Bevegelse 2-11

nr22011

Bevegelse

Å le

ve k

irke

! s.

2

hjørn

et

Språk-

s. 23

pre

sent

asjo

n av

hu

skir

kene

Spes

ialn

umm

er

2

led

er å leve kirke!

Hva er kirke?Kirke er fellesskapet av Jesu disipler. Kirken er der hvor Jesu disipler

kommer sammen, uavhengig av tid eller sted. Kirke er ikke bygning,

men mennesker. I bibelen beskrives blant annet kirken som en kropp.

En levende organisme, ikke et dødt byggverk! Vi er Jesus sin kropp på

jorden. Der Jesu disipler er, der er Gud!

Hvorfor kirke?Kirkens kall er å ha felleskap med Gud, og tilbe Han. Gjennom felles-

skapet med Gud blir kirken mer slik Jesus. Kirkens oppdrag er å være

som Jesus, og gjøre det Jesus gjorde. I dag er kirken Jesus sine hender

og føtter, øyne og ører på jorden. Nå er det vi som skal be for syke,

drive ut demoner og forkynne evangeliet om Jesus. Å leve kirke er å

bringe himmelen nær, og være det gode budskapet om Jesus i verden.

Jeg har en drøm!Jeg drømmer om å se flere disippelfellesskap leve kirke, slik de første

disiplene gjorde. Fellesskap med Jesus i sentrum. Disipler som lever av

Guds ord, bønn og brødsbrytelse. En kirke som gjenkjennes av tegn

og under, lovsang og hjertelig glede. Troende som holder sammen, og

har alt felles. En kirke der Herren hver dag legger til nye som lar seg

frelse!

Dette er overskriften på en

av lovsangene som vi synger

sammen på gudstjenestene.

jeg har alltid likt denne sangen

spesielt godt, og jeg har lyst å

fortelle om en opplevelse jeg

hadde.

Jeg var på bønnemøte på kontoret en mandag

morgen. Det stormet inni meg. Helga hadde

ikke vært god, og jeg kjente at jeg var litt lei

meg. Vi kom til sangen om Guds dype kjærlig-

het, og det føltes som om det var meg denne

tenk deg at myndighetene hadde stengt alle bedehus og kirker i norge. Det å

komme sammen i våre tradisjonelle møtelokaler for å be, lovsynge og høre Guds

ord er forbudt! hva da? Vil alt kristenliv dø ut? Kan vi da nå ufrelste med evangeliet?

Av og til kunne jeg tenke meg at myndighetene stengte alle våre ”gudshus”!

hvorfor? jo, fordi bygninger begrenser Guds kirke i verden! Gud bor ikke i

bedehuset eller kirken! ”Vet dere ikke at dere er Guds tempel, og at Guds Ånd bor

i dere?” 1.Kor.3,16. Kirken, Guds hus, er oss!

De første disiplene gikk ikke til et bedehus eller en kirke. De gikk rundt og levde kirke,

i hverdagen, der de var! Der du og jeg er – der er Guds kirke!

St

yr

ele

de

r

Så dyp en kjærlighet

sangen handlet om. Gud kom meg i møte, som

min far. Jeg fikk komme inn i armene til Gud, og

at han tok meg inntil seg.

Jeg fikk også et bilde av meg selv som liten.

Bildet var fra en situasjon jeg visste at jeg

hadde gjort noe jeg ikke skulle gjort, og at jeg

gikk og ventet på at far skulle komme hjem ifra

jobb. Da far kom hjem, visste jeg at jeg skulle

fortelle han hele saken. Det å få sitte på fanget

til far, og oppleve den tilgivende kjærligheten

som bare far kunne gi, må være det beste en

kan oppleve. Far kunne være med å ordne opp i

det som gikk galt. Denne erfaringen var som å

få legge av seg en tung sekk.

1. vers.”Jeg har en Far. En Far ulik alle andre, en

som kjente meg før dagen jeg ble til. Han ser til

meg. Om mitt liv er fylt med glede eller om eg

strever for å helt forstå.”

Det er fantastisk at vi kan møte Gud på denne

måten, og at

han ønsker

å komme til

oss med sin

dype kjærlig-

het. I Lukas 15

forteller Jesus

om hvordan Gud

møter mennesker som

vil komme hjem til han. Fortellingen om den

bortkomne sønnen viser oss faren som står

hver dag og speider etter gutten som ikke ville

bo hjemme lenger. Da han endelig så han, løftet

han den fotside kappen opp, og la på sprang.

Det sår i vers 20,”Han løp ham i møte, falt ham

om halsen og kysset ham.” Gud lengter etter å

møte deg, og være sammen med deg. Han øn-

sker at du skal komme opp på fanget hans, slik

at han kan få gi deg av sin dype kjærlighet.

livar Haugland

Foto

: Kr

isti

an K

onst

ali

3presentasjon av huskirkene

I denne utgaven av Bevegelse vil vi presentere femten ulike huskirker

som tilhører Bedehuskirken. Disse fellesskapene varierer i antall, alder

og form, men gir et bilde av hva Bedehuskirken er, og ønsker å være i

tiden som kommer.

Til deg som ikke er en del av en huskirke, vil vi med dette ønske deg

hjertelig velkommen inn i fellesskapet. I hver enkelt presentasjon er

det en boks med navn og telefonnummer til lederen for huskirken.

Ta kontakt med lederen for en drøs om hva det innebærer å bli med i

huskirken, og se om denne huskirken passer for deg.

God lesing, og hjertelig velkommen til å bli med i en huskirke!

1 Navn på ektepar?

Miriam Ø. Salte og Lars Bjarne Salte.

2 Bosted, familie-status og yrke?

Vi bor på Salte, og har fire barn i alderen 0 – 10 år. Miriam jobber som sykepleier og Lars Bjarne som advokat og bonde.

3 Hva kjennetegner dere som ektepar og familie?

Vi er en travel familie, men etter en lang arbeidsdag liker vi godt å lese, prate og finne roen i sofaen. I helgene er vi ofte hjemme med familien. Da står pizza og spill med barna på programmet. Når lørdagskvelden kommer, og barna er vel i seng, er det tid for peiskos med ost, vin og oliven.

4 Hvordan vil dere beskrive familiehuskirken?

Vi er helt ferske i denne huskirken, men etter bare to måneder opplever vi et fantastisk fellesskap med de andre familiene. Barna trives godt, og vi føler oss skikkelig inkludert, så nå har vi bestemt oss for å bli med resten av gjengen på årets pinsefestival.

5 Hva i huskirkefellesskapet betyr mest for dere?

Det viktigste er samlingene med barna. Samtidig er det viktig å være en del av et fellesskap som hjelper oss til en bedre struktur på bibellesing, bønn og teologiske samtaler med andre voksne.

4

Lye kjerkå

1 Navn på ektepar?

Torunn og Eivind Lye

2 Bosted, familiestatus og yrke?

Vi bor på Brynehaugen, er lykkelig gift og har tre flotte barn. Torunn jobber som sy-kepleier og Eivind som lærer og elektriker.


Vi som ektepar er rolige, jordnære og ikke så veldig romantiske (noe bildet avslører ikke kan stemme). Måltid er viktig. Det å spise sammen gir rom for gode samtaler og åndelig fellesskap.


Kirke på tur. Andakt, mat og fellesskap i naturen er på mange måter oss.


Det betyr mye for oss at vi kan dele liv og ha åndelig fellesskap med andre ektepar. Leke, be og se barnas liv med Gud er veldig oppmun-trende.

1 Navn på ektepar?

Bente og Jone Kalheim.


Vi bor på Rosseland, har tre barn på 13, 11 og 8. Bente jobber som lærer på Tryggheim vgs og Jone er utviklingssjef i TKS.


Vi er en aktiv og sosial familie. Vi liker friluftsliv, reise på turer og engasjere oss i kristne sammen-henger. Barna er med i håndball, fotball, friidrett, korps osv. Naboene lurer nok av og til på hva som skjer når bilen ruller ut og inn til alle døgnets tider.


I familiehuskirken er det rom for å dele livserfaringer og ting som ligger oss på hjertet. Samtidig opplever vi ”låg terskel” for å si hva vi mener om ulike ting.

5 Hva i huskir-kefellesskapet betyr mest for dere?

Det betyr veldig mye at barna trives godt. Kombinasjo-nen av det sosiale og fokuset på vår tro, er også veldig viktig.

1 Navn på ektepar?

Jone Reime og Anita Gjermestad.


Vi bor på Bryne. Jone er fengselsbetjent på Åna fengsel og Anita er lærer ved Diakonhjemmet Høyskole.


