Temahefte ungdomsskole

Her havner pengene dine16 FAKTA

�

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

Følg tidligere OD-prosjekter10 OVERSIKT

Støtter OD!

16 SENKVELD

OD 07TEM

AHEF

TE

3 JOBB om du ønsker det!

2 FORSTÅ hva OD dreier seg om

1 LÆR om årets prosjekt

Temahefte for ungdomsskoler · Internasjonal uke 15.–24. oktober 07 · Operasjon Dagsverk-dagen 25. oktober 07

HOVEDSAKEN:

SISTE SIDE Været: Varmt i nord, katastrofe i sør

Klima-endringene kommer – bare ikke først til oss12

Ungdom uansett8 BILDEREPORTASJE

OD redderklimaet?2 LEDER

OD TEMAHEFTE · IU 15.–24. okt 07· OD-dagen 25. okt 072 3IU 15.–24. okt 07· OD-dagen 25. okt 07 · OD TEMAHEFTE

DETTE ER OPERASJON DAGSVERK!Operasjon Dagsverk (OD) er en solidaritetsaksjon som arrangeres hver høst av, med og for elever på ungdomsskolen, videregående og folkehøyskoler.

• Operasjon Dagsverk går alltid til utdanning av ungdom i andre deler av verden.

• Operasjon Dagsverk er en solidaritetsaksjon. Det betyr at OD handler om mer enn pengene som blir jobbet inn. OD handler om å tilegne seg kunnskap om årets prosjekt, prøve å forstå situasjonen for ungdom i Mellom-Amerika, og om hvordan verden henger sammen.

• Internasjonal Uke (IU) er ODs informasjonskampanje og gjennomføres i år fra 15.–24. oktober. Under IU skal elever, ved hjelp av informasjon om årets prosjekt og globale problemstillinger, ta et valg om hvorvidt de vil jobbe på OD-dagen 25. oktober.

• Operasjon Dagsverk baserer sitt arbeid på frivillighet og solidaritet. Det er helt frivillig å jobbe på OD-dagen og 5000 ungdommer jobber frivillig for å arrangere OD i hele Norge.

• Operasjon Dagsverk ble startet i 1964 av det som i dag heter Elevorganisasjonen (EO). OD er fortsatt en del av EO.

• Liker du ikke OD? Alt i OD bestemmes av elever, og OD følger regler og retningslinjer vedtatt av norske skoleelever. Du som elev har makten i OD!

• Vil du vite mer? Se: www.od.no

Operasjon Dagsverk er en konkret mulighet for norsk ungdom som ønsker å gjøre en innsats

mot urettferdighet. Ved at du jobber på

OD-dagen får ungdom i andre deler av verden utdanning og samtidig muligheten til en bedre fremtid. Hva gjør du 25. oktober?

OD TEMAHEFTEA N S VA R L I G U T G I V E R Operasjon Dagsverk, Møllergata 28, Postboks 8964 Youngstorget, 0028 Oslo · Telefon: 22993710 · Telefax: 22993701 · E-post: [email protected] · www.od.no

A N S VA R L I G R E D A K T Ø R Eirik Gran R E D A K T Ø R Nora Gangfløt R E D A K S J O N E N Arne Andreas Opheim, Sigurd Jorde, Tone Dalen, Elin Volder Rutle, Marie Fosse, Linda Lothe, Eirik Gran

P E N G E N E F R A Å R E T S A K S J O N kanaliseres g jennom Utviklingsfondet. Grensen 9b, 0159 Oslo · Telefon: +47 23 10 96 00 · Epost: [email protected]

O P E R A S J O N D A G S V E R K arrangeres av Elevorganisasjonen i Norge: www.elev.no

T U S E N T A K K til alle som har hjulpet til i arbeidet med dette heftet!

E N S P E S I E L L T A K K til Juan Carlos Lòpez Lòpez , Odilia Florentina Vàsquez Garcìa, Diego Zapeta Calel E N E K S T R A T A K K går også til alle tekstforfattere, fotografer og flittige korrekturlesere.

P R O D U K S J O N Design: Oktan Alfa, Anders Månsson, Johannes Hoff Holmedahl · Trykk: Norprint Rotasjon AS · Opplag: 65 000 · Forsidefoto: Shutterstock/Anders MånssonFotos, dersom ikke annet er oppgitt: Utviklingsfondet / OD

T E M A H E F T E T U T G I S M E D S T Ø T T E F R A N O R G E S D I R E K T O R A T F O R U T V I K L I N G S S A M A R B E I D , N O R A D . S Y N S P U N K T E R S O M K O M M E R F R A M I A R T I K L E N E S T Å R F O R D E N E N K E LT E F O R F A T T E R S R E G N I N G .

LEDER REPORTASJE

Operasjon Dagsverk er en konkret mulighet

mot urettferdighet. Ved at du jobber på

LEDER

Kan Operasjon Dagsverk stoppe klimaendringene?

Klimaet på jordkloden endrer seg drastisk. I Norge får vi kortere vintre, mer regn og fl ere insekter. For ungdom i Mellom-Amerika er virkeligheten en helt annen. Skoleveier skylles bort av fl om, og ekstremvær ødelegger matproduksjonen.

INNHOLD 2 Leder 3 Dette er OD 3 Fra husmor til 5.klassing

4 Årets prosjekt – Kunnskap er framtida

Mer enn 20.000 ungdommer skal få en bedre fremtid som følge av årets OD-prosjekt.

6 My Story 6 På reise i Nicaragua 8 Fotoreportasje- Ungdom er

ungdom uansett! 10 Tidligere OD-prosjekter 12 Landsbyer taes av fl om 12 Klimaendringane kjem

– Dei kjem berre ikkje først til ossDei rike landa har skapt problemet, men det er dei fattigaste menneska i verda som merkar konsekvensane. Klimaendringane er kanskje den største hindringa for utvikling i dei fattige landa.

14 Prosjektene i Mellom-Amerika

15 Èn milliard mennesker bosatt i slummen

16 Utdanning endrer verden

OD mener at utdanning er nøkkelen til utvikling. Men hvordan kan samfunnsfag og matte timer forandre verden?

17 Her ender pengene dine 18 Spillet om fremtiden

Nora Gangfl øtTEMAHEFTEREDAKTØR USK

Arne Andreas OpheimTEMAHEFTEREDAKTØR VGS

Utdanning og kunnskap er det beste våpenet for ungdom som ønsker å delta i samfunnsutviklingen. Derfor handler ODs prosjekter alltid om utdanning. Ikke bare i Mellom-Amerika, men også i Norge. Som norske skoleelever er det viktig at vi får større forståelse for at vårt forbruk og våre handlinger får store konsekvenser for andre enn oss selv. Det er viktig at vi vet hvordan vi påvirker verden og samfunnet rundt oss, både positivt og negativt.

Gjennom OD 2007 får du muligheten til å gi én dag av din utdanning for at ungdom i Mellom-Amerika skal få utdanning og muligheten til en bedre fremtid. Operasjon Dagsverk kan kanskje ikke stoppe klimaendringene, men vi kan vise at ungdom ikke godtar klimaendringer og urettferdighet, og at vi vil gjøre noe med det.

nelsen var jeg redd og ukomfortabel. Nå er jeg ikke redd mer. Jeg tør å si nei, stå for det jeg mener; jeg har fått selvtillit, sier Hastana. Ved hjelp av Operasjon Dagsverk 2006, skal 30 000 andre ungdommer få begynne på skole igjen, akkurat som Hastana. Gjennom organisasjonen som OD samarbeider med, vil det bli bygd 100 nye skoler for tusenvis av elever i Karnali, hvor Hastana bor.

