AKTUELT nr3 06 - CustomPublish · 2021. 1. 13. · sen.I St.prp.nr.1 (2006-2007) Justis- og...

Ravnebergetfengsel

kriminalomsorgenAktuelt for

NR. 3 2006

Budsjettforslag for 2007 ° Kø-prosjektet ° ”Nye” Fredrikstad fengsel ° Europarådsseminar ° Nytt etats-system

AKTUELT_nr3_06 04-10-06 14:22 Side 1

s.2 nr. 3 2006kriminalomsorgen

Bevilgningen under kap. 430Kriminalomsorgens sentrale for-valtning er foreslått til om lag 2271 mill. kroner. Dette er en økningpå 8,6 % i forhold til saldert bud-sjett for 2006. I tillegg til tekniskeendringer skyldes økningenhelårsvirkning av opprettelse avnye fengselsplasser, økt beman-ning ved friomsorgskontorene i2006, forslag til opprettelse avytterligere 68 fengselsplasser i2007 og en styrking av innsatsenfor innsatte med rusmiddelproble-mer. De 68 nye plassene i 2007 vilbli etablert i Fauske og vedUllersmo, Bruvoll, Vik, Ravnebergetog Hof fengsler.

Bevilgningen under kap. 432Kriminalomsorgens utdannings-senter er foreslått til om lag 152mill. kroner. Dette er en økning på38,7 % sammenliknet med saldertbudsjett for 2006. Årsaken til detteer først og fremst helårsvirkning avat aspirantopptaket ved KRUS bleøkt med 2 klasser fra våren 2006og ytterligere to klasser fra høsten2006. Videre foreslås det inntak avto ekstraordinære klasser i forbin-delse med bygging av Haldenfengsel høsten 2007. Forslagetinnebærer at det vil bli tatt inn tilsammen 8 klasser eller om lag 200aspiranter i 2007, det vil si uendretnivå i forhold til 2006. Regjeringenvil vurdere eventuelle ytterligerebehov i den ordinære budsjett-prosessen.

Økt kapasitet for straffegjennomføringDen største utfordringen i straffe-sakskjeden er å avvikle køen forstraffegjennomføring. Fra31.12.2004 til 31.12.2005 økte køenfor ubetinget fengselsstraff fra 2 176til 2 483 dommer. I løpet av førstehalvår 2006 økte køen ytterligere til2 791 dommer. Medio september2006 var det om lag 2 500 dommer ikø for ubetinget fengselsstraff.

Regjeringen har derfor prioritert åutvide fengselskapasiteten. Det erallerede besluttet å opprette nær-mere 250 nye fengselsplassser i2006. Arbeidet med Halden fengselfortsetter som planlagt med etable-ring av 251 plasser fra 2009.Regjeringen foreslår for 2007 å opp-rette ytterligere 68 fengselsplassersom innebærer åpning av til sam-men 316 nye fengselsplasser i 2006-2007.Videre er det over Fornyings- ogadministrasjonsdepartementetsbudsjett foreslått midler til byggingav Halden fengsel som etter planenvil ha 251 plasser når fengselet stårklar til bruk i 2009.

Kapasitetsutvidelsene er en del avregjeringens oppfølging av planen”Rask reaksjon - Tiltak mot sonings-kø og for bedre innhold i soningen”som ble lagt frem 15. mai 2006.Målsettingen er å avvikle køeninnen 2009. Forslagene inneholderbåde forslag til kapasitetsutvidelser

Regjeringen har nå lagt frem sitt budsjettforslag for 2007.Kriminalomsorgen får enda bedre muligheter til å løsesine oppgaver på vegne av samfunnet. Mange etater – iog utenfor justissektoren – leter seg skuffet frem til at detheller ikke i år er funnet midler til alle de gode forslageneman har spilt oppover i systemet. Det er et stort engasje-ment i de fleste etater,og et ønske om å kunne ytre bedreservice overfor brukerne.På alle samfunnsområder er detoppgaver som kunne ha vært løst enda bedre hvispåplusningene på budsjettet hadde kommet. Likevel erdet andre ting som måtte prioriteres foran. Det leggesutrolig mye arbeid i hvilke goder som kunne oppnås medfriske budsjettmidler. Det er et tankekors at man tilsyne-latende legger mindre energi i hva man kunne gjøreenda bedre innenfor de eksisterende budsjettrammer.

Kriminalomsorgen beskrives denne gangen som en bud-sjettvinner, selv om også vi har på lager enda flere godeforslag som det ikke var plass til på budsjettet. Når vi har

greid å få gjennomslag for enstyrking av rammene, menerjeg det er fordi vi også hararbeidet målbevisst med åutnytte våre ressurser bestmulig.Vi har fått aksept for atdet ikke er stort mer saft åpresse ut av denne sitronen.Det har vært en krevendeprosess. Noen vil beskrive deti positive vendinger som enønsket effektivisering. Andreer bekymret for hvor mye

mer de ansatte kan greie å påta seg. Som arbeidsgiverehar vi et stort ansvar for et godt arbeidsmiljø, og vi skalderfor sette oss grundig inn i de meldingene vi i løpet avhøsten får fra Arbeidstilsynet etter den gjennomgangende har hatt i fire av regionene.

I kriminalomsorgen vet vi at vi ikke greier jobben alene –vi er avhengige av et godt samspill med våre samarbeid-spartnere i andre deler av det offentlige. Gledelig er detderfor å se at også andre departementer har sørget forpåplusning av budsjettene til tiltak som kommer innsat-te og domfelte til gode.Utvider vi perspektivet enda mer,vet vi at tiltak som gjelder oppvekstvilkår, helseveseneller andre departementers ansvar i sin alminnelighet,også betyr noe for kriminalitetsutviklingen. Allerede foromkring hundre år siden ble noe av den samme tankenuttrykt av Belgias store kriminalist på sin tid, AdolphePrins:”De forebyggende sociale lover er meget virknings-fullere i kampen mot forbrytelsen enn de beste repressi-ve lover.”I budsjettkampen må vi ikke stirre oss blinde påegen sektor, men se på helheten i hvordan samfunnetstyres.

Nå skal budsjettforslaget behandles i Stortinget. Slik denpolitiske situasjonen er i dag, er det neppe store juste-ringer i vente før budsjettet vedtas. Og da er det bare åbrette opp ermene!

Tanker i en bedsjett-tid!

Statsbudsjettet

for 2007

REGJERINGENS BUDSJETTFORSLAG

LEDE

R

AKTUELT_nr3_06 04-10-06 14:22 Side 2

s.3nr. 3 2006 kriminalomsorgen

REGJERINGENS BUDSJETTFORSLAG

ØKT kapasitet for straffegjennomføring

Regjeringens forslag til budsjett for 2007 ble lagt frem for Stortinget 6. oktober 2006. I budsjettforslaget

legges det opp til en bevilgning på om lag 2 423 mill. kroner til kriminalomsorgen. Dette er en økning på

10,1 % i forhold til saldert budsjett for 2006.

Gjennomført og under arbeid Antall Bruvoll fengsel 60 plasserBjørgvin fengsel 90 plasserRavneberget fengse 16 plasser - åpnetBergen overgangsbolig 16 plasserDrammen fengsel 14 plasser - åpneOslo fengsel 17 plasser - åpnetIlseng fengsel 6 plasserBredtveit fengsel 5 plasserÅna fengsel 24 plasser - 16 åpnet,

resten i 2. halvårTotalt 248 plasser

ØKT kapasitet for straffegjennomføring

Forslag nye plasser i 2007 Antall Ullersmo fengsel 10 lukkede plasserVik fengsel 14 lukkede plasserRavneberget fengsel 15 åpne plasserHof fengsel 4 netto nye plasser Fauske 15 åpne plasserBruvoll fengsel 10 åpne plasserTotalt 68 plasser

og forslag som krever lovendringer. Regjeringen tar sikte på åfremme forslag til lovendringer tidlig i 2007. Samtidig med at tiltakvelges, vil det også bli etablert en nedtrappingsplan for midlertidi-ge tiltak som fremskutt løslatelse og dublering av celler.

Kvalitet under varetekt og straffegjennomføringIndividet står sentralt i regjeringens politikk for straffegjennomfø-ring. Den innsatte skal sikres tilfredsstillende forhold, og negativevirkninger av isolasjon skal avhjelpes. Innenfor rammen av straffe-gjennomføringen har innsatte og domfelte samme rett til tjenesterog tilbud som befolkningen for øvrig.

For å bedre innholdet i straffegjennomføringen, er bevilgningenetil tilbud for domfelte/innsatte under Kunnskapsdepartementet,Helse- og omsorgsdepartementet og Kultur- og kirkedepartemen-tet økt i 2006. I statsbudsjettet for 2007 foreslås bevilgningene tilopplæring, bibliotektjenester, prestetjenester og helsetjenester forinnsatte styrket ytterligere. Regjeringens forslag til statsbudsjettfor 2007 innebærer en økning i bevilgningene til disse tjenestenepå over 55 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2006.

Om lag 60 % av de innsatte i fengslene har et rusmiddelproblemfør innsettelse. I statsbudsjettet for 2007 er det som en del av denkommende opptrappingsplanen på rusfeltet, avsatt 5 mill. kronertil tiltak for innsatte med rusmiddelproblemer. Det tas sikte på atdet skal etableres rusmestringsenheter i noen fengsler i 2007.Enhetene vil gi innsatte bedre mulighet for behandling og rehabi-litering inne i fengselet. For å styrke den tverrfaglige rehabilitering-en, bør det være personalet med både helsefaglig, sosialfaglig ogfengselsfaglig kompetanse.

Regjeringen har i Soria-Moria erklæringen varslet at den i løpet avstortingsperioden vil innføre en tilbakeføringsgaranti. Det er sentraltå utnytte løslatelsesfasen for at den enkelte innsatte kan etablere entilværelse uten kriminalitet. Det å ha et sted å bo, arbeid, utdanningeller rehabiliteringstilbud ved løslatelse, er da viktig. Regjeringen vilutrede tilbakeføringsgarantiens tilbud og forpliktelser i løslatelsesfa-sen. I St.prp. nr. 1 (2006-2007) Justis- og politidepartementet varslesdet at dette vil inngå som et viktig element i en stortingsmeldingom kriminalomsorgen som det tas sikte på å fremme i 2008.°

AKTUELT_nr3_06 04-10-06 14:22 Side 3


NYTT FENGSEL

AKTUELT_nr3_06 04-10-06 14:22 Side 4


NYTT FENGSEL

Tekst og foto; Grethe R. Fodstad, KSF

- Dette er en svært viktig dag, sa justisminis-ter Knut Storberget da han åpnetRavneberget fengsel for kvinner 29. juni. Hanunderstreket at han var opptatt av at feng-selsoppholdet skal få et positivt innhold ogat her ved Ravneberget ligger de ytre ram-mevilkårene veldig godt til rette for at dettekan bli veldig bra fengsel. Dette var for førstegang på flere år en utvidelse av fengselska-pasiteten som ikke kom i form av en utvi-delse innen et eksisterende fengsel eller somerstatning for et nedlagt fengsel, men et heltnytt ett.

Ordfører i Sarpsborg kommune var glad forat bygningene ved Ravneberget fort somtidligere ble brukt av Hjemmevernet, igjenkan benyttes til samfunnsnyttige formål ogat det praktfulle friområdet rundt det gamlefortet er frigitt til bruk for almenheten.Sarpsborg kommune ervervet Ravnebergetfort av Forsvarsbygg/Skifte eiendom tidli-gere i år og leier ut bygningene til krimina-lomsorgen.

Fungerende ekspedisjonssjef AndreasSkulberg påpekte hvor mye bedre de ytrerammene er her enn de trange forholdenekvinnene tidligere sonte under i Fredrikstadfengsel. Fredrikstad fengsel hadde plass til16 kvinner, men alt på den offisielle åpnings-dagen av Ravneberget, satt det 20 kvinner iRavneberget fengsel uten at det på noen

måte virket trangt, tvert imot. Det var hovedhusetmed flersengsrom som varklargjort og tatt i bruk da.Flere mindre hus kunneetter hvert tas i bruk etterat et gjerde ble satt opprundt eiendommen tilhøsten, men da måtte detogså til en viss økning ibemanningen. Forøvrigvar det flotte kurs-, monte-rings- og undervisnings-rom her.

