Røykdykking

Et faghefte fra NSONæringslivets sikkerhetsorganisasjon

Gjeldende per oktober 2011

2

RØYKDYKKING

NSO 2011

Innhold

Kap. 1 Røykdykking i industrivernet ................................................5

1.1 Innledning .................................................................................5 1.2 Regelverk ................................................................................. 6 1.3 Opplæring .................................................................................7 1.4 Øvelser ......................................................................................7 1.4.1 Mål for øvelsene .........................................................7 1.4.2 Evaluering ...................................................................8 1.5 Brannteori ..................................................................................8 1.5.1 Innvendig brannutvikling ............................................8 1.5.2 Eksplosjonsområder ....................................................9 1.5.3 Tenntemperatur .........................................................10

Kap. 2 Fysiske belastninger ved røykdykking ................................12

2.1 Innledning ...............................................................................12 2.2 Arbeid i varmt miljø ................................................................13 2.3 Varmebelastning ......................................................................13 2.4 Krav til helse og fysikk ...........................................................14

Kap. 3 Åndedrettet ............................................................................17

3.1 Innledning ...............................................................................17 3.2 Åndedrettsbeskyttelse .............................................................18 3.3 Luftens sammensetning ..........................................................18 3.4 Luftforbruk ..............................................................................20 3.5 Pusteteknikk ............................................................................20

Kap. 4 Verneutstyr ............................................................................22

4.1 Innledning ...............................................................................22 4.2 Røykdykkerbekledning ...........................................................22

RØYKDYKKING

3NSO 2011

4.3 Fullstendig åndedrettsbeskyttelse ...........................................24 4.4 Ufullstendig åndedrettsbeskyttelse .........................................27 4.5 Diverse utstyr og materiell ......................................................28 4.5.1 Vannforstøvende strålerør .........................................28 4.5.2 Overtrykksvifter ........................................................28 4.5.3 Infrarødt kamera ........................................................29 4.5.4 Slokkespyd, tåkespiker og skjærslokker ...................30

Kap. 5 Innsats ....................................................................................32

5.1 Innledning ...............................................................................32 5.2 Organisering ............................................................................34 5.2.1 Regler, rutiner og stående ordrer ...............................34 5.2.2 Grunnregler ...............................................................34 5.2.3 Hurtigkontroll ...........................................................34 5.2.4 Søk ............................................................................35 5.2.5 System i søket ...........................................................35 5.2.6 Lang innsatsvei .........................................................35 5.2.7 Lang innsatstid ..........................................................36 5.3 Røykdykkerledelse ..................................................................36 5.4 Angrepsteknikk .......................................................................37 5.5 Slokketeknikker ......................................................................39 5.6 Samband ..................................................................................41

Øvingsoppgaver

Kap. 1 Røykdykking ...........................................................................11Kap. 2 Fysiske belastninger ved røykdykking ....................................16Kap. 3 Åndedrettet ..............................................................................21Kap. 4 Verneutstyr ..............................................................................31Kap. 5 Innsats ....................................................................................42

Vedlegg ...................................................................................43

4

RØYKDYKKING

NSO 2011

RØYKDYKKING

5NSO 2011

PLAN

Vurdereog

forbedre

Kartleggeog vurdere

risiko

Iverksetteog drifte

1. Røykdykkingiindustrivernet

1.1 Innledning

NSO har utarbeidet ulike publikasjoner til bruk i industrivernarbeidet. Publikasjonene kan deles inn i fire hovedområder eller aktivi-teter som angitt i figuren under. Dette faghef-tet omhandler i hovedsak røykdykking, og går inn under aktiviteten ”iverksette og drifte”. Behovet for røykdykking kan ikke ge-nerelt knyttes til bestemte bransjer, men må fastlegges på grunnlag av risikovurdering og de aktuelle nød- og ulykkessituasjoner. Det

stilles normalt krav om røykdykkertjeneste på bedrifter som har bygninger eller anlegg med vanskelige eller lange atkomst- og røm-ningsveier, da god lokalkunnskap er nødven-dig for et effektivt slokke- og redningsarbeid. Dette kan eksempelvis være bedrifter som tilvirker eller har lager av brann- og eller eksplosjonsfarlige stoffer i slike mengder, at det ved brann kan representere særlig fare for mennesker.

6

RØYKDYKKING

NSO 2011

1.2 Regelverk

Helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen om-fatter i forhold til røyk- og kjemikaliedyk-king:

• Arbeidsmiljøloven• Brann- og eksplosjonsvernloven• Produktkontrolloven• Forurensningsloven• Sivilforsvarsloven

Forskrifter og veiledninger:

• Forskrift om vern mot eksponering for kjemikalier på arbeidsplassen

(Direktoratet for arbeidstilsynet, AT)

• Bestemmelser og retningslinjer for indus-trivern

(Næringslivets sikkerhetsorganisasjon, NSO)

• Veiledning om røyk- og kjemikalievern (Direktoratet for samfunnssikkerhet og

beredskap, DSB)

• Veiledning om helseundersøkelse og fy-siske tester for røyk- og kjemikaliedykkere

(Direktoratet for arbeidstilsynet, AT)

I henhold til Bestemmelser og retningslinjer for industrivern plikter bedrifter å organisere, utstyre, lære opp og øve et industrivern som er best mulig tilpasset bedriftens risikoforhold og egenart. Industrivernet inngår i bedriftens arbeid på området helse, miljø og sikkerhet og omfattes også av forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksom-heter (Internkontrollforskriften). Videre står det beskrevet hvilke ansvar og plikter som påhviler industrivernet. Eier/ bruker ved in-dustrivernleder er ansvarlig for å organisere og sette i verk egenbeskyttelsestiltak for virk-somheten. Slik egenbeskyttelse kan også om-fatte røykdykking.

Veiledning om røyk- og kjemikaliedykking kan og bør benyttes som mal eller arbeids-grunnlag for virksomheter som har røyk- og kjemikaliedykkere. Veiledningen beskriver

rutiner som gjør det mulig for arbeidsgiver og innsatspersonell å etablere et tilfredsstil-lende sikkerhetsnivå for å kunne utøve røyk-dykking og kjemikaliedykking. Røykdykkere plikter også selv å ta ansvar for egen sikkerhet gjennom egne vurderinger, både før og i inn-sats og øvelsessituasjoner. Veiledningen gir grunnlag for dokumentasjon av helse, miljø og sikkerhet innenfor slik tjeneste, jf. Intern-kontroll-forskriften. Veiledningen kan være et nyttig hjelpemiddel for å øve inn rutiner som vil gi skadereduserende effekt.

Arbeidstilsynets Veiledning om helseunder-søkelse og fysiske tester for røyk- og kjemika-liedykkere (Best.nr.579) skal først og fremst gi veiledning til arbeidsgivere om hvilke krav som settes til røyk- og kjemikalidykkere, for at de skal anses å være helsemessig skikket til å bli utsatt for de utfordringer og farer som dette arbeidet kan medføre. Den vil dermed også gi arbeidstakere nødvendige opplysnin-ger om kravene som stilles til dem. Det er ar-beidsgiveren som må tilrettelegge arbeidet og sørge for at det bare er arbeidstakere som er helsemessig skikket, som nyttes til røyk- og kjemikaliedykking. Arbeidsgiveren skal sørge for at det blir gjennomført helseundersøkelse, og må ved behov søke faglig hjelp hos vern- og helsepersonale (bedriftshelsetjenesten), fagkyndige på røyk- og kjemikaliedykking eller andre som kan gi sakkyndig bistand.

Før man etablerer røykdykkertjeneste bør følgende spørsmål vurderes:

• Hvilke oppgaver skal tjenesten ha?• Hvilke krav stilles til leder og mannskap?• Hva vil dette kreve av opplæring, øvelser

og utstyr?• Hva vil dette kreve av vedlikehold og

oppfølging?• Vil det kreve spesiell tilpassing i totalbe-

redskapen?• Er det nok ressurser tilgjengelig?• Er det system og kompetanse til å ivareta

røykdykkertjenesten?

RØYKDYKKING

7NSO 2011

1.3 Opplæring

Personell til røykdykking tas ut fra industri-verngruppene. Det er en forutsetning at de som tas ut har gjennomgått grunnopplærin-gen for industrivernpersonell, slik at de har kunnskaper om livreddende førstehjelp og brannslokking. Fagansvarlig for røykdykkerne har i sam-råd med industrivernleder ansvar for anskaf-felse og vedlikehold av utstyr og gjennomfø-ring av opplæring og øvelser. Ved anskaffelse av utstyr anbefaler NSO virksomhetene å ta kontakt med brannvesenet for harmonisering av utstyret. Videre stilles det krav i ”Bestem-melser og retningslinjer for industrivern” om at virksomheten utdanner nok røykdyk-kere, og minimum så mange at kravet om at 2 røykdykkere kan arbeide sammen og ha et sikkerhets- og støtteapparat ved innsats til-fredsstilles. Etter Næringslivets sikkerhetsorganisa-sjons bestemmelser og retningslinjer skal røykdykkere ha minst 20 timer teoretisk og praktisk opplæring. Opplæringen skal gi del-takerne forutsetninger for videre øving ved egen bedrift, slik at de kan foreta redning og slokkearbeid i røyk og varme, på egen hånd eller i samarbeid med offentlig brannvesen. Dette faghefte kan benyttes i NSOs røyk-dykkeropplæring som består av:

– selvstudium– teoretisk og praktisk opplæring ved røyk-

dykkerkurs– praktiske øvelser

NSOs faghefte Brannvern vil også være nyt-tig som forberedelse til kurset. Dette bør være gjennomgått på forhånd. Vedlegg 2 til fagheftet inneholder forslag til timeplan for det teoretiske/ praktiske kur-set. Kurset må legges til f.eks treningssenter med øvelsesinstallasjoner som gir deltakerne trening i røyk og varme. Som en del av opp-læringen, skal det etter selvstudium og røyk-dykkerkurs, gjennomføres 10 øvelser i løpet av et år. Disse øvelsene skal tilpasses egen bedrift og beredskap, men bør i hovedtrekk følge øvelsesplan til opplæringsprogrammet for røykdykkere, vedlegg 3 til fagheftet. Det-te fører fram til NSOs røykdykkersertifikat.

1.4 Øvelser

Regelmessige praktiske øvelser er særlig vik-tig for røykdykkere. I tillegg til industriver-nets ordinære øvelser, skal røykdykkere øve minimum 1 time hver annen måned. Øvelse-ne må tilrettelegges slik at de gjenspeiler den kartlagte risiko ved virksomheten, og tilpas-ses personellets kunnskapsnivå. Samtidig er det av betydning å gi repetisjon og viderefø-ring av de tema som inngår i den grunnleg-gende opplæring av røykdykkere. Under de praktiske gjennomføringene må det disponeres øvingsanlegg for kalde og var-me øvelser under kontrollerte forhold. Det er viktig at røykdykkere behersker livbergende førstehjelp, og det bør være en del av det faste øvingsopplegget for røykdykkerlaget. Videre skal redning av skadet/bevisstløs røykdykker inngå i øvelsesopplegget. En røykdykker i in-dustrivernet må holde seg godt orientert om egen bedrift og innsatsområdet. En må vite hvilke muligheter og begrens-ninger bedriftens beredskap har.

1.4.1 Mål for øvelsene

Det bør utarbeides en klar og enkel målbe-skrivelse for øvelsene som lar seg kontrol-lere. Formuleringen knyttes nært opp mot evalueringen. Hensikten med å gjennomføre en målsatt øvelse er å kontrollere om delta-kerne har tilegnet seg nødvendig kompetanse og ferdigheter gjennom opplæringen, slik at de faktisk klarer å gjennomføre øvelsene som

8

RØYKDYKKING

NSO 2011

forutsatt. Dette blir da grunnlaget for evalu-eringen etter øvelsen. For å bli bevisst på hva man ønsker å forbedre kan det være hensiktsmessig å defi-nere noen aktiviteter eller kriterier som sikrer en god gjennomføring av de ulike øvelsene. Dette bidrar til at det blir enklere å evaluere øvelsene fordi suksesskriteriene er elemen-tene man bør evaluere etter. Simulerte hen-delser og planspill, der alle sider ved denne type innsats blir gjennomarbeidet, er gode virkemidler for å forberede seg til oppgaven og klargjøre målene. Suksesskriterier for røykdykkerøvelser kan eksempelvis være kommunikasjon og samarbeid, påkledning og hurtigkontroll, sys-tematiske søk, slokketeknikk og angrepstak-tikk.

1.4.2 Evaluering

Deltakere og ledere må fortløpende evaluere øvelsens innhold, omfang, varighet, instruk-sjon, og deltakernes gjennomføring med sikte på videreutvikling. Evaluering og erfarings-tilbakeføring er en viktig del av det systema-tiske forbedringsarbeidet, og kan bidra til at deltakerne får verdifull tilbakemelding som er et viktig middel for å forsterke læring. Videre vil evaluering være nyttig for å kvalitetssikre gjennomføring av øvelsene, og om den opplæring som gis er den rette for å løse de oppgaver som røykdykkerne skal ut-føre.

Se for øvrig NSOs faghefte Øvelser, sist revi-dert januar 2008.

1.5 Brannteori

1.5.1 Innvendig brannutvikling

En brann i et lukket rom har til å begynne med samme utvikling som en brann utendørs. Dersom brannen får utvikle seg vil branngas-sene, som er varme og inneholder uforbrente deler, snart fylle hele rommet. Stoffer som ikke er antent, men som blir påvirket av sterk varme, vil også avgi brennbare gasser. Dette kan vi enkelt observere ved å legge et trestyk-ke på glørne i bålet eller peisen. Vanndam-pen vil først bli drevet ut; dette gir hvit røyk, vanndamp. Deretter vil vi kunne se at gassen antenner like over trestykket der gassen nå “tvinges ut”. Det karbonet som ikke frigjøres i denne forbrenningen, forblir i fast form og danner glør. De varme gassene som utvikler seg i brannrommet, stiger og samler seg under ta-ket. Når gassene oppvarmes ytterligere, ek-spanderer de kraftig og presses ned mot gul-vet. Denne ”gassputen” er altså en blanding av branngass fra arnested og de gasser som utvikles av annet materiale ved oppvarming. Branngassene kan deretter gi overtenning. Ved enhver brann vil det forekomme både ufullstendig og fullstendig forbrenning. Ved ufullstendig forbrenning, spesielt intenst ved ulmebrann, reagerer karbon med oksygen slik:

2C + O2 = 2CO

Ett gassvolum (O2) utvikler seg til to gass-volum (2 CO), noe som i et lukket rom vil gi trykkøkning.

