nr32010

Bevegelse

“En real utfordring”! s. 6-7

Bedehuskirken på tur til Tsjekkia s. 3-5 Tema:

å stå sammen

2

Det er viktig å stå sammen med

andre! Bedehuskirken er en kirke

som ikke er helt lik alle andre,

og det er med vilje. Slik vi forstår

disippelskap, misjon og kirke, er

ikke likt alle andre. Jeg liker at vi

er unike. I dette nummeret av Bevegelse ønsker vi å for-

telle historiene til noen andre menigheter som

ligner på oss. Jeg tror det vil være oppmuntren-

de å lese disse historiene. De tre fellesskapene

vi presenterer er ikke like verken hverandre

eller oss. Men, det er likhetstrekk. Jeg gjentar:

Det er enormt viktig å stå sammen med andre!

Vi er ikke skapt for isolasjon, men for enhet og

fellesskap. Bibelen er tydelig på at det ikke er

bra å være alene.

Det vi ønsker er å inspirere både i personlig enga-

sjement for den veien Gud leder deg, og til bønn

for disse andre som Gud leder samme vei. Jeg vil

oppmuntre deg til å be for de folkene du merker

at Gud legger på ditt hjerte. Det kan være det som

gjør mest inntrykk på deg, eller det kan være det

som oppmuntret deg mest. Bruk de følelsene til å

huske på andre i bønn til Far.

Mange av dem du ser på bildene og hører om i

tekstene var her på Stammefeiringen, og sjansen

er stor for at de kommer tilbake i juni 2011.

Også andre menigheter prøver å finne veien

og ber om hjelp, og jeg fryder meg over at

Gud fører oss sammen. For, som jeg sa; det

er utrolig viktig å stå sammen med andre!

Thomas Rake

Pa

sTo

Rd

no

Tis

I og med at vi ikke har funnet rett person til å etterfølge Eirik Helseth i administrasjonstillingen

ønsker vi å prøve å sette sammen et team av 2-3 personer som har mulighet til å være innom kon-

toret 2-4 timer i uken (dagtid) for å gjøre administrasjon- og hjelpeoppgaver. Det er administra-

sjons- og rutinearbeid som vi kunne tenkt oss å fått et administrasjonsteam til å gjøre. Helt konkret

hvordan dette blir, bestemmes av hvem som blir med og hvilke oppgaver de kan løse.

Av mulige arbeidsoppgaver kan vi nevne- betaling av regninger

- fakturering

- medlemsdatabase: kontingent, adresseendring, etc

- oppdatering av nettsidene

- utarbeiding av rutiner til forskjellige oppgaver

- påmeldinger og registreringer ved turer, weekender og konferanser

- utarbeide informasjons-presentasjonen som brukes på gudstjenester

- koordinering, samling, gjennomgang og levering av innhold til Bevegelse

- eventuelt andre kontorassistent-funksjoner

Hvis du vet om noen vi kan spør eller du selv er interessert i høre litt mer konkret om hva dette er,

ta kontakt med Thomas på epost (thomas.rake@bedehuskirken.no) eller på mobil 958 47 851.

Det er viktig å stå sammen

Foto

: Bj

ørna

r To

llaks

en

Foto

: Ti

mo_

w2s

(fl

ickr

)

Kan du hjelpe?

3

Summingen og støyen brer seg

i rommet. Vi er i en gymsal i

Havírov, Tsjekkia, og hundre

ungdommer fra nærområdet er

samlet til møte. Mange av dem

har aldri hørt om Jesus, de fleste

har ikke noe forhold til hverken

Jesus eller noen kirke.

I løpet av de siste dagene har vi vært rundt på

tjue skoler og snakket for over 2000 ungdom-

mer. Vi har, av en eller annen grunn, sluppet inn

på alle mulige skoler der vi skal ha skoletimer

for å fortelle tsjekkiske ungdommer om Norge.

Vi har temaer som norsk geografi, norsk histo-

rie, norsk kultur og tradisjon, samt engelskun-

dervisning.

På de fleste fagene har vi stor frihet til å

fortelle både om oss og selv og hva vi tror på.

Noen steder er vinklingen av typen «det norske

flagget har et kors i seg - det er fordi Norge

lenge har vært et kristent land, vi tror på dette

og dette og Gud har gjort sånn og sånn i landet

vårt», andre steder har grupper fått fortelle sin

troshistorie og om hvorfor de tror på Jesus.

Underveis krydres timene med underholdende

quiz’er om Norge («Er det sant at nordmenn er

født med ski på beina?» «Er det sant at Norge

har verdens lengste tunnel?») og prøvesmaking

av salt lakrissnop (gjennomgående en fiasko

i form av smak, men en suksess i form av lat-

teren når vinnerne av quizen vrenger ansiktet

ved smaken av Dundersalt).

Alle klassetimene avsluttes med en invitasjon

til ungdomsklubber og happeninger på kveldstid

der vi kan være enda mer tydelige.

De tsjekkiske kontaktene våre har gjort et

fantastisk stykke arbeid med planleggingen og

forberedelsene av vårt besøk. Alle aktiviteter

elevene blir invitert med på er ungdomsklub-

ber eller grupper som allerede eksisterer, med

skolebesøk og ungdomsklubber – Bedehuskirken i TsjekkiaFo

to:

Tim

o_w

2s (

flic

kr)

lokale ledere som vil ta seg av nye som vil bli

en del av fellesskapet.

