NORSK ØKONOMISKTIDSSKRIFT

INNHOLD Side

Artikler:HARALD BERGLAND: Lott eller hyre? . . 169ØYSTEIN GJERDE: Kan vi stole på terminprisene? 193FREDRIK WULFSBERG: Lønnsdannelse i norske

treforedlingsforetak, 1967 — 79 207ARNLJOT STROMME SVENDSEN: Ludvig Holberg moral-

økonom med pengesans og kunstnersinn 231

Kommentarer:JON MAGNUSSEN: Verdsetting av menneskeliv —

en kommentar 247JAN ABEL OLSEN: Bor vi sette størst pris på de yrkesaktive?

— et svar til Jon Magnussen's kommentar 251

Bokanmeldelser:Robert M. Frank: Choosing the Right Pond. Human Behavior

and the Quest for Status. New York: Oxford UniversityPress, 1985 Kjell Erik Lommerud 257

The Essential Adam Smith. Edited with IntroductoryReadings by Robert L. Heilbroner with the Assistance ofLaurence J. Malone, Oxford University Press 1987

Adam Smith: The Wealth of Nations. Books I-III.With an Introduction by Andrew Skinner.Penguin Books 1987 Preben Munthe 258

Artikkelforfattere i dette nummer: 261English Summary 262

104. ÅRGANG

HEFTE 3 1990

TidligereSTATSØKONOMISK TIDSSKRIFT

Redaktør:

Redaksjon:

Utgitt av:

Tidsskriftetsadresse:

NORSK ØKONOMISK TIDSSKRIFT

Rolf Jens Brunstad

Torstein Bye, Arild Hervik, Kjell Erik Lommerud,Tone Ognedal, Jørn Ratts0 og Arent Skjaveland

Sosialøkonomenes ForeningFormann Erik Lind Iversen

Storgt. 26 IV0184 Oslo 1Telefon (02) 17 00 35

Telefax: (02) 17 31 55

Postgiro: 08135 167887

Bankgiro: 6001.05.13408

Abonnementspris kr 200, —Studentabonnement kr 150, —Enkeltnr. kr 60,— inkl. porto

Annonsepriser (ekskl. mva.) — gjeldende fra 1. januar 19901/1 side kr 2 900,—3/4 side kr 2 300,—1/2 side kr 1 700,—

Abonnement løper til oppsigelse foreligger.

Norsk Økonomisk Tidsskrift (NOT), 104 (1990), 169-192

LOTT ELLER HYRE?Om fordelingskontrakter i fiske

Av Harald Bergland*

Denne artikkelen anvender resultater fra «principal-agent» teorien tilforklare utforminga av fordelingsystemet i fiske. Usikkerhet og incentivp-roblemer er karakteristiske trekk ved fiskerinæringa. I teorien kan spørsmå-let om utbyttedeling («lottsystemet») eller fast lønn («hyre»), sees på som eiavveining mellom forsikringshensyn og motivasjonshensyn.«Principal-agent» teorien kan forklare den dominerende rolle utbyttedelinghar i fiske. Den forklarer også variasjoner mellom ulike deler av næringanår det gjelder omfanget av fast lønn, og fordelinga av inntekter og kostna-der mellom reder og mannskap.

1. InnledningDe tradisjonelle fordelingskontrakter i fiske er utformet slik at fiskerneslønn varierer med fangstutbyttet. Det vanligste har vært at mannskapetsinntekt for en sesong eller en enkelt tur er en forhåndsavtalt andel avfangstutbyttet. Vi skal bruke betegnelsen lottsystem om denne typen for-delingskontrakter. Det er vanlig å bruke betegnelsen «en lott» om størrel-sen på den andel av fangstutbyttet som en enkelt fisker mottar.

Lottsystemet er særlig dominerende i småskalafiske, men er ogsåutbredt i mer industrialiserte fiskerier, og da gjerne i kombinasjon medfast lønn. På de store og kapitalintensive fiskefartøyene er det vanlig atmannskapet har ei fast lønn pr. tidsenhet (hyre) og i tillegg en andel avfangstutbyttet. Innenfor rammen av det vi kan kalle lottsystemet finner vividere store variasjoner. Det gjelder for det første hva som skal regnessom fangstutbytte, eller m.a.o hvilke inntekter og kostnader som skal

* Jeg takker Ola Flåten, Jan Abel Olsen, Pål Pedersen og en anonym konsulent for nyttigekommentarer til et tidligere utkast.Arbeidet inngår i et prosjekt finansiert av Norges Fiskeriforskningsråd.

170

fordeles. For det andre er det forskjellige måter å kontraktsfeste størrel-sen på fordelingsandelene. Formålet med denne artikkelen er å analyserevalget av fordelingskontrakt i fiske. Hvorfor er lottsystemet tradisjoneltden dominerende kontraktsform? Hvorfor varierer utforminga av forde-lingskontrakten mellom ulike deler av næringa?

Sutinen (1979) er et av få eksempler på økonomisk teoretisk analyse avfordelingskontrakter i fiske. Hovedpoenget hos Sutinen er at deltakernesforsikringsbehov leder til lottsystemet. Redere med risikoaversjon vil ikkegi mannskapet en fastlønnskontrakt, mens mannskap med risikoaversjonikke vil leie fartøyet til en fast leiepris. Et annet eksempel er Flåten (1981)som analyserer fordelingskontrakten innenfor et deterministisk opplegg.Det sentrale her er fordelingskontraktens incentivegenskaper når detgjelder driften av fartøyet. Det er her vist hvordan forskjellige utformin-ger av lottsystemet påvirker den økonomiske tilpasninga, for mannskaps-drevne og eierdrevne enheter.

Denne artikkelen er en utvidelse av disse analysene på to måter. For detførste skal vi behandle forsikringsaspektet og incentivproblemet isammenheng, ved hjelp av elementer fra «principal-agent» teorien. Fordet andre skal vi forsøke å illustrere den teoretiske drøftinga med kon-krete eksempler fra fiske. Selv om eksemplene er fra fiske, kan det værenyttig å trekke paralleller til andre næringer, og da særlig jordbruket.Mange analyser av jordbruket dreier seg nettopp om systemet for avløn-ning av jord, arbeid og kapitalinnsats. Når det gjelder jordleiekontrakterer det vanlig å regne med to hovedtyper: lottbruk («sharecropping») ogfast leiepris. Ulike sider ved lottbruk har stått sentralt i mange analyser,som f.eks. Stiglitz (1974), Braverman og Stiglitz (1986) og Singh (1989).

I neste del av artikkelen omtales enkelte karakteristiske trekk vedmarine fiskerier. Deretter gjennomføres en økonomisk-teoretiske analyseav valg av fordelingskontrakt. Den teoretiske analysen illustreres så medeksempler fra fiskerinæringa.

2. Usikkerhet og incentivproblemerPlatteau og Nugent (1989) trekker fram fire sider ved fiskeriaktivitetensom tyder på at usikkerhet preger denne næringa mer enn de fleste andrenæringsaktiviteter.

For de fleste fiskefartøyer vil betydelige fangstvariasjoner skyldes for-

171

hold i naturen som ikke kan forutsies med full sikkerhet. Det kan dreieseg om marine økologiske forhold som er avgjørende for størrelsen på, ogtilgjengeligheta til fiskebestandene, eller ved at vær og vind bestemmerom det kan fiskes og hvor det kan fiskes. Denne type usikkerhet kan til enviss grad reduseres gjennom investeringer i fartøy og utstyr/redskap.Dels fordi fiske er sesongbetont, og dels som følge av fangstusikkerheten,vil vi finne store svingninger i tilbudt kvantum over tid. Hvis fangstentilbys på det lokale marked gir dette en tendens til at prisvariasjoner ernegativt korrelert med svingninger i fangstmengde. På den annen side kanvi også ha uavhengighet mellom fanstmengden fra det enkelte fartøy ogpris. Det kan dels ha sammenheng med variasjoner i fangstmengde mel-lom fartøygrupper (etter størrelse, redskapstype, fangstområde etc.) ogmellom enkeltfartøyer. Videre vil eksport av fangsten til et nasjonalt og etinternasjonelt marked bidra til slik uavhengighet. For norske fiskerier måvi i denne forbindelse også nevne Råfiskloven, og organiseringa av omset-ninga som viktige bidrag til stabilisering av pris til fisker.

I tillegg til at uforutsette forhold i naturen gjør fangstmengden usikker,skaper det også en betydelig risiko for skade på og tap av redskap, utstyrog fartøy. At aktiviteten foregår til havs gjør at små uhell lett kan fåkatastrofale følger. Det er dermed også stor fare for helseskader og tap avmenneskeliv. Fiskeryrket har vært, og er blant de yrker i Norge med størstdødshyppighet. Både når det gjelder risikoen for matrielle skader og forhelse og liv, vil aktørene (reder, skipper og mannskap) ha mulighet til åpåvirke risikoen. F.eks. er store fartøy normalt tryggere enn små fartOy idårlig vær. På den annen side kan driftsbeslutningene (arbeidstid, arbeids-intensitet, valg av fangstfelt, etc.), påvirke denne risikoen slik at storefartøy likevel er en farlig arbeidsplass.

Når vi studerer tilpasninga i fiske, kan vi finne igjen forsikringsaspekteti mange sammenhenger. Platteau og Abraham (1987) viser hvordan fleretyper kredittordninger forsikrer mot fangstusikkerhet. Prisusikkerhet harvært ei sentral drivkraft ved organisering av omsetninga (Hallenstvedt(1982)). Kristiansen (1985) viser hvordan informasjonsflyt blant fiskerekan bidra til redusert fangstusikkerhet. Dessuten kan forskjellige typersamarbeid mellom fartøyene under fiske kan være en måte å redusererisiko for skader og forlis. Videre er usikkerhet viktig når vi skal forklareeiendomsforholdene, og utforminga av fordelingskontrakten mellom kapi-taleier og mannskap. Kooperativer, partsrederi og mannskapseid redskap

172

kan være en måte å dele fangstusikkerhet og risiko for skade og tap påfartøy og redskap. Videre skal vi her se på lottsystemet som en måte ogdele fangst- og prisusikkerhet.

La oss også minne om noen andre sider ved fiske og fangst som er viktigfor vår problemstilling. Fiskeaktivitetene foregår ombord i fartøy til havs.Det må bety at en fartøyeier som selv ikke følger fartøyet har småmuligheter til å observere viktige driftsbeslutninger. De som følger far-tøyet har derimot god oversikt over det som skjer ombord. Fra skipperensside vil det derfor normalt være gode muligheter til å observere og styreutøvelsen av fisket, herunder mannskapets innsats.

Fangstutbytte for en sesong påvirkes både av driftsbeslutninger fattetombord og fra land. De sistnevnte kan f.eks. dreie seg om valg avmannskap og mannskapsstørrelse. Mange avgjørelser av stor betydningfor fangstresultatet tas av skipper. Det gjelder f.eks. valg av fangstom-råde, redskapsmengde, håndtering av redskapen, arbeidstid og arbeidsin-tensitet under fisket, sesonglengde, osv. Slike driftsbeslutninger må nød-vendigvis tas av skipper. Dels fordi løpende koordinering og styring avfiskeaktiviteten er praktisk umulig fra land, og dels fordi de fleste slikedriftsbeslutninger påvirkes av uforutsette forhold i naturen som raskt kanendre seg.

Disse sidene ved fiskeaktiviteten, sammen med den nevnte fangstusik-kerhet gjør at en reder på land vanskelig kan være informert om årsakenetil variasjoner i fangstutbytte. For en slik reder er det vanskelig å skillemellom effektene av uforutsigbare forhold i naturen og effekten av gode/dårlige driftsbeslutninger. En reder på land kan ikke observere skipperenseller den enkelte fiskers kvalifikasjoner og innsats.

3. Modellen

La oss betrakte et fartøy som driver sesongfiske uten reguleringer. Med etfartøys mannskap mener vi de som følger fartøyet (inkludert skipper)gjennom sesongen. Fast realkapital betraktes som gitt for den enkeltesesong. Fordi fartøystørrelse og driftsform begrenser mulighetene til åvariere bemanninga, skal vi også betrakte mannskapstallet (N) som ekso-gent gitt.

Driften av fartøyet styres av en skipper. Skipper kan være fartøyeier.Dersom skipper ikke er fartøyeier antar vi at skipper og mannskapet har

173

sammenfallende interesser. Som ei forenkling antar vi at alle, som er uteneierinteresser, har samme inntekt, samme avlønningskontrakt ogsammenfallende preferanser. I tilfelle med «aktiv» eier har reder bådekapitalinntekt og arbeidsinntekt fra fiske.

La videre R betegne verdien av fangsten for et enkelt fartøy pr. sesong.Mannskapets inntekt pr. hode (W) for sesongen kan uttrykkes ved

(1) W = —1

(aR — f3C) + wN

dera = mannskapets samlede andel av fangstinntekta.f3 = mannskapets samlede andel av driftskostnadene.w = mannskapmedlemenes faste lønn (hyre) for en sesong.C ---- verdien av vareinnsats for sesongen (forbruk av drivstoff, proviant,

agn, is, salt, emballasje, etc.)

Rederens profitt (før avlønning av kapital) blir dermed

(2) -rr = (1 — a) R — (1 — 13) C — w • N

Når det gjelder selve utforminga av fordelingskontrakten, er det ikke slikat verdier på både a og E3 er tallfestet i avtalen. Det vanlige er å spesifiserehvilke kostnadstyper som kommer til fradrag i bruttoinntekta før fordelingog hvilke som dekkes av h.h.v. mannskap og rederi. Anta at den vareinn-satsen som ikke er kontraktsfestet som felleskostnader dekkes av reder.Videre innfører vi:

CF = vareinnsatskostnader som er avtalefestet som felleskostnader.CR = vareinnsatskostnader som er avtalefestet som rederikostnader.slik at C = CF CR

(1) og (2) kan dermed uttrykkes ved:

(3) W = —Na (R — CF) + w,

(4) 7r = (1— a)(R — CF) — CR wN

Fordelingskontrakten fastlegger altså innholdet i CF og CR og dessuten

174

størrelsen på a og w. Dersom kostnadsstrukturen og avtalen er slik at CFutgjør en fast andel (k) av totale vareinnsatskostnader, dvs:

CF = k Ckan avtalen formuleres som i (1) og (2) med (3 = a • k.Videre kan vi merke oss to spesialtilfeller.a) oBruttolottsystemet»: 0 < a < 1 og $3 = 0 (k = 0)dvs. at bruttofangstinntekt (uten fradrag av vareinnsats) er delingsgrunnla-get. Vareinnsatsen dekkes her av kapitaleiernes andel av bruttoinntekta.b) oNettolottsystemet»: 0 < a = 13 < 1 (k = 1)Delingsgrunnlaget her er nettoinntekta, dvs. brutto fangstverdi for enperiode minus alle vareinnsatskostnadene for samme periode.Utenom disse finnes mange forskjellige former for avvik fra a) og b) , dvs.at noe av vareinnstasen regnes som felleskostnader, mens andre dekkes avkapitaleier eller mannskapet. Det vanligste er at den vareinnsatsen somikke er felleskostnader dekkes av kapitaleier. Det betyr i så fall at0< 13 < a < 1.Nedenfor skal vi først se nærmere på valget mellom hyre og lott.I første omgang skal vi derfor betrakte vareinnsatsen som eksogent gitt.

3.1 Hyre eller lott?

La Y stå for fangstutbytte for sesongen. Fangstubytte kan her defineressom R — CF samtidig som vi oppfatter vareinnsats betalt av rederiet, CR ,som eksogent gitt. Alternativt kan vi i dette avsnittet tenke oss fangst-utbytte definert ved Y = R — C, og a = 13 , dvs. onettolottsystemeto, ellerY = R og 13 = 0, dvs. «bruttolottsystemet». Som nevnt antar vi at vareinn-satsen, kapitalinnsatsen og mannskapstallet er gitt for den enheten vibetrakter. Fangstutbytte for sesongen påvirkes både av de uforutsetteforhold som vi har nevnt tidligere, og mannskapsmedlemmenes gjennom-snittlige arbeidsinnsats (e). Vi innfører

(5)

Y = Og(e), g' > 0 og g" < 0

der 0 er en stokastisk variabel med forventning lik 1. Fartøyets profitt er:

(6) ir = (1 — a)Y — w • N

175

Mannskapsmedlemmenes inntekt pr. hode er

(7) W = —a Y + wN

Vi kan i utgangspunktet tenke oss følgende typer fordelingskontrakter:0 < a < 1, w = 0; dvs. bare lottinntekt til mannskapet.0 < a < 1, w > 0; dvs. en kombinasjon av hyre og lott.a = 0, w > 0; dvs. bare hyre (fast lønn) til mannskapet.a = 1, w < 0; dvs. at mannskapet beholder hele fangstutbytte og

betaler ei fast fartøyleie til eieren av fartøyet.(w = fartøyleie pr. mann).

Som nevnt antas alle, som er uten eierinteresser (inkludert leieskipper), åha samme inntekt og samme nyttefunksjon.

(8) U = u (W, e), u'w > 0, u' e < 0, u" ii < 0, i = W,e.

Videre har rederen nyttefunksjonen:

(9) V = v(r), v` > 0, v" 0

der r er rederens inntekt fra fiske. Nedenfor skal vi skille mellom tilfelleneder reder selv følger fartøyet og der han ikke er aktiv i fiske.

i) Aktiv rederRederens inntekt er i dette tilfelle fartøyprofitten og i tillegg en mannslott(W).Dvs: r = -rr + W = (1 — a*)Y — w(N — 1), der a* = a((N — 1)/N).Videre antar vi at reder i dette tilfelle kan observere og styre driftenherunder også fastlegge mannskapets arbeidsinnsats. Ut fra det som ernevnt i avsnitt 2 kan dette være en rimelig tilnærmelse når vedkommendeselv følger fartøyet.Reders problem består i å maksimere forventa nytte av inntekta fra fiske,når mannskapet samtidig oppnår samme nyttenivå som i alternativ virk-somhet.

(10) Maks. E v err + W) v' > 0, v" < O.e, a, w

176

når

(11) E u (W, e) = u° , der u° er et gitt reservasjonsnyttenivå.

Nødvendige betingelser for maksimum av dette problemet er:

(12) E [v'( )(1 — a*) eg'] — X [E[u' w( ) --f-eg'] + u' e] O

(13) E [v'( ) (NN 1) Og (e)] — X [E[u' w ( )7-g (e)]] ---. 0

(14) E [v'( )(-1)(N — 1)] — k [E[u' w ( )]] = 0

der a* = a((N — 1)/N)

Av (13) og (14) følger

E (v' 0) = E (u'w 0) = pE , E u'w

For a > 0 er u' w og 0 negativt korrelert, dvs.cov(u'w 0) = E (u'w 0) — E (u' w) < 0. Dermed er p < 1.Tilsvarende har vi py < 1 for a < 1.

Med et rent fastlønnsystem (a = 0) er E u' w 0 = E u' w slik at høyresiden i (15) blir lik 1. Med risikoavers reder må venstresida være mindreenn 1, slik at (15) ikke kan være oppfylt når a = 0. Vi kan altså ikke hafastlønnet mannskap så lenge reder har risikoaversjon. På tilsvarendemåte kan vi her utelukke muligheten for at a = 1, dvs. at mannskapet leierfartøyet til en fast pris (w . N < 0). a = 1 gir E (v'Co) = E v', men nårmannskap har risikovaversjon må p være mindre enn 1, slik at (15) ikkekan være oppfyllt for a = 1.Dersom reder er risikonøytral blir venstre side av likhetstegnet i (15) lik 1.I så fall må vi kreve a = 0 for at (15) skal være oppfylt, gitt at mannskapethar risikoaversjon. Samtidig må den faste lønna settes slik at mannskapetsnytte ikke bli lavere enn u ° . I dette tilfelle (v' konstant og a = 0) følger detav (12) og (14) at

g'(e) = —u' e

N — 1 u'w

(15) pv -----

177

Denne betingelsen uttrykker at det marginale fangstutbytte pr. «eien-domsløs» fisker er lik forholdet mellom fiskernes grenseoffer av arbeid oggrensenytten m.h.p. inntekta. Dette gir en kontrakt med full forsikring forfiskerne. Den risikonøytrale rederen bærer all risiko. Fordi rederen kanobservere og styre arbeidsinnsatsen(e) er det ingen incentivproblemertilstede. Når reder i tillegg er risikonøytral blir resultatet et rent fastlønn-system .

I dette tilfelle hvor vi ikke har incentivproblemer er det altså optimaltmed lottkontrakt (0 < a < 1) fordi det er behov for å dele risiko. Dersomen av partene er risikonøytrale vil vedkommende alene bære risikoen(dvs. a --- 0 eller a = 1). Dette er måten Sutinen (1979) begrunner lottsys-temet i fiske, og videre tilsvarer det «Proposition 2» i Stiglitz (1974), somanalyserer kontraktsforholdet mellom jordeier og jordbruker.

ii) Passiv rederForutsetningen ovenfor om at reder selv styrer driften er urealistisk forstore deler av næringa.La oss derfor se å det tilfelle at skipper og mannskapet tar beslutninger omfartøyets drift. Anta at skipper er uten eierinteresser og bestemmerarbeidsinnsatsen slik at forventa nytte (for seg og mannskapet) maksime-res, for gitt a og w. Skippers problem er:Maks E(u(W, e))

eDet gir følgende nødvendige betingelse:

(16) E [u'w —Na Og'(e) + u' e] = 0,

som også kan omformes til

—p —

ag'(e) =

E(u'e)

N E(u'w)

Den siste betingelsen uttrykker at den risikokorrigerte andelen av detmarginale fangstutbytte pr. fisker er lik forholdet mellom fiskernes for-yenta grenseoffer av arbeid og forventa grensenytte av inntekta. (16)definerer

(17) e = e(a,w) og E u(W,e) = E u(W,e(a,w)) = U(a,w)

178

Rederens tilpasning består i å maksimere forventa nytte av profitten frafiske, dvs

(18) Maks. E v(ir) = E v((1 — a) Og (e(a,w)) — w.N)a, w

når vi samtidig har

(19) U(a,w) =

Førsteordensbetingelsene for dette problemet blir

(20) E [v'( )(-0g(e) + (1 — a)Og'(e) —8e )] — X W = 08a 8a

(21) E [V( )((1 a)g'(e) —8e — N)] — X8 U = 08w 8w

Det første vi kan merke oss er at et rent fastlønnssystem er utelukket ogsåi dette tilfelle. a = 0 medfører at (16) ikke kan være oppfyllt. En annenmulighet er at a = 1, som igjen må bety at w < 0, dvs. at skipper (ogmannskapet) leier fartøyet til en fast leie pr. sesong, og selv beholder helefangstutbytte. La oss undersøke denne muligheten. a = 1 innsatt i (20) og(21) gir

8U/8a pv g(e)

8U/8w N

der

E (v'0)Pv = = 1 for a 1

E (v')

Av (16) følger imidlertid

8U/8a p g(e)(23)

der

E (u' w0) <

P E (u'w)

(22)

8U/8w N

179

Når mannskapet har risikoaversjon (p < 1) kan dermed (22) ikke væreoppfyllt for a = 1. Også i tilfelle med passiv reder får vi altså 0 < a < 1.Lottsystemet har her både en risikodelingsfunksjon og en arbeidsmotive-rende funksjon. For å rendyrke det siste kan vi se på spesialtilfelle medrisikonOytral reder.(16) og (19) definerer w = w*(a;u°) og e = e*(a : u°).Førsteordensbetingelsen for maksimum forventa profitt blir nå:

(24) E Tre, = (1— a)g'(e)e

g(e) — N —dw

I u°)) = 0da da

der

(de/da I u°) = 8e/8a + (8e/8w)(dw/da I u °)

og

(dw/da I u°) =

(24) kan omformes til:

(25) =1g(e)(1 — p)

de g'(e) I u°

da

I dette spesialtilfellet er lottsystemet et resultat av at reder ikke kanobservere skipper (og mannskapets) innsats. En risikonøytral reder vilvelge a > 0 for å motivere skipper og mannskapet til høgere innsats ennresultatet ville blitt ved et rent fastlønnssystem. Samtidig ser vi at dersomskipper og mannskapet er risikonøytrale, p = 1, gir det a = 1, dvs. atmannskapet beholder hele fangstutbytte og betaler ei fast fartøyleie (wN)til reder. Når mannskapet har riskoaversj on og det samtidig er incentivp-roblemer er det altså optimalt å velge 0 < a < 1. En kombinasjon av hyre(w > 0) og lott (0 < a < 1) i dette tilfelle kan sees på som et resultat av eiavvenning mellom mannskapets «forsikringsbehov» og reders behov for åmotivere skipper og mannskapet til høg innsats.Denne konklusjonen tilsvarer «Proposition 11» i Stiglitz (1974). Av (25)ser vi også at dersom vi har en «sterk incentiveffekt» (stor nevner i

8U/8a —p g(e)

8U/8w N

180

brOkuttrykket) samtidig med «svak risikoeffekt» (p nær 1), gir det a nær 1.Fordi mannskapet deler risiko seg imellom (lottinntekta pr. hode eraY/N) er det ikke urimelig å ha p nær 1.

3.2 Kostnadsdeling

Til nå har vi sett bort fra tilpasninga av vareinnsats. Som nevnt tidligere erdet store variasjoner når det gjelder fordelinga av driftskostnadene i fiske.La oss derfor til slutt se på en teori som kan forklare omfanget avkostnadsdeling. Modellen her tilsvarer en modell i Braverman og Stiglitz(1986) som analyserer omfanget av kostnadsdeling i kontrakten mellomjordeier og jordbruker.Vi har fra tidligere

(26) W = (a R — akC) + w

der k = 13/a og der= mannskapets samlede andel av fangstutbytte

13 = mannskapets samlede andel av driftskostnadenew = mannskapmedlemenes faste lønn (hyre) for en sesong.C = vareinnsatskostnader for sesongen.

Rederens profitt (før avlønning av kapital) blir dermed

(27) ir = (1 — a) R — (1 — ka) C — w • N

Videre har vi at bruttoinntekta for den enheten vi betrakter påvirkes bådeav mannskapets arbeidsinnsats(e) og vareinnsatsen(x), dvs:

(28) R = 0 f(e,x), = 1.

og C = q x, der q er en gitt pris på varinnsatsen.Vi skal se på tilfelle med en skipper som er uten eierinteresser og velger

e og x slik at forventa nytte maksimeres, for gitt a, k og w.

(29) Maks. E u(W(e,x), e) U*(a,k,w)e,x

181

Førsteordensbetingelsene kan skrives som

N (30) fe =

E (u' e)

ap E (u'w)

(31) f = k qx p

der

P =E (u' w)

(30) har samme tolkning som (16). Uttrykket på høgresida i (31) fungerersom en internpris på vareinnsats. Skipper( og mannskapet) velger sammevareinnsats som de ville ha gjort om de var risikonøytrale og sto overforen gitt pris på vareinnsats lik kq/p.(30) og (31) definerer:

x = x*(a,k,w) og e = e*(a,k,w)

Som innsatt (28) definerer:

Q = E(R) = f(e*(a,k,w), x*(a,k,w)) = Q*(a,k,w)

Selv om reder ikke kan speifisere e og x i kontrakten, kan han gjennomvalg av fordelingsparametrene (a, k, og w) påvirke skippers valg av x og e.

