ECPN s.8 Allan Hirsch s.4 Brev fra Israel s.18

...på denne klippen vil jeg bygge min kirke s. 10-11

Bevegelse nr12008

2 | B e v e g e l s e

Godt nytt år folkens! Endelig er magasinet

vårt en realitet! Vi har jobbet med Bevegelse

siden før sommeren, og det føles enormt godt

endelig å være ute med første nummer. Dette

er et resultat av at vi har måttet ta på alvor

det å gi god og tydelig informasjon. Vi har nå

tre kanaler for informasjon og kommunikasjon;

Informasjonsfl yt som er informasjon knyttet til

den daglige driften av menigheten, Bevegelse

som skal gi litt mer grundig stoff knyttet til

visjon og retning samt noe reportasje stoff og

vi har snart nye nettsider klar som vil inneholde

løpende informasjon og være et sted for felles-

skap. Bevegelse vil komme ut 4 ganger i året og

deles gratis ut i menigheten.

Jeg vil bare benytte dette første nummeret til

å minne oss alle sammen om at fra og med 1.

januar 2008 er ImF-Bryne og Normisjon Bryne

ett! Vi har gjort en paktsavtale, og er overbe-

vist om at sammen er vi sterkere. Vi har forent

vår energi, vår kompetanse, våre utfordringer

og våre drømmer. Dette er en stor ting, og vi

gleder oss over at det endelig er blitt virkelig-

het. I dette nummeret av

Bevegelse vil det nok

av og til stå ImF-Bryne

der det egentlig me-

nes den nye enheten.

Vi beklager det, og

kommer sterkere til-

bake om ikke lenge!

Bevegelse sier noe viktig om

mange ting. Vi håper at det du leser om her i

Bevegelse vil hjelpe deg til å være i bevegelse,

og vi ønsker virkelig å fylle innholdet med stoff

som både utfordrer oss og inspirerer oss til å

aldri slutte å bevege oss. Livet med Gud kalles

etterfølgelse, og det er umulig å følge noen

uten å være i bevegelse. Det er noe fascineren-

de med Gud knyttet til at Han både er konstant

og uforanderlig, samtidig som Han gjør noe nytt

og er i bevegelse. Samtidig er bevegelse et be-

grep som tydelig beskriver hva kirken er ment å

være. Det nye testamentet beskriver de kristne,

kirken, som en grasrotbevegelse. Noe som

levde, fungerte og det virket nesten som om

ingen kontrollerte det hele. Disse første kristne

er vår inspirasjon og vårt forbilde. Kos dere!

THOMAS RAKE

Mange starter det nye året med å love seg selv

eller andre noe, de har nyttårsforsett. Det er

noe med det å bli dratt med i andres entusi-

asme, rakettene smeller, stjerneskuddene lyser,

og vi tenker at til neste år, ja da skal jeg virkelig

forbedre meg. Jeg har sluttet med nyttårsfor-

sett, eller jeg har vel egentlig aldri begynt.

Hvis jeg likevel skulle ønske meg noe for det

nye året måtte det være å bli en bedre fi sker.

Ikke fl ere og lengre fi sketurer, ikke nytt og be-

dre utstyr, ikke ny og større båt, bare det å bli

bedre. Jeg skulle ønske at fi sking ble en livsstil

mer enn noe jeg gjør av og til. Nå tenker du

kanskje at jeg burde få meg ny jobb,

men det er ikke havfi ske jeg tenker

på. Jeg vil bli en bedre mennes-

kefi sker!

Det er fantastisk spennende å

følge disiplene gjennom de tre

årene de får sammen med Je-

sus. Flere av de sitter og vasker

garnene ved Genesaretsjøen når

Jesus enkelt sier: ”Kom og bli et-

terfølgerne mine, så skal jeg vise dere hvordan

dere fi sker mennesker i stedet” (Matt.4;19 ELB)

De slipper alt de har i hendene sine og følger

han. Gjennom tre år får de være Mesterens

lærlinger, se og høre hvordan han ”fi sker”.

Jeg har vært kristen og fulgt Jesus i mange år.

Jeg har hørt mange taler, holdt mange taler,

levd livet sammen med andre kristne og vært

aktiv i ulike oppgaver. Mye taler for at min

lærlingetid skulle vært over. Men jeg har mye

igjen å lære, jeg kan bli bedre. Noe lærte jeg

på et kurs jeg gikk på i november; jeg må bruke

anledningene jeg får.

I 2008 skal jeg forsøke det, se mulighetene jeg

får hver dag, ”jobbe med fi skingen min”. Ikke

vente til jeg har lært mer, ikke vente til situasjo-

nen blir ”rett”, ikke tenke at jeg ikke kan, bare

være våken for alle anledningene som kommer

til meg. Slik tror jeg vi i menigheten vår kan

virkeliggjøre visjonen vår, se mennesker inklu-

dert i fellesskapet, frelst og gjort til smittende

etterfølgere av Jesus. Det kan skje nå, i 2008.

Vi har den beste læremesteren og det beste

utstyret og ”vasser” i anledninger, jeg tror vi

kan forvente storfangst dette året!

SVEIN ARNE FASSELAND

Endelig!

En bedre fi sker...

Da to ble ett1. oktober ble en historisk dag

på Saron. Den ellers så ordinære

mandagen vil for fremtiden alltid

være spesiell. Hvorfor? Jo, fordi

dette er dagen da Imf-Bryne

og Normisjon Bryne ble ett.

Etter år med fl ørting og godt

samarbeid var tiden inne for å

inngå et forpliktende forhold.

Felles drømmer og verdier var

utgangspunktet for det som

denne mandagskvelden endte i

en historisk ”pakt”, en paktsav-

tale som gjorde to selvstendige

parter til ett. To organisasjoner,

med ulik egenart og styrke

har valgt å gå sammen. Dele

ressurser, gleder og utfordrin-

ger. Sammen står vi sterkere

i oppdraget om å nå ut med

evangeliet om Jesus til Bryne,

Jæren og resten av verden!

PASTO

RD

LEDER

3B e v e g e l s e |

Års

mø

tet

inngått mellom ImF-Bryne og Normisjon Bryne

ImF-Bryne og Normisjon Bryne har valgt å forplikte seg i en paktsrelasjon seg i mellom. Som i en ektepakt vil fremdeles

begge partene bestå som egne parter, men den nye identiteten er felles og en. Vi omtaler oss selv som en og fremstår på alle

måter som en enhet. Dette vil skje i en prøveperiode ut 2010. Da må paktsrelasjonen endelig godkjennes innenfor ImF-Bry-

nes og Normisjon Brynes respektive myndighetsstrukturer.

Vi tror Gud leder oss inn i denne prosessen og de siste årene har vist oss at vi er sterkere sammen enn hver for oss. Målet med

paktsrelasjonen vil alltid være om det kan tjene Guds rike og om det er tjenelig for det oppdraget Gud har gitt oss på Bryne,

Jæren, i Norge og resten av verden. Med denne felles forståelsen om hva målet er (sml. ”Fundament for ImF-Nor menighet

på Bryne” og ”Drømmen vår”), tror vi at de praktiske utfordringene som ikke er klart enda, skal kunne la seg løse.

Viktige momenter som følge av dette:- Lokallagene består slik som de er i dag med egne styrer, årsmøter og egen økonomi. Hvordan struktur vil se ut i fremti-

den jobbes det med underveis. Hensikten er å fi nne gode og hensiktsmessige strukturer og ordninger.

