Tempo 3-2015

ET FAGBLAD OM LOGISTIKK #3 2015

BLACK FRIDAY Her er vinnertipsene SAMFERDSELSLFTET Viktige innspill INNOVASJON Er du hare eller skilpadde? TEKNOLOGI Blikket sier mer enn tusen ord

Vi kan bidra med det vi er best p, nemlig logistikk og engasjement til verdens strste dugnad for klimaet.Robin Olsen, administrerende direktr i PostNord AS

Hjertelig takk til tlmodige kunder!

TempoMer og mer e-handel

PostNord sttter TV-aksjonen

2 Tempo #3 2015

Vi gjr Ole enda mer populr.

Vi leverer.PostNord tilbyr eff ektive logistikk- og kommunikasjonslsninger som hjelper nordiske aktrer innen netthandel til vokse gjennom bedre lnnsomhet og fornyde kunder.

Vi tilbyr kvalitetsprodukter til en god pris. Men det er ikke nok, sier Ole Vinje, konsernsjef i Komplett. Selve leveransen er like viktig. For hvis kundene vre ikke fr varene sine nr de skal og i god stand, er det vi som m ta styten. Vi har vrt med en stund n, og vet akkurat hvor srbare vi kan vre p dette omrdet.

PostNord har hndtert alle leveransene til Komplett i Norge, Danmark og Sverige siden 2014. Samarbeidet fungerer veldig bra. I PostNord har vi n partner som dekker alle vre behov. Dessuten er tjenestene deres perfekte for oss som driver nett handel, ikke minst p

grunn av den smidige returhndteringen.

Et annet godt eksempel p det vellykkede sam arbeidet er Kompletts nye satsing p hvitevarer. Da vi begynte med hvitevarer, fikk vi mange klager. Men for et r siden relanserte vi tjenesten sammen med PostNord, og n leverer vi hjem til kundene vre nr det passer dem. Alt fungerer veldig bra.

Hva kan vi gjre for din nettbutikk? Velkommen til postnord.no/e-handel

Tempo #3 2015 3

LEDER ROBIN OLSEN, ADMINISTRERENDE DIREKTR POSTNORD AS

Utgiver: PostNord Norge ASAnsvarlig redaktr: Ole A. HagenRedaktr PostNord Norge AS: Bjrn ThorvaldsenRedaktr Metro Branding: Roy Pedersen

Redaktr Spoon: Johan BrattTekst og foto: Metro Branding og SpoonProsjektledelse og grafisk design: Metro Branding og Spoon

Forsidefoto: Tor Midtb (SD)Opplag: 5 000Tips oss om saker i Norge: telefon 900 42 757e-post [email protected]

Tffe utfordringerHSTEN 2015 er den tffeste logistikkbransjen har

opplevd p mange r. Vi er i en svrt konjunkturflsom bransje og har merket den konomiske nedgangen her i landet en stund. Lavere ettersprsel fra oljeselskap og oljeservice, svak kronekurs som gir lavere import, hyere prisvekst og lavere reallnnsvekst som holder privat ettersprsel nede alt dette betyr lavere ettersprsel etter logistikktjenester. PostNords data indikerer at tildels kraftig volumsvikt for leverandrindustri for olje og gass, men SSB, Finans Norge og NHOs barometere viser ogs nesten alle nringer i Norge har negative markedsutsikter ved inngangen til hsten.

Den strste investeringen PostNord har gjort i r er vrt nye sorteringsanlegg p Alfaset. P rekordtid har anlegget kommet opp, samtidig som vi har hatt tilnrmet full drift. Dette har latt seg gjre med engasjerte medarbeidere, gode planer, men ikke minst tlmodige kunder som har vrt svrt lsningsorienterte i denne perioden.

Innkjringsfasen og finjustering av sorteringsanlegget har tatt tid, men gitt oss mulighetene til se hvilket potensial anlegget har.

Statsbudsjettet er blitt lagt frem, og samferdsel er p topp igjen. Regjeringen viser positive takter p dette feltet, selv om vi selvsagt nsker at godssatsingen p bane blir enda tydeligere.

PostNord AS er ogs i hst TV-aksjonens logistikkpartner. Dugnaden som legges ned i denne aksjonen, passer oss godt, og ikke minst fr en slik aksjon oss til lfte blikket og se at det er andre som har strre og langt mer alvorlige utfordringer enn oss.

Tempo #3 2015Vi gjr Ole enda

mer populr.

Vi leverer.PostNord tilbyr eff ektive logistikk- og kommunikasjonslsninger som hjelper nordiske aktrer innen netthandel til vokse gjennom bedre lnnsomhet og fornyde kunder.

Vi tilbyr kvalitetsprodukter til en god pris. Men det er ikke nok, sier Ole Vinje, konsernsjef i Komplett. Selve leveransen er like viktig. For hvis kundene vre ikke fr varene sine nr de skal og i god stand, er det vi som m ta styten. Vi har vrt med en stund n, og vet akkurat hvor srbare vi kan vre p dette omrdet.

PostNord har hndtert alle leveransene til Komplett i Norge, Danmark og Sverige siden 2014. Samarbeidet fungerer veldig bra. I PostNord har vi n partner som dekker alle vre behov. Dessuten er tjenestene deres perfekte for oss som driver nett handel, ikke minst p

grunn av den smidige returhndteringen.

Et annet godt eksempel p det vellykkede sam arbeidet er Kompletts nye satsing p hvitevarer. Da vi begynte med hvitevarer, fikk vi mange klager. Men for et r siden relanserte vi tjenesten sammen med PostNord, og n leverer vi hjem til kundene vre nr det passer dem. Alt fungerer veldig bra.

Hva kan vi gjre for din nettbutikk? Velkommen til postnord.no/e-handel

INNHOLD NUMMER 3 2015

12

18

SIDE 5PostNord insight: Kjenner du kundene dine?

SIDE 8SamferdselsLftet: Vi trenger en egen godsstrategi!

SIDE 28Pl Eier: Takk for tlmodigheten!

SIDE 34Eye tracking: Nr blikket sier mer enn tusen ord

4 Tempo #3 2015

NYHETER TRENDER INSPIRASJON

Logistikkverdenen

Ny kanal skaper muligheter Den nye Suezkanalen som ble pnet 6. august i r, er 72 km lang. Suezkanalen, som forbinder Rdehavet ved Suez og Middelhavet ved Port Said, er utrolig viktig for godstransporten mellom Europa og Asia. Arbeidet med den nye kanalen har gtt raskt, totalt tok arbeidet bare ett r.

Prosjektet, som omfatter 37 km helt ny kanal og 35 km utvidelse av den eksis-terende kanalen, gjr at flere bter kan passere hver dag. Ventetiden for btene som skal passere, forkortes ogs vesentlig. Trafikkork har vrt et stort problem med den gamle kanalen.

BLACK FRIDAY er USAs strste shop-

ping- og salgsdag og regnes vanligvis som starten p julehandelen. For noen r siden ble begrepet Cyber Monday, det vil si netthan-delens svar p Black Friday, ogs introdusert.

I USA er dette en eta-blert storhelg for shopping, og fenomenet vokser mer og mer ogs hos oss i Norden, forteller Arne Andersson.For netthandelen er Cyber Monday en mulighet til dra i gang og forlenge jule-handelen. Vanskene ligger i at shoppingen akkurat denne helgen blir veldig konsentrert med store

N er det p tide gjre seg klar for Black Friday og Cyber Monday i slutten av november. Planlegging er alfa og omega, ettersom volumene kan bli store, sier PostNords netthandelsekspert Arne Andersson.

Her er vinnertipseneBlack Friday / Cyber Monday

volumer som flge. Det er en stor utfordring

takle den opphopingen som kan komme. Derfor er forberedelsene viktig, for eksempel hvilke produkter man velger, og srge for at de faktisk finnes p lager. Poenget er jo ikke selge ut alle julehandelsvarene.

ARNE ANDERSSON forteller at fenomenet har vokst seg s stort at en del innen detaljhandelen oppfatter helgen som et mareritt. Men er man godt forbe-redt og har kommunisert hva som skal skje, bde internt og til samarbeids-partnere, kan bde Black Friday og Cyber Monday

skape nye muligheter. Un-derskelser har vist at man nr en bredere mlgruppe ettersom flere kjper ting til seg selv istedenfor kjpe julegaver s tidlig.Et viktig aspekt for handels-nringen er informere logistikkpartneren om at man planlegger satse p for eksempel Cyber Mon-day. Man kan blant annet bli enige om ekstra hentinger.

For et par r siden var det en del bedrifter i Sverige som virkelig satset p dette. Og jo mer informasjon det kommer fra andre land om fenomenet, desto mer vokser det ogs hos oss, sier Arne Andersson.

FLORENCE OPPENHEIM

Black Friday er USAs strste shopping- og salgsdag. Cyber Monday er netthandelens svar p dette. I r faller Black Friday den 27. november og Cyber Monday den 30. november.

Slik kommer du i gang1 Start forberedelsene allerede

n. Det trengs god planlegging for kunne takle kte volumer.

2 Tenk nye over hvilke markeds-fringskanaler dere skal bruke.

3 Gjennomg produktutvalget fr kampanjen. Velg ut produkter som enten kompletterer produktene dere har tenkt selge i juleperio-den, eller som utvider sortimentet.

4 Fortell logistikkpartneren at volumene kan komme til ke kraftig i lpet av kort tid. Kanskje m de hente pakker flere ganger enn vanlig.

5 Ikke undervurder fenomenet Black Friday / Cyber Monday. Utviklingen i andre land har gtt raskt.

EKSPERTENS TIPSNy API-portal for PostNords kunder N lanseres PostNord Developer, en portal som gjr det enklere for kundene integrere PostNords nor-diske digitale tjenester (API) p sine egne nettsteder. Akkurat n er tre nordiske API-er tilgjengelig p porta-len: Optional Service Point, Transporttider og Track & Trace.

Lanseringen av PostNord Developer utgjr ogs startskuddet for en satsing p utvikling av nye API-er, som skal vre tilgjengelig for kundene iflge samme prinsipp.

API er en moderne og plitelig mte gi andre bedrifter mulighet til sam-handle med vre digitale tjenester (API) p, sier Nordic Customer Solution-spesia-listene, Christian Uhlir og Predrag Bobinac.

https://developer. postnord.com

Arne Andersson, PostNords netthandelsekspert.

Suezkanalen gjr bttrans-port mellom Europa og Asia mulig uten at man m ta veien rundt hele Afrika.

Tempo #3 2015 5

Logistikkverdenen

Kjenner du kundene dine?POSTNORD INSIGHT

I en verden der forbrukerne har makten, er hverdagen for forhandlerne mer kompleks enn noen gang. PostNord har derfor utviklet PostNord Insight, en rdgivningstjeneste som skal hjelpe kunder innen nett- og detaljhandelen med effektivisere sin logistikk og kommunikasjon og dermed forbedre lnnsomheten.

DA DET BARE var pris og kvalitet som telte,

var det enkle og billigste med mest service som vant. Men den tiden er forbi. I takt med kt tilbud, kt konkurranse og flere kanaler har forbrukerne ftt stadig strre makt. Det gjr det viktigere enn noen gang at bedriftene virkelig forstr hvordan forbrukerne tenker.

Det handler om fokusere p forbrukerne. Nkkelen til suksess ligger i samle inn data om forbru-kernes atferd og deretter omgjre disse til en kombi-nasjon av effektiv kommu-nikasjon og smart logistikk, sier Torstein Johansen, initiativtaker til og sjef for PostNord Insight.

SOM EKSEMPEL nevner Torstein Johansen at hvis en bedrift har en vare p lager som aldri blir solgt, kan det skyldes at de rett og slett ikke nr ut til de kun-dene som kan vre inter-essert i varen. Det kan ogs skyldes at det ikke finnes en tilstrekkelig effektiv vare-forsyningsstrategi p plass.