En viktig forutsetning i denne modellen er at reder og skipper (mann-skap) ikke har samme informasjon om produksjonstekniske forhold. Der-som det er mulig for reder å observere vareinnsatsen, kommer han likegodt ut av å velge k = 0 og samtidig spesifiserer bruken av vareinnsats ikontrakten (x), som å velge k > 0. Når k > 0 likevel foretrekkes i mangetilfeller kan det begrunnes med at reder og skipper (mannskap) ikke harsamme informasjon om produksjonstekniske forhold.En riskonøytral reder som selv følger fartøyet og kan styre arbeidsinnsat-sen og vareinnsatsen vil på samme måte som vi viste ovenfor velge et rentfastlønnsystem (a = r3 = 0). I det tilfelle at reder ikke følger fartøyet, ogdermed vanskelig kan observere bruken av varinnsats og arbeidsinnsat-sen, vil det generelt fore til at a > 0 og E3 > 0 (k > 0).

E (u' w 0)

182

Som ei forenkling skal vi her se litt nærmere på spesialtilfelle medw = O. Vi har da:

x = x*(a,k,w = 0) = x(a,k), e = e*(a,k,w = 0) = e(a,k)Q = f(e*(a,k,w = 0), x*(a,k,w = 0)) = Q(a,k)

og u° = U*(a,k,w = 0) = U(a,k), som videre definerer a = a(k;u°).Reders problem kan nå formuleres som

(32) Maks E 7r(k) = (1 — a)Q(a,k) — (1 — ak)qx(a,k)k

I det vi tar hensyn til at a = a(k,u°) kan førsteordens betingelsen for (32)skrives som:

(33) E Irk = (—Q + kqx) (da/dk I u°) + aqx (direkte effekt)

+ ((1 — a)fx — (1 — ak)q)(dx/dk I u°) (indirekte effektpå vareinnsatsen)

+ (1-a)fe (de/dk I u°) = 0 (indirekte effekt på arbeids-innsatsen)

der

(dx/dk I u°) = (8x/8a)(da/dk I u°) + 8x/8k

(de/dk I u°) = (8e/8a)(da/dk I u°) + 8e/8k

og

8U/8k aEu'w qx(da/dkju°) = = =

der

e (u'w 0)P =

E (u'w)og c = C/f

c er forholdet mellom vareinnsatskostnader og forventa fangstverdi.

ac8U/8a Eu'w(Of — kqx) p — k c

183

Dersom vi har k = 1 (a = 0), kan (33) omformes til:

(34) E irk = aC(p —1)+ (1— a)q((l/p —1) (dx/dk I u°)

p c

+ (1 — a)fe(de/dkl u°)

Av (34) kan vi oppsummere konklusjonene tilsvarende de vi finner iBraverman og Stiglitz (1986):a)I spesialtilfelle at det ikke er noen arbeidsmotiverende effekt ((de/dk J u° = 0) og at samtidig skipper (og mannskapet) er risikonøytrale(p = 1) ser vi at (34) er lik O. Det er altså bare i dette spesialtilfelle at det eroptimalt å velge k = 1 (onettolottsystemeto).b)I det tilfelle at skipper(og mannskapet)er riskionOytrale (p = 1) forsvinnerde to forste leddene i (34).For k = 1 har vi dermed:

E irk < 0 når (de/dk I u°) < 0

E irk > 0 når (de/dk J u°) > 0Dersom vi nå antar at Tr(k) er konkav, dvs. 7rkk < 0, vil det være optimaltå sette k < 1 eller k > 1 avhengig av om en kompensert økning i k forertil okt eller redusert arbeidsinnsats. Vi får altså

k < 1 (13 < a) når (de/dki u°) < 0

k > 1 (13 > a) når (de/dk I u°) > 0Når det gjelder fortegnet på (de/dk I u°) kan vi ikke si noe generelt. Det errimelig å forvente at en kompensert økning i k reduserer bruken avvareinnsats. Dersom x og e er teknisk komplementære, som kanskje ermest sannsynlig i fiske, vil det i så fall isolert sett fore til redusert grensep-roduktivitet av arbeid som igjen leder til redusert arbeidsinnsats. Dermedkan vi ha en situasjon der (de/dk J u°) < 0, og det vil være optimalt forreder å stimulere arbeidsinnsatsen ved å velge 13 < a. Vi kan imidlertidikke utelukke det motsatte resultatet.c)Dersom vi ser bort fra den arbeidsmotiverende effekten av endret k, dvs.(de/dk I u°) = 0, gjenstår de to forste leddene i (34). Det forste leddet ernegativt så lenge risikoeffekten ikke er for sterk, dvs p > c. Det andre

184

leddet vil også være negativt når (dx/dk I u°) < O. Dersom disse betingel-sene er oppfyllt og Tr- kk G O vil det være optimalt for reder å sette f3 < a.Forklaringa på dette resultatet er at den usikkre faktoren 0 påvirker R,men ikke C, direkte. Dermed vil rederen ved å øke k påføre mannskapetstørre risiko. Av (31) ser vi at selv om k = 1 vil skipper (pga risikoeffek-ten) velge varinnsatsen slik at grenseproduktiviteten av vareinnsatsen (x)er mindre enn faktorprisen (q). Siden rederen er risikonøytral vil enkontrakt der han bærer mer risiko stimulere skipper til å bruke mervareinnsats, og dermed øke nettoutbyttet. Dermed vil en kontrakt f3 < avære i begge partenes interesse sammenlignet med a = p.

Hovedkonklusjonen fra denne drøftinga vil også gjelde om vi tillater wå være forskjellig fra O. Braverman og Stiglitz (1986) viser at en risikonøyt-ral jordeier generelt ikke vil oppnå maksimum forventa profitt for k = 1,selv om vi tillater w å være forskjellig fra 0 (unntatt i det spesialtilfelle atjordbruker er risikonøtral, p = 1, og at det samtidig ikke er noen arbeids-motiverende effekter, de/dk Iu0 = 0). De samme forfatterne viser dess-uten at denne hovedkonklusjonen er robust overfor enkelte andre modifi-kasjoner av modellen. Disse modifikasjonene gjelder bl.a. mulighetenefor at:— mannskapet kan arbeide deler av perioden i annen virksomhet til en gitt

fast lønn.— eller at noen sider ved arbeidsinnsatsen og deler av vareinnsatsen er

spesifisert i avtalen mellom reder og mannskap, og dermed er fastlagtfOr en fullt ut kjenner «tilstanden i naturen».

Når det gjelder det sistnevnte forhold er det imidlertid, som tidligerenevnt, ei avgjørende forutsetning for kostnadsdeling at skipperen ogmannskapet gjør visse tilpasninger av vareinnsatsen underveis som etresultat av kunnskap om produksjonstekniske forhold som reder ikke erkjent med.

Et annet moment som vi hittil ikke har berørt gjelder transaksjonskost-nader for de ulike kontraktstypene. Mye tyder på at «bruttosystemet» kanvære å foretrekke av kontrollmessige og administrative grunner. Mann-skapet kan lettere kontrollere oppgjøret ved bruttosystemet, fordi det ermer oversiktlig. Deltakerne på turen kan her lett beregne sin inntekt, nårfangstmengden og prisen er kjent. For rederiet kan dette også ha admini-strative fordeler, i form av enklere oppgjørsoversikter. Ved «nettosyste-met» må slike oversikter også innholde opplysninger om forbrukt mengde

185

og pris på forskjellig vareinnsats. I denne forbindelse kan det bl.a. værekontrollproblemer knyttet til størrelse/verdi på oppgjørsperiodens «start-beholdning» og «restbeholdning».

4. Eksempler

La oss til slutt se på noen konkrete eksempler på ulike fordelingskontrak-ter i fiske, samtidig som vi forsøker å knytte disse eksemplene til modellenovenfor.

a) NettolottFor de mindre og mellomstore fartøyene i Norge inngås det en oppgjør-savtale mellom Mannskapsseksjonen og Båteierseksjonen i NorgesFiskarlag. Ved siden av disse sentralt fastlagte fordelingsavtalene, er detikke uvanlig med lokale ordninger. Nettolottsystemet, som et hovedprin-sipp, går igjen i disse avtalene som dekker kystflåten og mindre havgå-ende fartøy. Innenfor ulike fartøygrupper i denne delen av næringa er detvanlig med fordelingsavtaler der mannskapsandelen (a) varierer medmannskapstallet og fartøystørrelse. Mannskapsandelen varierer fra ca. 0,3til ca. 0,7. Samtidig er det normale at kostnadene til vareinnsats inngår ifelleskostnadene (CF). Dvs k er tilnærmet lik 1.

Dersom vi kort skulle karakterisere enhetene i denne tradisjonelledelen av næringa kan vi si at aktive eiere og relativt arbeidsintensivdriftsform er dominerende. Det har her vært et lite markert skille, bådeØkonomisk og sosialt, mellom kapitaleierne og mannskapet. Dette synlig-gjøres på flere måter. For det første ved at i kapitaleierne i stor grad selvhar deltatt i selve fiskeaktiviteten og ofte rekruttert mannskapet fra egenslekt eller lokalsamfunn. For det andre ved at mange av mannskapet ogsåhan vært kapitaleiere (f.eks partsrederi eller mannskapseid redskap). Fordet tredje har det vært et vanlig mønster at fiskere arbeider seg opp fra åvære mannskap, uten eierrettigheter til å bli brukseier, medeier i etpartsrederi eller selvstendig reder. Med aktive redere, som ikke er vesent-lig mer velstående enn mannskapet, er det rimelig å tro at nettolottsyste-met først og fremst er en måte å dele risiko. Samtidig kan også aktive eierelegge vekt på motivasjons og rekruteringsproblemene. Et eksempel somkan illustrere det er hentet fra en liten intervjuundersøkelse vi gjennom-

186

forte på Senja i Troms. En båteier herifra gir følgende begrunnelse forfordelingsavtale som avviker fra den sentrale tariff:«Eg brukte ikkje prosentsystemet, men holdt meg til det gamle systemet— det blei langt mindre andel til båteier — men da fikk man mere ut avmannskapet. De arbeidet bedre.»

Til tross for at kapitaleier i dette tilfelle selv deltok i fiske var hensynettil arbeidsmotivasjon et avgjørende argument for å holde hog mannskap-sandel.

Et slikt nettolottsystem uten hyre, betyr at feilslått fiske kan gi alledeltakerne tap (baknetto). Dermed kan det virke som om deltakernesforsikringsbehov er dårlig ivaretatt.La oss imidlertid kort nevne tre forhold som motvirker dette. Fra 1956 harvi hatt ei ordning med minstelott (garantilott) finansiert over støtteavtalenmellom Norges Fiskarlag og staten. Dermed er deltakerne sikret en gittminimumsinntekt ved feilslått fiske. Før denne statlige ordninga ble etab-lert kan vi finne andre ordninger som har en lignende funksjon. Selv om viikke finner kontraktsfestet hyre i form av et pengebeløp kan vi ha eigrunnlønn i form av naturalytelser, som påpekt i Plateau og Nurgent(1989). Det kan f.eks være avtalt at en viss mengde av fangsten går tildeltakernes husholdning og at kosthold under fiske inngår i felleskostna-dene. Slike ordninger kan oppfattes som fast lønn i form av naturalytelse.Plateau og Abraham (1987), viser også hvordan ulike kredittordningerfungerer som forsikring i småskalafiskerier. Også i Norge har det tidligerevært ei utbredt ordning med lån til både til konsumformål og til utrustningfra handelsmenn, fiskeoppkjøpere og tilvirkere. For fiskerne har dettekunne fungert som forsikring, mens handelsborgerskapet gjennom åknytte til seg fiskerne på denne måten kan ha oppnådd bedre lønnsomhet isalget av konsumvarer og utstyr til fiske og/eller mer stabile råstoffleve-ranser. Videre kan vi finne eksempler på rentefrie lån til konsumformål ogutrustning mellom mer velstående båteiere og mannskap. Fra båteiersside kan slike ordninger være motivert ut fra ønske om å knytte til seg etstabilt mannskap. Lignende låneordninger finnes også mellom båteiere ogfiskere fra forskjellige fartøy. Som nevnt innledningsvis kan det være storevariasjoner i fangstutbytte mellom fartøygrupper (redskapstyper, fangs-tområde) og enkeltfartøyer. Når fiskere med en god sesong bak seg låntetil fiskere med dårlig fangstutbytte kan motivet ha vært forsikringsaspek-tet.

187

b) HyreFast lønn i reindyrka form er det få eksempler på i fiske. Bjøru (1982) girenkelte spredte eksempler på fastlønnsordninger fra andre lands fiskerier,og oppsummerer med at slike ordninger finnes i fiskerier som gjernekjennetegnes ved en eller flere av følgende tre forhold:i) Svært lønnsomt fiske med lav risiko.ii) Stor kapitalinnsats og «sterke» kapitaleiere.iii) Nykommere («outsider») og overskudd av arbeidskraft i området.

Det mest utbredte eksemplet på dette i Norge er historisk, og gjelderordninga med «lei-kar» (også kalt «hyr-kar» i seinere tid), som hadde stortomfang i Lofoten i forrige århundre. En «lei-kar» var en som blei hyrt sommannskap av båteieren for en sesong. Han hadde ikke redskap selv, menstilte bare med sin arbeidskraft, og for denne fikk han ei fast, avtalt lønnfor sesongen. Leikarene omtales av Bratrein (1974) og Solhaug (1983)som Lofotens proletarer og løsarbeidere. Ifølge Bratrein (1974) haddeordninga størst omfang i 1870 åra, da leikarene utgjorde opp til 16,2 % avheile fiskeralmuen. Etter 1900 gikk tallet nedover, og like etter andreverdenskrig ble de siste leikarene borte fra Lofothavet. Ordninga medlei-kar var på samme tid også ubredt i torskefiske på Sunnmøre og isildefiske.Et viktig aspekt ved denne ordninga er oppsummert i følgende sitat:

Bakgrunnen for systemet var på den eine side det behovet denkapitallause fisker hadde for å skaffe seg utredning, på den andre sidedet kapitaloverskudd enkelte meir velstående fiskerbønder eller han-delsfolk hadde, som de ønska å utnytte produktivt. Systemet vardessuten utforma slik at risikoen med dette usikre fisket blei overførtfra den kapitalsvake til den kapitalsterke. Bratrein (1974) s.47

Videre viser tallmateriale fra Solhaug (1983) at lottfiskerne haddebetydelig høgere gjennomsnittsinntekt enn leikaren. Samtidig hadde lott-fiskerne klart større inntekstsvigninger enn leikarene. Dermed virker detsom om denne fastlønnsordninga bidrar til å overføre risiko fra lønnstake-ren til utrederen, noe som lønnstakeren må betale for i form av lavereinntekt. Dette er i tråd med resultatene fra modellen i avnitt 3.1.

Ser en på andre sider ved leikarsordninga kan imidlertid denne konklu-sjonen trekkes i tvil. For det første ved at de som fikk hyre ikke haddenoen garanti for at riktig lønn ble betalt ifølge avtalen. Ved feilslått fiskevar det i følge Bratrein (1974) mange utredere som hadde spekulert over

188

evne og ikke kunne eller ville gjøre opp for den avtalte hyra. For detandre ved at det fra år til år var en viss usikkerhet knyttet til de markeds-bestemte hyresatsene, selv om disse var mer stabil enn lottfiskernesinntekt. Dessuten kunne det være betydelig usikkerhet knyttet tilmulighetene for overhodet å få arbeid. Mange hyresøkende reiste tilLofoten uten å ha sikret seg noen avtale på forhånd. Når det på kort ticlankom mange hyresøkere samtidig som etterspørselen var lav ble resulta-tet at betalinga gikk kraftig ned og at mange blei uten arbeid. Som enillustrasjon nevner Bratrein (1974) at det i 1886 bare i Ballstad fiskeværgikk 200 hyresøkende leikarer uten arbeid.

Av andre sider ved leikarsordninga kan vi her også trekke fram proble-mer knyttet til motivasjon og rettferdighet. Utrederen blei ifølge Stangnes(1982/83) også kalt oleikarskongen» fordi de ofte stod seg godt økonomisk(f. eks. væreiere og handelsmenn). Denne hadde interesse av å drivefisket hardest mulig, uansett vær. Det oppstod dermed lett misnøye nårdet var godt fiske og hardt arbeid. Mannskapet syntes «leikarskongen»tjente mye på deres slit. Leikarene på sin side ønsket seg minst muligarbeid og mest mulig landligge. Dette er med å forklare at ordet «leikar»også hadde et visst negativt innhold. Om dette skriver H.Stangnes:

Enno i dag kan ein hOre det brukt av eldre folk som slengord omeit mannskap som driv makeleg. «Dej arbeider som leikara»,eller viser «leikars-fære». LeikarshOva var «flo sjy og lite fesk»,og det same uttrykket blei også kalla oleikarsbønna». Stangnes(1982-83) s. 100

Når hyrekontrakten var lønnsom for utrederen til tross for slike incen-tivproblemer, kan det forklares med at utrederen selv kunne være høveds-mann og dermed ha kontroll over driften, eller ved at leikaren(e) var endel av et båtlag med lottfiskere. Ifølge Braterein (1974) hendte det også athøvedsmannen var forhyrt, en såkalt oleikarsformann», og da med litthøgre hyre. Trusselen om å miste denne ekstrainntekta har trolig virketmotiverende på oleikarsformannen».

c) Hyre og lottFor de større fartøyene i norsk fiskerinæring er det i dag vanlig med enkombinasjon av fast lonn (hyre) og lott. Ifølge ILO (1952) og Bjøru (1982)

189

er dette en vanlig avlønningsform i mange lands fiskerier, særlig i de merindustrialiserte deler av fiskerinæringa. Et eksempel på det siste er tråler-tariffen som er inngått mellom Norsk Sjømannsforbund og Norske Tråler-rederiers Forening. I denne tariffen har vi a rundt 0,2 og a/N =0,01 — 0,02. Videre har alle ombord en fast lønn på 4-5000 kr. pr. mnd (i1989).

I ei sammenligning av trålerflåten med kystflåten kan vi for det førstemerke oss at forskjellig teknologi og kapitalinnsats bidrar til at trålernetrolig står overfor mindre fangstusikkerhet. Større fartøy kan operere meruavhengig av værforholdene og i større grad følge fisken der den finnes.Fiskeletingsutstyr og aktive redskap (trål) bidrar også til redusert fangstu-sikkerhet. For det andre er eiendomsstrukturen for de største trålerneforskjellig fra det som er mønsteret for de mindre fartøyene. Det er vanligat trålerne har flere eiere (organisert i et A/S). I en del tilfeller har virelativt kapitalsterke eierinteresser som ved siden av å investere i trålereogså har investert i foredlingsleddet eller andre næringer. Tilsammen kandette tyde på at trålerrederiene har mindre behov for å dele risiko medmannskapet, noe som igjen kan were med å forklare et betydelig omfan-get av fast lønn pr. tidsenhet for denne fartøygruppen.

Disse trålerne har oftest skippere uten eierinteresser (eller med relativtsmå eierinteresser) i fartøyet, og samtidig har leieskipper (og styrmann,trålbas, etc.) en større andel av fangstutbytte enn de øvrige ombord(ekstralott). Ifølge Høst (1980) har skipper /styrmann den avgjørendemyndighet ombord. De har er god oversikt over det som skjer og taravgjørelsen i ulike driftsspørsmål (valg av fangstfelt, tid og sted for sky-ting, haling og forflytninger, avgjør hvor lenge tauing kan pågå m.h.t.uvær og muligheter for å miste trålen osv.).

Dessuten kan incentivproblemet være redusert ved at «maskinene sty-rer» arbeidet. Høst (1980) viser at rutineoperasjonene under trålfisket erenkle og entydige, og at arbeidsoperasjonene i stor grad er styrt av detteknologiske utstyret.Med risikonøytrale rederi og driftsbeslutninger som beskrevet ovenforkunne vi ut fra modellen i avsnitt 3.1 forvente et rent fastlønnssystem formannskapet (utenom skipper/styrmann). Når skipper/styrmann er godtinformert og kan styre det som skjer ombord, kunne vi forvente at det vartilstrekkelig å bare gi lottinntekt til disse nøkkelstillingene for å løseincentivproblemet. Mye tyder imidlertid på at lottinntekt til ledelsen og

190

«maskiner som styrer» arbeidet, ikke er tilstrekkelig til å løse incentiv-problemet.

Det er skipperen som i siste instans alltid har ansvaret for at detgår godt og for at det fiskes. Men med så mye som kan hende erdet klart at han er avhengig av at alle viser interesse, villighet til ålære og til å få det hele til å gå best mulig. Høst (1980) s. 63.

Behovet for å motivere mannskapet til ekstra arbeidsinnsats vil alltidvære tilstede i visse situasjoner.

d) KostnadsdelingDet andre vi her kan merke oss for trålerne er at det meste av vareinnsat-sen dekkes av rederiet. For 1986 utgjorde totale driftskostnader (C) igjennomsnitt ca. 3,3 mill kr pr. fartøy for ferskfisktrålerne. Av detteutgjorde de rederibetalte driftskostnadene (CR) ca. 2,3 mill. kr, somomtrent i sin helhet dreier seg om drivstoff og vedlikehold av redskap.Dermed finner vi et forhold mellom mannskapets inntektsandel (a) ogmannskapets kostnadsandel (E3), k = CF/C, på ca. 0,3. Med a = 0,2, gir detr3 = ka = 0,06.

Realiteten i denne fordelingskontrakten er at rederiet fullt ut dekkerdrivstofforbruket og redskapsforbruket = 0 for disse to typervareinnsats). La oss derfor se litt nærmere på tilpasninga av disse innsats-faktorene. For trålerne er det en klar mulighet til å få ned drivstofforbru-ket gjennom hastighetsreduksjon (jfr. Flåten 1980)). På tilsvarende måtekan også redskapsforbruket være gjenstand for tilpasning. Skipper kanf.eks beslutte at en slitt trål skal bøtes gang på gang, mens ny trål spares.Begge disse typer reduksjoner i varinnsaten påvirker fangstresultat ogmannskapets arbeidsinnsats (arbeidstid/arbeidsintensitet).

Av (31) følger det at en slik kontrakt (f3 = 0), gir skipper (som ikke ereier) og mannskap interesse av å øke hastigheta, og øke redskapsforbru-ket inntil grenseinntekta av økt drivstoff/redskaps-forbruk er lik null.Umiddelbart kan dette virke som en dårlig egenskap ved denne fordeling-skontrakten. Modellen i avsnitt 3.2 kan imidlertid forklare hvorfor detteytterpunktet, likevel kan være å foretrekke, framfor det motsatte, dvs å ladrivstoff og redskapskostnadene inngå i CF (dvs. a = 13).

191

La oss først se på tilfelle b) fra avsnitt 3.2., dvs at vi forutsetter risikon0-ytralt mannskap. Dersom økt redskaps og drivstofforbruk Oker grensepro-duktiviteten av mannskapets innsats (komplementære faktorer) vil lav 13virke stimulerende på arbeidsinnsatsen. Det som tilsynelatende er over-forbruk av drivstoff og redskap kan altså være en måte stimulere arbeids-innsatsen. 13 = 0 for drivstoff og redskap kan altså være et rasjonelt valg avfordelingskontrakt fra rederiets side for å få til større arbeidsinnsats.

La oss videre, som i pkt. c) i avsnitt 3.2. , se bort fra den arbeids-motiverende effekten, og samtidig forusette at skipper/mannskap harrisikoaversjon. Av (31) ser vi at dersom drivstoffkostnadene og redskap-skostnadene inngår i CF (k = 1), vil risikoeffekten (p < 1) føre til «under-forbruk» av drivstoff/redskap, i betydninga at verdien av grenseprodukti-viteten av denne vareinnsatsen er mindre enn faktorprisen. Et risikonøyt-ralt rederi vil, ved selv å dekke disse kostnadene (velge f3 = 0), dermedstimulere til økt innsats av drivstoff og redskap.

Selv om kontrakten slik den her er utformet (3 = 0) gir et overforbruk, iden betydninga at grenseproduktiviteten av drivstoff/redskap er lik null,kan disse mekanismene gjøre at denne kontrakten er ei paretoforbedringsammenlignet med det motsatte ytterpunktet (a = (3).

5. AvslutningAnalyser av jordbrukssektoren har vært et av anvendelsesområdene for«principal-agent» teorien (se f. eks. Bardhan (1989)). Det er en naturligfølge av at usikkerhet og incentivproblemer er viktige elementer i dennenæringa. I analyse av tilpasninga i fiske er det minst like naturlig å gi slikeelementer en sentral plass. Også her dreier det seg om en høstingsaktivitetder mange uforutsigbare faktorer er med på å bestemme det økonomiskeresultatet. Fiskernes tilpasning, herunder valg av fordelingskontrakt, har ibeskjeden grad vært gjenstand for økonomisk analyse. Interessen for slikeforhold i fiskerinæringa har vært bedydelig større innenfor andre sam-funnsfag (se f.eks Acheson (1981)).

Som vi har vist kan det gis økonomisk-teoretiske forklaringer på atlottsystemet er dominerende i fiskerinæringa. økonomisk teori kan ogsåvære med å forklare variasjoner i avlønningsystemet mellom ulike deler avnæringa. I vår analyse har lottsystemet to hovedfunksjoner. Det enegjelder behovet for å dele risiko. Det andre dreier seg om å lede aktørenetil økonomisk sett «gode» driftsbeslutninger. Også i fiske finner vi forde-

192

lingskontrakter som ut fra en «first-best» tankegang ikke gir optimaledriftsbeslutninger. Et eksempel på dette er forskjellig fordelingsparame-ter for inntekter og driftskostnader, noe som ofte er tilfelle i fiske. For-skjeller i aktørenes holdning til risiko og incentivvirkninger gjør at slikeutforminger av fordelingsystemet likevel gir paretooptimale løsninger.

REFERANSERAcheson, J.M. (1981): «Anthropology of fishing», Annual Review of Anthropology 10

275-316.Bardhan, P. (red.) (1989): The Economic Theory of Agrarian Institutions. Claredon Press,

Oxford.Bjoru, K. (1982): «Share systems in Fishing». Thesis for the M.Phil degree in Development

Studies, University of Cambridge England.Bratrein, H. (1974): «Leikaren — proletaren på Lofothavet». Ottar nr. 79-80, Universitets-

forlaget.Braverman, A. og Stiglitz, J.E. (1986): «Cost-Sharing Arrangements under Sharecropping:

Moral Hazarad, Incentive Flexibility, and Risk». American Journal AgricultureEconomics, Aug. 1986, 642-652.

