Storetveit 3 15

Veien videreStoretveit har deltatt i et

treårig prosjekt med menighetsutvikling

i sikte. Hvordan fortsetter vi

arbeidet? Side 4

Kapellan og HV-prestNær 30 år etter første-gangstjenesten stiltekapellan Lars PetterEide opp som frivilligfeltprest i Heime-vernet. Side 6-7

MENIGHETSBLAD FOR STORETVEIT NR 3/15 – ÅRGANG 52 – MED ARTIKLER OG REPORTASJER FRA HELE FANA PROSTI

Gudstjeneste-liv for alleDøren er høy og portenvid, men terskelen kanvære litt vrien. Detfinnes hjelpemidler forde som trenger littassistanse. Side 13

• Kontaktinformasjon side 21 • Kalender side 24

Flotte konfirmanter på flotte konfirmasjonsdager

God sommer!

storetveit 3-15_storetveit.qxp 02.06.15 20:15 Side 1

AV BJARTE HOLME

Jeg glemmerikke ungdom-mene jeg kom i

samtale med. De forstod jeg varprest, og sa de ville melde seg utav kirken. De trodde ikke pånoen Gud, og de sa de levde forå ha det gøy. De hevdet at hvisalle gikk inn for å ha det gøy, vil-le der ikke være nød i verden. Vikan enten riste på hodet, eller leav det de sa. Men de sa det sååpent, ærlig og utilslørt, og vikan reagere på råegoismen i det.

Når det er sagt, kan det sam-me sies på en langt mer spiseligog akseptabel måte. I dag hørervi tale om at å leve er å realisereseg selv. Det kan være både rik-tig og viktig. Men det avgjø-rende er likevel hva det å reali-sere seg selv betyr. Betyr det ågjøre karriere, å oppnå posisjonog makt med ditto rikdom ogære? Da er der grunn til å spørrehva som skiller dem som leverfor å ha det gøy, fra dem sommed å realisere seg selv nettoppmener å oppnå posisjon, makt,rikdom og ære. Hva er forskjel-len i egoisme?

Bak det å ha det gøy – bak detå realisere seg selv tror jeg leng-selen og drømmen ligger om åoppnå det gode liv. Aberet erbare at det fort kan føre til nødog lidelse hos andre og til utar-ming og skjevfordeling av ver-dens goder og ressurser. Og erdet ikke nettopp den verdenenvi opplever? Spørsmålet er ommennesket med å ta utgangs-punkt i seg selv, kan lykkes i åoppnå det gode liv og skape detgode samfunn.

Jesus og budene

For nå å komme videre kan føl-

gende spørsmål tjene til hjelp:Hva er det viktigste i kristen-dommen? På det spørsmålet gisdere ulike svar. Et svar jeg harfått, er de ti bud. Budene somforteller hva vi skal og ikke skalgjøre. Og Jesus sier: «Dersomdere elsker meg, holder dere minebud». Men Jesu bud er ikke førstog fremst de ti bud. Dette sierJesus om hva som er hans bud:«Et nytt bud gir jeg dere: Dere skalelske hverandre. Som jeg har elsketdere, skal dere elske hverandre.Har dere kjærlighet til hverandre,da skal alle kunne se at dere ermine disipler.»

Jesus åpner for en umisteligvei til det gode samfunnet –veien som kan føre helt fram.Den veien handler om kjærlig-heten som ikke tar utgangs-punkt i en selv, men i nesten.Den veien handler ikke om åsikre sin egen rettferdighet.Med andre ord handler denikke om å bruke bud og reglerfor å oppnå rettferdighet hosGud, for det fører så veldig fortnettopp til egenrettferdighet ogselvopptatthet – at en blir segselv nok. Det fører bare til at enmister synet av nesten og der-med synet for et rettferdig sam-funn.

Jesu bud handler om å elske.Hvis ikke de ti bud blir forstått idette perspektivet, har de ingenavgjørende verdi. Det handlerførst og fremst om å elske ogikke om å bli elsket. Kjærlighe-ten er veien til det hellige felles-skap – det Gudvillede felles-skap. Det er det Jesus åpenba-rer, og som skiller kristendom-men fra andre religioner. Kjær-lighetens vei gikk Jesus helt ut.Kjærlighetens vei i denne ver-den er ofte lidelsens vei, fordiden kolliderer med egenkjær-lighetens vei. Egenkjærligheten

kjente seg truet av Jesus. Detførte til at de egenkjærlige kors-festet ham. Men lenger nåddeikke egenkjærligheten, men detgjør Gudskjærligheten.

Utfordringen til oss er å ikkebli hengende fast i egen fortref-felighet og rettroenhet. For dablir egen fortreffelighet og ret-troenhet vår Gud og ikke hansom er Gud. Da blir det ikkeGud vi elsker, men oss selv. Damister vi veldig fort også synetfor vår neste. For der er en for-underlig forbindelse mellomkjærligheten til nesten og kjær-ligheten til Gud. Det gir Jesusuttrykk for når han sier: «Detdere har gjort mot en av disseminste, har dere gjort mot meg.»

Kjærlighetens Ånd

Jesus sier: «Dersom dere elskermeg, holder dere mine bud». For åbli klar over det har ikke Jesusoverlatt oss til oss selv. For Jesushar sendt oss Den Hellige Ånd- sannhetens Ånd – kjærlighe-tens ånd. At Den Hellige Ånder i virksomhet, merker vi om vihar uro for at mennesker lider,

krenkes, mishandles og under-trykkes. Det er en Gudgitt uro.Det er også den uroen som gjøross klar over at vi er avhengig avGud og det han gjorde for ossgjennom Jesus, skal dere væremening, håp og mål for livet.

Det er denne Gudgitte uroensom gjør at kirken fremdeleseksisterer – at barn kan døpes –at vi kan samles om nattverd-bord. For den fører oss til tro påog avhengighet av Jesus og hanskjærlighet til oss. Men skal vikunne elske hverandre, er detgrunnleggende at vi lever i denkjærligheten Gud har til oss.For å kunne elske andre - for åkunne ha grunnlag til å leveåpent, sant og ekte i forhold tilvår neste, må vi selv være elsket.Og elsket er vi av Gud. Måtte viderfor være åpne for dennekjærligheten – og ha kjærlighe-tens uro i oss. Måtte sannhetensÅnd – kjærlighetens Ånd –Den hellige Ånd – få leve i oss.Da blir det grunn til å leve medmening og mål – med framtidog håp. ●

God sommer!

MILJØMERKET

241 Trykksak 699

Hverdag og Helg utgis av menighetsrådeti samarbeid med BKF og de andre menighetene i Fana prosti og sendes allehjem i menigheten. Vi tar med glede i motreportasjetips og artikler av ulike slag.

Levering av stoff: Leveres menighetskontoret eller sendes [email protected]

Digitalfoto: Benytt høy oppløsning.

Lokalredaksjon: Redaktør: Bjarte Holme. Kasserer:Kjell-Erik Wiborg. Lokal kontakt: Se s. 13

Sentralredaksjon: Redaktør Magne Fonn Hafskor,922 94 877 - [email protected] (Kun henvendelser ang.«fellesstoff» (s 5-12). All annen kontakt: Se side 13.

Annonser: Frode Høyte - [email protected]

Produksjon: Dragefjellet Media AS, 55 23 25 47 [email protected]. Dropbox kan opprettes etter avtale for overføring av svært store filer.

Trykk: Bodoni, Straume

Deadline neste nummer: Kontakt lokalredaksjonen

Utgivelsesdag neste nummer: Tirsdag 1. september

MILJØMERKET

241 Trykksak 699

2 NR 3 - JUNI 2015

Kjærligheten og budeneOm å ha det gøy – omdet å realisere seg selv.

En fullsatt Storetveit kirke er flott, gledelig og et mål.


For syvende år på rad holder vi åpent huspå menighetshuset, Kirkeveien 27, tirsda-gene i juli fra kl. 11.30-13.30.

Da kan du komme innom for en koppkaffe/te, et glass saft, en vaffel og en prat.Dette er et åpent tilbud til alle i – og uten-

for – menigheten, uansett alder. Ta meddeg naboen, et barnebarn – hvem du vil -og kom!

Ettersom gulvene i første etasje i menig-hetshuset blir lakkert i juli, blir samlingeneopp en trapp til møterommet i 2. etasje.

Datoene for sommeråpent i Storetveitdenne sommeren:

• 7. juli • 14. juli • 21. juli. Alle dager kl 11.30 - 13.30. ●

Hilsen diakoniutvalget i Storetveit AHhS

Phmlktdslvnssgiop

b

t2b

225

2

DFmimDolLB

ANR 3 - JUNI 2015 3

Tirsdag 19. mai reiste 20 gladepensjonister i fem biler til nyeYtrebygda kirke i Blomsterdalen.

Der ble vi tatt vel imot av Svein Berg, somrepresentant for menighetsutvalget. Visamlet oss inne i den praktfulle Kaffe`/Me-nighetssalen, med svære vinduer ut motvakker natur. Vi fikk høre om YtrebygdaKyrkjelag , som alt fra 1960-årene haddearbeidet for å nå denne drømmen, ettersom stadig kom flere og flere flyttet utover iFana. Det ble 50 år med stor trofasthet ogutholdenhet og mye penger ble samlet inn.Denne moderne kirken som ble tegnet avABO arkitekter på Os, sto ferdig i 2011.Blålige glassmalerier ble utført av Sand-nes-kunstneren Per Odd Orrestad. Detteer blitt en «nærkirke» under Fana sokn,med masse aktiviteter hver dag : et møte-sted + kulturarena + tydelig kirke, medmasse tilbud for barn, unge og eldre.

Etter at vi hadde gått rundt både oppe ognedenunder og fått se mange fine kvalite-ter, satte vi oss inne i kirkerommet, der kan-tor Ivar Mæland tok vel imot. Han er orga-nist – uten orgel, men spilte så vakkert påflygelet tre kjente musikkstykker, før visammen sang en del fine vårsanger.

Reisen videre gikk «mellom bakkar ogberg» til Hordamuseet på Stend. Der fikkvi se de vakre billedteppene til Ragna Brei-vik om Åsmund Fregdagjeve, tegnet avGerdhard Munthe og vandret gjennomden store utstillingen om livet til fiskarbon-den.

Det smakte så deilig med varm betasup-pe, lefse og kaffe, før vi avsluttet i det nyes-te huset til båtutstillingen.

Selv om det kom en del regn, ble dette enmeget vellykket tur for alle som ble med. ●

Agnethe takker alle gode sjåfører!

Sommeråpent i StoretveitSynes du det er lite som skjer om sommeren? De faste aktivitetene imenigheten tar ferie, mange er reist bort, og tiden kan falle lang fornoen og enhver! Men ikke alt stopper opp.

Pensjonist-rundtur i Fana

Turdeltakerne i Ytrebygda kirke

Svein Berg ønsker velkommen i Ytrebygdakirke.

Måltidsfellesskap er viktig på tur

Glassmaleriene i Ytrebygda kirke.


Besøker – noe for deg?I Storetveit og Bønes jobber vi med å få en større besøkstjeneste, og vi samarbeider med de andre menighetene i Fana om dette. Har du noe tid du kan tenke deg å brukesom besøker? Som besøker får du en fast person du besøker jevnlig etter avtale, og detkan innebære å gå tur, bare prate sammen, følge til lege og liknende. Det vanlige er 1-2timer i uken/annenhver uke. Du vil få veiledning og kurs underveis, og treffpunktermed andre besøkere. Liker du å glede en annen? Da kan dette være en tjeneste for deg!Kontakt menighetskontoret, 55 30 81 10

4 NR 3 - JUNI 2015

Prosjektet, slik det ble innen-for rammene i samarbeidetmed Det teologiske menig-hetsfakultetet, og de andremenighetene som også deltoki prosjektet, er nå formelt av-sluttet.

