NOR3090 – Bacheloroppgave i nordisk › studier › emner › hf › iln › NOR3090 › v17 ›...

Institutt for lingvistiske og nordiske studier Katalog NOR3090. Vår 2017

NOR3090 – Bacheloroppgave i nordisk

Vår 2017

Dette er en katalog der du finner alle vitenskapelig ansatte ved Institutt for lingvistiske og

nordiske studier som er tilgjengelige for å veilede våren 2017 og temaene disse kan veilede

innenfor. En søker om å få veileder ved å fylle ut nettskjemaet som du finner på semestersiden;

en skal altså ikke kontakte veilederne direkte for å avtale veiledningsforhold.

Annen info om emnet – undervisning, innlevering, lengde på oppgave ol. – finner du på

emnesiden http://www.uio.no/studier/emner/hf/iln/NOR3090/

http://www.uio.no/studier/emner/hf/iln/NOR3090/


Temaer for fordypningsoppgaven: ............................................................................................. 3

Temaer innen retorikk og språklig kommunikasjon .................................................................. 3

Marja Etelamäki............................................................................................................................... 3

Kjell Lars Berge ................................................................................................................................ 3

Johan Tønnesson ............................................................................................................................. 4

Temaer innen nordisk litteratur .................................................................................................. 5

Sissel Furuseth ................................................................................................................................. 5

Annika Bøstein Myhr ....................................................................................................................... 5

Ståle Dingstad .................................................................................................................................. 6

Thorstein Norheim .......................................................................................................................... 7

Barbro Bredesen Opset ................................................................................................................... 7

Temaer innen nordisk språkvitskap ............................................................................................ 8

Temaer innen grammatikk ...................................................................................................... 8

Marianne Brodahl Sameien ............................................................................................................. 8

Hans Olav Enger............................................................................................................................... 8

Kersti Börjars ................................................................................................................................... 8

Klaus Johan Myrvoll ......................................................................................................................... 9

Temaer innen dialektlære/sosiolingvistikk ............................................................................. 9

Kjersti Kola ....................................................................................................................................... 9

Klaus Johan Myrvoll ......................................................................................................................... 9

Sverre Stausland Johnsen ................................................................................................................ 9

Språkhistorie ......................................................................................................................... 10

Klaus Johan Myrvoll ....................................................................................................................... 10

Namnegransking ................................................................................................................... 10

Kristoffer Kruken ........................................................................................................................... 10

Leksikografi .......................................................................................................................... 11

Oddrun Grønvik ............................................................................................................................. 11

Andre temaer innen nordisk språkvitenskap ........................................................................ 11

Marianne Brodahl Sameien ........................................................................................................... 11

Maimu Berezkina ........................................................................................................................... 12

Klaus Johan Myrvoll ....................................................................................................................... 12

Temaer innen norsk som andrespråk ........................................................................................ 12

Andrespråkslæring ................................................................................................................ 12

Marte Nordanger ........................................................................................................................... 12

Kontrastiv norsk grammatikk ............................................................................................... 12


Aïda Thomassen ............................................................................................................................ 12

To- og fleirspråksbruk .......................................................................................................... 13

Bente Ailin Svendsen ..................................................................................................................... 13

Temaer for fordypningsoppgaven: På de neste sidene følger en oversikt over forslag til noen temaer, samt de faglærerne som

veileder NOR3090-oppgaver våren 2017. Det er også mulig å formulere egne temaer,

forutsatt at det finnes veileder. Du søker om veileder ved å fylle ut nettskjemaet som ligger på

semestersiden for våren 2017.