Som familie tilbringer vi mye tid sammen, forutenom barnas fritids-aktiviter liker vi godt å gå turer i skog og mark sammen med Mira.


Aldersspennet er stort fra minstemann til størstemann, men de store barna liker godt å være sammen med de små, og de små med de store. Samtidig opplever vi stor takhøyde, mye varme og omtanke i huskirken.


Det som betyr mest for oss er å ha et kristent fellesskap med egne og andres barn. Det åndelige fellesskapet og diskusjonene på voksensamlingenene, betyr også mye for oss.

FamiliehuskirkenAv per åge Berge

FAKTA: Huspastor: Torunn og Eivind Lye

Tlf/mail 95770732 / [email protected]

Tlf/mail 94134437 / [email protected]

Treffes tirsdag og fredag,

Antall: 8 voksne og 13 barn

eit bilete burde eg jo ha teke. Eg får heldigvis

før alle er gått, teke eit bilete av denne flotte

forsamlinga. Det var ei god oppleving å vere

med i ei inkluderande huskyrkje, trass alders-

forskjellen.

Benjamin Anda

Ei G1-huskyrkje?Det er ein særs munter og blid gjeng eg møter

når eg kjem opp trappa. Det smittar. Eg helser

på nokre folk før kveldsmåltidet skal etast. Den

muntre tonen held fram kring bordet, no går

han meir over til å verta “fjollete” for nokre

av personane som skal få vere anonyme. Eg

tenkjer med meg sjølve at dette var ikkje så

ulikt ei G1-huskyrkje, i alle fall ikkje i åtferd –

det er kanskje sidan Jarle er borte? Etter eit

godt kveldsmåltid med god drøs er det duka

for nattverd – Vegard streva litt før han finn

fram dei rette orda i Bibelen, men vi fekk feira

nattverd saman.

ForeiningMennene tek fatt på å rydje av bordet, det er

nemleg deira tur i dag. Eg vert med kvinnene

ut i stova kor dei drøser og ler. Litt foreining

vart det, mellom anna kakeoppskrift som eit

av mange tema dei nådde innom, før mennene

kom inn frå kjøkenet og sette seg ned. Det var

tydelegvis ikkje ei normal huskyrkjesamling eg

hadde fått bli med på, men meir ein planleg-

gingskveld for Mong-kyrkja si framtid. Miriam

tek ordet som leiar i fråværet åt Jarle, etter

det eg forstod. Det vart nemnt at sidan det

var presse til stades, representert av under-

teikna, måtte ein effektivisere litt. Miriam tek

litt informasjon om mellom anna. påskelam og

påskemåltid før huskyrkja tek fatt på kveldens

agenda.

VegvalTema for kvelden var i praksis vegval vidare. Ein

opna dette arbeidet i bøn, og inviterte Gud til å

taka leiinga. Etter ei god bønestund byrja drø-

sen. Det heile gjekk mykje på Michael Frost sitt

seminar tidlegare i år, og på hans undervisning

kring misjonale fellesskap. Det ynskjet Mong-

kyrkja kom fram med, var at ein ville gå meir

mot eit misjonalt prega fellesskap. Spørsmål

som kom opp var mellom anna korleis ein kunne

få dette til? Kva praksisar skal ein ha, korleis

skal ein gjera ting, og kva skal ein gjera osb. for

å bli eit misjonalt fellesskap? Ein ville forsøkje å

gjere nokre av tinga Frost tok opp i sitt seminar.

Av det som kom fram kan eg nemne at ein yns-

kte å fokusere på lesing av Evangelia og å vere

meir saman med ikkje-kristne i ulike settingar.

HeimsendingEtter ein lang og god drøs om vegval går det

mot ein ende i stova hjå Landro-familien. Folk

verkar gira på vegen vidare for Mong-kyrkja,

det er kjekt å sjå. Vi bed Fadervår i saman før

folk byrjar å gå mot døra – eg vert sitjande

igjen for å høyre på drøsen og eg kjem på at

5

“Me må mada og velsigna folk!”- Sitat frå kvelden

“Bibel-lesarane”

Det er ein flott tysdagskveld, og eg finn meg sjølv utanfor døra åt Vegard Landro. eg ringjer på.

Ingenting skjer, så eg går berre rett inn, det var jo her jarle sa eg skulle koma. Så då stod eg

der i gangen og helste på dei to som kom rett før meg, Miriam og hennar mann Lachlan som er

midt i bæring av stolar. Miriam spør om eg er ny i huskyrkja, eg forsikrar om at det er eg ikkje.

eg skal observere ei huskyrkjesamling med Mong-kyrkja, eller “bibellesarane” som ein kunne

kalle dei. jamfør bladet Sambåndet tidlegare i år, kor dei var på framsida om nettopp bibel-

lesing. Og no har dei snart lese heile Bibelen, med unntak av nokre profetar.

Mong kjerkå

FAKTA: Huspastor: Jarle Mong

Mob.: 92224925 / [email protected]

Treffes hver tirsdag


6

endre Urstad tar fort ledelsen og forteller om

Jesus som lånte et esel for å ri inn i Jerusalem.

”Æ dæ nogen så vett kæ Jesus sa om lære-

sveinane sine?” Endre er i gang med påskeun-

dervisningen. Trond på 7 år rekker opp hånda:

”Di sko vær venna istedenfor tjenara.” Endre

fortsetter: ”Æ dæ nogen så vett kæ et mirakel

æ for noge?” Kaia på 7,5 år svarer uten å nøle:

”Dæ æ når noge skjer som me ikkje forvente,

men som plutsele skjer”. Det slår meg at Endre

har sagt en hel del riktig i forrige undervisning.

Barna sitter som lys og hører etter. Noen av

dem er litt mer blafrende lys enn andre, men

da er det godt å ha en mamma eller pappa i

armkroken. Hvem sin mamma eller pappa det

er, er ikke så nøye. Her er alle på deling, barn

og voksne er trygge på hverandre. Når Endre

finner frem ”palmegreinene”, og spør om det er

noen som vet hva slags dag det er på søndag,

roper en av guttene ut: ”Dæ æ pallesundag!”

Det blir litt humring, og Endre unnskylder Norge

at vi ikke har så mye palmer, men tujahekk er

nesten kliss likt. Det er gøy å vifte med tuja-

palmene og snart finner Bjørnar og Endre frem

gitarene sine for å lovsynge. Det koseligste

med hele dagen er akkurat dette: Sønnene er

også med og spiller på hver sin minigitar, skik-

kelig rock’n roll-style. Selv om et musikalsk øre

er ør etter en barnehagedag allerede, kan jeg

ikke annet enn å bli rørt.

Minstemann i Urstadkjerka er ruben på 8 mnd.

Han ligger på gulvet midt i trafikken, men alle

barna passer på så de ikke tråkker på ham. Jeg

tar meg en tur til matbordet for å observere og

oppleve mer av denne spennende huskirka og

hører brått et rop bak meg: ”Han tog på dæ!”

Sivert er selvutnevnt vokter for kameraet mitt,

og Simen ser skyldbetynget ut. Det spises i

trapper, på stoler og bord, overalt der det går

an å ha en tallerken med seg. ”Alle barn ut på

plenen!” ropes plutselig. Det er tid for sporlek.

Jeg finner et stille minutt inne for å skrive ned

hvilke inntrykk jeg har etter et besøk i Urstad-

kjerka. Gjestfrihet og glede. Det er familie sånn

familie skal være. Foreldre er ikke som andre

voksne. Og barn er ikke hvem som helst. Det er

disse Guds rike hører til.

Silje Frøystad

Våre Huskirker:

jeg kommer skrubbsulten rett fra jobb i barnehagen til Urstad-huset. jeg har via

sms fått beskjed om å være sulten, så jeg har tatt godt i. Det lukter herlig taco

i lufta mens jeg lurer på hvor mange medlemmer Urstadkjerka består av. Får jeg

den gode drøsen med noen av dem? er det noen sterke vitnesbyrd å viderefor-

midle? jeg er ganske spent når jeg tar av meg skoene og entrer stua. jeg kom-

mer inn i et lurveleven og lurer på om jeg kanskje har gått feil, men nei, dette

er Urstadkjerka, jeg har kommet helt riktig. Det kræler av barn.

“dæ æ pallesundag!”