Men Storetveit menighetvil gå videre i sine egne me-nighetsutviklingsprosesser.

Hvordan fortsetter vi å utvikle oss?

1. Møteplassen (M&M ):

Ved å fortsette samtale, og sammen drøftespørsmål som for eksempel:

- Hva er fint med Storetveit menighet? - Hva er utfordrende?- Hva vil gjøre vår menighet til en bedre

menighet?- Hvordan tenke «påfyll» inn i prosjek-

tene vi er inne i?- Hvordan styrke opplevelsen av disip-

pelskapet i menigheten og bidra til åøke den kristne kunnskap?

Slik samtale kalles Menighetens Møte-plass (M&M), og vi satser på å ha to slikesamtaler i halvåret.

Hensikten i samtalene er å inspirerehverandre til å være menighet i det arbei-det som allerede skjer, og å være åpne for ågripe tak i og utforske nye ideer som kanbære frukt.

Tanken bak menighetens møteplass er åfortsette å sammen tenke høyt og dele detsom til enhver tid brenner i oss, det somdriver oss til å engasjere oss og være i me-nigheten. Det er et sted hvor vi kan se mu-

ligheter og tenke utstrategier for å vir-keliggjøre mulighe-tene vi bærer på somenkeltmennesker imenigheten, og imenigheten somfellesskap.

Menighetensmøteplass er ogsåtenkt å være entemperaturmålersom sjekker ut hvor vi befinner oss i for-hold til det vi gleder oss over, samtidigogså å kunne si noe om hva som er vanske-lig med å være menighet. Kort sagt: Vi øn-sker å fortsette samtalene fordi vi tror, oghar erfart, at dette utvikler oss, og hjelpeross til å se potensialet i det allerede eksiste-rende arbeidet i menigheten. Samtidigoppmuntre oss til å våge å være sammen ien oppdagelsesprosess der vi kanskje opp-dager noe vi ikke har sett før.

Å komme sammen som enkeltindivideri menigheten og snakke og sette sammende bildene vi alle bærer inne i oss for Sto-retveit menighet, har en inspirerendeegenverdi, og det kan bevisstgjøre oss ogberike oss i vårt åndelige utgangspunkt ogfokus.

2.TemagudstjenesteMenigheten kommer ogsåtil å fortsette med tema-gudstjenester framoversom et ledd i menighetsut-viklingen. Gudstjeneste erå samles i tilbedelse somJesu Kristi disipler, og i dis-se gudstjenestene ønsker viå ta opp forskjellige temaersom er viktig for troens liv.

3. Nyenga-prosjektet – etsolidaritetsprosjekt

Menighetsrådet i Storetveit har vedtatt åvære med å støtte Nyenga-prosjektet iUganda. Ildsjeler fra vår egen menighethar vært med å ta initiativ til dette pro-sjektet.

Hvordan samarbeidet blir er i en avkla-ringsfase. Til nå er prosjektet tatt inn idåpsopplæringsprogrammet for barnasom er 12-13 år.

For nestekjærlighet/solidaritet er viktigi dåpsopplæringen. Der er også tankerrundt konfirmantengasjement. Dette eret prosjekt som vi tror fremmer en menig-hetsutvikling. ●

Menighetsutvikling– veien videreMenigheten har deltatt i et treårig prosjekt medmenighetsutvikling i sikte.


Fra og med 3. mars er det nyenummeret til Kirkens SOS22400040. Det er kun én grunntil dette skiftet: de som trengerKirkens SOS skal slippe å telle på kronene.

AV GRETA GRAMSTAD, DAGLIG

LEDER, KIRKENS SOS I BJØRGVIN

Med det nye nummeret koster en samtalebare det en samtale til en fasttelefon villekostet. For mange betyr det at samtalen ergratis, mens andre må betale noe. Det av-henger av den enkeltes telefonabonne-ment. Det kan koste en del å ringe, mendet skal ikke koste mye i kroner og øre.Hvorfor? Jo, for denne samtalen kan væreen prat for livet.

Årlig besvarer Kirkens SOS mer enn177.000 telefoner og rundt 14.000 chat ogsos-meldinger (anonymisert epost). Med900 frivillige og over 30 ansatte, gjør Kirk-ens SOS gjennom sine 12 lokale sentredenne telefontjenesten tilgjengelig formennesker som opplever å være i krise.Mange er mennesker som kjenner at liveter i ferd med å gå i svart.

I fjor handlet halvparten av alle chat-samtaler og hver tredje SOS-melding omselvmord. På telefonen snakket 15 prosentav innringerne om tanker de hadde omikke lenger å ville leve. Det er over 500mennesker som tar sitt eget liv i Norgehvert år, og rundt 10 ganger så mange somforsøker, og enda mange flere som tenkerpå å gjøre det. Dette er høye tall, og temaeter vanskelig å snakke om.

Kirkens SOS vil derfor være et lavterskelsamtaletilbud for dem som opplever at liv-et er utfordrende, særlig for dem som gårmed selvmordstanker. Telefonen skal væreen åpen linje der det er lov å snakke om alt,og der de som tar imot samtalene tåler åhøre om livet slik det egentlig er for densom ringer inn. Et urolig menneske som itelefonen møter et medmenneske som girrom for å snakke om innringerens tankerog planer om å gjøre det slutt, er livsnød-vendig. Hvert år er denne åpne kanalenmed på å redde liv.

Kirkens SOS er et nasjonalt nettverk avfrivillige som 24/7 tilbyr et lyttende øre ogbankende hjerte. Vi vil lytte og være til-stede og gi rom for de unevnelige tanker ogplaner og samtidige lete frem livsmot oghåp. Derfor skal det nye Kirkens SOS-nummeret finnes overalt. Det skal være

lett å finne og koste lite å ringe. For det kanhandle om en prat for livet.

Kirkens SOS i Norge har også fått nygeneralsekretær! Leif Jarle Theis hadde sinførste arbeidsdag mandag 2. mars. Hankommer fra stillingen som daglig leder iKirkens Bymisjon i Bergen. ●

NR 3. JUNI 2015 5

Kirkens SOS bytter telefonnummer:

En prat for livet skal koste lite

RING ET MEDMENNESKE: Kirkens SOS er et lavterskel samtaletilbud fordem som opplever at livet er utfordrende, særlig for dem som går med selv-mordstanker. Telefonen skal være en åpen linje der det er lov å snakke omalt, og der de som tar imot samtalene tåler å høre om livet slik det egentliger for den som ringer inn. FOTO: TRIVIAKING/CREATIVE COMMONS

felles 3-15_felles.qxp 02.06.15 16:17 Side 5

AV LARS PETTER EIDE, KAPELLAN I

SLETTEBAKKEN MENIGHET

Det er lenge siden jeg var re-krutt i kongens klær. I 1986 varjeg seks uker på Madla, på mar-inens rekruttskole. Etterpå bledet ett år i Ramsund sompresteassistent. Så skulle det gåni år til, før jeg kledde meg i uni-form igjen, på offiserskurs forfeltprester i 1996. 16 år senerefår jeg tilbud om å bli feltprest iHeimevernet, distrikt 09, medbase på Bergenhus.

Stillingen er distriktsprestknyttet til innsatsstyrke BjørnWest, og har en ramme på 40dager per år. Nå har jeg værtfeltprest i heimevernet (HV) isnart tre år, i tillegg til å være ka-pellan i Slettebakken. I Norgeer det 33 HV-prester. Alle harfaste, sivile stillinger, og er iheimevernet i tillegg.

Tjenesten består av etikk-undervisning for befal og mann-skap, feltgudstjenester, bønn pålinje ved oppstillinger, mangeformelle samtaler og enda flereuformelle. Feltprestene er ogsåetiske rådgivere for sjefene vedavdelingene. På øvelser og tren-inger hender det at feltprestenesteker og serverer vafler. Da blirdet god stemning og gode sam-taler. Som heimevernsprest reis-er jeg rundt i hele distriktet vårtpå øvelser, fra Sognefjorden inord, til Sveio i sør.

Norsk-amerikanske møter

Det absolutte høydepunktet varå være norsk HV-prest på Norex2015. Dette er en årlig utveksl-ing i USA med amerikanskeNational Guard, og holdes iCamp Ripley (Minnesota). Detvar en fantastisk opplevelse somgav mange nye erfaringer, be-kjentskaper og venner.

8.-13. februar var vi på plass istaben for utvekslingen, oghadde forberedelsesdager påVærnes garnison. Som prest varjeg en del av staben. Vi ble godtkjent med hverandre, og foretokde siste forberedelser for mann-skapene, som var 50 HV-ung-dommer og 50 innsatssoldaterfra hele landet. Disse dageneholdt jeg kapellet åpent, og sol-dater kom, tente lys, og haddeen stille stund.

Forsvarets kjerneverdier

Alle som skulle reise til USAmåtte gjennom en etikkleksjonsom fokuserte på forsvaretskjerneverdier: Respekt, ansvar,mot, og refleksjon rundt disse

verdiene. Vi dro til USA medamerikanske tankfly, som ellersvar brukt til å tanke opp mindrefly i luften. Av ulike grunner bleflyene forsinket. I ventetidenstekte jeg og den fantastiskflinke kokken som var med vafl-er. Det hjalp på stemningen.

Selve utvekslingen fant stedfra søndag kveld til torsdagmorgen. De første dagene bestoi å bli kjent med den amerikan-ske presten og hans assistent ogkoordinere prestetjenesten meddem. Pastoralt vennskap bleumiddelbart etablert.

Minnemarkering

Vi forberedte skrevne bønner(praises) til de store måltidene,slik at vi bad den samme bønnenpå engelsk og norsk. Gudstjen-esten vi skulle ha sammen bleogså gjennomgått og fikk ensiste finpuss. Forberedelsene blegjort i det vakre kapellet i leiren,og den lutherske presteassist-enten serverte oss kaffe i kopperså store som mugger, mens hanpusset kirkesølvet og gjordeklart gudstjeneste-rommet.

Vi holdt sammen med dehøyeste offiserene fra norsk ogamerikansk side en minne-markering med kransnedlegg-else ved monumentet for 99. ba-taljon. Bataljonen ble opprettet iUSA under 2. verdenskrig ogbesto av av norske mot-standskjempere. For 70 år sidenvar bataljonen med på invasjon-en i Normandie.

Tre store måltider

Mot slutten av utvekslingen bledet flere spennende opplevelser

med helikoptertur, helikoptersi-mulator og andre simulatorersammen med staben. En spesi-albygget treningsby ble også be-søkt, hvor innsatstroppen haddeopplæring. HV-ungdommenvar jeg også en del sammen med.De deltok også på gudstjenest-en, og hjalp blant annet til somforsangere til salmene.

Det ble holdt tre store måltid-er: American meal, norwegianmeal og farewell banquet (detsiste store felles måltidet). Herhadde prestene en sentral plass.Det ble bedt på engelsk ognorsk, både før og etter måltidet.Jeg fikk erfare at et måltid ikkebare er et måltid, men så myemer. Det var fellesskap, godesamtaler, relasjonsbygging, ogutveksling av opplevelser og er-faringer. Tilstede ved hvert mål-tid var det et sted mellom 300 og450 personer. Det norske mål-tidet ble så vellykket at vår kokknærmest ble forgylt med gra-tulasjoner og takksigelser.

Rikholdig program

Det stod ellers mer enn måltiderpå programmet. Jeg besøkte dennorske kirken i Minneapolis,Mindekirken, og fikk fremsi enhilsen under gudstjenesten der.En stor opplevelse var det også åfå møte sønnen til mine fadderefra Minneapolis.

