1
D da konj. (ettersom) ύ [afu] # (så snart som) ά [ama] # (hvoretter, og så) ό
[ɔpɔt] # ό[ɔpɔtan] # (tidskonj.) [sa(n)] # (dengang, når) ό[ɔtan]
# (som, akkurat idet, mens) ί [()ki pu] # ώ [nɔ] # ώ [kaɔs] #
(ettersom, siden, idet) [sa(n)] / da de gikk όύ [ɔtan fiǥan] / da
han kom όή [ɔtan ir] / da jeg så han άί [ama tɔn iða] / da
jeg så han komme ί' [san dɔn iða nart] / da jeg var på vei
til skolen ώήί[kaɔs pijna sΧɔliɔ] / jeg var ti år da jeg mistet
foreldrene mine έίήέώ [san Χasa tuz
ǥɔniz mu imun ðka Χrɔnɔn]
da adv. (på den tiden, den gang; så, derpå, deretter ) ό[tɔt] # ό[tɔts] # (vel,
nå, så, følgelig) ό [lipɔn] # [pu] / da faren døde,... όέ
έ [tɔt pu pan ɔ patras] / da sier vi om to måneder fra i dag όέ
ύήόή[tɔt lm sðiɔ mins apɔ simra] / det var den dagen (da)
jeg så/besøkte deg ήέί [itan tin imra pu s iða] / og da
(hver gang, når) ό[ɔpɔt] : han kommer tilbake i morgen, og da vil/kan han
fortelle oss hva som hendte/har hendt ίύό
έ [a jirisi avriɔ ɔpɔt k a mas pi ti jin] / OK da, da blir jeg med deg ύ
άόέί [pɔli kala lipɔn a rɔ mazi su] / vær forsiktig da!
όό [prɔsç lipɔn]
daddel m. (frukt fra daddelpalmen) ί [tɔ finiki] # ά [ɔ kurmas] #
ά [ɔ Χurmas]
daddelpalme f. ά [i kurmaðja] # ά [i Χurmaðja]
Daedalus myt. navn ί [ɔ ððalɔs]
dag m. έ [i imra] # έ [i mra] / annenhver dag έάέ
[mra para mra] # άέ [ka ðjɔ mrs] / dag for dag έ
έ [imra m tin imra] # έέ [mra m ti mra] / dag
og natt (døgnet rundt) έύ [imra niΧta] # έύ [mra-niΧta] #
έύ [mra k niΧta] / dagen derpå (den neste dagen) όέ [i
pɔmni (mra)] # (neste dag) όέ [tin pɔmni (imra)] / dagen
før(dagen i forveien) έέ[tin prɔïǥumni imra] #
έέ[tin prɔïǥumni (imra)] / dagen gikk mot slutten (dagen var
på hell) έύάέ [i imra travus/travaj prɔs tɔ
tlɔs tis] / dagen lang (hele dagen) όέ [ɔli tin imra] # ί
[ɔlimris] # 'όήέ [kaɔlɔ tɔ mikɔs tis imras] / dagene i
uka έάi imrs tis vðɔmaðas] / dagens (av i dag, nå til
dags) ό [simrinɔs] # ή [tu simra] # έtis imras] /
dagens avis? όύήί [tɔ simrinɔ filɔ/ti simrini
fimriða] : kjøpte du dagens avis? όόύή
ί [aǥɔrass tɔ simrinɔ filɔ/ti simrini fimriða] / dagens hendelser (de
dagsaktuelle begivenheter) έό [ta trΧɔnda jǥɔnɔta] / dagens
mann όέ [ɔ prɔsɔpɔ tis imras] / dagens mennesker (vår tids
2
mennesker) όό [prɔsɔpa tis pikrɔtitas] / dagens meny
(restaurantmåltid med fast meny til fast pris) ' [tabldɔt] / dagens nyheter
έέ [ta na tis imras] / dagens priser (de gjeldende priser)
έέ [i trΧuss tims] / dagens rett άέ[tɔ pjatɔ tis
imras] : hva koster dagens rett? άίή έύ
[pja in i timi tu kaɔrizmnu jvmatɔs] / dagens ungdom ήί
[i simrini nɔla] / de gode, gamle dager άήή [i palja kali pɔçi] :
lengte tilbake til de gode, gamle dager ώ ό όό [nɔstalǥɔ
tɔm baljɔ kalɔ krɔ] / den dagen (på den dagen) ίέ [kini ti mra] / det
er blitt dag (det er blitt lyst) ήέ [pir i imra] # (det er blitt lyst ute, det er
blitt dagslys) έώ [çi ksimrɔsi] / det er ikke min dag i dag! ί
έή [ðn in i imra mu simra] / det er seks dagers arbeid å spa
opp vingården έέέύί [tɔ ambli li ksi
mrɔðulja na skafti] / det har vært/jeg har hatt en hard/slitsom dag ό
ή [kɔpika simra] / det kommer en dag i morgen også! (dvs. vi har god tid, vi
har det ikke travelt) ύέί [ki avriɔ mra in] / en av (de nærmeste)
dagene (når som helst) έέ [afts tiz mrs] # ήύ [simra-
avriɔ] # έ [mja mra] / en brennende varm dag (en glohet dag) ή
έ [kafti imra] / en dags arbeid (et dagsverk) ύ [tɔ mrɔðuli] / en
grå og kjedelig dag ήέ [mlaŋΧɔliki imra] / en svart dag (en
skjebnesvanger dag, en uheldig dag, en ulykkesdag) άέ [apɔfraða imra]
# άέ[apɔfras imra] / en vakker dag (før eller siden) ί
ί [mja ɔra prɔia] # άέ [kapja mra] : en vakker dag blir han tatt
άέά [kapja mra a tɔm bjasun] / en vindfull dag έ
έ [(i)mra m ara] / en våt/regntung dag ή έ [vrɔçri (i)mra]
/ en femdagersperiode ί [i pnimria] / fem dagers lønn
ί [i pnimria] : du skylder meg fem dagers lønn ί
ί [mu ɔfiliz mja pnimria] / få tjue dagers kakebu ώά
[trɔɔ mja kɔsara] / god dag! έ [kalimra] / for noen få/noen dager siden
όίέέ[prin (apɔ) lijz/mrikz mrs] # (her om dagen,
nylig) ά [tis prɔals] / for tre dager siden ί [andiprɔΧts] #
έ [andiprɔΧs] / forleden dag (her forleden, nylig) ά [tis
prɔals] / fra dag til dag όέέ [apɔ mra s mra] / fra den ene
dagen til den andre (over natta) όέά [apɔ ti mja mra stin ali]
: han forandrer mening fra den ene dagen til den andre άώό
έά[alazi ǥnɔmi apɔ ti mja mra stin ali] / første dagen i måneden
ά [i prɔtɔminja] / få noe fram i dagen (grave opp/fram, trekke fram, få
noe opp til overflata) έάά[frnɔ kati stin pifania] : få gamle
skandaler fram i dagen (grave opp gamle skandaler) έάά
ά[frnɔ stin pifania palja skanðala] / god dag! έ [kalimra] /
gode dager (stille og rolige dager, en lykkelig tid) ίέ [alkiɔniðs imrs]
/ ha en fin dag! έόέ [na çt mja ɔmɔrfi mra] / ha sett
sine beste dager (synge på siste verset, være slitt/helt utslitt) ύ [ðialiɔm] :
3
den/det har sett sine beste dager έά [faj ta psɔmja tu] : dette bordet har sett sine beste dager (dette bordet holder på å ramle sammen) ό
έίέί [aftɔ tɔ trapzi in timɔ na ðialii] / gry av dag :
(da) det grydde av dag όέή [(ɔtan) skas i avji] / han er sin far
opp av dage (han er veldig lik sin far) άά έ
[mjazi katapliktika tɔm batra tu] # ίίάέ
έ[in iðiɔs ki aparalaΧtɔs ɔ patras tu/m tɔm batra tu] # (han er en
tro kopi av sin far) ίόίέ [in pistɔ andiǥrafɔ tu patra
tu] : hun er sin mor opp av dage ίίάέ [in
iðia ki aparalaΧti i mitra tis] / han har hatt bedre dager έίύ
έ [çi ǥnɔrisi kalitrz mrs] / hans/hennes dager er talte (han/hun har ikke
lenge igjen å leve) ήύ [ð a zisi pɔli] # ίίώ
έ [lijs in/sɔikan i mrs tu] # ίίά [liǥa in ta
psɔmja tu/tis] # έίέ [i mrs tu/tis in mtrimns] /
hele dagen (dagen lang) όέ[ɔli tin imra] # (hele dagen, hele døgnet)
έ[ɔlimra] # ί [ɔlimris] / her om dagen (for noen dager siden)
ά [tis prɔals] / hun har sett sine beste dager (hun er over middagshøyden) έή [pras i akmi tis] / hva i alle dager! (hva i all
verden!) ή [ti stin fçi] / hver dag άέ [ka mra] / hver
tredje dag : som forekommer/skjer hver tredje dag ή[triimrɔs] /
hvilken dag er det i dag? έέίή [ti (i)mra Χum /in
simra] / i disse dager (nå om dagen, nå til dags) ή [stin pɔçi mas] /
i gamle dager άή [tim balja pɔçi] : i gode, gamle dager ό
ό ό [tɔm baljɔ kalɔ krɔ] / i våre dager (i vår tid, nå til dags, nå for tiden)
ή [tin pɔçi mas] # έ [stiz mrz mas] # ό
[stɔŋ grɔ mas] # ύ [stus kruz mas] # ίέ
[pi tɔn imrɔn mas] / i åtte dager (dvs. framover, fra nå) ώώ έ [ðɔ k
ɔΧtɔ mrs] / komme for en dag (bli kjent) έέ[rΧɔm
stɔ fɔs tis imras] / lykkelige dager (stille og rolige dager) ίέ
[alkiɔniðs imrs] / midt på dagen (ved middagstid, kl. 12 på dagen) ή
[katamsimra] / midt på lyse dagen έέ [imra msimri] : dette er
ran midt på lyse dagen ό ίί έέ [aftɔ in listia imra
msimri] / natt og dag ύέ [niΧta k mra] / neste dag έ
[i pɔmni] / om dagen (på dagtid) έ [tin imra] : arbeide/reise om
dagen ύύέ [ðulvɔ/taksiðvɔ tin imra] / nå til dags (i
våre dager, nå for tiden) ή [simra] # ή [stin pɔçi mas] #
ό [stɔŋ grɔ mas] # (nå, for tida, for øyeblikket) ώ [ja tin ɔra]
: nå til dags lever folk lenger ή άό [simra i
anrɔpi zun prisɔtrɔ] / om tre dager ύ [andimavriɔ] / periode
på tjue dager ά[i kɔsara] se kakebu / på den fastsatte dagen (for
bryllupet) έέ ά [tin ɔrizmni mra (ja tɔ ǥamɔ)] / på en
dag (over natten) έ [s mja mra] : det er ikke gjort på en dag å gjøre
noen til et nytt menneske ί' άόά
4
έ[ðm bɔriz nalaksis tim brɔsɔpikɔtita kapju s mja mra] / på én dag (i løpet
av en dag) ί[mɔnɔmris] : gjøre noe ferdig/fullføre noe på én dag
