pianissimo adv. [pjanisim ɔ en av vår tids ί en talentfull pianist … · 2018. 1. 31. · 1...
Transcript of pianissimo adv. [pjanisim ɔ en av vår tids ί en talentfull pianist … · 2018. 1. 31. · 1...
-
1
pianissimo adv. ί [pjanisimɔ]
pianist m. ί[ɔ pjanistas] # ί [i pjanistria] / en av vår tids
toppianister έόίίύ [nas apɔ tus
kɔrifus pjanists tu kru mas] / en talentfull pianist ήί [iðiɔfiis
pjanistas]
piano n. ά [tɔ pjanɔ] / et vanlig piano (i mots. til flygel) όά [ɔriɔ
pjanɔ] / spille noe på piano ίάά [pzɔ kati stɔ pjanɔ] : han
spilte sin egen komposisjon på piano έήύά [pks
mja ðiki tu sinsi stɔ pjanɔ] / spille piano med følelse ί άί
[pzɔ pjanɔ m sima]
pianokrakk m. έύ[tɔ tabur pjanu]
pianola n. (reg.varem.)(halvmekanisk klaver) ό [i pjanɔla]
pianomusikk m. ήά [musiki ja pjanɔ]
pianostykke n. άά[tɔ kɔmati tu pjanɔ] / transkribere et pianostykke
for fiolin άέάάί [mtaǥrafɔ na kɔmati tu
pjanɔ ja vjɔli]
pickles (syltede grønnsakerί[tɔ tursi] / allslags pickles άήί
[ka lɔjis tursi]
pickup m. (varebil med åpent lasteplan) όό [tɔ aniΧtɔ imifɔrtiǥɔ]
pickup-arm m. (på platespiller) άό [tɔ bratsɔ ilktrɔfɔnu]
pidestall m. (fotstykke, sokkel for statue) ά [tɔ varɔ] / plukke noen ned fra
pidestallen (vippe noen av pinnen) ίάόά [grmizɔ
kapjɔn apɔ tɔ varɔ tu] / sette/stille opp noen på en pidestall (opphøye noen) ή
άά [stinɔ kapjɔn s varɔ] # (dyrke, idolisere, gi heltestatus til)
ώ [irɔɔpiɔ]
pidginengelsk m. έά [ta bastarðmna aŋglika]
pierce v. (lage hull, stikke hull) ώ [tripɔ] : hun fikk piercet ørene til øreringer/
øredobber ύ'άί [tripis taftja tiz ja skularikia]
pietet m. (godhet, hengivenhet) ά [i vlavia] # (respekt, ærbødighet)
έ [i ɔsvia]
pietetsfull adj. (hengiven, from, gudfryktig) ή [vlavis] # ό [vlavikɔs]
pietetsfullt adv. (med religiøs hengivenhet, ytterst forsiktig, i åndeløs spenning)
ήά [m riskftiki vlavia]
pietistisk adj. (svært from, religiøs) ή [riskɔs] / ei pietistisk gammel dame
ήά [mja riska ǥria]
pigg m. (mothake, brodd) ί [tɔ akiðiɔn] # (tann, tind, klippe) ό [tɔ ðɔndi]
# (pigg på gjerde/gelender) ί [i akiða] # (på piggsko) ί [tɔ karfi]
piggete adj. (tornete) ά [akaninɔs] # ώ [akanɔðis] # (spiss,
stikkende) ό[akiðɔtɔs] # (utstyrt med pigger) ό[akiðɔfɔrɔs]
pigghakke f.m. (spisshakke, kilhakke) ά [ɔ kazmas] # ά [i skapani]
piggsko m. έύ [tɔ plma rpistrias] # ύέά
[paputsia ðrɔmɔn m karfja]
piggstav m. (stokk med pigg eller brodd) έ [i vukndra]
-
2
piggsvin n. (pinnsvin) ό[ɔ skadzɔçirɔs]
piggtråd m. όό [tɔ (aŋgaɔtɔ) sirmatɔplǥma] # ό
ύ [tɔ aŋgilɔtɔ sirma] # ό [angaɔsirma] / gjerde inn en åker
med piggtråd ίέά ό [prikli(n)ɔ na Χɔrafi m
angaɔsirma]
piggtrådsperring m. (mil.) ό [tɔ sirmatɔplǥma]
piggvar m. (zool.) ά [tɔ kalkani] pigment n. (fargestoff, sminke, maling) ή [i vafi]
pikant adj. (om smak: skarp og god, kraftig, krydret, overf. dristig, på kanten) ό
[pikandikɔs] / en pikant historie (en vovet/grov historie) ήί
[pikandiki istɔria] / en pikant matrett όό [pikandikɔ fajitɔ] / en
pikant saus ήά [pikandiki saltsa]
piké m. (hvitt, dobbeltvevd bomullsstoff) (ύ) έ [ɔ piks]
pike- (jente, hunn-) ή* [ili]
pikebarn n. (jentebarn, småjente) ά [tɔ kɔritsaki]
pikenavn n. (før ekteskap) ίόό [tɔ (kɔritsistikɔ) patrikɔ ɔnɔma]
pikeskole m. (jenteskole) ί [tɔ parnaǥɔjiɔ] # ίέ [tɔ
sΧɔliɔ ilɔn]
pikk m. (tabuord, folk./sl. for penis) ή [i psɔli] # έ [i malaprða] #
ύ [ɔ putsɔs] # ά [tɔ prama]
pikk og pakk (pikkpakk, rubb og stubb, rubbel og bit, alt en eier og har) όά
[ɔla ta iparΧɔnda] # ή [tɔ silivðin] # ά [ta bɔǥalakia]
# (dagl. hele sulamitten) ύ [tɔ ɔlɔsusuma] # (sl. pargas, utstyr,
brukerutsyr) ά [ta simbraŋgala] / samle alt pikkpakket sitt ύ
ίά [mazvɔ/prnɔ ta bɔǥalakia mu]
pikkels m. (pickles) ί[tɔ tursi]
pikkelslake m. (saltlake, krydret eddik) άά[i almi ja tursia]
pikkolo m. (tjener på hotell, etc.) [ɔ grum] # έί
[ɔ ipirtis (ksnɔðɔçiu k ta lipa)] # (pikkolofløyte) ί [tɔ pikɔlɔ]
pikkolofløyte f.m. (mus.) ί [tɔ pikɔlɔ]
pikkpakk n. (ting og tang, saker) ά [ta praǥmata] / ta med eg pikkpakket
ditt og forsvinn! άάάό [mazps ta praǥmata su k
ðrɔmɔ]
piknik m. (tur, utflukt) ή [i kðrɔmi] # ί [tɔ piknik]
piknikkorg f. (piknikkurv, nistekorg) άύέ [tɔ kalai fajitu
kðrɔmɔn]
pikrinsyre f.m. (kjem.)(giftig, sterkt eksplosiv syre, TNP) όύ [tɔ pikrikɔ ɔksi]
pil f.m. (bolt) έ [ɔ vlɔs] # (viser, nål, indikator) ή[ɔ ðiktis] # (skyttel )
ΐ [i saïta] # (tresort: piletre, selje) ά [i itja] # έ [i ita]
(henvisningspil på veiskilt etc.) όί [tɔ tɔksɔ pinakiðas] / bue og piler
όέ [tɔksɔ k vli] / følge pilene ώέ[akɔluɔ ta vli] :
bare følg pilene ώύέ[aplɔs akɔluis ta vli] : følg pila! (gå i
pilens retning!) ίέ [akɔluist tɔ vlɔs] / pila på instrumentet
-
3
flyttet seg ikke ήάή [ɔ ðiktis tu ɔrǥanu ðŋ giniik]
/ skyte ei pil ύέ[ktɔksvɔ vlɔs] # ύέ [ksapɔliɔ vlɔs]
/ skyte piler ίέ [riΧnɔ vli] # (skyte/treffe med piler) ϊύ [saitvɔ] /
skyting med pil (og bue), treff med pil) ΐ [tɔ saïtma] ϊά [tɔ saïtja]
/ som ei pil (lynrask, rask som en vind) ΐ [sa saïta]
pilar m. (arkit.)( søyle) ί [ɔ kiɔnas] # ό [i kɔlɔna] # (støttepilar,
pilaster) ά [ɔ parastatis] / pilarene som holder taket oppe/som støtter
opp taket όώή [i kɔlɔns pu sikɔnun dɔn ɔrɔfi]
Pilatus m. (bibel) ά [ɔ pilatɔs], se toe sine hender
pile v. (løpe fort, renne) έ [trΧɔ] / katten pilte over gata άέ
όέ [i ǥata ðisçis tɔ ðrɔmɔ trΧɔndas] / musa pilte inn/løp og gjemte
seg i hullet sitt όέώά [ɔ pɔndikɔs trks k
Χɔik sti fɔlja tu]
pilegrim m. ή [ɔ prɔskinitis] # f. ή [i prɔskinitria]
pilegrimsreise f.m. (rel. pilegrimsferd, valfart) ύ [tɔ prɔskinima]
pilekogger n. ϊή [i saïtɔiki]
pilespiss m. ήέ [i Χmi vlus]
pilkast n. (spill, eng. darts) ίέ [tɔ pΧniði m vli]
pille m. (tablett) ά [tɔ Χapi] # ό [tɔ katapɔti] / en bitter pille
όά[pikrɔ Χapi] : en bitter pille å svelge (״bitterhet og ydmykelse״)
άό [pikra k kstlizmɔs] : det var en bitter pille å svelge,
men... ήόάά [itan pikrɔ tɔ Χapi ala] / disse pillene vil lindre/gi
deg lindring άά'ί [afta ta Χapia a sanakufisun]
pille v. (pirke) ί [skalizɔ] / han lar seg ikke pille på nesen (han tåler ikke noe tull)
ώ ί [ð sikɔni astia] / pille seg i nesen ίύ
[kaarizɔ ti miti mu]
pilleeske m. άά [tɔ sɔlinariɔ ja Χapja] pilletriller m. (billearten Scarabaeus sacer, ”den hellige pilletriller”) όί
[ɔ (irɔs) skaravɔs]
pilot m. (flyver) ό [ɔ pilɔtɔs] # ό [ɔ arɔpɔrɔs] # (fører) ό
ά [ɔ ɔðiǥɔs (arɔplanu)]
pilotprosjekt n. (forsøksprosjekt, testprogram) όό [tɔ ðɔkimastikɔ
prɔǥrama]
pils m. (pilsnerøl) ύ [i bira] # ί [i bira] # (lyst øl) άύ [i ksanja bira]
pilspiss m. ήέ [i Χmi vlus] # όέ [ɔ nðiktikɔ vlɔs]
pimpe v. (drikke ofte og mye, tylle i seg, helle i seg) ί [katavrɔΧizɔ] #
(drikke alkohol, supe, tylle i seg)ί [kɔpanizɔ] # ά [kɔpanaɔ] #
ώ [ kɔpanɔ] # ώ[rufɔ] / de har pimpet øl hele kvelden
ύύόά [kɔpanusan bira ɔlɔ tɔ vraði] / han har pimpet øl i
hele dag! ίύόέ [katavrɔΧizi bira ɔli tin imra] #
όέύ [ɔli tin imra rufai bira]
-
4
pimper m. (dranker) ή [tɔ ilastrɔ] # (dagl.) ό [ɔ bibrɔn] #
ό [ɔ pɔtis] # (vindranker) έ [ɔ krasɔpatras]
pimpstein m. ό [i alafrɔptra] # ό [i lafrɔptra] #
ό [i kufɔptra]
pinakotek n. (malerisamling, kunstgalleri) ή [i pinakɔiki]
pine f.m. (sykdom, plage, lidelse) ά [tɔ vasanɔ] # (sjelekval, vånde) ί [i
aǥɔnia] # ύ [tɔ martiriɔ] # (smerte, lidelse, sorg) ό
[i aljiðɔna] # ύ [i ɔðini] / uutholdelig pine όί [anipɔfɔri
aǥɔnia]
pine v. (plage, martre, torturere) ί [vasanizɔ] # ύ [pðvɔ] #
(tyrannisere) ώ [tiranɔ] / bli pint/martret ί [vazanizɔm] /
pine et bundet dyr ίέέώ [vasanizɔ na alisɔðmnɔ zɔɔ]
/ slutt å pine katten! άύά [paps na pðvis ti ǥata]
pinebenk m. (hist.) όί [tɔ ɔrǥanɔ vasanistiriɔn] # ό
ί [ɔ trɔΧɔz vasanistiriɔn] # (pinsel, tortur) ή [tɔ
vasanistiriɔ] / bli holdt på pinebenken (vente i spenning/uvisshet, vente på sin
avgjørelse) έό [paramnɔ s krmɔtita] / spenne noen på
pinebenken (utsette noen for tortur) άάή[ipɔvalɔ
kapjɔn s vasanistiria] # ίάό [vasanizɔ kapjɔn stɔn drɔΧɔ]
(overf. la noen leve/sveve i uvisshet) ήάέ [afinɔ kapjɔn mtɔrɔ]
pinefull adj. ό[martirikɔs] # ό [vasanistikɔs]
pines v. ί[vasanizɔm] # ί[talanizɔm] / pines/lide/martres
av rheumatisme ίύ [vasanizɔm tɔ rvmatismus]
pingpong m. (bordtennis) [tɔ piŋg-pɔŋg]
pingvin m. (ornit.) ΐ [ɔ piŋguinɔs]
pinje f.m. ά [i kukunaria]
pinjong m. (drev, tannhjul) ά [tɔ ǥranazi]
pinlig adj. (flau, rådvill) ή [amiΧanɔs] # (kinkig, vrien, vanskelig) ύ