Ved fullstendig forbrenning vil karbon rea-gere med oksygen slik:

C + O2 = CO2

Dette er samme gassvolum før og etter for-brenning og gir stabilt trykk. Hovedårsaken til at det oppstår trykkendringer i brannrom-met er imidlertid de fysiske forholdene. Når de varme branngassene stiger opp, skapes det et undertrykk i rommet som suger frisk luft inn. P g a variasjoner i oksygentilførselen og

RØYKDYKKING

9NSO 2011

dermed i brannintensiteten, kan en få varier-ende over- og undertrykk. Dette er beskrevet senere i dette kapitlet. Branngasser består alltid av mer enn CO2 og CO, avhengig av hvilke materialer som brenner. Med kunn-skap og erfaring kan røykdykkeren ”lese” nyttig informasjon av branngassene og flam-mebrannen; farge, tetthet, branngassenes og flammenes oppførsel og utvikling, intensitet, nøytralsone, overtrykk eller undertrykk osv. Dette er noen av mange viktige momenter som en gjennom realistiske øvelser må lære seg å kjenne. For å kunne “lese brannen” er det en fordel med noe kunnskap om kjemi og fysikk. Alle kjemiske reaksjoner foregår ved bestemte masseforhold. I brannteknisk hen-seende har dette spesiell betydning når det brennbare materialet er finfordelte gasser, damper, tåke og/eller støv og finnes i blan-ding med luft.

1.5.2 Eksplosjonsområder

Vi får en eksplosjonsfarlig atmosfære når en brennbar gass blandes med luft i visse blan-dingsforhold. Det farlige området begrenses av en nedre eksplosjonsområde, (NE) og en øvre eksplosjonsområde. (ØE) Når blandingen er for mager, altså når det er for lite brennbar gass i forhold til luft, ligger den under nedre eksplosjonsområde. Når blandingen inneholder for mye brennbar gass i forhold til luft, ligger den over øvre ek-splosjonsområde. Vi sier da at blandingen er for fet. Mellom disse grenser finnes en ideal (optimal) blanding (IB). Ved dette blandings-forholdet brenner gassblandingen best og raskest. I ytterpunktene, ØE og NE, er blan-dingen knapt brennbar. Eksplosjonsområdet kalles også i en del sammenhenger ”brenn-barhetsområdet”.

For propan ser eksplosjonsområdet slik ut:

Eksplosjonsområdet for propan er meget sne-vert; de fleste blandinger av propan og luft er ikke brennbare.

Noen andre gasser:

Nedre eksplo-sjonsområde

Idealom-råde

Øvre eksplo-sjonsområde

Volum- % Volum- % Volum- %

Acetylen 2,0 7,4 80,0

Bensindamp 0,7 1,6 7,0

Etanoldamp 3,0 6,0 19,0

Hydrogen 4,0 28,8 76,0

Karbonmonoksid 12,0 28,8 74,0

NB! Legg merke til at karbonmonoksid har et vidt eksplosjonsområde.

10

RØYKDYKKING

NSO 2011

1.5.3 Tenntemperatur

Om temperaturen i en gassblanding stiger til ”tenntemperatur”, starter en hurtig forbren-ning. Hvert stoff har sin tenntemperatur, her er noen eksempler:

Acetylen - 305 °CKarbonmonoksid - 650 °CPropan - 406 °CBensindamp - 700 °C

Dryppende bensin på en varm overflate kan tenne allerede ved 250 °C

Mager overtenningBranngassen er til å begynne med mager. Der-som brannen får utvikle seg vil gassblandin-gen komme inn i eksplosjonsområdet (brenn-barhetsområdet). Flammene fra brannen kan da antenne gassmengden i rommets øvre del, som ligger som en pute under taket. Denne avbrenningen av gassen vil arte seg som en flammebrann i gassputas nedre del der oksy-geninnblandingen er god og trykket nøytralt, også kalt nøytralsonen. Varmen vil drive ut brennbare gasser fra annet materiale i rom-met, noe som igjen øker brannintensiteten.Forbrenningen vil forbruke oksygenet i rom-met, og gassblandingen kan gå over til å bli fet.

Fet overtenning og brannens pulseringSom følge av oksygenmangel vil brannin-tensiteten reduseres og temperaturen synke. Temperatursenkningen fører til undertrykk i rommet og frisk luft trekkes inn, i underkant gjerne nede ved gulvet. Denne oksygentil-førselen fører til økt forbrenning og tempe-raturen stiger. Dette fører igjen til trykkstig-ning og oksygenmangel. Ved oksygenmangel reduseres brannintensiteten, temperaturen synker og vi får et nytt undertrykk. Denne vekselvirkningen foregår i øvre del av brann-gassens eksplosjonsområde. Dersom et røyk-dykkerlag åpner en dør i denne fasen, eller et vindu knuses, kan den raske lufttilførselen føre til overtenning. Dette kan skje langsomt eller som en branngasseksplosjon.

Varm fet branngassHar branngassene en temperatur som lig-ger over gassens tenntemperatur, kan gassen tenne direkte ved kontakt med oksygen. Dette kan skje ved at brennende røykgasser strøm-mer ut av rommet gjennom angrepsveien. Frisk luft trekkes her inn i åpningens under-kant, og brennende gass strømmer ut i over-kant. Dersom røykdykkere er inne i rommet vil de ikke nødvendigvis merke noe til dette. Flammene er i denne fasen bare i nærkontakt med oksygenet i åpningen.

Kald fet branngassDersom branngassens temperatur er så lav at det kreves en tennkilde for å antenne den, kan overtenning bli langt farligere for røykdyk-kerne. Branngassene vil da blande seg med luft inne i brannsonen (rommet). De fysiske forholdene som bestemmer luftinnblandin-gen, vil være bestemmende for brannintensi-teten og utviklingen.

BranngasseksplosjonBlandes hele branngassvolumet med luft før antenning, kan dette føre til en branngassek-splosjon. Dersom blandingen ligger nær ide-alblandingen, vil det bli en kraftig reaksjon og trykkstigning.

Overtenning

RØYKDYKKING

11NSO 2011

Prøv deg selv

Hvor mange timer opplæring skal industrivernets røykdykkere ha, og hva skal opplæringen bestå av?

Nevn 2 grunner til at det er særlig viktig med regelmessige øvelser for røykdykkere.

Hva bør en røykdykkerøvelse inneholde?

Hva bør være målsetningen med en røykdykkerøvelse?

Hva inneholder vanligvis røyken fra en brann?

Hva er nøytralsone?

Hva mener vi med eksplosjonsområde?

Hva bør røykdykkerne tenke på når de skal entre et rom hvor det er mistanke om brann?

Hvorfor er kald overmettet branngass farligere for røykdykkerne enn den varme?

Kap.1Røykdykking

12

RØYKDYKKING

NSO 2011

2.1 Innledning

En røykdykker må vite hva arbeidsteknikk og riktig utstyr har å bety for en vellykket inn-sats. Kunnskap om kroppens reaksjoner ved arbeid i varmt miljø, om væsketap, tretthet og utmattelse er viktig. Det er også viktig å kjenne til kroppens signaler ved belastning. Dette erfares under øvelse og gjenkjennes un-der innsats.

ForbrenningVed en brann binder oksygenet seg med bren-selet og danner karbondioksid (CO2) og vann (H2O). Ved forbrenningen i menneskekrop-pen omdannes karbohydrater og fett til ener-gi. Sluttproduktet blir det samme som ved brann, men reaksjonen skjer gjennom mange delreaksjoner. Gjennom fordøyelsen omdannes nærings-stoffer til enkle kjemiske forbindelser som kan absorberes gjennom tarmveggene og opptas av blodet. Denne prosessen er delvis meka-nisk, tygging og bearbeidelse i magesekk, og

2. Fysiskebelastningervedrøykdykking

delvis kjemisk gjennom fordøyelsesvæsker som spalter maten. Foruten avfallsprodukter og ufordøyde stoffer blir også sluttproduktet her karbondioksid (CO2) og vann (H2O).

EnergifrigjøringFor at musklene skal kunne utføre arbeid må de tilføres energi. Enkelt kan man si at kar-bohydrater brytes ned i musklene og frigjør energi.

Karbohydrater + O2 ➞ energi + CO2 + H2O

Ved lettere muskelarbeid og rolig tempo ”røykdykkertempo”, vil det skje en fullsten-dig forbrenning. Dette gir full energiutvik-ling. Energi kan også frigjøres uten oksygen-tilskudd.

Karbohydrater ➞ energi + melkesyre

Ved kraftig muskelarbeid uten tilstrekkelig oksygentilførsel, utvikles det melkesyre som gjør musklene stive.

RØYKDYKKING

13NSO 2011

2.2 Arbeidivarmtmiljø

For en røykdykker kan den ytre temperaturen forandre seg med flere hundre grader på kort tid. Kroppens temperatur får bare forandre seg med noen få grader. Kroppstemperaturen og reguleringen av denne, påvirkes også av indre varmeproduksjon, og av varmeveksling med omgivelsene. Dersom omgivelsene har høyere tempera-tur enn kroppen, er det helt nødvendig å kun-ne svette og avdampe svette for å hindre en temperaturstigning i kroppen. Avdampningen hemmes av høy luftfuktighet og/eller feil be-kledning. Ved høy luftfuktighet blir avdamp-ningen lav og røykdykkeren får vanskelig-heter med varmen. Selv ved kort påvirkning med høy luftfuktighet og høy temperatur, kan kroppstemperaturen øke og arbeidskapasite-ten bli betydelig nedsatt.

Utmattelse Krevende innsats i et varmt miljø i 30–40 min, vil nedsette arbeidsytelsen pga. varmebelast-ning, væskemangel og tretthet. Det er viktig at røykdykker kjenner sin egen begrensning og unngår å presse seg for hardt. Man kan ikke alltid kompensere med sterk vilje. En ekstra risiko ved utmattelse er at man velger lette løsninger og opptrer uforsiktig. Det første signalet på utmattelse kan være at røykdykkeren ikke orker å gå ned i lav ar-beidsstilling. Det å krabbe eller ta seg frem i krypende stilling, faller for tungt. Det kan også være det motsatte; at han søker ned mot gulvet til liggende stilling for å ”hvile”. Det eneste fornuftige ved utmattelse er å komme seg ut for å hvile.

2.3 Varmebelastning

Selv om en røykdykker er godt øvet og har riktig beskyttelsesutstyr, vil han bli fysisk på-virket av varmen fra en brann. For å motvirke den økende kroppstemperaturen vil mer blod sendes ut til huden og dette belaster hjertet. Videre vil tretthet og utmattelse raskt kunne redusere arbeidskapasiteten. De signaler om tretthet kroppen gir, varierer fra menneske til menneske, men hos de fleste vil evnen til kon-sentrasjon og presisjonsarbeid synke raskt. Symptomer kan være tretthet, svimmelhet, hodeverk eller kvalme osv. Er man redusert fysisk, ”har en dårlig dag”, vil symptomene komme raskere, eller oppleves sterkere. Der-som en røykdykker ikke avbryter innsatsen når han merker varselsignalene, kan han miste evnen til å ta vare på seg selv. Risikoen for fy-siske skader øker med innsatstiden, arbeids-intensiteten, temperaturen og luftfuktigheten.

14

RØYKDYKKING

NSO 2011

Nedsatt konsentrasjon og redusert evne til presisjonsarbeid går over til forvirring, som igjen kan lede til farlige handlinger. Fortset-tes innsatsen utover dette stadiet, kan dette føre til varmekollaps med symptomer som blodtrykksfall, bevisstløshet og med opphør av svettefunksjonen. Dette er en alvorlig si-tuasjon og kan føre til varmesjokk som kan være livstruende dersom røykdykkeren ikke kommer raskt ut av det varme miljøet.

VarmekollapsVæsketap er alltid et problem ved røykdyk-kerinnsats. En reduksjon i kroppsvekten på 2 %, pga. væsketap, vil redusere arbeidsytel-sen hos røykdykkeren med 25 %. Ved langva-rig innsats i varme kan væsketapet bli større enn 2 % og kroppen kan få problemer med å holde blodtrykket oppe. Dette kan resultere i sirkulasjonssvikt og plutselig bevisstløshet. Varmekollaps ved innsats er et resultat av høy kroppstemperatur og væsketap. Røykdykkeren bør alltid forebygge væs-ketap og varmekollaps ved å drikke vann før og i pauser under innsats. Sukker- og salthol-dige drikker bør helst unngås.

Tiltak ved bevisstløs røykdykker kan være;– Å kontrollere at røykdykkeren har luft– Snarest bringe ham/ henne ut av det varme

miljøet– Sjekk om han/ hun puster – Åpne eller eventuelt fjerne klær/ ”lufte”

kroppen– Legg føttene høyt

2.4 Kravtilhelseogfysikk

Arbeidsgiver er forpliktet til å sikre at den en-kelte røykdykker har en fysikk og psyke som står i forhold til det arbeidet vedkommende er ment å gjøre under innsats ved brann- el-ler ulykkessituasjoner. I dette ligger det at ar-beidsgiver skal tilrettelegge, mens arbeidsta-ker plikter å medvirke. Det skal gjennomføres minst én fysisk test hvert år for personell som skal utøve røykdykking. Slik fysisk test be-nyttes til å dokumentere at den enkelte røyk-dykker har tilstrekkelig fysisk kapasitet til å kunne gjennomføre røykdykkeroppgaver. All testing skal dokumenteres. God fysikk innebærer at en røykdykker skal ha god koordineringsevne gjennom ut-holdenhet, ledd- og muskelstyrke. Den en-kelte skal videre kunne disponere sin fysikk slik at tiltenkte arbeidsoppgaver løses på en sikker og god måte. Kravene til fysisk uthol-denhet og muskelstyrke er de samme uansett kjønn og alder. Dette gjelder uansett om ar-beidstakeren er tilsatt i privat eller offentlig virksomhet, i hel- eller deltidsstilling. En tungtveiende grunn til kravet om helsemessig skikkethet, er at det forventes at røykdykkere skal kunne redde seg selv og/eller sin makker ut av farlige områder om noe uforutsett skjer. Risikoen ved farlige situasjoner som plutse-

RØYKDYKKING

15NSO 2011

lig kan oppstå under et røykdykkeroppdrag er den samme for alle som måtte utføre oppdra-get. Oppgavene som røykdykkerne må løse, vil være forskjellige alt etter i hvilken virk-somhet de arbeider i. Krav til fysisk utholden-het er minimumsforutsetninger for å kunne utføre arbeidet på en sikker måte. Virksom-heter som vet at røykdykkerne kan komme ut for arbeidsoppgaver med større krav til fysisk utholdenhet, må selv stille tilstrekkelige fy-siske tilleggskrav til sine røykdykkere.