ώάί [tliɔnɔ kati mɔnɔmris] / på samme dag som ή [animra m] : på samme dag som han døde (den dagen han døde) ή
άό [animra m tɔ anatɔ tu] / om noen/et par dager έ
έ [s mriks imrs/s mrikz mrs] / på den og den dagen άέ [tin dað mra] / på slik en fin dag (på en flott dag som dette) έόέ
[ttia ɔmɔrfi mra] : det er synd å være inne (på) slik en fin dag ίά
έέέόέ [in amartia na mniz msa ttja ɔmɔrfi mra] / på
år og dag (på lenge) ύά [krus k zamanja] : vi har ikke sett deg
på år og dag ύάέύ [krus k zamanja Χum na s
ðum] / samme dag (på samme dag) ό [afimrɔn] # ήέ
[tin aftin imra] / samme dag som... (på den dagen...) ή [animra m] :
samme dagen som han døde (på hans dødsdag) ήάό[animra
m tɔ anatɔ tu] / se dagens lys (fødes) έέ [vlpɔ tɔ fɔs tis
imras] / som natt og dag (helt ulike) έύ [san din imra
mti niΧta] : de to brødrene er så forskjellige som natt og dag έ
ίέύ [ta ðjɔ aðrfia in san din imra m ti niΧta] / som
varer mange/flere dager ή [pɔliimrɔs] / som varer/tar noen dager (noen
dagers) ή [(ɔ)liǥɔimrɔs] : ei reise som tar noen (få) dager έ
ήί [na liǥɔimrɔ taksiði] / ta en dag om gangen (leve fra hånd til
munn) ό έέ[zɔ apɔ imra s imra] / ti dager (periode på ti
dager) ή[tɔ ðkaïmrɔ] : (i) de første ti dagene av mai ώ
ήά [tɔ prɔtɔ ðkaïmrɔ tu mai] / til den ytterste dag (til dommedag)
έίώ [mΧri sindlias tɔn ɔnɔn] / til neste dag
έ[ja tin pɔmni] : han lot halvparten av arbeidet være igjen til neste dag
άή άέ [afis ti misi ðulja tu ja tin pɔmni] /
to dager før (hendelsen) (forleden dag) ή [i prɔparamɔni]
dag- (dags-) ή [imrisiɔs]
dagarbeider m. ίά [ɔ imrɔmisiɔs rǥatis]
dagbok f.m. (journal, avtalebok) ό [tɔ imrɔlɔjiɔ] # (personlig dagbok)
όά [tɔ imrɔlɔjɔ simvandɔn] / føre dagbok ώ
ό [kratɔ imrɔlɔjɔ] / jeg skal notere datoen i dagboka mi ώ
ίό [a simiɔsɔ tin imrɔminia stɔ imrɔlɔjɔ mu]
dagbrudd n. (bergverk) ίόύ [i ipria ksɔriksi
mtalvmatɔs]
dagbruddsdrift f.m. ήό [i pifaniaki ksɔriksi]
dagdriver m. (dovenpels, lathans, døgenikt, umulius, dråk) ά [ɔ akamatis] #
ό [ɔ anprɔkɔpɔs] # ό [ɔ aniprɔkɔpɔs] # ί
[ɔ kɔpritis] # f. ί [i kɔpritisa] # (lathans, dovenpels) ή [ɔ
raΧatlis] # (flanør, en som ikke trenger å arbeide, elegant dagdriver) ό
[arǥɔsΧɔlɔs] # (ranglefant, flyfille, boms, landstryker) ά [ɔ alanjaris]
dagdrøm m. (utopi) ί [i utɔpia] # pl. ί [utɔpiɔs] # ό [ɔ
5
rmvazmɔs] # έ [i rmvi] / hengi seg til dagdrømmer ί
ύ [paraðinɔm s rmvazmus]
dagdrømme v. (fantasere) ώ [fandasiɔkɔpɔ] # (drømme i våken tilstand)
ύύ [ɔnirvɔm ksipnjɔs] # (meditere) ί [rmatizɔ] #
(ha tankene sine et helt annet sted) ώ [arɔvatɔ] # (bygge luftslott)
ώ [ɔnirɔpɔlɔ] # ά [rmvazɔ] ώώά
[prnɔ tin ɔra mu rmvazɔndas] # (sveve oppe i skyene, være uten bakkekontakt)
ώύ [zɔ/prpatɔ sta sinfa] # (også: være lykksalig) ώ [ðm patɔ sti ji]
dagdrømmer m. (romantiker) ό [ɔ ɔnirɔpɔlɔs] # έί
ά [nas aprɔzjiɔtɔs anrɔpɔs] # (fantast, svermer) ό [ɔ
fandasiɔkɔpɔs] / han er en uforbederlig dagdrømmer ίό
ό [in aðiɔrɔtɔs ɔnirɔpɔlɔs]
dagdrømming f.m. (illusjon, fantasifoster) ί [i fandasiɔkɔpia] #
(innbilskhet, dagdrømmer, luftslott) ί [i fandasiɔpliksia]
dagelev m. (eksternelev, elev som bor utenfor skoleområdet, mots. kostelev) ό
ό[ɔ ksɔtrikɔz maitis] # ήή [i ksɔtriki maitria]
dagens adj. se under dag
daggry n. ώ [i iɔs] # ή [i avji] # ή [i Χaravji] # ή [i
arçi] # ή [i kɔndavji] # έ[tɔ ksimrɔma] # έ [i
fksi] # ά [tɔ Χarama] : (helst i flertall) ά [ta Χaramata] #
(daggry, grålysning) ά [tɔ ǥlikɔΧara(ǥ)ma] # ό [ɔ ɔrrɔs]
/ før daggry έ[aksimrɔta] # ά [afɔta] # ά [aΧaraǥa]
# άέ [prin pari i imra] # (før det hadde grydd av dag)
ώ [prin ksimrɔsi] : de reiste/dro av gårde før daggry έέ
ά [fiǥan aksimrɔta/aΧaraǥa] / ved daggry ή [tin avji] #
ά[Χaramata] # (folk.: veldig tidlig om morgenen) ύ[sindaΧa] # (da
det lysnet av dag) όέ [ɔtan ksimrɔs] : de dro av gårde ved daggry
ώίή [anaΧɔrisan/kinisan tin avji] # έ
έ[fiǥan tɔ ksimrɔma] : vi la ut fra Pireus ved daggry ή
άόά [ksaniΧtikam Χaramata apɔ tɔm bira] daghjelp f.m. (hushjelp som ikke bor i huset) ί [i jinka] / har ikke daghjelpa
kommet i dag? ήίή [ðn ir i jinka simra]
dagkrem m. έέ [i krma tis imras]
daglig adj. ή[imrisiɔs] # ό [kaimrinɔs] / daglig inspeksjon/
kontroll ήώ [kaimrini piɔrisi] / daglig rutine
(hverdagen) ό [i kaimrinɔtita] : den daglige rutine/det daglige
liv (dagliglivet) ήίή [kaimrini rutina/zɔï] / daglige besøk έέ [kaimrins piskpsis] / den daglige tralten (de daglige
arbeidene) έέ [i kaimrinz ðuljs] / det daglige (brød)
ό [tɔ kaimrinɔ] : streve for å dekke daglige utgifter (streve for å få
endene til å møtes) ίό [aǥɔnizɔm ja tɔ kaimrinɔ] / det
går daglige flygninger mellom Aten og New York έήέ
6
ήό [kaimrins ptisis sinðun tin aina m ti na jɔrki] / en
bil trenger daglig ettersyn έίέή ί [na
aftɔkinitɔ li kaimrini pripiisi]
daglig adv. άέ[ka mra] # ά [kaimrina] # ί
[imrisiɔs] # (på daglig basis) ίήά [pi kaimrini vasɔs] /
besøke noen daglig έάά [piskptɔm kapjɔn
kaimrina] / to ganger daglig έί [ðjɔ fɔrs imrisiɔs]
dagligdags adj. ό [kaimrinɔs] # (alminnelig) έ [siniizmnɔs]
en dagligdags hendelse (noe som skjer daglig) έόά [na
kaimrinɔ simvan] : dagligdagse hendelser άό [ta
kaimrina jǥɔnɔta]
dagligliv n. (hverdagsliv, hverdag) ήή ί [kaimrini zɔï/rutina]
dagligstue f.m. (mottakingsværelse, oppholdsrom) ή [tɔ ndfktiriɔ]
dagligtale m. (folkemål, talespråk) ύ [i kaɔmilumni] # έ
[i ɔmilɔmni] / et ord eller uttrykk fra dagligtalen έύ
[kfrasi tis kaɔmilumnis]
dagligvareforretning f.m. ίύί [tɔ maǥazi jniku mbɔriu] #
(kolonialbutikk) ί [tɔ ðɔðimɔpɔliɔ] # ά [tɔ bakalikɔ]
# (dagligvare- og vinbutikk) ί [tɔ inɔpandɔpɔliɔ] / en
dagligvareforretning er full av matvarer έάίάέ [na
bakalikɔ in jmatɔ trɔfs]
dagligvarer f.m.pl. (kolonialvarer, levnetsmidler) ώ [tɔ ðɔðima] # ί ή [iði bakalikis]
daglønn f.m. ί [tɔ imrɔmisiɔ]
dagpenger m.pl. (diettpenger) ήί [tɔ imrisiɔ piðɔma]
dags- (endags, heldags-, som varer en dag) ή [mɔnɔimrɔs] # ή
[ɔlɔimrɔs]
dagsaktuell adj. ί [pikrɔs] # έ[tis imras] / de dagsaktuelle
sakene (de emnene som er opp i tiden/som diskuteres i øyeblikket) ύέ
ή [ta kiria mata tis stiǥmis]
dagsavis f.m. ήί [i kaimrini fimriða]
dagsbillett m. (heldagsbillett) ήή [tɔ imrisiɔ isitiriɔ]
dagskift n. ίέ [tɔ sinrjiɔ tis imras]
dagskort n. (dagsbillett) ήά[i imrisia karta]
dagslys n. έ[tɔ fɔs imras] / det er blitt dagslys (det er blitt lyst ute, det er
blitt dag) έώ [çi ksimrɔsi] / i fullt dagslys (ved høylys dag, midt på lyse
dagen) έέ [mra msimri]
dagslønn f.m. ί [tɔ imrɔmisiɔ] # ά [tɔ mrɔkamatɔ]
dagsorden m. (agenda) ήά [i imrisia ðiataksi] / bli satt på
dagsordenen (bli tatt opp til diskusjon) έή [rΧɔm prɔs sizitisi]
/ første/neste tema på dagsordenen er... ώόέή
άί [tɔ prɔtɔ/pɔmnɔ ma stin imrisia ðiataksi in] / plassering på
dagsordenen έ[i tɔpɔtisi] : la oss gå videre til neste punkt på
7
dagsordenen ήόέήά [as
prɔΧɔrisum stɔ pɔmnɔ ma tis imrisiaz ðiataksis] / sette noe på dagsordenen (ta
noe opp til diskusjon) έάίά [tɔ kati pi tapitɔs] / så går vi over til
neste punkt på dagsordenen ώάόέή
ά [tɔra a prasum stɔ pɔmnɔ ma tis imrisiaz ðiataksis]
dagspresse f.m. (dagsavisene) ήύ [ɔ imrisiɔs tipɔs]
dagsreise f.m. ήέ [i ðiaðrɔmi mjas imras] / ei dagreise med båt/tog
ήέίί [ðiaðrɔmi mjas imras m tɔ pliɔ/tɔ trnɔ]
dagsrevyen m. (på TV) (dagens aktualiteter) ί [ta pikra]
dagstur m. ήήήή[i imrisia/mɔnɔimri/ɔlɔimri
kðrɔmi]
dagsverk n. ύ [tɔ (i)mrɔðuli] # ά [tɔ mrɔkamatɔ] dagvakt f.m. : være på dagvakt (ha dagvakt) ίέ [im tis imras]
dahlia m. (e. sv. biolog A. Dahl, georgine) ά [i dalia]
dakapo n. (ekstranummer, teater: framkallelse) ά [tɔ bizarizma] / dakapo!
