ET FAGBLAD OM LOGISTIKK #4 2015

”Vi sørget for å pakke denne kundens bestilling på et pakkebord med kameraovervåking.”Tom Kjærulf, logistikkdirektør i EET Group.

STRÅLFORS selges ikke, men integreresTRANSPORT & LOGISTIKK PostNord dominerteFORSKER Forbrukerne styres av trenderDUELLEN Er netthandel av matvarer levedyktig?

Tempo

Varebrev mot nye høyder

Potensial for mat på nettet?

Godt rustet for fremtiden

2 Tempo #4 2015

Vi gjør Ole enda mer populær.

Vi leverer.PostNord tilbyr eff ektive logistikk- og kommunikasjonsløsninger som hjelper nordiske aktører innen netthandel til å vokse gjennom bedre lønnsomhet og fornøyde kunder.

”Vi tilbyr kvalitetsprodukter til en god pris. Men det er ikke nok”, sier Ole Vinje, konsernsjef i Komplett. ”Selve leveransen er like viktig. For hvis kundene våre ikke får varene sine når de skal og i god stand, er det vi som må ta støyten. Vi har vært med en stund nå, og vet akkurat hvor sårbare vi kan være på dette området.”

PostNord har håndtert alle leveransene til Komplett i Norge, Danmark og Sverige siden 2014. ”Samarbeidet fungerer veldig bra. I PostNord har vi én partner som dekker alle våre behov. Dessuten er tjenestene deres perfekte for oss som driver nett handel, ikke minst på

grunn av den smidige returhåndteringen.”

Et annet godt eksempel på det vellykkede sam arbeidet er Kompletts nye satsing på hvitevarer. ”Da vi begynte med hvitevarer, fikk vi mange klager. Men for et år siden relanserte vi tjenesten sammen med PostNord, og nå leverer vi hjem til kundene våre når det passer dem. Alt fungerer veldig bra.”

Hva kan vi gjøre for din nettbutikk? Velkommen til postnord.no/e-handel

Tempo #4 2015 3

LEDER ROBIN OLSEN, ADMINISTRERENDE DIREKTØR POSTNORD AS

Utgiver: PostNord ASAnsvarlig redaktør: Ole A. HagenRedaktør PostNord Norge AS: Bjørn ThorvaldsenRedaktør Metro Branding: Roy Pedersen

Redaktør Spoon: Johan BrattTekst og foto: Metro Branding og SpoonProsjektledelse og grafisk design: Metro Branding og Spoon

Forsidefoto: Kjell BrustadOpplag: 5 000Tips oss om saker i Norge: telefon 900 42 757e-post tempo.no@postnord.com

Et solid grunnlagDE TO SISTE ÅRENE for oss i PostNord AS har vært

preget av store endringer, omstillinger og investeringer. Rundt 700 millioner har PostNord-konsernet brukt i Norge for at vi skal være best mulig rustet for fremtiden. Samtidig har det vært et sterkt prispress og en markert nedgang i aktivitetsnivået i norsk næringsliv – særlig innen oljerelatert virksomhet. For vår organisasjon har det vært mange tøffe tak, men vi har etter beste evne forsøkt å redusere påvirkningen på kundeleveranser.

Jeg kan ikke love at det blir mindre hektisk i året som kommer. Men investeringene og endringene som er gjort de siste årene har lagt et solid grunnlag for videre positiv utvikling for PostNord i Norge – til beste for deg som kunde. Vi har fått på plass en infrastruktur og en produkt-portefølje som er tilpasset morgendagens behov. Vi er nå godt rustet for å gjøre jobben vår; å hente og levere til avtalt tid, uten skade og manko, med god informasjon til både kunde og kollega. Vi skal gjøre alt vi kan for å øke

kundetilfredsheten gjennom enda bedre service og avviks-håndtering.

PostNord er en av Nordens ledende logistikk-selskaper, og vi har som mål at vi alltid skal være kundenes førstevalg. Det stilles stadig høyere krav til produktutvikling og infor-masjonstjenester i et globalisert logistikk-marked, samtidig som kravene til effektivitet og service øker. De omstillingene og inves-teringene vi har gjort de siste årene har vi gjort for å sikre lønnsomheten, og for å være en trygg og stabil samarbeidspartner for deg som kunde.

Tempo #4 2015

INNHOLD NUMMER 4 2015

12

24SIDE 5Enklere levering: Ny nordisk stykkgodstjeneste

SIDE 8Ole A. Hagen: Hvorfor forskes det ikke på logistikk og transport?

SIDE 12Julehandelen utfordrer: Detaljhandelen har travle dager i desember

SIDE 26Teknologi: Nettverkskameraer skriver leveringen

4 Tempo #4 2015

LOGISTIKK omfatter i dag både tradisjo-

nell teknologisk kunnskap (ingeniørkunst), økonomi, IT og evne til å finne kreative løsninger.

– Det spiller ingen rolle om du har en moderne og velut-viklet teknologi hvis du ikke vet hvordan du skal bruke den, sier seniorkonsulent i Sweco, Tobias Jonasson.

Det å utvikle fremtidens medarbeidere stiller store krav til både bransjen, universiteter og høyskoler.

– Det viktigste av alt er å kunne utvikle seg. Vår frem-ste oppgave er å utstyre de

Tidligere var logistikk synonymt med transporter og lagerbeholdning. I dag er det så utrolig mye mer. Det stiller helt nye krav til lærestedene når de skal utdanne nye medarbeidere til bransjen. Men også bransjen må delta.

Sikre riktig arbeidskraft for fremtiden

nyuteksaminerte med en verktøykasse for å kunne utvikle ny kunnskap, sier Per Olof Arnäs, universitetslek-tor i logistikk på Chalmers tekniska högskola.

Tobias er enig og sier at bedriftene må tørre å ta inn

talenter tidlig for å forme dem etter de spesifikke behovene og forutsetninge-ne som bedriften har. Dette samtidig som bedriftene må være åpne for nye påvirk-ninger og holdninger, for eksempel kunsten å gjøre riktig bruk av IT.

Hvilke egenskaper trengs innen logistikken i dag?

– Bred basiskunnskap innen teknologi, økonomi og IT. Men fremfor alt en evne til å tenke helhetlig for å kunne bruke den moderne teknolo-gien på en innovativ og, for bedriften, lønnsom måte,

sier Tobias Jonasson.En kravliste som også

krever stor innsats fra bedriftenes side for å finne og tiltrekke seg riktig kom-petanse. Åpenhet og å være godt synlig ute er derfor kjempeviktig, sier Per Olof.

– Hvis ikke bedriftene kommuniserer sine behov til oss, risikerer vi at utdan-ningen ikke er tilpasset næringslivets behov.

– Og hvis vi som bedrift ikke viser og forteller om alt det spennende vi gjør, vil vi jo heller ikke få de talentene vi ønsker oss, legger Tobias til.

EVA-LOTTA SIGURDH

➔ Medvirke på skolenes arbeidsmarkedsdager. Ta inn studenter slik at de kan gjøre eksamens-arbeid og få praksis på arbeidsplassen.

Tips til bedrifter som vil tiltrekke seg riktige talenter

Oppkjøp av UPK sluttført➔ Den 1. september ble PostNords oppkjøp av finske Uudenmaan Pikakuljetus (UPK) sluttført.

Avtalen ble undertegnet i juni, og transaksjonen ble godkjent av den finske kon-kurranse- og forbrukermyn-digheten i slutten av juli.UPK har spesialisert seg på ekspresslevering av pakker, planlagte leveringer, ter-motransport og logistikk for helsevesenet. Disse tjenestene kombinert med PostNords øvrige tilbud innebærer at PostNord Finland nå kan tilby kundene et bredere utvalg.

Ny terminal i Oslo➔ I september ble et nytt sorteringsanlegg tatt i bruk på PostNords terminal på Alfaset i Oslo. Med det dobles terminalens sorte-ringskapasitet.

– Vi har bygget det nye anlegget for å håndtere den fine volumveksten vi har, og for å kunne sortere nye typer sendinger, blant annet som følge av den økte netthan-delen, sier PostNord Norges sjef for produksjonsutvikling, Pål Eier.

23 %➔ Så mye økte netthan-delen i Norden i årets andre kvartal. Totalt netthandlet innbyggerne i Norden for 40,5 milliarder svenske kroner i andre kvartal.

Fremtidens arbeidskraft finnes i dag på universiteter og høyskoler. Sørg for at de får den kunnskapen som din bedrift trenger.

NYHETER • TRENDER • INSPIRASJON

Logistikkverdenen

Logistikkverdenen

Tempo #4 2015 5

Ny nordisk stykkgodstjenesteENKLERE LEVERING

Skal du sende varer til andre land i Norden? Nå blir det enda enklere. PostNord har utviklet en ny nordisk stykkgodstjeneste som innebærer at pakker og paller med en vekt på opptil 2500 kilo kan sendes fra dør til dør i én sammenhengende levering fra alle de nordiske landene. – Det gjør det mer kostnadseffektivt for kunden, sier Anders Ingelmo i PostNord.

DEN NYE NORDISKE stykkgodstjenesten

har flere fordeler for de som vil sende pakker eller paller til andre land i Nor-den: sendingene kan nå samles i én og samme leve-ranse, de kan takseres uan-sett destinasjon i Norden og vekt- og volummålene er mer generøse.

– Norden anses mer og mer som ett marked, og vi har derfor ønsket å forenkle håndteringen på tvers av landegrensene for våre kunder ved å utvikle en standardisert nordisk tjeneste med felles vilkår, forteller Anders Ingelmo, forretningsutvikler i Post-Nord og en av dem som står bak den nye tjenesten.

Uansett antall pakker eller paller – alt samleveres til mottakeren, som dermed også bare trenger å betale for én sending.

– Det gjør at det blir mer kostnadseffektivt for kunden.

Man kan for eksempel kombinere et par pakker med en pall og eventuelt spesialgods i én og samme sending, sier Anders.

EN ANNEN FORDEL med tjenesten er at PostNord nå kan håndtere en helt annen type gods enn før, i og med at stykkgods tillater mer generøse mål og vekter.

