F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G

1www.itu.no9/27/05

Medier, utdanning og læring

Ola Erstad, forsker,ITU,UiO, www.itu.no

F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G

2www.itu.no9/27/05

Overordnet om medier og skolen

Sterkt påvirket av offentlig diskurs

Påvirkning fra medieforskning. Vitenskapsfag ogskolefag.

Skolen vs. populærkulturen

Barn- og ungdomskulturen

Lærerutdanningen hengende etter

Populærkulturen tematiserer ofteteknologiutviklingen først

F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G

3www.itu.no9/27/05

Mediepedagogikk

Studiet av læringsprosesser knyttet til undervisning på mediefeltet ogoppvekst i mediesamfunnet

Sosialisering

Medienes rolle i barn ogunges oppvekst

Undervise med medier

Fjernundervisning/Nettbasert læring

Undervise om medier

Mediedidaktikk/Mediekunnskap

F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G

4www.itu.no9/27/05

Digital kompetanse

Digital kompetanse er ferdigheter,kunnskaper og holdninger ved bruk avdigitale medier for mestring i det lærendesamfunn.

F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G

5www.itu.no9/27/05

’Kultur for læring’ St.meld. 30

Digital kompetanse er summen av enkle IKT-ferdigheter, somdet å lese, skrive og regne, og mer avanserte ferdigheter somsikrer en kreativ og kritisk bruk av digitale verktøy og medier.IKT-ferdigheter omfatter det å ta i bruk programvare, søke,lokalisere, omforme og kontrollere informasjon fra ulikedigitale kilder, mens den kritiske og kreative evnen ogsåfordrer evnen til evaluering, kildekritikk, fortolkning oganalyse av digitale sjangrer og medieformer. Totalt sett kandigital kompetanse dermed betraktes som en megetsammensatt kompetanse. (2004:48)

F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G

6www.itu.no9/27/05

Læring skjer på ulike arenaer og som følge av ulikeutviklingstrekk

Teknologisk utvikling

med IKT-støtte for

fleksible undervisningsopplegg

Pedagogisk utvikling

mot et prosjektorientert

perspektiv

SKOLEN

som

læringsarena

HJEM / LOKALMILJØ

som

læringsarena

ARBEIDSPLASSEN

som

læringsarena

Samfunnsmessig utvikling

skaper kontinuerlig

læringsbehov

F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G

7www.itu.no9/27/05

Barndom - Ungdom

Historisk konstruert (P. Aries) Psykoanalysen om barndommens betydning Ungdom som målgruppe for medieprodukter (’ungdomsfilm’) Barndom som fokus for mediene (’kommersialisering’, ’hvordan barn

fremstilles i mediene’, ’barn som programledere’) Ungdomsforskningen (Center for contemporary cultural studies,

Birmingham; Stil) Barn og unges forbruk av medier Resepsjon

F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G

8www.itu.no9/27/05

Historisk - teknologi og pedagogikk

Internett/www,komm.,hypertekst,simuleringer

Artificalintelligence

Lærings-maskiner

Teknologisk

Sosio-kultureltKognitivismeBehaviorismeLærings-teoretisk

PBL,prosjektarbeid

Kritisk teoriMål-middelPedagogisk

1980-1990tallet

1970-1980tallet

1960-1970tallet

F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G

9www.itu.no9/27/05

Teknologiutvikling

F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G

10www.itu.no9/27/05

Nye medier med nye muligheterTradisjonelle medier er preget av å være hierarkiske,lite fleksible, sentraliserte og med styrt kommunikasjon.

Nye medier er preget av å være interaktive, fleksible ogdistribuerte, noe som gir rom for flere stemmer.

Tendenser: - Sammensmelting av medier. Konvergens. - Medieinstitusjoner reorganiseres for å møte den nye tid. - Nye tekstformer. - Internett. WWW. - Billigere, mindre (håndholdte) og stadig bedre kvalitet.

F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G

11www.itu.no9/27/05

Nye utfordringer

Skolen har endret seg lite de siste 50 årene.

Men mye annet har endret seg: Samfunnet endrer seg Teknologiutviklingen. Kulturelle verktøy. Elevgenerasjoner endrer seg Kunnskapsbegrepet endrer seg Utdanning som marked Livslang læring. Fokus på læringsmiljø

F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G

12www.itu.no9/27/05

Skolen - Mediekulturen

A) Mediene støtter og supplerer skolelæring. Alt fra aviser, fjernsyn, film tilInternett er viktige kilder til informasjonstilgang som kan utnyttes iskolesammenheng..

