U12:?:1; Rapportarkivet Bergvesenet Irondheirn .— … amfi-finkornet amfibolittlAnd. 5....

:1;

U12:?BergvesenetPosthoks 3021. N-74-11 Irondheirn

.—Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering

2441

Kommer fra ..arkiv Ekstern rapport nr Oversendt fra Fortrolig pga Fortrolig fra dato:Gi.ong Gruber ,AS Ame ReinsbAken

Tittel

Rapport fra kartlegging pa Steinsfjellet kartblad Røyrvik 19244ogri:(=inInt-Uck kartlIcinninn nrnrArbrel Trnmefitrill_VicInttcAn ckisorn

Forfatter Bedrift (Oppdragsgiver og/eller oppdragstaker)

Lutra OleDato Ar

Grong Gruber A/S / NGU07 10 1975

Komm une Fylke

Røyrv ik Nord - Trønderag

Bergdistrikt 1 50 000 kartblad 1 250 000 kartblad

18242 19244 Grong

Fagomrade

Geologi

Dokument type Forekomster (forekomst. gruvefelt undersøkelsesfelt)

Visletten

Råstoffgruppe Råstofftype

Malm/metall Du. Zn. Py

Sammendrag, innholdsfortegnelse eller innholdsbeskrivelse

Rapporten bestar av den onginale handskrevne rapporten med sksser og den maskinskrevne utgaven medskisser De aktuelle geologiske kartene er ikke vedlagtDelrapporten om Visletten er trong den samme som rapport BV 5766

Begge rapportene gir en gjennomgang av de aktuelle bergartene i omradene og en vurdenng av de strukturelleforholdEr ogsa vedlagt en hst over de lokahteter som er beskrevet

Rapportarkivet

-4(zNORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE

RAPPORTFRA FELTARBEIDSOMMEREN1975.

Ole Lutro

(Geologiskinstitutt,Avd. A, Universiteteti Bergen.)

Feltarbeidetvarte fra 20. juni til 1. september. Det blei

arbeideti 3 ulike områder: fra 20. juni til 28. juni i Lassemoen-

området som dekker det N.V. hjørnetav kartbladNamskogan1824 II.

Fra 30. juni til 30. juli blei det kartlagti området

Tromsfjell-Vislettensjerp. Dette var et oppdragfor Grong Gruver.

Fra. 1. august til 1. septemberforegikkkartleggingenpå

Steinsfjellet,som utgjør den nordvestretil nordre delen av

kartbladRøyrvik 1924 IV.

Fra onsdag 25/6 til fredag 22/8 blei kartleggingenutført

med Ottar Minsaas som assistent.Dagbøkerer overførttil Geomap for Namskoganog Røyyvik

kartenesvedkomne,mens dagbok for Tromsfjeller reinskrevet

og finnesbak i rapprten,sammenmed lokalitetskart.

Denne rapportendekker begges arbeid.

Bergen, 7. oktober 1975.

Ole Lutro (sign)

" NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE2

Rapportkra kartleggingpå Steinsfjellet;kartbladRøyrvik 1924 rv.

Det er skiltmellom følgendebergarterog bergartsgrupper.

Limingengruppen:

Kalkholdigsandstein

kalkstein

Gjersvik-gruppen:

Grønnstein/grønnskifer

kvartskeratofyr

finkornettrondhjemitt

grovkornettrondhjemitt

gabbro

båndet grønnstein

båndet amfibolitt

Steinsfjellgruppen:

kalkstein

glimmerskifer/glimmergneis

kalkstein,omvandlettil kalksteinsskarn

kvartsfeltspatbåndetamfibolitt

kvartsitt

porfyriskkvartsfeltspatiskgneis

kvartsfeltspatiskgneiss

amfibolitt

granodioritt

gabbro

serpentinitt

NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE

Aldersforhole;

Steinsfjellgruppenbliransettsomden eldstegruppen,daden har gjennomgåttdenhøyestemetamorfosen.Det er ikkegjortnoe forsøkpå å setteopp en stratigrafiinnengruppen,og berg-arteneblirbeskrevetfra øst mot vest. De intrusivebergartenesistinnengruppen.

Steinsfjellgruppenliggerinnen Helgelandsdekketog er dermedantageligskjøvetoverunderliggendeGjersvikgruppen.Gjersvik-gruppensom struktureltliggerunderSteinsfjellgruppenantasåværeyngreenn denne. Jevntoverer metamorfosegradeni Gjersvik-gruppenlavere. Limingengruppenssedimenterantaren er avsattpåGjersvikgruppenog representererde yngstebergartenei området.En har sidenfåtten inversjonav lageneslikat Limingengruppennå struktureltliggerunderGjersvikgruppen.

Beskrivelseav ber artenei de ulike u ene.

Steinfjellgruppenbestårav metasedimentærebergartersomerintrudertav to størreintrusjoner.

Metasedimenteneinnledesi østmed en kalkstein..Detteeren mørkblåligtil svartkalkstein.Den er ski.frigmed glimmeriskifrighetsplanet.Den opptreri fleiresoner,men antallsonervarierermellom4 og 1. I sydhar en 3 - 4 sonersom er relativttynne,gåren nordøstoverfår en ved Røyrvikelvenbare 1 noebreieresone,og lengernordøstfår en så to-retativtbreiesoner,selvom breddenvariereren del.

Mellomkalksteinssoneneog vest for disseliggerdet glimmer-skifer/glimmergneis.Det er variasjoninnendenneformasjonen,menbergarteneer for en stordel glimmerrikeskifremed overgangertilglimmergneisser.Forutenglimmer;muskovittog biotittbestårbergarteneavkvarts,feltspatog røde granater.Det er stederhvoren har hattporfyroblastereog en har fåttutvikletmegakornavfeltspatog kvarts. En har og fåttdannelseav irregulæreårerog linserav kvartsog feltspat.

Det er innenformasjonenen tynnkvartsitt.Den liggernordenfor vann855. Det er lys,nærmesthvitog svaktbåndetbergart. Inærhetenav kvartsittenliggeren megettynnkalkstein,ca. 1 meterbrei. Dener brunligav farge.

