1

D da konj. (ettersom) ύ [afu] # (så snart som) ά [ama] # (hvoretter, og så) ό

[ɔpɔt] # ό[ɔpɔtan] # (tidskonj.) [sa(n)] # (dengang, når) ό[ɔtan]

# (som, akkurat idet, mens) ί [()ki pu] # ώ [nɔ] # ώ [kaɔs] #

(ettersom, siden, idet) [sa(n)] / da de gikk όύ [ɔtan fiǥan] / da

han kom όή [ɔtan ir] / da jeg så han άί [ama tɔn iða] / da

jeg så han komme ί' [san dɔn iða nart] / da jeg var på vei

til skolen ώήί[kaɔs pijna sΧɔliɔ] / jeg var ti år da jeg mistet

foreldrene mine έίήέώ [san Χasa tuz

ǥɔniz mu imun ðka Χrɔnɔn]

da adv. (på den tiden, den gang; så, derpå, deretter ) ό[tɔt] # ό[tɔts] # (vel,

nå, så, følgelig) ό [lipɔn] # [pu] / da faren døde,... όέ

έ [tɔt pu pan ɔ patras] / da sier vi om to måneder fra i dag όέ

ύήόή[tɔt lm sðiɔ mins apɔ simra] / det var den dagen (da)

jeg så/besøkte deg ήέί [itan tin imra pu s iða] / og da

(hver gang, når) ό[ɔpɔt] : han kommer tilbake i morgen, og da vil/kan han

fortelle oss hva som hendte/har hendt ίύό

έ [a jirisi avriɔ ɔpɔt k a mas pi ti jin] / OK da, da blir jeg med deg ύ

άόέί [pɔli kala lipɔn a rɔ mazi su] / vær forsiktig da!

όό [prɔsç lipɔn]

daddel m. (frukt fra daddelpalmen) ί [tɔ finiki] # ά [ɔ kurmas] #

ά [ɔ Χurmas]

daddelpalme f. ά [i kurmaðja] # ά [i Χurmaðja]

Daedalus myt. navn ί [ɔ ððalɔs]

dag m. έ [i imra] # έ [i mra] / annenhver dag έάέ

[mra para mra] # άέ [ka ðjɔ mrs] / dag for dag έ

έ [imra m tin imra] # έέ [mra m ti mra] / dag

og natt (døgnet rundt) έύ [imra niΧta] # έύ [mra-niΧta] #

έύ [mra k niΧta] / dagen derpå (den neste dagen) όέ [i

pɔmni (mra)] # (neste dag) όέ [tin pɔmni (imra)] / dagen

før(dagen i forveien) έέ[tin prɔïǥumni imra] #

έέ[tin prɔïǥumni (imra)] / dagen gikk mot slutten (dagen var

på hell) έύάέ [i imra travus/travaj prɔs tɔ

tlɔs tis] / dagen lang (hele dagen) όέ [ɔli tin imra] # ί

[ɔlimris] # 'όήέ [kaɔlɔ tɔ mikɔs tis imras] / dagene i

uka έάi imrs tis vðɔmaðas] / dagens (av i dag, nå til

dags) ό [simrinɔs] # ή [tu simra] # έtis imras] /

dagens avis? όύήί [tɔ simrinɔ filɔ/ti simrini

fimriða] : kjøpte du dagens avis? όόύή

ί [aǥɔrass tɔ simrinɔ filɔ/ti simrini fimriða] / dagens hendelser (de

dagsaktuelle begivenheter) έό [ta trΧɔnda jǥɔnɔta] / dagens

mann όέ [ɔ prɔsɔpɔ tis imras] / dagens mennesker (vår tids

2

mennesker) όό [prɔsɔpa tis pikrɔtitas] / dagens meny

(restaurantmåltid med fast meny til fast pris) ' [tabldɔt] / dagens nyheter

έέ [ta na tis imras] / dagens priser (de gjeldende priser)

έέ [i trΧuss tims] / dagens rett άέ[tɔ pjatɔ tis

imras] : hva koster dagens rett? άίή έύ

[pja in i timi tu kaɔrizmnu jvmatɔs] / dagens ungdom ήί

[i simrini nɔla] / de gode, gamle dager άήή [i palja kali pɔçi] :

lengte tilbake til de gode, gamle dager ώ ό όό [nɔstalǥɔ

tɔm baljɔ kalɔ krɔ] / den dagen (på den dagen) ίέ [kini ti mra] / det

er blitt dag (det er blitt lyst) ήέ [pir i imra] # (det er blitt lyst ute, det er

blitt dagslys) έώ [çi ksimrɔsi] / det er ikke min dag i dag! ί

έή [ðn in i imra mu simra] / det er seks dagers arbeid å spa

opp vingården έέέύί [tɔ ambli li ksi

mrɔðulja na skafti] / det har vært/jeg har hatt en hard/slitsom dag ό

ή [kɔpika simra] / det kommer en dag i morgen også! (dvs. vi har god tid, vi

har det ikke travelt) ύέί [ki avriɔ mra in] / en av (de nærmeste)

dagene (når som helst) έέ [afts tiz mrs] # ήύ [simra-

avriɔ] # έ [mja mra] / en brennende varm dag (en glohet dag) ή

έ [kafti imra] / en dags arbeid (et dagsverk) ύ [tɔ mrɔðuli] / en

grå og kjedelig dag ήέ [mlaŋΧɔliki imra] / en svart dag (en

skjebnesvanger dag, en uheldig dag, en ulykkesdag) άέ [apɔfraða imra]

# άέ[apɔfras imra] / en vakker dag (før eller siden) ί

ί [mja ɔra prɔia] # άέ [kapja mra] : en vakker dag blir han tatt

άέά [kapja mra a tɔm bjasun] / en vindfull dag έ

έ [(i)mra m ara] / en våt/regntung dag ή έ [vrɔçri (i)mra]

/ en femdagersperiode ί [i pnimria] / fem dagers lønn

ί [i pnimria] : du skylder meg fem dagers lønn ί

ί [mu ɔfiliz mja pnimria] / få tjue dagers kakebu ώά

[trɔɔ mja kɔsara] / god dag! έ [kalimra] / for noen få/noen dager siden

όίέέ[prin (apɔ) lijz/mrikz mrs] # (her om dagen,

nylig) ά [tis prɔals] / for tre dager siden ί [andiprɔΧts] #

έ [andiprɔΧs] / forleden dag (her forleden, nylig) ά [tis

prɔals] / fra dag til dag όέέ [apɔ mra s mra] / fra den ene

dagen til den andre (over natta) όέά [apɔ ti mja mra stin ali]

: han forandrer mening fra den ene dagen til den andre άώό

έά[alazi ǥnɔmi apɔ ti mja mra stin ali] / første dagen i måneden

ά [i prɔtɔminja] / få noe fram i dagen (grave opp/fram, trekke fram, få

noe opp til overflata) έάά[frnɔ kati stin pifania] : få gamle

skandaler fram i dagen (grave opp gamle skandaler) έάά

ά[frnɔ stin pifania palja skanðala] / god dag! έ [kalimra] /

gode dager (stille og rolige dager, en lykkelig tid) ίέ [alkiɔniðs imrs]

/ ha en fin dag! έόέ [na çt mja ɔmɔrfi mra] / ha sett

sine beste dager (synge på siste verset, være slitt/helt utslitt) ύ [ðialiɔm] :

3

den/det har sett sine beste dager έά [faj ta psɔmja tu] : dette bordet har sett sine beste dager (dette bordet holder på å ramle sammen) ό

έίέί [aftɔ tɔ trapzi in timɔ na ðialii] / gry av dag :

(da) det grydde av dag όέή [(ɔtan) skas i avji] / han er sin far

opp av dage (han er veldig lik sin far) άά έ

[mjazi katapliktika tɔm batra tu] # ίίάέ

έ[in iðiɔs ki aparalaΧtɔs ɔ patras tu/m tɔm batra tu] # (han er en

tro kopi av sin far) ίόίέ [in pistɔ andiǥrafɔ tu patra

tu] : hun er sin mor opp av dage ίίάέ [in

iðia ki aparalaΧti i mitra tis] / han har hatt bedre dager έίύ

έ [çi ǥnɔrisi kalitrz mrs] / hans/hennes dager er talte (han/hun har ikke

lenge igjen å leve) ήύ [ð a zisi pɔli] # ίίώ

έ [lijs in/sɔikan i mrs tu] # ίίά [liǥa in ta

psɔmja tu/tis] # έίέ [i mrs tu/tis in mtrimns] /

hele dagen (dagen lang) όέ[ɔli tin imra] # (hele dagen, hele døgnet)

έ[ɔlimra] # ί [ɔlimris] / her om dagen (for noen dager siden)

ά [tis prɔals] / hun har sett sine beste dager (hun er over middagshøyden) έή [pras i akmi tis] / hva i alle dager! (hva i all

verden!) ή [ti stin fçi] / hver dag άέ [ka mra] / hver

tredje dag : som forekommer/skjer hver tredje dag ή[triimrɔs] /

hvilken dag er det i dag? έέίή [ti (i)mra Χum /in

simra] / i disse dager (nå om dagen, nå til dags) ή [stin pɔçi mas] /

i gamle dager άή [tim balja pɔçi] : i gode, gamle dager ό

ό ό [tɔm baljɔ kalɔ krɔ] / i våre dager (i vår tid, nå til dags, nå for tiden)

ή [tin pɔçi mas] # έ [stiz mrz mas] # ό

[stɔŋ grɔ mas] # ύ [stus kruz mas] # ίέ

[pi tɔn imrɔn mas] / i åtte dager (dvs. framover, fra nå) ώώ έ [ðɔ k

ɔΧtɔ mrs] / komme for en dag (bli kjent) έέ[rΧɔm

stɔ fɔs tis imras] / lykkelige dager (stille og rolige dager) ίέ

[alkiɔniðs imrs] / midt på dagen (ved middagstid, kl. 12 på dagen) ή

[katamsimra] / midt på lyse dagen έέ [imra msimri] : dette er

ran midt på lyse dagen ό ίί έέ [aftɔ in listia imra

msimri] / natt og dag ύέ [niΧta k mra] / neste dag έ

[i pɔmni] / om dagen (på dagtid) έ [tin imra] : arbeide/reise om

dagen ύύέ [ðulvɔ/taksiðvɔ tin imra] / nå til dags (i

våre dager, nå for tiden) ή [simra] # ή [stin pɔçi mas] #

ό [stɔŋ grɔ mas] # (nå, for tida, for øyeblikket) ώ [ja tin ɔra]

: nå til dags lever folk lenger ή άό [simra i

anrɔpi zun prisɔtrɔ] / om tre dager ύ [andimavriɔ] / periode

på tjue dager ά[i kɔsara] se kakebu / på den fastsatte dagen (for

bryllupet) έέ ά [tin ɔrizmni mra (ja tɔ ǥamɔ)] / på en

dag (over natten) έ [s mja mra] : det er ikke gjort på en dag å gjøre

noen til et nytt menneske ί' άόά

4

έ[ðm bɔriz nalaksis tim brɔsɔpikɔtita kapju s mja mra] / på én dag (i løpet

av en dag) ί[mɔnɔmris] : gjøre noe ferdig/fullføre noe på én dag

ώάί [tliɔnɔ kati mɔnɔmris] / på samme dag som ή [animra m] : på samme dag som han døde (den dagen han døde) ή

άό [animra m tɔ anatɔ tu] / om noen/et par dager έ

έ [s mriks imrs/s mrikz mrs] / på den og den dagen άέ [tin dað mra] / på slik en fin dag (på en flott dag som dette) έόέ

[ttia ɔmɔrfi mra] : det er synd å være inne (på) slik en fin dag ίά

έέέόέ [in amartia na mniz msa ttja ɔmɔrfi mra] / på

år og dag (på lenge) ύά [krus k zamanja] : vi har ikke sett deg

på år og dag ύάέύ [krus k zamanja Χum na s

ðum] / samme dag (på samme dag) ό [afimrɔn] # ήέ

[tin aftin imra] / samme dag som... (på den dagen...) ή [animra m] :

samme dagen som han døde (på hans dødsdag) ήάό[animra

m tɔ anatɔ tu] / se dagens lys (fødes) έέ [vlpɔ tɔ fɔs tis

imras] / som natt og dag (helt ulike) έύ [san din imra

mti niΧta] : de to brødrene er så forskjellige som natt og dag έ

ίέύ [ta ðjɔ aðrfia in san din imra m ti niΧta] / som

varer mange/flere dager ή [pɔliimrɔs] / som varer/tar noen dager (noen

dagers) ή [(ɔ)liǥɔimrɔs] : ei reise som tar noen (få) dager έ

ήί [na liǥɔimrɔ taksiði] / ta en dag om gangen (leve fra hånd til

munn) ό έέ[zɔ apɔ imra s imra] / ti dager (periode på ti

dager) ή[tɔ ðkaïmrɔ] : (i) de første ti dagene av mai ώ

ήά [tɔ prɔtɔ ðkaïmrɔ tu mai] / til den ytterste dag (til dommedag)

έίώ [mΧri sindlias tɔn ɔnɔn] / til neste dag

έ[ja tin pɔmni] : han lot halvparten av arbeidet være igjen til neste dag

άή άέ [afis ti misi ðulja tu ja tin pɔmni] /

to dager før (hendelsen) (forleden dag) ή [i prɔparamɔni]

dag- (dags-) ή [imrisiɔs]

dagarbeider m. ίά [ɔ imrɔmisiɔs rǥatis]

dagbok f.m. (journal, avtalebok) ό [tɔ imrɔlɔjiɔ] # (personlig dagbok)

