3

ESKIL ROLL GUNN M. ROLL

Bildilla

4

© 2013 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Nina Iren Todal Sandvik/Gunn M. RollOmslagsbilde: Eskil RollLayout: Nina Iren Todal Sandvik/Gunn M. RollFagkonsulent: Tor Ivar Volla, Norsk MotorveteranPapir: Hello Fat Mat, 130 g. Boka er satt med Gill Sans 8/12Repro: Løvaas LitoTrykk og innbinding: Clemenstrykkeriet AS, Hinnerup

ISBN: 978-82-489-1337-5

Kagge Forlag ASStortingsg. 120161 Oslo

www.kagge.no

5

INNhOLd

Forord

Skattkammeret på Gardermoen

Mustang Ranch

The King and the Cuda

That´s Terraplaning

Engelsk eleganse i Drøbak

Å bygge seg en Morgan

Mercedes for ever

Den Lille Gule

Rat rod på Svartlamon

Team Olsen Racing

Drømmen om Amerika

En for alle, alle for Volvo

Takk

Kilder

11

27

45

57

67

77

85

95

99

109

127

139

7

155

156

6

7

FORORd

VI VENTER SPENT utenfor det gamle fjøset på Misvær. Når

dørene åpnes, kommer en skinnende Plymouth Cuda til syne.

I denne lille bygda i Bodø kommune holder Alf Andreassen til

på et nedlagt gårdsbruk. Her fins ikke lenger griser, sau eller ku.

Fjøset er bygd om til en strøken garasje.

Et annet sted i Norge restaurerer en ung mann historiske

kjøretøy, og på et verksted på Svartlamon, Norges svar

på Fristaden Christiania, mekkes det på en rat rod. I Drøbak

har en Jaguar E-type fått plass i stua og på Vestnes ved Molde

holder Europas fineste Volvo hus. Det mekkes i utallige gara-

sjer rundt omkring i landet og tusenvis av timer legges ned i

de forskjelligste bilprosjekter. Under arbeidet med denne boka

har vi besøkt noen av dem som bruker det meste av fritiden

sin på bil. Vi har møtt både de med kostbare biler og de som

tenker å få bilen på veien uten å bruke en krone på den. Felles

for dem alle er entusiasme og lidenskap for bil.

Vi har fått stor respekt for den fagkunnskap de besitter og

blitt imponert over håndverket som utøves. Denne boka er

en hyllest til alle de som ivaretar en ofte oversett bit av kultur-

arven vår; de mange skattene på fire hjul som skjuler seg i fjøs

og låver, verksteder og garasjer. Med andre ord, den er en hyll-

est til alle de som har bildilla.

8

9

10

11

Erik JostadhistoriskE kJørEtøy

Skattkammeret På Gardermoen

DU KAN IKKE SE DET når du svinger inn på tunet hos Erik

Jostad, men i husene der på gården skjuler det seg et skatt-

kammer for alle som er interessert i bil og bilhistorie. Flere

lastebiler fra krigens dager, en gammel russebil, racerbiler og

en sjelden Stoewer er noen av skattene han har samlet på. Et

par stridsvogner og en amfibiejeep er også hentet til landet fra

henholdsvis Canada og USA.

I garasjen står de to racerbilene som er under restaurering.

Den ene er GB2, bilsamleren Eirik Bøles norskbygde racerbil

fra 1949, som Erik nå driver og mekker på.

Bilen ble opprinnelig bygd av Werner Tollefsbøl, før Gunnar

Bratlie på Gjøvik Auto overtok den i 1954. Han bygde om

bilen og kjørte den i flere race i Skandinavia. GB2 ble Norges

mestvinnende racerbil i perioden 1955 til 1958. Bratlie deltok

i 19 løp, noe som resulterte i hele elleve førsteplasser, seks

andreplasser og en tredjeplass. Erik forteller at det kjøres histo-

riske race med bilen fortsatt. Da er det rett inn i garasjen etter-

på for å reparere det som går i stykker. De har også fore-

tatt en mekanisk restaurering av bilen og skiftet girkasse og

differensial. Motoren er en Mercury V-8, som yter rundt 150

hk, og bilen har en toppfart på rundt 180 km/t. Den tretrinns

girkassen og akslingene er også fra Ford. Alt annet på bilen er

håndlaget, både karosseri og ramme. Chassisnummeret var det

ikke helt enkelt å få godkjent den gangen, men i vognkortet

står det: «Eget fabrikat, 001».

– Det er en fresk lyd i den her når vi får startet opp, det

er en ordentlig sinnatagg, sier Erik. – At hjemmelaga biler av

norske bondesønner fra Gjøvik har kjørt internasjonale race,

det er noe Flåklypa over det. På den tiden, rett etter krigen, så

bygde man jo biler selv. Det var først utpå 50-tallet at fabrikk-

racerne kom. Disse bilene her var med og banket de fabrikk-

bygde bilene, selv om de var bygd på kammerset. Helt utrolig,

egentlig. De norske racerbilene var ganske rå, og Norge hev-

det seg bra internasjonalt. Det er ekte norsk motorhistorie og

norsk løpshistorie, dette.