Flåten, O. (1980): «Optimal hastighet og drivstofforbruk. Et regneeksempel for en nord-norsk ferskfisk-hekktråler.» Univeritetet i Tromso, Serie C: Fiskeriøkonomi nr. 4/80.

Flåten, O. (1981): «Resource Allocation and share-systems in Fish Harvesting Firms», Un.of British Columbia. Resources paper No. 72, Oct. 1981.

Hallenstvedt, A. (1982): Med lov og organisasjon, Universitetsforlaget, Oslo.Host, I.L. (1980): «Teknologisk involusjon. Teknologiske, praktiske og sosiologiske pers-

pektiver i analysen av arbeid på tråler». i Host, I.L og Wadel, C. (red.) Fiske oglokalsamfunn. Universitetsforlaget, Oslo.

Kristiansen, A. (1985): Mausund. Vedlikehold og endring i et norsk fiskevcer. Universitets-forlaget.

Platteau, J.P. og Abraham, A. (1987): «An Inquiry into Quasi-Creditt Contracts. The Roleof Reciprocal Credit and Interlinked Deals in small-scale Fishing», Journal of Deve-lopment studies 23 461 — 490.

Platteau, J.P. og Nugent, J. (1989): «Contractual Relationships and their Rationale inMarine Fishing». Cahiers de la Faculte Des Sciences Economiques et Sociales deNamur, Serie Recherche no. 90.

Singh, N. (1989): «Theories of Sharecropping». i Bardhan (red.) (1989).Solhaug, T. (1983): De norske fiskeriers historie, 1815-1880. Universitetsforlaget.Stangnes, H. (1982-83): «Halvlottesfeskar, misjonsgarn og bedehuslina. Samarbeidsformer

og hopehav under fiske.» Arbok for Senja.Stiglitz, J. (1974): «Incentives and Risk-sharing in Sharecropping», Review of Economic

Studies 41.Sutinen, J.G. (1979): «Fishermen's Remuneration Systems and Implications for Fisheries

Development», Scottish Journal of Political Economy 26.

Norsk Økonomisk Tidsskrift (NOT), 104 (1990), 193-206

KAN VI STOLE PÅ TERMINPRISENE?Noen prinsipielle betraktninger omkring betydningen av

risiko, rasjonalitet, markedsstruktur og markedsmakt

Av Øystein Gjerde*

Artikkelen diskuterer bOrsomsatte terminkontrakter med vekt på prising avslike finansinstrumenter. Vi er opptatt av hvordan risiko virker inn petterminprisdannelsen. Andre sentrale aspekter er i hvilken grad terminpri-sene er effisiente og hvilken betydning institusjonelle rammebetingelser harfor markedets likviditet. Videre drofter vi effekten av markedsspestfikkebetingelser for terminprisens prognoseegenskaper og utvikling over tid. Tilslutt tar vi opp terminmarkedenes effekt på karteller og monopoler påprodusentsiden og kommenterer kort mulighetene for prismanipuleringerpå disse markedene.

1. InnledningTerminhandel innebærer at kjøper (selger) skal motta (levere) en bestemtvaremengde på et framtidig tidspunkt til en pris som avtales i dag. Termin-handel omfatter både individuelle, skreddersydde forwardkontrakter meddirekte kontakt mellom partene og standardiserte børsomsatte futures-kontrakter. Fysisk mottak eller levering er den normale utgang av en.forwardkontrakt. Futuresinvesteringer er primært verdipapirtransaksjo-ner, hvor reversering av posisjonen fOr forfall er vanlig.

Organisert terminhandel finnes både for finansinstrumenter og fysiskevarer. Vi har ingen børshandel med terminkontrakter i Norge, men detteer ikke nødvendig for at ñorske aktører skal kunne dra fordel av slikemarkeder. Økende internasjonalisering er med på å lette tilgjengelighetentil utenlandske markeder.

Emnet for denne artikkelen er mest aktuelt for priser på futureskon-trakter. Vi vil derfor utelukkende drøfte børsnoterte terminpriser. Ordet* Artikkelen er forfatterens prøveforelesning til graden dr.oecon. Takk til fagkonsulentenfor nyttige kommentarer til forbedring av manus.

194

termin vil i resten av diskusjonen bli benyttet som synonym for futures.Framstillingen vil bli basert på eksempler med terminkontrakter i fysiskevarer, men i de fleste tilfellene foreligger det en åpenbar analogi tilterminkontrakter i finansinstrumenter. Følgende generelle kilder er blittbenyttet i arbeidet med denne artikkelen: Gjølberg og Johnsen (1987),Kolb (1988) og Duffie (1989).

Artikkelen er strukturert som følger. I avsnitt 2 vil vi presisere nærmerehva vi forstår med «å stole på terminprisen». Forholdet mellom terminprisog spotpris (pris på et aktivum med øyeblikkelig levering) og innbyrdesforhold mellom ulike terminpriser står sentralt i denne sammenhengen. Vinevner stikkordsmessig en rekke relevante problemstillinger. I avsnitt 3vil vi drøfte hvorfor risikoaverse aktører drar nytte av terminmarkeder, oghvordan risiko virker inn på terminprisdannelsen. I forbindelse med dettevil vi kort nevne ulike hypoteser om prising og prisutvikling over kontrak-tens levetid. Kapitalverdimodellen CAPM er populær blant annet fordiden på en lettfattelig måte kvantifiserer og priser risiko. Vi referererderfor kort enkelte empiriske studier som benytter CAPM. I avsnitt 4 vilvi diskutere i hvilken grad terminprisene er effisiente. I avsnitt 5 vil vifokusere på institusjonelle rammer og betydningen av slike forhold formarkedets likviditet. Dessuten går vi inn på effekten av markedsspesi-fikke betingelser for terminprisenes prognoseegenskaper og prisutvikling iterminkontraktens levetid. I avsnitt 6 tar vi opp hvordan terminprisenekan være med på å redusere betydningen av karteller og monopoler påprodusentsiden. Videre diskuteres muligheten for prismanipuleringer påterminmarkedet. Under markedsmakt behandler vi også den effekten sometablering av et terminmarked har på spotprisene. I avsnitt 7 avrunder vikort denne artikkelen.

2. Hva betyr å stole på terminprisene?

Standard lærebøker i finans framhever at i effisiente markeder kan dustole på prisene, se f.eks. Brealey and Myers (1988), s. 290. Dette betyr atprisene inneholder all tilgjengelig informasjon om verdien på et aktivum.I hvilken grad vi kan stole på terminprisene er følgelig i hovedsak etspørsmål om markedseffisiens.

Spotpriser på tradisjonelle verdipapirer (aksjer, obligasjoner, sertifika-ter) kan på en fruktbar måte diskuteres isolert. Terminpriser på et bes-

195

temt aktivum bør derimot ses i sammenheng med øvrige priser på aktivet,og da spesielt følgende:

1. Framtidig spotpris (ved terminkontraktens forfall)2. Dagens spotpris3. Pris på andre terminkontrakter i samme vare (med forskjellig forfall)

Dette gjør situasjonen kompleks, men gir samtidig flere innfallsvinklertil å forstå terminpriser. Å stole på terminprisene betyr i denne sammen-hengen at koplingen til de øvrige prisene er rimelig. Et hensiktsmessigstartpunkt er i hvilken grad terminprisen er lik forventet framtidig spot-pris.

I tillegg til markedseffisiens og sammenheng med øvrige priser påaktivet, er å stole på terminprisene også et spørsmål om i hvilken grad debidrar til å oppfylle målsetninger knyttet til etablering av terminmarkeder.Dette omfatter problemstillinger som: Kan vi være sikre på at markedenetilbyr en effektiv prissikring? Fungerer institusjonelle rammebetingelseretter hensikten? Vil aktiviteten i markedene være høy, slik at det er muligå ta ønskede posisjoner? I så fall vil observerte prisnoteringer være repre-sentative. Hvordan vil terminprisen fluktuere i kontraktens levetid, oghvordan virker terminmarkedet inn på prisvariabiliteten i spotmarkedet?Kan enkeltgrupper være i stand til å manipulere terminprisene, eller erterminprisene snarere med på å bryte ned mulighetene for individuellprisregulering?

Etter min oppfatning hører alle disse forholdene hjemme i en diskusjonom terminprisene. Vi vil i fortsettelsen behandle dem hver for seg i de firepunktene som artikkelen er strukturert rundt. Et par delemner dekkerflere aspekter, slik at det i noen tilfeller kan diskuteres i hvilket avsnitt deskal plasseres.

3. RisikoHer vil vi i hovedsak diskutere betydningen av risiko i to sammenhenger.Den første gjelder individuell bruk av terminkontrakter til å redusererisiko, og i hvilken grad investor kan være trygg på at terminprisen gjørjobben sin. Den andre innfallsvinkelen drOfter terminprisfastsettelsen i etmarked hvor aktørene har risikoaversjon.

Den store oppblomstringen av terminmarkeder de siste 10-15 årene

196

kan blant annet forklares med et økende behov for prissikringsinstrumen-ter i stadig mer turbulente omgivelser. En vareprodusent kan gardere segmot framtidig prisfall ved å selge terminkontrakter i dag, mens en varefor-bruker kan sikre seg mot framtidig prisstigning ved å kjøpe terminkon-trakter nå. Dersom det er aktuelt å benytte terminmarkedet til leveringeller mottak, vil oppnådd pris være helt sikker, lik avtalt terminpris.Terminmarkedet er organisert omkring en clearingsentral, som splitter eninngått avtale i to og opptrer som kjøpers selger og selgers kjøper.Investorene slipper dermed å bekymre seg over at motparten ikke vilholde sin del av avtalen.

Mottak og levering er imidlertid ikke den normale avslutning på enterminposisjon. Dette skyldes at terminkontraktene er standardiserte, slikat alle aspekter ved leveringen, unntatt prisen, er fastlagt på forhånd avbørsen. Dermed kan det bli en forholdsvis stor forskjell mellom investorsbehov og den standardiserte varen. Når risikoen er avklart, vil derforvedkommende kjøpe (selge) tilbake sin salgsposisjon (kjøpsposisj on).Gjeldende spotpris med fradrag for eller tillegg av resultatet av termin-handelen vil gi en pris svært nær det nivået som skulle sikres.

En rekke studier demonstrerer nytten av å bruke terminmarkeder tilprissikring, se f.eks. Ederington (1979), Rolfo (1980), Anderson andDanthine (1980), Grammatikos and Saunders (1983), Junkus and Lee(1985), Grant and Eaker (1989). Motstandere av terminmarkeder hevderat få kontrakter til levering betyr at omsetningen for det meste er spekula-sjonsmotivert og at prisene bærer preg av det. Dette er en misforståelse.Det faktum at levering kan skje, sikrer en stabil kopling mellom spotprisog terminpris, slik at den forventede prissikring oppnås. Selv i de tilfellerhvor det er en betydelig forskjell mellom fysisk vare og termininstrumen-tet, kan risikoreduksjonsegenskapene være gode. Mine egne empiriskeresultater, Gjerde (1989), kap. 6, med bruk av soyaoljekontrakter tilsikring av fiskeoljesalg er et godt eksempel på dette.

Dersom terminposisjonen holdes til forfall, vil hovedbetalingen i sam-svar med avtalt terminpris først forekomme på det tidspunktet. Unntatt ermindre depositum, såkalte marginbetalinger, som investor må betale påavtaletidspunktet og eventuelt plusse på senere, se også avsnitt 5. Det erderfor innlysende at en avgjørende faktor for dagens terminpris er hvilkenspotpris markedet tror vil gjelde ved forfall. For samme vare må spotprisog terminpris på forfallsdag bli like.

197

For å forstå at terminprisen kan avvike noe fra forventet spotpris, er dethensiktsmessig å klassifisere deltakerne på markedene i hedgere ogtradere. Investorer som hører hjemme i den første gruppen, eier en fysiskposisjon og ønsker å redusere prisrisikoen knyttet til den. Tradere haringen fysisk posisjon og deltar på terminmarkedet i håp om å tjenepenger. Vi ser bort fra at enkelte av disse kan være risikonøytrale eller tilog med ha risikopreferanse.

For at tradere skal være villige til A påta seg risiko, må de belønnes meden risikopremie. I hvilken grad tradere må delta for å oppnå markeds-klarering, avhenger av volumbalansen mellom hedgere som ønsker kjøps-sikring og hedgere som ønsker salgssikring. En overvekt av salgssikring påterminmarkedet betyr at tradere må tette gapet med kjøpsposisjoner. Forat disse skal være villige til å påta seg risikoen ved dette, må de belønnesmed en forventet positiv avkastning. Det betyr at prisen kan forventes åstige i terminkontraktens levetid, slik at tradere senere selger sine posisjo-ner med gevinst. Tilsvarende innebærer en overvekt av kjøpssikring attradere må tre støttende til med salgsposisjoner. Vi forventer da ennedgang i terminprisen over tid. Full balanse mellom kjøps- og salgssik-ring (eller fravær av hedgere) impliserer forventningsrette terminpriser.Med denne tankegangen er det altså kun i spesialtilfeller vi forventerlikhet mellom terminpris og forventet spotpris. Kjøps- og salgssikringsbe-hovet vil også endre seg over tid, noe som impliserer ulike forventningerom prisutviklingen i terminkontraktens levetid.

En rekke studier har forsøkt å avdekke terminprisutviklingen. Kon-klusjonene er forskjellige, og for å illustrere uenigheten nevner vi kortnoen studier som benytter kapitalverdimodellen CAPM. Dusak (1973)finner at terminprisen gir uttrykk for forventet framtidig spotpris. Bodieand Rosansky (1980) konkluderer derimot med en skjevhet, som gir segutslag i stigende terminpriser over levetiden. Chang (1985) analyserer desamme varekontraktene som Dusak, men for lengre tidsperioder, ogdokumenterer resultater i overensstemmelse med Bodie and Rosanskys.Elam and Vaught (1988) finner ingen utviklingstendens over kontrakteneslevetid. Nettopp det faktum at resultatene er forskjellige, kan tyde påustabilitet i retningen av behovet for tradingposisjoner.

Selv om vi aksepterer at manglende balanse mellom hedgingOnskerinnebærer en kompensasjon til tradere, er det vanskelig å avdekke hvilketnettobehov som skal dekkes på et gitt tidspunkt. Når posisjonstypen

198

varierer over terminkontraktens levetid, er det ikke opplagt hvilke tra-dingposisjoner som er lønnsomme.

For varer som ikke kan lagres, vil terminprisen reflektere forventetspotpris ved forfall. For varer som kan lagres, kan ikke terminprisen ivesentlig grad overstige dagens spotpris pluss lagringskostnader fram tilforfall. Ellers ville opplagte arbitrasjemuligheter oppstå. Det betyr samti-dig at det eksisterer en klar sammenheng mellom lagringskostnad ogterminpris. I så fall må dette også gjelde for prisnoteringer på terminkon-trakter med forskjellig forfall. Koplingen til lagringskostnader er derforen alternativ, supplerende forklaring av terminprisen. Og nettopp at detfinnes flere koplinger, gjør at vi kan være trygge på at terminprisene ikkeløper løpsk.

Forskjellen mellom en bestemt terminpris og dagens spotpris kallesbasis. Av det foregående følger det at basis vil være begrenset oppover avlagringskostnader. Basis kan imidlertid godt være negativ. Et eksempel ersesongproduserte varer. Spotprisen på hvete i juni kan overstige termin-prisen for levering i september, fordi en ny avling i mellomtiden blirtilgjengelig med en tilhørende forventet sterk prisnedgang.

Flere pionerarbeider om terminmarkeder forsøker å forklare basis pågenerelt grunnlag. Eksempler er Working (1949) og Telser (1958). Kost-nader ved fysisk lagring, convenience yield (fordel ved å ha en varedisponibel) og en eventuell risikopremie er forhold som det legges vekt påher. En rekke empiriske studier tyder imidlertid på at markedsspesifikkeforhold kan ha avgjørende betydning. Et eksempel er Ward and Dasse(1977) sin analyse av priser på frossen konsentrert appelsinjuice. Marke-dets likviditet og antesipert effekt av mulig frost ble avslørt som viktigekomponenter.

4. Rasjonalitet

Nå vil vi legge vekt på markedseffisiens og diskutere i hvilken gradirrasjonelle fenomener synes å være til stede på terminmarkedene. Eksis-tensen av ineffisiente terminpriser som gir grunnlag for tradinggevinstreduserer vår tiltro til prisene. Dersom vi kunne fastslå en stigende ellerfallende terminpristendens i forrige avsnitt, ville vi hatt grunnlaget for enenkel tradingregel. Vi understreker at transaksjonskostnader ofte ødeleg-ger tradingmulighetene, slik at en svak tendens i terminprisen ikke ertilstrekkelig til å tjene penger.

199

Det svakeste kravet til markedseffisiens (markedsrasjonalitet) innebæ-rer at historiske priser ikke kan brukes med hell i en tradingstrategi, jfr.Fama (1970). Mange empiriske studier har beskjeftiget seg med dette. Entest på markedseffisiens er å undersøke om terminprisene følger enmartingal-prosess, som impliserer at forventet pris i kommende periode erlik dagens pris. Konklusjonen i de fleste studiene er at vi ikke kan forkastehypotesen om en martingal prisutvikling. Dette gjelder for eksempelkornprisene (med unntak av havre) til Raynauld and Tessier (1984) oggullprisene til Jackson (1986).

En alternativ innfallsvinkel består i å analysere autokorrelasjoner mel-lom prisendringer. En rekke forskjellige testmetoder blir anvendt. Defleste studiene påviser en form for avhengighet, f.eks. Larson (1960),Stevenson and Bear (1970) og Petzel (1980). Dette blir ofte tatt til inntektfor at det eksisterer tradinggevinster og endog arbitrasjemuligheter.

Hverken bekreftelse av martingal-hypotesen eller avdekking av auto-korrelerte prisendringer er ekvivalent med muligheter til tradingfortje-neste, se Duffie (1989), ss. 184-185. Investor vil avveie tradeoff mellomrisiko og forventet avkastning, i tillegg til at transaksjonskostnadene trek-ker i negativ retning. Et annet forbehold ved tolkning av resultatene ertransformering av priser til logaritmer. Det følger ikke automatisk atprisen selv (ikke) følger en martingal-prosess fordi om logaritmen til den(ikke) gjør det. Det samme gjelder for tilsvarende autokorrelasjonsanaly-ser.

Danthine (1977) viser at selv om markedseffisiens er til stede, implise-rer ikke dette at varepriser nødvendigvis følger en martingal-prosess.

Et forhold som kompliserer bildet ytterligere, er det faktum at flereeffisienstester krever at en kjenner fordelingen til prisprosessen. Somoftest antas normalfordelte eller lognormalfordelte terminprisendringer.De fleste studier av terminprisfordelinger forkaster imidlertid disse alter-nativene. Mange konkluderer med leptokurtotiske prisendringer, for eks-empel Clark (1973) og So (1987). Dette innebærer en symmetrisk forde-ling med tyngre haler enn normalfordelingen. Implikasjonen er at deframkomne resultatene mot effisiens må modifiseres også i lys av dette.

I de siste årene er noen studier utført for å undersøke om terminpriseneer preget av de samme markedsanomaliene, dvs. spesiell og uforklarligprisatferd, som gjør seg gjeldende i aksje- og pengemarkeder. Et eksem-pel er Gay and Kim (1987), som dokumenterer ukedags- og månedseffek-

200

ter. Typiske trekk er høy fredags- og lav mandagsavkastning. Viderefinner de høyest avkastning for januar og juli, og lavest for desember ogmars. Men størrelsen av disse effektene synes generelt å være små, ogspesielt gjelder dette på terminmarkedene.

I hvilken grad et terminmarked kan defineres som ineffisient, avgjøresved eksistensen av lønnsomme tradingstrategier. Ross (1975) gjennomfø-rer en omfattende studie av 2.637 tilfeldig utplukkede kunder i et stortmeklerfirma og finner at samlet tap etter fradrag av provisjon utgjør merenn det dobbelte av samlet fortjeneste. Til nå er ingen opplagt forde-laktige strategier blitt gjort kjent, men det kan selvsagt skyldes at de sombruker strategiene ikke vil offentliggjøre dem. Med forbehold for dettetyder publiserte forskningsarbeid på at det er rimelig å konkludere med atterminprisen inneholder all informasjon i historiske priser og således ereffisient (i svak form).

5. MarkedsstrukturI dette avsnittet vil vi konsentrere oss om to hovedpoenger. Først vil vidrøfte betydningen av spesielle institusjonelle forhold på terminmarke-dene og legge vekt på hvordan disse stimulerer til økt omsetning. HOylikviditet betyr velfungerende markeder og mye informasjon i terminpri-sene. Deretter vil vi gå inn på terminprisens prognoseegenskaper ogutvikling med vekt på ulike markedsforhold.

Karakteristisk for terminhandel i varer er prisgrenser, dvs. tak på dagligprisendring. Eksempelvis får ikke terminprisen på soyaolje i løpet av endag bevege seg mer enn 1 cent (opp eller ned) fra gårsdagens avslutnings-pris, se Duffie (1989), s. 347. Mot slutten av terminkontraktenes levetidfrigjøres eller utvides prisgrensene på grunn av den nære koplingen tilspotmarkedet på det tidspunkt. Det er da urimelig at ny informasjon skalgi seg fullt utslag kun i ett marked. Det hevdes at prisgrenser skaperineffisiente terminpriser, se f.eks. Roll (1984). Effekten av dette er avhen-gig av hvor store prisendringer som aksepteres. I Roll sin studie synes ikkeproblemet å være stort. Han finner at terminprisene for frossen konsen-trert appelsinjuice er minst like gode værvarslere som meteorologene.

Ved slutten av hver dag gjøres status opp for alle aktører på terminmar-kedet. For en kjøper er en prisnedgang på terminkontrakten ugunstig, davedkommende vil realisere et tap ved å selge. Et slikt potensielt tap blir

201

bokført samme dag og medlemmer av clearingsentralen må betale inn etbeløp tilsvarende tapet. Medlemmer med salgsposisjoner kan hente ut singevinst. Daglige kontantstrømmer etter dette opplegget medfører at ter-minprisen ikke vil bli lik forventet framtidig spotpris hvis rentesatser erstokastiske, se f.eks. Cox, Ingersoll, and Ross (1981). Hvis å stole påterminprisene er knyttet til likhet med forventet framtidig spotpris, har vialtså her en årsak til det motsatte. Igjen blir det et spørsmål om avviket ervesentlig, noe som ikke er avklart på det nåværende forskningsstadium.

Transaksjonskostnadene er jevnt over lavere på terminmarkedene enn iandre verdipapirmarkeder. Dette stimulerer også omsetningen. Videreregnes kjøp og salg av terminkontrakter som helt symmetriske aktiviteter,mens salgsposisjoner i andre markeder ofte betraktes som svært uheldigeog ofte forbys. Dette både øker likviditeten og gjør det mulig for bedrepriskorrigeringer som følge av ny informasjon. Dessuten øker aktivitetenfordi investor bare må betale et mindre beløp (marginbetalingen) for ådelta.

Etablering av terminmarkeder over hele verden muliggjør kontinuerlighandel. For eksempel omsettes en amerikansk statsobligasjon («T-Bond»)på et eller annet terminmarked på ethvert tidspunkt. Videre er det forenkelte kontrakter mulig å innta en posisjon på én børs og avslutteposisjonen på en annen. På denne måten vil aktørene kunne ta seg avrisiko knyttet til stans i handelen fra én børsdag til neste. Vi har her altsåenda et forhold som stimulerer omsetningen og som gjør at vi i større gradkan stole på terminprisene.

Når vi sammenlikner terminkontrakter i samme vare, men med for-skjellig forfallstidspunkt, observerer vi typisk at nære kontrakter er mestlikvide. Det betyr samtidig at vi må være mer varsomme med hensyn tilkonklusjonene fra eksempelvis et risikostyringsopplegg basert på priser påkontrakter med fjernt forfall. Spesielt gjelder dette hvis (brisket posisjon erstor. I den grad det er mulig å gjennomføre handelen, vil prisen somoppnås være sterkt preget av investors volum.

Vi har tidligere påpekt den nære sammenhengen mellom terminprisenog forventet framtidig spotpris. Terminprisen kan således oppfattes somen prognose for spotprisen, og kan dermed samtidig benyttes implisitt somen prognose for framtidig endring i spotpris. I hvilken grad vi stoler påterminprisen kan derfor diskuteres i lys av denne prognosens treffsikker-het.

202

Dette avhenger av hvilket marked vi studerer. I markeder hvor spot-prisendringene for det meste er preget av tilfeldigheter, vil prognosenvære dårlig. Eksempler er valuta- og rentemarkeder. I markeder som erpreget av mer systematiske prisendringer, f.eks. sesongsvingninger, vilterminprisen treffe bedre. Generelt viser det seg også at terminpriser iflere sammenhenger gir bedre prognoser enn de tilsvarende basert påtekniske analyser av historiske spotpriser.

En ytterligere forståelse av at terminprisen oppfører seg fornuftig, får vived å studere prisfluktuasjoner over terminkontraktens levetid. Detteviser at informasjonsstrømmen til markedet gir prisreaksjoner som en børfå. Terminprisvolatiliteten er systematisk høyere i de perioder hvor avkla-ring av usikkerheten er størst. Jordbruksprodukter er gode eksempler pådette. Endringer i værforhold kan, spesielt mot slutten av produksjonen,ha en betydelig innflytelse på størrelsen på den framtidige avlingen, ogdermed også på terminprisen. Flere tradingstrategier forsøker å utnytte atprisreaksjonen på ny informasjon medfører en midlertidig skjevhet iprisforholdet mellom ulike terminkontrakter i samme vare. For eksempelGjølberg og Johnsen (1985) påviser tradingmuligheter i analyser av ter-minmarkedet for gassolje, mens det motsatte er tilfelle for mine egneanalyser av soyaoljekontrakter, Gjerde (1989), kap. 5. En forklaring avdette kan baseres på ulike rammebetingelser i de to markedene, og daspesielt at gassoljemarkedet i analyseperioden er betydelig mindre likvidenn soyaoljemarkedet.

6. MarkedsmaktUnder dette punktet kommenterer vi i hvilken grad terminprisene kanvære med på å bryte ned den markedsmakt som aktører på varemarke-dene ellers kan oppnå. Deretter snur vi det hele på hodet og leter ettereksempler på at terminprisene gir muligheter for å gi makt, i den forstandat store aktører har muligheten til å manipulere prisene til sin fordel. Tilslutt kommenterer vi kort hvilken makt terminprisene synes å ha påvariabiliteten i spotprisene. Her vil diskusjonen være knyttet til effektenav å etablere terminmarkeder, og på grunn av den nære sammenhengenmellom terminpris og spotpris må dette forholdet også tas opp i envurdering av terminprisens egenskaper.

