SIDE 21 SIDE 24 Heksejakt - Dagens Perspektiv · personlig, styrker det ens posisjon og tillit...

A-AVIS

FOTO: ERLEND AAS/SCANPIX

12 tips:12 tips:

Få folk med på Få folk med på endringeneendringeneSIDE 28SIDE 28

Birger Steen, Microsoft:

Fra Russland til Statene SIDE 4

For oss handler IT-outsourcing om å skape fornøyde PC-brukere. Du har frihet til å velge applikasjoner og arbeidssted. Vi tar hånd om sikkerheten og alle feilsituasjoner.

tlf: +47 24 10 33 00 . www.intility.no

Usikre tider i jobbmarkedet?

Meld deg inn hos Siviløkonomene i dag!www.sivilokonomene.no

FOT

O: K

JE

RS

TI D

ØR

UM

SG

AR

D M

OX

NE

SS

Hodejeger Lars Esholdt:Hodejeger Lars Esholdt:

–SVEN MOLLEKLEIV ER–SVEN MOLLEKLEIV ERFOR SELVSENTRERTFOR SELVSENTRERTSIDE 21SIDE 21

Heksejakt

LEDERVERKTØY: SLIK TAKLER SUKSESSRIKE LEDERE KRISETIDER SIDE 26

FOTO: ANITA MYKLEMYR

FOT

O: K

JE

RS

TI D

ØR

UM

SG

AR

D M

OX

NE

SFO

TO

:KJ

ER

ST

IDØ

RU

MS

GA

RD

MO

XN

ES

Lars Haukaas, Spekter:

MANNEN MED GULLPENSJONENMANNEN MED GULLPENSJONENSIDE 24

FOT

O: A

NIT

A M

YK

LE

MY

R

22. MAI 2009 www.ukeavisenledelse.no NR. 19 – 22. ÅRGANG – LØSSALG KR 25

Hvis én begynner å pese en leder på at han Hvis én begynner å pese en leder på at han ikke gjør en god nok jobb, henger vi oss fort ikke gjør en god nok jobb, henger vi oss fort på. Slik har vi mistet mange gode ledere. på. Slik har vi mistet mange gode ledere. Psykolog Steinar Bjartveit tror vi kan lære Psykolog Steinar Bjartveit tror vi kan lære av den negative dynamikken i den av den negative dynamikken i den berømte boken ‘Fluenes herre’.berømte boken ‘Fluenes herre’.SIDE 14–16SIDE 14–16

Rødekors-president Sven Mollekleiv

2 NR. 19 – FREDAG 22. MAI 2009 – UKEAVISEN LEDELSE

Villdyret Siv JensenFrp driver et imponerende salg av politiske

utspill foran landsmøtet. Onsdag hadde de fl este hovedstadsavisene fått sin sak eller

sin vinkel på en sak som oppkjøring til landsmø-tet. Noen saker handler om det politiske spillet, andre om hva Frp vil prioritere. Men en nær, personlig, tett på og litt avslørende sak hører

også med. Det tar Siv Jensen selv seg av. Og den heldige vinner er Dagbladet.

«Jeg savner å være privat», er tittelen på Dagbladets forside. Og Siv snakker om livet som kjendis og frykten for å gjøre feil, og selvsagt om planene for å vinne valget og angrepet på partiet. Hun sparer ikke på konfekten.

«Jeg er som et villdyr i bur», sier hun. Det er riktignok bare

uken før landsmøtet. Da er hun ikke til å være i hus med.

«Da sover jeg dårlig, er kranglete og vanskelig å ha med å gjøre. Sånn sett er det godt at jeg bor alene, ellers hadde det vært skilsmissegrunn», sier hun.

Det er landsmøtetalen som kverner rundt i Jensens hode. Det er mye mental jobbing. I lik-het med Carl I. Hagen, liker hun ikke manus-kript. Talen forløses den siste halvtimen før hun går på talerstolen. Formuleringene som kommer der og da er rett fra hjertet, forklarer hun.

Hun forteller også at hun er blitt langt fl in-kere til å delegere. Før var hun opptatt av kontroll og å gjøre mest mulig selv. Nå har hun bunnløs

tillit medarbeiderne og erfarer at de leverer. Ved å vise tillit og gi ansvar, får man mer motiverte medarbeidere og bedre arbeidsmiljø.

Hun, som andre kjendiser, sukker over belastningen ved å være en offentlig person og at man må gjemme seg bort i utlandet for å kunne være privat slik man kan være det innenfor veg-gene i eget hus.

Det er forståelig at Siv Jensen savner å være privat. Samtidig er hun er en politiker som har valgt å dele mye av sitt privatliv med offentlighe-ten. For to og et halvt år siden ga Martine Aurdal ut portrettboken «Siv». Når hun er raus med å dele personlige forhold med offentligheten, skyl-des nok det mer kald beregning enn at hun har et stort behov for å søke oppmerksomhet knyttet til eget person. Når man orker og makter å være personlig, styrker det ens posisjon og tillit blant velgerne. Siv Jensen bruker sin egen person for å fremme Frps politikk. Det samme gjorde Carl I. Hagen.

Toppolitikere i dag kan ikke unnlate å drive egen merkevarebygging. Men man gjør det med ulik entusiasme og intensitet. Erna Solberg byr ikke på seg selv slik Siv Jensen gjør. Ikke Jens Stoltenberg og Jonas Gahr Støre heller. Lars Sponheim har funnet sin stil og bygger sitt image, ikke ved å dele mye av det private, men med å opptre raust, slående, frekt og frimodig. Kristin Halvorsen er blitt mer tilbakeholden med å kjøre fram egen person etter at hun ble fi nansminister. Rollen krever sitt.

Om det skulle ende med at Siv Jensen blir statsminister, vil hun neppe karakterisere seg selv som et villdyr i bur. Hvis ikke da målet er å vekke oppsikt internasjonalt og sende et signal til Putin og gutta i Kreml om at nå må de skjerpe seg.

Politikerne når velgerne gjennom mediene. En måte å sikre seg tilgang til mediene på, er

å spille på det nære og personlige. Det ble en forside i Dagbladet denne uken. Hadde Siv Jensens avvist å snakke om «seg og sitt» denne uken, ville hun neppe fått mer enn en tospalter i Dagbladet på at hun krever å bli statsminister.

Når politikerne legger ut om hva de tenker, føler og opplever, kan det stilles spørsmål ved om alt er like etterrettelig. Men slik er det alltid når mennesker snakker om seg selv. Det er sjelden samsvar mellom selvbilde, mediebilde og virkelighetsbilde. Slik sett er det ikke sikkert Siv Jensen er så vill før landsmøtet som hun vil ha det til. Og det fi nnes nok folk som kan bo i hus med henne selv om hun raser rundt. Hun er nemlig ikke alene om å bli fullstendig oppslukt i det hun holder på med. Ledere, idrettsutøvere, kunstnere, politikere – de har alle det til felles at det ansvar de føler for å prestere kan i perioden gå fullstendig til hode på en.

Den milde varianten er at man blir fjern og har tankene sine et helt annet sted. En mer ille variant er at man blir hissig, sur og grinete. For noen slår også en nødvendig selvopptatthet ut i hensynsløs egoisme i anstrengelsen for å pre-stere det ultimate. Suksess har sine skyggesider. Når noen skinner i solen, er det ofte andre som må oppleve mange dager i skyggen.

Lars Sponheim kunne sagt om seg selv at han er som en okse, en grevling, en bjørn eller en gedigen elg. Typisk Sponheim, ville vi sagt. Når Siv Jensen spøkefullt betegner seg selv om et villdyr, trer hun inn på en arena der ikke så mange kvinner våger seg. Men Siv Jensen kan og tør, som Kristin Halv-orsen når det trengs. Det vitner om trygghet og raushet når hun skaper villdyrassosiasjoner før landsmøtet. Det må vel kalles å være tøff og modig, og være bevis på evnen til selvironi.

Når Siv Jensen spøkefullt betegner seg selv om et villdyr, trer hun inn på en arena der ikke så mange kvinner våger seg. Her har hun holdt en tale på Frps 1. mai arrangement i Drammen.

FOT

O: S

TIA

N L

YS

BE

RG

SO

LU

M/S

CA

NP

IX

«Ledere, idrettsutøvere, kunstnere, politikere – de har alle det til felles at det ansvar de føler for å prestere kan i perioden gå fullstendig til hode på en.»

LEDERPLASS

Ved redaktør Magne Lerø[email protected]

Når Siv Jensen betegner seg selv som et villdyr, trer hun inn i på Sponheim-arenaen. Det gir tilgang til mediene å opptre tøft og modig med evne til selvironi. Og litt sant er det også, skriver redaktør Magne Lerø.

NR. 19 – FREDAG 22. MAI 2009 – UKEAVISEN LEDELSE 3

Temadag onsdag 3. juni 2009 ved Handelshøyskolen BI, Oslo

MEDIEHÅNDTERING I KRISE – HVORDAN TAKLE MEDIENEToppsjefer, kommunikasjonsdirektører og kommunikasjonsrådgivere som har vært gjennom ulike typer kriser deler sine erfaringer og råd omkring bl.a:

• Økt omdømmefokus – konsekvenser for toppledelsen• Kommunikasjonsutfordringer når noen mener virksomheten er i krise• Hvordan lede og organisere ressurser i en krisesituasjon• Hvordan håndtere ekstern og intern kommunikasjon

Rune Mørck Wergeland Burson-Marsteller

Cecilie Ditlev-SimonsenJKL Group

Trond BentestuenDnB NOR

Janne M. LogHandelshøyskolen BI

Magne LerøØkonomisk Rapport

Rune BrynhildsenRådgiver

For informasjon og påmelding: Tlf: 46 41 08 88, e-post: [email protected] www.bi.no/medieFor tilsending av brosjyren vennligst send oss en e-post.

BI Kompetanseforum

Når det er snakk om å legge om kursen, er det aldri en fordel å ha vært lenge nummer to i systemet.

Tidligere i år meldte konsernsjef Kjell Aamot at etter 19 år i toppen var det tid for å slippe andre til. Birger Magnus, Kjell Aamots høyre hånd, har vært har vært favoritt til å overta. Han har vært i konsernledelsen siden 1996. Men det ble Rolv Erik Ryssdal som stakk av med seieren.

Ryssdal har bevist at han mestrer å levere resultater som administrerende direktør i store resultatenheter som Aftonbladet og VG. Birger Magnus har tung konsernerfaring og må regnes blant landets fremste mediestrateger. Det er en

forskjell på å være adminis-trerende direktør og å være styreleder, som Magnus har solid erfaring fra. Admi-nistrerende direktør er mer operativ, legger premisser og gjennomfører. Det er vanligvis langt viktigere for et selskap hvem som er administrer direktør enn

hvem som er styreleder. Styreleder opererer på et overordet, strategisk plan og har som oppgave å påse at administrerende direktør leverer i hen-hold til budsjetter og planer.

Ryssdal har en tydeligere operativ profi l enn Magnus. Han har mer erfaring i å være hands on, reagere raskt og ta grep. Det er det Schibsted trenger nå.

Schibsted har ekspandert sterkt de siste

årene. Birger Magnus knyttes til denne ekspan-sive strategien som det først og fremst er Kjell Aamot som har drevet fram. Nå må det tas tøffe grep. Det handler ikke om å holde fram som man stevner. Hvis det var situasjonen, kunne Magnus vært mer aktuell. Når det er snakk om å legge om kursen, er det aldri en fordel å ha vært lenge nummer to i systemet.

Rolv Ryssdal sier ikke mye som kan tolkes som om at det blir revolusjon i Schibsted med han som kaptein. Han understreker imidlertid behovet for fokus. Det ligger an til salg av virk-somheter fremfor kjøp av nye.

Rolv Ryssdal er 46 år, åtte år yngre enn Birger Magnus. Dette kan også ha vært med i vurde-ringen, men ikke avgjørende. Man er ikke for gammel til å være toppsjef når men er 54 år.

Med valget av Ryssdal har Schibsted i sterkere grad signaliseret omstilling og fornyelse enn de ville ha gjort om de hadde valgt Birger Magnus. Børsen kvitterte for ansettelsen ved å sende aksje-kursen opp. Det gledet nok et styre i et selskap som har fått mye juling på børsen det siste året.

Birger Magnus tar nederlaget med fatning. Han fremstår nærmest som en lærebok i hvordan det er lurt å opptre når man blir vraket fra en stilling en har lyst på. Han skryter av Ryssdals lederegenskaper og minner om at han i 10 år har vært sjef for Ryssdal. De er også gode venner. Men han lar seg skinne igjennom at hans egen tid i Schibsted nå ebber ut.

– Jeg kommer til å hjelpe Rolv Erik i gang med sin nye jobb, og så får vi ta det derfra. Jeg

har et sterkt ønske om at han skal lykkes. Jeg tror jeg kan bidra i hvert fall en stund, så får vi se hvordan han vil forme sin rolle og sitt team og hva jeg eventuelt kan bidra med, sier Magnus til Dagens Næringsliv. Han legger til at Ryssdal har de beste forutsetninger for å lykkes med den opprydning og de forandringer som må skje i ledelsen i Schibsted.

Magnus sier han er alt for kommittert til Schibsted til «å smelle med døren fordi jeg ikke fi kk det akkurat slik jeg ønsket».

Birger Magnus har kanskje allerede fått et nytt jobbtilbud. Men først skal han bidra til at sin tid-ligere underordnede og venns inntreden i toppen blir vellykket. Slik må det være. Magnus lar seg ikke styre av sin egen skuffelse. Styrets jobb er å velge den de mener er best. Det er ikke noe annet å gjøre enn å ta styrets valg til etterretning.

Uansett hvor skuffet man er over å ikke få en stilling man ønsker seg, uansett hvor bittert det kan være å tape en kamp om en toppjobb, den som taper må opptre konstruktivt. Slik er spillets regler. Birger Magnus opptrer slik det skal gjøres.

Når favoritter vrakes FOT

O: E

RL

EN

D A

AS

/SC

AN

PIX

«Ryssdal har mer erfaring i å være hands on, reagere raskt og ta grep. Det er det Schibsted trenger nå.»

Rolv Erik Ryssdal skal svinge seg med sparekniven i Schibsted.

LEDERPLASS

Birger Magnus fremstår nærmest som en lærebok i hvordan det er lurt å opptre når man blir vraket og en tidligere underordnet danker ut sin gamle sjef.


FOT

O: A

NIT

A M

YK

LE

MY

R

ReiseklarBirger Steen får det overordnede

ansvaret for Microsofts salg til små og mellomstore bedrifter på

verdensbasis.

SISTE UKE

Birger Steen, administrerende direk-tør for Microsoft Russland, er så godt som reiseklar for USA.

Når han denne uken fl øy til Microsofts hovedkontor i Redmond, var det for å delta på ledermøte i den avdelingen han skal lede i årene som kommer. Deretter skulle han på et tredagers lederkurs, pluss fi nne en skole til datteren på syv. Familien har allerede funnet skoler til de to eldste barna, og er så godt som fl ytteklar, skriver digi. no.

Birger Steen er solid utdannet og har en bunnsolid CV. Han lærte seg russisk i For-svaret, utdannet seg deretter til sivilingeniør ved datalinja på NTH i Trondheim, for så å plusse på med en MBA fra Insead i Frank-rike. Senere har han jobbet som konsulent i McKinsey, oljehandler ved Norwegian Oil Tradings kontor i Vilnius, konsernsjef i SOL og direktør for forretningsutvikling i Schibsted.

I to og et halvt år var han sjef for Micro-soft Norge, for så å bli plukket til toppjobben i Microsoft Russland. Etter fi re og et halvt år i øst, er han imidlertid på reisefot igjen.

Denne gangen på vei til en lederjobb i USA, som gir ham det globale ansvaret for et helt markedssegment i Microsoft.

Tidoblet omsetningUnder Steens ledelse har Microsoft nesten tidoblet omsetning og resultat i Russland. Birger Steen forklarer overfor digi.no suk-sessen med at de satset på å bygge det beste teamet, med «ganske norske ledelsesprin-sipper». Strategien har vært langsiktig, fokusert på lønnsom vekst og ekspansjon i alle Russlands 11 tidssoner. De har jobbet for å få til et konstruktivt samarbeid med russiske myndigheter, og har investert i å utvikle russiske IT-bedrifter til å bli sterke partnere.

– Det at vi har ønsket å investere tilbake i det lokale markedet, og ikke bare ta ut fortjeneste, er noe både ansatte, partnere, kunder og myndigheter har sett positivt på, sier Steen til avisen.

Suksessen er imidlertid også et direkte resultat av den raske velstandsutviklingen i Russland. Russiske forbrukere er de siste årene blitt klare for å betale for program-

vare. Bedrifter er blitt mer interessert i å forbedre produktiviteten.

KometkarriereBirger Steen har gjort kometkarriere i Microsoft, og hans nye jobb befi nner seg på høyt nivå i Microsoft-hierarkiet. Steen har etter sigende nå kun to mann mellom seg og konsernsjef Steve Ballmer.

Nordmannen får ansvaret for Microsofts salg til små og mellomstore bedrifter på global basis, det vil si bedrifter med opptil 1000 ansatte. På verdensbasis utgjør dette noe sånt som 135 millioner bedrifter, opply-ser Steen til Finansavisen. Internt blir han sjef for noen tusen ansatte.

T-perspektivAt Birger Steen kjenner Microsoft både i bredden og i dybden, stemmer godt overens med hans tanker om god ledelse. I et inter-vju her i Ukeavisen Ledelse har han uttalt at han tror gode ledere har et T-perspektiv.

Det vil si en blanding av fugleperspektiv og evne til dypdykk.

– Du må kunne se helheten, men det holder ikke å bare se helheten. Noen ganger må du dykke dypt ned i spesielle problem-stillinger, og for å klare det må du kunne noe om selskapets produkter og kjernepro-sesser, enten det dreier seg om produksjon eller salg. Hvis du rygger fordi du ikke for-står hva medarbeiderne dine sier til deg, har du et handikap, sa Steen.

Da Microsoft så etter en ny posisjon til nordmannen, ble det diskutert et par muligheter ved hovedkvarteret, men det var ansvaret for salget til små og mellom-store bedrifter som virkelig trigget Birger Steen. Han sier til Finansavisen at 50-60 millioner av de aktuelle bedriftene ikke har datamaskiner en gang. Ingen mistenker Birger Steen for ikke å kunne å regne: Potensialet for å skape resultatet er enormt, både for Birger Steen og for Microsoft.

AV ANITA MYKLEMYR

[email protected]

Birger Steen (42)Den forhenværende sjefen i Micro- ■

soft Norge forlater til sommeren stil-lingen som administrerende direktør i Microsoft Russland til fordel for en lederjobb høyt oppe i hierarkiene ved Microsofts hovedkontor i USA.

Navn i uken

U K E N S trøstertrøsterKringkastingssjef Hans-

Tore Bjerkaas har fylt rollen som trøstende og støttende sjef etter at Alexander Rybak spilte og sang Norge inn til seier i Melodi Grand Prix. NRKs programleder, Synnøve Svabø, har fått mye kritikk for at hun snakket for mye, men også for at hun var lite familievennlig. Mange syntes rett og slett det ble for mye av det gode da Synnøve Svabø begynte å snakke om «glufsa og smutthullet» til den tyrkiske san-gerinnen. Og fulgte opp med friske beskrivelser av andre deltakere.

Svabøs sjef, Hans-Tore Bjerkaas,

står imidlertid ved sin medarbeiders side. Han innrømmer at det i en viss periode gikk over stokk og stein, men sier til VG at hovedinntrykket er et at Synnøve Svabø gjorde godt arbeid.

Etter at Rybak vant fi nalen, står Bjerkaas også midt i en annen debatt. En god, gammel lokalise-ringsdebatt av godt, gammelt, norsk merke: Hvilken by skal få arrangere fi nalen neste år?

Motargumentene er som vanlig mange. Oslo og Bergen har vært arrangører tidligere. Går arran-gementet til Trondheim, får den

trønderske kulturministeren kritikk. Men hva så med Tromsø? NRK-sjef Hans-Tore Bjerkaas er selv nordlen-ding, og byen kan trenge litt trøst etter at de på forsmedelig vis mistet muligheten til å forsøke å få et OL til byen.

Det ser imidlertid ut til å være grenser for hvor mye trøst Bjerkaas er villig til å gi, selv til sine «egne» nordpå. Kringkastingssjefen rister på hodet over Tromsø-forslaget. Ikke engang et potensielt tak over Alfheim stadion kan få ham til å skifte mening.

Bjerkaas vil ikke at NRK skal være

avhengig av noe byggeprosjekt. Finalen i Melodi Grand Prix er så et så stort arrangement at det må planlegges lang tid på forhånd. Dermed vil Bjerkaas bruke eksis-terende fasiliteter. Trøsten for kultur-minister Trond Giske er at dét er et langt bil-ligere alter-nativ enn nybygg.

AM

FOT

O: B

JØ

RN

SIG

UR

DS

ØN

/SC

AN

PIX

oe byggeprosjekt.di Grand Prix errrangement at detlang tid påed vil eksis-ter.tur-

FOT

O: B

JØ

RN

SIG

UR

DS

ØN

/SC

AN

PIX

Ta kontakt med salgs- og markedsansvarlig Britt Solheim, tlf. 75 54 22 32/952 78401. E-post: [email protected]

Jobber for deg

Fokusèr på miljø og effektivitet! Bruk webløsning når du skal rekruttere personell

Dersom din bedrift mottar papirsøknader og søknader sendt på e-post våger vi den påstand at dere har et stort potensiale for effektivisering og økonomisering.

Webbasert rekruttering er effektivt og gir store kostnadsbesparelser i bedriften. I tillegg sparer du miljøet med redusert forbruk av papir. Vi har levert webbasert annonserings- og rekrutteringsverktøy i snart 10 år og har en lang referanseliste med fornøyde kunder.

Kontakt oss, og din bedrift kan være «oppe å gå» i løpet av noen få timer.

6 NR. 19 – FREDAG 22. MAI 2009 – UKEAVISEN LEDELSESISTE UKE

Mektige aksjonær-grupper som Store-brand, Folksam og Den Svenska kyrkan sabler ned StatoilHydros oljesandprosjekt i Canada. Greenpeace startet felttoget med å kjøpe fi re aksjer i StatoilHydro.

AV ELISABETH [email protected]

– Oljesandproduksjon er den store miljøsaken i Canada. Da Statoil-Hydro kastet seg inn i den høyst forurensende oljesandproduksjo-nen, besluttet vi å sette i gang en kampanje for å få dem til å trekke seg ut. Det sier leder av Green-peace i Norge, Truls Gulofsen.

Med fi re aksjer i lomma ledet han en kampanje for å informere StatoilHydros aksjonærer om hva det er selskapet er på vei inn i. Resultatet var at alt fra Storebrand Kapitalforvaltning, de svenske fondene KPA, Folksam, sjuende AP-fonden, SPP til den Svenska Kyrkan stemte for et forslag om at StatoilHydro skulle gå ut av cana-dasanden.

– Det var meget spesielt. Vi var i kontakt med alle de store institusjonelle fondene som er

aksjonærer i StatoilHydro før generalforsamlingen, og de ga uttrykk for at de synes det er rik-tig å blande seg inn i driften til StatoilHydro når det er saker av viktig strategisk betydning, mil-jømessig sett. Men staten holder munn, sier Gulofsen.

Sjelden har et forslag på en generalforsamling i StatoilHydro

skapt så mye oppmerksomhet fra forskjellig hold som da Statoil-Hydros aksjonærer sist tirsdag tok stilling til et forslag om å gå ut av sitt omstridte oljesandenga-sjement i Canada. StatoilHydro kjøpte seg inn i prosjektet for 12 milliarder kroner for to år siden. Med statens 67 prosent av aksjene og et ja til å kjøre på i Canada går prosjektet likevel sin gang.

Mest forurensende– Oljesandutvin-ningen er en av de aller mest forurensende måtene å utvinne olje på. I Canada ble det nærmest frislipp av konse-sjoner til oljebo-ring, og alle de store selskapene begynte å velte inn. For oss ble det naturlig å fokusere på Sta-toil etter at de besluttet at de også skulle satse kraftig der. Også fordi Statoil i Canada brukes som et miljøalibi for tjæresandutvinningen ble det viktig, sier Gulofsen.

Han har fulgt Statoil mer eller mindre i de ti årene han har vært leder for Greenpeace i Norge. Alle de seks ansatte på kontoret har nå jobbet med å spre informasjon om oljesanden. De har hatt infor-masjonsmøter med alle de store aksjonærene, og de har samarbei-det med Greenpeace i Sverige og Danmark.

– Aksjonærene har gitt uttrykk for at de har fått en helt annen informasjon fra StatoilHydro enn de har fått av oss, og at de er glade for den nye infor-masjonen, sier han.

Begrunnelsen til aksjonærene er omtrent like-lydende, hele samfunnet må omstille seg til å bli mindre avhen-gig av fossil energi og satse på forny-

bare energikilder. Å investere i oljesand er et langt tilbakeskritt.

Kirken mot– Vi er meget bekymret over StatoilHydros planer om å utvinne oljesand i Canada i stor skala. Det krever mye energi og vann som innsatsfaktorer, og det skjer i en region med et følsomt økosystem, skriver sjefsinvestor Gunnela Hahn i et brev til konsernsjef Helge Lund.

– Den svenske kirken anser det er å ta et skritt tilbake å investere

i oljesand. Det risikerer også å skade omdømmet til StatoilHydro som et selskap med ansvar for en bærekraftig utvikling. Det kan på sikt skade selskapet og aksjekur-sen, heter det videre.

– Svenska kirkan ber selskapet gjøre om planene. Vi har en ambi-siøs klimastrategi, og må dersom dere fortsetter vurdere å selge aksjene våre, heter det.

Greenpeace var også i kontakt med alle partiene på Stortinget. Umiddelbart før generalforsam-lingen ba Kristelig Folkeparti om å behandle saken som hastesak i Stortinget og for å få den stop-pet. Olje- og energiminister Terje Riis- Johansen ga imidlertid klar beskjed om at regjeringen ikke blander seg opp i styrets forret-ningsmessige disposisjoner.

– Hvorfor sitter de da i det hele tatt som eier? spør Greenpeace-lederen som mener det virker som om regjeringen ikke kan skille mellom detaljstyring og overord-nede strategiavgjørelser.

– Oljesand er den mest foru-rensende måten å drive oljeutvin-ning på, og det fi nnes ennå ikke teknologi til å rense oljen. Da er det en strategisk beslutning å ikke fortsette, sier Gulovsen.

Greenpeaces kampanje mot Statoil

Greenpeace kjøpte fi re aksjer og satte i gang informasjonskampanjen mot StatoilHydros oljesandprosjekt, sier Greenpeaceleder Truls Gulovsen.

FOTO: ELISABETH LUND

FOT

O: E

LIS

AB

ET

H L

UN

D

«De institusjo-nelle fondene synes det er rik-tig å blande seg inn i driften til StatoilHydro når det er saker av viktig miljømes-sig strategisk betydning»

Truls Gulovsen

KURS OG KONFERANSER

HURDALSJØENHOTELL OG KONFERANSESENTER

2090 HURDAL - Tlf 63959600 - Faks 63987869 - [email protected] - www.hurdalsj.no

Møt våren påHurdalsjøen!

EN

Kurs og konferanser med fri transport forgrupper på +20. Dekker strekningen Oslo - Hamar! Stor eiendom med strandlinjeog mange spennende aktivitetstilbud. 21

godt utstyrte møte- og grupperom.Kjempegod hjemmelaget mat og dans til

levende musikk. Bare 25 min fraGardermoen. Les mer om oss på:

www.hurdalsj.no

FOT

O: E

LIS

AB

ET

H L

UN

D

StatoilHydro har kjøpt seg inn i et oljesandprosjekt i StatoilHydro har kjøpt seg inn i et oljesandprosjekt i Canada og høster stor misnøye fra private aksjonærer.Canada og høster stor misnøye fra private aksjonærer.

94 % av Norges befolkning sjekker postkassen hver eneste dag

En postkasse rommer fl ere muligheter enn de fl este er klar over. 94 %* av alle nordmenn sjekker postkassen daglig, og da er det godt å vite at via postkassen kan du få 100 % dekning i målgruppen din. Vi i Bring Mail g jør det enkelt for deg å fi nne akkurat de postkassene du bør snakke med for få best effekt.

For mer informasjon, kundecase eller hjelp til å komme i gang, se www.bring.no/mail eller ta kontakt med kunde-service: 04045

* Synovate, 2006.

Illustrasjon: kleivan.net


Ukens vinnerFor Rolv Erik Ryssdal er

rubrikkannonser gull verdt. Den 46 år gamle siviløkonomen har det siste året jobbet med Schibsteds internasjonale satsing på rubrikkan-nonser. Nå ble han overraskende ny sjef for konsernet.

Mens journa-lister fl est mener at eierne tapper bedriften deres for så mye penger at det går ut over produktet, mener Ryssdal at Schibsted bør få en sterkere kostnadskultur.

Ukens taperTunge tider i USA rammer

nordmannen John Victor Holten. Kredito-rene tar over par-keringsselskapet hans, som ifølge E24 er det nest største på drift av parkering i Nord-Amerika, med 4,5 milliarder kroner i omsetning og 13.000 ansatte. I fjor hadde det et overskudd på 123 millioner.

I bedre tider kunne han solgt noen aksjer i selskapet og innfridd gjelden.

SISTE UKE – ØKONOMI

Oljeprisen passerte tirsdag 60 dollar fatet (WTI-kontrakter). Det er høyeste nivå siden midten av november. Analytiker Toby Hassall sier til Bloomberg News at stigningen i aksjemarkedet driver oljeprisen oppover. Bak det hele ligger troen på at den globale økonomien snur.

DnB NOR mener at bråket i Nigeria den siste tiden har skjø-vet oljeprisen oppover. I Nigeria truer opprørsgrupper med å blokkere inn- og utseilingene for tankskipene. Mandag ble det meldt om angrep på en oljerør-ledning.

60 kroner blir sett på som en

vanskelig barriere å bryte. Prisen skal bryte denne barrieren med god margin, før markedet tror at den skal videre opp.

Aksjeprisen, som trekker oljeprisen oppover, fortsetter i en god trend, selv om det ikke skal mange negative nyheter til før skvetne investorer selger, og kur-sene faller. Trenden har vært klart oppover på de fl este av verdens børser.

Det samme gjelder for oljepri-sene.

Omregnet i norske kroner, tilsvarer oljeprisen mellom rundt 390 dollar fatet, mens regjeringen har regnet inn 350 kroner fatet i det reviderte nasjonalbudsjettet som den la fram tidligere denne måneden. Det betyr at fi nansmi-nister Kristin Halvorsen får noe mer penger i kassen enn hun har regnet med, hvis prisen holder seg.

Når oppgangen først er her, blir den –dobbel– for fi nansministe-ren og Oljefondet, siden Oljefon-det også tjener på stigende aksje-kurser. Fondet er som kjent en av verdens største aksjeinvestorer.