OD har i tillegg sørget for at 1000 barne-soldater skal få hjelp til å behandle krig-straumene i trygge omgivelser. Her skal de få yrkesutdanning med fagbrev slik at de kan fl ytte tilbake til familiene sine, starte et nytt liv, og få en jobb å gå til. I alt skal 60 000 ungdommer få tilgang på god opplæring, og tusenvis av lærere skal utdannes og trenes og dermed skal de sørge for en skoler med kvalitet.

Det dannes nå et enormt ungdomsnettverk som skal jobbe opp mot politikere på lokalt og nasjonalt plan for å satse på ungdom, fred og utdanning i forkant av valget i november. Ungdom i Nepal reiser seg nå mot en lysere og bedre fremtid!

I NEPAL

Fra husmor til 5. klassing

Stian Skaalbones (20)LEDER AV OPERASJON DAGSVERK 2006

Tenk deg å leve i et område som er et av de fattigste og minst utviklede i verden. Et område med mye hungers-

nød, en nylig avsluttet borgerkrig, uten vei og elektrisitet, og hvor kun én av ti jenter fullfører grunnskolen.

Hastana (18) bor i Karnali, nordøst i Nepal. For to år siden ble landsbyskolen bombet sønder og sammen. Soldater banket opp moren, truet faren på livet, og ødela huset og avlingene deres. Hastana og familien måtte fl ykte. De levde som fl yktninger i to år, før hun, moren og de tre yngre søsknene kunne reise hjem. Faren ble igjen i frykt for å bli drept av geriljasoldater. Moren ble alvorlig syk og Hastana fi kk alt ansvaret hjemme og på gården. Veien til utdanning var lang og enda mer usannsynlig enn tidligere.

– Yndlingsfaget mitt er engelsk, sa Hastana ivrig når OD møtte henne sommeren 2007. Gjennom en av organisasjonene OD støtter hadde Hastana fått et seks måneder lynkurs i lesing og skriving, for så å begynne i 5. klasse ved den lokale skolen.

– Å gå i klasse med tiåringer som i tillegg kan mye mer enn meg, er selvfølgelig vanskelig siden jeg selv er 18 år. På grunn av borgerkrigen som varte i over ti år har enorme ungdomskull falt ut av skolen, og millioner av ungdom har aldri gått på skolen i Nepal. Siden jeg var mye eldre enn klassekameratene mine, arrangerte jeg en dør-til-dør-aksjon, og nå har jeg fått fem andre jenter på min alder, som heller aldri har gått på skolen, til å begynne på samme kurs som jeg gjorde. Det er hardt slit, men så absolutt nødvendig. Jeg dro jo til Norge for å fortelle min historie under Internasjonal Uke 2006 uten å kunne lese eller skrive. I begyn-

Tenk deg at du som 18-åring skulle begynt i 5. klasse uten å kunne lese og skrive. Det var virkeligheten for nepalske Hastana som nå får utdanning g jennom OD 2006-prosjektene.

SKOLEGANG: Takket være OD har Hastana begynt i 5. klasse ved den lokale skolen.

TEMA4 OD TEMAHEFTE · IU 15.–24. okt 07· OD-dagen 25. okt 07 TEMA 5IU 15.–24. okt 07· OD-dagen 25. okt 07 · OD TEMAHEFTE

Operasjon Dagsverk samarbeider hvert år med en norsk bistandsorganisasjon som sammen med lokale partnere i prosjektlandene bruker midlene. I år samarbeider vi med Utviklingsfondet.

Utviklingsfondet er en miljø- og ut-viklingsorganisasjon som ble stiftet i 1978. Hovedaktiviteten deres er å støtte fattige mennesker på landsbygda i utviklingsland i deres eget arbeid for å komme seg ut av fat-tigdommen, og samtidig ta vare på miljøet.

Utviklingsfondet støtter mange ulike prosjekter, men de har noen fellestrekk. For det første må prosjektene være basert på lokalbefolkningens ønsker, behov og muligheter. Fordi fattige mennesker skal

OD 2007 fokuserer på kunnskap og utdanning for en bedre fremtid for ungdom på landsbygda i Honduras, Nicaragua og Guatemala. OD 2007 gir ungdom lån og stipend for å g jennom-føre grunnskole og yrkesutdanning, og hjelp til å arbeide for egne rettigheter og et bedre miljø. Mer enn 20 000 ungdom-mer skal få en bedre fremtid som følge av prosjektet.

Kunnskap er fremtiden

FOT

O: M

AR

TE

LA

NG

E V

IK

tet og organisasjonen CADERH for at skolen kommer til dem. Noen vil lære å drive en bedrift, andre vil lære å sveise, mekke bil eller bli elektriker. Den glemte landsbygdungdommen i Honduras får nye alternativer.

Ungdom jobber med klima, med enkle og praktiske løsninger i Nicaragua. Mellom-Amerika har de siste årene hatt fl ere og mer alvorlige tørkeperioder enn tidligere. Grunnen til dette er både at klima endrer seg og at jorda ikke er blitt dyrket på en bærekraftig måte. På grunn av dette mister mange familier på landsbygda avlinger og inntekter. Tørken, som skyldes at klima endrer seg, kan ikke stoppes av ungdom i Mellom-Amerika. Likevel er ofte ungdommen mer villig enn voksne til å legge om livsstil og tenke nytt for å tilpasse seg en ny situasjon. For eksempel skal organisasjonen CIPRES i Nicaragua støtte ungdom på landsbygda med å utvikle frø som tåler tørke bedre enn de som brukes nå. Ungdom skal også få utdanning i økologisk landbruk og miljøvennlig turisme.

Indianske røtter i Guatemala. På Kab’awils folkeskole i Guatemala gis stipen der til ungdom som ønsker å bidra til å lære mer om Mayakultur og verdier. Skolen varer ett eller to år, og er den eneste folkehøgskolen i Guatemala. De viktigste temaene er økologisk land-bruk, arbeid for fellesskapet og sam-funnskunnskap. Her lærer ungdommen hvordan de bedre kan delta i samfunnsut-viklingen, et tema som gjør at Kab’awil også blir sentral i det samarbeidet som OD-prosjektene skal ha på tvers av lande-grensene i Mellom-Amerika.

ANNONSE

Av Svend T. Skjønsberg og Rosalba OrtizUTVIKLINGSFONDET

OD-prosjektet skal støtte ung dom mellom 13 og 19 år i noen av de fattigste

fylkene i de tre landene. Disse ungdom-mene kommer fra sårbare grupper: De er fattige og svært mange er indianere. Støtten skal fordeles likt mellom gutter og jenter, og ungdom med funksjon-shemminger skal inkluderes. Målet med OD-prosjektene er å skape muligheter på landsbygda, slik at ungdom ønsker å bli boende. Her er noen av aktivitetene:

Fra grunnskole til arbeidsplasser i Honduras. I Yorito, de fattigste om-rådene sentralt og vest i Honduras, arbeider organisasjonen FIPAH for å gi ungdom miljø bevissthet og positive aktiviteter. Ungdom bidrar i å løse lokale miljøproblemer, og er med og bevarer de truede vannkildene. De planter tusenvis av trær, som bidrar til mer fruktbarhet i området utsatt for tørke. I tillegg lærer de om gjenbruk og avfallshåndtering. På grunn av fattigdom og elendig kvalitet på skoletilbudet har nesten 50 % av ungdommene droppet ut av skolen i dette området. Gjennom prosjektet og organ-isasjonen EDUCATODOS (utdann alle!) får de tilbud om å ta ungdomsskolen gratis på kveldene. Dette åpner muligheten til å ta yrkesutdanning. På landsbygda skal elevene slippe å reise vekk for å gå på skole. I stedet sørger OD-prosjek-

UTVIKLINGSFONDET

SPIRESpire er Utviklingsfondets ungdoms-gruppe og består av ungdommer i aldersgruppen 18 til 30 år. Spire jobber hovedsakelig med tre ting: informasjon og skolering, politisk påvirkning, og internasjonalt sam-arbeid. Spire henter inn og sprer informasjon om alt fra Verdens Handels organisasjon til hvordan man kan få politikere til å endre mening om miljø og utvikling. Spire kjemper for at norske politikere skal ta ansvar for å redusere sult, ta vare på miljøet og gjøre noe med urettferdigheten i verden. Spire samarbeider også med ungdom i utviklingsland. Alt i alt jobber Spire for at verden skal bli et bedre sted, også for kommende generasjoner.

