Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Demand controlled ventilation...HO2 – 300 Bacheloroppgave...

HO2 – 300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018

BACHELOROPPGAVE Behovsstyrt ventilasjonsanlegg

Demand controlled ventilation

Roy O. Eriksen (19)

Kjell Arne S. Guldbjørnsen (3)

Erlend Valdersnes (15)

HO2 – 300 Bacheloroppgave

Fakultet for ingeniør- og naturvitenskap

Institutt for elektrofag

Automatiseringsteknikk

Veiledere: Joar Sande, Olav Sande og

Lasse Berge

18. mai 2018

Jeg bekrefter at arbeidet er selvstendig utarbeidet, og at referanser/kildehenvisninger til alle kilder som er brukt i arbeidet er oppgitt, jf. Forskrift om studium og eksamen ved Høgskulen på Vestlandet, § 10.


I

Fullmaktsskjema / Avtale Om innsyn i og elektronisk publisering av bacheloroppgave.

Navn på forfattere: Roy O. Eriksen, Kjell Arne S. Guldbjørnsen og Erlend Valdersnes

Tittel på oppgaven: Behovsstyrt ventilasjonsanlegg

Utgivelsesår: 2018 Kandidatnummer: Roy (19), Kjell Arne (3) og Erlend (15)

Navn på studie / emnekode: Ingeniør elektro – Automatiseringsteknikk / HO2 - 300

Med dette gir overnevnte studenter Høgskulen på Vestlandet (HVL) retten til å gjøre oppgaven

tilgjengelig for allmenheten gjennom å legge oppgaven i en database med åpen tilgang (’’Brage’’)

og/eller publisere trykte eksemplar av oppgava. Brukerne av Brage har retten til fritt å kopiere eller

videreformidle materialet til ikke-kommersielt bruk.

Studentene beholder opphavsretten til oppgaven sin og kan samtidig gjøre oppgaven tilgjengelig på

andre måter.

Studentene garanterer at de er opphavsperson til innlevert materiale og har fullstendig råderett over

dette, evt. At de har samtykket fra de opphavspersonene de har brukt i oppgaven. Studentene

garanterer at de ikke har kjennskap til eller mistanke om at oppgaven inneholder materialet som kan

stride med gjeldene norsk rett eller inneholder lenker eller andre koblinger til slikt materialet

Dersom HVL skulle bli gjort erstatningsansvarlig for tredjepart fordi studentene ikke oppfyller

garantier etter denne avtalen, er studentene pliktet til å holde HVL fullt ut skadesløs.

Sted / Dato: Førde / 18.05.2018


II

Referanseside

Campus Førde, Svanehaugsvegen 1, 6812 FØRDE www.hvl.no

EMNE

HO2-300 Bacheloroppgave

RAPPORTNR.

01

DATO

18.05.2018

PROSJEKTTITTEL

Behovsstyrt ventilasjonsanlegg

TILGJENGELIG

Åpen

TAL SIDER

62 + 88 vedlegg

FORFATTERE

- Roy Ove Eriksen (Prosjektleder)

- Kjell Arne S. Guldbjørnsen

- Erlend Valdersnes

ANSVARLIG VEILEDER

Prosjektansvarlig: Joar Sande

Høyskolens veileder: Olav Sande

Ekstern veileder: Lasse Berge

(Prosjektansvarlig fra SE)

OPPDRAGSGIVER

Sunnfjord Elektro AS

SAMMENDRAG

Prosjektet omhandler prosjektering og utførelse av en utvidelse til ventilasjonsanlegget på bygget

Bergegården i Førde. Oppgaven er utarbeidet av Sunnfjord Elektro AS. Hovedmålet er å

implementere to frekvensomformere inn i det eksisterende anlegget og bli styrt gjennom en PLS

med HMI styring på en datamaskin. Vi har undersøkt sensorer, målere og funksjoner som kan

gjøre anlegget mer brukseffektivt og strømsparende.

SUMMARY

The project deals with planning and execution of an expansion of the ventilation facilities at the

building Bergegården in Førde. The assignment is prepared by Sunnfjord Elektro AS. The main

goal is to implement two variable frequency drives (VFD) into the existing system and be

controlled through a PLC with HMI control on a computer. We have researched sensors,

measurement equipment and features to make the facilities more user-efficient and energy saving.

EMNEORD

Sunnfjord Elektro AS, HVL, HO2-300, Ventilasjon, Frekvensomformer, Byggautomasjon, PLS,

Sensorikk, Bachelor


III

Forord

Denne bacheloroppgaven er skrevet i forbindelse med avsluttende utdanning for studieretningen

automatiseringsteknikk ved Høgskulen på Vestlandet. Den er gjennomført i samarbeid med den lokale

bedriften i Førde, Sunnfjord Elektro AS. De utarbeidet oppgaven ettersom de trengte en utvidelse av

ventilasjonsanlegget. Anlegget skal kunne styres fra en datamaskin som er koblet opp mot PLS

serveren.

Utgifter som montering, styringsenheter og annet materiell er det hovedsakelig Sunnfjord Elektro som

har tatt seg av. Høyskolen har stått for utgifter som utskrift av plakat.

Innholdet i rapporten tar for seg planlegging, dokumentering og montering av utvidelse og endring av

ventilasjonsanlegget på Bergegården i Førde. Vi skal finne ut om det lønner seg å utføre utvidelsene

og hvor mye de kommer til å spare. Det blir også gjennomført slik at bedriften blir bedre kjent med

byggautomasjon og ventilasjonsanlegg. Dette slik at de har muligheten til å utvide tilbudet av tjenester

til sine kunder.

Vi vil rette en takk til ekstern veileder Lasse Berge og andre ansatte ved Sunnfjord Elektro AS for

oppgaven og oppfølgingen vi fikk.

Vi vil også rette en takk til intern veileder Olav Sande og prosjektansvarlig Joar Sande, ved Høgskulen

på Vestlandet for råd og hjelp gjennom oppgaven.


IV

Sammendrag

Dette er sluttrapporten for vår bacheloroppgave på studiet elektroingeniør - bachelorgrad innenfor

feltet automatiseringsteknikk.

Prosjektet vårt er basert på en oppgave gitt av Lasse Berge som er ansatt i SE. SE er en lokal

elektrobedrift som holder til i Førde sentrum. SE hadde en problemstilling ved at de har et

eksisterende ventilasjonsanlegg, men har lite styring over hvor mye strøm og effekt som går med på å

drive dette. De hadde gått til innkjøp av to stykk frekvensomformere og kom med et ønske til oss om å

prosjektere og igangsette dette. Avgrensning og tilleggsfunksjoner for oppgaven ble mye opp til

prosjektgruppen å finne ut av, og vi diskuterte sammen med intern veileder om hvordan vi skulle finne

en løsning på dette.

En bacheloroppgave er på forhånd avgrenset med at den skal inneholde 500 timer per student. Og

ettersom vi er 3 studenter så skulle det totale prosjektet ha en ramme på 1500 timer. På bakgrunn av

dette bestemte prosjektgruppen seg for at vi skulle implementere frekvensomformere i

ventilasjonsanlegget. Vi skulle ha en HMI styring på dette som SE kan styre fra en datamaskin.

I tillegg skulle vi undersøke reguleringsmetoder for ventilasjonsanlegg og hvordan dette kunne

implementeres.

Valget av PLS falt på en Schneider byggautomasjonsløsning . Dette på bakgrunn av at SE jobber en

god del med produkter fra Schneider, og de ville fortsette med det. Det ble montert opp en modulær

PLS fra Schneider og to stykk frekvensomformere fra ABB. Grunnet leveringstid fra Schneider valgte

vi å beholde den eksisterende styringen av varme og spjeld. Om vi hadde hatt bedre tid ville vi flyttet

all styring over på den nye PLSen.

Resultatet er en velfungerende styring av frekvensomformerne gjennom en HMI. De blir tidsstyrt og

mulighet for overstyring om bruker ønsker dette. Det er gjort klart for flytting av styresignal fra

eksisterende kontroller og over på den nye. Grafiske løsninger er utarbeidet med tanke på dette. Det er

lagt opp grafikk for selve ventilasjonsanlegget og oversikt over gulvløsninger med sensorverdier. Det

har blitt skrevet ett program for regulering som kan bli tatt i bruk ved installering av trykksensorer. I

rapporten ligger det detaljerte forslag på utvidelser av systemet som vi har undersøkt.

Utbytte av prosjektet har vært økt kompetanse rundt ventilasjon og implementering av dette. Hvordan

frekvensomformere kan brukes for å justere strømbruk på motorer og kommunikasjon gjennom

Modbus protokollen. En stor del av utbytte for vår del har vært planlegging og prosjektstyring av et

større prosjekt. Og hvordan vi skal håndtere avvik i forhold til en oppsatt fremdriftsplan.


V

Innholdsfortegnelse

Fullmaktsskjema / Avtale ......................................................................................................................... I

Referanseside........................................................................................................................................... II

Forord .................................................................................................................................................... III

Sammendrag .......................................................................................................................................... IV

Innholdsfortegnelse ................................................................................................................................ V

Figurliste ............................................................................................................................................. VIII

Tabelliste ............................................................................................................................................... IX

Akronymer og forkortelser ..................................................................................................................... X

1 Innledning ........................................................................................................................................ 1

Mål .......................................................................................................................................... 2

1.1.1 Mål for gruppen ............................................................................................................... 2

1.1.2 Hovedmål ........................................................................................................................ 2

1.1.3 Delmål ............................................................................................................................. 2

2 Teori ................................................................................................................................................ 3

Tidligere anlegg ....................................................................................................................... 3

2.1.1 Anlegget .......................................................................................................................... 3

2.1.2 Funksjonsbeskrivelse ....................................................................................................... 7

2.1.3 Strømforbruk ................................................................................................................... 8

Ventilasjon............................................................................................................................... 9

2.2.1 Generell teori ................................................................................................................... 9

2.2.2 Lovverk ......................................................................................................................... 10

2.2.3 Besparelse ...................................................................................................................... 12

Modbus .................................................................................................................................. 14

Frekvensomformer ................................................................................................................ 18

2.4.1 Teori .............................................................................................................................. 18

2.4.2 Valg av frekvensomformer ............................................................................................ 20

2.4.3 Valg av adapter .............................................................................................................. 21

PLS ........................................................................................................................................ 22

Elektrokjele ........................................................................................................................... 24

3 Tekniske løsninger ........................................................................................................................ 25

Funksjonsbeskrivelse ............................................................................................................. 25

Undersøkte sensorer og målere ............................................................................................. 26

3.2.1 Temperatursensor .......................................................................................................... 26

3.2.2 Bevegelsessensor ........................................................................................................... 27

3.2.3 CO2- sensor .................................................................................................................... 27


VI

3.2.4 Minusmåler .................................................................................................................... 28

4 Programmering .............................................................................................................................. 29

Programvare .......................................................................................................................... 29

Skript ..................................................................................................................................... 30

Funksjonsblokker .................................................................................................................. 30

Koblinger og tidsplaner ......................................................................................................... 31

Kommunikasjon mellom frekvensomformer og SBO ........................................................... 33

Kontroll- og statusord ............................................................................................................ 35

Betjening - grafikk ................................................................................................................. 38

4.7.1 Layout ............................................................................................................................ 39

4.7.2 Ventilasjonsrom ............................................................................................................. 40

4.7.3 Frekvensomformer ........................................................................................................ 41

4.7.4 Strøm ............................................................................................................................. 42

4.7.5 Sammenkobling ............................................................................................................. 42

5 Måloppnåelse ................................................................................................................................. 43

Hovedmål .............................................................................................................................. 43

Delmål ................................................................................................................................... 43

6 Diskusjon ....................................................................................................................................... 45

Videreutvikling av oppgaven ................................................................................................ 48

7 Konklusjon .................................................................................................................................... 50

8 Prosjektadministrasjon .................................................................................................................. 51

Organisering .......................................................................................................................... 51

8.1.1 Arbeidsgiver .................................................................................................................. 51

8.1.2 Styringsgruppen ............................................................................................................. 52

Prosjektgruppen ..................................................................................................................... 52

Ansvarsfordeling ................................................................................................................... 53

Fremdriftsplan ....................................................................................................................... 53

Arbeidsmetoder ..................................................................................................................... 54

Møte ...................................................................................................................................... 54

Nettside .................................................................................................................................. 55

Logg og timebruk .................................................................................................................. 55

Økonomi ................................................................................................................................ 56

Verktøy .................................................................................................................................. 56

Risikostyring ......................................................................................................................... 57

Prosjektevaluering ................................................................................................................. 57

8.12.1 Gruppe ........................................................................................................................... 57

8.12.2 Utfordring ...................................................................................................................... 57


VII

8.12.3 Utbytte ........................................................................................................................... 58

9 Referanser ...................................................................................................................................... 59

10 Vedleggsliste ............................................................................................................................... 1


VIII

Figurliste

Figur 1 Ventilasjonsanlegget på Bergegården ......................................................................................... 3 Figur 2 Skisse av hvordan ventilasjonsanlegget er montert .................................................................... 4 Figur 3 Bilde av elektrotavle før utvidelser ............................................................................................. 5 Figur 4 Koblingsskjema av Xenta 282 .................................................................................................... 6 Figur 5 Forskjellen på CAV-system og behovsstyrt ventilasjon (DCV) ............................................... 12 Figur 6 Forholdet mellom spesifikk vifteeffekt og luftmengde ............................................................ 13 Figur 7 Singel seriell kabel kontakt til venstre og hvordan bit blir sendt til høyre. .............................. 14 Figur 8 Modbus meldingstransaksjon ................................................................................................... 16 Figur 9 Grunnprinsipp frekvensomformer ............................................................................................ 18 Figur 10 Typisk bruk av frekvensomformer ......................................................................................... 19 Figur 11 Frekvensomformer av typen ACS 355 fra ABB ..................................................................... 20 Figur 12 FMBA-01 Modbus Adapter .................................................................................................... 21 Figur 13 Oppkobling av frekvensomformer med adapter ..................................................................... 21 Figur 14 SmartX Controller AS-P ......................................................................................................... 22 Figur 15 Elektrokjel i fyrrom av Bergegården ...................................................................................... 24 Figur 16 Temperatursensor inne ............................................................................................................ 26 Figur 17 Temperatursensor ute .............................................................................................................. 26 Figur 18 Bevegelsessensor .................................................................................................................... 27 Figur 19 iEM3150 minusmåler ............................................................................................................. 28 Figur 20 Eksempel på arkitektur av et BMS (Building Management System) ..................................... 29 Figur 21 Eksempel på skript program som styrer viftene ut i fra bevegelse ......................................... 30 Figur 22 Teller i funksjonsblokk program ............................................................................................. 31 Figur 23 Digital tidsplan koblinger ....................................................................................................... 31 Figur 24 Eksempel på tidsplan .............................................................................................................. 32 Figur 25 Funksjonsblokk med tidsplan og en knapp som input og ut verdien er viftene ...................... 32 Figur 27 Modbus masternettverk ved navn Frekvensomformere .......................................................... 33 Figur 28 Konfigurasjon av Modbus masternettverk .............................................................................. 34 Figur 29 Konfigurasjons av frekvensomformerne ................................................................................ 34 Figur 30 Modbus multibit output med Modbus register 1..................................................................... 35 Figur 31 Setter Modbus multibit output til register 1 som er kontrollord ............................................. 36 Figur 32 Start sekvens for frekvensomformeren ACS355 .................................................................... 37 Figur 33 Utklipp fra Graphics Editor .................................................................................................... 38 Figur 34 Oversikt over hele bygget ....................................................................................................... 39 Figur 35 Eksempel på en etasje ............................................................................................................. 39 Figur 36 Ventilasjonsanlegget med verdier fra komponenter på bilde.................................................. 40 Figur 37 Informasjon om frekvensomformeren .................................................................................... 41 Figur 38 Sammenkobling av komponenter mot verdier ........................................................................ 42 Figur 39 Organisasjonskart med roller .................................................................................................. 51 Figur 40 Logo Sunnfjord Elektro AS .................................................................................................... 51


IX

Tabelliste

Tabell 1 Akronymer og forkortelser med forklaring .............................................................................. X Tabell 2 Komponentspesifikasjon av eksisterende anlegg utenfor elektrotavle. ..................................... 3 Tabell 3 Utregninger av strømforbruk av tidligere anlegg ...................................................................... 8 Tabell 4 Påvirkningsgrad fra forskjellige kilder .................................................................................... 11 Tabell 5 Utregning av behov av luftmengde på forskjellige rom med forskjellig antall personer ........ 11 Tabell 6 Energiposter ............................................................................................................................ 12 Tabell 7 Oversikt over Modbus diskrete- og tallverdier ........................................................................ 14 Tabell 8 Modbus funksjonskoder .......................................................................................................... 15 Tabell 9 Egenskaper til Modbus/ASCII og Modbus/RTU .................................................................... 17 Tabell 10 Enheter utenfor tavle ............................................................................................................. 25 Tabell 11 Sannhetstabell XOR gate ...................................................................................................... 33 Tabell 12 Budsjett ............................................................................... Feil! Bokmerke er ikke definert.


X

Akronymer og forkortelser

Tabell 1 Akronymer og forkortelser med forklaring

Forkortelser/Uttrykk Hva står forkortelsen for

AS-P Automation Server – P er modellen

BMS Building Management Systems

CAV Constant Air Volume

CO2 Karbondioksid

CPU Central Processing Unit

CRC Cycling Redundency Check

DCV Demand Controlled Ventilation

eMMC embedded Multi-Media Controller

FAT Factory Acceptance Test

GE Graphic Editor

GUI Graphic User Interface

HMI Human Machine Interface

HVL Høgskulen på Vestlandet

IAS Industrielle Automasjon Systemer

IAT Internal Acceptance Test

I/O Input/Output

IP Internett Protokoll

OSI Open Systems Interconnection

PLS Programmerbar Logisk Styring

ppm Parts per million

PS Power Supply

RTU Remote Terminal Unit

SBO StruxtureWare Building Operation

SFP Specific Fan Power

SE Sunnfjord Elektro AS

TGML TAC Graphics Markup Language

USB Universal Serial Drive

VFD Variable Frequency Drive

XML Extensible Markup Language


1

1 Innledning

Sunnfjord Elektro AS (SE) er en lokal elektrikerbedrift i Førde. De holder på med elektroinstallasjon

mot det offentlige, næringslivet, bostedsmarkedet og industrien. Bergegården, bygget der de holder til

har ett ventilasjonsanlegg de ønsker å utvide og forbedre. Dette ønsker de ved å koble inn

frekvensomformere foran tillufts- og avtrekksvifte for en mer besparende og bedre styrt drift. Når det

gjelder funksjoner og generell styring over hele anlegget har de valgt å sette inn en modulær PLS fra

Schneider Electric.

Vi startet semesteret med å bli kjent med forskjellige produsenter av Programmerbare Logiske Styring

(PLS). Dette for å bli bedre kjent med selve PLSene og programvaren de forskjellige leverandørene

bruker. Vi kom med et forslag fra Siemens, men siden SE har hatt tidligere erfaringer med Schneider

Electric ble det valget i stedet. Frekvensomformerne fra ABB hadde SE kjøpt inn fra før. Vi startet

raskt med å gjøre oss kjent med disse. Vi undersøkte også på tidligere prosjekter, byggdokumentasjon

og løsninger hos andre bedrifter med lignende tilbud om hvilke funksjoner og løsninger som kunne

passet til SE. Etter erfaringer fra tidligere prosjekter satt vi opp hovedansvar til hver av oss. Dette for å

ha en person som har oversikt over oppgavene i de forskjellige ansvarsområdene. Vi startet tidlig med

å kontakte SE slik at vi fikk et klart bilde av hva de ønsket av funksjoner og løsninger.

Siden dette er ett praktisk prosjekt er det lagt vekt på løsninger som passer til akkurat dette anlegget.

På grunn av lang leveringstid var det ikke alt av funksjoner og sensorer som vi fikk lagt til i anlegget.

Det endte opp med styring fra en modulær PLS fra Schneider. Dette gjennom en Human Machine

Interface (HMI) fra programvaren til Schneider. Der er det mulig å justere hastigheten til

frekvensomformerne. Stille inn når på dagen anlegget skal gå. Brukeren kan stille inn hvis det

eventuelt er fellesferie eller bygget ikke skal brukes i en periode. Siden vi ikke hadde muligheten til å

montere opp minusmålere og andre sensorer vi hadde planlagt blir dette bare undersøkt og lagt inn i

program for senere utvidelser.

Vi har lagt vekt på at prosjektet skal kunne videreutvikles av senere bachelorgrupper ved HVL. Dette

har vi gjort ved å grunngi hvorfor vi har tatt de valgene vi har tatt og hvor vi har gjort undersøkelse for

å kunne utvikle oppgaven. Vi har lagt stor vekt på at alt av kilder og referanser kommer fra sikre

kilder. Dette slik at all informasjon skal være så korrekte og aktuelle som mulig. Der det lar seg gjøre

har vi funnet den nyeste versjonen av datablader, rapporter, lover eller lignende.


2

Det er forsøkt å sette opp rapporten slik at prosjektet kan sees som en helhet. Det er kontinuitet

mellom de ulike avsnittene. Dette slik at rapporten skal være lett å lese og forstå. Vi starter med å

presentere hva problemstillingen til oppgaven er. Deretter har vi generell teori om komponenter,

ventilasjon og programmering. I kapittel 3 og 4 drøfter vi tekniske løsninger, både oppkobling og

programmering. Kapittel 5, 6 og 7 tar for seg måloppnåelse, diskusjon og konklusjon til prosjektet.

Kapittel 8 inneholder prosjektadministrasjon som tar for seg hvordan vi jobbet med prosjektet

gjennom semesteret.

Mål

1.1.1 Mål for gruppen

Prosjektere og finne en løsning som tilfredsstiller kravene til gruppen, bedriften og veiledere fra

høyskolen. Gjennom prosjektet skal vi kunne bruke kunnskap vi har tatt til oss fra tidligere semestre.

Ta i bruk de midlene som er tilgjengelige: Assistanse fra veiledere, bibliotek eller tidligere rapporter

ved høyskolen. Få erfaringer med å jobbe sammen i større prosjekter i forhold til samarbeid og

planlegging. Vi vil også bli vant med å samarbeide med en bedrift om et større prosjekt.

1.1.2 Hovedmål

Planlegge, montere og dokumentere utvidelse og endringer i ventilasjonsanlegget på bygget

Bergegården i Førde sentrum.

1.1.3 Delmål

- Utarbeide og få godkjent dokumentasjon for anlegget

- Opprette en nettside, og holde den oppdatert under hele prosjektet

- Finne forslag til løsninger med styring og sensorer til anlegget

- Sørge for at systemet gjør det mer energibesparende enn tidligere system

- Programmere PLS og HMI system

- Utarbeide pressemelding og plakat

- Presentere prosjektet til medstudenter og andre interesserte

- Gjennomføre prosjektet innenfor de planene og budsjettene som er planlagt


3

2 Teori

Tidligere anlegg

2.1.1 Anlegget

Figur 1 Ventilasjonsanlegget på Bergegården

Tabell 2 Komponentspesifikasjon av eksisterende anlegg utenfor elektrotavle.


4

Anlegget blir styrt av TAC Xenta 282 kontroller.

Som vi ser på tabell 2 ser vi at systemet består av spjeld og ulike sensorer. Blant annet

temperatursensorer for kanaler, ute, inne og til vann. Trykksensorene er montert forskjellige plasser på

kanalene. Dette gjelder også spjeldene. Disse blir styrt av kontrolleren TAC Xenta 282. Plassering av

alt er vist på figur 2.

Figur 2 Skisse av hvordan ventilasjonsanlegget er montert


5

Figur 3 viser hvordan anlegget ble brukt ved tidligere installasjon.

- Første montasjeskinne har hovedbryter til anlegget og rekkeklemmer for oversiktlig og enkel

kobling.

- Andre montasjeskinne til venstre har kontaktorer med motorvern til hver av motorene til

ventilasjonen og sirkuleringspumpen til varmebatteriet.

- Tredje montasjeskinne til venstre er automatsikringer til styrestrøm, motorer, varmebatteri og

varmegjenvinningen.

- Femte montasjeskinne til venstre er rele og kontaktor til spjeld i selve anlegget.

- Andre montasjeskinne til høyre er kontrolleren TAC Xenta 282 med bruker panel.

Figur 3 Bilde av elektrotavle før utvidelser


6

Figur 4 Koblingsskjema av Xenta 282


7

2.1.2 Funksjonsbeskrivelse

Denne funksjonsbeskrivelsen er et utdrag fra tidligere dokumentasjon som lå ved anlegget.

«Systemet blir som tidligere nevnt styrt av kontrolleren TAC Xenta 282. Måten anlegget blir styrt på

nå er at ved oppstart så åpner først avkastspjeld KA50 og avtrekksviften JV50 starter. (Se Figur 2)

Varmegjenvinning LX01 styres til maksimal gjenvinning. Etter innstilt oppstartstid åpner uteluftspjeld

KA40 og JV40 starter og normal regulering begynner.

Ved stopp stenger uteluftspjeld KA40 og avkastspjeld KA50.

Timer:

Aggregatet startes for forlenget drift innstilt tid via trykkbryter. Ved fornyet trykk på bryter stoppes

tidsfunksjonen.

Sirkulasjonspumpe JP40

Pumpen er i drift oktober – april eller ved lav utetemp samt når varmeventil SB40 åpner.

Mosjonering ved pumpestopp via tidskanal.

Forriglinger:

Sirkulasjonspumpen JP40 forrigler viftene JV40 og JV50 når pumpene er i normal vinterdrift.

Tilluftsviften og avtrekksviften er kryss forriglet, forrigling resettes via operatørpanel. Kortsluttet føler

RT55 i varmebatteriretur forrigler aggregatet og gir alarm.

Spenningsavbrudd:

Uteluftspjeld KA40 og avkastspjeld KA50 stenger via fjærtilbaketrekk.

Frostvakt:

Frostvakten RT55 utløses ved for lav temperatur og stopper aggregatet for å unngå frostskader.

Frostvakten resettes via operatørpanel.

Temperaturregulering

Avtrekkstemperaturen reguleres via RT50. Tilluftstemperaturen begrenses mellom 16 og 25 grader via

temperaturføler RT40

Ved økende varmebehov skjer reguleringen i følgende sekvens:

1. Varmegjenvinner LX01 øker varmegjenvinning

2. Varmeventil SB40 åpner for varme

Driftstider: JV40 og JV50 er i drift fra 06:00 – 22:00

Pumpemosjon 12:00-12:10 hver mandag» (Funksjonsbeskrivelse ventilasjonsanlegg Bergegården)


8

2.1.3 Strømforbruk

En av grunnene til at SE ville ha denne utvidelsen var at de hadde for lite overvåking av anlegget slik

det sto. Av denne grunnen blir det en grov tilnærming av hva strømforbruket kommer på. Dette er

regnet ut etter beste evne med verdier på motorer, elektrokjele, kontroller og så videre. Under viser

utregninger på hvor mye anlegget bruker på gitte tidsperioder fra den tidligere funksjonsbeskrivelsen.

SE sin strøm leverandør er Sunnfjord Energi.

Strømprisen er tatt ut i fra Sunnfjord Energi sine hjemmesider. Ser ut i fra fastpris 1 år. Den sier at pris

per KWh er på 37,8 øre. [1] Velger å regne ut hva prisen blir i løpet av en sommer måned. Regner da

med at en måned har 30 dager.

Verdier og komponenter er fra tabell 3 er tatt ut ifra gamle tegninger

Tabell 3 Utregninger av strømforbruk av tidligere anlegg

Enheter Spenning (Volt) Strøm (Amper) Effekt (Watt) Kost per måned

(NOK)

Tilluftviftemotor 220 19,80 5 500 731,81

Avvtreksviftemotor 220 19,80 5 500 731,81

Elektrokjele 220 198,00 75 000 20 412,00

Varmegjennvinner 220 1,01 385 51,21

Sirkulasjonspumpe

varmebatteri

220 0,90 343 45,63

Kontroller TAC

Xenta 282

24 2,00 48 9,58

Pris for ventilasjonsanlegget på en måned 21 982,04

Siden vi ikke har endret så mye på komponentene som er koblet opp nå. Er det ikke mye vi har spart

SE for, men nå har de muligheten til å sette inn flere funksjoner, sensorer og spjeld slik at det blir et

mer besparende anlegg.


9

Ventilasjon

2.2.1 Generell teori

Ventilasjon er noe som er i de fleste bygg og formålet er å skape god luftkvalitet og inneklima. Det

finnes forskjellige typer ventilasjon, men vi skal skrive om behovsstyrt ventilasjon da det er det

oppgaven vår går ut på. Behovsstyrt ventilasjon går ut på å effektivisere ventilasjonen i en bygning

med en automatisert løsning. En slik løsning kan være å bruke ulike sensorer for å detektere behovet

for ventilasjon i rom/etasjer. Eksempel på sensorer kan være temperatursensor, bevegelsessensor og

CO2-sensor.

Den letteste måten å styre ventilasjonsanlegg på er å tidsstyre med en fast luftmengde, men det er et

par ulemper med det. Da for eksempel hvis et rom ikke er i bruk så vil det være unødvendig

energibruk å ha full ventilasjon i det rommet. I tillegg hvis et rom er dimensjonert for mange folk og

det er få folk som bruker det så er det risiko for at det blir kaldt. For å løse dette så finnes det mange

forskjellige Variable Air Volume -løsninger (VAV). Dette går ut på at vi kan variere luftmengden i et

ventilasjonssystem.

Med et Demand Controlled Ventilation system (DCV) så blir behovet regulert automatisk. Det vil si at

systemet må ha tilbakemelding i form av ett signal. Dette signalet kan være sensorverdier som måler

temperatur eller luftkvalitet og ventilasjonen blir da styrt ut i fra dette. [2]

Når man snakker om behovsstyrt ventilasjon så mener man at alle deler av en bygning får nødvendig

tilført luftmengde ut i fra behovet i hver enkelt del av bygningen.

