eid av trøndere
lyspunktet3 _ 2 0 1 1 B E D R I F T S B L A D F O R T R Ø N D E R E N E R G I
Fryktsommelig ungdomside 16
Sarepta kan bli vår månelandingside 8
Festivalsommerside 22
September 2011_24. årgang
Organ for TrønderEnergi
Postadresse
Postboks 9480 Sluppen,
7496 Trondheim
Tlf. 07273
Nett: 07250
Loqal: 07246
Redaksjonsmedlemmer
Ole Jørgen Frostad (red.)
Cathrine Berger Steen
Steve Halsetrønning
Charlotte Wulff
Tore Wuttudal
Hanne Afseth
Terje Storvik
Kjell Dahle
Eli Flakne
Bladet sendes til
ansatte, eiere, pensjonister,
styremedlemmer, media,
sørtrønderske stortings-
representanter,
selskapets forbindelser
samt øvrige interesserte.
Grafisk formgiving
HK Reklamebyrå
Trykk
TrykkPartner Grytting
Artikler signert av
andre enn redaksjonens
medlemmer står for
artikkelforfatterens
regning, og samsvarer
ikke nødvendigvis med
redaksjonens eller
utgiverens syn.
Forsiden:
Foto: Tore Wuttudal
3/2011
I N N H O L D2
s. 3 Redaktørens spalte
s. 4 Konsernsjefens spalte
s. 5 Rustes for nye krafttider
s. 6 TrønderEnergi Nett
s. 8 Sarepta kan bli vår månelanding
s. 10 Mubuku kraftverk i vente?
s. 12 Omfattende støtte i Uganda
s. 13 Trondheims-Ørn måtte gi tapt
s. 14 Hektisk innspurt for elsertifikater
s. 16 Fryktsommelig ungdom
s. 18 Ny trafo til Frøya
s. 20 SkandiaCup
s. 22 Festivalsommer
s. 24 TrønderEnergi Invest
s. 26 TC Trening
s. 28 Familiedag på Leangen
s. 30 Glimt fra ...
Energibransjen er sannsynligvis en av de bransjene som blir aller mest
beskattet her i landet. Et selskap som driver med kraftproduksjon betaler
således foruten ordinær skatt på årsresultat, eiendomsskatt, grunnrenteskatt
og naturressursskatt.
Det er derfor en meget interessant sak som nå føres for Frostating Lagmanns-
rett, hvor spørsmålet som behandles er om Tynset kommune har hjemmel til
å utskrive særskilt eiendomsskatt for KVO-nettet (Kraftverkene i Orkla). Denne
saken reiser to hovedspørsmål:
1. Kan produksjonsrelaterte nettanlegg anses som en del av kraftanlegget det
betjener i eiendomsskatterettslig forstand?
2. Er de aktuelle delene av KVO-nettet å anse for produksjosrelaterte nettanlegg,
som er en del av kraftanleggene de betjener, i eiendomsskatterettslig forstand?
Saken har tidligere vært behandlet i Tingretten, som ga Tynset kommune
medhold – det vil si at retten mener at det er hjemmel for å utskrive særskilt
eiendomsskatt for KVO-nettet. Denne dommen ble i sin helhet anket (av KVO)
med begrunnelse om feil rettsanvendelse og uklare domspremisser, det vil si
manglende begrunnelse.
Vi, det vil si KVO/TrønderEnergi, mener at de aktuelle anleggsmidlene, i dette
tilfellet KVO-nettet er å anse som særskilte driftsmidler i kraftanleggene. Og
at dette nettet inngår i kraftanleggene både som verdsettelsesobjekt og som
eiendomsskatteobjekt. Det vil si at Tynset kommunes utskrivning av særskilt
eiendomsskatt for dette nettet etter vår mening åpenbart må betraktes som
dobbeltbeskatning, i og med at det allerede er betalt eiendomsskatt for kraft-
anleggene. KVO-nettet kan således ikke både inngå i kraftanleggene og være
et eget eiendomsskatteobjekt. Vi mener derfor at Tingrettens lovforståelse er i
strid med gjeldende verdsettelsesprinsipp for kraftanlegg, og at den vil medføre
en vesentlig økt eiendomsskattebyrde for kraftprodusentene dersom den blir
stående.
Et viktig poeng er dessuten at kraftverk som ikke er direkte tilknyttet det ordi-
nære nettet må mate kraften inn via egne linjer – produksjonslinjer/matelinjer.
Den eneste funksjonen til disse linjene er å mate produsert kraft inn til det
ordinære nettet, og uten kraftverket hadde ikke linjene eksistert, eventuelt
vært dimensjonert vesentlig mindre. Uten linjene hadde heller ikke kraftverket
hatt noen funksjon.
Det er lett å forstå at denne saken har stor prinsipiell betydning, og at den nye
praksisen som Tynset kommune her prøver å etablere raskt vil bli etablert i
en lang rekke kommuner, dersom dommen blir stående. Det er vel derfor
ingen dristig spådom å antyde at denne saken uansett utfall nok vil havne
i Høyesterett. Vi venter i spenning på utfallet!
Urimelig skattlegging
R E D A K T Ø R E N S S P A L T E 3
Kraftproduksjon i fokus
Vi har tidligere, både i denne spalten
og i Lyspunktet for øvrig, beskrevet
Målbilde 2020, hvor en av hoved-
konklusjonene er at TrønderEnergi
i løpet av perioden fram til da skal
styrke kjerneområdene gjennom en
hovedsatsing innen energi og nett.
Dette skal også være basis for videre
utvikling og vekst innen nye energi-
former og energirelaterte arenaer;
kompetansemessig, finansielt og
industrielt.
Vi har en ambisjon om å bygge ut
1 TWh fornybar energi, sannsynligvis
mest innen området vindkraft. Her
sier vi at vi skal bli blant de fremste
aktørene i Norge og Sverige innen
utbygging, drifting og forvaltning av
vindkraft. Det er derfor meget gledelig
at vi nå har overtatt Statoils eierpost
i vindkraftselskapet Sarepta AS. Det
innebærer at vi har gått inn som 50 %-
eier sammen med Nord-Trøndelag
Elektrisitetsverk (NTE), som eier den
andre halvparten. Dersom alle de fire
prosjektene som eies av Sarepta
bygges ut, vil nesten hele målsettingen
om 1 TWh bli oppfylt – det vil si at vår
andel utgjør ca 0,9 TWh. I tillegg til
disse vindkraftprosjektene arbeider
plan- og utviklingsstaben i Trønder-
Energi Kraft med en rekke vannkraft-
prosjekter, hvor noen av disse også
vil kunne bli utbygd i perioden fram
mot 2020. Denne porteføljen er bredt
sammensatt, med kraftverk med
beregnet årlig produksjon fra 5 GWh til
i overkant av 40 GWh. Vi har dessuten
andre vindkraftprosjekter utenom
Sarepta, hvor Frøya vindpark er det
desidert største med en årlig produk-
sjon på ca 600 GWh. Dette er også et
samarbeidsprosjekt med NTE, og her
håper vi å få et endelig svar på vår
konsesjonssøknad i løpet av høsten.
Den har som kjent ligget til behandling
hos NVE siden 2004! Alle disse pro-
sjektene krever betydelig kapital, og
det sier seg selv at vi i de nærmeste
årene nok må foreta noen harde
prioriteringer.