όά [tɔ imrɔlɔjɔ simvandɔn] / føre dagbok ώ

ό [kratɔ imrɔlɔjɔ] / jeg skal notere datoen i dagboka mi ώ

ίό [a simiɔsɔ tin imrɔminia stɔ imrɔlɔjɔ mu]

dagbrudd n. (bergverk) ίόύ [i ipria ksɔriksi

mtalvmatɔs]

dagbruddsdrift f.m. ήό [i pifaniaki ksɔriksi]

dagdriver m. (dovenpels, lathans, døgenikt, umulius, dråk) ά [ɔ akamatis] #

ό [ɔ anprɔkɔpɔs] # ό [ɔ aniprɔkɔpɔs] # ί

[ɔ kɔpritis] # f. ί [i kɔpritisa] # (lathans, dovenpels) ή [ɔ

raΧatlis] # (flanør, en som ikke trenger å arbeide, elegant dagdriver) ό

[arǥɔsΧɔlɔs] # (ranglefant, flyfille, boms, landstryker) ά [ɔ alanjaris]

dagdrøm m. (utopi) ί [i utɔpia] # pl. ί [utɔpiɔs] # ό [ɔ

5

rmvazmɔs] # έ [i rmvi] / hengi seg til dagdrømmer ί

ύ [paraðinɔm s rmvazmus]

dagdrømme v. (fantasere) ώ [fandasiɔkɔpɔ] # (drømme i våken tilstand)

ύύ [ɔnirvɔm ksipnjɔs] # (meditere) ί [rmatizɔ] #

(ha tankene sine et helt annet sted) ώ [arɔvatɔ] # (bygge luftslott)

ώ [ɔnirɔpɔlɔ] # ά [rmvazɔ] ώώά

[prnɔ tin ɔra mu rmvazɔndas] # (sveve oppe i skyene, være uten bakkekontakt)

ώύ [zɔ/prpatɔ sta sinfa] # (også: være lykksalig) ώ [ðm patɔ sti ji]

dagdrømmer m. (romantiker) ό [ɔ ɔnirɔpɔlɔs] # έί

ά [nas aprɔzjiɔtɔs anrɔpɔs] # (fantast, svermer) ό [ɔ

fandasiɔkɔpɔs] / han er en uforbederlig dagdrømmer ίό

ό [in aðiɔrɔtɔs ɔnirɔpɔlɔs]

dagdrømming f.m. (illusjon, fantasifoster) ί [i fandasiɔkɔpia] #

(innbilskhet, dagdrømmer, luftslott) ί [i fandasiɔpliksia]

dagelev m. (eksternelev, elev som bor utenfor skoleområdet, mots. kostelev) ό

ό[ɔ ksɔtrikɔz maitis] # ήή [i ksɔtriki maitria]

dagens adj. se under dag

daggry n. ώ [i iɔs] # ή [i avji] # ή [i Χaravji] # ή [i

arçi] # ή [i kɔndavji] # έ[tɔ ksimrɔma] # έ [i

fksi] # ά [tɔ Χarama] : (helst i flertall) ά [ta Χaramata] #

(daggry, grålysning) ά [tɔ ǥlikɔΧara(ǥ)ma] # ό [ɔ ɔrrɔs]

/ før daggry έ[aksimrɔta] # ά [afɔta] # ά [aΧaraǥa]

# άέ [prin pari i imra] # (før det hadde grydd av dag)

ώ [prin ksimrɔsi] : de reiste/dro av gårde før daggry έέ

ά [fiǥan aksimrɔta/aΧaraǥa] / ved daggry ή [tin avji] #

ά[Χaramata] # (folk.: veldig tidlig om morgenen) ύ[sindaΧa] # (da

det lysnet av dag) όέ [ɔtan ksimrɔs] : de dro av gårde ved daggry

ώίή [anaΧɔrisan/kinisan tin avji] # έ

έ[fiǥan tɔ ksimrɔma] : vi la ut fra Pireus ved daggry ή

άόά [ksaniΧtikam Χaramata apɔ tɔm bira] daghjelp f.m. (hushjelp som ikke bor i huset) ί [i jinka] / har ikke daghjelpa

kommet i dag? ήίή [ðn ir i jinka simra]

dagkrem m. έέ [i krma tis imras]

daglig adj. ή[imrisiɔs] # ό [kaimrinɔs] / daglig inspeksjon/

kontroll ήώ [kaimrini piɔrisi] / daglig rutine

(hverdagen) ό [i kaimrinɔtita] : den daglige rutine/det daglige

liv (dagliglivet) ήίή [kaimrini rutina/zɔï] / daglige besøk έέ [kaimrins piskpsis] / den daglige tralten (de daglige

arbeidene) έέ [i kaimrinz ðuljs] / det daglige (brød)

ό [tɔ kaimrinɔ] : streve for å dekke daglige utgifter (streve for å få

endene til å møtes) ίό [aǥɔnizɔm ja tɔ kaimrinɔ] / det

går daglige flygninger mellom Aten og New York έήέ

6

ήό [kaimrins ptisis sinðun tin aina m ti na jɔrki] / en

bil trenger daglig ettersyn έίέή ί [na

aftɔkinitɔ li kaimrini pripiisi]

daglig adv. άέ[ka mra] # ά [kaimrina] # ί

[imrisiɔs] # (på daglig basis) ίήά [pi kaimrini vasɔs] /

besøke noen daglig έάά [piskptɔm kapjɔn

kaimrina] / to ganger daglig έί [ðjɔ fɔrs imrisiɔs]

dagligdags adj. ό [kaimrinɔs] # (alminnelig) έ [siniizmnɔs]

en dagligdags hendelse (noe som skjer daglig) έόά [na

kaimrinɔ simvan] : dagligdagse hendelser άό [ta

kaimrina jǥɔnɔta]

dagligliv n. (hverdagsliv, hverdag) ήή ί [kaimrini zɔï/rutina]

dagligstue f.m. (mottakingsværelse, oppholdsrom) ή [tɔ ndfktiriɔ]

dagligtale m. (folkemål, talespråk) ύ [i kaɔmilumni] # έ

[i ɔmilɔmni] / et ord eller uttrykk fra dagligtalen έύ

[kfrasi tis kaɔmilumnis]

dagligvareforretning f.m. ίύί [tɔ maǥazi jniku mbɔriu] #

(kolonialbutikk) ί [tɔ ðɔðimɔpɔliɔ] # ά [tɔ bakalikɔ]

# (dagligvare- og vinbutikk) ί [tɔ inɔpandɔpɔliɔ] / en

dagligvareforretning er full av matvarer έάίάέ [na

bakalikɔ in jmatɔ trɔfs]

dagligvarer f.m.pl. (kolonialvarer, levnetsmidler) ώ [tɔ ðɔðima] # ί ή [iði bakalikis]

daglønn f.m. ί [tɔ imrɔmisiɔ]

dagpenger m.pl. (diettpenger) ήί [tɔ imrisiɔ piðɔma]

dags- (endags, heldags-, som varer en dag) ή [mɔnɔimrɔs] # ή

[ɔlɔimrɔs]

dagsaktuell adj. ί [pikrɔs] # έ[tis imras] / de dagsaktuelle

sakene (de emnene som er opp i tiden/som diskuteres i øyeblikket) ύέ

ή [ta kiria mata tis stiǥmis]

dagsavis f.m. ήί [i kaimrini fimriða]

dagsbillett m. (heldagsbillett) ήή [tɔ imrisiɔ isitiriɔ]

dagskift n. ίέ [tɔ sinrjiɔ tis imras]

dagskort n. (dagsbillett) ήά[i imrisia karta]

dagslys n. έ[tɔ fɔs imras] / det er blitt dagslys (det er blitt lyst ute, det er

blitt dag) έώ [çi ksimrɔsi] / i fullt dagslys (ved høylys dag, midt på lyse

dagen) έέ [mra msimri]

dagslønn f.m. ί [tɔ imrɔmisiɔ] # ά [tɔ mrɔkamatɔ]

dagsorden m. (agenda) ήά [i imrisia ðiataksi] / bli satt på

dagsordenen (bli tatt opp til diskusjon) έή [rΧɔm prɔs sizitisi]

/ første/neste tema på dagsordenen er... ώόέή

άί [tɔ prɔtɔ/pɔmnɔ ma stin imrisia ðiataksi in] / plassering på

dagsordenen έ[i tɔpɔtisi] : la oss gå videre til neste punkt på

7

dagsordenen ήόέήά [as

prɔΧɔrisum stɔ pɔmnɔ ma tis imrisiaz ðiataksis] / sette noe på dagsordenen (ta

noe opp til diskusjon) έάίά [tɔ kati pi tapitɔs] / så går vi over til

neste punkt på dagsordenen ώάόέή

ά [tɔra a prasum stɔ pɔmnɔ ma tis imrisiaz ðiataksis]

dagspresse f.m. (dagsavisene) ήύ [ɔ imrisiɔs tipɔs]

dagsreise f.m. ήέ [i ðiaðrɔmi mjas imras] / ei dagreise med båt/tog

ήέίί [ðiaðrɔmi mjas imras m tɔ pliɔ/tɔ trnɔ]

dagsrevyen m. (på TV) (dagens aktualiteter) ί [ta pikra]

dagstur m. ήήήή[i imrisia/mɔnɔimri/ɔlɔimri

kðrɔmi]

dagsverk n. ύ [tɔ (i)mrɔðuli] # ά [tɔ mrɔkamatɔ] dagvakt f.m. : være på dagvakt (ha dagvakt) ίέ [im tis imras]

dahlia m. (e. sv. biolog A. Dahl, georgine) ά [i dalia]

dakapo n. (ekstranummer, teater: framkallelse) ά [tɔ bizarizma] / dakapo!

interj. [bis]

daktyl m. (versemål: daktylos) ά [ɔ ðaktilɔs] # ά [ɔ ðaΧtilɔs]

daktylisk adj. (om versemål) ό [ðaΧtilikɔs] / daktylisk heksameter ό

ά[tɔ ðaΧtilikɔ ksamtrɔ]

dal m. ά [i kilaða]

Dalai Lama άά [ɔ ðalai lama]

dale v. (falle) έ [pftɔ] # (gå ned, dukke ned) ύ [ðiɔ] # (synke) ί

[viizɔm] # (avta, slakne, bli slapp) ώ[atɔnɔ] # (gå ned, dale) ύ

[vasilvɔ] # (avta, synke, være for nedadgående) ώ [latɔnɔm] / hans

stjerne/popularitet er dalende άύ [tɔ astrɔ tu ðii] / hans stjerne har

dalt (hans popularitet har avtatt) άί [tɔ astrɔ tu vasilps] /

interessen hennes dalte έό [tɔ nðiafrɔn dis atɔnis] :

hans interesse for arbeidet har dalt (han har vist dalende interesse for arbeidet)

ώέά [latɔik tɔ ndiafrɔn du ja ti ðulja]

dalføre n. ά [i kilaða] # (lang og trang dal) όά [i

makrɔstni kilaða]

dalside f.m. (li) ά[i lɔfɔplaja] / ei skogkledd dalsideά

ά [i katafiti lɔfɔplaja]

dalsøkk n. (senkning i terrenget, lavslette, lågslette) ύ [tɔ vaipðɔ] #

ά [i laka] / landsbyen lå i et dalsøkk όήέύ [tɔ

Χɔriɔ itan s na vaipðɔ]

dam m. (vanndam, vannpytt) ύ [i limnula] # ύό [i ǥuva m nrɔ]

# ύ [i ǥurna] # (demning, voll) ώό [i amɔðis prɔsΧɔsi]

# ά [tɔ anaΧɔma] # (damanlegg, demning) ά [ɔ

iðatɔfraktis] # ά [ɔ rufraktis] # (oppdemt innsjø) ίά

[i limni fraǥmatɔs] # (samlebasseng, reservoar) ή [i ðksamni] # dam

(et brettspill) ά έί [i dama (pitrapziɔ pΧniði)]

damascenerstål n. όά [tɔ ðamaskinɔ atsali]

8

damask m. (fint stoff av silke, ull, lin el, bomull med innvevd mønster) ά [tɔ

ðamaskɔ] # (damaskstoff, damaskvev)ό ύ [tɔ ðamaskinɔ ifazma]

damask- ό [ðamaskinɔs]

Damaskus geo. ό [ɔ ðamaskɔs]

dambrikke m. ύά [tɔ puli (sti dama)]

dame f.m. (frue) ί [i kiria] # (kjæreste) ά [i kɔplja] # ά

[tɔ gɔmnaki] # ί [tɔ kɔritsi] # (fornem dame, adelsdame, adelsfrue)

ό [i arΧɔndisa] # (dansepartner) ά [i dama] # (i kortstokk)

άά [i dama (sta Χartja)] # (kvinnemenneske, skjørt, „støkke“)

ά[tɔ jinkaki] # ά [tɔ kɔmataki] # (sl.) ύ [tɔ

manuli] / damene først! ύί [prɔiǥund i kiris] / Damer

(skilt) ώ[jinkɔn] # (dametoalett) ήώ [apɔΧɔritiriɔ

jinkɔn] / det er ei dame her som vil snakke med Dem άί [saz

zitai mja kiria] / ei eldre dameέί[mja ilikiɔmni kiria] /

ei flott dame (litt av ei dame) ά [i lvandisa] : flott dame, hva? (snerten

dame, syns du ikke?) ίάέ [ɔrɔ jinkaki ] : for ei flott dame! (hun er

litt av ei dame/litt av et støkke!) ίά [ɔra kɔmataki] / ei gammel

dame/kvinne ό [jrɔndisa] / ei tjukk dame (ei rulte, ei rugge) έ

[varla] / (ironisk:) en fin gammel dame ύ [i ǥriula] / en fornem

gammel dame ήά [mja aksiɔprpiz ǥria] # (en fin gammel dame)