– Trenger du for eksempel sementblander, stige og

PostNords nordiske stykkgodstjeneste inne-bærer at kundene i alle de nordiske landene nå kan få sine pakker og paller i én og samme levering samt sendingstakserte uansett destinasjon i Norden. Dessuten er den aksepterte vekten og volumet på sendingen mer generøs enn før. Nå tillates gods som er seks meter langt, en pall kan

veie maks. 1000 kilo og en pakke maks. 35 kilo. Den sammenlagte vekten for hele sendingen kan være opptil 2500 kilo.Nordiske tilleggstjenester:➔ Sjåførvarsling➔ Levering uten kvittering➔ ADR➔ Begrenset mengde

farlig gods➔ Mottakerfrakt➔ Ny utkjøring

malekoster, kan du nå få alt fra oss istedenfor å måtte gå til våre konkurrenter for deler av leveransen, sier PostNords produktsjef Daniel Blidegård.

Tjenesten tilbyr også et antall behovstilpassede tilleggstjenester, som sjåførvarsling og levering uten kvittering i alle de nordiske landene.

– Med denne tjenesten blir vi en totalleverandør, noe som gjør det enklere for kundene. Takket være størrelsen vår har vi også

en overlegen infrastruktur og daglige kjøringer, noe kundene våre drar nytte av, legger Daniel til.

Den nordiske stykkgods-tjenesten retter seg fremfor alt mot industrisiden og deres underleverandører, sektorer hvis gods stiller helt andre krav enn for eksempel detaljhandelen.

– Her har vi tidligere ikke hatt et tilstrekkelig sterkt tilbud, men det håper vi at vi kan rette på nå, sier både Anders og Daniel.

EVA-LOTTA SIGURDH

Med tjenesten kan Post-Nord nå håndtere en helt annen type gods enn før, i og med at stykkgods tillater mer generøse mål og vekter.

Om tjenesten

Til sammen 360 860 svenske kroner – så mye var per 21. oktober samlet inn på PostNords innsamlingskonto for flyktningkriser. Bakgrunnen for at kontoen ble opprettet er at man-ge medarbeidere i PostNord har vist

et engasjement for å hjelpe dem som er på flukt i Europa. PostNord har derfor valgt å støtte individuelle initiativer gjennom et samarbeid med UNHCR, og startet innsamlin-gen med en grunnsum på 300 000

kroner. PostNord bidrar dessuten ved å hjelpe til med transport av ulike typer livsfornødenheter.

Vil du bidra gjennom PostNords innsamling? Gå inn på: ➔ postnord.com/fundraiser

PostNord bidrar til flyktninghjelp

6 Tempo #4 2015

Siden sist NYTT FRA POSTNORD NORGE

For andre gang har PostNord gjennom ført et vellykket leder- utviklingsprogram for mellomledere over hele landet. Selskapet trenger endringsdyktige og fremtidsrettede ledere, noe dette kurset bidrar til å utvikle.

Utvikler gode ledere

➔ Express og bud har høy egnethet til eksis-

terende produktportefølje, og Stavanger er

første by ut hvor PostNord på lengre sikt ønsker

å tilby lokale budtjenester. Det siste halvåret har

blitt viet til re-branding av tidligere Mereco til

Express & Bud, samt utvikling av produktet og

tilhørende teknologiske tjenester som en viktig

forutsetning for tjenesten – både eget tlfnr, samt

sporing og webbooking i korte trekk.

Fra 8.–18. desember er PostNord ute med et

lanseringstilbud, både gjennom annonsering

(dn.no og e24.no) og radioreklame til de 100

første kundene som prøver enten VIP eller

Fra trang fødsel og vokse smerter til superterminal

PostNord med offisiell lansering av Express & Bud i Stavanger

I går møtte en spent samling av sjåfører og representanter fra administrasjonen opp på Ganddal – tiden var inne for lansering av nysatsingen Express & Bud i Stavanger.

➔ 1. juli 2014 sto en gigantterminal på 10 000 kvad-ratmeter klar til bruk på Langhus i Ski kommune, 20 minutter fra Oslo Sentrum. PostNord AS’ nye stolthet ble til – og født – på rekordrask tid, og så startet ”barn-dommen”. Da prøver man seg jo frem, feiler litt og lærer masse. Nå er barndommen over, og Langhus har vokst seg så smart, stor og sterk som planlagt.

Langhus er et logistikk-knutepunkt, med nærhet til E6, E18, Oslofjordtunnelen og jernbane. Den nye terminalen er like stor som Alfaset og har overtatt for PostNord-terminalene i Fredrikstad, Kolbotn og Eek transports terminal på Berger, samt at Solution (tidligere Harlem) er en viktig del av terminalen. Det er en terminal for omlasting av stykkgods, In-Night og partifrakt, som gir store synergier både på riks-transportene, In-Night-rutene og distribusjonen på Østlandet. Terminalen er et meget godt alternativ for kunder lokalisert syd for Oslo, og en avlasting for terminalen på Alfaset.

Express-levering. Det vil også følge en 2 ukers

kampanjeperiode i januar. Et stort potensial har

man også til å informere gjennom eksisterende

kunder, så både informasjonsmateriell gjennom

sjåfører og nyhetsbrev til kundebase – er også

sentrale elementer.

Anders Jørpeland, avdelingsleder for Stav-

anger er svært positiv til markedskampanjen,

som vil bidra til å øke kjennskapen til PostNord.

– Her ser vi synergier til å øke interessen for

PostNord som logistikkaktør og vår nysatsing.

Vi er ett PosNord – og sammen har vi 80 biler til

å ta av for å levere til denne kampanjen.

50% rabatt til de 100 første kundene som

prøver vår nye Express- eller VIP-levering.*

Ring 480 90 700

*Gjelder bestilling av Express- eller VIP-levering hos Express & Bud i Stavanger i perioden 7-23. desember 2015. Maks. 5 turer per kunde.

Markedskampanje:

Tempo #4 2015 7

➔ PostNords nye terminal i Trondheim begynner nå å ta form. I august 2016 åpner vi i PostNord ny termi-nal i Trondheim, nærmere bestemt på Heimdal. Et strategisk riktig sted å legge ny terminal. Det blir en hypermoderne terminal, med en beliggenhet som er mye bedre enn den vi har i sentrum i dag.

– Byggingen går i et veldig tempo i disse dager. Det er viktig å få gjort det meste av betongarbeider nå fremover før vinteren kommer, sier eiendomsdirektør Ronny Grøtvedt i PostNord.

Tar form i Trondheim

I høst har PostNord i Finland inngått nye avtaler med 100 kunder innen stykkgods. Det pågår dessuten forhandlinger med ytterligere 60 kunder. En fornøyd finsk gjeng.

PostNord har besluttet at selskapet Strålfors ikke skal selges,

men integreres. I den forbindelse vil forretningsområdet

Mail & Communication fra årsskiftet endres til

Communication Services som også inkluderer Strålfors’

tjenester. I den sammenheng vil organisasjonen endres

også i Norge.

Thomas Barreth vil fra 1. januar 2016 bli ansvarlig

for Communication Services i Norge som inkluderer

tjenesteutvikling innen tjenester for print-, pakk- og digitale

løsninger og fysisk distribusjon av post.

PostNord Finland 100 nye kundeavtaler innen stykkgods

Strålfors selges ikke, men integreres

Vi er fortsatt på riktig vei, men den er litt mer svingete enn det vi hadde regnet med, sier administrerende direktør i konsernet, Håkan Ericsson.

I tillegg til brevvolumfallet i Danmark og Sverige, satte også prispresset innen logistikk samt en generell konjunktursvekkelse i Norge spor i det samlede konsernresultatet.

Håkan Ericsson understreker at mange kurver peker i riktig retning for PostNord, på tross av utfordringene i omverdenen.

– Vi ser en fortsatt sterk vekst innen netthandelen. Pakkevolumene innen B2C økte med 13 prosent i løpet av kvartalet. Her er veien vår slett ikke svingete, men akkurat slik vi hadde håpet og planlagt for, konstaterer han.

– Vi er på rett vei, men i en enda mer utfordrende omverden. Vi har et tydelig målbilde for 2020, og ved å fortsette å fokusere på arbeidet med våre strategiske prioriteringer og samtidig lytte til både kunder og medarbeidere, vil vi komme oss dit, sier Håkan Ericsson.

– Med den kompetansen som Thomas innehar og de

volumer, infrastruktur og kapabiliteter som Strålfors Norge

og PostNord Norge besitter tilsammen – er jeg sikker på at

vi vil lykkes, sier administrerende direktør i PostNord Norge

Robin Olsen.

Thomas Barreth

Håkan Ericsson

PostNord-konsernet

Presset resultatet i tredje kvartalPostNord-konsernets nettoomsetning minsket noe i løpet av tredje kvartal sammenlignet med samme periode i fjor. Også det justerte driftsresultatet ble redusert – fra 345 til 81 millioner svenske kroner.

8 Tempo #4 2015

Ole A. Hagen, kommunika­sjons­ og markedsdirektør i PostNord AS og medlem av programstyret for Transport 2025 i Norges Forskningsråd og styre­leder i NHO Transport og Logistikk

Som leder i en logistikkbedrift og styreleder for NHO Logistikk og Transport burde jeg kanskje holde tett og bare glede meg over at ressursene nå endelig kommer strømmende til vei og bane. I fire-årsperioden 2010–2013

ble det i gjennomsnitt bevilget 27 milliarder kroner samferdselssektoren over statsbudsjettet. For inneværende fireårsperiode ble det foreslått 50 milli-arder kroner. Den sittende regjeringen toppet dette, og la i høst 60 milliarder kroner på bordet for budsjettåret 2016: En dobling av ressursinnsatsen på tre år.

Det skal ikke være tvil om at det trengs ressurser både til nybygging og ikke minst til vedlikehold av hullete veier, mørke tuneller, broer som forvitrer og utskifting av signalanlegg og annet teknisk utstyr på jernbanen som stammer fra før-digital tid.