Nettfusjonen mellom Trondheim
Energi Nett AS og TrønderEnergi Nett
AS har opptatt mye tid for mange
det siste året, og samordningen av
blant annet de mange og ulike data-
systemene har vært en krevende
oppgave, som nå ser ut til å gå inn
i en avslutningsfase.
Økonomisk sett har vi lagt bak oss
et første halvår som har gitt oss et
rekordstort driftsresultat. Noe av
grunnen til dette er at vi har blitt et
større selskap med en høyere om-
setning etter nettfusjonen. Men vi har
også hatt en svært høy kraftproduk-
sjon i en periode hvor prisene har
vært gode. Også etter den tid har
produksjonen vært høy, og i august
satte vi således ny produksjonsrekord
for den måneden med 328 GWh. Den
forrige var fra 2005 med 319 GWh.
Fortsetter høsten på samme måte
vil nok årsresultatet for 2011 bli svært
positivt.
K O N S E R N S J E F E N S S P A L T E4
5R U S T E S F O R N Y E K R A F T T I D E R
– Driva kraftverk nærmer seg 40 år, og
komponentene begynner naturlig nok
å bli slitne, forteller prosjektleder Kjetil
Stene i TrønderEnergi Kraft. I 2009 ble
den ene av de to maskinene i kraft-
verket rehabilitert, blant annet med
skifte av løpehjul, det vil si turbinen
som driver generatoren. Nå står
maskin nr. 2 for tur.
– En kraftstasjon inneholder en
mengde anlegg og komponenter som
skal tåle høyt vanntrykk over lang tid.
De fleste stasjonene våre ble bygd på
70- og 80-tallet, og skal vi sikre leve-
tiden og produksjonen over tid, må vi
starte gjennomgangen nå. Driva er det
første kraftverket som gjennomgår en
så helhetlig og omfattende renova-
sjon, forteller Stene.
I tillegg til å bedre levetid og sikker-
het, fører rehabiliteringen også til økt
produksjon i kraftverket. – Skifte av
løpehjulene i begge maskinene gir
en effektøkning på rundt 10 MW per
maskin. Det utgjør en vesentlig gevinst,
lover Stene.
Fakta:− TrønderEnergi er i gang med
en omfattende OU-prosess
(opprustning og utvidelse)
av alle produksjonsanlegg.
− Driva kraftverk er det første
som gjennomgår en total
analyse og renovering.
− I perioden 2009–2012 blir alle
komponentene i kraftverket
gjennomgått og renovert eller
skiftet.
− Det er i tillegg foretatt analyse
og utbedring av brann- og eks-
plosjonssikkerhet for trafoene
og stasjonen ifølge nye krav.
I midten av september blir maskin nr. 2 i Driva kraftverk forvandlet til en anselig mengde smådeler. Stasjonen er førstemann ut av flere kraftverk som skal rehabiliteres.
Rustes for nye krafttider
TEKST: RAGNHILD BERGSRØNNING I FOTO: TEK
38 år gamle Driva kraftverk rustes opp for å få lengre levetid, større sikkerhet og økt produksjon. Her fra en renove-ring i 2007.
Mens TEN tidligere hadde en stor nett-
ledergruppe, har man nå valgt å samle
ledelse knyttet til rammebetingelser,
økonomi, kvalitet, innkjøp, HMS, IT og
eiendom inn i én stab. IKT Telcom blir
en seksjon under avdelingen for nett-
styring.Tidligere hadde nettdirektøren
disse rett under seg. Hovedtanken er
at selskapet skal prosessorienteres
med fokus på kjerneaktivitetene.
Med en intern entreprenøravdeling
er det viktig å fokusere på gode
beslutninger, god ressursstyring og
effektiv gjennomføring.
Den nye organisasjonsplanen, som
ble presentert 30. juni, innebærer en
del personellmessige rokkeringer.
Men å tegne kart og ”bokser” er én
ting. Det aller viktigste blir like fullt å
framelske medarbeidernes evne til
omstilling, nye tenkemåter og konti-
nuerlig forbedring. Det må til, for TEN
har lagt listen høyt: Ambisjonen er å
være det mest effektive nettselskapet
i Norge innen 5 år. Det er virkelig noe
å strekke seg etter.
15. september var en slags D-dag
for TEN. Da gjøres den nye organisa-
sjonen operativ, og alle skal ha en
tilhørighet i den nye strukturen. Det
har også vært ønskelig å gjøre en
beslutning rundt lokalisering, men
dette arbeidet er ikke avsluttet ennå.
Hvor skal nettselskapet ha sine baser
og medarbeiderne sine arbeidsplasser?
De heteste alternativene har vært
Sluppen, kombinert med andre plasser
– eller ”full samling” i sør, i et nytt
anlegg på Sandmoen. Der er det god
tilgang på tomter og mange tilbydere.
Samtidig vil det bli tatt beslutninger
knyttet til oppmøteplasser i distriktene.
Skal noen bort? Hvilke bør bestå?
Hvilke bygg skal selges, og hvilke
beholdes?
Avtalen om direkteoppmøte for montø-
rene er på plass, de kan i større grad ta
bilen og starte arbeidsdagen hjemme-
fra. Men det vil fortsatt være behov for
lagerhold i distriktene.
T E N6
TENNettdirektør
Knut Ivar Nyhaug
Stab & strategiAvdelingssjef
Trine Nicolaisen
NettforvaltningAvdelingssjef
Ole Bjørn Nilsen
ProsjektAvdelingssjef
Sigurd Aamodt
MontasjeAvdelingssjef
Hilmar C. Fredriksen
NettstyringAvdelingssjefTrond R. Olsen
KundeAvdelingssjef
Ragnhild Åsrønning
DLEAvdelingssjef
Annar Lie
Kartet er tilpasset det nye terrenget
TrønderEnergi Nett (TEN) har fått nytt organisering, og selskapets overordnete struktur er på plass. Kjernetanken er å få til en mer effektiv organisasjon, med en mer prosessorientert organisering. Støttefunksjonene som samles under stab & strategi-avdelingen i TEN, skal ”spisses”.
D-dag: 15. september
TENs nye organisasjonskart. Mye er endret.
TEKST: STURE LIAN OLSEN I FOTO: ÅGE HOJEM
Linjearbeid krever ofte mye utstyr, og
det er et stykke å kjøre fra Trondheim
til for eksempel Meldal og Agdenes.
Installasjonsvirksomheten i regi av
TEN skal avvikles. Denne aktiviteten,
som drives fra Melhus, er allerede
krympet ned. Folk er overført til andre
aktiviteter innen nettselskapet, blant
annet til gatelys i Trondheim. TEN kan
ikke drive med installasjon, av habili-
tetshensyn i forhold til eltilsynet. Det
søkes nå nye løsninger: Installasjons-
virksomhet som egen enhet innenfor
TrønderEnergi-konsernet, salg, sam-
menslåing med andre? Slikt tar tid.
T E N 7
Kartet er tilpasset det nye terrenget
Janne Kjøsen er et godt eksempel på overføring. Hun kom fra stillingen som montør i installasjonsvirksomheten, til i dag å jobbe som planlegger i avdeling kunde-tilknytning og nyanlegg.
