Kirkevandring i Bodø . Bodin kirka,Rønvik kirka og Bodø domkirke .
Bodø 2016
description
Transcript of Bodø 2016
BODØS 200 ÅRS JUBILEUM 2016
Et programår skapesBODØ2016© | 31 DESEMBER 2015 – 31 DESEMBER 2016, BODØ | WWW.BODO2016.NO
VÅRT BIDRAGTIL INNHOLD
BODØS 200 ÅRS JUBILEUM2016
styringsgruppenBodø, 10.september 2014Styringsgruppen for Bodøs 200 års jubileum i 2016
Ole Henrik HjartøyStyringsgruppeleder
Hans Albert NilsenNestleder
Allan EllingsenStyringsgruppemedlem
Else-Marie TorpStyringsgruppemedlem
Kjersti Bye PedersenStyringsgruppemedlem
Arild NohrStyringsgruppemedlem
Mariann MebyStyringsgruppemedlem
Sonja Alice SteenStyringsgruppemedlem
Kirsten HasvollStyringsgruppemedlem
Maria Pinnerødstyremedlem
FORPROSJEKTRAPPORT - STYRINGSGRUPPEN - BODØS 200 ÅRS JUBILEUM i 2016 3
Sammen skal vi skape stolte ambas-
sadører og løfte regionen opp, frem og inn
i fremtiden. Det er vårtformål og misjon.
Ingen har markert et 200-års jubileum i
Bodø tidligere, og derfor kan ingen si med
sikkerhet hvordan dette gjøres. Derimot
finnes det mange erfaringer fra liknende
jubileer og arrangementer, og det har
vært retningsgivende. Men vi skal ikke
glemme at vi er unike. Dette handler ikke
om Drammens 200 års jubileum i 2011,
Sandnes 150 års jubileum i 2010 eller
Sarpsborgs 1000 års jubileum i 2016. Det
er helt andre elementer som ligger til
grunn her i vår by og region. Vi har vår
egen personlighet, vi har vår egen historie
og vi har vår egen fremtid. Bodøs 200 års
jubileum skal utvikle byen og regionen.
Jubileet skal gjennom lokal og regional
involvering skape nasjonale og internasjo
nale ringvirkninger. Det er målet vi har lagt
til grunn når vi beskriver denne veien
videre. Byjubileet skal være en katalysator
til å utløse alle ubenyttede muligheter.
Synlighet, involvering og mangfold er
viktige stikkord for en vellykket jubileums-
markering. Ikke bare i 2016, men også i
planleggingsfasen. Barn og ungdom,
kreative miljøer, næringslivet, innvan-
drermiljøer, kommunens ansatte, organi-
sasjoner, lag og foreninger har vært
involvert i prosessene med å definere hva
man ønsker å oppnå og hva som skal stå
igjen etter Bodøs 200 års jubileum i 2016.
Det er gjennomført i overkant av 30 work-
shops for over 300 deltakere. Over 500
ideer og innspill har blitt samlet inn i pros-
essene. Disse prosessene har vært nød-
vendig nettopp fordi det er forventninger
om å bli inkludert,
og det er mange som ønsker å bidra. Styr-
ingsgruppen har med bakgrunn i disse
prosessene et enda bredere beslutnings-
grunnlag på hva som er viktig på veien
videre fram mot jubileumsmarkeringen i
2016.
Denne rapporten er et utgangspunkt.
Gjennom blant annet misjon og
visjon,hovedmål og fokusområder har vi
skapt en plattform for det videre arbeid
med byjubileet.
Bodø seiler i medvind om dagen. Det er
mye som er på gang allerede. Vi er ikke en
by som er i ferd med å visne. Tvert i mot,
så skal vi bare gjødsle, vanne, beskjære
og rydde unna litt, så er byen og befolk-
ningen mer enn klar for å blomstre for
fullt. Nå handler det rett og slett om å
benytte mulighetene.
OPPSUMMERING INNHOLD8.3 IDENTITET OG INTERN KULTUR 29
8.4 KOMMUNIKASJON 29
9 MARKEDSFØRING OG KOMMUNIKASJON 31
9.1 PROGRAMINFORMASJON OG MARKEDSFØRING 31
9.2 PROFILERING I BYROM 32
9.3 JUBILEUMS- OG PROFILPRODUKTER 33
9.4 PRESSEDEKNING 34
10 ORGANISERING 35
10.1 SAMMENLIKNING ANDRE JUBILANTER 35
10.2 VURDERING AV SELSKAPSFORMER 35
10.3 ORGANISASJONSFLYTKART 41
10.4 INTERNE RESSURSER, MANDATER OG RAMMEVERK 41
10.5 KONKLUSJON 41
11 ØKONOMISKE RAMMER OG FINANSIERING 43
11.1 SAMMENLIKNING ANDRE JUBILANTER 43
11.2 BUDSJETT 43
11.3 FINANSIERING 43
11.4 KONKLUSJON 44
12. STRATEGI OG GJENNOMFØRING 45
13 STYRINGSGRUPPENS KONKLUSJONER 47
Vedlegg 47
Sluttrapport arbeidsutvalgene 47
Visuell identitet 47
Organisasjonsflytkart og styringslinjer 47
Gratulasjonskort fra innvandrerbefolkningen i Bodø 47
OPPSUMMERING 3
1 INNLEDNING 5
2 BAKGRUNN, ORGANISERING OG MANDAT 7
3 MISJON OG VISJON 9
4 HOVEDMÅL OG PROSJEKTMÅL 11
5 AMBISJONSNIVÅ 13
5.1 INTERNE OG EKSTERNE IDEPROSESSER 13
5.2 HVA ØNSKER VI Å VÆRE - FOR HVEM: MÅLGRUPPEN
FOR BYJUBILEET 13
5.3 TIDSPERSPEKTIV OG GEOGRAFISK LOKALISASJON 15
5.4 PROFILERIMG, MARKEDSFØRING OG KOMMUNIKASJON 16
5.5 KONKLUSJON 16
6. FOKUSOMRÅDENE OG ARBEIDSUTVALGENE 17
6.1 HISTORIE 17
6.2 ARRANGEMENT- OG KULTURBYEN 18
6.3 VÅRE FREMTIDSBARN 19
6.4 KREATIV BYUTVIKLING 21
6.5 SYNLIGHET, INVOLVERING OG MANGFOLD 21
7. OVERORDNET PROGRAMPROFIL OG JUBILEUMSTOLPENE 23
7.1 DE ÅTTE ÅRSTIDENE – ÅTTE TEMAER 23
7.2 PROGRAMKOMITÉ, PROGRAMPRODUSENT OG
PROGRAMKOORDINATOR 24
7.3 ÅTTE ÅRSTIDER - ÅTTE HOVEDSTOLPER 25
8. VISUELL IDENTITET 28
8.1 PROSESS OG JURYENS BEGRUNNELSE 28
8.2 STRATEGI 28
FORPROSJEKTRAPPORT - STYRINGSGRUPPEN - BODØS 200 ÅRS JUBILEUM i 2016 5
INNLEDNING
Bodø ble grunnlagt i 1816, og var tenkt som en handels-
by for nordnorske fiskere istedenfor Bergen. I 1824
hadde Bodø 210 innbyggere. Byens svake vekst gjorde
at myndighetene flere ganger vurderte å trekke tilbake
bystatusen. Bodø fikk imidlertid et enormt oppsving fra
1864 da vintersilda årlig kom til havområdene rundt
Bodø. På slutten av 1800-tal¬let hadde en rekke nye
virksomheter blitt etablert i byen: forretningsbank, her-
metikkfabrikker, skipsverft og dampskip¬sselskap. Ved
overgangen til et nytt århundre hadde Bodø etablert seg
som et handels- og kommunikasjonssentrum. Kommu-
nikasjonsrollen ble for alvor befestet i 1904 da byen fikk
ferdigstilt en molo og dampskipskai.
I 2016 kan Bodø og regionen for øvrig igjen befeste og
forsterke strategiske posisjoner.
Verden ser nå mot nord. Regjeringens perspektiv i nor-
dområdesatsingen har vært – og er – å forankre nor
dområdene som et nytt, norsk, europeisk og globalt sen-
trum. Satsingen i nord skaper grunnlag for nye arbeid-
splasser innen mange næringer. Store næringer i vekst
er olje og gass, havbruk, mineraler og reiseliv. Barentssa-
marbeidet utgjør en bærebjelke i det regionale samar-
beidet i nord, og Bodø bør utvikle samarbeidet med
Tromsø og Kirkenes som er sentrale byer i dette samar-
beidet. Nordøstpassasjen og veien over polhavet i nord
åpner seg og som beredskapshovedstad skal Bodø
inneha en viktig rolle i utviklingen av beredskap, sikker-
heten og logistikken rundt den aktivitet som påfølger
nye transportlinjer. Longyearbyen og byer i Nord-Kina vil
være viktige samarbeidspartnere i dette arbeidet.
Nye handelsveier åpner seg. Inntil 25 prosent av skipene
mellom Europa og Asia vil bruke Nordøstpassasjen
innen 2030 fordi Arktis smelter raskere enn antatt. Vi i
nord kan bli porten til Europa sett fra Asias ståsted. Skipstrafikk og
havnerelaterte spørsmål bør derfor vies spesiell oppmerksomhet.
Dette understrekes ved at regjeringen (vedtak 6.9.13) har gjort Bodø
til en av 7 norske havner med benevnelsen «Utpekt havn». Bodø har
nå en unik anledning til å omdefinere sin rolle og ta tydelige grep i
forhold til utviklingen som er beskrevet ovenfor. Dette innebærer å
se ut over Salten som region og Nordland som fylke, en tilnærming
som bryter tradisjonelle administrative grenser. Det er viktig at Bodø
tydeliggjør sin posisjon i nord, samtidig som man nøye følger med i
utviklingen i øvrige Europa.
I kommuneplanens strategiske samfunnsdel (vedtatt av Bodø
bystyre dem 13.2.14) heter det at Bodø skal være en attraktiv hoved-
stad i Nord. Regionene i Nordland er avhengig av at Bodø lykkes og
styrker sin posisjon i Nord-Norge, samtidig bør man se ut over Nor-
dland og Nord-Norge for å posisjonere seg i forbindelse med nor-
dområdesatsingen inkludert Barentsregionen og Arktis. Begrepet
«Nord» i visjonen har en utvidet betydning ettersom en tenker både
på Nord-Norge og nordområdene. Kampen om attraktivitet ovenfor
tilreisende, kompetanse og næringsliv tilspisser seg og konkurran-
sen er ikke lenger lokal og regional, men både nasjonal og internas-
jonal.
I kommuneplanens strategiske samfunnsdel heter det videre at;
Bodø kommune ønsker et bredt samarbeid med næringslivet,
utdanningsinstitusjoner, statlige og regionale aktører og ikke minst
frivillige lag og organisasjoner. Bodøs 200 års jubileum er en gylden
mulighet til nettopp dette. Jubileumsmarkeringen i 2016 er et viktig
passeringspunkt i det langsiktige arbeidet med å utvikle byen og
regionen vår. Byjubileet må i denne sammenheng ses som et av de
viktigste, strategiske tiltakene for Bodø og regionen i nyere tid.
Bodø og regionen som helhet har gjennom et jubileumsår en unik
mulighet til å forsterke sin identitet, øke attraktiviteten, styrke sitt
omdømme og posisjonere seg på en nasjonal og internasjonal
arena. Byjubileet er derfor en investering og realisering av positivt
omdømmebygging i praksis.
"Byjubileet er en investering og realisering av positivt omdømmebygging i praksis."
FORPROSJEKTRAPPORT - STYRINGSGRUPPEN - BODØS 200 ÅRS JUBILEUM i 2016 7
BAKGRUNN, ORGANISERING OG MANDAT
OrganiseringDet er Bodø kommune som er prosjekteier og rådmann
som er prosjektansvarlig for arbeidet med byjubileet.
Formannskapet fattet den 07.05.2013 vedtak om sam-
mensetning av egen styringsgruppe i forbindelse med
byjubileet. Medlemmer av styringsgruppen skulle
bestå av ordfører, leder komité for plan, næring og
miljø, leder komité for levekår, 2 representanter fra
opposisjonen, 2 representanter fra næringslivet, 1 rep-
resentant fra Nordland fylkeskommune, og 1 represen-
tant fra Salten regionråd. Sommeren 2013 tiltrådte
prosjektleder i 100 % stilling for arbeidet med byjubi-
leet. Styringsgruppen hadde første ordinære styrings-
gruppemøte den 23.09.2013.
Mandat Styringsgruppens mandat har i denne fasen av
prosjektet vært å avklare jubileets hovedmål, am-
bisjonsnivå, organisering og de økonomiske ram-
mene for planleggingen og gjennomføringen av
Bodøs 200 års jubileum. Denne rapporten redegjør
for og besvarer styringsgruppens mandat i denne
fasen.
Ut fra en felles plattform, basert på ideer og innspill
fra flere hold kan styringsgruppen avklare byjubi-
leets hovedmål og ambisjonsnivå. Først når ambis-
jonsnivået for byjubileet er klart kan styringsgrup-
pen si noe om hvordan arbeidet bør organiseres. Og
til slutt, si noe om hva det overordnede økonomiske
rammeverket for byjubileet skal være.