Jeg har heller ingen grunn til å tvile på at de statlige etater gjør sitt beste for å bruke midlene slik de er bedt om. Men vet vi at vi bruker pengene riktig?

VI TRENGER en samferdselsforskning som både gir et godt beslutningsgrunnlag for myndighetene og utvikler nye teknologiske løsninger for brukerne. Nye IT-løs-ninger er avgjørende for å drive frem en effektiv logistikk.

La meg ta et eksempel. Fra næringen har det vært etterspurt en strategi for godstransport. For å legge grunnlaget for denne strategien, som skal inn i neste nasjonale transportplan (NTP), er det brukt 20 millio-ner kroner på utredninger. Svaret ble en god oversikt over dagens varestrømmer, og at det ikke er mulig å flytte gods fra veg til jernbane eller skip ved å øke avgif-tene på vei voldsomt. Sistnevnte visste vi fra før, og er til liten hjelp for den som skal se fremover.

DET ER SATT AV 83 millioner kroner til forskning på Samferdselsdepartementets budsjett for 2016. Dette kanaliseres via Forskningsrådet. I Sverige ble det i 2014 brukt 502 millioner kroner på forskning og innovasjon (FoI) av et samferdselsbudsjett på 53 milliarder kroner. Altså én (1) prosent til forskning i Sverige mot 1,4 promille i Norge. Sverige har én felles samferdselsetat, som også styrer forskningen.

Vi kan slå fast at Norge investerer alt for lite i kunn-skap om transport og samferdsel, men spørsmålet er om mer penger ville vært nok. Samferdselsforskingen er i dag preget av store mengder oppdragsforskning knyttet til konkrete prosjekter, men ingen har kompe-tanse til å svare på det store spørsmålet: Hvordan løser vi Norges fremtidige transportbehov best mulig?

Hvorfor forskes det ikke på logistikk og transport?Norge trenger forskere i verdensklassen innenfor logistikk og transport. Vi har doblet bevilgningene til samferdsel, men har lite kunnskap om hvordan vi skal nå våre mål om mindre, smartere og grønnere transport.

”Ingen har kom pe tanse til å svare på det store spørs målet: Hvor dan løser vi Norges frem tidige tran­sport behov best mulig?”

Tempo #4 2015 9

”Vi trenger en sam ferd sels­forsk ning som både gir et godt beslut­nings grunn­lag for myn­dig het ene og utvik ler nye tek no logiske løs ninger for brukerne.”

La meg ta et annet eksempel. Regjeringen ønsker å bygge en fergeløs motorvei (E39) fra Kristiansand til Trondheim. Det er en salgbar idé, men vet vi at den er verdt de enorme investeringene, eller bør andre tiltak prioriteres?

Norges Forskningsråds tyngste virkemiddel for langsiktig forskning kalles Sentre for fremragende forskning (SFF). Det er opprettet 32 sentre siden 2002, ingen har berørt samferdsel eller transport.

Av institutter og forskningsinstitusjoner er TØI (Trafikkøkonomisk institutt) det som favner bredest, men har ikke den posisjonen den burde. Ved Økono-misk Institutt ved UiO, som kan vise til to Nobelpriser i økonomi, forskes det ikke på transport.

NÅR DET GJELDER alternativer til diesel og bensin, har vi miljøer ved IFE og Sintef som er gode på det teknolo-giske, men som ikke tar del i diskusjonen om helheten. Ved Universitetet i Ås (NBMU) er det eksperter på enzymteknologi for produksjon av biomasse som inn-satsfaktor i biofuel, men ikke på det som skal på tanken.

SSB har forskere som følger med på transportsekto-ren og klarer å kombinere dette godt med miljøforhold, men de leverer ikke forskning knyttet til helhetlig transportplanlegging.

Kanskje kunne transportsektoren lære av informa-tikk-feltet?

SIMULA RESEARCH LABORATORY AS er en av verdens mest fremragende og produktive forskningsinstitus-joner innenfor informatikk. Simula er eid av Kunnskapsdepartementet, men drives som et privat konsern, der målet ikke er profitt, men best mulig forsk-ning. De har cirka 150 ansatte (dobbelt så mange som TØI), hvorav halvparten kommer fra andre land enn Norge. Simula har stor produksjon: I 2014 ble det publi-sert 86 artikler i internasjonale journaler, 10 kandidater tok doktorgrad og 34 studenter fullførte mastergraden. Simula har tett kontakt med norsk næringsliv. Når det er behov for det, opprettes det nye datterselskap, ikke for å tjene penger, men for å spisse forskningen.

Det finnes ingen Nobel-pris for logistikk- og trans-portforskning, og dessverre er det lite som tyder på at en nordmann ville vunnet den, om den var opprettet.

Mitt innspill til samferdselsstatsråden: Kan vi lage et Simula for samferdselssektoren? Slik at forskningen kan komme opp på det samme høye nivået som bevilg-ningene til asfalt og betong? n

”Én (1) prosent til forskning i Sverige mot 1,4 promille i Norge”

10 Tempo #4 2015

I 56 år har Transport & Logistikk vært den viktigste møteplassen for norske transport- og logistikkutøvere. Der andre konferanser og messer sliter med økt oppslutningstall, seiler Transport & Logistikk på en oppadgående bølge. PostNord er hovedsamarbeidspartner til messen, og dominerte i år messeområde, foredrag og prisutdelinger.

Det manglet ikke på spennende program da Transport & Logistikk 2015 ble arrangert på Gardermoen, The Cube, 19. og 20. oktober. Alt som kunne krype og gå av politiske tungvektere, bransjeledere og foredrags-holdere, gjorde dette til en todagers konferanse begivenhet.

VIKTIG ARENA– At både statsråden, statssekretærer og Transport komiteen melder seg på ett år i forveien, viser at konferansen er en viktig arena for kunnskapsutvikling og faglig oppdatering, sier Post-Nords kommunikasjon- og markedsdirektør Ole A. Hagen.

Han satte sannsynligvis ny rekord i antall foredrag, debatter og prisutdelinger på årets messe. Han holdt fire ulike foredrag under konferansen, og deltok i panel debatt og delte ut pris til årets ledertalent.

FLOTT STANDPostNord hadde den desidert flotteste standen under konferan-sen, med flust av aktiviteter for deltakerne. Så god var standen til

PostNord kuppetTransport & Logistikk

Ole A. Hagen, kommunikasjon­ og markedsdirektør i PostNord.

Tempo #4 2015 11

PostNord at vi i år stakk av med prisen for årets beste stand. PostNord slo nærmere 80 av de andre utstillerne.

Tradisjonen tro hadde PostNord nettverksminglig på dag én, med servering av forfriskninger og snacks. En slik sosial happening under messen blir godt mottatt – og det er en mulighet for å drive aktiv kundepleie for både gamle og potensielle nye kunder, samt mulighet til å skaffe seg nye forbindelser.

Beste Bachelor og Master oppgave fra studenter innenfor ble også delt ut av PostNord.

GODT FAGLIG INNHOLDDet faglige innholdet på Transport & Logistikk er alltid godt. Årets hovedtema var klimautfordringer og lønnsomhet i trans-portbransjen, og flere transportbrukere og transportkjøpere fortalte hva de har gjort på dette området.

– Transportbransjen har ikke vært flinkest i klassen med hen-syn til klimautslipp. Det må bransjen og samfunnet for øvrig ta innover seg og bidra aktivt til å redusere utslippene, sa Ole A. Hagen. Han utfordret bransjen under et av sine foredrag om at 70 % av CO2 utslippet hos oss som godsaktører kan reduseres. n

Irfan Afram, DHL, ble hedret med NHO Logistikk og Transports pris for unge talenter av PostNords Ole A. Hagen.

Studentene som stakk av med prisen for beste bacheloroppgave: (f.v.) prisutdeler Eirill Bø (første­ lektor ved Handelshøyskolen BI), Randi Flugheim Neset, Julie Hopland og PR­ og Kommunikasjons­sjef Bjørn Thorvaldsen i PostNord.

Rådgivning representert ved Guro Oterhals og Kjetil Johansen.

Utviklingssjef

E­commerce

i PostNord AS

Kristin Anfindsen.

12 Tempo #4 2015

Detaljhandelen har travle dager i desember. En rekke mangedobler salget i julen, og for noen avhenger hele årsresultatet av en vellyk-ket julehandel. En julehandel som bare vokser hvert år, stadig flere salgskanaler og stressede og krevende kunder gjør at stadig flere pakker må komme frem i tide. Tempo følger noen nordiske detalj-handelsbedrifter i julestria.

Julehandelen utfordrer

Til tross for vakre ord om at julen skal handle om å være sammen med nære og kjære, er julen selve kronjuvelen i forbru-kersamfunnet. Hvert år bruker nordiske forbrukere tusenvis av kroner per person

på julegaver, mat og pynt. Fra Black Friday i slutten av november og frem til romjulssalget slutter i januar går den nordiske detaljhandelen på høygir.

Julelogistikken er viktig, julegavene må komme frem i tide. Med en stadig voksende netthandel og krav til raske, kundetilpassede leveringer blir skarpe prognoser, korte ledetider og sømløse kjøpsopplevelser noen av julens utfordringer for den nordiske detalj- handelen.

Saxo er Danmarks største nettbokhandel med flere millioner titler i sortimentet.

– Vi får fire ganger flere henvendelser til kunde-service i desember, forteller Tue Søttrup, Operations Manager i Saxo.

Saxo har to store høysesonger – foruten julehandelen er omsetningen høy ved skolestart i august–september.

– Ved skolestart dobles volumene, men det er ofte større ordre med 4–5 bøker per bestilling. Ved juletider er snittet kanskje 1–2 bøker per bestilling.

JULEN 2014 VAR ET eksepsjonelt godt bokår Danmark. – 2014 var året da alle dansker bestemte seg for å gi

hverandre bøker til jul. Bokmarkedet er følsomt for trender og avhenger

mye av hvilke bøker som utgis. Kommer det ut en ny Millennium-bok eller en bok av Lisa Marklund, Sofi Oksanen eller Erlend Loe, merkes det på salget.