Norge er inne på seks på topp over de landene som rus-serne mener har et best for-

hold til Russland, forkynte NRKs Hans Wilhelm Steinfeldt denne uken. Det kan kanskje være en trøst for sjefene i Telenor, som ikke akkurat føler den store hjertevar-men fra øst for tiden.

Jens Stoltenbergs besøk i Kreml bringer hele katalogen av saker som angår forholdet mellom de to landene opp på avissidene igjen. Først i køen ligger krangelen om Gråsonen i Barentshavet, som har stått i stampe siden 1978. Uenig-het om hvor grensen skal trekkes har ført til at 175.000 kvadratkilo-meter herreløst hav fortsatt ligger som en verkebyll mellom de to lan-dene. Store verdier i form av fi sk og mulige petroleumsressurser står på spill, og ingen vil gi seg.

Tyv ble heltPåstander om russisk overfi ske i nord er også en belastning hver

gang slike eksempler tilfl yter den norske offentligheten. Fortsatt hus-ker vi tråleren Elektron, som stakk av fra norsk kystvakt etter å ha blitt tatt i grove brudd på fi skeribestem-melsene i oktober 2005. Kaptein Valerij Jarantsev ble bøtelagt for tyv-fi ske, men ble folkehelt i hjemlan-det og er i ettertid valgt til ordfører i Teriberka på Kola-kysten. Nå ønsker han å saksøke Norge for fl ere hun-dre millioner kroner for overgrep i forbindelse med Elektron-saken.

Teriberka er for øvrig det mest aktuelle stedet for LNG-anlegget for Shtokman-feltet når verdens største gassfelt til havs er ferdig utbygd. Her krysser også norske og russiske veier, ettersom Statoil er tungt inne i et utbyggingsprosjekt som russerne ikke har teknologi til å klare å håndtere alene.

Uavhengig rettsvesenDet store stridsspørsmålet i uken som har gått har likevel ikke vært fi sk eller gass, men Telenors man-

geårige krig med sine medaksjo-nærer i det russiske teleselskapet VimpelCom. Selskapet har mer enn 60 millioner abonnenter i Russland og seks andre tidligere Sovjet-stater, og etter nåtidens børs kurs er nordmennenes eieran-del på om lag 30 prosent verd mer enn 20 milliarder norske kroner.Det risikerer selskapet å miste, ettersom en russisk rett har gitt klarsignal til tvangssalg av aksjene til fordel for en mindre medaksjo-nær. Saken verserer fortsatt i ret-ten, og Telenor er overbevist om at det er oligarken Mikhail Fridman, også han stor aksjonær i Vimpel-

Com, som trekker i trådene.Statsminister Vladimir Putin

ble både sint og forarget da norske journalister brakte denne saken på bane under pressekonferansen etter hans møte med Jens Stolten-berg, skal vi tro Aftenposten. Han understreket at dette var en strid mellom selskaper, og hvor den russiske staten ikke hadde eierin-teresser, og at konfl ikten ikke hørte hjemme noe annet sted enn i de uavhengige rettssalene.

Kan gripe innEt greit nok svar, hvis det bare var for at ingen trodde på det. Russ-

land under Putin har blitt et sted hvor korrupsjonen har fått sette seg grundig fast i rettsvesenet, og hvor de tunge nyrike opererer i en tett forståelse med den politiske eli-ten. Derfor er det ingen som tviler på at Putin, som mange mener fortsatt er den dominerende part i forhold til president Dmitrij Med-vedev, kan gripe inn hvis han vil. Og hvis vi da skal vende tilbake til Steinfeldt, så er analysen hos både ham og fl ere andre kommentatorer at Kreml tross alt ikke vil kunne sitte og se på at en stor og viktig investor i Russland blir utsatt for det Telenor selv kaller et regulært

Jens Stoltenberg har gitt uttrykk for Norges syn på konfl ik-Jens Stoltenberg har gitt uttrykk for Norges syn på konfl ik-ten, og at han er helt sikker på at både Putin og Medvedev ten, og at han er helt sikker på at både Putin og Medvedev har hørt hva han har sagt.har hørt hva han har sagt.

N Ø K K E LTA L L

Oljeprisen stiger Notert– Jeg synes det er stei-

kende rart at de får lov til å holde på som de gjør. Det sier Johan Arnt Vatnan til Dagens Næringsliv om bygge-bransjen. Han er ingen ringere enn lederen av Norges største landfaste byggeprosjekt de siste årene, St. Olav Hospital i Trondheim, som har spart fl ere 100 millioner kroner på å utvikle og bruke sin bygge-modell.

Han mener byggenæringen er altfor konservativ og motvil-lig mot å tenke nytt.

Rettssaken mellom skips-reder Atle Bergshaven og staten om rederibeskatnin-gen har startet. Endringene i rederiskatten for to år siden ga Bergshaven 170 millioner kroner mer i skatt. 55 rederier får en merskatt på 13 milliar-der kroner.

Bergshaven krever at den gamle ordningen skal viderefø-res. Denne innebar at rederi-ene slapp skatt på overskudd så lenge de ikke tok ut utbytte

FOT

O: A

NN

EM

OR

LA

RS

EN

/SC

AN

PIX

Et brysomt vennskapSaken: Jens Stoltenberg har vært på besøk i Kreml.

Aktørene: Statsministrene Stoltenberg og Putin, samt president Medvedev.

Perspektivene: Store økonomiske og politiske verdier, med Telenors mulige tap på 20 milliarder som det høyeste kronebeløpet på kort sikt.

NR. 19 – FREDAG 22. MAI 2009 – UKEAVISEN LEDELSE 9SISTE UKE – ØKONOMI

FOT

O: S

ER

GE

I KA

RP

UK

HIN

/SC

AN

PIX

landeveisrøveri. I mellomtiden må Jens Stol-

tenberg nøye seg med å slå fast at han på en klar og utvetydig måte har gitt uttrykk for Norges syn på konfl ikten, og at han er helt sikker på at både Putin og Medvedev har hørt hva han har sagt. Det låter umiddelbart som fattigmanns trøst, men det kan jo hende at Putin har merket seg Norges plassering på topp seks og gjerne vil beholde oss der. På Fornebu sitter i alle fall Telenor-ledelsen og håper.

Dag Håkon [email protected]

KjempekontraktAker Solutions, mest kjent

for bråket rundt sine oppkjøp av andre selskaper i Aker-sfæren, har sammen med italienske Saipem, fått to kontrakter på til sammen 10,4 milliarder kroner (1,6 mrd. dollar) i Det kaspiske hav.

Oppdraget går ut på å koble opp og teste før oppstart av Kasha-gan-feltets første fase.

Dette blir den første store offshoreutbyggingen i Kasakhstan. Feltet er på 75x45 kilometer.

Konsernsjef Simen Lieungh beskriver kontrakten som en milepæl for selskapet. Han minner om dette er et av verdens rikeste områder på naturressurser.

Selv om selskapet har snakket om denne muligheten et års tid, sendte nyheten aksjekursen til selskapet i været fordi kontrakten var større enn forventet.

Lieungh beskriver prosjektet som et nøkkelprosjekt. Hovedde-len av kontrakten skal ferdigstilles i løpet av 2011.

FOT

O: A

KE

R S

OL

UT

ION

S

Det siste begrepet myn-digheter og økonomiske eksperter har tatt i bruk

for å berolige nervøse borgere er grønne skudd.

Det refererer til små tegn på økonomien bedrer seg, for eksempel at renten i pengemar-kedet faller eller at boligmarkedet ikke faller er like kraftig som for et par måneder siden.

Det er også en forbausende stor enighet blant de økonomiske ekspertene at bunnen er nådd, og at den økonomiske aktiviteten, både her hjemme og ellers i ver-den, vil ta seg opp mot slutten av dette året og være positiv i 2010.

Argumentet er først og fremst at effekten av myndighetenes drastiske rentekutt og enorme krisepakker vil begynne å virke.

Men det økonomene ikke klarer å se, er at verdens fi nans-marked er radikalt forandret og at folks økonomiske atferd nå endrer seg dramatisk.

Logisk kortslutningNår det gjelder fi nansmarkedet, som er blodårene i vårt økono-miske system, har det blitt så komplekst og sammensatt at ingen med sikkerhet kan si hvor-dan de pengepolitiske tiltakene vil virke på sikt.

I øyeblikket bekjempes defl a-sjon (prisfall som følge av mindre penger i omløp) med å pøse på med offentlige midler. Det vil si skattebetalernes penger.

På verdensbasis er det satt av om lag 5 000 milliarder dollar til bekjempelse av den økonomiske krisen. Det har riktignok fått pengene til å fl yte rundt i syste-met igjen, men de fl yter ikke dit hvor de trengs mest.

Bedriftene har fremdeles problemer med å få låne penger, resultatene blir dårligere og dår-ligere, medarbeidere må sies opp og forbruket fortsetter å falle.

Antakelsen om at økonomien skal rykkes ut av den største

krisen på 80 år, og som har byg-get seg opp over fl ere tiår, i løpet av noen måneder henger ikke på greip.

Ledigheten avgjørSelv om fi nanssystemet er verdensøkonomiens blodårer, så er arbeidskraften økonomiens ryggrad.

Både i Norge, Europa og USA er ledigheten på full fart opp. Her hjemme peker tallene mot en ledighet på 6-7 prosent. Det samme gjelder for EU-området, mens det i USA antas at arbeids-ledigheten vil komme over 10 prosent ved utgangen av året.

Det hjelper ikke hvor mye pen-ger man pumper inn i fi nans-institusjonene eller hvor store rentekutt og skatteletter som gis.

Økonomien vil ikke komme på fote før bedriftene begynner å ansette folk igjen og privatøkono-mien begynner å bli bedre.

Og det kommer ikke til å skje med det første.

Amerikansk økonomi har vært i resesjon siden slutten av 2007, og er det ennå. I Europa og i Norge er vi bare i begynnelsen av den økonomiske nedturen.

– Vi er inne i en kraftigere nedgangsperiode enn vi trodde. Vi vet ikke hva som ligger foran oss, sier sjefanalytikeren Eric Bruce i Nordea, ifølge Dagens Næringsliv.

De tre brikkerDet er tre «brikker» i dette økonomiske puslespillet som må falle på plass før vi kan slå fast at vi er på bedringens vei.

Først og fremst må økningen i arbeidsledigheten stanses. Det betyr at både privat og offentlig forbruk må ta seg opp og bolig-markedet må stabiliseres.

Når det gjelder boligmarke-det, har det i det siste kommet enkelte tall som er begjærlig brukt av politikere og økonomer som bevis på såkalte «grønne skudd».

NHH-professor Ola Gryt-ten mener norske myndigheter stadig holder liv i en formida-bel boligboble ved hjelp av lave renter, og at boligmarkedet er 25 prosent overpriset.

I USA har boligprisene falt 30 prosent – det forventes en ned-gang på ytterligere 20 prosent.

Det betyr i praksis at boligeier-nes formue vil krympe betrakte-lig og kjøpekraften svekkes.

Prognosemakerne tror at folk vil begynne å bruke mer penger når prisene faller og lånene blir billigere.

Men her vil de trolig få seg en ny overraskelse.

Krisen ikke overFolk har nemlig forstått at årsaken til krisen er for mye belåning, og de ønsker å kvitte seg med stadig mer plagsomme kreditorer. Derfor betaler de ned gjeld og sparer som aldri før. Og det vi de trolig fortsette med i lang tid fremover.

Det blir hevdet fra fl ere hold at det verste er over når det gjelder fi nanskrisen.

Samtidig øker tallet på kon-kurser og misligholdte lån.

For bankene er det blitt til en kamp mellom lønnsomhet og nødvendighet av å bygge opp mer egenkapital. Det meste av krisehjelpen til bankene er gått til nettopp det siste.

At renten i pengemarkedet nå har kommet ned på nivåer som ligner dem vi hadde før alt spetakkelet startet, blir også framhold som et av de «grønne skudd».

Men det hjelper lite at mar-kedsrenten har falt når risikopre-mien på lån (og forsikring av lån) bare fortsetter å øke.

Ifølge Credit Derivative Rese-arch Government Risk Index er risikoen forbundet med statlig gjeld i øyeblikket 150 prosent større enn for ett år siden.

Nasjonene må betale mer for å fi nansiere sine statsbudsjetter.

Den såkalte tredjepartsrisi-koen forbundet med kredittde-rivater er omtrent doblet i løpet av de siste 12 månedene. Ingen vet hvem som sitter på de mest eksplosive tapsbombene.

Professor Nouriel Roubini, som var en av de første som advarte mot fi nanskrisen, mener det amerikanske aksjemarkedet vil falle minst 25 prosent til.

Ingen bakkekontaktMen de siste to månedene har verdens aksjemarkeder opplevd den heftigste oppturen siden 1930-tallet.

Hovedindeksen på Oslo Børs nådde ny bestenotering for året tirsdag, samme dag som Statis-tisk sentralbyrå bekrefter at norskøkonomi er inne i en resesjon for første gang siden 2001/2002.

Det kan virke som om aktø-rene har mistet enhver form for bakkekontakt. Noen har kanskje det, og tror virkelig på at et mira-kel er i ferd med å skje, men mye skyldes også prestasjonspress og frykt for å gå glipp av fortjeneste i tilfelle de økonomiske ekspertene som hevder at oppturen begyn-ner i andre halvår 2009 skulle få rett.

God risikoappetitt er egentligen god ting i en sunn økonomi,men et farlig spill for en overbelåntøkonomi på slankekur.

Uten bakkekontaktTirsdag presenterte Statistisk sentralbyrå nye tall som viser at den økonomiske nedturen her til lands forverres hurtigere enn ventet. Men analytikerne spår bedring mot slutten av året og moderat økonomisk vekst neste år. Det er nok et eksempel på økonomenes manglende bakkekontakt.

ØKONOMISK KOMMENTAR Av Frode [email protected]

eller fl yttet ut av landet.3. juni starter neste sak. Da er

det rederiene Farstad Shipping og BW Gas mot Staten.

Miljøorganisasjonene ForUMog Norges Naturvernfor-bund anmelder lakseoppdretts-selskapet Cermaq for påståtte brudd på bestemmelser om pro-duksjonens bærekraft, arbeids-forhold og menneskerettigheter. Selskapet svarer med å si at anmeldelsen i stor grad fremmer gamle tilbakeviste påstander.

Bruttonasjonal produktet(BNP) til Fastlands-Norge falt med 1,0 prosent fra 4. kvartal i fjor til 1. kvartal i år. Dermed er det stadfestet at den norske økonomien krymper.

Atle Brynestad fi kk solgt Steninge slott i Sverige for 105 millioner norske kroner. Salget

skal være avgjørende for å redde hovedselskapet hans, CB Hol-ding.

Nobelprisvinner i økonomi, Paul Krugman, tror den verste økonomiske nedgangen er over, men at det vil ta lang tid for ver-densøkonomien å hente seg inn igjen. Han mener det må stren-gere statlig styring av fi nanssekto-ren til for å hindre en gjentakelse av krisen.

–Man kan ikke drive en bedrift hvis man ikke er realistisk optimist.

Nå er altfor mange pessimister.–Professor Peter Lorange til DN

Sitatet

FOT

O: J

IM Y

OU

NG

/SC

AN

PIX

Frode Haukenes er mangeårig økonomikommentator.

Paul KrugmanPaul Krugman

10 NR. 19 – FREDAG 22. MAI 2009 – UKEAVISEN LEDELSESISTE UKE – POLITIKK

NotertNorge har undertegnet en

avtale om retur av irakere som har fått avslag om asyl i Norge, men omstridte mullah Krekar vil ikke bli sendt ut. Det skyldes at Krekar risikerer dødsstraff i hjemlandet.

SVs Hallgeir Langeland mener tiden er inne for høyhas-tighetstog i Norge. I en rapport fra Deutsche Bahn hevdes det at banehastigheter på opptil 300 kilometer i timen er fullt mulig. «Denne utredningen gir et bedre grunnlag for å jobbe videre med saken. Nå må vi få ut fi nger’n», sier Langeland til Dagbladet.

Etikk- og økonomiprofessor Alexander Cappelen ved

Norges Handelshøyskole mener staten løper fra ansvaret når den ikke vil stemme for et forslag om at StatoilHydro skal trekke seg ut av oljesandprosjektet i Canada. «Staten som største eier har et opplagt ansvar for å ta stilling til saken», sier han til E24.

En fjerdedel av Statens pensjonsfond utland, om lag 550 milliarder kroner, er investert i statsobligasjoner i andre land. Disse obligasjonene er ikke under-lagt etiske retningslinjer. Uansvar-lig, mener Slett U-landsgjelda.

FOT

O: T

OR

ER

IK H

. MA

TH

IES

EN

/SC

AN

PIX

Følger med på nett «Det er blitt fl ere nordmenn på ‘tam-tam-kurs’ på statens regning og fl ere på tyrkisk folkedans med

offentlige midler.»Ulf Erik Knudsen (Frp) vil kutte i støtten

til kulturelt mangfold. (Vårt Land)

Sitatet

Et uprøvd og uglesett parti dan-ner regjering alene i en øko-nomisk krisetid hvor staten

har tapt store penger på sine inves-teringer. Landets banker trenger krisehjelp, og dette er ikke tiden for å eksperimentere med makten. De andre partiene ser med skepsis på det nye regjeringspartiet, og Stor-tinget har ingen planer om å gjøre livet lett for de glade amatører som har gjort et festvalg og våknet opp i regjeringskontorene. Fremskritts-partiet i 2009? Nei, vi snakker selv-sagt om Arbeiderpartiet i 1928.

«Men er dere blitt spenna gærne da, gutter?» skal historieprofessor og Ap-mann Edvard Bull ha utbrutt da Arbeiderpartiet og Christopher Hornsrud i 1928 meldte seg frivil-lig til å danne en mindretallsregje-ring.

Gærne eller ei, regjering ble det, i hele 18 dager, før den ble felt, for øvrig til dels fordi den sosialistiske regjeringen nektet å garantere for norske banker under den økono-miske krisen. Men Arbeiderpartiet hadde vist at de kunne danne regje-ring og kom sterkere tilbake.

Sterkest aleneI oppseilingen til landsmøtet er

Fremskrittspartiets nestleder Per Sandberg så høyt oppe at han åpner for at Frp kan «ta en Horns-rud» og regjere alene, så lenge det måtte vare. Selv ikke Sandberg har troen på at Frp alene kan vare ut en fi reårsperiode, men noen uker kan de godt prøve seg, mener han.

Logikken er, isolert sett, vann-tett: Hvis (riktignok et stort og litt tvilsomt hvis) Frp blir det største partiet og det rødgrønne fl ertal-let fordunster, vil Frp bli bedt om å danne regjering, med eller uten andre borgerlige partier. Og siden Høyre-leder Erna Solberg på sitt landsmøte bandt seg til mas-ten og sa at hun vil støtte enhver ikke-sosialistisk regjering, vil Frp kunne danne regjering alene, med støtte fra Høyre. Helt til de felles av fl ertallet på Stortinget.

«Det er ikke noen automatikk i at vi vil i regjering med Høyre, det kan faktisk være bedre å styre alene. Da vil vi få synliggjort poli-tikken vår på en mye bedre måte», sier Sandberg til VG. Den sterkeste mannen i verden er kanskje han som regjerer alene, men en slik regjering vil sannsynligvis bli svært kortvarig.

Parallellene mellom Arbeider-

partiet i 1928 og Fremskrittspartiet i 2009 er riktignok noe haltende. Arbeiderpartiet fi kk den gang 37 prosent av stemmene, Fremskritts-partiet i 2009 vil sannsynligvis ligge 10-15 prosentpoeng under dette. Ap ville den gang erstatte kapitalismen med sosialisme, Frp vil helst gå den andre veien. Tre av dagens stortingspartier (SV, KrF og Frp) eksisterte ikke den gang, mens tre andre (NKP, Frisindede Venstre og Det Radikale Folke-parti) har falt ut.

Like fullt vil en honrsrudersk Frp-regjering vise velgerne at Frp klarer å danne regjering uten at lan-det går til grunne. Partiet vil ikke lenger beskrives som «uprøvd».

Krever å få statsministerenEn av kjeppene som kan ta bein-krok på det eventuelle regjerings-samarbeidet med Høyre, som fortsatt er førstevalget til åtte av ti Frp-tillitsvalgte, er statsminister-taburetten.

To av tre tillitsvalgte i Frp mener partiet må stille som ultimatum at Siv Jensen blir statsminister i en borgerlig regjering. Nå er tall-grunnlaget for ukebrevet Mandag Morgens undersøkelse ikke det største – seks ordførere, 12 fylkesle-dere og 19 andre tillitsvalgte – men det er forståelig at partiet vil ha Siv Jensen i statsministerstolen.

Om Frp-folket vil stå like hardt på kravene dersom Høyre stil-

ler hardt mot hardt og sier at en Høyre/Frp-regjering lar seg gjøre, på den ene betingelsen at statsmi-nisteren heter Erna Solberg, er en annen sak.

Diplomøkonomen Siv Jensen har vært i fi nanskomiteen i åtte år og ville (uten forkleinelse for fi nanspolitisk talsmann Ulf Leir-stein) vært partiets åpenbare kan-didat som fi nansminister, hadde hun ikke vært partileder. Og det er ingenting i hverken Grunnloven eller den parlamentariske tradisjo-nen som sier at det største partiet automatisk får statsministeren. Hvis det eneste som står mellom Frp og et regjeringssamarbeid med Høyre, er spørsmålet om

Frp vil regjere Frp vil regjere alene.alene.

Hallgeir Hallgeir LangelandLangeland

Å ta en HornsrudSaken: Etter at alle partiene har hatt sine landsmøter, er ikke velgerne stort klokere på hvem som danner regjering til høsten.

Aktørene: Statsministeren skal helst hete Siv Jensen, og Per Sandberg synes Frp godt kan regjere alene.

Perspektivene: Kan Frp gjøre som Arbeiderpartiet i 1928 og danne en regjering som umulig kan vare?

Mange norske politikere er aktive på blogger, Facebook og Twitter, og bruker disse sosiale mediene til å nå ut til velgere og andre som lurer på hva politikerne gjør, hvor de befi nner seg og hva de spiser på 17. mai.

Den økende tilstedeværelsen på nett gjør at truslene mot poli-tikerne har økt drastisk, melder Dagbladet. Ifølge avisen har PST fl ere ganger det siste halvåret grepet inn mot enkeltpersoner som har kommet med trusler mot politikere.

«Truer du en politiker, må du forvente at Politiets sikkerhets-tjeneste står på døra di kort tid etterpå. Det er straffbart å framsette trusler, så blir det vår oppgave å avgjøre hvilke som skal forfølges videre», sier PST-sjef Jørn Holme til Dagbladet. Blant annet har sikkerhetstjenes-ten foretatt et hjemmebesøk hos en person som la inn en drapstrus-sel til en politiker på Facebook.

Til tross for at PST må hånd-tere stadig fl ere trusler via sosiale medier, vil ikke PST fraråde politi-

kerne å benytte seg av slike nett-steder. Selv er PST til stede både på Facebook og Twitter.

«De sosiale mediene byr på unike muligheter i forhold til å skape dialog og forståelse, noe PST også benytter seg av, blant

annet på Facebook og Twitter. Det er viktig å understreke at trus-ler er unntaket. Vanligvis er dialo-gen godt innenfor det akseptable», sier PSTs informasjonsrådgiver Martin Bernsen til Dagbladet.

g

e

kerne å benytte seg av slike nett-


Fremskrittspartiets lands-møte denne helgen blir holdt i en oppløftet stem-

ning. Meningsmålingene er ikke bare gode – enda viktigere er det at de er stabile. Partiet slipper også å svare på spesielt mange ubehagelige spørsmål om egen politikk og holdning til regje-ringsalternativer man ikke liker.

Det kommer neppe til å være slik helt frem til valgdagen. Mediene og Frps politiske mot-standere kommer i større grad enn i dag til å få frem uklarheter i partiets politikk. Kanskje vil det også bli klart for fl ere at Frps regjeringsalternativ er like lite realistisk som Erna Solbergs ønske om bred borgerlig regje-ring.

Her er det nødvendig å pre-sisere. Siv Jensen kan kanskje danne en ren Frp-regjering – det vil hun sannsynligvis gjøre, der-som de rød-grønne taper valget og Frp blir større enn Høyre/Venstre/Krf tilsammen. Men hun kommer ikke til å bli sit-tende som statsminister. Praktisk talt alle meningsmålinger frem til nå har vist at Venstre og/eller Krf kommer på vippen, og de partiene vil felle en Frp-regjering ved første og beste anledning.

Deretter vil antagelig Jens Stoltenberg danne en ny mindre-tallsregjering uten defi nert støtte fra noen andre partier, men med godt forhandlingsrom i mange ulike retninger. Det eneste realis-tiske alternativet til Stoltenberg over hele fi re-års perioden er en trepartiregjering av Høyre, Ven-stre og Kristelig Folkeparti.

Dersom de tre partiene blir større enn Fremskrittspartiet, vil de forsøke å manøvrere slik at Siv Jensen blir nødt til å velge mellom dem og Stoltenberg. Selv om Fremskrittspartiledelsen antagelig ser seg best tjent med å holde de andre tre borgerlige partiene utenfor regjeringskonto-rene, kan det bli meget vanskelig aktivt å velge Stoltenberg etter en valgkamp der dagens statsminis-ter har vært hovedmotstander.

Hvis Siv Jensen sier at hun heller vil ha et fortsatt Stolten-berg-styre enn å slippe Erna Solberg, Lars Sponheim eller Dagfi nn Høybråten til som statsminister, vil en god del Frp-velgere bli skuffet. I hvert fall skulle man tro det, dersom man betrakter Frp som et parti på høyresiden i norsk politikk.

Der foregner vi oss kanskje, vi som fremstiller oss som eksperter på norsk politikk.

Fremskrittspartiet er ikke et rent høyreparti – det tiltrekker seg mange velgere som ikke kan plasseres på en klassisk høyre-venstre akse. Partiets politikk er heller ikke lett å putte å gamle og velkjente bokser.

Ta for eksempel partiets syn

på sykelønnsordningen: Mens det i gamle dager var innstilt på å stramme inn og å innføre karensdager, er partiet nå en garantist for dagens ordning. Nå vil partiet heller premiere de bedriftene som klarer å få ned sykefraværet – gulrot foretrekkes fremfor pisk.

Fremskrittspartiets motstan-dere vil si at dette er illustre-rende: Først har partiet et stand-punt som er ideologisk riktig, så ser strategene at potensielle velgere ikke liker det, og dermed endrer de standpunkt – som oftest ved å la utgiftene over stats-budsjettet øke mer enn de ellers ville ha gjort.

I debatten om pensjonsre-form gikk Frp fra det ideologisk baserte høyre-standpunktet om en lav og fl at offentlig grunnpen-sjon til å forsvare dagens system, som i følge alle andre partier ikke er økonomisk bærekraftig.

I valgkampen kommer alle medier til å rapportere om disse sidene av Frps politikk, og da skulle man tro at det vil bli tøft for partiet. Minst like tøft som det var for SV for fi re år siden, da alle stilte spørsmål om hva som ville skje dersom det partiet kom til makten. Som alle husker, tapte SV velgeroppslutning da mediekjøret satte inn.

Det er ikke sikkert det går med Siv Jensen som med Kristin Halvorsen for fi re år siden. Mye tyder på at Fremskrittspartiet har et tefl onbelegg som beskytter det mot pressekritikk. Det kan til og med virke som om partiet tjener på at pressen er ekstra kritisk.

Dersom det også i denne valg-kampen blir slik at Fremskritts-

partiet klarer å fremstille seg som et offer for en venstreorien-tert presse, kan det – i hvert fall i teorien – også gi grunnlag for et resonnement som tilsier at Siv Jensen blir sittende en stund somstatsminister. Hun kan kanskje gi blaffen i de mekanismene som gjelder for andre statsministere, og bli sittende selv om hun åpen-bart ikke har fl ertall i salen.

Hva betyr det? Jo, at en Frem-skrittspartiregjering legger frem forslag for Stortinget med en «ren» Frp-politikk, at stortings-fl ertallet vedtar noe annet, men at Siv Jensen likevel blir sitttende. Kanskje hun da vil være så frekk at hun sier at det ikke er Regje-ringen, men Stortinget som har ansvar for at samfunnet likevel ikke utvikler seg slik hun lovet at det skulle gjøre.

Det kan hende at Høyre, Venstre og KrF vil vente litt med å stemme for et rent og generelt mistillitsforslag mot en slik regje-ring, fordi de tre partiene vil se at de kan få gjennomslag for mye av sin politikk fra Stortinget.

Men dette er mest teori. Det mest sannsynlig er at dagens statsministerutfordrer er en mer kraftfull utfordrer nå enn etter valgdagen.

For og mot JensenDet er et paradoks at nesten alle peker på Siv Jensen som Jens Stoltenbergs hovedutfordrer, samtidig som nesten ingen tror at hun kan bli sittende som statsminister.

«Det mest sannsynlig er at dagens statsministe r-utfordrer er en mer kraftfull utfordrer nå enn etter valgdagen.»

SISTE UKE – POLITIKK

POLITISK ANALYSE Av Aslak [email protected]

Aslak Bonde er frittstående analytiker. Han er utdannet cand.philol. og har arbeidet som politisk journalist i Aftenposten i 11 år.

Før det var han ansatt i NRK dagsnytt som all-round reporter og vaktsjef.Les mer om politikk: www.politiskanalyse.no

algdage .

ker. år. jef..no

3 Petter Eide mener norsk bistandspolitikk må legges om, Heming Olaussen tror ikke på et islandsk EU-sug, og Trond Giske planlegger neste års Eurovision Song Contest.

Norsk bistands-politikk må legges kraftig om for å nå de fattigste, mener gene-ralsekretær i Norsk Folkehjelp, Petter Eide.

«Det fi nnes en rekke regimer i verden som ikke er fl inke nok til å fordele ressursene på en ordentlig måte, men bruker bistanden og økonomien til å bygge opp under sitt eget maktapparat», sier Eide til NRK. En studie fra Norad viser at det er stor fare for at bistand bidrar til korrupsjon.

Leder i Nei til EU, Heming Olaussen, har liten tro på at Island blir med i EU, og enda mindre tro på at et islandsk EU-medlem-skap vil føre Norge med i unionen. Ja-sidens argumenter om at Norge blir mer isolert har han null til overs for.

«Slik propaganda tror vi folket er vaksi-nert mot. Det skulle ikke forundre oss om det til og med tjener mot sin hensikt», skri-ver han i en kronikk i Klassekampen.

Kulturminister Trond Giske er i gang med planleggin-gen av neste års Euro-vision Song Contest, som skal avholdes i Norge. Flere norske byer ønsker å være vertskap for arrange-mentet, en avgjørelse overlater Giske til NRK. Men regningen er han villig til å ta en titt på.

