eid av trøndere

lyspunktet3 _ 2 0 1 1 B E D R I F T S B L A D F O R T R Ø N D E R E N E R G I

Fryktsommelig ungdomside 16

Sarepta kan bli vår månelandingside 8

Festivalsommerside 22

September 2011_24. årgang

Organ for TrønderEnergi

Postadresse

Postboks 9480 Sluppen,

7496 Trondheim

Tlf. 07273

Nett: 07250

Loqal: 07246

Redaksjonsmedlemmer

Ole Jørgen Frostad (red.)

Cathrine Berger Steen

Steve Halsetrønning

Charlotte Wulff

Tore Wuttudal

Hanne Afseth

Terje Storvik

Kjell Dahle

Eli Flakne

Bladet sendes til

ansatte, eiere, pensjonister,

styremedlemmer, media,

sørtrønderske stortings-

representanter,

selskapets forbindelser

samt øvrige interesserte.

Grafisk formgiving

HK Reklamebyrå

Trykk

TrykkPartner Grytting

Artikler signert av

andre enn redaksjonens

medlemmer står for

artikkelforfatterens

regning, og samsvarer

ikke nødvendigvis med

redaksjonens eller

utgiverens syn.

Forsiden:

Foto: Tore Wuttudal

3/2011

I N N H O L D2

s. 3 Redaktørens spalte

s. 4 Konsernsjefens spalte

s. 5 Rustes for nye krafttider

s. 6 TrønderEnergi Nett

s. 8 Sarepta kan bli vår månelanding

s. 10 Mubuku kraftverk i vente?

s. 12 Omfattende støtte i Uganda

s. 13 Trondheims-Ørn måtte gi tapt

s. 14 Hektisk innspurt for elsertifikater

s. 16 Fryktsommelig ungdom

s. 18 Ny trafo til Frøya

s. 20 SkandiaCup

s. 22 Festivalsommer

s. 24 TrønderEnergi Invest

s. 26 TC Trening

s. 28 Familiedag på Leangen

s. 30 Glimt fra ...

Energibransjen er sannsynligvis en av de bransjene som blir aller mest

beskattet her i landet. Et selskap som driver med kraftproduksjon betaler

således foruten ordinær skatt på årsresultat, eiendomsskatt, grunnrenteskatt

og naturressursskatt.

Det er derfor en meget interessant sak som nå føres for Frostating Lagmanns-

rett, hvor spørsmålet som behandles er om Tynset kommune har hjemmel til

å utskrive særskilt eiendomsskatt for KVO-nettet (Kraftverkene i Orkla). Denne

saken reiser to hovedspørsmål:

1. Kan produksjonsrelaterte nettanlegg anses som en del av kraftanlegget det

betjener i eiendomsskatterettslig forstand?

2. Er de aktuelle delene av KVO-nettet å anse for produksjosrelaterte nettanlegg,

som er en del av kraftanleggene de betjener, i eiendomsskatterettslig forstand?

Saken har tidligere vært behandlet i Tingretten, som ga Tynset kommune

medhold – det vil si at retten mener at det er hjemmel for å utskrive særskilt

eiendomsskatt for KVO-nettet. Denne dommen ble i sin helhet anket (av KVO)

med begrunnelse om feil rettsanvendelse og uklare domspremisser, det vil si

manglende begrunnelse.

Vi, det vil si KVO/TrønderEnergi, mener at de aktuelle anleggsmidlene, i dette

tilfellet KVO-nettet er å anse som særskilte driftsmidler i kraftanleggene. Og

at dette nettet inngår i kraftanleggene både som verdsettelsesobjekt og som

eiendomsskatteobjekt. Det vil si at Tynset kommunes utskrivning av særskilt

eiendomsskatt for dette nettet etter vår mening åpenbart må betraktes som

dobbeltbeskatning, i og med at det allerede er betalt eiendomsskatt for kraft-

anleggene. KVO-nettet kan således ikke både inngå i kraftanleggene og være

et eget eiendomsskatteobjekt. Vi mener derfor at Tingrettens lovforståelse er i

strid med gjeldende verdsettelsesprinsipp for kraftanlegg, og at den vil medføre

en vesentlig økt eiendomsskattebyrde for kraftprodusentene dersom den blir

stående.

Et viktig poeng er dessuten at kraftverk som ikke er direkte tilknyttet det ordi-

nære nettet må mate kraften inn via egne linjer – produksjonslinjer/matelinjer.

Den eneste funksjonen til disse linjene er å mate produsert kraft inn til det

ordinære nettet, og uten kraftverket hadde ikke linjene eksistert, eventuelt

vært dimensjonert vesentlig mindre. Uten linjene hadde heller ikke kraftverket

hatt noen funksjon.

Det er lett å forstå at denne saken har stor prinsipiell betydning, og at den nye

praksisen som Tynset kommune her prøver å etablere raskt vil bli etablert i

en lang rekke kommuner, dersom dommen blir stående. Det er vel derfor

ingen dristig spådom å antyde at denne saken uansett utfall nok vil havne

i Høyesterett. Vi venter i spenning på utfallet!

Urimelig skattlegging

R E D A K T Ø R E N S S P A L T E 3

Kraftproduksjon i fokus

Vi har tidligere, både i denne spalten

og i Lyspunktet for øvrig, beskrevet

Målbilde 2020, hvor en av hoved-

konklusjonene er at TrønderEnergi

i løpet av perioden fram til da skal

styrke kjerneområdene gjennom en

hovedsatsing innen energi og nett.

Dette skal også være basis for videre

utvikling og vekst innen nye energi-

former og energirelaterte arenaer;

kompetansemessig, finansielt og

industrielt.

Vi har en ambisjon om å bygge ut

1 TWh fornybar energi, sannsynligvis

mest innen området vindkraft. Her

sier vi at vi skal bli blant de fremste

aktørene i Norge og Sverige innen

utbygging, drifting og forvaltning av

vindkraft. Det er derfor meget gledelig

at vi nå har overtatt Statoils eierpost

i vindkraftselskapet Sarepta AS. Det

innebærer at vi har gått inn som 50 %-

eier sammen med Nord-Trøndelag

Elektrisitetsverk (NTE), som eier den

andre halvparten. Dersom alle de fire

prosjektene som eies av Sarepta

bygges ut, vil nesten hele målsettingen

om 1 TWh bli oppfylt – det vil si at vår

andel utgjør ca 0,9 TWh. I tillegg til

disse vindkraftprosjektene arbeider

plan- og utviklingsstaben i Trønder-

Energi Kraft med en rekke vannkraft-

prosjekter, hvor noen av disse også

vil kunne bli utbygd i perioden fram

mot 2020. Denne porteføljen er bredt

sammensatt, med kraftverk med

beregnet årlig produksjon fra 5 GWh til

i overkant av 40 GWh. Vi har dessuten

andre vindkraftprosjekter utenom

Sarepta, hvor Frøya vindpark er det

desidert største med en årlig produk-

sjon på ca 600 GWh. Dette er også et

samarbeidsprosjekt med NTE, og her

håper vi å få et endelig svar på vår

konsesjonssøknad i løpet av høsten.

Den har som kjent ligget til behandling

hos NVE siden 2004! Alle disse pro-

sjektene krever betydelig kapital, og

det sier seg selv at vi i de nærmeste

årene nok må foreta noen harde

prioriteringer.

Nettfusjonen mellom Trondheim

Energi Nett AS og TrønderEnergi Nett

AS har opptatt mye tid for mange

det siste året, og samordningen av

blant annet de mange og ulike data-

systemene har vært en krevende

oppgave, som nå ser ut til å gå inn

i en avslutningsfase.

Økonomisk sett har vi lagt bak oss

et første halvår som har gitt oss et

rekordstort driftsresultat. Noe av

grunnen til dette er at vi har blitt et

større selskap med en høyere om-

setning etter nettfusjonen. Men vi har

også hatt en svært høy kraftproduk-

sjon i en periode hvor prisene har

vært gode. Også etter den tid har

produksjonen vært høy, og i august

satte vi således ny produksjonsrekord

for den måneden med 328 GWh. Den

forrige var fra 2005 med 319 GWh.

Fortsetter høsten på samme måte

vil nok årsresultatet for 2011 bli svært

positivt.