– Enkelte bøker kan påvirke resultatet for hele jule-handelen. I Danmark var storselgeren julen 2014 Den grenseløse av Jussi Adler-Olsen.

Saxo har to lagre som tas hånd om av TPL-partnere, den ene er PostNord. Bare i desember 2014 solgte Saxo 120 000 bøker, en kjemperekord som skapte problemer i logistikken.

– De store volumene gjorde at partnerne våre ikke klarte å levere, omtrent 20 000 sendinger ble forsinket.

FORSINKELSENE FØRTE TIL andre problemer. Kunder som kanskje hadde bestilt levering til jobben, ville endre leveringsadressen til hjemme på grunn av forsinkelsen. Tue Søttrup etterspør mer fleksibilitet i leveringsleddet.

– Leveringene må kunne styres senere i kjeden, spesielt ved forsinkelser. Hvis en kunde bestiller en vare som kommer én uke senere enn forventet, er det stor risiko for at den kommer til feil sted.

Problemene skyldtes også mangelfulle salgsprogno-ser. I løpet av høsten har Saxo derfor laget nye modeller for såkalt forecasting, som utarbeider prognosene ved hjelp av salgsdata fra de siste fem årene.

– Vi må lage så nøyaktige prognoser som mulig og formidle disse til partnerne våre, slik at de kan planlegge sin virksomhet og bemanning. Nå har vi betydelig bedre verktøy for å gjøre det.

Saxo jobber også mer med filtreringsfunksjoner på nettstedet, slik at det tydelig fremgår om en bok kan leveres før julaften eller ikke.

Før julen 2016 har Saxo flere planer for å forbedre logistikken. Blant annet skal volumene fordeles jevnere mellom lagrene. Les mer

Tue Søttrup, Operations Manager, Saxo.

”Rundt 20 000 sendinger ble forsinket.”

14 Tempo #4 2015

– I dag er volumene fordelt 70/30 mellom våre to TPL-partnere. Vi kommer nok til å ha en litt jevnere fordeling til neste år for å jevne ut trykket.

Saxo har relativt få bøker på lager, og i dag sendes alle bestillinger først via lagrene. Planen for julehandelen til neste år er å teste såkalt dropshipment.

– Hvis vi kan sende enkelte bøker direkte fra våre leverandører til kundene, kan vi korte ned på leverings-tidene, det har ekstremt stor betydning for salget.

Dette gjelder spesielt bøker fra engelske og nord- amerikanske forlag, der leveringstiden generelt er lengre.

– Vi har regnet ut at hvis vi kan redusere leverings-tiden med én dag i julehandelen, kan vi øke salget med opptil ti prosent, sier Tue Søttrup.

Saxos omdømme på Trustpilot ligger stabilt på 9,3, med rundt 23 000 vurderinger.

– Det er vårt største konkurransefortrinn.

VILLE RÖNKKÖ ER markedssjef for den finske outdoor- grossisten Halti. Han sier at julehandelen er kjempe-viktig for dem, og at salget i siste kvartal påvirker hele årsomsetningen.

– Spesielt leveringstidene er avgjørende i julen, ikke minst i nettbutikken. Vi må ha maks. 2–3 dagers leveringstid fra bestilling til levering. Det krever svært raske prosesser for plukking og pakking.

Halti selger klær, sko og utstyr til utendørsaktiviteter med fokus på kvalitet og design. Den generelle økono-miske situasjonen har påvirket markedet negativt de siste årene.

– Vi har hatt et par utfordrende sesonger. Samtidig er det en sterk utendørsaktivitetstrend i hele

Europa som påvirker Halti positivt. Ifølge Ville Rönkkö er det en sterk trend mot å trene utendørs, i gruppe.

– Vi lever alle hektiske liv og får 200 e-poster om dagen. Å komme seg ut og trene sammen blir en måte å koble av på.

Gruppetreningstrenden gjør at fokus på design øker. – For 20 år siden trente man ofte alene og var ikke

opptatt av hvilke klær man hadde på seg. I dag vil folk se bra ut uansett om de er på vei til jobben, treningssente-ret eller går på ski.

Halti selger varene sine via forskjellige forhandlere i 30 land rundt om i verden. Fra sentrallageret i Åbo, som

tas hånd om av PostNord, forsynes alle forhandlere i Europa og også de egne butikkene i Finland. I løpet av en vanlig uke i oktober plukkes 11 000 ordrerader på lageret i Åbo.

– Vi har et nytt samarbeid med Stockmann i Helsing-fors og åpner også en ny outlet-butikk, så antall egne butikker øker fra fire til seks.

I april 2015 åpnet Halti en nettbutikk for det finske markedet.

– Lanseringen har gått bra. Volumene øker, vi har høy konverteringsgrad og leveringen fungerer stabilt.

IFØLGE VILLE RÖNKKÖ kommer nettbutikken imidlertid til å forbli en liten del av salget.

– For oss er hovedhensikten med nettbutikken å bygge opp og forsterke varemerket Halti. Det blir et supplement til partihandelen og en måte å eksponere hele sortimentet på, noe vi ikke kan gjøre i individuelle butikker.

”For oss er hovedhensik­ten med nettbutikken å bygge opp varemerket.”

Tempo #4 2015 15

Halti jobber mye med kvaliteten i logistikken. De utvikler blant annet emballasje som skal formidle den riktige følelsen.

– Kjøper man en jakke for 500 euro, forventer man mer enn om man kjøper rimeligere varer. Leveransen og kjøpsopplevelsen må leve opp til prisen.

Julen 2016 skal Halti også begynne å teste gavepak-king.

– Vi bygger også opp et helt nytt designteam og lanserer en ny logo. 2016 blir litt som en ny start for oss.

Ville Rönkkö er enig i at prognoser er en viktig utfor-dring i julehandelen.

– Det er krevende med prognoser, men avgjørende for at våre logistikkpartnere skal kunne bemanne riktig og gi god service.

En annen utfordring han ser, er returflyten. – Handelen etter jul med salg og bytte av plagg er en

utfordring i alle kanaler.

Selv om det er første jul på nettet, er ikke Ville Rönkkö spesielt nervøs.

– Vi har kontinuerlige dialoger med våre logistikk-partnere og stiller høye krav, men prøver samtidig å ikke kreve det umulige. Jeg ser ikke på julen som et problem, vi stoler på at våre partnere gjør jobben sin.

OUTDOOR-TRENDEN merkes også hos svenske Natur-kompaniet.

– Vi merker den urolige økonomiske situasjonen i Finland, men ser samtidig økt interesse for friluftsliv, sier Lena Lindfors, sjef for netthandel i Naturkompaniet.

Naturkompaniet, med det finske søsterselskapet Par-tioaitta, selger friluftsklær og -utstyr og har 32 butikker rundt om i Sverige. I vår ble Naturkompaniet kåret til årets omnichannel-bedrift av blant annet PostNord.

– Vi tenker omni i hele virksomheten. Uansett om våre kunder besøker nettbutikken eller de fysiske butik-kene våre, skal de få samme følelse.

Ville Rönkkö, markeds­ sjef for den finske outdoor- grossisten Halti.

Les mer

Lena Lindfors, sjef for netthandel i Naturkompaniet.

Tempo #4 2015 17

Omnichannel går ut på å sy sammen handelen online og offline og få de ulike kanalene til å fungere sammen så godt som mulig.

– Nettbutikken er mobiltilpasset og viser produk-tenes butikklagersaldo. Alle priser og kampanjer er de samme i butikkene og på nettet.

Hele sortimentet i nettbutikken er også tilgjengelig via iPad-er i butikkene.

– Kundene kan få hjelp og råd, og bestillingen kan betales med det samme. Vi har også gratis levering ved henting i butikk og retur av varer fra nettbutikken i valgfri butikk.

Naturkompaniets logistikkopplegg skiller seg fra de fleste andre detaljhandelskjedenes opplegg. De har nem-lig ikke noe sentrallager. – Vi har et lager i Nederland, men det er bare for våre interne varemerker. Alt annet sendes direkte fra leverandørene til butikkene.

DE FYSISKE BUTIKKENE fungerer også som lager for nettbutikken. Produkter og sortiment fordeles mellom de ulike butikkene, og bestillinger gjort på nettet, pluk-kes og pakkes direkte i butikken. Hvilken butikk som får bestillingen fra nettbutikken, avhenger av sortiment, butikkens størrelse, bemanning og tilgang på varer.

– Fordelingen skjer ifølge en liste i vårt forretnings-system. Geografisk nærhet til kundene kan spille inn, men som oftest er det butikkens størrelse og sortiment som er den avgjørende faktoren.

– Vår største butikk ligger for eksempel i Örnskölds-vik, som sjelden ligger nærmest nettkundene, men der plukkes mange nettbestillinger.

Julehandelen på nettet vokser kontinuerlig. Mellom

”Alt sendes direkte fra leverandørene til butikkene.”

Gjør det enkelt for kundene1 Alle er stresset før jul. Få har tid til å løpe rundt

i forskjellige butikker, sammenligne priser og komme tilbake flere ganger. Jo enklere du kan gjøre det for kundene med gaveforslag, handlelister som kan oppbevares til senere, eller ekstratjenester som gavepakking eller elektroniske gavekort, desto større er sjansen for å øke konverteringsgraden og salget. Og glem ikke å definere tidsgrenser for kampanjer, det er ingenting som har større effekt på kjøpeviljen enn risikoen for å gå glipp av et tilbud.

Lag nøyaktige prognoser2 Julehandelen kan være vanskelig å forutse. Men

uansett om du tar hånd om din egen logistikk eller har partnere, er det nyttig å lage så nøyaktige og detaljerte prognoser som mulig. Den som er godt forberedt, har større sjanse for å bemanne lageret riktig, håndtere alle pakker og levere i tide, uansett om det gjelder netthandel eller salg i butikk.

Korte ledetider3 En stor del av julehandelen skjer i siste sekund.