FAKTA: Huspastor: Inger og Endre Urstad

Tlf: 97617977/91590924 Mail: [email protected] / [email protected]

Treffes annenhver tirsdag (voksne) annenhver fredag med barn og voksne


Urstad kjerkå

6

7

sammen. Og man har blitt godt kjent. Huskirka

er blitt en plass hvor man kan komme slik man

er. Man har en plass hvor man kan få påfyll, før

man resten av uka er en ganske gjennomsnittlig

barnefamilie, med alt det arbeidet det måtte

medføre. Det som kommer til å skje fremover er

litt uvisst, men det vil uansett innebære at man

lever i fellesskap med andre, og disippelgjør

hverandre.

Weronica Håland

Kjøllesdal kjerkå

Brød og deling

FAKTA: Huspastor: Hanna og Ingvar Kjøllesdal

Tlf/mail: 91625905 / [email protected]

Samles hver torsdag


Det er torsdag, og jeg er klar for å besøke huskirken til hanna

og Ingvar på Kåsen. jeg banker på døra til Målfrid og Kjartan,

og jeg blir med et stort smil invitert inn. Vel oppe er det be-

rømte hjemmelagde grytebrødet og knekkebrødet på vei til

kveldsmatbordet. Fellesskapet skal dele måltid sammen.

Brødet er tydeligvis noe som flere har sett

frem til, og Morten utbryter at dette er et av

høydepunktene han har sett fram til i løpet av

dagen. Kjartan som er brødbaker/brødansvarlig

i heimen sanker mye ros for nydelig arbeid, og

tar ydmykt imot. Rundt bordet sitter fire par,

og undertegnede. Det er klart for en kveld for

de voksne, og barna som pleier å være med

annenhver gang, sover forhåpentligvis trygt

under dyna.

Åndelig fødeMaten smaker fortreffelig, og drøsen går

godt rundt bordet. Når alle ser ut som de er

fornøyde og mette, tar Målfrid ordet. (Parene

har en avtale om at den man er hos pleier å

ha litt ansvar for kvelden.) Hun deler ord for

dagen. Noe som blir til inspirasjon og litt intern

humor resten av kvelden. Ord for dagen blir så

etterfulgt av nattverd.

Uten mat og drikke duger helten ikkeEtter maten har man fått det en trenger for å

kunne konsentrere seg litt, eller det vil si alle

utenom Hanna. Hun finner et bamsekostyme,

og klarer ikke å dy seg. På med maska og lager

litt lyder og sjau, fær hun finner roen i en stol.

Klar for film. I dag er det klart for andre del av

en andakt om Guds farshjerte. Et tema som kan

være vanskelig å gripe og forstå.

SamtaleEtter filmen går det over i naturlig drøs. Man

diskuterer litt reflekskjoner rundt andakten,

og prøver å se hva man kan lære i hver enkelt

sitt liv. Det merkes at gruppa har vært sammen

lenge, for man deler ting som ellers kunne vært

sårbare. Men i et trygt fellesskap er det godt å

kunne snakke om ting som ligger en på hjertet.

BønnNår man deler ting en tenker på, går samtalen

naturlig over til hva som skjer i livene til men-

neskene. Det er naturlig å dele ting man tenker

på. Man tar det med seg i bønn, og man ber

for de tingene som har kommet opp. Bønn er

sterkt, og det merkes.

DelingVidere fremover kommer det til å bli en del

forandringer. Etter 4 år sammen kommer Hanna

og Ingvar til å slutte som ledere til somme-

ren. I tillegg til at Kristin og Morten flytter til

Kverneland. Det betyr at det er to par igjen

med unger, Gerd Signy og Tron, og Målfrid og

Kjartan. Det er ikke mer enn ca en uke siden

alle fakta var på bordet, så huskirka er vel inne

i det man kan kalle en tenkeprosess. Hva vil vi

videre? Hvem vil vi ha med oss? Hva er visjonen

vår? Spørsmålene er der, men det er ikke alle

spørsmålene som er helt avklarte ennå. Men

det man vet er at man har hatt noen flotte år

8

Bjorland kjerkå

Først og fremst sendt

Cathrine ønsker velkommen og så er det tid for

kveldsmat. Noen sitter, andre står, men drøsen

går kontinuerlig. Det er en behagelig ro i kao-

set. Ingen stresser, og folk har tid til hverandre.

Jeg benytter anledningen til å starte min jakt på

informasjon om denne huskirken, komme litt på

innsiden. Jeg kaprer en stol og spør fint om jeg

kan spørre noen spørsmål. Alle er enige om at

Lars Tjelta er en god mann å spørre.

Han kan fortelle at Bjorland-huskirken er en

forholdsvis ny huskirke, men halvparten er en

gjeng som har tilhørt samme huskirke tidligere.

Etter en pause fra forrige huskirke kjente

Torstein, og etterhvert flere sammen med han

et behov og ønske om å starte opp en ny. De

trengte huskirkefellesskapet, og startet opp i

oktober 2010. Det er en variert gruppe på ca 25

stk som samles, par, single, gifte og en unge,

og alderen varierer fra 19 til 32. De treffes fast

hver torsdag hjemme hos de som har anled-

ning. Kvelden begynner med kveldsmat, mens

resten av kvelden varierer. Jeg gleder meg til

fortsettelsen.

Se Bryne forandret! Den siste tiden har de brukt tid på å se Michael

Frost seminaret på video. Jeg er spent på hvilke

tanker de har rundt det å være sendt og hvem

de er sendt til.

Jeg spør Johannes Bjelland, som er medpas-

tor. Svaret er enkelt. De er sendt til Bryne!

De ønsker å se Bryne forandret og folk satt

fri. Mange har begynt å se hvem de er sendt

til, andre hvem de er sendt sammen med. De

ønsker å involvere seg på ulike arenaer, men

alle har et felles ønske om å gå ut og forandre

Bryne! Jeg blir imponert, men må finne ut om

det er pastorsnakk eller om det virkelig gjelder

hele gruppa.

Cathrine annonserer at eplekake og is er på vei,

så jeg benytter anledningen til å snakke med

flere om saken.

En ting gruppa er enige om er at de vil ut! De er

virkelig sendt til Bryne og vil gjøre en forskjell

her! Det som skiller de er hvor og hvem på

Bryne de er sendt til. Noen har fått et hjerte

for innvandrere, og har blitt engasjert i asyl-

mottaket på Nærland. Uteplassene og miljøet

rundt er det flere som kjenner seg sendt til.

Andre er opptatt av kollegaer, folk i fotballmiljø

eller konfirmantarbeid. Mange gir uttrykk for at

det gir en trygghet å ha huskirken i ryggen, og

det blir en plass hvor en kan søke oppmuntring

og bli pushet til å tenke utenfor seg selv. Dette

er spennende og jeg gleder meg til å se Bryne

forandret!

Herlig med lovsang igjen! Torstein samler troppene og roen senker seg

over gruppa. Etter litt informasjon er det tid for

lovsang. Silje Frøystad på gitar og Johannes på

trommer drar igang sangen. Noen reiser seg,

andre fortsetter drøsen. Litt etter litt får san-

gen og Gud fokus, hender løftes, noen kneler.

Her er det rom for å være seg selv sammen med

Gud. Sang blir erstattet med bønn og slik fort-

setter det et par sanger til. Gruppa er fornøyd,

det er godt å lovsynge igjen!

Det går mot avslutning og noen har forsvunnet

underveis i samlingen.

Her går quiz sammen

med kollegaer på Thime

stasjon foran huskirke-

samlingen. De er først

og fremst sendt!

Hilde Birkeland

Denne kvelden skal jeg få besøke Bjorland-huskirken.

Vi er hos Kent og Cathrine tjelta. Folk har allerede begynt

å komme og det er en god og avslappet stemning i stua.

På toppen av trappa blir vi ønsket velkommen av lille Mika

som sjarmerer de fleste i ny tottenhamdrakt.

FAKTA: Huspastor: Torstein Bjorland og Johannes Bjelland

Tlf/mail 90606067 / 91376889 [email protected] / [email protected]

Samles hver torsdag

Antall: 24 voksne

9

Behov ”Da sender alle mail til meg om hvor mye den

enkelte vil gi hver måned, pengene våre vil

garantert bety en forskjell” sier Atle, han synes

synd på kameraten som har havnet i denne

knipa. Kristin har vært i kontakt med språkssko-

len, de har også behov. ”Er dette noe for oss”

spør hun. Huskirken uten leder og uten navn er

i gang med å kartlegge behovene i nærmiljøet.

”Behovene er fjerne selv om de er rett rundt

oss, sier Atle. Forrige tirsdag hørte de Michael

Frost snakke om å være missional. Frost sier at

kirken må være utadrettet. Det ønsker egentlig

vi også, sier Hanna. Vi ønsker å se Guds rike

komme. Nå er vi i en fase der vi prøver å finne

ut om vi egentlig vil være missionale.