«Dersom vi leg-ger oss på et normalt nivå, etter mønster fra Finlands siste arrange-ment, vil Grand Prix-fi nalen komme opp i 150 millioner kroner», sier Giske.

FOT

O: L

ISE

ÅS

ER

UD

/SC

AN

PIX

FOT

O: G

OR

M K

AL

LE

STA

D/S

CA

NP

IX

FOT

O: E

IVIN

D G

RIF

FIT

H B

RÆ

ND

E/S

CA

NP

IX

FOT

O: L

ISE

ÅS

ER

UD

/SC

AN

PIX

statsministeren ,er det ikke umulig at de lar akkurat det kravet ligge.

Likevel er det fortsatt grunn til politisk edruelighet blant de borgerlige. Veien er fortsatt lang for at en konstellasjon av borgerlige partier skal regjere til høsten. Så lenge Frp – enten alene eller sammen med Høyre – behandles som en kasteløs av vesle Venstre og KrF, er det fortsatt en rød eller rødgrønn regjering som er det mest sann-synlige alternativet de neste fi re årene.

AV MATHIAS RONGVED

[email protected]

KunnskapsløftNorsk skole har forsømt

de fl inkeste elevene, mener kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell. Han vil la fl inke og begavede elever ta fag på høyere alderstrinn enn sitt eget.

«Vi vil fjerne dagens hindringer slik at elever som er faglig sterke på ungdomstrinnet skal kunne ta fag på videregående skole. Det samme vil gjelde elever på vide-regående som ønsker å ta fag på universiteter og høyskoler», sier Solhjell til Aftenposten.

Høyres Ine Eriksen Søreide, som leder kirke-, utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget er lite imponert.

«Det er fi re år siden Stortinget vedtok at elever skal kunne ta fag på høyere trinn. Og først nå, når valgkampen nærmer seg, fi nner Solhjell det verdt å engasjere seg for å sikre at vedtaket blir gjen-nomført», sier Søreide.

FOT

O: B

ER

IT R

OA

LD

/S

CA

NP

IX


Norsk velferd bygger på den verdiskapingen som fore-går i bedriftene rundt om

i hele landet. Uten kompetanse i verdensklasse ville alle nor-ske råvarer være nærmest uten verdi for oss. Den kunnskap og kunnskapsutvikling som foregår i bedriftene og i norske fors-kningsinstitusjoner er avgjø-rende for at vi kan leve godt av våre naturgitte ressurser og at vi kan forvalte dem på en bærekraf-tig måte. I andre industribran-sjer er ikke naturressurser noen avgjørende faktor, der er snarere kunnskap i seg selv den største og viktigste innsatsfaktor for verdiskapingen.

Bedrifter tar skolens jobbDe siste årene har vi gjennom-gått en smertefull nasjonal prosess. Det er blitt klart for det brede lag av opinionen og de politiske partiene at norsk skole holder lav internasjonal standard i en rekke viktige fag, og at elever og studenter velger seg vekk fra «tunge» faglige fordypninger i både skole og videreutdanning. Bedriftene, som er avhengige av høyt kvalifi -sert arbeidskraft, har klaget over dette i mange år. Andelen unge med en god realfaglig grunnut-danning har sunket dramatisk. Mange bedrifter løser dette med stadig mer omfattende interne utdanningsprogrammer. Men også slik bedriftsintern opplæ-ring av avhengig av kandidater med grunnleggende teknisk inn-sikt og ferdigheter fra tidligere av, som skolen skulle gitt dem.

Konkurranseevne kan påvirkesEvnen til å konkurrere i et internasjonalt marked med norske varer og tjenester er avgjørende for hvilket velferds-nivå vi kan bevilge oss i årene som kommer. En rekke politisk påvirkelige betingelser utgjør vår konkurranseevne. En av de som har virkelig stor betydning er samfunnets samlede innsats på forskning og ny kunnskap. Industri og næringsliv for øvrig vil gjenspeile i hvilken grad Norge investerer i hele kunn-skapsverdikjeden. Såkalt kompe-

tent arbeidskraft, altså folk som forsker på, tester og utvikler nye produkter og løsninger, medar-beidere som leder og administre-rer store innovasjonsprosesser er like viktig – og for store deler av industrien viktigere – enn prisen på energi og råvarer. Det å ligge i tet, være den foretrukne leverandør i en knivskarp inter-nasjonal konkurranse krever også at bedrifter er helt i FoU-fronten innen sin bransje.

Nå er det klart for alle; Norge har store utfordringer innen realfag og teknologi. Både i utdanningen og med hensyn til rekruttering til skole, forskning og næringsliv. For å løfte den satsingen på realfag og teknologi som hele samfunns- og nærings-livet er avhengig av må vi gjen-nomføre en konsentrert satsing på forskningsmiljøer hvor vi har forutsetninger for å bli verdens-ledende.

Forskning må bli politikk Mens alle nå er enige om at skolen må gis nytt innhold, og partiene stort sett stiller seg bak Kunnskapsløftet, er ikke tilsva-rende politisk oppmerksomhet rettet mot det øvre skikt; produk-sjon av norske forskere og videre utvikling av vår kompetanse på topp faglig internasjonalt nivå. Norsk Industri, UoH-sektoren, SINTEF, NHO, Tekna og så videre, listen er lang over organisasjoner og enkeltforetak som i fl ere år har bidratt til å skape debatt om kunnskaps-samfunnet. Det trengs penger til vitenskapelig utstyr, til stillinger og forskningsaktivitet. All slik virksomhet er svært langsiktig, og det koster mye. Imidlertid fi nnes det ikke noe annet felt samfunnet kan bruke penger på

som kaster så mye fornuftig av seg inn i framtiden.

Krise krever forskningI oktober i fjor skrev lederne for Abelia,

Oljeindustriens landsforening (OLF) og Norsk Industri en artikkel sammen (Dagbladet 30. okt. 2008). Her advarte vi mot at Norge står i fare for å miste sin posisjon som internasjonal kunnskapsnasjon som følge av fi nanskrisen. Vi rådet Regjerin-gen til å legge fram en kunn-

skapsredningspakke. Etter dette har Barack Obama blitt ameri-kansk president. Han evner, som lovet, å oppgradere innsatsen i amerikansk forskning. Han ser det som en av de viktigste veiene ut av fi nanskrisen.

Begynn med statsbudsjettet for 2010De tre regjeringspartiene har for lengst startet på jobben med å utforme 2010-statsbudsjettet. Mye budsjettarbeid gjenstår før denne prosessen lukkes i god tid før valget i september. Men det er viktig at Regjeringen, og par-tiene som skal være i opposisjon etter stortingsvalget i september, foretar de riktige prioriteringene for vår framtidige evne til å skape verdier. De kan starte med å fylle gapet på 700-800 mill. kroner som tapt avkastning på statsobligasjoner vil gi Fondet for forskning og nyskaping i 2010.

Økt bruk av skattesystemet i forskningspolitikkenSammenliknet med andre OECD-land gir favoriserer norske skatteregler i liten grad investeringer i forskning og utvikling. En økt mulighet til å utgiftsføre lønns- og driftsutgif-ter til FoU vil innebære en enda mer fornuftig stimulering av næringslivets FoU-investeringer.

Særregler for FoU-utgifter i skattesystemet har i liten grad vært et sentralt virkemiddel i norsk forskningspolitikk. Først med SkatteFUNN i 2002 fi kk Norge et effektivt virkemiddel for å fremme næringslivsfors-kning ved bruk av skattesyste-met. Evalueringen av ordningen

nylig viste også at den fungerer som forventet. SkatteFUNN-ordningen gjelder for alle skattepliktige bedrifter i Norge, og administreres av Norges forskningsråd i samarbeid med Innovasjon Norge og Skatteeta-ten.

En videre bruk av skattesyste-met for å stimulere private FoU-investeringer har ikke vært mye drøftet etter Thulin-utvalget, og ikke minst Hervik-utvalget, som begge utredet mulighetene for bruk av skattesystemet som virkemiddel for å øke næringsli-vets investeringer i FoU. Hervik-utvalget la fram sitt arbeid i NOU’en «Ny giv for nyskaping» i 2000 (NOU 2000:7), noe som resulterte i etableringen av Skat-teFUNN i 2002.

Gå lenger enn SkatteFUNN!Tiden burde nå være moden for å se på muligheten for enda en ny skattemessig behandling av bedriftenes FoU-utgifter – utoverSkatteFUNN-ordningen – for å stimulere til økt forskningsakti-vitet i næringslivet.

Mange land har nå innført gode skatteordninger for FoU-investeringer, med det formål å gi økonomiske insentiver til at næringslivet skal investere mer i FoU. Spania, Canada, USA, Frankrike og Australia har alle innført skatteinsentiver for FoU-investeringer. Skatteinsen-tivene i disse landene varierer i utforming, nivå og kompleksitet. Men typisk for ordningene er at de som regel er knyttet til bedriftenes overskudd, ved at en andel av FoU-utgiftene kommer til fradrag i utlignet skatt eller i skattepliktig inntekt. Det betyr

at verdien av skatteinsentivet normalt vil være avhengig av bedriftens skatteposisjon.

For å styrke skattevirkemid-lene som skal stimulere til økt næringslivsforskning, bør det vurderes å etablere ordninger som for eksempel overprisav-skrivning, skattefritak for en periode eller økt skatteeffekt av investering i forskning. I dag har forskningsutgifter en skatteef-fekt på 28 prosent. Partiene som snart går til valg bør vurdere et system som øker skatteeffekten for næringslivets forsknings-investeringer betydelig, til for eksempel 50 prosent.

Nasjonal råderett over skattesystemet Utformingen av skattesystemet er noe som tilligger nasjo-nalstaten, og dekkes ikke av EØS-avtalen. Skattereglene må selvsagt ikke være i strid med de grunnleggende prinsippene om ikke-diskriminering, fritt varebytte osv. Men ellers er det fritt fram og innebærer at nasjonalstaten fritt kan behandle FoU-kostnader som den vil skat-terettslig. Det er nettopp dette en god del av våre konkurrentland har innsett, og benytter seg av.

Forskning- og utvikling gir store muligheter for framtiden, det er de fl este nå enige om. Det eller de partiene som fi nner ut dette først og makter å løfte fram forsknings- og utviklingspolitik-ken i årets stortingsvalg vil få sitt gode navn knyttet til en svært viktig utvikling for landet. Et realt løft for realfag og teknologi vil ikke være noe å skamme seg over. Det er mange måter å gjøre dette på, her har vi pekt på noen.

Store ord om kunnskap, kompetanse og forskning følger programmessig med når politikerne taler. Fine ord om kompetanse for å løse framtidens utfordringer og gi meningsfullt arbeid til dem som nå er unge. Men partiene gir ikke nok håndfast innhold til løftene,skriver Stein Lier-Hansen.Stein Lier-Hansen er administrerende direktør i Norsk Industri.E-post: [email protected]

«Teknologi er den viktigste endringsfaktoren i samfunnet.»

DE NNE UK E N:

Stein Lier-Hansen etterlyser Stein Lier-Hansen etterlyser kvalitet i den norske utdannelsen.kvalitet i den norske utdannelsen.

Forskning fortjener mer debatt

TOM BOLSTAD leder i Bedriftsforbundet – KRISTIN CLEMET Civita – ARVID HALLÉN Norsk Forskningsråd – STEIN LIER-HANSEN Norsk Industri – LARS HAUKAAS Spekter-direktør PER MORTEN HOFF IKT Norge – VIBEKE H. MADSEN HSH-leder – GUNN OVESEN adm.dir. i Innovasjon Norge – SIGRUN VÅGENG NHO-direktør

UKEFORUMSISTE UKE


FOTO: DAG HÅKON HELLEVIK

LIV & LEDELSE

SELVMOTIVERING:

Grav deg opp i tide Side 24

En annerledes lederhistorieKlassikeren «Fluenes herre» er historien om noen skolegutter som blir grusomme drapsmenn. De jager et udyr som ikke fi nnes, og ender med å drepe fl ere av sine egne. Boka er aktuell i arbeidslivet, mener Steinar Bjartveit ved Handelshøyskolen BI:

– Når organisasjoner blir mer opptatt av å jakte på ett eller annet udyr enn av å skape verdier, gjenskaper de «Fluenes herre», sier psykologen. Bla om!

FLUENES HERRE:

Psykolog og forfatter Psykolog og forfatter Sigurd Stubsjøen Sigurd Stubsjøen bruker en omvendt bruker en omvendt fjellvettregel.fjellvettregel.


AV ANITA MYKLEMYR

[email protected]

«En fl odbølge av skrik og skrål slo mot dem, en besvergelse av hat. Og høyt over dem lente Roger seg over brekkstangen med hele sin tyngde i en ørske av vill ødeleggelsestrang. (…)

Steinblokken traff Gisgis i et blinkende støt fra haken til kneet. Konkylien eksploderte i tusen hvite biter og eksisterte ikke lenger. Uten så meget som en lyd suste Gisgis ned ved siden av steinen og gikk rundt i luften en gang. Steinen gjorde to veldige sprett og ble borte inne i skogen. Gisgis falt tolv-tretten meter og landet på ryggen mot den fl ate, røde steinblokken i sjøen. Hodet åpnet seg, noe kom ut og ble rødt. Armene og bena ryk-ket litt på seg, som når en gris blir slaktet.»

Ødelegges innenfra«Fluenes herre» er en bok det er vanskelig å glemme. Når barna i hylende fl okk kaster seg

over Simon, slår ham med stokker, biter og stikker, er det som om ondskapen kryper ned-over ryggen på deg. Simon blir liggende livløs og blodig tilbake. Seinere dreper guttene også Gisgis og de jager lederen sin, Ralph; med døden for øyet.

Det mest behagelige hadde vært å legge bort hele boka. Forsøke å glemme den. Steinar Bjartveit, psykolog, konsulent og fagansvarlig for fl ere lederutdanningskurs på Handelshøy-skolen BI, tok imidlertid fram igjen historien om guttene på sydhavsøya da han for noen år tilbake begynte å undervise på BI.

– «Fluenes herre» er en veldig god studie i gruppepsykologi. Den er nesten bedre enn fagbøkene i psykologi. Samtidig representerer den et alternativ syn på endring av grupper og organisasjoner, sier Steinar Bjartveit, og viser til at nesten all endringslitteratur som brukes ved ulike lederutdanninger handler om vekst.

I «Fluenes herre» viser forfatter William Golding at forandringer ikke er ensbe-tydende med vekst. Det kan gå også stikk motsatt vei. Iste-denfor å vokse og utvikle seg, kan en organisasjon forvitre og dø.

Som konsulent har Stei-nar Bjartveit latt seg over-raske av hvor vanlig det er

at organisasjoner havner i slike destruktive løp.

– Grupper, herunder organisasjoner, er fullt i stand til å utrydde seg selv. Dette kan skje selv om de ikke er utsatt for press uten-fra. De ødelegger seg selv innenfra.

Jakten på udyretFor guttene på sydhavsøya begynte det ganske bra. De samlet seg til øyråd. De valgte seg en leder, Ralph, som lagde systemer og fordelte oppgaver: Den som holdt konkylien, symbo-let på lederskap, fi kk snakke under møtene. Det skulle bygges hytter og et bål skulle all-tid brenne; slik at eventuelle redningsmenn kunne se dem. Jack, en handlekraftig og sterk gutt som helst ville vært leder, gjør etter hvert opprør mot Ralph, men det begynte bra. I starten går Jack og Ralph sammen når de utforsker øya.

– Hvorfor går det så fryktelig galt for leder Ralph og denne gruppa?

– Det er mange grunner til dét, og det er vanskelig å si hvor det begynner. Kanskje begynner det med ledervalget? Kanskje

burde Jack vært leder? Tidlig i boka kommer det også fram at de minste ungene er redde for at det er et udyr på øya. Dette avvises av lederen Ralph og de eldste guttene, men jo mer de prater om at dette udyret ikke fi nnes, jo mer tydelig blir angsten hos de minste, sier Bjartveit.

Angsten for udyret vokser seg større. Gut-tene hører lyder. De ser skygger. Etter hvert glemmer de nesten overlevelsesplanene. Nesten alt handler om udyret, og Jack spiller på denne angsten når han utfordrer Ralph

Lær ledelse av «Fluenes herre»Lær ledelse av «Fluenes Skjønnlitteratur og ledelse:Skjønnlitteratur og ledelse:

LIV & LEDELSE

En fl okk med skolegutter strander på ei øde ■øy. Det oppstår konfl ikter i gruppa, og barna dreper til slutt to av sine egne på bestialsk vis.

I romanen «Fluenes herre» ødelegges ■gruppa innenfra. De samme psykologiske mekanismene utspiller seg i norsk næringsliv, sier Steinar Bjartveit fra Handelshøyskolen BI.

Roman fra 1954 skre- ■vet av britiske William Golding, marineoffi ser og senere lektor i den videregående skolen.

En uhyggelig historie ■om en gjeng vanlige sko-legutter som strander på ei ubebodd øy etter et fl ykrasj. De velger seg en leder, Ralph, som forsøker å skape et samfunn med regler og oppgaver. Gut-tenes samfunn går imidlertid til grunne i rivalisering og barbari.

Romanen kan leses en studie i grup- ■pepsykologi, lederrivalisering og men-neskers hang til ondskap, og er anbefalt litteratur ved lederkurs på Handels-høyskolen BI.

William Golding fi kk Nobelprisen i ■litteratur i 1983.

Fluenes herre

Steinar Bjartveit


som leder. Jack organiserer jakt på udyret, en felles ytre fi ende det er lett å samles om. Konfl iktnivået er intenst når Simon oppdager at det ikke fi nnes noe udyr. Han fi nner et grisehode som er tredd ned på en trestokk, og i en fantasisamtale snakker hodet:

«Tenke seg til å tro at udyret var noe man kunne jakte på og drepe», sa hodet. Et øyeblikk dirret et ekko av den hånlige latteren gjennom skogen og alle de andre stedene han oppfattet gjennom en tåke.«Du visste det nok, ikke sant? At jeg er en del av dere? Nær, nær, nær dere!. Det er jeg som er årsa-ken til at ingenting er umaken verd. At alt er blitt som det er.»

– Det er her Golding fortel-ler at faenskapen ikke kommer utenfra. Den er inni guttene. Akkurat som den er inni alle oss andre, sier Steinar Bjartveit.

Fanget av gruppaNår skoleguttene på øya blir til mobbere og drapsmenn, er det en studie i menneskets destruktive sider, gruppepsykologi og vår til-bøyelighet til å adlyde autoriteter. Menneskets destruktive krefter ser til å få større spillerom i grupper. Når du blir en anonym del av en større helhet, taper du din selvbevissthet. Spesielt hvis spenningen er stor og gruppa føler seg som ett. Vi mister hemninger, vi fraskriver oss ansvar og vi lar skyggesidene våre få råde.

I artikkelen «Organisasjoners iboende faenskap» skriver Steinar Bjartveit at vi søker

etter en leder når vi er i grupper; en gud-benådet skikkelse vi kan plassere alle våre bekymringer og usikkerhet hos, en fører som kan garantere oss inngang til en lykkelig til-værelse. Ledere blir store fordi medlemmene i gruppa har behov for å forstå dem som store. Slik kan folk fl est leve en ansvarsløs og sikker tilværelse.

Det er slike mekanismer William Golding spiller ut når han lar barna i «Fluenes herre» bli draps-menn. Guttenes identiteter blekner og de fraskriver seg ansvar. De ønsker å følge en leder. De oppslukes av gruppa og jakten på en skapt fi ende.

– Ofrer gode ledere– Vi har alle et potensial i oss til å delta i heksejakt. Hvis én begynner å pese en leder på at han ikke gjør en god nok

jobb, henger vi oss fort på. Vi ser denne syn-debukkmentaliteten i mediene. Ubarmhjer-tig jaktes det i fl okk, og dét på en måte som minner om de gamle offerritualene. Noen organisasjoner er dumme nok til å ville tek-kes de jaktende mediene, og ofrer lederen, sier Bjartveit, som tror vi har mistet mange gode ledere på denne måten.

Mot slutten av «Fluenes herre» står Ralph alene tilbake. Guttene har gått over på Jacks side, og er klare for å jakte på Ralph.

– Det samme ser du i nærings-livet. Det er sjelden ledere går

Lær ledelse av «Fluenes herre»herre» Ralph forsøker å lede guttene Ralph forsøker å lede guttene som har strandet på den øde øya, som har strandet på den øde øya,

men gruppa deler seg i to, og men gruppa deler seg i to, og «jegerne» bryter etter hvert ut.«jegerne» bryter etter hvert ut.

FOT

O: S

CA

NP

IX

LIV & LEDELSE

Enten du skal handle bruktbil fra Italia, ønsker å styrke fotballaget med en spiller fra England eller skal kjøpe stål fra Sverige, kan det være lønnsomt å vite hvem du handler med.

På www.brreg.no/ebr kan du for noen få kroner finne informasjon som kan spare deg for mange tusenlapper.

European Business Register (EBR) gir deg opplysninger fra over 20 millioner europeiske foretak. EBR er spesielt nyttig for import-/ eksportfirmaer, advokater, banker, journalister, offentlige etater og bibliotek.

Importklar strøken sedan.Må oppleves!

www.altinn.no – www.bedin.no www.bedriftshjelp.no – www.brreg.noNarviktelefonene: 800 33 840 Opplysningstelefonen: 75 00 75 00

«Menneskets destruktive krefter ser til å få større spillerom i grupper.»

16 NR. 19 – FREDAG 22. MAI 2009 – UKEAVISEN LEDELSELIV & LEDELSE

sammen med topplederen. Det typiske er at de vender

seg imot ham, klare for et nytt regime.

Ødelegger, og liker detMediene kaller det gjerne makt-kamp mellom ledere. Det være seg da Hagen, Wara og Skjervengen kjempet i Fremskrittspartiet for noen år tilbake, da avisa Klasse-kampen nærmest ble revet i fi ller innenfra eller da Aker-aksjonær Kjell Inge Røkke nylig gikk ut mot næringsminister Sylvia Brustad, etter at ministeren først hadde proklamert at hun var forbanna, frustrert og irritert.

– Jeg tror disse sakene ofte handler om at lederne mener at de har retten på sin side. De føler at de lider urett, og føler behov for å ta igjen. Når kampene ikke len-ger handler om saken, men om å få rett, forsvinner ofte rasjonali-teten, sier Steinar Bjartveit, som konstaterer at vi menneske gjerne tar igjen med renter når vi får sjansen. Vi mennesker kan også ødelegge for ødeleggelsens egen skyld, og på toppen av alt glede oss over det.

Barn vise ekte glede når de plager dyr; for eksempel når de langsomt og systematisk plukker beina av ei fl ue. De kan også glede seg over å plage andre barn.

I humanismens og opplys-ningstidens ånd har vi en tendens til å ville fortrenge den onde siden i mennesket. Dét er imidlertid en virkelighetsfl ukt, mener psykolog Steinar Bjartveit:

– Undervurder aldri hatet som følelse. Det er langt sterkere enn kjærligheten.

Smart av BrustadNæringsminister Sylvia Brustad lot ikke konfl ikten med Røkke få fortsette i det destruktive sporet den var i. Hun beklaget i stedet at hun hadde uttalt at hun var for-banna, og hun viste til nye rappor-ter. Brustad stoppet opp og besin-net seg, og det var hun tjent med, mener Steinar Bjartveit. Lar ledere denne typen personlige konfl ik-ter eskalere, blir de vanskelige å stoppe.

– Brustad innså at dette var et destruktivt løp, men måtte tåle å bli kalt feig og unnvikende. Det kunne imidlertid gått verre. Se på konfl ikten mellom Gerd-Liv Valla og Ingunn Yssen. Den gikk så langt at begge skrev bok for å knuse den andre, og den konfl ik-ten fi kk ingen vinnere. Begge falt som ledere fordi de var selvde-struktive, sier psykologen.

Gode hensikterRalph kan synes å være den gode lederen i «Fluenes herre», mens Jack er den onde. Dét blir imidlertid for enkelt, mener Steinar Bjartveit.

Her, som ellers i livet, vil begge par-ter se på seg selv som den gode, med rasjonelle strategier og med en rett til selvforsvar.

Ralph viser ved fl ere anledninger at han misbruker sin makt. På et tidspunkt slukner bålet fordi Jack og noen andre gut-ter drar på jakt istedenfor å passe ilden. Jack ber om unnskyldning, men Ralph svarer bare at det var «sjofelt gjort». Ralph fl ytter seg heller ikke når bålet skal bygges opp igjen; noe som gjør at Jack og de andre må bygge opp igjen bål-plassen noen meter lenger borte. På et dårligere sted.

«Ralph kunne ikke ha demon-strert sitt lederskap på en bedre måte om han så hadde spekulert i dagevis. Mot dette stumme, effektive våpen var Jack hjelpeløs. Han skummet av et raseri han ikke forsto selv. Da bålet var bygd opp igjen, sto de på hver sin side av en usynlig skillemur.»

Ralph feiler som leder, og Jack klarer å få guttene over på sin side. I en tåke av ondskap og vill-skap forveksler guttene Simon med udyret og dreper ham. Mot slutten av boka jakter de også på Ralph, og i løpet av jakten brenner de ned skogen, sitt eget nærings-grunnlag.

– Har en så ekstrem historie noen overføringsverdi til ledelse og organi-sasjoner?

– Overført til organisasjoner handler dette om destruktiv selvø-deleggelse. Når organisasjoner blir mer opptatt av å jakte på ett eller annet tenkt udyr enn av å skape verdier, gjenskaper de «Fluenes herre», sier Steinar Bjartveit.

KarakterHvordan kunne drapene på syd-havsøya vært unn-gått? Hva kunne Ralph som leder ha gjort for å for-hindre at gruppa kollapser? Og hva kan en nærings-livsleder gjøre for å bekjempe destruk-

tive krefter? Steinar Bjartveit har ingen enkle løsninger, og kan ikke servere noen tipunktsliste som forteller hvordan lederen skal gå fram. Han advarer imidlertid ledere mot å lukke øynene for at destruktivitet. Å tro at mennes-kers destruktive evner, gruppers forsterkende effekt på destrukti-vitet og våre evner til å kjempe for våre selvkonstruerte sannheter ikke lever og virker i arbeidsli-vet, er urealistisk.

– Hva kan ledere, som har ansvar for å sørge for at mennes-ker og organisasjoner ikke ødelegger seg selv, gjøre?

– Jeg tenker at det viktigste er at lederen står for noe. Verken sys-temer eller kunnskap løser dette problemet. For mange ganger har disse feilet eller blitt brukt mot sin hensikt. Lederens valg i de avgjørende øyeblikkene teller. Det er her lederen bygger karakter og viser hva de står for, sier Bjar-tveit, som derfor mener at ledere med jevne mellomrom bør stoppe opp og tenke igjennom lederska-pet sitt. Stoppe opp for å fi nne ut om det er saken man kjemper for, eller om det handler om smaken av blod; det å få rett.

– Jeg kunne sagt at opplysning

og kunnskap vil seire over destruk-tiviteten vi ser i «Fluenes herre», men jeg klarer ikke helt å tro på det. Kanskje må vi avfi nne oss med at destruktivitet er en del av oss?

– Så ledere blir ikke bedre ledere av å lese «Fluenes herre»?

– Det vet jeg ikke, men jeg håper jo det. Romanen viser hvor galt det kan gå hvis man ikke for-søker å løse konfl ikter på et tidlig stadium, men lar dem eskalere. Boka viser også at ledere må ha karakter. De må stå for noe, men også innse at det kan være riktig å fraskrive seg den retten vi gjerne mener vi har til å få rett.

Uskyldens dødFår de destruktive kreftene utvikle seg i en organisasjon, bør lederen vurdere sin egen rolle, mener

Steinar Bjartveit. Og ofte vil løpet være kjørt.

– Det hjelper lite å tviholde på en autoritet som er borte. I prak-sis er du da fer-dig som leder.

Mot slutten av «Fluenes herre» ser det ut til at gut-tene vil lykkes med å jage Ralph i døden, men han blir reddet i siste sekund av en voksen. En uniforms-kledd offi ser som kommer til øya:

«Gråten vokste under den svarte røyken, foran den brennende rui-nen av en øy. De andre barna ble smittet av den samme følelsen og begynte å hikste og gråte de også. Og midt blant dem, groskitten og tjafset og snørret, gråt Ralph over uskyldens død, over menneskenes mørke hjerter og over den sanne og kloke venn han hadde som ble kalt Gisgis og over hans fall gjennom luften.»

Steinar Bjartveit anbefaler kommende ledere ved Handelshøyskolen BI å lese «Fluenes herre». Boka er en studie i gruppepsykologi som kan konkurrere med mange av fagbøkene i psykologi, mener Bjartveit.

Guttene utvikler seg etter hvert til bestialske villmenn.

FOT

O: A

NIT

A M

YK

LE

MY

R

«Undervurder aldri hatet som følelse. Det er langt sterkere enn kjærligheten.»

«Det hjelper lite å tviholde på en autoritet som er borte.»

BOKGUIDEN

Universitetsgaten

Postboks 1990 Vika0125 O

slo

Navn:

Adresse:

Postnr/sted: Telefon:

Send kupongen per post, eller på faks 22 42 26 51. Du kan også bestille på telefon 22 00 43 00, eller e-post: [email protected]

Jeg bestiller følgende bøker:___ stk. Resultatledelse à kr 250,-

___ stk. Positivt lederskap à kr 419,- ISBN 9788245007015

___ stk. Finanskrise! à kr 249,- ISBN 9788205392809

___ stk. Klokt lederskap à kr 348,- ISBN 9788205392588

___ stk. Ledelse – verktøy … (3. utgave) à kr 379,- ISBN 9788215014234

___ stk. Coaching – å hjelpe … (2. utgave) à kr 399,- ISBN 9788215008394

___ stk. Ledelse – en helhetlig modell à kr 249,- ISBN 9788215014661

___ stk. Klinisk organisasjonspsykologi à kr 598,- ISBN 9788202294403

Portoutgifter kommer i tillegg. Vi tar forbehold om trykkfeil.

Porto

Erling Røed Larsen og Jon Mjølhus Finanskrise!Lånefest, boligboble – og dagen derpåSeptember 2008: Verdens finansielle system stod på kanten av stupet. Enorme tap ga over natten sjokkbølger over hele verden. Hvordan kunne det gå så galt?

«Rett bok til rett tid! Forfatterne gir oss – fagfolk som legfolk – opplysende, viktig og artig gjennomgang av finanskrisen. Anbefales på det varmeste!» – Harald Magnus Andreassen, Sjeføkonom i First Securities AS

Kr 249,-

Morten Emil BergLedelse– verktøy og virkemidler – 3. utgaveDette er en grundig innføring i sentrale teorier og virkemidler innenfor ledelse. Bokens grunnleggende filosofi er at ledere skal lede sine medarbeidere til å lede seg selv - kun på denne måten kan virksomheter nå sine mål. Boken presenterer aktuelle metoder og teknikker som verktøyene for å nå disse målene.