interj. [bis]
daktyl m. (versemål: daktylos) ά [ɔ ðaktilɔs] # ά [ɔ ðaΧtilɔs]
daktylisk adj. (om versemål) ό [ðaΧtilikɔs] / daktylisk heksameter ό
ά[tɔ ðaΧtilikɔ ksamtrɔ]
dal m. ά [i kilaða]
Dalai Lama άά [ɔ ðalai lama]
dale v. (falle) έ [pftɔ] # (gå ned, dukke ned) ύ [ðiɔ] # (synke) ί
[viizɔm] # (avta, slakne, bli slapp) ώ[atɔnɔ] # (gå ned, dale) ύ
[vasilvɔ] # (avta, synke, være for nedadgående) ώ [latɔnɔm] / hans
stjerne/popularitet er dalende άύ [tɔ astrɔ tu ðii] / hans stjerne har
dalt (hans popularitet har avtatt) άί [tɔ astrɔ tu vasilps] /
interessen hennes dalte έό [tɔ nðiafrɔn dis atɔnis] :
hans interesse for arbeidet har dalt (han har vist dalende interesse for arbeidet)
ώέά [latɔik tɔ ndiafrɔn du ja ti ðulja]
dalføre n. ά [i kilaða] # (lang og trang dal) όά [i
makrɔstni kilaða]
dalside f.m. (li) ά[i lɔfɔplaja] / ei skogkledd dalsideά
ά [i katafiti lɔfɔplaja]
dalsøkk n. (senkning i terrenget, lavslette, lågslette) ύ [tɔ vaipðɔ] #
ά [i laka] / landsbyen lå i et dalsøkk όήέύ [tɔ
Χɔriɔ itan s na vaipðɔ]
dam m. (vanndam, vannpytt) ύ [i limnula] # ύό [i ǥuva m nrɔ]
# ύ [i ǥurna] # (demning, voll) ώό [i amɔðis prɔsΧɔsi]
# ά [tɔ anaΧɔma] # (damanlegg, demning) ά [ɔ
iðatɔfraktis] # ά [ɔ rufraktis] # (oppdemt innsjø) ίά
[i limni fraǥmatɔs] # (samlebasseng, reservoar) ή [i ðksamni] # dam
(et brettspill) ά έί [i dama (pitrapziɔ pΧniði)]
damascenerstål n. όά [tɔ ðamaskinɔ atsali]
8
damask m. (fint stoff av silke, ull, lin el, bomull med innvevd mønster) ά [tɔ
ðamaskɔ] # (damaskstoff, damaskvev)ό ύ [tɔ ðamaskinɔ ifazma]
damask- ό [ðamaskinɔs]
Damaskus geo. ό [ɔ ðamaskɔs]
dambrikke m. ύά [tɔ puli (sti dama)]
dame f.m. (frue) ί [i kiria] # (kjæreste) ά [i kɔplja] # ά
[tɔ gɔmnaki] # ί [tɔ kɔritsi] # (fornem dame, adelsdame, adelsfrue)
ό [i arΧɔndisa] # (dansepartner) ά [i dama] # (i kortstokk)
άά [i dama (sta Χartja)] # (kvinnemenneske, skjørt, „støkke“)
ά[tɔ jinkaki] # ά [tɔ kɔmataki] # (sl.) ύ [tɔ
manuli] / damene først! ύί [prɔiǥund i kiris] / Damer
(skilt) ώ[jinkɔn] # (dametoalett) ήώ [apɔΧɔritiriɔ
jinkɔn] / det er ei dame her som vil snakke med Dem άί [saz
zitai mja kiria] / ei eldre dameέί[mja ilikiɔmni kiria] /
ei flott dame (litt av ei dame) ά [i lvandisa] : flott dame, hva? (snerten
dame, syns du ikke?) ίάέ [ɔrɔ jinkaki ] : for ei flott dame! (hun er
litt av ei dame/litt av et støkke!) ίά [ɔra kɔmataki] / ei gammel
dame/kvinne ό [jrɔndisa] / ei tjukk dame (ei rulte, ei rugge) έ
[varla] / (ironisk:) en fin gammel dame ύ [i ǥriula] / en fornem
gammel dame ήά [mja aksiɔprpiz ǥria] # (en fin gammel dame)
ή άί [mja pivlitiki jira kiria] / hun er virkelig en av (de
fine) damene (hun tilhører fiffen) ίύά[inpɔli aristɔkratisa]
/ jeg har fått meg ny dame ήύά [vjika knuriɔ gɔmnaki] / mine damer og herrer! ίύ [kiris k kirii] / ung dame (frøken,
også: gammel jomfru, peppermø) έ [i dmuazla]
dame- ί [jinkiɔs]
damefrisør m. (frisersalong) ή[tɔ kɔmɔtiriɔ]
damejeanne m. (glassballong i korg) ά [ðami(d)zana] # ά [i tamizana]
dameklær n.pl. (damekonfeksjon) ίύύ [ta jinkia nðimata/
ruΧa] # ίί [ta jinkia iði] # (kvinneklær, kvinnedrakt) ί
[i jinkia] / han hadde på seg dameklær (han hadde iført seg dameklær, han var
(ut)kledd som kvinne) ήέί [itan dimnɔz jinkia]
damekonfeksjon m. (dameklær) ίύύ [ta jinkia nðimata/ruΧa]
damelag n. (kvinnegruppe) ίά [i jinkia ɔmaða] damesal m. ίέ [i jinkia sla]
dameselskap n. (med mye skravling, kaffe-/teslabberas) έ [i jinkɔpara]
damesko m. ίύ [jinkiɔ paputsi] # (pl.) ίύ
[ta jinkia paputsia]
damestemme f.m. (kvinnestemme) ίή [i jinkia fɔni]
dametekke n. (sex appeal) ήό[i sisiaki lkistikɔtita] #
(dagl.) ί [tɔ sksapil] # ί [tɔ sksapiliki]
dametoalett n. ίέ [i jinkia tualta] # (damegarderobe, på teater
9
etc.)έώ [i tualta jinkɔn]
dametruse f.m. ίί [tɔ vraki (jinkas)] # ίί [tɔ
(jinkia) vraki]
dameundertøy n.pl. ί ώ[ta jinkia sɔruΧa]
dameveske f.m. ίά [i jinkia tsanda] # (konvoluttveske) ״ά״,
[ɔ faklɔs]
damoklessverd n. (overhengende fare, prekær situasjon) άέ [i spai
tu ðamɔklus]
damp m. (dunst, os) ό [ɔ atmɔs] # (eim, dis, tåkedis, varmedis) ό [ɔ aΧnɔs]
/ det steg damp opp fra de varme kildene ίίόέ [aΧni
vjnana apɔ tis rmɔpijs] / få opp dampen (få opp farten, sette opp farten) ά
[vjazɔm] # (om maskin) άί [anvazɔ tim bisi] # (sette inn en
spurt, gi alt) άά [vazɔ ta ðinata mu] : hvis vi skal rekke toget, må
vi se å få opp dampen έάίέύ
[an lum na prɔlavum tɔ trnɔ prpi na vjastum]
dampbad n. (tyrkisk bad, badstu, sauna) ό [tɔ atmɔlutrɔ]
dampbåt m. (dampskip) ό[tɔ atmɔpliɔ] # ίί [tɔ
atmɔkinitɔ pliɔ] # ό [tɔ vapɔri]
dampdrevet adj. ί [atmɔkinitɔs]
dampe v. (ose, avgi damp, dogge) ί[aΧnizɔ] # (svette, dryppe, være utett) ά
[stazɔ] (fukte, dynke) ί [iǥrnɔ] / dampe skjortene før en stryker dem
ίάώ [iǥrnɔ ta pukamisa prin da siðrɔnɔ] /
hesten dampet av svette άάόώ [tɔ alɔǥɔ aΧniz apɔ tɔn
iðrɔta] # άέώ [tɔ alɔǥɔ staz iðrɔta] / kjelen stod og dampet på komfyren όάάί[i katsarɔla aΧniz
panɔ stiŋ guzina] / veggene dampet av fuktighet ίέί [i tiçi
stazan iǥrasia]
dampende adj. (om kaffe, mat: rykende varm) ό [aΧnistɔs]
damper m. (dampbåt, dampskip) ό [tɔ atmɔpliɔ]
dampet adj. (om fisk etc.) ό[stɔn atmɔ]
dampfløyte f. ή [i atmɔsirina]
damphammer m. ό [i atmɔsfira]
damping f.m. (fukting, væting) ύ [i iǥransi]
dampkjele m. έ [ɔ atmɔlvitas] # (dampkjele, varmtvannstank) έ
[ɔ lvitas]
dampkraft f.m. ύά [i ðinami tu atmu]
dampmaskin f.m. ή [i atmɔmiΧani]
dampskip n. (dampbåt) ό [tɔ atmɔpliɔ] # ίί [tɔ
atmɔkinitɔ pliɔ] # ό [tɔ vapɔri] / med dampskip ϊώ
[atmɔplɔikɔs]
dampskipsfart m. ί [i atmɔplia]
damptett adj. ή [atmɔstjis]
damptrykkmåler m. (manometer) ό [tɔ atmɔmtrɔ]
10
dampturbin m. ό [ɔ atmɔstrɔvilɔs]
damputslipp n. έύ [i ksɔðɔs atmu]
dampveivals m. ί ή [ɔ atmɔkinitɔs ɔðɔstrɔtiras]
Danae myt. ά [i ðanaï]
danaidene m.pl. (myt.) ΐ [i ðanaïðs]
Danaos myt. ό [ɔ ðanaɔs]
dandy m. (snobb, laps, spradebass) ή [ɔ ðanðis]
Danmark geo. ί [i ðania]
danne v. (forme, opprette, etablere) ί [sçimatizɔ] # (utdanne, undervise)
ώ[mɔrfɔnɔ] # ώ[ðiamɔrfɔnɔ] # (danne, lage) ά
[ftjaΧnɔ] # (danne, sette opp, sette sammen) ώ[siŋgrɔtɔ] # (tilpasse, forme)
ά [ðiaplaɔ] # ά[ðiaplasɔ] # (skape) ώ [ðimiurǥɔ] #
(stifte, grunnlegge) ύ [iðriɔ] # (utgjøre) ώ [apɔtlɔ] # ί
[apartizɔ] # (forberede, organisere, etablere) ί [katartizɔ] # (starte, finne på,
få i stand) ύ [miΧanvɔm] / da den første terroristgruppa ble dannet…
όίώήά[ɔtan katartistik i prɔti
trɔmɔkratiki ɔmaða] / danne baktroppen (komme sist) ίό
ά [klinɔ tim bɔmbi/tim barataksi] / danne en bue (bøye seg/stå i en bue)
ίί [sçimatizɔ apsiða] : trærne dannet en bue over elva έ
άίάόά [ta ðndra sçimatizan apsiða panɔ apɔ tɔ
pɔtami] / danne en sammensvergelse (lage et komplott, sammensverge seg) ά
ύί [timazɔ/miΧanvɔm mja sinɔmasia] / danne et nytt
parti ύέύό [iðriɔ na knurjɔ kɔma] / danne et nytt selskap
(etablere en nytt selskap/firma) ίί [sçimatizɔ mja na tria]
/ danne grupper på fire og fire/firergrupper ίά [sçimatizɔ ttraðs] / danne nye formasjoner (omforme, omskape) ί
[anasçimatizɔ] : skyene løser seg opp og danner nye formasjoner ύ
ύί [ta sinfa ðialiɔnd ki anasçimatizɔnd] / danne
regjering ίέ [sçimatizɔ kivrnisi] / danne seg (forme seg, samle
seg) ί [sçimatizɔm] : danne seg en oppfatning av noe ί
ώά [sçimatizɔ mja ǥnɔmi ja kati] : danne seg skorpe/skare på
ά[krustjazɔ] : det begynte å danne seg klumper av mennesker i gatene
άίάό [arçisan na sçimatizɔnd ɔmaðs
stuz ðrɔmus] : det dannet seg skare på snøen i løpet av natta όύ
'ύ[tɔ çɔni krustjas ms sti niΧta] : det har dannet seg skorpe på såret
(såret har grodd) ήύ [i pliji krustjas] / de danner en helhet/en
sirken ίέύέύ [sçimatizun na sinɔlɔ/naŋ giklɔ] /
delene som danner helheten έίό [ta mra pu apartizun tɔ
ɔlɔn] / risen danner/er basis i kinesernes kosthold ύίά
ήέ [tɔ rizi apɔtli ti vazi tiz ðiatrɔfis tɔŋ ginzɔn]
dannelse m. (forming, tilblivelse) ό [ɔ sçimatizmɔs] # ί [i
ðimiurjia] # (opprettelse, grunnleggelse) ί [i iðrisi] # ά [i
katartisi] # (sammenføyning, komposisjon, konstitusjon, nedsettelse) ό
11
[i siŋgrɔtisi] # (forming, utforming, skaping) ό [i ðiamɔrfɔsi] # (kultur)
ό[i mɔrfɔsi] # (dannelse, fin atferd) ήά [i kali
simbrifɔra] # (oppdragelse, kultur) ή [i aǥɔji] # ή [i anatrɔfi]
/ dannelse (= nedsettelse) av en komité όή [i siŋgrɔtisi
mjas pitrɔpis] / dannelsen av gode vaner ίώώ [i
ðimiurjia kalɔn sinijɔn]
dannet adj. (sivislisert) έ [pɔlitizmnɔs] # έ [mɔrfɔmnɔs] #
(veloppdragen) ήά[kalis simbrifɔras] # (anstendig) ή
[fprpis] # (kultivert) ό [arΧɔndikɔs] # έ[kalirjimnɔs]
# ύ [m kultura] # (sømmelig, passende) ύ [prpumnɔs]
# (forfinet, urban, distingvert) ά [rafinatɔs] / dannede mennesker
άύ [anrɔpi m kultura] # (lærd, litterær, kultivert)
ά [ŋgramatɔs] / dannet språk ύώ [prpumni ǥlɔsa]
: føre et dannet språk (snakke på en høflig, elskverdig måte) ώά [milɔ
vjnika] : hun fører et dannet språk έέάόί [çi na
rafinatɔ trɔpɔ ɔmilias] / ha en dannet opptreden έή ά[Χɔ
arΧɔndiki mfanisi]
dans m. ό [ɔ Χɔrɔs] # (dansing) ό [i ɔrçisi] / denne dansen
όό[aftɔ tɔ Χɔrɔ] / det blir dans på/i... ίέό[jint
nas Χɔrɔs stɔ] / en dans på roser (et bekvemt liv) όί [anɔstpartɔs
viɔs] # άί [antɔz viɔs] # έ [tɔ ǥlndi] # (et sorgløst liv)
έ [i kalɔprasi] : for deg er livet en dans på roser ήέ
ίόέ [i zɔï ja sna in ɔlɔ kalɔprasi] : livet er ingen dans på roser
ήίόέέ [i zɔï ðn in mɔnɔ ǥlndi/ðiaskðasi] #
ήίίέ [i zɔï ðn in pks-jlas] / Persefones dans, gr.