Samholdet mellom de norske og de tsjekkiske

ungdommene fungerer fra første stund. Alle

teamene er sammensatt av norske ungdommer

som står for undervisningen og beskrivelser og

historier fra Norge, og tsjekkiske ungdommer

som opererer som tolker. Alle teamene samles

hver kveld til evaluering, deling av historier,

lovsang og bønn. Det skjer mye med mange

av teammedlemmene også i løpet av denne

uka. Mange opplever store utfordringer ved å

snakke foran mange ukjente mennesker om hva

de tror på, men blir svært entusiastiske når de

opplever at de mestrer det. Det er flere som tar

store hopp fra hva de trodde de var i stand til.

Opplegget vi er med på er en del av Project

M.I.S.E., et prosjekt Daniel Chlebek, som var

på besøk under Stammefeiringen, står i spis-

sen for. M.I.S.E. er, ikke tilfeldig, tsjekkisk for

misjon, og er samtidig et akronym der hver

bokstav betegner en av prosjektets verdier,

som bønnegrupper, strategi, evangelisering osv.

Drømmen til Daniel er ungdomsgrupper som

sender ut små team til nabobyene sine for å

starte nye ungdomsgrupper, som igjen sender

små team til sin nabobyer, helt til det finnes

ungdomsgrupper over hele Tsjekkia. Det er en

stor visjon, men Chlebek jobber strategisk og

langsiktig for å nå målet sammen med misjons-

organisasjoner og kirker over hele Tsjekkia.

I gymsalen i Havírov nærmer støynivået seg det

ubehagelige før en lokal leder tar mikrofonen

og begynner å introdusere kveldens program.

Han er svært entusiastisk, og insisterer på å

vise fram de norske gjestene som er på besøk.

Vi blir satt på utstilling, til manges store for-

nøyelse.

Men denne kvelden handler ikke først og fremst

om norske gjester. Denne kvelden handler om

å vise og fortelle hvem Jesus er. Mange sitter

med store øyne når Therese deler evangeliet,

og når vi setter oss i diskusjonsgrupper etterpå

er det mange som har mange spørsmål om tro

og tvil. Når programmet går over i en musikkdel

er det flere som tar turen inn på bønnerommet

og blir bedt for for første gang i sitt liv. Noen

tar i mot Jesus der og da. For andre er dette

første møtepunkt i en lengre reise fra en ateis-

tisk kultur til å være en del av en kirke.

I løpet av kvelden blir det loddet ut 30 plasser

til engelskleirer i sommer, leirer som blir arran-

gert at Prosjekt M.I.S.E. med engelskundervis-

ning på dagtid og møter på kveldstid. Ungdom-

mene som vinner har fått sitt første møte med

kristne i en skoletime, blitt med på et møte på

kvelden, og vunnet en ukes engelskleir i regi av

en kirke -- alt i løpet av en dag eller to.

Det er en ganske ok vandring i løpet av kort tid,

og sannsynligvis bare begynnelsen på lengre

vandring som vil fortsette lenge etter at Impuls

og Bedehuskirken har reist hjem. Det gir meg

tro på at dette er noe som kan vare.

Bjørnar Tollaksen

4

Det er flere som tar store hopp fra hva de trodde de var i stand til.

Foto

: Bj

ørna

r To

llaks

en

skolebesøk og ungdomsklubber – Bedehuskirken i Tsjekkia

5

Alle

fot

o: B

jørn

ar T

olla

ksen

6

Noen må ri denne hesten, noen må forsøke å lede

hesten i riktig retning. Potensialet i ungdommen

er enormt, men ofte trengs en styrende hånd, et

kompass og et kart å løpe etter. Den nye ungdomslederen

i Bedehuskirken heter Marita Stangeland. Hun står som

ungdomsledere flest ovenfor en real utfordring

maritaMarita er 20 år gammel og bor på Norheimsfeltet på

Bryne. Hun har vokst opp i saronsmiljøet og gjort alle de

riktige tingene. På CVen står minisang, yngstes, Bjorland-

huskirken og Drivhuset. Når vi i tillegg legger til at hun har

gått musikklinje og leder lovsangsteamet forstår vi hvorfor

nettopp Marita passerte det smale nåløyet som må pas-

seres for å bli ungdomsleder i Bedehuskirken.

DrivhusetVi sitter ved kjøkkenbordet i Sandmyrveien 66, det jærske

sommerværet pisker mot vindusruta og gjør det svindyre

enjoutstyret overflødig. Marita virker avslappet og rolig,

dette vil gå strykende det er bare å dure i vei.

- Du har vært med i Drivhuset dette året, kan du si noe mer om det ?- Hmm, drivhuset ja. Året i drivhuset var et veldig lærerikt

år på mange måter. Jeg har erfart og lært mye om hvordan

en kan leve livet som disippel. Vi har brukt mye tid på

Bibel og bønn.

- Har all tida med Bibel og bønn forandret noe i livet ditt ?- Det tror jeg. Jeg har lært mye mer om hva Guds sier til

oss gjennom Bibelen og bildet mitt av Jesus er nok noe

annerledes enn tidligere.

- På hvilken måte ?- Jesus er ikke bare kjærlig, syndfri, god og nådig, han er

også rettferdig, hellig og stor. Jesusbildet mitt har blitt

større.

- Har du lært noe i år som du kan ha nytte av som ungdomsleder ?- Det har jeg. Kent og Hanne har ledet oss gjennom liv og

praksis. Jeg har lært at ledelse handler mer om liv enn om

teori. Dette blir selvsagt en kjempestor utfordring for meg

som leder. Jeg er langt fra et perfekt menneske.

