Nils Ole NilsenførstelektorHøgskolen i Bodø

Å ledelæringsarbeid i

klassen

TRYGG, TYDELIG, TRIVELIG og TROFAST

• Dette har også gyldighet i forhold til den fagorienterte siden av læringsledelsen

• Lærere må beherske sitt fag

• Styrking av det faglige fundament viktig i ny lærerutdanning

• MEN: begrepene ”trivelig” og ”trofast” er utrolig viktige i læringsledelsen

Faglig trygghet

• Egne erfaringer viser at jeg som naturfaglærer fikk det til å fungere fordi jeg selv er interessert i faget og føler meg trygg på min faglige kompetanse

• Jeg har også blitt satt til å undervise fag jeg ikke har den samme faglige basisen i. Her lå jeg en lekse foran elevene og jeg var ”avhengig” av ei god lærebok

Hva skaper kvalitet i undervisningen?

• Lærerens samspillkompetanse:– Gode møter med elevene som støtter deres

læring– Et diffust forhold til sosiale prosesser virker

hemmende• Betydningen av å bry seg:

– ”Students don’t care how much you know until they know how much you care”

• Kvalitet?– Strukturer for arbeidet i klasserommet– Prosesser og arbeidsmåter– Elevenes resultater og egen bevissthet om

veien videre

Tilrettelegging for læringskvalitetDe fire K-er

1. Kontakt– Hvordan systematisk bygge opp relasjoner med

elevene som er robuste nok til å tåle belastningene et utfordrende læringsarbeid medfører?

– Hvordan møter læreren elevgruppa første gang?– Gruppestørrelse og kommunikasjonsklima er

sentrale elementer her

Tilrettelegging for læringskvalitetDe fire K-er

2. Kontrakt– Hvordan setter du som lærer fokus?

– Hvilke forventninger har du til elevene?

– Hvilke forpliktelser er knyttet opp til målsettinger og kriterier, deltakelse, arbeidskrav og roller i samspillet

– Samspillsnormer i basisgruppen som en del av kontraktsgrunnlaget – standarder for samspill eller ”jungellov”?

Tilrettelegging for læringskvalitetDe fire K-er

3. Koordinering– Samordning av

undervisningsopplegg • Eks tre forskjellige prosjekter samtidig

– Fordeling av arbeidsbelastning– Riktig informasjon til rett tid– Koordinering av rom, utstyr, PC-er

osv– Opphopning av prøver – Systematikk og fleksibilitet må gå

hånd i hånd

Tilrettelegging for læringskvalitetDe fire K-er

4. Kvalitet– Struktur – Prosess – arbeid med innhold– Resultat

• Er faglig innhold relevant? – oppdatert?

– Er det pedagogiske repertoaret tilstrekkelig utviklet hos den enkelte lærer?

– Hvordan fungerer samspillet med elevene?– Har man god rutiner for tilbake- og framovermeldinger

til elevene?

Klasseledelse

• Hva legger DU i begrepet klasseledelse?

• Diskuter to og to ut fra følgende utsagn:– Den ”tydelige” lærer?– Den ”usynlige” lærer?– Lærer som veileder eller villeder?– ”Koseskole” versus ”Kunnskapsskole”?– PISA-sjokket

KLASSELEDELSE, Elaine Munthe

KLASSELEDELSE

EMOSJONELL STØTTE

Positivt klimaLærersensitivitet

Aldersadekvat støtte

ORGANISERINGAtferdsledelseProduktivitet

Organisering for læring

LÆRINGSTØTTEFaglig

InnholdsforståelseTilbakemelings-

kvalitet

Elevengasjement

En helhetlig innsats for et godt læringsmiljø

• Sammenhengen mellom relasjoner og ledelse– Å kunne etablere positive relasjoner til elevene sine– Å være en tydelig leder

• Arbeid med relasjoner– Relasjoner og problemadferd henger sammen– Vis interesse for eleven– Gi støtte til faglig og sosial utvikling

• Klasseledelse– Sørg for ro til læring– Vær proaktiv – ligg i forkant

Emosjonell støtte

• Hvordan kan jeg observere om det er et positivt miljø i klassen?– INDIKATORER:

• Vennemønster – relasjoner – gruppearbeid– Varme, støtte, glede, respekt, nærhet

• Tonen i klassen– Latter og smil, språk, oppriktig ros

• Lærers interesse for elevene– Fritidsinteresser, familie etc.