Med PostNord Insight tilpasser vi kommunika-sjonen til mlgruppen, slik at kundene nr ut til riktig mlgruppe, i riktig kanal og p riktig tidspunkt. Vi kan ogs utvikle en strategi som optimaliserer vareforsynin-gen p den mten kan vi bidra til ke omlpshastig-

PostNord Insight PostNord Insight er et nytt tilbud fra PostNord. Mlet er ke kundens lnnsomhet ved hjelp av mlgruppetilpasset kommunikasjon samt redusere kapitalbin-dingen, blant annet ved hjelp av smarte logistikklsninger.

heten p varelageret. Dette reduserer bedriftens kapi-talbinding, og vi ker deres lnnsomhet, sier Torstein Johansen.

EN FORUTSETNING for ska-pe verdibaserte strategier er f tilgang til informasjon om kundenes kunder.

Dette er en rdgivnings-prosess som kompletterer vr allerede etablerte salgsprosess. Vi har allerede store mengder data som

vi kan bruke, data som genereres nr vi hndterer vre kunders varelager eller distribuerer varer. I denne prosessen genereres det en rekke spennende spor om kundenes atferd og preferanser. Vi kan bruke disse til utvikle lsninger som hjelper kundene med vokse i trd med de mlene de har.

Kundene er positivt overrasket over at PostNord arbeider med innsiktsbasert

forretningsutvikling. De ser at de i samarbeid med oss har et tydelig identifisert forbedringspotensial. De prosjektene som PostNord Insight allerede har vrt involvert i, har vist at vi kan bidra til ke kundenes lnnsomhet med cirka 20 prosent ved skape en mer effektiv kommunikasjon, sier PostNords administrerende direktr og konsernsjef Hkan Ericsson.

EVA-LOTTA SIGURDH

S mange milliarder ansls det nordiske logistikkmarkedet som PostNord ser p, vre verdt. Srlig innen stykk- og partigods ser konsernet vekstmuligheter.170

Med PostNord Insight tilpasses kommunikasjonen til mlgruppen, slik at bedriftene nr ut til riktig mlgruppe, i riktig kanal og p riktig tidspunkt.

6 Tempo #3 2015

Siden sist NYTT FRA POSTNORD NORGE

N kan du sikre at du mottar driftsmeldinger og annen viktig informasjon fra PostNord automatisk. Nr du gr inn p Min Side via postnord.no, kan du bekrefte mottakelse av viktig informasjon som driftsmeldinger, leveransestatus, nyhetsbrev og driftsavvik til sender og mottaker med mer. Under Min profil og Mitt firma kan du se om vi har registrert riktig informasjon p deg og andre brukere tilknyttet bedriftens profil. Vi hper at du har anledning til kontrollsjekke dette.

Har du gjort Min Side til din side?

M ay Helen har jobbet med varebrev siden den spede start og har fulgt utviklingen fra 0 til n over 160.000 pakker hittil i r. Det har vrt en utrolig spennende reise vre

med p sier May Helen, som jobber med produktet og den operative lsningen ut mot kunder, mot drift og terminal i PostNord og mot helthjem Mediapost.

Komplett lanserer varebrev i kasselsningene i nettbutikkene komplett.no og blush.no, frst p den mobile plattformen. Det er i dag rundt 10 prosent av kundene som handler her, noe som vil gi en oversiktlig oppstart av varebrevet.

Det er alltid tett oppflging i oppstarten av nye kunder. Komplett er en spennende kunde jobbe sammen med, og de estimerer et volum p rundt 200.000 varebrev i ret nr lsningen er skikkelig i gang og lansert i alle nettbutikker, sier May Helen.

Dette er stor stas. Det er virkelig dette vrt flotte nye anlegg er skapt for, og vi er klare for ta i mot kte mengder varebrev. Komplett har ogs tilpasset sin produksjon til varebrevet, blant annet med en helt ny pakkestasjon og sortering tilpasset mindre pakker, sier Peter Foldahl, som er driftskoordinator p Alfaset og jobber med sorteringen i anlegget.

Komplett starter med PostNord varebrev I begynnelsen av oktober 2015 lanserte Komplett PostNord Varebrev som fraktalternativ for sine kunder i nettbutikken komplett.no og blush.no, forteller May Helen Lundberg Hansen, logistikko ordinator i eCom avdelingene.

"Det er virkelig dette vrt flotte nye anlegg er skapt for"Peter Foldahl,driftskoordinator Alfaset

Tempo #3 2015 7

Flere millioner mennesker er p flukt i en av de strste humanitre krisene Europa og verden har opplevd. I PostNord har en rekke medarbeidere vist et stort engasjement for hjelpe de menneskene som n lever svrt utsatt.

PostNord har som konsern besluttet sttte individuelle initiativer gjennom et samarbeid med UNHCR. Siden det haster, setter PostNord inn 300 000 svenske kroner direkte p UNHCRs konto.

PostNord bidrar dessuten ved hjelpe til med transport av ulike typer ndvendigheter. Disse bidragene gjres sammen med individuelle kunder i dialog med PostNords landsorganisasjoner.

Engasjement for flyktningene

Administrerende direktr Hkan Ericsson:

Speed er et nkkelord Det gr riktig vei, men veien er svingete. Nye utfordringer for PostNord gjr behovet for speed strre enn noen gang. Dette var bud-skapet fra PostNords administrerende direktr Hkan Ericsson til konsernets toppsjefer i slutten av september.

Det gr riktig vei, men veien er svingete. Nye utfordringer for PostNord

gjr behovet for speed strre enn

noen gang. Dette var budskapet fra

PostNords administrerende direktr

Hkan Ericsson til konsernets toppsje-

fer i slutten av september.

Ett enkelt ord slo alts an tonen, og

det var Speed, og Ericsson utdypet

hvorfor det er s viktig.

Vi m bli raskere. Det handler ikke

minst om oss i den verste ledelsen.

Vi skal si hva vi skal gjre, og gjre

det vi sier. Det handler ikke om man

skal stresse mer i produksjonen eller

om raskere postombring, sa han til

konsernets toppledere.

PostNords finansdirektr Gunilla Berg fortalte om konsernets

frste halvr sett i et finansielt perspektiv. Det finnes mange lyspunk-

ter. Resultatet er bedre enn i samme periode i fjor. Den underliggende

kontantstrmmen er positiv for frste gang p flere r.

Vi har tidligere brukt mer penger enn vi fr inn. Derfor er vi glade

for at den underliggende kontantstrmmen renset for investeringer

og eiendomstransaksjoner er positiv. En sammenligning mellom

konsernets ulike deler viser dog en ubalanse. Det meste av resultatet

generes n i Sverige. Logistikkforretningene mter prispress i alle land.

Speed er derfor en absolutt ndvendighet. De siste to rene

har det skjedd enormt mye. Aktiviteten har virkelig vrt stor. Vi m

fortsette med dette, og enda raskere. Vi skal balansere et kraftig fall

i brevvolumet i Sverige og Danmark samtidig med at vi skal f en

logistikkvirksomhet til vokse, sa Gunilla Berg.

"Det gr riktig vei, men veien er svingete"Hkan Ericsson

Positiv test med pakkeautomaterN avsluttes pilotstudien med pakkeautomater som har pgtt i et r i Norge, Finland og Sverige. Studien viser en fungerende pakkeflyt, men avdekket ogs komplekse IT-utfordringer.

H ensikten med studien var se hvor modent markedet er for pakke automater, hvordan kunder og forbrukere ville ta imot dem, hvor automatene burde vre plassert, og hvilke kostnader satsingen ville innebre. Det vi ser, er at vi har hatt en jevn flyt, srlig ved returinnleverin-

ger, noe som tyder p at pakkeautomatene passer godt inn i hande-lens kosystem. Vi har lrt at noen plasseringer er mer attraktive enn andre, og hvordan vi kostnadseffektivt kan hndtere pakker til og fra automater, sier Johan Littmarck, produktsjef p forretningsomrdet Logistics.

Testen viser ogs at mengden pakker som passerte automatene, var strst i Finland, der forbrukerne allerede var vant til bruke pak-keautomater. I Norge og Sverige var volumene lavere.

Det var f tekniske problemer med selve automatene, men IT viste seg vre en utfordring.

Det vi lrte av pilotstudien, er at enkelte IT-problemer m l-ses, for eksempel nr det gjelder pakker som hentes ut mot legitima-sjon eller postoppkrav. I dag kan disse pakkene ikke g til automa-tene, og der m vi snakke med kundene om mulige lsninger. Vi kommer til bruke disse resultatene og denne lrdommen nr vi vurderer fremtidige strategiske sprsml som gjelder pakkeautoma-ter, sier Johan Littmarck.

8 Tempo #3 2015

Aktuelt: SamferdselsLftet

P ost Nords markeds- og kommunika-sjonsdirektr, Ole A. Hagen, som ogs er styreleder i NHO Transport og Logistikk, har vrt en viktig bidragsyter i arbeidet med NHOs innspill til NTP.RAMMEBETINGELSEN M FORBEDRES Transport blir stadig viktigere for nringslivet. For at norske bedrifter ogs skal kunne vre konkurranse-dyktige i fremtiden m rammebetingelsene for transport bedres. Drlig standard p samferdsel i forhold til vre konkurrentland gir norske bedrifter en konkurranseulempe i dagens globaliserte marked, sa Ole A. Hagen under overrekkelsen.

EN REGIONALISERT SAMFERDSELSPOLITIKKI SamferdselsLftet fra NHO str det blant annet at de store flyttestrmmene til byomrder og regionale vekstsentra gir en sterk trafikkvekst. Uten omfattende tiltak vil dette forsterke fremkommelighets-problemene i disse omrdene med konsekvenser for hele landet. Denne trenden krever en kraftig omlegging av dagens samferdselspolitikk og de prioriteringene

som gjres i NTP. Det trengs en langt strre satsing p infrastrukturutbygging som utvider bo- og arbeids-markedsregionene rundt vekstsentrene, samt kt vekt p transportkorridorene som binder disse sammen. NHO tar til ordet for en posisjonering av samferdsels-politikken som tar hensyn til den klare utviklings-tendensen.

KT FOKUS P NRINGSLIVETNHO mener nringslivsdimensjonen m komme langt tydeligere frem enn i tidligere planer. Dette innebrer inkludere nringslivet i planarbeidet i langt strre grad, blant annet ved bedre benytte seg av norske bedrifters logistikkunnskap.

Det er gode logistikk miljer med mye kunnskap her i landet. De m trekkes inn i planarbeidet slik at det ikke bare er konsulenter uten bransje- og markeds-erfaring som utformer planene, sier Ole A. Hagen.

PENGER P BORDETI flge NHO vil NTP som styringsverkty svekkes dersom de rlige budsjettene ikke flger opp planen. Dersom NTP skal fungere, m det vre sammenheng

"Transport blir stadig viktigere for nringslivet"Ole A. Hagen, markeds- og kommunikasjonsdirektr

3. september la NHO frem sine innspill for regjeringen til Nasjonal Transportplan (NTP) mot 2030. I innspillene er det lagt vekt p at det er et stort behov for bedring for godstransporten her i landet.

Vi trenger en egen godsstrategi!

Tempo #3 2015 9

mellom mlene i planen og politikernes vilje til flge opp i de rlige budsjettene.

For NTP 20102019 har regjeringen s langt vist god vilje og evne til flge opp de overordnede konomiske rammene, men stiller krav til gjennom-fringsevne av nye investeringsprosjekter. NHO har dokumentert store forsinkelser i viktige vei- og jernbaneprosjekter for nringslivet, sa Ole A Hagen og nevnte jernbanesiden der flere av de strste investerings prosjektene er forsinket.

Erfaringer viser ogs at prioriteringsrekkeflgen endres underveis i NTP-perioden. Dette svekker NTP som strategisk styringsdokument. Vi mener det er behov for et langt enklere og mer effektivt planverkty enn det NTP representerer i dag sa han.

