Teknologibyen

Næringslivsmagasin � 4. november 2008

TEKNOLOGI-hovedstadenTEKNOLOGI-hovedstaden

Glupeløs-ninger

SIDE 10-11

Jaktpåsvensker

SIDE 4-7

Patriotvedroret

SIDE 24-27

2

Journalist Knut W. Hermansen skriver om finanskrisen somet vendepunkt. Pengestrømmene vil endres. Investorene vil satse på bærekraftig utvikling.

PREPARING FOR the future ble satt som overskrift på

Teknologidagene 2008 lenge før finanskrisen rullet inn

over verden.

Kongsberg er en by som ikke er ukjent med krisesitua-

sjoner. Da Kongsberg Våpenfabrikk møtte veggen i 1987,

ble avviklingen heldigvis starten på en periode med kraf-

tig vekst for hele lokalsamfunnet.

Våpenfabrikken ble splittet opp i en rekke bedrifter.

Interesserte eiere, mange av dem fra utlandet, kom på

banen. 20 år etter KV, er fem store næringsbygg under

oppføring samtidig i den forholdsvis lille byen. Kongs-

berg Maritime, FMC Technologies, Kongsberg Defence &

Aerospace, Kongsberg Automotive og Hydranor har alle

byggeprosjekter

som blir fullført i lø-

pet av de nærmeste

to årene. Byggevirk-

somheten markerer

et foreløpig høyde-

punkt i en fremtids-

rettet utvikling.

Særlig interessant

er det at ny virksom-

het nå kommer til.

Bygget for komposittproduksjon på Arsenalet er et

stort steg fremover for norsk materialteknologi. Også på

lang sikt vil det her skapes arbeidsplasser og utvikling av

nye løsninger.

For Kongsbergs næringsliv etter våpenfabrikken, har

målet hele tiden vært det globale markedet som på en ef-

fektiv måte er erobret. Middelet har vært høyteknologis-

ke løsninger som har gitt bedriftene unike, verdensle-

dende produkter og et solid fundament for videre vekst.

Bak høyteknologien står tilgang på kompetanse. Kloke

hoder er Kongsbergs viktigste egenkapital.

HVA KAN FINANSKRISEN bety for årene som kommer?

Miljøriktige løsninger vil bli enda mer etterspurt når

omstillingene nå endrer næringslivet på globalt plan.

«Teknologisporet i klimakampen» er tema for ett av fag-

seminarene på Teknologidagene 2008. Nettopp klima-

kampen vil gi teknologene muligheter som er uoversku-

elige. De nye løsningene som skal redde jorda for fremti-

dige generasjoner, vil gi store forretningsmuligheter.

Her ligger det drivere som blir forlokkende for investo-

rene.

Finanskrisen vil gi pengestrømmen nye baner.

Satsing på tradisjonell og forurensende virksomhet

blir dempet ned. Kullkraft og varmekraft vil trolig bli fa-

set ut i sin nåværende form. Kravene til å begrense CO2-

utslipp vil ikke kjenne landegrenser.

ET NORSK SENTER for Embedded Systems og Systems

Engineering er lagt til Kongsberg gjennom statens ord-

ning med National Centres of Expertice.

Embedded Systems er derfor naturlig nok et annet fag-

seminar på årets teknologidager.

Løsninger der ørsmå enheter settes sammen til platt-

former med stor evne til å løse kompliserte oppgaver,

blir fremtidens melodi. Alle har opplevd hvordan mobile

enheter på få år har utviklet seg fra å være en telefon

med SMS til også å

bli kamera, musikk-

spiller, lommebok,

GPS, mottaker for

internett og e-post.

Vi har bare sett

starten på dette.

Penger vil bli satset

og fremtidens men-

nesker får en helt ny

hverdag.

Når finanskrisen kommer på avstand, vil historikerne

omtale den som et vendepunkt, et sted i historiens løp

der menneskeheten tok felles avgjørelser som snudde en

negativ utvikling.

KONGSBERG OG NORGE trenger et sterkt miljø der

undervisning og forskning finner sammen slik at Sys-

tems Engineering kan bli en av søylene for norsk næ-

ringsliv etter olje- og gassalderen.

Dette fagfeltet kan gi verktøyet vi trenger for å løse kli-

maproblemene og gi oss tilgang på energi som er forny-

bar og uten utslipp til miljøet.

I Systems Engineering ligger også muligheter for å

rydde opp i fortidens synder på en kostnadseffektiv

måte.

Miljøet er under oppbygging. Høgskolen i Buskerud

har etablert samarbeid med Stevens Institute i New Jer-

sey og forbereder doktorgradsprogrammer i Systems

Engineering. Snart kommer SINTEF i Trondheim til å

etablere sin egen forskningsenhet i tilknytning til

Kongsberg-miljøet.

Den som ser mulighetene, står sterkt rustet til å møte

en spennende fremtid.

KRONIKK

Knut W. Hermansen

Mulighetene i enkrisesituasjon

«Systems Engineering kan gi ossverktøyet vi trenger for å løseklimaproblemer.» KNUT W. HERMANSEN

Laagendalsposten

Kongsberg spiller en sentralrolle i utviklingen av Norgesfremtidige arbeidsplasser.

Samlingen av teknologer pået lite sted gir kort avstandmellom hodene. Normalt erdet nok med en spasertur inabolaget for å hente kunn-skap som gir svar på viktigespørsmål.

Nærheten mellom kompeten-te mennesker er en viktig for-klaring til at Kongsberg erblitt teknologihovedstaden iNorge.

Samlingen av kunnskap hargitt unike produkter til verdensmarkedet, tilførsel avegenkapital og innsats-villige eiere.

Temamagasin som bilag til Laagendalsposten 4. november 2008.

Ansvarlig redaktør:Jørn Steimoen

Magasinredaktører:Jan StorfossenPer Skøien

Grafisk design:Stine Ljungquist Knudsen

Forsidefoto:Tor Aas-Haug

Trykk: Edda Trykk

Opplag: 19.000 eks.

De redaksjonelle sakene i dettemagasinet, finner du også påvår nettside:laagendalsposten.no

Teknologihovedstaden 33

MaterialteknologiTI tilbyr rådgivning, prøving og analyserinnen følgende områder:• Metalliske materialer• Plastteknologi• Overfl atebehandling og prosesser• Sveiseteknologi• Kjemi og HMS

Skade- og havarianalyserÅrsaksanalyser, forbedringstiltak ogalternativt materialvalg.

KjemikaliehåndteringKomplette løsninger for igangsetting ogsystematisering av HMS-arbeidet, inkludertsikkerhetsdatablad.

ProduktutviklingBistand gjennom hele produktutviklingsprosessen fra ide og materialvalg til kvalifi sering av ferdig produkt.

Kontakt: Carl-Erik Mo, tlf 915 41 666,[email protected]

KalibreringEn kalibreringsavtale med TI sikrer bedriften:• Web-basert instrumentoversikt• Innkallingsrutiner• Sporbar/akkreditert kalibrering • Godkjent kalibreringsdokumentasjon

TI er en totalleverandør av kalibrerings-tjenesterI tillegg til kalibrering av mekanisk, elektrisk og prosessrettet utstyr tilbyr vi:

Rådgivning og kurs innen måleteknikk og kalibrering. Bistand ved innkjøp av instrumenter og beregningav vedlikehold.

Mobil kalibrering hos kunden som gir kort nedetid på instrumenter og redusert transportslitasje. Utføres i Norge, Sverige og Baltikum.

Reparasjon og service på de fl este typer utstyr vi kalibrerer.

Kontakt: Jan Tore Gjendem, tlf 982 90 221,[email protected]

VirksomhetsutviklingTI tilbyr kurs og rådgivning innen:• Ledelse• Lean thinking • Renhold• Risiko og sikkerhet• Miljøledelse• Inneklima og innemiljø • Helse, miljø, og sikkerhet (HMS)• Kvalitetssikring og kvalitetssystemer

Inneklima, renhold og miljøVi hjelper deg å etablere og vedlikeholde HMS-systemer. Vi tilbyr også lovpålagt opplæring i HMS-arbeid, samt analyser og rådgivning innen innemiljø.

Lean thinkingBistå offentlige og private virksomheter i arbeidet med å innføre Lean som verktøy i forbedringsarbeidet.

KvalitetssystemerBistand til å utarbeide og innføre kvalitets-systemer som tilfredsstiller kravene i ISO 9000–standarden.

Kontakt: Eivind Arne Fauskanger, tlf 934 60 298,[email protected]

Teknologisk InstituttEn kunnskapskilde for Kongsberg-industrien

Teknologisk Institutt har etablert seg med et solid fotfeste innen industrien i Kongsberg, som totalleverandør av kunnskapsbaserte tjenesterinnen en rekke fagområder. En sentral plassering i Kongsberg Næringspark gjør veien kort for kundene når de skal søke råd og hjelp.

www.teknologisk.no

Vi søker partnere......innenfor identitets- og samfunnsutvikling

www.kinei.no

Laagendalsposten4

Kongsberg har inntatt Scandic Crown Hotel midt i Göteborg.