rituell dans ά [i trata] / trø dansen (ta seg en svingom) έό
[frnɔ ðjɔ vɔlts] / Zorbas dans, gresk folkedans på 1960-70-tallet ά [tɔ sirtaki]
danse v. ύ[Χɔrvɔ] / danse løssluppent (hengi seg til dansen) ύέ
[Χɔrvɔ ksfrna] / danse vals ύ [Χɔrvɔ vals] / De (du) er veldig flink
til å danse/danser veldig godt ύύύά[Χɔrvt (Χɔrvis) pɔli
kala] / har De lyst til å danse? έέ[a lat na Χɔrpst]
# ύ; [Χɔrvt] / hun danset av glede όόά [Χɔrv apɔ Χara]
/ hvor kan en gå og danse her? ύίάίώό[pu bɔri na
paï kanis ðɔ ja Χɔrɔ] / når katten er borte, danser musene på bordet όί
άύί [ɔtan lipi i ǥata Χɔrvun ta pɔndikia]
danse- ό [Χɔrftikɔs]
danseband n. (danseorkester) ήήή[i ɔrçistra Χɔrftikis
musikis]
dansegolv n. ίύ [i pista (Χɔru)]
danselærer m. ήύ [ɔ kaijitis Χɔru] # f. ήύ [i kaijitria
Χɔru]
12
danser m. (mannlig) ή [ɔ Χɔrftis] # ή [ɔ ɔrçistis] # (kvinnelig)
ύ [i Χɔrftria] # ί [ɔ ɔrçistiða] / en ypperlig danser
όή[ðinɔs Χɔrftis]
danserinne f.m. ύ [i Χɔrftria]
dansesal m. (ballsal) ίάύ [i us/sala Χɔru] dansk m. (språket) έ [ta ðanzika]
dansk adj. ό[ðanikɔs] # έ[ðanzikɔs]
danske m. ό [ɔ ðanɔs]
danseteater n. έ[tɔ Χɔrɔatrɔ]
Dante forf. ά [ɔ ðandis]
Daphne myt. kvinne ά [i ðafni]
Dardanellene geo. έ [i ðarðanlia] # (gen.) ί [tɔn
ðarðanliɔn]
Darius (Dareios, kongenavn) ί [ɔ ðariɔs]
dark horse m. (uventet vinner, outsider, en med formidable, skjulte krefter) ί
ί [pifɔvɔs andipalɔs]
Darwin eng. naturvitenskapsmann ί [ɔ ðarvinɔs]
darwinsme m. ό [ɔ ðarvinizmɔs]
darwinistisk adj. ί[ðarviniɔs]
dash m. (skvett, liten mengde, en anelse) ά [i miruðja] / whisky med en dash
sodavann ΐάό [uiski m mja miruðja sɔðas]
dashbord n. (instrumentpanel i bil) ίέ [ɔ pinakas lŋΧu] # ό [tɔ
tablɔ]
dask m. (slag, klaps) ό [ɔ kɔlafɔs]
daske v. (klaske, klapse, smekke, fike til) ί [skambilizɔ]
dasking f.m. (klasking, klapsing, smekking) ί [tɔ skambilizma]
dass m. (hverdagslig) ό, [tɔ katɔ] # (do, wc) ή [tɔ apɔΧɔritiriɔ]
data m.n.pl. (personopplysninger) ί [ta stiçia] # (fakta) έ [ta
ððɔmna] / empiriske data όί [ððɔmna tis mbirias] /
statistiske data/opplysninger άί [ta statistika stiçia] /
underbyggende/beviskraftige data άί [apɔðiktika stiçia] / vi har ikke tilstrekkelig med data (våre opplysninger er mangelfulle) έ
ίή [ta ððɔmna mas in anparki]
dataalder m. ώή[ɔ ɔnas tis plirɔfɔrikis]
dataavdeling f.m. (datatjeneste, IKT-tjeneste) ήί [i miΧanɔǥrafiki
ipirsia]
databank m. όί [tɔ kndrikɔ arçiɔ ilktrɔnikɔs ipɔlɔjistis] # ά
ώ[i trapza plirɔfɔriɔn]
database m. (dataarkiv) άέ [i vasi ððɔmnɔn]
databehandling f.m. (behandling av opplysninger) ίέ [i pksrǥasia
ððɔmnɔn] # ί [i miΧanɔǥrafia] # ά [i
miΧanɔǥrafisi] / elektronisk databehandling (EDB, IT) ή
ά[i ilktrɔniki miΧanɔǥrafisi] # ήί
13
ώί[i ilktrɔniki pksrǥasia plirɔfɔriɔn/stiçiɔn]
datainnsamling m.f. ήί [i silɔji stiçiɔn]
datakabel m. (tilslutnings-/tilkoblingskabel) ώύ [tɔ kalɔðiɔ sinðsis]
datamaskin m. (PC) ύ [tɔ kɔmbjutr] # όή
[ɔ ilktrɔnikɔs ipɔlɔjistis] # (PC, elektronisk/digital datamaskin) [ɔ
ilktrɔnikɔs/psifiakɔs ipɔlɔjistis] # (elektronisk (data)hjerne) ό
έ [ɔ ilktrɔnikɔs ŋgfalɔs] / bærbar datamaskin f.m. (laptop) ό
ϋή [ɔ fɔritɔz mikrɔïpɔlɔjistis] / jeg fatter ikke/kan ikke forstå
hvordan en datamaskin virker ώάώύέ
ύ [ðn bɔrɔ na katalavɔ pɔz ðulvi nas kɔmbjutr] / slå på datamaskinen!
ίή [anikst tɔn ipɔlɔjisti]
datanettverk n. ίώ [tɔ ðiktiɔ ipɔlɔjistɔn]
dataprogram n. όύή) [tɔ prɔǥrama (ilktrɔniku
ipɔlɔjisti)]
dataskjerm m. ό [i ɔɔni]
dataspill n. όί [tɔ ilktrɔnikɔ pΧniði] # ίύ
ή [tɔ pΧniði ilktrɔniku ipɔlɔjisti]
datastyrt adj. έόόή [lnΧɔmnɔs apɔ (ilktrɔnikɔ)
ipɔlɔjisti]
datasystem n. ύ ύή[tɔ sistima ilktrɔniku ipɔlɔjisti]
dataterminal m. όό [ɔ trmatikɔs ipɔlijistɔs]
datavirus n. όάό [tɔ jɔz ðɔliɔfɔras s prɔǥrama
ilktrɔniku ipɔlɔjisti] # όή [ɔ jɔs ipɔlɔjisti]
datere v. ώ [Χrɔnɔlɔǥɔ] # άί [vazɔ imrɔminia s] / bli
datert ύ[Χrɔnɔlɔǥum] / datere et brev άί'έ
ά [vazɔ imrɔminia sna ǥrama]
datering f.m. ό [i Χrɔnɔlɔjisi]
dativ m. (gramm.) ήώ [i ðɔtiki (ptɔsi)] / i dativ ή [sti ðɔtiki]
dato m. ί [i imrɔminia] # (pl.) ί [i imrɔminis] / dato
for oppholdet ίή [i imrɔminia ðiamɔnis] / fastesettelse av
datoen for bryllupet όίά[ɔ ɔrizmɔs imrɔminiaz ja tɔ
ǥamɔ] / hvilken dato er det i dag? όήέ [pɔss tu mina Χum]
# ίέίή [ti imrɔminia Χɔm/in simra] / jeg
blandet sammen datoene (jeg surret med datoene) έί
[brðpsa tis imrɔminis] / på en seinere dato (på et seinere tidspumkt)
ήί [s mlɔndikɔ imrɔminia] / til dags dato (fram til i dag/nå)
έήώ [mΧri simra/tɔra]
datter f.m. ό [i kɔri] # (folk.) έ [i iǥatra] # (jentunge ( folk.))
ύ [i tsupra] # ί [tɔ tsupi] / eneste datter έ
[i akrivɔiǥatra]
datter- ό [iǥatrikɔs]
datterselskap n. (handel, jur.) ήί [i iǥatriki tria]
dauphin m. (hist. tittel for fyrstene av Dauphiné) ί [ɔ ðlfinɔs]
14
David mannsnavn ί [ɔ ðavið] # ί [ɔ ðavið]
daværende adj.ώ[prɔïn] # ό [tɔt] # (fra den tiden) ίύ
[kinu tu kru] / daværende president (presidenten den gang) όέ
[ɔ tɔt prɔðrɔs]
de best art./pers.pron.m.f. 3.p.pl.pl.: [i] # best.art.n.pl.: [ta] / de er ί [in] #
de selv (’deres jeg’ + 3. pers. av verbet) ά [i afndja tus] / de store der
(m.) ίά [kini i mǥali] # (f.) ίά [kins i mǥals]
# (n.) ίά[kina ta mǥala]
deadline m. (siste frist, tidsfrist) ί [i prɔzmia] / jeg skal gi deg en måned
til å betale, og det er en absolutt deadline ώέήώ
ήίίί [a su ðɔsɔ na mina ja na plirɔsis ki afti in i
tlfta prɔzmia]
debatt m. ή [i sizitisi] # (disputt, krangel, feide, ordstrid) έ [i ðinksi]
# έ [i riða] / avrunde en debatt ίή [klinɔ mja sizitisi] /
offentlig debatt (samfunnsdebatt, en offentlig diskusjon) όή [ðimɔsia
sizitisi] / skape debatt (føre til stridigheter) ώ ά [prɔkalɔ ðiamaçs]
: verket hans skapte masse debatt έάέά [tɔ
rǥɔ tu prɔkals pɔlz ðiamaçs] / åpne en debatt ίή [aniǥɔ mja
sizitisi] / åpne et brev ίέά[aniǥɔ na ǥrama] / åpne et møte
ίί [aniǥɔ mja sinðriasi]
debattant m. (taler, kåsør, snakkesalig person) ή [ɔ sizititis]
debet m. (gjeldssiden i bokføring) έή [i Χrɔsi (ŋgrafi)] # ό
[tɔ paitikɔ] / debet og kredit ύ*ί [ðun k lavin] / debet- og
kreditkonto όό [ɔ alilɔΧrɔz lɔǥariazmɔs]
debetsaldo m. όό [tɔ Χrɔstikɔ ipɔlipɔ]
debetside f.m. (i regnskap) ήώόύ [i stili Χrɔsɔs (nɔz
lɔǥariazmu)]
debitere v. (belaste) ώ [Χrɔnɔ] / debitere en konto ώ ό [Χrɔnɔ
lɔǥariazmɔ] # έέό [frnɔ s Χrɔsi lɔǥariazmɔ] / ikke
debitert έ [aΧrɔtɔs]
debitor m. (skyldner) έ [ɔ ɔfiltis]
debut m. ί [tɔ kskinima] # ύ [tɔ dbutɔ]
debutere v. ά [dbutarɔ]
dechiffrere v. (dekode, avkode) ώ [apɔkriptɔǥrafɔ]
dechiffrerer m. (dekoder, avkoder) ά [ɔ apɔkriptɔǥrafɔs]
dechiffrering f.m. (dekoding, avkoding) ά [i apɔkriptɔǥrafisi]
dedikasjon m. έ [i afirɔsi]
dedisere v. (tilegne skriftlig, vie) ώ [afirɔnɔ] # ί [prɔɔrizɔ] /
dedisere ei bok til noen ώέίά [afiɔrɔnɔ na vivliɔ s
kapjɔn]
deduktiv adj. (utledende) ό [simbrazmatikɔs]
de facto adv. (i realiteten) ά [k tɔm braǥmatɔn] # ά [d faktɔ]
defaitist m. ή [ɔ dftistis]
15
defekt m. (ufullkommenhet, mangel, skjønnhetsfeil) έ [i atlia]
defekt adj. (dårlig, mangelfull) ό[latɔmatikɔs] # (mangelfull, ufullkommen)
ή [atlis] # (skadet, skadd, i ustand) ά [skartɔs] / en defekt motor
ήή [latɔmatiki miΧani] / maskinen jeg kjøpte, viste seg å være
defekt ήόήά [i miΧani pu aǥɔrasa vjik skarti]
defensiv adj. ό [amindikɔs]
defilering f.m. (parade, festopptog) έ [i parlasi]
definere v. (spesifisere, fastsette) ί [ɔrizɔ] # ί [kaɔrizɔ] # (tolke,
spesifisere) ί[prɔzðiɔrizɔ] # ύ [rminvɔ] / definere et ord
ίέ [ɔrizɔ mja lksi] : (fastslå nøyaktig hva et ord betyr) ί
ήίέ[prɔzðiɔrizɔ ti akrivi simasia mjaz lksis] / definere
noens plikter ίήά [kaarizɔ ta kaikɔnda kapju] :
pliktene hans er klart definert i dette rundskrivet ήά
ίώ'ήύ [ta kaikɔnda tu prɔzðiɔrizɔnd safɔs
safti tin ŋgikliɔ]
definisjon m. ό [ɔ ɔrizmɔs] # (spesifisering) ό [ɔ prɔzðiɔrizmɔs]
/ definisjonen av et begrep όέ [ɔ ɔrizmɔz mjas nias] / gi
definisjonen av et ord (definere/forklare et ord) ίόέ [ðinɔ tɔn
ɔrizmɔ mjaz lksis]
definitiv adj. (endelig) ό [ɔristikɔs]
definitivt adv. ά [ɔristika] # (endelig, for alltid,for godt, en gang for alle)
ά [mja ja panda] # ά ί [ɔristika k tlsiðika]
deflasjon m. (merkant.) ό [ɔ andipliɔrizmɔs]
deflasjonspolitikk m. (inflasjonshemmende politikk) ήή, [i
andipliɔristiki pɔlitiki]
deflatorisk adj. (inflasjonsbegrensende) ό [andipliɔristikɔs]
deformere v. (skjemme) ώ [paramɔrfɔnɔ]
deformert adj. (dårlig laget, misdannet, vanskapt) ά [kakɔkamɔtɔs] #
έ[kakɔkamɔmnɔs] # έ[kakɔftiaǥmnɔs]
έ [paramɔrfɔmnɔs] / deformerte armer/bein έ
έό [paramɔrfɔmna çria/pɔðia]
deg pron.akk. sg. (sterk form) έ [sna] # έ [sna] # (svak form, akk./gen./dat.
sg.: deg; din,ditt,dine) [su] / uten deg ίέ [Χɔris sna] / han ga deg
noe έά [su ðɔs kati] / jeg ringte til deg ώ [su
tilfɔnisa]
degenerere v. (ødelegge) ί [kfilizɔ]
degenererende adj. έ [artiriɔsklirɔmnɔs] # (i forfall)
ό [kfilistikɔs]
degenerering f.m. (forfall, råttenskap) ό [ɔ kfilizmɔs]
dego m. (sl. skjellsord for portugiser/italiener; spagettieter) ά [ɔ makarɔnas]
degradere v. ί [ipɔvamizɔ] # ά [ipɔvivazɔ] # ά
ώί [katatasɔ s katɔtri vamiða] # (avsette, avskjedige, ekskludere,
frata bevilling) ώ [karɔ] # (sette ned) ώ[ipɔtimɔ] / bli degradert
16
til (vanlig) menig άόή [ipɔvivazɔm s aplɔ stratiɔti] :
han ble degradert fra sersjant til korporal όίάέ
[apɔ lɔçias ipɔvivastik s ðkana] / degradere noen (sprette av noens gradsmerker,
vinkler etc.) ώόά [ksilɔnɔ ta ǥalɔnia s kapjɔn]
degradering f.m. (forråing, nedverdigelse, forsimpling) ή [i apɔktinɔsi] #
(om offiserer: det å bli degradert) έ [i kptɔsi] # ό [ɔ kspzmɔs]
# (nedgradering, nedvurdering, bagatellisering) ί [i ipɔvivasi]
dehydrere v. (tørke inn, uttørre) ί[apɔksrnɔ] # ί [apɔksirnɔ]
# ώ [afiðatɔnɔ]
dehydrering f.m. (uttørring) ά [i afiðatɔsi]
dehydrerings- (tørke-, uttørrende, drenerende) ό [apɔksirandikɔs]
deig m. ύ [i zimi] # ά [ɔ zimari] # (ikke fullt utviklet/umoden person)
άά [tɔ zimari asçimatistɔs]
deigtrau n. άώ [i skafi zimɔmatɔs] # άύ [i skafi ja
zimɔma] # ί [tɔ skafiði]
deilig adj. (skjønn, vakker) ό [ɔmɔrfɔs] # (velsmakende) ό [nɔstimɔs]
# (velsmakende, herlig, helt skjønn) ό [apɔlafstikɔs] # ώ
[nɔstimɔtatɔs] # ό [jfstikɔtatɔs] # (deilig! en lekkerbisken!)
