: Tro, verdier og livssyn i eT bibelsk perspekTiv

deT ondes opprinnelse:

Skapte Gud djevelen?

guds planer:

Guds vilje for livet ditt

livssynspoliTikk:

Trossamfunnene kan miste vigselsretten

Kristendommen?

NR

. 1 •

2013

• FE

BR

UA

R

innledningsvis i filmen «Modern Times» av Charlie Chaplin står følgende beskrivende plakat: «Modern Times. A story of industry, of individual enterprise – humanity crusading in the pursuit of happiness.» Om Chaplin hadde levd i dag hadde han muligens nok en gang harselert over tidens ånd og laget en film om Post-modern times. Men komedie er ikke hva det en gang var, og det er heller ikke tidene. En ting forblir likevel det samme: «humanity crusading in the pursuit of happiness». Og ut fra et kristent perspektiv er livslykke uløselig knyttet til Gudsrelasjonen. Fordi han har skapt oss. Fordi han ga sitt liv for oss. Fordi han har gode tanker om og for oss. Vi kunne lage listen lenger. Men i vår postmoderne tid er det vanskelig å snakke om Gud og samtidig være trygg på at samtalepartnere snakker om den samme Gud, eller snakker om ham med den samme innstegskunnskap som deg, eller om vedkom-mende overhode har noen ide om hva du snakker om. Under postmodernismen, eller sen-modernismen, som noen kaller det, har troen på absolutter forvitret og individualisme og sosiale konstruksjoner har i stor grad inntatt den rolle som Gud, kirken og kristne læresetninger hadde før. I mange kristne miljøer er ikke situasjonen stort likere. Postmodernismens språk formidler mistillit og desillusjon overfor tradisjonelle ideer og samværsformer også innen kirken. Det man før anså som absolutt sannhet blir utfor-dret, dekonstruert og fylt med nytt innhold, der uformell dynamikk i nye sosiale strukturer gir forutsetningene for hva som er gangbar sannhet. Virkeligheten kan i postmodernis-men ikke være noe annet enn den opplevelsen som felles-skapet genererer i øyeblikket. Det betyr i praksis at det også innenfor kirken er blitt vanskelig å vite om samtalepartnere egentlig snakker om Gud eller en form for gudelighet – om man snakker om Sannhet eller om å leve sant. Men når sannhetsbegrepet blir pulverisert i kristne miljøer

og vi sitter igjen med relativisme og pluralisme, har vi skapt en synkretistisk religion som har lite til felles med den kristen- dom Bibelen beskriver. Før var det viktig å snakke sammen om hva Bibelen sier, men i en tid der Bibelen har mistet autoritet er det våre egne ulike ideer som tegner omrisset av virkelighet og sannhet. Det skal ikke mye fantasi til å forstå at Bibelsk kristendom ikke kan overleve innen postmodernismens språkrammer. Slik jeg ser det blir det derfor avgjørende for kirker, menigheter og kristne miljøer å erkjenne at postmodernis-mens språk, dekonstruksjoner og relativisme ikke bygger kirken, men dreper den. Når kristendom nesten ikke kan skjelnes fra sekulær kultur er kollapsen et faktum. Det meste av det postmodernismen står for er nemlig anti kristendom. Kirkens, og kristendommens oppdrag er å vise verden en annen vei, og være et alternativ til det sekulære – ikke et kulturelt supplement til de mange ting man kan fylle friti-den med. Bibelen må reinstalleres som norm og ramme for tro og kirkeliv – ja, den bibelen som snakker om absolutter, en evig Gud, og en virkelighet som forankres i tibudsetikken. I den Gudsrelasjonen finner man livslykken.

Utgitt av Syvendedag Adventistsamfunnet

NR. 1 • 2013 - FEBRUAR

bestill abbonement på post@tidenstale.no

Tidens Tale kommer ut annen hver måned

og kan bestilles på tlf. 32 16 15 60. Sendt med

posten koster bladet, i Norge, NOK 149,- årlig

forskuddsvis betalt. Innen norden er prisen NOK

169,- og i verden ellers NOK 189,-. Enkeltnum-

mer koster NOK 30,-. Abbonenter som ikke selv

har bestilt bladet, må anse det som gaveabbone-

ment fra privatpersoner.

Redaktør: Widar Ursett

Layout: Trygve Lydersen

Ekspedisjon og redaksjon:

Norsk Bokforlag

Postboks 103, 3529 Røyse

Tlf.: 32 16 15 50 • Faks: 32 16 15 51

E-post: post@tidenstale.no

Giro: 3000 30 32600

Forsidefoto: Shutterstock/T.L

Trykk og innbinding: Unique Trykk, Larvik.

TIDENS TALE er Adventist-

samfunnets misjonsblad.

Vi plasserer oss i markedet

for kristne livssynsmagasiner,

med et innhold som treffer dem

som synes Bibelen er en tanke

krevende å forholde seg til i en

moderne tid, men som også er nysgjerrige på hva denne boken kan by

mennesker i dag. Redaksjonen er opptatt av å utvikle en journalistikk som

gjør Bibelen lettforståelig og relevant i vår tid og som belyser samfunns-

aktuelle begivenheter og livsverdier fra et bibelsk ståsted.MEDLEM AV:

Postmoderne kristendom

02Leder

Widar Ursett | redaktør

FOTO

: TO

R T

jER

AN

SEN

FOTO

: TO

R T

jER

AN

SEN

I dette nummeret:Hva sier Bibelen om… ....................................... SIDE 04

Tanker om troen ................................................ SIDE 05

Trossamfunnene kan miste vigselsretten ...... SIDE 06

Du blir hva du tenker ........................................ SIDE 08

Skapte Gud djevelen? ........................................ SIDE 10

Forsvinner kristendommen? ............................ SIDE 12

Fredsskapere ...................................................... SIDE 16

Guds vilje for livet ditt ....................................... SIDE 18

Inkonsekvens og gudommelig offer ............... SIDE 22

Dåpen, en informert forpliktelse ..................... SIDE 22

Postmoderne kristendom

07Observert /Innhold

Atle Haugen

OB SERVERT

Fugellis mest brukte ord i samfunns-

debatten. I intervjuet med God helg

forteller han at Bibelens jesus kanskje

er hans største inspirasjonskilde.

– jeg er forelsket i jesus. For meg

står han som nummer 1, som bærer

av det gode i historien, sier Per Fugelli.

Per Fugelli trekker frem de poli-

tiske sidene ved jesus. For ham

handler jesus sitt virke om kampen

for menneskene som har fått mindre

enn andre.

– Hele hans budskap, hele hans

misjon, hele hans liv handlet om å

skape rettferdighet. Det handlet om å

gi verdighet, trygghet og frihet til de

som satt nederst.

Ifølge Fugelli er budskapet fra jesus

slett ikke utdatert. Tvert om er det

utviklingstrekk i dagens samfunn som

gjør at det virkelig er behov for å lytte

til det jesus har å si.

– Det blir større forskjell på dem

som har og på dem som ikke har, på

vinnerne og taperne.

NRK.NO, Terje Reite og Kjetil Lillesæther

konsekvenser for likhetslover i resten

av Europa.

KILDE: Diverse dagspresseOM: Blir provosert av andres tro

Nordmenn er mindre religiøse enn noensinne. Samtidig er tro og livssyn mer synlig i det offentlige rommet. Det er egentlig et paradoks. jeg vil

tro at det nok har en sammenheng

med globaliseringen av Norge. Vi deltar

i dag mer i de samme debattene om

tro og livssyn som i andre land, selv

om vi ikke er blitt så mye mer religiøse

av oss, sier Pål Ketil Botvar.

Ifølge forskeren ved Stiftelsen Kirke-

forskning ble religion langt på vei en

privatsak på 60- og 70-tallet, men mye

er endret siden den tid.

- Vi er blitt mer individualistiske. Sam-

tidig ser vi at nye generasjoner ikke er

så redde for å snakke om egen eller

andres tro. Det er kanskje en reaksjon

på 68-årenes avvisning av religion.

Men sammenlignet med islam og

katolisismen er nok lutheranere fortsatt

mindre synlige med sin tro.

Aftenposten, Eldrid Oftestad

…Mange muslimer i Norge viser stor

frimodighet på sin religions vegne.

Dette er det ingen grunn til å beklage.

Tvert imot, det bør i stedet være en

inspirasjon for andre til å vise tilsva-

rende frimodighet. Slik kan kristent

menighets- og organisasjonsliv få en

oppblomstring, og vår kristne kulturarv

styrkes. Møtet med mennesker med

en annen religion kan bety en revitali-

sering av kristne verdier og tradisjoner.

Kjell Magne Bondevik i Aftenposten

– JEg ER fORELSKET I JESuS

Raushet og toleranse har vært noen av

KILDE: Dagen.noTore Hjalmar SævikOM: Vant retten til å bære kors

British Airways krenket menneskeret-

tighetene til Nadia Eweida da hun ble

nektet å gå med kors rundt halsen på

jobb. Det har Den Europeiske Men-

neskerettighetsdomstolen (EMD) slått

fast, ifølge BBC. Hun er en av fire

kristne britiske arbeidstakere som har

gått til denne domstolen med sakene

sine etter å ha tapt i det britiske retts-

systemet.

De tre andre fikk derimot ikke med-

hold av EMD. Sykepleieren

Shirley Chaplin (57) mente hun ble

diskriminert da hun ikke lenger fikk gå

på vakt med et korssmykke hun hadde

båret helt siden konfirmasjonen.

Dommerfullmektigen Lillian Ladeles

reservasjon mot å forestå partnerskaps-

inngåelser for homofile par ble ikke

imøtekommet, og dermed opplevde

hun at hun ble tvunget til å slutte

i jobben. Samlivsterapeuten

Gary McFarlane signaliserte at han

kunne komme til å ha problemer med

å gi seksualterapi til homofile par, og

det førte til at han ble oppsagt.

– Det som står på spill er ikke bare

hvordan kristne kan være involvert i

samfunnslivet, men vern om viktige

personlige friheter i et sammensatt

samfunn, sa Williams i forkant av

domsavgjørelsen…

Lederen for National Secular

Society, Keith Porteous Wood, mener

sakene også kan komme til å ha

SH

UTT

ERS

TOC

K.C

OM

1. Hvor og når ble sabbaten til? «Så var himmelen og jorden

fullført, med hele sin hær. Den sjuende dagen fullførte Gud det

arbeidet han hadde gjort, og den sjuende dagen hvilte han fra

hele det arbeidet han hadde gjort. Gud velsignet den sjuende da-

gen og helliget den. For den dagen hvilte han fra hele sitt arbeid,

det som Gud hadde gjort da han skapte» (1 Mosebok 2:1-3).