Kr 379,-

Tor HøstLedelse– en helhetlig modellFå fenomener har vært gjenstand for så mange studier og teorier som ledelse. Likevel fremstår fagfeltet ledelse oftest som kom-plekst, fragmentert og motsetningsfylt.Denne kortfattede boken viser at mange av teoriene belyser for-skjellige sider av fenomenet ledelse. Ved presist å beskrive, sortere og sette ledelsesteoriene inn i en helhetlig modell, viser forfatteren at de snarere enn å konkurrere, kompletterer hverandre.

Kr 249,-

Morten Emil BergCoaching– å hjelpe ledere og medarbeidere til å lykkes – 2. utgaveDen mest komplette og grundige boken om emnet på norsk.Forfatteren er inspirert av positiv psykologi og berører også spesi-aliseringer som selvcoaching, emosjonell coaching, «lyncoaching» og executive coaching.Boken inneholder en rekke eksempler og praktiske øvelser.

Kr 399,-

John-Erik StenbergResultatledelse– i teori og praksis!Mange dyktige ledere har lært seg å bruke resultatledelse til å sikre bedre resultater og verdi forankre ledelsesarbeidet. Resultatledelse har bidratt til utvikling av bedre og enklere ledelse, og denne boken viser hvordan det gjøres i praksis. Sammen med ledere i privat og offentlig virksomhet har vi siden starten av Considium Consulting Group i 1985 vært med på å utvikle resultatledelse. Boken reflekterer erfaringen og kompetansen vi har når det gjel-der å drive ledelse i praksis.

Kr 250,-

Jon-Arild Johannessen og Bjørn OlsenPositivt lederskapJakten på de positive kreftenePositivt lederskap er ledelse i kunnskapsøkonomien. Med basis i moderne ledelsesteori, positiv psykologi og systemtenking viser boken hvordan ledelse av moderne organisasjoner kan møte kravene om stadig sterkere individualisering, om raske tilbakemel-dinger og forventninger om økt kreativitet og innovasjon i privat og offentlig sektor.

Kr 419,-

Paul Otto BrunstadKlokt lederskapMellom dyder og dødssynderDårlig lederskap skyldes primært ikke mangel på kunnskap, men klokskap. Faglig innsikt og kunnskap er viktig, men ikke tilstrekkelig for å bli en god leder. Alt kan nemlig gjøres riktig i henhold til regler og prosedyrer, likevel går det meste galt. Hvorfor? Og hva det er mulig å lære av de klassiske dydene og dødssyndene for å fremme nettopp klokt lederskap?

Kr 348,-

Jon-Arild Johannessen, Johan Olaisen og Bjørn OlsenOmdømmeRykter, sladder og tøvpratI overgangen til et globalisert kunnskapssamfunn vil behovet for å være unik og synlig øke. Dermed vil virksomheters og enkelt-personers omdømme få økt betydning. I Omdømme fokuserer forfatterne på omdømmestyring, kommunikasjonsstrategi og de ansattes personlige omdømme. Boka er egner seg for alle som har interesse for ledelse.

Kr 398,-

Per Øystein Saksvik og Kjell Nytrø (red.)Klinisk organisasjonspsykologiKlinisk organisasjonspsykologi er et bidrag til å oppgradere fag-feltet mellom klinisk psykologi og (anvendt) arbeids- og organi-sasjonspsykologi, og omhandler arbeidslivets rolle i den psykiske helseutviklingen i Norge. På flere områder innenfor arbeids- og organisasjonspsykologi vil en klinisk kompetanse være nødvendig, kanskje særlig rettet mot behandling og rehabilitering, men også for å forstå individuelle årsaker til atferd i organisasjoner.

Kr 598,-


Spør juristene om råd

Advokatene Kari Bergeius Andersen og Terje Gerhard Andersen i Advokatfirmaet Storeng, Beck & Due Lund svarer på spørsmål

om arbeidsrett. Tjenesten er gratis.

Postadresse: Ukeavisen Ledelse, Pb 1180 Sentrum, 0107 Oslo

E-post: [email protected]@[email protected]

PrøvetidSpørsmål: Jeg har blitt oppsagt i prøvetiden. Vi avtalte tre måneders prøvetid med én måneds oppsigelse. Jeg jobber kun 60 prosent. Arbeidsgiver har tilbudt meg lønn i 14 dager for å slippe å komme på jobb, men jeg har takket nei, og ønsker at avtalen opprett- holdes og at jeg får lønn i én måned Jeg stiller på jobb når jeg skal og er her hele tiden, men arbeidsgiver ønsker å sette opp en arbeidsplan fremover, slik at min arbeidskraft kan utnyttes for fullt i perioden jeg er her. Er dette vanlig? Føler liksom at dette blir for dumt. I det ene øyeblikket vil han ha meg vekk, og i det neste ønsker han at jeg skal stå på for bedriften. Hva gjør jeg?

Svar: Det følger av arbeidsmiljøloven § 15-3 (7):

«Ved arbeidsavtaler der arbeidstaker skriftlig er ansatt på en bestemt prøve-tid, gjelder en gjensidig oppsigelsesfrist på 14 dager, med mindre noe annet er skriftlig avtalt eller fastsatt i tariffavtale.»

I ditt tilfelle er det avtalt én måneds oppsigelsestid. Du har da rett og plikt til å arbeide i denne oppsigelsesperio-den. Ved oppsigelse under prøvetid løper oppsigelsen fra oppsigelsen er mottatt, i motsetning til ved oppsigelse utenfor prøvetid der oppsigelsesfristen løper fra og med første dag i måneden etter at oppsigelsen fant sted. Etter at oppsigelsen er mottatt kan partene komme til enighet om at arbeidstaker fratrer tidligere enn oppsigelsesfristene skulle tilsi, gjerne mot at det utbetales lønn for hele oppsigelsestiden eller en lengre periode. Det er således ikke una-turlig at arbeidsgiver tilbyr deg å lønn uten arbeidsplikt etter oppsigelsen. Det mest vanlige er da at du tilbys lønn for hele oppsigelsestiden og ikke bare deler av den. I oppsigelsestiden plikter du å utføre oppgaver som er knyttet til stil-lingen, og du er underlagt arbeidsgivers styringsrett. Arbeidstakers motivasjon for utførelsen av sine arbeidsoppgaver kan være redusert som en konsekvens

av oppsigelsen. Arbeidstakers rett til lønn er knyttet til utførelse av arbeids-oppgaver. Arbeidstaker har således plikt til å «stå på» under oppsigelsestiden. Uavhengig av om dette er et tema i din sak vil arbeidsgiver vanligvis ha sak-lig grunn til å lage en arbeidsplan for avviklingsperioden.

Når det gjelder oppsigelsens gyldig-het, så har vi skrevet om adgangen om oppsigelse i prøvetid for noen uker siden, så jeg skal ikke gjengi dette i detalj. Det fremkommer av arbeids-miljøloven § 15-6 (1): «Blir arbeidstaker som skriftlig er ansatt på en bestemt prøvetid, sagt opp, må oppsigelsen være begrunnet i arbeidstakers tilpas-ning til arbeidet, faglige dyktighet eller pålitelighet.»

Formålet med prøvetiden er for arbeidsgiver å prøve ut om arbeidsta-keren er egnet til stillingen. Prøvetiden kan benyttes av arbeidstaker for å få avklart om stillingen og arbeidsplas-sen er passende. I forarbeidene, NOU 1994:3 er det uttalt: «Formålet med bestemmelsen har vært å gi arbeids-giveren en romsligere adgang til opp-sigelse innenfor prøvetiden enn ellers. Bestemmelsen er gitt nettopp for å redusere virksomhetenes risiko ved å ta inn unge og/eller uerfarne arbeids-takere.»

Under prøvetid er arbeidstakers stil-lingsvern således noe svakere enn der det ikke er avtalt prøvetid, eller der prø-vetiden er utløpt. Arbeidsgiver kan ikke stille for høye krav til arbeidstaker og utførelsen av arbeidsutførelsen under prøvetiden. Arbeidsgiver er forpliktet til å gi nødvendig opplæring, veiledning og tilrettelegging for at arbeidstaker skal kunne utføre arbeidsoppgavene tilfredsstillende. Dersom arbeidsgiver ikke kan dokumentere å ha veiledet og tilrettelagt i tilstrekkelig grad, vil oppsi-gelsen vanligvis ikke stå seg. Arbeidsta-kers arbeidsytelse må ligge godt under det gjennomsnittlige, for at arbeidsgiver skal kunne benytte manglende tilpas-ning til arbeidet som begrunnelse for oppsigelsen.

Dersom begrunnelsen ikke er knyttet til tilpasning til arbeidet, faglig dyktighet eller pålitelighet, gjelder det ordinære kravet til saklig begrunnelse. Jeg vil anbefale at du tar kontakt med en arbeidsrettsadvokat og forhører deg om begrunnelsen for din oppsigelse var gyldig. Dersom begrun-nelsen for oppsigelsen ligger utenfor de forhold som er nevnt i § 15-6 (1), men er saklig etter § 15-7, så er det en juridisk problemstilling om det er lovens ordinære oppsigelsesfrister eller de særlige oppsi-gelsesfrister under prøvetid som kommer til anvendelse. Borgarting lagmannsrett har i en kjennelse, LB-2008-116879, uttalt at det er de ordinære oppsigelsesfrister som gjelder, samt at den prøvetidsansatte også har rett til å stå i stilling. Dette er i strid med lovens ordlyd i § 15-3 (7) og § 15-11 (3), og det er tvilsomt om kjennelsen ville stått seg dersom den ble anket til Høyesteretts ankeutvalg.

Jeg tar med tidligere innlegg i Ukeavisen om prøvetid:Etter arbeidsmiljøloven § 15-6 (3) kan en arbeidstaker ansettes med en prøvetid på seks måneder. Prøvetid skal avtales skrift-lig og skal tas inn i arbeidskontrakten, jf. arbeidsmiljøloven § 15-3 (7) og arbeidsmil-jøloven § 14-6 (f). Det kan antaklig også oppstilles som et vilkår for at avtale om prø-vetid skal være gyldig at avtalen om prøve-tid er inngått før tiltredelse i stillingen, men dette fremkommer ikke direkte av lovtekst, lovens forarbeider eller av rettsavgjørelser. Etter arbeidsmiljøloven § 15-3 (7) er det en gjensidig oppsigelsestid på 14 dager i prø-vetiden med mindre noe annet er avtalt.

Dette er vilkår som må være oppfylt for

at arbeidsgiver kan benytte den utvidede oppsigelsesadgangene man har for prøve-tidsansatte.

Ditt spørsmål er hvorvidt man ved en oppsigelses i prøvetiden som skyldes ned-skjæringer i bedriften kan sies opp med den oppsigelsestid som gjelder for prø-vetiden eller om man da har krav på lønn i etter den oppsigelsestid som er avtalt etter at prøvetiden har utløpt. Arbeids-miljøloven § 15-6 (1) uttaler følgende om oppsigelse i prøvetiden:

«Blir arbeidstaker som skriftlig er ansatt på en bestemt prøvetid, sagt opp, må opp-sigelsen være begrunnet i arbeidstakers tilpasning til arbeidet, faglige dyktighet eller pålitelighet.»

Etter denne bestemmelsen kan en arbeidstaker som er ansatt i prøvetid bare sies opp i prøvetiden dersom oppsigel-sen er grunnet i arbeidstaker manglende tilpasning til arbeidet, manglende faglige dyktighet eller manglende pålitelighet. Dette er ikke tilfellet i din sak.

Arbeidsgiver kan imidlertid si opp en arbeidstaker i prøvetiden etter de vanlige reglene for oppsigelse dersom vilkårene for dette er til stede.

Virkning av å si opp en ansatt i prø-vetiden med en annen begrunnelse enn den som følger arbeidsmiljøloven § 15-6 (1) er at den forkortede oppsigelsestid som gjelder i prøvetiden ikke kan gjøres gjeldende ovenfor arbeidstaker. I ditt tilfelle hvor oppsigelsen er begrunnet ut fra virksomhetens forhold vil du har krav på en oppsigelsestid tilsvarende den som er avtalt etter prøvetidens utløp. Dersom arbeidsgiver motsetter seg dette bør du kontakte en advokat for bistand.

S P Ø R J U R I S T E N EAdvokatene Kari Advokatfirmae

om arbeids

Postadre

E-pos

SSSSSSSSSSSSSSSSS P Ø R

O M A R B E I D S R E T TAdvokatene Advokatene redegjør for redegjør for rettighetr og rettighetr og plikter i forbindelse plikter i forbindelse med prøvetid og med prøvetid og oppsigelse.oppsigelse.

LIV & LEDELSE

ADVOKAT GUIDEN

fred vs feide

Alle konfl ikter krever ressurser – ikke bare i form av tid og penger, men også energi og følelser. Vår erfaring er at fred i de aller fl este tilfeller er det beste.

Løsninger fi nnes.

Nils H. Storeng - Tom H.Beck - Arve Due Lund - Kari B.AndersenDet er vi som har skrevet Arbeidslivets spilleregler

Tlf 22 01 70 50 www.sbdl.no

MNA ANS

DUE LUND

ADVOKATFIRMAET

Den mest effektive måten å løse rettslige problemer på, er å unngå dem.

Bull & Co tlf. 23010101 – www.bullco.noKontaktpersoner:Bjørn Blix - Corporate, Andreas Wahl - M&A, Kåre Bjørlo, Nicolay Skarning - Arbeidsrett, Kristine M. Madsen - IPR/IT


Les du for borna dine?. Kanskje du er i ein alder at du har fått barneborn. Spørsmålet kan stillast til dei godt vaksne/eldre også.

Mange travle menn seier den dagen dei takkar av frå eit aktivt liv i arbeidslivet, at det dei angrar mest på i livet, er at dei ikkje var meir saman med borna sine då dei var små. Og så fell dei nokre tårer på eigne vegne. Krokodilletårer kal-lar eg slikt. Det er få ting som irriterar meg meir enn slike «talar». Det ein ikkje gjorde då ein kunne, kan ein halda for seg sjølv. Mange legg til at for å bøta på fortida skal dei bruka meir tid på barneborna. Ganske bra tanke og spørsmålet mitt innleiingsvis blir relevant. Les du for borna/barneborna dine? Om du ikkje gjer det, så kan du starta i dag.

Arnhild Skre har gitt meg ei god leseopple-ving i det siste. Boka er ikkje ny. Ho kom ut i 2005, men eg plukka ho ut or bokhylla mi for eit par veker sidan. «Heltinner jeg har møtt», heiter boka. Der har ho ei oppramsing av mange av sine heltinner frå litteraturen og fi lmlerretet opp gjennom åra.

Eg må ta med dei fyrste setningane hennar, sjølv om det blir på bokmål. «Dette er en bok om litteratur og følelser, om nysgjerrighet, sug, forandring og identitet. Som femåring beundret jeg prektige Milly-Molly-Mandy. På 30-årsdagen dyrket jeg iltre lille My. Ved vel fylte 50 har jeg en stor, frodig og mangfoldig samling av litterære heltinner å suge impulser fra. De er hardtslå-ende og mestrende, varme og humørfylte, refl ekterte og kloke, praktiske kvinner, men også katastrofale antiheltinner som så vidt klarte å snuble seg over tusenårsterskelen.

Mine heltinner bor helst i bøker, men også i viser og på fi lm. De er damer som tør, forstår og får til det jeg selv gjerne ville, men ikke tror jeg kan.»

Som vel fylt femtiåring kjenner eg meg godt igjen. Arnhild Skre tar i si bok med bøker ho sjølv hadde lese, men også bøker andre las høgt for henne. Bestemora tok med seg bøker frå biblioteket og las høgt for henne. Det gjorde mora, faren og andre vaksne også, før ho sjølv tok over lesinga. Under dyna, då ho skulle ha sovna, på turar, i feriar, ja, kort sagt, overalt der ho fann tid for lesing. Arnhild Skre må ha vore ein ivrig lesehest. Ho las nok meir enn dei fl este, og meir enn eg sjølv gjorde. Men ho fekk den same ballasten heimanfrå som eg fekk. Nokon las for meg, før eg kunne lesa sjølv. Og nokon las for meg etter at eg sjølv hadde lært å lesa. Det var jo så herleg å bli lest for! Eg høyrte på Donald Duck, Ole Brumm, Barneforteljingane til Halvor Floden, frå Barnebibelen, Stompa og mange, mange fl eire. Og vi vart lest for gjennom radioen. Barnetimen om morgonen og laurdag ettermiddag var faste postar i livet. Vi fekk det inn med «teskeier», mange av oss. I dag må alt dette konkurrera med langt meir avanserte underhaldningsteknikkar. Mange kanalar på fjernsynet, dataspel, DVDar og mykje meir. Min påstand er at alt dette «nye» kan ikkje konkur-rera med høgtlesing i armkroken til ein du er glad i. Og vi vaksne i dag er ansvarlege for at den oppveksande generasjonen skal få del i den kul-

turarven vi fekk del i. At vore born skal kunna sjå tilbake på sine heltar ved 50 års alderen.

Eg fekk eit nytt møte med mange av mine heltar i boka til Arnhild Skre. Mange av heltin-nene er eigentleg slett ikkje heltar, men eg elskar å lesa om dei likevel. Nokre av bøkene hadde eg ikkje lest, men dei fl este var felles gods. Heidi, Den løyndomsfulle hagen, Frøken Detektiv, bøkene til Evy Bøgenes er nokre bøker frå barne- og ungdomstida. Så omtalar Skre meir vaksen-litteratur som Erica Jongs «Jeg tør ikkje fl y». Eg hadde nesten gløymt kva ho handla om, og noko heltinne var ho ikkje for meg, men artig å lesa, det var ho. Brigdet Jones var vel eigentleg meir ein antihelt, men herleg både i bokform og på fi lm. Eg må også nemna «Stolthet og fordom» slik at de ikkje trur eg berre har lese dei frek-kaste av bøkene Skre omtalar. Ho skriv også om Miss Marple i Agatha Christie sine bøker. Heilt til slutt må eg også nemna Nemi. Mange fl eire er tatt med, men dei blir unemnt her.

Skre blandar sine eigne kommentarar, inn-haldet i bøkene og noko analyse av kvinneskik-kelsane vi har lese om. Skre sine persomlege erfaringar frå ulike livsfasar er også tatt med, men eg må ærleg seia at eg er usikker på nytten av den kunnskapen. Analysen av feminismeinn-haldet i bøkene er meir artig å lesa. Heltinnene skiftar heltestatus frå den gongen dei vart lest, til i dag, då alt kan analyserast i eit anna lys og der vi alle har ein annan erfaringsbakgrunn. Nokre av dei er slett ikkje heltar i det heile, men det skader ikkje den litterære kvaliteten. Gjennom boka til Skre vart eg så takksam for alle dei som hadde synt meg litteraturen sine verdiar. Las eg for mine eigne born, eg som var så travel då dei var små? Eg var vel ikkje den som las mest for dei, men dei vart lest for. Det må vera det viktigaste!

Les du for borna dine?Vaksne er ansvarlege for at den oppveksande generasjonen får del i kulturarven. Gjer det medan du kan!

Valgerd Svarstad HauglandKirkeverge i Oslo, tidligere Kultur og Kirkeminister og leder for KrF.E-post: [email protected]

Eva BratholmInformasjonsdirektør i Norad, tidligere journalist i NRK og Kultur redaktør i DagbladetE-post: [email protected]

LITTERATUR OG LEDELSE

Jens FrydenlundDirektør for forretningsutvikling i Vensafe AS. Debuterte med romanen «Adresse Oslo Vest» E-post: [email protected]

Erik GrønnerBedriftsleder og forfatter. Debuterte med thrillerromanen «Brent B»E-post: [email protected]

Finn Bergesen jr.Administrerende direktør i NHO.E-post: [email protected]

LIV & LEDELSE

www.islandia.no

Øvre Slottsgate 5, N-0157 Oslo. Tlf 22 33 84 40.

Island tilbyr en unik mulighet for opplevelser de ansatte sent vil glemme.

Kort fl yreise, første klasses fasiliteter, nærheten til fl ott og kontrastrik natur,

stort tilbud av spennende utfl ukter og aktiviteter.

Ta kontakt for pristilbud og programforslag!

Firmatur / Kick-off / KonferanseISLAND

EVENTYR FOR ALLE

20 NR. 19 – FREDAG 22. MAI 2009 – UKEAVISEN LEDELSELIV & LEDELSE

Langtidsledige og yrkes-hemmede blir som alltid i dårlige tider taperne når det

gjelder politisk oppmerksomhet og satsing. Forslaget til revidert nasjonalbudsjett fra regjeringen bekrefter dessverre dette.

Hvis kampen mot arbeidsledig-het er jobb nr. 1 for regjeringen,

monner ikke 1000 nye tiltaksplas-ser, slik regjeringen har foreslått i revidert nasjonalbudsjett. 30.000 yrkeshemmede venter på tiltak, og vi forventer 40.000 langtidsledige tidlig på høsten.

Regjeringens forslag til revi-dert nasjonalbudsjett svarer ikke på disse utfordringene. Sårbare

grupper kan ikke overlates til seg selv, men trenger målret-tede attføringstiltak. Stortinget må derfor nå gi klar melding om at innsatsen overfor utsatte grupper på arbeidsmarkedet må styrkes.

Finanskrisen kom på det verst tenkelige tidspunkt for yrkes-

Langtidsledige og yrkeshemmede

COACHING -GUIDEN

Introduksjonskurs i LØFT27. og 28. august 2009 på HøvikKurset vil gi en grunnleggende kjennskap til LØFT som utviklings-metode. Dessuten vil du få anledning til å trene på løsningsfokusert tilnærming i praktiske situasjoner og til å drøfte konkret hvordan til-nærmingen kunne tenkes brukt i din egen organisasjon. Meld deg på kurset på www.agenda.no

www.norskcoachakademi.noLene Rønning-Arnesen: 91 32 27 53 eller Kristin Schage: 93 64 63 02

Utdanning i Coaching for ledere og nøkkel-personell, i henhold til internasjonal standardFå frem dine beste leder-evner og dine medarbeideres skjulte ressurser.Norsk Coach Akademi setter opp nye kurs i «Kunsten å Coache» i Oslo:

Grunnkurs: 15. Sept, - Informasjonsmøte: 4. Juni kl. 1700-1830Videreutdanning: 17. Nov, - Frokostmøte: 5. Juni kl. 0800-0930Mentor-Coaching Gruppe: 1. Sept. -09 Courage to Act: 25.-28. Oktober -09

Ønsker du å utnytte dine medarbeideres fulle potensial?

Lær deg å mestre Kunsten å Coache!

forskjell!CoachTeam gjør en

Lene Fjellheim, daglig leder“Hvordan kan vi bidra til å gjøre en forskjell for deg?

Coachutdanning, 1.modul starter september 09• Bedriftsinterne programmer• Foredrag• Kick• Kurs• Coaching•

Du kontakter oss på telefon 4000 4500 - [email protected] - www.coachteam.no

Individuell coaching• Team coaching• Livsledelse kurs • 9. juni

Livsledelse/helse • halvdagskurs x 6 start 8. juni

Coachende væremåte • halvdagskurs x 6 start 9. sept

Anne G. Brandtzæg 997 53 154 [email protected] www.lifegarden.noHelen Staubo 915 37 345 [email protected] www.helenstaubo.comSted: Majorstua/bedri sinternt

mål og mening – verdier og ressurser – balanse

Lederstø e – Coaching

En coachende lederstil gir bedre resultater!Stavanger 12. Juni, Oslo 28.august, Trondheim 11. september

Vi lbyr:Coachutdanning som fører frem til serti sering ●

CPCC, ACC godkjent av ICF ●

Internasjonal lederutvikling ●

Kursholdere av høy internasjonal klasse ●

«Dette kurset burde alle ledere ha»(Deltaker på Fundamentals høsten 2008)

Se vår kurskalender : www ctinorway.noTelefon 22 22 46 15

CTI Coachutdanning og Leadership

Frigjør kraften i deg Frigjør kraften i deg selv og andre!selv og andre!

• Intensivkurs 5.-7. juni. Gir mulighet for fortsettelse på ICF utdanning

• ICF utdanning Oppstart 11.-13. sep (helg) eller 16.-18. sep (uke)

• Info-møte Hver mandag kl. 17:00 i Ullernchausseen 119, Lilleaker.

Kursene passer perfekt for deg som ønsker å få frem det beste hos andre og samtidig starte på en coachutdannelse som fører frem til ICF-serti sering (ACTP). Ring oss gjerne på telefon 400 412 04 eller besøk www.coachutdanning.no

Lær grunnleggende coachferdigheter på 3 dager

Erickson-coach/siv. øk Jan Georg Kristiansen Første Master serti serte ICF-coach i Norge Medforfatter: Profesjonelle dialoger (2008)

CoachutdanningICF-serti sert

Hvordan får du

det besteut av deg og ditt team?

DIN COACHINGPARTNER

Les mer på www.technocoach.no

Av direktør Johan-Martin Leikvoll i Attføringsbe- ■driftene i NHO Service

«Nettopp i dårlige tider burde man satset på attføring og radikalt fl ere og bedre tilbud til langtidsledige slik at de står klare til å gå ut i arbeidsmarkedet når krisen er over.»

INNLEGG

UNNGÅ misforståelserDu mener du ga ros. Med-arbeideren oppfattet det annerledes.

Når presset øker, rammer det gjerne også kommuni-kasjonen. Anders Engquist, psykolog og psykoterapeut, sier til Chef.se at det er fl ere grunner til at det oppstår misforståelser mellom leder og medarbeidere. Det kan lett oppstå misforstå-elser når medarbeideren er i sjokk, for eksempel i en oppsigelsessamtale. Den ansatte klarer rett og slett ikke å ta inn hva sjefen sier. En annen kilde til dårlig kommunikasjon, er at lede-ren ikke er tydelig nok, men bruker omskrivninger.

Ledere med god selvfø-lelse pleier imidlertid å kom-munisere godt, konstaterer Engquist. Dette er ledere som ikke redde for å si noe galt eller dumme seg ut. Dermed blir det også lettere for mottageren å forstå det som blir sagt.

Ett av psykologens tips for å unngå misforståelser er at man stiller kontroll-spørsmål. Når en samtale går mot slutten, be medar-beideren om å sammenfatte det som er blitt sagt. Spør for eksempel: «Kan du sammenfatte for meg hva vi er blitt enige om?» På den måten sikrer du at det som er blitt sagt blir oppfattet på samme måte av begge parter. Hvis den ansattes versjon skiller seg fra din, fortsett diskusjonen til dere er kommet overens.


Individ eller institusjonAv Lars Esholdt, Esholdt Executive Search. ■

E-post: [email protected]

«Ekte lederskap handler om evnen til å skape en bærekraftig organisasjon.»

INNLEGG

LIV & LEDELSE

bakerst i køenhemmede og langtidsledige. Selv om krisen for en periode skaper utfordringer med en økende ordinær ledighet, er den grunnleggende utfor-dringen at vi i framtiden vil mangle arbeidskraft.

Inntil fi nanskrisen var både politikere og media opptatt

av at fl ere måtte inkluderes i arbeidslivet. I dag ser vi at dette fokuset er forskjøvet både i oppmerksomhet og politisk satsing. Andelen yrkeshemmede som får et attføringstilbud er markant lavere enn i fjor. Fokuset på hva slags tilbud som skal gis

til den sterkt økende gruppen av langtidsledige er nesten fraværende.

Nettopp i dårlige tider burde man satset på attføring og radikalt fl ere og bedre tilbud til langtidsledige slik at de står klare til å gå ut i arbeids-markedet når krisen er over.

Bare på den måten kan vi unngå en uførebombe om et par år.

t økende gruppen ddige er nesten

ddårlige tider burdeåå attføring ogog bedre tilbud

ddige slik at deåå gå ut i arbeids-rr krisen er over.een måten kan viøørebombe

Det er i dårlige tider man burde Det er i dårlige tider man burde satse på attføring, skriver satse på attføring, skriver

Martin Leikvoll. Martin Leikvoll.

Lederskap defi neres ofte som lederens evne til å bygge en organisasjon som om

nødvendig står sterkere rustet også etter at denne slutter. Ekte lederskap handler om evnen til å skape en bærekraftig organisa-sjon. Lederskap utmerker seg i så måte fra tradisjonell ledelse. Mange har evne til å lede, men få besitter evne til lederskap. Det sanne lederskap sikres gjennom å etablere kultur, langsiktige verdier og systemer som støt-ter opp under selskapets mål. Lederskap retter typisk mye av sin energi innover i organisasjo-nen fordi det handler om alle de andre medarbeiderne fremfor lederen selv. Mobilisering av en hel organisasjon er naturligvis et sterkere virkemiddel enn fremhevelse av lederens egen egodrift og lyst til eksponering, og de ledere som kan vekke en slik bred mobilisering skaper hver dag nye ambassadører, og det resulterer i økt konkurranse-kraft. Frivillige organisasjoner er i så måte spesielt avhengige av evne til lederskap, for kun derigjennom kan de samlede og eneste ressurser utnyttes – ressurser som ikke betales, men som arbeider for en idé og som samles om en misjon. Norges Røde Kors hviler og står på enga-sjementet til alle medlemmer, og kun derved kan hele frivil-lighetsapparatet oppnå sin fulle kraft. Den kloke leder forstår og

anerkjenner dette.Norges Røde Kors har den

seneste tiden brukt store ressur-ser på en annonsekampanje med overskriften «GI HÅP». Størst og mest iøynefallende er presi-dent Sven Mollekleiv, og tankene henledes ved første øyekast på om dette mon er en politisk kampanje for en enkeltperson idet Sven Mollekleivs ekspone-ring synes å overskygge orga-nisasjonen, som dog fremgår med små bokstaver og i velkjent signaturfarge – men øverst, og overskyggende stort sett hele det grafi ske uttryk-ket, står presi-dent Mollekleiv med foldede hender. Den tid-ligere presiden-ten, Thorvald Stoltenberg, var aldri å fi nne i slike sam-menhenger idet han klokelig var klar over at summen av frivillighetsapparatet overskyg-

get hans egen betydning. Hvis han hadde ønsket å fremheve et individ, så ville han trolig også valgt sin generalsekretær, men verken Jan Egeland, Jonas Gahr Støre eller Trygve Nordby falt for denne fristelsen. Jeg fi nner det høyst sannsynlig at Thorvald Stoltenberg ville ha hatt en større offentlig appell enn Sven Mol-lekleiv. Derfor er det interessant at Mollekleiv velger å framstå på en slik måte på vegne av sin organisasjon.