Ordrene strømmer inn og behovet for flere dyktige

ansatte er stort. Folkene fra FMC Technologies har

rigget seg til og gjort seg klare til å hyre medarbei-

dere fra nabolandet.

I den vestsvenske storbyen er det dårlig stemning.

Noen dager i forveien er det gått ut varsel om at

3.000 medarbeidere i Volvo kan miste jobben.

– När Volvo darrar, skakar Göteborg. Slik lyder et

gammelt jungelord.

Flere enn 13.000 mennesker har sin arbeidsplass i

Volvos virksomheter på Torslanda vest for byen. De

er enten ansatt i personvagnar eller lastvagnar. Sær-

lig ille er det i personvagnar eller PV som de kaller

det.

Misnøyen er stor med Ford som overtok som eier

for noen år siden.

– Volvo har varit en ikon, men nu är det nog slut,

tyvärr.

Slik skriver kommentatoren Åke Lundgren i ta-

bloide Göteborgs-Tidningen.

– Volvo PV har en ägare som ser till at Volvo PV

bygger bilar ingen vil ha, fortsetter han.

LEDELSEN I FMC Technologies har fulgt situasjonen i

Göteborg og planlagt sitt fremstøt nøye. 200 sven-

sker kan få jobb i Kongsberg. Medarbeidere fra ulike

avdelinger i bedriften danner team. De tar med seg

brosjyrer, filmer og bruker nettet så effektivt som de

kan.

Annonser har stått i de lokale avisene.

På Volvos parkeringsplasser har de festet løpesed-

ler til vindusviskerne med budskapet om gode jobb-

muligheter på den andre siden av grensen.

Inne i bedriften har Arbetsförmedlingen åpnet

kontor. Klubben til IF Metall ved Volvo har 10.000

medlemmer og er Nordens største verkstedklubb.

Der rustes det til kamp.

Politikere kommer fra regjeringen i Stockholm.

Finanskrisen raser. Alt virker usikkert.

NÅ ER DET BARE et kvarters tid igjen før seansen på

Scandic Crown Hotel starter. De interesserte begyn-

ner å innfinne seg. Lokalet blir etter hvert helt fullt.

Kaj Fredriksen henvender seg til 60-70 mennesker

når han ønsker velkommen.

Fredriksen er avdelingsleder i FMC. Etter noen mi-

nutter der gjestene får mat og kaffe, bruker han

storparten av en time til å fortelle om virksomheten

og om Kongsbergs fortrinn.

Svenskene lytter oppmerksomt.

Olje- og gassutvinning på havbunnen er åpenbart

ukjent for de fleste av dem. En flunkende ny og inn-

bydende Kongsberg-brosjyre blir studert. Lekre foto-

grafier fra sommer og vinter er kombinert med in-

formasjon om teknologibyen.

– Mer enn 6.000 høyt kvalifiserte medarbeidere

jobber i industribedriftene i byen vår, skriver ordfø-

rer Vidar Lande.

– Her kan du bo alene eller sammen med familien

bo og leve i et trygt og oversiktlig lokalsamfunn med

høy livskvalitet og gode oppvekstvilkår for dine

barn.

Kaj Fredriksen viser den nye filmen der glimt i

svart/hvitt fra Ruud-guttenes bravader kryssklippes

med dagens snøbrettkjørere på Knutefjell og raftere

i Nybrufossen.

– Vår fremtidige suksess er helt avhengig av med-

arbeidernes kompetanse, sier Fredriksen og presen-

Jakten på svensk kompetanse

FULLT HUS: Kaj Fredriksen ønsker velkommen til FMC-orienteringen.

Knut W. Hermansen (tekst)Ståle Weseth (foto)


terer FMCs siste landevinninger med teknologi for å

hente enda mer olje og gass fra reservoarene. I dag

er det bare 40 prosent som kan utvinnes. Det er en

utfordring.

En annen film forteller om hvordan utvinning,

produksjon og separasjon på havbunnen gjennom-

føres ved hjelp av FMC-utstyret.

SVENSKENE ER opptatt av bomulighetene og jobb for

partnere eller ektefeller som ikke nødvendigvis ar-

beider med høyteknologi. Kaj Fredriksen viser til Ex-

pat-programmet som Kongsberg Nærings- og Han-

delskammer retter mot utlendinger som kommer

til Kongsberg. Der er det hjelp å få.

Sju-åtte medarbeidere fra FMC blir møtt med en

strøm av spørsmål etter at Kaj Fredriksen er ferdig

med sin innledning.

Ikke alle de interesserte kommer fra Volvo. Jonny

Karlsson er Area Sales Manager Oil & Gas i Siemens i

Sverige. Han og Kaj Fredriksen tar seg god tid.

Laagendalsposten snakker med Daniel Grolander,

Jonas Carlsson og Catherine Laksometsä. Ingen av

dem vet noe særlig om Kongsberg, men de har vært

inne på nettet for å hente informasjon. Alle tre er i

30-årene i likhet med storparten av dem som er

til stede.SNAKKET LENGE: Kaj Fredriksen (til h.) og Jonny Karlssonfra svenske Siemens.

KONGSBERG-BROSJYRE: Catherine Laksometsä var blantdem som studerte informasjonen.

Laagendalsposten6

De har hørt mye rart om den norske lunsjen og

undrer om det er kantiner på norske bedrifter.

Jonas Carlsson er ishockeyspiller og nysgjerrig på

hvordan forholdene i Kongsberg er for den idretten.

REKRUTTERINGEN har ingen aldersgrenser.

– Jeg er gammel skøyteløper.

Lennart Bengleström (59) snakker om det fine

hurtigløpsmiljøet som var i Göteborg for 35-40 år si-

den. Han har gått løp på Bislett mange ganger og

husker Knut «Kupper’n» Johannesen.

Nå snakker han med Sylvia Nærbø som leder avde-

lingen for Operational Quality i FMC.

De står faktisk i kø for å snakke med Sylvia Nærbø.

Det er tydelig at mange av dem som har kommet er

teknologer.

Dag André Fjeldstad snakker med fem svensker

samtidig rundt et bord.

Alle fra Kongsberg gjør en kjempeinnsats for be-

driften, for Kongsberg og for Norge.

SVENSK MEDIEDEKNING blir det på FMCs Göteborg-

stunt. Dagen etter er det en helside i Göteborgs-Tid-

ningen.

«Norska företag raggar uppsagda västsvenskar»,

står det i tittelen. Et stort bilde viser Kaj Fredriksen

som orienterer om

Kongsberg og FMC.

Den mer seriøse

Göteborgs-Posten har

ingen omtale.

Svenskene er ikke

bare glade for utsik-

tene til at de kan

tape viktig kompe-

tanse til naboen i

vest. Det er usikre ti-

der akkurat nå, men

nedgangstidene vil

ikke vare evig. Opp-

gangen kommer til-

bake etter nødvendi-

ge omstillinger.

Men om få år vil

eldrebølgen slå inn. Da må det satses på innvan-

dring, i Sverige som i Norge. De som har kompetan-

se blir det enda hardere konkurranse om.

PARALLELT med kampanjen i Göteborg pågår en lig-

nende satsing i Trollhättan. De som er interessert i

jobb, blir bedt om å legge inn sin CV på nettsidene

til FMC.

– Mange har gjort det allerede, sier Kristin Ruud

Eriksen i HR-avdelingen. For human resources blir

det en stor jobb å følge opp når FMC et par uker se-

nere reiser tilbake for å ta direkte jobbintervjuer.

Når vi kommer til 2009 kan det bli en strøm av

svensker til Kongsberg.

Det håper FMC-ledelsen.

■ FMC Technologieshar 40 prosent avverdensmarkedet forundervannssystemertil olje- og gasspro-duksjon.

■ Et regionalt ho-vedkvarter for virk-somheten ligger iKongsberg Nærings-park. Bedriften er isterk ekspansjon.

■ Veksten begrensesav tilgang på kompe-tent arbeidskraft.

■ FMC Technologieshar i dag 2.000 an-satte i Norge pluss500 konsulenter.

FAKTA

GAMMEL SKØYTELØPER: Lennart Bengleström snakker med Sylvia Nærbø i FMC.

Jakten på svenskkompetanse

STOR INTERESSE: Dag André Fjeldstadi hvit skjorteforteller om FMC,Kongsberg og Norge.

Laagendalsposten10

– Kan vi flytte isbjørnen og sykkelen samtidig?

