Portfolio Silje Ruud vår 2015

Post on 22-Jul-2016

235 views 9 download

description

Arkitekturportfolio

Transcript of Portfolio Silje Ruud vår 2015

1

P O R T F O L I O

P O R T F O L I O

P O R T F O L I O

P O R T F O L I O

SILJE RUUD

RALLAR ARKITEKTER

SKOLEPROSJEKTER

WORKSHOPS

2015

Silje Ruudruud.silje@gmail.com 47389976rallararkitekter.com

3

P O R T F O L I OSILJE RUUD

4

SILJE RUUD, 28 ÅR FRA NESODDEN

Jeg er en 28 år gammel arkitektstudent fra Nesodden i Oslofjorden. Jeg er sosial, søkende og har ønske om å skape.

Etter en bachelor i teknologidesign og ledelse fant jeg ut hva jeg virkelig ønsket - å studere arkitektur. Interessen for design og produksjonsprosess har jeg tatt med meg, og det er en side jeg ønsker å dyrke videre. Jeg har en sterkt tro på å kjenne på materialer, erfare rom, og å teste ut ideér. Jeg slår et slag for mer byggpraksis for arkitektstudenter, og har vært aktiv pådriver for studentinitierte prosjekter også utenom skoletid.

Arkitektur handler om folk, vi skaper omgivelser som påvirker, og det er en slags magi i det. Etter en endt bachelor i teknologidesing og -ledelse fant jeg ut at jeg ikke bare ville formgi prosesser og gjenstander, men rom og omgivelser.

Måten vi påvirker hverdag, byliv, logistikk og følelser fasinerer meg mer og mer. Dette har gjort at jeg i utdanningen ikke har fokusert på et område

5

av arkitekturen, men forsøkt å søke etter dette på alle områder, fra byplanlegging og høyhus, til naust og sammenføyninger.

Allikevel er det nærhet til materialer, tektonikk og taktilitet som har vært en gjennomgående interesse. I andre klasse tegnet og bygget jeg et naust sammen med 5 andre studenter, og det arbeidet vi gjorde da, og har gjort senere har vært en stor berikelse å ha i tillegg til utdanningen. Ikke mist har jeg hatt glede av å bygge. Det å forstå materialene og prosessene har vært verdifullt i utdanningen, og det er noe jeg vil fortsette med.

6

7

Rallar arkitekter ble dannet da vi gikk 2. året på arkitekt. Vi ville gjøre noe mer med studiene enn det vi fikk på skolen. Jeg viser to prosjekter vi har gjort sammen.

RALLAR ARKITEKTER

Foto: Henrik Pfeiffer

8

NAUSTET I HADDAL

Haddal, Møre og RomsdalByggherre: Ann-Kathrin Haddal, Nils Rune MolværTegnet av Rallar arkitekter og bygget av 21 arkitektstu-denter under ledelse av Rallar arkitekter. Ferdigstilt 2012.

Det var viktig for oss å skape et naust som ikke var ruvende og ødeleggende for kulturlandskapet i Haddal. Hele den vesle bygda er oppdelt av verneverdige steingarder og strandlinjen er preget av gamle og tradisjonsrike naust. Vi ønsker at et naust skal kunne oppfylle sin funksjon – å beskytte båter og annet utstyr, og samtidig være et sommerparadis.

Vi hadde med oss 15 studenter og bygget naustet på 14 dager. Det var er fantastisk opplevelse og en spennende utfordring.

9

10

Det var viktig for oss å skape et naust som ikke var ruvende og ødeleggende for kulturlandskapet i Haddal. Hele den vesle bygda er oppdelt av verneverdige steingarder og strandlinjen er preget av gamle og tradisjonsrike naust. Vi ønsker at et naust skal kunne oppfylle sin funksjon – å beskytte båter og annet utstyr, og samtidig være et sommerparadis.

Vi hadde med oss 15 studenter og bygget naustet på 14 dager. Det var er fantastisk opplevelse og en spennende utfordring.

Med tiden har kledningen fått en jevn, grå patina.

11

Fasaden virker lukket på dagtid.

Interiør: hemsen er kledd med kryssfinér.

