ProfHiL September 2010

Studentavis for Høgskolen i Lillehammer September 2010

Fadderuka 2010Utelivsguider

Utenlandsstudier

studentavisa profHiL september 2010 s: 2

Innholdside 03 – In God We Trust?side 04 – 5 gode råd for nyinnflyttede studenter i Lillehammerside 05 – Verden ligger for dine føtterside 06 – Utenlandsopphold – noe for deg?side 07 – En hilsen fra Fargo, USAside 08 – Bilder fra fadderuka 2010side 09 – Bilder fra fadderuka 2010side 10 – Utelivsguiden II – Til opplysningside 11 – Utelivsguiden II – Til opplysningside 12 – SEX in the OLYMPIC CITYside 13 – SEX in the OLYMPIC CITYside 14 – Tonje snakker om sex, Månedens Youtubevideoside 15 – Skjer

Leder 1: GammelGratulerer, du har nettopp plukket opp en ny og forbedret utgave av studentavisa profHiL. Det ligger mye arbeid bak en slik avis, og dette gjøres på frivillig basis av en gjeng studenter som ønsker å bruke tiden på noe som kan glede andre studenter, skaffe seg erfaring og ikke minst møte studenter på tvers av andre studieretninger.

Nytt for året er ikke bare formatet eller opplaget, men vi har også ett nytt styre og ikke minst ny redaktør. Noe som betyr at jeg takker for meg og sender avisen videre. I denne forbindelsen vil jeg benytte anledningen til å takke alle faste lesere, alle de som vurderer å lese avisa og ikke minst alle gode medarbeidere gjennom to gode semestre. Det finnes mange utrolige dyktige engasjerte studenter her på HiL, og jeg digger det. Takk til dere og takk for meg.

Mina “Pattar” Evenrud

profHiL er en uavhengig avis drevet av studenter ved Høgskolen i Lillehammer. Avisens hovedmål er å vekke engasjement, få frem sannheten, skape debatt og gi rom for ulike meninger og kulturelle fenomener.Har du kommentarer, innvendinger eller mener du at du eller andre er blitt feilsitert eller fremstilt på en ukorrekt måte, bør du sende oss en mail. Alle, student eller ikke, kan tipse oss, sende inn bidrag og leserinnlegg.Enhver kopiering av avisen er i strid med åndsverksloven og kan medføre straffeforfølgelse.

En avis lager seg ikke selv, og disse har bidratt i dette nummeret:Journalister og skribenter Per Ivar Engevold, Veronica Blumenthal, Jeanette Midtskogen Bye, Aksel Nordmann Edvardsen, Trym Øvergård, Tonje Svendsen, Ida Christine Bjarnaberg, Emrys GerritseFoto Veronica Blumenthal, Anders Skjærseth, Emrys Gerritse, Silje Kathrine MoltebergForside Liv Maren Mæhre VoldLayout Mina Evenrud og Bente KristoffersenAnnonse- og Økonomiansvarlig Ida Christine Bjarnaberg, Ann Kristin NysveenRedaktør Mina Evenrud og Thea Nicoline DessenTrykk Dialecta Kommunikasjon AS Fakkelgården, Storhove, 2624 LillehammerOpplag 1 000Adresse profHiLHøgskolen i LillehammerPostboks 9522604 Lillehammer

Epost [email protected] http://profhil.hil.no

Om profHiL

Leder 2: Ny Hei – og velkommen til den nye profilen til profHiL; enten du er gjenganger på skolen, brand new førsteåring, eller befinner deg ett sted midt i mellom i studieforløpet. Det skal ikke spille noen rolle om du nileser avisen side opp og side ned, eller om du bare skummer igjennom over en kaffe (eller på do!) – målet vårt er at alle skal finne noe de kan le litt av, bli indignert og provosert av eller kanskje noe bare rett og slett får deg til å åpne litt på den gode gamle tenkeboksen!

Som du ser har den nye profilen sakte men sikkert tredd i kraft ved at vi har slengt oss på bilagstrenden, så nå er vi også blitt i tabloidformat. Noe man ikke skal kimse av. Derfor velger vi heller å se på oss selv som ett gla´bloid fremfor ett tabloid – fordi vi vil jo etterstrebe å ha ett variert innhold med en god del substans i tillegg til alt det morsomme.

Min rolle som redaktør trer i kraft fra og med neste nummer (som kommer omtrent medio oktober)– og får å få til dette trenger vi engasjerte studenter som både har lyst til å lage og lese avisa! (Som en på skolen sa: hvis du er blitt redaktør kom-mer avisen til å bli random, jeg trenger med andre ord nettopp DEG med på laget!). Føler du at du har noe du kan bidra med? Ikke nøl med å ta kontakt. Å nøle med å ta kontakt er liksom så….2000-and late…

Mailadressen vår er som før: [email protected]! Er du ikke keen på å bidra, men er provosert, glad over ett eller annet, har en god idè eller lyst til å si at vi er dritteite (eller selvfølgelig mest sannsynligvis veldig kule) send leserinnlegg på samme adresse.Vi leses!

Thea Nicoline Dessen

Redaksjonen avsluttet

12.09.10Deadline for neste nr.:

01.10.10


I over ett år har amerikanske muslimer vært samlet til bønn i Park Palace 51, snaue 180 meter unna Ground Zero i New York. Her i hjertet av «the melting pot», byen der alle kulturer møtes, har det nå blitt bestemt at det gamle bygget skal rives og et nytt islamsk kultursenter med tilhørende moské skal bygges. Men så våknet motstanderene. De mener at det er skjemmende for ofrene og de etterlatte å bygge en moské så nære minnesmerket etter terrorangrepet den 11. september 2001. Argumentet for motstanden er at det var muslimske terrorister som kapret flyene som ble krasjet inn i World Trade Center og tok livet av 3000 mennesker.

MotstandereneIkke overraskende nok har den etterhvert så omtalte republikaneren Sarah Palin kastet seg inn i moské-debatten. Hun viste sin motstand med dette Twitter inlegget:«Ground Zero Mosque supporters: doesn’t it stab you in the heart, as it does ours throughout the heartland? Peaceful Muslims, pls refudiate.» Hvis vi ser bort ifra det faktum at refudiate ikke engang er et ord som eksisterer i det engelske språket (det er mest sannsynlig en blanding av ordene refute og repudiate, som oversatt blir noe i nærheten av å avvise) så skjønner vi hvor Sarah Palin vil med dette. Og det viser seg i følge ferske meningsmålinger fra CNN at hele 70 prosent av den amerikanske befolkningen er enig. Også New Yorks guvernør, demokraten David Paterson har stilt seg negativ til byggingen og han har gått så langt som å tilby utbyggerene et makeskifte for å finne en annen egnet tomt, noe som blir støttet av tabloidavisene i New York som sammen med Paterson har drevet en kampanje for å hindre byggingen ved Ground Zero. Også den katolske erkebiskopen, store deler av New Yorks jødiske befolkning og den høystående republikanske politikeren Newt Gingrich har stilt seg som motstandere av moskéen.

