Svein K Søiland: Fra mitt liv og takk for det side 1 Fra mitt liv og ... … · 2016. 2. 19. ·...

Svein K Søiland: Fra mitt liv og takk for det side 1

Fra mitt livog

takk for det!Svein Ketel Søiland

Født 15.10.1937

Bildet fra 65 årsdag 15.10.2002med 9 av barnebarna, Mary og Shivas


1 Innledning

Min morfar Gustav Hovelsen, fødti 1874, begynte arbeidslivet som

glassblåser på Høvik Verk. Bedriftenvar grunnlagt 1855 som flaskefabrikkav briten Thomas Graham Smyth påHøvik i Bærum. I 1862 ble fabrikkenovertatt av Hadeland, Hurdal og Biriglassverker og i 1898 av A/SChristiania Glasmagasin .

Glassproduksjonen flyttet i 1933 tilHadeland Glassverk. Lampe- og

metallvarefabrikken, som var etablert1876 med lampeproduksjon, blesenere til Høvik Lys AS og flyttet i1972 til Halden og i 1999 overtatt avGlamox.

I arbeidet med glass utviklet bestefar seg kunstnerisk i arbeidet ved

kjemisk forarbeid, der glassmassenunder blandingen kunne raffineres såglasset ble klart som bergkrystall, ellerhan tilsatte forskjellige metalloksider,som gav farger eller teksturvirkningersom opalglans, marmorering o.l.

Ved ovnsarbeid med den glødende,seigtflytende massen laget han

plastiske dekorasjoner i flaten, entenved blåsing i mønstret form eller vedfrihåndsarbeid, eller han la «glass påglass» i form av tråder, lenker, klattero.l. I verkstedet kunne han ogsåbearbeide det avkjølte, harde glassetog prydet gjerne med gravyr, slipning,emalje- eller gullmaling i dekoratør-verkstedet.

Morfars eldre bror emigrerte til USA lykkes der med å start av

egne glassverk. Året 2002 varslekninger derfra for å hilse familieni Norge på sin gjennomreise i Bergen.

Høvik var et godt sted å leve, fåfamilie, vokse opp med natur og

sjø, nært til storbyen Christiania.

Morfar opplevde klasseskillebedriftsherren, styresmakt og

arbeider. Han var aktiv til å få fremfor arbeiderens verdi, også sosialt.

Celloen var hans instrument ifamilien der sang og musikk

senere førte til start av orkester iBærum.

Gustav Hovelsen mottok fra KongHåkons fortjeneste medaljen for

sitt samfunn nyttige arbeide.

Bestefar var alltid, frem til han innfridde kontrakten han hevdet

ha med Gud å få fylle 90 år, ved godhelse, aktiv sosial, i arbeide, somidrett og skogsturer der han varekspert å plukke sopp.

Han giftet seg med Louise Pettersen med røtter fra Flesland

(Glassverk).

De fikk barna, sønner Kolbjørn, Hans, Rolf, Knut, Edgar og

døtrene Edel Louise og min morSolveig, alle født og vokste opp påHøvik.

Etter ferdig med utdannelsen ble sønnene Kolbjørn og Hans

angrepet av spanskesyken, env e r d e n s o m - s p e n n e n d einfluensaepidemi (pandemi), fremkaltav influensa viruset A Swine som etternoen spredte småepidemier 1917 slout for full kraft våren 1918.

I løpet av sommeren hadde denspredt seg over hele Europa og

Amerika. Høsten 1918 kom en nybølge, i 1919 en tredje, og januar


1920 en meget uskyldig fjerde bølge.Flere steder ble halvparten avbefolkningen syk. I Europa døde ca.2,6 mill., i hele verden antagelig 20mill. Sykdommen angrep fortrinnsvisunge mennesker.

Ifølge den offentlige statistikk døde i Norge i 1918 7308 personer av

374 288 anmeldte sykdomstilfeller,men alt i alt antas at mellom 14 000og 15 000 personer skal ha dødd somfølge av epidemien i Norge,inkludert Kolbjørn og HansHovelsen. Musikk var medisin motsorgen i “Snørr og tårer” til “dur ogmoll” I 1918, 8 år gammel bledatteren Solveig (min mor) tildeltpianoet

Etter opplæring kom hun senere inn som student på Musikkon-

servatoriet i Oslo. Hun spilte også derhun kunne tjene penger, samtidig somhun også underviste. Sølvi Wang varen tid en av hennes elever.

1951: Utskrift fra Bærums Budstikke:Høvik orkesterforening jubilerer.

Fra ventre dirigent Fr. Hinholm,og 2 av stifterne Gustav Hovelsen

og ingeniør Alf Herwig Soløy.

Orkesterforeningen er en fortsettelseav Høvik Salongorkester.som det hetinntil 1948 - fyller i høst et kvart

hundre år og jubilerer på Strand.Orkesteret har i alle disse årene lagtan på å fremføre klassisk musikk, ogman har lov til å si at det har oppfylltdenne oppgaven. Det var høsten 1925at noen musikkinteresserte komsammen hos Gustav Hovelsen, HøvikVerk, alle amatørmusikere. Resultatav sammenkomsten var at HøvikSalongorkester ble stiftet. Fra først avbestod orkesteret av 9 mann medfrøken Solveig Hovelsen ved pianoet.Noen egentlig dirigent hadde ikkeorkesteret og det var nærmest frøkenHovelsen som ledet de førstefrembringelser. I årene 1928-29 varfiolinisten Hals leder, og siden 1929har Fridtjof Hinholm vært den dyktigedirgent og leder. Frøken Hovelsen vari hele 11 år orkesterets høyr skattedepianistinne.

Budstikkat:Fhv. Glasspuster ved Høvik Glassverk,Gustav Hovelsen fyller mandag 25.september 70 år. Han er født på Høvikog begynte i glasshytten på Høvik Verkbare 10 år gammel. Han avanserte ganskesnart til glasspuster, et arbeide hanskjøttetpå en utmerket måte til glassverket blenedlagt i 1933. Da erholdt han et gullursom erkjentlighet for 50 års fremragendetjeneste i bedriften. Gustav Hovelsen harvært og er en interessert musiker. Forutenå ha vært med i Høvik Musikkorps harhan sitt eget orkester, “Hovelsen-musikken” Men det er ikke bare somglasspuster og musiker han er kjent. Ipolitikken har han også vært med, bl. a.medlem av Bærum Herredstyre 1908/13og 1917/19 og varamann tilformannskapet en periode, flere periodermedlem av overlignings-nemda,skolestyre og helseråd. Hovelsen var ogsåi mange år lagrette- og domsmann. Haner en hyggelig kar med mange venner.

Fra Leksikon:Musikkonservatoriet i Oslo, idagNMH: (Norges Musikk Høyskole) er enhøyere utdannelsesinstitusjon i musikk.


Skolen har kandidatstudier i musikkpeda-gogikk, vokal og instrumental utøving,vokal og instrumental pedagogikk,komposisjon og kirkemusikk.

Kandidatstudiet er normalt av 4 årsvarighet og kan videreføres i hovedfags-eller diplomstudiet, begge av 2 årsvarighet.

Studenttallet var i året 2002 på ca.450. Skolen ble opprettet 1883 somorganistskole av Ludvig MathiasLindeman og sønnen Peter Lindeman,utvidet 1885 til musikk- og organistskoleog 1892 til Musikkon-servatoriet. 1969donert til Lindemans legat, og 1973 gjortom til Norges musikkhøgskole, som stortsett bygger på den tidligere konservatorie-avdelingen, mens musikkskoleavd er skiltut og lagt til Foss skole i Oslo.

Solveig Hovelsen 1931 Musikklærerved konservatoriet anbefaling:

Oslo den 16. desember 1934

Solveig Hovelsen som fremdeles ermin elev ved klaver ved musikkon-servatoriet, har vist seg å eie etutpreget musikalsk talent og ved sittenergiske arbeide har hun oppnåddutmerkete resultater.