ή άί [mja pivlitiki jira kiria] / hun er virkelig en av (de

fine) damene (hun tilhører fiffen) ίύά[inpɔli aristɔkratisa]

/ jeg har fått meg ny dame ήύά [vjika knuriɔ gɔmnaki] / mine damer og herrer! ίύ [kiris k kirii] / ung dame (frøken,

også: gammel jomfru, peppermø) έ [i dmuazla]

dame- ί [jinkiɔs]

damefrisør m. (frisersalong) ή[tɔ kɔmɔtiriɔ]

damejeanne m. (glassballong i korg) ά [ðami(d)zana] # ά [i tamizana]

dameklær n.pl. (damekonfeksjon) ίύύ [ta jinkia nðimata/

ruΧa] # ίί [ta jinkia iði] # (kvinneklær, kvinnedrakt) ί

[i jinkia] / han hadde på seg dameklær (han hadde iført seg dameklær, han var

(ut)kledd som kvinne) ήέί [itan dimnɔz jinkia]

damekonfeksjon m. (dameklær) ίύύ [ta jinkia nðimata/ruΧa]

damelag n. (kvinnegruppe) ίά [i jinkia ɔmaða] damesal m. ίέ [i jinkia sla]

dameselskap n. (med mye skravling, kaffe-/teslabberas) έ [i jinkɔpara]

damesko m. ίύ [jinkiɔ paputsi] # (pl.) ίύ

[ta jinkia paputsia]

damestemme f.m. (kvinnestemme) ίή [i jinkia fɔni]

dametekke n. (sex appeal) ήό[i sisiaki lkistikɔtita] #

(dagl.) ί [tɔ sksapil] # ί [tɔ sksapiliki]

dametoalett n. ίέ [i jinkia tualta] # (damegarderobe, på teater

9

etc.)έώ [i tualta jinkɔn]

dametruse f.m. ίί [tɔ vraki (jinkas)] # ίί [tɔ

(jinkia) vraki]

dameundertøy n.pl. ί ώ[ta jinkia sɔruΧa]

dameveske f.m. ίά [i jinkia tsanda] # (konvoluttveske) ״ά״,

[ɔ faklɔs]

damoklessverd n. (overhengende fare, prekær situasjon) άέ [i spai

tu ðamɔklus]

damp m. (dunst, os) ό [ɔ atmɔs] # (eim, dis, tåkedis, varmedis) ό [ɔ aΧnɔs]

/ det steg damp opp fra de varme kildene ίίόέ [aΧni

vjnana apɔ tis rmɔpijs] / få opp dampen (få opp farten, sette opp farten) ά

[vjazɔm] # (om maskin) άί [anvazɔ tim bisi] # (sette inn en

spurt, gi alt) άά [vazɔ ta ðinata mu] : hvis vi skal rekke toget, må

vi se å få opp dampen έάίέύ

[an lum na prɔlavum tɔ trnɔ prpi na vjastum]

dampbad n. (tyrkisk bad, badstu, sauna) ό [tɔ atmɔlutrɔ]

dampbåt m. (dampskip) ό[tɔ atmɔpliɔ] # ίί [tɔ

atmɔkinitɔ pliɔ] # ό [tɔ vapɔri]

dampdrevet adj. ί [atmɔkinitɔs]

dampe v. (ose, avgi damp, dogge) ί[aΧnizɔ] # (svette, dryppe, være utett) ά

[stazɔ] (fukte, dynke) ί [iǥrnɔ] / dampe skjortene før en stryker dem

ίάώ [iǥrnɔ ta pukamisa prin da siðrɔnɔ] /

hesten dampet av svette άάόώ [tɔ alɔǥɔ aΧniz apɔ tɔn

iðrɔta] # άέώ [tɔ alɔǥɔ staz iðrɔta] / kjelen stod og dampet på komfyren όάάί[i katsarɔla aΧniz

panɔ stiŋ guzina] / veggene dampet av fuktighet ίέί [i tiçi

stazan iǥrasia]

dampende adj. (om kaffe, mat: rykende varm) ό [aΧnistɔs]

damper m. (dampbåt, dampskip) ό [tɔ atmɔpliɔ]

dampet adj. (om fisk etc.) ό[stɔn atmɔ]

dampfløyte f. ή [i atmɔsirina]

damphammer m. ό [i atmɔsfira]

damping f.m. (fukting, væting) ύ [i iǥransi]

dampkjele m. έ [ɔ atmɔlvitas] # (dampkjele, varmtvannstank) έ

[ɔ lvitas]

dampkraft f.m. ύά [i ðinami tu atmu]

dampmaskin f.m. ή [i atmɔmiΧani]

dampskip n. (dampbåt) ό [tɔ atmɔpliɔ] # ίί [tɔ

atmɔkinitɔ pliɔ] # ό [tɔ vapɔri] / med dampskip ϊώ

[atmɔplɔikɔs]

dampskipsfart m. ί [i atmɔplia]

damptett adj. ή [atmɔstjis]

damptrykkmåler m. (manometer) ό [tɔ atmɔmtrɔ]

10

dampturbin m. ό [ɔ atmɔstrɔvilɔs]

damputslipp n. έύ [i ksɔðɔs atmu]

dampveivals m. ί ή [ɔ atmɔkinitɔs ɔðɔstrɔtiras]

Danae myt. ά [i ðanaï]

danaidene m.pl. (myt.) ΐ [i ðanaïðs]

Danaos myt. ό [ɔ ðanaɔs]

dandy m. (snobb, laps, spradebass) ή [ɔ ðanðis]

Danmark geo. ί [i ðania]

danne v. (forme, opprette, etablere) ί [sçimatizɔ] # (utdanne, undervise)

ώ[mɔrfɔnɔ] # ώ[ðiamɔrfɔnɔ] # (danne, lage) ά

[ftjaΧnɔ] # (danne, sette opp, sette sammen) ώ[siŋgrɔtɔ] # (tilpasse, forme)

ά [ðiaplaɔ] # ά[ðiaplasɔ] # (skape) ώ [ðimiurǥɔ] #

(stifte, grunnlegge) ύ [iðriɔ] # (utgjøre) ώ [apɔtlɔ] # ί

[apartizɔ] # (forberede, organisere, etablere) ί [katartizɔ] # (starte, finne på,

få i stand) ύ [miΧanvɔm] / da den første terroristgruppa ble dannet…

όίώήά[ɔtan katartistik i prɔti

trɔmɔkratiki ɔmaða] / danne baktroppen (komme sist) ίό

ά [klinɔ tim bɔmbi/tim barataksi] / danne en bue (bøye seg/stå i en bue)

ίί [sçimatizɔ apsiða] : trærne dannet en bue over elva έ

άίάόά [ta ðndra sçimatizan apsiða panɔ apɔ tɔ

pɔtami] / danne en sammensvergelse (lage et komplott, sammensverge seg) ά

ύί [timazɔ/miΧanvɔm mja sinɔmasia] / danne et nytt

parti ύέύό [iðriɔ na knurjɔ kɔma] / danne et nytt selskap

(etablere en nytt selskap/firma) ίί [sçimatizɔ mja na tria]

/ danne grupper på fire og fire/firergrupper ίά [sçimatizɔ ttraðs] / danne nye formasjoner (omforme, omskape) ί

[anasçimatizɔ] : skyene løser seg opp og danner nye formasjoner ύ

ύί [ta sinfa ðialiɔnd ki anasçimatizɔnd] / danne

regjering ίέ [sçimatizɔ kivrnisi] / danne seg (forme seg, samle

seg) ί [sçimatizɔm] : danne seg en oppfatning av noe ί

ώά [sçimatizɔ mja ǥnɔmi ja kati] : danne seg skorpe/skare på

ά[krustjazɔ] : det begynte å danne seg klumper av mennesker i gatene

άίάό [arçisan na sçimatizɔnd ɔmaðs

stuz ðrɔmus] : det dannet seg skare på snøen i løpet av natta όύ

'ύ[tɔ çɔni krustjas ms sti niΧta] : det har dannet seg skorpe på såret

(såret har grodd) ήύ [i pliji krustjas] / de danner en helhet/en

sirken ίέύέύ [sçimatizun na sinɔlɔ/naŋ giklɔ] /

delene som danner helheten έίό [ta mra pu apartizun tɔ

ɔlɔn] / risen danner/er basis i kinesernes kosthold ύίά

ήέ [tɔ rizi apɔtli ti vazi tiz ðiatrɔfis tɔŋ ginzɔn]

dannelse m. (forming, tilblivelse) ό [ɔ sçimatizmɔs] # ί [i

ðimiurjia] # (opprettelse, grunnleggelse) ί [i iðrisi] # ά [i

katartisi] # (sammenføyning, komposisjon, konstitusjon, nedsettelse) ό

11

[i siŋgrɔtisi] # (forming, utforming, skaping) ό [i ðiamɔrfɔsi] # (kultur)

ό[i mɔrfɔsi] # (dannelse, fin atferd) ήά [i kali

simbrifɔra] # (oppdragelse, kultur) ή [i aǥɔji] # ή [i anatrɔfi]

/ dannelse (= nedsettelse) av en komité όή [i siŋgrɔtisi

mjas pitrɔpis] / dannelsen av gode vaner ίώώ [i

ðimiurjia kalɔn sinijɔn]

dannet adj. (sivislisert) έ [pɔlitizmnɔs] # έ [mɔrfɔmnɔs] #

(veloppdragen) ήά[kalis simbrifɔras] # (anstendig) ή

[fprpis] # (kultivert) ό [arΧɔndikɔs] # έ[kalirjimnɔs]

# ύ [m kultura] # (sømmelig, passende) ύ [prpumnɔs]

# (forfinet, urban, distingvert) ά [rafinatɔs] / dannede mennesker

άύ [anrɔpi m kultura] # (lærd, litterær, kultivert)

ά [ŋgramatɔs] / dannet språk ύώ [prpumni ǥlɔsa]

: føre et dannet språk (snakke på en høflig, elskverdig måte) ώά [milɔ

vjnika] : hun fører et dannet språk έέάόί [çi na

rafinatɔ trɔpɔ ɔmilias] / ha en dannet opptreden έή ά[Χɔ

arΧɔndiki mfanisi]

dans m. ό [ɔ Χɔrɔs] # (dansing) ό [i ɔrçisi] / denne dansen

όό[aftɔ tɔ Χɔrɔ] / det blir dans på/i... ίέό[jint

nas Χɔrɔs stɔ] / en dans på roser (et bekvemt liv) όί [anɔstpartɔs

viɔs] # άί [antɔz viɔs] # έ [tɔ ǥlndi] # (et sorgløst liv)

έ [i kalɔprasi] : for deg er livet en dans på roser ήέ

ίόέ [i zɔï ja sna in ɔlɔ kalɔprasi] : livet er ingen dans på roser

ήίόέέ [i zɔï ðn in mɔnɔ ǥlndi/ðiaskðasi] #

ήίίέ [i zɔï ðn in pks-jlas] / Persefones dans, gr.

rituell dans ά [i trata] / trø dansen (ta seg en svingom) έό

[frnɔ ðjɔ vɔlts] / Zorbas dans, gresk folkedans på 1960-70-tallet ά [tɔ sirtaki]

danse v. ύ[Χɔrvɔ] / danse løssluppent (hengi seg til dansen) ύέ

[Χɔrvɔ ksfrna] / danse vals ύ [Χɔrvɔ vals] / De (du) er veldig flink

til å danse/danser veldig godt ύύύά[Χɔrvt (Χɔrvis) pɔli

kala] / har De lyst til å danse? έέ[a lat na Χɔrpst]

# ύ; [Χɔrvt] / hun danset av glede όόά [Χɔrv apɔ Χara]

/ hvor kan en gå og danse her? ύίάίώό[pu bɔri na

paï kanis ðɔ ja Χɔrɔ] / når katten er borte, danser musene på bordet όί

άύί [ɔtan lipi i ǥata Χɔrvun ta pɔndikia]

danse- ό [Χɔrftikɔs]

danseband n. (danseorkester) ήήή[i ɔrçistra Χɔrftikis

musikis]

dansegolv n. ίύ [i pista (Χɔru)]

danselærer m. ήύ [ɔ kaijitis Χɔru] # f. ήύ [i kaijitria

Χɔru]

12

danser m. (mannlig) ή [ɔ Χɔrftis] # ή [ɔ ɔrçistis] # (kvinnelig)

ύ [i Χɔrftria] # ί [ɔ ɔrçistiða] / en ypperlig danser

όή[ðinɔs Χɔrftis]

danserinne f.m. ύ [i Χɔrftria]

dansesal m. (ballsal) ίάύ [i us/sala Χɔru] dansk m. (språket) έ [ta ðanzika]

dansk adj. ό[ðanikɔs] # έ[ðanzikɔs]

danske m. ό [ɔ ðanɔs]

danseteater n. έ[tɔ Χɔrɔatrɔ]

Dante forf. ά [ɔ ðandis]

Daphne myt. kvinne ά [i ðafni]

Dardanellene geo. έ [i ðarðanlia] # (gen.) ί [tɔn

ðarðanliɔn]