YTRE VIKNA: Vi står på en fjelltopp på Ytre Vikna i Nord-Trøndelag. Anleggsmaskinene brummer flittig flere steder. På veien opp har vi møtt et entreprenørfirma fra Fosen i full gang med byggingen av en stor transformatorstasjon. Sarepta er årsaken til vårt besøk. Sarepta kan bli TrønderEnergis månelanding i forhold til den vedtatte produksjonsmålsetningen.
Sarepta kan bli vår månelandingSom kjent for de fleste kjøpte
TrønderEnergi 50 prosent av aksjene
i Sarepta Energi AS av Statoil. Den
andre halvparten tilhører Nord-Trønde-
lag Elektrisitetsverk (NTE). I Trønder-
Energis målsetting inn mot 2020 er
det et vedtatt mål å øke produksjonen
med 1 TWh. Realiseres hele Sarepta-
pakken, er målsetningen nesten oppfylt.
Positiv NTE
NTE hadde forkjøpsrett også til Trønder-
Energis aksjer, men i styremøte 27.
august besluttet styret i NTE å unnlate
bruk av forkjøpsretten.
- Styret i NTE har godkjent Trønder-
Energis aksjekjøp i Sarepta Energi AS.
TrønderEnergi overtar med dette
Statoils posisjon som eier sammen
med NTE. Det er hyggelig å ønske
TrønderEnergi velkommen som med-
eier i Sarepta, sier styreleder Bjørnar
Skjevik i NTE.
- Samarbeidet mellom de to energi-
selskapene i Midt-Norge legger grunn-
laget for en sterk trøndersk vindkraft-
aktør med muligheter for betydelig
verdiskapning i regionen. Kontrollen
over de store vindkraftressursene i
Trøndelag vil dermed også være
trøndersk eid og ligge i regionale
selskaper, legger han til.
Sarepta Energi AS har konsesjoner på
fire vindparker i Nord- og Sør-Trønde-
lag. Dette gjelder Ytre Vikna i Vikna
kommune, Roan i Roan kommune,
Sørmarkfjellet i kommunene Osen og
Flatanger og Harbakfjellet i Åfjord
kommune. Ytre Vikna og Harbakfjellet
har rettskraftige konsesjoner og
utbyggingen av trinn 1 på Ytre Vikna
er i gang.
TEKST: KJELL DAHLE I FOTO: TORE WUTTUDAL
S A R E P T A8
PÅ FJELLET i Ytre Vikna går arbeidet sin gang.
1,9 TWh
Til sammen vil disse parkene bidra
med ca 1,9 TWh fornybar kraftproduk-
sjon, tilsvarende forbruket i nær
100 000 husholdninger. Det tilsvarer
en dobling av det Norge produserer
av vindkraft i dag. Totalt vil det dreie
seg om investeringer på over syv
milliarder kroner de kommende årene,
noe som gjør utbyggingen til en av de
største industriprosjekter i Trøndelag
noen gang.
- Sarepta ble i sin tid etablert for å
sikre NTE en partner i de svært store
investeringene som kommer i vindkraft
på Trøndelagskysten, sier Skjevik.
- Styrets vurdering er fortsatt at NTE
alene ikke kan ta de framtidige inves-
teringene, det har derfor ikke vært
aktuelt for oss å benytte forkjøps-
retten til de aksjer TrønderEnergi
har kjøpt, legger han til.
- Vi er godt fornøyd med NTEs beslut-
ning. Dette gir et godt grunnlag for et
forhåpentligvis fruktbart samarbeid
om en felles utnyttelse av vindressur-
sene i Midt-Norge. For TrønderEnergi
betyr dette at vi langt på vei når de
produksjonsmål vi har satt inn mot
2020 når det gjelder utbygging av
fornybar energi, sier styreleder Per
Kristian Skjærvik i TrønderEnergi.
Arbeidet i gang
På denne vakre augustdagen er det
fint å se at arbeidet er godt i gang.
Litt underlig er det å tenke på at vi
skal utvikle positive prosjekter for
fornybar energi langt inne i Nord-
Trøndelag. Til gjengjeld skal vår nye
samarbeidspartnere på tilsvarende
måte delta i prosjektene på Fosen,
godt inne i Sør-Trøndelag.
- Vi er godt i gang med arbeidet, og
mener vi har dette under kontroll,
sier NTEs lokale byggeleder Hilbjørn
Brøndmo der han viser oss rundt i den
nye vindkraftparken på Ytre Vikna.
Rett vest står Norskehavet klart og
beredt til å sende kraftig vind til
kommende produksjoner.
Sarepta betyr ikke bare at Trønder-
Energi når sine prosjektmål, prosjektet
betyr også at selskapet kommer i
tettere inngrep med NTE i årene som
kommer. Det kan bli spennende og
utviklende for begge parter. Nå er det
Sarepta som gjelder og selvsagt
gjenstår det en rekke ting, men
prosjektet er i en positiv startfase.
Tyske Enercon, som TrønderEnergi
kjenner godt fra Bessakerfjellet og
Valsneset, skal levere vindturbinene
også på Ytre Vikna. De starter arbeidet
i april, og etter planen skal parken
med 17 vindturbiner settes i drift
8. september 2012.
9S A R E P T A
Avventer Bessakerfjellet IIDa statsråd Ola Borten Moe gjestet TrønderEnergi og Valsneset vindkraft-
verk 27. juni i år, hadde han med seg konsesjonen til Bessakerfjellet II i
Roan, eller Skomakerfjellet for mer lokalkjente.
Etter dette, har TrønderEnergis vindkraftposisjon blitt vesentlig større nå
som vi har ervervet 50% av Sarepta Energi AS.
- I og med at Sarepta har store planer for vindkraftutbygging på Fosen
har vi bestemt oss for at vi avventer videre framdrift med Skomakerfjellet
inntil vi som ny medeier i Sarepta får etablert samarbeidet med NTE om
dette selskapet. Videre er det ønskelig at det felles elsertifikatmarkedet
mellom Sverige og Norge trer i kraft – det skjer da etter nyttår. Når så har
skjedd vil vi ta stilling til videre framdrift for Skomakerfjellet, sier plan- og
utviklingssjef Bernhard Kvaal i TrønderEnergi.
TRAFOSTASJONEN på undersiden av fjell-formasjonenen i Ytre Vikna er under bygging. Fv: Arve Pettersen, Bjørn Lund, Hilbjørn Brøndmo, Arve Brunes og Raymond Børdal (sittende).
BYGGELEDER Hilbjørn Brøndmo i brakkebyen på Ytre Vikna har full kontroll på prosjektet lokalt.
U G A N D A1 0
Som kjent eier Norfund 27,5 prosent
av Bugoye, hvor TrønderEnergi eier de
resterende 72,5 prosentene.
Gruveselskaper
Begge de to Mubuku-kraftverkene har
til felles at de ble bygd for å skaffe
strøm til gruvedrift på stedet. Mubuku
1 tilhører gruveselskapet Kilembe
Mines Limited. Kraftverket ligger opp-
strøms Bugoye kraftverk. Vannet ned-
strøms Mubuku 1 går inn i den seks
kilometer lange vannkanalen som
forsyner Bugoye. Kraftverket har en
samlet maskininstallasjon på 5 MW.