2. Hvem innsatte den?«I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos

Gud, og Ordet var Gud. Han var i begynnelsen hos Gud. Alt er blitt

til ved ham, uten ham er ikke noe blitt til» (Johannes 1:1-3).

«og bringe Guds frelsesplan fram i lyset, det mysteriet som fra

evighet av har vært skjult hos Gud, han som skapte alt»

(Efeserne 3:9).

«For han har fridd oss ut av mørkets makt og ført oss over i

sin elskede Sønns rike. I ham er vi kjøpt fri og har fått tilgivelse for

syndene. Han er den usynlige Guds bilde, den førstefødte før alt

det skapte. For i ham er alt blitt skapt, i himmelen og på jorden,

det synlige og det usynlige, troner og herskere, makter og ånds-

krefter – alt er skapt ved ham og til ham. Han er før alt, og i ham

blir alt holdt sammen» (Kolosserne 1:13-17).

3. Hvordan beskrives Skaperens gjerning? «Gud så på alt det han

hadde gjort, og se, det var svært godt! Og det ble kveld, og det ble

morgen, sjette dag. Så var himmelen og jorden fullført, med hele

sin hær. Den sjuende dagen fullførte Gud det arbeidet han hadde

gjort, og den sjuende dagen hvilte han fra hele det arbeidet han

hadde gjort. Gud velsignet den sjuende dagen og helliget den. For

den dagen hvilte han fra hele sitt arbeid, det som Gud hadde gjort

da han skapte» (1 Mosebok 1:31; 2:1-3).

4. Hvem ble sabbaten innstiftet for? «Og Jesus sa til dem:

«Sabbaten ble til for mennesket, ikke mennesket for sabbaten»

(Markus 2:27).

Merk: Sabbaten ble ikke innstiftet for jødene, den ble gitt til

menneskeslekten 2000 år før jødefolket eksisterte.

5. Hvordan ser Gud på sabbaten? ««Husk sabbatsdagen og hold

den hellig. Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning,

men den sjuende dagen er sabbat for Herren din Gud. Da skal

du ikke gjøre noe arbeid, verken du eller din sønn eller din datter,

verken slaven eller slavekvinnen din, verken buskapen din eller

innflytteren som bor i byene dine. For på seks dager laget Herren

himmelen og jorden, havet og alt som er i dem; men den sjuende

dagen hvilte han. Derfor velsignet Herren sabbatsdagen og

helliget den» (2 Mosebok 20:8-11).

«Om du slutter å tråkke på sabbaten og gjøre som du vil på min

helligdag, men kaller sabbaten en lyst og Herrens helligdag

ærverdig, om du holder den i ære og ikke går dine egne veier, gjør

som du vil og taler tomme ord, da skal du ha din lyst i Herren.

Jeg lar deg ri over høydene i landet og spise av arven etter Jakob,

din far. For Herrens munn har talt» (Jesaja 58:13-14).

«Derfor er Menneskesønnen herre også over sabbaten»

(Markus 2:28).

«På Herrens dag kom Ånden over meg, og jeg hørte en røst

bak meg, mektig som en basun» (Åpenbaringen 1:10).

6. Hva er sabbaten et minne om? «Husk sabbatsdagen og hold

den hellig. Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning,

men den sjuende dagen er sabbat for Herren din Gud. Da skal

du ikke gjøre noe arbeid, verken du eller din sønn eller din datter,

verken slaven eller slavekvinnen din, verken buskapen din eller

innflytteren som bor i byene dine. For på seks dager laget Herren

himmelen og jorden, havet og alt som er i dem; men den sjuende

dagen hvilte han. Derfor velsignet Herren sabbatsdagen og

helliget den» (2 Mosebok 20:8-11).

Hva sier Bibelen om

sabbaten?

04Hva sier Bibelen om…

SH

UTT

ERS

TOC

K.C

OM

del 1

i flere år TenkTe jeg at jeg ville slutte å være kristen fordi jeg ikke var god nok. jeg fikk det ikke til. Nok ble aldri nok. Så gav jeg opp og gav det opp. Det var vel først da jeg virkelig ble kristen. For Bibelen gir ikke mye håp for den som prøver å bli god nok. Men den gir veldig mye håp til den som gir opp og kaster seg i Guds armer… Gir det OPP til ham. I Bibelen er det å frelse seg selv like vanskelig som å løfte seg selv opp etter håret. Man når vi gir opp, og gir det OPP, så er han mektig nok til å løfte oss og frelse oss. Guds kjærlighet utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt…. Poenget er ikke å bli god nok. Poenget er å elske Gud og bli elsket av ham slik at jeg kan elske mine medmennesker. Folk som er veldig opptatt med å løfte seg selv etter håret er sjeldent i godt humør og bare unntaksvis føler man seg virkelig elsket av dem. Etter mange år med en utrolig glede over Guds beting-elsesløse kjærlighet ble jeg igjen veldig misfornøyd. Denne gangen gjaldt det min tjeneste for Gud. jeg ville så gjerne gjøre noe ordentlig bra for Gud. jeg var jo glad i ham. Men jo sterkere jeg prøvde, jo mindre ble det ut av det. Og jeg ble mer og mer mismodig og «hårsår». Så en dag gav jeg opp. Og så gav jeg det OPP til Gud. Hele tjenesten min for ham. Han fikk ta ansvaret. jeg klarte ikke mer. Hadde ikke han sagt noe

om at han ville bygge sin kirke? At han ville trekke mennesker til seg! At Den hellige ånd selv ville overbevise mennesker… Kanskje jeg hadde prøvd å være Gud og stjele ansvaret hans? Han fikk vær så god ta ansvaret selv. Det er så utrolig befriende for en strevende kristen å gi ting OPP! La Gud får være Gud. La ham få bestemme. Plassere ansvaret for den store planen der det hører hjemme. Da finner man stillheten og kjærligheten som er nødvendig for å motta de små stille beskjedene fra hovedkvarteret. «Å gi OPP» er oppskriften når vi først tar imot jesus. Det er oppskriften for vår tjeneste for ham. Og det er oppskriften for vår karakterutvikling. Gi opp og gi det OPP! Overgi det du strever med og legg det i hans sterke hender og begynn å speide etter det Han gjør! Gi det OPP til han som alltid bøyer seg ned for å løfte oss opp!

Harald Giesebrecht

Noen av de viktigste vendepunktene i mitt kristenliv har kommet når jeg har gitt opp. Faktisk vil jeg gå så langt som å si at «å gi opp og gi det opp» er en forutsetning for å være kristen. Og det var ingen trykkfeil i forrige setning.

Gi oppGi oppog gi det opp!

05Tanker om

troen

SH

UTT

ERS

TOC

K.C

OM

forslageT vekker moTsTand i mange kirkelige miljøer, men flere frikirkepastorer vil oppleve det som en befrielse at de ikke lenger trenger å forholde seg til en ekteskapslov de mener er helt på kollisjonskurs med Bibelen. – jeg har ingen ting imot at den juridiske siden ved ekte-skapsinngåelsen legges til en offentlig instans, sier Gry Beate Marley, i barne- og familieavdelingen i Adventistsamfunnet. Samtidig er ekteskapsinngåelse en viktig og alvorlig sak. Det er viktig at en sivil ekteskapsinngåelse ikke blir en for lettvint løsning, påpeker Marley. Utvalget på 15 personer ledet av generalsekretæren i Kirkens Bymisjon, Sturla Stålsett, har levert et svært grundig dokument på 460 sider som vil være den viktigste premiss-leverandør for statens religionspolitikk i årene framover uan-sett hvem som sitter med regjeringsmakten. Utredningen «Det livssynsåpne samfunn. En helhetlig tros- og livssynspoli-tikk» vil bli trukket fram i mange politiske prosesser i årene som kommer. Et annet forslag som utvilsomt vil bli debattert fremover

er at et trossamfunn må ha styringsstrukturer som er åpne for begge kjønn for å være tilskudsberettiget. Her støter res- pekten for et trossamfunns indre anliggender og kirkeforståelse (ekklesiologi) mot storsamfunnets verdi om ikke å diskriminere kjønnene. I samme gate ligger utvalgets forslag om at forskjells- behandling knyttet til kjønn eller seksuell orientering i styrings- strukturene til barne- og ungdomsorganisasjoner skal diskvali-fisere til statlig støtte. Dersom flertallet i utvalget får det slik de vil, kommer ordningen med tilskudd til private kirkebygg til å falle bort. Argumentasjonen er at kostnader til kirkebygg for Den norske kirke alt teller med i beregningsgrunnlaget for den offent- lige støtten til trossamfunnene og at ordningen er vanskelig å administrere. Utredningen inneholder en utførlig drøfting av hvordan staten bør forholde seg til private skoler. Det skjer i kapittelet om barns interesser og rettigheter. Utvalget peker på at det «ikke er noen generell menneskerettslig plikt til å gi statsstøtte til livssynsbaserte skoletilbud.» Utvalgets flertall mener at statlig støtte til livssynsbaserte skoletilbud bør fortsette. Mindretallet på fire mener at offentlig støtte til private skole-tilbud på grunnskolenivå bør opphøre ut fra argumentet om at grunnskolen er en viktig felles arena i et flerkulturelt samfunn. Da kulturminister Hadia Tajik tok imot og takket for ut- redningen gikk hun i rette med forestillingen om at tro er en privat sak. – Når enkeltmedlemmer trenger storsamfunnets støtte for å utøve, kritisere eller frafalle tro, så er tro ikke bare en privat-sak. Når samfunnet vårt er blitt mer sammensatt, og vi trenger klare, felles spilleregler for det offentlige rom, da er tro ikke bare en privatsak, sa statsråden. Hun minnet også om at trosmangfold ikke er noe nytt i Norge og minnet om bredden fra læstadianerne til haugi- anerne, fra Den norske kirke til frikirkene og fra humanetikere til tvilende agnostikere. Videre sa hun at vi ikke stiller med blanke ark når staten skal utforme en helhetlig livssynspoli-tikk, og viste til vår kristen-humanistiske arv. Statsråd Tajik ønsker seg en bred politisk samtale om religi- onspolitikk i Norge. – Fordi dette angår alle, håper jeg at flest mulig vil være med på de diskusjonene utvalget reiser, sa hun ved overleveringen av utredningen og oppfordret til å snakke frimodig om tro, tvil og ikke-tro, til å snakke frimodig om de dilemmaene og de problemstillingene tros- og livssynsmangfoldet reiser, og til å snakke frimodig om mulighetene et slikt mangfold måtte gi.