PådrivereneIkke alle amerikanere er imot byggingen. På øya Manhattan i hjertet av New York – stedet der terrorangrepet den 11. september tok sted – er motstanden lavere, og kun 41 prosent av befolkningen er imot byggingen. Det skal også nevnes at både president Barack Obama og New Yorks borgermester Michael Bloomberg er for byggingen. «Som borger og som president mener jeg at muslimer har den samme rett til å praktisere sin tro som alle andre i dette landet. Dette er USA, og vårt engasjement for religionsfrihet må være urokkelig» Disse sterke ordene uttalte president Obama i sin første offentlige uttalelse om moské-byggingen. Han får støtte av borgermester Bloomberg som uttaler:«Hvis noen vil bygge en moske på et område hvor det er regulert for det, og de kan skaffe pengene, ser jeg ingen grunn til at det skal forbus. Det har myndighetene ikke noe med» Mange motstandere av byggingen har gått hardt til verks på sine angrep på Bloomberg etter disse uttalelsene. Tidligere vennlige avisredaktører har gått til personlige angrep på ordføreren i lederspalter, partikollegaer har gjort narr av ham i det offentlige og ansatte ved rådhuset der han arbeider har offentliggjort flere sinte brev, blant annet et som sier:«Du vil tillate muslimene å bygge en trofébygning på HELLIG GRUNN. Du burde stilles for riksretten».

In God We Trust?

Disse kraftige angrepene til tross, Bloomberg har urokkelig holdt på sin mening. For en tid tilbake søkte han råd hos New Yorks kommisær for immigrasjonssaker, Fatima A. Shama, som svarte Bloomberg på følgende måte da:«Jeg har tre sønner. Men det er ikke noe sted i byen der de kan dele sin muslimske tro. Dette nye bygget på Manhattan kan være det stedet».

Islamfobi?Et av spørsmålene som har blitt stilt i skyggen av debatten rundt moské-byggingen er ; «lider USA av islamfobi?» Ebrahim Moosa, professor i islamske studier ved Duke University uttaler seg på følgende måte til Time Magazine:«Dette er en del av et mønster. Helt siden 11. september 2001 har vi sett intoleranse ovenfor muslimer øke og dette har forverret seg de siste årene.» En annen sak som har fått oppmerksomhet i amerikanske medier i det siste er at en full student banket opp en muslimsk drosjesjåfør. Saken har blitt gitt som nok et eksempel på fremveksten av antimuslimske holdninger i USA. Studenten, som utdanner seg innen film, hadde i tiden før angrepet på drosjesjåføren vært i Afghanistan for å lage en dokumentar. Mannens forsvarere mener at sterke opplevelser der kan ha vært den utløsende faktoren.

GråsonerMen, bildet er mer komplisert enn det kan se ut til ved første øyekast. To muslimer har blitt valgt inn i kongressen, og den muslimske kvinnen Rima Fakih vant i år skjønnhetskonkurransen Miss USA. Uttalelsene fra 71-årige Marilyn Fisher til The New York Times illustrerer gråsonene som dukker opp i denne saken. Hun sier:«Barnebarnet mitt og jeg snakket om moské-byggingen nylig. Hun sa det gikk imot religionsfriheten i Grunnloven vår å forhindre dem fra å bygge. Jeg er helt enig med henne, men ikke i dette tilfellet. Verden er ikke svart-hvitt, det finnes alltid en gråsone. Gråsonen akkurat nå er sensitivitetn ovenfor de som ble påvirket av 11. september, de som har mistet noen de var glade i.»

Tekst: Per Ivar EngevoldIllustrasjon: utlånt fra blog.shankbone.org

In God We Trust?Om profHiL


1. KollektivtransportLillehammer har i flere år satset på kollektivtransport og dette merkes betraktelig av de som benytter buss ofte. Bybussene går ca. 1 gang i timen og alle bussene og stoppestedene er tydelig merket og svært enkle å forstå seg på. For studenter under 20 år er ungdomskortet det billigste alternativet som tillater deg å kjøre så ofte du vil, og hvor du vil innenfor oppland, for kun 210 kr. i måneden. Kortet kan fås kjøpt på stasjonen i Lillehammer. (Nyttig link: www.opplandstraffikk.no)

2. ShoppingLillehammer har den fineste gågata av alle mjøsbyene. I gågata finner du både større kjedebutikker og mindre butikker som sammen gir innbyggere i Lillehammer et godt og tilfredsstillende tilbud. Gågata ligger to gater ovenfor stasjonen og er svært enkel å finne frem til. Strandtorget er Lillehammers andre store alternativ og har hele 53 butikker. 18. november har også Strandtorget nyåpning med da nye butikker som bl.a. Gina Tricot og Clas Ohlson. For å komme deg til Strandtorget kan du ta buss nr. 6 som går kvart over ca hver time, eller gå ned fra stasjonen (ca. 10 -15 min). (Nyttig link: www.strandtorget.no)

3. Nødvendigheter til hybelenSom nyinnflyttet student oppdager du fort at det er noe du har glemt når du flyttet eller noe du trenger. Det kan enten være en lampe, kanskje et sett med gardiner eller lignende. Da finnes det flere alternativer. Dersom du trenger soveromsartikler, gardiner, duker og lignede finner du alle slike ting i Kremmerhuset, som ligger ved hovedveien gjennom lillehammer. Det ligger etbusstopp rett utenfor. Dersom du har behov for elektronisk utstyr eller annet dilldall, som kjøkkenartikler, tv, ladere eller lignende er Strandtorget et godt alternativ. Ved Strandtorget ligger nemlig også Elkjøp og Europris som er kjedebutikkermed mer rimelige priser.

4. Trening og fysisk aktivitetLillehammer har blant annet to store treningssentrer med gode tilbud tilrettelagt for bla. studenter. Du har Elixia som ligger ved Strandtorget, og tilbyr et bredt spekter av gruppetimer med alt fra dans til sykling eller kanskje trening med vekter. De harogså et stort rom med forskjellige apparater, tredemøller og sykler, til fritt brukt for de som trener. Aberet er at det er litt dyrt. Ca. 500 kr i måneden. Spenst, som også er et relativt stort treningssenter, ligger ca. 100 meter unna Vargstad og ligger mer sentralt enn Elixia. Det er også billigere og du slipper å binde deg for et helt år, som du må på Elixia. Spenst har ogsådiverse gruppetimer og et friareal til disposisjon for deres medlemmer.

5 gode råd for nye innflyttede studenter i Lillehammer

5. MatbutikkerAkk ja, hva skal en ha til middag? Dette tror jeg alle studenter spør seg selv om. Da er det viktig å velge en matbutikk med et bredt utvalg og med mange tilbud. I Lillehammer har vi mengder av matbutikker. Vi har bl.a. Rema, Rimi, Coop Mega, Cc-Mat, Kiwi (+?). Personlig anbefaler jeg Coop Mega som er å finne i underetasjen på Kremmerhuset. Her har de et bredt utvalg av både vanlige produkter og billigere alternativer. Buss nr. 4 stopper utenfor en gang i timen.

For en som aldri har vært i Lillehammer før, så kan byen for noen virke stor og uoversiktelig mens andre synes den virker liten og stille, til og med kjedelig kanskje i forhold til det deer vant til. Men felles for de noen er at de vet lite om byen. profHiL har i denne artikkelen satt sammen en liste over nyttige tips for dere som ikke er fullt så kjent her i Lillehammer.

