Mineralfunn ved 0vre-Otta utbyggjinga2003-2005

Torgeir T. Garmo

PlananeTldleg pa 1950-talet vart Raudalsvatnet og Breldalsvatnet I Skjak regulert med h0gedemnlngar for a tene sam magasln for flelre kraftstasjonar nedover I Otta/Lagen-vassdragetheilt til Mj0sa. Magasina var sterkt Inne I debatten I samband med del store utbyggjings­planane for "Stor-Jotunhelmen" fyrst pa 70-talet, men pa grunn av mange uheldlge konse­kvensar og sterk motstand fra (Iokalt) naturvernhald vart planane den gongen lagde pa is.

Pa 90-talet kom planane opp att med store Inngrep ogsa mot den planlagde RelnhelmenNajonalpark i nord. Etter eln ny strld vart nordomrada trekte ut av planen, og utbyggjlnga avfallet fra Raudalsmagasinet og ned til og med D0nfoss gjekk greltt gjennom I Stortlnget. Elntunell fra Breldalsvatnet (899 moh) til Raudalen for a fa med ogsa fallet fra dette magaslnetmatte opp til ny behandllng I Stortlnget enda dette Inngrepet knapt bllr synleg lenger enn tiltlppane har grodd over. .

UtbyggjingaRelnt teknlsk vart utbyggjlnga deld opp I tre faser:

1. Fra Raudalsdammen (916 - 886 moh) I eln 7 km lang tunell ned til eln kraftstasjonved Pollvatnet (578 moh) der vatnet blir slept ut att og flyt fritt (Iangs RV15) til elmindre oppdemnlng ved Heggjebottvatnet.

2. Her bllr vatnet teki Inn att i eln 4,5 km lang tunell til elt nytt kraftverk ved foten av denvakre D0nfossen.

3. Den tredje tunellen f0rer vatnet i eln 10 km lang tunell over fra Breldalsvatnet og overtil Raudalen og inntaket for tunellen vldare ned til Pollvatnet.

Sprengnlngsarbeidet pa tunellen lengst ned I vassdraget kom sa smatt I gang fra D0nfossseln-haustes 2002, og denne vart fullf0rd etter to ar. Tunellen fra Pollvatnet og opp tilRaudalsvatnet kom I gang fra to pahogg elt godt ar etterpa og er ogsa fullf0rd, men tunellenfra Breidalen til Raudalen kom I gang hausten 2005 og skal vera ferdlg i februar 2007.Tippane er plasserde ved nedre pahogg ved D0nfoss og i furuskogen ved den gamles0ppelplassen I Skjak mellom Polfoss og elva Framruste. Eln mlndre tlpp IIgg ved pahoggetved Raudberget, og svrert mykje masse vii bll tekl ut ved Breldalsmagasinet.

Visningsanlegg med steinsamlingVed D0nfoss vart det ved brua over Otta pa 1980-talet sprengt ut elt fiatt badeanlegg pasvaberga, og lara etterpa er det bygd opp elt serprega og spennande hytte- og camplng­anlegg. Ovafor fossen bllr vatnet tekl Inn I svarte slangar sam IIgg oppe pa det solvarmeberget, og pa gode dagar kryr det av folk sam badar her.Sj01ve kraftverket med turblnane IIgg inne i fjellet rett bak turistanlegget, og Vannkraft 0st(utbyggjaren) bestemde seg derfor for a byggje det sam elt visninganlegg, ope forbes0kjande heile sommarsesongen. I bes0ksenteret ved sia av turblnhallen bllr hlstorlskemodellar sam syner den gamle vatnlnga i Skjak bygd opp, og her vii det ogsa bll plass til eimindre samling av mineral og bergartar funne under anleggdrifta.Forfattaren av denne artlkkelen fekk ansvaret for a leggje opp denne samllnga, og har derforyore meir enn 20 gongar pa synfarlng i tuneliar og pa tlppane.

5

BerggrunnBerggrunnen i omradet er dekt pa NGU's kartblad 1 :.250 000 ARDAL. llillegg er feltet delvisdekt pa NGU's kart for NVE i samband med planane for kraftutbyggjing i 1968.