Darius (Dareios, kongenavn) ί [ɔ ðariɔs]

dark horse m. (uventet vinner, outsider, en med formidable, skjulte krefter) ί

ί [pifɔvɔs andipalɔs]

Darwin eng. naturvitenskapsmann ί [ɔ ðarvinɔs]

darwinsme m. ό [ɔ ðarvinizmɔs]

darwinistisk adj. ί[ðarviniɔs]

dash m. (skvett, liten mengde, en anelse) ά [i miruðja] / whisky med en dash

sodavann ΐάό [uiski m mja miruðja sɔðas]

dashbord n. (instrumentpanel i bil) ίέ [ɔ pinakas lŋΧu] # ό [tɔ

tablɔ]

dask m. (slag, klaps) ό [ɔ kɔlafɔs]

daske v. (klaske, klapse, smekke, fike til) ί [skambilizɔ]

dasking f.m. (klasking, klapsing, smekking) ί [tɔ skambilizma]

dass m. (hverdagslig) ό, [tɔ katɔ] # (do, wc) ή [tɔ apɔΧɔritiriɔ]

data m.n.pl. (personopplysninger) ί [ta stiçia] # (fakta) έ [ta

ððɔmna] / empiriske data όί [ððɔmna tis mbirias] /

statistiske data/opplysninger άί [ta statistika stiçia] /

underbyggende/beviskraftige data άί [apɔðiktika stiçia] / vi har ikke tilstrekkelig med data (våre opplysninger er mangelfulle) έ

ίή [ta ððɔmna mas in anparki]

dataalder m. ώή[ɔ ɔnas tis plirɔfɔrikis]

dataavdeling f.m. (datatjeneste, IKT-tjeneste) ήί [i miΧanɔǥrafiki

ipirsia]

databank m. όί [tɔ kndrikɔ arçiɔ ilktrɔnikɔs ipɔlɔjistis] # ά

ώ[i trapza plirɔfɔriɔn]

database m. (dataarkiv) άέ [i vasi ððɔmnɔn]

databehandling f.m. (behandling av opplysninger) ίέ [i pksrǥasia

ððɔmnɔn] # ί [i miΧanɔǥrafia] # ά [i

miΧanɔǥrafisi] / elektronisk databehandling (EDB, IT) ή

ά[i ilktrɔniki miΧanɔǥrafisi] # ήί

13

ώί[i ilktrɔniki pksrǥasia plirɔfɔriɔn/stiçiɔn]

datainnsamling m.f. ήί [i silɔji stiçiɔn]

datakabel m. (tilslutnings-/tilkoblingskabel) ώύ [tɔ kalɔðiɔ sinðsis]

datamaskin m. (PC) ύ [tɔ kɔmbjutr] # όή

[ɔ ilktrɔnikɔs ipɔlɔjistis] # (PC, elektronisk/digital datamaskin) [ɔ

ilktrɔnikɔs/psifiakɔs ipɔlɔjistis] # (elektronisk (data)hjerne) ό

έ [ɔ ilktrɔnikɔs ŋgfalɔs] / bærbar datamaskin f.m. (laptop) ό

ϋή [ɔ fɔritɔz mikrɔïpɔlɔjistis] / jeg fatter ikke/kan ikke forstå

hvordan en datamaskin virker ώάώύέ

ύ [ðn bɔrɔ na katalavɔ pɔz ðulvi nas kɔmbjutr] / slå på datamaskinen!

ίή [anikst tɔn ipɔlɔjisti]

datanettverk n. ίώ [tɔ ðiktiɔ ipɔlɔjistɔn]

dataprogram n. όύή) [tɔ prɔǥrama (ilktrɔniku

ipɔlɔjisti)]

dataskjerm m. ό [i ɔɔni]

dataspill n. όί [tɔ ilktrɔnikɔ pΧniði] # ίύ

ή [tɔ pΧniði ilktrɔniku ipɔlɔjisti]

datastyrt adj. έόόή [lnΧɔmnɔs apɔ (ilktrɔnikɔ)

ipɔlɔjisti]

datasystem n. ύ ύή[tɔ sistima ilktrɔniku ipɔlɔjisti]

dataterminal m. όό [ɔ trmatikɔs ipɔlijistɔs]

datavirus n. όάό [tɔ jɔz ðɔliɔfɔras s prɔǥrama

ilktrɔniku ipɔlɔjisti] # όή [ɔ jɔs ipɔlɔjisti]

datere v. ώ [Χrɔnɔlɔǥɔ] # άί [vazɔ imrɔminia s] / bli

datert ύ[Χrɔnɔlɔǥum] / datere et brev άί'έ

ά [vazɔ imrɔminia sna ǥrama]

datering f.m. ό [i Χrɔnɔlɔjisi]

dativ m. (gramm.) ήώ [i ðɔtiki (ptɔsi)] / i dativ ή [sti ðɔtiki]

dato m. ί [i imrɔminia] # (pl.) ί [i imrɔminis] / dato

for oppholdet ίή [i imrɔminia ðiamɔnis] / fastesettelse av

datoen for bryllupet όίά[ɔ ɔrizmɔs imrɔminiaz ja tɔ

ǥamɔ] / hvilken dato er det i dag? όήέ [pɔss tu mina Χum]

# ίέίή [ti imrɔminia Χɔm/in simra] / jeg

blandet sammen datoene (jeg surret med datoene) έί

[brðpsa tis imrɔminis] / på en seinere dato (på et seinere tidspumkt)

ήί [s mlɔndikɔ imrɔminia] / til dags dato (fram til i dag/nå)

έήώ [mΧri simra/tɔra]

datter f.m. ό [i kɔri] # (folk.) έ [i iǥatra] # (jentunge ( folk.))

ύ [i tsupra] # ί [tɔ tsupi] / eneste datter έ

[i akrivɔiǥatra]

datter- ό [iǥatrikɔs]

datterselskap n. (handel, jur.) ήί [i iǥatriki tria]

dauphin m. (hist. tittel for fyrstene av Dauphiné) ί [ɔ ðlfinɔs]

14

David mannsnavn ί [ɔ ðavið] # ί [ɔ ðavið]

daværende adj.ώ[prɔïn] # ό [tɔt] # (fra den tiden) ίύ

[kinu tu kru] / daværende president (presidenten den gang) όέ

[ɔ tɔt prɔðrɔs]

de best art./pers.pron.m.f. 3.p.pl.pl.: [i] # best.art.n.pl.: [ta] / de er ί [in] #

de selv (’deres jeg’ + 3. pers. av verbet) ά [i afndja tus] / de store der

(m.) ίά [kini i mǥali] # (f.) ίά [kins i mǥals]

# (n.) ίά[kina ta mǥala]

deadline m. (siste frist, tidsfrist) ί [i prɔzmia] / jeg skal gi deg en måned

til å betale, og det er en absolutt deadline ώέήώ

ήίίί [a su ðɔsɔ na mina ja na plirɔsis ki afti in i

tlfta prɔzmia]

debatt m. ή [i sizitisi] # (disputt, krangel, feide, ordstrid) έ [i ðinksi]

# έ [i riða] / avrunde en debatt ίή [klinɔ mja sizitisi] /

offentlig debatt (samfunnsdebatt, en offentlig diskusjon) όή [ðimɔsia

sizitisi] / skape debatt (føre til stridigheter) ώ ά [prɔkalɔ ðiamaçs]

: verket hans skapte masse debatt έάέά [tɔ

rǥɔ tu prɔkals pɔlz ðiamaçs] / åpne en debatt ίή [aniǥɔ mja

sizitisi] / åpne et brev ίέά[aniǥɔ na ǥrama] / åpne et møte

ίί [aniǥɔ mja sinðriasi]

debattant m. (taler, kåsør, snakkesalig person) ή [ɔ sizititis]

debet m. (gjeldssiden i bokføring) έή [i Χrɔsi (ŋgrafi)] # ό

[tɔ paitikɔ] / debet og kredit ύ*ί [ðun k lavin] / debet- og

kreditkonto όό [ɔ alilɔΧrɔz lɔǥariazmɔs]

debetsaldo m. όό [tɔ Χrɔstikɔ ipɔlipɔ]

debetside f.m. (i regnskap) ήώόύ [i stili Χrɔsɔs (nɔz

lɔǥariazmu)]

debitere v. (belaste) ώ [Χrɔnɔ] / debitere en konto ώ ό [Χrɔnɔ

lɔǥariazmɔ] # έέό [frnɔ s Χrɔsi lɔǥariazmɔ] / ikke

debitert έ [aΧrɔtɔs]

debitor m. (skyldner) έ [ɔ ɔfiltis]

debut m. ί [tɔ kskinima] # ύ [tɔ dbutɔ]

debutere v. ά [dbutarɔ]

dechiffrere v. (dekode, avkode) ώ [apɔkriptɔǥrafɔ]

dechiffrerer m. (dekoder, avkoder) ά [ɔ apɔkriptɔǥrafɔs]

dechiffrering f.m. (dekoding, avkoding) ά [i apɔkriptɔǥrafisi]

dedikasjon m. έ [i afirɔsi]

dedisere v. (tilegne skriftlig, vie) ώ [afirɔnɔ] # ί [prɔɔrizɔ] /

dedisere ei bok til noen ώέίά [afiɔrɔnɔ na vivliɔ s

kapjɔn]

deduktiv adj. (utledende) ό [simbrazmatikɔs]

de facto adv. (i realiteten) ά [k tɔm braǥmatɔn] # ά [d faktɔ]

defaitist m. ή [ɔ dftistis]

15

defekt m. (ufullkommenhet, mangel, skjønnhetsfeil) έ [i atlia]

defekt adj. (dårlig, mangelfull) ό[latɔmatikɔs] # (mangelfull, ufullkommen)

ή [atlis] # (skadet, skadd, i ustand) ά [skartɔs] / en defekt motor

ήή [latɔmatiki miΧani] / maskinen jeg kjøpte, viste seg å være

defekt ήόήά [i miΧani pu aǥɔrasa vjik skarti]

defensiv adj. ό [amindikɔs]

defilering f.m. (parade, festopptog) έ [i parlasi]

definere v. (spesifisere, fastsette) ί [ɔrizɔ] # ί [kaɔrizɔ] # (tolke,

spesifisere) ί[prɔzðiɔrizɔ] # ύ [rminvɔ] / definere et ord

ίέ [ɔrizɔ mja lksi] : (fastslå nøyaktig hva et ord betyr) ί

ήίέ[prɔzðiɔrizɔ ti akrivi simasia mjaz lksis] / definere

noens plikter ίήά [kaarizɔ ta kaikɔnda kapju] :

pliktene hans er klart definert i dette rundskrivet ήά

ίώ'ήύ [ta kaikɔnda tu prɔzðiɔrizɔnd safɔs

safti tin ŋgikliɔ]

definisjon m. ό [ɔ ɔrizmɔs] # (spesifisering) ό [ɔ prɔzðiɔrizmɔs]

/ definisjonen av et begrep όέ [ɔ ɔrizmɔz mjas nias] / gi

definisjonen av et ord (definere/forklare et ord) ίόέ [ðinɔ tɔn

ɔrizmɔ mjaz lksis]

definitiv adj. (endelig) ό [ɔristikɔs]

definitivt adv. ά [ɔristika] # (endelig, for alltid,for godt, en gang for alle)

ά [mja ja panda] # ά ί [ɔristika k tlsiðika]

deflasjon m. (merkant.) ό [ɔ andipliɔrizmɔs]

deflasjonspolitikk m. (inflasjonshemmende politikk) ήή, [i

andipliɔristiki pɔlitiki]

deflatorisk adj. (inflasjonsbegrensende) ό [andipliɔristikɔs]

deformere v. (skjemme) ώ [paramɔrfɔnɔ]

deformert adj. (dårlig laget, misdannet, vanskapt) ά [kakɔkamɔtɔs] #

έ[kakɔkamɔmnɔs] # έ[kakɔftiaǥmnɔs]

έ [paramɔrfɔmnɔs] / deformerte armer/bein έ

έό [paramɔrfɔmna çria/pɔðia]

deg pron.akk. sg. (sterk form) έ [sna] # έ [sna] # (svak form, akk./gen./dat.

sg.: deg; din,ditt,dine) [su] / uten deg ίέ [Χɔris sna] / han ga deg

noe έά [su ðɔs kati] / jeg ringte til deg ώ [su

tilfɔnisa]

degenerere v. (ødelegge) ί [kfilizɔ]

degenererende adj. έ [artiriɔsklirɔmnɔs] # (i forfall)

ό [kfilistikɔs]

degenerering f.m. (forfall, råttenskap) ό [ɔ kfilizmɔs]

dego m. (sl. skjellsord for portugiser/italiener; spagettieter) ά [ɔ makarɔnas]

degradere v. ί [ipɔvamizɔ] # ά [ipɔvivazɔ] # ά

ώί [katatasɔ s katɔtri vamiða] # (avsette, avskjedige, ekskludere,

frata bevilling) ώ [karɔ] # (sette ned) ώ[ipɔtimɔ] / bli degradert

16

til (vanlig) menig άόή [ipɔvivazɔm s aplɔ stratiɔti] :

han ble degradert fra sersjant til korporal όίάέ

[apɔ lɔçias ipɔvivastik s ðkana] / degradere noen (sprette av noens gradsmerker,

vinkler etc.) ώόά [ksilɔnɔ ta ǥalɔnia s kapjɔn]

degradering f.m. (forråing, nedverdigelse, forsimpling) ή [i apɔktinɔsi] #

(om offiserer: det å bli degradert) έ [i kptɔsi] # ό [ɔ kspzmɔs]

# (nedgradering, nedvurdering, bagatellisering) ί [i ipɔvivasi]

dehydrere v. (tørke inn, uttørre) ί[apɔksrnɔ] # ί [apɔksirnɔ]

# ώ [afiðatɔnɔ]

dehydrering f.m. (uttørring) ά [i afiðatɔsi]

dehydrerings- (tørke-, uttørrende, drenerende) ό [apɔksirandikɔs]

deig m. ύ [i zimi] # ά [ɔ zimari] # (ikke fullt utviklet/umoden person)

άά [tɔ zimari asçimatistɔs]

deigtrau n. άώ [i skafi zimɔmatɔs] # άύ [i skafi ja

zimɔma] # ί [tɔ skafiði]

deilig adj. (skjønn, vakker) ό [ɔmɔrfɔs] # (velsmakende) ό [nɔstimɔs]

# (velsmakende, herlig, helt skjønn) ό [apɔlafstikɔs] # ώ

[nɔstimɔtatɔs] # ό [jfstikɔtatɔs] # (deilig! en lekkerbisken!)