The Fadderuke is over and classes have started again! We would like to take the opportunity to welcome the

international students in this year’s first edition of profHiL!

Only a few short weeks ago, 15 international students from Czech Republic, Denmark, France, Germany and

The Netherlands arrived in Lillehammer to study here for one or two semesters. During the semester a group of 6

students from Norway (international buddies) will organize different activities for the students and integrate the

students in the Norwegian and Lillehammer life.

First on the programme is a trip to Fagernes (Valdres). The trip will last two days and the

plan is to show the students a part of beautiful Norway.

If you are interested in meeting international students and if you like to organize things you can apply to become an

international student buddy (internasjonal fadder) the next semester.

We expect to have more international students coming to Lillehammer in the spring semester. The buddy

programme is a course worth 5 credits with a focus on culture differences, event management and international communication. If you want more information about the course, you can send an email to [email protected] or

come by the International Office.

Internationalization at Home (IaH)

5 gode råd for studenter i Lillehammer

Tekst: Ida Christine Bjarnaberg

Emrys Gerritse

Er dette deg?

Har du lekt med tanken om å ta et semester i utlandet, men er usikker på hvordan søknadsprosessen foregår? På HiL er det til en hver tid ca. 50 Studenter som er på utveksling i et av de 20 landene skolen har avtaler med. For å finne ut om hvordan dehavnet der, har profHIL tatt en prat med en av de mange som nå har tatt det første steget inn i utvekslingsprosessen.

Sabina Karoline Hagen er 22 år, går andre året på Opplevelse og attraksjonsutvikling og har søkt om å dra på utveksling til USA.

Hvordan bestemte du deg for hvilket land du ville til?Jeg har tidligere vært ett semester i New York i 2008 og jeg likte meg kjempegodt. Jeg ble kjent med masse hyggelige mennesker og det ga absolutt mersmak. Dessuten har jeg lyst på en smakebit av det amerikanske collegelivet sånn som man ser på film, for det er jo faktisk sånn i virkeligheten!

Hvordan kom du i gang?Jeg hadde tenkt på det med utveksling en stund og da internasjonalt kontor kom innom klassen vår for å fortelle om det å dra på utveksling, oppfordret de oss til å komme innomkontoret deres for en veiledningstime før sommeren. Så det gjorde jeg. Da fikk jeg en del informasjon og svar på en del av de spørsmålene som allerede hadde begynt å svirre rundt i hodet mitt. Det var fint, for da fikk jeg sommeren til å tenke på og gjøre litt research selv. I begynnelsen brukte jeg mest internasjonalt kontor sine sider, men etter hvert som jeg så megut et par skoler sjekket jeg mer ut på skolenes egne nettsider.

Hvordan har søknadsprosessen vært så langt?Den har egentlig vært kjempe enkel, når jeg først klarte å bestemme meg for hvor jeg ville. Da var det bare å fylle ut noen papirer og skrive et motivasjonsbrev. Så nå er det bare å smøre seg med tålmodighet og vente på å få vite om jeg kommer inn. Når svaret endelig kommer blir det nok en del å fikse: Papirer som må fylles ut, regninger som må betales, søke om visum osv, men jeg har vært gjennom den prosessen før og det er ikke så stress. Dessuten vet jeg at det er verdt den lille innsatsen man må gi.

Har du noen oppfordringer til de som sitter på gjerdet og er usikre på om de vil dra på utveksling?Det er så klart en personlig avgjørelse, men det er ikke noe stress å søke, så har du litt lyst så syns jeg du burde gjøre det!

VERDEN LIGGER FOR DINE FØTTERTekst: Veronica Blumenthal

Emrys Gerritse

Sabina Karoline Hagen

TALK

- pålitelig - godt humør - innsatsvillig

Ta kontakt snarest for mer informasjon


Hvor kan jeg dra?Mens du nå sitter på hybelen med dette rykende ferske nummeret av profHiL tenker du kanskje at dette er en tullete artikkel og at ikke kunne falle deg inn å dra fra den fantastiske studentbyen Lillehammer. Men det du ikke har tenkt på et at snart kommer den 30 minus kalde vintern hvor du må dra deg ut av din aldri så kalde hybel på Smestad bare for å få juling og dette på rævva tre ganger på vei opp til Kiwi. Da er kanskje tanken om å evakuere fra Norge mer fristende.

HiL tilbyr i samarbeid med HiG en rekke av steder du kan dra som passer ditt studie. Blant disse finner du for eksempel USA, New Zealand, Nederland, Tsjekkia, Tyrkia og Israel. Ja, du leste riktig, du kan ta med deg studiene inn på Gaza- stripa om du føler for det. Mange av disse utdanningsinstitusjonene tilbyr de fleste fag på engelsk, men det kan også lønne seg med et språkkurs på forhånd for å kunne mingle litt mer med «the locals».

Hva kreves av meg?I forkant av ditt livs opplevelse kreves det selvsagt litt forbredelse. Man drar jo ikke bare av gårde og forventer alt er i orden. Lizzm. Til å begynne med kan man ta kontakt med det internasjonale kontoret på HiL, eller sjekke ut deres internettsider (http://internasjonal.hig.no/). Her finner du, som fremtidig representant for Norges noble land, mye nyttig informasjon om hvor du kan dra, hva som kreves av deg og hvordan du skal gå frem i søknadsprosessen.

Man skal ikke gå rundt grøten å si det ikke er mye jobb med å få alt i orden til et slikt opphold. Det krever mye tid, og mye penger. Men heldigvis er det noe som heter Statens Lånekasse, som jeg er sikker på de fleste har et forhold til fra før. På godt eller vondt. Disse vil mer eller mindre dekke alle, eller i alle fall i stor grad, de utgifter som kommer i forbindelse med et slikt opphold. Riktig nok må du betale det tilbake, men den sorgen får man ta senere tenker du mens du står på et surfebrett iHawaiis bølger med en Corona i hånden.

For å dra utenlands er det også visse akademiske krav som stilles til deg. Og jeg vet hva du tenker, men det krever ikke at du har tilbrakt det siste halve året i en krok på lesesalen med bare en banan og vann som proviant oppslukt i psykologiens mange mysterier. Derimot krever det at du har stått på eksamen de 3 første semestrene. Jeg sa ikke «straight A student» jeg sa at du måtte stå. Ikke få panikk nå kjære leser.

Hvorfor bør jeg dra?Sannheten er at her presenterer det seg en gyllen mulighet til å oppleve noe annerledes. Nye impulser, opplevelser og minner for livet. Joke aside. Dette er virkelig en mulighet du ikke vil la gå fra deg. Det kommer til å bli blod, svette og tårer. Men du kommer til å se at det vil være verdt det. Her kan du skaffe deg venner for livet. Så når du neste sommer bestemmer deg for å reise på interrail trenger du ikke bo på et shabby hostel fra en skrekkfilm verdig av Hollywood, du kan heller ringe vennene dine, som kommer fra hele verden, og heller sove i en seng.