Mot slutten av utvekslingenvar alle 111 deltakerne sammenmed amerikanerne på NHL-kamp: Minnesota Wild vs.Edmonton Oilers. Vi besøkteAmerikas største kjøpesenter,Mall of America, to ganger, ogfikk sett oss rundt i Minnea-polis. Det var i det hele tatt en

6 NR 3. JUNI 2015

Kapellan ifeltprest

Lars Petter Eide er feltprest iHeimevernet og kapellan iSlettebakken. I februar deltokhan på en årlig utveksling i USA med amerikanske National Guard. I denneartikkelen forteller Eide omturen, om bakrunnen fortjenesten og om felt-prestens oppgaver i dagens HV.

Heimevernet (HV) ble opp-rettet etter krigen som et lokaltbasert folkeforsvar på basis avMilorg-erfaringene. HV er idag en nasjonal beredskaps-og innsatsstyrke med 45 000soldater fordelt på 252 lok-ale HV-områder på land ogsjø. Mannskapene utgjøres avvernepliktige soldater ogvervet, frivillig personell.


NR 3. JUNI 2015 7

fantastisk reise, men det var godtå komme hjem igjen også, tilfamilien, og til menigheten.

En menighet i sorg

Mens jeg var i USA, fikk jegmelding om Olav Øgaards bort-gang, en nesten surrealistiskmelding å få så langt hjemmefra.Flere av de norske offiserenehadde hørt om ulykken i Sædal-en, og det viste seg at flere haddekjennskap til organisten OlavØgaard. Det å komme hjem tilen menighet i sorg og til Olavsbegravelse, var som å komme fradet ene ytterpunktet til det andre.

Men også dette ble en del av reis-en min denne vinteren, så langtborte, og likevel så nært hjemme.

I HV er det fokus på forsvar avdet kjæreste vi eier, forsvar avlandet vårt, forsvar av vårt eget ogandres liv. Det er et tynnere slørmellom liv og død i HV-samm-enheng enn i det sivile livet. Sam-talene med prest, formelle elleruformelle, er mange og viktige,og samtaler rundt tro og tvil be-røres ofte. Det er mye tro blantHV-mannskap og befal. Dettegjør tjenesten som prest i heime-vernet særs meningsfull, og be-riker også min tjeneste som presti Slettebakken. ●

i Slettebakken ogt i Heimevernet

HV-UNGDOM I USA: Alle som skulle reise til USA måtte gjennom en etikkleksjon som fokuserte på forsvarets kjerneverdier: Respekt, ansvar, mot,og refleksjon rundt disse verdiene.

ÅRLIG SAMLING: Det absolutte høydepunktet var å være norsk HV-prest på Norex 2015 i februar. Dette er en årlig utveksling i USA medamerikanske National Guard, og holdes i Camp Ripley (Minnesota).


8 NR 3. JUNI 2015

AV MAGNE FONN HAFSKOR

Nominasjonskomiteane for val til Bjørgvinbispedømeråd og Kyrkjemøtet har no lagtfram sine tre vallister. I Bjørgvin bispedømekan du stemme på fire av totalt sju leke re-presentantar.

Nominasjonskomitéen for leke har herlagt fram ei prioritert liste på 17 leke kan-didatar (åtte kvinner, ni menn). Karl JohanKirkebø frå Bønes er ein av desse. Dei treresterande leke representantane er det kundei tilsette som kan stemme på. Nomina-sjonskomiteen for lek kyrkjeleg tilsette harlevert ei liste på fem kandidatar; tre kvinnerog to menn.

Når det gjeld den geistlege representant-en, er det kun prestar i fast stilling som kanavgje stemme. Komiteen for nominasjon avprestane sin kandidat har også lagt fram eialfabetisk ordna liste på fem kandidatar (ei

kvinne, fire menn). Sokneprest Ivar Braut iBirkeland er ein av desse fem.

Ei hand på rattet

Det er eit stykke frå partipolitikk til kyrkje-val. Her finn vi ikkje dei store ideologiskemotsetningane, men det er likevel nok somskil kandidatane til at ein til ein viss grad kansnakke om to fløyar. På vegen fram mot eifristilt folkekyrkje er det viktig å ha alle med,og det er nok noko av bakgrunnen for atbispedømet framleis ynskjer ei hand på ratt-et når bispedømerådet skal setjast saman.

Ei viktig skillelinje går mellom dei sommeinar at likekjønna par kan vigslast i Dennorske kyrkja og dei som meinar at ekte-skapet skal vere mellom mann og kvinne. Pålistene under er difor representantanemerka med anten JA (positiv til likekjønnavigsel, NEI (negativ) eller 0 (nøytral). ●

Ved haustens kyrkjeval vertKirkemøtets samansetningfor 2016-2019 avgjort.Dette er ein periode der deter venta store endringar.

AV MAGNE FONN HAFSKOR

Kyrkjevalet består av val både tillandets 1250 sokneråd og til dei11 bispedømeråda som samlautgjer Kyrkemøtet. Til sokne-råda skal det samla veljast 8500medlemer. Over 15000 kandid-atar stiller til val.

Grunnlovsendringane i 2012var ein viktig milepæl i prosessenmed endra relasjonar mellomkyrkje og stat. Frå 2017 skal kyr-

kja overta ei rekkje oppgåver fråstaten, blant anna arbeidsgjevar-ansvaret for 1600 medarbeidararog økonomiforvaltning. I dag erdet staten ved Kulturdeparte-mentet som tildeler og fordelerbevilgninga på 1.8 milliarderkroner til Den norske kirke. Nårstat og kyrkje skil lag i 2017, erdet Kirkemøtet som skal be-stemme og styre korleis penganeskal fordelast internt i kyrkja.

Kyrkjas øverste organ

Kirkemøtet er det øverste sty-rande organet i Den norskekirke, og består av medlemane ialle bispedømeråda. Fram til2020 vil dei blant anna diskutere

ny organisering, forbøn ellervigselsliturgi for likekjønna,mobilisering for dåp, rekrutter-ing til kyrkjelege stillingar, fleir-kulturelt dialogarbeid og arbeidfor fred, rettferd og miljø.

Som kyrkjemedlem kan dustilla som kandidat både lokaltog regionalt. Som tidlegare harein nominasjonskomité vald avsokneråda samla inn forslag ogsett opp eit listeforslag. Dettelisteforslaget skal vere breidt,både med tanke på kjøn, alder,bakgrunn, bustad og ulikemeiningar blant kandidatane.

Aukande demokrati

Bispedømeråda har til saman

116 medlemmer. 77 av repre-sentantane er lekfolk som ikkjeer ansatt i kyrkjeleg stilling. 65 avdesse skal veljast ved direkteval.Kyrkjevalet i 2015 blir dermeddet første der eit knapt fleirtal avKirkemøtets medlemer blir valddirekte av kyrkjas medlemer.

Dette er i tråd med Stortingetskrav om at det skulle gjennom-førast ei demokratireform i kyr-kja, med auka bruk av direkte

Veival for folkekyrkjaKyrkjevalet har i aukande grad blitt uttrykk for kva retning medlemanevil at kyrkja skal gå i. Då er kandidatanes haldning i viktige verdi-spørsmål avgjerande.

Stem på den kyrkja DU vil ha


NR 3. JUNI 2015 9

val, kyrkjeval samtidig med of-fentlege val og ulike forsøks-ordningar for val til bispe-dømerådet og Kirkemøtet.Årets kyrkjeval er her eit steg irett retning.

Sju bispedømer skal i 2015 hareint direkteval av alle sine sjulekfolksrepresentantar. Dettegjeld Oslo, Borg, Hamar,Stavanger, Nidaros, Sør-Hålogaland og Nord-Håloga-land. For dei fire resterandebispedøma (Tunsberg, Agderog Telemark, Bjørgvin ogMøre) er det kombinasjonsvalg,der fire lekfolksrepresentantarblir vald direkte i stemmelokalaog tre blir vald indirekte ved av-stemning i sokneråda.

Tre millionar kan stemme

Nominasjonsarbeidet i dei 11bispedøma har pågått frå no-vember 2014 til februar 2015,blant anna på bakgrunn av for-slag frå sokneråda. Ved kyrkje-valet i 2011 blei det avgitt418.700 stemmer (13,47 pro-sent av de stemmeberettiga).Kyrkjemedlemer som fyller 15år i 2015 har stemmerett vedkyrkjevalet. Det betyr at over tremillionar kan avgje stemme.

Stiller med eigne lister

Nytt i år er at det også er moglegfor andre enn nominasjons-komiteane i sokneråda å stille

lister. Blant anna har ei gruppemed namnet «Åpen folkekirke»(www.apenfolkekirke.org) sig-nalisert at dei ynskjer å stille listei alle bispedøma. Dei vil styrkedemokratiet i Den norske kirke,og arbeider for at likekjønnaskal få gifte seg i kyrkja. Nett-verket «Levende folkekirke»(www.levendefolkekirke.no) vilogså presentera eigne kandidat-lister. Dei arbeider for «en lev-ende, tydelig og evangeliskfolkekirke, der ekteskapet blirdefinert som en skaperordningmellom mann og kvinne, inn-stiftet av Gud».

Meir informasjon: www.kirken.no/valg ●

Leke kandidatar: 1. Nordeide, Inger Helene T.

Førde (f. 1961). NEI.2. Baartvedt, Nora.

Voss (f. 1994). JA.3. Kirkebø, Karl Johan.

Bønes (f. 1950). JA.4. Skeidsvoll, Andreas.

Osterøy (f. 1992). NEI.5. Dale, Berit Nøst.

Meland (f. 1952). NEI.6. Økland, Marius. Bremnes

(f. 1986). NEI.7. Ågotnes, Liv.

Fjell (f. 1967). JA.8. Lindøe, Ida.

Ålvik (f. 1967). JA.9. Øiestad, Vemund.

Stryn (f. 1948). JA.10. Hilleren, Per. Stedje

(f. 1959). NEI.11. Økland, Inge Wilhelm.

Sandviken (f. 1988). NEI.12. Kalvenes, Hildegunn.

Austevoll (f. 1947). NEI.13. Sølsnæs, Bjørn Sandvik.

Leikanger (f. 1995). NEI.14. Mæland, Kjellfrid

Torunn. Stord (f. 1951). 0.15. Helgesen, Gunn Ragnhild V.

Selje (f. 1956). 0.16. Aadland, Kjell Jarle.

Os (f. 1949). 0.17. Bildøy, Jostein.

Førde i Sunnfjord (f. 1966) NEI

Kyrkjeleg tilsettekandidatar:• Aarvik, Inger Elisabeth.

Kantor, Ullensvang. JA.• Husa, Beate.

Kyrkjeverje, Sund. NEI.• Pettersen, Dag Reidmar.

Trusopplærar, Sund. NEI.• Taylor, Joy Elizabeth.

Kyrkjesekretær, Fjaler. JA.• Tveit, Arne.

Kyrkjebyggsjef, Bergen kyrkjelege fellesråd. 0.

Geistlegerepresentantar:• Boge, Kjersti Brakestad.

Kapellan, Voss. JA.• Braut, Ivar. Sokneprest,

Birkeland. NEI.• Danbolt, Andreas.

Ungdomsprest, Indre Sogn. NEI.• Hjemdal, Per.

Sokneprest, Etne. NEI.• Koppang, Tor Martin.

Sokneprest Biskopshavn. NEI.

LOKALE KANDIDATAR: KarlJohan Kirkebø frå Bønes (t.v) ogsokneprest i Birkeland, IvarBraut, står begge på vallistene.

FIRE VAL, ÉIN VALGDAG: Kyrkjevalet 2015, med val både til sokneråd og bispedømeråd, vert halde sam-tidig med val til fylkesting og kommunestyrer 14. september 2015. FOTO: KIRKEN.NO


10 NR 3. JUNI 2015

80 prosent av desom mottar etlokalt menighets-blad sier at desom regel alltid

leser bladet, selv om de sjeldeneller aldri går i kirken, og endaflere av leserne sier at de liker ålese intervjuer med folk franærmiljøet og om lokalhistoriskstoff som kommer på trykk i bladet.

