MT09_2011_web

misjon sn r 9 - 2 0 1 1 1 6 6 å r g a n g

61012

Satsing på unge«Hjemme» i Laos

Fotokonkurranse

tidende

forside: jente fra laos foto: inger kari søyland

Utgitt av Det Norske Misjonsselskap

(NMS)

Adresse:Boks 226 Sentrum,

4001 StavangerBesøksadresse:

Misjonsmarka 1, 4024 Stavanger

Telefon 51 51 61 00 Telefax 51 51 61 61

E-post: [email protected]

www.nms.no

Redaksjonen:Generalsekretær:

Jeffrey HusebyRedaktør:

Eivind Hauglid ([email protected]) Redaksjonssekretær: Marit Rødland (60 %)

([email protected])Informasjonskonsulent:

Siv Ane Nerhus (70 %) ([email protected])

Journalist:Rebecca Solevåg (50 %)

([email protected])Grafisk formgiver:

Inger Marie K. Stangeland (50 %) ([email protected])

Abonnement: Tlf. 51 51 61 00

[email protected]Årsabonnement kr 380,-

Studenter kr 190,-Utlandet utenom

Skandinavia kr 440,- (med fly kr 540,-)

Lyd-cd: KABB A/S. Årsabonnement kr 380,-

Bankgironr.: 8220 02 85030

Annonser:Halsne Reklame & Media

tlf 51 31 57 00

Misjonstidende er trykt på svanegodkjent,

miljøvennlig papir hos Gunnarshaug Trykkeri AS.

På nyåret 1975 reiste Hongkong-misjonærane Nils Peder Kjetså og Ernst Harbakk rundt i Søraust-Asia på vegne av landsstyret i Det Norske Misjonsselskap (NMS). Dei vitja mellom anna Thailand, Laos, Malaysia, Singapore, Indonesia og Borneo. Mest tid vart brukt i Thailand og Laos. Oppdraget var å undersøke og foreslå oppstart av misjonsarbeid i eit nytt land. Begge to meinte at behovet var svært stort i Laos. Eg har sjølv høyrt Kjetså fortelje

kor stort inntrykk besøket i Laos gjorde på han. Dei vart så inderleg ønskte velkomne og dei nasjonale kyrkjeleiarane kunne ikkje forstå kvifor dei ikkje kunne byrje å arbeide som misjonærar med ein gong.

Full av sterke inntrykk reiste dei vidare over Mekong-elva og kom til Nord-aust-Thailand. I rapporten som vart sendt til landsstyret gav dei uttrykk for at Laos var eit kall til NMS. Då kommunistane litt seinare på våren overtok styringa i landet, vart det umogeleg å kome inn i Laos som misjonærar. His-toria vidare kjenner vi: Generalforsamlinga i Oslo sommaren 1975 gav lands-styret fullmakt til å undersøke vidare med tanke på oppstart i Thailand. Hausten 1976 landa dei første NMS-misjonæraen i Bangkok.

I mange år var det ikkje mogeleg å ha kontakt med kyrkja i Laos. Men på 2000-talet vart det oppretta kontakt på nytt og i 2004 støtta NMS for fyrste gong eit utviklingsprosjekt i landet. Landet er eitt av dei minst utvikla land i verda og kjent for å vere verdas mest gjennombomba land. Ein reknar at USA slapp ned ufattelege 2,5 millionar tonn bomber over nøytrale Laos under Vi-etnamkrigen (1965-1973). I gjennomsnitt vart det slept ei bombe kvart åttande minutt, 24 timar i døgnet i ni år. 80 millionar av desse detonerte aldri. Dei held fram med å drepe over 40 år etter krigen.

Pengane frå TV-aksjonen til NRK går i år til Norsk Folkehjelp sitt arbeid med å fjerne miner og klasebomber i sju land. Laos er eitt av desse landa. Det er i mange av desse landsbyane at NMS er med på å auke levestandarden ved å føre reint vatn fram til landsbyen. Kyrkjepresidenten kallar det for ”reint vatn frå Gud”.

eivind hauglid

kjære lesar

MILJØMERKET

241 Trykksak 782

Kjære lesar

Min vei til Jesus

Utgangspunkt

Nistepakken

Bønnesiden

214151617

4 Laos: Bistandssamarbeid Det Norske Misjonsselskap (NMS) driver bistandsarbeid i Laos, midt i hverdagen for en fattig befolkning. Dette skjer gjennom samarbeid med Laos evangeliske kirke.

6 norge: Misjonsredskap NMS ønsker å være det misjonsredskapet som de unge bruker. Derfor satses det strategisk på ungdom.

9 norge: Engasjement NMS U har laget et ressurshefte som besvarer spørsmålene: Hva er misjon? Hvorfor misjon? Heftet er tenkt for barne- og ungdomsarbeidere.

10 laos: Et halvt år i Laos

12 Fotokonkurranse

18 mekong/laos: Fokus: Mye å glede seg over – Jeg er imponert over arbeidet i Laos, sier Eli S. Schie, som med egne øyne har sett hva det går i.

20 thailand: Innvielse av nytt gutteinternat Det nye gutteinternatet ved Immanuelhjemmet i Phibun er åpnet. For mange barn og unge er dette et hjem i seks viktige år av oppveksten.

i dette nummer

faste spalter

innhold 4

6

12

18252631283234

Fritt fram

Misjonærkontakten

Bokomtaler

Rundturen

Nytt

NMS U-sidene

misjonstidende 9 - 2011 3

Bombene er fortsatt en sørgelig del av vir-keligheten i det vakre Laos. Laos er ett av de landene som Det Nor-ske Misjonsselskap (NMS) støtter med bistandsprosjekt. Landet er kommunis-tisk, og ønsker ikke misjonering. Men bistand er en annen sak, og NMS har gode bistandsprosjekt i landet, i samarbeid med Laos evangeliske kirke (LEC).

t RELIgIoN: Laos er vesentlig budd-histisk med stort innslag av animisme.

Blant gamle bomber& nye mennesker

misjonstidende 9 - 20114

Tekst : Marit RødlandKi lder : Wikipedia, NMS, Atle Roger MydlandFoto: Magnus Hagland

laos: Laos er et lite land i Asia, med grense mot Vietnam, Kambod-sja, Thailand, Burma og Kina. Det er ikke så mange her i Vesten som forbinder noe spesielt med landet. Men det er et vakkert land, med ris-åkre, skogkledde fjell, mange elver og fosser. Landet har ingen kysttil-gang, men bruker elvene. Den store og mektige Mekong-floden renner gjennom landet, og elvene er en vik-tig del av infrastrukturen som ferd-selsårer. Det er nemlig krevende og kostbart å bygge veier, fordi det er så mange åser og fjell å forsere.

ReLigionNår det gjelder religion, er Laos i hovedsak buddhistisk. De gamle tempelbygningene som ligger i sen-trum av byen Luang Prabang, står på UNESCOs liste over verdensar-ven. Det er også noe spiritisme og sjamanisme praktisert i minoritets-gruppene. Befolkningen er variert. Størst innflytelse er det fra thai og khmer, men med mange minoriteter spredt i forskjellige deler av landet. Noen grupper lever med minimal innflytelse fra landets hovedstad, Vi-entiane, på grunn av den krevende topografien. Dette er også en årsak til konflikter mellom minoriteter og landets sentraladministrasjon.

Det siste offisielle innbyggertallet for Laos er fra 2005, og da var det 5,6 millioner mennesker der. Hele 50 prosent av befolkningen er yngre enn 20 år. Befolkningstilveksten lig-ger på 2,1 prosent. Offisielt består befolkningen i Laos av 49 etniske grupper fordelt på 160 underkate-gorier.

HiStoRieLaos sin tidlige historie domineres av det store kongeriket Nanzhao, som i det 14. århundret ble etterfulgt av det lokale kongeriket Lan Xang. Dette varte til det 18. århundre, da Thailand tok kontroll over de sepa-rate rikene som var tilbake. Disse kom under fransk innflytelse i løpet

av det 19. århundre, og ble en del av Fransk Indokina i 1893. Etter den ja-panske okkupasjonen under andre verdenskrig, ble landet uavhengig i 1949 som Kongeriket Laos, under kong Sisavang Vongs ledelse. Helt fra 1950-tallet hadde krigene i nabo-landene ringvirkninger i Laos. Dette bidro til borgerkrig og flere stats-kupp. På 1970-tallet brukte nordvi-etnamesiske styrker laotisk område som forsyningslinje (Ho Chi Minh-stien) under kampene i Sør-Vietnam. Amerikanske styrker gjennomførte massive bombeangrep som gjorde Laos til verdens mest bombede land. Udetonerte bomber finnes fortsatt i stort antall (det er snakk om hundre-tusenvis) i landet. I 1975 hadde kommunistgeriljaen Pathet Lao tatt makten i det meste av landet, med hjelp fra Sovjetunionen og Nord-Vietnam. Samme år ble det dannet koalisjonsregjering mellom kommunistpartiet LPRP og royalis-tene, som hadde støtte fra USA og Frankrike. Etter flere regjeringskon-flikter tok LPRP all makt, og tvang kongen til å abdisere den 2. desem-ber 1975. Landet ble nå hetende Det laotiske folks demokratiske repu-blikk (Lao PDR).

Laos er et av de minst utviklede land i verden. Rundt 80 prosent av landets befolkning livnærer seg ved jordbruk, fiske og skogbruk. Til en viss grad har økonomiske reformer tillatt markedsøkonomi.

BiStandI bistandsprosjektet som NMS har i Laos er det flere ting som inngår: Bygging og rehabilitering av sko-ler er en viktig del. Det samme er å skaffe drikkevann og sanitæranlegg for folk, og drive voksenopplæring. Her konsentrerer en seg om å lære folk å lese og skrive, samt regne. Det blir også gitt lederopplæring og un-dervisning i nye dyrkingsformer og husdyrhold.

Flere områder i Laos mangler helt drikkevann. Sykdommer som diaré, kolera og malaria får dermed gode forhold. NMS vil gi landsbybefolk-ningen godt og nok vann til både drikke, vask og grønnsaksdyrking.

Jentene og kvinnene bruker ofte fle-re timer til dagen for å hente vann og ved. Med vann inn til husstan-dene i landsbyene får de frigjort tid som de kan bruke til for eksempel å gå på skolen. Flere områder har nær 100 prosent analfabetisme. NMS sitt mål er at også jentene skal få sko-legang. Til nå har det vært guttene som har vært prioriterte, mens jen-tene har vært brukte til å hente vann og ved, arbeide på rismarkene o.a. Det er også viktig at de lokale menn og kvinner får lese- og skriveopplæ-ring, lederopplæring og kunnskap om husdyrhold og nye dyrkingsfor-mer.

StyRking av kiRkenHovedfokuset for NMS er å styrke Den evangeliske kirken i Laos (LEC) sitt engasjement for folket sitt. Bi-standsavdelingen i kirken er liten, men de har mange års erfaring, og de er effektive. Det har vært prosjekter i flere pro-vinser av Laos. Nå foregår det meste arbeidet i Xiangkhoang, en provins i fjellene nord i landet, ikke langt fra Vietnam. Landsbyene som NMS har støttet bistandsprosjekter i, ligger omtrent to timers kjøring fra pro-vinshovedstaden.

StoR eFFektViktige effekter av prosjektet vil være at opp mot 100 prosent av bar-na i landsbyen får skolegang (mot tidligere kun ca 50. prosent av jen-tene). Man får forbedret helse fordi drikkevannet nå blir rent og godt, og jenter og kvinner får lettere arbeids-byrde. Landsbyboerne opplever at de blir sett, og at det er noen som hjelper dem noen skritt framover. At prosjektet har medarbeidere som blir i landsbyen i to-tre år er viktig for folks mulighet for videre utvik-ling. En ser også at å gi folk kunn-skap virker forebyggende mot ut-nyttelse, som f.eks. å bli sendt som arbeider på de store fabrikkene i nabolandene, eller bli brukt i prosti-tusjon.


NMS ønsker å

være:

Misjons-REdSKapEt som

ungdommen bruker

– Vi ønsker at Det Norske Misjonsselskap (NMS) må bli redskapet som Connect-studentene gjør bruk av for å videreføre misjonsengasjementet sitt, sier Kari Skår Sørheim, landsstyre-leder i NMS. I den nye organiseringen av NMS er aldersgruppen fra 18 til 40 blitt et viktig satsingsområde. Hvert år er det også ca. ti studenter fra samarbeidskirkene våre i andre

land som går på Connect. De utgjør en stor forskjell både for klassemiljøet og norske menigheter gjennom tiden de er i Norge.

veRdiFuLLtLandsstyreleder i NMS, Kari Skår Sørheim, er svært takknemlig for det arbeidet som drives på Hald, og opplever at det bærer frukt ved at flere unge blir interessert i misjon.

– De fleste som deltar på Con-nect tar dette året før de star-ter på faglig utdanning. Vi håper at møtet

de får med NMS og misjon blir slik at de ønsker å arbeide for oss etter endt utdanning, dersom de kjenner kall og har interesse for misjonær-arbeidet, sier Sørheim.