- Styreledere og leder av lederskapet treffes jevnlig for samtale og informasjon.

- ImF-Bryne er i en endringsprosess vedrørende indre struktur og myndighet (styrets rolle, lederskapets rolle, etc). Styret i

Normisjon Bryne vil bli dratt inn i den prosessen på samme måte og på lik linje som styret i ImF-Bryne.

- ”Drømmen vår” med sine verdier og praksiser er utgangspunktet for hva vi som menighet ønsker å være.

- Lederskap og styrene vil jobbe mot et navn på oss som enhet, og legge det ut for høring til alle medlemmene.

Praktiske konsekvenser:1. ImF-Bryne og Normisjon Bryne består som to selvstendige enheter med egne valg og egen økonomi, men ønsker både

innad og utad å fungere og å bli oppfattet som en menighet.

2. Begge enhetene står sammen om alt arbeid som drives i vår felles menighet på Bryne.

3. Alt arbeid i regi av ImF og Normisjon på Bryne, anses som arbeid i vår felles menighet og har som formål å fremme

arbeidet blant barn, ungdom, unge voksne, voksne og eldre.

4. Store deler av arbeidet vil også kunne bli drevet i hjemmene. (huskjerker)

5. Menigheten har misjonsengasjement knyttet til Normisjons internasjonale arbeid. Misjonsengasjement kan også kanali-

seres gjennom andre organisasjoner.

6. Ordets forkynnelse, nattverd og dåp er alle naturlige og selvskrevne deler av menighetens liv.

7. Vi vil bruke god tid på å defi nere fremtidig tilsynsordning. Inntil videre føres tilsyn av Runar Landro.

8. Lederskapet leder menigheten i tråd med Drømmen vår, verdier, oppdrag og teologisk fundament. Nye personer til

Lederskapet godkjennes i styrene i Normisjon Bryne og ImF-Bryne etter forslag fra Lederskapet.

9. 2 ganger i året (høst og vår) holdes det utvidet rådsmøte mellom Lederskapet, styret i Normisjon Bryne og styret i ImF-

Bryne. Her leggers strategi og konkrete overordnede planer for det kommende halvåret.

Denne paktsavtalen bygger på dokumentet ”Fundament for ImF-Nor menighet på Bryne”

Svein Arne Fasseland Thomas Rake Ragnvald Slettebø Formann ImF-Bryne Pastor ImF-Bryne Formann Normisjon Bryne

Paktsavtale

4 | B e v e g e l s e

Påstandene hans i boken ”The forgotten ways”

er at enhver etterfølger av Jesus har poten-

sialet i seg til å være utgangspunktet for en

verdensomspennende og altomgripende revolu-

sjonerende bevegelse. Han sier at dette ligger

latent i hver og en av oss. Vi har det, men det

slippes ikke ut. Det er noe som gjør at det ikke

blir frigjort. Personlig liker jeg tanken om at i

hver og en av oss fi nnes det et slikt potensial

om å kunne være med å forandre verden. Det

fi nnes en mulighet til at du og meg kan bety en

forskjell. I sin argumentasjon bruker Hirsch to

eksempler; de første kristne og kirken i Kina de

siste femti årene.

Hirsch sier at vi (vestlige kristne) tror en del

ting er viktig for den kristne kirke, mens både

i Kina og i den første kristne kirke ser vi at når

disse tingene ikke er til stede slippes potensia-

let løs, og bevegelsen får mulighet til å vokse

frem. Vi har noen ting som vi mener er enormt

viktig som verken den første kristne kirke eller

kirken i Kina hadde. Disse tingene er for eksem-

pel; profesjonelt utdannet lederskap, teologiske

utdanningsinstitusjoner, statstøtte og statlig

anerkjennelse, frihet til å utøve og praktisere

vår tro og store funksjonelle bygninger. Vi vil

fort tenke at disse tingene må vi ha, men Hir-

sch påpeker at verken den første kristne kirke

eller kirken i Kina hadde disse. Han sier også

at disse to eksemplene er to av de gangene

gjennom hele historien kirken har vokst mest.

Grunnen er at når alle disse ytre tingene, som

vi mener er viktig og som vi også fort hviler vår

tro på, blir tatt bort slippes potensialet i oss ut.

Det var det som skjedde i Kina, og det var det

som skjedde med de første kristne.

Det Hirsch fi nner i sine undersøkelser er at

det fi nnes seks momenter som må være til

stede for at denne verdensomspennende og

altomgripene vekkelsen skal skje, og disse seks

momentene, eller kjennetegnene om du vil,

fi nnes både i den første kristne kirke og i kirken

i Kina. Hirsch påstår også at disse seks kjen-

netegnene vil fi nnes i bedehusbevegelsen hvis

vi undersøker det. Han sier også at dette ikke

nødvendigvis er de eneste kjennetegnene, men

han tror at disse seks må være tilstede.

1. Jesus er HerreHirsch sier at kjernen i alle eksplosive kristne

bevegelser er bekjennelsen til Jesu Herre-

dømme. Jeg fryder meg over det enkle konkrete

og utfordrende med denne bekjennelsen. Jeg

har vært på mange kirkevekstkonferanser der

man fokuserer på metoder og strategier. Hirsch

sitt sentrale, enkle og enormt utfordrende

budskap er at uten at Jesus blir mer Herre i

livet mitt enn Han er i dag, er det å fokusere

www.theforgottenways.org

Jeg vet ikke hvordan det er med

dere, men for meg er det slik at

av og til kommer jeg i kontakt

med noe som klarer å sette ord

på noe jeg selv er opptatt av på

en mye bedre måte enn jeg selv

klarer. Alan Hirsch er slik. For

godt og vel et år siden kjente

jeg ikke til denne mannen, men

i løpet av 2007 har jeg hørt ham

undervise en dag i januar, fi re

dager i september, og jeg har

lest begge bøkene hans.

DRØMMEN OM

EN MISJONERENDE KIRKE

5B e v e g e l s e |

på metode helt uvesentlig. Det dreier ikke

først og fremst om metode, men det dreier seg

om Jesus Kristus og at Han vet beste om alle

livets situasjoner. Det er også noe befriende

med at det å arbeide for å se en slik eksplosiv

bevegelse dreier seg først og fremst om min

daglige bestemmelse om at Jesus er Herre i mitt

liv, og at Han bestemmer i alle situasjoner og

utfordringer jeg møter.

2. DisippelgjøringEn av de utfordrende påstandene Hirsch har

om disippelskap er: ”Vi har senket kravet til

hva som skal til for å være en disippel, og

høynet kravet til hva som skal til for å være

kirke, mens Bibelen tegner det motsatte bildet:

Kravet for å være en disippel er høyt og det

som skal til for å være kirke er lavt.” I NT

skisseres det at for å følge Jesus måtte man

ofre veldig mye, og Jesus sier tydelig at vi skal

overveie vår bestemmelse om å følge Han nøye

før vi bestemmer oss, mens vi har gjort det til

nesten ingenting. De fl este av oss tenker også

at det er ganske mye som skal til for å være

en virkelig kirke, mens det i NT ser ut som

om at alt som skal til er noen mennesker som

lever sammen med Gud og hverandre. Enkelt

sagt tenker jeg at disippelskap handler om å

bli holdt til ansvar for at Jesus er Herre i alle

områder i livet mitt.

3. Inkarnert misjonspraksisDet å gjøre evangelisering eller å være utadret-

tet er ikke prosjekter eller kampanjer, men

dreier seg om et valg om la seg selv inkarnere

i livene til de menneskene vi er sendt til å nå.