Vennskap som vil vare livet ut, kvelder du kommer til å huske for evig (eller ikke huske, men som fortsatt var en av de beste du har hatt på lenge) ting du aldri vil se igjen, sjangsen til å bli omtalt som «the sexy foreigner» og ikke minst ; en pause fra hverdagen.

Utenlandsopphold – Noe for deg?

Utenlandsopphold – noe for deg?Enten du er førsteårsstudent eller om du nå står ovenfor en av de største utfordringene i ditt liv så langt, bør du fortsette å lese denne artikkelen. Den skal nemlig handle om utfordringene og gledene ved å dra utenlands. Gledene ved å utfordre deg selv.Tekst: Jeanette Midtskogen Bye

«Hva venter du på?

Get out there!»


NiskanenNiskanen, vårt nye hjem. Et gammelt loslitt leilighetsbygg. Hvor vi ikke kunne komme inn? Nøkkelen til vært nye hjem skulle vise seg å være vanskelig å få tak i, da ingen av våre amerikanske venner heller visste hvor den skulle hentes. Så da satt vi der, to norske jenter og en franskmann, inne i en van, uten nøkler. Et par timer senere blir vi vist inn på våre nye hybler, og for et syn som ventet oss. Intet mindre enn en diger køyeseng tok opp det meste av plassen. Vi la oss med optimistiske intensjoner, uten vekkeklokke.

Campus Gåturen som ventet oss neste dag ønsker jeg ikke gå inn på i detalj, men det viste seg at campus strakk seg over flere kilometer. En del av campus befant seg downtown, ti minutter unna med buss. Man kan med hånden på hjertet si at NDSU tok oss med storm. Introduksjonsmøtene som ventet oss var lange og kjedelige, med blant annet kurs i hvordan man skulle kle seg for vinteren. Flip flops pakker man vekk når det begynner å snø. No shit Sherlock. Dagene gikk og timene begynte. Det vi hadde sett på som en ferie viste seg fort å bli et av de mer krevende semestre i vår skolegang til nå. Det var som om vi var tilbake på videregående, lekser, prøver og oppmøte ble fort daglig rutine.

BlizzardEn februardag i 2010 ble vi møtt av vår første snøstorm. Og jeg kødder ikke når jeg sier snøstorm. Det blåste og ulte og snødde som om det aldri hadde snødd før. Vi ble snødd inne på hyblene våre. Noe som igrunn var ganske dumt siden vi hadde betalt for mat gjennom skolen og maten i denne tiden befant seg et kvarter unna der vi bodde. Det er needless to say det ble levering av pizza på døra denne dagen.

BisonLets og bison! Som seg hør og bør når man studerer ved en amerikansk skole skal man ta del i «the school spirit» og dette er akkurat det vi jorde. Amerikanske skoler er jo ganske forskjellig fra norske i og med at alle aktiviteter forgår i samråd med skolen, mens her hjemme får man klare seg selv på fritia. Her var det basket, det var baseball, football, softball, chessclub ja, you name it, de hadde det. Det var noe helt spesielt å ta del i et sånt samhold, hvor alle kommer sammen til støtte av et lag. Nemmelig Bison. Til slutt befant vi oss skrikende på en basketballkamp og trampet med føttene når laget vårt løp for å sette inn de siste 3 poengene.

Det var en kald januardag at vi sto på Gardermoen, forventningsfulle, glade og også litt redde for eventyret som ventet på oss på andre siden av Atlanteren. Destinasjon; Fargo, United States of America. Idet vi så ut av vinduet ti minutter for landing, var alt vi så åkre og jorder. Første tanken som slo oss var; hva er det vi har begitt oss ut på? Det viste seg at stedet vi hadde valgt å tilbringe de neste 6 månedene skulle være enda kaldere og enda mer stormfult enn Lillehammer. Ved ankomst ble vi møtt av en gjeng smilende kinesere. Vi smilte tilbake og nikket til hva enn de sa, hva de sa hadde vi ingen aning om. Det var som chinatown, bare på flyplassen. North Dakota State University, skiltene lyste mot oss hvor enn vi snudde oss. «Herregud» tenkte jeg, det er nå det skjer. Jeg skal gå på college i Amerika! Bring on the wild partys, lite skolearbeid, ville fotballkamper og kjekke amerikanske gutter. Det viste seg at vårt opphold skulle bli ganske annerledes.

Reisebrev – Jeanette midtskogen Bye

En hilsen fra Fargo, USA

BaksmellEttersom semestret nærmet seg slutten, etter spring break, etter så mange prøver at jeg ikke lenger hadde styr på hva som var opp og ned, etter å ha iført meg verdens styggeste gule t-skjorte med skolens farger, innså jeg også at pengene som lånekassa hadde gitt meg også gikk mot slutten. Jeg ønsker å få fram i lyset alle de skjulte kostnadene som oppstod under dette oppholdet som vi ikke ble informert om av internasjonalt kontor. Som internasjonale studenter hadde vi betalt all vår husleie på begynnelsen av året sammen med skolepenger, såkalt tuition. Vi hadde også betalt for meal plan, noe som betydde at vi hadde ubegrenset tilgang på alle skolens kantiner. Det vi ikke ble informert om, var at vi ikke hadde betalt for bolig når det var ferie eller høytider. Kostnaden per døgn ble da $10 og du måtte hente ut en ekstra nøkkel da låsen ble skiftet i ferien. $10 er kanskje ikke så mye tenker du, men du kan jo også tenke på hvor mange høytider USA har, det blir en del. Når det kommer til meal plan var dette en genial ordning. Vi tenkte at dette er jo perfekt, vi slipper å kjøpe mat og kjøkkenutstyr. Det eneste det ikke var informert om var at disse kantinene stengte meget tidlig i helgene, noen kl 18.00 og noen kl 20.00, om du ønsker å spise etter dette må du kjøpe din egen mat. Også siden boligene er stengt ferier og høytider er også kantinene det. Så om du ønsker å spise i ferien burde du anskaffe deg en kjele og en kilo med pasta fortere enn svint.

InntrykkMitt semester i Fargo var langt fra hva jeg hadde ventet. Jeg ble skuffet, men kanskje hadde jeg for høye forhåpninger til å begynne med. Et langt, morsomt, spennende og trist semester var det jeg hadde. Om du spør meg om jeg anbefaler NDSU ønsker jeg å spørre deg hva dine forventninger er? Ønsker du en opplevelse utenom det vanlige, er du klar for å jobbe med skolearbeid mange timer om dagen, hver dag? Er du klar til å miste all autoritet du har, ettersom lærerene behandler deg som om du fortsatt var på barneskolen? Shit tenker du nå, hun der har hatt et skikkelig dårlig år, men det er ikke sant. Jeg har hatt et veldig fint semester, jeg gikk bare inn i det med for høye forhåpninger. NDSU byr også på muligheten til å bli kjent med noen helt fantastiske mennesker, mennesker jeg vil huske hver gang jeg tenker på Fargo. Muligheten til å prøve ting du ikke har prøvd før, muligheten til å dra på spring break til Cancun Mexico, og ikke minst; muligheten til å utvikle deg selv som person.