I den nye organiseringen av NMS er aldersgruppen 18-40 blitt et vik-tig satsningsområde. Det er viktig for organisasjonen at flere unge blir knyttet til arbeidet i NMS.

– Den kunnskap og erfaring unge menneske tilegner seg gjennom et slikt år, bør vi "gamle" få del i. Vi må lytte og lære av de unges erfaringer. Vi ønsker at NMS må bli redskapet

– Connect er et viktig rekrutte-ringsverktøy for NMS. De fleste som begynner her har lite el-ler ingen erfa-

ring med NMS, men gjennom året, og særlig i møtet med partnerne våre i Sør, får de et stort engasjement for misjon og arbeidet som NMS driver, sier leder Agnar Aasland.

Hvert år går det opp mot 26 studenter på Connect. Disse får bred opplæring innenfor misjon og bistand, og ikke minst et møte med en annen kultur gjennom seks måneders utveksling.

SatSER StRatEgISK på UNgEDet Norske Misjonsselskap (NMS) ønsker å få flere unge aktivt med i organisasjonen. Utvekslingspro-grammet Connect på Hald Inter-nasjonale Senter trekkes frem som en viktig brikke for å øke interes-sen for misjon og NMS blant unge.

Clara Razanampanarivo og Tsanta Benjamin fra Madagaskar samt Phu-bet Boonrasri (Chen) og Thipsup-horn Sampachanyanon (Earth) fra Thailand har reist langt for å lære mer om misjon og oppleve en ny og fremmed kultur.– Jeg var ferdig med utdanningen

– Vi ser på vårt eget land med nye øyne når vi har vært i Norge et år. Det inspirerer til innsats hjemme, sier Clara og Tsanta fra Madagaskar. I likhet med Chen og Earth fra Thailand har de reist langt for å lære mer om mi-sjon og oppleve en ny og fremmed kultur.

Tekst & Foto: Håvard Skattum

KRySSER gRENSER FoR MISJoN

ved universitetet, og lurte på hva jeg skulle gjøre. Jeg snakket med søs-kenbarnet mitt som hadde gått på Hald tidligere, og han anbefalte meg å ta ett år på denne linjen for å lære mer om meg selv og kristen tro, sier Earth fra Thailand. Alle har de studert ved utvekslings-programmet Connect som Det Nor-ske Misjonsselskap (NMS) driver på Hald Internasjonale Senter i Mandal.

disse studentene gjør bruk av for å videreføre sitt engasjement, sier hun.

dynamiSk miLjøHvert år er det omkring ti studenter fra andre land som går på Connect. Disse får lov til å utgjøre en stor for-skjell, både for klassemiljøet og nor-ske menigheter gjennom tiden de er i Norge.

– De er med på å stille viktige spørs-mål til etablerte sannheter i norske menigheter. På den måten får de ansatte og frivillige til å tenke gjen-nom på nytt det de holder på med. De bringer også viktige impulser fra søsterkirker rundt om i verden, og menighetene får oppleve at de er en del av den verdensvide kirken, sier Aasland.

Under generalforsamlingen i som-mer var studentene fra Connect med som frivillige, særlig i programmet for barn og unge. Kari Skår Sørheim mener de har fått oppleve at NMS har bruk for unge mennesker.

en ny kuLtuRDe fire studentene kommer fra land hvor NMS har et stort misjonsarbeid, og alle visste om NMS før de startet på Connect. Møtet med Norge ble et møte med noe helt nytt og fremmed.

– Jeg har lært mye, fordi thaikultu-ren og norsk kultur er veldig for-skjellig fra hverandre. Jeg har lært å være sammen med mennesker jeg ikke kjenner fra før, og kommunise-re med mennesker fra andre kultu-rer, sier Chen om oppholdet i Norge.

Clara og Tsanta er begge opptatt av at de har fått et helt nytt perspektiv på landet de kommer fra ved å være

Tekst : Håvard SkattumIl lustrasjonsfoto: MHS/Jan Inge Haga

9misjonstidende 9 - 2011 7

et år i Norge. Det har gitt dem inspi-rasjon til innsats i hjemlandet.

– Det viktigste for meg er at jeg har lært mye om meg selv. Jeg har også lært mye om mitt eget land. Når jeg bodde på Madagaskar var jeg ikke i stand til å beskrive mitt eget land. Når jeg ser det fra utsiden får jeg et bedre overblikk over landet mitt, sier Tsanta.

PRakSiS i noRgeSentralt i Connect er en seks måne-ders utvekslingsperiode med praksis i en menighet eller organisasjon. Gjen-nom praksisen har studentene lært mye om norsk kristenliv og kultur.

– Jeg fikk inntrykk av at den norske kulturen og kristendommen er tett bundet sammen. Sånn er det ikke i Thailand, hvor den buddhistiske kulturen er veldig sterk, sier Chen, som også trekker frem at norske me-nigheter har mye mer ressurser å ta av enn de thailandske.

Clara forteller at hun nesten ble litt skuffet første gang hun kom inn i en norsk kirke og oppdaget at det var så få folk som hadde kommet på gudstjeneste.

– På Madagaskar er kirken full hver søndag, og det står mennesker uten-for kirken. Her i Norge kan vi telle menneskene i kirken. Det var en stor forskjell, og jeg forventet det ikke, sier Clara, og viser til at Norge har vært et land med stor misjonsvirk-somhet.

utRuStet og engaSjeRtFør de reiste tilbake til hjemlandene sine var alle utenlandsstudentene med på generalforsamlingen i Det Norske Misjonsselskap. Det ble en tid for nye opplevelser, og avskjed.– Jeg har studert administrasjon og ledelse i to år, og ønsker og forsette med det. Samtidig ønsker jeg å være engasjert som frivillig i NMS på Ma-dagaskar, for eksempel med å forbe-rede leirer og lignende, sier Clara.

Chen og Earth har begge tatt høy-ere utdannelse i hjemlandet. Chen holder på å utdanne seg til jurist, og ønsker å bruke fritiden sin på å være engasjert i menigheten i Thailand.

– Jeg ønsker å engasjere meg i kir-ken, og være villig til å ta på meg forskjellige oppgaver. Når jeg har vært her i Norge har jeg blitt utfor-dret på mye forskjellig som jeg ikke har gjort før, og det har gitt meg stør-re frimodighet til å gjøre ulike opp-gaver i menigheten, sier Earth.

For Tsanta har året i Norge gitt mu-lighet til å reflektere over hjemlandet sitt, og veien videre for ham selv og landet han er så glad i.

– Oppholdet i Norge har inspirert meg til å være med å arbeide for landet mitt, som å bekjempe fattigdom og un-dervise. Det har også inspirert meg til å gjøre misjonsarbeid. Jeg håper virke-lig jeg får mulighet til å arbeide med dette i fremtiden, avslutter han.

q coNNEct-StUdENtER: F.v. Thipsuphorn Sampachanyanon (Earth) fra Thailand, Clara Razanampanarivo og Tsanta Benjamin fra Madagaskar og Phubet Boonrasri (Chen) fra Thailand.


Tekst & foto: Rebecca Solevåg

norge: − Vi ønsker at boken skal være et redskap for menigheter og enkeltpersoner i trosopplæringen, foklarer Marit Breen, som har vært prosjektleder for utgivelsen.Heftet er laget med støtte fra Størst av alt – trosopplæringen i Den nor-ske kirke, der misjon er ett av feltene det skal undervises i. Tanken er at heftet kan brukes for å informere og inspirere barn og unge i forhold til misjon. Boken er todelt, med en kunnskapsdel som gir grunnleggen-de innføring i misjon, og en idébank. Kunnskap skaper engasjement, me-ner Breen, som ønsket å lage en lett-

fattelig og tilgjengelig bok om mi-sjonens hva, hvorfor, hvordan og hvem.− Boken kan brukes både når man skal utarbeide planer for trosopplæ-ring og til gjennomføring av aktivi-teter, forklarer hun.

inSPiRaSjon tiL nye tankeRMisjon tar opp temaer som misjo-nens mål, hva det vil si å leve misjo-nalt og kampen for rettferdighet. Det er også lagt inn noen teologiske dyp-dykk som tar opp sentrale teologiske problemstillinger ved misjon, som treenigheten, frelsens ”allerede” og ”ennå ikke” og kontekstualisering − misjonens kontekst.− Hvorfor er det så viktig å ha en slik bok om misjon, vet vi ikke dette fra før av?− Det er viktig å skape engasjement for misjon fordi der en del av det å være kristen – det er en del av det å være kirke, påpeker Breen, som tror boken kan være til glede for alle som driver med menighetsarbeid, enten det er frivillige, ungdomsarbeidere eller prester.

HiStoRien om HanSHar du hørt den spennende histo-rien om Hans − en modig disippel? Vil du prøve deg som journalist for Guds rike? Heftet inneholder en idé-bank med tips og idéer til opplegg man kan ha for ulike aldersgrupper. En del av aktivitetene handler om å bryte ned fordommer og foreldede forestillinger om misjon.− Vi har forsøkt å formidle nye si-der ved misjon, kanskje skape noen nye tanker om hva misjon er. Det er ikke lenger bare et engasjement som går fra nord til sør, men også sør-sør og sør-nord. Det angår ikke bare de som ”reiser ut”. Vi er alle misjonæ-rer. Det foregår her, i dag, på leke-

Hva er misjon? Hvor-for misjon? Dette er

noen av spørsmålene som besvares i res-

sursheftet Misjon, ut-arbeidet av NMS U.

plassen, ved studiestedet eller hvor enn vi befinner oss, utdyper hun.

FeRSk tRykkSakBoken kom fra trykkeriet i august. Den er nå på vei ut til bispedømme-nes trosopplærings- og misjonskon-sulenter og NMS U sine regionskon-torer. Boka lanseres på høstens tros-opplæringskonferanse og er til salgs gjennom NMS U. − Jeg håper Misjon vil inspirere til nye tanker om et omfattende og spennende tema, sier Marit Breen.

Kunnskap skaper engasjement

p RESSURShEFtE: Misjon er NMS U sitt nye ressurshefte for

barne- og ungdomsarbeidere.


Tekst & foto: Magnus Hagland

laos: Skoleåret 2010/11 var jeg student ved Hald Internasjonale Sen-ter i Mandal, med seks måneders praksis i Laos. Jeg bodde i hovedsta-den, Vientiane, sammen med team-kollegaen min, Anders. Vår hoved-oppgave var å undervise i engelsk, og det var Det Norske Misjonsselskaps samarbeidskirke, Laos evangeliske kirke (LEC), som koordinerte dette.

nmS-Støttede PRoSjektJeg var så heldig å få være med ut på landsbygda og se prosjektene som NMS støtter, blant annet vann-prosjekter og en skole som er blitt bygd. Det var utrolig å se hvor for-andret hverdagen til menneskene hadde blitt gjennom så enkle ting som å slippe å gå flere kilometer for å hente vann. I møte med landsby-ledelsen fikk vi igjen høre om hvor utrolig stor forskjell det har gjort for

Et halvt år i LaosEtter fem-seks

måneder med kom-munikasjonssvikt, nye perspektiver og altfor mye chili, begynte jeg

virkelig å føle meg hjemme i Laos.

befolkningen at de nå har vannled-ninger helt fram til landsbyen. Barna er friskere, buskapen sterkere, og av-lingene har blitt større. Jeg har også blitt svært inspirert av å høre på prosjektmedarbeiderne i den laotiske kirken. Det er utrolig inspirerende å høre når de fortel-ler om hva de klarer å utrette med støtten fra NMS. Prosjektene betyr mye for kirkens omdømme. Også myndighetene forstår at de kristne ønsker å hjelpe til for å bedre folks levevilkår.

engeLSkundeRviSningAlle hverdager jobbet jeg som eng-elsklærer på en barneskole som kir-ken driver. Jeg vet ikke hva som er verst, at en gutt i 5. klasse enda ikke har lært å lese det latinske eller det laotiske alfabetet, eller at læreren som har undervist engelsk, faktisk ikke skjønner hva som står i boken hun siterer. Heldigvis er både personalet


og elevene helt fantastiske, og man kan ikke unngå å bli oppmuntret av den genuine gleden alle viser når de ser deg.

ukenS HøydePunktVi hadde ikke mye fritid, faktisk tok det hele fire måneder før vi hadde en hel dag uten program, inkludert helgene. Fire kvelder i uken brukte vi i menigheten: Bønnemøte, kvelds-gudstjeneste og bandøvelse. Vi fikk ikke lov til å spille eller synge, men de satte veldig pris på at vi var der sammen med dem. Lørdagene bruk-te vi til å vaske kirkebygget og gjøre det klart til søndagen. For meg var dette høydepunktet i uken: Å se me-nighetens ungdommer komme til kirken bare for å vaske, er noe jeg aldri ville sett i Norge. Det engasje-mentet som ungdommen viste her, er virkelig noe vi i Norge kan lære av. Som utlendinger var det ikke mulig for oss å delta aktivt i menig-hetens liv, men når det gjaldt vas-king var vi med.