De fleste terminmarkeder er karakterisert ved rask, effektiv og billig

203

handel. Åpne, likvide markeder sørger for at ny informasjon blir rasktkjent, den koster lite og er lett å få tak i. For flere råvarer har derimotspotomsetningen vært karakterisert ved sjeldne eller hemmelige prisjuste-ringer i et uoversiktlig marked. Terminprisene skaper derfor problemermed å opprettholde kontroll og karteller for råvareprodusentene. Someksempler på dette nevnes terminmarkedene i råolje (problemer forOPEC) og aluminium (sterk kritikk mot dette fra store aluminiumprodu-senter).

Dersom det er mulig å manipulere terminprisene, innebærer dette atterminprisen taper den nære koplingen til forventet framtidig spotpris.Kunstige terminpriser gir lite informasjon om framtidige spotpriser og vildessuten bryte ned muligheten for risikooverføring mellom aktørene. Etberømt eksempel på en markedsskvis er brødrene Hunts angrep på sølv-markedet 1979-1980. Ved å holde enorme kjøpsposisjoner i terminkon-trakter i sølv, samtidig som de kjøpte store mengder av verdens sølvtil-bud, opplevde vi astronomiske utslag på sølvprisen når terminkontraktenegikk mot levering. Imidlertid intervenerte de ulike børsene og tvangbrødrene Hunt til å redusere sine posisjoner. Sølvprisen kollapset ogbrødrenes tap ble estimert til ca. 1 milliard dollar. Etter dette har vi ikkeopplevd tilsvarende forsøk. I noen markeder er det riktignok rapporterteksempler på bevisst terminprismanipulering, blant annet i kaffe- ogkvegmarkedene, se Greenstone (1981) og Helmuth (1981).

Jordbruksprodukter er karakterisert ved til dels dramatiske prisvaria-sjoner fra år til år. Etablering av terminmarkeder har ofte blitt kritisert forå øke prisvariabiliteten. For eksempel ble terminhandel i løk forbudt iUSA i 1958 med dette argumentet. Working (1960) konkluderer tvertimotmed økt stabilitet i spotpriser på 10k når terminmarkeder finnes. Tilsva-rende resultater finnes i andre markeder, f.eks. poteter, Gray (1964) ogsvin og kveg, Powers (1970). Spesielt blir det lagt vekt på at terminhandelOker markedsinformasjonen og forenkler både produksjons- og lagerbe-slutninger, noe som gir seg utslag i Okt stabilitet i spotprisene, se Cox(1976) og Turnovsky (1979).

7. AvrundingI denne artikkelen har vi diskutert priser på terminkontrakter med ulikeinnfallsvinkler. Med noen få unntak har erfaringene med terminmarke-

204

dene vært positive, noe som også er rimelig når vi ser hvor stort omfangslike markeder etterhvert har fått. Det betyr at markedene fungerer godtog at prisene inneholder mye informasjon. Vi kan da være trygge på atterminprisene hjelper oss når vi ønsker en annen risikotilpasning. Vi kanregne med at vi oppnår en fair pris på våre transaksjoner. Hvis vi står påsiden av markedene, trenger vi ikke ergre oss over at det finnes åpenbaremuligheter til lettjente penger. Vi kan også selv spare oss for falskeforhåpninger om dette. Vi kan også were glade for at de institusjonelleforholdene på markedene er fornuftig tilpasset omsetningen, noe somogså har betydning for prisfastsettelsen. Etablering av terminmarkedersynes også å være fordelaktig for spotmarkedet. Dette gjelder både ved åbryte ned uheldige maktposisjoner og å redusere prisvariabiliteten.

REFERANSERAnderson, R.W. and J.-P. Danthine (1980): «Hedging and Joint Production», Journal of

Finance 35 487-498.Bodie, Z. and V. Rosansky (1980): «Risk and Return in Commodities Futures», Financial

Analysts Journal 36 27-39.Brealey, R.A. and S.C. Myers (1988): Principles of Corporate Finance, McGraw-Hill,

Singapore.Clark, P.K. (1973): «A Subordinated Stochastic Process Model with Finite Variance for

Speculative Prices», Econometrica 41 135-155.Chang, E. (1985): «Returns to Speculators and the Theory of Normal Backwardation»,

Journal of Finance 40 193-208.Cox, J.C. (1976): «Futures Trading and Market Information», Journal of Political Economy

84 1215 — 1237.Cox, J.C., Ingersoll, J.E., Jr., and S.A. Ross (1981): «The Relation Between Forward Prices

and Futures Prices», Journal of Financial Economics 9 321-346.Danthine, J.-P. (1977): «Martingale, Market Efficiency and Commodity Prices», European

Economic Review 10 1-17.

205

Duffie, D. (1989): Futures Markets, Prentice Hall, Englewood Cliffs, New Jersey.Dusak, K. (1973): «Futures Trading and Investor Return: An Investigation of Commodity

Market Risk Premium», Journal of Political Economy 81 1387-1406.Ederington, L.H. (1979): «The Hedging Performance of the New Futures Markets», Journal

of Finance 34 157 — 170.Elam, E.W. and D. Vaught (1978): «Risk and Return in Cattle and Hog Futures», Journal of

Futures Markets 8 79-88.Fama, E.F. (1970): «Efficient Capital Markets: A Review of Theory and Empirical Work»,

Journal of Finance 25 383-417.Gay, G. and T. Kim (1987): «An Investigation into Seasonality in the Futures Markets»,

Journal of Futures Markets 7 169-181.Gjerde, (6. (1989): Terminhandel: Effektivitet, kryssikring og trading, avhandling for graden

dr.oecon., NHH, Bergen.Gjolberg, O. og T. Johnsen, (1985): Terminmarkeder: Bedre styring — mindre risiko,

Forskningsrapport nr. 51/85, Fondet for Markeds- og Distribusjonsforskning, Oslo.Gjolberg, O. og T. Johnsen (1987): «Futures og futuresmarkeder», Praktisk økonomi 3 nr.

1, 71-87.Grammatikos, T. and A. Saunders (1983): «Stability and the Hedging Performance of

Foreign Currency Futures», Journal of Futures Markets 3 295-306.Grant, D. and M. Eaker (1989): «Complex Hedges: How Well Do They Work?», Journal of

Futures Markets 9 15-28.Gray, R.W. (1964): «The Attack Upon Potato Futures Trading in the United States», Food

Research Institute Studies 4 97-121.Greenstone, W. (1981): «The Coffee Cartel: Manipulation in the Public Interest», Journal of

Futures Markets 1 3-16.Helmuth, J. (1981): «A Report on the Systematic Downward Bias in Live Cattle Futures

Prices», Journal of Futures Markets 1 347-358.Jackson, M. (1986): «Market Efficiency and the Return on Gold Futures», Upubl., Gradu-

ate School of Business, Stanford University, Stanford, California.Junkus, J.C. and C.F. Lee (1985): «Use of Three Stock Index Futures in Hedging Decisi-

ons», Journal of Futures Markets 5 201-222.Kolb, R. (1988): Understanding Futures Markets, Scott, Foresman and Company, Glenview,

Illinois.Larson, A.B. (1960): «Measurement of a Random Process in Futures Prices», Food Rese-

arch Institute Studies 1 313-324.Petzel, T. (1980): «The Time Series Behavior of Corn and Soybean Prices», Upubl., Food

Research Institute, Stanford University, Stanford, California.Powers, M.J. (1970): «Does Futures Trading Reduce Price Fluctuations in the Cash Mar-

kets?», American Economic Review 60 460-464.Raynauld, J. and J. Tessier (1984): «Risk Premiums in Futures Markets: An Empirical

Investigation», Journal of Futures Markets 4 189-211.Rolfo, J. (1980): «Optimal Hedging Under Price and Quantity Uncertainty: The Case of a

Cocoa Producer», Journal of Political Economy 88 100-116.Roll, R. (1984): «Orange Juice and Weather», American Economic Review 74 861-880.

206

Ross, R.L. (1975): «Financial Consequences of Trading Commodity Futures Contracts»,Illinois Agricultural Economics 27-31.

So, J.C. (1987): «Commodity Futures Risk Premium and Unstable Systematic Risk»,Journal of Futures Markets 7 311-326.

Stevenson, R.A. and R.M. Bear (1970): «Commodity Futures: Trends or Random Walks?»,Journal of Finance 25 65-81.

Telser, L.G. (1958): «Futures Trading and the Storage of Cotton and Wheat», Journal ofPolitical Economy 66 233-255.

Turnovsky, S.J. (1979): «Futures Markets, Private Storage, and Price Stabilization», Journalof Public Economics 12 301-327.

Ward, R.W. and F.A. Dasse (1977): «Empirical Distributions to Basis Theory: The Case ofCitrus Futures», American Journal of Agricultural Economics 59 71-80.

Working, H. (1949): «The Theory of Price of Storage», American Economic Review 391254-1262.

Working, H. (1960): «Price Effects of Futures Trading», Food Research Institute Studies 13-31.

Norsk Økonomisk Tidsskrift (NOT), 104 (1990), 207-230

LØNNSDANNELSE I NORSKETREFOREDLINGSFORETAK, 1967-79

Av Fredrik Wulfsberg*

Med utgangspunkt i fagforeningsteori der bedrift og fagforening forhandlerom lønna, analyseres lønnsdannelsen for fagarbeidere i norsk treforedlings-industri (paneldata). Et viktig skille i denne teorien går mellom interne ogeksterne faktorer som kan påvirke lønnsdannelsen. Teorien for integrertevariable er sentral i utforming og tolking av en empirisk testbar dynamiskmodell der to feiljusteringsledd inngår. Resultatene gir visse likhetstrekkmed analyser på aggregerte data, men eksterne faktorer er mer domine-rende i denne analysen. Tilsvarende konklusjoner finnes i sammenliknbareundersøkelser på britiske data.

Innledning

Empiriske undersøkelser av lønnsdannelse i Norge er som regel basert påtidsserier av aggregerte tall enten for en sektor eller større deler avøkonomien (se f.eks. Holden (1987), Nymoen (1988a), Rødseth og Hol-den (1989), Stolen (1985) og Strøm (1988)). I denne artikkelen analysereslønnsdannelsen med utgangspunkt i lønnsdata for omlag 2000 fagar-beidere i treforedlingsindustrien fordelt på 39 foretak over 13 år (panel-data). Vi vet at lønna ved disse foretakene forhandles mellom det enkelteforetak og den lokale fagforening, og det er derfor naturlig å ha fagfore-ningsbasert teori som teoribakgrunn (Oswald (1985) og Manning (1987) ergode oversiktsartikler for den tilnærming som vil bli brukt i denne artik-len). Teorien gir bl.a. mulighet til å fokusere på hvordan forhold vedbedriften sammen med eksterne forhold påvirker lønnsdannelsen. Eksem-

* Denne artikkelen inngår som en del av prosjektet "Lønnsdannelse og arbeidsledighet" vedSAF-Oslo. Jeg skylder en stor takk til Ragnar Nymoen, Kalle Moene og en anonymkonsulent som har gitt mange og verdifulle kommentarer.

120

100

50 1 1 1 1 1 1 11967 1968 1969 1970 1971 1972 1973 1974 1975 1976 1977 1978 1979

208

pel på interne variable er produktpris og produktivitet, mens arbeidsledig-het og lønn i andre bedrifter er eksempler på eksterne variable. Hvisarbeidskraftens produktivitet avhenger av lønna relativt til eksterne fakto-rer (effektivitetslønn), skulle det tilsi at eksterne faktorer er av storbetydning for lønnsdannelsen. Et annet viktig spørsmål er hvorvidt manpå bedriftsnivå tar hensyn til press i arbeidsmarkedet når lønna forhand-les.

På bakgrunn av teorien for integrerte variable tilrettelegges fagfore-ningsteorien for modellering av en dynamisk lønnsrelasjon. Variablenestemporære egenskaper og mulige kointegrasjonslikninger undersøkes.Modellen kan tolkes som en feiljusteringsmodell med to feiljusteringsledd(lønnsandel og relativt lønnsforhold). Resultatene sammenliknes medtilsvarende analyser i utlandet og med undersøkelser på norske forhold.

Norsk treforedlingsindustri gjennomgikk store strukturelle endringerpå 70-tallet. Figur 1 gjengir noen størrelser som beskriver denne utviklin-gen.

Figur 1 Utvikling i antall bedrifter (•), sysselsatte (+) og fagarbeidere (o) 1967-79.1967 = 100.

209

Som vi ser er antall bedrifter i hele næringen redusert med om lag 40 %,mens reduksjonen i antall sysselsatte er av mindre omfang. Antall fagar-beidere har holdt seg noenlunde konstant, men vi kan kanskje observereen negativ trend mot slutten av perioden. Utvalget vårt består av lønnsob-servasjoner for omlag 2000 fagarbeidere fordelt på 39 foretak over 13 år. Iløpet av perioden ble 9 foretak nedlagt. En nærmere beskrivelse avtallmaterialet finnes i Wulfsberg (1989).

Modellen

Som utgangspunkt har vi at lønna ved en bedrift er gjenstand for forhand-linger mellom den profittmaksimerende bedriften og en nyttemaksime-rende fagforening. Bedriftens produktfunksjon kan skrives

(1) X = hf(N,K,E,R) = Nhf(—E

,—K

N N N

der N,K,E og R er mengder av innsatsfaktorene arbeidskraft, kapital,energi og råvarer. h representerer teknologisk nivå (Hicks-nøytral tekno-logisk framgang).

I tillegg til inntekter og kostnader for innsatsfaktorene hevder Malin-vaud (1987) og Wadhwani (1987) at bedriftens adferd også avhenger avmulighetene for å bli slått konkurs og de kostnadene det medfører. Mankan bl.a. tenke seg at en dårlig finansiert bedrift med tilhørende storsannsynlighet for å bli slått konkurs, har lav kredittverdighet og må ta tiltakke med dyre lån og begrensede lånemuligheter. Dessuten vil en kon-kurs i seg selv påføre bedriften ytterligere kostnader. Denne usikre finans-ielle kostnaden kan være en funksjon av f.eks. rente på gjeld, egenkapitalsom andel av eiendeler (aktiva) og aksjeutbytte (se Wadhwani (1986)).Her skal vi la egenkapitalandelen representere disse kostnadene. Mangetreforedlingsforetak fikk redusert egenkapital (noen fikk større gjeld enneiendeler) i løpet av 70-åra, slik at sannsynligheten for å bli slått konkursetter alt å dømme ate. Nickell og Wadhwani (1987) og (1989) somstuderer et panel av britiske bedrifter, finner at slike variable har betyd-ning for estimeringsresultatene av andre parametre foruten at de har enselvstendig signifikant forklaringskraft. Vi kan nå skrive den forventaprofitten til bedriften i en periode som

210

(2) EH = Ell(p, q,a,w,N,A)

der p symboliserer produktpris, a er arbeidsgiveravgift, w lønn og Aegenkapitalandel. h og f-funksjonen er representert i produktivitetsvaria-belen q. En økt A trekker i retning av økt forventa profitt.

Fagforeninga antas å maksimere en nyttefunksjon som kan skrives:

(3) V = V(w,N,,t,pc,U)

Argumentene representerer hhv. nominell lønn (w), sysselsetting (N),alternativlønn (w), skattesats (t), konsumpris (pc) og arbeidsledighet isektoren (U).

En arbeider kan ofte ha muligheten til å ta arbeid i en annen bedrift tilalternativlønna )71,- , dersom hun eller han ikke blir sysselsatt i bedriften.Alternativt kan vi tenke oss at reallønna etter skatt som arbeiderne mottarved å jobbe i bedriften, blir sammenliknet med reallønna etter skatt dekan oppnå ved å arbeide i en annen bedrift. Dette kan bl.a. begrunnes utfra et misunnelsesperspektiv. Desto høyere egen lønn er i forhold tilalternativlønna desto større nytte har arbeiderne av sin egen lønn, noesom gjenspeiler seg i fagforeningas nyttefunksjon. Det kan også argumen-teres for at endringen i forholdet mellom lønn og alternativlønn burdeinngå som eget argument i nyttefunksjonen. Det er f.eks. vanlig atarbeidskraftstyper sammenlikner utviklinga i egen lønn med utviklinga forandre grupper. Ved siden av sysselsettinga ved bedriften tar fagforeningaogså hensyn til arbeidsledigheten i sektoren. Ledigheten kan tenkes åinngå på flere måter i nyttefunksjonen. En mulighet er at noen medlem-mer av fagforeninga er ledige og at deres nytte inngår på en eller annenmåte i fagforeningas nyttefunksjon, men slik at dersom flere medlemmermister jobben reduseres fagforeningens nytte. En annen mulighet er atledighetsnivået i sektoren påvirker mulighetene til å ta seg arbeid i enannen bedrift til alternativlønna 147. Hvis det relative lønnsforholdet inngåri fagforeningas nyttefunksjon kan vi tenke oss at nytten av egen lønn økermed ledighetsnivået fordi mulighetene for å oppnå w— reduseres dersomslike misunnelseseffekter eksisterer. Virkningen av økt ledighet indikererher isolert sett økt nytte. Vi kan da ha to effekter av økt ledighet somtrekker i motsatt retning på fagforeningas nyttefunksjon.

211

Virkningene av Okt skattesats og konsumpris er ikke entydige fordi depåvirker både egen reallønn og alternativ reallønn.

Den lønna bedrift og fagforening enes om, antar jeg realiseres som enasymmetrisk Nash forhandlingsløsning som kan skrives

(4) w = argmax [Ell(p, q,a,w,N,A)( 1 - "Y) V(w,N,)-4-1,t,pc,U)1

der -y og (1 — PO er forhandlingsstyrken til hhv. fagforeninga og bedriften.Vi har at 0 1. I (4) har jeg implisitt forutsatt at partenesbruddpunkt l) er O.

Hittil har jeg bare omtalt lønnsdannelsen uten å nevne sysselsettingsbe-slutningen. Man kan tenke seg at partene også forhandler om sysselset-tinga enten før eller etter lønnsforhandlingene og med annet styrkefor-hold enn i lønnsforhandlingene (se Manning (1987)). Hvis man lar styrke-forholdene variere i intervallet [0,1] vil da forskjellige forhandlingsløsnin-ger bli realisert. I fagforeningsteorien opptrer «monopolmodellen» når

----- 1 og bedriften deretter bestemmer sysselsettinga. Effektive 4orhand-linger» opptrer bl.a. når styrkeforholdet i lønnsforhandlingene er detsamme som i sysselsettingsforhandlingene og «styringsrettsmodeller» når0 < < 1 og bedriften har all makt i sysselsettingsbeslutningen. Forfagarbeiderne i papirindustrien er det grunn til å tro at sysselsettinga er avlangsiktig karakter. De deltar ikke direkte i produksjonsprosessen, mener til for å vedlikeholde en gitt mengde produksjonsutstyr. Så lengebedriften eksisterer vil et slikt fast forhold mellom kapital og sysselsettingresultere i et gitt sysselsettingsnivå. I figur 2 har jeg plottet antall fagar-beidere i 6 vilkårlige papirbedrifter over 13 år. Vi ser at seriene visertilfeldig variasjon omkring et gitt nivå, dvs. at det er lite trolig at sysselset-tinga fluktuerer med produksjonen. Jeg vil derfor anta at sysselsettinga ergitt.

Løsningen på problemet (4) kan på redusert form skrives

(5) w = w(,pc,p,U,t,a,q,A,-y) =? ? + — ? — + + —

1) Bruddpunktet er den nytte eller profitt partene oppnår dersom forhandlingene brytes.

20 -14100ftp.- -4111104.

10

0 1967 ' ' ' ' '19160 1969 1970 1971 1972 1973 197 ' ' '4 1975 1976 1977 1976 1979

140

130 -

120

110

100

90

BO -

70 -

60 -

212

Figur 2 Antall fagarbeidere ved 6 foretak 1967-79.

Maktparameteren Py er uobserverbar og empiriske problemer i tilknytningtil disse er bl.a. drøftet i Nymoen (1988b). Jeg vil ikke forsøke å modelleremaktparametrene, men benytte bedriftens lagerbeholdning (B) som pro-xyvariabel jfr. Holden (1987). Desto større lagerbeholdning, jo størremakt har bedriften i forhandlingen og kan derfor presse lønna nedover.Tanken er at bedriften lider mindre tap under en arbeidskonflikt når denhar store varelagre fordi den da kan opprettholde et visst salg.

Formell drOfting av fortegna er gjort i Wulfsberg (1989). Jeg vil derforbare kort kommentere disse. Økt ledighet kan som nevnt føre til økt nytteav egen lønn samtidig som fagforeninga vektlegger lavere nytte hos desom er blitt ledige og mistet arbeidsinntekten. Begge disse faktorenetrekker i retning av lavere lønn. Okt produktpris eller produktivitet økerforventa profitt og dette resulterer rimeligvis i økt lønn. Nyttereduksjonenav egen lønn som følge av økt alternativlønn, vil resultere i krav om øktlønn. Så lenge fagforeninga har innflytelse på lønna er det derfor rimelig åvente en lønnsøkning. Fordi inntektsskatt og konsumpris innvirker bådepå egen lønn og alternativlønna, er det usikkert hvilken effekt endringer i

213

disse har på lønna. Arbeidsgiveravgiften antas å påvirke lønna i negativretning fordi den reduserer verdiskapningen som skal fordeles mellombedrift og arbeidere. Økt egenkapitalandel reduserer som nevnt sannsyn-ligheten for å bli slått konkurs og risikoen for at arbeiderne mister jobbenfor en gitt lønn reduseres. Dette trekker i retning av at lønna øker.

De eksogene variablene kan karakteriseres som enten interne ellereksterne variable. Interne variable er faktorer som vedrører bedriftendirekte eksempelvis produktpris, arbeidsgiveravgift, lager, produktivitetog egenkapitalandel. De resterende variable (arbeidsledighet, alternativ-lønn, konsumpris og inntektsskattesats) er eksterne faktorer som beskri-ver forhold utafor bedriften. En del av litteraturen2) fokuserer på deinterne faktorenes betydning for lønnsdannelsen, Hvis denne betydningener signifikant vil man kunne observere høy arbeidsledighet samtidig medhøy lønnsvekst (se f.eks. Lindbeck og Snower (1986)).

En mulig utvidelse av denne enkle utgaven av fagforeningsteorien, er åla arbeidskraftens produktivitet avhenge positivt av lønna i forhold tilalternativlønna jfr. effektivitetslønnshypotesen (Yellen (1984)). Dettepoenget gjør at bedriften og fagforeninga har felles interesse av å opprett-holde et visst lønnsnivå. Hvis alternativlønna øker har derfor bedriften ogfagforeninga felles interesse av å øke lønna. Denne utvidelsen indikerer atalternativlønna og muligens andre eksterne faktorer er sentrale faktorer ilønnsdannelsen.

En svakhet ved (5) er at den kun uttrykker en statisk sammenhengmellom variable som antas å påvirke lønna. Den tillater f.eks. ikke treghe-ter i tilpasningen som kan skyldes at partene kun har forventninger omvariable på forhandlingstidspunktet eller tregheter som skyldes institusjo-nelle forhold. For å modellere en eventuell dynamikk vil jeg tillate deeksogene variable å inngå på nivå og endringsform. Når (5) tilrettelegges ien dynamisk modell for empirisk analyse, er det avgjørende å ta hensyn tilvariablenes temporære egenskaper for å unngå feilspesifisering av model-len. Dessuten er slik kjennskap nyttig til å avgjøre hvordan variablene i(5) skal inngå i modellen og for å tolke den estimerte lønnsrelasjonen.Teorien for integrerte variable er her et godt verktøy til å formalisereproblemstillingen.

2) Betegnes som «insider-outsider» modeller.

214

IntegrasjonsegenskaperNymoen (1989) gir en oversiktlig redegjørelse for teorien samt betydnin-gen denne har for tolking og estimering av empiriske lønnsrelasjoner, ogjeg vil derfor bare kort oppsummere de viktigste poengene og termer.

En variabel kalles I(0) (les: integrert av grad 0) dersom både variabe-lens forventning og varians er konstante og dermed uavhengige av tida. Etannet navn for en I(0) variabel er stasjonær variabel. Hvis det motsatte ertilfelle er variabelen ikke-stasjonær. Mange ikke-stasjonære variable kangjøres stasjonære ved differensiering og disse kalles I(k) variable når de erstasjonære ved k-te differensiering. Et spesialtilfelle har vi når en lineærkombinasjon av to I(1)-variable er I(0). Da eksisterer det en kointegra-sjonslikning som kan skrives:

X + f3Y = Z I(0)

der p kalles kointegrasjonsparameter. En variabel lar seg ikke forklare aven annen variabel med andre temporære egenskaper. La venstresidevaria-belen i vår regresjonsanalyse være nominell lønnsvekst og anta forelOpigat denne er I(0). Teorien sier da at høyresidevariablene enten selv måvære I(0) eller kointegrert med andre variable for å oppnå konsistenteestimatorer (se Engle og Granger (1987)).

Nymoen (1989) oppsummerer noen vanlige statistiske tester for ikke-stasjonæritet, nemlig Sargan-Bhargava testen (SB) og Dickey-Fuller tes-ten (DF). Nullhypotesen er at variabelen er I(1) som i SB forkastes for«høye» verdier av Durbin-Watson observatoren, og i DF for høye tallver-dier på t-observatoren. Pga. ikke-stasjonæritet under nullhypotesen måfordelingen til disse testene simuleres med Monte-Carlo metoder. Det erogså utviklet metoder for å utføre SB-testen på paneldata (Bhargava et al.(1982)). Da er Durbin-Watson observatoren

(6) DWp = 17 =117 =2(fiit -1)2

=i t = iui t

Fotskriftene i og t henspeiler på hhv. bedrift og periode. Før jeg presente-rer variablenes integrasjonsegenskaper vil jeg omtale datamaterialet jegbruker i den empiriske analysen. Paneldimensjonen gjelder for lønn,alternativlønn og egenkapitalandel, mens vi mangler tversnittsinforma-sjon om de resterende variable.

215

Donn (wit): Gjennomsnittlig timelønn for fagarbeidere tilknytta bedrift ived tidspunkt t. Kilde: Norsk Papirindustriarbeiderforbund (NPF).

Alternativlønn (w— it): Variabelen er beregnet som et gjennomsnitt av lønnaved andre bedrifter innenfor samme geografiske område. Disse er(i) Drammen-Hønefoss-Oslo (ii) Grenland og Sørlandet (iii) Ost-fold og (iv) resten av landet. For sistnevnte gruppe er alternativ-lønna gjennomsnittlig timelønn ved andre bedrifter i hele landet.

Produktpris (pt): Prisindeks for bruttoprodukt i norsk treforedlingsindu-stri. Kilde: Nasjonalregnskapet. Jeg antar at bedriften oppfatterdenne som gitt på verdensmarkedet. I Årsoversikten fra Papirindu-striens Sentralforbund (PSF) 1984 s. 2 heter det: <Norsk trefored-lingsindustri er liten i internasjonal sammenheng. Den er henvist tilå følge verdensmarkedspriser og øvrige betingelser.»

