Make pdf of this program

Studieveileder BodøGisle Pettersen

Studieveileder LevangerHans-Kristian Øyan

Grunnskolelærerutdanning master 1-7Grunnskolelærerutdanninga er spennende, utfordrende og praksisnær, og du vil fåmeningsfylte møter med barn og unge i ulike situasjoner. Som lærer vil du være enbetydningsfull voksen for elever og foresatte. Den 5-årige masterutdanninga erallsidig og gir deg et meget godt grunnlag for arbeid med opplæring i skolen.Utdanninga er også aktuell for stillinger utenfor skoleverket der arbeid medmennesker står sentralt. I Grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn er norsk ogmatematikk obligatoriske fag. I studiet velger du ett fordypningsfag (masterfag) itillegg til andre mulige valgemner. For de som starter opp denne utdanningahøsten 2017 tilbys følgende masterfag: Studiested Bodø: norsk, matematikk,KRLE og spesialpedagogikk. Studiested Levanger: norsk, matematikk, musikk ogspesialpedagogikk.

GRUNNSKOLELÆRERUTDANNING 1.-7.TRINN - 5-ÅRIG MASTER

Studiepoeng 300,0

Type studium Mastergrad

Startsemester Høst 2017

Språk Norsk

Fakultet Fakultet forlærerutdanning ogkunst- og kulturfag

Studiested Bodø, Levanger

Søknadsfrist 15.04.2017

ARVE THORSHAUG

Studieprogramansvarlig

Studieleder GLU

Tlf: +47 74 02 27 09E-post:[email protected]

GISLE PETTERSEN

Studieveileder

Studieleder


NO EN

Side 1 av 202

YRKESMULIGHETER

Utdanningen skal kvalifisere for ansettelse i undervisningsstilling i grunnskolen.

VIDERE UTDANNING

Utdanningen kvalifiserer for opptak til doktorgradsutdanning. Fullført utdanning sammen med minst to års yrkeserfaring kan kvalifisere foropptak til Ph.d. i studier av profesjonsstudier ved Nord universitet.

OPPTAKSKRAV

Generell studiekompetanse med minst 35 skolepoeng. Det kreves minimum karakteren 3 i norsk og karakteren 4 i matematikk.

Side 2 av 202

Programoversikt

Høst 2017

Vår 2018

1. STUDIEÅR

Norsk 1A

15 SPNOR1002

Pedagogikk og elevkunnskap 1A (1/2)

15 SPPEL1001

Praksis 1. studieår (1/2)

0 SPPRA1001

Pedagogikk og elevkunnskap 1A (2/2)

15 SPPEL1001

Norsk 1B

15 SPNOR1003


0 SPPRA1001

OVERSIKT

Obligatoriske emner150 Studiepoeng

Fag 3 - Undervisningsfag30 Studiepoeng

Fag 4 - Undervisningsfag /Skolerelevante fag 30 stp 3. år

30 Studiepoeng

Praksis0 Studiepoeng

Masterfag - undervisningsfag ellerspesialpedagogikk

90 Studiepoeng

VELG STUDIERETNING

Fag 3 - Musikk for Lærerutdanning 1-7 Nesna-Levanger-Bodø

Fag 3 - KRLE for Lærerutdanning 1-7 - Bodø

Fag 3 - Engelsk for Lærerutdanning 1-7 - Levanger

Fag 3 - Kunst og håndverk for Lærerutdanning 1-7 - Levanger

Side 3 av 202

Høst 2018

Vår 2019

2. STUDIEÅR

Pedagogikk og elevkunnskap 1B (1/2)

15 SPPEL1002

Matematikk 1A

15 SPMAT1002


0 SPPRA1002

Pedagogikk og elevkunnskap 1B (2/2)

15 SPPEL1002

Matematikk 1B

15 SPMAT1003


0 SPPRA1002

VELG STUDIERETNING

Fag 3 - Musikk for Lærerutdanning 1-7 Nesna-Levanger-Bodø

Fag 3 - KRLE for Lærerutdanning 1-7 - Bodø

Fag 3 - Engelsk for Lærerutdanning 1-7 - Levanger

Fag 3 - Kunst og håndverk for Lærerutdanning 1-7 - Levanger

Side 4 av 202

Høst 2019

Vår 2020

Høst 2020

Vår 2021

3. STUDIEÅR

FOU - oppgave (1/2)

0 SPPED2002

FOU - oppgave (2/2)

0 SPPED2002

Praksis 3. studieår

0 SPPRA2001

4. STUDIEÅR

Pedagogikk og elevkunnskap 2 (1/2)

30 SPPEL2001


0 SPPRA5001

Pedagogikk og elevkunnskap 2 (2/2)

30 SPPEL2001


0 SPPRA5001

VELG STUDIERETNING

Fag 4 - Engelsk for Lærerutdanning 1-7

Fag 4 - Naturfag for Lærerutdanning 1-7

Fag 4 - Musikk for Lærerutdanning 1-7

Fag 4 - Kroppsøving for Lærerutdanning 1-7

Fag 4 - Kunst og håndverk for Lærerutdanning 1-7

Fag 4 - Mat og helse for Lærerutdanning 1-7

Fag 4 - KRLE for Lærerutdanning 1-7

Fag 4 - Samfunnsfag for Lærerutdanning 1-7 - Levanger

Masterfag norsk på Lærerutdanning 1-7

Masterfag matematikk på Lærerutdanning 1-7

Masterfag musikk på Lærerutdanning 1-7 - Levanger

Masterfag KRLE på Lærerutdanning 1-7 - Bodø

Masterfag spesialpedagogikk på Lærerutdanning 1-7

VELG STUDIERETNING





Side 5 av 202

Høst 2021

Vår 2022

5. STUDIEÅR

Vitenskapsteori og metodologi

30 SPVIT5001

VELG STUDIERETNING





Masterfag spesialpedagogikk på Lærerutdanning 1-7

Side 6 av 202

Studieplan

Grunnskolelærer master 1-7 er en integrert og profesjonsretta utdanning, basert på forskning og erfaringskunnskap. Utdanningen legger særligvekt på begynneropplæring og kontaktlærerrollen. Masterutdanningen kjennetegnes av helhet og sammenheng mellom fag, fagdidaktikk,pedagogikk, praksisstudier og kritisk refleksjon.

For de campusbaserte utdanningene i Bodø og Levanger, er de tre første studieårene organisert ved det aktuelle campuset, hvor studentenemøter undervisningsaktiviteter på campus hver uke. I 4. studieår vil undervisningen i masteremnet organiseres med undervisningssamlinger mednettstøttede undervisningsaktiviteter mellom samlingene. De ulike undervisningsaktivitetene er beskrevet i den enkelte emnebeskrivelse. I niendesemester vil undervisningen være organisert i fire ukesamlinger med mellomliggende nettstøttet undervisning. Hver student inngårveiledningskontrakt for arbeidet med masteroppgaven i tiende semester. Veiledningen organiseres deretter etter avtale mellom veileder og student.

Det er i utdanningen obligatorisk med 60 studiepoeng Pedagogikk og elevkunnskap, 30 studiepoeng Norsk og 30 studiepoeng Matematikk. Tilsammen skal utdanningen omfatte 3-4 undervisningsfag, inkludert de obligatoriske fagene Norsk og Matematikk.

Universitetet tar høyde for at fagtilbudet kan endres etter studentenes fagvalg. Enkelte fag vil også på grunn av fagets art ha et maksimalt antall avstudenter.

Mot slutten av 2. studieår velger studentene sitt masterfag. Masterfordypningen kan være i et av studentens undervisningsfag ellerspesialpedagogikk. Studenter som velger et undervisningsfag som masterfag, vil i fjerde studieår måtte velge mellom en modul ibegynneropplæring (15 studiepoeng) eller en modul med fag og fagdidaktikk (15 studiepoeng). Studentene skriver sin masteroppgave over enselvvalgt problemstillingen innenfor masterfaget i 10. semester.

I 3. studieår skal studentene skrive en profesjonsretta FoU-oppgave.

Det vil være krav til obligatorisk deltagelse i undervisningen. Dette er nærmere beskrevet i den enkelte emnebeskrivelse.

Studentene har minst 110 dager veiledet og vurdert praksis i skolen fordelt over de fire første studieårene. Det er krav til 100 % oppmøte i praksis.Studentene må påregne at praksis skal gjennomføres i Nord universitets praksisområde.

Studentene må ha bestått alle emner fra første studieår for å kunne begynne i tredje studieår. Studentene må ha bestått alle emner fra første tiltredje studieår for å begynne i femte studieår. Forkunnskapskrav for enkeltemner vil fremgå av den enkelte emnebeskrivelse.

BESKRIVELSE AV STUDIET

Side 7 av 202

Kunnskap

Kandidaten

har avansert kunnskap enten i et valgt undervisningsfag og fagets didaktikk eller i profesjonsrettet pedagogikk/spesialpedagogikkhar spesialisert innsikt i et avgrenset fagområde (masteroppgaven)har bred profesjonsrettet kunnskap i øvrige fag som inngår i utdanningenhar inngående kunnskap om relevant forskning og teori, samt vitenskapelige tenkemåter, forskningsmetoder og etikkhar inngående kunnskap om gjeldende lov- og planverk for grunnopplæringen, om sammenhengen i utdanningsløpet barnehage¿skole og omovergangen fra barnehage til skole og fra barnetrinn til ungdomstrinnhar inngående kunnskap om begynneropplæring, grunnleggende ferdigheter, vurderings- og kartleggingsverktøy, klasseledelse og vurdering avelevers læring og hva som fremmer læring i fagenehar inngående kunnskap om læringsteori og barns utvikling, danning og læring i ulike sosiale, språklige og kulturelle konteksterhar kunnskap om barn i vanskelige livssituasjoner, herunder kunnskap om mobbing, vold og seksuelle overgrep mot barn, gjeldende lovverk ogbarns rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektivhar bred kunnskap om lærerprofesjonen, fagenes egenart og historie, og forståelse av skolens utvikling som organisasjon, dens mandat,verdigrunnlag og plass i samfunnet.

Ferdigheter

Kandidaten

kan undervise basert på forskning og erfaringskunnskap, alene og sammen med andrekan analysere, tilpasse og bruke gjeldende læreplanerkan iverksette tidlig innsats og sikre progresjon i elevens utvikling av grunnleggende ferdigheter og fagkompetanse, med særskilt vekt påbegynneropplæring i lesing, skriving og regningkan skape inkluderende og helsefremmende læringsmiljøer som bidrar til gode faglige, sosiale og estetiske læringsprosesserkan analysere, vurdere og dokumentere elevers læring, gi læringsfremmende tilbakemeldinger, tilpasse opplæringen til elevenes forutsetningerog behov, bruke varierte undervisningsmetoder og bidra til at elevene kan reflektere over egen læring og utviklingkan vurdere og bruke relevante læremidler, digitale verktøy og ressurser i opplæringen, og gi elevene opplæring i digitale ferdigheterkan analysere og forholde seg kritisk til nasjonal og internasjonal forskning og anvende denne kunnskapen i profesjonsutøvelsenkan alene, og i samarbeid med andre, bruke relevante metoder fra forsknings- og utviklingsarbeid, for kontinuerlig utvikling av egen og skolenskollektive praksis, samt gjennomføre avgrensede forskningsprosjekter under veiledningkan identifisere tegn på mobbing, vold og seksuelle overgrep. På bakgrunn av faglige vurderinger skal kandidaten raskt kunne iverksettenødvendige tiltak, og kunne etablere samarbeid med relevante faginstanser.

Generell kompetanse

Kandidaten

kan styrke internasjonale og flerkulturelle perspektiver ved skolens arbeid, bidra til forståelse av samenes status som urfolk og stimulere tildemokratisk deltakelse og bærekraftig utviklingkan initiere og ivareta et godt skole¿hjem-samarbeid, og samarbeide med andre aktører relevante for skolens virksomhetbehersker norsk muntlig og skriftlig, både bokmål og nynorsk, og kan bruke språket på en kvalifisert måte i profesjonssammenhengkan på et avansert nivå formidle og kommunisere om faglige problemstillinger knyttet til profesjonsutøvelsen, og har profesjonsfaglig digitalkompetansekan analysere og vurdere relevante faglige og etiske problemstillinger og bidra til utvikling av faglig felleskap på den enkelte skole

kan bidra i innovasjonsprosesser knyttet til skolens virksomhet og legge til rette for at lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv involveres iopplæringen.

Generell studiekompetanse med minst 35 skolepoeng. Det kreves minimum karakteren 3 i norsk og karakteren 4 i matematikk.

Utdanningen kvalifiserer for opptak til doktorgradsutdanning. Fullført utdanning sammen med minst to års yrkeserfaring kan kvalifisere for opptak tilPh.d. i studier av profesjonsstudier ved Nord universitet.

LÆRINGSUTBYTTE

OPPTAKSKRAV

VIDERE UTDANNING

Side 8 av 202

Det er lagt til rette for utveksling første semester i 3. studieår. Det er mulig å ta profesjonsemner ved andre institusjoner som tilbyr lærerutdanningpå masternivå. Studentene kan også arbeide med FoU-oppgaven på denne institusjonen og evt. bli tilknyttet en ekstern veileder der. Et eventueltutenlandsopphold skal tilpasses studieløpet for den aktuelle studenten.

De samarbeidspartnere som kanskje er mest relevante for utveksling er Turun Yliopisto (universitetsskolen i Rauma/Finland); AugustanaUniversity USA; University of Tampere, School of Education, Finland; University of Latvia, Faculty of Education, Psychology and Art, Latvia;Pädagogische Hochschule Kärnten - Viktor Frankl Hochschule, Østerrike.

Foruten utgifter til semesteravgift, pensumlitteratur og bærbar pc / nettbrett, kan det tilkomme utgifter til ekskursjoner, materialavgifter etc. Dette erbeskrevet i den enkelte emnebeskrivelse.

Utgifter til reise og opphold i forbindelse med praksisstudier må påregnes.

Man kan ikke søke opptak ti grunnskolelærerutdanningene på bakgrunn av realkompetanse.

Vurdering og karakterfastsetting skjer ut fra bokstavkarakterer A-F, der A er best og F er ikke bestått. Vurdering kan også gis som bestått/ikkebestått eller godkjent/ikke godkjent.

Eksamensbestemmelser finnes i Forskrift om studier og eksamen ved Nord universitet, Retningslinjer for eksamenskandidater ved Norduniversitet, og Forskrift til rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7.

Studentene skal møte varierte undervisnings- og vurderingsformer som er tilpasset det enkelte fag og undervisningsfag. De enkelte undervisnings-og vurderingsformene er beskrevet i den enkelte emnebeskrivelse.

I tredje studieår skal studentene skrive en profesjonsretta FoU-oppgave kombinasjon mellom et undervisningsfag og faget pedagogikk ogelevkunnskap. Oppgaven må være bestått før studentene kan begynne på masteroppgaven.

Studentene skriver masteroppgave i 10. semester. Masteroppgavens tema er innenfor studentenes valgte masterfag, har et omfang på 30studiepoeng og skal være profesjonsretta og praksisorientert.

Studentene blir løpende skikkethetsvurdert gjennom hele studiet.

Avsluttende eksamen på studieprogrammet er masteroppgaven.

Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser og av studieprogramansvarlig. Evalueringene inngår som en del avuniversitetets kvalitetssikringssystem.

UTENLANDSOPPHOLD

KOSTNADER

REALKOMPETANSE

EKSAMENSBESTEMMELSER, VURDERING OG KARAKTERFASTSETTING

EKSAMEN OG VURDERINGSFORMER

AVSLUTTENDE EKSAMEN

PROGRAMEVALUERING

Side 9 av 202

Vi viser til gjeldende forskrift og tilhørende retningslinjerForskrift til rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7Prinsippene i opplæringsloven og gjeldende læreplan for grunnskolenForskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning

AKTUELLE FORSKRIFTER OG SENTRALE BESTEMMELSER

Side 10 av 202

Emnebeskrivelser (60)

Norsk 1A NOR1002Norsk 1 gir et første grunnlag for norskundervisning på trinn 1-7. Sentralt stårspråklige og litterære emner, fagdidaktiske spørsmål og arbeid med degrunnleggende ferdighetene. Det vektlegges også at studentene skal utvikle egnespråkferdigheter, egen tekstkompetanse og formidlingsevne.Semesteravgift og pensumlitteratur.

NORSK 1A NOR1002

Studiepoeng 15,0

Nivå Lavere grad

Type emne Obligatorisk

Undervisningssemester

Høst 2017

Hvilket år istudieprogrammet

1. studieår

Studiested Bodø, Levanger,Nesna

Ansvarlig fakultet Fakultet forlærerutdanning ogkunst- og kulturfag

Undervisningsspråk Norsk

Søknadsfrist

JOSTEIN GREIBROKK

Emneansvarlig

Førsteamanuensis


Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveisevaluering og sluttevaluering). Evaluering inngår som endel av universitetets kvalitetssikringssystem.

EMNEEVALUERING

Side 11 av 202

Kunnskap

Kandidaten

* Har kunnskap om språket som system og i bruk

* Har kunnskap om språklig identitet, norsk som andrespråk og flerspråklig praksis

* Har kunnskap om litteraturteori og ¿didaktikk, og et utvalg skjønnlitterære tekster i ulike sjangere og medium, med vekt på tekster for barn ogunge. Samiske tekster skal være representert

* Har bred kunnskap om metoder i lese- og skriveopplæringa på mellomtrinnet * Har kunnskap om kartleggingsprøver, nasjonale prøver oglæremiddel for trinn 1-7, både digitale og andre

Ferdigheter

Kandidaten

* Kan bruke kunnskap om språket i språkstimulerende arbeid og gjøre greie for fagdidaktiske valg som skal fremme muntlig og skriftlig utviklinghos alle elever

* Kan bruke ulike metoder i den videre lese- og skriveopplæringen og tilpasse opplæring, foreta kartlegging og vurdering for alle elever

* Kan planlegge, gjennomføre og evaluere undervisning, herunder også muntlige aktiviteter, for alle elever

* Kan vurdere ulike norskfaglige læremiddel, digitale og andre

* Kan skrive akademiske tekster på nynorsk og bokmål

Generell kompetanse

Kandidaten

* Kan legge til rette for at elevene blir kyndige språkbrukere, muntlig og skriftlig, som kan delta aktivt i og utenfor klasserommet

* Kan vurdere egen praksis med gjeldende læreplaner, fagkunnskap og fagdidaktisk innsikt som grunnlag

Det vektlegges bruk av varierte og relevante undervisningsmetoder og læringsaktiviteter, som for eksempel individuelt og gruppebasert arbeid,både skriftlig og muntlig, utprøving av ulike metoder, herunder også bruk av praktisk- estetiske tilnærmingsmåter. Praksiserfaringene dannersammen med faglig kunnskap og fagdidaktiske vurderinger den helhetlige kompetansen i faget i utdanningen.

Pensum Norsk 1A NOR1002 hausten 2017 (mellomtrinn)

Med atterhald om endringar

Språk og språkdidaktikk:

Almenningen, Olaf og Søyland, Aud. 2012. Praktisk nynorsk for lærarstudentar. Oslo: Det

Norske Samlaget.

Anmarkrud, Øistein og Refsahl, Vigdis. 2010. Gode lesestrategier: på mellomtrinnet. Oslo:

Cappelen.

Askeland, Norunn og Falck-Ytter, Cecilie. 2009. Nynorsk på nytt (s. 61-103). Bergen:

LÆRINGSUTBYTTE

LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER

PENSUM

Side 12 av 202

Fagbokforlaget.

Bakke, Jannike Ohrem og Kverndokken, Kåre. 2014. Muntlig bruk av språket. I: Benthe

Kolberg Jansson og Hilde Traavik (Red.), Norskboka 2: norsk for

grunnskolelærerutdanning 1-7 (s. 53-82). Oslo: Universitetsforlaget.

Danbolt, Anne Marit Vesteraas og Palm, Kirsten. 2013. Norsk som andrespråk ¿ introduksjon.

I: Hilde Traavik og Benthe Kolberg Jansson (Red), Norskboka 1: norsk for

grunnskolelærarutdanning 1-7 (s. 163-186). Oslo: Universitetsforlaget.

Jansson, Benthe Kolberg og Traavik, Hilde. 2014. Skriving og lesing på bokmål og nynorsk.

I: Benthe Kolberg Jansson og Hilde Traavik (Red.), Norskboka 2: norsk for


Jansson, Benthe Kolberg, Traavik, Hilde og Ulland, Gro. 2014. Vurdering av skriving og

lesing. I: Benthe Kolberg Jansson og Hilde Traavik (Red.), Norskboka 2: norsk for


Hognestad, Jan K. 2013. Fonetikk og fonologi. Morfologi: hvordan ord er bygd opp.

Morfologi: ordklasser. Syntaks. I: Hilde Traavik og Benthe Kolberg Jansson (Red),

Norskboka 1: norsk for grunnskolelærarutdanning 1-7 (s. 97-162). Oslo:

Universitetsforlaget.

Kverndokken, Kåre. 2013. Bokas gripefaktor. I: Kåre Kverndokken (Red), Gutter og lesing

(s. 47-67). Bergen: Fagbokforlaget.

Palm, Kirsten. 2014. Elever på mellomtrinnet med norsk som andrespråk. I: Hilde Traavik og

Benthe Kolberg Jansson (Red), Norskboka 1: norsk for grunnskolelærarutdanning 1-7

(s. 209-228). Oslo: Universitetsforlaget.

Roe, Astrid. 2013. Norske gutters resultater på nasjonale og internasjonale leseprøver. I: Kåre

Kverndokken (Red), Gutter og lesing (s.13-31). Bergen: Fagbokforlaget.

Skjelbred, Dagrun. 2014. Elevens tekst: et utgangspunkt for skriveopplæring. Oslo: Cappelen.

Traavik, Hilde. 2014. Den andre lese- og skriveopplæringa: skriving. I: Benthe Kolberg

Jansson og Hilde Traavik (Red.), Norskboka 2: norsk for grunnskolelærerutdanning 1-

7 (s. 83-112). Oslo: Universitetsforlaget.

Ulland, Gro, Palm, Kirsten og Andreassen, Rune. 2014. Den andre lese- og skriveopplæringa:

lesing. I: Benthe Kolberg Jansson og Hilde Traavik (Red.), Norskboka 2: norsk for


Wittek, Line og Dale, Erling Lars. 2013. Skriving som læringsressurs sett i lys av Vygotskys

teorier. I: Norunn Askeland og Bente Aamotsbakken. (Red), Syn for skriving:

læringsressurser og skriving i skolens tekststruktur (s. 24-42). Oslo: Cappelen.

Litteratur og litteraturdidaktikk :

Engelstad, Arne. 2013. Fra bok til film: om adaptasjoner av litterære tekster. Oslo: Cappelen.

Side 13 av 202

(kap 6 og 7)

Larsen, Ann Sylvi. 2009. Analyse og tolkning av fortellinger ¿ moderne fortelleteori. I Jon

Smidt (red). Norsdidaktikk: ei grunnbok s. 287-303. Oslo: Universitetsforlaget.

Lillesvangstu, Marianne, Tønnesen, Elise Seip og Dahll-Larssøn, Hanne (red). 2007. Inn i

teksten ¿ ut i livet: nøkler til leseglede og lesekompetanse. Bergen: Fagbokforlaget

(kap 2-5 og 8)

Mjør, Ingeborg og Birkeland, Tone. 2012. Barnelitteratur: sjangrar og teksttypar. Oslo:

Cappelen. (kap 1 og 3)

Skjelbred, Dagrun og Bjørkvold, Tuva. 2014. Kapittel 2 Tekst og tekstkyndighet. I Traavik,

Hilde og Jansson, Benthe Kolberg (red). Norskboka 2: norsk for

grunnskolelærarutdanning 1-7 Oslo: Universitetsforlaget.

Smidt, Jon (red). 2009. Norskdidaktikk. Ei grunnbok. s. 11-35. Oslo: Universitetsforlaget.

Følgjande litteratur gjeld for studentar ved campus Levanger:

Skjønnlitteratur:

6 bøker (ei bok for vaksne, ei fantasybok, to realistiske barnebøker, ei fantastisk barnebok og ei bok etter eige val)

Hjorth, Vigdis.1984. Jørgen + Anne er sant. Oslo: Cappelen.

Lindgren, Astrid. 1973. Brødrene Løvehjerte. Oslo: Cappelen.

Loe, Erlend. 2000. Naiv. Super. Oslo: Cappelen.

Parr, Maria. 2009. Tonje Glimmerdal. Oslo: Samlaget.

Kaaberbøl, Lene. 2000. Skammarens dotter. Oslo: Samlaget .

Ei nyare barne- eller ungdomsbok etter eige val (nærmare orientering vert gitt i samband med undervisninga)

Noveller og kortprosa (nyare og eldre tekstar for barn og vaksne: Eit utval på 10 tekstar, liste blir lagt ut i Fronter)

Lyrikk (nyare og eldre tekstar for barn og vaksne: Eit utval på 10 tekstar, liste blir lagt ut i Fronter)

Ein film (nærmare orientering vert gitt i samband med undervisninga)

Følgjande litteratur gjeld for studentar ved campus Nesna:

SKJØNNLITTERATUR

Eriksen, E. L.: Pitbull-Terje går amok

Flatland, H.: Bli hvis du kan, reis hvis du må

Kaaberbøl L.: Skammarens dotter

Kirkegaard, O. L.: Gummi-Tarzan (danskspråkleg utgåve)

Lindgren, A.: Mio, min Mio (svenskspråkleg utgåve)

Side 14 av 202

Parr, M.: Keeperen og havet

NOVELLER/KORTPROSA/EVENTYR

Fosse, J.: «Eg kunne ikkje seie det til deg»

Jansson, T.: «Det usynlige barnet»

Kafka, F.: «Forvandlinga»/«Forvandlingen» (valfri utgåve/omsetjing)

Stien, L.: «Nye sko»

Eit utval eventyr og segner (nettdokument, blir lagt ut undervegs i semesteret)

LYRIKK

Eit utval på ca. 10 dikt. Nærare orientering om dette utvalet blir gjeven i undervisinga.

FILM

Film: «Skammerens datter»

S: skriftlig skoleeksamen

OD: Obligatorisk deltakelse ¿ min. 80% oppmøte.

OA: Studenten skal bestå inntil tre faglige arbeidskrav for å få gå opp til eksamen, f.eks. skriving av fagtekst, skriving i andre sjangrer eller muntligpresentasjon.

Bodø - Samlet vurdering (første gang 2017 høst).Bodø - Obligatorisk arbeid - 3 innleveringer, teller 0/100 av karakteren (første gang 2017 høst).Bodø - Obligatorisk deltakelse - minimum 80%, teller 0/100 av karakteren (første gang 2017 høst).Bodø - Skriftlig skoleeksamen, 6 Timer. Teller 100/100 av karakteren (første gang 2017 høst).

Levanger - Samlet vurdering (første gang 2017 høst).Levanger - Obligatorisk arbeid - 3 innleveringer, teller 0/100 av karakteren (første gang 2017 høst).Levanger - Obligatorisk deltakelse - minimum 80%, teller 0/100 av karakteren (første gang 2017 høst).Levanger - Skriftlig skoleeksamen, 6 Timer. Teller 100/100 av karakteren (første gang 2017 høst).

Nesna - Samlet vurdering (første gang 2017 høst).Nesna - Obligatorisk arbeid - 3 innleveringer, teller 0/100 av karakteren (første gang 2017 høst).Nesna - Obligatorisk deltakelse - minimum 80%, teller 0/100 av karakteren (første gang 2017 høst).Nesna - Skriftlig skoleeksamen, 6 Timer. Teller 100/100 av karakteren (første gang 2017 høst).

EKSAMENSBESKRIVELSE

VURDERINGSORDNING

Side 15 av 202

Pedagogikk og elevkunnskap 1A PEL1001Pedagogikk og elevkunnskap skal bidra til at studenten erfarer progresjon, helhetog sammenheng i møtet mellom praksis, fag og pedagogikk. Emnet gir eninnføring i didaktikk, læring og lærerrollen. I det det første studieåret vil fokus værepå utvikling av den reflekterte lærer med et kritisk perspektiv på sin egen praksis.Semesteravgift og pensumlitteratur.

PEDAGOGIKK OG ELEVKUNNSKAP 1A PEL1001

Studiepoeng 15,0

Nivå Lavere grad



Høst 2017/vår 2018


1. studieår

Studiested Bodø, Levanger ogNesna



Søknadsfrist

VERONICA ISAKSEN

Emneansvarlig

Universitetslektor



EMNEEVALUERING

Side 16 av 202

Kunnskap Kandidaten:

* har kunnskap om skolens mandat og formål

* har kunnskap om sentrale didaktiske prinsipp som er aktuelle i begynneropplæring og undervisning forøvrig

* har brei kunnskap om varierte arbeids- og vurderingsformer for elevene

* har kunnskap og innsikt i hvordan egen atferd, kommunikasjon og holdninger kan påvirke i møte med elever, kollegaer og foreldre

* har brei kunnskap om hvordan kompetanse i samhandling og grunnleggende ferdigheter kan bidra til å øke læringen for elevene

* har kunnskap om hvordan praktiske, skapende og estetiske læreprosesser kan påvirke helse, trivsel og læring

* har brei kunnskap om elevenes læring med hensyn til motivasjon, mening og livsglede

Ferdigheter

Kandidaten:

* kan planlegge og gjennomføre systematisk observasjon og analysere data fra observasjonen

* kan anvende fagbegrep og begrunne sine didaktiske valg i teori om begynneropplæring, læring og undervisning

* kan anvende forskningsbasert kunnskap til å utøve god klasseledelse og utvikle et trygt og inkluderende læringsmiljø for elevene

* kan samarbeide med kollegaer om planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning og læring

* kan fra tidlig i studiet anvende vitenskapsteoretisk og metodisk kunnskap

Generell kompetanse

Kandidaten:

* kan planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning for elevene med utgangspunkt i eksisterende rammefaktorer og gjeldende læreplanverk

* kan på et reflektert og faglig grunnlag være i dialog med eleven og deres foresatte om elevenes trivsel, læring og helhetlige utvikling

* har personlig og profesjonell verdibevissthet som grunnlag for utvikling av et pedagogisk grunnsyn i sin utvikling i rollen som lærer

Lærerstudiet er et profesjonsstudium der aktiv deltakelse og samarbeidslæring står sentralt. All semesterplan- og timeplanfestet virksomhet i PEL-faget er derfor obligatorisk. Undervisningen vil bli gjennomført i samlet kull, klasser og grupper.

Studiet er organisert slik at undervisning og læring kan foregå på mange læringsarena som forelesninger, nettmøter, kollokviegrupper,seminargrupper, praksis eller diskusjonsforum. I tillegg er selvstudium en vesentlig del av læringsaktiviteten i faget.

Veiledning inngår som en sentral del av undervisnings- og læringsprosessen. Ved å ta i bruk ulike arbeidsmåter må studentene selv være aktive,problematiserende og problemløsende.

LÆRINGSUTBYTTE


Side 17 av 202

Pensum: 1500 sider

Grunnpensum 1200 sider:

Bjørndal, C. R. P. (2017). Det vurderende øyet. ¿ 3. utg. ¿ Oslo: Gyldendal Akademisk. - ISBN 9788205500594

Eide, S. B. et al. Fordi vi er mennesker: en bok om samarbeidets etikk. - 2. utg. - Bergen : Fagbokforl., 2011. - ISBN 978-82-450-1003-9 (h.)

Imsen, G.(2016). Lærerens verden. Innføring i generell didaktikk. 5.utg. Oslo: Universitetsforlaget. Kap 1-6, 7.1-7.5.

Imsen, G. (2014). Elevens verden. Innføring i pedagogisk psykologi. 5.utg. Oslo: Universitetsforlaget Kap 1-7 og 13-14.

Lyngsnes, K. og Rismark, M. (2014). Didaktisk arbeid. 3.utg. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Opplæringsloven, forskrifter og LK06 (Kunnskapsløftet)

Lokalt valgt pensum: 300 sider. Informasjon om dette gis ved studiestart.

Faget pedagogikk og elevkunnskap har et særlig ansvar for å tilrettelegge for integrasjon av teori og praksis i utdanningen. Det skal være en nærkobling mellom innhold og arbeidsmåter i pedagogikk og elevkunnskap og praksisopplæringen. I første studieår skal en felles ramme væreutviklingen av lærerrollen. En presisering og konkretisering av arbeidet i forbindelse med praksisperiodene vil gå frem av praksisplanen.

Obligatorisk deltagelse (OD): Obligatorisk deltakelse på all timeplanlagt undervisning. Krav om tilstedeværelse på minst 80 % av undervisningen.Vurdering: Godkjent/ikke godkjent. Må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen i emnet.

Arbeidskrav (AK): 3-6 arbeidskrav som alle må være gjennomført og godkjent for å få gå opp til eksamen i emnet. Arbeidskravene kan være bådeskriftlige og muntlige, både individuelle oppgaver og gruppeoppgaver. Vurdering: Godkjent/ikke godkjent. Alle arbeidskrav må være godkjent for åkunne gå opp til eksamen i emnet.

Hjemmeeksamen (HJ): Tidspunkt 2.semester. 5 dager. Gradert karakter A ¿ F.

PENSUM

PRAKSIS

EKSAMENSBESKRIVELSE

Side 18 av 202

Bodø - Samlet vurdering (første gang 2017 høst).Bodø - Arbeidskrav - 3-6 skriftlige eller muntlige oppgaver, individuelle og gruppe, teller 0/100 av karakteren (første gang 2017 høst).Bodø - Obligatorisk deltakelse - minimum 80%, teller 0/100 av karakteren (første gang 2017 høst).Bodø - Hjemmeeksamen, 5 Dager. Teller 100/100 av karakteren (første gang 2017 høst).

Levanger - Samlet vurdering (første gang 2017 høst).Levanger - Arbeidskrav - 3-6 skriftlige eller muntlige oppgaver, individuelle og grup, teller 0/100 av karakteren (første gang 2017 høst).Levanger - Obligatorisk deltakelse - minimum 80%, teller 0/100 av karakteren (første gang 2017 høst).Levanger - Hjemmeeksamen, 5 Dager. Teller 100/100 av karakteren (første gang 2017 høst).

Nesna - Samlet vurdering (første gang 2017 høst).Nesna - Arbeidskrav - 3-6 skriftlige eller muntlige oppgaver, individuelle og gruppe, teller 0/100 av karakteren (første gang 2017 høst).Nesna - Obligatorisk deltakelse - minimum 80%, teller 0/100 av karakteren (første gang 2017 høst).Nesna - Hjemmeeksamen, 5 Dager. Teller 100/100 av karakteren (første gang 2017 høst).

VURDERINGSORDNING

Side 19 av 202

Norsk 1B NOR1003Norsk 1 gir et første grunnlag for norskundervisning på trinn 1-7. Sentralt stårspråklige og litterære emner, fagdidaktiske spørsmål og arbeid med degrunnleggende ferdighetene. Det vektlegges også at studentene skal utvikle egnespråkferdigheter, egen tekstkompetanse og formidlingsevne.Semesteravgift og pensumlitteratur.

NORSK 1B NOR1003

Studiepoeng 15,0

Nivå Lavere grad



Vår 2018


1. studieår




Søknadsfrist

JOSTEIN GREIBROKK

Emneansvarlig

Førsteamanuensis



EMNEEVALUERING

Side 20 av 202

Kunnskap

Kandidaten

* Har omfattende kunnskap om barns språkutvikling og kan kjenne igjen tegn på lese-, skrive- og språkvansker

* Har kunnskap om hva som kjennetegner muntlige, skriftlige og multimodale tekster, tekster på nynorsk og bokmål, i ulike sjangere og medium

* Har kunnskap om litteraturteori og ¿didaktikk, og et utvalg skjønnlitterære tekster i ulike sjangere og medium, med vekt på litteratur for barn ogunge

* Har bred kunnskap om metoder i den første lese- og skriveopplæringa

Ferdigheiter

Kandidaten

* Kan bruke kunnskap om språkutviklingen i språkstimulerende arbeid og gjøre greie for fagdidaktiske valg som skal fremme muntlig og skriftligspråkutvikling hos alle elever

* Kan bruke kunnskap om hva som kjennetegner ulike tekster og sjangere i arbeid med muntlige, skriftlige og multimodale tekster i ulike medium

* Kan bruke ulike metoder i den første lese- og skriveopplæringen og tilpasse opplæring, og kunne kartlegge og vurdere elevenes lese- ogskriveutvikling

* Kan planlegge, gjennomføre og evaluere undervisning, herunder også muntlige aktiviteter, for alle elever * Kan formidle litteratur og stimulere tilleselyst og estetisk opplevelse

* Mestrer skriftlig nynorsk og bokmål, og kan undervise elever i begge målformer

Generell kompetanse

Kandidaten

* Kan legge til rette for at elevene blir tekstkyndige språkbrukere som kan delta aktivt i og utenfor klasserommet

* Kan vurdere egen praksis med gjeldende læreplaner, fagkunnskap og fagdidaktisk innsikt som grunnlag


Pensum Norsk 1B NOR1003 våren 2018 (småskole)

Med atterhald om endringar

Språk og språkdidaktikk:

Andreassen, Rune og Jansson, Benthe Kolberg. 2014. Lese- og skrivevansker. I: Benthe

Kolberg Jansson og Hilde Traavik (Red.), Norskboka 2: norsk for

grunnskolelærerutdanning 1-7. (s. 183-218). Oslo: Universitetsforlaget.

Danbolt, Anne Marit Vesteraas. 2013. Begynneropplæring for elever med norsk som

andrespråk. I: Hilde Traavik og Benthe Kolberg Jansson (Red.), Norskboka 1: norsk

LÆRINGSUTBYTTE


PENSUM

Side 21 av 202

for grunnskolelærarutdaning 1-7. (s. 187-208). Oslo: Universitetsforlaget.

Jansson, Benthe Kolberg og Traavik, Hilde. 2014. Rettskriving og rettskrivingsutvikling. I:

Benthe Kolberg Jansson og Hilde Traavik (Red.), Norskboka 2: norsk for

grunnskolelærerutdanning 1-7. (s. 171-182). Oslo: Universitetsforlaget.

Høigård, Anne. 2013. Barns språkutvikling: muntlig og skriftlig. (kap. 2-12). Oslo:

Universitetsforlaget.

Lundberg, Ingvar og Herrlin, Katarina. 2008. God leseutvikling: kartlegging og øvelser. Oslo:

Cappelen.

Lundberg, Ingvar. 2009. God skriveutvikling: kartlegging og undervisning. Oslo: Cappelen.

Litteratur og litteraturdidaktikk:

Lillesvangstu, Marianne, Tønnesen, Elise Seip og Dahll-Larssøn, Hanne (red). 2007. Inn i

teksten ¿ ut i livet: nøkler til leseglede og lesekompetanse. Bergen: Fagbokforlaget

(kap 7)

Mjør, Ingeborg og Birkeland, Tone. 2012. Barnelitteratur: sjangrar og teksttypar. Oslo:

Cappelen. (kap 2, 4-7)

Kaldestad, Per Olav og Knutsen, Hanne. 2006. Diktboka: om arbeid med poetiske tekstar i

skolen. Oslo: Cappelen. (kap 1-7)

Håland, Anne og Ulland, Gro. 2014. Litteraturdidaktikk på barnetrinnet. I Traavik, Hilde og

Jansson, Benthe Kolberg (red). Norskboka 2: norsk for grunnskolelærarutdanning 1-7

s. 255-278. Oslo: Universitetsforlaget. (kap 12)

Sæbø, Aud Berggraf. 2016. Drama som læringsform. Oslo: Universitetsforlaget. (kap 1 og 4)

Følgjande litteratur gjeld for studentar ved campus Levanger:

Skjønnlitteratur:

7 bøker for barn i småskolealder (Tre billedbøker, ei fagbok og tre øvrige barnebøker)

Dahle, Gro og Nyhus Svein. 2002. Snill. Oslo: Cappelen.

Egner, Torbjørn. 1949. Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen. Oslo: Cappelen.

Ersland, Bjørn Arild og Kramer, Hilde. 2011. Gjøken. Bergen: Mangschou.

Hopp, Zinken. 1948. Trollkrittet. Bergen: Vigmostad og Bjørke.

Kuhn, Camilla. 2014. Samira og skjelettene. Oslo: Cappelen.

Vestly, Anne-Cath. 1962. Lillebror og Knerten. Oslo: Gyldendal.

Øvsteng, Gyrid Axe og Møkleby, Per Ragnar. 2013. Førstemamma på Mars. Oslo: Samlaget.

Side 22 av 202

Forteljingar og kortprosa (hovudvekt på eventyr og segner: Eit utval på 10 tekstar, liste blir lagt ut i Fronter)

Barnelyrikk (dikt, songar, rim og regler: Eit utval på 10 tekstar, liste blir lagt ut i Fronter)

Ein film (nærmare orientering vert gitt i samband med undervisninga)

Følgjande litteratur gjeld for studentar ved campus Nesna:

BARNEBØKER

Berggren, Ewo og Ragde: Din første leseløve (faglærer skaffer denne boka)

Bjørkli, A. O. og Horndal, S.: Huskereisa

Dahle G., og Nyhus, S.: Snill

Egner, T.: Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen

Osland, E. og Belsvik I. L.: Sov søtt, herr Spiss

Parr, M.: Vaffelhjarte

Skåden, S.: Samer

FORTELJINGAR OG KORTPROSA

Forteljingar og kortprosa (hovudvekt på eventyr og segner: Eit utval på 10 tekstar ¿ liste blir lagt ut i Fronter).

LYRIKK

Barnelyrikk (dikt, songar, rim og regler: Eit utval på 10 tekstar frå pensumboka Kaldestad, Per Olav og Knutsen, Hanne. 2006. Diktboka: om arbeidmed poetiske tekstar i

skolen ¿ liste blir lagt ut i Fronter)

FILM

Ein film (nærare orientering vert gitt i samband med undervisinga)

HJ: Hjemmeeksamen



EKSAMENSBESKRIVELSE

Side 23 av 202

Bodø - Samlet vurdering (første gang 2018 vår).Bodø - Obligatorisk arbeid - 3 innleveringer, teller 0/100 av karakteren (første gang 2018 vår).Bodø - Obligatorisk deltakelse - minium 80%, teller 0/100 av karakteren (første gang 2018 vår).Bodø - Hjemmeeksamen, 1 Uker. Teller 100/100 av karakteren (første gang 2018 vår).

Levanger - Samlet vurdering (første gang 2018 vår).Levanger - Obligatorisk arbeid - 3 innleveringer, teller 0/100 av karakteren (første gang 2018 vår).Levanger - Obligatorisk deltakelse - minium 80%, teller 0/100 av karakteren (første gang 2018 vår).Levanger - Hjemmeeksamen, 1 Uker. Teller 100/100 av karakteren (første gang 2018 vår).

Nesna - Samlet vurdering (første gang 2018 vår).Nesna - Obligatorisk deltakelse - minium 80%, teller 0/100 av karakteren (første gang 2018 vår).Nesna - Obligatorisk arbeid - 3 innleveringer, teller 0/100 av karakteren (første gang 2018 vår).Nesna - Hjemmeeksamen, 1 Uker. Teller 100/100 av karakteren (første gang 2018 vår).

VURDERINGSORDNING

Side 24 av 202

Pedagogikk og elevkunnskap 1B PEL1002Pedagogikk og elevkunnskap skal bidra til at studenten erfarer progresjon, helhetog sammenheng i møtet mellom praksis, fag og pedagogikk. PEL2 bygger påPEL1 og skal gi bidra til at studenten skal skaffe seg kunnskaper om elevene påtrinn 1-7s læring og utvikling og ferdigheter i å planlegge, gjennomføre og vurdereundervisning. Oppmerksomheten skal rettes mot hvordan læreren kan bidra til åskape et godt læringsmiljø for alle elevene i en skole preget av sosialt, religiøst ogkulturelt mangfold.Semesteravgift og pensumlitteratur.