1000 MILLIARDERDet er fortsatt store ulste utfordringer for f transportsektoren opp p en akseptabel standard. Det fremtidige behovet for utbedring i transportsektoren nrmer seg 1000 milliarder kroner i et 30-rs-perspektiv. En viderefring av dagens konomiske rammer til samferdsel vil innebre en meget lang

gjennomfringstid for planlagte og nskede inve-steringer og vedlikeholdstiltak innenfor sektoren.

PRIORITER LNNSOMME PROSJEKTERNHO mener at det m tydeligere prioriteringer til, og kommer med konkrete prosjektforslag. Om dette sier de blant annet:

*Vre forslag til prioriterte veiprosjekter vil gi bedre standard og redusert reisetid i transportkorridorene og vil vre viktig for binde sentrale vekstsentra sammen. Sammenhengende utbygging langs E6, E18, E39 og E134 prioriteres srskilt.

*Vre prioriterte jernbaneprosjekter vil bidra til en mer effektiv og forutsigbar fremfring av gods i hele landet. I tillegg vil utbygging av InterCity-triangelet gi redusert reisetid. Dette vil vre et viktig bidrag for f til et utvidet bo- og arbeidsmarked i stlandsomrdet.

*Utvikling av effektive godsknutepunkt er viktig for lette overfringen av gods mellom ulike transportformer. Vi prioriterer utbygging av Alnabru godsterminal og andre viktige knutepunkt for gods. I tillegg prioriteres infrastruktur som tilfrselsvei og jernbanetilknytninger til viktige godsterminaler og havner. n

"NHO har dokumentert store forsinkelser i viktige vei- og jernbane-prosjekter for nringslivet"Ole A. Hagen

Ketil Solvik-Olsen, samferdselsminister

Trygg, miljvennlig og kost-nadseffektiv godstransport er en prioritert oppgave for regjeringen. Sluttrapporten fra prosjektet "Den brede samfunnsanalysen av god-stransport" er et viktig bidrag for lse oppgaven p best mulig mte. Dette sa samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen i forbindelse med at han mottok slutt rapporten fra prosjektet "Den brede samfunns-analysen av godstransport". Prosjektet omfatter flere utredninger og rapporter som vil vre en del av grunnlaget for transportetatenes og Avinors arbeid med godstransport, srlig med sikte p ny Nasjonal transportplan (NTP).

I vrt arbeid er vi avhengig av et solid faglig og oppdatert kunnskapsgrunnlag om godstransportens oppgaver og utfordringer. Sluttrapporten og andre rapporter fra denne "Godstransportanalysen" vil ogs vre nyttig for alle som vil delta i et offentlig ordskifte om godstransport eller som nsker vite mer om dette saksfeltet. Prosjektet har blant annet ftt fram mange opplysninger og beregninger som klart viser godstransportens betydning for styrke verdiskap-ningen og utviklingen av et fremtidsrettet nringsliv, sa samferdselsministeren.

Godstransport er prioritert

FOTO: TOR MIDTB (SD)

10 Tempo #3 2015

Kraftig e-handels-kning Nordmenn er det mest netthandlende folkeslaget i Norden, bde med tanke p hvor mange av oss som handler, og gjennomsnittsbelpet vi legger igjen i nettbutikkene, sier utviklingssjef E-commerce i PostNord AS Kristin Anfindsen.

N orske forbrukere netthandlet varer for dryt 10 milliarder norske kroner i andre kvartal 2015. Totalt i Norden ble det handlet for 36,2 milliarder norske kroner. Det er kning p 23 prosent i forhold til samme periode i fjor.

STERK KNING VIA MOBIL Netthandel via mobil ker kraftig, fra 9 prosent (2. kvartal 2014) til 16 prosent (2. kvartal 2015). Andelen som netthandler fra mobil, er i dag overlegent strst i Sverige og Norge, det viser PostNords rapport Nett-handel i Norden*, sier Anfindsen.

Alle de nordiske netthandelsmarkedene fortsatte vokse betydelig i lpet av andre kvartal. Spesielt sterkt utviklet innenrikshandelen seg. Den kte med 29 prosent.

STADIG HYERE KRAV Nordiske forbrukere blir stadig mer modne og pne for netthandel. Dermed stilles det stadig hyere krav til kjpsopplevelsen. Nordiske forbrukere mener for

eksempel at det er nesten like viktig med tydelig infor-masjon om hvordan og nr en vare skal leveres, som bra og tydelig informasjon om selve produktet, sier Anfindsen.

BRUKER GOOGLEFolk i Norden foretrekker ske informasjon p nettet fr et eventuelt kjp. Google eller andre skemotorer brukes aller oftest, men ogs sammenligningssider, an-dre nettbutikker og kundevurderinger er vanlige kilder til informasjon.

Totalt sett er preferansene relativt like i de nordiske landene. Ett unntak er Finland, der forbrukerne i strre grad blar i fysiske kataloger eller kundeaviser fr de gjennomfrer et netthandelskjp.

KOMMUNIKASJON VIA E-POST ER BESTEn netthandelsbedrift som vil lokke til seg nordiske for-brukere, br frst og fremst satse p kommunikasjon via e-post. Det mener de nordiske forbrukerne nemlig er den absolutt beste kanalen for f dem til beske en nettbutikk. Deretter varierer preferansene mellom

Aktuelt

Over 90 prosent av de nordiske forbrukerne mener at det er viktig med tydelig beskjed om nr og hvordan en netthandlet vare skal leveres. Nesten like mange mener at det er viktig med tydelig informasjon om returrutiner, samt at man kan velge hvordan og hvor en vare skal leveres.

Tidspunkt for leveranse er viktig

Tempo #3 2015 11

landene. I Sverige og Finland er ogs fysisk informa-sjon i postkassen spesielt effektivt. P andre plass for dansker og nordmenn er kommunikasjon via andre nettkanaler, f.eks. bannere eller tilleggsvinduer. n

Hvor viktig er flgende egenskaper nr du skal handle en vare p nettet?

Grunnlag: Har netthandlet i lpet av kvartalet Norden

At leveransen er rask (12 dager) 71%

f tydelig beskjed om nr varen skal leveres 91%

f tydelig beskjed om hvordan varen skal leveres 92%

At det er fraktfritt 73%

At det er tydelig informasjon om returrutiner 89%

At jeg kan velge hvordan og hvor jeg skal f varen levert 87%

At jeg fr velge logistikkaktr som skal levere varen 55%

OM NETTHANDEL I NORDENPostNord har siden frste kvartal 2014 publisert den kvartalsvise rapporten Netthandel i Norden. Rapporten bygger p en forbruker-underskelse gjennomfrt i Sverige, Danmark, Norge og Finland, med nrmere 5000 respondenter.

Netthandel i Norden for 2. kvartal 2015 ble gjennomfrt i juli med et landsrepresentativt utvalg av befolkningen i alderen 18-79 r. TNS SIFOs nettpanel gjennomfrte underskelsen, og det deltok 1122 respondenter i Sverige, 1205 i Danmark, 1191 i Norge og 1175 i Finland.

17 prosents kning Ogs for PostNord utvikler netthandelsrelaterte virksomheter seg kraftig.

Ca. en tredel av de nye avtalene vi tegner er innen den raskt voksende netthandelssegmentet. Vre netthandelsrelaterte B2C pakkevolumer kte med 17 prosent i lpet av andre kvartal i r. Vi i PostNord flger netthandelens utvikling med stor interesse. De nordiske forbrukerne netthandler mer og mer, samtidig som de stiller hye krav. For oss er det tydelig at nkkelen til lykkes med et netthandelstilbud er vre lydhr for forbrukernes nsker, sier adm. dir. og konsernsjef for PostNord, Hkan Ericsson.

PostNord har siden frste kvartal 2014 publisert den kvartalsvise rapporten Netthandel i Norden. Rapporten bygger p en forbrukerunderskelse gjennomfrt i Sverige, Danmark, Norge og Finland, med nrmere 5000 respondenter.

Netthandel i Norden for 2. kvartal 2015 ble gjennomfrt i juli med et landsrepresentativt utvalg av befolkningen i alderen 18-79 r. TNS SIFOs nettpanel gjennomfrte underskelsen, og det deltok 1122 respondenter i Sverige, 1205 i Danmark, 1191 i Norge og 1175 i Finland.

Q2 2015 Q2 2014

Andelen som har netthandlet varer via mobilGrunnlag: Har netthandlet i lpet av kvartalet

25 %

20 %

15 %

10 %

5 %

0 %

Norden

16 %

20 %

10 %

17 %

12 %

6 %

11 %

8 %

11 %9 %

Sverige Danmark Norge Finland

Ca. en tredel av de nye avtalene vi tegner er innen den raskt voksende netthandels-segmentet.

1/3

NORDISK

E-HA N D ELSDA

G

12 Tempo #3 2015

Evnen til innovasjon i logistikken kan skille vinnere fra tapere innen handel og industri i fremtiden.

Tempo har bedt noen av Nordens fremste logistikk-eksperter om tips for lykkes. Sprsmlet er:

Er din bedrift haren eller skilpadden?TEKST HILDA HULTN FOTO GETTY IMAGES, STIG-KE JNSSON/TT

DEN SMARTESTE VINNER!

Fremtidens forsyningskjeder er ett av de viktigste overlevelsessprs-mlene for nordiske bedrifter. Iflge rapporten FORSYN 2021 kan opptil 80 prosent av omkostningene i danske bedrifter knyttes til forsy-ningskjeden. Det gjr logistikken til

et uunngelig kjernesprsml. Vil du drive frem innovativ logistikk, m du

vre forberedt p ta initiativet og begynne behandle logistikkleverandren som en partner, sier Britta Gammelgaard, professor ved CBS i Kben-havn.

Hun er en av logistikkekspertene i DI Handels rapport, Supply chain management i B2B handels-virksomheder, som lister opp en rekke utfordringer for fremtidens forsyningskjeder.

FORRETNINGSMODELLENE i klassisk B2B-handel er under press. Digitalisering, kt internasjonal kon-kurranse og transparens samt endret kundeatferd krever en kontinuerlig vurdering av logistikken, som

er selve ryggraden i handels-virksomheter. Iflge Britta Gammelgaard er det fremfor alt den raske teknologiske utviklingen som driver frem innovasjonen i dagens logis-tikk- og transportsystem.

Det kommer nye mter distribuere p, og endringen dikteres av ny teknologi. Digitaliseringen driver frem en stadig mer

individualisert leveringskjede. Og det er innen netthandelen de mest interes-

sante logistikkinnovasjonene skjer. De virkelig interessante innovasjonene str

selskaper som Amazon for, de er pionerer innen individualiserte leveringer og nye distribusjons-mter. Vil man bli inspirert, br man se p nett-handelen. Slik er det i hvert fall i Danmark.

Kjernesprsmlet i DI Handels rapport er hvordan forsyningskjeden kan bli et mer konkurranseskapende parameter og dermed bidra til skape verdi og vekst. Digitaliseringen gjr markedet mer trans-parent, bedrifter globaliserer sine innkjp og handler i strre utstrekning direkte fra produsentene. Grossistvirksomheter og mellomledd mister dermed en del av sin nytte og funksjon.

Danmarks geografiske stilling som transittland og den relative mangelen p produksjonsindustri gjr ogs at interessen for logistikk tradisjonelt sett har vrt lavere i Danmark enn i de an-dre nordiske landene, sier Britta Gammelgaard.

Logistikk har tradisjonelt ikke vrt en stor sak for dansk industri. Og med f produksjonsbedrifter str de heller ikke overfor de samme utfordringene som Sverige, som er svrt industrialisert. Her hand-ler logistikken mest om shipping og kundelsninger for leveringer.

FORSYNINGSKJEDENE blir mer og mer globale, og det gjr at mye produksjon og bearbeiding risikerer bli outsourcet til andre land.

Britta Gammelgaard, professor ved CBS i Kbenhavn.

Tempo #3 2015 13

Les mer

14 Tempo #3 2015

For Danmark er den store utfordringen unng bli et transittland, sttte handelen og finne mter skape verdi p innenfor landets grenser. Der spiller logistikken en stor rolle.