Jo nærmere jul du kan garantere at gavene kom-mer frem i tide, desto større del av kaken får du. Sørg for å gjøre tiden fra bestilling til levering så kort som mulig – en dags kortere leveringstid kan øke salget

med hele 10 prosent ifølge Saxo. Må alle bestillinger først passere ditt eget lager, eller sparer du tid på å sende varen direkte fra leverandøren til kunden? Vurder dropshipping eller allokering fra butikk – fleksi-bel logistikk er nøkkelen til en vellykket julehandel.

Tilby mengderabatter4 Det er få tider på året der spesialtilbud har så

stor effekt som rundt jul. Jobb smart med mengderabatter og gratis frakt eller gratis varer ved større kjøp, da vil du se at kundene kjøper mer enn én julegave hos deg.

Gå ikke glipp av nachspielet

5 Julehandelen stopper ikke på julaften. I tiden etter helligdagene fylles både

fysiske butikker og nettet av kunder som har fått gavekort, eller som vil bytte jule-gaver. Få returlogistikken til å fungere og fang opp kjøpelystne kunder med romjulssalg, tilbud og god service også etter jul. En måte er å sende et ”takk for kjøpet” sammen med et spesialtilbud etter jul for å forlenge effekten av jule-handelen.

Slik sikrer du en effektiv julelogistikk

julen 2013 og 2014 økte antall nettbestillinger kraftig, forteller Lena Lindfors.

– Det er en positiv utfordring, netthandelen påvirker også butikksalget positivt.

Men den voksende netthandelen innebærer også økt arbeidsbelastning for butikkene.

– Det er selvfølgelig en grense. Fortsetter netthandelen å vokse, må vi overveie nye logistikkopplegg.

Naturkompaniet dobler volumene under julehande-len, som ifølge dem starter 1. desember.

– Men julehandelen fortsetter også etter jul, med inn- løsing av gavekort, returer og bytte av varer helt inn i januar.

Å HA EN CUTOFF-DATO for nettkjøp så tett opp mot jul som mulig, er avgjørende for salget.

– I dag kan vi love at varer som bestilles et visst antall dager i forveien, leveres før jul. Etter det kan vi selge gavekort som leveres digitalt. Men kundene vil helst ha mulighet til å handle julegaver helt frem til julaften.

Naturkompaniet har liten mulighet til å påvirke le-veringsnøyaktigheten i transportleddet, påpeker Lena Lindfors.

– Vi gjør vårt beste for å plukke og pakke så raskt som mulig. Men når varen har forlatt butikken, er vi helt over-latt til transportørene og utleveringsstedene. Vi må kunne stole på at de lever opp til sitt serviceløfte.

Før julen 2016 overveier Naturkompaniet å teste nye leveringsmåter.

– Hjemmelevering koster jo litt for kundene, men vil kunne være et godt supplement til utleveringssteder og henting i butikk. Julen er en tid på året da det virkelig er behov for smidig levering. n

5 tips

18 Tempo #4 2015

Det kan være nyttig for næringslivet å lytte litt til trendforskere i blant. Ikke fordi de nødvendigvis har løsningene på hvordan nærings-livet skal forholde seg til en gitt utvikling. Heller fordi næringslivet på grunnlag av forskernes avdek-

king av trender selv må analysere konsekvensene for sin bransje.

Hva med transport- og logistikkbransjen? Trenger vi egentlig den når 3D-printeren blir allemannseie?

– Jeg tror nok det, sier Line Lervik-Olsen.

RÅVARER MÅ FRAKTESLervik-Olsen er førsteamanuensis ved Institutt for markedsføring ved Handelshøgskolen BI. Hun begrun-ner sitt syn på at 3D-printeren neppe vil finte ut logistikkbransjen med følgende resonnement:

Når det tidligere skulle lages en tannkrone, måtte tannlegen sende en avstøpning til en produsent av porselenstenner. Det ferdige produktet måtte så fraktes tilbake til tannlegens kontor. I dag printer tannlegen selv kronen på kontoret sitt.

– Men råvarene må fortsatt fraktes, sier hun.

BEDRE TREFFSIKKERHETI 2013 gjorde Lervik-Olsen sammen med professor Tor W. Andreassen ved Norges Handelshøgskole og første amanuensis Giulia Calabretta ved universitetet Delft i Nederland analyser av sentrale fenomener og endringer som har oppstått i samfunnet de siste årene innen teknologi, miljø, økonomi, politikk og sosiale områder.

– Kartleggingen ble gjort for å hjelpe bedrifter til å bli mer treffsikre når de utvikler og lanserer nye pro-dukter og tjenester i markedet, sier Lervik-Olsen.

STADIG BEVEGELSEDet ble identifisert åtte trender som styrer oss. Blant annet så forskerne at forbrukeren stadig er på farten. Vi beveger oss hyppig fra sted til sted, enten vi stude-rer, er i jobb eller har ferie.

Når kundene er på en reise

– Vi forventer at tjenestene følger oss på reisen. Det kan by på utfordringer for leverandører av varer og tjenester, sier Lervik-Olsen.

RASKE ENDRINGERI 2013 var det en klar trend at vi alltid var på nett. Smart-telefonen har bidratt til at vi raskt har fått den vanen – eller uvanen – i frykt for å gå glipp av noe. I den moderne familien hadde alle hodene bøyd over hvert sitt digitale kommunikasjonsverktøy.

– Men undersøkelser viser at det allerede i 2015 har oppstått en mottrend til dette, sier Lervik-Olsen.

Undersøkelsen viser at statusferdigheter slår for-bruksjakten.

– Vi bryr oss mindre om hva vi har eller kan kjøpe, og bryr oss mer om hva vi kan gjøre eller skape.

KNAPT MED TIDVi setter større krav til avkastning på tid, viser forsk-ningen. Vi ønsker full uttelling på tidsbruken, og tid oppleves som en knapphetsressurs. I kampen om mer avkastning på tid søker vi økt kvalitet på informasjon. Og informasjonen skal komme raskt, noe som er mulig i vår digitaliserte verden.

– Triste observasjoner av terroranslag, en urolig verden og miljøkrise gjør at vi lever mer i nuet, i følge Lervik-Olsen.

– Vi vet ikke hva morgendagen bringer. Det kan føre til at vi velger dyrere ferier eller unner oss flere opplevelser enn vi ellers hadde gjort, mener hun.

Krav til avkastning på tid kan fort få konsekvenser for de som skal levere varer og tjenester.

– Vi forventer raskere service og kortere ventetid hos serviceleverandører vi er lojale til. Vi orker ikke vente på noe, sier Lervik-Olsen.

VI DELERVi er heller ikke lenger så opptatt av å eie alene. Delingsøkonomien er på vei inn for fullt. Vi ser at blant annet drosjenæring og hotellnæring har møtt en ny type konkurranse de må forholde seg til.

Lervik-Olsen forteller at samtidig som at Internett

Forbrukeren styres bevisst og ubevisst av trender. Utviklingen går raskt, og den som vil henge med i forbrukerdansen må følge godt med.

”Vi forventer at tjenestene følger oss på reisen”Line Lervik­Olsen, første­amanuensis ved Institutt for markeds føring ved Handels høg skolen BI

”Vi tar med åpne armer i mot nye duppe ditter som kan hjelpe oss til å bli bedre”

Tempo #4 2015 19

Når kundene er på en reise

legger til rette for muligheten til deling, er bærekraftig utvikling et voksende ideal.

– Etter hvert som flere ting blir koblet med hver-andre, finner vi nye måter å skape verdi på ved å dele.

SAMFUNNSANSVARTrendforskning viser at fremtidsrettede merkevarer tar initiativ, gjennomfører og støtter endringer i sam-funnet.

– Vi forventer at store selskap tar stilling og er sam-funnsengasjerte, sier Lervik-Olsen og eksemplifiserer dette med Petter Stordalen som tilbyr flyktninger sitt kjerneprodukt, overnatting.

– Kunder er samfunnsengasjerte og forventer at selskaper tar ansvar og bryr seg, sier hun.

Kun 30 prosent av forbrukerne synes at merkevarer viser ekte engasjement og samfunnsansvar. Pris er et viktig verktøy for merkevarer for å vise at de virkelig bryr seg.

Det sosiale engasjementet viser seg også gjennom det Lervik-Olsen kaller sympatisk prising. Hun viser til Toms, som ber deg kjøpe to par sko, men ta med deg bare det ene. Det andre paret går til noen som trenger det enda mer.

– Vi beveger oss bort fra overflodssamfunnet, kon-kluderer hun.

GLEM DEMOGRAFITrendforskeren peker også på at vi ikke lenger kan forholde oss til de samme demografiske forutsetnin-gene som tidligere. Vi skaper vår egen identitet friere enn før, og forbruk bestemmes ikke lenger av tradisjo-nelle segmenteringskriterier som alder, kjønn, sted, inntekt, status og liknende.

– Snarere snakker vi om hvordan kunden ser seg selv og hvem han eller hun identifiserer seg med. Noe som kan være langt fra tradisjonelle antagelser basert på kjønn, alder og utdannelse, forklarer hun.

Dette har ført til at Facebook i England, eksempel-vis, har vært nødt til å åpne opp for flere kjønnsalterna-tiver enn bare kvinner og menn.

FORSKJELLER VISKES UT– For transport- og logistikkbransjen, kan identitet heller enn for eksempel alder og kjønn være et hen-siktsmessige kriterium ved segmentering ved levering av varer, sier Lervik-Olsen.

Det er ikke nødvendigvis slik at de eldre er de som helst benytter seg av de tradisjonelle leveranse-metodene. Det kan godt være de heller fortrekker leve-ranse ved hjelp av droner eller elbiler. Aldersskillet med hensyn til teknologisk modenhet er nemlig i ferd med å viskes ut, det er også kjønnsforskjellene.

– Spør heller kunden om hvor åpen han eller hun er for nye teknologiske løsninger. Hvem som svarer hva, vil kanskje overraske deg, tror hun.

ROBLOVE2015-versjonen av de trendriktige ser på endring som en verdi i seg selv. Undersøkelser viser at vi er på søken etter et bedre liv. Det innebærer å bli sterkere, få nye ferdigheter og ny kunnskap. Vi tar med åpne armer i mot nye duppeditter som kan hjelpe oss til å bli bedre.