Direktør Ellinor Houm,Kriminalomsorgen regionøst roste fengselsleder LeifSkaug som utålmodig, kre-ativ og kunnskapsrik. Hanhar de siste ni årene utvik-let Fredrikstad fengsel – som før det varmannsfengsel – til en faglig god anstalt forkvinner, i sikkerhet et sted mellom de andreto rene kvinnefengslene Bredtveit ogSandefjord.

Fengselsleder Leif Skaug, nå vedRavneberget fengsel, så med stor glede fremtil å utvikle potensialet som lå i eiendom-men på Ravneberget til et åpent og godtrehabiliterende fengsel for kvinner. At eien-dommen har store utviklingsmuligheter varlett å se under omvisningen, og det blebekreftet i utkast til statsbudsjett for 2007 at

her satser man på ytterligere 15 åpneplasser.

Kvinnene som sonet på Ravneberget haddedeltatt ivrig og stolt i forberedelsene tilåpningshøytidligheten og var selvsagtegjester på mottakelsen og var ellers ute ognøt det varme fine sommerværet. De sa atdet var fint å komme hit, de åpne vennligeomgivelsene og tonen ved fengselet gjordegodt. Og en del så ut til å ha vært ganskeslitne før de kom, men trivdes tydelig medtillit i en rent åpen anstalt med et praktfulltuteområde.°

En start på et bedre liv Ravneberget fengsel – et sted med muligheter

Fengselsleder Leif Skaug, statsråd Knut Storberget, fungerende ekspedisjonssjefAndreas Skulberg og ordfører Jan Engsmyr i Sarpsborg kommune

Ravneberget fengsel har god plass ute

De ansatte gjorde en god innsats med klargjøring og pynting av fengselet til åpningen

AKTUELT_nr3_06 04-10-06 14:22 Side 5


SONINGSKØ-PROSJEKTET

Av underdirektør Torgeir Heimli, KSF

Etter avtale med Finansdepartementet harJustisdepartementet gjennomført en utred-ning om storfengsler. Utredningen er ikkeknyttet til konkrete utbyggingsprosjekter, mener en generell vurdering av de økonomiske ogkriminalomsorgsfaglige konsekvensene avfengsler med en betydelig høyere kapasitetenn det dagens fengsler i Norge har.

Mandatet for utredningen kan oppsum-meres slik: Finn det optimale forholdet mellom byg-nings-, forvaltnings-, drifts-, og vedlikeholdsø-

konomisk størrelse og kriminalomsorgsfagli-ge hensyn.

Utredningen har vært gjennomført avkonsulentfirmaet HolteProsjektConsulting AS i samarbeid med ECONAnalyse AS og kan sammenfattes slik:Konsulenten mener de fleste norske fengsler idag er for små. Dette understøttes også averfaringer fra flere andre land. Større fengslergir grunnlag for et mer differensiert og indivi-duelt tilpasset tilbud om arbeid, utdanning ogfritidsaktiviteter for de innsatte, bedre fagmil-jø og øvrige arbeidsforhold for de ansatte ogtrolig også lavere kostnader for samfunnet.

Et fengsel bør ha ”en viss størrelse” for åkunne tilby differensiert og individuelt til-passet utdannelse, arbeid og fritidsaktivite-ter. Størrelse er også viktig for å kunne ha enhensiktsmessig turnus for de ansatte, for åkunne håndtere ansattes sykdom, permisjo-ner og etterutdannelse, og for å kunne gi deansatte utviklingsmuligheter innen arbeids-plassen.

Det er ulike oppfatninger av hva ”en vissstørrelse” er, fra 100 til 800 plasser eller flere.Det store flertallet av eksisterende, norskefengsler er under denne grensen. Rapportennevner at fengsler med mindre enn 50 plas-

Utredning om storfengsler

Av ass.direktør Jan-Erik Sandlie, Region øst, ptSoningskø-prosjektet i Justisdepartementet

I mai i år ble det sendt et dokument påhøring; ”Rask reaksjon – tiltak mot soningskøog for bedre innhold i soningen”. Mange hargitt viktige faglige tilbakemeldinger på de til-takene som der ble presentert som aktuellefor å fjerne soningskøen. Justisdepartementetarbeider nå med å lage en Ot. prp. der aktuel-le lovendringer vil bli foreslått. Samtidig somdette arbeidet pågår, har Kriminalomsorgenssentrale forvaltning arbeidet med ulike tiltakfor å redusere soningskøene.

Soningskøen for ubetinget fengselsstraff haretter juni vist en gradvis nedgang, noe somkan tyde på at de tiltakene som er blitt iverk-satt i år, begynner å vise en effekt.

I tiltaksdokumentet ”Rask reaksjon” presenter-te vi en prognose for soningkøutviklingenfremover. I kø-prosjektet har vi basert arbei-det vårt med tiltak ut ifra den ”gjennom-snittsprognosen” som der ble utviklet.Soningskøutviklingen har vist seg å være rela-tivt godt i tråd med denne prognosen, setabell.

Åpning av nye plasserDet viktigste køtiltaket er etableringen av nyeplasser. I år skal det etableres ca 250 nyefengselsplasser.

Mandag 2. oktober åpnet som kjent Bjørgvinfengsel i Hordaland. Måneden etter åpner etnytt midlertidig fengsel i Nord-Odal, Bruvollfengsel. Disse to fengslene, med til sammen150 nye plasser med lavere sikkerhet, er

opprettet utelukkende for å reduseresoningskøen fremover.

Fremskutt løslatelseKSF sendte i slutten av august ut et brev derdet ble varslet en mulig utvidelse av ordning-en med fremskutt løslatelse fra 1. oktober2006. Det ble senere bestemt at det ikke skul-le gjennomføres en utvidelse av ordningenmed fremskutt løslatelse fra denne dato. Deter derfor de gjeldende regler for fremskuttløslatelse, gitt i rundskriv KSF 5/2004 somfortsatt skal gjelde. Det må bare beklages hvisden signaliserte endringen har skapt et stortmerarbeid for enkelte enheter.

Overføring av utlendingerKSF har sammen med regionene i uke 40igangsatt et prosjekt vedrørende utenlandskeinnsatte med utvisningsvedtak. Formålet medprosjektet er å effektivisere arbeidet med over-føring av utenlandske innsatte til fortsattsoning i hjemlandet innenfor rammen av gjel-dende regelverk. Dette gjelder særlig bruken avtvangsmessig overføring i medhold av tilleggs-protokollen til den europeiske overførings-kon-vensjonen, med sikte på en kapasitetsmessiggevinst i form av frigjorte soningsplasser.Prosjektet ledes av rådgiver Maren Vaagan i KSF.

Økt bruk av straffegjennomføringsloven §§ 12 og 16Kriminalomsorgens sentrale forvaltning vil ioktober etablere et prosjekt for å se på mulig-hetene for å øke bruken av straffegjennomfø-ringsloven § 16 også uten lovendring. Det erogså aktuelt å se på hvordan vi kan øke bru-ken av § 12.

Overføring av dommer mellom regioneneDet er i praksis i liten grad sammenheng

Soningskøene på vei ned

Hvor mange er det som venter på soning:

28.04.06 30.06.06 30.09.06

Kø ubetinget fengselsstraff 2737 2791 2514Nye dommer 755 665 766Soningsutsettelse 563 486 419Etterlyst 453 472 518TOTALT 4508 4414 4217

Kø bøtesoning 2580 2665 2606Nye saker 336 482 624Soningsutsettelse 68 63 45Etterlyst 266 329 374TOTALT 3250 3539 3649

Kø samfunnsstraff 252 306 287Nye dommer 366 412 337Soningsutsettelse 5 9 9Etterlyst 2 2TOTALT 623 729 635

AKTUELT_nr3_06 04-10-06 14:22 Side 6


SONINGSKØ-PROSJEKTET

ser kan synes uhensiktsmessige (gjelder 24av 47 fengsler)

Mangelen på klare krav og normer til driftengjør at det ikke uten videre er mulig å utledepresist hvilken kapasitet som er ideell i etnorsk fengsel. Det er likevel mulig å oppstilleen rekke generelle virkninger av henholdsvisstore og små fengsler.

Inntil de relevante myndighetene har fast-satt nærmere krav på disse områdene, kanideell størrelse vanskelig fastsettes presist.Det vises til at det i liten grad er utarbeidetslike krav i de landene som er besøkt

(Nederland, Skottland, Sverige og Danmark)

Utredningen foreslår elementer i en prosessfor å utarbeide slike krav, som blant annet kangi et tydeligere skille mellom hva som børregnes som store og små fengsler.

Utredningen viser også at i et perspektiv på60 år, som er normal levetid for et nyttbygg, er det de totale driftsutgiftene somutgjør den største andelen (80 % er lønnsut-gifter). Byggkostnadene utgjør en mindreandel. Det er derfor viktig ved planleggingav nye bygg å finne fram til konsepter/organisering som kan tilfredsstille de krimi-

nalomsorgsfaglige krav og som samtidighar de laveste totale driftskostnadene.

Justisdepartementet vil vurdere forslageneog synspunktene i utredningen. En viderefengselsutbygging i Norge må ta hensyn tilnærhetsprinsippet, det vil si at domfelte for-trinnsvis skal gjennomføre straffen i nærhe-ten av hjemstedet. Ulike distriktspolitiske hen-syn vil også kunne ha større betydning enndet som framkommer i utredningen. Dissemomentene vil trekke i retning av mindrefengsler.°

Utarbeidelse av lovproposisjonMange av de tiltakene som nå er besluttetigangsatt, er av midlertidig karakter. Disse vilhjelpe oss med å få fjernet soningskøene,men det vil kunne skape nye utfordringer foross dersom de avvikles når soningskøene erfjernet uten at nye tiltak settes i verk. Det erviktig at de midlertidige tiltak avløses av vari-ge og faglig gode tiltak som også vil motvirkesoningskø. Den samlede plan for køavviklingsom ble sendt på høring, inneholdt derfor enrekke forslag til lovendringer.Justisdepartementet er i gang med å bearbei-de disse lovforslagene, og en egen lovpropo-sisjon er under utarbeidelse. Aktuelle loven-dringer som vil bli vurdert, er blant annetutvidelse av ordningen med promillepro-gram, endringer i reglene for samfunnsstraffog innføring av elektronisk kontroll.

Eget prosjekt i KSFDet er for øvrig etablert et prosjekt i KSF somskal følge opp det daglige arbeid medsoningskø. Prosjektet vil fremover holde leser-ne av Aktuelt for kriminalomsorgen orientertom utviklingen.°

mellom soningskapasiteten i kriminalomsor-gens regioner og den mengde staff somutmåles av domstolene innenfor regionenesgeografiske grenser. De siste årene har situa-sjonen vært at Region øst og Region vest

”mottar mer straff enn de kan fullbyrde”, mensde øvrige regioner i større eller mindre gradmå ”importere” dommer. Dette er en situasjonsom vil fortsette i tiden fremover.

Det er helt sentralt hvis soningskøen skalavvikles, at dommene i kø faktisk er sendt tilde enheter som har egnet fullbyrdelseskapa-sitet. I praksis har vi hatt en situasjon der køenikke har vært hensiktsmessig fordelt.Regionene har den siste tiden nedlagt etbetydelig arbeid på dette området, og det erforetatt en stor omfordeling av dommene.Kurven som viser utviklingen i kø i de enkelteregioner viser dette, se tabell.

350 000

300 000

250 000

200 000

150 000

100 000

50 000

0?? ?? ?? ?? ?? ?? ?? ?? ?? ?? ?? ?? ??