[ðiskɔlɔs] / befinne seg i en pinlig/kinkig situasjon ίύέ
[vriskɔm s ðiskɔli si] / ei pinlig pause ήύ [amiΧani pafsi] / en
pinlig stillhet ήή [amiΧani siɔpi] # være pinlig for (blamere seg,)
ά [drɔpjazɔm]
pinne m. (stav, kjepp) ί [tɔ ravði] # (påle, stav, stake) ύ [tɔ paluki] #
(plantepinne, blomsterpinne, stav, stang, sake, stolpe) ά [ɔ pasalɔs] #
(klinknagle, plugg, propp, tapp, tein) ί [ɔ aksɔniskɔs] # (tapp, plugg, peker,
markør) ό [i vlɔna] # (kvist, lite trestykke) όά [tɔ
ksilaraki] # (spisepinne) όά [tɔ kinzikɔ ksilaraki] / samle
sammen noen pinner til bålet ύίέά [mazvɔ lijz vrjz
ja ti fɔtja] / spikke pinner til å støtte opp bønnestenglene med όύ
άίέ [kɔvɔ palukia/pasaluz na stiriksɔ tis fasɔljs] /
vippe noen av pinnen (plukke noen ned fra pidestellen) ίάό
ά [grmizɔ kapjɔn apɔ tɔ varɔ tu] # ίάόύ
-
5
[grmizɔ kapjɔn apɔ ta ipsi tu]
pinneved m. (fliser, småbiter) ά [ta kɔmatakia] / knuse noe til pinneved
άάά [kanɔ kati kɔmatakia] / båten ble slått i stykker/til
pinneved av bølgene ίέάόύ [tɔ pliɔ jin kɔmata apɔ ta kimata]
pinnsvin n. (piggsvin) ό[ɔ skadzɔçirɔs] : pinnsvinet rullet seg sammen til
et nøste όά [ɔ skadzɔçirɔs kuvariastik]
pinse f.m. ή [i pndikɔsti] # ίύ [tu ajiu pnvmatɔs]
pinsedag m. (første pinsedag) έή [i imra tis pndikɔstis] #
ήή [i kiriaki tis pndikɔstis] / andre pinsedag
έή [i ðftra tis pndkɔstis]
pinsel m. (tortur, lidelse) ά [tɔ vasanizma] # ό [ɔ vasanizmɔs]
pinselilje f. m. (påskelilje, narsiss) ά [tɔ zambaki] # ί [ɔ narkisɔs]
pinsett m. (med.) ά [tɔ tsimbiðaki] # ί [i laviða] # (tang)
ή [ɔ lkistiras] / pinsett for øyenbrynene ά
ύ [tɔ tsimbiðaki ja ta friðja]
pint m. (utt. paint)(eng. hulmål, 0,57 l) ί [i pinda]
pinup m. ίί [tɔ kɔritsi ja karfitsɔma] # [tɔ
pinap-grl]
pion m. (peon) ά [ɔ makɔs] # ί [i pɔnia] # ά [i piǥunja]
pionér m. (lederskikkelse, foregangsperson) ό [ɔ prɔdrɔmɔs] # ά
[ɔ brɔstaris] # ό [ɔ taǥɔs] # ό [ɔ prɔtɔpɔrɔs] # έ
[ɔ piɔnjrɔs] # (mil. sappør, ingeniørsoldat) έ [ɔ skapanas] # (primus
motor, foregangsmann) ά [ɔ prɔtrǥatis] / en av pionérene innen
romfart έόόώώ [nas apɔ tus
prɔtɔpɔrus tɔn ðiastimikɔn taksiðjɔn] / vitenskapens pionerer ό
άόίή [i prɔðrɔmi/ prɔtrǥats/prɔtɔpɔri/ skapanis tis pistimis]
pionerarbeid n. (grovarbeid, grunnleggende arbeid) ήά
[i prɔkatarktiki ðulja]
pip n. (fuglelyd) ί [tɔ titivizma] # (tut, (elektronisk) lydsignal) ό
ήή [ɔ (ilktrɔnikɔs) iΧɔs simatɔs]
pipe f.m. ί [i pipa] # ύ [tɔ tsimbuki] # (skorstein, skorsteinspipe)
ά[i kaminaða]# (børserpipe, geværløp) ά ό [i kani (tu
ɔplu)] # (fløyte, orgelpipe) ό [ɔ avlɔs] # (mus. lita fløyte) ί [tɔ
pifrɔ] / han pattet på pipa si mens han snakket άίώ
ύ [kapniz tim pipa tu nɔ milus] / han satt ved vunduet og pattet på pipa si
όάύί [kaɔtan stɔ parairɔ k rufus tim
bipa tu] / la pipa få en annen lyd/låt άί ίά [alazɔ viɔli/
traǥuði/trɔpari] # (begynne et nytt liv, begynne med blanke ark, bli et nytt og bedre
menneske) ίύ [jirizɔ filɔ] / røyke pipe ίίύ [kapnizɔ
pipa/tsimbuki] / (skorsteins)pipa er full av sot άύό
ά [i kaminaða vulɔs apɔ tiŋ gapnja] / ta et drag av pipa si ώ
-
6
άύ [travɔ mja rufiksia stɔ tsimbuki mu]
pipe v. (gi pipelyd) ί [sklirizɔ] # (kvitre) ί [trtizɔ] # ί [titivizɔ]
# (klynke) ί[klapsurizɔ] / pipe ut (komme med tilrop som tegn på
misnøye) ά [apɔðɔkimazɔ] # ά [prɔŋgaɔ] # ί
[prɔŋgizɔ] # (komme med fy-rop, bue) άέ [apɔðɔkimazɔ m jaçs]
# άά [kanɔ prits s kapjɔn] # (dagl.) ά [juΧarɔ] #
ΐ[juΧaïzɔ] : han ble pepet av scenen/ut av salen έό
ήόίί [tɔn ðjɔksan apɔ ti skini/apɔ tin usa m
sfiriǥmata] : pipe ut en foredragsholder/taler άέή
[apɔðɔkimazɔ nan ɔmiliti] : taleren ble pepet ut ήΐ
[ɔ ɔmilitiz juΧaïstik] / vinden pep ute έύέ [ aras sfiriz ksɔ]
pipekonsert m. (piping, buing) έί [fɔns apɔðɔkimasias] #
άϊ [tɔ juΧaïzma] # ό [i prɔŋga]
pipenøkkel m. (rørnøkkel) όί [tɔ sɔlinɔtɔ kliði]
piperenser m. άύί [tɔ vurtsaki kaarizmu pipas]
pipetobakk m. όί[ɔ kapnɔz ja pipa] / ei pakke pipetobakk έέ
όί[na paktɔ kapnɔz ja pipa]
pipetone m. (i telefon) ή [tɔ sima] / snakk etter pipetonen ίάό
ή[milist mta apɔ tɔ sima]
pipette f.m. (dråpeteller) ό [tɔ staǥɔnɔmtrɔ]
piping f.m. (plystring, uling, visling, fresing) ύ [tɔ sfiriǥma] / han ble mottatt
med piping έί [tɔn ipɔðΧtikan m sfiriǥmata]
pippip m. (barnespråk: liten fugl) ά [tɔ pulaki] / se på pippipen! (sagt av
tidligere tiders barnefotografer, nå: se hit og smil! , say cheese!) ά
ά [kita a vji tɔ pulaki]
pir m. (kai, molo) ά [tɔ murajɔ] # ί [tɔ kripiðɔma]
piraja m. (zool.) ά [i piraŋΧa]
pirat m. (sjørøver) ή [ɔ piratis] # έ [ɔ kataðrɔmas] #
(sjørøver, sjørøverskip) ά [tɔ kursarikɔ]
piratdrosje f.m. ό [tɔ piratikɔ]
piratforlegger m. (person som driver med piratkopiering) ό [ɔ tipɔklɔpɔs]
piratkopi m. όί [tɔ piratikɔ andiǥrafɔ] # (piratutgave) ή
έ [tɔ piratiki kðɔsi] / piratkopier ί [ta klpsitipa] / lage
piratkopier av noens musikk/bøker έήίά [klvɔ ti musiki/ta vivlia kapju]
piratkopiering f.m. (krenkelse av copyright) ί [i klpsitipia] # ί
[i tipɔklɔpia] # (plagiering, piratkopiering) ή [i lɔǥɔklɔpi]
piratsender m. (radio) όό [ɔ piratikɔs stamɔs]
piratskip n. ά [tɔ kursarikɔ] # όί [tɔ piratikɔ pliɔ]
piratvirksomhet f. ί [i piratia] # (plyndringstokt, sjørøvertokt) ύ
[tɔ kursma]
Pireus geo. ά [ɔ piras]
-
7
pirke v. (krafse, grave) ί[skalizɔ] # (kritisere, henge seg opp i småting)
ώ [lptɔlɔǥɔ] / pirke i maten (spise lite, spise uten å være sulten) ώ
ίώ [trɔɔ Χɔriz na pinɔ] # ώ [tsimbɔ] : pasienten pirket bare i
maten άόίΐ[ɔ arɔstɔz mɔnɔ pu tsimbis tɔ faï tu]
/ pirke seg i tennene (rense tennene sine) ίό [kaarizɔ ta ðɔndja
mu] : ikke pirk deg i nesen/tennene! ίύό
[mi skalizis ti miti su/ta ðɔndja su]
pirkete adj. ή [psilikadzis] # (pedantisk, nøyaktig) ό [sΧɔlastikɔs]
# (nøye, kresen, vanskelig å gjøre til lags) ό [aptitikɔs] # ύ
[ðiskɔlɔs] # (veldig nøye, påpasselig, pertentlig) ό [iðiɔtrɔpɔs] # (kritisk)
ό[lptɔlɔǥɔs]
pirog m. (kanolignende båt, båt av uthult trestamme) ό [i pirɔǥa]
pirol m. (ornit.) ύ [tɔ kitrinɔpuli] # («fikenspiser») ά [ɔ
sikɔfaǥɔs] # («fikenselger») ά [ɔ sikas]
pirre v. (egge, tenne) ά [anavɔ] # (stimulere) ώ [parakinɔ] # ί
[kndrizɔ] # (egge, erte, plage) ί [vasanizɔ] # (kile) ώ [ǥarǥalɔ] /
bare tanken på henne pirrer han (han blir opphisset bare ved tanken på henne) ό
έά [mɔnɔ pu ti skftt anavi] / pirre noen/ganen med
appetittvekkende dufter ίάέέ[vasanizɔ kapiɔn
m ɔrΧtikz miruðjs] / pirre noens forfengelighet/lavere instinkter ώ
ίίάά [ǥarǥalɔ ti matɔðɔksia/ta çiða nstikta
kɔpju] / pirre noens lyster/begjær ίίά [ðijirɔ tis
piimis kapju] # άόά [ksaptɔ tim bɔɔ kapju] / pirre/
vekke noens nysgjerrighet άέά [ksaptɔ tim brirjia kapju] / du har sannelig pirret min nysgjerrighet έέ
[mu kndriss tim brirjia]
pirrende adj. (seksuelt eggende) ό [afrɔðisiakɔs] # (eggende, stimulerende,
opphissende) ό [ðijrtikɔs] # (skarp på smak, overf. pikant, saftig, drøy)
ά [pipratɔs] / pirrende detaljer άέ [pipratz
lptɔmris]
pirring f.m. (stimulering, opphisselse, oppstemthet) έ [i ðijrsi]
piruett m. (i dans) έ [i piruta]
pisk m. (svepe, stav, stang, kjepp, kvist) έ [i vrǥa] # (svepe) ύ [tɔ
vunvrɔ] # ί [tɔ kamutsi] # ί [tɔ kamtsiki] #
ί [tɔ mastijɔ] / han drev hesten fram med pisk (han pisket på hesten)
έ'άέή [viaz talɔǥɔ m mja vrǥa na prɔΧɔrisi]
/ merke etter pisken (piskeslag) ά [i vitsia] / pisk og gulrot (skifte mellom harde og milde virkemidler (i politikken)) ήήήή
[nalaji skliris k ipjas pɔlitikis] : tilhengere av pisk- /gulrot-politikken (hauker eller
duer) ίήήή [ɔpaði tis skliris/ipjas pɔlitikis]
piske v. (slå) έ [ðrnɔ] # ί[kɔpanizɔ] # (slå med svepe) ώ
[mastiǥɔnɔ] # (slå med pisk, bjørkeris o.l.) ί [vitsizɔ] # (la noen få smake
pisken) ίύ [tu ðinɔ m tɔ vurðula] # (slå, vispe) ώ
-
8
[Χtipɔ] # ώ [ktipɔ] # (vispe, blande i ved visping) ύή
[anamiǥniɔ m ktipimata] # (om regn, hagl etc.: piske ubarmhjerig mot...) ώ
έ [ktipɔ anlita (tɔn)] / piske egg ώά [Χtipɔ avǥa] /
piske en hest ίέώέά [vitsizɔ/ðrnɔ/mastiǥɔnɔ na alɔǥɔ]
/ piske krem ώέ [Χtipɔ krma] / piske opp (røre opp) ά
[anatarasɔ] # (hisse opp, irritere) ί[rizɔ] : hvalen pisket opp vannet
med halefinnen άέύόά [i falna
ðrn/kɔpanus tɔ nrɔ m tin ura tis] : piske opp opinionen stemningen blant folket
ίή ώ [rizɔ tiŋ gini ǥnɔmi] : piske opp vannet (plaske i
vannet) i et svømmebasseng άό ί [anatarazɔ tɔ nrɔ mjas
pisinas] / regnet pisket dem i ansiktet όίίόά