Iflge Britta Gammelgaard gjr mange bedrifter den feilen stirre seg blinde p prisen nr det gjelder logistikk.

Man behandler logistikkaktrene som eksterne leverandrer, og ikke som en del av egen virksomhet. De vurderes bare ut fra hvilken pris de kan tilby for frakte noe fra A til B.

Men prisfokus og mangel p langsiktig samarbeid undergraver muligheten til virkelig innovasjon og forbedring, mener Britta Gammelgaard. Hun oppfordrer bedrifter til heller forske bygge opp et partnerskap med logistikkleverandrene.

Ikke alle forstr betydningen av et ordentlig part-nerskap, at det innebrer samarbeide langsiktig og skape felles merverdi for begge parter.

I MANGE BEDRIFTER handler logistikken fremdeles bare om materialhndtering og transport. Det anses som en ekstern tjeneste som skal kjpes og helst s billig som mulig. Men for at en bedrift skal kunne vre innovativ p logistikkomrdet og virkelig forbedre sin forsyning, kreves det mer enn bare kjpe logistikk- og trans-porttjenester.

Logistikkbransjen anklages ofte for vre drlig p fornyelse og innovasjon, sier Lauri Ojala, professor og logistikkansvarlig ved Turku School of Economics i Finland.

Iflge OECD* m minst tre prosent av omsetningen satses p FoU* for at en bransje skal kunne regnes som hyteknologisk. I transportnringen er dette tallet bare p 0,3 prosent.

Logistikksektoren er ikke en spesielt innovasjons-villig bransje. De nye ideene og lsningene kommer isteden fra andre bransjer, sier Lauri Ojala.

Innovasjonen kommer for eksempel ofte fra bilin-dustrien eller systemutviklerne, og derfra sprer den seg til logistikkbedriftene.

Iflge Lauri Ojala skyldes den lave innovasjonsgraden at store deler av logistikksektoren har lav lnnsomhet.

Det finnes ikke s mange "lse" penger investere i forskning og utvikling, og risikovilligheten er lav.

I NORDEN FINNES DET EN REKKE bedrifter som har gjort logistikk til en kjernevirksomhet, der alt fra produkt-utvikling til kundetilbud kjennetegnes av smarte og innovative logistikklsninger.

Generelt sett er det bedrifter som produserer hy-foredlede produkter, som har kommet lengst med sin logistikkutvikling.

Nordiske konserner som Ikea, Ericsson, Scania og Nokia er alle kjente for sine effektive forsyningskje-der.

For ta et finsk eksempel skiller Nokia seg ut med sine avanserte logistikksystemer. Men det er ikke alltid hy grad av logistikkinnovasjon er garanti for bedriftens suksess.

Nr det gjelder Nokia, hjalp ikke den effektive logistikken, de klarte ikke holde tritt med teknologi- og produktutviklingen i telekommunikasjonsbransjen, sier Lauri Ojala.

Lauri Ojala mener at nivet p logistikken, alts hvor velutviklet og innovativ en bedrifts vareforsyning er, ofte gr hnd i hnd med bedriftens virksomhet. Bedrifter som produserer produkter med hy verdi, som legemid-ler, telekommunikasjonsutstyr og elektronikk, har ofte velutviklede logistikksystemer, mens rvareprodusenter

* O

ECD

= O

rgan

isas

jon

en fo

r

kon

om

isk

sam

arb

eid

og

utv

iklin

g

(Org

anis

atio

n fo

r Ec

on

om

ic C

oo

per

atio

n a

nd

Dev

elo

pm

ent)

* Fo

U =

Fo

rskn

ing

og

utv

iklin

g

Lauri Ojala, professor og logistikkansvarlig ved Turku School of Economics i Finland.

Digitaliseringen gjr markedet mer trans-parent, bedrifter glo-baliserer sine innkjp og handler i stadig strre grad direkte fra produsentene.

PIONERER P LOGISTIKKINNOVASJONNetthandelsgiganten Amazon skal prvefly ubemannede luftfarty, skalte droner, for teste et nytt fraktsystem, oppgir de amerikanske luftfartsmyndighetene (FAA). Amazon, som i mars fikk klarsignal etter ha truet med gjennomfre testprogram-met i utlandet, hper kunne utvikle et system der pakker som sendes med dronene, lander hos kjperen innen 30 minutter.

FOTO

AM

AZO

N

FOTO

LEN

A SO

NN

E

Tempo #3 2015 15

Les mer

og produsenter av varer med lav verdi (for eksempel papirindustrien) ofte ikke er like innovative og effektive i sin logistikk.

I papirindustrien har man kommet veldig langt med utvikle og trimme produksjonsprosessene, men utenfor fabrikkveggene er det ikke alltid like effektivt. Der gjenstr det mye for f til en mer effektiv logistikk og mer effektive transporter.

LAURI OJALA HAR EN tung maktposisjon p den globale logistikkscenen. Han er den eneste eksterne eksperten i Verdensbankens globale rangering av de ulike landenes logistikkytelse, Logistics Performance Index (LPI).

LPI-rangeringen gir et generelt bilde av hvor i ver-den det er enkelt f plitelige tjenester innen logistikk. For produksjonsbedrifter kan det vre en veiledning om hvilke land det er enkelt operere i, sier Lauri Ojala.

Forsyningskjedene er selve ryggraden i internasjonal handel, og logistikkens betydning for konomisk vekst og fattigdomsbekjempelse er velkjent. Mange lavinn-tektsland har lange ledetider for eksport, noe som skader

deres konkurranseevne og mulighet til drive interna-sjonal handel.

Selv om logistikkleverandrer ofte er private akt-rer, er vareforsyningen og logistikkytelsen avhengig av statlig aktivitet, sier Lauri Ojala.

Utvikling av infrastruktur, logistikkservice og fremming av handel over grensene er viktig for landets konkurranseevne.

De nordiske landene ligger bra til p LPI-rangeringen. Forutsetningene for logistikk og globale transporter

er relativt gode i hele Norden. I 2014 kom Sverige p sjetteplass fulgt av Norge p

sjuende, Danmark p 17. og Finland p 24. Men plas-seringene har variert stort fra r til r. I 2012 kom for eksempel Finland p tredjeplass og Danmark p sjette. Iflge Lauri Ojala kan plasseringen ikke anses som en absolutt vurdering.

Rangeringen bygger p svar fra sprreunderskelser fra logistikkbedrifter og speditrer i hele verden. Siden de nordiske landene er sm i denne sammenhengen, er underskelsesgrunnlaget relativt lite.

Seks tips for mer innovativ logistikk

1 Unng bare foku-sere p kostnader ved kjp av logistikk.

2 Bygg opp partner-skap med logistikk-leverandrene.

3 Srg for transparens i informasjonen og den fysiske flyten.

4 Ta hnd om den teknologiske utvik-lingen i omverdenen.

5 Bruk logistikken som drivkraft i produktutviklingen.

6 Lr av de beste!

16 Tempo #3 2015

Annethvert r utarbeider Verdensbanken (basert p en sprreunderskelse) en rangering av logistikkytelsen til de forskjellige landene i verden Logistics Perfor-mance Index (LPI).

Rangeringen bygger p svar fra internasjonale logis-tikkaktrer og tar utgangs-punkt i ytelsen innen seks

ulike kriterier: tollhndtering, infrastruktur, internasjonale transporter, logistisk kvalitet og kompetanse, sporbarhet og punktlighet.

Tyskland toppet den siste rangeringen, som ble presentert i rapporten Connecting to Compete 2014. Nederst p listen blant de 160 landene som ble

rangert, finner man blant annet Kongo, Afghanistan og Somalia.

Blant de nordiske landene kommer Sverige hyst p rangeringen i 2014 (p sjet-teplass), tett fulgt av Norge p sjuendeplass. Danmark havnet som nummer 17 og Finland som nummer 24 i LPI-rangeringen for 2014.

Verdens logistikkliga

Resultatene kan derfor varierer fra r til r, avhengig av hvilke bedrifter som har svart.

Poengforskjellen mellom landene verst p listen er ganske liten. S selv om Finland for eksempel kom p tredjeplass i 2012 og p 24. i den siste mlingen, betyr det ikke at landet har falt s mye som det ser ut til.

I DEN SISTE RAPPORTEN er alle LPI-resultatene siden 2007 blitt sltt sammen til en gjennomsnittlig poengsum, som iflge Lauri Ojala gir et bedre bilde av logistikkytel-sen over tid. Ogs den listen toppes av Tyskland med en gjennomsnittlig poengsum p 4,10. Sverige kommer p sjetteplass med 3,95 poeng, Norge flger etter p 11. med 3,87 poeng, Danmark p 14. med 3,86 poeng og Finland p 17. med 3,78 poeng.

Alle de nordiske landene er blant de vre ti prosen-tene i verden nr det gjelder logistikkytelse.

LPI-rangeringen gir et bilde av hvor i verden det er enkelt f plitelige tjenester innen logistikk, og hvilke lands logistikkytelse og -kapasitet som rangeres hyest av logistikksektoren.

Men bildet er ikke skarpt, det har ganske drlig opplsning.

LPI-rangeringen gir en pekepinn p hvilke land det er lett operere i og til og fra.

Det kan ha betydning for hvor bedrifter velger legge sin produksjon og sine lagre, s resultatene og logistikkytelsen har selvflgelig betydning for landets konkurranseevne.

Iflge Lauri Ojala finnes det ingen direkte og eksklu-siv sammenheng mellom LPI og landets evne til innova-sjon i logistikken.

Men skal man generalisere, er de nordiske landene relativt pragmatiske og raske til dra nytte av og ta i bruk nye og innovative lsninger.

INGER BEATE HOVI er forskningsleder for avdelingen for konomi og logistikk ved TI i Oslo. Hun forsker frst og fremst p makrologistikk, det vil si hvordan globale og nasjonale vareflyter utvikles.

Vi analyserer utviklingstrender i godstransporter, ser p hvordan de store flytene gr.

#1 Tyskland (4,12 LPI-poeng)

#2 Nederland (4,05 LPI-poeng)

#3 Belgia (4,04 LPI-poeng)

#4 Storbritannia (4,01 LPI-poeng)

#5 Singapore (4,00 LPI-poeng)

#6 Sverige (3,96 LPI-poeng)

#7 Norge (3,96 LPI-poeng)

LANDENE I TOPPEN

n 3,345,00n 2,753,27n 2,482,75n 1,002,47n Ingen

informasjon

LPI-POENG

Kild

e: Co

nn

ecting

to C

om

pete 20

14

Inger Beate Hovi, forskningsleder ved TI i Oslo.

Tempo #3 2015 17

I Norge, akkurat som i resten av Norden, er makro-trenden at import og veitransporter ker.

Handelen med Polen og Baltikum ker ogs, og transportene utfres stadig oftere av biler og sjfrer fra Europas lavkostland.

Iflge Inger Beate Hovi bremser det utviklingen av sikre, mer miljvennlige transporter.

Logistikkinnovasjon gr hnd i hnd med sprsml om milj, helse og samfunnsansvar. Nr man kjper transporter fra lavkostland, er det ikke alltid den siste teknologien som brukes, og de sosiale forholdene er ofte drligere.

ANSVARET FOR transportleddet glemmes ofte av va-reeierne. Ogs Inger Beate Hovi anbefaler partnerskap som oppskrift for oppn bedre og mer brekraftige transporter.

Vil man forbedre logistikken, m man som vareeier samarbeide med logistikkbedriftene, det er ikke alltid riktig velge den billigste lsningen. Fokuser mindre p pris og still samme krav til sikkerhet, helse og milj som

du gjr i din egen virksomhet. Makroperspektivet kartlegger ogs vareflyten og uba-

lanser i den, kunnskap som kan komme til nytte for f til en effektiv logistikk. Eksporten fra Norge er strre enn importen, mlt i tonn, men dette handler iflge Inger Be-ate Hovi hovedsakelig om rvarer som transporteres med bt. For bearbeidede varer er importen derimot hyere enn eksporten, noe som skaper en ubalanse i retningen for veitransporter.