Eksempler på kravspesifikasjon til røykdykkere:

LegeattestGenerell medisinsk test.

Medisinsk testI henhold til Arbeidstilsynets veiledning om Helseundersøkelse og fysiske tester for røyk- og kjemikaliedykkere.

Fysiske tester5 minutter oppvarming på tredemølle.Gang på tredemølle med hastighet 9,40 min/kmTesten utføres med en ballast på 23 kg., bestående av utrykningsbukse, utryknings-jakke og 2x3 liters ”røykdykker flaskepak-ke”.

0 - 1 minutt: Stigning 2,5 grader1 - 2 minutt: Stigning 4 grader2 - 8 minutt: Stigning 7 grader

StyrketestTesten består av tre øvelser, og gjennomføres med samme påkledning som tredemølletes-ten bortsett fra opptrekk, der ”flaskepakke” tas av.Minimum 7 push-ups med skulderbreddes avstand mellom hendene og fullt leddutslag i albuleddet. Minimum 15 dype knebøy med lette fra-spark Minimum 7 horisontale opptrekk med ”un-dertak” i bom. Utgangspunkt er rett horison-tal kropp. Øvelsen gjennomføres uten ”flas-kepakke”.

Yrkesrelatert styrkeSleping av 70 kg dukke. Bæring av 2,5” slan-gekassett og et grenrør 25 m. Dette gjøres ikledd utrykningsutstyr og ”flaskepakke”.

KlaustrofobitestEnkelte yrkesbrannvesen benytter også ulike metoder for å avdekke om dykkere lider av klaustrofobi.

16

RØYKDYKKING

NSO 2011

Prøv deg selv

Hvorfor er det en fordel å jobbe rolig ved røykdykking?

Hva kan hemme avdamping av svette under røykdykkerinnsats?

Hva er symptomene på sterk varmebelastning?

Hva kan gjøres for å redusere faren for utmattelse ved innsats?

Nevn minst 3 tiltak som bør iverksettes om en røykdykker mister bevisstheten i innsats.

Nevn 2 årsaker til hvorfor det stilles fysiske krav til røykdykkere.

Kap.2Fysiskebelastningervedrøykdykking

RØYKDYKKING

17NSO 2011

3.1 Innledning

Åndedrettsorganene transporterer oksygen (O

2) inn i kroppen og karbon dioksid (CO

2)

ut. De består av; nesehulen, munnhulen, luft-røret, luftrørsgrener, lungene og lungeblæ-rene. Nesehulen danner et komplisert kanalsys-tem som filtrerer, fukter og varmer luften før den kommer ned i lungene. Ved hardt arbeid brukes ofte munnen for lettere å kunne innta store mengder luft, men luften vil da ikke bli så godt forbehandlet som når den kommer gjennom nesen.

3. Åndedrettet

er i stadig bevegelse, og som “feier” slim, støv og andre småpartikler oppover og hin-drer dem i å trenge ned i lungene. Lungene består av 5 lungelapper, 2 på venstre lunge og 3 på høyre lunge. I disse lungelappene blir luftpassasjene delt opp i stadig finere forgreninger. Lengst ute på disse grenene finnes lungeblærene som gir lungene en svampaktig karakter. Disse er omgitt av et nettverk med fine blodårer, der veggene er så tynne at blodet kommer i nær kontakt med innåndingsluften.

Ved strupelokket skilles mat- og luftvei-ene. Luftrøret ligger foran spiserøret. Luftrø-ret er en ca. 10–12 cm lang passiv transport-kanal, og den deler seg i to luftrørsgrener, en til hver lunge. Luftrørsgrenene deler seg i et system av stadig trangere grener. Luftrørets vegger er kledd med et fuktig vev. Overflaten er dekket av mikroskopiske flimmerhår som

Lungeblærene har en veggtykkelse på 0,001 mm, og det er ca. 750 millioner slike små blærer med en samlet overflate på nær-mere 70 m2. De røde blodlegemene tar her opp oksygen og avgir karbondioksid.

18

RØYKDYKKING

NSO 2011

3.2 Åndedrettsbeskyttelse

Det finnes et stort antall kjemiske forbindel-ser i branngasser og de fleste er helseskade-lige. Når PVC brenner blir det f. eks. utviklet en mengde ulike sammenbindinger. Når or-ganiske materialer, som inneholder nitrogen, brenner, vil branngassene inneholde blåsyre (HCN). Karbonmonoksid (CO) utvikles ved alle branner; den er giftig og eksplosjonsfarlig. Selv om andre branngasser kan være like far-lige som CO, anses denne gassen for å være brannmannens fiende nr. 1.

CO-forgiftning

De røde blodlegemer opptar normalt oksy-gen i lungene som de avgir til cellene i or-ganismen. Er det imidlertid karbonmonoksid til stede i lungene, vil de røde blodlegemene forbinde seg ca 300 ganger lettere med CO enn med oksygen. Slik fortrenges oksygenet og selv en liten konsentrasjon av CO i innån-dingsluften, kan gi farlige konsentrasjoner i blodet.

Virkninger på den menneskelige organisme

InnåndingsluftensCO-innholdivolum%

Virkning

0,01Giftig ved lengre tids påvirk-ninger.

0,1

Hodepine, svimmelhet og åndenød. Etter et par timers påvirkning inntrer bevisstløshet og senere død.

0,3Dødelig forgiftning innenfor 1 time.

0,5Dødelig forgiftning i løpet av minutter.

Branngasser kan inneholde mellom 0,1 og 10 volumprosent CO. Ved glødebranner kan CO-innholdet stige opp mot 20 %. Førstehjelp ved CO-forgiftning er frisk luft, eventuelt oksygenbehandling. Pasienten holdes varm og roes ned, hviler. En må ikke nøle med å kontakte lege og sykehus. Forgiftninger med bevisstløshet til følge er ytterst farlige.

3.3 Luftenssammensetning

Innånding Utånding

Nitrogen 78 % 78 %

Oksygen 21 % 17 %

Karbondioksid – 4 %

Andre gasser(Hydrogen, edelgasser, osv)

1 % 1 %

Vann i dampform 10 gr/m3 40 gr/m3

Blodomløpet

Når blodet forlater lungene, er hemoglobinet i de røde blodlegemer mettet inntil 98 % med oksygen. I denne tilstand går blodet gjennom hjertet og hovedpulsåren frem til de fineste blodårene. Oksygen kan der trenge gjennom de tynne veggene. Vevsvæsken omkring har lav oksygenkonsentrasjon, følgen er at oksy-genet raskt går over fra blodet til det omgi-vende vev. Samtidig vil den høyere konsen-trasjonen av karbondioksid i vevet føre til at denne gassen går motsatt vei. Når blodet går tilbake til hjertet har det utvekslet oksygen med karbondioksid.

RØYKDYKKING

19NSO 2011

Lungenes luftkapasiteter (i liter):Totalvolum 5 - 6,0Åndingsvolum i hvile 0,5Innåndingsreserve 2,0Utåndingsreserve 1–2,0

Vitalkapasitet 3,5–4,5 = åndingsvolum + innåndingsreserve + utåndingsreserve

Gjenværende volum 1,5

Dødrom

Indre dødrom kaller vi de delene av luftvei-ene som ikke deltar i gassvekslingen; nese-hule, svelg, luftrør og bronkier. Dette utgjør ca. 150 ml. Ytre dødrom er volumet i inner-masken på røykdykkermasken, den som dan-ner tetning rundt nese og munn. Dette utgjør ca. 50 ml.

Åndingsvolumet i hvile utgjør bare en liten del av totalvolumet. Merk hvordan dette kan øke til vitalkapasitet ved hardt arbeid og der-med større oksygenbehov (Fig. 4). Lungene utvides og klemmes sammen ved forandrin-ger av brysthulens volum. Under det normale åndedrett er denne forandringen hovedsake-lig følgen av mellomgulvets opp- og nedgå-ende bevegelser. Ved innånding trekkes mel-lomgulvet ned, og lungene utvider seg for å fylle det økede volum, og dermed suges det inn luft. Samtidig trekkes musklene mellom ribbenene sammen, slik at disse beveger seg oppover og fremover. Den normale utånding foregår ganske uanstrengt ved at mellomgul-vet og ribbensmusklene slappes slik at lunge-ne trekker seg sammen under påvirkning av de elastiske fibrene som lungene inneholder.

Totalt utgjør dette et dødrom på ca 200 ml som ikke blir nyttiggjort. Det er meget viktig at det ytre dødrommet ikke blir for stort. Stort dødrom har eksempelvis medført dødsfall hos barn. Ved å puste i en gummislange eller plastpose vil dødrommet bli for stort for små lunger med lite åndingsvolum. Dette fører til CO

2 opphopning og O

2 underskudd. De dype-

re delene av luftveiene har ikke smertenerver og heller ingen effektiv saneringsfunksjon. Vi har altså ikke noe godt varslingssystem i våre indre luftveier. Dersom nesen, munnhulen og halsen ikke reagerer på giftige gasser, kan det derfor ta lang tid før lungene sier fra at noe er alvorlig galt. Dette understreker betydningen av et effektivt åndedrettsvern for røykdykkere i innsats, og at utstyret blir riktig brukt.

20

RØYKDYKKING

NSO 2011

3.4 Luftforbruk

Musklene som regulerer pusten, dirigeres av nerveimpulser fra åndedrettssenteret som sit-ter i den del av hjernen som kalles den for-lengede ryggmarg. Hovedfaktoren ved regu-leringen av åndedrettets rytme og dybde er konsentrasjonen av karbondioksid i blodet. Åndedrettssenteret i hjernen reagerer øye-blikkelig på de minste forandringer av den-ne konsentrasjonen. Dette er en automatisk regulering, men åndedrettet kan også være viljestyrt. Økt muskelarbeid medfører økt forbrenning og dermed økt konsentrasjon av karbondioksid i blodet. Dette fører til raskere pustefrekvens og økt luftforbruk.

Aktivitet Luftforbrukl/minFullstendig hvile 05–08Gange 10–25Løping 40–50Løping i trapp 60–90

Etter kortvarige, ekstreme ytelser kan luftfor-bruket komme opp i ca. 120 l/min hos utre-nede menn, og ca. 250 l/min hos topptrente idrettsmenn. Individets maksimale oksygen-opptak, evnen til å ta opp oksygen for omdan-ning til energi ved fysisk belastning, er et mål for ”kondisjon”. Større forbruk av oksygen gir økt energiutvikling og dermed større ar-beidskapasitet. Dette er årsaken til at den med best kondisjon ofte forbruker mest luft ved røykdykkerinnsats. Ved øvelser og enklere innsats ligger luftforbruket for en røykdykker fra ca 20 til ca 45 l/min. Ved fysisk eller psy-kisk press kan luftforbruket bli høyere.

3.5 Pusteteknikk

En røykdykker som forsøker å spare på luften gjennom å ta små korte åndedrag, blir en stor-forbruker av luft. En røykdykker som bevisst forsøker å ta dype åndedrag, kan redusere sitt luftforbruk. Normalt skal en imidlertid ikke tenke på pusteteknikken, men puste etter be-hov.

Eksempel Røykdykker1(ml.luft)

Røykdykker2(ml.luft)

Innånding 400 1000

Indre dødrom 150 150

÷ Ytre dødrom 50 200 50 200

= Nyttig luft 200 50 % 800 80 %

Økt forbrenning medfører økt produksjon av karbondioksid, som igjen øker pustefrekven-sen. Normalt øker da volumet i hvert ånde-drag, men når pustetakten blir tilstrekkelig høy har det en tendens til å bli en betydelig reduksjon i pustevolumet pr. åndedrag. Dette kan i neste omgang føre til psykisk press, bl.a. pga. økt CO

2 innhold i blodet, som igjen kan

føre til økt pustefrekvens. Under røykdyk-kerinnsats kan dette føre til uro og angst.

Røykdykkeren kan komme inn i følgende ”onde sirkel”:

Ingen trenger mer luft enn hva et røykdykke-rapparat kan levere, selv om det til tider kan føles slik. En kort pause, noen dype åndedrag er ofte det som skal til for å få roet ned krop-pen og klarnet tankene.

RØYKDYKKING

21NSO 2011

Prøv deg selv:

Hvor foregår gassutvekslingen?

Hvordan reguleres åndedrettet?

Hva er forskjellen på åndingsvolum i hvile og vitalkapasitet?

Hva menes med ”dødrom”?

Hva kan være grunnen til økt CO2-innhold i innåndingsluften, og hvordan vil dette påvirke røykdykkeren?

Hvilken fordel har en godt trenet røykdykker av et høyt luftforbruk?

Kap.3Åndedrettet

22

RØYKDYKKING

NSO 2011

4.1 Innledning

Bekledning og åndedrettsvern som benyttes av røykdykkere skal oppfylle de til enhver tid gjeldende bestemmelser. (Se veiledningshef-te Røyk- og kjemikaliedykking side 19 kap. 4, femte avsnitt.) Industrivernets røykdykkertjeneste må ha funksjonelt verneutstyr tilpasset innsatssi-tuasjonen. Dersom tilleggstjenesten ikke har egnet verneutstyr for den aktuelle hendelsen, skal innsatsen utsettes inntil personell med egnet verneutstyr kan settes inn. Røykdyk-kerbekledning vil i de fleste brann- og red-ningssituasjoner gi innsatspersonell tilstrek-kelig beskyttelse. Verneutstyret skal merkes, registreres og gjennomgås ved systematisk kontroll, ved-likehold og service slik det kreves i Intern-kontrollforskriften. Verneutstyr som har tatt skade under innsats eller er defekt av andre årsaker, skal repareres eller tas ut av bruk. (Se veiledningshefte Røyk- og kjemika-liedykking side 19 og 20. Kap. 4, 4.2 om ren-hold, og kap. 4, 4.4 om beskyttelse for røyk-dykker.)