I annonsen uttaler Sven Mollekleiv «Jeg har vært der du

tror håpet ikke fi nnes. Der nød og fortvilelse råder. Jeg har sett at vi kan endre men-neskers liv. Jeg vet det nytter. Derfor vil jeg be deg om å

hjelpe Norges Røde Kors med å gi håp til de som trenger det». Over bare 3 setninger lykkes

det Sven Mollekleiv å henvise til seg selv fi re ganger, uttrykt ved «jeg». En nøktern person ville nok i rettferdighetens navn ha skrevet «vi» i erkjennelse av at Norges Røde Kors ikke hand-ler om Sven Mollekleiv, men mest om alle de andre i inn- og utland. Hadde det vært Nelson Mandela som uttalte seg, ville jeg ha funnet det både naturlig og rimelig å bruke jeg-formen fordi han er et så sterkt ikon at denne kommunikasjonsformen ville være passende. Jeg tror med hånden på hjertet at mange i Norges Røde Kors daglig og gjennom de siste årene har befunnet seg i mer krisepregede situasjoner enn de Mollekleiv

gjorde i Veritas, og jeg fi nner følgelig teksten lite ydmyk og klok, og kan ikke la være å lese annonsen som en større reklame for president Sven Mollekleiv enn for den organisasjonen som han besitter presidentskapet i. I så måte forteller annonsen kanskje mer om Mollekleiv enn om Norges Røde Kors, og da er annonsepengene spilt.

Norges Røde Kors er en av de fl otteste organisasjoner som jeg har stiftet bekjentskap med og en organisasjon som er spekket med engasjerte frivillige og jeg håper at det er jeg som er totalt på jordet, for alternativet hadde været synd for Norges Røde Kors – men jeg er langt fra sikker.

«Mange har evne til å lede, men få besitter evne til lederskap.»


AV DAG HÅKON HELLEVIK

[email protected]

– Det vi mennesker opplever som problematisk bunner veldig ofte i irrasjonelle følelser. Vonde følelser kan fremstå som virkelige nok i øyeblikket, men de behøver ikke stemme med realitetene av den grunn, sier han.

– Hvis du sliter med opplevelsen av at «ingen på kontoret liker meg», så er sjansen stor for at dette slett ikke stemmer med virkeligheten. En måte å grave seg opp av hullet på, er å hente fram alle bevisene på at dette slett ikke er tilfellet.

Tre kategorierSigurd Stubsjøen var en av foredrags-holderne på seminaret Selvledelse og medarbeiderskap på Oscarsborg tidligere denne måneden. Suksess-rike mennesker tenker på en annen måte enn gjennomsnittsmennesket sier Stubsjøen, og gjennom «Tenk deg til suksess» ønsker han å gi oss alminnelige dødelige innsikt noen av disse tankegrepene.

Et slikt grep er å dele de proble-mene vi måtte ha i hverdagen inn i tre kategorier. Det er de problemene vi kan løse, de vi ikke kan løse og de irrasjonelle problemene. Som eksempel på et problem som har en løsning, trekker han fram alt som har med økonomi å gjøre.

– Har vi et pengeproblem, kan de fl este av oss legge en strategi for enten å øke våre inntekter eller redu-sere våre utgifter. Strategien kan være å få jobb hvis du ikke har jobb, å få en bedre jobb hvis du har en dår-

lig jobb eller å lete etter muligheter for å redusere våre utgifter. Dette er ikke nødvendigvis like lett for alle, men poenget er at det fi nnes mulige løsninger. Da er det opp til deg selv å jobbe strategisk for å fi nne den løs-ningen som passer best for deg.

Ingen løsningerAndre problemer har ingen løsnin-ger. Som eksempel på det, nevner Stubsjøen kroniske sykdommer.

– Da er den beste strategien å akseptere at dette kan du ikke gjøre noe med, og i ste-det konsentrere innsatsen om de sidene ved tilvæ-relsen som det faktisk er mulig å endre.

– Det høres lett-vint ut. Det er vel ikke så enkelt for et menneske med kro-niske smerter for eksempel, å sette seg ned og bare aksep-tere dem?

– Jeg sier ikke at det er lett. Poen-get er at du ikke kommer videre i livet hvis et uløselig problem blir en for stor del av tilværelsen. Har du et kne som alltid gjør vondt, så lager du et tilleggsproblem ved å snakke om det alltid, og til alle. Ikke la det vonde kneet ta all din energi og all din oppmerksomhet. Bruk i stedet energien på de forholdene i livet som du faktisk er i stand til å endre.

Irrasjonelle problemerMye av det som trekker oss ned i de svarte hullene er imidlertid det Sigurd Stubsjøen kaller de irrasjo-nelle problemene. Det er forhold som bunner mer i følelser enn i reelle omstendigheter. Et irrasjonelt problem kan oppleves som veldig konkret, som for eksempel når et menneske med fl yskrekk opplever faren for å falle ned fra ti tusen meters høyde. Sakens fakta, som at det å fl y statistisk sett er mangfol-dige ganger tryggere enn å ferdes i

trafi kken på land-jorda, drukner i angsten.

– Da skal du argumentere mot din egen angst og dine egne følelser, sier Stubsjøen. I foredrag han hol-der, bruker han sin egen skilsmisse som eksempel.

– Sjokket var veldig stort da min kone fant ut at hun skulle håndtere sin førtiårskrise uten meg. Jeg følte meg veldig alene

og forlatt, og jeg satt med den klas-siske opplevelsen av at «ingen er glad i meg».

Det var en følelse som satt igjen også etter at han hadde funnet seg en ny kjæreste.

– Jeg argumenterte, i diskusjon med meg selv, at det var jo faktisk noen som var glad i meg. Jeg hadde jo funnet en ny. Dessuten hadde jeg

barn og venner som også likte meg. Likevel kom følelsen av å være ver-diløs tilbake igjen og igjen, faktisk i mer enn to år etter bruddet. Jeg visste rent rasjonelt at jeg ikke var et verdiløst menneske, men likevel måtte jeg jobbe lenge med meg selv for å bli overbevist. Det er en erfa-ring jeg ofte benytter når jeg sitter i samtale med andre mennesker som sliter med irrasjonelle nega-tive tanker.

Viktige diskusjonerStubsjøen har hatt mange viktige diskusjoner med seg selv gjennom årene. Trikset har vært å fi nne fram suksesshistoriene.

– Blir du overkjørt av en opple-velse av at «jeg får jo ikke til noe på jobben», så fi nn fram suksesshis-toriene. «Jeg klarte det salget, jeg fullførte dette prosjektet, jeg skrev ferdig den store avhandlingen».

Han har selv måttet gå i det men-tale arkivet og hente fram de oppga-vene han har hatt tidligere, og som han faktisk har løst.

– Jeg har sittet med bokprosjek-ter og tenkt at «dette er en så stor oppgave at den klarer jeg ikke». Da måtte jeg fortelle meg selv at jeg tross alt hadde klart å skrive bøker før, så det var ingen grunn til at jeg ikke skulle klare å gjøre det igjen.

Så sur utEt annet tips er å fi nne ut hva det er som gjør at de negative tankene kommer til overfl aten. Er det spesi-elle hendelser, spesielle mennesker eller spesielle arbeidsoppgaver som utløser dem? Negative tanker kan bli trigget av en automatikk som kan ligge skjult bak en følelse som du ikke engang vet at du har.

Slike sammenhenger kan være veldig komplekse, men de kan også være veldig enkle. Sigurd Stubsjøen forteller om en pasient som opplevde at «ingen på jobben

likte ham». Det var en følelse som viste seg å bunne i forholdet til en enkelt kollega, en kollega som fak-tisk aldri hadde gjort eller sagt noe negativt.

– Det kokte ned til at én kollega som min pasient traff hver dag, all-tid så sur ut når de to møttes. For min pasient var det nok til at han trodde det var hans skyld. Ikke var det en kollega som hadde makt over min pasient og ikke var det en han samarbeidet mye med heller. De vonde tankene begynte å leve sitt eget liv, og det var nok til at han fi kk det tungt på jobben.

Psykologen og pasienten analy-serte problemet, og fant at det umu-lig kunne være noen sammenheng mellom det sure ansiktsuttrykket og det faktum at de to kollegene innimellom traff hverandre.

– Hvorfor vedkommende all-tid så gretten ut, fi kk vi aldri vite. Kanskje hadde han hemoroider, kanskje hadde han søvnproblemer. Det har jo egentlig ingen interesse i denne sammenhengen, fastslår Stubsjøen.

Mea culpaDet mest effektive motmiddelet hvis vi tror at noen er negative mot oss, er å spørre om det er sånn. Der hvor dette er mulig, er det veldig effektivt.

– Jeg er selv typen som lett tror at noe er min feil. Hvis kjæresten min er grinete om morgenen, sier min ryggmargsrefl eksen at jeg må prøve å gjøre det godt igjen. Men det blir jo helt feil hvis det ikke er på grunn av meg hun er sur. Der-for skal du spørre, og når du har fått et svar, handler du ut fra svaret. Hvis du alltid tror alt er din skyld, vil du aldri kunne gjøre noe for å bedre situasjonen de gangene du tar feil. Dessuten gir du deg selv negative tanker til absolutt ingen nytte.

Det er likevel ikke noe prinsipielt

LIV & LEDELSE

–Grav deg opp i tideGrav deg opp i tide, lyder den omvendte fjellvettregelen til Sigurd Stubsjøen. Med boka «Tenk deg til suksess» vil psykologen og forfatteren fra Seattle og Nesodden lære oss hvordan vi skal løfte oss opp av de mentale hullene vi har så lett for å ramle nedi.

«Jeg måtte fortelle meg selv at jeg hadde klart å skrive bøker før, så det var ingen grunn til at jeg ikke skulle klare å gjøre det denne gangen også.»

Amerikansk forfatter og psykolog med norsk ■familiebakgrunn, født og oppvokst i Seattle.

Kom til Norge for å studere i 1983, og har ■bodd her i landet siden. Driver egen praksis med konsultasjoner og foredrag sammen med sin kjæreste, og bor på Nesodden utenfor Oslo.

Har gitt ut «Tenk deg slank», ■en annerledes bok om slanking, «Selvhypnose» om problem-løsing og selvutvikling, og «Tenk deg til suksess», som han senere i år også skal lansere i USA.

Hans fi rma, Norsk Institutt ■for Menneskelig Utvikling, er å fi nne på www.nimus.no.

Sigurd Stubsjøen (48)

Rune Semundseth, gründer bak Lifemastering, og Liv Arnesen, polfarer, konsulent og foredragsholder, inviterte i mai til en todagers samling om selvledelse og medarbeiderskap.

Hensikten deres var å skape en årlig begivenhet som skal gi travle mennesker en anled-ning til å få en dypere innsikt i seg selv gjennom deltakelse og aktivisering.

– Vi vil lage møtesteder som kan gi folk en anledning til å refl ektere over hvem de er og

hva de ønsker å gjøre, sier Rune Semundseth.

– Derfor har vi tatt sikte på å gjøre noe mer enn å servere en konsulentkaraoke som folk skal sitte stille og høre på. Ved å være aktive, er det lettere å få den refl eksjonen og den dypere selvforståelsen som gjør det mulig for oss alle å vokse som mennesker. Selvledelse betyr å ta ansvar for din egen tilværelse og din egen utvikling, og det håper vi at dette arrangementet har bidratt til, sier han.

Selvledelse og medarbeiderskap

FOT

O: D

AG

HÅ

KO

N H

EL

LE

VIK

or

e


galt i å reagere ut fra følelser, under-streker Sigurd Stubsjøen.

– Sorg over noe du har mistet,

eller sinne hvis noen tråkker over grensene dine, er naturlige og rik-tige følelser. Men en vond følelse

som du ikke vet hvor kommer fra, er noe du må analysere og forsøke å rasjonalisere. I tillegg er «diskusjo-

nen med deg selv» slik jeg beskri-ver den, et verktøy for at du ikke skal oppleve deg selv som verdiløs.

Jo fl inkere du er til å analysere ogargumentere, jo bedre blir du til åsnu dine egne vonde tanker.

LIV & LEDELSE

Ta en diskusjon med deg selv. Jo fl inkere du er til å Ta en diskusjon med deg selv. Jo fl inkere du er til å analysere og argumentere, jo bedre rustet står du analysere og argumentere, jo bedre rustet står du til å snu vonde tanker, sier Sigurd Stubsjøen.til å snu vonde tanker, sier Sigurd Stubsjøen.

FOTO: DAG HÅKON HELLEVIK

Ta kontakt for et møte eller en webdemo. Vi tar med oss kake!*

Ring John-Erik Hassel, telefon 90702135*Gjelder tom 30/6 -09 i Osloområdet.

MyNetwork Pro – kanskje markedets beste rekrutteringsverktøy

MyNetwork – ditt jobbnettverk online

www.mynetwork.no


FOT

O: K

JE

RS

TI D

ØR

UM

SG

AR

D M

OX

NE

SS

Lars Haukaas, leder for arbeidsgiverforeningen Spekter vil

Mannen med gullpensjonen

Det nærmer seg innspurt i meglingen i lønns-oppgjøret i offentlig sektor. Meglingsfristen går ut natt til onsdag, 27. mai. Dersom ikke

partene blir enige innen den tid, blir det streik i stat og kommune.

– Jeg er ikke engstelig for streik. Du skal lete lenge etter streik i et valgår, sier Haukaas, leder for arbeidsgiverforeningen Spekter.

Stoler på JensDen store og kinkige saken i årets mellomoppgjør i stat og kommune er tjenestepensjon og AFP.

Spekter er ikke direkte part i pensjons-oppgjøret. På arbeidsgi-versiden av bordet sitter KS og Staten. Haukaas følger meglingen fra sidelinjen, men Spekter har deltatt aktivt i det årelange forarbeidet.

– Nå det gjelder pen-sjon, vil løsningen man ender på i meglingen være det som vil gjelde i de av våre bedrifter som berøres, sier han.

Spekter har i under-kant av 200 bedrifter med 185 000 ansatte på medlemslisten, blant annet store foretak og bedrifter som Helsefor-etakene, NSB, Posten, Avinor og Oslo Luft-havn, Telenor, Vinmo-nopolet og NRK.

Haukaas har stor tro på at statsminister Jens

Stoltenberg og LO-leder Roar Flåthen klarer å fi nne en løsning, på kammerset om nødvendig, dersom meglingen mellom partene går helt i stå over hel-gen.

Klare meningerSpekter-sjefen har imidlertid klare oppfatninger om endringene som må til i offentlig tjenestepensjonen. Dem har han gitt uttrykk for overfor arbeidstakersi-den mer enn en gang, og fått mye pepper for. Hauk-aas og Spekter har vært en viktig premissleverandør til den nye pensjonsreformen som nå skal tilpasses virkeligheten.

– Jeg har stor respekt for ikke å tulle med folks pensjon. Men vi må få til en tjenestepensjonsordning som er økonomisk bærekraftig, som både individet, arbeidsgiver og staten kan leve med. Den må være lik i offentlig og privat sektor, slik at ikke folk limes fast i en av sektorene på grunn av pensjon. Vi blir stadig fl ere eldre og det er helt avgjørende at vi får fl ere hen-der i arbeid. Da må det lønne seg å jobbe.

GullkantetDe ansatte i stat og kommune krever blant annet å få beholde dagens tjenestepensjonsordning, som innebærer 66 prosent eller 2/3 av sluttlønna etter 30 år.

– Hva slags pensjonsordning har du?– Må jeg snakke om det?Haukaas vender seg mot kommunikasjonsdirek-

tør og rådgiver i pressesaker, Gunnar Larsen. Larsen rekker ikke å svare før Haukaas selv tar bladet fra munnen.

– Veldig god. 2/3 av lønna.– Men det er ikke et insitament for å gå av, legger han raskt til. Selv om han rundet 60 i november, har han ingen planer om å trekke seg fra arbeidslivet på lenge enda.

– Jeg kommer nok til å gjøre statsministeren glad.

Kjempereform– En av grunnene til at jeg i sin tid takket ja til lederjobben i Spekter, er at jeg kan kombinere det å være leder med det å være faglig god. Den dagen jeg slutter som leder, kan jeg jobbe faglig. Jeg er gan-ske tilpasningsdyktig. AFP eller tidligpensjonering fi nnes ikke inne i hodet mitt, sier han.

Haukaas har vært leder i Spekter, tidligere NAVO i 15 år. Ikke bare det. Han har bygget opp NAVO, nå Spekter fra scratch.

Tanken om en statlig arbeidsgiverorganisasjon utenfor NHO-systemet har kommet og gått fl ere ganger siden 2. verdenskrig. Det ble lenge med tan-ken. Men i 1994 var tiden inne. Dereguleringen av en rekke tidligere monopoler hadde begynt og fl ere sto for tur.

– Jeg har vært med på en kjempereform i Norge, sier Haukaas.

Over 200 000 arbeidsplasser er tatt ut av for-valtningen og over i ulike statseide foretak siden 80-tallet.

Veldig fl autHaukaas har vært med i arbeidsgiverorganisasjo-

nene for statsforetakene fra tidenes morgen, først som sjefjurist.

– Men i starten synes jeg ikke det var nok energi her. Så jeg sluttet, sier han.

Haukaas gikk til en lederjobb i Orkla under davæ-rende konsernsjef Finn Jebsen. Men i NAVO tryglet de ham om å komme tilbake. Juristen Haukaas ble i Orkla i fem uker!

– Det var veldig fl aut. Den samtalen jeg da hadde med Finn Jebsen var veldig pinlig for meg, sier Hau-kaas.

Han satte kursen tilbake til arbeidsgiverforenin-gens daværende lokaler i Oslo City. Denne gangen som administrerende direktør.

– Jeg husker vi måtte løpe ned i bokhandelen og kjøpe blyanter.

Den gang hadde NAVO 17 medlemsbedrifter med 9000 ansatte.

Enkle er best– Jeg har vært gjennom alle mulige snåle leder-trender. Det var detaljerte planer og målekriterier, medarbeidersamtaler planlagt til minste detalj osv. Disse hvordan-lede-teori-periodene har brakt meg tilbake til det enkle, sier han.

Stikkordet for Spekter-lederen Haukaas er trivsel.– Medarbeidere som trives yter best. Hvis de

ansatte ikke trives på jobb, er det mye energilek-kasje, sier han.

Stilling: Administrerende direktør for arbeidsgiverforeningen SpekterSivilstand: Gift, et barnFødt: OsloBosatt: OsloUtdannelse: Jurist. Karrière: I seks år fram til 1983 var han ansatt i diverse jobber i Forbruker – og administrasjonsdepartementet. De neste seks årene var han personal og organisasjonssjef i Norsk Medisinaldepot. Fra legemidler gikk veien til jernbane. Fra 1989-1994 var han konserndirektør i NSB, før han kom til jobben i Spekter (tidligere NAVO). Haukaas har vært styreleder ved Ullevål sykehus og styreleder ved Hjertesenteret. Fritid: ReiserEngasjerer nå: Meglingen i pensjonsoppgjøret

Lars Haukaas (60)

Lars Haukaas i arbeidsgiver-foreningen Spekter har til salt i grøten når han blir pensjonist. Til uka kan det bli streik i offentlig sektor. Ansatte i stat og kommune kjemper med nebb og klør for å beholde sin pensjonsordning.

LEDERSPEILET

Av Kjersti Dørumsgard [email protected]

LIV & LEDELSE

Lønnsom personlighet? Det er en sammenheng mellom sjefers personlighet og lønnsnivå, viser ny forskning.

Forskerne Erik Lindqvist og Roine Vestman ved «Institutet för näringslivs-forskning (IFN)» og New York University har studert hvordan svenske soldater som er blitt testet på intelligens og person-lige egenskaper på sesjon lykkes senere i yrkeskarrieren.

Resultatene viser at det er en sterk sam-

menheng mellom gode skussmål fra psykologen og høy lønn i yrkeslivet. Dette gjelder særlig personer som i dag har lederjobber.

De som på sesjon scoret høyt på personlige egenskaper som selvstendighet, følelsesmes-

sig stabilitet, selvdisiplin, sosiale egenska-per og evne til å ta initiativ ligger også på topp på lønnsstatistikker for sjefer. Resultatene på intelligenstesten hadde ikke like stor betydning for lønn.

Erik Lindquist sier til chef.se at én tolkning av resultatene er at det kreves en viss analytisk evne for å være sjef.

7 energitipsMinipauser som gir energipåfyll. Vi trenger noen minipauser for å klare å prestere, skriver coachen Emma Pihl i bloggen sin på nett-stedet Shortcut. Pihl har følgende energigivende pausetips:

1 Hør på en god låtRiktig god musikk gjør at man

får en behagelig følelse i kroppen. Musikk kan også gi gode assosia-sjoner og virke stimulerende.

2 Ta en friskluft-pauseÅ la hjernen hvile under

minipauser er styrkende og energi-givende. Man får nye impulser av å gå ut for å få stimulans av dagslys og luft. Det skjer det noe nytt. Vi har også behov for å fl ytte på krop-pen, slik at blodgjennomstrøm-mingen øker.

efers

on-

am-

y ysom i dag h

De soegensk

sig p

te


og måter å organisere arbeidslivet på, sier Hauk-aas. «Det nye arbeidslivet» kan han snakke mye og lenge om.

Hva hvis …?– Utfordringen fremover blir å forstå det nye sam-funnet vi har laget. Aldri før har så stor andel av befolkningen vært yrkesaktive. Og vi ønsker at enda fl ere skal bli det og jobbe lenger enn før. For å få det til, må arbeidslivet være organisert slik at enkeltindivider kan klare livet sitt. Da kan det hende vi må regulere arbeidslivet på en helt annen måte enn for 10, 30 eller 50 år siden. Vi er utrolig fl inke til å regulere avvikene her i lan-det. Vi er veldig avviksorientert. Men det som er normalt for meg, kan være avvik for en annen, og vice versa. Ta Gunnar, for eksempel: Han er ung og har tre barn. Jeg har en voksen sønn. Våre behov er helt forskjellige. Vi må defi nere alle de ulike behovene, først da kan vi fi nne ut hva som er normalt og hva som er avvik i 2009, og hvilke reguleringer vi skal ha, sier Haukaas, og fortsetter i et rasende tempo:

– Jeg møter mange arbeidsgivere som klager over at de unge ikke er tilpasset dagens arbeidsliv. Kan-skje det er arbeidslivet som ikke er tilpasset dem, sier han, trekker pusten, og fortsetter:

– Vi må prøve å se verden fra et annet perspektiv og stille oss spørsmålet: Hva hvis …?

Kupper’nHaukaas styrer etter Rema-1000 modellen. «Detenkle er ofte det beste». Han har, ifølge ham selv,ingen forbilder blant andre ledere, men en liste avledere han har lært mye av. Nils Mugaas, uenig i alt,men veldig romslig. Tormod Hermansen, mange-årige styreleder i Spekter, kunne dette med politikkog butikk, av avdøde Tore Tønne lærte Haukaas atman ikke kommer fram til noen løsning, for eksem-pel i forhandlinger, dersom man ikke forstår hvorforde ulike kravene stilles.

– Jeg må forstå hva det er som gjør at du menerdet du mener, sier Haukaas.

– Tønne og Hermansen har vært helt unike pådet der.

Kjeld Rimberg i NSB var visjonær, modig ogoppfi nnsom.

Men den store helten i Haukaas liv er Knut«Kupper’n» Johannesen.

Lars Haukaas vokste opp i Sofi enberggata iOslo, vegg i vegg med Einar Gerhardsen, ikkelangt fra Carl Berner, i bunnen av unnarennettil hoppbakken på Ola Narr. I den bakken bestohan manndomsprøven. Men gjevest av alt var detå løpe i hælene på Kupper’n når han trente påJordal. Målet var å ligge i skyggen av skøytele-genden en runde.

– Klarte vi det, var vi store nok til å få stillongs,ler Haukaas. Datidens skøyteantrekk.

– Kupper’n var jo utrolig sjenerøs, som lot heleungeskokken henge på.

KonverterteSiste år på realskolen tok unge Lars yrkesfag, i smiapå Elvebakken skole. Og smidde vekter for å byggemuskler.På 70-tallet løftet han vekter og protesterte mot detmeste. Haukaas husker tiden som den lange sinteperioden.

– Vi var sinte fi re år i strekk. Det var jo engasje-ment, men nå skjønner jeg ikke hvordan vi klartedet, sier han.

Haukaas etablerte seg med kone og sønn påRodeløkka, men da han mer eller mindre dagligmåtte rydde nærområdet for sprøyter, vendte hanryggen til østkanten, fl yttet over elva, til Hoff påSkøyen.

Ikke bare har han konvertert til vestkanten. Hanhar nylig gjort halvsvenske av seg også, i alle fallpå fritiden. Sammen med tolv andre familier harhan kjøpt seg inn i arbeidsboligene på et gammeltjernverk ved Vänern.

– Det er som klippet ut av et Carl Larsson maleri,sier Haukaas.

Vokser i motbakkeLars Haukaas skal lede på to plan. Han skal utviklesin egen organisasjon i Spekter til å yte best muligservise for lederne i medlemsbedriftene over helelandet.

– Den viktigste kompetansen for oss er å få frambeslutninger og budskap i et stort og vanskeligbeslutningsrom.

Det handler om business, politikk og nettverk.Haukaas og co. får tilbakemeldinger fra med-

lemsbedriftene en gang i året på jobben de gjør. – De gangene vi får en streik, er de gangene jeg

føler at vi ikke lykkes, sier han, men legger til:– Uansett hvor man er i livet, er det krisene man

lærer mest av. Ikke før vi nesten er ferdig med intervjuet, for-

teller Haukaas om to omganger, til sammen fi re årmed kreft, operasjon og behandling.

– Jeg har lært at stort sett går ting bra til slutt, sierhan. Han hadde ikke tenkt å snakke om det.

Ifølge Haukaas er det viktig på en arbeidsplass å bli kjent med hverandre.

En gang i året reiser de 35 ansatte i Spekter fra Oslo til Koster for faglig og sosialt samvær. Som-meravslutning har de på Hovedøya. Og for de ekstra spreke eller kulturinteresserte har de en forening med alt fra teater til curling på tapetet.

– Gode faglige diskusjoner skaper rom for gode faglige relasjoner. Det igjen går over i personlige gode relasjoner, fi losoferer Haukaas.

– Min suksess, må være hans suksess, sier Hau-kaas og peker på Gunnar Larsen.

– Han har en uformell lederstil, sier kommuni-kasjonsdirektør Gunnar Larsen.

FredsdueLarsen, sjefen selv og viseadministrerende deler pulter i et felles kontorlokale. I taket mellom skri-vebordene til Haukaas og nestsjefen henger en fredsdue. Det trengs. Kommentarene over bordet pleier å komme rett fra levra.

– Jeg er ærlig, sier Haukaas. – Og nysgjerrig, skyter Gunnar Larsen inn og

fortsetter:– Selv om han begynner å bli litt grå i håret, er

han hele tiden nysgjerrig og han er og fl ink til å fi nne konstruktive løsninger.

– Det er derfor Spekter eksisterer, fordi vi stil-ler spørsmål ved etablerte sannheter og systemer

«Disse hvordan-lede-teori-periodene har brakt meg tilbake til det enkle.»

ha lik tjenestepensjonsordning i privat og offentlig sektor.

LIV & LEDELSE

3 Lukk øynene og drøm deg litt bort

En minipause kan også være å lande i nuet. Stoppe opp mange av sinnsinntrykkene og den stadige tilfl ytelsen av informasjon. Hvil ansiktsmusklene og sett deg godt til rette. Konsentrer deg om å tenke på noe styrkende og energi givende. En herlig dag, noen du liker, eller en behagelig stund.

4 Drikk et glass vannKroppen trenger væske. Å få i seg ett

glass vann bidrar til å øke kroppens velvære

på fl ere nivåer.

5 Lykketrigg deg selv med et herlig bilde

Drømmebilder eller fantastiske min-ner kan gi deg ny input og et spark bak i forhold til hvorfor du gjør som du gjør. Noen får ordentlige følelsesstormer av bilder, noe som igjen kan gi ny inspi-rasjon.

6 MinibelønningerPlanlegg noen «luksusoppga-

ver» som belønning når oppgaver er unnagjort. Det kan være en

morsom samtale, en god frukt eller noe annet som

kan motivere i hverda-gen. Hvis du går

i gang med dagens tyngste oppgaver så tidlig på dagen som mulig; gi deg selv en positiv oppmerksomhet etterpå.

7 Beveg kroppenKroppen er til for å brukes. I vår data-

hverdag blir det mye håndarbeid ved tas-taturet, men kroppen trenger også å bruke hjertet, lungene og å få stimulert de indre organene. Snik inn litt mosjon i hverdagen der du kan. I tillegg til de fysiske effektene, kan det gi både nye inntrykk og ny tanke-messig stimulans.

LEDELSEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEE

trigg deg selv t herlig bildeder eller fantastiske min-eg ny input og et spark d til hvorfor du gjør som en får ordentlige mer av bilder, noe an gi ny inspi-

MinibelønningePlanlegg noen «lu

ver» som belønning ner unnagjort. Det k

morsom samtafrukt eller no

kan motivegen.


Å lede i oppgangstider er ingen kunst. Det er først når krisen er et faktum at gode ledere skiller seg fra middelmådige og dårlige ledere. Men hva er hemmeligheten?AV KJERSTI DØRUMSGARD MOXNESS

[email protected]

Målet på god eller dårlig ledelse fi n-ner man på selskapets bunnlinje. Oppskriften på suksess som leder har konsulentselskapet Enalyzer analysert seg fram til.

Enalyzer har sammen med professor Henrik Holt Larsen fra Copenhagen Business School inter-vjuet 1 450 ledere i nordiske selskap for å fi nne veien til suksess. Under-søkelsen er utført på oppdrag fra konsulentselskapet The Leadership Company i Danmark.

– Aldri har ledelse vært så viktig som nå. Satt på spissen kan man si at virksomhetens skjebne står og faller med det. De resultatmessige konse-kvensene av god eller dårlig ledelse kan telles i millioner, ja sågar mil-liarder, av kroner har det vist seg i det siste, sier konsulent og partner Jesper Elling i The Leadership Company Jes-per Elling.

I en intervjuundersøkelse har Enalyzer kartlagt hva som kjenne-

tegner suksessrike ledere i danske, svenske og norske selskap. Målet og defi nisjonen på suksess i undersø-kelsen er selskapets økonomiske utvikling de siste tre årene.

Langt fra de fl este kan skilte med tittelen: Suksessrik. Bare 28 prosent, eller cirka 400, av lederne i undersøkelsen havner i denne kategorien.

Ledere på ulike nivå i organisasjo-nen er med i kart-leggingen, men fl esteparten,

har tittelen direktør (50 pro-sent) eller admi-nistrerende direk-tør (25 prosent).

Ikke skyld på krisen!I krisetider snakkes det mye om «Krise-ledelse». Jesper Elling stiller spørsmål om man ikke heller burde snakke om ledelseskrise.

– Gode ledere utøver ikke en situasjonsbestemt ledelse. De leder situasjonen og skaper den optimale konteksten for virksomheten uan-sett hva som ellers skjer rundt virk-somheten, sier han, og mener det er så enkelt som å si at: Virkelighet pluss/minus ledelse er lik selska-pets resultat.