AV MARTIN A.E. ANDERSEN

Dette går frem av en landsdekkende under-søkelse om menighetsbladenes betydningog fremtidige muligheter, og den viser altsåat menighetsbladene har en oppsiktsvekk-ende evne til å skape lokal tilhørighet bådetil den lokale kirken og til nærmiljøet gen-erelt. Ikke minst i lokalområder med sterkutbygging og stor tilflytting vil dette væreen sentral faktor i utviklingen av kontakt ogfellesskap i nyetablerte nabolag.

Historiske forandringer

Denne typen nabolag er det nær sagt overalt innen menigheter som i dag hører tilFana prosti. Går vi derimot 50 år tilbake itid, utgjorde flere av disse områdene knaptnoe nabolag av betydning, og flere av demvar den gang slett ikke påtenkt som selv-stendige kirkelige enheter med en lokalkirke som senter for et aktivt og utadvendtmenighetsliv.

Knapt noen av de personer som stod bakfjorårets store leser- og utgiverundersøk-else om landets menighetsblad, hadde velventet, eller hadde kunnet forutse, noen avde interessante og ganske oppsiktsvekk-ende resultater en kom frem til, nemlig atet menighetsblad i tillegg til oppgaven sominformasjonsorgan for lokale kirkelige akt-iviteter, også bidrar til at folk som bor inn-en en menighet og til vanlig ellers er di-rekte passive i forhold til tradisjonell kirke-lig virksomhet, mer enn gjerne lesernettopp det som disse bladene bringer avinformasjon og lokalhistorisk stoff franærmiljøet.

Slikt stoff vil som oftest umiddelbart haaktuelle tilknytningspunkter til personer,hendelser og steder i leserens nabolag og

miljø. Dermed er interessen vakt og kon-takten knyttet for leseren til personer,hendelser, tradisjoner og steder i nær-miljøet.

Ikke i et tomrom

Den norske kirke og dens lokale menighet-er opererer ikke i et tomrom, men innen enkristen tradisjon som går mer enn tusen årtilbake her i landet, og som har tilknytningtil langt eldre og mer dyptgripende religi-øse og kulturelle tradisjoner i Europa forøvrig og i det nære Østen.

I dette perspektivet og i denne tradisjon-en er det mer enn nok å ta fatt i for å aktiv-isere og knytte nærmere til den lokale kirk-en noen av de mange menighetsbladlesere,som altså holder seg unna nærmiljøet tilden lokale kirken, men som likevel ikke serdet som bortkastet tid å holde seg orientert

om hva kirken arbeider med og hva manfinner på å sette på trykk i det lokale menig-hetsblad.

Kirkegjengere eller ikke?

Vi har altså med store grupper å gjøre somtradisjonelt sett kan regnes som kirke-fremmede, men som likevel er interessert ikirkens historiske og dagsaktuelle «gjørenog laden» som aktør i nærmiljøet. Hva omde ble trukket nærmere sitt lokale menig-hetsmiljø ved at det gikk ut en melding omat interesserte kan møtes for å finne frem tilhva som historisk og praktisk kan knyttestil nærmiljøets kirkested, barns skolegangog generasjoners trosopplæring?

Nærmiljøets historiske utvikling ertradisjonelt først og fremst et arbeidsfeltfor lokalhistorikere, enten de opptrer somlokalt historielag eller som enkeltpersoner

Menighetsbladene ska p


NR 3. JUNI 2015 11

Boktipset:

«Lysglimt fraprekestolen»Tittelen er hentet fra en samlingandakter skrevet av kapellanLars Petter Eide i Slettebakkenkirke. Andaktene følger kirke-året fra advent til påskedag.

AV NORA J. E. LINDÉN

Et spørsmål som har vært oppe tildiskusjon i media i det siste er hva enandakt egentlig er. Denne andakts-samlingen gir oss et godt svar. Denviser oss lysglimt fra prekestolen ogden maner til ettertanke med basis iden kristne tro. Det er nettopp etter-tanke, denne betydning av ordet an-dakt, som er så framtredende i dennelille boken. Teksten berører oss, og vilærer i møtet med Jesu ord.

Den første andakten, for førstesøndag i advent, starter som en for-telling om hva lyset betyr for ossmennesker. Her trekker Lars PetterEide linjer fra dåpslyset til lysets be-tydning for en trygg sjøfart og entrygg luftfart. Et langt spenn somviser oss lysets kraft og betydning.

Vi følger tekstene videre gjennomkirkeåret hvor kirkens ulike symbolertrekkes frem og forklares. Påskedag-ens andakt, som har overskriften«Det største av alle mysterier», handlerom det som hendte i påsketiden ogviser oss Jesus som verdens lys.

Denne lille boken er virkelig et lys-glimt som varmer, med korte fortell-inger fra Bibelen, fra søndag til søn-dag, og den gir leseren et godt svar påspørsmålet hva andakt betyr og hvaen andakt kan være. ●

Lars Petter Eide: Lysglimt fra preke-stolen. Andakt forlag, 2014

med lokalhistorisk interesse. Men intetskulle stå i veien for at en lokal menighetkan gå inn på dette feltet for å se nærmerepå hvordan området, som man nå lever ogarbeider i, har blitt valgt ut og videreut-viklet som kirkested, hvordan den grunn-leggende skolegang for barn og ungdom imiljøet har blitt organisert og utviklet, ogikke minst hvordan den kristne trosopp-læring har blitt utformet og gitt innholdgjennom århundrer frem til dagens noeuklare resultat.

Burde vekke interesse

Et slikt studiearbeid burde få oppmerk-somhet og tilslutning fra både «leg oglærd» innen enhver menighet, og en viktigoppgave burde være at en aktivt søkte å fåmed i dette arbeidet noen av de litt kirke-fremmede, som man vet det er mange av i

enhver menighet, men som den tidligerenevnte undersøkelsen viser, følger medgjennom menighetsbladet og har en«passiv avstandsinteresse». Uansett kanman i alle fall regne med at de resultatenesom en kommer til å legge frem, vil nå enstor skare menighetsbladlesere utenforgrupper av faste kirkegjengere.

Noen sentrale oppgaver å arbeide medkunne for eksempel være som følger:

• Et fåtall av kirkene i Fana prosti i harligget der lenge. Valg av kirkested ogkirken har sin historie.

• Hvilken kirkevei hadde folk i gamledager, der nye menigheter nå er etabl-ert?

• Hva annet enn kirkegang preget saml-ingen på kirkebakken i flere hundre år?

• Reformasjonen var bakgrunn for etabl-eringen av pliktig skolegang. Hvor harbarn og ungdom hatt sin skoleganggjennom århundrene siden den gang, oghvilke fag har de hatt i tillegg til troslær-en?

• Hvordan har bibelhistorie, bibellesing,salmesang, kirkehistorie og troslærevariert i innhold?

• Hva skiller dagens troslære i menighet-en fra tidligere tiders kristendomskunn-skap i skolen?

Å finne fullstendige svar på disse omfatt-ende og krevende spørsmålene blir ingenenkel oppgave. Men noe finner en etterhvert frem til når flere setter seg sammenog en får med en ressursperson eller to, somer litt lokalhistorisk orientert, har noe greiepå skolegang og trosopplæring, og som kanhjelpe til med å finne kilder hos personer, ilokalhistorie, leksika, og på internett.

Den tidligere nevnte leserundersøkelsenble presentert som «Menighetsbladet – entilhørighetsskaper med imponerende storleserkrets». Et aktivt nærmiljøarbeid pågrunnlag av rapporten kan muligens endemed at den blir omtalt som «en tilhørighets-skaper som førte flere til kirkebenken». ●

a per tilhørighetMENIGHETSBLADET NÅR UT: Den omtalteleserundersøkelsen er nærmere omtalt imenighetsblad nr. 3, 2014. Ta kontakt medansvarlig redaktør dersom du ønsker tilsendtelektronisk særtrykk (pdf) av saken.

ILLUSTRASJONSFOTO: MAGNE FONN HAFSKOR


12 NR 3. JUNI 2015

TEKST: FRIVILLIGHETSKOORDINATOR

HILDE KARIN WOLTER. FOTO: REIDAR

KANESTRØM OG LINDA BÅRDSEN.

Nabokafeen på Nesttun har nylig feiret 10-årsjubileum. Kafeen holder til i Birkelandmenighetshus (Øvsttunveien 29), er åpenhver tirsdag mellom kl. 12 og 14 (unntatt iskoleferiene), og drives av Birkeland dia-koniutvalg. Utenom diakon Linda Bårdsener den basert på frivillig innsats av fem ild-sjeler.

Formiddagsmat på Nabokafeen

Er du ute og går, eller ønsker litt variasjon ihverdagen, er det lurt å legge turen innomNabokafeen. Ja, hvorfor ikke ta formid-dagsmaten her? Billigere mat finnes ikke imils omkrets. Her får du servert kaffe/te,rundstykker, vafler og suppe med brød ogsaft. Og på toppen av det hele treffer dukanskje kjentfolk, eller du blir kjent mednye i ditt nabolag.

Både gjestene og de som driver kafeen serfram til det ukentlige treffet på menighets-huset. Anna Helene Midthun, en av fri-villige damene på kjøkkenet, forteller at dahun startet som frivillig medarbeider vardet for å ha noe å gjøre, men nåer hun med fordi det er såkjekt. Alle de frivilligedamene forteller atde trives godt i mil-jøet.

– Vi liker det, deter trivelig. De somkommer er for-nøyd og glad, og detpåvirker meg, sierAnne Karin Andersen.

Påfyll og ettertankeFelles for de frivillige medarbeiderne er atde setter stor pris på fellesskapet og er medpå å drive kafeen like mye for sin egen delsom for gjestene som kommer. Hver tirsdaghar de en «stille stund» sammen på kjøkk-enet som diakonen har ansvar for å lede.

– Et sted for påfyll og ettertanke, sierAnne Karin Andersen om denne lille saml-ingen, som har stor betydning for de fri-villige som driver kafeen.

Samtlige av de frivillige, med EstherMotzfeldt Andersen som den med lengstfartstid, har vært med i driften i mange år.Det er ingen tvil om at det gode miljøetblant medarbeiderne, og samarbeidet meddiakonen, bidrar til at alle blir med år etterår. Det gode samspillet mellom personaletsmitter over på gjestene, og Reidar Kane-strøm, den femte frivillige medarbeideren,forteller at noe av det han setter mest prispå er de gode samtalene med besøkende ikafeen. Med kaffe og vafler på bordet er detduket for gode samtaler og et verdsatt av-brudd i hverdagen.

Undringsstund i peisestuen

Og skulle du ha behov for mer påfyll, kanNabokaféen tilby «Undringsstund» i

peisestuen annenhver tirsdag kl. 13til 14. Mennesker undrer seg over

mangt og mye, og her har vimulighet til å undres littsammen. Undringsstundenledes av en av menighetensprester. De fem ildsjelene erpensjonister, og forteller at

det å bidra til kafeens drift eren positiv syssel. – Det er noe fast å gå til, det er

forpliktende og det er en mulighet til å blikjent med andre i menigheten og nær-miljøet, sier Hildegard Kanestrøm.

Esther føyer til at godt etablerte rutinerog en fin fordeling av oppgaver også bidrar

Trivsel og varme på NabokafeenNabokaféen har, fra sin spede begynnelse, utviklet segtil å bli et skattet formiddagstilbud i nærmiljøet takketvære ildsjelene Esther Motzfeldt Andersen, HildegardKanestrøm, Anna-Helene Midthun, Anne KarinAndersen og Reidar Kanestrøm.

SKAPER SAMHOLD: – Det er noe fast å gå til,det er forpliktende og det er en mulighet til å blikjent med andre i menigheten og nærmiljøet,sier Hildegard Kanestrøm.

