HVA HAR VI LÆRT AV KRISENE? e MINE SISTE ERFARINGER •Roar •Petra •Ole •Nina •Mons...
Transcript of HVA HAR VI LÆRT AV KRISENE? e MINE SISTE ERFARINGER •Roar •Petra •Ole •Nina •Mons...
Sid
e
29.09.2016
2
Ikke klar nok ledelse
Manglende ressurser
Svak informasjonshåndtering
Ulik situasjonsforståelse
Manglende informasjonsdeling
Sid
e
MINE SISTE ERFARINGER
• Roar
• Petra
• Ole
• Nina
• Mons
• Havex
• Øvelse NCEK 2015
• Øvelse Østlandet 2013
• Øvelse «Innsider 2016»
• + deltatt i mange
29.09.2016
4
Sid
e
HVA SLAGS KRISER KAN VI KOMME OPP I?
• Fysiske kriser (natur og teknikk).
• Menneskeskapte kriser
(konfrontasjoner og ondsinnede
handlinger).
• Lederkriser (brudd på normer/verdier,
lovbrudd, dårlig oppførsel).
• Finansielle og økonomiske kriser.
29.09.2016
5
Sid
e
NÅR KRISEN TREFFER DEG
• Viktige interesser står på spill
• Stor usikkerhet
• Mangel på informasjon
• Mangel på kontroll
• Mange aktører
• Stor interesse fra mange hold
• Tidspress
• Avvik fra den ordinære beslutningsprosessen
• Krisen eskalerer eller tar en annen retning!
29.09.2016
6
Sid
e
29.09.2016
7
Planlegging Krise Krisehåndtering Tilpasning
KRISENS EGENSKAPER
Krisens forventede egenskaper Krisens faktiske egenskaper
Quarantellis (1998)
Tilpasningsdyktighet
Krisene lever sitt eget liv
Sid
e
KRISENS FASER
29.09.2016
8
ForberedelserBli varslet/
oppdageVerifisere
Varsle og mobilisere
Håndtere Normalisere Evaluere
• Risikoanalyser.
• Beredskapsplanverk.
• Øvelse/trening.
• Varsling fra interne
• Varsling fra eksterne
• Presseoppslag
• Oppdage selv
• etc
• Varsling internt
• Varsling eksternt
• Mobilisere
interne og
eksterne
ressurser.
• Verifisere at
• hendelsen faktisk
• har skjedd.
• Redusere
konsekvensen av
hendelsen.
• Bekjempning.
• Redning/
evakuering
• Hva gikk bra?
• Hva gikk mindre
bra?
• Læringspunkter?
• Overgang til
normal drift.
Sid
e
KRISENS FASER
29.09.2016
9
ForberedelserBli varslet/
oppdageVerifisere
Varsle og mobilisere
Håndtere Normalisere Evaluere
• Risikoanalyser.
• Beredskapsplanverk.
• Øvelse/trening.
• Varsling fra interne
• Varsling fra eksterne
• Presseoppslag
• Oppdage selv
• etc
• Varsling internt
• Varsling eksternt
• Mobilisere
interne og
eksterne
ressurser.
• Verifisere at
• hendelsen faktisk
• har skjedd.
• Redusere
konsekvensen av
hendelsen.
• Bekjempning.
• Redning/
evakuering
• Hva gikk bra?
• Hva gikk mindre
bra?
• Læringspunkter?
• Overgang til
normal drift.
Sid
e
«GI OSS ARBEIDSRO»
29.09.2016
11
Sørg for å ha utpekt og
forberedt et egnet
beredskapsrom
• Prosjektor(er)
• TV
• Strøm
• Fasttelefoner
• Skriveutstyr/skrivetavle/flip-over
• Evt karter
• Utskrifter av viktig dokumentasjon
• Nok LUFT
Sid
e
29.09.2016
12
• Risikoanalyser -> beredskapsplanverk = sant
• Øvelse GJØR mester!!!!
KJENN DINE RISIKOER – OG FORBERED DEG GODT!
Sid
e
BEREDSKAPSPLANVERKET«For mye ER for mye»
• God beredskap består av SUNN FORNUFT, ERFARING og
KOMPETANSE.
• En beredskapsplan skal hjelpe dere i å KOMME I GANG.
• En beredskapsplan skal beskrive ROLLER, ANSVAR og
MYNDIGHET for de som blir involvert.