SpørsmålSamtalene går på kryss og tvers. Hvem er vi?

Hvorfor samles vi? Hvor vil vi? Hvordan kan

engasjement setters ut i handling? Dette er

kvelden for de store spørsmålene. Frustrasjon,

forvirring, håp, optimisme, latter hoderisting,

smil, engasjement. Kirken står ovenfor en

utfordring, det er på tide å stake ut en ny

kurs. Det som slår meg, er at her er det stor

takhøyde, her er det lov å tenke forskjellig,

her er folk ærlige med hva de sitter inne med.

På tross av at ingen leder diskusjonen er den

preget av orden. Benedicte viser med to fingre

når hun ønsker en replikk. Beslutningsproses-

sene går nok saktere uten leder, men alle er

aktive og en del av selve beslutningsprosessen,

sier Atle. Det å ikke ha leder har fordeler og

ulemper. Flest ulemper, mener Tom Rune. Han

synes dette med flat lederstruktur egentlig er

en fin ting, men savner en som peker ut mål og

retning.

Hvordan?Denne huskirken har lyst til å bety noe for noen

utenfor dem selv. De har prøvd ulike ting, men

ofte havnet inn i feil spor. Andre mennesker

kan fort blir redusert til objekter, menneskelige

prosjekt, noen vi trenger for å ha ting i orden,

sier Tom Rune. Hvordan kan det bli naturlig for

oss å elske andre mennesker og involvere oss

i menneskers liv? Jeg tror det begynner med å

gjøre noe konkret, det er jeg klar for, sier Atle.

Skal hele huskirken gjøre noe felles eller skal

hver enkelt gjøre noe, dette blir det diskusjon

rundt. Rent praktisk blir det vanskelig at hele

kirken gjør misjon sammen, sier Benedicte. Det

blir enighet om at hver og en er misjonær i sitt

revir, men at andre i kirken helst skal involveres

når dette er naturlig, slik at misjon blir noe

kirken gjør sammen. Kirken har denne kvelden

foretatt en realitetsorientering, de har stilt seg

nødvendige spørsmål som må besvares før de

kan gå videre, jeg er spent på fortsettelsen.

Sørlandschips og vinMumford & sons sin musikk smyger seg forsik-

tig rundt i rommet, sjokoladen, sørlandschipsen

og kaffien gjør livet litt bedre. Nå skal kirken

minnes han de samles rundt, Tom Rune har

gjort alt ferdig. Etterpå samles kirken i bønn:

”led oss og vis oss hvilken vei vi skal gå og til

hvem vi er sendt til.”

Jarle Mong

(No Name) kjerkå

Sheep without a shepherd

FAKTA: Kontaktperson: Hanna Kjøllesdal

tlf 90075059 / mail [email protected]


Antall 14 voksne

Disse menneskene må vi støtte,

sier hanna, tom rune nikker. Alle

virker å være av samme oppfat-

ning. en kamerat av Atle trenger

hjelp, kameratens situasjon er

meget utfordrende, nå vil huskir-

ken hjelpe.

10

”Gurilann så heldige æg æ!”

Fasseland kjerkå

problem med testen...God velkomstEtter en varm velkomst setter de fem parene

seg ved bordet. Monica åpner med å lese en

salme fra Bibelen, og drøsen er i gang. En

kan fort merke at det er gode vennepar som

samles. Tulling og vitsing om hverandre, på en

veldig vennskapelig måte, fyker over bordet.

En kan fort merke at de har noen av de samme

interessene. Mennene sykler og damene går

med skritteller. Noen mer ivrige enn andre.

Ei har blitt satt fri fra at skrittelleren styrte

livet, mens andre er alt for konkurranseinnstilt

og teller fortsatt skrittene. Drøsen er god og

latteren ligger lett. For en vennegjeng og for et

godt og inkluderende fellesskap!

Ny huskirkeHuskirken er en ganske ny huskirke. Denne

gjengen begynte å samles i høst på Alphakurs.

”Det var en god start med kurskvelder. En myk,

viktig og grunnleggende start der vi ikke gikk

rett inn i en rutine eller fast huskirkeramme.”

Dette var bra både for de med lengre troshisto-

rie og de som er ganske ”nye i gamet.” Her er

det både folk som har vært kristne i mange år,

noen som nettopp har blitt kristne og noen som

ikke er kristne.

Huskirken blir tydelig preget av at den bare

består av par. Flere kommunikasjonsformer blir

brukt, og flere beskjeder blir sikkert kommuni-

sert uten at jeg får det med meg.

PilgrimsturRutinene og rammene, altså hvordan de vil ha

det i huskirken, er enda ikke helt satt. På slutten

av kvelden drøser de om hvordan de vil det skal

se ut. En kommer tidlig med sine høye drømmer:

”Jeg foreslår en pilgrimstur i Spania. På med

gå-skonå og fram med staven. ”Hvor lang tid

?” kommer det fra en annen. ”Det kan vi velge

selv.” svarer han. ”Det hørtes kjekt ut” sier en

annen, og det er god stemning. ”Hadde ikkje det

våre jillt?” Og mange svarer sammen: ”jo det

hadde vært kjempe jilt”. En sier: ”Tenk å gå med

huskirka, det hadde vært helt fantastisk”.

”Skulle vi hatt med ungane? Eller hvor skulle

vi plassert dem?”, spør ei av damene. ”Nei, nå

må ikkje du tenka så praktisk ”, svarer mannen

hennes. Det hadde og vært kjekt å reist til

Jerusalem sier en annen. Her står det ikke på

entusiasmen og forslagene.

Vi ønsker å være…Generelt i huskirken fremover ser de frem til å

bli bedre kjent med hverandre. Både som par og

i dame- og menn- gruppene. De fortsetter run-

den der alle får sagt hva de ønsker at huskirken

skal være. ”Selv om det kan virke som et fast

mønster hører bibel, bønn og sang med. Det å

dele liv har vi lyst til, ikke bare lage flotte fasa-

der. Vi er ikke ment til å være alene, men leve

sammen og hjelpe hverandre i livet og i troen.

For å bli bedre kjent og faktisk kunne dele liv på

en ekte måte, må vi gjøre mer en å bare sitte

rundt et bord. Vi kan for eksempel gå turer

sammen, og ta med barna også.” Midt i disse

forslagene kommer det en gledes-kommentar:

”Gurilann så heldige æg æ!”, fra ei som tenker

tilbake på en god tur de har hatt i Bjødnaliå.

”Vi ønsker å gå skritt sammen, dele liv helt

naturlig og at huskirken skal være et godt og

trygt sted å være. Dette kan være et sted der vi

kan ta med andre venner som vi allerede betyr

noe for.”

Marita Stangeland

FAKTA: Huspastor Svein Arne Fasseland

tlf/mail 90167955 [email protected]

Treffes annenhver torsdag

Antall: 20 voksne

11

Kari forklarer at de har en huskirke som er

for barn/ungdom i 5. til 7. klasse. De samles

annenhver fredag og det er mellom kl 16 og

17:30. Svein Arne forteller videre at antall som

kommer varierer noe, men at det nok er mellom

femten og tjue som kommer hver gang. Tenker

nok det er god gang i heimen med et slikt antall

på besøk!

16:00Klokka har blitt fire og det ringer på døra. Her

dukker det opp både jenter og gutter, alle i

godt humør! Totalt antall ender i dag på seks

stykk grunnet sammenfallende håndballarran-

gement. Vel vel – sånn er det bare, sier Svein

Arne. De frammøtte syntes nok bare at det var

like greit; Da kan vi vel ta et stykke sjokolade-

kake til sier en av guttene med et lurt smil!

Tre-trinns rakettDel en er drøs, snacks og lek. Etter det er det

tid for andakt. De hører på en cd der Føbe

Edvardsen leser fra Johannes evangeliet og så

er det en tilhørende sang etterpå. Så snakker

Svein Arne litt rundt det som vi nettopp har

hørt. Han forteller om avskjedstalen som Jesus

holder til disiplene sine. Jesus vet at han skal

dø – hva velger han å si til disiplene? Jesus sier:

Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer

til faderen uten ved meg (Johannes 14:6) Jesus

hjelper oss å forstå; gir oss en trygghet på at vi

kan få Guds fred; vi må bare ha våre øyne festet

på Jesus.

Siste del av samlingen er noe de kaller for

Between-spillet. Kari forklarer at dette er noen

kort som trekkes og som har ulike tema. Eksem-

pler kan være verdier og oppførsel, vennskap og

mobbing, kropp og selvtillit eller favoritten fa-

milie og kjærlighet. Videre forteller hun at dette

er en del der ungdommene kan stille spørsmål

og snakke om tema som kanskje ikke er så lette

å snakke om hjemme. I denne delen av samlin-

gen deles jentene og guttene. Jeg nevnte det

med at alle hadde familie og kjærlighet som et

topp tema. Det ble både alvor og en del fnising

og latter når visse spørsmål kom opp!