BakgrunnSak om byjubileet ble første gang behandlet i for-
mannskapet september 2012. I formannskapssaken
ble følgende fokusområder trukket frem som
mulige hovedelementer i feiringen: Historie,
arrangementbyen, barnehager og skoler- våre fre-
mtidsbarn, byfornyelse/ byforskjønnelse, samt
Bodø2030. I etterkant av denne formannskapssaken
er det kommet forslag til følgende fem fokusom-
råder for det videre arbeidet med byjubileet: (1)His-
torie,(2) arrangement- og kulturbyen,(3) våre frem-
tidsbarn, (4)kreativ byutvikling og (5)synlighet, invol-
vering og mangfold. Synlighet, involvering og
mangfold vil ligge som en overbærende premiss-
giver for arbeidet med innholdet knyttet til de andre
fokusområdene.
Avklareambisjonsnivå
Avklareprofil
Avklareorganisering
Avklarede økonomiske
rammene
FORPROSJEKTRAPPORT - STYRINGSGRUPPEN - BODØS 200 ÅRS JUBILEUM i 2016 9
MISJON OG VISJON
Å skape stolte ambassadører innebærer: • Tilrettelegge for opplevelser som huskes i mange år etter selve jubileumsmarkeringen. • Skape nye tradisjoner som har varige effekter utover selve jubileumsåret. • Bidra til å tydeliggjøre identietsmarkører for Bodø (Bodø-kaffe, Bodø-akevitt, Bodø-konfekt).• Bidra til å synliggjøre byens og regionens mangfold og kvaliteter. • Styrke inkludering, involvering og mangfoldet. • Gi rom for kreativ utfoldelse.• Benytte unge talenter aktivt i arbeidet med å promotere byen (Bodø-bølgen).
Å løfte byen og regionen opp frem og inn i fremtiden innebærer å:• bidra til å styrke byens og regionens omdømme hos opinionen 1
• bidra til å skape møteplasser blant sentrale aktører i regionen• bidra til at styrke strategiske posisjoner innen ulike sektorer• bidra til å tydeliggjøre vår historie regionalt, nasjonalt og internasjonalt• bidra til å synliggjøre våre fremtidsvisjoner regionalt, nasjonalt og internasjonalt• ferdigstille konkrete infrastrukturprosjekter og øke byens attraksjonskraft • ferdigstille konkrete infrastrukturprosjekter
Vårt veikart starter med vår misjon, den erklærer vårt formål og fungerer som standard for våre handlinger og beslutninger.
Gjennom et jubileumsår skal vi sammen "skape stolte ambassadører og løfte regionen opp, frem og inn i fremtiden". Det er vår
misjon.
Å skape stolte ambassadører og løfte byen og regionen opp, frem og inn i fremtiden er kanskje det viktigste vi gjør. Vi skal
overraske, skape engasjement, stolthet og øke regionens attraksjonskraft. Det er vårt løfte.
1 - Opinionen er definert som målgruppene for byjubileet
(politikere, turister, innbyggere, næringsliv og fremtidsbarna).
Bodø skal være en attraktiv hovedstad i Nord. Det er
den langsiktige visjonen for Bodø. Bodøs 200 års
jubileum, som et strategisk passeringspunkt må
sees i denne sammenheng og bygge videre på
visjonen. En by og et samfunn kan ikke bestå uten
dens innbyggere, næringsliv og tilreisende. Visjonen
for Bodø2016 har derfor også vektlagt denne
dimensjonen. Dette fører frem til følgende visjon:
"Vi skaper stolte ambassadører for en attraktiv
hovedstad i Nord".
Implisitt gir visjonen føringer for å skape stolte am-
bassadører, ikke bare blant egne innbyggere, men
også blant innbyggere i distriktene, tilreisende og
næringsliv. Forhåpentligvis kan byjubileet bidra til
skape nye, viktige strategiske ambassadører for
byen og regionen. Visjonen vil kreve bred involver-
ing og bruk av ressurser internt i kommunen, nær-
ingslivet, statlige og offentlige aktører, frivillige, lag
og organisasjoner. Bodø kommune må sammen
med strategiske samarbeidspartnere ta et aktivt
eierskap og utnytte mulighetene med å styrke om-
dømmet og forsterke strategiske posisjoner gjen-
nom et helt jubileumsår. Vi må sammen skape et løft
for byen og regionen som helhet.
FORPROSJEKTRAPPORT - STYRINGSGRUPPEN - BODØS 200 ÅRS JUBILEUM i 2016 11
HOVEDMÅL OG PROSJEKTMÅL• Prosjektet skal danne grunnlaget for en regional brand
plattform som kan utvikles etter prosjektets sluttføring
(etterskuddsfond/ nettverkskompetanse).
• Prosjektet skal skape varige effekter i et langsiktig
perspektiv (nye tradisjoner, arrangementer, konferanser,
installasjoner, infrastruktur).
• Prosjektet skal øke Bodø og regionens attraksjonskraft,
både ovenfor egne innbyggere, tilreisende og næringsliv.
• Prosjektet skal tydeliggjøre de fremtidsrettede visjonene
for Bodø (fremtidsperspektiv).
• Prosjektet skal synliggjøre sentrale arrangementer og
prosjekter (look-to-Bodø-effekt).
• Prosjektet skal gjøre Bodøs historie kjent både regionalt,
nasjonalt og internasjonalt.
• Prosjektet skal resultere i ferdigstillelse av større
infrastrukturprosjekter, med hovedfokus på
Havnepromenaden, Rådhusparken/ Solparken, vitalisering
av sentrumskjernen/ innfartsårene til byen.
• Prosjektet skal resultere i tydeligere identietsmarkører
blant annet gjennom profilering av rene Bodø-produkter
og derigjennom øke innbyggernes identitet og stolthet.
Et byjubileum skal ytterligere inkludere og involvere bredt både lokalt
og regionalt. Byjubileet skal gi framtidshåp for våre barn og unge, gi
oppmerksomhet og verdighet til våre eldre, samt inkludere og invol-
vere byens innvandrerbefolkning. Byjubileet skal forsterke opplev-
elsen av kulturbyen midt i naturen og med nærhet til det meste.
Med bakgrunn i de overordnede føringer er følgende effektmål definert for hvordan tilstanden skal være når prosjektet er realisert:
• Opinionens oppfatning av Bodø skal i 2016 ha endret seg
fra assosiasjoner som vindfull og kaldt, til frie assosiasjoner
som spennende kulturliv, mye som skjer, spektakulære
opplevelser, beredskapshovedstaden osv.
• Prosjektet skal resultere i en økt stolthet over egen by: (1)
andelen av byens innbyggere som mener byens
utseende gir et meget godt inntrykk/ ganske godt
inntrykk skal øke fra totalt 47 % til totalt 60 %. (2) andelen
av byens innbyggere som mener byens kulturliv gir et
meget godt inntrykk skal økes fra 24 % til 50 %. (3)
andelen av byens innbyggere som mener åpenhet og
gjestfrihet blant innbyggerne gir et meget godt inntrykk
skal økes fra 35 % til 50 %. (4) stoltheten av å bo eller ha
bodd i Bodø skal øke fra henholdsvis 81 til 90 blant de
som bor i Bodø og fra 64 til 80 blant de som har flyttet
fra Bodø.
• Prosjektet skal resultere i et ambassadørprogram
bestående av 20 unge talenter fra Bodø. Dette skal
forsterke oppfattelsen av «Bodø-bølgen»- den unge
«stormtroppen», samt gi et forsterket framtidshåp for
barn og unge.
• Prosjektet skal resultere i et samarbeidsprogram
bestående av ca.50 regionale partnere og danne
grunnlag for en enda sterkere regionalt nettverk etter
prosjektets sluttføring.
Det er to overordnede spørsmål som har vært viktige å besvare: hva ønsker
vi oppnådd med byjubileet, og hva skal stå igjen etter 2016. Styringsgruppen
var tidlig opptatt av at jubileumsmarkeringen måtte ha varige effekter også
etter et jubileumsår. Et jubileumsår må gi ringvirkninger utover både byens
grenser og utover selve jubileumsåret 2016. Styringsgruppen drøftet i møte
23.september 2013 de overordnede rammer, formål, hovedmål og ambis-
jonsnivå for Bodøs 200 års markering. Utledet av arbeidet i styringsgruppen
ble følgende hovedmål besluttet:
"Byjubileet skal gjennom lokal og regional involvering skape nasjonale
og internasjonale ringvirkninger"
Hovedmålets ambisjonsnivå uttrykkes gjennom effektmålene som beskriv-
er hvilke effekter de som opplever jubileumsåret vil få. Som målgruppe
regnes både egne innbyggere, politikere, næringslivet, tilreisende, og våre
fremtidsbarn. De viktigste behovene for primærinteressentene (byen og
innbyggerne) er knyttet til forhold som: styrket stolthet og identitet, styrket
historie regionalt, nasjonalt og internasjonalt, styrket posisjon som arrange-
ment og kulturby, fremtidshåp for våre barn og unge, vitalisering av sen-
trumskjernen, samt styrke våre strategiske posisjoner (universitets- og stu-
dentby, sikkerhet og beredskapshovedstad, transportknutepunkt i Nord
m.m.). Disse forholdene er derfor sett i sammenheng ved utforming av effek-
tmålene.
FORPROSJEKTRAPPORT - STYRINGSGRUPPEN - BODØS 200 ÅRS JUBILEUM i 2016 13
AMBISJONSNIVÅStyringsgruppens mandat har blant annet vært å avklare jubileets am-
bisjonsnivå. Tidlig i prosessene ble det avklart at byjubileet er et
by-prosjekt, ikke kun et anliggende for kommunen. Det var derfor
ønskelig å inkludere og engasjere bredt når ambisjonsnivået for Bodøs
200 års markering skulle befestes. Ambisjonsnivået skulle si noe om
hvem jubileet er for (målgruppe), hvor skal det markeres (geografisk
lokalisasjon), når skal det feires (tidsperiode), og hvordan det skal
markedsføres og kommuniseres. Dette var viktige spørsmål å besvare.
INTERNE OG EKSTERNE IDEPROSESSERI arbeidet med å definere ambisjonsnivået har det vært viktig å gjen-
nomføre ideprosesser utenfor styringsgruppen. Dette for å hente
impulser og ideer fra flere hold, og kunne involvere flere
Bodø-væringer. Barn og ungdom, kreative miljøer, næringslivet,
organisasjoner, lag og foreninger har vært involvert i prosessene med
å definere ambisjonsnivået for Bodøs 200 års jubileum. Det er gjen-
nomført i overkant av 30 workshops for over 300 deltakere. Kommun-
ens administrasjon, lag, foreninger, innvandrergrupper og næringsliv
har deltatt. Over 500 ideer og innspill har blitt samlet inn i prosessene.
Underveis har mange blitt forkastet og nå står vi igjen med et hundre-
talls gode og realiserbare ideer. Alle disse prosessene og innspillene
har vært verdifulle bidrag, da dette har gitt oss et enda bredere syn på
hva som er viktig på veien videre fram mot jubileumsmarkeringen i
2016.
Det lå allerede store forventninger til arbeidet rundt byjubileet da
prosjektleder ble ansatt, og at det snart skulle begynne og «skje» noe
rundt markeringen av Bodøs 200 års jubileum. Det er midlertidig klart
at mandatet i denne fasen er å avklare de store linjene for arbeidet
videre med byjubileet, ikke arrangere aktiviteter.
Basert på innspill og forslag har styringsgruppen nå et godt grunnlag
å beslutte ut fra.
HVA ØNSKER VI Å VÆRE - FOR HVEM:
MÅLGRUPPEN FOR BYJUBILEETFørst og fremst skal byjubileet være for Bodø-væringer, men vi ønsker
også og nå folk utenfor Bodø med byjubileet. Primært kan vi dele mål-
gruppen for byjubileet i to: (a) de som skal delta og (b) de som skal
oppleve byjubileet. Viktige stikkord for arbeidet med byjubileet er
involvering og mangfold. Dette skal være en folkefest og et år for å
befeste strategiske posisjoner, øke attraktivitet og omdømme, hvor
selve arrangementene og prosjektene i byen og omlandet står i fokus.
Det er derfor et mål at så mange som mulig skal delta i jubileet på en
eller annen måte, både innbyggere, barnehager, grunnskolen,
videregående skoler, idrett- og friluftslivsorganisasjoner,
kulturinstitusjoner, lag og foreninger, næringslivet, kom-
muneadministrasjonen, aktører, kunstnere, artister. I tillegg skal
også eksterne aktører delta i jubileet gjennom å være utøvere,
artister, kunstnere, frivillige osv. Byjubileet skal også oppleves,
og ikke bare av Bodøs innbyggere. Alle er inviterte! Målgruppen
her er både innbyggere og alle tilreisende. I tillegg inkluderer
denne målgruppen alle de som opplever jubileet uten å være
fysisk tilstede. Dette å være seg seere via internett eller
tv-overføringer. Den totale målgruppen som skal delta og
oppleve byjubileet kan overordnet deles inn i fem hovedgrup-
per:
Politikere
Er interessert i å forbedre samfunnet, og vil utnytte jubileet sitt
moment for å få fram sine fanesaker. De har behov for å vise
resultater, og trenger lokalt initiativ fra både innbyggere og
næringsliv for å løfte sine saker opp og frem.