12

7,90m

5,40m

5,00m

Vestfasade

Sørfasade

13

14

RJUKAN TORGSTOVE

Rjukan torg, Tinn KommuneOppdragsgiver: Tinn KommuneTegnet av Rallar arkitekter og bygget av 22 arkitektstudenter under ledelse av Rallar arkitekter. Ferdigstilt juni 2013.

Vi ville skape en uformell, utendørs møteplass, noe det finnes lite av i norsk klima, om med dette gi et innspill til den pågående diskusjonen om Rjukans retning innen byutvikling.

Prosjektet er et ly i det åpne byrommet. Vi har utforsket hvordan offentlige rom kan oppfattes som intime og temporært private uten å virke som skremmende og lyssky plasser på kveldstid.

Paviljongen er åpen til alle døgnets tider, og inneholder i tillegg en utstilling om Rjukan i fortid og nåtid.

15

Paviljongen har LED-lys som kan programmeres for effekt ved

eventer.

16

17

Inne i torgstua finner du en utstilling om Rjukan

før og nå.

Omkvelden er torgstua lyst opp.

18

6,2 m

12,15 meter

4,60 meter

12,15m

6,2m

4,6m

Plan ved 1200mm

19

6,2m

20

21

Jeg viser fem skolearbeider, av ulikt omfang og i ulike perioder i utdanningen.

SKOLEPROSJEKTER

22

TREVAREFABRIKKEN I HENNINGSVÆR

Oppgave: Masteroppgaven i arkitektur, Trondheim, vår 2015.Partnere: Espen S. EideVeileder: Steffen Wellinger

I havgapet vest for Lofotveggen ligger Henningsvær og Trevarefabrikken. Fabrikken ble bygget på 1940- og 50-tallet og var i bruk inntil 2005, som trevarefabrikk, trandamperi, rekepilleri og diverse annet. I vår oppgave har vi sett på potensialet i å transformere bygget til å huse et arbeidsfellesskap for tilreisende og hvordan dette kan være med å bidra til positiv stedsutvikling i Henningsvær.

Prosjektet gjøres i samarbeid med Mats Alfsen og Andreas Hjelle, to unge gründere som kjøpte fabrikken i sommer, og ønsker å gjøre dette til sitt livs prosjekt.

23

Henningsvær en januarmorgen. Trevarefabrikken er den grønne bygningen nede til venstre.

24

Det er viktig at første etasje er rettet mot publikum. Her har man mulighet til å vise frem byggets aktiviteter og trekke folk inn.

25

Situasjonsplan. Bygget ligger i en viktig akse i Henningsvær. Når besøkende går i hovedgaten ender de opp på plassen foran bygget og får første glimt ut mot havet i

vest. Det er viktig å ikke ødelegge sikten ut mot havet og å trekke folk langs bygget og mot kaikanten. Inngangen plasseres i forbindelse med det fl otte kairommet.