Tid

• Kortsiktig prognose(2005-tall)• Faktisk køutvikling• Gjennomsnittsprognose• Langsiktig prognose(KRUS)

Prognoser for utvikling av soningskø (94% belegg), faktsik utvikling så langt i 2006og antatt effekt av tiltak i køavviklingsperioden

800

700

600

500

400

300

200

100

• Øst• Vest• Nord• Nordøst• Sør• Sørvest

Regional fordeling av soningskø 2006

31.01. 14.02 28.02. 14.03. 28.03. 11.04. 25.04. 09.05. 23.05. 06.06. 20.06. 04.07. 18.07. 01.08. 16.08. 29.08. 12.09. 26.092006 2006 2006 2006 2006 2006 2006 2006 2006 2006 2006 2006 2006 2006 2006 2006 2006 2006

des. mars. jun. sept. des. mars. jun. sept. des. mars. jun. sept. des.2005 2006 2006 2006 2006 2007 2007 2007 2007 2008 2008 2008 2008

AKTUELT_nr3_06 04-10-06 14:22 Side 7


NYTT IT-SYSTEM

Av prosjektleder Gunnar Floeng (seniorrådgiver i Steria AS)

Ledere og ansatte i store, kompleksevirksomheter mener nesten alltid atteknologien de anvender er et hinder formåloppnåelse og optimal ressursbruk.Planer for å skifte ut it-systemene har gjerneeksistert i flere år.Min arbeidserfaring innenfor it, organisa-sjonsutvikling og prosjektledelse har lærtmeg at et utgangspunkt som dette erregelen og ikke unntaket.

Basert på iakttagelser de tre månedene mittengasjement i KSF hittil har vart, oppleverjeg situasjonen på teknologiområdet ikriminalomsorgen som ”normal”. ProsjektetNytt etatssystem i kriminalomsorgen (NEK)er nå endelig i gang, og utvides betydelig idisse dager.

Ikke flere forprosjekterI slutten av juni startet fasen ”Prosjektetablering”. På et etatsledermøte24. august ble planer for neste fase og for-slag til organisering og bemanning lagtfram. Beslutning om etablering av en ny ogbredt sammensatt styringsgruppe ble fattet.Denne gruppen består av direktørene for deseks regionene, KRUS og KITT – samt repre-sentanter for NFF, KY og departementetsPlan- og administrasjonsavdeling. KristinBølgen Bronebakk leder styringsgruppen.

Forberedelser til det vi nå starter har pågåttover relativt lang tid. Et konkret og viktigresultat vi bygger på er et strategisk valgmellom to hovedalternativer: Kjøpe ellerbygge? Vi skal kjøpe, og det vi skal kjøpekalles gjerne et ”standardsystem”.

Strategien gir muligheterProsjektmandatet sier derfor at et standard-system skal kjøpes. Dette innebærer at pro-sjektet skal ”ut i verden” og finne fram til enløsning som brukes i andre land – og somtilfredsstiller våre behov.

En slik strategi gir lavere risiko enn et pro-sjektløp basert på utvikling fra bunnen av.En bygge-selv-tilnærming ville stilt krav tilbredere arbeidsinnsats og spesialist-kompetanse i prosjektet.

Kravspesifikasjoner, anbudsprosess og effektiviseringI oktober starter prosjektfasen ”Krav oganskaffelse”. Et godt resultat her er avgjø-rende for det som må skje senere, fram motrealisering av de nye systemløsningene.

Å kjøpe et kriminalomsorgssystem fra enutenlandsk leverandør må skje medutgangspunkt i en tydelig beskrivelse av deegenskaper som er viktige for virksomhe-ten. Vi skal spesifisere våre krav til funksjo-nalitet i systemet og til framtidig service,vedlikehold og videreutvikling.

En innkjøpt systemløsning vil påvirkearbeidsprosessene på lokalt, regionalt ogsentralt nivå. Et nytt etatssystem vil forenkleog effektivisere mange arbeidsoppgaversom KOMPIS i dag ikke ivaretar, og som detmangler potensiale til å kunne ta hånd om iårene vi har foran oss.

De administrative prosessene i straffe-gjennomføringen skal analyseres. Målet er åidentifisere forbedringstiltak til reinveste-ring i omsorgskvalitet, utvikling eller tekno-logi.

Samhandling I Justisdepartementets virksomhetsstrategistår samhandling mellom politiet, domsto-lene og kriminalomsorgen sentralt.

Samhandlingsstrategien skal virkeliggjøresgjennom det som i teknologisk terminologikalles tjenesteorientert arkitektur. I en virk-somhetskontekst betyr dette at systemeteffektivt kan utveksle samordnet informa-sjon med blant annet politiet og domsto-lene.

Prosjektets interne organiseringOm lag 33-35 personer vil være organisert itotalt syv delprosjekter. Noe under halv-parten av de involverte gir prosjektet helesin arbeidstid.

Hovedoppgaven i delprosjektet”Anvendelse” er å ivareta krav til funksjona-litet i den operative virksomheten.Deltagerne har god kunnskap om KOMPISog andre systemer som benyttes i straffe-gjennomføringen. Men like viktig er et godtblikk for hvordan nye arbeidsrutiner ogsystemstøtte bør etableres.

I delprosjektet ”Organisasjonsutvikling” skalvirksomheten analyseres på et strategisknivå. Sentrale spørsmål er: Hvordan kankriminalomsorgen realisere gevinsterknyttet til et nytt etatssystem direkte ellerved å justere den administrative modellsom finnes i dag? Et eksempel på det sistekan være å sentralisere ansvaret for opp-gaver som i dag utføres i hver institusjoneller på regionalt nivå.

Delprosjekt ”Økonomi” skal sammenstilleresultater fra øvrige delprosjekt med betyd-

Prosjektet ”Nytt etatssystem i kNå er arbeidet som skal gi kriminalomsorgen bedre teknologisk støtte i st

AKTUELT_nr3_06 04-10-06 14:22 Side 8

NYTT IT-SYSTEM

i kriminalomsorgen”øtte i straffegjennomføringen i gang.

ning for virksomhetens økonomi i framtida. Et nytt etatssystem vil bare bli innført hvisprosjektet kan dokumentere at kriminalomsorgen vil tjene på en slik innføring. Detøkonomiske perspektivet med en virkelighetsforankret gevinstrealiseringsplan er en heltsentral forutsetning for å få på plass et nytt etatssystem.Prosjektet er underlagt et regelverk som stiller helt spesifikke krav til vår kommunikasjonmed de internasjonale systemleverandørene. Delprosjekt ”Anskaffelse” har ansvaret fordenne prosessen og baserer seg på kravspesifikasjoner og andre underleveranser fraøvrige delprosjekt.

Delprosjektet ”ESAK” vil ivareta strategi for videre innføring av dokumentflyt- ogarkivløsninger. På dette området ligger krevende problemstillinger i forhold til valg avteknologiprodukter, standardisering på tvers i justissektoren og gjenbruksverdi for deløsninger som er innført/vurderes innført.

Arbeidet med å implementere kriminalomsorgens kartleggingsverktøy (KKV) – tidligereOASYS – videreføres i delprosjektet ”Kartlegging”. Dette gjør det enklere å sørge for atsystemstøtte til kartleggingsprosessen blir en integrert modul i et nytt etatssystem.

Delprosjektet ”Arkitektur” skal ivareta de teknologiske behovene i prosjektgjennomføringen.Standardsystemet vi skal kjøpe må tilfredsstille spesifikke krav til byggemåte, integrasjonsmu-ligheter og driftsegenskaper. I delprosjektet ligger også et ansvar for metoder og leveranse-formater i øvrige delprosjekter.

Tiltak for informasjon og forankringProsjektet ønsker involvering fra alle i etaten som vil bidra. Arbeidsgruppene ersammensatt av personer fra alle enheter og nivåer i organisasjonen.

Et stort flertall ansatte vil ikke formelt og daglig være involvert iarbeidet. Vi vil legge til rette for kommunikasjon mellom dennegruppen og prosjektet gjennom en nettbasert nyhetsside, for-slagskasse på e-post, nye informasjonsartikler i ”Aktuelt for kri-minalomsorgen” og informasjonsmøter.

Oppgaven er krevendeNEK er et utviklingsprogram med både organisatoriske ogteknologiske elementer. Omfanget er betydelig, og prosjektetbehøver flere år på å realisere målene.På alle plan eksisterer en god forståelse av både muligheterog farer i gjennomføringen. Det er et godt utgangspunktfor løpet videre. Vi lover å gjøre vårt ytterste for at prosjek-tet skal nå målene. Vi kan og skal lykkes! °

AKTUELT_nr3_06 04-10-06 14:22 Side 9


“NYTT” FENGSEL

Tekst og foto: Grethe R. Fodstad, KSF

I sommer, en uke etter at kvinnene som satt i Fredrikstadfengsel flyttet over til det nye Ravneberget fengsel, komde første mannlige innsatte til Fredrikstad fengsel.Dermed er det 142 år gamlefengselet i Fredrikstad igjen blitten anstalt for mannlige varetekts-innsatte. Arbeidet med sikring avfengselet, blant annet medgitterport, ble gjort før kvinneneflyttet ut.

8. september foretok statssekretærTerje Moland Pedersen i Justis-departementet den offisielleåpningen av fengselet. Han varglad statsråden var forhindretdenne dagen slik at han kunneåpne fengselet i hjembyen, hvorhan kommer både fra lokalpolitik-ken og fra politiet. Åpningen bleholdt i den gedigne bystyresalen i det vakre bygget somhar samme arkitekt som Stortingsbygningen, Emil VictorLanglet. Da var alle de 16 cellene i fengselet tatt i bruk oget nytt kvalifisert personale er på plass. Leder og nestle-der kommer fra Moss fengsel, 2 tidligere ansatte er fort-

satt ved fengselet, det er underverksmester og konsulent,de øvrige er nyansatte.Fengselsleder Jan Ove Skaug er bror av tidligere leder avfengselet, Leif Skaug, som nå er leder av Ravnebergetfengsel. De er sønner av en tidligere leder av fengselet -

fra den gang lederen bodde ifengselet med sin familie. Dagensverksted var soverommet deres. JanOve Skaug takket alle varmt forinnsatsen etter at de 30. mai fikkbeskjed om å planlegge det ”nye”fengselet. Han nevnte også at dehadde fått ros fra innsatte og frapårørende.Direktør Ellinor Houm viste til atvaretekt er et inngripende virke-middel i en sårbar periode, men atvaretektshåndboken med sin påpek-ning av betydningen av å styrke denmenneskelig kontakten, er et viktighjelpemiddel i arbeidet. Hunfremhevet at tilsettingsprosessen for

fengselet hadde vært en ren fest – det hadde vært godeog kompetente søkere. Videre håpet hun at de skullevære der en begrenset periode, fordi hun regnet med atetter hvert ville det kommende fengselet i Halden samle iseg noen mindre Østfold-enheter. °

Fredrikstad fengsel:nå som fengsel av høyere sikkerhetsgrad for menn

Alt klart, ved inngangen står fra venstrestatssekretær Terje Moland-Pedersen, nestleder ifengselet Trine Guttulsrud, direktør EllinorHoum ved Kriminalomsorgen region øst ogfengselsleder Jan Ove Skaug

Sentrale personene bak den velsmakendelunsjen ved åpningen: fengselsbetjentElisatbeth Paulsen, nestleder TrineGuttulsrud, konsulent Gry Eriksen ogunderverksmester Ann Kristin Nordang.

Blant talerne var fengsels-leder Ellen Solbrække, Mossfengsel

Statssekretær Terje MolandPedersen i bystyresalen ifengselsbygget hvor åpning-en fant sted

Ny vri: Fengselsåpningen ble markert veddet første kutt i bløtkaken

AKTUELT_nr3_06 04-10-06 14:23 Side 10


“NYTT” FENGSEL

Fredrikstad fengsel

FAKTA: Fredrikstad fengsel

Fredrikstad fengsel:

• plass til 16 innsatte• 19 stillingerAdresse: Tøyhusgaten 42, Gamlebyen i Fredrikstad

Fengselsleder Jan Ove Skaugtelefon 69 32 48 00

Noen av de ansatte, disse har tidligerejobbet i Moss, på Ila og på Eidsberg, fravenstre Marie Hegelstad, Øystein Eliasenog Morten Bremnes

AKTUELT_nr3_06 04-10-06 14:23 Side 11


PÅ REISEFOT

På reisefot i kriminalomsorgenJustisminister Knut Storberget besøker alle fengsleneTekst og foto: Grethe Rødskog Fodstad, KSF

Siste reisedag undertegnede var med på, startet grytidlig slik at virakk tre fengsler i tre ulike regioner på en dag. Det betyr flyavgangfra Gardermoen før syv om morgenen og landing etter den femteflyreisen femten timer og 45 minutter senere, men stadig var datoen11. september.