Temaer innen retorikk og språklig kommunikasjon

Marja Etelamäki

[email protected]

Kompetanseområder:

Samtaleanalyse

Interaksjonell lingvistikk

Multimodal interaksjonsanalyse

En bacheloroppgave i samtaleanalyse vil bestå av opptak, transkripsjon og analyse av samtale

undersøkt med en definert tematisk vinkling. Samtaleanalyse begynner med materiale. Det

kan være en audio- eller videoinnspilling av (a) en hverdagslig interaksjonell situasjon (f. eks.

frokost eller middag; telefonsamtale mellom familiemedlemmer eller venner) eller (b)

institusjonell situasjon (arbeidsplass). Det er også mulig å bruke en tv- eller radiosamtale som

materiale. På grunnlag av materialet skal det fokuseres på et presist definert tema. Mulige

overordnende temaer kan f. eks. være:

1. Responspartikler (f. eks. aha, mm, ja da)

2. Språklig formulering av handlinger (f. eks. anmodninger, tilbud, invitasjoner)

3. Reparasjon i interaksjon

4. Kropp i interaksjon (f. eks. blikk, gester, etc.)

Kjell Lars Berge

[email protected]

Kompetanseområder:

Tekstlingvistikk

Teksthistorie

mailto:[email protected]



Diskursanalyse

Retorisk analyse

Skriveopplæring

Forslag til tema for bacheloroppgave

1. Skriving som grunnleggende ferdighet i norsk skole – hvordan arter skriveundervisningen

seg på skoler og klasser

2. Skriveferdighet og skriveutvikling – undersøkelser av tekster/tekstutvalg fra

Normprosjektet

3. Politisk retorikk: ulike former for politisk retorikk i Norge i dag

4. Politisk retorikk og sosiale medier – hva skjer?

Johan Tønnesson

[email protected]

Kompetanseområder:

Sakprosaanalyse

Teksthistorie

Læremiddelanalyse

Retorisk analyse

Her er min ønskeliste for bacheloroppgaver:

1. Om tekstbegrepet i dagens læreplaner i norsk

2. Forholdet mellom skjønnlitteratur og sakprosa i norske norsklæreplaner gjennom X år

3. Forholdet mellom sak- og fiksjonsprosa i et utvalgt norsk-læreverk

4. Litterære kvaliteter i et utvalg populærvitenskapelige bøker skrevet for

a. Barn

b. Ungdom

c. Voksne

5. Litterære kvaliteter i et utvalg nettsider om naturvitenskap og teknologi beregnet på

a. Barn

b. Ungdom

c. Voksne

6. Hva er sakprosaforskning? En gjennomgang av temaer og perspektiver i det nordiske

tidsskriftet sakprosa.no.

7. Undersøkelse av en offentlig myndighets nettsider i et klarspråksperspektiv

8. Undersøkelse av et privat firmas nettsider i et klarspråksperspektiv

9. Er forskjellen mellom dagens bokmåls- og nynorsk-utgave av Grunnloven «rent

språklig»?

10. En analyse av debatten om sidemålet gjennom X år

11. Bruk av kilder og litteratur i bøker for allmennheten: Følges lovens krav om «god

skikk»?

12. Retorisk analyse av et utvalg politiske taler i databasen virksommeord.uib.no



Temaer innen nordisk litteratur

Sissel Furuseth

[email protected]

Kompetanseområder:

Litteraturkritikk

Lyrikk

Modernisme

Økokritikk

Litteratur og kjønn

I tilknytning til fagfeltet litteraturkritikk, som har vært mitt primære kompetanseområde de

siste ti årene, har jeg formulert følgende generelle ønskeliste for bacheloroppgaver:

1. Analysere bokanmelderes og/eller bloggeres holdninger til miljøengasjert litteratur

(kombinerer fagområdene litteraturkritikk og økokritikk)

2. Analysere et utvalg bokanmeldelser for å drøfte i hvilken grad kjønnede oppfatninger

kommer til syne i kritikeres vokabular

3. Analysere et spesifikt tidsskrifts kritikkprofil

4. Sammenlikne anmeldelser av barne- og ungdomslitteratur i ulike aviser/tidsskrifter, eller i

samme publikasjon på tvers av epoker

5. Analysere hvordan litteratur vurderes i lærebøker og litteraturhistorieverk (med vekt på

retorikk og/eller kvalitetskriterier)

Listen kan forlenges ved å lage nye kombinasjoner av temaene i kompetanseoversikten og de

resepsjonsanalytiske problemstillingene etter mønsteret ovenfor.