Er det noe du ønsker å dele? Mail det til oss på

[email protected]

«Shit tenker du nå, hun der har hatt et skikkelig dårlig år, men det er ikke sant»

En hilsen fra Fargo, USA


Bilder fra fadderuka

Foto:Veronica Blumenthal



Foto:Anders Skjærseth



Foto:Silje Kathrine Molteberg


Bilder fra fadderuka Bilder fra fadderuka






De ti av dere som leste ProfHil i fjor, kan kanskje huske en spalte vi kalte Utelivsguiden. Her hadde vi ambisjoner om å godt og grundig saumfare utelivstilbudet i Lillehammer, sted for sted, med en presis og objektiv anmeldelse av et utested i hvert nummer. Dessverre stod ikke ambisjonene i takt med alkoholinntaket de aktuelle kveldene, og resultatet var relativt vage minner fra de forskjellige stedene, med lite som minnet om kritisk journalistikk. Nå, med over tusen nye studenter i byen, fant vi i studentavisa ut at det kunne være på plass med en liten totaloversikt over det tilbudet dere har å boltre dere i. Her har vi samlet alle de vage minnene fra de forskjellige stedene, og komponert en komplett og feilfri utelivsguide. God fornøyelse.

Toppen bar kan by på Lillehammer sentrums beste utsikt, og er et utmerket sted å starte en kveld på. Her er det lett å la seg friste av flotte drinker, stilige lokaler og en god romløsning. I tillegg er støynivået betydelig lavere her enn ved de mer typiske nattklubbene i byen, noe som gjør underverker for kommu-nikasjonsmulighetene. Nå skal det sies at toleranseterskelen også er betydelig lavere her enn andre steder, så det er ikke rent sjeldent jeg i inngangspartiet har møtt på kjente og kjære som i bar overkropp blir bært ut av en, to eller tre relativt oppgitte dørvakter. Å bli overrasket av kjente fjes på denne måten er intet annet enn stor stemning, og absolutt å anbefale. Nytt av året på Toppen bar er forøvrig at de har fått et historisk sus over seg, ettersom de vant budrunden om bommen som før satt øverst i den gamle Holmenkollbakken. Så invester i en dram eller helst fire, sett deg på bommen, og gjennopplev livet til hopplegenden Matti Nykänen. Kanskje rent bortsett fra at du godt kan la være å banke livskiten ut av dama di.

Marcello. Hva skal man si!? En regelrett skandale av et fenomen sett med voksne og ansvarlige øyne. Meninga med livet for oss andre. Her er aldersgrensen 18 år, en aldersgrense undertegnede med årenes løp har erfart at må være en øvre aldersgrense. Den blir heldigvis ikke håndhevet, så her er det fritt fram for hvem som helst å tre på seg lykkestøvlene og kaste ut snøret. Har du et visakort som det atpåtil står noe annet enn Electron på, ja, da er oddsen virkelig på din side i kveld. Kort og greit et fantastisk sted, der du vet hva du får. Det er dessuten ingen andre steder her i byen du kan bestille rødvin i baren, og få tilbake et glass med rosévin, selvfølgelig uten en kommentar fra bartenderen. En herlig og frekk «attityd», som bidrar til mangfold i utelivstil-budet. Uunnværlig.

Bingo’n er studentsamfunnet i Lillehammer, og drives nonprofit av studentene selv for studentenes egen skyld. Her arrangeres de feteste konsertene, de morsomste temafestene, jevnlige quizer og i det hele tatt, det er her det skjer. Det er ihvertfall her det

Utelivsguiden II:

Til opplysning!

BURDE ha skjedd, og det er nitrist hvordan Bingo’n år etter år til tross for iherdig arbeid fra frivillige ignoreres som et konkur-ransedyktig utelivstilbud i Lillehammer. Vi så dog en klar bedring i tendensen i fjor, og derfor skal i år DU, dine venner og alle oss andre sammen surfe videre på det fantastiske arbeidet som har blitt gjort, og løfte stedet til ytterligere nye høyder! Det er faktisk ikke så vanskelig, det er rett og slett bare å begynne og bruke det. Som en gulrot kan det nevnes at Bingo’n kan friste med byens klart billigste barpriser, og mange vil mene, billigste (og råeste!) bartender. Du veit hvem du er, begynner på T, og skriver ingenting i denne avisa som ikke bygger oppunder disse påstandene.

Felix er en vidunderlig anretning i Lillehammers uteliv. Her er man alltid velkommen, enten man har 0, 1 eller 5 i promille. Kanskje er dette den uoffisielle studentkroa, da man treffer studenter fra alle linjer på dette stedet. Her kan man spille biljard, fussball, hive dart og diskutere både det store og det små. Er man så uheldig at man skulle treffe på en skikkelig vrang rødstrømpe som nekter å innse at det ikke er helt realistisk med en helmarxistisk kommunisme i Norge i 2010, er i tillegg dart-spillet strategisk plassert slik at det ikke bør være helt umulig å komme seg unna med «at man siktet jo på skiva!», dersom frustrasjonen skulle vokse seg helt ut av kontroll...

På Nikkers er det god stemning hele uka, og spesielt lystig blir det på torsdager(!) og lørdager. Flott og fancy nattklubb i den andre etasjen, mens de litt mer joviale kan svinge seg til sikre danseslagere i første etasje. For røyk og frisk luft, ja bortsett fra røyken riktig nok, har de byens flotteste utelokaler langs den mektige Mesnaelva. Et digert pluss i boka skal de dessuten få for den legendariske elgen som til stadighet står og titter leng-tende inn i de feststemte lokalene, til tross for at han i alle år har hatt en tendens til å tiltrekke seg tissetrengte menn og hunder fra alle kanter. Nikkers er nok per dags dato det mest komplette utelivstilbudet vi har her i Lillehammer, det er bare så synd at de nå skal ødelegge dette med Cover Charge i Brenneriet-klassen.

Brenneriet ja... Er verden virkelig blitt så kjedelig og ukreativ at det er hit alle vil dra..? Bare prøv å besøk stedet en alminnelig lørdag, uten at du har drukket deg helt canacas. Observer. La oss starte i køen. Det er lang kø, og det koster 100 kr når man omsider kan få komme inn. Hva får man egentlig for disse 100 kronene? Muligheten til å kjøpe Norges dyreste, vondeste og varmeste øl? Vi går videre. Dansegulvet. En overflod av mid-delaldrende, grafsete griser av begge kjønn som representerer det absolutt ytterste av ukultur jeg kan komme på, mens man kan riste løs til Poker Face som har stått på repeat siden 2008. Etter å ha fått nok av dansegulvet, vil man kanskje ha en vond,

Tekst: Aksel Nordmann EdvardsenIllustrasjon: Mina Evenrud

Utelivsguiden II: Til opplysning!


lunka og dyr øl. No problem! Det tar bare 35 minutter i ny kø i baren. Så er det opp for å sette seg å sosialisere. Hvis man er så heldig at man finner seg en sitteplass, kan du være sikker på at det uansett ikke er mulig å kommunisere med noen, siden Lady GaGa skriker så jævlig høyt i bakgrunn. Det morsomte jeg får ut av et opphold på Brenneriet, og som en gang i blant kan være verdt 100 kr, er de gangene jeg går forbi det såkalte «VIP-bor-det». Her finner man som regel 11 menn i slutten av 20-årene som for anledningen har tredd på seg konfirmasjonsdressen, og sitter å deler en flaske champagne av den absolutt billigste sort, mens de høylytt lirer av seg en gammel klisjé: «Save water, drink champagne!». Kuskinnet som ligger over bordet er intet mindre enn fantastisk humor. Bare så synd de ikke mener det sånn selv. Det finnes hvertfall ti andre utesteder her i byen jeg heller ville brukt tiden min, og pengene mine på. Da tar jeg med Krem Kitchen & Lounge, samt hotellbaren på Rica Hotel. Og egentlig alle minibarene på det samme hotellet. Så da blir det isåfall 119 steder jeg heller ville brukt tiden min på. For all del, kos dere på Brenneriet i et år til, dere.