Bodø2016 skal være en investering og realisering av positivt
omdømmebygging i praksis. Vi skal skape engasjement og
politikerne skal være trygge på at deres verdivalg blir forvaltet
på en profesjonell og målrettet måte, som løfter regionen opp,
frem og inn i framtiden.
Besøkende og turister
Er opptatt av å oppleve noe storslått og eksotisk. De forventer
at innbyggerne og næringslivet har god kunnskap om regionen
og tilbyr informasjon om hva de kan oppleve her, samtidig
forventer de at “alle” er serviceinnstilte og imøtekommende.
Kan være fordomsfulle når det gjelder klima i nord.
Bodø2016 skal være et godt og profesjonelt vertskap, som er tilgjengelig og
informative. Vi skal overraske, skape glede og storslåtte opplevelser.
Innbyggere i regionen
Innbyggerne er interessert i at regionen kommer fram nasjonalt og internas-
jonalt, slik at de kan være stolte av hjemplassen sin. De forventer at jubileet
vil gi et historisk løft for byen, og de medvirker gjerne for å oppnå dette. Kan
bli fordomsfulle om arrangementene føles som sløsing av midler.
Bodø2016 skal være inkluderende og samlende for sine innbyggere. Vi skal
skape stolthet og innbyggerne skal være trygge på at deres ressurser blir
forvaltet på en profesjonell og målrettet måte, som løfter regionen opp, frem
og inn i framtiden.
Næringslivet
Næringslivet i regionen ønsker at jubileet skaper entusiasme og vekst. Flere
besøkende og mye oppmerksomhet vil sette Bodø på kartet, og det vil bli
lettere å rekruttere nye mennesker. Næringslivet bidrar gjerne, men
forventer at det offentlige også bidrar.
Bodø2016 skal være tydelig i sin kommunikasjon, skape merverdi for, og tillit
blant næringslivet i regionen. Vi skal være en pådriver for å øke regionens
attraksjonskraft.
Fremtidsbarna
Fremtidsbarna er interessert i å få et minne for livet gjennom å ha opplevd
byjubileet. Dette får de ved å bli tatt på alvor, ved at de får mulighet til å delta
og ved at vi legger et grunnlag for videre utvikling og vekst i regionen vår.
Bodø2016 skal være inkluderende og samlende og skape gode minner for
livet. Vi skal skape entusiasme og framtidshåp.
FORPROSJEKTRAPPORT - STYRINGSGRUPPEN - BODØS 200 ÅRS JUBILEUM i 2016 15
TIDSPERSPEKTIV OG GEOGRAFISK LOKALISASJONAmbisjonsnivået skal avklare når og hvor byjubileet skal feires.
Spørsmålet om når jubileet skal markeres har det vært stor enighet
omkring. 2016 er jubileumsåret, og det har allerede fra starten av vært
klart at hele året skal markeres. Fra nyttårsaften 01.01.2016 til nyttår-
saften 31.12.2016. Hele året skal fylles med arrangementer, konferans-
er og ulike jubileumsrelaterte prosjekter. Denne overordnede avklarin-
gen om tidsperiode for markering stiller derfor tydelige krav til ressurs-
er, både økonomiske og i form av tilgang til arbeidskraft.
Markeringer i tiden fram til 2016 har vært diskutert. Skal ikke jubileet
feires i forkant, og skal vi ikke markere viktige milepæler på veien til et
jubileumsår? I styringsgruppen skiller vi mellom feiring og markering.
Jubileet skal ikke feires før selve jubileumsåret. Det er i 2016 det er
jubileum, og ikke i årene før. Viktige milepæler er derimot nødvendig å
markere. Med dette mener vi viktige skritt på veien til 2016, og viktige
faktorer som bidrar til å realisere Bodø2016’s visjon – Vi skaper stolte
ambassadører for en attraktiv hovedstad i Nord. Dette kan eksem-
pelvis være når profilproduktene blir lansert, når nedtellingsurverket er
på plass, eller når nettsiden www.bodo2016.no er ferdigstilt.
Når det gjelder arrangementer, vil dette være Bodø2016 sitt ansvar å
avgjøre hva som godkjennes og prioriteres som jubileumsarrange-
menter. Dette er avgjørelser som vurderes ut fra Bodø2016 misjon,
visjon og fokusområder. Det er også viktig at arrangementer ikke
merkes ”jubileumsarrangementer” året i forveien. En festival kan ikke
være en offisiell jubileumsfestival før i 2016. Dersom vi ser nærmere på
festivalenes historie i Bodø, ser vi at nivået og kvaliteten kan variere
stort fra år til år. Vi kan ikke risikere at et jubileumsarrangement er på
sitt høyeste nivå og viser den beste kvaliteten før jubileumsåret.
Kruttet må komme i 2016! Det blir derfor opp til Bodø2016 å avgjøre
hva som skal markeres fremover, for eksempel 15.juni 2015 når det er
200 dager igjen til åpningsshowet.
Geografisk lokalisasjon og fysiske plasser for markeringen har også
vært diskutert i ulike fora. Det har fra starten vært enighet om at mark-
eringen av byjubileet skal strekke seg utover bykjernen. Styringsgrup-
pen definerte tidlig at byjubileet skulle ha et regionalt perspektiv. Som
resultat av dette vedtaket er kommunedelsutvalgene (Kjerringøy,
Tverlandet, Saltstraumen, Misvær/ Skjerstad) invitert og inkludert i
planleggingen og selve markeringen av Bodøs 200 års jubileum. Kom-
munedelsutvalgene har nedsatt egne lokale arbeidsgrupper som hver
for seg planlegger fire større markeringer/ arrangementer, et for hvert
av de fire definerte fokusområdene. Disse løftes frem og inkluderes i
jubileumsprogrammet. Det er viktig at Bodø2016 tilrettelegger for at
innbyggerne i bykjernen kan delta på arrangementer og markeringen i
distriktene. Og motsatt, at innbyggerne fra distriktene får mulighet å
delta på arrangementer og markeringer i bykjernen. Dette kan løses
ved at man tilrettelegger for buss-, tog- og båttransport tilknyttet de
største arrangementene og markeringene. Selv om en rekke arrange-
menter og markeringer vil foregår ute i distriktene vil selvfølgelig hov-
edtyngden av arrangementer og markeringer bli lagt til selve byk-
jernen. Hovedmarkeringene skal foregå i Bodø by og byens eksister-
ende arenaer vil tas i bruk, men også mange nye vil utforskes. Rådhus-
parken/ Solparken, Breivikstranda, Bodøsjøen, Rensåsparken, Torget
og Kulturkvartalet vil benyttes som strategiske lokalisasjoner for me-
steparten av aktivitetene. Det er derfor viktig at disse områdene er tilg-
jengelig og eventuelle forskjønnelsestiltak implementert til 2016.
PROFILERING, MARKEDSFØRING OG KOMMUNIKASJONByjubileet skal være godt synlig både i bybildet, i lokale og regionale
medier. Byjubileet skal vekke nasjonal og internasjonal oppmerksom-
het. Dette målet gir klare føringer for både innhold, profilering,
markedsføring og kommunikasjon. Det må blant annet arbeides videre
med mulighetene for direktesendt overføring på NRK når H. M Kongen
er representert i Bodø, i tilknytning til innsettelse av ny biskop jubile-
umshelgen 20.-22.mai. Synliggjøringen skal styrke byens omdømme,
og skape enda flere stolte ambassadører.
KONKLUSJONByjubileet skal favne bredt, ikke bare innbyggerne i Bodø, men
innbyggere fra hele regionen. Det må tilrettelegges med transport slik
at alle er invitert og inkludert. Jubileumsfeiringen skal foregå gjennom
hele året i 2016 og vil ta i bruk ulike strategiske lokalisasjoner som må
være tilgjengelig i 2016. Byjubileet skal være godt synlig og vekke
både nasjonal og internasjonal oppmerksomhet.
FORPROSJEKTRAPPORT - STYRINGSGRUPPEN - BODØS 200 ÅRS JUBILEUM i 2016 17
HISTORIEKjernegruppen for dette fokusområdet har bestått av følgende repre-
sentanter:
• Morten Steffensen, Nordlandsmuseet
• Karl L. Kleve, Norsk Luftfartsmuseum
• Alan Hutchinson, leder av Byhistoriekomiteen
• Susann Hjertø Larsen, ungdomspolitiker
• Sara Johannessen, pensjonist
• Frode-Ketil Pettersen, Nordland fylkeskommune
• Ingrid Lien, kommunedelsutvalget i Skjerstad
• Elisabeth Nilsen, leder Saltstraumen museum
Ness Grøtterud (rådgiver kulturkontoret, Bodø kommune) har vært
vara/ referent. Overordnet for arbeidet har følgende mål og strategier
vært lagt til grunn:
Mål
«Byjubileet skal bidra til å gjøre byens historie kjent nasjonalt og
internasjonalt»
Strategier
• Bodø2016 skal skape en naturlig plass for byens historie i
den lokale, regionale og nasjonale historiefortellingen.
• Bodø2016 skal gjøre byens innbyggere bevisste på sin
historiske arv.
• Bodø2016 skal sørge for at Bodø prioriteres på et regionalt
og nasjonalt nivå.
• Bodø2016 skal tilrettelegge og stimulere til tiltak som kan
sette vår historie på kartet både nasjonalt og internasjonalt.
Forslag til konkrete tiltak
Dette arbeidsutvalget har foreslått fem søyler med underliggende
tiltak. De fem søylene er (1) fiske og handel, (2) bydannelse, (3) forsvar,
sikkerhet og beredskap, (4) kunst og kultur, (5) kvinnehistorie, (6)
knutepunkt. Med utgangpunkt i disse søylene har arbeidsutvalget
kommet med konkrete forslag til tiltak:
• Den store forsvarsdagen; en dag som vies til en skikkelig
markering av forsvaret i fortid og nåtid.
• Jektefart; markering av prosjektet Jektemuseum.
• De malte Bodø; utstilling av malte bilder med Bodø som
motiv, både fra nyere og eldre tid.
• Bodøs ground zero; der foto i virkelig store format
plasseres på de nøyaktige punkter i gatene som markerer
detonasjonspunktet for bomber i Bodø under
2.verdenskrig.
• Bodøs historie tilrettelagt på digital plattform for bruk i
skolene.
• Wind- and Water Music Festival; en skapende festival
basert på urfolksmusikk.
ARRANGEMENT- OG KULTURBYENBodø er – selv i norsk målestokk – usedvanlig sentralt og storslagent
plassert i naturen. I selve jubileumsåret er det duket for spektakulære
arrangement- og kulturopplevelser i spektakulære omgivelser. Arbei-
det i denne gruppen fikk aldri ordentlig fotfeste. Konkrete tiltak er
derfor samlet inn gjennom andre arbeidsutvalg og kanaler.
Mål, strategier og tiltak
I kommuneplanens samfunnsdel avsnitt, Kulturbyen midt i naturen er
følgende fire mål definert:
Mål 1: Bodø er en nyskapende kulturby
Bodø2016 vil bidra til måloppnåelse gjennom følgende strategier:
a. Forsterke det kulturelle utrykket i forbindelse med 200 års
jubileet.
b. Forsterke oppfattelsen av kulturbyen midt i naturen med
nærhet til det meste.
c. Benytte Stormen Teater og Konserthus og Stormen bibliotek
og Litteraturhus som møteplass for internasjonal musikk,
kunst og kulturformidling i 2016.
d. Benytte strategiske utearenaer som for eksempel
Rådhusparken/ Solparken for større arrangementer og
tilstelninger (Bodøs utendørs storstue).
e. Bidra til å utvikle og etablere nye festivaler, produksjoner og
arrangementer som sentrale opplevelser.
Forslag til konkrete tiltak
• Vebjørn Tandberg utstilling i Stormen bibliotek og litteraturhus.
• Konsert med NOSO i Stormen.
• TED konferanse i Stormen.
• Arrangere spinnvillfestivalen (karneval) som et nytt årlig
arrangement.
• Arrangere ulike kulturelle og musikalske innslag i Rådhusparken/
Solparken.
• EM- fotball på storskjerm i Rådhusparken/ Solparken.
• Arrangere kunstnerisk spontanitet på kafeer, det offentlige
rom m.m.
• Arrangere bakgårdsfestivaler med tema historie og bydannelse.
• Arrangere VM i midtnattsolgolf.
Mål 2: Bodø er en arena for mangfold og bredde
Bodø2016 vil bidra til måloppnåelse gjennom følgende strategier:
a. Stimulere til økt oppmerksomhet på kulturelt mangfold
b. Stimulere til at organisasjoner, lag og foreninger legger større
arrangementer og konferanser til Bodø i 2016.
c. Legge til rette for og benytte lokale kulturnæringsmiljøer til
innholdsproduksjon frem mot/ i 2016.
d. Stille utearealer og andre arenaer til disposisjon for kreativ
utfoldelse.
FOKUSOMRÅDENE OG ARBEIDSUTVALGENE
FORPROSJEKTRAPPORT - STYRINGSGRUPPEN - BODØS 200 ÅRS JUBILEUM i 2016 19
Forslag til konkrete tiltak
• Involvere og inkludere byens minoritetsgrupper i planleggingen
og gjennomføringen av jubileet.
• Involvere og inkludere kommunedelsutvalgene i planleggingen
og gjennomføringen av jubileet.
• Opprettelse av stimuleringspott og tilskuddsportalen.no slik at
vi involverer og inkluderer mangfoldet og bredden.