K O N S E R N S J E F E N S S P A L T E4

5R U S T E S F O R N Y E K R A F T T I D E R

– Driva kraftverk nærmer seg 40 år, og

komponentene begynner naturlig nok

å bli slitne, forteller prosjektleder Kjetil

Stene i TrønderEnergi Kraft. I 2009 ble

den ene av de to maskinene i kraft-

verket rehabilitert, blant annet med

skifte av løpehjul, det vil si turbinen

som driver generatoren. Nå står

maskin nr. 2 for tur.

– En kraftstasjon inneholder en

mengde anlegg og komponenter som

skal tåle høyt vanntrykk over lang tid.

De fleste stasjonene våre ble bygd på

70- og 80-tallet, og skal vi sikre leve-

tiden og produksjonen over tid, må vi

starte gjennomgangen nå. Driva er det

første kraftverket som gjennomgår en

så helhetlig og omfattende renova-

sjon, forteller Stene.

I tillegg til å bedre levetid og sikker-

het, fører rehabiliteringen også til økt

produksjon i kraftverket. – Skifte av

løpehjulene i begge maskinene gir

en effektøkning på rundt 10 MW per

maskin. Det utgjør en vesentlig gevinst,

lover Stene.

Fakta:− TrønderEnergi er i gang med

en omfattende OU-prosess

(opprustning og utvidelse)

av alle produksjonsanlegg.

− Driva kraftverk er det første

som gjennomgår en total

analyse og renovering.

− I perioden 2009–2012 blir alle

komponentene i kraftverket

gjennomgått og renovert eller

skiftet.

− Det er i tillegg foretatt analyse

og utbedring av brann- og eks-

plosjonssikkerhet for trafoene

og stasjonen ifølge nye krav.

I midten av september blir maskin nr. 2 i Driva kraftverk forvandlet til en anselig mengde smådeler. Stasjonen er førstemann ut av flere kraftverk som skal rehabiliteres.

Rustes for nye krafttider

TEKST: RAGNHILD BERGSRØNNING I FOTO: TEK

38 år gamle Driva kraftverk rustes opp for å få lengre levetid, større sikkerhet og økt produksjon. Her fra en renove-ring i 2007.

Mens TEN tidligere hadde en stor nett-

ledergruppe, har man nå valgt å samle

ledelse knyttet til rammebetingelser,

økonomi, kvalitet, innkjøp, HMS, IT og

eiendom inn i én stab. IKT Telcom blir

en seksjon under avdelingen for nett-

styring.Tidligere hadde nettdirektøren

disse rett under seg. Hovedtanken er

at selskapet skal prosessorienteres

med fokus på kjerneaktivitetene.

Med en intern entreprenøravdeling

er det viktig å fokusere på gode

beslutninger, god ressursstyring og

effektiv gjennomføring.

Den nye organisasjonsplanen, som

ble presentert 30. juni, innebærer en

del personellmessige rokkeringer.

Men å tegne kart og ”bokser” er én

ting. Det aller viktigste blir like fullt å

framelske medarbeidernes evne til

omstilling, nye tenkemåter og konti-

nuerlig forbedring. Det må til, for TEN

har lagt listen høyt: Ambisjonen er å

være det mest effektive nettselskapet

i Norge innen 5 år. Det er virkelig noe

å strekke seg etter.

15. september var en slags D-dag

for TEN. Da gjøres den nye organisa-

sjonen operativ, og alle skal ha en

tilhørighet i den nye strukturen. Det

har også vært ønskelig å gjøre en

beslutning rundt lokalisering, men

dette arbeidet er ikke avsluttet ennå.

Hvor skal nettselskapet ha sine baser

og medarbeiderne sine arbeidsplasser?

De heteste alternativene har vært

Sluppen, kombinert med andre plasser

– eller ”full samling” i sør, i et nytt

anlegg på Sandmoen. Der er det god

tilgang på tomter og mange tilbydere.

Samtidig vil det bli tatt beslutninger

knyttet til oppmøteplasser i distriktene.

Skal noen bort? Hvilke bør bestå?

Hvilke bygg skal selges, og hvilke

beholdes?

Avtalen om direkteoppmøte for montø-

rene er på plass, de kan i større grad ta

bilen og starte arbeidsdagen hjemme-

fra. Men det vil fortsatt være behov for

lagerhold i distriktene.

T E N6

TENNettdirektør

Knut Ivar Nyhaug

Stab & strategiAvdelingssjef

Trine Nicolaisen

NettforvaltningAvdelingssjef

Ole Bjørn Nilsen

ProsjektAvdelingssjef

Sigurd Aamodt

MontasjeAvdelingssjef

Hilmar C. Fredriksen

NettstyringAvdelingssjefTrond R. Olsen

KundeAvdelingssjef

Ragnhild Åsrønning

DLEAvdelingssjef

Annar Lie

Kartet er tilpasset det nye terrenget

TrønderEnergi Nett (TEN) har fått nytt organisering, og selskapets overordnete struktur er på plass. Kjernetanken er å få til en mer effektiv organisasjon, med en mer prosessorientert organisering. Støttefunksjonene som samles under stab & strategi-avdelingen i TEN, skal ”spisses”.

D-dag: 15. september

TENs nye organisasjonskart. Mye er endret.

TEKST: STURE LIAN OLSEN I FOTO: ÅGE HOJEM

Linjearbeid krever ofte mye utstyr, og

det er et stykke å kjøre fra Trondheim

til for eksempel Meldal og Agdenes.

Installasjonsvirksomheten i regi av

TEN skal avvikles. Denne aktiviteten,

som drives fra Melhus, er allerede

krympet ned. Folk er overført til andre

aktiviteter innen nettselskapet, blant

annet til gatelys i Trondheim. TEN kan

ikke drive med installasjon, av habili-

tetshensyn i forhold til eltilsynet. Det

søkes nå nye løsninger: Installasjons-

virksomhet som egen enhet innenfor

TrønderEnergi-konsernet, salg, sam-

menslåing med andre? Slikt tar tid.

T E N 7

Kartet er tilpasset det nye terrenget

Janne Kjøsen er et godt eksempel på overføring. Hun kom fra stillingen som montør i installasjonsvirksomheten, til i dag å jobbe som planlegger i avdeling kunde-tilknytning og nyanlegg.

YTRE VIKNA: Vi står på en fjelltopp på Ytre Vikna i Nord-Trøndelag. Anleggsmaskinene brummer flittig flere steder. På veien opp har vi møtt et entreprenørfirma fra Fosen i full gang med byggingen av en stor transformatorstasjon. Sarepta er årsaken til vårt besøk. Sarepta kan bli TrønderEnergis månelanding i forhold til den vedtatte produksjonsmålsetningen.

Sarepta kan bli vår månelandingSom kjent for de fleste kjøpte

TrønderEnergi 50 prosent av aksjene

i Sarepta Energi AS av Statoil. Den

andre halvparten tilhører Nord-Trønde-

lag Elektrisitetsverk (NTE). I Trønder-

Energis målsetting inn mot 2020 er

det et vedtatt mål å øke produksjonen

med 1 TWh. Realiseres hele Sarepta-

pakken, er målsetningen nesten oppfylt.

Positiv NTE

NTE hadde forkjøpsrett også til Trønder-

Energis aksjer, men i styremøte 27.

august besluttet styret i NTE å unnlate

bruk av forkjøpsretten.

- Styret i NTE har godkjent Trønder-

Energis aksjekjøp i Sarepta Energi AS.

TrønderEnergi overtar med dette

Statoils posisjon som eier sammen

med NTE. Det er hyggelig å ønske

TrønderEnergi velkommen som med-

eier i Sarepta, sier styreleder Bjørnar

Skjevik i NTE.

- Samarbeidet mellom de to energi-

selskapene i Midt-Norge legger grunn-

laget for en sterk trøndersk vindkraft-

aktør med muligheter for betydelig

verdiskapning i regionen. Kontrollen

over de store vindkraftressursene i

Trøndelag vil dermed også være

trøndersk eid og ligge i regionale

selskaper, legger han til.

Sarepta Energi AS har konsesjoner på

fire vindparker i Nord- og Sør-Trønde-

lag. Dette gjelder Ytre Vikna i Vikna

kommune, Roan i Roan kommune,

Sørmarkfjellet i kommunene Osen og

Flatanger og Harbakfjellet i Åfjord

kommune. Ytre Vikna og Harbakfjellet

har rettskraftige konsesjoner og

utbyggingen av trinn 1 på Ytre Vikna

er i gang.