– Ta store danske bedrifter. Er deres situasjon skapt av markedet,

fi nanskrisen eller andre utenforlig-gende faktorer? Nei, deres suksess eller fi asko kan ene og alene tilskri-ves måten selskapet har vært ledet på under gjeldende omstendigheter. Det er i krisetider, som nå, ledere viser hva de duger til, sier Elling. Hvis man ikke duger, må man byt-tes ut, mener han.

OppskriftElling og The Leadership Company har identifi sert fl ere kriterier suk-sessfulle ledere utmerker seg på.

– De har svært ambisiøse mål, og målet er resultatvekst, selv i krise, sier Elling, men legger til at lederen ikke er noen «he-man» av den grunn.

– Når man for eksempel setter seg mål om å øke salget 50 prosent, er det helt avgjørende at hele organi-sasjonen er med på det. I krisetider vil en selger typisk si: «Det er helt naturlig at jeg selger mindre enn jeg pleier, for nå er det så vanskelig marked», sier Elling.

– Hvis du virkelig vil gi organisa-sjonen rom til high performance, må du sette det vi kaller cornerfl agg, eller hjørnefl agg, sier Elling og trek-ker parallellen til fotballbanen.

– Alle må vite hvilken bane vi spiller på og alle må vite hvor målet står. Hvis medarbeiderne/spillerne på banen selv må begynne å tolke, og ikke er sikre på hvor målet er, går det selvfølgelig galt, sier Elling.

Tydelig mål innebærer priori-tering av oppgaver. Men ledelsen viser at man er sikker på at medarbeiderne har et mye større potensial enn de tar ut. Hvordan medarbeiderne

velger å løse oppgavene, er likegyl-dig. Det må de selv fi nne ut.

– På denne måten får man folk til å tenke nytt. For å nå ambisiøse mål, må organisasjonen endre måten å jobbe på, sier Elling, men understreker at det ikke er snakk om å presse folk til å jobbe mer.

– Lederen blir en spillende tre-ner, men hvis hjørnefl aggene ikke er satt, går det ikke. For norske og svenske ledere er nok dette en ny måte å tenke på, sier Elling, som mener potensialet i enhver nordisk virksomhet er nesten 40 prosent større enn det som blir tatt ut.

En annen side av å organisere

virksomheten på denne måten, er at det for den enkelte ansatt føles mer meningsfullt og det skaper engasje-ment, ifølge Elling. Lederens evne til nettopp å skape mening er viktig, og det kommer til å bli viktigere og viktigere framover.

HandlefrihetI krisetider må det kraftig lut til. Utfordringen er å holde omsetnin-gen og få ned kostnadene samtidig.

Oppskriften på kriseledelse er først å erkjenne at det er krise. Da må kostnadene ned, godt under omset-ningen. Så langt ned man kan.

– Man må heller skjære for dypt enn ikke å skjære. Men samtidig

må man øke attraktiviteten til de produktene man har igjen, slik at omsetningen faller så lite som mulig, sier Elling, og mener det slett ikke ligger en motsetning i det.

– Selvfølgelig kan man redusere kostnader og øke attraktiviteten samtidig. Har du 20 produkter og legger ned ti, kan du gjøre de ti som er igjen mye mer slagkraftige.

Når krisen er over, får man fl erfoldig igjen, og muligheten for lønnsomhet øker kraftig, ifølge Elling. Han mener det handler om å gjenerobre kontrollen og dermed handlefriheten.

Baksiden av medaljen er opp-sigelser.

«I dårlige tider er det ledelse som avgjør selskapets skjebne.»

Veien til suksess

David Brent, i den populære komiserien Kontoret, er neppe prototypen på en Når nordiske suksessrike ledere karakteriserer seg selv, er sosial noe de færreste

SKADELIG samarbeidTverrfaglig samarbeid trekkes ofte opp som et vidundermiddel i krisetider.

I virkelighetens verden kan imidlertid forening av kompetanse være rene giften, mener Berkeley- og INSEAD-professor Morten T. Hansen.

Apples Ipod-suksess handlet ikke først

og fremst om ny teknologi eller design. Det revolusjonerende var at man klarte å få ulike typer teknologi til spille sammen. Maskinvare snakket med programvare, som igjen snakket og kommuniserte med iTunes - en kombinasjon av musikkbutikk og musikkbibliotek - på datamaskinen. Nøkkelen for å utvikle Ipod, var samar-beid på tvers i organisasjonen, og dét var et samarbeid det skulle vise seg å være vanskelig å kopiere, skriver danske Ber-lingske Nyhedsmagasin.

Morten Hansen har forsket på samar-

beid og ledelse i 15 år. Hans anbefaling er: Hvis du som leder ikke får samarbeidet til å fungere, la det være.

Hvis samarbeidsbarrierene ikke er ryddet av veien på forhånd og bedriften ikke har noen konkret visjon, er det dyrere å samarbeide enn å la være, konklude-rer professoren. Han har sett det gang på gang i forskningen sin opp gjennom årene: Et samarbeid som ikke fungerer gjør ikke bedriften bedre, det kan tvert imot føre til at bedrifter dumper ned på et lavere og dårligere nivå.

Hvis du som Hvis du som leder ikke får leder ikke får samarbeidet til samarbeidet til å fungere, la det å fungere, la det være.være.

LIV & LEDELSE

I krisetider snakkes det mye om «krise-ledelse». Jesper Elling i konsulent-selskapet The Leadership Company stiller spørsmål ved om man ikke heller burde snakke om ledelseskrise.

Suksessrike ■ ledere er defi nert som ledere som konti-nuerlig, i tre år, har hatt ambi-siøse mål og enten innfridd eller overgått disse målene.

Mindre suksessrike ■ledere er defi nert som den gruppen ledere som verken har underperformet eller overperformet tre år på rad (har blandede mål og blandet måloppnåelse).

Ikke suksessrike ■ ledere er defi nert som ledere som tre år på rad har hatt uambisiøse mål og /eller ikke har kunnet innfri de mål som var satt for deres enhet.

Suksess


– Hvor mange bedrifter har ikke medarbeidere som burde vært sparket for lenge siden, sier Elling, men medgir at her står dilem-maene i kø og at verden ikke er så enkel som han vil ha det til.

– Mitt inn-trykk er at nor-ske ledere har erkjent at det er krise, men gjør ikke noe med det, sier Elling.

Nordisk lederstilKonklusjonene fra Enalyzer viser

at den typiske nordiske lederstilen fremdeles står sterkt i de nordiske

landene. De nor-diske lederne fokuserer på til-lit, frihet under ansvar, respekt, kommunika-sjon, motiva-sjon og aktiv deltakelse fra de ansatte. Den

klassiske «bløte» stilen går igjen, uansett graden av suksess. Men de suksessfulle lederne kjennetegnes ved at de i tillegg har et stort fokus på å skape resultater, samtidig som de setter seg ambisiøse mål. Ten-

densen går mot økt vektlegging på mer «harde» elementer, som pre-stasjon, resultater og målsettinger.

De beste lederne, med de beste resultatene, er de som klarer å kom-binere det «bløte» og det «harde» i sin lederstil. De som har fokus både på menneskene i organisasjonen og på produksjonen.

Ifølge undersøkelsen leder kvinner på en litt «bløtere» måte enn menn.

Danske suksessrike ledere skil-ler seg ut i Norden. De har størst fokus på de «harde» delene i leder-skapet, som prestasjon, mål og resultater. Og har dette en god del mer i fokus enn de beste ledere i Sverige og Norge.

Slik takler suksessrike ledere krisetiderI krisetider utmerker de suksessrike lederne seg på følgende punkter:

Evner å skape optimale rammer for organisa- ■sjonen, uavhengig av endringer i ytre forhold.

Bygger enkle og fl eksible organisasjoner, som ■ofte er verdistyrte.

Setter meget ambisiøse og klare mål og ■rammer som hele organisasjonen deler.

Stor fl eksibilitet innenfor rammene og målene. ■

Optimerer samspillet business og mennesker. ■En suksessrik leder behersker begge sidene i en organisasjon og klarer å skape mening og engasjement blant de ansatte.

Stor tillit til medarbeiderne, delegerer fl ittig. ■

Fokus på resultatvekst framfor å bare holde ■resultatet fra i fjor.

Fokus på kostnadsstyring og effektivitet ■

LEDERVERKTØY

FOT

O: S

CA

NP

IX

«Norske ledere har erkjent at det er krise, men gjør ikke noe med det.»

i krise

suksessfull leder. Brent, som spilles av Ricky Gervais, gjør alt han kan for å være sosial og kompis med sine medarbeidere. mener de er eller vil være.

Finanskrisen har ført til at færre selskaper bytter ut sjefen.

Dét viser en undersøkelse konsu-lentselskapet Booz & Company har gjort blant de 2500 største børsno-terte selskapene i Europa og USA.

All den tid markedene er usikre, er det færre sjefer enn før som søker seg bort fra sine nåværende jobber. Styrene holder på sin side fast på erfarne ledere som regnes

som sikre kort i krisetider. I Europa og Nord-Amerika ble

henholdsvis 15,1 prosent og 14,8 prosent av toppsjefene erstattet i 2008, melder chef.se. Det er en nedgang på henholdsvis 1,9 pro-sent og 0,5 prosent sammenlignet med året før. I Asia går utviklingen i motsatt retning. Der øker utskift-ningstakten.

Ifølge undersøkelsen er det en

tendens at toppsjefene er eldre, og mer erfarne enn før. Det synes også som om «lærlingemodel-len» er blitt mer vanlig. Halvparten av de påtroppende toppsjefene oppgir at de har jobbet under en toppsjef som har gått over i rollen som styreformann.

Per-Ola Karlsson, sjef for Booz & Company i Sverige sier til magasinet Chef at styrene føler seg tryggere med en erfaren kaptein ved roret i krisetider. Han erfarer imidlertid at

sjefs-beslutningene granskes stadig nøyere, og tror at avgangstakten kommer til å øke.

Kilder: Chef og Management-Issues

27

t sjefs-beslutningenegranskes stadig nøyere, og tror at avgangstakten kommer til å øke.

Kilder: Chef og Management-Issues

Som følge av fi nanskrisen er det færre

selskaper som bytter ut topp-

sjefen.

LIV & LEDELSE

Flere lederverktøy fi nner du påukeavisenledelse.no

Jeg setter tydelige over- ■

ordnede mål og viser vei. Og jeg er empatisk og omsorgsfull.

Overfor medarbeiderne ■

viser jeg stort tillit. Motivasjon og mening hos medarbeiderne er en forutsetning for resulta-ter. Når medarbeiderne vokser, vokser bedriften. Jeg respek-terer og verdsetter ulikhet. Åpenhet og aktiv deltakelse scorer høyt.

Lederne trekker fram at ■

de fortløpende anerkjenner medarbeidernes innsats. At de

alltid har åpen dør og er med å skape glede og humør.

Jeg delegerer og har tiltro til ■at oppgavene blir løst maksi-malt. Jeg er god til å kommuni-sere og få fram mitt budskap.

Lederne forutsetter at ■bedriften hele tiden kan for-bedre seg.

Lederne svarer imidlertid ■at de verken ser på seg selv som en person med dyp fag-lig ekspertise eller den som kommanderer veien. Ei heller mener de at de er en sosial leder.

Dette mener lederne selv

Veien til suksess kan være mangslungen, men slik beskri-ver nordiske suksess-lederne seg selv og sin lederstil:

Holder på toppsjefene


1 At noe ikke er ødelagt, er ingen unnskyldning for å ikke gripe inn.Mange ledere er skeptiske til endringer i orga-

nisasjonsstruktur eller arbeidsmåter, spesielt når dagens opplegg har vært på plass i årevis og tilsyne-latende fungerer fi nt. Hvis det ikke er ødelagt, er det ingen grunn til å reparere det, er refrenget. Proble-met er at når systemet først er ødelagt, kan det være for sent å reparere det. Verktøyene for forandring, spesielt hva angår engasjement fra de ansatte, fun-gerer for tregt dersom systemet har brutt sammen. En viss mengde visjoner og preventivt vedlikehold – eller preventiv innovasjon – kan bidra til å unngå framtidige problemer.

For å være konkurransedyktige, må organisasjo-ner konstant tenke på fornyelse. Et godt tidspunkt for å planlegge hva som skal gjøres videre – enten det er snakk om få mer engasjement fra ansatte eller implementere en plan for fordeling av overskudd – er akkurat nå, når systemet ikke er ødelagt.

2 Fokuser på hvor du vil. Riktignok prates det mye om visjoner, men å utelukkende gå etter

magefølelsen, er en dårlig idé.Det er vanlig praksis å ha en visjon eller en målsetting. Hvis ikke en organisasjon har en formening om hvor den skal, risikerer man at de ansatte er entusiastiske når man starter et nytt prosjekt, men deretter raskt mister interessen og

troen etter hvert som tiden går.

Når man formulerer en visjon for hvor man skal i fremtiden, bør orga-nisasjonen forestille seg hvor man skal være om ett år, i stedet for å sette mer langsiktige mål. Å fokusere på hvor man vil være om fem år kan være en fantastisk øvelse, men erfaring har vist at en målsetting eller visjon ikke er spesielt nyttig før

den har blitt revidert to-tre ganger. Først da har folk internalisert den og oppfattet den som meningsfylt.

3 Det er ingen mangel på gode ideer. Problemet er å komme seg forbi døgnfl uer, holde seg

på rett kurs og bygge sten på sten.Dette henger sammen med det forrige punktet. Organisasjoner har problemer med å holde seg til langsiktige planer over mer enn atten måneder. Verre blir det av de fl este endringsprosesser som skal øke de ansattes engasjement ofte resulterer i en kjapp suksess som gir urealistiske forventnin-ger til den videre effekten.

4 Tillit og gode relasjoner er svært viktige, men fokuser heller på konkret problemløsning.

At tillit er viktig for å effektivt utføre en endrings-prosess, er opplest og vedtatt. Men hvis noen har banket løs på deg i ti år og deretter sier «Jeg er sliten i armen, kanskje vi bare skal stole på hver-andre», vil responsen være lite entusiastisk.

Tillit er ikke noe man starter med, det er noe man når etter en rekke vellykkede inngripener. Tillit og gode relasjoner er suverent å ha, men det man må fokusere på, er de håndfaste problemene som kommer mellom folk. Hvis du kan løse konkrete problemer og få dem ut av veien, har du et bedre fundament å bygge tilliten på enn om du bare sier «Stol på meg.»

5Programmer eller opplegg som gjør at de ansatte er problemløsere. Én time i uka er en dårlig investering.

Problemløsing bør være en fulltidsjobb.Målet med å få medarbeidere med i ledelse og endringer, er å gi dem makt og gjøre dem til problemløsere. Man setter ned arbeidsgrupper og andre kollokvier som skal løse et gitt problem. Men folk må være problemløsere hele tiden, ikke bare når de deltar i en arbeidsgruppe. Hvis 20 prosent av de ansatte deltar i en arbeidsgruppe for å løse et problem, hva gjør de resterende 80 prosent?

6Modeller er nyttige, men det går tretten på dusinet av dem. Hvis du angriper problemene på din egen

måte, er sjansen for suksess større.Hver konsulent har sin egen modell for å øke involvering av ansatte. Selv om det ligger fordeler i å bruke en velprøvd modell, må hver organisasjon nå et punkt hvor prosessen styres av bedriften, og ikke av konsulenten. Grunnen er at en prosess som tilhører noen andre – fra utsiden – ikke vil være levedyktig på lang sikt.

Modeller er nyttige intellektuelle kart, og kan hjelpe på enkelte områder, men det viktigste er å eie modellen selv. Du må forstå den, internalisere den og tro på den. Eierskap er et viktig mål som de fl este organisasjoner bruker for lite tid på.

7Lederskap kommer i alle former. Noen mennesker må si «gjør som jeg sier», mens

andre må si «gjør som jeg gjør».Mange mennesker har vært store deler av yrkesli-

vet sitt i autori-

tære omgi-velser og vil rett

og slett ikke være i stand til å gli over til en

deltakende arbeidsform. Noen av dem, derimot, er i mektige posi-

sjoner hvor de kan bidra til at organisa-sjonen forandrer seg, selv om de ikke kan

forandre seg selv. Hvis lederen skaper rom for ekte forandring, spiller det ingen rolle om han sier

«gjør som jeg sier» istedet for «gjør som jeg gjør».I mange organisasjoner kan du ikke håpe på bedre

enn å fi nne mellomledere som kan ta grep. Selvsagt er det fantastisk å fi nne noen som går foran med et godt eksempel og selv gjør det han ber andre om å gjøre. å være et forbilde er den kraftigste drivkraften for forandring, men det er ikke den eneste.

8 Deltakelse bør være frivillig – til det er tid for å gjøre det obligatorisk.Hvis organisasjonen trenger å forbedre kvali-

teten for å få et konkurransefortrinn, er det åpenbart at deltakelse i programmet for forbedring ikke bør være frivillig. I starten, derimot, er det faktisk greit om deltakelse er frivillig. Du må gi mennesker tid til å tilpasse seg til forandringer. Men med en gang strategien din avhenger av at de ansatte er involvert, bør, og må, deltakelse være obligatorisk. Frivillig engasjement blir meningsløst når programmet er viktig for organisasjonens suksess.

9 God belønning oppfordrer til god oppførsel.Hva skal du belønne og hva skal du straffe?

Et selskap som med ord mener deltakende ledelse er bra, men med handling velger en autokratisk lederstil, sender en uklar beskjed. Et selskap kan vurdere å straffe en mellomleder som leverer gode tall, men som har en lederstil som ikke stemmer overens med organisasjonens holdning til med-arbeiderdeltakelse. Sørg for at måten du belønner ansatte og mellomledere på stemmer overens med den oppførselen du ønsker å se, og la mennesker få vite hvorfor de belønnes eller straffes.

10Informasjon er makt, så del på godene.Hvis du vil at mennesker skal bry seg om

hvordan det går med bedriften din, er første steg å

«Skryt er billig, men uvurderlig.»

Å få de ansatte med seg i endringsprosessen, er essensielt for å komme seg et hestehode foran konkurrentene.

Programmer eller opplegg som gjør at de ansatte er problemløsere. Éntime i uka er en dårlig investering.

Problemløsing bør være en fulltidsjobb.Målet med å få medarbeidere med i ledelse og

vet sitt i autori-

tære omgi-velser og vil rett

og slett ikke være istand til å gli over til en

deltakende arbeidsform. Noenav dem, derimot, er i mektige posi-

sjoner hvor de kan bidra til at organisa-sjonen forandrer seg, selv om de ikke kan

forandre seg selv. Hvis lederen skaper rom forekte forandring, spiller det ingen rolle om han sier

«gjør som jeg sier» istedet for «gjør som jeg gjør».I mange organisasjoner kan du ikke håpe på bedre

enn å fi nne mellomledere som kan ta grep. Selvsagter det fantastisk å fi nne noen som går foran med et godt eksempel og selv gjør det han ber andre om å gjøre. å være et forbilde er den kraftigste drivkraften for forandring, men det er ikke den eneste.

«Skryt er billig, men uvurderligg..»»

«Hvis ikke en organisasjon har en formening om hvor den skal, risikerer man at de ansatte er entusiastiske når man starter et nytt prosjekt, men deretter raskt mister interessen og troen etter hvert som tiden går.»

LIV & LEDELSE

Tolv tips for vellykket

Når man skal gjøre Når man skal gjøre endringer er det endringer er det avgjørende å få de avgjørende å få de ansatte til å spille ansatte til å spille på lag med deg.på lag med deg.


la dem vite noe om den. For eksempel er det ingen bedrifter i verden som ikke kan kutte kostnader ved å la ansatte vite hvor mye bedriften betaler for ting.

11 Informasjon er makt. Hvis du vil at folk skal vite hva de må gjøre, må du dele på informasjonen. Hvis

folk føler seg som fremmede, vil de oppføre seg som fremmede. å dele informasjon, er ikke å gi fra seg kontroll, det er å la andre få makt. Hvis du lar mennesker forstå forretningsdriften, vil de få et eierforhold til den. Dette er en av de enkleste forandringer man kan gjøre – og en av de mest produktive.

12 Ingenting er mer oppmuntrende enn suksess.Skryt er billig, men uvurderlig. Men-

nesker trenger å vite at innsatsen deres verdsettes og at de gjør ting riktig. Det skader ikke å legge opp til en håndfull muligheter for suksess, spesielt

tidlig i en endringsprosess. La en gruppe løse etenkelt problem som har høy grad av mulighet forsuksess. La de ansatte angripe problemet og opplevesuksess, og gi dem deretter en ny utfordring som erlitt mer vanskelig. Når vanskelighetsgraden stigerjevnt, følger selvtilliten etter, og de ansatte kan gisstørre mål.

Forandring er vanskelig, så dette er sannsynlig-vis det beste tidspunktet å starte på.

Hvor skal du begynne? Det er vanskelig, uansetthvem og hvor du er. I det lange løp er det ingen tvilom at forandring kommer til å bli vanskelig for alleparter, så det er like greit å trekke pusten og settei gang.

AV KNOWLEDGE CURVE

OVERSATT AV MATHIAS RONGVED

la dem vite noe om den. For eksempel er det ingen bedrifter i verden som ikke kan kutte kostnader ved å la ansatte vite hvor mye bedriften betaler for ting.

LIV & LEDELSE

endring Med enerett for Norge bringer Ukea- ■visen Ledelse en serie intervjuer med inter nasjonale enere innen ledelses faget.

RICHARD BALZER ■ er president for Richard Balzer Associates Inc, et Boston-basert konsulentbyrå. De siste 20 årene har Balzer gitt råd om stra-tegi, teambuilding og lederutvikling, med klienter som General Electric, Goldman Sachs og British Petroleum. Her er hans tolv tips for å få ansatte mer involvert i bedriften og i endringsprosesser.

FREMRAGENDE FAGFOLK


Mange har ansvar for et lite stykke Norge. De fl este skjøtter sitt ansvar med stor iver og har snauklipt matte hele som-

merhalvåret. Selv når våren ankommer et par uker tidligere enn før, er de like arbeidsvillige og velutstyrte med selvgående og stadig mer avansert barberingsmaskin. Om den globale oppvarmingen fortsetter, vil de ikke få en ukes pause hele året. Mange motiv driver mennes-ker ut på plenen. Noen snobbete og andre mer kulturinspirerte.

Jeg kjenner en leder som i sin velmaktstid alltid hadde ett hovedfokus: «Orden i tunet». Dette var det overordnede lederperspektivet som skapte mye mer enn en kunne tro. Når han

la vekt på den synlige ordens-situasjonen omkring seg, var mye av jobben hans gjort. Om vi trekker hovedperspektivet ut i fl ere delperspektiv får vi en serie konsekvenser:

HMSHan mente at orden skaper helse, miljø og sikkerhet i et arbeidsmiljø. Dermed går skadefrekvensen ned og folk opplever ikke uante snublerier og sleipe underlag. I et ordens-tun har alt sin plass og skal fi n-nes fort. Spillereglene er kjente for tunfolket og ledelse handler ikke lenger om fredagsvask,

vårpuss og skippertak. Trivsel består mellom annet av kollektiv respekt for den regulerende kraften i orden.

Mer glede og mindre irritasjonGleden ved å oppleve oversikt, ryddighet og for-utsigbarhet gjør at sinnet får tilført positiv energi. Arbeidsplassen blir en hage og ikke en skrot-sump. Hver dag kan startes med et tilfreds blikk på gårsdagens avslutning. Følelsen av å «være inne i selve ordensparken» gjør oss trygge og målorienterte. Vi heftes ikke av irriterende kaos og uavsluttet hverdag. Mennes-ker med ulik sans for orden kan unngå mang en konfl ikt om de kan inngå en fredsavtale på orden.

Sinnets helseDet slår meg at mange kloke mennesker ender opp i håpløs-hetens uoversiktlige fysiske og mentale rot. Like kaotisk som bondens vrakmuseum av gamle rustbelagte ploger og hesteutstyr, ser ofte kontorer ut til å inneholde de tusen dagers ubehandlede papir-bunker. Jeg minnes kontormøter der jeg måtte reise meg for å få øyekontakt med kontorets disponent. Nesten uten unntakelse er papir-bunkene et tydelig språk for sinnets resigna-sjon. En professor hadde en gang stablet alle

stolene fulle av verdifulle bøker og verneverdige skriv slik at gjestene hans måtte stå. Vi omtaler ofte dette – ikke helt uvanlige fenomenet – som behov for kontroll og oversikt. Gjerne fordi eieren legger all sin energi i å holde oversikt i rotet. Enhver forfl ytning skaper angst og usikkerhet. Vaske-og ryddehjelper oppfattes som sabotører og fi ender. Livets papirmessige mangfoldighet og omgivelsens komplette uor-den skaper trygghet i det forvirrede sinn. Det indre landskapet avspeiler det ytre. La oss dvele litt mer ved det ytre og observerbare.

På lokalt nivåEn tur gjennom bygdesamfunn gir oss fort et inntrykk av ordensfokuset – eller det motsatte. Norske gardsbruk er under avvikling og sjansen for at kaos overtar er overhengende. Om ikke det lønner seg å holde bøen rein, vil mange gi opp å rydde gammelt kulturlandskap. Skogen er en uovervinnelig motstander om ikke bonden får forståelse fra myndighetene. Falleferdige drifts-bygninger og krasafarne steingarder taler sitt tydelige språk. Den siste generasjonen bønder bruker ennå noen kroner av attåtnæringen (som for lengst er blitt hovednæring) sin til å male og vedlikeholde. Neste generasjon vil ikke ofre en krone på ulønnsomme investeringer i skrinn jord. Las Vegas er bare en dagsreise unna. Noen optimister setter sin lit til villsauens nøysomhet – som om den kan ta ansvar for norsk kultur-landskap. Fjorårets bønder averterer avlingen sin uten særlig interesserte kjøpere. Det gjør de ikke fl ere ganger. Siste slåtten er overstått.

På nasjonalt nivåSkogen innelukker våre riksveier. Vi får en følelse av å reise gjennom allèer og korridorer av lauvskog og planteskog. Utsikten forsvant med manglende forståelse for naturorden og pleie av statens eiendom. Vi er kun et folk med effektivitetsbehov. Våre estetiske behov kan fi nne tilfredsstillelse i andre omgivelser. Staten slår ikke sin plen uten at våkne politikere tar fram sine pengemaskiner og gyver løs på norsk

utsiktslandskap. Turistene vil om kort tid ikke oppleve Norge uten å komme sjøveien, luftveien eller reise over snaufjellet. Riksveiene er for lengst lukkede traseer og kan like gjerne erstattes av mer effek-tive tunneler. De er kortere enn allègatene og irriterer ikke reisende med glimt av sol og sjø. Kunne vi gjort noen pilotordensprosjekter

med statlig styring og bevilgning? Enn om fi re-fem norske kommuner fi kk ryddet sine «plener» og skapt et oversiktlig landskapsmiljø? Kommuner der veiene var estetiske opplevelser og dyrkede marker var åpne og velholdte. Deret-ter kunne vi fått en nasjonal plan for å avduke og gjenskape et unikt landskap – like pent som hvermannsens plen.

Om hver og en slår sin vesle plen

Ellen Kjos-Kendall

LisaWade

«Det indre landskapet avspeiler det ytre.»

Berit Cappelen

Morten Müller-Nilssen

GryEspedal

LIV & LEDELSE

MER ENN JOBBENAv JAN SPURKE LANDJan Spurkeland er rådgiver og driver fi rmaet Relasjonsledelse AS.E-post: [email protected]

ANDer Terje

Borg

Da kan du glede deg til en fantastisk safari...

AVREISEDATOER/PRISER:15.-24. mai 2009 kr. 13.950,-12.-21. juni 2009 kr. 14.950,-19.-28.juni kr. 14.950,-31. juli.-9. august 2009 kr. 14.950,-21.-30. august 2009 kr. 14.950,-16.-25. oktober 2009 kr. 17.995,-20.-29. november 2009 kr. 18.995,-

Turene til NYATI - Sør-Afrikaer en kjempesuksess -Vi har utvidet med flere avreiser !

Nyati Safari Lodge. Kombinér luksus, aktivitet og avslapping! Et opphold på Nyati Safari Lodge byr på spennende aktiviteter og utflukter, hvor du opplever den ville afrikanske natur på nært hold. Innkvarteringen er topp, alle måltider og samtlige drikkevarer er inkludert og betalt hjemmefra. Det er lagt opp til opplevelser i særklasse!

Fredag: Oslo - Sør-Afrika. Avreise fra Gardermoen. - Lørdag: Johannesburg - Nyati. Ankomst i Krüger-parken.Søndag: “Big Five” dag- og nattsafari . (Gammel jaktbetegnelse for område med løve, leopard, elefant, nesehorn og bøffel). “Bush-walk” tidlig om morgenen langs Olifants River, hvor flodhester og krokodiller ofte kan sees. Mandag: Nyatis valgfrie aktiviteter. Slapp av ved poolen, ta en golfrunde eller se Nyatis kultur og tradisjoner. Tirsdag: Heldagsutflukt til Kruger National Park. Vi kjører til det største villreservatet i Sør-Afrika.Onsdag: Nyatis valgfrie aktiviteter. En tradisjonell “bush-breakfast” i det fri under akacietrær venter de som denne morgenen blir med på “bush-walk”. Torsdag: Heldagsutflukt til Drakensfjellene. De flotte Drakensfjellene ligger ved grensen til naboprovinsen Mpumalanga.Fredag: Nyatis valgfrie aktiviteter. Lørdag: Avreisedag. Søndag: Ankomst Gardermoen.

Bestill din private Nyati-katalog på våre hjemmesider

Sentralbord 35 90 04 10 - Gruppeavdeling 35 90 04 15 - www.wreiser.noLes våre reiseregler på http://www.wreiser.no/wik_regler.php

Prisene inkluderer Cruise 8 dager/7 netter med - Helpensjon - All underholdning - Aktiviteter - Skatter - Avgifter. Tillegg for enkelt- lugar er + 80 % i kat. 1-9. Barn under 18 år reiser for kr. 1.390,- !

MSC Splendida er cruiserederiets nye stolthet. Skipet blir sjøsatt i juli i år. Her blir drømmene dine om et luksuscruise til virkelighet! Det behagelige og harmoniske miljøet er designet ut fra ett formål – at du skal kunne nyte cruiseferien din til fulle! MSC Splendida tilbyr mange og store arealer der du kan finne roen og koble av uansett tid på døgnet. Du vil finne bl.a. utendørsbassenger, fitness-senter, spa, skjønnhetssalong, teater og kasino. Et feriecruise i et harmonisk miljø !

ET FANTASTISK CRUISE - 8 DAGER - 7 NETTERDag Havn Ank. Avr.Dag 1 Lør Genova (Italia) 18:00Dag 2 Søn Marseille (Frankrike) 08:00 18:00Dag 3 Man Barcelona (Spania) 07:00 14:00Dag 4 TIrs Tunis 14:30 19:30Dag 5 Ons Valetta (Malta) 09:00 18:00Dag 6 Tors Messina (Italia) 07:00 14:00Dag 7 Fre Civitaveccia/Roma (Italia) 08:00 19:00Dag 8 Lør Genova (Italia) 10:00

3. oktober drar vi på jubileumscruise !