FAKTA

OD-dagen 2006110 000 norske ungdommer deltok på OD-dagen i fjor og jobbet inn 28 823 000 kroner. Totalt skal 60 000 nepalske ungdommer utdannes i løpet av de fem årene OD 2006-prosjektene skal pågå.

være med å bestemme det som påvirker deres liv og fremtid, støtter vi organisas-joner drevet av fattige og bønder. For det andre skal tiltakene gi kunnskap og økt matsikkerhet. Det kan for eksempel være bærekraftig jordbruk og bedre utnyttelse av vannressursene i tørre områder. Kunnskap gjør at prosjektene kan fortsette også etter at den økonomiske støtten er ferdig. Med

styrkede organisasjoner og kunnskap får de fattige mer å si for den lokale utviklingen. Slik skapes bærekraftige lokalsamfunn, som ikke er avhengige av bistand utenfra.

Utviklingsfondet setter pris på sam-arbeidet med Operasjon Dagsverk. Det gir større muligheter til å drive prosjektarbeid spesielt rettet mot en veldig viktig gruppe, nemlig ungdom. FAKTA

OD-aksjon i eget landPå eget initiativ har fem av organisa-sjonene som OD samarbeider med arrangert OD-aksjoner i sitt eget land. Under en av aksjonene jobbet ung-dommene inn så mye penger at organi-sa sjonen nå skal starte den første videregående skolen i deres distrikt.

høsttilbud

JORDLAPP MED BØNDER TIL SALGS

www.od.no

FOT

O: R

J LE

RIC

H/S

HU

TT

ER

ST

OCK

®

6 OD TEMAHEFTE · IU 15.–24. okt 07· OD-dagen 25. okt 07 7IU 15.–24. okt 07· OD-dagen 25. okt 07 · OD TEMAHEFTE

Eirik Gran (20)LEDER OPERASJON DAGSVERK

For øyeblikket er jeg lykkelig over å sitte her med vannflasken min, i stedet for å være ute i den steikende sola. Landskapet er tørt og støvete, og med unntak av noen grønne oaser langs elva nede i dalen, er det vanskelig å tenke seg at dette er jordbrukslandskap.

Vi stopper plutselig opp. Uten grunn virker det som, før tre små gutter plutselig hopper opp bakpå pickupen. De har hver sin sekk, to av dem har macheter og den minste bærer på en stor sekk med frukt. De blir sittende bakpå planet i stor fart oppover de krunglete veiene, før de dunker hardt på taket og blir sluppet av. Guttene har vært nede i dalen tidlig om morgenen for å sanke frukt før skolen. Uten skyss ville de trolig brukt store deler av formiddagen på å kom-me seg hjem. Mange ungdommer på lands-bygda i dette området i Nord-Nicaragua, har en skolevei der man nærmest er avhengig av å kjøre med tilfeldig forbipasserende for å komme seg fram og tilbake til skolen.

Møtet foregår utendørs. Alle har satt stolene i en sirkel, og det eneste som be-

My name is Juan Carlos and I am 16 years old. I live in a rural area in a community called Enoc Ortez in Nicaragua. At the age of seven my parents enrolled me in a primary school. At the age of 14 I began secondary school in a nearby community. This was good for us because they gave us food and notebooks, and we didn’t have to travel far.

– ¿Qué piensas sobre la cultura Maya en la sociedad guatemalteca? – Pienso que es muy buena, porque tenemos una visión muy grande sobre la naturaleza. Si toda la sociedad pudiera entenderla, se cambiaría un poco la situación sobre los problemas ambientales que tenemos. La cultura Maya es dificil de entender para otras religiones en Guatemala, porque muchos desconocen sobre nuestra cultura y muchos no comparten nuestra ideología. Pero para mi es muy importante la cultura Maya en la sociedad Guatemalteca porque es parte de nuestros antepasados. ODILIA (21 ) , GUATEMALA

skytter oss mot sola er et hullete blikktak. Et øyeblikk mister jeg konsentrasjonen når en katt smyger seg mellom beina mine med en død firfirsle i munnen. Katten er mager, og på samme måte som mange av de andre dyrene på den lille gården, er ribbeinene tydelige. Jeg vender oppmerksomheten tilbake mot de 20 ungdommene som sitter rundt meg. Jeg har fortalt om mine fram-tidsutsikter. Nå utfordrer jeg alle til å lufte sine tanker om fremtiden. Mine tanker er studier, familie og hytte på Sørlandet, men alt dette om noen år. Jeg skal ha tid til å være ung først. Deres utsikter inneholder omtrent de samme tankene og drømmene. Forskjellen ligger i at mine tanker er basert på en realitet jeg med stor sikkerhet vet at kommer. Deres er basert på uvisshet, drøm-mer og håp.

Løsningen er utdanning. Store internas-jonale undersøkelser viser at det ungdom i dårligere stilte deler av verden ønsker seg, er en utdanning som gjør at de kan ta ans-var for egne liv. Selv om jeg har visst om det, tenkt over det og fortalt det videre har det egentlig ikke gått opp for meg før nå. Jeg sitter og biter på solbrillene mine mens de lokale ungdommene én etter én forteller med engasjerte stemmer og positive ord om hva som skal til for å få en bedre hverdag. Det de ønsker seg er en utdanning, et yrke og muligheter til å påvirke samfunnet rundt seg. De ønsker å kunne ta ansvar for egne liv og egen fremtid.

Juan Carlos López López (16)

But this opportunity will only lasts for three years, because there is not enough teachers or enough space

to continue for more than three years. This year, 2007, my parents worked very hard to be able to buy my schooluniform, shoes and a few tickets for transport to the school. They only do this when my bicycle

is broken, because I have to travel four kilometers to get to the school.

Farmers in Nicaragua and Central America are not well paid. That is why the majority of farmers don’t study, and if we are able to finish secondary school we still can not attend university and fulfill our dreams. I have one example: my father is 62 and my mother is 64 and each year their strength weakens as they grow older. I don’t think they will be able to pay for my studies for much longer and then my dream of finishing my studies, and maybe also go to university, might not come true. But this

I NICARAGUA

Juan Carlos har hele sitt liv bodd på landsbygda i Nicaragua. I 2004 ble han involvert i organisa-sjonen CIPRES, en av årets OD-partnere. Her er hans egen historie om livet på landsbygda.

Problems and needs in Nicaragua and Central America

IN ENGLISH

will not only happen to me, 92 % of the farmers in Nicaragua have not finished their education.

I would also like to tell you about my organization CIPRES. I joined a CIPRES project and begun to work on a very important plant breeding activity. We work to improve the quality of seeds to obtain better production results. A consequence of this is better trade possibilities for us nationally and internationally. The work has impressed and motivated me to learn more about the environment. This year, with the support of OD, we will have the opportunity to gain more knowledge and make the project better.

Takk og lov for aircondition! Jeg sitter i en nedkjølt bil på landeveien i Nicaragua, på vei til et møte med ungdom fra en lokal organisasjon.

På reise i Nicaragua

EN ESPAÑOL

I NICARAGUA

PÅ NORGESBESØK: Juan Carlos spiller fotball i parken.