Som tidligere nevnt så finnes det forskjellige typer system innenfor behovsstyrt ventilasjon. Noen av

de mest vanlige er VAV-system og DCV-system. Hvis vi regulerer luftmengden i et

ventilasjonssystem ut i fra antatt behov så blir det kalt for et VAV-system, men hvis luftmengden

reguleres automatisk etter målte behov i de ulike sonene/rom så blir det kalt et DCV-system.

Hovedforskjellen på disse to begrepene er at ved et VAV-system så reguleres ventilasjonen ut i fra en

fast verdi eksempelvis en bevegelsessensor eller tidsbestemt.


10

Ved et DCV-system så vil ventilasjonen reguleres ut i fra målte verdier på ulike rom/soner

eksempelvis temperatursensor eller CO2 sensor som gir tilbakemelding på rommets luftkvalitet. Disse

signalene brukes til å regulere ventilasjonen automatisk der målt luftkvalitet sammenlignes med ønsket

luftkvalitet og reguleres ut i fra dette. Temperatursensoren er en veldig vanlig parameter for å sjekke

om luften som blir tilført i et rom klarer å opprettholde ønsket verdi. I større bygg som skoler så er

CO2-sensor relevant da det til tider kan bli stor pågang på de ulike rommene. Desto flere personer i et

rom jo høyere vil CO2 konsentrasjonen bli. Så ved en kombinasjon av CO2-sensor og temperatur

sensor så vil en kunne oppnå et godt inneklima ved å regulere luftkvaliteten ut i fra disse indikatorene.

2.2.2 Lovverk

Med tanke på arbeidstakerne som har kontor i bygget må funksjonene og styringene fortsatt ivareta

arbeidstakernes helse, miljø, sikkerhet og velferd. Dette er hjemlet i arbeidsmiljølova kapittel 4 krav til

arbeidsmiljøet. Siden det hovedsakelig kun er kontorer i bygget er det ikke nødvendig med spesielle

tiltak. [3]

Forskjellige krav

Under er det nevnt forskjellige normer og krav om dokumentasjon, sensorer og spjeld [4].

Dokumentasjon

DCV anlegg skal ha et minimumskrav på dokumentasjonen med:

- Funksjonsbeskrivelse

- Automatikkskjema

- Utfylt VAV- kontrollskjema

- SFP måling ved definert maksimal og minimal last

- Samsvarskontroll

- Protokoll for samordnet funksjonskontroll

Siden dette ikke er et fullt ut behovsstyrt ventilasjonsanlegg, men en utvidelse vil ikke alle disse

dokumentene være nødvendig.


11

Temperatursensor

De viktigste normene fra arbeidstilsynet sier at termisk inneklima skal ligge på over 19 og under 26 C.

helst ligge på 22 C konstant. Hvis dette er tilfellet skal det ikke overstige en periode på 14 dager.

Maksimal målefeil for temperatursensor i arbeidsområdet

0-40 C: +/- 0,5 C [5]

CO2 sensor

De viktigste normene fra arbeidstilsynet sier at luftkvaliteten skal ha CO2 < 1000 ppm. Noen CO2

sensorer er det krav til jevnlig vedlikehold og kalibrering av sensorene. [5]

Klima og luftkvalitet

Tabell 4 Påvirkningsgrad fra forskjellige kilder

Påvirkningskilde l/s m2 m3/time og m2

Personbelasting 7 25,2

Emisjon høy 2 7,2

Emisjon middels 1,4 5

Emisjon lav 0,7 2,5

I tabell 4 viser vi forskjellige minimumskrav arbeidstilsynet har satt til klima og luftkvalitet på en

arbeidsplass. Dette er for å kunne stille tydelige krav til hvilke opplysninger vi må ha for å kunne

vurdere om kravene er oppfylt. [6]

Tabell 5 Utregning av behov av luftmengde på forskjellige rom med forskjellig antall personer

Romeksempler fra

bygget Areal (m2) Antatt antall personer Behov l/s m2 m3/time og m2

Kontor 1 person 15 1 28 100,2

Kontor 2 person 25 2 49 175,4

Kontor 2 + personer 38 3 74,2 265,6

Møterom 35 8 105 376,6

Lager 57 2 128 460,8

Toalett 2,6 1 10,64 38,2

Tabell 5 viser minimumsbehovet til forskjellige rom hos Bergegården. Vi hadde ikke mulighet til å

måle disse siden vi kom seint i gang med testing. Dette er tatt med for å vise hvilke krav som er satt i

forskjellige arbeidslokaler. Det er høyere utslipp på lageret siden den er kombinert med SE sin egen

garasje.


12

2.2.3 Besparelse

Ved installasjon av et behovsstyrt ventilasjonssystem så kan vi oppnå stor reduksjon av energibruken i

ett bygg. For eksempel ved SE så har de et VAV-system som regulerer ventilasjonen med tidsstyring

og sensorer i ventilasjonskanalene (Se funksjonsbeskrivelse).

Et behovsstyrt ventilasjonssystem med sensorer i rom og frekvensomformere til regulering av

viftehastighet vil gjøre energibruken betraktelig mindre. Prisen for ett slikt system kan være høy da det

er mye avansert teknisk utstyr som skal inn i bygningen. Som for eksempel PLS, frekvensomformere

og sensorer, men i ett bygg der driftstiden er varierende så vil sannsynligvis ett slikt system lønne seg i

det lange løp.

Figur 5 Forskjellen på CAV-system og behovsstyrt ventilasjon (DCV)

På figur 5 så ser vi det at et Constant air volume -system (CAV) bruker en del mer energi enn et

behovsstyrt ventilasjonsanlegg.

Behovsstyrt ventilasjon påvirker følgende energiposter, rangert etter energireduksjonspotesialet:

Tabell 6 Energiposter

1 vifteenergi

2 oppvarming av ventilasjonsluft

3 kjøling av ventilasjonsluft

4 romoppvarming

5 automatikk

6 drift av sensorer og drift av varmegjenvinner


13

Som vi kan se over så er vifteenergien den posten som bruker mest energi. Så ved bruk av

frekvensomformer så kan man redusere energibruken på disse betraktelig.

Spesifikk vifteeffekt (SFP) er forholdet mellom den elektriske effekten som er nødvendig for å drive

en vifte, og den luftmengden som forflyttes ved hjelp av vifta.

Noe av det som har størst effekt på energireduksjon i ett bygg er reduksjonen av luftmengder gjennom

behovsstyring og spesifikk vifteeffekt. Som vi ser i tabell 6 så er vifteenergien det som kan reduseres

mest.

Figur 6 Forholdet mellom spesifikk vifteeffekt og luftmengde

På figur 6 ser vi forholdet mellom spesifikk vifteeffekt og luftmengde i et dårlig regulert DCV-system

og et godt regulert DCV-system.

Som vi ser i figuren over så ser vi det at et dårlig regulert DCV- system vil medføre ingen reduksjon i

SFP, mens i et bra regulert DCV-system så vil SFP reduseres betraktelig og vil gi forbedret ytelse.

Faktorer som er viktig for å få et godt regulert system er plassering av sensorer slik at de gir ett godt

bilde på ventilasjonsbehovet. For eksempel at en temperatursensor ikke står i nærheten av varmekilder

eller blir påvirket av sollys. Den røde kurven har konstant driftstrykk over viftene uansett luftmengde.

Den gule er ett trykkstyrt anlegg og den blå er ett spjeldoptimalisert anlegg. Ett spjeldoptimalisert

anlegg innebærer å regulere hovedluftmengdene i forhold til spjeldposisjonene slik at minst ett spjeld

er i maksimal åpen posisjon. [2]


14

Modbus

Modbus er en seriell kommunikasjonsprotokoll utviklet av Modicon i 1979 til bruk sammen med PLS.

Det er en metode som er brukt til å overføre informasjon på serielle linjer mellom elektroniske enheter.

Den som kaller etter informasjon er en Modbus Master, og den som gir ifra seg informasjonen er en

slave. I ett standard Modbus nettverk er det en Master og opp til 247 slaver.

Ettersom Modbus er en åpen protokoll, så betyr det at produsenter kan bruke det i sitt utstyr uten at de

må betale avgifter for dette. Det har blitt en standard protokoll for kommunikasjon innenfor industrien,

og er nå en av de mest utbredte måtene å koble sammen industrielt elektronisk utstyr. Modbus er

typisk brukt til å overføre signaler fra instrumenter og kontrollenheter tilbake til hovedkontrollenheten.

Modbus eksisterer for serielle linjer (Modbus RTU og Modbus ASCII) og for Ethernet (Modbus TCP)

Figur 7 Singel seriell kabel kontakt til venstre og hvordan bit blir sendt til høyre.

Data er sendt mellom master og slave i serie av enere og nuller også kalt bit. Hver bit er sendt som en

spenning. Null er sendt som positiv spenning, mens en er sendt som negativ spenning. Hastigheten på

sendingene er meget høye. En vanlig hastighet er på 9600 baud (bits per sekund)

Informasjonen blir lagret i slave enheten i fire forskjellige tabeller. To tabeller lagrer av/på diskrete

verdier(coils) og to lagrer tallverdier(register). Coil og register har hver en read-only og en read-write

tabell.

Hver tabell har vanligvis 9999 verdier.

Tabell 7 Oversikt over Modbus diskrete- og tallverdier


15

Coil/register tall kan bli tenkt på som lokasjonsnavn ettersom de ikke blir med i meldingen. Det er data

adressen som blir brukt i meldingene.

For eksempel den første Holderegisteret 40001, har data adressen 0000. Forskjellen mellom de to

verdiene er offset.

Hver slave i nettverket blir gitt ett unikt enhetsadresse med tallene fra 1 til 247. Når Masteren ber om

data, så er den første byten den sender Slave adressen. På denne måten vet hver slaveenhet på

bakgrunn av den første byten om den skal akseptere eller ignorere meldingen.

Den andre byten som blir sendt i fra Masteren er funksjonskoden. Dette tallet forteller slaven hvilken

tabell den skal få tilgang til og om den skal lese eller skrive til tabell.

Tabell 8 Modbus funksjonskoder

CRC står for Cyclic Redundancy Check (syklisk redundanskontroll). Det er to bytes på slutten av alle

Modbus meldinger for feil deteksjon. Hver byte i meldingen blir brukt til å kalkulere CRC.

Mottakeren kalkulerer også CRC og sammenligner den opp mot CRC fra sender. [7]

Modbus RTU er en åpen seriell (RS-232 eller RS 485) protokoll som stammer fra Master/Slave

arkitekturen. Det er en bredt akseptert protokoll på bakgrunn av sin brukervennlighet og stabilitet.

Modbus RTU er brukt mye innenfor «Building Management Systems» (BMS) og industrielle

automasjon systemer(IAS).

Modbus RTU meldinger er enkle 16-bit CRC. Enkelheten av disse meldingen er for å sikre

stabiliteten. På bakgrunn av dette kan 16-bit Modbus RTU register strukturen bli brukt til å pakke inn

«floating point», tabeller, ASCII tekst, køer og andre urelatert data.


16

Figur 8 Modbus meldingstransaksjon

Modbus er ansett som ett applikasjonslag melding protokoll, som sørger for Master/Slave

kommunikasjon mellom enheter tilkoblet på busser eller nettverk. På Open Systems Interconnection

(OSI) modellen, så er Modbus posisjonert på nivå 7. OSI modell er ett konseptuelt rammeverk som

beskriver funksjoner til ett nettverk eller telekommunikasjons system. Modellen bruker nivå for å gi en

visuell beskrivelse av hva som skjer i ett spesifikt nettverk system. [8] Modbus er tiltenkt til å være

forespørsel/svar protokoll og leverer tjenester spesifisert av funksjonskoder.

Modbus RTU pakker er bare ment til å sende data. Den har ikke evne til å sende parametere som

pekernavn, oppløsning, enheter, etc. Hvis noe sånt trengs bør vi vurdere andre protokoller slik som

BACnet, EtherNet/IP eller andre moderne protokoller.

Selv med begrensingene til Modbus RTU, så er det mange gode grunner til hvorfor dette er en god

utfordrer til andre industrielle protokoller. Modbus RTU er en dominerende faktor i markedet. Modbus

RTU trenger også mindre minne enn de fleste andre.

Standard Modbus RTU node adresser er mellom 1-254 med 0 reservert for kringkastingsmeldinger.

Ettersom det ikke blir noe bekreftelse på at meldingen er mottatt så blir 0 adressen sjelden brukt.

Forskjellen på Modbus RTU og Modbus TCP er at Modbus TCP kjører på ett Ethernet fysisk nivå,

mens Modbus RTU er et serielt nivå protokoll. Modbus TCP bruker også 6 byte overskrift til å kunne

bruke ruting. [9]


17

Tabell 9 Egenskaper til Modbus/ASCII og Modbus/RTU


18

Frekvensomformer

2.4.1 Teori

Figur 9 Grunnprinsipp frekvensomformer

På figur 9 ser vi grunnprinsippet på hvordan en frekvensomformer fungerer. Den består av en

inngangskrets, mellomkrets, utgangskrets og kontrollkrets. Oppgaven til inngangskretsen er å likerette

den inngående spenningen. Mellomkretsens oppgave er å stabilisere og glatte ut likespenningen.

Oppgaven til utgangskretsen er å omdanne likespenningen til en kontrollerbar trefase spenning, der en

kan kontrollere amplituden, frekvensen og dreieretningen.

Kontrollkretsen sin oppgave er å styre og regulere alt som skjer inne i frekvensomformeren. Vi kan

også koble datamaskin og PLS til kontrollkretsen og gi den styresignaler. Frekvensomformeren har

normalt sett også ett betjeningspanel.

Når det gjelder bruken av frekvensomformer så blir det ofte brukt til å kontrollere dreieretning, turtall

og moment til en asynkronmotor.

På figur 10 kan vi se hvordan det fungerer.


19

Figur 10 Typisk bruk av frekvensomformer

Ved hjelp av elektriske styresignaler, PLS eller ett betjeningspanel så kan vi styre start/stopp,

dreieretning, moment og turtall for en asynkronmotor som er koblet til en frekvensomformer. [10]


20

2.4.2 Valg av frekvensomformer

Figur 11 Frekvensomformer av typen ACS 355 fra ABB

Dette er frekvensomformeren som SE har valgt å bruke fra ABB til å regulere viftene i

ventilasjonsanlegget deres. Det er bestilt to av denne typen. For å styre frekvensomformerne så vil det

bli brukt en PLS av typen Automation Server modell P (AS-P) levert av Schneider. Kommunikasjonen

mellom disse vil foregå gjennom feltbuss protokollen Modbus.


21

2.4.3 Valg av adapter

Figur 12 FMBA-01 Modbus Adapter

Figur 12 er en Modbus RTU (Remote Terminal Unit) adapter som blir brukt til å kommunisere

mellom frekvensomformeren som vi bruker (ACS355) og PLSen. Modbus som er protokollen vi

bruker til å kommunisere mellom disse gjør det mulig å sende data fra PLSen og videre til

frekvensomformeren og fra frekvensomformeren til PLSen. Ved bruk av dette så kan vi regulere

hastigheten på viftene med frekvensomformerne og redusere energibruken betraktelig ut i fra

ventilasjonsbehovet i bygget.

Med en slik adapter så vil det bli mye mindre kabling. Frekvensomformeren har mange ulike adapter

som kan bli brukt for å kommunisere med en PLS, men grunnen til at vi valgte denne istedenfor for

andre protokoller er fordi vi har erfaring med Modbus fra tidligere emner. I tillegg så er det en åpen

protokoll.

Figur 13 Oppkobling av frekvensomformer med adapter

Som vi ser på figur 13 så ser vi det at adapter blir plugga rett inn i frekvensomformeren og videre til

en PLS. [11]


22

PLS

En automasjon server(AS) fra Schneider. Programvaren StruxureWare Building Operation(SBO) er

fabrikkinstallert. AS kan i mindre anlegg være alene om å styre anlegget. I større anlegg er den gjerne

sammen med flere andre AS og blir bundet sammen av en Enterprise Server som har styring over alle

ASene.

AS kommer i to forskjellige varianter. En som har innebygget Power Supply (PS) og Input/Output

(I/O). Den andre har på Central Processing Unit (CPU) modulen bare kommunikasjonsporter til

Internet Protocol (IP), Universal Serial Bus (USB), RS-485 som er en kommunikasjonsstandard [12]

og TP/FT som er en vridd LonWorks kanal type [13]. Denne kan moduleres med opptil 32 I/O

moduler.

Tilkobling på CPU delen:

• To 10/100 Ethernet porter

• To RS-485 porter

• En LonWorks TP/FT port

• En innebygget I/O bus port

• En USB vert port

• En USB enhet port

Figur 14 SmartX Controller AS-P

USB enhetsporten gjør det mulig å oppgradere og kommunisere med AS-P ved hjelp av Device

Administrator. Som er et program fra Schneider som administrerer enheter i systemet. Det er med

denne at en setter inn parameteren på AS slik at en kan finne den igjen på nettverket.


23

De to Ethernet portene er tilkoblet en innebygget Ethernet svitsj. Ene porten bør være tilkoblet

lokalnettverket og den andre kan bli brukt til å koble på en enkel WorkStation, Modbus Transmission

Control Protocol (TCP) eller BACnet/IP enhet

Det som er greit med denne kontrolleren er at den støtter de fleste av byggautomasjonsprotokoller som

er mye brukt i dag. Som for eksempel BACnet, LonWorks og Modbus. I dette prosjektet har vi vært

borti Modbus protokollen i forbindelse med frekvensomformere og sett på LonWorks protokollen i

forbindelse med Xenta kontroller i opprinnelig anlegg.

PLSen har mulighet for både skript og funksjonsblokk programmering. Den har og en grafisk editor

som bruker TAC Graphics Markup Language (TGML). TGML er et Extensible Markup Language

(XML) [14] dokumentformat for beskrivelser av TAC vektor grafikk [15]. AS-P har 4 GB med

embedded Multi-Media Controller (eMMC) minne. 2GB for applikasjonen og historiske data, og 2 GB

som er dedikert for sikkerhetskopiering.

Kommunikasjonen mellom AS og klienter kan bli krypter med bruk av Secure Socket Layer (SSL).

[16]

WORKSTATION

Workstation er grensesnitt hvor brukere og ingeniører kan koble seg på PLS. Her kan en se og

administrere grafikk, alarmer, tidsplaner, trend logger og rapporter. Ingeniører kan konfigurere og

administrere alle aspekter av en SmartStruxure løsning.

Vi kan lage brukerkontoer med forskjellige rettigheter, slik at riktige personer har tilgang til det de

trenger. Fleksibilitet til å lage en tilpasset visning etter brukers preferanser. Hver brukerkonto kan

endre sitt utseende etter eget ønske, uten at det påvirker de andre kontoene. Dette er noe vi og

bedriften ønsket, men fikk ikke tid til å ha med i prosjektet.

Alarmer kan bli tildelt spesifikke brukere eller gruppe av brukere. Brukere kan kun se alarmer som er

tildelt til dem. Programvaren logger alle handlinger med ett tidsstempel, hvem som gjorde det og

verdier som er endret.

Trend grafer er enkle å lage. Loggdata kan bli presenter som gjennomsnitt, min, maks eller delta i

tillegg til loggverdien. [17]


24

Elektrokjele

Elektrokjelen er en varmtvannsakkumulator som varmes opp av med elektrisk motstandovn eller

elektrodekjel. Elektrokjeler er karakterisert ved lave investeringskostnader og høye driftskostnader.

Dette gjør at elektrokjel egner seg best til forsyning av topplaster eller som reservefyring i en

varmesentral. [18]

Elektrokjelen som blir brukt i bergegården er laget av Ing. Svein Dyrhoff for EB-Energi AS. Denne

ble laget i 1989 og har ett vannvolum på 70 liter. Den er koblet til med en trefase 220 V og har en

nominell ytelse på 75 kW. Det går vannrør fra denne elektrokjelen som ligger i kjelleren på bygget og

opp til ventilasjonsanlegget som ligger i tredje etasje. Det er en sirkulasjonspumpe ved elektrokjelen

og en annen sirkulasjonspumpe ved ventilasjonsanlegget. Ved ventilasjonsanlegget er det en

shuntventil styres av Xenta 282 kontrolleren. Shuntventilen gjør slik at enten vil det varme vannet

renne gjennom varmebatteriet, ellers vil det bli omdirigert utenom den. Det er forklart i

funksjonsbeskrivelsen når den skifter status.

Figur 15 Elektrokjel i fyrrom av Bergegården


25

3 Tekniske løsninger

Funksjonsbeskrivelse

Det er laget en funksjonsbeskrivelse for det utvidede anlegget. Denne inneholder hvilke komponenter

som er med og hvilke oppgaver de har. Sammenhengen mellom sensorer og aktuatorer er beskrevet på

en lett og forståelig måte. Slik at brukere av anlegget skal forstå hva som skjer ved ulike tilstander

uten å ha en dyp forståelse for automasjonsfaget. Funksjonsbeskrivelsen for dette prosjektet har tatt

mye utgangspunkt i den opprinnelige funksjonsbeskrivelsen, og lagt til eller fjernet funksjoner som

resultat av implementering av nye frekvensomformere.

Funksjonsbeskrivelsen kan være et hjelpemiddel for videre utbedring av systemet, slik at det vil bli

lettere å programmere inn sensorer inn på den nye kontrolleren ved en senere tid. I tabell 10 så er det

tatt ett utsnitt ifra funksjonsbeskrivelsen, med tanke på komponenter som ligger utenfor elektrotavlen.

Fullstendig funksjonsbeskrivelse i vedlegg 3.

Tabell 10 Enheter utenfor tavle


26

Undersøkte sensorer og målere

3.2.1 Temperatursensor

Tidlig i prosjektperioden så begynte vi å undersøke en del ulike komponenter som kunne bli brukt til å

styre ventilasjonen. Komponenter vi undersøkte da var fra Siemens siden det er det vi er mest kjent

med fra før av her på skolen. Her fikk vi hjelp av Olav Sande til å få listepriser og hvilke komponenter

som var nødvendig å ta med, men siden SE allerede samarbeidet med Schneider Electric så ville de ha

Schneider komponenter.

Andre komponenter vi undersøkte var ulike sensorer som temperatursensorer, CO2 sensorer og

bevegelsessensorer. Komponentene under er bare komponenter som vi har undersøkt og ikke bestilt

eller implementert i systemet.

Figur 16 Temperatursensor inne

Figur 17 Temperatursensor ute

Temperatursensorene kan bli brukt til å måle temperaturen inne og ute. De kan også kobles til en

kontroller for å få en oversikt over temperatur i bygget. Når man har en oversikt over temperaturen i

bygget eller ute, så er det gode indikatorer på hvordan luftkvaliteten er i bygget. Med disse

indikatorene så kan man regulere ventilasjonen ut i fra hvor varmt det er inne i bygget eller hvor kaldt

det er ute. [19]


27

3.2.2 Bevegelsessensor

Figur 18 Bevegelsessensor

Bevegelsessensor var også noe vi undersøkte og kan brukes til å gi informasjon om hvilke rom eller

etasjer som er i bruk ved å koble de til en kontroller. Med denne informasjonen så kan man regulere

ventilasjonen ut i fra om det er folk tilstede eller hvor mange som er tilstede. En kombinasjon av

bevegelsessensor og temperatursensor er gode indikatorer på ventilasjonsbehovet i ett bygg. Det er

også lang levetid på disse og prisen er lav. [19]

3.2.3 CO2- sensor

Vi så også litt på CO2 sensor sin funksjon som indikator til å regulere ventilasjon. Den fungerer veldig

godt til rom med stor personbelastning som for eksempel klasserom og møterom. Ulemper den har er

at noen sensorer krever kalibrering for å få nøyaktige målinger over tid også er den dyr i forhold til

temperatursensor og bevegelsessensor.

Grunnen til at vi ikke har tatt i bruk noen av disse komponentene er fordi at det ville tatt for lang tid å

implementere de i systemet, kost og SE ville i hovedsak ha opp frekvensomformerne og ha styring på

disse. [19]


28

3.2.4 Minusmåler

Figur 19 iEM3150 minusmåler

iEM3150 er minusmålerene SE har planer om å bruke her i Bergegården. De skal bli brukt til å lese av

strømforbruken. Den er kompatibel med PLS og bruker Modbus til å kommunisere med den på. Den

har og ett HMI display som gjør det mulige å stille inn ulike parametere ut i fra hva du vil den skal

vise og for å få kommunikasjon med PLS. [20]


29

4 Programmering

Programvare

Programvaren som vi har brukt heter SBO som er laget av Schneider Electric. Det er en programvare

med mange ulike funksjoner og blir brukt til å optimalisere energibruk og styring av ett bygg.

Programvaren er brukervennlig og gir muligheten til å overvåke energibruken og alt av sensorverdier

over tid. Programvaren er kompatibel med flere kommunikasjonsprotokoller som for eksempel

LonWorks og Modbus. Dette gir oss muligheten til kommunikasjon med ulike komponenter som for

eksempel frekvensomformere og kontrollere.

Funksjoner som kan bli brukt i programmet er blant annet funksjonsblokker, skript, tidsplaner, alarmer

og trendlogger, for å styre og overvåke bygningen. Det er også mulighet for grafisk fremvisning av

bygget for å få en god oversikt over for eksempel ventilasjonen eller luftkvaliteten i ulike rom eller

etasjer.

Figur 20 Eksempel på arkitektur av et BMS (Building Management System)


30

Skript

Skript programmeringen består av et sett med instrukser som forteller PLSen å utføre handlinger for å

styre bygningen. Skriptsspråket blir kalt for Plain English

Figur 21 Eksempel på skript program som styrer viftene ut i fra bevegelse

Som vi ser på Figur 21 så er det et enkelt program for viftestyring, men det er mulighet for å lage

større og komplekse programmer til styring av lys og ventilasjon i større bygg. Alle variabler som blir

deklarert kobles til innganger og utganger på PLSen i programvaren.

Funksjonsblokker

Grafisk programmering der man setter opp funksjonsblokker med en eller flere parametere.

I funksjonsblokk diagrammet er det to hovedelementer:

- Enkle blokker som bearbeider data

- Koblinger som bearbeider data mellom de enkle blokkene

Parameterne i funksjonsblokken kan bli definert som numeriske verdier eller konstante verdier. Alle

variabler deklareres i funksjonsblokkene og kobles til innganger og utganger på PLSen i

programvaren. [21]


31

Figur 22 Teller i funksjonsblokk program

Koblinger og tidsplaner

I SBO så kobler du verdiene til destinasjoner i for eksempel skript, funksjonsblokker, alarmer, grafikk

og tidsplaner.

Figur 23 Digital tidsplan koblinger


32

Som vi ser i figur 23 så kan det sammenkobles en digital verdi til tidsplanen for eksempel en digital

lysbryter. Så vil tidsplanen slå av og på lyset ut i fra hvilken verdi som er satt i tidsplanen. Tidsplanen

kan også brukes til å styre analoge verdier.

Figur 24 Eksempel på tidsplan

I figur 24 vises en tidsplan som blir brukt til styring av viftene der viftene vil være på fra 07:00-16:00

fra Mandag til Fredag og 08:00-15:00 på Lørdag. Tidene er satt etter ønske fra SE. Også kan det

legges inn unntak på for eksempel helligdager der det ikke er folk på jobb og ingen behov for

ventilasjon.

For å overkjøre denne tidsplanen manuelt så var vi nødt til å sette opp en funksjonsblokk program slik

som den under.

Figur 25 Funksjonsblokk med tidsplan og en knapp som input og ut verdien er viftene


33

Tabell 11 Sannhetstabell XOR gate

Input Output

A B A XOR B

0 0 0

0 1 1

1 0 1

1 1 0

I figur 25 så er det en funksjonsblokk som overstyrer tidsstyringen hvis det har behov for å slå av

viftene. Måten det blir gjort på er med en XOR gate den fungerer slik at når tidsplanen er på så vil

viftene gå, men når det trykkes på en knapp så vil både tidsplanen og knappen være true og da vil

outputen være false. Se tabell 11.

Kommunikasjon mellom frekvensomformer og SBO

For å få kommunikasjon mellom frekvensomformeren og SBO så er det nødvendig å stille inn alle

parameterne til frekvensomformeren ut i fra hvilken feltbuss adapter som blir brukt. Vi bruker FMBA-

01 som nevnt i kapittel 2.3.

I SNO opprettes det et Modbus masternettverk. Dette masternettverket kobles opp mot

kommunikasjonsport A. Det er her buskabelen mellom frekvensomformeren og PLS er koblet til.

Modbus masternettverk styrer frekvensomformerne som er «slaver» i nettverket.

Figur 26 Modbus masternettverk ved navn Frekvensomformere


34

Som vi ser i figur 27 så er Modbus nettverket opprettet. Når det er opprettet så er det viktig at alle

parametere som er satt til frekvensomformerne stemmer overens med det som blir Modbus nettverket.

Uten samme parametere så vil ikke SBO og frekvensomformerne kommunisere.

Figur 27 Konfigurasjon av Modbus masternettverk

Figur 28 Konfigurasjons av frekvensomformerne

I figur 28 og 29 så setter vi parameterne til de samme parameterne som er satt på frekvensomformerne.

Hver frekvensomformer har sin egen enhetsadresse i vårt tilfelle så er det 2 og 3. Framing mode, baud

rate og parity parameterne er satt til det samme som i frekvensomformerne. Når alle parameterne er

satt og sjekket at koblingene er rett så vil PLS og frekvensomformerne kommunisere. Da kan

kommandoer skrives og verdier leses fra frekvensomformerne. Måten det blir gjort på er vist i neste

avsnitt. [22]


35

Kontroll- og statusord

For å styre frekvensomformeren med feltbuss sender vi kontrollord til frekvensomformeren fra PLS.

Deretter går frekvensomformeren i ulike tilstander ut i fra en bit kodet instruksjon av kontrollord.

Statusord inneholder informasjon som blir sendt fra frekvensomformeren til PLS. Det kan være for

eksempel fart og frekvens.

Kontrollord og statusord parameterne ligger inne i frekvensomformeren. Deretter lages Modbus

pekere med Modbus register som refererer til parameterne i frekvensomformeren.

For eksempel så har kontrollord Modbus register 40001. Deretter lages det en output i SBO. Der

legger du til register 1 og sender en bitkodet melding til frekvensomformeren ut i fra hva du vil den

skal gjøre. Alle parameterne og hva de ulike bit verdiene gjør kan finnes i manualen til ACS355 på

side 329.