Emosjonell støtte

Sosialpedagogisk væremåte

– Stiller bekreftende spørsmål:» ”Du syntes det var vanskelig?”

» ”Var det irriterende å ikke få det til?”

Tar ikke parti i konflikter, avviser ikke, men bekrefter barnets opplevelse:

– ”Du synes at Anne var slem?”

– ”Du ble ordentlig lei deg?”

Klasseledelse

• Hvordan ønsker du at elevene skal oppleve deg som leder?

• Hvordan tror du elevene opplever deg som leder?

• Beskriv en vrien situasjon, og drøft hvordan en sosialpedagogisk væremåte kunne ha fungert?

Klasseledelse

Snill, eller streng?

Snill, eller streng? Eller…?

RELASJON

KONTROLL

?

Hvor er du?

RELASJON

KONTROLL

* kompis

* autoritær

* har autoritet

* utydelig

”Gode” og ”dårlige” timer”Dårlige” timer• Fravær av tydelige faglige mål og

lite fokus på innhold• Vektlegging av aktiviteter• Utydelige beskjeder til elever• Ofte ensidige aktiviteter, f.eks

bare ind. arbeid, formidling, dialog

• Lærere skifter ikke strategier. Det• er elevene som skal tilpasse seg x• Lite eller ingen ros og

oppmuntring• Lærere går i diskusjon med elever• Mye negativ korreksjon av atferd• Regler fungerer ikke

”Gode” timer• Hyggelig oppstart av timen• Entydige faglige mål som

formidles til elevene• Kollektiv formidling i starten av

timen med tydelige beskjeder og instruksjoner

• Elevene engasjeres, får med alle elevene, fokus på faget og læring

• Sjekker om elever forstår, gir tilbakemeldinger

• Bruk av ros og oppmuntring• Klar avslutning med

oppsummering

Flere kjennetegn ved hensiktsmessig klasseledelse

• Læreren som leder skal ha fokus på læringsmål og være en tydelig voksenperson.

• I rollen som veileder er det viktig at læreren også utøver ledelse. Det vil si at læreren må ha kontroll over aktivitetene og ta initiativ.

• Lærere motiverer elever når de klarer å holde elevene samlet om faget/innholdet og læring

• Bruk av ros og oppmuntring og varme og nærhet til elevene

Etablering av relasjoner til elevene

• Læreren har hovedansvar for relasjoner til elevene.

• Etablering av relasjoner handler blant annet om små kommentarer og opplevelse av å bli sett.

• Relasjonen er avhengig av at elevene opplever anerkjennelse fra læreren.

• Det er vesentlig å snakke med og verdsette det elevene synes er viktig og interessant.

• Humor opprettholder og forsterker relasjoner.

Dimensjoner i klasse- og gruppeledelse

Fagorientering og elevsentrering

Lærerens valg i undervisningen

• Erfaringsbasert kunnskap– Den erfaringsbaserte kunnskapen består av den enkelte

læreres private erfaringer, oppfatninger og meninger.• Brukerbasert kunnskap

– Brukerbasert kunnskap er i skolesammenheng kunnskap som er knyttet til de erfaringer foreldre og elever har fra opplæringen.

• Forskningsbasert kunnskap– Dette er generalisert kunnskap som er utviklet

gjennom forskningsbaserte utviklingsprosjekt og evalueringer.

Felles praksis, og konsistens?

• Felles praksis:– Vi møter elevene på samme måte.

• Konsistens:– Systemet vi utøver vår felles praksis i, bør være konsistent, ellers kan systemet oppleves som utydelig.

– Proaktiv aggresjon i et utydelig system?

– Hvordan utformes best en felles, og samtidig konsistent praksis?

Konkret

• Hvordan håndteres?– Start av dagen – avslutning av dagen?– Start av timen – avslutning av timen?

• Pause?

Konkret

• Hvordan håndteres?

– Uro? – Glemming?– Elever som ikke vil jobbe; uvirksomme? – Elever som ikke adlyder?– Elever som faller utenfor; gruppearbeid?

Konkret

• Hvordan håndteres?– Uhøflig språkbruk, verbal trakassering– Banning

Konkret

• Hvordan håndteres

– Arbeidsplan?• Felles arbeidsplan?• Fast mal, for eksempel 1. – 7. trinn?

• Vet elevene hva de skal lære i løpet av uka?• Bør de vite hva de skal lære i løpet av uka?• Skal alle elever ha samme læringsmål?