REISESKILDRING

ORDFORKLARING Rural På landsbygda Majority Majoriteten/ flertallet Plant breeding Dyrking av planter Obtain Få/oppnå Impressed Imponert Environment Miljø

OD TEMAHEFTE · IU 15.–24. okt 07· OD-dagen 25. okt 078 IU 15.–24. okt 07· OD-dagen 25. okt 07 · OD TEMAHEFTE 9ØYEBLIKK ØYEBLIKKFO

TO

: MIN

A M

ÆLU

M N

OR

ST

RØ

MFO

TO

: MIN

A M

ÆLU

M N

OR

ST

RØ

MFO

TO

: MIN

A M

ÆLU

M N

OR

ST

RØ

M

Ungdom er ungdom uansettUngdom i Mellom-Amerika er i en vanskelig situasjon. Ungdom uten håp er farlige ungdommer. Utdanning er det beste våpenet for ungdom som vil delta i samfunnsutviklingen. Utdanning skaper alternativer til et liv i fattigdom. Med utdanning står ungdom rustet til å møte fremtiden.

DYNGA: Mange mennesker som lever i de store byene i Mellom-Amerika er nødt til å leve av det de fi nner på søppeldynga. De rike kjøper og kaster, mens de fattige lever av g jenbruk.

SKOLEJENTER: I Nicaragua fullfører under 60 % av skolebarn den seksårige grunnskolen.

SKOLEGUTT: Tiko, elleve år går på skole. Mange av Tikos kamerater får aldri begynt på skolen.



SKOLEJENTER: I Nicaragua fullfører under 60 % av skolebarn den seksårige grunnskolen.

OPERASJON DAGSVERK GJENNOM TIDENE

1964

Alger

ie

1967

Peru

1968

Ceyl

on/S

ri La

nka

1969

Zam

bia

1970

Zam

bia

1971 Fr

igjø

ring

sbev

egel

ser i

Afr

ika

1972

Frig

jøri

ngsb

eveg

else

r i A

frik

a

1973

Bang

lade

sh

1974

Tanz

ania

1975

Bots

wana

1976

Suda

n

1977

Bras

il

1978

Kambo

dsja

1979

Jam

aica

1980

Eritr

ea og

Suda

n

1981

Afgha

nist

an

1982

Nicar

agua

1983

Boliv

ia og

Ecua

dor

1984

Namib

ia

1985

Eritr

ea

1987

Det sø

rlig

e Afr

ika

1989

Peru

1990

Under

visn

ing t

il fr

ihet

(25

land

)

1991

Bras

il og

Chi

le (N

ordi

sk O

D-sam

arbe

id)

1992

Cost

a Ric

a, E

cuad

or, B

oliv

ia o

g Br

asil

1993

Kambo

dsja

1994

Sør-

Afrik

a

1995

Bras

il

1996

Afgha

nist

an

1997

Bras

il

1998

Keny

a, T

anza

nia,

Mal

awi o

g Uga

nda

1999

Jent

er (h

ele v

erde

n)

2000

Boliv

ia, S

ør-A

frik

a, Z

imba

bwe,

Nic

arag

ua

2001

Indo

nesi

a, Pa

pua

Ny Gui

nea

og M

alay

sia

2002

Sier

ra L

eone

2003

Sri L

anka

2004

Sør-

Afrik

a

2005

Bras

il

2006

Nepal

OD 2001 – Indonesia, Papua Ny Guinea og Malaysia■ Totalt innjobbet: 26 500 000■ OD 2001 støtter først og fremst miljø- og rettighets-utdanning for urbefolkningsgrupper. I alle tiltakene samarbeider vår norske samarbeidsorganisasjon, Regnskogs-fondet, og frivillige organisasjoner i de tre landene med regnskogenes egne beboere. Prosjektene pågår fortsatt og vil med all sannsynlighet avsluttes for ODs del i 2008.

OD 1996 – Afghanistan■ Totalt innjobbet: 22 370 000■ OD støttet utdanning for ungdom i et krigsherjet og meget fattig land. Etter mange år med krig var behovet for utdanning stort. Gjennom OD klarte man også å gi utdanning til fl ere tusen jenter, på tross av at Taliban-styret gjorde det vanskelig for jenter å gå på skole.

OD 1988 – Det sørlige Afrika (Namibia, Mosambik og Sør-Afrika) ■ Innjobbede midler: 22 500 000■ I Sør-Afrika gikk OD-pengene til alternativ utdanning for svarte og fargede ungdommer som var rammet av en rasistisk utdanningspolitikk.

OD 1983 – Nicaragua■ Totalt innjobbet: 10 600 000 ■ Utbetalt: 12 310 000■ Prosjektet ga støtte til bygging av skoler i den sørøstlige delen av Nicaragua, men dreide seg også om opplæring av folk på landsbygda til å organisere seg for å bygge skoler til ungdom.

OD 1964 – Algerie■ Innjobbede midler: 103.000■ 1964 var det første året man arrangerte OD i Norge. Pengene jobbet inn av norske elever gikk til reparering og bygging av 11 klasserom og 4 lærerboliger. Noen av bygningene står den dag i dag og blir fortsatt brukt til undervisning.

OD 1995 – Brasil■ Innjobbede midler: 25 200 000■ Prosjektene gikk blant annet til utdanning for gatebarn, ungdomsorganisering i slumområder og opplæring av helsearbeidere i HIV/AIDS. Norske elever har valgt Brasil som ODs prosjektland sju ganger.

12 OD TEMAHEFTE · IU 15.–24. okt 07· OD-dagen 25. okt 07 13IU 15.–24. okt 07· OD-dagen 25. okt 07 · OD TEMAHEFTE

Dårleg klima for verdas fattigeHOVEDSAKEN HOVEDSAKEN

klimaendringar over krom-kakene i juleselskapa. Og den dårlege skisesongen. Men det er verre konsekvensar av klimaen-dringer enn eit grønt vinterh-alvår og dårlege forhold for Ru-dolf Reinsdyr. Klimaendringane er verdas største miljøproblem.

Varme er energi. Når atmo-sfæren vert varmare, puttar vi meir energi inn i atmosfæren. Då kjem det også meir energi ut – i form av meir ekstremt vêr. Vi merkar allereie at vêret endrar seg, og framtida vil by på meir flaum, sprengkulde, heitebølgjer og storm.

Høgare temperatur gjer at havet stig. Det er fordi isen på jorda smeltar og havvatnet utvidar seg når det blir varmare. Mange øystatar og kystområde står i fare for å forsvinne. Ein halv meter høgare havnivå vil i følgje FN true 200 millionar menneske berre langs kysten av Asia og Afrika.

Stormar, tørke, flaum og orkanar sender millionar av menneske på flukt kvart år. Alt i 1998 meldte Røde Kors at det var fleire menneske på flukt frå naturkatastrofar enn frå krig. Når klimaendringane skapar meir svolt og fattigdom, blir det hardare kamp om ressursane. Slik fører klimaendringane til fleire flyktningar og nye konfliktar.

Varmare vêr og endringar i nedbørsmengda vil gjere matproduksjon vanskeleg mange stader i verda. I dag svelt 800 millionar menneske – klima-

endringane kan gjere at det blir endå fleire i framtida.

Mange av desse konsekven-sane vil vi merke godt her i landet. Men dei som blir ramma hardast bur heilt andre stader i verda. Det er dei fattige landa som har minst å stille opp med mot storm og ekstremvêr. Det er dei som er dårlegast føre-budd på nye sjukdommar, og som får størst problem dersom det blir mangel på mat. Dei fat-tigaste landa blir råka hardast av klimaendringane, trass i at det ikkje er dei som har skapt problemet.

Er det håp? Jepp. Klimapro-blemet kan løysast. Det er ikkje sånn at vi ikkje veit kva som skal til.

Vi har alle løysingane vi treng for å kutte klimagassutsleppa. Vi kan redusere biltrafikken gjennom å byggje ut jernbana og satse på kollektivtrafikk. Vi kan erstatte forureinande olje-produksjon med miljøvennleg vindkraft, og spare energi ved å bygge tettare hus og smartare elektriske apparat.