Mubuku 3 ligger helt nede i dalen og
får vannet etter at det har passert
Bugoye. Dette kraftverket tilhører
selskapet Kasese Cobolt Company
Limited. Nåværende maskininstallasjon
er 10 MW, men potensialet er 13 MW.
Kraftverkene er godt brukt, og det er
ikke å ta for hardt i at dersom Trønder-
Energi eventuelt med partnere får
kjøpt Mubuku 1, må det saneres og
bygges opp fra grunnen av. Mubuku 3
har en langt høyere standard, selv
om det ligger tilbake for det tekniske
nivået som er valgt i Bugoye.
Ikke majoritetssøkende
- Vi ønsker å gå sammen med Norfund
også i dette prosjektet, men så langt
som til noen eierbrøk har vi ikke kom-
met, verken vi eller Norfund trenger
nødvenigvis ikke å være majoritets-
søkende her, sier prosjektutvikler
utland, Inge Stølen i TrønderEnergi.
- Det er kommet lengst med Mubuku 1,
her er det vedtak om å splitte opp og
avhende kraftverket uavhengig av
gruvebiten, forteller Stølen.
Lokale myndigheter i Kasese har i
sakens anledning tilskrevet landets
president Yoweri Museveni med hyg-
gelige anbefalinger av TrønderEnergi,
eller rettere sagt datterselskapet
TronderPower Ltd.
- Vi oppfatter at det er en uttrykt vilje
til å få dette til, men med ugandisk
byråkrati trenger ikke dette å gå
spesielt raskt, sier Inge Stølen.
KASESE, UGANDA: Kraftverket Bugoye ved den vestugandiske småbyen Kasese er vel kjent i konsernet. Mindre kjent er kraftverkene Mubuku 1 og Mubuku 3. Dette er to eldre kraftverk som TrønderEnergi snuser på, blant annet sammen med det norske utviklingsselskapet Norfund.
Mubuku-kraftverk i vente?
TEKST: KJELL DAHLE I FOTO: TORE WUTTUDAL
1 1U G A N D A
Mubuku 3.
Kraftverksjef Idunn Finnanger i TrønderEnergi og driftssjef Paul Kasaija i Mubuku 3.
Til venstre: fra maskinsalen i Mubuku 1.
ILDSJEL: Stephen Pritchard er en ildsjel utenom det vanlige.
TAKKNEMLIGE: Kraftverkssjef Idunn Finnanger opplever takknemligheten fra de lokale spillerne når hun kommer med nye drakter fra TrønderEnergi.
MUBUKU, UGANDA: - Kom igjen alle sammen, la oss gå inn, sier den ivrige ildsjelen Stephen Pritchard utenfor sin ringe bolig i Mubuku-dalen i Uganda.
U G A N D A1 2
Den lille mannen, for øvrig med skotsk
bakgrunn, gjør en uvurderlig jobb for
veldig mange i Mubuku-dalen.
CDTS
TrønderEnergi har i flere år hatt et godt
samarbeid med Stephen Pritchard
gjennom det såkalte CDTS-programmet,
som står for Community Development
Through Sports.
Det er en sannhet uten modifikasjoner
at Uganda, i likhet med mange andre
afrikanske land, sliter med stor døde-
lighet som følge av HIV/AIDS og ikke
minst malaria. Noe er galt fatt når
halvparten av landets innbyggere er
under 15 år.
CDTS-programmet inneholder alt fra
utdeling av noe så enkelt som
kondomer til informasjonsvirksomhet.
Stephen Pritchard, og etter hvert flere
lokale ildsjeler, har brukt fotballen som
samlingsmiddel i kampen mot utfor-
dringene.
Fotball
Få norske fotballag anno 2011 ville
akseptert det jordet disse ugandiske
spillerne må ta til takke med. Men det
fungerer, selv om ikke banen en gang
er i vater. Gleden over å kunne delta er
enorm.
En glede vi også kan fornemme inne
i det lille huset til det ivrige skotten
som har gjort ugandier av seg.
Laget, med trøndersk støtte, begynner
etter hvert også å få resultater.
TEKST: KJELL DAHLE I FOTO: TORE WUTTUDAL
Omfattende støtte i Uganda
SYR BALLER: Ressursene er små, her er en av lagets spillere i ferd med å sy sammen fot-baller i et lite rom i Stephen Pritchards hjem.
1 3T R O N D H E I M S - Ø R N
Som hovedsponsor var TrønderEnergi
selvsagt på plass da begivenheten
fant sted.
For markedssjef Eli Flakne var ikke
selve resultatet det viktigste.
Trondheims-Ørn. Ren TrønderEnergi.
Hun begrunner TrønderEnergis enga-
sjement i Trondheims-Ørn på denne
måten:
- TrønderEnergi er stolt sponsor av
Trondheims-Ørn. Bakgrunn for dette er
å støtte opp omkring damefotball
samt bidra til at Trondheim fortsetter
å markere seg innenfor toppserien for
damer. Å kunne bidra som sponsor
overfor deler av fotballen som ikke har
så mye fra før, og hvor tilgangen på
sponsorkroner er begrenset, er også
en driver for TrønderEnergi sitt enga-
sjement. Og så passer det med vår sponsorstrategi - Ørn jentene er gode
forbilder for barn og unge og ypperlige
ambassadører for TrønderEnergi,
framholder Eli Flakne.
Tapte for et bedre lag
Selve kampen, som Røa til slutt vant
3-1, skal vi la ligge her. Men vi må
kunne si at Trondheims-Ørn tapte for
sannsynligvis Norges beste lag. I
cupfinalen i fjor tapte Trondheims-Ørn
hele 7-0 for nettopp Røa. Hovedår-
saken til at cupfinalen er årets store
happending på spinnesiden i norsk
fotball, er publikumsoppslutningen.
Ikke er den bare TV-sendt, det venter
også nærmere 10.000 tilskuere i finalen.
- Det var ikke noe artig å tape, men
i dag tapte vi for et bedre lag. Dette
sagt selv om jeg syntes vi var jevn-
gode med dem i store deler av
kampen, sa lagets trener, Thomas
Dahle.
RANHEIM: En kombinasjon av tett regn og det faktum at kampen gikk direkte på NRK-TV førte til at det var plass til alle på tribunen da Trondheims-Ørn tapte årets kanskje viktigste kamp, semifinalen mot Røa i forrige uke.
TEKST/FOTO: KJELL DAHLE
TETT KAMP: Trondheims-Ørn, her representert ved Marita Eide (th), måtte gi tapt for Røa og Katrine Dreyer Andresen.
LITT SKUFFET: Trondheims-Ørns hovedtrener, Thomas Dahle, var litt skuffet etter semifinale- tapet, men mente de tapte for et bedre lag.
Trondheims-Ørn måtte gi tapt
E L S E R T I F I K A T E R1 4
Hektisk innspurt for elsertifikaterTEKST/FOTO: KJELL DAHLE
MANGE TRÅDER: Vi lar et mastepunkt i Roan illustrere at det er mange tråder å nøste i når det gjelder elsertifikatordningen.