Duppeditter kan gjerne være roboter. De er kommet for å bli. Mange kunder vil oppleve sitt første møte med roboter, og de vil like det.

– Roboter vil ikke utvikles bare for å redusere kost-nader, men vil øke kundetilfredshet også. Vi vil utvikle følelser for robotene. Det er ikke bare Hollywood- filmen ”Her” fra 2013 som viser dette. Også vitenskape-lig utførte eksperimenter bekrefter at vi kan utvikle følelser for roboter, sier Lervik-Olsen. n

”Vi bryr oss mindre om hva vi har eller kan kjøpe, og bryr oss mer om hva vi kan gjøre eller skape”

– Råvarene må fortsatt fraktes, sier Line Lervik­Olsen.

20 Tempo #4 2015

Det er en offensiv Robin Olsen som på fallrepet av 2015 både titter litt tilbake, og kikker inn i fremtidens krystallkule. Som administrerende direktør har han det overordnede ansvaret for PostNords utvikling her i landet, og han er glad for at

det nå er lagt er et solid grunnlag for positiv videre-utvikling.

EVNE TIL OMSTILLING– De siste par årene har PostNord i Norge tatt ganske kraftig ”medisin”. Nå er vi blitt enda ”friskere”. Helt fra vi var Tollpost Globe, har vi hatt en unik evne til å om stille oss. For å lykkes i den stadig tøffere konkur-ransen må vi fortsette med å utvikle vår evne til end-ring – selv om vi i dag er raskere enn noen andre i vår bransje. Omstillingsevnen vår har bidratt til at vi har tatt markedsandeler, og det fortsetter vi med – for vi har et produkt som kundene vil kjøpe, sier Robin Olsen.

TØFFE TAKDe siste årene har PostNord investert rundt 700 millio-ner norske kroner i Norge for å bli best mulig rustet for tiden som kommer. Selskaper er kjøpt opp og integrert, noe som har gitt PostNord en utvidet produktporte-følje. Det er bygget nye terminaler på Langhus og Skei – og sorteringsanlegget på Alfaset er skiftet ut. I Trond-heim bygges det ny terminal som skal åpnes sommeren 2016.

– Det har vært en krevende tid for kundene våre, og selvsagt også for hele organisasjonen vår. Men jeg

Rustet for fremtiden!

må si at både kunder og medarbeidere har taklet utfor-dringene på en god måte. I tillegg til de store fysiske endringene vi har vært igjennom, har vi jo også jobbet med å komplettere utleveringsnettet, vi har utvidet hjemleveransetjenesten og varebrev er blitt en ny tje-neste. Det er jobbet med et felles IT system (DDS) og informasjonstjenester for alle produkter i Norge, og snart Norden, samtidig som det har vært et kraftig pris-press i markedet, noe som har gjort det nødvendig for oss å gjennomføre store kostnadsreduksjoner for å kompensere for prispresset og lavere volumer, sier Robin Olsen.

VEIEN VIDERETil tross for tøffe tak, store endringer og mye nytt, har PostNords kunder vært tålmodige og lojale.

– Etter to år ”med Langhus og Alfaset” har vi nå fått kvalitet på det nivået vi ønsker. Det merker selvfølgelig

– PostNord i Norge har vært igjennom krevende omstillinger og store investe-ringer. Konsernet har de siste årene brukt rundt 700 millioner for at vi skal ha de beste forutsetninger for økt vekst, kvalitet og kundetilfredshet i årene som kommer.

”Etter to år ”med Langhus og Alfaset” har vi nå fått kvalitet på det nivået vi ønsker.”Robin Olsen

Fem budskap fra Robin Olsen

PostNord i Norge skal: ➔ stabilisere kvalitet og kunde tilfredshet etter store investeringer og omstillinger.

➔ få økt kundetilfredshet gjennom enda bedre service og avvikshåndtering.

➔ hente og levere til avtalt tid, uten skade og manko, med god informasjon til kunde.

➔ videreutvikle tjenestene for et voksende marked innen e-handel.

➔ forsterke kundeteam og kunderådgivning for kundene våre.

Tempo #4 2015 21

kundene, vi får enda flere positive tilbakemeldinger, og det det er veldig hyggelig, og det gjør at vi inspireres til å jobbe enda hardere, sier Robin Olsen.

Han registrerer med glede at PostNord AS nå begyn-ner å høste av investeringene og omstillingene som er gjennomført de siste årene.

– Vi ser at vi nå begynner å få avkasting på det grunnlagsarbeidet som er gjort. Nå skal vi fortsette med å jobbe for å forbedre kvaliteten ytterligere, vi skal bli enda bedre på det vi allerede er gode på. Vi har en organisasjon med fokus på kontinuerlige forbedringer. De store endringene er bak oss, og vi skal nå videre-utvikle prestasjonskulturen for økt vekst, kvalitet og produktivitet i årene fremover – alt til det beste for kundene våre.

ENDA BEDRE PÅ AVVIKEtt av områdene han er opptatt av skal forbedres ytter-ligere i tiden som kommer, er å bli bedre på å håndtere avvik.

– Vi vet at kundene er opptatt av dette – service ved avvik er ett av våre viktigste suksesskriterier. Selv med en kvalitet på 98 prosent, vil vi ha avvik, og selv om avvikene er få, er det særdeles viktig at vi sørger for at vi ivaretar kunden så godt som mulig, rydder opp raskt og effektivt, og kommuniserer tett med den som blir berørt. Vi skal bli enda mer proaktive, gi info og levere, ikke legge til side og vente, sier Robin Olsen.

LØSNINGSORIENTERTUansett om det gjelder avvik eller andre kontaktpunk-ter med kunder, er Robin Olsens nyttårsbudskap at

PostNord kontinuerlig skal jobbe for å bli enda mer løsningsorientert.

– Alle med kundekontakt hos oss skal bestrebe seg på å løse kundens utfordring i tett dialog. Vi skal være en samarbeidspartner og levere løsninger som dekker kundens behov.

NORDISK FORDELOm å være en del av PostNord-konsernet sier han at han synes det er stor fordel å ha en slik langsiktig eier som er villig til å investere 700 millioner i Norge.

– Det er ikke så mange selskaper, uavhengig av bransje, som er villig til det. PostNord ønsker å satse i Norge, de vil ikke trekke arbeidsplassene ut av landet, derfor investerer de mye penger for at vi skal være konkurransedyktige også i tiden som kommer.

Vi som er et norsk selskap i et nordisk konsern tenker mer nordisk, og det gjør kundene våre også. Stadig flere kunders lager og volumer flyttes ut fra Norge, men vi får mer og mer volum som kommer inn. Vi klarer altså å bli med i denne strukturendringen, det ville vi ikke ha klart som en rent norsk selskap. Da ville vi ha mistet mange volumer, kanskje særlig innen e-handel der de fleste tenker nordisk og har nordiske avtaler. ULIKE KULTURERMen er det ikke stor kulturforskjell mellom norsk og svensk næringsliv?

Robin Olsen smiler og nikker. Han innrømmer at jovisst er det det.

– Det er klart at vi merker kulturforskjeller. Men det er fordi vi ser de små nyansene, men i resten av verden ser de på Norden som ett marked. For oss er det derfor viktig at vi ikke henger oss opp i de små ulikhetene, men konsentrerer oss om å gi våre kunder så gode leveranser som mulig. Vi i Norge har fått stor frihet til å bestemme hva vi skal gjøre – PostNord stoler på oss. Og selv om det i en stor organisasjon tar noe lengre tid med beslutningsprosessene, noe vi nordmenn kan synes er en utfordring, er det vel ingen tvil om at det er bedre å ha en svensk eier som kjenner det nordiske markedet enn å ha en eier med hovedkontor langt nede i Europa.

SÅNN GJØR VI DET HOS OSS– Vi har altså de siste årene hatt fokus på det tekniske og terminaler, IT etc. Nå skal vi internt ha et sterkere fokus på ”mykere” verdier og hva den enkelte med-arbeider kan bidra med. Tidligere har vi ikke hatt den tekniske kapasiteten, og det har gjort det vanskelig å jobbe med de myke verdiene. Gjennom investeringene vi har gjort, har vi muliggjort et sterkere fokus på det mellommenneskelige perspektivet. Nå skal vi jobbe med å videreutvikle kulturen vår; ”Sånn gjør vi det hos oss”. Det skal sikre at vi har høy kvalitet og servicegrad i alt vi gjør, til beste for kundene, sier Robin Olsen. n

”Vi ser at vi nå begynner å få avkasting på det grunn­lags arbeidet som er gjort.”Robin Olsen

Administrerende direktør i PostNord AS, Robin Olsen, mener at selskapet har lagt et godt grunnlag for en positiv videreutvikling.

22 Tempo #4 2015

May Helen Lund berg, logistikko ordinator i eCom­avdelingen.

inn høyere volumer passer veldig bra, da vi er i ferd med å gå inn i en fase av utviklingen på varebrev som er mer permanent og standardisert, som for eksempel enda flere kontrollpunkter lest inn i våre systemer fra vår underleverandør, automatisert returløsning og nytt fint sorteringsanlegg som bedrer håndteringen. Dette skaper en bedre kontroll og igjen en bedre kvalitet både på sikkerhet og levering. HVILKEN PÅVIRKNING HAR DET NYE SORTERINGS-ANLEGGET PÅ ALFASET?Det nye sorteringsanlegget utgjør en stor forskjell, da det er mye bedre egnet til å håndtere små poser og pakker. Det nye anlegget åpner også muligheten til å kunne presortere varebrevene til flere destinasjoner via flere direkte sorteringspunkter, det er også muligheter for å investere i tilleggsutstyr som bedrer og effektivi-serer lossing av gods til sortering. n

”Det nye sor terings­anlegget utgjør en stor forskjell”May Helen Lund berg, logistik ko ordinator i eCom­avdelingen

PostNords varebrev når nye høyder for hver uke som går. I høst er pro duktet blitt stadig mer populært. Midt i november var volumet hittil i 2015 rett over 245.000 mot 45.500 i hele fjor.