Hun har med hell optrått offentlig 2ganger med orkester. Sidst vedkonservatoriets 50 års jubileum meden offentlig konsert i Aulaen, hvorhun spilte Griegs klaverkonsert medFilharmonisk orkester.

For hennes fremtid både sommusikklærer og pianist, er det av storbetydning for henne å få fortsettesine studier, og da hun økonomisker avhengig av den hjelp hun kanfå, vil jeg anbefale henne til legatereller private bidrag. Clare Gran

Ledig jobb for pianist i en dametrio fikk mor sommeren i 1935 til

Bergen. Her møtte hun sin Ketil somgjest ute på restaurant Boulevard, derDametrioen spilte.

20. desember 1936 ble de viet avSogneprest Ottesen i Vikøyr kirke vedNorheimsund. Jeg ble født 15.oktober etterfølgende år.

Fars slekt var fra Jæren der minoldefar Klaus ble født på Søyland

i Gjesdal kommune året 1844. Hanble viet av Sogneprest Gunnerus medMaria Nese fra Næse i Gjesdal kirkeåret 1868. Maria var 22 år og Klaus24 år da de feiret bryllupet i brudenshjem. Dette varte 3 heile dager tilende, som det var skikk i den tiden.De fikk tilsammen 10 barn, hvorav 8ble voksne. Første barnet Ketil, minbestefar ble født i 1871.

Senere i livet begynte på amtskolenog senere på Kristiansandske Bri-

gades underoffiserskole, der han bleuteksaminert 1891.

Fra august 1893 var han ansatt som konstabel ved Bergen Politikorps.


Stillingen hadde han til 1901 da hanble ansatt som overkonstabel iFredrikstad, og var senere lensmann iSkiptvet. Han viste stor interesse forsitt arbeide og ble betrodd mangevanskelige oppgaver han løste til allestilfredshet. Som påskjønnelse herforfikk han justisdepartementetsstipendium til reiser i inn- og utlandfor studier av ordens- ogkriminalpolitiet.

Til Haugesund kom bestefar i 1917som byens første rusdrikkbetjent.

Han var i sitt arbeide der i byen ansettsom en meget dyktig politimann ogvar en tid konstituert politifullmektigog også ekstraordinær politimester.

Tilbake til høsten 1891 da Ketilunderviste ved Chr. Brun’s

Høiskole i Sandnes. Der møtte hanSina Watne, hans elev i matematikkpå denne avanserte folkehøgskolen.Sina var en skjønnhet og datteren tilen av de største bøndene på Jæren,Lars Store Watne. De forelsket seg.Den store flotte velvokstebondesønnen fra Øvre Jæren, blegodtatt som ektefelle og han endretetternavnet til å skrive Søilandistedenfor med Søyland.

Etter at de giftet seg tok bestefar stilling som betjent for politiet i

Bergen og bodde på Nordnes. Der bleførste sønn Carsten født i 1896. LarsWatne 1898 og Magne i 1900.

Da Politimesteren i Bergen fikk nystilling i Fredrikstad, varte det

ikke lenge før bestefar i 1901 ble“headhuntet” til stilling sometterforsker i Fredrikstad Politi.

I Fredrikstad fødte farmor min tanteSigne i år 1902, Kari 1904, Ketil (minfart) i 1910 og Margot 1912. Det varikke uvanlig med 7 barn, men med åarbeide for politiet måtte familiensosialt utad fremvise en høyere stan-dard enn det jobben betalte for. Atbarna deltok i foreldrenes kamp fortilværelsen viste seg også senere. Godtutrustet som de var fysisk og mentalt,startet de hver for seg sine egnefamilier.Stolthet av familien var felles.

I 1926 reiste far til sjøs som byssegutt på lastebåten 10000

tonneren m/s Haugaland. Det måttebetales depositum til rederiet somgaranti for at far ikke å rømte fra båteni utenlands havn. Farfar varpolitimester i Haugesund, og fikk løstløst far fra forpliktelser for åavmøsnstre og ta gruvearbeide iCanada.. Han var 17 år og losjertesom nabo til broren Lars som var but-ler for gruvens direktør i et velstelthus inne på gruvens området.

Kontakt med broren, min onkelLars avgrenset seg mest til at de

snakket sammen når Lars var ute ogluftet hundene. De arbeidet og levethver for seg. 17 år gammel var fars“beste venner” personer fra mangenasjonaliteter. Slik ble han kjent medspråk, Engelsk, Fransk, Tysk og Finsksom han senere i livet fikk stor glede


og nytte av.

Lars hjalp med å få finansiert fars første bil, en Ford T. Han holdt

åpent hus og kjørte gjerne gjester tilog fra festene. Han kom i kontakt medpolitiet da de syntes det gikk litt forlivlig for seg. Lars følte sin stillingog prestisje truet. En slik bror var nokbest å få vekk fra det festlige miljøetog derfor finansierte han fars tur hjemigjen til Norge. Han skrev til Carstenom “problemet” og ba ham finne etarbeide for Ketil i Norge. Men i 1929var ikke arbeide å få i Norge, iallefallikke som tilfredsstilte en livligungdoms behov. Bestefar finansiertederfor reisen tilbake til Canada og dermøtte far igjen sin litt skuffete bror.Håpet å få broren ut fra gruvemiljøethadde ikke lykkes. Men det løste segmed at Ketil fikk ny jobb somskogsarbeider langt borte fra gruvene.Det ble hardt fysisk arbeide. Tilbaketil Norge igjen i 1932 veide han over110 kg med muskler. Han var enkjempe og villig til armtak med enhvilken som helst utfordrer. Carstenvar da bestyrer ved Karmøyruta ogslik fikk han skaffet Ketil jobb somsjåfør på Karmøyruta. Det varte hellerikke lenge før han for å lære mer fikkhan jobb ved Strømmen verksted ogbygget karosseri på busschassis. PHTSchmidt i Bergen var kunde ogleverandør.. På tur til Bergen medleveranse i 1932 tok far feriejobb for

å kjøre turister på den nye veien tilNorheimsund i Hardanger. Han bleder kamerat med sogneprest sønn iVikøyr kirke Leif Ottesen. I Bergenmøtte han også mange interessantepersoner. Lund senior som eideK.1871 og GoGo næringsmid-delfabrikk støttet sønnen Per med hanstartet firma Lund & Søiland iNordahl Bruns gt. 3, bak hotell Norge.

Fars brev til mor datert

Brevhode: Lund & Søiland AS Automobildeler & Rekvisita Kontor og utsalg Nordahl brunsgt 3 8.10.1936

Kjæreste Solveig skatten min.

Sitter nå i den hyggelige daglig-stuen hos Ottesen og venter påmiddagen. Vi hadde en strålendetur innover og solgte bra med varerpå veien. Kom til Norheimsund kl7 igåraften, og var først innomhotellet og blev budt the ogsmørbrød. Kjørte så hjem tilOttensens og blev hjertelig mottatt.Efter å ha spist en god aftens fikkjeg tatt et bad og siden var jeg isengkl 10. Våknet kl 0800 idag morgenav at Ottesen spilte piano for åvekke oss. Spiste deilig frokost oghar siden vært ute og solgt. Vi harflere kunder å besøke her enda ogfår full travelhet resten av dagen.Reiser herfra i natt kl 4 med båt tilLofthus, og er vi i Odda imorgenmiddag.

Tenker masse på lille skatten minog lengter efter å få se lille “tynemitt” igjen. Dette blir nok alt foridag for nu er maten servert, menskal du snart få høre fra meg igjen.Tusen kyss og klem


fra din Ketil

Skal hilse fra Leif og familien.Hils Torny.

Samarbeidet med Per Lund ble brutt og Lauritz Schmidt, lenge et godt

øye for far, ble ny partner 31.mai1937 med starten av firma K. Søiland& Co med broren Lars sitthandelsbrev. Co’en i selskapet varP.H.T Schmidt.