E L S E R T I F I K A T E R 1 5
OSLO: Fra 1. januar 2012 trår den nye elsertifikatordningen i kraft i det norske kraftmarkedet. Nylig gjennomførte Energi Norge det siste seminaret for bransjen. Her var norske og svenske bransjefolk samlet, og når man står overfor mulige investeringer i størrelsesorden 150-200 milliarder kroner fram til 2020, var selvsagt også finansnæringen på plass.
For TrønderEnergi, som er både produ-
sent, nettleverandør og kraftselger, vil
det bli en krevende oppgave å få alt på
plass i tide.
Den tidligere støtteordningen som
Enova har stått for i forhold til Trønder-
Energis siste utbyggingsprosjekter,
har bortfalt. Nå erstattes dette av en
ordning der sluttbrukerne får et påslag
på sine strømregninger. Størrelsen på
dette er vanskelig å tallfeste på det
nåværende stadiet, men det blir lite
i starten og øker noe etter hvert.
NVEs versjon
Her hitsettes deler av NVEs offisielle
beskrivelse av elsertifikat-ordningen:
Norge og Sverige har inngått avtale
om et felles elsertifikatmarked fra 1.
januar 2012. Målsettingen er 26,4 TWh
ny fornybar elektrisitetsproduksjon til
sammen i de to landene innen 2020.
Elsertifikater er en markedsbasert
ordning der energiprodusentene
mottar støtte etter hvor mye fornybar
elektrisitet de produserer. Støtten
tildeles gjennom at produsentene får
et visst antall sertifikater i henhold til
faktisk produksjon. Alle som etablerer
ny produksjon av fornybar energi kan
få elsertifikater. Sertifikatene selges til
såkalte kvotepliktige strømkunder, og
blir dermed en ekstra inntekstkilde for
produsentene.
Kraftleverandørene, altså selskapene
som selger strøm til sluttbrukerne,
pålegges å kjøpe et visst antall ser-
tifikater i henhold til hvor mye strøm
som omsettes. Denne kostnaden vil
strømleverandørene vanligvis overføre
til kundene gjennom et påslag i strøm-
prisen. Det er altså de som bruker
strøm som finansierer sertifikatord-
ningen.
Mest lønnsomme anlegg først
Tildelingen av elsertifikater til god-
kjente produsenter av fornybar
elektrisitet starter 1. januar 2012. Ser-
tifikatordningen omfatter alle former
for fornybar elektrisitet. Støtten som
tildeles bestemmes av mengden ny
fornybar elektrisitet som produseres,
uavhengig av hvilken teknologi som
benyttes.
I stedet for å støtte spesielle teknologier,
fører sertifikatene til at de mest lønn-
somme prosjektene realiseres først.
Det vil bli overgangsordninger for
utbygginger som igangsettes fram til
innføring av en sertifikatordning fra
1. januar 2012. Produsenter kan søke
om å bli tildelt sertifikater så snart
forskrift om elsertifikater er trådt i
kraft. Forskriften vil bli sendt på høring
høsten 2011.
Varierende sertifikatpris
En av fordelene med elsertifikater er
at de setter myndighetene i stand til
å bestemme hvor stor produksjonen
av ny fornybar elektrisitet skal være.
Dette gjøres ved at den samlede
kjøpeplikt for sertifikater bestemmes
politisk. Norge og Sverige er blitt enig
om at kraftforbrukere i hvert av landene
skal finansiere 13,2 TWh ny elproduksjon.
Prisen på sertifikater vil tilpasse seg
slik at ønsket kraftproduksjon faktisk
etableres. Ordningen gjør at prosjekter
som ellers ikke ville være lønnsomme,
kan gjennomføres. Produsentene får
sertifikater over flere år i samsvar med
produksjonen de ulike år. Sertifikatene
gir forutsigbare rammebetingelser for
aktørene i den forstand at de vet hvor
mange sertifikater de vil få tildelt.
Prisen på sertifikatene vil imidlertid
variere noe over tid.
I OSLO: TrønderEnergi var selsvagt på plass når en av de siste større konferansene om innføringen av det nye elsertifikatmarkedet slår inn. Fv Inger Marie Malvik, Erland Aarvik, Bernhard Kvaal og Ole Jørgen Frostad på plass.
F R Y K T S O M M E L I G U N G D O M
I 30 år har Rune Malmo jobbet i TrønderEnergi. I mars 2012 fyller konsernsjefen 67, da har han tenkt å slutte!
– Man kan unngå mye her i livet, men ikke ”coming of age”. Rune Malmo smiler og tar plass ved det ovale møtebordet inne på kontoret sitt. – Om jeg klarer å slutte? Det var et godt spørsmål. Jeg har hjernen min innstilt på denne kanalen store deler av dagen og døgnet. Det blir ingen åtte til fire rytme i denne jobben. Det er ikke bare å skru av. Jeg kommer nok til å følge med på det som skjer og jeg kommer helt sikkert til å fortsette i noen av styrene jeg sitter i.
Fryktsommelig ungdom
Fra Fasit til iPad
Det har skjedd mye på de 30 årene
Rune Malmo har sittet i ledelsen i sel-
skapet. Han ble ansatt som assiste-
rende direktør i 1981, med en Fasit
skrivemaskin og grå skivetelefon på
kontoret. I 2012 forlater han det bæ-
rende på iPhone og iPad. Den gangen
het det Sør-Trøndelag Kraftselskap og
var et rent kraftproduserende selskap.
I dag driver TrønderEnergi og datter-
selskapene med bredbånd, investe-
ringer og nettdrift. I 1981 var det 150
ansatte, nå er det over 500. I dag spiller
også selskapet en samfunnsrolle med
blant annet sponsortiltak rettet mot
lokalmiljøene i eierkommunene.
Utfordrende prosesser
– Hva har vært mest krevende?
– Energiloven fra 1991 er nok den som
har påvirket virksomheten vi driver
mest, svarer Malmo. – Omstillingen
var utfordrende for alle parter, men
etter å ha kommet gjennom den kre-
vende startfasen synes jeg mekanis-
men fungerer bra, selv om ikke alle er
enige i det. I den senere tida er det
fusjonsprosessen på nettsida som
har tatt mye oppmerksomhet. For det
første handler dette om folk og jobben
deres. Det er en stor prosess som
skal håndteres på riktig måte. I tillegg
handler det mye om systemer. Når to
selskaper skal bli ett, også system-
messig, kan mye skje. Dette er en
prosess som vi startet allerede for ti
år siden, og som først nå er i havn.
Malmo innrømmer at den økte medie-
oppmerksomheten etter at TE har blitt
et stort nettselskap i Trondheim var
overraskende. – For Adresseavisen
var vi ikke særlig interessante da vi
opererte i ytterkantene, men nå har
vi fått et annet fokus. Det kjennes litt
merkelig, sier han, og avslører at den
typen oppmerksomhet kan han godt
være foruten.
Ledelsesfilosofi
Mens mange mener fem år i samme
jobb holder, er Malmo en ”stayer”. Han
startet karrieren i Oslo Lysverker, og
jobbet to år på Svalbard, før han kom
tilbake til Oslo i fire år. Siden har det
vært TrønderEnergi.