Figur 29 Modbus multibit output med Modbus register 1


36

Figur 30 Setter Modbus multibit output til register 1 som er kontrollord

I figur 30 og 31 så er det bilde av outputen som styrer kontrollord til frekvensomformeren. Her kan du

sette bits til true/false ut i fra hva du vil den skal gjøre. Slik som det er satt opp på figurene så er den

startet.

For å starte frekvensomformeren så må den gjennom en start sekvens. På figur vises start sekvens som

frekvensomformeren må gjennom for å starte. [23]


37

Figur 31 Start sekvens for frekvensomformeren ACS355


38

Betjening - grafikk

SBO Graphics Editor(GE) kommer med når Workstation versjonen av programmet installeres. Det er i

denne editoren vi kan utforme grafikken som skal bli brukt. I GE kan det lages avansert grafikk. GEen

inneholder verktøy for å lage geometriske figurer, symboler, fleksible data konverteringer,

animasjoner, dynamiske og interaktive.

GE kan brukes til å åpne og importere grafikk eller fotografier. Ved hjelp av Schneider sin Exchange

samfunn så kan vi få tak i mye ferdig laget grafikk av komponenter. Ved å linke figurer og

komponenter i SBO vil disse objektene kunne bli vist i Workstation og verdiene som er linket blir

oppdatert automatisk. [24]

Figur 32 Utklipp fra Graphics Editor

I figur 33. viser hvordan oppsettet på GE ser ut. Her startes det med ett blankt ark, og deretter legger

inn komponenter som gir ønsket funksjon. Det følger med ett lite bibliotek ved førstegangs bruk som

inneholder generelle komponenter som knapper og verdivisning. For å få tilgang til flere komponenter

kan det velges å utforme de selv. Vi vil da få komponenter spesifikt etter sitt eget ønske. Eller kan det

velges å laste ned bibliotek som andre Schneider brukere har laget og delt på Exchange samfunnet.

I tillegg til å lage komponenter kan det legges ved snippets på komponentene. Dette gir komponentene

funksjoner som videre kan bli brukt i Workstation. Dette er for eksempel at om det trykkes på

komponent så kan funksjonen være at den åpner opp et program, eller at den forandrer på en verdi som

er linket til en I/O eller en parameter i logikkprogrammeringen.


39

I dette prosjektet så er det laget grafikk for noen hovedtemaer. Dette er temaene:

4.7.1 Layout

Figur 33 Oversikt over hele bygget

Figur 34 Eksempel på en etasje

I layoutene så ble bygget først tegnet opp i programmet SketchUp. Der ble bygget tegnet i sin helhet.

Både utvendig og planløsning på de forskjellige etasjene. Dette ble så importert som JPG filer inn i

GE. For den utvendige visningen ble det lagt et nytt lag oppå det opprinnelige bilde. På dette laget ble

etasjene delt inn i seksjoner og gjort det mulig for å interagere med dem. Dette gjør at når det trykkes

på en bestemt etasje så vil denne være linket videre til planløsningen for den etasjen. Den valgte


40

etasjen vil da bli vist istedenfor utsiden av bygget. I planløsningen er det lagt inn temperatursensorer.

De er her koblet opp mot verdier som vi har satt ettersom det ikke er installert temperatursensorer på

de forskjellige rommene.

4.7.2 Ventilasjonsrom

Figur 35 Ventilasjonsanlegget med verdier fra komponenter på bilde

I ventilasjonsrom grafikken vises en oversikt over ventilasjonsanlegget. Her er komponenter som

vifter, filter, spjeld, sensorer, varmegjenvinning og oppvarming vist. Dette grafikk bildet er dynamisk,

slik at vifter og spjeld skifter status berørende på hvilke verdier som er gitt. Disse verdiene vil kunne

bli hentet fra I/O moduler eller feltbussenheter.


41

4.7.3 Frekvensomformer

Figur 36 Informasjon om frekvensomformeren

Her vises informasjon om frekvensomformeren. Dette er informasjon som pådrag, strømforbruk,

frekvens og spenning. Det er også lagt inn manuell styring av frekvensomformere. Vi vil da kunne

bestemme om en vil kjøre den tidsbasert eller overstyre dette og kjøre den manuelt. Det er mulig å

justere hastigheter på viftemotorer fra dette vinduet.

For å kunne vise frem verdier så har det blitt opprett Modbus pekere som leser verdier ifra

frekvensomformerne i 4XXXX registeret.


42

4.7.4 Strøm

I Bergegården er det lagt opp fem minusmålere som kommuniserer ved hjelp av Modbus RTU

protokollen. Ved å laste ned en XML fil fra Schneider så er det mulig å få importert en ferdig løsning

på avlesning av minusmålere. I denne pakken så er det på forhånd satt opp hvilke register en får

spesifikke verdier ifra. Og det er ferdig laget grafikk for den spesifikke måleren. I vinduet er det gjort

klart for å kunne på en enkel måte lese av forbruket som de forskjellige leietakerne på bygget har.

Både forbruket nå og historikk over hva som er brukt. Dette gjør det enkelt for byggeier å kunne

fakturere riktig beløp til kunde.

4.7.5 Sammenkobling

Figur 37 Sammenkobling av komponenter mot verdier

Det er to forskjellige måter å koble opp komponenter mot verdier. Den ene måten er å gjøre det i et

regneark eller vi kan gjøre det gjennom en liste. For å legge inn en verdi på en komponent bruker vi

høyre kolonne til å bla seg frem til riktig verdi, eller vi kan søke seg etter den samme verdien. Når vi

finner den verdien så gjenstår det bare til å dra den over på riktig komponent og vil da være koblet

sammen.

Grafikk delen i SBO er meget intuitivt. Det å lage grafiske vinduer gjør det enkelt å visualisere

hvordan systemet driftes. Ved hjelp av et stort Schneider samfunn så kan en laste ned komponenter

som vi kan importere inn i vår egen GE. Då har en valget om å bruke dem videre eller justere dem slik

at de grafiske komponentene passer bedre inn med systemet en selv drifter.


43

5 Måloppnåelse

Beskrivelse av hvordan vi utfylte og fullførte målene som ble satt under jobbing med rapporten til

forprosjektet. Målene er satt i henhold til høyskolen sine retningslinjer og ut ifra prosjektbeskrivelse

fra oppdragsgiver. Viser til vedlegg 1.

Hovedmål

«Prosjektere utvidelse og endringer i ventilasjonsanlegget i bygget Bergegården.»

- Hovedmålet ble jobbet med og utfylt ettersom vi fullførte delmålene som ble satt.

Delmål

«Utarbeide og få godkjent dokumentasjon for anlegget»

- Dette er utført etter hvert som vi har jobbet med prosjektet. Vi har fulgt retningslinjene til

høyskolen om hvilke dokumenter som skal inn og hvordan disse skal bli utarbeidet. Etter

dokumentene er levert og godkjente blir de eventuelt revidert om nødvendig. Deretter legger

vi de opp på nettsiden under dokumenter med godkjent dato.

«Opprette en nettside, og holde den oppdatert under hele prosjektet»

- Nettsiden ble satt opp tidlig i prosjektet og oppdatert jevnlig ca. hver andre uke eller hvis det

er noe spesielt som skjer. Nettsiden inneholder info om oss, prosjektet, godkjent

dokumentasjon og bilder.

«Finne forslag til løsninger med styring og sensorer til anlegget»

- Dette er gjennomført i samarbeid med SE og en kontaktperson fra Schneider. Vi har også selv

undersøkt og kommet med egne forslag til løsninger.

«Sørge for at systemet gjør det mer energibesparende enn nåværende system»

- Dette har vi gjort ved å regne på hvor mye forbruket kostet før og etter utvidelsen.

«Programmere PLS og HMI system»

- Fra tidligere emner har vi fått erfaringer til å kunne programmere PLS og utvikle en

brukervennlig HMI. Siden dette var et helt ukjent system for oss brukte vi mye av

produsentens forum til hjelp. Programmering og HMI er satt opp etter oppdragsgivers ønsker.


44

«Utarbeide pressemelding og plakat»

- Pressemeldingen og plakaten er gjennomført etter retningslinjer fra faget ingeniørfaglig

systememne.

«Presentere prosjektet til medstudenter og andre interesserte»

- Dette er gjennomført både gjennom midtveispresentasjon og sluttpresentasjon.

«Gjennomføre prosjektet innenfor de planene og budsjettene som er planlagt»

- Planene er fulgt så godt det lar seg gjøre. Det har vært noen utsettelser på grunn av venting på

deler og program, men dette tok vi igjen senere. På grunn av ventingen la vi mer tid inn i

undersøking eller jobbing med rapporten. Budsjettet er holdt siden det ikke ble noen reising og

alt av arbeid og utgifter for deler er det SE som har tatt ansvar for.


45

6 Diskusjon

En bacheloroppgave er en stor oppgave. Den krever at alle gruppemedlemmer er med på diskusjoner

og hvordan vi skal planlegge prosjektet slik at det gjennomføres på best mulig måte. Tidlig i

semesteret satt vi oss ned sammen og fant ut hvilken oppgave vi ønsket å jobbe med. Og hvordan vi

skulle jobbe med det. Når det er gruppearbeid så kan det fort hende at ett gruppemedlem velger å gjøre

mindre arbeid enn de andre på gruppen. For å forebygge dette, så ble det helt i starten laget et

regeldokument som gruppen ble enig om i felleskap. Se vedlegg 34. Denne forklarte hva som krevdes

av medlemmer for å være med i gruppen, og mulige sanksjoner ved bryting av disse reglene. Alle på

prosjektgruppen har gjort sin del av arbeidet og det er godt mulig at vi ville gjort det uten et

regeldokument. Men ved å lage det så er medlemmer oppmerksom på det og konsekvenser er gjort

synlig ved et skriftlig dokument.

Valget med å jobbe med byggautomasjon var noe som virket interessant for gruppen. Vi hadde lite

kunnskap om hvordan et ventilasjonsanlegg fungerte på forhånd. Prosjektbeskrivelsen som bedriften

sendte ut til oss var lite utfyllende. Den sa at bedriften hadde gått til innkjøp av to stykk

frekvensomformere, og ville integrere dem i ventilasjonsanlegget sitt. Dette vises i vedlegg 1. Ved en

så åpen beskrivelse på oppgaven så gjorde det vanskelig for oss å vite hvor vi skulle starte å

undersøke. Siden SE ikke hadde mye tidligere erfaringer med ventilasjonsanlegg, frekvensomformere

eller PLS. Ble det å lage en løsning som SE kan tilby sine kunder en del av oppgaven. Det gjorde at

det gikk mye tid på å finne ut hvordan vi skal styre et ventilasjonsanlegg effektivt. For å finne ut av

dette brukte vi tidligere løsninger fra andre bedrifter, bachelor- og masteroppgaver.

I og med at bedriften hadde lite erfaring med planlegging av ventilasjonsanlegg så hadde de ikke godt

nok grunnlag til å gi oss et konkret budsjett. Det var innforstått med at det ville koste en del, men ikke

hvor mye. Vi satt sammen en komponentliste som inneholdt Siemens komponenter. Dette er

komponenter som prosjektgruppen er vant med ettersom skolen bruker Siemens PLSer i sine emner.

Vi brukte en del tid på å finne ut et godt system som ville fungert bra til prosjektet. Etter oversending

av forslag til bedriften fikk vi svar at de ønsket en løsning fra Schneider. Dette på grunn av erfaringer,

avtaler og kontakter de allerede har med Schneider


46

Vår veileder hos bedriften tok kontakt med sin kontakt, og forespurte hvilke løsninger de mente passet

til prosjektbeskrivelsen. Prosjektgruppen hadde aldri direkte kontakt med Schneider representanten.

Dette gjorde at vi måtte forklare hva vi ønsket gjennom vår eksterne veileder. Og han måtte ta det

videre med Schneider. Og dette gjaldt samme den motsatte veien. Med denne informasjonsflyten

gjorde at det tok en god stund før vi fikk vite hvilke komponenter og programvare vi skulle jobbe med.

Det var ikke før starten av mars måned vi fikk vite hvilke utstyr og programvare vi skulle jobbe med.

Utstyret fra Schneider kom ikke før i midten av april. Det var vanskelig å finne ut hvordan vi skulle

bruke dette utstyret og sette opp lisenser. Vi leste mye i manualene og fikk til slutt kommet oss inn i

kontrolleren og begynt med programmering. Programmeringen fikk vi ikke tilgang til før slutten av

april.

Schneider har et internettbasert samfunn der brukere kan spørre spørsmål og legge opp løsninger på

hvordan forskjellige scenario er løst. Ettersom vi er studenter uten mye erfaring fra tidligere ville vi

gjerne få tilgang til dette. Og dette ble videreformidlet til ekstern veileder, han skulle undersøke og

kontakte sin Schneider kontakt om dette var mulig. Mens vi ventet på denne tilgangen så saumfarte vi

etter informasjon om produktet vi skulle jobbe med på internettet. Det var meget begrenset med åpen

informasjon å hente. Ettersom vi hadde fått tilgang til programvaren så startet vi med å teste ut

programmet med de forskjellige funksjonene den hadde å tilby. Det var ikke før helt i starten av mai at

vi fikk tilgang til Schneider samfunnet. Her var det mye informasjon om problemer folk har hatt, og

mulige løsninger på dette. Hadde vi hatt tilgang til dette samfunnet tidligere hadde dette lettet arbeid

for gruppen som kunne jobbet mer jevnt istedenfor mye arbeid i slutten av prosjektperioden.

Vi satt opp en arbeidsplan tidlig i semesteret. Der vi la inn arbeidsperiode og tidsfrister på ulike delmål

i prosjektet. Denne utarbeidet gruppen alene, men vi ser at i ettertid at vi skulle gjerne utarbeidet den

sammen med bedriften. Delmål som ikke krevde andre sin involvering som teori og rapportskriving

gikk fint i forhold til planen. Men når andre parter ble involvert ble det store tidsforskyvninger. Dette

var i hovedsak programmering og oppsett av nytt system. Grunnet sen bestemmelse av hvilke

komponenter som skulle brukes, var i på etterskudd der i fra starten av.

I og med at prosjektbeskrivelsen var åpen i starten av prosjektet. Var det ikke mange funksjoner som

opprinnelig var tenkt med. Vi diskuterte tidlig med ekstern veileder og byggeier hva de ønsket seg.

Men ettersom de ikke hadde for mye erfaring på området, ble det åpne forslag og ønsker. Det var ikke

før i starten av mai og slutten av prosjektperioden at forslagene kom. De ønsket å koble til

minusmålere på systemet. Frekvensomformerne og minusmålerne bruker Modbus RTU protokollen på

å kommunisere på. Vi så for oss at dersom vi fikk kommunikasjonen med frekvensomformerne til å

fungere, så kunne vi klare å få med oss minusmålerne i prosjektet og. Vi brukte en stund på å få opp

kommunikasjon mellom kontroller og frekvensomformer. Det gikk med noen dager på dette, der vi

testet ut ulike parametere, men ingenting fungerte. Det viste seg at busskablingen mellom kontrolleren


47

og frekvensomformeren som var problemet. Grunnen til dette var at busskabalen lå for nær andre

tilførselskabler oppe på kabelbroen. Dette gjorde at busskabelen fikk for mye elektromagnetisk støy

som gjorde at vi mistet kontakten. Dette løste vi ved å finne en annen føringsvei for busskabelen. En

annen løsning kunne vært og lagt en dobbelt skjerma vridd kabel. Dette kunne kanskje vært nok til å få

kontakt mellom frekvensomformerne og PLSen. Det var da såpass sent at vi ikke fikk implementert

minusmålerene. [25]

Vi hadde ikke foresett oss at levering og informasjonsflyten fra produsenten skulle ha så stor

innvirkning på prosjektet. Dette er en erfaring vi tar med oss videre til senere prosjekter. Bedriften har

også hatt andre oppdrag så det varierte med hvor mye tid som kunne avsees til oss med veiledning. Vi

hadde muligens en svak avgrensing på oppgaven. Dermed beveget vi oss utenfor den noen ganger,

som gjorde at det ble noen dager der fokuset på primæroppgaven gikk til andre ting.

Prosjektgruppen har hatt møter hver uke. Der vi har gått igjennom hva som er gjort og planene videre.

Vi har alltid vært oppmerksom på hvilke problemer vi hadde, og prøvd å legge planer for hvordan vi

skulle løse disse. I perioden vi ikke hadde tilgang på komponenter og programvare, gikk mye av tiden

med på å øke kunnskapen i forhold til ventilasjon. Det er og blitt gjort ett godt arbeid tidlig med

dokumentasjon. Noe som gjør at det ikke all dokumentasjon må skrives i løpet av siste måned.


48

Videreutvikling av oppgaven

Det som er oppe og går nå er styring av frekvensomformerne fra data over nett. Dette er i henhold til

prosjektbeskrivelsen. Vi ønsket å kunne implementere mer i anlegget, men fikk ikke anledningen til

dette på grunn av sein bestilling og lang leveringstid. Under vil vi komme med ønsker SE har og

forslag vi har undersøkt oss fram til i løpet av prosjektperioden.

Det første som SE har planer om å innføre er å koble om sensorer og aktuatorer i fra Xenta 282 og

over på den nye PLSen. Ettersom Xenta 282 har releutganger så trenger PLSen en ekstra modul for

dette. Det er per dags dato ikke installert, men er vurdert anskaffet av bedriften. For å kunne styre

spjeld og sirkulasjonspumpe er dette nødvendig ettersom de er koblet til kontaktorer som krever 230 V

for å slå seg inn. [26]

En av ønskene fra bedriften sin side er å implementere minusmålere i det nye systemet. De har

allerede et system for dette, men har lyst å samle alt i samme toppsystem. Det er allerede montert

opp minusmålere rundt i bygget som er koblet med en buskabel og snakker sammen med Modbus

RTU protokollen. Det er trukket kabler fra PLS og ned til den feltbuslinjen som eksisterer mellom

minusmålerene. I SBO er det gjort klart for tilkobling til minusmålere og lesing av verdier fra

registere. Det vil være en mindre jobb å sette dette i drift. [20]

I dag så betales det ofte mer for effektuttaket enn for strømmen man bruker. [27] Ved å installere en

maksimalvokter kan det sørges for at effekttoppene ikke blir for høye, og det kan velges å koble ut

mindre prioriterte funksjoner når effekttoppene blir nådd. SE ønsker dermed å installere en

maksimalvokter i Bergegården. Denne vil da kunne implementeres i PLS slik at den kan bli

programmert inn i systemet der. [28]

Ved butikk og kontorlokaler for SE så er det installert ett eget ventilasjonsanlegg. Dette er av en nyere

versjon enn det prosjektgruppen har jobbet med. Dette ventilasjonsanlegget ønsker SE å koble til PLS

og styre det sammen med det andre som er i bygget. Det er ikke brukt mye tid på å undersøke om dette

lar seg gjøre. [29]

En ting som gruppen ønsket å implementere i prosjektet var reguleringen, men valgte å ikke ta det i

bruk grunnet tid. Noen av mulighetene er å regulere ventilasjonen ut ifra sensorer som trykk, CO2 og

temperatursensorer. Om det samtidig investeres i motoriserte spjeld vil ventilasjonen kunne stenges av

på områder som ikke er i bruk. Ved å ha en trykksensor i luftkanalene vil det da kunne reguleres slik at

resten av bygget fortsatt vil ha samme lufttrykk når viftehastigheten blir regulert ned. Ved å installere

CO2 og temperatur sensorer kan SE videre forbedre og overvåke luftkvaliteten i bygget.


49

En av de sterke sidene i SBO er muligheten til å lage avanserte trendgrafer. Det er mulig å sette opp

trendlogging av alle verdier som er deklarert i SBO og lage ferdige grupper av dem og vise det i

grafer. Ved hjelp av dette vises trender over et lengre perspektiv. Og velge å gjøre justeringer ut ifra

dette.

Det finnes og en mobilapplikasjon som en kan bruke sammen med SmartStruxure systemet. Det trengs

å kjøpe en lisens for dette, men med denne kan en operere systemet fra mobilen sin. [30]


50

7 Konklusjon

Hovedmålet i prosjektet vårt har vert å styre viftene i ventilasjonsanlegget ved å bruke

frekvensomformere og en PLS. Grunnlaget for dette prosjektet er oppdragsgiver ønske om å redusere

energibruken i bygget og få en bedre oversikt over energibruken. På den måten kan de tilby dette

systemet til andre kunder. For å nå hovedmålet måtte vi sette oss inn i byggautomasjon da dette var

noe vi hadde lite erfaring med.

Vi har implementert to frekvensomformere i anlegget til å styre viftene ut i fra tiden på dagen. Det er

laget HMI av anlegget og til styring av viftene. Her er det mulighet for å overstyre viftene hvis det

skulle være behov for å slå de av eller på utenfor tidsstyringen. Det er mulighet for utviding av

systemet ved å implementere sensorer for å få en bedre oversikt over anlegget og regulere

ventilasjonen ut i fra det. Vi hadde egentlig planer om å implementere flere funksjoner i systemet, men

grunnet sen leveringstid så fikk vi ikke mulighet til dette.

Vi hadde også problemer med kommunikasjonen mellom frekvensomformer og PLS som gjorde at vi

måtte bruke mye av tiden vår på å få det til å fungere. Dette kunne vært løst på en raskere måte om vi

hadde hatt riktig verktøy tilgjengelig. Ettersom vi skulle jobbe med dataoverføring burde vi tatt med i

planleggingsfasen en måte å kunne tolke data som ble overført. Ved hjelp av en USB adapter ville vi

kunne koblet oss på frekvensomformeren med en datamaskin og sett hvilke data den sendte ifra seg.

Vi kunne da konstatert tidligere at det var problemer med oppkoblingen.

Videre så har vi tatt med oss mye god erfaring fra det å jobbe med prosjektarbeid. Dette kan være

krevende da det er flere på gruppen. Da er det viktig å fordele arbeidsoppgaver slik at alle vet hva de

skal gjøre slik at vi fullfører prosjektet innenfor de tidsrammene som er satt. Vi føler at dette har gått

bra og har prøvd å følge fremdriftsplanen så godt som det har latt seg gjøre. Ved å ha klare løsninger

på hva vi kan gjøre når det kommer avvik i fremdriften gjorde at vi klarte å bli ferdig med prosjektet

innenfor tidsfristen.

Resultatet av prosjektet er et fungerende automasjons system med styring av frekvensomformere fra

PLS. Det er også gode muligheter for utviding av systemet med andre funksjoner. Vi har gjort klart et

oppsett for tilkobling av sensorer, men ikke implementert dette. Dette noe som kan videreutvikles av

andre prosjektgrupper eller SE hvis de har ønske om det.


51

8 Prosjektadministrasjon

Organisering

Figur 39 viser de tre nivåene prosjektet er delt inn i: oppdragsgiver, styringsgruppen og

prosjektgruppen.

Figur 38 Organisasjonskart med roller

8.1.1 Arbeidsgiver

Oppdragsgiveren for bacheloroppgaven er SE. De ble etablert som eget aksjeselskap i 2006, og er

medlem i den landsdekkende elektrikerkjeden EL-Proffen. De har tjenesteområde innenfor

elektroinstallasjon og retter arbeidet mot det offentlige, næringslivet, bostedmarkedet og industrien.

De holder til i Førde, og satser på lokal rekruttering. De er 11 ansatte og har 4 lærlinger. [31]

Figur 39 Logo Sunnfjord Elektro AS


52

8.1.2 Styringsgruppen

Styringsgruppen står for å diskutere og ta hensyn til alle viktige vedtak og avgjørelser i prosjektet.

Gruppen er sammensatt av:

Kontaktinformasjon og roller til styringsgruppen

Navn Rolle Epost

Joar Sande Prosjektansvarlig [email protected]

Olav Sande Veileder HVL AUT [email protected]

Lasse Berge Kontaktperson SE [email protected]

Roy O. Eriksen Prosjektleder [email protected]

Prosjektgruppen

Prosjektgruppen består av tre studenter med bakgrunn av ingeniørstudie automatiseringsteknikk.

Gruppa er sammensett av prosjektleder Roy O. Eriksen og prosjektmedlemmer Kjell Arne S.

Guldbjørnsen og Erlend Valdersnes. Alle har forskjellige utdanninger og erfaringer fra tidligere. Roy

har studiespesialisering med realfag og tidligere butikksjef, Kjell Arne har bakgrunn som elektriker og

Erlend har studiespesialisering med realfag. Gruppen har jobbet sammen med tidligere prosjekt i løpet

av studiet.

Kontaktinformasjon til styringsgruppen

Navn Epost

Roy O. Eriksen [email protected]

Kjell Arne S. Guldbjørnsen [email protected]

Erlend Valdersnes [email protected]


53

Ansvarsfordeling

Som en gruppe skal alle ha en viss kunnskap om alt vi gjør i prosjektet. Oppgavene deles ut som

hovedansvar til hver enkelt person av prosjektleder. Det er da deres ansvar med videre delegering og at

ting kommer inn når de skal. Prosjektleder har ansvaret for endelig resultat. Det blir samarbeid med

oppgaver som programmering og dokumentasjon.

Roy er prosjektleder og tar for seg alt administrativt. Dette gjelder møteholding, planlegging,

arbeidsfordeling. Han har hatt oversikt over framdrift og frister i prosjektet. Han vil samarbeide mye

med Erlend når det gjelder det tekniske.

Kjell Arne har hovedansvaret på dokumentasjonen. Han har ansvaret for å delegere oppgaver slik at

alle bidrar på dokumentasjonen. Dette gjelder alle rapporter, presentasjoner, plakat og pressemelding.

Han har også ansvaret for å opprette og holde nettsiden oppdatert.

Erlend har det tekniske ansvaret for oppgaven. Han har da ansvaret for å delegere oppgaver som det

tekniske inneholder. Dette innebærer programmering, finne komponenter og tekniske løsninger for

prosjektet.

Alt av løsninger og informasjon tar vi i fellesskap ved møter eller når dokumentasjonen skal leveres

inn. Dette slik at alle i gruppen skal ha god kjennskap til det meste i prosjektet.

Fremdriftsplan

Under forprosjektsperioden lagde vi ett Gantt-skjema over hva vi hadde tenkt å jobbe med og hvor

lenge vi tenkte å jobbe med de forskjellige oppgavene. På grunn av lang ventetid på deler og

programvare er det en del frister som er endret siden den vi planla. Dette kan sammenlignes ved å se

på vedlegg 16 og 17. Det er noen ting som vi var nødt å utsette i forhold til planen.

Vi ser at alt av programmering, montering av anlegg, feilsøking og testing er blitt utsatt. Vi har forsøkt

å bruke tida godt med å undersøke løsninger og forslag til videreutvikling mens vi ventet på deler. Vi

hadde også glemt å legge til arbeidsperiode for midtveis- og sluttpresentasjon. Dette er noe vi har lagt

til i ettertid.


54

Arbeidsmetoder

Vi gikk inn i dette prosjektet uten noe spesiell kunnskap om ventilasjon. For å kunne gjøre noe med

dette ble litteraturstudie brukt som metode. Ved litteraturstudie benytter vi oss av eksisterende

forskning og litteratur om ett valgt tema. Det som kan være utfordring med denne metoden er at om vi

leser eldre artikler og forskningsresultater om emnet, kan det være mulighet for at dette ikke lengre er

relevant. Nye lover og reguleringer kan være implementert som gjør eldre artikler utdaterte uten at

studenten selv skjønner eller vet om det.

I dette prosjektet er Sintef sine nettsider bitt mye brukt. Sintef er ett av Europas største uavhengige

forskningsinstitutter. Tidligere bachelor-/masteroppgaver om emnet har og blitt brukt i

litteraturstudiet. Dette har vært for å finne ut hva som er prøvd og forsket på før.

I den praktiske delen av prosjektet brukte kunnskap som vi har lært i løpet av de tre årene på HVL.

Dette er spesielt i fra Prosesstyring og Elektronikk og Datamaskiner. I elektronikk og datamaskiner

tilegnet vi oss kunnskaper om hvordan seriell dataoverføring gikk for seg. I Prosesstyring ble vi mer

kjent med dokumentasjon og programmering og oppsett av PLS og HMI.

Når systemet var ferdig programmert og montert gikk vi igjennom noen tester. Det ble først tatt

en Internal Acceptance Test (IAT) med prosjektgruppen. Deretter ble det gjort en Factory Acceptance

Test(FAT) sammen med bedriftens representant.

Viser til vedlegg 7(IAT) og vedlegg 8(FAT)

Møte

Møter har blitt holdt etter beste evne med det som var planlagt i forprosjektfasen. Faste møter med

gruppa har blitt holdt hver mandag bortsett fra i påsken. Dette grunnet alle gruppemedlemmene dro

hjem eller jobbet og det var lite nytt som var å nevne eller planlegge. Statusmøte har blitt holdt hvis

det er noen store endringer eller ting vi lurer på angående prosjektet. Vi valgte å legge til et for å holde

veiledere fra HVL og bedriften oppdatert. Siden vi har jobbet mye av tiden nede på kontorene til SE

har veileder og aktuelle kontakter blitt holdt oppdatert gjennom de flest fasene i prosjektet. Hvert møte

som er blitt holdt er det blitt skrevet en innkalling med saker som skulle diskuteres og generell

informasjon. Referat er også tatt og alt er lagret på OneDrive.

Møteplanen kan sees i vedlegg 20.

Møteinnkalling og referat i vedlegg 27.

Statusmøteinnkalling og referat i vedlegg 28.


55

Nettside

Nettsiden til prosjektet er Behovsstyrt ventilasjonsanlegg.

Nettsiden inneholder

- Jevnlige innlegg med oppdateringer om hvordan det går med prosjektet.

- En egen side med enkel informasjon om deltakerne i prosjektet.

- Informasjon om bakgrunn, problemstilling og mål for prosjektet

- Bilder i løpet av prosjektet

- Dokumenter som blir lagt ut etter de blir godkjent av veileder fra skole og bedrift

- Linker til høyskolen og bedriftens hjemmeside

Nettsiden er utviklet igjennom Wordpress [32]. Wordpress er en gratis publiseringsplattform som på

en enkel og effektiv måte lar brukeren opprette personlige hjemmesider. Med et stort fokus på

utseende, nettstandarder og brukervennlighet. Det kreves ingen programmeringskunnskaper, men om

det ønskes går det an å selv legge til funksjoner som er basert på programmering.

