Tidens Tale 2014 1

NR.01 / FEBRUAR 2014

Mag

asin

utg

itt a

v S

yven

deda

gs

Adv

entis

tsam

funn

et i

Nor

ge

SAMFUNN OG VERDIER:

TillitMEDIHVERDAG:

Familie & MedierBIBEL:

Bedratt av Antikrist

S M B

TRO, VERDIER OG LIVSSYN I ET BIBELSK PERSPEKTIV

OvergrepVold og overgrep skjer også i kirkelige miljøer.

Det er vår kristne plikt å skolere oss i hvordan det skal håndteres.

side 2 / tidens tale / februar 2014

LEDER

Tidens Tale er Adventistsamfunnetsmisjonsblad. Vi plasse-rer oss i markedetfor kristne livssynsma-gasiner, med et innhold som treffer dem som synes Bibelen er en tanke krevende å forhol-de seg til i en moderne tid, men som også er nysgjerrige på hva denne boken kan bymennesker i dag. Redaksjonen er opptatt av å utvikle en journa-listikk som gjør Bibelen lettforståelig og relevant i vår tid og som belyser samfunnsaktuelle begi-venheter og livsverdier fra et bibelsk ståsted.

Utgitt av Syvendedags Adventistsamfunnet

Bestill abbonement på [email protected]

Tidens Tale kommer ut annen hver månedog kan bestilles på tlf.: 32 16 15 60. Sendt medposten koster bladet, i Norge, NOK 154 årligforskuddsvis betalt. Innen norden er prisen NOK 174 og i verden ellers NOK 194. Enkelt-nummerkoster NOK 30. Abbonenter som ikke selv har bestilt bladet, må anse det som gaveabbonement fra privatpersoner.

Ansvarlig redaktør: Tor Tjeransen

Redaktør: Widar Ursett

Layout og produksion: Mediegruppen as

Redaksjon:Tidens TalePostboks 1243529 RøyseTlf.: 32 16 16 83 Faks: 32 16 16 71E-post: [email protected]: 3000 30 32600

Forsidefoto: Colourbox

Trykk og innbinding: Prinfo Unique.

Medlem av

Tillit handler om vennskap

Tekst: Wildar Ursett, redaktør / Foto: Tor Tjeransen

Jeg lurer på hvor høy prosentandel av skattepen-gene våre går til håndtering av mistillit.

Daglig leser vi om underslag, be-stikkelser og korrupsjon i bedrifts-sammenheng, og erklæringer om å røyke ut meningsmotstandere i politiske miljøer. I tillegg leser vi om angst for å bli ranet og overfalt på åpen gate. Det skrives om voldtekter i India, nye dopingrykter i det norske idrettsmiljøet, Edward Snowdon som stadig lekker og bekrefter vår frykt for «storebror», overgrep, kirkesølv og kollekt-penger som stjeles,… og dette er bare overskrifter fra én avis. Alt er utslag av mistillit eller misligholdt tillit. Hvordan ville samfunnet vårt ha sett ut dersom tillit overhode ikke eksisterte? Ingen ville være der for deg når du trengte det – noen gang. Ingen rettssikkerhet, ingen trygghet. Det er selvfølgelig et utenkelig samfunn. Men det illustrerer den absolutte univer-sale betydningen av en av Guds grunnverdier. Vi kaller det oftest tillit. Bibelen kaller det tro. Tro har ingen egenskaper i seg selv. Det er ikke en magisk kraft som fyker ut av enden på en trylle-stav,… eller bønn, for den sakens skyld. Tillitsfullhet og tro er en måte å være sammen på. Selv om Bibe-

len er tydelig på at det er nød-vendig å ha en type tro på f.eks. teologiske utsagn som læresetnin-ger og doktriner, finnes det et mer fundamentalt behov for å tro på ham som dogmene handler om. Å tro på Gud er å ha tillit til ham, og tillit til at han vil holde sine løfter, og være den han sier at han er. Og her er vi ved kjernen av univer-sets styggeste personalsak. For lenge siden mistet Lucifer tilliten til Gud, og ble til Satan. Han påstår at Gud lyver om seg selv; at han hverken er kjærlig eller rettferdig. Derfor kom Gud til verden i Jesus Kristus og konfronterte djevelen med at han var en løgner og løg-nens far (Johannes 8:44). Så hvem lyver? Gud eller Satan? Hvem velger du å ha tillit til? Helt siden Satan overtalte Eva til å bryte med Gud har de færres-te trodd på Gud. De fleste har foretrukket Satan. Hans grunn-leggende mistro til Gud har derfor spredd seg og gjennomsyret våre følelser og vår tenkning på en slik måte at mistillit er blitt menneskenes fremste (og dyreste) utfordring. Verden er stappfull av beviser på vår mistillit: Kriger, kri-minalitet, utroskap av absolutt alle slag, etc., er tydelige utslag av Sa-tans livsfilosofi. Det finnes hverken hvile eller fred i verden så lenge vi blindt følger hans holdninger. I kontrast til dette inviterer Gud oss til det motsatte, «La ikke

hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg!» (Johannes 14:1). «For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham» (Johannes 3:16-17). Dette er en invitasjon til å ha det godt sammen med Gud, en invitasjon til nært vennskap, til å gå inn i et bærekraftig forhold der han bærer og vi holder i ham. Hva velger du?

NR.01 /FEBRUAR 2014

MG

242

9

side 3

NR.01FEBRUAR 2014

04

05

06

08

10

12

16

18

20

22

24

06

16

05

20

12

De onde englenes opprinnelse

Tanker om troen: Den som leter finner

Begeistring for livet

Tillit

Det er saligere å gi...

Overgrep

Familie & Medier

Hva er Guds kjærlighet?

Bedratt av Antikrist?

Hvem var Jesus?

Observert


De onde englenes opprinnelse

1. Hva betyr ordet «djevel»?Svar: «Diabolus» betyr «å forvrenge», å villede med vilje, å framstille som skyldig. 2. Hvilke andre ord er vanligvis brukt på djevelen?«… herskeren i himmelrommet, den ånd som nå er virksom i de ulydige» (Efeserne 2:2). «…verdens fyrste kommer…» (Johannes 14:30). 3. Hvilken erfaring sier Jesus at Satan har hatt?«Da sa han til dem: «Jeg så Satan falle ned fra himmelen som et lyn» (Lukas 10:18). 4. Hvem var han før han ble kastet ut av himmelen?«Menneske, stem i en likklage over kongen av Tyros og si til ham: Så sier Herren Gud: Du var et bilde på det fullendte, fylt av visdom, full-kommen i skjønnhet. I Eden, Guds hage, holdt du til. Du var dekket av alle slags dyre steiner: rubin, topas og diamant, krysolitt, onyks og jade, safir, turkis og smaragd. Forgylte kunstverk var dine trommer og fløyter, gjort i stand for deg den dagen du ble skapt. Du var en salvet kjerub, et vern. Jeg innsatte deg, du holdt til på Guds hellige fjell, blant glødende steiner vandret du. Du var hel i din ferd fra den dagen du ble skapt, til det ble funnet urett hos deg» (Esekiel 28:12-15). 5. Hvem var den «jeg» som omtales i vers 14?Svar: Skaperen, Kristus. «I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Han var i begynnelsen hos Gud. Alt er blitt til ved ham, uten ham er ikke noe blitt til» (Johannes 1:1-3).

6. Hvilken ærgjerrighet oppsto som følge av Satans selvopphøyelse?«Du har falt fra himmelen, du morgenstjerne, morgenrødens sønn! Du er slengt til jorden, du som seiret over folkeslag. Det var du som sa i ditt hjerte: ‘Til himmelen vil jeg stige opp, høyere enn Guds stjerner reiser jeg min trone. Jeg tar plass der guder samles, på fjellet lengst i nord. Jeg vil stige opp på haugen av skyer og gjøre meg lik Den høyeste.’» (Jesaja 14:12-14). 7. Hvem sin stilling ønsket han å få?Svar: Kristi stilling. Han ville være som Gud. «Men nå, i disse siste dager, har han talt til oss gjennom Sønnen. Ham har Gud innsatt som arving over alle ting, for ved ham skapte han verden.Han er utstrålingen av Guds her-lighet og bildet av hans vesen, og han bærer alt ved sitt mektige ord. Da han hadde fullført renselsen for våre synder, satte han seg ved Majestetens høyre hånd i det høye. Slik ble han mye større enn englene, for det navnet han har fått i arv, er så mye større enn deres» (Hebreerne 1:2-4). 8. Hva gjorde han for å få Kristus bort fra sin stilling, så han selv kunne komme til?«Dere har djevelen til far, og dere vil gjøre det deres far ønsker. Han har vært en morder fra begynnelsen av og står utenfor sannheten, for det finnes ikke sannhet i ham. Når han lyver, taler han ut fra sitt eget, for han er en løgner og løgnens far» (Johannes 8:44). 9. Hvilke andre forsøk gjorde Satan på å styrte Kristus og skaffe seg makten?«Da brøt det ut en krig i himmelen: Mikael og englene hans gikk til krig mot dragen. Dragen kjempet sammen med englene sine, men de ble overvunnet, og det fantes ikke lenger

plass for dem i himmelen» (Åpenbaringen 12:7-8). 10. Hvor mange engler sluttet seg til Satan under hans opprør mot himmelens lover?Svar: En tredjedel. «Halen rev ned en tredjedel av stjernene på himmelen og kastet dem ned på jorden. Dragen stilte seg foran kvinnen som skulle føde, for å sluke barnet så snart det var født» (Åpenbaringen 12:4). 11. Hvor ble disse opprørerne styrtet hen?«For Gud skånte ikke engler som hadde syn-det, men styrtet dem ned i avgrunnen, hvor de holdes i varetekt med mørkets lenker til dommen» (2 Peter 2:4). 12. Hva gjorde Satan og de englene som fulgte ham?«Og de englene som ikke tok vare på sitt høye verv, men forlot sin egen bolig, dem holder han bundet i mørket med evige lenker til dommen på den store dagen» (Juda 1:6). «Men de himler og den jord som nå er, er i kraft av det samme ordet spart til ilden. De holdes oppe helt til dommens dag, da ugude-lige mennesker skal gå fortapt» (2 Peter 3:7). 13. Hvilken klode ble til slutt oppholdsste-det for disse falne vesenene?« Den store dragen ble kastet ned, den gamle slangen, han som kalles djevelen og Satan, og som forfører hele verden. Han ble kastet ned på jorden, og englene hans ble kastet ned sammen med ham» (Åpenbaringen 12:9) 14. Hva gjør disse falne nå?«Vær edru og våk! Deres motstander, djeve-len, går omkring som en brølende løve for å finne noen å sluke» (1 Peter 5:8).