Annika Bøstein Myhr

[email protected]

1. Minne, glemsel og identitet i nordisk litteratur

I samtidslitteraturen er det flere verk som fokuserer på migrasjon og problematiserer identitet

innen nordiske nasjonale og (post)koloniale kontekster, og som bruker minner og glemsel som

inspirasjon for en blanding av fakta og fiksjon. Teori som kan brukes til å forstå slik litteratur

finnes i litteraturlistene for emnene NOR4360 høst 2014 og NOR2380 høst 2016. Studenter

kan skrive BA-oppgaver om primærverk fra disse emnene eller verk som de selv finner fram

til.

Forslag til problemstilling: Hvilken rolle spiller minner og glemsel for budskapet i Lene Asks

bøker Jesus og farfar (2006) og Kjære Rikard (2014)?

2. Nordisk migrasjonslitteratur

Kulturmøter og endringer i de nordiske samfunnene som har sammenheng med migrasjon er

et tema som er relevant for kommende lærere og andre. Eksempler på teori og primærlitteratur

som kan brukes i analyser av slik litteratur kan finnes i litteraturlistene for emner jeg har




undervist i (NOAS2301 vår 2015, NOR2380 høst 2016 og NOR4360 høst 2014). Studenter

kan skrive BA-oppgaver om primærverk fra disse emnene eller verk som de selv finner fram

til.

Forslag til problemstilling: Fokuset i litteratur om migrasjon er ofte på innvandrerne, heller

enn på bildet slik litteratur tegner av nordmenn. Det er derfor interessant å studere Simon

Strangers trilogi om Emilie og Samuel med fokus på hva disse verkene forteller oss om

utfordringene migrasjon stiller det norske selvbildet overfor.

3. Nordisk barne- og ungdomslitteratur

Nordisk barne- og ungdomslitteratur er et spennende felt som er relevant for studenter som ser

for seg å bli lærere, bibliotekarer og annet. Eksempler på verk og sekundærlitteratur som kan

brukes i BA-oppgaver kan finnes på hjemmesidene til emnene NOR1302 og NOR2310.

Forslag til problemstilling: Bevitner vi i dag slutten på gutte- og jentebøker som atskilte

sjangrer i norsk barnelitteraturhistorie, og kan man si at Brynjulf Jung Tjønns Så vakker du

er (2013) og Geir Gulliksen og Anna Fiskes Joel og Io (2014) markerer denne slutten?

4. Flerspråklighet i nordisk litteratur

Flerspråklighet er ikke noe nytt i nordisk litteratur, men har i de senere år fått mye

oppmerksomhet. Jonas Hassen Khemiri og Øyvind Rimbereid er eksempler på nordiske

samtidsforfattere som har publisert språklig eksperimentelle tekster i ulike sjangrer. Det kan

være interessant å ta et blikk bakover i tid, og se på verk som Per Sivles ”Fanta-Nils” (1887),

Halvor Flodens ”Gjenta frå landsvegen” (1936), eller Åsta Holths ”Tomasdagen” (1941) med

tanke på hvilken rolle flerspråklighet spiller for tematikken i disse verkene.

Ståle Dingstad

[email protected]

Kompetanseområder:

Norsk og nordisk litteratur

Tekstkritikk og bokhistorie

Litteraturteori og faghistorie

Holberg, Ibsen og Hamsun

Essay, brev og selvbiografier

Nasjonale minoriteter

1. Forfatterskapsstudier: Holberg, Wergeland, Collett, Vinje, Ibsen, Garborg, Skram,

Hamsun, Sandel eller Solstad

Forslag til problemstilling: Skriv en introduksjon til en nyutgivelse av en klassiker

