Justis- og politidepartementet

Fylkesmannen har en viktig rolle for å ivareta samfunnssikkerhet og rettssikkerheten til det

enkelte individ i samfunnet. På Justis- og politidepartementets område gjelder

rettssikkerhetshensynet siviladministrasjon og borgerrettigheter. Fylkesmannen skal bidra til å

gjennomføre og iverksette nasjonal politikk innen samfunnssikkerhet og beredskap.

Siviladministrasjon og borgerrettigheter: Fylkesmannen skal ivareta administrative oppgaver

tilknyttet blant annet forliksrådene, tilsynsrådene i fengslene og kommunale politivedtekter.

Videre skal Fylkesmannen treffe vedtak i førsteinstans hva gjelder fri rettshjelp og tomtefeste,

behandle klager på vedtak etter vergemålsloven, hundeloven og navneloven, i tillegg til å føre

tilsyn med overformynderne og forliksrådene. Fylkesmannen har også generelle

veiledningsoppgaver overfor kommunene på departementets fagområder, og skal blant annet

holde kurs for overformynderne i fylket.

Samfunnssikkerhet og beredskap: Samfunnssikkerhetsarbeidet skal forebygge farene som

individ og samfunn står overfor i form av ulykker, kriser eller katastrofer samt sikre en god

håndtering i tilfelle slike hendelser skulle inntreffe. Målsettingen er at hendelser og kriser skal

håndteres raskt og effektivt ved bruk av samfunnets nasjonale ressurser, klare strukturer og

ansvarsforhold, og tilstrekkelig kompetanse på alle nivå.

Kgl.res. 18. april 2008 Instruks for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet til

Fylkesmannen og Sysselmannen på Svalbard gir oppgaver og ansvar innen samfunnssikkerhet

og beredskap. Departementet vil presisere noen av føringene gitt i instruksen:

Fylkesmannen skal samordne samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i fylket og ivareta en rolle som pådriver og veileder i arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap.

Fylkesmannen skal ta initiativ til og legge til rette for å få utført beredskapsplanlegging, herunder legge til rette for at embetet kan utføre pålagte oppgaver innen samfunnssikkerhet og beredskap.

Fylkesmannen har ansvar for å samordne, holde oversikt over og informere om samfunnssikkerhet og beredskap i fylket.

Fylkesmannen skal ha oversikt over risiko- og sårbarhet i fylket. o I den forbindelse kan Fylkesmannen innhente nødvendige opplysninger fra alle

statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheter i fylket. o Fylkesmannen bør også anmode om nødvendig informasjon fra øvrige aktuelle

virksomheter. Fylkesmannen skal føre tilsyn med hjemmel i gjeldende lov- og forskriftsverk og gi råd,

veilede og være pådriver for målrettet og systematisk arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap i fylket.

Fylkesmannen skal påse at fylkeskommunen og kommunene ivaretar samfunnssikkerhet og beredskap i sin samfunnsplanlegging, for eksempel ved risiko- og sårbarhetsvurderinger.

Fylkesmannen skal utnevne et fylkesberedskapsråd som skal bidra til å holde oversikt over sikkerhets- og beredskapsarbeidet i fylket.

Under Fylkesmannens oppgaver med å planlegge, koordinere og iverksette oppgaver innen

samfunnssikkerhet og beredskap overfor kommunene, vises spesielt til lov om kommunal

beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven). Arbeid

med tilhørende forskrifter om kommunal beredskapsplikt og utarbeidelse av veileder

prioriteres av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), og forventes ferdig i

2011.

Fylkesmennene må etter nærmere oppdrag være forberedt på å delta i arbeidet med å

tilrettelegge for overføring av tilsyn med brann- og redningsvesenet fra DSB til

fylkesmennene.

Arbeidet med samfunnssikkerhet i planlegging etter plan- og bygningsloven skal prioriteres.

Kommunene skal ivareta samfunnssikkerhet i all planlegging etter loven og sørge for at

risiko- og sårbarhetsforhold utredes i forbindelse med utbyggingsplaner.

Tilpasning til klimaendringer er en nasjonal satsing på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer.

NOU- rapporten ”Tilpassing til eit klima i endring” ble utgitt i november 2010. Med

klimatilpasning menes vurderinger og tiltak for å tilpasse natur og samfunn til effektene av

nåværende og framtidig klima (FNs klimapanel 2007). Klimatilpasning innebærer å tilpasse

seg både ekstreme hendelser og gradvise endringer samt dra nytte av fordelene som følge av

et endret klima. Veileder: ”Klimatilpasning” er utarbeidet. Ettersom hensynet til mulige

konsekvenser av fremtidige klimaendringer skal gis spesiell oppmerksomhet i ROS-analyser,

arealforvaltning og krisehåndtering, er forhold rundt klima nevnt spesielt i flere

resultatområder for 2011.

Dersom en hendelse skulle oppstå skal Fylkesmannen ved behov samordne krisehåndteringen

regionalt, og sørge for rapportering til DSB. Det vises her til St.meld. nr. 22 (2007-2008)

Samfunnssikkerhet.

Overordnede referanser til bakgrunnsinformasjon innen samfunnssikkerhet og

beredskap:

Lov 25. juni 2010 nr. 45 om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og

Sivilforsvaret

St.meld. nr. 22 (2007-2008) Samfunnssikkerhet

Prop. 1 S (2010-2011) Justis- og politidepartementet

St.meld. nr. 26 (2006-2007) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand

St.meld. nr. 35 (2008-2009) Brannsikkerhet., Forebygging og brannvesenets

redningsoppgaver

Kgl.res. 18. april 2008 Instruks for samfunnssikkerhet og beredskapsarbeidet til

Fylkesmannen og Sysselmannen på Svalbard

http://www.regjeringen.no/upload/MD/Kampanje/klimatilpasning/Bilder/NOU/NOU-rapport/NOU201020100010000DDDPDFS.pdfhttp://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/regpubl/stmeld/2007-2008/stmeld-nr-22-2007-2008-.html?id=510655&epslanguage=NOhttp://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/regpubl/stmeld/2007-2008/stmeld-nr-22-2007-2008-.html?id=510655&epslanguage=NOhttp://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/app/gratis/www/docroot/all/nl-20100625-045.html&emne=sivilbeskyttelseslov*&&http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/app/gratis/www/docroot/all/nl-20100625-045.html&emne=sivilbeskyttelseslov*&&http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/regpubl/stmeld/2007-2008/stmeld-nr-22-2007-2008-.html?id=510655http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/regpubl/prop/2010-2011/prop-1-s-20102011.html?id=617449http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-26-2006-2007-.html?id=465279http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/regpubl/stmeld/2008-2009/stmeld-nr-35-2008-2009-.html?id=559586http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/regpubl/stmeld/2008-2009/stmeld-nr-35-2008-2009-.html?id=559586http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/usr/www/lovdata/ltavd1/filer/sf-20080418-0388.html&emne=for*%202008-04-18&http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/usr/www/lovdata/ltavd1/filer/sf-20080418-0388.html&emne=for*%202008-04-18&

Øvrig bakgrunnsinformasjon innen samfunnssikkerhet og beredskap:

1. Ot.prp. nr. 32 (2007-2008) Om lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) (plandelen)

2. Ot.prp. nr. 61 (2008-2009) Om endringer i lov 17. juli 1953 om sivilforsvaret mv. (innføring av kommunal beredskapsplikt)

3. St.meld. nr. 24 (2005-2006) Oppfølgjing av oppmodingsvedtak nr. 478 (2004-2005) – strukturen til klareringsstyresmakta

4. St.prp. nr. 30 (2006-2007) Om igangsettelse av første utbyggingstrinn for nytt digitalt nødnett 5. St.prp. nr. 83 (2008-2009) om fullmakt for Kongen til å øke kostnadsrammen for første

byggetrinn av Nødnett 6. Innst. S. nr. 49 (2004-2005) Innstilling fra forsvarskomiteen om samfunnssikkerhet og sivilt-

militært samarbeid 7. Innst. S. nr. 265 (2004-2005) Innstilling fra forsvarskomiteen om flodbølgekatastrofen i Sør-