En grunn for fars engasjement til Schmidt var at han møtte sin livs

kjærlighet Solveig. Hun spilte pianoi en dametrio på Boulevard. Solveigtjente penger til videre utdannelse.Hun hadde allerede debutert medGriegs A moll med Filharmoniskeorkester der HM Kong Håkon varhedersgjest i Aulaen. Musikklærereksamen var gjennomført og morunderviste ved Musikk konservatorieti Oslo da hun til forandring mottokengasjementet fra sommeren 1936 iBergen. Med langt lyst hår og sommelkedrikker var det tøft i restaurantmiljøet. Hun vakte oppsikt både sommusiker og kultivert skjønnhet. Farskjærlighet var fra første blikk og dadette var gjensidig billigere det ogbedre å bo sammen enn på en hybelenn hver for seg.

De flyttet som nygifte til leilighet i Løbergsvingen, i huset til

Arianson. Mor syntes ikke hun fikknok tid sammen med far som jobbetfor å det nye firmaet med Schmidt.

Jeg ble født i Løbergsvingen. ElseLudvigsen ble ansatt som min

barnepleierske.

Vi flyttet til leiligheten 3de etasjenover butikken i Nordahl Bruns gt. 3.

Far var hjemme til lunsj ogekteskapets lykke i 2 år til krigen

startet 9. april 1940. Tyskere kom datil rett utenfor vinduet vårt hotellNorge. Vi fikk angst for å bli bombet.Vi evakuerte til Tysse i Samnanger ogbodde der til ut sommeren 1940 hosHåkon Hadeland.


adeland.

Min første bil: Tysse i Samnanger 1940

Far var mest i Bergen og kom hjemså ofte han kunne. Tilbake i Bergen

var ny moderne 3 roms leilighet iJørgen Moes gt 14. Klaus ble født 8.desember 1940.

I bilbransjen var hestehandlere utkonkurrert men noen fortsatte

salg av bilen. De tilpasset seg tidenog men holdt gammel tradisjonenmed en kjøpskål. Alkohol var dermange flyktet til med sorg ogproblemer.

Kreftene til far var svekket på grunn av sykdommen etter skade i

lunger med støv fra gruvearbeid iCanada. Kroppsvekten hadde hjulpetpå forbrenningen av alkohol. Han fikktuberkulose som viste seg kom før hanfylte 20 år uten han selv visste det.Oftere trøtt og sliten var drinken hansmedisin. For bedre til alkoholen reistefar til Framnes Kursted på Opheimved Voss sommeren 1941.

Nyrene angrepet av sykdommen og en ble fjernet etter operasjon påRøde Kors Klinikken i Fosswinkelsgtåret 1942.

Framnes 1941

På søndagstur fra Jørgen Moes gtgikk far og jeg til Vaskerelven 39

og besiktiget salgslokale. Firmanavnvar ikke bestemt og far leide i egetnavn. 24.juni 1942 registrerte hanSøiland Bilrekvisisita A/S.

Far var nå sammen med mor i egenbedrift. Forbindelsen med PHT

Schmidt var slutt og krigen mellomhandelsfirmaene blomstret i kamp omkundene. At han var syk og tappet forkrefter var ofte synlig.

Han gav kunder personlig service som da verksmester Birkeland på

Mildebilene Søreide var aktiv medkjøttpakker som ankom fraFørdetraktene. Forretningen iVaskerelven tok imot og distribuerte.Birkeland, far og Strøm Olsen blearrestert av Gestapo som kom tilVaskerelven mens de holdt på å pakkeom kjøttet.

Jeg husker fra Gestapos besøk hjemme i hos oss i Jørgens Moesgt

da de beslagla 100 egg lagret i enkrukke på vannglass. Jeg møtte desortkledde Gestapofolkene da jegkom hjem fra Greve’s barnehage iHaukelandsveien.


Birkeland, verksmester ved bilruta Milde -Bergen var hovedmann

for kjøttprosjektet og ble sendt tilGrini og senere Tyskland der han dødeFar ble sendt til Grini.

Ansvar i firma tok leverandører, Auto Supply og Torleiv S

Corneliussen i Oslo som sendte egnefolk til Bergen. Kåre Nilsen fra AutoSupply var i Søiland Bilrekvisitasommeren 1943. Regnel og Per Filtvetkom også og gjorde seg kjent. Brevmor skrev til far da han var i på Griniforteller:

Søndag Askøy den 1/8.43

Kjære Ketil.

Takker for brev. Godt å høre du hardet bra. Vi er fremdeles på Askøy ogalt er bare godt med oss.Blir herenno ca 14 dager. For tiden streverjeg med å få fatt på bær. Det er ikkelett, men litt blir det vel i år også ----Angående saken ------- De 400 hosstatspolitiet har jeg spurt eftertidligere. De er satt inn på bankbok.I forretningen går det bra. Kundenehar vi jevnlig besøk av. Men desavner dig.Men Rigmor, Nordgreenog Nilsen er flinke og greie, likeledesArne (Dalland) lagergutt og Roaldløpergutt. Samtlige ber meg hilse.Rigmor og Olav har nå feriert i 14dager. Begynner imorgen igjen. Jegreiser da innover. Skal hjelpe Rigmorå få sendt pakke til fetteren hennes,da hun selv begynner å bli triveligog rund no. Hun henger ifra tidligtil sent, enda hun ikke alltid er såfisk. Antagelig reiser jeg forforretningen i august om det gåriorden med reisetillatelsen. Har godtrening fra tidligere reiser og skal jeggjøre det så godt jeg kan denne

gangen også.Her på Askøy er de no ferdig medslåtten hvor vi alle har hjulpet.til.For oss var det bare moro, vet du.Har hatt strålende vær og fintørk.Barna i soldrakter og jeg selv ishorts - ved badestranden, i høiet,potetåkeren og over vaskestampenved brønnen. Riktig festlig. Menkleggen var ofte lei, og Svein varuheldig og fikk stikk på hånden. Detble blodforgiftning med byll underarmen.Var hos legen fredag og fikkhull på den.Det kom masse materieut og han var svært dårlig avdet.Men nu løper han like lett og erriktig kjekk igjen. Begge smågutteneber meg hilse masse til far. Delengter å snakker så om deg.Skalhilse deg fra alle kjente og spesieltfra Peder og konen.

Kjærlige hilsener fra guttene og migsom lengter og venter på dagen viigjen har far hos oss igjen.

Din Solveig

Det ble bestemt stopp for drift avfirma. Varer ble pakkes og klare

for retur til Oslo eller solgt til Wigand,Jæger og Auto 23. Men skjebnen villeannerledes. Kvelden da alt var klartfor avvikling følgende dag ble farfrigitt fra Grini og ankom til Bergenmed Oslotoget. Sammen med mormøtte jeg han på stasjonen og huskeren blek slank mørkhåret mann utenhodeplagg, med brun skinnvest,nikkers og med beksømstøvler, vinkefra stigbrettet da toget slakket av ogstoppet inne på stasjonen. Godeklemmer startet fars ordtak

“Bå kan intet kan stoppe oss”.


Jetil og Solveig Mjølfjell 1946

Etter hjemkomst ansatte far, SanderFredriksen, bror til Fredriksen som

da ledet Auto 23. Otto Beyer-Nordgreen ble ansatt som ekspeditør.Frk Irene Iversen, var handikappetetter poliemolit og måtte brukestokker for å bevege seg. Hun ledetkontoret som befant seg midt ibutikken. Arne Dalland ble løpergutt.Varesykkelen med kurven foranbrakte varer til buss fra Permanenten,ved Brannstasjonen eller fraRosenkransgt når det var forsendelsetil Åsane. Kaiene Nøstet, C. Sundtsgtog Bryggen var andre sendesteder.

Varer ankom med Jembanenslastebil til Vaskerelven. Når

sykkelen var for liten klarteHANDVOGNEN jobben.