HVA SYNES KUNDENE VÅRE, KOMPETT, BLUSH OG ANDRE, OM POSTNORDS VAREBREV, MAY HELEN LUNDBERG ?Varebrev er et produkt som gjør at vi i PostNord kan være totaltilbyder innen leveranser til privatpersoner. Vi må hele tiden tilpasse oss markedet og forbrukeren, og forbrukerne ønsker varene levert så raskt som mulig, gjerne med sporing og få de levert så nærme hjemme som mulig – dette vet selvfølgelig kundene også – og de gir tilbakemeldinger om at de synes vare-brev er perfekt som siste produkt i vår B2C-portefølje for mindre varer med lavere verdi.

HVA ER SUKSESSEN BAK VAREBREVET?Vi har kunnet utvikle produktet over tid med relativt lave volumer, slik at vi har luket bort de største barne-sykdommene. Det har krevd og krever tett oppfølging, lave volumer har gjort at det er mulig å gjennomføre den tette oppfølgingen. Tidspunktet det nå kommer

DETTE ER VAREBREVn PostNord Varebrev er et produkt

utviklet for deg som ønsker å være totaltilbyder innen leveranser til privatpersoner, og som har sendinger som veier fra 50 g og opp til 2 kg og maks mål: 35cm x 25 cm x 12 cm. Varebrev leveres i postkassen eller på dørmatten til dine kunder.

n Varebrevet er et supplement til PostNords øvrige produkter rettet mot privatmarkedet – Hjemlevering og PostNord Pakkeutlevering (MyPack).

n Varebrev merkes/adresseres i henhold til gjeldende retningslinjer. Varebrev samles i egnet lastebærer (eske), som merkes med stykkgodsetikett. Samleforsendelsen/lastebæreren med varebrev, hentes av Postnords sjåfør og innleveres lokal terminal for videre fremføring til brevsorteringsanlegg. Varebrev distribueres til postkasse eller dørmatte basert på informasjon om leveringspunkt i adresseetikett.

Stadig nye høyder

Tempo #4 2015 23

Er netthandel av matvarer levedyktig?Salg av dagligvarer på nett er både mulig og lønnsomt, mener administrerende direktør i Kolonial.no, Karl Alveng Munthe-Kaas. Hans egen bedrift er bevis på det, mener han. Høyskolelektor Odd Gisholt mener han tar feil. E-butikken kan ikke konkurrere på pris, mener han og hevder at de fleste kunder er opptatt av sluttsummen på kassalappen.

Duellen

Hvilket spørsmål vil

du lufte?Ta kontakt med Tempo

tempo.no@postnord.com

DAGLIGVARER EGNER SEG SVÆRT GODT FOR SALG PÅ NETT. En familie sparer fort rundt 1,5 time i uken på å ikke gå mellom trange reoler. Mange av våre kunder i

Kolonial.no bruker faste lister, og velger hele middager med ett klikk. Det gjør det lettere å planlegge, og lettere å spare penger.

I våre naboland, som Storbritannia, står netthandel av mat for over 5% av markedet. Dette er et enormt høyt tall som har vokst frem bare de siste årene.

Vi i Kolonial.no begynte vår oppskalering for ett år siden. På denne tiden har vi blitt tre ganger større enn nærmeste konkurrent, og vi omsetter nå for omtrent fire ganger mer enn en gjennomsnittlig kjedebutikk.

Dagligvarer på nett har blitt forsøkt av Rema og Ica tidligere, uten å lykkes. Dette var rundt år 2000, en tid før både bredbånd og smarttelefon. I tiden etter har det vært lite interesse fra de tre store grossistene. Med en så stor markedskonsentrasjon er det mindre insentiver for kjedene å innovere på slike områder. Det ville inne-bære at man bygger en ny ”front” å konkurrere på, uten at totalmarkedet øker.

Dagligvarer på nett er samtidig svært komplisert logistisk, noe som har vært et hinder for flere. Det betyr likevel ikke at det er umulig å få dette kostnads-effektivt. Kolonial.no har fått til dette ved å bygge et eget lager- og plukksystem fra bunnen av, og gjennom innovativ logistikk med bruk av både hjemlevering og hentepunkt. Det har gjort at vi er den første nett-aktøren i Norge som har lavere priser enn mange av kjedene.

E-HANDELEN ”TAR AV HER TIL LANDS”, i følge mediene. Jeg tror mediene overdriver når det gjelder dagligvarer på nett.

Norsk varehandel har en årlig omset-ning på 1400 milliarder kroner. Butikkhandelen er beregner til 400 milliarder. Av dette utgjør dagligvare-handel 150 milliarder. Foreningen for norsk e-handel beregner norsk e-handel med varer til å ligge på 20 milliarder, en liten del av norsk handel.

Det er riktig at e-handel vokser raskere enn vanlig butikkhandel, men antar vi at vanlig handel vokser med to prosent pr. år og e-handelen med 10, vil det ta 39,7 år før begge handelsformene er like store.

Mange har prøvd seg med dagligvarer på nett i Norge. Flere har gitt opp. Nå er det noen som prøver igjen. Ingen av selskapene har kommet over 80 milli-oner kroner i omsetning, som er det et enkelt super-marked bør ha for å gjøre god butikk. Egenkapitalen i de nye selskapene er lav, og lønnsomheten lar vente på seg. Jeg tror ikke den vil komme.

Skal e-handel være hensiktsmessig, må transak-sjonskostnadene være like, helst lavere enn ved stasjo-nær handel. Ingenting er mer ”kostnadsbesparende” enn at kunden selv plukker varene og bærer dem hjem selv. Skal kjøpmannen plukke for kunden og bringe varene, er det fordyrende for kunden.

For de fleste er sluttsummen på kassalappen viktig. Se bare hvordan nordmenn handler i lavprisbutikkene. E-butikken kan ikke konkurrere på pris, dertil er deres

innkjøpsbetingelser for dårlige. Det skal godt gjøres at e-handelen skal

kunne slå 4000 dagligvarebutikker i vårt grisgrendte land.

Nei!Ja!

KARL ALVENG MUNTHE-KAASadministrerende direktør i Kolonial.no AS

ODD GISHOLTHøyskolelektor, institutt for regnskap, revisjon og foretaksøkonomi ved BI

24 Tempo #4 2015

DET NORDISKE MARKEDET I TALL

43 %

25 % 43 %

Det tok lengre tid enn de fleste hadde trodd, men nå har salget av matvarer virkelig skutt fart i Norden.

Ifølge forbrukerne er bekvemmelighet den største fordelen, og fraktkostnadene den største ulempen.

Stort potensial for mat på nettet

Så mange av danskene har en eller annen gang kjøpt mat på nettet. I 2011 var tallet 19 prosent.

Omsetningen til Sveriges største aktør, Linas Matkasse, for salg av mat på nettet i 2014. Sveriges nest største aktør, MatHem.se, omsatte for 450 millioner kroner i samme periode.

Så mye økte salget av mat på nettet i Sverige i andre kvartal 2015. Salget av middagsløs-ninger økte med 31 prosent, mens salget av løsplukket mat økte med 56 prosent.

Så mange av svenskene har kjøpt mat på nettet det siste året.

Så mye antas det at omsetningen vil være for salg av mat på nettet i Sverige i 2015. Tallet for 2014 var 3 milliarder kroner.

Så stor er omsetningen for det tota-le salget av mat i Sverige i løpet av et år. Tilsvarende tall for Norge og Finland er 160 milliarder kroner.

Så mange dansker i alderen 18–34 år kjøper mat på net-tet. 26 prosent: Så mange dansker i alderen 50–70 år kjøper mat på nettet.

150 %Så mye vokste Danmarks

største aktør for salg av mat

på nettet, Nemlig.com, det

siste regnskapsåret. Be-

driften regner med å doble

omsetningen i 2015 og nå 1,2

milliarder kroner.

680 millioner 4

milliarder

OMSETNING – SALG AV MATVARER på nettet i Sverige fra 2009 og fremover:

2009: 600 millioner kroner

2010: 800 millioner kroner

2011: 1,3 milliarder kroner

2012: 1,6 milliarder kroner

2013: 2,1 milliarder kroner

2014: 3 milliarder kroner

275milliarder

35 %

Nordic update

Tallene er oppgitt i svenske kroner.

Tempo #4 2015 25

NORGENorges største aktør på ferdige matkasser er Adams Matkasse. Beregnet om-setning i 2015 er 300–400 millioner kroner.

FINLAND66 prosent – så mye økte omsetningen i 2014 for Finlands markedsleder innen salg av mat på nettet, S-gruppen. I begynnelsen av 2015 har utviklingen fortsatt med en økning på 50 pro-sent. Utfordreren Kesko har samtidig seksdoblet sitt salg av mat på nettet.

SVERIGE42 prosent – så mange av svenskene angir bekvem-melighet som den fremste grunnen til å kjøpe matvarer på nettet. På andreplass, med 16 prosent, kommer argumentet ”Jeg får tilgang til et stort utvalg”.

17 %

Så mange av svenskene opp-gir at de har kjøpt matvarer via mobiltelefonen, via en app eller et mobilnettsted.

1 %

Andel av det totale salget av matvarer som skjer på nettet i Sverige. I Danmark er det tilsvarende tallet på 1,5 prosent, i Norge knapt 1 prosent og i Finland bare drøyt 0,5 prosent. I Storbritannia står nettsalg av matvarer for 5 prosent.

På nettet har lave priser lenge vært en sterk drivkraft for for-brukerne. Men med mat er det en annen logikk som gjelder.

I flere år har vi ventet på at salget av mat på nettet skal følge etter de tosifrede veksttalene som mange andre segmenter innen netthande-len har vist.

Men en rekke faktorer har vanskeliggjort og forsinket utviklingen.

– Netthandelen har kunnet konkurrere med lavere priser på grunn av rasjonalisering, for ek-sempel gjennom færre butikker og store lagre. Med mat er det derimot dyrere å plukke varer i kasser og sende dem ut, konstaterer Emma Hernell, seniorkonsulent og retail-spesialist i analyse- og strategiselskapet United Minds.