PEDAGOGIKK OG ELEVKUNNSKAP 1B PEL1002

Studiepoeng 15,0

Nivå Lavere grad



Høst 2018/vår 2019


2. studieår



Undervisningsspråk

Søknadsfrist


EMNEEVALUERING

Side 25 av 202

Kunnskap

Kandidaten:

* har kunnskap om skolens samarbeidspartnere

* har kunnskap om ulike lærevansker og tilpasnings- og atferdsutfordringer hos barn og unge på 1.-7. trinn og hvordan disse kommer til syne ibegynneropplæringen og senere

* har kunnskap om inkluderende opplæring og forholdet mellom tilpasset opplæring og spesialundervisning

* har kunnskap om til teknologi- og medieutvikling, og forståelse for etiske spørsmål knyttet til digitale arenaer

* har innsikt i likheter og forskjeller i gutters og jenters oppvekstbetingelser og konsekvenser disse kan ha for læringsarbeidet

* har kunnskap om elevenes kognitive, emosjonelle, kroppslige og sosiale utvikling

* har kunnskap om barn som av ulike grunner havner i livssituasjoner som kan hemme deres utvikling og læring

* har kunnskap om den norske skolen i lys av kristen tradisjon, sekularisering, pluralisme og fundamentalisme

* kjenner til sentrale religioner og livssyn i Norge og deres betydning for elever i trinn1-7

Ferdigheter

Kandidaten:

* kan reflektere over, redegjøre for og drøfte norsk og samisk skolehistorie og den betydningen skolen har i et demokratisk samfunn og i englobalisert verden.

* kan fra tidlig i studiet reflektere over vitenskapsteoretisk og metodisk kunnskap

* kan i opplæringen begrunne, formidle og bruke dokumenter om menneskerettigheter og barns rettigheter

* kan ivareta livssynmangfold i samarbeid med elever og foreldre

Generell kompetanse

Kandidaten:

* kan på et reflektert og faglig grunnlag være i dialog med eleven og deres foresatte omeleven sin læring og utvikling.

* har kunnskap om og kan drøfte didaktiske konsekvenser, utfordringer og muligheter i en skole preget av spra¿klig, kulturelt og religiøst mangfold

Pedagogikk og elevkunnskap 1A




LÆRINGSUTBYTTE

FORKUNNSKAPSKRAV

UNDERVISNINGSFORM


Side 26 av 202

Pensum 1500 sider:

Kjernepensum: 1200 sider:

Befring, Edvard et al. (2012). Spesialpedagogikk. (5. utg.). [Oslo]: Cappelen Damm akademisk. Ca 300 sider

Imsen, Gunn (2016). Lærerens verden. Innføring i generell didaktikk. 5.utg. Oslo: Universitetsforlaget. Kap 7.6-7.12, 12.3, 12.4, 13.

Imsen, Gunn. (2014). Elevens verden. Innføring i pedagogisk psykologi. 5.utg. Oslo: Universitetsforlaget. Kap 9, 10, 11, 12, 14 og 15 ¿ 190 s

Postholm, May Britt et al. (Red.) (2011). Elevmangfold i skolen 1-7. Kristiansand: Høyskoleforlaget. 230s

Kjernepensum kursiverte emner: 400 sider


Faget pedagogikk og elevkunnskap har et særlig ansvar for å tilrettelegge for integrasjon av teori og praksis i utdanningen. Det skal være en nærkobling mellom innhold og arbeidsmåter i pedagogikk og elevkunnskap og praksisopplæringen. I det andre studieåret skal en felles ramme væreelevens faglige, sosiale og personlige læring og utvikling. En presisering og konkretisering av arbeidet i forbindelse med praksisperiodene vil gåfrem av praksisplanen.



Oppgave (OP): Skriftlig oppgave knyttet til de kursiverte læringsutbyttebeskrivelsene. (Teller 20 % av endelig sluttkarakter i emnet). Gradertkarakter A-F.

Hjemmeeksamen (HJ): Tidspunkt 4.semester. Digital bildefortelling eller video, levert som en gruppeoppgave med en refleksjonstekst (Teller 40 %av endelig sluttkarakter i emnet). Gradert karakter A ¿ F.

Muntlig (MU): Tidspunkt 4.semester. Individuell muntlig eksamen (Teller 60 % av endelig sluttkarakter i emnet). Gradert karakter A ¿ F.

PENSUM

PRAKSIS

EKSAMENSBESKRIVELSE

Side 27 av 202

Matematikk 1A MAT1002Det å være matematikklærer betyr først og fremst å kunne hjelpe barn med åutvikle god kompetanse i matematikk. Det innebærer å ha gode kunnskaper omhvordan barn lærer matematikk, og hvordan undervisningen kan legges opp medutgangspunkt i barnets uformelle matematikk. Dette emnet er en innføring i det åvære matematikklærer og undervise i tråd med forskningsbasert kunnskap.Sentrale kunnskapsmål er læring og undervisning i brøk, desimaltall prosent, oghvordan barn utvikler multiplikativ og geometrisk tenkning.Semesteravgift og pensumlitteratur.

MATEMATIKK 1A MAT1002

Studiepoeng 15,0

Nivå Lavere grad



Høst 2018


2. studieår



Undervisningsspråk

Søknadsfrist


EMNEEVALUERING

Side 28 av 202

KUNNSKAPER

Studentene skal

* ha undervisningskunnskap i brøk, prosent og desimaltall

* ha kunnskap om hvordan barn utvikler geometrisk tenkning * ha undervisningskunnskap i måling, og om hvordan måling relateres til barnsutvikling av grunnleggende tallforståelse

* ha kunnskap om bruk av konkretiseringsmateriale og digitale ressurser i matematikkfaget

* ha kunnskap om sammenhengen mellom lærerens undervisningsmetode og elevenes læring

* ha kunnskap om matematikkfagets innhold på ungdomstrinnet og om overgangen fra mellomtrinn til ungdomstrinn

* ha kunnskap om vanlige interaksjonsmønstre og kommunikasjon knyttet til matematikkundervisning

* ha kunnskap om undersøkende matematikkundervisning

* Ha kunnskap om grunnleggende ferdigheter og vurdering for læring

FERDIGHETER

Studentene skal

* kunne planlegge, gjennomføre og vurdere matematikkundervisning for alle elever på trinn 1¿7 med utgangspunkt i elevenes kunnskaper ogforankret i forskning.

* kunne bruke arbeidsmåter som fremmer elevenes undring, kreativitet og evne til å arbeide systematisk med utforskende aktiviteter, resonneringog argumentasjon

* kunne kommunisere med elever, lytte til, vurdere, gjøre bruk av elevers innspill og stimulere elevenes matematiske tenking

* kunne analysere og vurdere elevers tenkemåter, argumentasjon og løsningsmetoder ut fra relevant teori

* kunne vurdere elevenes kunnskap og faglige utvikling basert på relevant teori

GENERELL KOMPETANSE

Studentene skal

* ha innsikt i matematikkfagets betydning som allmenndannende fag

Det vil bli lagt vekt på varierte arbeidsformer, spesielt med tanke på å forberede studentene på arbeidsmåter de selv vil måtte praktisere med egneelever. I tillegg til forelesninger vil en derfor vektlegge studentaktivitet, gruppearbeid, individuelle oppgaver og samtaler/diskusjoner. Bruk av IKTsom læringsstøtte i undervisningsarbeid vil også bli vektlagt. Studentene vil også få anledning til å prøve ut undervisningsideer diskutert i studietgjennom sin praksis i skolen.

LÆRINGSUTBYTTE


Side 29 av 202

Felles pensum for Matematikk 1 del 1 ved Levanger, Bodø og Nesna:

Fosnot, C.T. og Dolk, M. (2002). Young mathematicians at work: constructing fractions, decimals, and percents. Portsmouth, N.H.: Heinemann.ISBN 0-325-00355-6

Jacob, B. og Fosnot, C. T. (2007). Best buys, ratios, and rates: addition and subtraction of fractions. Portsmouth, N.H.: Firsthand/Heinemann.ISBN 978-0-325-01026-7 NB! Denne vil erstattes av norsk versjon. Caspar. H2016

Glassco, S. og Fosnot, C. T. (2014). The Architects¿ Project. Area, volume, and nets. ISBN 9781484025390

Melcarek, B., Buchhotz, C. og Fosnot, C. T. (2015). Shaping up the yard. Paths, turns, and polygons. ISBN 9781530656929

Kompendium for Matematikk 1. Del 1. Levanger. Artikkelsamling. StudentINord

GLU 1-7 studenter har praksis i samsvar med praksisplan for GLU 1-7. Praksis er en del av matematikkfaget i lærerutdanninga, og erfaringerstudentene gjør i praksis, må knyttes til undervisningen i kurset, både ved planlegging før praksis, og analyse og drøfting etter praksis. Hver studentskal gjennomføre arbeidsoppgaver knyttet til praksis.

Arbeidskrav Studentene skal gjennomføre 2 ¿ 3 arbeidskrav, som kan være skriftlige innleveringer, prøver eller muntlige presentasjoner. Arbeidskravene måvære godkjent før studenten kan gå opp til eksamen. Vurdering: Godkjent/ Ikke godkjent.

Eksamen Muntlig eksamen. 30 min. Individuell. Intern sensur. A ¿ F.

PENSUM

PRAKSIS

EKSAMENSBESKRIVELSE

Side 30 av 202

Matematikk 1B MAT1003Det å være matematikklærer betyr først og fremst å kunne hjelpe barn med åutvikle god kompetanse i matematikk. Det innebærer å ha gode kunnskaper omhvordan barn lærer matematikk, og hvordan undervisningen kan legges opp medutgangspunkt i barnets uformelle matematikk. Dette emnet har fokus på hvordanbarn utvikler geometrisk, stokastisk og algebraisk tenkning, og måleforståelse.Semesteravgift og pensumlitteratur.

MATEMATIKK 1B MAT1003

Studiepoeng 15,0

Nivå Lavere grad



Vår 2019


2. studieår



Undervisningsspråk

Søknadsfrist


EMNEEVALUERING

Side 31 av 202

KUNNSKAPER

Studenten skal

* ha kunnskap om hvordan barn utvikler geometrisk, stokastisk og algebraisk tenkning

* ha undervisningskunnskap i måling, og om hvordan måling relateres til barns utvikling av algebra, geometri og tallforståelse

* ha kunnskap om sammenhengen mellom lærerens undervisningsmetode og elevenes læring

* ha kunnskap om bruk av konkretiseringsmateriale og digitale ressurser i matematikkfaget

* ha kunnskap om vanlige interaksjonsmønstre og kommunikasjon knyttet til matematikkundervisning

* har kunnskap om matematikkfagets innhold i barnehagen og på ungdomstrinnet og om overgangene fra barnehage til skole og fra barnetrinn tilungdomstrinn

LÆRINGSUTBYTTE

ungdomstrinn

* ha grunnleggende kunnskap om matematikkvansker

FERDIGHETER

Studenten skal

* kunne planlegge, gjennomføre og vurdere matematikkundervisning for alle elever på trinn 1¿7 med fokus på elevaktivitet

* kunne bruke arbeidsmåter som fremmer elevenes undring, kreativitet og evne til å arbeide systematisk med utforskende aktiviteter, resonneringog argumentasjon

* kunne kommunisere med elever, lytte til, vurdere, gjøre bruk av elevers innspill og stimulere elevenes matematiske tenking

* kunne analysere og vurdere elevers tenkemåter, argumentasjon og løsningsmetoder ut fra relevant teori

* kunne vurdere elevenes kunnskap og faglige utvikling basert på relevant teori

GENERELL KOMPETANSE

Studenten skal

* ha innsikt i matematikkfagets betydning som allmenndannende fag

Det vil bli lagt vekt på varierte arbeidsformer, spesielt med tanke på å forberede studentene på arbeidsmåter de selv vil måtte praktisere med egneelever. I tillegg til forelesninger vil en derfor vektlegge studentaktivitet, gruppearbeid, individuelle oppgaver og samtaler/diskusjoner. Bruk av IKTsom læringsstøtte i undervisningsarbeid vil også bli vektlagt. Hver student skal gjennomføre arbeidsoppgaver knyttet til praksis.


Side 32 av 202

Felles pensum for Levanger, Bodø og Nesna:

Schou, John (2013). Matematik for lærerstuderende. Geometri: 1.-6. klassetrin. Frederiksberg: Forlaget Samfundslitteratur. ISBN 978-87-593-1796-9.

Glassco, S. og Fosnot, C. T. (2014). The Architects¿ Project. Area, volume, and nets. ISBN 9781484025390

Melcarek, B., Buchhotz, C. og Fosnot, C. T. (2015). Shaping up the yard. Paths, turns, and polygons. ISBN 9781530656929

Schou, John (2013). Matematik for lærerstuderende. Stokastik: 1-10. Frederiksberg: Forlaget Samfundslitteratur. ISBN 978-87-593-1798-3.

Tvete, K., Iversen, K. og Heggem, T. (2016) Stokastisk tenkning. Bind 1. StudentINord

Jacob, B. (2007). The California frog-jumping contest: algebra. Portsmouth, N.H.: firsthand/Heinemann. ISBN 9780325010243

Jess, Kristine et al. (2012). My: elever med særlige behov. (2.udg.). Frederiksberg: Forlaget Samfundslitteratur. ISBN 9788759317044

Artyikkelsamling for Matematikk 1. Del 2. StudentINord. Lokalt tilpasset pensum.

Kalkulator og gjeldende læreplanverk.

GLU 1-7 studenter har praksis i samsvar med praksisplan for GLU 1-7. Praksis er en del av matematikkfaget i lærerutdanninga, og erfaringerstudentene gjør i praksis, må knyttes til undervisningen kurset, både ved planlegging før praksis, og analyse og drøfting etter praksis. Hver studentskal gjennomføre både elevintervju og utprøvinger av undervisningsopplegg i forbindelse med praksis.

PENSUM

HJELPEMIDLER TIL EKSAMEN

PRAKSIS

Side 33 av 202

FOU - oppgave PED2002Tredje studiea¿r skal studenten skrive ei forsknings- og utviklingsoppgåve (FoU) ikombinasjon mellom eitt av undervisningsfaga og pedagogikk og elevkunnskap.Oppgåva skal vere profesjonsretta og knytt til praksisfeltet eller andre sider vedverksemda i skulen. Problemstillinga skal knytast til sentrale faglege, didaktiskeog/eller andre pedagogiske utfordringar skulen står overfor. Oppgåva skal gjeerfaring med kritisk refleksjon over fagdidaktisk og annan pedagogiskargumentasjon i høve til erfaringar med eiga og andre si undervisning somgrunnlag for endring og utvikling i eit studium av profesjonspraksis. FoU-oppgåvaer eit sjølvstendig forskingsbasert skriftleg arbeid der studenten skal formulere ogsvare pa¿ ei problemstilling studenten vel i samråd med hovudrettleiaren.Føremålet med oppgava er a¿ gje ei framstilling av og refleksjon over sentralespørsma¿l som studenten vil møte i profesjonsutøvinga. Gjennom FoU-oppgavaskal studenten øve seg opp i akademisk skriving, kunne analysere relevantforsking og analysere og formidle dette. Oppgåva er på 0 (null) poeng, mentilsvarer ei arbeidsmengd på 10 poeng. Ho må vere bestått før studenten kan byrjepå masteroppgåva i 5. år.Semester avgift og pensumlitteratur.

FOU - OPPGAVE PED2002

Studiepoeng 0,0

Nivå Lavere grad



Høst 2019/vår 2020


3. studieår



Undervisningsspråk

Søknadsfrist

KÅRE SIGVALDFUGLSETH

Emneansvarlig

Faggruppeleder



EMNEEVALUERING

Side 34 av 202

Kunnskap

Studentene har kunnskap om

- nokre vitskapsteoretiske spørsmålsstillingar innanfor utdanningsforsking og innsikt i forskingsmetodar som er relevante for slik forsking medspesiell vekt på aksjonslæring/aksjonsforskning,

- metodiske utfordringar for forskingsbsert erfaringslæring og studiet av pedagogisk takt (praktisk eller fronetisk kunnskap)

- praktiske, faglege og pedagogiske utfordringar i skulen som er utvikla gjennom arbeidet med oppgåva og det temaet som ho tek opp

Ferdigheiter

Studenten skal kunne

- analysere kritisk relevant forskingsarbeid knytt til skule og undervisning

- arbeide med og vurdere utviklings- og endringsarbeid i skolen

- bruke sentral vitskapsteoretisk og forsningsmetodisk kunnskap i utforming av eige forskingsprosjekt og kunne skrive på ein drøftande måte

Generell kompetanse

Studenten skal

- kunne arbeide med faglege, didaktiske og andre pedagogiske problemstillingar ut fra reelle problem i skulen

- vite kva som skal til for å setje i gang og vurdere endrings- og utviklingsoppgåver knytte til skulefaglege spørsmål

- kunne ta stilling til nokre grunnleggjande forskingsetiske problemstillingar

Innføring i vitskapsteori og metode innanfor arbeidet med FoU-oppgåva skjer i masterfaget i samarbeid med faget pedagogikk og elevkunnskap.Arbeidet går føre seg heile studieåret. I løpet av første semester 3. år må studenten saman med faglærarane utvikle ei problemstilling somutgangspunkt for ei undersøking. Denne skal ein knyte til praksis og skal reflektere sentrale praktiske, faglege og/eller pedagogiske utfordringar iskulen, og det skal ende opp med ei FoU-oppgåve som ein skal levere inn ved slutten av 2. semester.

Problemstilling og metode skal godkjennast av faglærar(ane). Eventuelle etiske problemstillingar knytte til datainnsamling og datamateriale må einòg avklare med faglærar, rektor og lærarar på den aktuelle skulen, og eventuelt med elevane sine føresette.

Selvvalgt litteratur

Obligatorisk deltagelse (OD): minimum 80% deltagelse i alle planlagte undervisningsøkter/læringsøkter. Bestått/ikke bestått. Teller 0 % avsammenslått karakter i emnet, men må være vurdert til bestått for å få karakter.

Oppgave (OP): En større refleksjonstekst (10-12 s) som er grundig forankret i forskningsbasert kunnskap. Studenten velger ut en sekvens fra enplanlagt og gjennomført undervisningsøkt som avspeiler læringsprosesser i 1.klasse som dokumenteres med lydfil/video. Fokus for teksten erstudentens handling i samspill med elevene i arbeid med grunnleggende ferdighet i lesing, skriving og/eller regning.

Vurderes: A-F.

LÆRINGSUTBYTTE


PENSUM

EKSAMENSBESKRIVELSE

Side 35 av 202

Pedagogikk og elevkunnskap 2 PEL2001Emnet bygger på PEL1, og skal bidra til at studenten utvikler et analytisk og kritiskblikk på skolen og på egen praksis i lys av pedagogiske og etiskegrunnlagsproblem. Emnet skal bidra til at studenten får kunnskap om skolen somorganisasjon, profesjonelt utviklingsarbeid og profesjonsetisk bevissthet somgrunnlag for læreres samarbeid med kolleger, foresatte og ulike instanser.Semesteravgift og pensumlitteratur.

PEDAGOGIKK OG ELEVKUNNSKAP 2 PEL2001

Studiepoeng 30,0

Nivå Lavere grad



Høst 2020/vår 2021


4. studieår



Undervisningsspråk

Søknadsfrist


EMNEEVALUERING

Side 36 av 202

KUNNSKAPER

Kandidaten

* har kunnskap om skolen som samfunnsinstitusjon i et historisk perspektiv, skolens rammefaktorer og styringsstruktur

* har inngående kunnskap om skolen som kompleks organisasjon, organisasjonslæring og pedagogisk utviklingsarbeid

* har kunnskap om den betydning demokrati og profesjonelt fellesskap har for skoleutvikling

* har inngående læreplanforståelse og kan drøfte utfordringer i realiseringen av gjeldende læreplan og øvrige styringsdokumenter

* har inngående kunnskap om fellesskapets betydning for elevenes læring og utvikling

* har avansert kunnskap om elevens danning i et pluralistisk samfunn

FERDIGHETER:

Kandidaten

* kan legge til rette for samhandling i klasser og grupper på 1.-7. trinn og i ettertid kritisk analysere aktiviteten i lys av fellesskap og læring

* kan anvende forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap til å arbeide systematisk med skolens læringsfellesskap og psykososiale miljø.

* kan planlegge og delta i forskningsbaserte utviklings- og endringsprosesser i skolen, både individuelt og i samarbeid med andre, og vurderedisse kritisk i lys av skolens mandat og ulike pedagogiske grunnsyn.

* kan kritisk analysere og anvende skolens verdigrunnlag

* kan identifisere og drøfte profesjonsetiske spørsmål forankret i etisk teori

GENERELL KOMPETANSE

Kandidaten

* kan kritisk analysere og delta i samfunnsdebatter om skoleutvikling og utdanningspolitikk

* kan skape engasjement og være til inspirasjon for å utløse skapervilje og meningsdannelse hos elever

* kan identifisere og analysere utfordringer i skolehverdagen i en pluralistisk skole og utnytte muligheter den gir

Pedagogikk og elevkunnskap 1A 1-7, Pedagogikk og elevkunnskap 1B 1-7.




I emnet inngår en modul om religion, livvsyn og etikk (RLE) tilsvarende 10 poeng.

LÆRINGSUTBYTTE

FORKUNNSKAPSKRAV


Side 37 av 202

Pensum: 3000 sider.

Kjernepensum: 2400 sider:

Biesta, G. (2014). Utdanningens vidunderlige risiko. Bergen: Fagbokforlaget. (s. 17-144).

Dale, E. L. (2010). Kunnskapsløftet. På vei mot felles kvalitetsansvar. Oslo. Universitetsforlaget.

Ertsås, T. I. & Irgens, E. J. (2012). Teorienes betydning for profesjonell yrkesutøvelse. I: Postholm, M. B. (2012). Teorienes betydning forprofesjonell yrkesutøvelse. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag. (s. 195-208). Skill mellom pensum og anbefalt litteratur.

Imsen, G. (2015). Lærerens verden. Innføring i generell didaktikk. 5.utg. Oslo. Universitetsforlaget. Kap. 8, 9, 10, 11, 15, 16.

Hargreaves, A. (2003). Læring og undervisning i kunnskapssamfunnet. Utdanning i en utrygg tid. Oslo: Abstrakt forlag.

Mausethagen, S. (2015): Læreren i endring. Om nye forventninger til lærerprofesjonen og lærerarbeidet. Oslo. Universitetsforlaget.

Møller, J. og Presthus, A. M. (2006): Ledelse som demokratisk praksis. I Møller, J. og O. L. Fuglestad (red.). Ledelse i anerkjente skoler. Oslo:Universitetsforlaget.

Røvik, K. A., Eilertsen, T. V. og Furu, E. M. (red.) (2014): Reformideer i norsk skole: spredning, oversettelse og implementering. Oslo. CappelenDamm akademisk. Kap. 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 9, 12, 13, 14, 15.

Säljö, R. (2001). Læring i praksis. Et sosiokulturelt perspektiv. Kap. 1, 2, 3, 4 og 6. Oslo: Cappelen Akademiske Forlag.

Tyler, R. (1949). Basic Principles of Curriculum and Instruction. Chicago: University of Chicago Press.

Kjernepensum i RLE-modulen, kursiverte emner: 800 sider:

Christoffersen, S. A. (red.) (2011). Profesjonsetikk. Om etiske perspektiver i arbeidet med mennesker. Oslo: Universitetsforlaget. (140 s)

Gutmann, A., & Thompson, D. (2004). Why deliberative democracy? Princeton: Princeton University Press. (Utdrag: 160 s av 190 s)

Heiene, G. (2005). Prinsipiell etikk. Bergen: Fagbokforlaget (75 s)

Sagberg, S. (2012). Religion, verdier og danning. Barns møte med de store spørsmål i livet. Bergen: Fagbokforlaget. (100 s)

Kompendium: aktuelle forskingsartikler og Den europeiske menneskerettserklæringa. (20 s)

Kopi til utdeling. Anbefal i RLE-modulen:

Sandström, H. (2005) Nyere livssyn og idéstrømninger. Humanisme, naturalisme, marxisme, freudianisme, nyreligiøsitet. Bergen, Fagbokforlaget.(110 s)


Faget pedagogikk og elevkunnskap har et særlig ansvar for å tilrettelegge for integrasjon av teori og praksis i utdanningen. Det skal være en nærkobling mellom innhold og arbeidsmåter i pedagogikk og elevkunnskap og praksisopplæringen. I det andre studieåret skal en felles ramme væreelevens faglige, sosiale og personlige læring og utvikling. En presisering og konkretisering av arbeidet i forbindelse med praksisperiodene vil gåfrem av praksisplanen.

PENSUM

PRAKSIS

Side 38 av 202



Oppgave (OP): Tidspunkt 7. semester. Skriftlig, individuell oppgave. (Teller 25 % av endelig sluttkarakter i emnet). Gradert karakter A-F.

Mappe (MA): Tidspunkt 8. semester Mappen består av arbeidskrav innenfor læringsutbyttebeskrivelsene knyttet til RLE-modulen i de kursivertelæringsutbyttebeskrivelsene i emneplanen. (Teller 35 % av endelig sluttkarakter i emnet). Gradert karakter A-F.

Muntlig (MU): Tidspunkt 8. semester Muntlig eksamen i gruppe. (Teller 40 % av endelig sluttkarakter i emnet). Gradert karakter A-F.

EKSAMENSBESKRIVELSE

Side 39 av 202

Vitenskapsteori og metodologi VIT5001Emnet tar opp prinsipper for vitenskapelig forskningsarbeid og diskuterer sentralevitenskapsteoretiske spørsmål innenfor lærerutdanningens forskningsfelt. Detfokuseres på ulike typer forskningsdesign og metoder, innenfor både kvalitative ogkvantitative tradisjoner. Emnet tar også opp hvordan man går fram for å bli i standtil å planlegge og gjennomføre et metodisk og vitenskapsteoretisk forsvarligforskningsprosjekt.Semesteravgift og pensumlitteratur.

VITENSKAPSTEORI OG METODOLOGI VIT5001

Studiepoeng 30,0

Nivå Mastergrad



Høst 2021


5. studieår



Undervisningsspråk

Søknadsfrist


EMNEEVALUERING

Side 40 av 202

Kunnskap

Kandidaten skal ha

* Inngående kunnskap om begreper, teorier og metoder i lærerutdanningenes forskningsfelt

* Utførlig kjennskap til ulike vitenskapsteoretiske syn

* Bred oversikt over hovedstrategier brukt i lærerutdanningens forskningsfelt

* Innsikt i hele forskningsprosessen fra problemformulering til databearbeiding og datapresentasjon

* har avansert kunnskap om sammenhengen mellom generell vitenskapsteori og masterfagets disiplinære forskningsteori og vanligemetodebegrunnelser.

Ferdigheter

Kandidaten skal kunne

* Analysere bruk av design, metode og vitenskapsteoretisk syn

* Planlegge og gjennomføre et selvstendig forskningsarbeid på mastergradsnivå

Generell kompetanse

Kandidaten skal kunne

* Reflektere kritisk over egen og andres forskning

Emnet er organisert som separate kurs knyttet til de ulike temaene, og vitenskapsteorietiske problemstillinger binder sammen deforskningsmetodiske spørsmålene som behandles. Teoretiske temaer relatert til lærerutdanningens profesjonspraksis belyses gjennomforelesninger, case, erfaringsutvekslinger og gruppe- og plenumsdiskusjoner. Det forutsettes stor grad av selvstudium og kollokviearbeid mellomsamlingene.

LÆRINGSUTBYTTE


Side 41 av 202

Kjernepensum:

Alvesson, M. og Sköldberg, K (2008). Tolkning og reflektion. Lund: Studentlitteratur (utdrag)

Asdal, K. Berge, K. L., et al. (2008). Tekst og historie. Å lese tekster historisk. Oslo: Universitetsforlaget (utdrag).

Fangen, K. (2010). Deltagende observasjon. Fagbokforlaget.

Bal, Mieke (2002). Traveling concepts in the Humanities. A rough Guide. Toronto: Uiversity of Toronto Press (utdrag)

O`Donoghue, P. (2012). Statstics for sport and exercise studies. An introduction. London: Routledge

Gilje, N. og Grimen, H. (2011). Samfunnsvitenskapenes forutsetninger. Innføring i samfunnsvitenskapenes vitenskapsfilosofi. Oslo:Universitetsforlaget. (276 sider)

Goodson, I. (2013). Developing Narrative Theory. Life stories and personal representation. Hoboken: Taylor and Francis (145 sider)

Halås, C., Kymre, I., Steinsvik, K. (Red.). (2017). Humanistisk forskningstilnærming til profesjonspraksis. Oslo: Gyldendal Akademisk. (280s)

Kjørup, S. (2008). Menneskevidenskaberne 1. Humanioras historie og grundproblemer. København: Forlaget Samfundslitteratur (224 s)

Kvale,S. og Brinckman (2015) Det kvalitative forskningsintervju. Oslo: Gyldendal Akademisk (381 s.)

Ric¿ur, P. (2001). Hva er en tekst? Å forstå og forklare. I Lægreid, S. og Skorgen, T. (red.). Hermeneutisk lesebok. Oslo: Spartacus Forlag

Ringdal, K. (2013). Enhet og mangfold. Samfunnsvitenskapelig forskning og kvantitativ metode. Bergen: Fagbokforlaget. (utdrag)

Forslag til støttepensum:

Eliasson, A. (2013). Kvantitativ metod från början. Lund: Studentlitteratur

Gadamer, H. G. (2012) Sannhet og metode Oslo: Pax Forlag (utdrag)

Halkier, B. (2010). Fokusgrupper. Oslo: Gyldendal akademisk.

Holte, K. H., Jamissen, G. & Ohlmann, C. (2012). Digitalt fortalte historier. Refleksjon for læring. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Johannessen, A., Tufte, P.A. og Christoffersen, L. (2011). Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode. Oslo: Abstrakt forlag. (436 sider)

Kuhn, T. (2002). Vitenskapelige revolusjoners struktur. Oslo: Spartacus Forlag

NESH (Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora ) (2006): Forskningsetiske retningslinjer forsamfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi http://www.etikkom.no/retningslinjer/NESHretningslinjer/NESHretningslinjer/06

Nyeng, F. (2012). Nøkkelbegreper i forskningsmetode og vitenskapsteori. Bergen, Fagbokforl.

Yin, R. K. (2014). Case study research: Design and methods. Los Angeles, Calif: Sage

Emnet vitenskapsteori vil bli vurdert gjennom muntlig presentasjon (PS), og emnet forskningsmetode gjennom muntlig eksamen (MU).

Studentane legger i samråd med veileder opp et mer fagspesifikt særpensum tilsvarende 10 studiepoeng. Ut fra særpensumet skal studentenskrive en oppgave (OP) (Bestått/ikke bestått).

PENSUM

EKSAMENSBESKRIVELSE

Side 42 av 202

(Fag 3 - Musikk for Lærerutdanning 1-7 Nesna-Levanger-Bodø)

Musikk 1A MUS1001Undervisningen retter seg mot å gi grunnleggende musikkopplæring bådeteoretisk og praktisk gjennom musisering (sang, dans og spill), komponering oglytting. Kunnskap om ulike musikalske sjangre og musikkformer samt musikkteoriinngår i undervisningen. Emnet vil også gi studentene grunnleggende innsikt imusikk som fag i grunnskolen. Studiet gir grunnlag for å lede og evaluerelæreprosesser i musikkfaget, og belyser ulike musikkdidaktiske perspektiv. Fokusvil være rettet mot pedagogen som leder, veileder og inspirator.Semesteravgift kr. Pensumlitteratur ca. kr. 1200,-

MUSIKK 1A MUS1001

Studiepoeng 15,0

Nivå Lavere grad

Type emne Valgbart


Høst 2017/vår 2018


1. studieår




Søknadsfrist


Dessuten vil studiets innhold og organisering vurderes kontinuerlig gjennom jevnlige klassemøter.

EMNEEVALUERING

Side 43 av 202

Kunnskap

Studenten

* har kunnskap om musikkfaget sin rolle og funksjon i samfunnet i et historisk perspektiv og i forhold til gjeldende læreplan

* har kunnskap om barnekultur, barns musikalske utvikling og kreative uttrykksformer

* har kunnskap om grunnleggende arbeidsmåter og metoder i begynneropplæring i musikk

* har kunnskap om læring og erkjennelsesformer i kreative læreprosesser

* har grunnleggende kunnskap om ulike musikksjangrer og musikkulturer knyttet til ulike identiteter og samfunnsforhold

* har kunnskap om lærerens rolle som tilrettelegger og leder av undervisningsforløp i musisering, komponering og lytting

* har kunnskap om relevant fagterminologi som grunnlag for å forstå, analysere og notere musikk

* har kunnskap om tilgjengelige analoge og digitale læringsressurser og læringsmateriell til metodisk bruk i grunnleggende musikkopplæring

Ferdigheter

* kan uttrykke seg musikalsk og kreativt ved bruk av egen stemme, kropp, instrument og digitale verktøy

* kan akkompagnere elevene ved bruk av egnet akkompagnementsinstrument

* kan improvisere og komponere musikk med egen stemme, instrument og digitale verktøy

* kan legge til rette for og lede grunnleggende musikalske og kreative prosesser gjennom musisering, komponering og lytting

* kan planlegge, gjennomføre og evaluere musikkundervisning med tanke på tilpassa musikkopplæring

* behersker musikk fra ulike sjangre, historiske perioder og ulike kulturer

* behersker et variert repertoar av sanger, rim, regler, sangleker og danser

* kan ta i bruk grunnleggende ferdigheter i begynneropplæring og musikkundervisning generelt

Generell kompetanse

Studenten

* kan planlegge, gjennomføre og vurdere begynnerundervisning i musikk.

* kan bruke musikk som en del av tverrfaglig arbeid og tema- og prosjektarbeid.

* kan gjennom musikkundervisningen aktivisere og stimulere elevene sine evner til å skape, oppleve, uttrykke og reflektere.

* evner å legitimere musikkens rolle og funksjon i skole og samfunn forøvrig

Studiet vektlegger praktiske undervisningsformer i klasse og grupper. Studenten vil få erfaringer gjennom prosjektarbeid, skapende læreprosesseri tillegg til diskusjoner, forelesninger, selvstudier og egenøving. (Ansikt-til-ansikt, Nett- og samlingsbasert)


LÆRINGSUTBYTTE

UNDERVISNINGSFORM


Side 44 av 202

Hanken & Johansen 2013: Musikkundervisningens didaktikk. Oslo: Cappelen Damm as.

Sætre & Salvesen 2010: Allmenn musikkundervisning, Oslo: Gyldendal

Johansen, K.L. 2005: Komponering, kunnskap og kreativitet

Ratliff, B. 2016: Every Song Ever. New York. Farrar, Strauss and Giroux

Tronshaug, H.J.H og Tørnquist, S. 2010: Musikk i perspektiv 1. Bergen: Fagbokforlaget Kompendier (hørelære) Norsk sangbok

Anbefalt litteratur:

Johansen, K.L. (red) 2014 «Slik vi ser det». Levanger: HiNT.

Det er en fordel, men ikke et krav om studentene har erfaring fra sang, spill og/eller dans.

Det kreves obligatorisk deltakelse (OD) i all undervisning, med minimum 80 prosent frammøte.

Arbeidskrav (OA) som beskrevet i semesterplan skal bestås for å få avsluttende vurdering i emnet.

Mappe

Vurderingsmappen(MP) består av

1) Skriftlig oppgave med musikkdidaktisk vinkling

2) Komposisjon

3) Lytting og musikkorientering

Individuell vurdering

Bestått/ikke bestått

Praktisk gruppe eksamen (GR), Musisering og ledelse Individuell vurdering


PENSUM

ANBEFALTE FORKUNNSKAPER

EKSAMENSBESKRIVELSE

Side 45 av 202

(Fag 3 - Musikk for Lærerutdanning 1-7 Nesna-Levanger-Bodø)

Musikk 1B MUS1002Undervisningen retter seg mot å gi grunnleggende musikkopplæring bådeteoretisk og praktisk gjennom musisering (sang, dans og spill), komponering oglytting. Kunnskap om ulike musikalske sjangre og musikkformer samt musikkteoriinngår i undervisningen. Emnet vil også gi studentene grunnleggende innsikt imusikk som fag i grunnskolen. Studiet gir grunnlag for å lede og evaluerelæreprosesser i musikkfaget, og belyser ulike musikkdidaktiske perspektiv. Fokusvil være rettet mot pedagogen som leder, veileder og inspirator.Semesteravgift kr.Pensumlitteratur ca. kr. 1200,-Studietur

MUSIKK 1B MUS1002

Studiepoeng 15,0

Nivå Lavere grad

Type emne Valgbart


Høst 2018/vår 2019


2. studieår

Studiested Levanger og Nesna


Undervisningsspråk

Søknadsfrist

Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveisevaluering og sluttevaluering). Evaluering inngår som endel av universitetets kvalitetssikringssystem. Dessuten vil studiets innhold og organisering vurderes kontinuerlig gjennom jevnlige klassemøter.

EMNEEVALUERING

Side 46 av 202

Kunnskap

Studenten









Ferdigheter








* kan ta i bruk grunnleggende ferdigheter i begynneropplæringen og progresjonen i musikkfaget

Generell kompetanse

Studenten

* kan planlegge, gjennomføre og vurdere grunnleggende begynnerundervisning i musikk.


* kan aktivisere og stimulere elevene sin evner til å skape, oppleve, uttrykke og reflektere.


Studiet vektlegger praktiske undervisningsformer i klasse og grupper. Studenten vil få erfaringer gjennom prosjektarbeid, skapende læreprosesseri tillegg til diskusjoner, forelesninger, selvstudier og egenøving.

Undervisningen blir organisert både som klasse- og gruppeundervisning. Det gis individuell opplæring på hovedinstrument (sang, spill).


LÆRINGSUTBYTTE

UNDERVISNINGSFORM


Side 47 av 202





Tronshaug, H.J.H og Tørnquist, S. 2010: Musikk i perspektiv 1. Bergen: Fagbokforlaget

Kompendier (hørelære)

Norsk sangbok

Anbefalt litteratur: J

ohansen, K.L. (red) 2014 «Slik vi ser det». Levanger: HiNT.

Det er en fordel om studentene har erfaring fra sang, spill og/eller dans.


Arbeidskrav som beskrevet i semesterplan skal bestås for å få avsluttende vurdering i emnet.

Skriftlig skoleeksamen (S) i musikkdidaktikk 4 timer Individuell vurdering Gradert karakter

Skriftlig skoleeksamen (S) i lytting og musikkorientering 4 timer Individuell vurdering Gradert karakter

Muntlig eksamen (M) i gruppe, musisering og ledelse Individuell vurdering Gradert karakter

PENSUM


EKSAMENSBESKRIVELSE

Side 48 av 202

(Fag 3 - KRLE for Lærerutdanning 1-7 - Bodø)

KRLE 1A - Religioner, livssyn ogmangfold REL1001Emnet er ei grunnleggjande innføring i ulike religionar og livssyn, med vekt påforteljingar, høgtider, ritual, lære og etikk. I tillegg vil emnet vere det første møtetstudentane har med KRLE som undervisingsfag i skolen. Fagforståing, didaktiskplanlegging og utprøving av arbeidsmåtar vil derfor vere ein viktig del av faget.Semester avgift og pensumlitteratur. Utgifter til reise i samband med lokaleekskursjonar.

KRLE 1A - RELIGIONER, LIVSSYN OG MANGFOLD REL1001

Studiepoeng 15,0

Nivå Lavere grad

Type emne Valgbart


Høst 2017/vår 2018


1. studieår

Studiested Bodø



Søknadsfrist

KÅRE SIGVALDFUGLSETH

Emneansvarlig

Faggruppeleder



EMNEEVALUERING

Side 49 av 202

Kunnskap

Kandidaten:

* Har kunnskap om læreplanen i skulen og utviklinga av religions- og livssynsfaget.

* Har kunnskap om ulike didaktiske tilnærmingar i skulefaget

* Har kjennskap til kunnskapsgrunnlag og forskingstradisjonar i faget.

* Har kunnskap om sentrale sider ved tekstar, forteljingar, høgtider, lære, ritual, etikk og estetikk i verdsreligionane og livssynshumanismen, ogkorleis dette blir brukt i undervisninga i skulen.

* Har kunnskap om pluralisering, sekularisering og religions- og livssynskritikk som bakgrunnsorientering for andre delar av faget.

Ferdigheiter:

Kandidaten:

* Har planlagt, gjennomført og vurdert KRLE-undervisning

* Har prøvd ut varierte arbeidsmåtar som integrerer begynnaropplæring og dei grunnleggjande ferdigheitene.

* Kan identifisere utfordringar knytte til korleis skulen og elevane møter livssynsmangfald og etisk mangfald

* Har samarbeidd med elevar, kollegaer, føresette og aktørar i lokalsamfunnet.

Generell kompetanse

* Kan drøfte kva religion og livssyn kan ha å seie for den enkelte og for samfunnet.

* Kan reflektere over kva det inneber å vere KRLE-lærar.

* Kan reflektere kritisk over skulefaget.

Undervisninga vekslar mellom sjølvstudium, førelesingar, arbeid med oppgåver individuelt og i grupper, seminar med samtalar og diskusjonar,samt munnlege og skriftlige studentpresentasjonar om teori og praksis. Ved semesterstart vert det lagt fram ein plan for undervisninga og andreaktivitetar med fristar for gjennomføring av arbeidsoppgåvene. I kurset vert det lagt stor vekt på at studentane skal få vere aktive deltakarar iundervisninga.

Arbeidskrava vert lagt opp for å stø og fremje arbeidet med å nå læringsutbyta i emnet og studentane skal arbeide med å gje tilbakemeldingar tilkvarandre. Arbeidskrava i KRLE skal saman med anna undervisning, hjelpe studentane i arbeidet med å nå læringsutbytta i emnet.

I nettbaserte studium er det krav om samband på Internett med breibandkvalitet, eigen datamaskin med webkamera og headsett. Fleirearbeidsoppgåver er definerte som arbeidskrav som må vere godkjende før ein får lov til å gå opp til eksamen, andre går inn i mappevurderinga tileksamen (eksamensmappe). Det kan vere at obligatoriske ekskursjonar vert lagt utanom undervisningstida.

LÆRINGSUTBYTTE


Side 50 av 202

Aadnanes, Per M. (2012): Livssyn. 4. utg. Oslo: Universitetsforlaget. Side 9-215 (206 sider).

Baumfield, Vivvian (2002): Thinking through Religious Education. Cambridge: Chris Kington Publishing

Gilhus, Ingvild Sælid og Mikaelsson, Lisbeth (red.) (2007): Verdens ledende religioner Oslo: Pax forlag. Kapittel 1, 3 -6 og 9-10 (348 sider)

Jacobsen, Knut og Thelle, Notto (1999): Hinduismen og buddhismen. Kristiansand: Høyskoleforlaget. Side 33-63, 77-136, 172-266 (183 sider)

Kraft, Siv Ellen og Natvik, Richard J. (2006): Metode i religionsvitenskap. Oslo: PAX (274 sider)

Sødal, Helje Kringlebotn (red.) (2009): Religions- og livssynsdidaktikk. Kristiansand: Høyskoleforlaget (182 sider)

Opsal, Jan (2016). Islam. Lydighetens vei. Oslo: Universitetsforlaget (300 sider).