[i vrɔçi vitsiz/mastiǥɔn ta prɔsɔpa tus] : regnet pisket oss i ansiktet/mot
vinduene ήέίόάά [i vrɔçi
ðrn/mastiǥɔn ta prɔsɔpa mas/ta paraira] / vinden pisket regnet mot vindusrutene
έέήίάά[ɔ aras riΧn ti vrɔçi via panɔ sta dzamja]
piskende adj. (om regn og sno) ό[ðartɔs]
piskeslag n. (svepeslag, piskesnert, rapp) ί [i vitsa] # ύ [ɔ vurðulas]
# ά [i vurðulja] # ά [i kam(u)tsikia] / ti piskeslag έέ [ðka kamtsikis] : gi noen ti piskeslag ίέ
ά [ðinɔ ðka vurðuljs s kapjɔn] / piskelagene syntes fremdeles på ryggen
hans ίόέά [fnɔndan akɔma i vurðuljs stim blati tu]
piskesnert m. (smell fra pisken) όί [ɔ krɔtɔs tu mastiju]
pisking f.m. (med bjørkeris o.l.) ί [tɔ vitsizma] # ά [i vurðulja]
# (pryl, juling) ά [tɔ ðarsimɔ] # ό [ɔ ðarmɔs] # ί
[tɔ mastiǥɔma] # ί [i mastiǥɔsi] / dømme noen til pisking (idømme
piskeslag) άά ί [kataðikazɔ kapjɔn s mastiǥɔma] /
regnets pisking mot vinduene/mot ansiktene våre άή
άόά [tɔ ðarsima tiz vrɔçis sta paraira/sta prɔsɔpa mas]
piss m. (urin) ά [tɔ katurɔ]
pisse v. (tisse) άί [kanɔ pipi] # (late vannet) άό [kanɔ tɔ nrɔ mu]
pissoar n. ή [tɔ uritiriɔ]
pissprat m. : det er tullprat/pissprat! ίί [maz jmizs triçs]
pistasjis m. όίtɔ paǥɔtɔ fistiki]
pistol m. (avtrekker) ό [tɔ pistɔli] # (revolver, våpen) ύ [i
kumbura] # ύ [tɔ kumburi] / avfyre en pistol (mot noen) ί
[pistɔlizɔ] / holde en pistol mot hodet på noen (overf. sette noen kniven på strupen)
άόάά [kɔlaɔ tɔ pistɔli stɔ kfali kapju] / trekke en
pistol άύ [travaɔ kumbura] : han trakk (lynraskt) en pistol opp av
lomma έίέόό έ [vǥal astrapja na
pistɔli apɔ tin dzpi tu]
pistolskudd n. ά [i pistɔlja] # ά [i kumburia] # (geværskudd)
-
9
ά [i tufkja] # (smell, knall, bang) ό [i kpirɔskrɔtisi]
# ά [i riksja] # [tɔ sut]
pistrete adj. (om hår/skjegg: tynt og pistrete) ά [ataktɔs] # ά [ataΧtɔs] /
tynt og pistrete hår άά [atakta malja]
pittoresk adj. (bildeskjønn, naturskjønn, vakker, malerisk) ό [ǥrafikɔs] / pittoreske
landsbyer άά [ǥrafika Χɔria] pizza m. ί [i pitsa]
pizzeria m. ί [i pitsaria]
pizzicato n. (mus.) ά [tɔ pitsikatɔ]
pjatt n. (sludder, tåkeprat, tomt snakk) ί [arɔlɔjis] # ί [i
mɔrɔlɔjia]
pjatte v. (sludre, tullprate) ί [arɔkɔpanizɔ] # ώ [arɔlɔǥɔ]
pjerrot m. (bajas, komisk figur i pantomimeteater, maskefigur i it. commmedia dell’arte)
ό [ɔ pjrɔtɔs]
pjokk m. (guttevalp, guttunge, snørrunge) ύ [tɔ kutsuvlɔ] # ί
[ɔ pitsirikɔs]
pjusket adj. (tjafset, pistret, spredt) ό [arɔs] # (sjuskete, uflidd, ugredd)
έ[aktnistɔs] # έ [aΧtnistɔs] # (sjusket, uryddig, uordentlig)
ά [atsalɔs]
pladask adv. (brått) ό [apɔtɔma] # (voldsomt / med et brak) ίήό
[via i m ɔrivɔ] # (”langflat”) ύύ [farðis-platis] : jeg snublet og falt
langflat på golvet όέύύά [skɔndapsa k
psa farðis-platis stɔ patɔma]
plage f.m. (trakassering, ubehageligheter) ό [i parnɔΧlisi] # (bekymring,
bryderi, uleilighet) ά [ɔ blas] # (ulempe, problem, ubehag, irritasjon)
ό [i nɔΧlisi] # (sykdom, lidelse, pine, plageånd) ά[tɔ vasanɔ]
# ώ [i arɔstia] # (lidelse, kval, pinsel) ά [tɔ vasanizma]
# ό [ɔ vasanizmɔs] # ά [tɔ vasanɔ] # (lidelser, problemer)
ά [ta ðina] # ά [tɔ paima] # (sykdom) έ [i asnia]
# (onde) ό [tɔ kakɔ] # (overf. onde, ubehag) ά [tɔ gastrɔma] #
(smerte) ό [ɔ pɔnɔs] / alderdommen og de plager som følger med den
άόά [ta jratja k ta parpɔmna kaka tus] / den
gutten er en sann plage! ίήόί [in pliji afɔ tɔ pði] # ά
ίόί [simfɔra in aftɔ tɔ pði] / den kloakkummen er en plage/til
irritasjon for hele nabolaget όόίόόά
[aftɔs ɔ vɔrɔs in nɔΧlisi ja ɔli ti jitɔnja] / den mannen er en pest og en plage!
άίόά[ti mastiǥa pu in aftɔs ɔ anrɔpɔs] /
det er en stor plage/ulempe, men det er ikke noe å gjøre med det ίά
όάίώ [in mǥali nɔΧlisi ala ð jint aljɔs] / en
hersens (forbannet/elendig/jævla) plage! όά! [kakɔz blas] : han er blitt
en sann lage 'έ [mu jin trivli] / en sann plage (en pest og en plage,
en svøpe) ά [i mastiǥa] : den gutten er en sann plage! άύ
όί [mǥali skɔtura aftɔ tɔ pði] : fluene/myggen/knotten er en sann
-
10
plage her om sommeren ύύίίή
άίώ [i mijs/ta kunupia/i sknips in praǥmatiki mastiǥa tɔ alɔkri
ðɔ] / hun har alltid (= klager alltid over) en eller annen plage! όά
όέ [ɔlɔ k kapjɔ nɔΧlima çi] / hun har mange plager og bekymringer
έέώά [çi na sɔrɔ blaðs] / jeg vet det er ei stor plage/til stort
bryderi for dere, men… έόίάάά [ksrɔ ɔti in
mǥalɔz blaz ja sas ala] / mine plager vil ingen ende ta ήά
έέ [ta paimata mu ðn Χun dlɔs] / være en pest og en plage (irritere
veldig) ώύ [nɔΧlɔ pɔli] : tiggerne på gata var en plage (for meg)
ώάό [mu fɔrtɔikan i zitjani tu ðrɔmu] / årsaken
til alle plagene hans ή όώ [i arçi ɔlɔn tɔn ðinɔn du]
plage v. ύ [pilatvɔ] # (trakassere, avbryte) ό[ðiakɔptɔ] # ώ
[parnɔΧlɔ] # (erte, ergre, plage, gjøre en noe) ά [pirazɔ] # (forstyrre,
forulempe, irritere) ώ [nɔΧlɔ] # ώ[stavrɔnɔ] # (plage med erting,
mobbe) έύ [katatrΧɔ m kazura] # ί [trivlizɔ] #
ώ ά [nɔΧlɔ (sistimatika)] # (irritere, bekymre, gå noen på
nervene) ά [nvriazɔ] # ώ[stnɔΧɔrɔ] # (forvirre, overdynge)
ί[zalizɔ] # (hjemsøke, ramme) ή [plitɔ] # ί[talanizɔ] #
(volde bry/bekymring, forurolige, pine, torturere) ί[vasanizɔ] #
ί [katavasanizɔ] # (bekymre) ώ [apasΧɔlɔ] # ί
[skɔtizɔ] # (bekymre, forurolige, engste) ί [variɔkarðizɔ] #
(tyrannisere) ύ[tiranvɔ] # ώ [tiranɔ] # ώ[tiraǥnɔ] #
ώ[katapɔnɔ] # ώ[katatiranɔ] # (sjikanere, pine) ύ
[pðvɔ] # (overdynge) ί[vɔmvarðizɔ] # (mase på) έά
[pjzɔ fɔrtika] # ώ [kspsiΧɔ] # (dagl.) ί [(para)skɔtizɔ] #
(være til sjenanse, være til byrde) ώ [fɔrtɔnɔ] # (utsette andre for prøvelser,
være en plageånd) ώ[talpɔrɔ] # ώ [katatalpɔrɔ] / den
gutten plaget livet av meg! άόί[m parazalis aftɔ tɔ pði]
/ denne mannen plager meg όάά[aftɔs ɔ anðraz m pirazi] /
han ble plaget av kreditorene sine άέ [tɔn pilatvan i
pistɔts tu] / han er plaget av reumatisme έόύ [ipɔfri apɔ
rvmatizmus] / han liker/nyter å plage meg έί
[fΧaristjt na m parnɔΧli] / han liker å plage sin søster έύ
ή [tu arsi na pilatvi tin aðlfi tu] / han lot meg tydelig forstå at jeg
plaget han (...at jeg var en plageånd/at jeg irriterte han) έ'ώ
άόύ [mu ðɔs nandilifɔ kaara ɔti tɔn nɔΧlusa] / han var
(mye) plaget av sykdom άώ [tɔn vasanizan i arɔstis] /
hold opp med å plage den stakkars gutten/hunden! ύά
ϋέίί [min dɔ pilatvis/tiranas tɔ kaimnɔ tɔ pði/skili] / hva er det
som plager deg? ί [ti s vasanizi] # ίί[ti
s apasΧɔli/stnɔΧɔri] # (hva er der som gnager deg?) ώ [ti s trɔi] / ikke
la dette plage deg (du skal ikke gå og bekymre deg over dette) ί'
-
11
ό [mi variɔkarðiziz maftɔ] / jeg er mye plaget med ryggen άύ
έ [m pirazi pɔli i msi mu] / kulden/varmen plager meg ikke
άύέ [ð m pirazi tɔ kriɔ/i zsti] / kulden plager meg ikke,
men jeg tåler ikke varmen ύ'ίάέέ [tɔ
kriɔ ðn mnɔΧli ala ðn ipɔfrɔ ti zsti] / myggen plaget meg hele natta ί
ύόύ [m pðpsan ta kunupja ɔli ti niΧta] / noe så ut til å
plage han όί ά[m fnɔtan na tɔn apasΧɔli kati] /
plage livet av noen ήώάά [prizɔ tɔ sikɔti kapju/s
kapjɔn] : jeg skal plage livet av han hvis... ή [a tɔn psisɔ an] /
plage noen (kritisere noen, finne feil ved noen, la noen få unngjelde) ά
ά[ta vazɔ m kapjɔn] # (være påtrengende, stadig kritisere noen, være ute etter
noen) ίόόά [jinɔm stnɔs kɔrss s kapjɔn] : plage noen med brev/henstillinger (bombardere/terrorisere noen med...) ί
άάή [vɔmvarðizɔ kapjɔn m ǥramata/ paraklisis] / plage noen med spørsmål (overdynge noen med spørsmål) ίύ
ώάή [zalizɔ/pilatvɔ/stavrɔnɔ kapjɔn m rɔtisis] #
άάή [tarazɔ kapjɔn stis rɔtisis] : han/hun plaget meg
med spørsmål ύή [m kspsiçis m rɔtisis] : ikke plag
faren din med spørsmål! ίέή [mi skɔtizis tɔm
batra su m rɔtisis] : plage noen med dumme spørsmål ώ/ώ
ίώάόή[katapɔnɔ/katatiranɔ/skɔtizɔ/talpɔ
rɔ kapjɔn m anɔits rɔtisis] : ikke plag han med tåpelige spørsmål
ίίίάόή [min tɔn
apasΧɔliz/vasaniziz/nɔΧliz manɔits rɔtisis] / plage noen med stadig mas om
penger ώάώώή [talpɔrɔ kapjɔn zitɔndas
sinΧɔs Χrimata] / tanken på at ... plaget meg άέό [m vasaniz
i iða ɔti] / vanskelighetene som plager oss alle ίύ
ό[i ðiskɔlis pu pilatvun ɔluz mas]
plages v. ί[vasanizɔm] # ί[talanizɔm] # ύ
[pðvɔm] # (forfølges) ώ [kataðiɔkɔm] # (bli belastet, bli sjenert)
ώ [fɔrtɔnɔm] / plages i timevis (av) ίίώ
[vasanizɔm pi ɔrs (ja)] / plages av/med (dras med, utstå, li under) έ ό
[ipɔfrɔ apɔ] # ί[vasanizɔm] # ώ [martirɔ] # (streve hardt,
bli utsatt for strabaser) ύ [talpɔrum] : han har vært plaget av