06Livssyns-politikk

Det regjeringsoppnevnte tros- og livssyns-utvalget avga sin rapport mandag 7. januar (NOU 2013:1) og foreslår blant annet at tros- og livssynssamfunnene ikke lenger skal ha vigselsrett.

Tekst: Tor Tjeransen

SH

UTT

ERS

TOC

K.C

OM

/T.

L

07Livssyns-

politikk

TOR

TjE

RA

NS

EN

miste igselsretten

Kulturminister Hadia Tajik (AP) mottok utredningen «Det livssynsåpne samfunn. En helhetlig tros- og livssynspolitikk» mandag 7. januar 2013

fra utvalgsleder Sturla Stålsett.

Trossamfunnene kan

Hjernen veier bare ca. 1,3 kilo men det antas at den samlede lagringskapasiteten for informasjonen er rundt 1000 terabyte. Det trengs mer enn 23 400 DVD-er for å lagre all den informasjon som hjernen er i stand til å holde. Hvor mye tror du hjernen ville være verd hvis du kunne sette en prislapp på den? Thomas Edison eide tusenvis av patenter. I tiden rundt hans død, anslo en økonomisk ana- lytiker for The New York Times at hjernen til dette bemerkelses- verdige geniet var verdt $ 25 milliarder, hovedsakelig basert på undersøkelser av de næringsvirksomheter som kom i kjøl-vannet av Edisons oppfinnelser. Hvis du er som meg, tenker du sjelden over at du tenker. Tankene kommer av seg selv hos de fleste av oss. Vi fokuserer sjelden tankene på samme måte som Thomas Edison gjorde. Men vi bør utfordre oss selv til å tenke mer over hva vi tenker på.

EN GAVE FRA GUD | Gud ga oss våre hjerner og våre sinn, med egenskaper som bare menneskene har. Vår evne til å resonnere på abstrakte måter er kanskje den grunnleggende årsaken til at vi skiller oss ut fra dyrene i Guds skaperverk. Og det er en vesentlig forskjell, for en dag skal vi svare til Gud for hva vi velger å dvele ved. «For mennesker ser det som øynene ser, men Herren ser på hjertet», (1 Samuel 16:7). Så selv om vi kan lure andre med våre såkalte rettferdige handlinger, om vi kjæler for synden bare i tankene våre, og nyter den kun i fantasien, ser Gud det likevel. Han vet hva som bor i våre hjerter. Og, som vismannen, forteller Salomo oss at det er det vi tror i våre hjerter som teller - som avslører hvem vi egentlig er (se Ordspråkene 23:07).

SYNDIGE TANKER | Er vi virkelig til de grader ansvarlige for hva vi tenker? Både ja og nei. Tankene har virkelig en tendens til å kjøre gjennom hodene våre som om de kommer på et samlebånd. Noen ganger kan vi ikke noe for hva vi begynner å tenke på, spesielt fordi sansene våre blir konstant bombardert av informasjon som hjernene våre må sortere. Men selv da kan vi velge hva vi skal beholde i våre sinn for bearbeiding og hva vi skal kaste. jesus sa at vi kan begå drap og utroskap i tankene våre (se Matteus 5:22, 28). «Men det som går ut av munnen, kommer fra hjertet, og det gjør mennesket urent. For fra hjertet kommer onde tanker, mord, ekteskapsbrudd, hor, tyveri, falskt vitnes-byrd, spott. Dette er det som gjør mennesket urent» (Matteus 15:18-20). Så synd begynner i følge jesus alltid i tankene. Det er derfor vi må bry oss om hva vi tenker på.

Dette betyr ikke at det nødvendigvis er synd når en frist-ende tanke slår deg. Det er tider vi ikke er i stand til å kon-trollere den stimulus som er rundt oss eller fristelsene djevelen planter i våre sinn. Hvis vi raskt bestemmer seg for å avvise fristelsene, så har vi ikke syndet. Men når vi bevisst velger å dvele ved fristelsene og å omfavne dem, blir det synd. Hvis vi hele tiden tenker på søppel, er det den retningen våre liv vil gå i. Hvis våre holdninger er fokusert oppover, på åndelige tema, vil vi gå i den retningen.

POSITIV TENKNING | Apostelen Paulus beskriver idealet for positiv, ren og hellig tenkning: «Til slutt, søsken: Alt som er sant og edelt, rett og rent, alt som er verdt å elske og akte, alt som er til glede og alt som fortjener ros, legg vinn på det!» (Filipperne 4:8).

Romerne 8:6 lover: «For det kjøttet vil, er død, men det Ånden vil, er liv og fred.» Gud ønsker at vi skal være så positiv i vår tenkning som mulig, og han gjør det mulig for oss til å tenke positive tanker til tross for våre mentale og emosjonelle kamper. Det er det som er ekte tro; å tenke at Gud er med oss på tross av hva vi opplever. Ofte både snakker og tenker vi basert på våre følelser, men følelsene våre trenger ikke å diktere hva vi skal tro. Det er bedre å la prinsipper ligge til grunn for hvordan vi tenker og oppføre oss.

HjELP TIL Å TENKE BEDRE | Så hvordan kan vi selvopp-tatte mennesker tenker slik Gud vil at vi skal? Ved å la Gud styre våre sinn. Hvordan skjer det? Vi bare ber om det og tror. Vi vil alle tenke annerledes om vi kunne huske det første store bud: «Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand» (Matteus 22:37). Hvor-dan kan vi elske Gud av all vår forstand? Vi gjør det i alle fall ikke ved å forestille oss en blomsterbukett til Guds ære. Men vi gjør det ved å fortelle ham at vi ønsker å tenke som ham, at vi ønsker å ha Kristi sinn. Gud innbyr oss til å tenke hans tanker. Vi ser eksempler på hvordan Gud tenker, i hans to store «bøker» - Bibelen og naturen. Bibelen kan påvirke vår tenkning med hellige og

08Tankens muligheter

Tekst: Doug Batchelor

Visste du at vi kan tenke Guds tanker? Det er faktisk ikke noe Gud heller vil.

«Hjertet er en magnet som trekkes til det vi elsker. Når vi elsker Gud av all vår forstand, vil vi oppdage at vi tenker på ham og hva han ønsker i stedet for hva verden ønsker.»

09Tankens

muligheter

SH

UTT

ERS

TOC

K.C

OM

/T.L

Dublir

hvaDu te

nK

er

åndelige tanker. Et nytt, positiv tankemønster er et av de beste tegn på at Gud forandrer våre hjerter.

HjERTET ER SOM EN MAGNET | Det vil garantert kreve innsats for å endre vår tenkning, men Gud vil hjelpe oss hvis vi spør ham. Fornyelse av vårt sinn er en prosess som krever tid. Men Bibelen sier at vi skal rive «ned tankebygninger og alt stort og stolt som reiser seg mot kunnskapen om Gud. Vi tar hver tanke til fange under lydigheten mot Kristus» (2 Korinter 10:4-5). Hjertet er en magnet som trekkes til det vi elsker. Når vi elsker Gud av all vår forstand, vil vi oppdage at vi tenker på ham og hva han ønsker i stedet for hva verden ønsker. Bare da kan vi ta hver tanke til fange under lydigheten mot Kristus. Selvfølgelig blir ingen omvendt ved å gjøre gode gjerninger, men det vil heller ikke skje hvis vi forer tankene våre med det verden har å by på. Ikke et eneste atom av din kropp kommer til å nå fram til himmelen, ikke engang hjernecellene dine. Hva vil da nå fram? Dine tanker, din karakter, som vil bli lastet ned i en ny kropp. Så det er faktisk veldig viktig hva du tenker på.

10Det ondes opprinnelse

«en roboT skal ikke skade eT menneske eller gjen-nom uvirksomhet, tillate et menneske å komme til skade.» Det er den første av Isaac Asimovs berømte Tre Robotlover. Han tenkte at vi mennesker utruster våre verktøy med sikkerhetsmekanismer - vi setter skaft på en kniv for å beskytte fingrene våre, vi utruster våpen med sikkerhetsanordninger for å hindre dem fra å gå av ved uhell, og vi bruker sikringer eller strømbrytere for å hindre elektriske ledninger fra overbelast-ning. Ut fra dette virket det fornuftig å trekke den konklusjon at ethvert samfunn teknologisk avansert nok til å bygge noe

så sofistikert som en robot, ville utruste dem med passende sikkerhetsmekanismer; grunnleggende instruksjoner implan-tert i robotens hjerne slik at den ikke kunne være ulydig. Asimovs antakelser om robotsikkerhet har likheter med en del vanskelige spørsmål som stilles av dem som tror på Gud: Hvis Gud er god og er allmektig, skapte han djevelen? Og hvis han ikke gjorde det, hvem gjorde det da? Hvordan oppstod synd og ondskap? De fleste kristne vil si: «Nei, Gud skape ikke djevelen. Gud skapte Lucifer, men Lucifer endret seg og ble djevelen.» Dette svaret fjerner ikke problemet; det bringer oss bare tilbake til Asimov Robotlover. Hvis selv begrensede menneskelige vesener bygger inn sikkerhetssystemer i sine oppfinnelser,

SKapte GuD Djevelen?

Tekst: Ed Dickerson

SH

UTT

ERS

TOC

K.C

OM

Science fiction forteller ofte om roboter som går amok og

angriper de menneskene som laget dem. Asimov syntes ikke

at det gav mening.

hvorfor skapte ikke den allvitende Gud Lucifer med innebygde «sikkerhetsfunksjoner»? Og da han først var i steget kunne han vel ha skapt oss slik at vi ikke kunne bli fristet?