4.• NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE

Vestfor glimmerskiferenkommerdet en kalksteinsomfor en

stordel er omvandlettil skarnmineraler.Bergartenhar en rødlig

fargeog bestårfor detmesteav en brunrødgranat. Bergarten

har ofteen båndinghvoren harvekslingmellomrøde (lag)bånd

med mye granatog lysebåndmed mindregranatinnhold,men oftemed

et grøntmineral;diopsid,og med noe kalkspat.Dessutener det

funnetkrystallerav vesuvian(søyleformetbruntog med mange

striperi lengderetningen)og et lystbrungråttmineralmed kry-

stallersomvokseri pyramideform.Bergartener gjennomsattav pegamtitt-ogaplitt-gangerav

varierendetykkelse.Det er antageligdissegangenesom stammer

fra en av granodiorittenesomer årsaktil den gjennomgripende

omvandlingenav kalksteinen,sammenmed selvegranodioritten.

En får gradvismindreskarndannelsesørover,og sonengår overtil

kalksteinsamtidigmed at mengdenav gangeravtar. Vestfor skarn-

sonenhar en en amfibolittsomvekslermed lysekvartsfeltspatisk

gneis. Tykkelsenpå båndenevarierer,og er opptil5 - 10 cm

breie. Det er og noe glimmerskiferinnimellom.Det serut til

at bådeamfibolittenog skarnsonenkilerut mot nord.Så kommerdet en tynnkalksteinsonesom liggerlangsgrensen

mot den porfyriskekvartsfeltspatiskegneisen. Detteer en lys,på

vitretflatehvitbergartog er for det mesteporfyroblastiskmed

feltspatporfyroblaster,disseer opptilet par tre cm store,noen

gangersubhedralav form,men for det mesteen del flattrykte

paralleltskifrigheten.Forutenfeltspatbestårbergartenav kvarts

og mindremengderbiotitt. Det er innenbergartenogsåtynne

sonermed glimmerskiferhvoren har få porfyroblaster,og noen tynne

ikkesærligutholdendekalksteiner.

Bergarts-sonener relativtsmal(ca.150meterbrei)i sør,men

vidersegut nordover,slikat dennordfor Skartjerner ca. 1,5 km

lengernord smalerden kraftigav igjen. Det er endelpegma-

tittog aplittgangeri bergarten,og det serut til at pegmatitt-

gangeneskjæreraplittgangene.Denporfyriskekvartsfeltspatiskegneissengrenseropp mot en

tynnsonemed amfibolitt/glimmerskifer.I sydbestårsonenav amfi-

bolittmensden nordvestfor Skartjernfår overi en finkornet

glimmerskifer,med noenamfibolittlAnd.

5.NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE

Den neste bergartener en lys middelskornetkvartsfeltspatisk

gneis. Den består hovedsakeligav kvarts og feltspat,med mindreglimmer som danner tynne strekeri bergarten,og danner skifrig-heten. Denne bergartenstrekkerseg tvers over kartbladetmedvarierendetykkelse,og ligger i en antiform.

En lignendebergart liggervest for Middaghaugen,i en sonesom går i nord-nordøstligretning. I denne sonen har gneisen

et noe høyere glimmerinnhold,og inneholdernoen tynne glimmerskifre.Vest for antiformenfår en igjen glimmerskifreog glimmer-

gneiser. Opp i mot grensenmot den kvartsfeltspatiskegneisengårdet noen kalksteins-soner,som ned mot den sydligegranodioritten

fingrerut, og enten ender mot intrusjoneneller kiler ut. Forutendisse er den noen få ikke særligutkilendekalksteins-sonervest

for Middagshaugen. Forutendisse kalksteineneog den kvartsfelt-spatiskegneisenbestår resten av det nordvestrehjørnet av glimmer-skifer og glimmergneis.

Intrusivebergarter.

En god del av områdetbestår av intrusivebergarter,og avdisse er det tre typer; granodioritt,gabbroog noen få serpenti-nitter.

Granodiorittenfinnes i to kropper. En som strekkerseg franord-nordøstfor Sturjenog nordoverog ut forbi kartområdet,og

en annen som opptar det sydvestligehjørnetav kartet. Disse togranodiorittenehar ulik mineralogi. Den nordligebestår av

kvarts,plagioklasog mindre mengder amlibolog noe epidot. Dessu-,

ten er det et område rundt Jotjernhvor bergartenbestår nestenbare av kvarts og feltspat. Muligensrepresentererdette en egen

intrusjon.

Den sydligegranodiorittener middelskornetog mer finkornet

enn den nordlige (som er grovkornet),og den består av kvarts,plagioklasog biotitt,og det ser ut som det er et noe større inn-

hold av mørke mineralerenn i den nordlige.

Det ligger i den sydligegranodioritten(intrudertinn i den?)

en grovkornetgabbro,det er en nokså jevn kornstørrelseinnengabbroen; - 1 cm, og det er ikke funnet noen "lagning"ellerbånding i bergarten. Den består av plagioklasog amfibol.

I glimmerskiferen/glimmergneisener det en del mindre

serpentinitter,noen er mulig å tegne inn på kartet,en del er

for små, men ligger oftest i nærhetenav de noe større. Det er

6


brune kupper,ofte med et sterktoppsprukketutseende. Noen ganger

ligger de på linje etter hverandre,som ved Milkjen,eller det er

noen mindre i nærheten av hverandre.

Gjersvik-gruppenbestår av omvandleteeruptivbergarter,både

ekstrusiveog jntrusive.

Grønnsteinog grønnskifer. Grønnsteinenei områdeter massive

til svakt skifrigog er en finkornetmørk grønnbergart. Foruten

denne grønnsteinener det ved Saksvatnen skifrigbåndet grønnskifer

rik på epidot.

Grønnsteineneog grønnskifreneer antageligav ekstrusivopp-

rinnelse,men det er ikke funnet primære struktureri grønnsteinen.

Av ekstrusiv,muligenspyroklastiskopprinnelseer kvartskerato-

fyrene som er meget finkornete,lyse bergartersom finnes i tynne

utholdendesoner.

Intrusivebergarter. Finkornettrondhjemitter en lys bergart,

som består av synligemegakornav kvarts og feltspat i en tett lys

grunnmasse,har noen korn av biotitt. Finnes i relativttynne

men lange soner.

Grovkornettrondhjemitter en mer grovkornetbergartmed kvarts-

korn opptil 1 cm store. Disse ligger i en grønnliggrunnmasse. Inni

denne liggerdet to mindre soner med gabbro,dessutengrenserden

opp til gabbro i øst og nord.

Denne gabbrothvariererendel i kornstørrelse,fra finkornet

til grovkornetmed amfibolog feltspat (sauss.plagioklas)korn

over 1 cm store.

Foliertgrønnstein. Denne bergartenbestår av bånd med noe

vekslendefarge; med lysereog mørkere grønnligebånd. I denne

bergartener det trondhjemittiskebergarter. Disse er endel for-

skifret.