Norge har en import av bearbeidede varer som er strre enn eksporten, og det meste av importflyten gr via Oslo-omrdet og ut til resten av landet. Har man mulighet til velge hvor man legger produksjonen eller lagervirksomheten, er det mye hente p utnytte flytubalansen og f billigere transporter.

Norges vanskelige geografiske forhold og den spredte bosetningen gjr det ekstra krevende skape en effektiv logistikk.

I Norge m man vre innovativ for overleve, og det koordinere transporter er for eksempel helt nd-vendig for oppn en brekraftig handelsvirksomhet. n

"Fokuser mindre p

pris og still samme krav til sikkerhet,

helse og milj som du gjr i

din egen virk-somhet."

Utvikling av infrastruktur, logistikkservice og fremming av handel over grensene er viktige parametere for et lands konkurranseevne.

18 Tempo #3 2015

For hvert kundemte som er booket innen 16. oktober gir PostNord 400 kroner til TV-aksjonen.400

Tempo #3 2015 19

V i i PostNord m g foran og inspirere andre til engasjere seg for miljet. Vi kan bidra med det vi er best p, nemlig logistikk og engasjement til verdens strste dugnad for klimaet, sier administrerende direktr i Post-Nord Norge, Robin Olsen.

Allerede i juni startet PostNord planleggingen av logistikken ved rets TV-aksjon, og n er innsamlings-materiell sendt ut til over 400 kommuner i landet. For hvert kundemte som er booket innen 16. oktober gir PostNord 400 kroner til Regnskogfondet, i tillegg har vi delt ut vekstpakker med jord, fr og potter i nedbrytbar bambus. En symbolsk handling som sttter budskapet om se regnskogen vokse.

FELLES FREMTID FOR JORDAHvert r delegges regnskog tilsvarende et omrde p strrelse med Danmark, og millioner av mennesker har mistet sitt eksistensgrunnlag og er drevet p flukt. de-leggende klimagasser fra brenning av regnskog tilsvarer utslippene fra alle verdens biler.

De innsamlende midlene ved rets TV-aksjon gr til Regnskogfondet, som jobber med redde det som er igjen av verdens regnskoger. Bde for ivareta hjem-met til 260 millioner mennesker, et unikt biologisk mangfold og ikke minst for begrense den globale oppvarmingen. Innsatsen er til et felles beste for hele jordens fremtid.

Vi vil ha vekstGode logistikksystemer kan bety mye for bunnlinja, bde i PostNord og ikke minst hos kundene vre. Under rets TV-aksjon kan logistikken vre avgjrende for milj og mennesker.

"Vi kan bidra med det vi er best p"Robin Olsen, direktr i Post Nord Norge

20 Tempo #3 2015

PostNord har oppfordret alle ansatte til bidra der de kan p aksjonsdagen 18. oktober, samtidig pgr logistikkjobben for fullt.

MYE JOBB Vi har laget adresser og strekkodelapper til 500 sen-dinger, og fulgt opp med bestille hentinger til disse. Alt mtte gjres p kort tid, s jeg satt i to dager og la inn adresser, forteller Andreas Bolme Akselsen, ansvar-lig for utsendelsene.

Alt materiell til rets TV-aksjon ble hndtert og sendt ut av PostNord, bde til rdhusene i landet og de mange frivillige.

Etter utsendelsene har det vrt daglig oppflginger for sikre og avtale at sendingene kom frem til motta-ker. Det har vrt mye jobb, men det er veldig givende nr man vet at vi sttter en god sak. n

"Alt materiell til rets TV-aksjon ble hndtert og sendt ut av PostNord"Andreas Bolme Akselsen, ansvarlig for utsendelsene

TV-AKSJONEN NRK 2015:n Regnskogfondet mottar rets midler

n Midlene gr til bevaring av regnskog i Peru, Brasil, DR Kongo og Ny-Guinea

n Regnskogfondet jobber med rettighetsop-plring, advokatbistand, utvikling av alternative inntektsveier og skogovervking

n Samarbeider tett med urbefolkningen.

n Arbeider for at myndigheter bevarer regnskog og anerkjenner urfolks grunnleg-gende rettigheter

FAKTA OM REGNSKOGEN

Over halvparten av verdens sprk

snakkes i regnskogen

Regnskogen bestr av minst 50 000 forskjellige

treslag

Indonesia er det landet i verden hvor regnskogen hugges raskest ned

Regnskogen er

siden 2. verdenskrig

Det kan vre flere typer maur i et tre i Amazonas enn i hele Storbritannia

til sammen

50-80% av verdens dyre-

og plantearter finnes i regnskogen

260 millioner mennesker har regnskogen som sitt hjem

Verdens nest strste

regnskog ligger i Kongo

Fr dekket regnskogen

12-13% av landjorda. I dag er

strrelsen p regnskogen redusert til 6%

Hvert r forsvinner rundt

46 000 km regnskog. Dette tilsvarer et

omrde p strrelse med Danmark

Utslippene av klimagasser fra brenning av

regnskog tilsvarer Utslippene fra alle

verdens biler

Det finnes over 300 papegyearter

i verdens regnskoger

Enkelte regnskogs- trr kan bli over

50 meter hye

av verdens kjente insekts- arter lever i regnskogen

80%

Medisiner som behandler kreft, malaria, hjerte- sykdommer, bronkitt,

dysenteri og tuberkulose

er utviklet p basis av virksomme kjemikalier fra

planter og dyr som har sitt levested i regnskogen

Regnskogen har eksistert i minst

60millioner r

Vi har laget adresser og strekkode-lapper til 500 sendinger, og fulgt opp med bestille hentinger til disse.

500

Tempo #3 2015 21

Transportpolitikerne stiller oppBEGGE DAGERMedlemmer av transportkomiteen stiller opp p vre ulike sesjoner. I r har ogs fraksjonslederene en egen sesjon hvor de kan komme med innspill til bde transportintresserte og ikke minst nyvalgte politikere rundt om i landet som har funnet det nyttig beske konferansen.

Hva m til for redusere klimautfordringer for transportnringen? MANDAG KL. 12:50

Hva er det som pvirker den norske transporthverdagen? Hva er det som m til for minske klimautfordringene for en hardt presset transportnring? Hva har vi gjort og hva trenger vi for komme videre? Hva er det nasjonale potensialet for tungtransporten er et av temane som blant annet styreleder Torbjrn Johannson (Asko AS) og konsernsjef Dag Mejdell (Posten Norge AS) vil ta opp nr de mtes i debatt.

Hvordan ha en effektiv logistikk i havnaMANDAG KL. 14:40 og TIRSDAG KL. 10:50

Er det forskjeller i tidsbruk ved lasting og lossing i norske havner og kan dette pvirkes? Kan vi mle e ektivitetsforskjeller mellom ulike norske havner? Foredragsholdere fra bde inn- og utland er p plass for gi oss gode eksempler p hva vi kan gjre for ha en god logistikk i havna. Vi fr ogs hre om Oslo havn og deres erfaringer.

Opprettelsen av et nasjonalt veiselskapMANDAG KL 14:40

Mange veiprosjekter er ofte sm og nansieringen er uforutsigbar. Skiftende regjeringer og ertall kan ha nye syn p hvilke prosjekter som skal prioriteres. Ved opprette et veiselskap, som fr ansvaret for ruste opp og utbedre lengre strekninger, kan vi f en rasjonell, raskere og mer e ektiv planlegging av veiene. Hvordan vil dette gjres i praksis og vil det fungere etter intensjonen? I delsesjonen Finansiering av nasjonal infrastruktur vil sentrale aktrer f komme med sine innspill til bde politikere og etater.

Den STORE samferdselsdebattenTIRSDAG KL. 13:00

Den tradisjonelle samferdselsdebatten avslutter konferansen. Her vil samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen mte fraksjonslederne fra de ulike partiene til debatt om det da framlagte statsbudsjettet. Hva har regjeringen oppndd etter to r med makten i samferdselsdepartementet, hva er gjort vedrrende nansiering av infrastruktur, hvordan vil innfringen av svoveldirektivet pvirke transportnringen fra nyttr og hva gjres for f en plitelig jernbanetransport er bare noen av temaene en berrer.

Arrangrene:

I samarbeid med:

Hovedsponsorene:

Aktuelle tema p Transport & Logistikk 2015

Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen. (Foto: Olav Hegg/Fotovisjon).

CLARION HOTEL & CONGRESS OSLO AIRPORT

Den strste og viktigste konferansen for nringenOKTOBER

2015

logistikk

Transportlogistikk

Transport&

Tid: 19.-20. oktober 2015Sted: Clarion Hotel Oslo Airport (Gardermoen)All pmelding: www.konferanse.infoFor sprsml ring: 92 60 85 37

Konferanseavgift eksl. mva:5 850,- Full konferanseavgift, inkludert treretters festmiddag og lunsj 4 950,- Full konferanseavgift, uten festmiddag, med lunsj4 650,- Dagpakke 20. okt., inkludert treretters festmiddag og lunsj4 150,- Dagpakke inkludert lunsj1 750,- Kun deltagelse p festmiddag

Vi har en avtale med hotellet om gunstig pris p overnatting, kr 1 550 i enkeltrom.

Transport & Logistikk 2015 retter seg mot beslutningstakere, bedriftsledere, logistikksjefer, systemansvarlige, politikere, forskere og byrkrater som har et engasjement innenfor transport- og logistikknringen.

Konferansen hadde i fjor nrmere 820 deltagere, og bekreftet sledes sin posisjon som den strste og viktigste konferansen for nringen.

P konferansens messedel treffer du nesten 100 utstillere, og over 80 foredragsholdere/paneldeltagere. Middagen p kvelden 19. oktober er stedet hvor du knytter nye kontakter og treffer

gamle venner.

Hva gjres for ha en lnnsom logistikk?MANDAG KL. 10:40 OG TIRSDAG KL. 09:00

Kostnadskutt og lnnsomhet i transportkjeden er i fokus bde hos speditrer og transportkjpere. I delsesjonene Kostnadskutt i verdikjeden og Logistikk - Kjpernes krav til transportleverandrer tre er du bedrifter som Asko, Marine Harvest, Kongsberg Maritime og Stormberg som forteller om sine erfaringer.

19.-20.

Pmelding: www.konferanse.info

PRAKTISK INFORMASJON

Transportpolitikerne stiller oppBEGGE DAGERMedlemmer av transportkomiteen stiller opp p vre ulike sesjoner. I r har ogs fraksjonslederene en egen sesjon hvor de kan komme med innspill til bde transportintresserte og ikke minst nyvalgte politikere rundt om i landet som har funnet det nyttig beske konferansen.

Hva m til for redusere klimautfordringer for transportnringen? MANDAG KL. 12:50

Hva er det som pvirker den norske transporthverdagen? Hva er det som m til for minske klimautfordringene for en hardt presset transportnring? Hva har vi gjort og hva trenger vi for komme videre? Hva er det nasjonale potensialet for tungtransporten er et av temane som blant annet styreleder Torbjrn Johannson (Asko AS) og konsernsjef Dag Mejdell (Posten Norge AS) vil ta opp nr de mtes i debatt.

Hvordan ha en effektiv logistikk i havnaMANDAG KL. 14:40 og TIRSDAG KL. 10:50

Er det forskjeller i tidsbruk ved lasting og lossing i norske havner og kan dette pvirkes? Kan vi mle e ektivitetsforskjeller mellom ulike norske havner? Foredragsholdere fra bde inn- og utland er p plass for gi oss gode eksempler p hva vi kan gjre for ha en god logistikk i havna. Vi fr ogs hre om Oslo havn og deres erfaringer.

Opprettelsen av et nasjonalt veiselskapMANDAG KL 14:40

Mange veiprosjekter er ofte sm og nansieringen er uforutsigbar. Skiftende regjeringer og ertall kan ha nye syn p hvilke prosjekter som skal prioriteres. Ved opprette et veiselskap, som fr ansvaret for ruste opp og utbedre lengre strekninger, kan vi f en rasjonell, raskere og mer e ektiv planlegging av veiene. Hvordan vil dette gjres i praksis og vil det fungere etter intensjonen? I delsesjonen Finansiering av nasjonal infrastruktur vil sentrale aktrer f komme med sine innspill til bde politikere og etater.