- Dette var politisk korrekt?Marita smiler og tar en kunstpause.

– Det har du rett i, men det er viktig og sant likevel.

Drømmer- Har du en drøm, en visjon ?– Jeg drømmer om å se ungdommer på Bryne frelst, alle

faktisk.

– Hva mener du med frelst ?– Med frelst mener jeg at ungdom blir gjort til disipler,

En real utfordring

Mark Twain sa en gang at streng oppdragelse er den voksnes

verdens organiserte forsvar mot de unge mennesker. Ungdom

har siden tidenes morgen vært i en konstant opposisjon til det

bestående, de stiller spørsmål, de utfordrer, de bobler over

av energi, de er engasjert, de er følsomme, lidenskapelige,

det går i et forrykende tempo, de er som en varmblodshest

i full galopp, i galopp mot noe de kaller friheten. Status quo

er noe ungdommen fnyser av.

7

En real utfordringom ennå. Disse skal sikkert gjøres når jeg har

kontortid, som er to dager i uken.

egenskaper– Hvilke personlige egenskaper har du som gjør det til en god ungdomsleder ?– Jeg er sosial, en god lytter, engasjert og

positiv.

– Noen egenskaper som må videreutvikles ?– Jeg må bli mer tålmodig og det som jeg sa

tidligere om å ta avgjørelser.

Hvorfor – Hvorfor har du valgt å si ja til denne oppgaven ?– Jeg ble spurt om dette i januar og har vært i

gjennom en lang prosess. Jeg har brukt mye tid

i bønn i forbindelse med dette og har vært hel-

dig og fått masse forbønn, forbønn er så viktig.

Jeg vet at jeg har et hjerte for ungdommene på

Bryne og det er det som gjør meg trygg på at

dette er riktig.

Fun– Thomas sa dette skulle være litt seriøst og litt fun. Det seriøse tror jeg vi ordner, men dette fun greiene blir verre...Smil, stillhet. Flott til sine tider, men ikke til

hjelp nå...

– Har du sett en sånn enten-eller-greie som de har i portrettintervjuene i VG ?– Nei.

– De spør ”stranda eller fjellet?” og så må intervjuobjektet svare hva han eller hun foretrekker. Vi kan jo forsøke å lage en kristen vri.– GT eller NT ?– NT

– Paulus eller Peter ?– Peter

– Delirious eller Trygve Bjerkreim ?– Hvem er Trygve Bjerkreim ?

– Hm, dette var en dårlig ide, jeg kommer ikke på flere gode spørsmål. – Hva med fem ting du ikke klarer deg uten ?– Jeg er vel nødt til å si Bibelen. Hårstrikk må

jeg ha med. Tverrfløyte, mat/vann og mobil.

– Dette må da være fun? Om ikke annet så i hvert fall “fun facts”. Hva med ting du absolutt hadde klart deg uten?– Hmm, dette var vanskelig. (Lang tenkepause.

Marita ser ut av vinduet igjen. Regn selvfølgelig).

– Mygg liker jeg ikke noe særlig, klokker...

– Stopp en halv, hva mener du med det ?– Jeg liker at ting går litt ”flytende”.

– Hmm..?– Og synd selvfølgelig, en verden uten synd

ville vært fint.

– Det sitatet setter et fint punktum.

Jarle Mong

møtet med Jesus må ikke forvandles til tenår-

ingsføleri.

– Misjonærer må sette seg inn i språk og kultur før de slipper ut på misjonsmar-ken, kan du si litt om din målgruppe ?– Hmm, dette bør jeg jo vite noe om, pause…..

Jeg tror at mange ungdommer på Bryne er

veldig åpne. De aller fleste tror på noe åndelig,

noe mer. Samtidig er de fleste en del av KRL

generasjonen. Ingenting er mer rett enn noe

annet.

Utfordringer– Hvordan skal dere nå disse menneskene ?– Ja si det, det lurer jeg også på, det er vel

her den største utfordringen ligger. Dette har

jeg egentlig ikke noe svar på enda. Jeg tror at

vi blir nødt til å prøve og feile en del. Å tørre

å mislykkes og drite seg ut blir nok viktig for

oss. Jeg for min del har mest tro på å nå men-

nesker gjennom relasjoner. Vi som er disipler

må forsøke å være lys for vennene våre, og så

må vi selvfølgelig ha tid til dem. Igjen, veldig

utfordrende.

– Du er inne på utfordringer, vil du få andre utfordringer som ungdomsleder?– Det vil helt sikkert dukke opp haugevis av

utfordringer etter hvert, men det er ikke så

lett å vite så mye om disse utfordringene før

jeg har begynt. For meg er det å ta avgjørelser

som får konsekvenser ganske vanskelig, dette

kan helt sikkert bli en utfordring. Det å være i

bevegelse og la Jesus få lov til å forandre meg

er også en konstant utfordring. Å våge å gå

på det Gud minner oss om, selv om det kan få

konsekvenser.

stillingsinstruks– Hva står i stillingsinstruksen din ?– Ja hva var det nå som sto i den... (kunst-

pause). Jeg vet at jeg skal følge opp huskirke-

lederne.

– Har du noe erfaring med slikt ?– Ja det har jeg, jeg har vært med som leder i

en huskirke.

– Hvordan foregår den oppfølgingen ?– Vi gjør huddle!