Foliertamfibolitt. Dette er en inhomogenbergartssoneog en

har variasjoni bergartstype. For det meste består sonen av mørke

amfibolitterog lysere intermediærebergarter. Bergartenevarierer

endel i kornstørrelse. Det er mulig at en kan skilleut enkelte

bergarterinnen sonen med mer detaljertkartlegging. Det går en

lys, sur bergart innen sonen (trondhjemitt)og ved vann (701) er

det en liten serpentinittkropp.

Limingengruppenbestår av lavmetamorfesedimenter. Den inn-

ledes av en kalkstein. Den er relativtsmal ved Vonna, men blir

mektigerenordover. Ved Vonna er kalksteinenrødbrun,og har


omtrent samme farge som kalkkonglomeratetsom liggermellom Saksvatn

og Vægteren. Denne kalksteinener en fortsettelseav dette kgl.,

men en kan ikke se bruddstykkeri denne. Lengermot nord varierer

fargen mellom hvit gråkvittil blågrå,nesten svart.

Yngste bergarteni områdeter en kalkholdigsandstein,nokså

lys i fargen.

Metamorfose.

Bergartenei Steinsfjellgruppenhar antageliggjennomgått

metamorfosetilsvarendeB 1.3 eller B 2.1. Bergarteneinneholder

granater. Det er ikke observertstaurolitti denne delen av Steins-

fjellgruppen,men er funnet lenger syd (0. Lutro rapp. 1974) slik

at metamorfosegradentilsvarerundre amfibolittfacies.

Bergartenei Gjersvikgruppenhar gjennomgåtten varierende

grad av metamorfose. Grønnsteinerog skifre inneholderbiotitt slik

at en her hår B 1.2. Det er mulig at metamorfosegradenøker mot

vest, og at en størreomvandlinghar ført med seg at en har fått

utvikletmer grovkorneteamfibolitteri vest. Limingengruppens

bergarterer lavmetamorfe,antageligliggermetamorfosegradeni

B 1,2, da en har biotittporfyroblasteri den kalkholdigesandstein-

en.

Struktureolo i.

Det er i Steinsfjellgruppenskilt ut to foldefaser. Den tid-

ligste foldefasener tett til isoklinalog en har fått utviklet en

akseplanskifrighet,det er denneskifrighetensom en ser. Denne

skifrighetengår i en nord til nordøstligretning,og står stort

sett steilt.

Skifrighetener igjen foldet. Denne neste foldefasenhar

frembraktden store antiformensom folder den kvartsfeltspatiske

gneisen,og som går antageliggjennomhele feltet. Det er en opp-

reist fold i sør, men mot nord faller begge sjenklenemot øst,

men med ulikt fall. Men selv om en har denne folden,har en ulike

bergarterpå hver side av den. Dette kan forklaresved at den

porfyriskekvartsfeltspatiskegneisenkiler ut mot vest. Foruten

denne store folden er det en del mindre folder av F2alder. Folde-

aksene for disse går i nord-nordøstligretning. Rundt den nordre

delen av den sydligegranodiorittenstår F2-foldeaksenetilnærmet


vertikalt. Dette kan skyldesat en under intrusjonenav granodio-

ritten eller gabbroenhar fått notert foldeaksenetil en vertikal

stilling. Dette forholdetkan og være en forklaringpå at kalksteiner

fingrer ut i det samme området,i det det er observertvertikalefol-

deakser i den. Kalksteinligger foldet,men en ser foldingenbare

der hvor folden er notert slik at foldeaksener vertikal,eller til-

nærmet vertikal.

Seinerefolderer ikke observert.

Det finnes noen seine forkastninger. En sydøstfor Skartjern,

med en horisontalforskyvningpå ca. 100 meter, dessutener det en

liten forkastninghelt syd.

I Gjersvikgruppener den tidligstestrukturenen har observert

skifrighetog bånding,men det er ikke observertfoldingknyttet til

dannelsenav denne. Det er observertfå folder som folder skifrig-

heten.

Det er•i sedimentenei Limingserienbare observerten skifrig-

het, antageligSi. Det er ikke funnet primære strukturersom lag-

ning eller gradertlagningi likhetmed hva som er observertlenger

syd i Limingengruppen. (0.Lirtrorapp. 1974).

Intrusjoneneer seinereenn dannelsenav skifrigheten,da

denne er bøyd unna av intrusjonene,dessutener intrusjonenemeget

lite forskifret.

Aplittiskeog pegmatittiskeganger som stammerfra intrusjonene

er foldet av F2-folder,slik at intrusjonenhar skjeddfør eller

under F2 foldingen. En forklaringpå rotasjonenav foldeaksene

ved den sørligeintrusjonener at gabbroener intrudertinn i

granodiorittenetter F2-foldingen.

9.

NORGESGEOLOGISKE UNDERSØKELSE

Ra ort fra kartl i kartbled1824II.

Det bleiskiltmellomfølgendebergarter:

Gabbro

Trondhjemitt

Diorittiskgneis

Glimmerskifer

Kalkstein

Amfibolitt

Glimmerskiferm/granittiskårerog linser

Grenittiskgneis

Av dissebergartenetilhørergabbroen,trondhjemittenog dendiorittiskegneisen

Gjersvikgruppen,mensde andrebergarteneliggeri fortsettelsenav detsomlenger

norder kaltSteinsfjellgruppen(Feltrapport1974).

Gjersvikgruppenliggeri densydligedelenav kartet.

Gabbroener en middelstilgrovkornetbergart,og den bestårav amfibalog plagio—

klas. Den har en svakskifrighet.

Trondhjemitt.En lysmiddelskornetbergartmed megakornav feltspatog kvartsi en

lys tettgrunnmasse.

Diorittiskgnsis, En naksågrovicornetog forskifretbergartsombestårav amfibol,

plegioklesog noekvarts. Amfibolener parellellprientertsliken fåren mek

gneiss—struktur.

BergartenenordvestforGjersvikgruppener foren stordelantegeligmetasedimentære

bergarter.

Glimmerskifer.Dennebergartengrenseropp tilGjersvikgruppeni syd,og er denmest

utbredtebergarteni området.Deter en sterktskifrigbergartsombestårhoved—

såkeligav glimmer,kvartsfeltspatog varierendemengdergrunat. En finnerofte

porfyroblasterav kvartsog feltspat.I glimmerskiferenfinneren og oftelinser

og årerav kvertsog feltspet.