Kompendium (digitalt, open tilgang):

Afdal, Geir et al. (2008): "Å se det felles i det forskjellige". I Prismet, Nr. 3, side 152-164 (12 sider)Lied, Sidsel (2009): "Mangfold i det livstolkningsplurale norske klasserommet. Utfordringer og muligheter for lærerutdanningen". I: Acta Didactica,2009, Vol. 3, Nr. 1, (23 sider)Lied, Sidsel (2005): "Forholdet mellom elev og lærer i KRL-faget: et asymmetrisk eller dialogisk forhold". I Prismet, årg. 56, h. 1, s. 5-21 (16sider)

Læreplanen i KRLE for grunnskulen

Praksis er ein integrert del av KRLE-faget. Det blir lagt vekt på at studentane skal dokumentere læringsutbytte i tilknyting til praksis, til dømes i eitav arbeidskrava. Viktige tema for praksis i KRLE er; etablering av ein tolerant læringskultur og utprøving av varierte arbeidsformer i KRLE. Sjå elleseigen praksisplan.

Obligatorisk deltaking (OD): Obligatorisk deltaking på minimum 80 % av all timeplanlagt undervisning. Blir vurdert til godkjent/ Ikkje godkjent.Deltakinga må vere godkjent før kandidaten tar eksamen i emnet.

Ekskursjonar er ein del av den obligatoriske deltakinga på studiet. Desse kan leggast utanom timeplanlagt undervisning.

Obligatorisk arbeid (OA):

Studentane skal gjennom studiet levere inn ulike arbeid som er gjort individuelt og i grupper. Det obligatoriske arbeidet blir vurdert som bestått/ikkjebestått. Obligatorisk arbeid må vere bestått før kandidaten tar eksamen i emnet.

Mappeeksamen (MA):

Eit utval av dei obligatoriske arbeida skal leverast i ei eksamensmappe. Kriteria for utvalet blir kjend 14 dagar før innlevering. Mappa blir vurdertmed gradert karakter A-F. Mappa tel 40 % av samla karakter i emnet.

Munnleg eksamen (MU): Individuell munnleg eksamen. Eksamen blir vurdert med gradert karakter A-F. Den munnlege eksamen tel 60 % av samlakarakter i emnet.

PENSUM


PRAKSIS

EKSAMENSBESKRIVELSE

Side 51 av 202

Bodø - Samlet vurdering (første gang 2017 høst).Bodø - Obligatorisk deltakelse - minimum 80%, teller 0/100 av karakteren (første gang 2017 høst).Bodø - Obligatorisk arbeid, teller 0/100 av karakteren (første gang 2017 høst).Bodø - Mappe, teller 40/100 av karakteren (første gang 2017 høst).Bodø - Muntlig eksamen - individuell, teller 60/100 av karakteren (første gang 2017 høst).

VURDERINGSORDNING

Side 52 av 202

(Fag 3 - KRLE for Lærerutdanning 1-7 - Bodø)

KRLE 1B REL1002KRLE 1b vil gi ei grundig innføring i kristendomskunnskap, samt fagområdet etikkog filosofi. I kristendomsdelen legg vi særleg vekt på historie, lære, mangfald ogpraksis. I tillegg skal kandidaten halde fram arbeidet med å utvikle sin didaktiskekompetanse innanfor KRLE.Semester avgift og pensumlitteratur. Utgifter i samband med lokale ekskursjonar.

KRLE 1B REL1002

Studiepoeng 15,0

Nivå Lavere grad

Type emne Valgbart


Høst 2018/vår 2019


2. studieår

Studiested Bodø


Undervisningsspråk

Søknadsfrist


EMNEEVALUERING

Side 53 av 202

Kunnskap:

Kandidaten:

* Har kunnskap om didaktiske utfordringar som er spesielle for faget.

* Har meir omfattande kunnskap om didaktiske tilnærmingar til skulefaget og forskingstradisjonar i skulefaget og studiefaget.

* Har kunnskap om tekstar, forteljingar, høgtider, lære, ritual, etikk og estetikk innanfor kristendommen.

* Har kunnskap om eit utval kristne kyrkjesamfunn * Har kunnskap om kristendommens historie fram til og med reformasjonen.

* Har kunnskap om filosofiens historie, med vekt på antikken, og om utfordringar knytte til arbeidet med filosofiske problemstillingar i skulen.

* Har kunnskap om grunnlagsetikk og grunnlagsetikkens rolle i arbeidet med etiske problemstillingar.

Ferdigheiter

Kandidaten:

* Kan planlegge, gjennomføre og vurdere KRLE- undervisning i faget som grunnlag for elevretta vurdering.

* Kan bruke varierte arbeidsmåtar som integrerer begynnaropplæring og dei grunnleggande ferdigheitene.

* Kan nytte etiske grunnlagsteoriar på emne frå profesjonsetikken og på elevorientert områdeetikk.

* Kan handtere utfordringar knytte til korleis skulen og elevane møter livssynsmangfald og etisk mangfald.

* Kan samarbeide med elevar, kollegaer, føresette og aktørar i lokalmiljøet.

Generell kompetanse

Kandidaten:

* Kan grunngjeve synspunkt på kva det inneber å vere KRLE-lærar.

* Kan gjere greie for og ta stilling til etiske spørsmål om gjeld skulen og elevane.

* Kan reflektere kritisk over skulefaget og vidareformidle forsking om barn, religion og livssyn.

KRLE 1a 1-7 i grunnskulelærarutdanninga.



I nettbaserte kurs er det krav om samband på Internett med breibandkvalitet, eigen datamaskin med webkamera og headsett. Fleirearbeidsoppgåver er definerte som arbeidskrav som må vere godkjende før ein får lov til å gå opp til eksamen, andre går inn i mappevurderinga tileksamen (eksamensmappe). Det kan vere at obligatoriske ekskursjonar vert lagt utanom undervisningstida.

LÆRINGSUTBYTTE

FORKUNNSKAPSKRAV


Side 54 av 202

Domaas, Ola Erik (1996): Tradisjonens tro: kristen troslære for lærerstudenter. Oslo: Tano Aschehaug (128 sider)

Eidhamar, Levi Geir, Paul Leer-Salvesen, Vigdis Hølen (2007): Den Andre: etikk og filosofi i skolen. 2. utg Kristiansand: Høyskoleforlaget (330sider)

Elstad, Hallgeir (2005): Nyere norsk kristendomshistorie. Bergen: Fagbokforlaget (97 sider)

Fuglseth, Kåre (red.)(2014): RLE i klemme: ein studie av det erfarte RLE-faget. Trondheim : Akademika. Kapittel 7, 8, 10, 11, 13 og 15. (130 sider)

Furre, Berge: Røtter, tistlar og tornar- kristendom i eit historisk riss. Bergen: Fagbokforlaget (126 sider)

Kvalvaag, Robert W. (2003): Fra Moses til Marley. Bergen: Fagbokforlaget (200 sider)

Kjørven, Ole Kolbjørn, Inger Marie Lindboe (2005): Det nye testamentet: en innføring i utvalgte tekster. Bergen: Fagbokforlaget s. 11-57, 76-146,184-209 (140 sider)

Neegaard, Gunnar (2005): Reformasjonen og Luther. Bergen: Fagbokforlaget (117 sider)

Straum, Olav-Kansgar (2004): Norrøn tro og kristninga av Norge. Bergen: Fagbokforlaget (70 sider)

Sødal, Helje Kringleboten (2002): Det Kristne Norge: innføring i konfesjonskunnskap. Kristiansand: Høyskoleforlaget (300 sider)

Den heilage skrift Bibelen, Oslo: Det norske bibelselskap

BibelenLæreplanen i KRLE for grunnskulen

Praksis er ein integrert del av KRLE-faget. Det blir lagt vekt på at studentane skal dokumentere læringsutbytte i tilknyting til praksis, til dømes i eitav arbeidskrava. Viktige tema for praksis i KRLE er; begynnaropplæring, heim- skulesamarbeid og vurdering av og utprøving av læremiddel iKRLE, inkludert digitale læremiddel. Sjå elles eigen praksisplan.

Obligatorisk deltaking (OD): Obligatorisk deltaking på minimum 80 % av all timeplanlagt undervisning. Blir vurdert til godkjent/ Ikkje godkjent.Deltakinga må vere godkjent for å få ta eksamen i emnet.



Studentane skal gjennom året samle ulike arbeid i ei mappe. Mappa blir vurdert som bestått/ikkje bestått. Alle obligatoriske arbeid må vere beståttfør kandidaten tar eksamen i emnet.

Mappe (MA): Kriteria for utvalet i eksamensmappa blir levert ut 14 dagar før innlevering. Mappa blir vurdert med gradert karakter A-F. Mappa blirvurdert med bestått/ikkje bestått.

Skriftleg eksamen (S): Individuell 6-timars skriftleg eksamen. Eksamen tel 100% av karakteren i faget. Eksamen blir vurdert med gradert karakterA-F.

PENSUM


PRAKSIS

EKSAMENSBESKRIVELSE

Side 55 av 202

(Fag 3 - Engelsk for Lærerutdanning 1-7 - Levanger)

Engelsk 1A - Språkferdighet ogkommunikasjon ENG1003Engelsk 1, del 1 og del 2, utgjør til sammen Engelsk 1 for GLU 1-7, 30studiepoeng, som er et valgemne i grunnskolelærerutdanningen. Engelsk 1 for1.-7. trinn omfatter emnene språk og språkferdighet og fonetikk. Emnet gir innsikt iteori og praktiske metoder innenfor moderne språkopplæring (fagdidaktikk).Semester avgift og pensumlitteratur. Som en del av emnet inngår en studietur påto uker til The Norwegian Study Centre i York, Storbritannia. Under studieturen iYork, er det krav om 100 % oppmøte.Kostnader: Studieturen til York medfører kostnader på ca. kr. 4000,- for kurs ogopphold. I tillegg må studentene betale reise tur-retur York, samt dekke utgifter tildiverse skolebesøk (ca. kr. 350,-) og utflukter.

ENGELSK 1A - SPRÅKFERDIGHET OG KOMMUNIKASJON ENG1003

Studiepoeng 15,0

Nivå Lavere grad

Type emne Obligatorisk. Tilbys ikke somfrittstående emne.


Høst 2017/vår 2018


1. studieår

Studiested Levanger


Undervisningsspråk Engelsk

Søknadsfrist

STEVEN WILLIAMS

Emneansvarlig

Universitetslektor i engelsk

Tlf: +47 7402 2512E-post:[email protected]


EMNEEVALUERING

Side 56 av 202

KUNNSKAP Kandidaten

- har kunnskap om ordforråd, uttale og grammatikk - har kunnskap om utviklingen av engelsk som verdensspråk og ulike varianter av engelsk- har kunnskap om barns språklæring i et andrespråksperspektiv (fagdidaktikk) med fokus på begynneropplæring- har kunnskap om læreplanen for engelskfaget i skolen for 1.-7.trinn og kjennskap til utviklingen av grunnleggende ferdigheter

FERDIGHETER Kandidaten - kan kommunisere godt både skriftlig og muntlig, med presisjon, flyt og sammenheng tilpasset sjanger og situasjon, og kan uttale seg utenkommunikasjonsforstyrrende elementer for å være en god språkmodell for elevenekan veilede elevene i deres språkutvikling både muntlig og skriftlig - kan lære elevene om språkets oppbygning - kan anvende fagkunnskapen didaktisk og reflektert i henhold til Kunnskapsløftet

GENERELL KOMPETANSE Kandidaten- kan formidle relevant fagstoff og kommunisere på en måte som er tilpasset målgruppe og situasjon- kan reflektere over egen læring og praksis- kan arbeide selvstendig og sammen med andre for å løse problemer knyttet til elevers læring og utvikling i engelskfaget- kan holde ved like og utvikle sin egen kompetanse innen språk og didaktikk

Det kreves ingen forkunnskaper utover opptakskrav i studieplanen for Bachelor grunnskolelærerutdanning 1-7.

Bodø/ Levanger: Ansikt-til-ansikt.

Nesna: Samlingsbasert

Engelsk brukes som arbeidsspråk i studiet. Muntlig språkferdighet utvikles best gjennom arbeidsformer som gir studentene store muligheter til åpraktisere engelsk muntlig. Dels skjer dette ved øving i timene, dels også ved samtaletrening i grupper og samlet klasse. I løpet av hele studiet vilstudentene få i oppdrag å holde presentasjoner.

Undervisningen og andre lærerstyrte aktiviteter er organisert som klasseundervisning og i mindre grupper. I de fleste undervisningsopplegg er detnaturlig å bruke en kombinasjon av flere arbeidsformer, f.eks. forelesning, gruppearbeid og diskusjoner.

Pensum: Flognfeldt, Mona E. & Lund, Ragnhild E. (2016). English for Teachers and Learners. Cappelen Damm Akademisk. Mangler ISBN

Fremmedspråksenteret (udatert). Grunnleggende ferdigheter. http://www.fremmedspraksenteret.no/nor/fremmedspraksenteret/larings---ressurser/grunnleggende-ferdigheter

Munden, Juliet (2014). Engelsk på mellomtrinnet : A Teacher's Guide. Oslo: Gyldendal akademisk. ISBN 978-82-05-46880-1

Munden, Juliet & Myhre, Astrid (2015). Twinkle Twinkle: English 1-4 (3rd ed.). Oslo: Cappelen Damm akademisk. ISBN 978-82-02-48376-0

Anbefalt litteratur: Dypedahl, Magne & Hasselgård, Hilde (2008). Exploring English : Språklæring og kommunikasjon for videregående skole. Oslo: Cappelen. ISBN978-82-02-27754-3

Behersker godt engelsk skriftlig og muntlig.

LÆRINGSUTBYTTE

FORKUNNSKAPSKRAV

UNDERVISNINGSFORM


PENSUM


Side 57 av 202

Ingen

Praksis er en del av engelskfaget i lærerutdanningen og erfaringer studentene gjør i praksis, må være utgangspunkt for drøfting og analyse istudiet. En presisering og konkretisering av arbeidet i forbindelse med praksisperiodene vil gå frem av praksisplanen.

SK (100 %): Individuell skriftlig eksamen 6 timer. Karakterskala A-F.

OD (G/IG) Undervisningen er obligatorisk. At frammøte er obligatorisk, innebærer at studentene skal delta på minst 80 % av undervisningen. Understudieturen i York, er det krav om 100 % oppmøte.

OA (B/IB) Studenten må levere inn 2-3 skriftlige arbeidskrav. Arbeidskravene må være godkjente for å få gå opp til eksamen.

Levanger - Samlet vurdering (første gang 2017 høst).Levanger - Obligatorisk arbeid - 2 - 3 skriftlige innleveringer, teller 0/100 av karakteren (første gang 2017 høst).Levanger - Obligatorisk deltakelse, teller 0/100 av karakteren (første gang 2017 høst).Levanger - Individuell skriftlig eksamen, 6 Timer. Teller 100/100 av karakteren (første gang 2017 høst).


PRAKSIS

EKSAMENSBESKRIVELSE

VURDERINGSORDNING

Side 58 av 202

(Fag 3 - Engelsk for Lærerutdanning 1-7 - Levanger)

Engelsk 1B ENG1004Engelsk 1, del 1 og Engelsk 1, del 2, utgjør til sammen Engelsk 1, 30 studiepoeng,som er et valgemne i grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn. Engelsk for 1.- 7.trinn, del 2, gir innføring i fagdidaktikk og litteratur for elever på barnetrinnet.Semester avgift og pensumlitteratur.

ENGELSK 1B ENG1004

Studiepoeng 15,0

Nivå Lavere grad



Høst 2018/vår 2019


2. studieår

Studiested Bodø, Levanger,Nesna.


Undervisningsspråk

Søknadsfrist


EMNEEVALUERING

Side 59 av 202

KUNNSKAP

Kandidaten

- har kunnskap om læreplanen for engelskfaget i barneskolen, kunnskap om ulike læringsarenaer og kjennskap til utviklingen av grunnleggendeferdigheter

- har kjennskap til hvordan litteratur, levesett, omgangsformer og verdier i engelsktalende land kan anvendes i engelskfaget

- har kunnskap om ulike litterære sjangere og deres sentrale kjennetegn, med hovedvekt på tekster for barn og unge

- har kunnskap om nasjonale prøver og kartleggingsverktøy

FERDIGHETER

Kandidaten

- kan tilpasse muntlig og skriftlig språkbruk til sjanger og situasjon

- kan anvende fagkunnskapen didaktisk og reflektert i henhold til Kunnskapsløftet og kan planlegge, lede og veilede elevers læringsarbeid

- kan planlegge, lede og veilede elevers læringsarbeid som fremmer utvikling av grunnleggende ferdigheter

- kan analysere, velge ut og tilrettelegge for arbeid med engelskspråklige tekster for barn og ungdom og kan legge til rette for elevers arbeid medengelskspråklige tekster og utforskning av levesett, omgangsformer og verdier i engelsktalende land

GENERELL KOMPETANSE

Kandidaten

- kan formidle relevant fagstoff og kommunisere på en måte som er tilpasset målgruppe og situasjon

- kan reflektere over egen læring og praksis

- kan arbeide selvstendig og sammen med andre for å løse problemer knyttet til elevers læring og utvikling i engelskfaget

Kandidaten må ha gjennomgått Engelsk 1, del 1.

Bodø/ Levanger: Ansikt-til-ansikt




LÆRINGSUTBYTTE

FORKUNNSKAPSKRAV

UNDERVISNINGSFORM


Side 60 av 202

Ahlberg, Janet (2001). The Jolly Postman, or Other People¿s Letters. Flere utgaver kan brukes.

Applegate, Katherine (2012). The One and Only Ivan. New York: HarperCollins Children's. ISBN 978-0-00-745533-1 Andre utg. kan også brukes.

Birketveit, Anna & Williams, Gweno (2013 ). Literature for the English Classroom. Theory into practice. Fagbokforlaget. ISBN: 978-82-450-1382-5

Blackman, Marjorie / Noughts and Crosses eller Boys Dont't Cry. Flere utgaver kan brukes.

Brett, Jan (2014). The Mitten. New York: Putnam Publishing Group. ISBN 978-0399252969 Andre utg. kan også brukes.

Carle, Eric (2011). The Very Hungry Caterpillar. (Big board format). London: Puffin. ISBN 978-0-141338484 Denne, eller andre utg. i stort formatanbefales, men også utg. i lite format kan brukes.

Dahl, R. Matilda (2013). Puffin. London. ISBN 9780141346342

Derry, T. Horrible Histories. Flere utgaver kan brukes.

Donaldson, Julia (2016). Spinderella. Egmont. ISBN: 9781405282727

Dr. Seuss (2003). Green Eggs and Ham. London: Collins. ISBN 0-00-715846-7 Andre utg. kan også brukes.

Fine, A. Diary of a Killer Cat. Flere utgaver kan brukes.


Munden, Juliet & Myhre, Astrid (2015). Twinkle Twinkle : English 1-4. (3rd ed.). Oslo: Cappelen Damm akademisk. ISBN 978-82-02-48376-0

O'Driscoll, James (2009). Britain : For Learners of English. Oxford: Oxford University Press. ISBN 978-0-19-430644-7

Pichon, L. (2011). The Brilliant World of Tom Gates. Scholastic. ISBN 9781407120690

Rai, B. Soccer Squad. Flere utgaver kan brukes.

Walliams, D. (2013) The boy in the Dress. Harper Collins Children¿s Books. ISBN 9780007279043

Williams, Jessica (2013). American Studies : Reading, Writing . (2nd ed.). Cambridge: Cambridge University Press. (Academic Encounters ; 2)ISBN 978-1-107-64791-6

Et utvalg dikt av Michael Rosen, Roger McGough og Ahlgren ("School poetry")

Skriftlig eksamen: Alle

Muntlig eksamen: Ingen


PENSUM


PRAKSIS

Side 61 av 202

MU: Muntlig eksamen i gruppe (100%) A-F

AK (B/IB) Underveis i studiet leverer studentene skriftlige arbeider (arbeidskrav) som de vil få uformelle tilbakemeldinger på. Muntligepresentasjoner til avtalt tid. Arbeidskravene må være godkjente for å få gå opp til eksamen.

MA (B/IB) En viktig del av studieopplegget er arbeidet med en mappe med et utvalg tekster som skal leveres til avtalt tid. I løpet av studiet vilkandidatene få veiledning på denne skriveprosessen.

OD (G/IG) Undervisningen er obligatorisk. Dette begrunnes ut fra prinsippet om felles ansvar for egen og andres læring.

At frammøte er obligatorisk, innebærer at studentene skal delta på minst 80 % av undervisningen.

EKSAMENSBESKRIVELSE

Side 62 av 202

(Fag 3 - Kunst og håndverk for Lærerutdanning 1-7 - Levanger)

Kunst og håndverk 1A KHV1003Kunst og håndverk 1 gir innføring i visuell kunst. Studenten får erfaring medvarierte arbeidsmetoder og ulike medier knyttet til grunnopplæring i gjeldendelæreplan for trinn 1¿7 i grunnskolen. Emnet vektlegger arbeid med todimensjonaleuttrykksformer.Semester avgift og pensumlitteratur.Materialavgift kr 400,-.

KUNST OG HÅNDVERK 1A KHV1003

Studiepoeng 15,0

Nivå Lavere grad



Høst 2017/vår 2018


1. studieår




Søknadsfrist

NINNI ANITA ROTMOOLSEN

Emneansvarlig

Universitetslektor



Læringsutbytte

KUNNSKAP Kandidaten - har kunnskap om relevante materialer, teknikker, redskap og estetiske virkemidler - har kunnskap om hvordan analoge og digitale uttrykksformer innenfor kunst kan tolkes og brukes som utgangspunkt for barns skapende arbeid igrunnopplæringen - har kunnskap om barns todimensjonale ytringsformer med tilhørende teorier om estetiske læringsprosesser, opplevelse, leik og kreativitet - har kunnskap om gjeldende regler om opphavsrett, personvern og kildekritikk

FERDIGHETER Kandidaten - kan beherske grunnleggende teknikker og ferdigheter i ulike materialer tilpasset todimensjonalt arbeid - kan arbeide målrettet med ideutvikling, dokumentasjon og vurdering, også av egne skapende prosesser - kan organisere utstillinger av elevarbeider og på andre måter synliggjøre faget på ulike arenaer - kan bruke fagets innhold, arbeidsmåter og teori i undervisningsplanlegging, gjennomføring og læringsorientert vurdering på en måte som ogsåivaretar de fem grunnleggende ferdighetene

GENERELL KOMPETANSE Kandidaten - kan gjøre rede for hvordan skapende arbeid med materialer utfordrer sanser, engasjerer følelser, krever konsentrasjon og aktiviserer kroppen - kan utnytte elevmangfoldet som utgangspunkt for tilpasset opplæring - kan gjøre rede for hvordan valg av materialer, arbeidsformer og tema ivaretar miljøet

EMNEEVALUERING

LÆRINGSUTBYTTE

Side 63 av 202

Bodø, Levanger: Ansikt-til-ansikt

Nesna: Nett- og samlingsbasert

Arbeidsformene varierer mellom forelesninger, individuelt arbeid, gruppearbeid, utstillinger og muntlige presentasjoner. Dokumentasjon avarbeidsprosesser kan skje gjennom analoge- og eller digitale logger. Det kreves betydelig arbeidsinnsats gjennom selvstudium ut over oppsattundervisningstid.

Pensum:

Aure, V., Illeris, H., & Örtegren, H. (2009). Konsten som läranderesurs : Syn på lärande, pedagogiska strategier och social inklusjon på nordiskakonstmuseer (NAM publikation, 47). Skärhamn: Nordiska akvarellmuseet.

Danbolt, G., & Flottorp, V. (1997). Norsk kunsthistorie : Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag (Samlagets bøker for høgare utdanning). Oslo:Samlaget.

Haabesland, A., & Vavik, R. (2000). Kunst og håndverk : Hva og hvorfor. Bergen: Fagbokforl.

Kompendium for GLU trinn 1-7 (2017) Nord universitet: Bodø/Nesna/Levanger.

20% lokal pensum i artikkelformat.


Edwards, B. (1982). At tegne er at se : Indføring i frihåndstegning. København: Nyt Nordisk Forlag Arnold Busck.

Edwards, B. (2013). Drawing on the Right Side of the Brain : A Course in Enhancing Creativity and Artistic Confidence. New York: Souvenir Press.

Gustavsson, B. (2004). Kunskap i det praktiska. Lund: Studentlitteratur.

Hopperstad, M. (2005). Alt begynner med en strek- : Når barn skaper mening med tegning. Oslo: Cappelen akadmisk forl.

Johannessen, A. (2003). Grunnbok i bildeskaping : Med kunstnere i modernismen og samtidskunsten som forbilder. Bergen: Fagbokforl.

Ingen

Studenten skal gjennomføre undervisningsopplegg i kunst og håndverk.

MA - Praktisk individuelt skapende arbeid 60% A-F.

MU - Muntlig eksamen 40% A-F.

AK - Praktiske, muntlige og skriftlige arbeidskrav må være godkjent før eksamen.

OD 80%.

UNDERVISNINGSFORM


PENSUM


PRAKSIS

EKSAMENSBESKRIVELSE

Side 64 av 202

Levanger - Samlet vurdering (første gang 2017 høst).Levanger - Obligatorisk deltakelse - minimum 80%, teller 0/100 av karakteren (første gang 2017 høst).Levanger - Obligatorisk arbeid - Praktiske, muntlige og skriftlige, teller 0/100 av karakteren (første gang 2017 høst).Levanger - Muntlig eksamen - individuell, teller 40/100 av karakteren (første gang 2017 høst).Levanger - Mappe - Praktisk, individuelt skapende arbeid, teller 60/100 av karakteren (første gang 2017 høst).

VURDERINGSORDNING

Side 65 av 202

(Fag 3 - Kunst og håndverk for Lærerutdanning 1-7 - Levanger)

Kunst og håndverk 1B KHV1004Emnet vektlegger arbeid med håndverk, redskaper, materialer og teknikker itredimensjonale uttrykksformer. Lek, utprøving og utforsking i materialer stårsentralt. Materialer, farger, former og digitale uttrykk bearbeides med metoder ogverktøy tilpasset trinn 1-7.Semester avgift og pensumlitteratur.Materialavgift kr 400,-

KUNST OG HÅNDVERK 1B KHV1004

Studiepoeng 15,0

Nivå Lavere grad

Type emne Obligatorisk. Tilbys ikke somenkeltståendeemne.


Høst 2018/vår 2019


2. studieår



Undervisningsspråk

Søknadsfrist


Læringsutbytte

KUNNSKAP Kandidaten

- har kunnskap om relevante materialer, teknikker, redskap og estetiske virkemidler - har kunnskap om hvordan analoge og digitale uttrykksformer innenfor kunst kan tolkes og brukes som utgangspunkt for unge menneskersskapende arbeid - har kunnskap barns tredimensjonale ytringsformer med tilhørende teorier om estetiske læringsprosesser, opplevelse , leik og kreativitet.

FERDIGHETER Kandidaten - kan arbeide målrettet med ideutvikling, materialer, teknikker til dokumentasjon og vurdering, også av egne skapende prosesser - kan formidle mangfoldet i lokal og global kunst- og formkultur på varierte måter og med det stimulere til helhetstenkning og miljøbevissthet - kan bruke og vedlikeholde redskap, apparat og maskiner og ta ansvar for arbeidsmiljø og sikkerhet på verkstedene (HMS-rutiner) - kan bruke tegning både som språkform og som verktøy i skissearbeid, konseptutvikling og arbeidstegninger i gitt målestokk

GENERELL KOMPETANSE Kandidaten - er fortrolig med erfaringsbaserte læringsformer og har innsikt i hvordan selvstendige undersøkelser og skapende arbeidsformer kan bidra til åløse ulike form- relaterte problem - kan utnytte elevmangfoldet som utgangspunkt for tilpasset opplæring - kan innby andre fag til praktisk, teoretisk og didaktisk samarbeid og generere tverrfaglige og vitenskapelig utforskende arbeids- ogforståelsesformer - kan gjøre rede for hvordan skapende arbeid med materialer utfordrer sanser, engasjerer følelser, krever konsentrasjon og aktiviserer kroppen

EMNEEVALUERING

LÆRINGSUTBYTTE

Side 66 av 202

Bodø, Levanger: Ansikt-til-ansikt.


Arbeidsformene varierer mellom forelesninger, individuelt arbeid, gruppearbeid, utstillinger og muntlige presentasjoner.

Dokumentasjon av arbeidsprosesser kan skje gjennom analoge- og eller digitale logger.

Det kreves betydelig arbeidsinnsats gjennom selvstudium ut over oppsatt undervisningstid.

Pensum:

Bamford, A. (2006). The wow factor : Global research compendium on the impact of the arts in education. Münster: Waxmann.

Danbolt, Gunnar (2014) Frå modernisme til det kontemporære: tendenser i norsk samtidskunst. Oslo: Samlaget.

Einmo, A., & Hestad, A. (1999). Harde og plastiske materialer : Tre, metall, leire (Fellesutg. bokmål/nynorsk. ed.). Vollen: Tell forl.

Gombrich, E. (2007). The History of Art. London: Phaidon. Haabesland, A., & Vavik, R. (2000). Kunst og håndverk : Hva og hvorfor. Bergen:Fagbokforl.




Brekke, N., Nordhagen, P., & Lexau, S. (2008). Norsk arkitekturhistorie : Frå steinalder og bronsealder til det 21. hundreåret (2. utg. ed., Samlagetsbøker for høgare utdanning). Oslo: Samlaget.

Eikenes, A. (2008) Tråd Oslo Unika : Norges husflidslag 978-82-91195-36-0

Garvin, E. G. (2009) Med kniv og fantasi. Spikke med barn Oslo Norges Husflidslag 978-82-529-2167-0

Lund, N. (2001). Arkitekturteorier siden 1945. København: Arkitektens Forlag.

Tveterås, F. (2002) Samisk kunst og kunsthåndverk I: Samisk kunst- og kulturhistorie . red Tveterås, F., S. 73-88. Nesbru Vett & Viten

Ingen



S - Skriftlig eksamen 40% A-F.


OD 80%.

UNDERVISNINGSFORM


PENSUM


PRAKSIS

EKSAMENSBESKRIVELSE

Side 67 av 202

Side 68 av 202

(Fag 4 - Engelsk for Lærerutdanning 1-7)

Engelsk 1A, Språkferdighet ogkommunikasjon ENG1003Engelsk 1, del 1 og del 2, utgjør til sammen Engelsk 1 for GLU 1-7, 30studiepoeng, som er et valgemne i grunnskolelærerutdanningen. Engelsk 1 for1.-7. trinn omfatter emnene språk og språkferdighet og fonetikk. Emnet gir innsikt iteori og praktiske metoder innenfor moderne språkopplæring (fagdidaktikk).Semester avgift og pensumlitteratur. Som en del av emnet inngår en studietur påto uker til The Norwegian Study Centre i York, Storbritannia. Under studieturen iYork, er det krav om 100 % oppmøte.Kostnader: Studieturen til York medfører kostnader på ca. kr. 4000,- for kurs ogopphold. I tillegg må studentene betale reise tur-retur York, samt dekke utgifter tildiverse skolebesøk (ca. kr. 350,-) og utflukter.

ENGELSK 1A, SPRÅKFERDIGHET OG KOMMUNIKASJON ENG1003

Studiepoeng 15,0

Nivå Lavere grad



Høst 2019


3. studieår

Studiested Levanger



Søknadsfrist

STEVEN WILLIAMS

Emneansvarlig

Universitetslektor i engelsk

Tlf: +47 7402 2512E-post:[email protected]


EMNEEVALUERING

Side 69 av 202

KUNNSKAP Kandidaten

- har kunnskap om ordforråd, uttale og grammatikk - har kunnskap om utviklingen av engelsk som verdensspråk og ulike varianter av engelsk- har kunnskap om barns språklæring i et andrespråksperspektiv (fagdidaktikk) med fokus på begynneropplæring- har kunnskap om læreplanen for engelskfaget i skolen for 1.-7.trinn og kjennskap til utviklingen av grunnleggende ferdigheter

FERDIGHETER Kandidaten - kan kommunisere godt både skriftlig og muntlig, med presisjon, flyt og sammenheng tilpasset sjanger og situasjon, og kan uttale seg utenkommunikasjonsforstyrrende elementer for å være en god språkmodell for elevenekan veilede elevene i deres språkutvikling både muntlig og skriftlig - kan lære elevene om språkets oppbygning - kan anvende fagkunnskapen didaktisk og reflektert i henhold til Kunnskapsløftet

GENERELL KOMPETANSE Kandidaten- kan formidle relevant fagstoff og kommunisere på en måte som er tilpasset målgruppe og situasjon- kan reflektere over egen læring og praksis- kan arbeide selvstendig og sammen med andre for å løse problemer knyttet til elevers læring og utvikling i engelskfaget- kan holde ved like og utvikle sin egen kompetanse innen språk og didaktikk

Det kreves ingen forkunnskaper utover opptakskrav i studieplanen for Bachelor grunnskolelærerutdanning 1-7.

Bodø/ Levanger: Ansikt-til-ansikt.




Pensum: Flognfeldt, Mona E. & Lund, Ragnhild E. (2016). English for Teachers and Learners. Cappelen Damm Akademisk. Mangler ISBN

Fremmedspråksenteret (udatert). Grunnleggende ferdigheter. http://www.fremmedspraksenteret.no/nor/fremmedspraksenteret/larings---ressurser/grunnleggende-ferdigheter


Munden, Juliet & Myhre, Astrid (2015). Twinkle Twinkle: English 1-4 (3rd ed.). Oslo: Cappelen Damm akademisk. ISBN 978-82-02-48376-0

Anbefalt litteratur: Dypedahl, Magne & Hasselgård, Hilde (2008). Exploring English : Språklæring og kommunikasjon for videregående skole. Oslo: Cappelen. ISBN978-82-02-27754-3

Behersker godt engelsk skriftlig og muntlig.

LÆRINGSUTBYTTE

FORKUNNSKAPSKRAV

UNDERVISNINGSFORM


PENSUM


Side 70 av 202

Ingen


SK (100 %): Individuell skriftlig eksamen 6 timer. Karakterskala A-F.

OD (G/IG) Undervisningen er obligatorisk. At frammøte er obligatorisk, innebærer at studentene skal delta på minst 80 % av undervisningen. Understudieturen i York, er det krav om 100 % oppmøte.

OA (B/IB) Studenten må levere inn 2-3 skriftlige arbeidskrav. Arbeidskravene må være godkjente for å få gå opp til eksamen.


PRAKSIS

EKSAMENSBESKRIVELSE

Side 71 av 202

(Fag 4 - Engelsk for Lærerutdanning 1-7)

Engelsk 1B ENG1004Engelsk 1, del 1 og Engelsk 1, del 2, utgjør til sammen Engelsk 1, 30 studiepoeng,som er et valgemne i grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn. Engelsk for 1.- 7.trinn, del 2, gir innføring i fagdidaktikk og litteratur for elever på barnetrinnet.Semester avgift og pensumlitteratur.

ENGELSK 1B ENG1004

Studiepoeng 15,0

Nivå Lavere grad



Høst 2019


3. studieår




Søknadsfrist

TONE STULER MYHRE

Emneansvarlig

Stipendiat i engelsk



EMNEEVALUERING

Side 72 av 202

KUNNSKAP

Kandidaten

- har kunnskap om læreplanen for engelskfaget i barneskolen, kunnskap om ulike læringsarenaer og kjennskap til utviklingen av grunnleggendeferdigheter

- har kjennskap til hvordan litteratur, levesett, omgangsformer og verdier i engelsktalende land kan anvendes i engelskfaget

- har kunnskap om ulike litterære sjangere og deres sentrale kjennetegn, med hovedvekt på tekster for barn og unge

- har kunnskap om nasjonale prøver og kartleggingsverktøy

FERDIGHETER

Kandidaten

- kan tilpasse muntlig og skriftlig språkbruk til sjanger og situasjon

- kan anvende fagkunnskapen didaktisk og reflektert i henhold til Kunnskapsløftet og kan planlegge, lede og veilede elevers læringsarbeid

- kan planlegge, lede og veilede elevers læringsarbeid som fremmer utvikling av grunnleggende ferdigheter

- kan analysere, velge ut og tilrettelegge for arbeid med engelskspråklige tekster for barn og ungdom og kan legge til rette for elevers arbeid medengelskspråklige tekster og utforskning av levesett, omgangsformer og verdier i engelsktalende land

GENERELL KOMPETANSE

Kandidaten

- kan formidle relevant fagstoff og kommunisere på en måte som er tilpasset målgruppe og situasjon

- kan reflektere over egen læring og praksis

- kan arbeide selvstendig og sammen med andre for å løse problemer knyttet til elevers læring og utvikling i engelskfaget

Kandidaten må ha gjennomgått Engelsk 1, del 1.

Bodø/ Levanger: Ansikt-til-ansikt




LÆRINGSUTBYTTE

FORKUNNSKAPSKRAV

UNDERVISNINGSFORM


Side 73 av 202

Ahlberg, Janet (2001). The Jolly Postman, or Other People¿s Letters. Flere utgaver kan brukes.

Applegate, Katherine (2012). The One and Only Ivan. New York: HarperCollins Children's. ISBN 978-0-00-745533-1 Andre utg. kan også brukes.

Birketveit, Anna & Williams, Gweno (2013 ). Literature for the English Classroom. Theory into practice. Fagbokforlaget. ISBN: 978-82-450-1382-5

Blackman, Marjorie / Noughts and Crosses eller Boys Dont't Cry. Flere utgaver kan brukes.

Brett, Jan (2014). The Mitten. New York: Putnam Publishing Group. ISBN 978-0399252969 Andre utg. kan også brukes.

Carle, Eric (2011). The Very Hungry Caterpillar. (Big board format). London: Puffin. ISBN 978-0-141338484 Denne, eller andre utg. i stort formatanbefales, men også utg. i lite format kan brukes.

Dahl, R. Matilda (2013). Puffin. London. ISBN 9780141346342

Derry, T. Horrible Histories. Flere utgaver kan brukes.

Donaldson, Julia (2016). Spinderella. Egmont. ISBN: 9781405282727

Dr. Seuss (2003). Green Eggs and Ham. London: Collins. ISBN 0-00-715846-7 Andre utg. kan også brukes.

Fine, A. Diary of a Killer Cat. Flere utgaver kan brukes.


Munden, Juliet & Myhre, Astrid (2015). Twinkle Twinkle : English 1-4. (3rd ed.). Oslo: Cappelen Damm akademisk. ISBN 978-82-02-48376-0

O'Driscoll, James (2009). Britain : For Learners of English. Oxford: Oxford University Press. ISBN 978-0-19-430644-7

Pichon, L. (2011). The Brilliant World of Tom Gates. Scholastic. ISBN 9781407120690

Rai, B. Soccer Squad. Flere utgaver kan brukes.

Walliams, D. (2013) The boy in the Dress. Harper Collins Children¿s Books. ISBN 9780007279043

Williams, Jessica (2013). American Studies : Reading, Writing . (2nd ed.). Cambridge: Cambridge University Press. (Academic Encounters ; 2)ISBN 978-1-107-64791-6

Et utvalg dikt av Michael Rosen, Roger McGough og Ahlgren ("School poetry")

Skriftlig eksamen: Alle

Muntlig eksamen: Ingen


PENSUM


PRAKSIS

Side 74 av 202

MU: Muntlig eksamen i gruppe (100%) A-F

AK (B/IB) Underveis i studiet leverer studentene skriftlige arbeider (arbeidskrav) som de vil få uformelle tilbakemeldinger på. Muntligepresentasjoner til avtalt tid. Arbeidskravene må være godkjente for å få gå opp til eksamen.

MA (B/IB) En viktig del av studieopplegget er arbeidet med en mappe med et utvalg tekster som skal leveres til avtalt tid. I løpet av studiet vilkandidatene få veiledning på denne skriveprosessen.

OD (G/IG) Undervisningen er obligatorisk. Dette begrunnes ut fra prinsippet om felles ansvar for egen og andres læring.

At frammøte er obligatorisk, innebærer at studentene skal delta på minst 80 % av undervisningen.

EKSAMENSBESKRIVELSE

Side 75 av 202

(Fag 4 - Naturfag for Lærerutdanning 1-7)

Naturfag 1A NAT1003Naturfag er svært variert og spenner seg fra kunnskap om vår egen kropp oghelse til økologi, dyr, planter og miljølære, fra de minste byggesteinene som alt erbygd opp av, til det uendelige universet. Naturfag er praktisk og aktivitetsbasertfokusert både i og utenfor klasserommet. Naturfag 1 del 1 skal bidra til åkvalifisere for aktivitetsbasert og tilpasset opplæring i grunnskolens naturfag påbarnetrinnet. Det legges vekt på praktiske erfaringer med eksperimenter/forsøk ognaturaktiviteter, dokumentasjon av de praktiske aktivitetene. Det profesjonsrettetperspektivet er sentralt i emnet og refleksjon som knytter de praktiske aktivitetenetil faglig og naturfagdidaktisk teori.Semester avgift, pensumlitteratur og feltarbeid.

NATURFAG 1A NAT1003

Studiepoeng 15,0

Nivå Lavere grad

Type emne Valgbart


Høst 2019


3. studieår

Studiested Nesna


Undervisningsspråk

Søknadsfrist


EMNEEVALUERING

Side 76 av 202

Kunnskap

Kandidaten har kunnskap om

Fagkunnskap

· fysiologi, menneskekroppen, helse og livsstil, begynnende pubertet

· livsprosesser og oppbygging av celler, og arters tilpasning med vekt på lokalmiljøet

· økologi og miljølære

· partikkelmodellen, vanlige stoffer og enkle kjemiske reaksjoner

· enkel mekanikk med fokus på krefter, bevegelse og arbeid

Didaktisk kunnskap

· begynneropplæring i naturfag

· naturfagdidaktiske tilnærminger som dialogisk undervisning, visualisering og modellbruk, varierte læringsarenaer, utforskende arbeidsmåter ogtverrfaglig undervisning

Ferdigheter

Kandidaten kan

¿ gjennomføre begynneropplæring i naturfag

¿ legge til rette for overgangen fra barnehage til skole

¿ integrere grunnleggende ferdigheter slik at de styrker naturfaglig forståelse

¿ bruke undring og utforskning som arbeidsmåte for å styrke elevenes læring i naturvitenskapelige arbeidsmetoder og tenkemåter basert på deresrefleksjoner

¿ gjennomføre læringsaktiviteter der elevene utfører enkle beregninger og målinger inne og ute, innenfor sikre rammer

Generell kompetanse

Kandidaten kan

¿ vurdere de yngste elevenes læring i faget som grunnlag for tilrettelegging av undervisning og tilpasset opplæring

¿ bruke lokalmiljøet som utgangspunkt for læring i naturfag

¿ analysere og bruke gjeldende læreplan for barnetrinnet som utgangspunkt for naturfagundervisning

Ansikt-til-ansikt Nett- og samlingsbasert

Utprøving og drøfting av grunnskolerelevante naturfagsaktiviteter står sentralt i emnet. Undervisningen skjer gjennom forelesninger, seminarer,kollokvier, laboratoriearbeid og ekskursjoner/feltarbeid. Forelesningene er frivillige, men gjennomgått fagstoff forutsettes kjent for å kunne delta iseminarer, kollokvier, laboratorieaktiviteter og feltarbeid. Det kreves minimum 80 % deltakelse på ekskursjoner, laboratoriearbeid og kollokviearbeid,se Vurderingsordninger. I forbindelse med laboratoriearbeid er deltakelse på sikkerhetskurs i begynnelsen av semesteret obligatorisk. Brudd påsikkerhetsreglene kan føre til utvisning fra emnet.

LÆRINGSUTBYTTE

UNDERVISNINGSFORM


Side 77 av 202

Bjerkely, H.J. (2008): Norske økosystemer: økologi og mangfold. Universitetsforlaget, Oslo, 392 s.

Elstgeest, J. (1996): Rätt fråga vid rätt tilfälle (s. 51-63): I Harlen, W. (red.): Våga språnget: Om at undervisa i naturvetenskapliga ämnen, Almqvist& Wiksell Förlag, 149 s.

Fiskum, Tove Anita et al. (2014): Uteskoledidaktikk: Ta fagene med ut: Cappelen Damm akademisk, Oslo.