EN STILLE STUND: – Et sted for påfyll og etter-tanke, sier Anne Karin Andersen om en ukent-lig «stille stund» på kjøkkenet de fem frivilligehar sammen med diakon Linda Bårdsen.

Menighets-bladet vil presentere og

gjøre litt stas på noen av demange flotte frivillige medar-

beiderne i menighetene. Tidligerehar vi møtt ildsjeler i Fana, Skjold,Storetveit, Slettebakken og Bønes,denne gangen er stafettpinnen i

Birkeland. Til sist avsluttesserien i Søreide

menighet.


til trivselen. Det er ingen tvil om at nabo-kafeen er et diakonalt tilbud i menighetensom er verdsatt av mange. Når Reidar trill-er «åpent» skiltet ut i gaten hver tirsdag, eralt som det skal og bør være. ●

NR 3. JUNI 2015 13

DEN GODE SAMTALEN: Noe av det jeg settermest pris på i kafeen, er de gode samtalene,sier Reidar Kanestrøm (til venstre). Til høyre:Anna-Helene Midthun.

GODT SAMARBEID: – Godt etablerte rutinerog en fin fordeling av oppgaver bidrar tiltrivselen i nabokafeen, sier Esther MotzfeldtAndersen.

I sommer vil Klima-pilegrim 2015 ha deg med på å gå forglobal klimarett-ferdighet. Gjerne påditt hjemsted!

TEKST: KIRKEAKTUELT.NO

Klimaendringene truerskaperverket og menn-eskeheten, og rammer defattige i verden hardest.Kampanjen Klimapile-grim 2015 vil fortelle be-slutningstakere i Norgeog globalt at vi trenger enrettferdig internasjonalklimaavtale for å stanseklimaendringene. PåSkaperverkets dag 7. junistarter Klimapilegrim2015 på Selje, Svalbardog i Kirkenes.

Klimapilegrim 2015 er

en del av en internasjonal,tverrkirkelig mobiliseringfor en rettferdig klimaav-tale i Paris.

Under Klimapilegrim2015 vil det bli samlet innunderskrifter med bud-skap om at Norge må bi-dra med mindre utslippog mer penger til klima-tiltak i utsatte land. Antallvandrede kilometer re-gistreres på Klimapile-grim 2015s nettside.

Alle menigheter opp-fordres til å markere

Klimapilegrim 2015 ved åtematisere klimasaken ien gudstjeneste, vandringeller annet arrangement iløpet av sommeren.

Vil du høre mer omKlimapilegrim 2015-ar-rangementer og pile-grimsvandringer? Kan duarrangere noe på ditthjemsted? Sjekk inn og re-gistrer ditt arrangement påwww.klimapilegrim.noMateriell finner du påwww.gronnkirke.no/index.cfm?id=423724 ●

Klimapilegrim 2015 er i gangVANDRERE: Tusenvis avklimapilegrimerdeltok i novem-ber på en 38dager langklimavandring på Filippinene.FOTO: P. JEFFREY/KN


14 NR 3. JUNI 2015

AV PROST PER BARSNES

Når vi dette året likevel ynskjer å endre littpå opplegget, så er det ikkje grunna mis-nøye. Ynskjet spring derimot ut av ein lysttil å prøve eit nytt konsept. Ein viktiggrunn er at vi har erfart at den fysiske av-standen mellom Fana kyrkje og Horda-museet er arrangementsmessig littkrevjande. Vi vil difor utprøve eit samspelmellom gudstenesta i Fana kyrkje og folke-fest i Fana kulturpark, med program i Fanaamfi.

Vi ynskjer vidare å forsterke invitasjonentil heile byen. For det er ikkje mange andrestader i Bergen at olsok blir markert sliksom i Fana. Vi kjenner sjølvsagt eit spesieltansvar sidan Bergen kommune ved tusen-årsskiftet valde kulturlandskapet ved Fanakyrkje til tusenårsstad for Bergen, der Fanakyrkje i sitt ytre er den sentrale skulpturenpå tusenårsstaden, og i sitt indre er eintradisjonsberande samlingsstad.

Fana kyrkje var i mellomalderen eit pil-grimsmål som folk vandra til for å søkehelsebot til både sjel og kropp. Sentralt ibiletet stod den undergjerande sølvkross-en på altaret.

«Tider skal komme / tider skal henrulle, / slektskal følge slekters gang /aldri forstummer tonenfra himlen / i sjelens glade pilgrimssang.»

Tradisjonen tru samlast vi til olsokmessei Fana kyrkje kl. 19. Predikantblirtidlegaredomprost i Stavanger, Berit Andersen.Etter olsokmessa i byens nest eldste byg-ning blir det folkefest i Fana kulturparkmed program i Fana amfi. Med tanke påmat og drikke held vi fast på tradisjonen

med korgafest. Alle tek med ei korg medmat og drikke til seg og sine, pluss litt eks-tra, så ein kan dele med andre, om nokonhar gløymt seg.

Dei som tradisjonen tru har delteke medprograminnslag under folkefesten påHordamuseet blir med også i år. Så ar-rangementet vil gi gjenkjenning, samtidigsom det blir fornya.

Hjarteleg vel møtt på olsokfest 29. julifrå Fana prosti og heile byen! ●

Ny vri på tradisjonsrik olsokfestI mange år har vi feira olsok med olsokmesse i Fana kyrkje og påfylgjande folkefest på Hordamuseet. Vi takkarHordamuseet for glimrande samarbeid både når det gjeld å legge forholda godt til rette i førebuingsfasen, og isjølve gjennomføringa av programmet på Olsokdagen 29. juli.

Fana-kantor Jan Røshol inviterar tileit korprosjekt i høve olsosguds-tenesta og arrangementet etterpå.

Messiaskoret og Prosjektkor vil då syngeved gudstjenesten og etter arrangement.

Organist blir Andrew Holdman (Os kyr-kjelyd). Songarane må møte i Galleriet iFana kyrkje 29. juli kl. 17.30. Send gjernepåmelding til Jan Røshol og angi om duvil ha tilsendt nokon av notane. Aktuellesongar er Hallelujakoret (Händel), Morg-

ensang for blandakor og mannskor (Gade),See the Conquering Heros (Deg være ære),Bruremarsj frå Øre og Vitae Lux. Ellersblir det lagt opp til fellessong på salmaneMå din vei komme deg i møte, Fagert erlandet og Led meg Gud (Lead me Lord). ●

Men olsok har etter kvart blittbrukt om sjølve Olavsdagen29. juli. Dagen er markertmed ei øks på primstaven.

Markeringa i Fana prostibyrjar i år med olsokmesse iFana kyrkje onsdag 29. juli kl.19.00 ved domprost h.v. Berit

Andersen og kapellan MarenFlotve Tischendorf. For øvrigdeltar Messiaskoret og pro-sjektkor, Fanasolister og An-drew Holdman, som er or-ganist i Os.

Etter gudstenesta blir detkorgafest i Fana kulturpark

med program i amfiet. Der-som været skulle bli dårlig, vilkorgafesten bli flytta til men-ighetssenteret. Der vil det blikulturelle innslag, noko tilettertanke og quiz. Vi avslutt-ar det heile med å ynskje kvar-andre velsigning. ●

Korprosjekt ved olsok

985 år sidan Stiklestad-slagetOlav den heilage falt på Stiklestad 29. juli 1030, og dermed skulle olsok vere 28. juli om kvelden (og natt til 29. juli).

ILL: «OLAV DEN HELLIGES DØD» AV P.N ARBO (1859)

Frå eit arrangement i Fana amfi. ARKIVFOTO


NR 3. JUNI 2015 15

Sommerkonserter i Middelalderkirken i FanaHver torsdag kl.12.00-12.45 fra 11/6 til 7/8.

PROGRAM: Orgel- og klavermusikk ved KantoreneSolosang med et nasjonalt romantisk preg.

De fleste damesolistene stiller i bunad.

Torsdag 11/6 kl.12.00 Jan Røshol og Åshild EriksenTorsdag 18/6 kl.12.00 Ivar Mæland og Rikke BergflødtTorsdag 25/6 kl.12.00 Ivar Mæland og Ragnhild Sæle Bergflødt Torsdag 2/7 kl.12.00 Ivar Mæland og Thea BergeTorsdag 9/7 kl.12.00 Ivar Mæland og Cathrine SnipsøyrTorsdag 16/7 kl.12.00 Jan Røshol og Marita LervikTorsdag 23/7 kl.12.00 Jan Røshol og Nina MartinsenTorsdag 30/7 kl.12.00 Jan Røshol og Lin GloppenTorsdag 6/8 kl.12.00 Jan Røshol og Stian Økland

Etter konserten åpen kirke og salg av kaffe og kaker.Solistene som medvirker er med i Fanasolistene som synger solo ved konserter og gudstjenester i Fana.

Med forbehold om programendringer.

Arr.: Fanasolistene og Ung KirkesangMed støtte fra Fana og Ytrebygda kulturkontor.

Tourist concerts in the middle age church in FanaThursday's 12.00-12.45 from June 11th to August 7th.

FANAKIRKE

FredsukeMerk av 20. – 27. september ikalenderen din. Da markeresårets kirkeuke for fred iPalestina og Israel.

«Kirkeuka for fred i Palestina og Isra-el» er en bønne- og solidaritetsuke forrettferdig fred, initiert av Kirkenesverdensråd. Målet er å gi et bidrag til åsikre fred, verdighet og like rettighet-er for alle mennesker som lever i Pa-lestina og Israel. Uka markeres avkirker og kirkelige organisasjoner imange land rundt om i verden.

I 2008 oppfordret Kirkemøtetmenighetene til å delta i den årligesolidaritetsuka. Hvert år blir det lag-et materiell som gjøres tilgjengeligfor menighetene. Dette finner du pånettsiden www.kirkeukaforfred.no.

Kirkeuka for fred 2015 har tema«Muren». I materiellet som utar-beides blir vi invitert til å høre pales-tinske og israelske fredsstemmer somforteller om hva mur og separasjongjør med deres egne samfunn. ●

MUR: Israels omdiskuerte delemur. FOTO: CREATIVE COMMONS/JUSTIN MCINTOSH

I desse vårdagane med tenåringar ikvite kappar over alt, er det fint åvite at ein kan drive konfirmant-undervisning på ulike vis. KFUK-KFUM-speidarane har eit oppleggsom kan passe dei som trivs med åvere ute.

TEKST: KIRKEAKTUELT.NO

Å vere speidar er mellom anna å ta vare påskaparverket og kvarandre. Ei sunn sjel iein sunn lekam er noko både kyrkja ogspeidarane kan einast om.

Eit eige opplegg kan lastast ned frånettsida www.ressursbanken.no/ressurser/konfirmantspeidinging. Her er mellomanna forslag til tretten samlingar, ei innfør-ing i merkene og måla for samlingane. ●

SAMLING RUNDT LEIRBÅLET:Målsetjinga med konfirmantspeid-ing er å tilby ei god speidarrammerundt konfirmasjonstida.

FOTO: ØRJAN APELAND

Bli speidar-konfirmant!


16 NR 3. JUNI 2015

AV ROLF ARMAND RASMUSSEN,

KAPELLAN I ÅSANE MENIGHET

Den nikenske bekjennelsen er fortsatt denmest utbredte og anerkjente av kristnetrosbekjennelser. I den norske kirke brukesden først og fremst på høytidsdager, somden fremste bekjennelsen vår.

Tre religioner, tre bekjennelser

Som Bibel-lesere kjenner vi også til denjødiske trosbekjennelse. Den finner vi i 5.Mosebok 6.4, hvor Moses lærer folket:«Hør, Israel! Herren er vår Gud. Herren erén». Denne bekjennelsen blir jødene pålagtå bringe videre til sine barn; den skal gå iarv i jødefolket.