Det er noentynnesonermed emfibolittisksammensetningi glimmerskiferen,

Kalkstein.I glimmerSkiferengårdeten del smalekalksteins—soner•langs

Nemsenog ca. 100meterøstforNemsengår det noentynnekalksteinssoner.Noen

littbreieresonergår i nordøstligretningfraBrekvann,dessutenfinneren en

tynnsonenordvestfor lilleåklumpen.Dissekallcsteineneer lysebrunligekalk—

lo.• NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE

steineroftendksåureinemed en god delkvartsog glimmeri de, Kvertsenligger

somboudinerteknoller,og glimmerenliggerofteorienterti ekifrigheten.

Granittiskneis Noeøst forBrekvenngårdeten sonemed grenittiskgneis, Den

går i nordøstligretning.Den blirved Osvanndreiddmot østog kilerherut. Det

er en lys bergarteombestårav kvarts,feltspatog glimmermed noengranater.

Bergertener middelskornet,menhar noenporfyroblasterav feltspet.

Forutendennesonenbestårdetnordvestrehjørnetav en lysgranittiak

gneisog,

Amfibolitt.Dennebergertenliggerved Brekvannog går paralleltkalksbeirmn.

Den bestårem amfibolkornopp til 1 cm store. Disseer pandielorientertog ligger

an lysgrummasseav feltspat.

Glimmerskifer med granittiske årer og linser.

Dette er en glimmerskifersom inneholderganske mye granittiskmateri-

ale. Dette er ofte som linser og årer, men en har og breieresoner

med granittiskmateriale,nærmest som granittiskgneis. I sær i den

nordligedelen av sonen får en inn en god del granittiskgneis.

Metamorfose. Metamorfoseni skifreneog gneisen ser ut til å ligge

rundt overgangengrønnskiferfacies og amfibolittfacies,det er ikke

funnet staurolitteller andre mineralerutenom granatertil å bestemme

metamorfosegradensikkert. Det er ikke funnet noe i Gjersvikgruppen

til å bestemmemetamorfosegradenmakroskopisk.

Deformasjon. Bergartenehar en skifrighetsom går i nordøstlig

retningog har steiltfall. Det er ikke funnet folder i forbindelse

med denne skifrigheten. Denne skifrighetener siden foldet. Disse

foldenehar stort sett steiltståendeakseplanog varierendefall på

foldeaksene. Denne foldingen folder også kvartslinserog kvarts-

feltspatårer.

Geolo isk kartle in av områdetTromsf'ell-Vislettensk'er .

Innledning.

Arbeidetble utført i juli 1975 av 0. Lutro og 0. Minsaas.

Områdetdekker ca. 10-12 km2.

Bergarteneligger i Gjersvikgruppenog er eruptivbergarter,

nå omvandletav grønnskiferfaciesmetamorfose,og de har gjennomgått

en flerfaset deformasjon.

11


Det er under kartleggingenskilt ut tre ulike formasjoner. Enkeratofyrformasjon,en lava-tuffformasjonog en putelavaformasjon.Området er omgitt av større eruptivkropperav gabbro og trondhjemitt.

Forhold mellom de ulike formas'onene.

Det ser ut til å være primære kontaktermellom de ulike forma-sjonene. Det er mulig at det er en viss faciesvekslinginnen forma-sjonene,slik at det som er skilt ut som egne formasjoner,tilhøreren og samme formasjon. Det som ser ut som faciesvekslingkan ogskyldes sammenfolding. Dette gjelder særligforholdetkeratofyr-formasjonen- lava - tuff-formasjonen.

Putelava lokalitetantyderat lagene liggerrett vei opp, slikat putelavaformasjonener den eldste innen området.

Beskrivelseav de ulike formas'onene.

Putelavaformasjonenbestårfor det meste av grønnsteinermed putelava-strukturer,men har også partier hvor det ikke er mulig å observereputestrukturerog som da antageligrepresenterermer homogenelava-strømmer.

Grønnsteineni putelavaformasjonener fin til middelskornetoghar synligekorn av ant.fibolog plagioklas,opptil j cm store. Berg-arten har en mørk grønn farge. Putene er flattrykteog omrissetikkehelt tydelig. Innimellomputene finner ofte epidot-kvartsknollerogen finner av og til puter delvis omvandlettil epidot-kvartsknoller.

Putelavalokalitet,de rutete felteneer epidot-kvarts"knoller".

meter omtrent

Lava-tulfformasjonen.Denne formasjonener delt inn i tre ledd:Båndet grønnstein

Grønnsteinmed epidotknollerskifriggrønnsteinm/kvartsårer.

12NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE

Den båndete grønnsteinenbestår av tynne soner, bånd som veks-ler mellom mørkere grønne og mer lyse grønn-grå. Båndene opptiletpar-tre cm breie. Den båndetegrønnsteinener muligens omvandletebasiske og intermediæretuffbergarter,og vekslingeni sammensetningengir båndingen,hvor de basiskeer de mørkere.

Bergartener nokså finkornet.Det meste av formasjonenutgjøres av mer homogenegrønnsteiner.

D.v.s. de er homogenehvis en ser bort fra epidotknollene,som n fin-ner i denne grønnsteinen. En regner at denne grønnsteinenhar lavaopprinnelse.

Mengden av epidotknollervarier, det samme gjør størrelsen.De er opptil j meter lange. Epidotknolleneer oftest langstrukneparalleltskifrigheten,og er dannet for deformasjonen. Det har ikkevært mulig å konstatereom disse epidotknollenestår i forbindelsemed putelavaer,ved at de skullevære omvandleteputer, og dermedmuligens en mer deformertdel av putelavaformasjonen.

Vislettenskjerp ligger i en sone med skifrigog ofte kvarts-holdig grønnsteini denne lava-tuffformasjonen.

Foruten den skifrigegrønnsteinenfinnes en del mindre kerato-fyriske linser i denne sonen, slik at muligenshar en blandingavsure og basisketuffer i denne sonen.

Keratofyr-formasjonen.

Den danner den øverste,yngste? enheteni området. Keratofyr-formasjonenbestår av en blandingav sure og intermediærebergarter.De sure bergarteneer lyse, massive til svakt skifrigebergarter.

Kvartskeratofyrer.De intermediærebergarteneer gråligeofte mer skifrige:keratofyrer.

Mengdeforholdetmellom sure og intermediærebergarterervarierende,og bergarteneopptrer oftest som en vekslingmellomsoner 1-2 meter breie av surt og intermediærtmateriale. Men detfinnes områdermed en mer uregelmessigvekslingog opptredenav deulike bergartene,dette er særlig tilfellemot toppen av Tromsfjell.