άώ [bukia k siΧɔriɔ] # (elskelig, henrivende, søt, snill, yndig)

ά [aksiaǥapitɔs] # (henrivende, bedårende, sjarmerende) ά

[aksiɔlatrftɔs] # (sjarmerende, henrivende, skjønn) ό [ǥɔitftikɔs] # (søt,

skjønn, om været: mildt, varmt)ό [ǥlikɔs] # (sanselig, sensuell, pirrelig) ό

[iðɔnikɔs] # (utsøkt, praktfull, guddommelig, himmelsk) έ[spsiɔs] / deilig

suppe ώύ [nɔstimɔtati supa] / deilig vær όό [klikɔs

krɔs] / deilige parfymer άώ [iðɔnika arɔmata] / det var deilig!

(det var helt skjønt!) ήύό[itan pɔli ɔmɔrfɔ] / en deilig følelse έ

όί [na iðɔnikɔ sinsima] / et deilig måltid ό

ύ [apɔlafstikɔ jvma]

deilig adv. ά [ǥlika] / så deilig disse rosene dufter! άίά

ά[ti ǥlika mirizun afta ta triandafila]

deise v. (falle tungt) έύ [pftɔ m ǥðupɔ] # (falle sammen i en dunge)

ά [sɔriazɔm] / deise ned άά [skazɔ katɔ]

dekade m. (gruppe på ti) ά [i ðkaða] # (tiår, tiårsperiode) ί [i ðkatiriða]

dekadent adj. (forfallen, i (moralsk) forfall) έ [parakmazmnɔs] /

dekadente samfunn έί [parakmazmns kinɔnis]

dekadisk adj. (titalls-) ό [ðkaðikɔs]

Decameronen (av Boccacio) ήά [tɔ ðkaïmrɔ (tu vɔkakiu)]

dekameter m. ά [tɔ ðkamtrɔ]

dekanat n. (dekans embete) ί [i kɔzmitia]

dekantere v. (helle (vin/væske) over i et ennet kar for å skille den fra bunnfallet) ί

[mtaŋgizɔ] / dekantere vin ί ί [mtaŋgizɔ krasi]

dekantering f.m. ά [i mtaŋgisi]

17

dekanus m. (dekan, leder for et fakultet ved et universitet) ή [ɔ kɔzmitɔras]

dekar n. (mål, gr. målenhet som tilsv. ca. 1000 m2:)

έ[tɔ strma]

dekk n. (naut.) άί [tɔ katastrɔma (tu pliu)] # έ

ύ[i kuvrta plumnu]# (på kjøretøy) ά [tɔ lastiΧɔ] #

ό [tɔ lastikɔ] # (hjul, dekk) ό [i rɔða] / alle mann på dekk!

όήά [ɔlɔ tɔ plirɔma stɔ katastrɔma] / ett av dekkene

er flatt/punktert έό άίύ[na apɔ ta lɔstiΧa in

ksfuskɔtɔ]

dekke n. ώ [tɔ strɔma] # (kledning, overtrekk, fasadebekledning, panel)

έ [i pnðisi] # ά [i pikalipsi] # (deksel) ά

[tɔ pikalima] # (maske) ά [i maska] # (foregivende, påskudd) ό

[tɔ prɔsçima] / legge dekke på en vei (gruse, asfaltere etc.) ώό

[strɔnɔ na ðrɔmɔ] : legge nytt dekke på (vei) ώ [ksanastrɔnɔ] / under

dekke av patriotisme όίύ [ipɔ tɔ prɔsɔpiɔ tu

patriɔtizmu] / under dekke av vennskap άί [m ti maska tis

filias] # όόί [ipɔ tɔ prɔsçima tis filias] / veien er uten

fast dekke όίά [ɔ ðrɔmɔs in astrɔtɔs] dekke v. (tilsløre; bestride, betale; dekke til, tildekke, tilbakelegge, referere, omfatte, om tid:

strekke seg over) ύ[kaliptɔ] # (dekke til, tilsløre, bre over, skye over)

ά[skpazɔ] # (erstatte, refundere) ώ[apɔzimjɔnɔ] # έ

[pistrfɔ] # (bre ut, gjøre klar, sette i stand) ώ[strɔnɔ] # (tilfredsstille)

ώ [ikanɔpiɔ] # (svare til) ί [andapɔkrinɔm] # (betjene,

oppfylle, stå til tjeneste for, være (til hjelp) for) ώ [ksipirtɔ] # (påføre,

smøre, kline på) ί [palivɔ] # ώ [pistrɔnɔ] # (overtrekke, påføre

maling/gips/murpuss etc.) ί [piΧriɔ] # (kle, belegge, fôre, panele) ύ

[pnðiɔ] # ύ [pikaliptɔ] # ώ [pistrɔnɔ] / dekke ansiktet

med slør άόόέ [skpazɔ tɔ prɔsɔpɔ mu m vlɔ] / dekke

bordet άώέ [vazɔ/strɔnɔ (tɔ) trapzi] # ά

έ[timazɔ tɔ trapzi] : dekk på til en til/en ekstra! άάέέ

[val ki alɔ na kuvr] : dekk på til fem! άέέ [val pnda kuvr] :

dekke bordet pent (dekke et pent bord) ώέ [kalɔstrɔnɔ tɔ trapzi]

: mens jeg holdt på å dekke bordet άέέ[panɔ pu strɔna

tɔ trapzi] / dekk til knærne dine! έόά [skpas ta ǥɔnata su]

/ dekke/fylle bordet med utsøkte retter (diske opp med utsøkte retter) ί

έάά [jmizɔ tɔ trapzi m klkta fajita] : bordet var dekket

(det var satt mat på bordet) έήέά [tɔ trapzi itan

strɔmnɔ m fajita] / dekke en begivenhet (journalistisk) ύά

έό [kaliptɔ ðimɔsiɔǥrafika na jǥɔnɔs] / dekke et tap (godtgjøre/erstatte et

tap, holde en person skadesløs) ώάάέ [apɔzimjɔnɔ

kapjɔn ja kati pu Χas] / dekke et underskudd ύέ έ[kaliptɔ na

lima] / dekke hele emnet ύόέ [kaliptɔ ɔlɔ tɔ ma] / dekke/

fylle (på) med jord ώ[anaΧɔnɔ] / dekke noens behov (tilfredsstille noens

18

krav) ώ/ώ άήά [ikanɔpiɔ tis anaŋgs/

aptisis kapju] # έήά [apɔðΧɔm ta timata kapju] :

det dekker våre behov ό ίά [aftɔ ikanɔpii tis anaŋgz mas]

# (det svarer til våre forventninger) ίά[andapɔkrint

stis anaŋgz mas] : den butikken dekker alle våre berhov (har alt vi trenger) ό

ίύόά[aftɔ tɔ maǥazi kalipti ɔls tis anaŋgz mas]

/ dekke noens tilbaketrekning ύώά [kaliptɔ tin

ipɔΧɔrisi kapju] / dekke over (skjule) ύ[krivɔ] # ύ[apɔkriptɔ] #

ά[apɔskpazɔ] # (tildekke, skjule) ά[skpazɔ] # (skjule, fortie,

dysse ned) ύ [kaliptɔ] # ώ[kukulɔnɔ] # ώ [balɔnɔ]

ύ [siŋgaliptɔ] : de prøvde å dekke over det hele, men… ά

ώά [prɔspaisan na balɔsun ala] : de prøver nå å dekke

over skamma si άώ' άέ [pɔlman tɔra

napɔskpasun tis pɔmbs tu] : dekke over en skandale άά[skpazɔ

skanðalɔ] : dekke over fiaskoen/tabben sin ύί

[siŋgaliptɔ tin apɔtiçia mu] : dekke over noens feil ύάά

[kaliptɔ ta lai kapju] : dekke over sine feil άά [skpazɔ ti lai

mu] : han dekket over/skjule det hele ύ [ta kukulɔs] / dekke på til

frokost/til to ώέόύ [strɔnɔ tɔ trapzi ja prɔjvma/ja

diɔ] / dekke seg til (bre/dra over seg (dyne o.l.)) ά [skpazɔm] / dekke

sine behov/utgifter ύάέά [kaliptɔ tis anaŋgz mu/ta

ksɔða mu] / dekke til (legge noe over) ά [skpazɔ] : dekke til en brønn

άέά [skpazɔ na piǥaði] / dekke utgiftene ύά

[kaliptɔ tiz ðapans] : er foreldrene hans villige til å dekke utgiftene? ί

ίόύ ά[in i ǥɔnis tu prɔimi na kalipsun

tiz ðapans] / ikke (på)dekt έ [ksstrɔtɔs] : bordet var ikke pådekt

έήέ[tɔ trapzi itan ksstrɔtɔ] / talen hans dekket de fleste av de

punktene som var brakt på bane όάόέ

ί [ɔ lɔǥɔs tu kalips ta prisɔtra mata pu iΧtikan]

dekkes av v. (bli dekt av, være fylt med) ί [jmizɔ] / alt var dekt av snø ό

άά [tɔ çɔni kalips ta panda] / dekkes av hår/dun ά [maljazɔ]

/ takene var dekt av snø έέό[i skpz jmisan çiɔni]

dekkeserviett m. (spisebrikke, tallerkendemper) άά [tɔ ptsetaki (ja pjatlaki)]

dekketøy n. (bordservise: glass, porselen og bestikk) έύ [i pitrapzia

skvi]

dekknavn n. (psevdonym) ώ [tɔ psvðɔnimɔ] # όό [tɔ plastɔ

ɔnɔma]

dekkorganisasjon m. ήά [i mtɔpiki ɔrǥanɔsi]

dekksdagbok f.m. όέώ [tɔ imrɔlɔjɔ jfiras/

katastrɔmatɔs]

dekksgutt m. (lettmatros) ύ [ɔ mutsɔs] # (ung sjømann) ό [tɔ

naftɔpðɔ] # ό [tɔ naftɔpulɔ]

19

dekkspassasjer m. άώ [ɔ pivatis katastrɔmatɔs]

dekksbjelke m. (dekksplanke) ά [tɔ platɔs]

dekkstein m. (sluttstein på toppen av en mur) ίί [ɔ liɔs pistpsis] #

ίέί [ɔ liɔs stpsis tiΧu] # έ [tɔ pistǥazma]

dekkytelse m. (dekks yteevne) άό [i simbrifɔra tɔn drɔΧɔn]

deklamasjon m. (opplesning, resitasjon, deklamering, framføring) ί [i apaŋglia]

deklamere v. (resitere, lese opp, framføre, avsi) έ [apaŋglɔ]

deklarasjon m. ή [i ðilɔsi] # (bekreftelse) ά [i ðiasafisi] /

deklarasjon av fremmed valuta ήύά[i ðilɔsi ksnu

sinalaǥmatɔs]

deklarere v. (registrere) ώ [ðilɔnɔ] # (kunngjøre, bekjentgjøre, offentliggjøre)

έ [anaŋglɔ]

deklinasjon m. (astr.)(en stjernes avstand til himmelekvator) ό [i apɔklisi] #

(gramm. bøyning) ί [i klisi]

deklinere v. (gramm.)(bøye (subst., adj. og pron.)) ί [klinɔ]

dekning f.m. (tildekking, dekke, rapportering) ά [i kalipsi] # (dekke, skjerm, ly,

skjerming) ά [tɔ prɔkalima] # ά [i prɔkalipsi] #

(garanti, sikkerhet) ί [tɔ andikrizma] # (på kontoen) ά [tɔ

kalima] # (om sjekk) ήό [i prɔpvlpsi] # (erstatning,

vederlag) άi apɔkatastasi] # (betaling, godtgjørelelse) ό

[i ksɔflisi] # (skjulested (for tyver), base) ήώ [i ɔrmitiriɔ

(klftɔn)] / en sjekk til dekning av deres regning ήό

ύ [pitaji s ksɔflizi tu lɔǥariazmu sas] / en sjekk uten dekning

άή [mja akalipti pitaji] # ή ίί [mja

pitaji Χɔris andikrizma] : det er ikke dekning (for sjekken) ά

ό [ðn iparçi prɔvlpsi] / full dekning (på forsikring) ή

ήά[pliris (asfalistiki) kalipsi] / gå i dekning ύ

[krivɔm] : jeg måtte gå i dekning άώ [Χriastik na kriftɔ] /

ikke ha dekning på kontoen (ikke klare å betale gjelda si) ίέά [im/

kanɔ akaliptɔs] : det er ikke dekning (på kontoen) άά [ðn

iparçi kalima] / søke dekning ίά [vriskɔ prɔkalima] : søke

dekning for en eksplosjon άόέ [prɔfilaǥɔm apɔ mja

kriksi] / TV-dekningen av valgkampen ή άή

ί[i tilɔptiki kalipsi tis prɔklɔjikis kstratias] / være/ligge i dekning for

polititet (skjule seg for politiet) ύόί[krivɔm apɔ tin

astinɔmia]

dekningsild m. (mil.) άύ [ta pira kalipsɔs]

dekningsstyrker m.pl. (mil.) άύ [i ðinamis prɔkalipsɔs]

dekode v. (dechiffrere, avkode) ώ [apɔkriptɔǥrafɔ]

dekoder m. (dechiffrerer, avkoder) ά [ɔ apɔkriptɔǥrafɔs] # (data)

