Å GI TILBAKEMELDING PÅ TEKST - Skrivemasterbloggen · PDF file•Tekst er...
Transcript of Å GI TILBAKEMELDING PÅ TEKST - Skrivemasterbloggen · PDF file•Tekst er...
M E R E T E M O R K E N A N D E R S E N 1 4 . N O V E M B E R 2 0 1 1
:
Å GI TILBAKEMELDING PÅ TEKST
KUNSTEN Å SETTE ANDRE I FOKUS
• Å være en god konsulent handler om å tre tilbake
selv;
• la egne kjepphester få hvile og stille seg til
disposisjon for teksten og den som har skrevet den.
• Det går fint an å gi en konstruktiv tilbakemelding til
en person du ikke synes særlig om,
• om en tekst du ikke liker
• «De som ikke tror det er mulig, må ikke forstyrre de
som er i ferd med å gjøre det.»
• (Kinesisk ordtak)
• Husk at teksten er i bevegelse; den skal et sted. Prøv
å hjelpe den som har skrevet den til å få øye på
dette stedet, og bevege seg i riktig retning.
• Innse at det ikke er alle steder som fins på kartet
ennå: Våg å være med inn i ukjent terreng.
ULIKE INNFALLSVINKLER PÅ TILBAKEMELDINGEN:
• Formen («pepperkakeformene»)
• Innholdet («peppekakedeigen»)
• Metoden (måten å bake på)
KUNSTEN Å FANGE BALLEN I LUFTEN
• Tekst er levende materiale. Hold deg i bevegelse!
Unngå fastlåste posisjoner.
• Meningen kan endre seg mens vi snakker om den;
en samtale er en form for improvisasjon.
• Det samme gjelder for den som har skrevet teksten:
Det er lov å skifte mening!
• Hva skal vi si?
• Hvordan skal vi si det?
DET PSYKOLOGISKE ASPEKTET VED TILBAKEMELDING
• Vær generøs og smidig
• ”Å blåse på flammen”: Husk hvor viktig oppmuntring er. Let etter det positive. Hva er forfatterens styrke?
• Vær sikker på at dere har samme mål
• Avtal frister/gjenytelse på forhånd
• Plasser teksten innenfor forfatterens forfatterskap/faglige horisont
• Vær speil: Vis forfatteren hva dette er
• Vær følsom for reaksjoner. Stopp i tide!
• Konsulentsamtalen som dialog: Improviser. Følg dansen
• Ikke vær Gud: Tydeliggjør eget ståsted og begrensninger
• Ikke nøl med å vise entusiasme
• Vent med å vise frem notatene dine til du har fått en følelse av forfatterens reaksjon
• Del gjerne ideer for teksten/prosjektet, men ikke ta det personlig om de ikke faller i god jord
HJELP FORFATTEREN TIL Å GJENKJENNE OG
UTVIKLE DE GODE IDEENE
• Tenk masteroppgave
• Tenk publisering
• Husk: Den gode ideen har noe innlysende ved seg
• Den gode ideen eier seg selv
• Den beste ideen er sjelden den første; ideer ligger bak hverandre i lag
• Gode ideer kan være et resultat av serendipitet
FORMELEN FOR DEN IDEELLE TILBAKEMELDING:
• «Du har …, Det er veldig bra fordi det…, Kanskje
kunne det bli enda bedre hvis du også…, fordi…,
Prøv for eksempel heller å …, Det ville sikkert gjøre
teksten…, hvilket er bedre fordi…»
• Fra: Jens E. Kjeldsen: Tilbakemelding på tekst i Dysthe O. og Samara A. (2006). Forskningsveiledning på
master- og doktorgradsnivå. Oslo: Abstrakt forlag
• Husk å få en tydelig bestilling fra den som har
skrevet teksten.
DEN GODE KONSULENTENS VIKTIGSTE EGENSKAP:
• Å se det som kan bli, ikke bare det som er.
• Å hjelpe skriveren til å finne form til det som ennå
ikke er.
• Til dette kreves modenhet og tillit.
• Hvis ikke skriver og konsulent stoler på hverandre, vil
aldri arbeidet med teksten nå utenfor den rene
pliktøvelse – og pliktøvelser skaper som regel bare
”mer av det samme”.
SKRIVEGRUPPER KAN VÆRE BÅDE HIMMEL OG
HELVETE:
Himmel:
• Mange hoder tenker bedre enn ett
• Være større enn summen av delene
• Trekke veksler på innforstått kunnskap
• Felles historie
• Stort nettverk
• Morsommere å leke sammen enn alene
• Hjelp til desentrering
• Press til innlevering og å innta analytisk modus
• Utdanne hverandre som ekspertlesere
• Helvete:
• Bli offer for gruppas filter
• Få utdelt en rolle man ikke vil ha
• Måtte utholde uutholdelige gruppemedlemmer
• Måtte bruke verdifull tid på langdryge diskusjoner
(”Er jeg nødt til å høre på dette?”)
• Bli konfrontert med egen utilstrekkelighet
• Rote seg inn i kompliserte relasjoner som griper om
seg også utenfor samlingene
DERFOR: BRUK TID PÅ Å ETABLERE GODE OG
TYDELIGE RAMMER FOR ARBEIDET
Rammene bør si noe om:
• Hvem som skal jobbe med hvem
• Forholdet mellom muntlig og skriftlig tilbakemelding
(notater i forkant av samlingen, diskusjon i gruppa,
renskrevet, skriftlig respons i etterkant?)