Robotgjengen ved Madsebakken skole pønsker ut

hvordan de skal løse problemene på den glupeste

og raskeste måten.

De står overfor klimaforandringene i polarisen.

Hvordan de har tenkt å få det til er den store hem-

meligheten helt til de kommer til regionfinalen

under Teknologidagene på Raumyr 8. november.

Det må ikke lekke ut noe til konkurrentene.

Samarbeid. Madsebakken skole har aldri gått helt

til topps i First Lego League finalene. Men de har

vunnet samarbeidsprisen én gang. I år har de skum-

le planer om å hente seieren i regionfinalen hjem til

Madsebakken.

Prosjektet handler i vesentlig grad om samarbeid.

Om å utnytte elevenes kunnskaper og dyktighet til

forskjellige områder. For selv om det er robotgrup-

pene som ofte får mest oppmerksomhet, er det

mange andre som gjør sitt til for å oppnå gode resul-

tater. Det er teorigruppe, noen som tar seg av mar-

kedsføring og noen som skal skape show rundt fina-

len.

– Foreldrene yter en kjempeinnsats som bakke-

mannskap, sier kontaktlærer og veileder Jens Fos-

sum.

Mye trening. Helt siden de fikk tildelt oppgaven i

september, har elevene brukt mange timer til å

trene og finpusse formen til å klare oppgavene.

I år er det elevene på sjuende klassetrinn som del-

tar. Da oppgaven var klar var det tid til å ønske seg

hva slags grupper de ville delta i. Det har vært inntil

fem timer per uke i skoletiden, noen kveldstimer og

lørdagen er også blitt brukt. Til finalen blir det truk-

ket ut hvem av elevene som får være med.

Ikke alle er like begeistret for at de kanskje ikke

får være med.

Ett av kriteriene er at de kan holde hodet kaldt

under sterkt press og tåle masse støy rundt seg.

Noen av jentene mener at de absolutt tåler det et-

tersom de er vant med bråk og press når de spiller

håndballkamper.

– Kanskje vi bør få noen tilskuere som kan heie og

lage litt bråk rundt oss når vi trener, sier de.

Klimautfordringer. Oppgaven som alle deltakere

over hele verden skal løse i år, handler om klima.

De skal undersøke hvordan klimaet påvirker nær-

området og livet der. De skal sjekke ut informasjon

Lurer seg fram til glupe løsninger

VINNERTRO: Andreas Hesselberg Hatzikriakidis (t.v.) og Vebjørn Røtvoldhar tro på seier til Madsebakken i år. Lærer Jens Fossum overlaterproblemløsningene til elevene.

FØRER DAGBOK: Martin Landstad Pedersen (t.v.) og Knut BerganNedregård er innom for å høre hva de andre har gjort.

Brita Sørum (tekst og foto)


Som vertsby får Kongsberg i alle fall ettlag med i den skandinaviske finalen i FirstLego League. De lokale lagene jobberiherdig for at det skal bli to.

Første etappe på veien til Kongsberghallen 28.

til 30. november, er regionfinalen 8. novem-

ber under Teknologidagene. Samtidig er det

regionfinaler over hele Skandinavia og alle

jobber med den samme oppgaven, forteller

Wenche Strøm.

Hun er prosjektleder i stiftelsen First Lego

League Skandinavia og har to års permisjon

fra rektorjobben ved Kongsgårdmoen skole.

Det er ingen ting å si på entusiasmen for sa-

ken.

– Det er fantastisk å se hvordan ungenes

øyne glitrer av begeistring når de er med, sier

Wenche Strøm.

Realfag. Hele prosjektet er startet for å sti-

mulere interessen for realfag i skolen.

Næringslivet er den viktigste støttespilleren

i prosjektet. I Kongsberg har mange av bedrift-

slederne innsett at dette er ett av de langsikti-

ge tiltakene for å rekruttere dyktige medar-

beidere. Det samarbeider tett med NCE Sys-

tems Engeneering om opplegget for den skan-

dinaviske finalen.

Næringslivsledere og politikere er med som

dommere både i regionfinalen og i den skan-

dinaviske finalen. Skolene i Kongsberg har

hevdet seg i den absolutte verdenstoppen i

First Lego League.

Flott reklame. Svært mange også forbinder

Lego league med robotkjøringen, men det er

kun er liten del av prosjektet.

Til det store arrangementet i Kongsberghal-

len kommer det 400 barn, fordelt på 35 lag

fra Sverige, Danmark, Færøyene og Norge. De

er i alderen fra 10 til 16 år og det er lagt opp

til et omfattende program for de unge gjes-

tene. De skal få se hva Kongsberg har å by på

ved siden av spennende konkurranser.

Wenche Strøm må skaffe 1,6 millioner kro-

ner til arrangementet.

– Jeg synes ikke det er spesielt artig å være

på tiggerstien, men slikt må også til, sier hun.

400 tilskandinaviskfinale

PROGRAMMERT: Roboten er klar til å utføre deoppgavene den blir bedt om.

og hva som er aktuelt for det klimaproblemet ele-

vene fordyper seg i. De skal også se etter et område-

det klimaproblemene er de samme.

Robotoppgaven består av forskjellige oppgaver

som gir forskjellig poeng. Oppgaven foregår i isen.

Det er snakk om borerigger for iskjerner. De skal

trekke ut iskjerneprøvene og det skal plasseres en is-

bøye. Et hus skal isoleres og de skal studere isbjørner

og forflytning av alle sakene. Dette programmeres ro-

boten til å gjøre.

Problemløsning. Lærer Jens Fossum er overbevist

om at deltakelse i First Lego League bidrar til at ele-

vene blir bedre problemløsere.

– Det er elevene selv som velger hvordan de vil løse

oppgavene og vi lærere er der kun for å veilede og

hjelpe hvis de lurer på noe, sier han.

IHERDIGE:Deltakere irobotgruppaved Madse-bakken skoletrener. Fravenstre: Stine Nordli.MarianneLøken,VebjørnRøtvold ogAlexander LiePetersen.

GLEDER SEG: Wenche Strøm, prosjektleder forFirst Lego League venter 400 deltakere til enskandinaviske finalen.

Laagendalsposten12

Kongsberg Gruppen er et multinasjonalt, kunnskaps-

basert teknologikonsern med ca 5100 ansatte i mer

enn 25 land. Konsernet leverer høyteknologiske

systemer til krevende kunder innen olje og

kroner i 2007.

Vil du jobbe i et av Norges mest spennende teknologimiljø?Se ledige stillinger på www.kongsberg.com/careers

WORLD CLASS – through people, technology and dedication

www.kongsberg.com

ww

w.ki

nei.n

o


Energiproduksjon i jordas indreNY INDUSTRI KAN SKAPES: Per Håvard Kleven i Kongsberg Devotek tror energiressursene i jordas indre er en stor mulighet for norsk næringsliv.

Ideer er det ingen mangel på i Kongsbergs teknologimiljø.

Per Håvard Kleven i Kongsberg Devotek tror en helt

ny industri kan skapes på energiproduksjon fra var-

me i jordas indre.

Han mener Kongsberg-miljøet bør nytte sjansen

til å tenke industrialisering av løsninger for maski-

neri og overføring av strømmen fra store dyp.

– Energiproduksjon fra jordvarme skjer allerede

på Island og i California der varme masser er til-

gjengelige oppe i dagen. Men i Norge og andre områ-

der med hel jordskorpe må dampkraftverk ligge på

6.000-8.000 meters dyp.

– Det har sammenheng med at temperaturen sti-

ger med 25-28 grader per kilometer jorddyp.

Dekker energibehovet. Kleven som har merenn 30 år bak seg i Kongsbergs teknologimiljø, erden største eieren i Kongsberg Devotek.

Bedriften leverer høyteknologiske løsninger til

flere multinasjonale produsenter, blant dem de

større bedriftene lokalt.

– Verdens energibehov stiger kontinuerlig. De for-

mer for energiproduksjon som vi kjenner i dag har

alle klare begrensninger i forhold til kapasitet, bety-

delige skadeeffekter på omgivelsene eller høy risiko

for fatale konsekvenser dersom det blir uhell eller

eksempelvis terrorangrep.

– Geotermisk energi er en kilde som ikke har disse

ulempene.

– Jordas indre har varmeenergi tilstrekkelig til alt

menneskelig forbruk i all overskuelig fremtid.

– Lykkes vi med å utnytte geotermisk energi, vil

CO2-utslipp tilhøre fortiden. Her blir det ingen for-

urensing til atmosfæ-

re, vann eller grunn.

Det blir ingen visuell

forurensning, ingen

støy.

– Fauna eller flora

blir helt uberørt hvis

vi utnytter denne

energikilden. Utenom

nettverk for distribu-

sjon av elektrisk kraft,

blir det ingen krav til infrastruktur.