Hvis du som student har klart å surre deg inn på Håkons Pub eller Paddys, ja da er det nok virkelig på tide å vurdere å komme seg hjemover. Skulle uhellet allikevel inntreffe, ville du nok blitt overrasket! Begge steder kan by på trivelig atmosfære, og er vel dessuten de plassene krana er åpen lengst, og oftest. Her er det lørdag hele uka, en livsfilosofi som noen av de meget trofaste stamkundene kanskje kan bære et visst preg av. En dag i måneden er det dessuten karaokekveld på Paddy’s, så da kan du finne frem finstasen og trøkke til i en improvisert utgave av Robbie Wi... Når jeg tenker meg om, er det vel kanskje like greit om du holder deg unna, denne kvelden også.

Café stift er det siste og nyeste tilskuddet til den portefølje som utgjør utelivstilbudet i Lillehammer. Etter en noe treg start

Jeg kan jo for så vidt være enig i at «Mr. Agurk med Kebab» ikke svinger like godt, så navnevalget kan forsvares. Å spise ke-bab er isolert sett en relativt risikofylt aktivitet, men å spise ke-bab på Lilletorget grenser mot livsfarlig. Her har du en samling av lett-antennelige testosteronsbomber fra Marcello på den ene siden, mange av dem tydelig frustrerte over at de ikke maktet å «naile» 2nd base idag heller. De er dessuten stappfulle av både heimert og hevngjerrighet, ivrige etter å revansjere seg på de forbanna studentene med ekte visakort som stjal damene dems i dag igjen. Som om ikke dette i seg selv er grunn god nok til å nøye seg med et knekkebrød til kvelds trygt hjemme i egen stue, må man i tillegg slite med en ujevn strøm av folk fra Elvegata. Sultne og gretne lokale helter fra både Gausdal og Lillehammer, sossete byfolk, høylytte rogalendinger og kampklare nordlend-inger braker sammen i en kruttsterk blanding av folk på en måte vi ikke har sett siden åpningen av januarsalget til IKEAs varehus på Alnabru midt på det kjøpssterke åttitallet! Når du i tillegg legger inn variablene overstadig beruselse, lange køer, dårlig mat og guttenes siste sjanse til å sjarmere noen tvilsomme skrepper med stor slagkraft og overbeskyttende oppførsel, sier det seg selv at Lilletorget natt til søndag ikke er et trygt sted å være. Det kan hende at bildet som blir tegnet her er et noe overdrevet et, men ProfHil trenger flere lesere og da blir sannheten litt for kjedelig. Når sant skal sies, har jeg bare blitt banka opp skikkelig en gang på Lilletorget, i hvert fall som jeg kan huske. Så kan det jo heller ikke være verken veldig gøy, utfordrende eller imponerende å slå løs på en med mine fyrstikkarmer. Konklusjonen må uansett være at det vel er smak og behag her, som ellers. Skal jeg al-likevel komme med et tips, må det være at Smuget gatekjøkken er det mest fullstendige gatekjøkkentilbudet i sentrum. Som om noen bryr seg klokken 02:50 natt til søndag, uansett.

Utelivsguiden II: Til opplysning!

i våres, har det etter sommerferien virkelig blitt high five og jabbadabbadoo i det gamle kulturhu-set. Det er skaperen av fenomenet Klubb Juicy Fruit på Bingo’n som etter den voldsomme suksessen der har tatt det hele enda et skritt, og altså åpnet et eget utested. Et sårt tiltrengt alternativ for alle oss som begyn-ner å bli redde for at man skal bli en uselvstendig, forutsigbar og fantasiløs Brennerietzoombie i mangel av andre alternativer. Café stift er dessuten dagåpent da det er, oppsiktsvekkende nok, en Café der med matservering og gratis internettilgang. Ahhh! Endelig et utestedsnavn i Lillehammer med en viss substans!

Nattmattilbudet i Lillehammer by er i beste fall varierende. Det meste av nattmaten finner man på og ved Lilletorget, og det er stort sett kebab og potet det går i. I tillegg har man et koselig spisested i Mr. Pizza rett oven-for Bingo’n, som har sett sitt snitt til å spesialisere seg på agurk med kebab.

Illustrasjonsbilde av Lillehammers utesteder


Benekt det alt dere vil, men vi er alle dyr av legning. Og vi har løpetid opptil flere ganger i uka. Primært er vi vel lørdagsbeist, men den gjengse lillehammerstudenten vet å reke gatelangs og vifte med feromonene så fort anledningen byr seg. Vi har tross lt Gla’mandag på Toppen, tirsdagsquiz på Haakons, to-for-én-onsdag på Brenneriet, Tørste Torsdag på Nikkers – og så er det helg. No rest for the wicked.

Naturen kaller, tross alt. Så i anledning studiestart og kaldere vær, hvilket gjør enhver armkrok stadig mer forlokkende, synes jeg det er på sin plass å informere nytt kjøtt om where to go og what to get. Bar-til-bar-runden i fadderuka var sikkert informativ så det holder(…), men du fikk tross alt bare se glansbildet. Her er sannheten om Lillehammers natteliv sett fra en smått kynisk vinkel.

Entrer man gågata nordfra, er det trist nok byens bruneste og mest slitne etablissement du først treffer på. Var jeg deg, og i alle fall om du er ny student, så ville jeg raskt gått videre. Her må du vite hva du går til, for det går langt mellom hver gang det sniffes kristenmannsblod på Haakons. Bula er et velbrukt reir for småkriminelle nærkisser, samt menn i tredveårene som burde ha vokst fra rånebilen og saggebuksene for lengst, men som likevel er nødt til å henge med gæmlissene fordi alle vennene deres har vokst opp og skaffet seg et liv. Dessuten tør jeg vedde på at tappekranene har fått logoen til Sleipner MC brent inn med sigarettsneiper både en og to og hundreognitti ganger opp gjennom årene. Du treffer ikke den blivende faren til barna dine på Haakons, for å si det sånn. Sjansen er derimot stor for at han du treffer allerede har et par løsunger; han har bare viktigere ting å bruke barnebidraget på. Ting som øl.

