1

Nye medier og mening

Språk og sjanger i digital kommunikasjon

M04

2

I dag:

• Hva slags mening tillater en sjanger, og eventuelt samspillet mellom sjangrer, å produsere?

• Hva slags mening tillater modalitetene, og samspillet mellom dem, å produsere?

3

• Affordansetrekanten?

4

Sjanger

• Begreper på tvers av tekst/kontekstskillet (Fairclough)– Sjanger: Bruk av språket (eller en annen tegnstruktur) i

en spesiell sosial praksis, f. eks intervjuet– Diskurs: Bruk av språket (eller en annen tegnstruktur)

som uttrykker en sosial praksis fra et visst ståsted, f. eks rådgivningsdiskurs, politisk diskurs

– Diskursiv orden: Den kombinasjonen av sjangrer og diskurser som dominerer en gitt sosial institusjon eller sosialt domene. Tendenser: konversasjonalisering, intimisering

5

Sjanger og modalitet

Kan sjanger som kategori anvendes på alle former for representasjon og kommunikasjon?

I så fall må vi være bevisste på at vi anvender begreper som er utviklet og tilpasset lingvistiske representasjoner, og at det kan ha konsekvenser

for vår oppfattelse av sjanger

6

• ”The question then is whether categories that are specific to the modes of speech or writing, to texts which are (predominantly) linguistic, can be apt, appropriate or useful for describing texts which are realised in

other modes.” (Kress 2003: 106)

7

• Modale affordanser• Sjanger som ramme

for meningsskapingen

Meningspotensialet vil være annerledes i en

fortelling i bilder enn i en fortelling i skrift.

8

”The materiality of the different modes – sound for speech, light for image, body for dance – means that not everything can be realised in every mode with equal facility, and that we cannot transport mode-specific theories from one mode to another without producing severe distortions.”

9

Eksempel: Frank Altschul Jensen: Det sublime• Sjanger og sjangernegasjon

• Meningsaspekt?

• Og hvordan er disse meningsaspektene knyttet til kontekst?

• Og hva skjer nå?– Svend Gehrs– Dakota

10

• Kan et bilde alene representere en nyhet?– eller hvilke modaliteter er det som gjør at vi

gjenkjenner nyhetssjangeren?

• Kan levende bilder alene representere et intervju?– eller hvilke modaliteter er det som gjør at vi

gjenkjenner intervjusjangeren?

11

Sentrale forskningsspørsmål i arbeid med sjanger og mening i nye medier:

• Hvilken mening er modalitetsavhengig og hvilken er ikke?

• Hva er affordansene til de ulike modalitetene? Og hvordan realiserer ulike modaliteter bestemte meningspotensialer?

• Hvilken del av sjangeren er modalitetsspesifikk og hvilken del er modalitetsuavhengig?

12

Sosialsemiotikkens meningsbegrep (Kress)

• Mening forstått i en sosial sammenheng (kontekst)

• Premiss 1: Tekst og sosial kontekst er gjensidig konstituerende

• Premiss 2: Kommunikasjon konstituerer både det sosiale og individet (som i samværstradisjonen)

13

Grunnbegreper om mening

• Denotativ mening

• Konnotativ mening– Intersubjektiv

mening– Assosiativ

mening

• Myte

• Hode på mynt

• Konge/kongeverdighet

• Monarkiet

14

Ulike typer mening

• Tematisk/Semantisk mening

• Sosial mening

• Emotiv mening

• Stilistisk mening

15

Sjanger og mening

Premiss 1: Sjanger er meningsbærende

Premiss 2: En modalitet har bestemte affordanser for representasjon av mening

Ergo: Mening er i en eller annen grad sjangerbetinget og modalitetsbetinget

16

Hvordan skape mening i et sosialsemiotisk perspektiv?

• ”Framing”– ”Without frames, no elements; without elements,

no structures; and without structures, no meaning.” (Kress 2003: 122)

– sier noe om nærvær eller fravære av innrammende elementer på papiret/skjermen

– peker på elementer som kopler til eller fra deler av et multimodalt uttrykk

– ”reading as design”

17

Konsekvenser for meningsskapingen i nye medier

• Skjermtekst bygger på en annen logisk (semiotisk) ramme (fx. nettside)

• Skjermen leses som et visuelt uttrykk i form av grafiske blokker

• Informasjonen klassifiseres annerledes

Nye medier er med andre ord med på å endre hvordan informasjon uttrykkes, presenteres og leses/fortolkes.

Differanser i hvilken informasjon den enkelte mottaker fanger opp?

18

Designen, komposisjonen, blir viktig og meningsdannende i seg selv.

19

Uvant plassering av bilde og skrift

Skrifttype

Forklarer og spesifiserer bildet

20

21

22

Outlandish: Walou