Konsumpris (pct): Konsumprisindeksen. Kilde: Statistisk Årbok 1980.Produktivitet (qt): Timeverksproduktivitet. Kilde: Nasjonalregnskapet

(foreløpige timeverkstall).Arbeidsledighet (U): Arbeidsledighetsprosenten i norsk treforedlingsin-

dustri. Kilde: Arbeidsdirektoratet, foreløpige sysselsettingstall fraNasjonalregnskapet. For å kunne benytte arbeidsledighet etter sek-tor som indikator for press i arbeidsmarkedet, må jeg forutsette atarbeidskraften ikke er fullt mobil. Hvis arbeidskraften var perfektmobil ville arbeidstyrken til en sektor (eller region) utgjøres av allesysselsatte og ledige i hele økonomien, slik at man ikke kunne skilleledigheten etter sektor eller region. Immobilitet er altså en grunn-leggende forutsetning for at arbeidsledighet på et mer disaggregertnivå enten regionalt eller sektorvist, skal ha en teoretisk mening.Det er rimelig å anta at vedlikeholdsarbeidere i treforedlingsindu-strien ikke er fullt mobile fordi de har tilegna seg spesialkunnskapom kapitalutstyret i næringa og dermed opparbeida seg spesifikkpersonkapital. Det er imidlertid praktisk vanskelig å finne en godarbeidsmarkedsindikator fordi det tross alt vil eksistere en viss gradav mobilitet. Den tidsserien som legges til grunn her baserer seg påopplysninger om arbeidssøkeres yrke. Arbeidsledighetsprosentetter sektor er tidligere brukt i undersøkelser av Nickell og Wadh-wani (1987) og (1989).

Egenkapitalandel (A it): Egenkapital i forhold til bedriftens aktiva. Egen-kapital er definert som aksjekapital + reservefond + disposisjons-

216

fond + udisponert overskudd + 60 °A) av investeringsfond og lik-nende avsetninger. Aktiva er sum balansekonto per regnskapsåretsslutt. Kilde: «Norges 1000 største bedrifter 1968-80», A.S. økono-misk litteratur.

Lager (B e): Kilde: For perioden 1967-75: NOS Regnskapsstatistikk,tabell 2, post 9; beholdning av varer i treforedlingsindustrien. Forperioden 1976-79: NOS Regnskapsstatistikk, bergverk og industri.Lager er sum av postene for lager av råvarer og halvfabrikata, varerunder tilvirkning og lager av ferdigvarer. Ideelt sett burde dennevariabelen bare utgjøres av ferdigvarer, men da statistikken t.o.m.1975 ikke skiller mellom forskjellig lagerhold valgte jeg å fortsettemed totalt lagerhold også etter 1975.

Skatt (te): Marginalskatt for enslig industriarbeider med gjennomsnitts-lønn. Kilde: Artikler 123 av Ådne Cappelen, Statistisk Sentralbyrå.Det er vanligere i tilsvarende undersøkelser å bruke gjennomsnittlig

Testene for ikke-stasjonæritet er oppsummerte i tabell 1 og 2:

Tabell 1 Sargan-Bhargava test for stasjonceritet. Kritisk verdi for tidsserier ---- 1.7 og forpaneldata 0.65 (sign. nivd= 0.05)

Tidsrekkedata Xt AXt 6,2xt

log(U) 1.570 2.260log(p) 1.175 1.957log(pc) 0.063 1.302 2.647log(pc/p) 1.013 1.915log(U(pc1p)) 1.721 2.129log(q) 0.201 1.813log(B) 0.582 1.477 1.903log(t) 0.316 1.888log(a) 0.126 0.893 2.530

Paneldata Xit AXit

log(w) 0.468 2.545log(w) 0.080 2.465log(w/pq) 1.389 2.285log(whi;) 1.305 1.778A 0.666 1.643

217

skatteprosent. Framgangsmåten her kan allikevel forsvares idet pro-gressiviteten i skattesystemet kan gjøre at skatten inngår på enkomplisert måte i lønnsdannelsen. OECD (1975) benytter forholdetmellom marginalskatten og gjennomsnittsskatten.

Arbeidsgiveravgift (ai): Arbeidsgiveravgift for hele industrien. Kilde:Nasjonalregnskapet.

Pga. den korte tidsdimensjonen i data bor det tas forbehold om testenesstyrke, spesielt for de rene tidsseriene. Av tabellene ser vi at testene girsamsvarende resultater for (ukombinerte) tidsseriedata samt lønn ogalternativitetslønn som alle er ikke-stasjonære. Spesielt legger vi merke tilat vi ikke kan forkaste at ledigheten er 41). Tradisjonelt har empiriskeundersøkelser om lønnsdannelsen i Norge operert med ledighet som deneneste nivåvariabelen. Dersom ledigheten har vært ikke-stasjonær ogsamtidig ikke kointegrert med noen av endringsvariablene kan dette ha

Tabell 2 Dickey-Fuller test for stajonceritet med en lagget differensiert endogen variabel.Kritisk verdi (for tidsserier) —3.0 (sign. nivå = 0.05).

Tidsseriedata t-observator for (3

log(U) —2.642log(p) —0.779log(pc) —0.229log(pc/p) —2.040log(U(pc1p)) —3.450log(q) —0.172log(B) —2.003log(t) —2.118log(a) —1.935

Paneldata

log(w) —1.411log(w) —1.282log(w/pq) —14.053log(w/4,- ) —11.799A —8.990

218

gitt ustabile estimater. Sargan-Bhargavatesten indikerer dessuten at bådelager, konsumpris og arbeidsgiveravgiften er I(2).

Testene er også utført på kombinasjoner av enkelte variable for åundersøke kointegrasjonsegenskapene. Vi ser at mens pc-1(2) ogp —I(1) er (pc/p)—I(1) selv om vi her ventet at den hadde samme egen-skaper som pc. Det er derfor tvilsomt å forkaste en hypotese om atpc— I(1) på bakgrunn av resultatene i tabell 1. Kilevariabelen (pclp) kanmotiveres med at bedriften interesserer seg for lønna i forhold til produkt-prisen, mens fagforeninga er opptatt av forholdet mellom lønn og kon-sumpris. Forholdet mellom produktpris og konsumpris kan derfor væreavgjørende i forhandlingene. Restriksjonen på produkt og konsumprisener i tråd med tidligere undersøkelser (Nickell (1984), Layard og Nickell(1986) og Nymoen (1988a)).

En loglineær kombinasjon av ledigheten og kilevariabelen er I(0).Dette betyr at kilevariabelen er kointegrert med ledigheten. Det er ikkelett å skulle gi noen økonomisk tolkning av at det relative forholdetmellom ledigheten og kilen er konstant på lang sikt. En annen sak ernaturligvis at kointegrasjonsegenskapen Oker muligheten for konsistenteestimater for ledigheten og kilevariabelen dersom de er de eneste nivåva-riablene som er 41).

Empiriske undersøkelser av lønnsdannelsen i Norge har tradisjonelthatt hovedkursteorien som utgangspunkt (Aukrust (1977)). En sentralantakelse her er at lønnsandelen er konstant på lang sikt. En stokastiskpresisering av denne antakelsen, er at lønnsandelen (wIpq) er stasjonær(Nymoen (1989) og Rødseth og Holden (1989)). Begge testene støtter oppom denne hypotesen. Det finnes altså en kointegrasjonslikning som kanskrives

(7) logwit — logpt — logqt = Thit I(0)

Egenkapitalandelen blir forkasta som stasjonær variabel i Sargan-Bhargava testen mens Dickey-Fuller testen konkluderer med det mot-satte. I figur 3 er et tidsserieplot av egenkapitalandelen som synes åindikere en stasjonær prosess.

I tråd med de fleste undersøkelser på tidsseriedata velger jeg en log-lineær funksjonsform for modellen jeg skal estimere. Siden lønna erikke-stasjonær er det avgjørende om den kointegrerer med andre ikke-

219

Egenkapitalandel i %

25-

50-

o-

1 11

12 1 1 1 1 1 13 3 2 2 1 1 1 1

1 2 1 2 1 1 1 1 1 2 11 1 1 3 1 3 1 1 1 21 2 4 3 3 4 8 3 4 3 1 22 3 3 2 3 1 3 5 3 3 2 5 32 4 5 5 2 4 1 5 4 5 3 3 67 8 5 3 9 7 7 8 6 5 8 3 41 2 3 3 1 1 2 1 6 3 1 4 1

1 1 2 3 4 2 2 2 4 3 2 21 1 1 2 2 3 1 1

2

1967

1970

1973

1976

1979År

Figur 3 Egenkapital over tid. Hvis flere bedrifter har samme egenkapitalandel på sammetidspunkt er antall bedrifter angitt med tall.

stasjonære variable. Vi har sett at lønnsandelen er I(0). Fra Grangersrepresentasjonsteorem (Engle og Granger (1987)) vet vi at en dynamiskmodell for lønna da kan skrives som en feilkorrigeringsmodell:

(8) Alog(w), = ao, + log(p) t + a2A1og(q)t+ a31og(w1pO it - Eit

Den laggede lønnsandelen er et feilkorrigeringsledd som bringer kortsik-tig avvikende lønnsvekst tilbake i likevekt. I følge integrasjonstestene erdette en statistisk holdbar modell, siden vi forklarer en I(0) variabel medandre I(0) variable.

(8) kan utvides til å representere variablene i (5) på flere måter. Avtabell 1 og 2 går det fram at w og w også er kointegrerte dvs.

(9) log(w) it — log(w ) it =- ?h it I(0)

Denne egenskapen finner vi også hos Nymoen (1988), mens Strømsresultater (Strøm (1988)) impliserer at dette ikke behøver å gjelde på merdisaggregert sektornivå.

220

Da kointegrasjonslikning (9) sier at det relative lønnsforholdet skalvære konstant over tid, må vi ha med et feilkorrigeringsledd til i modellensom korrigerer for et avvik fra dette konstante forholdet. Dessuten inklu-derer vi Alogw-it _

(10) Alog(w) it = aoi + aiAlog(P)t + a2Alog(q)t + a3log(w/pq) it

+ a4Alog(V) it _ 1 + aslog(w/w) it -1 + Eit

Grunnen til at Alog(w) i er lagget mens de andre tilvekstvariablene erulagget, er at vi betrakter log(p) t og log(q) t som eksogene, mens vi holdermuligheten åpen for gjensidig påvirkning mellom w og w i samme år.

(10) kan utvides videre ved å ta med andre variable som kointegrerer oginkludere disse på nivåform. På bakgrunn av integrasjonstestene er ledig-het og kilevariablene åpenbart en kandidat. Dertil kan vi inkludere vari-able som selv er I(0) ut i fra tankegangen at dette er kortidseffekter somhar liten innflytelse på lønningene på lang sikt. Endelig er det ingenting iveien for å inkludere den laggete lønnsveksten på høyresida. På dennemåten ser vi at det er mulig å inkludere alle variablene i (5) enten pånivåform eller på endringsform. Relasjonen vi ønsker å estimere kanderfor skrives

(11) Alog(w) it = aoi + ai log(w/w) it + a2Alog(w) it -+ a3s(L)100pc/p) t + a4Alog(q)t + ce5Alog(t) t

+ a6s(L) 1og(Ot + a7s(L)Ai t + a8Alog(B)t+ a9log(w/pq) it -1 + a ioAlog(w) it -+ aliAlog(a) t + Eit

L er her et lagpolynom, s = 0,1,... Grunnen til at A ikke er logskalert er atden kan anta negative verdier og dermed ikke er definert i logskalaen.Alog(p) utelukkes fra (10) til (11) fordi den er representert i lagget ogulagget kilevariabel.

Ved estimering av en relasjon der paneldata foreligger, vil bedriftsspesi-fikke effekter muligens gi systematisk variasjon i resleddet. Det er utvikletflere metoder for å representere denne variasjonen, se f.eks. Judge et al.(1988). I såkalte 4ixed effects» modeller er individuelle forskjeller repre-sentert med faste parametre ved å tildele hver bedrift sitt eget konstant-ledd. En annen metode er «random effects» der de bedriftsspesifikke

221

forskjellene er representert ved stokastiske variable med kjent forvent-ning og varians. I denne sammenhengen velger jeg å bruke dummyvaria-belmetoden i tråd med Judge et al. (1988) som argumenterer for fixedeffects dersom utvalget av bedrifter ikke er tilfeldig uttrukket fra en størrepopulasjon som i vårt tilfelle.

Paneldata er ikke tilgjengelig for produktpris, konsumpris, produktivi-tet , lager, skatt eller arbeidsgiveravgift slik at dummyvariablene vil opp-fange eventuelle slike forskjeller. Til tross for heterogene produkter vil enfelles produktprisindeks sannsynligvis ikke gi store systematiske avvik. Engrunn til det kan være at bedriftene i perioden ikke hadde spesialisert segpå en type papirprodukt, men flere. Det kan derfor være grunn til å tro atden vesentligste del av dummyvariablenes forklaringskraft vil være pro-duksjonstekniske og uobserverbare forskjeller.

Man kunne også tenke seg å bruke tidspesifikke dummyvariable, menda lar ikke de tidsspesifikke koeffisientene (i (11) a3 , a4 , a5 , a6 , a8 og an)seg identifisere (Biørn (1988)).

Empiriske resultater

Det empiriske utgangspunktet som vi kom fram til i forrige avsnitt er gittved (11). Den loglineære funksjonsformen gjør at parameterestimatenekan tolkes som partielle elastisiteter.Forst vil jeg estimere modellen med minste kvadraters metode (MKM) ogderetter teste modellens stokastiske egenskaper, hvor godt den beskriverdata og om mulig forenkle den uten å miste informasjon. Vi bestemte ossfor å begrense lagpolynomet til å omfatte ett lag. Resultatene er gjengitt itabell 3.

I modell A er endring i lagget alternativlønn sammen med lagget lønnpålagt restriksjonen a2 = — a10 . Dette betyr at arbeiderne opprettholderlønna i forhold til de andre bedriftene på lang sikt.

Kilevariabelen inngår som vi ser i modell A med motsatt fortegn laggetog ulagget. Dette er en indikasjon på at variabelen bare har en kortsiktsef-fekt og derfor burde inngå på endringsform. I modell B har jeg derforpålagt retriksjonene a30 = — a31 samt at jeg istedet for lagget og ulaggetledighet estimerer modellen med ledigheten på endringsform og laggetnivå. Modell B forklarer imidlertid mindre av variasjonen i lønnsvekstenenn modell A målt ved Rdi og den prosentvise spredningen. Om denne

222

Tabell 3 MKM estimering av (11)."t"-verdier i parentes med kritisk verdi 1.65 (signifikansnivå 5 %). Forklart variabel:Alogwit. Modell A, B og C er estimert med bedriftsspesifikke dummyvariable.

Forklarings- Modell Modell Modell Modellvariable A B C D

konstant 0,815(8,423)

Alog(w)it - i -2,01E-5 -2,12E-5 -2,50E-5 -2,08E-5(-1,502) (-1,585) (-2,221) (-1,738)

log(w/w)it - i -0,567 -0,500 -0,490 -0,093(-4,745) (-5,872) (-8,010) (-1,964)

Alog()it - i 2,01E-5 2,12E-5 2,50E-5 2,08E-5(1,502) (1,585) (2,221) (1,738)

Alog(pc/P)t 0,121 0,159 0,153(1,564) (2,988) (2,698)

log(pc/p) t 0,171(1,975)

log(Pc/P)t - i-0,314(-1,850)

Alog(q) t0,058 0,074(0,910) (-1,223)

log(w/pq) it -0,111 -0,234 -0,189 -0,180(-0,991) (-4,127) (-6,875) (-6,264)

Alog(U) t -0,022 -0,028 -0,029(-1,223) (-1,949) (-1,898)

log (U) t -0,033(-1,655)

log(U)t - -0,198 -0,200 -0,208 -0,215(-6,740) (-5,477) (-8,464) (-8,187)

Ait -1,05E-5 -1,05E-5(-1,248) (-1,241)

Ait - 2,14E-6 2,90E-6(0,251) (0,342)

Tabell forts. neste side

SRK, — SRKir NT — N — K + 1

SRKir N — 1(12) F=

223

Forts. fra foregående side

Forklarings- Modell Modell Modell Modellvariable A B C D

Alog(B)t 0,062 0,100 0,092 0,098(1,674) (4,534) (4,722) (4,702)

Alog(t)t 0,898 0,693 0,741 0,734(4,047) (4,533) (9,888) (9,165)

Alog(a)t —0,040 0,052(-0,295) (0,487)

Ridi 0,62099 0,62037 0,62152 0,56492

SE 0,05056 0,05060 0,05053 0,05417

DWp 2,0809 2,0988 2,0625 2,2509

SRK 0,98169 0,98586 0,99308 1,25309

F 0,04 0,07 2,43

DWp = Durbin-Watson observatoren for paneldata er gitt ved (6). Kritiske verdier forDWp er 1.80 og 1.90 (Bhargava et al. (1982)).

= Determinasjonskoeffisienten. Mål på hvor mye av variasjonen i den endogenevariable som forklares av modellen, justert for antall forklaringsvariable.

SE = Regresjonens prosentvise standardavvik.SRK = Sum av residualenes kvadrat Iieit .

tF =F-observator gitt ved (12) for test av utelatte variable. Kritisk verdi for

F(40, oo ) = 1.51 (signifikansverdi 5 %).

forringelsen er statistisk signifikant kan testes ved en F-test. Resultatet erat modell B forklarer like mye som modell A, slik at vi forkaster denne tilfordel for modell B. I denne testen er testobservatoren gitt ved

SRK er summen av residualenes kvadrat i hhv. modellen med restriksjo-ner (r) eller uten restriksjoner (ir), NT er antall observasjoner av denendogene variabel, N er antall bedrifter og K er antall forklaringsvariable

224

i modellen uten restriksjoner. F er F-fordelt med [(N — 1),(NT — N — K + 1)] frihetsgrader (Judge et al. (1988)). Dersom F er størreenn den kritiske verdien har restriksjonene medført en modell medvesentlig mindre forklaringskraft.

Som vi så i tabell 1 og 2 ga stasjonæritetstestene en svak støtte av enhypotese om at U I(1). Modell B er imidlertid konsistent med atledigheten er en I(0) variabel fordi det ikke er andre I(1) variable den ikkekan kointegrere med samtidig som lagget ledighet har selvstendig forkla-ringskraft. Dette er også den mest rimelige tolkningen i lys av erfaringermed tidsrekkedata (jfr. Nymoen (1989)).

Noen variable har ikke-signifikante parameterestimater i modell B. Ogfor å undersøke hvorvidt egenkapital, endring i produktivitet og arbeidsgi-veravgift representerer nevneverdig forklaringskraft prover vi oss medrestriksjonene a4 = a = aii = O. Vi ser at Rdj er større i tilfellet med disserestriksjonene samtidig som regresjonens standardavvik er noe mindre.F-testen bekrefter at modell C ikke har dårligere forklaringskraft ennmodell B. Vi kan dermed slutte at for det første har produktivitetsendrin-ger ikke betydning for lønnsveksten på kort sikt. Dette kan tyde på atkortsiktige endringer i hovedkursvariabelen ikke har betydning for lønn-sveksten. For det andre kan finansielle faktorer representert ved egenka-pitalandelen, ikke forklare noe av variasjonen i lønnsveksten. Vi får altsåmotsatte konklusjoner enn Nickell og Wadhwani (1987) og (1989) der definansielle faktorene har selvstendig forklaringskraft og også betydningfor andre parameterestimater. Men man bør imidlertid være varsom medå trekke bastante konklusjoner om finansielle faktorers betydning sidenegenkapitalandelen er bare brukt som proxy for ikke-tilgjengelige datasom bedriftenes lånerente, kredittmuligheter, rentekostnader etc.

For det tredje har heller ikke arbeidsgiveravgiften kortsiktig innvirk-ning på lønnsveksten, men som sagt kan det være resultat av dens tern-porære egenskaper. Stølen (1985) rapporterer også en svært uskarpt bes-temt koeffisient for endring i arbeidsgiveravgiften, men som han forklarermed liten variasjon i avgiften. At verken egenkapitalandel eller arbeidsgi-veravgift inngår signifikant kan imidlertid tyde på at interne faktorerspiller en underordnet rolle i lønnsdannelsen.

Restriksjonene i modell C har ikke resultert i nevneverdige endringerav de andre estimatene, men vi legger merke til at samtlige t-verdier erhøyere i absoluttverdi. Dette styrker modell C i forhold til modell B.

225

Alle modellene viser negativ autokorrelasjon målt ved Durbin-Watsonobservatoren noe som kan tyde på at forutsetningen om uavhengighet irestleddene ikke er oppfyllt. Alle t- og F-verdier kan derfor være overvur-dert. Men som Bhargava et al. (1982) bemerker, er intervallgrensene forDW-testen svært trange noe som sjelden fører til aksept av hypotesen omukorrelerte restledd. Vi bør derfor ikke tolke denne testen altfor rigid.

Modell A, B og C ble estimert med bedriftspesifikke dummyvariable ogstår derfor oppført uten konstantledd i tabell 3. Noen av dummyvariab-lene er signifikante og man kunne tenke seg å utføre t-tester på de som erikke-signifikante. En slik framgangsmåte kan imidlertid resultere i at dedummyer som blir forkasta avhenger av hvilken rekkefølge man velger åteste dem i. Det er derfor mest hensiktsmessig med en F-test der vipålegger alle dummyparametre 0-restriksjoner simultant som i modell D.Vi ser av tabell 3 at F-observatoren nå er signifikant forskjellig fra 0 og viforkaster dermed hypotesen om at dummyvariablene ikke fanger oppbedriftsspesifikke forskjeller. Også de andre feilspesifikasjonsmåleneindikerer at restriksjonene har medført en dårligere modell. Spesielt ser viat Durbin-Watson observatoren gjør et markant hopp. Restriksjonenehadde i tillegg stor betydning for parameterestimatene til variablene medpaneldimensjon, spesielt relativ lønn.

Av drøftingen ovenfor framgår det at av de fire modellene må modell Cvære den foretrukne. Det knytter seg kanskje størst interesse til feiljuste-ringsleddene og ledigheten pga. deres langsiktige påvirkningskraft, menjeg vil først knytte noen korte kommentarer til korttidseffektene.

Lagerbeholdningen på endringsform inngår med positivt fortegn imodell C, mens vi apriori venta et negativt fortegn. Den estimerte koeffi-sienten kan vanskelig forklares innenfor denne tolkningen. En annentolkning kan være at lagerøkninger gjenspeiler bedriftens forventningerom økt etterspørsel i neste periode. Fordi bedriften forventer en Oktetterspørsel Oker den lønna for å trekke til seg arbeidskraft. Holden(1987) som forklarer lønnsglidningen, finner at positivt avvik fra et gli-dende gjennomsnittslager påvirker lønnsglidningen negativt.

Også marginalskatten har stor forklaringskraft i modell C. 3) Elastisite-ten er her estimert til 0,7 ')/0. Apriori var fortegnet ubestemt idet marginalskattesats innvirker både på egen reallønn og alternativ reallønn. Stolen(1985) konkluderer med at skatteeendringer ikke har influert «noe særlig»på lønnsveksten. Hoel (1988) argumenterer for en negativ sammenheng

226

mellom marginal skattesats og lønnsveksten fordi redusert marginalskattkan føre til at både arbeidere og bedrift ønsker å sette lønna opp i tilfelletmed effektivitetslønn. Endringer i marginalskatten vil naturligvis ogsåpåvirke skattenivået som igjen kan påvirke lønnsveksten. Hvis økt margi-nalskatt har resultert i høyere skattenivå kan dette forklare denne høyeelastisiteten.

Kilevariabelen har bare en kortsiktig virkning på lønnsveksten oglønna. Andre undersøkelser har på den annen side funnet at kilen harlangsiktige virkninger (se f.eks. Nymoen (1988a)), mens Rødseth og Hol-den (1989) finner at konsumprisnivået har langsiktig virkning på lønna.Fraværet av en slik langsiktig virkning kan ikke skyldes manglende kointe-grasjonsmuligheter i modellen fordi den inngikk signifikant lagget ogulagget i modell B, men med motsatt fortegn.

Begge feiljusteringsleddene inngår signifikant forskjellig fra 0, menmindre enn 1 i absoluttverdi. Fordi det finnes to kointegrasjonslikningernemlig (7) og (9), kan vi tolke dette som at en avvikende lønnsvekst frahovedkursen og/eller lønnsnivået utafor bedriften blir bragt tilbake i hversin likevektssituasjon. Den ene der lønna reagerer på lønnsulikhet medalternativlønn («outside options») og justerer seg opp på et tilsvarendenivå. Størrelsen på estimatet for det relative lønnsforholdet (er i i (11)) kantolkes som justeringshastigheten som bringer lønna tilbake i denne like-vekten. Vi ser at lønna raskt tilpasser seg alternativlønna. Hvis lønnsveks-ten bringer det relative lønnsforholdet ut av likevekt blir omtrent 50 % avavviket korrigert i neste periode. Avvik fra hovedkursen viser en langttregere tilpasningsmekanisme. Her er bare 19 % korreksjon i neste pen-ode. Lønna reagerer altså hurtigere på lønnsulikheter enn priser og pro-duktivitet. Rødseth og Holden (1989) finner liknende resultater forkonkurranseutsatte- og skjermete næringer.

Sektorledigheten har langsiktig betydning for lønnsveksten. En økning inivåledigheten på 1 % vil redusere lønnsveksten med 0,21 % hvilket erkraftigere enn hva f.eks. Nymoen (1988a) finner. ROdseth og Holden(1989) finner ingen effekt av ledighet, mens Stolen i NOU (1988:24)finner en klar langsiktig effekt av ledighetsnivået på lønnsveksten.

En hypotetisk langsiktig likevekt for lønna kan vi finne ved å sette alle

3) Det kan lett argumenteres for at skattevariabelen burde innlemmes i kilevariabelen, menda arbeidsgiveravgiften er 1(2) er det naturlig å beholde t som egen variabel.

227

kortsiktige effekter lik O. At disse blir satt lik 0 innebærer ikke at dissevariablene forutsettes konstante over tid, noe som opplagt er urealistisk.Denne operasjonen innebærer imidlertid at konstantleddet i likevektavhenger av disse variablene, se Harvey (1981). Vi får da

A

(13) log(w) 1 = eroi + 0,722 log(w) i + 0,278 log(pq) — 0,306 log(U)(5,000) (5,491) (-6,919)

der t-verdien er oppgitt i parantes (t-verdiene er asymptotiske, se Kmenta(1971)). Som folge av kointegrasjonslikning (7) og (9) summerer elastisi-tetsestimatene mhp. alternativlønn og hovedkursen seg til 1. Estimateneer klart signifikante og også ledigheten har stor betydning for lønnsnivået.