Det hendte en gang at den tippetrundt fullt lastet med syrefyllte

batterier. I 1947 ble anskaffet enkombinert transport/ reisendebil. EnEngelsk Fordson varevogn. Andersen(revolverkjeften) som hadde vært påfeil parti under krigen, var nå tilbakefor arbeidslivet. Han var tidligere hosBrdr. Algaard og godt innarbeidet ibransjen. Han etablerte forbindelsenmed Årdal & Sunndal Verk i Sogn.

Søiland leverte daglig varer til buss selskapene rundt Bergen, Bergens

Sporvei, Firda Billag, Nordfjord &Sunnmøre Billag, Stranda &Sykkulven Billag og Finn Ose i Volda,fikk opplegg av deler i sin start og nystorkunde.

Sanatoriet Sand i Ryfylke 1948

Høsten 1947 var jeg begynt i 3de klasse på Møhlenpris skole. Far

ble en kveld hentet fra sengen hjemmeog i båre øyeblikkelig innlagt påLungegården Sykehus med antattgalopperende tæring, en tidligerebetegnelse på meget raskt forløpendetilfeller av lungetuberkulose.

De angrepne døde ofte i løpet avfå uker.Tuberkulosen var tidligere

alvorligste folkesykdom her i Norge,men den har vært i tilbakegang siden1900. I 1945 døde her i landet 1980mennesker av tuberkulosen. I 1997var det 205 nye tilfeller av tuberkulosei Norge.


Kunstig pneumothorax var praktisert påsanatoriet Sand i Ryfylke en behandlingsmåteved lungetuberku-lose, lansert av denitalienske legen Carlo Forlanini. Den bestod iå føre luft inn i lungesekken og ble særligbrukt ved ensidig lungetuberkulose for å fåden syke lungen til å falle sammen”Blåsingvar betegnelsen far brukteog heldigvis ble ikkemetoden benytet for hans vedkommende.

Man fars tilfelle ble navnet pleuritt (av gr./lat. ‘side, ribbe’ og -itt) pleuritis, betennelse ibrysthinnen, «lunge-sekken», som klerlungens utside og brystkassens innside.

Pleuritt kan være ensidig eller dobbeltsidig.Den er i begynnelsen tørr, med et fibrinbeleggpå lungesekkens innerside. Ofte går den overtil våt, ekssudativ pleuritt, med uttredelse aven serøs væske i vekslende mengder, 1-2 l ellermer, undertiden med tilblanding av blod ellerfibrin. En hyppig årsak er tuberkulose, mendet forekommer også pleuritt av revmatisk ogannen opprinnelse. Lungebetennelse kankompliseres med pleuritt, undertiden meddannelse av materie i lungesekken, empyem.Etter at tuberkulose som årsak er blitt mindrehyppig, forårsakes pleuritt nå oftere avvirusinfeksjon, særlig Coxsackie-virus,lungekreft eller primær svulst i lungesekken,betennelser som har grepet over franaboorganer ovenfor eller nedenformellomgulvet. Tørr eller våt pleuritt kan ogsåledsage blodpropp til lungen (lungeemboli).Særlig den tuberkuløse pleuritt kan utvikle segsnikende, men setter ofte inn akutt med hold ibrystet og feber på ca. 39 °C. Ekssudatetresorberes som regel etter et par måneder; vedstørre væskeansamlinger må det foretasuttapping (thoracocentese).

Far overlevet pleuritten og forret-ningen fortsatte. Da Jens Teigland

i 1950 flyttet til nytt verksted iMøllendalsveien, overtok farverkstedet i Straumev. 1 på Fjøsanger.

Batteriverkstedet var meget lønnsomtda det flyttet fra en leiet kjeller iLøbergsveien og innredet driftsammen med bilverkstedet. SigurdSørensen var der teknisk leder ogKjell Hagebø ledet karosseri. NilsTerkelsen fra Mildebilene ble ansatt

som daglig leder.

Kunder til verkstedet var bl. a Bjarne Fossen Transport og

militært IR-9 med reparasjon avJeeper. I perioder ble bygget /repararet kjettinger for Sporveien.

Lønnsomheten for verkstedet var dårlig også fordi far mest var

sengeliggende og arbeidet pr. telefon.Det var ikke lett å finne folkene forlønnsom drift.

I ferier 1946-49 var min bror og jeg måneder ad gangen hos familien på

Høvik og Nesøya.

Hos familien på Høvik og Nesøya.


I 1950 var jeg hele sommeren i North Shields som medlem i familien til

sjømansprest Bakken. Medbraktsykkel med ballongsdekk imponertede engelske guttene og gav megtilgang til mange jevnaldrende der.

Leiligheten i Jørgen Moes gt var trang for pleie av far. Men

avlastning for mor kom da sykepleierAnna Halland ble vårt nyefamiliemedlem.

Søster Anna lot Gud styre livet og takket for å få gi av sitt

pensjonistliv til familien Søiland.

Bønnens makt, ledet av sognepresten Bernhard Eide i St.

Markus menighet gav synligeresultater. Mor fikk tid som musikalskleder for St. Markus Damekor.Bernhard Eide ble sentral og førtemange samtaler med far og ble ogsåmin gode rådgiver frem til 1970årene.

Jeg vet ikke årsak til mors senere brudd med Eide, men livet viser

seg alltid krav til at en ikke får noeuten å gi. Mor fikk mange gode ordfra menigheten, men intet kom senere

fra Bernhard Eide som ble mer enn90 år gammel,

Jeg begynte i 1951 på realskolen,men fikk av far beskjed å bli fort

voksen for å hjelpe i forretningen.Kreftene minket. Han søkte kjøp nybil som vi var heldige å få i 1952.Thorolf Fredriksen jnr var i hjemmetog ordnet kontrakten

Jeg sluttet på realskolen ogakademisk utdannelse da jeg i au-

gust 1952 begynte på BergenTekniske Fagskole, Bilfagskolen 15år gammel.

Far søkte for bedre boforhold. Han kontaktet bill. mrk i BT, annonse

for salg en større eiendom og fikkstraks tilbakemelding fra OttoFrønsdal for Prestholmen iSælenvannet. Årsak til han kontaktetfar var Frønsdal’s interesse å få hilsepå personen han hadde hørt var bedreenn ham selv “å svinge begeret”. Nåhadde han påskudd å få hilse. Det bleavtalt fest etter turen med drosje ut tilFyllingsdalen, der jeg bare fikk væremed om jeg avtalte med drosjen “atjeg reiste gratis”.

Otto Frøndsdal, Mor og jeg roddeover til Holmen og besiktiget en

praktfull idyll.

Tilbake på landsiden satt far medstokken og drosjefører. Hans


første replikk var: “KJØPT”. Kr40.000 i 1951 må for å forståessammenlignes med 8 industri-arbeiders årslønninger. 12 mål øy varfars drøm. Han var solgt og arbeidetfor finansiering som ordnet seg medkr 10.000 i lån fra Robert Urbye A/SAuto Supply Oslo, mors, Klaus ogmine sparepenger og med et lån iVestlandsbanken var kjøpet OK. Morble eier.

t

Familie fra Øst og Sør besøkte oss på Holmen. Vi fikktelefon og far igjen kontakt meduteverden. Søster Anna, sykepeierenvar alltid ved hans side og familienblomstret.

Holmen gav kraft til et lenger liv.

Brev fra Studentbyen på Sogn i Oslo. Onsdag kveld 16. juni 1955.

Kjære dere alle.

Takker for begge brev og buksene jeghar fått fra dere Er hjemme til St. Hans.Sk al høre ettermuligheter for hjemreiseimorgen på jernbanen. Ingenbrukbareover fjellet med bil neste uke. På Høvikimorgen. Gir da bestefar kr 30.- Ute medSchulstad og spiste middag lørdag. Bilterundt og så alle ukjente og kjente stederi Oslo. Middag Frogner. Kaffe Ekeberg.Hyggelig kar. På Høvik søndag og skalspise middag hos Edgar. Tirsdag spistejeg hos Knut. Hilse fra alle. Har detellers utmerket på alle måter. Bruker


meget penger og vet hvilken tiltak sommå treffes på neste Oslotur for å levebilligst. Får middag til kr 1.75. Hva meddet? Jeg må ha 3 porsjoner + drikke.Vann serveres ikke- Bare brus.Ellers går det smått med matstell påkammerset. Kjøper kefirmelk og boller.Blir mett. På arbeid kjøper jeg mellom6-10 rundstykker hver dag + melk.Kontordamene som serverer tror ikkefolk kan spise så mye. Da jeg sist ba om10 halve rundtykker med ost ville hunikke kjøpe mer enn 5 av gangen, menjeg hadde spist 10 da jeg var ferdig medlunsjen. Kjekt far er bedre. Jeg følermeg selv bedre da.