Asia og sentral krisehåndtering 8. Lov 15. desember 1950 om særlige rådgjerder under krig, krigsfare og liknende forhold 9. Lov 29. juni 1951 om militære rekvisisjoner 10. Lov 17. juli 1953 om Heimevernet 11. Lov 14. desember 1956 om forsynings- og beredskapstiltak 12. Lov 12. mai 1972 om atomenergivirksomhet (atomenergiloven) 13. Lov13. mars 1981 om vern mot forurensninger og om atomavfall (forurensningsloven) 14. Lov 8. juni 1984 om havner og farvann 15. Lov 25. mars 1994 om sikring mot og erstatning for naturskader (naturskadeloven) 16. Lov 12. mai 2000 om strålevern og bruk av stråling. 17. Lov 23. juni 2000 om helsemessig og sosial beredskap 18. Lov 14. juni 2002 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om

brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) 19. Lov 1. januar 2003 om yrkestransport med motorvogn og fartøy 20. Lov 27. juni 2008 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) 21. Lov 20. mars 1998 om forebyggende sikkerhetstjeneste (sikkerhetsloven) 22. Forskrift 12. juli 1990 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk

av energi m.m. (energilovforskriften) 23. Forskrift 6. juni 1997 for arbeidet med bygg- og anleggsberedskap 24. Forskrift 3. august 1999 om leveranseplanlegging av varer og tjenester til enheter i

Totalforsvaret 25. Forskrift 17. september 1999 om militære rekvisisjoner 26. Forskrift 23. juli 2001 om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid etter lov om

helsemessig og sosial beredskap 27. Forskrift 4. desember 2001 om vannforsyning og drikkevann 28. Forskrift 17. desember 2001 nr. 1421om planlegging og gjennomføring av rekvisisjon av kraft

og tvangsmessige leveringsinnskrenkninger ved kraftrasjonering 29. Forskrift 16. desember 2002 om beredskap i kraftforsyningen 30. Forskrift 16. februar 2004 om elektronisk kommunikasjonsnett og elektronisk

kommunikasjonstjeneste (ekomforskriften) 31. Forskrift 23. juni 2004 om sikkerhet og terrorberedskap i norske havner 32. Forskrift 14. juni 2005 om sivil transportberedskap 33. Forskrift 17. juni 2005 Storulykkeforskriften 34. Forskrift 3. juli 2007 om sikring av havner og havneterminaler mot terror mv. 35. Forskrift 26. juni 2009 om konsekvensutredninger 36. Forskrift 18. desember 2009 om sikkerhet med vassdragsanlegg (Damsikkerhetsforskriften) 37. Endringsforskrift til teknisk forskrift TEK 38. Forskrift 22. oktober 2010 Objektsikkerhet

http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/regpubl/otprp/2007-2008/otprp-nr-32-2007-2008-.html?id=500508http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/regpubl/otprp/2007-2008/otprp-nr-32-2007-2008-.html?id=500508http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/regpubl/otprp/2008-2009/otprp-nr-61-2008-2009-.html?id=553141http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/regpubl/otprp/2008-2009/otprp-nr-61-2008-2009-.html?id=553141http://www.regjeringen.no/nn/dep/fd/dokument/proposisjonar-og-meldingar/stortingsmeldingar/20052006/stmeld-nr-24-2005-2006-.html?showdetailedtableofcontents=true&id=200856http://www.regjeringen.no/nn/dep/fd/dokument/proposisjonar-og-meldingar/stortingsmeldingar/20052006/stmeld-nr-24-2005-2006-.html?showdetailedtableofcontents=true&id=200856http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/dok/regpubl/stprp/20062007/Stprp-nr-30-2006-2007-.html?id=440626http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/regpubl/stprp/2008-2009/stprp-nr-83-2008-2009-.html?id=564842http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/regpubl/stprp/2008-2009/stprp-nr-83-2008-2009-.html?id=564842http://www.stortinget.no/inns/2004/inns-200405-049.htmlhttp://www.stortinget.no/inns/2004/inns-200405-265.htmlhttp://www.lovdata.no/all/nl-19501215-007.htmlhttp://www.lovdata.no/all/nl-19510629-019.htmlhttp://www.lovdata.no/all/nl-19530717-028.htmlhttp://www.lovdata.no/all/nl-19561214-007.htmlhttp://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/usr/www/lovdata/all/nl-19720512-028.html&emne=atomenergilov*&&http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/app/gratis/www/docroot/all/nl-19810313-006.html&emne=forurensningslov*&&http://www.lovdata.no/all/nl-19840608-051.htmlhttp://www.lovdata.no/all/nl-19940325-007.htmlhttp://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/usr/www/lovdata/all/nl-20000512-036.html&emne=%27str%C3%A5ling*%27&&http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/app/gratis/www/docroot/all/nl-20000623-056.html&emne=lov%20om%20helsemessig%20og%20sosial*%20beredskap&&http://oppslagsverket.dsb.no/docweb/boksamlinger/brannvernloven/readlov_brannvern_1.xml.dohttp://oppslagsverket.dsb.no/docweb/boksamlinger/brannvernloven/readlov_brannvern_1.xml.dohttp://www.lovdata.no/all/nl-20020621-045.htmlhttp://www.lovdata.no/all/nl-20080627-071.htmlhttp://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/usr/www/lovdata/all/nl-19980320-010.html&emne=sikkerhetslov*&http://www.lovdata.no/for/sf/oe/te-19901207-0959-008.htmlhttp://www.lovdata.no/for/sf/oe/te-19901207-0959-008.htmlhttp://www.lovdata.no/for/sf/nh/nh-19970606-0572.htmlhttp://www.lovdata.no/for/sf/nh/nh-19990803-0881.htmlhttp://www.lovdata.no/for/sf/nh/nh-19990803-0881.htmlhttp://www.lovdata.no/for/sf/fo/fo-19990917-1012.htmlhttp://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/usr/www/lovdata/for/sf/ho/ho-20010723-0881.html&emne=krav+til+beredskapsplanlegging*&&http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/usr/www/lovdata/for/sf/ho/ho-20010723-0881.html&emne=krav+til+beredskapsplanlegging*&&http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftloksok?sys=2&felt=titt&emne=*Vannforsyning&button=S%F8k&PROS=02http://www.lovdata.no/for/sf/oe/oe-20011217-1421.htmlhttp://www.lovdata.no/for/sf/oe/oe-20011217-1421.htmlhttp://www.lovdata.no/for/sf/oe/oe-20021216-1606.htmlhttp://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/usr/www/lovdata/for/sf/sd/sd-20040216-0401.html&dep=alle&titt=ekom&http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/usr/www/lovdata/for/sf/sd/sd-20040216-0401.html&dep=alle&titt=ekom&http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/usr/www/lovdata/for/sf/fi/fi-20040623-1017.html&dep=alle&titt=sikkerhet+og+terrorberedskap&http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=sf/sf/sf-20050614-0548.htmlhttp://oppslagsverket.dsb.no/docweb/boksamlinger/brannvernloven/readforsk_storulykke_1.xml.dohttp://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/usr/www/lovdata/for/sf/fi/fi-20070703-0825.html&emne=*havner&&http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/usr/www/lovdata/for/sf/md/md-20090626-0855.html&emne=konsekvensutredning*&&http://www.lovdata.no/for/sf/oe/oe-20091218-1600.htmlhttp://www.lovdata.no/ltavd1/filer/sf-20090903-1145.htmlhttp://www.lovdata.no/for/sf/fo/xo-20101022-1362.html

39. Retningslinjer for etablering og forhåndsutskriving av personell til det sivile ledelsesapparat i krig, kgl.res. 17. januar 1986

40. Retningslinjer for regionalt samordningsansvar ved kriser og katastrofer i fred, kgl.res. 12. desember 1997

41. Retningslinjer for Forsvarets bistand i forbindelse med fylkesmannens samordningsansvar ved kriser og katastrofer i fred, FD/JD 30. september 1998