Folkehelseinstituttet (2009): Fakta om fysisk aktivitet. Elektronisk publisering (hentet 20.10.2012)

Folkehelseinstituttet (2010): Helsetilstanden i Norge: Røyking. Elektronisk publisering (hentet 20.10.2012)

Folkehelseinstituttet (2011): Overvekt og fedme. Elektronisk publisering (hentet 20.10.2012)

Grindeland, J.-M., Lyngved, R. og Tandberg, C. (2011): Biologi for lærere. Gyldendal Akademisk, Oslo, 459 s. Utvalgte kapitler. Hannisdal, M. ogRingnes, V. (2013): Kjemi for lærere. Gyldendal Akademisk, Oslo, 324 s.

Isnes, A. og T. Kristensen (2010): Sikkerhet i naturfagundervisningen. Versjon 4 - 5.nov 2010. Publisert påhttp://www.naturfag.no/binfil/download.php?did=1431

Jerstad, P., Sletbak, B., Grimenes, A. A. (2011): Grunnleggende fysikk for universitet og høgskole. Cappelen Damm, Oslo, 760 s.

Kvammen, P. I., Lie, S., Nyhus, G. C. Vedum, T. V. og Ødegaard, T. (2014): Oppdag Naturen, Biologi for lærere. Grunnskolelærerutdanning.Fagbokforlaget, Oslo, 549 s. Utvalgte sider

Prestvik, O. (1985): Innføring i jordlære, Landbruksforlaget, Oslo, 40 s.

Ringnes, V. et al. (2014): Kjemi fagdidaktikk: kjemi i skolen. (3. utg.) Cappelen Damm akademisk, Oslo, 208 s.

Sand. O. m.fl. (2006): Menneskekroppen. Fysiologi og anatomi. 2. utgave. Gyldendal Akademisk, Oslo, 544 s. Utvalgte sider

Van Marion, P.; Strømme, A. (2015): Biologididaktikk, Cappelen Damm, Oslo, 259 s. Utvalgte kapitler

Det framkommer av lokal semesterplan hvilke deler av hver publikasjon som inngår i pensum. Der man velger mindre utdrag av bøker vil dettesamles i kompendier.

Obligatorisk arbeid (OA): Naturkjennskapsprøve eller skriftlig Naturtypeoppgave, Bestått/Ikke beståttObligatorisk arbeid (OA): 3 større skriftlige innleveringer, Bestått/Ikke bestått eller 10 - 15 mindre skriftlige øvingsoppgaver, hvor 75% kreves levert. Bestått/Ikke beståttObligatorisk deltakelse - minimum 80% oppmøte på ekskursjoner/feltarbeid, laboratoriearbeid og kollokviearbeid.

Muntlig eksamen (MU) 1 time, karakterskala A-F, 100%

PENSUM

EKSAMENSBESKRIVELSE

Side 78 av 202

(Fag 4 - Naturfag for Lærerutdanning 1-7)

Naturfag 1B NAT1004Emnet skal gi innsikt i hvor viktig naturfaglig kunnskap er for å forstå verden rundtoss og hvorfor det kreves solide naturfaglig kunnskaper for å utvikle ny teknologisom samfunnet er avhengig av. Undervisningen er forskningsbasert,profesjonsrettet og praksisnært, og det vektlegges at studentene skal utvikle enfagdidaktisk forståelse for læring og undervisning av elever i barneskolen inaturfag. Kurset skal gi økt kompetanse både praktisk og teoretisk ogarbeidsoppgaver er knyttet til skolehverdagen.Semesteravgift, pensumlitteratur og feltarbeid.

NATURFAG 1B NAT1004

Studiepoeng 15,0

Nivå Lavere grad

Type emne Valgbart


Høst 2019


3. studieår

Studiested Nesna


Undervisningsspråk

Søknadsfrist


EMNEEVALUERING

Side 79 av 202

Kunnskap

Kandidaten har kunnskap om

Fagkunnskap

· bærekraftig utvikling som tverrfaglig tema

· jordas plass i universet og solsystemer

· energibegrepet og ulike energiformer; bevaring, overføring og kvalitet

· elektrisitet, bølger, lys og lyd · ytre og indre geologiske prosesser på jorda

Didaktisk kunnskap

· naturfagdidaktiske tilnærminger som dialogisk undervisning, visualisering og modellbruk, varierte læringsarenaer, utforskende arbeidsmåter ogtverrfaglig undervisning

· hvordan IKT kan forsterke læringsprosesser i naturfag

Ferdigheter

Kandidaten kan

¿ legge til rette for overgangen fra mellom- til ungdomstrinn

¿ planlegge, gjennomføre og reflektere over egen naturfagundervisning

¿ bruke undring og utforskning som arbeidsmåte for å styrke elevenes læring i naturvitenskapelige arbeidsmetoder og tenkemåter basert på deresrefleksjoner

¿ gjennomføre læringsaktiviteter der elevene utfører enkle beregninger og målinger inne og ute, innenfor sikre rammer

¿ gjennomføre tverrfaglig undervisning med fokus på å designe og lage teknologiske produkter og knytte teknologi til relevante tema i naturfag

Generell kompetanse

Kandidaten kan

¿ bruke lokalmiljøet som utgangspunkt for læring i naturfag

¿ analysere og bruke gjeldende læreplan for barnetrinnet som utgangspunkt for naturfagundervisning

¿ drøfte egen rolle, praksis og utviklingsmuligheter

Ansikt-til-ansikt Nett- og samlingsbasert

Undervisningen skjer hovedsakelig gjennom forelesninger, seminarer, kollokvier, laboratoriearbeid og feltarbeid Utprøving og drøfting avgrunnskolerelevante naturfagsaktiviteter står sentralt i emnet. Undervisningen skjer gjennom forelesninger, seminarer, kollokvier, laboratoriearbeidog ekskursjoner/feltarbeid. Forelesningene er frivillige, men gjennomgått fagstoff forutsettes kjent for å kunne delta i seminarer, kollokvier,laboratorieaktiviteter og feltarbeid. Det kreves minimum 80 % deltakelse på ekskursjoner, laboratoriearbeid og kollokviearbeid, seVurderingsordninger. I forbindelse med laboratoriearbeid er deltakelse på sikkerhetskurs i begynnelsen av semesteret obligatorisk. Brudd påsikkerhetsreglene kan føre til utvisning fra emnet.

LÆRINGSUTBYTTE

UNDERVISNINGSFORM


Side 80 av 202

Bjerkely, H.J. (2008): Norske økosystemer: økologi og mangfold. Universitetsforlaget, Oslo, 392 s.

Fossen, H. (2008): Geologi, Fagbokforlaget, Oslo, 169 s.

Grindeland, J.-M., Lyngved, R. og Tandberg, C. (2011): Biologi for lærere. Gyldendal Akademisk, Oslo, 459 s. Utvalgte kapitler

Jerstad, P., Sletbak, B., Grimenes, A. A. (2011): Grunnleggende fysikk for universitet og høgskole. Cappelen Damm. 760 s. Utvalgte sider

Kvammen, P. I., Lie, S., Nyhus, G. C. Vedum, T. V. og Ødegaard, T. (2014): Oppdag Naturen, Biologi for lærere. Grunnskolelærerutdanning.Fagbokforlaget, Oslo, 549 s. Utvalgte sider

Mork, S. M. og Erlien, W. (2010): Språk og digitale verktøy i naturfag. Oslo: Universitetsforlaget, 223 s.

Dahl, R., Sveian, H. og Thoresen, M. K. (2003). Nord-Trøndelag og Fosen ¿ geologi og landskap. Utvalgte deler av boka.

Karlsen, O.G. (2011): Terra mater (geofag X, geofag 1), Aschehoug, 254 s. Pensum kap. 4-5.

Kalvik, S.M. (2000): Vær og uvær. Chr. Schibsteds Forlag AS, 160 s. Pensum kap. Været der du er.

Sinnes, Astrid T. (2015): Utdanning for bærekraftig utvikling: hva, hvorfor og hvordan? Oslo: universitetsforlaget, 131 s.

Trømborg, D. (2006): Geologi og landformer i Norge. Landbruksforlaget, Oslo, 130 s.

Det framkommer av lokal semesterplan hvilke deler av hver publikasjon som inngår i pensum.

Obligatorisk arbeid (OA): Naturkjennskapsprøve eller skriftlig Naturtypeoppgave, Bestått/Ikke beståttObligatorisk arbeid (OA): 3 større skriftlige innleveringer, Bestått/Ikke bestått eller 10 - 15 mindre skriftlige øvingsoppgaver, hvor 75% kreves levert. Bestått/Ikke beståttObligatorisk deltakelse - minimum 80% oppmøte på ekskursjoner/feltarbeid, laboratoriearbeid og kollokviearbeid.

Individuell skoleeksamen (SK) 6 timer, karakterskala A-F, 100%

PENSUM

EKSAMENSBESKRIVELSE

Side 81 av 202

(Fag 4 - Musikk for Lærerutdanning 1-7)

Musikk 1A MUS1001Undervisningen retter seg mot å gi grunnleggende musikkopplæring bådeteoretisk og praktisk gjennom musisering (sang, dans og spill), komponering oglytting. Kunnskap om ulike musikalske sjangre og musikkformer samt musikkteoriinngår i undervisningen. Emnet vil også gi studentene grunnleggende innsikt imusikk som fag i grunnskolen. Studiet gir grunnlag for å lede og evaluerelæreprosesser i musikkfaget, og belyser ulike musikkdidaktiske perspektiv. Fokusvil være rettet mot pedagogen som leder, veileder og inspirator.Semesteravgift kr. Pensumlitteratur ca. kr. 1200,-

MUSIKK 1A MUS1001

Studiepoeng 15,0

Nivå Lavere grad

Type emne Valgbart


Høst 2019


3. studieår



Undervisningsspråk

Søknadsfrist


Dessuten vil studiets innhold og organisering vurderes kontinuerlig gjennom jevnlige klassemøter.

EMNEEVALUERING

Side 82 av 202

Kunnskap

Studenten









Ferdigheter








* kan ta i bruk grunnleggende ferdigheter i begynneropplæring og musikkundervisning generelt

Generell kompetanse

Studenten

* kan planlegge, gjennomføre og vurdere begynnerundervisning i musikk.


* kan gjennom musikkundervisningen aktivisere og stimulere elevene sine evner til å skape, oppleve, uttrykke og reflektere.




LÆRINGSUTBYTTE

UNDERVISNINGSFORM


Side 83 av 202





Tronshaug, H.J.H og Tørnquist, S. 2010: Musikk i perspektiv 1. Bergen: Fagbokforlaget Kompendier (hørelære) Norsk sangbok


Johansen, K.L. (red) 2014 «Slik vi ser det». Levanger: HiNT.

Det er en fordel, men ikke et krav om studentene har erfaring fra sang, spill og/eller dans.



Skriftlig skoleeksamen (S) i musikklære

3 timer Individuell vurdering


Skriftlig skoleeksamen (S) i musikkdidaktikk, lytting og musikkorientering

4 timer Individuell vurdering

Gradert karakter

Muntlig eksamen (MU) i gruppe, Musisering og ledelse Individuell vurdering

Gradert karakter

PENSUM


EKSAMENSBESKRIVELSE

Side 84 av 202

(Fag 4 - Musikk for Lærerutdanning 1-7)

Musikk 1B MUS1002Undervisningen retter seg mot å gi grunnleggende musikkopplæring bådeteoretisk og praktisk gjennom musisering (sang, dans og spill), komponering oglytting. Kunnskap om ulike musikalske sjangre og musikkformer samt musikkteoriinngår i undervisningen. Emnet vil også gi studentene grunnleggende innsikt imusikk som fag i grunnskolen. Studiet gir grunnlag for å lede og evaluerelæreprosesser i musikkfaget, og belyser ulike musikkdidaktiske perspektiv. Fokusvil være rettet mot pedagogen som leder, veileder og inspirator.Semesteravgift kr.Pensumlitteratur ca. kr. 1200,-Studietur

MUSIKK 1B MUS1002

Studiepoeng 15,0

Nivå Lavere grad

Type emne Valgbart


Høst 2019


3. studieår



Undervisningsspråk

Søknadsfrist


EMNEEVALUERING

Side 85 av 202

Kunnskap

Studenten









Ferdigheter








* kan ta i bruk grunnleggende ferdigheter i begynneropplæringen og progresjonen i musikkfaget

Generell kompetanse

Studenten

* kan planlegge, gjennomføre og vurdere grunnleggende begynnerundervisning i musikk.


* kan aktivisere og stimulere elevene sin evner til å skape, oppleve, uttrykke og reflektere.



Undervisningen blir organisert både som klasse- og gruppeundervisning. Det gis individuell opplæring på hovedinstrument (sang, spill).


LÆRINGSUTBYTTE

UNDERVISNINGSFORM


Side 86 av 202







Norsk sangbok

Anbefalt litteratur: J

ohansen, K.L. (red) 2014 «Slik vi ser det». Levanger: HiNT.

Det er en fordel om studentene har erfaring fra sang, spill og/eller dans.



Skriftlig skoleeksamen (S) i musikkdidaktikk 4 timer Individuell vurdering Gradert karakter

Skriftlig skoleeksamen (S) i lytting og musikkorientering 4 timer Individuell vurdering Gradert karakter

Muntlig eksamen (M) i gruppe, musisering og ledelse Individuell vurdering Gradert karakter

PENSUM


EKSAMENSBESKRIVELSE

Side 87 av 202

(Fag 4 - Kroppsøving for Lærerutdanning 1-7)

Kroppøving 1A KRO1005Emnet gir innføring i det å være lærer i kroppsøving på trinn 1-7 i grunnskolen. Detlegges vekt på undervisningskompetanse i begynneropplæring i kroppsvøng.Kunnskap om hvordan kroppsøving bidrar til elevens helhetlige utvikling, stårsentralt.Semester avgift og pensumlitteratur.

KROPPØVING 1A KRO1005

Studiepoeng 15,0

Nivå Lavere grad

Type emne Valgfritt.Tilbys somfrittstående.


Høst 2019


3. studieår

Studiested Bodø / Levanger /Nesna


Undervisningsspråk

Søknadsfrist


EMNEEVALUERING

Side 88 av 202

Kunnskap

Kandidaten

har kunnskap om kroppsøvingsfagets formål, egenart og legitimering og forbindelse til andre skolefaghar kunnskap om hva som kan fremme bevegelsesglede for eleverhar kunnskap om undervisningsplanlegging, -gjennomføring og -evaluering i kroppsøvinghar kunnskap om vurdering i kroppsøvinghar kunnskap om leik, bevegelsesaktivitet og dans og nærmiljøfriluftslivhar kunnskap om forutsetninger for læring på bakgrunn av vekst og utvikling hos eleven

Ferdigheter

Kandidaten

kan planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i kroppsøving ut fra lovverk, gjeldende læreplan og profesjonsetiske retningslinjerkan legge til rette for læringsarbeid som kan fremme bevegelsesglede i variert bevegelsesaktivitet, leik, dans, friluftsliv og svømmingkan vurdere elevens kroppslige læring og forutsetninger som grunnlag for tilpasset opplæring og læringsfremmende tilbakemeldingerkan utvikle og bruke egne ferdigheter og kunnskaper innen leik, friluftsliv, dans, idrettsaktivitet og andre bevegelsesaktiviteter med tanke påundervisning i kroppsøvingkan vurdere elevens måloppnåelse, begrunne vurderingene og legge til rette for elevens egenvurderingkan identifisere farer, vurdere og ivareta elevenes sikkerhet i ulike aktiviteter og bevegelsesmiljø.

Generell kompetanse

Kandidaten

kan kommunisere med elever og foresatte om kroppsøvingkan arbeide med kroppsøving og bevegelsesaktivitet i tverrfaglig perspektiv

Generell studiekompetanse

Ansikt-til-ansikt

Nett- og samlingsbasert

Praktisk undervisning inne og ute og teoretisk undervisning.

Selvstendig arbeid og arbeidskrav individuelt og i gruppe.

LÆRINGSUTBYTTE

FORKUNNSKAPSKRAV

UNDERVISNINGSFORM


Side 89 av 202

Kjernepensum:

Brattenborg, S. & Engebretsen, B. 2013. Innføring i kroppsøvingsdidaktikk. Oslo, Cappelen Damm akademisk.

Rafoss, K. & Zoglowek, H. 2008. Spill og lær ballspill. Kristiansand, Høyskoleforlaget.

Madsen,Ørjan og Per Irgens (2008): Slik lærer du å svømme. Bergen: Bodoni Forlag

Norsk førstehjelpsråd (2007): Førstehjelp. 6. utg. Oslo: Gyldendal

Tilvalgspensum:

Vinje, E. E. (red.) 2016. Kroppsøvingsdidaktiske utfordringer. Oslo, Cappelen Damm akademisk.

Sigmundsson, H. & Ingebrigtsen, J. E. 2015. Idrettspedagogikk. Oslo, Universitetsforlaget.

Utdanningsdirektoratet (2006): Svømme og livredningsopplæring. Støttemateriell for lærere og instruktører i grunnskolen

Hjemmeeksamen (HJ), 3 dager: Alle hjelpemidler tillatt.

Praktisk oppgave (T): Ingen hjelpemidler.

Se egne emneplaner om praksis.

Obligatorisk deltakelse (OD): minimum 80 prosent oppmøte.

Arbeidskrav (A): 2 arbeidskrav, som beskrives nærmere i emnets arbeidsplan. Bestått/ikke bestått. Bestått gir tilgang til endelig vurdering.

Sammensatt vurdering (SV):

Hjemmeeksamen (HJ), 3 dager (høst). Teller 40%. Karakter A-F.Praktisk oppgave (T), individuell (vår). Teller 60%. Karakter A-F.

PENSUM


PRAKSIS

EKSAMENSBESKRIVELSE

Side 90 av 202

(Fag 4 - Kroppsøving for Lærerutdanning 1-7)

Kroppøving 1B KRO1006Emnet gir kunnskap om og erfaring med undervisning i ulike bevegelsesmiljø somer relevant for kroppsøving på trinn 1-7. Kunnskap om hva som fremmer kroppsliglæring, positiv selvforståelse, helse og bevegelsesglede er sentralt. Det leggesvekt på undervisningskompetanse i idretts- og bevegelsesaktiviteter, friluftsliv, leikog dans og tidsaktuelle bevegelsesformer i barnekultur.Semester avgift og pensumlitteratur.

KROPPØVING 1B KRO1006

Studiepoeng 15,0

Nivå Lavere grad

Type emne ValgfrittTilbys somfrittstående.


Høst 2019


3. studieår

Studiested Bodø / Levanger /Nesna


Undervisningsspråk

Søknadsfrist


EMNEEVALUERING

Side 91 av 202

Kunnskap

Kandidaten

har kunnskap om idretts- og bevegelsesaktivitet, friluftsliv, leik, dans og tidsaktuelle bevegelsesformer i barnekulturhar kunnskap om sosial og kulturelle forutsetninger for læring hos eleven samt kroppsoppfatninger ¿ og idealer blant barn i samfunnethar kunnskap om kroppen som symbol i dagens samfunn, med vekt på hvordan dette kommer til uttrykk i barne- og ungdomskultur

Ferdigheter

Kandidaten

kan planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i kroppsøving ut fra lovverk, gjeldende læreplan og profesjonsetiske retningslinjerkan legge til rette for læringsarbeid som kan fremme bevegelsesglede i variert idretts- og bevegelsesaktivitet, leik, dans, friluftsliv og svømmingkan vurdere elevens kroppslige læring og forutsetninger som grunnlag for tilpasset opplæring og læringsfremmende tilbakemeldingerkan utvikle og bruke egne ferdigheter og kunnskaper innen leik, friluftsliv, dans, idrett og andre bevegelsesaktiviteter med tanke på undervisning ikroppsøvingkan utforske egne kroppslige uttrykk og lede og gjennomføre skapende prosesser hvor bevegelseserfaring og refleksjon er sentraltkan vurdere elevens måloppnåelse, begrunne vurderingene og legge til rette for elevens egenvurderingkan identifisere farer, vurdere og ivareta elevenes sikkerhet i ulike aktiviteter og bevegelsesmiljø.kan gi svømmeopplæring på trinn 1-7 og utføre livreddende førstehjelp og livberging i vannkan inkludere de grunnleggende ferdighetene i undervisningen på fagets premisser

Generell kompetanse

Kandidaten

kan drøfte på hvilken måte kroppsøving kan bidra til elevens allmenndanning på trinn 1-7kan arbeide med kroppsøving og bevegelsesaktivitet i tverrfaglig perspektiv

Generell studiekompetanse

Ansikt-til-ansikt


Praktisk undervisning ute og inne og teoretisk undervisning

Selvstendig arbeid og arbeidskrav individuelt og i gruppe.

Kjernepensum:

Standal, Ø. F. & Rugseth, G. 2015. Inkluderende kroppsøving. Oslo, Cappelen Damm akademisk.

Madsen Ø. & Blixt T. (2004). Svømmeaktiviteter for viderekommende. Norges Svømmeforbund.

Norsk førstehjelpsråd (2007): Førstehjelp. 6. utg. Oslo: Gyldendal

Tilvalgslitteratur:

Vinje, E. E. (red.) 2016. Kroppsøvingsdidaktiske utfordringer. Oslo, Cappelen Damm akademisk.

Faglitteratur i praktiske emner etter lokale valg.

LÆRINGSUTBYTTE

FORKUNNSKAPSKRAV

UNDERVISNINGSFORM


PENSUM

Side 92 av 202

Ingen hjelpemidler.

Se egne emneplaner om praksis.

Obligatorisk deltakelse (OD): minimum 80 prosent oppmøte.

Sammensatt vurdering (SV):

Praktisk oppgave (T), individuell. Teller 60%. Karakter A-F.Muntlig (Mu), individuell. Teller 40%. Karakter A-F.


PRAKSIS

EKSAMENSBESKRIVELSE

Side 93 av 202

(Fag 4 - Kunst og håndverk for Lærerutdanning 1-7)

Kunst og håndverk 1A KHV1003Kunst og håndverk 1 gir innføring i visuell kunst. Studenten får erfaring medvarierte arbeidsmetoder og ulike medier knyttet til grunnopplæring i gjeldendelæreplan for trinn 1¿7 i grunnskolen. Emnet vektlegger arbeid med todimensjonaleuttrykksformer.Semester avgift og pensumlitteratur.Materialavgift kr 400,-.

KUNST OG HÅNDVERK 1A KHV1003

Studiepoeng 15,0

Nivå Lavere grad



Høst 2019


3. studieår




Søknadsfrist

NINNI ANITA ROTMOOLSEN

Emneansvarlig

Universitetslektor



Læringsutbytte

KUNNSKAP Kandidaten - har kunnskap om relevante materialer, teknikker, redskap og estetiske virkemidler - har kunnskap om hvordan analoge og digitale uttrykksformer innenfor kunst kan tolkes og brukes som utgangspunkt for barns skapende arbeid igrunnopplæringen - har kunnskap om barns todimensjonale ytringsformer med tilhørende teorier om estetiske læringsprosesser, opplevelse, leik og kreativitet - har kunnskap om gjeldende regler om opphavsrett, personvern og kildekritikk

FERDIGHETER Kandidaten - kan beherske grunnleggende teknikker og ferdigheter i ulike materialer tilpasset todimensjonalt arbeid - kan arbeide målrettet med ideutvikling, dokumentasjon og vurdering, også av egne skapende prosesser - kan organisere utstillinger av elevarbeider og på andre måter synliggjøre faget på ulike arenaer - kan bruke fagets innhold, arbeidsmåter og teori i undervisningsplanlegging, gjennomføring og læringsorientert vurdering på en måte som ogsåivaretar de fem grunnleggende ferdighetene

GENERELL KOMPETANSE Kandidaten - kan gjøre rede for hvordan skapende arbeid med materialer utfordrer sanser, engasjerer følelser, krever konsentrasjon og aktiviserer kroppen - kan utnytte elevmangfoldet som utgangspunkt for tilpasset opplæring - kan gjøre rede for hvordan valg av materialer, arbeidsformer og tema ivaretar miljøet

EMNEEVALUERING

LÆRINGSUTBYTTE

Side 94 av 202

Bodø, Levanger: Ansikt-til-ansikt


Arbeidsformene varierer mellom forelesninger, individuelt arbeid, gruppearbeid, utstillinger og muntlige presentasjoner. Dokumentasjon avarbeidsprosesser kan skje gjennom analoge- og eller digitale logger. Det kreves betydelig arbeidsinnsats gjennom selvstudium ut over oppsattundervisningstid.

Pensum:

Aure, V., Illeris, H., & Örtegren, H. (2009). Konsten som läranderesurs : Syn på lärande, pedagogiska strategier och social inklusjon på nordiskakonstmuseer (NAM publikation, 47). Skärhamn: Nordiska akvarellmuseet.

Danbolt, G., & Flottorp, V. (1997). Norsk kunsthistorie : Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag (Samlagets bøker for høgare utdanning). Oslo:Samlaget.

Haabesland, A., & Vavik, R. (2000). Kunst og håndverk : Hva og hvorfor. Bergen: Fagbokforl.




Edwards, B. (1982). At tegne er at se : Indføring i frihåndstegning. København: Nyt Nordisk Forlag Arnold Busck.

Edwards, B. (2013). Drawing on the Right Side of the Brain : A Course in Enhancing Creativity and Artistic Confidence. New York: Souvenir Press.

Gustavsson, B. (2004). Kunskap i det praktiska. Lund: Studentlitteratur.

Hopperstad, M. (2005). Alt begynner med en strek- : Når barn skaper mening med tegning. Oslo: Cappelen akadmisk forl.

Johannessen, A. (2003). Grunnbok i bildeskaping : Med kunstnere i modernismen og samtidskunsten som forbilder. Bergen: Fagbokforl.

Ingen



MU - Muntlig eksamen 40% A-F.


OD 80%.

UNDERVISNINGSFORM


PENSUM


PRAKSIS

EKSAMENSBESKRIVELSE

Side 95 av 202

(Fag 4 - Kunst og håndverk for Lærerutdanning 1-7)

Kunst og håndverk 1B KHV1004Emnet vektlegger arbeid med håndverk, redskaper, materialer og teknikker itredimensjonale uttrykksformer. Lek, utprøving og utforsking i materialer stårsentralt. Materialer, farger, former og digitale uttrykk bearbeides med metoder ogverktøy tilpasset trinn 1-7.Semester avgift og pensumlitteratur.Materialavgift kr 400,-

KUNST OG HÅNDVERK 1B KHV1004

Studiepoeng 15,0

Nivå Lavere grad

Type emne Obligatorisk. Tilbys ikke somenkeltståendeemne.


Høst 2019


3. studieår




Søknadsfrist

METTE GÅRDVIK

Emneansvarlig

Førstelektor



Læringsutbytte

KUNNSKAP Kandidaten

- har kunnskap om relevante materialer, teknikker, redskap og estetiske virkemidler - har kunnskap om hvordan analoge og digitale uttrykksformer innenfor kunst kan tolkes og brukes som utgangspunkt for unge menneskersskapende arbeid - har kunnskap barns tredimensjonale ytringsformer med tilhørende teorier om estetiske læringsprosesser, opplevelse , leik og kreativitet.

FERDIGHETER Kandidaten - kan arbeide målrettet med ideutvikling, materialer, teknikker til dokumentasjon og vurdering, også av egne skapende prosesser - kan formidle mangfoldet i lokal og global kunst- og formkultur på varierte måter og med det stimulere til helhetstenkning og miljøbevissthet - kan bruke og vedlikeholde redskap, apparat og maskiner og ta ansvar for arbeidsmiljø og sikkerhet på verkstedene (HMS-rutiner) - kan bruke tegning både som språkform og som verktøy i skissearbeid, konseptutvikling og arbeidstegninger i gitt målestokk

GENERELL KOMPETANSE Kandidaten - er fortrolig med erfaringsbaserte læringsformer og har innsikt i hvordan selvstendige undersøkelser og skapende arbeidsformer kan bidra til åløse ulike form- relaterte problem - kan utnytte elevmangfoldet som utgangspunkt for tilpasset opplæring - kan innby andre fag til praktisk, teoretisk og didaktisk samarbeid og generere tverrfaglige og vitenskapelig utforskende arbeids- ogforståelsesformer - kan gjøre rede for hvordan skapende arbeid med materialer utfordrer sanser, engasjerer følelser, krever konsentrasjon og aktiviserer kroppen

EMNEEVALUERING

LÆRINGSUTBYTTE

Side 96 av 202

Bodø, Levanger: Ansikt-til-ansikt.


Arbeidsformene varierer mellom forelesninger, individuelt arbeid, gruppearbeid, utstillinger og muntlige presentasjoner.

Dokumentasjon av arbeidsprosesser kan skje gjennom analoge- og eller digitale logger.

Det kreves betydelig arbeidsinnsats gjennom selvstudium ut over oppsatt undervisningstid.

Pensum:

Bamford, A. (2006). The wow factor : Global research compendium on the impact of the arts in education. Münster: Waxmann.

Danbolt, Gunnar (2014) Frå modernisme til det kontemporære: tendenser i norsk samtidskunst. Oslo: Samlaget.

Einmo, A., & Hestad, A. (1999). Harde og plastiske materialer : Tre, metall, leire (Fellesutg. bokmål/nynorsk. ed.). Vollen: Tell forl.

Gombrich, E. (2007). The History of Art. London: Phaidon. Haabesland, A., & Vavik, R. (2000). Kunst og håndverk : Hva og hvorfor. Bergen:Fagbokforl.




Brekke, N., Nordhagen, P., & Lexau, S. (2008). Norsk arkitekturhistorie : Frå steinalder og bronsealder til det 21. hundreåret (2. utg. ed., Samlagetsbøker for høgare utdanning). Oslo: Samlaget.

Eikenes, A. (2008) Tråd Oslo Unika : Norges husflidslag 978-82-91195-36-0

Garvin, E. G. (2009) Med kniv og fantasi. Spikke med barn Oslo Norges Husflidslag 978-82-529-2167-0

Lund, N. (2001). Arkitekturteorier siden 1945. København: Arkitektens Forlag.

Tveterås, F. (2002) Samisk kunst og kunsthåndverk I: Samisk kunst- og kulturhistorie . red Tveterås, F., S. 73-88. Nesbru Vett & Viten

Ingen



S - Skriftlig eksamen 40% A-F.


OD 80%.

UNDERVISNINGSFORM


PENSUM


PRAKSIS

EKSAMENSBESKRIVELSE

Side 97 av 202

Side 98 av 202

(Fag 4 - Mat og helse for Lærerutdanning 1-7)

Mat og helse 1A MOH1003Emnet gir en innføring i fagområdet mat og helse og lærerens rolle knyttet tilelevenes læring i faget på trinn 1 ¿ 7 i grunnskolen. Det legges vekt på ethelsefremmende kosthold og mat og måltiders betydning for utjevning av sosialeulikheter i helse. Emnet skal vektlegge praktisk matlaging og andre elevaktivelæringsformer i mat og helse og legge til rette for videre faglig utvikling.Semester avgift og pensumlitteratur.Materialkost ca kr 50, pr studiepoengArbeidsantrekk/ verneutstyr på kjøkkenet

MAT OG HELSE 1A MOH1003

Studiepoeng 15,0

Nivå Lavere grad



Høst 2019


3. studieår

Studiested Bodø / Levanger


Undervisningsspråk

Søknadsfrist


EMNEEVALUERING

Side 99 av 202

Kunnskap

* Har kunnskap om hovedpunkter i fagets historie og oversikt over de mest sentrale styringsdokumenter som regulerer læringsarbeidet i faget

* Har kunnskap om viktige kostholdutfordringer blant barn og unge

* Har kunnskap om ulike hjelpemidler for kostplanlegging

* Har kunnskap om matvarene og kostrådene

* Har kunnskap om trygg mat, etisk og bærekraftig matforbruk¿

* Har kunnskap om tilrettelegging av helsemessige gode måltider for barn og ungdom og hvordan skolen kan tilrettelegge for helsefremmendekosthold¿

* Har kunnskap om de grunnleggende ferdighetens betydning for elevenes læring i faget på ulike trinn

Ferdigheter

* Kan anvende ulike matlagingsmetoder¿

* Kan bruke kostholdsinformasjon fra digitale medier i undervisningssammenheng

* Kan bruke digitale verktøy i kostholdsplanlegging og vurdere matens ernæringsmessige kvalitet

* Kan lage trygg mat ut fra bærekraftig og etisk matforbruk¿

* Kan anvende slike didaktiske kategorier som mål, innhold, arbeidsmåter, vurdering og rammebetingelser med fokus på begynneropplæringen, ilæringsarbeidet¿

* Kan planlegge og lage trygg, innbydende mat i tråd med kostrådene

* Kan gjennomføre sensoriske tester¿

* Kan anvende didaktiske kategorier som elevforutsetning og vurdering i læringsarbeidet

Generell kompetanse¿

* kan formidle sentralt fagstoff, problemstillinger og løsninger i forbindelse med nasjonale kostanbefalinger

* kan planlegge og gjennomføre kostrelaterte prosjekter for barn og ungdom

Kan tas som frittstående fag i lærerutdanning. Bygger på 1A 1-7

Ansikt-til-ansikt

Nettbasert


Samlingsbasert

LÆRINGSUTBYTTE

FORKUNNSKAPSKRAV

UNDERVISNINGSFORM

Side 100 av 202

Undervisningen legger i stor grad opp til gjensidig integrering av praksis og teori ved at teori integreres i fagets praktiske del. Arbeidsformen istudiet skal gjenspeile og gi kjennskap til og erfaringer med tilsvarende arbeidsformer som i grunnskolen. Gjennom ulike arbeidsformer vilstudentene få erfaringer med forskjellige måter å tilrettelegge fagstoffet på. Sentrale organisering omfatter individuelt arbeid, gruppearbeid,forelesinger, selvstudium og praktisk kjøkkenarbeid. Studiet støttes med veiledning individuelt og i grupper, og bruk av studiestøtteprogrammetFronter.¿

I studiet inngår praktiske-/metodiske-/didaktiske oppgaver som leveres til veiledning og vurdering til fastsatte tidsfrister. Oppgavene utføres igrupper (maks 4) eller individuelt. I tilknytning til praktiske leksjonene vil det bli gitt mindre skriftlige refleksjonsoppgaver. Det utførte arbeidet blirveiledet og vurdert delvis i et samarbeid mellom lærer og studenter, og studenter i grupper. Studiet avsluttes med eksamen.¿

For å kunne fremstille seg til eksamen må studenten ha tilfredsstilt krav til frammøte og fått godkjent de obligatoriske arbeidskrav

Obligatoriske arbeidskrav¿¿

Studentene skal, enten i gruppe eller individuelt, i løpet av semesteret levere/presentere arbeider knyttet til faglige emner. Alle oppgaver må væreutført innen fastsatte tidsfrister og godkjent av faglærer. Nærmere opplysninger om premissene for obligatorisk deltagelse, innleveringsfrister ogkrav til innhold, vil bli gitt i semesterplaner ved studiestart og i løpet av semesteret.


Side 101 av 202

Pensum: (aktuelle kapitler settes opp av lærer)

Amland, A.G. & Wilson, B. (2007). Kokebok for alle: fra boller til burritos (2.utg.). Oslo. Helse- og sosialdirektoratet, Gratis

Folkehelsemeldingen. Mestring og muligheter. Meld. St. 19. (2014¿2015).https://www.regjeringen.no/contentassets/7fe0d990020b4e0fb61f35e1e05c84fe/no/pdfs/stm201420150019000dddpdfs.pdf, Gratis nettressurs

Helsedirektoratet (2016). Utviklingen i norsk kosthold 2016.¿ http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/utviklingen-i-norsk-kosthold-matforsyningsstatistikk-2013/Sider/default.aspx, Gratis nettressurs

Helsedirektoratet og mattilsynet (2014). Dataprogrammet kostholdsplanleggeren. Hentet: 09.10.16 på:http://www.matportalen.no/verktoy/kostholdsplanleggeren/,

Helserådets rapport 20/12: Spesialnummer om matallergi, matintoleranse og andre overfølsomhetsreaksjoner på mat (2012).¿http://www.google.no/url?sa=t&rct=j&q=&esrc=s&source=web&cd=1&ved=0CB4QFjAAahUKEwj4rfCU4oTGAhUKEiwKHXrSAD8&url=http%3A%2F%2Fwww.helsebiblioteket.no%2F_attachment%2F146602%2Fbinary%2F37265%3F_version%3D280586&ei=KP13Vfj5AYqksAH6pIP4Aw&usg=AFQjCNEZEwjM34ZRpGratis nettressurs

Holm, L. & Kristensen, S. T. (Red.). (2012). Mad, mennesker og måltider (2 utg.). København: Munksgaard. Utvalgte kapitler .¿¿¿¿

Holte, A. og Wilhelmsen, B.U. (red) 2009: Mat og Helse i skolen ¿ en fagdidaktisk innføring. Bergen. Fagbokforlaget. Utvalgte kapitler

Hovig, I. E., (Red.) (2010). Den rutete kokeboken (7. utg.). Oslo: Gyldendal norsk forlag. Eller annen relevant kokebok

Korsnes, Bjørg (2014). Mat og helse. (2. utg.). [Oslo]: Cappelen Damm akademisk.¿ ISBN 978-82-02-42663-7

Lien, M.E. (2006). Den skumle maten. Trygghetspolitikk på matområdet. I Hylland Eriksen, T. (Red.), Trygghet. Universitetsforlaget.

Læreplanverket for Kunnskapsløftet (2006).¿ ISBN 82-486-0397-0 http://www.udir.no/Lareplaner/, Nettressurs

Matvaretabellen (2016).¿ http://www.matvaretabellen.no/, Nettressurs

Nasjonalt råd for ernæring (2011). Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer: metodologi og vitenskapeligkunnskapsgrunnlag.¿ https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/kostrad-for-a-fremme-folkehelsen-og-forebygge-kroniske-sykdommer-metodologi-og-vitenskapelig-kunnskapsgrunnlag, Nettressurs

Søberg, L. P. (2011). Matens vei fra jord, bås og fjord til bord - en studentoppgave. Mat og helse i skolen. (1), 11-12.


Landbruks- og matdepartementet. (2011). Landbruks- og -matpolitikken. Velkommen til bords. ( St.meld.nr. 9, 2011¿2012). Oslo: Departementet.Kapitel 1-5. Lokalisert 03.03.16 på: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld-st-9-20112012/id664980/

Lavik, R. (2015). SIFO-survey 2005 - 2015. Tabellrapport av Randi Lavik. Statens institutt for forbrukerforskning. Oslo.¿¿Lokalisert 02.05.2016 påhttp://www.sifo.no/files/file80401_sifosurvey_tom_2015.pdf#page=33 . Kap. 2 og 4.

Lien, M.E. (2006). Den skumle maten. Trygghetspolitikk på matområdet. I Hylland Eriksen, T. (Red.), Trygghet. Universitetsforlaget.

Ministeriet for familie- og forbrugeranliggender Fødevarestyrelsen. (2005). Fakta om fødevarehygiejne : Tilberedning. Søborg. (4.utg.). Lokalisert03.03.16 på:

http://www.foedevarestyrelsen.dk/Publikationer/Alle%20publikationer/2005223.pdf

Ministeriet for familie- og forbrugeranliggender Fødevarestyrelsen. (2005). Fakta om fødevarehygiejne: Bakterier. Søborg. Fødevarestyrelsen.(4.utg.). Hentet 03.03.2016

http://www.foedevarestyrelsen.dk/Publikationer/Alle%20publikationer/2005212.pdf

Skuland, S.E. & Vittersø, G. (2013). Treene kålrøtter og ihjelkokte gulrøtter. Aspekter ved matkvalitet. I Strandbakken, P. og Heidenstrøm, N. (red.)(2013). Hinsides symbolverdi. Oslo. Novus. Statens institutt for forbruksforskning, Kap.3.

Som en del av lærerutdanning.

PENSUM


Side 102 av 202

Alle.

Forutsetter gjennomført observasjonspraksis i faget. Se arbeidskrav

* Mappeinnlevering med to ulike arbeider, et utført i gruppe og et individuelt arbeid. De to arbeidene vurderes samlet (MA). Gradert karakter. Vektes40%

* Individuell hjemmeeksamen i bruk av kostholdsplanleggeren (HJ).¿ Gradert karakter. Vektes 60%


PRAKSIS

EKSAMENSBESKRIVELSE

Side 103 av 202

(Fag 4 - Mat og helse for Lærerutdanning 1-7)

Mat og helse 1B MOH1004Emnet bygger på mat og helse1, del A og omfatter planlegging, gjennomføring,refleksjon over og vurdering av læringsarbeid i faget mat og helse på trinn 1-7 igrunnskolen. Mat og måltiders helsemessige og kulturelle dimensjon er sentrale.Semester avgift og pensumlitteratur.Materialavgift ca kr 50 pr studiepoengArbeidsantrekk/ verneutstyr på kjøkkenet

MAT OG HELSE 1B MOH1004

Studiepoeng 15,0

Nivå Lavere grad



Høst 2019


3. studieår

Studiested Bodø / Levanger


Undervisningsspråk

Søknadsfrist


EMNEEVALUERING

Side 104 av 202

Kunnskap

* Har kunnskap om didaktiske komponenter/ forhold for planlegging, gjennomføring og vurdering i faget med fokus på begynneropplæring,grunnleggende ferdigheter og elevers ulike behov.

* Har kunnskap om sentrale trekk ved utviklingen av norsk kosthold

* Har kunnskap om et utvalg næringsstoffer og deres betydning for helsen

* Har kunnskap om ulike merkeordninger for mat

* Har kunnskap om ulike måltidstradisjoner i flerkulturelle perspektiv

Ferdigheter

* Kan planlegge, gjennomføre og vurdere læringsarbeidet på bakgrunn av didaktiske forhold i faget

* Kan gjennomføre og formidle grunnleggende matlagingsmetoder, vise redskapsbruk til å lage mat med fokus på helse, kulturelt mangfold ogbærekraftig forbruk

* Kan vurdere påstander om mat, ernæring og helse fra ulike kilder og vurdere ulike læremidlers relevans for faget

* Kan formidle smaksopplevelse ved hjelp av sensoriske uttrykk

Generell kompetanse¿

* Kan formidle sentralt fagstoff, problemstillinger, løsninger og bidra til utvikling av en profesjonell lærerrolle

* Kan se faget i et tids- og samfunnsaktuelt perspektiv og forstå hvordan faget kan bidra til å utjevne sosial ulikhet i helse

* Kan vurdere helsemessige, kulturelle og miljømessige perspektiver ved mat og måltider

Emnet bygger på mat og helse1, del A og omfatter planlegging, gjennomføring og vurdering av læringsarbeid i faget mat og helse på trinn 1-7 igrunnskolen.

Kan tas som frittstående emne i lærerutdanningen

Ansikt-til-ansikt

Nettbasert


Undervisningen legger i stor grad opp til gjensidig integrering av praksis og teori ved at teori integreres i fagets praktiske del. Arbeidsformen istudiet skal gjenspeile og gi kjennskap til og erfaringer med tilsvarende arbeidsformer som i grunnskolen. Gjennom de ulike arbeidsformene vilstudentene få erfaringer med forskjellige måter å tilrettelegge fagstoffet på. Sentral organisering i emnet og arbeidsformer omfatter praktiskkjøkkenarbeid, individuelt arbeid, gruppearbeid, forelesinger og selvstudium. Studiet støttes med veiledning individuelt og i grupper, og bruk avstudiestøtteprogrammet Fronter.¿

I studiet inngår praktiske-/metodiske-/didaktiske oppgaver som leveres til veiledning og vurdering til fastsatte tidsfrister. Oppgavene utføres igrupper (maks 4) eller individuelt. I tilknytning til de praktiske leksjonene gis mindre skriftlige refleksjonsoppgaver. Det utførte arbeidet blir veiledetog vurdert delvis i et samarbeid mellom lærer og studenter, og studenter i grupper.