B) Alternative læringsarenaer. Mediene og skolen kan representere tovesensforskjellige arenaer for de unges kunnskapsutvikling. Elevene kan tilegneseg innsikt om forhold som ikke tas opp i skolen. Det kan også gjelde elevershobby eller egne interesser om alt fra fotball til fjellklatring der mediene erviktige kilder til informasjon.

C) Sosial samhandling. Bruk av e-post, SMS og chatte-program har gitt nyeformer for kommunikasjon og samhandling. I skolen har lærere ofte definertkommunikasjonsformer som et problem og stengt av for disse mulighetene ogderigjennom skapt skiller mellom kommunikasjonsformer i og utenfor skolen.

D) Kilder i identitetsutvikling. Skolen og mediene skiller seg også i måten debegge virker inn i forhold til de unges identitetsutvikling, de mer ’uformellelæringsprosessene’. Populærkulturen og den kommersielle industrien erviktigere enn noen gang i forhold til de prosesser de unge gjennomgår i sinidentitetsutvikling. Medier og teknologi spiller vesentlige roller i dennesammenheng.

F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G

13www.itu.no9/27/05

Meningsfull og relevant læring

The things you learn in school are to do with educationand to get jobs. You’re not really using them in actualreal life. (18-åring, Bentley 1998)

I guess I could call myself smart. I mean I can usuallyget good grades. Sometimes I worry though, that I’mnot equipped to achieve what I want, that I’m just atape recorder repeating back what I’ve heard. I worrythat once I’m out of school and people don’t keephandling me information with questions … I’ll be lost.(15-åring. Bentley 1998)

F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G

14www.itu.no9/27/05

Skoleutvikling - fra hva til hva? Den største usikkerheten ligger i hva vi beveger oss mot.

Fra logisk rekkefølge til interaktiv samtidighet. Det somindikerer bruddet med læreboka som styringsinstrument forlæring.

Ikke bare lytte, men gjøre. Mer samarbeid og elevaktivitet. Fra lærersentrert undervisning til elevsentrert læring. Fra lærebok til orientering, undersøkelse og oppdagelse. Fra læring på skolen til livslang læring. Fra standardisering til individuell tilpasning. Skolen er ikke lenger ’treig’, læring er morsomt. Læreren som veileder mer enn formidler. (M. Dahl)

F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G

15www.itu.no9/27/05

Historisk

Læreplaner i utvikling (Normalplanen 1939, M-74, M-87, R-94, L-97)

Debatt i England (Screen)

Medieverksteder, mm. (uformell læring med medier) Jfr. K. Drotner

UNESCO. Grunwald Declaration (1982). Media education world wide

Kvalitetsutvalget. Digital kompetanse som basiskompetanse

F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G

16www.itu.no9/27/05

Aktuelle perspektiv

M. Mead, forholdet mellom generasjoner

Kunnskapssamfunnet Livsstil Bourdieu Giddens

Mediekultur Ziehe; Kulturell frisetting vs. kulturell ekspropriasjon Homo zappiens Drotner, avstanden mellom det formelle og det uformelle i kulturen

F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G

17www.itu.no9/27/05

Om refleksive prosesser og modernitet

- Symbolsk makt, motsetninger og reproduksjon, Bourdieu

- Om hva det vil si å være ung i dagens samfunn- Identitetsarbeid; økt formidlet erfaring- Moderne fortellinger og en visuell kultur.- Økt behov for refleksivitet. Mellom innlevelse og distanse.- Ungdom lever i en kommunikasjonsmodus.- Innovatører

F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G

18www.itu.no9/27/05

Teori

Praksis

Ideologi Fascinasjon

Kritisk ped. (Giroux)Avsløre medienesideologiske basis

T. ZieheOm ungdoms livsverdenog estetiske opplevelser

L. MastermanDekonstruere medienes

ideologiske budskap

D. BuckinghamUngdoms kulturelle

kompetanse

F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G

19www.itu.no9/27/05

Endrede perspektiv på læring

- Sosio-kulturell læringsteori Vygotsky -> Bruner, Wertsch, Cole - Kulturell kontekst for meningsskaping. - Kulturell kompetanse. ’Media literacy’. - Bruk av kulturelle redskaper, artefakter - ’Zone of proximal development’. Utviklingssone - ’Scaffolding’. Den narrative tenkning (Bruner) Kunnskap produseres/skapes, ikke konsumeres - Praksisfellesskap. Aktivitetssystem - Læringsmiljø som stimulerer og utfordrer. Interaksjon. Samarbeid.

Det erfaringsbaserte (Dewey) Buckingham. Produksjonsrettet. Hva elever selv skaper.