HVA SIER BIBELEN OM...

side 5

TANKER OM TROEN

Jeg husker setningen gjorde inntrykk på meg da jeg leste den: «Det står at den som leter finner. Hvis du ser hva du har, vet du også hva du har lett et-

ter de siste årene.» Dette var en kristen bok som handlet om livet med Gud. Den påstod at det var så enkelt. Søker vi Gud så finner vi ham. Har vi alt annet en Gud er det fordi vi har søkt alt annet enn Gud. Og det er jo Jesus selv som sier dette. Etter at han har lært dem å be fadervår sier han: Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere. For den som ber, han får. Den som leter, han fin-ner. Og den som banker på, skal det lukkes opp for. [ …] Når selv dere som er onde, vet å gi barna deres gode gaver, hvor mye mer skal ikke da Far i himmelen gi Den hellige ånd til dem som ber ham!» (Lukas 11:9-13). Så fortalte han dem en lignelse om at de alltid skulle be og ikke miste motet (Lukas 18:1). Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg (Lukas 6:33). Så har vi «alt det andre», eller har vi Guds nærvær? Her om dagen hørte jeg en taler for-mulere det beste argumentet jeg noen gang har hørt for å søke Gud. Det er så enkelt og likevel så rommer det alt. Han sa. «Hvorfor er jeg så opptatt av å søke Gud? Jo for når jeg søker Gud så får jeg Gud.» Så enkelt kan det sies. De som har søkt og funnet Guds nærvær vet akkurat hva han

mener. For Guds nærvær er alfa og omega for den som ønsker å leve gudsrike-livet. Kristendommen rommer mye visdom, masse håp og gode livsprinsipper. Men Guds evige lengsel er at vi skal gå lenger enn «alt det andre» og søke og finne HAM. Jeg hadde svar til dem som ikke spurte, jeg var å finne for dem som ikke søkte meg. Jeg sa: «Her er jeg! Her er jeg!» til et folkeslag som ikke kalte på mitt navn. Hele dagen rakte jeg hendene ut… (Jesaja 65:1-2). Jesus sa også: Mitt hus skal kalles et bøn-nens hus. Men er det det vi først og fremst gjør i alle de husene som er innviet i hans navn? Søker Gud i bønn?

Den som leter finner

Tekst: Harald Giesebrecht / Foto: Colourbox

Den eneste synlige institusjonen Jesus etter-lot seg da han dro tilbake til himmelen var et bønnemøte. «Ikke prøv å gjøre noe,» advarte han etterfølgerne sine, «før dere vet dere har Guds nærvær». Og var det en ting som kjennetegnet den første kristne menigheten så var det bønnen. Men det beste med Guds nærvær er ikke hva vi kan gjøre eller hva som kan skje. Det beste med Guds nærvær er Guds nærvær. «Be, så skal dere få!»


Begeistring for livet

Adventistsamfunnets TV-sendinger bygger på begeistring for Jesus. Håpet er at begeistringen kan smitte over på andre.

Tekst: Yngvar Børresen / Foto: Colourbox

I 1923, bare tre år etter at radiokringkasting begynte i USA for første gang, startet pio-nerer ved Emmanuel Missionary College, i Michigan, USA, sine første sendinger.

Adventistsamfunnet var svært tidlig ute med å bruke radiosendinger, og fra 1950 også TV-sendinger, til å kommunisere med omver-denen. I Norge kom vi i gang med radiosen-dinger raskt etter at kringkastingsmonopolet ble opphevet i 1982. Så, i år 2000, begynte vi så smått med å forberede TV-sendinger lokalt i Oslo-området. Den gangen kunne vi bare drømme om å ha egne nasjonale TV-sendinger. Men på grunn av den ruvende teknologiske utviklingen som ble alle til del, ble drømmen til virkelighet. Nå har vi sendinger både via satellitt, kabel og Internett, og kommuniserer dermed med mennesker over hele verden. Vi er med i et verdensomspennende nettverk; Hope Chan-nel, Adventistsamfunnets offisielle TV-nett-verk som ble opprettet i 2003. I Norge går vi under navnet Hope Channel Norge. Vi har tatt på oss oppgaven å produsere nettver-kets norskspråklige programmer. Drivkraft og mottoHvor mange som ser på våre programmer daglig, kan ingen si med rimelig sikkerhet. Men hvorfor vi driver med TV, kan vi svare på med absolutt sikkerhet. Årsaken er begeistring for livet. Og det er nettopp det som er Hope Channel Norges motto. Dette er et begrep som rommer mye og som mange kan ha sans for, men det er ingen hemmelighet at begrepet for oss rommer mer enn det mange ser umiddelbart. Be-geistringen for livet er i ytterste konsekvens begeistringen for han som er livet: Jesus. Fordi vi tror på ham og alt han står for, ønsker vi å være med på det han ba sine tilhengere om: Gå og forkynn: ‘Himmelriket er kommet nær!’ (Matteus 4:17).

HOPE CHANNEL NORGE

PublikumskontaktDet som gleder oss mest i arbeidet vårt, er når seere fra fjernt og nært tar kontakt etter å ha sett et program. En typisk henvendelse er som denne fra Trøndelag som vi henter fra toppen av bunken: «Jeg har sett på bibel-studieprogrammet og vil gjerne få tilsendt bladet og heftet som ble tilbudt. Tusen takk for gode programmer». Eller denne fra Sarpsborg: «Tusen takk for TV-programmet. Kan dere sende meg manuskriptet til talen?» Joda, det hender vi får sinte telefoner også. Men det er ikke ofte. Mens jeg sitter her og ser på henvendelsene jeg har tilgjengelig i øyeblikket, kommer jeg tilfeldig over en seer som er sint fordi hun mener vi villeder unge mennesker. Slike henvendelser, når de forekommer, gjelder som regel saker som har med vår utleggelse av dom og evighet å gjø-re. I dette tilfellet gjaldt det spørsmål om Den Hellige Ånd og tungetale. Slike henvendelser tar vi også imot med takk og respekt. Våre samarbeidspartnere Norsk Bokforlag og Norsk Bibelinstitutt, som begge er avdelinger i Adventistsamfunnet i Norge, behandler de fleste av henvendelsene når seere ber om å få tilsendt forskjellige bibelbrevkurs, bøker, tidsskriftet Tidens Tale som du leser nå, og en lang rekke andre hefter og trykksaker. Men seere tar ikke kontakt bare for å få tilsendt noe. Våre gode telefonvakter forteller om lange samtaler som de har med seere som trenger noen å snakke med. Dermed fører TV-sendingene våre ofte til noe mer enn bare upersonlig kommunikasjon, men også til personlige samtaler og kontakt. Fra tid til annen kommer noen av seerne også til en av våre kirker. Så hva vil Hope Channel Norge? Det beste svaret vi kan gi på det er å vise til program-mene. Produksjonen som blant annet opptar

oss akkurat denne måneden og de nærmes-te, er følgende: BibelstudieprogrammerVi produserer ett nytt program for hver uke hele året igjennom. Disse bibelstudiene går parallelt med bibelstudiene som gjennomgås i alle Adventistkirker hver lørdag over hele kloden. Bibelstudier er for Adventistsam-funnet en grunnpilar og en ryggrad. Uten bibelstudiene hadde ikke Adventistsamfun-net vært det trossamfunnet det er i dag. Vi ønsker å hjelpe så mange som mulig til å sette i gang med å studere Bibelen jevnlig. Det er gjennom Bibelen Gud først og fremst kommuniserer med menneskene. Vi kan ikke være kristne og ikke søke Guds vilje i hans ord, enten vi tolker skriften på den ene eller andre måten. Hope Channel Norge ønsker et sterkere engasjement blant kristne når det gjelder faktisk å sette seg inn i Bibelens ord. Dette tror vi bestemt vil gi oss mer Begeist-ring for Livet (Jesus).

AktualitetsprogrammerTangert – Tro & Samfunn, er navnet på programmet som ser nærmere på aktuelle spørsmål i tangeringspunktet mellom kristen tro og meningsbrytninger i storsamfunnet. I programmet inviterer vi politikere og andre samfunnsengasjerte personer som kan bely-se temaer som ekteskapslovgivning, alkohol-politikk, vold i hjemmet, nødhjelp og mange andre temaer. F.eks. samarbeider Tangert tett med hjelpeorganisasjonen ADRA (Adventist Development and Relief Agency) for å kunne gi aktuell informasjon om nødhjelpsarbeid over hele kloden. Vi ønsker å være med i samfunnsdebatten på en måte som kan dreie holdningene i en positiv retning. ForkynnelseTroens Verksted er en programpost som søker å flytte forkynnelsen ut av kirkerommet

side 7side 7

og inn i nyhetsrommet. Når kristen tro kun er interessant inne i kirkene, der mange ikke setter sin fot av forskjellige årsaker, er noe galt. Vi ønsker om mulig å bringe troen ut til livet utenfor kirkene, til der det virkelig er be-hov for den. I Troens Verksted hører du taler som vi har erfart kan bygge tro. Og seerne kan be om å få tilsendt manuskriptet av tale-ne som utskrift på A4 ark, eller som vedlegg i en E-post. Vi får stadig henvendelser fra seere som ønsker dette, og noen har til og med skrevet seg på en abonnementsliste. Program for ungdomProgramserien meg@Gud er ferdig produ-sert, men jeg vil likevel nevne serien i denne sammenhengen fordi den kommer til å være aktuell i sendingene våre i lang tid framover. Dette er en serie som først og fremst brukes av enkeltungdommer og av ungdomsgrup-per og -lag i trosbyggende sammenhenger. TV-serien er på 10 programmer, og er også ett av Norsk Bibelinstitutts brevkurs for ungdom med samme navn som TV-serien. Serien er også et av prosjektene til SABU, Syvendedags Adventistsamfunnets Barne- og Ungdomsorganisasjon. I tillegg er serien utgitt som et eget produkt på DVD-plater. meg@Gud er et av mange eksempler på TV-serier som Hope Channel Norge har utgitt i samarbeid med andre av Adventistsamfun-nets avdelinger og tiltak. Gjennom årene er det produsert en lang rekke med programse-rier i samarbeid med tidsskriftene Sunnhets-bladet og Tidens Tale, og med institusjonene Norsk Bokforlag og Norsk Bibelinstitutt. Hope Channel Norge skal nettopp være en organisasjon som bistår de andre avdelinge-ne og organisasjonene i Adventistsamfunnet til å nå ut til flere mennesker en de kunne kla-re med tradisjonelle metoder. Vi er sterkere når vi samarbeider og løfter i flokk.