άώ [bukia k siΧɔriɔ] # (elskelig, henrivende, søt, snill, yndig)
ά [aksiaǥapitɔs] # (henrivende, bedårende, sjarmerende) ά
[aksiɔlatrftɔs] # (sjarmerende, henrivende, skjønn) ό [ǥɔitftikɔs] # (søt,
skjønn, om været: mildt, varmt)ό [ǥlikɔs] # (sanselig, sensuell, pirrelig) ό
[iðɔnikɔs] # (utsøkt, praktfull, guddommelig, himmelsk) έ[spsiɔs] / deilig
suppe ώύ [nɔstimɔtati supa] / deilig vær όό [klikɔs
krɔs] / deilige parfymer άώ [iðɔnika arɔmata] / det var deilig!
(det var helt skjønt!) ήύό[itan pɔli ɔmɔrfɔ] / en deilig følelse έ
όί [na iðɔnikɔ sinsima] / et deilig måltid ό
ύ [apɔlafstikɔ jvma]
deilig adv. ά [ǥlika] / så deilig disse rosene dufter! άίά
ά[ti ǥlika mirizun afta ta triandafila]
deise v. (falle tungt) έύ [pftɔ m ǥðupɔ] # (falle sammen i en dunge)
ά [sɔriazɔm] / deise ned άά [skazɔ katɔ]
dekade m. (gruppe på ti) ά [i ðkaða] # (tiår, tiårsperiode) ί [i ðkatiriða]
dekadent adj. (forfallen, i (moralsk) forfall) έ [parakmazmnɔs] /
dekadente samfunn έί [parakmazmns kinɔnis]
dekadisk adj. (titalls-) ό [ðkaðikɔs]
Decameronen (av Boccacio) ήά [tɔ ðkaïmrɔ (tu vɔkakiu)]
dekameter m. ά [tɔ ðkamtrɔ]
dekanat n. (dekans embete) ί [i kɔzmitia]
dekantere v. (helle (vin/væske) over i et ennet kar for å skille den fra bunnfallet) ί
[mtaŋgizɔ] / dekantere vin ί ί [mtaŋgizɔ krasi]
dekantering f.m. ά [i mtaŋgisi]
17
dekanus m. (dekan, leder for et fakultet ved et universitet) ή [ɔ kɔzmitɔras]
dekar n. (mål, gr. målenhet som tilsv. ca. 1000 m2:)
έ[tɔ strma]
dekk n. (naut.) άί [tɔ katastrɔma (tu pliu)] # έ
ύ[i kuvrta plumnu]# (på kjøretøy) ά [tɔ lastiΧɔ] #
ό [tɔ lastikɔ] # (hjul, dekk) ό [i rɔða] / alle mann på dekk!
όήά [ɔlɔ tɔ plirɔma stɔ katastrɔma] / ett av dekkene
er flatt/punktert έό άίύ[na apɔ ta lɔstiΧa in
ksfuskɔtɔ]
dekke n. ώ [tɔ strɔma] # (kledning, overtrekk, fasadebekledning, panel)
έ [i pnðisi] # ά [i pikalipsi] # (deksel) ά
[tɔ pikalima] # (maske) ά [i maska] # (foregivende, påskudd) ό
[tɔ prɔsçima] / legge dekke på en vei (gruse, asfaltere etc.) ώό
[strɔnɔ na ðrɔmɔ] : legge nytt dekke på (vei) ώ [ksanastrɔnɔ] / under
dekke av patriotisme όίύ [ipɔ tɔ prɔsɔpiɔ tu
patriɔtizmu] / under dekke av vennskap άί [m ti maska tis
filias] # όόί [ipɔ tɔ prɔsçima tis filias] / veien er uten
fast dekke όίά [ɔ ðrɔmɔs in astrɔtɔs] dekke v. (tilsløre; bestride, betale; dekke til, tildekke, tilbakelegge, referere, omfatte, om tid:
strekke seg over) ύ[kaliptɔ] # (dekke til, tilsløre, bre over, skye over)
ά[skpazɔ] # (erstatte, refundere) ώ[apɔzimjɔnɔ] # έ
[pistrfɔ] # (bre ut, gjøre klar, sette i stand) ώ[strɔnɔ] # (tilfredsstille)
ώ [ikanɔpiɔ] # (svare til) ί [andapɔkrinɔm] # (betjene,
oppfylle, stå til tjeneste for, være (til hjelp) for) ώ [ksipirtɔ] # (påføre,
smøre, kline på) ί [palivɔ] # ώ [pistrɔnɔ] # (overtrekke, påføre
maling/gips/murpuss etc.) ί [piΧriɔ] # (kle, belegge, fôre, panele) ύ
[pnðiɔ] # ύ [pikaliptɔ] # ώ [pistrɔnɔ] / dekke ansiktet
med slør άόόέ [skpazɔ tɔ prɔsɔpɔ mu m vlɔ] / dekke
bordet άώέ [vazɔ/strɔnɔ (tɔ) trapzi] # ά
έ[timazɔ tɔ trapzi] : dekk på til en til/en ekstra! άάέέ
[val ki alɔ na kuvr] : dekk på til fem! άέέ [val pnda kuvr] :
dekke bordet pent (dekke et pent bord) ώέ [kalɔstrɔnɔ tɔ trapzi]
: mens jeg holdt på å dekke bordet άέέ[panɔ pu strɔna
tɔ trapzi] / dekk til knærne dine! έόά [skpas ta ǥɔnata su]
/ dekke/fylle bordet med utsøkte retter (diske opp med utsøkte retter) ί
έάά [jmizɔ tɔ trapzi m klkta fajita] : bordet var dekket
(det var satt mat på bordet) έήέά [tɔ trapzi itan
strɔmnɔ m fajita] / dekke en begivenhet (journalistisk) ύά
έό [kaliptɔ ðimɔsiɔǥrafika na jǥɔnɔs] / dekke et tap (godtgjøre/erstatte et
tap, holde en person skadesløs) ώάάέ [apɔzimjɔnɔ
kapjɔn ja kati pu Χas] / dekke et underskudd ύέ έ[kaliptɔ na
lima] / dekke hele emnet ύόέ [kaliptɔ ɔlɔ tɔ ma] / dekke/
fylle (på) med jord ώ[anaΧɔnɔ] / dekke noens behov (tilfredsstille noens
18
krav) ώ/ώ άήά [ikanɔpiɔ tis anaŋgs/
aptisis kapju] # έήά [apɔðΧɔm ta timata kapju] :
det dekker våre behov ό ίά [aftɔ ikanɔpii tis anaŋgz mas]
# (det svarer til våre forventninger) ίά[andapɔkrint
stis anaŋgz mas] : den butikken dekker alle våre berhov (har alt vi trenger) ό
ίύόά[aftɔ tɔ maǥazi kalipti ɔls tis anaŋgz mas]
/ dekke noens tilbaketrekning ύώά [kaliptɔ tin
ipɔΧɔrisi kapju] / dekke over (skjule) ύ[krivɔ] # ύ[apɔkriptɔ] #
ά[apɔskpazɔ] # (tildekke, skjule) ά[skpazɔ] # (skjule, fortie,
dysse ned) ύ [kaliptɔ] # ώ[kukulɔnɔ] # ώ [balɔnɔ]
ύ [siŋgaliptɔ] : de prøvde å dekke over det hele, men… ά
ώά [prɔspaisan na balɔsun ala] : de prøver nå å dekke
over skamma si άώ' άέ [pɔlman tɔra
napɔskpasun tis pɔmbs tu] : dekke over en skandale άά[skpazɔ
skanðalɔ] : dekke over fiaskoen/tabben sin ύί
[siŋgaliptɔ tin apɔtiçia mu] : dekke over noens feil ύάά
[kaliptɔ ta lai kapju] : dekke over sine feil άά [skpazɔ ti lai
mu] : han dekket over/skjule det hele ύ [ta kukulɔs] / dekke på til
frokost/til to ώέόύ [strɔnɔ tɔ trapzi ja prɔjvma/ja
diɔ] / dekke seg til (bre/dra over seg (dyne o.l.)) ά [skpazɔm] / dekke
sine behov/utgifter ύάέά [kaliptɔ tis anaŋgz mu/ta
ksɔða mu] / dekke til (legge noe over) ά [skpazɔ] : dekke til en brønn
άέά [skpazɔ na piǥaði] / dekke utgiftene ύά
[kaliptɔ tiz ðapans] : er foreldrene hans villige til å dekke utgiftene? ί
ίόύ ά[in i ǥɔnis tu prɔimi na kalipsun
tiz ðapans] / ikke (på)dekt έ [ksstrɔtɔs] : bordet var ikke pådekt
έήέ[tɔ trapzi itan ksstrɔtɔ] / talen hans dekket de fleste av de
punktene som var brakt på bane όάόέ
ί [ɔ lɔǥɔs tu kalips ta prisɔtra mata pu iΧtikan]
dekkes av v. (bli dekt av, være fylt med) ί [jmizɔ] / alt var dekt av snø ό
άά [tɔ çɔni kalips ta panda] / dekkes av hår/dun ά [maljazɔ]
/ takene var dekt av snø έέό[i skpz jmisan çiɔni]
dekkeserviett m. (spisebrikke, tallerkendemper) άά [tɔ ptsetaki (ja pjatlaki)]
dekketøy n. (bordservise: glass, porselen og bestikk) έύ [i pitrapzia
skvi]
dekknavn n. (psevdonym) ώ [tɔ psvðɔnimɔ] # όό [tɔ plastɔ
ɔnɔma]
dekkorganisasjon m. ήά [i mtɔpiki ɔrǥanɔsi]
dekksdagbok f.m. όέώ [tɔ imrɔlɔjɔ jfiras/
katastrɔmatɔs]
dekksgutt m. (lettmatros) ύ [ɔ mutsɔs] # (ung sjømann) ό [tɔ
naftɔpðɔ] # ό [tɔ naftɔpulɔ]
19
dekkspassasjer m. άώ [ɔ pivatis katastrɔmatɔs]
dekksbjelke m. (dekksplanke) ά [tɔ platɔs]
dekkstein m. (sluttstein på toppen av en mur) ίί [ɔ liɔs pistpsis] #
ίέί [ɔ liɔs stpsis tiΧu] # έ [tɔ pistǥazma]
dekkytelse m. (dekks yteevne) άό [i simbrifɔra tɔn drɔΧɔn]
deklamasjon m. (opplesning, resitasjon, deklamering, framføring) ί [i apaŋglia]
deklamere v. (resitere, lese opp, framføre, avsi) έ [apaŋglɔ]
deklarasjon m. ή [i ðilɔsi] # (bekreftelse) ά [i ðiasafisi] /
deklarasjon av fremmed valuta ήύά[i ðilɔsi ksnu
sinalaǥmatɔs]
deklarere v. (registrere) ώ [ðilɔnɔ] # (kunngjøre, bekjentgjøre, offentliggjøre)
έ [anaŋglɔ]
deklinasjon m. (astr.)(en stjernes avstand til himmelekvator) ό [i apɔklisi] #
(gramm. bøyning) ί [i klisi]
deklinere v. (gramm.)(bøye (subst., adj. og pron.)) ί [klinɔ]
dekning f.m. (tildekking, dekke, rapportering) ά [i kalipsi] # (dekke, skjerm, ly,
skjerming) ά [tɔ prɔkalima] # ά [i prɔkalipsi] #
(garanti, sikkerhet) ί [tɔ andikrizma] # (på kontoen) ά [tɔ
kalima] # (om sjekk) ήό [i prɔpvlpsi] # (erstatning,