1:1000

1:100

1 5

10

1:100

1 5 1:50

1:50

10 50 100

1:2000

20 100 200

10 50 100

Dekke Trekubber �150x150x150

TjukkasH400mm

YtterveggPlassstøpt betongt140mm

DekkeLys grus

Benk Plassstøpt betong. Varierende høyde. Bredde: 1000mm

MasseKultlag 200mm

Gulv mot grunnBetong 80mm Alle gulvoverflater

Eksisterende betong slipt

HoveddragerPlasstøpt betong350x750mm

Etg.skillerplasstøpt betongt14mm

BuldreveggH�4500mm

HyllerKryssfinér

Takvindu1200x2000mm

TrappMassivtreØ2800mm

Takvinduover trappø3000mm

Takstol FuruBeholder eksisterende

HimlingPlaterhvitmalt

DragerI-bjelke stål

TakBølgeplastH50mm

UteplassTidligere overbygd lager

UtgangStor låvedør

FasadePusset betong

Glassrom 17m²

Glassrom 34m²Storstua

Arb. plasser

Soveloft/eventspace

Soveboks 8,4m³

Fordypningsrom 8,4m³

2640

3540

300

024

00

1450

2250

2250

26

1:1000

1:100

1 5

10

1:100

1 5 1:50

1:50

10 50 100

1:2000

20 100 200

10 50 100

Dekke Trekubber �150x150x150

TjukkasH400mm

YtterveggPlassstøpt betongt140mm

DekkeLys grus

Benk Plassstøpt betong. Varierende høyde. Bredde: 1000mm

MasseKultlag 200mm

Gulv mot grunnBetong 80mm Alle gulvoverflater

Eksisterende betong slipt

HoveddragerPlasstøpt betong350x750mm

Etg.skillerplasstøpt betongt14mm

BuldreveggH�4500mm

HyllerKryssfinér

Takvindu1200x2000mm

TrappMassivtreØ2800mm

Takvinduover trappø3000mm

Takstol FuruBeholder eksisterende

HimlingPlaterhvitmalt

DragerI-bjelke stål

TakBølgeplastH50mm

UteplassTidligere overbygd lager

UtgangStor låvedør

FasadePusset betong

Glassrom 17m²

Glassrom 34m²Storstua

Arb. plasser

Soveloft/eventspace

Soveboks 8,4m³

Fordypningsrom 8,4m³

2640

3540

300

024

00

1450

2250

2250

27

For å oppnå et levende bygg som reflekterer bruken er det viktig å legge tilrette for at bygget kan ”puste”, endres over tid, og variere mellom sesonger. Støttefunksjoner og mer spesifikke rom legger vi ut i tilbyggene, på den måten kan de store rommene i hovedbygget komme til sin rett. Åpenheten som oppnås gir rom for elastisiteten som bygget trenger for å kunne romme den varierende bruken.

Boksene er selve symbolet på elastisiteten og den nye bruken av Trevarefabrikken. De muliggjør et vidt spekter av bruk i bygget, uten å eliminere de åpene rommene.

Boksene kan være soverom, kontor, stillerom, kontemplasjonsrom, garderobe, resepsjon eller varmestuer på kalde vinterdager. Sammen skaper de en microby inne i de store fabrikklokalene. De kan stå i og flyttes mellom alle etasjene i bygget, og utstyrt med ”regnjakke ” kan de også stå ute.

28

100x100mm

Kulehjul Ø60H:25mm

Trefi berisolasjon50mm

Trefi berisolasjon100mm

Element i massivtre

60

0m

m

60

0m

m

1850

mm

Hver enhet er basert på samme konstruksjonsprinsipp. En ramme av tre der gulv, tak og to av veggene er faste, laget av massivtre eller stenderverk, og to tomme vegger med slisser i rammen for å kunne sette inn massivtreelementer.

Dimensjonene begrenses av bygget, av høyden under dragerne og bredden på dørene. De avtagbare elementene gjør det mulig å lukke av enkeltbokser, eller slå sammen to til fi re for større rom. De faste elementene stiver av konstruksjonen, men utenom det kan de utformes etter ønske eller behov når de bygges. På denne måten kan boksene være generelle og spesifi kke på samme tid. De kan stå hvor som helst men også utformes etter hvor de i utgangspunktet er tenkt satt. En variajon av fasader bidrar til å gi bygget liv og karakter.

29

25mm

30

TURNING GARDEN

Oppgave: Grønt høyhus, campusutvikling ved NTNUEmne: Integrerte energisystemer, NTNU, Høst 2014, ass.prof: Luca FinocchiaroPartner: Viridiana Acosta og Lisa Chaplain

I dette prosjektet hadde vi stort fokus på energivennlige løsninger som en integrert del av både bygningsutforming og designprosess. Vi utforsket naturlig ventilasjon, energismart oppvarming og ikke minst mulige løsninger for energisanking. Bygget er delt inn i soner på seks der hver sone har et stort atrie med hager i hver etasje. I forbindelse med hagene, går en trapp rundt hele byggets yttervegg og skaper gode møter mellom brukere av bygget.

Ved hjelp av Grasshopper og DIVA for Rhino har jeg analysert solforhold og muligheter for solar energiproduksjon. Vi gikk for en løsning der et bånd av vinduer i tilknytning til hagene er transparente solcellepanel, dette gir uttrykk i fasade.