Det skjer ikkje av seg sjølv. Det skjer dersom du og eg krev at noko skal gjerast. Det trengst at vi fortel politikarane at noko må skje. Og at det hastar. Det er ikkje et alter-nativ ikkje å gjere noko. Ikkje når verdas fattigaste allereie kjenner klimaendringane på kroppen. Verdas fattigaste er den viktigaste årsaka til å stoppe klimaendringane.

Ingeborg GjærumNESTLEIAR I NATUR OG UNGDOM

«I’m dreaming of a white Christmas» er ein av mine favorit-

tjulesongar. Jula 2006 vart det med draumen. På framsida av VG og Dagbladet lyste åtvar-ingane mot oss om klimakrisa som allereie er i gong. Den norske vinteren er ikkje kva den eingong var.

Kva er klimaendringar? Du har kanskje høyrt om det før, i avisa eller naturfagstimen. Rundt jorda har vi atmosfæren,

eit gasslag som fungerer litt som eit drivhus. Drivhusgassar som CO2 og vassdamp gjer at ein del av varmen frå solstrålane kjem inn, og ikkje slepp ut att med ein gong. Det gjer at tempera-turen på jorda held seg stabil på eit nivå som er leveleg for oss menneske. Hadde det ikkje vore for atmosfæren, ville den gjennomsnittlege temperaturen på jorda vore –18˚C, medan den i dag er +15˚C. Slik skal det iallfall vere. Men noko er i ferd med å skje med klimaet.

Vi menneske brenn olje, gass og kol for å varme opp hus, drive bilar og fabrikkar og produsere straum. Det slipp ut enorme mengder CO2 som samlar seg i atmosfæren og gjer den natur-lege drivhuseffekten sterkare.

Då slepp færre av solstrålane ut att. Dermed stig temperaturen på jorda. Det kan høyrest ut som ein hyggeleg ting her i kalde Noreg. Men konsekvensane av klimaendringane er alt anna enn hyggelege.

FN har slått fast at dei klima-endringane som vi allereie har sett starten på, er skapt av oss menneske. Dersom utsleppa av

klimagassar held fram som i dag, vil vi sjå dramatiske endringar i klimaet på jorda. Klimagassane blir verande i atmosfæren lenge, derfor får utslepp av slike gassar i dag konsekvensar i lang tid framover.

Kva fører klimaendringane med seg? Det vart ikkje snø til jula 2006. Og alle prata om

Dei rike landa har skapt problemet, men det er dei fattigaste menneska i verda som merkar konsekvensane. Klimaendringane er den største utfordringa verda står overfor, og kanskje den største hindringa for utvikling i dei fattige landa.

I landsbyen Maria del Carmen, i delstaten Sololá, vest i Guatemala, bor det 100 familier.

Ungdommer forlot landsby etter at elva tørket ut

I GUATEMALAAv Diego Zapeta Calel (25)

Landsbybeboerne her har i mange år strevd hardt for å klare å produsere nok hvete, mais, bønner og grønnsaker til å fø seg selv, og samtidig selge noe av grønnsakene på det lokale markedet. En dag bestemte ungdommene i landsbyen seg for å ta saken i egne hender og forsøke å gjøre hverdagen litt lettere for landsbyens beboere. De pønsket derfor ut et vanningssystem som sørget for at plantene fikk akkurat den mengden vann de trengte for å vokse seg store og sterke. Om sommeren trengte plantene masse vann, om vinteren lite. Gjennom sommeren ledet ungdommene vannet fra en elv like i nærheten over til sine jordlapper, men ettersom tiden gikk og klimaet endret seg tørket elven ut. Det lille regnet som falt om sommeren var langt i fra nok til at planter skulle kunne vokse og bære frukter. Prosjektet ungdommene hadde satt i

gang for å hjelpe landsbyen sin fungerte dermed ikke lenger.

Det ble vanskelig for ung-dommene å leve på landsby-gda, det var lite mat og lite glede etter at elven hadde tørket ut. Litt etter litt dro de derfor hver til sitt. Én dro til USA, én til hovedstaden, og andre dro til storbyene i nærheten. De ønsket alle å oppleve nye kulturer og nye steder, og forlot derfor sine foreldre og landsbyen. I løpet av to år forlot 60 % av ung-dommene landsbyen.

En av ungdommene, Juan José Perez emigrerte til USA for å finne jobb der. Men ettersom Juan ikke hadde utdannelse var det vanskelig for han å få seg en jobb. Som illegal innvandrer hadde han også færre muligheter enn i Guatemala. Arbeidet han fant var mye hardere. Etter hvert som tiden gikk innså han også at det var vanskeligere å være borte fra familien sin enn han hadde trodd. Han savnet de fryktelig. Juan bestemte seg derfor for å dra tilbake for å finne seg en annen jobb og være i nærheten av familien. I dag er han igjen tilbake i landsbyen sin og jobber side om side med sin familie.

FOT

O: S

CAN

PIX

HARDT RÅKA: Dei fattigaste landa blir råka hardast av klima-endringane. Trass i at det ikkje er dei som har skapt problemet.

– Hele ungdomsskolen. Lurer på om jeg gjorde noe på videregående også?

– Gjorde både prosjekter sammen med andre folk, som å selge bakst, kaker, boller vafler og entertaine folk, men jobbet også alene på butikker og sånt. Jeg synes det var viktig å alltid gjøre noe, likte ikke når folk satt hjemme og bare fikk pengene av moren og faren sin. Synes det var viktig

å vise alle at, – i dag er en dag der alle bidrar. Det var liksom ikke bare snakk om pengene.

– Hva gjør OD spesielt? – Operasjon Dagsverk får i gang alle

skolene, og det er bra for de unge å være med å hjelpe til, og å skjønne i tidlig alder at det er viktig å hjelpe andre. Så skifter OD hvert år hvem pengene går til.

Etter hvem som trenger det.– Gjør du noe for å forbedre verden nå?– Jeg prøver hele tiden å støtte forskjel-

lige typer charity. For eksempel, aidssaken, kreftsaken og miljøsaker. Har gjort ting med «Plan» i Senegal, antirasistiske saker, masse forskjellig liksom, det er så mange viktige saker.MIRA CRAIG, ARTIST

MIRA CRAIG OM OD– Har du jobbet på OD-dagen?

– Når jeg gikk på skolen jobbet jeg på OD-dagen hvert år! Syntes det var viktig, men også gøy å finne på hva

man kunne gjøre. Samt en bra arbeidserfaring.

– Når?

OD TEMAHEFTE · IU 15.–24. okt 07· OD-dagen 25. okt 0714 TEMA 15IU 15.–24. okt 07· OD-dagen 25. okt 07 · OD TEMAHEFTE

HONDURAS

COSTA RICA

■ MANAGUA

EL SALVADOR

GUATEMALA

NICARAGUA

GUATEMALA

Av Arne DischODS BISTANDSFAGLIGE RÅD

Det bor allerede over 200 ganger Norges befolkning i slumområdene – omkring en milliard mennesker

– i verdens største byer. Dette tallet vil trolig bli dobbelt så stort i løpet av de neste 20–25 årene.

Slumområder: Håp og fortvilelse. Sam tidig som bybefolkningen selv vokser, trekker byene også til seg mennesker fra landsbygda – mennesker som håper de skal kunne få en bedre framtid i byen. Ungdom tiltrekkes spesielt av større frihet og aktiv-iteter de opplever som spennende.

Livet i slummen kan være vanskeligere enn livet på landsbygda, og det er ofte vanskelig å få seg arbeid. Innfl ytterne fra landsbygda har problemer med å få gått på skole i byen og har kanskje ingen lege å gå til. Mange må leve uten tilgang på rent vann og kloakksystem. Husene er dårlige, men samtidig ofte dyre å leie. På lands bygda har man gratis adgang til natur ressurser som vann og ved, mens man i byene må betale for alt.