Hope Channel Norge importerer også spesielt gode programmer fra Hope Channel internasjonalt, og fra andre programskapere innen Ad-ventistsamfunnets mediearbeid. Et eksempel på dette er det mangeåri-ge fyrtårnet «It is Written» (Det står skrevet), som vi har sendt i mange år og som vi legger norske tekster på. Vi har i arkivet en lang rekke utenlandske serier som vi har tek-stet til norsk, og flere skal komme. Her har vi nevnt bare noen få av alle våre forskjellige programmer og serier. Den som vil vite mer kan enkelt gjøre dette ved å gå inn på www.hopechannel.no. Jeg håper du vil finne noe som kan gi deg begeistring for livet.

Begeistringen for livet er i ytterste konsekvens begeistringen for han som er livet: Jesus. Fordi vi tror på ham og alt han står for, ønsker vi å være med på det han ba sine tilhengere om: Gå og forkynn: ‘Him-melriket er kommet nær!’

SAMFUNN OG VERDIER


Tillit Kan man kvantifisere betydningen av tillit? Muligens ikke…,

men tillitsbrudd kan bli kostbart både privat og samfunnsmessig.Tekst: Øyvind Gjengstø / Foto: Ingimage

side 9

I Aftenposten 21. november 2013, skriver Øystein Kløvstad Langberg om et ekspe-riment som avisen utførte i Oslo. De la ut 20 lommebøker med diverse innhold, blant

annet penger og bankkort. Av de 20 lomme-bøkene fikk de 15 tilbake, hvorav tre manglet noen/alle pengene. Eksperimentet var utført for å teste menneskers ærlighet. Vi mennesker er skapt som sosiale vese-ner. Vi søker kontakt med medskapninger for samvær og nytte. I denne sammenhen-gen er tillit viktig. I ekteskapet er det viktig at det er tillit på alle plan. Mellom foreldre og barn er tillit viktig for at alle parter skal kunne leve sammen i trygghet og harmo-ni. I storsamfunnet er tillit av vital betyd-ning for at samfunnsmaskineriet ikke skal gå i stå. Når noen bryter den tillit de er vist får det konsekvenser både for dem selv og dem som har vist dem tillit. Det norske samfunnet er mye basert på tillit. Vi handler på Internett og betaler for varer vi ikke vet om blir levert eller virker som de skal. 74 % av befolkningen svarer at «folk flest er til å stole på», ifølge Aftenpostens ar-tikkel. Når vi er i utlandet blir vi til tider regnet som lette ofre for vinningskriminelle, fordi vi oppleves som godtroende og tillitsfulle. De fleste av oss møter nye mennesker med tillit, men dersom de viser seg å ikke være til å stole på tar det lang tid for dem å bygge opp igjen den tilliten de har mistet. En uærlig arbeidstaker kan lett slite med å få seg en ny jobb, dersom den skadelidte arbeidsgiver blir forespurt av den nye. For ordens skyld kan det være viktig å pre-sisere at i denne artikkelen defineres ordet «tillit» som det «å stole på noe eller noen». Er tillit viktig samfunnsmessig sett eller er tillit bare noe vi forbinder med mellom- menneskelige forhold? I en studie utført av Yann Algan og Pierre Cahuc1 viser deres forskning at jo større tillit det er i en befolkning jo høyere vil inntekte-ne bli. Det henvises til en rekke eksempler i studien. Tillit har ikke alltid stått like høyt på dagsor-denen hos forskerne. Lars J. Halvorsen ved Møreforsking Volda, sier i et notat2: «De siste 10 årene har tillit fått en økende oppmerks-omhet innen sosiologi, økonomi, markedsfø-ringsfag, statsvitenskap og sosialfilosofi. Tillit betraktes i dag som en viktig faktor i studiet av en mengde samfunnsinstitusjoner og fenomener.» En ser at tillit er en verdifull res-surs som må regnes med i samfunnet, noe også en del politikere bruker som argument for å fremme sin politikk.

Mistillit er det motsatte av tillit. Mistillit fører til at vi alltid er på vakt, vi regner med at enhver vi møter på vår vei har onde/uærlige hensikter. Da bruker vi store ressurser på å sikre at ikke vi er den som blir lurt. Vi slutter å betale for en vare vi ikke har i hendene og kan se virker etter sin hensikt og selgeren vil ikke levere varen til oss før vi har betalt i frykt for å ikke å få betaling. Vi må opprette kontrollsystemer for å sikre at alt skjer som det skal, og kontrollører til å kontrollere kon-trollørene. Et kostbart byråkrati som tapper verdifulle ressurser både personalmessig og økonomisk. Dette er en ond sirkel, en spiral som bare fører til økt mistillit og mistro til verden omkring oss. Den kalde krigen hadde ikke eksistert om det hadde vært tillit mel-lom nasjonene. Nasjonenes overvåking av hverandre, som avslørt av Edward Snowden, bygger på mistillit. Det norske samfunnet har den kristne kul-turarven som grunnmur. Gjennom århundrer var det den kristne etikken som la grunnlaget for samhandlingen mellom menneskene. «Du skal ikke stjele, du skal ikke sverge falskt, du skal ikke begjære» (2 Mosebok 20:15-17), var læresetninger som enhver fikk inn som en del av den kulturelle arven. Et ord var et ord og en muntlig avtale var like gyldig som en skriftlig, og er det i prinsippet fortsatt, riktignok vanskeligere å bevise hva som faktisk er avtalt. Ut fra dette grunnlaget har det norske samfunnet fungert til i dag. Skal vi tro eksisterende forskning er tillit en av de viktigste verdiene et samfunn kan bygges på. Det innebærer at vi må ta vare på det kristne, etiske grunnlaget samfunnet vårt er bygget på, uansett hvilket livssyn en måtte ha. Tillit gjør oss sårbare. Mennesker kan utnytte og bedra oss. Men i de fleste tilfeller blir vi møtt med tillit dersom vi viser tillit. Det er klart at håndverkeren som har fått nøkkelen til huset kan tømme det mens du er borte, men hvor ofte skjer det? Da NHO skulle lage en veileder for å motivere næringslivet til å arbeide med samfunnsansvar valgte de å gi den tittelen: «Det handler om tillit». Alle deler av storsamfunnet tjener på tillit. De gamle verdiene i det norske samfunnet trekkes fram igjen. Kanskje det er på tide å åpne øynene for at selv om ikke «alt var bedre før», hadde samfunnet noe i seg som det er verd å ta vare på og å bygge videre på. Den grunnleggende tilliten som gjorde at en kunne la dørene stå ulåst når en forlot hjemmet i full tillit til at alt var på plass når en kom tilbake, er et eksempel. En annen side av tillit er den åndelige. Menneskene tror på noe de har tillit til, enten

der er høyere makter eller seg selv. Alle men-nesker har tro i en eller annen form. Noen tror på Kim Jong Un, kapitalismen, kommu-nismen, humanismen eller andre –ismer, og noen tror på Gud. I alle tilfelle er det noe en har tillit til. Dette oppleves av mange men-nesker som et behov. Det er her mennesker henter styrke når livet butter imot. Tro og tillit er for meg to sider av samme sak. Tillit har som oftest med relasjoner å gjøre. Relasjoner er viktige i et menneskes liv, kan-skje det viktigste. Det gjelder både til Gud og mennesker. Uten relasjoner vil et menneske forvitre. Bare noen ytterst få av oss kan leve uten relasjoner. Det er derfor glattcelle – total isolasjon, når en unntar vokterne, av mange regnet som tortur. Norge har blitt sterkt kritisert av FNs tortur-, og barnekomité, bar-neombudet og flere barnerettighetsorganisa-sjoner for bruk av glattcelle, ifølge en artikkel skrevet av Dagbladets politiske redaktør Marie Simonsen 20. aug. 2013. Vi har begynt på et nytt år. Kanskje hver enkelt av oss skulle beslutte oss for å bruke 2014 til å vise andre mennesker mer tillit og selv i større grad vise oss andre menneskers tillit verdig?

Noter:1 http://econ.sciences-po.fr/sites/default/files/file/yann%20algan/Inherited%20Trust%20and%20Growth_AER.pdf

2 Notat 19/2003 http://www.hivolda.no/attachments/site/group15/notat19_03.pdf

Vi mennesker er skapt som sosiale vesener. Vi søker kontakt med med-skapninger for samvær og nytte.

GAVMILDHET


Det er saligere å gi...

Gud er opptatt av de fattige og ubemidlede – så han ber oss om å dele.Tekst: Christian Hjortland / Foto: Ingimage

Guds vesen og identitet«Gud er kjærlighet» (1 Johannes 4:8). Han har vært siden begynnelsen; kjærlighet har vært siden begynnelsen. Kjærlighet inne-bærer å gi, og dette er et viktig tema i Bibe-len som vi ser helt fra begynnelsen. Det er en del av Guds vesen og identitet. «I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden», (1Mosebok 1:1). Gud skapte Adam, gav ham liv, og så gav han Adam «en hjelper som er hans like» (1 Mosebok 1:18), og de skulle «råde over... alle dyr» (1 Mosebok 1:2) som ble gitt dem. Gud gav dem planter og frukt til å spise av, og til slutt en ukent-lig sabbat/hviledag – den syvende dagen, der de kunne hvile etter én ukes arbeid (Se 2 Mosebok 20). Dette var selve kronen på skaperverket – en spesiell dag – og Gud «velsignet den sjuende dagen og lyste den hellig» (1 Mosebok 2:1).

Mennesket falt, og synd og selviskhet kom inn i verden. Følgelig ser vi blant annet fattigdom. Gud hadde likevel ikke glemt de fattige eller de trengende blant oss. Gud som elsker hver og én av oss, og vil oss det beste, sa til Israelittene: «Når noen blir fattig blant dine landsmenn som bor i en av byene i det landet Herren din Gud vil gi deg, da skal du ikke være så hardhjertet at du lukker hånden for din fattige bror. Du skal åpne din hånd for ham og låne ham det han mangler og trenger», (5 Mosebok 15:7-8). Han som har gitt oss så mange ting, ønsker at vi skal dele med de trengende. «Alt hører Herren til» (Salmene 24:1), og vi er kalt til å forvalte og ta vare på det Gud har skapt.

Gavmildhetens innflytelsePastor Doug skulle kjøre fra Texas til Ca-lifornia, og bad om at Gud skulle gi ham noen han kunne vitne til. Like etter så han en mann som haiket ute i kulden. Siden han selv hadde haiket mange ganger før, så fikk han medfølelse med haikeren, og tok ham med. Han satte seg i bilen, gned hendene mot hverandre, og Doug skrudde varmen på fullt, slik at han raskt kunne bli varm. Haikeren hadde kommet seg over grensen fra Mexico til USA for å skaffe seg et bedre liv. Doug prøvde å snakke med ham, men skjønte raskt at han kun snakket spansk. Det var ikke mange ord Doug kunne si på spansk, så han bad om at Gud skulle hjelpe ham å kommuni-sere evangeliet til denne unge mannen. Haike-ren så etter arbeid og Doug klarte å formidle at han kunne hjelpe ham med det. Han solgte ved, og haikeren var kjempeglad for å høre at han kunne jobbe for ham.