• Arrangere kulturverksteder for barn og ungdom i det offentlige
rom.
Mål 3: Kultur, næring og stedsutvikling er tett knyttet
sammen
Bodø2016 vil bidra til måloppnåelse gjennom følgende strategier:
a. Utvikle Bodø-bølgen videre og overføre metoden for
ungdomsmedvirkning til nye arenaer.
b. Kunst av høy kvalitet sikres i offentlige byrom, parker og torg
c. Etablere kulturelle møteplasser
d. Ta vare på viktige kulturlandskap
Forslag til konkrete tiltak
• Utarbeide et ambassadørprogram bestående av unge,
fremadstormende talenter innenfor ulike sjangere (idrett,
musikk, kultur, kunst m.m.).
• Kunstneriske installasjoner tilknyttet Jekta.
• Bodøs 200 års steder; definere 200 årsstedene for Bodø og gi
dette kulturhistoriske innhold.
• En historisk vandring gjennom Bodøs tidslinje
Mål4: Det foregår en økt profesjonalisering i Bodøs kulturliv
Bodø2016 vil bidra til måloppnåelse gjennom følgende strategier:
a. Stimulere til økt samarbeid mellom profesjonelle og amatører i
kulturlivet
b. Samarbeide på tvers av ulike grupperinger, sjangere og
profesjoner, samt mellom frivillige, amatører og profesjonelle
bidra til vekst og utvikling av Bodøkulturen.
Forslag til konkrete tiltak
• Gjennomføre åpnings- og avslutningshow med bruk lokale
aktører, både profesjonelle og amatører.
• Lage retningslinjer for tildeling av tilskuddsmidler, slik at
samarbeid på tvers av grupperinger, sjangere og profesjoner
ivaretas.
• Legge til rette møtepunkter som stimulerer til samhandling.
VÅRE FREMTIDSBARNInvolvering av barn og unge vil være avgjørende for mye av innholdet
i markeringen av vår 200 års historie. Disse representerer fremtiden, og
byjubileet vil også i stor grad inneha et fremtidsfokus. Barn og unge i
Bodø skal gis de beste muligheter for å utfolde seg kreativt gjennom å
sikre tilgang til kompetanse og arenaer som gjør dette mulig. Både i
tiden frem mot, og i selve jubileumsåret skal barn og ungdom inklude-
res for å oppleve, mestre og utfolde seg ut fra egne forutsetninger.
Arbeidsgruppen tok tidlig en diskusjon hvorvidt man skulle skape nye
tiltak eller bygge ut og videre på eksisterende tiltak. Gruppen besluttet
at man i størst mulig grad skal bygge på de tiltak som allerede eksis-
terer og «pynte de til fest».
Kjernegruppen for dette fokusområdet har bestått av følgende repre-
sentanter:
• Elsa Øverland, Barnehagekontoret
• Erlend Ingebrigtsen, Bodø Ungdomsråd
• Nina Morvik, Kreativt gjenbruksenter Salten
• Alice Sivertsen, DKS
• Marie Sivertsen, Bodø kommune
• Erling Kjærnes, Norsk Luftfartsmuseum
• Steve Hernes, Ungt Entreprenørskap
• Terje Cruickshank, politikk/venstre
• Bjørg Nilsen, Nordlandsmuseet
Leder av arbeidsutvalget har vært Hanne Jakhelln (Nordlandsmuseet).
Gisle Berg (rådgiver grunnskolekontoret, Bodø kommune) har vært
vara/ referent. Overordnet for arbeidet har følgende mål og strategier
vært lagt til grunn:
Mål
«Byjubileet skal være inkluderende og samlende og skape gode
minner for livet. Byjubileet skal skape entusiasme og framtidshåp»
Arbeidsgruppen har definert et slagord, MIN by! M for medskaping, I
for identitet og N for nyskaping. Bodøs barn og unge inviteres til å
medskape opplevelser, minner og fremtidshåp. Kjennskap til byen skal
gi Bodøs barn og unge bolyst og stolthet. Nyskaping skal fokusere på
at Bodøs barn og unge vil, kan og tør.
Strategier
• Tilrettelegge i skoler og barnehager slik at barn og ungdom
inkluderes.
• Legge til rette for at lokale kunstnere knyttes opp mot barn og
ungdom i konkrete prosjekter.
• Tilrettelegge for at barn og ungdom involveres i prosessene
omkring fremtidens Bodø.
• Tilrettelegge for at barn og ungdom får utfolde sine kreative
egenskaper og ta del i utformingen.
• Skape møteplasser de alle kan delta og bidra.
• Inkludere tilflyttere og innvandrere spesielt med fokus på barn ,
slik at de blir aktive samfunnsdeltakere.
Forslag til konkrete tiltak
• Kunstprosjekt, Drømmer for et 200 års jubileum; et
samarbeidsprosjekt med lokale kunstnere og barnehager.
• Vi maler byens gater i konges, dronningens, prinsens og
prinsessens farger.
• Vårslæpp.
• UKM.
• Bodø Innovation Camp.
• Barnas verdensdager; Internasjonal familifestival.
• Papirflyfestival.
• Lyden av Bodø Kommune.
• Verdens største barnekor.
• Minnefangeren.
• Bakgårdsfestival;
• Bodøsangen; lage en ny versjon av Bodøsangen som viser
mangfold og kreativitet.
FORPROSJEKTRAPPORT - STYRINGSGRUPPEN - BODØS 200 ÅRS JUBILEUM i 2016 21
KREATIV BYUTVIKLINGArbeidsgruppen tok tidlig en diskusjon på hvilke geografiske lokalisas-
joner man skulle ta som utgangspunkt. Det ble tidlig klart at arbeidet
måtte fokuseres omkring utvalgte områder i bykjernen.
Kjernegruppen for dette fokusområdet har bestått av følgende repre-
sentanter:
• Annelise Bolland, Bodø kommune
• Jess-Owe Johansen, Bodø Gårdeierforening
• Per Rekkedal, Bodø kommune
• Joanna Skowron, selvstendig næringsdrivende
• Veronika Rubaninska, selvstendig næringsdrivende
• Barbro Laxaa, Nordlandsmuseet
• Marius Mosås, Bodø Ungdomsråd
• Hege Gundersen, Kreativt Gjenbrukssenter i Salten
• Roar Blom, Nordland fylkeskommune
Leder av arbeidsutvalget har vært Unni Furfjord (UNO Design). Marcus
Zweiniger (arkitekt, Bodø kommune) har vært vara/ referent. Overord-
net for arbeidet har følgende mål og strategier vært lagt til grunn:
Mål, strategier og tiltak
I kommuneplanens samfunnsdel avsnitt, Bærekraftig byutvikling er
blant annet følgende mål definert:
Mål 1: Bodø sentrum er et attraktivt og pulserende handels- og
kultursenter med en sterk identitet
Bodø2016 vil bidra til måloppnåelse gjennom følgende strategier:
a. Ivareta byens historie i byplanleggingen.
b. Byjubileet skal fungere som en katalysator for forskjønning av
byrom, distrikter og tettsteder.
c. Byjubileet skal jobbe for at prosjekter innen byutvikling har 2016
som mål.
d. Byjubileet skal skape unike muligheter for utvikling og
samarbeid mellom kommune og næringslivet.
e. Forsterke det kulturelle utrykket i bybildet.
f. Tilrettelegge for en mer kreativ og leken bykjerne.
g. Etablere kulturelle møteplasser for lokale kunstnere.
h. Sikre og videreformidle kulturhistoriske verdier.
i. Ferdigstille og markere sentrale infrastrukturtiltak.
Forslag til konkrete tiltak
• Havnepromenaden; ferdigstille etappe 1 til 2016.
• Nedre torg; ferdigstille til 2016.
• Rådhusparken/ Solparken; ferdigstille til 2016.
• Tilrettelegge for sykkelparkering/ bysykler.
• Tilrettelegge og gjøre bykjernen mer attraktiv for barn; lekepark
i bykjernen.
• Skøytebane på vinterstid i bykjernen (Bodøs svar på Oslos spik
ersuppe).
• Implementering av Sentrumsprosjektet 2014-2016.
• Forskjønne byens bakgårder og bruke til bakgårdsfestival.
• Skape faste møteplasser for Bodø2016, næringslivet og
kommunen.
SYNLIGHET, INVOLVERING OG MANGFOLD
Synlighet, involvering og mangfold skal fungere som viktige premiss-
givere for arbeidet med innholdet knyttet til de fire forestående foku
sområdene. Disse skal fremstå som en rød tråd i programgjennom-
føringen gjennom hele jubileumsmarkeringen i 2016.
Mål
«Byjubileet skal være godt synlig, involvere bredt og gjøre det enkelt
for alle som vil være med i planleggingen og markeringen»
Strategier
• Bodø2016 skal ha en åpen kommunikasjon om arbeidet rundt
byjubileet.
• Bodø2016 skal være godt synlig i bybildet, lokale og regionale
medier.
• Konkrete prosjekter og arrangementer skal synliggjøres og
kommuniseres til innbyggerne.
• Bodø2016 skal inkludere innbyggerne i planleggingen og
markeringen.
• Bodø2016 skal tilrettelegge for mangfold og inkludere våre
minoritetsgrupper.
• Bodø2016 skal skape arrangementer, aktiviteter og arenaer
hvor alle kan delta.
Forslag til konkrete tiltak
• Nettside med oppdatert informasjon om alt rundt byjubileet.
• Etablere faste møteplasser mellom ulike arbeidsgrupper,
frivillige og ambassadører.
• Etablere et frivillighets- og ambassadørprogram.
• Holde presentasjoner og workshop i ulike miljøer.
• Utarbeide en tydelig kommunikasjonsplattform.
• Utfordre ulike miljøer til å arrangere forskjellige aktiviteter.
Forslagene fra arbeidsgruppene er her fremstilt i korte sammendrag.
Det vises til vedlagte dokumenter for ytterligere beskrivelser av konk-
rete tiltak (vedlegg: Sluttrapporter arbeidsutvalgene). I tillegg til disse
arbeidsutvalgene arbeider Tomas Lopez med prosjektet rettet mot de
ulike innvandrermiljøene i Bodø (vedlegg: Gratulasjonskort fra innvan-
drerbefolkningen i Bodø).
FORPROSJEKTRAPPORT - STYRINGSGRUPPEN - BODØS 200 ÅRS JUBILEUM i 2016 23
OVERORDNET PROGRAMPROFIL OG JUBILEUMSTOLPENE
Den nordlige regionen har alltid blitt betraktet som ett
grenseløst land av samene, EUs eneste urbefolkning. Bådåd-
djo (Bodø) er en del av Sápmi og urfolkets historie, kultur,
næringer, religion og språk.
Det samiske kalenderåret er en måte å levendegjøre årets
naturlige variasjoner og sette fokus på det som er viktig til hver
årstid. Vi deler derfor jubileumsåret inn i åtte årstider som man-
ifesterer også den samiske dimensjonen. Årstidene har sin
egen rytme og er formet av samisk kulturhistorie og nærhet til
naturen. Hver årstid har sin egen karakter og særegenhet –
akkurat som aktivitetene og temaene under jubileumsåret.
Programåret i 2016 vil bestå av flere hundretalls jubileumsre-
laterte prosjekter og arrangementer. Programmet vil ikke være
statisk og fastsatt til et gitt tidspunkt, men dynamisk og fleksi-
belt, også i 2016. Hovedstolpene må derimot bestemmes og
klareres allerede inneværende år. Konturene av et programår
begynner å ta form. Akkurat som været forandrer seg, vil
kreative ideer, arrangementer og prosjekter endre seg.
Uavhengig av endringene, er vi sikre på at året skaper tusenvis
av unike historier og opplevelser som setter Bodø og regionen
på kartet, kanskje også for alltid.
DE ÅTTE ÅRSTIDENE – ÅTTE TEMAERDe åtte årstidene kan representere åtte ulike temaer. Vinterperioden definert
fra 30.januar – 27.februar kan eksempelvis omhandle temaet bydannelse, fisk
og handel. Både det visuelle uttrykket i bykjernen og innhold i aktiviteter som
naturlig ligger til denne perioden, som for eksempel Bodø Jazz Open og Folk
& Fisk skal da konsentreres omkring dette temaet. Årstiden vår/ vinter i peri-
oden fra 28.februar til 29.april kan omhandle temaet forsvar, sikkerhet og
beredskap. Forsvaret og andre sentrale aktører kan da sørge for at hele byk-
jerne fremstår med dette temaet. Gater, bygninger og menneskene som
arbeider i sentrum skal symbolisere og manifestere Bodø som en sikkerhets-
og beredskapshovedstad. Større arrangementer og konferanser som for
eksempel Arctic Dialogue, Den Store forsvarsdagen og Skandsendagen kan
da legges til denne perioden. Perioden fra 30.april til 19.juni (vår) kan omhan-
dle temaet nyskapning og entreprenørskap. En hel entreprenørskapsuke
bestående av Gründercamp, INOVUS, TED konferanse, Babson konferanse,
Bodø Innovation Festival kan legges til denne perioden. Bodøs historie og
identitet, samt strategiske posisjoner kan ytterligere befestes gjennom
årstidenes tematiserte innhold. Videreføringene av disse ideene vil en pro-
gramkomité og en programprodusent kunne håndtere og konkretisere i det
videre arbeidet. Idégrunnlaget er godt – nå må vi bare gripe de spennende
mulighetene som ligger foran oss.