31

32

33

34

MATHALL PÅ RAVNKLOA

Oppgave: Ny mathall på historisk tomt i Trondheim, vår 2013.Emne: Ark 6, Komplekse bygg, NTNU 2013Partnere: John H. Mork, Steinar Dyvik.

Mathallen har et sterkt fokus i taket og et ryddig gulv. Dette er gjort for stor fl eksibilitet i boder, kjøkken, kursvirksomhet eller liknende.

Volumet underordner seg situasjonen og har inngangspartier i Munkegata og ut mot kanalen, noe som åpner for gjennomgang, og dynamikk i havnebildet. Taket er en eksponert grid shell konstruksjon. Gulvet er i betong innendørs, og betong og brostein utendørs.

Vi ønsker at Ravnkloløpet skal gjenopprette sin posisjon som yrende handelsplass og torg - sommer som vinter.

00 Havnivå

- 2000 mm

35

00 Havnivå

- 2000 mm

Illustrasjon John Mork

36

Illustrasjon av mathallen med boder og overlys i tak. Illustrasjon av John Haddal Mork.

37

Situasjonsplan: Kanalen i Nidelven.

50m10m

+ 0,0 m

+ 0,0 m

+ 0,0 m

+ 1,0 m

+ 1,0 m

+ 2,0 m

+ 3,0 m

+ 4,0 m

+ 2,0 m- 2,0 m

- 1,0 m

50m10m

+ 0,0 m

+ 0,0 m

+ 0,0 m

+ 1,0 m

+ 1,0 m

+ 2,0 m

+ 3,0 m

+ 4,0 m

+ 2,0 m- 2,0 m

- 1,0 m

10 50 100

38

BO LITE, LEV STORT

Oppgave: Boliger i vår tid, Brøset i TrondheimEmne: Ark 4, Bolig, NTNU, vår 2011Partner: Espen Strandmyr Eide

57% av boligmassen i Norge består av eneboliger, som er den store “boligdrømmen” for mange. Samtidig ser vi en voksende urbanisering, folk vil bo der det skjer. Hvordan kan man snu denne trenden, og å gjøre mindre areal- og ressursforbruk til et reelt alternativ?

48 boenheter, i tre ulike og fleksible størrelser. Alle boligene har klimatisert og halvklimatisert areal og et stort oppholdsrom som endrer karakter ut i fra bruken. Etter middagen pakkes kjøkkenet bort og man kan innta sofaen.

39

Fasadeillustrasjon.

40

Plantegninger av familieleilighet på 3 etg.

Fasadetegning

Situasjonsplan

1 5

41

Modell 1:50

42

GALLERI PRESIDENTVEITA

Oppgave: Tektoniske studier på infill-tomtEmne: Ark 3, Tektonikk, NTNU, Høst 2010Partner: Espen Strandmyr Eide

Mellom to former av betong finnes ulike utstillingsrom med ulike romlige kvaliteter. Vi har jobbet med spørsmålet om dagslys og ulike typer kunst. Kunsten påvirker rommene og rommene kunsten.

To former representerer to ulike funksjoner, service og utstillingslokaler. Vandringen i mellom rommenenullstiller deg for å innta det som kommer.

43

44

A

A’

B’

B

C

C’

45

46

47

I tillegg til å ha vært med å lede tre studentworkshoper, har jeg også deltatt i frivillige workshoper, ledet av studenter og i forbindelse med utdanningen.

WORKSHOPS

48

TREMENNINGEN

Workshop i regi av studenter ved NTNU, i forbindelse med Forum Holznbau i Trondheim høsten 2014. 2 uker til design og bygging sommeren 2014.

Prosjektet fikk hedrende omtale i Trondheim Kommunes byggeskikkpris 2014.

49

TRAVERSÍA A BRAZIL

Klassetur under utvekslingsopphold i Chile. Vi reiste med klassen og utførte en workshop hos de lokale indianere. Vi bodde i telt i jungelen og bygget i øsende troperegn i to uker. Det ble et sterkt møte med bambus og søramerikansk kultur.

50