En del teoretiske og empiriske arbeider har stilt spørsmål om hvorvidtbedriftsspesifikke (interne) effekter har betydning for lønnsdannelsen imotsetning til eksterne forhold som jeg tidligere har vært inne på. I vårtarbeid er hovedkursen å tolke som en intern variabel, mens arbeidsledig-het og alternativlønn er eksterne variable. Nickell og Wadhwani (1989)finner i sin undersøkelse på britiske paneldata en viss effekt av innsideva-riable, men at eksterne forhold som alternativlønn og press i arbeidsmar-kedet har større betydning. Langtidsløsningen som kan implimeres avderes dynamiske modell (modell (1) i tabell 2, side 18), kan skrives

A

(14) log(w) i = 'evoi + 0,893 log(i-4,-) 1 + 0,108 log(py/n) i — 0,103 log(U)

der (pyln) er å tolke som et hovedkursledd. Nickell og Wadhwani oppgirikke tilstrekkelig med informasjon til å beregne t-verdier. (14) kansammenliknes med vår likning (13), men her må imidlertid bemerkes at viikke har tversnittsinformasjon om hovedkursvariabelen (pq). Nickell ogWadhwani bruker dessuten en nylig utviklet instrumentvariabelmetode(GMM — Generalised methods of moments technique (Arellano og Bond(1988)) for estimering av dynamiske modeller på paneldata. Deres utvalger betydelig større enn vårt som dessuten dekker flere næringer. Til trossfor disse forskjellene er det interessant at resultatene blir såvidt sammen-fallende. Begge undersøkelser viser signifikante varige effekter av eks-terne faktorer for den bedriftsspesifikke lønnsdannelsen. Mens våreresultater også viser rask tilpasning til eksterne forhold relativt til interne,er det vanskelig å trekke slike konklusjoner ut fra resultatene til Nickell

228

og Wadhwani (1989) fordi deres funksjon ikke tillater estimering avseparate tilpasningshastigheter.

Jeg har ikke kommet inn på kausalitet i forbindelse med at lønnakointegrerer med alternativlønna. (13) kan tolkes som at alternativlønnaforårsaker lønna. Alternativt til (13) kan vi tolke kointegrasjonen mellomlønn og alternativlønn som at de gjensidig påvirker hverandre og dermedbetrakte konstant relativt lønnsforhold som en egen langsiktig likevekt. Vifår da en alternativ hypotetisk likevektsløsning for modell C:

A

(15) log(w) 1 = 'evoi + log(pq) — 1,10 log( U)(-4,48)

Lønnas langsiktige likevekt er dermed å tolke som en todimensjonalkarakter der den på den ene siden reagerer på lønnsulikheten med muligeavlønningsforhold i andre bedrifter og på den andre siden bestemmes avhovedkursen og press i arbeidsmarkedet. At langsiktsparameteren forhovedkursen er lik 1 følger av kointegrasjonlikningen (7). Vi ser her atledigheten har en oppsiktsvekkende effekt, men uansett om man legger(13) eller (15) til grunn kan resultatene tyde på at fagforeninga stårovenfor et reelt valg mellom lønn og sysselsetting på lang sikt.

KonklusjonDe empiriske resultatene tyder på at forhandlingsteorier der fagforenin-ger spiller en sentral rolle, gir et godt utgangspunkt for modellering avlOnnsdannelsen. Kilevariabelen var f.eks. nettopp motivert av forhand-lingsteorien. På samme måte kan alternativlønna forklares ut i fra fagfore-ningsteorien. Resultatene viser at ledigheten sammen med hovedkursenog alternativlønna har stor innvirkning både på lønnsvekst på kort sikt oglønnsnivå på lang sikt. Man kan derfor stille spørsmål om de kraftigeeffektene av eksterne faktorer er forenelig med de enkleste fagforenings-teoriene som jo legger stor vekt på interne forhold. Denne mistanken blirforsterket av at lønna også reagerer hurtigere på endrede lønninger utaforbedriften relativt til endringer i lønnsomheten ved bedriftene. Denkraftige effekten av alternativlønna er lettere å akseptere når både bedriftog fagforening har felles interesse i å opprettholde det relative lønnsfor-holdet som i effektivitetslønnsmodellen.

229

Sammenlikner vi disse resultatene med undersøkelser på aggregertetidsserier finner vi likhetstrekk, men også viktige forskjeller. Som hosRødseth og Holden (1989) gir våre ikke-stasjonæritetstester ingen grunntil å gå bort fra hovedkursteoriens antakelse om stasjonær lønnsandel.Men selv om hovedkursteorien gir en betydelig effekt på lønna på langsikt, dominerer de eksterne variablene. En annen forskjell er at konsump-risen i våre tall bare har kortsiktig virkning på lønna. Selv om tilsvarendeundersøkelser på britiske data har et langt større utvalg og benytter andreestimeringsmetoder er resultatene overraskende like.

REFERANSERArellano, M. og S. Bond (1988): «Some Tests of Specification for Panel Data. Monte Carlo

Evidence and an Application to Employment Equations», Institute of Economics andStatistics, University of Oxford, mimeo.

Aukrust, O. (1977): «Inflation in the open economy. A Norwegian model», Artikler 96,Statistisk Sentralbyrd.

Bhargava, A., L. Franzini og W. Narendranathan (1982): «Serial Correlation and the FixedEffects Model», Review of Economic Studies 49 533-549.

Bjorn, E. (1988): «Econometric Models for Panel Data With Time Invariant and IndividualInvariant Variables: A Note», Memorandum no 23, SosialOkonomisk Institutt.

Engle, R. F. og C. W. J. Granger (1987): «Co-integration and Error Correction: Repre-sentation, Estimation and Testing», Econometrica 55 251-276.

Harvey, A. D. (1981): The Econometric Analyses of Time Series. Philip Allan, Oxford.Hoel, M. (1988): «Efficiency Wages and Income Taxes», Discussion Paper 88-13, Manche-

ner Wirtschaftswissenschaftliche Beiträge.Holden, S. (1987): «Wage Drift in Norway: A Bargaining Approach», Memorandum 20/87,

Sosialøkonomisk Institutt.Judge, G., R. Hill, W. Griffiths, H. Lütkepohl, og T. Lee (1988): Introduction to the Theory

and Practice of Econometrics, 2nd edition. John Wiley and Sons, New York.Kmenta, J. (1971): Elements of Econometrics. MacMillan, New York.Layard, R. og S. Nickell (1986): «Unemployment in Britain», Economica 53 121-169.Lindbeck, A. og D. Snower (1986): «Wage Setting, Unemployment and Insider-Outsider

Relations», American Economic Review, Papers and Proceedings 76 235-239.Malinvaud, E. (1987): «The Legacy of European Stagflation», European Economic Review

31 53-65.Manning, A. (1987): «An Integration of Trade Union Models in a Sequential Bargaining

Framework», The Economic Journal 97 121-139.

230

Nickell, S. (1984): «The Modelling of Wages and Employment». Artikkel i Hendry, D. F.and Wallis, K. F. (eds): Econometric and Quantitative Economics. Basil Blackwell,Oxford.

Nickell, S. og S. B. Wadhwani (1987): «Financial Factors, Efficiency Wages andEmployment: Investigations Using UK Micro-data», Discussion Paper no 295,Centre for Labour Economics, London School of Economics.

Nickell, S. og S. B. Wadhwani (1989): «Insider Forces and Wage Determination», Discus-sion Paper no. 310, Centre for Economic Policy Research, London.

NOU (1988:24): «Inntektsdannelsen i Norge».Nymoen, R. (1988a): «Modelling wages in a small open economy. An error-correction

model of Norwegian manufactoring wages», Arbeidsnotat 1988/4, Norges Bank.Nymoen, R. (1988b): «Noen kommentarer til nyere empirisk forskning omkring fagfore-

ningsteorier», Arbeidsnotat 1/1988, Senter for Anvendt Forskning.Nymoen, R. (1989): «Integrerte variable og empiriske lønnsrelasjoner», Norsk Økonomisk

Tidsskrift 103 193-215.OECD (1975): OECD, Economic Surveys, Norway. Paris 1978.Oswald, A. J. (1985): «The Economic Theory of Trade Unions. An Introductory Survey»,

Scandinavian Journal of Economics 87 160-193.Rodseth, A. og S. Holden (1988): «Wage Formation in Norway», Memorandum 4/89,

SosialOkonomisk institutt.Strom, B. (1988): «Lønnsdannelse i norsk grafisk industri», Norsk Økonomisk Tidsskrift 102

157 — 179.Stolen, N. M. (1985): «Faktorer bak lønnsveksten», Økonomiske analyser nr. 9 — 1985,

Statistisk Sentralbyrå.Yellen, J. L. (1984): «Efficiency Wage Models of Unemployment», American Economic

Review Papers and Proceedings 74 200-205.Wadhwani, S. B. (1986): «Inflation, Bankruptcy, Default Premia and the Stock Market»,

Economic Journal 96 120-138.Wadhwani, S. B. (1987): «The Effects of Inflation and Real Wages on Employment»,

Economica 54 21-40.Wulfsberg, F. (1989): «Lønnsdannelsen i norske treforedlingsforetak, 1967-79», Arbeids-

notat 51/89, Senter for Anvendt Forskning.

Norsk Økonomisk Tidsskrift (NOT), 104 (1990), 231-245

LUDVIG HOLBERGMORALØKONOM MED PENGESANS

OG KUNSTNERSINN

Av Arnljot Strømme Svendsen*

Holberg er en pioner i Økonomisk tenkning og forfatterskap i Danmark ogNorge både som moraløkonomisk teoretiker og som topografisk-statistisknæringsøkonom. Dessuten var han en dyktig praktiker i personlig økonomiog universitetsøkonomi. Han var eklektiker og dialektiker som stod i gjeldtil naturrettstenkeren Pufendorf, moralfilosofen Bayle og moraløkonomenMandeville. Hans liberale fornuftstro og forankring i naturrett ved siden avdikterisk genialitet gav ham en annen profil enn sin samtidige Erik Popn-doppidan, skjønt de hadde mange likhetspunkter. Holbergs vekselbrukmellom moraløkonomiske spekulasjoner og praktisk forretningsvirksomhettilførte ham en formue som han skjenket samfunnet. Kort sagt, en helstøptmoraløkonom som tok sin lære på alvor.

Life is a comedy to the man who thinksand a tragedy to the man who feels

Horace Walpole (1717-97)

Åpning

Økonomikk er ikke bare vitenskap, men også kulturhistorie. I noen gradendog kunst. Kulturhistorie, men også vitenskap, har hatt og har innslagav besvergelser, magi og fetisjdyrkelse. De færreste ser eller tor uttale deti samtiden. Senere blir den derimot kilde til almen fornøyelse eller nådigoverbærenhet.

Middelalderens økonomiske tenkning i skolastikkens aristoteliske tradi-sjon konsentrerte seg i særlig grad om begreper som pris og verdi, rikdom,

* Artikkelen er basert på forfatterens «Holberg-forelesing» ved motet for norske sosialøko-nomiske forskere i BodO 5.-7. januar 1990.

232

penge, luksus og åger. Skolastikkens visjon av samfunnet var stasjonært ogdens Økonomikk var et etisk system.

I siste halvdel av 1500-tallet og på 1600-tallet foregikk det en storstiletreorganisering av viktige elementer i verdensøkonomien og av åndslivet.De store oppdagelser hadde skapt en strøm av gull og sølv til Europa ogdermed lagt grunnen til en forsterket pengeøkonomi med priser og vare-bytte, en voksende internasjonal handel, sterkere byer og oppløsning avføydalsamfunnet. Renessansen og reformasjonen virket frigjørende pååndslivet og tradisjonell tenkning. Det var en verden i oppbrudd. Merkan-tilismen ble det nye tankeskjemaet som statsmakt og samfunnsfilosoferbetjente seg av som hjelpemiddel. Dette tankeskjemaet brøt slett ikkeradikalt med skolastikken i senmiddelalderen. Likefullt var det et bruddmed fortiden.

Moralfilosofi — moraløkonomiLudvig Holberg ble født midt under merkantismen (1684). Som tenker ogforfatter er han virksom under første halvdel av 1700-tallet. Da er en nybrytningstid i ferd med å slå igjennom. Adam Smith blir professor imoralfilosofi to år før Holberg dør og begynner så smått å utvikle sinØkonomiske lærebygning. Vi befinner oss i økonomikkens førskolealder.Joseph Schumpeter gir en treffende karakteristikk av denne tiden:

På 16- og 17-hundretallet uviklet det seg flere spesialområder innenfortenkningen — nemlig teologi, etikk, rettslære og økonomilære — somtilsammen dannet en enhet og hvor begrepet moralfilosofi ble denvanlige betegnelsen. Det var hverken morallære eller filosofi i moderneforstand, men en omfattende stadig mer analytisk-empirisk kulturviten-skap. Denne vitenskap hvilte stort sett på de samme antagelser ommenneskelige motiver og deres forhold til handling og på noenlunde desamme prinsipper ellers. Vitenskapen var utpreget individualistisk,rasjonalistisk og absolutt i den forstand at utviklingstanken tråtte helt ibakgrunnen. 1)

Disiplinen etikk innenfor denne nye moralfilosofi eller kulturvitenskaphadde skilt seg ut fra modervitenskapen teologi og stod i nær forbindelsemed økonomilæren. Den hadde samme analyserende, dvs. psykologise-

1) J.A. Schumpeter: De ekonomiske doktrinernas historie till sekelskiftet. Sth. 1957, 241 s,s. 20.

233

rende tendens som økonomi. Den baserte de etiske fenomener på gene-relle forklaringsprinsipper, slik som Adam Smiths sympatiprinsipp, Hob-bes' identifisering av moral og positiv rett, Hugo Grotius' tankebaner medrot i antikken og på Mandevilles egoismeprinsipp. 2)

De som dengang reflekterte dypsindig over den økonomiske virkelighetvar ikke bare opptatt av å konstatere at slik er det og å finne grunnen tildet. Man ville gjerne også stille spørsmålet: hvordan NO det were ogbesvare det. Betegnelsen sosial som prefiks til økonomikk er et likeverdiladet begrep som moral, men mer tidsmessig. Det er betegnende atnobelpris-vinneren i økonomi i 1982, George J. Stigler, i sin bok frasamme år, «The Economist as Preacher», lar et av bokens fire emner viesspørsmålet Economics or Ethics? 3)

Et av Ludvig Holbergs aller første verker var Introduction til Naturensog Folkerettens Kundskab fra 1714. Det bygget på Grotius' og Pufendorfsrettsfilosofiske arbeider. For første gang på dansk ble naturretten behand-let uavhengig av teologien. Verket kvalifiserte ham til et professorat imetafysikk. Det var i dette tidlige arbeidet han tok opp et av økonomilæ-rens hovedemner, nemlig verdibegrepet, dvs. varer og tjenesters priser ogverdi. Behandlingen er kortfattet, men analytisk. Originalt var det neppe.Samuel von Pufendorf, som var død ti år tidligere, hadde som professor ifolkerett i Lund i Sverige skrevet et berømt verk i 1672, De Jure naturae etGentium, som Holberg hadde studert nøye, og hvis hovedideer han nubragte videre på dansk til sine studenter og landsmenn. Naturretten ble påHolbergs tid oppfattet som en fullkommen og almengyldig rett over detenkelte samfunns rettssystemer og -regler og trengte ingen guddommeligautorisasjon. Ved logisk resonnement kunne man finne frem til de loverog systemer som naturretten omfattet. Eiendomsretten ble i henhold tilnaturretten tolket som en naturlig privat rettighet. Sosial- eller moraløko-nomien utviklet seg som selvstendig disiplin ved naturrettens metode, dvs.logisk systematisering og tankeslutninger. 4)

Holberg var eklektiker og pedagog og la aldri skjul på det. Han så detsom en vesentlig oppgave å bringe til sine studenters og leseres kunnskaphva såvel oldtidens mestere som samtidens ledende lærde mente omviktige spørsmål. Han gav det sin originale tankevekkende form.

2) Ibid, s. 20.3) George J. Stigler: The Economist as Preacher, Oxford 1982, VII, 259 s.4) Kåre Foss: Forord til John Locke: Borger og statsmakt, Oslo 1947, 227 s., s. 9-15.

234

I drøftelsen av verdibegrepet viser han klart til Pufendorf som autoritet.Holbergs valg av gode eksempler og hans enkle, pedagogiske evne til åfremstille kompliserte emner dokumenteres allerede her. I kapitlet (XIV)Om Vcerdie fra innføringen i naturretten viser Holberg seg som teoretiskøkonom — med vår tids øyne. 5)

Holbergs forfatterskap kan først og fremst karakteriseres ved sitt kvan-tum og ved sin faglige bredde. Hans flid som skrivende mann var utroligog kan nærmest sammenlignes med Henrik Wergeland. Holbergs reper-toar spente fra den dramatiske kommediekunst og fantasiromaner til etvidt felt av vitenskapelige avhandlinger i filosofi, historie, geografi,rettslære og økonomi, samt mange hundre epistler, moralske fabler, tan-ker og epigrammer m.v. Overalt i dette vide forfatterskap finnes kortereog lengre fremstillinger av økonomiske forhold, doktriner og teorier,økonomisk-politiske tiltak osv. med hans egne kritiske, satiriske ellerpositive kommentarer og tanker. Det er et nesten bunnløst skattkammersom knapt noen nålevende sosialøkonom kjenner til bunns.

Holbergs viktigste bidrag av topografisk-statistisk karakter er verketDanmark og Norges Beskrivelse fra 1729 der han meget omhyggelig gjen-nomgår de to lands naturlige rikdomskilder. Han er forholdsvis mestopptatt av Norges naturrikdommer. Kongberg sølvverk ser han på somNorges største herlighet.

Holbergs viktigste bidrag i naturfilosofi, økonomilære osv. finnes i denfOr nevnte Introduction til natur- og folkeretten, i flere av hans ganskeomfattende epistler og moralske tanker samt i Niels Klim og Betænkningover den nu regierende Qvceg-Syge fra 1745.

Hvordan kan dette forfatterskap forklares?Georg Brandes søker forklaringen ut fra Holbergs bergenske bakgrunn,dvs. bergensernes nysgjerrighet for hva som skjer rundt i verden og kravettil seg selv om å vise foretaksomhet og flid.

Jeg vil legge til et annet forhold. Boktrykkerkunsten kom til Norge førsti 1640-årene med et usselt lite trykkeri i Kristiania. I Norges største by —Bergen — kom det første trykkeri først i 1721, lenge efter at Holberghadde forlatt fødebyen. For Holberg kan det ha virket forlokkende å få

5) Max Kjær Hansen: Økonomen Ludvig Holberg, s. 21ff.

235

utgitt bøker med seg selv som forfatter og forlegger. Enhver bok skullesensures og autoriseres av universitet og biskop, eventuelt politi, før denkunne gå i trykken.

Å velge emner og tema som streifet eller behandlet handel, penger ogØkonomi, var ikke unaturlig for en ung mann som kom fra en av nord-Europas største handelsbyer. En mann som hadde skaffet seg vitenskape-lig skolering, ville helt naturlig søke å ordne sine refleksjoner på detteområdet ut fra datidens akademiske skjemaer. Det ledet til sikkerhet ogfristet til arroganse.

Allerede den gang var man så smått begynt å kartlegge de naturligerikdomskilder og ressurser, dvs. å utarbeide topografiske beskrivelser ogtallmessige oversikter over land eller distrikt, det vi i dag kaller næringsø-konomi eller ressursøkonomi. Et eldre bysbarn av Ludvig Holberg, ArntBerntsen med tilnavnet Bergen, hadde allerede i 1656 utgitt et stort verk iKobenhavn, Danmarckis oc Norgis fructbar Herlighed, visstnok deneldste betydningsfulle topografisk-statistiske beskrivelse av Danmark ogNorge, der landenes naturherligheter blir klassifisert og tallfestet. Hol-berg gikk lenger og viste større originalitet i sin Danmarks- og Norges-beskrivelse fra 1729.

Den andre gruppe av studier gjaldt naturfilosofi, etikk, rettslære ogØkonomilære — med et felles begrep moraløkonomi — hvor man iDanmark-Norge ikke hadde noen original representant. I England deri-mot hadde man blant andre Bernard de Mandeville, Francis Hutcheson ogDavid Hume.

Holberg spredte seg på begge disse områder — ressursøkonomi ogteoretisk økonomi — uten egentlig å sette dype og varige spor. I epistleneog i komediene laget han dessuten kommentarer og satirer til samtidensfremherskende oppfatninger og begivenheter, en forløper for dagens spal-tister og moralister blant økonomene.

På tross av sin store bredde og vide interesser både på de teoretiske ogde praktiske områder savner man ofte Holbergs syn og mening om mangeav samtidens brennende og mest omtalte begivenheter og personer. IHolbergs unge år i Bergen inntok den entreprenante Jørgen Thor Møhlen(1640-1708) posisjon som byens matador. Han ble kommersedirektør iNorge, fikk enerett på handelen på St. Thomas i Vestindia med negersla-ver og sukker, samt privilegium til å opprette en rekke manufakturindu-strier i Bergen, rett til å utstede pengesedler som den første i Norge med

236

kg!. tillatelse for til slutt fi gå dundrende fallitt. Heller ikke enset Holbergden fantastiske spekulasjonspyramiden i 1720-firene kalt South Sea Bublehvor et britisk handelsselskap fikk monopol på handelen i Stillehavet ogSør-Amerika mot fi overta den britiske statsgjelden. Indirekte er begi-venheten streifet i «Niels Klim».

Holberg var selv en kort tid involvert i et av de lukrative danskehandelsselskapene som drev med våpeneksport til Vest-Afrika, derfraslavehandel til Vest-India for så å ta sukker hjem til tvillingsrikene. Hanvar derfor selv i en viss grad bitt av spekulasjonsbasillen under merkanti-lismen da prosjektmakeriet florerte.

Mandeville og synet på luksus og lasterEt av samtidens virkelig brennende spørsmål innenfor moral-filosofien ogøkonomilæren, var knyttet til en bestemt forfatter, og hans syn på luksu-sens og lastenes betydning for moralen, for de arbeidsløse og fattige og forden offentlige velstand. Det gjaldt Bernard de Mandevilles provoserendesamfunnssatire og verk The Fable of the Bees fra 1714, der han lansertepåstanden Private Vices, Public Benefits. Boken og påstanden satte sin-nene i brann.

Et av de evige stridspørsmål i økonomilæren og morallæren er luksusva-rer og luksusforbruk. Middelalderens skolastikere var meget opptatt avluksusforbruk som forkastelig fenomen i det økonomiske liv. De byggetpå den aristoteliske tradisjon, idet Platon i sitt verk Lovene ville forbyinnførsel av luksusvarer. Merkantilismen overtok temmelig kritikkløstpåstanden om det forkastelige i å produsere og konsumere luksus. Tarve-lighet måtte oppmuntres. På Holbergs tid grep regjeringen inn med for-ordninger om nøysomhet i klesdrakt, ved fest osv. En forordning av 1710påbød luksusskatt på karosser (firhjulete stasvogner), parykker og annenhodepynt. I 1736 kom forbud mot å bære juveler, gull og sølv. Det bleforbud mot å innføre visse silkestoffer, kniplinger, gull- og sølvgalloneringav møbler, vogner, hestetøy osv., dog med unntak for rangspersoner. 6)Unntagelsen fra luksusforbudet for privilegerte rangspersoner gjorde pyn-tesyken ekstra attråverdig. Smugling ble lønnsom geskjeft.

Mandevilles skrift ble en brannfakkel i den unisone moralisme mot

6) J. Paludan: Om Holbergs Niels Klein, s. 245.

237

luksus og lastefullt forbruk. Han hevdet at egennytten er det store fellesdrivhjul i økonomien, mens luksus og laster ikke bare er nødvendigefOlger av sivilisasjonen, men nødvendig grunnlag for samfunnet. Skriftetble i ortodokse kretser angrepet som ugudelig og umoralsk. På den annenside var elementer i Mandevilles tanker slett ikke helt fremmede i samti-den. Endog blant de senere skolastikere var det noen som så fordelene avluksus og lastefull atferd. 7) Endog Adam Smiths moralfilosofiske mentor,Francis Hutcheson, hevdet «that if people do not spend their money inone way, they will spend it in another.08)

Mandeville var både teoretiker og satiriker. Emnet for hans forfatter-skap var ikke nytt, men det gamle og nesten evige spørsmål om hvilkemenneskelige egenskaper det er som i første rekke holder hjulene i gang iet samfunn, og dermed armoden nede: enten arbeidssomhet, nøysomhetog lignende dyder — eller begjær, luksus og lignende laster. Bak arbeids-somheten og sparsomheten ligger et behov og en lyst for å oppnå ethøyere konsum på senere tidspunkt. Dyden er derfor begrenset i tid ogdet «lastefulle» merkonsum senere glorifiseres.

Mandeville var konform med Augustiansk moralrigorisme i calvinistiskfortolkning og hevdet derfor «whatever is not virtue is vice». 9) Menneskettvinges derfor til å velge mellom verdslig velstand og dyd.

Vurderingen av hva som anses som luksus eller last var og er sterktsubjektivt og dessuten raskt skiftende. Det er derfor et emne velegnet tildebatt og strid. Tibor Scitovsky sammenfatter et moderne syn på luksusog last på denne måten: 10)

The dividing line, therefore, between necessities and luxuries turns outto be not objective and immutable, but socially determined and everchanging, very differently drawn in different societies, by differentpeople, and at different times by the same people.Vurderer man Mandevilles originalitet på denne måten, rammer dette

også senere sosialøkonomiske forfattere som Veblen og Galbraith ogderes behandling av opulence, affluence, waste og exuberance. De ajourfø-rer den århundregamle debatt og tilfører den nye parafraser. Spørsmålet

7) Odd Langholm: Economic Freedom, s. 282.T.W. Hutchison: On revolutions and progress in economic knowledge, Cambridge 1978,

349 s., s. 139.9) Jacob Viner: The Long View and the Short. Glencoe, Ill. 1958, 462 s., s. 335.10)Tibor Scitovsky: The Joyless Economy. New York 1976,310 s., s. 108.

238

om originalitet rammer imidlertid flere, endog Adam Smith. JosephSchumpeter hevder at Smiths kritikk av Mandeville The Fable of the Beesskyldes sjalusi mot ham som forløper av argumentet for «Smith's ownpure Natural Liberty» 11 )

Mandeville hentet ideer og inspirasjon hos den franske tenker og moral-filosof Pierre Bayle (1647-1706) som hevdet at gudstroen ikke hadde lagtsynderlig bånd på menneskets onde natur. Kristenheten, mente han,setter sin ære i å berikes og i å krige uten hensyn til evangeliet. 12) Bayleinspirerte også Holberg.

Bayle var opptatt av og skrev meget om theodicé-problemet i likhetmed Leibniz og flere andre, dvs. å finne rettferdiggjørelse i troen på Gudsom allmektig og uendelig god, ut fra alt det onde som er i verden.Mandeville aksepterte lastenes eksistens i en ond verden som takket væreGuds miskunn forlente menneskene med enkelte kortvarige gleder.