Islams trosbekjennelse lyder: «Det er ing-en Gud uten Allah. Muhammed er Gudssendebud». Også denne skal formidles vid-ere til nye generasjoner; helst skal far til detnye barnet straks hviske denne i øret, slik atden er det første det nye barnet hører.

Dette er tre bekjennelser som har énviktig ting felles: De avviser tro på flereguder. Det finnes bare én Gud. Det be-kjenner godt over halvparten av menn-eskeheten. Vi tror på én Gud. Men betyrdette at det er den samme, ene Gud vi trorpå? Logisk sett er det ingen nødvendighet.Det kan være tre helt ulike guder, selv omalle tre kalles «Gud».

Tempelet i Jerusalem

Disse tre religionene står i et innbyrdeshistorisk forhold. De hører sammen; har tildels samme røtter. Jødedommen komførst. Rundt år 1200 før Kristus kom tolvstammer inn i det som skulle bli Israel ogslo seg ned der.

De hadde bak seg en flukt fra Egypt og

en ørkenferd som for alltid hadde smidddem sammen. I det nye landet dannet de etforsvarsforbund og en felles gudsdyrkelse.De ville ikke overta de mange guddommersom alt var i landet.

Senere fikk folket en kort storhetstidunder David og Salomo, og sistnevntebygget et praktfullt tempel for den enesanne Gud. Det var sentrum for jødiskgudsdyrkelse helt til Jerusalem med sitttempel ble rasert av babylonerne i år 587f.Kr. Dette ble en stor krise for jødisk tro,men de samlet seg rundt det å holde Mose-loven, og fikk til slutt både en viss frihet ogtempelet tilbake.

Kristendom og jødedom

Kristendommen kom som den andre storemonoteistiske (én-guds-troende) trosret-ning. Det er åpenbart at den sprang ut avjødedommen. Både Jesus og hans disiplervar jøder. Det de prekte var ikke avskaffels-en, men fullbyrdelsen av jødedommen.Men dette vant ikke gjenklang hos allejøder. Mange jøder, kanskje et flertall, tokavstand fra Jesu insistering på at forholdettil ham var avgjørende. Mens andre jøder,og et stigende antall av andre folk, mente atJesus nettopp var oppfyllelsen av Gudsløfter til israelsfolket.

Vi får dermed et asymmetrisk forhold:Kristne tror at jødenes Gud er identiskmed den Gud Jesus kalte «Far», mens jødermener at kristne har et uriktig gudsbilde.At skilsmissen mellom de to trosretning-ene begynte med at kristne jøder ble kastetut av synagogen, gjorde det ikke lettere. ogheller ikke at jøder har lidd meget urett,forfølgelse og grusomheter fra et Europasom i århundrer kalte seg kristent. At jøderav den grunn kan hate korset som et for-følgernes symbol, er til å forstå.

Bokens folk

Islam kom som den siste monoteistiskereligion vel seks hundre år senere. Detskjedde ikke ved Middelhavet, men lengersørøst i Arabia. Muhammed vokste opp iet samfunn der det fantes både kristnegrupper og jødiske stammer. I sine åpen-baringer er han først vennlig innstilt tildem begge, og kaller dem «Bokens folk».Han venter at de vil godta hans visjonersom Guds siste, endegyldige åpenbaring-er, og bøye seg inn under dem. Da det ikkeskjer, og han særlig fra enkelte jødiskestammer møter kraftig motstand, blir ton-en en annen.

Overtalelse byttes ut med tvang; fra nåav skal sverdet prege utbredelsen av dennye religionen. Det er i én forstand en suk-sess. i løpet av hundre år blir en rekke landfra Spania til Sentral-Asia lagt inn underden nye troen. Men samtidig forandresislam til en totalitær makt som vil ha fullkontroll over sine undergittes liv.

Vi tror på én Gud!Vår kristne trosbekjennelse, vedtatt av kirkemøtet i Nikea iår 325, legger vekt på at det bare finnes én Gud.

SKAPT I GUDS BILDE: «Skapelsen avAdam» er den mest kjente del avMichelangelos takutsmykning i Detsixtinske kapell, utført på begynnelsen av1500-tallet (sannsynligvis i 1511). Leggmerke til at Gud og Adam har sammeatletiske kroppstype. noe som nok erment å peke mot skapelsesberetningen:«Gud sa: La oss lage mennesker i vårtbilde, så de ligner oss!» (1. Mos. 1, 26).


NR 3. JUNI 2015 17

Jøder og kristne tolereres, så lenge de ervillige til å være annenklasses innbyggere.Sosiale og økonomiske forhold lokker til ågå over til islam; men for den som ombe-stemmer seg, er det ingen bønn: frafall fraislam blir straffet med døden.

Guds endegyldige budbærer

Til tross for dette ble det i enkeltemuslimske samfunn en tålig god sameks-istens mellom de tre trosretningene. Dekristne korstogene var både et grelt utslagav ren maktkamp mellom islam og krist-enheten, men også en arena der de møttespå like fot med gjensidig ny innsikt omhverandre. Taperne var jødene, som blemassakrert både i Europa og i sitt egethjemland.

Islam av i dag har beholdt Muhammedsholdning til de to eldre religionene: Det erden sanne Gud (Allah) som har åpenbart

seg gjennom jødenes og de kristnes skrift-er. men begge gruppene har avvist å aner-kjenne ham som Guds endegyldige bud-bærer, og dermed avslørt seg som vantro.Der det er forskjeller mellom Koranen ogMoseloven eller Det nye testamentet(NT), må det være Koranen som har rett,og de andre sies å ha forandret sine skrifterfra det opprinnelige.

Det er imidlertid ikke mulig for seriøsetekstforskere å påvise slike forandringer,hverken i Det gamle testamentet (GT) ell-er NT.

Respekt for andre troende

Hvordan forholder så jøder og kristne segtil dette? Er Allah den samme som denjødiske eller den kristne Gud? Det fallervanskelig å tro det. At de tre religionersammen avviser flerguderi er ikke til-strekkelig til å si at det er den samme Gud

som beskrives. Beskrivelsen av Allah iKoranen ligner ikke særlig på hvordanGud beskrives i GT og NT. I stedet forGuds kjærlighetserklæringer til israels-folket, ja, til alle jordens folk, møter vi engud som er mer opptatt av lydighet ogstraff enn av kjærlighet.

Jesus omtales med vennlighet, som enstor profet, men ikke som menneskenesFrelser, for ifølge Koranen døde han slettikke på korset. Allah står fullstendig fritttil å bestemme alle ting, så selv ikke frelsenkan den mest trofaste muslim være sikkerpå. Både jøder og kristne er nødt til å fast-slå: Islams Allah er ikke vår Gud.

Å felle en slik dom over andres tro erikke det samme som å se ned på dem somtror slik. Det faller ikke vanskelig å finnealvorlig trosoverbevisning hos både jøderog muslimer. Men å respektere andre tro-ende er noe annet enn å holde for sant detde tror på. ●

Rett før påske fekk Den norskekyrkja si eiga Facebook-side.Her får du nyhende, førehand-visning av videokampanjar oginnblikk i kva medlemar avDen norske kyrkja er opptekneav.

Ffinn sida på facebook.com/dennorskekirke. Menighets-bladet oppfordrar alle til å likesida og spre det vidare til sineFacebook-vener. Her får dusiste nytt om Den norske kyr-kja aller først! ●

Lik kyrkja på Facebook


18 NR 3. JUNI 2015

Byens menigheter har et formeltsamarbeid med seks misjons-organisasjoner. Øystein Skauge,prost i Arna og Åsane, har storsans for den minste av dem,Areopagos.

TEKST: TOR KRISTIANSEN

FOTO: ØYSTEIN SKAUGE

– Jeg har sett arbeidet på nært hold både iHong Kong og Norge, og er fascinert avdet jeg har sett. Ikke minst har organisa-sjonen vist stor respekt for en annen re-ligion, buddhismen, og praktisert dialogpå en forbilledlig måte. Jeg tror det er vikt-ig i alle våre sammenhenger å møte andremennesker med respekt, sier ØysteinSkauge.

Respekt

Fem-seks ganger har han vært i Kina ogHong Kong og besøkt misjonens senterder, Tao Fong Shan. Nå planlegger han entur til Asia i 2016 for at flere fra menighet-er i Bjørgvin kan få besøke Hong Kong ogKina og oppleve arbeidet på nært hold.Kirken på Tao Fong Shan er bygget som etbuddhistisk tempel i respekt for buddhist-ene. Det er ikke stort, og har bare plass til40-50 mennesker. Her blir det kristnebudskapet forkynt tydelig og klart med enluthersk forankring, og dørene er åpne forkineserne. Senteret driver ikke minst kursfor kinesiske prester.

– Det er ekstrem mangel på prester iKina, og de få som er der, blir lett utslitt.Derfor har faglig og menneskelig påfyll iHong Kong stor betydning, sier Øystein.

Stillhet og meditasjon

– Hva kan vi lære av buddhistene?– De har en ekstraordinær vennlighet og

er noen av de mest strålende menneskerjeg har møtt. De tar imot oss kristne på enflott måte og har mye å lære oss. Våre re-ligioner er ulike og skal ikke blandes.Likevel skal den møtes med respekt, sierØystein Skauge.

Det er noe med stillhet, meditasjon ogvandringer i naturen som har beriket ham.I vår rastløse verden tror han vi har noe ålære ved å praktisere retreat. Men hanmener at det går godt an å hente seg innuten å sitte i lotusstilling.

Samarbeid

Samarbeid Menighet og Misjon ble et-ablert i 1993, og er et samarbeid mellomDen norske kirke og misjonsorganisa-sjonene Areopagos, Den Norske Israels-misjon, Det Norske Misjonsselskap,Himalpartner (tidligere Tibetmisjonen),Misjonsalliansen og Normisjon. Formåleter å styrke misjonsengasjementet i Dennorske kirkes menigheter og arbeide for atmisjon blir en integrert del av menighet-ens tro og liv.

Areopagos het frem til år 2000 Dennordisk kristne buddhistmisjon, eller«Buddhistmisjonen» på folkemunne.Navneskiftet kom som et resultat av at detgamle navnet ikke lenger fungerte.

Ble fascinert

Grunnleggeren Karl Ludvig Reichelt harhele tiden vært et forbilde. Han var stud-ent ved Misjonsskolen i Stavanger, og ble i1903 sendt til Kina som misjonsprest forDet Norske Misjonsselskap.

Her møtte han buddhismen. Buddhist-munkenes visdom og åndelige praksis fa-

scinerte Reichelt. På mange måter varhan preget av sin pietistiske oppvekst helelivet. Men møtet med Asias kulturer ogmed naturen utvidet og fordypet hans tro.

Her i Bergen har Areopagos støttet ar-beidet til Domkirken menighets prestHildegunn Isaksen. Hun har samarbeidetmed representanter for andre religionerog selv invitert til stillhet og meditasjon isamlinger med Taize-preg. ●

Dialog det står respekt av

SÆRPREG: Kirken på Tao Fong Shan er bygget som et buddhistisk tempel.

VED ALTERET: Lokket på døpefonten er form-et som en buddhistisk pagode, men med korspå toppen. Midt på alteret (nede) ser vihvordan det vokser et kors opp fra hoved-symbolet for buddhismen, lotusblomsten.


NR 3. JUNI 2015 19

Blant KABBs (Kristent arbeid blantblinde og svaksynte) mange godetilbud, finnes lydbibliotek-tjenesten.

Lydbiblioteket ble opprettet allerede på1960-tallet, og har fått lest inn store delerav den kristne litteraturen i Norge.

I dag inneholder lydbiblioteket nærm-ere 2.000 titler i ulike sjangre: Barnebøker,ungdomsbøker, skjønnlitterære bøker,biografier, historiske romaner, misjons-litteratur, lyrikk, teologi, lydbibler for barnog unge og oppbyggelige bøker. Alle somav en eller annen grunn ikke kan lese enordinær bok, kan låne bøker hos KABB.Utlånstjenesten er gratis. Alle får lydbøk-ene sendt hjem med posten.