Alle steder på denne og på andre reiser møter vi entusiastiske ogdyktige ledere, tillitsvalgte og andre ansatte ved fengselet, ved fri-omsorgskontoret og hos forvaltningssamarbeidspartene. I tilleggmøter vi vanligvis også en del av de innsatte og får snakke med dem.En slik dag er veldig inspirerende og hyggelig og gir masse energi. Envarm takk til regionadministrasjonene og til alle som bidrar vedenhetene som besøkes!

Haugesund fengsel, fra 1914 med 18 plasser og 19 ansatte hvor hovedtyngden av de innsatte sitter i varetekt.

Justisminister Knut Storberget i samtale med underverks-mester Lars Skoldal og direktør Gudmund Idsø ved Regionsørvest

Politisk rådgiver Astrid Aas-Hansen mellom NFF tillitsvalgteAsbjørn Skogland, Jan Kvalevåg som leder friomsorgskontoreti Haugesund og assisterende fengselsleder Arne Andreassen

Hustad fengsel, en nylig (januar 2005) omgjort siviltjenesteleir hvorden første lukkede avdelingen med 12 plasser alt er utvidet med åpenavdeling slik at fengselet nå har plass til 44 innsatte og har 35 stil-lingshjemler. Hustad erstattet det tidligere fengselet i Molde. Hustad

fengsel legger vekt på kultur- og skoletilbud.Dagen ble avsluttet med besøk i Verdal fengsel, et fengsel av omgjortsivilforsvarstype. Det ble startet som ”promilleleir” i 1973, har plass til60 innsatte og har 24 ansatte.

Fengselsleder Bjørnar Furumo

Justisministeren i samtale med direktør Per Sigurd Vågeved Region vest og fung. fengselsleder Trond Kallekleiv,Hustad

Her med leder ved friomsorgens kontor i Kristiansund, Anne-Margrethe Waaler, og representantene for de tillitsvalgte vedHustad, Jon Ingvald Aarsborg fra KY og Elin Berntsen, NFF

AKTUELT_nr3_06 04-10-06 14:23 Side 12


PÅ REISEFOT

En dag i april besøkte Justisminister Knut Storberget og statsse-kretær Anne Rygh Pedersen Hof, Sem og Larvik fengsler før turen gikktil Vestfold politidistrikt. Hof fengsel har plass til 105 mannlige

innsatte og har 40,1 stillingshjemler. Gjennomsnittlig soningstid er ca32 dager.

Statsråden og fengselsleder Øyvind Leren, Larvik fengsel

Fengselsleder Kjersti Soelberg, Hof fengsel orienterer statsråd og statssekretær Statsråden og statssekretæren på grundig omvisning på Hof fengsel.

I høst besøkte justisministeren Berg fengsel og andre nærliggendefengsler, men alt i sommerferien var statssekretær Anne RyghPedersen på besøk ved Berg fengsel. Det er et fengsel av lavere

sikkerhetsgrad, bygget i 1942 med plass til 48 innsatte og har 36stillingshjemler. Det legger vekt på kompetansegivende arbeidsdrift,har et godt skoletilbud foruten flere programmer.

Berg fengsel, innkjøringenFra venstre, assisterende direktør Siv Hvidsten, Region sør, fungerende fengsels-leder Tor Arne Markussen, Berg fengsel, statssekretær Anne Rygh Pedersen,rådgiver Birgitte Wang, Region sør og administrasjonssjef Wenche Stenvang,Berg fengsel

Fengselsleder Alf Bjarne Olsen, Sem, midt på bildet viser statsråd og statssekretærrund.Til venstre friomsorgsleder Nina Berger, nestleder Alida Markastrand, i bak-grunnen Olav Frivoll, NFF tillitsvalgt og verneombud, alle Vestfold friomsorgskontor

Sem fengsel er hovedvaretektsfengselet i Vestfold. Det har plass til62 innsatte og har 54 ansatte. Larvik fengsel har spesialisert seg på

å gi et godt tilbud til yngre innsatte. Fengselet har plass til 16 innsatteog har 17 ansatte.

AKTUELT_nr3_06 04-10-06 14:23 Side 13


NARKOTIKAPROGRAM

I Bergen ble det i mars opprettet en ny type dagsenter for straffe-gjennomføring, senteret for Narkotikaprogram med domstolskontroll,i Damsgårdsveien 10. Bak Oslo fengsel ble det i juni opprettet et til-svarende senter i Oslo, i Sverres gate 10. Den treårige prøveordningenmed ND trådte i kraft første januar i år, hjemlet i endringer i straffe-loven. Domstolene i disse kommunene kan sette som vilkår i enbetinget dom at domfelte gjennomfører et narkotikaprogram. Denbetingede reaksjonen er et alternativ til ubetinget fengselsstraff forrusmiddelmisbrukere som dømmes for narko-tikarelatert kriminalitet. Formålet er å fore-bygge ny kriminalitet og fremme domfeltesrehabilitering.

Tekst og foto: Grethe Rødskog Fodstad, KSF

- Rusmiddelmisbrukere i Oslo eller Bergen somhar begått rusmiddelrelatert kriminalitet og somønsker å komme ut av misbruket, kan dømmestil Narkotikaprogram med domstolskontroll. Degjennomfører straffen enten ved at de følgesopp direkte på senteret eller mens de er i enegnet behandlingsinstitusjon, forteller koordi-nator ved Oslo-senteret, Hans-Gunnar Stey. Defem ansatte ved senteret utgjør et tverrfagligteam med forankring i henholdsvis kriminal-omsorgen, sosialsektoren, rusmiddelomsorgen,friomsorgskontoret og utdanningssektoren ogarbeider tverrfaglig ut fra vilkårene som dom-stolen har satt i den betingede straffereaksjonende som dømmes til Narkotikaprogram meddomstolskontroll får. – Slik har vi et godt grunn-lag for raskt å kunne dra nytte av relevante til-bud i samfunnet, men de som dømmes til ND haringen fortrinnstrett til behandlingstilbud. Målet erå tilpasse straffen individuelt ut fra den enkeltesbehov for tiltak, deres motivasjon og forståelse forslik å redusere faren for ny kriminalitet og fremmerehabiliteringen, forteller han.

- Vi skal bruke eksisterende tilbud, ikke etablerekonkurrerende tilbud, understreker Stey og understreker at dette ikkeer en form for særomsorg. – Vår styrke er at vi er et tverrfaglig teamsom sammen raskere og bedre kan finne helhetlige og faglig godeløsninger for den enkelte enn om saken skulle sendes rundt i systemet.Narkotikaprogram med domstolskontroll idømmes i stedet for enubetinget reaksjon, men jeg ser for meg at det kan være hensiktsmes-sig i en del tilfelle å ha del-dom, først en tid i fengsel og så følges oppav oss etterpå, mener Stey.

- Jeg var både nysgjerrig og skeptisk da jeg ble spurt om å søkesosialtjenestens stilling her, forteller fagkonsulent Øystein Witt som ogsåuttrykker en viss ryggmargsangst for å blande straff og behandling.De forteller at straffen går gjennom fire faser: iverksettingsfasen,

stabiliseringsfasen, ansvarsfasen og videreføringsfasen og følger engjennomføringsplan tilpasset den enkelte. De domfelte får saken oppfor domstolen som godkjenner om de er klare for neste fase. Dennøyaktige varigheten av programmet kan ikke fastsettes på forhånd,men den er innen ilagt prøvetid som vanligvis er på to år. - Dette erikke mer straff for folk som ellers ville gått fri, her er alternativet feng-sel, understreker Stey. Han forteller at i løpet av de fire månedene sen-teret har vært i virksomhet har seks personer fått denne straffereaksjo-nen. To av dem følges opp ved senteret, to er på institusjoner hvor de

får behandling for sitt rusmisbruk, og éngjennomfører straff i fengsel i forbindelse meden tidligere dom og én soner ubetinget del avdeldom.Stey understreker at en viktig oppgave forsenteret er å utarbeide personundersøkelsensom politiet og påtalemyndigheten ber om førsakene skal opp til doms. Hittil har de detrekvirert 25 personundersøkelser og 20 av disseer ferdige. Målet er 15 dommer innen åretsutgang, men antall har de selvsagt ikke kontrollpå. Hittil ser Stey at de domfelte har omfattendekriminelle problemer i tillegg til rusmisbruket.– Jeg håper på flere saker med yngre gjernings-menn og helst med noe mindre rusproblemer,sier han.

De egentlige hovedpersonene, de domfelte,treffer jeg dessverre ikke denne dagen, og flereav de ansatte er i retten og i møter, det er travelti innkjøringsfasen; men det virker overbevisendemed den faglighet og menneskelig modenhetkombinert med nøktern erkjennelse av hvadette bør være, som jeg møtte hos senteretskoordinator og sosialsidens representant.

Ingunn Seim som er koordinator vedBergenssenteret for ND forteller på telefon atdet i Bergen er avsagt ti dommer på Narkotika-program med domstolskontroll etter at de harfått 50 forespørsler om personundersøkelse,hvorav 25 er fullført og 15 av disse igjen er

funnet egnet for reaksjonen. – Noen faller fra i personundersøkelses-fasen. De gidder ikke, vil heller sitte i fengsel, og noen oppnår vi ikkekontakt med. Det går veldig bra med noen, mens andre sliter – vi harmange typer domfelte som igjen har variert rusmisbruk, forteller hun.– Noen følges opp ved senteret, to er på institusjon og en soner engammel fengselsdom, sier hun videre. Jeg spør etter brudd og får høreat fire er i uliker stadier av brudd, to av disse er for ny kriminalitet mensto er for rusmisbruk og manglende oppmøte. Jeg ser klart at så småtall i en tidlig fase, ikke må tillegges for mye vekt. Hvem som får dennenye straffereaksjonen og hva som skjer underveis, følges opp i proses-sevalueringer ved Kriminalomsorgens utdanningssenter hvor forskerBerit Johnsen tar for seg Oslosenteret og Monica Sveen tar for segBergenssenteret. Forskningssenteret Sirus (Statens institutt for rusmid-

Tverrfaglig og helhetlig forankring, krevende og tidsubestemt mulighet

Narkotikaprogram med domstolskontroll

”Vandrehallen”

AKTUELT_nr3_06 04-10-06 14:23 Side 14


NARKOTIKAPROGRAM

delforskning) skal foreta enresultatevaluering av enhetene.

Team: Kriminalomsorgen opp-retter lokale tverrfaglige team somskal stå for den faglige gjennom-føringen av narkotikaprogrammet,og bidra til et helhetlig behand-lings- og rehabiliteringstilbud forden enkelte domfelte.

(Fra Forskrift om prøveordning mednarkotikaprogram med domstols-kontroll).

Teamet ved Oslo senter for narko-tikaprogram med domstolskontroll:• Koordinator/ administrativ leder,

Hans-Gunnar Stey – fraKriminalomsorgen region øst

• førstekonsulent Kim HeleneOlsen, fra Oslo friomsorgskontor

• fagkonsulent Øystein Witt, fraRusmiddeletaten, Oslo kommune

• spesialsykepleier Anne Ma Ruud,fra Aker universitetssykehus,avdeling rusavhengighet (Helse øst)

• rådgiver Toril Højem, Grønlandvoksenopplæringssenter, som harundervisning for innsatte i Osloog Bredtveit fengsler, fra Ut-danningsetaten, Oslo kommune.

Over teamet er det både enstyringsgruppe ledet av direktørEllinor Houm, Kriminalomsorgenregion øst og en sentral styrings-gruppe ledet av seniorrådgiverRune Fjell, Justisdepartementet.°

Koordinator Hans-Gunnar Stey til høyre og fagkonsulent Øystein Witt i Grupperommet

AKTUELT_nr3_06 04-10-06 14:23 Side 15


LESERBREV

Tilbud til innsatteSom ivrig leser av Aktuelt, finner jeg innhold ogomtale av institusjonenes tilbud langt fra eninnsatts virkelighet. Alt fra minoriteters krimina-litet hos Maoriene på New Zealand til informa-sjon om at kriminalomsorgen har fem personeri oppdrag mellom georgiske og norske myndig-heter. Det er et tydelig spenn; enten å utvekslekunnskap eller formidle kunnskap fra norskfengselsdrift rundt i verden. Å reise er ofte knyt-tet mot lærdom, men primært bør mananvende sin kunnskap på aktuelle forhold iNorge. Som en av ca 3000 innsatte, er jeg opp-tatt av hvilke tilbud og muligheter vi kan øyneinnenfor Norges grenser. Når jeg i tillegg sum-merer alle mulige tilbud og virksomhetsdriftdet i løpet fire utgaver i året skrives om, blirspørsmålet: Hvor mye av dette tilbys innsatteog i hvilken form?