...OG TIL FANTASTISKE PRISER ! Vår pris Ord.prisKat. 1/3: Innv. lugar pr. pers/dbl. lugar kr. 5.495,- (11.680,-)Kat. 4/5: Utv. lugar pr. pers/dbl. lugar kr. 6.900,- (11.680,-) Kat. 6/7: Utv. pr. p./dbl. lugar m/balkong kr. 8.690,- (13.360,-) Kat. 9: Utv. pr. p./dbl. lugar m/balkong kr. 9.490,- (14.160,-)

MSC Splendida - et helt nyttskip der vi har fått spesialpristil Middelhavets perler !

Til fantastiske priser - fra kr.

kr. 5.495,-

Malta er bare et av de flotte målene for dette cruiset. På en uke er du i Frankrike, Spania, Italia og Afrika.

ALT AV MAT OG DRIKKE

ER INKLUDERT !


ETIKK & SAMFUNN

Denne uka kan USA ta første skritt på veien mot en ny kli-malov. Loven er helt nødvendig om Barack Obama skal holde løftet om å forandre den amerikanske klimapolitikken.

AV MAREN NÆSS OLSEN

[email protected]

USAs ambassadør Benson K. Whitney er tidligere valgkample-der for president George W. Bush i Wisconsin, men har fått ny sjef etter at Barack Obama ble valgt til president. Han har også skiftet ut ord-bruken:

– USA skal ta en global lederrolle når det gjelder kli-maendringer. En viktig del av dette er omstillingen fra karbonbaserte til ikke-karbonba-serte eller CO2-nøytrale former for energi, sier Whit-ney, mens han kik-ker utover plenen ved ambassade-residensen i Oslo.

Og ambassadøren fortsetter: – Administrasjonen ser ikke på fi nanskrisen som utelukkende negativ. Den gir også muligheter for å gjøre økonomien vår mer bærekraftig. Vi vil ha grønne job-ber, sier han.

Ordene til ambassadøren er et sikkert tegn på forandring. 11. mai arrangerte den amerikanske ambassaden i Oslo et seminar om ny energi og grønn teknologi, der Whitney fortalte om Barack Oba-mas planer på området. Og så langt, etter fi re måneder ved makten, har Obama holdt løftene om å snu opp

ned på klimapolitikken til George W. Bush.

Kan få ny klimalov– Det er stor forskjell på Bush-politikken og det Obama nå gjør. Obama ønsker et kvotehandelsys-tem med 80 prosent reduksjon i CO2-utslippene innen 2050, og har fått gjennom en økonomisk krisepakke der det er satt av 60 milliarder dollar til fornybar energi, sier Guri Bang, forskningsleder ved Cicero.

Barack Obamas kuttplaner er blant de mest ambisiøse i verden, bare slått av Jens Stoltenbergs løfte om at Norge skal bli klimanøy-tralt innen 2050. Men for å lyk-kes trenger Obama gjennomslag i Kongressen. Og denne uka kan USA ta sine første skritt på veien mot en ny klimalov. Fredag 15. mai presenterte lederne for energi- og

handelskomiteen i Representantenes Hus et lovforslag på 932 sider. Der-som American Clean Energy and Security Act blir vedtatt, vil ame-rikanerne for før-ste gang forplikte seg til å redusere CO2-utslippene gjennom et kvote-handelssystem.

Kongressmen-nene Henry Waxman og Edward Markey, som la fram lovforslaget, håper å få det gjennom komiteen allerede denne uka, noe som er første steg i en lang og snirklete prosess fram mot ferdig klimalov. Guri Bang forteller at denne loven er svært viktig for Barack Obamas framtidige klimapolitikk.

– Han legger stor vekt på dialog med Kongressen. Han presser på for at Kongressen skal handle, men er helt avhengig av at politikerne der vedtar en klimalov, slik at Obama-administrasjonen vet hvor langt USA kan gå. Først da kan landet innta en lederposisjon i klimafor-handlingene, sier hun.

Dermed er det ennå usikkert hvilken rolle USA vil spille under klimatoppmøtet i København i desember, der verdens land skal bli enige om det nye rammeverket for klimautslipp som skal etter-følge Kyoto-avtalen når denne går ut i 2012.

– Uten støtte i Kongressen kan ikke Obama reise til København og gå med på en avtale med store utslippskutt, sier Bang.

Kvotehandel provosererNå er spenningen knyttet til om demokratiske komitérepresentan-ter fra kull- og oljestatene i USA vil blokkere lovforslaget, noe som kan bety et være eller ikke være for Obamas klimapolitikk.

Forslaget har fått blandet mot-tagelse i USA. De mer moderate miljøorganisasjonene, for eksem-pel WWF, har vært positive, mens Greenpeace anklager det for ikke å være radikalt nok. På den andre siden har lobbyorganisasjonen U.S. Chamber of Commerce vært sterkt kritisk til loven fordi den angivelig vil skape et dyrt, komplisert og tungvint system for kvotehandel som kan hemme næringslivet, ifølge New York Times.

Og politikerne er under hardt press. Olje- og gasselskaper har brukt 44,6 millioner dollar på lob-byvirksomhet rettet mot Kongres-sen etter at Obama ble innsatt som president, ifølge organisasjonen Center for Responsive Politics.

– Dette viser at han har tråkket noen på tærne, sier klimarådgi-ver Svend Søyland i Bellona.

Han er så langt godt fornøyd med Barack Obamas klimapolitikk.

– Han har fått til mer enn jeg hadde forventet. Enkelte har hatt urealistiske for-ventninger til ham, men i forhold til hvor langsomt ting kverner i Washington, har han fått til mye, sier han.

Tegnene på forandring er mange. Denne uka la Obama fram nye nasjonale regler for kutt i klimaut-slippene fra amerikanske biler. Målet er å få ned drivstofforbruket til biler til 15,4 kilometer per liter innen 2016. Men Obamas politikk bærer også preg av politiske kom-promisser.

Vil ikke kverke bilindustrien– Han har laget en stimulerings-pakke som vil gi nye jobber innenfor fornybar energi. Samtidig har han

ikke våget å bruke kraftig medisin mot bilindustrien. Bilindustrien har fått strengere mil-jøstandard, og han har satt som mål å få én million plug-in-hybridbiler på veiene. Men fl ere mener han burde

brukt sjansen til å avvikle de tre store bilprodusentene ved å la dem gå konkurs, sier Søyland.

I hagen foran den amerikan-ske ambassaderesidensen i Oslo er imidlertid utsikten grønn.

– Kvotehandel vil ha stor innfl y-telse på etterspørselen etter forny-bar energi. Målet er at USA skal få 20 prosent av energien fra fornybare kilder innen 2020, sier ambassadør Benson K. Whitney.

Dette tilsvarer EUs målsetning om at 20 prosent av energiforbru-ket skal komme fra fornybar energi innen 2020, et krav som vektes for hvert land, og også vil gjelde i Norge, via EØS-avtalen.

Whitney forteller at Obama har som mål å få vedtatt den nye klima-loven i løpet av året. Før den tid må lovforslaget den tunge veien gjen-nom både Kongressen og Senatet.

– Husk at Obama-administrasjo-nen ennå er veldig ung, sier ambas-sadøren.

Obama skaper nytt klima i USA

«I forhold til hvor langsomt ting kverner i Washington, har han fått til mye.»

«Finanskrisen gir muligheter for å gjøre økonomien vår mer bærekraftig. Vi vil ha grønne jobber.»

I den amerikanske krisepak- ■ken er 60 milliarder dollar satt av til investeringer i ren energi.

Bilindustrien i USA vil få ■strengere miljøstandarder fra 2011, med krav om lavere bensinbruk.

Obama vil også investere ■150 milliarder dollar over ti år innenfor forskning og utvikling knyttet til omstilling til en øko-nomi bygget på ren energi, for å gjøre USA mindre avhengig av oljeimport.

Han vil dessuten innføre ■en pris på karbon, gjennom kvotehandel.

Mye tyder også på at ■Barack Obama vil stå for en mer restriktiv linje enn forgjen-geren George W. Bush når det gjelder oljeleting til havs.

Obamas klimapolitikk

Saken fortsetter:Stoltenberg svikter på klima

President Barack Obama på President Barack Obama på besøk på en vindmølletårnfabrikk besøk på en vindmølletårnfabrikk i Iowa 22. april i år. Han satser i Iowa 22. april i år. Han satser stort på framtidens energiformer. stort på framtidens energiformer.

Maldivene stiger med havet350 tusen mennesker på Maldivene har lenge fryktet at øystaten vil over-

svømmes dersom havnivået stiger som følge av global oppvarming. Men forskere fra New Zealand hevder nå at mange av de 1200 øyene stiger i takt med havet.

FOT

O: W

WW

.FL

ICK

R.C

OM

/PE

OP

LE

/NA

TT

U/


FOTO: FUTUREATLAS.COM

FOTO: SAUL LOEB/SCANPIX

Høstkonferanse - 30% rabatt

2-døgns KonferanseCruise

fra kun 1 990,- pr person

Tlf: 815 00 860 colorline.no/konferanse [email protected]

Mye for pengene:• Båtreisen t/r Oslo - Kiel (2 overnattinger)• 1 x 3-retters cruisemeny inkl. vinpakke• 1 x eveningbuffet inkl. én drikke • 2 x frokostbuffet• Konferanserom inkl. kaffe/te og frukt• 1 x kaffe/avec

Begrenset antall plasserGjelder avreisedager søn – ons

Nedgang i drivstoffsalg

2,9 milliarder liter petroleumsprodukter ble solgt i Norge i årets fi re første måneder. Det er en nedgang på 2,8 prosent i forhold til samme periode i fjor, og skyldels tildels en nedgang i salget av bensin og diesel.

USA reduserer utslipp fra bil

15,4 kilometer per liter er målet USAs president Barack Obama har satt for amerikanske bilers forbruk av drivstoff innen 2016. Regjeringen mener dette vil senke utslippene fra den amerikanske bilparken med 30 prosent.


AV MAREN NÆSS OLSEN OG ANITA MATHISEN

[email protected]

Jens Stoltenberg snakker varmt om norsk klimasatsing, men får dårlige skussmål fra den norske miljøbe-vegelsen. Arild Hermstad, leder i Framtiden i våre hender, triller terningen til stryk for Stoltenbergs klimapolitikk.

– Stoltenberg havner egentlig på 1, ettersom han har gått seg vill i kvote-triksing og teknolo-giutvikling, framfor å fokusere på imple-mentering av tiltak på hjemmebane. Oljeboringen ser man ingen restrik-sjoner på, og han prøver heller ikke å styre StatoilHydro. Krisepakken var ikke så verst, og politikken overfor regnskogen er positiv. Dette fordi han sitter i regjering med SV og Sp, som holder ham igjen. Derfor lan-der han på 2, sier Hermstad.

Han mener Obama vakler mel-lom terningkast 3 og 4, men vel-ger å la tvilen komme presidenten til gode.

– Han får for retorikken, selv om den ikke er helt som vi skulle ønske. Han har fått igjennom en ny klima-lov, selv om den ikke er sterk nok. Likevel vil han satse på fornybar energi og høyhastighetstog. Han har hatt et helt annet utgangspunkt enn Stoltenberg, som har hatt 3,5 år på seg og fortsatt har en tvilsom retorikk. Obama er i «deep shit» – han fi kk fi nanskrisen rett i fanget,

og hans forgjenger gjorde ingenting for klimaet. Dessuten er de amerikanske lobbyorganisasjo-nene sterke, og han må ha gjennomslag i Kongressen, sier Hermstad.

Han peker på at Stoltenberg i mot-

setning til Obama har fl ertall på Stortinget og kunne ha kjørt en knallhard klimapolitikk om han hadde ønsket.

Helomvending imponererBellona-leder Frederic Hauge viser til at Norge har et langt bedre økono-misk utgangspunkt enn USA, noe som gjør de amerikanske forslagene til klimatiltak imponerende.

– Norges målsetning er å bli karbonnøytralt i 2050, mens USA vil kutte 80 prosent av sine utslipp

innen samme år. Men Norge kunne blitt karbonnøytralt allerede neste år ved å kjøpe CO2-kvoter med oljepengene våre. Hvis USA skal bli karbonnøytrale, må det dras-tiske omstillinger til, fordi de har en mye mer anstrengt økonomi enn hva Norge har, og har et vesentlig høyere energiforbruk, sier Hauge.

Han tar imot Obamas klima-støttespillere Lois Quam og John F. Kennedy Jr. på Bellonas klima-konferanse CC9 4. og 5. juni, og ser fram til ferske inntrykk fra Obamas klimapolitikk. Han peker på at USA på enkelte områder ligger i tet.

– USA har for eksempel en stor-satsing på elbiler, mens Norges eneste elbilprodusent er konkurs-truet. Norges dårlige elbilsatsing skyldes manglende virkemidler for kommersialisering av miljøtekno-logi. Her ligger USA milevis foran

Norge, sier Hauge.Han mener det virkelig impone-

rende med USAs klimapolitikk er den svært markante politiske hel-omvendigen.

– Fra å benekte global oppvar-ming under president George W. Bush, setter landet seg nå svært ambisiøse mål under Barack Obama. USAs klimapolitiske hel-omvending har også stor betydning for mange land som tidligere har gjemt seg bak deres elendige klima-politikk. Det kan de ikke lenger, sier Hauge.

Fire år uten handlingLeder Ingeborg Gjærum i Natur og Ungdom er imidlertid lei av ord, og forventer seg nå handling.

– Obama har varslet en helt annen tone enn forgjengeren, uten at det kan sies å være særlig impo-

ETIKK & SAMFUNN

Fortsettelse fra forrige side: Obamas miljøpolitikk

–Stoltenberg

svikter på klimaMiljøorganisasjonene gir Jens Stoltenberg stryk for klimapolitikken, men håper fortsatt på Barack Obama.

Klimaforliket fra 2008 er blant ■verdens mest ambisiøse, og slår fast at Norge skal bli karbonnøy-tralt i 2030, og at to tredjedeler av utslippskuttene skal skje i Norge. Klimautslippene har imidlertid økt i både 2007 og 2008.

Regjeringen la i januar fram en ■krisepakke som fi kk skryt av mil-jøorganisasjonene for en grønn profi l. Regjeringen satte blant annet av 1,3 milliarder kroner til fornybar energi og energisparing, samt 1,3 milliarder til opprustning av jernbanen.

Stoltenberg har satt norsk ■rekord i antall tildelinger til oljeselskapene, og har tatt fl ere omstridte beslutninger. 8. mai ga regjeringen grønt lys til utbygging av det omstridte Goliat-feltet, og annonserte en åpning for oljele-ting på norsk side av Jan Mayen.

Arbeiderpartiet vedtok på ■årsmøtet i april å utsette beslut-ningen om oljeleting i Lofoten og Vesterålen til 2010, noe som i praksis tolkes som et ja til olje-boring. De andre regjeringsparti-ene sier nei.

13. mai ble Norge dømt i EFTA- ■domstolen for ikke å ha innført EU-direktivet om reduksjon av energibruk i bygninger, et klima-tiltak som skulle implementeres i 2006.

15. mai annonserte regjeringen ■at planene om CO2-rensing ved gasskraftverket på Kårstø er lagt på is inntil videre. Renseanlegget var ett av de viktigste klimaløf-tene i Soria Moria-erklæringen, og skulle etter planen stått klart i 2012.

Stoltenbergs klimapolitikk

«Obama sier mye bra, men retorikk har aldri gjort noe for miljøet.»

RIS: Framtiden i våre hender gir Jens Stoltenberg (t.h.) karakteren 2 for sin klimapolitikk, men gir samtidig statsministe-ren ros for satsningen på vern av regnskog. Her er Stoltenberg og miljø- og utviklingsminister Erik Solheim i Tanzania for å markerel starten på en ny samarbeidsavtale med Tanzania om skog og klima.


nerende å ha en bedre miljøprofi l enn Bush. Obama sier mye bra, men retorikk har aldri gjort noe for miljøet. Nå får vi også signaler om at Obamas nye klimalov ikke fun-gerer så godt. Men han har gitt posi-tive signaler til det internasjonale samfunnet fram mot København-prosessen, noe som er positivt, sier hun.

Verken Stoltenberg eller Obama har lagt fram gode nok forslag til til-tak for å unngå de mest dramatiske konsekvensene av klimaendrin-gene, mener Gjærum. Hun synes det blir vanskelig å dele ut terning-kast, ettersom Obama er såpass ny i stolen.

– Til sammenligning har Stol-tenberg hatt fi re år på seg, men jeg kan ikke se at denne regjeringen har gjort noen ting for miljøet, sier hun.

ETIKK & SAMFUNN

Feil på feil fra Ukeavisen LedelseUkeavisen Ledelse korrigerer 15. mai sin artikkel om Cermaq fra 8. mai, men dessverre blir det feil på feil.

«Geir Isaksens Cermaq» er rettet til at «Staten eier Cermaq». Vel, både Isaksen og

Staten har aksjer i Cermaq, i likhet med mer enn 2100 andre aksjonærer. Nærings- og handelsdepartementet er riktignok største eier med 43,5 prosent av aksjene, men Cer-maq er ikke statlig. Hva som er rett – eller respekt for de øvrige aksjonærene – er tyde-ligvis ikke viktig når avisen har bestemt seg for en påstand. Og påstanden er at «Cermaq innrømmer at de driver på en måte i Chile som er ulovlig i Norge». Et interessant tema,

derfor burde journalisten ha spurt om det istedenfor om det var forskjeller i hvordan virksomhetene ble drevet. Jeg ble verken spurt om eller uttalte meg om noe var ulov-lig, og Ukeavisen Ledelse har derfor ikke noe grunnlag for sin påstand.

En feil blir ikke riktigere selv om den blir gjentatt.

Lise Bergan, Corporate Affairs Director i Cermaq ASA

FOTO: CORNELIUS POPPE/SCANPIX


AV ELISABETH [email protected]

– Vi har et utrolig godt utvalg teak hagemøbler.

– Hvor kommer de fra?– De kommer fra Østen.Det er forsommer og tid for å

friske opp hagemøblementet. En ringerunde til noen av landets hagesentre viser at det i øyeblikket fi nnes et bredt utvalg av teakmøbler til salgs. Noen av dem fra Burma.

Og på båtslipper landet rundt vipper det båter av forskjellig slag, mange av dem også med teakdekk importert fra Burma.

Tall fra SSB viser at importen av trevarer fra Burma stadig øker. Den gikk opp fra 4,2 mill.kr. i 2007 til sju millioner kroner i 2008. Og den fortsetter i år, til tross for at regje-ringen har innført et forbud mot import.

Militær diktaturetI Burma pågår nå en nærmest farseaktige rettssak. Lederen for demokratibevegelsen og fredspris-vinner, Aung San Suu Kyi sitter fengslet, tiltalt for å ha brutt husar-resten hun har vært pålagt av mili-tærjuntaen der i en årrekke. Hun risikerer å bli dømt til mange år i et av landets mest beryktede fengsler, Insanefengslet i utkanten av Ran-goon. Den 63 år gamle kvinnen har samtidig sviktende helse.

Da hun ble kastet i fengsel i for-rige uke, etter at en amerikaner hadde tatt seg ulovlig inn i hennes

hjem, var dette rett før husarresten gikk ut.

Burma har vært styrt av en av verdens mest brutale regimer etter at militære tok makten der i 1962. Aung San Suu Kyi ble valgt til stats-minister i 1990, men generalene nektet å godta valget, og hun har sittet i husarrest i sitt hjem siden det. Hun ble tildelt Nobels fredspris i 1991 for sin rolle som frontfi gur for demokratiet, men har ikke kun-net hente den.

Hullete forbudAung San Suu Kyi har selv oppfor-dret det internasjonale samfunnet om å boikotte kjøp av burmesiske varer, noe som blant annet er tatt til følge av EU.

18. februar i år innførte regje-ringen nye sanksjoner mot Burma, og de følger EUs politikk om å stramme inn i forhold til kontakten med regimet.

Det innebærer blant annet forbud mot import av burmesisk tømmer og tømmerprodukter, visse minera-ler og metaller, edelstener og halve-delstener, samt andre tiltak.

– Problemet med importforbu-det er at burmesisk tømmer likevel fi nner veien til europeiske marke-der, fordi det ofte sendes via andre og tredje land for omregistrering. Det er nå forbudt å kjøpe en tøm-merstokk fra Burma, men lovlig å kjøpe stokken hvis den først sages opp i Thailand eller et annet nabo-land, sier Solveig Firing Lunde i Regnskogsfondet.

Via naboland Den ferske rapporten «Sanctioned but not stopped» av den nederland-ske organisasjonen Friends of the Earth, viser at direkte import mest sannsynlig har blitt redusert av for-budet. Problemet er ifølge rappor-ten at tømmer fra Burma ofte går gjennom fl ere land, som Thailand, Malaysia, Kina og Vietnam. Der bearbeides tømmeret og omregis-treres, og stoppes dermed ikke ved import til EU.

Burma rommer de siste natur-lige teakskogene i Asia. Militærsty-ret i Burma driver omfattende hogst av teak. Treslaget brukes i Norge mest til hagemøbler, byggevare og båter.

Bondevik sier stoppI Norge har det vært fl ere demon-strasjoner denne uka mot fengslin-gen av Aung San Suu Kyi, og fl ere organisasjoner har engasjert seg.

– Det er skuffende at ikke boi-kotten av varer fra Burma virker. Norge må reagere på fengslingen av Ann San Suu Kyi, og vi må støtte opp under boikotten av landet, sier tidligere statsminister og nå leder av Oslo-komiteen, Kjell Magne Bondevik.

Han har i mange år engasjert seg for demokrati i Burma og har selv møtt Suu Kyi. Han mener situasjo-nen hennes er alvorlig.

Salget fortsetter På hagesentrene fortsetter hande-len. Ringerunden vår viser at noen har begynt å fjerne teakmøblemen-tene, mens andre fortsetter salget.

– Vi har et stort utvalgt i teak-møbler, bare kom og titt. Det sier Hanne Floberg ved møbelsenteret Skattekammeret i Oslo. Hun vet ikke hvor teakmøblene kommer fra, og ber oss henvende oss til leveran-døren, danske Skagerak, som lenge

har vært kjent for at de importører teakmaterialene fra Burma. Hun tror ikke møblene kommer derfra.

Sammen med Hødnebø og Bal-lerud Hagesenter, er Skattekamme-ret kåret til verstinger av Regnskog-fondet fl ere år på rad når det gjelder salg av teakmøbler fra Burma.

Versting sluttet– Vi har sluttet med å selge teak fra Burma. Det sier daglig leder Stig Hødnebø i Risør-selskapet Hød-nebø momentant. Han legger til at de følte at de virkelig ble hengt ut på grunn av teaksalget sitt og at det var ubehagelig.

– Det er jo egentlig synd fordi teak har så høy kvalitet. Men nå selger vi fl ettestoler av helt nye plastmaterialer, og det går bra, sier han.

– Var det presset som gjorde at dere sluttet med teak?

– Nei, det gjorde vi fordi det var uetisk handel, sier Hødnebø.

Heller ikke Ikea har hagemøbler av teak i sitt sortiment.

– Vi har en klar policy på at vi ikke selger varer fra Burma, eller

treslag som er utryddingstruede, sier informasjonssjef Frode Ulle-bust i Ikea. Ikea selger Akasie og Evkalyptusmøbler. Akasien kom-mer riktignok fra Vietnam, men det er ifølge Ullebust ikke snakk om at de bruker Vietnam som mel-lomstasjon.

– Vi har systemer for å spore vok-sestedet til tømmeret, og det er ikke Burma, sier han.

Hos Scan Choice, som står bak hagemøbelsalg på Kadettangen i Sandvika i Bærum og på Holmen i Asker, går teaksalget unna.

– Vi har et godt utvalg av teak-møbler. Det er bare å komme, får vi høre når vi ringer Scan Choice. Det står ikke noe produsentinformasjon på møblene, men ifølge ansatte der er det plantasjeteak som brukes, og den har ikke noe med regnskog eller Burma å gjøre.

Teakbesøk til plantasjenPlantasjen har vokst til å bli et av landets aller største hagesentere. Et besøk til en av avdelingene deres viser et godt utvalg teakmøbler. Når vi ringer administrerende direktør Rolf Baisgård i Plantasjen Norge, sier han først at de nærmest har sluttet med teak, og når han får høre om det brede utvalget vi har

Burmaimporten fortsetter

Militærstyret i Burma driver omfattende

Det er skuffende at ikke boikotten av Burma virker, sier Kjell Magne Bondevik, leder av Oslosenteret og tidligere statsminister.

Det er skuffende at ikke boikotten av Burma virker, sier Kjell Magne Bondevik, leder av Oslosenteret og tidligere statsminister.



Norge innførte 19. februar ■forbud mot innførsel av bur-mesisk tømmer, tømmerpro-dukter og en lang rekke andre varer.

Importen fortsetter, hage- ■sentre og båtforhandlere er blant importørene.

Burma styres av et av ver- ■dens verste militærdiktaturer.

Tidligere fredsprisvinner og ■lovlig valgt statsminister Aung San Suu Kyi er fengslet og tiltalt for brudd på husarrest. Hun risikerer mange års fengsel.. Farsepreget rettssak pågår.

Burma-forbudet

Regjeringens forbud mot import av varer fra Burma virker ikke. Fortsatt selges hagemøbler og båtdekk av Burmateak. Samtidig pågår rettssaken mot Aung San Suu Kyi, som risikerer mange års fengsel.

ETIKK & SAMFUNN


sett, sier han at det må være noe fra i fjor.

– Og hvor kommer det fra?– Det vet jeg ikke. Det må jeg

sjekke nærmere, sier han. Når han ringer tilbake, får vi opplyst at ikke noe kommer fra Burma, men fra andre steder i Asia, og at de skal ha et møte der de skal diskutere en ny policy om teaksalg i morgen.

Ballerud teakBallerud Hagesenter i Bærum har en lang historie med salg av dyre

hagemøbler av teak bak seg.– Vi selger ikke så mye teak fra

Burma lenger. Vi har litt, men det er dyrt. Det koster fra 30.000 til 40.000 kroner for en sittegruppe, og det er det ikke så mange som spør etter. Det sier Gunnar Einar Faane, daglig leder av Ballerud Hagesenter.

– Men hvis fl ere spør?– Vi har så vi klarer oss. Det er

ikke så lett å vite hvor mye som er burmesisk, for det er umulig å spore hvor all teaken vi kjøper fra Østen kommer fra. Den selges og kjøpes på et verdensmarked, og den såkalte miljømerkingen er ikke noe å stole på, sier Faane.

Han understreker at han aldri kjøper regnskog, og at den teaken de selger ikke kommer fra regnsko-gen. Den er derimot av alle beste kvalitet.

– Vi er miljøbevisste, politikk holder vi oss borte fra. Der følger vi markedet, og vi tar inn varer fra Burma etter behov. Jeg er forresten ikke så sikker på at det er riktig for det burmesiske folket med noen boikott. De er heller ikke klare for noe demokrati ennå, sier han.

Ifølge Faane kommer 90 prosent av all teak som brukes i båtdekkene fra Burma. Teaken er av meget bra

kvalitet og er vanskelig å fi nne erstatning for.

Teakdekk i fokus– Det stemmer at det ikke er så lett å fi nne noen god erstatning for teaken, sier daglig leder av båtbyggeriet Sandøy Båtdekk i Tvedestrand, Jarle

Kristoffersen. De tilbyr både båter med dekk av teak og av kebony, og selger om lag like mye av hver. Sel-skaper er underleverandør til 70-80 prosent av norske båtprodusenter.

Kristoffersen sier deler av teaken de bruker kommer fra Burma, men at det også er svært vanskelig å fi nne

ut hvor treverket kommer fra.– Tømmeret er svært vanskelig å

spore. Treet kan bli hogd i Burma ogsendt til India for videreforedling.Det er ikke mulig for oss å fi nneut. Dersom en boikott mot Burmaskal være effektiv, må det innføreset totalforbud mot teak, sier han.

hogst av teak i landet. Burma inneholder noen av de siste naturlige teakskogene i Asia.

Aung San Suu Kyi risikerer mange års fengsel fordi hun skal ha brutt husarresten hun har vært pålagt i en årrekke.

FOTO: GLOBAL WITNESS


«Jeg er forresten ikke så sikker på at det er riktig for det burmesiske folket med noen boikott. De er heller ikke klare for noe demokrati ennå.

Gunnar Einar Faane, daglig leder av Ballerud

Hagesenter»

ETIKK & SAMFUNN

38 NR. 19 – FREDAG 22. MAI 2009 – UKEAVISEN LEDELSEETIKK & SAMFUNN

La oss bruke litt tid på å se etter en gyllen mulighet i kjølvannet av den pågående fi nanskrisen. Kanskje vi tvinges til å tenke nye tanker om løsninger på de store utfordringene vi møter?

I mange land i den rike ver-den har fi nanskrisen ført til at myndighetene dytter offentlige midler inn i skole, helse og omsorg, energi og infrastruk-tur for å holde de økonomiske hjulene i gang.

Det som trengs, er likevel ikke bare mer penger til eksiste-rende institusjo-ner. Vi trenger ekte og radikal forandring på disse feltene, og på mange andre felt, basert på nye måter å se problemene våre på.

For eksem-pel, tenk over at skolene i dag er fylt opp av elever som deres foreldre knapt kan kommuni-sere med – en generasjon som uten problemer håndterer nye medier, internettkommunika-sjon og avanserte mobiltelefoner langt bedre enn de fl este voksne, inkludert lærere.

Er dette bare et midlertidig fenomen, eller er det en del av

et maktskifte som vil forandre verden, slik vi har eksempler av fra tidligere tider?

I tusenvis av år ble stam-mesamfunnene som regel regjert av den eldste mann i gruppen. Fordi forandringer skjedde gradvis og langsomt, og fremtiden derfor var temmelig lik både fortiden og nåtiden, ville den eldste mannen også «vite» hvordan fremtiden så ut. Han var stammens vismann og det nærmeste man kom en fremtids-visjonær.

Den industrielle revolusjonen kullkastet den gamle mannens makt. Heretter levde familier i egne hus og leiligheter, og ting bevegde seg raskere: produk-sjonslinjer, jernbaner, dampskip, fl y. Fremtiden kom raskere. Bevæpnet med kunnskaper om den nye verden tok de unge men-

nene makten fra sine foreldre.

Den industri-elle tidsalderen er i ferd med å svinne hen, og et kunnskaps-basert tekno-logisamfunn tar over. Betyr det at dagens makthavere må vike plass til enda yngre mennesker?

Ikke ennåFør man haster til en konklusjon bør man ta en titt på de betyde-lige demografi ske endringene som foregår akkurat nå, verden over. I økonomisk høyt utviklede land blir det stadig fl ere eldre mennesker.