PROGRAMKOMITÉ, PROGRAMPRODUSENT OG
PROGRAMKOORDINATOR De gode ideene som er innkommet gjennom kreative idepros-
esser må forvaltes videre. Noen vil naturligvis forkastes, andre
vil ha livets rett. Både interne og eksterne ressurser har et felles
ansvar for realisering og implementering. Det er naturlig at eier-
skapet til Bodø Innovation Camp ligger hos Ungt Entre-
prenørskap, mens en barne- og ungdomsfestival ligger forank-
ret med prosjektledelse i Bodø kommune. For å realisere ideene
og utnytte mulighetene er det viktig at de aktører som skal bidra
med innholdsproduksjon har muligheter for å søke
tilskuddsmidler (dette omtales spesifikt i kapitelleet, Strategi og
gjennomføring). En nedsatt programkomité og en programkoor-
dinator kan innenfor gitte rammer og kriterier forvalte og hånd-
tere dette arbeidet. Arbeidet med å sy sammen et helt pro-
gramår er omfattende. Prosjektet har behov for å få på plass en
programprodusent som sammen med en programkomité og
programkoordinator kan opprettholde fremdriften i prosjektet.
Dette er altavgjørende for hva vi får til i 2016.
FORPROSJEKTRAPPORT - STYRINGSGRUPPEN - BODØS 200 ÅRS JUBILEUM i 2016 25
ÅTTE ÅRSTIDER - ÅTTE HOVEDSTOLPER Med bakgrunn i de åtte årstidene har styringsgruppen definert åtte
konkrete hovedstolper som ønskes tillagt ekstra oppmerksomhet i
2016:
1. Åpningsarrangement nyttårsaften 2015
2. Den Store Forsvarsdagen
3. TED konferanse
4. H. M Kongens besøk
5. De malte Bodø
6. Jektefart
7. Bodøs Ground Zero
8. Avslutningsarrangement nyttårsaften 2016
Åpningsarrangementet nyttårsaften 2015
Åpningsarrangementet vil bygge videre på tradisjonen som er skapt i
Bodø tilknyttet nyttårsmarkeringen. Åpningsarrangementet må gi en
smakebit av de forventninger som ligger til jubileumsåret.
Den Store Forsvarsdagen
Én dag vies til en skikkelig markering av Forsvaret i fortid og nåtid. Vi
foreslår følgende:
• En gigantisk overflyvning med deltagelse av, hvis mulig, alle
fly- og helikoptertyper i Luftforsvaret: F16, Orion, Falcon,
Hercules, Saab Safari, Sea King, Lynx/NH-90, Bell. Så mange
som Luftforsvaret er i stand til å sette opp.
• Flåtebesøk fra Sjøforsvaret. Så mange skip og ubåter som Sjø
forsvaret er i stand til å sette opp: Fregatter, korvetter,
minefartøy, ubåter, Kystvaktfartøy og logistikk.
• Militær parade i byens sentrum, med deltagelse av Nyholmen
Skandse Compagniets, avdelinger fra Forsvaret i Bodø samt
kjøretøy: Nåtidige militære kjøretøy + historiske militære
kjøretøy (Militærhistoriske Kjøretøys Forening).
• Kongehuset inviteres til å delta i egenskap av våre øverste
militære ledere.
• Widerøe inviteres til å delta i overflyvningen med ett eller flere
av sine fly. Dette for å
• markere både selskapets sentrale rolle i Bodø pluss det tette
forholdet som historisk har vært
• mellom Widerøe og Forsvaret.
Denne dagen blir en anledning for Bodø til å anerkjenne den rolle
Forsvaret har hatt og har for byen og for Forsvaret til å gi noe tilbake
til en by som gjennom hele sin eksistens har gjort sitt ytterste for å
tilfredsstille Forsvarets behov.
TEDx konferanse
I anledning Bodøs 200 års jubileum i 2016 arrangeres det en
TEDx konferanse. Dette er en gylden mulighet å bringe Bodø til
verden, og verden til Bodø! TEDx konferansen arrangeres i Stor-
men i 2016 og det estimeres et dagsarrangement i størrelsesor-
den 700-900 deltakere.
TED står for Technology, Entertainment and Design og er en
non-profitt konferanse med utspring fra Silicon Valley i USA.
TEDs motto er "ideas worth spreading". TED er konferanser
basert på samme prinsipp om deling, arrangert andre steder i
verden, denne gangen i Bodø. Les mer om TED her: ww-
w.ted.com.
H. M Kongens besøk
Jubileumshelgen 20.-22 mai vil være fullspekket med ulikt
innhold. Fredag 20. mai er NOSO bestilt til et større arrangement
i Stormen. Lørdag 21. mai planlegges en jubileumskonsert med
en større internasjonal artist (i regi av en privat samarbeidspart-
ner). Dette arrangementet ønskes lagt til Breivikstranda. Søndag
22.mai skal ny biskop innsettes. Innsettelse vil foregå av H. M
Kongen. Denne helgen er det duket for gode opplevelser og
synergier.
FORPROSJEKTRAPPORT - STYRINGSGRUPPEN - BODØS 200 ÅRS JUBILEUM i 2016 27
De malte Bodø I forbindelse med byjubileet har Bodø kunstforening og Galleri Bodøgaard ved
Harald Bodøgaard blitt invitert med av Bodø kommune, for å lage utstillinger med
temaet «De malte Bodø», knyttet opp til Bodø bys historie. Tidspunkt våren 2016,
hvor begge utstillingene kan ses og oppleves i en overlappende periode, som inklu-
derer den 20. mai 2016. Ambisjonen er å innhente kunst både fra inn- og utlandet.
Historisk kunst fra 1800 – tallet og frem 1940 kan vises hos Bodøgaard, og at mod-
erne kunst, fra 1940 og frem til i dag kan vises i Bodø kunstforening.
Jektefart Nordlandsjektene var i århundrer de viktigste frakteskutene som gikk langs
norskekysten. Jekta Anna Karoline, som er i eie av Nordlandsmuseet, er verdens
eneste bevarte originale nordlandsjekt. I tidenfrem til 2016 vil det arbeides med å
realisere et museum knyttet til jekta i Bodøsjøen. Jektefartmuseet vil ikke rekke å
være ferdigstilt til 2016, men vi kan legge grunnlaget for at det blir bygget. Markering
av prosjektet Jektemuseum kan finne sted i 2016.
Bodøs Ground ZeroFotomontasje i store formater plasseres på de nøyaktige punkter i gatene som
markerer detonasjonspunktet for bombene som ble sluppet over Bodø under
2.verdenskrig.
Avslutningsarrangement nyttårsaften 2016Avslutningsarrangementet må gi en smakebit av de forventninger som ligger
knyttet til fremtidsvisjonene for byen og regionen. Produksjon av fremtidsbilder for
Bodø og regionen jf. visjonen i kommuneplanens samfunnsdel, Bodø2030.
VISUELL IDENTITET PROSESS OG JURYENS BEGRUNNELSE Bestemmelse av logo er ofte grunnlaget for stor debatt. Det visuelle
er alltid utsatt for det subjektive skjønn. Fremfor å debattere hvorfor
og hva man ønsket oppnådd med en egen profil for byjubileet, ble
debatten tidlig i prosessen for ensporet på hvordan den skulle se ut.
Det ble etter hvert tydeligere at en profil for byjubileet måtte
signalere jubileet som et by-prosjekt. Profilens formål er i stor grad
knyttet til involvering og engasjement av mange mennesker. Profilen
skulle i all hovedsak synliggjøre selve jubileumsmarkeringen. Dette
ble grunnlaget for utarbeidelse av en logo for Bodø2016.
En egen logokonkurranse har vært utlyst for å finne en logo til bruk
frem mot/ i jubileumsåret. Fristen for innlevering av skisseforslag gikk
ut 11. august. 5 bidrag fra lokale byråer ble innsendt. Målsetningen var
at arbeidet skulle presentere et fremtidsrettet og moderne jubile-
umsår, som Bodø kunne være stolt av. Ønsket var å inkludere ele-
menter fra de fem fokusområdene, og at logoen kunne stå sammen
med byvåpenet til Bodø kommune på ulike profileringsflater. Profilen
skulle kunne brukes på flere områder og på spennende måter i bybil-
det. Vinnerbidraget ble laget av Riktig Spor AS. Juryens begrunnelse:
Vinnerbidraget er fremtidsrettet, særegen og moderne. Den frem-
hever byjubileet som et by-prosjekt ved blant annet å inkludere ele-
menter fra de fem fokusområdene. Logoen er både kreativ og ele-
gant og fremhever spennende fargekombinasjoner hentet fra alle de
vakre fargene som vi omgir oss med i Bodø. Nettopp bruken av farger
og elementer fra de fem fokusområdene, reflekterer Bodø2016s
visjon og misjon. Det utvises mot ved å kombinere et avansert uttrykk
med en identitetsbyggende og personlig tilnærming. De fire bok-
stavene i BODØ kan dras ut og bli til lange former og kan benyttes på
ulike måter i spennende gatekunst, trapper, på vegger, annonser,
flagg og bannere. Dette gjør at logoen fremstår differensiert og kon-
septuell, med stor anvendelighet på mange områder. Vinnerbidraget
vitner om egenart og vekker interesse, gjennomføringen er meget
god i alle ledd.
Juryen har bestått av Kjetil Strand, Linda Dokmo, Tord Berthinussen
og Tomas Lønsetteig.
STRATEGIDet uventede og innovative ved Bodø2016’s profil, vil være markeds-
føringen og visualiseringen av selve jubileumsmarkeringen fremfor
selve vertsbyen. Det er et ønske at vi skal bli oppfattet som en mod-
erne og internasjonal by som sprer kreativitet og entusiasme.
Bodø-væringene og de ihuga entusiastene stiller uansett, men
rekruttering av andre og nye målgrupper til folkefesten er en vesent-
lig faktor. Profilen skal gjenspeile og fokusere på individer, kreative
prosjekter, arrangementer, vår historie og ikke kun på patriotiske
bilder av våre omgivelser og sponsorer med all verdens farger. Dette
vil være tydelig gjennom valget av bildestil.
FORPROSJEKTRAPPORT - STYRINGSGRUPPEN - BODØS 200 ÅRS JUBILEUM i 2016 29
IDENTITET OG INTERN KULTURDet grafiske uttrykket i logoen skal kunne reflektere de fem fokusom-
rådene; historie, arrangement- og kulturbyen, våre fremtidsbarn,
kreativ byutvikling og synlighet, involvering og mangfold. De over-
ordnede åtte temaene kan også fremkomme i bildebruken. Fargene
og bildeelementene skal sammen representere kraft, energi, inspi-
rasjon og kreativitet. Tanken er at disse elementer ikke nødvendigvis
er statiske i alle kanaler, men kan skiftes ut og fornyes. Det uventede
skal bidra til inspirasjon, både for de som opplever den, men også for
de som jobber med jubileet. Det skal få oss til å tenke nytt og utfordre
konvensjoner, og for øvrig tilføre energi og entusiasme til alle inter-
essenter. Dette skal være en felles dugnad for å bekrefte Bodø som
et kraftsenter i Nord. Det kulturdrivende målet handler om å skape
helt nye forventninger til et jubileumsår. Kombinasjonen av farger,
fonter og bildestil skal gi alle som jobber med jubileumsmarkeringen
signal om å tenke nytt, å tiltrekke nye målgrupper og utfolde sin egen
kreativitet.
KOMMUNIKASJONProfilen skal fungere mot våre primærmålgrupper; den vil berøre alle
de som skal delta og alle de som skal oppleve byjubileet. Både frivil-
lige, ambassadører, tv-seere, politikere, besøkende og turister,
innbyggerne, næringslivet og våre fremtidsbarn, vil komme i kontakt
med profilen på en eller annen måte. For innbyggerne er profilen
viktig fordi den gir dem tro på at de kan være med på å forme innhol-
det, involvere seg og delta aktivt i markeringen. For de som opplever
jubileet er det viktig at profilen også kan stå i sterk kontrast til alt det
andre visuelle.
Bekledning og sponsoreffekter skal være tydelige, moderne og
varige og ikke gå ut på dato like fort som jubileumsmarkeringen er
overstått.
En jubileumsmarkering lar seg ikke arrangere uten frivillige. Det er
særdeles viktig å inspirere og engasjere våre nye landsmenn til å ta
del i vår 200 års markering. Tilbakemeldingen etter et jubileumsår
skal være at profilen bidro til at mange flere enn forventet meldte seg.
«Bodø2016 skal være godt synlig, og vekke regional, nasjonal og internasjonal oppmerksomhet. Synligheten skal styrke
byens omdømme og gjøre innbyggerne stolte av byen sin»
Byjubileets viktigste målgruppe er kommunens egne innbyggere,
men også regionens øvrige innbyggere vil være en viktig målgruppe
for programmarkedsføringen. Kommunikasjonsmålene er å bidra til å
skape bystolthet, styrke den kollektive identitetsfølelsen og synligg-
jøre Bodø via ulike arrangementer og prosjekter nasjonalt, også inter-
nasjonalt. Vi skal dele vår historie og framsnakke regionen vår og de
som bor her. Vi ønsker at det vi gjør er med på å løfte regionen opp,
frem og inn i en spennende fremtid. Vi skal være kreativ og finne nye,
spennende måter å markere Bodøs 200 års dag på som engasjerer
hele regionen. Vi skal skape et felles ståsted som alle i regionen kan
ta del i og jobbe videre fra etter jubileumsåret.