17:30Da har det jammen gått en og en halv time.

Skal si det gikk fort! Tankene som svirrer i

hodet mitt på vei hjem er at dette var utrolig

kjekt. Kari og Svein Arne gjør en flott jobb med

disse ungdommene. En viktig oppgave. Utrolig

viktig oppgave!

PS! Hvis du lurer på hva det opplegget i over-

skrifta er, så er det lydskrift av hvordan du skal

uttale ordet between. Apostrof betyr at her

skal trykket være. Kolon betyr laaang lyd

Asle Bruno (engelsklærer)

FAKTA: Huspastor Kari Fasseland

tlf 90670062 / mail [email protected]

samles annenhver fredag kl 16.00-17.30

Antall 4 voksne ledere og ca 20 barn

Betweenkjerkå

[bi’twi:n]

Det har blitt fredag ettermiddag og jeg har troppet opp hos

Kari og Svein Arne Fasseland. jeg har blitt fortalt at det er noe

som heter Between som skal begynne om noen få minutt. jeg

googler ordet between og får at det betyr noe sånn som å

være imellom eller noe i den duren. jeg tenker på sangen til Lisa

Børud der hun synger at hun er midt imellom liten og stor. tror

det passer på en beskrivelse av de som kommer.

Foto

: Jo

n In

gem

unds

en

14

Nådefest ”Jeg har en ide! Skulle vi ikke hatt en skikkelig

fest i påsken? En nådefest?”

Ørjan Stangeland lufter ideen sin med resten

av gruppa. Alle er helt med! Dette er noe de vil

feire, og flere bidrar med gode ideer til festen.

”Dress og kjole er kult!”

”Skikkelig god mat er også viktig!”

De vil at dette skal bli en annerledes fest! En

fest der Jesus er i sentrum. Så det store spørs-

målet blir hva de skal gjøre for at Jesus er med

gjennom hele festen! Først og fremst syns de

det er viktig at de er bevisst gjennom hele kvel-

den og at de tør snakke om det. Men de trenger

noe mer! Ørjan melder seg til å ha en liten intro

og ønske velkommen. Daman Bal tar ansvar

for lovsang, og litt etter litt har flere gode

ideer blitt satt på programmet. Både mat og

underholdning tar gruppa seg av. For et herlig

engasjement. De blir mer og mer engasjert og

har virkelig tro på at dette skal bli en bra fest.

”Vi må be!” sier Elisabeth Nordbrønd og holder

gleden og iveren oppe. Alle er enige, og både

festen og andre ting blir lagt fram for Gud i

bønn. En herlig ro senker seg over gruppa og

flere kjenner at dette er noe de gleder seg til.

Nå gjelder det bare å få lov til å gjennomføre

den. Daman melder seg til å ta en telefon til

Marita og spørre. Heldigvis får han et positivt

svar.

Hva er viktig? Kvelden går mot slutten og jeg spør ungdom-

mene hva de syns er viktig at jeg formidler om

huskirken. Det første som flere sier seg enige i

er at de er i ferd med å bli voksne. De føler at

de er i en overgang fra barn til voksne, også

åndelig. De syns det er godt å ha Cathrine som

pastor. Hun er en av dem, på deres alder, og de

kan være med å styre sammen. Flere syns det

er viktig at de går lenge på G1. De unge trenger

gode ledere, og det er noe flere av dem har lyst

til å bidra med. Igjen blir jeg imponert over hvor

kloke og reflekterte de er, og er veldig enig at

de unge trenger slike gode ledere og forbilder.

Hilde Birkeland

FAKTA: Huspastor Cathrine Vigre

Tlf/mail 95919073 [email protected]

Treffes hver onsdag (alle en gang i mnd) kl.19.45

Antall: 12 voksne

Sputnik kjerkå

I ferd med å bli voksne

I kveld skal jeg få være sammen med noen av ungdommene i

menigheten, og jeg gleder meg! ”Sputnik-huskjørkå” består

stort sett av 2. – og 3. klassinger fra videregående skoler.

Cathrine Vigre har overtatt som huspastor, og hun er en av

dem som har vært med fra starten av i 8. klasse. til vanlig er

denne gjengen delt i to, men en gang i måneden samles de for

å være sammen, oppmuntre og inspirere hverandre. De er en

kirke som er i endring, så første post på programmet er å finne

ut hva de vil med kveldene når de samles. De går i smågrupper

og deler ideer. her er det viktig at alle bidrar, og jeg blir im-

ponert over hvor seriøst de tar oppgaven. Dette er virkelig en

gjeng som vil noe mer enn bare samles med gode venner.

15

lovsang og undervisning Latteren sitter løst og gledene er stor over at

”cd 2” er funnet igjen, riktignok med noen hakk

men den funker, sier Lillian . ”CD 2” inneholder

en samling av lovsanger som de tydeligvis er

svært glad i her i Kvitvær-huskjerka. Herdis lurer

på hvor CDen dukket opp. Hun får til svar at

den ble funnet i Kjells cd-mappe uten at noen

forstår hvordan den havnet der. Den familiære

tonene er satt. Men i dag blir det ikke lovsang

til denne CDen til tross for gjensynsgleden. An-

dreas har nemlig kommet hjem fra fotballkamp,

stemt ukulelen og er klar for å bidra i lovsangen.

Matt. 6.33 leses høyt:

”Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så

skal dere få alt det andre i tillegg.”

Dette er verset de har brukt tid på den siste

uka og som de har lært utenat.

Mennene trekker ut på kjøkkenet og lar damene

få sitte behagelig. Vi samtaler videre om tanker

om teksten vi har lest og hva dette betyr i våre

liv. ”Når vi samles kan vi komme sammen både

å sukke og dele gleder” sier damene. De deler

med hverandre om ting som har opptatt dem

i uka som har gått, og ber og takker sammen.

Bønn er ikke bare viktig når de samles på

tirsdager, det er også en måte de tar hverandre

med i hverdagen på. ”Dukker det opp ting i lø-

pet av uka kan vi melde til de andre i huskjerka,

så tar de dette med i bønn” sier Lillian.

Mangfold er en styrke Det er ikke til å unngå å legge merke til at de

som sitter rundt meg er i noe ulik livssituasjon,

noen er opptatt av de siste konfirmasjonsfor-

beredelsene mens andre har barnebarn å tenke

på. Dette spennet i alder og at huskjerka består

av folk i ulik livssituasjoner ser de på som en

styrke. ” Vi har ulike erfaringer og kan derfor

søke råd hos hverandre og gi hverandre støtte”

sier Kjell. Han fortsetter med å fortelle at det

er bra at huskjerka består av mennesker med

ulik bakgrunn og med ulik utrustning, på denne

måten kan en hjelpe hverandre til å se ting fra

ulike perspektiv.

Rom for flere Vi ønsker at vi som fellesskap skal bli enda

tryggere på hverandre slik at det er lettere å

bekjenne ting for hverandre. For oss er det

også viktig at vi ikke bare blir ei bibelgruppe

der vi studerer Bibelen. Vi vil at dette skal være

et fellesskap der vi er opptatt av hverandres

liv og at det vi leser i Bibelen og underviser

relateres til livene våre. Og ikke minst ønsker

vi å være et fellesskap som er åpent for folk.

Huskjerka vår består jo ikke av folk som i

utgangspunktet var venner eller hadde dype

relasjoner, men vi blir stadig bedre kjent. Dette

kan jo gjøre at det er lettere for folk å bli med

her. ”Det er rom for flere her”, sier de nesten i

kor mens de nikker.

kristin Hovin thorsen

FAKTA: Huspastor Kjell Kvitvær

tlf/mail 46422492/ [email protected]


Antall 10 voksne

Kvitvær kjerkå

Visjon:

Vi vil bli bedre kjent med jesus

Vi vil at mennesker rundt oss skal bli bedre kjent med ham

hver for oss vil vi daglig bruke tid med jesus og bli formet av ham

jeg vil at livet med jesus skal prege meg slik at:

– jeg ser på meg selv slik jesus ser på meg

– jeg ser på menneskene rundt meg slik jesus ser på dem

– jeg erfarer Gud som hellig og allmektig, nær venn og Far

– jeg tenker, drømmer og handler etter hans hjerte i min

prioritering av tid og penger

Visjon:

Vi vil bli bedre kjent med jesus

Vi vil at mennesker rundt oss skal bli bedre kjent med ham

hver for oss vil vi daglig bruke tid med jesus og bli formet av ham

jeg vil at livet med jesus skal prege meg slik at:

– jeg ser på meg selv slik jesus ser på meg

– jeg ser på menneskene rundt meg slik jesus ser på dem

– jeg erfarer Gud som hellig og allmektig, nær venn og Far

– jeg tenker, drømmer og handler etter hans hjerte i min

prioritering av tid og penger

Mangfold er en styrke

16

Men bryllupet har visst gått hus forbi i Ellinor

og Torbjørn Jess´ huskjerke når jeg ankommer

fredag ettermiddag hos Margrethe og Tormod.