ή [ɔ apɔkɔðikɔpiitis]

dekoding f.m. (dechiffrering, avkoding) ά [i apɔkriptɔǥrafisi]

20

dekor m. (pynt) ά [ɔ ðiakɔzmɔs]

dekorasjon m. (pynt, utsmykning, ornament) ό [i ðiakɔzmisi] # (pynt)

ά [ɔ ðiakɔzmɔs] # (orden, utmerkelse) ί [i

parasimɔfɔria] / fine, kunstferdige dekorasjoner έό [ndΧni

ðiakɔzmisi]

dekorasjonskunst m. (dekorativ kunst) ή [i ðiakɔzmitiki] # έ

έ[i ðiakɔzmitiks tΧns]

dekorativ adj. (ornamental, pryd-, pynte-) ό[ðiakɔzmitikɔs] # ί

[pritΧnis] # ό [kalɔpistikɔs] # ό [kɔzmitikɔs]

dekoratør m. ή [ɔ ðiakɔzmitis] # (f.) ή [i ðiakɔzmititria]

dekorere v. (pynte) ώ [ðiakɔzmɔ] # ί [stɔlizɔ] # (tildele en orden)

ώ [parasimɔfɔrɔ] / dekorere et butikkvindu (lage vindusutstilling)

άίώί[ftjaΧnɔ/stɔlizɔ/ ðiakɔzmɔ mja vitrina] / han ble dekorert for tapperhet (han fikk tapperhetsmedalje) ή

ί [parasimɔfɔriik ja anðria]

dekorert adj. (pyntet) ό [katastɔlistɔs] # έ [stɔlizmnɔs]

dekret n. (jur.)(forordning) ά [tɔ ðiataǥma] # ό [i apɔfasi] #

(lovbestemmelse, vedtak) έ [tɔ spizma]

deksel n. (til beskytelse etc.: hette, lokk) έ [tɔ skpastrɔ] # (lokk, overtrekk)

έ [tɔ skpazma] # (omslag) ά [tɔ kalima] # (flaskekork,

lokk, plugg, tapp, tampong) ώ [tɔ pɔma]

del m. έ [tɔ mrɔs] # ή [tɔ tmima] # (porsjon, seksjon, utsnitt)

ί [i mriða] # ό [i ðɔsi] # (andel) ί [tɔ mriðiɔ] #

ί [i analɔjia] # ά [tɔ analɔǥɔ] # (andel, porsjon) ό

[tɔ mrðikɔ] # ό [tɔ mrtikɔ] # ί[i partiða] # (bit, stykke,

avsnitt) ά [tɔ tmaçiɔ] # ά [tɔ kɔmati] # (komponent, tillegg,

vedheng) ά [tɔ ksartima] # (fragment, bruddstykke, splint, skår) ύ

[tɔ ravzma] / alle delene/stykkene er like όάίί [ɔla ta

tmaça in isia] / begge deler ύ [k ta ðiɔ] # ί [i mriða] /

dele noe i tre deler/porsjoner άάίή [mirazɔ kati s tria tmimata] / det er en integrert del av avtalen vår όίόέ

ί [aftɔ in anapɔspastɔ mrɔs tis simfɔniaz mas] / en del (noen)

ίέά [mriki, mriks, mrika] / en del av ferien έέ

ώ [na mrɔs tɔn ðiakɔpɔn] / en del av varene har fått skade/ er skadd

ίάέάά [mja partiða mbɔrvmatɔn çi pai zimja]

/ en del mennesker ίά[mriki anrɔpi] / en god del

[kaŋ g kan] # (masse, en hel haug, ganske/forderdelig mye) ό [tu kɔzmu] :

det vil koste deg en god del penger ίόά [a su

kɔstisi tu kɔzmu ta lfta] / en hel del (ganske mange, et stort antall) έάέ

[na mǥalɔ mrɔs] # ί [pɔli] # όό [ikanɔs arimɔs] # f.

ά [kambɔss] # f. ό [kambɔss] # n. ά [kambɔsa] # n.

ό [kambɔsa] : det kostet meg en hel del trøbbel/penger ό

21

όύάά [mu kɔstis kambɔss skɔturs/kambɔsa lfta] /

en stor del av befolkningen/pressen άίύύ

[mja mǥali mriða tu pliizmu/tu tipu] / en uendelig liten/ørliten del

ό [tɔ pɔlɔstimɔriɔ] / et middagsservise med av 168 deler

ίύί [srvitsiɔ fajitu katɔn ksinda ɔΧtɔ tmaçiɔn] / for

all del (så klart, ganske bestemt, helt sikkert) ώ [asfalɔs] / for en stor del

άέάέ [kata na mǥalɔ mrɔs] # (i stor grad, i høy grad, langt på

vei) ώέάό [ɔs na mǥalɔ vamɔ] # (i stor utstrekning) ά

έ [s mǥali ktasi] / få del i godene έέ [simtΧɔ sta ɔfli]

/ få sin del av noe έόά [Χɔ tɔ mrðikɔ mu s kati] : jeg har fått min del når det gjelder sorger og bekymringer i livet (jeg har hatt mitt å stri med i

liet) ίώίάή[iΧa ki ǥɔ tɔ mriðiɔ mu sta

vasana tis zɔïs] / gjøre sin del (av en jobb/et arbeid) άίό

ά [kanɔ tɔ mriðjɔ mu s mja ðulja] / han/hun gjør det bare for sin egen del

άόό [tɔ kani mɔnɔ ja tɔn aftɔ tu/tis] / i like deler/

porsjoner ίό [s isiz ðɔsis] / i seks deler (bestående av seks deler)

ή[ksamris] / jeg eier bare en del av tomta ίύόό

ήέ [im kiriɔz mɔnɔs nɔs tmimatɔs tu ikɔpðu] / jeg for min

del (jeg personlig) ώά [ǥɔ prɔsɔpika] / jeg skal betale min del av

utgiftene ώίάέ [a plirɔsɔ tin

analɔjia/tɔn analɔǥɔ mu sta ksɔða] / kutt/skjær/klipp den i ti deler! 'έ

έ [kɔps tɔ s ðka mri] / Lemnos er en integrert del av Hellas ήί

όήά [i limnɔs in anapɔspastɔ tmima tis laðas] /

pengene ble delt i tre deler/andeler/porsjoner/lotter ήά

ίά [ta Χrimata mirasikan stria mrðika] / som består av fem deler

ή [pndamris] / ta del i noe ίίέά [lavnɔ/

prnɔ mrɔs s kati] : hun tar del i mine sorger så vel som i mine gleder

έύέ [simtçi k stiz lipz mu k stis

Χarz mu] / utgjøre/være en del av ώέ [apɔtlɔ mrɔs] : den utgjør en

del av en internasjonal sammensvergelse ίέύί

[apɔtli mrɔz mjaz ðinus sinɔmɔsias]

delaktig adj. ό [sinrǥɔs] (medskyldig)έ [sinnɔΧɔs] / delaktig i (med

på, involvert i) έ [anakatɔmnɔs s] # ό [sinrǥɔs s] :

delaktig i mord όί [sinrǥɔs s ðɔlɔfɔnia] : være delaktig i en

forbrytelse (være med på en forbrytelse) ίέά'έέ

[im sinnɔΧɔs kapju sna ŋglima]

delaktighet f.m. ή [i sinnɔçi] # ή [i simtɔçi] # (deltakelse,

medvirkning) έ [i mksi] # ί [i sinafturjia] /

amerikansk delaktighet i kuppet ήήό [i

amrikaniki sinnɔçi stɔ praksikɔpima]

delbeløp m. (delsum) όά [tɔ mrikɔ arizma]

delbetaling f.m. ήό [i mriki ksɔflisi] # (avdrag) ήή

[i tmimatiki plirɔmi] # ό [i ðɔsi]

22

dele n. (forgreining, veiskille, knutepunkt, shunt) ά [i ðiaklaðɔsi]

dele v. ά [mirazɔ] # (kutte, klippe, skjære) ό[kɔvɔ] # (fordele, dele på, ta sin

del av) ί [pimrizɔ] # (dividere, partere, avdele, splitte opp) ώ [ðirɔ]

# ά [ðiΧazɔ] # άί [kanɔ ðirsi] # (slutte seg til, si seg enig i)

ά[piðɔkimazɔ] # (ha felles) έόή… [Χɔm kinɔ/kini] /

bli delt (deles opp) ύ[ðirum] # (bli spaltet) ί [Χɔrizɔm] :

Tyskland ble delt/oppdelt etter krigen ίέάό [i

jrmania ðirik mta tɔm bɔlmɔ] / dele av (skille fra) ί [Χɔrizɔ] : dele av

et hjørne i stua ίάό[Χɔrizɔ mja ǥɔnja stɔ salɔni (ja)] /

dele en sum άό [mirazɔ pɔsɔ] / dele fra (skille fra, holde fra hverandre)

ί[ðiaΧɔrizɔ] : hvis vi deler fra spisestua med en foldbar skjerm/foldevegg

ίί'έά [an ðiaΧɔrisum tin drapzaria mna

paravan] / dele førsteplassen έίώέ [rΧɔm isɔpalia

stim brɔti si] / dele hus/rom/en pris med noen άίά

ίά [mirazɔmspiti/ðɔmatiɔ/vraviɔ m kapjɔn] / dele husvære,

kontor etc. ά[sistǥazɔm] / dele i to (halvere) όό [kɔvɔ

stɔ misɔ] # (halvere, redusere med halvparten, være halvveis gjennom) ά

[misiazɔ] # (geometri: halvere) ώ [ðiΧɔtɔmɔ] # (skjære(klippe i to/dele på

midten) όύέ [kɔvɔ s ðiɔ/sti msa] : del vannmelonen i to!

όύέ [kɔps tɔ karpuzi sti msi] / dele inn (foreta inndeling (til

to)) άό [fɔnazɔ tɔn arimɔ mu] : soldatene foretok inndeling (til to) fra høyre til venstre ώώό

όά'ά[i stratjɔts fɔnisan tɔn arimɔ tus apɔ ðksia staristra] /

dele kjøkken : vi deler kjøkken (vi har felles kjøkken) έή ί [Χɔm

kini kuzina] / dele likt med noen άάέά[paɔ kati sti msi

m kapjɔn] # άάίέά [mirazɔm kati sta

isia/sti msi m kapjɔn] : (dele halvt om halvt) άάάά[paɔ

misa-misa m kapjɔn] : vi skal dele fortjenesten (likt) έάέ [ta krði a ta pam sti msi] / dele (med) (føle med, sympatisere med)

ί[simrizɔm] : jeg deler ikke hans optimisme/hans politiske

synspunkter ίίέή [ð

simrizɔm tin siɔðɔksia tu/tis pɔlitiks tu ppiisis] / dele mellom seg (dele på)

ά [mirazɔm] : dele/fordele noe mellom seg άάύ

[(ðia)mirazɔ kati mtaksi ‘tus] : de delte eiendelene hans mellom seg

άύάά [ðiamirastikan (mtaksi tus) ta

iparΧɔnda tu] : de delte pengene mellom seg άήύ

[mirastikan ta Χrimata mtaksi tus] : la oss dele arbeidet mellom oss (vi to)

έάάύ [lɔ na misiasum ti ðulja mtaksi mas] /

dele noe helt likt/rettferdig (med noen/hverandre) άάό

ύ [mirazɔ kati m apɔliti ðikɔsini] / dele noe i to/i mange deler/i fem deler

ώ/άάάέέ [ðirɔ /mirazɔ kati stɔ ðjɔ/s

pɔla mri/sta pnd] : en skillevegg delte rommet i to έώέ

23

ά [na Χɔrizma kɔv tɔ ðɔmatiɔ] / dele noe på midten άάά

έ [ðiΧazɔ/mirazɔ kati sti msi] : saken delte landsbyen på midten έ

ίώέ [tɔ ma ðiΧas tɔ Χɔriɔ sti msi] / dele opp (fordele)

έ [katanmɔ] # (kutte opp, skjære opp, hakke opp) ί [tmaçizɔ] #

ί [ðiamlizɔ] # ί[ Χɔrizɔ] # (om stat eller land: stykke opp)

ί [ðiamlizɔ] # (dele inn i distrikter) ό[ptsɔkɔvɔ] # (la det gå

lenger mellom hver gang, fordele utover) ώ[arɔnɔ] : dele opp beløpet (spre

innbetalingene over lengre tid) ώέ [arɔnɔ tis plirɔms] : dele

opp et land (inndele et land) όίώ [ptsɔkɔvɔ/ ðiamlizɔ mja

Χɔra] : dele opp en sum i månedlige rater έέόίό

[katanmɔ na pɔsɔ s minjz ðɔsis] : dele opp et ord i stavelser ίέ

έ [Χɔrizɔ mja lksi s silavs] : dele opp noe i porsjoner (utporsjonere

noe) ίάί[Χɔrizɔ kati s mriðja] / dele på alt (ha alt felles)