2. Motiv- og temastudier: Nasjonale minoriteter i norsk litteratur

Forslag til problemstilling: Gjør rede for hva som kjennetegner fremstillingen av jøder, tatere,

rom-folk, kvener eller skogfinner i norsk litteratur

3. Sjangerstudier: Essay, epistler, brev og reiseskildringer



Forslag til problemstilling: Undersøk et utvalg essays eller epistler i lys av teorien om essayet

som «den kritiske formen par excellence»

4. Epokestudier: Det moderne gjennombrudd

Forslag til problemstilling: Gi en analyse av begrepshistorien og hva som kjennetegner

epoken i et utvalg eldre og nyere litteraturhistoriske fremstillinger.

5. Litteraturhistoriske emner: Bokhistorie og tekstkritikk

Forslag til problemstilling: Sammenlign to eller flere utgaver av en kanonisert tekst, kartlegg

forskjellene og redegjør for betydningen av dem.

Thorstein Norheim

[email protected]

1. Sjanger: lyrikk, utopier/dystopier

2. motiv/tema: litteratur og ære, litterære vandringer

3. forfatter: Olaf Bulls forfatterskap, Gunnar Ekelöfs forfatterskap

4. epoke: modernismen

5. diverse: diverse problemstillinger og retninger i norsk samtidslitteratur, samt emner

innenfor norsk litteraturkritikk.

Barbro Bredesen Opset

[email protected]

Kompetanseområder

Sammensatte tekster – samtidskunst og litteratur

Stein Mehren – lyrikk og billedkunst

Kosmopolitisme og studier av nasjonsbegrepet

Henrik Wergeland

Sammensatte tekster i norskfaget

Møter mellom kunst og litteratur: Studier av litterære referanser til kunstverk (ekfraser)

eller kunstneriske referanser til litterære verk (illustrasjoner).

Bildeboka som medium: Dette kan for eksempel gjøres ved et litteraturhistorisk blikk, gjennom

sammenligning av forskjellige barnebøker eller litteratur for voksne. Interessante spørsmål dreier seg

gjerne om relasjonen mellom bokbilder og verbalteksten og fortolkninger som viser hva relasjonen

innebærer for lesningen.

Motiv- og temastudium i nordisk litteratur

Nasjonsbegrepet og kosmopolitiske tendenser i litteraturen. Det kan være snakk om litteratur som

inneholder beskrivelser av eller refleksjoner over reiser eller kulturmøter.




Temaer innen nordisk språkvitskap

Temaer innen grammatikk

Marianne Brodahl Sameien

[email protected]

1. Finnes det systematiske ”feil” i elevtekster eller andre tekster skrevet av ungdom når det

gjelder for eksempel: manglende skille mellom subjekt- og objektsform (hun-henne/de-

dem)? Ordstilling i relativsetninger og leddsetninger? Her går det også an å undersøke

andre fenomener som kan være forskjeller mellom ungdomsspråk og normert skriftspråk.

Undersøkelsen kan gi utgangspunkt for en diskusjon om feil eller gjennomgående trekk i

ungdommers tekster kan være tegn på språkendringer.

Forslag til materiale: Eksamensbesvarelser publisert på www.udir.no. og/eller elevtekster

du møter i praksis. Eventuelt andre uredigerte tekster skrevet av ungdom, for eksempel

blogger der bloggerens alder er kjent.

Hans Olav Enger

[email protected]

1. Grammatisk endring i en bestemt dialekt

2. Sprer *en* seg framfor nøytrer, og langs hvilke linjer? (Eks. (fra Google) en av

prosjektene, en av essene i slaget om England)

3. Falske venner mellom norsk, svensk og dansk i lys av diakron semantikk. Ohyra, rar,

smile, grine, anledning… (Denne forutsetter en viss vilje til å jobbe med semantisk teori.)

4. Hva blir gjort i grammatikk i skolen?

5. Hvorfor grammatikk i skolen?

6. Det får da være måte! (Veldig mange dropper 'på' etter 'måte' i for eksempel 'måten han

gjorde det (på)', men hittil kjenner jeg bare til anekdotiske observasjoner, ingen

granskninger.)