Rustsoner.

Utholdenderustsonerer det relativtfå av, og den størstfinnes opp fra Vislettenskjerp. Det er endel mindre rustsonerogflekker.

13

" NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE

Særliger disseflekkene,som oftehar en utstrekningpå bare

noen få meter,sjeldenmeir,vanligi keratofyrformasjoneni de sure

bergartene.De serut til å væreforårsaketav svovelkis.

Blåkvarts;finnesi noenfå ikkesærligutholdendesoner,og

oftebarefoldeknærog tynnesfortut vekkfra disse.

Intrusiveber arter.

Forutende storeintrusivenesom begrenserfelteti N.V.og i

øst og sør finnesdet endelsmå intrusivkropperi området. I kerato-

fyrformasjonener det kartlagten middelskornetgabbro. Forutendenne

er det noenmindrepartierav sammebergart. I lava-tuffformasjonen

er det en mindregabbro;middelstil grovkornet.Dessutenfinnes

noen små finkornetetrondhjemitter.I sør og øst liggeren finkornet

gabbromed en god del sureårerog gangersom antageligstammerfra

en størretrondhjemittsom liggerøst for området.

Innidennegabbroener det et områdemed grønnstein.Denne

grønnsteinener noksåskifrig,og kraftigeredeformertenn grønn-

steinenelengervest. Dennegrønnsteineninneholderofte_epidot-

knoller. Delerav den er muligensav pyroklastiskopprinnelse,da

den inneholdersonermed blåkvartsog dessutenen sonemed keratofyr.

Metamorfose.

Bergartenehar gjennomgåttgrønnskiferfaciesmetamorfose,

antageligvislaveregrønnskifer-facies.Muligensøkermetamorfosen

noe mot vest,da grønnsteinenblirnoe mer grovkornetmot vest.

Struktureolo i.

Det er relativtfå folderi dissebergartene.Det er utviklet

en skifrighetsom finnesi de flestebergartene,men en ser sjelden

folderassociertmed denne. Denneskifrighetener antageligdannet

underden førstedeformasjonsfasen.Det er en tett-isoklinalfolde-

faseog den er observerti keratofyrformasjonen,hvoren har veksling

mellomkvartskeratofyrog keratofyr.

_v

V v

Xv,klikiefrv

vv

V


Denne skifrighetener seinerefoldet,og dennefoldefaseneransvarligfor den antiformensom går i nordøstligretning,samtidigmed denneer og den småfoldingenen ser i den sonenskjerpetliggeri. Akseplanetfor småfoldenei skjerpområdeter ca. 080/100. Folde-aksenevariererendeli fall,men i en foldetmineralisertsonehar foldeaksennestenvestligretning:2700og svaktfall.

Pim.1,,,nottgAL

Foldestilhos småfolderi skjerp-området.

Den sistefoldefasensomer observerter en åpenfoldefase,medloddrettakseplanog foldeakseca. 28001.fall30-40°.

es,

LokalitetbeskrivelserRm rvik 1924IV kartblad.

Lokalitet1. ,

Båhdetgrønnstein,tuff?m/epidotknoller.Har en svakskiE-A.righettilnærmetparallellbåndingen. Skifrighet290/90. Epido- \

\knollenedannet før skifrigheten.DennegrønnsteinengrenseroPp Imot en trondhjemitt/gabbosom senderapofyserinn i grønnsteinen..

Lokalitet2.

Mer massivog grovkornetgrønnstein.Den nærmerseg nestengabbroidi texturen.Underden en mer skifriggrønnstein.Skifrig+-het: 100/45.

Lokalitet3.

Putelava,massivgrønnstein,har endelepidotknoller.


Lokalitet4.

Småfolderi grønnstein. Kvartsårersom er foldet,

-1 najAp. 055/100

Foldeaksenstupernesten loddrett.

Grønnsteinener skifrigmed kvartsårerparalleltskifrigheten.

Lokalitet5.

En ti meter brei sone med finkornetsur bergart som har endel

inneslutningerav grønnstein.

Lokalitet6.

250/30. Skifrigheti mer grovkornet,gabbroidbergart•

Lokalitet .

En intermediærbeXgart (andesitt?),massiv.

Lokalitet8.

Putelava,flattrykteca. 15-20 cm høye og opptil 1 m lange,

Lokalitet9.

Finkornettrondhjemittiskbergart,en liten intrusjon?

Lokalitet10.

Finkornetgrønnsteinmed en svak planstruktux275/65 (skifrig-

het). Bergarteninneholderendel epidotknoller.

Lokalitet11.

Mineraliseringm/rustsone,ca. 10 cm brei med svovelkis.

Ikke særligutholdende.10 m? Sonen ligger i kvartskeratofyr.

Faller innovermot Tromsfjell.

Det er i områdetflere slike små rustsoner(4-5 stk.)

Sonen har retning 290/40.


Lokalitet12.

Keratofyrformasjonen.

Lokalitet13.

Grenseturf/grønnstein.Tuffenhar vekslendebåndav ulik sammensetningnoencm

tykke.Grønnsteinener mer homogenog massivog inneholder

en god del epidotknollersom kan bli opptil1 m lange.

Lokalitet14.

280/75. Skifrigheti skifrig,tuffaktiggrønnstein.Harmegetfå epidot-knoller.

Lokalitet15-

305/80. Skifrighet(svak)i grønnstein.Det serut somomen her har kontaktmellomlavaog keratofyr.

Lokalitet16.

Intermediærbergarti keratofyrformasjonen.Har en svakskifrighet.315/80.

Lokalitet17.

290/65. Skifrigheti littgroverebergarti keratofyrform

Lokalitet18.

Kvartskeratorfyr.Den vekslerhermed mer intermediæreberg-\\arter(Haren gråligfarge.) Det er soneropptil1 m breie. Skifrig-hetener parallelsonene. Strøketer 115/100.

Likeved 18 går det en tynnrustsone,ca. 50 meterlang.Dessutener detnoenrustflekkeri området. Rustener i keratofyr.

Lokalitet19.

Skifrighetenstårher normaltpå en keratofyrsom stårca.200/45. Skifrighetca. 300/100.


Lokalitet20.

Tidligespissefolderi keratofyr-formasjonen.

17.

Skifrighetenbestutvikletiintermediærbergart285/85.

L.u-f

Lokalitet21.