Doug hadde aldri snakket spansk tidligere, men da de kom til California tre dager sene-re, klarte han gjennom et mirakel snakke nok spansk til å dele evangeliet med den unge mannen. Han bodde sammen med Doug og hans familie og hjalp med ved-bedriften deres. Han begynte å gå i kirken og ble døpt etterhvert. Rett før han tok dåp, ville han gi et vitnesbyrd. Han fortalte en gripende historie som startet da han ble plukket opp av Doug i Texas. Han hadde tenkt å rane og drepe ham, fordi han kunne se at det fantes penger i jakkelommen hans. Han hadde levd som tyv i Chihuahua, Mexico. Han fortsatte å forklare at hver gang de stoppet et sted, tilbød Doug om å kjøpe noe for ham, enten det var mat,

drikke, klær eller andre ting han trengte. Han bare klarte ikke å drepe ham fordi han var så snill, og gav ham det han trengte.

Det å vise godhet vil ikke bare være med på å forandre liv, det kan til og med redde liv.Under trange kår lagde en fattig enke et siste brød, og gav det til profeten Elia, uvitende om at hun senere ville få mer mel og olje til å overleve (1 Kongebok 17). Da Jesus sendte ut disiplene og gav dem makt, så sa han: «Helbred syke, rens spedalske, vekk opp døde, driv ut demoner! For ingenting har dere fått det, for ingenting skal dere gi det videre» (Matteus 10:8). En velsignelse ble lovet Guds folk om de ville gi til den fattige: «Gi ham villig og vær ikke ergerlig når du gir! Da vil Herren din Gud velsigne deg i alt ditt arbeid og alt du foretar deg» (5 Mosebok 15:10).

Mange innser ikke hvor mye gode gjerninger faktisk har å si i dommen. Da Jesus oppsum-merte loven sa han: «Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand. Dette er det største og første bud. Men et annet er like stort: Du skal elske din neste som deg selv. På disse to bud hviler hele loven og profetene» (Matteus 22:37-40). Jesus kommer til å skille de frelste fra de fortapte basert på hvordan de har elsket Gud og sin neste. De frelste vil si: «Når så vi deg fremmed og tok imot deg, eller uten klær og kledde deg? Og når så vi deg syk eller i fengsel, og kom til deg? Sanne-lig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot en av disse mine minste brødre, gjorde dere mot meg» (Matteus 25:38-40). Når vi lar påvirke oss, så vil vi også å leve som ham.

side 11

Det å vise godhet vil ikke bare være med på å forandre liv, det kan til og med redde liv.

Den største gavenSom kristne, burde Jesu identitet og karakter være en del av oss. Vår oppgave er å formidle Guds karakter og kjærlighet til andre. Alle mennesker har forskjellige behov, som vi kan være med å fylle. Vi har likevel et behov til felles, enten vi er klar over det eller ikke: Vi har behov for Gud i våre liv. Når vi aksepterer Kristus i våre liv, så kan vi ikke annet enn å dele ham med andre, i både ord og handlin-ger. Doug og haikeren vi leste om er et godt ek-sempel på hva som kan skje når vi i uselvisk tjeneste gir til andre i form av ord og handlin-ger. På den måten er vi et vitner om ham som har frelst oss. Jesus brukte mer tid på å møte andres behov enn det han brukte på å preke. Kristus ønsket det beste for andre, viste sym-pati og omtanke for dem, møtte deres behov, enten de var fysiske, mentale, eller sosiale. På denne måten vant Han deres tillit, og så sa Han: Vil du følge meg? Vil du ta imot den største gaven jeg ønsker å gi deg?

«På dette har vi lært kjærligheten å kjenne, at han gav Sitt liv for oss. Også vi skylder å gi våre liv for brødrene» (1 Johannes 3:16). Har du tatt imot den gaven Jesus ønsker å gi deg? Frelsen er den største gaven noensinne. Hvis du har tatt imot den, ønsker du å være med å gi den til andre du treffer, gjennom å møte deres behov, og lede dem til Jesus? Han som gav alt, sa: «Det er saligere å gi enn å få» (Apostlenes gjerninger 20:35).

SAMFUNN

Overgrep Vold og overgrep skjer også i kirkelige miljøer.

Det er vår kristne plikt å skolere oss i hvordan det skal håndteres.Tekst: Widar Ursett / Foto: Colourbox


Det kan komme forskjellig og varierte reaksjoner på overgrep. Men veldig ofte så gjør det den som utsettes for det, tause. De blir bragt til taushet, gjerne isolasjon, trekker seg tilbake, og tenker at det er meg det er noe galt med.

side 13

Innledningsvis på sin hjemmeside skriver Kirkelig Ressurssenter mot vold og seksuel-le overgrep at «stiftelsen ble etablert i 1996, som et uttrykk for at kirkene tar på alvor

at overgrep, vold og krenkelser skjer mellom mennesker. Med Ressurssenteret ønsker kirken å bidra til arbeidet med å hele enkelt-menneskers skader etter overgrep og hjelpe dem med å finne gode måter å leve med det vonde som har skjedd, så vel som å forhindre og forebygge at nye overgrep og krenkelser skjer i kirke og samfunn. Ressurssenteret har i dag tilbud til både kvinner og menn, samt kurs for fagfolk og kirkelige ansatte1». Praktiske rammerElisabeth Torp er utdannet teolog og har vært Ressurssenterets leder siden oppstarten. Hun har bl.a. ansvaret for den daglige driften og det teologiske fagarbeidet som gjøres. – Kirkelig Ressurssenter er et ressurssted for alle som hører til i en kirkelig sammenheng og for alle enkeltpersoner som har vært utsatt for overgrep, sier hun. Ressurssenteret har kontorer sentralt i Oslo, og for noen er det både mulig og fint å komme dit. Men kan man ikke det er det enkelt å ta kontakt på telefon, mail, hjemmeside, eller på facebook. Den som har opplevd et overgrep synes ofte det er krevende å åpne opp og begynne å for-telle om det som har skjedd. På Ressurssente-ret er man naturligvis oppmerksom på dette. – Det er veldig normalt at det er krevende. Så vi forsøker å stille noen spørsmål som vi tror kan være til hjelp for personen å svare på… for på den måten å få litt mer oversikt over det som har skjedd, fortsetter Torp.

– Og så gir vi noen råd på forskjellige måter. Ofte handler rådene om hvor viktig det er å fortelle videre til andre. Det er egentlig bare det det handler om… å si det til noen man stoler på, utdyper hun. Den utsattes reaksjonerSykehusprest ved Modum Bad, Inger Ma Bjønnes forteller at reaksjonsmønstrene til utsatte er svært ulike og mangeartede. – Jeg tror det kan være ganske forskjellige re-aksjoner. Men noe går jo på å skulle forstå det som har skjedd, og ofte så tenker man at «det er min egen skyld…, det er min egen feil…, det var jeg som satte meg i den situasjonen…,» eller «hvorfor bad jeg ikke om hjelp før?», og så kan man kan bli veldig selvanklagende. Dette kan være en type reaksjon som den utsatte trenger å snakke om med noen andre. Andre reaksjoner er jo rett og slett at livet kjennes ganske smadret ut. En kan få både konsentrasjonsvansker, søvnvansker, og en er skadet i relasjonen til andre mennesker, så det å møte andre med tillit er veldig vanskelig. Og det er veldig forståelig. Jeg tenker at dette er et så vanskelig tema at en trenger faglig bistand og hjelp til å sortere i følelser og re-aksjoner. Og man trenger ofte langvarig hjelp, med noen som er kompetente og som vet hva senvirkninger av overgrep vil bestå av, og som har evne til å tåle at man kan bli møtt med mistro over lang tid, og at folk må få kjenne at de er verdsatte og kan komme med det som er uten at de kjenner seg presset på noen som helst måte. Selvbebreidelsen er derfor ofte en standard reaksjon hos utsatte. Den sitter gjerne så dypt at man trenger god faglig hjelp for å sortere ansvar. Heldigvis er det relativt lett å få tak i kompetente og godt utdannede omsorgspersoner som evner å møte den enkelte

Elisabeth Torp er leder for KirkeligRessurssenter mot vold og seksuelle overgrep.


utsatte i deres situasjon; det kan dreie seg om Kirkelig Ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep, prester og pastorer eller psykologer, etc. Kirkelig Ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep arrangerte for noen måneder siden en konferanse for fagpersoner, om dette – den såkalte Novemberkonferansen. Et par av medarrangørene kunne fortelle at den utsattes reaksjoner kan variere fra taushet til posttrau-matisk stress. Gunnar Fagerli, prest ved Institutt for sjelesorg, betonte at isolasjon og tap av egenverdi også er vanlige reaksjoner. – Det kan komme forskjellig og varierte reak-sjoner på overgrep. Men veldig ofte så gjør det den som utsettes for det, tause. De blir bragt til taushet, gjerne isolasjon, trekker seg tilbake, og tenker at det er meg det er noe galt med. Mange mister taket i sitt eget verd, og sin egen verdi. Så får de det vondt og vanskelig. Mange har jo utviklet det som kalles for posttrauma-tiske reaksjoner og som har sine kjennetegn. Sykehusprest ved Lovisenberg diakonale sykehus, Audun Ulland, refererer også til posttraumatisk stress syndrom (PTSD), samt bekymring for å bli mistrodd. – Det er veldig mange reaksjoner. På denne konferansen så har vi jo nettopp hørt Per Isdahl snakke noe om fenomenet PTSD, Traumatiske stressreaksjoner. Som prester så opplever vi jo ofte å møte mennesker som er i spørsmål om den andre lytteren, hjelperen er i stand ti å tro på deg; om min fortelling, min historie faktisk blir trodd. Den utsatte bekymrer seg for om de kan fortelle sin historie uten å bli korrigert, uten å bli for utfordret. Behovet for å

kunne snakke, når det er mulig, er en reaksjon som jeg ofte møter. Både selvbebreidelser, PTSD, og mistro kan føre til taushet, men ofte er det også direkte trusler som gjør den utsatte taus. Ifølge Elisabeth Torp er dette en alvorlig utfordring. – Det letteste er kanskje å bringe en person til taushet. Det er langt vanskeligere å bringe en person til å formidle seg og sette ord på det som har skjedd. Oppgaven til omsorgspersoner blir da å støtte den utsatte gjennom den ubehagelige pro-sessen det er å bryte tausheten og sette ord på det som har skjedd. Det er ikke bare den utsatte som opplever ubehag. Alle pårørende kjenner på det ubehaget, men fordi det vonde ikke kan gjøres uskjedd er det helt nødvendig å snakke om det. – Det å tåle ubehaget – der tror jeg de aller, aller fleste av oss har en lang vei å gå, fordi vi vil så gjerne at det skal være så i orden. Og når et overgrep har skjedd så er det uorden, og uorden må ryddes opp i. Og det aller, aller første som må skje da er jo nettopp at man gir anledning til at det som har skjedd blir fortalt, utdyper Torp. Den utsattes utfordringerEva Lundgren, tidligere professor ved Uni-versitetet i Uppsala påpeker at det ofte blir en kamp om virkelighetsforståelsen mellom overgriperen og den utsatte, der overgriper ofte er i en maktposisjon. Derfor er det ofte overgriperens beretning som har gyldighet, og ikke den utsattes. Mennesker som opplever overgrep har følgelig ofte vanskelig for å bli trodd. – Den utsatte spør ofte: Skjedde det? Er det gyldig? Har jeg krav på å bli tatt på alvor? Er det i orden at jeg blir invadert av overgriperens forståelse? Og så pendler de fram og tilbake. Så jeg har jobbet en del med det vi kan gjøre

for å gyldiggjøre deres forståelse av at dette faktisk er overgrep.