TEKST: KJELL DAHLE I FOTO: TORE WUTTUDAL

S A R E P T A8

PÅ FJELLET i Ytre Vikna går arbeidet sin gang.

1,9 TWh

Til sammen vil disse parkene bidra

med ca 1,9 TWh fornybar kraftproduk-

sjon, tilsvarende forbruket i nær

100 000 husholdninger. Det tilsvarer

en dobling av det Norge produserer

av vindkraft i dag. Totalt vil det dreie

seg om investeringer på over syv

milliarder kroner de kommende årene,

noe som gjør utbyggingen til en av de

største industriprosjekter i Trøndelag

noen gang.

- Sarepta ble i sin tid etablert for å

sikre NTE en partner i de svært store

investeringene som kommer i vindkraft

på Trøndelagskysten, sier Skjevik.

- Styrets vurdering er fortsatt at NTE

alene ikke kan ta de framtidige inves-

teringene, det har derfor ikke vært

aktuelt for oss å benytte forkjøps-

retten til de aksjer TrønderEnergi

har kjøpt, legger han til.

- Vi er godt fornøyd med NTEs beslut-

ning. Dette gir et godt grunnlag for et

forhåpentligvis fruktbart samarbeid

om en felles utnyttelse av vindressur-

sene i Midt-Norge. For TrønderEnergi

betyr dette at vi langt på vei når de

produksjonsmål vi har satt inn mot

2020 når det gjelder utbygging av

fornybar energi, sier styreleder Per

Kristian Skjærvik i TrønderEnergi.

Arbeidet i gang

På denne vakre augustdagen er det

fint å se at arbeidet er godt i gang.

Litt underlig er det å tenke på at vi

skal utvikle positive prosjekter for

fornybar energi langt inne i Nord-

Trøndelag. Til gjengjeld skal vår nye

samarbeidspartnere på tilsvarende

måte delta i prosjektene på Fosen,

godt inne i Sør-Trøndelag.

- Vi er godt i gang med arbeidet, og

mener vi har dette under kontroll,

sier NTEs lokale byggeleder Hilbjørn

Brøndmo der han viser oss rundt i den

nye vindkraftparken på Ytre Vikna.

Rett vest står Norskehavet klart og

beredt til å sende kraftig vind til

kommende produksjoner.

Sarepta betyr ikke bare at Trønder-

Energi når sine prosjektmål, prosjektet

betyr også at selskapet kommer i

tettere inngrep med NTE i årene som

kommer. Det kan bli spennende og

utviklende for begge parter. Nå er det

Sarepta som gjelder og selvsagt

gjenstår det en rekke ting, men

prosjektet er i en positiv startfase.

Tyske Enercon, som TrønderEnergi

kjenner godt fra Bessakerfjellet og

Valsneset, skal levere vindturbinene

også på Ytre Vikna. De starter arbeidet

i april, og etter planen skal parken

med 17 vindturbiner settes i drift

8. september 2012.

9S A R E P T A

Avventer Bessakerfjellet IIDa statsråd Ola Borten Moe gjestet TrønderEnergi og Valsneset vindkraft-

verk 27. juni i år, hadde han med seg konsesjonen til Bessakerfjellet II i

Roan, eller Skomakerfjellet for mer lokalkjente.

Etter dette, har TrønderEnergis vindkraftposisjon blitt vesentlig større nå

som vi har ervervet 50% av Sarepta Energi AS.

- I og med at Sarepta har store planer for vindkraftutbygging på Fosen

har vi bestemt oss for at vi avventer videre framdrift med Skomakerfjellet

inntil vi som ny medeier i Sarepta får etablert samarbeidet med NTE om

dette selskapet. Videre er det ønskelig at det felles elsertifikatmarkedet

mellom Sverige og Norge trer i kraft – det skjer da etter nyttår. Når så har

skjedd vil vi ta stilling til videre framdrift for Skomakerfjellet, sier plan- og

utviklingssjef Bernhard Kvaal i TrønderEnergi.

TRAFOSTASJONEN på undersiden av fjell-formasjonenen i Ytre Vikna er under bygging. Fv: Arve Pettersen, Bjørn Lund, Hilbjørn Brøndmo, Arve Brunes og Raymond Børdal (sittende).

BYGGELEDER Hilbjørn Brøndmo i brakkebyen på Ytre Vikna har full kontroll på prosjektet lokalt.

U G A N D A1 0

Som kjent eier Norfund 27,5 prosent

av Bugoye, hvor TrønderEnergi eier de

resterende 72,5 prosentene.

Gruveselskaper

Begge de to Mubuku-kraftverkene har

til felles at de ble bygd for å skaffe

strøm til gruvedrift på stedet. Mubuku

1 tilhører gruveselskapet Kilembe

Mines Limited. Kraftverket ligger opp-

strøms Bugoye kraftverk. Vannet ned-

strøms Mubuku 1 går inn i den seks

kilometer lange vannkanalen som

forsyner Bugoye. Kraftverket har en

samlet maskininstallasjon på 5 MW.

Mubuku 3 ligger helt nede i dalen og

får vannet etter at det har passert

Bugoye. Dette kraftverket tilhører

selskapet Kasese Cobolt Company

Limited. Nåværende maskininstallasjon

er 10 MW, men potensialet er 13 MW.

Kraftverkene er godt brukt, og det er

ikke å ta for hardt i at dersom Trønder-

Energi eventuelt med partnere får

kjøpt Mubuku 1, må det saneres og

bygges opp fra grunnen av. Mubuku 3

har en langt høyere standard, selv

om det ligger tilbake for det tekniske

nivået som er valgt i Bugoye.

Ikke majoritetssøkende

- Vi ønsker å gå sammen med Norfund

også i dette prosjektet, men så langt

som til noen eierbrøk har vi ikke kom-

met, verken vi eller Norfund trenger

nødvenigvis ikke å være majoritets-

søkende her, sier prosjektutvikler

utland, Inge Stølen i TrønderEnergi.

- Det er kommet lengst med Mubuku 1,

her er det vedtak om å splitte opp og

avhende kraftverket uavhengig av

gruvebiten, forteller Stølen.

Lokale myndigheter i Kasese har i

sakens anledning tilskrevet landets

president Yoweri Museveni med hyg-

gelige anbefalinger av TrønderEnergi,

eller rettere sagt datterselskapet

TronderPower Ltd.

- Vi oppfatter at det er en uttrykt vilje

til å få dette til, men med ugandisk

byråkrati trenger ikke dette å gå

spesielt raskt, sier Inge Stølen.

KASESE, UGANDA: Kraftverket Bugoye ved den vestugandiske småbyen Kasese er vel kjent i konsernet. Mindre kjent er kraftverkene Mubuku 1 og Mubuku 3. Dette er to eldre kraftverk som TrønderEnergi snuser på, blant annet sammen med det norske utviklingsselskapet Norfund.

Mubuku-kraftverk i vente?

TEKST: KJELL DAHLE I FOTO: TORE WUTTUDAL

1 1U G A N D A

Mubuku 3.

Kraftverksjef Idunn Finnanger i TrønderEnergi og driftssjef Paul Kasaija i Mubuku 3.

Til venstre: fra maskinsalen i Mubuku 1.

ILDSJEL: Stephen Pritchard er en ildsjel utenom det vanlige.

TAKKNEMLIGE: Kraftverkssjef Idunn Finnanger opplever takknemligheten fra de lokale spillerne når hun kommer med nye drakter fra TrønderEnergi.

MUBUKU, UGANDA: - Kom igjen alle sammen, la oss gå inn, sier den ivrige ildsjelen Stephen Pritchard utenfor sin ringe bolig i Mubuku-dalen i Uganda.

U G A N D A1 2

Den lille mannen, for øvrig med skotsk

bakgrunn, gjør en uvurderlig jobb for

veldig mange i Mubuku-dalen.

CDTS

TrønderEnergi har i flere år hatt et godt

samarbeid med Stephen Pritchard

gjennom det såkalte CDTS-programmet,

som står for Community Development

Through Sports.

Det er en sannhet uten modifikasjoner

at Uganda, i likhet med mange andre

afrikanske land, sliter med stor døde-

lighet som følge av HIV/AIDS og ikke

minst malaria. Noe er galt fatt når

halvparten av landets innbyggere er

under 15 år.

CDTS-programmet inneholder alt fra

utdeling av noe så enkelt som

kondomer til informasjonsvirksomhet.