Aile vegar og tunellar ligg innafor det omradet som blir definert som "Den vestnorske grunn­fjellsregionen," og bestar grovt setl av sterkt omdanna gneisar og migmatitlar medopphaveleg alder opptil 1900 mill. ar. Og fordi desse bergartane under metamorfosen delvissmelta opp og trengde inn i kvarandre, ser dei i dag svcert ueinsart ut. Mest vanlege ergranitliske og stripa gneisar med foldar og forkastningar, mindre amfibolitliske kroppar ogenkle pegmatitlar. Mineraliseringa er knytt til (opne) sprekkar, skyveplan og kvartslinser.Tilfl2lrsel av kalium (og stundom jern) i svakheitsoner har gjeve desse ei typisk raudfarging,ofte med smasprekkar og glideflater av grl2ln epidot.

Tippen ved D0nfossbestar berre av bergartane nemnde over. I eit par steillstaande zeolittgangar I tunelien fanneg bleikgul stilbitt, elles er serleg omradet ncer besl2lksenteret prega av ei omfattandebreksjering der opptil elt par em-tjukke gangar er fylde opp med brunraude piemontitt­krystallar (opptil 8 mm) og kvit laumontitt, sjeldnare med hematitt, prehnitt, kalsitt ogfluoritt. I kvartsgangar og linser pa tippen fann vi oransje kalsitt, stundom med perfekteepidotkrystallar og hematittroser, ferro-hornblende, brune titanittkrystallar, kloritt ogmuskovitt. Lilla anhydritt og klar gips fanst stundom som sma Iinser i kvartsen, pyritt,ehalkopyritt og pyrrhotitt ved sia av kvite belegg av thaumasitt var vanlege pa sprekkane.I pegmatittane forekom magnetitt og granat, sjeldnare titan itt, allanitt og zirkon.

Tippen mot FramrustePa denne tippen kom massene fra tunellen mellom Pollvatnet og Raudalsvatnet. Heilt oppforbi Framrustsetrene var bergarten her den same som ved Dl2lnfoss, og pa tippen fann viderfor del same mineral som der. Det var likevel svcert lite piemontitt-breksje der, ogzeolittane (kvit stilbitt, heulanditt og apophyllitt) og prehnitt forekom heist pa/ncerglideflater pa gneisen. Anhydritt som grove, innvaksne krystallar i kvarts var vanlegare,stundom saman med tjukke, glassklare masser av gips. I relativt fa og sma hoirom forekomskarpe krystallar av kalsitt, titanitt og thaumasitt. Litt pyritt og kopparmineral dukka opp Istlme kvartslinser, mest kopparkis, men ogsa mindre masser med bornitt, ehalkositt ogcovellin (pers. medd. Per Lid Adamsen).

I 1-2(?) stl2lrre kvartslinse med massiv kalsitt hadde metamorfosen skapt ein merkelegskarnbergart av finkorna tremolitt med anhydritt og ein jernrik grossular i korn og smakrystallar.

Etter kvart som tunellen ncerma seg Raudalen gjekk han gjennom fleire omvandlingsoner inni kvartsrike gneisar, granat-amfibolittar og myrke glimmergneisar fl2lr han til slutt vart fl2lrdgjennom den store dunittkroppen i Raudalen og ut til inntaket. Dersom dette hl2lyrestkomplisert ut, kan det vera fordi det var det! Stadig nye bergartar dukka opp pa tippen og vartraskt fylde over, berre sjeldan fekk regnet vaska sapass av tunellmassene at vi kunne sja ogfa plukka ut mineralstuffar. I rein desperasjon prl2lvde vi med hl2lgtrykkspylar, men det vart forlangt a hente vatn. Likevel vart nok fleire hundre kilo med stuffar berga unna, serleg galdtdette fargerike mineral som kyanitt, aktinolitt og kiimmereritt.Svart glimmer (biotitt?) dominerte i dei myrke glimmergneisane, og her var horisontar medsma, og som otlast darleg utvikla granat og amfibol. Men det fanst ogsa parti med stl2lrre,perfekte granatar og svarte turmalinkrystallar opptil 5 em lange. Ncer dunitlintrusjonen vartglimmeret stadig meire brunt (flogopitt?) og fekk soner med graleg plagioklas og kvarts.Stl2lrre kvartslinser er ofte gjennomsett av kyanitt i varierande mengder. Enkeltkrystallar kanbli opptil 1 em breie og 15 em lange, fargen varierer fra bleikbla til intens bla i rein kvarts,sjeldnare grl2ln og bleikrosa! Saman med kyanitten forekjem bleike brunrosa masser og