Ludvig Holberg som naturrettsfilosof og moralist ble virkelig provosertav Mandevilles verk, som han flere ganger kom tilbake til. I en omfat-tende epistel (nr. 21) gikk han grundig inn på påstanden om at privatelaster var til samfunnets nytte. Selv om han nok skjønte at et samfunn ikkeville være til folks gagn og glede om det bestod av tiggermunker, såmislikte han enda mer postulatet om at et lastefullt og luksusredent folkskaper grunnlag for industri og handel som skaper beskjeftigelse og gir detdaglige brød. Holberg mente at rikdom skaper bekymring og frykt hosdem som har den. Derfor priser han nøysomheten som gjør den nøy-somme trygg og tilfreds. Men Holberg er slett ikke konsekvent. Sommoralist protesterer han mot lastenes nødvendighet. Men i begeistring forPierre Bayle finner han (i epistel nr. 1) grunner for de moralske ondersberettigelse. I Moralske tanker gjør Holberg ytterligere visse innrømmel-ser overfor lastene:

Ennskjønt man kan tilstå, at mange nyttige ting øves av onde motiverog, som en viss forfatter sier, hovmod og forfengelighet har bygget flerehospitaler enn alle dyder tilsammen, så flyter dog ikke av det at de harbygget dem alle.Enda kraftigere avbikt gjør Holberg i Niels Klim, et verk som innehol-

11)Viner, op.cit., s. 356.12) Leif Nedergaard-Hansen: Bayle's & Leibniz' drøftelse af Theodicé-problemet. Kbh.1965, Del I, 482 s., s. 303 og 337.

239

der mange av Holbergs meste originale moraløkonomiske tanker, der hanfremkommer med følgende sats: 13)

Det er et falsk stats-principium å ville bringe et land ut i velstand vedtarvelighet alene, ti tarvelighet kan vel gjøre et hus rikt, men ikke etland, liksom flotthet (overdåd) kan snart ødelegge en familie, men ikkeet helt rike, der de overdådige ting fabrikeres, såsom det ikke ermaterien, men arbeidslønnen som gjøre skade.Man kan hevde at Holberg ofte er vidunderlig inkonsekvent eller unn-

skylde ham med at han kun gjør bruk av dialektikk med teser og antiteser.Holberg var efter alt å dømme fortrolig med Montaignes kritikk motforbud av luksus, noe som gjorde den mer verd i folks øyne.

Holberg er forøvrig kritisk til samfunn som skulle styres efter matema-tiske planprinsipper som i Castello delle misure forfattet av en fransksatiriker. Der hersket den skjønneste regelmessighet og orden efter mate-matiske figurer og metoder slik at f.eks. individenes diett ble bestemt efternøyaktig mål med lineal og passer av alle deres legemsforhold. 14)

Holberg og Pontoppidan

Ludvig Holberg hadde i sin samtid et interesant motstykke til seg somflittig forfatter av såvel topografiske beskrivelser av lands naturrikdom-mer, fantasiromaner o.l. foruten av teologisk litteratur. Det var ErikPontoppidan (1698-1764), universitetsprofessor, universitetsprokansler,biskop og forfatter, gift tre ganger. Han var biskop i Bergen 1747-54 derhan skrev det viktige tobindsverket ForsOg paa Norges naturlige Historie. IBergen ble hans sønn Carl Pontoppidan født, dansk nasjonaløkonom,direktør i den islandsk-.finmarkske handel, senere Den kgl. grønlandskehandel og skrev bl.a. Finmarkske Magazins Samlinger (1790). 15) ErikPontoppidan var som teolog pietist, viden kjent for sin katekismeforkla-ring avfattet i 759 spørsmål, utforståelig for andre enn lærde teologer,likefullt gjort obligatorisk — i en forkortet form — for skolebarn i mer enn150 år. Som forfatter var han uhyre produktiv, bøkene fløt fra hans hånd.Holberg og Pontoppidan hadde lite direkte med hverandre å gjøre skjøntde beveget seg delvis på felles beitemarker.

13) J. Paludan, op.cit., s. 245.Ibid, s. 260.

15) Dansk Biografisk Leksikon, Kbh. 1982 og Norsk biografisk leksikon, Oslo 1952.

240

Det ville være en interessant oppgave å foreta en mer grundig jevnfø-ring av de to forfattere og fremstående skikkelser i Danmark og Norgeefter Thukydides'metode, den som Holberg selv anvender i sine Heltehis-torier fra 1739, dvs. å stille en historisk skikkelse opp imot en annen frasamme tid for på den måten å få satt de to personene i innbyrdes relieff.

Erik Pontoppidan gjorde en utvilsom innsats som både forfatter av dennevnte naturhistoriske beskrivelsen av Norge og senere som redaktør avdet banebrytende og viktige tidsskriftet Danmarks og Norges oecono-miske Magazin som kom i åtte bind i tidsrommet 1757-64, samt som aktivdeltager i diskusjonen om de økonomiske spørsmål som her ble reist. Hanfikk gjennom dette interessen vakt for økonomisk foretaksomhet og pro-sjekter, noe som bl.a. ga støtet til en rik litteratur på dette området innenpresteskapet. Disse mer allmenne kultur- og økonominteresser gjorde atdenne mangslungne pietisten ble en forløper for opplysningstiden.

På sett og vis, men med mindre originalitet og kunstnerisk talent ennHolberg, var han med på å dreie oppmerksomheten mot naturhistorie,topografi og økonomi. Merkelig er det at året efter at Holbergs fantasiro-man, Nils Klim, kom ut ga Pontoppidan ut sin 3-bindsroman Menoza(1742), også en slags reiseroman med religiøst og delvis satirisk preg samten del refleksjoner om økonomiske forhold. Noen sans for naturen viserikke Pontoppidan, like lite som Holberg og samtidens øvrige forfattere.Romanen er tørr og fantasiløs i motsetning til Holbergs Nils Klim.

På kirkens vegne uttalte Pontoppidan seg meget kritisk mot Nils Klim.Han advarte også senere mot både den og Holbergs øvrige skrifter. HanfOlte seg som en rival til Holberg og opptråtte nærmest som en uvenn, slikærgjerrige rivaler ofte finner for godt.

Pontoppidan satte seg et varig spor i Bergen idet han fikk reist enhøyere realskole Seminarium Fredericianum (1752), en meget stor trebyg-ning som fortsatt står, i dag som barnehave. Forøvrig fikk hans år i Bergenen nesten skandalepreget avslutning, idet han ble trukket inn i en far-skapssak.

Holberg for sin del sørget for at Sor0 akademi kom i drift i 1747 medbl.a. flere professorater gjennom sin storslagne gave.

Holberg og Pontoppidan var to farverike skikkelser i samfunnslivet,men samtidig temmelig tørre personer privat. Moralister var de begge,men hver på sin måte. Begge var opptatt av naturbeskrivelse og topografisamt praktisk økonomi, bare Holberg var opptatt av naturrettsfilosofi og

241

teoretisk økonomi. Holberg var imidlertid som George Brandes fremhe-vet, et geni. 16) Det var Erik Pontoppidan langt i fra.

Flid og pengesans — praktisk moraløkonomi

Som økonom kan man noe overfladisk karakterisere Holberg som vegel-sinnet teoretiker og stundesløs praktiker. Psykologisk mener de flesteHolberg-forskere at hans flid og arbeidssomhet hang sammen med hansbakgrunn i og beundring for sin fødeby og dens kjøpmannsskap. Penge-sansen med dens uttrykk i inntekt og formue ga et manifest og målbartuttrykk for arbeidssomheten og i hvor stor grad denne var nyttig. Samtidighadde Holberg et langsiktig mål med sin flid og sitt kjøpmannsskap. Deverdier han opparbeidet ville han gi tilbake til samfunnet slik at de kunnebli fruktbare og utløse ny virksomhet.

Som praktisk økonom virket Holberg hele livet igjennom. Han startetsin karriere i personlig økonomi med å være fattig som en kirkelus. 17) Handøde imidlertid som rik godseier og formuende mann. Da han ble ansattsom universitetsprofessor, hadde han til å begynne med ingen lønn.

Man kan trygt si at Holberg under professorkappen skjuler en kjøp-mann som både er nøysom, flittig og pågående, en arv fra Bergen. 18)

Hvordan kunne en universitetsprofessor i Kobenhavn skape seg enformue på 1700-tallet?

Han gjorde det først og fremst ved å skrive bøker, skrive dem folkeligeog leselige, samt selv stå for trykkingen, forlags-virksomheten og salget.Særlig ved det praktiske utgiverarbeidet, og markedsføringen viste handen viktige kombinasjon av pågåenhet og snedighet.

Grunnlaget for formuen ble lagt i slutten av 1720-årene, dvs. efter hanspoetiske raptus med komediene var over. Da Danmark og Norges Beskri-velse 1729 var under trykking, var f.eks. efterspørselen efter verket såbetydelig at man måtte øke opplaget. Natur- og folkeretten kom i nyeutgaver 1728, 1734 og 1741. Slik var det også med andre verk somAlmindelig Kirkehistorie og Danmarks Riges Historie. 19)

16)Georg Brandes, Tale om Holberg, s. 35-36.17)Georg Brandes, op.cit., s. 26.18)Ludvig Holberg: Bergens Beskrivelse (1737), s. 97.19)Axel Nielsen: Bidrag til Belysning, s. 34.

242

I en av komediene driver han aktiv reklame for sine egne bøker påbekostning av det utbredte salget av viser og folkelige sanger. Det siste erå kaste bort penger, mener han. 20)

Holbergs pågåenhet som forlegger og selger har man en utmerketillustrasjon på i korrespondansen med sin kommissionær i Trondhjem,Aage Hagen, i årene 1721-1727. Det fremgår her at Hagen solgte nestenhundre eksemplarer av debutboken i den muntre og satiriske genre PederPaars, Poema Heroico-comicum. (Boken var forøvrig skrevet på den tidda heroen Tordenskiold gjorde sine sjøbragder i Dynekilen og Mar-strand.) Senere sender Holberg uten videre 50-60 eksemplarer av enannen bok uten at Hagen har bedt om det, i håp om at Hagen skal føle segpresset til å få dem solgt. Senere bruker Holberg andre pressmidleroverfor Hagen, bl.a. ved å vise til den snart kommende årlige oppgjørsdag11. juni — også kalt «Fandens gebursdag». 21)

«Saa som den forfærdelige lite Juni er for haanden, paahvilken dag ieg og andre Guds børn skal gjøre regnskab fordet vi har giort aaret igjennem, — — »Den som i 1720- og 1730-årene hadde penger å anbringe i Danmark,

ville fristes til å kjøpe aksjer i datidens handelskompanier. Holberg kjøperaksjer både i Asiatisk Kompagni og i Det vestindisk-guinesiske Kom-pagni. Men det er små beløp han anbringer her. Holberg foretrakk densikre rente på obligasjoner enn et høyere, men usikkert utbytte på aksjer.I 1730-årene opptrer Holberg som långiver i større stil og sikrer seg medpantebrev. 22)

Da Holberg ble valgt til kvestor ved universitetet i 1737 og han kunnelegge ned undervisningen, utfoldet han sin forretnings-dyktighet gjennombestyrelsen av universitetets betydelige midler og eiendommer frem til1751. Dette virket også tilbake på hans egne pengeanbringelser. I Koben-havn var det etter bybrannen i 1728 blitt bygget så meget at mange husdelvis sto tomme og prisene falt. Landbruksprisene begynte derimot åstige og dermed verdien av jordeiendommer. Dette bidro til at Holberg i1740 kjøpte herregården Brorup ved Slagelse for 16.000 riksdaler og femår senere kjøpte Tersløsegård med kirker og tilliggende eiendommer for

20)Joh. Nordahl-Olsen: KjObmand Holberg, s. 166-7. Se også Ludvig Holbergs «MoralskeTanker», Liber I, Epigr. 22 (Svensk oversatt utg., Wästerås 1782, s. 22-26).21)Ibid., s. 167-169.22) Axel Nielsen, op.cit., s. 16, 22-24, 32.

243

samme beløp. Han gikk inn i bestyrelsen av sine festegårder og universite-tets gods med liv og sjel og helt ned i små detaljer.

Selvangivelsene for Holberg og flere av hans professorkolleger i 1743,viser at han på dette tidspunkt var virkelig velstående. Hans formue varvel 24.000 riksdaler. Han betalte sin skatt med tilsammen 556 Rd. «Mineindkomster af embedet kand beregnes til 700 a 800 Rdr aarligen», skriverHolberg. Det var av formuen han svarte mesteparten av sin skatt (482Rdr.). Formuen bestod vesentlig av jordeiendommer. Hans påholdnekollega, professor Testrup, hadde til sammenligning en tjener, en kusk,tre piker, en amme og en reisevogn med to hester. 23)

Holberg drev et fruktbart vekselbruk mellom sine moraløkonomiskeideer og spekulasjoner og sin praktiske forretningsvirksomhet og penge-sans. Denne praktiske orienteringen og håndteringen gjorde sitt til at hanaldri ble noen abstrakt og spekulativ teoretiker eller diskusjonslysten ogrettshaversk på sine teoriers (eller doktriners) vegne. Moralisten gir — nårdet kommer til stykket — efter for kjøpmannen, den virksomme, menordentlige praktiker. Som han selv sier (Epistel nr. 153): «At give Pen-gene ud i rette Tiid, er det samme som at sette dem ud paa Rente, og atlade see Prøve paa Oeconomisk Viisdom.»

Han tenker kanskje litt på seg selv når han i Bergens Beskrivelseberømmer bergensernes evne til «Activitet, Arbeydsomhed ogOeconomie». 24) Han gir alle sine penger ut til Sorø Academie, somvitnesbyrd på sin økonomiske visdom. Ved academiet ønsket han etprofessorat i økonomi og at det ble gitt undervisning i «Oeconomie-Commerce- og Cammeral-Videnskaber» foruten kunnskaper bl.a. ommyntvesen samt «det til Commercien brugelige Italienske Bogholderi».Det ser ut til at Holberg ønsket å gjøre Sorø akademi til den fornemstehøye skole for kjøpmenn i landet reist på vitenskapelig grunnlag. Sett slikvar han en pioner for tanken om Handelshøyskoler i Danmark og Norge.

Kunstneren — genietHolberg som moralOkonom og «duelig kjøbmand», påkaller ikke denstore interessen i dag annet enn som en av mange forløpere for vår tids

23)Ibid., s. 12.24)Ludvig Holberg, Bergens Beskrivelse, s. 97.

244

økonomiske tanker og doktriner og for vårt syn på praktisk økonomisty-ring og foretaksomhet. Det er og blir som kunstner, som genial dramati-ker med den guddommelige egenskap latteren, som virkemiddel, at hanstadig interesserer og ruver. Georg Brandes hevder at Holbergs komedierstår himmelhøyt over hans historiske og andre skrifter. 25) I løpet av 3-4år skrev han henimot 30 betydelige arbeider for scenen. Det var en kreativerupsjon — ikke ulik Shakespeares over hundre år tidligere. Den blebrutalt stoppet av en dåraktig regjering og et umodent folk som i foreningville styre åndslivets utvikling ut fra velmente moralske dogmer.

At Holberg begynte å skrive komedier hang sammen med at han i 1720ble professor i eloqventia (latinsk poesi og veltalenhet) og at det var vanligat lærere i dette fagområde forfattet skuespill for at studentene skulle læreseg latinsk veltalenhet. Det var derfor naturlig, mener Kåre Foss, at desom stod bak det første danske teater, henvendte seg til professoren ieloqventia ved Københavns universitet og bestilte skuespill av ham. 26)

Gjennom sitt kustnersinn skapte Holberg alene en epoke i Danmark ogNorge. Han var ikke bare en åndshero for sin tid, men også for eftertiden.I komediene finner man hans moraløkonomiske og forretningsmessigetanker og anskuelser i en artistisk form som gir dem større slagkraft. Deter i denne formen at hans geni slår ut og blomstrer. Holberg var «hvad jegkunde kalde Aahundredet i Danmark» skriver Georg Brandes. Han varpå linje med hele Europas kultur på 1700-tallet og trakk sine landsmenninn i denne og bort fra reformasjonstidens vrøvl som kongehus, Pontoppi-dan og alt for mange universitetsprofessorer fortsatt var opptatt av ellernedsunket i. 27) Han rystet en hel nasjon opp av sin dvale, fikk dem til åtenke, til å le av seg selv og sin dårskap.

25) Georg Brandes, op.cit., s. 36.26) Kåre Foss: Konge for en dag, s. 28, 39-41.27) Georg Brandes, op.cit., s. 20.

245

REFERANSERBrandes, Edvard (1898): Holberg og hans Scene. Kobenhavn.Brandes, Georg (1920): «Tale om Holberg til Kjøbenhavns Arbejdere 7. December 18840.

Taler 17-37, KObenhavn.Brandes, Georg (1884): Ludvig Holberg. Et Festskrift. Kobenhavn. (Ny utg. 1969).Bull, Francis (1913): Ludvig Holberg som historiker. Kristiania.Bull, Francis (1958): «Ludvig Holberg». Bull, F., Paasche, F. m.fl: i Norsk litteraturhistorie,

Bind 2, 252-377 Oslo.Bull, Francis (1916): Fra Holberg til Nordahl Brun. Kristiania.Daae, L. (1886): Ludvig Holberg. Kristiania.Estrup, Hector (1976): «Dyd og rigdom. En side af Holbergs forfatterskab». Danske Økono-

mer, 33-58. Kobenhavn.Foss, Kåre (1934): Ludvig Holbergs naturrett på idehistorisk bakgrunn. Oslo.Foss, Kåre (1946): Konge for en dag. Et sosialpolitisk teatermotiv. Oslo.Grieg, Sigurd (1960): «Hvordan Holberg skapte sin formue». Aftenpostens kronikk 30/7.Heckscher, Eli F. (1931): Merkantilismen. Stockholm.Holberg, Ludvig (1737): Den Berømmelige Norske Handel-Stad Bergens Beskrivelse. KOben-

havn.Holberg, Ludvig (1969-71): Værker i tolv bind. Udg. af F.J. Billeskov Jansen. Kobenhavn.Hutcheson, Terence (1988): Before Adam Smith. The emergence of political economy,

1662-1776. Oxford.Host, Sigurd (1910): «Holberg som statsøkonom og samfundsmoralist». Holbergklubbens

Smaaskrifter, 17-31. Bergen.Høst, Sigurd (1913): «Om Holbergs historiske skrifter». Bergen.Jansen, F.J. Billeskov (1943): Ludvig Holbergs memoirer. Kobenhavn.Kjær Hansen, Max (1954): økonomen Ludvig Holberg. KObenhavn.Langholm, Odd (1982): «Economic freedom in Scholastic thought». History of Political

Economy 14, 260-283.Nielsen, Axel (1921): Bidrag til Belysning af Holbergs Formuesforhold, Holberg Aarbog,

7-34. Kobenhavn og Kristiania.Nordahl-Olsen, Joh. (1920): «Kjøbmand Holberg», Holberg Aarbog, 163-173. KObenhavn

og Kristiania.Olsvig, Viljam (1912): Ludvig Holbergs unge dage. Kristiania og København. 655 s.Paludan, J. (1878): Om Holbergs Nils Klim. Kobenhavn.Skavlan, Olaf (1872): Holberg som komedieforfatter. Kristiania.Solem, Erik (1947): Holberg som jurist. Oslo.Strømme Svendsen, Arnljot (1984): Økonomen Ludvig Holberg. «Vegelsinnet teoretiker —

stundesløs praktiker». i Ludvig Holberg. En bergenser uten grenser, 12-19, Bergen.Strømme Svendsen, Arnljot (1988): «Private vices, public benefits — Essay om økonomikk

og etikk.» i Bedriftsøkonomiens helhet, Festskrift til Odd Langholm, Bergen.

KOMMENTARER:

VERDSETTING AV MENNESKELIVKommentar til Jan Abel Olsen

Av Jon Magnussen*

1. InnledningJan Abel Olsen gir i NOT nr 1 1990 en interessant gjennomgang av ulikemetoder for verdsetting av menneskeliv (Olsen (1990)). Hans utgangs-punkt er at allokering av «livredningsressurser» skal skje uavhengig avinntekt, slik at flest mulig liv reddes og i samsvai med folks preferanser forrisikoreduksjon.

To metoder for verdsetting diskuteres; human capital metoden og beta-lingsvillighet for risikoreduksjon. Begge disse metodene blir imidlertidforkastet. Olsens løsning består isteden i å kartlegge de implisitte vurde-ringer som ligger i dagens ressursallokering, og å reallokere ressurseneslik at grensekostnadene ved å redde et menneskeliv blir like store på alleområder.

Denne kommentaren er en reaksjon på Olsens fullstendige avvisning avhuman-capital tankegangen. Jeg vil, for det første, argumentere for at detikke er prinsipielle forskjeller mellom Olsens kostnadsbegrep og human-capital metodens inntektsbegrep og, for det andre, at en ressursallokeringsom delvis baseres på human-capital ressonement under visse forutsetnin-ger vil være å foretrekke framfor Olsens løsning.

2. Er bruk av human capital uetisk?Olsens hovedinnvending mot human-capital metoden er at den stridermot likhetskriteriet: «Steget er kort fra en intendert verdinøytral kalkyletil fortolkning av denne som et prioriteringskriterium der folk sorteres utetter nåverdien av sine framtidige inntekter. Bakerst i køa kommer kvin-ner, folk med lav utdanning og eldre» (op.cit s. 6). Han argumenterer for

* Institutt for økonomi, AVH, Universitetet i Trondheim. Takk til en anonym konsulent fornyttige kommentarer.

248

at metoden har tvilsomme etiske implikasjoner, men at den, på tross avdette, «sniker seg inn og brukes opportunistisk av helsepersonell som eropptatt av å bevise hvor samfunnsnyttig nettop deres geskjeft er» (op.cit.s. 24).

Slik Olsen argumenterer vil det være etisk forsvarlig å betrakte utgiftertil behandling som en kostnad, men uetisk å betrakte produksjonsøkningsom følge av lavere mortalitet eller sykemeldingsfrekvens som en gevinst.Etter min oppfatning vil dette være to sider av samme sak. Kostnadeneved livredning vil være verdien av livredningsressursenes alternativeanvendelse l). Å minimere disse vil si å minimere verdien av tapt konsumav alternative varer og tjenester. På samme måte måles produksjonsge-vinsten som verdien av den produksjon som oppstår pga lavere mortalitet/sykemeldingsfrekvens. Man regner mao verdien av alternativ anvendelseav behandlingsressursene som en kostnad, og etter samme prinsipp ver-dien av alternativ anvendelse av sykmeldte/døde individer som en gevinst.

Etter Olsens kriterium vil man overføre ressurser fra tiltak A til tiltak Bmed den begrunnelse at verdien av det konsum man må oppgi for å reddeet liv er større for tiltak A enn for tiltak B. Etter human-capital metodenvil man i tillegg regne som en gevinst verdien av de varene og tjenestenesamfunnet blir tilført som et resultat av lavere mortalitet/sykemeldings-frekvens ved gjennomføring av tiltak A eller B. Dersom denne produk-sjonsgevinsten er betydelig større for tiltak A enn for tiltak B kan Olsenskonklusjon snus. Begge beslutningene baseres imidlertid entydig på alter-nativkostnadsbegrepet. Det er derfor vanskelig å se at det skulle liggeandre etiske implikasjoner i det første regnestykket enn i det siste.

Problemet med human-capital metoden er derfor ikke dens etiskeimplikasjoner, men derimot at den mangler basis i økonomisk velferdste-ori. Som påpekt bl.a. i Ehemann-Jensen (1986) vil produksjonsgevinstenbare under svært restriktive forutsetninger kunne relateres til befolknin-gens betalingsvillighet for et tiltak. Den vil derfor ikke representere noeentydig mål for nytten av et tiltak (men kan under visse forutsetningerrepresentere den nedre grensen for denne nytten). Problemet oppstårførst og fremst fordi man ikke verdsetter «rene» helsegevinster. Ved

1) De metodiske problemene forbundet med å finne et riktig mål på alternativkostnadene vilvære de samme ved Olsens kriterium som ved bruk av human-capital metoden. De liggerderfor utenfor rammen av denne kommentaren.

249

måling av betalingsvillighet ville man både fanget opp verdsettingen avhelsegevinst og produksjonsgevinst. Olsen gir imidlertid en god begrun-nelse for at slike malinger sjelden lar seg gjennomføre, og man blir derfori praktiske analyser henvist til å finne andre løsninger.

3. En alternativ losning

En mulig «nest-best» beslutningsregel for ressursallokeringen kan oppnåsdersom man i analysen også forsøker å ta hensyn til «rene», produksjonsu-avhengige helsegevinster. Slike gevinster er generelt vanskelig å måle,men forsøk har bl.a. resultert i metoder for beregning av såkalte kvalitet-sjusterte leveår (se f.eks. Nord (1988)). Her kombineres informasjon ompasientens fysiske og psykiske tilstand (disability and distress) med antallvunne leveår som følge av en behandling.

Gitt at man avstår fra betalingsvillighetsmålinger vil derfor en muligløsning være å allokere ressursene slik at nettokostnaden pr helseenhet(verdien av oppgitt konsum minus verdien av produksjonsøkningen) blirlik for alle tiltak. Et «problem», både for denne løsningen og for Olsensløsning, kan være at tiltak som reduserer døsdrisikoen for små barn jevntover vil være de mest gunstige. Dette kan (dersom det er ønskelig) løsesved å veie helseindeksen etter alder. En slik kombinasjon av helsegevinstog produksjonsgevinst bør i alle tilfelle representere et bedre alternativenn Olsens behandlingskostnad pr helseenhet2).

Dette gjelder imidlertid under et viktig forbehold. Det er ikke usann-synlig at human-capital beregninger i seg selv kan generere eksternevirkninger med betydelige kostnader. Betrakt f.eks. en venteliste bestå-ende av en gruppe arbeidsføre og en gruppe ikke-arbeidsføre. Gitt likhelsegevinst ved behandling tilsier human capital tankegangen nå at denarbeidsføre delen av køen prioriteres. Det vil imidlertid oppstå eksternevirkninger dersom den ikke-arbeidsføre delen av køen føler en slik priori-tering som nedverdigende. Dersom produksjonsgevinsten ikke er til-strekkelig til å kompensere for dette vil en prioritering etter produksjons-gevinst gi et samfunnsøkonomisk tap. Generelt vil ikke kostnaden ved

2) Olsen behandler strengt tatt bare tilfeller hvor utfallet er død eller levende. I de tilfellenehvor det isteden er snakk om utfallene syk/frisk vil det were naturlig å regne kostnad prhelseenhet istedenfor kostnad pr reddet liv.