vederlag) άi apɔkatastasi] # (betaling, godtgjørelelse) ό
[i ksɔflisi] # (skjulested (for tyver), base) ήώ [i ɔrmitiriɔ
(klftɔn)] / en sjekk til dekning av deres regning ήό
ύ [pitaji s ksɔflizi tu lɔǥariazmu sas] / en sjekk uten dekning
άή [mja akalipti pitaji] # ή ίί [mja
pitaji Χɔris andikrizma] : det er ikke dekning (for sjekken) ά
ό [ðn iparçi prɔvlpsi] / full dekning (på forsikring) ή
ήά[pliris (asfalistiki) kalipsi] / gå i dekning ύ
[krivɔm] : jeg måtte gå i dekning άώ [Χriastik na kriftɔ] /
ikke ha dekning på kontoen (ikke klare å betale gjelda si) ίέά [im/
kanɔ akaliptɔs] : det er ikke dekning (på kontoen) άά [ðn
iparçi kalima] / søke dekning ίά [vriskɔ prɔkalima] : søke
dekning for en eksplosjon άόέ [prɔfilaǥɔm apɔ mja
kriksi] / TV-dekningen av valgkampen ή άή
ί[i tilɔptiki kalipsi tis prɔklɔjikis kstratias] / være/ligge i dekning for
polititet (skjule seg for politiet) ύόί[krivɔm apɔ tin
astinɔmia]
dekningsild m. (mil.) άύ [ta pira kalipsɔs]
dekningsstyrker m.pl. (mil.) άύ [i ðinamis prɔkalipsɔs]
dekode v. (dechiffrere, avkode) ώ [apɔkriptɔǥrafɔ]
dekoder m. (dechiffrerer, avkoder) ά [ɔ apɔkriptɔǥrafɔs] # (data)
ή [ɔ apɔkɔðikɔpiitis]
dekoding f.m. (dechiffrering, avkoding) ά [i apɔkriptɔǥrafisi]
20
dekor m. (pynt) ά [ɔ ðiakɔzmɔs]
dekorasjon m. (pynt, utsmykning, ornament) ό [i ðiakɔzmisi] # (pynt)
ά [ɔ ðiakɔzmɔs] # (orden, utmerkelse) ί [i
parasimɔfɔria] / fine, kunstferdige dekorasjoner έό [ndΧni
ðiakɔzmisi]
dekorasjonskunst m. (dekorativ kunst) ή [i ðiakɔzmitiki] # έ
έ[i ðiakɔzmitiks tΧns]
dekorativ adj. (ornamental, pryd-, pynte-) ό[ðiakɔzmitikɔs] # ί
[pritΧnis] # ό [kalɔpistikɔs] # ό [kɔzmitikɔs]
dekoratør m. ή [ɔ ðiakɔzmitis] # (f.) ή [i ðiakɔzmititria]
dekorere v. (pynte) ώ [ðiakɔzmɔ] # ί [stɔlizɔ] # (tildele en orden)
ώ [parasimɔfɔrɔ] / dekorere et butikkvindu (lage vindusutstilling)
άίώί[ftjaΧnɔ/stɔlizɔ/ ðiakɔzmɔ mja vitrina] / han ble dekorert for tapperhet (han fikk tapperhetsmedalje) ή
ί [parasimɔfɔriik ja anðria]
dekorert adj. (pyntet) ό [katastɔlistɔs] # έ [stɔlizmnɔs]
dekret n. (jur.)(forordning) ά [tɔ ðiataǥma] # ό [i apɔfasi] #
(lovbestemmelse, vedtak) έ [tɔ spizma]
deksel n. (til beskytelse etc.: hette, lokk) έ [tɔ skpastrɔ] # (lokk, overtrekk)
έ [tɔ skpazma] # (omslag) ά [tɔ kalima] # (flaskekork,
lokk, plugg, tapp, tampong) ώ [tɔ pɔma]
del m. έ [tɔ mrɔs] # ή [tɔ tmima] # (porsjon, seksjon, utsnitt)
ί [i mriða] # ό [i ðɔsi] # (andel) ί [tɔ mriðiɔ] #
ί [i analɔjia] # ά [tɔ analɔǥɔ] # (andel, porsjon) ό
[tɔ mrðikɔ] # ό [tɔ mrtikɔ] # ί[i partiða] # (bit, stykke,
avsnitt) ά [tɔ tmaçiɔ] # ά [tɔ kɔmati] # (komponent, tillegg,
vedheng) ά [tɔ ksartima] # (fragment, bruddstykke, splint, skår) ύ
[tɔ ravzma] / alle delene/stykkene er like όάίί [ɔla ta
tmaça in isia] / begge deler ύ [k ta ðiɔ] # ί [i mriða] /
dele noe i tre deler/porsjoner άάίή [mirazɔ kati s tria tmimata] / det er en integrert del av avtalen vår όίόέ
ί [aftɔ in anapɔspastɔ mrɔs tis simfɔniaz mas] / en del (noen)
ίέά [mriki, mriks, mrika] / en del av ferien έέ
ώ [na mrɔs tɔn ðiakɔpɔn] / en del av varene har fått skade/ er skadd
ίάέάά [mja partiða mbɔrvmatɔn çi pai zimja]
/ en del mennesker ίά[mriki anrɔpi] / en god del
[kaŋ g kan] # (masse, en hel haug, ganske/forderdelig mye) ό [tu kɔzmu] :
det vil koste deg en god del penger ίόά [a su
kɔstisi tu kɔzmu ta lfta] / en hel del (ganske mange, et stort antall) έάέ
[na mǥalɔ mrɔs] # ί [pɔli] # όό [ikanɔs arimɔs] # f.
ά [kambɔss] # f. ό [kambɔss] # n. ά [kambɔsa] # n.
ό [kambɔsa] : det kostet meg en hel del trøbbel/penger ό
21
όύάά [mu kɔstis kambɔss skɔturs/kambɔsa lfta] /
en stor del av befolkningen/pressen άίύύ
[mja mǥali mriða tu pliizmu/tu tipu] / en uendelig liten/ørliten del
ό [tɔ pɔlɔstimɔriɔ] / et middagsservise med av 168 deler
ίύί [srvitsiɔ fajitu katɔn ksinda ɔΧtɔ tmaçiɔn] / for
all del (så klart, ganske bestemt, helt sikkert) ώ [asfalɔs] / for en stor del
άέάέ [kata na mǥalɔ mrɔs] # (i stor grad, i høy grad, langt på
vei) ώέάό [ɔs na mǥalɔ vamɔ] # (i stor utstrekning) ά
έ [s mǥali ktasi] / få del i godene έέ [simtΧɔ sta ɔfli]
/ få sin del av noe έόά [Χɔ tɔ mrðikɔ mu s kati] : jeg har fått min del når det gjelder sorger og bekymringer i livet (jeg har hatt mitt å stri med i
liet) ίώίάή[iΧa ki ǥɔ tɔ mriðiɔ mu sta
vasana tis zɔïs] / gjøre sin del (av en jobb/et arbeid) άίό
ά [kanɔ tɔ mriðjɔ mu s mja ðulja] / han/hun gjør det bare for sin egen del
άόό [tɔ kani mɔnɔ ja tɔn aftɔ tu/tis] / i like deler/
porsjoner ίό [s isiz ðɔsis] / i seks deler (bestående av seks deler)
ή[ksamris] / jeg eier bare en del av tomta ίύόό
ήέ [im kiriɔz mɔnɔs nɔs tmimatɔs tu ikɔpðu] / jeg for min
del (jeg personlig) ώά [ǥɔ prɔsɔpika] / jeg skal betale min del av
utgiftene ώίάέ [a plirɔsɔ tin
analɔjia/tɔn analɔǥɔ mu sta ksɔða] / kutt/skjær/klipp den i ti deler! 'έ
έ [kɔps tɔ s ðka mri] / Lemnos er en integrert del av Hellas ήί
όήά [i limnɔs in anapɔspastɔ tmima tis laðas] /
pengene ble delt i tre deler/andeler/porsjoner/lotter ήά
ίά [ta Χrimata mirasikan stria mrðika] / som består av fem deler
ή [pndamris] / ta del i noe ίίέά [lavnɔ/
prnɔ mrɔs s kati] : hun tar del i mine sorger så vel som i mine gleder
έύέ [simtçi k stiz lipz mu k stis
Χarz mu] / utgjøre/være en del av ώέ [apɔtlɔ mrɔs] : den utgjør en
del av en internasjonal sammensvergelse ίέύί
[apɔtli mrɔz mjaz ðinus sinɔmɔsias]
delaktig adj. ό [sinrǥɔs] (medskyldig)έ [sinnɔΧɔs] / delaktig i (med
på, involvert i) έ [anakatɔmnɔs s] # ό [sinrǥɔs s] :
delaktig i mord όί [sinrǥɔs s ðɔlɔfɔnia] : være delaktig i en
forbrytelse (være med på en forbrytelse) ίέά'έέ
[im sinnɔΧɔs kapju sna ŋglima]
delaktighet f.m. ή [i sinnɔçi] # ή [i simtɔçi] # (deltakelse,
medvirkning) έ [i mksi] # ί [i sinafturjia] /
amerikansk delaktighet i kuppet ήήό [i
amrikaniki sinnɔçi stɔ praksikɔpima]
delbeløp m. (delsum) όά [tɔ mrikɔ arizma]
delbetaling f.m. ήό [i mriki ksɔflisi] # (avdrag) ήή
[i tmimatiki plirɔmi] # ό [i ðɔsi]
22
dele n. (forgreining, veiskille, knutepunkt, shunt) ά [i ðiaklaðɔsi]
dele v. ά [mirazɔ] # (kutte, klippe, skjære) ό[kɔvɔ] # (fordele, dele på, ta sin
del av) ί [pimrizɔ] # (dividere, partere, avdele, splitte opp) ώ [ðirɔ]
# ά [ðiΧazɔ] # άί [kanɔ ðirsi] # (slutte seg til, si seg enig i)
ά[piðɔkimazɔ] # (ha felles) έόή… [Χɔm kinɔ/kini] /
bli delt (deles opp) ύ[ðirum] # (bli spaltet) ί [Χɔrizɔm] :
Tyskland ble delt/oppdelt etter krigen ίέάό [i
jrmania ðirik mta tɔm bɔlmɔ] / dele av (skille fra) ί [Χɔrizɔ] : dele av
et hjørne i stua ίάό[Χɔrizɔ mja ǥɔnja stɔ salɔni (ja)] /
dele en sum άό [mirazɔ pɔsɔ] / dele fra (skille fra, holde fra hverandre)
ί[ðiaΧɔrizɔ] : hvis vi deler fra spisestua med en foldbar skjerm/foldevegg
ίί'έά [an ðiaΧɔrisum tin drapzaria mna
paravan] / dele førsteplassen έίώέ [rΧɔm isɔpalia
stim brɔti si] / dele hus/rom/en pris med noen άίά
ίά [mirazɔmspiti/ðɔmatiɔ/vraviɔ m kapjɔn] / dele husvære,
kontor etc. ά[sistǥazɔm] / dele i to (halvere) όό [kɔvɔ
stɔ misɔ] # (halvere, redusere med halvparten, være halvveis gjennom) ά
[misiazɔ] # (geometri: halvere) ώ [ðiΧɔtɔmɔ] # (skjære(klippe i to/dele på
midten) όύέ [kɔvɔ s ðiɔ/sti msa] : del vannmelonen i to!