42. Retningslinjer for varslings- og rapporteringsprosedyrer i fredstid, DSB 1. januar 2001 43. Retningslinjer for planlegging og utbygging i fareområder og langs vassdrag, NVE 2008, sist

revidert 5. mars 2009 44. Retningslinjer for fylkesmannens bruk av innsigelse for å ivareta samfunnssikkerhet i

arealplanleggingen 45. Veileder for kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser, 1994 46. Ikke i bruk 47. Veileder i informasjonsberedskap og strategisk krisekommunikasjon, DSB 2007 48. Veileder for systematisk samfunnssikkerhet og beredskapsarbeid i kommunene, DSB 2001 49. Veileder i kriseplanlegging for kommunens kriseledelse 50. Temaveileder; Samfunnssikkerhet i arealplanlegging. Kartlegging av risiko og sårbarhet. 51. Temaveiledning HO-1/2008 Utbygging i fareområder 52. Kortveilederen: Planlegging etter plan og bygningsloven. MD 2009 53. Veileder i klimatilpasning, 2010 54. Ikke i bruk 55. Rundskriv T-2/09 Ikraftsetting av ny plandel i plan- og bygningsloven 56. Samfunnssikkerhet i arealplanleggingen - kartlegging av risiko og sårbarhet, veileder fra DSB

av september 2008 57. Fylkesmannens klimaarbeid (DSB og SFT 2009) 58. Klimatilpasning i Norge - Regjeringens arbeid med tilpasning til klimaendringene 59. Regjeringens strategi for forebygging - 2009. 60. Ulykker i Norge - Nasjonal strategi for forebygging av ulykker som medfører personskade

2009-2014 61. Strategi for å redusere radoneksponeringen i Norge (juli 2009) 62. Seveso II-direktivet (EUs rådsdirektiv 96/82/EC) Artikkel 11 og 12 63. Regler for fritak for og utsettelse med fremmøte i Forsvaret ved mobilisering, kgl.res. 9.

august 1974 64. Reglement for forberedelse av rekvirering av bygninger til Totalforsvaret ved beredskap og i

krig, kgl.res. 17. januar 1986 65. Instruks for Regjeringens presse- og informasjonstjeneste, kgl.res. 16. september 1988 66. Reglement for rekvisisjoner til sivile formål ved beredskap og i krig, kgl.res. 11. oktober 1991 67. Sivilt beredskapssystem (SBS), kgl.res. 29. april 2005 (1. desember 1998) 68. Krav vedrørende etablering av kriseledelsesapparatet ved fylkesmannsembetene på

bakgrunn av retningslinjer fastsatt ved kgl.res. av 12.12.97, DSB 30. mars 1998 69. Kgl.res. 17. februar 2006 Atomberedskap, sentral og regional organisering 70. Plangrunnlag for kommunal atomberedskap – revidert oktober 2008. 71. Kgl.res. 18. april 2008 - Instruks for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet til

Fylkesmannen og Sysselmannen på Svalbard 72. Direktiv om forberedelse og gjennomføring av spredning av livs- og krigsviktige ressurser,

DSB 11. mai 1987 73. Direktiv for planlegging og gjennomføring av økonomiske ødeleggelser, Forsvarssjefen 1.

januar 1989 74. Direktiv for logistikk, Forsvarssjefen 1. januar 1996 75. Øvelsesmodell i krisehåndtering for strategisk ledelse, DSB 2003 76. Håndtering av ulike risikosituasjoner i kommunene - en eksempelsamling

http://www.nve.no/Global/Publikasjoner/Publikasjoner%202008/Retningslinjer%202008/Retningslinjer%2001-08.pdf?epslanguage=nohttp://www.nve.no/Global/Publikasjoner/Publikasjoner%202008/Retningslinjer%202008/Retningslinjer%2001-08.pdf?epslanguage=nohttp://www.dsb.no/Global/Publikasjoner/2010/Tema/Retningslinjer_fylkesmannens_bruk_innsigelse.pdfhttp://www.dsb.no/Global/Publikasjoner/2010/Tema/Retningslinjer_fylkesmannens_bruk_innsigelse.pdfhttp://www.dsb.no/Global/Publikasjoner/Tidligere/Andre/risiko_saarb-analyse.pdfhttp://www.dsb.no/Global/Publikasjoner/2007/Tema/informasjonsberedskap.pdfhttp://www.dsb.no/Global/Publikasjoner/Tidligere/Andre/systematiskarbeidikommunene.pdfhttp://www.dsb.no/Global/Publikasjoner/2003/Tema/veilederkriseplan.pdfhttp://www.dsb.no/Global/Publikasjoner/2008/Tema/temasamfunnssikkerhetareal.pdfhttp://www.be.no/beweb/regler/meldinger/081fareomraader.ziphttp://www.regjeringen.no/upload/MD/Vedlegg/Planlegging/planveileder/Kortveileder.pdfhttp://www.regjeringen.no/nb/dep/md/kampanjer/klimatilpasning-norge-2/veileder-til-klimatilpasning.html?id=614277http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/rundskriv/2009/ikraftsetting-plandel-plan-bygningslov.html?id=571076http://www.dsb.no/Global/Publikasjoner/2008/Tema/temasamfunnssikkerhetareal.pdfhttp://www.dsb.no/Global/Publikasjoner/2008/Tema/temasamfunnssikkerhetareal.pdfhttp://www.dsb.no/Global/Publikasjoner/2009/Tema/Fylkesmannens_Klimaarbeid.pdfhttp://www.regjeringen.no/upload/MD/Vedlegg/Klima/Klimatilpasning/Klimatilpasning_redegjorelse150508.pdfhttp://www.regjeringen.no/upload/JD/Vedlegg/Rapporter/Forebyggingsstrategi.pdfhttp://www.regjeringen.no/upload/HOD/Dokumenter%20FHA/I-1146%20Ulykker%20i%20Norge.pdfhttp://www.regjeringen.no/upload/HOD/Dokumenter%20FHA/I-1146%20Ulykker%20i%20Norge.pdfhttp://www.nrpa.no/eway/default.aspx?pid=239&oid=5809&trg=__new_6308&LeftMiddle_6254=6262:0:15,4836:1:0:0:::0:0&CenterAndRight_6254=6304:0:15,4884&__new_6308=5809:87075:http://mahbsrv.jrc.it/downloads-pdf/Seveso2-LEG-EN.pdf?Framework=normalthttp://www.nrpa.no/archive/Internett/Publikasjoner/Stralevernhefte/StralevernHefte_29.pdfhttp://www.atomberedskap.no/stream_file.asp?iEntityId=361http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/usr/www/lovdata/for/sf/in/jd-19790921-9784.html&dep=alle&titt=beredskapsinstruksen&http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/usr/www/lovdata/for/sf/in/jd-19790921-9784.html&dep=alle&titt=beredskapsinstruksen&http://www.dsb.no/File.asp?File=Publikasjoner/ovelsesveil.pdfhttp://www.dsb.no/File.asp?File=Publikasjoner/handteringavrisikosituasjonerikommunene.pdf

77. Avtale om samarbeid om lokalradiostasjoners virksomhet under kriser og katastrofer, JD 10. desember 2001

78. Forberedelser til å overta samordningsansvaret fra politiet i forbindelse med fredskriser, DSB 28. april 1999

79. Prinsipper for sivil logistikkstøtte til Forsvaret, fastsatt 23. juli 1998 (jf. DSBs brev 1. desember 1998)

80. Forberedelser til å overta samordningsansvaret fra politiet i forbindelse med fredskriser, DSB 28. april 1999

81. Direktoratet for nødkommunikasjon www.dinkom.no

NVEs øvelseskalender (avstemt mot DSBs øvelsekalender)

Resultatområde 51 Siviladministrasjon

51.2 Vergemålsloven

Oppdrag

Behandle klager på vedtak. Føre tilsyn med overformynderne. Desisere overformynderienes regnskap og

hjelpevergeregnskap. Holde kurs for overformynderne i fylket.

Finansiering

Finansiert over Fylkesmannens ordinære driftskapittel (kap. 1510).