For å kunne fremstille seg til eksamen må studenten ha tilfredsstilt krav til frammøte og fått godkjent de obligatoriske arbeidskrav

Obligatoriske arbeidskrav¿¿

Studentene skal, enten i gruppe eller individuelt, i løpet av semesteret levere/presentere arbeider knyttet til faglige emner. Alle oppgaver må væreutført innen fastsatte tidsfrister og godkjent av faglærer. Nærmere opplysninger om premissene for obligatorisk deltagelse, innleveringsfrister ogkrav til innhold, vil bli gitt i semesterplaner ved studiestart og i løpet av semesteret.

LÆRINGSUTBYTTE

FORKUNNSKAPSKRAV

UNDERVISNINGSFORM


Side 105 av 202

Pensum: (Lærer formidler hvilke kapitler som skal nyttes)

Amland, A.G. & Wilson, B. (2007). Kokebok for alle: fra boller til burritos (2.utg.). Oslo. Helse- og sosialdirektoratet, Gratis

Benn, J. (2012): Maddannelse ¿ er det spiselig? Kommentar i Folkeskolen.dk. Fagblad til undervisere. Århus Universitet. Lokalisert påhttp://www.folkeskolen.dk/508524/kommentar-maddannelse---er-det-spiseligt .¿

Benn, J. (2014): Food, nutrition or cooking literacy ¿ a review of concepts and competencies regarding food education. International journal ofHome economics . IJHE Vol 7 No 1.¿¿

Brønnum, C.H. (2011). Mad og æstetik . København. Hans Reitzel.

Folkehelsemeldingen. Mestring og muligheter. Meld. St. 19. (2014¿2015).https://www.regjeringen.no/contentassets/7fe0d990020b4e0fb61f35e1e05c84fe/no/pdfs/stm201420150019000dddpdfs.pdf, Gratis nettressurs

Fugelli, P., & Ingstad, B. (2014). Helse på norsk: god helse slik folk ser det (2 utg.). Kap 4 og s. 164-179. Oslo: Gyldendal akademisk

Helsedirektoratet (2016). Utviklingen i norsk kosthold 2016.¿ http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/utviklingen-i-norsk-kosthold-matforsyningsstatistikk-2013/Sider/default.aspx, Gratis nettressurs

Helsedirektoratet (2015). Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen. Hentet 30. juni 2016 fra:https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/mat-og-maltider-i-skolen,

Helsedirektoratet og mattilsynet (2014). Dataprogrammet kostholdsplanleggeren. Hentet: 09.10.16 på:http://www.matportalen.no/verktoy/kostholdsplanleggeren/,

Helserådets rapport 20/12: spesialnummer om matallergi, matintoleranse og andre overfølsomhetsreaksjoner på mat (2012).¿http://www.google.no/url?sa=t&rct=j&q=&esrc=s&source=web&cd=1&ved=0CB4QFjAAahUKEwj4rfCU4oTGAhUKEiwKHXrSAD8&url=http%3A%2F%2Fwww.helsebiblioteket.no%2F_attachment%2F146602%2Fbinary%2F37265%3F_version%3D280586&ei=KP13Vfj5AYqksAH6pIP4Aw&usg=AFQjCNEZEwjM34ZRpGratis nettressurs

Holm, L. & Kristensen, S. T. (Red.). (2012). Mad, mennesker og måltider (2 utg.). København: Munksgaard. Utvalgte kapitler .¿¿¿¿

Holte, A. og Wilhelmsen, B.U. (red) 2009: Mat og Helse i skolen ¿ en fagdidaktisk innføring. Bergen. Fagbokforlaget. Utvalgte kapitler

Hovig, I. E., (Red.) (2010). Den rutete kokeboken (7. utg.). Oslo: Gyldendal norsk forlag.

Ingebretsen, A. og Müller, H. (2015). Planlegging og ledelse av mat og helse på 4. trinn. I mat og helse i skolen 1, 12-15. Landslaget for mat oghelse i skolen.

Jensen, P. og Ulleberg, I. (2011). Mellom ordene: Kommunikasjon i profesjonell praksis. 1.utgave, 4.opplag. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap.1,2og 9.

Korsnes, Bjørg (2014). Mat og helse. (2. utg.). [Oslo]: Cappelen Damm akademisk.¿ ISBN 978-82-02-42663-7

Livsmedelsverket (2015). Handledning årskurs 4-6. Mat for alla sinnen. Sensorisk träning enligt SAPERE-metoden. Hentet 02.05.2016:

http://www.livsmedelsverket.se/globalassets/matvanor-halsa-miljo/maltider-vard-skola-omsorg/skola/rad-och-material/sapere_livsmedelsverket_a4-mindre.pdf;

Læreplanverket for Kunnskapsløftet (2006).¿ ISBN 82-486-0397-0 http://www.udir.no/Lareplaner/, Nettressurs

Matvaretabellen (2016).¿ http://www.matvaretabellen.no/, Nettressurs

Nasjonalt råd for ernæring (2011). Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer: metodologi og vitenskapeligkunnskapsgrunnlag.¿ https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/kostrad-for-a-fremme-folkehelsen-og-forebygge-kroniske-sykdommer-metodologi-og-vitenskapelig-kunnskapsgrunnlag, Nettressurs

Pedersen, J., Mûller, H., Hjartåker, A. & Anderssen, S. (2012) Grunnleggende ernæringslære. Oslo: Gyldendal norske forlag AS


Livsmedelsverket (2015). Handledning årskurs 4-6. Mat for alla sinnen. Sensorisk träning enligt SAPERE-metoden. Hentet 02.05.2016,http://www.livsmedelsverket.se/globalassets/matvanor-halsa-miljo/maltider-vard-skola-omsorg/skola/rad-och-material/sapere_livsmedelsverket_a4-mindre.pdf,

Müller, H. and B. Harman (2008). Mat og helse. I Halvorsen, E. M. (red). Didaktikk for grunnskolen. ¿Bergen, Fagbokforl.¿¿

PENSUM

Side 106 av 202

Søberg L. P. (2003). Hanna Winsnes¿¿ Lærebok i de forskjellige grene af Huusholdningen¿ i lys av nyere vitenskapelig forståelse av husholdetsvirksomhet. I M. K. Øye, R. Ødegård, L.P. Søberg, H. Diesen, R. Pedersen, K.¿Immerslund,... A. Skaret.¿ (Red.). "Det Norske Qvindekjøns Pryd":ei bok om Hanna Winsnes . Vallset: Oplandske bokforl.¿

Mat og helse 1A (15 stp)

Alle.

To innleveringer knyttet til praksis, og obligatoriske arbeidskrav. To innleveringer med to ulike arbeider, en utført i gruppe og et individuelt arbeid. Sevurderingsordning.

* To innleveringer med to ulike arbeider, en utført i gruppe og et individuelt arbeid. De to innleveringene vurderes samlet (MA). Gradert karakter.Vektes 45%

* Individuell praktisk/muntlig eksamen (T/MU). Gradert karakter. Vektes 55%



PRAKSIS

EKSAMENSBESKRIVELSE

Side 107 av 202

(Fag 4 - KRLE for Lærerutdanning 1-7)

KRLE 1A REL1001Emnet er ei grunnleggjande innføring i ulike religionar og livssyn, med vekt påforteljingar, høgtider, ritual, lære og etikk. I tillegg vil emnet vere det første møtetstudentane har med KRLE som undervisingsfag i skolen. Fagforståing, didaktiskplanlegging og utprøving av arbeidsmåtar vil derfor vere ein viktig del av faget.Semester avgift og pensumlitteratur. Utgifter til reise i samband med lokaleekskursjonar.

KRLE 1A REL1001

Studiepoeng 15,0

Nivå Lavere grad

Type emne Valgbart


Høst 2019


3. studieår

Studiested Bodø


Undervisningsspråk

Søknadsfrist


EMNEEVALUERING

Side 108 av 202

Kunnskap

Kandidaten:

* Har kunnskap om læreplanen i skulen og utviklinga av religions- og livssynsfaget.

* Har kunnskap om ulike didaktiske tilnærmingar i skulefaget

* Har kjennskap til kunnskapsgrunnlag og forskingstradisjonar i faget.

* Har kunnskap om sentrale sider ved tekstar, forteljingar, høgtider, lære, ritual, etikk og estetikk i verdsreligionane og livssynshumanismen, ogkorleis dette blir brukt i undervisninga i skulen.

* Har kunnskap om pluralisering, sekularisering og religions- og livssynskritikk som bakgrunnsorientering for andre delar av faget.

Ferdigheiter:

Kandidaten:

* Har planlagt, gjennomført og vurdert KRLE-undervisning

* Har prøvd ut varierte arbeidsmåtar som integrerer begynnaropplæring og dei grunnleggjande ferdigheitene.

* Kan identifisere utfordringar knytte til korleis skulen og elevane møter livssynsmangfald og etisk mangfald

* Har samarbeidd med elevar, kollegaer, føresette og aktørar i lokalsamfunnet.

Generell kompetanse

* Kan drøfte kva religion og livssyn kan ha å seie for den enkelte og for samfunnet.

* Kan reflektere over kva det inneber å vere KRLE-lærar.

* Kan reflektere kritisk over skulefaget.



I nettbaserte studium er det krav om samband på Internett med breibandkvalitet, eigen datamaskin med webkamera og headsett. Fleirearbeidsoppgåver er definerte som arbeidskrav som må vere godkjende før ein får lov til å gå opp til eksamen, andre går inn i mappevurderinga tileksamen (eksamensmappe). Det kan vere at obligatoriske ekskursjonar vert lagt utanom undervisningstida.

LÆRINGSUTBYTTE


Side 109 av 202

Aadnanes, Per M. (2012): Livssyn. 4. utg. Oslo: Universitetsforlaget. Side 9-215 (206 sider).

Baumfield, Vivvian (2002): Thinking through Religious Education. Cambridge: Chris Kington Publishing

Gilhus, Ingvild Sælid og Mikaelsson, Lisbeth (red.) (2007): Verdens ledende religioner Oslo: Pax forlag. Kapittel 1, 3 -6 og 9-10 (348 sider)

Jacobsen, Knut og Thelle, Notto (1999): Hinduismen og buddhismen. Kristiansand: Høyskoleforlaget. Side 33-63, 77-136, 172-266 (183 sider)

Kraft, Siv Ellen og Natvik, Richard J. (2006): Metode i religionsvitenskap. Oslo: PAX (274 sider)

Sødal, Helje Kringlebotn (red.) (2009): Religions- og livssynsdidaktikk. Kristiansand: Høyskoleforlaget (182 sider)

Opsal, Jan (2016). Islam. Lydighetens vei. Oslo: Universitetsforlaget (300 sider).

Kompendium (digitalt, open tilgang):

Afdal, Geir et al. (2008): "Å se det felles i det forskjellige". I Prismet, Nr. 3, side 152-164 (12 sider)Lied, Sidsel (2009): "Mangfold i det livstolkningsplurale norske klasserommet. Utfordringer og muligheter for lærerutdanningen". I: Acta Didactica,2009, Vol. 3, Nr. 1, (23 sider)Lied, Sidsel (2005): "Forholdet mellom elev og lærer i KRL-faget: et asymmetrisk eller dialogisk forhold". I Prismet, årg. 56, h. 1, s. 5-21 (16sider)


Praksis er ein integrert del av KRLE-faget. Det blir lagt vekt på at studentane skal dokumentere læringsutbytte i tilknyting til praksis, til dømes i eitav arbeidskrava. Viktige tema for praksis i KRLE er; etablering av ein tolerant læringskultur og utprøving av varierte arbeidsformer i KRLE. Sjå elleseigen praksisplan.





Mappeeksamen (MA):


Munnleg eksamen (MU): Individuell munnleg eksamen. Eksamen blir vurdert med gradert karakter A-F. Den munnlege eksamen tel 60 % av samlakarakter i emnet.

PENSUM


PRAKSIS

EKSAMENSBESKRIVELSE

Side 110 av 202

(Fag 4 - KRLE for Lærerutdanning 1-7)

KRLE 1B REL1002KRLE 1b vil gi ei grundig innføring i kristendomskunnskap, samt fagområdet etikkog filosofi. I kristendomsdelen legg vi særleg vekt på historie, lære, mangfald ogpraksis. I tillegg skal kandidaten halde fram arbeidet med å utvikle sin didaktiskekompetanse innanfor KRLE.Semester avgift og pensumlitteratur. Utgifter i samband med lokale ekskursjonar.

KRLE 1B REL1002

Studiepoeng 15,0

Nivå Lavere grad

Type emne Valgbart


Høst 2019


3. studieår

Studiested Bodø


Undervisningsspråk

Søknadsfrist


EMNEEVALUERING

Side 111 av 202

Kunnskap:

Kandidaten:

* Har kunnskap om didaktiske utfordringar som er spesielle for faget.

* Har meir omfattande kunnskap om didaktiske tilnærmingar til skulefaget og forskingstradisjonar i skulefaget og studiefaget.

* Har kunnskap om tekstar, forteljingar, høgtider, lære, ritual, etikk og estetikk innanfor kristendommen.

* Har kunnskap om eit utval kristne kyrkjesamfunn * Har kunnskap om kristendommens historie fram til og med reformasjonen.

* Har kunnskap om filosofiens historie, med vekt på antikken, og om utfordringar knytte til arbeidet med filosofiske problemstillingar i skulen.

* Har kunnskap om grunnlagsetikk og grunnlagsetikkens rolle i arbeidet med etiske problemstillingar.

Ferdigheiter

Kandidaten:

* Kan planlegge, gjennomføre og vurdere KRLE- undervisning i faget som grunnlag for elevretta vurdering.

* Kan bruke varierte arbeidsmåtar som integrerer begynnaropplæring og dei grunnleggande ferdigheitene.

* Kan nytte etiske grunnlagsteoriar på emne frå profesjonsetikken og på elevorientert områdeetikk.

* Kan handtere utfordringar knytte til korleis skulen og elevane møter livssynsmangfald og etisk mangfald.

* Kan samarbeide med elevar, kollegaer, føresette og aktørar i lokalmiljøet.

Generell kompetanse

Kandidaten:

* Kan grunngjeve synspunkt på kva det inneber å vere KRLE-lærar.

* Kan gjere greie for og ta stilling til etiske spørsmål om gjeld skulen og elevane.

* Kan reflektere kritisk over skulefaget og vidareformidle forsking om barn, religion og livssyn.

KRLE 1a 1-7 i grunnskulelærarutdanninga.




LÆRINGSUTBYTTE

FORKUNNSKAPSKRAV


Side 112 av 202

Domaas, Ola Erik (1996): Tradisjonens tro: kristen troslære for lærerstudenter. Oslo: Tano Aschehaug (128 sider)

Eidhamar, Levi Geir, Paul Leer-Salvesen, Vigdis Hølen (2007): Den Andre: etikk og filosofi i skolen. 2. utg Kristiansand: Høyskoleforlaget (330sider)

Elstad, Hallgeir (2005): Nyere norsk kristendomshistorie. Bergen: Fagbokforlaget (97 sider)

Fuglseth, Kåre (red.)(2014): RLE i klemme: ein studie av det erfarte RLE-faget. Trondheim : Akademika. Kapittel 7, 8, 10, 11, 13 og 15. (130 sider)

Furre, Berge: Røtter, tistlar og tornar- kristendom i eit historisk riss. Bergen: Fagbokforlaget (126 sider)

Kvalvaag, Robert W. (2003): Fra Moses til Marley. Bergen: Fagbokforlaget (200 sider)

Kjørven, Ole Kolbjørn, Inger Marie Lindboe (2005): Det nye testamentet: en innføring i utvalgte tekster. Bergen: Fagbokforlaget s. 11-57, 76-146,184-209 (140 sider)

Neegaard, Gunnar (2005): Reformasjonen og Luther. Bergen: Fagbokforlaget (117 sider)

Straum, Olav-Kansgar (2004): Norrøn tro og kristninga av Norge. Bergen: Fagbokforlaget (70 sider)

Sødal, Helje Kringleboten (2002): Det Kristne Norge: innføring i konfesjonskunnskap. Kristiansand: Høyskoleforlaget (300 sider)

Den heilage skrift Bibelen, Oslo: Det norske bibelselskap

BibelenLæreplanen i KRLE for grunnskulen


Obligatorisk deltaking (OD): Obligatorisk deltaking på minimum 80 % av all timeplanlagt undervisning. Blir vurdert til godkjent/ Ikkje godkjent.Deltakinga må vere godkjent for å få ta eksamen i emnet.



Studentane skal gjennom året samle ulike arbeid i ei mappe. Mappa blir vurdert som bestått/ikkje bestått. Alle obligatoriske arbeid må vere beståttfør kandidaten tar eksamen i emnet.

Mappe (MA): Kriteria for utvalet i eksamensmappa blir levert ut 14 dagar før innlevering. Mappa blir vurdert med gradert karakter A-F. Mappa blirvurdert med bestått/ikkje bestått.

Skriftleg eksamen (S): Individuell 6-timars skriftleg eksamen. Eksamen tel 100% av karakteren i faget. Eksamen blir vurdert med gradert karakterA-F.

PENSUM


PRAKSIS

EKSAMENSBESKRIVELSE

Side 113 av 202

(Fag 4 - Samfunnsfag for Lærerutdanning 1-7 - Levanger)

Samfunnsfag 1A SAM1003Emnet vil gi en introduksjon til samfunnsfaget i grunnskolelærerutdanninga.Metodiske og fagdidaktiske problemstillinger knyttet til de tre fagområdenegeografi, historie og samfunnskunnskap vil stå sentralt. Emnet vil også ta opputvalgte faglige temaer knyttet til disse tre fagområdene.Semesteravgift, pensumlitteratur og eventuelle kostnader tilfeltarbeid/ekskursjoner.

SAMFUNNSFAG 1A SAM1003

Studiepoeng 15,0

Nivå Lavere grad

Type emne Valgfritt


Høst 2019


3. studieår

Studiested Levanger


Undervisningsspråk

Søknadsfrist


Kunnskaper:

har kunnskap om samfunnsfag som skolefag og nyere samfunnsfagsdidaktikkhar kunnskap om sentrale samfunnsfaglige begreper, teorier og metoderHar kunnskap om grunnleggende ferdigheter i samfunnsfaghar kunnskap om viktige linjer i verdenshistorien,har kunnskap om Norge I vikingtid og middelalderhar kunnskap om regional variasjon i Norge, Europa og verden for øvrighar kunnskap om kulturelt mangfold I Norge

Ferdigheter

kan anvende faglige og fagdidaktiske kunnskaper og ferdigheter i geografi, historie og samfunnskunnskap i henhold til gjeldende læreplan ogkritisk vurdere egen undervisningkan arbeide med ulike kilder, på ulike arenaer og med ulike metoder slik at samfunnsfagundervisningen kan gjøres utforskendeKan variere undervisningen, og tilpasse den til ulike elever og situasjonerkan bruke og kritisk vurdere digitale verktøy og kilder i opplæringen

Generell kompetanse

kan reflektere kritisk omkring samfunnsfaglige spørsmålkan forstå seg selv og omgivelsene i forhold til begrepene tid og rom

EMNEEVALUERING

LÆRINGSUTBYTTE

Side 114 av 202

Ansikt-til-ansikt (campusbasert)

Samlinger med nettstøtte

Forelesninger og gruppearbeid

Studentframlegg

Ekskursjoner og feltarbeid

Innleveringer, blant annet drøftingsnotat

Pensum:

Aarre, Tone, Børhaug, Kjetil og Christophersen, Jonas (2014). Introduksjon til samfunnskunnskap : fagstoff og didaktikk. (3. utg.). Oslo: Samlaget

Eriksen, T.H. og Sajjad, T.A. (2015). Kulturforskjeller i praksis: perspektiver på flerkulturelle Norge (6. utg.) Oslo: Gyldendal akademisk

Holt-Jensen, A. (2007) Hva er geografi? Oslo: Universitetsforlaget

Mikkelsen, Rolf og Sætre, Per Jarle (Red.) (2015). Geografididaktikk for klasserommet : en innføringsbok i geografiundervisning for studenter oglærere. (3. utg.). Kristiansand: Høyskoleforlaget

Knutsen, Gunnar W. (2006). Lange linjer i historien. Oslo: Cappelen akademisk

Lund, Erik (2015). Historiedidaktikk : en håndbok for studenter og lærere. (5. utg.). Oslo: Universitetsforlaget.

Nystad, J.F. og Rosén, E. (2011) Samfunnsgeografi. Læremiddelforlaget

Sigurdson, J.V. (2003) Kristninga i Norden 750 -1200.

Oslo: Samlaget

Artikkelsamling i geografi (som nettdokument)

Artikkelsamling i historie (som nettdokument)

Artikkelsamling i samfunnskunnskap (som nettdokument)

Deler av artikkelsamlingene vil være engelskspråklig

Ingen.

Praksis er en integrert del av samfunnsfaget. Det er et sentralt fokus å knytte sammen kunnskap og erfaringer fra undervisning i emnet og praksis.Det blir lagt vekt på at studentene skal dokumentere læringsutbytte i tilknytning til praksis, for eksempel gjennom utvalgte arbeidskrav. Se ellersegen praksisplan.

UNDERVISNINGSFORM


PENSUM


PRAKSIS

Side 115 av 202

Skriftlig eksamen (S). 6 timer. Karakterskala A-F

Obligatorisk deltakelse i undervisning (OD), minimum 70 prosent oppmøte (Samlingsbasert: 65%)

Arbeidskrav (AK) I form av 3-4 innleveringer og/eller presentasjoner. Nærmere krav og opplysninger blir gitt i emnets semesterplan

For å kunne få endelig vurdering I emnet, må både OD og AK være vurdert til godkjent.

EKSAMENSBESKRIVELSE

Side 116 av 202

(Fag 4 - Samfunnsfag for Lærerutdanning 1-7 - Levanger)

Samfunnsfag 1B SAM1004Emnet tar opp samspillet mellom natur, samfunn og miljø og vil belyst ut i fra bådegeografiske, historiske og samfunnsvitenskapelige perspektiver. Det leggesspesielt vekt på å knytte samisk kultur og historie opp mot dette.Semesteravgift og pensumlitteratur.Utgifter til ekskursjon (varighet 2-3 dager)

SAMFUNNSFAG 1B SAM1004

Studiepoeng 15,0

Nivå Lavere grad

Type emne Valgfritt


Høst 2019


3. studieår

Studiested Levanger / Nesna


Undervisningsspråk

Søknadsfrist


Kunnskaper

ha kunnskap om hvordan landskapet er påvirket av både natur- og samfunnsprosesserha kunnskap om samspill og konflikt mellom naturgrunnlag og levekårha kunnskap om historiske hovedtrekk ved samfunnsutviklingen i Norge og Sapmi som har hatt betydning for natur, samfunn og miljøha kunnskap om sentrale globale klima- og miljøproblemer, og de samfunnsmessige utfordringene knyttet til disse problemeneha kunnskap om forholdet mellom forbruk, privat økonomi og miljøkonsekvenser

Ferdigheter

kan lede læringsprosesser med særlig vekt på begynneropplæring, tidlig innsats, grunnleggende ferdigheter og kompetanserkan finne, vurdere og tolke ulike typer kilderkan benytte seg av varierte metoder og læringsarenaer, og kan tilpasse undervisningen til ulike elever og situasjonerkan arbeide med verdier, og holdninger i samfunnsfag for å fremme kritisk refleksjon og handlingskompetanse hos elevenekan arbeide selvstendig med faglige spørsmål og analysere faglige problemstillinger ut fra fagområdets fakta og teorigrunnlag

Generell kompetanse

kan reflektere selvstendig og kritisk over samfunnsfaglige spørsmål knyttet til undervisning for bærekraftig utvikling

Ansikt-til-ansikt (campusbasert)

Samlinger med nettstøtte

EMNEEVALUERING

LÆRINGSUTBYTTE

UNDERVISNINGSFORM

Side 117 av 202

Forelesninger og gruppearbeid

Studentframlegg

Ekskursjoner og feltarbeid

Innleveringer

Drøftingsnotat

Pensum:

Aarre, Tone, Børhaug, Kjetil og Christophersen, Jonas (2014). Introduksjon til samfunnskunnskap : fagstoff og didaktikk. (3. utg.). Oslo: Samlaget

Mikkelsen, Rolf og Sætre, Per Jarle (Red.) (2015). Geografididaktikk for klasserommet : en innføringsbok i geografiundervisning for studenter oglærere. (3. utg.). Kristiansand: Høyskoleforlaget

Nystad, J.F. og Rosén, E. (2011) Samfunnsgeografi. Læremiddelforlaget

Artikkelsamling i geografi (som nettdokument)

Artikkelsamling i historie (som nettdokument)

Artikkelsamling i samfunnskunnskap (som nettdokument)

Deler av artikkelsamlingene vil være engelskspråklig

Praksis er en integrert del av samfunnsfaget. Det er et sentralt fokus å knytte sammen kunnskap og erfaringer fra undervisning i emnet og praksis.Det blir lagt vekt på at studentene skal dokumentere læringsutbytte i tilknytning til praksis, for eksempel gjennom utvalgte arbeidskrav. Se ellersegen praksisplan.

Semesteroppgave (OP). Karakterskala A-F

Obligatorisk deltakelse i undervisning (OD), minimum 70 prosent oppmøte (Samlingsbasert: 65%)

Arbeidskrav (AK) I form av 3-4 innleveringer og/eller presentasjoner. Nærmere krav og opplysninger blir gitt i emnets semesterplan

For å kunne få endelig vurdering I emnet, må både OD og AK være vurdert til godkjent.


PENSUM

PRAKSIS

EKSAMENSBESKRIVELSE

Side 118 av 202

Praksis 1. studieår PRA1001Studenten skal i det første året, i samarbeid med medstudenter, observere,planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning under veiledning avpraksislærere og faglærere. Praksis skal være veiledet, variert og vurdert, og visestudentenes utvikling og ferdigheter og sosialisering til lærerprofesjonen samtundervisningskunnskap i undervisningsfaga. Observasjon knyttes til både veiledetog ikke veiledet praksis. Hovedtema for praksisopplæringen første studieår erlærerrollen, lærerarbeidet og lærerens tilrettelegging for læring og utvikling. Detteomhandler: * Utvikling av egen læreridentitet og relasjonskompetanse *Klasseledelse * Planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning Våreinterne dokumenter, "Praksishåndbok" og "Kompetanseguide for praksis", utdyperinnhold, organisering og vurdering av praksis.Det må påregnes noe kostnader i forbindelse med reise til og fra praksis. Norduniversitet yter tilskudd til reiseutgifter etter gjeldende regelverk.

PRAKSIS 1. STUDIEÅR PRA1001

Studiepoeng 0,0

Nivå Lavere grad



Høst 2017/vår 2018


1. studieår



Undervisningsspråk

Søknadsfrist

Side 119 av 202

Læringsutbytteformuleringene i praksis må ses i sammenheng med læringsutbytteformuleringer i lærerutdanningsfaga. Det er et felles ansvar å giinnhold og progresjon i praksisstudiet. Etter gjennomført første år i grunnskolelærerutdanningen skal studenten ha følgende læringsutbytte:

KUNNSKAP

Studenten

* har kunnskap om lærerens oppgaver og roller i skolen

* har kunnskap om kontaktlærerrollen, klasseledelse, kommunikasjon og relasjonsarbeid

* har kunnskap om gjeldende lov- og planverk og om det helhetlige opplæringsløpet med vekt på overgangen fra barnehage til skole og frabarnetrinn til ungdomstrinn

* har kunnskap om skolen som organisasjon og dens mandat, verdigrunnlag og plass i samfunnet.

FERDIGHETER

Studenten

* kan planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning med utgangspunkt i nasjonale og lokale planer

* kan lede læreprosesser for de yngste elevene

* kan lede gode læringsprosesser med utgangspunkt i ulike arbeidsmåter og mål for undervisningen

GENERELL KOMPETANSE

Studenten

* har startet utviklingen av egen læreridentitet, kommunikasjons- og relasjonskompetanse basert på profesjonsetiske perspektiv

I første studieår gjennomføres 30 dager praksisopplæring på grunnskolens mellomtrinn, fordelt på 10 dager høst og 20 dager vår. I tillegg kommerminst fem dager tilrettelagt observasjon i grunnskolen første studieår, samt refleksjonsseminar. Studentene har til vanlig samme praksisskole ibegge semester. I tillegg til den veiledede praksisen kan det komme ulike typer ikke-veiledet praksis knyttet til fagene. Disse beskrives i fagenesemne og semesterplaner. Eksempler på slik praksis kan være observasjoner, datainnsamlinger, adopsjonsdager og utprøvinger i skolen.

Detaljerte planer for innhold, arbeidskrav, gjennomføring av praksisopplæringen og frister for innleveringer og tilbakemeldinger, omtales i"Kompetanseguide for praksis".

Det forutsettes at den enkelte student følger dokumentet Praksishåndboka

og setter seg inn i hvilke krav og forventninger som stilles. Dette omfatter blant annet:

* Samarbeidsmøter

* Refleksjonsseminar

* Studentenes evaluering av praksisperiodene

* Frammøte

* Rutiner ved tvil om bestått praksis

Pensum må sees i sammenheng med PEL-faget og de enkelte undervisningsfagene.

LÆRINGSUTBYTTE

UNDERVISNINGSFORM


PENSUM

Side 120 av 202

Arbeidskrav:

Godkjent oppmøte, 100% deltakelse.

Obligatoriske arbeidskrav jfr. "Kompetanseguide" for praksis, 1. studieår.

Arbeidskravene må være gjennomført for å kunne få sluttvurdering i praksis.

Vurdering:

Sluttvurdering skjer etter gjennomført praksis 1. studieår. Praksis vurderes til bestått/ikke bestått.

Ny/Utsatt eksamen

I følge "Forskrift om studier og eksamen ved Nord universitet" har studenter rett til å framstille seg til praksisopplæring to ganger. Ved Ikke beståttpå første forsøk må studenten vente til neste gang samme praksisperiode gjennomføres for å framstille seg til nytt forsøk. Studenten må skriftligmelde seg opp til ny praksis ved studiestart. Ny praksis gjennomføres etter de samme retningslinjene som ordinær praksis. Studenten vil få enskriftlig melding om Ikke bestått.

Arbeidskrav


Obligatoriske arbeidskrav jfr. ¿Kompetanseguide¿ for praksis, 1. studieår.


Vurdering


Ny/Utsatt eksamen


Bodø - Samlet vurdering (første gang 2017 høst).Bodø - Arbeidskrav høstsemester, teller 0/100 av karakteren (første gang 2017 høst).Bodø - Obligatorisk deltakelse - høstsemester, teller 0/100 av karakteren (første gang 2017 høst).Bodø Arbeidskrav - vårsemester, teller 0/100 av karakteren (første gang 2017 høst).Bodø - Obligatorisk deltakelse - vårsemester, teller 0/100 av karakteren (første gang 2017 høst).Bodø - Praksis, teller 100/100 av karakteren (første gang 2017 høst).

Levanger - Samlet vurdering (første gang 2017 høst).Levanger - Arbeidskrav høstsemester, teller 0/100 av karakteren (første gang 2017 høst).Levanger - Obligatorisk deltakelse - høstsemester, teller 0/100 av karakteren (første gang 2017 høst).Levanger - Arbeidskrav - vårsemester, teller 0/100 av karakteren (første gang 2017 høst).Levanger - Obligatorisk deltakelse - vårsemester, teller 0/100 av karakteren (første gang 2017 høst).Levanger - Praksis, teller 100/100 av karakteren (første gang 2017 høst).

Nesna - Samlet vurdering (første gang 2017 høst).Nesna - Arbeidskrav høstsemester, teller 0/100 av karakteren (første gang 2017 høst).Nesna - Obligatorisk deltakelse - høstsemester, teller 0/100 av karakteren (første gang 2017 høst).Nesna - Arbeidskrav - vårsemester, teller 0/100 av karakteren (første gang 2017 høst).Nesna - Obligatorisk deltakelse - vårsemester, teller 0/100 av karakteren (første gang 2017 høst).Nesna - Praksis, teller 100/100 av karakteren (første gang 2017 høst).

PRAKSIS

EKSAMENSBESKRIVELSE

VURDERINGSORDNING

Side 121 av 202

Praksis 2. studieår PRA1002Studenten skal det andre året, i samarbeid med medstudenter, observere,planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning under veiledning avpraksislærere og faglærere. Studenten skal i stadig økende grad ha merselvstendig ansvar for undervisningen. Praksis skal være veiledet, variert ogvurdert, og vise studentenes utvikling og ferdigheter og sosialisering tillærerprofesjonen samt undervisningskunnskap i undervisningsfaga. Hovedtemafor praksisopplæringen andre studieår er elevmangfoldet og skolen somorganisasjon. Dette omhandler blant annet: * Utvikling av egen læreridentitet ogrelasjonskompetanse * Tilpasset opplæring og læringsfremmende vurdering *Lærerarbeidet i møte med det flerkulturelle klasserom * Planlegging,gjennomføring og vurdering av undervisning * Skolen som organisasjon ogsamarbeid med andre instanserDet må påregnes noe kostnader i forbindelse med reise til og fra praksis. Norduniversitet yter tilskudd til reiseutgifter etter gjeldende regelverk.


Studiepoeng 0,0

Nivå Lavere grad



Høst 2018/vår 2019


2. studieår



Undervisningsspråk

Søknadsfrist

Side 122 av 202

Læringsutbytteformuleringene i praksis må ses i sammenheng med læringsutbytteformuleringer i lærerutdanningsfaga. Det er et felles ansvar å giinnhold og progresjon i praksisstudiet. Etter gjennomført andre år i grunnskolelærerutdanningen skal studenten ha følgende læringsutbytte:

KUNNSKAP

Studenten

* har kunnskap om læreprosesser, tilrettelegging av undervisning, arbeidsmåter og vurderingsformer som fremmer gode inkluderende klasse- oglæringsmiljø

* har kunnskap om elevenes forutsetninger og utvikling som utgangspunkt for tilpasset opplæring

* har kunnskap om kulturelt, språklig, religiøst og sosialt mangfold

* har kunnskap om metoder knyttet til forsknings- og utviklingsarbeid i skolen

FERDIGHETER

Studenten



* kan reflektere over og vurdere, velge og bruke ulike kartleggingsverktøy og på bakgrunn av resultat følge opp den enkelte elev

* kan drøfte undervisning og læring på bakgrunn av profesjonsetiske perspektiv

* kan samhandle med elever, foresatte, kolleger og andre interne og eksterne aktører

* kan identifisere og drøfte tiltak for å håndtere mobbing og trakassering og bidra til positiv utvikling av skolens læringsmiljø

* kan gjennomføre opplæring som fremmer elevenes digitale kompetanse

GENERELL KOMPETANSE

Studenten

* kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter til å gjennomføre lærerfaglige oppgaver for alle elever

* har innsikt i elevenes læring av grunnleggende ferdigheter og kompetanser

* har endrings- og utviklingskompetanse som bidrar til samarbeid om faglig og pedagogisk nytenkning i skolen

* kan med grunnlag i teori og forskning kritisk vurdere egen og andres praksis

* har videreført utviklingen av egen læreridentitet, kommunikasjons- og relasjonskompetanse basert på profesjonsetiske perspektiv

Bestått praksis første studieår.

I andre studieår gjennomføres 30 dager praksisopplæring, fordelt på 15 dager høst og 15 dager vår. Studentene har til vanlig samme praksisskole ibegge semester. Praksis skal gjennomføres på småskoletrinnet, bortsett fra fem av praksisdagene på høstsemesteret som skal gjennomføres ibarnehage. Studentene skal gjennomføre et praksisseminar på vårsemesteret. I tillegg til den veiledede praksisen kan det komme ulike typer ikke-veiledet praksis knyttet til fagene. Disse beskrives i fagenes emne og semesterplaner. Eksempler på slik praksis kan være observasjoner,datainnsamlinger, adopsjonsdager og utprøvinger i skolen.


LÆRINGSUTBYTTE

FORKUNNSKAPSKRAV

UNDERVISNINGSFORM

Side 123 av 202

Det forutsettes at den enkelte student følger dokumentet "Praksishåndboka" og setter seg inn i hvilke krav og forventninger som stilles. Detteomfatter blant annet:

* Samarbeidsmøter



* Frammøte


Pensum må sees i sammenheng med PEL-faget og de enkelte undervisningsfagene.

Arbeidskrav:




Vurdering:


Ny/Utsatt eksamen



PENSUM

PRAKSIS

EKSAMENSBESKRIVELSE

Arbeidskrav




Vurdering


Ny/Utsatt eksamen


EKSAMENSBESKRIVELSE

Side 124 av 202

Praksis 3. studieår PRA2001Studenten skal det tredje året, i samarbeid med medstudenter, observere,planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning under veiledning avpraksislærere og faglærere. Studenten skal i stadig økende grad ha merselvstendig ansvar for undervisningen. Praksis skal være veiledet, variert ogvurdert, og vise studentenes utvikling og ferdigheter og sosialisering tillærerprofesjonen samt undervisningskunnskap i undervisningsfaga. 3. studieårskal studentene gjennomføre et avgrenset forsknings- og utviklingsarbeid isamarbeid med praksisfeltet. FoU-oppgaven skal være et forskningsbasert skriftligarbeid basert på egen problemstilling knyttet til praksisopplæringen eller andresider av skolens virksomhet og skal omhandle sentrale faglige, didaktiske og/ellerpedagogiske utfordringer skolen står overfor. Hovedtema for praksisopplæringentredje studieår er lærerens tilrettelegging for læring av fag. Dette omhandler blantannet: * Klasseledelse * Tilpasset opplæring og læringsfremmende vurdering *Planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisningDet må påregnes noe kostnader i forbindelse med reise til og fra praksis. Norduniversitet yter tilskudd til reiseutgifter etter gjeldende regelverk.


Studiepoeng 0,0

Nivå Lavere grad



Vår 2020


3. studieår



Undervisningsspråk

Søknadsfrist

Side 125 av 202

Læringsutbytteformuleringene i praksis må ses i sammenheng med læringsutbytteformuleringer i lærerutdanningsfaga. Det er et felles ansvar å giinnhold og progresjon i praksisstudiet. Etter gjennomført tredje år i grunnskolelærerutdanningen skal studenten ha følgende læringsutbytte:

KUNNSKAP

Studenten

* har kunnskap om læreprosesser, tilrettelegging av undervisning, arbeidsmåter og vurderingsformer som fremmer gode inkluderende klasse- oglæringsmiljø

* har kunnskap om elevenes forutsetninger og utvikling som utgangspunkt for tilpasset opplæring

* har kunnskap om metoder knyttet til forsknings- og utviklingsarbeid i skolen

* har kunnskap om praktiske, faglige og pedagogiske utfordringer i skolen som er utviklet gjennom arbeidet med FOU-oppgaven og det teametsom oppgaven omhandler

FERDIGHETER

Studenten



* kan lede gode læringsprosesser med utgangspunkt i ulike arbeidsmåter og mål for undervisningen

* kan reflektere over og vurdere, velge og bruke ulike kartleggingsverktøy og på bakgrunn av resultat følge opp den enkelte elev

* kan gjennomføre opplæring som fremmer elevenes digitale kompetanse kan analysere kritisk relevant forskningsarbeid knyttet til skole ogundervisning

* kan initiere, planlegge, iverksette og vurdere utviklings- og endringsarbeid i skolen

* kan anvende vitenskapsteoretisk og forskningsmetodisk kunnskap i utforming av eget forskningsprosjekt og kunne skrive på en akademisk måte

GENERELL KOMPETANSE

Studenten

* kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter til å gjennomføre lærerfaglige oppgaver for alle elever

* har innsikt i elevenes læring av grunnleggende ferdigheter og kompetanser

* kan med grunnlag i teori og forskning kritisk vurdere egen og andres praksis

* kan engasjere seg i faglige og pedagogiske problemstillinger og kunne argumentere for og ta initiativ til igangsetting og vurdering av ulikeendrings- og utviklingsoppgaver knyttet til skolefaglig spørsmål

* kan forholde seg til forskningsetiske problemstillinger

I tredje studieår gjennomføres 20 dager praksisopplæring på småskoletrinnet på vårsemesteret. Studentene skal også gjennomføre etpraksisseminar på vårsemesteret. I tillegg til den veiledede praksisen kan det komme ulike typer ikke-veiledet praksis knyttet til fagene. Dissebeskrives i fagenes emne og semesterplaner. Eksempler på slik praksis kan være observasjoner, datainnsamlinger, adopsjonsdager ogutprøvinger i skolen.


LÆRINGSUTBYTTE

UNDERVISNINGSFORM

Side 126 av 202


* Samarbeidsmøter



* Frammøte


Pensum må sees i sammenheng med de enkelte undervisningsfagene.

Bestått praksis andre studieår.

Arbeidskrav:




Vurdering:


Ny/Utsatt eksamen:


Arbeidskrav




Vurdering


Ny/Utsatt eksamen



PENSUM


PRAKSIS

EKSAMENSBESKRIVELSE

Side 127 av 202

Praksis 4. studieår PRA5001Studenten skal det fjerde året perfeksjonere sin læreridentitet, samt gå i dybden pårelasjons- og organisasjonsutvikling med utgangspunkt i teori og forskning.Praksis skal være veiledet, variert og vurdert, og vise studentenes utvikling ogferdigheter og sosialisering til lærerprofesjonen samt undervisningskunnskap iundervisningsfaga. Hovedtema for praksisopplæringen fjerde studieår erlæringsledelse og dypere forståelse av elevmangfold, å bygge gode relasjonersamt utvikling av endringskompetanse. Dette omhandler blant annet: *Inkluderende klasse- og læringsmiljø * Gode relasjoner til elever, foresatte,kolleger og andre involverte i og utenfor skolen. * Demokratisk deltakelse ogbærekraftig utvikling * OrganisasjonsutviklingDet må påregnes noe kostnader i forbindelse med reise til og fra praksis. Norduniversitet yter tilskudd til reiseutgifter etter gjeldende regelverk.


Studiepoeng 0,0

Nivå Mastergrad



Høst 2020/vår 2021


4. studieår



Undervisningsspråk

Søknadsfrist

Side 128 av 202

Læringsutbytteformuleringene i praksis må ses i sammenheng med læringsutbytteformuleringer i lærerutdanningsfaga. Det er et felles ansvar å giinnhold og progresjon i praksisstudiet. Etter gjennomført fjerde år i grunnskolelærerutdanningen skal studenten ha følgende læringsutbytte:

KUNNSKAP

Studenten

* har inngående kunnskap om læreprosesser, tilrettelegging av undervisning, arbeidsmåter og vurderingsformer som fremmer inkluderendeklasse- og læringsmiljø

* har inngående kunnskap om barns utvikling, læring og danning i ulike sosiale, flerkulturelle kontekster og om hvordan kunnskapen kan anvendesfor å tilpasse opplæringen til alle elevers forutsetninger og behov

* har inngående kunnskap om elevmangfoldet, med særlig fokus på elever med særskilte behov og flerkulturell bakgrunn

FERDIGHETER

Studenten

* kan ta ansvar for å utvikle og lede inkluderende, kreative, trygge og helsefremmende læringsmiljøer der opplæringen tilpasses elevenes behov

GENERELL KOMPETANSE

Studenten

* kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter til å involvere og bygge relasjoner til elever, foresatte, kolleger og andre involverte i og utenfor skolen.

* kan styrke internasjonale og flerkulturelle perspektiv ved skolens arbeid

* stimulere til demokratisk deltakelse og bærekraftig utvikling.

* kan bidra aktivt til endringsprosesser og ta ansvar for samarbeid om faglig og pedagogisk nytenkning i skolen

* involvere lokalt samfunns-, arbeids- og kulturliv i opplæringen

Bestått praksis tredje studieår.