– Gleden av å jobbe i en bransje som
ikke har stått stille er nok årsaken til
at jeg ikke har skiftet jobb. Dette er
en kompetansedrevet bransje, og jeg
er stolt over totaliteten i konsernet. Vi
har mange dyktige ansatte som får
ting til å skje. Malmo har tro på at når
mennesket får prøvd ferdighetene de
har og trives vil de også ta ansvar.
– Har du problemer med å gi fra deg
styringa?
– Ansetter du dyktige folk må du også
regne med at de bruker den, og gir du
folk handlingsrom får du mye tilbake.
Men han innrømmer å være ”stand-
haftig” – og bryner gjerne stand-
punkter med andre. Dessuten liker
han å lede, kommer det fra en nær
medarbeider.
TEKST: ANNE LISE AAKERVIK I FOTO: TPL
1 6
Respekten for mennesket
Han er omgjengelig, prater med alle
og gir folk muligheter til å prøve seg
sies det om Malmo. En egenskap han
har med seg fra heimplassen. – Frykt-
sommelig ungdom, svarer han halv-
veis på spøk, på spørsmålet om hva
som har formet ham. – Respekt for
lærer og lensmann har jeg alltid hatt.
I sitt barndoms rike, Malm, opplevde
han et samfunn preget av et sterkt
klasseskille. Gruvearbeiderne på den
ene siden og kontorfolket på den
andre. – Selv kom jeg fra gård som lå
midt i bygda og vandret i begge leire
under oppveksten. Det har gitt meg
dimensjoner om likhetsidealer som
jeg ikke ville fått ved å velge side. Det
var sterke skiller, men det var godt å
vokse opp i Malm etter krigen. Utover
50-tallet var vi mange barn, og det var
gode skoler. Vårt lille samfunn ble med
i en forsøksordning med 9-årig grunn-
skole, og det trakk gode lærekrefter til
bygda, noe alle barna dro nytte av
enten de kom fra gruvefamilier eller
kontorfolket. Selv startet han på
landsgymnaset i Steinkjer og deretter
ble det Trondheim og studier i el-kraft-
teknikk ved NTH.
Ingen vanlig bestefar
Fra sjuende etasje i ”Fokusbygget” har
han god utsikt over Bymarka og om-
rådene rundt. En aktiv fritid er noe
konsernsjefen setter pris på – og som
det blir mer tid til å drive neste år. En
utpreget familiemann svares det på
spørsmålet om fritidsinteresser. Kone,
tre barn og fire barnebarn krever opp-
merksomhet. Noe han liker å gi – nylig
tok han dykkersertifikatet sammen
med et av barnebarna. – Jeg trives i
vannet og har en drøm om å dykke i
Rødehavet, men like spennende
hadde det vært å dykke i fjorden uten-
for heimbygda Malm, sier han, man
blir aldri for gammel til å utfordre seg
selv. Med en sønn som driver med
fallskjermhopping står et tandemhopp
høyt på ønskelista. – Følelsen av
mestring er like stor enten man er 6,
16 eller 66.
Holder formen ved like
Rune Malmo er i hele tatt en mann
som liker fysisk aktivitet. – Da jeg ikke
kom inn i guttemusikken i Malm, ble
det friidrett isteden, humrer han.
– I ettertid har jeg skjønt hva ildsjeler
betyr for et samfunn. Friidrettsgruppa
i Malm ble drevet av en far, og det var
et utrolig godt miljø. Men da barna
hans ble store, falt alt sammen. Rune
Malmo rakk å bli en habil mellom-
distanseløper i sin tid. – Hvert år
annonserte Trønder-Avisa at i år skulle
jeg slå erkerivalen og jamnaldringen
Knut Brustad fra Frosta, som blant
annet tok sølv i innendørs EM i 1969.
Det skjedde nok ikke, og på den tida
var det jo bare ”bygdeoriginaler” som
sprang, sier han.
I dag holdes formen ved like med
sykling. Han sykler gjerne fra bopel
til jobb enten det er på Tunga eller
Rosten. Da konkurrerer han med
seg selv. Tiden forbedrer seg gjerne
en 6-8 minutter i løpet av sykkel-
sesongen konstaterer han fornøyd.
Nysgjerrig
Manisk multeplukker og farlig vedhug-
ging er andre karakteristikker. – Jo da,
innrømmer Malmo, multeplukking er
nærmest en mani og som andre gar-
vede plukkere holder han hånda over
multeplassene sine. – Jeg liker turene,
kombinasjonen av å komme ut i fjellet,
det fysiske og selvsagt bærplukkinga.
På en god sesong kan det gjerne bli
30 kg, men i år havnet jeg på fire kg.
Vi ble nok overrasket over tidlig
modning, tror han. Vedhugging sier
han ikke noe om, men nære kilder
hevder at når han først går i gang er
det med orkans styrke. Samtidig er
det en meget nysgjerrig person som
sitter ved bordet. Spesielt nysgjerrig
på nye elektroniske dingser – eller
”gadgets” som Malmo kaller det. – Jeg
er ekstremt nysgjerrig på det som er
nytt, er det nyttig eller ikke. Det startet
med diktafon – som var veldig nyttig
for meg. Men det involverte jo en
ekstra person som man ikke har i dag.
Nå er det iPhone og iPad som er hans
nærmeste følgesvenner. – Her kan
jeg sjekke e-posten mens kontorpc’n
starter opp. I tillegg er den genial på
møter hvor man kan gjøre notater
ved hjelp av et lite tastatur. Han ser
fornøyd på det lille brettet.
Glasskula
Etter snart 40 år i energibransjen har
Rune Malmo følgende å si når han ser
inn i glasskula. – I de neste 20 årene
vil vi få større fokus på sluttbruker-
omsetning og en energiforsyning som
fungerer. Bioenergi og andre nye energi-
bærere som vil komme langt sterkere
også i Norge. Kravene til gode miljø-
løsninger vil helt klart øke, ikke svek-
kes som en del synes å tro. Vannkraft
er en optimal ressurs, og har vært en
velsignelse for Norge, det har utløst
industripotensial av dimensjoner. Den
har reguleringsevne, den er ren og
enkel å distribuere, og den kan lagres
til vi trenger den.
Drømmen om et samla energifylke
gjenstår når han vandrer ut kontor-
døra i mars neste år, men det kommer,
skal vi tro Rune Malmo. Selv ser han
seg selv på en båt seilende ned Nilen
med avstikkere til Kongenes dal og
Luxor en gang i nærmeste framtid.
F R Y K T S O M M E L I G U N G D O M 1 7
Den nye trafostasjonen har en pris-
lapp på 12 millioner kroner og er
lokalisert til Hamarvik, rett etter at vi
ankommer Frøya gjennom tunnelen.
Utløst behov
-Forsyningen til Frøya har også tid-
ligere vært god nok, men da Salmar
i 2009 meldte at den nye fabrikken
Innovamar ville trenge nær 25 prosent
av Frøyas totale effektbehov, måtte
nettet forsterkes. De krevde så mye
strøm at det ville vært vanskelig for
oss å kunne levere ønsket kvalitet
FRØYA: Forsyningssikkerheten til hele Frøya med ytre områder er betydelig økt etter at den nye transformatorstasjonen på Frøya ble satt i drift i august. Og for første gang er det 66 kV-hovedlinje som går ut til Frøya.