Hvis jeg er sendt til Bryne for å nå mennesker

med evangeliet, så gjør jeg det ved å bli en

del av livene deres, kulturen deres, samfunnet

deres, skikkene deres, etc. Jesus gjorde dette.

Han var 30 år en del av den jødiske kulturen

med alt det innebar, og i denne tiden var det

ingen som visste at Han var Messias. Er ikke det

utrolig interessant? Våger vi å gå så langt som

Jesus gjorde for å gi evangeliet til mennesker

som ikke kjenner Ham?

4. Apostolisk miljøDette er på mange måter motsetningen til jan-

teloven. Apostolisk betyr å være sendt, og dette

vil altså si å ha et miljø der det blir gitt mye

rom og nåde til de som vil prøve seg og gå. Det

å prøve nye ting på vegne av evangeliet er noe

fl ott og viktig, og det trengs ledere som gir rom

og setter andre fri til å gjøre det Gud har sendt

dem til å gjøre.

William Wallace i Braveheart er et godt eksem-

pel på apostolisk lederskap. Han var en mann

som folket villig fulgte, ikke fordi de måtte eller

fordi han hadde en formell posisjon. Grunnen

til at de fulgte han var at han minnet dem om

friheten de hadde rett på og de visste han ville

gjøre alt for å hjelpe dem få den friheten selv

om det kostet ham livet.

5. Organiske systemerStruktur er viktig for at ting skal fungere. De

fl este av oss forstår hierarkiske strukturer og

hvordan det funger med kontroll og myndighet.

Levende organismer har ikke hierarkiske struk-

turer, men de har likevel en utrolig funksjonibel

struktur. Her har hver celle i organismen DNA’et

latent, og hver celle vil naturlig multiplisere seg

selv og på den måten sørge for at organismen

vokser og blir større og sterkere.

Struktur vil likne mer på et nettverk enn en

topp og en bunn. Neil Cole sier: ”Vi trenger

strukturer, men de må være enkle, reproduser-

bare og interne mer enn eksterne. Alt levende

har systemer og strukturer. Universet og natu-

rer lærer oss at det mulig med orden selv om

ingen andre enn Gud har kontrollen.”

6. Kommunitas, ikke bare fellesskapHva er det egentlig som skaper fellesskap? Som

regel er det felles interesser, likhet, samme

livssituasjon som gjør at vi er sammen med

andre mennesker. Her prøver man å si at det

som gir fellesskap er et felles oppdrag. Dersom

en gruppe mennesker bestemmer seg for å

nå noe skapes det en helt annen atmosfære

dem i mellom. Du merker dette i en gruppe

som sammen skal bestige Mount Everest, seile

over Atlanterhavet, vinne Eliteserien i fotball,

eller vinne nabolaget for evangeliet. Det sier

seg selv at i en slik gruppe ofrer man livet for

hverandre for å nå målet.

Sagt med vårt språk: Det er UT som skal defi -

nere våre fellesskap, ikke INN. Det er UT som

bestemmer om man blir en del av et fellesskap,

ikke INN. Det er en felles forpliktelse UT på

hvem vi er sendt til som gjør oss til et felles-

skap, ikke INN.

Disse 6 kjennetegnene kan være vårt redskap

for å få frem det potensialet som ligger i hver

enkelt av oss. Jobber vi med disse 6 tror jeg

faktisk at potensialet enklere blir forløst.

THOMAS RAKE

For å følge Jesus måtte man ofre veldig mye,

og Jesus sier tydelig at vi skal overveie vår bestem-

melse om å følge Ham nøye før vi bestemmer oss...”

Alan Hirsch

ww

w.jo

eln

ew

s.org

Weekend

Den siste helgen i oktober reiste

G1 på familietur til Liland Ung-

domssenter for å styrke familie-

forholdet med hverandre og med

Den Hellige Ånd.

Fredagskvelden, 26 oktober, reiste en herlig

gjeng på rundt 30 ungdommer innover til

Liland, et stykke forbi Tonstad. En lang rekke

med biler og en hvit minibuss erobret Liland

ungdomsenter nærmere to timer senere. Det

var iskaldt ute, og senteret så ut som en forlatt

militærleir omslynget av mørket, men dette

påvirket ikke humøret. Peisen ble fort fyrt opp,

og medbrakte ullsokker og mat gjorde susen.

Det var klart for weekend med G1, de minste i

menighetsfl okken, som egentlig ikke er så små.

Ungdomssenteret var passe stort med egen

jente- og guttefl øy, tydelig markert med skilt.

Stort oppholdsrom, spisesal, og til og med en

slags egen gymsal, vel å merke ikke riktig så

stor som normalen, men god nok til å røske

ut energien i de mest rastløse. Kjøkkenet ble

derimot innviet av foreldrene Stangeland som

frivillig hadde blitt med som kokker for week-

enden. De disket opp med frisk og variabel mat

titt og ofte hele helgen, noe som virkelig satte

smak på tilværelsen.

Tidlig etter ankomst ble ”Spødehjørna” oppret-

tet, og nærmere alle jentene brukte mye tid her

med den sosiale og avslappede aktiviteten. Alt

fra heklede sjal, mønstrete luer, og strikkede

babytruser ble laget. Selvfølgelig fi kk medlem-

mer av ”Spødehjørna” hard medfart av nysgjer-

rige herrer som ikke forstod helt gleden i denne

trendy aktiviteten.

På kveldene samlet alle seg i oppholdsrommet

og på samlingene ble Den Hellige Ånd fl ittig

diskutert og undervist om. Bjørnar Tollaksen,

ungdomspastoren i G1, ønsket med denne turen

at ungdommene skulle få mer innsikt i Den Hel-

lige Ånd, og få mer del i Ham. Undervisningen

tok utgangspunkt i Alpha-materialet, og det var

fokus på å møte og bli fylt av Den Hellige Ånd.

– Noen opplevde Den Hellige Ånd sterkt og

personlig, sier Bjørnar. – Samtidig skulle jeg

selvsagt gjerne ønske at så mange som mulig

fi kk en slik erfaring fra turen. Vi fi kk likevel lært

mer om noe mange av oss kanskje ikke har så

mye erfaring med, men som på mange måter gir

en ny dimensjon av troen. Det er Den Hellige

Ånd som gir liv og gjør ting levende, og gjen-

nom å studere ulike bibelavsnitt så vi at Han

både kommer med kraft i ulike former, og at

han er med på å forme oss mer lik Jesus – det vi

kaller Åndens frukt.

Bjørnar konkluderer med at det var en veldig

bra tur, som både hadde innhold og var avslap-

pende sammen med gode folk.

Sosial og god stemning fylte hele weekenden,

kortstokken lå sjelden i ro, og det fenome-

nale gjettespillet Taboo lagte høy latter og

engasjement i oppholdsrommet. For noen ble

det rangling til langt ut på morgenkvisten og

trette morgenfjes prydet frokosten. Og selv om

det høljet ned ute, ble det arrangert aktiviteter

ute også.

Alt i alt kan weekenden oppsummeres i å være

en herlig, avslappende helg, med sosialt sam-

vær, utrolig god og mye mat, latter, spennende

undervisning og med noen fantastisk gode folk.

For en herlig familie!