SPRåkLæRingJeg fant fort ut at man ikke kom-mer særlig langt uten å kunne noen gloser på laotisk. Heldigvis hadde kirken ord-net med språk-undervisning på universi-tetet hver et-termiddag de første tre må-nedene. Det laotisk språket er et tone-språk. Det vil si at ett ord kan bety mange forskjellige ting ut fra hvilken tone du uttaler det i. Laotisk har åtte slike toner, og jeg må helt ærlig innrømme at jeg ikke har peiling på hvordan man skal gjenkjenne dem. Men la meg gi dere et eksempel. Ordet ”søa” er et mye brukt ord. Det kan bety tre ting: ti-ger, madrass eller skjorte. Men i til-legg har laotisk to ulike s-lyder, så da har vi plutselig tre betydninger til, deriblant ordet for tro. Når man da legger til at de har fire forskjelli-ge ø-lyder også, blir det ganske håp-

magnus Haglandom seg selv:* Tidligere misjonærbarn og der-med ganske rotløs, men har i det minste en familie i Stavanger.

* Var skoleåret 20010/11 student på Connect-linjen ved Hald Inter-nasjonale Senter i Mandal (www.hald.no).

* Hadde seks måneders praksis-opphold i hovedstaden Vientiane i Laos (oktober 2010 – april 2011).

q «KIRKEvaSK»: Hver lørdag kommer ungdommer til kirkene for å vaske og gjøre lokalet klar til søndagens gudstjeneste.

løst å prøve å gjette seg til hvilket ord som er brukt. Men undervisnin-gen bar virkelig frukt, og på slutten av oppholdet forsto jeg ganske mye og kunne også gjøre meg selv for-stått. Jeg kunne for eksempel kjøpe grønnsaker eller spørre om å få bli med en fisker ut på Mekong-elven!

å væRe en tjeneREtter et halvt år på den andre siden av verden var inntrykkene mange, og det var med blandede følelser jeg begynte på avskjedsrunden. Som misjonærbarn har jeg som regel ikke knyttet meg til steder, for man skal jo reise videre uansett. Men jeg må innrømme at jeg virkelig sav-ner Laos. Landet, kulturen, oppvas-ken etter kirkelunsjen, ungene, ja, alt sammen. Her har jeg faktisk in-vestert av meg selv, min tid, mine krefter, min kjærlighet og mine bøn-ner. Nå er det høst, og jeg er i gang med studier. Jeg håper og ber om at jeg må tørre å investere like mye av meg selv i den menigheten jeg tilhø-rer nå. Jesus sa: "Den som vil være stor blant dere skal være alles tje-

ner." Det er dette jeg ønsker å ta med meg fra mitt opp-

hold i Laos.


Det er stor glede i dette actionbildet fra Madagaskar. Det ble ett av vinnerbildene i årets fotokonkurranse for elevene ved Connect, NMS sin linje ved Hald Internasjo-nale Senter i Mandal 2010/2011.

Fotokonkurransep Action:

Foto: Marie Svendsen Nerheim, Madagaskar

Bildet viser action, stor livsglede, og det er tatt i rett øyeblikk. Godt utsnitt, flotte

farger. Fotball engasjerer både gutter og jen-ter verden over. Noen ny Ronaldo her?

q Hederlig omtale: Foto: Axay Xiong, Laos, som har vært i Norge

Som nordmenn i utlandet har fotografen fått øynene opp for na-sjonaldrakter i landet han er i. Ung energi i fri utfoldelse.

Juryen har bestått av Misjonstidendes redaksjon i tillegg

til fotograf Ole Henrik Kalviknes.

t Hederlig omtale:Foto: Merete Loka, ThailandDette bildet er en situasjonsbeskrivel-se, og tatt i rett øye-blikk. Gutten slap-per totalt av i ren nytelse når han får leke med vann.


p Person:Foto: Merete Loka, ThailandDet lyser omsorg ut av dette situasjonsbildet fra Lovsangs-hjemmet i Bangkok. Barna har lært å vise omsorg, og den lille gutten på gulvet lukker øynene i ren avslapning og nytel-se, og tar imot. Her har fotografen hatt øynene åpne for det spesielle motivet og klart å fange en god stemning.

p Natur:Foto: Solveig Lone, Brasil

Her har vi latt oss imponere av kreativiteten som er utvist. Å se dette vakre motivet i en forholdsvis

død sandverden er flott. Et fantastisk vart fargespill i vekslingen mellom levende vekster og skyggene

deres i en ellers fargeløs ørkensand.

p Åpen klasseFoto: Magnus Hagland, Laos

Hovedmotivet er av ”to krigere”, likevel er det fredelig. Sol-daten går på sin veg mot et mål, mens den lille gutten traver etter og kanskje ønsker han også var voksen soldat. Hvor går

veien for disse to? Bildet er velkomponert og forteller en historie som berører den som ser det.


På den tiden hadde jeg blitt kjent med en kristen familie, og de var alltid så snille og hjelpsomme mot meg. Dersom jeg hadde problemer, kunne jeg være sikker på at de ville hjelpe meg. Jeg begynte å lure på hvorfor de var så snille mot meg. Da fikk jeg høre at de trodde på Gud og hadde han i sitt hjerte.Klassevenninne fra denne familien førte meg til tro på Jesus, og jeg går nå i Phoxaiyai kirke, som tilhører Laos evangeliske kirke (LEC).

motStand i FamiLienI begynnelsen var familien min svært imot at jeg skulle være en kris-ten. Jeg fikk beskjed om å forlate den kristne troen, eller forlate fami-lien. Jeg ropte til Gud i fortvilelse,

Min vei til Jesus

Tekst & foto: Salome SoukpaseuthOversettelse: E ivind Haugl id

og spurte hvorfor dette skulle skje meg. Jeg var lei meg og sint på fami-lien min fordi de sa stygge ting om Gud. Alt dette fortalte jeg til pasto-ren i menigheten, og han trøstet meg og sa at jeg måtte tilgi familien min. ”De kjenner ikke Gud enda, og så er de kanskje redde for at du vil svikte dem. Du må be for dem, så vil Gud arbeide i hjertene deres,” sa han.

BønneSvaRJeg ba mye, og nå har Gud begynt å svare på bønnene mine. Familien er ikke lenger så fiendtlig innstilt, og de begynner å akseptere min nye tro. Som kristen opplever jeg at livet mitt er svært forandret. Jeg har fått en fred og ro i livet mitt, og det vir-ker også inn på studiene mine.Hvert år, under feiringen av lao-tisk nyttår, feirer familien min den gamle seremonien som kalles baci

Jeg heter Ta, er 17 år gammel og går nå

siste året på videre-gående skole. Hele

familien min er buddhister. I 2008

bestemte jeg og to av mine venner oss for å

gi livet vårt til Jesus.

(en seremoni som påkaller ånder og feires i Laos og Nordøst-Thailand, red. anm.). Jeg ville ikke delta i den-ne seremonien, fordi jeg tror på en virkelig Gud og ikke trenger å på-kalle ånder eller dyrke avguder. Når jeg i slike situasjoner ikke kan delta sammen med familien min, blir de fortsatt litt sinte på meg, men jeg fø-ler at de aksepterer min nye tro mer og mer.

gud kaLLeRFellesskapet i menigheten er viktig, og jeg går hver søndag til gudstje-neste. Der får jeg tjene Gud. Fami-lien min har fremdeles ikke tatt imot troen på Gud, men jeg er ovebevist om at Gud kaller på dem og at de en dag vil begynne å tro.

– de var så snille mot meg!


Terrorhandlingene i Oslo og på Utøya har naturlig nok preget mediebildet i sommer og på ettersommeren – og det kommer de til å gjøre i lang tid fremover. Hendelsen som sådan er så tragisk og voldsom at det er vanskelig å forstå. Jeg skal jeg ikke reflektere over selve hendelsen, men vil peke på at det blir spen-nende å se om det som har skjedd kommer til å føre til en varig endring i for-holdet oss mennesker i mellom, religioner imellom og i menneskers forhold til kristen tro.

Den norske kirke har vært en viktig aktør med sine medarbeidere i oppfølgings-arbeidet, og kirkene har vært en viktig arena for sorg og ettertanke. Det er å håpe og be om at hendelsene tross det tragiske kan ha en positiv effekt for Norge som land, for oppslutningen om kirke- og organisasjonsliv og for menneskers forhold til kristen tro. Hendelsen har rystet oss alle – kanskje kommer den til å riste oss sammen og føre oss nærmere Gud?

Hendelsen berørte ikke NMS direkte som organisasjon, men kan medføre en en-dret holdning til misjon som sådan. Endringen kan gå begge veier: På den ene siden kan det bli så mye snakk om toleranse og kjærlighet mot hverandre at for-skjeller og egenart religionene i mellom blir utvisket i en alt-er-like-bra-filosofi. Dette kan føre til at mange – også kristne – vil hevde at misjon er unødvendig. På den annen siden kan det hende at interessen for kristen tro og dens egenart blir vekket og at flere blir opptatt av at evangeliet skal nå nye.

En ting er sikkert: Både NMS som organisasjon og de som har arbeidet i misjo-nens tjeneste, har sammen med Misjonshøgskolen verdifull kompetanse på re-ligionsmøter og på hvordan evangeliet kan nå videre ut. Et eksempel på denne kompetansen er i forhold til begravelse. Da jeg hadde sett en begravelse der en prest og en imam deltok sammen, rynket jeg på nesen over det jeg anså som en uheldig sammenblanding av religionene. En av våre misjonskonsulenter for-talte da om hvordan man praktiserte begravelser i Kamerun når en kristen som hadde konvertert fra islam skulle begraves. Jeg fikk høre at der er det vanlig å ha en kristen begravelse inne i kirken, for så å ha en muslimsk markering ved selve graven der avdødes muslimske slekt kan ta farvel med avdøde på sin måte.

Denne informasjonen gjorde at jeg forandret synet på en delt kristen og mus-limsk begravelse, for det må vel være legitimt at både muslimer og kristne kan ta farvel med en av sine kjære. Poenget mitt er altså dette: Jeg skulle gjerne ha sett at kompetansen som vi har som misjonsorganisasjon og som teologisk høy-skole, ble enda mer brukt i den og det godes tjeneste. Hvordan det kan skje er en sak som vi bør reflektere over. Hvordan kan vi bruke vår kompetanse best mu-lig – for å nå videre ut og for å hjelpe andre til det samme? For uansett religion, så vil den Gud som har åpenbart seg i Bibelen at vi skal leve i fred og fordrage-lighet, også med mennesker som tilhører andre religioner.

det Norske Misjonsselskap (NMS)er en selvstendig organisasjon innenfor Den norske kirke og ser seg som et redskap for å realisere denne kirkes misjonsoppdrag.

visjon: En levende, handlende og misjonerende kirke i alle land.

arbeidsprogrammer: • Evangelisering og menighetsbygging • Diakoni og bistand • Lederutvikling og organisasjonsbygging

Felt: Brasil, England, Estland, Etiopia, Frankrike, Japan, Kamerun, Kina/Hongkong, Laos, Madagaskar, Mali, Midtøsten, Pakistan, Sør-Afrika og Thailand.

Misjonærer/ettåringer: Ca. 70, inkludert misjonærer i norgestjeneste.

Norge: NMS/NMS U består av ca. 2 100 for eninger/grupper og arbeider i ni regioner.

Misjonsavtaler:NMS har 604 misjonsavtaler med 569 menigheter i Den norske kirke.

gavebudsjett 2011: ca. 87,6 millioner kroner.

gaver til NMS:Bankgiro: 8220 02 85030NB! 28 % skattefradrag for gaver inntil kr 12 000 per år.

Skattefrie gaver til MhS:Bankgiro: 8220 02 85073

jeffrey huseby,gener alsekretær

i det nor ske misjonsselskapUtgangspunkt

tanker i tiden


Ett av de beste programmene NMS har i Laos i partnerskap med Laos evan-geliske kirke (LEC), er prosjektene med å føre rent vann fram til avsideslig-gende landsbyer. Programmet letter den tunge byrden for landsbykvinnene, som vanligvis må gå svært langt etter vann til daglig bruk. Dessuten har det nye vannsystemet direkte bedret helsen i landsbyen, særlig barnas. Vi har også merket at leveforholdene i landsbyen er blitt sterkt forbedret, siden familier med tilgjengelig vann for eksempel kan drive kjøkkenhage. Tidligere kunne de ikke dyrke grønnsaker på grunn av vannmangel.

Dette siste året har det skjedd mirakler i landsbyene Ban Venh og Ban Pung, i Phonsavanh-distriktet i Xiangkhoang-provinsen. Her har folket manglet vann i nesten 100 år. Beboerne har mange ganger tatt kontakt med lokale myndig-heter for å få hjelp, men blitt skuffet. Det var ikke teknisk mulig å bygge noe vannsystem der, ble det sagt. På grunn av det store behovet kontaktet de også ulike frivillige organisasjoner, men ble skuffet også der.