Bakgrunnsinformasjon

Lov 22. april 1927 nr. 3: Lov om vergemål for umyndige Lov 28. november 1898: Lov om umyndiggjørelse. Forskrift 27. juni 1975 nr. 9516: Forskrifter om føring av overformynder- og vergeregnskaper,

revisjon m.v Forskrift 27. juni 1975 nr. 9517: Forskrift om oppbevaring m.m. i bank av verdipapirer og

bankbøker under overformynderiets forvaltning Forskrift 14. desember 1990 nr. 989: Forskrift om fastsettelse av forvaltningsavgiften etter

vergemålsloven Forskrift 8. februar 2000 nr. 118: Forskrift om grense for når overformynderiet skal forvalte

umyndiges midler Forskrift 8. februar 200 nr. 119: Forskrift om plassering av umyndiges midler Justisdepartementets håndbok for overformynderiene m/rundskriv, samt veiledninger til

verger og overformynderiene om enslige mindreårige asylsøkere NOU 2004:16 Vergemål Ot.prp. nr. 110 (2008-2009) om lov om vergemål (vergemålsloven) Innst. 154 L (2009-2010) Innstilling frå justiskomiteen om lov om vergemål (vergemålsloven) Lov 26. mars 2010 nr. 9 om vergemål (vergemålsloven)

Resultatkrav

http://www.dinkom.no/http://www.nve.no/Global/Sikkerhet%20og%20tilsyn/Kraftforsyningsberedskap/%c3%98velser/%c3%98vingskalender%202009-2012%20tabellform.pdfhttp://www.lovdata.no/all/hl-19270422-003.htmlhttp://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/usr/www/lovdata/all/nl-18981128-000.html&dato=1898-11-28&http://www.lovdata.no/for/sf/jd/xd-19750627-9516.htmlhttp://www.lovdata.no/for/sf/jd/xd-19750627-9516.htmlhttp://www.lovdata.no/for/sf/jd/xd-19750627-9517.htmlhttp://www.lovdata.no/for/sf/jd/xd-19750627-9517.htmlhttp://www.lovdata.no/for/sf/jd/xd-19750627-9517.htmlhttp://www.lovdata.no/for/sf/jd/jd-19901214-0989.htmlhttp://www.lovdata.no/for/sf/jd/jd-19901214-0989.htmlhttp://www.lovdata.no/for/sf/jd/xd-20000208-0118.htmlhttp://www.lovdata.no/for/sf/jd/xd-20000208-0118.htmlhttp://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/usr/www/lovdata/for/sf/jd/jd-20000208-0119.html&dato=2000-02-08&http://odin.dep.no/jd/norsk/dok/andre_dok/utredninger/012001-020034/dok-bn.htmlhttp://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/regpubl/otprp/2008-2009/otprp-nr-110-2008-2009-.html?id=575124http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2009-2010/inns-200910-154/http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/app/gratis/www/docroot/all/nl-20100326-009.html&emne=vergem%C3%A5l*&&

Fylkesmannen skal påse at overformynderiene oppfyller sine plikter etter vergemålsloven og forvaltningsloven. Herunder må det sørges for at overformynderiene gir verger og hjelpeverger den nødvendige opplæring og veiledning. Det er viktig at Fylkesmannen iverksetter konkrete tiltak for å ivareta tilsyns- og veiledningsplikten etter loven, og ikke nøyer seg med den kontrollen som foretas gjennom Fylkesmannens desisjon av overformynderiets regnskap. Eksempler på slike tiltak kan være kurs for overformynderne og planlagte besøk i overformynderiene, hvor en blant annet går gjennom overformynderiets rutiner, saksbehandling osv.

Rapportering

Antall behandlede saker og antall tilsyn i foregående år skal rapporteres i årsrapporten.

Resultatområde 52 Borgerrettigheter

Oppdrag

Behandle søknader om fri sakførsel og fritt rettsråd etter rettshjelpsloven. Forberedende klagebehandling over egne vedtak etter rettshjelpsloven. Fylkesmannen i Finnmark forvalter midlene som tildeles Rettshjelpskontoret Indre Finnmark

fra Justisdepartementet.

Finansiering

Finansiert over Fylkesmannens ordinære driftskapittel (kap. 1510).

Bakgrunnsinformasjon

Lov 13. juni 1980 nr. 35: Lov om fri rettshjelp Forskrift 12. desember 2005 nr. 1443: Forskrift til lov om fri rettshjelp Forskrift 3. desember 1997 nr. 1441: Forskrift om salær fra det offentlige til advokater m.v. Forskrift 12. desember 2005 nr. 1442: Forskrift om salær fra det offentlige til advokater m.fl.

etter faste satser (stykkprissatser) ved fri rettshjelp og i straffesaker Rundskriv G-12/05 om fri rettshjelp

Resultatkrav

Avgjøre søknad om fritt rettsråd, jf. rettshjelpsloven §§ 11 og 12, jf. § 14 og rettshjelpsforskriften kap. 3.

Avgjøre søknad om fri sakførsel i saker som faller inn under rettshjelpsloven § 16 tredje ledd, jf. rettshjelpsforskriften § 4-2.

Avgjøre hvorvidt bevillingen til fri sakførsel skal omfatte saksomkostninger til motparten, jf. rettshjelpsloven § 22 fjerde ledd og rettshjelpsforskriften § 4-3.

Avgjøre søknad om hvorvidt en fri sakførselbevilling kan utvides til å gjelde bistand til å gjøre myndighetene oppmerksom på generelle forhold som måtte ligge til grunn for saken, samt foreslå endringer og forbedringer av lovregler eller forvaltningspraksis, jf. rettshjelpsloven § 22 femte ledd og rettshjelpsforskriften § 4-3.

Avgjøre hvorvidt det skal kreves refusjon eller tilbaketrekning av det offentliges utgifter i tilfeller hvor Fylkesmannen, advokat eller rettshjelper har innvilget fri rettshjelp, jf. rettshjelpsloven § 8 og rettshjelpsforskriften § 2-4.

http://www.lovdata.no/all/hl-19800613-035.htmlhttp://www.lovdata.no/for/sf/jd/jd-20051212-1443.htmlhttp://www.lovdata.no/for/sf/jd/xd-19971203-1441.htmlhttp://www.lovdata.no/for/sf/jd/jd-20051212-1442.htmlhttp://www.lovdata.no/for/sf/jd/jd-20051212-1442.htmlhttp://odin.dep.no/jd/norsk/dok/regelverk/rundskriv/012101-250047/dok-bn.html

Behandle salæroppgaver i saker hvor advokaten/rettshjelperen eller Fylkesmannen har innvilget fritt rettsråd, jf. salærforskriften § 4 annet ledd.

Ansvar for kontroll av grunnlaget for innvilgelse i saker hvor advokat/rettshjelper har egeninnvilget fritt rettsråd.

Oppfordre advokater og rettshjelpere til å bruke elektronisk skjemaløsning ved innsending av søknader og salæroppgaver.

Behandling av søknader og salæroppgaver som benytter elektronisk skjemaløsning kan i rimelig utstrekning prioriteres, såfremt dette ikke innebærer urimelig lang saksbehandlingstid før øvrige saker.

Rapportering

Det skal rapporteres til Statens sivilrettsforvaltning kvartalsvis i henhold til statistikkskjema for fri rettshjelp.

Rapporteringsskjema

Resultatområde 53 Forebyggende samfunnssikkerhet

53.1 Oversikt over regionale

samfunnssikkerhetsutfordringer

Oppdrag

Fylkesmannen skal ha oversikt over viktige samfunnssikkerhets- og

beredskapsmessige utfordringer, herunder oversikt over de forventede regionale

konsekvenser av klimaendringene blant annet flom/skred/havnivåstigning med mer.

Fylkesmannen skal ha oversikt over aktuelle samarbeidsaktører og hva de kan bidra

med i samfunnssikkerhetsarbeidet.

Fylkesmannen må påse at kommunale ROS-analyser og ROS-analyser utarbeidet av

andre myndigheter og virksomheter blir samordnet slik at de bidrar til en oppdatert

totaloversikt av risiko og sårbarhet i fylket og i kommunene.

Finansiering

Finansiert over Fylkesmannens ordinære driftskapittel (kap.1510).

Bakgrunnsinformasjon

Se ”Bakgrunnsinformasjon”, punktene: 1, 2, 20, 45, 53, 55, 56, 58, 59, 61.