Utfordringer. – Men vi står overfor store utfor-

dringer, sier Per Håvard Kleven. I dag er hverken ut-

styr, metoder eller beregninger utviklet. Vi vet at ut-

viklingskostnadene blir betydelige. Gode løsninger

må innebære at prisen per kraftenhet ikke blir for

høy.

– Men Kongsberg-industrien har fortrinn og driv-

krefter som kan gjennomføre en slik satsing. Svært

få miljøer har slike forutsetninger når det gjelder

kompetanse både på teknologi og systemutvikling.

Kongsbergs næringsliv er markedsorientert og kan

skape suksess av et prosjekt.

Må finne kunnskapen. – Industritenkningen som

vi vanligvis bruker på Kongsberg vil bety at man tar

kontakt og går i kompaniskap med aktører som har

best kompetanse på sitt felt, uansett hvor disse aktø-

rene måtte være lokalisert.

– I Norge finnes allerede mye av den kunnskapen

vi trenger. Oljeindus-

trien er vant til bo-

ring på store dyp.

Operasjoner i bore-

hullet og bruk av sen-

sorer er teknologi

som allerede benyttes

på olje- og gassfel-

tene. Kunnskapen om

geologi er stor her i

landet og det er soli-

de miljøer for styring av produksjon og fordeling av

elektrisk strøm.

– I Kongsberg og andre steder lages komplekse og

avanserte systemer til bilindustrien, og utvikling av

elbiler er kommet langt. Dette rommer også tekno-

logi som kan komme til nytte.

– Som første land i verden kan vi utnytte kunnska-

pen vår i en felles satsing. Vi har mulighet til å

gjennomføre prosjektet til et punkt der kostnad per

produsert kilowattime har et realistisk nivå, mener

Per Håvard Kleven.

Knut W. Hermansen (tekst)Ståle Weseth (foto)

«Jordas indre har varme-energi til alt menneskeligforbruk». PER HÅVARD KLEVEN

Laagendalsposten16

Jazzfestivalen brukes fli

SAMARBEID: Pål Fidjestøl, daglig leder ifestivalen holder tett kontakt med næringslivet.

FOTO: STÅLE WESETH

«Nærings-livet harskapt enmøte-plass.»

PÅL FIDJESTØL

Kongsberg Jazzfestival er avhengig av sponsorinn-

tekter, samtidig har jazzen stilt store krav til sine

støttespillere. Det er hensynet til det allmenne pu-

blikum som teller mest.

Møteplass. – Næringslivet har skapt en møteplass.

Det finnes mange som tar med viktige kontakter og

gjester til festivalen for å vise fram det beste av

Kongsberg, snakke forretning, knytte relasjoner og

å gå på konsert, sier Pål Fidjestøl.

Han trekker fram FMC som et selskap som utnyt-

ter sitt sponsorskap maksimalt. De har sitt årlige

Kongsberg Jazzfestival har lenge samarbeidet tett med industrien. Så tett at det snakkes om en kongsbergmodell for hvordan ting skal gjøres.

Lars Bryne (tekst)


Skal Kongsberg fortsatt være attraktiv for næringsliv og innflyttere trengs et løft i kulturlivet.

DET ER GANSKE OPPLAGT; om folk skal trives et

sted, må det finnes et tilbud.

Tradisjonelt har det vært slik at en interes-

sant jobb og fet lønn lokker folk til å flytte inn -

fritidstilbud må de lage selv.

NÅ BEGYNNER INDUSTRIEN og næringslivet å se

nytten av å snu på flisa. Bedriftene innser at om

de vil tiltrekke seg de beste folkene, må stedet

ha noe mer å by på enn jobb og hus.

Den amerikanske professoren Richard Flori-

da er en av verdens fremste forskere og forele-

sere på emnet regional utvikling og verdiskap-

ning.

Floridas forskning og publikasjoner har satt

dagsorden for en global samtale om kreativite-

tens kraft og kultursektorens betydning for by-

og næringsutvikling.

I september snakket han foran over 1.000

mennesker på konferansen Citisense, Norges le-

dende i sitt slag om by og næringsutvikling. Flo-

rida har snakket om de tre T’er: talent, teknolo-

gi og toleranse, og har nylig lagt til enda en T;

«Territorial Assets» - stedets fortrinn.

PER HÅVARD KLEVEN i Kongsberg Devotek var

der.

– Jeg lærte mye. Det som står klart for meg er

at Kongsberg mangler de to siste T’ene. Kultur-

liv inngår i disse to begrepene. Det har med

mangfold og bruk av byen å gjøre.

– 3.900 mennesker som jobber i Kongsberg

har valgt å bo andre steder. Det er ikke bra. De

har altså valgt bort Kongsberg. Byen må bli en

magnet. Talent og teknologi er i verdensklasse.

Folkene er industriens verdier. Disse er veldig

viktige!

– Vi mangler et attraktivt kulturliv og en by

det er trivelig å oppholde seg i, mener Kleven.

KONGSBERG har natur og en særegen historie.

Byen har skianlegg, idrettsliv og et uteliv. Det

skjer ikke så rent lite på kulturfronten heller,

men nøkkelen til å dra opp et inntrykk og øke

pulsen i byen går gjennom et samarbeid

mellom industri og kulturliv. Målet må være å

bli bedre.

Sponsing av kulturlivet er et virkemiddel.

Men tett dialog og tilrettelegging må følge med.

At sentrale aktører fra Kongsberg deltar i kon-

feranser som nevnt her er viktig.

Men det er verdt å tenke på at aktører i nabo-

byene også var der. Det er flere som leker med

slike tanker, og de må anses som konkurrenter.

Det er lettere å komme ny til et sted om det

finnes arenaer for forskjellige interessefelt.

Dans, teater, musikk, idrett, kunst og friluft

betyr mye.

Det er et mål for industrien å utvikle Kongs-

berg. Folk vil det være behov for, de trenger et

sted å bo, en attraktiv by og et fokus på kulturli-

vet er en ny og spennende trend.

ittig

UTOVERLANDE-GRENSER:NorskeGumbo jazzeri Angola i regiav FMC ogKongsbergjazzfestival.Kongsberg-industrien ogkulturlivetsamarbeider i utlandetogså. FOTO: FMCKONGSBERG/AUDUN OKSAVIK

kundearrangement under festivalen og tar også

med de ansatte ut på livet. FMC tar med norske jazz-

musikere til utlandet. Kontaktene kommer

gjennom samarbeidet med festivalfolket.

– Det henvises nå til en kongsbergmodell. Indus-

trien bruker vår kompetanse på vårt felt, og vi bru-

ker industriens spesialfelter for å lage festival, sier

han.

Krav. – Publikum er vare for overlessing. De liker

ikke å få en firmalogo i trynet på konsert. Vi har ut-

arbeidet en modell hvor vi har klare linjer for hvor

massiv markedsføringen skal være. Vi driver heller

ikke med VIP-arenaer og den slags som ofte bidrar til

å ekskludere publikum. Dette er våre premisser og

om en sponsor ikke er villig, takker vi pent for pra-

ten.

Fidjestøl arbeider med å innlemme en ny større

sponsor i festivalen og mener at blandingen mellom

business og kultur er viktig.

Forståelse. Han kurser også det lokale foreningsliv

i å søke om støtte til aktiviteter, hovedsakelig er det-

te overfor offentlige midler, men som han sier:

– Med litt forståelse for hva et godt sponsorarbeid

innebærer, er det lett å oversette en søknad til også

å gjelde næringslivet.

Lars Bryne

KOMMENTAR

Kulturlivet - en viktig nøkkel

Laagendalsposten18

Næringslivet i Kongsberg har enenestående mulighet til å væremed å levendegjøre en visjon om å sette Kongsberg på detinternasjonale kartet somskulpturby.

Kommunen stiller med en internasjonalt aner-

kjent kunstkurator og administrativ og praktisk

hjelp til bedrifter som kan tenke seg å delta i

prosjektet Skulpturbyen Kongsberg. Dette pro-

sjektet har som målsetting at ett nytt kunstverk

skal avdukes hvert år i en periode på fem år.

Det første skrittet er tatt i og med at Spare-

Bank 1 Kongsberg har gått inn i prosjektet med

totalt 1,35 millioner kroner. Dette dekker blant

annet utgiftene til det første kunstverket og

lønn til kunstkuratoren. Hvis alt går som plan-

lagt skal kunstverket være på plass i løpet av

høsten 2009.

Grep sjansen. Skulpturbyen Kongsberg har

sitt utspring i at kommunen høsten 2005 tok

initiativet til prosjektet «Kunstverk i Kongsberg»

som et ledd i kommunens kultur- og nærings-

strategi. Utgangspunktet var ideen om at «verdi-

er skapes i samspill mellom kultur, teknologi og

natur».