7. Hvorfor får dere tonelag 1? (Altså ordet dere, hos mange i Oslo-området.)

Kersti Börjars

[email protected]

1. På tyska och engelska markerar prepositionerna von och of olika typer

av komplement inom nominalfraser (jämför de/di i romanska språk), men

inom de skandinaviska språken finns det ingen proposition som ensamt

täcker samma funktion. Här finns det många intressanta ämnen, både

diakrona och synkrona och olika typer av korpus kan med fördel användas

(historiska, flerspråkiga)

2. Det norska verbet vil har utvecklats från att ha betydelsen önska till

den bredare och mer funktionella betydelse det har idag. Följ den

utvecklingen eller jämför med svenska där ordet tagit en annan utveckling,

eller beskriv dess funktion i någon variant av modern norska.


http://www.udir.no/




3. Ta någon konstruktion som är typisk för din egen dialekt och jämför med

andra dialekter av norska eller andra nordiska språk genom att använda

Nordic Atlas of Language Structure

Klaus Johan Myrvoll

[email protected]

1. Poetisk syntaks (i poesi i bunden form): Kva brot med normalspråkleg syntaks er

mogelege? Er nokre brot meir akseptable enn andre?

Temaer innen dialektlære/sosiolingvistikk

Kjersti Kola

[email protected]

1. Talemålsvariasjon a) Undersøk variasjonen innafor en dialekt eller et dialektområde ved bruk av Nordisk

dialektkorpus. Undersøk bruk av ulike varianter av ett eller flere språktrekk, f.eks.

spørreord eller flertallsformer av personlige pronomen.

b) Undersøk variasjonen i oslomålet ved bruk av korpusene TAUS og NoTa-Oslo.

Undersøk ett eller flere språktrekk, f.eks. hunkjønnsbøying, uttale av sl (som i Oslo) eller

pronomen.

c) Gjør en Labov-inspirert «rapid and anonymous study» av ett eller flere språktrekk i

oslomålet, f.eks. hunkjønnsbøying, uttale av sl (som i Oslo) eller pronomen.

2. Språknormering

a) Undersøk hvilke normeringsprinsipper som har vært styrende i norsk språknormering.

b) Undersøk hvilke forskjeller det er mellom bokmålsrettskrivinga i 1938 og 2005.

c) Drøft hva som kan gjøres med engelske ord som kommer inn i norsk.

3. Språkholdninger

a) Undersøk holdninger til bokmål og nynorsk, ev. ulike varianter av bokmål eller

nynorsk.

b) Analyser dialektbruk i reklame.

Klaus Johan Myrvoll

[email protected]

1. Bruk av dialekt i litteraturen: Korleis gjev diktaren/forfattaren att målføret? I kva grad

normaliserer han? Aktuelle namn: Oskar Braaten, Alf Prøysen, Einar Skjæraasen, Helge

Stangnes (og mange fleire)

Sverre Stausland Johnsen

[email protected]

1. Talemålsendringar på heimstaden






Kva slags endringar i talemålet har du lagt merke til på heimstaden din (anten der du kjem ifrå

eller der du bur no)? Er det endringar i uttalen, i bøyinga av ord eller i syntaksen? Korleis har

dette nye talemålsdraget oppstått, og kvifor? I denne oppgåva skal du kartleggja den endringa

eller dei endringane du meiner har funne stad (empiri) og gjera greie for det ved å bruka

ålmenne sosiolingvistiske forklåringsmodellar (teori).