– Hva er huddle ?– Gjør ikke dere også huddle ?

– Jo...– Når vi gjør huddle samles vi ledere og så prø-

ver vi å finne ut av hva Gud gjør i livene våre og

hvordan han vil lede oss videre.

– Oppfølging av ledere, har du flere ar-beidsoppgaver ?– Helt sikkert mange. Jeg vil være involvert

rundt lovsangsteamet og så er det sikkert en

god del praktiske ting som jeg ikke vet så mye

Marita har mange gode utfor-dringer å ta tak i, og gleder seg til å ta fatt.

Foto

: Bj

ørna

r To

llaks

en

8

”Et vitnesbyrd om seg selv”

Foto

: Kr

isti

an K

onst

ali

sammen rundt bibelen, i bønn og lovsang. Fra

mandag til fredag fra 08.00 til 10.30 kommer vi

sammen for å fylle oss med Guds ord, tilbe Ham

i lovsang og søke Han i bønnen. Jesus sine ord

til disiplene i Johannes 15,5 har blitt virkelighet

for oss ” Jeg er vintreet, dere er greinene. Den

som blir i meg, og jeg i ham, han bærer mye

frukt. For uten meg kan dere intet gjøre.”

Med disse ordene blir visjonen Gud har lagt ned

i oss ikke uoppnåelig eller for vanskelig, for alt

er mulig for Han.

Vi tror det skal gå en ny misjonsbevegelse

ut fra Norge, som vil ta evangeliet tilbake til

Jerusalem fra Os. En bevegelse som vil vinne

Det er snart to år siden Os-felles-

skapet så dagens lys. Med et kall

fra Gud, og med en dyp lengsel

etter å leve helhjertet for Jesus,

flyttet fire unge mennesker fra

det urbane Bergen til Os bygda.

Vi sa opp jobber og leiligheter,

og gikk inn i et fellesskapsliv

med tros- og fellesøkonomi.

”His-story”Selv om drømmene og visjonene var mange var

det vel få av oss som skjønte hva Gud hadde i

tankene den gang. For i Os hadde lokale kristne

møttes til bønn, på tvers av menighetene, jevn-

lig i flere år. Og da vi dukket opp ble det tydelig

at Gud hadde svart på manges bønner.

Vi hadde mange planer, strategier og tanker

på hvordan vi kunne nå ungdommen, men da

vi kom til Os, ble alt dette lagt til sides. Gud

ønsket å lede oss steg for steg i sitt tempo, i

det Han hadde lagt ferdig. Og dette har blitt

selve hjerteslaget i Os-fellesskapet. Vår mest

dyrebare juvel i fellesskapet er å få bruke tid

9

Foto

: Kr

isti

an K

onst

ali

mennesker ved kraften i evangeliet, disippel-

gjøre dem og plante nye menigheter.

Os-fellesskapet består i dag av en husmenig-

het i ungdomsmiljøet og en husmenighet i det

internasjonale miljøet i Os, foruten grupper av

nye disipler som samles uten en fast organisert

struktur. Mye av fokuset i arbeidet er ellers ret-

tet utover mot ikke-kristen ungdom på arenaer

som skoler, gata etter skoletid, ungdomsklub-

ber og konfirmantarbeid. Det er jo dem Jesus

har bedt oss om å gå til!

skategjengen som følger JesusRundt påsketider fikk Kay Even, en ungdom i

husmenigheten, lede flere gutter i en skate-

gjeng til Jesus. Her er et lite vitnesbyrd fra en

av skateguttene en måned eller to senere.

En tirsdag i Os sentrum kom en ung gutt ska-

tende over bussplassen og satte seg ned med

kompisene sine, og noen av oss. Han fortalte

ivrig at han hadde vært hjemme, og søsteren

hadde tråkket på noe spisst og hadde skrek

høyt. Gutten hadde lagt hendene på foten

hennes og ba for henne om at hun måtte bli

frisk . Så hadde hun ikke vondt lenger! «Og hon

tror ikkje på Gud en gang!» avsluttet han. Vi

gav Jesus en velfortjent applaus før praten gikk

videre.

Ut på tur!Det gikk ikke mer enn et drøyt halvår i Os, før

den Hellige Ånd begynte å peke utover kom-

munegrensene i Os. Og siden den tid har de

kristne ungdommene i Os-fellesskapet ofte reist

på teamturer til tettsteder i Sunnhordlands-

regionen for å støtte lokale ungdomsarbeid,

hjelpe dem å vinne mennesker for Jesus

og starte nye lokale fellesskap. Det siste

halvåret har folk i Os-fellesskapet også reist

regelmessig til Latvia, hvor det arbeides med

menighetsplanting og utrusning av latviske

menighetsplantings-team. Vi ser starten på det

vi tror er en evangeliserings- og menighetsplan-

tingsbevegelse i Latvia. Neste misjonsland for

oss nå blir India. Gud har talt til oss om unådde

områder nord i landet, og i oktober reiser tre

av oss ned for å besøke områder hvor mange

mennesker aldri har fått høre om Jesus. Vi tror

at Gud vil at vi skal bidra gjennom pionermisjon

og menighetsplanting i samarbeid med indere

i årene som kommer, og er spent på å se hva

slags muligheter som åpner seg.

tilgivelsens kraftSvetlana (til venstre på bildet under) var en

av dem vi ble godt kjent med i Latvia. Noen

av ungdommene besøkte henne, gav henne

matpose og fikk be sammen med henne. Tone

Rose kjente hun skulle synge og fortelle henne

om tilgivelse. Svetlana tok siden imot Jesus, ba

om utfrielse sammen med Tone Rose, Chiemi

og Edgars(tolken). Hun har en tøff historie og

fortalte at foreldrene var alkoholmisbrukere

og at de døde da hun var i 16 år. Selv hadde

hun blitt avhengig av alkohol. Etter hvert fikk

hun seg kjæreste. Han behandlet henne svært

dårlig, og i desperasjon hadde hun tatt livet av

han. Hun ble dømt til 14 års fengsel, og etter

sonet dom fikk hun en ny kjæreste. Det samme

skjedde igjen og hun måtte sone tre nye år.