Kulturtjenesten forsøker systematisk også å

svare på bedriftenes behov med kulturfaglige

grep. Som eksempel ble devotek lab utviklet for

å skape økt interesse for teknologifaget blant

barn og ungdom. Her ligger det an til besøks-

tall rundt 6.000 bare i 2008.

Skulpturby Kongsberg er et forsøk på et trefol-

dig samarbeid mellom kunst, næringsliv og by –

med fokus på å gjenspeile teknologibyen Kongs-

berg i sentrum.

For å realisere dette målet inviterer kommu-

nen teknologirelaterte bedrifter i Kongsberg-

området til å delta i prosjektet.

SpareBank 1, en av de store aktørene i Kongs-

bergs næringsliv, har grepet sjansen til å profi-

lere seg innenfor skulpturby-prosjektet.

Banken samarbeider nå i prosess med to inter-

nasjonale kunstnere, og bankens historie, ar-

beidsfelt, kommunikasjonsplattform og filosofi

deles med kunstnerne. Kultursjefen, kommu-

nens plankonsulent og ansvarlig for park og vei-

er bidrar også i prosessen.

Kvalitet i høysetet. – Jeg håper flere vil følge

i kjølvannet. Det har vært viktig for oss å ikke

forhaste oss i denne prosessen, hvor kvaliteten

settes i høysetet. Vi har hittil holdt en lav profil,

men vil tydeliggjøre mulighetene for et spen-

nende samarbeid mellom teknologirelaterte be-

drifter og internasjonalt anerkjente kunstnere

denne høsten.

– Gjennom kunstneriske uttrykk kan vi sam-

men understøtte opplevelsen av Kongsberg som

industri- og teknologiby, både for innbyggere og

tilreisende. Jeg har god tro på at flere kommer

på banen når prosjektet blir synliggjort ved at

den første skulpturen blir plassert i byen, sier

kultursjef Heidi Hesselberg Løken, som også er

prosjektleder for Skulpturbyen Kongsberg.

Én million. Utgiftene til en skulptur i Skulp-

turby Kongsberg anslås å ligge mellom en halv

og én million kroner. Dette er ikke penger som

går kun til kunstnerne, materialkostnadene ut-

gjør den vesentligste del av budsjettet.

– Klart dette er forholdsvis mye penger, men

jeg tror bedriftene på sikt vil oppleve dette som

en fornuftig investering. De bidrar til å gjøre

Kongsberg til en mer attraktiv by, som gjenspei-

ler regionens identitet som en skapende arena,

både kunstnerisk, industrielt og teknologisk,

mener kultursjefen.

Hun er også åpen for at mindre bedrifter kan

gå sammen i spleiselag for å finansiere et kunst-

verk. Et eksempel i så måte

er Industriell Dokumenta-

sjon, som har spyttet inn

30.000 kroner i prosjektet.

Industriell Dokumenta-

sjon ønsker seg flere sam-

arbeidspartnere med tanke

på et kunstverk på Vestsi-

den.

I samme åndedrag påpe-

ker hun at kulturtjenesten

har gode erfaringer med å

samarbeide i prosess med

næringslivet.

Gir gjenklang. Hun påpe-

ker også at bedriftene blir

trukket inn i selve proses-

sen med kunstverket.

Kunstnere vil bidra til at

bedriftens teknologi skal

bli en del av det kunstneriske uttrykket. Selv-

sagt uten at dette går på bekostning av den

kunstneriske friheten.

– Vi tenker oss en nær dialog mellom kunstne-

ren og bedriften, og det er nærliggende å regne

med at sluttresultatet vil reflektere en del av be-

driftens identitet. Det kan for eksempel skje

gjennom valg av materiale eller utforming. Men

det er selvfølgelig opp til bedriften selv hvor om-

fattende samarbeidet skal være. For eksempel

ønsker kunstnere bak den første skulpturen å

undersøke hvorvidt kompositt er et materiale

som kan implementeres i det første kunstver-

ket.

– Utgangspunktet for prosjektet er nettopp at

teknologi åpner for nye muligheter innen kun-

sten samtidig som kunst bidrar til økt innova-

sjon og kreativitet.

Hesselberg Løken påpeker for øvrig at det ikke

er snakk om «sponsing» i dette tilfellet. Bedrif-

tene blir selv eiere av kunstverket.

Anerkjent kunstkurator. Kommunen stiller

med et sterkt lag som bistår bedrifter som vil

være med å «etablere en ny kulturell attraksjon

bestående av verk som gir gjenlyd på den inter-

nasjonale kunstarena». Helt sentral i så måte er

den finske kunstkuratoren Maaretta Jaukkuri,

som er kunstnerisk leder for Kunstnernes Hus i

Oslo.

Valget av Jaukkuri som kunstkurator er også

et klart signal om at man ønsker kunstverk som

engasjerer – og kanskje provoserer. Selv om det

siste ikke er noe mål i seg selv, ifølge henne selv.

– Vi er svært heldige som har fått med henne

på laget. Hun er et internasjonalt navn med et

verdensomspennende kontaktnett. Jaukkuri er

en garantist for at vi kan hente topp internasjo-

nale kunstnere til skulpturbyen-prosjektet, po-

engterer kultursjefen.

Jaukkuri selv fant pro-

sjektet spennende fordi det

tok utgangspunkt i en pro-

sess mellom kunstner og

bedrift.

Et bevis. Et tydelige bevis

for Jaukkuris kompetanse i

så måte er at hun har pluk-

ket ut det litauiske paret

Nomeda og Gediminas Ur-

bonas til det første skulp-

turprosjektet, som nå er

under arbeid.

Etter at valget var gjort,

ble paret blant annet he-

dret med en prestisjetung

nasjonal pris for kunst og

kultur i hjemlandet. Senere

har også Gediminas Urbo-

nas blitt utnevnt til skulpturprofessor i Trond-

heim.

Hesselberg Løken forteller at Urbonas er vel-

dig tent på oppgaven og er veldig opptatt av å

skape et kunstverk med klar lokal forankring.

Hun røper at Urbonas allerede har tegnet skis-

ser, som avspeiler teknologifaget.

Skulpturprofessoren har også bebudet at han

vil trekke sine studenter ved NTNU i Trondheim

inn i dialogen om prosjektet.

Når deg gjelder plasseringen av skulpturen

har kunstnerparet og Sparebank1 forelsket seg i

Magasinparken, og har dette som et utgangs-

punkt.

Kultursjefen understreker imidlertid at plas-

seringen er en sak som må behandles politisk.

Etter planen skal skulpturen være klar i løpet

av høsten 2009.

Setter Kongsberg påkartet som skulpturby

Terje Jensen (tekst og foto)

«Klart dette er forholdsvis mye penger, men jegtror bedriftene på sikt vil oppleve dette som enfornuftig investering.» KULTURSJEF HEIDI HESSELBERG LØKEN

KUNSTNERE: Nomeda og GediminasUrbonas arbeider med den førsteskulpturen i prosjektet.

19

KULTURSJEF: Heidi HesselbergLøken i Kongsbergkommune

Maaretta Jaukkuri

■ Er i dag kunstneriskleder for KunstneresHus i Oslo.

■ Jaukkuri er født iRovaniemi i Finland i1944.

■ Hun har i over 30 årjobbet med store nor-ske, nordiske og inter-nasjonale utstillings-produksjoner i ulikeland.

■ Som sjefskuratorved KIASMA siden1995 har hun blantannet stått forgjennomføringen avutstillinger som ARS95 og ARS 01.

■ Som frilanskuratorhar hun hatt ansvaretfor den nordiske pavil-jongen i Venezia i1988, den europeiskedelen av Sao Paolo bi-ennalen i 1999, Skulp-turlandskap Nordlandi 1992, Skulpturbien-nalen i Oslo og Lille-hammer i 2001 og Lo-foten InternationalArt Festival (LIAF) i2006.

■ FRA 2004 haddehun et professoratved NTNUs fakultetfor arkitektur og bil-ledkunst i Trondheim.

Walter A. Grønli

■ Grafisk designerWalter A. Grønli utvik-ler den grafiske profi-len for SkulpturbyenKongsberg.

■ Han er til daglig leder av Agendum SeeDesign AS, og utdan-net ved Statens hånd-verks- og industrisko-le.

■ Grønli er født ogoppvokst i Kongsberg,og har designet jazz-festivalens store mu-sikkpris.

■ Han har vunnet enrekke nasjonale pri-ser.

FAKTA

Teknologihovedstaden

Av alle innbyggerne over 16 år i Kongsberg har over 30 prosentutdanning fra høyskole elleruniversitet. Det er en god økning på5,6 prosentpoeng de siste ti årene,og fører kommunen høyt opp påutdanningstoppen i Norge.