Det er oftest den utsatte som tar initiativet til å fortelle om det som har skjedd, og da er det ekstra utfor-drende å bli mistrodd. I tillegg til den utsattes egen ambivalens i forhold til legitimitet og ansvar, vil overgriper i mange tilfeller også forsøke å bort-forklare eller bagatellisere det som

skjedde. Eva Lundgren påpeker også at overgripere blir eksperter på å ugyl-

diggjøre og omtolke den utsattes historie: «Det var egentlig ikke overgrep», «Det var

en misforståelse», eller «Det var et uhell», eller det kan være hva som helst…

Det er opplagt veldig krevende for den ut-satte å forholde seg til slik bagatellisering og bortforklaringer. Selv om de ikke alltid klarer å huske alle detaljer eller riktig rekkefølge i hen-delsesforløpet, er det svært viktig at de blir tatt på alvor. Man har vanskelig for å formidle seg fordi en er så involvert i det som har skjedd, og en bærer også ofte på en skyld, og på et ansvar for det som skjedde. Det er også ut-fordrende for den utsatte at overgriperen ofte er en person som ikke tar et ordentlig voksent ansvar i relasjonen, men som har noen egne behov som man forsøker å dekke ved å gjøre overgrep. Kampen om virkelighetsforståelsen er en ujevn kamp fordi overgriperen kanskje har overtaket også på den arenaen. Kampen om å etablere en korrekt versjon av det som skjedde blir i tillegg ekstra vanskelig fordi alle mennesker er mer enn sine enkelthandlinger. Det gjelder selvfølgelig også overgripere. Overgripere er ikke bare overgripere. De er også ressursper-soner, samfunnsbyggere, tillitspersoner som gjerne nyter respekt og anseelse. Derfor er det ofte så usannsynlig for mange at det som blir fortalt av en enkelt person faktisk kan ha skjedd. Den utsatte blir på en måte stående veldig alene i den fortellingen. Elisabet Torp fra Kirkelig Ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep er nøye med å påpeke at Ressurssenteret forstår dynamikken i denne problemstillingen. – Ressurssenteret er veldig opptatt av å si ifra til menigheter og fellesskap at vi har å gjøre med en person som har manges tillit, som er en person som har gjort og som også gjør veldig mye godt. Og den øvelsen vi alle da rett og slett bare må gjøre er å tenke at mennesker som gjør godt kan også gjøre ondt. – Det er på en måte noe veldig dypt mennes-kelig i det for oss alle, og når det gjelder overgrep så er det noe av det vondeste og vanskeligste som skjer for et menneske. Da er det vår jobb rett og slett å se på forskjellene mellom den som det rettes en anklage mot og den som formidler seg. RådSelv om det ikke farlig å snakke om overgre-pet, er det likevel umulig å komme forbi at det kan ha store konsekvenser også for overgri-peren, som ofte er en betrodd person, som kanskje er både elsket og aktet av den utsatte, og at det kan legge en sterk demper på den utsatte. Derfor må omgivelsene være tydelige på at det heller ikke er farlig å høre overgreps-historien. Det gjør en stor forskjell for den utsatte å kjenne at omgivelsene har plass til å ta imot historien.

Det er opplagt veldig kreven-de for den utsatte å forholde seg til slik bagatellisering og bortforklaringer. Selv om de ikke alltid klarer å huske alle detaljer eller riktig rekkefølge i hendelsesforløpet, er det svært viktig at de blir tatt på alvor.

SAMFUNN

side 15

Som omsorgsperson er det viktig å huske at den utsatte er rask til å fange opp slike signaler, og kan være et insitament til å fortsette å fortel-le. Ofte kommer nemlig ikke hele historien fram med en gang. Omgivelsene blir testet med litt informasjon først for å teste om «isen bærer». I tillegg er det nok også mange som tror de har sagt mer enn de faktisk har gjort, uten at det er nok til at omgivelsene skjønner det. Det er der-for viktig å gi den utsatte tilbakemeldinger og spørsmål som oppmuntrer til videre åpenhet. Kirkelige miljøer har nok ekstra vanskelig for å erkjenne og innrømme at overgrepshistorier kan være en del av deres virkelighet. «Det er jo så usannsynlig at slikt skjer her hos oss». I tillegg vil skuffelsen over de faktiske realiteter bidra til behovet for benektelse. Det er viktig for alle kirkelige miljøer å ta inn over seg at overgrep skjer over alt, definitivt også i kristne sammenhenger. Det er ikke til å holde ut å bære på en over-grepshistorie helt alene. Det aller beste rådet man da kan gi den utsatte er å finne en person man har absolutt tillit til, og så fortelle historien sin. Det er nemlig starten på veien som fører ut i frihet. Prest og sjelesørger, Berit Okkenhaug, under-streker også behovet for et godt menighetsfel-lesskap.

– Og så må vi ha en menighet der det finnes noen som også kan hjelpe oss videre, både med de reaksjonene som en har fått og med den vanskelige veien videre, og eventuelt å måtte gå til menighetsledere eller pastorer og fortelle det. – Da er det noen lange prosesser for å reise seg opp igjen og komme videre. Men vi er alltid mer enn vårt overgrep, og det å tro på de resursene som vi faktisk har, også midt i det vi kanskje har opplevd, blir viktig i denne sammenhengen. Straff og konsekvenserOvergrep er straffbart etter norsk lov. Og når overgrepet er av en sånn karakter at det kommer inn under straffeloven er det veldig viktig at det blir fulgt opp. Men så er det også veldig mange overgrep som ikke rammes av straffeloven. Det betyr likevel ikke at de ikke gjør like vondt og er like skadelige. Her må vi ta vårt ansvar som medmennesker enten vi er troende eller ikke-troende. I tillegg til å være straffbart er overgrep også brudd på Guds vilje med oss mennesker. Som kristne fellesskap har menigheter et ansvar for å vise Guds kjærlighet både med støtte og omsorg for den utsatte – også i praktisk forstand.

Enten vi tilhører kristne fellesskap eller ikke, er overgrep fullstendig uakseptabelt. Når et over-grep har skjedd er det uten unntak overgriper som må bære ansvaret. Samtidig må nærmil-jøet slå ring om den utsatte uten bebreidelser eller moraliserende formaninger om å tilgi eller glemme. Den utsatte vil selv komme til et punkt hvor det oppleves legende å legge det vonde fra seg. Hvordan det gjøres, kan ikke påtvinges eller skyldmotiveres fram. Selv om ikke alle overgrep rammes av straf-feloven er det viktig at kristne miljøer alltid forstår sitt ansvar for å verne den utsatte. I praksis betyr det gjerne at man iverksetter internjustis der overgriper stenges ute fra fellesskapet. Det er bare når vi konsekvent og bestemt bry-ter ut av taushetens kvelertak og stiller over-griperen til ansvar at vi kan komme nærmere målet om at ingen skal oppleve overgrep.

Noter:1 http://www.kirkeligressurssenter.no/Details.asp?cname=Ansatte&cid=105


MEDIHVERDAG

Familie & Medier

Gjennomsnittlig bruker du rundt sju timer i kontakt med ulike medier daglig. Da er det viktig å gjøre gode valg.

Tekst: Jarle Haugland / Foto: Colourbox

Bakgrunn – visjonære ledereDet er inspirerende med visjonære ledere. Ikke minst når vi nå, flere tiår etter oppstar-ten, ser hvor strategiske valgene deres var. I 1933 startet NRK med faste radiosendinger. Det førte den tids kristenledere sammen for å legge en fremsynt strategi for hvordan kristen-Norge skulle forholde seg til den nye teknologien. De hadde to hovedanliggender: For det første ønsket de å bruke det nye mediet til å spre Guds rike. Og de arbeidet målrettet for at den kristne tro skulle være en naturlig del av sendeplanen til vår allmenn-kringkaster For det andre så de behovet for å bevisstgjø-re de norske hjem på god radiobruk. Radioen var blitt en ny verdiformidler, og det var der-for viktig å hjelpe folk til å ta gode medievalg. Dermed ble Norges Kristelige Lytterlag star-tet i 1935, av ledere som tidlig så behovet og tok konsekvensen av det. Men lite ante de hvor sentrale mediene ville bli i vår hverdag,

og hvor viktig dette arbeidet kom til å bli inn i det neste årtusenet. For enormt mye har skjedd på mediefronten siden den gang, og Norges Kristelige Lytterlag er blitt til Familie & Medier. Oppdraget er fortsatt det samme: Å arbeide for at kristen tro og gode verdier skal prege mediehverdagen. Familie & Medier har 30 misjonsorganisasjo-ner og kirkesamfunn som eiere, og rundt 14000 enkeltmedlemmer. Et mangfoldig arbeidArbeidet til Familie & Medier er mangfoldig og forsøker å endre seg i takt med medieut-viklingen. Men noe står uendret: 1. Familie & Medier arbeider for å oppmuntre til bevisst mediebrukUndersøkelser viser at ungdommer bruker sju timer daglig på ulike skjermaktiviteter. Også for barn og voksne går en betydelig del av dagen med på mediebruk. Langt fra alt dette er negativt eller nedbrytende. Det kan være både moro, lærerikt, spennende og

utviklende. Men vi trenger en klar bevissthet om hvilke valg vi tar og hva mediebruken gjør med oss. Familie & Medier vil, blant annet gjennom å tilby seminarer, skrive mediekom-mentarer, besøke menigheter og arrangere Skjermfri uke, bidra til at folk er sine egne «mediesjefer», at de tar bevisste medievalg som er gode for dem. Ikke minst ønsker vi å hjelpe kristne til å ta valg som ærer Gud og fremmer hans rike. 2. Familie & Medier fører en aktiv dialog med medieneVed å delta i dialogmøter, gi programreaksjo-ner – ikke minst fra medlemmene, og være med i debatter, vil vi bygge gode relasjo-ner med mediene. I vår kontakt med dem, ønsker vi å være en stemme for kristen tro og gode verdier. Det er et langsiktig arbeid. Noen kamper taper vi, mens andre ganger opplever vi en forståelse for vårt anliggen-de – og vi ønsker å ha en dialog som gir medieaktørene et glimt av hvordan kristne vil å bidra til å fremme det som bygger opp.