Til slutt gikk de til LEC. Etter å ha søkt Guds ledelse bestemte vi oss for å sende vårt u-hjelpsteam for å sjekke grunnen. Til vår overraskelse fant med-arbeiderne våre en måte å bygge et system for å få rent vann fram til landsby-ene. Det var et under! Vi takker Herren for den visdom han har gitt oss. Derfor trodde også folket i landsbyene på underet og kalte det ”Vannet fra Gud”.

Den positive virkningen stanset ikke der. Noen familier ville lære den kristne Gud å kjenne. Da jeg som kirkepresident kom for å overlevere vannsystemet til de lokale styresmaktene og samtale med parti- og regjeringsmedlemmer, for-talte en mann fra landsbyen oss om et mirakel i hans husholdning. Måneden før vi kom hadde været vært kaldt og dårlig som aldri før. Tusener av lands-bykveg døde. Men, sa mannen, bare en av hans okser døde. Resten, over 30, overlevde. En høytstående embetsmann spurte hva han hadde gjort for å spare kveget. Hans svar var enkelt: ”Jeg ba til Jesus. Ved hans mirakuløse kraft ber-get jeg dem.” Da ba embetsmannen ham å lære de andre i landsbyen å be slik.

Vi hørte seinere at noen fra disse landsbyene gikk til byen for å finne kristne, så de også kunne lære Jesus å kjenne. Omsider fant de ham – og ble frelst. Halleluja! Frøet du og jeg planter gir god frukt. Gud vil øke avkastningen – uten stans.

Likesom hjorten stunder etter bekker med rennende vann,

slik stunder også min sjel etter deg, min Gud.

Salme 42,2

khamphone kounthapanya, kirkepresident i laos evangeliske kirke

Rent vann fra gud

Nistepakken

foto: atle roger mydland

Laos

Bønnesiden

I samarbeid med Laos evangeliske kirke (LEC) bidrar NMS til landsbyutvikling i flere provinser nord i Laos, nær gren-sen til Kina. Et viktig mål er å skaffe rent vann til innbyg-gerne i avsidesliggende landsbyer. Prosjektet omfatter også utdanning og kursing. Det bygges skoler for barna, og de voksne får tilbud om lese- og skriveopplæring og får delta på kurs om grønnsaksdyrking, dyrehold og hygiene.

• Be om at hver dråpe vann blir til velsignelse for dem som drikker, og at de på den måten blir minnet om at det finnes en kjærlig Gud • Be om at barna som får gå på skole lar seg begeistre av kunnskap, og ser at en allmektig Gud står bak • Be om at de som får teologisk opplæring og ledertre-ning må bli dyktige og gode ledere for sine forsamlinger

Kirkepresident Khamphone i LEC har sendt oss følgende bønneemner:• Be om at evangeliet må bringe nytt liv, utvikling, og helse til det laotiske folk• Be om at fornyelsen og vekkelsen i de lokale kirkene og blant kirkens ledere må bidra til at det strømmer velsig-nelse ut til stadig flere• Be om at landet må komme ut av fattigdommen innen år 2020, slik regjeringens plan og strategi legger opp til

Blader og tidsskrifter• Be for bladene og nettsidene • Be for de som arbeider med NMS’ blader og nettsider• Be om at arbeidet må virke til fornyelse, informasjon og utfordring, og bidra til å skaffe flere støttespillere

• Takk for alle kristne innvandrere som overøser landet vårt med bønn• Takk Gud for frimodige kristne asylsøkere og flyktninger som evangeliserer for andre asylsøkere og flyktninger• Takk og be for alle frivillige som engasjerer seg i KIAs arbeid og får nye venner fra hele verden• Be om at Gud gir styrke til redde asylsøkere og flyktninger som akkurat nå søker trygghet i Norge• Be om at Gud er nær hos asylsøkere på mottakene og gir dem styrke til dagen og trygg hvile om natten• Be om at Gud rører ved norske kristne slik at de får nød for kristne søsken fra hele verden som bor i nabolaget• Be om at flere frivillige engasjerer seg i KIAs arbeid

Norge• Be om at vi sammen må klare å våge mer, våge å satse på at Gud vil gå foran oss og lede oss skritt for skritt• Takk og be for nye studenter på Hald Internasjonale Senter • Be for høstens ettåringer • Be for NMS Us landsstyremøte 23.-24. sept 2011• Be om at de mange ungdommene som har vært på leir eller festival, klarer å holde fast i Guds hånd.• Be om at vi klarer å forkynne Guds ord også til våre naboer og venner• Be om at flere må få se at misjon er viktig, og at Gud har sagt at han vil være med oss alle steder og alle dager

foto: ander s rosnes


laos: Eli, nå ansatt i NMS region Øst og tidligere Madagaskar-misjo-nær, fikk denne muligheten da hun var på privat ferie. Sammen med NMS-misjonær Atle Roger Mydland som følger opp arbeidet i Laos, dro hun inn i det aktuelle området, og her deler hun av sine inntrykk:

SkjuLt tRuSSeL– Vi skulle være med på åpningen av en skole, se på alle vannpostene som var bygget og vurdere nye ste-der for utviklingsarbeidet. For meg var det ekstra spennende å se lands-byutvikling i Laos siden jeg har arbeidet med et tilsvarende prosjekt på Madagaskar.Hvordan ville resultatene være i et nystartet område i det kommunistiske Laos sammenlignet med Madagaskar hvor NMS har vært engasjert i 140 år?

– Jeg er imponert over arbeidet i Laos. Det slår misjonskonsulent Eli S. Schie fast etter at hun med egne øyne har sett resultater av landsbyutviklingsprosjektet NMS er engasjert i.

Vi var i Xiangkhoang-provinsen, og skolen som skulle åpnes lå i Ban Hor-sim oppe i fjellene og innover i regn-skogen. Et vakkert og variert land-skap. Veistandarden var dårlig, men Gud ordnet med oppholdsvær, så vi slapp å ta i bruk militærkjøretøy. Den største utfordringen i disse områdene er ikke veiene, men alle bombene som ligger igjen etter Vietnam-krigen. Det har ikke vært noen systematisk opp-rydding av bomber, og landet lider selv 35 år etter krigens slutt.

FeLLeS LøFt– Laotene er et smilende folk, åpne og varme. Jeg aner at de også er

et flittig folk, nøyaktige og arbeid-somme. Arbeidet virket så ordent-lig, solid og byggteknisk riktig. Ved den skolen vi skulle få være med på å åpne, var vannposten klar på forhånd, og latrinen kom på plass da skolen sto ferdig. En byggherre hadde, med god hjelp fra landsbybe-boerne, stått for det praktiske. Lokal medvirkning er nøkkelen til et eier-forhold, og her hadde alle gjort sin del av jobben. Over 100 skolebarn smilte og jublet, og mange stolte foreldre var møtt fram til åpningsda-gen. Alle barna fikk penn og blyant, og leker og konkurranser var popu-lære innslag.

Tekst : E l i S . SchieFoto: At le Roger Mydland

Mye å gledeseg over

Krafttak for LaosNMS ønsker å stå sammen med kirken i Laos i arbeidet med å gjøre hverdagen enklere og bedre for små og store i avsidesliggende landsbyer. Mer enn noen gang er vi avhengig av stor giverglede. Du kan selv bidra ved å gi og ved å inspi-rere andre til å gjøre det samme. tar du utfordringen?

p poSItIvt MøtE: Eli S. Schie er imponert over arbeidet i Laos.


Bruk kontonummer: 8220 02 85030 og merk med prosjektnummer. Les om arbeidet i Laos på www.nms.no

Skoleveien er blitt kortere og farene mindre for ivrige små elever nord i Laos. grunnen er at det har skjedd viktige forandringer i landsbyen der de bor.

Tekst og foto: At le Roger Mydland

I hjertet av Nord-Laos i provinsen Xiangkhoang har noen få krigsår endret både landskap, natur og særlig levemåten til menneskene som bor der. Millioner av bomber ligger skjult i jungelen, og disse skaper stadig grufulle lemlestelser og konstant frykt. Det er som om det overalt i naturen står usynlige skilt: FARE!

doBBeLt Så mange2. september 2010 var en stor og viktig dag. Da var det tid for å åpne enda en ny skole i dette området. Det betyr at flere barn slip-per den lange og farlige skoleveien. Planen var at rundt 50 elever skulle skrives inn på den nye skolen, men siden byggingen startet har flere familier slått seg ned i landsbyen. Derfor stod nesten 100 barn klare da dørene åpnet.

HuRRa FoR jenteneI dette området har det så langt vært slik at kun guttene har fått gå på skole. Jentene har hatt sine plikter hjemme med å bære vann og arbeide på rismarkene. Takket være landsbyutviklingsprosjektet som NMS er engasjert i, får folk nå levert vann til huset via vann-slanger. Det betyr at jentene får en oppgave mindre og dermed mer tid til andre viktige ting, som for eksempel å gå på skole. Hverdagen er blitt mye enklere – og både store og små gleder seg over nye muligheter og positive forandringer.

Våg mer! Gi framtidshåp og en bedre hverdag til enda flere små og store i Laos.

våg å lære

Støtt landsby-utvikling i Laos

prosjektnr 643 444

t Prosjektet presenteres i årets

giverkatalog.

mekong/laos

20

Skoleveien er blitt kortere og farene mindre for ivrige små elever nord i Laos. Grunnen er at det har skjedd viktige forandringer i landsbyen der de bor.

Tekst og foto: Atle Roger Mydland

I hjertet av Nord-Laos i provinsen Xiangkhoang har noen få krigsår endret både landskap, natur og særlig levemåten til menneskene som bor der. Millioner av bomber ligger skjult i jungelen, og disse skaper stadig grufulle lemlestelser og konstant frykt. Det er som om det overalt i naturen står usynlige skilt: FARE!Dobbelt så mange2. september 2010 var en stor og viktig dag. Da var det tid

for å åpne enda en ny skole i dette området. Det betyr at flere barn slipper den lange og farlige skoleveien. Planen var at rundt 50 elever skulle skrives inn på den nye skolen, men siden byggingen startet har flere familier slått seg ned i landsbyen. Derfor stod nesten 100 barn klare da dørene åpnet.

Hurra for jenteneI dette området har det så langt vært slik at kun guttene har fått gå på skole. Jentene har hatt sine plikter hjemme med å bære vann og arbeide på rismarkene. Takket være landsbyutviklingsprosjektet som NMS er engasjert i, får folk nå levert vann til huset via vannslanger. Det betyr at jentene får en oppgave mindre og dermed mer tid til andre viktige ting, som for eksempel å gå på skole. Hverdagen er blitt mye enklere – og både store og små gleder seg over nye muligheter og positive forandringer. Våg mer! Gi framtidshåp og en bedre hverdag til enda flere små og store i Laos.

Våg å lære

Du kan gi til:

MEKONG/LAOS 843 000

543 000

643 000Landsbyutvikling i Laos 643 444

Les mer om prosjektene på side 37 og på www.nms.no

mekong/laosProsj. nr.

21

Landene som grenser mot Mekong-elven (Laos, Bur-ma, Thailand, Kambodsja og Vietnam) kalles gjerne ”Me-kong-landene”. Det Nor-ske Misjonsselskap (NMS) har lenge hatt et hjerte for disse landene og for våre kristne søsken der. NMS er engasjert i landsbyutvikling i Laos, og har støttet arbeid der siden 2004. Arbeidet lig-ger inn under programmet Bistand.

nye muLigHeteR– Vi besøkte også flere landsbyer hvor det var lagt vannledning fra åsene og ned til et reservoar nær landsbyene. Fra kammeret var det gravd grøfter med ledning ut til vannposter i landsbyene. Fra vannpostene kan beboerne legge plastslange fram til huset sitt. Denne forenklingen i vanntilførsel kommer også grønnsakhagen til gode. Der alt dette er på plass, blir resultatet at unge jenter og voksne kvinner får frigjort mye tid. Tid de blant annet kan bruke til å gå på skole eller få opplæring og kurs.

– Jeg er imponert over arbeidet som blir gjort i Laos – og da tenker jeg både på det flotte samarbeidet og de gode resultatene man har oppnådd etter så kort tid. For meg som tidli-gere Madagaskar-misjonær er ikke minst det siste bemerkelsesverdig.


Tekst & foto: At le Roger Mydland

thailand: Utvidelsen gir plass til 14 nye barn i tillegg til 46 nåvæ-rende elever. Pengene til den nye bygningen er i hovedsak samlet inn av misjonsvenner i Danmark ved hjelp av små og store bidrag fra venner og bekjente - og noen gan-ger også fra anonyme givere.

HøyeRe utdanningFor vel 20 år siden startet det danske misjonærparet Rut og Peder Jørgen-sen (utsendt av NMS) et prosjekt for å hjelpe noen få skoleflinke, fattige barn til høyere utdanning. De første fikk støtte til å bo i buddhisttempelet sammen med munkene. Gjennom støtte fra norske skolebarn gjennom organisasjonen Hei Verden (tidl. Skolenes u-landsaksjon) ble et flott internatbygg med plass til 45 elever innviet i 1994.