podagra i år ύέόά [martirisa ftɔs apɔ tin pɔðaǥra] :
han plages av en lei hoste/av smerter ίόάήόό
[vasanizɔm apɔ asçimɔ viΧa/apɔ pɔnus] : jeg plages av og til med magen (jeg er av og
til så rar i magen) άάάά [m pirazi kapu-kapu tɔ
stɔmaçi mu] : jeg plages mye med ryggen άύέ [m pirazi
pɔli i msi mu] / han plages av tanken på at… ώέό [tɔŋ
kataðiɔki i iða ɔti] / plages av sjalusi ίόή [vasanizɔm apɔ
zilia]
-
12
plaget adj. (pint) έ [vasanizmnɔs] / mye plaget (hardt rammet, hardt
prøvet) έ pɔlivasanizmnɔs]
plageånd f.m. (en pest og en plage, overf. et gnagsår) ά [tɔ vasanɔ] #
ή [ɔ stavrɔtis] # ά [ɔ psiΧɔvǥaltis] # (torturist, bøddel)
ή [ɔ vasanistis] # (egent. bøddel) ή [ɔ ðimiɔs] / du er en
plageånd! άί [ti vasanɔ pu is]
plagg n. (klesplagg) ό [tɔ ruçikɔ]
plagiat n. (plagiering, piratkopiering) ή [i lɔǥɔklɔpi]
plagiator m. (person som driver piratkopiering) ό [ɔ lɔǥɔklɔpɔs]
plagiere v. (kopiere, stjele, rappe) έ[klvɔ] / dette avsnittet i essayet ditt har du
kopiert fra ei bok όάέή'όί[aftɔ tɔ
kɔmati stin ksi su tɔ klps apɔ vivliɔ]
plagiering f.m. (plagiat) ή [i lɔǥɔklɔpi]
plaging f.m. (sjikanering, trakassering) ά [tɔ pilatma] # (mas, gnål, masing,
gnåling) ή [tɔ psisimɔ]
plagsom adj. ό [talanistikɔs] # ό [vasanistikɔs] #
ό[nɔΧlitikɔs] # (forbannet, ekkel, bestialsk) έ
[anatizmnɔs] # (tung, irriterende, brysom) ή [paΧis] # ό
[ɔΧlirɔs] # ό[stnɔΧɔrɔs] / de plagsomme myggene (dagl.: den
plagsomme myggen) ά' έύ [afta tanamatizmna ta
kunupja] / plagsomme gjester ίέ [ɔΧliri piskpts] /
plagsomme smerter ίό [vasanistiki pɔni] / plagsomme unger
άά [nɔΧlitika pðja] / stille plagsomme eller taktløse spørsmål
άέάόήάή [ipɔvalɔ nɔΧlitiks
i aðjakrits rɔtisis] / så plagsomme de fluene er! όέίύ
[pɔsɔ nɔΧlitiks in i mijs]
plakat m. ί [i afisa] # ά [tɔ plakat] # (reklameplakat)
ήί [i ðiafimistiki afisa] # (program for forestilling) ό
ά[i prɔǥrama tis parastasis] # (transparent) ό [tɔ panɔ] /
berømte navn på plakaten άόόά
[ðiasima ɔnɔmata stɔ prɔǥrama tis parastasis] / de satte opp plakater på alle veggene
όί'όί [tiΧɔkɔlisan afiss sɔlus tus tiΧus] /
klistre opp plakater ώί [kɔlɔ afiss] # ώ [tiΧɔkɔlɔ] / sett
opp denne plakaten på veggen, er du snill ώόόί
ί [s parakalɔ kɔlis aftɔ tin afisa stɔn diΧɔ]
plakatklistrer m. ή [ɔ tiΧɔkɔlitis] # ή [ɔ afisɔkɔlitis]
plakatklistring f.m. (plakatoppsetting) ό [i tiΧɔkɔlisi] / plakatklistring
forbudt! (plakater forbudt!) ύό [apaǥɔrvt i tiΧɔkɔlisi]
plakattavle f.m. (reklametavle) έόί [i tabla ja kɔlima
ðiafimisɔn]
plakett m. (tavle) έ [i plakta]
plan m. έ [tɔ sçðiɔ] # έ [tɔ skðiɔ] # ά [tɔ planɔ] #
-
13
(planutkast)ά [tɔ ðiaǥrama] # (pretensjon, ambisjon) έ [i vlpsi]
# (nivå ,geometr. plan) ί [tɔ pipðɔ] # (område, felt) ή [i priɔçi]
# (plansnitt, snittegning, arkit. grunnriss, grunnplan) ά [i katɔpsi] / alt gikk
etter planen όήύά [ɔla piǥan simfɔna m tɔ planɔ] #
όέόίί [ɔla jinan ɔpɔs iΧan prɔvlpti] / ambisiøse
planer ήέ [mǥalpivɔla sçðia] / bifalle/gå inn for/støtte en
plan ύί'έέ [siŋgatanvɔ/siŋgatatim sna
sçðiɔ] / det ble ikke noe av planene våre έάή [ta
sçðja maz ðn ilɔpiiikan] / det ser ut til at planene våre begynner å ta form/
utkrystallisere seg (vi er kommet godt i gang med planleggingen) ίό
έάά'ώ [fnta ɔti ta sçðja mas arçisan
napɔkristalɔnɔnd] / en løst skissert plan (et utkast, en første skisse) έώ
έ [na prɔtɔ sçðiɔ] / en urealisert plan/en plan som ikke er satt ut i livet
έέέ [na anktlstɔ sçðiɔ] / er dette en del av planen (inngår
dette i planen) ί όέί [apɔtli aftɔ mrɔs tu sçðiu] /
etter planen (ifølge planen) ύέ [simfɔna m tɔ sçðiɔ] / etter
planen skulle han komme/tale kl. 12 ήέάή
έ[itan prɔǥramatizmnɔ na ftasi/na milisi tɔ msimri] / forpurre/kullkaste
planene til noen ώέίέά
[anastatɔnɔ/anatrpɔ/prɔlavnɔ ta sçðia kapju] # (stikke kjepper i hjulene for noen, legge hindringer i veien for noen) άόέά
[parmvalɔ mbɔðja sta sçðia kapju] : hans død forpurret våre planer άό
έέά[ɔ anatɔs tu ðilis ta sçðia mas] : planene våre ble
kullkastet av/på grunn av været (været forpurret planene våre) άέά
ίύm [navajisan ta sçðia mas kstias tu kru] / følge/arbeide
etter en fastlagt plan ώέέ [nrǥɔ m prɔðiaǥramnɔ
sçðiɔ] / gjennomføre en plan (sette en plan ut i livet) ώέέ [ktlɔ na
sçðiɔ] / gå etter planen ίύέ [kslisɔm simfɔna
mtɔ sçðiɔ] : alt gikk etter planen όίύέ [ɔla
ksliΧikan simfɔna mtɔ sçðiɔ] / han og de skrullete planene hans (han med sine
skrullete/ville planer) όάέ [aftɔs k ta palava tu sçðia] / hva er planene dine for sommerern? (hvilke planer har du for sommeren?) ί
έ ί [pja in ta sçðia su ja tɔ kalɔkri] / iverksette en
plan/en operasjon ά έέά[vazɔ na sçðiɔ s praksi] / jeg har
ingen bestemte planer έέέ [ðn Χɔ kaɔrizmna sçðia] /
jeg kan ikke forandre mine planer nå ώάέάώ
[ðm bɔrɔ nalaksɔ ta sçðja mu tɔra] / ha en plan B (i bakhånd) έάέ
ή [Χɔ alɔ sçðiɔ (ja) pisini] / ha planer (ha noe fore, ha noe å gjøre) έ
ά [Χɔ na kanɔ] : for øyeblikket har jeg ikke noen bestemte planer (jeg har
ingenting i sikte/er arbeidsledig etc.) ώίά [ja tin ɔra im arǥɔs] :
har dere noen planer for i kveld? (har De/dere noe fore i kveld?) έά
ίό[çt na kant tipɔt apɔps] / ha planer om (ha til hensikt, akte å
gjøre) ύ [skɔpvɔ] # ά [lɔǥariazɔ] : jeg har ingen planer om å
-
14
gifte meg ennå έόώό [ðn Χɔ skɔpɔ na pandrftɔ
akɔma] : jeg har planer om å gifte meg ά ώ [lɔǥariazɔ na
pandrftɔ] / kullkaste/ forpurre planene til noen έώ
έά[anatrpɔ/anastatɔnɔ ta sçðia kapju] / la oss sette planen ut i livet
άέά [az valum tɔ sçðiɔ s praksi] / jeg prøvde å få han
til å oppgi den planen/forsettet sitt άέ'ό
έ [prɔspaisa na tɔn apɔtrpsɔ apaftɔ tɔ sçðiɔ] / planene mine slo feil (ble
kullkastet) έάάό [ta sçðja mu anatrapikan/
astɔçisan] : planene våre falt i fisk έάύ [ta sçðja maz
vuliaksan] : planene våre skar seg (planene våre gikk i vasken) έά
ά [ta sçðja mas stravɔsan] / på det politiske plan (på politikkens område)
ήή [stim briɔçi tis pɔlitikis] / på et høyere sosialt plan/nivå
'έόόί [sna ipsilɔtrɔ kinɔnikɔ pipðɔ] / på (et) høyt
plan ύέ [ipsilu pipðu] / realisere sine planer ώ
έ [praǥmatɔpiɔ tiz vlpsiz mu] / sette en stopper for noens planer (stikke
kjepper i hjulene for noen) ώέά [ksuðtrɔnɔ ta sçðia
kapju] / store planer άέ [mǥala sçðia] / ta fram igjen gamle planer
(blåse liv i gamle planer) ίάέ [nkranastnɔ palja sçðja] / tenke ut en plan for å bli rik en fart ύέέήύ
[miΧanvɔm na sçðjɔ ǥriǥɔru plutizmu] / utarbeide/sette opp/lage en plan
άώέέ[timazɔ/katastrɔnɔ (na) sçðiɔ] / ville planer
άέ [ksɔfrnika sçðia] / være i plan med (noe annet) (være på
samme nivå som, ikke stikke fram/henge utover) ίίάά[im
stin iðia pifania m kati] / ærgjerrige planer όέ [filɔðɔksa sçðia]
plan adj. (flat, jevn, glatt, slett) ί [pipðɔs] # ί[isiɔs] # (helt plan/rett/flat)
ό[ɔlɔisjɔz] / golvet er helt plant άίό [tɔ patɔma in
ɔlɔisjɔ]
planere v. (nivellere, vatre) ά[alfaðiazɔ] # (jevne ut, glatte ut) ύ
[ksɔmalinɔ] # ά [is(i)azɔ] # ώ [isiɔnɔ] # ύ [ɔmalinɔ] #
(valse, jevne med jorda) ώ [isɔpðɔnɔ] / planere et jordstykke ά
ώέά [isiazɔ/isiɔnɔ na kɔmati jis] : planere ei byggetomt
ώέό [isɔpðɔnɔ na ikɔpðɔ] / planere med bulldozer
ώό [isɔpðɔnɔ m buldɔza]
planering f. (nivellering, vatring) ά [tɔ alfaðiazma] # (jevning, utglatting,
stryking (med strykejern), fjerning) ά [i ksɔmalinsi] # (jevning, sletting)
έ [i pipðɔsi] # ί [tɔ isiazma] # ί [tɔ isazma] #
ά [i ɔmalinsi]
planet m. ή [ɔ planitis] # (sl. for panne/hode, egent. kålhode) ά [i mapa]
/ er det liv på andre planeter? άή'άή [iparçi zɔï salus
planits] / få seg en midt i planeten ώά [trɔɔ mja sti mapa]
planet- (vandrende, nomadisk) ό [planitikɔs]
planetarium n. ά [tɔ planitariɔ]
-
15
plangeometri m. (planimetri) ί [i pipðɔmtria]
planke m. (brett, bord) ί [i saniða] # (bjelke, sjøfart: landgang) έ [tɔ
maðri] / to planker har løsnet έίί [Χun ksptaΧti ðjɔ
saniðs]
plankryss n. (planovergang, vei- eller jernbanekryss i ett plan) όύ [i
isɔpði ðiastavrɔsi] # (vei- eller jernbanekryss i mer enn ett plan, dvs. undergang/bru)
όύ [i anisɔpði ðiastavrɔsi]
plankton n. ό [tɔ plagtɔn]
planlegge v. ά [sçðiazɔ] # ώ [katastrɔnɔ] # ί
[prɔǥramatizɔ] # (trekke opp retningslinjer for) άήέ
[vazɔ katfindiriz ǥramz ja] # ί [prɔǥramatizɔ] # (legge opp,
fastlegge, bestemme, stake ut) ώ [katastrɔnɔ] # (gå i gang med, gå til
verks) ύ [mɔðvɔ] # (tenke ut, jur. gjøre med overlegg) ώ