FULL SIKKERHET UTELUKKER FRIHET | Problemet er at selv om roboter teoretisk sett kan være trygge, kan de ikke være frie. Selve ordet robot kommer fra det tsjekkiske ordet robota, som betyr «tvunget arbeid eller obligatoriske tjenester», og ble ofte brukt om livegne bønder som var bundet til landet. Folk i tvangsarbeid: livegne, slaver, eller fanger, reagerer naturligvis på trelldommen ved å gjøre så lite som mulig, og ved å sabotere sine herrer på utallige måter. Psykologer kaller slik minimal, motvillig samarbeid «passiv aggresjon». Når vi møter tvungen underkastelse, misliker vi det intenst. For slaveri skaper ikke kjærlige relasjoner. Det fører til hat. Gud ønsker ikke et robotaktig forhold til oss, noe mer enn vi ønsker slike relasjoner med våre kjære. Han ønsker heller ikke noen programmert, følelsesløs lydighet eller motvillig, passiv-aggressiv motstand. Så i stedet for å skape Lucifer som en robot, uten egen vilje, gav Gud ham frihet og utrustet ham med fantastiske tal-enter: «[Lucifer] var et bilde på det fullendte, fylt av visdom, fullkommen i skjønnhet… Du var en salvet kjerub, et vern» (Esekiel 28:12-14). Og Gud skapte Lucifer moralsk perfekt også: «Du var hel i din ferd fra den dagen du ble skapt til…» Så på et tidspunkt brukte Lucifer sin gudgitte frihet til å reise seg mot sin Skaper, og resultatet var at «det ble funnet urett hos deg» (Esekiel 28:15). En robot kunne ikke gjøre det.

SKAPTE LUCIFER DjEVELEN? | Men hvis Gud ikke skapte djevelen, gjorde Lucifer det på en eller annen måte? Nei, Alt Lucifer hadde og alt han var kom fra Gud. Satan, eller djevelen, er ikke et nytt type vesen, men en skapning herjet og de- formert av synden. Betyr dette at djevelen skapte synd? Nei. Så hvor kom synd og ondskap kommer fra? Fra samme sted som mørke, kulde og død. For noen år siden besøkte jeg fotolaboratoriet i en avis. Over døren til mørkerommet, viste et rødt lys at lysene inne i mørkerommet ble slått av. Like nedenfor dette røde lyset, forklarte et tegn: «Dette er et mørkerom. Vennligst ikke åpne denne døren når den røde lampen lyser. Hvis du gjør det, vil alt mørket lekke ut.» Vi ler fordi vi innser at problemet er ikke å holde mørket inne, men å holde lys ute. Mørket er nesten ingenting i det hele tatt. Et enkelt lite stearinlys kan belyse et helt mørkt rom. Tenn en fyrstikk om natten, og den kan sees på lang avstand. Hverken mørke, kulde, eller synd eksisterer faktisk unntatt som negasjoner, som skygger. Vi kan kjøpe en lyspære til å lyse opp et mørkt sted, men vi kan ikke kjøpe en «mørk pære» for å dimme et lyst sted. Vi kan bare blokkere ut lys. Vi kan tenne bål og varme en kald plass, men selv når vi kjøler noe

ned, flytter vi på varme i stedet for kulde.

ONDSKAP HAR INGENSELVSTENDIG EKSI-STENS | På tilsvarende måte har det onde ingen selvstendig eksistens. På samme måte som skyg- ger avslører fravær av lys, indikerer synd fravær av - hva? Noen vil si «lydighet», men det stemmer ikke helt. Roboter adlyder, men de kan ikke være rettferdig. Vi kan kalle det «tro» og fravær av det «tvil», som ville være nærmere. Men tro behøver ikke bety noe annet enn å erkjenne visse sannheter. Og det er ikke det heller, for vi vet at selv de onde ånder tror og skjelver (jakob 2:19).

Tro kan også bety «full tillit eller tiltro», og det er konseptet vi har søkt etter. Som salmisten sa: «Salig er den som stoler på Herren» (Salme 40:5). Tillit danner kjernen i et sunt, levende, og kjærlig forhold til Gud. Mistro og tvil, i form av vantro og mistanke, er bare skyggene som gjenstår når tilliten blir borte. Lucifer ble djevelen da han sluttet å stole på den måten Gud hadde skapt ham, da han tvilte på Guds kjærlighet, og da han ble mistenksom på Guds regjering. Når vi ser mistillit, tvil og mistenksomhet, kjenner vi igjen tomheten vi kaller «ondskap». Det tomheten har alltid eksi-stert. Lucifer oppfant ikke tomhet, han var bare den første til å omfavne den. Han oppfant ikke død, han bare forlot ham som er Livet. Han oppfant ikke mørket, han avviste lyset. Han opp-fant ikke kulden, han distanserte seg fra varmen. Gud skapte Lucifer, «Lysbæreren», men Lucifer forlot Lyset for å bli mørkets fyrste. «Morgenrødens sønn» ble nattens hersker. I stedet for den lyseste engel, ble han den mørk- este demon. Lucifer kunne gjøre et slikt valg, og det kan vi også, for Gud har skapt oss frie. Gud skapte oss slik fordi han elsker oss, og han ønsker vår kjærlighet i retur. Kjærlighet kan ikke programmeres, den må gis fritt eller ikke i det hele tatt. Når friheten tillates å elske innebærer den en risiko for at vi vil gjøre opprør i stedet. Gud var villig til å betale den prisen for å motta vår kjærlighet, selv om han visste at noen ville forakte ham i stedet. Selv om han visste hvordan dette ville kreve at hans enbårne sønns lidelse og død, ga han oss likevel denne dyrebare gaven - frie hjerter, hjerter som kunne elske. Lucifer brukte sin frihet til å gjøre opprør, men han trengte ikke det. Bare forestill deg hvor strålende han kunne være nå, hadde han fortsatte å stole på Gud. I stedet avviste han Guds ønsker for ham, og han ble det triste vraket vi kaller djevelen, som deler sin elendighet med universet. Så synd! Poeten snakket virkelig sant:«For av alle triste ord fra tunge eller blekk,Det tristeste er disse: «Det kunne ha vært!» (Maud Muller)

11Det ondes

opprinnelse

«Når vi ser mistillit, tvil og mistenksomhet, kjenner vi igjen tomheten vi kaller ‘ondskap’.»

«Dette er et mørkerom. Vennligst ikke åpne denne døren når den røde lampen lyser. Hvis du gjør det, vil alt mørket lekke ut.»

12Fremtids-utsikter

Tekst: Harald Giesebrecht

ForSvinnerKriStenDoMMen?

SH

UTT

ERS

TOC

K.C

OM

/T.L

Kristendommen stuper på menings-målinger og fortrenges mer og mer fra det offentlige rom. Samtidig synes til og med mange kristne at merkelappen «kristen» er problematisk. Er kristendommen i ferd med å forsvinne?

«krisTenT livssyn sTuper på gallupen,» annonserte avisen Vårt Land, 28. november 2012. Bakgrunnen var en studie foretatt av Norsk Gallup på oppdrag fra Human-Etisk Forbund. Den viste et dramatisk fall for det kristne livssyn: For fire år siden da de samme spørsmålene ble stilt svarte 59 % at det kristne livssynet var det som var nærmest deres eget. Nå var tallet allerede nede i 50 %. Samtidig økte andelen av de som mente det humanistiske eller human-etiske synet lå nærmest deres eget fra 25 % til 31 %. Dette var såpass dra-matiske forskjeller at analytikerne spekulerte på om de to livs-synene kanskje ville være likestilt allerede om fire år. Ellen jahren, kommunikasjonssjef i Human-Etisk Forbund (HEF) gledet seg over perspektivene dette gir. Hvis alle 31 % hadde meldt seg inn ville HEF hatt 1,2 millioner medlemmer i Norge, sa hun til det humanistiske tidsskriftet fri Tanke 1. Og i Vårt Land påpekte generalsekretær i HEF, Kristin Mile ironien i at 70 prosent av befolkningen fremdeles er medlemmer i Den Norske Kirke, mens bare 50 prosent identifiserer seg med et kristent livssyn.2

Så kom adventstiden med debatt om hvorfor NRK ikke hadde et eneste kristent juleprogram, og radioprogrammet Verdibørsen på NRK fulgte opp 29. desember med å spørre: «Hvorfor forsvinner kristendommen fra Europa?»3 På toppen av det hele har Stålsettutvalget nettopp foreslått å fjerne enhver henvisning til vår kristne kulturarv fra grunn-loven, å frata kirkene vigselsretten og ellers på alle måter gjøre staten verdi-, og livssynsnøytral. Human-Etisk forbund legger ikke skjul på at de synes denne utviklingen er positiv.

OVERRASKENDE RESPONS | Spaltist i Vårt Land og stor-tingsprest, Per Arne Dahls respons på undersøkelsen om at

det kristne livssynet stuper, var både provoserende og overask-ende. Han ønsket nedgangen velkommen. Han mente at når det gikk nedover med kristendommen ville også fordommene forsvinne og flere ville spørre etter jesus. Han opplever i sitt arbeid en stor åpenhet for å snakke om tro og åndelighet og til og med om jesus. Per Arne Dahl stod som prest i Trefoldighetskirken også midt oppi sorgprosessen etter 22. juli, 2011, og opplevde på nært hold at kirken fremdeles spiller en viktig rolle i det norske samfunnet. Den Norske Kirke rapporterer også om økt søkning til gudstjenestene sine. Den samme tendensen gjør seg gjeldende både i USA og i Storbritannia uten at man helt vet hvorfor. Det går i hvert fall på tvers av forslagene om at høyere utdanning og høyere leve-stander gjør Gud unødvendig. Noen spekulerer faktisk på om undersøkelser som den Human Etisk Forbund bestiller hos Norsk Gallup hvert fjerde år reflekterer en reell nedgang i kristen tro, eller om det rett og slett er snakk om at færre ønsker å assosiere seg med den kristne merkelappen. Og akkurat dette kan det være verd å utforske litt videre.

jESUS, jA! KRISTENDOM? NEI | Ateisten Bjørn Stærk de-buterte i romjula som spaltist i Aftenposten med et kjempe-langt essay om konservative kristne 4. Han hevdet blant annet at de ikke er de mørkemenn media karikerer dem som. Det var rekordmange som leste det og ønsket å diskutere det. Og så var det en del kristne som protesterte og mente at mange kristne faktisk var farlige mørkemenn. (ja, du leste rett. Det var kristne som protesterte på at ateisten renvasket dem.) Dette illustrerer et veldig interessant aspekt ved vestlig kristendom: Den er til dels flau over seg selv!

13Fremtids-

utsikter

forts. neste side

Tekst: Harald Giesebrecht

Da grekerene fikk evangeliet gjorde de det til

en filosofi. Da romerne fikk det, gjorde de det

til et styresett, da Europeerne fikk det, gjorde

de til en kultur og da amerikanerne fikk det,

gjorde de det til en business.”