Der er det ni barn i heftig lek i gardsrommet,

grillen er antent og hjemmelaga hamburgerbrød

ligger klare. Nabobarna titter over hekken,

kommer innom og får seg litt mat, og nabokona

slår av en prat. Dette er en annen verden for

meg! Familiehuskjerke! Jeg har både gledet og

gruet meg litt.

Naturlig fellesskap Jeg tar minstejenta på fanget og slår meg ned

med Ellinor for å høre om hvordan det er å være

en del av denne huskjerka.

– Det har vært utfordrende å være leder for

sine beste venner, betror hun meg. Plutselig

skulle jeg sette standard og lede de jeg var med

til vanlig. Det flotte er at mye har vært naturlig.

Før var vi i ei huskjerke hvor vi ikke hang så

mye sammen på fritida. Selv om vi ville var det

vanskelig å få til i en travel hverdag. Denne

huskirka begynte med at vi fire damene hadde

et bønnefellesskap, og så ble det helt naturlig

å starte ei huskjerke sammen med mennene og

barna våre.

Siv nikker og vi snakker litt om hvordan

huskjerka fungerer. Annenhver uke samles

de en ettermiddag med barna og annenhver

onsdag har de voksne fellesskap. Et mål da er

å oppmuntre hverandre til å leve som kristne i

hverdagen, på jobb, blant venner og naboer. De

spiser i lag, har brødsbrytelse og deler livene

sine.

– En utfordring for oss gutta er å lese

Bibelen jevnlig, deler Svein når vi sitter godt

tilbakelent i hver vår strandstol. - Og å holde

fokus. Vi er jo menn som kjenner hverandre

godt og har det utrolig kjekt i lag. Men vi vil jo

mer enn det, og må pushe oss selv.

– Ja så det ikke blir noen koseklubb, istem-

mer Tormod.

Vi blir avbrutt av en liten sykkelulykke og et

gråtende barn, og Svein må trø trøstende til.

Etter en saftig hamburger slår jeg meg ned

med takka hvor Margrethe lager lapper. Anne

Lovise forteller om å være et forbilde for barna

i hvordan hun lever livet med Gud, og hvordan

de tar etter henne. De kan også bidra mer

enn hun var klar over. Da hun satt fast under

lovsangsforberedelse, var det tre år gamle Nora

som kom med idéene slik at alt kom sammen.

Margrethe deler målet om å få med seg flere og

at venner rundt dem skal bli frelst.

– Selv om vi har det så bra sammen, er det nok

annerledes om fem år. Da har vi forhåpentligvis

fått med oss nye og er delt i huskjerker rundt

dem, sier hun.

Togtur i huset Jeg har virkelig kost meg og følt meg varmt

velkommen når vi fortsetter huskjerka inne i

nystova med fortellingen om Jesus som stiller

stormen og en lang ønskeliste av barnesanger

med ivrige bevegelser. Gitarer og bjeller er

flittig brukt og vi ender med å toge gjennom

huset, voksne såvel som barn før samlingen

etterhvert oppløses.

– Du sklei jo rett inn, du!” kommenterer Anne

Lovise. Jeg smiler og tenker at jeg gjerne

kommer igjen en annen gang. Dette funker jo!

Kanskje familieliv og huskjerke med barn ikke

er så utenkelig, til og med for meg, en gang i

framtida!

renate Solberg

FAKTA: Huspastor Ellinor Jess


Treffes annenhver onsdag (voks-ne), uken etter samles både barn og voksne en valgfri dag.

Antall 8 voksne og 9 barn

Jess kjerkå

Ingen koseklubb

Sola skinner og fuglene kvitrer, og royalister, som meg selv, og

de som enda ikke har innrømmet det, har sittet benket foran

tv-skjermen og fått med seg prins William og Kates overdådige

vielse. Det har blitt diskutert form og mønster på kjolen og akket

og ooet over den makeløse seremonien.

17

Lek og latter Jeg kommer inn i ei stue som yrer av liv og

samtalene går livlig. De avbrytes etterhvert av

beskjeden om at første post på programmet

er leking i hagen. Stemningen stiger merkbart.

Energinivået er høyt og noen spretter rundt

mens leken blir forklart. Vi stiller oss i ring og

gjør oss klar til ”Ninja”.

Jeg rykker ut av leken og benytter anledningen

til å snakke litt med Ragnhild om huskjerka.

Hun ser rundt på dem som fortsatt leker og

sier ”Vi er utrolig forskjellige, men troen binder

oss sammen. Det er godt å bli kjent med disse

folka, og være en del av dette fellesskapet. Det

styrker troen min, og jeg tror det hadde vært

vanskelig å vært kristen uten et fellesskap.”

Er der for oss Nede på plenen er Ørjan i gang med å organi-

sere en ny lek. Ragnhild og Martin beskriver

lederne i huskjerka. De kan være uhøytidelige

og glir godt inn inn i gjengen. Samtidig gir de

oss trygghet og vi vet at vi kan spørre dem om

det vi lurer på eller snakke om ting som er van-

skelige. De er der for oss. Det er på tide å gå

inn og ha undervisning. Temaet denne kvelden

er Den Hellige Ånd.

Hvorfor en del av ei huskjerke? Thomas forteller at huskjerka er viktig fordi her

får han snakke med noen om Gud, og kan dele

ting som er vanskelig. Men ikke minst det at

de sammen får erfaringer og opplevelser med

Gud som styrker troen. For Thomas er ikke hus-

kjerka bare en samling på mandager, han sier at

det å treffe huskirkefolka på skolen eller andre

steder gjør ham glad. Marte er enig i dette og

sier at det at hun har flere av huskjerkejentene

i klassen er viktig. ”De hjelper meg til å stå for

det jeg står for og de støtter meg” sier hun og

gir et bekreftende blikk til Ida og Kristine. Hun

forteller videre at grunnen til at hun ønsker

å være en del av huskjerka er at det hjelper

henne å komme nærmere Jesus og at hun tref-

fer andre kristne. ”Noen ganger er det skikkelig

tiltak å komme seg avgårde på mandagen, men

det er alltid bra når jeg kommer meg avgårde”,

Ida og Kristine nikker og de tre ler litt.

Hjertet på rett plass Når klokka har blitt halv ti og de fleste har

startet på sykkelturen hjem forteller Elisabet at

grunnen til at hun ønsker å bruke tida si på å

lede disse ungdommene er at hun ser et stort

potensiale i dem. Ørjan fortsetter engasjert:

”Jeg har en nød for disse ungdommene, og

ønsker at de skal bli disippelgjort og bygge

en sterk tro, en tro som holder.” De forteller

videre at det å lede huskjerka også gir dem selv

mulighet til å undervise og får selv bekrefta

at de er på rett vei. Det er og spennende å

få være med på og se det Gud gjør i dem som

vi leder. Når jeg spør om de har noen visjon

for huskjerka, svarer Ørjan ”at hjertene skal

være på rett plass så kommer alt det andre på

kjøpet”.

Jeg kommer hjem oppmuntra og glad etter en

kveld med denne huskjerka. Den yrer av energi,

positivitet og lekenhet. De virker oppriktig glad

for å se hverandre, tuller og tøyser. Men det er

stort rom for Gud i det lekne, de ønsker å lære

mer og våger å være ærlige.

Bønneemner:

– Be for ungdommene i huskjerka.

kristin Hovin thorsen

FAKTA: Huspastor Elisabet Norbrønd og Ørjan Stangeland

Tlf/mail 91766768/98635373 [email protected] [email protected]

Treffes mandager 19.30-21.30

Antall: ca 25

8. og 9. klasse kjerkå

Hjertet på rett plass

Beskriv huskjerka med tre ord: Kristine: Best – ubeskrivelig – kul

Ida: Fantastisk – bra – sosial

Maria: Flotte folk – god stemning – tull

tor jostein: Bra samhold – leking – være med Gud.