Beste hilsener fra Svein.

P.S. Send ikke flere brev, pga adresse,før jeg vet når jeg reiser.

Hengebro ferdig 1955

Denne fine jenten, Mary Vedå fra Møhlenpris gikk på samme skole

som meg uten vi visste om hverandre,før 23. januar 1955 da Mary var pådans i Bergen Turnforening og jegtraff jenten jeg ville gifte meg med:

.

Så skjedde 5. oktober 1957.

Kanskje omgivelser fra Solveigsmusikk og liv har vist veien til verdiermange enda ikke finner. De størsteverdier er ikke synlig utenfra fordidisse er inne i hver enkelt av oss.


Etter 2 års lærerik Bilfagskole ogpositiv teoretisk- og praktiskundervisning begynte jeg somyngstemann i Søiland Bilrekvisita AS15.juni 1954. Bemanningen var daløpergutt, Finn Eide kontor/ekspeditør, Einar J Eriksen salg, GerdJohnsen kontorassistent og jegarbeidet i butikk og på lager. Far holdtseg hjemme i sengen med daglig ikontakt til storkunder pr telefon.

Søiland Auto Elektriske AS påFjøsanger ble avviklet og solgt til

Rustfrie Maskiner, senere StørksenRustfri Industri. Reservedeler bleoverført til Vaskerelven.

Fars problem å arbeide fra sengenhadde sine fordeler. Han oversatte

tekniske handbøker fra engelsk tilnorsk. Importøren StrømmenVerksted og AS Autoindustri i Oslotilbød betaling for arbeidet men farvalgte retten å få levere reservedelertil Bergens Sporvei. Sammen medÅrdal Verk og Firda Billag utgjordenoen få firma 70% av driftsinntekter.Andre busselskap og storforbrukerevar resten av kundemassen i tillegg tilet mindre salg over disk av deler ogrekvisita til bil- og latebileiere.

For å utvikle videre, få nye kundersom f. eks entreprenør /

transportbransjen og Industri, ble farskamerat Leif Ottesen ansatt i 1955.Han kom fra jobb som driftsleder vedHøyer Ellefsen anlegg ved Skjåksammen med konen Asborg tilBergen. Hun begynte på kontoret daFinn Reusch Eide sluttet og Leifdaglig leder.

Ekteparet var der til 1957 da Leiffikk salgsleder jobb i

Bergensavdelingen til Maskin a/s K.Lund for Brøyt gravemaskiner.

Tekniker, Gløer Gudmundsen bleansatt. Nyutdannet fra 2årig tekniskskole i Bergen var teknikerne der påskolen enig at ingen skulle jobbe formindre enn 12.000 kr i året.Gudmundsen begynte i Søiland til hanetter noen år overtok produksjonenihos Hagbart Schjøtt og oppgaven åreise til Spania for å lede en nykonfeksjonsfabrikk der.

Nils Fuhr, svoger til Einar Eriksen,begynte på kontoret da jeg reiste tilmilitær førstegangstjeneste juni 1958.

Far døde 9. februar 1959 og jeg søkteutsettelsetil førstegangsplikttjenesteni Kystartilleriet ved Bergen Festning.21 år februar 1959 var jeg dagligleder for 8 ansatte i SøilandsBilrekvisita.

Brev fra morfar Gustav Hovelsen:Kjære Solveig! 19.12.1960

Hjertelig takk for kjærkomment brev,men det var også litt vemodig menaligevel oppmuntrende og - glædelig formeg at du slik mindes våres hyggeligekoselige hjem da vi alle var sammenhjemme med MAMMA, derfor vil jegpå denne maate takke deg for det vakrekjærlige brev med vers som lyder slik:

Du blide tanketal du til mitt hjerte,hver gang meg veiensynes lang og slemdu søtt skal dæmpevær en bitter smerte

og lokke smiletgjennom tårer frem.

Med hensyn til din 50 årsdag vil jegvære med paa en liten gave til, detteordnes med guttene.Saa faar jegforeløpig Ønske deg og alle hjemme iBergen en god og hyggelig Jul særligmå du hilse Svein og Mary og mineoldebarn fra Oldefar.Klaus kom vel hjem! Far


Ketil født Leilighet H. Holmboesgt1959 Far døde Jeg “spyr” i 6 mnd

Frode født 1960

Salgsteam Vaskerelven 1962

“Alt til bilen” 1962

Far ønsket bygge et musikkhus medflygelfor mor på Holmen.

Først måtte bygges ny bro i 1965.


Broåpning Fra venstre Svein,Ivar Løtvedt, Klaus, Liv, Mor, Brdr

Økland ogderes far, SandtorvFrode og Ketil på sykler.

Koldtbord servert i hytten etter åpning.

Mor ref hytten og bygget huset i 1967 og opplevde 15 gode år iParadis, selv om business av og tilkrevde sitt. Hun tok avskjed medpianospill til familien julen 1982.

Tårer og sorgen føltes sterkt der ogda, men hun forlangte og som også

ble, en god kveld med sang, glede ogspill. Legen Klaus hadde medkufferten og gav mor hjelpen hankunne mot smertene fra kreften.

Jeg satt alene med mor da hun dødei i mars 1983 døde på Kvinnekli-nikken der hun var priviligert eget romog hjelpemidler. Jeg opplevde der enkraft fra sorg til en takk for livet somhadde vært. Etter bisettelsen spiltemor selv på piano fra et bandopptaktil avskjed i et fullsatt Terminus Hall.

Enda, 20 år etter hennes død, får jeg mer og mer gjennom henne tilgode for livets verdier. Kanskje ogsåoldebarn inspireres. BarnebarnetKetil med ektefelle Siri synes sanseverdier fra Solveig Emilie Hovelsen’s(gift Søiland) kraft. De kallte opp sinførste sønn etter far og mor navnetKetil-Emil. Han spiller 8 år gammelpå hennes Beckstein piano. Hvemvet?

Verdier ? Mors viktigste var å værefornøyd, arbeide med menings-

fyllte oppgaver og gjøre noe forandre. Hun mente om du plassertepenger i banken, var de til bankensdisposisjon. En burde selv kunnebruke og investere fornuftig.

Søster Anna gav Klaus penger tillegeutdannelsen hun sa han kunne

betale andre når han selv begynte åtjene penger. Slik gir du meg tilbakevar hennens ord.

Far sa at jeg skulle drifteforretningen for å betale / hjelpe

Klaus økonomisk til å studere.

Firma Søiland leverte verktøy,deler- utstyr fra lette til tunge

kjøretøy som stilte krav til salgsteami Vaskerelven som i 1962 innfriddefor fornøyde kunder. Mor ønsketsvigersønnen til Bernhard Eide somøkonom. Men slike ekstra utgifterprioriterte salgsteam å bruke på annet.

Jobben var leveranser “Alt til bilen”skaffe frem reservedeler til

slagordet:

“De snakker med folk som vet”

Kundene fikk levert alt de bestilte med hjelp at vi “skaffet” varerlokalt eller der de ellers var


tilgjengelig, da vesentlig fra Oslo.

Fra 1960 var utdannelse avøkonomer og ett trinn høyere,

foretaksøkonomer for å bedreøkonomi med bruk av logostikk forvarelager, produktivitet og ytelse ikroner pr ansatt årsverk, pengestrøm,kreditt, kontant eller forskuddsbetaling av tjenester.