Send en epost, ta en telefon eller skriv etbrev til KABB, så ordner de resten. Allelydbøkene er produsert som Daisy, som er

en internasjonal standard for produksjonav lydbøker. For å få en god leseopplevelseav lydbøkene, er det best å benytte en Dai-sy-spiller som avspiller. Det er mange somhar krav på å få en slik spiller fra hjelpe-middelsentralen.

Det går også an å laste ned software tilen Daisy-spiller) fra internett. På denmåten kan man lytte til bøkene via en

datamaskin. Eller man kan benytte enmp3-spiller. Det er også mulig å kjøpe enDaisy-spiller direkte fra en forhandler. ●

Kontakt KABB:Adresse KABB, PB 333, 1802 Askim epost: [email protected] tlf. 69816981

Gratis lyd-bibliotek

Salmeboka har salmer på bokmålog nynorsk, tre samiske språk,kvensk, engelsk, svensk og finsk.Omsider er den nå på et enda etspråk: Punktskrift for blinde ogsvaksynte.

Helt siden Norsk salmebok 2013 blelansert, og ikke minst etter Salmebokaminutt for minutt på NRK TV, har detvært stor etterspørsel etter å få salmebokatilrettelagt i punktskrift.

Kapitlene med salmer til de kristnehøytidene er første bind ut i serien Norsksalmebok 2013 i punktskrift.

Etter hvert vil også de øvrige kapitlenekomme ut i egne, tykke, lesbare verk forblinde og svaksynte som beherskerpunktskrift.

Norsk lyd- og blindeskriftsbibliotekhar hatt oppgaven med å tilretteleggepunktskriftutgaven, som samlet sett bliren stor bok. Utlånsversjonen til privat-personer blir trykt opp i mellom 60 og 70vanlige punktskriftshefter, delt opp etterde ulike temaene i salmeboka. Over halvesalmeboka er ferdig, og det er for ek-

sempel mulig å låne heftet medpinsesalmene. Det skal også utvikles enegen utgave for menigheter som ønsker åha salmeboka tilgjengelig for sine besøk-ende. ●

LÅN EN LYDBOK: Lydbiblioteket har fått lest inn store deler av den kristne litteraturen i Norge.

Salmebok med punktskrift Fri inngang for ledsagerNoen må av ulike grunner hamed ledsager når de deltar påarrangementer. Da er det viktigog riktig at ledsageren slipperinn uten billett.

En person med funksjonsnedsett-else, som har behov for assistanse forå kunne gå på et offentlig arrange-ment, kan søke sin kommune om å fåledsagerbevis. Ordningen er ikkelovpålagt, men tilbys i dag i nestenalle landets kommuner.

Et ledsagerbevis gir den funksjons-hemmede anledning til å ta med segen ledsager uten ekstra kostnader påblant annet offentlige kultur- og fri-tidsarrangement der ordningen ak-septeres. Den funksjonshemmede måselv betale gjeldende inngangspris.

Det anbefales at alle menigheterved kulturarrangement i kirken ak-septerer ledsagerbevis når man selvstår som ansvarlig arrangør og atman krever dette av ekstern aktørved utleie. ●

SALMER I PUNKTSKRIFT: Føl teksten medfingertuppene, og syng med! FOTO: NORSK LYD- OG BLINDESKRIFTBIBLIOTEK


AVD. BERGENTeatergt. 205010 BergenTlf: 55 21 44 50

- vi utfører alt det praktiske eller tilrettelegger for pårørende som ønsker å gjøre noe selv

AVD. BERGEN VEST2.etg på ShellstasjonenSartor, 5353 Straume Tlf: 55 21 44 50

www.bergenogomegn.no

Knut Helge Espen Tom Heine Polden Polden Wilson Polden

nde som ønskereørreårrøpforr ak alt det prraerr tførre- vi u

e noe selv å gjørrenskerr eleggerttteetilrrektiske ellerr

Tlf: 55 21 44 50

genogomegn.nowww.ber

, 53Sartorr,2.etg på ShellstasjonenAVD. BERGEN VEST

Tlf: 55 21 44 50gen5010 Ber

eatergt. 20TAVD. BERGEN

PoldenPoldenEspen HelgeKnut

Tlf: 55 21 44 50

genogomegn.no

, 5353 Straume 2.etg på ShellstasjonenAVD. BERGEN VEST

PoldenilsonWHeineomT

www.mollebakkenskole.no [email protected] Tlf: 55 20 71 70

Møllebakken Skole er en kristen grunnskole med

visningsgrupperundersmå , og resultatergode faglige

et inkluderende miljø som

net ditt gode Gi barverdier med på veien

en kristen grunnskole med , visningsgrupper

, og

net ditt gode veie

et inkluderende miljø som elevene trives i.

ne Kontakt oss gjer.for å få vite mer

.mollebakkenskole.no [email protected] Tlf: 55 20 71 www

et inkluderende miljø som

.mollebakkenskole.no [email protected] Tlf: 55 20 71 70

70

Tlf 55 13 15 00www.dbeg.no

Begravelsesbyråkjeden Jølstad

Begravelsesbyrået for �� og ��

��

Mellom hvertmenighetsblad...følg med i

Tlf.: 55 11 80 10

Fax: 55 11 80 11

Hver fredag:Kunngjøring om gudstjenesteri Fana Prosti.

E-post:[email protected]

Her kan dinannonse stå!

Kontakt Frode Hø[email protected]

Tid for andre? Tid som kan forandre? Kirkens SOS i Bergen trenger nye frivilligemedarbeidere til vår døgnåpne krisetjeneste på telefon og nett! Inntakskurs starter 28. september. Vil du gjøre en forskjell for mennesker som har det vanskelig og samtidig oppleve personlig utvikling? Som frivillig kan du velge mellom ålytte til mennesker på telefon eller chatte med dem på internett. Du får full opplæring og oppfølging underveis, og vi kan tilby et utviklendepersonlig og sosialt fellesskap. Tjenesten er velordnet og forutsigbar, og kan fint tilpasses jobb, studier eller pensjonisttilværelse.

Mer info: 55 32 58 45/941 83 654 eller se www.kirkens-sos.no/bjorgvinKirkens SOS er Norges største og eldste krisetjeneste på telefon og internett.

20 NR 3. JUNI 2015


Storetveit kirkeKirkeveien 27, 5072 Bergentelefon . . . . . . . . . . . . . .55 30 81 [email protected] Kontoret er ikke betjent alle dager

Sogneprest Bjarte Holmetelefon . . . . . . . . . . . . . . 55 30 81 12mobil . . . . . . . . . . . . . . . 979 59 [email protected]

Sogneprest Gunn Kongsviktelefon . . . . . . . . . . . . . . 55 30 81 [email protected]

Kapellan Gunn Frøydis Unnelandtelefon . . . . . . . . . . . . . . 55 30 81 [email protected]

Administrasjonsleder (p.t vakant)telefon . . . . . . . . . . . . . . 55 30 81 11

Kateket Bodil Dyrøy Bredholttelefon . . . . . . . . . . . . . 55 30 81 [email protected]

Organist Ruth Bakke Haug tirsdag - fredag kl 13.00 -16.00telefon . . . . . . . . . . . . . 45 85 17 50e-post: . . . . . . . [email protected]

Kirketjener (p.t vakant)telefon . . . . . . . . . . . . . . 55 30 81 11

Frivillighetskoordinator Kari Bakketelefon . . . . . . . . . . . . . . 55 30 81 [email protected]

Soknediakon (p.t vakant)telefon . . . . . . . . . . . . . . 55 30 81 11

Helgekirketjener Per–Atle Holsentelefon . . . . . . . . . . . . . . 55 28 17 10

Storetveit menighetsrådLeder: Agnethe MohnTelefon . . . . . . . . . . . . . 948 59 503e-post . . . . . . . [email protected]

KjøringGuri Westfal-Larsen . . . . 995 66 017

BibelgruppetjenestenSosialt samvær og samtale om tro.Kontakt: Bjarte Holme ... 55 30 81 12

Storetveit menighetsbarnehageKirkeveien 27telefon . . . . . . . . . . . . . . 55 28 24 28

KontaktklubbenMøtes hver 2. tors i men. huset. telefon . . . . . . . . . . . . . .55 30 81 11

1. Fjøsanger NSFNjål Farestveit 55 10 51 13/997 15 116

Diakoniutvalgettelefon . . . . . . . . . . . . . . 55 30 81 17Bankgiro . . . . . . . . . 9524.05.03493

Aktiv Fritid for pensjonisterAnnenhver tirsdag kl. 11.30-13.30telefon . . . . . . . . . . . . . . 55 30 81 17

Storetveit BarnegospelØvelse nå hver mandag kl. 18-19 i

men.huset. Maria Paulen, 962 03 438 [email protected]

KlubbenThomas Jebsen, 930 63 566 [email protected]

AGAPE GospelkorØver tirsdag i kirken kl.19-20.30Kontakt: Gjertrud CoutinhoNettside: . . . . .www.agapegospel.no

BesøkstjenesteFor den som ønsker besøk eller å blibesøker. Sorggruppe ved skilsmisse/dødsfall. telefon . . . . . . . . . . . . . . 55 30 81 11

Givertjenesten: Bankgiro . . . . . . . . . 9524.05.03493

Bestilling av dåp, vielser, gravferd:Kontakt kirketorgettelefon . . . . . . . . . . . . . . 55 59 32 [email protected]

Hvem-hva-hvor i Storetveit menighet

Uke 24: Vi takker for misjonens arbeid iinn og utland. Vi ber for Mali - at rettfer-dighet og fred må bli virkelighet i denspente situasjonen. Vi ber for vårt mi-sjonsprosjekt i Mali – for bibeloversettel-sesarbeidet til kassonké og for dem somleder arbeidet.

Uke 25: Vi takker for skolene våre og foralt arbeid som gjøres til beste for vårebarns framtid. Vi ber for skolene og deressiste skoledager før ferien. Vi ber for læ-rere, for elever og foreldre. Vi ber for Ung-domsklubben sin fottur og for breturen tillederkurset.

Uke 26: Vi takker og ber for alle medar-beidere som er villige til å yte av sin tid tilarbeid for andre også gjennom sommeren.Vi takker for ferie og mulighet til å hentenye krefter i gode feriedager. Vi ber for allesom blir alene mens deres nærmeste er påferie. Vi ber for dem som føler seg en-somme.

Uke 27: Vi takker for dem som er på arbeidi våre pleie- og sykehjem i sommer. Vi berom at beboerne må kjenne seg trygge og fåden omsorgen og pleien de trenger.

Uke 28. Vi ber for dem som ferdes i trafik-ken på land og sjø. Bevar dem fra ulykkerog la dem komme trygt frem.

Uke 29: Vi takker for vårt menighetsrådog det arbeidet de gjør, og ber om at vårmenighet må oppleves som et levende oginkluderende fellesskap som speiler Gudskjærlighet.

Uke 30: Vi takker for sommeren, for altsom spirer og gror. Vi ber om at vår jordmå bære mat nok til alle. Vi ber for demsom lider av sykdom. Vi ber for dem somsørger, og vi ber for dem som sliter.

Uke 31: Vi takker for vår kirke og for vårkristne tro. Vi ber om at den kristne trofortsatt må være levende i vårt samfunn.

Uke 32: Vi takker for menneskeverd ogmenneskerettigheter. Vi ber om at men-neskeverdet må holdes høyt i ære og atmenneskerettighetene må bli respektert ivårt samfunn. Vi ber om at ingen må føleseg krenket av andre.

Uke 33: Vi takker for våre familier. Vi berfor våre familier og for dem som har stiftetfamilie. Vi ber for alle som er blitt foreldre.