Arbeidsbeskrivelse

Fylkesmannen skal ha oversikt over risiko og sårbarhet i fylket gjennom arbeid med fylkes-

ROS. Fylkesmannen skal legge opp til gode prosesser som sikrer bred involvering av andre

samfunnsaktører i fylket og deres ulike utfordringer på samfunnssikkerhetsområdet. Gjennom

dette arbeidet skapes da et felles risikobilde. Risikobildet bør drøftes i Fylkesberedskapsrådet.

Fylkesmannen skal påse at klimaendringer er et av hensynene som legges til grunn i

http://fylkesmannen.no/Stastistikkskjema_2009_dT82Q.xls.file

utarbeidelsen av analysene. Fylkesmannen oppfordres til å identifisere områder som er

spesielt sårbare for klimaendringer med særlig vekt på kritisk infrastruktur.

Fylkesmannen skal bruke dette oversiktsbildet i sitt arbeid etter plan- og bygningsloven, i

beredskapsplanlegging og tilsyn og i sitt samarbeid med andre samfunnsaktører.

Resultatkrav

Fylkesmannen skal ha en fylkes-ROS som ikke er eldre enn 4 år.

Fylkesmannen skal ha en plan for oppfølging av funn i fylkes-ROS.

Risiko- og sårbarhetsforhold knyttet til særskilte risikoområder/virksomheter med mer

skal diskuteres i Fylkesberedskapsrådet.

Fylkesmannen skal oppdatere fylkes-ROS i henhold til identifiserte områder som er

spesielt sårbare for klimaendringer med særlig vekt på kritisk infrastruktur.

Rapportering

I årsrapporten til FAD.

Rapport til DSB (eget skjema).

53.2 Samfunnsplanlegging

Oppdrag

Fylkesmannen skal gjennom veiledning og medvirkning bidra til at det etableres gode

prosesser for oppfølging av samfunnssikkerhet i all planlegging etter plan- og

bygningsloven på regionalt og kommunalt nivå.

Fylkesmannen skal påse at kommunene og fylkeskommunene ivaretar kravene til

samfunnssikkerhet i plan- og bygningsloven og fremme innsigelse til kommunale

arealplaner der dette ikke er ivaretatt.

Fylkesmannen skal påse at samfunnssikkerhetsarbeid, herunder ROS-analyser, som

utføres i kommunene etter plan- og bygningsloven, etter bestemmelsene i

sivilbeskyttelsesloven og etter sektorlover blir sett i sammenheng.

Fylkesmannen skal påse at hensynet til klimaendringer er vurdert og fulgt opp i

kommunale planer. Klimaendringene er et av temaene som må vurderes i ROS-

arbeidet.

Fylkesmannen skal bistå kommunene slik at arbeidet med klimatilpasning

intensiveres, herunder arbeidet med klimatilpasning i prosjekter som ”Framtidens

byer”.

Fylkesmannen skal veilede kommunene i utarbeidelse av en kommunedelplan innen

samfunnssikkerhet, jf. bestemmelsene om kommunal beredskapsplikt.

Finansiering

Finansiert over Fylkesmannens ordinære driftskapittel (kap. 1510).

Bakgrunnsinformasjon

Se ”Bakgrunnsinformasjon”, punktene:

1, 2, 15, 18, 20, 33, 35, 37, 43, 44, 45, 48, 50, 51, 52, 55, 58, 59, 60, 61, 62.

Arbeidsbeskrivelse

Fylkesmannen skal veilede og medvirke til at samfunnssikkerhet blir integrert i planarbeidet

ut fra de forventninger som ligger i plan- og bygningsloven med hensyn til etablering av

kommunale planprosesser og utarbeidelse av dokumenter. Det er derfor viktig at

Fylkesmannen deltar på oppstartsmøter for kommunale planprosesser og medvirker i

planarbeidet. Fylkesmannen skal være aktiv i regionale planfora og sette samfunnssikkerhet

og beredskap på dagsordenen.

I henhold til forskrift 26. juni 2009 nr. 855 om konsekvensutredninger (fastsatt med hjemmel i

plan- og bygningsloven), er DSB ansvarlig myndighet i de tilfellene det ikke skal utarbeides

konsekvensutredning for tiltaket etter plan- og bygningsloven, og det gjelder

etablering av integrerte kjemiske installasjoner beregnet på fremstilling av sprengstoff,

jf. KU-forskriften vedlegg I nr. 6,

oppbevaring av eksplosiver i slike mengder at oppbevaringen blir

sikkerhetsrapportpliktig etter storulykkeforskriften (dvs. 50 tonn eller mer), jf. KU-

forskriften vedlegg II pkt. 14,

virksomhet som er betinget av samtykke etter forskrift av 8. juni 2009 nr. 602 om

håndtering av farlig stoff § 17, jf. KU-forskriften vedlegg II pkt. 14.

Fylkesmannen må påse at DSB informeres om slike saker.

Fylkesmannen skal rette innsigelse mot nye utbyggingsplaner dersom risiko- og

sårbarhetsanalyser ikke er en del av beslutningsgrunnlaget, og dersom krav til sikkerhet ikke

er ivaretatt.

I tilfeller hvor Fylkesmannen eller DSB vil bruke innsigelsesinstituttet i forhold til planer som

medfører at sikkerheten til omgivelsene og tredjeperson ikke blir ivaretatt på en

tilfredsstillende måte, skal det opprettes tett dialog mellom Fylkesmannen og DSB.

Fylkesmannen skal prioritere veiledning mot kommunene ut fra kommunestørrelse, en

vurdering av utsatthet/grad av risiko i den enkelte kommune/region og/eller ut fra en

vurdering av kommunenes behov for bistand, slik blant annet kommuneundersøkelsen bidrar

til å tegne et bilde av.

Fylkesmannen oppfordres til å bruke geografiske informasjonssystemer (GIS) aktivt i

samfunnssikkerhetsarbeidet og motivere kommunene og fylkeskommunene til å gjøre det

samme.

Arealplanleggingen skal bidra til å redusere klimaendringenes trussel mot liv, helse og

materielle verdier samt samfunnets viktige funksjoner og infrastruktur.

Resultatkrav

Fylkesmannen skal delta på oppstartsmøter og i høringer for kommunale planprosesser

for å formidle forventninger til ivaretakelse av samfunnssikkerhet i planarbeidet.

Rapportering

I årsrapporten til FAD.

Rapport til DSB (eget skjema).

53.5 Planlegging innen kraftforsyning, flom- og skredfare

Oppdrag

Fylkesmannen skal holde seg oppdatert om informasjon om flom- og skredutsatte

områder i fylket og bistå Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i å identifisere

høyrisikoområder med tanke på prioritering av detaljkartlegging og sikring.

Fylkesmannen skal gi innspill til NVEs kartleggingsplan for skredfare som vil bli

utarbeidet våren 2011.

Fylkesmennene skal, som høringsinstans ovenfor kommunen og der hvor bruk av

innsigelse etter plan- og bygningsloven vurderes brukt, sikre seg at NVE er kjent med

saken.

Fylkesmannen må bistå NVE i konsesjonssaker etter energi- og vassdragslovgivningen

for å synliggjøre de helhetlige samfunnshensynene knyttet til utbygging og eventuell

mangel på utbygging. Tiltakene kan ha miljømessige virkninger, men også være

viktige for samfunnets behov for en sikker kraftforsyning.

Finansiering

Finansiert over Fylkesmannens ordinære driftskapittel (kap. 1510).

Bakgrunnsinformasjon

NVE Retningslinjer nr. 1-2008: Planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag.

Arbeidsbeskrivelse

Fylkesmennene må som høringsinstans overfor NVE i konsesjonssaker etter energi- og

vassdragslovgivningen avveie hensynene mellom miljø og samfunnets behov for en sikker

kraftforsyning.

Fylkesmennene skal bidra til å synliggjøre de helhetlige samfunnshensynene i sine uttalelser,

med tanke på effekter på miljø, regionale utviklingshensyn, samfunnssikkerhet og beredskap.

Resultatkrav

Fylkesmannen skal delta på oppstartsmøter og i høringer for kommunale planprosesser for å

formidle forventninger til ivaretakelse av samfunnssikkerhet i planarbeidet.

Rapportering

I årsrapporten til FAD.