Nordmenn blir bedre og bedre utdannet, og situa-

sjonen er den samme også i Kongsberg. I 1997 hadde

24,8 prosent av befolkningen over 16 år i Kongsberg

høyskole- eller universitetsutdannelse. I fjor hadde

denne andelen steget til 30,4 prosent.

– Det norske arbeidslivet krever ansatte med høy

kompetanse. Det bekrefter både nasjonal og interna-

sjonal statistikk, sier avdelingsdirektør i Kunnskaps-

departementet, Egil Knudsen.

Hver fjerde i Norge. Av alle voksne innbyggere

fra Kongsberg har nå 5.668 papirer som beviser ut-

dannelse fra høyskole eller universitet. Grunnskole

er høyeste utdannelse for 4.858 kongsbergensere,

mens hele 8.111 avsluttet skolegangen etter russe-

feiringen på videregående skole.

Mer enn hver fjerde person i Norge har høyere ut-

danning. Det nøyaktige tallet er 25,9 prosent. Størst

andel finner vi i universitetsfylkene. I Oslo har over

40 prosent av befolkningen høyere utdannelse.

Med 30,4 prosent høyt utdannede innbyggere

kommer Kongsberg inn på en glimrende 17. plass på

Utdannings-Toppen i Norge. Den toppes for øvrig av

Bærum kommune, der over 45 prosent av befolk-

ningen har høyere utdannelse. Færrest høytutdan-

nede i Norge er det Røst kommune i Nordland som

har – med en andel på 8,6 prosent.

I Buskerud er det Kongsberg som har størst andel

med høyere utdannelse, etterfulgt av Hole (28%) og

Lier (27,7%). Minst andel i Buskerud er det Sigdal

kommune som må ta på seg, med kun 12,4 prosent.

Det er en helt fersk utdanningsstatistikk fra Statis-

tisk sentralbyrå som viser disse tallene.

Geografiske forskjeller. – At utdanningsnivået

varierer mellom kommuner avspeiler langt på vei

de geografiske ulikhetene i næringsstrukturen. Men

uansett hvor i landet man bor, vil det antakelig bli

stadig vanskeligere å komme inn på arbeidsmarke-

det uten en utdanning i bunnen, poengterer Knud-

sen.

For ti år siden hadde 20,3 prosent av den norske

befolkning høyere utdannelse. Dette har altså steget

til 25,9 prosent – en vekst på 5,6 prosentpoeng. Til-

svarende for Kongsberg er en vekst på 5,6 prosentpo-

eng.

– En godt utdannet befolkning er etter hvert blitt

en selvfølgelighet i alle høyinntektsland. Norge er

ikke lenger i noen særstilling med en høyt utdannet

befolkning. Det er gledelig at SSB kan rapportere om

at utdanningsnivået øker, men dette gjelder i enda

større grad i mange andre land, minner Knudsen

om.

Kun grunnskole. Andelen som har grunnskoleni-

vå som høyeste utdanning krymper i hele Norge. I

fjor var denne andelen på 30 prosent i landet som

helhet. Også i Kongsberg går andelen ned, og det er

nå 26,1 prosent av befolkningen i kommunen som

bare har grunnskole. Bare 22 kommuner i Norge har

lavere andel enn Kongsberg. Andelen med videregå-

ende skole som høyeste utdanningsnivå ligger jevnt

på 43 prosent i Norge, mens 43,5 prosent av kongs-

bergenserne kan plasseres i den båsen.

Få i Nore og Uvdal. I Nore og Uvdal sitter det 281

personer som skilter med utdannelse fra høyskole

eller universitet. Det utgjør bare 14 prosent av den

voksne befolkningen, og bringer kommunen inn på

en beskjeden 353. plass på landsoversikten. Der

finner vi Flesberg på 259. plass med 16,1 prosent

(319 stk.). Rollag har en andel på 17,8 prosent høyt

utdannede (202 stk.), som plasserer kommunen som

nummer 200 på tabellen.

Kongsberg påutdanningstoppen

Næringsparken har godt skolerte mennesker og bidrar til at Kongsberg ligger høyt påutdanningstoppen.

Statsviter Herman Smith-Sivertsen ved Høgskolen i

Buskerud avdeling Kongsberg mener det er flere år-

saker til at sølvbyen kommer høyt på listen over inn-

byggere med høyere utdanning.

– Hovedårsaken er nok at det er mange arbeids-

plasser tilknyttet høyteknologisk industri. Dette har

bidratt til at mange med høyere utdanning har flyt-

tet til byen, sier Herman Smith-Sivertsen.

Dette er riktignok ikke det som alene kan forklare

hvorfor byen ligger så høyt opp på listen. Han mener

at også HiBu`s tilstedeværelse i byen man ta sin del

av æren.

– Høyere utdanning er godt tilgjengelig i Kongs-

berg. Vi ser at det stadig er en økende del av student-

massen som er voksne som vil øke sin kompetanse.

En brordel av disse er bosatt her i byen, sier Smith-

Sivertsen.

Styrker studiesatsingen. Kongsberg er i en unik

posisjon med industrien i Næringsparken. Høgsko-

len ser at sin beliggenhet i samme by som det høy-

teknologiske miljøet i Næringsparken vil på sikt gi

flere studieplasser.

– Vi er allerede i gang med et masterprogram

innen System Engineering. Der er det allerede 54

studenter, sier Herman Smith-Sivertsen.

På dette programmet samarbeider de med for-

skjellige fabrikker. Her er en viktig del av studiene å

ha praksis ute i Næringsparken.

Økt fokus på kompetanse. For 20 til 30 år siden

var det tilnærmet bare ufaglærte som jobbet i indus-

trien. Dette har endret seg dramatisk og nå er det

stort sett bare ingeniører.

– Det er bare to år siden vi ved HiBu satte i gang

mastergraden i System Engineering. Vi vil nok se det

kommer en økning av studier i retning det høytek-

nologiske miljøet fordi de stadig krever flere godt

skolerte medarbeidere, sier Smith-Sivertsen.

Dårligere i distriktene. Smith-Sivertsen synes

ikke det er rart Rollag, Flesberg og Nore og Uvdal

kan skilt med bare halvparten av tallene til Kongs-

berg.

– Det er langt færre arbeidsplasser for de med høy-

ere utdanning oppover i dalen. Dette betyr at de en-

ten må ha lang pendlevei eller velge å bosette seg

der de får jobb.

Tilflyttere drar opp snittet

FORSKJELL PÅ BY OG BYGD: Statsviter Herman Smith-Sivertsen ved HiBu sier årsaken til at det er så storforskjell på høyt skolerte mennesker i by og bygd kanforklares med at det er i byene jobbene fins for de medhøy utdanning.

Laagendalsposten22

Høyere utdanning Kilde: SSB AAnnttaallll PPrroosseenntt aavv aallllee UUttvviikklliinngg 1100 åårr

((pprroosseennttppooeenngg))

Kongsberg 5.668 30,4 5,6

Rollag 202 17,8 3,6

Flesberg 319 16,1 2,6

Nore og Uvdal 281 14,0 2,4

Buskerud 32.652 22,6 4,9

Norge 933.304 25,9 5,6

Yngve Johnsen (tekst)

Jan-Erik Søfteland (tekst og foto)


CORENA er et globalt softwareselskap med mer enn 17 års erfaring og representasjon i 10 land. Vi er verdensledende innen IT-løsninger som støtter produksjon, publisering og anvendelse av teknisk vedlikeholds- og operatørdokumenta-sjon basert på internasjonale standarder. På Kongsberg har vi et fantastisk miljø som utgjør et sterkt utviklingssenter for mange av våre produkter. Blant våre kunder er Bombardier Aerospace, Saab Aerotech, Eurocopter, Volvo Aero, SAS, Kongsberg Defence & Aerospace, Pratt & Whitney, Rolls-Royce, Thales og det Norske, Finske og Danske Forsvaret.

COMPLEX REALITY MADE EASY

Vi ser etter nye kollegaer for alle våre kontorer!

Gå inn på web-siden vår hvis du brenner for JAVA utvikling eller om prosjektledelse står

ditt hjerte nærmest!

WWW.CORENA.COM

FMC Technologies er verdens største leverandør av systemer og utstyr til olje- oggassproduksjon på havbunnen. Vi trenger nå de beste hodene til å bringe vår banebrytendeteknologi videre. Vi utfordrer grensene for hva som er mulig. Hver dag.

The subsea adventure. Join us.

Bli en del av vårt anerkjente fagmiljøMechanical DesignerProject Quality ManagerPurchaser Tender CoordinatorSystem Test ManagerSøknadsfrist: 14.11.08.