4. Verneutstyr

4.2 Røykdykkerbekledning

Bekledningen er svært viktig for en røyk-dykker. Klærne skal beskytte mot varme og skader, men samtidig vil de hemme fordamp-ningen av svette. Kroppstemperaturen kan da som ved høy luftfuktighet, stige. I en situa-sjon med rask temperaturstigning kan riktig bekledning ha avgjørende betydning for vi-dere innsats, og om situasjonen krever det, sikre retretten.

Røykdykkerbekledning skal oppfylle de til enhver tid gjeldende bestemmelser.:– beskytte mot åpen ild og strålevarme– “puste” for å lette avdampningen av svette– være vannavstøtende– hindre gjennomstrømning av varme gasser– beskytte mot slag/ støt

Bekledningen skal være vannavstøtende og beskytte mot:– branngasser– flammer– strålevarme– slag og støt– kne og albueslitasje

Røykdykkerbekledningen bør være helt, rent, romslig, tett, tørt, og bestå av flere lag. Tøyet skal være tidsriktig og godkjent etter gjelden-de standarder.

Underbekledning

Merk at det er viktig å ikke iføre seg for mye klær, da det kan føre til større risiko for ut-vikling av varmestress. Det skal likevel alltid benyttes underbekledning som transporterer svette bort fra huden og ut til den øvrige be-

RØYKDYKKING

23NSO 2011

kledning. Av hygieniske grunner skal under-bekledningen vaskes hver gang man har svet-tet i det, men også fordi tøyet ellers mister eller får redusert de svettetransporterende egenskaper.

Hjelm

Hjelmen skal beskytte røykdykkeren mot hodeskader under de påvirkninger man kan forvente å komme ut for. Hjelmen skal ha la-vest mulig vekt og god ergonomi. Nakkebe-skyttelsen skal verne mot glør og lignende. Hjelmvisir er kun beregnet til å beskytte an-siktet i situasjoner hvor det ikke er behov for åndedrettsvern, og bør fjernes før røykdyk-kerinnsats. Dette fordi det med stor sannsyn-lighet vil bli skadet som følge av høy tempe-ratur eller ved støt og lignende.

Hette

Til røykdykkerinnsats, hvor det kan være be-hov for å beskytte den delen av hodet som ikke er dekket av maske eller hjelm, kan det brukes en røykdykkerhette, over eller under hjelmen. Hetten skal være utformet slik at den ikke hindrer eller vanskeliggjør hodets bevegelser. Materialet skal minst kunne opp-fylle de samme krav til antennelse som stilles til den personlige bekledningens materialer.

Hansker

Hansker som benyttes til røykdykkerinnsats skal oppfylle krav til vernehansker for brann-vesen. Dersom hanskene skal brukes til andre oppgaver som for eksempel skjærearbeider, kjemikaliehåndtering o.l. skal det benyttes hansker som beskytter i forhold til denne type oppgaver.

Støvler

Formålet med støvler for bruk i røykdyk-kerinnsats er at de skal medvirke til å gi røykdykkeren beskyttelse på innsatsstedet mot de samme påvirkninger som det øvrige verneutstyr er beregnet mot. Det anbefales at støvlene har en ergonomisk utforming og at støvleskaftene er så høye at det under alle omstendigheter er overlapping mellom buk-se- og støvlekant.

Moderne røykdykkerbekledning og verneutstyr

24

RØYKDYKKING

NSO 2011

4.3 Fullstendig åndedrettsbeskyttelse

Fullstendig åndedrettsbeskyttelse består av helmaske og røykdykkerapparat. Dette er utstyr som gjør brukeren helt uavhengig av luften i omgivelsene. Det skal gi brukeren optimalt pustevern med størst mulig pålite-lighet, kortest mulig tid til å iføre seg utstyret og høyest mulig bærekomfort. Apparattyper som brukes til røykdykking er pressluft- og oksygenapparater. Røykdykkeren må kjenne den tekniske oppbyggingen av apparatene, kjenne til alle funksjonene og til utstyrets muligheter og begrensninger. Videre må han være kjent med service og stell av utstyret. Det stilles strenge krav til fullstendig ånde-drettsbeskyttelse. Viktige krav er at ”dødrom-met” og pustemotstanden begrenses så mye som mulig.

Helmaske

Det stilles disse krav til en god helmaske:– God tetning, ingen inn-lekkasje– Lite dødrom– Godt synsfelt– God passform, komfortabel– Duggfritt glass– Gode talemuligheter i masken– Lett å justere Masken skal gi god beskyttelse mot strålevar-me, og det må brukes en øre- og halsbeskyt-telse i forbindelse med masken. Det bør be-nyttes masker med laminert glass som tåler høye temperaturer. (Unngå masker som har en maskerute med polykarbonat eller plek-siglass som har et smeltepunkt på 130 ºC) Masken skal alltid vaskes og desinfiseres et-ter bruk. Det skal kun benyttes spesialmidler til dette.

RØYKDYKKING

25NSO 2011

Pressluftapparat

Et pressluftapparat består av:– luftflaske av stål eller kompositt, med 200 eller 300 bars trykk (1)– flaskeventil (2)– reduksjonsventil m/reserveluftvarsler (3)– mellomtrykkslange (4) – manometer (5)– lungeautomat (6)– bæremeis (7)

De forskjellige apparatene som er på mar-kedet er bygget etter samme hovedprinsipp, men tekniske og funksjonelle løsninger kan være noe forskjellige. På markedet er det et stort utvalg av pressluftflasker av aluminium og stål, dessuten komposittflasker med ma-terialer som glassfiber, kevlarfiber eller kar-bonfiber. De finnes i forskjellige størrelser, vanligvis fra 4 til 10 liters volum, og med trykk på 20 MPa (200 bar) eller 30MPa (300 bar). Vekten av et komplett apparat inkludert maske/ munnstykke og helt fylte flasker, skal ikke overstige 18 kg.

Apparatkonstruksjon

Det benyttes nå apparater som gir sikker-hetstrykk (overtrykk) i masken. Dette er et overtrykk som aktiviseres automatisk, og er til stede selv i inhaleringsfasen. Ved lekkasje vil pusteluft slippe ut og hindre røykgasser i å trenge inn. Selv med overtrykk må det ikke slurves ved påtakning av masken; ingen lek-kasje kan tillates.

Brukstid

Brukstiden er bestemt av luftforrådet på pressluftflaskene (volum x trykk), og etter forbrukt luftmengde.

Ved øvelser vil man lære å kjenne sitt luftfor-bruk. Følgende enkle formel kan brukes til å beregne dette:

Reserveluft

Varselsignal eller motstandsvarsel skal tre i kraft senest når det er 1/5 igjen av den totale pustbare luftmengden. Det skal være minst 200 liter tilgjengelig. De aller fleste appara-ter har varselsignal, en fløyte som varsler når apparatet begynner å bli tomt. En svært liten del av luften på apparatet blir brukt til å frem-kalle denne lyden. Fordelene ved dette syste-met er at hele røykdykkerlaget kan oppfatte at et apparat begynner å bli tomt. Videre er det en fordel at systemet består av ubevege-lige deler og ikke skal betjenes. Dermed er feilhåndtering under bruk eliminert. Ulem-pene er at fløytesignalet kan være vanskelig å oppfatte i sterk støy, og at det kan være van-skelig å lokalisere signalet. Hvem piper det hos? Ved rengjøring og vedlikehold krever fløyten spesiell oppmerksomhet for å sikre en trygg funksjon. Med motstandsvarselet, som særlig bru-kes på vanndykkerapparater, merker bruke-ren at apparatet går mot reserven ved at inn-åndingen får en motstand eller avkorting. En reservesjalter eller hendel må da betjenes slik at resten av luftforrådet blir tilgjengelig. For-delene her er at man ikke kan unngå å merke at apparatet begynner å bli tomt. Det er et stille signal som ikke lager forstyrrende og stressende støy. Ulempen er at det kan fore-komme feilhåndtering, slik at reserveluften er forbrukt når påvirkningen på innåndingen trer i funksjon. På moderne apparater er dette imidlertid eliminert.

trykk x volumBrukstid =

luftforbruk

brukstidLuftforbruk =

volum x (flasketrykk ved start – flasketrykk ved slutt)

26

RØYKDYKKING

NSO 2011

Kameratpusting

Gjennomstrømningen av pusteluft skal være minst 300 l/min. ved alle flasketrykk over 2 MPa (20 bar), og minimum 150 l/min. ved et flasketrykk på 1 MPa (10 bar). Ved ”kame-ratpusting”, der to bruker apparatet med hver sin maske og lungeautomat, må en være opp-merksom på kapasiteten. Kameratpusting er aktuelt ved redning av innesperrede personer, der disse må ledes gjennom røykfylt område.

Pressluft for lang innsats

50 liter pressluftflaske med 200 bars trykk montert på en tralle, gjerne kombinert med en båre og annet førstehjelpsutstyr, er mye brukt beredskapsutstyr for innsats i fjell eller un-derjordiske anlegg. Dette utstyret, kombinert med bærbare flaskesett, gir lang brukstid slik at innsatstiden kan økes vesentlig. Det krever god teknikk, godt samarbeid og innarbeidede rutiner for å få fullt utbytte av utstyret. Opp-læring og øvelser er her spesielt viktig.

Vedlikehold

Alle pressluftapparatene krever omhyggelig rengjøring etter bruk. Maske og lungeau-tomat bør desinfiseres. Det bør kun brukes foreskrevne rengjøringsmidler. Utstyret tør-kes før sammensetting; trykksettes og prøves. Det må kontrolleres for lekkasje og at flas-kene har tilfredsstillende trykk før apparatet settes i beredskap.

Oksygenapparat

Oksygenapparatet er et kretsløpapparat, og det er lungene som driver pusteluften rundt. Utåndingsluften blir befridd for karbondiok-sid i en regenereringspatron og ledet inn i en pustesekk. Den rensede luften suges inn fra pustesekken. Oksygenet som blir forbrukt under pustingen blir erstattet fra en oksygen-flaske med konstant dosering. Ved økt luftfor-bruk får man et oksygentillegg, som er en au-tomatisk styrt dosering fra en lungeautomat.

Brukstid

Et oksygenapparat har ved et flasketrykk på 200 bar og konstant dosering en brukstid på ca. 4 timer. Denne brukstiden reduseres ved tung arbeidsinnsats og stort oksygenforbruk. Det synes å være en overdreven respekt for disse apparatene. Mange tror at de er kompliserte i bruk. I virkeligheten er de me-get enkle og sikre, og de som blir fortrolig med oksygenapparater, foretrekker disse.

Fluktapparater

Det er mange forskjellige typer pustevernap-parater som er beregnet på flukt. Dette er ap-parater med luft eller oksygen som pustegass, og med varierende brukstid. Det kan være pressluftapparater med varighet på 10 – 15 min. eller oksygenapparater med varighet opp til 60 min. Apparatene er ikke beregnet på innsatsarbeid. De har enkel bæreanord-ning og mange er utstyrt med svært enkel pustetilkobling og ansiktsmaske.

RØYKDYKKING

27NSO 2011

4.4 Ufullstendig åndedrettsbeskyttelse

Ufullstendig åndedrettsbeskyttelse består av en maskekonstruksjon med pustefilter. Med slikt utstyr er brukeren avhengig av oksygen-innhold og ”renhet” i den luften han opphol-der seg i. Ved bruk av ufullstendig åndedretts-beskyttelse, sjekk at både maske og filter er CE -merket. Pustefilterets oppgave er å rense pusteluf-ten – holde de skadelige stoffene tilbake. Pus-tefilteret produserer ikke luft eller oksygen. Støv- og gassfiltermasker kan bare brukes når det er nok oksygen i luften. Filteret alene er ikke noe åndedrettsvern. Først når det benyt-tes sammen med en pustetilkobling f.eks. en helmaske, kommer det inn under filterappara-ter eller fluktfiltre. Det er utviklet spesielle masker med CO-filter for rømning. Dette utstyret må aldri brukes ved bekjempelse av innvendig brann.

Når det er nevnt i dette heftet er det pga man-ge eksempler på uvettig bruk. Personer med liten kunnskap om åndedrettsbeskyttelse og brann har tatt seg inn i brannområdet med slikt utstyr. Derfor må en røykdykker kjenne dette utstyrets begrensninger.

Kombinasjonsfilter

Når støv og gass forekommer samtidig er kombinasjonsfilter det riktige filtervalg.

Gassfiltre

Gassfiltre er spesifikke for en rekke type gas-ser og gir ikke tilfredsstillende beskyttelse mot andre. Filtrene fjerner skadestoffer i pus-teluften ved absorpsjon, kjemisk forandring og/eller katalytisk forbrenning på filtermate-rialet. Dette materialet består av ett eller flere sjikt aktivt kull med en porøs struktur som danner en stor overflate. (1 g = 400 – 600 m2).

Gassfiltre har normerte kjennetegn og deles inn i klasser etter hvor mye gass/damp de kan ta opp.

Klasse 1 Brukes ved konsentrasjoner under 0,1 % (1000 ppm).

Klasse 2 og 3 Konsentrasjoner opp til 0,5 % (5000 ppm).

Filter i klasse 3 kan i en personlig, perfekt til-passet helmaske brukes ved konsentrasjoner opp til 1 volumprosent (10 000 ppm).

Filtertypene er delt inn i fargekoder etter hva de beskytter mot:

Bok-stav-kode

Farge-kode

Typegass/damp Eksempler

A BRUNOrganiske gasser og damper med kokepunkt > 65 °C.

Løsningsmidler

AX BRUNOrganiske gasser og damper med kokepunkt < 65 °C.