Rapport til DSB (eget skjema).

Resultatområde 54 Beredskapsforberedelser

54.1 Beredskapsplaner innen samfunnssikkerhet

Oppdrag

Fylkesmannen skal veilede og føre tilsyn med samfunnssikkerhets- og

beredskapsarbeidet i kommunene, jf. lov om kommunal beredskapsplikt, sivile

beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret.

Fylkesmannen skal bidra til, og føre tilsyn med at kommunene blir bedre i stand til å

ivareta sitt ansvar i krisesituasjoner, herunder informasjon, rapportering og

koordinering mellom involverte.

Fylkesmannen skal bidra til samarbeid med regionale statlige etater for å etablere

helhetlig planverk på regionalt nivå, samt gjøre dette kjent for aktørene.

Fylkesmannen skal tilpasse eget kriseplanverk for å sikre gjennomføring av tiltak i

Sivilt beredskapssystem (SBS).

Fylkesmannen skal delta i revisjon/oppdatering av oversikten over skjermingsverdige

objekter (nøkkelpunkter og distriktsobjekter).

Fylkesmannen skal bidra til at det i lokale og regionale beredskapsplaner tas høyde for

identifiserte risikoscenarioer i industri som håndterer farlige kjemikalier.

Fylkesmannen skal ved behov gi nødvendige bidrag til Forsvaret for å styrke

samfunnets beredskap mot krisesituasjoner i fred, mot terror og sabotasje og

sikkerhetspolitiske kriser og krig under arbeidet med å videreutvikle planverk basert

på Beredskapssystem for Forsvaret (BFF).

Fylkesmannen skal bistå fylkeskommunen i arbeidet med en best mulig koordinert

sivil transportberedskap.

Finansiering

Finansiert over Fylkesmannens ordinære driftskapittel (kap. 1510).

Bakgrunnsinformasjon

Se ”Bakgrunnsinformasjon”, punktene: 12, 26, 32, 47, 48, 68, 69, 70, 71.

Arbeidsbeskrivelse

Tilsyn skal gjennomføres med bakgrunn i ny lov om kommunal beredskapsplikt, sivile

beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret for å sikre at kommunene oppfyller kravene i loven.

Forskrift til loven, samt en veileder, vil bli utgitt i 2011.

For å oppnå et helhetlig planverk på regionalt nivå, er det avgjørende at Fylkesmannen gir et

felles planleggingsgrunnlag for planutarbeidelsen. Plangrunnlaget må aktivt formidles i

egnede fora, og planene må koordineres.

Et samarbeid er etablert mellom FOH og DSB for revisjon av skjermingsverdige objekter

(nøkkelpunkter/distriktsobjekter). Det er viktig at Fylkesmannen, Forsvaret og politiet

(eventuelt andre viktige aktører) på regionalt nivå samarbeider om produktet. Eget

oppdragsbrev vil bli sendt fylkesmennene.

Resultatkrav

Fylkesmannens kriseplanverk skal være ajourført.

Tilsyn med kommunenes samfunnssikkerhetsarbeid skal gjennomføres minimum hvert

fjerde år.

Beredskapsplaner skal gjøres kjent blant aktørene på egnet måte.

Revidert og koordinert oversikt over skjermingsverdige objekter skal utarbeides.

Rapportering

I årsrapporten til FAD.

Rapport til DSB (eget skjema).

54.2 Øvelser

Oppdrag

Fylkesmannen skal delta i øvelse CMX11 etter retningslinjer gitt i eget brev fra DSB.

Fylkesmannen skal øve kommunene i krisehåndtering, herunder blant annet

krisekommunikasjon, loggføring og rapportering.

Fylkesmannen skal gjennomføre årlig øvelse for embetets ledergruppe og krisestab.

Fylkesmannen skal bidra til at det gjennomføres øvelser relatert til hendelser i

virksomheter som håndterer farlige kjemikalier. Dette er av særskilt betydning for

embeter hvor det er mange virksomheter som gir risikobidrag til fylkets samlede

risikobilde.

Fylkesmennene i Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Nordland og Troms skal delta i

planleggingen og gjennomføringen av Kystverkets havneberedskapsøvelser.

Fylkesmannen i Hordaland skal delta i planlegging og gjennomføring av øvelser med

samarbeidende aktører for anløp av reaktordrevne fartøy.

Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Rogaland, Troms, Nord-Trøndelag, Hordaland og

Hedmark skal bistå NVE i planleggingen og gjennomføringen av regional øvelse.

Fylkesmannen kan ta initiativ til og bidra i planleggingen av øvelser på lokalt og

regionalt nivå med sivil og militær deltakelse. Fylkesmennene må eventuelt bidra med

aktiv deltakelse fra både sivile, herunder frivillige organisasjoner, og militære

instanser i planlegging og gjennomføring av øvelsene.

Finansiering

Finansiert over Fylkesmannens ordinære driftskapittel (kap. 1510).

Havneberedskapsøvelse finansieres over Samferdselsdepartementets budsjett – kapittel 1300

post 72: Tilskott til samferdselsberedskap.

Bakgrunnsinformasjon

Se ”Bakgrunnsinformasjon”, punktene:

6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 14, 19, 23, 24, 25, 26, 31, 32, 39, 40, 41, 42, 47, 48, 63, 64, 65, 66, 67,

68, 69, 72, 73, 74, 75, 76, 77, 79, 80,82.

Arbeidsbeskrivelse

Fylkesmannen skal differensiere mellom kommunene ut fra kommunestørrelse, en vurdering

av utsatthet/grad av risiko i den enkelte kommune/region og/eller ut fra en vurdering av

kommunenes behov for krisehåndteringsfremmende tiltak.

Fylkesmannen har et særskilt ansvar for å bidra til forbedring av kommuneledelsens evne til å

håndtere ekstraordinære hendelser og kriser, samt til å holde Fylkesmannen oppdatert på

situasjonsbildet. DSBs veileder for øvelser skal ligge til grunn for gjennomføring av øvelser.

Scenarioer skal utvikles på bakgrunn av ROS-analyse.

Øvelsene for embetenes kriseledelse skal teste hvordan planverket og kriseorganisasjonen i

embetet fungerer, samt bidra til å sikre bevissthet og kunnskap om Fylkesmannens rolle og

funksjon. For 2011 skal opplæring og bruk av krisestøtteverktøy for loggføring og

rapportering prioriteres. Fylkesmannsembetene skal ha nødvendig beredskapskompetanse og

et koordinert og øvet apparat for å ivareta sin rolle ved kriser.

Øvelsene i regi av NVE kan slås sammen med øvelse for kriseledelse/ledergruppe dersom

disse deltar. Øvelsen vil sette søkelys på felles utfordringer for sektorene kraft,

telekommunikasjon (ekom) og vei.

Havneberedskapsøvelsene vil blant annet legge vekt på havnenes planverk og tiltak til

sikkerhetsbestemmelsene og ISPS-koden.

Fylkesmannen i Hordaland skal ferdigstille planer for anløp av reaktordrevne fartøy. Disse

skal godkjennes før øvelser gjennomføres.

Resultatkrav

Fylkesmannen skal minst ha gjennomført én øvelse for krisestaben i kommunene i

løpet av de fire siste årene.

Øvelse minst én gang årlig av Fylkesmannens krisestab/ledergruppe.

Utpekte embeter skal delta på havneberedskapsøvelsene.

Utvalgte embeter skal delta i gjennomføring av øvelser i samarbeid med NVE.

Rapportering

Egen rapport etter hver øvelse.

I årsrapporten til FAD.

Rapport til DSB (eget skjema).

54.6 Regional samordning

Oppdrag

Fylkesmannen skal samordne og aktivt bidra i det regionale totalforsvarssamarbeidet.

Fylkesmannen skal aktivt bidra til å tilrettelegge for hensiktsmessig samarbeid om

beredskapsforberedelser og krisehåndtering, herunder hvordan frivillige

beredskapsorganisasjoner kan trekkes best mulig med i regionalt og lokalt

beredskapsarbeid.

Fylkesmannen skal følge opp fritaksordningen for Forsvaret.

Fylkesmennene i Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud,

Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland bes om å bidra til at

skogbrannovervåking fra småfly opprettholdes og videreføres.