18

Ut Solfrid, huskjerkelederen, er travelt opptatt

med å finne fram mat samtidig som hun kom-

mer med beskjeder til Benjamin om løst og

fast. Jeg setter meg forsiktig ned i en krok og

betrakter det hele før jeg våger meg på noen

spørsmål om huskjerkas fartstid, historie og

utvikling. Dette viser seg å være ei huskjerke

som i 2007 ble starta med en gjeng 8.klassin-

ger fra Bryne, Hognestad og Nærbø. Therese,

Marlen og nå Solfrid har leda gjengen fram til i

dag. De er cirka 20 stykker som møtes ukentlig,

spiser og har brødsbrytelse før de ofte deler

seg i jente- og guttegrupper.

– Gud har jobba med oss som gruppe, og

ungdommene har merkbart blitt bedre kjent

med Jesus, forklarer Solfrid. Nå ligger noen av

utfordringene i å finne ut hvordan vi kan pushe

dem enda mer, og fokusere på de gode sidene

de allerede har for å få dem der vi ønsker.

Hva er fokuset da? undrer jeg. Solfrid fortel-

ler at de samles som en konsekvens av at de

allerede er ute.

– Ut er ikke bare å gå på gata og fortelle

om Jesus, har jeg nå forstått, meddeler hun.

Det er bra og vi har gjort det også, men det må

være mer enn en ”happening.” Ut er alle steder

de naturlig er i hverdagslivet; idrettslaget og

skolen, og med venner som ikke er kristne. Vi

ønsker det skal bli naturlig for ungdommene

våre å for eksempel samles og be før de tar en

kaffi med disse. Og spesielt at de skal forstå

dette selv, at å ta med Jesus på de små tinga i

hverdagen kan bli til store hendelser.

Jeg er nå, mildt sagt, imponert. Tenk om jeg

hadde fått være med på lignende da jeg var

tenåring!

Flere støyende og glade ungdom fyller huset.

Jeg koser meg. De forteller meg hvordan de har

blitt anbefalt denne huskjerka, at fellesskapet

er bare sååå bra og hvordan det er mangel på

lignende andre steder. En som begynte for tre

år siden er selv leder for ei 8. og 9. klassehus-

kjerke nå.

Nært og personlig Etter et humørfylt måltid med fnising og latter

under nattverden, drøs om løst og fast samt

et lite historisk innlegg fra Benjamin om et

kors han har rundt halsen som stammer fra

førkristen tid, er det grupper. Guttene samles

til Bibelstudie, mens jeg blir med jentene ned

for HUDDLE. Om jeg er imponert fra før blir jeg

nå fylt med andektighet. For et priviligium å få

være med å dele liv med jentene og høre deres

innerste tanker og følelser. Dette er virkelig

dypt. Dette er nært og personlig. Mobilen piper,

to dansejenter tøyer ut, men det ser ikke ut til

å forstyrre samtalen og stemningen. De åpner

hjertene sine her, utfordringer, gleder, indre

sår... og tar imot hverandre.

Alt under Solfrid´s bevisste ledelse. Etterpå tak-

ker jeg for at jeg fikk lov til å komme og sniker

meg stille ut døra for ikke å forstyrre det Gud

gjør i denne gjengen her.

renate Solberg

FAKTA: Huspastor Solfrid Sele


Treffes hver onsdag kl 19.30-22.00

Antall ca 15

10. og 1. klasse kjerkå

Ungdom med ut-fokus

Kjørende opp ørnaveien treffer jeg på en herremann med lang

frakk og skulderveske som krøker seg bak en storslått svart para-

ply. håret er klippet i en kledelig sveis som vi i dag kanskje oftest

ser på svart-hvittbilder fra noen tiår siden, og vi starter umid-

delbart en samtale om et innlegg han skrev i jærbladet, hvorpå

jeg skryter av hans konservative, upåklagelige nynorsk og spør

om sakens kjerne i prestespørsmålet. herremannen er Benja-

min Anda, 17 år, og jeg har kommet til ei ungdomshuskjerke for

1.klassinger.

18

19

Våre Huskirker:

Ungdom med ut-fokus

Fakta Kirken består av tre par: Tone og Odd Erling

Karlsen, Olaug og Oddgeir Teigen, Hanne og

Øyvind Opstad. De møtes på tirsdager kl 20.00

for å være i felleskap med Gud og hverandre.

Kirken ønsker å være et felleskap som støtter

hverandre og oppmuntrer hverandre. De vil bli

kjent med hverandres venner og familier. Det er

fokus på oppdragelse og trosopplæring.

Charlotte: Hva består en huskirke kveld av?

Odd Erling: Kaffi!

Tone: Vi snakker om forskjellige temaer og

problemstillinger.

Olaug: Det er fri flyt i struktur!

Odd Erling: Vi har vært innom det meste

egentlig. Nå nettopp så hørte vi igjennom noen

taler som vi snakket om etterpå.

Tone: Jeg synes det er godt at vi ikke har så

tett program. Slik er det mulighet og rom for å

ta opp vanskelige ting.

Odd Erling: Vi opplever at Gud er her og styrer

og veileder. De tingene som ligger i grunn kom-

mer som regel opp.

Charlotte: Hvordan er dere som felleskap?

Oddgeir: Vi er sterkt knyttet til hverandre!

Odd Erling: Ja, vi har valgt å gå mer hjemme

og ikke ha så tett timeplan.

Tone: Vi ønsker å være tilstede der vi er. Da

klarer vi å se mennesker rundt oss. Vi er som en

familie og det passer som regel å treffes.

Øyvind: Det er ikke stress å ha med seg fami-

lien Karlsen til Oslo, det er bare ekstra kjekt!

Tone: Vi prøver å hjelpe hverandre der vi er i

livet. Vi er alle på forskjellige plasser og det går

ikke an å sammenligne dagene våre. Men vi er

jo alle småbarnsfamilier, så vi har en del ting

til felles.

Olaug: Ja vi har snakket masse om at vi skulle

vært flere. Vi treffes sammen i åpen barnehage,

middag på lørdager og turer på søndagene.

Ungene våre kjenner hverandre bedre en sine

egne søskenbarn!

Oddgeir: Vi skal på ferie i Danmark i sommer.

Vi har leid et stort hus med plass til alle famili-

ene.

Charlotte: Har der en visjon eller retning for

fellesskapet?

Olaug: Vi vil være et felleskap som støtter og

oppmuntrer hverandre i hverdagen. Vi snakker

mye om oppdragelse av barna.

Hanne: Vi snakker mye om trosopplæring og

lærer ungene å be til Jesus. Tollak har lært seg

å sei Jesus. ”Sesus”, sier han. Også lurer vi på

hvordan vi skal gjør det med ungene, bekym-

ringen ligger nok mest på at de blir ungdommer

en gang.

Charlotte: Hvordan når dere ut?

Øyvind: Vi treffer mange småbarnsforeldre.

Olaug: Vi opplever at vi får gode relasjoner

med naboer.

Oddgeir: På lørdag var det tre jenter som satt

på terrassen og spiste pølser med Mali. Etter

hvert kom foreldrene ned og snakka med oss.

Hanne: Vi kommer tett innpå mennesker når

ungene går foran deg.

Tone: Det finnes dager uten at vi har planlagt

det hvor folk stikker innom og vi får en mulig-

het til å være gjestfrie. Vi er også på kaffi og

middager hos folk.

Karlsen kirken er et felleskap hvor alle er

skikkelig glad i hverandre. De er forpliktet til

hverandre og de rundt seg. De ønsker å slippe

Gud inn i de relasjoner som de har fra før og er

åpne for å bli kjent med nye og at de blir lagt

til fellesskapet.

Charlotte dybing

FAKTA: Huspastor Tone og Odd Erling Karlsen

Tlf/mail 95140031/97028550 [email protected] [email protected]


Antall: 6 voksne

Karlsen kjerkå

Forpliktende fellesskap

20

VelkommenFørste møte med huskirka er at tre av ungene

ser at jeg har med et kamera, noe som er til

stor glede. Det er gravd ned en trampoline

i hagen, og det skal ikke mer til. En heidun-

drende fotoshoot er i gang. Ungene har en

slags konkuranse om hvem som er den flinkeste

til å trikse. Dvs hvem som er flinkest til å hoppe

på en fot, i tillegg til å hoppe høyest. Etter et

par minutter er jeg bestevenn med ungene på

trampolinen, og han ene utbryter ”æg kjenne

dæg kjempegodt, me æ venna!”. Enten er de

enormt lette å komme i kontakt med, eller så

har kameraet noe å gjøre med saken. Etter

hvordan resten av gjengen er, så virker det som

at ungene har noen herlige hjerter, og nøler

ikke med å drøse med ukjente folk.

