Post on 19-Mar-2016
description
Samhandling-utfordringer-
Anne-Tove Brenne, overlege Kreftklinikken St. Olavs HospitalKompetansesenter i Lindrende Behandling Midt-Norge
20.03.2014
Utfordringer innen kreftomsorgen
Totalt antall krefttilfeller øker• 1975: 12941 nye krefttilfeller• 2010: 28271 nye krefttilfeller
… flere kreftoverlevere• 1975: 52 572 personer levde med kreftsykdom• 2010: 207 224 personer levde med kreftsykdom
Mange dør fortsatt av kreft
• 2011: 10 838 personer døde av kreft i Norge
I Norge dør kun 12 % av kreftsyke hjemme
– Norge: 12.8% – England: 22.1% – Belgia: 27.9%– Italia: 35.8%– Nederland: 45.4%
Gomes, Annals of Oncology, 2012Cohen, JCO, 2010
nrk.no 29.03.12
• Kreftbehandlingen blir stadig mer kompleks• Økte forventninger hos pasientene• Økt poliklinisk drift ved sykehusene• Samhandlingsreformen fra 2012 –BEON
Hva trenger pasienten?
• Høy kvalitet på behandling og oppfølging• Oppfølging så nær hjemmet som mulig• Sømløse vekslinger mellom ledd i behandlingskjeden• Å bli sett og hørt
Kreftpasienten
Nasjonal kreftstrategi 2013-2017
Fem målområder
PasientforløpHD: ”…avgjørende vekt på utvikling av standardiserte
pasientforløp, som virkemiddel for å heve kvaliteten på norsk kreftomsorg og legge grunnlaget for sammenhengende helsetjenester og god samhandling”
Pasientforløp• Avviksmeldinger og pasientklager har vist at
forløpene ikke fungerer som de skal• Risikoområder: forsinket utredning, mangelfull
informasjonsflyt, manglende kontinuitet, manglende overvåking av komplikasjoner
Definisjon pasientforløpEn modell for en koordinert, tverrfaglig
behandlingsprosess med et avklart start- og endepunkt for en definert pasientgruppe, basert på en normativ beskrivelse av mål og tiltak. Forløpet skal fremme samhandling, pasientsikkerhet og pasienttilfredshet, og være forankret i faglig evidens og god klinisk praksis, samt sikre effektiv ressursutnyttelse og gi målbare resultater.
Målsetting• Bedre logistikk og samhandling• Redusere risikofaktorer og øke pasientsikkerhet• Økt forutsigbarhet og forståelse for pasient og
pårørende• Økt trygghet
Barrierer• Mangelfull informasjon i forhold til oppfølging av
pasient• Ikke oppdaterte medisinlister, feil på resept• Mangelfull dialog mellom kommunale aktører• Innhold og kvalitet i dokumentasjon varierer• Utfordrende utreiseplanlegging og mottak av pasient
Best mulig livskvalitet• Styrke det palliative tilbudet• WHO’s målsetting: ”lindring av smerter og andre
fysiske symptomer sammen med tiltak rettet mot psykiske, sosiale og åndelige/eksistensielle problemer”
• Redusere bivirkninger og seneffekter• Styrke tilbudet om rehabilitering og hjelp til mestring
Utfordringer
• Koordinering av tjenestene/ oppfølging av pasienten– I spesialisthelsetjenesten: pasientansvarlig lege, sykepleier
eller spesielt ansatt koordinator– I kommunehelsetjenesten: Kreftkoordinator, hvis ikke
fastlege, ressurssykepleier eller kreftsykepleier kan fungere som koordinator
Ingen pasient skal bli overlatt til neste omsorgsnivå uten at det er oppnevnt et kontaktpunkt og neste aktivitet er avtalt.
Kreftkoordinator• Fyller et behov
• Støttesamtaler 93 %• Økonomisk rådgiving 80 %• Henviser videre til fastlege 89 %• Henviser til NAV 80 %
Petter Lindseth og Frank Herman Hernes: Kreftforeningen. Kreftkoordinatorer i kommunene, 1. resultatrapportering, implikasjoner for oppfølgingen, høst 2013
Konklusjon• Flere får kreft, flere overlever kreft• Fortsatt dør mange av kreft• I Norge dør få hjemme• Kreftbehandlingen er i stadig endring• Økt fokus på pasientforløp for å styrke samhandling, pasientsikkerhet og
pasienttilfredshet • Barrierer både innad og mellom nivåene i helsevesenet• Økt fokus på å styrke det palliative tilbudet, dette vil kreve tverrfaglighet• Kreftkoordinator: Fyller et ”hulrom” som pr. i dag ikke er fylt av andre
Kilder:Fagrapport: Status, utviklingstrekk og utforringer på kreftområdet, Helsedirektoratetes innspill til nasjonal strategi på kreftområdet 2013-2017, publisert juni 2013Samhandlingsreformen i Orkdalsregionen: Statusrapport 1. halvår for delprosjektet ”Bedre pasientforløp mellom 1. og 2. linjetjenesten”, 20.05.11Petter Lindseth og Frank Herman Hernes: Kreftforeningen. Kreftkoordinatorer i kommunene, 1. resultatrapportering, implikasjoner for oppfølgingen, høst 2013