Vegg i vegg ligger Paddy’s, en erkeirsk pub med det samme brune tilsnittet som Haakons, men med en smule friskere profil. For selv om de fraskilte femtiåringene med ungdomsfase nummer to like gjerne forviller seg inn her som på Haakons, er de som regel av det lovlydige slaget og kjører bil fremfor Harley. La deg likevel ikke lure, for hormonene har gått dem så til de grader til hodet at hver enkelt er overbevist om at de er Guds gave til den tyve år gamle kvinnen og de er altfor blinde avkåtskap og grå stær til å utvise noen som helst form for selvinnsikt. Særlig de dagene det er karaoke. Om du er jente, er derfor sjansene for å bli spandert på godt over middels – det er bare å kaste på håret og smile blidt. Paddy’s er dermed et mekka for luremus, siden gubbene i tillegg er for brisne og beinskjøre til at de gidder å løpe etter deg, så med en gang du runder hjørnet rundt Cubus er du trygg.

Jeg ville kort fortalt ventet med å gå ut av taxien til den runder Lilletorget. Her finner du nemlig inngangen til alt som er yndig og godt: Bryggerigata. Første stopp er Nikkers, en merkelig blanding av avslappet lounge og hormoner på høygir, samt det jeg personlig synes er byens beste bar. På sett og vis er stedet den diskrete lillebroren til Brenneriet, men som egentlig er

Vannhull og paringsplasserTekst: Trym Øvergård

mer uskikkelig enn du tror. Aldri har jeg møtt et mer fasettert klientell enn her – jeg har støtt på alt fra det østerrikske landslaget i bob til en litt luguber type «på dagspass fra Tyrili» – og du blir som regel tatt på senga (no pun intended) siden du kommer såpass uforberedt. At det er mindre heseblesende her enn hos naboen innerst i gata, gjør at det er lettere å i det minste bli kjent med din utkårede innen du tar med ham eller henne hjem. Og å få med noen hjem er egentlig ganske bankers, i alle fall på Tørste Torsdag. Kremt. Tøsetorsdag. Byens kåteste dag.

Så har vi Brenneriet. Brenneriet er legendarisk både i berømt og beryktet forstand. Selv har jeg vært stamgjest i drøye tre år, og kan bekrefte at alt du har hørt om stedet er sant. Alt. På folkemunne kalles dansegulvet her for kjøttmarkedet, og med god grunn. Her kaster man ikke bort tiden med preik. Er du jente og først setter ustøtt sjøbein på dansegulvet her, tar det deg som regel ikke så mye mer enn fem-ti minutter før du har første mannebein rundt hofta. Er du gutt, kan du være sikker på at jenta du nettopp vekslet blikk med er like villig som Lindsay Lohan hver gang hun ser et videokamera, så dealen er i boks. Man går nemlig på Brenneriet av to anledninger og to anledninger alene; du vil danse eller du vil pule. Gjerne en god kombo. Det lønner seg imidlertid å gjøre seg litt ekstra flid foran speilet om du tenker å ta turen til Lillehammers svar på Sodoma og Gomorra, for det er tidvis fryktelig mange om beinet. Særlig nå på høsten, før ryktet ditt kommer deg i forkjøpet. Som jente er høye hæler, brunkrem og heavy mascara viktig for å skjule hvor sjanglende, høstblek og drita du egentlig er, mens som gutt trenger du egentlig bare å rense sluket, hvis du skjønner hva jeg mener. Ikkeno’ stress.

Krem er tredje alternativ i Bryggerigata, og kan i slektsforhold best kalles for tanta til de to brødrene jeg nettopp har presentert. Krem er ikke utagerende, og passer best hvis du anser deg selv som litt for classy til å traktere paringsplassene i nabolaget. Jeg må innrømme jeg ikke har gjort nok research på stedet til å uttale meg særlig konkret (derav classy, hosthost), men de gangene jeg har vært der har det vært nokså stille. Ta heller en kaffe der på dagtid, du, så kan du jo kanskje med litt hell støtepå en og annen førtiåring som har bestemt seg for å begynne på veldspilsen en smule tidlig. Kan alltids bli noe, det også.

Toppen ligger utenfor allfarvei. Det vil si, ikke i gågata. Med andre ord er det sjelden førstevalget når man skal finne nærmeste vannhull, men det er like greit, for stedet er knappe fire kvadratmeter stort, varmt som et drivhus og med sitteplasser nok til en håndfull. Drivhuseffekten kan for så vidt også komme av alt østrogenet som utsondres av gamle travere i overgangsalderen. Toppen er nemlig for eldre kvinner hva Paddy’s er for eldre menn. Bitre, fraskilte fruentimmer som har nylig har sett barna forlate redet og føler for å gjøre noe mer oppkvikkende enn å følge med på nok en Lotto-trekning er følgelig fast inventar. De er uvante med alkohol, overlesset meg leppestift og gullsmykker, og særdeles brautende. Du kjenner

SEX CITYi n

t h e

SEX in the OLYMPIC CITY


Vannhull og paringsplasser

typen. Tenk Anne B. Ragde. Men er du keen på MILFs, så vær så god. Bare ikke tenk på at sønnen hennes faktisk kan være han som sitter ved siden av deg i forelesning dagen etter.

Det nyeste tilskuddet på Lillehammers utelivskart er Café Stift – alternativet til de som synes Brenneriet er for trivielt. Stift er nemlig stedet for øl og høykultur, og byens faste vannhull for TVF- og KPL-studenter, hvilket i og for seg kan ha noe å gjøre med at det ligger kun et halvhjertet jentekast unna Stallen. Uten at jeg insinuerer noe som helst. Kulturkafeen har sitt utspring i konseptkvelder tidligere holdt på Bingo’n, og har tatt med seg halvparten av besøkstallet på Felix på veien ned til det adskillig mer ungdommelige bankhuset. Akkurat den halvparten kjenner hverandre da også ut og inn – på alle mulige måter. Stifts kundekrets er en eneste, svær vennegjeng som skifter på å jobbe og å drikke, så om du mot formodning skulle ha gjort noe dumt der en eller annen gang etter midnatt, så får du jaggu meg høre det dagen etter. Og så går det sport i å være den som gjør det samme dumme neste gang. Og så erter man hverandre. Og så rister man oppgitt på hodet. Og sånn går no dagan.

Studenthuset Bingo’n er stedet for å treffe andre engasjerte og ikke minst overstadig berusede medstudenter. Det finnes ikke tall på hvor mange uventede paringer som har funnet sted pådansegulvet, røykeplassen eller sofaen i hjørnet. Enkelte har til og med ikke ventet med saken; her har det meste av input og output blitt utprøvd både på toalettet og i garderoben, det kan til og med undertegnede skrive under på. Så jeg understreker igjen at klientellet er engasjert. Tar du med deg noen hjem

herfra, så må du imidlertid regne med å se vedkommende der igjen helgen etter. Vi snakker gjenbruk, og utpreget sådan, men om du ikke har anlegg for kleinhet eller fyllenerver, samt tilgang til Norlevo, så spiller ikke det noen rolle. Nye lokaler av året innbyr til nye initiativrike studenter og, ikke minst, nye steder å markere. Som praktisk talt det eneste lokalet i byen med scene, er konsertkveldene et hett tips om du er ute etter litt intimitet.