έόά [ta Χum ta ɔla kina] : dele €50 på ti barn ά €50

έά [mirazɔ pninda vrɔ s ðka pðja] / dele på ansvaret (ta sin del av

skylda) ίύ [pimrizɔ tis fins] / dele rom med noen (bo

sammen i et rom) έέά[siŋgatikɔ s na ðɔmatiɔ] # έ

ίάά [mnɔ stɔ iðiɔ ðɔmatiɔ m kapjɔn] : jeg må dele rom

med en annen student έ ήέάίέά

ή [na siŋgatikisɔ s na ðɔmatiɔ mazi mnan alɔ fititi] / dele seg (forgrene seg,

ta av, svinge av) ί [ðiaklaðizɔm] # ά [ðiΧazɔm] #

ί [Χɔrizɔm] : der elva/veien deler seg ίόό

όί [stɔ simiɔ ɔpu ɔ pɔtamɔs/ɔ ðrɔmɔs Χɔrizt sta ðjɔ] :

partiet delte seg i fraksjoner όίά [tɔ kɔma Χɔristik s

ɔmaðs] : på det punktet/stedet hvor treet/veien deler seg ίό

έόί[stɔ simiɔ ɔpu tɔ ðndrɔ/ɔ ðrɔmɔz ðiaklaðizt] : på

dette stedet deler elva seg 'όίόά [saftɔ tɔ simiɔ ɔ

pɔtamɔz ðiΧazt] / dele 10 på 2 ώ [ðirɔ tɔ ðka mtɔ ðiɔ] : 10

delt på 2 ί [tɔ ðka ðirit m tɔ ðiɔ] / dele sorger og gleder

med noen (ta del i noens sorger og gleder) άύά

ά [mirazɔm k tiz lips k tis Χars kapju] : han deler/tar del i mine sorger og

gleder άύά [mirazt k tiz lips k tis Χarz

mu] / dele ut (distribuere) έ [ðianmɔ] # (porsjonere ut, tildele, fordele)

ί [pimrizɔ] # έ [katanmɔ] # (porsjonere (ut), stykke ut,

utparsellere) ά [ðiamirazɔ] # ά [mirazɔ] # ί [Χɔrizɔ] :

dele ut bøker/mat άίό [mirazɔ vivlia/trɔfima] : dele ut

eksamensoppgaver άέύ [mirazɔ ta mata ðiaǥɔjizmu] :

(i kortspill) dele ut feil (gi feil) άάά [mirazɔ laɔs Χartja] : dele

ut på nytt/igjen ά [ksanamirazɔ] : dele ut gaver til άώ

[mirazɔ ðɔra s] : dele ut mat til befolkningen/til de fattige έά

όόύ [ðianmɔ/mirazɔ trɔfima stɔm pliizmɔ/stus

ftɔΧus] : dele ut en medalje/en premie ύ [vravvɔ] # έά

24

ί [apɔnmɔ parasimɔ/vraviɔ] : hvem skal dele ut premiene?

άί [pjɔs a mirasi ta vravia] : dele ut plikter/gjøremål til elevene

i en klasse έήέά [anatɔ kaikɔnda stuz

maitz mjas taksis] : han delte ut reklamebrosjyrer ί ά

έ[mirazðiafimistikɔ ndipɔ] / dele utgiftene (møtes på halvveien)

άέ [mirazɔm ta ksɔða] / jeg deler ikke hans politiske

synspunkter άέό [ðn piðɔkimazɔ tis pɔlitiks

tu apɔpsis]

dele- (delings-, grense-) ό[ðiaΧɔristikɔs]

delegasjon m. ί [i andiprɔsɔpia] # ή, [i apɔstɔli] # (utvalg,

deputasjon) ή [i pitrɔpi] / den kinesiske delegasjon i FN ή

ί [i kinziki andiprɔsɔpia stɔn ɔrǥanizmɔ inɔmnɔn nɔn] /

en handels-/militær-/utenriksdelegasjon ήήέή

[mbɔriki/stratiɔtiki/ksni apɔstɔli]

delegat m. (en som er utsendt, utsending) έ [ɔ apstalmnɔs] # (vikar,

stedfortreder) ό [ɔ andiprɔsɔpɔs] # (stortingsrepresentant, regjeringens

utsending/representant) ί [ɔ pitrɔpɔs] # όό

[ɔ kivrnitikɔs andiprɔsɔpɔs]

delegere v. (overlate, gi i oppdrag, betro (en noe)) έ [anatɔ] # (overføre, overdra)

ά [mtavivazɔ] / delegere makt/myndighet til noen έί

ά [anatɔ ksusis s kapjɔn] # (gi/overføre fullmakter til noen)

άόά[mtavivazɔ armidjɔtits s kapjɔn] delegering f.m. (overføring) ί [i mtavivasi]

deleksamen m. (årseksamen) έά [i tmimatiks kstasis]

delelager n. (samling av reservedeler) ή [i sinarmɔji] / bremsedeler

ήέ [sinarmɔji frnɔn]

delelig adj. έ[ðirtɔs] # ό[ðirtɔs]

delelinje f.m. (delingslinje, skillelinje) ήή [i ðiaΧɔristiki ǥrami]

deles v. (bli delt, skilles fra hverandre) [Χɔrizɔm] / den kan deles i 10-12

stykker/(appelsin)båter etc. ίέ [Χɔrizt s ðka ɔ ðɔðka

fts]

deletetast m. (data: slettetast) ήή [tɔ pliktrɔ ðiaǥrafis] / trykk på

deletetasten! ή ήή [patist tɔ pliktrɔ ðiaǥrafis]

Delfi hist., geo., pl. ί [i ðlfi]

delfin m. ί [tɔ ðlfini]

delfisk adj. (ang. Delfi) ό [ðlfikɔs]

Delhi geo. ί [tɔ ðlçi]

delikat adj. (ømfintlig) ά [dlikatɔs] # (kinkig, ømtålig) έ

[klptizmnɔs] # (velsmakende, herlig, behagelig, helt skjønn) ό

[apɔlafstikɔs] # ό [nɔstimɔtatɔs] # ό [pndanɔstimɔs] #

ύ [trpsilariŋgiɔs] # (lekker, appetittlig) ί [mzkliðikɔs]

# ό [ɔrktikɔs] # ό [ɔrΧtikɔs] # (tander, spinkel, sped, spedbygd)

έ [lptɔkamɔmnɔs] # (ømtålig, kilen) ό [lptɔs] / delikate

25

retter (velsmakende retter) όάά [nɔstima/ɔrktika fajita] / et

delikat spørsmål όή [lptɔ zitima]

delikatesse f.m. (lekkerbisken) ά [i liΧuðja] # ά [i liΧuðja] #

ύ[tɔ lukumi] # (lekkerbisken, godbit, matibit) έ [ɔ mzs]

delikatesseforretning f.m. άώώ [tɔ katastima jfstikɔn

fajitɔn] # άώί[tɔ katastima klktɔn trɔfimɔn]

deling f.m. ά [i mirasia] # ί [tɔ mirazma] # (skille,skillevegg,

sortering) ώ [tɔ Χɔrizma] # (divisjon, dividering) ί [i ðirsi]

# (gaffeldeling, todeling) ά [i ðiaklaðɔsi] # ά [i ðikranɔsi]

# (om nasjoner, områder: oppdeling) ό [ɔ ðiamlizmɔs] # (utdeling,

tildeling, utporsjonering) ή [i katanɔmi] # ό [ɔ mrizmɔs] #

ί [tɔ mirazma] / deling av 21 på 7 ί [i ðirsi tu

ikɔsina m tɔ fta] / delinga av Tyskland/Kypros ίί

ύ [i ðirsi tiz jrmanias/tis kipru] : delinga av Polen ό

ί [ɔ ðiamlizmɔs tis pɔlɔnias] / deling i like store deler ήέ

[akriviz ðirtis] / har dere lært deling på skolen? άίί

[maat ðirsi stɔ sΧɔliɔ]

delingslinje f.m. (delelinje, skillelinje) ήή [i ðiaΧɔristiki ǥrami]

delirium n. ί [i frnitiða] # (vanvidd) ή [tɔ paralirima] #

ό [tɔ paramilitɔ] / delirium tremens όό [ɔ

alkɔɔlikɔs trɔmɔs] # ώή [tɔ trɔmɔðs paralirima] / ha

delirium (se syner, se rosa elefanter) ίέίή

[panɔ/Χɔ parsisis/paralirima] : pasienten har delirium άέ

ή [ɔ arɔstɔs çi paralirima]

delkasko m. ήάi mriki asfalisi]

dellevering f.m. ήή [i tmimatiki apɔstɔli]

dels adv. έ [n mri]

delstat m. (forbundsstat, føderativ stat) όί [tɔ ɔmɔspɔnðɔ kratiðjɔ]

delsum m. (delbeløp) όά [tɔ mrikɔ arizma]

delt adj. (forgrenet, kløyvd, splittet) ή [ðisçiðis] # ό [ðiΧalɔtɔs] # (ulik,

divergerende) ά [ðistamnɔs] / delte meninger/ulike oppfatninger

άώ [ðistamnz ǥnɔms] / være/bli delt (splittes) ά

[ðiΧazɔm] : oppfatningene er delte i dette spørsmålet ώά'

όέ [i ǥnɔmz ðiΧazɔnd saftɔ ma]

delta m. (fjerde bokstav i det greske alfabet) έ [tɔ ðlta]

delta n. (forgrenet elvemunning) έύ [tɔ ðlta (pɔtamu)] : Nilen-deltaet

έί [tɔ ðlta tu nilu]

delta v. έ [mtΧɔ] # έ [simtΧɔ] # έάέ

[prnɔ/lamvanɔ mrɔs] # ύ[anakatvɔm] # (være med på, være til

stede på) ί[paravriskɔm s] # ώ[parakɔluɔ] #

(delta i/på) ί[paristam s] # ί [prilavnɔ s] #

ά [prilamvanɔ s] # έ [prɔsrΧɔm s] #

26

(samarbeide, stille opp, være med, være med på leken) ά[sinrǥazɔm] /

delta aktivt i noe έάά [simtΧɔ nrjitika s kati] : du deltar ikke mye i samtalen/diskusjonen έύή [ð

simtΧɔ pɔli sti sizitisi] / delta i en konkurranse/på eksamen (gå opp til eksamen)

άίέ'έόά [lamvanɔ/lavnɔ mrɔs

sna ðiaǥɔnizmɔ/stis kstasis] # έ'έόά

[simtΧɔ sna ðiaðɔnizmɔ/stis kstasis] / delta i en sammensvergelse (være med på

en sammensvergelse) έί [simtΧɔ s mja sinɔmɔsia]

/ delta i en samtale/diskusjon ύίέή

[anakatvɔm (prnɔ mrɔs) s mja sizitisi] : han deltok ikke mye i samtalen

έήύ έέ [ðn val/ðn pir pɔli mrɔs stiŋ guvnda]

/ delta i et slagsmål άέή [lamvanɔ mrɔs s mja

simblɔki] / delta i sørgehøytid (være til stede når kista bæres ut) ώ

άύ [parakɔluɔ kfɔra sɔru] / delta med (presentere, framstille)

ά [parusiazɔ] : delta med en hund på hundeutstilling (framstille en hund

på hundeutstilling) άίί [prusiazɔ skili s kalistia] /

delta på alt (være med overalt, ha en finger med i spillet over alt) έό

[simtΧɔ s ɔla] / delta på en ekspedisjon έή [saimtΧɔ

s mja apɔstɔli] / delta på en fest (galla) ίή [paristam s ɔrti] /

delta på et komitémøte ίίή

[paravriskɔm sti sinðriasi mjas pitrɔpis] : jeg deltok/var på pressekonferansen

έέύ [paravrika sti sinndfksi tipu] / delta på et

møte ώ ί[parakɔluɔ mja sinðriasi] # έ

έ [prɔsrΧɔm s mja sinlfsi] / delta på et språkkurs ώ

ήώ [parakɔluɔ maimata ǥlɔsas] / delta på/med noe (ha en andel i

noe, være deltaker i noe) έήά [Χɔ simtɔçi s kati] / han deltar

på alle møter ίάά [parvriskt s ka sinandisi] /

jeg deltok/har deltatt... έέ[lava mrɔs] / som ikke daltar (passiv,

tilbakeholdende) έ[amtɔΧɔs]

deltakelse m. (delaktighet, medvirkning) ή [i mtɔçi] # ή [i simtɔçi]

# έ [i mksi] / deltakelse i undervisningen er obligatorisk

ύίίή [i parakɔluisi stɔ sΧɔliɔ in

ipɔΧrɔtiki] / deltakelse på et møte ή ί [i simtɔçi s

sinðriasi] / liten deltakelse/dårlig frammøte (på et møte) ήή

έ [isΧni simtɔçi (s siŋgndrɔsi)] : det var liten deltakelse på

møtetήή ήό έ [itan liǥɔsti simtɔçi

kɔzmu sti siŋgndrɔsi]

deltaker m. έ [ɔ simtΧɔn] # f. έ [ɔ simtΧusa] #

έ [ɔ simtɔΧɔs] # (i konkurranse: konkurrent) ή [ɔ

andaǥɔnistis] / anmeldt deltaker (påmeldt) ή[ɔ ipɔpsifiɔs] #

(kvinnelig) ή [i ipɔpsifia] / hvor mange deltakere/påmeldinger er det til

maratonløpet? όέάώ[pɔss simtɔçs

iparΧun ja tɔ maraɔniɔ]