6

krystallar av andalusitt. Skarpe krystallar med kvadratisk tverrsnitt er funne opptil 6 emlange, og det kan sja ut som om samanvekst av kyanill og andalusitt er vanleg.Cordieritt forekjem i gjennomskinlege, bla masser' saman med litt fuchsitt og talk(!), ogsulfidar som pyrrhotitt og pyritt er vanleg.

Granatglimmerskiferen har stundom lag av skarpe, sma krystallar eller fargerike band avraud granat og gul apatitt. Han er gjennomsett av 1-15 em breie kvartsgangar, stundommed Iitt kalsill eller sma druser. I desse er det krystallar av kalsitt og kvarts, og ved a etsebort den massive kalsitten vii ein fa f1ater dekt av kvarts med dei mest underlege scepter, spirog mikro-krystallformer. Pa flatene er elles rutil etter titanitt vanleg, magnetitt, muskovitt,kloritt og pyrrhotitt, alt i vakre mikrokrystallar. Sjeldnare er pyritt, eubanitt(?), rutil(raude/svarte, stenglege krystallar) og eit par enna uidentifiserte mineral.

Dunitten her i Raudalen er ein ultrabasisk (= svcert kvartsfattig) olivinbergart som i soner eromdanna til serpentinitt, andre stadar til sagvanditt, amfibolrike klorittbergartar, klebersteinog aile slags overgangsoner. Dei mest vanlege minerala er derfor serpentin (antigoritt,ehrysotil), magnesitt, aktinolitt, hornblende og kloritt. I mindre parti dominerer Iillakammereritt, magnetitt og kromitt. Vi har tidlegare vaska Iilrsma mengder palladium ogplatina fra sanden nedstraums demningen.Godt utvikla krystallar finst serleg av aktinolitt (opptil 15 em lange krystallar) i talk fra eiomvandlingsone rundt delar av dunillen. Desse stuffane kan vera svcert dekorative. Fradenne sona kjem truleg ogsa avrunda olivinkrystallar i talk som er funne pa tippen, nokre fasom klare, opptil em-store peridotar. Skarpe krystallar av hornblende og tremolittforekjem stundom i reine, kornete klorillmasser, kammererill er funne i krystallar pa ein stuff.

Fra slilr for Raudalsvatnet strekkjer delle beltet med myrke glimmergneisar, kvartsittar ogtynne gangar/linser av kalkstein seg nordvestover mot Grotli og Breidalsvatnet. I delle belteter det avmerka ei rekkje (intrusive?) kroppar av gabbro, amfibolitt og,dunill.

Ved pahogget rell utafor Rauberget er det laga ein mindre tipp, og fra den nye tunellen motBreidalen vii mykje tunellmasse bli klilyrd hit. Resten av massene vii i fyrste omgang bli lagd itipp ncer Grotli for sa a brukast til rasforbyggjing, til a byggje opp vegar osv.

Det star enda all mykje arbeid med denne lengste tunellen, og eller planen skal alt veraferdig til februar 2007.

Anleggsvegen inn til pahogget i Raudalen er stengd med bom nar anlegget ikkje er i gang.Som pa andre anlegg ma ein her splilrja om lov flilr ein tek til a leite, og det er viktig at einikkje oppheld seg slik at ein hindrar arbeidet.

7

Andarusittkryslaller opplil 5 em lange, Framrusle, Skjak. Samling Torgeir T. Garmo.

Kyanitt, 7 em lang, i kvarts fra Framrusle, Skjak. Samling Torgeir T. Garmo.

8