MYRNA TORVUND

Familie- tur

| B e v e g e l s e6

7B e v e g e l s e |

JANUAR

25. – 27. jan. G1 på Impuls

30. januar G4

FEBRUAR

1. februar G1

2. februar G2

3. februar G3

3. februar G4

13. februar G4

16. – 21.

februar

G1 til

Hemsedal

17. februar G3

17. februar G4

24. februar G4

29. februar G1 – enhetshelg

MARS

1. mars G2 – enhetshelg

2. mars G3 – enhetshelg

12. mars G4

13. mars Årsmøte

16. mars G3

16. mars G4

Påske Arr. kommer

26. mars G4

30. mars G3

30. mars G4

APRIL

4. april G1

– alt. lokaler

5. april G2

– alt. lokaler

13. april G3

13. april G4

27. april G3

23. april G4

MAI

2. mai G1

3. mai G2

7. mai G4

11. mai G3

11. mai G4

18. mai G4

23. – 25. mai Språkkurs

25. mai G3

25. mai G4

JUNI

4. juni G4

6. juni G1

7. juni G2

8. juni G3

8. juni G4

22. juni G4

iMF-KALENDEREN

Våren08

blauen Donau

Men hvorfor i Budapest?La meg forklare. Det var en rik mann (i USA,

selvsagt) som hadde fått god avling av jorden,

og han tenkte med seg selv: ”Hva skal jeg gjø-

re? Jeg har ikke plass til avlingen min. Jo, dette

vil jeg gjøre: Jeg river ned låvene og bygger dem

større, og der samler jeg kornet og alt jeg ellers

eier. Så skal jeg si til meg selv: Nå har du mye

godt liggende, nok for mange år. Slå deg til ro,

min sjel, spis, drikk og vær glad!’ Jeg starter et

nettverk for menighetsplanting!” Og så gjorde

han det. Etter at dette nettverket hadde samles

en stund i Amerika så de over Atlanteren til et

mørkt og nærmest avkristnet Europa. ”Vi må

gjøre noe i Europa,” sa de, og gikk til den rike

onkelen sin. Han gikk ned av hesten sin, klødde

seg i hodet og sa: ”Count me in!” Og slik ble

ECPN født. (Ok, ikke helt slik. Men det er ikke

langt unna. Det er noen rike, kristne amerika-

nere som sponser hele greia.)

En gang i halvåret kommer små team fra

kirker og menigheter i Vest-Europa sammen

i et ”læringsfelleskap” for å fi nne ut mer om

hvordan vi kan plante fl ere kirker. Mike Breen,

kanskje mest kjent som en av arkitektene bak

Lifeshapes, er ”director” for nettverket. Han

er en meget fascinerende mann som er en fan-

tastisk historieforteller. Hovedoppgaven hans

er å samle de mange trådene som blir generert

av gode og dårlige ideer, trekke ut essensen av

det som blir jobbet fram, og ikke minst skape

en avslappet og humørfylt atmosfære. Han er

veldig god til å skape en slik atmosfære.

Med seg har Breen et stort team av medar-

beidere som legger til rette for samlingene,

og som dokumenterer alt som skjer med pinlig

nøyaktighet. Alle taler blir tatt opp, referat

skrevet, tavler fotografert. Det er tidenes mest

ekstroverte arbeidsmiljø. Store deler av tiden

brukes på gruppearbeid, kreativ tenking, teg-

ning, modeller, diskusjon og presentasjon. Tre

stakkars introverte pastorer fra Norge som liker

best å sitte alene i en stol og tenke gjennom

ting har periodevis problemer med å henge

med, men vi strekker oss (eller blir strukket, alt

etter hvordan du ser det).

Bokklubben(.no)Hensikten med å samles er å fi nne ut mer om

menighetsplanting i en europeisk kontekst. Til

det brukes det mange ulike virkemidler. Før vi

kommer får alle tilsendt en bok. Alle i teamet

får ulike bøker, og vi går sammen i grupper

med andre fra andre menigheter som har lest

den samme boka for å diskutere og trekke ut

lærdommer fra bøkene vi har lest. Det er alltid

fascinerende å se hvor forskjellige ting ulike

folk vektlegger og trekker fram fra den samme

boka. Noen ganger føles det ikke som at vi

har lest den samme boka i det hele tatt. Men

dynamikken i en sånn gruppesamling er veldig

lærerik. Det er nesten så vi skulle startet en

bokklubb der alle leser samme bok, så kunne

vi kommet sammen og diskutert den etter en

stund. (Når jeg tenker meg om har jeg hørt

rykter om noen i menigheten som har gjort

nettopp dette, og som tar på seg slips hver

gang de samles til klubben sin for å snakke om

boka de har lest. Nydelig.)

Det lever. Nå kommer det og tar deg. I tillegg til bøker hyrer de også inn folk med

erfaring innen menighetsplanting, eller multipli-

sering av fellesskap, for å dele sine erfaringer.

Denne gangen er Neil Cole, som har skrevet

boken Organic Church, gjesteforeleser. Han

leder et nettverk av kirker som har spredt seg

til samtlige stater i USA og over tjue land i ver-

den. Han forteller om en episode der han uke

etter uke så en gjeng med folk komme til et av

husene i nabolaget sitt. Han snakket med nabo-

ene, og det viste seg at det var en kirke som

pleide samles i hjemmet deres. Jaha, sa han.

Hvilken kirke eller organisasjon tilhører dere?

Vi kommer oss ut av fl yet og gjennom passkontrollen på fl yplassen i Budapest. Thomas står glisende

og venter på oss. Han har vært her noen dager på ferie allerede, og vet alt om byen og hvordan

en kommer seg rundt omkring. Kent og jeg er bondeidiotene som kommer til storbyen og ikke har

peiling på noe. Vi er her for å delta på en samling med ECPN, European Church Planting Network.

An den schönen,

8 | B e v e g e l s e

Noe som heter CMA, svarer de. CMA? sier Neil.

Det er jeg som leder CMA! En kirke i nettverket

han ledet hadde samlinger i nabolaget hans

uten han visste om det. Der og da visste han at

han de hadde gjort noe riktig.

Neil Cole er en fascinerende mann. Han er en

litt godslig amerikaner med en hjertelig latter.

Han ser ut som en teddybjørn, snakker som

en løve og får det til å høres ut som at det er

et lam som snakker. Budskapet hans er hvast

som et sverd, men måten han sier det gjør de

til honning (med en litt bitter ettersmak). Når

Thomas prøver å få noe mer ut av han ved

lunsjbordet etterpå er han det motsatte av en

den celebrityen en kanskje ville sett for seg

– han er tilbakeholden og sky, og essensen i

svarene han gir Thomas er ”you know what to

do, just do it”. Og dette er en mann som leder

et nettverk av tusenvis av kirker. Veldig, veldig

merkelig. Men på en merkelig måte gir det også

veldig mening.

Mat, mat, mat - over hele linjaLunsjer og middager er også en sentral del av

ECPN. Det er tydelig at våre rike amerikanske

venner som sponser det hele mener at det ikke

skal stå på maten. Det er frokostbuffeer en ikke

kan se enden på, middager med forretter og

etterretter bestående av ingredienser jeg aldri

har sett eller hørt om før, en alltid nærværende

kelner som tyder det minste vink, og – i skarp

kontrast til norsk, kristen drikkekultur – vin og

drikke fra kar som aldri blir tomme.