Richard Halversen

Når den kjente svenske kristne pastoren, forfatteren og lederen Runar Eldebo sier at han noen ganger nøler med å kalle seg kristen, men at han gjerne identifiserer seg som en jesus-etterfølger setter han ord på noe mange kristne og andre føler på: De opplever et gap mellom hva

vestlig kristendom er blitt og hva de ser i grunnleggeren jesus. Eldebos bok heter da også «Tilbake til jesus». Det må være noe alvorlig galt, føler mange kristne, når oppegående nordmenn av hele sitt hjerte mener at å bekjempe kristentro er å gjøre verden bedre for alle. Kristendommen er i manges øyne et skritt nedover på den moralske stigen. De kunne aldri tenke seg å bli kristne fordi det opplagt innebærer å bli et dårligere menneske som ved sin trangsynte fordøm-melse av andre gjør verden til et mindre kjærlig sted.

Mange kristne er enige i at vestlig kristendom er infisert av et slags maktvirus. De krymper seg når andre kristne bruker maktspråket og snakker om «korstog» og om «å ta byer og nasjoner for jesus.» Hvem ønsker vel «å bli tatt»? De synes det er pinlig når andre kristne vet nøyaktig hvem som kommer til helvete, og også er de eneste som vet hvordan man kan unnfly det. De har problemer med «personlige kristne» som har sin egen «personlige frelser» som personlig skal ta dem til himmelen, mens verden synes å gå til grunne på grunn av vestlige «kristnes» overforbruk og forurensning… som vet nøyaktig og i detalj når, hvor og hvordan Gud skapte verden, men lar skaperverket gå til hundene mens de synger om him-

mel og jord som skal brenne. Og mens jesus snakket ekstremt lite om sex og veldig mye om farene ved materialisme, snakker vestlige kristne mye om sex og ekstremt lite om materialismens synder. Ofte snakker de med en skråsikkerhet som for alle rundt bærer preg av så stor uvitenhet at det også er flaut. Mange kristne føler merkelappen «kristen» er tung å bære. Mange forlater da også organisert religion og slutter å gå i kirken, uten at det betyr at de har forlatt troen sin. Veksten av antall kirkeløse troende er en av de store trendene som utfordrer de etablerte kirkene.

MANGE UNGE ORKER IKKE MER | I følge Christianity Today velger tre av fire kristne amerikanere som har vokst opp i menigheten å forlate den en eller annen gang etter at de blir 15 år. Nord-europeiske kirkeledere rapporterer om omtrent samme situasjon. Fra 2007 – 2011 fulgte det kristne forsk-ningssenteret Barna Group, 1296 unge amerikanske voksne i alderen 18-29 år, som alle var eller hadde vært aktive i kristne forsamlinger for å finne ut hvorfor. Prosjektet besto av flere separate deler, gjennomført i 2007-2011 ved hjelp av alt fra personlige intervjuer til nettbaserte spørreundersøkelser. Her er det ungdommene sa om hvorfor kirken opplevdes uaktuell.6

• kirken virker overbeskyttende.Eks.: 18 % er enige i at «menigheten min er for bekymret for at filmer, musikk og spill er skadelig».• kristendommen oppleves som «grunn».Eks.: 23 % sier at «Bibelen blir ikke forkynt tydelig nok eller ofte nok».• kirken oppleves som motstander av vitenskap.Eks.: 35 % mener at «kristne er for sikre på at de har alle svar».• kirkens behandling av spørsmål relatert til seksualitet oppleves som for enkel og dømmende.Eks.: 40 % sier at «kirkens lære om seksualitet og prevensjon er utdatert».• kristendommen er ekskluderende/redd for nye impulser.

14Fremtids-utsikter

«Mange kristne føler merkelappen «kristen» er tung å bære.»

Donald Miller forteller om da han og en gruppe kristne følte de skulle markere seg under en særdeles utagerende studentfestival som stort

sett handlet om å ruse seg og ha sex. De bygget en skrifte-stol, kledde seg ut i munke-klær og ventet. Lenge skjedde

det ingenting men så kom det en fyr som sa spottende: «Tror du virkelig jeg vil bekjenne syndene mine for

dere?» «Nei, du har misforstått,» svarte de kristne. «Det er vi som skal bekjenne for deg. Sett deg inn!» Så bekjente de kirkens synder opp gjennom historien fra korstog, forfølgelse og heksebrenning til hvordan dagens kirke behandlet de homofile. Nyheten om dette omvendte skriftemålet spredte seg raskt og resten av festivalen stod folk i kø. Ut fra dette ble det faktisk startet en gruppe av mennesker som var nysgjerrig på Jesus. 5

En NY inngang

Eks.: 29 % følte seg «tvunget til å velge mellom min tro og mine venner».• kirken føles uvennlig ovenfor dem som tviler.F.eks. forteller 36 % at de ikke kunne stille sine mest presser-ende livsspørsmål i kirken.

KRISTENDOM, jA! jESUS? NEI | Har vestlig kristendom likevel en fremtid? Kan den gjenoppfinne seg selv i en ny tid? Mye tyder på at noe slikt er i ferd med å skje. Og det begyn-ner, kanskje ikke overraskende, med et nytt fokus på jesus. Et skred av bibelforskere tegner i dag et bilde av jesus som et

religiøst og politisk geni i sin samtid. De prøver å forklare hva det var med denne mannen som på bare tre år satte så dype spor at verdenshistorien ble delt i to. Og de utfordrer oss med nye perspektiver på hva det vil si å følge ham. En av de skarpeste analytikerne av hva som har gått galt med vestlig kristendom er også en av de mest kreative bidrag-syterne når det gjelder å skissere en vei videre. Den kristne filosofen Dallas Willard har de siste tiårene iherdig forsøkt å få kristne til å begynne å følge jesus. Han synes det er vanskelig. Kristne vil først og fremst til himmelen, føler han. De vil ikke følge jesus. Han skriver blant annet: Mitt håp er å gi jesus en ny høring, særlig blant de som tror de allerede forstår ham. I hans tilfelle har antatt kjennskap ført til avstand og avstanden har ført til forakt og en dyp og omfattende uvitenhet. Svært få mennesker i dag finner jesus interessant som person, langt mindre av vital betydning for hvordan de lever sine faktiske liv. Han blir generelt sett ikke oppfattet som en livsnær person som er relevant for problemer i det virkelige livet. Han er i folks øyne en mer eller mindre magisk figur, en brikke i et religiøst spill, en person som hører hjemme kun i kategorier som dogmer eller lov. Dogmer er det som du må tro, enten du tror det eller ikke. Og lov er noe du må gjøre, enten det er godt for deg eller ikke.7 Men det livet og de ordene jesus brakte inn i verden, kom ikke i form av dogmer eller lov. De kom i form av informasjon og virkelighet. Han og hans tidligere etterfølgere overveldet antikkens verden, fordi de brakte inn i den en strøm av liv på sitt dypeste, sammen med den beste informasjonen tilgjen-gelig i de aller viktigste spørsmålene… temaer som menneske-sinnet alt hadde kjempet med i årtusener uten særlig suksess. Budskapet ble ikke opplevd som noe tilhørerne måtte tro eller gjøre fordi ellers ville noe ille, noe uten grunnleggende forbin-delse til det virkelige livet – skje med dem. Folk som i starten ble berørt av budskapet konkluderte rett og slett med at de ville være tåpelige om de ikke tok det til seg. Dette var grunn-laget for deres omvendelse. jesus selv ble sett på som en man beundret og respek-terte, en du hadde store tanker om, en dyktig person med

store evner. Tilbedelse av ham inkluderte dette, ikke som i dag hvor det uteluk-ker det. Denne holdningen kommer til syne i Det nye testamente i navn og fra-ser som: «Livets høvding», «herlighetens herre», «liv og overflod». I dag er slike fraser stort sett tømt for in-tellektuelt eller praktisk innhold.8 Da den nå berømte kristne lederen Shane Claiborne møtte jesusforskeren john Dominic Crossan og fortalte hvordan han og vennene hans levde i et kollektiv som tjente de fattigste og uteliggerne i byen i jesu navn, fikk Borg nesten tårer i øynene. Han hadde skrevet flere bøker om jesus og hva det ville inne-bære å følge ham, men han hadde aldri møtt noen kristne som trodde jesus faktisk mente det han sa 9. Og der er vi vel ved kjernen av både pro-blemet og løsningen.

UTBREDT jESUS-BEGEISTRING | For jesus vekker fremdeles respekt og begeistring. Legen Per Fuggeli som i samfunns- debatten flere ganger har tatt til orde mot «kristne morali-ster» stod 12. januar i år frem i NRK P1 med sin begeistring for jesus. «jeg er forelsket i jesus. For meg står han som num-mer 1, som bærer av det gode i historien» sier han. «Hele hans budskap, hele hans misjon, hele hans liv handlet om å skape rettferdighet. Det handlet om å gi verdighet, trygghet og frihet til de som satt nederst…. Han gjorde opprør mot makthaverne, mot de skriftlærde fariseerne, mot de rike. Han viste så mye mot at det kostet ham livet.» Om jesu utsagn: «Det du har gjort mot en av disse mine minste har du også gjort mot meg» sier han: «Dette er en grunn- tekst som vi alle burde prøve å leve etter. Den legger på oss en befaling om å leve rettferdig. Og det er en skarp advarsel mot alle former for stigmatisering og diskriminering.»10 Han sier dette blant annet som lege og ekspert på folkehelse: jesus er bra for oss! jesus er gode nyheter for samfunnet! Hva er det da vi kristne har gjort med jesus, som gjør at human-etikere føler de må bekjempe kristendommen for å redde verden? Selv superateisten Richard Dawkins (han som skrev boka gud, en vrangforestilling) mener at hvis flere hadde oppført seg så udarwinsitisk selvoppofrende som jesus foreslo, ville verden vært et bedre sted. I et overraskende lite essay fore-slår han slagordet: Ateister for jesus for å kickstarte en ny godhets-bevegelse i et post-kristent Europa.11

Kanskje er det ennå håp?