Bergartav mer massivog grovkornetkarakteri keratofyrformasjonen.Intermediær-basiskbergart.

Lokalitet22.

Skifrigkeratofyr.Skifrigheten:080/85.

Lokalitet23.

Vekslingmellomsoneog intermediærebergarter.Noksålikede som finneslengeropp mot vatnet. Beggebergarteneer skifrige:285/85.

Lokalitet24.

Skifriggrønnsteinm/epidotknoller.Homogenbergart(loddrettfra innholdetav epidotknoller).Epidotknolleneer elongertparallelskifrigheten285/60.

Lokalitet2 .

Skifrigheti grønnstein100/70.

Lokalitet26.

SkiErighetsom er svak285/70.

Lokalitet27.

Massivgabbroidbergart.

Lokalitet28.

085/55Skifrigheti turflignendebergart,en sone. Det er iområdetforutenskifrigtuffligendegrønnsteinogsåmassiv

grønnsteinog en god del sure(keratofyriske)bergarter.


Lokalitet29. Skifrighet035/40i skifriggrønnstein.

Sureårerer foldet.

Ap: 050/50. f.a.185/30.

Skifrigheteni de sureåreneer

foldet.

Lokalitet30.

Sterktforskifretgrønnsteinopp i mot gabbro/

trondhjemittmassiv.Skifrigheten:040/100.

Bergartenepå vestsidener antageligvisen forskifret

grønnstein.Den har mangeav de epidotknollenesomen ser i

grønnsteinenandrestederi feltet.Det finnesogsåblåkvartsi grønnstein.

Skifrighetener foldet,og foldenehar akseplan:

165/15.

Lokalitet31.

165/40Skifrigheti grønnstein.Denneskifrighetener

overskåretav en seinereskifrighet/kløv,denneer omlaghorisontal.

Lokalitet32.

255/55. Skifrigheti grønnstein.

Lokalitet33.

070/70. Skiftigheti lys,sur bergart. Den er båndet.

Det vekslermellomsureog intermediæresoner. Tykkelsenpå

sonenevarierer.

Lokalitet34.


Bergartenhar ogsåen seinerekløv070/25som ogsåer

akseplantil små folder.

Lokalitet35.


Lokalitet36.

På nordsidenav tjerneter det generellestrøkog


250/45for skifrigheten.Skifrighetener foldet:akseplan290/40,i åpnefolder.

v:11-Y/' 90.

Lokalitet .

380/50Skifrigheti grønnsteinen.

Lokalitet38.

Skifrighet300/50i skifriggrønnstein.

Lokalitet3 .

En sur keratofyriskbergart.

Lokalitet40.

Skifrighet275/70i grønnstein.

Lokalitet41.

060/60Skifrigheti grønnstein.

Lokalitet42.

teratofyrsomvekslermed mer basiskmateriale.Det er

foldet.

akseplan:40/100

Foldeaksener vanskeligå måle.

Lokalitet42.

300/30Skifrigheti intermediærbergart.

Bergartener mer gråligav fargeog har ikkeepidotknoller.

Lokalitet43.

Seineåpnefolderi keratofyr:Ap: 260/100.Foldeakse:260/40.

Skifrigheten// båndingen.

Skifrigheten:130/30.


Lokalitet44.

240/65 Skifrigheti keratofyr.

Lokalitet45.

Skifrighet/båndiAg080/50 i en båndet grønnstein.

Lokalitet46.

En båndet grønnsteinmed varierendekornstørrelseav

amfibol.

Lokalitet51.

Intermediær,finkorniglava (grønnstein)med øyeformedeepidot-

knoller. Knolleneer deformert// skifrigheten. Skifrighet

120/steil. Enkelte stedernoe mer basisk materiale.

Lokalitet52.

Massiv grønnstein,mer finkornigenn 51, med litt tuff (?)

innimellom. I den tuffaktige?delener det vekslendesure/basiskesenere

obånd"4ellersamtidigmed skifrigheten. Skifrighet120/80. Epidot-

knollermed kvarts i tensjonssprekkenebåde i grønnsteinog tuff(?)

Mellom 51 og 52 langs bekken er det alt vesentligvekslendepar-

tier av massiv grønnstein,med mer skifrigepartier innimellom.Sam-

mensetningenvariererfra det helt basiskeog over i det mer inter-

mediære. De intermediæregrønnsteineneer mer kornet enn de helt

basiskeog har enkelte steder en tekstur som kan minne om finkornig

gabbro.

Lokalitet53.

Sur, Trondhjemittiskbergart intruderti massiv grønnsteini

N og mer skifriggrønnsteini S. Sonen vekslerfra 25 m og ned til

3-4 m, skifirghet300/60.

Lokalitet54:

Mellom 53 og 54 alt vesentligbasiskebergartersom er over-,

veiendemassiv og har epidotknollersom og med kvarts

tensjonssprekkene.Skifrighetvariabel.

Ved 54 er noe mer intermediær(Ånde4ittisk)lava (puter?)med

svak skifrighet065/70. Man kan tydeligse deformerteputer, som


liggersteiltog er strukket// skifrigheten.

Lokalitet55.

Relativtmassivintermediær/basiskbergart,deformertmedepidotknoller.Skifrighet090/70. Porlyroblastermed feltspat/kvarts.

Lokalitet56.

Intermediærbergart.Lava. Andesitt/Dacittiski'komposisjonogmed kvarts/feltspatutsvetningersombestsombestvisespå en noeru overflate.Surhetenøker mellom55 og 56. Noendeformerteepidotknoller.Skifrighet095/80.

Lokalitet57.

Putelavaav intermediærlava. Putenesynes å værepå plass.Skifrighet140/80. De er flattrykketer ca. 0,5-1m.

°Y,CLengde

Lokalitet58.

Liggeri kontaktmed intermediærmassivlavai syd.

Basisktil intermediærbergart. Massiv. Kvarts-og feltspat-utsvetninger.Epidotknoller.Skifrighetenvanskeligå måle,men ser

ut til å være080/55.

Lokalitet .

Basisktil intermediærbergart. Massiv. Kvarts-og feltspat-utsvetninger.Lpidotknoller.Skifrighetenvanskeligå måle,men -ser ut til være 080/55.

Lokalitet9.

Soneav putelavaav intermediær,komposisjon.Kommerinn i ensoneav mer basiskmateriale.Tett,finkornigbergartmed feltspat-korn (små)på overflaten.

Lokalitet60.