Rask vekst, mangel på stabilitet, og økt sårbarhet. I byene fl ytter nye mennesker stadig inn, mens andre fl ytter ut. Dette skaper lite samhold blant beboerne.

De fattige har få rettigheter. Ting som vi ser på som enkle, som det å skaffe seg et sted å bo, og få lån i banken kan være vanskeligere for de som er fattige. Dette er fordi de blir sett ned på i samfunnet, noe som er mer tydelig i storbyene der forskjel-lene mellom fattige og rike er større. Mens vold og kriminalitet gjør at menneskers personlig sikkerhet er dårlig er det i tillegg vanskelig å bli organisert i fagforeninger

for å beskytte seg selv. Alt dette gjør livet vanskelig for byens fattige.

Ofte er det også lite hjelp å få fra by-administrasjonen hvor penger som kunne blitt benyttet til å hjelpe i mange tilfeller forsvinner i korrupsjon.

Selv i byer hvor man har en ledelse som ønsker å hjelpe, er det ofte mangel på penger og god organisering. Ungdom som fl ykter fra miljøkatastrofene får sjelden hjelp fordi myndighetene forventer at disse etter hvert skal fl ytte tilbake til landsby-gda, men få har noe å fl ytte tilbake til.

Vold og Kriminalitet. Fattigdommen fører ofte med seg konfl ikter mellom slumbebo-erne. I de mest ekstreme tilfellene har dette ført til høy grad av vold og kriminalitet. Sør- og Sentral-Amerika lider veldig under denne by-volden. I Brasils storbyer ble 42 000 men-

nesker drept av håndvåpen i 2005, det er like mange mennesker som det bor i en stor norsk by som for eksempel Bodø. I fl ere av verdens byer er slumområdene delt opp i områder som kontrolleres av forskjellige gjenger.

Ungdom og Håp. Ungdom i byene er likevel ikke uten håp. Stadig fl ere regjeringer, lokale myndigheter og frivillige organisas-joner jobber for å gjøre livene bedre for byenes fattige. Samtidig går lokalbefolknin-gen sammen om å skape bedre miljøer og få på plass helse- og undervisningssystemer.

Mange av problemene krever at stor-samfunnet tar et ansvar og tenker mer helhetlig i forhold til eiendomsrettigheter, vann og kloakk, undervisning og ung-domstilbud. Lokale tiltak har også ført til viktige forbedringer i befolkningens livs-situasjon, og ungdoms tro på sin fremtid.

Én milliard mennesker bosatt i slummen

For første gang i historien bor det fl ere mennesker i byene enn på landsbygda, og det er i de fattige landene at byene vokser mest. Samtidig er den delen av byene som vokser raskest, fattigområdene – slummene.

FAKTA

SLUM: Husene er dårlige, men samtidig ofte dyre å leie. På landsbygda har man gratis adgang til natur ressurser som vann og ved, mens man i byene må betale for alt.

■ Hovedstad: Guatemala By ■ Innbyggere: 12,3 millioner■ Det var borgerkrig i landet fra 1960 til fredsavtalen ble underskrevet i 1996. ■ 3 av 10 personer lever for under 14 kroner dagen■ Bare 78 av 100 elever som begynner i første klasse fullfører 4. klasse. ■ Navnet Guatemala betyr på mayaspraket «sted med mange trær»■ Minst halvparten er de som bor i Guatemala er urbefolkning, fl esteparten er mayaindianere. ■ Det finnes 23 registrerte offisielle skriftspråk i landet. Spansk er det største, i tillegg er det 21 forskjellige mayaspråk.■ Ordet Maya betyr barn av maisen. I Guatemala finner man mais i fire forskjellige farger, rød, hvit, gul og svart, og mayaenes fortelling om hvordan mennesket ble til er bygd opp rundt dette. ■ Vulkanen Tajumulco er landets og Mellom-Amerikas høyeste punkt med sine 4220 meter■ I Guatemala finnes det minst 1246 forskjellige dyrearter, og minst 8681 plantearter.

Guatemalas fl agg:Guatemalas fl agg:

■ Hovedstad: Managua■ Innbyggere: 5,1 millioner ■ Nicaragua var et diktatur fra 1936 til 1979, og det var borgerkrig i store deler av 1970- og 80-tallet.■ Nesten halvparten av de som bor i Nicaragua lever for under sju kroner om dagen, mens 8 av 10 personer lever for under 14 kroner om dagen. ■ Bare 60 av 100 elever som begynner i 1. klasse fullfører 4 klasse. ■ 27% av befolkningen er underernært■ Før Panama-kanalen ble bygget var det planer om å bygge en slik kanal gjennom Nicaragua. Tanken var å bruke elven Rio San Juan opp til innsjøen Lago de Nicaragua og så grave kanal derfra til stillehavskysten.■ Violeta Chamorro, som ble valgt til president i Nicaragua i 1991 var den første valgte kvinnelige presidenten hele Sør- og Nord-Amerika.■ Det finnes 19 vulkaner i landet, den høyeste er San Cristobal som er 1745 m høy, mens den laveste bare er 201 meter høy. Seks av dem har hatt utbrudd i løpet av de siste 50 årene.

Nicaraguas fl agg:Nicaraguas fl agg:

GUATEMALA HONDURAS NICARAGUA

NICARAGUA

HONDURAS

MEXICO

■ TEGUCIGALPA

CIUDAD DE ■GUATEMALA

BELIZE

EL SALVADOR

FLORES ●

COBÁN ●PUERTO BARRIOS ●

BELIZE

EL SALVADOR

PUERTO ● LEMPIRA

● SAN PEDRO SULA

● PUERTO CASTILLA

● EL BLUFF

PUERTO ● CABEZAS

RIVAS ●

ANNONSE

Guatemalavisitbefore it’s too late ... GuatemalavisitGuatemalavisitGuatemalaGuatemalavisitbefore it’s too late ...

■ Hovedstad: Tegucigalpa■ Innbyggere: ca 7 millioner■ Nesten halvparten av alle menneskene i Honduras lever for under 14 kroner om dagen. ■ Det finnes sju ulike urbefolknings-grupper i Honduras. Lencaene er den største gruppen.■ Det finnes minst 630 forskjellige orkidearter i Honduras■ Mellom mai og juli, i fylket Yoro, skal det hvert år regne fisker. Når regnet har stoppet henter lokalbefolkningen den levende fisken og spiser den. Siden 1998 har dette blitt feiret med en fiskeregnfestival.■ Lempira var en frigjøringshelt som ledet kampene mot spanjolene da de kom til Honduras på 1500-tallet, og myntenheten i landet er kalt opp etter han.■ Honduras er ofte blitt kalt en bananrepublikk. Dette fordi to store amerikanske bananselskaper tidligere eide størstedelen av bananplantasjene og mye av industrien og handelen i landet.

Honduras’ fl agg:Honduras’ fl agg:

OD TEMAHEFTE · IU 15.–24. okt 07· OD-dagen 25. okt 07 17IU 15.–24. okt 07· OD-dagen 25. okt 07 · OD TEMAHEFTE

av det også!– Og så har jeg faktisk vært

leder av OD på skolen min et år, kommer plutselig Harald på. Det var i 1990 på Kristian August VGS i Halden.

– Hvorfor er OD spesielt?

– OD gir folk en mulighet til å gjøre noe helt konkret for å hjelpe andre mennesker, og så er det fullt lov til å være kreativ i forhold hva man gjør, sier Thomas.

– Ja, det er det som er så bra

at du selv kan velge aktivitet, kaster Harald seg på.

– Gjør dere noe for å forbedre verden nå?

– Senkveld samarbeider med UNICEF og et prosjekt de har gående i forbindelse med HIV

og AIDS blant barn, som vi er glade for å få lov til å støtte, forteller Thomas.

– Selv om ikke alle kan vie hele livet sitt til å redde verden, kan og bør alle gjøre noe, konkluderer Harald.