Løsningsmidler

B GRÅUorganiske gasser og damper

Klor

E GUL Sure gasser og damper Svoveldioksid

K GRØNN Ammoniakk og aminerPetrokjemisk industri, gjødsel, og plastindustri

Hg RØD KvikksølvIndustrikjemikalier, elektronisk utstyr

CO SORT CO (Karbonmonoksid, kullos) Brannrøyk

NO BLÅ Nitrøse gasser Nitrogendioksid

28

RØYKDYKKING

NSO 2011

4.5 Diverseutstyrogmateriell

Vannforsyning

Slangemateriell, normalutleggGrenrør med 3 uttak (2 stk. ø38 (ø42) mm og 1 stk. ø65mm)

anGrepsslanGe ø38 (gummiert, min. 50 m)

sikrinGsslanGe ø38 (gummiert, min. 50 m)

tilførselsslanGe (fra pumpe til grenrør, ø65 mm)

4.5.1 Vannforstøvende strålerør

Dette er et hjelpemiddel som bør være obli-gatorisk for industrivernet. Strålerøret kan ha stor innvirkning på røykdykkeres sikker-het og effektivitet i arbeidet. For å benytte et variabelt strålerør kreves det kun grunnleg-gende røykdykkerutdannelse, samt praktisk trening.

styres dit det gir størst slokkeeffekt. Drå-pediametre over 0,3 mm egner seg ikke til innvendig slokking av brann i normale rom, fordi dråpene er så store at de ikke vil fordampe før de når gulvet

• Vannføring fra ca. 100 l/min og regulerbart oppover. (minst 300 l/min) Dette er viktig for å kunne øke vannføringen ved behov

• Minst 120º som største konvinkel. For at vannet skal kunne tilføres så raskt som mu-lig til hele volumet, må strålerøret kunne gi vannet fra seg i paraplyform. Strålerøret skal ikke bare brukes for å slokke bran-nen, men også fungere som beskyttelse for røykdykkeren. Konvinkelen må derfor være justerbar, og kunne skrus til minst 120º

• Strålerørstrykk på 5-6 bar. Trykket i stråle-røret må ikke være for lite, fordi det vil gå ut over kastelengden. Det må heller ikke være for stort, fordi strålerøret kan bli for tungt å arbeide med

4.5.2 Overtrykksvifter

For å effektivisere røykdykkerinnsatsen, og samtidig ivareta sikkerheten til røykdyk-kerne, kan bruk av overtrykksvifter være et alternativ. Ved å plassere en eller flere vifter foran døråpningen til et rom eller bygning i brann, kan røykgassene effektivt fjernes ved at det

Strålerøret bør oppfylle følgende funksjonskrav: • Lav vekt• Enkelt å betjene• Dråpediameter i området 0,2-0,3 mm. Drå-

pediametre under 0,15 mm vil ikke egne seg i røykdykkerinnsats fordi vannet får for liten kastelengde, og kan dermed ikke

Effektiv fjerning av røykgasser

RØYKDYKKING

29NSO 2011

blåses luft gjennom og ut av det røykfylte lo-kalet via en utløpsåpning. Ved å anvende flere vifter, enten i parallell eller i serie, kan man øke tilførsel av luft til brannrommet, og der-med redusere utluftingstiden. Størrelsen på inngangsdøra bestemmer antallet vifter som er nødvendig for å dekke hele inngangsdør-åpningen med tilluft. Det er viktig å kontrol-lere og dirigere strømningen for å oppnå mest mulig effektiv ventilasjon av brannrommet. Hvis en dirigerer den trykksatte lufta fra en innløpsåpning til utløpsåpningen uten å avlede strømmen til andre åpninger, vil en oppnå utlufting på kortest mulig tid. Videre er overtrykksventilasjon mest effektiv når utluftsåpningen er mellom 3/4 og 2 ganger større enn innluftsåpningen. Overtrykksventilasjon bedrer arbeids-miljøet til røykdykkere i innsats, og bidrar til raskere og sikrere søk ved blant annet å hindre overtenning av brannrommet. Dette forutsetter at det blir brukt spredt vanntåke-stråle i branngassene, så disse blir nedkjølt og ikke antenner. Man må imidlertid være klar over at søk i området mellom brannen og ut-løpsåpningen, kan bli forverret ved bruk av overtrykksventilasjon. Søking i dette området bør derfor gjennomføres før overtrykksven-tilasjon blir satt i gang. Det er i denne sam-menheng viktig å understreke betydningen av å plassere utløpsåpningen nært brannkilden, for på denne måten redusere det ovennevnte området mest mulig. Bruk av overtrykksvifter, krever opplæ-ring av personell med kompetanse og erfaring i bruk av slikt utstyr. Det anbefales å sam-handle øvelser med bruk av overtrykksvifter med det lokale brannvesen, for å innarbeide felles rutiner for bruk av overtrykkventila-sjon.

4.5.3 Infrarødt kamera

Et infrarødt kamera har mange bruksområ-der. Det kan brukes på søk etter mennesker i og utenfor brann, skjulte branner i vegger og hulrom, etterslokking og kontroll av branner. Et infrarødt kamera ser temperaturforskjeller, og det er bare kameraets kvalitet og kunnska-pen til brukeren som setter begrensninger for bruken. Men ved røykdykking kan det også ha sine begrensninger som det er viktig å være klar over. En vesentlig begrensning er fuktig-het og vann, som innebærer at man ser lite når røyken har lav temperatur og høy fuktighet. Det er derfor viktig å være oppmerksom på det når man går inn i røyken. Det kan dugge på maske, linse og skjerm. Andre begrensnin-ger er refleksjon på blanke flater som vindu, plastforheng, speil osv. I noen branner blir røyken også så tett at det kan være vanskelig for røykdykkeren å se skjermen. Slike situasjoner kan oppstå ved for eksempel kjellerbranner med dårlig ven-tilasjon. Det er kun et økonomisk spørsmål

30

RØYKDYKKING

NSO 2011

om hvor avansert teknikk man ønsker å ta i bruk. Eksempelvis kan man sende bildene ut til innsatsledelsen via kabel eller trådløse sig-naler, for at de skal kunne følge situasjonen inne i en brennende bygning.

4.5.4 Slokkespyd, tåkespiker og skjærslokker

Brann på loft, i utilgjengelige hulrom, kjellere osv. stiller meget store krav til røykdykkernes kompetanse. Slokketeknikker basert på bruk av slokkespyd, tåkespiker eller lignende inn-sats vil kunne dempe og slokke brann i rom som enten er utilgjengelige eller hvor adkom-sten og brannutviklingen er slik at det er ufor-svarlig å røykdykke for å slokke brann. Det finnes også slokkemateriell som skjæreslokkeren, som er basert på høytrykk og kombinasjon av sand til skjæring/ hullta-king og vann.

Tåkespiker

Røykdykkere med skjærslokker, vifter og kameraer.

RØYKDYKKING

31NSO 2011

Prøv deg selv:

Hvilke krav må settes til røykdykkerbekledningen?

Hva er formålet med underbekledningen?

Hva menes med at gassfiltre er spesifikke?

Hvorfor er en liten mengde CO i innåndingsluften så farlig?

Hva er fullstendig åndedrettsbeskyttelse og hva består disse apparatene av?

Hvilke krav stilles til helmaske?

Hvordan beregnes brukstiden på pressluftapparatet?

Hva er reserveluft?

Hva er et normalutlegg?

Kap.4Verneutstyr

32

RØYKDYKKING

NSO 2011

5.1 Innledning

Det er en forutsetning at industrivernet til-passer røykdykkertjenestens ressurser til den lokale beredskap, både når det gjelder in-strukser, utstyr og materiell. Røykdykkerne må holde seg godt orientert om egen bedrift, og ha god lokalkunnskap om innsatsområdet. Samtidig må det stilles krav til kompetanse innen brannvern og livreddende førstehjelp. Videre kreves det evne til å innordne seg i lag, ha disiplin og lojalitet i forhold til stående or-dre, instrukser og de innarbeidede rutiner som gjelder. En røykdykker må være fleksibel, og ha evne til rask omstilling til nye situasjoner under innsatsarbeidet. I tillegg til gode lokalkunnskaper om bedriftens produksjon og bygningsmasse, er

kort innsatsvei en av de store fordelene in-dustrivernet har. Om nødvendige materielle og menneskelige ressurser er tilgjengelig, er således mulighetene for at en brann ikke får utviklet seg til stede. Likevel er det ved melding om røykut-vikling eller brann i deler av bygning, eller et avgrenset område, knyttet stor usikkerhet til hva som skjer. Slike scenarier kan være meget krevende vurderingsmessig, og for å treffe de ”riktige” avgjørelsene er man i stor grad avhengig av lederens erfaring og kom-petanse. Ved fare for brann må også slangeut-legg etableres raskt, da vannforsyning alltid vil stå sentralt i slike situasjoner. En må vite hvilke muligheter og begrens-ninger bedriftens beredskap har. Livbergende innsats kombinert med slokking er påkjen-

5. Innsats

RØYKDYKKING

33NSO 2011

ninger en kan oppleve i denne tjenesten. Det er likevel ingen grunn til å overdrive frykten. Det kan føre til at man mobiliserer forsvars-mekanismer som kan resultere i redsel, flukt, eller andre irrasjonelle reaksjoner. Med tidsmessig riktig verneutstyr, mo-derne teknisk brannvernutstyr og slagkraftig slokkemateriell, er det mulig å gå i nærkamp med brannen på en måte som var utenkelig for bare få år siden. Dette gjør røykdykking til en overlegen angrepsform med en aksepta-bel grad av risiko:

– kvalifisert personredning og slokking i samme innsats

– brannbekjempelse i brannens nærhet– minimale vannskader– effektiv ressursutnyttelse

Røykdykkernes oppgave er å trenge inn i røyk- og brannsonen for å redde og slokke. Forberedende tiltak som rekognosering, slan-geutlegg, oppstarting av pumper, reising av stiger osv. bør utføres av andre. Ofte er det imidlertid slik at ”førsteutrykningen” ikke har tilstrekkelig personell til slike oppgaver. Dersom røykdykker av den grunn likevel del-tar i dette arbeidet før røykdykkingen tar til, må han/ hun og den som leder innsatsen, være oppmerksom på at dette nedsetter arbeidska-pasiteten under innsats. Det er altså den enkelte situasjon som avgjør hvor stor risiko innsatsmannskapene kan, eller skal utsette seg for. Risikoen ved røykdykking skal alltid vurderes, og den ri-siko røykdykkerne utsetter seg for skal alltid stå i forhold til forventet utbytte av innsatsen. Med risiko menes sannsynligheten for at noe uønsket skal skje, og hvilke følger dette kan få. Røykdykking er risikofylt innsats i tett brannrøyk. Arbeidsoperasjoner som ikke er innsats i tett brannrøyk er ikke røykdykking. Verneutrustning, inklusiv åndedrettsvern skal benyttes der det er fare for eksponering for røyk eller potensial for røykspredning.

Innsats i store, kompliserte bygg og anlegg

Industrivern som innenfor sitt slokkeområde har store objekter, der bl.a. røykdykkerne får lange og vanskelige innsatsoppgaver, bør på forhånd ha tilrettelagt følgende:

• beredskapsplan som er kjent for alle• varslingsplan og innsatsplan utarbeidet i

samråd med det lokale brannvesenet, evt. andre innsatsetater og aktuelle støttestyr-ker

• sørge for at ledere og innsatspersonell fore-tar jevnlige befaringer, der tilsynspersonell og/eller brannvernansvarlig gir opplæring i alle branntekniske innretninger, og avhol-der øvelser sammen med det lokale brann-vesen

• legge opp årlige øvelsesplaner med sikte på innøvelse av rutiner som blir nødven-dige når slike objekter blir utsatt for brann eller ulykke

• legge til rette for at man i forbindelse med branntekniske vurderinger og inspeksjo-ner, også tar hensyn til innsatspersonellets angrepsmuligheter ved f.eks. å få etablert angrepsveier med kortest mulig innsatsav-stand, eventuelt uavhengig av hovedrøm-ningsveier der mange mennesker skal ut

Innsats ved brann i elektriske anlegg med spenning påsatt

For å oppnå innsatsens hovedmålsetning om å redde liv og materielle verdier på en rask, sik-ker og effektiv måte, vil det i de fleste tilfeller være nødvendig å iverksette røykdykkerinn-sats i vanlige brannobjekter, før spenningen i elektriske anlegg i objektet blir koplet ut.

Se side 52 pkt. 6 i vedlegg til veiledning om røyk- og kjemikaliedykking, for utdypende redegjørelse for dette tema.

34

RØYKDYKKING

NSO 2011

5.2 Organiseringavinnsats

Industrivernet ved bedriften må utarbeide re-gler og instrukser for røykdykkerlagene. Det-te er helt avgjørende for å sikre et effektivt og trygt innsatsarbeid. Regler og instrukser må være kjent, akseptert og innarbeidet før innsats. Det er viktig å understreke den disiplin og lojalitet som er nødvendig for alle som deltar i et innsatslag. Å følge regler og vedtatte ru-tiner kan ta tid og kan virke uhensiktsmessig i øyeblikket, men er av avgjørende betydning for å sikre seg selv og røykdykkerlaget.

5.2.1 Regler, rutiner og stående ordrer

Etter å ha vurdert den informasjon han har mottatt gjennom syn, hørsel og sanseappara-tet forøvrig, kan røykdykkeren gå i innsats. Tiden til å vurdere informasjon kan være knapp, kanskje bare sekunder. Det er derfor viktig at den første tiden etter alarmering er styrt av regler, stående ordrer og innarbeidede rutiner. Dette bør styre bl.a. følgende forberedel-ser til innsats:– kontroll av utstyr– laginndeling– situasjonsbedømmelse– vurdering av sikkerhet– kommunikasjon

Ved fremmøte på skadested er informasjons-behovet stort, og en kan få følelsen av ikke å få vite nok til å gå i innsats. For å dekke eget informasjonsbehov kan den enkelte røykdyk-ker ta seg “turer” på egenhånd for å orientere seg. Dette kan skape uoversiktlige forhold og gjøre ledelse nærmest umulig.