15Fremtids-

utsikter

«Men det livet og de ordene Jesus brakte inn i verden, kom ikke i form av dogmer eller lov. De kom i form av informasjon og virkelighet.»

referanser: 1) http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=8978 2) http://www.vl.no/troogkirke/kristent-livssyn-stuper-pa-ny-gallup/ 3) nrk_verdiboersen_2012-1229-0805 _6349160818.mp3 4) http://www.aftenposten.no/meninger/spaltister/Den-skjulte-mi-noriteten--konservative-kristne-i-Norge-7075518.html 5) Donald Miller. Blue Like jazz. Thomas Nelsson, 2003. 6) Kilder: http://www.christiantoday.com/article/survey.lifts.lid.on.what.young.people.dont.like.about.church/28700.htm og http://www.brunstad.org/no/kristne-kommentarer/har-kristendom-gatt-ut-pa-dato 7) Dallas Willard, The Divine Conspira-cy, Discovering our Hidden Life in God. (London, Harper Collins, 1998.) s. 1. 8) Samme, side 2. 9) Caiborne, Shane. The Irresistible Revolution. s. 45 10) http://nrk.no/nyheter/distrikt/more_og_romsdal/1.10868895 11) http://old.richarddawkins.net/articles/20-atheists-for-jesus

deT var sabbaT morgen, og jeg var

klar til å gå i kirken. Resten av familien hadde

allerede dratt til bibelstudiet. Den rolige instrumentale kirkemusik-ken som strømmet fra min digitale

radio brøt stillheten i rommet. Ferdig påkledd la jeg merke til en plakat

på veggen. jeg hadde ikke sett den tidligere, og konklu-derte raskt med at min kone må ha hengt den der dagen før. Den inneholdt en illustrasjon der to hvite duer holder druekvister i nebbet og koseprater sammen. Følgende ord duk-ket opp i fet skrift under illustrasjonen: «Det er ingen vei til fred. Fred er veien.» jeg ble fascinert av plakaten og dens budskap: Fred. Vi

snakker så ofte om fred. Vi bruker det i sammenheng med politikk, par og familier, skoler, kirker, arbeidsplass, og i mange andre tilfeller. Bibelen nevner ordet «fred» dusinvis av ganger i Det nye testamente alene. I det daglige strever troende så hardt som menneskelig mulig for å unngå krig og vold. Hver gang vi prøver å oppnå fred i våre omgivelser, blir vi en del av en viktig gruppe mennesker som også er nevnt i Bibelen - fredsskapere. Når vi ser rundt oss, innser vi at fred er en av de sentrale kjenne- tegn ved kristendommen som verden desperat trenger. Her er fire viktige elementer i bibelens forståelse av fred. «SøK FRED OG jAG ETTER DEN!» (SALMENE 34:15)Som alt annet vi verdsetter, må vi aktivt gå etter den, noe som tyder på at den ikke alltid er lett tilgjengelig. I fravær av fred opplever vi all slags uro og usikkerhet, som til slutt setter fri-

16Fredeligevelgjørere

Tekst: Tony Philip Oreso

– Bli det Gud ønsker at vi skal være

FreDSSKapereFreDSSKapereFreDSSKapereS

HU

TTER

STO

CK

.CO

M

SH

UTT

ERS

TOC

K.C

OM

heten vår i fare. For å søke fred og jage etter den, må vi som kristne slutte fred med oss selv først. Hvordan vi møter denne utfordringen vil i stor grad avhenge av hvor sanne og lojale vi er i våre egne personlige liv. Hva spiser vi som ikke er i tråd med bibelske prinsipper om en sunn livsstil? Hvordan gir vi næring til våre sinn? Vokser vi åndelig? Bekjemper vi egen korrupsjon før vi korrigerer andre? Disse viktige spørsmålene danner grunnfjellet i å skape fred i oss selv. Når vi har sett lenge og hardt inn i speilet som reflekterer våre egne liv, vil det være lettere for oss å fremme vårt eget eksempel til våre nærmeste naboer.

«DE URETTFERDIGE HAR INGEN FRED» (jESAjA 48:22) | Det er viktig å merke seg at vi ikke kan oppnå fred, enten det er i våre familier eller i våre land, hvis vi er onde. Hvis vi forstår ondskap som moralsk forringet og korrupt, blir det å være ond en grunnleggende årsak til enhver voldelig situasjon. I en familie kan det være mangel på trofasthet, uansvarlighet, eller en misforstått oppfatning av hva man føler for hverandre. For en nasjon kan det være korrupsjon, maktkamper, underslag av statlige midler, eller urettferdig fordeling av nasjonalformuen. Målet i vårt arbeid for å oppnå fred er alltid spørsmålet om hvordan vi kan unnslippe nettet av ondskap og erfare fred. Uansett hvor vi er, som kristne er vi utfordret til å stå som søyler av lys i en mørk verden. Som lysbærere som søker å reflektere «verdens lys,» er vi kalt til å kjempe ondskap. Vurder disse punktene:1

• VI ER FREMMEDE FOR VERDEN fordi denne verdens prak-sis har veket sterkt av fra Guds opprinnelig hensikt. Dette har gjort kristen livsstil fremmed for verdens «normer».• MOTSTÅ. Hvis vi skal tjene som gode eksempler for men-neskene rundt oss, må vi være i stand til å motstå verdslige distraksjoner og påvirkninger.• SKILLE SEG UT. Den beste måten å nå andre på er ved å la Guds herlighet skinne gjennom oss. Vi trenger å øve for å leve i verden, men samtidig ikke være av verden.• STÅ FAST. Vi kan bli latterliggjort for å opptre i samsvar med bibelske prinsipper. Fordi det syndige i verden, svik, sjalusi, og maktkamper kan påvirke dømmekraften hos dem som ikke er forankret i Ordet.• HA RIKTIG MOTIVASjON. Våre gode gjerninger skal ikke henlede oppmerksomheten på oss selv, men må ta sikte på å forherlige Gud. «SALIGE ER DE SOM SKAPER FRED» (MATTEUS 5:9) | I sin undervisning til folket som samlet seg rundt ham under Berg-prekenen, nevnte Kristus fredsskapere som en spesiell gruppe. Å være fredsskaper gir en spesifikk rett til å bære tittelen «Guds barn».

Mange kjente figurer har tatt til orde for fred: Nelson Mandela, Mahat-ma Gandhi, mor Teresa, og andre gjorde politisk eller sosial fred til en viktig del av sin agenda. På en eller an-nen måte arbeidet de alle sammen for fred på den- ne planeten. Men «Menneskene kan ikke selv skape fred. Menneskelige planer om å rense og høyne det enkelte menneske og sam-funnet som et hele, vil mislykkes fordi de ikke påvirker hjertet. Den eneste makt som kan skape sann fred, er Kristi nåde. Når den har fått grobunn i hjertet. Vil den fordrive alle onde liden-skaper som er årsak til strid og uenighet.»2

Det er vår utfordring som kristne å ta imot Ham som er fred (og bringer fred) i våre hjerter og liv, slik at vi kan bli freds-stiftere i en verden som trenger fred. «FRED ETTERLATER jEG DERE. MIN FRED GIR jEG DERE» (jOHANNES 14:27). I vårt ønske om å være fredsstiftere må Kristus være sentrum for alt. Fred trues fra alle kanter: familier brytes opp, vi lever i land der korrupsjon er blitt en livsstil, til tider står vi selv overfor strid i våre menigheter. Individuelt, og som lokalsamfunn, må vi akseptere Kristus som den eneste kilden til den freden vi trenger så sårt. Idet vi leter etter råd og veiledning om fred, er disse ordene viktige å legge merke til: «Guds vilje er ikke skjult. Vi trenger ikke okkult kunnskap. Vi trenger ikke tvilsomme erfaringer. Vi må lytte til Guds ord og sette til side våre egne agendaer og forsøk på å tolke det til vår egen fordel.»3

17Fredeligevelgjørere

«Jesu opphold på jorden var et inngrep i men-neskenes fortelling som endret den for evig. Han var så annerledes at han delte befolknin-gen i sin samtid i de som var for ham og de som var mot ham.»

CAT

WA

LKER

/ S

HU

TTER

STO

CK

.CO

M

SH

UTT

ERS

TOC

K.C

OM

SH

UTT

ERS

TOC

K.C

OM

«Som lysbærere som søker å reflektere ‘verdens lys’, er vi kalt til

å bekjempe ondskap.»

referanser: 1) jeg står i gjeld til Amy Prindle, «Strength in the Storm,» LEAD Magazine, januar-mars 2009, s. 83, for noen av de viktigste punktene i denne listen. 2) Ellen G. White, Alfa og Omega, (Norsk Bokforlag, 1990), 4:257. 3) Ekkehardt Mueller, «The Foundation of Christian Life,” LEAD Magazine, januar-mars 2009, s. 56.

i løpeT av de sisTe månedene, mer enn noen gang før, har jeg spurt hva Guds hensikt med livet mitt er. Det er to grun-ner til dette. For det første er jeg akkurat nå ved et veiskille i karrieren min. jeg vet ikke om det er Guds vilje for meg å fortsette der jeg er nå, eller om jeg bør gå videre. Og hvis Gud vil at jeg skal gå videre, hvor vil han ha meg til å gå? Arbeid et annet sted, eller gå tilbake til skolebenken for videre studier? For det andre gikk et nært vennskap i oppløsning, som jeg verdsatte meget høyt over svært lang tid (og det så ut til å være Guds vilje for livet mitt). Nå er jeg forvirret over alle de gangene jeg var så overbevist om at det var Guds vilje for meg å nære det. Høres dette kjent ut?

Å KjENNE GUDS VILjE | jeg er som en hvilken som helst

kristen som ønsker å gjøre Guds vilje, noe som i følge Pau-lus er «det gode, det som er til glede for Gud, det fullkomne» (Romerne 12:2). I sin bok The Mystery of God’s Will, påpeker Charles Swindoll at «i våre mest gjennomtenkte, modne øye-blikk, ønsker vi å gjøre hans vilje»1. Så problemet for meg har ikke vært hvorvidt jeg ønsker å gjøre Guds vilje; problemet har vært hvordan jeg kan vite hva den er med absolutt sikkerhet? Dette kan være et veldig bredt og skremmende tema. I lik-het med det mine egne spørsmål gjenspeiler, er noen interes-sert i å vite Guds vilje når de velger en karriere. Andre ber om Guds vilje når de leter etter en livspartner og tenker på ekteskap. jeg ønsker imidlertid å fokusere på hvordan kristne kan forstå Guds vilje for sine liv i en videre forstand. Hva må egentlig til for at dette kan skje? Denne artikkelen kan nok

18Guds planer

Kan Gud bruke deg? Ja, på mer enn én måte

SH

UTT

ERS

TOC

K.C

OM

Tekst: Obed Onyiego Soire

dessverre ikke svare på alle våre spørsmål om å finne Guds vilje, fordi det ikke alltid er mulig å finne enkle svar.