Logg og timebruk

Gjennom hele semesteret har vi logget timer og hva vi har holdt på med. Dette for å kunne

dokumentere hvor mye tid vi har brukt på hver enkelt oppgave og sammenligne med hvor mye vi

hadde planlagt å bruke i forprosjektsperioden. Dette er for å kunne lære til senere prosjekter eller i

arbeidslivet hvordan vi skal fordele oppgaver og hvor lang tid oppgaver kan ta. Viser til vedlegg 21 til

25. Vedlegg 26 viser en detaljert oversikt over hvor mye tid vi har brukt på hver enkel oppgave

gjennom prosjektet.

https://bsv169464287.wordpress.com/


56

Økonomi

Hver bachelor får tusen kroner støtte fra HVL. Dette er noe vi ikke trenger å ta i bruk siden SE holder

til i Førde sentrum så det blir minimalt med reising. HVL står også for sponsingen av plakaten som

blir hengt opp ved slutten av bacheloren. Når det gjelder alt av komponenter som skal kobles opp ved

ventilasjonen på Bergegården er det SE som står for utgiftene. De bruker også egne montører som

kobler opp og kabler hele anlegget. Selve budsjettet er ikke med i rapporten etter ønske fra SE.

Verktøy

Dette er nettsider og programmer vi har brukt til å løse diverse oppgaver.

- Microsoft Office 365 og OneDrive

o Office 365 er delt ut fra skolen slik at vi har det beste alternativet når det gjelder

utvikling av dokumenter til prosjekter som denne. Dette på bakgrunn av tidligere

erfaringer med andre like løsninger. Den gir også muligheten til å sende mail og lagre

alt av dokumenter i OneDrive så alle i gruppen har tilgang til alt til enhver tid.

OneDrive er brukt til å lagre å redigere flere på samme tid.

- Facebook Messenger

o Kommunikasjon mellom gruppemedlemmer og avtaling av møter innad i gruppen.

o Planlegging med SE om møter eller hvis vi har hatt spørsmål

- Teamgantt

o Nettside som lager en enkel måte å lage, vise og dele Gantt-diagram på.

- Canva

o Nettside for utvikling av brosjyrer, plakater, logoer og masse annet. En lager det

enkelt med dra og slipp funksjon og mange muligheter til å redigere. Det er denne

siden vi har brukt til å lage plakaten vår.

- GIMP

o Bilderedigeringsprogram. Et gratis og godt alternativ til Adobe photoshop. Er blitt

brukt i sammarbeid med Canva til å lage plakaten.

- Sketchup

o Sketchup er brukt til å lage 3D tegning av Bergegården til bruk i GE for å få

oversiktlig og brukervennlig styring av valg av etasjer.

- AutoCAD

o AutoCAD er brukt til å lage forskjellige koblingsskjema til anlegget.


57

Risikostyring

Risikovurdering er en samlet prosess som består av å planlegging, risikoanalyse og risikovurdering.

Dette handler om å identifisere farer og uønskede hendelser, analysere og evaluere risiko, og

identifisere tiltak som kan redusere risiko. [33]

Helt i starten av prosjektet satt vi oss ned som gruppe og vurderte mulige faremomenter med å ikke

klare å gjennomføre prosjektet etter mål og tidsplan. Vi satt opp en tabell med ulike erfaringer i har

opplevd tidligere og erfaringer som andre prosjektgrupper har erfart. Ved å synliggjøre disse

faremomentene, så kan det lages en plan for hvordan vi skal håndtere dem. Vi kan lage tiltak for

hvordan vi kan minimere sjansen for at faremomenter skal oppstå og dermed sikre en bedre

prosjektgjennomføring. Ved nye prosjekt tar vi med erfaringer vi har tilegnet oss som kan bli brukt i

senere risikovurderinger. Vedlegg 19 viser vår risikoanalyse.

Prosjektevaluering

8.12.1 Gruppe

Siden gruppen har jobbet sammen ved tidligere prosjekt har vi kommet inn i en god rutine når det

gjelder å jobbe i litt større prosjekt. Vi har lært våre styrker og svakheter og bygget videre på dette

med å fordele arbeidsoppgaver med tanke på styrker.

8.12.2 Utfordring

Vi har hatt litt utsettelser når det gjelder programmering og kobling av komponenter. Vi kom tidlig

med forslag til komponenter til SE. Disse komponentene var fra leverandøren Siemens. Siden SE

hadde tidligere erfaringer og avtaler med Schneider ønsket de heller å bruke dem som leverandør av

komponentene. På grunn av lang leveringstid gjorde dette at vi ikke fikk startet med programmeringen

og kobling da vi hadde planlagt. Vi kompenserte med dette med å prioritere rapporten og

undersøkelser av løsninger til ventilasjonssystemet.

Vi slet en stund med kommunikasjonen mellom PLS og frekvensomformer. Vi lurte på om vi hadde

stilt inn parametere feil på frekvensomformere. Vi fant ut etter en del feilsøking at det var feil på

buskablene som var lagt opp. Neste gang vi i gruppen skal jobbe med datakommunikasjon mellom

komponenter så er det greit å ha en USB adapter til datamaskin slik at vi kan sjekke at komponenter

har riktig innstilte parametere og feil kan ligge i kablingen.


58

8.12.3 Utbytte

Etter endt bachelor sitter vi igjen med mye gode erfaringer. Vi har blitt bedre kjent med å jobbe

sammen som en gruppe på større prosjekt. Siden vi fikk muligheten til å samarbeide med SE har dette

gitt oss en god erfaring med å jobbe tett med en bedrift.

Som gruppe føler vi at vi har fått mye igjen av prosjektet. Med tanke på kontakt med bedrift, jobbet

sammen med andre og det praktiske arbeidet i prosjektet. Prosjektet har gjort at vi har måtte lært mye

nytt og brukt mye av det vi har lært i diverse fag vi har hatt gjennom de tre siste årene ved HVL. Dette

gjelder rapportskriving og kunne ordlegge seg faglig og på riktig måte. Vi har også fått nytte av

programmering som vi har hatt gjennom flere fag. Dette med tanke på å kunne lage et strukturert og

godt program.

Det er en ting vi føler i forbindelse med prosjektet som har gitt oss mest utbytte. Det er hvordan vi skal

håndtere avvik i forhold til en oppsatt fremdriftsplan. Når noe ikke går etter planen, så må vi ha en god

løsning på dette slik at sluttresultatet blir levert i forhold til fristen. Dette er noe vi føler vi har løst på

en god måte.


59

9 Referanser

[1] Sunnfjord Energi, «Sunnfjord Energi,» Sunnfjord Energi, 2018. [Internett]. Available:

https://www.sunnfjordenergi.no/pristabellar/. [Funnet 24 April 2018].

[2] M. Mysen og P. G. Schild, «Sintef,» 2014. [Internett]. Available:

https://www.sintef.no/globalassets/project/reduceventilation/behovsstyrt_ventilasjon_dcv-

forutsetninger_og_utforming.pdf. [Funnet 15 Januar 2018].

[3] «Lovdata,» 21 Desember 2005. [Internett]. Available:

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-06-17-62#%C2%A74-4. [Funnet 05 05 2018].

[4] M. Mysen og P. G. Schild, «Sintef,» 2013. [Internett]. Available:

http://docplayer.me/47152106-Behovsstyrt-ventilasjon-dcv-krav-og-overlevering.html.

[Funnet 2018 februar 13].

[5] Sintef, «Sintef Krav,» Sintef, 2013. [Internett]. Available: http://docplayer.me/47152106-

Behovsstyrt-ventilasjon-dcv-krav-og-overlevering.html. [Funnet 22 April 2018].

[6] Arbeidstilsynet, «Arbeidstilsynet,» Arbeidstilsynet, 2018. [Internett]. Available:

https://www.arbeidstilsynet.no/tema/byggesak/veiledning-til-dokumentasjonskrav-ved-

soknad-om-arbeidstilsynets-samtykke/krav-til-ventilasjon/. [Funnet 14 April 2018].

[7] SimplyModbus, «SimplyModbus,» SimplyModbus, 2017. [Internett]. Available:

http://www.simplymodbus.ca/FAQ.htm#Modbus. [Funnet 9 April 2018].

[8] K. Shaw, «networkworld,» networkworld, 4 desember 2017. [Internett]. Available:

https://www.networkworld.com/article/3239677/lan-wan/the-osi-model-explained-how-to-

understand-and-remember-the-7-layer-network-model.html . [Funnet 10 mai 2018].

[9] RTA Automation, «RTA Automation,» RTA Automation, 2010. [Internett]. Available:

https://www.rtaautomation.com/technologies/modbus-rtu/. [Funnet 9 April 2018].

[10] A. Gylsth, «elektrofag,» [Internett]. Available:

http://w3.elektrofag.info/elektroteknikk/frekvensomformeren. [Funnet 21 Mars 2018].

[11] ABB, «ABB Side 117,» 1 Januar 2018. [Internett]. Available: https://search-

ext.abb.com/library/Download.aspx?DocumentID=3AUA0000066143&LanguageCode=en&

DocumentPartId=1&Action=Launch. [Funnet 25 April 2018].

[12] Techopedia, «Techopedia,» Techopedia, 2018. [Internett]. Available:

https://www.techopedia.com/definition/3664/rs-485. [Funnet 30 April 2018].

[13] LonMark International, «LonMark International,» LonMark International, 2018. [Internett].

Available: http://www.lonmark.org/technical_resources/terminology_t-z. [Funnet 30 April

2018].

[14] w2schools, «w2schools XML,» w2schools, [Internett]. Available:

https://www.w3schools.com/xml/default.asp. [Funnet 30 April 2018].


60

[15] Schneider Electric, «Schneider Electric TGML,» Schneider Electric, Januar 2011. [Internett].

Available: https://download.schneider-

electric.com/files?p_enDocType=Technical+leaflet&p_File_Name=03-00026-07-

en.pdf&p_Doc_Ref=03-00026-07. [Funnet 30 April 2018].

[16] Schneider Electric AS, «Schneider Electric AS-P,» Schneider Electric, 14 August 2016.

[Internett]. Available: http://www.ops-ecat.schneider-

electric.com/ecatalogue/browse.do?cat_id=BU_BAU_62111_L0&el_typ=node&nod_id=000

0000013&scp_id=Z000. [Funnet 18 April 2018].

[17] Schneider Electric AS, «Schneider Electric WorkStation,» Schneider Electric, 29 Mai 2015.

[Internett]. Available: http://www.ops-ecat.schneider-


0000008&prev_nod_id=0000000006&scp_id=Z000. [Funnet 18 April 2018].

[18] K. A. Rosvold, «Store norske leksikon,» 29 November 2013. [Internett]. Available:

https://snl.no/elektrokjel . [Funnet 5 Mai 2018].

[19] Schneider Electric AS, «Schneider Electric Sensorer,» 1 Mars 2016. [Internett]. Available:

https://www.schneider-electric.com/en/download/document/F-27839/. [Funnet 1 Mars 2018].

[20] Schneider Electric AS, «Schneider Electric Minusmåler,» Schneider Electric, April 2012.

[Internett]. Available: https://www.schneider-

electric.co.kr/documents/Catalogue/iEM31003200_UserManual.pdf. [Funnet 15 April 2018].

[21] SBO, «SBO,» SBO, Oktober 2012. [Internett]. Available: http://tac-

xenta.ru/file_manager/solutions/smartstruxure/04_13010_01_en.pdf. [Funnet 26 April 2018].

[22] ABB, «ABB Side 315,» ABB, 1 Januar 2018. [Internett]. Available: https://search-


DocumentPartId=1&Action=Launch. [Funnet 5 Februar 2018].

[23] ABB, «ABB 319,» ABB, 1 Januar 2018. [Internett]. Available: https://search-



[24] Schneider Electric, «Schneider Electric GE,» Schneider Electric, 4 November 2015.

[Internett]. Available: http://help.sbo.schneider-

electric.com/Topics/show.castle?id=8064&locale=en-US&productversion=1.6. [Funnet 16

April 2018].

[25] ABB, «ABB Side 45,» 1 Januar 2018. [Internett]. Available: https://search-



[26] Schneider Electric, «Schneider Electric A AS,» Schneider Electric, 21 mai 2013. [Internett].

Available: http://www.ops-ecat.schneider-


0000021&prev_nod_id=0000000020&scp_id=Z000. [Funnet 4 mai 2018].


61

[27] Agder Energi, «Agder Energi,» Agder Energi, 2018. [Internett]. Available:

https://www.aenett.no/kundeforhold/kundebetingelser/kundebetingelser-

bedriftskunde/effektmaling/. [Funnet 14 mai 2018].

[28] Schneider Electric, «Schneider Electric maksimalvokter,» Schneider Electric, 16 januar 2015.

[Internett]. Available: https://www.schneider-electric.no/no/product-range-presentation/836-

acti-9-cds-maksimalvokter/. [Funnet 8 mai 2018].

[29] Flexit, «Flexit,» Flexit, Januar 2016. [Internett]. Available:

https://www.flexit.no/globalassets/catalog/documents/25425_man_112140n_03.pdf. [Funnet

27 April 2018].

[30] Schneider Electric, «Schneider Electric App,» Schneider Electric, 21 mai 2013. [Internett].

Available: http://www.ops-ecat.schneider-


0000010&prev_nod_id=0000000008&scp_id=Z000. [Funnet 7 mai 2018].

[31] Sunnfjord Elektro AS, «Sunnfjord Elektro,» [Internett]. Available:

https://www.sunnfjordelektro.no/. [Funnet 10 Februar 2018].

[32] Wordpress, «Wordpress,» Wordpress, 2018 Januar 11. [Internett]. Available:

https://wordpress.com/.

[33] Standard, «Standard,» Standard, 2018. [Internett]. Available:

https://www.standard.no/fagomrader/kvalitet-og-/risikostyring/. [Funnet 10 mai 2018].


1

10 Vedleggsliste

Vedlegg 1 – Prosjektbeskrivelse (oppdragsgiver)

Vedlegg 2 – Brukerveiledning

Vedlegg 3 – Ny funksjonsbeskrivelse

Vedlegg 4 – IO liste

Vedlegg 5 – HMI liste

Vedlegg 6 – Arkitekturskjema

Vedlegg 7 – Test dokument IAT

Vedlegg 8 – Test dokument FAT

Vedlegg 9 – Datablad Modbus adapter

Vedlegg 10 - Datablad minusmåler

Vedlegg 11 – Datablad SmartX Controller AS-P

Vedlegg 12 – Datablad Terminal Base TB-IO-W1

Vedlegg 13 – Datablad W1-Sized I/O Module

Vedlegg 14 – Datablad W1-Sized PS Module

Vedlegg 15 – Datablad DC-strømforsyning

Vedlegg 16 – GANTT-diagram forprosjekt

Vedlegg 17 – GANTT-diagram endelig

Vedlegg 18 – Milepæler

Vedlegg 19 – Risikoanalyse

Vedlegg 20 – Møteplan

Vedlegg 21 – Logg januar

Vedlegg 22 – Logg februar

Vedlegg 23 – Logg mars


2

Vedlegg 24 – Logg april

Vedlegg 25 – Logg mai

Vedlegg 26 – Timebruk

Vedlegg 27 – Møteinnkallinger og referat

Vedlegg 28 – Statusmøteinnkalling og referat

Vedlegg 29 – Prosjektbeskrivelse (Prosjektgruppe)

Vedlegg 30 – Forprosjektrapport

Vedlegg 31 – Prosjektavtale

Vedlegg 32 – Pressemelding

Vedlegg 33 – Plakat

Vedlegg 34 – Regler for gruppen


3

Vedlegg 1 - Prosjektbeskrivelse (oppdragsgiver)

Prosjektbeskriving

Bakgrunn for prosjektet er eit ønske frå Sunnfjord Elektro AS om å styre varme og ventilasjon i

Bergegården ved bruk av 2 stk. frekvensomformarar av typen ABB - ACS355-03E.24A4-2.

Sunnfjord Elektro AS ønsker ei fullstendig styring med GUI bilde som kan styrast frå data.

Gruppa må sjølv avgrense, eller legg til, omfanget av prosjektet, slik at det blir gjennomførbart.

Med vennleg helsing


Lasse Berge

Side 1 av 1

Tlf. 48180020 E-post: [email protected]


4

Vedlegg 2 - Brukerveiledning

Brukerveiledning for SmartX systemet i Bergegården.

Dette er en generell brukerveiledning for systemet som er laget i Bergegården. Den foretar seg

funksjoner som er implementert den 12.05.18 og hvordan det går an å navigere rundt i programvaren.

Om det trengs en dypere forklaring så henvises det til produsentens brukermanual for programvaren.

Det finnes to måter å logge seg på systemet. Den ene er å logge seg på Webstation gjennom systemet

sin adresse. For bergegården er adressen 192.168.80.105:80. For å få tilgang til denne, må en være

koblet lokalnettverket. Enten lokalt eller ved eksternt skrivebord.

Den andre måten er å åpne opp programvaren WorkStation som er installert på en maskin. Begge vil

få opp samme innloggings vindu, men ved å logge på WorkStation så har en tilgang til script og

grafikk editorer.

Figur 1 Innlogging

• Brukernavn: Bruk ditt tildelte brukernavn utstedt av administrator

• Passord: Bruk ditt utdelte passord for førstegangs innlogging og deretter skift til det du ønsker.

• Domene: La domene stå tomt.


5

Figur 2 Navigasjon i SBO

Ved å bla i systemtreet på venstre side vil det kunne finne frem til de stedene som ønskes. Her finner

mapper for bygget som inneholder grafikk, kalender og logisk styring. Andre mapper er feltbuss

tilkoblinger og I/O modul.

Figur 3 GUI for frekvensomformerne


6

Trykk F11 for å få fullskjerm. Trykk F11 igjen for a avslutte fullskjerm.

På grafikken Frekvensomformer er det styring av frekvensomformer. Måten det kan styres her er:

• For å overstyre tid styringen av frekvensomformer kan det trykkes på Av/På knappene for

Luft inn og Luft ut. Ved å gjøre dette vil systemet overstyre den tidsinnstilte reguleringen.

• VFD INN og VFD UT viser om systemet er startet eller om det er i dvale modus.

• Målerne viser hvilke turtall viftemotorene kjører på.

• Linjen under målerne kan justeres for å stille inn hvilken verdi det ønskes viftemotorene skal

kjøre på. Frekvensomformeren vil starte opp på det samme nivået som den hadde når den gikk

i dvale.

• VSD boksene viser nåværende verdier på systemet. Det kan vise og gjemme boksene ved å

trykke på VSD knappen på bunnen av siden.

Figur 4 Startsekvens

Om det skulle ha vært ett strømbrudd og frekvensomformere har mistet strømmen så må den startes

opp ved en sekvens.

• I venstre kolonne, bla deg frem til Server 1/Frekvensomformer/VFD

INN/Controllword/Modbus Multibit Output.

• Skift parametere slik at

o Bit0 = False

o Bit1 til Bit7 = True

o Bit8 og Bit9 = False

o Bit 10 = True

o Bit11 til Bit14 = False

o Bit15 = true.

• Lagre

• Systemet er nå online og tids eller manuell styring vil kunne gjenopptas.


7

Figur 5 I/O konfigurasjon

Når det er laget til en I/O enhet og vil binde inngangene på modulen til verdier som kan det leses og

brukes andre steder i systemet så høyreklikker en på selve modulen og velger rediger i regneark. Da

vil det få opp ett regneark der det kan legges inne hvilke typer signal som kommer på inngangen. Det

kan legges inn maksimum og minimum reelle verdier for den komponenten som er koblet til. Og kan

etter det velge å bruke samme verdier videre, eller justere de verdiene i en annen skala.

Figur 6 Brukeradministrasjon

For å navigere til området det legges til nye brukere trykkes det på kontrollpanelet oppe i venstre

hjørne. Og velger deretter brukeradministrasjon. Her inne er det 3 valg:

• Brukerkontoer: Legge til, endre eller slette eksisterende brukere

• Brukerkonto grupper: Her kan det lages flere brukergrupper og gi ulike rettigheter til

gruppene. Hensiktsmessig om det har flere ingeniører som skal redigere på systemet, og har

andre brukere som muligens bare skal inn å se hvilke verdier ventilasjonsanlegget kjører på.

Da kan det gis ene gruppen andre rettigheter enn den andre gruppen.


8

Figur 7 Innlegging av nye elementer

For å lage nye mapper eller nye funksjoner til eksisterende mapper så kan det høyreklikkes i venstre

kolonne og velge New. Det vil da få en liste over hva som kan legges til. Denne listen vil variere i

forhold hvilken mappe eller funksjon som velges å høyreklikke på. Den nye funksjonen som velges vil

legge seg under i foreldretreet.

Brukerveiledning er utarbeidet den 12.05.18 av: Roy Ove Eriksen 926 38 484


9

Vedlegg 3 – Ny funksjonsbeskrivelse

Funksjonsbeskrivelse anlegg 36001

Driftstider

Aggregatet styres via tidsskjema.

Ved oppstart åpner først avkastspjeld KA50/KA40 og avtrekksviftene JV50/JV40 starter.

Varmegjenvinning LX01 styres til maksimal gjenvinning

Ved stopp stenger uteluftspjeld KA40 og avkastspjeld KA50.

Sirkulasjonspumpe JP40

Pumpen er i drift oktober – april eller ved lav utetemperatur samt når varmeventil SB åpner.

Mosjonering ved pumpestopp via tidkanal.

VERN 36001

Forriglinger

Sirkulasjonspumpen JP40 forrigler viftene JV40 og JV50 når pumper er i normal vinterdrift.

Tilluftsviften og avtrekksviften er kryss forriglet, forriglingen resettes via operatørpanel. Kortslutter

føler RT55 i varmebatteriretur forrigler aggregatet og gir alarm.

Spenningsavbrudd

Uteluftspjeld KA40 og avkastspjeld KA50 stenger via fjærtilbaketrekk.

Frostvakt

Frostvakten RT55 utløses ved for lav temperatur og stopper aggregatet for å unngå frostskader.

Frostvakten resettes via operatørpanel


10

Regulering 36001

Temperaturregulering

Avtrekkstemperaturen reguleres via RT50. Tilluftstemperaturen begrenses mellom 16 og 25 *C via

temperaturføler RT40.

Ved økende varmebehov skjer reguleringen i følgende sekvens:

-1. Varmegjenvinner LX01 øker varmegjenvinning

-2. Varmeventil SB40 åpner for varme

Vifteregulering

Manuell justering av viftehastighet på Schneider webstation.

Returvannsregulering

Aggregater i drift:

Hvis returvannstemperaturen ved RT55 underskrider innstilt verdi, kommer returvannsregulatoren til å

ta over styringen av varmeventil SB40 for å hindre at frostvakten løser ut.

Stoppet Aggregat:

Returvannsregulatoren regulerer varmeventilen slik ønsket returvannstemperatur ved RT55

opprettholdes.

Innstillingsverdier 36001 Regulering temperatur: Avtrekksregulering

Med Max/min begrensing av tilluftstemp.

Objekt Forklaring Lev.inst.

RT50_B Børverdi avtrekkstemperatur 21*C

RT40_BB Beregnet børverdi tilluft KASKADE

RT55MIN_B Mingrense retur drift 12 *C

RT55RET_B Børverdi retur stopp 20*C

RT55 Frostvakt 5*C

JP40_STP Grense utetemp. Stopp JP40 10*C

SB40_X Kurve utetemperatur: -15 10*C

SB40_Y Økning under oppstart: 50 0%

Sommerdrift gjelder Mai – September

Og utetemperaturen overstiger 10*C

Driftstider 36001 Objekt Driftstid

JV40 Drift I henhold til tidsskjema

07:00-16:00 man-fre

08:00-15:00 Lør

Eller via timer

JV50 Drift Samkjøres med JV40

Pumpemosjon 12:00-12:10 mandager

JP40 Kontinuerlig vintertid

Samt ved åpen varmeventil


11

Alarmer 36001 Objekt Forklaring Alarmklasse

JV40 Driftsstopp B

JV40 Håndstyring C

JV50 Driftsstopp B

JV50 Håndstyring C

JP40 Driftsstopp B

JP40 Håndstyring C

LX01 Sumalarm B

QP40/QP50 Filtervakter sumalarm C

RT55 Frostvakt A

RT40 Temperaturalarm C (høy/lav tilluftstemperatur

Høyalarm blokkeres sommertid)

RT40 Følerfeil C

RT55 Følerfeil C

RT50 Følerfeil C

RT90 Følerfeil C

36001 Lang driftstid aggregat C

JP40 Lang driftstid C

Komponentspesifikasjon Vent-36001 Komponenter utenfor el tavle

ID-Kode Benevnelse Type TAC-artikkelnummer Vent-36001-

RT40 Temperatursensor kanal STD100-250 5123010000

Vent-36001-

RT50 Temperatursensor kanal STD100-250 5123010000

Vent-36001-

RT90 Temperatursensor ute EGU 5141100000

Vent-36001-

RT55 Vanntemperattursensor STX122-250 NTC 1.5kO 5123316000

Vent-36001-

KA40 Spjeld 15Nm, On/Off, fjær TAC M-AF24 8740000010

Vent-36001-

KA50 Spjeld 15Nm, On/Off, fjær TAC M-AF24 8740000010

Vent-36001-

QP40 Diff. Trykksensor kanal on/Off SPD900-200Pa 004701020

Vent-36001-

QP50 Diff. Trykksensor kanal on/Off SPD900-200Pa 004701020

Vent-36001-

QD41 Diff. Trykksensor kanal on/Off SPD900-200Pa 004701020

Vent-36001-

QD51 Diff. Trykksensor kanal on/Off SPD900-200Pa 004701020

Vent-36001-

VFD10

Frekvensomformer tilluft ACS355-03X-24A4-2

Vent-36001-

VFD11

Frekvensomformer avtrekk ACS355-03X-24A4-2

Vent-36001 Modbus RTU Adapter Frek. FMBA-01

Vent-36001 Modbus RTU Adapter Frek. FMBA-01


12

Grafisk

Oversikt over det forskjellige komponenter i anlegget satt sammen. Mulighet for å flytte sensorer fra

eksisterende kontroller over på den nye kontrolleren.

Muligheter for å justere frekvens på frekvensomformer gjennom HMI.

Mulighet for overstyre tidsstyringen på frekvensomformere.


13

Vedlegg 4 - IO liste

Schneider Schneider Schneider

Tag Comment IO type Module type Slot Channel NO/NC

KA50 Spjeld DO Xenta K3 37 NO

KA40 Spjeld DO Xenta K3 37 NO

JP40ut Sirkulasjonspumpe, start DO Xenta K4 39 NO

LR40ut Varmegjenvinner AO Xenta Y1 23 NO

SB40 Varmebatteri AO Xenta Y2 25 NO

QD4050 Filtervakt tilluft/avtrekk UI Xenta U1 3 NO

RT55 Tempføler retur varmebatteri UI Xenta U2 5 NO

QD41 Trykkvakt tilluftsvifte UI Xenta U3 6 NO

QD51 Trykkvakt avtrekksvifte UI Xenta U4 8 NO

RT40 Tempføler tilluft SI Xenta B1 9 NO

RT50 Tempføler avtrekk SI Xenta B2 11 NO

LR40inn Frek.reg.varmegjenvinner DI Xenta X1 15 NO

JP40inn Sirkulasjonspumpe, drift DI Xenta X2 17 NO

JV40 Avtrekksvifte DO AS-P COM A 1 og 2 NO

JV50 Tilluftsvifte DO AS-P COM A 1 og 2 NO

Xenta 282 Kontroller DO AS-P TP/FT 11 og 12 NO


14

Vedlegg 5 – HMI liste

Tag Comment Input/Output Variabel type PLC declaration

AvPå_VFD_Inn HMI: Slå av eller på frekvensomformer til luft inn IN BOOL xAvPå_VFD_Inn : BOOL ; (* Input: HMI: Av/På frekvensomformer inn *)

AvPå_VFD_Ut HMI: Slå av eller på frekvensomformer til luft ut IN BOOL xAvPå_VFD_Ut : BOOL ; (* Input: HMI: Av/På frekvensomformer ut *)

Luft Ut.MotorCurrent HMI: Viser amper til frekvensomformer OUT REAL yLuft Ut.MotorCurrent ;(* Output: HMI: Viser amper til frekvensomformer *)

Luft Ut.MotorPower HMI: Viser effekt til motor i kW OUT REAL yLuft Ut.MotorPower ;(* Output: HMI: Viser effekt til motor i kW *)

Luft Ut.MotorVoltage HMI: Viser volt til motor OUT REAL yLuft Ut.MotorVoltage ;(* Output: HMI: Viser volt til motor *)

Luft Ut.OutputFrequency HMI: Viser frekvens til motor i Hz OUT REAL yLuft Ut.OutputFrequency ;(* Output: HMI: Viser frekvens til motor i Hz *)

Luft Ut.RunTime HMI: Viser driftstiden til frekvensomformeren OUT REAL yLuft Ut.RunTime ;(* Output: HMI: Viser driftstiden til frekvensomformeren *)

RPM_Verdi_Luft_Inn HMI: Viser omdreininger til motor. Luft inn OUT REAL yRPM_Verdi_Luft_Inn ;(* Output: HMI: Viser omdreininger til motor. Luft inn *)

RPM_Verdi_Luft_Ut HMI: Viser omdreininger til motor som sender luft ut OUT REAL yRPM_Verdi_Luft_Ut ;(* Output: HMI: Viser omdreininger til motor. Luft ut *)

Trackbar luft ut HMI: Justerbar slider for å endre omdreininger på motor ut IN DOUBLE xTrackbar luft ut ;(* Input: HMI: Justerbar slider for å endre omdreininger på motor ut *)

Trackbar luft inn HMI: Justerbar slider for å endre omdreininger på motor inn IN DOUBLE xTrackbar luft inn ;(* Input: HMI: Justerbar slider for å endre omdreininger på motor inn *)

Luft Inn.MotorCurrent HMI: Viser amper til frekvensomformer OUT REAL yLuft Inn.MotorCurrent ;(* Output: HMI: Viser amper til frekvensomformer *)

Luft Inn.MotorPower HMI: Viser kraft til motor i kW OUT REAL yLuft Inn.MotorPower ;(* Output: HMI: Viser effekt til motor i kW *)

Luft Inn.MotorVoltage HMI: Viser volt til motor OUT REAL yLuft Inn.MotorVoltage ;(* Output: HMI: Viser volt til motor *)

Luft Inn.OutputFrequency HMI: Viser frekvens til motoren OUT REAL yLuft Inn.MotorVoltage ;(* Output: HMI: Viser volt til motor *)

Luft Inn.RunTime HMI: Viser driftstiden til frekvensomformeren OUT REAL yLuft Inn.RunTime ;(* Output: HMI: Viser driftstiden til frekvensomformeren *)

VFD_INN_PåellerAv HMI: Viser om frekvensomformer for luft inn er på eller av OUT REAL yVFD_INN_PåellerAv ;(* Output: HMI: Viser om frekvensomformer for luft inn er på eller av

VFD_UT_PåellerAV HMI: Viser om frekvensomformer for luft ut er på eller av OUT REAL yVFD_UT_PåellerAv ;(* Output: HMI: Viser om frekvensomformer for luft ut er på eller av


15

Vedlegg 6 – Arkitekturskjema


16

Vedlegg 7 – Test dokument IAT

Behovsstyrt Ventilasjon

IAT

Bruk av anlegg

Ventilasjon til bygget Bergegården. Utvidelse med komponenter og funksjoner

Generell funksjonsbeskrivelse

Ventilasjonsanlegg som skal kunne gi frisk luft og varme til rom som i bruk ved bygget Bergegården.