Stephen Pritchard, og etter hvert flere

lokale ildsjeler, har brukt fotballen som

samlingsmiddel i kampen mot utfor-

dringene.

Fotball

Få norske fotballag anno 2011 ville

akseptert det jordet disse ugandiske

spillerne må ta til takke med. Men det

fungerer, selv om ikke banen en gang

er i vater. Gleden over å kunne delta er

enorm.

En glede vi også kan fornemme inne

i det lille huset til det ivrige skotten

som har gjort ugandier av seg.

Laget, med trøndersk støtte, begynner

etter hvert også å få resultater.

TEKST: KJELL DAHLE I FOTO: TORE WUTTUDAL

Omfattende støtte i Uganda

SYR BALLER: Ressursene er små, her er en av lagets spillere i ferd med å sy sammen fot-baller i et lite rom i Stephen Pritchards hjem.

1 3T R O N D H E I M S - Ø R N

Som hovedsponsor var TrønderEnergi

selvsagt på plass da begivenheten

fant sted.

For markedssjef Eli Flakne var ikke

selve resultatet det viktigste.

Trondheims-Ørn. Ren TrønderEnergi.

Hun begrunner TrønderEnergis enga-

sjement i Trondheims-Ørn på denne

måten:

- TrønderEnergi er stolt sponsor av

Trondheims-Ørn. Bakgrunn for dette er

å støtte opp omkring damefotball

samt bidra til at Trondheim fortsetter

å markere seg innenfor toppserien for

damer. Å kunne bidra som sponsor

overfor deler av fotballen som ikke har

så mye fra før, og hvor tilgangen på

sponsorkroner er begrenset, er også

en driver for TrønderEnergi sitt enga-

sjement. Og så passer det med vår sponsorstrategi - Ørn jentene er gode

forbilder for barn og unge og ypperlige

ambassadører for TrønderEnergi,

framholder Eli Flakne.

Tapte for et bedre lag

Selve kampen, som Røa til slutt vant

3-1, skal vi la ligge her. Men vi må

kunne si at Trondheims-Ørn tapte for

sannsynligvis Norges beste lag. I

cupfinalen i fjor tapte Trondheims-Ørn

hele 7-0 for nettopp Røa. Hovedår-

saken til at cupfinalen er årets store

happending på spinnesiden i norsk

fotball, er publikumsoppslutningen.

Ikke er den bare TV-sendt, det venter

også nærmere 10.000 tilskuere i finalen.

- Det var ikke noe artig å tape, men

i dag tapte vi for et bedre lag. Dette

sagt selv om jeg syntes vi var jevn-

gode med dem i store deler av

kampen, sa lagets trener, Thomas

Dahle.

RANHEIM: En kombinasjon av tett regn og det faktum at kampen gikk direkte på NRK-TV førte til at det var plass til alle på tribunen da Trondheims-Ørn tapte årets kanskje viktigste kamp, semifinalen mot Røa i forrige uke.

TEKST/FOTO: KJELL DAHLE

TETT KAMP: Trondheims-Ørn, her representert ved Marita Eide (th), måtte gi tapt for Røa og Katrine Dreyer Andresen.

LITT SKUFFET: Trondheims-Ørns hovedtrener, Thomas Dahle, var litt skuffet etter semifinale- tapet, men mente de tapte for et bedre lag.

Trondheims-Ørn måtte gi tapt

E L S E R T I F I K A T E R1 4

Hektisk innspurt for elsertifikaterTEKST/FOTO: KJELL DAHLE

MANGE TRÅDER: Vi lar et mastepunkt i Roan illustrere at det er mange tråder å nøste i når det gjelder elsertifikatordningen.

E L S E R T I F I K A T E R 1 5

OSLO: Fra 1. januar 2012 trår den nye elsertifikatordningen i kraft i det norske kraftmarkedet. Nylig gjennomførte Energi Norge det siste seminaret for bransjen. Her var norske og svenske bransjefolk samlet, og når man står overfor mulige investeringer i størrelsesorden 150-200 milliarder kroner fram til 2020, var selvsagt også finansnæringen på plass.

For TrønderEnergi, som er både produ-

sent, nettleverandør og kraftselger, vil

det bli en krevende oppgave å få alt på

plass i tide.

Den tidligere støtteordningen som

Enova har stått for i forhold til Trønder-

Energis siste utbyggingsprosjekter,

har bortfalt. Nå erstattes dette av en

ordning der sluttbrukerne får et påslag

på sine strømregninger. Størrelsen på

dette er vanskelig å tallfeste på det

nåværende stadiet, men det blir lite

i starten og øker noe etter hvert.

NVEs versjon

Her hitsettes deler av NVEs offisielle

beskrivelse av elsertifikat-ordningen:

Norge og Sverige har inngått avtale

om et felles elsertifikatmarked fra 1.

januar 2012. Målsettingen er 26,4 TWh

ny fornybar elektrisitetsproduksjon til

sammen i de to landene innen 2020.

Elsertifikater er en markedsbasert

ordning der energiprodusentene

mottar støtte etter hvor mye fornybar

elektrisitet de produserer. Støtten

tildeles gjennom at produsentene får

et visst antall sertifikater i henhold til

faktisk produksjon. Alle som etablerer

ny produksjon av fornybar energi kan

få elsertifikater. Sertifikatene selges til

såkalte kvotepliktige strømkunder, og

blir dermed en ekstra inntekstkilde for

produsentene.

Kraftleverandørene, altså selskapene

som selger strøm til sluttbrukerne,

pålegges å kjøpe et visst antall ser-

tifikater i henhold til hvor mye strøm

som omsettes. Denne kostnaden vil

strømleverandørene vanligvis overføre

til kundene gjennom et påslag i strøm-

prisen. Det er altså de som bruker

strøm som finansierer sertifikatord-

ningen.

Mest lønnsomme anlegg først

Tildelingen av elsertifikater til god-

kjente produsenter av fornybar

elektrisitet starter 1. januar 2012. Ser-

tifikatordningen omfatter alle former

for fornybar elektrisitet. Støtten som

tildeles bestemmes av mengden ny

fornybar elektrisitet som produseres,

uavhengig av hvilken teknologi som

benyttes.

I stedet for å støtte spesielle teknologier,

fører sertifikatene til at de mest lønn-

somme prosjektene realiseres først.

Det vil bli overgangsordninger for

utbygginger som igangsettes fram til

innføring av en sertifikatordning fra

1. januar 2012. Produsenter kan søke

om å bli tildelt sertifikater så snart

forskrift om elsertifikater er trådt i

kraft. Forskriften vil bli sendt på høring

høsten 2011.

Varierende sertifikatpris

En av fordelene med elsertifikater er

at de setter myndighetene i stand til

å bestemme hvor stor produksjonen

av ny fornybar elektrisitet skal være.

Dette gjøres ved at den samlede

kjøpeplikt for sertifikater bestemmes

politisk. Norge og Sverige er blitt enig

om at kraftforbrukere i hvert av landene

skal finansiere 13,2 TWh ny elproduksjon.

Prisen på sertifikater vil tilpasse seg

slik at ønsket kraftproduksjon faktisk

etableres. Ordningen gjør at prosjekter

som ellers ikke ville være lønnsomme,

kan gjennomføres. Produsentene får

sertifikater over flere år i samsvar med

produksjonen de ulike år. Sertifikatene

gir forutsigbare rammebetingelser for

aktørene i den forstand at de vet hvor

mange sertifikater de vil få tildelt.

Prisen på sertifikatene vil imidlertid

variere noe over tid.

I OSLO: TrønderEnergi var selsvagt på plass når en av de siste større konferansene om innføringen av det nye elsertifikatmarkedet slår inn. Fv Inger Marie Malvik, Erland Aarvik, Bernhard Kvaal og Ole Jørgen Frostad på plass.

F R Y K T S O M M E L I G U N G D O M

I 30 år har Rune Malmo jobbet i TrønderEnergi. I mars 2012 fyller konsernsjefen 67, da har han tenkt å slutte!

– Man kan unngå mye her i livet, men ikke ”coming of age”. Rune Malmo smiler og tar plass ved det ovale møtebordet inne på kontoret sitt. – Om jeg klarer å slutte? Det var et godt spørsmål. Jeg har hjernen min innstilt på denne kanalen store deler av dagen og døgnet. Det blir ingen åtte til fire rytme i denne jobben. Det er ikke bare å skru av. Jeg kommer nok til å følge med på det som skjer og jeg kommer helt sikkert til å fortsette i noen av styrene jeg sitter i.