Bergartenserut til å vekslefra det mer Andesittisketildetmed dacittiske(?).Enkeltestederer det puter,men disseer


sværtfå (ellervanskeligå se) samtsterktdeformerte.Antalleter muligensstørre,men dettekanvanskeligsees.

Lokalitet61.

Putelava. Puteneslangsidestryker070,og fallermot N.Puteneer strukketi lengdenpå opptil2 m og i skifrighetensretning(strøk).

Lokalitet62.

Putelava,megettydelig. Puteneer strukketut i en lengdepåmax. 2 m og fallermot N. Putenestoppermot en mer trondhjemittiskintrusjonca. 1,5m bred. Ovenfor(N)er det en massivbasiskfin-kornigbergart. Dennehorisontener 25-30m bred. En kommerså inni en sur trondhjemittiskintrusjonca 7 m bred. Beggeintrusjoneneer senereenn lavaen. Ovenforden sisteintrusjonener det tuff.

Puteneserut til å væreen Andesittiskkomposisjon.Skifrig-heteni den massivedel 260/90. Epidotknollerstrukketi strøkret-ningen.

Lokalitet63.

Blåkvartsi sonerpå 20-50cm. Magnetisk.Liggeri tuffmedskifrighet270/90. Tuffener tildelskraftigfoliertog spesieltrundtkvartsen.Kvartssonenkan Følges 50 m. Den serut til å væreprimær.

Lokalitet64.

Skifrigtuffmed skifrighet210/60.

Lokalitet6 .

Skifrigtuffmed noe blåkvarts.Sterktdeformerteog foldetekvartsårermed foldeaksesom stryker NV (innmot fjellet). Skif-righet260/70. Epidotknollerenkeltesteder.

Lokalitet66.

Tuffmed skifrighet265/70med foldeteblåkvartsbånd.65 og 66liggerunder(serdet ut til)en mer massiv,intermediærlavamedepidotknoller.Noen stederkan en se puter. ( Her kan det være etmuligskyveplan,konfererReisbakkenskarti syd.)

" NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE23

Lokalitet67.

Tuff med lagningog noen deformertekvartsårer,sterktfoliert

og med skifrighet235/90.

Lokalitet68.

Tuff med skifrighet250/80. Skifrighetensfall ser ut til å

avta inn mot Trondhjemitteni N.

Lokalitet69.

Putelavaav intermediærkomposisjon. Delvis oppsprukket.

Skifrighet175/40. Putelavaenser ut til å ligge over tuffen.

Lokalitet70.

Tuffene støter inn mot intermediærelavaermed økende innhold

av surt materialeoppoverbergsideni form av ganger and intrusjoner.

Mulig keratofyrpå toppen samt noe trondhjemitt. Skifrighettuff

270/60, skifrighetlava 290/50.

Lokalitet 1.

Tuff. Sterktfoliert. Skifrighet240/80. Kvartsårerog

boller,men ikke så intens deformasjonsom lenger nede i dalen.

Lokalitet 2.

Massiv/skifrigintermediærlava. Det virker som om bergarten

fra 71 går inn under 72. Skifrighet190/30.

Lokalitet 3.

Keratofyrog massiv lava med svak skifrighet.280/steil. Lava

i N, keratofyri S, men sterkt blandet.

Lokalitet 4.

Tuff og mer massive lavaer. I partietinn mot keratofyren

ser det ut til å være en ujevn blandingav partiermed tuff og

basiske/ intermediærelavaer. Å skilledistinktmellom disse

sonene er vanskeligp.g.a. ru og dArlig overflate. Skifrigheti

tuff og lava 280/70.


Lokalitet .

Keratofyrmed noe basisk materialeinnimellomligger over lava

(pkt. 72). Keratofyrengår inn i trondhjemittensom svingerover

mot SV opp gjennomet skar fra vannet.

Lokal'tet 6.

Finkornigtrondhjemittgrenserinn mot keratofyren. I begge

bergartenefinnes noe basisk/ intermediærtmateriale,særlig i

grenseområdetmellom keratofyrog trondhjemitt.

Lokalitet77.

Grense mellom trondhjemittog keratofyrmed basiske/intermediære

lavaer i begge. Langs grensen (som er ujevn) er det en sone på 10

15 m (max) som vesentligbestår av rene basiske/intermediærelavaer.

Ellers er det flere steder intrusjonerav trondhjemittinn i kerato-

fyren.

Lokalitet78.

Lava av intermediærkomposisjonmed skifrighet270/70. Noen få

små intrusjonerav trondhjemitt.

Lokalitet7 .

TrondNemitt grensermot keratofyrog lava av hovedsakelig

intermediærkomposisjon. Trondhjemittensynes å svinge over mot

syd-sidenav vannet av 79, men vanskeligå avgjørep.g.a. overdek-

ning. Trondhjemitti skaretpå N-siden av vannet, og det synes også

som om det ligger trondhjemitti dalen.

Lokalitet80.

Trondhjemitt,en større intrusjon,ligger i massiv lava.

Lokalitet81.

Tuff med skifrighet250/80, grense tuff, keratofyr(se Lutro).

Lokalitet82.

Putelavai skrentenpå østsidenav bekken. Intermediærkompo-

sisjon,massiv, men uttrekket.


Lokalitet83.

Putelava,massiv,men med sprekkesoner. Noen epidotknoller.Lavaen er intermediær.

Lokalitet84.

Har trålet stupetpå vei opp og er kommet inn i keratofyr. Deter lava med vekslendeintens skifrighet090/70 og ikke noe somtyder på at det kommer tuff ned mot dalen. I henget ned mot dalener det i S en gabbro,denne stopperog ser ikke ut til å fortsettemot N, men dreier vestover.

Lokalitet85.

Finkornigtrondhjemitti gabbro.Sonen med keratofyrlangs stupet er tynn (15-20m) og ligger

mellom lava og gabbro. Ned mot dalen går den gabbroidebergartover fra middelskornettil finkornigog kan være vanskeligå skillefra lava. Overgangener med andre ord noe usikker. Et par markertetrondhjemitt-intrusjonerog noen få soner med små trondhjemitt-intrusjoner,særligrundt 85.

Lokalitet86.

Finkornigmassiv trondhjemitt-intrusjoni massiv lava. Sonener 30 m ved basis og tynnesut til ca. 10 m oppoverfjellsiden.

Lokalitet87.

Tuffaktigskifriggrønnstein. Skifrighet050/70. Deformerteepidotknoller15 m lengermot V. Over denne sonen ligger kerato2yr.

Lokalitet88.