250

slike eksterne virkninger være lette å måle. Ved gjennomføring av etprosjekt i Sør-Trøndelag og Østfold, hvor økt behandlingskapasitet skulle«finansieres» ved retur av sykemeldte til arbeidsstyrken, ble det imidlertidstilt som et ufravikelig krav at arbeidsføre ikke skulle prioriteres påbekostning av ikke-arbeidsføre. Dette kan tolkes som en indikasjon på ateksterne virkninger er tilstede og at kostnadene ved dem er store.

4. Avslutning

Jan Abel Olsen påpeker innledningsvis at utvikling av metoder for åallokere ressurser slik at ens dødsrisiko reduseres er en human geskjeft.Helsesektoren er imidlertid en sektor som i sterkere grad enn de flesteandre deler av samfunnet omfattes av sterke følelser. Som Olsen selvargumenterer for, er det at et tema er følsomt ikke noe argument mot åengasjere seg. Det er imidlertid vanskelig å tolke hans avvisning av humancapital metoden som noe annet enn nettop et utslag av dens muligefOlsomme implikasjoner. Han konkluderer selv med at det ikke er mulig ågi noe svar på hvordan man skal måle verdien av liv, og anbefaler enpragmatisk tilnærming. Dersom vi imidlertid aksepterer at alternativkost-nadsbegrepet har gyldighet også ved allokering av livredningsressurser,synes det vanskelig å avvise human capital beregninger som et av flereelementer ved allokering av ressurser. Utfordringen videre må være åsørge for at det i sterkere grad blir tatt hensyn til regnestykkets andreelementer, både oppnådd helsegevinst og mulige eksternaliteter.

REFERANSEREhemann-Jensen, P. (1986): «Analyser av de samfundsøkonomiske omkostninger ved

tobaksrygning.»Forskningsrapport 1/86, Institut for Sundhedsøkonomi og Sygdomsforebyggelse, Odense

Universitet.Nord, E. (1988): «Prioritering i helsevesenet ut fra nyttevurderinger.»Skriftserie S 2/88, SIFF-Avdeling for helsetjensteforskning.Olsen J.A. (1990): «Verdsetting av menneskelig — eller hvordan vi kan sette pris på

hverandre.»Norsk Økonomisk Tidsskrift 1, 1-27.

251

BØR VI SETTE STØRST PRIS PÅ DE YRKESAKTIVE?Et svar til Jon Magnussens kommentar.

Av Jan Abel Olsen*

1. Innledning

Jon Magnussens (JM) kommentar er en reaksjon på min «fullstendigeavvisning av human-capital tankegangen». Det er to forhold vi må skillemellom. Det første, som var hovedtemaet for min artikkel, dreier seg omhvorvidt human-capital (HC)-metoden er en god metode for verdsettingav menneskeliv. I artikkelen prøvde jeg å vise at HC-metoden ikkeoppfylte kravene som er nødvendige for noen av de tre alternative krite-Tier for allokering av 4ivreddingsressurser»; likhet, maksimal nytte ogkonsumentsuverenitet. Ut fra dette «avviste» jeg HC-metoden som enmetode for verdsetting av menneskeliv. Dette samsvarer med den all-menne oppfatning i litteraturen på feltet. Jeg kan ikke se at JM's kom-mentar imøtegår dette.

Det andre forholdet, og det er dette JM primært er opptatt av, dreierseg om hvorvidt produksjonsgevinst bør inngå på nyttesiden i helseøkono-miske analyser.

2. Bruk av human-capital er uetisk

JM har rett i at HC-metoden mangler basis i økonomisk velferdsteori.Men jeg skjønner ikke hvordan JM først kan hevde at problemet medHC-metoden ikke er «dens etiske implikasjoner» for deretter å erkjenneat hva han kaller «eksterne virkninger» av HC-baserte prioriteringer ertilstede.

Jeg ser økonom-argumentet om at alternativkostnaden ved ikke åbehandle er større dess større tapet i konsummulighetene er, m.a.o. ivalget mellom å behandle en yrkesaktiv eller en yrkespassiv bør økono-mer velge den yrkesaktive fordi det gir et positivt skift i produksjonsmu-

* Universitetet i Troms0.

252

lighetskurven. Men også økonomer må kunne se de etiske tvilsommeimplikasjoner av en slik prioriteringsregel.

Mitt poeng var at å inkludere produksjonsgevinsten i helsenytten vilnødvendigvis måtte få konsekvenser for prioriteringer mellom pasient-grupper. Det innebærer at yrkesaktive prioriteres framfor yrkespassive,«høyproduktive» framfor «lavproduktive», unge framfor eldre og mennframfor kvinner. Slike prioriteringer står i sterk kontrast til det allmentaksepterte likhetsmål i vårt hjemlige helsevesen, nemlig lik tilgang påhelsetilbud uavhengig av pasientens «karakteristika». Prioriteringsutval-get formulerte det slik: «Sykdomstilfeller med samme diagnose og aalvor-lighetsgrad skal gis samme adgang til behandling, uavhengig av pasientensøkonomiske evne, bosted, rase, etnisk tilhørighet, sosial status, yrke ogkjønn» (NOU 1987:23). Mine etiske reservasjoner mot å inkludere pro-duksjonsgevinster var at dette ikke kunne forsvares ut fra en slik likhet-stanke.

3. Magnussen's alternative losning

JM skriver: «En mulig "nest-best" beslutningsregel kan oppnås dersomman i analysen også forsøker å ta hensyn til "rene" produksjonsuav-hengige helsegevinster». For det første ser jeg ikke av hans kommentarhva han mener er den beste beslutningsregel. For det andre, hvorvidt manskal ta hensyn til produksjonsgevinster og/eller «rene» helsegevinsteravhenger av hva som er målet. Hva skal maksimeres?

Dersom formålet med helsevesenet var å bidra til å maksimere nasjo-nalproduktet, ville prioriteringskriteriet være om produksjonsgevinsten erstørre enn behandlingskostnaden — uten hensyn til størrelsen på helsege-vinsten som sådan! Men formålet med vårt norske helsevesen er «åbekjempe sykdom og å fremme helse» — dvs. å maksimere «rene» helse-gevinster. Den mest effektive allokering vil ut fra dette være den som gir«mest mulig helse for pengene» — m.a.o. å prioritere etter grad avhelsegevinst per kostnadskrone.

Gitt de store problemer med å verdsette helsegevinster i kroner, er«cost-effectiveness» og «cost-utility»-analyser utbredt i helseøkonomiskestudier. JM trekker da også fram slike analyser som «en mulig løsning».Dette er i prinsippet samme løsning som den implisitte metoden jegargumenterte for. Forskjellen ligger utelukkende i enheten på nevneren.

253

Siden temaet mitt var verdsetting av menneskeliv, hadde jeg menneskelivi nevneren og ikke kvalitetsjusterte leveår. JM må misforstå når hanskriver at «problemet» ved min «løsning» er at tiltak som redusererdødsrisikoen for små barn er de gunstigste. I «min løsning» er et liv et livuansett hvor gammelt mennesket måtte være. (Hensikten ved min artikkelvar likevel ikke å lansere menneskeliv som et bedre mål for helsegevinstenn kvalitetsjusterte leveår). I den alternative løsning med leveår ellerkvalitetsjusterte leveår i nevner, vil det derimot være slik at i valgetmellom to tiltak til samme kostnad, der det ene redder et barn og detandre redder en gammel, vil det første tiltaket foretrekkes. Men er det sårart eller galt, når det er slik de fleste ville prioritere (se Charny et al1989)?

4. Avsluting

JM konkluderer med at han finner det vanskelig å tolke min «avvisning avhuman capital metoden som noe annet enn nettopp et utslag av densmulige følsomme implikasjoner». Jeg håper å ha vist at min avvisning ikkebare er et utslag av «føleri».

Uansett hvordan man snur og vender på økonomiske resonnement elleregne normative standpunkt kommer vi ikke utenom følgende: Dersomman tar målet om «samme adgang til behandling, uavhengig av pasientensØkonomiske evne,. . . . , sosial status, yrke» bokstavelig, vil inkludering avproduksjonsgevinst som en separat «helsegevinst» ikke kunne forsvares.

Argumentet om at «det er jo viktigst at samfunnet sørger for at dearbeidsføre er friske, fordi det er jo de som skaper verdier» er besnæ-rende. Dessverre synes det å vinne gehør også i Sosialdepartementet.Nylig ble det kjent at man ønsker at sykmeldte pasienter skal gå foranandre i helsekøen Det er all grunn til å være reservert til en slik priorite-ringsregel.

REFERANSER

Charny, M.C., Lewis, P.A. og Farrow, S.C. (1989): Choosing who shall not be treated in the

NHS, Social Science and Medicine 28 (12).NOU 1987:3 Retningslinjer for prioriteringer innen norsk helsetjeneste.

255

BOKANMELDELSER

Robert M. Frank: Choosing the Right Pond. Human Behavior and theQuest for Status. New York: Oxford University Press, 1985.

Noe av det første jeg lærte som økonomistudent var at folk ikke barebrydde seg om absoluttverdien av inntekten sin, men at også relativeinntektssammenligninger kunne bety noe. Emnet var Duesenberrys kon-sumteori. Men så — som ved en stilltiende overenskomst — ble dettetemaet og de konsekvensene det har for økonomisk teori ikke rippet opp iigjen de neste seks årene av studiet. Jeg tror dette er karakteriserende:økonomer flest har en vag formening om at relativ inntekt kan bety noe,de kan nevne et par klassiske referanser, men emnet blir sett på som noeav en utpost i det økonomiske landsskapet.

I de siste årene kan det imidlertid se ut som om økonomenes interessefor relativ inntekt har økt — i tråd med en generell tendens til at økono-mer opptrer som fagimperialister og bruker sine verktøy på problemområ-der som før ble tenkt på som sosiologi eller psykologi. En forfatter somhar bidratt mye til å vekke denne nye interessen er Robert Frank.Omtrent på den tiden jeg avsluttet mine seks års økonomistudier fremde-les undrende over hvor det ble av Duesenberry, fikk Frank publisert treartikler om relative inntektssammenligninger («status») i ledende tids-skrifter (to i American Economic Review, én i Rand Journal of Econo-mics) — så temaet var nå definitivt stuerent.

Men, som forordet til den boka vi her anmelder vet å fortelle — til trøstfor verdens refuserte — hadde Frank opprinnelig store vansker med å fåplassert stoffet sitt i gode tidsskrifter. Følgelig: Bokprosjekt! Men nårmuren inn til tidsskriftene brast, ble bokprosjektet omdefinert til å skullebli en verbal, lettilgjengelig versjon av delvis samme stoffet som artiklene— men også med mulighetene for å forfølge en del temaer mye lengre enni artiklene.

Og for å ha sagt det med en gang: Lettlest og tilgjengelig har boka såabsolutt blitt. Jeg leste den første gang på en strand i Jugoslavia, og det er

256

akkurat den typen bok det er: Morsom, småpludrende og med vitseteg-ninger til illustrasjoner. Kanskje det her er på plass med et sitat av JamesBuchanan om boka: At is a rare combination: a book that is both pro-found and fun to read... It is indeed good to see something of genuineinterest emerge from an economist in this era when most economistsproduce material that is dull, irrelevant, and incomprehensible.» Av og tilgår småpludringen ut over presisjonsnivået, men i de fleste tilfellene kanmer presise framstillinger finnes i Franks artikler om samme tema.

Statusmodeller kan deles i to kategorier: Med endogen eller eksogenreferansegruppe. Begge typene modell er behandlet hos Frank. I tilfelletmed endogen referansegruppe, kan en gjennom egne valg bestemmehvem en vil sammenligne seg med. F.eks. kan det være inntekt relativt tilandre i samme bedrift som betyr noe, valg av arbeidsplass innebærerdermed også valg av referansegruppe. Frank viser da hvordan sorteringenav arbeidstakere inn i firmaer kan ses på som et implisitt marked forstatus: Relativt til den lønnen en ville fått i en bedrift hvor alle har likproduktivitet som en selv, får en en høyere lønn om en velger en bedrifthvor en havner under gjennomsnittet, og lavere lønn om en velger å værerelativt flink.

I det motsatte ekstremtilfellet er referansegruppen uavhengig av egnevalg. Vi er da i en 'fangenes dilemma'-situasjon: Alle prover å karre segframover i inntektshierarkiet, men bestrebelsene opphever hverandre: Enpersons inntekt eller konsum har negative eksterne virkninger på alle somsammenligner seg med ham eller henne. Denne typen modeller gir opp-hav til en rekke politikk-konklusjoner av sosialdemokratisk kulør. Hertrengs en stat eller fagforening for å gjennomføre det kollektivt fornuftig.Omfordelende beskatning eller solidarisk lønnspolitikk demper lysten til åtjene mye — og det er bra i denne sammenhengen. Arbeidstidsbestemmel-ser, sikkerhetsregulering, normer mot salg av menneskelige organer m.m.tolker Frank som forsøk på å hindre folk i å gå for langt for å tjene penger,med de negative eksterne virkningene det fører med seg.

Frank går også i boken sin inn på ulike forklaringer på hvorfor vi skullebry oss om relativ inntekt, relativt konsum og lignende målstørrelser. Ethelt kapitel er viet sosiobiologien: Kampen for tilværelsen er en 'lokal'kamp for overlevelse — det er relativ styrke, ikke noe absolutt mål, sombetyr noe. Og dermed er vi blitt som vi er blitt. Personlig likte jeg ikkedette kapitlet særlig, jeg synes det hele blir litt for deterministisk — og

257

følelsesmessig reagerer jeg på å gjøre oss mer til apekatter enn vi strengttatt er nødt til.

En annen grunn til relative inntektssammenligninger er at vi alle deltar iauksjonsliknende kamper om goder som det finnes en gitt mengde av. Eteksempel er gode boligtomter, som jo fordeles til dem med høyest relativbetalingsvilje. Lignende auksjonskamper kan f.eks. også finne sted overde beste lærerne, de beste legene. For alle unntatt de som eier de knappetalentene, kan begrensninger på mulighetene til å by til seg f.eks. de bestelegetjenestene være fordelaktige.

En tredje årsak bak sammenligninger av inntekt er at relativ, synliggjortinntekt signaliserer noe om hvem en er. Dette er igjen et interessant spor,men det understreker at økonomenes modeller fremdeles er nokså fattigenår det gjelder å fange hva som ligger i status-begrepet. Relativ inntektbetyr noe — men folk legger også vekt på under hvilke omstendigheterinntekten er tjent. Hvem respekterer folk mest: En lege i statsregulativetsom gjør et viktig forskningsmessig gjennombrudd — eller en søkkandesrik børshai som har profitert på å rive bedrifter i stykker? Og det finnes jomange andre egenskaper folk har lyst til å signalisere enn evnen til å tjenepenger: Det hjelper kanskje ikke så mye å ha Norges dyreste sportsbil omdu samtidig er fet og skallet og aldri har lest en bok?

Men selv om vi — dvs. økonomene — må innrømme at vår viten omstatusfenomener er svært begrenset, så viser selv enkle modeller oss atstatusjakt kan fore til stikk motsatte politikk-konklusjoner enn modellerhvor folk ikke bryr seg om relative sammenligninger. Dette er problema-tisk, siden preferanser kan være vanskelig å observere, men det er ikkemer ad hoc å forutsette at folk f.eks. bryr seg om relativ inntekt enn åforutsette at de ikke gjør det, selv om vi har mer vent oss til den sisteantakelsen. En burde derfor i alle fall utvikle 'statussøking'-modeller somen kontrast til mer tradisjonelle modeller, slik at en vet hvilke forutsetnin-ger som har hvilke implikasjoner. Og på dette feltet har Robert Franksbok alt rukket å bli en standardreferanse.

Kjell Erik LommerudUniversitetet i Bergen

258

The Essential Adam Smith. Edited with Introductory Readings by RobertL. Heilbroner with the Assistance of Laurence J. Malone. Oxford Univer-sity Press 1987. 341 sider. GBP 7.95.

Adam Smith: The Wealth of Nations. Books I-III. With an Introduction byAndrew Skinner. Penguin Books 1987. 537 sider. GBP 4.99.

Adam Smith i utdrag200 års dagen for Adam Smiths død i juli 1990 og det store oppbruddet iOst-Europa har fort til en sterk oppblussing av interessen for dennesosialøkonomiens far. Alle økonomer har hort om ham og den usynligehånd, de fleste har sett sitater, mange har gale oppfatninger om hansbudskap og de færreste har lest ham. Det er forståelig nok. «Wealth ofNations» er ingen enkel bok å lese. Enda vanskeligere er Smiths andreskrifter. Mange vil derfor være interessert i kortere fremstillinger. Fordem kan Robert Heilbroners utvalg av mesterens tekster og kyndigeinnføring i hans tankeverden være meget kjærkommen.

For Heilbroner er det om å gjøre å presentere helheten i Adam Smithsforfatterskap. Derfor henter han tekster fra alle Smiths skrifter. Hanbegynner med et kort utdrag av innledningen til essayet om astronomiensutvikling (1758), der Smith setter ned sine tanker om hva teori og viten-skap er og skal tjene til. Trangen til å sette observasjoner i system liggerdypt nedlagt i vitenskapsmannen. Det er et middel til å unngå det foruroli-gende i «overraskelser og undre».

I «Lectures on Jurisprudence» (1761) konsentrerer Heilbroner seg sær-lig om de to emner som skulle komme sterkere igjen i Wealth of Nations,nemlig oppfatningen om at det historiske forløp kan beskrives ved firestadier og hvilke faktorer som bestemmer et lands velstand og varenespriser. I drøftingen av det første spørsmål er Smith blant annet opptatt avhvordan samfunnets institusjoner formes etter innbyggernes behov, altsåen materialistisk historieoppfatning, som meget vel kan ha påvirket Marx'tanker. Drøftelsen av det andre spørsmål inneholder meget som skulle gåinn i Wealth of Nations.

Fra de to hovedverkene — «The Theory of Moral Sentiments» (1759) og«An Inquiry into the Nature and Causes of the Wealth of Nations» (1776)

259

— gjengir Heilbroner adskillig mer enn fra de to tidligere skriftene, mendet dreier seg likevel om relativt korte utsnitt. Utdragene fra Wealth ofNations utgjør mindre enn 1/5 av hele skriftet. Dette kan se brutalt ut, mener i virkeligheten en meget verdifull beskjæring. Smiths fremstilling var jofull av digresjoner og historiske illustrasjoner. Mange av disse har mindreinteresse i dag, og det er lettere å følge tankegangen når fremstillingenkomprimeres.

I sin innledning til Wealth of Nations understreker Heilbroner at Smithvar særlig opptatt av tre spørsmål:— den historiske utvikling, i stor grad beskrevet som «stadier»,—Økonomisk organisering av samfunnet, altså konkurransen som ord-

nende kraft og statens oppgaver, og—økonomisk vekst gjennom arbeidsdeling og kapitalakkumulasjon.

I dagens debatt er det særlig det andre temaet som fanger oppmerk-somheten. I forbindelse med alle de velsignelser som markedsøkonomieni dag prises for, kan det være grunn til å gå tilbake til Adam Smiths tekst.Først en pussighet: Uttrykket «den usynlige hand», som er blitt ståendesom selve kvintessensen av markedsøkonomien, nevnes bare en gang iboken, men det forekommer hyppig i Moral Sentiments. Viktigere er detå understreke at Smiths tiltro til markedsøkonomien må vurderes ut fradet økonomiske system på hans tid. Han polemiserte mot den praksis atstatsoverhoder skulle bestemme hva som skulle produseres i et land oghvem som skulle gjøre det. Et slikt system vil bare føre til at det blir femårs ventetid på en Trabant, skrev The Economist i sin hylningsartikkel sistsommer. Men systemet var ikke bare ineffektivt. Det bygget på privilegierog skapte dermed urimelige monopolgevinster.

Adam Smiths drøftelse av den økonomiske vekst-prosess er mer optimi-stisk enn Ricardos og Malthus'. Mens de to siste fikk et stagnerendesamfunn mer eller mindre som ubønnhørlig konsekvens av en befolk-ningsvekst, hadde Smith døren på glOtt for en varig fremgang i produk-tivitet og levestandard. Det skyldtes at han understreket at arbeidsde-lingen kunne drives stadig lengre når markedet vokste.

Derimot hadde Smith en annen dimensjon ved vekstprosessen som ikkeopptok Ricardo og Malthus, nemlig det moralske forfall. Han understre-ket at i et samfunn der arbeidsdelingen var drevet langt, ville hver arbeids-taker bare utføre noen få rutineoperasjoner. Dette ville være en fordum-mende tilværelse. Smith hadde heller ikke høye tanker om de tre sam-

260

funnsgruppenes evne til å styre på en måte som tjente hele samfunnet.Jordeierne var forsumpet av sine stadige grunnrente-inntekter, arbeidernemanglet opplysning og forståelse og kapitalistene var for opptatt av egen-interessen. oll would misrepresent the Wealth to place these in the fore-ground of Smith's panorama, but it would misrepresent it even more topretend that they were not an integral part of the panorama», skriverHeilbroner.

Utgiveren avslutter boken med å gjengi fire brev fra og til David Humeog om David Hume. De skaper nær-kontakt med Adam Smith. Dessutenhar Heilbroner samlet 4 sider aforismer og kjente sitater fra Wealth ofNations.

Alt i alt er dette en bok som kan anbefales på det varmeste for den somønsker en første innføring i Adam Smiths forfatterskap. For å kunnevurdere den kan det være grunn til å legge den ved siden av en annenverdifull introduksjonsbok, nemlig Andrew Skinners utdrag for Penguin.I denne gjengis den hele og fulle tekst i de tre første bokene av Wealth.Det betyr at leserne ikke får med seg bok IV om økonomiske systemer ogbok V om statsinntekter og statsutgifter. Den første inneholder filosofienom markedsøkonomi, den siste drøftelsen av statens oppgaver, blantannet i undervisningsvesenet. Begge deler er sentrale og kan ikke opp-veies av gevinsten ved å få en ubeskåret gjengivelse av de tre forstebøkene.

På den annen side har Skinner skrevet en innledning til verket ogforklaring av Smiths teori som er mer utførlig enn Heilbroners. Innlednin-gen er meget verdifull og vil tiltale mange som søker å orientere seg iAdam Smiths hovedverk.

Preben MuntheUniversitetet i Oslo

261

ARTIKKELFORFATTERE I DETTE NUMMER

Harald Bergland er cand. oecon fra 1981. Deretter har han vært ansattved Nordland DH og Fylkesarbeidskontoret i Troms. Fra 1986 ansattved Universitetet i Tromso. Nå som amanuensis i samfunnsOkonomi.I den senere tid har han arbeidet med mikro Økonomisk analyse avtilpasninga i fiske.

Øystein Gjerde er dr.oecon. fra NHH 1989. Han er nå førsteamanu-ensis ved Institutt for foretaks Økonomi, NHH.

Fredrik Wulfsberg studerer sosialøkonomi ved Universitetet i Oslo.Han har vært engasjert på et prosjekt om lønnsdannelse og arbeids-ledighet ved Senter for Anvendt Forskning, Oslo.

Arnljot Strømme Svendsen er cand.oecon fra 1946 og har siden 1947van knyttet til Norges Handelshøyskole som stipendiat, dosent ogprofessor (fra 1966). Har bestyrt Skipsfartsøkonomisk Institutt,NHH, siden opprettelsen i 1958.

262

English Summary

Harald Bergland

WAGE OR SHARE SYSTEM?ON CONTRACTS BETWEEN OWNERS AND FISHERMEN

IN THE FISH HARVESTING INDUSTRY

The paper applies results from the principal-agent theory to analyse the share(«lay»)systems of the fish harvesting industry. High risk and incentive problems prevail inthis industry. According to the teory, the question of profit sharing or fixed wage is aquestion of trade off between insurance and incentive objectives. The principal-agenttheory can explain why the lay arrangement is the dominant remuneration system inthe fishing industry. It also explain differences within the industry with respect to theuse of fixed wage, and how revenues and cost are shared between crew and vesselow-ners.

Øystein Gjerde

CAN WE TRUST FUTURES PRICES?SOME FUNDAMENTAL REFLECTIONS ON THE IMPORTANCE OF RISK,

RATIONALITY, MARKET STRUCTURE AND MARKET POWER

In this paper we review the literature on pricing of futures contracts. We explain howrisk considerations influence prices and discuss the efficiency of futures markets.Furthermore, we are concerned with the impact of the institutional framework on theliquidity of the markets. Also, we explain how the regulation of futures marketsaffects the forecasting power as well as the pattern of futures prices. Finally, we pointout how the existence of futures markets may reduce producer control and reportsome evidence on price manipulations in these markets.

Fredrik Wulfsberg

WAGE FORMATION IN THE NORWEGIAN PULP INDUSTRY, 1967-79

Bargaining theory is used as a starting point for modelling wage formation inNorwegian pulp industry (panel data). We are particularely interested in the relativeimportance of insider and outsider variables. The preferred equation takes the formof an error-correction model with two error correction terms. The results are ratherequal to models using aggregated data, but they differ in that the outside variables isdominating. Comparable analyses on Brittish data draw similar conclusions.

VEILEDNING FOR BIDRAGSYTERE

1. Norsk økonomisk Tidsskrift tar sikte på å trykke økonomiske artiklerbåde av empirisk og teoretisk art. Tidsskriftet tar imidlertid ikke siktepå å bringe teknisk høyt spesialiserte bidrag med en begrenset leser-krets. Rent teoretiske artikler bør enten være oversikter der forfatte-ren gir en innføring av allmen interesse, eller de bør være rettet mot enkonkret problemstilling av interesse for norske lesere. Tidsskriftettilstreber forøvrig å være et forum for empiriske studier av norskeøkonomiske forhold, og for analyse av — og debatt omkring — norskøkonomisk politikk.

2. Manuskripter sendes i tre eksemplarer til Sosialøkonomenes forening.Manuskriptet bør generelt ikke være lengre enn 25 maskinskrevnesider. Et sammendrag på ikke over hundre ord legges ved. Sammendra-get skal også oversettes till engelsk. Diskett, merket med navn og kodersendes om mulig sammen med manuskriptene.

3. Tabeller, figurer, appendikser, fotnoter og referanser bør følge etterselve teksten. I teksten angis omtrentlig hvor tabeller og figurer skaltrykkes.

4. Referansene bør ha følgende form:

Johansen, L. (1982): Kriser og beslutningssystemer i samfunnsøkonomien.Universitetsforlaget, Oslo.

Strand, J. (1983): "Structure and Efficiency of Reputational Labor Con-tracts", Stanford Workshop on Factor Markets, Research Paper No.46.

Isachsen, A. J. og J. T. Klovland (1982): "Pengemengde og inflasjon,hvordan gikk det?", SosialOkonomen 36 11-13.

5. Referanser i teksten bør were til forfatter og årstall, eksempelvisJohansen (1982).

6. Forfattere mottar 20 gratis særtrykk av artikler. Flere særtrykk kanbestilles.

Retur: Norsk Økonomisk TidsskriftStorgt. 26, 0184 OSLO 1

ISSN 0039-0720 PDC — Printing Data Center