Av Kamilla StølenNESTLEIAR I SAIH (Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond) OG UTDANNA LEKTOR I ENGELSK OG HISTORIE

Det er ikke slik at all utdanning er god utdanning, og i verste fall kan regjeringen i et land bruke under-

visningen til å kontrollere hva folk skal tenke, mene og gjøre. Slik kan utdanning fungere undertrykkende. Men kan det da i det hele tatt kalles utdanning? Hva er egentlig utdanning, og hvorfor er det så viktig?

Derfor er utdanning viktig:■ Utdanning dreier seg rett og slett om utvikling av mennesket. Derfor er ikke utdanning bare vitnemålet du får på skolen: Både opplæring på skolebenken og det du gjør før og etter skolen bidrar til at du blir til akkurat den du er.■ Utdanning gjør deg i stand til å ta egne valg, og kan gi deg muligheten til å bestemme over ditt eget liv. Mer konkret gir utdanning kunnskap som gjør deg i stand til å utføre en jobb, og som skaper selvtillit og tro på at du er flink til noe.■ Gjennom utdanning kan du bli klar over hvilke rettigheter og plikter du har. Slik kan utdanning bidra til å gjøre deg til et

ansvarlig menneske som krever å få det du har rett på, og bidrar til samfunnet ved å utføre pliktene dine.■ Gjennom utdanning kan mennesker bedre lære seg å tenke selv og være kritiske, og slik endre mer enn bare seg selv. Slik kan utdanning også bidra til utvikling i samfunnet. ■ Utdanning kan bidra til at norske skoleelever lærer å forstå utfordringene til skoleelever i andre land. Det er mange barn og unge som ikke har de samme mulighetene som norske elever har, men sammen kan elever over hele verden kjempe mot urettferdighet og fattigdom, og skape viktige endringer.

Hva slags utdanning kan skape utvikling? Utdanning fører ikke uten vi-dere til utvikling. For at utdanningen skal være god, er det viktig at den kjennes viktig og riktig for dem det gjelder, og at den er tilpasset elevene slik at de for eksempel kan få undervisning på sitt eget språk. Undervisningen må ikke være slik at lærerne bare tømmer en hel masse fakta inn i hodene på elevene. Elever har mye å bidra med i undervisningen og god utdanning bør derfor ta utgangspunkt i det elevene kan fra før. Dersom ei jente fra en urfolksgruppe for eksempel får utdanning på sitt eget språk, og læreren viser at han synes det hun kan fra før av er viktig i undervisningen, så kan dette føre til at jenta får større selvtillit og føler

seg tryggere på skolen. Spesielt utsatte grupper som for eksempel urfolk og jenter kan gjennom slik tilpasset utdanning få mer å si i samfunnet.

Wawashang-skolen. Et eksempel på denne typen utdanning er Wawashang-skolen i Nicaragua. Wawashang er en skogbruksskole på Atlanterhavskysten i Nicaragua der ungdom fra landsbygda får tilbud om en yrkesutdanning som kombinerer praksis og teori. Elevene på denne skolen er ungdom som allerede har tilgang på jord, og på Wawashang lærer de å dyrke jorden på en god og fram-tidsrettet måte. Rent praktisk fungerer det slik at elevene går på skole noen uker, for så å dra hjem for å prøve ut det de har lært. Når de kommer tilbake til skolen diskuterer de hvordan det de hadde lært på skolen fungerte hjemme, og hvordan de skal løse de problemene de hadde underveis.

På Wawashang har elevene dessuten mye å si i undervisningen, og får være med å bestemme. Lærere og elever snakker mye sammen, og elevene hjelper til med å finne kreative løsninger på problemer de møter i arbeidet. Det elevene kan fra før av blir sett på som viktig på skolen. Elevene forsøker også å lære bort det de har lært på skolen til andre i landsbyen sin. På denne måten er elevene og deres meninger synlige for både gamle og unge i landsbyen.

Norsk ungdom og ungdom i Mellom-Amerika har noe til felles: Dere har alle sjansen til å være med å forbedre sam-

funnet. Gjennom en god og tilpasset utdanning kan ungdom både i Norge og Mellom-Amerika bidra til utvikling verden

over. Dette kan dere gjøre ved å finne nye ideer og løsninger, og i samarbeid med andre skape en mer rettferdig verden.

OD mener at utdanning er nøkkelen til utvikling, og at utdanning kan bidra til å fjerne fattigdom og urettferdighet. Men kan samfunnsfag- og mattetimer virkelig endre verden?

REPORTASJE16

FAKTA

Hvor mye av pengene går rett til prosjektet?· Av de 200 kronene du jobber

inn, går maksimum 30 kr (15 %) til informasjons-kampanjen og administrasjon til OD (bl.a. trykking og utsending av dette heftet).

· Når dine 170 kr står i banken vokser de til ca 176 kr det første året på grunn av rente-inntekter.

· Utviklingsfondet kan bruke 5 % av de 176 kronene, altså 9 kr til sine administrasjonskostnader, og 8 % til å faglig følge opp og støtte prosjektene, altså 14 kr.

· I det første året av pro-sjektet går 147 kr av de 200 kr du jobber inn direkte til prosjektene.

Les mer på www.od.no

FOLKEHØYSKOLE: Elever ved en av skolene Operasjon Dagsverk samarbeider med i Guatemala. Denne skolen, Kab’awil, er den eneste folkehøyskolen i landet.

– Har dere jobbet på OD-dagen?– Ja, selvsagt! Jeg

satt sammen et band som vi kalte «Espen

Elvis and the Sameknivers», og rocket Storgata i Halden. Jeg spilte gitar og kora. Espen sang, forteller Harald Rønneberg. – Musikken var skikkelig midt

på treet, men det ble bra med penger!

– Jeg husker jeg gjorde hagearbeid det ene året, sier Thomas Numme. – Tror det var rundt -87, -88. Rakte løv og klipte plener. Det ble penger

THOMAS OG HARALD OM OD

Kan utdanning endre verden?

REPORTASJE

START

FENGSEL

Ungdom i Mellom-Amerika lider under vanskelige levekår. Mange er bosatt på landsbygda der de lever

av det de dyrker selv, men på grunn av klimaendringer og fattigdom blir mange tvunget til å fi nne seg jobb et

annet sted. Mange drar inn til storbyene og jobber som hushjelper, gateselgere og lignende, mens andre drar

til USA for å prøve lykken der.

Du er heldig!

Hopp rett til

neste OD

-felt og fortsett spillet

derfra.

Du er heldig! Hopp rett til

neste OD-felt og fortsett spillet

derfra.

Du

er h

eldi

g! H

opp

rett

til

nest

e O

D-f

elt

og fo

rtse

tt

spill

et d

erfr

a.

Du er heldig! Hopp rett til neste

OD-felt og fortsett spillet derfra.

Det er regntid og

på grunn av klima-

endringene er denne regntiden ek-strem

. Du blir skylt

tilbake til start.

Det har blitt begått mord og

siden du er ulovlig immigrant blir du beskyldt for

mordet. Hopp rett til fengsel, stå over èn runde,

og fl ytt deretter tilbake til starten

av spillet.

Du er blitt tatt i grense kontroll og siden du oppholder deg ulovlig i landet blir du sendt rett til fengsel og må stå over èn runde.

På grunn av manglende

utdanning får du kun underbetalte jobber .

Bli innen denne fargekoden til du

havner på et OD-felt og får utdanning.

Jordlappen du og familien din eier blir tatt av

fl om og du blir tvunget til skaff e deg jobb i

storbyen. Hopp rett til det første feltet etter fengselet i storbyen

(fargekode: grå) og bli innen fargekoden til du

treff er OD-feltet

På grunn av

manglende kunnskaper

om jord

bruk og hvord

an du skal

takle tø

rke,

går avlin

gen din ta

pt

og du må vente

på neste års

avling

for å tj

ene penger.