Uke 34: Vi takker for skoler, barnehagerog aktiviteter som nå kommer i gangigjen. Vi ber for skoler, søndagskoler, bar-nekor, speidere og alle andre aktiviteterfor unge og eldre som starter nytt arbeids-år.

Uke 35: Vi takker for nye og «gamle»medarbeidere i menigheten og for de an-satte Vi ber for medarbeiderne, for plan-legging og arbeid i de ulike gruppene. Viber om visdom til å satse på de riktige til-tak, slik at menighetens visjon om å væreet levende og inkluderende fellesskapsom speiler Guds kjærlighet, mer og merkan realiseres Vi ber for utviklingspro-sjektet Nyenga i Uganda som vår menig-het vil være med å støtte.

Uke 36: Vi takker for alt barne- og ung-domsarbeid som nå har startet på et nyttsemester. Vi takker for ledere og delta-kere. Vi takker for arbeidet som blir gjortfor å styrke dåpsopplæringen i menighe-ten Vi ber for alt arbeidet som nå gjøresfor å forberede og iverksette dette arbei-det slik at vårt barne- og ungdomsarbeidfår gjøre våre barn og ungdommer bedrekjent med Kristus, og at de får tilhørighettil og i menigheten

Uke 37: Vi takker for landet vi får bo i. Vitakker for demokratiet vi har både i sam-funn og kirke. Vi ber for menighetsråds-og bispedømmerådsvalget – at oppslut-ningen om valget må bli mye større ennved sist valg. Vi ber for kommunevalget,og for at alle som kan stemme, bruker sinstemme. Vi ber om at vårt demokrati sta-dig må styrkes og utvikles.

Vi takker og ber

NR 3 - JUNI 2015 21


Haveland Markise AS

www.havelandmarkise.no

Tlf 55 59 08 19

GRØNNESTØLSTUNET - festlokale til leie !• God plass til 32 personer • Dekketøy til kaffe, smørbrød og middag• Tilgjengelig for rullestol • God parkering • Bilder av lokalet sendes på e-post

Kontakt: 459 54 208 - [email protected]

Fantoftneset 1, 5072 BergenP.B 35 Fantoft, 5899 Bergen

telefon: 55 31 18 00telefaks: 55 31 18 01 mobil: 951 20 640

Edv. Griegsvei 3b5059 Bergen

474 59 926

Vi kan hjelpe til med rådgivning og tilrettelegging ved begravelser og bisettelser.

Døgnvakt 55 27 28 29www.gravferdshjelpen.no

BERGEN FYSIOTERAPIKLINIKK FYSIOTERAPIVAKTEN

Fysioterapeut Åse Birkhaug

Valkendorfsgt. 9 (Berstadhuset), 5012 BergenTlf. 55 56 08 20 - 906 97 379

[email protected]

www.fysioterapivakten.no

WERGELANDFageråsveien 2 - tlf. 55 36 01 25

GÅRDEN SENTERStoretveitveien 81

Tlf: 55 28 01 00www.bergersenflis.no

Denne plassen kan bli din!

Kontakt: [email protected]

Denne plassen kan bli din!

Kontakt: [email protected]

22 NR 3 - JUNI 2015


NR 3 - JUNI 2015 23

REIDUN LAASTAD DYVIK slutter somdiakon for å gå over i pensjonistenes rek-ker. I to omganger har hun vært diakon iBønes og Storetveit. Med engasjementog tjenesteevne og vilje har hun utført sintjeneste.

Særlig skal nevnes hennes besøkstjenes-te. Hun har ikke bare vært på kontoret ogadministrert. Hun var vært ute for åmøte mennesker i omsorgens tjeneste.Ikke få besøk har hun gjort til menneskeri ulike livssituasjoner. Hun vil bli savnetav mange.

Nevnes skal også hennes engasjementfor Kontaktklubben. Den har i hennestid fått økt oppslutning takket være hen-nes kontakt med de ulike bokollektiveneog oppfølgingen av dem. Det har vært tilglede og inspirasjon.

Reidun er en som er i stadig aktivitet –stadig på farten i omsorgens tjeneste.Derfor tror vi ikke at hun som pensjo-nist, legger inn årene. Ryktene fortellerat hun søker ut igjen i tjeneste for sjø-mannskirken som etterspør pensjonistersom kan gjøre tjeneste på deres stasjoner.Ryktet forteller at det blir Gran Canariai første omgang.

Reidun, hjertelig takk for din tjeneste iStoretveit menighet, og Guds velsig-nelse over pensjonisttiden, og tjenestendu videre nå skal gjøre. ●

Fyllingsdalen Døgnvakt 55 15 40 90Åsane Døgnvakt 55 25 31 00

TILLITEN TIL OSS VIL BLI GODT IVARETATT

www abbedissen nowww.abbedissen.no

Hjertelig takk Når noen slutter i tjenesten hører det med å si takk.I Storetveit menighet opplever vi nå at flere av våreansatte slutter. Gjennom Hverdag og Helg vil virette en hjertelig takk til tre gode medarbeidere.

GEIR MØLLER slutter som kirketjenerfor å bli frivillighetskoordinator i Lodde-fjord. I tillegg fortsetter han som verne-ombud for kirkelig tilsatte og som landsle-der for fagorganisasjonen Delta. I vel femår har han vært kirketjener i Storetveit.

Du vil bli savnet av flere grunner. Nevnesher skal dine datakunnskaper og din foto-interesse som menigheten avgjort har hattglede av. Du har fått menigheten på facebook, du har sørget for å holde hjemmesi-den oppdatert og du har sørget for mangebilder til Hverdag og Helg. Og så skal viheller ikke glemme sangen din. Den harvært med å bære salmesangen i Storetveitkirke både under gudstjenestene og i dekirkelige handlingene i glede og i sorg.

Takk, Geir, for det du har gitt ossgjennom din tjeneste, og Guds velsig-nelse over tjenesten du videre skal gjøreder du kommer. ●

BODIL ERDAL har gjennom det halvå-ret hun har vært vikar som administra-sjonsleder hos oss vist et engasjement ogen handlekraft som fyller oss med beun-dring. For oppgavene er mange og for-skjellige. Men hun har løst dem på en vel-dig flott måte. Et uttrykk hun brukte flit-tig, er dette: Det går fint. Og så vips vardet gjort det hun skulle gjøre.

Ja, det har gått fint med henne i adminis-trasjonslederstillingen. Det merkes athun har sluttet.

Hjertelig takk, Bodil! På mailene dusendte oss, stod der alltid på slutten:Fred og alt godt. Det vil vi ønske deg forde oppgavene du nå har gått inn i Oslo,og for alt du videre skal foreta deg medmer utdannelse og mulighetene det åp-ner for. ●

TEKST: BJARTE HOLME


Vilja Eikeland DypvikEva Dahl-MichelsnHenrik fasting ByHermine Wilhelmine GranOska Hope Bjørnestad Oliver TverbergTheo Vågen HopsdalCedric Ofte SouleNora Hafstad HolsenElla Sophia Falch GeorgePhilip Steiner RøssevoldKristian storlid StavenesEline Grimseid LilleheilHilda Flåm EmanuelsenJenny Mathilde BrønmoNikolai Wiers MikkelsenFabian VerloPer Wilhelm LønningEmma Cathrin Sæther Vasstrand

Else Marie Hansen og Endre AngeltveitSilje Therese Maubach og Torbjørn AlværKristine Kolden og Trygve LandeMarte Emilie Døskeland og Anders Martin HansenInger Marie Waage og Olav TenstadReidun Kleppe og Torkel ThowsenJana Mareike Stoss og Sven-Ove Rostrup

Alf RongvedEgil HammerWenche GriegNilla DaleOle Martin LyngbøEli Karin PedersenRuth FondenesMargot Mathilde NormannGrethe Elin IsaksenLillian UchermannBorgny StenestøEinar DaleTor Albert AndersenSigrun Slinde MathiesenDavid Atle LudvigsenEsther Marie Haldorsen

Storetveit menighet

3. søndag i treenighetstiden –søndag 14. juni kl. 11. Høymesse v/Holme. Dåp, natt-verd. Joh 1,35-51.

4. søndag i treenighetstiden –søndag 21. juni kl. 11. Høymesse v/Holme. Dåp, natt-verd. Matt 16, 24-27.

Aposteldagen – søndag 5. juli kl. 11.Høymesse v/Holme. Dåp. Matt 16,13-20

8. søndag i treenighetstiden –søndag 19. juli kl. 11. Høymesse v/Unneland. Dåp.Mark 12,37b-44.

10. søndag i treenighetstiden –søndag 2. august kl. 11. Høymesse v/Kongsvik.Dåp. Matt 18,21.35.

12. søndag i treenighetstiden –søndag 16. august kl. 11. Høymesse v/Kongsvik. Dåp. Luk 8, 1-3.

Vingårdssøn. – 30. aug. kl. 11. Høym. v/Holme. Dåp. 1 Kor 3,4-11.

15. søndag i treenighetstiden –søndag 6. september kl. 11. Gudstjeneste v/Kongsvik. Presentasjon av klubb-konfirm. Luk 10,38-42.

16. søndag i treenighetstiden –søndag 13. september kl. 11. Gudstj. Dåp. Matt 5,10-12.

Bønes menighet

3. søndag i treenighetstiden –søndag 14. juni kl. 11. Gudstjeneste v/Kongsvik. Dåp, nattverd, søndagsskole.Joh 1,35-51.

5. søndag i treenighetstiden –søndag 28. juni kl. 11. Gudstjeneste v/Unneland. Dåp.Matt 7,21-29.

7. søndag i treenighetstiden –søndag 12. juli kl. 11. Gudstjeneste v/Holme. Dåp.Luk 19, 1-10.

9. søndag i treenighetstiden –søndag 26. juli kl. 11. Gudstjeneste v/ Unneland.Dåp. Joh 8,2-11.

11. søndag i treenighetstiden –søndag 9. august kl. 11. Gudstjeneste v/Johnsen. Dåp.Mark 2,23-28

13. søndag i treenighetstiden –søndag 23. august kl. 11. Familiegudstjeneste v/Holme.Dåp. Luk 12,41-48.

Vingårdssøn. – 30. aug. kl. 11. Gudstjeneste v/Kongsvik. Dåp.1 Kor 3,4-11.

15. søndag i treenighetstiden –søndag 6. september kl. 11. Gudstj. Dåp. Luk 10,38-42.

16 søndag i treenighetstiden –søndag 13. september kl. 11. Gudstjeneste v/Holme. Matt5,10-12.

Kirkeskyss, Bønes

Trenger du skyss til gudstjenes-te? Ta selv kontakt med sjåførenog bli med på gudstjeneste!

• 14. juni: Kirkebø, tlf. 479 14 010

• 21. august: Risa, tlf. 91717655

• 13. september: Håskjold, tlf.956 83 289

• 4. oktober: Berg,tlf. 932 26 288

• 1. november: Berentsen,tlf. 55 12 23 32

• 29. november: Sandgrin, tlf. 483 55 427

• 20. desember: Kirkebø, tlf. 479 14 010

Storetveit menighet

Kveldstoner i Åpen kirke, • 10. juni kl. 19• 17. juni kl. 19 (sesongavsl.)• 26. august kl. 19• 2. september kl. 19• 9. september kl. 19

Bønes menighet

Tirsdagskonserten første tirsdagi måneden kl. 21. CarstenDyngeland med musikalskevenner. Se bonesmenighet.noog oppslag for høstens program.

dåp

vielser

begravelser

gudstjenester

kultur

Storetveit menighet er på Facebook! Søk oss opp og bli en «liker». Skriv «Storetveit menighet» i søkefeltet

og få informasjon fra din menighet!

Menighetskalender

God sotmmer!


Storetveit 3 15

Documents

Transcript of Storetveit 3 15