BeHov FoR utvideLSe Det har lenge vært ønskelig å utvide hjemmet. Myndighetene har ved sine institusjoner krevd at gutter og jenter skal separeres i hvert sitt bygg. Selv om det ikke har vært et krav for private hjem, har Im-manuelhjemmet funnet ut at tiden også var inne for en slik løsning her. Samtidig gir det en mulighet for utvidelse i antall elever.

god kvaLitet Arbeidet med det nye bygget star-tet for litt over ett år siden. Jeg har vært så heldig å få være med under byggingen som faglig rådgiver. Det har vært utrolig spennende å følge thailandsk tenkemåte når det gjelder bygging. Vi i Norge er opptatt av kvalitet og levetid, for ikke å snakke om isolasjonstykkelsen i veggene. Et fint ytre er ofte hovedmålet i Thai-land. Et normalt bygg varer 20-30 år.

Lørdag 14. mai var det åpning av det nye

gutteinternatet ved Immanuelhjemmet i

den lille byen Phibun, nordøst i Thailand.

Guttene på hjemmet har fått eget bygg, og

jentene skal bo i den nylig renoverte ho-

vedbygningen. Imma-nuelhjemmet er ikke

bare en institusjon, men et hjem for man-ge barn i seks viktige

år i oppveksten.

p «MoR og FaR»: Peder og Rut Jørgensen møtte igjen mange tidligere elever.

Innvielse av nytt gutteinternat


p IMMaNUELhJEMMEt ble bygget for å gi skoleflinke barn fra fattige familier i avsidesliggende landsbyer en mulighet til skolegang. De siste årene har det bodd mellom 40 og 50 barn ved hjemmet. De fleste av dem har bodd der fra 7. til 12. klasse.

immanuelhjemmet ble en god start i livetJeg treffer Lek på Immanuelhjemmet i Phibun 14. mai. Hun og flere andre elever er sam-let rundt kjøkkenbordet på internatet. De er noen av de over 20 tidligere elevene som har kommet for å være med på seremonien for innvielsen av det nye gutteinternatet.Etter oppholdet på Immanuelhjemmet, var Lek ett år i Norge og gikk på Solborg folke-høgskole, før hun fortsatte på universitetet i Thailand.Lek har studert skogforvaltning på universitetet i fire år og forteller engasjert om faget sitt. Hun sier at arbeidsmiljøet innenfor skog er lite i Thailand, men at hun har vært utrolig heldig. Lek har nå jobbet i 3 ½ år, og jobber for tiden i et kongelig jordbruksprosjekt med hovedkontor i Bangkok. Hun er glad hun har en god jobb, og tror hun kommer til å bli værende i denne jobben i flere år. Lek er en av elevene som nå har en fremtid på grunn av Immanuelhjemmet i Phibun.

astr id veum mydland

PoSitivt oveRRaSket Jeg var derfor svært positivt overras-ket over kvaliteten på det 20 år gam-le hovedbygget. Det var malingsslitt og det hadde store vannlekkasjer. Men da bygget ble reparert og malt utvendig og innvendig, viste det en kvalitet som gjerne står nye 20-30 år. Mulig at dette ikke er interessant for folk flest, men for en ingeniør er det-te som nydelig sang!

StoR BeLønningDet var mange hedersgjester ved åpningen av internatet. Den store belønningen for de fremmøtte, var å møte over tjue av de gamle elevene

som hadde tatt seg tid til å reise til-bake til Phibun. Det var rørende å se møtet mellom de første elevene på hjemmet og de første misjonærene, Peder og Rut Jørgensen, som de refererer til som «far» og «mor».Biskop Visanukorn Upama fra den evangelisk-lutherske kirke i Thai-land sammenlignet denne investe-ringen med den barmhjertige sama-ritan. Andre, bl.a skoledirektøren for distriktet, understrekte hvor viktig dette hjemmet var i kampen mot fat-tigdom i regionen. En av de gamle elevene, Kowech Thongthep, var blant de første stu-

dentene som bodde på Immanuel-hjemmet. Han sa i sin tale at det hadde gitt ham muligheten til å bli lege, og i dag er han tilbake som leder for en helsestasjon i et distrikt ikke langt fra Phibun. Han viste da-gens studenter hvilket privilegium det var for dem å få denne sjansen. Etterpå gikk han bort og klemte både «far» og «mor». Takken går videre til alle som har vært med å gi disse ungdommene en framtid. Ikke bare ungdommene, men også deres familier og lands-byer har fått oppleve en kjærlighet og at noen fremmede, langt borte, har brydd seg.


FAGFORENINGEN DU VELGER SELV

Krifa - Kristelig Fagforening - en ny arbeidstakerorganisasjon for alle uansett bransje. Kun 139 kr/mnd å være medlem. Den enkelte står fritt til å velge forsikringer eller andre tjenester i tillegg til medlemskapet, mens foreningens jurister hjelper alle medlemmer med lønns- og arbeidsvilkår. Bli medlem av en politisk nøytral fagforening.

Se andre medlemsuttalelser på krifa.no – eller ring 2272 0020 for mer informasjon

”Jeg blir tatt på alvor i Krifa. Her får jeg god juridisk hjelp, uten å vente.”

Martin, miljøarbeider

Bygger opp ny brusk i leddene

Meget bra for de som hadde god virkning av Glukosamin Gelen.

Haibrusk Gel

Naturlige pleieprodukter

Tlf: 69273545 www.medipharma.no

Kamillekrem har en lindrende ef-fekt på ømme og slitne muskler, revmatiske plager, atopisk eksem, kløe, sår og irritert hud.Kamilleolje er en eterisk olje som er meget god for huden, samti-dig som den virker bakteriehem-mende på sår hud.At Kamilleolje er bakteriehem-mende, gjør også at sår gror lettere. I tillegg til dette virker den også avslappende, beroligende og rensende.

Aloe Vera Olje virker lindrende og stimulerer nydannelse av hud.

Produktene fra Herbal Line får du kjøpt på helsekosten:

Haibrusk Pensjonisten.indd 2 16-02-10 11:09:32

Ta vel imot innflytterne!

Du kan hjelpe slik:1. Gi en gave til arbeidet, konto 3000 24 001772. Bli støttemedlem 300,- per år, ring 48 31 41 00 eller send sms med “KIA medlem, navn/adr” til nr 26112 3. Be for innflytterne i Norge!

Kristent Interkulturelt Arbeid (KIA)KIA jobber for mer flerkulturelt fellesskap i menighet og samfunn. Vi jobber for og sammen med

flyktninger, asylsøkere og innvandrere i 8 regioner i Norge. Mer info www.kianorge.no. Der kan du bli medlem, se videoer, bestille CD fra vårt multikulturelle gospelkor, få gratismagasinet Interkultura

Kontakt: 48 31 41 00, eller mail: [email protected]

Vil du hjelpe KIA å ta vel imot innflytterne, de fremmede i landet?

www.kianorge.no


Ravinala Reiser yter litt ekstra. Vi tilbyr deg noe i tillegg til strender, sol og safari. Det er din tur, og det du opplever skal være ekte. Erfaringen vår er at de største opplevelsene ofte finnes utenfor turistløypa. Ravinala Reiser er NMS sitt eget reisebyrå.

VI REISER SAMMENMADAGASKAR

BOLIVIA

USBEKISTAN

KAMERUN

KINA

ETIOPIA

PERU

RWANDA

GEORGIA

EGYPT

VIETNAM

ARMENIA

THAILAND

LAOS

KAMBODSJA

MED FLERE

SKAL MENIGHETEN ELLER MISJONSFORENINGEN PÅ TUR? ELLER BARE FAMILIEN?Vi har god erfaring med å skreddersy turer for større og mindre grupper. Trenger du en norsk reiseleder kan vi som regel ordne det. Hvis du vil reise på egen hånd leter du bare etter skiltet med navnet ditt på flyplassen ved ankomst, så tar vi oss av resten.

SØR-AMERIKAHvis du vil oppleve noe helt spesielt tar du turen til Ecuador, Bolivia eller Peru. Du glemmer ikke en tur opp i Andesfjellene eller et besøk på Galapagos. Vi hjelper deg å legge opp reiseruta. Er du interessert i å se arbeid drevet av norske misjons- og bistandsorganisasjoner kan vi som regel ordne det også.

SØRØST-ASIAOm du velger Thailand, Laos, Viet-nam eller Kambodsja (eller en kom-binasjon) vil du uansett bli møtt av vennlige mennesker, god mat og rike kulturopplevelser. Du kan også velge å slappe av på stranden noen dager. Gode muligheter for å besøke mis-jons- og bistandsarbeid.

AFRIKAAfrika gir deg mye å velge blant. Du kan ta en safari i Kenya eller Sør-Afrika, dra på elvecruise på Madagaskar, besøke gamle steinkirker i Etiopia, se pyramidene i Egypt eller oppleve folk og dyr i fasiner-ende Rwanda. Vi gir deg tips og råd, og ordner alt det praktiske slik at du bare kan nyte turen.

ja, det er rettFor ca. 20 år siden var jeg med Kirkens Nødhjelp på studietur til Nicaragua. Den turen forandret livet mitt! Jeg fikk oppleve at hjelpen fra Kirkens Nødhjelp førte til store forandringer til det bedre for hele landsbyer. Jeg ble grepet og imponert.

Nå er jeg i den situasjon at jeg har helse, tid og råd til å reise på langtur. Jeg har vært med Ravinala på to langturer til Østen. Det har vært gripende, lærerikt og slitsomt. Vi besøkte mange misjonsprosjekt, og traff lokale medarbeidere i tillegg til norske misjonærer. Først og fremst traff vi unger og ungdom som fikk en god start i livet. Det grep oss å se hvilken forskjell NMS og kirkens tilstedeværelse gjorde i et lokalmiljø. Noen av landets severdig-heter så vi også, men misjon var hovedsaken. Etter at jeg kom hjem, har jeg fortalt om turen i flere NMS-samlinger i området vårt. Jeg har også vært i andre forsamlinger som f. eks. Rotary. Tilsvarende vet jeg at mange andre Ravinala-reisende har gjort.I min del av landet har vi nesten ikke ”hjemvendte misjonærer” og bare 1,1 stilling av NMS-ansatte fordelt på to fylker. Da hjelper det litt at de som har vært på misjonstur formidler sine opplevel-ser/inntrykk. Husker dere hvor spennende det var den gang en var liten og det kom misjonærbesøk? Det er urealistisk hos oss, men vi prøver oss som en liten erstatning.

Apropos å bruke penger på forlystelse: Det er ingen forlystelse å reise med Ravinala. Det er lærerikt, inspirerende, imponerende, slitsomt og varmt!

solveig amrud, 2930 bagn

er det rett?Jeg er svært glad for at ”Misjonsvenn” skrev ”Er det rett...?” i MT nr. 8. Spørsmålet ”Er det rett at NMS i et verdens rikeste land går med underskudd, og må innskrenke arbeidet i Guds rike?”, er noe jeg selv ofte tenker på. En kan lure på om andre ting er viktigere enn misjon, for misjon er noe av det viktigste som en kan støtte.

Våre reisevaner blir sterkt fokusert på, noe som jeg synes er bra. Det er heller ikke alle i Norge som har råd til dyre turer. En kan også undre seg over folks engasjement for klimaet når de samme miljøengasjerte mennesker reiser med fly. Det er ikke bare NMS, men også en del andre reiseselskaper som oppfordrer misjons-venner til å bruke titusenvis av kroner bare for forlystelse. Jeg synes det er bra at det også fokuseres på dette.

Det er greit at vedkommende vil pusse støvet av ordet i 1. Tim 6,6 om gudsfrykt med nøysomhet, for det snakkes så sjelden om det. Vi må da lære oss å være fornøyde med det vi har. Det er kanskje ikke tilfeldig at ”Er det rett?” er kommet på trykk i en tid da det er fokus på sultkatastrofen på Afrikas Horn. Man kan også undre seg over at når ulike katastrofer/kriser er svært mye omtalt i mediene, så er givergleden på topp, men blir fort glemt.

Det er godt at det er svært mange misjonsvenner som virkelig ofrer til misjon. Langt flere burde gjøre det. Gud elsker tross alt glade givere. Som Jesus sier i Apg 20,33: ”Det er en større lykke å gi enn å få.”

elizabeth karen værlien, oslo

Fritt fram brev, sms og e-post fra våre lesere

Tilbud: kroner 400,- ut dette året og hele 2012 (gjelder nye abonnenter) Ordinær pris kr 380,- pr. år Tilbud: Lyd-cd (innlest av KABB), kroner 400,- ut dette året og hele 2012 Ordinær pris kr 380,- pr. år Tilbud: Student, kroner 200,- ut dette året og hele 2012 Ordinær pris kr 190,- pr. år

Navn: .........................................................................................................................................................Adresse: .....................................................................................................................................................Postnr./sted: .............................................................................................................................................Telefon: ......................................................................................................................................................E-post: .......................................................................................................................................................

Abonnementet er en gave, send regningen til:

Navn: .........................................................................................................................................................Adresse: ....................................................................................................................................................Postnr./sted: .............................................................................................................................................Telefon: .......................................................................................................................................................E-post: .......................................................................................................................................................