SLIK FINNER VI HANS VILjE | Bibelen snakker mange steder om å forstå Guds vilje for våre liv. I denne artikkelen vil jeg gjerne fokusere på det perspektivet som Romerne 12 bringer til diskusjon. Selv om det ikke er en uttømmende (eller system-atisk) behandling, er det likevel et godt utgangspunkt. Gjennom Romerne 12 har jeg kommet til å forstå at det er nødvendig å ha en vedvarende ekte omvendelse før vi kan begynne å forstå Guds vilje. Denne kontinuerlige konverter-ingserfaringen gjør det lettere å finne våre Gud-gitte gaver i tjenesten. Romerne 12, og spesielt de to første versene, er velkjent for mange. Paulus gir oss to viktige nøkler til å oppdage Guds vilje. Han begynner med å invitere sine lesere med følgende ord: «Bær kroppen fram som et levende og hellig offer til glede for Gud. Det skal være deres åndelige gudstjeneste» (vers 1). Har du noen gang lurt på hva Paulus mente her? Når du leser hele kapitlet vil du oppdage at Paulus snakker om å bruke de talenter og gaver som Gud har gitt oss. Fra vers 5-8 formaner han menigheten til å akseptere mangfoldet av gaver som han har gitt, og å bruke dem i kjærlighet. Han skriver: «Vi har forskjellige nådegaver, alt etter den nåde Gud har gitt oss... skal bruke den i samsvar med troen» (vers 6). Derfor, mens vi venter på å oppdage Guds vilje for våre liv, bør vi ikke slutte å bruke våre Gud-gitte talenter og gaver for å fremme Guds rike, til Hans ære. Guds vilje er ikke åpenbart for dem som sitter og venter. Snarere er det åpenbart for dem som er aktive i tjeneste og bruker de gaver som Gud har gitt dem. Swindoll bekrefter dette, og sier at «å følge Guds vilje krever tro og handling»2. Ellen White understrek er også dette viktige prinsippet, og sier at «Handling gjennomsyrer hele skaperver-ket, og for å oppfylle våre oppgaver må også vi være aktive»3. For det andre, når vi er helt og fullt forpliktet i hans tjen-este, er det i dette engasjementet at vi opplever en vedvarende omvendelse, gjennom fornyelsen av våre sinn, for Paulus fortsetter: «Innrett dere ikke etter den nåværende verden, men la dere forvandle ved at sinnet fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som er til glede for Gud, det fullkomne» (vers 2). Uttrykket «så dere kan dømme» synes å bety at en betin-gelse må være oppfylt for at noe annet skal skje. Det greske ordet som Paulus bruker for «forvandle» er metamorphosis, som vi får ordet «metamorfose» fra. Dette begrepet innebærer en grunnleggende endring. Ikke en som er overfladisk, men en

som påvirker personen helt. Ifølge Paulus kan vi dømme, eller kjenne Guds vilje etter at vi har blitt forvandlet. Akkurat som en sommerfugl går gjennom en metamorfose fra larve til moden sommerfugl, trenger våre sinn å gjennom- gå en lignende endring. Dette skjer når vi bruker våre Gud- gitte talenter og gaver i tjenesten. Det er vanskelig å forestille seg en velbalansert kristen vekst uten at vi bruker våre gaver og talenter for Gud. I sitt brev til Efeserne, mens han snakker om å bruke åndelige gaver i forhold til åndelig vekst, forsøker Paulus å understreke dette når han skriver: «Og det var han som ga noen til å være apostler, noen til profeter, noen til evangelister og noen til hyrder og lærere,… inntil vi alle når fram til en-heten i troen på Guds Sønn og i kjennskapet til ham og blir det modne mennesket som er fullvoksent og har hele Kristi fylde» (Efeserne 4:11-13). Guds vilje blir altså åpenbart til dem som vokser åndelig i Kristus gjennom å bruke sine gudgitte åndelige gaver. Åndelig forståelse utvikles gjennom handling. Handling produserer den åndelige vekst som er nødvendig for å gjenkjenne åndelig innsikt. Når du søker Guds vilje, er det ett spørsmål du må stille, i alle fall ifølge Romerne 12: Vokser du i Kristus ved å bruke fullt ut de gaver som Gud har gitt deg, nå mens du søker hans vilje for livet ditt?

19Guds planer

«Akkurat som en sommerfuglgår gjennom en metamorfose fra larve til moden sommerfugl, trenger våre sinn å gjennomgå en lignende endring.»

SH

UTT

ERS

TOC

K.C

OM

referanser: 1) Charles R. Swindoll, The Mystery of god’s Will (Nashville: Thomas Nelson Inc., 1999), s. 56. 2) Ibid., s. 57. 3) Ellen G. White, uddannelse, Dansk Bogforlag, s. 216.

Her er eT spørsmål: Har grunnen noen ganger forsvunnet under deg? Hvis ikke, og du føler behov for denne erfaringen, få en baby! Det er tirsdag formiddag og jeg er litt tidligere ute enn vanlig til avtalen med Lukas sin fantastiske barnelege. Mens vi bøyer over mitt barn og undersøker hans atopiske dermatitt, som nylig har forverret seg, forteller Dr. Hwang om to alterna-tiver for min fire måneder gamle sønn. Hun forteller meg at jeg kan (a) besøke en hudspesialist som vil foreskrive en kortison-salve, eller (b) kutte alle former for meieri fra kostholdet. jeg krympet meg. Ikke misforstå, jeg vil dø for min sønn, men å dø til mitt ego for ham, det er en helt annen sak. Resten av samtalen som omhandlet vaksinasjoner for-svant litt i tåken mens tankene mine fokuserte på dampende, varmt, ristet brød med masse smør; knasende sprø frokost-blanding med tykk, fløteaktig yoghurt, samt, hjemmelaget pizza med masse ost, og breddfulle glass med kald melk, ting jeg tilsynelatende måtte være foruten framover. Et kort øye-blikk lekte jeg med tanken om å smøre kremen på armene til min sønn og blir ferdig med det. Andre barn har da overlevd kortison? jeg klarte å pådra meg både dårlig samvittighet og selvmedlidenhet samtidig. Tretti minutter, tre vaksinasjoner, og mye penger senere, klaget jeg til min kjære mann. jeg himlet nærmest med øynene da han minnet meg om at han hadde foreslått noe slikt allerede for flere uker siden. jeg hater det når han har rett. Han er rett ofte, om mange ting. jeg sukket.

jEG FORSTÅR, HERRE | Det eneste jeg klarte å konsentrere meg om resten av dagen var alt det jeg ikke fikk spise. Nå er det selvfølgelig ikke så mange ting å kutte ut: smør – OK - masse smør, yoghurt, ost, fløte og melk. jeg har ikke glemt sjokolade, iskrem, kjeks, kake, og liknende ting. Sannheten er at jeg sluttet å spise alle disse tingene for lenge siden. Tjuefire timer senere snubler jeg, helt klart ikke ved et uhell, over 1 Korinter 2:9: «Men som det står skrevet: Det intet øye så og intet øre hørte, det som ikke kom opp i noe menneskehjerte, det som Gud har gjort ferdig for dem som

elsker ham.» Det var ett av de klare øyeblikkene hvor du får selvinnsikt og du forstår at Gud har kontroll. I et lysglimt husker jeg det siste tiåret mitt med Gud, og det er som om han spør: Ser du nå, barnet mitt? Du har kommet så langt med min hjelp, og plutselig virket den meieriløse fremtiden litt mindre skremmende. Herre, jeg har kommet så langt. Ved din hjelp og veiledning har jeg vokst så mye. Takk.

jeg tenker tilbake 12 år da jeg var en sta, kjederøykende veganer. Det ironiske i denne kombinasjonen slo meg aldri før noen påpekte den. jeg må bare innrømme at ingen er så blind som de som ikke vil se. Men Herren gir oss heldigvis lys og er alltid villig til å lede og veilede oss.

20Kristenlivet

«…var jeg nå en adventist, sta, selvrettferdig, og en litt overvektige veganer takket være overdrevne mengder vegan sjokolade, iskrem, kjeks og kaker.»

Alle er i vekst. Det er en del av det å være kristen.

Tekst: Maike Stepanek

InkO

nsek

Ven

s

&&S

HU

TTER

STO

CK

.CO

M

Noen få år og en rekke fantastiske, forvandlende omsten-digheter senere, var jeg nå en adventist, sta, selvrettferdige, og en litt overvektige veganer takket være overdrevne meng-der vegan sjokolade, iskrem, kjeks og kaker. Men jeg var i det minste veganer, tenkte jeg. jeg hadde utviklet meg til å bli ganske fanatisk. Heldigvis er Herren god, og de menneskene han førte inn i livet mitt var snille, barmhjertige, og selvsagt veldig tålmodige mens jeg forklarte fordelene ved et meierifritt liv, utbroderte de fryktelige tilstander i dagens husdyreholdning, og doserte de teologiske implikasjoner av kremfylte desserter, blant annet.

ET KONSEKVENT OG TAKKNEMLIG LIV | Til tross for at jeg var et godt eksempel på hva man ikke skal gjøre (som veg-aner og kristen), oppdaget jeg ikke hvor inkonsekvent min egen livsstil var før en lubben vegetarianer med bollekinn redegjorde for de helsemessige fordelene av en kjøttfri diett. På sin siste tur til Singapore, hadde han uten omsvøp forklart til en kjøttspiser at han var sunnest av de to fordi han avstod fra alt som hadde

en mor. jeg ble lamslått og forskrekket, ikke over hans uvitenhet, men min egen. jeg rødmet og priset Herren for denne vekkeren, og for- søkte å forandre meg. Men to og et halvt år senere, morgenen etter en kveld med sukkerfylt indis-kresjon, begynte jeg endelig å se det min mann i lengre tid hadde prøvd å forklare meg. Mens jeg kokte av sinne uten noen åpenbar grunn det ene øyeblikket, og varme tårer på uforklarlig vis rant nedover kinnene mine det neste, skjønte jeg at det Brian hadde prøvd å fortelle meg var sant. Sukker syntes å ha en negativ effekt på meg. Etter hver sukkerfylt, sykelig søt nytelse forvandlet jeg meg enten til et brølende monster eller en bablende, masende plage (mine ord,

ikke hans). jeg er gift med en klok mann. jeg kontaktet min betrodde venn, Internett og googlet «sukkersensitiv», og der i all sin gru ble historien om mitt liv stavet ut - et helt samfunn av mennesker som meg, med naturlig lav betaendorfiner, lav serotonin, og flyktig blodsukker. jeg skal spare dere for dramaet de neste fem dagene med abstinenssymptomer, kvalme og raseri. En knapp uke senere var jeg et annet menneske, og min mann hadde en ny kone. Igjen takket jeg Gud for hans hjelp, og de som hadde gleden av-, eller ubehaget ved å leve gjennom erfaringen sammen med meg kan vitne om endringen som en enkelt matvare kan skjenke en hel gruppe mennesker. Turer til iskrembarer med venner ble til til turer rundt i parken og an-dre spennende aktiviteter, med den ekstra vektgevinsten som fysisk aktivitet medfører, og gode minner å glede seg over i åre-vis framover. ja, «det intet øye så og intet øre hørte, det som ikke kom opp i noe menneskehjerte, det som Gud har gjort ferdig for dem som elsker ham.» jeg er så takknemlig for at jesus ikke bare var villig til å dø for meg, men også døde til selvet for min skyld. Den tanken alene fyller meg med glede og oppmuntring. Gud vil virkelig vårt aller beste, og «alt tjener til det gode for dem som elsker Gud, dem han har kalt etter sin frie vilje» (Romerne 8:28). Det slutter aldri å forbause meg hvordan Herren har forandret mitt hjerte. Huden til min sønn vil nok bedres i sin tid, og et sted langs ruten vil han få høre om min reise. jeg lengter etter å fortelle ham om hans Gud, han som elsket ham siden unn-fangelsen og ønsker det beste for ham og som endrer hjerter og sinn for å få det gjort. I stedet for å tenke på fremtiden med frykt, er jeg ganske spent. jeg lurer på hva Herren har i vente for meg. Ærlig talt tror jeg det kan ha noe med trening å gjøre.