Fryktsommelig ungdom

Fra Fasit til iPad

Det har skjedd mye på de 30 årene

Rune Malmo har sittet i ledelsen i sel-

skapet. Han ble ansatt som assiste-

rende direktør i 1981, med en Fasit

skrivemaskin og grå skivetelefon på

kontoret. I 2012 forlater han det bæ-

rende på iPhone og iPad. Den gangen

het det Sør-Trøndelag Kraftselskap og

var et rent kraftproduserende selskap.

I dag driver TrønderEnergi og datter-

selskapene med bredbånd, investe-

ringer og nettdrift. I 1981 var det 150

ansatte, nå er det over 500. I dag spiller

også selskapet en samfunnsrolle med

blant annet sponsortiltak rettet mot

lokalmiljøene i eierkommunene.

Utfordrende prosesser

– Hva har vært mest krevende?

– Energiloven fra 1991 er nok den som

har påvirket virksomheten vi driver

mest, svarer Malmo. – Omstillingen

var utfordrende for alle parter, men

etter å ha kommet gjennom den kre-

vende startfasen synes jeg mekanis-

men fungerer bra, selv om ikke alle er

enige i det. I den senere tida er det

fusjonsprosessen på nettsida som

har tatt mye oppmerksomhet. For det

første handler dette om folk og jobben

deres. Det er en stor prosess som

skal håndteres på riktig måte. I tillegg

handler det mye om systemer. Når to

selskaper skal bli ett, også system-

messig, kan mye skje. Dette er en

prosess som vi startet allerede for ti

år siden, og som først nå er i havn.

Malmo innrømmer at den økte medie-

oppmerksomheten etter at TE har blitt

et stort nettselskap i Trondheim var

overraskende. – For Adresseavisen

var vi ikke særlig interessante da vi

opererte i ytterkantene, men nå har

vi fått et annet fokus. Det kjennes litt

merkelig, sier han, og avslører at den

typen oppmerksomhet kan han godt

være foruten.

Ledelsesfilosofi

Mens mange mener fem år i samme

jobb holder, er Malmo en ”stayer”. Han

startet karrieren i Oslo Lysverker, og

jobbet to år på Svalbard, før han kom

tilbake til Oslo i fire år. Siden har det

vært TrønderEnergi.

– Gleden av å jobbe i en bransje som

ikke har stått stille er nok årsaken til

at jeg ikke har skiftet jobb. Dette er

en kompetansedrevet bransje, og jeg

er stolt over totaliteten i konsernet. Vi

har mange dyktige ansatte som får

ting til å skje. Malmo har tro på at når

mennesket får prøvd ferdighetene de

har og trives vil de også ta ansvar.

– Har du problemer med å gi fra deg

styringa?

– Ansetter du dyktige folk må du også

regne med at de bruker den, og gir du

folk handlingsrom får du mye tilbake.

Men han innrømmer å være ”stand-

haftig” – og bryner gjerne stand-

punkter med andre. Dessuten liker

han å lede, kommer det fra en nær

medarbeider.

TEKST: ANNE LISE AAKERVIK I FOTO: TPL

1 6

Respekten for mennesket

Han er omgjengelig, prater med alle

og gir folk muligheter til å prøve seg

sies det om Malmo. En egenskap han

har med seg fra heimplassen. – Frykt-

sommelig ungdom, svarer han halv-

veis på spøk, på spørsmålet om hva

som har formet ham. – Respekt for

lærer og lensmann har jeg alltid hatt.

I sitt barndoms rike, Malm, opplevde

han et samfunn preget av et sterkt

klasseskille. Gruvearbeiderne på den

ene siden og kontorfolket på den

andre. – Selv kom jeg fra gård som lå

midt i bygda og vandret i begge leire

under oppveksten. Det har gitt meg

dimensjoner om likhetsidealer som

jeg ikke ville fått ved å velge side. Det

var sterke skiller, men det var godt å

vokse opp i Malm etter krigen. Utover

50-tallet var vi mange barn, og det var

gode skoler. Vårt lille samfunn ble med

i en forsøksordning med 9-årig grunn-

skole, og det trakk gode lærekrefter til

bygda, noe alle barna dro nytte av

enten de kom fra gruvefamilier eller

kontorfolket. Selv startet han på

landsgymnaset i Steinkjer og deretter

ble det Trondheim og studier i el-kraft-

teknikk ved NTH.

Ingen vanlig bestefar

Fra sjuende etasje i ”Fokusbygget” har

han god utsikt over Bymarka og om-

rådene rundt. En aktiv fritid er noe

konsernsjefen setter pris på – og som

det blir mer tid til å drive neste år. En

utpreget familiemann svares det på

spørsmålet om fritidsinteresser. Kone,

tre barn og fire barnebarn krever opp-

merksomhet. Noe han liker å gi – nylig

tok han dykkersertifikatet sammen

med et av barnebarna. – Jeg trives i

vannet og har en drøm om å dykke i

Rødehavet, men like spennende

hadde det vært å dykke i fjorden uten-

for heimbygda Malm, sier han, man

blir aldri for gammel til å utfordre seg

selv. Med en sønn som driver med

fallskjermhopping står et tandemhopp

høyt på ønskelista. – Følelsen av

mestring er like stor enten man er 6,

16 eller 66.

Holder formen ved like

Rune Malmo er i hele tatt en mann

som liker fysisk aktivitet. – Da jeg ikke

kom inn i guttemusikken i Malm, ble

det friidrett isteden, humrer han.

– I ettertid har jeg skjønt hva ildsjeler

betyr for et samfunn. Friidrettsgruppa

i Malm ble drevet av en far, og det var

et utrolig godt miljø. Men da barna

hans ble store, falt alt sammen. Rune

Malmo rakk å bli en habil mellom-

distanseløper i sin tid. – Hvert år

annonserte Trønder-Avisa at i år skulle

jeg slå erkerivalen og jamnaldringen

Knut Brustad fra Frosta, som blant

annet tok sølv i innendørs EM i 1969.

Det skjedde nok ikke, og på den tida

var det jo bare ”bygdeoriginaler” som

sprang, sier han.

I dag holdes formen ved like med

sykling. Han sykler gjerne fra bopel

til jobb enten det er på Tunga eller

Rosten. Da konkurrerer han med

seg selv. Tiden forbedrer seg gjerne

en 6-8 minutter i løpet av sykkel-

sesongen konstaterer han fornøyd.

Nysgjerrig

Manisk multeplukker og farlig vedhug-

ging er andre karakteristikker. – Jo da,

innrømmer Malmo, multeplukking er

nærmest en mani og som andre gar-

vede plukkere holder han hånda over

multeplassene sine. – Jeg liker turene,

kombinasjonen av å komme ut i fjellet,

det fysiske og selvsagt bærplukkinga.

På en god sesong kan det gjerne bli

30 kg, men i år havnet jeg på fire kg.

Vi ble nok overrasket over tidlig

modning, tror han. Vedhugging sier

han ikke noe om, men nære kilder

hevder at når han først går i gang er

det med orkans styrke. Samtidig er

det en meget nysgjerrig person som

sitter ved bordet. Spesielt nysgjerrig

på nye elektroniske dingser – eller

”gadgets” som Malmo kaller det. – Jeg

er ekstremt nysgjerrig på det som er

nytt, er det nyttig eller ikke. Det startet

med diktafon – som var veldig nyttig

for meg. Men det involverte jo en

ekstra person som man ikke har i dag.

Nå er det iPhone og iPad som er hans

nærmeste følgesvenner. – Her kan

jeg sjekke e-posten mens kontorpc’n

starter opp. I tillegg er den genial på

møter hvor man kan gjøre notater

ved hjelp av et lite tastatur. Han ser

fornøyd på det lille brettet.

Glasskula

Etter snart 40 år i energibransjen har

Rune Malmo følgende å si når han ser

inn i glasskula. – I de neste 20 årene

vil vi få større fokus på sluttbruker-

omsetning og en energiforsyning som

fungerer. Bioenergi og andre nye energi-

bærere som vil komme langt sterkere

også i Norge. Kravene til gode miljø-

løsninger vil helt klart øke, ikke svek-

kes som en del synes å tro. Vannkraft

er en optimal ressurs, og har vært en

velsignelse for Norge, det har utløst

industripotensial av dimensjoner. Den

har reguleringsevne, den er ren og

enkel å distribuere, og den kan lagres

til vi trenger den.