3. RådVi vil gjerne bidra med kompetansen vår til å gi råd, i den grad vi kan hjelpe mediebruker-ne. Ikke minst har Barnevakten – en selv-stendig organisasjon som er eid av Familie & Medier – svært god kompetanse i spørsmål som går på barn og medier. Rådene er gratis, noe medlemskap og gaver gjør mulig. Hvordan bruke mediene positivt?Vi kan selv velge i hvor stor grad mediene skal være en del av våre liv. Her vil svarene være ulike fra person til person. Men to råd vil jeg gi på veien: 1. Bevar ditt hjerte fremfor alt du bevarer, for livet utgår fra det (Ordspråkene 4:23)Mediene gir oss mye godt, men er samtidig en stor utfordring for vårt liv med Gud. Både fokus, tidsbruk og innhold er tema vi medie-brukere må være våkne på. 2. Vær et vitne for Jesus i din mediehverdagDet kan være i kommentarfelt på Facebook, hva du deler eller liker, hvordan du opptrer i nettdebatter eller om du bruker gårsdagens tv-program til å samtale med naboen om tro og livssyn.

side 17

Familie & Medier

3. Familie & Medier vil stimulere til kristne- og samfunnsbyggende initiativ i mediesektorenOpp gjennom årene har organisasjonen bidratt til å starte opp en rekke prosjekter og organisasjoner. Barnevakten er kanskje den største suksessen, dersom en skal måle på nedslagsfelt og gjennomslagskraft i den offentlige debatten. I tillegg er Damaris, P7, GuttogJente.no og omGud.net eksempler på resultater av innovasjon som er skjedd med Familie & Medier som sentrale aktører. I disse arbeidene ligger det mange spen-nende muligheter til å prege menneskers mediehverdag på en positiv måte! Årlig deler vi også ut mediestipend, som går til personer eller prosjekter som ønsker å bidra til å fremme kristen tro og gode verdier i mediene. Spennende utfordringerFor å være en dynamisk, levedyktig organi-sasjon med gjennomslagskraft er det svært viktig å ha blikket fremover. Her er noen av utfordringene Familie & Medier står overfor: 1. Mediene tar mer plass, hvordan ta gode medievalg?At mediene er kommet for å bli, er ingen overdrivelse. Og det er heller ikke noe som tyder på at mediene kommer til å ta mindre plass i menneskers liv i fremtiden, heller tvert imot. Utfordringen for oss som kristen organisasjon er derfor å være til stede der mennesker er og fortsette å hjelpe dem til å ta gode medievalg, midt i et press fra skjer-mer som krever deres oppmerksomhet. 2. Hvordan ha en dialog med mediene som gjenspeiler Jesus?Familie & Medier er også for tiden i en viktig prosess der vi spør oss om hva det vil si å være en stemme for Jesus i mediene. Hvor-dan kan vi gjenspeile Jesus i det vi gjør og gi mennesker et glimt av Guds godhet? Kan vi bli flinkere til å tenne lys enn å forbanne mørket? For å sitere Truls Åkerlund i boken Feil fortelling fortalt: «Det blir for dumt når lyset skylder på mørket for at det er for lite lys i verden.» 3. Hvordan øke antall medlemmer for større styrke i arbeidet?Vi har mange trofaste medlemmer, og arbei-der hvert år hardt for å øke dette antallet. Men snittalderen er høy. Dermed opplever vi at den naturlige avgangen av medlemmer er noe større enn vervingen av nye medlemmer. Her har vi – sammen med våre 30 eierorgani-sasjoner – en utfordring i å gjøre kristenfolket klar over hvor viktig det er å ha en organi-sasjon som arbeider inn mot mediene for å gjøre Jesus synlig.

Bruk oss!Vi ønsker å være en tilstedeværende orga-nisasjon som står sammen med kirkene i misjonsoppdraget med å gjøre mennesker til disipler. Derfor vil vi gjerne at mennesker bruker oss aktivt! Her er tre muligheter: 1. Besøk i menighetVi ønsker å se et engasjert kristenfolk i møte med mediene. Derfor vil vi gjerne komme på besøk i menigheter for å informere om arbeidet og gi undervisning/seminarer om god mediebruk. Eventuelt kan gjerne folk selv informere om Familie & Medier og verve medlemmer i egen menighet, da vi ikke har kapasitet til å komme så langt ut som vi skulle ønske. 2. Reaksjoner For oss er det viktig at folk sender oss reaksjoner på ting i mediene som fortjener ros eller ris. Det aller beste er om reaksjone-ne sendes direkte til mediene, med oss på kopi. Da får mediene både direkte melding fra mediebrukeren, og vi blir gjort oppmerk-som på en sak vi ellers kanskje ikke ville fanget opp.

Jerle Haugland er daglig leder for organisasjonen Familie & Medier.


BIBEL

I romanen Suttree, satt til begynnelsen av det tjuende århundre i de amerikanske sørstatene, legger forfatteren Cormac McCarthy disse ordene i munnen på en av

karakterene: «Jeg er ikke vantro… Jeg har alltid trodd at det var en Gud… Jeg har bare aldri likt ham.» Aldri likt ham? For de som kjenner Gud og har opplevd realiteten av hans eksistens og hans kjærlighet, er det vanskelig å sym-patisere med noe slikt. På den annen side er Gud så stor, så sterk og så kompleks at overflatiske, syndige, falne skapninger som oss blir lett lurt selv av de mest opplagte ting. Det er tross alt ikke mer enn 500 år siden de fleste mennesker først forstod at jorden beveget seg rundt solen, og ikke omvendt! Likevel, hvis folk ville åpne sine hjerter og sinn, ville de selv oppdage at Guds kjærlig-het er virkelig. Selv om skaperverket vitner om Guds kjærlighet, lever vi i en syndig ver-den og budskapet naturen sender oss er ofte forvrengt. Derfor, uansett hvilke andre bevis vi finner på hans kjærlighet, eller hvordan vi selv har opplevd den, så vil Jesu død på

Hva er Guds kjærlighet?

Bibelen påstår at Gud er kjærlighet. Hva vil det si? Tekst: Clifford Goldstein / Foto: Colourbox

korset alltid være den største åpenbaringen av hans kjærlighet noensinne. En av de mest kjente tekstene i Bibelen sier at «For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne» (Johannes 3:16). Dette beviser at hans kjærlighet er så stor at uansett hvilke omstendigheter vi lever i, vil den gi oss håp og trøst. Sakens naturNaturen selv gir oss sterke bevis, ikke bare på at Gud finnes, men på hans kjærlighet. Den gamle vismannen Job skrev: «Spør bare dyrene, og de skal lære deg, spør fuglene under himmelen, og de skal opplyse deg. Snakk med jorden, og den skal lære deg, fis-kene i havet skal fortelle. Hvem av disse har ikke forstått at Herrens hånd har laget dette? Han har hver levende skapning i sin hånd, og ånden til hvert menneske» (Job 12:7-10).

I tillegg til det vakre og majestetiske i det skapte, avdekker moderne vitenskap hele tiden nye grader av kompleksitet i stadig enklere livsformer - en kompleksitet som Job selv aldri kunne forestille seg. Hvis mennesker i bronsealderen kunne beundre Guds håndverk i naturen, selv med sine begrense-

de vitenskapelige ressurser, hvor mye mer burde ikke vi som lever i informasjonsalderen gjøre det?

Men som sagt er det ikke bare fred og vel-stand i naturen. Det er hungersnød, flom og jordskjelv. Barn blir født med sykdommer, og nye virustyper oppstår som har en destruktiv innflytelse på immunsystemet vårt og som er resistente overfor de sterkeste legemidler.

Hvordan kan dette skje hvis Gud er kjærlig-het? Som Jesus sa i en annen (men absolutt relatert) sammenheng, «Det har en fiende gjort» (Matteus 13:28). Vår verden befinner seg midt i en altfavnende konflikt mellom Kristus og Satan; mellom godt og ondt. Og, som i alle krigssoner, har også vår planet opplevde dens ødeleggende effekt. Selv om det fortsatt er mye i naturen som vitner om Skaperens kjærlighet, har skaden skjedd, og derfor kan ikke naturen rundt oss gi oss noen fullgod beskrivelse av Guds kjærlighet.

Det kan bare korset klare.

Den korsfestede GudEn skeptiker sa en gang til en kristen, «Fortell

side 19

«Ingen har større kjærlighet enn den som gir livet for vennene sine» (Johannes 15:13), og det var nøyaktig det Jesus gjorde.

meg med én setning hva du tror på.» Den kristne svarte: «Jeg tror at den som skapte hele kosmos, alle stjernene, alle galaksene og til og med det rommet som inneholder dem, og alt på dem – jeg tror at denne samme Skaperen påtok seg menneskekjøtt og som menneske tok han på seg den straffen for synd og ond-skap som skulle ha falt på hver av oss.» Eller som apostelen Paulus uttrykte det: «La samme sinnelag være i dere som også var i Kristus Jesus! Han var i Guds skikkelse og så det ikke som et rov å være Gud lik, men ga avkall på sitt eget, tok på seg tjenerskikkelse og ble mennesker lik. Da han sto fram som men-neske, fornedret han seg selv og ble lydig til døden, ja, døden på korset» (Filipperne 2:5-8).

Men dersom det vanlige ateistiske synet på skapelsen er sant derimot, da er det universet hvor vi befinner oss er en kald, uvennlig plass, og de samme kalde, uvennlige kreftene som skapte oss ved en tilfeldighet vil ødelegge oss ved tilfeldighet også. I henhold til Bibelen, og slik Paulus beskriver det, er universet et vennlig, kjærlig sted fordi det ble skapt og opprettholdes av en vennlig og kjærlig Gud som elsker oss så høyt at han frivillig forne-dret seg selv, og «kom under forbannelse for vår skyld» (Galaterne 3:13). Gud, i personen Jesus Kristus, bar selv straffen for vår synd og vår ondskap. I stedet for å straffe oss for våre synder, straffet han seg selv. Gud elsket oss slik at i stedet for å overlate oss til skjebnen og den visse død på grunn av våre synder, led han selv den døden for oss.

«Ingen har større kjærlighet enn den som gir livet for vennene sine» (Johannes 15:13 ), og det var nøyaktig det Jesus gjorde. Og ikke nok med det... Apostelen Paulus sa: «Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere» (Ro-merne 5:8). Med andre ord døde Kristus også for de som var hans fiender, ikke bare for sine venner.