Den STORE samferdselsdebattenTIRSDAG KL. 13:00

Den tradisjonelle samferdselsdebatten avslutter konferansen. Her vil samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen mte fraksjonslederne fra de ulike partiene til debatt om det da framlagte statsbudsjettet. Hva har regjeringen oppndd etter to r med makten i samferdselsdepartementet, hva er gjort vedrrende nansiering av infrastruktur, hvordan vil innfringen av svoveldirektivet pvirke transportnringen fra nyttr og hva gjres for f en plitelig jernbanetransport er bare noen av temaene en berrer.

Arrangrene:

I samarbeid med:

Hovedsponsorene:

Aktuelle tema p Transport & Logistikk 2015

Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen. (Foto: Olav Hegg/Fotovisjon).

CLARION HOTEL & CONGRESS OSLO AIRPORT

Den strste og viktigste konferansen for nringenOKTOBER

2015

logistikk

Transportlogistikk

Transport&

Tid: 19.-20. oktober 2015Sted: Clarion Hotel Oslo Airport (Gardermoen)All pmelding: www.konferanse.infoFor sprsml ring: 92 60 85 37

Konferanseavgift eksl. mva:5 850,- Full konferanseavgift, inkludert treretters festmiddag og lunsj 4 950,- Full konferanseavgift, uten festmiddag, med lunsj4 650,- Dagpakke 20. okt., inkludert treretters festmiddag og lunsj4 150,- Dagpakke inkludert lunsj1 750,- Kun deltagelse p festmiddag

Vi har en avtale med hotellet om gunstig pris p overnatting, kr 1 550 i enkeltrom.

Transport & Logistikk 2015 retter seg mot beslutningstakere, bedriftsledere, logistikksjefer, systemansvarlige, politikere, forskere og byrkrater som har et engasjement innenfor transport- og logistikknringen.

Konferansen hadde i fjor nrmere 820 deltagere, og bekreftet sledes sin posisjon som den strste og viktigste konferansen for nringen.

P konferansens messedel treffer du nesten 100 utstillere, og over 80 foredragsholdere/paneldeltagere. Middagen p kvelden 19. oktober er stedet hvor du knytter nye kontakter og treffer

gamle venner.

Hva gjres for ha en lnnsom logistikk?MANDAG KL. 10:40 OG TIRSDAG KL. 09:00

Kostnadskutt og lnnsomhet i transportkjeden er i fokus bde hos speditrer og transportkjpere. I delsesjonene Kostnadskutt i verdikjeden og Logistikk - Kjpernes krav til transportleverandrer tre er du bedrifter som Asko, Marine Harvest, Kongsberg Maritime og Stormberg som forteller om sine erfaringer.

19.-20.

Pmelding: www.konferanse.info

PRAKTISK INFORMASJON

pning LOKALE: Q1

09:00 10:15

Velkommen til rets konferanseJo Eirik Frise, direktr for Transport & Logistikk 2015, Norsk Industri og Are Kjensli, adm. dir., NHO Logistikk og Transport

Samferdselslftet Tore Ulstein, president, NHO

Arbeidet med NTP 2018-2029Vegdirektr, Vegdirektoratet

Hvordan redusere klimautslipp fra transportsektoren?Nils Kristian Nakstad, adm.dir., Enova

Forskningsprisen 2015Michael Holmstrm, adm. dir., DB Schenker

Ordstyrer: Atle Kvamme, nringspolitisk sjef, Bergen Nringsrd

16:00 - 17:30

Nettverksbygging blant utstillerne Vi samles i utstillingslokalet hvor vi mter gamle og tre er nye bekjentskaper med noe godt i glasset.

Vi lodder ut en weekendtur!

17:00- 17:45

Bedriftspresentasjoner (for studenter)Lokale: Q6

PostNord, NHO Logistikk og Transport, Bring

Ordstyrer: Silje Vhile Braaten, rdgiver, NHO Logistikk og transport

19:00

Apritif Lokale: I baren

19:30 22:45

Festmiddag med underholdning Lokale: Luftrommet

Regjeringens samferdselspolitikk Ketil Solvik-Olsen, samferdselsminister (Frp)

Innledning: Hva trenger nringslivet i neste NTP Ole A. Hagen, markedsdirektr i PostNord og styreleder i NHOLT

PANELDEBATT Eirik Sivertsen (Ap), Ola Elvestuen (V), Janne Sjelmo Nords (Sp), Linda C. Hofstad Helleland (H), Hans Fredrik Grvan (KrF) og Heiki Holms (Sv).

Ordstyrer: Aslak Bonde, kommentator, Politiskanalyse.no, og Atle Kvamme, nringspolitisk sjef, Bergen Nringsrd

Kveldsprogram

13:00 14:30LOKALE: Q1

17.30- 18:30

Vorspiel med Dag Otto Lauritzen Lokale: Q1

Utfordringer for nringen LOKALE: Q6

10:40 Logistikknutepunktene i et nasjonalt perspektivPlanlegging og drift av jernbaneterminalene Kjell I. Maudal, leder terminaler, Jernbaneverket

Har vi for mange havner i Norge - blir havnedriften for puslete og dyrt for transportbrukerne?Kirsti Slotsvik, kystdirektr, Kystverket

Hva legger samlasteren til grunn ved etablering av nye terminaler? Mangler det en statlig plan for logistikk knutepunkt?Representant for samlasterene

Samtale mellom foredragsholderne


12:00 Lunsj og messevandring

12:50 Ny Tollovgivning i EU / Oppgaver yttes fra Tolletaten til Skatteetaten fom 2016Nytt regelverk og nye prosesser p tollomrdet i EU-landene Kenneth Persson, sakkunnig E ektiv handel, Tullverket i Sverige

Endring av Tollvesenets oppgaver Bjrn Rse, tolldirektr, Tollvesenet i Norge

Hvilke konsekvenser fr endringene p tollomrdet for nringslivet, og hvordan kan vi forberede oss p det som kommer?Anita Gra , dCEO, KGH Customs Services

Ordstyrer: Tom Rune Nilsen, advokat, NHO Logistikk og Transport 14:00 Messevandring

14:40 E ektivitet i norske havner Er det forskjeller i tidsbruk ved lasting og lossing i norske havner og kan dette pvirkes?Paal Brevik Wangsness og Inger Beate Hovi, forskere, TI

Hva kan havnene selv gjre for bedre e ektiviteten i havnen?Rune Johan Arny, havnedirektr, Narvik havn

Kan vi mle e ektivitetsforskjeller mellom ulike norske havner? Kenneth Lvold Rdseth, forsker, TI

Samtale mellom foredragsholderneOrdstyrer: Benedicte Bruun-Lie, seniorrdgiver, Analyse & Strategi

Logistikk og varehandel 2015 LOKALE: Q1

10:40 Kriminalitet mot logistikk og varehandelHvordan kan transportbransjen sikre seg mot kriminalitet i og mot egen virksomhet?Thomas Haneborg, seniorrdgiver, Nringslivets Sikkerhetsrd

Hva gjres fra bedriftens side for unng tyveriMorgan Lunde, CEO, Komplett Finans AS

Ordstyrer: Finn Langeland, kommunikasjonsdirektr, Norsk Industri

11:20 ERP-landskapet i Norge ERP-systemer i en krevende brytningstid hva br vi velge? Bo Hjort Christensen, studierektor, Handelshyskolen BI

Ordstyrer: Cato Hoberg, Business Manager, Centiro Solutions


12:50 Klimautfordringer for transportnringenHva har vi gjort og hva trenger vi for komme videre? Hva er det nasjonale potensialet for tungtransporten?Debatt mellom styreleder Torbjrn Johannson (ASKO AS) og konsernsjef Dag Mejdell (Posten Norge AS)

Motor- og drivsto teknologiens muligheterLars Mrtensson, Director Environment and Innovation, Volvo Trucks O entlige virkemidler for n mlet Nils Kristian Nakstad, adm. dir., Enova

Nringslivets transporter i Norge del av problemet del av lsningenEllen Hambro, miljdirektr, Miljdirektoratet

Hva kk du ut av dette? Magnus Takvam, politisk kommentator, NRK

Ordstyrer: Erling Sther, nringspolitisk direktr, NHO Logistikk og Transport

14:00 Messevandring

14:40 Forskningsprisen 2015DB Schenkers Forskningspris 2015. Vinneren holder innlegg.

Ordstyrer: Kirsten Steenberg, Head of Direct Freight, DB Schenker

15:20 Transportnyheter - dagsaktuelle saker for nringenStad skipstunnel - en konomisk og samfunnsmessig gevinst Randi P. Humborstad, prosjektleder, Stadskipstunnel

Integrert skip- og togtransportVidar Karlsen, Managing Director, DFDS Logistics

Fokus p utvikling av teknologidrevet miljvennlig drivsto . Hvordan kan samfunnet bidra?Lars Erik Jensen, prosjektleder, Standard Norge


Vareeiernes logistikkLOKALE: Q5

10:40

Kostnadskutt i verdikjeden - Hva gjr vi?Kostnadsfokus i hele verdikjeden sett fra ASKOs ststedTorbjrn Johannson, styreleder, ASKO

Marine Harvest: Norsk laks til europeernes middagsbordIvar Raugstad, Logistics Manager, Marine Harvest

Hydro Aluminium: Fokus p kostnadene for bde logistikk og transportStein Morten Storr, Logistics Manager Commercial, Hydro Aluminium AS

Ordstyrer: Bodil Nordhopbakk, Logistics Responsible, Aibel AS


12:50Multikanalhandel logistikkTall og trender innen e-handelKristin An ndsen, utviklingssjef e-commerce, PostNord

Webshop lagerdriftJens Christian Iglebk, Logistics Manager, Stormberg

Logistikkutfordringer dagligvarer p nettChristian Mikalsen, CEO og grnder, kolonial.no

Ordstyrer: Solveig M. Haaland, Project Manager, GS1

14:00 Messevandring

14:50 Vareeiere: Vre egne logistikklsningerKongsberg Maritimes behov for raske og velfungerende globale lsninger Jan Hilleren, Manager Forwarding Dept., Kongsberg Maritime

Oppnr transportbrukerne bedre betingelser og lsninger gjennom nytrale meklere?Trond Iversen, adm. dir., Norwegian Logistics AS


Nasjonal transportLOKALE: Q4

10:40 E cient PortYilport Oslo: Possibilities and challenges in automating the terminal and its operationsEryn Dinyovszky, General Manager, Yilport Holding Inc.