Stå ov

er èn ru

nde.

Den

loka

le s

kole

n du

og

din

e ve

nner

går

på

blir

ste

ngt

på g

runn

av

ekst

rem

e væ

rfor

hold

. D

u ka

n ik

ke fl

ytte

deg

fr

a de

tte

felt

et fø

r du

sl

år e

n se

kser

.

Verden er urettferdig:Er du gutt, hopp seks

felter frem. Er du jente, stå over en runde.

Ungdom i Mellom-Amerika lider under vanskelige levekår. Mange er bosatt på landsbygda der de lever

av det de dyrker selv, men på grunn av klimaendringer og fattigdom blir mange tvunget til å fi nne seg jobb et

annet sted. Mange drar inn til storbyene og jobber som hushjelper, gateselgere og lignende, mens andre drar

til USA for å prøve lykken der.

Du er heldig! Hopp rett til

neste OD-felt og fortsett spillet

derfra.

Du

er h

eldi

g! H

opp

rett

til

nest

e O

D-f

elt

og fo

rtse

tt

spill

et d

erfr

a.

På grunn av manglende

utdanning får du kun underbetalte jobber .

Bli innen denne fargekoden til du

havner på et OD-felt og får utdanning.

Jordlappen du og familien Jordlappen du og familien Jordlappen du og familien din eier blir tatt av din eier blir tatt av din eier blir tatt av

fl om og du blir tvunget fl om og du blir tvunget fl om og du blir tvunget til skaff e deg jobb i til skaff e deg jobb i til skaff e deg jobb i

storbyen. Hopp rett til storbyen. Hopp rett til storbyen. Hopp rett til det første feltet etter det første feltet etter det første feltet etter fengselet i storbyen fengselet i storbyen fengselet i storbyen

(fargekode: grå) og bli (fargekode: grå) og bli (fargekode: grå) og bli innen fargekoden til du innen fargekoden til du innen fargekoden til du

treff er OD-feltet treff er OD-feltet treff er OD-feltet

På grunn av

manglende kunnskaper

om jord

bruk og hvord

an du skal

takle tø

rke,

går avlin

gen din ta

pt

og du må vente

på neste års

avling

for å tj

ene penger.

Stå ov

er èn ru

nde.

Den

loka

le s

kole

n du

og

din

e ve

nner

går

på

blir

ste

ngt

på g

runn

av

ekst

rem

e væ

rfor

hold

. D

u ka

n ik

ke fl

ytte

deg

fr

a de

tte

felt

et fø

r du

sl

år e

n se

kser

.

FENGSEL

Du er heldig!

Hopp rett til

neste OD

-felt og fortsett spillet

derfra.

Det er regntid og

på grunn av klima-

endringene er denne regntiden ek-strem

. Du blir skylt

tilbake til start.

START

Verden er Verden er urettferdig: urettferdig:Er du gutt, Er du gutt, hopp seks hopp seks

felter frem. felter frem. Er du jente, stå Er du jente, stå over en runde.over en runde.



Det har blitt begått mord og

siden du er ulovlig immigrant blir du beskyldt for

mordet. Hopp rett til fengsel, stå over èn runde,

og fl ytt deretter tilbake til starten

av spillet.

Du er blitt tatt i grense kontroll og siden du oppholder deg ulovlig i landet blir du sendt rett til fengsel og må stå over èn runde.



Du er blitt tatt i grense kontroll

ulovlig i landet

rett til fengsel

SLIK FUNGERER SPILLET■ Finn en gjenstand, for eksempel et viskelær eller en tegnestift, som dere kan bruke som brikker.■ Slå terningen og fl ytt brikken samme antall felter som øynene på terningen viser.■ Velg ut èn av spillerne som skal være nordmann på besøk i Mellom-Amerika. Nordmannen blir kun påvirket av OD-feltene, og slipper å bry seg om det som står på de andre feltene dersom den skulle havne der.■ Hvis du havner på et OD-felt skal du rykke frem til neste OD-felt. Når du da lander kan du ikke gjøre dette en gang til, men heller slå terningen som vanlig.■ Dersom du havner på et felt som sier at du ikke kan fortsette spillet før du har truffet et OD-felt, må du fortsette å slå terningen innenfor det landet (den fargekoden) du er i helt til du treffer OD-feltet.■ = Landsbygda i Mellom-Amerika ■ = USA ■ = Storbyen

Nicaragua

Honduras

Guatemala

Norge

PON

DU

S

GJENGITT MED TILLATELSE FRA STRAND&ØVERLI, DISTR: [email protected]

VÆRET 42ºC0,0 mm

15ºC0,0 mm

29ºC4,2 mm

37ºC0,0 mm

36ºC0,0 mm

49ºC0,0 mm

36ºC0,2 mm

15ºC0,0 mm

13ºC4,1 mm

38ºC0,0 mm

31ºC2,3 mm

45ºC0,0 mm

28ºC0,3 mm

39ºC0,0 mm

25ºC1,1 mm

51ºC0,0 mm

37ºC0,0 mm

16ºC0,0 mm

24ºC3,0 mm

32ºC0,0 mm

mandag tirsdag onsdag torsdag fredag

Akkurat nå støtter OD utdanningsprosjekter i følgende land:

■ Nepal ■ Brasil■ Sri Lanka■ Indonesia■ India/Tibet■ Papua Ny-Guinea■ Sør-Afrika■ Tanzania■ Uganda■ Sierra Leone

Operasjon Dagsverk:■ ODs prosjekter går alltid til ungdom og utdanning i Afrika, Asia, Sør- og Sentral-Amerika ■ OD-dagen er torsdag 25. oktober.■ Internasjonal Uke (IU), 15.–24. oktober, er ODs informasjonskampanje i forkant av OD-dagen. Målet med IU er at du skal få kunnskap nok til å ta stilling til om du ønsker å jobbe på OD-dagen.■ OD er solidaritet. Det vil si at OD ikke bare handler om pengene som bli jobbet inn, men også om kunnskap, forståelse og handling. ■ Ingen kan tvinge deg til å jobbe på OD-dagen, det er helt frivillig.■ Alt i OD bestemmes av elever, og OD følger regler og retningslinjer vedtatt av norske skoleelever. Du som elev har makten i OD!

Jobbe?■ Har du ikke funnet deg jobb til OD-dagen, men har lyst til å jobbe? Sjekk http://jobbank.od.no/ ■ Husk på å ta med penger når skolekomiteen sier det er tid for innlevering!■ Hvis arbeidsgiveren din har betalt dagsverket ditt via vår betalingsløsning på nettsiden http://www.betale.od.no/, så husk å spørre etter betalingens referansenummer. Dette må du skrive på arbeidsblanketten/kvitteringen din når du leverer den til skolekomiteen.

■ Lurer du på noe mer? Sjekk Operasjon Dagsverks nettsider, www.od.no eller send e-post til [email protected].

OD 2007 går til tre land i Mellom-Amerika; Nicaragua, Honduras og Guatemala.

Gjennom utdanning skal ungdom i Mellom-Amerika få den kunnskapen de trenger for å stå bedre rustet til å takle klimaendringene og andre utfordringer de møter som følge av fattigdom og mangel på utdanning.

PROSJEKTLAND ■ MANAGUANICARAGUA

GUATEMALA

■ TEGUCIGALPAHONDURASCIUDAD DE GUATEMALA ■

MEXICOCUBA

PANAMA

COLOMBIA

UNDRELATENVisste du at Nicaragua skylder andre land, Verdensbanken og Det Internasjonale Pengefondet 175 % av sin nasjonalinntekt? Om alle i hele Nicaragua betaler alt de tjener for å betale ned på gjelda, vil de måtte jobbe i ett år og ni måneder!

SE MER SIDE 14

Temahefte ungdomsskole

Documents

Transcript of Temahefte ungdomsskole