[prɔmltɔ] # (kalkulere, beregne på forhånd) ϋί[prɔïpɔlɔjizɔ] / det var planlagt : se under plan etter planan / ikke planlagt ί
[asçðiastɔs] # (ikke fastlagt, ikke programmert) ά [aprɔǥramatistɔs]
: det er ikke planlagt ennå (ikke utklekt ennå) ίό' ό [in akɔma stavǥɔ]
/ planlegge/legge ut (planene for) en ny by ώέέ
ό [katastrɔnɔ (ta sçðia ja) mja na pɔli] # άέό [sçðiazɔ mja
na pɔli] / planlegge en kampanje/et nytt liv άάέή
[sçðiazɔ mja kambanja/mja na zɔï] / planlegge framgangsmåten (lage en
handlingsplan) ίόί[kaarizɔ tɔn drɔpɔ nrjias] /
planlegge livet sitt ί ή [prɔǥramatizɔ ti zɔï mu] / planlegge
utgiftene sine (lage utgiftsbudsjett) ϋίέά[prɔïpɔlɔjizɔ ta ksɔða mu] / som planlagt (etter/i tråd med planen, etter programmet) ύ
ό [simfɔna m tɔ prɔǥrama] / vi planlegger å kjøpe oss en jeep (vi har tenkt
å kjøpe oss en jeep) ά'άέ [sçðiazɔm naǥɔrasum na dzip] / vårt planlagte besøk i Canada όή
ά [i sçðiazɔmni piskpsi mas stɔŋ ganaða]
planlegging f.m. ό [ɔ sçðiazmɔs] # (utarbeidelse) ά [i
katastrɔsi] / økonomisk planlegging όό [ɔ ikɔnɔmikɔs
sçðiazmɔs]
planleggingsstadium n. άή [tɔ staðiɔ tis paraǥɔjis] / på
planleggingsstadiet (under planlegging, under utarbeidelse) άή
[stɔ staðiɔ tis paraǥɔjis]
planløs adj. (spredt, uregelmessig, tilfeldig) ά [akatastatɔs]
planovergang m. (vei- eller jernbanekryss i samme/i to plan) όόά
ύ [i isɔpði/anisɔpði ðiavasi/ðiastavrɔsi]
plansje f.m. (diagram, tegning) ά [tɔ ðiaǥrama] / en plansje av/over
nervesystemet άύή [ðiaǥrama tu nvriku sistimatɔs]
plante f.m. ό [tɔ fitɔ] / enfrøbladete planter ή [ta
mɔnɔkɔtiliðɔna] / syke planter έά [arɔstimna fita] / tilhører
disse plantene samme orden/klasse? ήάάίά [anikɔn
-
16
afta ta fita stin iðia taksi]
plante v. ύ[fitvɔ] # (plassere i hemmelighet (for å inkriminere noen)) άά
[vazɔ krifa] # (sette opp, plassere) ή [stinɔ] / du må plante disse røttene i
god (høvelig, egnet) jord έέίάέ [prpi na
fitpsis tis rizs s katalilɔ ðafɔs] / hardføre planter άά [anktika
fita] / plante en politispion i en bande (infiltrere en bande) άέέ
ί [vazɔ na Χafj s mja simɔria] / plante et flagg på en fjelltopp ή
ίή [stinɔ mja sima s mja vunɔkɔrfi] / plante frø
ύό [fitvɔ spɔrus] / plante skog (for framtidig hogst) ύέ
ύ [fitvɔ ðndra ja ksilfsi] / plante narkotika på noen άά
άάή[vazɔ krifa narkɔtika s kapjɔn (ja
na tɔn nɔΧɔpiisɔ)] / plantet (bevis) ό [valtɔs] # ά [ɔ ŋgatɔs]
: hasjen de fant på han, var plantet ίήήό [tɔ
Χasisi pu tu vrikan itan valtɔ] / plante tett sammen ύ[piknɔfitvɔ] /
plante til med skog (dekke med skog, beplante) ώ [ðasɔnɔ] # ώ
[anaðasɔnɔ] # ύ[ðnðrɔfitvɔ] # ύ [ðndrɔfitvɔ] /
plante ut (unge planter fra drivbenk) άά όώ ύ
[mtafitvɔ]
planteekstrakt n. όύ [tɔ fitikɔ kçilizma ]
plantefamilie f.m.έώ [i ikɔjnia fitɔn]
plantefett n. (vegetabisk fett)άί [ta fitika lipi] plantefiber m. (vegetabilsk fiber, trevl i plantevev) ί [i dziva]
plantegning f.m. (byggetegning) ί [tɔ prɔsçðiazma] / plantegninga til
en bygning/et bygg ίόί [tɔ prɔsçðiazma nɔs ktiriu]
planteliv n. (vegetasjon) ά [i vlastisi] # (flora) ήώ [i zɔï tɔn
fitɔn] / et rikt planteliv άά [afani vlastisi]
plantelus f.m. ό [i fitɔpsira]
plantenæring f.m. ήά [i trɔfi ja ta fita] planteolje m. (vegetabilsk olje, bokst. «frøolje», olje utvunnet av frø fra f.eks. solsikke, raps og
lin) έ [tɔ spɔrlɔ]
planteriket n. (planteverdenen) όί [tɔ fitikɔ vasiliɔ] # ό
ώ [ɔ kɔzmɔs tɔn fitɔn]¨
plantesaft f.m. (melkesaft fra gunmmitre, lateks) άύ [tɔ ǥala fitu]
planteseng f.m. (frøseng, drivbenk) ώ [tɔ fitɔriɔ]
planteskole m. (hagesenter) ώ [tɔ fitɔriɔ] # ώ [tɔ ðndrɔfitɔriɔ]
/ planteskole/hagesenter for oliventrær ώέ [tɔ fitɔriɔ ljs]
planteskole- (tredyrkings-) ό [ðnðrɔkɔmikɔs]
planteskolearbeider m. (tredyrker) ό [ɔ ðnðrɔkɔmɔs]
planteskoledrift f.m. (dyrking av trær) έ [i ðnðrɔkaljrjia] #
ί [i ðnðrɔkɔmia]
plantesykdom m. έώ [i asnia fitɔn]
plantet adj. (spikret, naglet, festet, satt ned i) ό [biΧtɔs]
planting f.m. (skogplanting, dyrking, oppdyrking) έ [i kalirjia]
-
17
planutkast n. (planskisse, grunnriss) ά [tɔ sçðiaǥrama]
planøkonomi m. έί [i sçðiazmni ikɔnɔmia]
plapre v. (sladre, røpe, komme med avsløringer, ”si noe ubetenksomt”) ώ
[akritɔmiɔ] # ώ [ksrnɔ] # (røpe en hemmelighet) ύ
ό[apɔkaliptɔ mistikɔ] # ίό [ksfurnizɔ mistikɔ] #
(skravle, slarve, være løsmunnet) άύ [kanɔ akritɔmiis] # (plapre i
vei, skravle løs, la skravla gå) ώ [aprandɔlɔǥɔ] # (sl.) ά
[tsambunaɔ] # (plapre i vei, snakke i hytt og vær, snakke over seg, snakke i villelse)
έί [lɔ asinartisis] / det kommer til å bli alvorlige problemer hvis
noen plaprer (vi kommer i alvorlig trøbbel dersom noen plaprer) άά
ήάίύ[a iparksun sɔvara prɔvlimata an
kapjɔs prɔvi s apɔkalipsis] / han plapret i vei i timevis έίί
ώ [lj asinartisis pi ɔrs] / han plapret ut med det med en gang έ
όώ [ta ksras ɔla m tɔ prɔtɔ] / noen må ha plapret til politiet/for at
politiet skulle vite det (ellers ville politiet ikke ha visst det) άέ
έί [kapjɔs a ksras ja na tɔ ksri i astinɔmia]
plapring f.m. ί [i fliaria] # (indiskresjon, åpenmunnethet) ί [i
airɔstɔmia] # ύ [tɔ ksfurnizma] # (pludring, surring, surr, brus)
ή [i vɔï] # ή [i vuï] # ό [tɔ vuitɔ] / hold nå opp med denne
evinnelige plapringen! άή άί [stamata pia afti tin akatapafsti fliaria]
plask n. (plopp, plump, svupp, dump, knall) ύ [tɔ ǥðupɔ] # ύ [ɔ ǥðupɔs]
# ό [ɔ krɔtɔs] / hørte du plasket? άύ [akuss tɔ ǥðupɔ] /
plasket av en gjenstand som faller i vannet ύόάέ
ό [ɔ ǥðupɔs nɔs praǥmatɔs pu pfti stɔ nrɔ]
plaske v. (vasse) ί[platsarizɔ] # ί [platsurizɔ] # (svalpe,
skvette, velte seg (i søla), vasse) ά[tsalavutaɔ] # ώ [tsalavutɔ]
/ plaske med hendene ίέ [platsarizɔ m ta çria] /
plaske/vasse i sjøen ίώ ά [platsarizɔ/tsalabutɔ sti alasa]
plasma m. (legevit.: blodplasma) ά [tɔ plazma]
plass m. (rom) ώ [ɔ Χɔrɔs] # ά [tɔ ðjastiΧɔ] # (sete, stilling, arbeid,
jobb) έ [i si] # (sete, mandat) έ [i ðra] # (sted) έ [ɔ mrɔs]
# ό [ɔ tɔpɔs] #(sted plett, flekk) ά [i mria] # (torg, rund plass hvor
veier møtes, rotunde) ί [i platia] # (sitteplass, sete, stol) ά [tɔ
kaizma] / alt var på plass ήόό [itan ɔla stɔn dɔpɔ tus] /
beholde/miste plassen sin (= mandatet sitt) ώάέ [ðiatirɔ/
Χanɔ tin ðra mu] / bestille plasser (reservere plasser, bestille billetter) ίέ
[klinɔ sis] / bytte plass med άέ [alazɔ ti si mu m] : jeg ville ikke bytte plass med han for alt i verden ίό'
άέό [ja tipɔta stɔŋ gɔzmɔ ðn alaza ti si mu m aftɔn] /
det er en ledig plass i klassen min/på oppfølgingkurset άέό
άάProficiency [iparçi mja si akɔma stin daksi mu/stin
-
18
daksi ja prɔfisnsi] / det er ikke nok plass (her/der) til 30 pulter ά
όώί[ ðn iparçi arktɔs Χɔrɔz ja trianda rania] / det er
ikke plass til oss alle i bilen άέόί[ðn
iparçi si ja ɔluz mas stɔ aftɔkinitɔ] / det er ikke plass til så mange bøker
άέόί[ðn iparçi si ja tɔsa vivlia] / det er ingen plass å røre seg på her (det finnes ikke armslag her, det er trangt her) έί
[ðn çi pu na stais] / det er plass til 50 ansatte (det er 50 arbeidsplasser (der))
άέά [iparçi siz ja pninda rǥats] / en plass for alt, og alt på (sin) plass (dvs. god orden) έίίέ
[mja si ja kati k kati sti si tu] / en plass i solen έή [mja
si sti iliɔ] / en sal med plass til 1000 mennesker ίέ [usa
çiliɔn sɔn] / en stille, avsidesliggende plass έήόέ [na
isiΧɔ apɔkndrɔ mrɔs] / er denne plassen opptatt? ίέή
έ[in katilimni afti i si] # ίέή έ[in piazmni afti i
si] / er det ledige plasser til/på ettermiddagsfore- stillingen? άέ
ήά [iparΧun siz ja tin apɔjvmatini parastasi] / gi
plass (gå til side, flytte seg) άά [kanɔ stim banda] : gi plass!
ώ [lrɔni] / gjøre plass til noen/noe άέώά
[kanɔ si/Χɔrɔ ja kapjɔn/kati] # ά [mriazɔ] # ήώά [afinɔ
Χɔrɔ ja kati] : de gjorde plass til meg på sofaen έέέ
[mu kanan si stɔŋ ganap] # έίώέ
[mriasan ja na kaisɔ ki ǥɔ stɔŋ ganap] / god plass (romslighet, rommelighet,
albuerom) ί [i vriΧɔria] : vi har ikke så god plass/mye albuerom på
dette kontoret έί'όί [ðn Χum vriΧɔria saftɔ tɔ
ǥrafiɔ] / gå på plassen sin ίέ [pijnɔ sti si mu] : gå
på/innta plassene deres! (setter dere på plass!) ίέ [(kaist)
stissis sas] # άέ [part tis sis sas] / gå tilbake til plassen
sin άέ [ksanapaɔ sti si mu] : gå tilbake til plassen din!
ήά [ksanapijn stɔ kaizma su] # ίάέ [pijn (pali) sti si su] / ingenting er på plassen sin (alt er bare rot)
ίίέ [tipɔta ðn in sti si tu] / (idrett) innta plassene!