όύέ [kɔps tɔ karpuzi sti msi] / dele inn (foreta inndeling (til
to)) άό [fɔnazɔ tɔn arimɔ mu] : soldatene foretok inndeling (til to) fra høyre til venstre ώώό
όά'ά[i stratjɔts fɔnisan tɔn arimɔ tus apɔ ðksia staristra] /
dele kjøkken : vi deler kjøkken (vi har felles kjøkken) έή ί [Χɔm
kini kuzina] / dele likt med noen άάέά[paɔ kati sti msi
m kapjɔn] # άάίέά [mirazɔm kati sta
isia/sti msi m kapjɔn] : (dele halvt om halvt) άάάά[paɔ
misa-misa m kapjɔn] : vi skal dele fortjenesten (likt) έάέ [ta krði a ta pam sti msi] / dele (med) (føle med, sympatisere med)
ί[simrizɔm] : jeg deler ikke hans optimisme/hans politiske
synspunkter ίίέή [ð
simrizɔm tin siɔðɔksia tu/tis pɔlitiks tu ppiisis] / dele mellom seg (dele på)
ά [mirazɔm] : dele/fordele noe mellom seg άάύ
[(ðia)mirazɔ kati mtaksi ‘tus] : de delte eiendelene hans mellom seg
άύάά [ðiamirastikan (mtaksi tus) ta
iparΧɔnda tu] : de delte pengene mellom seg άήύ
[mirastikan ta Χrimata mtaksi tus] : la oss dele arbeidet mellom oss (vi to)
έάάύ [lɔ na misiasum ti ðulja mtaksi mas] /
dele noe helt likt/rettferdig (med noen/hverandre) άάό
ύ [mirazɔ kati m apɔliti ðikɔsini] / dele noe i to/i mange deler/i fem deler
ώ/άάάέέ [ðirɔ /mirazɔ kati stɔ ðjɔ/s
pɔla mri/sta pnd] : en skillevegg delte rommet i to έώέ
23
ά [na Χɔrizma kɔv tɔ ðɔmatiɔ] / dele noe på midten άάά
έ [ðiΧazɔ/mirazɔ kati sti msi] : saken delte landsbyen på midten έ
ίώέ [tɔ ma ðiΧas tɔ Χɔriɔ sti msi] / dele opp (fordele)
έ [katanmɔ] # (kutte opp, skjære opp, hakke opp) ί [tmaçizɔ] #
ί [ðiamlizɔ] # ί[ Χɔrizɔ] # (om stat eller land: stykke opp)
ί [ðiamlizɔ] # (dele inn i distrikter) ό[ptsɔkɔvɔ] # (la det gå
lenger mellom hver gang, fordele utover) ώ[arɔnɔ] : dele opp beløpet (spre
innbetalingene over lengre tid) ώέ [arɔnɔ tis plirɔms] : dele
opp et land (inndele et land) όίώ [ptsɔkɔvɔ/ ðiamlizɔ mja
Χɔra] : dele opp en sum i månedlige rater έέόίό
[katanmɔ na pɔsɔ s minjz ðɔsis] : dele opp et ord i stavelser ίέ
έ [Χɔrizɔ mja lksi s silavs] : dele opp noe i porsjoner (utporsjonere
noe) ίάί[Χɔrizɔ kati s mriðja] / dele på alt (ha alt felles)
έόά [ta Χum ta ɔla kina] : dele €50 på ti barn ά €50
έά [mirazɔ pninda vrɔ s ðka pðja] / dele på ansvaret (ta sin del av
skylda) ίύ [pimrizɔ tis fins] / dele rom med noen (bo
sammen i et rom) έέά[siŋgatikɔ s na ðɔmatiɔ] # έ
ίάά [mnɔ stɔ iðiɔ ðɔmatiɔ m kapjɔn] : jeg må dele rom
med en annen student έ ήέάίέά
ή [na siŋgatikisɔ s na ðɔmatiɔ mazi mnan alɔ fititi] / dele seg (forgrene seg,
ta av, svinge av) ί [ðiaklaðizɔm] # ά [ðiΧazɔm] #
ί [Χɔrizɔm] : der elva/veien deler seg ίόό
όί [stɔ simiɔ ɔpu ɔ pɔtamɔs/ɔ ðrɔmɔs Χɔrizt sta ðjɔ] :
partiet delte seg i fraksjoner όίά [tɔ kɔma Χɔristik s
ɔmaðs] : på det punktet/stedet hvor treet/veien deler seg ίό
έόί[stɔ simiɔ ɔpu tɔ ðndrɔ/ɔ ðrɔmɔz ðiaklaðizt] : på
dette stedet deler elva seg 'όίόά [saftɔ tɔ simiɔ ɔ
pɔtamɔz ðiΧazt] / dele 10 på 2 ώ [ðirɔ tɔ ðka mtɔ ðiɔ] : 10
delt på 2 ί [tɔ ðka ðirit m tɔ ðiɔ] / dele sorger og gleder
med noen (ta del i noens sorger og gleder) άύά
ά [mirazɔm k tiz lips k tis Χars kapju] : han deler/tar del i mine sorger og
gleder άύά [mirazt k tiz lips k tis Χarz
mu] / dele ut (distribuere) έ [ðianmɔ] # (porsjonere ut, tildele, fordele)
ί [pimrizɔ] # έ [katanmɔ] # (porsjonere (ut), stykke ut,
utparsellere) ά [ðiamirazɔ] # ά [mirazɔ] # ί [Χɔrizɔ] :
dele ut bøker/mat άίό [mirazɔ vivlia/trɔfima] : dele ut
eksamensoppgaver άέύ [mirazɔ ta mata ðiaǥɔjizmu] :
(i kortspill) dele ut feil (gi feil) άάά [mirazɔ laɔs Χartja] : dele
ut på nytt/igjen ά [ksanamirazɔ] : dele ut gaver til άώ
[mirazɔ ðɔra s] : dele ut mat til befolkningen/til de fattige έά
όόύ [ðianmɔ/mirazɔ trɔfima stɔm pliizmɔ/stus
ftɔΧus] : dele ut en medalje/en premie ύ [vravvɔ] # έά
24
ί [apɔnmɔ parasimɔ/vraviɔ] : hvem skal dele ut premiene?
άί [pjɔs a mirasi ta vravia] : dele ut plikter/gjøremål til elevene
i en klasse έήέά [anatɔ kaikɔnda stuz
maitz mjas taksis] : han delte ut reklamebrosjyrer ί ά
έ[mirazðiafimistikɔ ndipɔ] / dele utgiftene (møtes på halvveien)
άέ [mirazɔm ta ksɔða] / jeg deler ikke hans politiske
synspunkter άέό [ðn piðɔkimazɔ tis pɔlitiks
tu apɔpsis]
dele- (delings-, grense-) ό[ðiaΧɔristikɔs]
delegasjon m. ί [i andiprɔsɔpia] # ή, [i apɔstɔli] # (utvalg,
deputasjon) ή [i pitrɔpi] / den kinesiske delegasjon i FN ή
ί [i kinziki andiprɔsɔpia stɔn ɔrǥanizmɔ inɔmnɔn nɔn] /
en handels-/militær-/utenriksdelegasjon ήήέή
[mbɔriki/stratiɔtiki/ksni apɔstɔli]
delegat m. (en som er utsendt, utsending) έ [ɔ apstalmnɔs] # (vikar,
stedfortreder) ό [ɔ andiprɔsɔpɔs] # (stortingsrepresentant, regjeringens
utsending/representant) ί [ɔ pitrɔpɔs] # όό
[ɔ kivrnitikɔs andiprɔsɔpɔs]
delegere v. (overlate, gi i oppdrag, betro (en noe)) έ [anatɔ] # (overføre, overdra)
ά [mtavivazɔ] / delegere makt/myndighet til noen έί
ά [anatɔ ksusis s kapjɔn] # (gi/overføre fullmakter til noen)
άόά[mtavivazɔ armidjɔtits s kapjɔn] delegering f.m. (overføring) ί [i mtavivasi]
deleksamen m. (årseksamen) έά [i tmimatiks kstasis]
delelager n. (samling av reservedeler) ή [i sinarmɔji] / bremsedeler
ήέ [sinarmɔji frnɔn]
delelig adj. έ[ðirtɔs] # ό[ðirtɔs]
delelinje f.m. (delingslinje, skillelinje) ήή [i ðiaΧɔristiki ǥrami]
deles v. (bli delt, skilles fra hverandre) [Χɔrizɔm] / den kan deles i 10-12
stykker/(appelsin)båter etc. ίέ [Χɔrizt s ðka ɔ ðɔðka
fts]
deletetast m. (data: slettetast) ήή [tɔ pliktrɔ ðiaǥrafis] / trykk på
deletetasten! ή ήή [patist tɔ pliktrɔ ðiaǥrafis]
Delfi hist., geo., pl. ί [i ðlfi]
delfin m. ί [tɔ ðlfini]
delfisk adj. (ang. Delfi) ό [ðlfikɔs]
Delhi geo. ί [tɔ ðlçi]
delikat adj. (ømfintlig) ά [dlikatɔs] # (kinkig, ømtålig) έ
[klptizmnɔs] # (velsmakende, herlig, behagelig, helt skjønn) ό
[apɔlafstikɔs] # ό [nɔstimɔtatɔs] # ό [pndanɔstimɔs] #
ύ [trpsilariŋgiɔs] # (lekker, appetittlig) ί [mzkliðikɔs]
# ό [ɔrktikɔs] # ό [ɔrΧtikɔs] # (tander, spinkel, sped, spedbygd)
έ [lptɔkamɔmnɔs] # (ømtålig, kilen) ό [lptɔs] / delikate
25
retter (velsmakende retter) όάά [nɔstima/ɔrktika fajita] / et
delikat spørsmål όή [lptɔ zitima]
delikatesse f.m. (lekkerbisken) ά [i liΧuðja] # ά [i liΧuðja] #
ύ[tɔ lukumi] # (lekkerbisken, godbit, matibit) έ [ɔ mzs]
delikatesseforretning f.m. άώώ [tɔ katastima jfstikɔn
fajitɔn] # άώί[tɔ katastima klktɔn trɔfimɔn]
deling f.m. ά [i mirasia] # ί [tɔ mirazma] # (skille,skillevegg,
sortering) ώ [tɔ Χɔrizma] # (divisjon, dividering) ί [i ðirsi]
# (gaffeldeling, todeling) ά [i ðiaklaðɔsi] # ά [i ðikranɔsi]
# (om nasjoner, områder: oppdeling) ό [ɔ ðiamlizmɔs] # (utdeling,
tildeling, utporsjonering) ή [i katanɔmi] # ό [ɔ mrizmɔs] #
ί [tɔ mirazma] / deling av 21 på 7 ί [i ðirsi tu
ikɔsina m tɔ fta] / delinga av Tyskland/Kypros ίί
ύ [i ðirsi tiz jrmanias/tis kipru] : delinga av Polen ό
ί [ɔ ðiamlizmɔs tis pɔlɔnias] / deling i like store deler ήέ
[akriviz ðirtis] / har dere lært deling på skolen? άίί
[maat ðirsi stɔ sΧɔliɔ]
delingslinje f.m. (delelinje, skillelinje) ήή [i ðiaΧɔristiki ǥrami]
delirium n. ί [i frnitiða] # (vanvidd) ή [tɔ paralirima] #
ό [tɔ paramilitɔ] / delirium tremens όό [ɔ
alkɔɔlikɔs trɔmɔs] # ώή [tɔ trɔmɔðs paralirima] / ha
delirium (se syner, se rosa elefanter) ίέίή
[panɔ/Χɔ parsisis/paralirima] : pasienten har delirium άέ
ή [ɔ arɔstɔs çi paralirima]
delkasko m. ήάi mriki asfalisi]
dellevering f.m. ήή [i tmimatiki apɔstɔli]
dels adv. έ [n mri]
delstat m. (forbundsstat, føderativ stat) όί [tɔ ɔmɔspɔnðɔ kratiðjɔ]
delsum m. (delbeløp) όά [tɔ mrikɔ arizma]
delt adj. (forgrenet, kløyvd, splittet) ή [ðisçiðis] # ό [ðiΧalɔtɔs] # (ulik,
divergerende) ά [ðistamnɔs] / delte meninger/ulike oppfatninger
άώ [ðistamnz ǥnɔms] / være/bli delt (splittes) ά
[ðiΧazɔm] : oppfatningene er delte i dette spørsmålet ώά'
όέ [i ǥnɔmz ðiΧazɔnd saftɔ ma]
delta m. (fjerde bokstav i det greske alfabet) έ [tɔ ðlta]
delta n. (forgrenet elvemunning) έύ [tɔ ðlta (pɔtamu)] : Nilen-deltaet
έί [tɔ ðlta tu nilu]
delta v. έ [mtΧɔ] # έ [simtΧɔ] # έάέ
[prnɔ/lamvanɔ mrɔs] # ύ[anakatvɔm] # (være med på, være til
stede på) ί[paravriskɔm s] # ώ[parakɔluɔ] #
(delta i/på) ί[paristam s] # ί [prilavnɔ s] #
ά [prilamvanɔ s] # έ [prɔsrΧɔm s] #
26
(samarbeide, stille opp, være med, være med på leken) ά[sinrǥazɔm] /
delta aktivt i noe έάά [simtΧɔ nrjitika s kati] : du deltar ikke mye i samtalen/diskusjonen έύή [ð
simtΧɔ pɔli sti sizitisi] / delta i en konkurranse/på eksamen (gå opp til eksamen)
άίέ'έόά [lamvanɔ/lavnɔ mrɔs
sna ðiaǥɔnizmɔ/stis kstasis] # έ'έόά
[simtΧɔ sna ðiaðɔnizmɔ/stis kstasis] / delta i en sammensvergelse (være med på
en sammensvergelse) έί [simtΧɔ s mja sinɔmɔsia]
/ delta i en samtale/diskusjon ύίέή
[anakatvɔm (prnɔ mrɔs) s mja sizitisi] : han deltok ikke mye i samtalen
έήύ έέ [ðn val/ðn pir pɔli mrɔs stiŋ guvnda]
/ delta i et slagsmål άέή [lamvanɔ mrɔs s mja
simblɔki] / delta i sørgehøytid (være til stede når kista bæres ut) ώ
άύ [parakɔluɔ kfɔra sɔru] / delta med (presentere, framstille)
ά [parusiazɔ] : delta med en hund på hundeutstilling (framstille en hund
på hundeutstilling) άίί [prusiazɔ skili s kalistia] /
delta på alt (være med overalt, ha en finger med i spillet over alt) έό
[simtΧɔ s ɔla] / delta på en ekspedisjon έή [saimtΧɔ
s mja apɔstɔli] / delta på en fest (galla) ίή [paristam s ɔrti] /
delta på et komitémøte ίίή