Fylkesmannen skal bidra i det forebyggende arbeidet med skogbrannberedskap,

herunder opplyse kommunene om viktigheten av å benytte skogbrannindeksen.

Fylkesmennene i Rogaland og Oslo og Akershus skal følge opp oppdrag fra Nasjonal

sikkerhetsmyndighet (NSM) i forbindelse med klareringsmyndigheten.

Finansiering

Finansiert over Fylkesmannens ordinære driftskapittel (kap. 1510).

Bakgrunnsinformasjon

Se ”Bakgrunnsinformasjon”, punktene: 3, 21, 26, 40, 41, 68, 71, 78.

Arbeidsbeskrivelse

DSB forventer at Fylkesmannen aktivt bidrar til å skape en arena for samarbeid mellom de

frivillige organisasjonene og kommune/fylke. De frivillige organisasjonene bør være

representert i Fylkesberedskapsrådet, og kommunene bør oppfordres til å ha de frivillige

organisasjonene med i eget beredskapsråd.

Det forventes at Fylkesmannen benytter Fylkesberedskapsrådet til drøfting av

beredskapsspørsmål og for gjensidig orientering om beredskapsarbeidet. Fylkesmannen bør

kontinuerlig vurdere sammensetningen av Fylkesberedskapsrådet.

Fylkesmennene skal koordinere ordningen med skogbrannsovervåkning og påse at det er en

forpliktende avtale med bidragsytere og flytjenesten innen fylket i 2011.

Resultatkrav

Fylkesmannen skal gjennomføre minimum ett årlig møte i Fylkesberedskapsrådet og

ett i Atomberedskapsutvalget.

Fylkesmannen skal sørge for at de frivillige organisasjonene er representert i

Fylkesberedskapsrådet, og aktivt oppfordre kommunene til å gi de frivillige

organisasjonene representasjon i eget beredskapsråd.

Fylkesmannen skal bidra til at skogbrannovervåkningen videreføres og at kommunene

orienteres.

Rapportering

I årsrapporten til FAD.

Rapport til DSB (eget skjema).

54.8 Felles digitalt nødnett

Oppdrag

Fylkesmannen skal i samråd med Helsedirektoratet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og

beredskap (DSB) og Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK), være forberedt på å bistå

med innføring av nødnett i kommunene.

Finansiering

Finansiert over Fylkesmannens ordinære driftskapittel (kap. 1510).

Bakgrunnsinformasjon

Se ”Bakgrunnsinformasjon”, punktene: 4, 5, 81.

Arbeidsbeskrivelse

Innføring av nytt digitalt nødnett forventes gjennomført trinnvis, avhengig av Stortingets

samtykke. Første byggetrinn omfatter 54 kommuner i politidistriktene Østfold, Follo,

Romerike, Oslo, Asker og Bærum og Søndre Buskerud. Det er viktig i denne prosessen at

Fylkesmannen:

Vektlegger betydningen av nytt nødnett i kommunenes beredskapsarbeid.

Bidrar til at kommunene setter av nødvendige ressurser for innføring av nødnettet

innen brannvesen, 110-sentraler og kommunehelsetjenesten.

I samråd med DNK og DSB, utreder hvilke muligheter nytt nødnett gir for å styrke

kommunenes organisering av sin beredskap og kriseledelse, samt om det vil være

behov for å oppdatere kommunenes ROS-analyser.

I samråd med DNK og DSB, avklarer hvordan kommunenes kriseledelse best kan

tilknyttes nødnettet.

I samråd med DNK og DSB, avklarer hvordan nødnettet best kan benyttes for å styrke

det interkommunale samarbeidet.

Rapportering

Omtales i årsrapporten til FAD.

Beskrive aktiviteter i regi av Fylkesmannen.

Dialog mellom DNK og Fylkesmannen etter nærmere avtale.

54.9 Atomberedskap og strålevern

Oppdrag

Fylkesmannen skal vedlikeholde og videreutvikle egen atomberedskapskompetanse og samordne den regionale atomberedskapen.

Fylkesmannen skal være pådriver for at kommunale atomberedskapsplaner utarbeides, oppdateres og integreres i det øvrige kommunale beredskapsplanverk. Planene skal være samordnet med aktuelle etater.

Fylkesmannen i Møre og Romsdal, ved fylkesberedskapssjefen, skal lede arbeidet i Samarbeidsutvalget – Statens strålevern og fylkesmennene om atomberedskapen. I tillegg er fylkesmennene i Telemark og Buskerud representert ved fylkesberedskapssjefene.

Arbeidet i samarbeidsutvalget skal prioriteres av de fylkesmennene som deltar i utvalget.

Fylkesmannen skal medvirke til at hensyn til radon og ikke-ioniserende stråling ivaretas i ROS-analyser, konsekvensutredninger og i kommunenes planlegging etter plan- og bygningsloven.

Fylkesmennene i Oslo og Akershus og i Østfold skal ha særskilt oppmerksomhet på beredskap i forbindelse med nukleære anlegg.

Fylkesmennene skal sammen med Strålevernet utarbeide og utvikle program og plan for kompetanseheving innen atomberedskap for kommunene. Gjennomføring skal skje i regi av fylkesmennene innen eget fylke.

Fylkesmennene skal utnytte 702-midlene best mulig til å bedre atombredskapen innen eget fylke og i kommunene.

Finansiering

Finansiert over Fylkesmannens ordinære driftskapittel (kap. 1510). Fylkesmannen kan søke Statens strålevern om særskilt finansiering av regionale

atomberedskapsaktiviteter. Tilsagn om finansiering (702-midler) gis etter vurdering av søknad. Refusjon skjer etterskuddsvis.

Bakgrunnsinformasjon

Se ”Bakgrunnsinformasjon”, punktene: 16, 17, 20, 69, 70, 83.

Arbeidsbeskrivelse

Fylkesmannens atomberedskapsplan skal være oppdatert og utarbeidet i henhold til gjeldende

plangrunnlag, og den skal foreligge på atomberedskap.no. I henhold til kgl.res. 17. februar

2006 ”Atomberedskap. Sentral og regional organisering” skal Fylkesmannen aktivt bidra til å

samordne planer for en effektiv iversetting av tiltak på tvers av etatsgrensene. Plansamordning

bør i hovedsak foregå mellom de årlige møtene i atomberedskapsutvalget (ABU).

Det er viktig at Fylkesmannen gjennomfører minst ett årlig møte i ABU med gjennomgang av

etatenes planendringer og status for plansamordning.

For videreutvikling av atomberedskapen på kommunalt nivå skal Fylkesmannen veilede i

deres arbeid med atomberedskap (ROS-analyser, beredskapsplaner mv.) og formidle

informasjon som er nødvendig for å holde den kommunale atomberedskap oppdatert.

Ytterligere virkemidler er seminar, table-top øvelser eller annen øvelsesrelatert aktivitet. Ved

planlegging av kommunale atomberedskapsøvelser bør øvelsesbanken på atomberedskap.no

brukes.

Fylkesmannen skal veilede og informere kommunene om risiko knyttet til radon og ikke-

ioniserende stråling, samt påse at radon og ikke-ioniserende stråling er tema i kommunenes

ROS-analyser og areal- og utbyggingsplaner.

Fylkesmannen skal føre tilsyn med kommunenes atomberedskap som del av det ordinære

beredskapstilsynet som gjennomføres

Samarbeidsutvalget skal utføre oppgaver i henhold til eget mandat og virksomhetsplan. Andre

fylkesmenn kan bli anmodet om å delta i prosjekt- og arbeidsgrupper.

http://www2.fylkesmannen.no/26082.link

Det skal etableres en arbeidsgruppe som skal revidere plangrunnlag og eventuelle maler for

den regionale og lokale atomberedskapen. Gruppen skal ferdigstille sitt arbeide i løpet av året.

Resultatkrav

Fylkesmannens atomberedskapsorganisasjon skal øves hvert 3. år. Fylkesmannen skal gjennomføre årlig møte i ABU. Fylkesmannen skal delta i varslingsøvelser. Fylkesmannen skal ha oversikt over status for kommunenes atomberedskap. Fylkesmannen skal overfor kommunene ha gjennomført øvelsesrelatert aktivitet (øvelser,

seminar) som bidrar til å opprettholde eller videreutvikle kommunenes atomberedskap.