Grønnsteinmed skifrighet060/70. Epidotknoller. Noe utsvetnin!av kvartsog feltspatkornpå overflaten. Ivartsbånd,enkelte stederfoldet. Finkornigintrusjonav trondhjemitt,ca. 20 m2.

Lokalitet89.

Massiv,middels/finkorniglava, basisk. Svak skifrighet050/80.

Lokalitet 0.

Lava med skifrighet015/40. Epidotknoller. Ser ut til å væretoppen av en fold (antiform)med loddrettakseplanog foldeakse

26.


ca. 090 svakt fallendei samme retning. Lokal variasjon?

Lokalitet 1.

Skifriglava. Skifrighet015/20. Noen epidotknollerog tildels

massive partier,tett, finkornigog basisk.

Lokalitet92.

Skifriglava, massiv og finkornig,skifrighet040/20.

Lokalitet93.

Magnetiskblåkvartsi skifriggrønnstein. Bakvartsen er

intens foldet i små folder. Blottingca. 3x0,5 m. Skifrighet

135/40. Tilsvarendeskifrigheti blåkvartsen. Foldeaksenser ut

til å være ca. parallelloddrettskifrigheten.

Lokalitet94.

Lava med skifrighet155/80. Bergartener foldet (del av fold?)

med relativtvertikaltakseplanog med foldeakse260/80 (?)D rsrt

io nw

_1-41(tF ‘'RP

Lokalitet95.

Grønnstein(lava)med epidotknoller. Skifrighet390/50.

Lokalitet96.

Keratofyrmed noe intermediærlava. Enkelte steder gabbro mot

Ø. Skifrighet100/90.

Lokalitet9 •

Keratofyrgrensermot gabbro. Skifrighet130/60. Lava ut

mot dalen (skaret). Keratofyrgrensener smal (ca. 20 m), men vider

seg ut mot dalen og dreier mot syd.

Lokalitet 8.

Keratofyrved dalsøkk. Skifrighet260/70. Keratofyrengår

lengermot 0 enn tidligereantatt,men vekslernoe i utbredelse.


Keratofyrenser ut til å være foldet i relativt tette folder,i forhOld til den store antiformenvi har i området. Foldingenharforegåttfør skifrigheten. Foldeakseca. VNV, men varierernoe,og da ser den ut til å dreie over mot vest.

Lokalitet9 .

Skifriglava. Skifrighet130/60,ca. 250 m ovenforskjerpet.Skifrighetenveksler i tydelighet,til sine tider er bergartenmas-siv. Epidotknoller.

Lokalitet100.

Ca. 75 m ovenforskjerpet. Tuffaktiggrønnsteinmed sterktdeformertekvartsårer. Kvartsåreneer intens foldet, i små tettetil sine tider nesten isoklinalefolder. Foldenedekker oftest etareal på 5x5 cm og faller mot V(?) med strøk 280.

Skifrigheten=v120/55. Verdiennoe usikker da skifrighetenfor det meste er foldet. Epidotknollersom er deformert9 paralleltskifrigheten.

Lokalitet101.

Intermediærtuff. Skifrighet100/50. Liggerunder massiv fin-kornig lava. Sonen kommer opp fra bekken og er ca. 15 m bred.Foldet og deformertblåkvarts. I N er det finkornigintermediær,massiv lava.

Lokalitet102.

Tuff grenserinn mot keratofyr. Flere tynne, sterktfoldetesoner av magnetiskblåkvarts. Skifrighet065/95.

Lokalitet103.

Tuff i kontaktmed keratofyr. Skifrighet110/60.

Lokalitet104.

Tuff med skifrighet115/60. Over ligger keratofyr,undermassive intermediærelavaer. Tuffsonenser ut til å ha en mektighetpå 15-20 cm. Den er vanskeligå følge p.g.a. overdekningogblokkfall.


Lokalitet105.

Tuff med skifrighet075/70. 20-30 cm bånd av blåkvartssom

er foldet og kan følges over 7-8 m. Tuffen ser ut til å være fri

for epidotknoller,med skiftendelagning.

Lokalitet106.

Tuff med skifrighet030/50. Over ligger keratofyrog en

gabbroidbergart. Tuffen går under denne, og ut i dalen ca. 200 m

lenger syd. Enkelte små partier av foldet blåkvarts. Lava ligger

under. Under åsfremspringet(underkeratofyrog gabbro (2)) i V

ligger en ca. 10 m mektig sone med pyroklastisktuff.

Lokalitet107.

Skjerpet: Foldete bergartermed anrikningerav massiv kis i

bånd. Tett foldet.

349,; Foldeknærneer oppsprukket. Kisenth0

1f1( ---C•2}o ligger i kvartsanrikninger,enkelte

2," steder i noe som minner om "kvarts--y

5/01? boller". Rustsonenfra skjerpetog

opp fjellsidenkan følges i en sone

av tuffaktigebergartersom spesieltkarakteriseresav intens

foldetekvartsbåndog til sine tider inneholdendefragmenterav

pyroklastiskkarakter. Noen få steder liggernoe keratofyrisk

materialeoppå.

Lokalitet108.

Sonenmed tuffaktigmaterialeskifter strøk. Skifrighet

210/60. Mulig fold. Over ligger gabbro. Sonen inneholderfrem-

deles sterktfoldetekvartsbåndog deformertekvarts"boller",men

sonen synes smalereenn lengerned mot skjerpet. Under (ned mot

dalen) ligger grønnsteinmed massiv karakter.

Lokalitet109.

•

Tuffaktiggrønnsteinmed kvartsårerog en del foldet blåkvarts

i bekken. Skifrighet285/50.


Lokalitet110.

Middelskorniggabbroi kontaktmed turfaktiggrønnstein.Skifrighet295/75(lokalvariasjon??)

Lokalitet111.

Middelstil finkorniggabbro. Gåbbroener flerestedersterktintrudertav trondhjemittiskmateriale,og det kan derforværevanskeligå skildeutstørre,renepartierav gabbro.

Lokalitet112.

Tuffaktiggrønnsteinmed foldetebåndav blåkvartsog vanligkvarts. Skifrighet070/70.

Lokalitet113.

Tuff i kontaktmed gabbro(middelskornet)i S og keratofyriN. Skifrighet090/80.

•

U12:?:1; Rapportarkivet Bergvesenet Irondheirn .— … amfi-finkornet amfibolittlAnd. 5....

Documents

Transcript of U12:?:1; Rapportarkivet Bergvesenet Irondheirn .— … amfi-finkornet amfibolittlAnd. 5....