Det skal implementeres frekvensomformere som styrer hastigheten til viftemotorer. Det skal legges

inn funksjoner som tidsstyring slik at en sparer energi når det ikke er personer til stede.

Relaterte dokumenter

- Prosjektavtale

- Koblingsskjema

- GA tegning


- IO liste

Introduksjon

Dette dokumentet skal beskrive en detaljert test prosedyre for å verifisere anleggets funksjoner. Hver

funksjon skal bli testet av en student.

Tabell 1 Fullt navn, signatur og initialer til student

Student Signatur Initialer

Informasjon av test prosedyre

Hvis det oppstår en mindre feil, men det ikke går inn på bruk av anlegget vil det regnes som en B-

punch. Hvis en større feil oppstår som svekker anlegget vil det merkes som en A-punch. Hvis feil

oppstår skal disse beskrives nøye i punch liste tabellen.

En godkjent test skal ikke inneholde noen A-punch. Disse må bli endret før en fortsetter med testen.

Dukker det opp noen B-punch skal disse fikses til neste test.


17

Test oppsett

Frekvensomformer og PLSer skal være koblet opp mot ventilasjonsanlegget i Bergegården.

Test begrensninger

- Skal teste alle nåværende funksjoner på anlegget.

Test av anlegget

Tabell 1 Resultater av testing av anlegget

Beskrivelse A punch B punch Feil Fungerer Initial

Frekvensomformer

kan slås på

X KASG

Manuell styring av

frekvensomformer

– kan slås på

X KASG

Manuell styring av

frekvensomformer

– kan slås av

KASG

Kontakt mellom

smartX controller

og

frekvensomformer.

X KASG

Frekvensomformer

kan slås av

X KASG

Test av HMI

Tabell 2 Resultater av testing av HMI


HMI vises X KASG

Verdier fra

frekvensomformer

vises

fo1

Viser bare

hele tall.

Starter ikke

før den er

over 1. litt

avvik på

amper ca 1

A. lite avvik

volt

Fo 2

Avvik på ca

1 A.

Viser kun

hele tall

KASG


18

Start av

frekvensomformer

X KASG

Stopp av

frekvensomformer

X KASG

Justering av

hastighet (RPM)

X KASG

Ved oppstart skal

siste verdi være

gjeldene

X KASG

Tidsstyring X KASG

Mulighet for

ukeprogram

X KASG

Test av hjem funksjon

Tabell 1 Resultater av testing av hjem funksjon i HMI


Skifter bilde X

Viser Funksjoner

for anlegget

X

Viser verdier X

Test av layout funksjon

Tabell 2 Resultater av testing av layout funksjon i HMI


Skifter bilde X

Viser hele bygget X

Velge etasjer X

Test av minusmåler funksjon

Tabell 3 Resultater av testing av minusmåler funksjon i HMI


Viser strøm for

alla minusmåler

X

Graf åpnes med

verdier

X

Graf vises i

sanntid

X


19

Punch liste

Tabellen under viser alle A og B punch ramsa opp med detaljert beskrivelse

Tabell 1 Detaljert liste av punch etter alle tester av anlegget

Beskrivelse av punch A-punch B-punch Initialer

Frekvensomformer 1

Viser bare hele tall.

kW vises ikke før den er over 1.

Litt avvik på amper ca 1 A.

Lite avvik volt

Frekvensomformer 2

Viser bare hele tall.

kW vises ikke før den er over 1.

Litt avvik på amper ca 1 A.

Lite avvik volt

(Fikset)

Viser desimaltall. Dette var årsaken til mye av avviket.

X KASG


20

Vedlegg 8 – Test dokumentasjon FAT

Behovsstyrt Ventilasjon

FAT

Bruk av anlegg

Ventilasjon til bygget Bergegården. Utvidelse med komponenter og funksjoner

Generell funksjonsbeskrivelse

Ventilasjonsanlegg som skal kunne gi frisk luft og varme til rom som i bruk ved bygget Bergegården.

Det skal implementeres frekvensomformere som styrer hastigheten til viftemotorer. Det skal legges

inn funksjoner som tidsstyring slik at en sparer energi når det ikke er personer til stede.

Relaterte dokumenter

- Prosjektavtale

- Koblingsskjema

- GA tegning


- IO liste

Introduksjon

Dette dokumentet skal beskrive en detaljert test prosedyre for å verifisere anleggets funksjoner. Hver

funksjon skal bli testet av en student og kunden

Tabell 1 Fullt navn, signatur og initialer til student

Student Signatur Initialer

Kjell Arne S. Guldbjørnsen KASG

Tabell 2 Fullt navn, signatur og initialer til kunde

Kunde Signatur Initialer

Lasse Berge LB

Informasjon av test prosedyre

Hvis det oppstår en mindre feil, men det ikke går inn på bruk av anlegget vil det regnes som en B-

punch. Hvis en større feil oppstår som svekker anlegget vil det merkes som en A-punch. Hvis feil

oppstår skal disse beskrives nøye i punch liste tabellen.

En godkjent test skal ikke inneholde noen A-punch. Disse må bli endret før en fortsetter med testen.

Dukker det opp noen B-punch skal disse fikses til neste test.


21

Test oppsett

Frekvensomformer og PLSer skal være koblet opp mot ventilasjonsanlegget i Bergegården.

Test begrensninger

- Skal teste alle nåværende funksjoner på anlegget.

Test av anlegget

Tabell 1 Resultater av testing av anlegget


Frekvensomformer

kan slås på

X KASG

Manuell styring av

frekvensomformer

– kan slås på

X KASG

Manuell styring av

frekvensomformer

– kan slås av

KASG

Kontakt mellom

smartX controller

og

frekvensomformer.

X KASG

Frekvensomformer

kan slås av

X KASG

Test av HMI

Tabell 2 Resultater av testing av HMI


HMI vises X KASG

Verdier fra

frekvensomformer

vises

X KASG

Start av

frekvensomformer

X KASG

Stopp av

frekvensomformer

X KASG

Justering av

hastighet (RPM)

X KASG

Ved oppstart skal

siste verdi være

gjeldene

X KASG

Tidsstyring X KASG

Mulighet for

ukeprogram

X KASG


22

Test av hjem funksjon

Tabell 1 Resultater av testing av hjem funksjon i HMI


Skifter bilde X

Viser Funksjoner

for anlegget

X

Viser verdier X

Test av layout funksjon

Tabell 2 Resultater av testing av layout funksjon i HMI


Skifter bilde X

Viser hele bygget X

Velge etasjer X

Test av minusmåler funksjon

Tabell 3 Resultater av testing av minusmåler funksjon i HMI


Viser strøm for

alla minusmåler

X

Graf åpnes med

verdier

X

Graf vises i

sanntid

X

Punch liste

Tabellen under viser alle A og B punch ramsa opp med detaljert beskrivelse

Tabell 4 Detaljert liste av punch etter alle tester av anlegget

Beskrivelse av punch A-punch B-punch Initialer


23

Vedlegg 9 – Datablad Modbus adapter

Fieldbus Maximum Baud Rate

Devices

CANopen

FCAN-01

127 50 kbit/s -

1 Mbit/s

ControlNet

FCNA-01

48 Node

250 m

5 Mbit/s

DeviceNet

FDNA-01

64 125 kbit/s -

500 kbit/s ®

FECA-01

65535 100 Mbit/s

EtherNet/IP

FENA-01/11/-21

Nearly

Unlimited

10 / 100 Mbit/s

EtherNet

POWERLINK

FEPL-02

240 100 Mbit/s

Modbus-RTU

FMBA-01

247 600 bit/s -

115.2 kbit/s

Modubs-RTU

FSCA-01

247 600 bit/s -

115.2 kbit/s

Modbus-RTU

FRSA-00

247 600 bit/s -

115.2 kbit/s

Modbus-TCP

FENA-01

Nearly

Unlimited

10 / 100 Mbit/s

Profibus-DP

FPBA-01

32/segment,

126 total

9.6 kbit/s -

12 Mbit/s

ProfiNet I/O®

FENA-01/11

Nearly

Unlimited

10 / 100MB

Full/Half Duplex

ABB F-Series Fieldbus Adapter Modules ACS355, ACS850, ACSM1 and ACS880

The F-series fieldbus adapter modules

are flexible plug-in adapters that

provide fast and simple universal

connectivity to all major controllers.

Universal connectivity means ABB

low voltage drives connect to

virtually all controller brands and

communication networks, allowing

users to choose the best network to

meet their needs.

Network connectivity of products

provides simplified interface for control

and management of drives; improving

quality, productivity, flexibility and

scalability. Fieldbus networks also offer a

cost reduction in wiring costs, compared

to traditional I/O connections.

Combining these feature-rich adapter

modules with ABB’s drives offers a

powerful drive solution to OEM’s and

system integrators focused on the food

& beverage, material handling, printing,

rubber & plastics, and textile industries.

Advantages of Network Connectivity

− Decreases mechanical and electrical

installation time

− Reduces down time

− More data is available at a lower cost

− Reduces time and cost of machine

expansion or relocation

− Remote data access

− Diagnostics provide predictive failure

warnings

− Open protocols, connectivity to any

major PLC

− PC Tool communication via installed

PLC networks

Advantages of ABB Network

Connectivity

− Connectivity to virtually any automation

architecture

− Fast & simple connectivity

− Products designed and tested to

conform to protocol specifications

− Best in class support resources

− FENA-21 supports DLR (Device Level

Ring)

End User Benefits

− Decrease in mechanical and electrical

installation cost

− Decrease in down time

− Increase in productivity

− Diminished start-up cost

− Lower maintenance and diagnostic

cost

− Quick access to networked drives with

PC-based start-up and maintenance

software tools

EtherCAT


24

Fieldbus ACS355 ACS850 ACSM1 ACS880

CANopen FCAN-01 X X X X

ControlNet FCNA-01 X X X X

DeviceNet FDNA-01 X X X X

EtherCAT® FECA-01 — X X X

EtherNet/IP

FENA-01 X — — —

FENA-11 — X X X

FENA-21 X X X X

POWERLINK FEPL-02 — X X X

Modbus-RTU embedded — X X X

FMBA-01 X — — —

FSCA-01 — X X X

FRSA-00 X — — —

Modbus-TCP

FENA-01 X — — —

FENA-11 — X X X

FENA-21 X X X X

Profibus-DP FPBA-01 X X X X

ProfiNet I/O®

FENA-01 X — — —

FENA-11 — X X X

FENA-21 X X X X

LVD

-PH

PB

06

U-E

N R

EV

C E

ffe

cti

ve

10

/15

/20

16

S

ub

ject to

ch

an

ge w

ith

ou

t n

otice

CANopen: FCAN-01 (+K457)

The adapter module fulfils CiA (CAN in

Automation) standard DSP 402

(Device Profile Drives and Motion

Control). CANopen device profiles

define both direct access to the drive

parameters and time critical process

data communication.

ControlNet: FCNA-01 (+K462)

The adapter supports redundant RG-6

quad shielded cable (coax) for the bus

connection and is compatible with

all master stations that support the

ControlNet protocol. The module is also

equipped with a NAP (Network Access

Port). FCNA-01 control is based on the

standard ControlNet objects and vendor

specific objects.

DeviceNet: FDNA-01 (+K451)

The DeviceNet adapter module acts

as a Class 2 slave with predefined

master-slave connection set services.

These include the Explicit Messaging,

the Poll-Response service and the

Change of State/Cyclic service. The

adapter supports the ODVA AC/DC

Drive Functional Profile with additional

features and ABB drives profile.

EtherCAT®: FECA-01 (+K469) The

adapter module supports the CANopen

DSP 402 (Device Profile Drives and

Motion Control) profile or the ABB drives

profile. The FECA-01 implements the

EtherCAT® state machine, four sync

manager channels to control the access

to the application memory, two watch

dogs and specified EtherCAT® services,

addressing modes and FMMUs.

EtherNet/IP: FENA-01 (+K466) / FENA-

11 (+K473) / FENA-21 (+K475) The

adapter module acts as an EtherNet/ IP server with support for ODVA AC/

DC Drive, ABB drives and Transparent

profiles. The adapter module supports

both explicit messaging where each

attribute of a class is set individually and

implicit messaging using input and output

instances. The FENA-21 supports DLR

(Device Level Ring)

Ethernet PowerLink: FEPL-02 (+K470)

Ethernet PowerLink is a communication

profile for real-time Ethernet

communication. The FEPL-02 module

supports CiA 402 and the ABB Drives

profile. In addition, two transparent

modes - for 16-bit and 32-bit words

respectively - are available.

Modbus-RTU: FMBA-01 (+K458) /

FSCA-01 / FRSA-00

The adapter module enables the

connection of the drive to a RS-485

Modbus-RTU network. Common read/

write single and multiple register function

codes are supported.

FRSA-00 is a set of 20 adapters.

Modbus-TCP: FENA-01/11/21 (+K466)

The adapter module acts as a Modbus/

TCP server with support for ABB drives

and Transparent profiles. Common read/

write single and multiple register

function codes are supported.

Profibus-DP: FPBA-01 (+K454)

The adapter module supports PROFIBUS

DP-V0 and DP-V1 communication.

The FPBA-01 automatically detects

the telegram type used, and supports

both PPO messages 1 to 6 and

standard telegrams (STD) 1 and 20.

Communication profiles: PROFIdrive, ABB

drives, Transparent 16 and Transparent

32 are supported.

ProfiNet I/O: FENA-01 (+K466) /

FENA-11 (+K473) / FENA-21 (+K475)

PROFINET IO is a fieldbus protocol that enables communication between

programmable controllers and distributed

field devices in an Ethernet network. The

adapter module acts as a ProfiNet I/O

device with support for PROFIdrive, ABB

Drives, Transparent 16-bit, Transparent

32-bit profiles, and PROFIdrive

positioning mode for ACSM1 Drives. The

standard UDP/IP and TCP/IP channel

is used for parameterization and

configuration of devices and for acyclic

operations. The real time (RT) channel is

used for cyclic data transfer and alarms.

The isochronous real time (IRT) channel is

not supported.

Compatibility table

For more information please contact:

www.abb.com/drives

© Copyright 2016 ABB. All rights reserved.

Specifications subject to change without notice


25

Vedlegg 10 – Datablad minusmåler

iEM3100 I iEM3150

iEM3100 series 63 A watt-hour meter Contatore di energia attiva 63 A serie

iEM3100

Central de medida de vatios-hora de

63 A de la serie iEM3100

Compteur d'energie active 63 A serie

iEM3100

Serie iEM3100 - Wattstundenzahler 63 A

Contador de energia ativa de 63 A serie

iEM3100

Серия iEM3100 - 63 A

счетчик электроэнергии

iEM3100 系% 63 A 电度表

www.schneider-electric.com iEM3000

DOCA0005EN

A9MEM3100

A9MEM3150

DOCA0005ES

DOCA0005FR

DOCA0005DE

DOCA00051T

DOCA0005PT

DOCA0005RU

DOCA0005ZH

1 Dimensions I Dimensiones I Dimensions I Abmessungen I Dimensioni I Dimensoes I Габариты I I/

iEM3100 iEM3150

87.0 ON 3.43

500 /kWh 45 1.77

95.0 101.5

3.74 4.00

OK ESC

Reset Config

N N' L1 L1' L2 L2' L3 L3'

63.5 2.50

90 69.0

3.54 2.71

Without communications Sin comunicaciones

With communications Con comunicaciones

Sans communications Ohne Kommunikationsschnittstelle

Avec communications Mit Kommunikationsschnittstelle

Senza comunicazioni Sem comunicacoes

Con comunicazioni Com comunicacoes

Без функции связи 不带通信%能

С функцией связи 带通信%能

NHA15785-02 1/ 12


26

2

Precauzioni di sicurezza I Precaucoes de sequranca I Меры предосторожности I 安全措施

Safety precautions I Precauciones de seguridad I Mesures de securite I Sicherheitsvorkehrungen I iEM31OO iEM315O

DANGER I PELIGRO I DANGER I GEFAHR I PERICOLO I PERIGO I ОПАСНОСТЬ I 危险

HAZARD OF ELECTRIC SHOCK, EXPLOSION, OR ARC FLASH RIESGO DE DESCARGA ELECTRICA, EXPLOSION O DESTELLO DE ARCO

• Apply appropriate personal protective equipment (PPE) and follow safe electrical work • Utilice un equipo de protecci6n individual apropiado (EPI) y siga las practicas de practices. See NFPA ?OE in the USA or applicable local standards. seguridad de trabajos electricos. Consulte la normativa NFPA ?OE para los EE. UU. o

• Turn off all power supplying this device and the equipment in which it is installed before la normativa local aplicable. working on it. • Apague todas las fuentes de alimentaci6n de este dispositivo y del equipo en el que

• Always use a properly rated voltage sensing device to confirm that all power is off. esta instalado antes de realizar trabajos en aquel. • Do not exceed the device's ratings for maximum limits. • Utilice siempre un voltimetro de rango adecuado para confirmar que el equipo esta • Do not use this device for critical control or protection applications where human or totalmente apagado.

equipment safety relies on the operation of the control circuit. • No sobrepase los limites maximos de los valores nominales del dispositivo. • Do not allow the total additive current flowing through the device to exceed 63 A. • No utilice este dispositivo en aplicaciones criticas de control o protecci6n en las que

Failure to follow these instructions will result in death or serious injury. la seguridad de las personas o equipos dependa del funcionamiento del circuito de

control. • No permita que la intensidad total acumulada que fluye a traves del dispositivo supere

los 63 A.

El incumplimiento de estas instrucciones ocasionara la muerte o lesiones de gravedad.

RISQUE D'ELECTROCUTION, D'EXPLOSION OU D'ARC ELECTRIQUE GEFAHR EINES ELEKTRISCHEN SCHLAGS, EINER EXPLOSION ODER EINES

• Portez un equipement de protection individuelle (EPI) approprie et observez les regles LICHTBOGENOBERSCHLAGS de securite en matiere de travaux electriques. Consultez la norme NFPA ?OE aux • Tragen Sie geeignete personliche SchutzausrOstung (PSA) und befolgen Sie sichere Etats-Unis ou les normes locales applicables. Arbeitsweisen fOr die AusfOhrung von Elektroarbeiten. Beachten Sie in den USA die

• Coupez toute alimentation de l'appareil et de l'equipement dans lequel il est installe Norm NFPA ?OE sowie die einschlagigen ortlichen Standards. avant d'y travailler. • Schalten Sie alle Spannungsversorgungen des Gerats sowie der Anlage, in der es

• Utilisez toujours un dispositif de detection de tension a valeur nominale appropriee installiert ist, ab, bevor Sie Arbeiten am Gerat vornehmen. pour vous assurer que l'alimentation est coupee. • Verwenden Sie stets ein genormtes SpannungsprOfgerat, um festzustellen, ob die

• Ne depassez pas les valeurs nominales de l'appareil, qui constituent les limites Spannungsversorgung wirklich ausgeschaltet ist. maximales. • Oberschreiten Sie nicht die maximalen Bemessungsgrenzwerte des Gerats.

• N'utilisez pas cet appareil pour les applications critiques de commande ou de • Dieses Gerat darf nicht fOr kritische Steuerungs- oder Schutzanwendungen verwendet protection dans lesquelles la securite du personnel ou de l'equipement depend du werden, bei denen die Sicherheit von Personen und Sachwerten von der Funktion des fonctionnement du circuit de commande. Steuerkreises abhangt.

• Le courant additif total circulant dans l'appareil ne doit pas depasser 63 A. • Lassen Sie nicht zu, dass ein Gesamtsummenstrom Ober 63 A durch das Gerat flieBt.

Le non-respect de ces instructions entrainera la mort ou des blessures graves. Nichtbeachtung dieser Anweisungen fUhrt zu schweren bzw. todlichen Verletzungen.

RISCHIO DI ELETTROCUZIONE, DI ESPLOSIONE O DI ARCO ELETTRICO RISCO DE CHOQUE ELETRICO, EXPLOSAO OU ARCO ELETRICO

• Utilizzare dispositivi di protezione individuale (DPI) adeguati e conformarsi alle norme • Utilize equipamento de protecao individual (EPI) adequado e adote praticas de relative agli obblighi di sicurezza elettrica sui luoghi di lavoro. Consultare la norma trabalho eletrico seguras. Consulte a norma NFPA ?OE nos EUA ou as normas locais NFPA ?OE negli USA o le norme locali appropriate. aplicaveis.

• Scollegare l'alimentazione del dispositivo e delle apparecchiature in cui e installato • Desligue todas as fontes de alimentacao deste aparelho e o equipamento onde este prima di eseguire qualsiasi intervento. esteja instalado antes de trabalhar nele.

• Per verificare che l'alimentazione sia isolata usare sempre un rilevatore di tensione • Utilize sempre um aparelho detetor de tensao com a classificaçao adequada para correttamente tarato. confirmar que toda a alimentaçao esta desligada.

• Non superare i valori nominali massimi del dispositivo. • Nao exceda os limites maximos especificados do aparelho. • Non utilizzare il dispositivo per applicazioni di controllo o protezione critiche dove la • Nao utilize este aparelho para aplicacoes de protecao ou de controlo critico em que

sicurezza delle persone o dell'apparecchio dipende dal funzionamento del circuito di a seguranca de pessoas ou equipamento dependa do funcionamento do circuito de controllo. controlo.

• Evitare che la corrente aggiuntiva totale all'interno del dispositivo superi 63 A. • Nao permita que o total das correntes acumuladas que passa pelo aparelho exceda

Il mancato rispetto di queste istruzioni puo provocare lesioni gravi o la morte. os 63 A. A nao observancia destas instrucoes resultara em morte ou lesoes graves.

ОПАСНОСТЬ ПОРАЖЕНИЯ ЭЛЕКТРИЧЕСКИМ ТОКОМ, ВЗРЫВОМ ИЛИ 电击、爆炸以及弧光的危险

ВСПЫШКОЙ ДУГИ • 请穿5 人员 5 备 (PPE) 并遵守气操作安全规程。请遵循美国的 NFPA ?OE • Используйте соответствующие средства индивидуальной защиты ( ИЗ) и 5适用的当地标准。

соблюдайте меры безопасности при работе с электрическим оборудованием. м. • 开始在本备上工作之% 请先关闭本备及安装有本备的备的所有源。 NFPA ?OE в ША или соответствующие местные стандарты. • % 使用额定压值正确的压感备以确认所有源均已关闭。

• Перед работой на устройстве выключите подачу питания к этому устройству и • 切勿超过备的最高限值。 оборудованию, на котором оно установлено. • 某些关键控%5 5 用中的人身5 备安全依赖于控% 路运行请勿I此备用于

• Всегда используйте подходящий датчик номинального напряжения, чтобы 此等目的。 убедиться, что питание отключено. • 不要让流过该装置的累积总流超过 63 A。

• Не допускайте превышения максимальных пределов параметров устройства. 若违反这些指令将导致死亡或严重伤害。

• Не используйте данное устройство для критически важных приложений управления или защиты, где безопасность людей или оборудования зависит от работы схемы управления.

• Не допускайте, чтобы общий суммирующий ток, протекающий через устройство, превышал 63 A.

Невыполнение данных инструкций влечет за собой серьезные травмы или смерть.

1. Turn off all power supplying 1. Apague todas las fuentes de 1. Coupez toute alimentation de 1. Schalten Sie alle Spannungs-

this device and the equipment alimentaci6n de este dispositivo l'appareil et de l'equipement versorgungen des Gerats sowie

in which it is installed before y del equipo en el que esta dans lequel il est installe avant der Anlage, in der es installiert

working on it. instalado antes de realizar d'y travailler. ist, ab, bevor Sie Arbeiten am

2. Always use a properly rated trabajos en aquel. 2. Utilisez toujours un dispositif de Gerat vornehmen.

voltage sensing device to 2. Utilice siempre un voltimetro de detection de tension a valeur 2. Verwenden Sie stets ein

confirm that all power is off. rango adecuado para confirmar nominale appropriee pour vous genormtes SpannungsprOfgerat,

que el equipo esta totalmente assurer que l'alimentation est um festzustellen, ob die

apagado. coupee. Spannungsversorgung wirklich

ausgeschaltet ist.

1. Scollegare l'alimentazione 1. Desligue todas as fontes de 1. Перед работой на устройстве 1. 开始在本备上工作之% del dispositivo e delle alimentacao deste aparelho e o выключите подачу питания 请先关闭本备及安装有本 apparecchiature in cui e equipamento onde este esteja к этому устройству и 备的备的所有源。 installato prima di eseguire instalado antes de trabalhar nele. оборудованию, на котором оно 2. % 使用额定压值正确 qualsiasi intervento. 2. Utilize sempre um aparelho установлено. 的压感备以确认

2. Per verificare che detetor de tensao com a 2. Всегда используйте подходящий 所有源均已关闭。 l'alimentazione sia isolata usare classificaçao adequada датчик номинального

sempre un rilevatore di tensione para confirmar que toda a напряжения, чтобы убедиться,

correttamente tarato. alimentacao esta desligada. что питание отключено.

NHA15785-02 2/ 12


27

L1 - L3, N 16 mm2 / 6 AWG 1.8 Nm / 15.9 in-lb 11 mm / 0.43 in

RS-485 2.5 mm2 / 14 AWG 0.5 Nm / 4.4 in-lb 7 mm / 0.28 in

3 Overview I Descripci6n general I General I Oberblick I Panoramica I Vista geral I Обзор I 概述

iEM3100 iEM3100

iEM3150 iEM3150

iEM3100

ON iEM3150 500 /kWh

OK ESC

Reset Config

N N' L1 L1' L2 L2' L3 L3'

Communications port Puerto de comunicaciones Port de communication Kommunikationsanschluss

L1 - L3, N L1 - L3, N L1 - L3, N L1 - L3, N

Sealing points (3) Puntos de precintado (3) Points de plombage (3) Plombierpunkte (3)

Sealable covers (2) Cubiertas precintables (2) Couvercles plombables (2) Plombierbare Abdeckungen (2)

Porta di comunicazione Porta de comunicacao Порт связи 通信端口

L1 - L3, N L1 - L3, N L1 - L3, N L1 - L3, N

Punti di sigillatura (3) Pontos de fixacao (3) Точки опломбирования (3) 密I (3)

Coperture di chiusura (2) Tampas com vedacao (2) Опечатываемые крышки (2) 可密I

(2)

4 Installation I Instalaci6n I Installation I Installation I Installazione I Instalacao I Установка I 安装

iEM3100 iEM3150

Click!

5 Wiring I Cableado I Cablage I Verdrahtung I Cablaggio I Ligacao I Проводка I 接线

ModbusiEM3100 iEM3150

iEM3100 iEM3150

o v

Do = A' I Rx-, A I Tx- D1 = B' I Rx+, B I Tx+

ov 0o/- 01/+

RS485

NHA15785-02 3/ 12


28

Power system wiring I Cableado del sistema de alimentaci6n I Reseau electrique I NetzanschlUsse I Cablaggio del sistema di potenza I Cablagem do sistema de alimentacao I Проводка системы питания I 电力系统接线

iEM3100 iEM3150

Fuses and disconnect switch Fusibles e interruptor de desconexi6n Fusibles et organe de coupure Sicherungen und Trennschalter

Clearly label the device's disconnect circuit Etiquete el mecanismo del circuito de Etiquetez clairement le mecanisme de coupure Der Stromkreistrennmechanismus fur das mechanism and install it within easy reach of desconexi6n del dispositivo con claridad de circuit de l'appareil et installez-le de sorte Gerat ist eindeutig zu kennzeichnen und the operator. e instalelo en una ubicaci6n que este al qu'il soit facilement accessible par l'operateur. in bequemer Reichweite des Bedieners zu

Fuses / circuit breakers must be: alcance del operario.

Les fusibles et les disjoncteurs doivent etre : installieren.

• installed in accordance with all local and Los fusibles/interruptores automaticos deberan • installes conformement aux normes Sicherungen/Leitungsschutzschalter mussen: national electrical codes and standards, and • instalarse de acuerdo con todos los et reglementations electriques nationales • in Obereinstimmung mit allen lokalen und

• rated for the installation voltage, available reglamentos y normas locales y nacionales et locales ; nationalen elektrischen Standards installiert

fault current, and sized for connected loads. en materia de electricidad; • calibres selon la tension d'installation, und

Fuse for neutral is required if the source • y ser adecuados para la tensi6n de la le courant de defaut disponible et les • fur die Anlagenspannung, den vorhandenen

neutral is not grounded. instalaci6n y la intensidad de fallo disponible, charges connectees. Fehlerstrom sowie die angeschlossenen

y estar dimensionados para las cargas Un fusible est a prevoir pour le neutre si le Verbraucher bemessen sein. conectadas. neutre de la source n'est pas mis a la masse. Eine Sicherung fur den Neutralleiter ist

Es necesario disponer de un fusible para erforderlich, wenn der Neutralleiter der

el neutro si el neutro de la fuente no esta Spannungsquelle nicht geerdet ist. conectado a tierra.