Men mest av alt er måltidene sentrale fordi

de, som alltid, bringer folk sammen og smører

relasjonene mellom alle som er der. Det er mye

relasjonsbygging på disse samlingene. Folk er

usedvanlig lærevillige og interesserte i møte

med andres erfaringer. Jeg antar at de fl este

som er her er interesserte i å lede menighetene

sine på en best mulig måte, og de suger til

seg all informasjonen de kan få. Et annet, og

kanskje viktigere, element er at mange pastorer

og ledere er ensomme eller har få å dele drøm-

mene og brannen sin med. Her møter de og blir

tatt imot av andre med store drømmer. Og de

kan komme og være helt seg selv. Ikke måtte

lede noen eller, bare delta i meningsfull samtale

med likesinnede. Nydelig.

Show-bizEn interessant og overraskende observasjon

jeg gjør meg er også at mange av disse folkene

som leder menigheter som gjør nyskapende

ting er utrolig morsomme. Som i stand-up-ko-

miker-morsomme. Vitser og kommentarer fl yr

gjennom lufta, og noen av presentasjonene

utvikler seg til rene show, spesielt representert

av folkene fra St. Thomas’ Church i Sheffi eld.

For en gjeng med friker! Men de er ikke alene.

Det er gjennomgående at mange av disse

særdeles oppegående lederne er fantastisk

underholdende mennesker. Det er rett og slett

en glede å være rundt de.

En av gruppene presentere

r drø

mm

emodelle

n s

in f

or

alle

de

andr

e.

Andre høydepunkter:• Kent som hver kveld ringer inn til Runar

Landro og Thomas på naborommet etter

at de har lagt seg, hvorpå Runar tar te-

lefonen og svarer på sin skingrende, men

overveldende hyggelige, bergensdialekt:

”Ja, ka e det folket ønsker?”

• Runar, som er tilsyn for menigheten vår

(og dermed vår overordnede), bli kalt

”biskop” og bøyd kne for av de andre

nordmennene.

• Da vi var ute og spiste middag med

resten av folkene fra Norge endte et

team av gatemusikanter opp med å stå

i en halvsirkel rundt Kent og spille for

ham, noe han likte bare middels godt.

Jeg mistenker at noen bestakk musikerne

for å gjøre dette, og det var utvilsomt til

oss andres forlystelse.

Det er tre slitne pastorer som går på fl yet og

forlater Budapest og Ungarn. Det er slitsomt

å være på tur, og spesielt med hardt arbeid og

relasjonsbygging på lange dager. Samtidig har

det vært utrolig inspirerende å være her, og det

har allerede begynt å sette retning for hva vi

gjør og hvordan vi gjør ting i menigheten vår.

Stikkord: UT-fokus. Europa.

BJØRNAR TOLLAKSEN

B e v e g e l s e | 9

10 | B e v e g e l s e

11B e v e g e l s e |

12 | B e v e g e l s e

I G1 startet vi høsten 2007 med å samle

alle huskjerkene til felles samlinger på

torsdagskvelder. Etter mange endring både

i strukturer (vi hadde ikke gudstjenester store

deler av våren) og i relasjoner (mange fl ytter

eller sluttet i G1 av andre grunner) så vi behov

for å være mer samlet igjen. Livet i menigheten

går ofte i slike sesonger mellom å være samlet

og å være spredt, mellom å bygges sammen

som en familie og gå ut som misjonærer.

Et viktig fokus for disse samlingene var:

Hvordan skal vi nå ut? Hvem er det vi skal nå?

Hvordan må vi organisere oss for å nå ut? Kan

vi tenke kreativt om hvordan formen på det vi

gjør ser ut?

Vi var samlet til midten av oktober, da vi delte

oss opp i tre huskjerker med mer defi nerte opp-

drag, ledet av Therese Frantzen, Eirik Helseth

og Joakim Stangeland. Utover høsten var vi

samlet til gudstjeneste en gang i måneden, og

vi var også på weekend til Liland ungdomssen-

ter i midten av oktober.

Framover vil fokuset i G1 fortsatt være å nå

mer ut med huskjerkene. Vi har i en ganske

lang periode sett få ungdommer blir frelst. Vi

har få 8. klassinger som er en del av G1, og

dette er et område vi spesielt tror og håper det

vil skje ting. Vi ønsker på samme tid å fortsette

å styrke fellesskapet mellom de som er en del

av G1, og se at de som nå er en del av felles-

skapet fortsetter å vokse som disipler.

G2 består for tiden av 4 huskjerker. Det er

mellom 12 og 28 i hver av disse. De ledes av

Odd Erling, Hanna, Maggi, Cathrine og Kent. I

tillegg til disse leder Teru ei huskjerke på Frøy-

land-Orstad. Her er alle 13 engasjert i et fan-

tastisk u-arb i menigheten der. (Fokus er navnet

på u-arb.) Deres oppdrag er å vinne tenåringer

på Kverneland. De er en del av G2 selv om det

ikke er på samme måte som de andre huskjer-

kene. Totalt sett består G2 av ca. 90 personer.

I vår orienterte vi oss på nytt rundt ulike opp-

drag. Det er varierende hvor fokuserte de ulike

huskjerkene er iforhold til de de er sendt til. Vi

sikter høyt, derfor har vi selvsagt langt igjen å

gå. Jeg opplever at det er tydelig bevegelse i

alle huskjerkene, dette er veldig bra. Det er vik-

tig å holde trøkket oppe, samtidig som vi ikke

gir opp når vi ikke opplever at vi lykkes. Dette

er en veldig bra prosess for oss. Jeg gleder meg

til å se mange nye huskjerker, og ser for meg

at dette skjer på ulike måter: 1. en liten gruppe

starter opp fordi de opplever at Gud gir dem et

oppdrag, og de inviterer med seg hvem de vil.

2. En eksisterende huskjerke vokser, og deler av

denne starter en ny huskjerke.

Det er ikke tilfeldig at penger har fått mye opp-

merksomhet på gudstjenstene denne høsten.

Viktigst av alt i livet er relasjonen vår til Jesus.

UT fokus og alt annen springer ut fra vår egen

relasjon til Far. Jeg tror at den største hindrin-

gen og trusselen vi alle møter er forbrukerkul-

turen. Vi er det rikeste landet i verden materielt

sett. Vi er blandt de få i verden som har alt.

«Jeg vil ha» og «Jeg vil oppleve» ligger dypt i

oss. Jesus snakket veldig mye om dette. Jeg

opplever at det viktigste for oss som felleskap

er å møte dette. Det vil sette oss fri. Jesus og

hans herredømme vil bli tydeligere i livene våre.

Fokuset for G3 skoleåret 2007/08 er å gjø-

re oss til en enhet. Vi er nå 5 huskjerker,

der 2 av disse har vært i G3 en tid allerede

og 3 av dem er nye denne høsten. Vi satser

på å bruke et års tid på å arbeide med å bli en

enhet. Fokuset for høsten har vært å få rutiner

opp å gå og samle huspastorer, lovsangleder og

leder for barnearbeidet. Dette teamet fungerer

som et slags G3 team.

I mars skal vi for en kort periode samle alle

huskjerkene i G3 til felles undervisning og ret-

ning. Dette er en del av prosessen med å gjøre

oss til en enhet og også en tid for fokus på

visjon og retning. Vi håper at i løpet av våren

skal vi kunne starte opp noen fl ere huskjerker

for å nå lengre ut og få opp et mer funksjonelt

lederteam.

G2 G3G1

GRØNNE SIDER

13B e v e g e l s e |

Pakten mellom ImF-Bryne og Normisjon BryneSe egen reportasje om denne saken.