Drømmen om et samla energifylke

gjenstår når han vandrer ut kontor-

døra i mars neste år, men det kommer,

skal vi tro Rune Malmo. Selv ser han

seg selv på en båt seilende ned Nilen

med avstikkere til Kongenes dal og

Luxor en gang i nærmeste framtid.

F R Y K T S O M M E L I G U N G D O M 1 7

Den nye trafostasjonen har en pris-

lapp på 12 millioner kroner og er

lokalisert til Hamarvik, rett etter at vi

ankommer Frøya gjennom tunnelen.

Utløst behov

-Forsyningen til Frøya har også tid-

ligere vært god nok, men da Salmar

i 2009 meldte at den nye fabrikken

Innovamar ville trenge nær 25 prosent

av Frøyas totale effektbehov, måtte

nettet forsterkes. De krevde så mye

strøm at det ville vært vanskelig for

oss å kunne levere ønsket kvalitet

FRØYA: Forsyningssikkerheten til hele Frøya med ytre områder er betydelig økt etter at den nye transformatorstasjonen på Frøya ble satt i drift i august. Og for første gang er det 66 kV-hovedlinje som går ut til Frøya.

TEKST: KJELL DAHLE | FOTO: TORE WUTTUDAL

1 8 N Y T R A F O T I L F R Ø Y A

Høyere spenning med ny stasjon

KOBLER: Jarle Volden i sving inne i en av 22 kV-avgangene på Frøya.

Prosjektledelsen har bestått av fv Hilde Stangeland, stasjonen, Per Egil Espnes 22 kV-delen og Olaf Mikkelsen, 66 kV-delen.

med de anleggene vi hadde, sier

Per Egil Espnes som har vært lokal

prosjektleder.

-Som forbruker i en vanlig husstand

vil det ikke merkes særlig forskjell,

kanskje at lyset blinker sjeldnere, sier

prosjektleder for 66kV ledningen, Olaf

Mikkelsen.

-Forskjellen fra tidligere blir at vi kan

føre strømmen lettere over lengre

strekk, eksempelvis til Mausund og

Sula, forklarer prosjektleder for selve

stasjonen, Hilde Stangeland.

Moderne

Frøya trafostasjon har altså en 66

kV-linje inn fra fastlandet via Hitra. Her

transformeres spenningen ned til 22

kV-avganger til Hamarvik, Frøyatun-

nelen, Innovamar, Sistranda, Dolmøy,

Sør-Frøya og Nesset/Heia. Den siste

avgangen er seks kilometer utenfor

Sistranda, nærmere bestemt Frøya

Fiskeindustri.

Siemens og Bravida har hatt de

største elektriske entreprisene, mens

TrønderEnergis egne mannskaper har

bistått i betydelig grad også lokalt,

ikke minst i sluttfasen.

Anlegget er selvsagt helt moderne,

med de siste teknologiske løsningene

som finnes for dette segmentet.

BYGGET: Frøya trafostasjon er godt synlig, men tilpasset terrenget i Hamarvik.

I ARBEID: Marit Riiber og lokal anleggsleder Hans Thorvaldsen driver med kabelskjøting i slutt-fasen før endelig ferdigstillelse av Frøya trafostasjon.

N Y T R A F O T I L F R Ø Y A 1 9

SkandiaCup

SkandiaCup er et viktig arrangement

for TrønderEnergi. Her møter vi barn

og unge i alderen 10 – 18 år – akkurat

den målgruppen som vi synes det er

viktig å bidra inn mot. Gjennom vår

tilstedeværelse håper vi å kunne

formidle noe av det samfunnsenga-

sjementet vi har og verdigrunnlaget

til TrønderEnergi. I år valgte vi å lage

en utstilling av våre Stolte trøndere

innenfor både bredde og profiler

under stolpen idrett. I tillegg hadde

vi konkurranser knyttet til presisjons-

skyting på mål under kyndig ledelse

av spillere og trener fra Trondheims-

Ørn, Mini og ansatte i avdeling merke.

Rent Spill er en aktivitet som Trønder-

Energi har bygd opp og eier sammen

med SkandiaCup. Gjennom denne

konkurransen handler det om at

lagene har en sunn og god holdning

til med- og motspillere. Dessuten

synes vi også at trenere, lagledere

og foreldre skal framstå som gode

forbilder gjennom god oppførsel på

sidelinja.

I år var det et guttelag fra Sverresborg

fotball som kunne ta i mot den gjeve

prisen på kr. 10.000. Prisen ble i år delt

ut av Marit Bjørgen. Til stor stas for

alle som var til stede.

2 0 S K A N D I A C U P

TEKST: ELI FLAKNE

Ren TrønderEnergi

på Skandia Cup i dag!

Mini kommer på besøk kl. 14 – 17. Skyter du raskt? Skyter du hardt? Skyt på TrønderEnergimålet og vær med å konkurrere om å vinne iPod Shuffle!

Besøk oss også på vår stand inne i teltet – der har vi fotballspill og andre aktiviteter.

Stolt sponsor av Skandia Cup

tronderenergi.no

Ren TrønderEnergi

på Skandia Cup i dag!

Solfrid Andersen, kaptein på Trondheims-Ørn kommer på besøk kl. 14 – 17. Hvor treffsikker er du? Skyt på TrønderEnergi målet og vær med å konkurrere om å vinne iPod Shuffle!

Besøk oss også på vår stand inne i teltet – der har vi fotballspill og andre aktiviteter.

Stolt sponsor av Skandia Cup

tronderenergi.no

Vi ønsket fokus og oppmerksomhet knyttet til engasjementet vårt. Vi annonserte hver dag og resultatet var mange spente barn og unge rundt aktivitetene våre.

S K A N D I A C U P 2 1

TrønderEnergi har deltatt på mange festivaler rundt omkring i våre eierkommuner denne sommeren.Vi håper at vi på denne måten har stimulert trønderne til å oppleve både store og små kulturopplevelser.

FestivalsommerTrønderEnergi er stolt over å kunne

bidra til kulturelle og sportslige

arrangementer. Det er en viktig del

av konsernets sponsorarbeid.

Mål og mening bak de fleste

arrangementer

Sponsorstrategien vår legger føringer

for hvordan utvelgelsen av de ulike

aktivitetene skal skje og hva vi skal

kunne forvente å få tilbake. Det skal

være nyttige prosjekter som velges

– både for TrønderEnergi og for de vi

samarbeider med. Det er viktig at det

er en balanse mellom det å gi og

høste av det vi gir.

Relasjonsbygging, synlighet og

opplevelser

Olavsfestdagene er en arena for både

opplevelser og relasjonsbygging.

Både eiere, styre, ledelse, ansatte

og kunder har møttes til mat og gode

kulturopplevelser.

Den viktigste årsaken til at vi deltar

på Pstereo er festivalens gjennom-

gående miljøpolitikk. I tillegg har vi

mulighet til å vise oss fram overfor

den litt yngre målgruppen.

Av andre festivalaktiviteter nevnes

også den rike tilgangen på opplevelser

rundt omkring i mange av de andre

eierkommune våre. Hitra, Frøya, Åfjord,

Ørland og mange flere– vi er stolt

over å tilhøre en region som legger så

godt til rette for innbyggerne sine.

F E S T I V A L S O M M E R2 2

TEKST: ELI FLAKNE | FOTO: TORE WUTTUDAL

Til høyre: Det var yrende liv og mange glade barn og voksne på alle steder.

Mona Helen Arntzen, Eli S. Flakne og Marte Reitan Hegglid forbereder årets stand på Pstereo.

OLAVSFESTDAGENE

PSTEREO FESTIVALEN

FESK FESTIVALEN FRØYA

FESTIVALEN

SKANDIA CUP

V Å R T A F R I K A N S K E L A G 2 3

De utvinner klimanøytral olje fra lakse-

avfall – såkalt problemavfall i kategori

2, som ikke kan brukes til dyre- eller

menneskefôr, men som er utmerket

til produksjon av fyringsolje, innblan-

dingsstoff i asfalt etc. TrønderEnergi

Invest (TEI) har en tredjedel av aksjene,

og vi er innstilt på et langsiktig enga-

sjement. Planen er nemlig å gå videre,

og utnytte det energirike restproduk-

tet etter ”oljeutvinningen”, blande det

med karbohydratrikt slam fra Norske

Skog, og produsere biogass. Nå plan-

legges det biogassproduksjon på

Fiborgtangen, fabrikken blir Norges

største – det siktes mot 100 GWh/år

rundt årsskiftet 2012-2013, med mulig-

heter for dobling av produksjonen

etterhvert. Biogassen skal oppgrade-

res til drivstoff. Gassbussflåten i

Trondheim kan bli én av kundene.