Etter sammenhengende to år i fengsel, har jegoppnådd å være med på to analoge Alphakurs.Meget lærerikt, men samtidig er det også bort-imot to år med uutnyttede læringsmuligheter.Tilgangen til skoleplasser på Ringerike er sterktbegrenset og et godt utstyrt bibliotek kan kunbesøkes to timer pr uke. I noe grad gis mulighetfor trening, men også dette i meget begrenset

omfang. Mulighetene står så langt fra den kapa-sitet fengslene burde utnytte. Når for eksempelen 19-åring med en 15-årsdom avvises skole-plass, er dette et trist skue. Gutten fikk derimotfeie verkstedgulvet eller bli låst inn på cella.Dette sier mye om at muligheter for utdanningog utvikling har lav prioritet.

Positivt er det å lese at redusert bruk av fengselfor unge lovbrytere er i gang. Det har vært enskamplett mot vårt rettssamfunn altfor lenge.Mine verste opplevelser på Ringerike, har vært åtrøste dypt forvillede og fortvilede gutter ned til17 år. Storberget blir selvfølgelig kriminalomsor-gens nye Wonderboy. Med bakgrunn fra juridiskvirksomhet og som tidligere medlem av justis-komiteen, blir han gutten som skal rydde i alt.Øverst på hylla ligger soningskø klar til opphør.Hvor mye denne kan reduseres, vil tiden vise.Realistisk bør man jobbe for at køen halveresinnenfor denne stortingsperiode. Det er i segselv et høyt mål uten at nye fengsler blir ferdig-stilt før 2009. Men høyeste mantra bør væreinnhold og opplæring i fengslene. Bare det kanpå sikt redusere kriminalitet. Selvfølgelig mårusmestring og tiltak mot vold og ADHD-pro-blematikk være elementer i behandlingen. Denkurs- og programvirksomhet for innsatte som i

dag holdes, ligger på et lavnivå. Det er ikke greitat bare noen få gis mulighet til å bedre sitt liv.Slik jeg leser Aktuelt, er det jo det som erhovedinnholdet i fengselsarbeid. Når skal detteiverksettes?

Når Storberget sier omsorgen leverer veldiggodt, kan ikke jeg se virkningene. Å levere godt,er i første rekke å levere et produkt som ikkevender tilbake til fengsel. Produktet blir ikkebedre av å feie gulv eller dyppe lys. Langt min-dre hjelper det at folk låses inn 23 timer i døg-net. Det er oppfatningen av den enkelte sommå revolteres. Her inne er ingen like. Derfor børman kompetansevurdere folk fra første dag ifengsel, eventuelt ved domsavsigelse. Dette vilvære med på å sikre innsatte en individuellbehandling. Individet må i fokus. Selv om manskal sone en lang fengselsdom, må man fra star-ten settes krav til og sakte sluses mot det å skul-le løslates.

Når Storberget i Aktuelt utgave 2 (2006) side 13ønsker de gode historiene, kan de sikkert skri-ves. Det er bare så langt mellom dem. Samtidigbehøver de ikke synliggjøres i annen grad ennat fangestanden reduseres. Det er en god histo-rie! Hver eneste person som slipper å desimeres

Det er med glede, entusiasme og positivitetjeg registrerer at kriminalomsorgen nåsetter ledelse på sin agenda. Ledelse oglederskap har i sannhet glimret med sittfravær siden tidligere års LUP’er (Lederutvi-klingsprogram) ble avviklet. Lederutviklingog ledelse som sådan har siden da værtveldig fragmentert. Det har vært opp til deenkelte regioner og lokale driftsenheter åsette fokus på dette avgjørende viktigetemaet.

Innsendt av John Kjetil Wang-Hansen, assiste-rende fengselsleder Indre Østfold fengsel

KSF har etablert en arbeidsgruppe som skalse på hvordan det nye lederutviklingspro-grammet skal se ut og hvilket fundament detskal etableres ut i fra. Det gjøres for tiden etnødvendig og viktig forarbeid før selve kon-septet skal ”slippes løs” på ledere i krimina-lomsorgen. Gjennom et kvart århundre somleder har jeg allerede vært igjennom flereslike program – også den nevnte LUP’en.Svært mange av disse programmene har, iso-lert sett, vært matnyttige og til dels gode.Felles for dem alle har imidlertid vært at deikke har hatt noen rekkevidde utover denundervisning programmet gav. For: hvaskjedde når vi kom hjem? Det er flere årsaker

til dette; for det første er svært få lederebevisst sitt lederskap – i den forstand at manmå selv ta tak i basiskunnskaper og brukedet bevisst. For det andre har ikke krimina-lomsorgen (etter min oppfatning) hatt noenuttalt policy i forhold til ledelse og lederskap(”Generelle retningslinjer for Ledelse” er ikkeuttalt policy hvis det ikke brukes daglig).Dermed er rammen rundt utøvelse avledelse, ledelsesrekruttering og lederbevisst-gjøring ikke på plass og klimaet for å setteledelse på hverdagsagendaen ikke til stede.

Utvikling i 3 faserI forbindelse med planleggingen av vårt nyelederutviklingsprogram bør vi ta hensyn tilfølgende tre faser hva implementering avlederutvikling i kriminalomsorgen angår;Hva bør skje før programmet iverksettes?Hva bør skje under gjennomføringen av pro-grammet?Hva bør skje etter programmet er gjennom-ført?Jeg skal kort kommentere disse tre fasene.

1. Hva bør skjer før programmet iverksettes?Et lederutviklingsprogram må aldri bli et måli seg selv. Et lederutviklingsprogram må alltidvære prosessorientert. ”Veien er målet” ogman må erkjenne det faktum at et kurs, pro-

gram, skole med mer, aldri ”ferdigutdanner”ledere. Ledelse og lederskapet er en livslangreise – ingen kort spasertur. Dette betyr atbegrepet ledelse må implementeres i enhverorganisasjon som én grunnstein. Ledelse eren erkjennelse av at bedriftens suksess ogmåloppnåelse står og faller på dette. Vi snak-ker altså om en kulturendring hos de flesteav oss: vi må sette ledelse og lederskap påvår agenda – fysisk og ikke minst mentalt!

Snarest mulig må regiondirektørene prokla-mere sine visjoner, oppdrag og strategier hvaledelse i regionen skal innebære. Hvis region-direktøren unnlater å snakke om ledelse itiden frem mot programmets start (og detofte og med iver), kan vi heller ikke forventeat ledere på lokalt nivå gjør det samme. Enmental og konkret bevisstgjøring om at nåstarter vi en ”evigvarende” prosess derledelse settes høyt på agendaen må initieresfra toppen. Dette er helt avgjørende.

Min erfaring gjennom 24 år i lederbransjener at ledelse ikke læres i et klasserom eller enforelesningssal. Der lærer man kun omledelse. Ledelse læres derimot gjennom; a)utfordringer og problemstillinger man møteri hverdagen og b) ledere lærer best fra andreledere.

Leserbrev fra Erik Fallo. Brevet er skrevet i august mens han satt i Ringerike fengsel. Han sitter nå på Kongsvinger fengsel.

Lederutvikling i kriminalomsorgen

AKTUELT_nr3_06 04-10-06 14:23 Side 16


LESERBREV

ved igjen å møte i fengsel er den eneste godehistorie. For å lykkes i dette, må kriminalomsor-gen gå seg selv i sømmene.Kriminalmeldingens mor, Inger Louise Valle, ernærmest glemt. Problemet er at hun var tretti årforut for sin tid da hun og Haugestad sto påbarrikadene for et bedre fangeliv. De sto opp,men ble feid av banen. Kanskje ligger håpet ivår nye Wonderboy. Han er frisk i tankene,uredd og ikke minst kjenner han de fleste pro-blemstillinger fra sin tid i strafferettspleien.Storberget trenger friske innspill og ideologerfra andre enn kriminalomsorgen, som i noegrad synes å leke i sin mørke bakgård. Et stedhvor regionale avgjørelser støtter selv de mestabsurde avgjørelser i det enkelt fengsel.

I et nytt millennium må det stilles strengerekrav til behandling av innsatte. Det må naturlignok forventes en selvstendig innsats fra denenkelte innsatte, men ansvaret for gjennomfø-ringen ligger hos kriminalomsorgen. Når sikker-het med nulltoleranse er høyeste mål i behand-lingen av mennesker, forsvinner ansvaret forrehabilitering av enkeltindividet. I norske fengs-ler befinner det seg et fåtall farlige mennesker,men derimot mange svake individer. Å etablerebehandling for farlige og svake mennesker må

være en kompleks oppgave. Derfor må selveutformingen av dette gjøres av andre instansersom besitter en bedre kompetanse enn detsom ligger i omsorgsarbeiderens rolle.

Enkelt sagt, og det er ikke en god historie, det erikke mer tid for dårlige resultater og påfølgendekonsekvenser for enkeltindividet og samfunnet.Derfor må fengsler og behandlingsform settesunder lupe.Tiden for å tro på enkle grep er over.Fra min celle tror jeg det finnes krefter i krimina-lomsorgen som i samarbeid med ressurser frafor eksempel universitetsmiljøene kan forandrekriminalomsorgens karakter.

Slutt å leke med oss innsatte. Pisk oss, gi ossvann og brød en tid, men sett for svarte i gangbehandlingen. Skulle gjerne vært plaget i ungalder for å ha unngått et langt liv i kriminalitet.Tidligere direktør B. Hol ved Ila sikringsanstaltvar helt klar på dette. I mellomtiden lulles fang-en inn i dusj,TV og videospill på cella, slik atbehandling tilsidesettes. En ung mann på 22fikk i våres en 12 års dom. Han har knapt værtute av cella for annet enn å trene. Uten arbeids-tilbud, skole eller annet brukes TV-spill 12 timeri døgnet. De 10 neste timene spilles Klovner iKamp så celledøra rister. Hvem sa behandling?

Eksemplene på behandling, eller mangel påsådan, kunne fylle en hel utgave av Aktuelt. Detoppfattes mulig som obstruksjon av den godetanke, det er ikke meningen. Om noen derimotvil motta denne brannfakkel, ville jeg føle glede.Jeg har tro på den gode vilje, men stiller megtvilsom til de gode historier. Hardt arbeid for deinnsatte og ditto for de som styrer denne fører-løse båt mot intet i potetåkeren på Ringerike.Nye styringssystemer etterlyses, da jeg ikkelenger orker å se folk gå herifra uten ballast foret bedre liv.

Kriminalomsorgen er ikke tjent med dette, hel-ler ikke det norske folk. Når vi vil være best påalt, holder det ikke med solskinnshistorier fraBastøy. Ingen forstår alvoret før ens nærmestehavner i avmaktens høyborg. Om det er i pote-tåkeren eller i Oslofjorden, det finnes kunnskapsom kan bidra til noe langt bedre. Men for alldel, ikke avslutt med å si ”vi har ikke penger”, deter den verste historie vi hører i dette forjettedeland. Med tretti års erfaring fra fengsler, tror jegkriminalitet bare kan bekjempes med kunn-skap. °God potetferie! .

Det betyr at vårt nye lederutviklingsprogram måvære ”hverdagsorientert”i sin form. For å fådette til på en god måte må vi spørre ”brukerne”.Hva mener lederne i kriminalomsorgen om hvainnholdet i et lederutviklingsprogram bør være?En spørreundersøkelse, der ledere kan si noe omhvor ”skoen trykker”, hva man opplever som van-skelig i lederjobben og hvilke behov man faktiskhar, er et godt verktøy. Uten å foregripe hvaresultatet av en slik undersøkelse vil bringe, ermin erfaring at problemstillingene i høy grad vilvære knyttet til lederskapet. Med andre ord;hvordan vi møter menneskene vi er satt til ålede (relasjonelle evner). Jeg har erfart at mangeledere sliter med denne delen av lederrollen – ilangt større grad enn av det som omfattes avforvaltning, administrasjon og styring.