Hva m til for f til e ektive havner sett fra rederienes ststed?Paul Lorck-Olafsen, Managing Director, MSC Norway AS

Ordstyrer: Hans Kristian Haram, daglig leder, Shortsea Promotion Center

11:20 Port strategy for the future Port of Rotterdam - planning for the futureVictor Schoenmakers, Director of Corporate Strategy, Port of Rotterdam

Utviklingen av et betydelig knutepunkt for gods inn og ut fra VestlandetDavid S. Ottesen, adm. dir., Risavika Havn AS



13:20Sjtransporten taper for landeveien - Hva m gjres?Regjeringens satsing p sjtransporten Reynir Jhannesson, statssekretr, Samferdselsdepartementet

Utfordringer for en e ektiv nringsrettet sjtransport Arnt-Einar Litsheim, direktr, Norsk Havneforening

Duell mellom stortingsrepresentantene Janne Sjelmo Nords (Sp) og Helge Orten (H)

Ordstyrer: Aslak Bonde, kommentator, Politiskanalyse.no

14:20 Messevandring

14:40 Nringslivets krav til jernbanen Regjeringens jernbanepolitikk John-Ragnar Kvam Aarset, statssekretr, Samferdselsdepartementet

Nringslivets krav for en velfungerende jernbaneArne Ivar vergrd, adm. dir., Stora Enso Skog AS

Hvordan ke konkurransekraften for gods p bane?Representant fra PostNord

Duell mellom stortingsrepresentantene Nils Aage Jegstad (H) og Eirik Sivertsen (Ap)


SamferdselslftetLOKALE: Q3

11:00Veinettet i Norge - hva gjr vi fremover?Et lite stykke Norge - med fullgod standard? Vegdirektr, Vegdirektoratet

Investeringshastigheten p det norske veinettetStig Skjstad, adm. dir., Norges Automobil-Forbund (NAF)

Duell mellom leder i transportkomiteen Linda C. Hofstad Helleland (H) og stortingsrepresentant Karianne Tung (Ap)



13:20Bred samfunnsanalyse av godstransportBred samfunnsanalyse av godstransportElse-Marie Marskar, prosjektleder, Sekretariatet for Nasjonal transportplan

Nringslivets syn p godsanalysenAre Kjensli, adm. dir., NHO Logistikk og transport

Ordstyrer: Sindre Finnes, fagsjef, Norsk Industri

14:20 Messevandring

14:40 Finansiering av nasjonal infrastrukturOpprettelsen av et nasjonalt veiselskapHans Fredrik Grvan, stortingsrepresentant (KrF) og saksordfrer for veiselskapet i Stortinget

Veiselskap og infrastrukturfond nansielle utfordringer og muligheter Idar Kreutzer, adm. dir., Finans Norge

Har veiselskapet prioritert de rette veistrekningene? Geir A. Mo, adm. dir., Norges Lastebileier-Forbund


Sjtransport og havnLOKALE: Q1

09:00 Velg sjveien - VareeierforumSover vareeierne?Fred Voldset, logistikkdirektr, Borregaard

Sj + Land = SantAre Grathen, General Manager, Norway, Samskip

Optimal inngende vare yt fra utlandetJarle Kjelingtveit, Supply Chain Manager, UNIL i Norgesgruppen

Nye miljskip suksess eller asko?Tor Arne Borge, adm.dir., Nor Lines


10:20 Messevandring

10:50 Havna som driver for nringsvirksomhetHavnen som lokalt nringsselskap Halvar Pettersen, havnedirektr, Troms havn

Havneinfrastruktur gir muligheterTerje Christensen, Supply Chain & Quality Manager, INEOS, Grenland

Eksportnringen avhengig av sjveienJan Arve Hoseth, adm. dir., Tyrholm og Farstad

Lokalt nringsliv og logistikklsninger Tore Gautesen, havnedirektr, Karmsund havn

Ordstyrer: Pia Farstad von Hall, fagleder, Havn, KS Bedrift Havn


Miljfokus for transportnringenLOKALE: Q4

09:00 Logistikk - Kjpernes krav til transportleverandrerInnledningHarald Jachwitz Andersen, direktr, Hovedorganisasjonen Virke

Fruktbart innkjpssamarbeid om miljvennlig transport Brita Staal, kvalitets- og CSR-ansvarlig, Staples, og Kristine Sterner, fagansvarlig Logistikk Norge, Bring

Mer av vr transport p bane - Hva gjr vi? Hva skal til? Geir Ho , adm. dir., Clas Ohlson

Vre internasjonale transporter miljansvar i verdikjeden Arve Aspli, logistikksjef, Bama-gruppen

Ordstyrer: ystein Ingdahl, kommunikasjonssjef, Hovedorganisasjonen Virke

10:10 Messevandring

10:40 Kabotasje og allmenngjring i transportbransjenkt internasjonalisering kabotasje og allmenngjring Hva har vi ftt ut av bransjeinitiativet? Erling Sther, nringspolitisk direktr, NHO Logistikk og Transport

Allmenngjring ved transportkjp - teori og praksis Stein Lier-Hansen, adm. dir., Norsk Industi

Internasjonalisering, miljkrav og allmenngjring - Ny virkelighet for speditrer, importrer og andre transportkjpere? Diskusjon mellom innlederne


11:20 Beinstrekk

11:40 Hvordan oppn sikrere transport og kt lnnsomhet p kort og lang siktRobot eller menneske bak rattet?Rune H. Rosnes, leder forretningsutvikling, Delta IFO - Integrert Flteoptimalisering


Forskning innen logistikkLOKALE: Q5

09:00 Autonom drift av terminaler og transportkjretyAutonom veitransport - Fra autonom vinterdrift av yplasser til autonom drift av terminaler Gunnar Jenssen, seniorforsker, SINTEF

Autonom sjtransport - Ubemannet lasteskip langs norskekysten, utfordringer og muligheter. Thomas Porathe, professor, NTNU Produktdesign

Autonom jernbanetransportRagnhild Wahl, seksjonsleder, Jernbaneverket

Ordstyrer: Terje Moen, seniorrdgiver, SINTEF

10:10 Messevandring

10:50 Internasjonalisering av godstransporten i NorgeInternasjonalisering av transportmarkedet i Norge hvordan har det pvirket arbeidsforholdene innen veitransporten?Kre Skollerud, forsker, TI kende konkurranse i godstransport hva betyr det for transport og sikkerhet? Einar Spurkeland, kommunikasjonssjef, DB SchenkerHvordan kan bedrifter og myndigheter innenfor ulike transportformer skape gode rammebetingelser for sikkerhet i en tid med internasjonal konkurranse?Ragnar Rosness, seniorforsker, SINTEF Bruk av egne AutoPASS brikker p utenlandske, tunge kjrety for hindre ulovlig kabotasjeTrond Foss, seniorrdgiver, SINTEF

Ordstyrer: Marianne E. Nordtmme, forskningsleder, SINTEF


Logistikkbarometer og NSAB 2015 LOKALE: Q6

09:00 Nordisk LogistikkbarometerHva er trendene innenfor logistikk i Norden? Presentasjon av funnene i Nordisk Logistikkbarometer.Maria Korban, markedssjef, PostNord

Ordstyrer: Erik Stephansen, nyhetsredaktr, Nettavisen

10:10 Messevandring

10:40 Ny lovgiving for godstransport - NSAB 2015Hva er forskjellen mellom ny og gammel NSAB?Tom Rune Nilsen, advokat, NHO Logistikk og transport

Hvilken innvirking har ny NSAB for transportbrukerne?Ingebjrg Harto, advokat og avdelingsdirektr, NHO

Ordstyrer: Asbjrn Aanesen, advokat, DLA Piper

11:20 Beinstrekk

11:40 Logistikk p liv og ddLivreddende logistikk under ebolakrisen i LiberiaJohanna Linder, logistikkansvarlig, Leger uten grenser (Sverige) i Liberia



Samferdsel for kommune og fylke LOKALE: Q3

09.00 Samferdsel er brebjelken i samfunnetNringslivets transportbehovAre Kjensli, adm. dir., NHO Logistikk og Transport

Samferdsel et virkemiddel i kommunereformenJardar Jensen (H), statssekretr, Kommunaldepartementet

Nringslivets behov for en god infrastrukturKristin Skogen Lund, adm. dir., NHO

Samarbeid mellom kommuner, fylker og Kystverket vedrrende havn og kystledKirsti Slotsvik, kystdirektr, Kystverket

Jernbaneverkets infrastruktur til beste for transportkjpereElisabeth Enger, jernbanedirektr, Jernbaneverket

Ordtyrer: Benedicte Bruun-Lie, seniorrdgiver, Analyse & Strategi

10.25 Pause

10.45Samferdselspolitiske prioriteringer i partiene(Innledning og sprsml fra salen) Linda C. Hofstad Helleland, stortingsrepresentant leder av Transportkomiteen (H) Eirik Sivertsen, stortingsrepresentant (Ap) Ola Elvestuen, stortingsrepresentant (V) se Michaelsen, stortingsrepresentant (Frp) Janne Sjelmo Nords, stortingsrepresentant (Sp) Hans Fredrik Grvan, stortingsrepresentant (KrF)



Den STORE

Samferdse

lsdebatten

MANDAG 19. OKTOBER TIRSDAG 20. OKTOBER

pning LOKALE: Q1

09:00 10:15

Velkommen til rets konferanseJo Eirik Frise, direktr for Transport & Logistikk 2015, Norsk Industri og Are Kjensli, adm. dir., NHO Logistikk og Transport

Samferdselslftet Tore Ulstein, president, NHO

Arbeidet med NTP 2018-2029Vegdirektr, Vegdirektoratet

Hvordan redusere klimautslipp fra transportsektoren?Nils Kristian Nakstad, adm.dir., Enova

Forskningsprisen 2015Michael Holmstrm, adm. dir., DB Schenker


16:00 - 17:30

Nettverksbygging blant utstillerne Vi samles i utstillingslokalet hvor vi mter gamle og tre er nye bekjentskaper med noe godt i glasset.

Vi lodder ut en weekendtur!

17:00- 17:45

Bedriftspresentasjoner (for studenter)Lokale: Q6

PostNord, NHO Logistikk og Transport, Bring

Ordstyrer: Silje Vhile Braaten, rdgiver, NHO Logistikk og transport

19:00

Apritif Lokale: I baren

19:30 22:45

Festmiddag med underholdning Lokale: Luftrommet

Regjeringens samferdselspolitikk Ketil Solvik-Olsen, samferdselsminister (Frp)

Innledning: Hva trenger nringslivet i neste NTP Ole A. Hagen, markedsdirektr i PostNord og styreleder i NHOLT

PANELDEBATT Eirik Sivertsen (Ap), Ola Elvestuen (V), Janne Sjelmo Nords (Sp), Linda C. Hofstad Helleland (H), Hans Fredrik Grvan (KrF) og Heiki Holms (Sv).

Ordstyrer: Aslak Bonde, kommentator, Politiskanalyse.no, og Atle Kvamme, nringspolitisk sjef, Bergen Nringsrd

Kveldsprogram

13:00 14:30LOKALE: Q1

17.30- 18:30

Vorspiel med Dag Otto Lauritzen Lokale: Q1

Utfordringer for nringen LOKALE: Q6

10:40 Logistikknutepunktene i et nasjonalt perspektivPlanlegging og drift av jernbaneterminalene Kjell I. Maudal, leder terminaler, Jernbaneverket

Har vi for mange havner i Norge - blir havnedriften for puslete og dyrt for transportbrukerne?Kirsti Slotsvik, kystdirektr, Kystverket

Hva legger samlasteren til grunn ved etablering av nye terminaler? Mangler det en statlig plan for logistikk knutepunkt?Representant for samlasterene

Samtale mellom foredragsholderne



12:50 Ny Tollovgivning i EU / Oppgaver yttes fra Tolletaten til Skatteetaten fom 2016Nytt regelverk og nye prosesser p tollomrdet i EU-landene Kenneth Persson, sakkunnig E ektiv handel, Tullverket i Sverige

Endring av Tollvesenets oppgaver Bjrn Rse, tolldirektr, Tollvesenet i Norge

Hvilke konsekvenser fr endringene p tollomrdet for nringslivet, og hvordan kan vi forberede oss p det som kommer?Anita Gra , dCEO, KGH Customs Services

Ordstyrer: Tom Rune Nilsen, advokat, NHO Logistikk og Transport 14:00 Messevandring

14:40 E ektivitet i norske havner Er det forskjeller i tidsbruk ved lasting og lossing i norske havner og kan dette pvirkes?Paal Brevik Wangsness og Inger Beate Hovi, forskere, TI

Hva kan havnene selv gjre for bedre e ektiviteten i havnen?Rune Johan Arny, havnedirektr, Narvik havn

Kan vi mle e ektivitetsforskjeller mellom ulike norske havner? Kenneth Lvold Rdseth, forsker, TI

Samtale mellom foredragsholderneOrdstyrer: Benedicte Bruun-Lie, seniorrdgiver, Analyse & Strategi

Logistikk og varehandel 2015 LOKALE: Q1

10:40 Kriminalitet mot logistikk og varehandelHvordan kan transportbransjen sikre seg mot kriminalitet i og mot egen virksomhet?Thomas Haneborg, seniorrdgiver, Nringslivets Sikkerhetsrd

Hva gjres fra bedriftens side for unng tyveriMorgan Lunde, CEO, Komplett Finans AS


11:20 ERP-landskapet i Norge ERP-systemer i en krevende brytningstid hva br vi velge? Bo Hjort Christensen, studierektor, Handelshyskolen BI

Ordstyrer: Cato Hoberg, Business Manager, Centiro Solutions


12:50 Klimautfordringer for transportnringenHva har vi gjort og hva trenger vi for komme videre? Hva er det nasjonale potensialet for tungtransporten?Debatt mellom styreleder Torbjrn Johannson (ASKO AS) og konsernsjef Dag Mejdell (Posten Norge AS)

Motor- og drivsto teknologiens muligheterLars Mrtensson, Director Environment and Innovation, Volvo Trucks O entlige virkemidler for n mlet Nils Kristian Nakstad, adm. dir., Enova

Nringslivets transporter i Norge del av problemet del av lsningenEllen Hambro, miljdirektr, Miljdirektoratet

Hva kk du ut av dette? Magnus Takvam, politisk kommentator, NRK

Ordstyrer: Erling Sther, nringspolitisk direktr, NHO Logistikk og Transport

14:00 Messevandring

14:40 Forskningsprisen 2015DB Schenkers Forskningspris 2015. Vinneren holder innlegg.