5.2.2 Grunnregler

Et røykdykkerlag består av tre personer; røykdykkerleder og to røykdykkere. Røykdykkerleder skal oppholde seg ved ba-sepunktet, stedet der røykdykkerlaget starter sin innsats. Røykdykkerleder skal holde kon-takt med laget. Han må også sørge for å holde innsatsleder løpende orientert om røykdyk-

kernes innsats. Videre skal røykdykkerlede-ren kontrollere røykdykkernes påkledning og utrustning før innsats. Han skal sikre dykker-nes rømningsvei, gi hjelp med slangeutlegget og sørge for loggføring av innsatsen. Videre skal røykdykkerleder kontrollere innsatsen og ta beslutning om innsatsen skal avbrytes. Røykdykkerparet skal alltid ha nærkon-takt og hele tiden holde fast i arbeidsslange eller line. Ikke under noen omstendigheter må kontakten med retrettveien brytes. Det er fristende, under vekslende god sikt i røy-ken, å skille lag for å foreta gjennomsøkning. Forholdene kan imidlertid raskt forandre seg med overtenning, rask røykutvikling, ras eller andre ting. Det er grovt brudd på grunnleg-gende sikkerhet for røykdykkere å skille lag under innsats i røyk og varme.

5.2.3 Hurtigkontroll

Alt utstyr skal til enhver tid være klart til bruk, men røykdykker skal likevel alltid ta en hurtigkontroll:– Kontrollér flasketrykk– Ta tetthetsprøve på maske og tilkopling– Kontrollér varselsignal for reserveluft

Denne kontrollen tar bare få sekunder og med litt trening gjør røykdykkeren dette i èn ope-rasjon. Røykdykkere skal alltid gjøre seg klar til innsats to og to. De skal hjelpe hverandre med påkledning, og om mulig bruke denne tiden til planlegging. Nye og usikre røykdykkere kan være tilbøyelige til å stikke seg bort for å klare seg selv i denne fasen, og for å skjule at de er usikre. Dette kan skape forvirring og dårlig oversikt og det er gjerne disse røykdyk-kerne som kommer raskt ut igjen med ”utett maske”. I situasjoner der mennesker er i fare, skal innsatsen først og fremst rettes mot red-ning av liv og begrense fare for liv og helse. Det er i slike tilfelle likevel viktig å presisere at egen sikkerhet går foran alt annet! Om det ved ankomst ser ut til å være full-stendig overtenning i bygningen, kan enkelte rom eller bygningsdeler ha unngått brann-gasser og tenning. Ved mistanke om at men-nesker befinner seg i fare, bør innsatsleder i samarbeid med røykdykkerleder vurdere

RØYKDYKKING

35NSO 2011

om røykdykkerinnsats kan iverksettes i disse bygningsdeler, uten fare for egne mannska-per.

5.2.4 Søk

Områdene må gjennomsøkes nøye. En må være trygg på at man har dekket det områ-det som er gjennomsøkt. Personer i fare har ofte tendens til å søke tilflukt i små rom og på de mest bortgjemte steder. Det må heller ikke glemmes at selv små røykmengder over lengre tid kan være livstruende. Branngasse-ne kan spre seg langt fra selve brannrommet. Søkningsarealet blir da mange ganger større enn brannarealet. På denne måten kan røyk-dykkerinnsats bli et rent søk.

5.2.5 System i søket

Søk krever samarbeid, gjennomarbeidet ru-tine og system. Røykdykkerne bør ha kropps-kontakt og talekontakt under vanskelige for-hold med dårlig sikt. Med en lykt kan en ofte orientere seg ved å se i sjiktet under brann-gassene. Lagleder velger en retning fremover og i kontakt med vegg eller annen fast innred-ning, søker røykdykkerne slik at de dekker et størst mulig areal.

5.2.6 Lang innsatsvei

Ved søk i store objekter vil det stilles særlige krav til organisering og ledelse. Under slike forhold blir det ofte behov for å beskrive søksområdet for neste røykdykkerlag. Det er vanskelig å huske detaljer fra søksom-rådet, og en må konsentrere seg om viktige ting. Under stress, varmepåvirkning og hardt arbeid, reduseres evnen til å huske detaljer. Denne evnen bedrer seg ved trening under realistiske forhold. Under utrygge forhold, i områder med stor vanskelighetsgrad, kan selv 25 meter bli å betrakte som lang innsats-vei i forhold til vanlig røykdykkertaktikk og utstyrets begrensning/brukstid. Lang innsats-vei kan kreve spesielle sikkerhetstiltak, og innsatsleder må ta en beslutning om dette i samarbeid med røykdykkerlaget.

Det kan være behov for:– utstyr beregnet for lang innsatstid– ekstra røykdykkerlag som støttegruppe– klargjort reservelag ute

36

RØYKDYKKING

NSO 2011

5.2.7 Lang innsatstid

Utstyr beregnet på lang innsatstid er oksy-genapparater, 50 liters pressluftflaske på tralle eller annet pressluftutstyr. Ekstra røyk-dykkerlag kan operere på samme slange som førstelaget, men normalt skal de ha eget slan-geutlegg og strålerør. Det skal støtte og sikre førstelaget bl. a. med kontroll over retrettvei og kontakt med røykdykkerleder. Avstanden mellom lagene og til atkomst-vei bestemmes av forholdene. Reservelag ute kan, der forholdene tillater det, erstatte støtte-gruppen inne. Under vanskelige forhold kan reservelaget komme som en ekstra sikkerhet. De må da være ferdig påkledd og klar til rask unnsetning. Ved lang innsatstid og der flere røykdyk-kerlag er i innsats, stilles det store krav til oppfølging og kontroll av mannskap og utstyr. Dette må forberedes og bør være beskrevet i planverket, der en må regne med denne type innsats. Disse oppgavene er svært viktige for kontinuiteten i innsatsarbeidet og én person bør ha dette som hovedoppgaver. Denne skal tilrettelegge reserveutstyr, sørge for å hjelpe røykdykkerne ved flaskeskift og holde kon-troll med utstyret. Det må også sørges for at røykdykkerne får best mulig komfort under hvile og pauser.

5.3 Røykdykkerledelse

Den som leder røykdykkerinnsatsen kalles vanligvis røykdykkerleder, og skal alltid gjø-re en risikovurdering før røykdykking iverk-settes. Risiko ved innsats skal som omtalt i innledning til dette kapitlet, alltid vurderes i forhold til forventet utbytte! Røykdykker-lederen bør befinne seg på ”sikkert” sted i forhold til farlige omgivelser som røyk, åpen varme, eksplosjonsfare mv. Likevel må av-standen være så nært opp til røykdykkerne at lederen kan korrigere innsatsen, og om nød-vendig komme dem til unnsetning. Dette ste-det kalles vanligvis ”innsatsens basepunkt”. Basepunktet skal være kjent for innsatsleder og evt. ”fagansvarlig brann”. Sikringsslange skal alltid være trykksatt og ligge klar ved basepunktet. Ved mistanke om at det kan være sav-nede personer inne, må all fokus være rettet mot å få røykdykkerne raskest mulig i inn-sats. Ved bruk av innøvde standardrutiner vet alle på laget sine arbeidsoppgaver. Det vil være en fordel at røykdykkerne kontrol-lerer hverandre med tanke på bekledning, bar hud, flasketrykk etc. Før innsatsen iverkset-tes må røykdykkerlederen gjøre sin ”OBBO”. Det vil si at hun eller han skal observere, be-dømme situasjonen, beslutte valg av taktikk og gi ordre. Ordren skal inneholde oppgavens målsetting, basepunktets plassering og hvil-ken risiko innsatsen innebærer. Det er viktig at leder forvisser seg om at ordren er forstått! Dette sikrer man best ved at ordren gjentas av mottaker. (Det er altså ikke godt nok ved å bekrefte med meldingen ”mottatt!”) Ordren bør videre inneholde en oriente-ring om hvem og hvor mange som er savnet, hvor søk/redning og slokking skal/ kan/ bør starte, hvilke rom som skal/ kan/ bør gjen-nomsøkes og om det er særskilt utstyr som røykdykkerne skal ta med. Røykdykkerle-deren må kontrollere røykdykkernes påkled-ning og utrustning før innsats og hjelpe til med slangeutlegget. Under innsatsen må han/ hun føre et kontrollskjema for røykdykkernes innsatstid og innsatsavstand. Røykdykkerle-deren skal tilbakekalle røykdykkerne når be-regnet luftmengde er oppbrukt, og ved sær-skilt fare. Brudd på sambandet skal betraktes

RØYKDYKKING

37NSO 2011

som en nødssituasjon og røykdykkerinnsat-sen skal straks avsluttes. Om nødvendig skal røykdykkerleder i en nødssituasjon, varsle nærmeste overordnede og deretter straks unn-sette røykdykkerne. Røykdykkerleder skal til enhver tid ha oversikt over områder som er avsøkt, og føre nøye kontroll med hvem el-ler hvilke lag som er i innsats. Han/ hun skal straks rapportere til ”fagansvarlig brann” el-ler innsatsleder når oppdraget er utført.

Den som leder røykdykkerne har som hovedoppgave å:• lede røykdykkerlagets innsats• vurdere risiko og om nødvendig å avbryte

innsatsen• sikre røykdykkernes fluktveier• disponere sine styrker slik at røykdykkeri-

nnsats kan gjennomføres over tid

For å kunne oppfylle sin funksjon bør hun/ han ha følgende hjelpemidler til rådighet:• verneutstyr (som røykdykker), med maske

klargjort• ledsagermaske/ kameratmaske som kan

tilkobles tilrettelagt uttak på pusteappara-tene

• sikringsslange med påsatt trykk• sambandsutstyr tilpasset situasjonen• klokke (stoppeklokke) for kontroll av

innsatstid, som nedtegnes på eget skjema• lommelykt

For generelt om innsatsledelse vises til NSO’s faghefte Innsatsledelse på skadested, sist re-vidert 2008.

5.4 Angrepsteknikk

Redning bør prioriteres fremfor slokking, men må likevel vurderes i hvert tilfelle fordi det noen ganger vil være riktig å slokke først. Søk etter mennesker og eventuelt dyr gjen-nomføres på planlagt måte. Ved behov for inntrenging i rom med høy temperatur og der det er fare for at branngasser kan antenne, bør røykdykkerne holde alle kroppsdeler lavere enn røyk- og branngassenes ”null”-sjikt, eller nøytralsone. (kap. 1 pkt 1.5 side 10) Brann-gassene kjøles med støtvis spredt stråle for å redusere faren for antennelse, samt hindre gassvandring ut av brannrommet. Av sik-kerhetsmessige hensyn bør det systematisk foretas nedkjøling/slokking og kontrollert utlufting av hvert rom før videre inntrenging skjer. I henhold til Veiledning om røyk- og kje-mikaliedykking (november 2005) bør røyk-dykkernes angrepsslange maksimalt bestå av to slangelengder, til sammen 50 meter. (Sikringsslangen skal alltid rekke minst like

Røykdykker med slagspett

38

RØYKDYKKING

NSO 2011

langt som angrepsslangen). Teoretisk kan man da bevege seg 50 meter fra basepunkt og inn i brannrommet. Av og til kan det likevel være behov for lengre innsatslengde. Det er i slike tilfelle en stor fordel om basepunktet kan forflyttes etter hvert som dykkerne jobber seg innover i objektet. Ved bruk av riktig an-grepsteknikk vil basepunktet bestandig være i tilnærmet røykfrie omgivelser. Sikkerheten til dykkerne ivaretas best ved at den som le-der innsatsen befinner seg på basepunktet, i ”sikkerhet” i forhold til farlige omgivelser, men samtidig så nær opptil dykkerne at hun/ han kan korrigere innsatsen, og om nødven-dig unnsette dem. I særlige tilfeller med slan-geutlegg over 50 meter, må trykktap vurderes i forhold til strålerørets vannuttak.

Røykdykkerleder og røykdykkerne må selv hele tiden vurdere egen sikkerhet. Dette kommer foran alt annet, også livred-dende berging. Når brannen er slukket er det viktig å venti-lere ut branngasser og korrosive gasser mens de ennå er varme. Moderne strålerør plassert ca. 1–1,5 m på innsiden av vindusåpningen kan på denne måten skape en effektiv fart i utluftningen inntil eventuelt røykvifter settes inn.

Rutiner:

• Røykdykkerne bør ha stående ordre som beskriver hva man gjør fra man tar i mot melding, til man er på skadested.

• Industrivernet bør ha rutine på redning av egen røykdykker.

• Rutiner for samordnet røykdykkerinnsats med det lokale brannvesen bør være inn-øvd på forhånd.

Røykdykkernes oppgaver før innsats:• Foreta luft og lekkasjekontroll• Kontrollere bekledning• Kontrollere og teste samband• Kontrollere vanntilførsel og vanntrykk

Røykdykkernes oppgaver i innsats:Røykdykker 1 er lagleder og har ansvar for at de nødvendige kontrollrutiner blir foretatt. Eneren er strålefører og bestemmer fremdrift og alle disposisjoner under innsats. Han/ hun skal holde oppmerksomheten fremover og opp, og søke innenfor avtalt område. Ved red-ning og tilbaketrekning sikre med strålerøret.

Røykdykker 2 går bak, men nær opptil røykdykker 1, og har kontakt bakover i re-trettveien. Toeren åpner dører på kontrollert måte og avlaster røykdykker 1 med slange-utlegget. Toeren betjener røykdykkersamban-det, og bærer med seg utstyr som slagspett og lignende. Toeren søker innenfor sitt avtalte område.

Nødstedte personer bringes ut i sikkerhet av begge røykdykkerne. Avvik fra dette mønste-ret må veies nøye før røykdykkerne eventuelt skiller lag. Dersom kun en av røykdykkerne har samband, bør de ikke skille lag under noe tidspunkt av brannen. Under innsatsen er det viktig at røykdykkerne jevnlig kontrollerer trykket i pusteapparatene. Ved lange innsats-avstander må tilbaketrekningen påbegynnes før reserveluftvarsel eller tilbaketogsignalet inntrer! Røykdykkerne skal trekke seg tilbake til basepunktet når store uforutsette farer opp-står. Dette kan være eksplosjoner, ras eller lignende. Videre skal røykdykkerne foreta retrett i følgende situasjoner: • om situasjonen føles utrygg • tilbakekallingsordre blir gitt fra den som

leder røykdykkingen• gjenstående luftmengde kreves for å nå

tilbake til basepunktet • tilbaketogvarsel er gitt i ett av pusteappa-

ratene • opprettet samband bryter sammen

Brannslangen bør aldri forlates og bringes alltid med ved tilbaketrekning om forholdene tillater det.