TEKST: KJELL DAHLE | FOTO: TORE WUTTUDAL
1 8 N Y T R A F O T I L F R Ø Y A
Høyere spenning med ny stasjon
KOBLER: Jarle Volden i sving inne i en av 22 kV-avgangene på Frøya.
Prosjektledelsen har bestått av fv Hilde Stangeland, stasjonen, Per Egil Espnes 22 kV-delen og Olaf Mikkelsen, 66 kV-delen.
med de anleggene vi hadde, sier
Per Egil Espnes som har vært lokal
prosjektleder.
-Som forbruker i en vanlig husstand
vil det ikke merkes særlig forskjell,
kanskje at lyset blinker sjeldnere, sier
prosjektleder for 66kV ledningen, Olaf
Mikkelsen.
-Forskjellen fra tidligere blir at vi kan
føre strømmen lettere over lengre
strekk, eksempelvis til Mausund og
Sula, forklarer prosjektleder for selve
stasjonen, Hilde Stangeland.
Moderne
Frøya trafostasjon har altså en 66
kV-linje inn fra fastlandet via Hitra. Her
transformeres spenningen ned til 22
kV-avganger til Hamarvik, Frøyatun-
nelen, Innovamar, Sistranda, Dolmøy,
Sør-Frøya og Nesset/Heia. Den siste
avgangen er seks kilometer utenfor
Sistranda, nærmere bestemt Frøya
Fiskeindustri.
Siemens og Bravida har hatt de
største elektriske entreprisene, mens
TrønderEnergis egne mannskaper har
bistått i betydelig grad også lokalt,
ikke minst i sluttfasen.
Anlegget er selvsagt helt moderne,
med de siste teknologiske løsningene
som finnes for dette segmentet.
BYGGET: Frøya trafostasjon er godt synlig, men tilpasset terrenget i Hamarvik.
I ARBEID: Marit Riiber og lokal anleggsleder Hans Thorvaldsen driver med kabelskjøting i slutt-fasen før endelig ferdigstillelse av Frøya trafostasjon.
N Y T R A F O T I L F R Ø Y A 1 9
SkandiaCup
SkandiaCup er et viktig arrangement
for TrønderEnergi. Her møter vi barn
og unge i alderen 10 – 18 år – akkurat
den målgruppen som vi synes det er
viktig å bidra inn mot. Gjennom vår
tilstedeværelse håper vi å kunne
formidle noe av det samfunnsenga-
sjementet vi har og verdigrunnlaget
til TrønderEnergi. I år valgte vi å lage
en utstilling av våre Stolte trøndere
innenfor både bredde og profiler
under stolpen idrett. I tillegg hadde
vi konkurranser knyttet til presisjons-
skyting på mål under kyndig ledelse
av spillere og trener fra Trondheims-
Ørn, Mini og ansatte i avdeling merke.
Rent Spill er en aktivitet som Trønder-
Energi har bygd opp og eier sammen
med SkandiaCup. Gjennom denne
konkurransen handler det om at
lagene har en sunn og god holdning
til med- og motspillere. Dessuten
synes vi også at trenere, lagledere
og foreldre skal framstå som gode
forbilder gjennom god oppførsel på
sidelinja.
I år var det et guttelag fra Sverresborg
fotball som kunne ta i mot den gjeve
prisen på kr. 10.000. Prisen ble i år delt
ut av Marit Bjørgen. Til stor stas for
alle som var til stede.
2 0 S K A N D I A C U P
TEKST: ELI FLAKNE
Ren TrønderEnergi
på Skandia Cup i dag!
Mini kommer på besøk kl. 14 – 17. Skyter du raskt? Skyter du hardt? Skyt på TrønderEnergimålet og vær med å konkurrere om å vinne iPod Shuffle!
Besøk oss også på vår stand inne i teltet – der har vi fotballspill og andre aktiviteter.
Stolt sponsor av Skandia Cup
tronderenergi.no
Ren TrønderEnergi
på Skandia Cup i dag!
Solfrid Andersen, kaptein på Trondheims-Ørn kommer på besøk kl. 14 – 17. Hvor treffsikker er du? Skyt på TrønderEnergi målet og vær med å konkurrere om å vinne iPod Shuffle!
Besøk oss også på vår stand inne i teltet – der har vi fotballspill og andre aktiviteter.
Stolt sponsor av Skandia Cup
tronderenergi.no
Vi ønsket fokus og oppmerksomhet knyttet til engasjementet vårt. Vi annonserte hver dag og resultatet var mange spente barn og unge rundt aktivitetene våre.
S K A N D I A C U P 2 1
TrønderEnergi har deltatt på mange festivaler rundt omkring i våre eierkommuner denne sommeren.Vi håper at vi på denne måten har stimulert trønderne til å oppleve både store og små kulturopplevelser.
FestivalsommerTrønderEnergi er stolt over å kunne
bidra til kulturelle og sportslige
arrangementer. Det er en viktig del
av konsernets sponsorarbeid.
Mål og mening bak de fleste
arrangementer
Sponsorstrategien vår legger føringer
for hvordan utvelgelsen av de ulike
aktivitetene skal skje og hva vi skal
kunne forvente å få tilbake. Det skal
være nyttige prosjekter som velges
– både for TrønderEnergi og for de vi
samarbeider med. Det er viktig at det
er en balanse mellom det å gi og
høste av det vi gir.
Relasjonsbygging, synlighet og
opplevelser
Olavsfestdagene er en arena for både
opplevelser og relasjonsbygging.
Både eiere, styre, ledelse, ansatte
og kunder har møttes til mat og gode
kulturopplevelser.
Den viktigste årsaken til at vi deltar
på Pstereo er festivalens gjennom-
gående miljøpolitikk. I tillegg har vi
mulighet til å vise oss fram overfor
den litt yngre målgruppen.
Av andre festivalaktiviteter nevnes
også den rike tilgangen på opplevelser
rundt omkring i mange av de andre
eierkommune våre. Hitra, Frøya, Åfjord,
Ørland og mange flere– vi er stolt
over å tilhøre en region som legger så
godt til rette for innbyggerne sine.
F E S T I V A L S O M M E R2 2
TEKST: ELI FLAKNE | FOTO: TORE WUTTUDAL
Til høyre: Det var yrende liv og mange glade barn og voksne på alle steder.
Mona Helen Arntzen, Eli S. Flakne og Marte Reitan Hegglid forbereder årets stand på Pstereo.
OLAVSFESTDAGENE
PSTEREO FESTIVALEN
FESK FESTIVALEN FRØYA
FESTIVALEN
SKANDIA CUP
V Å R T A F R I K A N S K E L A G 2 3
De utvinner klimanøytral olje fra lakse-
avfall – såkalt problemavfall i kategori
2, som ikke kan brukes til dyre- eller
menneskefôr, men som er utmerket
til produksjon av fyringsolje, innblan-
dingsstoff i asfalt etc. TrønderEnergi
Invest (TEI) har en tredjedel av aksjene,
og vi er innstilt på et langsiktig enga-
sjement. Planen er nemlig å gå videre,
og utnytte det energirike restproduk-
tet etter ”oljeutvinningen”, blande det
med karbohydratrikt slam fra Norske
Skog, og produsere biogass. Nå plan-
legges det biogassproduksjon på
Fiborgtangen, fabrikken blir Norges
største – det siktes mot 100 GWh/år
rundt årsskiftet 2012-2013, med mulig-
heter for dobling av produksjonen
etterhvert. Biogassen skal oppgrade-
res til drivstoff. Gassbussflåten i
Trondheim kan bli én av kundene.