• Veilederens rolle
• Prosedyre for innlevering
• Hva kan forventes av arbeid/purring/oppfølging fra
den enkelte
SERENDIPITET:
• ” The effect by which one accidentally discovers something fortunate, especially while looking for something else entirely” (Wikipedia)
• “The faculty of making happy and unexpected discoveries by accident (Oxford English Dictionary)
• Ofte knyttet til innovasjon
• Evnen til å gjenkjenne de betydningsfulle tilfeldighetene
NØDVENDIG FOR AT SERENDIPITET SKAL KUNNE
VIRKE I GRUPPA:
• Aksept i gruppen for at meningsfylte tilfeldigheter fins og kan utnyttes i som kilde til nye ideer i skapende arbeid
• Grupper som er åpne for serendipitet er som regel mer lekne, bruker flere omveier, stoler på intuisjoner og synes ofte å være mindre målstyrte
• Men de kommer likevel ofte raskere til mål
• Og de har det som regel morsommere underveis!
«SERENDIPITETSTRIKSET»:
OVERRASKELSESMANØVREN
• Konsulentens knep for å sette i gang eller bryte automatiseringen hos seg selv og skriveren
• Effekten av å ”komme litt bakpå” den som har skrevet teksten.
• Ikke oppfylle et på forhånd oppfylt skjema. Bruk
serendipitetene.
• Når overraskelsen kommer helt i starten: Du skjerper mottakerens oppmerksomhet og åpner for at noe nytt kan slippe inn.
• Når overraskelsen kommer undervegs i gjennomgangen:
• Fungerer på samme som et vendepunkt i en fortelling: Kan sende handlingen i en ny retning. Handling blir påkrevet, utspillet krever et motsvar.
• Fremprovosere et «knirk»: «Det er noe som ikke stemmer helt her».
EN ANNEN FORM FOR SERENDIPITET: FEILENE
SOM MULIGHETER
• Et nytt perspektiv på feilene i teksten kan være å se dem som riktig svar på feil spørsmål – og så legge ut på jakt etter det riktige spørsmålet.
• Det er feilene vi lærer av. (Klisjé, men sant).
• Legge spesielt merke til om det fins et system i feilene. I hvilken retning peker de?
• Hva skjer hvis forfatteren begynner å gå i denne retningen?
KAOSTOLERANSE
• (Jfr bildet fra Meretes rotete atelier).
• Dersom man ikke tåler perioder av kaos (dvs mange ting/tekster/ideer er under arbeid samtidig, uten orden & system), er det vanskelig å skape noe nytt.
• Lek og rot hører ofte sammen! Ikke sett inn skillearkene for tidlig.
• Men viktig å rydde til slutt.
HVA BETYR DET Å VÆRE EN FAGPERSON?:
• Å ha eller tilegne seg det aktuelle fagfeltets
kunnskap (tradisjonen og den nyeste forskningen)
• Å ha kyndig grep om fagets metode(r)
• Å kunne stille de spørsmålene som bringer fagfeltet
videre
• Å forstå konsekvensene av funn innenfor fagfeltet
ARTIKKEL
• Artikkel er en sakprosasjanger som informerer om et
emne i en saklig stil.
• Artikkelen består gjerne av en innledning som gir en
antydning om emnet eller problemstillingen
• en logisk oppbygd hoveddel
• en avslutning som inneholder en oppsummering
eller konklusjon. Denne kan være subjektiv.
• Det er vanlig å skille mellom informerende artikler og
kommentarartikler.
• En kommentarartikkel uttrykker avsenderens
holdninger til emnet på en tydelig måte.
• Artikkelen har en drøftende tilnærming til emnet,
det vil si beskriver og ser på ulike sider av saken.
HVORDAN KOMMENTERE EN ÅPENT
ARGUMENTERENDE TEKST?
• Argumentasjon er forskningens alfa og omega, og en logisk ”formel” som også er viktig å beherske i forbindelse med masteroppgaven.
• Brukes for å dokumentere egen forskning: bringe fram et nytt synspunkt, enten ved å gå inn i uutforsket materiale, eller ved å kritisere et tidligere synspunkt og bringe inn et nytt.
• Hjelp skriveren til å bli klar over egen argumentasjon i teksten. Spør: ”Vil du bli sitert på dette?”
HVORDAN KOMMENTERE DEN SKJULTE
ARGUMENTASJONEN I EN TEKST?
• Krever fortolkning av teksten og fintfølelse overfor
skriveren.
• Let etter premisset i teksten: Det som antas som
innlysende
• Det klassiske eksemplet:
• Premiss: ”Alle mennesker er dødelige”
• Konklusjon: ”Sokrates er også dødelig”
• Skjult premiss: ”Sokrates er et menneske”
ARGUMENTASJON BRUKES OGSÅ I STUDENTROLLEN:
• For eksempel i fagartikkelen, for å gjøre rede for metodevalg, formgrep osv.: ”Valget jeg gjorde er godt og hensiktsmessig fordi (…)” (her følger argumentene, støttet opp av teori)
• Argumentasjon brukes i mindre grad i lærebøker og undervisning.
• I pedagogiske tekster refererer man i stedet til resonnementene i den mest sentrale forskningen som ligger til grunn for undervisningen/pensum
HVORFOR ER ARGUMENTASJON VIKTIG?
• Et nytt synspunkt er foreløpig ikke kjent og akseptert.
Derfor må det støttes av en eller flere påstander
som regnes som sikrere enn synspunktet.
• Når leseren tviler, må forfatterens synspunkt gjøres
mer akseptabelt ved at det blir støttet av noe
forfatteren kan regne med at leseren godtar