Under samtale og forbønn tilgav hun mennes-

ker som hadde såret henne, og da hun forstod

Guds kjærlighet til henne, greidde hun også til

slutt å tilgi seg selv. Etter dette så vi tydelig

forandring i Svetlana, hun hadde fått møte

utfrieren Jesus! Da vi kom hjem fra Latvia fikk vi

høre at hun har begynt å gå på husbesøk med

de lokale kristne for å fortelle om Jesus.

misjonsbase og bønnesenterDet opprettes nå misjonsbase og bønnesenter

i Os. Dette er noe Gud talte om sommeren

2009, og 1. juni 2010 ble dette en realitet.

Den gamle flotte villaen ”Osheim” i Os sentrum

ble da bolig for teamet og åpen for ungdom i

Os. Enhver misjonsbevegelse trenger å være

en bønnebevegelse, fordi det er kun Guds Ånd

som kan drive fram en ekte og sterk misjons-

bevegelse. Misjon uten bønn, faste og lovsang

blir strevsomt arbeid uten gjennomslagskraft.

Om disse to får vokse fram sammen, tror vi

nasjoner vil forvandles!

To år har gått, og troen på Gud og hans livs-

forvandlende kraft blir stadig sterkere i oss.

Det ser gjerne lite ut det som nå vokser opp

i vestlandsbygda Os. Men vi har en stor Gud

som velger ut det som ikke er noe i mennes-

kers øyne, for at verden kan se Hans nåde og

herlighet. Gud reiser et vitesbyrd om seg selv,

hvem han er og hva han kan og vil gjøre igjen.

Og vi kjenner oss privilegerte som får lov å

være med!

Johannes Vedelden

Gud reiser et vitnesbyrd om seg selv, hvem han er og hva han kan og vil gjøre.

Alle

fot

o: A

lexa

nder

Sve

ndse

n

Hele gjengen samlet.

10

- Ungdomsarbeidet i menigheten lå dødt, sier

Kristian Landro. - Huskirkene er en videreut-

vikling av bibelgruppene vi starta, forteller

Ragnhild Alsvik. Det begynte med at de kom

sammen om å lese Bibelen og be, og at de tok

initiativ og motivasjon for det vi hadde tro for.

Kristian forteller at ting forandret seg etter et

besøk og en tale av Torstein Bjorland. Det vek-

ket dem opp.

– Hva ble annerledes med en huskirke?- Helt nye ting skjedde. Vi kunne be sammen

i halvannen time og det føltes som ti minutt.

Heilt nydeligt, smiler Kristian. Kjennetegnet var

lengselen. - Vi tenkte at det er et eller annet vi

ikke ser, men vi vil det. Gud var ikke beskjeden,

smiler Kristian og Ragnhild. Kristian er klar på

hva som er agendaen for huskirkene.

- Vi vil ha fellesskap med dem. Man skal ikke gå

på, men VÆRE dette. Dette skal være i bunnen.

Vi foreslo dette for ungdommene, og tenkte at

hvis tre-fire stk «kicka» på det, var det konge.

Så var hele gjengen med på det! De gikk fra 15

ungdommer til 25 på to måneder. Kristian var

sjokkert og overraska over responsen.

Passer på hverandreKristian erkjenner at det også har vært utfor-

drende å begynne å ansvarliggjøre hverandre.

Likevel har det skapt enhet å gi andre mennes-

ker rom til å snakke inn i livet og å underordne

seg hverandre.

- Det er ikke bare Ragnhild sitt ansvar om hun

leser i Bibelen eller ei, det går på min ære løs

om jeg ikke holder henne ansvarlig og «pirker»

borti hennes liv. Ragnhild setter opp et påtatt

fornærmet uttrykk før de humrer litt.

– Har dere et medlemstall? De kikker på hverandre og har en tilsynela-

tende innforstått formening om telling. De vil

ha mennesker, ikke tall. - Gud blei jo dritsur,

sier Kristian. - Det kosta David 70 000 mann da

han ville telle folket sitt. Ragnhild forteller at

de foretrekker forpliktelse, men at de som bare

ønsker å komme innom, må få lov til det. - Alle

får ta sine skritt i sin tid, sier hun.

Inspirert av tenåringeneKristian trekker frem et minne fra tiden da de

målte alt ubevisst.

- Eg skjems! Vi spurte liksom hvor mange folk

som var på møtene, om møtet var bra, sier han

og rister lett på hodet. Ragnhild kan fortelle at

det føltes mislykka hvis det bare var fem stk

på møtet en kveld. - Det har vært en prosess

å komme bort fra det også, sier hun. - Det er

enormt vanskelig å plante et DNA. Det har vært

enklest med tenåringene. Det siste året har flere

kommet til tro og Kristian mener det har balla på

seg på grunn av 13-14-åringene. - Jo flere som

kommer til liv, sier at de tviler på om de virkelig

Bevegelse møter Kristian Landro (27), Ragnhild Alsvik (25) og et knip-

pe huskirkeledere på ungLandsmøte på Ålgård en våt ettermiddag i

august. De to var med og gjenopplivet ungdomsarbeidet på Jørpeland

i 2005 som i dag teller ni huskirker i Strand kommune. Hva skjedde?