Erik har også en annen racerbil som han driver og samler

deler til, og som han skal restaurere. Den skal reise seg som

en fugl Fønix fra asken, har han tenkt. En annen hjemmelaga bil

er en lastebil som kan beskrives som et sammensurium av alt

mulig rart. Da han først så den, skjønte han ikke riktig hva slags

bil det var, om det var en Chevrolet eller en Ford. Lastebilen

har et førkrigschassis og en hytte fra en tysk krigsmodell. Det

var på den måten mange bygde lastebiler i Norge på 50-tallet.

Man tok det man hadde, og var man litt fingernem, ble det

lastebil ut av det. Det var jo manko på kjøretøy, så trengte man

en traktor, var det bare å lage en selv.

RUSSEBILER OG HEROES OF TELEMARK

Erik er også fascinert av en annen del av norsk motorhistorie,

nemlig russebiler. Det er en skikkelig særnorsk greie, og histor-

isk interessant, ikke minst med tanke på tekstene og de gamle

reklamene på bilene. Russehumoren på 1950- og 60-tallet var

ikke helt den samme som i dag, så dette synes han er viktig å ta

vare på. Erik har satt i gang en liten klappjakt på gamle og godt

bevarte russebiler. Den han allerede har fått tak i, er en Austin

som russen brukte i 1961, og til russebil å være er den utrolig

hel og fin. En av de gamle bilene til Norsk Film, en Mercedes

41-modell, har han også skaffet seg. Den var blant annet med

12

Den norskbygDe racerbilen gb2 er en av bilene erik Jostad mekker på. Den ble bygd av Werner Tollefsbøl og senere overtatt av gunnar bratlie, som vant mange løp med bilen. i dag eies den av bilsamleren eirik bøle.5

13

14

Motoren i gb2 er en Mercury V-8, som yter rundt 150 hk, og bilen har en toppfart på rundt 180 km/t.6

på opptakene til filmen Heroes of Telemark i 1965, som skapte

furore her i landet fordi en vaskeekte amerikansk kjendis, Kirk

Douglas, var med.

RYDDIG OG RENT

Til tross for alle bilene han har på gården, prøver Erik å

fokusere på noen få prosjekt om gangen, slik at det er mulig

å bli ferdig med hvert av dem. Nå er det racerbilene og en

gammel hot rod, som er bygd i California på 50-tallet, som får

mest oppmerksomhet. Hot roden fikk han byttet til seg fra

en kar i Sverige, og han liker at den fortsatt har mye av den

gamle patinaen. Den har ikke vært lakkert siden den gikk som

racerbil i USA.

– Den Cortinaen som står her, ramler litt utenfor interes-

seområdet, men det er en bil etter faren min, så jeg måtte ta

vare på den. Det samme med den røde A-Forden der borte,

det er også den gamle bilen til fatter´n. Den er jeg nesten født

i, og den har jeg reist rundt på sommerferie i gjennom hele

barndommen, så det er min egen bilhistorie.

Erik forteller at han jobbet i forsvaret, hvor han skrudde

på flytypen F16 i noen år før han begynte i SAS. Nå jobber

han i oljebransjen og går turnus. Med tre uker på og tre uker

standby får han tid til hobbyen.

– Det er litt kaos her i garasjen nå, men det blir gjerne sånn

at du skrur og skrur, og til slutt står du på en flekk midt på

gulvet med bare rot rundt deg. Da må jeg ta en time out, og så

må det ryddes. Jeg er vant til at verktøy skal henge på plass, og

det er klart at skal man bygge motorer og girkasser og sånne

presisjonsgreier, må det være klinisk reint.

BILMUSEUM I KONG KRISTIAN 7.S KORNLAGER

Småbruket på Gardermoen ble kjøpt for atten år siden. Den

gangen var alle husene falleferdige, men nå er alt restaurert,

både inne og utvendig. Et enormt laftet hus hører også med til

gården. Huset er fra 1774 og var opprinnelig et kornlager for

Kongsberg Sølvgruver som Kong Kristian 7. beordret satt opp

i sin tid. Det ble kjøpt av forsvaret i 1913, og da de skulle kvitte

seg med huset, fikk Erik kjøpt det og satt det opp på gården.

Planen er å ha ferdigrestaurerte biler her inne, og de som er

under arbeid, i et av de andre husene.