RØYKDYKKING

39NSO 2011

5.5 Slokketeknikker

Vann er røykdykkerens viktigste ”ammuni-sjon”. I dette heftet omtales derfor kun innen-dørs slokkeinnsats med vann. Vann skal også gi røykdykkeren sikkerhet og vern mot var-men. Detaljer kan ofte ha stor betydning for røykdykkerne. Når de åpner døren inn til et brannrom, er det flere ting røykdykkerne øn-sker å vite før døren åpnes;– I hvilket utviklingstrinn og stadium er

brannen?– Hva er temperaturen?– Er branngassen tennvillig?– Hvordan er sikten?– Går døren inn eller ut?

Pga overtrykk i rommet stiger temperaturen, og branngassene ekspanderer. Sannsynlighe-ten for at overtenning kan skje er stor, mens mulighetene for ønsket informasjon er liten. Man må derfor sikre seg mot overraskelser. Før døren åpnes inntas en lav arbeidsstilling, da stikkflammer kan slå ut i overkant av dø-ren. (Se kap. 1 pkt 1.5 side 10)

de kommer i kontakt med uteluft, kan være tennvillige. Mørkebrun farge er også en indi-kasjon på at branngassene er tennvillige. Slike indikasjoner må røykdykkerlaget være observante på under hele innsatsen. Ved fet branngass og overtenning kan en prøve in-direkte slokketeknikk med posisjon i døråp-ning. Mye verdifull informasjon kan komme ut av det. Temperaturen i rommet, tempera-turen i vegger og tak og trekkforhold er blant de ting en kan få svar på. Dette blir en rask operasjon før en angriper med offensiv slok-king og direkte slokking. En annen meget nyttig første fase man bør øve på er ”vanntåke inn med innluften”: Ved å dekke et vindu eller døråpning med vanntå-ke vil en kunne oppnå en svært virkningsfull kvelende slokkeeffekt. Vannet suges inn med luften under nøytralsonen, og erstatter frisk luft med vanndamp. Vanntåken kan også leg-ges langs gulvet når trekkforholdene tilsier det. Dette kan være en meget effektiv første aksjon, som bør være innøvd. Påføring av vann direkte på det brennen-de materialet kalles direkte slokking; vannet fordamper og tar opp varme. Den kraftige nedkjølingen slokker også glødebrannen. Ved direkte slokking må røykdykkeren komme tett inntil brannobjektet. Denne slokketeknik-ken benyttes ved branner innendørs der det ikke er høy branngasstemperatur eller over-tenning. Dersom en har overtaket på brannen er dette en trygg, grei og enkel slokketek-nikk. Indirekte slokking er å pensle rommets varme vegger og tak med vann, slik at det ut-vikles vanndamp som blandes med branngas-sen. (Stanser pyrolysen) Denne blandingen er ikke brennbar, virker slokkende og hindrer videre brannutvikling. Full effekt får man der veggene er av stål eller betong. Materialer som tre og an-dre fibrøse stoffer akkumulerer ikke varme i samme grad. En vellykket indirekte slok-king er avhengig av et godt tåkestrålerør og at overflatene er så varme at det utvikles nok vanndamp til å slå ut flammene og forhindre videre brannutvikling. Vann som går over til damp ekspanderer voldsomt (1 liter vann = 1700 liter damp ved 100 °C), og kan fylle rommet raskt. Da presses de varme brann-gassene ned mot gulvet. (Nøytralsonen sen-

Ved å observere bygning, branngasser, trekkforhold, vibrasjoner og støy, kan en få et rimelig godt bilde av hva som foregår. Hyppi-ge praktiske øvelser må derfor øve røykdyk-keren i å bruke teorien som forklarer innven-dig brannutvikling. Dette er den eneste måten å opparbeide seg nødvendig kompetanse på. Branngasser som begynner å ”rulle” når

Røykdykker klar til innsats

40

RØYKDYKKING

NSO 2011

kes) Når vanndampen fyller rommet øker den relative fuktigheten og varmeinnholdet i dampen er mange ganger større enn i brann-gassene. Dette kan få konsekvenser for røyk-dykkere som oppholder seg i rommet under slokkingen. De blir tvunget ned mot gulvet i en lav arbeidsstilling, og varmepåvirkningen kan være meget ubehagelig. Røykdykkerne bør derfor unngå å bruke denne slokketek-

nikken når de er inne i rommet. Riktig påfø-ring av vann gjennom vindu eller dør kan gi meget god effekt. En rask påføring av vann med spredt stråle i 5–10 sekunder og med en vannmengde på 100–200 l/min, kan gi god fordampning og slokkeeffekt. Med et moderne tåkestrålerør som ”for-støver” vannet (dråpestørrelse ca 0,2–0,3 mm), kan en ved innendørs brann få en meget god slokkeeffekt ved å angripe de brennende og/eller varme branngassene. Dette kalles offensiv slokking. Vannet sendes i korte støt mot den varme branngassen. Vannet fordam-per og blander ut den brennbare gassblandin-gen som dermed kjøles og krymper. Vannet bruker den varmen som er i branngassen til å fordampe, og temperaturen synker. Dette resulterer i at nøytralsonen stiger, frisk luft trekkes inn, og arbeidsforholdene til røyk-dykkerne blir bedre. Denne teknikken gir god beskyttelse og god kontroll på slokkearbeidet. Videre gir det liten eller ingen vannskade. Det gjelder å få en god angrepsposisjon i rommet, gjerne godt på innsiden fra angrepsvei. Temperaturen på branngassen prøves ved å sende en dusj mot taket. Dersom vannet kommer ned igjen er temperaturen for lav til at vannet fordamper, og offensiv slokking er uegnet. Da manøv-rerer man seg nærmere arnestedet og prøver temperaturen ved å påføre nye korte støt med spredt stråle mot nøytralsonen. Kommer van-net ikke tilbake kjøles nøytralsonen ved gjen-tatte korte støt. Vann påført i korte støt med raske intervaller avpasset etter temperatur, vil gi de beste resultater. Man ønsker ingen over-flødig dampdannelse. Det kan presse de var-me branngassene og dampen (nøytralsonen) ned mot gulvet, noe som kan gjøre arbeids-forholdene uutholdelige for røykdykkerne. En vanlig årsak til dårlig slokkeeffekt er at røykdykkerne har en uheldig posisjon i for-hold til brannen. I store lokaler, kjellere, loft o.l. må røykdykkerlaget ofte trenge langt inn for å komme på “skuddhold”. Kastelengden med spredt stråle og liten dråpestørrelse er begrenset, og bruk av samlet stråle kan gjøre mer skade enn nytte. Ved direkte slokking må en være nær for å oppnå god effekt, kontroll og liten sekundærskade.

Slokking med tilluft

Indirekte slokking

Temperaturtest

RØYKDYKKING

41NSO 2011

5.6 Samband

Det bør ikke iverksettes røykdykkerinnsats uten at det er opprettet samband. Unntaket kan være om man er lokalkjent, og helt sik-ker på at innsatsavstanden ikke vil bli lenger enn at røykdykkeren kan kommunisere ved normal tale med røykdykkerleder. Det skal alltid vurderes om forventet utbytte av inn-sats står i forhold til risikoen ved røykdyk-kerinnsats. Dette gjelder også når det ikke er mulig å opprette eller opprettholde samband mellom røykdykkere og den som leder røyk-dykkingen. Sambandet må tilpasses det miljø og bygningsmasse som er relevant for dets an-vendelse, eksempelvis ex-radioer, (eksplo-sjonssikrede) og for bygg og anlegg med vanskelige forhold. Det vil også være viktig å samordne sambandet slik at egne røykdykke-re kan kommunisere med eksterne røykdyk-kere på avtalte frekvenser, etter innarbeidede prosedyrer. Dette kan være fra nabobedrift eller kommunalt brannvesen.

Sambandsutstyret skal merkes, regis-treres og være gjenstand for rutinemessige funksjonsprøver. Service og reparasjoner bør foretas av kvalifisert personell. Service og vedlikehold skal dokumenteres. Røykdykkerne bør ha samlet opptreden under innsats. Fysisk kontakt og kommuni-kasjon med hverandre sørger for nødvendig informasjonsflyt og psykisk støtte. Samtalen bør foregå via radiosamband, unntaksvis kan det foregå ved direkte tale gjennom ansikts-masken. Røykdykkere som benytter radio-samband seg imellom må uansett ha fysisk kontakt når sikten er dårlig. Radiosamband innen røykdykkerlaget bør foregå på egen frekvens, uavhengig av annet samband på skadestedet. Det forutsettes at røykdykkerleder har ra-diosamband med innsatsleder og eller ”fag-ansvarlig brann”, samt evt. ledere fra eksterne enheter ved større innsatser.

42

RØYKDYKKING

NSO 2011

Prøv deg selv:

Hvem inngår i et røykdykkerlag, og hvilke oppgaver har de enkelte på laget?

Hvordan utføres ”direkte slokking”, ”indirekte slokking” og ”offensiv slokking”?

Hva består en hurtigkontroll av?

Nevn minst fire grunner til at røykdykkerne må foreta retrett.

Nevn noen forutsetninger for valg av røykdykkersamband i industrivernet.

Kap.5Innsats

RØYKDYKKING

43NSO 2011

Vedlegg 1:

NSOs RØYKDYKKERSERTIFIKATGenerell informasjon side 44

Vedlegg 2:

Modul 2Forslag til disposisjon av tre dagers kurs for røykdykkere

side 45

Vedlegg 3:

Modul 3Forslag til øvelser etter gjennomført grunnkurs i røykdykking

side 49

Vedlegg 4:

KontrollspørsmålSpørsmål som bør diskuteres i løpet av kursets praktiske del

side 50

Vedlegg

44

RØYKDYKKING

NSO 2011

Generellinformasjon

NSO har utarbeidet en opplæring med prak-tiske øvelser som går over 1 år. Opplæringen er delt i tre moduler, og fullført opplæring kvalifiserer til NSOs røykdykkersertifikat.

Modul 1

Dette er en ”selvstudie” der eleven arbeider med NSO’s faghefte Røykdykking. I heftet legges det opp til at deltakeren skal teste seg selv, gjennom oppgaver og kontrollspørsmål. Det forutsettes at deltakeren setter seg inn i innholdet i fagheftet før man begynner på modul 2.

Modul 2

Dette er i hovedsak et praktisk rettet kurs som går over tre dager, der det legges stor vekt på realistiske øvelser. På første dag gjennomfø-res en teoriprøve for å avdekke deltakernes kompetansenivå etter selvstudiet. Eleven skal deretter i løpet av kurset trenes i innsatsar-beid og forholde seg til de regler og rutiner som gjelder for tjenesten. Eleven skal lære å innordne seg i lagarbeid og få trygghet for at hun/han kan beholde roen under vanskelige forhold og høyt arbeidspress. Øvelsene skal være av en slik karakter at eleven forstår be-tydningen av fysiske krav, riktig påkledning, verneutstyr og sikkerhetsrutiner.

Modul 3

Denne modulen består av 10 atskilte praktiske øvelser som eleven må gjennomføre over en periode på 12 mnd etter avslutning av modul 2. Ut fra øvingsmessige hensyn er det viktig at øvelsene spres over tid i løpet av det første året, og at det bare gjennomføres èn øvelse hver gang. Minimum 5 av disse øvelsene skal gjennomføres på egen bedrift, mens de øvrige øvelsene kan gjennomføres på egnet øvelsessenter. Øvelsene skal dokumenteres på NSOs skjema for røykdykkerøvelser, og underskrives av eleven samt industrivernle-der på bedriften.

Etter at modul 3 er gjennomført vil NSOs røykdykkersertifikat bli utstedt.

Vedlegg1

NSOsrøykdykkersertifikat

RØYKDYKKING

45NSO 2011

Dag1

1. Time

InnledningKurset skal gi deltakerne forståelse og inn-sikt i hva røykdykking er, hvilke muligheter og begrensninger det gir som beredskaps- og innsatsdel. Videre å drøfte lokale innsatsfor-hold. Gjennomføres som forelesning, gjerne også ved bruk av video eller annet multime-dieutstyr.

Viktige momenter kan være:– Hva er røykdykking?– Krav til røykdykkere– Fysiske og psykiske belastninger ved

røykdykkerinnsats– Hvordan skal røykdykkertjenesten

organiseres?

2. Time

ÅndedrettetMålsettingen er å arbeide videre med ånde-drettsanatomi/ fysiologi, kroppens energipro-duksjon og skape forståelse av behovet for å beskytte seg mot giftgasser. Gjennomføres som forelesning eventuelt gruppeoppgave med bruk av temaheftet.

Viktige momenter:– Åndedrettsanatomi, våre luftveier– Åndedrettsfysiologi, kroppens energipro-

duksjon (forbrenning)– Indre dødrom– Påvirkning av giftgasser– Beskyttelse

3. Time

ÅndedrettsbeskyttelseMålsettingen er å gi deltakerne nødvendig kunnskap om ufullstendig og fullstendig be-skyttelse. Gjennomføres som demonstrasjon og praktisk prøve.

Viktige momenter:– Maskekonstruksjon– Ufullstendig beskyttelse– Filterets oppbygging, funksjon og bruk– Fullstendig beskyttelse: apparaters opp-

bygging, funksjon og bruk.

4. Time

Bruk av apparatMålsettingen er å gi deltakerne forståelsen for viktigheten av riktige påklednings- og kontrollrutiner. Videre gjennomgå nødvendig vedlikehold og gi deltakerne innsikt i appa-ratservice. Gjennomføres som demonstrasjon og praktisk prøve. Deltakerne bør ha hvert sitt apparat.

Viktige momenter:– Påkledningsrutiner– Hurtigkontroll– Sjekkrutiner– Gjennomgå maske-, lungeautomat og

apparatrengjøring.

Vedlegg2

Modul2Forslag til disposisjon av tre dagers kurs for røykdykkere

46

RØYKDYKKING

NSO 2011

5. Time

RøykdykkertaktikkSekvensen skal gi deltakerne de taktiske for-utsetninger som er grunnlaget for en effektiv og sikker innsats. Gjennomføres med ulike objekter på øvelsesfeltet.