Huskirkene i strand – en historie om å gå i tro

Ragnhild Alsvik og Kristian Landro Tove Tuntland

Alle

fot

o: S

ilje

Frøy

stad

11

var kristne før. Vi var jo også der!, utbryter Kris-

tian. - Vi hadde alle den samme oppdagelsen da

Torstein var der. - Vi tok tak i det at mange levde

fjernt fra Gud, selv om de kalte seg kristne, sier

Ragnhild. Om huskirker er sentrale om ti år, er

de ikke sikre på. Men det fungerer nå, og de vil

følge med på hva Gud gjør.

Den andre sidenAlle historier har minimum to sider. Tove Tunt-

land (23), Terese Heng Steen (20) og Aleksan-

der «Saller» Krogevoll (19) er tre av huskirkele-

derne i Strand. Tove leder Fotballkjerkå, Terese

leder Tenkjerkå, og Aleksander, kalt Saller, leder

en huskirke med ganske «ferske» kristne.

- Det er en litt annen type huskirke enn de

andre, forteller Saller. De er i alderen 17-22,

og mange av dem som er kristne i Sallerkjerkå

(ja, den heter det jour.anm), har blitt kristne

på grunn av at de har hørt meg tale eller har

kjennskap til meg på annen måte.

FotballkjerkåTove Tuntland har andre utfordringer.

- Vår kirke ser annerledes ut. Vi har litt eldre

folk, fra 20-28 år sånn ca. Vi har utfordringer

av det slaget at vonde vaner er vonde å vende,

sier Tove. Da hun og vennene var 16-19 år var

de ikke vant med åpenhet om Jesus. - Vi prøver

å skape et naturlig liv i fellesskap med hveran-

dre, forteller Tove.

tenkjerkå Terese har vært leder i ca 2,5 år. Det startet

med et Alphakurs for konfirmanter om våren

som fortsatte som huskirke til høsten for de

som ville. De aller fleste ville det.

- Mange kommer fra kristne hjem og har venner

som de har tatt med, forteller hun og nevner at

det var en stor drikketendens blant 17-årin-

gene som gikk en retning de ikke ville, så de

bestemte seg for å vise dem Gud med å være

med dem.

- Mange ble bevisste og tok kule beslutninger,

og det gleder hjertet mitt. Det virker som om

de er vant til å ikke være gode nok. Jeg vil at de

skal se at Gud elsker dem som de er.

Det virker som dere praktiserer mye nåde?

- Håper det. Det er ikke alltid like lett.

sykdom og vennevalgSaller var 14 år da Gud blåste liv i ungdoms-

arbeidet. I oppstartsfasen av bibelgruppene

ble han innlagt med hjernehinnebetennelse og

svevde mellom liv og død. Han var kristen, men

levde ikke sånn. Han begynte å lese mer i Bibe-

len og annen kristen litteratur, og forsto mer.

Det ble til et ønske om å følge Jesus med livet,

ikke bare med ordene. Det har han videreført til

huskirken han nå er leder for. - Jeg startet med

å henge med dem på fester og fant fort ut at

det var enten nye venner eller «all in»; å gjøre

dem til disipler. Det ble all in.

å gå i troDe tre forteller at huskirkene og fokus på

Guds ord har forvandlet miljøet rundt omkring

i Strand kommune. De er også enige om at

uansett hva sammenkomstene kalles, er det

viktigste å komme sammen om Guds ord. -

Store ting skjer når man går i tro, sier Saller. Du

blir fylt av noe større enn deg selv.

av silje Frøystad

Tove Tuntland Terese Heng Steen Aleksander ”Saller” Krogevoll

12

Etter en lang og god sommer-

ferie møter jeg Terje Undheim for

å høre hva som skjer på Nærbø.

Jeg tenkte: Kan det komme noe

godt fra Hå kommune? Det viste

seg snart at historien gjentok

seg. De ”kloke” menn tok feil om

Nasaret, og jeg tok skammelig

feil om Nærbø.

Terje ble i vår innsatt som pastor i Imf/Nor-

forsamlingen på Nærbø. Jeg startet samtalen

med å prøve å fiske ut litt bedehushistorie fra

Terje, men det viste seg å være en utfordring.

Terje er nemlig mer opptatt nåtid og framtid

enn fortid.

Etter litt om og men kommer det, til min store

glede, likevel frem noe om fortidens vei fram

til i dag.

Fra krise til vekst- Det startet med tre personer som alle var en

del av bedehuslivet på Nærbø. Vi opplevde en

felles krise: Kristne forsvant fra bedehuset,

og vi nådde nesten ingen nye mennesker med

evangeliet. Krisen førte til at vi hørte med In-

dremisjonsforbundet og Normisjon om vi kunne

overta ansvaret for torsdagsmøtene. Svaret var

positivt. Nå fikk vi muligheten til å ”leke”, og

prøve oss med en møteform vi hadde tro på.

Med fornyet glød inviterte vi med oss nye og

gamle venner til bedehuset.

Det er nå historikeren Terje kommer til kort.