2. Hva bør skje under gjennomføringen av programmet?Den tidligere nevnte mentale og fysiskebevisstgjøring av ledelse må ha gjort seggjeldende før ledere i kriminalomsorgenstarter selve programmet. Det betyr i praksisat fengselsledere, friomsorgsledere, direktø-rer og andre som skal delta, har satt dettepå sin agenda og gjennom dette ”forberedt”egne ledere på hva som nå kommer. Det måikke bli ”Å- skal vi på et nytt kurs nå?”Dersom disse lederne ikke er villig til å gripefatt i lederutviklingsprogrammet, vil manmislykkes. Lik leder lik organisasjon.

Gjennom selve programmet må de nevntelederne etablere en plattform for ledelse iegen organisasjon, der fora, møteplasser ogmentor-/coaching-delen blir tatt hånd om. Vimå ha et godt svar på spørsmålet ”hva skjernår vi kommer hjem?” Disse lederne må altsåetablere et klima der lederprogrammets inn-hold kan; anvendes - videreutvikles og evalu-eres.

Når ledere innser at en leder er leder/ lærervil bevisstheten dreie fra management-delen(vedlikehold) av lederrollen til utvikling avmennesker (bevegelse) – herunder utviklingav egne ledere i egen organisasjon. En sjefdriver med inspeksjoner, en leder driver medrelasjoner. Begge er viktige og begge er detbehov for. Men vi mangler ofte likevekten.

Lederrekruttering er et svært viktig (og for-sømt) område innenfor ledelseskulturen i kri-minalomsorgen. Derfor tror jeg det er avgjø-rende at det kommende lederutviklingspro-grammet også vil sette fokus på dette områ-det. Her er noen aktuelle problemstillinger;a) Hvordan rekrutterer vi egne ledere?Hvorfor bør vi hele tiden lete etter potensiel-le ledere i egen organisasjon?Hvordan finner vi de potensielle lederne iorganisasjonen?Hva slags strategi skal vi ha for å møte ”før-stegangslederne” våre?

Hvordan faser vi inn nye ledere iorganisasjonen?Hvordan faser vi ut gamle ledere iorganisasjonen?

Hva bør skje etter programmet ergjennomført?Dette er den mest kritisk fasen i et lederutvi-klingsprogram. Erfaringsmessig er det ofteforsømt. Som vi ser så henger disse tre fasenesammen. Utelates en av dem, vil effekten avlederutviklingsprogrammet bli tilsvarendedårligere. Den tredje og siste fasen må tamed seg de forberedelser som er nevnt i fase1 (bevisstgjøring av ny kultur, konkretiserevisjon/misjon/strategi). Fase 2 skal levere etutviklingsprogram som er ”hverdagsorien-tert”, gripbart for ledere og som blir bestem-mende for hvilken policy kriminalomsorgenbør ha når det gjelder utvikling / rekrutteringav potensielle ledere for fremtiden. Den mestviktige og avgjørende faktor i denne sistefasen er lederne på de lokale driftsenhetene ihver enkelt region.

Fengselsledere, friomsorgsledere og direk-tører må etablere følgende konkrete bevisst-gjørings/utviklingsarenaer for seg selv ogsine undergitte ledere;Ukentlige møteplasser og fora der ledelse(forankret i utviklingsprogrammet og lokaleforhold) settes på agendaen og på møte- ▼

AKTUELT_nr3_06 04-10-06 14:23 Side 17


LESERBREV

Innsendt av Liv-Rigmor Eidissen, fengselsleder Tromsø fengsel

Den 7. juli ble to fengselsbetjenter truet medvåpen og bundet av to maskerte menn i for-bindelse med en fremstilling hjem til en sykmor. Denne triste hendelsen har utløst etkrav om utvidet bruk av verneutstyr i krimi-nalomsorgen.

Å arbeide i kriminalomsorgen er i utgangs-punktet risikofylt. Vi håndterer menneskersom har gjort grove kriminelle handlinger tilet levebrød og som ferdes i miljøer derrespekten for medmennesker, menneskelivog samfunnets forordninger er liten og ienkelte tilfeller fraværende. Dette faktumhar blant annet gitt oss ”olsok - brevet” ogInfoflyt-systemet.

Jeg vil hevde at kriminalomsorgen nå errimelig gode på risiko – og sikkerhetsvurde-ringer i forbindelse med straffegjennomfø-ring. Hvis en fremstilling synes sikkerhets-messig betenkelig, vil den ikke bli gjennom-ført. Er det forhold som tilsier at fremstilling-en likevel må gjennomføres, vil politiet bli

bedt om å yte bistand.Til tross for risiko- og sikkerhetsvurderingerkan man ikke utelukke at hendelser somdette kan skje. Vi er mennesker som arbeidermed mennesker. Jeg har følgelig stor forstå-else for tilsattes behov for å føle trygghet ialle typer tjenesteutførelse.

La oss nå si at vi gis økt tilgang til bruk avtvangsmidler i tillegg til verneutstyr utenomfengselets område, - eksempelvis ved frem-stillinger: Ordningen må da gjelde ved allefremstillinger da vi i utgangspunktet harfunnet innvilgede fremstillinger sikkerhets-messig forsvarlig! Vi kan dermed ikke vur-dere hvilke forsvarlige fremstillinger som ermindre forsvarlige, for så å utstyre oss mednødvendig verneutstyr!

Dermed fremstiller vi innsatte til tannlege,lege, kjøpesenter, hjem m.v. iført skuddsikkervest og med batong og pepperspray (?) ibeltet. Skuddsikker vest må benyttes da stik-kvest ikke stopper kuler.

Det vil være umulig å forutsi hvilke små ogstore katastrofer som kan inntreffe ved en

fremstilling. Rømninger, uakseptabel atferd,beruselse, uønskede personer tilstede, gissel-taking med og uten våpen etc, etc. Hvordanskal vi da vurdere hvilken type verneutstyr viskal medbringe? Hvis bruk av verneutstyrved fremstillinger skal gi en følelse av trygg-het, må alt tilgjengelig utstyrmedbringes/benyttes.

Vil en utvidet bruk av tvangsmidler vedfremstillinger gi en reell form for trygghet?

Kriminalomsorgen vurderer å innføre brukav pepperspray. Jeg tror at i enkelte situasjo-ner både i og utenfor fengselets område,kan bruk av pepperspray være humant ogeffektivt. Eksempelvis der en innsatt ”slår segvrang” i tjenestebilen under en transport.Pepperspray her vil være effektivt og hindrepersonskade.MEN, jeg håper ved alt jeg har kjært at ingentjenestemenn begynner å fomle etter pep-perspray og batong hvis de står overforvåpen…! Selv ikke om tjenestemennene eriført skuddsikker vest! Jeg håper likeledes atingen føler behov for å spørre meg ombegrunnelsen for dette! .°

▼ kartet. Lokale ledere må definere sine egnevisjoner, oppdrag og strategier for enhetenog ”holde dem varme”. En leder kan eksem-pelvis ta 5 minutter time-out under et bud-sjettmøte for å komme med sitt ”teachablepoint of view” innenfor ledelse – før man gårtilbake til tall og frustrasjoner…Etablere faste møteplasser med egne ledere.Ved de større anstalter og friomsorgskon-torer har enhetslederne som regel et teamav ledere rundt seg. Min erfaring er at disselederne ofte er dyktige i sine konkrete opp-gaver og jobbspesifikasjoner. Men ofte så erman likevel ikke et reelt team. Man harfokus på egen verden og mister ofte detstore bildet av syne. Et samkjørt team, somhar fokus på helhet - og sin rolle i helheten,

har en enorm kraft og dermed mulighet tilbedre og mer effektiv lederutførelse i en-hetenEtablere mentor- og / eller coaching fora foregne ledere. Region øst har gjort dettetidligere og har nå (etter innspill fra enhets-ledere og nestledere) startet opp igjen etslikt program. Alle enhetsledere og neste-ledere i regionen møtes med jevne mellom-rom for å diskutere hverdagslige utfordring-er og problemstillinger samt utveksleerfaringer. Bruk av mentor for ledere er ogsået verdifullt (om enn ikke så populært fortiden) verktøy for ledere. For å få dette til,må erfarne og selvbevisste ledere i kriminal-omsorgen (og utenfor), selv stille seg tildisposisjon for andre ledere som ønsker

deres mentorskap. Dette må baseres påfrivillighet og ledere må selv kunne velge sinmentor.

Et nytt lederutviklingsprogram i kriminalom-sorgen må hilses velkommen. Man har nå engylden mulighet til å sette fokus på det somall suksess i enhver organisasjon står og fallerpå: hvordan vi utøver vårt lederskap. Våreflotte medarbeidere i kriminalomsorgen for-tjener de beste lederne man kan oppdrive ogutvikle. Vi må utvikle ledere for fremtiden.Hva kjennetegner en leder (fremfor en forval-ter)? En leder er en person som 1) er på veimot noe konkret og 2) er i stand til å få medseg andre på reisen! Det er slike lederekriminalomsorgen trenger..°

Ad bruk av verneutstyr ved risikofylt tjeneste

Gratulerer: Alle i mål!Vi hadde i forrige utgave en omtale av innsatte i sykkelgruppa påHassel fengsel og deres arbeid fremover mot Den store styrkeprø-ven: Sykkelrittet Trondheim Oslo. Gruppa på seks kom samlet i målpå den imponerende tiden 24 timer og 47 minutter.

Gruppas representant skriver: Det var et slit uten like, mest mentalt,men vi greide det som svært mange ikke trodde vi skulle klare.Blant alle de sterke opplevelsene de fremhever, festet Aktueltsredaktør seg ved beskrivelsen av starten ut fra torvet i Trondheim ifront av en pulje på ca 50 syklister, eskortert av politi på motorsy-kler med blinkende lys!

Gruppa roser innsatsen til sin følgebil med førstebetjent Jan-Kåre,betjent Wilfred og Bjørn fra Sykkelbua i Hokksund og erkjenner atde neppe hadde kommet i mål uten deres bistand og hjelp under-veis. Det var heller ikke uten grunn at de ble kåret til ”Årets bestefølgebilteam”. Gruppa ble kjent underveis som Discovery-laget, ognoterte seg for mange beundrere pluss at de fikk følge av en delenslige ryttere.Etter å ha takket mange gode hjelpere, konkluderer gruppa: Detteer god kriminalomsorg!Og planen er en tilsvarende sykkelgruppe på Hassel neste sommer.

AKTUELT_nr3_06 04-10-06 14:23 Side 18


PERSONAL

Vi var mange som visste at Knut Nilsen var alvorlig syk. Likevelkom meldingen om hans død den 8. juli som et uvirkelig sjokk.Han var på aktiv sykemelding og mange av oss hadde besøkthan på sykehuset bare få dager før han døde.Familien og kriminalomsorgen var to hovedpillarer i hans liv.Alle som kjente Knut vil forstå betydningen når jeg sier at Knutvar fengselsmann i ordets beste forstand. Han begynte i eta-ten allerede i 1972 og ble der, bare avbrutt av noen års permi-sjon for å gjøre FN-tjeneste i Libanon. Frem til 1986 var hanansatt ved Ullersmo fengsel som fengselsbetjent og derettersom fengselsførstebetjent. Fra 1980-90 var han ved Oslo feng-sel som fengselsførstebetjent og senere som inspektør. Fra1990-02 var han sikkerhetsinspektør i daværende Østre feng-selsdistrikt og fortsatte i samme stilling i region nordøst. Fra1.11.02 var han tilsatt som fengselsleder ved Gjøvik fengsel.

Fra alle de stedene hvor Knut har arbeidet, er det gode tilbake-meldinger. Jeg velger å trekke frem noen av de utsagn somkolleger har kommet med:Ambisiøs og opptatt av å utvikle både seg selv og etatenAnsvarsbevisst og pliktoppfyllende Han trengte ikke bruke store ord,men var bestemt og tydelig med et glimt i øyetStor faglig integritetHan var til å stole på, han var med på laget og ga alltid støttetil kolleger i vanskelige situasjoner. Han var lojal og forventetlojalitet.Så muligheter og det positive i vanskelige situasjoner – god til å finne løsningerMeget dyktig og operativ i krisesituasjonerGodt likt også av innsatte fordi han tok alle mennesker påalvor,var korrekt og alle fikk svar Han var en aktiv og ikke minst engasjert deltaker i fengsels-idretten (les fotball)

Som leder av Gjøvik fengsel hadde Knut klare meninger omhvordan han ville drive og utvikle fengselet. Med de knapperessursene som sto til rådighet, så han det som nødvendig ålykkes som miljøbygger i forhold til ansattes arbeidsmiljø og tilinnsattes miljø – og å lykkes som relasjonsbygger, også uten-for etaten, i forhold til politi og andre i straffesakskjeden og tilvåre forvaltningssamarbeidspartnere. Og Knuts innsats gagode resultater.