Herrens måltidSiden før sommeren har vi jobbet med nattverd/

brødsbrytelse/Herrens måltid. Vi har nå sluttført

et bakgrunnsdokument (teologi) og et liturgi-

dokument (hvordan vi gjør dette i ImF-Bryne).

Dette vil avsluttes nå i begynnelsen av 2008 og

etter hvert spres ut i huskjerkene.

Hva vi skal være involvert i av nettverk, konferanser og lignendeI september opplevde vi at Gud ville ha opp-

merksomheten vår i forhold til hvilke kristne

nettverk, sammenhenger, konferanser, etc vi

skulle være involvert i. Vi har gjort en grundig

prosess med kartlegging av hva vi er involvert

i, refl eksjoner rundt dette og sette på hvordan

det bør se ut i fremtiden.

I første omgang dreier dette seg om hva de tre

pastorene bruker tid og energi på, men også

andre av oss har måttet prioritere. Kort sagt har

vi konkludert med å trekke oss ut av nesten alt

vi er med i for en periode. Det vi har opplevde

er at vi trenger å fokusere energi og krefter på

Bryne, og det å være misjonerende her.

Prosess med Bryne soknerådFølgende uttalelse er referatført både hos oss

og Bryne sokneråd: ”Representanter for Bryne

sokneråd og fra lederskapet i Indremisjonsfor-

bundet Bryne (ImF-Bryne) har i 2006-2007 vært

og vil være i dialog om endringene som den

siste tiden har skjedd i ImF-Brynes identitet og

selvforståelse. I og med den endringen ImF-Bry-

ne har hatt de siste årene ser vi det som veldig

verdifullt å snakke åpent og tydelig om dette.

Tema som tas opp er dåp, nattverd, menighets-

forståelse, ungdomsarbeid og begrepsbruk. Vi

er ikke enige om alt, men ønsker å respektere

og være til velsignelse for hverandre.”

Visjon, verdier, oppdrag, DNA, etc.I prosessen med paktsinngåelsen med Normisjon

Bryne har vi kjent på behovet for å fokusere i

forhold til hvem vi er. Dette er på ingen måte

avsluttet enda. I november/desember hadde vi 3

DNA-samlinger som alle huspastorene var med

på for å prøve å defi nere tydeligere hvem vi er.

Trening av frivillige ledereVi har kort begynt å snakke om at vi har behov

for en struktur og tenkning omkring trening

av ledere. Lederne i menigheten er vår største

ressurs, og vi tror ikke vi får ut det potensialet

som er her.

Saker lederskapet

har hatt høsten 2007

Hva gjør styret?Denne høsten har vi hatt 5 styremøter, 2 utvi-

det lederskap og ett budsjettmøte. Etter at vi

fi kk på plass lederskapet har styrets oppgaver

blitt mer ”spisset”, og vårt hovedansvar er de

ansatte med arbeidsinstrukser etc, økonomisty-

ring og driften av menigheten.

Økonomien er fast sak på hvert styremøte.

Vi ser på kvartalsrapporter og følger med på

utviklingen i fast givertjeneste. For å hjelpe

oss med å forstå tallene har styret opprettet

en økonomigruppe som gir oss nyttige og gode

innspill.

Arbeiderne kjenner vi et særlig ansvar for. Vi

skal følge opp kontrakter, at de får den lønnen

de skal ha til rett tid, og at de ellers blir iva-

retatt på en god måte. Det er utrolig viktig for

oss at vi har gode rutiner og gjør det vi skal, og

helst litt til for de ansatte.

Drift av menigheten dreier seg om alt fra

dugnader som skal gjøres, kontroll med leie av

Saron, menighetsfesten, årsmøtet etc. Det er

på mange måter en ”samlepost” for sakene som

går på den administrative driften av menighe-

ten. Selv om lederskapet tar mange saker, er

det ganske mye rundt driften som må ivaretaes.

Menighetsblad har vi snakket en del om og du

sitter jo nå med resultatet i hendene. Styret

har hatt ansvar for å få på plass økonomien til

dette.

Vi har Utvidet Lederskap to ganger i halvåret.

Da samles styre og lederskap til mat, fellesskap

og samtale. Nyttig for begge parter.

14 | B e v e g e l s e

Hvis vi prøver å se for oss Jesus dukker det

fort opp en mann med langt hår, hvite klær og

en magisk utstråling. Vi ser kanskje for oss at

Jesus skinner, at Peter og Andreas blir nesten

hypnotisert og dratt mot Jesus. De slipper alt,

og kan ikke gjøre annet enn å følge etter denne

allmektige guden.

“...han som da var i Guds skikkelse, ikke holdt

det for et røvet bytte å være Gud lik, men gav

avkall på det og tok en tjeners skikkelse på seg,

da han kom i menneskers liknelse. Og da han i

sin ferd var funnet som et menneske...” Fil 2,6-7

På stranden stod det et menneske, mennesket

Jesus, jøden Jesus, sønn av en tømmermann fra

en liten landsby kalt Nasaret. Han var samtidig

helt og fullt Gud, men holdt tilbake sin allmakt i

det meste han gjorde. Et menneske.

Rabbi og talmid

“Jesus sier til dem: Følg meg så

vil jeg gjøre dere til menneske-

fi skere. De forlot da straks sine

garn og fulgte ham.”

(Matt 4,19-20)

15B e v e g e l s e |

Mange ville bli en talmidim av

en rabbi. Og deres dypeste ønske var

å bli som sin rabbi, ikke bare lære

kunnskap av ham.

Nasaret og Galilea, området Jesus vokste opp i

var svært fattig materielt sett. Samtidig hadde

det et usedvanlig rikt og pulserende åndelig liv.

Her var målet å kunne Torahen (de 5 mosebø-

kene) utenat før en ble tolv. Når en ble tolv år

begynnte en å lære farens yrke, for eksempel

fi sker. De beste fortsatte utdannelsen videre,

og noen ganske få fi kk etterhvert ærestittelen

“rabbi” (ikke en formell tittel). En rabbi var en

sentral person i samfunnet, og fungerte både

som lærer og rollemodell. De fl este hadde et

yrke samtidig som de lærte bort torahen. De ble

kalt skriftlærde. De hadde memorisert torahen

og var eksperter i å fortelle historier, men de

kunne bare lære videre aksepterte tolkninger

fra andre rabbier. Noen rabbier, de med spesielt

mye visdom, lærte bort sine egne tolkninger og

levde av dette. De ble kalt rabbier med s’mikeh

(uttales «smirha», med trykk på r på en merke-

lig måte). De hadde autoritet til å lære bort

UN

DER

VIS

NIN

G

egne tolkninger av Guds ord. De kunne hele det

hebraiske testamentet (GT) utenat.

Da Jesus var 12 år utmerket han seg med sin

forstand (Luk 2,47). Da han var tretti stod han

frem og lærte bort sine tolkinger av torahen.

Mange steder leser vi at han ble kalt rabbi, og

at han underviste med autoritet (Matt 7, 29).

En rabbi hadde disipler. Det greske ordet for

disippel er matethes. Det kan bety student,

elev eller læresvein. Vi tenker på mester-elev

eller lærer-student. Læring er helt sentralt i det

å være en disippel, men det er mye mer enn å

lære kunnskap. Disippel på hebraisk er talmi-

dim. Mange ville bli en talmidim av en rabbi.