15:20 Transportnyheter - dagsaktuelle saker for nringenStad skipstunnel - en konomisk og samfunnsmessig gevinst Randi P. Humborstad, prosjektleder, Stadskipstunnel

Integrert skip- og togtransportVidar Karlsen, Managing Director, DFDS Logistics

Fokus p utvikling av teknologidrevet miljvennlig drivsto . Hvordan kan samfunnet bidra?Lars Erik Jensen, prosjektleder, Standard Norge


Vareeiernes logistikkLOKALE: Q5

10:40

Kostnadskutt i verdikjeden - Hva gjr vi?Kostnadsfokus i hele verdikjeden sett fra ASKOs ststedTorbjrn Johannson, styreleder, ASKO

Marine Harvest: Norsk laks til europeernes middagsbordIvar Raugstad, Logistics Manager, Marine Harvest

Hydro Aluminium: Fokus p kostnadene for bde logistikk og transportStein Morten Storr, Logistics Manager Commercial, Hydro Aluminium AS

Ordstyrer: Bodil Nordhopbakk, Logistics Responsible, Aibel AS


12:50Multikanalhandel logistikkTall og trender innen e-handelKristin An ndsen, utviklingssjef e-commerce, PostNord

Webshop lagerdriftJens Christian Iglebk, Logistics Manager, Stormberg

Logistikkutfordringer dagligvarer p nettChristian Mikalsen, CEO og grnder, kolonial.no

Ordstyrer: Solveig M. Haaland, Project Manager, GS1

14:00 Messevandring

14:50 Vareeiere: Vre egne logistikklsningerKongsberg Maritimes behov for raske og velfungerende globale lsninger Jan Hilleren, Manager Forwarding Dept., Kongsberg Maritime

Oppnr transportbrukerne bedre betingelser og lsninger gjennom nytrale meklere?Trond Iversen, adm. dir., Norwegian Logistics AS


Nasjonal transportLOKALE: Q4

10:40 E cient PortYilport Oslo: Possibilities and challenges in automating the terminal and its operationsEryn Dinyovszky, General Manager, Yilport Holding Inc.

Hva m til for f til e ektive havner sett fra rederienes ststed?Paul Lorck-Olafsen, Managing Director, MSC Norway AS


11:20 Port strategy for the future Port of Rotterdam - planning for the futureVictor Schoenmakers, Director of Corporate Strategy, Port of Rotterdam

Utviklingen av et betydelig knutepunkt for gods inn og ut fra VestlandetDavid S. Ottesen, adm. dir., Risavika Havn AS



13:20Sjtransporten taper for landeveien - Hva m gjres?Regjeringens satsing p sjtransporten Reynir Jhannesson, statssekretr, Samferdselsdepartementet

Utfordringer for en e ektiv nringsrettet sjtransport Arnt-Einar Litsheim, direktr, Norsk Havneforening

Duell mellom stortingsrepresentantene Janne Sjelmo Nords (Sp) og Helge Orten (H)


14:20 Messevandring

14:40 Nringslivets krav til jernbanen Regjeringens jernbanepolitikk John-Ragnar Kvam Aarset, statssekretr, Samferdselsdepartementet

Nringslivets krav for en velfungerende jernbaneArne Ivar vergrd, adm. dir., Stora Enso Skog AS

Hvordan ke konkurransekraften for gods p bane?Representant fra PostNord

Duell mellom stortingsrepresentantene Nils Aage Jegstad (H) og Eirik Sivertsen (Ap)


SamferdselslftetLOKALE: Q3

11:00Veinettet i Norge - hva gjr vi fremover?Et lite stykke Norge - med fullgod standard? Vegdirektr, Vegdirektoratet

Investeringshastigheten p det norske veinettetStig Skjstad, adm. dir., Norges Automobil-Forbund (NAF)

Duell mellom leder i transportkomiteen Linda C. Hofstad Helleland (H) og stortingsrepresentant Karianne Tung (Ap)



13:20Bred samfunnsanalyse av godstransportBred samfunnsanalyse av godstransportElse-Marie Marskar, prosjektleder, Sekretariatet for Nasjonal transportplan

Nringslivets syn p godsanalysenAre Kjensli, adm. dir., NHO Logistikk og transport

Ordstyrer: Sindre Finnes, fagsjef, Norsk Industri

14:20 Messevandring

14:40 Finansiering av nasjonal infrastrukturOpprettelsen av et nasjonalt veiselskapHans Fredrik Grvan, stortingsrepresentant (KrF) og saksordfrer for veiselskapet i Stortinget

Veiselskap og infrastrukturfond nansielle utfordringer og muligheter Idar Kreutzer, adm. dir., Finans Norge

Har veiselskapet prioritert de rette veistrekningene? Geir A. Mo, adm. dir., Norges Lastebileier-Forbund


Sjtransport og havnLOKALE: Q1

09:00 Velg sjveien - VareeierforumSover vareeierne?Fred Voldset, logistikkdirektr, Borregaard

Sj + Land = SantAre Grathen, General Manager, Norway, Samskip

Optimal inngende vare yt fra utlandetJarle Kjelingtveit, Supply Chain Manager, UNIL i Norgesgruppen

Nye miljskip suksess eller asko?Tor Arne Borge, adm.dir., Nor Lines


10:20 Messevandring

10:50 Havna som driver for nringsvirksomhetHavnen som lokalt nringsselskap Halvar Pettersen, havnedirektr, Troms havn

Havneinfrastruktur gir muligheterTerje Christensen, Supply Chain & Quality Manager, INEOS, Grenland

Eksportnringen avhengig av sjveienJan Arve Hoseth, adm. dir., Tyrholm og Farstad

Lokalt nringsliv og logistikklsninger Tore Gautesen, havnedirektr, Karmsund havn

Ordstyrer: Pia Farstad von Hall, fagleder, Havn, KS Bedrift Havn


Miljfokus for transportnringenLOKALE: Q4

09:00 Logistikk - Kjpernes krav til transportleverandrerInnledningHarald Jachwitz Andersen, direktr, Hovedorganisasjonen Virke

Fruktbart innkjpssamarbeid om miljvennlig transport Brita Staal, kvalitets- og CSR-ansvarlig, Staples, og Kristine Sterner, fagansvarlig Logistikk Norge, Bring

Mer av vr transport p bane - Hva gjr vi? Hva skal til? Geir Ho , adm. dir., Clas Ohlson

Vre internasjonale transporter miljansvar i verdikjeden Arve Aspli, logistikksjef, Bama-gruppen


10:10 Messevandring

10:40 Kabotasje og allmenngjring i transportbransjenkt internasjonalisering kabotasje og allmenngjring Hva har vi ftt ut av bransjeinitiativet? Erling Sther, nringspolitisk direktr, NHO Logistikk og Transport

Allmenngjring ved transportkjp - teori og praksis Stein Lier-Hansen, adm. dir., Norsk Industi

Internasjonalisering, miljkrav og allmenngjring - Ny virkelighet for speditrer, importrer og andre transportkjpere? Diskusjon mellom innlederne


11:20 Beinstrekk

11:40 Hvordan oppn sikrere transport og kt lnnsomhet p kort og lang siktRobot eller menneske bak rattet?Rune H. Rosnes, leder forretningsutvikling, Delta IFO - Integrert Flteoptimalisering


Forskning innen logistikkLOKALE: Q5

09:00 Autonom drift av terminaler og transportkjretyAutonom veitransport - Fra autonom vinterdrift av yplasser til autonom drift av terminaler Gunnar Jenssen, seniorforsker, SINTEF

Autonom sjtransport - Ubemannet lasteskip langs norskekysten, utfordringer og muligheter. Thomas Porathe, professor, NTNU Produktdesign

Autonom jernbanetransportRagnhild Wahl, seksjonsleder, Jernbaneverket

Ordstyrer: Terje Moen, seniorrdgiver, SINTEF

10:10 Messevandring

10:50 Internasjonalisering av godstransporten i NorgeInternasjonalisering av transportmarkedet i Norge hvordan har det pvirket arbeidsforholdene innen veitransporten?Kre Skollerud, forsker, TI kende konkurranse i godstransport hva betyr det for transport og sikkerhet? Einar Spurkeland, kommunikasjonssjef, DB SchenkerHvordan kan bedrifter og myndigheter innenfor ulike transportformer skape gode rammebetingelser for sikkerhet i en tid med internasjonal konkurranse?Ragnar Rosness, seniorforsker, SINTEF Bruk av egne AutoPASS brikker p utenlandske, tunge kjrety for hindre ulovlig kabotasjeTrond Foss, seniorrdgiver, SINTEF

Ordstyrer: Marianne E. Nordtmme, forskningsleder, SINTEF


Logistikkbarometer og NSAB 2015 LOKALE: Q6

09:00 Nordisk LogistikkbarometerHva er trendene innenfor logistikk i Norden? Presentasjon av funnene i Nordisk Logistikkbarometer.Maria Korban, markedssjef, PostNord


10:10 Messevandring

10:40 Ny lovgiving for godstransport - NSAB 2015Hva er forskjellen mellom ny og gammel NSAB?Tom Rune Nilsen, advokat, NHO Logistikk og transport

Hvilken innvirking har ny NSAB for transportbrukerne?Ingebjrg Harto, advokat og avdelingsdirektr, NHO

Ordstyrer: Asbjrn Aanesen, advokat, DLA Piper

11:20 Beinstrekk

11:40 Logistikk p liv og ddLivreddende logistikk under ebolakrisen i LiberiaJohanna Linder, logistikkansvarlig, Leger uten grenser (Sverige) i Liberia



Samferdsel for kommune og fylke LOKALE: Q3

09.00 Samferdsel er brebjelken i samfunnetNringslivets transportbehovAre Kjensli, adm. dir., NHO Logistikk og Transport

Samferdsel et virkemiddel i kommunereformenJardar Jensen (H), statssekretr, Kommunaldepartementet

Nringslivets behov for en god infrastrukturKristin Skogen Lund, adm. dir., NHO

Samarbeid mellom kommuner, fylker og Kystverket vedrrende havn og kystledKirsti Slotsvik, kystdirektr, Kystverket

Jernbaneverkets infrastruktur til beste for transportkjpereElisabeth Enger, jernbanedirektr, Jernbaneverket

Ordtyrer: Benedicte Bruun-Lie, seniorrdgiver, Analyse & Strategi

10.25 Pause

10.45Samferdselspolitiske prioriteringer i partiene(Innledning og sprsml fra salen) Linda C. Hofstad Helleland, stortingsrepresentant leder av Transportkomiteen (H

Tempo 3-2015

Documents

Transcript of Tempo 3-2015