Det er kjærlighet.

Advarsel: kjærlighetGud elsker oss virkelig. Gjennom hele Bibe- len, både i det Gamle- og det Nye Testa-mente, snakker han kjærlig om sitt folk. Det sterkeste uttrykket for den kjærligheten er ikke kun at Jesus kom til vår Jord, men spesielt at han gikk i døden for oss.

Et budskap om kjærlighet kan også komme som en advarsel, for eksempel når noen som elsker deg advarer deg om en forestående fare. I et slikt tilfelle, hvis faren er reell, ville det ikke være kjærlig å fortie advarselen.

Derfor finner vi i et endetidsbudskap i Åpenbaringsboken som begynner med «evig evangelium» (Åpenbaringen 14:6), den fantas-tiske nyheten om Jesus som døde på korset for våre synder. Deretter får vi et kall til å «tilbe ham som skapte himmelen og jorden, hav og kilder!» (vers 7), i kontrast til de som tilber «dyret og bildet av det» (vers 9).

Dette betyr at idet den altfavnende konflik-ten mellom Kristus og Satan når sitt klimaks i endetiden, kaller Gud alle mennesker til trofasthet og lydighet mot seg, og dermed å unngå den forferdelige skjebnen som venter dem som stiller på lag med de krefter som kun vil skade dem.

Gjennom hele verdenshistorien har Gud kalt mennesker til å kaste seg i hans kjærlige armer og slik motta den sikkerhet og beskyt-telse som en kjærlig far tilbyr sine svake og skjelvende barn.

Å kjenne Gud – eller bare få et lite glimt av hans sanne karakter – er å forstå noe av hans kjærlighet. Hvordan fortoner Guds kjærlighet seg? Vel, den strakk en hånd til denne stak-karslige, døende planeten i en grep så sterk at den utholdt korsets pinsler for å gi oss den muligheten vi ikke fortjener, og som de fleste av oss ikke engang bryr oss om: evig liv i Kristus Jesus.

Slik er hans kjærlighet.


BIBEL

Bedratt av Antikrist? Ifølge Bibelen vil en Antikrist stå fram i endetiden og bedra millioner.

Du trenger ikke å være en av dem.Tekst: Duane Adams / Foto: Istock

side 21

Er du villig til å følge Jesus helt, og gjøre det han ber om? Det er testen. Hvis du holder noe tilbake, uansett hvor «ubetydelig» det måtte være, vil du få problemer når Antikrist kommer med sin bedragerske sjarm.

Deborah Sampson var en av få kvinner som tjenestegjorde i arméen under den amerikanske uavhengighetskri-gen. Men få kjente hennes identitet,

fordi hun var forkledd som mann. Under et slag ble hun skadet i hodet. Hun ble også skadet i låret av to muskettkuler. Da hun ble fraktet til sykehuset aksepterte hun pleie for hodeskaden, men forlot sykehuset før de kunne behandle låret hennes. Hun ville ikke avsløre sin identitet. Året etter ble hun forfremmet til Generelt Patersons personlige assistent – og fremdeles trodde alle at hun var en mann.

Denne historien illustrerer et viktig prinsipp: Hvis det ser ut som bedrag, blir ingen lurt. For å lure andre må bedraget se ut som det ekte.

Bedrag i endetidenBibelen forutsier at det vil komme et stort bedrag i tiden like før Jesu gjenkomst. Jesus selv sa at «For falske messiaser og falske profeter skal stå fram og gjøre store tegn og under, for om mulig å føre selv de utvalgte vill», (Matteus 24:24).

Kristne refererer noen ganger til denne falske Kristus som «Antikrist». Prefikset anti betyr «mot», så denne falsk kristus vil være mot den virkelige Kristus. Og Jesus var ikke den ene-ste som forutsa at en falsk kristus ville oppstå og bedra folk. Paulus sa at «Når den lovløse kommer, har han sin kraft fra Satan og virker med stor makt og med under og falske tegn. Med all slags urett forfører han dem som går fortapt, fordi de ikke ville elske sannheten så de kunne bli frelst» (2 Tessaloniker 2:9-10).

Og i Åpenbaringen sier Johannes at Dyret i endetiden vil gjøre mange mirakuløse tegn for å lure de som bor på jorden, (Åpenbaringen 13:13-14).

Jeg kan forsikre deg om to ting: Uansett hvilke individer eller nasjoner i endetiden som ender opp med å utføre disse bedragene, vil de som blir bedratt tro de blir fortalt sannhe-ten. For det andre berører disse bedragene åndelige spørsmål. Derfor er det viktig at du og jeg forstår hvordan vi skal gjenkjenne ån-delige bedrag. Men hvordan gjør vi det? Her er tre forslag.

1. Kjenn JesusJesus fortalte at mange vil gå fortapt ved hans gjenkomst vil selv om de trodde de var frelst. Han sa: «Mange skal si til meg på den dagen: ‘Herre, Herre! Har vi ikke profetert ved ditt navn, drevet ut onde ånder ved ditt navn og gjort mange mektige gjerninger ved ditt navn?’ Da skal jeg si dem rett ut: ‘Jeg har aldri kjent dere. Bort fra meg, dere som gjør urett!’» (Matteus 7:22-23).

Hva betyr det å kjenne Jesus?

For en del år siden tok jeg en tur til Israel. Min omvisningsguide var en dyktig jødisk kar som overrasket meg med sin kunnskap om Jesus. Han visste ting om Jesu liv som jeg ikke visste selv. Han snakket om Jesu liv som om han virkelig trodde det han fortalte oss. Til slutt måtte spørre, «Hvor har du lært alt dette om Jesus?»

«For å kvalifisere som omvisningsguide krever den israelske regjeringen at man må ta et intensivkurs i Det gamle- og Det nye testa-mente.»

«Men du snakker jo som om du var en kris-ten,» sa jeg.

«Jeg tror at Jesus var en virkelig person. Jeg tror han gjorde nesten alt som Det nye testa-mente sier han gjorde. Når jeg snakker med kristne, så møter jeg deres behov om å forstå disse tingene. Men det går til et punkt som jeg ikke er villig til å passere for å akseptere Kristus.»

Mange kristne framstår som dette. De vet alt om Jesus, men de kjenner ham ikke som sin personlige venn og frelser.

Heldigvis finnes det noe du kan gjøre for å vite om du kjenner Jesus. Jesus sa en gang at, «Ikke enhver som sier til meg: ‘Herre, Herre!’ skal komme inn i himmelriket, men den som gjør min himmelske Fars vilje», (Matteus 7:21).

Legg merke til at de som følger Antikrist vil være villig til å gjøre nesten alt de vet at Bibe-len krever. Det betyr en synd man kjæler for her, eller en hemmelig last der, som man ikke er villige til å gi opp. De er ikke villige til å følge Jesus helt og fullt.

Er du villig til å følge Jesus helt, og gjøre det han ber om? Det er testen. Hvis du holder noe tilbake, uansett hvor «ubetydelig» det måtte være, vil du få problemer når Antikrist kommer med sin bedragerske sjarm.

2. Elsk sannhetenDen andre måten du kan vite om du er i ferd med å bli lurt av Antikrist ligner på den første. Paulus sa at de som følger Antikrist vil gå «… fortapt, fordi de ikke ville elske sannheten så de kunne bli frelst» (2 Tessaloniker 2:10).

Å elske sannheten betyr å være ivrig etter å ta imot alt som vil gjøre deg til en bedre person. Folk som elsker sannheten vil ikke bare ak-septere den når den kommer til dem, men de søker aktivt for å finne den. «Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten, for de skal mettes» (Matteus 5:6). Når du er sulten

klarer du ikke å tenke på annet enn mat, til du har spist. Slik er det å «elske sannheten».

De som elsker sannheten tar initiativ. De sier: «Herre, vis meg nye måter jeg kan tjene deg på, ekstra ansvar du vil ha meg til å bære, synder jeg ikke er klar over, men som du vil jeg skal overvinne.»

3. Kjenn din BibelDen tredje måten er å kjenne din Bibel, for Bibelen avslører Satans bedrag.

For en del år siden var jeg journalist for en ukeavis i en liten by i Texas. En dag stoppet jeg for å kikke på byens nye bankbygg, som fortsatt var under oppføring. Veggene var reist, og taket var på plass.

Jeg sto utenfor bygningen en stund før jeg gikk mot inngangen. Idet jeg skrittet gjennom døren gikk jeg rett inn i et vindu som strakk seg fra gulvet til taket. Det gikk ikke i stykker, en jeg slo meg hardt, og måtte sitte i noen minutter.

Glasset var nettopp blitt installert, og det var så rent at jeg så tvers gjennom det uten å se det. Det var synd at ingen hadde malt en rød strek på det.

Bibelen vil male den røde streken over Antikrists bedrag for deg. Hvis du leser Bibelen med en bønn i ditt hjerte om at Gud vil vise deg sannheten uansett konsekvenser, vil han gjøre det. Jesus sa: «Den som vil gjøre hans vilje, skal skjønne om læren er av Gud, eller om jeg taler ut fra meg selv» (Johannes 7:17). Det er nøkkelen: De som leser Bibelen med oppriktighet, og er villige til å følge den uansett hvor det fører vil ikke bli bedratt.

Vil du bli lurt av Antikrist? Jeg tror at de fleste kristne snart vil være i denne leiren. Likevel er det ikke nødvendig å falle for hans vrangfore-stillinger. Hvis vi elsker Jesus og leter etter sannheten av hele vårt hjerte; hvis vi stoler nok på ham til å følge ham uansett hvor han leder, så vil vi ikke bli bedratt.


KRISTENDOM

Hvem var Jesus?Bibelen viser oss en mann med makt og myndighet.

Tekst: Rico Tice og Barry Cooper / Foto: Colourbox

I filmen Notting Hill er det en flott scene der Bernie første gang treffer Anna Scott (spilt av Julia Roberts). Anna er en verdensbe-rømt skuespiller fra Hollywood.

Bernie: Kan du si meg hva du driver med, Anna?Anna: Jeg er skuespiller.Bernie: Jeg er aksjemegler, så det er jo ikke helt det samme, men jeg har da prøvd meg på amatørteater – P. G. Wodehouse-farser og slikt. Men jeg har alltid forestilt meg skuespil-leryrket som ganske slitsomt. For lønningene er da skandaløst dårlige, ikke sant?