I fjerde studieår gjennomføres 30 dager praksisopplæring på 1.-7. trinn, fordelt på 15 dager høst og 15 dager vår. Studentene skal ogsågjennomføre et praksisseminar på vårsemesteret. Studentene har til vanlig samme praksisskole i begge semester. I tillegg til den veilededepraksisen kan det komme ulike typer ikke-veiledet praksis knyttet til fagene. Disse beskrives i fagenes emne og semesterplaner. Eksempler på slikpraksis kan være observasjoner, datainnsamlinger, adopsjonsdager og utprøvinger i skolen.



* Samarbeidsmøter



* Frammøte


LÆRINGSUTBYTTE

FORKUNNSKAPSKRAV

UNDERVISNINGSFORM


Side 129 av 202

Pensum må sees i sammenheng de enkelte undervisningsfagene.

Arbeidskrav


Obligatoriske arbeidskrav jfr. "Kompetanseguide for praksis", 4. studieår.


Vurdering


Ny/Utsatt eksamen


Arbeidskrav


Obligatoriske arbeidskrav jfr. ¿Kompetanseguide for praksis", 4. studieår.


Vurdering


Ny/Utsatt eksamen


PENSUM

PRAKSIS

EKSAMENSBESKRIVELSE

Side 130 av 202

(Masterfag norsk på Lærerutdanning 1-7)

Norsk 2A NOR2001Norsk 2 bygger på Norsk 1, og gir mer omfattende og dyptgående kunnskap omsentrale emner innenfor norskfaget. Studentene får også videreutvikle sine egnespråkferdigheter, egen tekstkompetanse og formidlingsevne.Semesteravgift og pensumlitteratur.

NORSK 2A NOR2001

Studiepoeng 15,0

Nivå Lavere grad

Type emne Valgbart


Vår 2020


3. studieår



Undervisningsspråk

Søknadsfrist


EMNEEVALUERING

Side 131 av 202

Kunnskap

Kandidaten

* Har omfattende kunnskap om språklig variasjon og norsk som første- og andrespråk

* Har kunnskap om språkhistorie, språklige endringsprosesser i eldre og nyere tid, og gjeldende normering av nynorsk og bokmål

* Har kunnskap om samisk språk, nasjonale minoritetsspråk og nabospråk

* Har omfattende kunnskap om muntlig kommunikasjon, begynneropplæring og den videre opplæringen i lesing og skriving

Ferdigheter

Kandidaten

* Kan bruke grammatikk-, språk- og tekstkunnskap i analyse av et mangfold av tekster

* Kan gi tilpasset opplæring for alle elever, også minoritetselever

* Kan vurdere skriftspråklig vurdering av elevene

* Kan legge til rette for og bruke relevante metoder og ny teknologi på måter som fremmer samarbeid og faglig progresjon i begynneropplæring ogden videre lese- og skriveopplæringen


Generell kompetanse

Kandidaten

* Har innsikt i norskfagets historie og egenart som språk-, litteratur-, kultur- og danningsfag

* Kjenner til norskdidaktisk forskning og utviklingsarbeid og kan drøfte forskningsetiske problemstillinger

* Kan planlegge, gjennomføre og vurdere faglig og tverrfaglig utviklingsarbeid på trinn 1-7 i samarbeid med andre

Norsk 1A og 1B


LÆRINGSUTBYTTE

FORKUNNSKAPSKRAV


Side 132 av 202

Med forbehold om endringer

Berggreen, H., Sørland, K. og Alver, V. R. God nok i norsk? : språk- og skriveutvikling hos elever med norsk som andrespråk. Cappelen Dammakademisk, 2012. - ISBN 978-82-02-37001-5 (h.)

Fretland, J. O. og Søyland, A. Rett og godt : handbok i nynorskundervisning. - Oslo : Samlaget, cop. 2013. ISBN 978-82-521-8336-8 (h.) s. 8-100

Nergård, M. E. og Tonne, I. (red.). Språkdidaktikk for norsklærere : mangfold av språk og tekster i undervisningen. - Oslo: Universitetsforl., 2008. -ISBN 978-82-15-01307-7 (h.) s. 10-42, 67-94, 129-170

Otnes, H. og B. Aamotsbakken. Tekst i tid og rom : norsk språkhistorie. - 5. utg. - Oslo : Samlaget, 2016. - ISBN 9788252185058 Kap. 1 og 6(sjekk med ny utg., kommer ut i midten av september)

Penne, S. og Hertzberg, F. Muntlige tekster i klasserommet. - Oslo : Universitetsforl., 2015. - ISBN 978-82-15-02536-0

Roe, A. Lesedidaktikk : etter den første leseopplæringen. - 3. utg. -Oslo : Universitetsforl., 2014. - ISBN 9788215023090

Skjelbred, D. og Veum, A. (red.). Literacy i læringskontekster. - [Oslo] : Cappelen Damm akademisk, 2013. - ISBN 978-82-02-40598-4 (h.)

Traavik, H. og Jansson, B. K. (red.). Norskboka 1 : norsk for grunnskolelærarutdanning 1-7. - Oslo : Universitetsforl., cop. 2013. - ISBN 978-82-15-02104-1 (h.) Kap. 13

Kompendium nr. 1189. Norsk 2a glu 1-7. Fosshei, K. (red.)

Innhald:

¿ Wie, A. L. Andrespråk, eller andre språk, i norsk skolehistorie

S: Skriftlig skoleeksamen



PENSUM

EKSAMENSBESKRIVELSE

Side 133 av 202


Norsk 2B NOR2002Norsk 2 bygger på Norsk 1, og gir mer omfattende og dyptgående kunnskap omsentrale emner innenfor norskfaget. Studentene får også videreutvikle sine egnespråkferdigheter, egen tekstkompetanse og formidlingsevne.Semesteravgift og pensumlitteratur.

NORSK 2B NOR2002

Studiepoeng 15,0

Nivå Lavere grad

Type emne Valgbart


Vår 2020


3. studieår



Undervisningsspråk

Søknadsfrist


EMNEEVALUERING

Side 134 av 202

Kunnskap

Kandidaten

* Har kunnskap om litteraturhistorie, også barnelitteraturhistorie, og bred kunnskap om skjønnlitteratur fra ulike tider, for barn, unge og voksne

* Har bred kunnskap om litteraturdidaktiske tilnærminger og kunnskap om ulike litteraturteoretiske perspektiv

* Har kunnskap om samisk litteratur og kultur

* Har omfattende kunnskap om muntlig kommunikasjon, begynneropplæring og den videre opplæringen i lesing og skriving

Ferdigheter

Kandidaten

* Kan bruke tekst- og litteraturkunnskap i analyse av et mangfold av tekster

* Kan legge til rette for variert arbeid med skjønnlitterære og sakpregede tekster i tradisjonelle og moderne medium

* Kan legge til rette for at elever på trinn 1-7 lærer å lese, skrive og diskutere saktekster og skjønnlitterære tekster i ulike sjangere og medium


Generell kompetanse

Kandidaten

* Har innsikt i norskfagets historie og egenart som språk-, litteratur-, kultur- og danningsfag

* Kjenner til norskdidaktisk forskning og utviklingsarbeid og kan drøfte forskningsetiske problemstillinger

* Kan planlegge, gjennomføre og vurdere faglig og tverrfaglig utviklingsarbeid på trinn 1-7 i samarbeid med andre

Norsk 1A og 1B


LÆRINGSUTBYTTE

FORKUNNSKAPSKRAV


Side 135 av 202


Teoripensum

Birkeland, T., Risa, G. og Vold, K. B. Norsk barnelitteraturhistorie. - 2. utg. - Oslo : Samlaget, 2005. - ISBN 978-82-521-5933-2 (ib.)

Senje, T. og Skjong, S. Elevfortellinger : analyse og vurdering. - Oslo : Cappelen akademisk forl., c2005. - ISBN 978-82-02-24575-7 (h.)

Smidt, Jon (red.). Norskdidaktikk : ei grunnbok. - 3. utg. - Oslo : Universitetsforl., c2009. - ISBN 978-82-15-01375-6 s. 424-429

Sæbø, A. B. (2009). Hvilket skjerf skal jeg bruke?Om drama og estetiske læreprosesser for å utvikle leseforståelse. Bedre skole (2), 58-62.

Nettdokument

Kompendium 1200. Fosshei, K. (red.)

Innhald:

- Bjorvand, A-M. og Slettan, S. (red.). (2004). Barneboklesninger : norsk samtidslitteratur for barn og unge, s. 7-22 og 193-203. Fagbokforl.

- Klæboe, G. og Sjøhelle, D. K. (2013). Veiledet lesing og skriving i begynneropplæringen, kap. 5. Cappelen Damm akademisk.

- Nicolaysen, B. K. og Aase, L. (red.). (2005). Kulturmøte i tekstar : litteraturdidaktiske perspektiv, s. 51-71. Samlaget

Tekstpensum

Kompendium nr 1008. Tekstutvalg/ K. Fosshei (red.)

Belsvik, R. Tjuven Bjørkli, A. O. og Horndal, S. Huskereisa - Midlertidig utsolgt fra forlaget. Faglærer gir beskjed om den skal byttes ut

Eriksen, E. L. Pitbull-Terje går amok

Hjorth, V. Jørgen + Anne er sant

Iversen, S. og Horndal, S. Månegutten og Heike Johansen, S. B. Saras dagbok

Moe, J. I brønnen og i tjernet (nettdokument)

Parr, M. Vaffelhjarte

Rosse, Ø. et. al (red.) Elskar, elskar ikkje: noveller for ungdom

Sande, H. Arkimedes og brødskiva

Uri, H. Fordi jeg elsker deg

Zwilgmeyer, D. Barndom (nettdokument)

PENSUM

Side 136 av 202

HJ: Hjemmeeksamen



Eksamen:

Hjemmeeksamen

Arbeidskrav:

Obligatorisk deltakelse ¿ min. 80% deltakelse

Studenten skal bestå inntil tre faglige arbeidskrav for å få gå opp til eksamen, f.eks. skriving av fagtekst, skriving i andre sjangrer eller muntligpresentasjon.

EKSAMENSBESKRIVELSE

Side 137 av 202


Norsk 3A NOR5001Emnet bygger på de norskfaglige emnene i mastersyklusens første del og tar siktepå å videreutvikle studentenes norskfaglige og fagdidaktiske kompetanse, slik atde sammen med den etterfølgende fagmodulen skal ha det faglige ogfagdidaktiske grunnlaget for arbeidet med masteroppgaven. Emnet har et særligfokus på grunnskolens tidlige trinn (1-7). Delemnene vil kunne bli vektet noeforskjellig avhengig av spesialkompetansen hos lærere som er involvert i detenkelte semester.Semester avgift og pensumlitteratur.

NORSK 3A NOR5001

Studiepoeng 15,0

Nivå Mastergrad

Type emne Valgbart


Høst 2020


4. studieår



Undervisningsspråk

Søknadsfrist


EMNEEVALUERING

Side 138 av 202

Kunnskaper:

Studenten

* Har inngående kunnskap i litteraturteori, litteraturdidaktikk, og litterær leseteori og norsk litteraturhistorie, også barnelitteraturhistorien

* Har inngående kunnskap om litteratur for barn med vekt på litterær kvalitet, sammensatte tekster og lesestimulering

* Har inngående kunnskap om grammatikk og grammatikkteori

* Har inngående kunnskap om arbeid med skriveopplæring på begynner- og mellomtrinnet, rettskriving, samt tidlig skriveopplæring på bokmål,nynorsk eller samisk

* Har inngående kunnskap om leseteori og lesedidaktikk for begynner- og mellomtrinnet

* Har inngående kunnskap om kommunikasjon og samtale

Ferdigheter:

Studenten

* Kan bruke kunnskaper om litteraturteori, litteraturdidaktikk, litterær lesedidaktikk og barnelitteratur til å planlegge og gjennomføre en tilpasset brukav litteratur på begynner- og mellomtrinnet

* Kan gjennomføre en faglig begrunnet og tilpasset undervisning i sammensatte tekster

* Kan bruke grammatiske, skrive- og leseteoretiske og -didaktiske kunnskaper til å legge til rette for opplæringen i skriving og lesing

* Kan legge til rette for videreutvikling av muntlige aktiviteter

Generell kompetanse:

Studenten

* Kan legge til rette for kunnskapsbasert utvikling av elevers skriftlige og muntlige kompetanse

* Kan legge til rette for å utvikle elevers bevissthet om den rollen som språk og tekst spiller i et samfunn preget av multimodale medier

* Kan vurdere egen praksis med gjeldende læreplaner, faglig og fagdidaktisk innsikt som grunnlag

Undervisninga vil være variert og blir gitt i form av forelesninger for hele studentgruppa, gruppeundervisning og rettledning til den enkelte studenten.Både fra et norskfaglig perspektiv og et yrkesperspektiv er det viktig at studentene legger stor vekt på selvstendig arbeid, både individuelt og igrupper. En del av undervisninga vil foregå som seminar der gruppa diskuterer forberedte studentframlegg.

Litterær del

Litteraturdidaktikk

Nicolaysen, Bjørn K. 2005. «Tilgangskompetanse: Arbeid med tekst som kulturdeltaking». I B. K. Nicolaysen og L. Aase (red.) Kulturmøte i tekstar.Litteraturdidaktiske perspektiv. Oslo: Samlaget, 9-31. (22 s)

Penne, Sylvi. 2001. «Om litteraturteori, litteraturdidaktikk og lesere». I Norsk som identitetsfag ¿ norsklæreren i det moderne. Oslo:Universitetsforlaget, 224-241. (17 s)

Rekdal, Anne Marie. 2004. «Et dukkehjem» & «Ibsen i klasserommet». I Skolens gjenganger? Et pedagogisk blikk på Ibsen. Oslo:Universitetsforlaget, 65-72, 185-217. (40 s)

Rosenblatt, Louise. 2005. «The Acid Test for Literature Teaching». I Making Meaning with Texts. Selected Essays. Portsmouth: Heinemann, 62-71.(10 s)

LÆRINGSUTBYTTE


PENSUM

Side 139 av 202

Skaftun, Atle 2009. Litteraturens nytteverdi, kap 1. Bergen: Fagbokforlaget/LNU, 7-25. (18 s)

Aase, Laila. 2005. «Litterære samtalar», i Nicolaysen, Bjørn K. & Laila Aase (red.) Kulturmøte i tekstar. Litteraturdidaktiske perspektiv. Oslo:Samlaget, 106-124. (18 s)

Litteraturteori, litterær leseteori

Iser, Wolfgang. 1981. «Tekstens appellstruktur». I M. Olsen og G. Kelstrup (red.) Værk og læser. En antologi om receptionsforskning. København:Borgen/Basis, 102-133. (28 s)

Røskeland, Marianne. 2014. «Litteratur i leseopplæringas teneste? Om litteraturen og litteraturfaget i skolen». Norsk Litterær Årbok, 2014, 195-211.(15 s)

Sauerberg, Lars Ole. 2000. «Efter nykritikken: et overblik». I Litteraturvidenskaben siden nykritikken. En kort introduktion. Odense: OdenseUniversitetsforlag, 15-31. (17 s)

Sklovskij, Viktor B. 2003 [1916]. «Kunsten som grep». I A. Kittang m. fl. (red.) Moderne litteraturteori. En antologi. Oslo: Universitetsforlaget, 13-28.(16 s)

Åmotsbakken, Bente og Susanne Knudsen. 2011. Å tenke teori. Om leseteorier og lesing, kap 1. Oslo: Gyldendal Akademisk, 19-41. (23 s)

Litteraturhistorie, litteraturhistoriografi

Perkins, David. 2005 [1992]. «Litteraturhistorie ¿ en aktuel diskussion». I M. R. Thomsen og S. E. Larsen (red.) Litteraturhistoriografi. Aarhus:Aarhus Universitetsforlag, 41-72. (31 s)

Thomsen, Mads Rosendahl & Svend Erik Larsen. 2005. «Introduktion». Litteraturhistoriografi. Aarhus: Aarhus Universitetsforlag, 7-34 (28 s)

Litteraturkritikk, litterær kvalitet

Bjerck Hagen, Erik. 2004. Litteraturkritikk. En innføring, kap 1. Oslo: Universitetsforlaget, 25-49. (24 s)

Christiansen, Atle. 2010. «Kvalitetskriterium ¿ målestokkar for kvalitet». I Kritikarboka. Om litteratur, journalistikk og kvalitet. Bergen:Fagbokforlaget, 71-82. (10 s)

Kittang, Atle. 2013. «Kvalitet». I L. Horne Kjældgaard m. fl. (red.) Litteratur. Introduktion til teori og analyse. Aarhus: Aarhus Universitetsforlag, 421-430. (10 s) [oversatt til dansk av Morten Visby]

Sammensatte tekster Tekstene presiseres ved undervisningsstart.

Litterære tekster (ca. 100 vektede sider, pensum for del I og del II av faget)

Ibsen, Henrik. 1884. Et Dukkehjem.

Figueiredo, Ivo de. 2008. Støv ¿ En bok om Henrik Wergeland.

Et utvalg lyriske tekster/ korttekster.

Inntil tre barnelitterære bøker

Til sammen ca. 450 sider på den litterære delen

Språklig del

Arbeid med skriveopplæring

Dysthe, Olga og Hertzberg, Frøydis 2012. «Prosesskriving ¿ hvor står vi i dag?» I S. Matre, D. K. Sjøhelle og R. Solheim (red.) Teorier om tekst imøte med skolens lese- og skrivepraksiser. Oslo: Universitetsforlaget, 59-71. (12 s)

Horverak, May Olaug 2012. «Forbedring av skriveferdigheter gjennom grammatikkundervisning.» I Nordic Journal of Modern Language

Side 140 av 202

Methodology. (19 sider)

Smidt, Jon 2009. «Overgang. Skrivekulturer på ungdomstrinnet og i videregående skole». I O. K. Haugaløkken, I. S. Evensen, F. Hertzberg og H.Otnes (red.): Tekstvurdering som didaktisk utfordring. Oslo: Universitetsforlaget, 63-73. (10 s)

Thygesen, R. «Stemmer kartet alltid med terrenget?» I Matre, S. (red.): Utfordringar for skriveopplæring og skriveforsking i dag. Trondheim 2006:Tapir (s. 24-29) (5 s)

Rettskriving

Pedersen, Svein 1994. «Korfor er «dette med dobbeltkonsonant» så vanskeleg?» I Norsklæreren nr. 5, 46-48. (3 sider)

Ryen, Else. 2012. «Noen betraktninger om gammel ost, kaffe pause, norsk-amerikansk og pakistansk-norsk.» I U. Røyneland og H.-O. Enger(red.) Fra holtijaR til holting. Språkhistoriske og språksosiologiske artikler til Arne Torp på 70-årsdagen. Oslo: Novus, 291-304 (12 sider)

Sandøy, Helge. 2009. «Standardspråk ¿ kultur og ukultur.» I H. Omdal og R. Røsstad (red.) Språknormering ¿ i tide og utide? Oslo: Novus, 215-228. (12 sider)

Vikør, Lars S. 1990. «Språkfeil og språkfeil, fru Blom». Her etter O. Almenningen, M. Hovdenak og D. Worren (red.) 2011. Språk og samfunn ¿heime og ute. Festskrift til Lars S. Vikør 65 år. Oslo: Novus, 111-117 (5 sider).

Leseteori og lesedidaktikk

Askeland, Norunn 2006. «Metaforar i fagtekstar og lesebøker. Pedagogiske og kulturelle utfordringar.» I E. Maagerø og E. S. Tønnesen (red.): Ålese i alle fag. Oslo: Universitetsforlaget, 88-108. (20 sider)

Skjelbred, Dagrun 2006. «Sjangrer og lesemåter i fagtekster.» I E. Maagerø og E. S. Tønnesen (red.): Å lese i alle fag. Oslo: Universitetsforlaget,31-46. (15 sider)

Svennevig, Jan. 2009. Kapittel 8 «Sjanger og stil» i Språklig samhandling. Innføring i kommunikasjonsteori og diskursanalyse. Oslo: Cappelenakademisk, 245-280. (35 sider)

Grammatikk og grammatisk teori

Enger, Hans Olav og Kristoffersen, Emil 2000. Innføring i norsk grammatikk: Morfologi og syntaks. Oslo: Landslaget for norskundervisning. Kapittel1, 5 og 13. (58 sider).

Krogtoft, Marit 1999. «Er `ansatt¿ et navn, en hendelse eller en beskrivelse? Om ordklasser i to lærebøker for 5. trinn.» I Norsklæreren nr. 2, 8-11.(4 sider)

Leira, Vigleik 1994. «Bøyingsformer som ledd i samansetjingar.» I Maal og Minne hefte 1-2, 65-74. (12 sider).

Nesse, Agnete 2005. «Boken - han og kua ¿ den. Om endringer i norske genussystem.» I Maal og Minne hefte 2, 136-146. (11 sider).

Kommunikasjon og samtale

Johnsen, Odd Egil 2012. «¿Liksom¿ som diskursmarkør i norsk talespråk. En studie av Big Brother-korpuset.» I Maal og Minne hefte 2, 91-109.(18 sider)

Nesse, Agnete 2008. Bydialekt, Riksmål og Identitet ¿ sett fra Bodø.: Kapittel 5: Spesielle uttrykksmåter (10 sider)

Svennevig, Jan. 2012. «¿Og jeg bare hallo liksom¿ Diskursmarkøren hallo i samtale». I Språk och interaktion 3, 157-174 (16 sider)

Hognestad, Jan. 2009. «Intonasjon som tekstbinding» I Maal og Minne, 170-202. (32 sider)

Til sammen 300 sider på den språklige delen

I tillegg skal hver student legge opp et valgfritt pensum som kan være relevant for masteroppgaven.

Side 141 av 202

S: skriftlig skoleeksamen



EKSAMENSBESKRIVELSE

Side 142 av 202


Norsk 3B NOR5002Emnet bygger på de norskfaglige emnene i mastersyklusens første del ogsammen med den foregående modulen på 2. syklus tar den sikte på åvidereutvikle studentenes norskfaglige og fagdidaktiske kompetanse, slik at deskal ha det faglige og fagdidaktiske grunnlaget for arbeidet med masteroppgaven.Emnet har et særlig fokus på grunnskolens tidlige trinn (1-7). Delemnene vil kunnebli vektet noe forskjellig avhengig av spesialkompetansen hos lærere som erinvolvert i det enkelte semester.Semesteravgift og pensumlitteratur.

NORSK 3B NOR5002

Studiepoeng 15,0

Nivå Mastergrad

Type emne Valgbart


Vår 2021


4. studieår

Studiested Bodø, Levanger,Nesna


Undervisningsspråk

Søknadsfrist


EMNEEVALUERING

Side 143 av 202

Kunnskaper:

Studenten

* Har inngående kunnskap i sentrale litteraturdidaktiske og litteraturteoretiske hovedretninger, samt litterære forskningstradisjoner innenbarnelitteratur

* Har inngående kunnskap om sammensatte tekster og digital litteratur

* Har inngående kunnskap om norsk som andrespråk

* Har inngående kunnskap om norsk talemål og barns språk

* Har inngående kunnskap om norsk skriftkultur

* Har inngående kunnskap om vurderingsformer i norskfaget

Ferdigheter:

Studenten

* Kan bruke kunnskaper om litteraturteori, litteraturdidaktikk og relevant forskningslitteratur til å planlegge og gjennomføre en tilpasset bruk avlitteratur på barnetrinnet

* Kan gjennomføre en faglig fundert undervisning i sammensatte og digitale tekster.

* Kan bruke kunnskap om norsk som andrespråk til å gjennomføre en tilpasset undervisning av elever som ikke har norsk som morsmål

Generell kompetanse:

Studenten

* Kan legge til rette for kunnskapsbasert utvikling av elevers skriftlige og muntlige kompetanse

* Kan legge til rette for å utvikle elevers bevissthet om den rollen som språk og tekst spiller i et samfunn preget av multimodale medier

* Kan vurdere egen praksis med gjeldende læreplaner, faglig og fagdidaktisk innsikt som grunnlag

Undervisninga vil være variert og blir gitt i form av forelesninger for hele studentgruppa, gruppeundervisning og rettledning til den enkelte studenten.Både fra et norskfaglig perspektiv og et yrkesperspektiv er det viktig at studentene legger stor vekt på selvstendig arbeid, både individuelt og igrupper. En del av undervisninga vil foregå som seminar der gruppa diskuterer forberedte studentframlegg.

Litterær del

Litteraturdidaktikk: sentrale problemstillinger, tekstutvalg, tekstarbeid

Eide, Ove. 2010. «Sakprosa, læreplan og kanon», i K. Kalleberg og A. Kleiveland (red.) Sakprosa i skolen. Bergen: Fagbokforlaget/LNU. s. 45-53.(8 s.)

Fodstad, Lars August. 2013. «Litteratur uten form? Om læreplanens mål for eldre litteratur på ungdomstrinnet», i D. Skjelbred & A. Veum (red.)Literacy i læringskontekster. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. s. 55-65. (10 s.)

Gourvennec, Aslaug F., Ingrid Nielsen og Atle Skaftun. 2014. «Inn i norskfaget? Litterære samtaler som faglig praksis?», i A. Skaftun, P. H. Uppstadog A.J. Aasen (red.) Skriv! Les! 2. Artikler fra den andre nordiske konferansen om skriving, lesing og literacy. Bergen: Fagbokforlaget. s. 27-45. (17s.)

Penne, Sylvi. 2013. «Skjønnlitteraturen i skolen i et literacy-perspektiv», i D. Skjelbred & A. Veum (red.) Literacy i læringskontekster. Oslo:Cappelen Damm Akademisk. s. 43-54 (11 s.)

LÆRINGSUTBYTTE


PENSUM

Side 144 av 202

Skarstein, Dag. 2005. «Litteraturundervisning i det fleirkulturelle klasserommet ¿ om litteratur som ein reiskap for å strukturere forståinga av liv ogrøyndom», i L. Aase og B. K. Nicolaysen (red.) Kulturmøte i tekstar: Litteraturdidaktiske perspektiv. Oslo: Samlaget. s. 141-156. (16 s.)

Smidt, Jon. 2005. «Litteratur i skolen ¿ ord og visjoner i tid og virkelighet», i L. Aase og B. K. Nicolaysen (red.) Kulturmøte i tekstar:Litteraturdidaktiske perspektiv. Oslo: Samlaget. s. 32-50. (18 s.)

Vinje, Eiliv. 2005. «Om kanon i litteraturundervisninga», i L. Aase og B. K. Nicolaysen (red.) Kulturmøte i tekstar: Litteraturdidaktiske perspektiv.Oslo: Samlaget. s. 72-87. (16 s.)

Aase, Laila. 2005. «Norskfagets danningspotensial i fortid og samtid», i A.J. Aasen og S. Nome (red.) Det nye norskfaget. Bergen: Fagbokforlaget.s. 35-47. (11 s.)

Sammensatte tekster, digital litteratur

Greve, Jacob. 2013. «Remediering», i L. Horne Kjældgaard m. fl. (red.) Litteratur. Introduktion til teori og analyse. Aarhus: AarhusUniversitetsforlag. s. 343-353. (11 s.)

Kress, Gunther. 2003. «Multimodality, multimedia and genre», i Literacy in the New Media Age. London & New York: Routledge. s. 106-121. (16 s.)

Zacher Sørensen, Mette-Marie. 2013. «Digital litteratur», i L. Horne Kjældgaard m. fl. (red.) Litteratur. Introduktion til teori og analyse. Aarhus:Aarhus Universitetsforlag. s. 335-342. (8 s.)

Litteraturteori og litteraturforskning

Bjerck Hagen, Erik. 2006. «Teori, metode og vitenskapelighet i litteraturforskningen», Norsk Litteraturvitenskapelig Tidsskrift 9/1, s. 37-49. (13 s.)http://www.idunn.no/ts/nlvt/2006/01/teori_metode_og_vitenskapelighet_i_litteraturforskningen

Bjerck Hagen, Erik. 2012. «Avslutninger,» i Kampen om litteraturen. Hovedlinjer i norsk litteraturforskning og -kritikk 1920-2011. Oslo:Universitetsforlaget. s. 243-263. (21. s.)

Derrida, Jacques. 2003 (1988). «Hva er poesi?», i A. Kittang, m. fl. (red.) Moderne litteraturteori. En antologi. [2. utgave]. Oslo: Universitetsforlaget.s. 193-198. (6 s.)

Greenblatt, Stephen J. 2003 (1986). «Mot en kulturens poetikk», i A. Kittang, m. fl. (red.) Moderne litteraturteori. En antologi. [2. utgave]. Oslo:Universitetsforlaget. s. 385-399. (15 s.)

Kittang, Atle. 2001. «For eller imot tolking?», i A. Kittang Sju artiklar om litteraturvitskap. I går, i dag og (kanskje i morgon). Oslo: Gyldendal. s. 35-54. (19 s.)

Langås, Unni. 2001. «Kjønnets dilemma. Feminisme og litteraturforskning», Edda, 1/2001, s. 95-106. (10 s.)

Skarðhamar, Anne-Kari. 2011. «Teksten og virkeligheten» & «Teksten og livet», i Litteraturundervisning. Teori og praksis. [3. utgave]. Oslo:Universitetsforlaget. s. 51-61. (10 s.)

Vassenden, Eirik. 2007. «Hva er `samtidslitteratur¿ og hvorfor leser vi den? Noen begrepshistoriske og fagkritiske bemerkninger», Edda 4/2007. s.357-371. (14 s.)

2-4 artikler om forsking i barnelitteratur vil foreligge ved kursstart

Litterære tekster

Foreligger ved kursstart

Styringsdokumenter

Kunnskapsløftet: Læreplan i norsk. Utdanningsdirektoratet: http://www.udir.no/kl06/NOR1-05/

Til sammen ca. 370 sider på den litterære delen

Side 145 av 202

Språklig del

Norsk som andrespråk

Berggreen, Harald, Sørland, Kjartan og Alver, Vigdis. 2012. God nok i norsk? Språk- og skriveutvikling hos elever med norsk som andrespråk. Oslo2012: Cappelen Damm Akademisk (Et udtrag på ca. 150 sider)

Moskvil, Maria Elisabeth. 2009. «Når den minoritetsspråklige møter fagteksten». I Maagerø, E. og Tønnesen E.S. (red.): Å lese i alle fag. Oslo2006: Universitetsforlaget, 147-164 (17s.).

Norsk talemål ¿ ungdomsspråk

Pensumtekster foreligger ved kursstart

Skriftkultur

Berge, Kjell Lars. 2006. «Perspektiv på skriftkultur». I: Matre, S. (red.): Utfordringar for skriveopplæring og skriveforsking i dag. Trondheim: Tapir,57-76 (19 s).

Haukland, Linda. 2015. «Hans Nielsen Hauge. A catalyst of literacy in Norway». I: Scandinavian Journal of History. Vol. 39, no. 5, 239-259 (20 sider)

Pensumtekster foreligger ved kursstart

Til sammen 365 sider på den språklige delen.

Side 146 av 202


Begynneropplæring PED5002Masterfordypning i begynneropplæring har fokus på den praktiserende,reflekterende og forskende lærer. Dialogen mellom erfaringer og teoriforankrederefleksjoner i og om praksis vil derfor stå sentralt. Studenten skal etter dette6.semesteret ha et solid grunnlag for å gå inn i masteroppgaven medforskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap om kontaktlærerrollen ibegynneropplæringen og om begynneropplæring i lesing, skriving og regning.Semesteravgift og pensumlitteratur.

BEGYNNEROPPLÆRING PED5002

Studiepoeng 15,0

Nivå Mastergrad

Type emne Valgbart


Vår 2021


4. studieår



Undervisningsspråk

Søknadsfrist


EMNEEVALUERING

Side 147 av 202

KUNNSKAPER

Kandidaten:

* har inngående kunnskap om skolestarterens begrepsbruk og forståelse, utviklingsmessige trekk og elevers læringsprosesser ibegynneropplæringen

* har fordypet kunnskap om interaksjonsmønstre og kommunikasjon knyttet til undervisning og klasseromskultur i første klasse

* har inngående kunnskap om progresjon i grunnleggende ferdigheter og fagkompetanse i begynneropplæringen med særlig vekt på lesing skrivingog regning

* har avansert kunnskap om gode faglige, sosiale og estetiske læringsprosesser i og på tvers av fag i begynneropplæringen

FERDIGHETER

Kandidaten:

* kan observere, kartlegge, analysere og vurdere elevers læring og utvikling på begynnertrinnene på en selvstendig og kritisk måte, gilæringsfremmende tilbakemeldinger og gjøre nødvendige endringer i opplæringen som ivaretar de unge elevenes særlige behov i opplæringen

* kan finne, vurdere og beherske faginnhold, relevante faglige verktøy, teknikker og uttrykksformer som fremmer gode læringsprosesser ogprogresjon hos de yngste elevene faglig og sosialt

* kan ta i bruk ulike læringsarenaer som fremmer elevenes undring, kreativitet, aktivitet og evne til samarbeid innenfor og på tvers av fag ibegynneropplæringen

* kan søke ny kunnskap fra nasjonal og internasjonal forskning, analysere og forholde seg kritisk til ulike teorier og metoder, bruke slik innsikt iprofesjonsutøvelsen og å reflektere over denne

GENERELL KOMPETANSE

Kandidaten:

* har kunnskap om hvordan en skal ta imot skolestarteren med innsikt og faglighet for å sikre at den enkelte elev får et godt møte med skolen

* kan analysere og vurdere faglige, profesjonsetiske og utdanningspolitiske problemstillinger med spesiell relevans for begynneropplæring

* kan analysere teorier og metoder med relevans for begynneropplæring og bruke slik innsikt i forsknings- og utviklingsarbeid for å fremme eleverstenkning, utvikling og læring

* har kunnskap om hvordan han kan anvende og videreutvikle egen kompetanse, justere egen praksis og kunne bidra til medstudenters og skolensfaglige og organisatoriske utvikling

* kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor begynneropplæringen

Masterfordypningen i begynneropplæring er en modul i et profesjonsstudium der aktiv deltakelse og samarbeidslæring står sentralt og detforutsettes aktiv deltagelse i alle læringsøkter både i praksis og i undervisning på universitetet. Oppøvelse av et kritisk blikk på egne valg, egenhandling og formidling i samspill med skolestarteren vil stå sentralt i praksis, refleksjoner, diskusjoner og arbeid med forskningsforankret fagstoff.Elevperspektivet må være fremtredende og derfor vil en dialog mellom praksisutfordringer, forskningsbasert kunnskap og refleksjon stå sentralt.

Masterfordypningen i begynneropplæring stiller høye krav til egen evne til å sette seg inn i relevant kunnskap. Det vil også bli stilt krav til atkandidaten kan lede og delta i faglige diskusjoner og gjennomføre faglige presentasjoner både i praksis og i undervisningen på universitetet.

Studiet er organisert slik at undervisning og læring kan foregå på ulike læringsarena slik som utprøvinger i klasserommet med elever, forelesninger,nettmøter, kollokviegrupper, responsgrupper, seminargrupper, veiledning og diskusjonsforum. I tillegg er selvstudium en vesentlig del avlæringsaktiviteten i faget.

Aigeltinger, R. (2009). Språk- og matematikkvansker ¿ fellestrekk og forskjeller. Kap. 8. I J., Frost, (red.). Språk og leseveiledning i skolen. Oslo:

LÆRINGSUTBYTTE


PENSUM

Side 148 av 202

Cappelen Damm Akademisk. (24 s)

Andersen, H. P.(2014). Grunnleggende ferdigheter og uteskole. I T. A. Fiskum, og J. A. Husby,(red.). Uteskoledidaktikk ¿ ta fagene med ut. Oslo:Cappelen Damm Akademisk. (15 s)

Alver, V. R. (2014). Skolestart på andrespråket. Kap 9. I M. E. Frislid og H. Traavik (red.). Lese,skrive, regne. Oslo: Universitetsforlaget. (20 s)

Areljung, S. (2016). Science verbs as a tool for investigating scientific phenomena-a pedagogical idea emerging from practioner-researchercollaboration. NorDiNa 12(2), s. 235-245. (10 s)

Bakker, M., Van den Heuvel-Panhuizen, M., & Robitzsch, A. (2015). Effects of playing mathematics computer games on primary school students¿multiplicative reasoning ability. Contemporary Educational Psychology , 40, 55-71. (15 s)

Blanton, M. (2008). Algebra and the Elementary Classroom: Transforming Thinking, Transforming Practice. Portsmouth, NH: Heinemann. (200 s)

Boaler, J. (2013) Ability Grouping in Mathematics Classrooms. I S. Lerman (Red.) Encyclopedia of Mathematics Education. (s. 1-5). Heidelberg:Springer.(5 s)

Botten, G (2008). Om barns kreative tekstkompetanse i matematikk. I Lorentzen, R.T & Smidt, J. (red). Å skrive i alle fag. (s. 116-122). Oslo:Universitetsforlaget. (6 s)

Befring, E. (2014) Forebygging - tidlig innsats til barnets beste I H. Bjørnsrud og S. Nilsen (red). Tidlig innsats, bedre læring for alle? (s.22-34)Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (12 s)

Bjorklund, D. F., og Bering, J. M. (2002). The evolved child - Applying evolutionary developmental psychology to modern schooling. Learning andIndividual Differences, 12(4), 347-373. (26 s)

Brudholm, M. (2009). Lesing i alle fag. Kap. 15. I J. Frost, (red.). Språk og leseveiledning i skolen. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (20 s)

Carruthers, E., & Worthington M. (2006). Children's Mathematics: Making Marks, Making Meaning. (kap. 6-7, s 84-133). London: Sage Publications(50 s)

Christiensen, H. (2015) Lærerens kompetanse til imrovisasjon i didaktiske samtaler. I H. Christensen og R. Seyerstad Stokke (red). Samtalensdidaktiske muligheter (s. 201-217) Oslo: Gyldendal Akademiske (16 s)

Dyson, A. H. (2012). Ethical worlds of school children¿s writing cultures: individualism meets dialogism. I S. Matre, D. K. Sjøhelle, og R. Solheim,(red.). Teorier om tekst i møte med skolens lese- og skrivepraksiser. Oslo: Universitetetsforlaget. (9 s)

Flatøy, I. (2010). Den digitale Abc-boka. I E. S. Tønnessen, (red.). Sammensatte tekster. Barns tekstpraksis. Oslo: Universitetsforlaget. (18 s)

Frislid, M. E. (2014). Å lære seg å lære ¿ grunnlag også for lese-, skrive- og matematikkopplæring. Kap. 3. I M. E. Frislid, og H. Traavik, (red.).Lese, skrive, regne. Oslo: Universitetsforlaget. (27 s)

Frost, J. (2009). Leseutvikling. Kap. 13. I J. Frost, (red.). Språk og leseveiledning i skolen. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (28 s)

Gilliam, L. (2015) Sosiale barn og gode klasser. Konstruksjonen av siviliserte fellesskap i skolen. I L. Gilliam og E. Gullløv. Siviliserendeinstitusjoner. Om idealer og distinksjoner i oppdragelse (s. 131-173) Bergen : Fagbokforlaget (42 s)

Hagtvedt, B. E. (2009a). Eksperimenterende skriving og skriftspråklig utvikling. Kap. 10. I J. Frost, (red.). Språk og leseveiledning i skolen. Oslo:Cappelen Damm akademisk.( 20 s)

Hagtvedt, B. E. (2009b). Målrettet klasseromspraksis og intensivert språkstimulering i skolens begynneropplæring. Kap. 11. I J. Frost, (red.). Språkog leseveiledning i skolen. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (25 s)

Haug, P. (2006). Begynneropplæring og tilpasset opplæring. I P. Haug, (red.). Begynneropplæring og tilpassa undervisning ¿ kva skjer iklasserommet? 19 - 53. Volda: Caspar Forlag A/S. (28 s)

Hogsnes, H. D. og Moser, T. (2014) Forståelser av gode overganger og opplevelse av sammenheng mellom barnehage, skole ogskolefritidsordning. Tidsskrift for nordisk barnehageforskning 7 (6) 1-24 (24 s)

Hopfenbeck, T. N.,Trondsen, I., Lie, S. og Dale, E. L. (2009) En bedre vurderingspraksis. Bedre skole, (4) 8-13 (5 s)

Hughes, C. (2002a). Executive functions and development: Emerging themes. Infant and Child Development, 11(2), 201-209.(8 s)

Hughes, C. (2002b). Introduction - Executive functions and development: Why the interest? Infant and Child Development, 11(2), 69-71. (3 s)

Håstein, H. og Werner, S. (2014). Spesialpedagogikk, inkludering og tilpasset opplæring i vanlige klasser. I M. Bunting (red.): Tilpasset opplæring iforskning og praksis (s. 19-55). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (36 s)

Larsen, A. K. (2006). Fra barnehage til skole. I R. Haugen (red.), Barn og unges læringsmiljø 2 (s.80-95). Kristiansand: Høyskoleforlaget (15 s)

Lyster, S. A. H. (2009). Ordforråd og leseutvikling. Kap. 12. I J. Frost, (red.). Språk og leseveiledning i skolen. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.(22 s)

Side 149 av 202

Maher, C. (2009). Children's Reasoning: Discovering the Idea of Mathematical Proof. I D. A. Stylianou, M. L. Blanton & E. J. Knuth (Red.), Teachingand Learning Proof Across the Grades: A K-16 Perspective. (s. 120-132). Routledge (12 s)

Matre, S., Sjøhelle, D. K. og Solheim, R. (2012). Ekspressive tekstar av unge skrivarar: om kjensleutløp, identitetsarbeid og skriveutvikling. I S.Matre, D. K. Sjøhelle og R. Solheim (red.). Teorier om tekst i møte med skolens lese- og skrivepraksiser. Oslo: Universitetetsforlaget.(13 s)

Riely, J. og Reedy, D. (2005) Developing young children`s thinking through lesrning to write argument. Journal of Early Childhood Literacy 5(1), 29-51. DOI: 10.1177/1468798405050593 (22 s)

Schifter, D. (2009). Representation-based proof in the elementary grades. I D. A. Stylianou, M. L. Blanton & E. J. Knuth (Red.), Teaching andLearning Proof Across the Grades: A K-16 Perspective. (s. 71-86). Routledge (15 s)

Sibley, B. A., og Etnier, J. L. (2003). The relationship between physical activity and cognition in children: A meta-analysis. Pediatric ExerciseScience, 15(3), 243-256. (12 s)

Solem, I. H. (2002). Undring, argumentasjon og lekende tenkning i matematikk. I I. H. Solem & J. E. Johansson (red). Barn skaper matematikk.HiO-rapport nr 22. (s. 49-64). Høgskolen i Oslo (15 s)

Sommer, D. (2015) Tidlig skole eller lekende læring? Eveidensen for langtidsholdbar læring og utvikling i barnehagen. I I. J. Klitmøller og D.Sommer (red.) Læring, dannelse og utvikling. Kvalifisering for fremtidens barnehage og skole. (s.65-82) Oslo: Pedagogisk Forum (17 s)

Stray, T. og Stray, I. E. (2014). Alle elever har behov for å bli forstått. Tilpasset opplæring sett i et differensiert relasjonsperspektiv. I M. Bunting,(red.): Tilpasset opplæring i forskning og praksis. (s. 56-80) Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (24 s)

Throndsen, I.(2010) Lærerens tilbakemeldinger og elevenes motivasjon. Nordic Studies in Educcation (31) 165-179 (14 s)

Traavik, H., Frislid, M. E. og Alseth, B. (2014). Ei oversikt over teorigrunnlaget for begynnaropplæringa. Kap 2. I M. E., Frislid og H. Traavik (red.).Lese, skrive, regne. (s.41-54) Oslo: Universitetsforlaget. (14 s)

Traavik, H. (2014). Vegar til skriftspråket. Kap 4. I M. E. Frislid, og H. Traavik (red.). Lese, skrive, regne. (s.83-107) Oslo: Universitetsforlaget.(25 s)

Tønnesen, E. S. (2013). Læreboka som kunnskapsdesign. I N. Askeland, E., Maagerø, og B. Aamotsbakken, (red.). Læreboka. Studier i ulikelæreboktekster. (s.147-163) Trondheim: Akademia forlag (16 s)

Vasseljen, N.A. & Nilssen, V.L. "7 kyllinger + 4 egg = blir snart 11 kyllinger". I Lorentzen, R.T og Smidt, J. (red). Å skrive i alle fag. (s. 123-132) Oslo:Universitetsforlaget.(9 s)

Vatne, B. (2006). Leik. I P. Haug (red.). Begynneropplæring og tilpassa undervisning ¿ kva skjer i klasserommet? (s.55-83). Volda: Caspar ForlagA/S. (28 s)

Vikan, A. (2014). Innføring i emosjoner. kap. 8, (s. 117-128) Trondheim: Akademika forlag (11 s)

Werler, T. (2015) Refleksiv improvisasjon. Undervisning og det uforutsette. I G. E. Torgersen (red.) Pedagogikk for det uforutsette. (s. 283-294).Bergen: Fagbokforlaget (11 s)

Wie, A. L. Heiskanen, P. og Wannerer, M. (2015). En reise ¿ fra trollet i Krems til Per i verdensrommet. I H. Kjelen, (red.). Det utvidetelæringsrommet, Bergen: Fagbokforlaget (10 s)

Ødegård, M. (2014) Uro i skolen og den menneskelige væremåte. Norsk Pedagogisk tidsskrift(4) 203-2010.(7 s)

Lokalt valgt pensum litteratur:

Det er satt av 20% av litteraturen som velges lokalt (3-400s).