2. Haldningar til nynorsk og kunnskap om nynorsk

Det er store skilnader på kor godt folk meistrar nynorsk skriftspråk. Kan desse skilnadene ha

noko med kva slags haldningar folk har til nynorsken å gjera? Skriv dei som har meir negative

haldningar mot nynorsk dålegare nynorsk enn andre? Har haldningar til andre språkhøve òg

noko å seia, som haldningar til dialektbruk eller haldningar til normativ språkbruk? I denne

oppgåva skal du testa nynorskkunnskapen til ei gruppe menneskje og korrelera kunnskapen

deira mot haldningane deira til nynorsk og anna språkbruk, og freista å gjera greie for dei

korrelasjonane du finn.

3. Dialektgrunnlaget for nynorsken

Ta utgangspunkt i den tradisjonelle dialekta på heimstaden din og jamfør dei formene med

landsmålet til Ivar Aasen. På kva område svarar dei godt til kvarandre, og på kva område gjer

dei ikkje det? Kva er grunnane både til dei gode samsvara og dei mindre goda samsvara du

finn? Jamfør so talemålet på heimstaden din i dag (til dømes korleis du talar) med den nyaste

nynorsknormalen. Kva har endra seg? Er samsvaret betre eller verre no? Kvifor er samsvaret

vorte betre eller verre? Kva er grunnane til at nynorsknormalen har endra seg sidan

landsmålet, og har desse skriftspråkendringane noko med korleis dialektene har endra seg å

gjera? I denne oppgåva skal du setja deg inn i landsmålsprosjektet til Ivar Aasen og

bakgrunnen for rettskrivingsreformene etter det, og sjå korleis dei samsvarar med talemålet og

talemålsendringane på heimstaden din.

Språkhistorie

Klaus Johan Myrvoll

[email protected]

1. Morfologiske og syntaktiske serdrag i folkevisespråket: kunstspråk eller mellomnorsk arv?

2. Normalisert norrønt: Korleis kom normalen til, og korleis har han utvikla seg dei seinaste

200 åra? Kva prinsipp byggjer normaliseringa på? Kva ulike tradisjonar finst – på Island

og i Noreg, i England og på kontinentet?

Namnegransking

Kristoffer Kruken

[email protected]

1. svenske innslag i nyare norsk namngjeving

2. tyske namn i Noreg - ideologiske refleksar?

3. dialektformer og standardformer i moderne norske personnamn




4. historisk namneutvikling i eit geografisk område, eventuelt i eit utval av familiar

5. tydingspraksis i norske namnebøker

6. litterær onomastikk, ein forfattarskap eller delar av ein forfattarskap

Leksikografi

Oddrun Grønvik

[email protected]

1. ordtilfang som er særeige for ei dialekt eller dialektgruppe (kan avgrensast til terminologi,

til ei gjeven ordklasse osb)

2. jamføring av to ordbøker innanfor same sjanger (to allmenne, to målføre, to for

framandord osb) – kva er likt, kva er ulikt, kvifor?

3. jamføring av ei allmennordbok og ei ordbok frå ein av dei spesialiserte sjangrane

4. nyordstilvekst, t.d. med utgangspunkt i Språkrådets lister av Årets ord frå 2008 og

framover

5. ordningsprinsipp for kategoriane i ordartikkelen, slik dei er nytta i 1-2 ordbøker (må velja

anten eit utsnitt eller t.d. ei ordklasse)

6. uttaleopplysningar i ei vald ordbok – tradisjon, motivering, funksjon

7. behandlinga av ein – eller nokre få – verb eller preposisjonar i ei allmennordbok jamført

med behandlinga i ei eller fleire av dei norske etymologiske ordbøkene (Falk og Torp,

Torp, Bjorvand og Lindemann)

8. kriterium for degenerering av varemerke, merke og merkenamn til allmennord

9. bruksskilnad for same ordbok digitalt og på papir (krev innsamling av opplysningar)

10. ordnett, tesaurus og semantiske hierarki – omgrep og tyding som grunnlag for å

strukturera ordtilfanget (må avgrensast med ordgruppe, tt.d. fargeadjektiv)

Andre temaer innen nordisk språkvitenskap

Marianne Brodahl Sameien

1. Sidemål

a. Hvilke feiltyper går igjen i tekster skrevet av elever med nynorsk som sidemål?

b. Hvilke forskjeller finner du mellom tekster skrevet på hhv. bokmål og nynorsk

som sidemål? Er det for eksempel forskjell på hvilke feiltyper som går igjen,

hvor mange feil som gjøres, språkføring generelt?

c. Hvilke former velger elevene der de kan velge mellom flere likestilte former?