PROGRAMINFORMASJON OG MARKEDSFØRING
Bodø2016 egen hjemmeside og kommunens hjemmeside vil bli brukt
til å meddele jubileums- og programinformasjon. Digitale kanaler i
form av Facebook, Twitter og Instagram vil også benyttes strategisk.
Det vil bli utgitt et jubileumsprogram i D2 format på ca.100 sider i full-
distribusjon. Fra og med 2015 vil det være løpende annonsering i
lokale og regionale medier (AN/BodøNU/Saltenposten), og på face-
booksiden. Samarbeid og utveksling av info på kulturkalenderen til
Visit Bodø og Stormen kulturhus må integreres. Turistinformasjonen,
Rådhuset og servicetorget må også ha jubileets informasjonsmateri-
ale tilgjengelig. Butikkene i sentrum og på City Nord oppfordres til å
distribuere jubileumsmateriell og dekorering av butikkvinduer med
temabasert jubileumsdekor. Det vil være av felles interesse å skape
liv og engasjement i 2016.
Bodo2016.no og digitale kanaler
Det er nødvendig å utvikle en egen hjemmeside for Bodø2016. Hjem-
mesiden skal skape begeistring om byjubileet. Den skal på en kost-
nadseffektiv, enkel og oversiktlig måte formidle programmet,
arrangementene og jubileumsrelaterte prosjekter. Den skal synligg-
jøre hvem som arbeider med byjubileet og formidle kontaktinformas-
jon til disse. Det skal være enkelt å komme i kontakt med Bodø2016
og de som arbeider med jubileet. Profilprodukter som skal selges
tilknyttet byjubileet vil kunne selges via nettbutikk på nettsidene. Det
er viktig at profilproduktene er lett tilgjengelig og kan kjøpes på nett.
Nettsiden skal også bidra til å selge konseptet: Bodø2016 – opp, frem
og inn i fremtiden. Digitale kanaler vil benyttes aktivt og konkret opp
mot arrangementer og prosjekter. I jubileumsåret vil langt de fleste
programposter bli formidlet i digitale kanaler.
Annonser
AN, BodøNU og Saltenposten er viktige kanaler for å nå ut til region-
ens innbyggere. Bodø2016 har inngått samarbeidsavtaler om annon-
sering som sikrer god regional profilering både i 2015 og 2016.
Nasjonale kampanjer og markedsføring
Større nasjonale kampanjer må ses i sammenheng med marked-
splanene for Bodøregionen i Vinden. Det er aktuelt å vurdere både
kinoreklame, og andre kampanjer distribuert gjennom Norges største
digitale, og trykte kanaler.
Foto – og filmdokumentasjon
Til dokumentasjon av byjubileet har Bodø kommune egne interne
ressurser som kan benyttes til fotodokumentasjon. Dokumentasjon
og opptak av film på utvalgte arrangementer i løpet av året må også
vurderes. Denne kompetansen må eventuelt kjøpes eksternt.
Filmmaterialet kan munne ut i en kortere film som kan brukes til ulike
formål i etterkant av jubileumsmarkeringen i 2016. Materialet vil ligge
tilgjengelig på www.bodo2016.no og i enkelte digitale kanaler. En
bildesamling vil kunne ivaretas og arkiveres for bruk i fremtiden.
PROFILERING I BYROM
Bannere og flagg
Byjubileet skal være synlig i byrommet. Det er viktig å markere at 2016
er et spesielt år. Det er byens 200 års jubileum og markeringen må
være synlig gjennom hele året. Bykjerne og strategiske innfartsårene
vil være viktige å markere. Sjøgata, Hernesveien, Olav V gate, Hålo-
galandsgata og riksvei 80 er naturlige infartsårer som er naturlige å
markere. De ulike kommunedelsutvalgene er involvert i planleggin-
gen og gjennomføringen av Bodøs 200 års jubileum. Det er derfor
naturlig at byjubileet er synliggjort med flagg og bannere også disse
stedene. Bruk av flagg og banner må utvikles med tanke på gjenbruk.
Større flagg og bannere knyttet til strategiske lokalisasjoner for mark-
eringen må anskaffes. Rådhusparken/ Solparken som en strategisk
storstue i bykjerne må naturligvis bekles med flagg og bannere som
tydelig markerer vårt 200 års jubileum. Turistinformasjonen, Råd-
huset, Stormen m.m. bør også dekoreres med større jubileums-
bannere, både innendørs og utendørs.
FORPROSJEKTRAPPORT - STYRINGSGRUPPEN - BODØS 200 ÅRS JUBILEUM i 2016 31
MARKEDSFØRING OG KOMMUNIKASJON
JUBILEUMS- OG PROFILPRODUKTER
T-skjorter, ballonger, miniflagg og andre profilprodukter
Bodø2016 vil inngå samarbeid med en lokal aktør for produks-
jon og distribusjon av konkrete profilprodukter. Bodø2016 er
medvirkende til utforming av ulike produkter og har medbe-
stemmelse knyttet til distribusjon. Profilproduktene må være
lett tilgjengelig på nett, i lokale butikker, Turistinformasjonen
m.fl. Enkelte profilprodukter vil egne seg godt som gaver i
ulike jubileumssammenhenger og Bodø2016 må derfor
påberegne innkjøp til dette formål.
Til bruk på de større utendørsarrangementene i sentrum, bør
Bodø2016 kunne kjøpe inn miniflagg med jubileumslogo, net-
topp for å gi god synlighet på flere av de større arrange-
mentene som vil få TV dekning (Arctic Race of Norway, besøk
av H. M Kongen). Butikkene i sentrum kan også benytte disse
miniflaggene som jubileumsdekor i vinduene. Dermed får
man gode synergier og god synlighet av jubileumsmarkerin-
gen. Innkjøp av ballonger som kan deles ut til barn knyttet opp
mot større arrangementer er alltid populært og en fin måte å
inkludere barnene på. Samarbeidspartnere til Bodø2016 kan
gå sammen om å kjøpe inn solbriller, handlenett el. som gis ut
gratis til handlende på City Nord og i sentrum. Coop Nordland
markerer sitt 100 års jubileum i 2016. Disse kan være en aktør
å samarbeide med på enkelte profilprodukter. Bodø/Glimt
fyller også 100 år i 2016. Bodø2016-logoen bør også kunne bli
brukt som profilering på Bodø/Glimts drakter i 2016.
Jubileumsprodukter med lokal tilhørighet
I mars 2014 ble lokale og regionale produsenter utfordret til å utvikle
offisielle jubileumsprodukter. Basert på kriterier om byjubileet misjon,
visjon og mål besluttet styringsgruppen å tildele åtte produsenter
mulighetene til å produsere og distribuere de offisielle jubileumspro-
duktene. Produktene skal kunne selges i ulike distribusjonskanaler og
i tilknytning til jubileumsrelaterte arrangementer. Det avtales konkret
og spesifikt med hver enkelt produsent i forhold til utforming, embal-
lasje og distribusjon av produktene. Produktene og emballasje vil
fremstå med en jubileumsprofil og det er gitt føringer i kriteriene for at
produktene skal integrere Bodøs historie og andre identitetsbærere
(storytelling). En gitt prosentandel av overskuddet fra salg av jubile-
umsproduktene vil tilkomme et veldedig formål. I samarbeid med
produsentene kan det utvikles en mobil salgsbod som benyttes til
salg av jubileumsprodukter ved større arrangementer gjennom hele
jubileumsperioden.
PRESSEDEKNINGEgenproduksjon av innhold til pressemeldinger vil være avgjørende
for god omtale og pressedekning av jubileet. Det må være et over-
ordnet mål at alle jubileumsrelaterte arrangementer skal dokument-
eres og få minst en omtale i avisene. Bodø2016 avtaler spesifikt om
egne jubileumssider på www.an.no og www.bodonu.no. Det vil være
muligheter for at det blir skrevet flere ledere og kommentarer fra
redaktørene i de to avisene både før, under og etter jubileet. NRK
Nordland og TV2 vil også kunne produsere adskillige innslag. Flere
arrangementer i 2016 vil også få dekning nasjonalt. Jubileumshelgen
20.-22.mai med innsettelse av ny biskop og besøk av kongefamilien vil
være en slik anledning. Det vil også være kreditering av journalister
og fotografer tilknyttet de største arrangementene.
FORPROSJEKTRAPPORT - STYRINGSGRUPPEN - BODØS 200 ÅRS JUBILEUM i 2016 33
FORPROSJEKTRAPPORT - STYRINGSGRUPPEN - BODØS 200 ÅRS JUBILEUM i 2016 35
ORGANISERINGStyringsgruppens mandat er å avklare organiseringen av arbeidet
med jubileet. Dette vil si hva Bodø2016 skal ha ansvaret for og hvor-
dan dette arbeidet skal organiseres videre. I vurderingen av hvem
skal gjøre hva når, har vi valgt å finne ansvarsområdene, arbeidsop-
pgavene, bemanningen og alternative selskapsformer. På bak-
grunn av skisserte ambisjonsnivå er de konkrete arbeidsop-
pgavene og ansvarsområdene enklere å definere. Dette ga oss et
klart signal om hvor stor bemanning som må til for å utføre disse
arbeidsoppgavene. Det er også sett på selskapsformene som er
blitt brukt ved jubileum i Trondheim, Steinkjer, Oslo, men mest
nærliggende er det å sammenstille organisasjonsformene for jubi-
leene i Sandnes og Drammen.
SAMMENLIKNING ANDRE JUBILANTER
Sandnes2160
I 2010 feiret Sandnes sitt 150 års jubileum. Jubileet var organisert
som et kommunalt prosjekt med Sandnes kommune som prosjek-
teier. Sandnes hadde en prosjektorganisasjon bestående av
følgende tilsatte på hel- og deltid i tidsavgrensede perioder: jubile-
umssjef, produsent, prosjektleder, produksjonsleder, arrangement
ansvarlig. Ulike arbeidsutvalg ble satt sammen for å løse konkrete
oppgaver (markedsføring, kommunikasjon og profilering) og i
tillegg ble det innleid 40 personer til selve jubileumsåpningen.
Drammen2011
Drammen markerte sitt 200 års jubileum i 2011, og er en aktuell by
å sammenlikne Bodø med i forhold til størrelse og historikk rundt
byutvikling. Jubileet til Drammen var også organisert som et kom-
munalt prosjekt med Drammen kommune som prosjekteier. Dram-
men hadde en intern prosjektorganisasjon bestående av leder av
byjubileet (100 %), prosjektassistent (50 %) og programansvarlig (50
%). Andre funksjoner ble satt ut til Byen Vår Drammen AS, deriblant,
kommunikasjonssjef, webredaktør, profilansvarlig, arrangementss-
jef og teknisk produsent til alle hovedarrangementene.
VURDERING AV SELSKAPSFORMEREn dynamisk organisasjon er en av forutsetningene i denne typen
arbeid. Det er mange elementer som må håndteres på veien frem
mot 2016. Prosjektorganisasjonen må skalares jo nærmere vi
kommer utgangen av 2014 – det er helt avgjørende for oppret-
tholdelse og fremdrift i prosjektet. Avvikling er også et stikkord
gjennom hele prosessen, da det må tas hensyn til at organisas-
jonen ikke skal leve videre i sammen form etter jubileumsåret. I
skrivende stund er Bodø kommune prosjekteier for Bodø2016, og
spiller en betydelig rolle for arbeidet videre med jubileet. Bodø
kommune er den viktigste enheten i arbeidet med Bodø2016, og at
disse enhetene naturlig skal jobbe side ved side.
Bodø2016 vil favne utallige prosjekter og arrangementer i 2016.
Dette vil være prosjekter som Bodø2016 har direkte eller indirekte
ansvar for. Direkte ansvar vil si at Bodø2016 står for framdriften og
kostnadene ved prosjektet. Indirekte ansvar vil si at det finnes en
andrepart som har ansvar for fremdrift og kostnader. Bodø2016 vil
etter definerte kriterier avgjøre hvilke arrangementer som kan
markeres og klassifiseres som et jubileumsarrangement. Det er
Bodø2016 som godkjenner hva som legges til 200 års programmet.
Åpnings- og avslutningsarrangementene er gode eksempler på
hvordan Bodø2016 har et direkte ansvar. Kostnadene vil gå direkte
fra Bodø2016s budsjett.
Ansvarsområder og arbeidsoppgaver
Vedrørende organisering av arbeidet med byjubileet har vi sett
videre på Bodø2016 sine ansvarsområder og arbeidsoppgaver. Det
er uten tvil at disse vil utvikle seg med tiden, og de arbeidsop-
pgavene og utfordringene som har vært i 2013 og 2014, vil ikke på
langt nær være de samme som i 2015 og i selve jubileumsåret. Det
er tre grunnleggende ansvarsområder som organisasjonen skal
vokse ut ifra – innhold, marked og økonomi og administrasjon. Vi
har kalt første ansvarsområde for Innhold nettopp fordi det er her
hvor innholdet på veien videre og i selve jubileumsåret skal skapes.