15

gb2 var en av de første racerbilen i norge som ble sponset, blant annet av lodge tennplugger. 5

16

gb2 har initialene til legendariske gunnar bratlie i fronten. Den var norges mestvinnende racerbil i perioden 1955 til 1958. bratlie deltok i 19 løp, noe som resulterte i hele elleve førsteplasser, seks andreplasser og en tredjeplass.5

17

18

EUGEN BjøRNSTAD var norsk racersports folkehelt i 30-årene. Han kjørte sitt første løp med en tyvlånt motorsykkel, men avanserte raskt til bil. Han kjørte oftest Alfa Romeo, ERA og Bugatti. Med sin totalt fryktløse kjørestil vant han mange løp, blant annet det prestisjefylte Polen Grand Prix 1933, Finland Grand Prix 1934 og 1936, Sverige Grand Prix 1936 og Torino Grand Prix 1937.

SvENSKFøDTE GRETA MOLANDER vant sitt første løp i 1933, ikke bare dameklassen, men sammenlagt. Allerede året etter stilte Ply-mouth en bil til disposisjon for Molander til Rally Monte Carlo. Det ble starten på et eventyrlig liv og en spennende karriere. Hun deltok i en rekke løp og dro på flere eks-pedisjoner både alene og sammen med sin kartleser Helga Åhrberg. Reisene med bil gjennom Afrika, USA, Mexico og til Haifa resulterte i bøker illustrert med hennes egne tegninger. Greta giftet seg under krigen med nordmannen Kaare «Petrus» Barth og flyttet til Norge. Greta hadde fast spalte i flere ukeblader og aviser, blant annet små tegneserieruter om Greta og Petrus. Hun har fått Norsk Bilsportforbunds fortjenst-medalje i gull. Det er også opprettet et fond i hennes navn som hvert år deler ut 40 000 til en lovende rallykjører.

– Jeg har tenkt at det skal bli et slags privat bilhistorisk

museum her, og at dette bygget dedikeres til ferdige kjøretøy.

Det er jo folk innom her på gården titt og ofte og kikker rundt,

så det er jo nesten allerede et museum.

Erik er spesielt interessert i biler fra krigen, blant annet

har han et par gamle Phänomen som ble produsert i Øst-

Tyskland. Den ene har gått som tysk ambulanse, den andre er

en 42-modell han fant i en garasje i Nord-Norge.

Bilmerket forsvant etter hvert, så dette er europeisk bil-

historie. En 42-modell Mercedes bygd som radiovogn har han

også fått tak i. Etter at Erik hadde restaurert ferdig dørene på

den, kom han over en dør med den originale lakken og den

originale teksten på. Det har resultert i at han nå må lakkere

og patinere resten av bilen slik at den står i stil med døra. Erik

er opptatt av at det skal være riktig, så det blir ofte mer jobb

enn han først har tenkt seg.

– Jeg ønsker å beholde autentisiteten og ikke overrestau-

rere. Spesielt disse militærgreiene. Noen ganger blir de gamle

lastebilene, som jo var rene nyttekjøretøy, så overrestaurert at

de er finere enn da de rullet ut av fabrikken.

De to stridsvognene han har, er ren nostalgi. Det var en

sånn han var oppsatt på da han selv var i forsvaret, og det var

en drøm de hadde, de som tjenestegjorde sammen, at de skulle

få tak i en sånn en.

– Ja, så fikk jeg tak i en, da, smiler Erik. – Men det var ikke

bare bare det, altså, for jeg måtte helt til Canada for å få tak i

de to der. Vi måtte få dem transportert fra Toronto til Halifax,

det var vel hundre mil bare det, deretter var det båttransport

videre. De skulle egentlig kommet til Drammen, men havnet

ved en feiltakelse i Gøteborg. Da reagerte jo de svenske myn-

dighetene. Plutselig hadde de to stridsvogner på kaia, det likte

de ikke noe særlig.

Etter hvert fikk jeg dem hjem hit, og så var det en liten

slåsskamp med myndighetene, for de syntes jo ikke noe om at

en privatperson skulle ha stridsvogner. Det var jo ikke noe i

det norske lovverket som tilsa at man ikke skulle ha det, men

det var litt sånn: «Er detta no´ lurt, da?» Det var i hvert fall ikke

helt vanlig, og vi drev og diskuterte en ukes tid før de fant ut

at det var vel egentlig greit. Mye av dette er jo galskap, men det

spiller ingen rolle, så lenge det er moro.

AMFIBIEBILEN TIL NATIONAL GEOGRAPHIC

Et særdeles rart kjøretøy med en spesiell historie har også fått

plass på småbruket på Gardermoen, en amfibiejeep som ble

rigget opp av National Geographic i 1950 for å kjøre The Pan

American Highway fra San Diego til Argentina. Veien var egent-

lig bare en plan på kartet da, og derfor måtte det en amfibiebil

til for å komme fram.

– Jeg kom over den ved en tilfeldighet oppe i ørkenen i

California og måtte bare ta den med hjem. Den er nærmest en

Fakta og raritEtEr