Og deres dypeste ønske var å bli som sin rabbi,

ikke bare lære kunnskap av ham. Når noen

spurte en rabbi om de kunne følge ham, spurte

de egentlig: «Tror du at jeg kan bli som deg?»

De fl este disipler var tenåringer. Vi tenker ofte

på Peter og gjengen som middelaldrende menn.

Så her står dette mennesket, jøden, rabbien,

rabbien med s’mikeh, Jesus, på stranden. I møte

med noen gutter i tenårene trenger han ingen

magisk utstråling. «Følg meg.» Jesus kaller

sine egne disipler og sier egentlig: «Jeg tror at

dere kan bli som meg» Det blir som om Alex

Ferguson skulle komme innom Jærhallen og ta

med seg et par middelsgode 15-16 åringer hjem

til England og Manchester United. Jesus kaller

sine egne disipler.

Å være en disippel, en talmid, av Jesus var

ingen liten ting. Det var et livsforvandlende

engasjement. De følgte etter Jesus over alt for

å se hvordan han levde i alle situasjoner i livet.

De ville bli som ham. Jesus sa: «Det er nok for

disippelen at han blir som sin mester.» (Matt

10,25a) «Den som tror på meg, skal også gjøre

de gjerningene jeg gjør, ja, enda større gjer-

ninger, for jeg går til min far.» (Joh 14,12) Når

du leser om disiplenes gjerninger i Apostlenes

gjerninger ser du at det var nettopp det som

skjedde. De hadde blitt som Jesus. De var ikke

blitt Gud eller syndfrie. De var blitt som sin

mester, sin rabbi, og de gjorde det han gjorde.

I Antiokia (Apg 11) fi kk disiplene første gang

navnet kristne. De lignet så mye på Jesus Kris-

tus at folk kalte dem kristne. De snakket som

Jesus, elsket som Jesus, helbredet som Jesus,

forkynte som Jesus og de fl este av dem døde

som Jesus. De gav livet for det de stod for.

En talmid fulgte etter rabbien sin overalt hele

tiden. De observerte alt han gjorde og sa. Det

var ikke uvanlig å følge etter når rabbien skulle

på do, hvilke bønner ba han der? Deres dypeste

ønske var å følge rabbien så tett at de begynte

å tenke og handle som sin rabbi.

Det hendte at en talmid mistet motet og håpet.

Dette skjedde med Peter da Jesus ble arrestert. I

all sin skuffelse og smerte over å se at Jesus var

på vei til å dø, fornektet han at han noen gang

hadde kjent Jesus. Å gjøre noe slikt ville for alle

rabbier bety at disippelen hadde mistet sin sjanse.

Det ser ut til at Peter tenkte at han var ferdig.

Han vendte tilbake til fi sking (Joh 21,3). Men Jesus

er annerledes. Etter at han stod opp fra de døde,

møter Jesus ham og sier at han skal passe på sau-

ene. Det var dette Jesus sa om seg selv tidligere.

Det er som om Jesus sier til Peter: «Selv om du har

gjort feil, kan du fortsatt bli som meg.»

Å følge etter ham som sier at vi kan bli som ham:

Se på Jesus sitt liv, gjøre som ham og bli som ham.

KENT TJELTA

| B e v e g e l s e16

B&MBok & Media

V E L K O M M E N T I L FA M I L I E O P T I K E R E N

M44, Bryne • Tlf. 51 20 76 96

J A N U A R S A L G

ALLEINNFATNINGER

Komplett progressiv brille fra1595,-÷30-70%

B e v e g e l s e | 17

18 | B e v e g e l s e

Reisebrev

Nå er det ca 3 måneder siden vi

forlot Norge for å bo og jobbe

i Tel-Aviv. Vi savner Saron og

huskirken, samtidig som det er

bra å være her også. Det har sine

utfordringer å fl ytte til et nytt

sted og et nytt land, men det har

også sin sjarm blant annet ved at

vi får lære hebraisk, og at vi får

se landet fra innsiden.

Tjenesten vår her i Immanuel Church er variert.

Kristin er blant annet lovsangsleder, og Odd

Ivar har på en eller annen merkelig måte blitt

menighetens dataekspert. Sammen leder vi en

gruppe som kalles ”young adults”. Der møtes

vi annenhver uke, og det ligner på en huskirke.

Foreløpig er vi ca 12-15 personer i alderen

20-40 år. Det er ganske utfordrende å lede en

slik gruppe, både med tanke på aldersforskjel-

ler og modenhet, men særlig i forhold til at folk

kommer fra veldig mange ulike land og kulturer;

Russland, Korea, Brasil, Finland, Norge, Ned-

erland, Kamerun, i tillegg til Israel. Noen er

studenter som er her for en kortere periode,

andre er jøder som har immigrert. Alt foregår

på engelsk, men det er ikke noen som har det

som morsmål. Så når vi skal ha undervisning,

må vi tenkte nøye gjennom hvordan vi skal

kommunisere budskapet slik at alle forstår hva

vi mener (hadde vært fantastisk hvis alle hadde

tatt språkkurset!). Det er ikke bare enkelt å ta

imot Jesus her, og faktisk blir mange jøder opp-

lært til å tro at de ikke har lov å tro på Jesus.

Flere i gruppa er bekymret for konsekvensene

deres nye tro kan få i forhold til familie eller

samfunnet. Til tross for alle disse utfordringene

har vi, ved Guds nåde, vokst i antall og fått et

bra felleskap.

I tillegg til dette er vi med på gateevangelise-

ring. Vi har blitt kjent med noen ”crazy-eier-

ikke-menneskefrykt-evangelister” som vi har

vært en del med (bl.a. Yoel som noen av dere

traff i november). De er virkelig frimodige på

vegne av Jesus, og det gjør noe med oss å være

sammen med dem. I begynnelsen virket det

som om det ikke kostet dem noen ting å være

ute på kjøpesentrene og gatene i deres egen

by å fortelle om Jesus. Men etter hvert som vi

ble bedre kjent med dem, forstod vi jo at de

er vanlige mennesker som oss; det koster for

dem å gå ut og møte avvisning og motstand.

Det som får de til å gjøre dette uke etter uke

er ønsket om at deres eget folk skal få høre om

Jesus. Det å være så utadrettet og frimodige i

evangeliseringen er ganske nytt for oss, og vi

opplever det som både meningsfylt og vanske-

lig på samme tid. Nesten hver gang treffer vi

mennesker som virkelig ønsker å høre mer om

Jesus, og folk er ofte klar for å drøse. Samtidig

er det alltid mange som avviser og latterliggjør

oss. En kan til og med oppleve at anti-misjonæ-

rer følger etter oss, og forteller folk at de ikke

skal høre på det vi sier. Det toppet seg på en

New Age festival da det først var en anti-mis-

jonær som fulgte etter oss, og deretter fulgte

en katolikk som også advarte mot det vi sa. For

oss er det første gang vi møter så aggressiv

motstand mot evangeliet, og da er det viktig å

huske at dette egentlig er helt normalt for Jesu

disipler: ”Om verden hater dere, skal dere vite

at den har hatet meg først. Hadde dere vært

av verden, hadde verden elsket sitt eget. Men

dere er ikke av verden. Jeg har jo utvalgt dere

fra verden, og derfor hater verden dere. Husk

hva jeg sa til dere: En tjener er ikke større enn

sin herre. Har de forfulgt meg, vil de også for-

FROM ISRAEL WITH LOVEKjære brødre og søstre...

Gytjebad ved

dødehavet!