Anna: Det hender nok, det.Bernie: Av og til treffer jeg venner fra studietiden. De har holdt på lenger enn du. De overlever på 7-8.000 pund i året. Det er da ikke noe liv, det. Hva slags produksjoner arbeider du med?Anna: Mest film.Bernie: Så fint, da. Hva tjener man i filmin-dustrien? Hva fikk du for den siste rollen?Anna: 15 millioner dollar.Bernie: Ja vel, det er jo... ikke verst. Bernie har problemer med å forholde seg til Anna fordi han ikke aner hvem hun er. Hvis vi skal forholde oss riktig til Jesus, må vi derfor

få greie på hvem han er. Var han en stor morallærer? En øm-

hjertet mirakelmann? En misforstått revolusjonær? Markus går mye lenger

enn noe av dette i sin konklusjon, som du kan lese i bokens aller første setning:

«Her begynner evangeliet om Jesus Kristus, Guds Sønn» (Markus 1:1). Han vil at vi skal oppdage Jesus som Gud i menneskelig skikkelse. Mange moderne mennesker blir opprørt av å høre slikt, og det var heller ikke småtterier på Markus’ tid. Den eneste man skulle omtale med slik ærbødighet, var keiseren. Men her skriver Markus at det finnes

en høyere myndighet enn keiseren, og han heter Jesus. Deretter forsøker

han å begrunne denne uhørte påstan-den med beretninger fra Jesu liv.

Jesus har både makt og myndighet til å undervise. De første indisiene om Jesu egentlige identitet Markus legger frem, finner

vi i kapittel 1: «Så kom de til Kapernaum, og da det ble sabbat, gikk han inn i synagogen og underviste. Alle var slått av undring over hans lære, for han lærte dem med myndighet og ikke som de skriftlærde» (Markus 1:21-22). Noe av det som gjorde at Jesus skilte seg ut fra sin tids religiøse ledere, var hans måte å undervise på. De skriftlærde laget ikke sitt eget undervisningsmateriell. Det fantes ikke noe nytt i deres lære. De underviste aldri uten å sitere fortidens store lærere, og de påstod aldri at de hadde sin egen myndighet. Men det var ikke slik Jesus underviste. Han gjemte seg ikke bak andres autoritet – han hevdet sin egen myndighet. Han tar ikke gamle dagers store lærere til inntekt for sin lære, han snakker om seg selv. Han sier: «Dette underviser jeg i kraft av min egen autoritet, du kan tro det fordi det er jeg som sier det.» Ikke bare hevder Jesus at hans ord har like stor myndighet som Guds ord: Når han taler, er det som om noen plutselig har tent lyset i et mørklagt rom. Det han sier, gjør ikke bare inntrykk på tilhørerne, som blir «slått av undring». Det folk i synagogen fikk høre fra Jesus, kastet lys over deres liv. Han ga klare svar på de vanskeligste og mest tåkelagte spørsmål. Men vi ville ha all mulig grunn til å bli urolige hvis den som hevdet at hans undervisning hadde samme autoritet som Guds ord, ikke selv levde opp til denne læren. Men Je-sus var ikke den skinnhellige typen. Hans liv samsvarte helt og holdent med hans undervisning. Han lærer for eksempel: «Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, velsign dem

kke bare hevder Jesus at hans ord har like stor myndighet som Guds ord: når han taler, er det som om noen plutselig har tent lyset i et mørklagt rom. Det han sier, gjør ikke bare inntrykk på tilhørerne, som blir «slått av undring».

side 23

Hvem var Jesus?

som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere, og be for dem som krenker dere og forfølger dere» (Matteus 5:44). Da han senere led den grusomste og mest pinefulle død man kan tenke seg, ba han: «Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør» (Lukas 23:34). Hos Jesus finner vi en forunderlig integritet. Så det er det første Markus vil ha sagt: Jesus har makt og myndighet til å undervise. Jesus har makt og myndighet over sykdomMen Jesus var ikke bare lærer. Den andre gruppen indisier Markus legger frem, gjelder Jesu makt og myndighet over sykdom: «Da de forlot synagogen, gikk de rett hjem til Simon og Andreas; Jakob og Johannes fulg-te med. Her lå Simons svigermor til sengs med feber, og de fortalte det straks til Jesus. Han gikk bort til henne, grep henne i hånden og reiste henne opp. Feberen slapp henne, og hun stelte for dem» (Markus 1:29-31). Dette er ikke noe enkeltstående tilfelle. I vers 34 leser vi at Jesus helbredet mange syke. Noen dager senere helbreder han en mann som led av en sykdom så alvorlig at de fleste ville unngått all kontakt med den syke. Men Jesus rekker ut hånden og rører ved ham. Denne enkle berøringen er nok til at han straks blir helt fri for spedalskheten. Faktisk er Jesu makt over sykdom slik at bare et ord fra ham er nok til å helbrede selv de mest håpløse tilfeller. Markus noterer seg 12 slike helbredelser, og alle viser at Jesus har langt større myndighet over sykdom enn moderne leger. Disse bemerkelsesverdige hendelsene går da heller ikke upåaktet hen blant tidens ikke-kristne. I del 18 av sin bok Antiquities skriver den jødiske historikeren

Josefus at Jesus var en som «gjorde used-vanlige ting». Jesus har makt og myndighet over naturenMarkus viser oss at Jesus er en usedvanlig lærer og helbreder, men i kapittel fire tar han enda hardere i. Jesus og hans disipler befinner seg i en båt på Galileasjøen. Da kommer det en «voldsom virvelstorm», et uvær som er så kraftig at bølgene bryter inn over båten og truer med å fylle den. Og disiplene tror at deres siste time er kommet. De vekker Jesus, som ligger og sover bak i båten: «Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?» (Markus 4:38). Og hva gjør Jesus? Gjør han som en George Clooney, griper roret i et heroisk forsøk på å kjempe båten ut av stormen? Nei. «Han rei-ste seg, truet vinden og sa til bølgene: ‘Stille! Vær rolig!’ Så la vinden seg og det ble blikk stille» (Markus 4:39). Holder det da å kalle Jesus «en stor lærer og helbreder» ut fra denne hendelsen? For Markus, og for de forskremte disiplene i bå-ten, er det ikke slik. De vet at det er bare Gud som har makt over naturkreftene. Så de ser skrekkslagne på hverandre og spør: «Hvem er han? Både vind og sjø adlyder ham» (Markus 4:41). Uansett hvilken kon-klusjon de, og vi, kommer til, så er ett klart: Jesus har makt og myndighet over naturen. Forts. i neste nummer.


OBSERVERT

Av: Atle Haugen Foto: Colourbox

Vitenskap og moral

I boka [The Bonobo and the Atheist] gjør Frans De Waal en visitt tilbake til den franske revolusjonens forsøk på å gjøre opplysning til religion, og han skriver om hvordan vitenskapen blamerte seg med eugenikken på begynnelsen av det 20. århundret, og seinere ble brukt av Nazi-Tyskland. – Vitenskap er vidunderlig, men kan ikke svare på hva som er godt og ondt og hva slags liv som er et godt liv… som vitenskapsfolk kan vi bidra i moralske spørsmål, ved for eksempel å undersøke effekten dødsstraff har på samfunnet. Men til slutt er spørsmålet «ønsker du dødsstraff eller ikke?» en moralsk beslutning samfunnet må ta, ikke noe vitenskapsfolk kan avgjøre, sier de Waal. Nyateisten Sam Harris, som har argumentert for at vitenskap kan gi svar på hva god moral er, får passet påskrevet. Med vitenskapens rulleblad i det tjuende århundre friskt i minne finner de Waal slik vitenskapstro naiv. – Det er totalt nonsens! Hans perspektiv på dette er utilitaristisk: dess flere mennesker som blir lykkelige, dess mer moralsk er beslutningen. Men dette er et filosofisk syn, ikke et vitenskapelig, og det er et syn som er blitt kritisert av mange filosofer som forenkling. Det er selvsagt bra at mange folk er lykkelige, men det er ikke nødvendigvis en god rettesnor for alle moralske spørsmål…

Fritanke.no, Kirsti Bergh

Dødsstraff for ateisme i tretten land

Seks vestlige land får skarp kritikk av den internasjonale huma-nistunionen IHEU. I dag kom en rapport som vurderer status når det gjelder livssynslikestilling i alle verdens land. Kun 14 av verdens 206 land får bestått. Ofte hører vi om undertrykking av kristne og andre religiøse minoriteter. Litt mindre kjent er det at også ateister opplever un-dertrykking og forfølgelse. Til sammen risikerer man dødsstraff for å gi uttrykk for et ateis-tisk livssyn i tretten land. Tolv land i Afrika, ni land i Asia og ti land i Midtøsten har blitt merket med svart og får karakteren «grove krenkelser». Rapporten finner at myndighetene i noen av disse landene åpent oppildner til hat mot ateister, samtidig som de på systematisk vis unnlater å tiltale og straffe vold mot ateister. Går vi bort fra den svarte fargen og ser på land som farges røde for «alvorlige krenkelser» kommer flere vestlige land inn. I denne gruppa finner vi Danmark, Island, Tyskland, Polen, Malta og Hellas. Årsaken til disse vestlige landenes dårlige karakter er at de fortsatt har et lovfestet forbud mot blasfemi, og at lovbrytere kan straffes med fengsel… Churchill understreker at noen av de vestlige landene ville ha fått bedre karakter hvis de hadde avskaf-fet blasfemilovgivingen. Rapporten slår ellers fast at diskriminering mot ikke-religiøse ikke alltid har som mål å skade de ikke-troende, men heller å beskytte og hjelpe en eller flere religioner. Det er altså ønsket om å beskytte religion som er årsaken…

Fritanke.no, Even Gran

Vold knyttet til religion når nye høyder

(Reuters) – Vold og diskriminering mot religiøse grupper av myndigheter og rivaliserende religioner har nådd nye høyder i alle regioner av verden unntatt Nord- og Sør-Amerika, i følge en rapport fra PEW Research Centre. Sosial fiendtlighet slik som angrep på minioritetsreligio-ner eller press for å tilpasse seg visse normer var sterk i en tredjedel av de 198 land og områder som ble undersøkt i 2012. Særlig gjelder det Midt-Østen og Nord-Afrika. I 2007 ble det registrert religiøs forfølgelse og vold i 24 % av landene som ble undersøkt. Dette var økt til 38 % i 2011 og topper i 2012 med 47 % av disse landene. Religionsrelatert terrorisme og sekterisk vold forekom i ett av fem land i undersøkelsen. I nærmere 30 % av landene hadde staten innført begrensninger i lovene som rammet guds-tjeneste, forkynnelse eller religiøse antrekk. En rapport fra den kristne gruppen Open Doors sa at doku- menterte tilfeller av kristne som ble drept for sin tro i 2013 hadde doblet til 2123 rundt i verden.

Reuters via Huffington post, av Tom Heneghan

«Både mennesker og deres meninger

er sårbare.»

Jan Paulsen, sitert av Adventist Review på Twitter

«En person som finner en sannhet og gjør den kjent, tenner

en fakkel.»

Asbjørn Kvalbein på Twitter

Tidens Tale 2014 1

Documents

Transcript of Tidens Tale 2014 1