έ [stis sis sas] / kjenne sin plass (vite hva en kan tillate seg)
έέ [ksrɔ ti si mu] / (klare å) få plass til (på et avgrenset område)
(plassere, ordne) ύ[vɔlvɔ] : vi klarte å få plass til alle klærne i én koffert
έόύί [vɔlpsam ɔla ta ruΧa s mja valitsa] / her
er plassen Deres (dette er plassen Deres) ήίέ[afti in si sas] /
legge/sette noe (tilbake) på plass άάέ [vazɔ kati stɔ si tu] :
han la verktøyet på plass ίέ [valta rǥalia sti si tus]
/ miste plassen sin i køen άέά [Χanɔ ti si mu stin ura] /
overlate plassen sin til noen/en annen ίέά[ðinɔ ti si mu
s kapjɔn] / plassen var tettpakket med biler ίήάί
[i platia itan jmati aftɔkinita] / på riktig plass (på rett sted) όό [stɔn
sɔstɔ tɔpɔ] / på sin plass (velanbrakt, velplassert) έ [kalɔvalmnɔs]
-
19
(betimelig, i rett tid, beleilig, hensiktsmessig) ό [prɔsfɔrɔs] / sette noen på
plass (vise noen vinterveien, avfeie noen) όήά[kɔvɔ tɔ viΧa kapju] #
(jekke noen ned et hakk, fornærme noen) άάέ [vazɔ kapjɔn sti
si tu] # (irettesette noen, rette en advarende pekefinger mot) ίά
ί [kaizɔ kapjɔn stɔ skamni] : sette noen ordentlig på plass (gi noen ei skrape/
overhaling) άάάό[vazɔ kapjɔn brɔsta/pɔsta] / sette tingene
på plass (bringe orden i sakene) άάά [vazɔ ta praǥmata sti si tus] / stille sin plass til rådighet (overlate plasssen sin til en annen, i
jobbsammenheng , på bussen, i en kø o.l.) ώ έ [paraΧɔrɔ ti si mu]
: hun stilte sin plass til rådighet ώέ [paraΧɔris ti si tis] /
stå på sikker plass (på stemmesedlene) (være sikker på å bli valgt : han står på sikker
plass) ίίόί[in siǥura ɔti a klji] / ta for stor plass
άύ ώ [pjanɔ pɔli Χɔrɔ] : denne lenestolen tar for stor plass ή
όάύώ[afti i pɔlirɔna pjni pɔli Χɔrɔ] / ta plassen til noen
(ta over for/etter noen) ίέά [prnɔ ti si kapju] / vi er fra
samme plassen stedet/byen όόίέ [kataǥɔmast apɔ tɔ iðjɔ
mrɔs] / være plass til (inneholde)ώ [Χɔrɔ] # ά [Χɔraɔ] : det er plass
til alle i bilen άό'ί [Χɔram ɔli staftɔkinitɔ] / være på
førsteplass (være i teten) ίώέ[im stim brɔti si] se
Omoniaplassen, Syntagmaplassen
plassangst m. (psykol.)(agorafobi) ί [i aǥɔrafɔvia]
plassanviser m. (i teater) έ [ɔ taksitis] # f. έ [i taksitria]
plassbillett m. άέ[i karta sis] / en plassbillett på toget kl. … til ...,
ώάέέώ[parakalɔ mja karta
siz ja tɔ trnɔ stis … i ɔra ja …]
plassere v. (sette, legge) έ [tɔ] # ά [vazɔ] # έ [apɔtɔ] # (plassere
på et sted) ώ [tɔpɔtɔ] # (ordne, få/skaffe plass til, huse, gi husrom/husly)
ύ [vɔlvɔ] # (plassere, omplassere, installere) ώ [ŋgaistɔ] #
ί [ŋgatastnɔ] # (ordne, arrangere, rydde/sette (på plass)) ώ
[taktɔpiɔ] / bli plassert (plassere seg, posisjonere seg) ύ [tɔpɔtum] :
han ble plassert i regnskapsavdelingen έή [tɔn
tɔpɔtisan stɔ lɔǥariazmɔ] / de plasserte flyktningene i ... ά
ό[ŋgatastisan tus prɔsfijs s] / det bildet er plassert før høyt på
veggen ήόίέύάί [afti i ikɔna in valmni
pɔli psila stɔn diΧɔ] / han plasserte bøkene på skrivebordet όί
ί apɔs ta vivlia stɔ ǥrafiɔ] / han plasserte tallerknene på bordet έ
άέ [val ta pjata stɔ trapzi] / hvor bør/skal skylda/ansvaret plasseres? (hvem skal ha skylda/hvem skal bære ansvaret?) ίί
ύ[pjɔn varni tɔ ftksimɔ/i fini] / plassere ei bombe på et fly ά
όά [vazɔ mja vɔmva s arɔplanɔ] / plassere/sette på plass
møblene i et rom ώέ'έά [taktɔpiɔ ta pipla sna
ðɔmatiɔ] / plassere penger i et foretak έά'ί
-
20
[tɔpɔtɔ kfala spiçirisi] / plasserer på et trygt sted (sikre, passe på, bevare)
ί [ksasfalizɔ] # ά [fila(ǥ)ɔ] : plassere smykkene sine på et
trygt stedίήά [ksasfalizɔ ta kɔzmimata mu] /
plassere noen i en stilling (innsette noen i en tjeneste) άάέ [vazɔ
kapjɔn s mja si] / plassere seg (posisjonere seg, stille seg, bli plassert)
ύ [tɔpɔtum]
plassering f.m. (ordning, oppstilling, utstilling) έ [i ðiftisi] # έ
[i tɔpɔtisi] # ά [i ðjataksi] # (nedlegging, nedsetting) ό [i
apɔsi] # (legging, setting, hensettelse) ά [tɔ valsimɔ] # (beliggenhet) έ [i si] / liker du plasseringen av møblene? έέ
ί [su arsi i ðiftisi tɔn piplɔn] / plasseringen av utstillingsgjenstandene/
maleriene άάά [i ðiataksi tɔn kmatɔn/tɔm
binakɔn]
plast m. (plastikk, kunststoff) ό[tɔ plastikɔ] / av/i plast όό[apɔ
plastikɔ]
plastammunisjon m. (plastkuler) έί [plastikz vɔliðs]
plaster n. (heftplaster) ά [ɔ lfkɔplastis] # ό [tɔ tsirɔtɔ] #
ώ[tɔ tsirɔtɔ]#ά [tɔ blastri] / plaster på såret (trøst)
ά [i pariǥɔria] : som plaster på såret for at jeg ikke har med noe til deg
denne gangen, skal jeg… ί'ίώ
[ja na s kalɔkarðisɔ pu ðn su fra tipɔta tɔra a] / plastre/sette plaster på et sår
άά'έό [vazɔ lfkɔplasti sna kɔpsimɔ]
plastfolie m. (sellofan, cellofan) ά [tɔ slɔfan]
plastikk m. (modellering, formende kunst) έέ [ikastiks tΧns] #
έέ [plastiks tΧns] # (kjemisk stoff: plast, plaststoff) ό[tɔ
plastikɔ] # ήύ [i plastiki ili]
plastikkduk m. (plastduk) όά [tɔ plastikɔ trapzɔmandilɔ]
plastikkleiker f.m.pl. άί [ta plastika pΧniðja]
plastikkpose m. (plastpose) ήύ [i plastiki sakula] # (nylonpose)
άύ [i nailɔn sakula]
plastikkregnfrakk m. όά [tɔ plastikɔ aðiavrɔΧɔ]
plastikkstoler m.pl. άί [ta plastika kaizmata]
platikkvarer f.m.pl. άί [a plastika iði] plastilin n. (modellerleire/-masse) ί [i plastlini]
plastindustri m. ίώ [i viɔmiΧ ania plastikɔn]
plastisitet m. (smidighet) ό [i plastikɔtita]
plastisk adj. ό [plastikɔs] / en plastisk operasjon (plastisk kirurgi, ansiktsløfting
etc.) ήήί [plastiki/sitiki ŋçirisi] / plastisk kirurgi
(medisin) ή/ήή, [i sitiki/plastiki çirurjiki] / plastisk sprengstoff (C-4) ή ήύ [i plastiki kriktiki ili]
plastre v. (sette plaster på) άά [vazɔ lfkɔplasti s] / plastre et sår
άά'έό [vazɔ lfkɔplasti sna kɔpsimɔ]
Plataea geo. (gr. slagsted 479 f.Kr) έ [i plats]
-
21
platantre n. (platanlønn) ά [ɔ platanɔs] # ά [tɔ platani]
plate f.m. (skive) ά [tɔ plaka] # ί [tɔ plakiðjɔ] # (brett, skive,
grammofonplate, diskos) ί [ɔ ðiskɔs] # (kokeplate) ί [i stia] / ei
plate sjokolade έάίά [na plaka/plakiðiɔ sɔkɔlatas] / en komfyr med fem plater ίέί [kuzina m pnd stis] / har
De/dere (noen) plater av... έί[çt ðiskus tu] / skifte plate
(sette på ei ny plate) άά [alazɔ plaka] : skift plate! (sett på ei ny plate!
det er hakk i plata! slutt å mase med det!) άά [alaks plaka]
platealbum n. όά [tɔ ðiskɔǥrafikɔ album]
platebutikk m. (musikk) ί[tɔ ðiskɔpɔliɔ]
plateomslag n. (cover) ή [i ðiskɔiki] # ήίώ [i iki
ðisku ǥramɔfɔnu] # ίί [tɔ privlima (ðisku )]
platesamler m. (en som samler på grammofonplater) έί [ɔ silktiz ðiskɔn]
platesamling f.m. ή [i ðiskɔiki] / han har ei stor/rikholdig platesamling
έύή [çi plusia ðiskɔiki] : jeg har ei stor platesamling έ
ά ήί [Χɔ mǥali silɔji ðiskɔn] plateskifter m. (innretning på platespiller som skifter plater automatisk) ύ
όήίώ [tɔ sistima aftɔmatis alajiz ðiskɔn
ǥramɔfɔnu]
platespiller m. ό [tɔ ilktrɔfɔnɔ] # ά [tɔ pikap]
platetallerken m. (på platespiller) ώά [tɔ platɔ (tu pikap)]
platina m. (mineral.) ό [ɔ lfkɔΧrisɔs] # (mineral, elektrode(r)/
kontaktpunkt(er) i tennplugg) ί [i platina]
platina- (platinafarget, platinablond) έ [platinnjɔs]
platinablond adj. (platinafarget) έ [platinnjɔs] / platinablond kvinne
έά [i ɔksiznarizmni ksanja] / platinablondt hår
έ ά [platinnja malja]
Platon (gr. filsof) ά* [ɔ platɔn] # (mannsnavn) ά [ɔ platɔnas]
platonisk adj. ό [platɔnikɔs] / platonisk kjærlighet ήά [i
platɔniki aǥapi] # όέ [ɔ platɔnikɔs rɔtas] / platoniske løfter
(tomme løfter) έέ [platɔniks ipɔsçsis]
platonisme m. (Platons lære/filosofi) ίά[i ðiðaskalia tu platɔna] #
ήί [i platɔniki filɔsɔfia] # ό [ɔ platɔnizmɔs]
platt adj. (banal) ό [kinɔtipɔs] # ί [çiðɔs] # (prosaisk, tørr, kjedelig,
banal, hverdagslig) ό [pzɔlɔjikɔs] # (flat, jevn) ό[isɔpðɔs]
plattenslager m. (lurendreier, slabbedask, bedrager, juksemaker) ώ [ɔ apatɔnas]
plattform f.m. ό [tɔ platfɔrma] # (podium, tribune) έ [i ksðra]
# (mil.)(terrasse, mur) ύ[tɔ pzuli] # (sokkel) ά [tɔ varɔ] #
(liten benk, trinn) ί[i vamiða] # (på jernbanestasjon: perrong) ά
[i apɔvara] # ί [tɔ kripiðɔma]
plattformvekt f. (bruvekt (for tyngre kjøretøy)) ά [i jfiraplastiŋga] #
έ [i ziǥɔjfira]
plattfot adj. (uttilbeins, med utadvendte fotblad) ό [platipɔðis] / være plattfot
-
22
άόό [pasΧɔ apɔ platipɔðia]
plattfothet f.m. (det å være plattfot ) ό [i platipɔðia]
platthet m. (selvfølgelighet, banalitet) ί [i kinɔtɔpia] # ί [i
pzɔlɔjia]
platå n. ό [tɔ platɔ]
plausibel adj. (sannsynlig, troverdig) ή [aliɔfanis] # ύ [fsçimɔs]
# (rimelig, rettferdig, fornuftig) ύ[vlɔǥɔs] / en plausibel forklaring
ήή [mja aliɔfanis ksijisi] # ύή[vlɔji ksijisi]
plausibilitet m. (sannsynlighet) ά [i aliɔfania]
playboy m. (livsnyter, ranglefant, svirebror) έ [ɔ ǥlndzs] # ό [ɔ
plibɔis] # ό [ɔ plibɔis] / han er en playboy (han er en stor
livsnyter)ίάέ [in mǥalɔz ǥlndzs] jf. jetsett
play-off m. έ [tɔ pliɔf] # (play-off-kamp, omkamp etter uavgjort resultat)
όώάόί [ɔ panaliptikɔs aǥɔnaz mta apɔ
isɔpalia] # ί έ [tɔ pΧniði pliɔf]
plebeier m. ί [ɔ pliviɔs]
plebeiisk adj. ί [pliviɔs]
pledd n. έ [i kuvrta] # ά [tɔ kalima] se reisepledd
pleiade m. (sammenslutning av flere/av sju) ά [i pliaða] / (astron. Pleiadene (=
Sjustjerna) ά [i pliaða] # ά [i pliaðs]
pleie f.m. ά [i prialpsi] # ί [i rapia] # (vedlikehold)
ή [i sindirisi] # (stell) ί [i pripiisi] / utmerket pleie og
omsorg ήέίί [ksΧɔristi/ksΧɔri mtaçirisi k
frɔndiða] / omsorgsfull pleie (varmende omsorg) ή [i alpɔri] #
ά*, [tɔ alpɔs] : få omsorgsfull pleie på et aldershjem ίή
'έί [vriskɔ alpɔri sna jirɔkɔmiɔ] / pleie av eldre (hjemmesykepleie)
ό [tɔ jrɔkɔmi]
pleie v. (bruke på, ha for vane) ί [siniizɔ] # (kurere, behandle) ύ
[jatrvɔ] # ώ [jatrɔkɔmɔ] # ώ [jatrɔlɔǥɔ] # ύ
[nɔsilvɔ] # (passe, stelle) ί[frɔndizɔ] # ά[prialpɔ] #
(skjøtte, stelle, betjene) ύ [pripium] # (ta seg av, overf. holde varm)
έ [prɔsΧɔ] / hun pleide han omsorgsfullt da han var syk ή
έώ[tɔn pripiiik afɔsiɔmna stin arɔstia tu] / hvis
du ikke pleier huden din... (hvis du forsømmer huden din..) ή
έί [an afisis tɔ ðrma su apripiitɔ] / kona hans pleier han
άάί [tɔn jiatrɔkɔmai/jatrɔlɔǥai i jinka tu] /
pleie/stelle barn ώ [vrfɔkɔmɔ] / pleie å (bruke på å, ha for vane å)
ί[siniizɔ na)] : han pleide aldri å motsi meg ή
ά [ð siniiz na mu andimilai] : han pleide å gå på fisketur, ikke sant?