Bladet kan også bestilles på tlf.: 51 51 61 00 eller på e-post: [email protected] løper til det blir oppsagt.

mt 9 - 2011Jeg bestiller et abonnement på Misjonstidende: (kryss av)

Ravinala Reiser yter litt ekstra. Vi tilbyr deg noe i tillegg til strender, sol og safari. Det er din tur, og det du opplever skal være ekte. Erfaringen vår er at de største opplevelsene ofte finnes utenfor turistløypa. Ravinala Reiser er NMS sitt eget reisebyrå.

VI REISER SAMMENMADAGASKAR

BOLIVIA

USBEKISTAN

KAMERUN

KINA

ETIOPIA

PERU

RWANDA

GEORGIA

EGYPT

VIETNAM

ARMENIA

THAILAND

LAOS

KAMBODSJA

MED FLERE

SKAL MENIGHETEN ELLER MISJONSFORENINGEN PÅ TUR? ELLER BARE FAMILIEN?Vi har god erfaring med å skreddersy turer for større og mindre grupper. Trenger du en norsk reiseleder kan vi som regel ordne det. Hvis du vil reise på egen hånd leter du bare etter skiltet med navnet ditt på flyplassen ved ankomst, så tar vi oss av resten.

SØR-AMERIKAHvis du vil oppleve noe helt spesielt tar du turen til Ecuador, Bolivia eller Peru. Du glemmer ikke en tur opp i Andesfjellene eller et besøk på Galapagos. Vi hjelper deg å legge opp reiseruta. Er du interessert i å se arbeid drevet av norske misjons- og bistandsorganisasjoner kan vi som regel ordne det også.

SØRØST-ASIAOm du velger Thailand, Laos, Viet-nam eller Kambodsja (eller en kom-binasjon) vil du uansett bli møtt av vennlige mennesker, god mat og rike kulturopplevelser. Du kan også velge å slappe av på stranden noen dager. Gode muligheter for å besøke mis-jons- og bistandsarbeid.

AFRIKAAfrika gir deg mye å velge blant. Du kan ta en safari i Kenya eller Sør-Afrika, dra på elvecruise på Madagaskar, besøke gamle steinkirker i Etiopia, se pyramidene i Egypt eller oppleve folk og dyr i fasiner-ende Rwanda. Vi gir deg tips og råd, og ordner alt det praktiske slik at du bare kan nyte turen.

Møt "hele" verden gjennom Misjonstidende

mer flyktningleirene i Etiopia er al-vorlig underernært.

nye utFoRdRingeRI Vest-Etiopia, der NMS har sine prosjekter, har det kommet nok regn så langt. Aslak, som har vært i Wol-lega de siste ukene, forteller at land-skapet er vakkert og grønt, og at gresset i hagen vår var omtrent en halv meter høyt da han kom til Gim-bi. Vest-Etiopia er lite tørkeutsatt sammenlignet med resten av landet, og har lenge vært sett på som det nasjonale kornlageret. Likevel fører befolkningsvekst og hardt press på naturressursene til nye utfordringer i dette området – også for landsby-utviklingsprogrammet til NMS.

LivSgRunnLagNoe av det aller viktigste dette pro-grammet jobber med er å få økt fo-kus på hvordan bøndene selv kan ta vare på jorden og vannet sitt. Fysiske tiltak for å hindre erosjon, planting av skog og annen vegetasjon, samt termittkontroll er kjernen i dette ar-beidet. Det er lett å skylde på klima-endringer og termittangrep når ting går galt, men det er liten tvil om at

Det er en underlig mediaverden vi lever i. Fokuset til norske aviser og TV-kanaler er ofte like skeivt for-delt som verdens materielle goder.

etiopia: Mens norske aviser skriver om dårlig sommerferievær og hvor man kan finne de billigste sydenreisene, er 10 millioner men-nesker rammet av tørken på Afrikas horn. Menneskene her ser ikke etter billige turer til Syden – de går i dagevis for å prøve å nå frem til en overfylt flyktningeleir.

deSPeRat SituaSjonSomalia er allerede i en desperat si-tuasjon etter mange år med borger-krig. I enkelte områder har det ikke regnet ordentlig på ti år. Det er få organisasjoner som våger seg inn i landet, og for mange mennesker blir derfor det eneste håpet å begynne den lange vandringen mot en flykt-ningeleir i Nord-Kenya eller Øst-Eti-opia. De som ankommer flyktninge-leirene er i en elendig forfatning. De fleste har mistet dyrene sine og har ikke spist på mange dager, noen har mistet familiemedlemmer på veien og halvparten av barna som ankom-

Misjonærkontakten hverdagshilsener

tekst: silje l . og aslak gotehusfoto: aslak gotehus

”dårlig vær” på afrikas horn

befolkningen selv i stor grad påvir-ker sitt eget livsgrunnlag. Utfordrin-gen er derfor å få bøndene til å tenke langsiktig og bli bevisst på hvordan menneskene påvirker naturen, noe som er ekstra vanskelig i tider med kraftig befolkningsvekst og økende kamp om ressursene. Kampen for til-værelsen er høyst reell i store deler av Etiopia.


UTDRAG AV BREV OG BLOGGER FRA NMS-MISJONæRER

Det er rart kor rik ein kan bli av å bu i verdas tredje fattigaste land. Rik på opplevingar. Rik på erfaring. Rik på nye vener. Rik på minner. Penger har det derimot blitt lite av, utan at det er noko problem.

mali: I Mali lærer ein nemleg at det materielle ikkje er det viktigaste i verda. Kanskje du føler at du vis-ste det frå før av. Men i Mali vert ein i alle fall minna på den lærdom-men. Eg trur nemleg det er mange nordmenn som veit at materialis-men ikkje er det viktige, men som likevel lar seg bøye av for presset og freistinga til å kjøpe det nyaste og dyraste. I slike dømer er det uansett godt for oss å møte ein kultur som den maliske frå tid til annan. Har ein pengar til mat, vatn, hus, klede og medisin, så held det lenge. Og så-pass med pengar har eg jo. Når det er sagt, så er det ikkje alle rike frå Mali som er like sparsomme heller. Men det er no ei anna sak.

Litt SentimentaLUansett. Eg kom fort inn i den nor-ske rytma att då eg kom heim, men samstundes kjem ein liten del av

meg til å bli verande i denne vesle maliske landsbyen, Douentza. Eg vert nærast litt sentimental av å ten-kje på Douentza. No sit vaktfamilien under treet og ser på TV. Det er bek-mørkt rundt dei, og det bles gjerne ein svak, varm vind over dei. Minstemann et kveldsmaten sin, medan systrene førebur middagen som dei ni andre i familien skal ete.

Rundt mitt hus er det stille. Berre ein gjeng ungdommar som kokar og drikk te. Kanskje dei snakkar om meg. Eg håper det…Lobben, geitebukken min, er nok mykje tynnare no. Eg håper han har det bra, og held seg frisk fram til regntida startar. Han fortjener å få oppleve regntida etter den lange perioden med lite mat.

gjeRemåLUte på den sandete vegen står eit esel og hyler. Vinden tek med seg litt sand, og stryk varmt mot huden til alle menneskja som er på veg ein eller annan stad. Ved vassbrønnane står kvinnene i kø for å få vatn til alle sine gjeremål. Og når sola er på veg ned, kjem gjetargutane inn med

dei store dyreflokkane sine.Kanskje er Bora ute på ein joggetur til den store mobilmasta. På vegen helsar han kanskje på mannen som sit ved inngangen til byen og opnar og stenger vegbommen. Og når han kjem heim att, ligg faren hans på den harde feltsenga og held eit auge med alle borna sine, medan det an-dre auget kikkar på TV-en.

viL tiLBakeI utsjånad kjem nok Douentza til å endre seg i nær framtid. Men inni mitt hovud, og i hjartet mitt vil dette året bli ståande att, heilt urørleg. Eg er glad for dei opplevingane eg har fått, og for dei nye venskapa eg har stifta. No er eg klar til å halde fram med livet mitt i ein kontekst eg høy-rer heime i. Men tilbake att til Mali, det skal eg.

tekst: vegard

tjørhom, ettår ing

foto: r andi ryen

tilbake- blikk


Hei!I går, da jeg skulle hjem

fra jobb, var det ene framdekket

på bilen min nesten flatt. Jeg er ingen kløpper

på å skifte dekk, det innrømmer jeg gjerne. Så jeg tok sjansen på at restluften var nok til å få meg

hjem, om jeg kjørte forsiktig. Det gikk bra.

Vel hjemme fant vi ut at noen har brukt kniv på dekket. Utrolig,

hva? Det er ganske irriterende også, uforståelig og selvsagt en

del ekstra arbeid.

Hvorfor skjer dette? Hvorfor er det noen som midt på dagen går

med kniv i lomma, skjærer hull i bildekk og forsvinner? Gjør det

godt å tenke på hvordan bilføreren sikkert får masse

trøbbel etterpå?

Jeg håper for den personen som står bak mitt ødelagte dekk at

han eller hun snarlig møter noen som SER ham eller henne. På en

god måte! Jeg håper at personen kan få kjenne verdien av at noen har bruk for ham/henne, at noen ønsker at det skal gå ham/henne godt i livet. Noen som viser om-

sorg, ikke likegyldighet og negativitet.

Jeg tror det må bli min bønn i dag. – Og så håper jeg at man-

nen min vil være en engel og skifte dekket for meg...

Marit

Rund turen ansvarlig for rundturen: marit rødland

Lørdag 27. august var det familiedag på Misjonsmarkå i Stavanger. Arran-gementet ”Smak av misjon” ble arrangert av Det Norske Misjonsselskap (NMS), Misjonshøgskolen og NMS U.

Sol, smil og eksostiske smaker preget marka da byens befolkning ble invitert til et møte med misjonen. Tombola, gjenbruksmarked og salg av mat fra hele ver-den var noe av det som stod på programmet. For de som rynket på nesen av sus-hi fra Japan eller chili con carne fra Mexico vanket det pølser, brus og popcorn.− Hvorfor et slikt arrangement? − Ønsket er at denne dagen skal gi naboer og andre Stavanger-folk en liten smak av misjon. Mange passerer eiendommen vår på vei opp og ned Misjonsveien, men ikke alle vet så mye om hva husene våre rommer, og hva vi representerer. Vi håper mange flere vil vite litt mer etter denne dagen, sier Leif Hadland, assis-terende generalsekretær i NMS.

Familieshowet med standup-komiker Christian Eriksen spredte latter hos både store og små. Hoppeslott og aktivitetsløype var også blant tilbudene til barna.− Vi tenkte å ta en sykkeltur og ville ha et mål for turen. Så vi dro hit for å leke og ha det gøy, forteller Guro Sandvik (10 år), som var på ”Smak av misjon” sammen med familien. Mange i lokalmiljøet hadde sett annonser for arrange-mentet og tok turen til marka.− Vi bor rett i nærheten og så plakaten, sier Rune Høyvik Rosnes.− Vi har smakt på en kjempegod brasiliansk matrett. Aner ikke hva den het, men den var laget med appelsin, kjøtt og ris.Fersk forskning ble også presentert gjennom korte foredrag av Misjonshøgsko-lens lærere. I sitt foredrag om ”kristendom på rogalandsk” fortalte Torstein Jør-gensen om 1800-tallets pietistiske strømninger som skapte det første engasje-mentet for misjon i regionen.

Dagen ble åpnet av varaordfører i Stavanger, Bjørg Tysdal Moe (KrF).− Jeg satte stor pris på å bli invitert, for jeg er stolt av å være medlem i NMS. NMS var og er en stor kvinnebevegelse. De innførte stemmerett for kvinner før vi fikk det i Norge, og det er en inspirasjon, sier Tysdal Moe, som setter pris på å være varaordfører i ”misjonsbyen” Stavanger.− Det er kjekt å se engasjementet her i dag. Fint å være sammen med mennesker som brenner for misjon og som tar et samfunnsansvar. Jeg synes det er flott at dere åpner Misjonsmarka og inviterer byens befolkning.Arrangementet innbrakte over 90.000 kroner til NMS sitt arbeid.

rebecca solevåg

Folkemylder på Markå


To trufaste støttespelarar for NMS fyller store dagar denne et-tersommaren og hausten. Hanna Eiksund fyller 100 år 15. sep-tember, og Inge fylte 90 år 27. august. Alderen er inga hind-ring for deira engasjement for misjonen. Desse to fortener MT- krus. Dei fortener også mange takkens ord. Ekteparet Eik-sund bur i barndomsheimen til Hanna, på Ullaland i Naustdal. Begge har vore aktivt med i misjonsarbeid og kyrkjelydsarbeid det meste av livet, og begge deltek framleis i kvar si foreining.