Delivery Team EngineerEngineering TraineeSøknadsfrist: 01.12.08.

ww

w.o

ctag

on.n

o

prod

uksj

onss

elsk

ap: w

ww

.bab

usjk

a.no

For mer informasjon og elektronisk søknadsskjema, besøk www.fmctechnologies.com/careers

Laagendalsposten24

Kongsbergpatrioten ved roret i næ

For å plassere direktøren for Kongsberg Nærings-

park enda mer presist: Ekte Steglet-gutt med gruve-

arbeidere bakover i slekta.

En guttunge med besteforeldre på Svartås gård.

Den ble ekspropriert for å skaffe plass til de første

boligblokkene i Kongsberg på 1960-tallet. Byen var

begynt å vokse.

PARALLELLENE til dagens situasjon er påfallende.

Kongsberg vokser, og i dag er gutten fra Steglet le-

der i næringsparken som stadig legger på seg både i

areal og bygninger. Han sørger for at bedriftene har

gode lokaler til sine medarbeidere og arealer til utvi-

delser.

Han har offisielt vært sjef for Kongsberg Nærings-

park siden 1. juni, men da han tok over var det etter

noen måneders innkjøringsperiode for å sette seg

inn i saker og ting. I dag er det 42 forskjellige bedrif-

ten innenfor portene, og den store utfordringen er

at veksten har kommet på likt hos de fleste av virk-

somhetene.

At de også har fått mulighet til å bygge ut på

Johnny Løcka kan med full rett reise seg under siste vers av Kongsbergsdrekke-vise. Det er det ikke mange av toppene innenfor KongsbergNæringspark som kan. 48-åringen er stolt av å ha røttene solid plantet i lokalmiljøet.

Brita Sørum (tekst)Jan Storfossen (foto)

PORTRETT


æringsparkenArsenalet på Kongsgårdmoen har vært viktig. Samti-

dig med at de har fått arealene ved Furulund.

– Nå føler jeg at vi har områder å boltre oss på for

langt tid framover, sier Johnny Løcka.

– Kan veksten ha blitt for stor. Noen føler at dere

trenger dere fram?

– Jeg kan skjønne at de som må flytte fra et hus på

grunn av utvidelsene, føler at det kan ha blitt for

mye, men jeg synes vi har hatt en god dialog, sier

Løcka og mener også at kommunen har stilt opp og

vist smidighet.

SELV BRUKER HAN enormt mye tid på å finne løs-

ninger for biltrafikken og parkeringsproblemene i

området. Gangbrua over Lågen har rykket ett skritt

nærmere, trolig står den ferdig 1. juni neste år. Han

krysser fingrene for byggestart for brua til E134 ut-

byggingen i 2011. Det kan også bli aktuelt med gjen-

åpning av enkelte veier rundt næringsparken i nær

fremtid, slik at trafikken kan gli lettere.

– Det er et krafttak for å komme à jour, og jeg vet

at hele Kongsberg er opptatt av at det skal bli bedre

løsninger, sier han.

Johnny Løcka er svært opptatt av å holde på hjer-

nekompetansen og da er også løsning på trafikk-

spørsmålene av vital betydning.

Næringsparken har slukt Furulund og spist seg

innpå annen bebyggelse i nærområdet. Noen er red-

de for at også den gamle kirkegården skal forsvinne.

– Det er det ingen grunn til å frykte. Vi har en posi-

tivt samarbeid med kirkevergen og det kommer til å

bli en fin ramme rundt den og skikkelig adkomst.

Men jeg skjønner et dette er et spørsmål som vekker

følelser.

OVERSKRIFTENE for bedriftene i Kongsberg de siste

årene har vært ensidig vekst og utvikling. Det er vel-

dig synlig for alle.

Milliardkontrakter og behov for hundrevis av nye

medarbeidere. Johnny Løcka vet at det kan svinge

fort. I den tidligere jobben som personaldirektør

i Kongsberg Gruppen hadde han sin tøffeste peri-

Johnny Løcka

■ AAllddeerr:: 48

■ SSiivviillssttaattuuss:: Gift med Mette, harsønnene Sondre og Morten

■ UUttddaannnneellssee:: Hærens krigsskole,Hærens stabsskole, Solstrandkurs

■ AAkkttuueellll:: Administrerende direktørfor Kongsberg Næringspark.

FAKTA

Laagendalsposten26

ode i 2001 og 2002 da til sammen nesten 140 med-

arbeidere måtte gå.

– Jeg har alltid vært veldig opptatt av å kunne se

folk i øynene når jeg møter dem på gata. I disse pro-

sessene var det viktig at vi var nøye med at alt gikk

gikk riktig for seg. Vi valgte å være helt åpne. Jeg

skjønner godt hvis noen følte at dette var urettfer-

dig. Det kom svært få negative tilbakemeldinger,

men det var en tung periode for alle.

KV-KRISEN, som fikk bedriftene til å vakle i 1986/87,

opplevde Johnny Løcka på god avstand. Han valgte

en militær karriere, og da hjembyen opplevde det

industrielle jordskjelvet, var han kompanisjef i gar-

nisonen på Skjold.

– Det er den jobben jeg har lært aller mest av. Mas-

se utfordringer, ned til 44 kuldegrader om vinteren,

tett samarbeid med mannskapene og en krevende

tjeneste også rent fysisk.

Det første året var han der alene og fikk senere sel-

skap av kona Mette, kjæresten helt siden ungdoms-

årene.

Rett etter gymnaset var det rett inn på befalssko-

len for ingeniørvåpenet på Eggemoen og senere

kom han inn på Krigsskolen ved første forsøk. Det

har vært stil og orden hele veien. En pliktoppfyl-

lende elev med klare mål.

Han var av det første kullet som fikk begynne på

den nybygde Wennersborg skole og nikker fortsatt

til lærere fra skoletiden. Ikke mange meldinger med

hjem om bråk på ungdomsskolen heller.

– Jeg var nok ganske ordentlig, for da var det sterk

konkurranse om å komme inn på gymnaset.

Han kom inn på reallinja. Arbeidsom og skikke-

lig, men all den tid han ble valgt til festformann i

russestyret, var han neppe noe hengehode.

OMSTILLINGENE i Forsvaret begynte da han var an-

satt i hærstaben og styrkene skulle reduseres med

6.500 årsverk. Mange småsamfunn i Nord-Norge

som var opprettholdt på grunn av den militære virk-

somheten, ble berørt. Det var også en tung periode

og snakk om verdivalg. På den tiden bodde familien

på Strømmen, og de begynne å få lyst til å vende til-

bake til hjembyen. Johnny søkte på en personal-

Kongsbergpatrioten ved roret i næringsparken

«Jeg har alltid vært veldig opptattav å kunne se folk i øynene når jegmøter dem på gata.»

«Det er et krafttak for å kommevet at hele Kongsberg er opptattbli bedre løsninger.»

PORTRETT


sjefjobb, og det var akkurat på den tiden Norsk For-

svarsteknologi ble til Kongsberg Gruppen.

– Det har vært utrolig moro å følge utviklingen.

Johnny Løcka er Kongsbergpatriot med hvit K. Og

er ydmyk over at han har fått muligheten til å jobbe

i lederposisjoner innen næringsparken. Opptatt av

at de som jobber i bedriftene der, forvalter en viktig

industriarv. Opptatt av nyrekruttering og at det er

nødvendig å ha både interessante jobber og et at-

traktivt og pulserende byliv. For å være et attraktivt

sted å flytte til må et såpass mannsdominert indus-

trisamfunn ha tiltrekkende jobber til de kvinnelige

partnerne. Ha barnehager og skoler og gode bolig-

områder i bynære områder.

– Vil bedriftene også vokse utenfor Kongsberg?

– Mange gjør det allerede, men det er viktig at vi

har tyngden av virksomheten og utviklingen i

Kongsberg.

Han er stolt over at bedriftene har satt i gang sin

nye lærlingeskole og understreker at det er helt av-

gjørende at bedriftene har godt kvalifiserte fagarbei-

dere.

– Folk må ønske seg hit og næringsparken må sør-

ge for å ta vekk alle irritasjonsmomentene som tra-

fikkproblemer og tomtemangel. Kongsberg har et

godt omdømme og det må pleies og utvikles.

SELV REKLAMERER han mer enn gjerne og ofte for

Gruveåsen og Knutefjell. Som guttunge var han med

foreldrene på den obligatoriske søndagsturen og

har aldri mistet gløden for et aktivt friluftsliv.

Han er mye på Knuten - både sommer som vinter.

Et par ganger i uka er det terrengsykling sammen

med en gjeng «guttær» som han har kjent i mange

år.

Det finnes mange utklipp fra hans tid på juniorla-

get til KIF fotball. og som mange andre har han tatt

sin tørn med trener- og laglederjobber da hans egne

gutter var mindre. Han liker å gjøre praktiske ting

og på hytta i Risør får han utløp for dette. Hvis han

ikke setter seg i kajakken og padler i skjærgården.