Fusibili e sezionatore Fusiveis e interruptor de desconexao редохранители и выключатель 熔丝和隔离开关

Etichettare in modo chiaro il meccanismo ldentifique claramente o mecanismo do ромаркируйте механизм выключателя 清< 明装置的断路机% 并I其安装在操作 del circuito di disconnessione del dispositivo circuito de desconexao do aparelho e instale-o устройства и установите его в пределах 员易触及的位置。 e installarlo in un punto facilmente num ponto de facil acesso para o operador. досягаемости оператора. raggiungibile dall'operatore. 熔丝I 路断路) 须：

Os fusiveis/disjuntores tem de ser: редохранители и выключатели должны • 依据5 当地和国家 %法规和准进行 I fusibili / gli interruttori devono: • instalados de acordo com todos os быть: 安装； • essere installati in conformita a tutti gli regulamentos e normas locais e nacionais • установлены в соответствии со • 额定值与备压、可能%现的故障流相

standard e le norme locali e nazionali e relativos a instalacoes eletricas e всеми местными и национальными 符并根据相连的负载调整大小。 • presentare valori nominali adeguati alla • os adequados a tensao da instalacao, электротехническими правилами 如果源中线未地 %需要为中线安装熔

tensione di installazione, alla corrente a corrente de defeito disponivel e as cargas и нормами; 丝。 di guasto disponibile e devono essere ligadas. • рассчитаны на установочное напряжение, dimensionati in base ai carichi collegati. E necessario um fusivel para o neutro se допустимый ток короткого замыкания

E necessario un fusibile sul conduttore neutro o neutro da alimentacao nao estiver ligado и подключенные нагрузки. se il neutro della sorgente non e collegato a terra. Требуется предохранитель для нейтрали, a terra. если нейтраль источника не заземлена.

1PH

1PH2W L-N

N N' L1 L1' L2 L2' L3 L3' N N' L1 L1' L2 L2' L3 L3'

L L

N N

s 277 V L-N

1PH2W L-L

N N' L1 L1' L2 L2' L3 L3'

L1

L2

s 480 V L-L

1PH3W L-L-N

N N' L1 L1' L2 L2' L3 L3' N N' L1 L1' L2 L2' L3 L3'

L1 L1

L2 L2 N N

s 277 V L-N

s 480 V L-L

1PH multiple load with N I Carga multiple de 1F con N I 1PH charge multiple avec N I 1PH mehrere Verbraucher mit N I

1F carico multiplo con N I 1F carga multipla com N I 1 на много нагрузок с нейтралью I 多负载单相加中性线

N N' L1 L1' L2 L2' L3 L3'

DANGER I PELIGRO I DANGER I GEFAHR I PERICOLO I PERIGO I ОПАСНОСТЬ I 危险 HAZARD OF ELECTRIC SHOCK, EXPLOSION, OR ARC FLASH

Do not connect N' to the load when setting the wiring type on the meter to

1PH4W Multi L-N.

Failure to follow these instructions will result in death or serious injury.

RIESGO DE DESCARGA ELECTRICA, EXPLOSION O DESTELLO DE ARCO

No conecte N' a la carga al configurar el tipo de cableado de la central de medida

en 1PH4W Multi L-N (1F4H multi L-N).

El incumplimiento de estas instrucciones ocasionara la muerte o lesiones de

gravedad.

RISQUE D'ELECTROCUTION, D'EXPLOSION OU D'ARC ELECTRIQUE

Ne connectez pas N' a la charge lorsque vous reglez le type de raccordement de

l'appareil sur « 1PH4W Multi L-N ».

Le non-respect de ces instructions entrainera la mort ou des

blessures graves.

GEFAHR EINES ELEKTRISCHEN SCHLAGS, EINER EXPLOSION ODER

EINES LICHTBOGENUBERSCHLAGS

Wird am Messgerat die Verdrahtungstyp-Einstellung 1PH4W Multi L-N verwendet,

darf der Neutralleiter (N') nicht am Verbraucher angeschlossen werden.

Nichtbeachtung dieser Anweisungen fUhrt zu schweren bzw. todlichen

Verletzungen.

RISCHIO DI ELETTROCUZIONE, DI ESPLOSIONE O DI ARCO ELETTRICO

Non collegare N' al carico quando si configura il tipo di cablaggio sul contatore a

1PH4W Multi L-N.

Il mancato rispetto di queste istruzioni puo provocare lesioni gravi o la morte.

RISCO DE CHOQUE ELETRICO, EXPLOSAO OU ARCO ELETRICO

Nao ligue N' a carga quando definir o tipo de cablagem no contador para

1F 4Fios Multi L-N.

A nao observancia destas instrucoes resultara em morte ou lesoes graves.

ОПАСНОСТЬ ПОРАЖЕНИЯ ЭЛ. ТОКОМ, ВЗРЫВОМ, ВСПЫШКОЙ ДУГИ

Не подключайте нейтрали к нагрузке при настройке типа подключения

1PH4W Multi L-N (1 4 на много нагрузок фазное).

Невыполнение данных инструкций влечет за собой серьезные травмы

или смерть.

电击、爆炸以及弧光的危险

如果在测量仪上I 线类型置为 1PH4W Multi L-N % I N 极连 %负载

若违反这些指令II致死亡或严重伤害。

NHA15785-02 4/ 12


29

3PH

3PH3W 3PH4W

N N' L1 L1' L2 L2' L3 L3'

N N' L1 L1' L2 L2' L3 L3'

N N' L1 L1' L2 L2' L3 L3'

L1

L2 L1

L2

L1

L2

L3 L3 L3

N N

s 480 V L-L s 277 V L-N

s 480 V L-L

6

Panoramica display I Vista geral do visor I Обзор дисплея I 显示概览

Display overview I Descripci6n general de la pantalla I Presentation de l’affichage I AnzeigeUbersicht I iEM3100 iEM3150

Total Active E

0N 1234.5

500 /kWh

oN 23 Apr 2014 12:00 kWh 500 /kWh

Wiring\Type

oK ESC

Reset Config

N N' L1 L1' L2 L2' L3 L3' 3PH4W OK ESC

Config

> 2s

Communications LED (iEM3150) lndicador LED de comunicaciones Voyant LED de communication (iEM3150) Kommunikations-LED (iEM3150) (iEM3150)

Status LED: on I off I error Voyant LED d'etat : marche I arret I erreur Status-LED: EinIAusIFehler lndicador LED de estado:

Energy pulse LED (500 flashes I kWh) encendidoIapagadoIerror Voyant LED d'impulsion d'energie Energieimpuls-LED (500 BlinkzyklenIkWh) (500 clignotements I kWh)

Display for measurement and configuration lndicador LED de impulsos de energia Anzeige fur Messwerte und Konfiguration (500 parpadeosIkWh) Afficheur des mesures et de la

Scroll through screens or a list of options configuration Blattern durch die Bildschirme oder Pantalla de medici6n y configuraci6n Optionslisten

Confirm entry or access more screens Faire defiler les ecrans ou une liste

Cancel and go back to previous screen Desplazarse por pantallas o listas de d'options Bestatigung einer Eingabe oder Zugang zu opciones weiteren Bildschirmen

Press and hold OK + ESC to enter Confirmar entrada o acceder a mas Confirmer la saisie ou acceder aux ecrans

Abbrechen und ROckkehr zum vorherigen

configuration mode suivants

Bildschirm pantallas

Measurement I Parameter Cancelar y volver a la pantalla anterior Annuler et revenir a l'ecran precedent

Fur den Zugang zum Konfigurationsmodus

Value I Setting Mantenga pulsado OK + ESC para Appuyez pendant deux secondes sur OK + ESC gedrOckthalten OK + ESC pour entrer dans le mode

lcon indicating date I time are not set acceder al modo Configuraci6n configuration Messwert I Parameter

(iEM3150) Medici6nIparametro Mesure I Parametre Wert I Einstellung

Date and time (iEM3150) ValorIconfiguraci6n Valeur I Reglage Symbol zur Anzeige, dass DatumIUhrzeit

Units lcono que indica que no se ha establecido lcone indiquant que la date et l'heure ne nicht eingestellt sind (iEM3150)

Configuration mode icon la fechaIhora (iEM3150) sont pas reglees (iEM3150) Datum und Uhrzeit (iEM3150)

Fecha y hora (iEM3150) Date et heure (iEM3150) Einheit

Unidades Unites Symbol fur den Konfigurationsmodus

lcono del modo Configuraci6n lcone du mode configuration

LED di comunicazione (iEM3150) LED indicador de comunicacao (iEM3150) ветодиод связи (iEM3150) 通信指示灯 (iEM3150)

LED di stato: attivato I disattivato I errore LED indicador do estado: ветодиод состояния: 状态指示灯：开I I

错误 acesoIapagadoIerro вкл I выкл I ошибка

LED impulsi di energia 能脉冲指示灯（500 次闪烁IkWh） (500 lampeggi I kWh) LED indicador de impulso de energia ветодиод импульсов электроэнергии

(pisca 500 vezes I kWh) (500 миганий I кВтч) 计量和配置显示I Display per la misurazione e la configurazione Visor para medicao e configuracao Дисплей для измерений и конфигурации 滚%I 5 项%表

Scorrere le schermate o un elenco di Percorra os ecras ou uma lista de opcoes рокрутите экраны или список опций 确认输入5 问其它I opzioni

Confirme a entrada ou aceda a mais ecras одтвердите вход или получите доступ к 取消并返回上一I Confermare la voce o accedere a piu другим экранам schermate Cancele e volte ao ecra anterior 按住 OK + ESC 可进入配置模式

Отмените действие и вернитесь к Annullare e tornare alla schermata Prima continuamente OK + ESC para предыдущему экрану 计量I参数 precedente aceder ao modo de configuracao

Нажмите и удерживайте OK + ESC, 值I 置 Mantenere premuti OK + ESC per MedicaoIParâmetro чтобы войти в режим конфигурации 指示日期I 间I 置的图 (iEM3150) accedere alla modalita di configurazione

ValorIDefinicao Измерение I араметр 日期和间 (iEM3150) Misurazione I Parametro

icone indicador de que a dataIhora nao Значение I Настройка

Valore I lmpostazione esta certa (iEM3150) 单位 иктограмма, указывающая, что дата

lcona indicante che la dataIl'ora non Data e hora (iEM3150) и время не установлены (iEM3150) 配置模式图

e impostata (iEM3150) Unidades Дата и время (iEM3150)

Data e ora (iEM3150) icone de modo de configuracao Единицы

Unita иктограмма режима конфигурации

lcona modalita configurazione


30

Vedlegg 11 - Datablad SmartX Controller AS-P

02-17008-04-en October 2015 1 of 2

SmartX Controller

SmartX Controller - AS-P

Dimensions

Installation Instructions

Installing the Module Labeling the Module


31

02-17008-04-en October 2015 1 of 2

© 2

01

5 S

ch

neid

er

Ele

ctr

ic.

All

rig

hts

rese

rved.

Connections Terminal Base for this Device

Device Part number

TB-ASP-W1 Terminal Base SXWTBASW110002

Automation Server Premium Software

Before you engineer Automation Server Premium, install the Automation Server Premium software on the server using Device Administrator.

Software License Notices

This product contains code that is covered by the GNU General Public License (GPL). In accordance with the GPL, you may request the relevant code for up to three years from the date of original purchase of this product. The code will be supplied on CD free of charge, though there will be a small fee to cover the cost of the CD, plus shipping and handling. For further information on the GNU GPL licenses, please visit http://www.gnu.org/licenses and, for the complete GPL texts, http://www.gnu.org/licenses/gpl-2.0.txt and http://www.gnu.org/licenses/gpl-3.0.html To request a CD copy, please e-mail us at [email protected]

Specifications

DC input Nominal voltage

Ethernet port 1 and 2

10/100BASE-TX RJ-45

Plastic rating

UL94-5VB

24 VDC Operation environment Electrical Power consumption

Ambient temperature, operating 1/0 bus power 10 W

0 to 50 °C (32 to 122 °F) 24 VDC max. 30 W per I/O bus

Port types USB device port

Mini-B

Humidity

Maximum 95 % RH non-condensing

Mechanical

power supply, Class 2

Default (static) 1P address

192.168.1.99

USB host port

Type-A Enclosure rating

IP 20

Regulatory Notices

Federal Communications Commission

FCC Rules and Regulations CFR 47, Part 15, Class A

This device complies with part 15 of the FCC Rules. Operation is subject to the following two

conditions: (1) This device may not cause harmful interference. (2) This device must accept any

interference received, including interference that may cause undesired operation.

Industry Canada

ICES-003

This is a Class A digital device that meets all requirements of the Canadian Interference Causing

Equipment Regulations.

Regulatory Compliance Mark (RCM) - Australian Communications and Media Authority (ACMA)

This equipment complies with the requirements of the relevant ACMA standards made under the

Radiocommunications Act 1992 and the Telecommunications Act 1997. These standards are

CE - Compliance to European Union (EU)

2004/108/EC Electromagnetic Compatibility Directive

This equipment complies with the rules, of the Official Journal of the European Union, for governing the

Self Declaration of the CE Marking for the European Union as specified in the above directive(s) per the

provisions of the following standards: IEC/EN 61326-1 Product Standard, IEC/EN 61010-1 Safety

Standard.

WEEE - Directive of the European Union (EU)

This equipment and its packaging carry the waste of electrical and electronic equipment (WEEE) label,

in compliance with European Union (EU) Directive 2012/19/EU, governing the disposal and recycling of

electrical and electronic equipment in the European community.

referenced in notices made under section 182 of the Radiocommunications Act and 407 of the UL 916 Listed products for the Unites States and Canada, Open Class Energy Management

Telecommunications Act. Equipment. UL file E80146.


32

Vedlegg 12 – Datablad Terminal Base TB-IO-W1

02-14005-02-en July 2014 1 of 4

Automation Server Family

Terminal Base TB-IO-W1

Dimensions

Overview


Installing the Terminal Base Connecting the Next Terminal Base


33

02-14005-02-en July 2014 1 of 4

Device Part number

AO-V-8 SXWAOV8XX10001

AO-V-8-H SXWAOV8HX10001

Ul-8/DO-FC-4 SXWUl8D4X10001

Ul-8/DO-FC-4-H SXWUl8D4H10001

Ul-8/AO-4 SXWUl8A4X10001

Ul-8/AO-4-H SXWUl8A4H10001

Ul-8/AO-V-4 SXWUl8V4X10001

Ul-8/AO-V-4-H SXWUl8V4H10001

Device Part number

S-Cable, 1.5 m, angle SXWSCABLE10002

S-Cable, 0.75 m, angle SXWSCABLE10003

© 2

01

4 S

ch

neid

er

Ele

ctr

ic.

All

rig

hts

rese

rved.

Devices that Use this Terminal Base (-H indicates 0verride Switch)

Device Part number

Dl-16 SXWDl16XX10001

Ul-16 SXWUl16XX10001

RTD-Dl-16 SXWRTD16X10001

DO-FA-12 SXWDOA12X10001

DO-FA-12-H SXWDOA12H10001

DO-FC-8 SXWDOC8XX10001

DO-FC-8-H SXWDOC8HX10001

AO-8 SXWAO8XXX10001

AO-8-H SXWAO8HXX10001

1/0 Bus Addressing, Power S-Cables Limits, and Cables

Connections for 1/0 Modules


34

Connections for 1/0 Modules, continued

© 2

014 S

ch

neid

er

Ele

ctr

ic.

All

rig

hts

rese

rved.

02-14005-02-en July 2014 3 of 4


35

Connections for 1/0 Modules, continued

© 2

014 S

ch

neid

er

Ele

ctr

ic.

All

rig

hts

rese

rved.

Specifications

Operation environment Dl-16 Module Ul-8/AO-4 {-H) Module Ambient temperature, operating DC input power DC input power

0 to 50 °C (32 to 122 °F) 24 voC , 1.6 W 24 voC , 3.2 W

Humidity Input rating Output rating

Maximum 95 % RH non-condensing 24 v, 2.4 mA 0 to 10 voC , 0 to 20 mA

Mechanical Channels Input rating 16 input 24 v, 2.4 mA

Enclosure rating Channels IP 20 Ul-16 Module

4 output/8 input Plastic rating DC input power UL94-5vB 24 voC , 1.8 W Ul-8/AO-V-4 {-H) Module

Electrical Input rating DC input power 24 v, 2.4 mA 24 voC , 1.0 W

I/O bus power Channels Output rating

24 voC max. 30 W per I/O bus 16 input 0 to 10 voC

power supply, Class 2 Input rating

Maximum addresses per I/O bus RTD-Dl-16 Module 24 v, 2.4 mA

32 DC input power Channels

AO-8 {-H) Module 24 voC , 1.6 W

4 output/8 input

DC input power 24 v, 2.4 mA DO-FA-12{-H) Module

24 voC , 4.9 W Channels DC input power

Output rating 16 input 24 voC , 1.8 W

0 to 10 voC , 0 to 20 mA Relay contact rating

Channels Ul-8/DO-FC-4 {-H) Module 250 vAC /30 voC , 2 A

8 output DC input power Channels

AO-V-8 {-H) Module 24 voC , 1.9 W

12 output Relay contact rating

DC input power 250 vAC /30 voC , 3 A DO-FC-8 {-H) Module

24 voC , 0.7 W Input rating DC input power

Output rating 24 v, 2.4 mA 24 voC , 2.2 W

0 to 10 voC Channels Relay contact rating

Channels 4 output/8 input 250 vAC /30 voC , 3 A

8 output

Regulatory Notices

Federal Communications Commission CE - Compliance to European Union (EU)

FCC Rules and Regulations CFR 47, Part 15, Class B 2004/108/EC Electromagnetic Compatibility oirective

This device complies with part 15 of the FCC Rules. Operation is subject to the following two This equipment complies with the rules, of the Official Journal of the European Union, for governing the

conditions: (1) This device may not cause harmful interference. (2) This device must accept any Self oeclaration of the CE Marking for the European Union as specified in the above directive(s) per the

interference received, including interference that may cause undesired operation. provisions of the following standards: IEC/EN 61326-1 Product Standard, IEC/EN 61010-1 Safety

Industry Canada Standard.

ICES-003 This is a Class B digital device that meets all requirements of the Canadian Interference Causing

Equipment Regulations. WEEE - oirective of the European Union (EU)


in compliance with European Union (EU) oirective 2002/96/EC, governing the disposal and recycling of

C-Tick (Australian Communications Authority (ACA)) electrical and electronic equipment in the European community.

AS/NZS 3548 This equipment carries the C-Tick label and complies with EMC and radio communications regulationsof the Australian Communications Authority (ACA), governing the Australian and New Zealand (AS/NZS) communities.

UL 916 Listed products for the Unites States and Canada, Open Class Energy Management

Equipment.


36

Vedlegg 13 – Datablad W1-Sized I/O Module

02-14006-01-en July 2013 1 of 2


W1-Sized 1/0 Modules

Dimensions



2. 1.

3.


37

02-14006-01-en July 2013 1 of 2

© 2

013 S

ch

neid

er

Ele

ctr

ic.

All

rig

hts

rese

rved.

Terminal Base for this Device

Device Part number

TB-IOW1 Term Base I/O W1 SXWTBIOW110001

Specifications

Operation environment Dl-16 Module Ul-8/AO-4 {-H) Module Ambient temperature, operating DC input power DC input power

0 to 50 °C (32 to 122 °F) 24 voC , 1.6 W 24 voC , 3.2 W

Humidity Input rating Output rating

Maximum 95 % RH non-condensing 24 v, 2.4 mA 0 to 10 voC , 0 to 20 mA

Mechanical Channels Input rating 16 input 24 v, 2.4 mA

Enclosure rating Channels IP 20 Ul-16 Module

4 output/8 input Plastic rating DC input power UL94-5vB 24 voC , 1.8 W Ul-8/AO-V-4 {-H) Module

Electrical Input rating DC input power 24 v, 2.4 mA 24 voC , 1.0 W

I/O bus power Channels Output rating

24 voC max. 30 W per I/O bus 16 input 0 to 10 voC

power supply, Class 2 Input rating

Maximum addresses per I/O bus RTD-Dl-16 Module 24 v, 2.4 mA

32 DC input power Channels

AO-8 {-H) Module 24 voC , 1.6 W

4 output/8 input

DC input power 24 v, 2.4 mA DO-FA-12{-H) Module

24 voC , 4.9 W Channels DC input power

Output rating 16 input 24 voC , 1.8 W

0 to 10 voC , 0 to 20 mA Relay contact rating

Channels Ul-8/DO-FC-4 {-H) Module 250 vAC /30 voC , 2 A

8 output DC input power Channels

AO-V-8 {-H) Module 24 voC , 1.9 W

12 output Relay contact rating

DC input power 250 vAC /30 voC , 3 A DO-FC-8 {-H) Module

24 voC , 0.7 W Input rating DC input power

Output rating 24 v, 2.4 mA 24 voC , 2.2 W

0 to 10 voC Channels Relay contact rating

Channels 4 output/8 input 250 vAC /30 voC , 3 A

8 output Channels

8 output

Regulatory Notices


FCC Rules and Regulations CFR 47, Part 15, Class B 2004/108/EC Electromagnetic Compatibility oirective

This device complies with part 15 of the FCC Rules. Operation is subject to the following two This equipment complies with the rules, of the Official Journal of the European Union, for governing the

conditions: (1) This device may not cause harmful interference. (2) This device must accept any Self oeclaration of the CE Marking for the European Union as specified in the above directive(s) per the

interference received, including interference that may cause undesired operation. provisions of the following standards: IEC/EN 61326-1 Product Standard, IEC/EN 61010-1 Safety

Industry Canada Standard.

ICES-003 This is a Class B digital device that meets all requirements of the Canadian Interference Causing

Equipment Regulations. WEEE - oirective of the European Union (EU)


in compliance with European Union (EU) oirective 2002/96/EC, governing the disposal and recycling of


AS/NZS 3548 This equipment carries the C-Tick label and complies with EMC and radio communications regulationsof the Australian Communications Authority (ACA), governing the Australian and New Zealand (AS/NZS)

communities.

UL 916 Listed products for the Unites States and Canada, Open Class Energy Management

Equipment.


38

Vedlegg 14 – Datablad W1-Sized PS Module

02-10002-01-en March 2011 1 of 2


W1-Sized PS Modules

Dimensions



2. 1.

3.


39

02-10002-01-en March 2011 1 of 2

© 2

012 S

ch

neid

er

Ele

ctr

ic.

All

rig

hts

rese

rved.

Terminal Base for this Device

Device Part number

TB-PS-W1 Term Base Pwr Sup W1

SXWTBPSW110001

Specifications

PS-24V

DC output

Mechanical

AC input Output voltage Enclosure rating

24 V ±1 V IP 20

Nominal voltage Output power Plastic rating

24 VAC 50/60 Hz max. 30 W UL94-5VB

Recommended transformer rating �60 VA Operation environment Electrical

DC input Ambient temperature, operating 1/O bus power

0 to 50 °C (32 to 122 °F) 24 VDC max. 30 W per I/O bus

Nominal voltage Humidity power supply, Class 2

24 VDC Maximum 95 % RH non-condensing Maximum addresses per 1/O bus

Power consumption 32 max. 40 W

Regulatory Notices


FCC Rules and Regulations CFR 47, Part 15, Class B 2004/108/EC Electromagnetic Compatibility Directive This device complies with part 15 of the FCC Rules. Operation is subject to the following two This equipment complies with the rules, of the Official Journal of the European Union, for governing the conditions: (1) This device may not cause harmful interference. (2) This device must accept any Self Declaration of the CE Marking for the European Union as specified in the above directive(s) per the interference received, including interference that may cause undesired operation. provisions of the following standards: IEC/EN 61326-1 Product Standard, IEC/EN 61010-1 Safety Industry Canada Standard.

ICES-003 This is a Class B digital device that meets all requirements of the Canadian Interference CausingEquipment Regulations. WEEE - Directive of the European Union (EU)

This equipment and its packaging carry the waste of electrical and electronic equipment (WEEE) label, in compliance with European Union (EU) Directive 2002/96/EC, governing the disposal and recycling of


AS/NZS 3548 This equipment carries the C-Tick label and complies with EMC and radio communications regulationsof the Australian Communications Authority (ACA), governing the Australian and New Zealand (AS/NZS) communities.

UL 916 Listed products for the Unites States and Canada, Open Class Energy Management Equipment.


40

Vedlegg 15 – Datablad DC-strømforsyning

DC-strramforstyninger

Stabilisert 24VDC, - DIN-skinne montering

Type DSS Kompakt 1-fase stabilisert DC-stremforsyning kon-

struert i henhold til EN60065 og CE-merket. Dob-

beltisolert, innstept i polyurethan og plastkapslet,

IP40. Beskyttet mot overlast med innebygget sikring

og elektronisk beskyttet mot kortslutning.

Enkel installasjon, tilpasset modulmontasje pa 35mm

DIN-skinne.

Bruksomrader:

Stremforsyning til elektriske styrekort eller annet av-

ansert elektronikk som krever glattet og stabilisert

likespenning.

DSS modellen kan benyttes som kombinert strem-

forsyning og konstantspenningslader under visse for-

utsetninger.

Tekniske spesifikasjoner

Koblingsskjema

• Primer tilkobling:

• Frekvens:

• Sekunder utgang:

• Maks rippel:

• Virkningsgrad:

• Spenningsregulering:

• Konstruksjonsnorm:

• Isolasjonsspenning:

• Sikkerhetsklasse:

• Isolasjonsklasse:

• Max omg. temp (ta):

• Kapslingsgrad:

230V +/-6%

47-63Hz

12 / 14 / 24 VDC

0,2% RMS

57%

<2,5%

EN60065

4kV AC RMS

II

B (130°C)

25°C

IP40

Malskisse

Type Spenning

Sek.DC (V)

Strøm

Sek. (A)

Effekt

(VA)

Totale tap

(W)

Dimensjoner

AxBxC (mm)

Vekt

(Kg)

Art. nr.

DSS20-23012-M6T 12 1,5 18 - 107x126x60 1,3 3-190-000007

DSS14-23014-M6T 14 1 14 - 107x126x60 1,3 3-190-000013

DSS24-23024-M6T 24 1 24 18,4 107x126x60 1,3 3-190-000002

8-12 Tlf.: 32 25 15 oo • Faks: 32 25 15 5o • www.noratel.no


41

Vedlegg 16 – Gantt- skjema forprosjekt


42

Vedlegg 17 – Gantt-skjema endelig


43

Vedlegg 18 – Milepæler

Milepæl Tidsfrist

Prosjektbeskrivelse 10.01

Forprosjektrapport og nettside opprettet 16.02

Midtveispresentasjon 04.04

Pressemelding 09.05

Innlevering av sluttrapport og plakat 18.05

Presentasjon 23.05

Nettside ferdigstilt 01.06


44

Vedlegg 19 – Risikoanalyse

Risiko Sannsynlighet Konsekvens Risikofaktor Sannsynlighet konsekvens Risikofaktor Akseptabelt

1 Lederforankring i prosjektet 1 5 5Sørge for at gruppelederen

er til stede og følger opp

prosjektet.

Roy E 1 4 4 OK

2

Personer har fått tildelt

oppgaver som dem ikke

klarer å gjennomføre.

2 5 10

Lese seg opp på

informasjon. Gi

tilbakemelding før

tidsfrister utløper.

Roy E 1 4 4 OK

3Tidsfrister blir ikke holdt i

henhold til avtalte frister.2 5 10

Følge fremdriftsplan. Ta

møteinnkalling og

tidsfrister seriøst. Lage

grupperegler som alle på

gruppen godkjenner.

Roy E 1 3 3 OK

4

Oppstår konflikt eller

uenigheter mellom

gruppemedlemer.

2 3 6

Diskutere problemene.

Demokratisk avgjørelser.

Forankring av

grupperegler.

Roy E 1 3 3 OK

5Langvarig sykdom/bortfall i

arbeidsgruppe1 4 4

Fordele eventuelle

arbeidsoppgaver med

resterende gruppemedlem

Roy E 1 3 3 OK

6 Feil i program 3 4 12Feilsøk, oppsøke

ekspertise om problemene

ikke lar seg løse.

Erlend V 2 3 6 OK

7 Datatrøbbel/teknisk svikt 2 4 8kontakt IT (være flink med

lagring i OneDrive)Erlend V 1 5 5 OK

8 Tap av mye arbeidsdata 2 5 10 Være flink på å lagre data Kjell G 1 5 5 OK

9 Tap av lite arbeidsdata 2 3 6 Være flink på å lagre data Kjell G 1 3 3 OK

10

Andre fag kommer i konflikt

med planlagt

prosjektarbeid

2 4 8God struktur og

planleggingRoy E 1 4 4 OK

11 Kommunikasjonssvikt 2 3 6God planlegging og

prosjektstyringRoy E 2 2 4 OK

12Dårleg gjennomført

risikovurdering2 3 6 Revurder risikuvurdering Roy E 1 3 3 OK

13

Ingen tilgjengelige

arbeidsplass/ingen ledige

rom

2 2 4

Ha en plan for når vi skal

jobbe sammen med

prosjekt. Bestille rom i god

tid.

Roy E 1 2 2 OK

14

Dårlig arbeidsfordeling. Folk

jobber med samme

oppgaver

2 3 6

Følge arbeidsplan. Gå

gjennom hva som er gjort

og hva som skal gjøres i

jevnlige gruppemøter.

Roy E 1 3 3 OK

15 Dårlig dokumentasjon 3 5 15

Skrive referat fra hvert

møte. Skrive logg over

arbeidet som er gjort. God

kontroll av dokumentasjon

Kjell G 1 5 5 OK

16 Ustrukturerte møter 3 4 12

Sørge for at det er en

møteinnkalling med

spesifik tidspunkt og

agenda.