ήίά[siniiz na pijni ja psarma ] : som det
pleier å være (slik skikken er, som skikken tilsier) όί [ɔpɔs siniizt] /
han pleide å si at... ήέό [siniiz na li ɔti] : jeg pleide å gå fem
miles (åtte kilometer) om dagen ήώίέ [siniisa
-
23
na prpatɔ pnd çiljɔmtra tin imra] : pleide du å besøke han? ή
έ [siniizz na tɔn piskpts] / pleie/stelle (for) eldre ώ
[jrɔkɔmɔ] # ώ [jirɔkɔmɔ] : pleie en forkjølelse med ouzo ύ
έύύ [jatrvɔ na kriɔ m uzɔ] : pleie en pasient ύέ
ά [nɔsilvɔ nan arɔstɔ] : de sårede soldatene ble pleiet (behandlet) i en låve έώύέέώ [i
travmatizmni stratjɔtz nɔsilftikan msa s na açirɔna] : hun pleide han til han ble
frisk ίέά [tɔm brialps k tɔn kam kala] : hun
pleier ham med kjærlig omsorg ίά [tɔn frɔndisi stɔrjika] /
pleie omgang med (omgås med, menge seg med) έ [sinanastrfɔm]
# ύ[simfirɔm] # ί [ta kutsɔpinɔ m] #
ί[siŋΧrɔtizɔm] # άέ [kanɔ para m] : han pleier omgang med tyver έέ [sinanastrft klfts] / pleie seg
selv (pleie kroppen sin) ύό [pripium tɔn aftɔ mu] / pleie
sine velgere (holde velgerne sine varme) έί [prɔsΧɔ tis klɔjiz
mu]
pleiehjem n. ίί [ɔ ikɔs vjirias] / privat pleiehjem (privatklinikk)
ήή [i iðiɔtiki kliniki]
pleier m. (sykepleier) ό [ɔ/i nɔsɔkɔmɔs]
plekter n. έύά [i pna] # έ [i pna] / et strøk el.
klimpring med plekter (også: pennestrøk) ά [mja pnja]
plen m. (gressplen) ί [tɔ grasiði] # ί [tɔ ǥrasiði] # ό [tɔ
gazɔn] / gå/trå på plenen ώί [patɔ tɔ ǥrasiði] : ikke trå på
plenen! ά[mi patat tɔ gazɔn] / klippe plenen ύ
ό [kurvɔ tɔ gazɔn]
plenklipp m. (plenklipping) ύό [tɔ kurma gazɔn]
plenklipper m. ήέό [i miΧani kurmatɔs tu gazɔn] #
ήύό [i miΧani ja tɔ kurma tu gazɔn] #
(gressklipper) ήή [i Χɔrtɔkɔptiki miΧani]
plenvals(e) m. (hagevals(e)) ίή [ɔ kilinðrɔs kipu]
plent adv. (rett ut, uten omsvøp, utvetydig) ί [aprifrasta] # ή*
[ðiariðin] # ά[kaara] # (plent, blankt, direkte) έέ [nta-skta] έέ [nta skta] / nekte plent ύίή [arnum
aprifrasta/ ðiariðin] : han nektet plent å hjelpe oss ήί
ήά/έέ ή [arniik aprifrasta/ðiariðin/
kaara/nta-skta na maz vɔiisi]
plenum n. (fulltallig forsamling, plenumsmøte) έ [i ɔlɔmlia]
pleonasme m. (gramm.) (overflødig bruk av ord, smør på flesk) ό [ɔ plɔnazmɔs]
plett m. (flekk, skamplett, brist) ί [i kiliða] # (flekk, jordstykke, bed) ά
[i vraja] #(sted plass, flekk) ά [i mria] # (overf.) ί [tɔ stiǥma] /
en plett på ens gode navn og rykte ύ'όά
όή [mja mundzura/na stiǥma stɔnɔma mu/stin ipɔlipsi mu] : (uform.) få en
plett på seg (skjemme seg ut, ødelegge sitt gode rykte) ώώώ
-
24
[kiliðɔnɔ/lrɔnɔ tɔ mitrɔɔ mu] : dette er en plett på ditt/hans/hennes gode navn
og rykte όίί'όά [aftɔ in kiliða stɔnɔma su/tu/tis] #
(dette sverter navnet ditt/hans/hennes)όώ'όά [aftɔ
amavrɔnɔ tɔnɔma su/tu/tis] / uten plett og lyte (uangripelig, ulastelig, feilfri) ά
[ammptɔs] # ά [apsɔǥɔs] # ίέί [Χɔris kanna stiǥma]
plette v. (sverte, tilsmusse) ώ[kiliðɔnɔ]#ώ [amavrɔnɔ] # ώ
[lrɔnɔ] # ί [vrɔmizɔ] # ά [atimazɔ] # ώ [spilɔnɔ] /
mitt gode rykte er blitt plettet όόώ [tɔ kalɔ mu ɔnɔma
kiliðɔik] / plette sin anseelse/sitt gode navn og rykte ώό
ό ά [spilɔnɔ tin ipɔlipsi mu/tɔnɔma mu]
plettfri adj. (uklanderlig, uangripelig, uten plett og lyte) ί [anpiliptɔs] #
ά [ammbtɔs] # (rein, uplettet, ulastelig) ά [amɔmɔs] # (om navn
og rykte: uplettet) ί [akiliðɔtɔs] # (utilsølet, uflekket, flekkfri) έ
[alkiastɔs] # ά [aspilɔs] # ί [aspilɔtɔs] / plettfri vandel (et
uklanderlig levnet) ίή[i anpilipti zɔï]
plettfrihet f.m. (uklanderlighet) ά [tɔ apsɔǥɔ] # ί [tɔ anpiliptɔ]
pletting f.m. (sverting, krenkelse) ύ [i amavrɔsi]
plevritt m. (brysthinnebetennesle) ί [i plvritiða] / akutt/kronisk/purulent/
serøs plevritt ίόώήί [ɔksia/Χrɔnja/piɔðis/iǥri
plvritiða] / få plevritt (folk. fryse i hjel) ί [plvritinɔm] / gi/påføre
noen plevritt ώ[plvritɔnɔ] : det åpne vinduet bak deg kommer til å gi
deg plevritt ώό' άάί [a s
plvritɔsi aftɔ tɔ aniΧtɔ parairɔ pisɔ su]
plikt f.m. ή [tɔ kaikɔn] # (det som er nødvendig, moralsk plikt) έ [tɔ
Χrɔs] # (forpliktelse) έ [i ipɔΧrɔsi] / av plikt (pliktskyldigst,
pliktoppfyllende)όή [apɔ kaikɔn] / borgerens plikter ή
ί [ta kaikɔnda tu pɔliti] / de plikter som følger med i hans embetet
ήήίά [ta kaikɔnda pu anikun stɔ aksiɔma tu] /
det er min plikt å… ίή [in kaikɔn mu na] : det er min
simple plikt å… ίόή [in pitaktikɔ kaikɔn mu na] :
jeg anser det som min plikt ώή [tɔ ɔrɔ kaikɔn mu] / det
hører ikke med til mine plikter å… άήά
[ðn prilamvant sta kaikɔnda mu na] / dette hører ikke med til mine plikter
όέήά [aftɔ ðn anafrt sta kaikɔnda mu] / en dommers plikter (oppgavene til en dommer) ήόή [ta
kaikɔnda nɔz ðikastis] / en smertelig/tung plikt όόό
ή [livrɔ/lipirɔ/sklirɔ kaikɔn] / ens borgerlige plikter (ens plikter som (god)
borger) ώί [i ipɔΧrɔsiz mu ɔs pɔlitis] se gjøre sin
borgerplikt / fordele plikter/oppdrag til elevene i en klasse έή
έά[anatɔ kaikɔnda stuz maitz mjas taksis] / gjøre sin
plikt άή [kanɔ tɔ kaikɔn mu] # (gjøre sin del, gjøre sitt) ά
έ [kanɔ tɔ Χrɔz mu] # (påta seg plikter) άί
-
25
ήά [analamvanɔ ipirsia/analamvanɔ ta kaikɔnda mu] : gjør deres
plikt! (”gjør det som plikten pålegger dere!”) άόάή [kant
ɔ ti pitasi tɔ kaikɔn] : sann lykke består i å gjøre sin plikt ήί
ίάή [i aliini ftiçia sinistate stɔ na kanis
kaikɔn su] / hindre noen i å utføre sine plikter (hefte (bort) noen i arbeidet) ί
άέό [mbɔðizɔ kapjɔn stiŋ gaikɔndɔn du] /
plikter som tjenestemann (embetsplikter) ά ή [ta ipirsiaka
kaikɔnda] / plikten kaller ήίά [tɔ kaikɔn kali/milai] : når
plikten kaller όίή [ɔtaŋ kali tɔ kaikɔn] / orientere noen om
hans plikter ίάήά [prɔsanatɔlizɔ kapjɔn sta
kaikɔnda tu] / pliktene som følger med en stilling/post ήέ
[ta kaikɔnda mjas sis] / skjøtte sine plikter (skjøtte/passe arbeidet sitt) έ
ά [prɔsΧɔ ti ðulja mu] / tildeling/fordeling av plikter/oppgaver
ήό [i katanɔmi kaikɔndɔn] / utføre sine plikter ώ
ώώ ήά [askɔ/kplirɔnɔ/ktlɔ ta kaikɔnda mu] : utføre sine plikter tilfredsstillende/til alles tilfredshet έ*
ήά ά[andpksrΧɔmsta kaikɔnda mu ikanɔpiitika] : utføre sine plikter samvittighetsfullt ώ/ώώ
ήά ί [askɔ/ðikprɔnɔ/kplirɔnɔ ta kaikɔnda mu fsiniðita] : han utfører sine plikter/oppgaver på en samvittighetsfull måte ίί
ήό[in fsiniðitɔs stin kplirɔsi tɔŋ gaikɔndɔn du]
/ utførelse av plikter άέό[i askisi/ktlsi kaikɔndɔn]
: under utførelsen av mine plikter άάέό
[kata tin askisi/ktlsi tɔŋ gaikɔndɔn mu] / vertens plikter ή
ό [ta kaikɔnda tu ikɔðspɔti]
plikte v. (være forpliktet) ώ [ipɔΧrɔnɔm] / foreldre plikter å sende barna
sine på skolen ίώέάί
[i ǥɔnis ipɔΧrɔnɔnd na stlnun da pðja tus stɔ sΧɔliɔ]
pliktforsømmelse m. έάάέή [i
amlia/paravasi/paralipsi/paramlisi kaikɔndɔs] # (jur.)( tjenestefeil, embetsforbrytelse)
ί [i apistia]
pliktfølelse m. ίή [tɔ sima kaikɔndɔs] / han gjorde det av
pliktfølelse έόήόίή [kan apɔ kaikɔn /apɔ
sima kaikɔndɔs]
pliktig til adj. (rettslig forpliktet til) ί [ipɔkimnɔs s] se tollpliktig,
vernepliktig
pliktoppfyllende adj. (i stand til å utføre sine plikter) άό [aksiɔs tɔŋ
gaikɔndɔn mu] # (oppsatt på å gjøre sin plikt) έή
[afɔsiɔmnɔs stɔ kaikɔn] # έή[prɔskɔlimnɔs stɔ
kaikɔn] # (nidkjær, veldig ivrig) ύώ [pɔli nusiɔðis] / en
pliktoppfyllende/samvittighetsfull mann άή [anrɔpɔs tu
kaikɔndɔs] / han er veldig pliktoppfyllende (han er nøye/påpasselig med å utføre
sine plikter) ίόέό [in prɔsΧtikɔs
-
26
stin ktlsi tɔn kaikɔndɔn du] # (han er oppsatt på å gjøre sin plikt) ί
έή [in prɔsilɔmnɔs stɔ kaikɔn du] : han er så
pliktoppfyllende at... ίόέή[in tɔsɔ
prɔskɔlimnɔs stɔ kaikɔn pu] / han viste seg å være veldig pliktoppfyllende
ίάό [apɔðiΧtik aksiɔs tɔŋ gaikɔndɔn du]
pliktoppfyllende adv. (pliktskyldigst, av plikt) όή [apɔ kaikɔn]
plikttroskap m. όή [i prɔskɔlisi stɔ kaikɔn] / hennes
plikttroskap όήή [i prɔskɔlisi tis stɔ kaikɔn]
plimsollmerke n. (lastemerke, lastelinje, fribordsmerke) έί [mfɔrtɔs isalɔs]
(jf. vannlinje)
plint m. (underlag for statue eller søyle) ί [tɔ pliniɔ]
plissé m. (fold, legg) έ [i pjta] # pl plisséfolder (plisseringer) έ [pjts] #
(tøy lagt i skarpe folder, plissert krage, volang) έ [ɔ pliss]
plissere v. (rynke, folde) ά [plisarɔ] # (plissere, legge i folder) ώ
[ptiΧɔnɔ]
plissering f.m. (det å plissere) ά [tɔ plisarizma] # (legg, folder, plissé)
ύ [tɔ surɔma] # (plissert arbeide, draperi, tøy som henger i folder)
ύ [i ptiΧɔsi]