– Og TrønderEnergi Invest blir med,

hele veien?

– Vi har ikke konkludert når det gjelder

Biogass. Men opplegget virker lovende.

Tommy O. Olsen er investeringsdirek-

tør i TrønderEnergi Invest. Sammen

med sine seks medarbeidere skal han

– med en disponibel ”pengepott” på

en halv milliard kroner – foreta indust-

rielle investeringer og pengeplasse-

ringer som tjener TrønderEnergi på

best mulig måte. Ikke bare gjennom

gevinster på Børsen, men i like stor

grad som langsiktige industrielle

investeringer innenfor TrønderEnergis

erklærte hovedsatsingsområde

– fornybar energi og miljø:

– Vi tar med oss de verdiene Trønder-

Energi står for, og tilfører selskapene

en ekstra ressurs, en tyngde i eier-

skapet.

– Andre spennende investeringer?

– Offshore vindkraft. TE Invest har,

sammen med Scatec AS og Grieg-

gruppen, satset på leveranser til

Den hotteste, og mest spennende satsingen akkurat nå? Da vil jeg si Biokraft Marin AS, som nylig har åpnet ny fabrikk i Agdenes.

TEKST: STURE LIAN OLSEN I FOTO: NORWIND, TEI OG TORE WUTTUDAL

T R Ø N D E R E N E R G I I N V E S T2 4

TE Invest satser blant annet på offshore vindkraft – gjennom selskaper som NorWind.

Klimanøytral olje og biogass fra lakseavfall

TrønderEnergi Invest:

Solcelleanlegg og autonome energipakker hører med

blant TE Invests satsningsområder.

T R Ø N D E R E N E R G I I N V E S T 2 5

offshore vindkraftanlegg i Europa –

med eierskap i tre selskaper: OWEC

Tower, NorWind og NorWind Installer.

Dette miljøet har levert over 80 funda-

menter siden 2005, og har en god

erfaringsliste fra blant annet Skott-

land, England, Tyskland og Belgia. TE

Invest ser på dette som et lovende,

langsiktig prosjekt, som er helt i front

når det gjelder offshore vindkraft-

teknologi, og deltar aktivt med ca.

20 % eierandel.

DynaVec AS er et annet interessant

selskap. Det har hovedkontor i Leks-

vik, og produserer vannkraftturbiner

med keramisk coating. De brukes i

vassdrag med mye erosjon og sand

som sliter på turbinene. DynaVec har

levert turbinanlegg i Peru, og det

drives nå innsalg blant annet i India

og Canada. DynaVec-turbinene er

en spinoff fra forskningsmiljøet på

Gløshaugen, og sammen med

industrimiljøet i Leksvik har Trønder-

Energi Invest vært med å bygge

opp et selskap med en spennende

fremtid.

I Malvik har vi investert i selskapet

GETEK, hvor TrønderEnergi Invest har

38 % eierandel. Selskapet produserer

såkalte autonome energipakker, som

leverer elkraft der en ikke har nettfor-

syning. Man har for eksempel levert

en ”kraftpakke” til Avinor på Svalbard,

som sikrer jevn energiforsyning til inn-

flyvingsinstallasjoner på en fjelltopp.

GETEK har også levert solcelleanlegget

til kulturhuset i Os, dette er faktisk

Norges største solcelleprosjekt. Nå

søker selskapet markeder i gryende

økonomier i Afrika og Asia.

– Hva med de tidligere investeringene;

Det norske oljeselskap, Metallkraft,

Vigor og Loqal?

– Det norske solgte vi oss ut av i

2009, i forbindelse med at Trønder-

Energi spisset sitt fokus på grønn og

fornybar energi. Selskapet har nett-

opp fått et løft på Børsen etter det

store funnet i Nordsjøen, men det har

gått i bølger – og vi solgte da kursen

var omtrent på dagens nivå. Sånn sett

har vi ikke gått glipp av noen stor

gevinst.

Metallkraft, som driver med gjenvin-

ning av avfall fra solcelleproduksjon

(silisiumstøv), er fortsatt en del av vår

portefølje, det samme gjelder Vigor.

Her er det gjennomført en restrukture-

ring, det har kommet inn nye partnere,

og selskapet er inne i en fin utvikling,

blant annet med Vigors subsea-

satsning i Kristiansund.

Bredbåndselskapet Loqal betrakter vi

som vårt svennestykke – det første

selskapet der TE Invest tok føring med

å bygge opp selskapet inntil Trønder-

Energi la det inn som en fast aktivitet

i konsernet. I 2008 hadde Loqal 2500

kunder. Nå er man oppe i 26 000, og

selskapet er stadig inne i en rivende

utvikling. Det er først og fremst ledelsen

og de ansatte sin fortjeneste, der vi

har bidratt gjennom å være en aktiv

eier og industribygger. Nå er Loqal blitt

en av TrønderEnergis linjeaktiviteter.

Selskapet leverer nå overskudd på

fjerde måned – og det er stadig i en

oppbyggingsfase. Loqal kaller jeg en

suksesshistorie. Det skyldes ikke

minst Loqals spesielle utbyggings-

konsept, der man blant annet har lagt

hovedstrukturen i samarbeid med

fjernvarmen i Trondheim: Det har

halvert utbyggingskostnadene,

sammenliknet med andre aktører i

bransjen. Loqal legger infrastruktur

med kapasitet som holder langt inn

i framtida. Dette er både samfunns-

messig viktig og betydelig verdiskap-

ning for våre eiere.

– Skal vi helle litt malurt i gledes-

begeret? Hvordan går det på Børsen?

– Det er ingen malurt, vi driver finansi-

elle plasseringer med forventning om

god lønnsomhet over tid. Men her må

man tåle at det svinger mellom måne-

dene og årene. Vi har hatt kraftige

børsfall både i 2008 og nå i høst, men

også kraftige børsoppganger i 2009

og 2010. Vi innretter vår forvaltning

slik at vi kan takle nedgangsbølger,

og fordeler plasseringene på aksjer,

obligasjoner og bank.

Ut over resultatene bidrar denne

aktiviteten til å gi både TE Invest og

konsernet viktig kunnskap og kompe-

tanse om finansmarkedene og makro-

utviklingen. På den måten kan vi bidra

både når det gjelder kapitalinnhen-

ting, risikovurderinger og drøftelser

rundt kraftmarkedet.

Og for TrønderEnergi Invest blir det

gjerne slik: Finans leverer de ”raske”

resultatene, mens industri må hånd-

tere mer tålmodig eierkapital. Slik

sett har de to områdene en gunstig

innvirkning på hverandre.

TE Invests medarbeidere: fv: Leif Lihaug, Gunnel Fottland, Håkon Welde, Helge Schroeder, Per Iversen og Tommy Olsen. Hans Christian Steen var ikke tilstede. Teamet er erfarent og bredt sammensatt, med allsidig industri- og økonomifaglig bakgrunn, og til sammen over førti års erfaring fra børs ogfinans.

2 6

Mange har begynt å sykle til jobben,

andre plukker poeng når de går tur

med bikkja. En halvtime med ”elg-

hufs”– stavløping i motbakke – gir

52 poeng for sprekinger i ”entusiast-

gruppen”, mens feiende swingrock

belønnes med 30 poeng. Maksimal

poengscore er 1000 i løpet av en

måned, 125 pr. dag. Og det er det

mange som greier.

– De ansatte er delt i 8 lag, forteller

energidirektør, Leidulv Gagnat: Delta-

gerne registrerer sine aktiviteter på

nett, og lagresultatene offentliggjøres

jevnlig. Her legges det opp til intern

Oppslutningen er bortimot hundre prosent. Siden starten i juni har 89 av TrønderEnergi Krafts 95 ansatte deltatt i TC Trening og sanket trimpoeng gjennom et mangfold av aktiviteter.