Roy E 1 3 3 OK

17 Defekte komponenter 2 5 10

Lage en plan over

hvilke komponenter

som skal brukes i

prosjektet, bestille

tidlig.

Erlend V 2 3 6 OK

18Feil ved montering av

komponenter2 5 10

Tegninger og plan klar

før innstallering av

komponenter finner

sted. Bruke fagkyndige

montører.

Erlend V 1 4 4 OK

19 God bruk av kilder 2 5 10

Sørge for at kilder som

blir brukt blir lagret i

kildedokumentet når

det blir brukt.

Gjennomgang av

kildedokument

annenhver uke.

Kjell G 1 4 4 OK

Risiko IDFør tiltak

TiltakEtter tiltak

Ansvarlig


45

Vedlegg 20 – Møteplan

Dato Dag Fra Til Rom Reservert m/styringsgruppe Innkalling

15.01.2018 Mandag 09:00 10:00 Linus Nei Nei Sendt

22.01.2018 Mandag 09:00 10:00 Astrup Nei Nei Sendt





21.02.2018 Onsdag 14:15 14:45 Astrup Nei Ja Ikke sendt



06.03.2018 Tirsdag 14:15 14:45 Astrup Nei Ja Sendt
















46

Vedlegg 21 – Logg januar

Roy O. Eriksen Kjell Arne S. Guldbjørnsen Erlend Valdersnes

Uke Aktivitet Timer Aktivitet Timer Aktivitet Timer

Mandag 1 1

Tirsdag 2

Onsdag 3

Torsdag 4

Fredag 5

Lørdag 6

Søndag 7

Mandag 8 2

Tirsdag 9 Telefon Kyma, Møte om prosjekt, Organisering 2 Telefon SE, Nettside, Møte om prosjekt, Organisering 3,5 Møte om prosjekt, Organisering 1,5

Onsdag 10 Organisering 2 Nettside, Dokumentasjon 4

Torsdag 11 Møte med SE, Møte med OS, Valg av oppgave 3 Møte med SE, Møte med OS, Valg av oppgave, Prosjektbeskrivelse 5 Møte med SE, Møte med OS, Valg av oppgave 3

Fredag 12 Organisering og undersøking av frekvensomformer 8 Disposisjon forprosjektsrapport, Nettside, Dokumentasjon 8 Undersøke frekvensomformer og byggautomasjon 8

Lørdag 13 Nettside, Undersøke Frekvensomformer 4

Søndag 14

Mandag 15 3 Møte, Dokumentasjon, Skissert opp fremdriftsplan 8 Møte, Dokumentasjon, Epost SE, Nettside 8 Frekvensomformer, Teknisk løsning, Problemstilling 8

Tirsdag 16 Frekvensomformer, Teknisk løsning, Problemstilling 2

Onsdag 17 Fremdriftsplan, Teori byggautomasjon og PLS 5

Torsdag 18

Fredag 19 Fremdriftsplan, Forberedning til teammøte 8 Nettside, Forprosjektrapport 8 PLS, Frekvensomformer 8

Lørdag 20

Søndag 21 Problemstilling 1,5

Mandag 22 4 Møte, Lese opp på tidligere prosjekter 8 Møte, Forprosjektrapport, Prosjektavtale 8 PLS, Feltbuss, Teknisk løsning, Problemstilling 8

Tirsdag 23 Behovstyrt ventilasjon 2

Onsdag 24 Beregning av arbeidsmengde, Justering av fremdriftsplan 4 PLS, Frekvensomformer 2

Torsdag 25 Henting av frekvensomformer til SE 1

Fredag 26 Satt seg inn i frekvensomformer, Profibus og div komponenter 8 Forprosjektrapport 6 PLS, Frekvensomformer, Feltbuss 8

Lørdag 27

Søndag 28 Forberedning til Teammøte 1 Frekvensomformer, Teknisk løsning, Problemstilling 2

Mandag 29 5 Møte, Teori 6 Nettside, Forprosjektrapport 6 Teknisk løsning 6

Tirsdag 30 Teori 4 Frekvensomformer, Teknisk løsning, Problemstilling 2 Behovstyrt ventilasjon 4

Onsdag 31 Forprosjektrapport 3 Komponenter/utstyr 7

Sum 67 68,5 69

Totalt i prosjekt 497 452,5 468

Gjennstår 3 47,5 32

SE - Sunnfjord elektro Totalt for alle 1418

OS - Olav Sande Gjennstår 82,5

PLS - Programmerbar Logisk System


47

Vedlegg 22 – Logg februar



Torsdag 1 5

Fredag 2 Gikk gjennom prosjektstyring m/ andre prosjektledere 5 Nettside, Forpsrosjektrapport 6

Lørdag 3

Søndag 4

Mandag 5 6 Møte, Budsjett/komponentliste. Rapport 8 Møte, Forprosjektrapport, Nettside 8 Møte, Budsjett/komponentliste, Rapport 8

Tirsdag 6

Onsdag 7 HMS forprosjekt, Raspberry PI undersøking 6 Komponentliste 1

Torsdag 8

Fredag 9 Komponent, Forprosjekt 5 Forprosjektrapport 6 Komponentliste og rapport 6

Lørdag 10 Forprosjektrapport 5

Søndag 11 Forberedning teammøte 1

Mandag 12 7 Møte, Komponentliste, Mail til SE 8 Møte, Forprosjektrapport 7 Møte og komponentliste 8

Tirsdag 13 Forprosjektsrapport 6 Forprosjektrapport 6 Rapport 6

Onsdag 14 Rapport, Møte med OS, Schneder PLS 7 Forprosjektrapport, Møte med OS, Mail til SE 6 Rapport, Møte med OS, Schneider PLC 6

Torsdag 15 Forprosjekt, Møte med SE 4 Forprosjektrapport, Møte med SE 7 Forprosjektrapport, Møte med SE 4

Fredag 16 Forprosjektsrapport finnish 6 Forprosjektrapport 6 Forprosjektrapport 6

Lørdag 17

Søndag 18 Forberedning teammøte 1

Mandag 19 8 Møte, PLS programmering 6 Møte, Nettside, Disposisjon til SR 8 Møte, PLS programmering 7

Tirsdag 20 PLS programmering 5 PLS programmering 4

Onsdag 21 PLS programmering 6 PLS programmering 6

Torsdag 22

Fredag 23 PLS programmering 5

Lørdag 24

Søndag 25 Forberedning teammøte, Satusrapport nr. 1 3

Mandag 26 9 Teammøte, PLS programmering 8 Møte, Disposisjon til SR 6 Møte, PLS programmering 8

Tirsdag 27 Tegninger fra SE 1

Onsdag 28 PLS programmering 5 Disposisjon til SR, Beregning av ventilasjon 5 PLS programmering 4

Sum 90 77 79




OS - Olav Sande Gjennstår 82,5

SR - Sluttrapport


48

Vedlegg 23 – Logg mars



Torsdag 1 9 Møteinnkalling, Lest opp på ny info fra SE 6 Komponenter 4

Fredag 2 Lest på komponenter og løsning 5 Rapport, Lest opp på ny info fra SE, Prosjektavtale 6 Forslag komponentliste, LFD 6

Lørdag 3

Søndag 4 Forberedning møte 1

Mandag 5 10 Møte, Komponenter 8 Møte, Rapport, Komponenter 8 Møte, Komponenter 8

Tirsdag 6 Statusmøte, Komponenter 6 Statusmøte, Referat, Nettside, Endring på FPR 6 Statusmøte, Komponenter 6

Onsdag 7 Åpen dag om prosjektet 4 PLS programmering 4

Torsdag 8 Rapport, Beregninger 7

Fredag 9 Komponenter 3

Lørdag 10

Søndag 11 Forberedning møte 1 Komponenter 2

Mandag 12 11 Møte 2 Møte, Rapport 4 Møte 2

Tirsdag 13

Onsdag 14

Torsdag 15

Fredag 16

Lørdag 17

Søndag 18 Forberedning møte 1

Mandag 19 12 Møte, Rapport 4 Møte, Rapport 6 Møte, Rapport 5

Tirsdag 20

Onsdag 21 Mail/TLF, Teori Modbus 6 Rapport, Komponenter 4 Autocad electrical, Tegninger 8

Torsdag 22 Teori modbus 3

Fredag 23 Teori Modbus 3 Programmering 4 Rapport, Programmering 6

Lørdag 24 Rapport 3

Søndag 25

Mandag 26 13

Tirsdag 27

Onsdag 28

Torsdag 29 Teori ventilasjon 3

Fredag 30 Teori Ventilasjon 6

Lørdag 31

Sum 59 50 52




FPR - Forprosjektrapport Gjennstår 82,5

LFD - Logic flow diagram. Flytskjema


49

Vedlegg 24 – Logg April



Søndag 1 13 Rapport 2

Mandag 2 14 Midvegspresentasjon, Forberedning møte 6 Rapport 2

Tirsdag 3 Møte, Forberedning midtveispresentasjon 5 Møte, Rapport, Midtveispresentasjon 7 Møte, Rapport 6

Onsdag 4 Midtveispresentasjon, Rapport 5 Midtveispresentasjon, Nettside 5 Rapport, Midtveispresentasjon 7

Torsdag 5 Rapport(modbus) 4 Rapport, Skjema 4 Rapport 4

Fredag 6 Rapport, Sensorer 3

Lørdag 7

Søndag 8 Forberedning møte 1 Rapport, Beregninger 6

Mandag 9 15 Gruppemøte, Rapport(SmartStruxure) 6 Møte, Rapport 7 Møte, Rapport 6

Tirsdag 10 Rapport/bedriftkommunikasjon 5 Rapport 4 Rapport 6

Onsdag 11 Rapport 4 Rapport 4 Rapport 5

Torsdag 12 Rapport 6 Rapport 6 Rapport, Mail til Schneider 7

Fredag 13 Rapport 3 Rapport, Møte med SE 6 Rapport, Møte 4

Lørdag 14

Søndag 15

Mandag 16 16 Møte, Rapport, Møte med SE 8 Møte, Rapport, Møte med SE 8 Møte, Rapport, Møte med SE 8

Tirsdag 17 Autocad, Rapport 6 Rapport 4 Rapport 6


Torsdag 19 Rapport, Pressemelding 4 Rapport 6 Rapport 2

Fredag 20 SmartStruxure 9 Rapport 4 Rapport 6

Lørdag 21 SmartStruxure 1

Søndag 22 SmartStruxure 4

Mandag 23 17 Møte, GUI 7 Møte, Rapport, Nettside 7 Møte, Building operation 8

Tirsdag 24 GUI 8 Rapport, Møte med SE 8 Rapport, Building operation 8

Onsdag 25 SmartStruxure 8 Rapport, Building operation 8

Torsdag 26 SmartStruxure 7 Rapport, Building operation 8

Fredag 27 SmartStruxure 8 Rapport, Building operation 8

Lørdag 28 SmartStruxure 2

Søndag 29

Mandag 30 18 Møte, GUI,Webstation 9 Møte, Rapport 8 Møte, Programmering 9

Sum 133 98 130



SE - Sunnfjord Elektro Totalt for alle 1418

GUI - Graphical User Interface. Grafisk Brukergrensesnitt Gjennstår 82,5


50

Vedlegg 25 – Logg Mai



Tirsdag 1 18 Bygg-layout-sketchup 7

Onsdag 2 Programmering 8 Programmering 8

Torsdag 3 Programmering 9 Rapport, IAT, Plakat 8 Programmering 9

Fredag 4 Programmering 9 Rapport, Plakat, Oppkobling 9 Programmering 9

Lørdag 5 Test frekvensomformer 6 Rapport, Koblingsskjema 6 Test frekvensomformer 4

Søndag 6 GUI 1 Rapport 8

Mandag 7 19 Møte, Modbus, Samtale m/ OS 8 Møte, Nettside, Rapport 8 Møte, Modbus, Samtal m/ OS 8

Tirsdag 8 Rapport, Modbus frekvensomformer 8 Rapport 8 Rapport, Modbus frekvensomformer 8

Onsdag 9 Rapport, Modbus frekvensomformer 10 Rapport 10 Rapport, Modbus frekvensomformer 10

Torsdag 10 Rapport, Modbus frekvensomformer 11 Rapport, Tegninger 9 Rapport, Modbus frekvensomformer 8

Fredag 11 Rapport, Modbus frekvensomformer 10 Rapport 11 Rapport, Modbus frekvensomformer 10

Lørdag 12 Møte, Rapport 8 Møte, Rapport, Beregninger 11 Møte, Rapport 9

Søndag 13 Møte, Rapport 9 Møte, Rapport 10 Møte, Rapport 9

Mandag 14 20 Rapport, Modbus frekvensomformer 8 Rapport 10 Rapport 10

Tirsdag 15 Møte SE, Møte JS og OS, Rapport 13 Møte SE, Møte JS og OS, Rapport 10


Torsdag 17

Fredag 18 Nettside 2

Lørdag 19 Sluttpresentasjon 5 Sluttpresentasjon 5 Sluttpresentasjon 5

Søndag 20 Sluttpresentasjon 5 Sluttpresentasjon 5 Sluttpresentasjon 5

Mandag 21 21 Sluttpresentasjon 5 Sluttpresentasjon 5 Sluttpresentasjon 5

Tirsdag 22 Sluttpresentasjon 8 Sluttpresentasjon 8 Sluttpresentasjon 8

Onsdag 23 Framføring, Utspørring 3 Framføring, Utspørring, Nettside 5 Framføring, Utspørring 3

Torsdag 24

Fredag 25

Lørdag 26

Søndag 27

Mandag 28 22

Tirsdag 29

Onsdag 30

Torsdag 31

Sum 148 161 148



OS - Olav Sande Totalt for alle 1430

GUI - Graphical User Interface. Grafisk Brukergrensesnitt Gjennstår 70,5


51

Vedlegg 26 – Timebruk oversikt over timer per uke

Uke Mål Roy Kjell Erlend

2 26 15 25 13

3 52 36 41 33

4 78 57 58 53

5 104 72 75 70

6 130 92 94 85

7 156 124 126 115

8 182 144 134 137

9 208 169 152 159

10 234 188 175 180

11 260 191 179 182

12 286 207 196 201

13 312 216 196 203

14 338 237 218 225

15 364 261 245 253

16 390 300 271 282

17 416 340 286 322

18 442 389 325 361

19 468 453 392 423

20 494 481 437 463

21 500 497 453 478

0

100

200

300

400

500

600

2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21

Timer per student

Mål Roy Kjell Erlend

HO2-300 Bacheloroppgave Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Vår 2018

52

Planlagt Faktisk Avvik Roy Kjell Erlend

Prosjektbeskriving 20 7 -13 3 4

Nettside 40 32 -8 32

Forprosjektrapport 150 202 52 76 91 35

Møter m/etterdokumentasjon 100 81,5 -18,5 35 24 22,5

Teori om behovsstyrt ventilasjon 120 164,5 44,5 68,5 19 77

Montering av system m/ tegninger 120 120,5 0,5 36,5 17 67

PLS scada 250 232 -18 131 101

Midtveispresentasjon 40 32,5 -7,5 22,5 5 5

Plakat og pressemelding 30 6 -24 2 4

Presentasjon 110 82 -28 30 26 26

Sluttrapport 520 469,5 -50,5 92,5 232,5 144,5

Totalt 497 454,5 478


53

Fordeling av tid på hver enkelt oppgaveForprosjektrapport

Prosjektbeskriving Nettside

Forprosjektrapport Møter m/etterdokumentasjon

Teori om behovsstyrt ventilasjon Montering av system m/ tegninger

PLS scada Midtveispresentasjon

Plakat og pressemelding Presentasjon

Sluttrapport

Fordeling av tid på hver enkelt oppgaveSluttrapport






Sluttrapport


54

Timefordeling Roy






Sluttrapport

Timefordeling Kjell






Sluttrapport


55

Timefordeling Erlend






Sluttrapport


56

Vedlegg 27 – Eksempel på møteinnkalling og referat

PROSJEKTMØTE April 3, 2018

12:30

Astrup

Møte innkalt av: Roy Ove Eriksen Type Møte: Team møte

Tilrettelegger: Roy Ove Eriksen Referant: Kjell Arne S. Guldbjørnsen

Tidtaker: Kjell Arne S. Guldbjørnsen

Deltakere: Roy Ove Eriksen, Kjell Arne S. Guldbjørsen og Erlend Valdersnes

Vennligst les: Referat fra forrige møte

Vennligst ta med: NA

AGENDA ELEMENTER

Emne Presentatør Tidsfordeling

✓ Godkjenning av referat fra forrige møte Roy Eriksen 5 min

✓ Hva er gjort siden forrige ukes møte Roy Eriksen 10 min

✓ Gå igjennom fremdrifstplan. Sjekke avvik Roy Eriksen 10 min

✓ Midvegspresentasjon Roy Eriksen 15 min

✓ Hva skal vi gjøre iløpet av uken Roy Eriksen 15 min

✓ Annet? Roy Eriksen 5 min

✓

✓

✓

✓


57

Møtereferat

Møte nr.: 15

Dato: 03.04

Sted: Astrup

Kl.: 12:30

Møteleder: Roy Eriksen

Tilstede: Kjell Arne S. Guldbjørnsen, Erlend Valdersnes, Roy Eriksen

Forfall:

Sak Beskrivelse Ansvarlig/Ferdig til

1 Godkjenning av referat av forrige møte

OK

2 Gå gjennom arbeid som er gjort siden forrige

møte

Roy

Lest opp på modbus

Forberedet til midtveispresentasjon

Erlend

Teori og tegninger om ventilasjon

Testa programmer

Kjell Arne

Påskeferie

3 Gjennomgang av framtidsplan. Sjekke avvik

Oppdatert

4 Midtveispresentasjon

Sett over og godkjent

5 Plan over arbeid i løpet av neste uke

Alle

Presentasjon

Rapport

Roy

Høre med Lasse om levering

Kjell Arne

Test og godkjenningsdokument

Beregninger

Annet

Varighet: 30 min

Neste møte: 09.04.18


58

Vedlegg 28 – Statusmøteinnkalling og referat

Statusrapport

Rapportering Kriterier Kommentarer

Navn på prosjekt Behovsstyrt ventilasjon

Statusrapport nr.

1

Ansvarlig Roy Ove Eriksen

Gruppemedlemmer Kjell Arne S. Guldbjørnsen

Erlend Valdersnes

Tidsramme

01.2018 – 06.2018

Tidsforbruk, totalt antall timer

brukt hittil

140-150 timer

per student

Hva er gjort hittil ● Definert mål, arbeidsfordeling og plan for prosjektet

● Levert og fått godkjent forprosjektrapport

● Opprettet nettside

● Satt oss inn i hvordan behovsstyrt ventilasjon fungerer og

hvordan løse problemstillingen

● Satt oss inn i PLS programmering.

● Disposisjon for hovedrapport

● Prosjektbeskrivelse

Hva mangler ● Få godkjent og bestilt komponenter av oppdragsgiver

● Montering av system, avklaring av hvilken sensorik

oppdragsgiver ønsker

● Programmere PLS og muligens SCADA, slik at det løser

problemstillingen fra oppdragsgiver

● Lage dokumentasjon på systemet (Brukerdokumentasjon, test

godkjenning etc.)

● Skrive ferdig sluttrapport.

● Lage ferdig plakat og pressemelding.

Andre kommentarer ● Budsjettet er ikke utarbeidet. Komponenter som skal bli tatt i

bruk er ikke avklart med oppdragsgiver.

● Ligger i henhold til fremdriftsplan utenom at komponenter

ikke er avklart. Har startet med å gjøre oss kjent med

programmering slik at vi ikke taper mye tid når komponenter

kommer.

Dato, underskrift 25.02.2018 Roy Ove Eriksen


59

Møtereferat - Statusmøte

Møte nr.: 11

Dato: 06.03

Sted: Sande

Kl.: 15:20

Møteleder: Roy Eriksen

Tilstede: Olav Sande, Joar Sande, Lasse Berge, Kjell Arne S. Guldbjørnsen,

Erlend Valdersnes, Roy Eriksen

Forfall:

Sak Beskrivelse Ansvarlig/Ferdig til

1 Gjennomgang av statusrapport

Ser bra ut så langt

Test godkjenning E-merka

Samsvarserklæring



2 Gjennomgang av komponentliste

Hvem har Schneider kjøpt PLS’ene fra?

Siden webløsning til styring av anlegget

kommer det mest sannsynlig til å bli brukt i

stedet for ett eget HMI panel. Dette kan enkelt

legges ved senere om det er ønskelig

Sjekk av pris på programvaren til PLS. Skal

helst få tak i pro versjonen av programvaren

slik at en har alle funksjonene fra starten. Dette

så en ikke går på en smell hvis det er noe en

trenger som ikke er med i den enkle versjonen.

Mulig planer om å sette inn en maksimalvokter

seinere.

Gå for den modulere PLS.

Første omgang er det trykk, bevegelse og

temperatur følere som skal brukes.

Sjekke pris på CO2 målere. De er ikke planlagt

å ha med i første omgang.

Se over hva som er montert nå og se over om

det fortsatt kan brukes, eventuelt finne en

tilsvarende ny.

Funksjoner som er gode er senkning av

anlegget ved lite bevegelse og nattsenking.

Undersøk nettanalysator 3 fas. Få sett over det

med software

Beskrive om noe om elkjelen i rapporten

Eventuell styring med varmeovner opp mot det

systemet

Gruppen



60

3 Godkjenning og signering av

prosjektavtalen

Ha budsjett med listepriser

Koding legger vi ikke med som vedlegg

4

5

Annet

Gjennomgang av forprosjektrapporten

Bra

- Fint oppsett av oppgaven

- Godt språk

Endringer

- Ha tabelltekst over tabellen grunnet standarden IEEE

- Kalle det som Bacheloroppgave ikke Hovedoppgave

Vurdere om det skal lages ett test anlegg eller om en skal koble det opp på selve anlegget

Kaller inn til statusmøte om det er større endringer på mål eller lignende

Varighet: 30 min

Neste møte: Etter behov


61

Vedlegg 29 – Prosjektbeskrivelse (Prosjektgruppe)

Prosjektbeskrivelse

Deltakere i gruppa

Prosjektleder

- Roy Ove Eriksen

Prosjektmedlemmer


- Erlend Valdersnes


Kontaktperson: Lasse Berge

Oppgaven går ut på å implementere to frekvensomformere og sensorer til det eksisterende

ventilasjonsanlegget til Bergegården. I dag går anlegget hele tiden i alle etasjer. Dette er ikke

nødvendig siden ikke alle lokaler og etasjer er leid ut. Det er unødvendig bruk av strøm og

slitasje av ventilasjonsanlegget. Det Sunnfjord elektro hovedsakelig ønsker er et anlegg som skal

kunne stenge av etasjer som ikke er i bruk, men fortsatt holde samme trykk og ventilering av

andre deler av bygget som er leid ut. Det er også ønskelig å utvikle en HMI slik at en kan

overvåke og styre ventilasjonsanlegget. Dette for å kunne styre anlegget på en mer

energibesparende og effektiv måte. For å utvide oppgava skal vi også se hvordan vi får

implementert sensorer or en bedre styring av anlegget. Sensorer som kan brukes er trykk og CO2

sensorer. Funksjoner som kan brukes er nattsenking eller utkompansjon. Dette er noe vi skal

finne ut av igjennom forprosjekt perioden.


62

Vedlegg 30 – Forprosjekrapport

Forprosjektrapport


Roy Ove Eriksen

Kjell Arne S. Guldbjørnsen

Erlend Valdersnes


AIN/Campus Førde/Automatisering

16.02.2018

Jeg bekrefter at arbeidet er selvstendig utarbeidet, og at referanser/kildehenvisninger til alle

kilder som er brukt i arbeidet er oppgitt, jf. Forskrift om studium og eksamen ved Høgskulen på

Vestlandet, § 10.


63

Referanseside

Campus Førde, Svanehaugsvegen 1, 6812 FØRDE www.hvl.no

EMNE


RAPPORTNR.

1

DATO

16.02.2018

PROSJEKTTITTEL


TILGJENGELIG

Åpen

TAL SIDER

21 + Vedlegg

FORFATTERE

- Roy Ove Eriksen (Prosjektleder)


- Erlend Valdersnes

ANSVARLIG VEILEDER

Prosjektansvarlig: Joar Sande

Høyskolens veileder: Olav Sande

Ekstern veileder: Lasse Berge

OPPDRAGSGIVER


SAMMENDRAG

Prosjektet omhandler prosjektering og utførelse av utvidelse av ventilasjonsanlegget på bygget

Bergegården i Førde. Oppgaven er utarbeidet av Sunnfjord Elektro AS. Hovedmålet er å

implementere to frekvensomformere inn i det eksisterende anlegget og bli styrt gjennom en PLS

med HMI styring på en PC. Det skal være mulig å kunne stenge av etasjer som ikke er bruk eller

ikke er leid ut. Det skal planlegges med sensorer og funksjoner som gjør anlegget mer

brukseffektivt og strømsparende.

SUMMARY

The project deals with planning and execution of the expansion of the ventilation facilities at the

Bergegården building in Førde. The assignment is prepared by Sunnfjord Elektro AS. The main

goal is to implement two frequency converters into the existing system and be controlled through

a PLC with HMI control on a PC. It should be possible to shut off floors that are not used or are

not rented out. It is planned with sensors and features that make the facilities more user-efficient

and energy saving.

EMNEORD

Sunnfjord Elektro, HVL, HO2-300, Ventilasjon, Frekvensomformer, Byggautomasjon, PLS,

Sensorikk, Bacheloroppgave


64

Sammendrag

Forprosjektrapporten er en del av bacheloroppgaven ved en bachelor ved HVL. Denne oppgava

innebærer en utvidelse av et eksisterende ventilasjonsanlegg på bygget Bergegården i Førde.

Oppgaven er utarbeida av Sunnfjord Elektro AS. Hovedmålet er å implementere to

frekvensomformere inn i det eksisterende anlegget og bli styrt gjennom en PLS med HMI styring

på en PC. Det skal være mulig å kunne stenge av etasjer som ikke er bruk eller leid ut. Det skal

planlegges med sensorer og funksjoner som gjør anlegget mer brukseffektivt og strømsparende.

Målet er å kunne utvikle en løsning som er godkjente av ekstern veileder fra SE og interne

veiledere fra HVL. Innholdet i denne rapporten vil vise hvordan vi har tenkt å jobbe med

oppgaven. Vi har satt klare mål hva vi skal få til og hvordan vi skal jobbe. Grunnleggende teori

om de forskjellige komponentene og systemene vi skal jobbe med er også punkter vi har med.

Møteplan, timeplan og framtidsplan har vi også med. Dette så vi veit hva vi skal jobbe med til

enhver tid.


65

Innholdsfortegnelse

Referanseside .................................................................................................................................. II

Sammendrag .................................................................................................................................. 64

Innholdsfortegnelse ....................................................................................................................... 65

Akronymer og forkortelser ............................................................................................................ 67

1 Innledning .............................................................................................................................. 68

1.1 Rapportens struktur ........................................................................................................... 68

1.2 Bakgrunn ....................................................................................................................... 68

1.3 Problemstilling .............................................................................................................. 69

1.4 Avgrensing .................................................................................................................... 69

1.5 Arbeidsmetode .............................................................................................................. 69

2 Mål ......................................................................................................................................... 70

2.1 Mål for gruppen............................................................................................................. 70

2.2 Hovedmål ...................................................................................................................... 70

2.3 Delmål ........................................................................................................................... 70

3 Teori ....................................................................................................................................... 71

3.1 Generell teori ................................................................................................................. 71

3.1.1 Ventilasjon ................................................................................................................ 71

3.1.2 Frekvensomformer .................................................................................................... 72

3.1.3 Sensorer ..................................................................................................................... 73

3.1.4 Funksjoner ................................................................................................................. 74

4 Konklusjon ............................................................................................................................. 75

5 Prosjektadministrasjon ........................................................................................................... 75

5.1 Organisering .................................................................................................................. 75

5.1.1 Oppdragsgiver ........................................................................................................... 76

5.1.2 Styringsgruppa .......................................................................................................... 76

5.1.3 Prosjektgruppa ........................................................................................................... 76

5.2 Ansvarsfordeling ........................................................................................................... 76

5.3 Tidsbruk ........................................................................................................................ 77

5.4 Timeplan ....................................................................................................................... 78

5.5 Milepæl ......................................................................................................................... 79

5.6 Møte .............................................................................................................................. 79

5.7 Logg .............................................................................................................................. 79

5.8 Fremdriftsplan ............................................................................................................... 79

5.9 Nettside ......................................................................................................................... 80

5.10 Økonomi ........................................................................................................................ 80


66

5.11 Verktøy .......................................................................................................................... 80

6 Risiko ..................................................................................................................................... 81

7 Referanser ............................................................................ Feil! Bokmerke er ikke definert.

8 Tabeller .................................................................................................................................. 82

9 Figurer .................................................................................................................................... 82

10 Vedlegg ............................................................................................................................. 83


67

Akronymer og forkortelser

Tabellen inneholder akronymer, forkortelser og begrep som er brukt i rapporten. Sortert

alfabetisk.

Tabell 12 Akronymer og forkortelser

Forkortelser/Uttrykk Hva står forkortelsen/uttrykket for Beskrivelse

AC Alternating Current Vekselstrøm

AIN Avdeling for ingeniør og naturfag

CO2 Karbondioksid

DCV Demand Controlled Ventilation

HMI Human Machine Interface Brukergrensesnitt

HVL Høgskulen på Vestlandet

PC Personal Computer

PLS Programmerbar Logisk Styring

SCADA Supervisory Control And Data Acquisition

SE Sunnfjord Elektro AS

VAV Variable Air Volume


68

1 Innledning

Innledningen inneholder bakgrunn, problemstilling, ulike løsninger og avgrensing for prosjektet.

Inneholder også strukturen av forprosjektrapporten.

1.1 Rapportens struktur

Rapporten kan deles opp i fem.

- Punkt 1 er innledning med bakgrunn, problemstilling og avgrensing

- Punkt 2 er hovedmål og delmål for prosjektet og for studentene.

- Punkt 3 er teori om ventilasjonsanlegg og diverse komponenter som er planlagt i

anlegget.