• En beredskapsplan skal også fortelle om HVILKE SITUASJONER
SOM INNEBEÆRER AT MAN SETTER BEREDSKAP (scenarioer).
• MEN - når det brenner, må ting skje FORT.
Ergo: innsatsplanen skal være kort, konsis og «to-the-point»!
29.09.2016
Kunde X – Tittel på presentasjon
13
Sid
e
VARSLING OG MOBILISERING
29.09.2016
14
Skaff oversikt – RASKTMen – er situasjonen uavklart:
Bedre «å ta i» når man mobiliserer. Lettere å nedskalere enn oppskalere
Ekstremt viktig å ha oppdaterte
varslingslisterVarsle både internt og eksternt
Sid
e
SKAFF OVERSIKT SÅ RASKT SOM MULIG
HVORFOR?
• Skaper fortere felles situasjonsforståelse
• Gir ledelsen godt utgangspunkt for å gi
gode føringer og tenke strategisk.
• Gir mulighet for raskere håndtering av
situasjonen av de som faktisk skal gjøre
det.
HVORDAN? (eksempler)
• Ta raskt kontakt med de som er
involvert (hvis mulig).
• Ha forhåndavtalte rutiner for kontakt
med nødetatene (hvis relevant)
• Send ut eget personell for å innhente
informasjon/og eller håndtere.
• Sørg for å opprette kontakt med
samvirkende virksomheter (liason?)
29.09.2016
15
Sørg for god kommunikasjon mellom alle ledd!
Sid
e
START LOGGING SÅ RASKT SOM MULIG
• Bidrar til raskere og bedre
situasjonsforståelse.
• Alle får samme informasjon –
samtidig.
• Svært nyttig når hendelsen skal
evalueres.
29.09.2016
Kunde X – Tittel på presentasjon
16
Sid
e
29.09.2016
17
Leder
Økonomi Administrasjon Fagavdelinger
Fag 1
Fag 2
Stab
I «Fredstid» I beredskap
Leder
Økonomi Administrasjon Fagavdelinger
Fag 1
Fag 2
Stab
HÅNDTERE - ORGANISERING
Sid
e
29.09.2016
18
Leder
Økonomi Administrasjon Fagavdelinger
Fag 1
Fag 2
Stab
I «Fredstid» I beredskap
Leder
Økonomi Administrasjon Fagavdelinger
Fag 1
Fag 2
Stab
HÅNDTERE - ORGANISERING
Kriseleder
Loggfører/bistand strategi
Støttefunksjoner
Operativ håndtering
Kommunikasjon
Sid
e
ALTSÅ: DYRK PRINSIPPENE FOR BEREDSKAP
Ansvarsprinsippet
Den delen av virksomheten som ha det daglige ansvaret for et fagområde
har også ansvaret for å håndtere en beredskapssituasjon på fagområdet.
Likhetsprinsippet
Beredskapsorganisasjonen bør likne mest mulig på organisasjonen man har
til daglig.
Nærhetsprinsippet
Beredskapssituasjonen bør håndteres på lavest mulig nivå.
Samvirkeprinsippet
Organisasjonen bør sørge å sikre best mulig samvirke med andre relevante
aktører både internt og eksternt i en beredskapssituasjon.
19
Sid
e
PLANLEGG FOR UTHOLDENHET!
• Kriser kan være langvarige!
• Så raskt som mulig – sett opp
«vaktlister».
• Sørg for at noen påser at man får
nok hvile!
• Mat og drikke – hotell – avtaler?
29.09.2016
20
Sid
e
SØRG FOR INFORMASJONSDELING
«I løpet av hendelsen ble det ved flere
anledninger ikke delt informasjon.
Det kan se ut som om dette ikke hadde noen
betydning for selve utfallet av hendelsen, men
det hadde betydning for den samlede
håndteringen.»
29.09.2016
21
Sid
e
• Skaffe OVERSIKT - verifisere
• VARSLE de man skal varsle
• MOBILISERE ressurser
• PRIORITERE arbeid
• Sørge for å INFORMERE
• Sørg for STØTTE
• Planlegg for UTHOLDENHET
• Legge til rette for SAMVIRKE og
KOMMUNIKASJON
• Tren på å måtte IMPROVISERE
• Vis omsorg!
29.09.2016
25