Undervis-ning i huskirke

følge dere. Har de holdt fast på mitt

ord, vil de også holde fast på deres.”

(Johannes 15, 19-20)

De fl este her i landet kjenner ingen

som tror på Jesus, og mange har ikke

engang hørt budskapet om Ham (mer-

kelig siden vi snakker om det landet

der han levde). Derfor er det viktig at

messianske jøder (jøder som tror på

Jesus) og kristne jobber sammen for at

fl est mulig jøder skal få høre om deres

Messias. For ”hvordan kan de påkalle

en de ikke tror på? Hvordan kan de tro

på en de ikke har hørt om? Og hvordan

kan de høre uten at noen forkynner?”

(Rom 10,14)

Vi er takknemlige for å få lov til å bo

i Israel, og vi gjør oss også mange

tanker rundt menighetsbygging, evan-

gelisering og livet framover. Det har

vært både en vanskelig og en god tid,

og vi er spente på å se hvor Guds veier

leder fremover.

ODD IVAR OG KRISTIN NESE

Vi møter Yoel Ben-David på kontoret til Jews for

Jesus i Tel-Aviv, der de nettopp er ferdige med

å evaluere evangeliseringskampanjen de hadde

under løvhyttefesten. Evangelister i Israel kan

møte knallhard motstand, men det ser ikke ut til å

bekymre disse karene, spesielt ikke Yoel:

– Den viktigste grunnen til at vi som tror på Jesus

fortsatt er her på jorden, er fordi vi skal dele

evangeliet med andre mennesker. Alt det andre vi

gjør, kan vi også gjøre i himmelen, som for eksem-

pel å lovsynge. Det er bare nå vi har sjansen til å

vinne folk for himmelriket.

På leting etter GudYoel vokste opp i England, og søkte etter en

mening med livet i sin ungdom. Han leste alt fra

hinduenes Bhagavadgita til muslimenes Koran,

men fant ikke det han lette etter. En dag han leste

Koranen sa han til Gud:

– Hvis du er levende trenger jeg vel ikke å lese alle

disse bøkene for å fi nne deg?

I det samme så han Jesu ansikt i et syn, men slo

det fra seg som innbilning.

Noen år senere endte han opp som ultra-ortodoks

jøde, noe han gikk inn for med stort alvor.

– Jeg og kona mi, Adel, fulgte alle reglene vi visste

om, og gjorde alt vi kunne for å bli rettferdige for

Gud. En dag ble vi utfordret av en dame som lurte

på om vi noen gang hadde studert Bibelen. Det

hadde vi faktisk ikke, og det gikk opp for oss at

alt det vi trodde på hadde vi lært fra rabbien vår.

Dermed satte vi i gang med å studere Bibelen på

egenhånd. Etter hvert som vi leste så vi at det vi

hadde lært ikke stemte overens med Bibelen. Da

vi var ferdige med Torahen (de fem mosebøkene),

forsto vi at den ortodokse jødedommen vi prakti-

serte, stod så langt fra Bibelen at vi måtte velge

hva vi skulle tro på.

Det unge ekteparet valgte å følge Bibelen, og

fortsatte å lese.

– Da jeg kom til Jesaja 53 forsto jeg ingenting. Jeg

leste det om og om igjen, men det var akkurat

som om jeg hadde et slør foran øynene som

hindret meg i å forstå det. Derfor oppsøkte jeg

hun som hadde oppfordret oss til å lese i Bibelen,

og ba henne forklare dette for meg. Det jeg

ikke visste var at hun trodde på Jesus, og at hun

hadde bedt i 9 måneder om et tegn om når hun

skulle vitne for meg. Så da jeg kom og spurte hva

Jesaja 53 betydde forsto hun at jeg var klar til å

høre. Hun fortalte meg om Jesus, og hvordan han

oppfylte profetiene i dette kapittelet. Jeg ble først

sint fordi hun ikke hadde fortalt meg at hun var

Messiansk jøde, men etter hvert som hun snakket,

bestemte jeg meg for at dette ville jeg tro på. I

samme øyeblikk så jeg igjen Jesu ansikt foran meg,

og denne kvelden tok jeg imot Jesus som min Mes-

sias og frelser.

– Da jeg kom hjem til Adel og fortalte hva som

hadde skjedd svarte hun: Dersom noen klarer å

omvende fanatiske Yoel, så er det kanskje noe i

det. Hun begynte å lese det nye testamentet, og

da hun var ferdig med Matteus sa hun med tårer i

øynene: Hvorfor har ingen fortalt meg dette før?

Det jødiske folk trenger også JesusVidere forteller Yoel at han etter et år på bibel-

skole, hvor han ble veldig opptatt av å fortelle

mennesker om Jesus, ble spurt om å være med i en

organisasjon som heter Jews for Jesus.

Jews for Jesus ønsker å gjøre Jesu navn kjent blant

det jødiske folk. De jobber med direkte evangeli-

sering til jøder på mange forskjellige måter. Blant

annet ved å gå ut på gatene og snakke med folk,

dele ut traktater, nytestamenter, kristen litteratur,

og husbesøk hos mennesker som ønsker å vite

mer om Jesus. På spørsmål om hvorfor akkurat

misjon til jøder er viktig, svarer Yoel:

– Jesus var jøde, og Paulus sier at evangeliet er til

jøde først. Likevel er det et skremmende faktum

at jødene nesten er et unådd folkeslag. Jøder har

bodd rundt om i kristne nasjoner i hundrevis av

år, men har på en eller annen måte unngått å bli

evangelisert til. Faktisk er det veldig få jøder som

har hørt evangeliet om Jesus, noe som er ganske

ironisk med tanke på at Jesus selv var jøde.

Yoel er tydelig når han sier: – Hvis du elsker

jødene, fortell dem budskapet om Jesus!

Han legger også til at du ikke trenger å være teo-

log, veldig smart eller kunne snakke hebraisk for å

kunne vitne for jøder. Det er Den Hellige Ånd som

skal gjøre jobben!

Yoel er takknemlig for at kristne i Norge ønsker å

støtte og velsigne Israel og det jødiske folk.

– Vi jøder kommer ikke automatisk til himmelen. Vi

trenger Jesus like mye som andre folkeslag. Derfor

er det viktig at vi som tror på Jesus står sammen

om å bringe evangeliet tilbake jødene.

I mange år var Yoel Ben-David på leting etter Gud. Etter

å ha lest om Herrens lidende tjener i Jesaja 53, tok han

imot Jesus som sin frelser. Nå er hans viktigste oppgave å

fortelle sine landsmenn hvem deres Messias er.

Kristin leder

gjerne i lovsang

– Velsign jødene med evangeliet!

Tekst: Odd Ivar Nese og

Gunn Malene Scheie Johansen

Evangelisering på New Age-festival bød på utfordringer

19B e v e g e l s e |

B-post Abonnement

G2 surfingG2 surfing

ImF Bryne / Normisjon BrynePostadresse: Postboks 40, 4349 Bryne

Besøksadr: Arne Garborgs veg 16, 4340 Bryne

Åpningstider: Mandag & Torsdag 10.00-14.00

E-post: bryne@imf.no

Bankto: 3325.20.02672

Retur: Postboks 40, 4349 Bryne

ANSVARLIG REDAKTØR: Thomas Rake

REDAKTØR: Myrna Torvund

REDAKSJONSLEDER: Eirik H. Helseth

GRAFISK DESIGN: Morten Ravnbø [www.ravnbo.com]

TRYKK: Jærbladet trykkeri