Konservative eller radikale former? Er de konsekvente?

Forslag til materiale: Eksamensbesvarelser publisert på www.udir.no. og/eller elevtekster du

møter i praksis.

2. Skriftlige tekster/sjanger:

Analyse av eksamensoppgaver: Hvilke sjangre legger eksamensoppgavene i grunnskolen

og/eller videregående skole opp til? Har dette endret seg over tid? Hvilke teksttyper og

skrivehandlinger er nevnt? Hvilke sjangre underviser lærere i ved din praksisskole og/eller

ifølge litteratur om emnet?


http://www.udir.no/


3. Muntlighet og sjanger:

Hvilke muntlige sjangre legger læreplanen og retningslinjene for muntlig eksamen opp til at

elevene skal undervises og prøves i? Samsvarer dette med dine erfaringer i praksis og

litteraturen som finnes om muntlighet i skolen?

Maimu Berezkina

[email protected]

1. Språklig mangfold i sosiale og digitale media

2. Holdninger til skriftlig og muntlig variasjon i norsk

3. Holdninger til stedsnavn eller personnavn

Klaus Johan Myrvoll

[email protected]

1. Omsetjing av norrøne tekster til moderne norsk

Finst det ein eigen «sagastil»? Kva skil denne stilen frå annan norsk – i ordval, formval og

syntaks?

Temaer innen norsk som andrespråk

Andrespråkslæring

Marte Nordanger

[email protected]

1. Innlærerspråksanalyse av grammatiske trekk/leksikon i tekster av innlærere med ulik

førstespråksbakgrunn

2. Studere eksempler på norsk innlærerspråk med utgangspunkt i sentrale teorier om

andrespråkstilegnelse/læring

3. Undersøke sentrale hypoteser fra andrespråksforskningen i eksempler på norsk

innlærerspråk

4. Utforske problemstillinger knyttet til forholdet mellom teori og praksis i

andrespråkslæringsfeltet

5. Utforske problemstillinger knyttet til forholdet mellom sosiale og kognitive sider ved

andrespråkstilegnelse/læring.

Kontrastiv norsk grammatikk

Aïda Thomassen

[email protected]

1. Sammenligne (deler av) lydsystemet i norsk med et annet språk.






2. Studere er aspekt ved uttalen til en innlærer av norsk (f.eks. vokalkvalitet, vokalkvantitet,

trykkplassering, tonem).

3. Ta utgangspunkt i en ordklasse i norsk (f.eks. verb, substantiv, adjektiv) og sammenlign

med ett eller to andre språk.

4. Sammenligne en grammatisk kategori (f.eks. tempus) i norsk med ett eller to andre språk.

5. Se på et grammatisk trekk i norsk og studere dette i innlærertekster skrevet av grupper

med ulik morsmålsbakgrunn.

6. Se på et grammatisk trekk i norsk og studere skriftlig og muntlig produksjon hos en og

samme innlærer. (Fordrer at det er mulig å koble informanter i NORINT-korpuset.)

To- og fleirspråksbruk

Bente Ailin Svendsen

[email protected]

1. flerspråklighet

2. sosiolingvistiske tilnærminger til andrespråkstilegnelse

3. "ungdomsspråk"

4. "kebabnorsk"

5. "multietnolekter"

6. språk og identitet

7. språkideologier

8. språk i media


NOR3090 – Bacheloroppgave i nordisk › studier › emner › hf › iln › NOR3090 › v17 ›...

Documents

Transcript of NOR3090 – Bacheloroppgave i nordisk › studier › emner › hf › iln › NOR3090 › v17 ›...