- Punkt 4 er konklusjon.

- Punkt 5 er prosjektadministrasjon med organisering, ressursbruk og planlegging.

- Punkt 6 Risiko og HMS

Punkt 7 til 10 er referanser, figurliste, tabelliste og vedlegg.

1.2 Bakgrunn

Forprosjektrapport er en del av bacheloroppgaven ved Høgskulen på Vestlandet, avdeling

ingeniør og naturfag våren 2018. Bacheloroppgaven utgjør 20 av 180 studiepoeng som er kravet

ved en bachelorgrad. Forprosjektet starter i 6. semester ved skolestart etter nyttår og går over en 7

ukers periode.

På Bergegården i Førde sentrum er det ett ventilasjonsanlegg som går hele tiden i alle lokaler og

etasjer. Eierne av bygget ønsker å ha et anlegg som fungerer mer energibesparende og med flere

funksjoner. De ønsker å ha muligheten til å slå av ventilasjonen på etasjer som ikke er i bruk.

Dette ønsker de å styre med en brukervennlig HMI/SCADA.


69

1.3 Problemstilling

Anlegget som er på Bergegården i dag er et enkelt ventilasjonsanlegg som gir ventilering til hele

bygget. Det står på i alle etasjer hele tiden. Dette er noe eierne av Bergegården ikke ønsker. De

har lyst til å ha muligheten til å kunne stenge av områder som ikke er i bruk. Dette vil de gjøre

ved å implementere frekvensomformere som er styrt av en PLS. Ved å gjøre dette vil de kunne

stenge av de områdene som ikke er i bruk, men samtidig ha samme ventilering på de områdene

som er i bruk. Det er ønskelig å ha med funksjoner som nattsenking, utkompansjon, muligheten

til å kunne styre spjeld.

Det kan også implementeres sensorer som får en bedre komfort og er energisparende. Sensorer

som kan være aktuelle er temperatur, trykk, CO2 eller lignende.

1.4 Avgrensing

Prosjektet skal ta for seg planlegging, dokumentering og programmering av anlegget.

Monteringen av anlegget tar SE seg av. Det skal utvikles ett program som skal kunne styres

enkelt ved en PC i bygget via nettbasert løsning i programmeringen. Ventilasjonen skal kunne

deles opp i etasjer. En skal kunne stenge av en etasje ved lite bruk, men fortsatt ha samme trykk i

de etasjene som er i bruk. Overvåking av luftforhold og generell styring blir gjort med bevegelse-

og temperatursensor. For å utvide oppgaven undersøker vi bruk av forskjellige sensorer som

CO2- og trykksensor. Det skal å beregnes hvor mye en sparer ved å gjøre endringene.

1.5 Arbeidsmetode

Den teoretiske delen av prosjektet kommer vi til å bruke internett for å bli mer kjent med

komponentene vi skal bruke. Vi kommer til å bruke kunnskap og erfaringer fra tidligere emner og

prosjekter for å kunne utvikle fagrike og konkrete rapporter. For å kunne få ett så godt resultat

som mulig vil både kompetansen og erfaringer fra høyskolen og bedriftens veiledere bli brukt.

Den praktiske delen vil vi bruke erfaringer og kunnskap fra tidligere emner for å kunne

programmere og planlegge hvordan alt skal settes sammen. Her vil også høyskolens veileder

være mye til hjelp. Vi kommer til å gjøre mye av arbeidet og programmeringen på skolens lab

Hammer og på kontoret til SE.


70

2 Mål

2.1 Mål for gruppen

Prosjektere og finne en løsning som tilfredsstiller kravene til gruppen, bedriften, og veiledere fra

høyskolen. Gjennom prosjektet skal medlemmene av gruppen kunne bruke kunnskap de har tatt

til seg fra tidligere semestre. Ta i bruk de midlene som er tilgjengelige. Assistanse fra veiledere,

bibliotek eller tidligere rapporter ved høyskolen. Få erfaringer med å jobbe sammen i større

prosjekter i forhold til samarbeid og planlegging.

2.2 Hovedmål

Prosjektere utvidelse og endringer i ventilasjonsanlegget i bygget Bergegården.

2.3 Delmål

- Utarbeide og få godkjent dokumentasjon for anlegget

- Opprette en nettside, og holde den oppdatert under hele prosjektet

- Finne forslag til løsninger med styring og sensorer til anlegget

- Sørge for at systemet gjør det mer energibesparende enn nåværende system

- Programmere PLS og SCADA system

- Utarbeide pressemelding og plakat

- Presentere prosjektet til medstudenter og andre interesserte

- Gjennomføre prosjektet innenfor de planene og budsjettene som er planlagt


71

3 Teori

3.1 Generell teori

Punkt 3.1 er generell teori om ventilasjon, frekvensomformer, sensorer og funksjoner som er

relevante til vårt prosjekt.

3.1.1 Ventilasjon

Ventilasjon er noe som er i de fleste bygg og formålet er å skape god luftkvalitet og inneklima.

Det finnes forskjellige typer ventilasjon, men vi skal skrive om behovsstyrt ventilasjon da det er

det oppgaven vår går ut på. Behovsstyrt ventilasjon går ut på å effektivisere ventilasjonen i en

bygning med en automatisert løsning. En slik løsning kan være å bruke ulike sensorer for å

detektere behovet for ventilasjon i rom/etasjer. Eksempel på sensorer kan være temperatursensor,

bevegelsessensor og CO2-sensor.

Den letteste måten å styre ventilasjonsanlegg på er å tidsstyre med en fast luftmengde, men det er

et par ulemper med det. Da for eksempel et rom ikke er i bruk så vil det være unødvendig

energibruk å ha full ventilasjon i det rommet. I tillegg hvis et rom er dimensjonert for mange folk

og det er få folk som bruker det så er det risiko for at det blir kaldt. For å løse dette så finnes det

mange forskjellige VAV-løsninger. Som betyr Variable Air Volume og går ut på at en kan

variere luftmengden i et ventilasjonssystem.

Med et DCV ventilasjonssystem (Demand Controlled Ventilation) så blir behovet regulert

automatisk. Det vil si at systemet må ha tilbakemelding i form av et signal. Dette signalet kan

være sensorverdier som måler temperatur eller luftkvalitet og ventilasjonen blir da styrt ut i fra

dette.[1]


72

3.1.2 Frekvensomformer

Figur 40 Grunnprinsipp til en frekvensomformer

På figuren over så ser en grovt hvordan en frekvensomformer fungerer. Den består av en

inngangskrets, mellomkrets, utgangskrets og kontrollkrets. Oppgaven til inngangskretsen er å

likerette den inngående spenningen. Mellomkretsen oppgave er å stabilisere og glatte ut

likespenningen.

Oppgaven til utgangskretsen er å omdanne likespenningen til en kontrollerbar tre fase spenning,

der en kan kontrollere amplitude, frekvens og dreieretning.

Kontrollkretsen sin oppgave er å styre og regulere alt som skjer inne i frekvensomformeren. Vi

kan også koble datamaskin og PLS til kontrollkretsen og gi den styresignaler.

Frekvensomformeren har normalt sett også et betjeningspanel.[2]

Når det gjelder bruken av frekvensomformer så blir det ofte brukt til å kontrollere dreieretning,

turtall og moment til en asynkronmotor.

På tegningen under kan man se hvordan det fungerer.


73

Figur 41 Typisk bruk av frekvensomformer

Ved hjelp av elektriske styresignaler, PLS eller et betjeningspanel så kan vi styre start/stopp,

dreieretning, moment og turtall for en asynkronmotor som er koblet til en frekvensomformer.[2]

3.1.3 Sensorer

Det er mange ulike sensorer man kan bruke i et ventilasjonsanlegg og her er noen av dem:

Bevegelsessensor

Det er billig og har lang levetid, men ikke mulig å regulere ventilasjon ut i fra hvor mange

personer som er tilstede. Da er det nødvendig med en slags teller, men på rom der det bare

oppholder seg en person så er det effektivt.

CO2 Sensor

Fordeler med en CO2 sensor er at man kan regulere ventilasjon ut i fra hvor mange personer som

er tilstede. Mest brukt i klasserom og møterom. Koster litt og noen typer trenger kalibrering for å

sikre nøyaktige målinger over tid. Måleteknikk og målemetode er viktig her da det kan gi stor

forskjell på kvaliteten av målingene.

Temperatursensor

Det er billig og har lang levetid. Regulerer kun i forhold til temperaturen i rommet, men

en kombinasjon med en annen sensor vil gjøre det mer nøyaktig.

Trykksensor

Frekvensomformere kan regulerer viftehastighet trinnløst for å opprettholde konstant trykk i

hovedkanalene. Trykksensorer registrerer statisk lufttrykk i hovedkanalene. Det statiske

lufttrykket kommuniseres til regulator, typisk i en undersentral, som igjen sender styre(pådrags-

)signal til frekvensomformer.

Frekvensomformere regulerer viftehastigheten trinnløst for å opprettholde ønsket trykk ved

trykksensor. Ønsket trykk er gitt ut fra grenspjeldenes åpningsgrad og reguleres slik at ett av

grenspjeldene er i maksimalt åpen posisjon.

Plassering av sensorer er også viktig slik at man får nøyaktig og god kvalitet på målingene.[1]


74

3.1.4 Funksjoner

Tidsbestemt

Det gir mulighet for tidsstyring av ventilasjonsanlegget. Det er billig, men man har ikke mulighet

til å styre ventilasjonen ut i fra hvor mange personer som er tilstede. Ett eksempel er nattsenking

der en senker temperaturen og trykket på anlegget om kvelden for å kunne spare energi. Det

samme er mulig om helgene da det mer sannsynlig for mindre trafikk i bygget.

Styring av spjeld

Spjeld er ett avstengings – og reguleringsorgan for gasser og væsker i kanaler og rørledninger.

Under er de 5 hovedtypene av spjeld.[3]

Figur 42 Forskjellige typer spjeld[6]

Når det gjelder behovsstyrt ventilasjon så er det DCV spjeld som er relevant. Et DCV-spjeld er et

motorspjeld som dekker luftbehovet til et rom ut i fra målte sensorverdier. Det kan da for

eksempel være en bevegelsessensor som detekterer om det er personer til stede, hvis det er

personer til stede så vil spjeldet åpne seg å sende korrekt luftmengde.[3]

Figur 43 DCV-spjeld


75

Utkompensasjon

Ved utkompensasjon menes det at ventilasjonssystemet tar forbehold om hva utetemperaturen er.

Dette gjøres for at det ikke skal være full fart på ventilasjonssystemet når det er kaldt ute. Ved å

gjøre dette slipper en å varme opp unødvendig mye luft for å opprettholde temperaturen i bygget.

4 Konklusjon

Forprosjektrapporten legger grunnlaget for hele prosjektet. I denne rapporten er det gjort grundig

planlegging og laget en oversikt over hva som skal hende i løpet av prosjektperioden. Gruppen

har fordelt ansvarsområde og det er gjort utgreiing om hva og hvilke komponenter som skal

brukes for å oppnå hovedmålet.

Hovedmålet for prosjektet er å installere og igangsette ett behovsstyrt ventilasjonssystem i

Bergegården for Sunnfjord Elektro. Systemet vil minimum bestå av 2 stykk ABB

frekvensomformere, en PLS. SE står for innkjøp av komponenter og står for montering, mens

prosjektgruppen bidrar med sin kompetanse til å sette opp og igangsette systemet.

Grunnet SE ikke helt har bestemt seg for valg av PLS, vil det bli brukt tid på starten til å sette seg

inn i PLS-programmering på høyskolen sin elektro lab. Dette siden uansett valg av PLS kommer

vi til å bruke samme form for programmeringsspråk.

5 Prosjektadministrasjon

5.1 Organisering

Punkt 5.1 inneholder informasjon om oppdragsgiver, styringsgruppa og prosjektgruppen.

Figur 44 Organisasjonskart

Oppdragsgiver

Sunnfjord elektro AS ved Lasse Berge

Teknisk

Erlend Valdersnes

Prosjektleder

Roy Ove Eriksen

Dokumentasjon

Kjell Arne S. Guldbjørnsen

Styringsgruppe

Joar Sande, Olav Sande

og Lasse Berge


76

5.1.1 Oppdragsgiver

Oppdragsgiveren for hovedoppgava er Sunnfjord Elektro AS. SE blei etablert som eget

aksjeselskap i 2006. og ble medlem i den landsdekkende elektrikerkjeden EL-Proffen. De har

tjenesteområde innenfor elektroinstallasjon og retter arbeidet mot det offentlige, næringslivet,

bostedmarkedet og industrien. De holder til i Førde, og satser på lokal rekruttering. De er 11

ansatte og har 4 lærlinger. [4]

5.1.2 Styringsgruppa

Styringsgruppen står for å fatte alle viktige vedtak i prosjektet. Gruppen består av

prosjektansvarlig Joar Sande og veileder Olav Sande begge fra HVL og ansvarlig veileder fra

Sunnfjord Elektro Lasse Berge.

5.1.3 Prosjektgruppen

Prosjektgruppen består av tre studenter med bakgrunn av ingeniørstudie automatiseringsteknikk.

Gruppa er sammensett av prosjektleder Roy O. Eriksen og prosjektmedlemmer Kjell Arne S.

Guldbjørnsen og Erlend Valdersnes. Alle har forskjellige utdanninger og erfaringer fra tidligere.

Roy har studiespesialisering med realfag og tidligere butikksjef, Kjell Arne har bakgrunn som

elektriker og Erlend har studiespesialisering med realfag. Gruppen har jobbet sammen med

tidligere prosjekt i løpet av studiet.

5.2 Ansvarsfordeling

Som en gruppe skal alle ha en viss kunnskap om alt vi gjør i prosjektet. Oppgavene deles ut som

hovedansvar til hver enkelt person av prosjektleder. Det er da deres ansvar med videre delegering

og at ting kommer inn når de skal. Prosjektleder har ansvaret for endelig resultat. Det blir

samarbeid med oppgaver som programmering og dokumentasjon.

Roy er prosjektleder og tar for seg alt administrativt. Dette gjelder møteholding, planlegging,

arbeidsfordeling. Han vil samarbeide mye med Erlend når det gjelder det tekniske.

Kjell Arne har hovedansvaret på dokumentasjonen. Han har ansvaret for å delegere oppgaver slik

at alle bidrar på dokumentasjonen. Dette gjelder alle rapporter, presentasjoner, plakat og

pressemelding. Han har også ansvaret for å opprette og holde nettsiden oppdatert.

Erlend har det tekniske ansvaret for oppgaven. Han har da ansvaret for å delegere oppgaver som

det tekniske inneholder. Dette innebærer programmering, finne komponenter og tekniske

løsninger for oppgaven.

Alt av løsninger og informasjon tar vi i fellesskap ved møter eller når dokumentasjonen skal

leveres inn. Dette slik at alle i gruppen skal ha god kjennskap til det meste i prosjektet.


77

5.3 Tidsbruk

Hver av studentene er beregna til å ha rundt 500 timer hver i løpet av bacheloren. Totalt blir dette

da 1500 timer. Under viser vi med tabell 2 hva vi tror vi kommer til å bruke av tid på de

forskjellige punktene gjennom bacheloren. Så lenge vi følger timeplanen og framdriftsplanen vil

vi kunne jobbe jevnt gjennom hele perioden, men erfaringsmessig vil det nok bli mer jobbing mot

slutten av semesteret.

Tabell 13 Fordeling av forventet tidsbruk

Tidsbruk Bacheloroppgave

Navn: Tidsbruk i

timer

Tidsbruk i

%

Prosjektbeskriving 20 1,3

Nettside 40 2,7

Forprosjektrapport 150 10,0

Møter m/ etterdokumentasjon 100 6,7

Teori om behovsstyrt ventilasjon 120 8,0

Montering av system m/

tegninger 120 8,0

PLS og SCADA programmering 250 16,7

Midtveispresentasjon 40 2,7

Plakat & pressemelding 30 2,0

Presentasjon 110 7,3

Sluttrapport 520 34,7

Sum: 1500 100

For en mer grafisk løsning er alle tallene over lagt inn i et kakediagram. Dette viser hvor stor

andel av tiden hver enkelt oppgave tar.


78

Figur 45 Diagram av forventa tidsbruk

5.4 Timeplan

Tabell 3 viser hvordan vi har planer om å jobbe med Bacheloroppgaven gjennom semesteret. Når

vi ikke har noen timer har vi planer om å jobbe med bacheloren. Ifølge timeplanen vil vi ha 26

timer i uken med bachelor. Fordelt på 19 uker skal vi jobbe 500 timer per student. Da blir det ca.

28 timer i uka siden vi har planlagt fri i påskeferien. Det blir da to timer som vi jobber utenom

timene som er på timeplanen. Er det dager vi ikke kan jobbe, jobber vi det inn på egenhånd. Roy

og Erlend har Matte 3, men ikke Datamaskiner i nettverk. Kjell Arne har hatt Matte 3 tidligere,

men har Datamaskiner i nettverk nå.

Tabell 14 Timeplan over planlagt arbeid

Tid Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag

08:15 - 09:00 Bachelor Matte 3 Datamaskiner Matte 3 Bachelor

09:10 - 09:55 Bachelor Matte 3 Datamaskiner Matte 3 Bachelor

10:05 - 10:50 Bachelor Datamaskiner Datamaskiner Matte 3 Bachelor

11:00 - 11:45 Bachelor Datamaskiner Datamaskiner Matte 3 Bachelor

12:15 - 13:00 Bachelor Datamaskiner Bachelor Bachelor Bachelor

13:10 - 13:55 Bachelor Datamaskiner Bachelor Bachelor Bachelor

14:05 - 14:50 Bachelor Bachelor Bachelor Bachelor Bachelor

15:00 - 15:45 Bachelor Bachelor Bachelor Bachelor Bachelor

DiagramtittelProsjektbeskriving

Nettside

Forprosjektsrapport

Møter m/ etterdokumentasjon

Teori om behovsstyrt ventilasjon

Montering av system m/ tegninger

PLS og SCADA programmering

Midtveispresentasjon

Plakat & pressemelding

Presentasjon

Sluttrapport


79

5.5 Milepæl

Tabell 4 viser frister som er satt på leveringer av forskjellige dokumenter og presentasjoner.

Tabell 15 Milepæler gjennom bacheloren

Milepæl Tidsfrist

Prosjektbeskrivelse 10.01

Forprosjektrapport og nettside opprettet 16.02

Midtveispresentasjon 04.04

Pressemelding 09.05

Innlevering av sluttrapport og plakat 18.05

Presentasjon 23.05

Nettside ferdigstilt 01.06

5.6 Møte

Det blir holdt møte med medlemmene i gruppa ukentlig kl. 09:00 hver mandag så godt det lar seg

gjøre. Da står prosjektleder for å ha klar en agenda og har ansvaret for møtene. Etter vært møte

blir det skrevet ett referat som skal godkjennes ved neste møte. Etter forprosjektrapporten er

godkjent vil det bli planlagt statusmøter med styringsgruppa hver andre uke kl. 14:15 på

onsdager. Møteplan ligger som vedlegg 4.

5.7 Logg

Oppdatering av loggen skal skje etter endt arbeidsøkt så godt det lar seg gjøre. Med antall timer

og hva en har jobba med i løpet av dagen. Her telles antall timer i løpet av hver måned og totalt

gjennom semesteret. Se vedlegg 4. Den er også brukt for å sammenligne med planlagt tidsbruk.

5.8 Fremdriftsplan

Her kan en se hvem som har hvilken oppgave til hvilken tid. En kan også se når oppgavene skal

ferdigstilles eller leveres inn. Se vedlegg 1.


80

5.9 Nettside

Nettsiden til prosjektet er Behovsstyrt ventilasjonsanlegg.

Nettsiden inneholder

- Jevnlige innlegg med oppdateringer om hvordan det går med prosjektet.

- En egen side med enkel informasjon om deltakerne i prosjektet.

- Informasjon om bakgrunn, problemstilling og mål for oppgaven

- Bilder i løpet av prosjektet

- Dokumenter som blir lagt ut ettersom de blir godkjent av veileder fra skole og bedrift

- Linker til hjemmesiden til Høyskolen og bedriften

Nettsiden er utviklet igjennom Wordpress. Wordpress er en gratis publiseringsplattform som på

en enkel og effektiv måte lar brukeren opprette personlige hjemmesider. Med et stort fokus på

utseende, nettstandarder og brukervennlighet. Det kreves ingen programmeringskunnskaper, men

om en vil kan en selv legge til funksjoner som er basert på programmering.[5]

5.10 Økonomi

HVL støtter med 1000 kroner til kjøring og losje. Siden oppgaven holder til i Førde blir det ikke

mye reising. Arbeid med montering og kjøp av deler har SE ansvaret for. De har allerede skaffet

frekvensomformere som skal brukes. Vi utarbeidet en komponentliste med priser fra

leverandøren Siemens, men siden SE bruker leverandøren Schneider til vanlig ville de fortsette å

bruke de i dette tilfellet. Siden komponentene ikke er fastsatt enda har vi ikke nok forutsetning

for å sette opp et godt budsjett. Dette blir utbedret så fort komponentene og funksjonene som skal

brukes blir fastsatt.

5.11 Verktøy

Dette er nettsider og programmer vi har brukt til å løse diverse oppgaver.

- Microsoft Office 365 og OneDrive

o Office 365 er delt ut fra skolen slik at vi har det beste alternativet når det gjelder

utvikling av dokumenter til prosjekter som denne. Dette på bakgrunn av tidligere

erfaringer med andre like løsninger. Den gir også muligheten til å sende mail og

lagre alt av dokumenter i OneDrive så alle i gruppen har tilgang til alt til enhver

tid.

- Facebook Messenger

o Kommunikasjon mellom gruppemedlemmer og avtaling av møter innad i

gruppen.

- Teamgantt

o Nettside som lager en enkel måte å lage, vise og dele Gantt-diagram på.

- Wordpress

o Utvikling av nettside



81

6 Risiko

I dette prosjektet vil det bli installert ett fullskala system i ett eksisterende anlegg. Dette vil

medføre arbeid og tilkobling på det interne strømnettet i bygningen vi skal jobbe på. For å ivareta

sikkerhet og helsen til menneskene som skal jobbe med prosjektet er det viktig at montørene som

skal montere systemet bruker 5 sikre og annen nødvendig dokumentasjon. 5 sikre er en

‘’verktøykasse’’ for utarbeidelse av en standard boligdokumentasjon som tilfredsstiller gjeldene

krav til boligdokumentasjon.

Når det gjelder tilkobling av komponenter på det eksisterende anlegget har Sunnfjord Elektro

sagt seg villig til å disponere faglærte elektrikere som skal stå for tilkoblingen.

I risikoanalysen er det og tatt med momenter som innehar risiko for prosjektet. Dette kan være

dårlig ledelse, tap av arbeidsdata etc. Gruppen føler at det som kan gå galt har blitt identifisert og

inkludert i analysen. Der risikoen har blitt for høy, har gruppen iverksatt tiltak for å redusere

risikoen ved den aktuelle oppgave/situasjon. Dette vises på vedlegg 2.

En risikoanalyse er en analyse knyttet til en aktivitet eller situasjon. Meningen med analysen er å

fremkalle nok informasjon om oppgaven som skal gjøres til å gjøre en risikoevaluering av den.

Risikoen er en faktor av sannsynlighet og konsekvens. Om en konsekvens er lav og sannsynlighet

er høy, så kan risikoen fortsatt være under godkjente nivåer. Og det samme den andre veien, men

en høy konsekvens veier mer enn en høy sannsynlighet. Ved den evalueringen kan en bestemme

seg for om en har lyst til å ikke gjøre oppgaven eller gjøre tiltak som reduserer risikoen.

Risikoanalyse og risikoevaluering er en del av risikovurderingen.

I dette prosjektet er det gruppemedlemmene selv som har identifisert risikoer og tatt en

evaluering på dem. Det har deretter blitt vurdert som trygge eller utrygge og det har blitt satt inn

tiltak for å gjøre risikoen akseptabel for videre arbeid. Risikoer i dette prosjektet ligger i vedlegg

2.


82

Referanse

[1] M. Mysen og P. Schild, «Behovsstyrt ventilasjon, DCV - forutsetninger og utforming,»

Sintef, 15 Januar 2014. [Internett]. Available:

https://www.sintef.no/globalassets/project/reduceventilation/behovsstyrt_ventilasjon_dc

v-forutsetninger_og_utforming.pdf. [Funnet 15 Januar 2018].

[2] Elektrofag.info, «Elektrofag.info,» [Internett]. Available:

http://w3.elektrofag.info/elektroteknikk/frekvensomformeren. [Funnet 21 Januar 2018].

[3] «lavenergi programmet,» 16 Januar 2016. [Internett]. Available:

http://lavenergiprogrammet.no/prosjektering-av-passivhus/velg-riktige-komponenter-og-

plasser-dem-optimalt/. [Funnet 22 Januar 2018].

[4] Sunnfjord elektro, «Sunnfjord elektro,» 10 02 2018. [Internett]. Available:

http://www.sunnfjordelektro.no/. [Funnet 10 02 2018].

[5] Uniweb, «Uniweb,» 02 02 2018. [Internett]. Available:

https://www.uniweb.no/blogg/hva-er-wordpress-og-hvorfor-bruke-det/. [Funnet 02 02

2018].

[6] B. A. Børresen, 15 Februar 2009. [Internett]. Available: https://snl.no/spjeld. [Funnet 15

Januar 2018].

7 Tabeller

Tabell 1 Akronymer og forkortelser ........................................... Feil! Bokmerke er ikke definert. Tabell 2 Fordeling av forventet tidsbruk ..................................... Feil! Bokmerke er ikke definert. Tabell 3 Timeplan over planlagt arbeid ...................................... Feil! Bokmerke er ikke definert. Tabell 4 Milepæler gjennom bacheloren ..................................... Feil! Bokmerke er ikke definert.

8 Figurer

Figur 1 Grunnprinsipp til en frekvensomformer ........................................................................... 72 Figur 2 Typisk bruk av frekvensomformer ................................................................................... 73 Figur 3 Forskjellige typer spjeld ................................................................................................... 74 Figur 4 DCV-spjeld ....................................................................................................................... 74 Figur 5 Organisasjonskart ............................................................................................................. 75 Figur 6 Diagram av forventa tidsbruk ........................................................................................... 78

https://hvl365-my.sharepoint.com/personal/246932_stud_hvl_no/Documents/Bachelor/Dokumentasjon/Forprosjektsrapport/Forprosjektsrapport%20v2.docx#_Toc506556560


83

9 Vedlegg

Vedlegg legges med ved levering av oppgave.

Vedlegg 1 Gantt- diagram

Vedlegg 2 Risikoanalyse

Vedlegg 3 Logg per 16.02.18

Vedlegg 4 Møteplan


84

Vedlegg 31 - Prosjektavtale


85


86

Vedlegg 32 - Pressemelding

Pressemelding

Behovsstyrt ventilasjon

Vi er tre ingeniørstudenter fra HVL som har fått en oppgave fra Sunnfjord Elektro om å utbedre

ventilasjonsanlegget. Målet med oppgaven er å redusere unødvendig forbruk av strøm der det ikke er

behov for det.

Sunnfjord Elektro hadde gått til innkjøp av to stk. frekvensomformere som skulle bli koblet opp mot

viftene i ventilasjonsanlegget deres. I forbindelse med dette har prosjektgruppen funnet og vurdert

mulige løsninger på å styre frekvensomformeren sammen sensorikk i ett overordnet system som er

tilgjengelig utenfor selve ventilasjonsrommet. Dette har vi løst ved å ta i bruk Schneider sitt bygg

automasjon system. Med dette systemet vil en kunne redusere viftehastigheten når det ikke er behov

for dette, og dermed redusere utgiftene i forbindelse med strømforbruk.

Kontaktperson

Roy Ove Eriksen(gruppeleder)

Tlf: 926 38 484

E-post: [email protected]

Hjemmeside: https://bsv169464287.wordpress.com/

mailto:[email protected]



87

Vedlegg 33 – Plakat


88

Vedlegg 34 – Regler for gruppen

Regler for Bachelorgruppen.

Arbeidstiden for gruppen er satt i tabellen under. Det er bestemt at vi starter klokken 0815 hver dag og

holder på til klokken 1600. Om det skulle oppstå uforutsette ting, så vil det bli lagt inn en ekstra

søndag for å ta igjen den tapte arbeidstiden. Denne søndagen vil bli avklart sammen med

gruppemedlemmene.

Det er ett krav i hovedoppgaven at det skal føres logg jevnlig. Denne loggen ligger i OneDrive

mappen til gruppen, og skal oppdateres ved arbeidsslutt hver dag.

Ved forutsett fravær skal det opplyses til resten av gruppen når fraværet er og beskjeden skal bli gitt

senest dagen før den aktuelle dagen. Ved sykdom skal det bli gitt beskjed til gruppen samme dagen.

Det er hver individuelle gruppemedlem sitt ansvar at den tapte arbeidstiden blir hentet inn ved arbeid

utenom fastsatte arbeidstider.

Gruppemedlemmer har ansvar for at oppgaver som er knyttet til seg personlig blir gjennomført før

frister utløper. Om et gruppemedlem sliter og ikke får til en oppgave er nødvendig og gi beskjed

tilbake til prosjektleder i god tid før frist, slik at justeringer og ny arbeidsfordeling kan bli gjort.

Kilder vi bruker i forbindelse med prosjektet skal lagres i dokument opprettet av dokumentansvarlig.

Dette dokumentet skal ligge tilgjengelig for alle gruppemedlemmer i OneDrive mappen. Kilder skal

bli lagret på formatet IEEE.

Ved uenighet i gruppen skal avgjørelsen bli vedtatt demokratisk.

Ved unnlatelse av arbeid, og gjentatte brudd på reglene kan dette medføre bortvisning fra gruppen. Det

vil først bli diskutert internt i gruppen, og om det ikke blir bedring vil det bli tatt opp med den interne

rettlederen.

Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Demand controlled ventilation...HO2 – 300 Bacheloroppgave...

Documents

Transcript of Behovsstyrt ventilasjonsanlegg Demand controlled ventilation...HO2 – 300 Bacheloroppgave...