Samler trim-poeng med sykkelturer, swingrock og elghufs

T C T R E N I N G

TC Trening gir trivsel og overskudd:

TEKST: STURE LIAN OLSEN I FOTO: TORE WUTTUDAL

Energidirektør Leidulv Gagnat og sivilingeniør Ingrid Vik, fra henholdsvis lagene Fatfighters og Team 1 TWh, foran hovedkontoret på Vestre Rosten, klar til nok en økt for å samle poeng.

2 7

konkurranse med mildt gruppepress.

Det blir premiering tre ganger i året. Vi

skal kåre både individuelle vinnere og

beste lag. Etter de to første månedene

gikk Team Fosen og Kraftkameratene

(Berkåk) rett i tet, begge med maksi-

mal score, mens ”Fatfighters” lå midt

på listen. Men mye kan endre seg

utover høsten. Her handler det om

motivasjon og ståpåvilje.

– Hvorfor startet dere med TC Trening?

– Vi hadde fått en del forespørsler om

sponsing av medlemskap i trenings-

studioer. Tanken var god, men det ville

være vanskelig å få til en rettferdig

ordning, etter som de ansatte bor

så spredt; mange har ikke noe tre-

ningsstudio innen rekkevidde. Derfor

valgte vi å knytte oss til TotalConsults

treningsopplegg for bedrifter. Det

motiverer til fysisk aktivitet på fritiden,

gjennom intern konkurranse, trimtips,

kostholdsråd etc.. Vi fikk den tidligere

storhopperen Espen Bredesen som

mentor – og det har vært inspirerende.

TC Trening bygger på frivillighet, og har

et ”handicapsystem” der deltagerne

deles inn etter eget nivå: Mosjonist,

Entusiast eller Birkebeiner. Poeng-

systemet er altså gradert, men det

kan selvfølgelig aldri bli hundre

prosent rettferdig. Det viktigste er at

folket kommer seg ut av sofaen og

deltar etter egen evne. Noen syns

bowling er artig, andre velger kanskje

brettseiling, eller en økt med skikkelig

kroppsarbeid på hytta.

– Hva med sykmeldinger?

Og svangerskapspermisjon?

– Da får man ”fritak”, slik at laget ikke

taper poeng. Men man kan saktens

komme sterkt tilbake; det finnes til

og med dem som jogger med barne-

vogn.

– Og nå skal systematisk trim bidra

til å redusere sykefraværet?

– Effekten blir knapt målbar, ettersom

TE Kraft allerede i utgangspunktet har

et gledelig lavt sykefravær, under 3

prosent i fjor. Men fysisk trening er jo

i seg selv et gode; det gir bedre helse,

både fysisk og psykisk, og økt livs-

kvalitet. TC Trening er ikke først og

fremst rettet mot folk som allerede

trener målbevisst hele året; vi er

mest opptatt av de som må dyttes

litt i gang.

– Nå gjelder det å holde trøkket oppe,

sier Ingrid Vik, som jobber i TE Krafts

plan-og utviklingsstab, og som har

vært med på å introdusere TC

Trening:

– Lagfølelsen er viktig, nå handler

lunsjpraten gjerne om trim og poeng-

sanking. Alle lag har en lagleder, og

deltagere som slutter å rapportere

følges opp. Men alt er basert på fri-

villighet. Dette skal være morsomt,

folk kan ikke tvinges til å trimme.

– TE Kraft fikk en knallstart. Når kommer

resten av TrønderEnergi-konsernet?

– TE Nett har ting på gang, jeg tror

de starter med TC Trening nå i høst.

Vi valgte å ”tjuvstarte” allerede i juni.

Sommeren er jo en fin tid når man

skal innarbeide nye treningsvaner og

virkelig komme i siget.

Nyansatte i TEMats Rene Bedin Hilstad,

ny lærling, oppstart. 22.8.11.

John Ivar Johnsen,

ny lærling, oppstart. 22.8.11.

Marius Dahlø,

ny lærling, oppstart. 22.8.11.

Tommy Ingemar Steen,

ny lærling, oppstart. 22.8.11.

Morten Danielsen Rausand,

ny lærling, oppstart. 22.8.11.

Jan Tore Tronstad,

ny lærling, oppstart. 22.8.11.

Anne Knudsen Rønning,

gikk pr. 22.08.11. over fra status

innleid til fast ansatt.

Rolf Erik Blokkum,

driftsingeniør, oppstart 01.09.11.

Kathrine Paulsen,

lærling kontor, oppstart 15.08.11.

Familiedag på Leangen

TEKST/FOTO: KJELL DAHLE

F A M I L I E D A G P Å L E A N G E N2 8

TRONDHEIM: Over 100 deltakere med stort og smått fra Trønder-Energi-familien entret travbanen på Leangen denne flotte septemberlørdagen. Personalforeningen hadde lagt opp til en alle tiders familiedag.

Her var det ponniridning, hoppeslott,

fotballtest og ikke å forglemme trav-

løp. Her fikk våre amatører forsøke seg

sammen med profesjonelle kusker.

Og Leangen travbane stilte ikke opp

med noen middelmådige hester. Fra

stallene til kuskene Jomar Blekkan og

Bjørn Garberg stilte seks av de bedre

hestene til start.

Men dette var først og fremst barnas

dag, og ponniridningen var et høyde-

punkt for mange av de de små, deres

foreldre og endog besteforeldre.

Ros til personalforeningen som anført

av Hilde Stangeland, sørget for et flott

arrangement.

2 9F A M I L I E D A G P Å L E A N G E N

Til høyre: POPULÆRT MED PONNI: Lille Carmen med sin mor, Janne Iversen på ponnien Proffen K. med ledsager Amanda Flataunet.

Over: VINNER: Vegard Stormo vinner sitt heat med Namsos-traveren Cassius Hall.

Til venstre: FOTBALL: Unge håpefulle sto i kø for å teste sine fotballferdigheter.

Statsråd Ola Borten Moe var i sommer

på besøk hos TrønderEnergi. Først

ved et møte med konsernsjef Torbjørn

Skjerve i NTE og TrønderEnergis

konsernsjef Rune Malmo på vårt

hovedkontor på Vestre Rosten.

Senere på dagen gikk ferden til Vals-

neset i Bjugn der statsråden, som nå

hadde fått følge av en rekke andre

lokalpolitikere fra Fosen.

Statsråden på besøk

Her er statsråden i samtale med Oddbjørn Rømma fra Åfjord og sin egen politiske rådgiver Ivar Vigdenes. (Foto: Anders Beversmark, Fosna-Folket)

G L I M T F R A . . .3 0

Her ser vi hvordan våre to vindkraft-

anlegg fortoner seg for de reisende

med Hurtigruta, ”Verdens vakreste

sjøreise”, en sommerlig solskinnsdag.

Det øverste bildet viser Valsneset

vindkraftverk, som består av fem

vindaggregat ytterst ute på det flate

Valsneset i Bjugn kommune.

Nederste bilde viser så å si alle

vindaggregat tilhørende Bessaker-

fjellet vindkraftverk oppe på

Bessakerfjellet i Roan kommune.

Hvite tårn og vinger er ikke like lett

å få øye på mot de hvite skyene.

Vindkraft

Møllerittet

Økonomiavdelingen underholdt under konsernstabssamlingen på Brekstad i sommer. Fv: Roger Dønnem, Grethe Skaarn, Hans Petter Wenngren (delvis skjult), Mona Agnethe Kongestøl, Anne Marie Sæterli Jensen, Wenche Bjørnbeth, Kirsti Vatn, Astrid Houen Ler og Christian Tørriseng.

Underholdningen på toppen sørget Jolly Jumper & Big Moe for, i Jan Erik Moes og Kjell Inge Brovolds skikkelser.

Møllerittet på Bessakerfjellet i juni ble en suksess. Syklistene startet ved fotball-

banen i Bessaker og syklet opp til Møllestua, 384 meter over havet.

Martin Carlson (nederst) vant konkurranse-klassen etter en imponerende oppvisning. Trimklassen ble vunnet av Tore Haller.

G L I M T F R A . . . 3 1

Returadresse: TrønderEnergi, Postboks 9480, Sluppen 7496 Trondheim

B

Milj

øm

erke

t tr

ykks

ak fr

a Tr

ykkp

artn

er L

ade

AS

N

asjo

nal

t se

rtifi

kat

nr.

1638

Postboks 9480, Sluppen 7496 Trondheim | Hovedkontor: Vestre Rosten 77, Trondheim | Tlf. 07273 | www.tronderenergi.no