– Var det to eller tre år vi holdt på med disse

møtene før vi tok neste steg? Terje klør seg

litt i hodet og triller stolen bort til datamaski-

nen for å se om den kan hjelpe han med noen

historiske fakta. – I alle tilfeller kom noen fra

Imf og Normisjon sammen for å jobbe mot at to

foreninger skulle bli èn forsamling.

Inspirert av huskirkene på Bryne- Jeg tror det var i 2006 at vi studerte struk-

turene til Imi-kirken, Bedehuskirken og Intro

Sandnes. Terje stopper, og ler litt. – Det var

den gangen vi trodde strukturen var livet. Nå

er vi mer opptatt av hvilken struktur som kan

hjelpe fram livet. Den kulturen vi fikk innblikk i

fra huskirkene på Bryne, skapte gjenkjennelse.

Det var huskirker vi fikk sterkest tro for. Høsten

2006 startet vi en huskirke med 36 personer.

Terje skyter inn at han er glad for at Hå-buen

bygger store hus. - Vi var opptatt av hvordan

evangeliet så ut i nabolaget, hjemme og på job-

ben. Vi spiste sammen, delte liv, sang og delte

Guds Ord. Dette var bra, men det opplevdes

likevel litt som et møtearrangement som var

flyttet inn i nytt hus.

Ordet ”arrangement” klinger tydeligvis ikke

helt godt i Terjes musikalske ører. – Etter ett

år delte vi huskirken. I dag er det 8 huskirker

som er mindre i antall og mer ulike i form og

oppdrag. Jeg opplever at vi er mer relasjonsba-

serte nå enn tidligere. Det handler ikke lenger

om melde seg på et opplegg.

Gleden sterkere enn motstanden– Var det mange utfordringer knyttet til det å

gå fra forening til forsamling? Konfliktsky som

jeg er, er dette et spørsmål jeg helst vil unngå,

men Terjes kroppsspråk og beroligende svar

gjør at jeg kan senke skuldrene. - Gleden over

at noen tok tak og ville noe, ble godt mottatt.

Samtidig var det noen som syns endringene

var en utfordring, men disse var færre enn

forventet.

stadig flere tar nye skritt Jeg liker godt historier og vitnesbyrd om det

gode Gud gjør i mennesker sitt liv. – Kan du

dele noe oppmuntrende historier med oss?

- Ja, det er flere som har tatt noen tydelige

skritt på veien som kristne. I huskirken jeg er

en del av, inviterte vi nabolaget til grillfest. I

dette nabolaget rådet det en oppfatning av

at man ikke skulle ha så mye med hverandre

å gjøre. Gleden var stor da over ti husstander

kom, selv om det regnet. Ønsket om å bli bedre

kjent med hverandre var tydelig tilstede likevel.

En annen gledelig historie er fra den første

huskirken. Der var det ei dame som ikke var

kristen, men som på grunn av en relasjon til

andre i fellesskapet valgte å bli med. Etter to

år ble hun frelst på en kvinnekonferanse. Noe

av det positive i etterkant var at hun allerede

var en del av en huskirke, kjente folka og visste

hva det gikk i.

Ellers har Gud åpnet dører for oss på asylmot-

taket på Nærland. Det er flere i forsamlingen

som har et stort hjerte for innvandrere. Vi kan

dele troen, og hjelpe dem praktisk i forhold til

bosted og jobb. Terje smiler. – En asylsøker vi

ble kjent med kom til tro, og har latt seg døpe.

Identitet og nød for de ufrelsteTil slutt må jeg la en visjonær mann som Terje

få sette ord på noen tanker om fremtiden. –

Hvilke drømmer har du for forsamlingen på

Nærbø, Terje? Terje tenker litt, men så kommer

det på løpende bånd.

- En erfaring av at Guds rike er tilstede der vi

er. Disipler som er frimodige på Guds vegne.

Økt tro på at vi har det folk lengter etter. At vi

kan bety en forskjell. Jeg ser på Terje at dette

er noe han brenner for.

- Vi trenger en styrket erkjennelse av hvem vi

er i Jesus, og alt som er tilgjengelig i Ham. Neil

Cole sa det så treffende på Stammefeiringen:

”Djevelen har narret oss til å tro at folk ikke vil

ta imot evangeliet.” - Vi trenger en økt forvent-

ning til kraften i Guds ord. Når vi sår Ordet i

eget og andres liv, vil det gi vekst.

- Hvordan skal dere komme dit du drømmer om?

- Det er Guds kjærlighet, og nøden for de

ufrelste som må være drivkraften. Dersom

Guds hjerte får større plass i våre hjerter, og vi

makter å skape møtepunkt mellom mennesker,

da tror jeg store ting vil skje.

Jeg takker Terje for drøsen. Det var en oppmun-

trende samtale. Jeg tusler ut fra kontoret med

en stigende forventning til alt det gode Gud

skal gjøre på Nærbø.

Per Åge Berge

nærbø – fra forening til forsamling

13

Alle

fot

o: T

erje

Und

heim

B&MBok & Media

EL-TEAMElektroentreprenør

Morenefaret 5, Bryne, Tlf. 51 48 67 40E-post: dr@el-team.net, Internett: www.el-team.net

God formgiving - for din organisasjon eller bedrift.www.ravnbo.com

14

Være med å støtte

Bevegelse med en annonse?