Innen dette området skal alle tiltak, prosjekter og arrangementer
koordineres. Dette sett i lys av byjubileets misjon, visjon og hoved-
mål. En viktig oppgave blir å godkjenne hvilke tiltak og prosjekter
som oppfyller byjubileets misjon, visjon og hovedmål. Her ligger
også ansvaret for å skape selve programmet for 2016. For å oppfyl-
le disse overordnede ansvarsoppgavene skal de som jobber under
innhold blant annet samle inn ideer, koordinere prosjekter, delta i
prosjektgrupper, ta initiativ til prosjekter og tiltak, søke samarbeid-
spartnere, skape entusiasme, sette i gang tiltak, skape kontakt-
punkter og nettverk. I 2014 har mye av koordineringen av dette
arbeidet tilfalt prosjektleder for Bodø2016. Når vi nå går inne mot et nytt år,
må en egen programprodusent med et overordnet ansvar for innholdet i
jubileumsåret på plass.
Marked er den andre viktige avdelingen. Her ligger ansvaret for alt marked-
sarbeid blant annet i form av kommunikasjon, profilering og innhentning av
midler. Det vil si å hente inn prosjektmidler, kommunale midler, fylkeskom-
munale midler og statlige midler. For Bodø2016 ble det tidlig utarbeidet et
samarbeidsprogram for å hente inn private midler. Dette arbeidet vil være
av stor betydning for framtidig vekst av Bodø2016, og avgjørende også for
selve jubileumsåret. Under Marked vil det også ligge et ansvar for og tidlig
utarbeide en kommunikasjonsstrategi hvor tiltak som grafisk profil og
lansering av nettsiden www.bodo2016.no realiseres. Markedssjef er innleid
til arbeidet med samarbeidspartnerne gjennom hele prosjektets periode.
Dette arbeidet innbefatter møtevirksomhet, innsalg og oppfølgning av alle
samarbeidsavtaler tilknyttet Bodø2016. I 2014 har mange av de resterende
oppgavene knyttet til Marked blitt løst av prosjektleder for Bodø2016.
Denne delen av arbeidet vil styrkes gjennom nytilsatt på Samfunnskontoret
senhøsten 2014. Vedkommende vil inngå som markeds- og profilkoordina-
tor for Bodø2016 og prosjektleder for Bodøregionen i Vinden. Gode syner-
gier mellom disse prosjektene blir dermed ivaretatt.
Ved siden av de to bærende avdelingene som skaper jubileet, må organi-
sasjonen ha støttefunksjoner innen økonomi og administrasjon. Denne
avdelingen vil blant annet ha ansvar for å følge opp budsjett og regnskap,
teknisk It-ansvar, dokumentasjon og arkivering. I 2014 har også alle disse
oppgavene tilfalt prosjektleder for Bodø2016.
Bodø2016 vil ha hovedansvaret for hele programmet i 2016, og dette vil
kreve betydelige ressurser innen innholdsavdelingen. I tillegg vil presset på
kommunikasjonen og PR-arbeidet øke jo nærmere vi kommer jubile-
umsåret.
Stiftelse
En stiftelse dannes ved at en formuesverdi ved testament, gave
eller annen rettslig disposisjon
selvstendig blir stilt til rådighet for et bestemt formål av ideell,
humanitær, sosial, utdanningsmessig, økonomisk eller annen art.
Som stiftelser regnes også selvstendige legater, institusjoner og
fond som private har opprettet. Stiftelser skal ved opprettelsen ha
en grunnkapital på minst kr 100.000. For næringsdrivende stiftelser,
som ikke er holdingstiftelser, er kravet til minste grunnkapital satt til
kr 200.000,-. Enhver stiftelse skal ha et styre. I selskapsformen
stiftelse vil de som har donert formuesverdi ha liten styringsrett
over den videre drift av stiftelsen. Stiftelser har plikt til å ha revisor.
Stiftelser reguleres i all hovedsak av stiftelsesloven.
Kommunalt foretak – KF
Et kommunalt foretak er som navnet tilsier, eid av en kommune.
Regnskapsplikten følger kommunal lovgivning om ikke annet
bestemmes særskilt for det enkelte foretak. Dermed følger det at
de kommunale MVA-kompensasjonsreglene gjelder, dersom fore-
taket følger kommunal lovgivning. Det må bestemmes om eiendel-
er skal overdras til det kommunale foretaket og det må eventuelt
foretas en formell overdragelse av eiendelene.
FORPROSJEKTRAPPORT - STYRINGSGRUPPEN - BODØS 200 ÅRS JUBILEUM i 2016 37
Arbeidsoppgaver knyttet til innhold
• Koordinere aktiviteter
• Initiere interne og eksterne
• Utvikle ideer
• Planlegge og beslutte program
• Frivillighetsprogram
• Delta i komiteer og juryer
• Utlyse stimuleringsmidler
• Tildele stimuleringsmidler
Arbeidsoppgaver knyttet til marked
• Utvikle samarbeidsprogram
• Utarbeide samarbeidsavtaler
• Oppfølgning av samarbeidspartnere
• Utvikle ambassadørprogram
• Gjennomføre ambassadørsamlinger
• Kommunikasjons- og markedsstrategi
• Finansieringsstrategi
• Innhente offentlige midler
• Innhente private midler
• Websideansvarlig/ansvarlig sosiale medier
• Grafisk profil
• Profilprodukter
• Jubileumsprodukter
• Skape engasjement og felleskap
• Kick-off
• Samlinger samarbeidspartnere
• PR og pressemeldinger
• Foto- og videodokumentasjon
Arbeidsoppgaver knyttet til økonomi – og administrasjon
• Rapportering tildelte offentlige midler
• Budsjettering
• Regnskap
• Revisjon
• IT/ teknisk support
• Saksfremlegg
• Arkivering
• Møteinnkalling/ møtereferat
Følgende selskapsformer for Bodø2016 er vurdert
Aksjeselskap – AS
Et AS er et selskap med såkalt begrenset ansvar. Det innebærer at
eiernes forpliktelser i utgangspunktet er begrenset til det aksjeka-
pitalinnskudd som foretas, og som ved etablering av et selskap
minimum må være kr 30.000,- totalt. Et aksjeselskap reguleres i
hovedsak av aksjeloven og følger regnskapsloven.
beslutningsmyndighet, uavhengig av bystyret. Kommunale foretak
og kommunal virksomhet vil være underlagt bystyrets som over-
ordnet myndighet. Mulighet for styring og involvering fra næring-
sliv, frivillige organisasjoner i disse selskapsformene vil avhenge av
hvilken myndighet som delegeres til foretakets/virksomhetens
styre.
Anbefaling
Styringsgruppen anbefaler at Bodø2016 opprettholder sin opprin-
nelige organisering som en del av den kommunale virksomhet og
med prosjekteier i Bodø kommune. Som prosjekteier hviler det
dermed et betydelig ansvar i forhold til ressursallokering for
opprettholdelse av fremdrift i prosjektet. Til tross for anbefalingen
er det viktig at byjubileet oppfattes som et by-prosjekt, og ikke kun
som et kommunalt anliggende. Det er i felleskap at vi kan utnytte
de mulighetene som ligger i 2016. Her har vi tatt hensyn til signalef-
fekten for å engasjere potensielle støttespillere, både frivillige og
økonomiske samarbeidspartnere. En bred og aktiv involvering er
en av forutsetningene for et suksessfylt byjubileum, og det gjens-
peiles også i ambisjonsnivået der synlighet, involvering og mang-
fold er overgripende de fire definerte fokusområdene.
Uansett hvilken selskapsform vi velger for Bodø2016, vil organisas-
jonen måtte forholde seg til Offentlighetsloven og loven om offent-
lig anskaffelsesverk. Så lenge det offentlige har bestemmende
innflytelse over organisasjonen, vil disse lovene gjelde både for
aksjeselskap og kommunal virksomhet. Dette er derfor ikke et
argument for eller imot.
Tilslutt har vi vurdert betydningen av mva-refusjon for Bodø2016. I
en kommunal virksomhet vil man kunne oppnå mva-refusjon ved
kulturaktiviteter, men i et aksjeselskap vil kun ha mva-refusjon
knyttet til den forretningsmessige siden av driften. Slik vi ser det vil
mulighetene for mva-refusjon i en kommunal virksomhet være en
viktig faktor. Bodø2016 vil i svært liten grad ha kostnader knyttet til
kulturaktiviteter inneværende og neste år, men disse kommer
primært i 2016.
FORPROSJEKTRAPPORT - STYRINGSGRUPPEN - BODØS 200 ÅRS JUBILEUM i 2016 39
Kommunal virksomhet
Byjubileet organiseres som en del av kommunen i en egen virk-
somhet. Det kan opprettes en jubileumskomité/ styringsgruppe
som får fullmakter til disponering innenfor et handlingsprogram og
budsjett fastsatt av bystyret. Virksomheten reguleres av samme
lovverk som kommunen, og vil dermed ha samme mulighet for
MVA-refusjon.
Vurdering
Ved vurdering av selskapsform har vi blant annet tatt hensyn til
følgende forhold:
• Offentlig anskaffelsesverk
• Offentlighetslov og kommunelov
• Momsrefusjon og skatteplikt
• Administrasjonskostnader, styring og innflytelse
Offentlig anskaffelsesverk og lov om offentlig anskaffelser gjelder
for kommunale foretak og kommunal virksomhet. Det vil også
gjelde for stiftelser og aksjeselskap dersom:
• Det offentlige dekker størsteparten av finansieringen
• Det offentlige oppnevner mer enn halvparten av
medlemmene i styrende organ
• Det offentlige har bestemmende innflytelse over byjubileet.
Det offentlige anskaffelsesregelverket vil mest sannsynlig gjelde
for byjubileet uansett selskapsform. Det vil derfor være andre
hensyn enn det offentlige anskaffelsesregelverket som avgjør
hvordan byjubileet skal organiseres.
Offentlighetsloven vil gjelde for kommunalt foretak, kommunal
virksomhet og aksjeselskap/ stiftelser der kommunen direkte eller
indirekte har en eierandel som gir mer enn halvparten av stem-
mene i det øverste organet i rettssubjektet. Det betyr f eks at styre-
referater, korrespondanse og lignende er offentlig dersom det ikke
er taushetsbelagte opplysninger (f eks hjemlet i forretningsmes-
sige forhold eller det er andre opplysninger som kan unntas offent-
lighet). Når det gjelder spørsmål om åpne møter blir dette regulert
etter kommuneloven for kommunal virksomhet. Kommuneloven
fastsetter at folkevalgte organ (formannskap, hovedutvalg med
mer) som hovedregel har åpne møter. Hvorvidt et styre i en kom-
munal virksomhet er definert som et folkevalgt organ vil avgjøres
av hvordan det oppnevnes og hvilken myndighet som legges til
styret. Når det gjelder kommunale foretak vises det til kom-
munelovens § 68 nr. 5. Her heter det at styrets møter holdes for
lukkede dører, dersom ikke kommunestyret har bestemt noe annet
i vedtektene. Et kommunalt foretak eller en kommunal virksomhet
vil ha rett til mva – refusjon slik som kommunen har i dag. Et aksje-
selskap eller stiftelse vil disse kun ha mva-refusjon knyttet til den
forretningsmessige siden av driften. Aksjeselskap og stiftelser med
forretningsmessig formål vil som hovedregel også være skatteplik-
tige. Kommunale foretak og kommunale virksomheter er ikke skat-
tepliktige.
Kommunale foretak, aksjeselskap og stiftelser fører til administras-
jonskostnader knyttet til oppretting av egne styringsorganer og
selskapsdannelse. Stiftelsesformen gir liten innflytelse og innsyn
utover de som sitter i stiftelsens organer. Fordelen med stiftelse og
aksjeselskap vil være større grad av selvstendig
FORPROSJEKTRAPPORT - STYRINGSGRUPPEN - BODØS 200 ÅRS JUBILEUM i 2016 41
ORGANISASJONSFLYTKARTTilknyttet de arbeidsoppgaver som må løses i fortsettelsen er
følgende overordnende organisasjonskart skissert.
Bodø kommune er prosjekteier og rådmann prosjektansvarlig. Ved
sammensetning av ulike ressursgrupper er det viktig å innhente
medlemmer som kan bidra med kompetanse innen de områdene
som prosjektorganisasjonen skal jobbe innenfor. Kjennskap til gjen-
nomføring av store arrangementer, strategiutvikling, markeds-
føring, innhenting av midler med mer. De ulike ressursene som
kreves for å løse de ulike oppgavene innenfor avdelingene,
innhold, marked og økonomi- og administrasjon følger av vedlagte
dokumenter (Organisasjonsflytkart og styringslinjer). Det vil være
prosjektansvarlig som har det overordnede ansvaret for at res-
surstilgangen er tilstrekkelig innen de tre ansvarsområdene
innhold, marked og økonomi og administrasjon.
INTERNE RESSURSER, MANDATER OG RAMMEVERK
Ressursstyring
For å kunne gjennomføre et vellykket byjubileum er ressursstyring
svært sentralt. Ressursstyring i forhold til byjubileet kan ses på som
todelt: først ressursallokering som innebærer å sikre kompetanse
og kapasitet til prosjektet, dernest ressursutnyttelse som
innebærer å sikre tilstrekkelig prioritet hos den enkelte ressurs. Det
vil bli en avveining av å benytte interne ressurser i kommunens
egne avdelinger og/ eller innhente ressurser eksternt der dette er
hensiktsmessig. Innholdet og ambisjonsnivå frem mot byjubileet
og i selve jubileumsåret er de sterkeste faktorer som definerer
hvordan byjubileet skal organiseres. Dette er derfor tatt med i
betraktningene omkring ressursallokering og ressursutnyttelse.