Ifølge FN er 20 prosent av befolkningen i de rike landene allerede over 60 år. Innen 2050 vil andelen være nesten 33 prosent. Og før 2045 vil det for første gang i historien være fl ere mennesker over 60 enn under 15 år. I Europa er sistnevnte allerede tilfelle.

Samtidig blir myndigheter ver-den over bedt om å pøse penger inn i sine utdanningsbudsjetter. Siden mange skoler og utdan-ningsdistrikter er monumentalt underfi nansierte, er det vanskelig å sette spørsmålstegn bak ønsket om mer penger til utdanning. Men kan det være en sammen-heng mellom den eksplosive økningen av eldre mennesker og problemene skolene?

For eksempel, bare i USA er det 130.000 skoler som står tomme fra elevene drar hjem og til de kommer hjem neste morgen. Tenk om de utallige klasserommene i disse skolene kunne vært brukt på kveldstid og i helgene, ikke fylt opp av barn, men av eldre menn og kvinner som kom dit for å lære på nytt, alt fra bruk av datamas-kiner til omsorgsutdanning,

eller for å få en utdanning innen kundeservice eller opplæring i drift av et hjemmekontor.

Utallige eldre menn og kvin-ner trenger betalt arbeid, ikke bare for å spe på pensjoner som kanskje ikke er like solide som før etter at fi nanskrisen har rast fra seg, men også for den iboende verdien i selve arbeidet. De trenger å føle seg nyttige, produktive, aktive og sosiale.

Selv ubetalt arbeid kan være meningsfylt. Det kan være å arbeide som frivillige eller mentorer i sykehus, omsorgs-sentre for fattige og hjemløse, eller andre steder. Disse jobbene skaper økonomiske og sosiale verdier for samfunnet, men

i dagens høyteknologiske og kunnskapsbaserte økonomi trengs ofte spesialiserte ferdig-heter for å kunne fungere i disse jobbene.

For å dra nytte av den vok-sende armeen av eldre arbeidsta-kere, trengs en rekke innovative programmer. Lærere, også de yngre, må bidra til å forberede de eldre på fremtiden. Til gjengjeld kan de unge på sin side ta til seg relevant lærdom fra de eldres erfaringer og kunnskaper.

Å dra større nytte av ubrukte arealer og, ikke minst, ubrukte evner, vil være en klok investe-ring som vil skape både økono-misk vekst og samhold mellom forskjellige generasjoner.

Sløsing med areal, Sløsing med areal, sløsing med evnersløsing med evner

Tømmer vi talent ned sluket?

«Bevæpnet med kunnskaper om den nye verden tok de unge mennene makten fra sine foreldre.»

Vi skaper vinnere i oms llingsprosesserHR-huset står parat l å bistå deg innen følgende områder:

Rådgivning i oms lling og nedbemanning• Karriereoms lling og outplacement for ledere og medarbeidere – • individuelt/grupperHR for hire•

Ta kontakt for et uforpliktende møte for å diskutere u ordringer som din virksomhet står over for. Adm.dir Elina B. Bjorck tlf: +47 916 65 046Direktør Signe-Lise Narum tlf: +47 977 23 862

Oms lling er krevende for bedri en, men ikke minst for de ansa e. All erfaring lsier at gode prosesser kny et l oms lling er vik g. Vår rolle som stø espiller og rådgiver vil gi deg verdifull hjelp og mulighet l å fokusere lstrekkelig på dri og andre oppgaver som krever oppmerksomhet.

www.hrhuset.no

HR-huset AS ble etablert 1. januar 2009 som en fortse else av Podium Karriere og Podium Execu ve.

HR huset AS ble etablert 1

Alvin og Heidi Toffler ■ er framtidsforskere og forfattere av den internasjonale bestselgeren Revolutionary Wealth. Deres tidligere arbeider inkluderer Future Shock, The Third Wave og Powershift. Paret har også et rådgivningsbyrå kalt Toffl er Asso-ciates, som bistår bedrifter, NGO-er og myndigheter.

Alvin og Heidi Toffler

P.O. adress:NFKR, P.O.Box 160NO-1325 Lysaker, Norway

Teleph:+47 67 80 89 50SWIFT: DNBANOKKXXX

Enterprise nr:NO 985 841 020 MVABankkonto 5010 06 40071

Se mer på web: www.nfkr.noIBAN: No29 5010 0640 071

K-DAGENE 2009 Hotel ClarionGardermoen4-5 juni

CORPORATIVE GOVERNANCEETIKK - ANTIKORRUPSJONINTEGRERTE HELHETLIGE STYRINGSSYSTEMERRISIKOSTYRING

Nasjonale utfordringer, perspektiver på risiko i samfunn og næringsliv Næring & Handelsdepartementet er invitert

Internasjonal økonomisk usikkerhet, perspektiver og konsekvenser for norsk næringsliv Harald Magnus Andreassen, Sjefsøkonom, First Securities

Business Integrity - etikk Ole Snerte, Leading analyst, StatoilHydro

INTEGRERTE STYRINGSSYSTEMERIntegrert styringssystem, erfaringer fra anvendelse i et Internasjonalt konsern Harald Bratthammar, VP QHSE, Seadrill

Integrerte styringssystemer – logistikkstyring Eirill Bø, studierektor Handelshøyskolen, BI, Oslo

Integrerte styringssystemer – informasjonsstyring Bo Hjort Christensen, studierektor, Handelshøyskolen BI, Oslo

RISIKOSTYRINGStyring av risiko i bygg og anleggsindustrien Kjetil Tonning, Konsernkvalitetssjef, NCC Construction Norway

Bedre føre var.... Lene Conradi, Ordfører Asker Kommune

Risikostyrte miljøløsninger i byggeindustrien Hanne Rønneberg, Konserndir. Miljø, Skanska

”Å fly gjennom krisene” Bjørn Kjos, Adm.dir. Norwegian

INTEGRERTE STYRINGSSYSTEMEREOQ “new deal”, Goals and strategy (Eng) Dr. Eric Jansens, EOQ CEO

The EFQM model, management systems – overall per-spective, process orientation and model tools (Eng) Melissa Rancourt, EFQM, Director. Membership & Communication

The corporate audit’s reporting and communication with different governing bodies of a larger Norwe-gian entity Stein Egil Næss, Senior Vice President, Direktør konsern-revisjonen, StatoilHydro

RISIKOSTYRINGGjentagende læringspunkter fra hendelser, finanskrisen forsterkning av disse utfordringene Finn Carlsen, Tilsynsdirektør, Petroleumstilsynet

Hvorfor skjer det ikke flere ulykker? Lars Bodsberg, Forskningssjef, SINTEF

EXPRESS 2009, EU’s Expert Panel for the review of the European Standardisation System (ESS) (Eng) Guðrún Rögnvaldardóttir, Managing Director, Icelandic Standards and EFTA representative in EXPRESS

Risikostyring - sett fra en legmanns synsvinkel Jens P. Heyerdahl d.y.

Torsdag 4. juni

Fredag 5. juni

Dette er en sjelden anledning til faglig oppdatering og refleksjon!Påmelding til [email protected]

40 NR. 19 – FREDAG 22. MAI 2009 – UKEAVISEN LEDELSEETIKK & SAMFUNN

Computas lager Business Process Management-løsninger som

hever kvaliteten på forretnings- og arbeidsprosesser. Det gir kun-

dene våre økt effektivitet og reduserte kostnader. For å utvikle de

beste løsningene arbeider vi tett sammen med kundene fra start

til mål. Vi vet at for å finne de riktige svarene må vi stille de riktige

spørsmålene til de riktige menneskene.

Hva kan vi mye om? I Computas kan vi (nesten) alt om arbeids-

prosessløsninger/BPM, arkitektur og integrasjon, systemutvikling,

web- og portalløsninger, rådgivning og prosjektledelse, integrerte

operasjoner, semantisk teknologi, kunnskapsledelse og samhan-

dlingsteknologi.

Hvilke teknologiplattformer jobber vi på? Java, J2EE og .Net

for å nevne noen. Eller for å si det på en annen måte: alle de vik-

tige og så noen til.

Vil du vite mer? Les mer på www.computas.com

| www.computas.com |

Computas er et norsk IT konsulentselskap innen Business Process Manage-

ment. Vi leverer tjenester, løsninger og produkter til organisasjoner som vil

sette sin kunnskap i system. Vi har en rekke større kunder innen både offentlig

og privat sektor og er anerkjente for våre innovative løsninger og vellykkede

leveranser. Computas er 100% eid av de ansatte. Vi er i dag 175 gode kollegaer

som holder til i flotte lokaler midt på Lysaker Torg.

Kjøper ikke kvoterStatens salg av klimakvoter til privatpersoner svarer ikke til forventningene.

AV MATHIAS RONGVED

[email protected]

I 2009 skulle staten, via Statens Forurensningstilsyn, selge 70.000 frivillige klimakvoter til privatper-soner. Til tross for de ambisiøse målene har SFT kun solgt 6.000 kvoter siden oktober i fjor, skriver Vårt Land. Nå halveres målet til 35.000 kvoter i 2009, men selv det reduserte målet vil være van-skelig å nå, skriver avisen.

Under Kyoto-avtalen om kutt av kli-magassutslipp har Norge fått tildelt en viss andel utslipps-kvoter, og når privatpersoner kjøper kvo-ter fra staten tas disse ut av sirkula-sjon. Dermed blir det færre utslippsrettig-heter igjen for andre aktører, for eksempel bedrifter. Det frivillige kvotekjøpet skal dermed bidra til å redusere utslippene av klimagas-ser.

På SFTs hjemmeside kan man beregne utslipp fra blant annet fl yreiser og bilbruk, og kjøpe en klimakvote som skal gjøre opp for utslippene. Klimakvoten for en fl ytur fra Oslo til Bodø og til-bake koster for eksempel rundt 35 kroner.

– Stopp salgetOgså private organisasjoner tilbyr klimakvoter. En av disse er Fram-tiden i våre hender, og daglig leder Arild Hermstad mener staten bør

holde seg unna dette markedet og overlate det til andre aktører.

«Stopp salget, overlat det til de som kan dette, la SFT konsentrere seg om det de kan best; føre tilsyn – blant annet med dem som sel-ger frivillige klimakvoter til nord-menn», sier han til Vårt Land.

SFT-direktør Ellen Hambro sier til Vårt Land at salg er en liten aktivitet for tilsynet, men at de vil fortsette med salget til privatper-soner og bedrifter.

Klart for salgSamme uke som SFT presente-rer begredelige salgstall for sine klimakvoter ble 12,7 millioner norske klimak-voter lagt ut for salg i EUs kvote-handelssystem. Salget skal gjen-nomføres av Barclays Bank på vegne av

Finansdepartementet.Kvotene vil bli solgt fram til 18.

november, og de norske bedriftene som omfattes av kvotesystemet har fått tildelt sine utslippskvoter. Gjennom EØS-avtalen er Norge tilknyttet det europeiske kvote-systemet.

«Det er viktig at salget skjer på en ryddig måte slik at en i minst mulig grad skaper store svingnin-ger i kvoteprisen fra dag til dag. Den fremgangsmåten vi har valgt med jevne, daglige salg over et halvt år, vil sikre dette og bidra til utviklingen av et effektivt marked for klimakvoter», sier statssekre-tær Geir Axelsen i en pressemel-ding.

«Det er viktig at salget skjer på en ryddig måte slik at en i minst mulig grad skaper store svingninger i kvoteprisen fra dag til dag.»

På SFTs hjemmesider kan privatpersoner kjøpe klimakvoter for å kompen-sere for utslipp fra blant annet fl yreiser og bilbruk. Men salget går tregt.

OLE BERG RUSTEN / SCANPIX

STILLINGSANNONSER


ved Jørn Støylen

HVA SKJER?

MAI 1–31 Effektivt prosjektarbeid/ Prosjektledelse

E-læringskurs, klasseromskurs og sertifi sering. Alle nivåer.www.metier.no/academy Vigdis Lamberg tlf. 92265641

25 eKommune 2009Radisson SAS Scandinavia Hotel Oslo, www.kskonsulent.no

26 Temadag: Integrasjon av nyansattemedarbeidere og ledere, Oslowww.bi.no/nyansatte

25–28 NLP Practitioner Selveldelse, Kommu-nikasjon og Coaching Modul 4. Coaching i praksis, sertifi se-ringCoachTeam as på Sjømannsskolen www.coachteam.no [email protected] tlf 4000 4500

27 eKommune 2009Radisson SAS Scandinavia Hotel Oslo, www.kskonsulent.no

27 Ettermiddagskurs 13.00-18.30: Doing Business with Italy Her belyses forskjellige aspekter ved å handle med italienere og gjøre for-retninger i Italia. Kurset avsluttes med servering av italiensk mat og viner i Den Italienske Ambassaden.www.chamber.no

27–28 Ålesundkonferansen 2009– Servicefartøyer i offshore tjeneste, Ålesundwww.bi.no/ alesundkonferansen09

JUNI 1–31 Effektivt prosjektarbeid/Prosjektledelse

E-læringskurs, klasseromskurs og sertifi sering. Alle nivåer.For oppstart, se www.metier.no/academy eller ring Metier Academy v/Vigdis Lamberg tlf. 92265641

3 Oppfølgingsdag Endringsledelsewww.bi.n0/kompetanseforum

3 Temadag: Mediehåndtering i krise– Hvordan takle mediene, Oslowww.bi.no/medie

4 Ettermiddagsmøte 17.00-19.30: Interna-tional Forum: Her får medlemmer av OHK og andre inviterte anledning til å møte represen-tanter for utenlandske ambassader i Norge til et interessant foredrag etter-fulgt av fi ngermat og networking. www.chamber.no

4–5 Salgsledelse i turbulente tiderHandelshøyskolen BI. Nettadresse: www..bi.no/salgsledelse

4–5 Flerprosjektledelse i praksisProsjektforum AS gjennomfører kurs i praktisk fl erprosjektledelse www. prosjektforum.no eller 957 35 315

8–11 NLP Master Practitioner, Coaching, Forståelse og HandlingModul 1 uke 24: MetaCoaching og metaprogrammerwww.coachteam.no [email protected] tlf 4000 4500

8–10 Arendalskonferansen 2009Arendal kulturhuswww.kskonsulent.no

9 Frokostmøte 08.30-10.00: Hvor går grensen mellom lovlig kunde-pleie, ulovlig smøring og korrupsjon?www.chamber.no

9–10 Introduksjonskurs i shipping, Oslowww.bi.no/shipping

16 Temadag: Leder- og ledelsesutvikling– Fra begrep til grep, Oslowww.bi.no/lederutvikling

16–18 Praktisk prosjektledelseProsjektforum AS gjennomfører kurs i Oslo. www. prosjektforum.no eller 975 43 235

AUGUST 1–31 Effektivt prosjektarbeid/Prosjektledelse


18–21 NLP Master Practitioner, Coaching, Forståelse og HandlingModul 2 uke 34: Språk og Strategier www.coachteam.no [email protected] tlf 4000 4500September

19–20 På randen av ledelseEt introduksjonsseminar for første-gangslederewww.bi.no/forstegangsledelse

SEPTEMBER 1–30 Effektivt prosjektarbeid/Prosjektledelse


1 Mentor-Coaching Gruppe – Telefon-konferanserwww.norskcoachakademi.no

2 Lederkonferansen 09 – fra krise til ny vekst, Oslowww.bi.no/lederkonferansen

7–10 Coaching, kommunikasjon og selvledelse NLP PractitionerModul 1 uke 372009 Kommunikasjon og selvledelseKurslederne Lene Fjellheim og Berit W. Andsem fasiliterer en praktisk og energifylt lederutdanningCoachTeam as på Sjømannsskolen www.coachteam.no

UTVALGTE KURS, KONFERANSER, SEMINARER OG EVENTS

KS-Konsulent AS - best på kommunal sektor

Hold deg oppdatert - følg med på våre kurs, seminarer og konferanser:www.kskonsulent.no- konferanser

Ette

rføl

gend

e-su

doku

Løsning:Hver rad og kolonne skal inneholde tallene 1–6. Tykk strek mellom to ruter betyr at tallene er etterfølgende (f.eks. 1–2, 4–5). Tall i to ruter uten tykk strek mellom er ikke etterfølgende.

HJERNETRIM

LEDER

PLANTEMARK

ERTEHUS BANKEREISTEVÆRE

GRØNN-SAK

SVIMMEL

FORST.= LOV

DRYSSESTYGG

VEI PÅKINESISK

RETN.

VESEN

HAGETIL-SETNING

FASE

MØTTTØYELIG

LAGEDYRELYD

ØYNE

KUM

ELV I NESKOMM.

OPP-DRETT

STABLEVINDSIDE

ADELS-MANN

HAST

VEGANER-SKREKK

LITT

KONJ.

RADON

ADV.

VARSEL

AVKOM

TORV-FABRIKK

RETT

FOKU-SERT

STANGUNGDYR

MÅL

RUTINE-JOBB

BEST

LIVS-KRAFT

DYR

MYNT

ALFABET

HINNEHJØRNE

SLETTE

ORDNE

UNDER-TRYKKE

MÅL

TO LIKE

RASEREN-HETSFAN

VERV

DYRE-HAGE

I SAMMERETNING

PARTI-FORK.

ROMSKIP

SKIPS-FORK.

INSTRU-MENTET

NYN.PRON.

INN-LEGG

Kryssord Kryssordløsningen fi nner du påukeavisenledelse.no/hjernetrim


22. mai

har Henning og Henny navnedag■i 1902 ble dødsstraff i fredstid avskaffet i ■

Norgei 1966 ■

åpnet t-banenfra Jernba-netorget til Lambert-seter

i 1995 ■ble to Aftenpos-ten-journalister arrestert i Kenya da de skulle dekke rettssaken mot politikeren Koigi wa Wamwere

i 1998 sa et fl ertall på 71,1 prosent av ■velgerne i Nord-Irland ja til en fredsavtale

i 2003 opphevet FNs Sikkerhetsråd ■sanksjonene mot Irak som ble innført etter Golfkrigen i 1990

23. mai

har Oddlaug og Oddleif navnedag■ i 1701 ble den sagnomsuste piraten ■

kaptein Kid hengt for sjørøveri på havnen i London

i 1887 ble de franske kronjuvelene solgt ■for 6 millioner francs

i 1903 ble det opprettet telefonforbin-■delse mellom Roma og Paris

i 1996 åpnet Aukrust-senteret i Alvdal ■

24. mai

har Ester og Iris navnedag■i 1930 ble Amy Johnson den første kvinne ■

til å fl y fra England til Australiai 1958 ble United Press International ■

danneti 1961 ble Kypros medlem av Europarådet ■i 2002 giftet prinsesse Märtha Louise seg ■

med Ari Behn i Trondheim

25. mai

har Ragna og Ragnar navnedag■i 1890 ble Norges Gymnastikk- og Turn-■

forbund stifteti 1946 ble Amir Abdullah utropt til konge ■

av Jordan i 1969 la ■ Thor

Heyerdahl ut fra Safi i Marokko på den første Ra-ekspedisjonen

i 1992 vedtok ■Stortinget at Grunnloven skulle få en ny paragraf som sikret vern av miljøet

26. mai

har Annlaug, Arnbjørg og Annbjørg nav-■nedag

i 1907 ble den amerikanske skuespilleren ■John Wayne født

i 1918 ble Georgia proklamert som egen ■stat under mensjevikenes ledelsei 1922 ble sportskommentatoren Øivind Johnssen født

i 1933 gjorde Australia krav på en tredje- ■del av Antarktis

i 1968 gikk Island over til høyrekjøring ■

27. mai

har Katinka , Kato og Cato navnedag■i 1903 kom avisen Frem-■

over ut i Narviki 1905 nektet Oscar 2 ■

å sanksjonere vedtaket om eget norsk konsu-latvesen

i 1919 ble ■Afghanistan selv-stendig

i 1981 ga en ny lov politiet rett til å kon-■trollere alle bilister for promille i Norge

28. mai

har Vilhelm, William og Willy navnedag■i 1885 ble Christiania Fotball Club, Norges ■

første fotballklubb, stifteti 1940 kom det et forbud mot avisen ■

Dagbladeti 1953 fi kk Danmark ny grunnlov. ■i 1971 bestemte Regjeringen at ulven ■

skulle fredes i Norgei 2000 ble de siste pasientene fl yttet over ■

fra det gamle til det nye Rikshospitalet

Dette skjedde – neste uke

Ukeavisen Ledelse er en avis for ledere og ressurs personer som er opptatt av verdi skaping, samfunns-ansvar og faglig utvikling.

Vi fokuserer på det viktigste som skjer innen ledelse, politikk, øko-nomi og næringsliv.

Ukeavisen Ledelse er uavhengig og ikke et talerør for noen organisasjoner.

www.ukeavisenledelse.no

REDAKSJON:Telefon/faks: 22 31 02 10 / 22 31 02 15E-post: [email protected]

ABONNEMENT KL. 8-16:Telefon/faks: 22 31 03 40 / 22 31 03 05E-post: [email protected]

ANNONSE:Telefon/faks: 22 31 02 10 / 22 31 02 15E-post: [email protected]

POSTADRESSE:Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo

BESØKSADRESSE: Grubbegata 2–4, Oslo

UTGIVER: Mentor Medier AS

PRIS: kr 1330 per år (45 utg.)

TRYKKERI: Nr1Trykk AS

PFU er et klage organ opp nevnt av Norsk Presse forbund. Organet, som har medlemmer fra press eorganisa sjonene

og fra allmennheten, behandler klager mot pressen ipresseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner).

Adresse: Rådhusg. 17, Pb. 46 Sentrum, 0101 Oslo Telefon: 22 40 50 40 Faks: 22 40 50 55 E-post: [email protected]

■ ■ Ukeavisen Ledelse forbeholder seg retten til å lagre og utgi alt innsendt og innkjøpt materiale i elektronisk form.

ANSVARLIG REDAKTØR / DAGLIG LEDER:Magne Lerø — 22 31 03 22 — [email protected]

REDAKTØR:Terje Aurdal – 22 31 02 40 — [email protected]

DESKSJEF:Per Chr. Dæhlin – 22 31 02 45 – [email protected]

REDAKSJONSSEKRETÆR:Siv Kristiansen — 22 31 02 07 — [email protected]

JOURNALISTER:Anita Myklemyr — 22 31 02 19 — [email protected]

Bjørn R. Jensen — 22 31 02 22 — [email protected]

Bård Andersson — 22 31 02 16 — [email protected]

Dag Håkon Hellevik — 22 31 02 14 — [email protected]

Elisabeth Lund — 22 31 02 37 – [email protected]

Kjersti Moxness — 22 31 02 38 – [email protected]

Mathias Rongved — 22 31 02 44 [email protected]

DESIGNSJEF / WEBMASTER:Jørn Støylen — 22 31 02 06 — 92 43 80 [email protected]

WEB:Marianne Reinskou Granerud (permisjon) Redaksjonssjef — 22 31 02 44 — [email protected]

ANNONSER:Arnt-Ove Drageset — Salgs- og markedssjef annonse22 31 02 18 — 92 44 58 [email protected]

Hilde Leitring — Produktsjef Ukeavisen Ledelse22 31 02 12 — 98 61 71 61 — [email protected]

Per Myhre — Salgskonsulent — 22 31 02 21 — 47 85 09 [email protected]

Arne Bergsli — Prosjektleder nett — 22 31 02 17 [email protected]

Geir Johansen — Salgs- og markedskoordinator22 31 02 34 — 91 81 42 64 — [email protected]

OPPLAG:Stian Almli — Salgssjef — 22 31 02 [email protected]

Mona Røkke — Salgssjef — 22 31 02 [email protected]

Ukeavisen Ledelses nyhetsbrev holder deg oppdatert på ledelse, arbeidsliv og nyhetsbildet generelt.

Gratis nyhetsbrevmandag – lørdag

Meld deg på her: UkeavisenLedelse.no/nyhetsbrev

Verden mener – ukens synspunkter fra hele verden

av amerikanerne mener de illegale innvandrerne som jobber i USA bør deporteres, mens 31 prosent mener de bør få bli i landet og søke om statsborger-skap på sikt. Det er cirka 12 millioner illegale innvandrere i USA.

Kilde: angus reid strategies

41 %

av georgierne stiller seg bak president Mikhail Saakashvili, etter at opposisjonen har fremmet krav om at han må gå av. Opposisjonen er misfor-nøyd med fjorårets mislykkede krigføring mot Russland, og mener Saakashvili har blitt mer diktatorisk.

Kilde: international republican institute

51 % av sørafrikanerne mener valget av Barack Obama som USAs president vil være bra for det ame-rikanske kontinentet. Obamas far, Barack Obama senior, ble født i Alego i Kenya.

Kilde: tns research surveys

66 %

av britene mener ordningen med delvis indre selvstyre har vært bra for Skottland. I 1997 fi kk Skottland sitt eget parlament etter en folkeavstemning.

Kilde: populus

70 %

av pakistanerne mener landet ikke burde samarbeide med USA i kampen mot terrorisme. Pakistan er alliert med USA i kampen mot terrorisme, og USA har siden 2002 gitt landet 10,5 milliarder dollar i militær og økonomisk bistand. Andelen pakis-tanere som støtter militærsamarbeidet har steget med ni prosent siden oktober, til 37 prosent.

Kilde: international

61 %

W W W . S T E E N S T R U P . N O O S L O T Ø N S B E R G S TA V A N G E R B E R G E N T R O N D H E I M T R O M S Ø H A M M E R F E S T

Vi søker advokater/advokatfullmektiger Til våre kontorer i Stavanger og Trondeim søkes advokater og advokatfullmektiger innenfor flere fagområder.

For mer informasjon om stillingene i Stavanger, kontakt Morten B. Tidemann, mobil: 922 41 999 eller e-post: [email protected]

For informasjon om stillingene i Trondheim, kontakt Harald Ellefsen, mobil: 480 16 502 eller e-post: [email protected]

For utfyllende informasjon om stillingene, se: www.steenstrup.no

Haakon Lie nektes plass på det sykehjemmet han ønsker å bo på. AP-ledelsen er orientert. Men hva kan de gjøre? De kan ikke hive ut en annen gammel stakkar for at Lie skal få plass der han ønsker seg. Haakon Lie holder det gående fortsatt, men han følger nok ikke så godt med på nettet. Da ville han denne uken ha kun-

net lese deler av nekrologen sin som NRK publiserte på nrk.no. Det var selvsagt ikke meningen. Men det var vel en nekrolog de har hatt for hånden i 20-30 år og som plutselig havnet online. NRK må bare huske å sjekke at de som har skrevet de sakene om Haakon Lie som de har på lager, fortsatt er i live.

Returadresse: Ukeavisen Ledelse, Postboks 1180 Sentrum, 0107 OsloFO

TO

: KN

UT

FA

LC

H/S

CA

NP

IX

Ektemenn med innvandrer-bakgrunn er nå i ferd med å gi opp. Mange av dem jobber 10-12 timer, mens kona gjerne er hjemme med barna. Nå forlanger likestillingsminister Anniken Huitfeldt at de også må delta i husarbeidet på lik linje med kvinnene. De må vaske opp, skifte bleier, gå med barnevogn og hente i barnehagen.

At Ap folk stiller slike krav til innvandrere, liker selvsagt ikke Frp. Krav vil de helst være alene om. Så nå må de gå betydelig lengre enn Anniken slik at alle skal forstå at hun bare er ei pyse når det gjelder å stille krav. Det er like før de nå gjør klart at barnetrygden til innvandrer fra neste år skal avhengig av antall oppvasker og bleieskift utført med man-

nehånd. Det vil bli krevd minst to mil med barnevogn på man-neføtter per måned for å få full støtte. Og skal innvandrere få ledighetstrygd, må de gjøre som Bjarne Håkon Hanssen, og kreve av alle at skal stå opp om morran. For innvandrere er det bokstavelig ment. De må hente dagpengene ved person-lig fremmøte før 8.15 og helst med et barn på armen.

Nedtelling for Haakon Lie

SIDEN SIST

FOTO: HEIKO JUNGE/SCANPIX

U K E N S D R I T E R– Jeg sier som Yngve Hågensen. Jeg driter i hvor mange dritere Røkke har på hytta si, sier Arve Bakke, leder i Fellesforbundet. Det går også an å drite i hvor mange paller han klarer å spikre i løpet av ei uke og hvor mange småaksjonærer han klarer å skvise i løpet av et helt år. Og noen vil jo drite i at de begge er fra Molde.

FOTO: PER TORMOD NILSEN/SCANPIX

FOT

O: K

NU

T F

AL

CH

/SC

AN

PIX

Mennesker fra alle lag av folket hilste Alexander Rybak velkommen da han vendte hjem etter triumfen i Moskva denne uken.

Vladimir Putin skjeller ut nor-ske journalister som lurer på hvordan det kan ha seg at Telenor blir ranet på åpen gate i Russland, og grynter i beste fall halvhøfl ig når Jens Stol-tenberg sitter på konferanserommet i Kreml og spør om det samme. På Kola opphøyes tjuvfi skende pirat-kapteiner til folkevalgte helter, og i Barentshavet insisterer russerne på en grenselinje mellom landene som kiler tangvasene langs fi nnmarkskys-ten på sin vei nordvestover.

Dette gjør russerne med noen av sine beste venner. Lurer du på hvordan de behandler sine fi ender, så spør i Tsjetsjenia eller i Georgia.

Men det er håp i det bilaterale forholdet. Håpet spiller fele, har dådyrøyne og unorske øyenbryn, snakker russisk og har vunnet Grand Prix. Sasha Rybaks hviterussiske opprinnelse gikk på ingen måte upå-

aktet hen i arrangørlandet Moskva, og selveste Vladimir Putin gratulerte Stoltenberg med seieren da de to møttes. Fra Putins side var nok dette en indirekte innrømmelse av at han selv hadde bestukket noen dusin juryer og sørget for at Norge vant.

Her må det smis mens jernet er varmt, og Sasha fortsatt er populær i Moskva. Få ham inn i UD. Få ham inn i gråsoneforhandlingene, inn i Telenor-ledelsen, inn i kystvakten eller inn i rettsvesenet i røverprovin-sen Sibir. Bruk ham til noe nyttig, la ham løse fl okene for oss. Som den innvandrer han er, har han jo bare vært til bry så langt, og påført oss et arrangement neste år som vi ikke har råd til å holde. Ta fra ham fela og send ham på diplomatopplæring før han vinner den forbistrede Grand Prix-konkurransen enda en gang.

UK ENS H Å P

Bleieskift for innvandrere

REDAKSJON OG ANNONSE:Telefaks: 22 31 02 15Telefon: 22 31 02 10E-post: [email protected]

ABONNEMENT:Telefon: 22 31 03 40Telefaks: 22 31 03 05E-post: [email protected]

FOT

O: P

ON

TU

S L

UN

DA

HL

/SC

AN

PIX

SIDE 21 SIDE 24 Heksejakt - Dagens Perspektiv · personlig, styrker det ens posisjon og tillit...

Documents

Transcript of SIDE 21 SIDE 24 Heksejakt - Dagens Perspektiv · personlig, styrker det ens posisjon og tillit...