«Jeg kontaktet min betrodde venn, Internett og googlet ‘sukkersensitiv’, og der i all sin gru ble historien om mitt liv stavet ut - et helt samfunn av mennesker som meg, med naturlig lav betaendorfiner, lav serotonin, og flyktig blodsukker…»

21Kristenlivet

gu

dd

Om

melIg

Offe

r

&&S

HU

TTER

STO

CK

.CO

M

ifølge neTTsTedeT fox news, i juli 2010, holdt en gruppe amerikanske ateister en avdøpningsseremoni. Edwin Kagin, ateisten som var møteleder ved denne seremonien, «blåste på sine ikke-troende medlemmer med en hårføner for å symbol-isere at han tørket opp det hellige vannet som ble stenket på hodene deres tidligere i livet». Kagin, som har en webside full av anti-Gud aktivisme, men-er at det er galt av foreldre å døpe barna sine når de er små og ikke å ta informerte beslutninger på egen hånd. Artikkelen sier yil og med at Kagin kaller barnedåp «barnemishandling». En ateist som var tilstede sa hans mor fortalte ham at da han ble barnedøpt «skrek han som et spøkelse… Så du kunne jo at som et lite barn ønsket jeg ikke å bli døpt. Det er urettfer-dig. jeg ble født som ateist, men de tvang meg til å bli kato-likk». Man lurer jo på om han som barn noensinne skrek da hans foreldre «tvang» ham til å spise, sove, eller bruke toalettet, men det er ikke poenget. Poenget synes å være at de vantro var opprørt over en dåp de ikke kunne velge selv. Noen venner av meg hadde en opplevelse for noen år siden med en evangelist som kom til internatskolen der de arbeidet. Ulike trosretninger var representert på denne skolen, og bar-nas foreldre betrodde dem til omsorgsfulle ansatte for både karakterutvikling og faglig vekst. Evangelisten som kom til den åndelige begivenheten som skolen sponset ble pågående og brukte uredelige metoder. Til mine venners ergrelse, nøyde han seg ikke med å skyldmoti-vere barna til å bli døpt, men han døpte også flere av dem som hadde en annen tro, uten å konsultere foreldrene deres. Foreldrene var naturligvis ikke overlykkelig over barnas nyvunne tro. De sendte e-poster, ringte, og skrev brev til skolen for å klage på barnas dåp. De avdøpte ikke barna med hårføner, men de hadde like mye angst som den sinte ateisten.

BIBELSK SETT | jeg stiller meg vanligvis ikke på samme side med folk som Kagin, og mens jeg tror hårfønerseremonien var litt barnslig, er jeg enig med ham i at det er galt å døpe men-nesker før de kan ta beslutningen selv, ikke fordi det er mis-handling, men fordi det er ubibelsk. Barnedåpen gjøres vanligvis ved å sprinkle vann på babyen. Det finnes imidlertid ikke noe bibelsk bevis for å døpe sped-barn. Selve ordet på gresk, baptismos, betyr «å senke ned

i». Og i de to hovedfor-tellingene om dåp: jesu dåp og da Filip døpte den etiopiske hoffmannen i Apostlenes gjerninger 8, var begge kandidatene gamle nok til å ta infor-merte beslutninger selv. Vi leser at «Da jesus var blitt døpt, steg han straks opp av vannet. Og se, him-melen åpnet seg, og han så Guds Ånd komme ned over seg som en due. Og det lød en røst fra himmelen: ‘Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg min glede’» (Matteus 3:16-17). Historikere daterer jesu dåp til da han var ca. 30, som er mye eldre enn mange voksne som blir døpt i dag. Evangeliene beskriver også hvordan jesus som gutt brukte tid i templet og stilte spørsmål om Bibelen. jesus hadde et granskende sinn, og han vokste i visdom (Lukas 2:52). Så da han var 30, var han åpenbart godt informert om Bibelen.

IMPERATIVET | Da jesus bemyndiget sine disipler til å evan-gelisere hele verden, sa han «Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler: Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende» (Matteus 28:19-20). Nøkkelbegreper her er å gjøre disipler og undervise dem. Du kan ikke være disippel eller undervise noen uten noen form for studier. jesus gjorde det klart at disippelgjøring innebærer «undervisning», og han fortsatte med å begrense pensum til «alle». Tatt i betraktning at folk fortsatt gjør doktorgrader på hva jesus sa, er det mye å forholde seg til for den som vur-derer dåp. Vi trenger ikke å vite alt. Det kan ingen klare. Men vi må i det minste ha en grunnleggende forståelse av hva et forhold med jesus handler om.

TRENGER Å VITE | Fortellingen i Apostlenes gjerninger åtte kaster ytterligere lys over hvordan en «troendes dåp» skal

22Dåp

«Selve ordet på gresk, baptismos, betyr ‘å senke ned i’.»

Tekst: Seth Pierce

Når det gjelder trosbeslutninger, kan vi ha mer til felles med ateister enn vi tror.

SH

UTT

ERS

TOC

K.C

OM

Dåpen, en inFormerT ForpLiKTeLSe

gjennomføres. Under Den hellige ånds veiledning, vandret Filip rundt i ørkenen en dag da han møtte en etiopier som leste jesajas bok. Apostlenes gjerninger sier at etiopieren leste det stykket som sier, «Det stykket i Skriften han holdt på å lese, var dette: Lik en sau som føres bort for å slaktes, lik et lam som tier når det klippes, åpnet han ikke sin munn. Da han var fornedret, ble dommen over ham opphevet. Hvem kan fortelle om hans ætt? For hans liv er tatt bort fra jorden» (Apostlenes gjerninger 8:32-33). Som så mange andre lurte også denne mannen på hva disse ordene betydde. Så han spurte Filip: «’Si meg, hvem er det profeten taler om her? Er det om seg selv eller om en annen?’ Da tok Filip til orde. Han begynte med dette skriftstedet og forkynte evangeliet om jesus for ham» (vers 34-35). Ved å lære hvem jesus var, spurte etiopieren om dåp. Bibelen sier at Filip tok ham ned til et sted der det var vann, og begge «steg ned i vannet, både Filip og hoffmannen, og Filip døpte ham». Deretter «steg [de] opp av vannet» (vers 38-39). Den åpenbare

meningen er at Filip døpte denne mannen ved å legge ham ned i vannet. Mens Bibelen har fortellinger om barn som blir velsignet, krever dåp en informert beslutning av noen som bevisst ønsker å forplikte sitt liv til jesus. Før vi kjøper biler, undersøker vi merker, modeller og ting som forbruk og hvor langt den har gått. Før vi kjøper hus, ser vi på eiendommen, undersøker lånealternativer, og snakker med naboene. Før vi kjøper klær, prøver vi dem på, og før vi kjøper datamaskiner, prøver vi dem ut. På samme måte, før vi bestemmer oss for hvilken tro vi ønsker å bli døpt inn i, må vi bruke litt tid på å utforske hva vi forplikter oss til. Det er trist at vi bruker så mye tid på å undersøke ting som varer noen år og så liten tid på sannheter som påvirker vår evige skjebne. Den smertelige ironien om Kagin er at hans egen sønn er en fundamentalistisk kristen pastor. Grunnen han gir for å for-late sin fars manglende tro er at han har opplevd «en personlig åpenbaring i jesus Kristus». Målet med all bibelstudium er å få en personlig åpenbaring av jesus Kristus. Så enten du er kristen eller ønsker å opp-dage betydningen av kristendommen, studer flittig! Og når Gud påvirker deg til å bli døpt basert på studiet, så er tiden inne til å gjennomføre det.

23Dåp

«Mens Bibelen har fortellinger om barn som blir velsignet, krever dåp en informert beslut-ning av noen som bevisst ønsker å forplikte sitt liv til Jesus.»

SH

UTT

ERS

TOC

K.C

OM

SH

UTT

ERS

TOC

K.C

OM

SH

UTT

ERS

TOC

K.C

OM

Sann suksess er basert på mer enn klærne man har på seg.

Kledd for suksess

for mange år siden, døde en kvinne i London som

ble sagt å være den mest velkledde kvinne i hele

Europa. Hun eide tusen dyre kjoler, utallige hatter, og

mange par sko. Men hun var blind for behovene til

millioner av halvt påkledde mennesker rundt seg.

I den samme byen levde en mann som bare

hadde ett sett med klær, men han levde tusen liv

tjenende mens han daglig tjente Londons fattige.

Gjennom sin uselviske tjeneste, nådde han ut og

berørte andre og førte dem til Gud.

Én person, med tusen dyre kjoler levde et tomt,

ubrukelig liv. En annen, med bare ett sett klær, levde

tusen liv gjennom støtten han ga for hundrevis av

hjelpeløse menn og kvinner. En levde for seg selv,

den andre glemte selv og ga alt han hadde for å

velsigne andre. Da han ble spurt om hemmeligheten

bak hans suksess, svarte General Booth -

grunnleggeren av Frelsesarmeen - at det var fordi

han hadde gitt Gud alt han eide.