Heilt frå Hanna var lita jente, var ho med i foreining. Først i barneforeining, og seinare i kvinneforeining i heimbygda Naustdal. I heimen der Hanna vaks opp, var det mange emmi-særar og misjonærar innom, og dei fekk husrom der. Slik fekk ho tidleg kjennskap til og interesse for både ”indre og ytre”-misjon. Også seinare, etter at Hanna og Inge tok over garden på Ullaland, heldt dei fast på tradisjonen med å ta imot predi-kantar og andre som trengde husly. Hanna har hatt mange interesser. Frå hennar hand har det blitt brodert og hekla til basarar og messer. Hardangersaum har vore hennar ”spesiale”, noko ein kan finne synlege prov på (al-tardukar) både i kyrkja i Naustdal og på Alværa misjonssenter.

Inge har vore drivkraft i mange samanhengar, mellom anna då det vart sett i gong bygging av Alværa leirstad. Han var leiar i Sunnfjord samskipnad i 10 år. Deretter vart han tilsett som dis-triktssekretær i Sogn og Fjordane. Det arbeidet hadde han i 10 år. – Kva gjer at dei har halde oppe motivasjon og gløden for å vere med i misjonsarbeidet?− Samvær og fellesskap med andre har vore − og er − svært viktig, fortel Inge. − Vi reiste land og strand rundt på åtte generalforsamlingar. Dette var fine og gode samlingar. Det har betydd mykje for oss. Og på same tid fekk vi sett så mykje av det fine landet vårt.Han reknar opp mange av stadane dei har vore.

mange frivillige i nms fortjener litt ekstra oppmerksomhet. misjonstidende plukker ut noen og gir dem et mt-krus. kjenner du noen frivillige som fortjener et mt-krus? kontakt oss: [email protected] eller ring redaksjonen på 51 51 61 54.

MT-kruset

− No er dei ei tid sidan vi var avgarde, men samværet med an-dre, det er utruleg viktig! Det vil eg understreke!Vi pratar på telefonen, men eg høyrer tydeleg engasjementet!Den seinare tid har dei naturleg nok levd eit meir roleg liv, men engasjementet og interessa for kva som skjer i NMS og i mi-sjonsarbeidet, er der like fullt. Misjonstidende og andre gode blad blir også lese. Inge og Hanna er på plass, så sant det ikkje er noko som hindrar dei, anten det gjeld gudsteneste el-ler samlingar på kyrkjelydshuset. Når dei fyller år er det nok mange som står i kø og vil gratulere. På vegne av NMS-vener i Sunnfjord vil eg takke for deira engasjement, deira hjartevar-me, deira gode smil, gode handtrykk og oppmuntrande ord som dei er så rause med å dele ut. Vi er mange som set stor pris på dykk!

r igmor frøyen, sokneprest i naustdal

Med brennande, varme hjarte for misjon

Hanna og Inge Eiksund

GraTULaSJoNEr

gunvor Kongsvik fyller 70 år 1. oktober. Hun tjenestegjorde som misjonær gjennom mange år; først i Sør-Afrika 1966 - 69 og i Etiopia 1970 - 77. 2007 - 09 var hun tilbake i Etiopia i stilling som representant. Adresse: Prost Schelderupsgate 18, 9012 TROMSØ. Gratulerer!

Janne Bjune fyller 60 år 21. oktober. Hun tjenestegjorde som misjonær i Mali fra 1986 - 2000. I september 2008 ble hun ansatt som område-leder i Region Møre. Etter omorga-

nisering for arbeidet i Norge i 2010, ble stilingen omgjort til misjons-konsulent med særlig ansvar for frivillighet.Adresse: Ludvikdalen 7, 6013 ÅLESUND. Gratulerer!

Gratulasjon også til: anne Marie Netland, f. 03.10.41, helge Ims, f. 06.10.61, Ruth anne hagen, f. 10.10.61, Ludvig Munke-jord, f. 13.10.61, Ragnhild tellenes Minde, f. 18.10.61 og Mai Elin gjelstenli vollen, f. 26.10.61

Løsningssetningen var: Den kjente Kristusfiguren i Rio i Brasil.

De to heldige som er blitt truk-ket ut og får hver sitt MT-krus er:

håvard Skrede, vestnes og Ruth Stensrud, Sarpsborg.

Gratulerer!

Kryssordvinnerefra MT 6/7:


japandagbok fra ivan & rut terese

kr ingstad fjeld

Det er sommerferie og vi er hjemme i Norge. Til forskjell fra værsyke nordmenn synes vi det er deilig å kunne komme oss litt vekk fra den hete sommeren i Japan. Det er ikke så lenge siden sist gang vi var hjem-me, men likevel kjennes det godt å være tilbake og tilbringe tid sammen med familie og venner. Selv om det flere ganger kan føles som et of-fer å være misjonær, er det egentlig på mange måter et vel så stort offer for vår familie, som ikke får se oss mer enn et par uker i året. Datteren vår Kristine på snart to år er foreløpig det første og eneste barnebarnet på begge sider, og det er ikke til å komme utenom at det føles sårt for besteforeldrene å ikke kunne følge med i utviklingen, og at hun vil ha forandret seg så mye til neste sommer når vi kommer hjem. Men ser en litt tilbake i misjonshistorien, og snakker med tidligere misjonærer, så skjønner man også hvor heldige vi er som er misjonærer i dag. Det kos-ter jo ikke så alt for mye å reise til og fra Japan, noe som gjør det mulig at vi kan reise hvert år, samtidig som at familie og venner også kan be-søke oss. Og med internett-telefoni kan vi kommunisere gratis så ofte vi vil, med bilde til og med, og på den måten utgjør det sånn sett i det dag-lige ikke større forskjell enn om vi hadde bodd f.eks. i Nord-Norge.

Det å være hjemme i Norge gir oss også mange muligheter til å få tenkt over tjenesten og veien videre. Folk er ofte interessert i å vite hvordan det går med oss og arbeidet vi driver. På den måten får vi både reflek-tert over og satt ord på det vi holder på med. Det å komme på gudstje-neste til utsendelsesmenighetene og bli møtt med gode håndtrykk og oppriktige smil, og høre at folk ber for oss, er også noe som varmer. Da vi reiste ut høsten 2007 føltes det lenge å skulle være borte i fem år. Nå når vi begynner på det femte året, merker vi hvor fort tiden har gått. Vi trives bare bedre og bedre, og vi føler oss på ingen måte klare til å forlate Japan enda. Så dersom det ikke skjer noe plutselig og uven-tet blir vi nok et par år til. Nå gleder vi oss til å ta fatt på høstens oppgaver. Kristine vil begynne i den japanske menighetsbarnehagen, og vi får muligheten til å starte opp med flere nye aktiviteter i menigheten. Ivan trer inn i stillingen som ny represen-tant for Japanmisjonærene, i tillegg til sine faste oppgaver som menighets-prest. Med bla. 50-årsjubileum for NMS sin samarbeidskirke i september går vi med andre ord en spennende høst i møte.Selv om det er trist å forlate familie og venner i Norge gleder vi oss til å komme tilbake, og vi er spente på hva Gud vil gjøre i tiden som ligger foran.

EtiopiaMari Gjetmundsen dro til Etiopia 23. august. Hun reiste ut til ett-åringstjeneste (Ucrew).

MaliAnniken Na Ree Andersen dro til Mali 15. august. Hun reiste ut til ettåringstjeneste (Ucrew).

MadagaskarStine Hedeager Pedersen drar til Madagaskar fra Danmark 16. september. Hun reiser ut til første periode.

EstlandAve og Magne Mølster drar sammen med sønnen Joel An-dreas til Estland 14. september. De reiser ut til første periode.

UT- oG HJEMrEISEr

Still deg eit spørsmålStill deg eit spørsmålkvifor desse lauvaenno klamrar seg fast til greina.Kvifor desse lauva enno heng igjen –medan alle dei andrehar falle til jorda.

Menneske og lauv.Så like og likevel så ulike.Eingong vart du og egfesta til Livsens tre.Ikkje for å døy –men for å leve.

frå ”lengtande landskap”, dikt av oddmund haugen,

sambåndet forlag 1996


Bokomtaler leseopplevelser som venter

egil grandhagen Glimt fra Asias misjonshistorie: Fra begynnelsen og fram til ca. 1600 Tapir akademisk forlag, 2011.

Siden han gikk av som NLMs gene-ralsekretær i 2001 har Egil Grand-hagen arbeidet som lektor ved Fjell-haug. Der har han blant annet inter-essert seg for en ofte oversett, men likevel fascinerende del av kirke- og misjonshistorien, nemlig den gamle kristne kirke i Asia og dens misjon østover til Kina. Det er flere, for ek-sempel både Oskar Skarsaune og undertegnede, som har arbeidet med dette emnet i forbindelse ved undervisning ved NMS’ samarbeids-institusjoner i Asia, men Grandha-gens bok er den første oversiktsmes-sige framstilling av temaet på norsk. Boken er delt inn i fire hoveddeler. Først skriver han om kirkens første århundrer i Syria, Persia og India, en del av kirkens historie med kontinu-itet helt tilbake til apostlene. Så be-skriver han det første misjonsfram-støtet til Kina under Tang-dynastiet fra år 635 og noen hundre år fram-over. Bokens tredje del handler om den kristne kirke under det mongol-ske imperium fra begynnelsen av 1200-tallet. En fjerde og siste del be-handler jesuittenes misjonsarbeid i Kina omkring år 1600. Grandhagen har ikke tatt mål av seg til å levere selvstendige fors-kningsbidrag til disse emnene, noe han heller ikke mener han har for-utsetninger for, ettersom han ikke leser noen av originalspråkene. Men han har god oversikt over den aktuelle litteraturen, som han sam-menfatter og presenterer på en god og lettfattelig måte. Den som er interessert i temaet, har derfor en kyndig og velinformert veileder i Grandhagen. Boken har også en god litteraturliste for den som øn-sker å fordype seg mer, og er slik

velegnet som innføringsbok også for studenter. En av vanskelighetene med å skrive en historisk framstilling som favner et så stort felt både i tid og geografi, er at de ulike kapitlene lett kan bli opplistende og summariske. Det problemet skjerpes når det gjelder Asias kirke- og misjonshistorie ved at kildene ofte ikke sier så mye om ting vi gjerne ville ha visst mer om, for eksempel når det gjelder teolo-gisk utvikling eller hvordan guds-tjenestefeiringen faktisk foregikk. Heller ikke Grandhagens framstil-ling klarer helt å unngå dette preget av opplisting. Men han er oppmerk-som på problemet og prøver å gjøre noe med det både ved å si litt om sin personlige tilknytning til stoffet, og ved å gå litt nærmere inn på noen enkeltpersoner. Når det gjelder utvalget av stoff, er det både overraskende at Grand-hagen velger å gå helt fram til år 1600, og at han, når han først går så langt, i bokens siste del bare be-handler Kina. Framstillinger av Asias gamle kirkehistorie slutter gjerne med behandlingen av kir-ken under mongolene. Det er gode grunner til det. Fram til 1300-tal-let er den en kontinuitet i Asias kirke- og misjonshistorie som blant annet kommer til uttrykk ved at alle vesentlige misjonsframstøt da skjedde ved at misjonærene gikk tvers gjennom Asia fra vest mot øst. Fra midten av 1500-tallet går vi inn i den nye tid, hvor misjonæ-rene for første gang kommer fra Europa med båt. Slik sett står de katolske misjonærer Grandhagen skriver om i siste del av sin bok på flere måter nærmere de protestan-tiske misjonærene som kom noe se-nere, og som han ikke sier noe om. Og når han først går så langt fram i tid, er det forunderlig at han ikke også behandler jesuittenes viktige og interessante misjonsarbeid i Ja-pan på 1500-tallet, som begynte tidligere enn det arbeidet i Kina han skriver om.

Jeg tror derfor dette hadde blitt en bedre bok om Grandhagen hadde brukt noe mer plass på framstil-lingen av tiden fram til år 1400, og ventet med jesuittenes arbeid i Kina til et bind to som da kunne vært en noe bredere framstilling av den tid-lige moderne misjon til Kina. Men disse kritiske merknadene skal ikke få skygge for gleden ved at vi nå for første gang faktisk har fått en fram-stilling av Asias eldste misjonshisto-rie på norsk.

knut alfsvåg, mhs

familiens quizkosKunnskaps-spørsmål for hele familienVegar Isach-sen (red)

NMS og NMS U har sammen laget denne spørsmålsboken for store og små. 690 spørsmål delt inn i fire hovedkatego-rier: Barnas, Norge, Europa og verden. Spørsmålene har også ulik vanskelighetsgrad.

misjonNMS U 2011

Dette er bo-ken for deg som er enga-sjert i barne-

og ungdomsarbeid eller som er interessert i å lære mer om temaet misjon. Bokprosjektet er støttet av Størst av alt – tro-sopplæringen i Den norske kirke.

Begge bøkene kan bestilles fra NMS U, Postboks 226 Sen-trum, 4001 Stavanger, E-post: [email protected] eller telefon 51516149


Misjon og bistand tema på LINK-konferanseÅrets LINK-konferanse, LINK 11, fokuserte på for-holdet mellom misjon og bistand da misjonsledere og andre var samlet 6.-7. september. Konferansen ble arrangert i Oslo av NORME – Norsk Råd for Misjon og Evangelisering.