Litteratur her gjøres kjent ved emnets oppstart.

Praksis skal gjennomføres i 1.klasse i grunnskolen. En forutsetning for å nå læringsutbyttebeskrivelsene for masterfordypning i begynneropplæringer at det skapes en tett dialog mellom læringsøkter på universitetet, praksis og veiledning fra praksislærer og faglærer. Lydfilopptak og film vildanne utgangspunkt for refleksjon og veiledning i studentgruppen med faglærer og vektlegges som arbeidsform gjennom hele praksis.Presiseringer og oppdrag i praksis vil være faglærernes ansvar å utarbeide i tråd med emneplan for praksis.

PRAKSIS

Side 150 av 202

Obligatorisk deltagelse (OD): minimum 80% deltagelse i alle planlagte undervisningsøkter/læringsøkter. Bestått/ikke bestått. Teller 0 % avsammenslått karakter i emnet, men må være vurdert til bestått for å få karakter.

Oppgave (OP): En større refleksjonstekst (10-12 s) som er grundig forankret i forskningsbasert kunnskap. Studenten velger ut en sekvens fra enplanlagt og gjennomført undervisningsøkt som avspeiler læringsprosesser i 1.klasse som dokumenteres med lydfil/video. Fokus for teksten erstudentens handling i samspill med elevene i arbeid med grunnleggende ferdighet i lesing, skriving og/eller regning.

Vurderes: A-F.

EKSAMENSBESKRIVELSE

Side 151 av 202


Norsk 4 - Masteroppgave NOR5003Emnet er sett saman av eit sjølvstendig skriftleg forskingsarbeid i norsk. Temaetfor oppgåva vert bestemt i samråd med rettleiar. I samband med oppgåva skal detvere ei litteraturliste med faglitteratur og kjelder brukt i oppgåva.Semesteravgift og pensumlitteratur.

NORSK 4 - MASTEROPPGAVE NOR5003

Studiepoeng 30,0

Nivå Mastergrad

Type emne Valgbart


Vår 2022


5. studieår



Undervisningsspråk

Søknadsfrist

Studieprogrammet vert evaluert årleg av studentane gjennom emneundersøkingar (midtvegsevaluering og sluttevaluering). Evaluering inngår somein del av universitetets kvalitetssikringssystem.

EMNEEVALUERING

Side 152 av 202

Kunnskap

Studenten

* har avansert kunnskap om eit avgrensa område innanfor studiet av fag norskdidaktikk

* har inngåande kunnskap om krava for ein vitskapeleg tekst innan norskdidaktisk forsking

Dugleik

Studenten

* kan analysere faglege problemstillingar basert på kunnskap om eigenarten ved norskfaget, bruke dette i undervisning, forskings- ogutviklingsarbeid

* kan kritisk bruke forskingsbasert profesjonsretta kunnskap i norskfaget til å utforske nye problemområde i tråd med god forskingsetikk

* kan gjennomføre sjølvstendige forskingsprosjekt i norskdidaktikk * kan grunngje val av metodar for innsamling og analyse av datamateriale

* kan analysere og stille seg kritisk til kunnskapskjelder og påstandskunnskap (faglitteratur og datamateriale) og bruke desse til å strukturere ogformulere faglege drøftingar

Generell kompetanse

Studenten

* kan på eit avansert nivå formidle og kommunisere om faglege og forskingsetiske problemstillingar knytte til profesjonsutøvinga og harprofesjonsfagleg digital kompetanse

* kan gjere greie for og grunngje metodiske val opp fokus i forskingsfeltet * kan analysere relevante problemstillingar knytte til undervisninga iskolen

* kan formidle resultar fra omfattande sjølvstendig arbeid og kjenner fagspråk og fagsjangrar i fagdidaktikk generelt

* kan bidra til nytenking og innovasjonsprosessar i skulen

Norsk 1, 2 og 3

Sjølvstendig arbeid under rettleiing på 60 sider (2400 ord). Oppgåva kan ein etter søknad skrive individuelt, elles alltid saman med ein annanstudent. Om to studentar skriv saman, så skal arbeidet vere på 80 sider (3200 ord). For sidetal gjeld eit slingringsmon på 10 prosent.

Sjølvvald litteratur

Oppgåve med munnleg (OM): Individuell, skriftlig oppgåve med etterfølgjande munnleg eksamen. Masteroppgåve. Gradert karakter A-F.

LÆRINGSUTBYTTE

FORKUNNSKAPSKRAV


PENSUM

EKSAMENSBESKRIVELSE

Side 153 av 202

(Masterfag matematikk på Lærerutdanning 1-7)

Matematikk 2A MAT2001Dette kurset bygger på Matematikk 1 (1-7) og målet er at studenten skalvidereutvikle sin kompetanse i å undervise matematikk. Dette innebærer bl.a. åutvikle videre sin kunnskap og ferdighet i å planlegge, gjennomføre og vurderematematikkundervisning i tråd med relevant forskningskunnskap. Spesielt viktig erdet å kunne lede meningsfulle matematiske samtaler, både i smågrupper og ihelklasse. Kurset skal gi et godt grunnlag for å undervise i matematikk ibarnetrinnet, og for videre fordypning i matematikkdidaktikk.Semesteravgift og pensumlitteratur.


Studiepoeng 15,0 Hvilket år i 3. studieårStudiepoeng 15,0

Nivå Lavere grad

Type emne Valgbart


Vår 2020


3. studieår



Undervisningsspråk

Søknadsfrist


EMNEEVALUERING

Side 154 av 202

KUNNSKAP

Studentene skal

* ha dybdekunnskap om planlegging, gjennomføring og vurdering av matematematikkundervisning på barnetrinnet

* ha kunnskaper om bruk av ulike typer matematiske samtaler i undervisningen, som f.eks. bruk av åpne og målrettede matematiske samtaler

* ha kunnskap om hvordan ulike skolekulturer fører til ulike sosiomatematiske normer * ha kunnskaper om ulike typer resonnements- ogargumentasjonsformer

* ha kunnskap om matematikkdidaktisk forskning

FERDIGHETER

Studenten skal

* kunne planlegge, gjennomføre og vurder undervisning av høy kvalitet, i tråd med relevant forskning

* kunne gjennomføre enkle matematikkdidaktiske undersøkelser

* kunne bruke åpne og målrettede matematiske samtaler for å oppnå ulike matematikkfaglige mål i undervisningen

* kunne forebygge, oppdage matematikkvansker, og tilrettelegge undervisning for elever med slike vansker

GENERELL KOMPETANSE

Studenten skal

* kunne initiere og lede utviklingsarbeid knyttet til matematikkundervisning

* kunne delta og bidra i FoU-prosjekt og andre samarbeidsprosjekt med tanke på å forbedre matematikkfagets undervisningspraksis

Matematikk 1



Smith, Margaret Schwan et al. (2011). 5 practices for orchestrating productive mathematics discussions. Reston: National Council of Teachers ofMathematics. ISBN 9780873536776

Kazemi, Elham et al. (2014). Intentional talk : how to structure and lead productive mathematical discussions. Portland, Me.: StenhousePublishers. ISBN 9781571109767

Skott, Jeppe et al. (2008). Delta : fagdidaktik. Frederiksberg: Forlaget Samfundslitteratur. ISBN 9788759313404

Jess, Kristine et al. (2012). My : elever med særlige behov. (2.udg.). Frederiksberg: Forlaget Samfundslitteratur. ISBN 9788759317044

Artikkelsamling for Matematikk 2. Del 1. Artikkelsamling. StudentINord. Lokalt tilpasset pensum.

LÆRINGSUTBYTTE

FORKUNNSKAPSKRAV


PENSUM

Side 155 av 202


Obligatorisk tilstedeværelse. GLU 1-7 studenter har praksis i samsvar med praksisplan for GLU 1-7. Praksis er en del av matematikkfaget ilærerutdanninga, og erfaringer studentene gjør i praksis, må knyttes til undervisningen kurset, både ved planlegging før praksis, og analyse ogdrøfting etter praksis. Hver student skal gjennomføre både elevintervju og utprøvinger av undervisningsopplegg i forbindelse med praksis.

Arbeidskrav Studentene skal gjennomføre 2 ¿ 3 arbeidskrav, som kan være skriftlige innleveringer, prøver eller muntlige presentasjoner. Vurdering: Godkjent / Ikke godkjent. Oppmøte: Minimum 80%. Vurdering: Godkjent / Ikke godkjent. Arbeidskravene må være godkjent før studenten kan gå opp til eksamen.

Eksamen Skriftlig eksamen. 5 timer. Individuell. Intern sensur.


PRAKSIS

EKSAMENSBESKRIVELSE

Side 156 av 202


Matematikk 2B MAT2002Dette kurset bygger på Matematikk 1 (1-7) og studenten skal videreutvikle sinkompetanse i å undervise matematikk. Dette innebærer bl.a. å utvikle sinekunnskaper og ferdigheter i å planlegge, gjennomføre og vurderematematikkundervisning i tråd med relevant forskningskunnskap. Det leggessærlig vekt på arbeid med ulike representasjonsformer og overgangen mellomdisse. Kurset vil ha en videre fordypning i emnet algebraisk tenkning påbarnetrinnet.Semesteravgift og pensumlitteratur.


Studiepoeng 15,0

Nivå Lavere grad

Type emne Valgbart


Vår 2020


3. studieår



Undervisningsspråk

Søknadsfrist


EMNEEVALUERING

Side 157 av 202

KUNNSKAP

Studentene skal

* ha dybdekunnskap om planlegging, gjennomføring og vurdering av matematematikkundervisning på barnetrinnet

* ha kunnskaper om ulike representasjonsformer og overgangen mellom disse

* ha kunnskaper om ulike typer resonnements- og argumentasjonsformer

* ha solid kunnskap i emnet algebraisk tenkning på barnetrinnet

* ha kunnskap om matematikkdidaktisk forskning og kvalitativ forskningsmetode

FERDIGHETER

Studenten skal

* kunne planlegge, gjennomføre og vurder undervisning av høy kvalitet, i tråd med relevant forskning

* kunne gjennomføre enkle matematikkdidaktiske undersøkelser

* kunne arbeide forebyggende med matematikkvansker, og tilrettelegge undervisning for elever med slike vansker

GENERELL KOMPETANSE

Studenten skal

* kunne initiere og lede utviklingsarbeid knyttet til matematikkundervisning

* kunne delta og bidra i FoU-prosjekt og andre samarbeidsprosjekt med tanke på å forbedre matematikkfagets undervisningspraksis

Matematikk 1



Blanton, M. L. (2008). Algebra and the Elementary Classroom. Transforming Thinking, Transforming Practice. Heinemann. ISBN-10:0-325-00946-5

Carpenter, T. P., Franke, M. L., Levi, L. (2003). Thinking Mathematically. Integrating Arithmetic & Algebra in Elementary School. Heinemann. ISBN0-325-00565-6.

Boaler, J., Humphreys, C. (2005). Connecting Mathematical Ideas. Middle School Video Cases to Support Teaching and Learning. Heinemann.ISBN 978-0-325-07818-2.

Skott, Jeppe et al. (2008). Delta : fagdidaktik. Frederiksberg: Forlaget Samfundslitteratur. ISBN 9788759313404

Jess, Kristine et al. (2012). My : elever med særlige behov. (2.udg.). Frederiksberg: Forlaget Samfundslitteratur. ISBN 9788759317044

Artikkelsamling for Matematikk 2. Del 2. Artikkelsamling. StudentINord. Lokalt tilpasset pensum.

LÆRINGSUTBYTTE

FORKUNNSKAPSKRAV


PENSUM

Side 158 av 202


GLU 1-7 studenter har praksis i samsvar med praksisplan for GLU 1-7. Praksis er en del av matematikkfaget i lærerutdanninga, og erfaringerstudentene gjør i praksis, må knyttes til undervisningen kurset, både ved planlegging før praksis, og analyse og drøfting etter praksis. Hver studentskal gjennomføre både elevintervju og utprøvinger av undervisningsopplegg i forbindelse med praksis.

Arbeidskrav Studentene skal gjennomføre 2 ¿ 3 arbeidskrav, som kan være skriftlige innleveringer, prøver eller muntlige presentasjoner. Vurdering: Godkjent / Ikke godkjent. Oppmøte: Minimum 80%. Vurdering: Godkjent / Ikke godkjent. Arbeidskravene må være godkjent før studenten kan gå opp til eksamen.

Eksamen Muntlig eksamen. Individuell. Intern sensur.


PRAKSIS

EKSAMENSBESKRIVELSE

Side 159 av 202


Matematikk 3A MAT5001Kurset er en bred innføring i aktuell forskning innenfor matematikkdidaktikk.Temaer som vil bli behandlet er: matematikkfagets verdigrunnlag og historie,tilpassa opplæring i matematikk, vurdering i matematikk. Det legges i tilleggsærlig vekt på forskningsaktiviteten ved Nord universitet som: Kommunikasjon ogdialog i matematikkundervisninga og didaktisk planlegging i matematikk.Semester avgift og pensumlitteratur.


Studiepoeng 15,0

Nivå Mastergrad

Type emne Valgbart


Høst 2020


4. studieår



Undervisningsspråk

Søknadsfrist


Kandidaten

* har avansert kunnskap om noen hovedtemaer i matematikkdidaktisk forskning, og kan analysere og forholde seg kritisk til forskning innen dissetemaene

* har inngående forskningsbasert kunnskap om tilpassa opplæring i matematikk, og kan utvikle, gjennomføre og evaluere undervisning i henhold tildisse kunnskapene

EMNEEVALUERING

LÆRINGSUTBYTTE

Side 160 av 202

Alrø, H. og Skovsmose, O. (2004) Dialogue and learning in mathematics education. Kluwer. Kap. 1, 2, 3, 4. 137 s.

Andrews, P. og Rowland, T.,red. (2014). Masterclass in mathematics education. International perspectives on teaching and learning. Bloomsbury.Kap. 1, 2, 3, 7, 8, 15, 16, 17. 101 s.

Boaler, Jo (2016). Designing mathematics classes to promote equity and engagement. Journal of mathematical behavior 41, s. 172¿178. 7 s.

Ernest, P. (2000). Why teach mathematics? I S. Bramall og J. White, red. Why learn maths? London: Institute of education, 1¿14. 14 s.

Hersh, R. (1995). Fresh breezes in the philosophy of mathematics. American mathematical monthly, 102 (7) 589-94. 6 s.

Johnsen-Høines, M. og Rangnes, T. R. (2012). Å endre matematikkundervisningen ¿ et risikoforetak. I M. Johnsen-Høines og H. Alrø (red.)Læringssamtalen i matmeatikkfagets praksis ¿ bok 1. Caspar forlag. 15 s.

Lerman, S. (2000). The social turn in mathematics education research. I J. Boaler (red.) Multiple perspectives on mathematics teaching andlearning. Westport, CT: Ablex, 19¿44. 26 s. Lerman, S. (2001). Accounting for accounts of learning mathematics: reading the ZPD in videos andtranscripts. I D. Clarke, red. Perspectives on meaning in mathematics and science classrooms. Dordrecht, Netherlands: Kluwer, 53¿74. 22 s.

Morgan, C. og Watson, A. (2002). The interpretative nature of teachers¿ assessments of students¿ mathematics: Issues for equity. Journal forresearch in mathematics education 33(2), 78¿110. 33 s.

Steffe, L. P. (2004). On the construction of learning trahectories of children: the case of commensurate fractions. Mathematical thinking andlearning 6 (2), 129¿162. 34 s.

Van den Heuvel-Panhuizen, M. og Becker, J. P. (2003). Towards a didactical model for assessment design in mathematics education. I A. J.Bishop, K. Clements, C. Keitel, J. Kilpatrick og F. K. S. Leung, red. Second international handbook of mathematics education. Dordrecht,Netherlands: Kluwer, 689¿716. 28 s.

Oppmmøte: Minimum 80 % Vurdering: Godkjent / Ikke godkjent

Presentasjon. Vurdering: A-F

Studenten presenterer selvvalgt fordypningstema for medstudenter og faglærer. Intern sensur.

PENSUM

EKSAMENSBESKRIVELSE

Side 161 av 202


Matematikk 3B MAT5002Kurset er en bred innføring i aktuell forskning innenfor matematikkdidaktikk.Temaer som vil bli behandlet er: Begynneropplæring i matematikk, affektive siderved matematikklæring, læremiddelanalyse, bruk av IKT i matematikkundervisning,argumentasjon i matematikkundervisning. Det legges spesiell vekt påundervisning og læring innenfor emner det forskes på ved Nord universitet, somstokastikk eller algebra. Praksis er en integrert del av emnet.Semester avgift og pensumlitteratur.


Studiepoeng 15,0

Nivå Mastergrad

Type emne Valgbart


Vår 2021


4. studieår



Undervisningsspråk

Søknadsfrist


Kandidaten i forhold til

* har avansert kunnskap om noen hovedtemaer i matematikkdidaktisk forskning, og kan analysere og forholde seg kritisk til forskning innen dissetemaene

* har inngående forskningsbasert kunnskap om begynneropplæring i matematikk, og kan utvikle, gjennomføre og evaluere undervisning i henhold tildisse kunnskapene

* kan velge et profesjonsretta tema innen matematikkdidaktikk og foreslå en problemstilling på en reflektert måte

EMNEEVALUERING

LÆRINGSUTBYTTE

Side 162 av 202

Ahl, L., Gunnarsdóttir, G. H., Koljonen, T. & Pálsdóttir, G. (2015). How teachers interact and use teacher guides in mathematics ¿ cases fromSweden and Iceland. Nordic Studies in Mathematics Education, 20 (3¿4), 179¿197. 19 s.

Andrews, P. og Rowland, T.,red. (2014). Masterclass in mathematics education. International perspectives on teaching and learning. Bloomsbury.Kap. 4, 5, 6, 9, 10, 11, 14. 89 s.

Carruthers, E., & Worthington M. (2006). Children's Mathematics : Making Marks, Making Meaning. .(kap. 6-7, s 84-133) London: SagePublications (50 sider)

Drijvers, P., Doorman, M., Boon, P. Reed, H. og Gravemeijer, K. (2010). The teacher and the tool: instrumental orchestrations in the technology-rich mathematics classroom. Educational studies in mathematics, 75 (2), 213¿234. 22 s.

Kongelf, T. R. (2015). Introduksjon av algebra i matematikkbøker for ungdomstrinnet i Norge. Nordic Studies in Mathematics Education, 20 (3-4),83¿109. 27 s.

Lepik, M., Grevholm, B. & Viholainen, A. (2015). Using textbooks in the mathematics classroom ¿ the teachers¿ view. Nordic Studies inMathematics Education, 20 (3¿4), 129¿156. 27 s.

Opsvik, F. og Skorpen, L. B. Matematisk kvalitet i undervisning. Nordic Studies in Mathematics Education, 19 (3-4), 101¿117. 17 s.

Rowland, T., Huckstep, P. og Thwaites, A. (2005). Elementary teacher¿s mathematics subject knowledge: the Knowledge quartet and the case ofNaomi. Journal of mathematics teacher education, 8 (3), 255-281. 27 s.

Ruthven, K., Deaney, R. og Hennessy, S. (2009). Using graphing software to teach about algebraic forms: a study of technology-supportedpractice in secondary-school mathematics. Educational studies in mathematics, 71 (3), 279-297. 19 s.

Wijaya, A., van den Heuvel-Panhuizen, M., Doorman, M. (2015). Opportunity-to-learn context-based tasks provided by mathematics textbooks.Educational studies in mathematics 89, s. 41-65. 25 s.

Zan, R., Brown, L., Evans, J. og Hannula, M. S. (2006). Affect in mathematics education: an introduction. Educational studies in mathematics, 63(2), 113¿121. 9 s.

Oppmøte: Minimum 80 %. Vurdering: Godkjent/Ikke godkjent

Oppgave.

Oppgaven integrerer teori og praksis.

Obligatorisk arbeid. Vurdering: Bestått/ikke bestått.

Studenten skal levere prosjektskisse for mastergraden med begrunnelse for tema og foreslått problemstilling.

PENSUM

EKSAMENSBESKRIVELSE

Side 163 av 202


Matematikk 4 - Masteroppgave MAT5003Studenten skriver masteroppgave med utgangspunkt i prosjektbeskrivelse.Masteroppgaven kan (bør?) skrives i par.Semester avgift og pensumlitteratur.

MATEMATIKK 4 - MASTEROPPGAVE MAT5003

Studiepoeng 30,0

Nivå Mastergrad

Type emne Valgbart


Vår 2022


5. studieår



Undervisningsspråk

Søknadsfrist


Kandidaten

* kan velge et profesjonsrettet tema innen matematikkdidaktikk og formulere problemstilling på en reflektert måte

* kan undersøke problemstillingen vitenskapelig under veiledning og begrunne sine metodiske valg

* kan formidle resultatene skriftlig, muntlig og digitalt

Oppgave med muntlig (OM): Individuell, skriftleg oppgave med etterfølgende muntlig eksamen. Masteroppgave. Gradert karakter A-F.

Masteroppgaven skal være 60 s (for studenter som skriver alene) og 100 s (for studenter som skriver i par). ±10%.

EMNEEVALUERING

LÆRINGSUTBYTTE

EKSAMENSBESKRIVELSE

Side 164 av 202

(Masterfag musikk på Lærerutdanning 1-7 - Levanger)

Musikk 2A MUS2001Emnet bygger på musikk 1A og 1B, og undervisningen er en videreføring avhovedkomponentene i denne undervisningen. I tillegg vil emnet legge økt vekt påforskningsbasert kunnskap gjennom en innføring i norsk og internasjonalforskning. Undervisningen i musikk 2A vil ellers fokusere på elevene læring i etmusikalsk fellesskap både i skole og fritid for derigjennom å synliggjøre hvordanmusikkfaget kan bidra til personlig vekst, læring og danning.Semester avgift og pensumlitteratur.

MUSIKK 2A MUS2001

Studiepoeng 15,0

Nivå Lavere grad

Type emne Valgbart


Vår 2020


3. studieår



Undervisningsspråk

Søknadsfrist


EMNEEVALUERING

Side 165 av 202

Kunnskap

Studenten

* har forskningsbasert kunnskap om forskning- og utviklingsarbeid innenfor musikk som skolefag og fritidsaktivitet

* har omfattende kunnskap om ulike musikksjangrer og stiler knyttet til områdene improvisasjon, komponering og arrangering

* har kunnskap om musikkens rolle og funksjon som identitetsbygger i et emosjonelt og sosialt perspektiv

* har god forståelse og kunnskap om hva som kjennetegner et inkluderende læringsmiljø og et lærende musikalsk fellesskap

* har bred kunnskap om relevant fagterminologi, faglitteratur og aktuelle debattema knyttet til skolefaget musikk og musikk som vitenskaps- ogkunstfag

Ferdigheter

Studenten

* kan med utgangspunkt i sine sang- og instrumentferdigheter framføre et variert repertoar alene og i samspill med andre

* kan lede, utøve og framføre musikk i skolen og andre opplæringsarenaer

* kan skape egne komposisjoner og legge til rette musikalsk materiale for framføring og i undervisningssammenheng

* kan reflektere rundt læreprosesser i musikkfaget * kan delta i faglig utviklingsarbeid

Generell kompetanse

Studenten

* kan planlegge, gjennomføre og vurdere musikkopplæring i tråd med gjeldende planer, og samtidig kunne reflektere over og drøfte hvordan ulikesamarbeidspartnere i lokalsamfunnet, som for eksempel kulturskolen, kan bidra positivt i dette læringsarbeidet

* kan gjennomføre et evalueringsarbeid innenfor musikkfaget bygget på forskningsbasert kunnskap om evaluering, og i neste omgang kunnekommunisere dette arbeidet ut til andre

* kan bidra i planlagte faglige endringsprosesser gjennom innovasjon, nytenkning og en kreativ tilnærming til egen praksis

Musikk 1A og 1B

Undervisningen blir organisert som klasse- og gruppeundervisning. Studentene vil få enkelttimer i hovedinstrumentopplæring. Studentene vil ellersfå kunnskaper og erfaringer gjennom skapende læringsprosesser og FOU-arbeid, i tillegg til diskusjoner, forelesninger og egenøving

LÆRINGSUTBYTTE

FORKUNNSKAPSKRAV


Side 166 av 202







Norsk sangbok


Johansen, K.L. (red) 2014 «Slik vi ser det». Levanger:

Instrumentelle ferdigheter på godt nivå

Ingen.

Se egen emneplan for GLU praksis.

Obligatorisk deltakelse (OD) 80 %.

Arbeidskrav som beskrevet i semesterplan skal bestås for å få avsluttende vurdering i emnet

Eksamen

Praktisk individuell oppgave/eksamen (T) med vekt på framføring og ledelse av eget arrangert musikalsk materiale.

Individuell vurdering

Gradert karakter

Intern sensur

Hjemmeeksamen (HJ) i musikkdidaktikk

3 dager

Gradert karakter

Intern sensur

PENSUM



PRAKSIS

EKSAMENSBESKRIVELSE

Side 167 av 202


Musikk 2B MUS2002Emnet bygger på musikk 2A, og undervisningen er en videreføring avhovedkomponentene i denne undervisningen. I tillegg vil emnet legge økt vekt påforskningsbasert kunnskap gjennom en innføring i norsk og internasjonalforskning. Undervisningen i musikk 2B vil ellers fokusere på elevene læring i etmusikalsk fellesskap både i skole og fritid for derigjennom å synliggjøre hvordanmusikkfaget kan bidra til personlig vekst, læring og danning. Samarbeid mellomgrunnskolen og kulturinstitusjoner - som eksempelvis kulturskolen - vil også væreet viktig tema.Semester avgift og pensumlitteratur.

MUSIKK 2B MUS2002

Studiepoeng 15,0

Nivå Lavere grad

Type emne Valgbart


Vår 2020


3. studieår



Undervisningsspråk

Søknadsfrist


EMNEEVALUERING

Side 168 av 202

Kunnskap

Studenten

* har forskningsbasert kunnskap om forskning- og utviklingsarbeid innenfor musikk som skolefag og fritidsaktivitet

* har omfattende kunnskap om ulike musikksjangrer og stiler knyttet til områdene improvisasjon, komponering og arrangering

* har kunnskap om musikkens rolle og funksjon som identitetsbygger i et emosjonelt og sosialt perspektiv

* har god forståelse og kunnskap om hva som kjennetegner et inkluderende læringsmiljø og et lærende musikalsk fellesskap

* har bred kunnskap om relevant fagterminologi, faglitteratur og aktuelle debattema knyttet til skolefaget musikk og musikk som vitenskaps- ogkunstfag

* har omfattende kunnskap om arbeidsmåter og metoder i en progresjonsbasert opplæring i musikk

Ferdigheter

Studenten

* kan med utgangspunkt i sine sang- og instrumentferdigheter framføre et variert repertoar alene og i samspill med andre

* kan lede, utøve og framføre musikk i skolen og andre opplæringsarenaer

* kan skape egne komposisjoner og legge til rette musikalsk materiale for framføring og i undervisningssammenheng

* kan reflektere rundt læreprosesser i musikkfaget

* kan delta i faglig utviklingsarbeid

* kan bruke sin ferdigheter, kunnskaper og erfaringer til å forstå, analysere, skape og utøve musikk

* kan reflektere over musikkens rolle barn og unge møter i et mangfoldig samfunn

Generell kompetanse

Studenten

* kan planlegge, gjennomføre og vurdere musikkopplæring i tråd med gjeldende planer, og samtidig kunne reflektere over og drøfte hvordan ulikesamarbeidspartnere i lokalsamfunnet, som for eksempel kulturskolen, kan bidra positivt i dette læringsarbeidet

* kan gjennomføre et evalueringsarbeid innenfor musikkfaget bygget på forskningsbasert kunnskap om evaluering, og i neste omgang kunnekommunisere dette arbeidet ut til andre

* kan bidra i planlagte faglige endringsprosesser gjennom innovasjon, nytenkning og en kreativ tilnærming til egen praksis

Undervisningen blir organisert som klasse- og gruppeundervisning. Studentene vil få enkelttimer i hovedinstrumentopplæring. Studentene vil ellersfå kunnskaper og erfaringer gjennom skapende læringsprosesser og FOU-arbeid, i tillegg til diskusjoner, forelesninger og egenøving.

LÆRINGSUTBYTTE


Side 169 av 202







Norsk sangbok


«Slik vi ser det» (2014), antologi Kai L. Johansen, red. HiNT.

Instrumentelle ferdigheter på godt nivå

Ingen.

Se egen emneplan for GLU praksis.

Obligatorisk deltakelse (OD) 80 %.

Arbeidskrav som beskrevet i semesterplan skal bestås for å få avsluttende vurdering i emnet

Eksamen Praktisk oppgave/eksamen (T) med vekt på framføring og ledelse av eget arrangert musikalsk materiale Individuell vurdering

Gradert karakter

Intern sensur

Skriftlig skoleeksamen (S) i lytting om musikkorientering

4 timer

Gradert karakter

Intern sensur

PENSUM



PRAKSIS

EKSAMENSBESKRIVELSE

Side 170 av 202


Musikk 3A MUS5001Emnet bygger på syklus 1 i grunnskolelærerutdanningen. Undervisningenviderefører studentenes musikkutdanning til et mastergradsnivå med en teoretiskog praktisk tilnærming som ivaretar skapende, utøvende og didaktiske perspektivknyttet opp mot læreren som leder, veileder og inspirator. Emnets didaktiskeinnhold vil fokusere på elevenes personlige utvikling, musikalske læring ogbetydningen av musikk som medium i et sosialt læringsfellesskap. Emnet vil på etmer avansert nivå belyse ulike sider ved musikkens rolle og funksjon i skole ogsamfunn, og gi innføring i forsknings- og utviklingsarbeid med særlig vekt påmusikkområdet.Semesteravgift.Pensumlitteratur ca. kr. 1200,-

MUSIKK 3A MUS5001

Studiepoeng 15,0

Nivå Mastergrad

Type emne Valgbart


Høst 2020


4. studieår



Undervisningsspråk

Søknadsfrist


EMNEEVALUERING

Side 171 av 202

Kunnskap

Studenten

* har inngående og avansert kunnskap om estetiske læreprosesser knyttet til begynneropplæring i musikk

* har inngående kunnskap om improvisasjon, komposisjon og arrangering

* har inngående og avansert kunnskap om hvordan legge til rette for musisering, lytting og komponering i begynneropplæringen

* har bred kunnskap om læringsmateriell og analoge og digitale ressurser knyttet til begynneropplæring i musikk

* har avansert kunnskap om fagterminologi knyttet til å forstå, analysere og notere musikk.

Ferdigheter

Studenten

* kan på avansert nivå bruke praktiske og teoretiske ferdigheter innen musikkfaget i begynneropplæringen.


* kan bruke sine ferdigheter, kunnskaper og erfaringer til å forstå, analysere, skape og utøve musikk på et masternivå

* kan reflektere over barn og unges møte med musikkens rolle i et mangfoldig samfunn

* kan reflektere over didaktiske og musikkfaglige utfordringer i ulike samspillsituasjoner

* kan delta og forholde seg kritisk til fag- og forskningsprosesser i musikkfaget

Generell kompetanse

Studenten

* kan med masterfaget som grunnlag planlegge, gjennomføre, vurdere og revidere begynnerundervisning i musikk

* Kan på et avansert nivå bidra i faglige endring- og innovasjonsprosesser, og medvirke til nytenkning innenfor musikkundervisning

* Har høyere faglig- og digital kompetanse i musikkfaget og kan diskutere faglige og etiske problemstillinger i profesjonsfaget


Undervisningen vil bli gjennomført både i samlet klasse, i grupper og gjennom individuelt arbeid. Det vil bli brukt forskjellige organiserings- ogarbeidsformer - teoretisk og praktisk, individuelt og i grupper, veiledet og ikke-veiledet, skriftlig og muntlig.

Fock, Eva (2011): På tværs af musikk. Egmont.

Frønes, Ivar: Handling, Kultur og Mening (Fagbokforlaget, 2001)

Green, Lucy (2013). Music, Informal Learning and the School: A New Classroom Pedagogy. Ashgate.

Nielsen, Frede V. (2006): Allmen musikdidaktikk. København: Akademisk.

LÆRINGSUTBYTTE

UNDERVISNINGSFORM


PENSUM

Side 172 av 202

Ingen.

Praksis er¿en integrert del av musikkfaget og¿betraktes som en læringsarena på lik linje med undervisningen. Praksisopplæringen er tett knyttet tilpedagogikk og elevkunnskap og de andre undervisningsfagene.¿Institusjonen¿skal derfor sikre at studenten får undervise i musikk ved utvalgtepraksisskoler og¿praksisemnet skal ha en tydelig progresjon som er knyttet til ulike deler av skolens virksomhet.¿(Se også gjeldene retningslinjerog reglement).

Det kreves obligatorisk deltakelse i all undervisning, med minimum 80 prosent frammøte.

Arbeidskrav som beskrevet i semesterplan skal bestås.

3-dagers hjemmeeksamen i musikkdidaktikk. Eksamen vurderes med bokstavkarakterer fra A ¿ F, hvor A er best og F er ikke bestått.


PRAKSIS

EKSAMENSBESKRIVELSE

Side 173 av 202


Musikk 3B MUS5002Emnet bygger på syklus 1 i grunnskolelærerutdanningen. Undervisningenviderefører studentenes musikkutdanning til et mastergradsnivå med en teoretiskog praktisk tilnærming som ivaretar skapende, utøvende og didaktiske perspektivknyttet opp mot læreren som leder, veileder og inspirator. Emnets didaktiskeinnhold vil fokusere på elevenes personlige utvikling, musikalske læring ogbetydningen av musikk som medium i et sosialt læringsfellesskap. Emnet vil på etmer avansert nivå belyse ulike sider ved musikkens rolle og funksjon i skole ogsamfunn, og gi innføring i forsknings- og utviklingsarbeid med særlig vekt påmusikkområdet.Semesteravgift.Pensumlitteratur ca. kr. 1200,-

MUSIKK 3B MUS5002

Studiepoeng 15,0

Nivå Mastergrad

Type emne Valgbart


Vår 2021


4. studieår



Undervisningsspråk

Søknadsfrist


EMNEEVALUERING

Side 174 av 202

Kunnskap

Studenten

* har inngående og avansert kunnskap om estetiske læreprosesser knyttet til begynneropplæring i musikk

* har inngående kunnskap om improvisasjon, komposisjon og arrangering

* har inngående og avansert kunnskap om hvordan legge til rette for musisering, lytting og komponering i begynneropplæringen

* har bred kunnskap om læringsmateriell og analoge og digitale ressurser knyttet til begynneropplæring i musikk

* har avansert kunnskap om fagterminologi knyttet til å forstå, analysere og notere musikk.

Ferdigheter

Studenten

* kan med utgangspunkt i sine sang- og instrumentferdigheter fremføre et betydelig variert repertoar alene og i samspill

* kan bruke sine ferdigheter, kunnskaper og erfaringer til å forstå, analysere, skape og utøve musikk på et masternivå

* kan lede, utøve og fremføre musikk på skolen eller andre opplæringsarenaer

* kan kritisk reflekterte rundt læreprosesser i musikkfaget

* kan skape egne komposisjoner og legge til rette musikalsk materiale av mer avansert karakter for fremføring eller i undervisningssammenheng

* kan delta og forholde seg kritisk til fag- og forskningsprosesser i musikkfaget

Generell kompetanse

Studenten

* kan med masterfaget som grunnlag planlegge, gjennomføre, vurdere og revidere begynnerundervisning i musikk

* Kan på et avansert nivå bidra i faglige endring- og innovasjonsprosesser, og medvirke til nytenkning innenfor musikkundervisning

* Har høyere faglig- og digital kompetanse i musikkfaget og kan diskutere faglige og etiske problemstillinger i profesjonsfaget


Undervisningen vil bli gjennomført både i samlet klasse, i grupper og gjennom individuelt arbeid. Det vil bli brukt forskjellige organiserings- ogarbeidsformer - teoretisk og praktisk, individuelt og i grupper, veiledet og ikke-veiledet, skriftlig og muntlig.

Berg-Lennertzen og Nils Halse Kanestrøm: Samspill i og rundt musikken - metodiske strategier i og rundt arbeidet med barn og unge i "Spæll iLag" (Høgskolen i Nord-Trøndelag, 2007)

Refvik, S.: Lærebok i samspill. (Danor, 1996)

Wennes, Grete: Kunstledelse. Om ledelse av og i kunstneriske virksomheter (Abstrakt, 2006)

LÆRINGSUTBYTTE

UNDERVISNINGSFORM


PENSUM

Side 175 av 202

Alle.

Praksis er en integrert del av musikkfaget og betraktes som en læringsarena på lik linje med undervisningen. Praksisopplæringen er tett knyttet tilpedagogikk og elevkunnskap og de andre undervisningsfagene. Institusjonen skal derfor sikre at studenten får undervise i musikk ved utvalgtepraksisskoler og praksisemnet skal ha en tydelig progresjon som er knyttet til ulike deler av skolens virksomhet. (Se også gjeldene retningslinjer ogreglement).

Det kreves obligatorisk deltakelse i all undervisning, med minimum 80 prosent frammøte.

Arbeidskrav som beskrevet i semesterplan skal bestås.

Praktisk oppgave ¿ gruppeeksamen med individuell vurdering, teller 60/100 av karakteren. Eksamen vurderes med bokstavkarakterer fra A ¿ F,hvor A er best og F er ikke bestått.

Praktisk oppgave ¿ individuell eksamen hovedinstrument, , teller 40/100 av karakteren. Eksamen vurderes med bokstavkarakterer fra A ¿ F, hvor Aer best og F er ikke bestått


PRAKSIS

EKSAMENSBESKRIVELSE

Side 176 av 202


Musikk 4 - Masteroppgave MUS5003Masteroppgaven er et selvstendig profesjonsrettet og praksisorientertforskningsarbeid fundert i vitenskapsteori og metode. Masteroppgaven skal hasolid musikkfaglig og musikkdidaktisk forankring og være rettet mot undervisningog læring i 1.-7. trinn.Utover semesteravgift og pensumlitteratur, må studenten påregne å bekostetrykking av masteroppgaven i flere eksemplar, noe som kan inkluderepliktleveringer til bibliotekene, NORD Universitet og et eksemplar til kandidatenselv.

MUSIKK 4 - MASTEROPPGAVE MUS5003

Studiepoeng 30,0

Nivå Mastergrad

Type emne Valgbart


Vår 2022


5. studieår



Undervisningsspråk

Søknadsfrist


EMNEEVALUERING

Side 177 av 202

Kunnskap

Kandidaten

* har inngående kunnskap om nasjonal og internasjonal relevant forskning og teori og vitenskapelige tenkemåter, forskningsmetoder og etikk

* har inngående og avansert kunnskap om musikkfaglige emner og musikkdidaktikk

* har inngående kunnskap om musikkfagets rolle og funksjon i skolen og samfunnet

* har inngående kunnskap om begynneropplæring i musikk

* har inngående kunnskap om undervisnings- og vurderingsformer i musikk og hvordan disse bidrar til elevens læring

Ferdigheter

Kandidaten

* kan analysere og forholde seg kritisk til eksisterende teorier, metoder og fortolkninger i musikkfaglige og musikkdidaktiske emner og arbeideselvstendig med praktiske og teoretiske problemstillinger knyttet til disse

* kan vurdere og anvende relevante forskningsresultater i eget arbeid

* kan kritisk reflektere over egen og skolens praksis

* kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt i musikkdidaktikk under veiledning og i tråd med gjeldendeforskningsetiske normer

Generell kompetanse

Kandidaten

* kan analysere fagdidaktiske og forskningsetiske problemstillinger knyttet til musikkfaget

* behersker fagområdets uttrykksformer og kan formidle resultater fra selvstendig arbeid

* kan kommunisere faglige problemstillinger knyttet til både generell didaktikk og musikkdidaktikk med spesialister og til allmennheten

Indviduell veiledning

Forarbeidet til masteroppgaven starter tidligere i masterløpet etter nærmere avtale, hvor det utarbeides en prosjektbeskrivelse etter fastsattekriterier som danner grunnlag for godkjenning av tema og tildeling av veileder. Veiledning gis primært på samlinger og ved elektroniskkommunikasjon i mellomperiodene. Masteroppgaven leveres individuelt og skal være på ca. 60 sider skrevet med Times New Roman 12 oglinjeavstand 1 ½, innholdsfortegnelse og litteraturliste ikke medregnet.

Kandidaten velger sitt eget litteraturgrunnlag som skal godkjennes av veileder.


LÆRINGSUTBYTTE

UNDERVISNINGSFORM


PENSUM

EKSAMENSBESKRIVELSE

Side 178 av 202

(Masterfag KRLE på Lærerutdanning 1-7 - Bodø)

KRLE 2A REL2001KRLE 1 a nyttar ei historisk og praktisk tilnærming til filosofi og etikk. Det blir lagtvekt på sentrale retningar frå filosofihistoria, fenomenologisk, hermeneutisk ogeksistensialistisk filosofi, politisk filosofi. Filosofi og etikk blir plassert i eit didaktiskperspektiv. Emnet legg vekt på bruk av filosofisk samtale som metode iklasserommet.Semester avgift og pensumlitteratur.

KRLE 2A REL2001

Studiepoeng 15,0

Nivå Lavere grad

Type emne Valgbart


Vår 2020


3. studieår

Studiested Bodø


Undervisningsspråk

Søknadsfrist


EMNEEVALUERING

Side 179 av 202

Kunnskap

Kandidaten:

- har kunnskap om filosofihistorie med vekt på nyare tid og på moderniteten, og utfordringane knytte til desse emna.

- har kunnskap om pluraliserin , sekularisering og religions- og livssynskritikk som undervisningstema.

- har kunnskap om sentrale etiske og filosofiske problemstillingar som minoritetsspørsmål, diskriminering og kroppsfokusering i barnekulturen.

- har omfattande kunnskap om forsking på barn i lys av etikk.

- har kunnskap i filosofi og filosofididaktikk, etikk og etikkdidaktikk

Ferdigheiter

Kandidaten:

- kan drøfte aktuelle filosofiske og etiske problemstillingar ut fra ulike religiøse, livssynsmessige og ideologiske posisjonar.

- kan reflektere sjølvstendig over ulike arbeidsformer som blir brukt i skolefaget.

- kan drøfte lokale læreplanar og utvikle skisser til slike.

Generell kompetanse

Kandidaten:

- har omfattande kunnskap om aktuelle filosofiske og etiske problemstillingar, og kan bruke desse på ulikt vis i og utanfor skulefaget.