Gjøvik fremstår som et godt drevet fengsel innenfor de mulig-heter som bygningsmasse og ressursrammer ga.Arbeidsmiljøet var godt. En nylig gjennomført arbeidsmiljø-undersøkelse bekreftet også dette, noe Knut var særlig fornøydmed. Miljøet på Gjøvik har ikke minst vist sin styrke i hvordande følelsesmessig har bearbeidet og praktisk har håndtertKnuts bortgang. Også innsatte og deres følelser er tatt håndom. Knut har uten tvil fått til et bærekraftig fundament forvidere drift og utvikling av Gjøvik fengsel.

Knuts bortgang er et savn og et tap for kriminalomsorgen. Påvegne av kriminalomsorgen og Region nordøst vil jeg uttrykkestor takk for det Knut Nilsen har vært for kriminalomsorgenog for oss som har fått lov til å arbeide sammen med han.

Alf J. Raaumdirektør Kriminalomsorgen region nordøst

Kriminalomsorgen region østFredrikstad fengselTrine Guttulsrød, nestlederfengselsbetjenter:Arve TømmerbergMorten BremnesJanne WammeliØystein EliassenElisabethe PaulsenLars Erik OlsenTerje HenriksenMarie HegelstadFreddy GustavsenTommy KjelvikChristian TorpRunar EidissenJune StienJørgen Ålerud

Ravneberget fengselElse Marit Pettersen, konsulentCharlotte Wikstrøm, underverksmesterØyvind Ådane, verksbetjent

Kriminalomsorgen region nordøstBruvoll fengselNytt fengsel som åpner i novembereng. fengselsleder Christine Moe Grav(fra Arupsgate overgangsbolig)

Kriminalomsorgen region sørvestStavanger fengselAnne Bollestad, fengselsførstebetjentJohn Viste, fengselsbetjentElise Assersen, vikar verksbetjent/kokk

Åna fengselEinar Nordås, fengselsbetjentTina Salte Rosland,førstekonsulent/sosialkonsulent

Gro Beate Hamre Stangeland,fengselsbetjent/avløserKen Werner Engelsvoll, fengselsbetjentAnn Kristin Håland, fengselsbetjentSiv Hauge, fengselsbetjentLinda Høie, fengselsbetjentRay Jacobsen, fengselsbetjentJan Johnsen, fengselsbetjentFrode Lind, fengselsbetjentLena Terese Eriksen Nordås,fengselsbetjentHilde Jægersbor Tunge,fengselsbetjent/avløserFrode Halse, fengselsbetjentJan Arthur Lorentzen,fengselsbetjent/avløseVegard Gjesdal, verksbetjent

Rogaland friomsorgskontorKjersti Selsås, førstekonsulent

Kriminalomsorgen region vestHustad fengselfengselsleder Mette Rød, permisjon tilsept 07fung. fengselsleder Trond Kallekleiv,(fra regionadministrasjonen)

Bjørvin fengselNytt fengsel som åpnet første oktobereng. fengselsleder Harald Åsaune (fra Bergen fengsel)

Kriminalomsorgens sentrale forvaltningUtviklingsseksjonenseniorrådgiver Nils Leyell Finstad,tilbake fra permisjon (Bredtveit fengsel)førstekonsulent Hy Khang van HuynhHeidi Bottolf, tilbake fra permisjon(internasjonalt samarbeid).

MinneordFengselsleder Knut Nilsen,Gjøvik fengsel

Nytt om navn

KSF har igjen purret PDMT som lover i løpet av september å oversende prototy-pen til de nye distinksjonene for fengselsleder og assisterende fengselsleder. Ettersamtaler og orienteringer ble prototyp bestilt i juni for snarest mulig levering forderetter å bli vurdert i samarbeid med Uniformsutvalget. Dette ble etaten, organi-sasjonene og Uniformsutvalget orientert om i brev fra KSF 7. juli. Som det fremgårav drøftingsmøte med tjenestemannsorganisasjonene i kriminalomsorgen 21.april, skal det nye merket for fengselsleder ha sort skulderhylse med tre gule stjer-ner og langsgående gule kantstriper på hver side av hylsen, mens assisterendefengselsleder ha sort hylse med to gule stjerner og langsgående gule kantstriperpå hver side av hylsen. KSF vil umiddelbart etter mottakelse av prototyp ta kon-takt med Uniformsutvalget.

PDMT har ennå ikke mottatt prototyp på brystmerket med teksten ”FENGSEL” frasin underleverandør, men søker å få fortgang i saken. Det praktiske rundt innfø-ring av brystmerket vil bli diskutert med Uniformsutvalget for å sikre en praktiskog effektiv prosess og et godt og enhetlig resultat for uniformsbrukerne.KSF beklager at saken har tatt uventet lang tid.°

Nye uniformsdistinksjoner og brystmerke

AKTUELT_nr3_06 04-10-06 14:23 Side 19


INTERNASJONALT

Tekst: seniorrådgiver Erik Såheim, KSF, foto: rådgiver Endre Pedersen,Region nordøst

Det vil være vel kjent for de fleste av Aktuelts lesere at norsk krimina-lomsorg i flere år har hatt et forholdsvis omfattende samarbeid medrussiske kollegaer. Samarbeidet finner sted innen rammen avEuroparådets arbeid med fengselsreformer i Russland.Som et bidrag til dette arbeidet inviterte Justisdepartementet i dagene21. - 22. september til et internasjonalt fagseminar på Lillehammer.Hovedtema for seminaret var personalopplæring i kriminalomsorgen.

Seminaret samlet innpå 50 internasjonale og nasjonale deltagere. FraRussland kom en delegasjon på ni sentrale og regionale ledere. SalikhShamsunov, som er nestleder for den føderale russiske fengselstjeneste,var delegasjonsleder. Europarådet var representert ved MargarethKillerby, som er leder for ”kriminalitetsavdelingen”. Fra norsk side deltokregiondirektørene og de fleste ”praktikere” som bidrar til vårt samar-beid med Russland.

Statssekretær Anne Rygh Pedersen holdt innledningsforedraget. Hunsignaliserte at en fra norsk side vil legge økt vekt på et faglig samar-beid knyttet til kvinner i fengsel og andre særlig utsatte grupper.Videre viste hun til at vi fra norsk side er opptatt av å øke kontaktenmellom fengsel og samfunn. Hun berømmet også det arbeid som frivil-lige organisasjoner gjør i norske fengsler.

Programmet for seminaret var konsentrert og inneholdt merenn tyve faglige bidrag. Første dag var i hovedsak viet til presentasjon og drøfting av nasjonaleutdanningsmodeller. Kristin Bølgen Bronebakk presenterte noen av de

norske erfaringer og perspektiver. Siste dag ble viet mer spesifikke til-tak. Fra norsk side ble det gitt plass for orienteringer om arbeidet medvaretektsmanualen og kvinnesoningsprogrammet, VINN. Foreningenfor Fangers Pårørende og Norges Røde Kors orienterte også om sittarbeid.Det var lagt inn et kulturelt program i seminaret i form av omvisningpå Maihaugen.Den avsluttende middag fant også sted på Maihaugen.

Samarbeidet med russisk fengselsvesen ble innledet i 1998. Det erneppe noe annet land som i dag har så gode kontakter med russisk

Internasjonalt seminar på Lillehammer

Ekspedisjonssjef Kristin Bølgen Bronebakk og nestleder for den føderale russiskefengselstjeneste, Salikh Shamsunov.

AKTUELT_nr3_06 04-10-06 14:23 Side 20


FENGSELSUNDERVISNING

Sju prosent av innsette har ikkje fullført grunnskole. 83,7 prosent av inn-sette under 25 år har ikkje fullført vidaregåande opplæring, og dess yngreinnsette er, dess meir sannsynleg er det at dei ikkje har fullført vidare-gåande opplæring eller høgare utdanning. Dette kjem fram i ein ny rap-port frå Fylkesmannen i Hordaland. Undersøkinga, som er ei kartleggingav skolebakgrunn, utdanningsønske og kor mange som har rett til opplæ-ring, omfattar innsette over 18 år i alle norske fengsel og er den første i einserie av tre rapportar om innsette og utdanning i norske fengsel.

I rapporten Innsette i norske fengsel: Utdanning, utdanningsønske og retttil opplæring går det fram at 25,8 prosent ikkje tar vidaregåande opplæ-ring i fengsel, men har rett til dette. Det er sju prosent som oppgir at deihar inga utdanning. Desse har då ein rett til grunnskoleopplæring ogseinare ein rett til vidaregåande opplæring. Ser vi på dei fengsla som i dagikkje har skole, viser kartlegginga at 29,4 prosent har ein rett til opplæring.

Undersøkinga viser vidare at dei innsette ønskjer utdanning i fengsel.Nesten seksti prosent av innsette i fengsel med skole og over førtiprosent av innsette i fengsel utan skole har minst eitt utdanningsønske.Yrkesfagleg opplæring står øverst på ønskelista. Av dei som ønskjer segvidaregåande opplæring, er det to tredelar som vil ha yrkesfagleg studie-retning. Det er berre ein firdel som seier dei vil ha allmenne, økonomiskeog administrative fag.

Kartlegginga er gjennomført av fagsjef Ole-Johan Eikeland (Eikelandforsking og undervising), professor Terje Manger (Universitetet i Bergen)og førsteamanuensis Åge Diseth (Universitetet i Bergen) etter oppdragfrå Fylkesmannen i Hordaland. 2250 innsette svarde på spørjeskjemaet,ein svarprosent på 71,1 av dei som fekk skjemaet 2. - 9. februar 2006.

Nokre funn38 prosent av innsette i fengsel og 19,5 prosent av innbyggjarane i Noreghar grunnskule som høgaste fullførde utdanningsnivå.48,1 prosent av innsette og 56,5 prosent av innbyggjarane i Noreg hartreårig vidaregåande opplæring som høgaste fullførde utdanningsnivå.13,9 prosent av innsette og 24 prosent av innbyggjarane i Noreg harfag eller grad på universitets- eller høgskule som høgaste fullførdeutdanningsnivå.7,2 prosent av innsette har ikkje fullført grunnskule (folkeskule, ungdomsskule eller tilsvarande).83,7 prosent av innsette under 25 år har ikkje fullført treårig vidaregåande opplæring.15,9 prosent av dei innsette har vakse opp i eit anna land enn Noreg, ogdei frå andre europeiske land har i større grad enn nordmenn fullført treårig vidaregåande opplæring.Utdanningsnivået hos innsette i fengsel utan skule er høgare enn hosinnsette i fengsel med skule. Det er likevel 59,1 prosent av dei innsette ifengsel utan skule som ikkje har fullført treårig vidaregåande opplæring.54,3 prosent av dei innsette har minst eitt utdanningsønske.Kjønnsskilnadene er små.Dess yngre dei innsette er, dess fleire av dei har ønske om meir utdanning.27,2 prosent av innsette rapporterer at dei har 'litt' og 10 prosent at deihar 'mykje' lese- eller skrivevanskar.Dess eldre dei innsette er, dess lågare prosentdel er det som seier at deihar lese- eller skrivevanskar.35,7 prosent av innsette rapporterer at dei har 'litt' og 12,3 prosent at deihar 'mykje' rekne- eller matematikkvanskar. Det er ingen kjønnsskilnader.°

Innsette og utdanning i norske fengsel

fengselsvesen som Norge. Det hersker liten tvil om at seminaret harbidratt til ytterligere å styrke våre gode forbindelser. Den russiske dele-gasjon var svært godt fornøyd med seminaret og oppholdet for øvrig iNorge. Arrangørene har også mottatt positive tilbakemeldinger fra enrekke andre deltakere.