Ressursallokering
• Prosjektet må ha tilgang til ressurser i riktig omfang og med
rett kompetanse gjennom hele prosjektperioden.
• Det opprettes egne ressurskontrakter med de ulike
kommunaldirektører og involvert medarbeider.
• Kommunaldirektørene for de ulike kommunale avdelinger
avsetter ressurser internt i sine avdelinger som skissert i
ressurskonktrakten.
• Intern ressursbruk (tid/kostnader) skal finansieres over
avdelingenes egne budsjetter.
• Ressurskontraktene inneholder kort stillingsbeskrivelse,
mandat og fullmakt, samt stillingsbrøk.
Ressursutnyttelse
• Ressurser med spesiell viktig kompetanse (nøkkelressurser)
skal i størst mulig grad forpliktes i hele prosjektperioden.
Ressurskontraktene er derfor bindene i hele prosjektets
periode.
• Prosjektleder har ansvaret for en tilfredsstillende
ressursutnyttelse i hele prosjektperioden.
• Lav tilgjengelighet (mindre enn 50 %) i nøkkelroller skal
unngås.
KONKLUSJONBodø kommune vil stå som prosjekteier av Bodø2016. Den nødvendige
ressursallokeringen for opprettholdelse av fremdriften er et anliggende
for prosjekteier. Det er essensielt at Bodø2016 styrkes innenfor samtlige
av de tre definerte ansvarsområdene (innhold, marked og økonomi og
administrasjon). Styringsgruppen innehar de fullmakter som er nødven-
dig og vurderer fortløpende ressursallokering og ressursutnyttelse for
opprettholdelse av fremdrift i prosjektet.
PROSJEKTEIER
PROSJEKTANSVARLING
PROSJEKTLEDER
RESSURSGRUPPER
INNHOLD MARKKEDØKONOMI OG
ADMINISTRASJON
STYRINGSGRUPPE
FORPROSJEKTRAPPORT - STYRINGSGRUPPEN - BODØS 200 ÅRS JUBILEUM i 2016 43
ØKONOMISKE RAMMER OG FINANSIERING SAMMENLIKNING ANDRE JUBILANTER
Sandnes2160
Sandnes benyttet profilen Sandnes2160: 1860-2010-2160. Det har
sin bakgrunn i framtidsperspektivet i kommunenes og byjubileets
visjon. Istedenfor kun å se bakover i tid, valgte de å tenke fremover,
hele 150 år. Den kommunale bevilgningsrammen skulle gjenspeile
denne profilen. Kommunenes totale økonomiske bidrag var på 21,6
millioner. Det ble ikke inngått sponsoravtaler om pengebeløp
generelt, men enkeltprosjekter som var delegert og styrt av andre
enn jubileumskomiteen har inngått sponsoravtaler. Selv hadde
jubileumskomiteen hatt samarbeidsavtaler innen markedsføring,
kommunikasjon og grafisk leveranse.
Drammen2011
En representant fra Drammen presenterte deres erfaringer knyttet
til jubileumsmarkeringen for bystyret i Bodø den 12.september
2013. Drammen kommune avsatte totalt 20 millioner, hvorav 4,8
millioner ble benyttet som stimuleringsmidler for lokale innhold-
sprodusenter.
BUDSJETTI styringsgruppemøtet datert den 23.september 2013, skisserte
styringsgruppen et foreløpig budsjettforslag på totalt 15 millioner
for perioden 2014-2016, hvorav en ordning med stimuleringsmidler
i størrelsesorden 4-5 millioner kroner. Basert på de innspill og indi-
kasjoner som er kommet fra ulike hold er totalrammene for byjubi-
leet nedjustert i forhold til opprinnelige estimater. Kostnadskompo-
nenter knyttet til arbeidet med Bodøs 200 års jubileum vil i vesent-
lig grad bestå av innholdsproduksjon og bestilling av teknisk kom-
petanse knyttet opp mot hovedarrangementene, markedsføring
og profilering, samt stimuleringsmidler til konkrete jubileumsar-
rangementer og prosjekter.
Den ovennevnte rammen er ikke ment å dekke administrative
utgifter knyttet til lønn av kommunens ansatte og intern bruk av
ressurser, eller andre kostnader knyttet til drift av prosjektet.
FINANSIERING
Arbeidet med finansiering legger til grunn at det innhentes både
offentlige og private midler, i tillegg til det økonomiske rammever-
ket fra Bodø kommune. Bidrag fra offentlige tilskuddsordninger og
private aktører må i denne sammenheng ses på som komple-
mentære. Utgangspunktet og grunnfinansieringen for hovedmark-
eringene må ligge med hovedvekt hos prosjekteieren, Bodø
kommu.
På nåværende tidspunkt (august 2014) er det innhentet verdier for
totalt ca. 9 millioner, hvorav 1 million er tildeling fra Bodø kommune,
3 millioner er tilsagn fra DA Bodø og resterende er innhentede
midler fra private aktører. Private midler er i all hovedsak knyttet til
samarbeidsavtaler for bevertning, overnatting, produksjon av pro-
filprodukter, produksjon av jubileumsprogrammet og markeds-
føring i lokale medier. Arbeidet med innhenting av midler primært
til realisering av ulike prosjekter og arrangementer vil også pågå i
2015.
KONKLUSJONDet økonomiske rammeverket knyttet til hovedmarkeringene og markeds-
føring og profilering må bevilges av prosjekteieren, Bodø kommune. Offen-
tlige, statlige og private midler anses som suppleringer som kan bidra til å
løfte markeringen i 2016. Kostnader knyttet til intern ressursbruk må finan-
sieres over avdelingenes egne budsjetter. Totalramme kostnadsramme for
2015-2016 er satt til 9,7 mill.
Markedsføring og profilering
Åpningsarrangement
Den Store Forsvarsdagen
TED konferanse
H. M Kongens besøk
De malte Bodø
Jektefart
Bodøs Ground Zero
Avslutningsarrangement
Stimuleringsmidler
SUM KOSTNADER
12,4 %
7,7 %
2,1 %
10,3 %
20,6 %
3,1 %
2,1 %
3,1 %
7,7 %
30,9 %
100,0 %
300 000
250 000
100 000
500 000
750 000
100 000
100 000
100 000
250 000
2 000 000
4 650 000
900 000
500 000
100 000
500 000
1 250 000
200 000
100 000
200 000
500 000
1 000 000
4 750 000
1 200 000
750 000
200 000
1 000 000
2 000 000
300 000
200 000
300 000
750 000
3 000 000
9 700 000
% 2015 2016 SUM
FORPROSJEKTRAPPORT - STYRINGSGRUPPEN - BODØS 200 ÅRS JUBILEUM i 2016 45
STRATEGI OG GJENNOMFØRING For å få bredest mulig spekter av arrangementer og tiltak samt
størst mulig deltakelse i jubileumsåret, legges følgende gjennom-
føringsstrategier til grunn:
• Sterkt fokus på eierskap, involvering og medvirkning, både i
skole, barnehager, kommunens egne avdelinger, privat
næringsliv, og andre sentrale offentlige aktører.
• Bred involvering av barn og unge, kreative miljøer, kultur og
næringslivsaktører gjennom workshops og idéprosesser.
• Utfordre de kommunale enhetene, kulturinstitusjoner,
eksterne fagmiljøer/ organisasjoner til å utarbeide forslag til
innhold i jubileumsprogrammet, legge realistiske
budsjettrammer på disse og sette et økonomisk rammeverk
på hva som må tilføres av midler for å realisere ideene.
• Etablere et stimuleringsfond etter gitte kriterier som gir
mulighet for å realisere konkrete tiltak og prosjekter.
• Prosjektpersonell hentes eksternt til gjennomføringen av
hovedstolpene. Det er ønskelig å bygge opp rundt lokalt
kompetanse og derfor benytte lokale aktører i dette
arbeidet.
• Utfordre de sentrale offentlige aktørene i regionen til å
definere sin rolle i et jubileumsår (UIN, Forsvaret, Brann,
Politi, Nordland Fylkeskommune med flere).
• Etablere et ambassadørprogram med fokus på
Bodø-bølgen og den unge stormtroppen.
• Involvering av kommunedelsutvalgene som nedsetter
lokale arbeidsutvalg innen de gitte rammene.
Gjennomføring av totalt fire større arrangementer knyttet til
fokusområdene.
• Etablere transport (tog, buss, båt) til de største
arrangementene i regionen. Dette for å skape oppslutning
og deltakelse blant hele befolkningen i regionen.
• Definere en egen arrangement- og fasilitetskoordinator som
koordinerer kontakt til kommunale og offentlige instanser i
forbindelse med planleggingen og gjennomføringen av
større og mindre arrangementer. Eksterne arrangører skal
enkelt vite hvordan de skal gå frem ved gjennomføring av
prosjekter og arrangementer.
• Tilrettelegge for et strategisk samarbeidsprogram/
partnerprogram for realisering og gjennomføring av
konkrete jubileumsprosjekter og arrangementer.
Stimuleringsmidler
Styringsgruppen ønsker et bredt engasjement og involvering av
bysamfunnet for øvrig.
I denne anledning tilrettelegges det for at lokale initiativtakere og
arrangører kan søke midler i en stimuleringspott for gjennomføring
av konkrete jubileumsrelaterte aktiviteter. Midler i stimuleringspot-
ten tildeles etter gitte kriterier (vedlegg Tildelingskriterier).
Søknadskriterier med frister og saksbehandlingsprosedyrer koor-
dineres av en programkoordinator for byjubileet. Programkoordina-
tor fremlegger innkomne søknader for en programkomité som
videre gjør innstillingene (begrenset oppad til 100.000 per søknad).
Større søknader over beløpsgrense på 100.000 fremlegges styr-
ingsgruppen som foretar endelig tildeling.
Bodø2016’s økonomistøtte til de forskjellige arrangementer og
jubileumsrelaterte prosjekter vil bli gitt som en totalfinansiering
eller som del finansiering der tilleggsfinansiering er innhentet fra
andre inntektsbringende kilder (billettsalg, andre tilskuddsmidler,
sponsorer).
Tilskuddsportalen.no
I tillegg til Bodø2016’s stimuleringsmidler gis lag og foreninger
tilgang til tilskuddsportalen.no. Denne portalen inneholder oversikt
over samtlige tilskuddsordninger i Norge. Ved å få tilgang til dette
verktøyet kan de som skal bidra med innholdsproduksjon i 2016
innhente ytterligere midler til planlegging og gjennomføring.
I sum vil stimuleringsmidlene og tilskuddsportalen.no både bidra til
å øke kvalitet og omfang av det som produseres og arrangeres
tilknyttet jubileumsfeiringen i 2016.
FORPROSJEKTRAPPORT - STYRINGSGRUPPEN - BODØS 200 ÅRS JUBILEUM i 2016 47
STYRINGSGRUPPENS KONKLUSJONERByjubileet skal profileres og markedsføres under merkenavnet,
Bodø2016. Visjonen til Bodø2016 skal samsvare med visjonen for
kommuneplanens samfunnsdel. Byjubileet er et av de viktige strat-
egiske passeringspunktene på veien mot de langsiktige planene
for byen og regionen. Byjubileet skal være et by-prosjekt- for, av og
med byens og regionens innbyggere. Dette skal gjenspeiles både i
profilen og innholdet. Den visuelle identiteten skal derfor være
særegen for byjubileet, men kunne stå sammen med byvåpenet til
Bodø kommune på ulikt profileringsmateriell. Byjubileet skal
benyttes strategisk for å styrke Bodø og regionens omdømme og
posisjon, attraktivitet, historie og identitet. Byjubileet skal markeres
gjennom hele 2016 med åtte sentrale jubileumsstolper som hov-
edmarkeringer. Rådhusparken/ Solparken, Breivikstranda,
Rensåsparken, Torget og Kulturkvartalet vil benyttes som strate-
giske lokalisasjoner for mesteparten av aktivitetene i 2016. Forsk-
jønnelsestiltak og infrastruktur knyttet til disse områdene må derfor
være ferdigstilt og tilgjengelig for bruk i jubileumsåret. En stimuler-
ingspott på totalt kroner 3,0 millioner skal etter gitte kriterier stimul-
ere lokale aktører til innholdsproduksjon. Kriteriene må tilordnes
slik at tildelingen fokuseres på større arrangementer og tiltak. Byju-
bileet skal være godt synlig både i bybildet, media og ulike digitale
kanaler. Det vektlegges derfor prioriterte midler til dette formål.
Bodø2016 organiseres med prosjektorganisasjon i Bodø kommune.
Overordnet kostnadsramme for 2015 og 2016 er på totalt kroner 9,7
millioner. Intern ressursbruk (tid/kostnader) skal finansieres over
avdelingenes egne budsjetter. Rammeavtaler for ressursallokering
avtales spesifikt med hver enkelt kommunaldirektør.
Vedlegg
Sluttrapport arbeidsutvalgene
Visuell identitet
Organisasjonsflytkart og styringslinjer
Gratulasjonskort fra innvandrerbefolkningen i Bodø