Du starter med brunt og ender med brunt. I enden av storgata ligger nemlig Felix. Selv om stedet – takket være den slappeste sikkerheten i byen – er en yndet destinasjon for småkids, er det alltid kjente fjes der. Og dermed en tilsvarende grad av innavl som på studenthuset – om ikke mer. Samtidig er det stor sjanse for at du ender opp med en flørt, for du sitter tross alt bare stille på en benk og lar alkoholen gjære siden du ikke har anledning til å danse. Dessuten er publikumet, for øvrig en hybrid av kulturfagstudenter, rockere og en og annen særing i røykejakke, utpreget rødgrønt, eller i mange tilfeller knallrødt, så folk er åpne for det meste og de fleste. Som på Stift anser Felix-gjengeren seg selv for å være av det kulturelle slaget, så vær obs på at det meste dreier seg rundt den gode og etter hvert nokså snøvlete samtalen. Men så er da også suksessraten på faste forhold større her enn på Brenneriet. Muligheten for engangsligg er for all del også tilstede, for alle skal på død og liv være så himla forlikte.

I tillegg har du Marcello, Mikrobryggeriet, Bryggerikjelleren, Egon, samt et utall hotellbarer og den eviglange gågata. For ikke å snakke om halv fire-runden på Lilletorget, min personlige favoritt. Så lykke til og god jakt, sier jeg bare.

Mjøsbok

SEX in the OLYMPIC CITY

STUDENTENES EGEN BOKHANDEL

TLF: 61 28 74 10 E-POST: [email protected]

Fagbøker til inspirasjon og nytte

159,-265,-

99,-

298,-

349,-225,-


Dette er et spørsmål jeg har fått noen ganger og som jeg må si jeg ikke liker noe særlig. Dette er et veldig personlig spørsmål som jeg mener at ingen andre har noe med. Et mer legitimt spørsmål er hvor mange seriøse forhold har du hatt. Her er det helt klart en stor forskjell mellom jenter og gutter for fortsatt virker det som om gutta kan knulle rundt mens jentene ikke skal gjøre det, vi må være mer forsiktige og tenke på vårt gode rykte. Det er en kjent sak, i hver fall ut fra det inntrykket som skapes, at det er litt konkurranse mellom gutta om hvor mange damer dem har lagt ned, og at et høyt antall skaper status blant kompisene. Mens ei jente som har hatt mange partnere, eller som rykte skal ha til at har hatt mange partnere, blir sett ned på både av gutta og de andre jentene. Det er mange jenter der ute som har rykte på seg for å være løse i trusestrikken som knapt nok har hatt sex, og det er stygt å stemple andre på den måten.

Men er det greit at det er sånn? Vi lever i en tid der vi har en mye friere seksualitet enn tidligere, men vi henger fortsatt igjen med at ei jente som har hatt flere partnere lett blir stemplet både som løs

«Hvor mange sexpartnere har

DU hatt?»

og horete. Jeg vil si at det ikke er grei, for hvem har rett til å sette seg til doms over andres seksualitet? Hvem skal sette standeren for hvor mange det er greit å ha hatt sex med? Er ikke det noe som er opp til hver enkelt å kjenne på? Jeg mener at det er det.

Det er ikke alltid sånn at det passer å ha fast kjærest eller inngå i et seriøst forhold, skal man da avstå fra sex for det? Nei det blir for kjedelig! At man har hatt mange partnere betyr ikke nødvendigvis at man bare har hatt one night stands, det kan være en salig mix av tilfeldig sex, kompissex, venninnesex og korte og heftige affærer. Når man da går inn i et forhold er det dèt som betyr noe, ikke hva man har gjort tidligere. Det beste grunnlaget for et godt forhold er å la fortid være fortid, og heller konsentrere seg om å bygge en felles plattform for en felles framtid. Hvis partneren din har hatt flere sexpartnere før deg betyr ikke det at den personen er en dårligere kjæreste av den grunn, har dårligere moral eller at sannsynligheten for at hun/han kommer til å være utro er større enn at du kommer til å være det. Det er noe som heter at på seg selv kjenner man andre, men er man usikker på seg selv skal man ikke la det gå utover kjæresten og bruke det man tror man vet om partnerens fortid mot partneren sin.

Andre sin seksualitet er det mange som liker å slarve om, og sånn skaper rykter for det man da som regel gjør er å fråtse i er andre sitt angivelige utsvevende sexliv, som man som regel ikke aner noe om. Når jeg hører at folk snakker sånn om andre så synes jeg egentlig ganske så synd på dem, for de må ha et ganske kjedelig sexliv som finner tilfredsstillelse i å snakke sånn om andre.

Så folkens gi nå bengen i hva andre driver med, gjør det du selv har lyst til og la ikke andre styre hva du synes er rett eller galt når det kommer til sex! Ha sex og kos deg! :)

Tonje snakker om sex

Tekst: Tonje Svendsen


Hva skjer?

Tonje snakker om sex Hva skjer på Lillehammer i nærmeste fremtid

18. septemberPaprika Korps (POL) og Traktor spiller på Felix. «Bandet spiller en dansbar blanding av reggae, dub og punk.» 06. oktoberBackstreet Girls spiller på Felix. «Sannsynligvis Norges tøffeste rockeband de siste 25 åra. For tøffe for Status Quo, perfekte for Felix!»

14. oktoberKvelertak og Purified In Blood spiller på Felix.«Kvelertak spiller på sett og vis rett fram rock›n›roll, men tar det hele en dimensjon opp i alt de gjør!»

23. oktoberThomas Dybdahl kommer til Bingo`n!«Platene Stray Dogs (2003) og One Day You›ll Dance For Me, New York City (2004), befestet Dybdahls posisjon som en av landets fremste popmusikere.»

28. oktoberSpirits Of The Dead spiller på Felix.«Spirits Of The Dead spiller stoner-rock med aner fra 70-tallets elektriske psykedelia og drar paraleller til band som Queens of the Stoneage, Led Zeppelin og Black Sabbath.»

FastHver torsdagFra kl. 20:00 er det jam-session nede på Felix. Åpent for alle. Gratis inngang.

Hver torsdagFra kl. 23:00 er det Tørste Torsdag i 2. etg. på Nikkers. 20 år leg. Gratis inngang.

Hver tirsdagFra kl. 20:00 er det jam-session nede på Felix. Åpent for alle. Gratis inngang.

Annenhver torsdagFra kl. 21:00 arrangerer Spørsmålsklubben quiz på Bingo`n.Gratis inngang.

Første torsdag i mndFra kl. 21:00 karaoke på Bingo`n.Gratis inngang.

Torsdag midt i mndFra kl. 21:00 Hipster Dance på Bingo`n.Gratis inngang.

Mindre fast

Vil DU bidra i profHiL? Ta kontakt på mail

[email protected]

Neste nummer av profHiL:ca. 15. oktober

Neste nummer: Månedens Youtube, Karpe Diem, test: studentgruppe, matspalte,

Tonje om sex, hva skjer i november, film anmeldelser, Sex in the Olympic City,

test: treningssentere, i tillegg til masse mye mer!

(Deadline 1. oktober 2010)

ProfHiL September 2010

Documents

Transcript of ProfHiL September 2010