Å arrangere slike seminar er både arbeidskrevende og forholdsviskostbart og vil derfor ikke bli noen årlig foreteelse. Det er imidlertidarrangørens håp at seminaret også har fungert som en fortjent vita-mininnsprøytning for de norske deltakere. °

Besøk på Maihaugen.

AKTUELT_nr3_06 04-10-06 14:23 Side 21


AKTUELT Å LESE

Norsk kriminologi 50 år.Instituttet het opprinnelig Institutt for krimi-nologi og strafferett og fikk professor i straffe-rett, Johs. Andenæs, som sin første bestyrer.Før opprettelsen hadde den kriminologiskeforskningen en nokså spredt og tilfeldigkarakter. Den ble gjerne stort sett utført avleger og jurister på fritiden, ifølge forordet iboken som er utgitt med utgangspunkt i inn-leggene på fagkonferansen 22. januar 2005.Redaktør for boken er Liv Finstad. Som ensmakebit følger en kort presentasjon av to avinnleggene i boken. Blant øvrige 19 bidragsy-tere kan nevnes Nils Christie, Liv Finstad,Kjersti Ericsson, Bente Roli, Ragnar Hauge ogThomas Mathiesen.

Kriminalitet og maktBlant mange interessante innleggene kan nev-nes ”kriminalitetsbegrepet og makt” av CecilieHøigård.Hun minnes innledningsvis den definisjon påkriminalitet som hun lærte ved instituttet i påslutten av sekstitallet: ”Kriminalitet er enhandling belagt med straff”. 35 år senerefremhever hun at det viktigste hun har for-stått er at ”Kriminalitet er handlinger somstraffes”. Fordi begreper er mettet med teori,problemstillinger og metodiske anvisninger,mener hun at hvordan kriminalitet avgrensesmå være sentralt. Og utdyper definisjonen til”kriminalitet blir en ting eller egenskaper vedet utvalg handlinger spesielle mennesker,nemlig de kriminelle, begår”. Hun reflektererrundt samfunnsstruktur og individ og rundtmakt og mening – en type etnografisk inn-fallsvinkel, beskriver hun det som.

Farlig eller fattig? Om straffedes levekårDet statiske registermaterialet for alle straffetfor forbrytelse i 1999 er utgangspunktet forhovedfagsoppgaven til Lotte Rustad Thorsen.60 % av de straffede i dette materialet er tidli-gere straffedømt. Hun sammenligner de straf-fede med resten av befolkningen og finnerrelativt store forskjeller, særlig når det gjeldervelferdsproblemer. Og når hun tar ut straffedekvinner som egen gruppe, finner hun at dehar en større opphopning av problemersammenlignet med de straffede mennene.

Skiller hun mellom de som må sone i fengselog de som har fått en ”mildere dom” finnerhun at sistnevnte gruppe har mindre velferds-problemer enn fengselssonerne. Som hunselv fremhever, dette er en registerundersø-kelse og sier ikke noe om årsak, men denbekrefter det mange trodde var tingenes til-stand.

Utgitt av Institutt for kriminologi og rettssosio-logi, Juridisk fakultet, Universitetet i Oslo,Bokserien nr. 1/2006.

Miljøarbeid i fengselAv Heidi Drægebø (red), Doris Bakken, TorbjørnEriksen, Øyvind Johannesen, Lise Myrland, ErikRiisnes og Lars Øster.

- Miljøarbeid i fengsel forutsetter at det er etfellesskap på avdelingen. Videre hviler miljø-arbeid på to gjensidig avhengige grunnpila-rer: en tydelig og tilbakevendende strukturog troverdige relasjoner. Disse pilarene skaperen forutsigbarhet og en ivaretakende atmo-sfære som er nødvendig for at fengselet skalkunne legge til rette for utvikling og endringhos den enkelte. Dette fremhever arbeids-gruppen som ble nedsatt i april 2005 for åutvikle standarder for miljøarbeidet i fengselforuten å lage læremateriell. Bak oppdragetsto KSF som fikk rapporten overlevert idesember 2005.Gruppen foreslår å se miljøarbeid som enoverordnet helhet hvor programvirksomhet,kontaktbetjentordning og andre rehabilite-rende tiltak inngår.

Utgitt i serien Rapport, KRUS 2/2006, 60 sider

Håndbok i studiegrupper om voldAv Per Isdal i samarbeid med Baar BiasDamman, Kjersti Bergerud og HalvorKillingstad.

Boken tar utgangspunkt Håndbok for samta-legrupper for voldsdømte (Isdal & Damman2003) og er en videreføring av metodikken fradenne boken. Hensikten er at tilsatte i krimi-

nalomsorgen som hardrevet samtalegrupperetter ATV-modellen oghar gjennomgåttspesialutdanning forsamtalegruppeledere,kan sette i gang enstudiegruppe i vold.

Hovedideen bak bådesamtalegruppen og stu-diegruppen er samtalemot vold. Dette byggerpå en forståelse av atdet å kunne uttrykketanker og følelser medord er det viktigstealternativet til vold. Viastudiegruppen skal

deltakerne gjennom en strukturert prosessfor å få større forståelse av vold – både voldsom samfunnsfenomen og volden i eget liv.Studiegruppen retter seg ikke direkte motendring av atferd, men mer mot forhold somforfatterne tror kan påvirke voldelig atferd.Utgangspunktet er troen på at alle mennes-ker kan forandre seg dersom de har kunn-skaper, ferdigheter og motivasjon som ernødvendig for å kunne foreta valg.

Bokens forfatter uttrykker stor tro på at bådelegfolk uten profesjonell utdanning i kliniskarbeid og fagfolk som psykologer og psykia-tere kan bruke samtalegrupper og studie-grupper som metode. Han er gjennom demer enn ti årene han har arbeidet i kriminal-omsorgen gang på gang blitt imponert avtalentene han har veiledet og kurset.Samtidig understreker han at det å arbeidemed et tema som vold innenfor rammene avet så spesielt system som kriminalomsorgen,er både krevende, utfordrende, og mangeganger vanskelig. Det er derfor et absoluttkrav at de som skal lede studiegrupper følgerjevnlig veiledning hos psykolog eller psykia-ter eller annen egnet og godkjent fagperson,fremhevet Isdal.

Utgitt i serien Håndbøker, KRUS 1/2006,187 sider

Rusmiddelkunnskap for tilsatte i krimi-nalomsorgenAv Janne Helgesen (red), Ellen Ekhaugen, TerjeFredwall, Ole Johan Heir, Svein Pettersen, EspenSalvesen og Tore Råen.

Håndboken gir en innføring i rusmiddelkunn-skap og kontrollarbeid og er supplert medtilhørende undervisningsopplegg. Målet er ågjøre tilsatte bedre i stand til å ivareta innsat-te og domfelte med rusproblemer og å drivenarkotikakontroll på best mulig måte. I tillegghar etaten mulighet for andre kurs og påvirk-ningsprogrammer i regi av KRUS som gir merutfyllende kunnskap om arbeid med mennes-ker som bruker rusmidler.Omlag 60 % av alle innsatte oppgir å ha etrusmiddelproblem og rusmidler er ofte direk-te eller indirekte en årsak til mye av den kri-minalitet som begås. Rusmiddelmisbruk kandessuten gi fysiske og psykiskeproblemer/skader.

Håndboken gir først et historisk tilbakeblikk,ser så på dagens situasjon for den tar for seglover og retningslinjer, etiske problemstilling-er, motivasjonsarbeid og rehabilitering. Detgis også en grunnleggende orientering omrusmidler og om kontroll og tester innen kri-minalomsorgen.

Utgitt i serien Håndbøker, KRUS 2/2006,180 sider, illustrert °

AKTUELT_nr3_06 04-10-06 14:23 Side 22


NAV

Arbeidstilsynet gjennomførte i periodenfebruar til juni i år tilsyn i fengsler og friom-sorgskontor i fire av kriminalomsorgensregioner. Tilsynet har nylig sendt ut varselom pålegg til disse regionene slik at dissekan kommentere fremstillingen og på-leggene. Kriminalomsorgens sentraleforvaltning mottar deretter rapporten fraArbeidstilsynet i slutten av oktober.

Planleggingen av tilsynet har foregått siden2005 med Kriminalomsorgens sentralearbeidsmiljøutvalg (SAK) som referanse-gruppe. Det er i utvalgte fengsler og friom-sorgskontorer i Regionene Sør, Øst, Nordøstog Nord tilsynene har vært gjennomført.

Trygg kriminalomsorgSatsningen kalles "Trygg kriminalomsorg" oghar som mål å sikre at kriminalomsorgenorganiserer arbeidet slik at tilsatte ikke ut-settes for helseskadelige fysiske- eller psykis-ke belastninger, og at det drives et syste-matisk HMS-arbeid med gjennomføring avforebyggende tiltak.

Videre saksgang- KSF vil følge opp Arbeidstilsynets funn, og viønsker et tett samarbeid med regionene,tjenestemannsorganisasjonene og vernetje-nesten om oppfølgingen. KSF har derforberammet et møte i det Sentrale arbeids-miljøutvalget i kriminalomsorgen (SAK) 30.oktober. Det er lederne i tjenestemannsorga-nisasjonene NFF og KY, hovedverneombudet i

kriminalomsorgen, en regiondirektør, og toledere i KSF er medlemmer i SAK. I dettemøtet vil Arbeidstilsynet legge fram sinrapport til KSF. SAK vil så diskutere opp-følgingen, sier avdelingsdirektør Unni Gunnesi KSF.°

Arbeidstilsynets tilsyn med kriminalomsorgen

Arbeids- og velferdsetaten og kriminalom-sorgen har inngått en ny forpliktende samar-beidsavtale på sentralt nivå. Avtalen byggerpå den tidligere samarbeidsavtalen mellomAetat Arbeidsdirektoratet og Kriminalomsor-gens sentrale forvaltning. Avtalen ble under-tegnet 11. september i forbindelse med ensamarbeidskonferanse mellom kriminalom-sorgen og Arbeids- og velferdsetaten.

NAV-reformen ble vedtatt i Stortinget våren2005. Første juli i år ble trygdeetaten og Aetatslått sammen til en etat. Den nye statsetatenheter Arbeids- og velferdsetaten.Sosialtjenesten beholder ansvaret for sineoppgaver etter lov om sosiale tjenester. Detskal etableres et arbeids- og velferdskontor

(NAV-kontor) i hver kommune. De lokale kon-torene er et partnerskap mellom kommuneog ny statsetat med et samordnet tjenestetil-bud, og skal baseres på forpliktende samar-beid nedfelt i lokale samarbeidsavtaler. Detskal etableres pilotkontorer i 25 kommuner iløpet av oktober 2006 og samtlige kommunerskal ha etablert felles NAV-kontor med statse-taten innen 2010. Til sammen utgjør arbeids-og velferdsetaten og den kommunale delenav NAV-kontorene den nye arbeids- og vel-ferdsforvaltningen.

Formål med NAV-reformen• Få flere i arbeid og aktivitet og færre

på stønad• Forenkle for brukerne og tilpasse til

brukernes behov• Få en helhetlig og effektiv arbeids- og

velferdsforvaltning

NAV og kriminalomsorgenNAV-reformen skal styrke samordningen,legge mer vekt på brukermedvirkning som vilbety at innsatte og domfelte i større grad skalinvolveres når tiltak skal iverksettes. Fastemøtepunkter mellom regionene i kriminalom-sorgen og fylkesleddet i NAV vil bli viktig itiden fremover. Regionene må utforme ønskerog tydeliggjøre de særegne behovene innsat-te og domfelte har når NAV-kontorene blirutformet. Neste fase blir å etablere lokaleavtaler etter behov og ønsker fra de lokaleNAV-kontorene, fengslene og friomsorgskon-torene. Det eksisterende samarbeidet lokaltfortsetter som før til de nye NAV-kontorene erpå plass.

Fengslene må legge forholdene til rette for atinnsatte skal få kontakt med NAV Arbeid. For åstyrke innsatsen overfor innsatte har NAVArbeid opprettet en rekke fengselskonsulen-ter som gir informasjon og

AKTUELT nr3 06 - CustomPublish · 2021. 1. 13. · sen.I St.prp.nr.1 (2006-2007) Justis- og...

Documents

Transcript of AKTUELT nr3 06 - CustomPublish · 2021. 1. 13. · sen.I St.prp.nr.1 (2006-2007) Justis- og...