- kan drøfte og bruke dei grunnleggjande ferdigheitene i KRLE.

KRLE 1 i 5-årig grunnskolelærerutdanning




LÆRINGSUTBYTTE

FORKUNNSKAPSKRAV


Side 180 av 202

Bondevik, Hilde og Inga Bostad (2003) ¿ Tenkepauser: Filosofi og vitenskapshistorie. Akribe Forlag (334 sider).

Børresen, Beate og Bo Malmhester (2007) - La barna filosofere. Høyskoleforlaget (273 sider).

Børresen, Beate og Bo Malmhester (2006) ¿ Tenke sammen: å arbeide med filosofi. Aschehoug (70 sider)

Cam, Philip (2009) ¿ Twenty Thinking tools. Acer Press (115 sider).

Grung, Anne Hege, Oddbjørn Leirvik (2012) ¿ Religionsdialog, identitetspolitikk og kompleksitet. Norsk antropologisk tidsskrift. Vol. 23 Nr. 1, s. 76-84.

Leirvik, Oddbjørn (2015) ¿ Religionsdialog og livssynspolitikk. Kirke og kultur. 2/ 2015

Løgstrup, K. E. (2010) ¿ ¿Den kendsgerning, hvoraf den tavse fordring udspringer¿, fra Den etiske fordring, (25 sider).

Nagel, Thomas (2003) - Hva er meningen? En kort innføring i filosofi. Libro Forlag 2003 (92 sider).

Platon (2006) ¿ Menon. Vidarforlagets kulturbibliotek (50 sider).

Svare, Helge (2008) ¿ Den gode samtalen: Kunsten å skape dialog. Pax forlag (280 sider).

Taylor, Charles (1992) ¿ The Ethics of Authenticity. Harvard University Press (154 sider).

Taylor, Charles (1985) ¿ Selfinterpreting animals. I Philosophical Papers: Human Agency and Language. Cambridge University Press. Norskoversettelse: Selvfortolkende dyr. Agora nr. 3,07.


Arendt, Hannah (2006) ¿ The Crisis in Education. I Between Past and Future. Penguin Classics.

Aristoteles (2013) ¿ Den Nikomakiske etikk. Vidarforlaget (347 sider).

Læreplanen i KRLE for grunnskolen


Obligatorisk deltaking (OD): Obligatorisk deltaking på minimum 80 % av all timeplanlagt undervisning. Deltakinga må vére godkjend for å få taeksamen i emnet.


Mappe (MA): Kriterium for utval av eksamensmappe blir levert 14 dagar før innlevering. Mappa blir vurdert med gradert karakter A-F. Mappa tel 40% av samla karakter i emnet.

Munnleg (MU): Individuell munnleg eksamen. Eksamen blir vurdert med gradert karakter A-F. Munnleg eksamen tel 60 % av samla karakter iemnet.

PENSUM


PRAKSIS

EKSAMENSBESKRIVELSE

Side 181 av 202


KRLE 2B REL2002Emnet legg opp til ei fordjuping i aktuelle tekstar og tolkingstradisjonar knytte tilkristendom, jødedom, islam, hinduisme og buddhisme. Det blir også lagt vekt påarbeid i skulen med religiøse og sekulære tekstar, tolkingstradisjonar og korleisdesse kjem til uttrykk i samfunnet.Semester avgift og pensumlitteratur.

KRLE 2B REL2002

Studiepoeng 15,0

Nivå Lavere grad

Type emne Valgbart


Vår 2020


3. studieår

Studiested Bodø


Undervisningsspråk

Søknadsfrist


EMNEEVALUERING

Side 182 av 202

KUNNSKAP

Kandidaten:

* Har omfattande kunnskap om kristne tekstar og om kristent mangfald lokal og globalt.

* Har omfattande kunnskap om eit utval tekstar og aktuelle perspektiv i religionar, religiøse rørsler og sekulære ideologiar og om arbeidet med dettei skulen.

* Har kunnskap om korleis estetiske arbeidsmåtar kan vere med å fremje læring.

* Har omfattande kunnskap om forsking på barn i høve til religion og livssyn.

FERDIGHETER

Kandidaten:

* Kan gjere grundig greie for tekstar og kjeldebruk, på ulike praksisar og mangfald og for aktuelle perspektiv i kristendommen og i andre lokalt valdetradisjonar.

* Kan lage undervisningsopplegg som nyttar estetiske arbeidsformer og digitale verktøy.

* Kan reflektere sjølvstendig over ulike arbeidsformer som vert nytta i skulefaget.

* Kan drøfte lokale læreplanar og utvikle skisser til slike.

GENERELL KOMPETANSE

Kandidaten

* Har omfattande kunnskap om religionar, livssyn og ideologiar og kan nytte kunnskapen på ulike måtar i skulen generelt.

* Kan drøfte og bruke dei grunnleggande dugleikane i KRLE.

KRLE 1 i grunnskulelærarutdanninga.




LÆRINGSUTBYTTE

FORKUNNSKAPSKRAV


Side 183 av 202

Afset, B. (2009). Bibelkunnskap og bibelbruk i RLE-faget. I: B. Løvlie, R. Meier & P.M. Aadnanes. Danning, identitet og dialog. Festskrift til PerMagne Aadnanes og Jan Ove Ulstein. Trondheim: Tapir, 183-203 (20 sider)

Braavig, Jens og Justnes, Årstein (2011): Hellige skrifter i verdensreligionene. Kristiansand: Høyskoleforlaget (186 sider)

Breidlid, Halldis og Nicolaisen, Tove (2000): I begynnelsen var fortellingen. Fortelling i KRL.Oslo: Universitetsforlaget. Kapittel 1-3, 5-11 (350 sider)

Cook, Michael (2003): The Koran. A very Short Introduction. Oxford university press (164 sider)

Fuglseth, Kåre (red.)(2014): RLE i klemme: ein studie av det erfarte RLE-faget. Trondheim : Akademika. Kapittel 5 og 9. (36 sider)

Hvalvik, Reidar og Stordalen, Terje (1999): Den store fortellingen. Om Bibelens tilblivelse, innhold, bruk og betydning, Oslo: Det norskebibelselskap. Kap. 1-3, 14 og 15 (100 sider)

Kartveit, Magne (1997): Det gamle testamentet: Tekstar i utval, Oslo: Det norske samlaget s. 13- 213. (200 sider)

Smith, D. Moody (1999): John. Nashville: Abingdon. S. 121-147 (126 sider)

Sm Winje, G. (2012): Guddommelig skjønnhet. Kunst i religionene. 2. utg. Oslo: Universitetsforlaget. (262 sider)

Koranen, utvalde tekstar

Bibelen: Den heilage skrifta: Det gamle og det nye testamentet. Oslo: Bibelselskapet, utvalde tekstar

Utvalde tekstar frå jødisk, hinduistisk og buddhistisk tradisjon


Nicolaisen, Tove (2009): Rama og Sita: Reiser i den indre og ytre verden. Kristiansand: Høyskoleforlaget.

Tobiassen, T., Elstad, H. & Norderval, K. M. (2006). Kristendommen og kunst i vesteuropeisk kultur: Bilder og arkitektur. (s. 11-124). Bergen:Fagbokforlaget (113 sider)

PENSUM

Fagbokforlaget (113 sider)

Bibelen


Praksis er ein integrert del av KRLE-faget. Det blir lagt vekt på at studentane skal dokumentere læringsutbytte i tilknyting til praksis, til dømes i eitav arbeidskrava. Viktige tema for praksis i KRLE er; utprøving av estetiske arbeidsmåtar, inkludert digitale verktøy, og lesing og skriving i KRLEsom grunnleggande dugleik.


PRAKSIS

Side 184 av 202

Obligatorisk deltaking (OD): Obligatorisk deltaking på minimum 80 % av all timeplanlagt undervisning. Deltakinga må vere godkjend for å få taeksamen i emnet.




Heimeeksamen (HJ): Heimeeksamen vil gå over tre dagar. Eksamenen tel 100% av vurderinga i emnet og blir vurdert med gradert karakter A-F.

EKSAMENSBESKRIVELSE

Side 185 av 202


KRLE 3A REL5001Emnet tar opp grunnleggjande sider ved det moderne, fleirkulturelle ogpostsekulære samfunnet og norsk skule. Vi skal sjå nærare på grunnlagsteoretiskeframstellingar og modellar om forholdet mellom individ og samfunn og kva dettefører til for norsk skule og KRLE-faget lokalt og nasjonalt. I studiet ser vi òg påmetodologiske problem knytte til studiet av samfunnsprosessar og situasjonen forinstitusjonalisert religion i Europa. Sentrale element er teoriar om demokrati ogsosialkonstruktive perspektiv pa¿ kunnskap, undervisning og læring i eit samfunnmed kristne røter og ein kristen kulturarv. Emnet tar òg opp bakgrunnsteori for denaktuelle debatten ommedborgarskap og er viktig for alle som arbeider meddanningsprosessar i den offentlege skulen.Semester avgift og pensumlitteratur.

KRLE 3A REL5001

Studiepoeng 15,0

Nivå Mastergrad

Type emne Valgbart


Høst 2020


4. studieår

Studiested Bodø


Undervisningsspråk

Søknadsfrist


EMNEEVALUERING

Side 186 av 202

Kunnskapar

Studenten

- har særs god innsikt i grunnleggjande teoriar om forholdet mellom religion, samfunn og individ

- skal kjenne særs godt grunnleggjande hermeneutiske prinsipp om kulturell kompetanse

- har særs god kjennskap til teoriar om forholdet mellom demokrati og pluralitet, og om foreldreretten, integrasjon og religionsfridom

- kjenner særs godt grunnlagsdebatten om det postsekulære samfunnet og den kristen kulturarven

- kjenner godt til dei grunnleggjande metodologiske problema som forskinga om religion og samfunn sta¿r i

Dugleik

Studenten skal

- kunne sja¿ forholdet mellom overordna teoriar om læring og lærarpraksis i lys av samfunnsteoriar

- kunne vurdere samanhengen mellom religion og livssyn og mellom samfunnsanalyse, politiske ma¿l, organisering, innhald og arbeidsma¿tar ogbegynnaropplæring i KRLE-faget i 1.-7. trinn

- kunne analysere samanhengen mellom tilhøva i lokalmiljøet og opplæringa i skulen i KRLE-faget

Generell kompetanse

Studenten skal

- kunne vurdere føremålsparagrafen i skulen, fritaksordninga i skolen generelt, differensiering og evaluering i skolen på bakgrunn av religion oglivssyn

- kunne arbeide med utvikling av teoretisk grunnlagskompetanse i ei lærargruppe

- evne a¿ analysere organiseringa og leiinga av læringsarbeidet i ein fleirkulturell klasse og skole pa¿ nye ma¿tar slik situasjonen lokalt krev

KRLE 1 og 2 i 5-årig grunnskulelærarutdanning

Undervisninga vekslar mellom sjølvstudium, førelesingar, arbeid med oppgåver individuelt og i grupper, seminar med samtalar og diskusjonar,samt munnlege og skriftlige studentpresentasjonar om teori og praksis. Ved semesterstart vert det lagt fram ein plan for undervisninga og andreaktivitetar med fristar for gjennomføring av arbeidsoppgåvene. I kurset vert det lagt stor vekt på at studentane skal få vere aktive deltakarar iundervisninga. Arbeidskrava vert lagt opp for å stø og fremje arbeidet med å nå læringsutbyta i emnet og studentane skal arbeide med å gjetilbakemeldingar til kvarandre. Arbeidskrava i KRLE skal saman med anna undervisning, hjelpe studentane i arbeidet med å nå læringsutbytta iemnet. I nettbaserte kurs er krav om samband på Internett med breibandkvalitet, eigen datamaskin med webkamera og headsett. Fleirearbeidsoppgåver er definerte som arbeidskrav som må vere godkjende før ein får lov til å gå opp til eksamen, andre går inn i mappevurderinga tileksamen (eksamensmappe). Det kan vere at obligatoriske ekskursjonar vert lagt utanom undervisningstida.

LÆRINGSUTBYTTE

FORKUNNSKAPSKRAV


Side 187 av 202

Arweck, E. and Jackson, R. (red.) (2014) Religion, Education and Society: Young People, Religious Identity, Socialisation and Diversity, London:Routledge (180s)

Berger, P., G. Davie & E. Fokas (2008): Religious America, secular Europe? A theme and variatons (168 sider). Farnheim, Surrey: Ashgate. (168s)

Berger, P. L. (red.) (2010). Between relativism and fundamentalism. Religious resources for a middle position. Grand Rapids: Eerdmans. (130 s)

Brunvoll, A., Bringeland, H., Gilje, N., & Skirbekk, G. (red.). (2009). Religion og kultur. Ein fleirfagleg samtale. Oslo: Universitetsforlaget. (19-159s)(130s)

Durkheim, E. (1995/2008): The elementary forms of the religious life. (416 sider). Oxford: Oxford University Press; Abridged ed. Utdrag (50 s).

Furseth, I., & Repstad, P. (2003). Innføring i religionssosiologi. Oslo: Universitetsforlaget. (250s)

Fuglseth, K. (2014). Religion og pedagogikk - Eit postsekulært syn på religion i skulen. Norsk pedagogisk tidsskrift, 98(4), 235 -247. (13)

Habermas, J (2008): Die Dialektik der Sa¿kularisierung. (Ogsa¿ pa¿ norsk: Sekulariseringens dialektikk). Bla¿tter fu¿r deutsche und internationalePolitik (www.blaetter.de), 4/2008, s. 33-46. (14s)

Habermas, J., & J. Ratzinger (2007): The Dialectics of Secularization: On Reason and Religion. San Fransisco: Ignatius Press eller Fornuft ogreligion. Sekulariseringens dialektik. Højbjerg, Danmark: Hovedland (2006). (85 s)

Hervieu-Le¿ger, D. (2000): Religion as a chain of memory. Cambridge: Polity Press. (170)

Sagberg, S. (2006). Lærer og menneske. A¿ være ekte i møte med religiøs tro. Oslo, Unipub. (190 s).

Weber, M. (2002): The Protestant ethic and the spirit of capitalism: and other writings. Penguin Classics (2002) eller Weber, M., & Langeland, N.R. Den protestantiske etikk og kapitalismens a¿nd. Oslo: De norske bokklubbene (2001). (110 s)


Praksis er ein integrert del av KRLE-faget. Det blir lagt vekt på at studentane skal dokumentere læringsutbytte i tilknyting til praksis, til dømes i eitav arbeidskrava.




Mappeeksamen (MA):


PENSUM


PRAKSIS

EKSAMENSBESKRIVELSE

Side 188 av 202


KRLE 3B REL5002Emnet tar opp grunnlagsproblema i studiet av KRLE-faget og KRLE-fagets praksisi norsk skule. Det blir lagt vekt på teoriar om studium av skjønnskunnskap ogrefleksjonsforsking, klasseromsforsking, læremiddelforsking, aksjonsforsking,videoforsking og observasjon av KRLE-fagets praksis. Vi skal sjå nærare pånettverksteoriar, hermeneutisk og narrativ teori som bakgrunn for empirisk ogkvalitativ KRLE- fagdidaktisk forsking i klasserommet.Semester avgift og pensumlitteratur.

KRLE 3B REL5002

Studiepoeng 15,0

Nivå Mastergrad

Type emne Valgbart


Vår 2021


4. studieår

Studiested Bodø


Undervisningsspråk

Søknadsfrist


EMNEEVALUERING

Side 189 av 202

Kunnskap

Studenten

* har framifrå god innsikt i sentrale utfordringar i det å forske på og i KRLE-faget i skulen og for tilpassa opplæring i faget for 1.-7. trinn

* har særs god innsikt i vitskapsteoretiske problemstillingar knytte til studiet av KRLE-faget i eigen eller andres praksis

* har særs inngåande kjennskap til teoriane bak dei sentrale forskingsmetodane i KRLE-faget

Dugleik

Studenten

* skal kunne planleggje eit KRLE-forskingsprosjekt på ulike måtar i lys av vitskapsteoretiske og etiske prinispp for humanistisk forsking

* har inngåande kjennskap til relevant didaktisk forsking i KRLE-faget

* skal kunne utforske eigne klasserom gjennom utprøving og analyse for å betre læringsutbyte for elevar i KRLE-faget

Generell kompetanse

Studenten skal

* kunne arbeide med å analysere, organisere og leie ein fleirkulturell klasse og skule

KRLE 1 og 2 i GLU, bestått FoU-oppgåve i GLU.

Undervisninga vekslar mellom sjølvstudium, førelesingar, arbeid med oppgåver individuelt og i grupper, seminar med samtalar og diskusjonar,samt munnlege og skriftlige studentpresentasjonar om teori og praksis. Ved semesterstart vert det lagt fram ein plan for undervisninga og andreaktivitetar med fristar for gjennomføring av arbeidsoppgåvene. I kurset vert det lagt stor vekt på at studentane skal få vere aktive deltakarar iundervisninga. Arbeidskrava vert lagt opp for å stø og fremje arbeidet med å nå læringsutbyta i emnet og studentane skal arbeide med å gjetilbakemeldingar til kvarandre. Arbeidskrava i KRLE skal saman med anna undervisning, hjelpe studentane i arbeidet med å nå læringsutbytta iemnet. Det er krav om samband på Internett med breibandkvalitet, eigen datamaskin med webkamera og headsett. Fleire arbeidsoppgåver erdefinerte som arbeidskrav som må vere godkjende før ein får lov til å gå opp til eksamen, andre går inn i mappevurderinga til eksamen(eksamensmappe). Det kan vere at obligatoriske ekskursjonar vert lagt utanom undervisningstida.

LÆRINGSUTBYTTE

FORKUNNSKAPSKRAV


Side 190 av 202

Afdal, G. (2008). Neo-Aristotelianism and the practice of theorizing religious education. In H. Streib, A. Dinter, & K. Söderblom (red.), Lived Religion(s. 323-333). Leiden: Brill. (11s)

Barnes, L. P. (2012). Debates in religious education. London: Routledge. (250 s)

Biesta, G. J. J. (2013). The beautiful risk of education. Paradigm: Boulder. Dansk omsetjing: (2014). Den smukke risiko i uddannelse ogpædagogik (2014). Århus: Klim. (140s)

Engen, T. O. (1994). Oppdragelse for det flerkulturelle samfunnet. Dobbeltkvalifisering og kultursammenlikning. I T. O. Engen (red.), Didaktikk oglæreplanarbeid i barnehage og skole (s. 163-203). Vallset: Oplandske (40 s)

Fuglseth, K. (2006). Praksisforteljingar som forskingsfelt. I K. Fuglseth Fenomenet religionsundervisning. Fenomenologisk religionspedagogikk idet postsekulære samfunnet (s. 159¿172). Bodø: Høgskolen i Bodø. (Digital kopi) (13 s)

Fuglseth, K. (2012). Ignoring the Child and the Call for a Good Balance: Aspects of a Phenomenologically Based Theory of Teacher Actions.Phenomenology & Practice, 6(2), 84-93. (utdelt) (10 s)

Fuglseth, K. (2013). Med god meining? Ein studie av meiningskonstituerande element i videoførelesingar. In I. Pareliussen, B. B. Moen, R. A.Beate, & T. Solhaug (red.), FoU i praksis 2012 conference proceedings (Vol. http://tapironline.no/fil/vis/1135, pp. 103-110). Trondheim: Akademika.(utdelt) (8s)

Gadamer, H. G. (1975). Wahrheit und Methode; Grundzu¿ge einer philosophischen Hermeneutik. Tu¿bingen, J.C.B. Mohr (Paul Siebeck) eller eng.omsetjing (1989). Truth and Method. London, Sheed and Ward. S. 265- 379: «Elements of a Theory of Hermeneutic Experience») eller i norskomsetjing. (114 s)

Gravem, P. (2004). KRL - et fag for alle? KRL-faget som svar pa¿ utfordringer i en flerkulturell enhetsskole. Vallset, Oplandske bokforlag. Kap. 4(247-404) (157s).

Graf, S. T. (2004). Den didaktiske analyse. I S. T. Graf & K. Skovmand (red.), Fylde og form. Wolfgang Klafki i teori og praksis (s. 59-84). Århus:Klim. (25 s)

Klafki, W. (1996). Kategorial dannelse. Bidrag til en dannelsesteortiske fortolkning av moderne didaktikk. I E. L. Dale (red.), Skolens undervisningog barnets utvikling. Klassiske tekster. Oslo: Ad notam Gyldendal. (15 s)

Klafki, W. (2002). Dannelsesteori og didaktik. Nye studier (2. udg.). Århus: Klim. Utdrag (50s) Nielsen, F. V. (2004). Fagdidaktikkens kernefaglighed.I K. Schnack (red.), Didaktik på kryds og tværs (s. 25-45). København: Danmarks Pædagogiske Universitets Forlag. (20s)

Hansen, T. I., & Skovmand, K. (2011). Fælles mål og midler. Århus: Klim. S 1-154. (150 s)

Knoblauch, H. (2008). The performance of knowledge. Pointing and knowledge in powerpoint presentations. Cultural Sociology, 2(1), 75¿97.(Utdelt) (22s)

Knoblauch, H. (2008). Videografi. Å tolke samhandling i kontekst. Sosiologi i dag, 38(2), 7¿24. (Utdelt) (18s)

Schnack, K. (2004). Dannelsens indhold som didaktikkens emne. I K. Schnack (red.), Didaktik på kryds og tværs (s. 9-24). København: DanmarksPædagogiske Universitets Forlag. (15 s)

Robbins, M., & Francis, L. (red.). (2016). The empirical science of religious education. London: Routledge. (260 s)

Shulman, L. S., & Wilson, S. M. (2004). The wisdom of practice. Essays on teaching, learning, and learning to teach. San Francisco: Jossey-Bass(kap. 6 ¿Those who understand¿ (28s), kap. 7 ¿Knowledge and teaching¿ (30s), 19 ¿Just in case: Reflections on learning from experience¿(22s), 22 ¿Professional development: Learning from Experience¿ (24s) og 23 ¿Professing the Liberal Arts¿ (22s) (126s)

Schu¿tz, Alfred (1964): The Stranger. An Essay in Social Psychology. Ss. 91-105 i Collected Papers II, Nijhoff, Hague (15 s.) eller i norskomsetjing. (15 s)

Skjervheim, H. (1969). Den meta-vitskaplege problematikken med omsyn til pedagogikken. I H. Skjervheim & L. Tufte (red.), Pedagogikk ogsamfunn (s. 54-63). Oslo: Gyldendal. (10 s)

Skeie, G. (2015). Impartial teachers in religious education. A perspective from a Norwegian context. British Journal of Religious Education.doi:10.1080/01416200.2016.1149047 (10s)

Skjervheim, H. (1976). Deltakarar og tilskodar og andre essays. Oslo. Utdrag. (20s)

Praksis er ein integrert del av KRLE-faget. Det blir lagt vekt på at studentane skal dokumentere læringsutbytte i tilknyting til praksis, til dømes i eitav arbeidskrava.

PENSUM

PRAKSIS

Side 191 av 202




Mappeeksamen (MA):


EKSAMENSBESKRIVELSE

Side 192 av 202


KRLE 4 - Masteroppgave REL5003Emnet er sett saman av eit sjølvstendig skriftleg forskingsarbeid (masteroppgåva)med eit sjølvvald pensum. Temaet for oppgåva vert bestemt i samråd medrettleiar. I samband med oppgåva skal det vere ei leseliste med faglitteratur ogkjelder som er relevante for oppgåva.Semester avgift og pensumlitteratur.

KRLE 4 - MASTEROPPGAVE REL5003

Studiepoeng 30,0

Nivå Mastergrad

Type emne Valgbart


Vår 2022


5. studieår

Studiested Bodø


Undervisningsspråk

Søknadsfrist


EMNEEVALUERING

Side 193 av 202

Kunnskap

Studenten

* har avansert kunnskap om eit avgrensa område innanfor studiet av KRLE-didaktikk (masteroppgåva)

* har inngåande kunnskap om krava for ein vitskapeleg tekst innan KRLE-didaktisk forsking

Dugleik

Studenten

* kan analysere faglege problemstillingar basert på kunnskap om eigenarten ved KRLE-faget, verdigrunnlaget og historia åt faget og bruke dette iundervisning, forskings- og utviklingsarbeid

* kan kritisk bruke forskingsbasert profesjonsretta kunnskap i KRLE til å utforske nye problemområde i tråd med god forskingsetikk om studiar avreligion og etikk

* kan gjennomføre sjølvstendige forskingsprosjekt i KRLE-didaktikk

* kan gjere grunngjeve val av metodar for innsamling og analyse av datamateriale

* kan analysere og stille seg kritisk til kunnskapskjelder og påstandskunnskap (faglitteratur og datamateriale) og bruke desse til å strukturere ogformulere faglege drøftingar

Generelle kompetanse

Studenten

* kan på eit avansert nivå formidle og kommunisere om faglege og forskingsetiske problemstillingar knytte til profesjonsutøvinga og harprofesjonsfagleg digital kompetanse

* kan gjere greie for og grunngje metodiske val og fokus i forskingsfeltet

* kan analysere relevante problemstillingar knytte til undervisninga i skolen

* kan formidle resultar fra omfattande sjølvstendig arbeid og kjenner fagspråk og fagsjangrar i fagdidaktikk generelt

* kan bidra til nytenking og innovasjonsprosessar i skulen

KRLE 1, 2 og 3 i GLU

Sjølvstendig arbeid under rettleiing på maks 60 sider (ca. 2400 ord). Oppgåva kan ein etter søknad skrive individuelt, elles alltid saman med einannan student.

Sjølvald litteratur

Oppgåve med munnleg (OM): Individuell, skriftlig oppgåve med etterfølgjande munnleg eksamen. Masteroppgåve. Gradert karakter A-F.

LÆRINGSUTBYTTE

FORKUNNSKAPSKRAV


PENSUM

EKSAMENSBESKRIVELSE

Side 194 av 202

(Masterfag spesialpedagogikk på Lærerutdanning 1-7)

Spesialpedagogikk 1 SPD2001Studiet skal sammen med pedagogikk og elevkunnskap bidra til å gi studenteneutvidet kunnskap om det spesialpedagogiske fagfeltet. Dette skal danne grunnlagfor egen undervisning og refleksjon over sentrale spesialpedagogiskeproblemstillinger med særskilt relevans for elever på 1.-7. trinn. Studiet skal væreundervisningsrettet og bidra til at studentene får dybdekunnskap om elever medsosiale og emosjonelle vansker. Det legges også i denne sammenheng vekt påutviklingen av et godt læringsmiljø som kan tjene dem det gjelder i hjem og skole.Det tenkes både på å kunne arbeide forebyggende i skolens fellesskap ogavhjelpende i forhold til dem det gjelder.Semester avgift og pensumlitteratur.

SPESIALPEDAGOGIKK 1 SPD2001

Studiepoeng 30,0

Nivå Lavere grad

Type emne Valgbart


Høst 2019


3. studieår

Studiested Bodø og Levanger


Undervisningsspråk

Søknadsfrist


EMNEEVALUERING

Side 195 av 202

KUNNSKAP

Kandidaten

* har kunnskap om spesialpedagogikkens idegrunnlag, historikk og virksomhet

* har kunnskap om forholdet mellom tilpasset opplæring og spesialundervisning

* har kunnskap om lover, forskrifter og saksgang

* har bred kunnskap om spesialpedagogisk arbeid på 1.-7. trinn, og om yrkesetiske problemstillinger

* har dybdekunnskap om sosiale- og emosjonelle vansker hos barn, herunder også dem som utsettes for overgrep og omsorgssvikt

* har dybdekunnskap om sosiale og emosjonelle utfordringer hos barn som lever i vanskelige og konfliktfylte familiesituasjoner

* har dybdekunnskap om læringsmiljøets betydning for å kunne forebygge og avhjelpe sosiale og emosjonelle vansker blant elever

* har dybdekunnskap om kartlegging og utredning av elever med sosiale ¿ og emosjonelle vansker i relasjon til miljøet

* har dybdekunnskap om spesialpedagogisk rådgivning og veiledning i forhold til elever med sosiale og emosjonelle vansker samt kunne vurderebarnet i dets nærliggende fellesskap som skole og hjem

* har kunnskap om flerfaglig- og tverrfaglig samarbeid i forhold til elever med sosiale og emosjonelle utfordringer

* har kunnskap om overgangen fra barnehage til skole for elever med sosiale og emosjonelle vansker

FERDIGHETER

Kandidaten

* kan reflektere over og drøfte sentrale og dagsaktuelle spesialpedagogiske og yrkesetiske problemstillinger knyttet til sosiale og emosjonellevansker, som også er relevante for undervisningen i skolen

* kan gjennomføre kartlegging og utredning av elevers sosiale og emosjonelle vansker ved bruk av aktualiserende kartleggings- ogutredningsmateriell

* kan gjøre greie for hvordan skolen kan tilrettelegge læringsmiljøet for å kunne forebygge og avhjelpe sosiale og emosjonelle utfordringer

* kan gi relevant spesialpedagogisk veiledning og rådgivning i hjem og skole

* kan arbeide fler- og tverrfaglig sammen med andre faggrupper

GENERELL KOMPETANSE

Kandidaten

* har bred innsikt i hvordan en kan legge til rette for et godt læringsmiljø med basis i spesialpedagogiske tilnærminger

* har innsikt i faglige og yrkesetiske problemstillinger tilknyttet barns rettigheter, hvor også tilpasset opplæring og spesialundervisning fremkommer

* har kompetanse i å kunne planlegge, gjennomføre og evaluere den tilpassede opplæringen, herunder også spesialundervisning

* har kompetanse i å kunne formidle og utveksle synspunkter og erfaringer i faglige fellesskap for å kunne bidra til utvikling av godspesialpedagogisk praksis

* har utviklet et faglig grunnlag som kan inngå i et masterprosjekt med ei spesialpedagogisk tilnærming

LÆRINGSUTBYTTE

Side 196 av 202

GLU 1-7 er et profesjonsstudium. Aktiv deltakelse og samarbeidslæring står derfor sentralt. Semester- og timeplanfestet virksomhet iSpesialpedagogikk 1, 30 studiepoeng, er derfor obligatorisk. Undervisningen vil bli gjennomført i samlet kull og grupper.

Undervisning og læring kan foregå som forelesninger, nettmøter, kollokviegrupper, seminargrupper og i praksis. I tillegg utgjør selvstudium envesentlig del av læringsaktiviteten.

Veiledning inngår også som en sentral del av undervisnings- og læringsprosessen. Det forutsetter at studentene er aktive, problematiserende ogproblemløsende.


Befring, Edvard (2014): Den forløsende pedagogikken. Oslo: Gyldendal Akademisk

Berge, T. og Reipå, A. (2010): Den indre samtalen : lær deg kognitiv terapi. - 3. utg. - Oslo : Gyldendal akademisk, 2010. Kap. 1 og 2

Bjørnsrud, Halvor & Nilsen, Sven (2012): Tidlig innsats ¿ bedre læring for alle? Oslo: Cappelen Damm. Kap. 8 og 9 (s.121-152)

Gjærum, B., Grøholt, B. og Sommerschild, H. (red.) (1.opplag 2010). Mestring som mulighet i møte med barn, ungdom og foreldre. - [Oslo] : TanoAschehoug,

Grøholdt, B, Sommerschild, H. og Garløv, (2015): Lærebok i barnepsykiatri. - 5. utg. - Oslo : Universitetsforlaget. Kap. 2, 3, 29, 30

Idsøe, C. E. og Idsøe, T. (2012). Emosjonelle vansker. Hva kan voksne i skolen gjøre for elever med emosjonelle vansker forårsaket av negativelivshendelser? Stavanger: Universitetet i Stavanger, det humanistiske fakultet, Senter for atferdsforskning

Henricsson, L. og Rydell, A. M. (2004): Elementary School Children with Behavior Problems: Teacher-Child Relations and Self Perception. AProspective Study. Merill-Palmer Quarterly Volume 50 number 2, p. 111-138.

Johannessen, E., Kokkersvold, E. og Vedeler, L. (2010): Rådgivning : tradisjoner, teoretiske perspektiver og praksis. - 2. utg. - Oslo : Gyldendalakademisk Kap. 2-3

Johansen, J. B. og Sommer, D. (2006): Oppdragelse, danning og sosialisering i læringsmiljøer. - Oslo : Universitetsforlaget,, 2006. Kap. 5 og 6

Killén, K. (2013: Barndommen varer i generasjoner: forebygging er alles ansvar. - 3. utg. - Oslo : Kommuneforl.,

Kjønstad, A. (2014): Taushetsplikt om barn : kommunikasjon og samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten, skoleetaten, sosialtjenesten i NAVog barnevernstjenesten. - 4. utg. - Oslo : Kommuneforl., 2014. Kap. 1, 4 og 6

Knutsen, O.(2004): Humanistisk eklektisme i spesialpedagogisk rådgivning. - Nesna : Høgskolen i Nesna, 2004. - (Fredrikke ; 2004, nr 1).Nettdokument

Kvello, Ø. (2015): Barn i risiko: skadelige omsorgssituasjoner. - Oslo: Gyldendal akademisk

Lassen, L.(2014): Rådgivning: kunsten å hjelpe og sikre vekstfremmende prosesser. - Oslo : Universitetsforlaget. Kap 1- 4

Meyers, T. W. og Cornille, T. A. (2002): The trauma of working with traumatized children. In Treating compassion fatigue. - New York : Brunner-Routledge,

Midthassel, U. V. et al. (2011): Sosiale og emosjonelle vansker : barnehagens og skolens møte med sårbare barn og unge. - Oslo :Universitetsforlaget Kap. 1-7

Hansen, O. og Nordahl, T. (red) (2009): LP-modellen ¿ læringsmiljø og pædagogsk analyse. Fredrikshavn: Dafolo forlag

Nordahl, T. (2008): Klassen som læringsmiljø og lærerens ansvar. I: Krejsler, J. og Moos, L. (red): Klasseledelse ¿ magtkampe i prakis,pædagogikk og politikk. Fredrikshavn: Dafolo A/S s. 145 ¿ 162

Ogden, T. (2015): Sosial kompetanse og problematferd blant barn og unge. - Oslo : Gyldendal akademisk, Kap. 1-6

Thorsteinson, S. (2010): Tilknytningspsykologi til folket. Tidsskrift for norsk psykologforening nr. 47 /2010. Nettdokument

Uldal, A. H. og Grøholdt, B. (2006): Bipolare lidelser hos barn og ungdom. Tidsskrift for den norske legeforening nr. 3, 2006 Nettdokument

Wehmeyer, M. L. og Lee, S-H. Educating children with intellectual disability and autism-spectrum disorders. I A.Carr (red.) The handbook ofintellectual disability and clinical psychology practice. London : Routledge, 2007.

Willumsen, E. (2014): Tverretatlig samarbeid skole - barnevern. Spesialpedagogikk, nr. 5, 2014


PENSUM

Side 197 av 202

Anbefalt tilleggslitteratur

Egan, G. (2007), The Skilled Helper. A Problem-Management and Opportunity-Development Approach to Helping. Belmont, California: ThomsonBrooks/Cole.

Holland, H. (2013). Varig atferdsendring hos barn ¿ krever varig atferdsendring hos voksne. Gyldendal Akademisk, Oslo, (200 s.)

Killen, K.(2009). Sveket. Barn i risiko og omsorgssituasjoner. 4. utg. Oslo: Kommuneforlaget

Lassen, L. og N. Breilid. (2010), Den gode elevsamtalen. Oslo: Gyldendal Akademisk

Lauvås, P., Lycke, K.H., Handal, G. (2016). Kollegaveiledning med kritiske venner. Oslo: Cappelen akademisk forlag. 219 sider

Mathiesen, I. H. og Vedøy, G. (2012). Spesialundervisning ¿ drivere og dilemma. Rapport IRIS ¿ 2012/017 http://www.ks.no/PageFiles/25031/IRISRapport 2012-017 Spesialundervisning - drivere og dilemma.pdf

Ogden, T. (2012), Klasseledelse. Praksis, teori og forskning. Oslo: Gyldendal Akademisk (172 s.)

Skau, G.M. (2007), Gode fagfolk vokser. Personlig kompetanse i arbeid med mennesker. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag

Utdanningsdirektoratet (2012). Utdanningsspeilet 2015. Tall og analyse av grunnopplæringen i Norge.http://www.udir.no/Upload/Rapporter/Utdanningsspeilet_2012.pdf

Vogt, A (2016). Rådgivning i skole og barnehage ¿ mange muligheter for hjelp til barn og unge. Oslo: Cappelen Damm akademisk. Kap 1, 2, 3, 5,7, 12, 13, 14 ¿ 170 sider

Opplæringsloven med forskrift. Barnehageloven med forskrift.

2 uker veiledet praksis på 1-7 trinn. Studenten skal ha en praksisveileder som gir 5 timer direkte veiledning pr. praksisuke. Studentens totaleinnsats knyttet til praksis skal minst tilsvare to normale arbeidsuker (à 37,5 timer). Studenten kan velge mellom barnetrinn eller mellomtrinn.Aktuelle praksisaktiviteter er utarbeidelse og gjennomføring av undervisning, observasjoner i klassen, deltakelse i gjennomgang og bruk avkartleggingsmateriell, m.v. Før praksis utarbeider studenten og praksisveileder en plan for praksis som skal godkjennes av emneansvarlig.Studenten vurderes etter følgende kriterier: Forberedelse og deltaking i veiledningssamtaler, planlegging og gjennomføring av undervisning,samarbeids- og kommunikasjonsevne og evne til å samhandle med elever og evne til refleksjon over praksis.


PRAKSIS

Side 198 av 202

Obligatorisk deltakelse (OD):

Godkjent studiedeltaking. Obligatorisk deltakelse- minimum 80% oppmøte på all timeplanlagt undervisning. Vurderes til Godkjent/ikke godkjent.Teller 0 % av sammenslått karakter i emnet, men må være godkjent for å få karakter.

Arbeidskrav (AK):

3-4 arbeidskrav i form av refleksjonsoppgaver tilknyttet sentrale temaer i emneplanen. Må være gjennomført/levert i tråd med oppgavens krav for åfå godkjent Spesialpedagogikk 1, 30 studiepoeng. Arbeidskrav vurderes til bestått/ikke bestått. Intern vurdering.

Praksisrapport (PR):

En kort praksisrapport leveres til emneansvarlig innen angitt frist. Praksisrapporten skal være en kort beskrivelse av arbeidsoppgaver i praksis ogrefleksjoner knyttet til disse. Må være gjennomført/levert i tråd med oppgavens krav for å få godkjent Spesialpedagogikk 1, 30 studiepoeng.Praksisrapporten vurderes til bestått/ikke bestått. Intern vurdering.

Fordypningsoppgave (OP):

En casebasert fordypningsoppgave på 8-10 sider med utgangspunkt i praksis. Oppgaven skal ha en innovativ profil med hovedfokus på forbedringav praksis. Det gis veiledning på oppgaven. Oppgaven leveres til eksamenskontoret innen angitt frist. Oppgaven vurderes med karakterene A-F, ogutgjør 50 % av samlet karakter i studieemnet. Intern sensor.

Skriftlig skoleeksamen (S):

Individuell 6 timers skriftlig eksamen under tilsyn i universitetes valgte lokaler. Eksamen vurderes med karakterene A-F, og utgjør 50% av samletkarakter i studieemnet. Intern sensor.

EKSAMENSBESKRIVELSE

Side 199 av 202

(Masterfag spesialpedagogikk på Lærerutdanning 1-7)

Spesialpedagogikk 2 - Masteroppgave SPD5001Emnet er satt sammen av et selvstendig skriftlig forskningsarbeid(masteroppgaven) i spesialpedagogikk. Temaet for oppgaven blir bestemt isammen med veileder. I forbindelse med oppgaven skal det være ei litteraturlistemed faglitteratur og kilder brukt i oppgaven.Semester avgift og pensumlitteratur.

SPESIALPEDAGOGIKK 2 - MASTEROPPGAVE SPD5001

Studiepoeng 30,0

Nivå Mastergrad

Type emne Valgbart


Vår 2022


5. studieår

Studiested Bodø og Levanger


Undervisningsspråk

Søknadsfrist


EMNEEVALUERING

Side 200 av 202

KUNNSKAP

Studenten

* har avansert kunnskap om et avgrenset område innenfor studiet av spesialpedagogikk (masteroppgaven)

* har inngående kunnskap om kravene for en vitenskapelig tekst innen spesialpedagogisk forskning

FERDIGHETER

Studenten

* kan analysere faglige problemstillinger basert på kunnskap om egenarten ved spesialpedagogikk, og bruke dette i undervisning, forskings- ogutviklingsarbeid

* kan kritisk bruke forskningsbasert profesjonsrettet kunnskap i spesialpedagogikk til å utforske nye problemområder i tråd med godforskningsetikk

* kan gjennomføre selvstendige forskningsprosjekter i spesialpedagogikk

* kan gjøre begrunnede valg av metoder for innsamling og analyse av datamateriale

* kan analysere og stille seg kritisk til kunnskapskilder og påstandskunnskap (faglitteratur og datamateriale) og bruke disse til å strukturere ogformulere faglige drøftinger

GENERELL KOMPETANSE

Studenten

* kan på et avansert nivå formidle og kommunisere om faglige og forskningsetiske problemstillinger knyttet til profesjonsutøvinga og harprofesjonsfaglig digital kompetanse

* kan gjøre greie for og begrunne metodiske valg og fokus i forskingsfeltet

* kan analysere relevante problemstillinger knyttet til undervisninga i skolen

* kan formidle resulter fra omfattende selvstendig arbeid og kjenner fagspråk og fagsjangrer i fagdidaktikk generelt

* kan bidra til nytenking og innovasjonsprosesser i skolen

Undervisning og læring kan foregå som forelesninger, nettmøter, kollokviegrupper, seminargrupper og i praksis. I tillegg utgjør selvstudium envesentlig del av læringsaktiviteten.

Veiledning inngår også som en sentral del av undervisnings- og læringsprosessen, og i forhold til arbeidet med masteroppgaven. Dette forutsetterat studentene er aktive, problematiserende og problemløsende. Veiledning er en vesentlig komponent i arbeidet med masteroppgaven. Den skalmedvirke til at studenten skaffer seg nødvendige kunnskaper, og innebærer en nødvendig kvalitetssikring ved innsamling og behandling av data,samt at arbeidet med masteroppgaven foregår innenfor forskningsetiske retningslinjer.

En del av veiledningen blir gitt i egne obligatoriske masteroppgaveseminarer. Her vil det også bli gitt forelesninger om faglige og metodiske temaer,samt vitenskapelig skriving.

Studenten skal utarbeide en masterskisse, og litt senere en masterbeskrivelse. Deretter skal studenten ferdigstille en metodologioppgave i enprosess fram mot den avsluttende masteroppgaven. Masteroppgaveprosjektet skal legges fram i et eget obligatorisk seminar.

Oppgaven kan en etter søknad skrive individuelt, ellers alltid sammen med en annen student. Når to studenter skriver sammen skal arbeidet værepå 80 sider. Individuelt arbeid under veiledning skal være på 60 sider (2400 ord). (3200 ord). For sidetall gjelder et slingringsmonn på 10 prosent.

Selvvalgt litteratur

LÆRINGSUTBYTTE


PENSUM

Side 201 av 202

Obligatorisk deltakelse (OD)

Minimum 80% obligatorisk frammøte og deltakelse på samlinger (masteroppgaveseminarer, m.v.). Alle obligatoriske oppgaver og øvrige deler avmasterstudiet må være gjennomført og godkjent for å få gå opp til eksamen.


Masteroppgaven leveres innen angitt frist, og vurderes med karakterene A-F, der E er laveste ståkarakter.

Masteroppgaven vurderes av ekstern sensor og en intern gjennomgangssensor. Dette skal sikre mest mulig lik vurdering.

EKSAMENSBESKRIVELSE

Side 202 av 202

Make pdf of this program

Documents

Transcript of Make pdf of this program