Overskudd - tjene penger var mer ifokus. Fra i 1959, å tilby

reservedeler fra et rikt assortertvarelager utviklet seg til leveranser frasentrale depot til på huset hos kundeninnen kl 16 neste dag. F. eks Toyota,Ford eller VAG forhandlere i Bergenfår sendinger fra Østlandet kl 18 kjørtmed bil til Bergen levert kl 0700 nestemorgen.

Økonomi beviste at lagerkostnader var større enn transportutgifter.

I Norge var bare noen hundre tusen kjøretøy etter den annen verdens-

krigen. Først i 1960-årene kom bilenfor alvor da bilrasjoneringen bleopphevet. I løpet av ti år ble antallbiler i Norge nær tredoblet. I året 2001var 3,5 mill. motorkjøretøyerregistrert i Norge. Av disse var 2,3mill. biler, hvorav 1,9 mill. varpersonbiler.

I tillegg kom de kollektive transportmidler til felles rådighet forallmennheten som omfattersporbundne transportmidler som tog,forstadsbane, sporvogn ogtunnelbane, samt buss og taxi.

1963 Nye lokaler Strandgt 225

“Du snakker med folk som vet”

Det er politisk enighet om at envesentlig større del av person-

transporten bør skje i kollektivtrafikkfor å lette trafikkavviklingen ogminske forurensningen. I praksisfusjonerte trafikkselskap til størreenheter sentraliserteservice. Teknologifor kjøretøy var forbedret og kostnadfor vedlikehold redusert. FirmaSøiland Bilrekvisita merket turbulensfor distribusjon. 50% av Søiland varerkom fra Auto Supply,s som i 1978gikk konkurs og Avon Rubbers somopphør i 1976 stoppet sitt salg tilNorge. Spesialfirma startet ogsvekket profilen til Søiland somsentral leverandør. Rådgivning fraHandelshøyskole, bank og nøkkelper-soner fra næringslivet gav intet til megom hva til fremtide. Skomakeren var


nesten borte fordi folk heller kjøptenye sko og slik var også tendens forbilen. Reparasjons mønsteret endretprofil.

Nytt Engros Nyborg 1978

Leverandører endret distribusjon ogstørre kunder innkjøpsordninger. I1980 startet 8 nøkkelpersoner egnenye virksomheter med god støtte fratradisjonelle leverandører til firmaSøiland. Nye folk ble ansatt, mendisse klarte ikke å følge opp i forholdtil behov. Ny innkjøper kjøpte ettertidligere data med resultat atlagerbeholdninger økte med 6 sifretbeløp i kroner og nøkkelkunderreduserte kjøp med kontakten tiltidligere nøkkelpersoner.

Utdrag årsberetning firma SøilandsBilrekvisita AS 1980 forteller:

Til tross for vanskelige arbeidsforholdoppnådde firmaet i 1980 enbruttofortjeneste som i kroner var størreenn året før. Vanskelighetene oppstosom følge av at flere av fimaetsnøkkelpersonale sa opp sine stillingerog etablerte egen konkurrende bedrifter.Nye medarbeidere måtte ansettes oglæres opp, interne omplasseringer avpersonalet var nødvendig for å mestrede problemer som meldte seg.Sammenlignet med året 1979 faltomsetningen med 1.3 mill, eller med vel7%. Omsetningstapet fant vesentlig stedi siste tertial av året. Det gledelige er

imidlertid at bruttofortjenesten i prosentav omsetningen økte med nær 10%, fra25.45% til 27.94%. (Kommentar SveinSøiland: Mindre varesvinn). Regnska-pet kunne derved gjøres opp medbalanse etter fulle avskrivninger.

Omsetningssvikt i høstmånedene førtetil unødig store lagerbeholdninger vedutgangen av året. Medvirkende var ogsåat innkjøpene måtte overtas av nyepersoner. Resultat var en lagerøkningsom førte til at omløpshastigheten sankfra 3.24 til 2.8 i løpet av året. Dette harpresset likviditeten og gjorde detnødvendig å øke kassakreditt. I løpet avåret var 38 personer hel- deltidsansatt.

Tilsammen er det utført 25.31 årsverk.(1979: 27.28). Årsregnskapet viseroverskudd kr 4.270.17.

For med var problemer til å lede26 årsverk eller 36 ansatte etter viflyttet til Nyborg. Gnisten manglet ogi ettertid hr jeg funnet ut av det. Dengang søkte jeg å bedre kompetanse åutvide styret med 2 personer fraHandelshøyskole miljøet som ansatteen ny disponent som ikke innfridde.

Jeg tok beslutningen tilendringer å komme ut fra driften og

videre med annet å overleve med.

Et tilbakeblikk på 20 års lederjobbsiden 1959 som mest var for leveransemed ymse varer og kommunikasjonmed kunder innfridde med fortjenestetil lønninger og investering til å gjørejobben. I 1969 økte firmaets årsverkfra 16 til 24 personer da vi overtokkonkurrenten Bergen Operating Co’sbutikk på Danmarksplass.

Samtidig utvidet vi med 2000 kvmlager for bilgummi, felger, verktøymaskiner, ekshaust og pigging og


montering av bilhjul i Ludegården iSandviken. Jeg husket da prestenBernhard Eide nevnte om behov foradministrasjon, eller på norsk “plan-og tilrettelegge, flyt, bevegelse,handling, trivsel, kyndige folk somjobber og samtidig få økonomiskresultat til videre ekspansjon.

I 1972 var administrasjonen vedstupet.Jeg husker fra drømmen da jegkjørte bilen utfor i svingen til stupetved brudesløret der jeg ute i luften såned mot dalbunnen og avslappet følteriheten før bilen smalt mot dalbunnenog jeg våknet.

En kan ikke forlate et privat firma der du har ansvar. Jeg ringte

professor Holbek Hansen vedHandelshøyskolen og fremla manglerfor ledelsen. Han svarte at slikt ikkevar Handelshøyskolens område, menetter kort tid kom en voksen studentog spurte om å få gjøre sinseminaroppave med firma Søilandsom objekt. Prosessen som i 1974gjorde meg overflødig “dagligeoppgaver”startet. Nøkkelpersonerstyrte i firma og fikk sving på driften.

Der kom forslag å få gjort mere for åtrygge fremtid, finne plassen i et størrefelleskap. Kunne noe gjøre bedre motde mange leverandørers “split oghersk”. Jeg reiste rundt til forskjelligemulige partnere og orientererte meg.

Auto Jobbers møte Oslo 1975

I 1975 registrerte firma Auto JobbersNorge AS med 4 partnere ogpresenterte en markedsprofil i Norge.

I Tyskland var allerede ATR (AutoTeile Ring) en organisasjon av friedistributører. Søilands ressurser blebrukt for Auto Jobbers, men ulikhetermellom religiøse Sørlendinger,selvsikre Trøndere, Østlandskekremmere og føyelige Bergensereførte til personlige motsetninger,spesielt Øst og Sør, som påvirketnegativt for videre fremdrift og etutvidet samarbeide.

Løsningen vi kom frem til var å selgealle jobbers firma for sentral styringog eierskap, men de forskjeller somda var ble ikke arbeide for Jobbersvidereført.

Et mottiltak til Jobbers struktur komfra tradisjonelle importører i Norgetilsluttet ARGF (Automobildeler ogRekvisita Grossistenes Forening) somi 1987 startet AUTOMESSEN, enlukket fagmesse der rundt 20000besøkende hvert 3de år fra en rekkefirma fra hele landet setter opp busserfor egne ansatte og kunder til messe iOslo. I 1996 var messen med 82utstillere (ingen bilforhandlere) forsalg av (alternative) deler, verktøy ogutstyr. Firma representerte årligomsetning på 5.2 milliarder og 2400ansatte.