27

deltid f.m. ήό [i mriki apasΧɔlisi] / arbeide deltid

ύ[ipɔapasΧɔlum] # ύώ [apasΧɔlum

mrikɔs]

deltids- (deltidsansatt) ό [mrikɔs] # ύ [ipɔapasΧɔlumnɔs] #

adv. (på deltid) ώ [mrikɔs]

deltidsansatt m. ύ [ɔ ipɔapasΧɔlumnɔs]

deltidsarbeid n. (deltidsstilling) ίήό [i rǥasia mrikis

apasΧɔlisis] # ήό [i mriki apasΧɔlisi] # ό

[i imiapasΧɔlisi] # (mangelfull sysselsetting, undersysselsetting) ό

[i ipɔapɔsΧɔlisi] # ά [tɔ parrǥɔ] / læreryrket har jeg som deltidsarbeid

ί'ά [tɔ ðaskaliki tɔΧɔ sam barrǥɔ]

deltidsjobb m. (hobby) ά [tɔ parrǥɔ] / jeg begynte lærergjerningen som en

deltidsjobb, men... άίάά...[arçisa ti ðiðaskalia

sam barrǥɔ ala]

delvis adj. (til dels, for en del) έ* [n mri] # (partiell) ό [mrikɔs] / det er

delvis jern og delvis glass ίέίέί [in n mri siðrɔ

k n mri jali] / det er delvis nylon ίέάϋ [in n mri nailɔn] /

en delvis suksess ή ί [mriki pitiçia]

delvis adv. ώ [mrikɔs] # (form.:) (til dels, dels, til en viss grad) έ* [n mri]

# (porsjonsvis)ά [tmimatika]

dem pers. pron. 3.p.pl.akk.m. ύ [aftus] # [tus] # f. έ [afts] # [tis]

# n. ά [afta] # [ta]

Dem pers.pron. høflig form [sas] / jeg blir med Dem έί [a lɔ

mazi sas]

demagog m. (folkefører, agitator) ό [ɔ/i ðimaǥɔǥɔs] # ό [ɔ

ðimɔkɔpɔs] # (rabulist, oppvigler) ά [ɔ laɔplanɔs] / være demagog

(komme med besnærende/råflotte løfter, stille urimelige krav) ώ[ðimɔkɔpɔ]

demagogi m. (agitasjon, rabulisme) ί [i ðimaǥɔjia] # ί

[ðimɔkɔpia]

demagogisk adj. (agitatorisk, oppviglersk) ό[ðimaǥɔjikɔs] # ό

[ðimɔkɔpikɔs] / demagogisk tale (oppvigleri, agitasjon) όό

[ðimaǥɔjikɔz lɔǥɔs]

demarkasjonslinje f.m. (delelinje, delingslinje, grenselinje) ή/ή

ή ή [i ðiaΧɔristiki/ɔrɔtiki /sinɔriaki ǥrami]

demaskere v. (blottlegge, avsløre, frigjøre) ώ [apɔjimnɔnɔ]

demaskering f. (blottlegging, blotting, avsløring) ύ [i apɔjimnɔsi] #

(avkledning, avskrelling, avsløring) ύ [tɔ ksjimnɔma]

dementere v. (avsanne, tilbakevise) ύ [ðiapsvðɔ] # (motsi, imøtegå, benekte)

ώ [nandiɔlɔǥɔ] / dementere et rykte (avsanne et rykte) ύ

ή [ðiapsvðɔ mja fimi]

dementi n. (benektelse, motsigelse, innsigelse, protest) ί [i andilɔjia] #

(avsanning, tilbakevisning, benektelse) ά [i ðiapsfsi] / komme med et

dementi (dementere noe) ίά [kðiðɔ mja ðiapsfsi]

28

demilitarisere v. (fjerne våpen og anlegg) ί [parɔplizɔ]

demme opp for v. (dempe, svekke, temme, holde i tømme) ί [anaçtizɔ] /

demme opp for en epidemi/en oversvømmelse (flomvannet) ί

ίύ [anaçtizɔ mja piðimia/mja plimira]

demning f.m. ά[tɔ fraǥma] # (dam, damanlegg) ά [ɔ

iðatɔfraktis] # ά [ɔ rufraktis] # (i elv) έ [i ðsi] # (dam, dike,

jordvoll) ά [tɔ anaΧɔma] # ό [tɔ prɔΧɔma]

demobilisere v. (mil. pensjonere, avsette) ύ [apɔstratvɔ] / ble demobilisert

(dimitteres etter endt militærtjeneste, folk. dimme) ίί [jinɔmpɔlitis]

demobilisering f.m. (fratredelse/avskjed fra embete) ά [i apɔstratfsi]

demografi m. ί [i ðimɔǥrafia]

demografisk adj. ό [ðimɔǥrafikɔs ]

demokrat m. ά [ɔ ðimɔkratis]

demokrati n. ί [i ðimɔkratia] # (demokratisk styresett) ό

ί [tɔ ðimɔkratikɔ pɔlitvma] / demokratiets bastion (høyborg)

ύί [ i prɔpirjiɔ tiz ðimɔkratias] / demokratiet oppstod i

Aten (demokratiets vogge var i Aten) ίήή [i

ðimɔkratia jniik stin aina]

demokratisk adj. (republikansk) ό [ðimɔkratikɔs] / de demokratiske idealer

άώ [ta ðimɔkratika iðɔði]

Demokrit (gr. filosof ca. 460-370 f.Kr.) ό [ɔ ðimɔkritɔs]

demolere v. (rive ned, bryte ned) ί [grmizɔ] # ί [katðafizɔ] # (rive

ned, ødelegge, vrake) ώ [ripɔnɔ]

demolering f.m (riving, nedbryting, felling) έ [tɔ grmizma] # (nedrivning,

rasering) ά [i katðafisi]

demon m. ί [ɔ ðmɔnas]

demondyrkelse m. (djevledyrkelse) ί [i ðmɔnɔlatria]

demondyrker m. (djevledyrker) ά [ɔ ðmɔnɔlatris]

demonisk adj. (djevelsk, infernalsk) ό [ðmɔnikɔs] # ό [ðiavɔlikɔs]

demonologi m. (læra om onde ånder) ί [i ðmɔnɔlɔjia]

demonstrant m. (mannlig) ή [ɔ ðiaðilɔtis] # (kvinnelig) ώ [i

ðiaðilɔria] / jeg var ikke demonstrant, jeg var bare tilskuer ή

ήήόή [ðn imun ðiaðilɔtis imun aplɔs atis] / mange

demonstranter ble banket opp av politiet ίίύ

έ [i astinɔmia kakɔpiis arktuz ðiaðilɔts] / politimennene dyttet

demonstrantene brutalt inn i svartemarja ί έ

έάέύ [i astinɔmiki spraksan duz ðiaðilɔtz

vanafasa stiŋ gluvi]

demonstrasjon m. (manifestasjon) ή [i ðiaðilɔsi] # (manifestasjon, motmæle,

innsigelse) ή [i kðilɔsi] # (visning, framvsining) ί [i piðiksi]

# (massemøte, protestmarsj) ή [tɔ silalatiriɔ] / deltok du i

demonstrasjonen? έή [simtsçs sti ðiaðilɔsi] / en

demonstrasjon av militær styrke (en (militær) maktdemonstrasjon) ί

29

ά[piðiksi ðinamɔs] / en praktisk demonstrasjon ήί [praktiki piðiksi]

demonstrativ adj. (som viser seg fram, gir lyd fra seg: begeistret) ό [kðilɔtikɔs] #

(gramm.: påpekende, indikativisk: som gjelder indikativ, som står i indikativ) ό

[ðiktikɔs] # ό[piðiktikɔs] / demonstrative pronomen (påpekende

pronomen) έί [ðiktiks andɔnimis]

demonstrativt adv. ά [ɔkðilɔtika] # ά [piðiktika]

demonstrere v. (vise fram) ύ[piðikniɔ] # ί [piðiΧnɔ] # (politisk)

ώ [ðiaðilɔnɔ] # ώ [ðiatranɔnɔ] / demonstrere i gatene/mot

regjeringen ώόίέ [ðiaðilɔnɔ stus

ðrɔmus/nandiɔn dis kivrnisis] / demonstrere en ny oppvaskmaskin ά

ίόέίά [kanɔ piðiksi nɔz nu plindiriu pjatɔn] /

demonstrere sin lojalitet (vise sin lojalitet) ώί [ðiatranɔnɔ tim

bisti mu]

demontere v. (ta fra hverandre) ώ [apɔsinarmɔlɔǥɔ] # ύ [linɔ] #

(dagl. om maskiner, møbler etc.) ά [ksmɔndarɔ] # ί [ksmrðizɔ]

/ demontere noe (skru/ta noe fra hverandre) άάί [kanɔ kati viðs] # ύ

ά [linɔ kati] / demontere en maskin/motor ύάύώ

ή [ðialiɔ/kɔmatjazɔ/linɔ/ksilɔnɔ mja miΧani] / (mil.) demontere et fort

(rasere/demolere et fort) ίέό [parɔplizɔ na ɔçirɔ]

demontering f.m. ύ [i lisi] # (naut. nedrigging) ό [i

apɔsinarmɔlɔjisi] # ά [i ðialisi] # (knusing, sundriving) ά

[tɔ kɔmatiazma]

demoralisere v. (korrumpere, ødelegge, forderve) ώ [ksaΧriɔnɔ] / demoralisere

noen (ta motet fra noen) άόά[spazɔ tɔ iikɔ kapju] demoralisering f.m. (tap av/mangel på moral, moralsk fordervelse/oppløsning) έ

ώ [i klisi iɔn] # ώύ [apɔlia tu iiku] # ά

ύ [i kataptɔsi iiku] # (moralsk forfall, fornedrelse, forringelse)

ό [ɔ kfavlizmɔs] # ί [i ksaΧriɔsi]

demotiké n. (det nygreske folkespråket, moderne gresk) ή [i ðimɔtiki] #

ί [ta rɔmika] / en tilhenger av og bruker av demotiké ή

[ɔ ðimɔtikistis]

dempe v. (sette ned) ώ [Χamilɔnɔ] # (moderere, redusere, lette, om fart: sette ned,

sakke på) ώ[latɔnɔ] # (svekke, redusere, nedskrive, slette, innløse)

ή [apɔzvinɔ] # (moderere, minske lyd/klang) ά [mtriazɔ] #

ώ[apɔnkrɔnɔ] # ί[katapniǥɔ] # ώ[malakɔnɔ] #

(om frykt) ά [kaisiΧazɔ] # (om sult og lidelse: lindre) ά

[katasiǥazɔ] # (om smerte, vrede etc.) ύ [amvlinɔ] # ύ [analinɔ] #

ί [anakufizɔ] # ώ[apɔnkrɔnɔ] # ί [ǥliknɔ] #

(dempe, bilegge, forsone) ά [katvnazɔ] # (holde, holde tilbake, styre,

kontrollere) ώ [vastɔ] # ί [marnɔ] # ώ [siŋgratɔ] # (roe

ned) ΰ [katapraïnɔ] # ή[katazvinɔ] # (avkjøle)

[psiΧrnɔ] # (tone ned, svekke, ta av for) ί [apalnɔ] # ύ [apalinɔ]

30

# (dagl.) ά [kalmarɔ] / dempe alle følelser/lyder ώά

ίή [apɔnkrɔnɔ ka sima/iΧɔ] / dempe følgene av et valgnederlag

ώέήή [malakɔnɔ tis sinpiz mjas klɔjiks

itas] / dempe gemyttene (dempe stridigheter, gyte olje på opprørt hav) ά

ύ [katvnazɔ ta pnvmata] / dempe humøret til noen (legge en demper på

noen, ta humøret/motet fra noen) ώ έά [halɔ tɔ kfi kapju] / dempe

latteren sin ώ/ίέ [vastɔ/katapniǥɔ ta jlia mu] / dempe

lidenskapen til... ύ ά [amvlinɔ tɔ paɔs tu] / dempe lyden

ίή [pniǥɔ tɔn iΧɔ] : de tjukke teppene dempet lyden av fottrinnene

deres άάέήά[ta paça Χalja pniǥan dɔn

iΧɔ tɔn vimatɔn dus] : vegger som demper gatestøyen ίί

ύό[tiçi pu pniǥun dus ɔrivus tu ðrɔmu] / dempe lyset (dimme)

ώό [Χamilɔnɔ tɔ fɔtizmɔ] : dempe lysene/lysstyrken ώ

έώ [miɔnɔ tin ndasi tɔn fɔtɔn] : gardinene demper lyset

ίί [i kurtins analnun tɔ fɔs] / dempe noens

begeistring (slå kaldt vann i blodet på noen) όά

[psiΧrnɔ tɔn nusiazmɔ kapju] / dempe noens forventninger eller forhåpninger

(skuffe noen) ύίήίά[ðiapsvðɔ tis prɔzðɔkis i

lpiðs kapju] / dempe noens frykt (berolige noen) άά

όά [kaisiΧazɔ/kalmarɔ tus fɔvus kapju] / dempe noens raseri/sinne

ύάΰήώ όά

(i)mrvɔ/kalmarɔ/katapraïn