Rapportering

I årsrapporten til FAD. Rapport til DSB (eget skjema).

Rapport om bruk av 702-midlene til Strålevernet.

54.10 Beredskap innen kraftforsyning

Oppdrag

Fylkesmannen skal aktivt bidra til at kraftforsyningens beredskapsplaner tar hensyn til

prioritering av samfunnskritiske virksomheter og at kraftforsyningsberedskap er et

gjentagende tema på møter i fylkesberedskapsrådene.

Fylkesmannen skal samarbeide med kraftforsyningens distriktssjef (KDS) om aktuelle

beredskapstiltak, herunder planverk for rasjonering og øvelser, og skal etter behov

medvirke til varsling og informasjon til andre regionale etater og kommunene om

status og særskilte hendelser innen kraftforsyningen.

Fylkesmannen skal påse at dameiernes arbeid med å utarbeide dambruddsbølgekart

blir fulgt opp av de øvrige beredskaps- og redningsetatene i de berørte vassdragene.

Fylkesmannen skal, i samarbeid med kraftforsyningens distriktssjef (KDS) gjennom

fylkesberedskapsrådene og i ulike møter med andre virksomheter, bidra til økt

oppmerksomhet på samfunnets behov for og eventuelle krav til å sikre seg selv med

nødstrøm i tilfelle korte og langvarige strømutfall.

Finansiering

Finansiert over Fylkesmannens ordinære driftskapittel (kap. 1510).

Bakgrunnsinformasjon

Se ”Bakgrunnsinformasjon”, punktene: 22, 28, 29.

Arbeidsbeskrivelse

Landets nettselskaper er pålagt å ha planer for gjennomføring av kraftrasjonering. Planene

krever streng prioritering i den enkelte kommunens forsyningsområde, og krever derfor at

Fylkesmannen bistår kraftforsyningen med å ta opp dette spørsmålet i regionale og

kommunale fora. I tillegg må Fylkesmannen sammen med kraftforsyningen veilede og bistå

kommunene med prioritering av samfunnskritiske funksjoner, blant annet interkommunale

funksjoner, for å sikre et rasjonelt planverk for kraftrasjonering.

Resultatkrav

Fylkesmannen skal viderevarsle i henhold til Retningslinjer for varslings- og

rapporteringsprosedyrer i fredstid, DSB 1. januar 2001

Fylkesmannen skal bidra til at kraftforsyningssikkerhet ivaretas regionalt, og at

beredskapsplaner er à jour.

Rapportering

I årsrapporten til FAD.

Rapport til DSB (eget skjema).

Resultatområde 55 Regional og kommunal krisehåndtering

55.1 Organisering for krisehåndtering

Oppdrag

Fylkesmannen skal utøve krisehåndtering ut fra gitt situasjon, planer og

beredskapsforberedelser.

Fylkesmannen skal påse at kommunene har en tilfredsstillende beredskapsplan og

organisering for å ivareta sine oppgaver i en krisesituasjon.

Fylkesmannen skal holde pålagte instrukser og planer for kryptoutstyret og

sambandstjenesten oppdatert.

Kopi av oppdatert plan for kryptohåndtering skal sendes NSM.

Finansiering

Finansiert over Fylkesmannens ordinære driftskapittel (kap. 1510).

Bakgrunnsinformasjon

Se ”Bakgrunnsinformasjon”, punktene: 22, 26, 27, 29, 30, 32, 34, 36, 40, 47, 49, 69, 71.

Arbeidsbeskrivelse

Alle som inngår i Fylkesmannens kriseorganisasjon må involveres i og kjenne til utarbeidede

planer. Samtlige må gis størst mulig kunnskap og innsikt i intensjonene med planverket og

arbeidet i krisestaber. God kjennskap til planene blant aktørene gir felles grunnlag/ståsted for

alle.

Kommunene skal ha en beredskapsplan som oppfyller kravene i lov om kommunal

beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret. DSB utarbeider forskrift til loven,

og en veileder, som forventes å være ferdig i 2011.

Resultatkrav

Det skal årlig gjennomføres fagseminar med personene som inngår i Fylkesmannens

krisestab.

Rapportering

I årsrapporten til FAD.

Rapport til DSB (eget skjema).

55.2 Krisehåndtering

Oppdrag

Fylkesmannen skal kunne håndtere ekstraordinære påkjenninger og kriser, og ved

behov bistå med å iverksette regional samordning.

Fylkesmannen skal under krisesituasjoner ivareta en koordinerende rolle i forbindelse

med informasjonshåndtering, inklusiv å motta og formidle varsler.

Fylkesmannen skal implementere og ta i bruk nytt krisestøtteverktøy, samt understøtte

egne kommuner i implementering og bruk av systemet.

Under håndtering av krise(-r) skal Fylkesmannen aktivt dele informasjon og tilby

veiledning og kompetanse til kommunene.

Finansiering

Finansiert over Fylkesmannens ordinære driftskapittel (kap. 1510).

Bakgrunnsinformasjon

Se ”Bakgrunnsinformasjon”, punktene: 26, 32, 36, 40, 47, 48, 69.

Arbeidsbeskrivelse

Alle som inngår i Fylkesmannens/kommunenes kriseorganisasjon må kunne tenke

konsekvenser av tiltak, kunne formidle disse til berørte og kunne samhandle innen

krisehåndteringen.

Ved ekstraordinære hendelser er det viktig med en koordinert innsats for gjenoppretting av

driften ved samfunnsviktige virksomheter. Fylkesmannen skal ved behov tilrettelegge for

relevant samordning av reparasjon og gjenoppretting etter hendelser, blant annet når det

gjelder telekommunikasjon og kraftforsyning.

Fylkesmannen skal gjennomføre opplæring i bruk av DSB-CIM i egen organisasjon og for

kommunene, med særlig vekt på logg-, plan- og varslingsmodulene.

Resultatkrav

Fylkesmennene skal ved hendelser/kriser rapportere iht. Retningslinjer for varsling og

rapportering på samordningskanal.

Ved hendelser/kriser skal Fylkesmennene tidlig vurdere bruk av

Fylkesberedskapsrådet.

Rapportering

I årsrapporten til FAD.

Rapport til DSB (eget skjema).

55.3 Evaluering

Oppdrag

Fylkesmannen skal i etterkant av større kriser og hendelser ta initiativ til og bistå

berørte kommuner i deres evaluering av egen krisehåndtering for å sikre at nødvendige

forbedringer gjøres.

Fylkesmannen skal evaluere hendelser av regional betydning.

Fylkesmannen skal bistå DSB i arbeidet med å utarbeide evalueringsrapporter etter

større hendelser.

Finansiering

Finansiert over Fylkesmannens ordinære driftskapittel (kap. 1510).

Bakgrunnsinformasjon

Relevante dokumenter i saken.

Arbeidsbeskrivelse

Evaluering av større hendelser er et vesentlig virkemiddel for å videreutvikle og styrke

fremtidig forebyggende beredskapsarbeid og krisehåndteringsevne på lokalt og regionalt nivå.

En hensiktsmessig kapasitetsutnyttelse under en større hendelse krever gode planverk, som

igjen krever en god ansvars- og rolleforståelse med hensyn til viktige elementer som varsling,

samordning, ressursoversikt, informasjonsutveksling og mediehåndtering. Fylkesmannen skal

ta initiativ til innhenting av erfaringer og eventuelt annen egnet dokumentasjon fra større

hendelser. Dette skal bidra til å identifisere læringspunkter som kan styrke planverk og

krisehåndteringsevnen på lokalt og regionalt nivå. Evalueringer må følges opp, gjerne

gjennom tilsyn og øvelser, for at fremtidige kriser kan håndteres på en best mulig måte.

Resultatkrav

Fylkesmannen skal utarbeide evalueringer etter større hendelser av regional betydning,

og etter behov bistå berørte kommuner i deres evaluering.

Fylkesmannen skal etter behov bistå DSB med evalueringsrapporter.

Rapportering

Evalueringen sendes DSB.