UndervisningEtter litt grillmat samles alle i hytta i hagen

for samling. Her har Guro en liten andakt. Det

er snart påske, så Jesus er temaet for dagen.

Hun spør ungene ”Vett dåkke keffor me feire

påske?”, ”fordi da kommer påskeharen”, en an-

nen svarer ” fordi då kan me koma hær å ha det

jillt”. Det blir lettere humring blant de voksne.

Guro klarer å holde masken, og forteller tålmo-

dig om at Jesus stod opp frå døden i påsken.

Etterpå følger lovsang på beste vis. Ungene

synger, hopper og gjør bevegelser med hele

seg. De skråler det de kan, og det er herlig.

ForandringerI huskirka er det forandringer. Etter sommeren

kommer Thomas og Mari til å slutte som ledere,

og hvordan det skal se ut etterpå er enda ikke

helt på plass. Det er en sammensveiset gjeng

som ser på dette som en god utfordring. Senere

i kveld skal de som kan, samles for å be og

snakke om hva som kommer til å skje videre.

Før det sjekker jeg ut stemningen blant noen av

de voksne.

Kjetil: Vi har gått fra å være en huskirke som

var samlet hver 14 dag, til å samles ukentlig.

En uke med unger, en uke med bare oss vokse.

Det har gjort store forskjeller i fellesskapet.

Jeg merker at jeg gleder meg til hver gang vi

skal treffes. Det er godt. Når en bruker mer tid

i lag, blir det automatisk tryggere å snakke om

ting, i tillegg til at man blir litt mer frimodig

når det gjelder å be for hverandre. Nå er vi et

fellesskap hvor vi ber for hverandre, deler liv

og søker Gud i lag. Jeg håper og tror at den

nye huskirka kommer til å bli lignende. En plass

hvor ungene og vi, kan leve sammen og disip-

pelgjøre hverandre.

Cecilie: Jeg ser egentlig ganske positivt på at

det blir forandringer. Tidligere var det kanskje

litt lett for oss alle å følge etter Thomas og

Mari. Men nå har vi muligheten til å være mer

selvstendige, i tillegg til at alle må ta sin del.

Det virker som at huskirka er på vei inn i nye

ting, og at de står samlet om det. Både voksne

og barn. Det kan ikke bli annet enn supert!

Weronica Håland

FAKTA: Huspastor: Mari og Thomas Rake

Tlf/mail 95072744/95847851 [email protected]/[email protected]

Treffes hver onsdag


Rake kjerkå

Det er onsdag, og dagen er her. jeg skal på besøk i huskirka til

thomas og Mari. I dag skal fellesskapet samles på Oma, på bon-

delandet utenfor Bryne. her lukter det penger (les; hevdalukt),

og traktorer kjører rundt på kjelvene og sprer godlukt. Vi ankom-

mer Guro og Kjetil relativt tidlig, for i dag er det samling med de

unge og lovende. Med det mener jeg selvfølgelig kidsa, men det

er rom for tolkning.

Huskirke i forandring

21

Din lokale oljeforhandlerLanggata 50, 4362 Vigrestad • www.jaerenolje.no

Håland Vest, Bryne - Tlf. 51 48 12 00

Foto

: W

eron

ica

Hål

and

NYBYGG • PÅBYGG • REHABILITERING

B&MBok & Media

EL-TEAMElektroentreprenør

Morenefaret 5, Bryne, Tlf. 51 48 67 40E-post: [email protected], Internett: www.el-team.net

22

23

kAlenderenJUlI-nov

2011hjørnet

Språ

k-

Det finnes en dyp

sammenheng mellom

det fysiske og det

åndelige i tilværelsen.

Gud bruker fysikk og

biologi til å si oss noe

av åndelig verdi. Vi

skal nå se på ernæ-

ring, vekst og reproduksjon

som kjennetegn på et sunt

liv, og deretter hvilken over-

føringsverdi tegnene kan ha

for vårt åndelige liv.

ErnæringDu trenger ikke å være ernæringsekspert

for å vite at kroppen er avhengig av daglig

tilførsel av mat og drikke. Uten næring

blir vi trøtte og slappe, syke og døende. I

Herrens bønn lærer Jesus oss å be til Gud,

vår forsørger: ”Gi oss i dag vårt daglige

brød”. Gjennom jordbruket gir Gud oss

mat for kroppen. Gjennom bibel og bønn,

disippelfellesskap og Herrens måltid, gir

Gud næring til vår ånd og sjel.

“Jesus svarte: Jeg er livets brød. Den som

kommer til meg, skal ikke hungre, og den

som tror på meg, skal aldri tørste.”

Joh. 6,35

Hvor mange måltid spiser du til dagen?

Er din åndelige næringstilførsel tilfeldig

eller regelmessig?

VekstVi vokser gjennom livets ulike stadier. Fra

barn til ungdom og fra voksen til gammel.

Overgangen fra ett stadie til neste, er

ikke alltid like lett å fastsette. Slik er det

med åndelig vekst også. Åndelig vekst

er vanskelig å måle, men det normale i

en disippels liv er å vokse i modenhet og

visdom.

“Jesus gikk fram i alder og visdom. Han var

til glede for Gud og mennesker.” Luk.2,52

I 1.Joh.2 skriver Johannes til barn, unge og

fedre. Målet er å nå frem til modenhet i

Kristus. Kirken, Jesu kropp som er oss, ro-

per etter modne åndelige mødre og fedre.

Åndelig modning står ikke i direkte sam-

menheng med alder. Det finnes unge

mennesker som er åndelige mødre og

fedre, og det finnes gamle mennesker som

fortsatt er spedbarn i Kristus.

Vekst innebærer smerte. Det hender gan-

ske ofte at gutten min våkner på natta

med vokseverk. Vekst og smerte er en

naturlig del av utviklingen. Slik er det også

med åndelig vekst.

Er du en åndelig mor eller far? Er du villig

til å gå inn i smerte for å vokse i moden-

het og visdom? – det vil bli til stor glede

for Gud og mennesker!

Reproduksjon“Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og

dør, blir det bare det ene kornet. Men hvis

det dør, bærer det rik frukt.” Joh.12, 24

Mine barn er mine arvinger. Hva er det

som lever videre gjennom mine barn når

jeg er død? Det livet jeg lever nå, og de

valgene jeg tar i dag, får konsekvenser for

mine barn og barnebarn.

Lever du for deg selv, eller for kommende

generasjoner?

Hva er det du reproduserer av fysiske og

åndelige verdier?

per åge Berge

3 tegn på liv Foto: Kristian Konstali

1. - 4. juni Stammefeiring

7. jun 20:00 Profetisk forum

10. jun 20:00 Ungdomsgudstjeneste

12. jun 11:00 Morgengudstjeneste

12. jun 19:00 Kveldsgudstjeneste

21. aug 11:00 Morgengudstjeneste

21. aug 19:00 Kveldsgudstjeneste

2. sep 20:00 Ungdomsgudstjeneste

4. sep 11:00 Morgengudstjeneste

4. sep 19:00 Kveldsgudstjeneste

18. sep 11:00 Morgengudstjeneste

18. sep 19:00 Kveldsgudstjeneste

19. sep 19:00 Ledersamling

30. sep 20:00 Ungdomsgudstjeneste

16 . okt 11:00 Morgengudstjeneste

16. okt 19:00 Kveldsgudstjeneste

28. okt 20:00 Ungdomsgudstjeneste

30. okt 11:00 Morgengudstjeneste

30. okt 19:00 Kveldsgudstjeneste

4. - 6. november jentesprett (kvinneweekend)

AU

GU

St

ok

toB

er

JUn

IS

ep

te

MB

er

no

ve

MB

er

B-post Abonnement

postadresse: Postboks 40, 4349 Brynebesøksadr: Meierigata 11, 4340 Bryneåpningstider: Mandag, tirsdag & torsdag 09.00-15.00telefon: 51 48 67 80e-post: [email protected]: 3325.20.02672

Retur: Postboks 40, 4349 Bryne

Magasinet Bevegelseansvarlig redaktør: Thomas Rakeredaksjonsleder: Gro Anita Nøkland grafisk design: Morten Ravnbø [www.ravnbo.com]trykk: Jærprint ASfoto framside: Kristin Hovin Thorsen

Foto

: Kr

isti

an K

onst

ali

Bilder fra nett er brukt med tillatelse eller i tråd med creative commons.

www.bedehuskirken.no

Bevegelse 2-11

Documents

Transcript of Bevegelse 2-11