Kontakt: post@bedehuskirken.no

din annonse her?Kontakt: post@bedehuskirken.no

15

KalEndEREnsEPT-dEs

2010

19. sep kl 11:00 Morgengudstjeneste

19. sep kl 20:00 Kveldsgudstjeneste

28. sep kl 20:00 Visjonssamling

1. okt Kl 20:00 Ungdomsgudstjeneste

3. okt Kl 11:00 Morgengudstjeneste

3. okt Kl 20:00 Kveldsgudstjeneste

6.-10. okt Møteuke

17. okt kl 11:00 Morgengudstjeneste

17. okt Kl 20:00 Kveldsgudstjeneste

29. okt Kl 20:00 Ungdomsgudstjeneste

31. okt Kl 11:00 Morgengudstjeneste

31. okt Kl 20:00 Kveldsgudstjeneste

14. nov kl 11:00 Morgengudstjeneste

14. nov Kl 20:00 Kveldsgudstjeneste

26.-28. nov Weekend m/ ungdomsarbeidet

28. nov Kl 11:00 Morgengudstjeneste

28. nov Kl 20:00 Kveldsgudstjeneste

10. des KL 20:00 Ungdomsgudstjeneste

12. des Kl 11:00 Morgengudstjeneste

12. des Kl 20:00 Kveldsgudstjeneste

24. des Kl 16:00 Julegudstjeneste

oK

ToB

ER

sE

PT

EM

BE

Rn

oV

EM

BE

Rd

Es

EM

BE

R

hJørneT

sPRÅ

K-

Hvilken nåde har du fått?Men til hver enkelt av oss ble nåden gitt etter det mål som Kristi gave tilmåles

med. Han er det som gav noen til apostler, noen til profeter, noen til evangelister,

noen til hyrder og lærere, for at de hellige kunne bli gjort i stand til tjenestegjer-

ning, til oppbyggelse av Kristi legeme, inntil vi alle når fram til enhet i tro på Guds

Sønn og i kjennskap til ham, til manns modenhet, til aldersmålet for Kristi fylde,

(Ef 4:7+11-13)

”Men til hver enkelt av oss…”

Tradisjonelt har mange lært at de fem tjenestene som ramses opp her er de fem

ulike lederne som finnes i menigheten. Men, her står det ganske tydelig at dette

er noe som er gitt til hver og en av oss. Her står det at hver og en av oss har fått

et mål, som en del, en porsjon av nåden. Det finnes fem ulike deler og alle har fått

en av dem. Nåden er gitt oss i form av at vi er sendt ut til å fylle en av fem roller.

Jeg vil påstå at de første ordene i dette avsnittet er hele nøkkelen til å forstå dette

avsnittet: ”..til hver og en av oss..”

”…ble nåden gitt etter det målet Kristi gave tilmåles med.”

Disse fem rollene passer på alle som er en del av legemet i større eller mindre

grad. Paulus sier her at Jesus har gitt oss nåde og ved det utrustet oss til tjeneste.

Vi er hver og en, gitt ulike mål, deler, av nåden. Et eksempel som tydelig viser at

hver og en av oss får ulike mål av nåden er det faktum at noen virker mer «salvet»

i en tjeneste enn andre. Vi gis ulike mål, eller deler, av en helhet. Jesu tjeneste de-

monstrerte alle fem rollene. Jesus fungerte som apostel, profet, evangelist, hyrde

og lærer. Vi, som ulike lemmer på Jesu legeme, mottar en av disse fem målene av

Jesu tjeneste.

”og Han gav noen til å være apostler, noen til profeter, noen til evangelister,

noen til hyrder og lærere, for at de hellige skulle bli utrustet til tjenestens ar-

beid, til oppbyggelse av Kristi legeme,”

Disse fem gavene, gitt av nåde, er elementer som trengs for utruste mennesker til

å tjene hverandre og bygge menigheten. Hvert menneske får en del av nåden slik

at han/hun kan fylle en rolle som apostel, profet, evangelist, hyrde eller lærer. Alle

er da også ansvarlige for at menigheten utrustes.

”inntil vi alle når fram til troens enhet og til kunnskapen om Guds sønn, til

manns modenhet, til det mål av vekst som rommer Kristi fylde,”

Når hver og en av oss arbeider, av nåde, i den rollen gitt oss av Den Hellige Ånd er

resultatet enhet i troen, en kontinuerlig vekst i den personlige relasjonen til Jesus,

og modenhet og helhet som ender i Kristi fylde.

Rollene eller funksjonen Hensikten Resultatet

Apostel ”de hellige skulle bli utrustet Enhet i troen

Profet til tjenestens arbeid, til Kjennskap til Jesus

Evangelist oppbyggelse av Kristi legeme” Modenhet

Hyrde Helhet i Kristus

Lærer

Thomas Rake

Foto

: m

arti

nj (

flic

kr)

B-post Abonnement

postadresse: Postboks 40, 4349 Brynebesøksadr: Meierigata 11, 4340 Bryneåpningstider: Mandag og torsdag 10.00-14.00telefon: 51 48 67 80e-post: post@bedehuskirken.nobankkonto: 3325.20.02672

Retur: Postboks 40, 4349 Bryne

Magasinet Bevegelse ansvarlig redaktør: Thomas Rakegrafisk design: Morten Ravnbø [www.ravnbo.com]trykk: Jærprint ASfoto framside: Bjørnar Tollaksen

Foto

: Je

rem

y Q

uinn

(fl

ickr

.com

)

Bilder fra nett er brukt med tillatelse eller i tråd med creative commons.

www.bedehuskirken.no