[paravriskɔm sti sinðriasi mjas pitrɔpis] : jeg deltok/var på pressekonferansen
έέύ [paravrika sti sinndfksi tipu] / delta på et
møte ώ ί[parakɔluɔ mja sinðriasi] # έ
έ [prɔsrΧɔm s mja sinlfsi] / delta på et språkkurs ώ
ήώ [parakɔluɔ maimata ǥlɔsas] / delta på/med noe (ha en andel i
noe, være deltaker i noe) έήά [Χɔ simtɔçi s kati] / han deltar
på alle møter ίάά [parvriskt s ka sinandisi] /
jeg deltok/har deltatt... έέ[lava mrɔs] / som ikke daltar (passiv,
tilbakeholdende) έ[amtɔΧɔs]
deltakelse m. (delaktighet, medvirkning) ή [i mtɔçi] # ή [i simtɔçi]
# έ [i mksi] / deltakelse i undervisningen er obligatorisk
ύίίή [i parakɔluisi stɔ sΧɔliɔ in
ipɔΧrɔtiki] / deltakelse på et møte ή ί [i simtɔçi s
sinðriasi] / liten deltakelse/dårlig frammøte (på et møte) ήή
έ [isΧni simtɔçi (s siŋgndrɔsi)] : det var liten deltakelse på
møtetήή ήό έ [itan liǥɔsti simtɔçi
kɔzmu sti siŋgndrɔsi]
deltaker m. έ [ɔ simtΧɔn] # f. έ [ɔ simtΧusa] #
έ [ɔ simtɔΧɔs] # (i konkurranse: konkurrent) ή [ɔ
andaǥɔnistis] / anmeldt deltaker (påmeldt) ή[ɔ ipɔpsifiɔs] #
(kvinnelig) ή [i ipɔpsifia] / hvor mange deltakere/påmeldinger er det til
maratonløpet? όέάώ[pɔss simtɔçs
iparΧun ja tɔ maraɔniɔ]
27
deltid f.m. ήό [i mriki apasΧɔlisi] / arbeide deltid
ύ[ipɔapasΧɔlum] # ύώ [apasΧɔlum
mrikɔs]
deltids- (deltidsansatt) ό [mrikɔs] # ύ [ipɔapasΧɔlumnɔs] #
adv. (på deltid) ώ [mrikɔs]
deltidsansatt m. ύ [ɔ ipɔapasΧɔlumnɔs]
deltidsarbeid n. (deltidsstilling) ίήό [i rǥasia mrikis
apasΧɔlisis] # ήό [i mriki apasΧɔlisi] # ό
[i imiapasΧɔlisi] # (mangelfull sysselsetting, undersysselsetting) ό
[i ipɔapɔsΧɔlisi] # ά [tɔ parrǥɔ] / læreryrket har jeg som deltidsarbeid
ί'ά [tɔ ðaskaliki tɔΧɔ sam barrǥɔ]
deltidsjobb m. (hobby) ά [tɔ parrǥɔ] / jeg begynte lærergjerningen som en
deltidsjobb, men... άίάά...[arçisa ti ðiðaskalia
sam barrǥɔ ala]
delvis adj. (til dels, for en del) έ* [n mri] # (partiell) ό [mrikɔs] / det er
delvis jern og delvis glass ίέίέί [in n mri siðrɔ
k n mri jali] / det er delvis nylon ίέάϋ [in n mri nailɔn] /
en delvis suksess ή ί [mriki pitiçia]
delvis adv. ώ [mrikɔs] # (form.:) (til dels, dels, til en viss grad) έ* [n mri]
# (porsjonsvis)ά [tmimatika]
dem pers. pron. 3.p.pl.akk.m. ύ [aftus] # [tus] # f. έ [afts] # [tis]
# n. ά [afta] # [ta]
Dem pers.pron. høflig form [sas] / jeg blir med Dem έί [a lɔ
mazi sas]
demagog m. (folkefører, agitator) ό [ɔ/i ðimaǥɔǥɔs] # ό [ɔ
ðimɔkɔpɔs] # (rabulist, oppvigler) ά [ɔ laɔplanɔs] / være demagog
(komme med besnærende/råflotte løfter, stille urimelige krav) ώ[ðimɔkɔpɔ]
demagogi m. (agitasjon, rabulisme) ί [i ðimaǥɔjia] # ί
[ðimɔkɔpia]
demagogisk adj. (agitatorisk, oppviglersk) ό[ðimaǥɔjikɔs] # ό
[ðimɔkɔpikɔs] / demagogisk tale (oppvigleri, agitasjon) όό
[ðimaǥɔjikɔz lɔǥɔs]
demarkasjonslinje f.m. (delelinje, delingslinje, grenselinje) ή/ή
ή ή [i ðiaΧɔristiki/ɔrɔtiki /sinɔriaki ǥrami]
demaskere v. (blottlegge, avsløre, frigjøre) ώ [apɔjimnɔnɔ]
demaskering f. (blottlegging, blotting, avsløring) ύ [i apɔjimnɔsi] #
(avkledning, avskrelling, avsløring) ύ [tɔ ksjimnɔma]
dementere v. (avsanne, tilbakevise) ύ [ðiapsvðɔ] # (motsi, imøtegå, benekte)
ώ [nandiɔlɔǥɔ] / dementere et rykte (avsanne et rykte) ύ
ή [ðiapsvðɔ mja fimi]
dementi n. (benektelse, motsigelse, innsigelse, protest) ί [i andilɔjia] #
(avsanning, tilbakevisning, benektelse) ά [i ðiapsfsi] / komme med et
dementi (dementere noe) ίά [kðiðɔ mja ðiapsfsi]
28
demilitarisere v. (fjerne våpen og anlegg) ί [parɔplizɔ]
demme opp for v. (dempe, svekke, temme, holde i tømme) ί [anaçtizɔ] /
demme opp for en epidemi/en oversvømmelse (flomvannet) ί
ίύ [anaçtizɔ mja piðimia/mja plimira]
demning f.m. ά[tɔ fraǥma] # (dam, damanlegg) ά [ɔ
iðatɔfraktis] # ά [ɔ rufraktis] # (i elv) έ [i ðsi] # (dam, dike,
jordvoll) ά [tɔ anaΧɔma] # ό [tɔ prɔΧɔma]
demobilisere v. (mil. pensjonere, avsette) ύ [apɔstratvɔ] / ble demobilisert
(dimitteres etter endt militærtjeneste, folk. dimme) ίί [jinɔmpɔlitis]
demobilisering f.m. (fratredelse/avskjed fra embete) ά [i apɔstratfsi]
demografi m. ί [i ðimɔǥrafia]
demografisk adj. ό [ðimɔǥrafikɔs ]
demokrat m. ά [ɔ ðimɔkratis]
demokrati n. ί [i ðimɔkratia] # (demokratisk styresett) ό
ί [tɔ ðimɔkratikɔ pɔlitvma] / demokratiets bastion (høyborg)
ύί [ i prɔpirjiɔ tiz ðimɔkratias] / demokratiet oppstod i
Aten (demokratiets vogge var i Aten) ίήή [i
ðimɔkratia jniik stin aina]
demokratisk adj. (republikansk) ό [ðimɔkratikɔs] / de demokratiske idealer
άώ [ta ðimɔkratika iðɔði]
Demokrit (gr. filosof ca. 460-370 f.Kr.) ό [ɔ ðimɔkritɔs]
demolere v. (rive ned, bryte ned) ί [grmizɔ] # ί [katðafizɔ] # (rive
ned, ødelegge, vrake) ώ [ripɔnɔ]
demolering f.m (riving, nedbryting, felling) έ [tɔ grmizma] # (nedrivning,
rasering) ά [i katðafisi]
demon m. ί [ɔ ðmɔnas]
demondyrkelse m. (djevledyrkelse) ί [i ðmɔnɔlatria]
demondyrker m. (djevledyrker) ά [ɔ ðmɔnɔlatris]
demonisk adj. (djevelsk, infernalsk) ό [ðmɔnikɔs] # ό [ðiavɔlikɔs]
demonologi m. (læra om onde ånder) ί [i ðmɔnɔlɔjia]
demonstrant m. (mannlig) ή [ɔ ðiaðilɔtis] # (kvinnelig) ώ [i
ðiaðilɔria] / jeg var ikke demonstrant, jeg var bare tilskuer ή
ήήόή [ðn imun ðiaðilɔtis imun aplɔs atis] / mange
demonstranter ble banket opp av politiet ίίύ
έ [i astinɔmia kakɔpiis arktuz ðiaðilɔts] / politimennene dyttet
demonstrantene brutalt inn i svartemarja ί έ
έάέύ [i astinɔmiki spraksan duz ðiaðilɔtz
vanafasa stiŋ gluvi]
demonstrasjon m. (manifestasjon) ή [i ðiaðilɔsi] # (manifestasjon, motmæle,
innsigelse) ή [i kðilɔsi] # (visning, framvsining) ί [i piðiksi]
# (massemøte, protestmarsj) ή [tɔ silalatiriɔ] / deltok du i
demonstrasjonen? έή [simtsçs sti ðiaðilɔsi] / en
demonstrasjon av militær styrke (en (militær) maktdemonstrasjon) ί
29
ά[piðiksi ðinamɔs] / en praktisk demonstrasjon ήί [praktiki piðiksi]
demonstrativ adj. (som viser seg fram, gir lyd fra seg: begeistret) ό [kðilɔtikɔs] #
(gramm.: påpekende, indikativisk: som gjelder indikativ, som står i indikativ) ό
[ðiktikɔs] # ό[piðiktikɔs] / demonstrative pronomen (påpekende
pronomen) έί [ðiktiks andɔnimis]
demonstrativt adv. ά [ɔkðilɔtika] # ά [piðiktika]
demonstrere v. (vise fram) ύ[piðikniɔ] # ί [piðiΧnɔ] # (politisk)
ώ [ðiaðilɔnɔ] # ώ [ðiatranɔnɔ] / demonstrere i gatene/mot
regjeringen ώόίέ [ðiaðilɔnɔ stus
ðrɔmus/nandiɔn dis kivrnisis] / demonstrere en ny oppvaskmaskin ά
ίόέίά [kanɔ piðiksi nɔz nu plindiriu pjatɔn] /
demonstrere sin lojalitet (vise sin lojalitet) ώί [ðiatranɔnɔ tim
bisti mu]
demontere v. (ta fra hverandre) ώ [apɔsinarmɔlɔǥɔ] # ύ [linɔ] #
(dagl. om maskiner, møbler etc.) ά [ksmɔndarɔ] # ί [ksmrðizɔ]
/ demontere noe (skru/ta noe fra hverandre) άάί [kanɔ kati viðs] # ύ
ά [linɔ kati] / demontere en maskin/motor ύάύώ
ή [ðialiɔ/kɔmatjazɔ/linɔ/ksilɔnɔ mja miΧani] / (mil.) demontere et fort
(rasere/demolere et fort) ίέό [parɔplizɔ na ɔçirɔ]
demontering f.m. ύ [i lisi] # (naut. nedrigging) ό [i
apɔsinarmɔlɔjisi] # ά [i ðialisi] # (knusing, sundriving) ά
[tɔ kɔmatiazma]
demoralisere v. (korrumpere, ødelegge, forderve) ώ [ksaΧriɔnɔ] / demoralisere
noen (ta motet fra noen) άόά[spazɔ tɔ iikɔ kapju] demoralisering f.m. (tap av/mangel på moral, moralsk fordervelse/oppløsning) έ
ώ [i klisi iɔn] # ώύ [apɔlia tu iiku] # ά
ύ [i kataptɔsi iiku] # (moralsk forfall, fornedrelse, forringelse)
ό [ɔ kfavlizmɔs] # ί [i ksaΧriɔsi]
demotiké n. (det nygreske folkespråket, moderne gresk) ή [i ðimɔtiki] #
ί [ta rɔmika] / en tilhenger av og bruker av demotiké ή
[ɔ ðimɔtikistis]
dempe v. (sette ned) ώ [Χamilɔnɔ] # (moderere, redusere, lette, om fart: sette ned,
sakke på) ώ[latɔnɔ] # (svekke, redusere, nedskrive, slette, innløse)
ή [apɔzvinɔ] # (moderere, minske lyd/klang) ά [mtriazɔ] #
ώ[apɔnkrɔnɔ] # ί[katapniǥɔ] # ώ[malakɔnɔ] #
(om frykt) ά [kaisiΧazɔ] # (om sult og lidelse: lindre) ά
[katasiǥazɔ] # (om smerte, vrede etc.) ύ [amvlinɔ] # ύ [analinɔ] #
ί [anakufizɔ] # ώ[apɔnkrɔnɔ] # ί [ǥliknɔ] #
(dempe, bilegge, forsone) ά [katvnazɔ] # (holde, holde tilbake, styre,
kontrollere) ώ [vastɔ] # ί [marnɔ] # ώ [siŋgratɔ] # (roe
ned) ΰ [katapraïnɔ] # ή[katazvinɔ] # (avkjøle)
[psiΧrnɔ] # (tone ned, svekke, ta av for) ί [apalnɔ] # ύ [apalinɔ]
30
# (dagl.) ά [kalmarɔ] / dempe alle følelser/lyder ώά
ίή [apɔnkrɔnɔ ka sima/iΧɔ] / dempe følgene av et valgnederlag
ώέήή [malakɔnɔ tis sinpiz mjas klɔjiks
itas] / dempe gemyttene (dempe stridigheter, gyte olje på opprørt hav) ά
ύ [katvnazɔ ta pnvmata] / dempe humøret til noen (legge en demper på
noen, ta humøret/motet fra noen) ώ έά [halɔ tɔ kfi kapju] / dempe
latteren sin ώ/ίέ [vastɔ/katapniǥɔ ta jlia mu] / dempe
lidenskapen til... ύ ά [amvlinɔ tɔ paɔs tu] / dempe lyden
ίή [pniǥɔ tɔn iΧɔ] : de tjukke teppene dempet lyden av fottrinnene
deres άάέήά[ta paça Χalja pniǥan dɔn
iΧɔ tɔn vimatɔn dus] : vegger som demper gatestøyen ίί
ύό[tiçi pu pniǥun dus ɔrivus tu ðrɔmu] / dempe lyset (dimme)
ώό [Χamilɔnɔ tɔ fɔtizmɔ] : dempe lysene/lysstyrken ώ
έώ [miɔnɔ tin ndasi tɔn fɔtɔn] : gardinene demper lyset
ίί [i kurtins analnun tɔ fɔs] / dempe noens
begeistring (slå kaldt vann i blodet på noen) όά
[psiΧrnɔ tɔn nusiazmɔ kapju] / dempe noens forventninger eller forhåpninger
(skuffe noen) ύίήίά[ðiapsvðɔ tis prɔzðɔkis i
lpiðs kapju] / dempe noens frykt (berolige noen) άά
όά [kaisiΧazɔ/kalmarɔ tus fɔvus kapju] / dempe noens raseri/sinne
ύάΰήώ όά
(i)mrvɔ/kalmarɔ/katapraïn�
Top Related