For en mann som har avtaleboka fullt besatt med

møter, hjelper det å være i god fysisk form. Og ingen

er i tvil om at Johnny Løcka er en mann som trives

på jobben.

à jour, og jegav at det skal

«Det har vært utroligmoro å følge utviklingen.»

Laagendalsposten30

Olje, verdens størsteproduksjonsskip og Carmen. Det er livet til Johnny E. Torp. I tre ord.

JULI 2006: Den globale servicesjefen for målesyste-

mer i FMC Metering sitter på en restaurant i Dubai

og evaluerer tilværelsen. Et tosifret antall A4-ark har

blitt snevret inn til to-tre og utgjør en slags liste over

alt som er bra i livet og hva som kan bli bedre. Han

har jobbet for oljefirmaet på Kongsberg siden 1981,

etter å ha vært elektronikkingeniør i KV fra 1974.

Hit kom han nyutdannet, 22 år gammel fra Nøtter-

øy.

Selv om han har det fint på jobb, kan reise dit han

vil og når han vil, og legger opp arbeidsdagene selv,

føler han behov for en endring. Kanskje til et var-

mere strøk. En annen kultur. Noe nytt.

Konklusjonen er klar:

«Johnny, du må få deg ny jobb. Utfordringene du

søker finnes ikke internt i firmaet».

SEPTEMBER 2008. BW Offshores representant i Me-

xico ser ned på eggerøren og bønnene og plukker ut

den grønne chilien på en frokostrestaurant i Ciudad

del Carmen, sør i Mexico.

– Dette var akkurat det jeg trengte, sier Johnny E.

Torp.

– Å lede firmaet i Mexico, få fram det beste i de an-

satte ved å snakke med dem, jobbe med dem og gi

dem inspirasjon til å trives på jobb. Det er hva jeg

ønsker å gjøre fram til jeg pensjonerer meg.

Et søk på internett under turen til Dubai førte 56-

åringen til noen artikler skrevet av direktøren i PE-

MEX, Mexicos svar på Statoil. Som ansatt i KV/FMC

var Torp i Mexico i flere og lengre perioder på 80- og

90-tallet, og artiklene som omhandlet verdens stør-

ste oljeproduksjonsskip, Floating Production, Stora-

ge and Offloading (FPSO), som skulle plasseres i Me-

xico-gulfen, vakte derfor interesse. PEMEX-direktø-

ren nevnte også noen linjer om det norske oljefir-

maet BW Offshore. Da tok det ikke lang tid før Torp

sendte en mail og senere var på tråden.

«YUMM KAK NAAB» er maya og betyr «Herren over

havet». Båten kan lagre 2,2 millioner fat olje. Det til-

svarer 350 millioner liter. Doningen som bærer

flagg fra Bermuda er 340,5 meter lang og 65 meter

bred. Johnny er BWOs hovedkontakt overfor kunden

PEMEX, Petroleos de Mèxico, og leder bedriftens

virksomhet som blant annet sørger for varer og lo-

gistikk, og holder orden på mannskapene. Han har

som mål å vise at BW er bedre enn de to største kon-

kurrentene SBM fra Monaco og Modec fra Japan.

– Slike båter er viktige for framtida fordi de kan

benyttes til oljeutvinning på dypt vann der vanlige

plattformer ikke er regningssvarende. Det meste av

oljen på grunt vann er allerede utvinnet og industri-

en leter og finner olje på stadig større vanndyp. Dis-

se båtene kan flyttes til nye steder og er definitivt

kommet for å bli, forteller Torp entusiastisk.

DET BLE EN DEL STØY da BW Offshore dro i land

kontrakten verdt nesten åtte milliarder norske kro-

ner over 15 år. Den største kontrakten som er inn-

gått mellom Norge og Mexico noensinne. Både BW

Offshore og PEMEX tilbakeviser beskyldninger om

at oljeselskapet med vilje skal ha overbetalt det nor-

ske firmaet. Høyest ropte kritikerne fra venstresiden

som vil sette søkelyset på energireformen til presi-

dent Felipe Calderon og praksisen landet inngår

kontrakter på. Til tross for at kontrakten ble landet

før Torp kom inn i bildet, har han et innrykk hva

som skjedde.

– PEMEX var faktisk utrolig heldige. Hadde

kontrakten kommet på et senere tidspunkt – etter

orkanen Katrina - ville konvertering av skipet kostet

mye mer og prisen hadde endt adskillig høyere for

dem. Derfor er det ironisk at PEMEX blir beskyldt for

å ha betalt for mye for skipet, når de egentlig har

fått det veldig billig. Vi snakker om en forskjell på

opptil 900 millioner kroner, derfor er det PEMEX og

det mexicanske folk som er vinnerne.

Mexico har gjennom Grunnloven lovfestet at PE-

MEX, skal ha monopol på oljevirksomheten i landet.

Det gjør noe med måten de opererer på.

– Russerne, araberne og mexicanerne er de verste.

De opptrer som konger. I Norge og andre oljenasjo-

ner snakker vi om felles løsninger og hvordan vi kan

hjelpe hverandre. Her er de mer opptatt av hva leve-

randøren kan gjøre for dem, forteller Johnny.

Jakten på den siste olje

Cato Martinsen (tekst og foto)

I SITT RETTE ELEMENT: Johnny E. Torp er bosatt ved Mexicogolfen i Ciudad del Carmen, sør i Mexico. Her er han landekontakt

31

VI HAR BEVEGET OSS ut til det store hvite huset

hans et kvarter utenfor sentrum. Hit kom vi i en hvit

Chrysler Aspen. En bil som koster rundt en million

kroner i Norge, mens de tar 280.000 i Mexico. Ikke

av Johnny, da. Det er firmaet som betaler, akkurat

som de gjorde da han bygde huset.

Det er bare oss to her. Kona Carmen, den 13 år

yngre dama fra Veracruz som sto brud da Johnny gif-

tet seg for andre gang, befinner seg for øyeblikket i

Kongsberg. Selv var han med i halvannet døgn før

han returnerte. Et arbeidsmøte i Oslo, middag med

de fire barna og sosialt samvær med to venner var

det han rakk før nye møter og arbeidsoppgaver ven-

tet i hjembyen Ciudad del Carmen, Mexicos svar på

Houston og Stavanger.

September, oktober og november er regntid i La-

tin-Amerika og akkurat nå skyller vannet ned i

svømmebassenget utenfor. Krokodillene i elva som

grenser inn til plenen er ikke å se, men for bare to

uker siden jafset en av dem i seg familiens valp.

Øya vi befinner oss på omkranses av en 40 kilome-

ter lang strand. Carmen, som byen blir kalt her

nede, er kjent for sjømat av ypperste kvalitet. Så jeg

gjør som krabba og tar sats.

– En mann i din posisjon har vel opplevd en del

korrupsjon i et land som Mexico?

Et tema Johnny ikke liker å snakke om.

– Jeg har opplevd slike hendelser på avstand ja,

men jeg er helt klar på at det er feil måte å forhand-

le på og det signaliserer jeg til omgivelsene. For å

være ærlig tror jeg at mange i bransjen her nede hol-

der disse tingene unna meg, siden jeg er utlending.

De vet at vi er vant til å drive forretninger på en an-

nen måte.

– Men er det mulig å overleve uten disse meto-

dene?

– Ja, men du må bare jobbe enda hardere. Og det

mener jeg det er verdt, for da kan jeg sove rolig om

natta, sier nordmannen, som har brukt mye tid på å

sette seg inn i mexicanernes språk, kultur og tenke-

måte for å møte dem mest mulig på deres vilkår.

Her vi sitter på hobbyrommet har elektronikking-

eniøren montert opp to svære høyttalere og slapper

av med musikk når han ikke leser eller ser film med

kona. Og ikke rent sjelden synger han med. Aller

helst opera. Det kan høres i hele huset.

DA JOHNNY kom i kontakt med PEMEX igjen etter å

ha vært borte fra dem i sju år, merket han at det

hadde skjedd noe. Nå blir møtene sjelden mer for-

sinket enn med en halvtime og forholdene er gene-

relt mer ryddige.

For det kan være provoserende å være nordmann i

Mexico. Som når du selv må sørge for at energisel-

skapet sender strømregningen for at de ikke skal ko-

ble av strømmen dagen etter at regningen forfalt på

deres eget kontor. Likevel savner han ikke livet i

Norge eller huset i Veungsdalen. Han regner med

for det norske firmaet BW Offshore som utvinner olje med verdens største produksjonsskip.

«Å lede firmaet i Mexico, få fram det beste i deansatte. Det er hva jeg ønsker å gjøre fram til jegpensjonerer meg.» JOHNNY E. TORP

Teknologihovedstaden

Teknologibyen

Documents

Transcript of Teknologibyen