Tidligere samtale med Jan Jæger i1977 om samarbeid mellom Auto

Jobbers og Autolink førte nå til nykontakt. Etter en periode med “om ogmen” besluttet Per Jæger, Jan Jægerog Per Jæger jnr. 18. august 1981 atde påtok seg videre ansvar. SolveigSøiland var sikret pensjon og Ketil ogFrode jobb og 10% av aksjer.


stilte til disposisjon for meningsfyllteoppgaver i konsernet’s engros medrapport til Jan Jæger.

Fra 18. aug 1981 fritatt ansvar ogavlevert ansvar ved at Per Jæger juniorovertok min stol.

Han ba meg glemme hva som villeskje på Nyborg og bruke tiden for

å se fremover til nye oppgaver. Jegbrukte muligheten å reise til Oslo forji noen måneder å studerte som trainiteknologi fra Wise Management jegogså leverte til bedrifter i Osloområdet. Teknologien mottok senereårets pris i 1985 fra bedrifter i USAfor den beste opplæring med bruk avkommunikasjon til bedre forståelse oglære “Lese og Skrive” tilgode forbedre produktivitet.

Tilbake hos Jæger Minde startet formeningsfyllt jobb. Du får gjøre

deg kjent som oss andre var ordenefra avd. leder. Vi vet alle hva og hvorvarer har lokasjon. Kunder ringer,ordrer skrives, plukkes og leveres.Informasjon til kunder hva som varlager var vanskelig med daforskjellige leverandørers katalogerble brukt.

Behov for en hovedprisliste var enighet som bedre hjelpemiddel.

Engros Søilands var ajour med hjelpav EDB, men samtlige ordrer måttepåføres 7 sifret numerisk nummer forregistrering som Minde fant tungvintog brukte heller tradisjonelt kartotek,for føring av reservedeler. Rekvisitavar ikke ført, men utviklet arkiv gavgod oversikt til å finne historiske data.

Jeg brakte med privat IBM elektriskeskrivemaskin m/rettetast til kontoret

på Minde. Å lage prisliste mente flerevar en for stor oppgave til oppføl-

gning pga av de mange pris- oglagerendringer. Jeg var imponert overpersonalet der som klartekundeservice og systemet med å ha“mest data programmert i hodet”.

For meg å gjøre en slik “ny” jobbvar behov for EDB. Lyder om

meningsfyllte jobb kolliderte medandres oppfatninger men løste meden EDB gruppe.

Meningsløs jobbsituasjon

Etter 3 forutgående “EDB” møter derøknomisjefen ledet og orientertepresenterte jeg, 3. mars 1983 en skissesom viste muligheten for å ta i brukdeler av det totale endelige datasystempå værende tidspunkt, ved tilgang tildataskjerm og skriver på den enkelteavdeling. Behov for kundeadresse-lister og laget vareprisliste som etgrunnlag til kommende produkt-katalog ble besvart med et klart NEIfra økonomisjef. Til spørmålet omhanss mandat til avgjørelsen forbehov på Minde var svart JA.

Siste spørsmål om han var klar tilbehov / forståelse var svart NEI.

Her var ingen uklarheter i gruppen forbesvarelsen.

Økonomisjef gav beskjed at dennegruppen som nå var sammen, kun

hadde som oppgave å gi impulsertilknyttet varelager. Øvrige behovinnen data, om dette skulle vurderes,måtte tillegges en annen gruppebestående av andre kunnskaper ogbakgrunn enn denne gruppen. Videreble gitt beskjed å fortsette arbeidet(om hva?) til møte om en uke sammetid og sted.

Fra noen tidligere samtaler med JanJæger jeg rapporte til nevnte jeg å


ha funnet SJEFEN for Jæger engrosjeg til da mente var Jan Jæger. Jeginformerte at jeg ville jobbe videreutenom gruppen for å finnehjelpemiddel til jobben jeg mente åkunne innfri. Og fra da startet envirkelig sukksess historie.

EDB betyr Elekronisk Databehand-ling Behandling. Penn og katotek,adresser osv navnet jeg MDBManuell Databehandling Behandling.

Nyhet i året 1983 var OsborneExecutive 2 stasjons PC levert medtekst-, regne- og databaseprogram.Salgsfolkene hos kunne ikke nok ommaskin eller programmer til å fortellemeg om PC-en kunne innfri foroppgaven hos Jæger. En avtale blegjordt at jeg fikk disponere maskin ogskriver for pakkepris 40.000 kr i 3mnd for å lære maskinen. Etter 3 mndopphold for Osborne PC hjemmeflyttet den til kontoret på Minde. Derble det oppstyr. Søiland har EDB, hvaer det som skjer? Min forklaring ut iorganisasjonen var at jeg hadde skiftetut IBM skrivemaskin med ny, utstyrtmed en dataskjerm. Det må væretillatt å følge utviklingen. Ord endrettil blikk. Et konsentrert og stortarbeide var startet. Alle varer,bilgummi og deler “gikk inn i PCen”og utskrevet på A4 ark. Pearldatabaseprogram registrertekontordamens mareritt for orden tilsolgte biler, kunder og julehiilsen.Regneark oversikt verkstedspriserendret alle detaljer når timeprisen

endret. Et brev ankom fra Jægers lederom utført jobb var fantastisk. Men hvamed betaling av utstyret?

Jeg orienterte Jan Jæger omhandlinger. Et NEI jeg hadde fått

for anskaffelsen av utstyr sa jeg villeglede meg å gå ut offentlig oginformere om steinalder og økonomisom sjef. Jeg har krav på meningsfylltjobb og utfører hva som er behov,men vil bekjempe meningsløst medtilgjengelige midler og slikt er ikkebare positivt. Da også kontordamennå ville ha PC øket problemer tiløkonmisjef. Etter en uke ble enighetat jeg registrerte egen virksomhet sommånedlige fakturerte leie for utstyr.

1983: Auto Inform starter.

Kommunikator jobb:

Her fortelles om forskjell fra der enenkelt person som kan produkt, kjøperselger og skaper fornøyde kunder iforhold til når flere personer måsamarbeide. Et lite personlig firma iBergen solgte og monterte takluker daavd. leder for rekvisita jeg var villevise hva “et stort firma” kunne merenn de mange små “useriøse”:

Jeg skrev et åpent Memo 16. juni1983: Personale og opplæring.(Nyutvikling og kvalitet)

Leder og underordnede ønsker godtsamarbeide. Det er ofte god forståelsetil handlinger, som må skapes oggjøres. Å ikke ha tilstrekkeligbakgrunn, forståelse for godkommunikasjon er leder ogunderordnet ikke istand til å brukesine kunnskaper til handlinger.

Nyutviklede og allerede iverksatteopplegg lyser opp forhold der


kommunikasjon brukes som aldri før.Det er en klar paralell mellom leder/gruppe og kommunikasjon.

Med dårlig kommuniikasjon blir detindividuelt manglende forståelser oggrupper ikke effektive. Med ingenkommunikasjon er individet dødt oggruppene splittes.

Oven avsnitt er fra mitt notat til eier10.3.83 som svarte at han ønsket seteorir overført praksis som her frarekvisita- og deleavdeling viser:

I mars 1983 spurte jeg ansatte om sittsyn på samarbeide - kommunikasjonog tonen (stemning). Svarene gikk påsamme. Vi har godt samarbeide, godkommunikasjon og god tone i vårtarbeidsforhold. Det var samling påspiserommet med middag etterarbeidstid i februar og november åretfør. Positivt var at meninger ble notertog ledelsen reagert positivt ogkommunikasjonen var god.

I april 1983 ble igangsatt utadvendthandling for salg av takluker somkunne monteres på samtlige biler.Annonsen var laget av importøren ogspørsmål til rekvisitaavd kom om å“henge på” firmas navn og logo.

Konsulent og avdelingslederkommuniserte oppsett av annonsen ogdato for innrykk i avisen. Jeg spurte:-Hva om annonsen slår til medkunnskap bestillinger og montering?

Svaret ble forklaring for at annonsenvar å vise at firma “var med” i markedfor aktuelle produkter, vise ansikt osv.Forholdet til internt var ordnet. Lederinformerte “rette vedkommende” omannonsering og viste til salgsmaterielldet var rikelig av, priser som var lagetog at alt var under kontroll. Jeg skulle

ordne at annonsen kom inn i avisen.