Arrangørene ønsket å fokusere spesielt på hvilken plass troen og evangeliet har i det bistandsarbeid norske misjonsorganisasjoner og kirker er engasjert i. Spørsmål man ønsket å belyse er blant annet om tro-en kan være et selvstendig positivt element i misjo-nens bistandsarbeid, i hvilken grad misjonsorgani-sasjonene får til en god balanse mellom forkynnelse og humanitær bistand og om moderne bistandsmo-deller – med sitt fokus på materialistiske verdier, marked og veksttenkning – kan fremme de verdier kristen misjon ønsker.Hovedinnleder var dr. Joel Edwards fra Jamaica/Storbritannia, tidligere generalsekretær for Evange-lisk Allianse i Storbritannia og nå profilert leder for Micah Challenge. Det er en britisk-basert organisa-sjon som utfordrer både kirker og regjeringer verden over når det gjelder fattigdomsproblematikken.

kpk

Nytt fra inn- og utland

Enighet om etisk misjon ”Christian Witness in a Multi-Religious World: Recommendations for Conduct” ble lansert i Geneve i juli. Det felleskristelige dokumentet er en oppfordring om å drive kristen misjon på en respektfull og etisk akseptabel måte.

– Mellomkirkelig råd gratulerer Kirkenes verdensråd, Vatikanets kommisjon for interreligiøs dialog og Verdensalliansen av evangelikale kirker med et viktig dokument, sier Berit Hagen Agøy, generalsekretær for Mellomkirkelig råd for Den norske kirke.

Dokumentet er resultatet av en fem år lang dialog, og det er første gang disse tre organene gir ut et felles dokument. De representerer katolikker, ortodokse, protestanter, anglikanere, evangelikale, pinsevenner og uavhengige kirker - om lag 90 prosent av verdens kristne.

- Dokumentet slår fast at misjon er en vesentlig del av kirkens virke, og oppfordrer kirkene til å drive misjon samtidig som man viser genuin respekt for annerledes troende. Det inneholder praktiske forslag til hvordan misjon kan utføres i en flerkulturell verden, og er et utgangspunkt og en oppfordring til kirker og misjonsorganisasjoner om å lage egne etiske kjøreregler for misjon, sier Hagen Agøy.

www.kirken.no

alle mann på kurs! Andre uken i august var den store kursuken i NMS. I alt fire forskjellige misjonærkurs på samme tid og samme sted gjorde at kapasiteten på ”Himmel og Hav” (Sola) var sprengt, og at andre lokaler også måtte tas i bruk for overnatting for en del av kursdeltagerne.

Vi hadde forberedende kurs for helt nye misjonærer (de fortsetter med flere kursuker etterpå). På det såkalte ”sommerkurset” møttes de misjonærene som er på norgesopphold annet hvert år for å dele og diskutere erfaringer så langt. Andre er helt ferdige med sin misjonærtjeneste og møtes også for å ha sitt kurs, med evaluering av tjenesten og forberedelse av fortsettelsen i Norge. Til sist, men ikke minst, har et 30-talls ungdommer vært på ettåringskurs.Bildet over viser de fleste av disse og noen ledere under tur til Prekestolen på onsdagen. Til tross for truende skyer, var vi heldige med været. De fleste av ungdommene, som kommer fra hele Norges land og noen fra Brasil, hadde aldri vært på Prekestolen. Alle fikk en fantastisk opplevelse i spenningsfeltet mellom å stå på fjellgrunn hvor himmelen er nær samtidig som fallhøyden er stor.Omkring halvparten av ungdommene deltar på kurset fordi de allerede har hatt en ettårig tjeneste i utlandet, og evaluering av denne tjenesten er viktig både for den enkelte og for NMS. Den andre halvparten er på kurs for å forberede seg på på den kommende tjenesten i skoleåret 2011/2012. Selv om programmet er noe forskjellig for de to gruppene, er det godt at de kan møtes for at de ”nye” kan lære av de ”gamle”. Fantastisk er det å ha så mange flotte og engasjerte ungdommer i NMS’ tjeneste i mange ulike land. En ganske stor andel av ettåringene tjenestegjør i England (8-10 neste år), mens andre vil ha tjeneste under mer fjerne himmelstrøk; Mali (2), Kamerun (2), Etiopia (1), Madagaskar (3).

tekst og foto: per Ivar johansen


ansvarlig for nytt-sidene: siv ane nerhus

Medierosen 2011 til tv InterOrganisasjonen Familie & Medier gir Medierosen 2011 til TV Inter. − I 20 år har de laget kvalitetsproduksjoner som på en flott måte gjør det kristne budskapet tilgjengelig langt utover kristne kretser, sier daglig leder Jarle Haugland i Familie & Medier. Blant programmene finner man ”Påskepreik” og ”Pastor på prøve” (TV 2), ”Fride på skipet” og ”Tårnagentene” (NRK Super). Medierosen er en oppmuntringspris, og går til en person eller en redaksjon som har bidratt til å kjempe for det gode i mediene. Prisen er en illustrasjon laget av Marvin Halleraker.

kpk

Rettingar: I førre nummer stod det at landsstyret trekte forslaget om talet på regionar under forhandlingane på sommarens generalforsamling. Det var feil. Derimot trekte landsstyret forslaget om samansetting av landsstyret (par. 9) i grunnreglane. Etter det sto generalforsamlinga att med berre eit forslag til ny paragraf 9, nemleg forslaget frå dei fem regionstyreleiarane.

I følgje dei nye grunnreglane er det berre generalsekretæren som møter fast i landsstyret (LS), i tillegg til dei folkevalde. Men i instruksen til ass. generalsekretær høyrer det med å vere sekretær for LS. Rektor ved MHS har ikkje lenger fast sete i LS. Korkje generalsekretær eller ass. generalsekretær har stemmerett i LS.

Medlemer i landsstyret 2011-2014Kari Skår Sørheim, lederØyvind Meling, nestlederTone Norvang ØygardSvein Ingve NødlandAstrid Marie WesselGro Line GaudestadØyvind Raen, NMS U representantLars Sigurd Tjelle, ansattes representant (NMS)

Jeffrey Huseby, generalsekretærLeif Hadland, ass. generalsekretær (sekr. for LS)

VaramedlemmerOddbjørn StubhaugReidun Vigestad BergeEva TokheimHarald NedrelidPer Johan Bjerkeli

Meld deg på vårt nyhetsbrev på

www.nms.no

Ber om fred for Syria– Vi ser med dyp bekymring på den store voldsbruken fra myndighetene i Syria, sier Berit Hagen Agøy, generalsekretær i Mellomkirkelig råd for Den norske kirke. – Folk i Syria har i mange år lidd under politisk undertrykking og mangel på fundamentale demokratiske rettigheter. De fredelige protestene er et tegn på at flere nå, inspirert av endringer i andre land i regionen, har fått nytt håp om et liv i frihet. Vi håper at myndighetene snarlig innleder en dialog med opposisjonsgruppene og at det legges til rette for en overgang til et fredelig demokrati som også sikrer minoriteters rettigheter. Vi vet at mange syrere, ikke minst mange kristne og andre minoriteter, er engstelige for hva de store politiske omveltningene vil innebære for dem, sier hun til kirken.no.Berit Hagen Agøy oppfordrer menighetene i Norge til å huske på Syria i sine forbønner. – Sammen med våre søstre og brødre i Syria vil vi nå be for en slutt på volden, og en overgang til en rettferdig fred for alle mennesker og grupper i landet. Også i svært urolige og vonde tider er det kristne håpet et håp om fred og rettferdighet, sier Hagen Agøy.

kpk


NMS U sidene

Tenmisjonsfestivalen hadde bursdag

denne sommeren, og det var klart

for en jubelfestival. Trivsel, tro

og tjeneste er alltid i fokus på

NMS U-arrangement. Men 30-årsjubi-

leum krever mer.

Tekst : Merete Heintz Foto: Lena Nielsen

Oppkjøringen til sommerens festival var spennende og kan-skje enda kjekkere enn vanlig. Det skulle bli en fest av en festival. Vi skulle feire. 30 år er voksent og skikkelig, verdig en festfestival. Så kom 22. juli og Norge stoppet opp. Første uken etter var det som om vi alle var ved eller på Utøya, vi var alle involvert enten direkte eller via media. De beste verdiene i dette landet kom til overflaten hos alle. Det ble en spesiell uke. Det ble spesielle uker. Som mange andre organisasjoner hadde vi en festival foran oss. Det

var mange meninger om hva som er best, mange festival-ledelser gikk i møter for å vurdere; kan vi ha festival etter 22. juli? Skal vi gjøre som vi tenkte? Er det rett?

Det var rettTMF ble arrangert 1. - 6. august. Med fokus på å være medmenneske, med fokus på at alle på festivalen skulle bli sett og med fokus på sikkerhet tok vi imot deltakerne til en uke med fellesskap. Vi ønsket at uken på Åpta skulle bli en tid til å være sammen med gamle og nye venner, en plass til å få en god opplevelse og tid til tøys og tro. Selv i en uke så nær 22. juli, kanskje særlig da. Å være på Åpta uten internett, avi-ser og TV som en del av hverdagen, ble en god uke. Jeg tror vi alle fikk en pause fra det enorme mediefokuset og de sterke historiene. Kanskje vi trengte en liten hvil fra det. Kanskje tenåringene trengte det. Samtidig var vi der hele tiden når noen trengte en å snakke med. Tenåringer og ledere i et nært fellesskap.

30 år og en spesiell sommer

p SåpEpaRty: Da teltet ble en vaskebalje!


organisasjonssjef i nms umerete heintz

Kake, nyttårsaften og såpeVi hadde en bursdag å feire og tidenes TMF-kake ble i de sene kveldstimer servert til 400 deltakere og ledere. Det var starten på bursdagen, og flere ting kom etter hvert. Det er jo ikke hver dag en har selskap i den størrelsen, og selskapet ble ”spredt” litt utover festivalen som overras-kelser i tillegg til vanlig program. Og en flott fredag med bålkveld og fyrverkeri ble en vakker avslutning på uken. Dersom du spør deltakerne hva som var kjekkeste over-raskelse var nok det da teltet ble omskapt til en stor vaske-balje. Det så i hvert fall sånn ut. Da såpeskummet ble slup-pet løs og rakk oss til over livet. Med musikk og latter ble det mange ”snømenn” som hoppet i sjøen til slutt. Rene og glade og kanskje litt trøtte.

Mitt minneSamtidig så var det så mye mer på TMF. For ja, det er mye trivsel og en del tøys, men det er mye mer. Solveig Kinder-våg og Håkon Kalvenes er tydelige forbilder for oss, som

hjalp oss å sette fokus på temaet "Aim Higher" (Våg mer). For fullt møtetelt fikk vi hver morgen en god dose åndelig frokost. Vi ble utfordret til å se hvem vi er selv, skapt og elsket av Gud og utfordret til å våge. Det er et godt minne. Tjeneste var også i fokus, og til nesten et sukk av umulig-het ble årets mål presentert første kveld, - klarer vi 90 000? Ja! Men trodde vi virkelig på det? Det ble nesten magisk å se viljen til å oppnå målet, se at 400 unge mennesker gir 90 000 kr til Laos, mer enn vi noen gang før har klart å samle inn. Og at jubelen stod i taket da vi forstod at vi vir-kelig hadde klart det. Også et godt minne!Men det som sitter best igjen er tenåringene som på dele- og lovsangskvelden fortalte fra sine liv, tøffe historier og fine historier. Mange med samme budskap; du er elsket som du er, og Jesus bryr seg om deg. Mitt minne blir disse tenåringene som deler sin tro og fra sine liv. Et sterkt møte med unge mennesker som har hatt tøffe opplevelser og som allikevel klarer å komme sterkere ut av det og hvor-dan de er en trøst for andre. Kanskje særlig akkurat denne sommeren.

u-kid

p SåpE og KaKE: Såpeparty ble ukens fest. Vinnerlaget på vannkonkurransen. Tidenes TMF-kake servert av kjøkkengjengen.


Returadresse: Misjonstidende Postboks 226 Sentrum4001 Stavanger

Vi vil ha et Norge hvor vi lever sammen i fellesskap med frihet til å mene og ytre oss, hvor vi ser forskjeller som muligheter, hvor friheten er sterkere enn frykten.

kronpr ins haakon, rådhusplassen, 25. juli 2011.

Hvis en mann kan skape så mye hat, tenk hvor mye kjærlighet vi kan vise sammen.

stine renate håheim, stortingsrepresentant, til tv-kanalen cnn 23. juli 2011.

Vi er et lite land, men vi er et stolt folk... Vi gir aldri opp våre verdier. Vårt svar er mer demokrati, mer åpenhet og mer humanitet.

statsminister jens stoltenberg, oslo domkirke, 24. juli 2011.

Her er ditt vern mot vold, her er ditt sverd: troen på livet vårt, menneskets verd.

nordahl gr ieg, «til ungdommen», 1936.

Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.apostelen paulus

ingr id alexandr a-rosen, foto: eivind hauglid

MT09_2011_web

Documents

Transcript of MT09_2011_web