plissert adj. (foldet, hengende i folder) ό [ptiΧɔtɔs]
plisséskjørt n. (foldeskjørt) έύ [i plisarizmni fusta]
plog m. έ [tɔ altri] # ά* [tɔ arɔtrɔ]
plogfår f.m. (plogfure) άώ [tɔ avlaki ɔrǥɔmatɔs]
plogskjær n. ό [i altrɔpɔða] # ί [tɔ ini]
plogstyre n. (plogstjert) έ [i altrɔçra]
plogås m. (jordbr.) άύ[tɔ stavari altriu]
plombe f.m ά [i sfrajisi] # ά[tɔ sfrajizma] / hvis plomben
detter ut (hvis du mister plomben) ύά [an fiji i sfrajisi] : jeg har
mistet en plombe έέά[(mu) fij na sfrajizma]
plombere v. (forsegle) ί [sfrajizɔ] # (fylle, tette, korke) ώ[vulɔnɔ] /
plombere ei tann (få plombert ei tann) ώίέό[vulɔnɔ/sfrajizɔ na ðɔndi] : jeg må plombere to tenner έίό [prpi na
sfrajizɔ ðjɔ ðɔndja]
plomme m. ά[tɔ ðamaskinɔ] # (mirabelle, sløke) ό
[tɔ kɔrɔmilɔ] # (villplomme, kreke, slåpeplomme) ά ά[tɔ aǥriɔ
ðamaskinɔ] / ha det som plommen i egget (leve midt i velstanden, leve i overflod)
έά [zɔ msa stin vmaria] / kandisert plomme (brent mandel,
drasjé) έ [tɔ kuftɔ]
plommerød adj. ή [ðamaskinis]
plommetre n. ά [i ðamaskinja]
plopp n. (plask) ύ [tɔ ǥðupɔ] # ό [ɔ krɔtɔs] / falle i vannet med et
plopp άό [paplazɔ stɔ nrɔ] : steinen falt i vannet med et plopp
έέάό [i ptra ps paflazɔndas stɔ nrɔ] / hørte du
ploppet/plasket? άύ [akuss tɔ ǥðupɔ]
-
27
plot n. (plott, handling, intrige (i bok, film)) ή [i plɔki] # ύ [ɔ miɔs] #
ό [i ipɔsi] / et godt konstruert/oppbygd plot ήή [krusti
plɔki] / plottet i en roman όόή [i ipɔsi nɔz
miistɔrimatɔs]
plotting f.m. (innplotting, avmerking, stempling) ύ [i apɔtipɔsi]
pludre v. (prate, skravle) ώ [fliarɔ] # (kvitre, prate, pludre) ώ [kla(i)ðɔ]
pludring f.m. (barneprat) ί [mɔrɔlɔjis] # (dagl.)(tullprat) ύ
[arlumbs] # (mumling, babling) ά [tɔ klarizma] # (plapring,
surring, surr, brus) ή [i vɔï] # ή [i vuï] # ό [tɔ vuitɔ]
plugg m. (livlig, stor og kraftig baby) ό ήέέ [tɔ zɔirɔ i ftrafz vrfɔs]
(stoppekloss, stopper, propp, kork) έ [ɔ anastɔlas] # ύ [tɔ
stupɔma] # (stopper, kork, fylling) ύ [tɔ vulɔma] # (lukker, propp,
infarkt) έ [tɔ mfraǥma] # (klinknagle, pinne, tapp, tein) ί [ɔ
askɔniskɔs] # (tapp, plugg, peker, markør, nål) ό [i vlɔna] # (pinne, stav,
stolpe) ά [ɔ pasalɔs] # ((mek.) splint, splittbinders, stift, nagle, tapp)
ί [i kavilia] # (klaff, propp, ventil) ό [tɔ pistɔmiɔ] #
(tennplugg) ί [tɔ buzi] / feste reipet med en plugg ώέί
'έά [strɔnɔ na skini mnam basalɔ] / tenne på alle pluggene (bli
rasende) άά [mu anavun ta ǥlɔmbakia]
plugge v. (stappe, stoppe til, fylle et hull, korke, tette igjen) ώ [vulɔnɔ] #
ώ [stupɔnɔ] # ώ[tapɔnɔ]
plugging f.m. (blokkering, stopping, korking, tetting, forsegling) ύ [tɔ vulɔma] #
ά [tɔ tapɔma]
plukke v. (samle, høste) ύ [mazvɔ] # ώ [siŋgndrɔnɔ] # (om
blomster og frukt, høste) ό [kɔvɔ] # έ* [silǥɔ] # (hakke, plukke med
nebbet, pikke, pille) ί [ramfizɔ] # ώ[tsimbɔ] / jeg ga han tillatelse til
å plukke/høste epler i hagen min 'ίόήή
[tu ðɔsa tɔ ðikɔsi na kɔvi mila stɔn gipɔ mu] / plukke av noen unotene (gjøre
folk av, få skikk på) ώ [simɔrfɔnɔ] : jeg skal plukke av den unotene
innen en uke, sa eksersersersjanten ώάί
ίή [a tus simɔrfɔsɔ s mja vðɔmaða ip ɔ lɔçias-kpðftis] /
plukk opp/ta opp bøkene dine! άίόά [mazps ta vivlia su
apɔ katɔ] / plukke blomster όύέύ [kɔvɔ/mazvɔ
/silǥɔ luluðia] / plukke bort (plukke ut, fjerne) ά [vǥazɔ] # έ
[apɔðialǥɔ] # ί[apalifɔ] / plukke epler (høste epler) ώ
έ ή [siŋgndrɔnɔ/silǥɔ mila] / plukke fra hverandre (analysere
inngående, dissekere) έ [anatmnɔ] # (pulverisere, gjøre pulver (av))
άό [kanɔ skɔni] # (torpedere, knuse) ί [katariptɔ] #
ώ [katatrɔpɔnɔ] : plukke en teori fra hverandre έά
άί[anatmnɔ/kanɔ kɔmatia mja ɔria] / plukke et argument fra
hverandre άόέί [kanɔ skɔni na piçirima] : plukke fra
hverandre noens argumenter ίώ ήά
[katariptɔ/katatrɔpɔnɔ ta piçirimata kapju] / plukke fram (plukke ut, trekke til seg,
-
28
trekke fram) ά [spaɔ] / plukke jordbær ύά [mazvɔ frauls] /
plukke nervøst på ίά [pzɔ nfrika m] / plukke noen ned (rive
med) ί[grmizɔ]: plukke noen ned fra pidestallen (vippe noen av pinnen)
ίάόά [grmizɔ kapjɔn apɔ tɔ varɔ tu] / plukke
oliven (høste oliven) ύέ [mazvɔ ljs] / plukke opp (samle) ύ
[mazvɔ] # (ta med seg (hjem), ta opp, samle opp) ύ [primazvɔ] #
έ[prisilǥɔ] # (lære) ί [manɔ] # (ta opp, samle sammenm,
rydde) ύ [simazvɔ] # ώ [simazɔnɔ] : helikoptre plukket
opp overlevende όέώ [likɔptra prisinlksan
dus pizɔnds] : hvor har du plukket opp henne? άή [pu ti
mazpss afti] : hvor plukket du opp henne? άή [pu primazpss aftin] : hvor plukket du opp disse glosene? έέ
έ [pu tis mas afts tiz lksis] : plukk opp bøkene dine fra golvet!
άίόά [simazps ta vivlia su apɔ tɔ patɔma] :
plukke noen opp fra rennesteinen ύάόό [mazvɔ kapjɔn
apɔ tuz ðrɔmus] : han plukket henne opp fra rennesteinen άό
ύ [tim brimazps apɔ tu vurkɔ] : plukke opp (noen) opplysninger (her og
der) ύίόό [mazvɔ plirɔfɔris apɔ ðɔ k apɔ ki] :
plukk opp søpla etter dere! έέ [mazpst tiz vrɔmjs sas] :
plukke opp ting som ligger på golvet ύ άί
ά[primazvɔ praǥmata pu vriskɔnd stɔ patɔma] / plukke ut (velge (ut), ta ut,
fjerne, sortere) έ [ðialǥɔ] # (velge ut, peke ut, foretrekke) ί[ksΧɔrizɔ]
# (få øye på) ά [markarɔ] # ί [markarizɔ] : plukke ut de
beste (velge ut de beste) έύ[ðialǥɔ ta kalitra] : plukk ut de
bøkene du ikke trenger άίά [ðialksta vivlia pu
ðŋ Χriazs] : plukke ut noen i (menneske)mengden άά
ή [markarɔ kapjɔn stɔ pliɔs] / plukke ut vinneren (også overf. spille på riktig
hest) έή [ðialǥɔ tɔ nikiti] / spurvene plukket korn i tunet
ίύόή [ta spurjitia tsimbusan spɔrus stin avli]
plukker m. (av frukt) έώύ [ɔ silktis karpɔn/frutɔn]
plukkfisk m. ά [tɔ psari] / plukkfisk i majonesάέ[psari majɔnza]
plukking f.m. (samling, innsamling, akkumulering) ά [tɔ mazma]
plumkake n. (rosinbrød) ό [tɔ stafiðɔpsɔmɔ]
plump n. (plopp, plask, svupp, dump, knall) ύ [ɔ ǥðupɔs]
plump adj. (smakløs, ufin, usmakelig) ό [kakɔǥustɔs] # (udannet, upolert,
ubehøvlet) ά [aǥarbɔs] / plumpe manerer άό [i aǥarbi
trɔpi]
plumpe v. (dykke, dukke, dyppe, duppe) ώ [vutɔ] / plumpe ut med (være løsmunnet,
bekjentgjøre en sensasjonell nyhet) άό[(ta) vǥazɔ sti fɔra] # (kaste,
slenge ut) ώ [ptɔ] / plumpe ut med en tåpelig bemerkning ώά
[ptɔ mja kɔtsana] : plumpe ut med noe (si noe på en ubetenksom måte) ώ
άί [martirɔ kati apriskpta]
-
29
plumphet f.m. (råhet, grovhet, ufinhet) ό [i vanafsɔtita]
pluralisme m. (pol. filos.) ό [ɔ pluralizmɔs] # (rel.) (det å inneha/bekle
flere embeter samtidig) ί [i pɔlisia]
pluralist m. (rel.) en som innehar flere embeter samtidig) ί [ɔ pɔlisitis]
pluralistisk adj. (mangfoldig) ό [pluralistikɔs]
pluralitet m. (mangfold(ighet), mangeartethet) ό [i pɔlaplɔtita]
pluskvamperfektum m. (gramm.) έ [ɔ iprsindlikɔs]
pluss m. (addisjon) ό[prɔssi] / hvor mye er seks pluss fem? όά
έέ [pɔsɔ kani ksi k pnd] # όάέέ [pɔsɔ kani ksi
sim bnd] / regne med pluss og minus άύό
ί [kanɔ lɔǥariazmuz m prɔssi k afrsi]
pluss adv. (mat.) [sin] / ti pluss ti έέ [ðka sin ðka]
plussgrad m. όάόέ[ɔ vamɔs panɔ apɔ tɔ miðn] / tjue
plussgrader ίίέ [ikɔsi vami zsti]
plusstegn n. ίό [tɔ simiɔ tis prɔssis]
Plutark gr. biograf og historiker ca. 46-120 e.Kr. ύ [ɔ plutarΧɔs]
Pluto gr. myt. underverdenens gud ύ [ɔ plutɔnas] # ύ* [ɔ plutɔn]
plutokrat m. (rikmann) ά [ɔ plutɔkratis]
plutokrati n. (pengevelde, rikmannsvelde) ί [i plutɔkratia]
plutokratisk adj. ό [plutɔkratikɔs]
plutonium n. (kjem.) ώ [tɔ plutɔniɔ]
plutselig adj. (brå, uventet) ί [fniðiɔs] # ό [ksafnikɔs] # ά
[mɔnɔmjas] # ό [apɔtɔmɔs] # έ [aprɔzmnɔs] #
ό[aprɔzðɔkitɔs] # ό [ks aprɔɔptu] # (uforutsett,
uventet) ά[anapandΧɔs] # ό[aprɔvlptɔs] #
ό [aprɔzmnɔs] # (overrumplende) ό [fniðiastikɔs] / en
plutselig avbrytelse ίή [fniðia ðiakɔpi] / en plustelig avstemning/
votering (srl. forlangt av opposisjonen når det er få tilstede) ή
ί [mja fniðiastiki psifɔfɔria] / en plutselig stillhet ό
ή [mja aprɔzðɔkiti siɔpi] / et plutselig prisfall (en plutselig nedgang i prisene)
όώώ [apɔtɔmi ptɔsi tɔn dimɔn] / hans plutselige død
άόάό[ɔ anapandΧɔs/aðɔktɔs anatɔs tu] #
όά [ɔ ksafnikɔs tu anatɔs]
plutselig adv. ά [aksafna] # έ [ksafna] # ά[ksafnika] #
ύ [ksafnu] # ό [apɔtɔma] # (uventet) ό [aðɔkitɔs] #
ό [aprɔvlpta] # (med ett, brått) ά [ðiamjas] # ί [fnis] #
ί [fniðia] # ή [s mja stiǥmi] / han våknet plutselig (han
våknet brått) ύό [ksipnis apɔtɔma] / helt plutselig ώ