Anonsen gikk nå i avisen. Det komforespørsler om takluker. Sentralenoverførte telefonlinjen til butikken.Forespørsler kom til ekspeditører veddisken. Hvilken takluker er dette? Erdet en fordel å montere elektriskmotor. Hvor lang tid tar monteringenpå min bil? Når kan ere montere osv.

Konsulent satt på spiserommet da“BRØLET” (v/Bjørn Ramsli) komborte fra hjørnet. -Hvem har satt inndenne Takluke annonsen, uten først åsnakke med oss eller gi noenopplysninger? Det er mangeforespørsler om taklukene. Verkstedetsom skal montere sier de er av dårligkvalitet. De lekker og ingen vil taansvar for monteringen osv.Arbeidsfellesskapet signaliserte tilkonsulent “problemet” ut fra håpet åfå en reaksjon.

Bruk forlagskassen:Bildet som viser en som biter ledelsen

uten selv å kjenne smerter.

Tilbake til teorien: “God kommuni-kasjon gjør ledelse som en jokey påveddeløpshest, mot et dårlig somsammenlignes med en tvilsommeglede å stubbe ivei med et muldyr.

Jeg fremla historien for direksjonenmed igjen sitat fra teorien:


En organisasjon (arbeidsfelleskap)kan sammenlignes med enlivsorganisme (kroppen) som utenkommunikasjon er som en svamp,ufølsom ubevegelig og hjelpeløs


Årskalender:1933 Far lil Bergen. Kjører turistbuss Bergen Norheimsund1934 Lund & Søiland startes1935 Mor og far treffes i Bergen1936 Mine foreldre gifter seg Leilighet Løbergsvingen1937 Jeg (Svein Ketel) født Far partner PHT Scmitdt K. Søiland & Co1938 Leilighet Nordahl Brunsgt 31939 Lykkens år Mor far og jeg besøker familien Øst og Vest.1940 Vi evakuerer til Samnanger Flytter til Jørgen Moesgt Jeg slår hull i hodet Klaus født Greves barnehage i Fridalen1941 Far Framnes Kursted Sommerferie Framnes1942 Far opererer bort ene nyren Søiland Bilrekvisita AS starter Sommerferie Askøy1943 Far fengslet Sommerferie Askøy1944 1ste klasse -Holen skole bombet Privatskole til juni 1945 Sommerferie Kvamskogen1945 2dre klasse Nykronborg Sommerferie Kvamskogen 8-17 mai skoleboller1946 3dre klasse Møhlenpris Sommerferie Høvik/Nesøya1947 4de klasse Møhlenpris Sommerferie Høvik/Nesøya HeTiKe klubben1948 5de klasse Møhlenpris Sommerferie Sanatoriet på Sand Start Batteriverksted1949 6te klasse Møhlenpris Speider arbeidsleir Gol1950 7de klasse Møhlenpris Speiderleir Tvildemoen Voss Sommerferie North Shields Start Søiland Auto Elektriske Søster Anna nytt familiemedlem1951 1ste real Sydneshaugen

Kjøper Prestholmen1952 1ste kl Bilfagskolen Buss klassetur til Østlandet1953 2dre kl Bilfagskolen1954 Start jobb Søiland Bilrekvisita Stopp Verksteddrift Handelskole kveldstid1955 Møtte Mary første gang Hengebro Prestholmen1956 Forloves med Mary på Søyland Båt ferietur Stavanger1957 Gift - bor i hytten Holmen1958 Militærtjeneste Kystartilleriet Ketill født1959 Far død.Jeg spyr i 6 mnd.1960 Bygget hytte på Holmen1961 Fritt bilsalg i Norge1962 Nytt dekklager hos Halvorsen Militærtjeneste Kvarven1963 Flyttet fra Vaskerelven 39 til Strandgt 225 Moderne Dieselpumpeveksted1964 Øker salget - Forretningen bra.1965 Betongbro over til Holmen

Jarle født 26.12.1965

1966 2 nye hus på Prestholmen


1967 Første kundeturer Tyskland Dieselpumpeverksted selges Haugland Diesel begynner1968 Et metningspunkt nådd men familien fungerte

1969 Ny avd Danmarkspl Marine Campingvogner

Bjarte født

1970 Salget “eksploder” 36 ansatte1971 Expansjon - Evinrude Service1972 Adm. problemer Kurs: Personlig effektivitet Bønes Skolekorps1973 Handelshøyskolen prosjektopg. Konsulent Knut Giertsen Chevrolet Blazer1974 Auto Jobbers Norge AS starter


Mary begynner jobb Ungdomsklubb “Spit & Spøk” Klassetur Frode1975 Firma SB går på skinner Kjedesalg - 4 siders annonser Jobb Las Vegas1976 Varesvinn - folket styrer Adm. koordinator Auto Jobbers1977 Byggeår kostnadskontroll1978 Leverandører 50% for varer konkurs/opphører Engros Åsane1979 Slutter Marine produkter”1980 Stenger detalj Strandgt 6 nøkkelpersoner fra Søiland starter egne firma: Bilmateriell AS Bilutstyr AS AutoLakk AS Bilhobby AS AutoParts AS1981 Mor + + besøk fam USA

Mor syk og opereres Svein Søiland vil nytt (EDB) og søker nye eiere. Jæger Automobil AS OK1982 Jæger Engros nytt navn Opphold studier Wise - Oslo Foredrag Voss Folkeakedemi1983 Problem meningsfyllt arbeide. Engros “Attpåklatt “ Jæger Auto Inform starter Mor dør1984 Kurs kundeservice - Jæger1985 Ettermarkedsnytt nr 3 juni Toyota Gnist: prosjekt for nr 1 Spesialådgiver Stavenes Bil Frode bygger hus på Holmen

Frode - Aud Iren giftes1986 Pearl databaseprogram Bilkunderegister Daniell født1987 PageMaker Desk Top design Ketil og Siri giftes Diplom DTP Kurs Aker Brygge1988 Best i Vest Regnskapsanalyser Jæger 60 år Brukte Pearl Bjarte skoletrett - starter NKP


1989 Sekretær markedsguppen Redaktør Blad Markedsnytt Utleie PC - konsulentjobber Leier kontor Danmarkspalss Stine født1990 “Forfremmes” Ny jobb istaben Jægergruppen. Edb avd Toyota BM analyser Bruktbillister Verkstedprisliste rep. deler Varelager diskett engros Pris- salgslister bilgummi Jarle begynner i Oslo Marius og Sarah Marie Født1991 Bilbransjens veteraner starter1992 Nye i ledelsen Jæger.1993 Datautstyr leie til Jæger stopp1994 Styreformann Ultra Tech Jarle og Live giftes Mariusdøde1995 Konsulent Truckdivisjonen

Født:Vendela, Regine,Mats og Ketil-Emil

1996 Avviklet Ultra Tech1997 Org. lister for administrasjon Benjamin født1998 Sørensen & Balchen kjøper Jægers Engros Julie født1999 AFP 60% jobb Jæger Vest Bilutstyr overtar engros VB Salgsavis nr. 3 Jubileumsbrosjyre Ulveseth2000 Kjøpt Hellesøy Kafe2001 Drifter sommer Hellesøy Kafe Får full pensjon - OK2002 Utleie og engasjement Hellesøy


Holmebua nytt bygg på Holmen.Ingen hunder på Holmen

2003 Solgt Hellesøy Topp Bilbransjeveteraner Kjøpt veteranbuss2004 Tilbakeblikk: “Fra mitt liv og takk for det” Tanker i dag og hva fremover ?.

Svein K Søiland: Fra mitt liv og takk for det side 1 Fra mitt liv og ... … · 2016. 2. 19. ·...

Documents

Transcript of Svein K Søiland: Fra mitt liv og takk for det side 1 Fra mitt liv og ... … · 2016. 2. 19. ·...