Viktige momenter:– orientering– prioritering– sette taktiske mål– søk og slokking

6. og 7. Time

praktisk øvelse 1

TilvenningMålsettingen er å gi deltakerne ferdighet i påkledning, kontroll- og sjekkrutiner og inn-føring i lagarbeid og søk. Øvelsen gjennom-føres med fullt verneutstyr.

Øvelsen skal inneholde:– Kontroll av røykdykker og utstyr– Laginndeling– Søksøvelse (krypekanal)– Lagledertrening

Dag2

1. Time

SlokketeoriMålsettingen er å gi deltakerne forståelse for betydningen av riktig slokketeknikk med tilpasset og riktig utstyr. Gjennomføres som forelesning, gjerne også ved bruk av video el-ler annet multimedieutstyr.

Viktige momenter:– Repetisjon av nødvendig brannteori– Bruk av vann som slokkemiddel (Fysiske-/

kjemiske egenskaper og slokkeeffekt)– Krav til utstyr.– Direkte, indirekte og offensiv slokking.– Bruk av strålerør ved direkte, indirekte og

offensiv slokking– Bruk av tåkestråle som beskyttelse– Angrepsteknikk

2. og 3. Time

praktisk øvelse 2

StrålerørsteknikkMålsettingen er å gi deltakerne trygghet og ferdighet i bruk av vann til egenbeskyttelse, skadebegrensning og slokking. Øvelsen gjen-nomføres i fullt verneutstyr.

Øvelsen skal inneholde:– Strålerørsteknikk med tåkestråle mot

brennbar væske/gass– Innøving av egenbeskyttelse med tåke-

stråle– Angrepsteknikk– Innvendig slokketeknikk

Vedlegg2

Modul2

RØYKDYKKING

47NSO 2011

4. Time

ArbeidsfysiologiMålsettingen er å gi deltakerne innsikt og for-ståelse for kroppens reaksjoner under fysisk arbeid i innsats og varme. Dette begrenses til det som anses som de viktigste momentene for en røykdykker slik at en lærer seg til å kjenne sine egne begrensninger. Gjennomfø-res som forelesning/ gruppearbeid.

Viktige momenter:– Kroppens reaksjoner på fysisk arbeid– Arbeid i varmt miljø og kroppens forsvars-

mekanisme– Krav til bekledning– Symptomer ved høy varmebelastning– Hvordan redusere faren for utmattelse

5. Time

InnsatsteknikkMålsettingen er å gi deltakerne forståelse for viktigheten av velvalgte og riktige løsninger ved innsatsarbeid som røykdykker. Gjennom-føres som forelesning/ diskusjon med evt. vi-deo.

Viktige momenter:– Valg av angrepsvei– Arbeidsteknikk– Lagarbeid– Røykdykkerleders oppgaver– Sikring av retrettvei

6. og 7. Time

praktisk øvelse 3

AngrepsteknikkMålsettingen er å gi deltakerne øving i an-grepsteknikk og innvendig slokking.

Øvelsen skal inneholde:– Innvendig slokking– Flere forsøk slik at deltakeren kan rette på

feil og forbedre teknikken– Lagarbeid

Under øvelsen skal det legges vekt på påkled-ning, kontroll- og sjekkrutiner, lagarbeid og riktige innsatsprosedyrer.

Vedlegg2

Modul2

48

RØYKDYKKING

NSO 2011

Dag3

1. Time

InnsatstaktikkMålsettingen er å belyse det gapet som er mellom informasjonsbehov og tilgjengelig informasjon ved innsats. Videre å behandle noen av de farer og problemer man kan møte på brannsted. Gjennomføres som forelesning/gruppeoppgave.

Viktige momenter:– Informasjon før innsats– Farer på brannsted– Lang innsatsvei– Lang innsatstid

2. Time

praktisk øvelse 4

Redning/førstehjelpMålsettingen er å gi deltakerne nødvendig fer-dighet i løfteteknikk og repetere førstehjelp ved røyk- og brannskader. Gjennomføres som instruksjon, demonstrasjon og øvelse.

Viktige momenter:– Tandemløft og slep– Båreløft– Stabilt sideleie– Redning av røykdykker

3. og 4. Time

praktisk øvelse 5

Arbeid i lagMålsettingen er å gi deltakerne øvelse i lag-arbeid, sikring og innøving av samvirke mel-lom to røykdykkerlag. Øvelsen gjennomføres i røyk og varme.

Øvelsen skal inneholde:– Lang søksvei (vurderes etter forholdene)– Bruk av to røykdykkerlag (et sikringslag

inne)– Vektlegge røykdykkerleders oppgaver– Søk etter og redning av dukke eller markør

5. Time

InnsatstaktikkMålsettingen er å videreføre de diskusjoner og øvelsesmomenter som er knyttet til inn-satsforhold. Dette gir muligheter til å klar-gjøre detaljer. Gjennomføres som plenums-diskusjon.

Viktige momenter kan være:– Planverk, instrukser og stående ordre– Hvem gjør hva, når og hvordan– Muligheter og begrensninger– Lederrollen

6. og 7. Time

praktisk øvelse 6

Avsluttende øvelseMålsettingen er å prøve ut lagarbeid og del-takernes evne til å disponere ressursene, prio-ritere riktig og gjøre de riktige valg. Øvelsen skal inneholde:– Utrykning etter vedtatte planer og rutiner– Søk kombinert med slokking hvor man

vektlegger hurtighet, effektivitet, sikkerhet og samarbeid

Vedlegg2

Modul2

RØYKDYKKING

49NSO 2011

Øvelse 1– Gjennomgå utrykningsprosedyre og inn-

satsrutine– Kontroll av verneutstyr, maske og apparat– Påkledningsdrill

Øvelse 2– Utrykningsøvelse med slangeutlegg i

trapp. Øvelsen skal være realistisk med fullt røykvernutstyr, kontroll- og sjekkruti-ner, med vektlegging på hurtighet og sikkerhet.

Øvelse 3– Slokkeøvelse. Øvelsen bør foregå mot

brann i brennbare væsker og/ eller propan. Røykdykkerne skal være iført fullt

røykvernutstyr og trene med vektlegging av strålerørsteknikk og slokketeknikk.

Øvelse 4– Planspilløvelse etterfulgt av praktisk

øvelse. Gjennomgå på tegning eller tavle en tenkt hendelse på bedriften. Hendel-sen legges opp slik at den må løses med røykdykking som en dominerende faktor. Hendelsen løses i detalj på papiret og et-terfølges av en utrykning hvor løsningen blir prøvet.

Øvelse 5– Kontroll av utstyr– Påkledningsdrill

Øvelse 6– Angrepsøvelse med slangeutlegg. Øvelsen

gjennomføres med fullt utstyr. Angrepsvei over 50 meter inne i bygning. Røykdyk-kerlaget legger slangeutlegg i “røykfylt sone”. Det bør være krevende angreps-vei med trapper og flere dører. Trykksett slangen.

Øvelse 7– Søksøvelse med trange gjennomkrypnin-

ger. Av- og påtaking av apparat i mørket og eller ved bruk av røykmaskin. Vektleg-ge teknikk, ro og kontrollert arbeidsrytme.

Øvelse 8– Gjennomgang av planer, instrukser og

stående ordrer. Befaring av områder på bedriften der røykdykkerinnsatsen kan bli spesielt vanskelig.

Øvelse 9– Slokkeøvelse med tåkestrålerør som øvelse

3.

Øvelse 10 – stor Øvelse

– Prøve ledelse og samspillet mellom røyk-dykkerlagene og grupper av industrivernet. Videre prøve ut egne planer, instrukser og stående ordrer i dette samvirke. Øvelsen bør innholde de momenter som er trenet, drillet og behandlet i tidligere øvelser.

10 øvelser gjennomføres i løpet av det før-ste året etter kurset. Målsettingen med en fast øvelsesplan er å opprettholde og videreut-vikle ferdighetene etter røykdykkerkurset. I denne øvelsesplanen er det lagt vekt på korte intensive øvelser. De krever god tilretteleg-ging og koordinering.

Øvelsene er lagt opp for å kunne gjennom-føres ved enhver bedrift. De som disponerer øvelseshus må tilpasse øvelsene slik at rea-lisme og øvelsesmomenter ved slokke-, søks- og innsatsøvelsene bedres. Ved realistiske øvelser må man beregne tid til rengjøring og klargjøring av utstyret.

Vedlegg3

Modul3Forslag til øvelser etter gjennomført grunnkurs i røykdykking

50

RØYKDYKKING

NSO 2011

1. Hvorfor skal røykdykkere holde en lav arbeidsstilling?

A: For å ha bedre kontroll ved søk.B: For å utnytte sikten langs gulvet.C: Som vern mot høy temperatur og stikk-

flammer.

2. Hvilken vekselvirkning foregår i branngassens øvre eksplosjonsom-råde (ØE) ved innendørs brann?

A: Innsug/forbrenning av oksygen.B: Veksling av lys og mørk branngass.C: Forandring i gassens idealblanding (IB).

3. Før en branngasseksplosjon er branngassen i:

A: Øvre eksplosjonsgrense (ØE).B: Idealblanding (IB).C: Nedre eksplosjonsgrense (NE).

4. Ved førsteinnsats i brann kan røykdykkerne skille lag:

A: Ved god sikt langs gulvet.B: Nei, aldri skille lag.C: Ved søk i ukompliserte rom.

5. Hvorfor sier vi at brannmannens verste fiende er CO-gassen?

A: Den er uten lukt, smak og farge.B: Den har lav tenntemperatur.C: Den har et vidt eksplosjonsområde, og

fortrenger oksygenet ved opptak i de røde blodlegemer.

6. Ufullstendig åndedrettsbeskyttelse kan brukes:

A: Der gassene i brannrøyken er kjent.B: Ved rømning.C: Der røykgassene ikke er tette.

7. Nøytralsone er:

A: Nivået hvor trykket i rommet eller byg-ningen er under trykket utenfor.

B: Nivået hvor trykket i rommet eller byg-ningen er over trykket utenfor.

C: Nivået hvor trykket i rommet eller byg-ningen er lik trykket utenfor.

8. Overtrykk i masken vil si:

A: At en har et sikkerhetstrykk.B: At en kan tillate en liten lekkasje.C: At skjegg ikke er til hinder for røykdyk-

king.

9. Hva er basepunkt?

A: Punkt for å måle ph-verdiB: Området hvor innsatslederen oppholder

seg ved en brann eller ulykke.C: Sted nær opptil skadestedet der røykdyk-

kerinnsatsen ledes fra.

KontrollspørsmålSpørsmål som bør diskuteres i løpet av kursets praktiske del

Vedlegg4

RØYKDYKKING

51NSO 2011

10. Et normalutlegg består av:

A: 50 meter slangeutlegg direkte fra brann-pumpe og frem til strålerør som benyttes ved livreddende innsats.

B: Strålerør, grenrør, angrepsslange min. 50 m, sikringsslange min. 50 m og tilførsels-slange fra punkt for vannforsyning til grenrør.

C: Strålerør, grenrør, angrepsslange min. 25 m, sikringsslange min. 25 m og tilførsels-slange fra punkt for vannforsyning til grenrør.

11. Som toer i et røykdykkerlag føler du utmattelse:

A: Du går ut og ber røykdykkerleder overta.B: Du hviler og ber ener ta det med ro.C: Du tar ener med ut og avslutter innsats.

12. Ved indirekte slokking må røyk-dykkeren være forsiktig fordi:

A: Opphetet vanndamp presses ned mot gulvet.

B: Branngassene kan raskt antenne.C: Vannskadene kan bli store.

13. En av fordelene med ”offensiv slokking” er:

A: Liten eller ingen vannskade.B: Krever ikke spesielt utstyr.C: Gir god kjøling av glødende materiale.

14. Hurtigkontroll er:

A: Sjekk av røykdykkerlaget.B: Sjekk av pusteapparatet.C: Kontroll av kommunikasjon.

15. Energirike branngasser er:

A: Mørke røykgasser.B: Varme røykgasser.C: Branngasser blandet med luft.

16. Ytre dødrom er:

A: Området som ikke lar seg gjennomsøke.B: Lungeautomaten på apparatet.C: Forlengelse på vår lufttransport til lun-

gene.

17. Lang innsatsvei er i vanskelige områder med høy risiko:

A: Over 50 meter.B: Vei som tilsvarer halvparten av luftfor-

rådet.C: Når du ikke lenger har talekontakt ut.

18. Med innsatsavstand mener vi:

A: Avstand fra brannstasjon til skadested.B: Avstand fra basepunkt til dykkere i inn-

sats.C: Avstand fra der hvor røykdykkerne

befinner seg og til arnestedet.

Vedlegg4

52

RØYKDYKKING

NSO 2011

Vedlegg4

19. Søk i et område krever orden og system gjennom:

A: Direktiver fra innsatsleder.B: Disposisjoner fra lagleder (ener).C: Via kommunikasjon med røykdykker-

leder.

20. Du er ener i et røykdykkerlag; din oppgave er:

A: Å bære nødvendig utstyr.B: Å sørge for et riktig slangeutlegg.C: Å være strålefører.

21. Det er førsteinnsats, det er tett med røyk og du er ener i røyk dykkerlaget på søk etter en savnet person. Dere er midt i rommet når slangen ikke rekker lenger. Hva gjør du?

A: Slipper slangen, har talekontakt med toer og søker resten av rommet.

B: Slipper slangen, tar med toer og søker resten av rommet.

C: Går ut og får hjelp til å legge inn mer slange på utlegget.

22. Det er brann i en kjeller og kraftig røykutvikling. Du er ener på laget og blir beordret ned i kjelleren. Ditt største problem kan være:

A: Trenge gjennom den varme branngas-sen.

B: Ingen sikt – absolutt mørke.C: Kommunikasjon ut.

Forslag til svar:1 = C 6 = B 11 = C 16 = C 21 = C2 = A 7 = C 12 = A 17 = A 22 = A3 = A 8 = A 13 = A 18 = B4 = B 9 = C 14 = B 19 = B5 = C 10 = B 15 = A 20 = C