Hun mener at de prissammenligningene som er gjort mellom nettbutikkers og tradisjonelle aktørers matkasser, der kundene plukker selv, derfor blir merkelige.

– Det har jo vist seg at forbrukerne faktisk er villige til å betale en god del for planlegging, middagsoppskrifter og levering på døren, sier Emma Hernell.

Linas Matkasse er et godt eksempel på det.Emma Hernell tror at det fremfor alt er to ting

som trengs for at salget av mat på nettet virke-lig skal skyte fart – en lystbetont kjøpsopplevel-se og friheten til selv å velge leveringsmåte.

– Betalingsviljen for å få varer levert varierer fra forbruker til forbruker. En forklaring på MatHem.se sin suksess er åpenhet om leve-ringskostnadene. Man lar forbrukeren velge. Hvis han/hun har mulighet til å vente litt og få varene levert samtidig med en annen levering i området, blir det billigere, sier Emma Hernell.

Hun mener videre at alle aktører kan bidra til å gjøre matkjøpet mer inspirerende. Det gjelder å forstå at kundenes kjøpsbeslutninger ikke bare er rasjonelle, men også emosjonelle.

Emma Hernell sammenligner med motehan-delen, som har kommet lenger. Som eksempel nevner hun looklive.com. Ved å klikke på bilder av kjendiser får man vite hva de har på seg, og så føres man automatisk videre til et nettsted der man kan kjøpe plaggene. Man får også tips om lignende, men billigere plagg.

– Jeg mener at matvarebransjen har mye å lære. Tenk deg at du er på vei hjem og på mobil-telefonen ser på en kokk som lager mat. Du får en ferdig oppskrift, klikker inn innkjøpslisten og sender den slik at du får varene levert på døren. Jeg tror at de nettbutikkene som vil lykkes i fremtiden, befinner seg i grenselandet mellom media og retail og klarer å skape et så interes-sant innhold at vi ønsker å følge dem.

” Matbransjen har mye å lære”

➔ En milliard dollar, så mye er det beregnet at det globale forbrukermarkedet for internasjonal netthandel vil stige til i år 2020. I 2014 lå det på 230 milliarder dollar.Kilde: Finwire

$ 1 000 000 000 000

26 Tempo #4 2015

Teknologi

EN KUNDE SIER at det er en feil med sendingen fra dere, det mangler et produkt. Hva gjør du?

– Den tradisjonelle holdningen er at kunden alltid har rett. Hvis du ikke kan bevise at dere har gjort alt riktig, er det eneste alternativet å sende en ny vare, sier Tom Kjærulf, logistikkdirektør i EET Group.

Danske EET Group forsyner rundt 42 000 forhandlere over hele verden med elektronikk. Fra sentrallageret i Ballerup sendes det rundt 900 000 sendinger i året. I 2005 begynte bedriften å bruke nettverkskameraer for å sikre kvaliteten i logistikken.

– Det hele startet med at vi hadde en kunde, en liten databutikk, som påsto at det manglet varer hver gang de hadde bestilt noe. Vi var ofte sikre på at vi hadde sendt det riktige, men kunne aldri bevise det. Det ble ord mot ord. Til slutt innså vi at løsningen fantes i våre egne lagerhyller.

EET SELGER ALL MULIG elektronikk, blant annet nettverkskameraer. De bestemte seg for å installere to kameraer på pakkeavdelingen.

– Vi sørget for å pakke denne kundens bestilling på et pakkebord med kameraovervåking. Neste gang kunden

ringte, kunne vi sende en video som viste hvordan den aktuelle ordren var blitt pakket, og som beviste at vi ikke hadde gjort noe feil. Det ble relativt raskt slutt på oppringningene.

Systemet var en suksess. To kameraer ble til fem, deretter til ti, og i dag har EET rundt 100 nettverkskameraer på lageret.

– 20 av dem brukes til tradisjonell overvåking ved våre inn- og utlastingssoner. Alle de andre brukes for å dokumentere lagervirksomheten.

Alle videoopptakene lagres i 60 dager, så slettes de. Når kundene tar kontakt om noe de mener er feil,

kan EET ved hjelp av ordrenummeret hente frem en videosekvens for den aktuelle bestillingen via bedriftens IT-system.

– Videoen viser nøyaktig hvem som har plukket, pakket, sendt – og hvordan det har skjedd. Sekvensen sendes deretter med e-post til kunden, som oftest innen 30 minutter.

– Det skjer selvfølgelig at vi har gjort noe feil. Men som oftest viser videoen at vi har gjort alt riktig, vi har en leveringsnøyaktighet på 99,96 prosent.

Takket være kameraene og hardt kvalitetsarbeid har EET redusert sine servicekostnader radikalt.

– Systemet har flere fordeler. Vi får bedre kunde-service og kan oppdage og rette opp feil og mangler i håndteringen enklere og raskere.

Tom Kjærulf er logistikk­ direktør i EET Group.

NETTVERKSKAMERAER➔ Nettverkskameraer, også kalt IP-kameraer, kan brukes og styres trådløst til forskjell fra analoge kameraer, der ledninger må trekkes eller bilder og filmer må hentes fysisk.

➔ Programvaren kan være lisensiert til en viss kameraprodusent (som en iPhone) eller være basert på en åpen tekno-logiplattform der hvem som helst kan utvikle funksjoner, programvare og applikasjoner (som en android).

➔ Det vanligste bruks-området er sikkerhets-overvåking, men alt fra sortering av pakker til feilsøking i prosesser, produksjon eller trans-porter kan forenkles med nettverkskameraer.

Nettverkskameraer sikrer leveringen De fleste forbinder videokameraer med overvåking. Men ny teknologi, åpne plattformer og smarte applikasjoner gjør at nettverkskameraer kan brukes på stadig flere måter for å for-bedre logistikken. Det er bare fantasien som setter grenser.

FOTO KASPER LØJTVED

Tempo #4 2015 27

Appen PostNord Business er blitt lansert på nytt med en rekke nye funksjoner. Blant annet kan bedriftskunder bestille henting av pakker eller paller i den svenske versjonen av appen. I Sverige og

Danmark kan man også bestille bud lokalt, nasjonalt og internasjo-nalt døgnet rundt via appen.

Via appen kan bedriftskunder også se den beregnede leverings-tiden for ulike transporttjenester,

noe som gjør det enklere å velge transportmåte.

Appen er beregnet på små og mellomstore logistikkunder og er tilgjengelig i Sverige, Finland og Danmark.

1 Les på Finn ut hvilken teknologi

som er tilgjengelig, og hva kameraene kan brukes til. Finn også ut hvilke regler som gjelder for bruk av kameraer, og snakk med fagforeningene for å unngå konflikter eller juridiske problemer.

2 Få hjelp For å få mest mulig

nytte av kameraene bør du finne en installatør eller sys-temutvikler som har erfaring med nettverkskameraer, og som kan gi deg råd om hvilke kameraer som passer til dine behov, og om hvordan du bør integrere og koble dem til dine tekniske systemer og logistikkstøttefunksjoner.

3 Still spørsmål Det er en rekke firmaer

rundt om i Norden og resten av verden som har utviklet smarte måter å bruke nett-verkskameraer på. Finn frem til bedrifter og virksomheter som ligner på din, og be om tips og råd.

4 Utnytt forspranget Nettverkskameraer er

en nordisk oppfinnelse, og Axis har sin FoU-avdeling i Lund. Utnytt den lokale kunnskapen som er bygget opp rundt nettverkskameraer i Norden, se både på andre brukere og kontakt kamera-produsentenes supportfunk-sjoner og FoU-avdelinger.

5 Bruk fantasien Det finnes tusenvis av

applikasjoner og programva-rer som kan kobles til nett-verkskameraer, og antagelig er de smarteste bruksom-rådene innen logistikken fremdeles ikke oppdaget. Finn ut hvilke behov dere har, og bruk fantasien for å finne ut hvordan nettverkskamera-er kan brukes hos dere.

Slik kommer du i gang

En utfordring når man bruker nettverkskameraer, er å håndtere fagforeningsmessige spørsmål. Tom Kjærulf understreker at det ikke handler om overvåking, men om dokumentasjon.

– Kameraene brukes for å forbedre prosessene og for å dokumentere. Vi bruker aldri systemet mot våre ansatte, da hadde vi fått fagforeningene på nakken med det samme.

EN REKKE STORE PRODUSENTER, som Bosch, Canon, Panasonic og Sony, produserer nettverkskameraer, som oftest med egen lisensiert programvare. Men de fleste av kameraene som EET bruker, kommer fra svenske Axis Communications, som oppfant nettverkskameraet på midten av 1990-tallet. I dag er Axis global markedsleder innen nettverkskameraer.

– Våre kameraer har en åpen teknologiplattform, der våre partnere kan gå inn og utvikle applikasjoner, fortel-ler Kristina Tullberg, kommunikasjonsansvarlig hos Axis i Nord-Europa.

Axis har rundt 50 000 partnere som bygger program-vare og utvikler applikasjoner til kameraene.

– Programvaren gjør det mulig å koble sammen, styre og bruke informasjonen i kameraene slik at de blir en del av logistikkfunksjonen.

Muligheten til å få høyoppløste live-bilder gjør at man kan følge prosesser, oppdage og reagere på forstyrrelser, gi vedlikeholdssupport og vurdere hendelser i sanntid uten å forstyrre produksjonen eller å besøke stedet fy-sisk. Kamerasystemene kan brukes til alt fra overvåking til å spore gods og styre førerløse trucker. n

Kristina Tullberg, kommunikasjonsansvarlig hos Axis i Nord­Europa.

EET Groups nettverkskameraer kommer fra Axis Communications.

”Våre kamera­er har en åpen teknologi­plattform, der hvem som helst kan gå inn og utvikle applikasjo­nen.”

Nye funksjoner for logistikkproffene

28 Tempo #4 2015

POSTNORD NORGE ALFASET3. INDUSTRIVEI 250668 OSLO

B

Kundeservice: 09300postnord.no