– Og TrønderEnergi Invest blir med,
hele veien?
– Vi har ikke konkludert når det gjelder
Biogass. Men opplegget virker lovende.
Tommy O. Olsen er investeringsdirek-
tør i TrønderEnergi Invest. Sammen
med sine seks medarbeidere skal han
– med en disponibel ”pengepott” på
en halv milliard kroner – foreta indust-
rielle investeringer og pengeplasse-
ringer som tjener TrønderEnergi på
best mulig måte. Ikke bare gjennom
gevinster på Børsen, men i like stor
grad som langsiktige industrielle
investeringer innenfor TrønderEnergis
erklærte hovedsatsingsområde
– fornybar energi og miljø:
– Vi tar med oss de verdiene Trønder-
Energi står for, og tilfører selskapene
en ekstra ressurs, en tyngde i eier-
skapet.
– Andre spennende investeringer?
– Offshore vindkraft. TE Invest har,
sammen med Scatec AS og Grieg-
gruppen, satset på leveranser til
Den hotteste, og mest spennende satsingen akkurat nå? Da vil jeg si Biokraft Marin AS, som nylig har åpnet ny fabrikk i Agdenes.
TEKST: STURE LIAN OLSEN I FOTO: NORWIND, TEI OG TORE WUTTUDAL
T R Ø N D E R E N E R G I I N V E S T2 4
TE Invest satser blant annet på offshore vindkraft – gjennom selskaper som NorWind.
Klimanøytral olje og biogass fra lakseavfall
TrønderEnergi Invest:
Solcelleanlegg og autonome energipakker hører med
blant TE Invests satsningsområder.
T R Ø N D E R E N E R G I I N V E S T 2 5
offshore vindkraftanlegg i Europa –
med eierskap i tre selskaper: OWEC
Tower, NorWind og NorWind Installer.
Dette miljøet har levert over 80 funda-
menter siden 2005, og har en god
erfaringsliste fra blant annet Skott-
land, England, Tyskland og Belgia. TE
Invest ser på dette som et lovende,
langsiktig prosjekt, som er helt i front
når det gjelder offshore vindkraft-
teknologi, og deltar aktivt med ca.
20 % eierandel.
DynaVec AS er et annet interessant
selskap. Det har hovedkontor i Leks-
vik, og produserer vannkraftturbiner
med keramisk coating. De brukes i
vassdrag med mye erosjon og sand
som sliter på turbinene. DynaVec har
levert turbinanlegg i Peru, og det
drives nå innsalg blant annet i India
og Canada. DynaVec-turbinene er
en spinoff fra forskningsmiljøet på
Gløshaugen, og sammen med
industrimiljøet i Leksvik har Trønder-
Energi Invest vært med å bygge
opp et selskap med en spennende
fremtid.
I Malvik har vi investert i selskapet
GETEK, hvor TrønderEnergi Invest har
38 % eierandel. Selskapet produserer
såkalte autonome energipakker, som
leverer elkraft der en ikke har nettfor-
syning. Man har for eksempel levert
en ”kraftpakke” til Avinor på Svalbard,
som sikrer jevn energiforsyning til inn-
flyvingsinstallasjoner på en fjelltopp.
GETEK har også levert solcelleanlegget
til kulturhuset i Os, dette er faktisk
Norges største solcelleprosjekt. Nå
søker selskapet markeder i gryende
økonomier i Afrika og Asia.
– Hva med de tidligere investeringene;
Det norske oljeselskap, Metallkraft,
Vigor og Loqal?
– Det norske solgte vi oss ut av i
2009, i forbindelse med at Trønder-
Energi spisset sitt fokus på grønn og
fornybar energi. Selskapet har nett-
opp fått et løft på Børsen etter det
store funnet i Nordsjøen, men det har
gått i bølger – og vi solgte da kursen
var omtrent på dagens nivå. Sånn sett
har vi ikke gått glipp av noen stor
gevinst.
Metallkraft, som driver med gjenvin-
ning av avfall fra solcelleproduksjon
(silisiumstøv), er fortsatt en del av vår
portefølje, det samme gjelder Vigor.
Her er det gjennomført en restrukture-
ring, det har kommet inn nye partnere,
og selskapet er inne i en fin utvikling,
blant annet med Vigors subsea-
satsning i Kristiansund.
Bredbåndselskapet Loqal betrakter vi
som vårt svennestykke – det første
selskapet der TE Invest tok føring med
å bygge opp selskapet inntil Trønder-
Energi la det inn som en fast aktivitet
i konsernet. I 2008 hadde Loqal 2500
kunder. Nå er man oppe i 26 000, og
selskapet er stadig inne i en rivende
utvikling. Det er først og fremst ledelsen
og de ansatte sin fortjeneste, der vi
har bidratt gjennom å være en aktiv
eier og industribygger. Nå er Loqal blitt
en av TrønderEnergis linjeaktiviteter.
Selskapet leverer nå overskudd på
fjerde måned – og det er stadig i en
oppbyggingsfase. Loqal kaller jeg en
suksesshistorie. Det skyldes ikke
minst Loqals spesielle utbyggings-
konsept, der man blant annet har lagt
hovedstrukturen i samarbeid med
fjernvarmen i Trondheim: Det har
halvert utbyggingskostnadene,
sammenliknet med andre aktører i
bransjen. Loqal legger infrastruktur
med kapasitet som holder langt inn
i framtida. Dette er både samfunns-
messig viktig og betydelig verdiskap-
ning for våre eiere.
– Skal vi helle litt malurt i gledes-
begeret? Hvordan går det på Børsen?
– Det er ingen malurt, vi driver finansi-
elle plasseringer med forventning om
god lønnsomhet over tid. Men her må
man tåle at det svinger mellom måne-
dene og årene. Vi har hatt kraftige
børsfall både i 2008 og nå i høst, men
også kraftige børsoppganger i 2009
og 2010. Vi innretter vår forvaltning
slik at vi kan takle nedgangsbølger,
og fordeler plasseringene på aksjer,
obligasjoner og bank.
Ut over resultatene bidrar denne
aktiviteten til å gi både TE Invest og
konsernet viktig kunnskap og kompe-
tanse om finansmarkedene og makro-
utviklingen. På den måten kan vi bidra
både når det gjelder kapitalinnhen-
ting, risikovurderinger og drøftelser
rundt kraftmarkedet.
Og for TrønderEnergi Invest blir det
gjerne slik: Finans leverer de ”raske”
resultatene, mens industri må hånd-
tere mer tålmodig eierkapital. Slik
sett har de to områdene en gunstig
innvirkning på hverandre.
TE Invests medarbeidere: fv: Leif Lihaug, Gunnel Fottland, Håkon Welde, Helge Schroeder, Per Iversen og Tommy Olsen. Hans Christian Steen var ikke tilstede. Teamet er erfarent og bredt sammensatt, med allsidig industri- og økonomifaglig bakgrunn, og til sammen over førti års erfaring fra børs ogfinans.
2 6
Mange har begynt å sykle til jobben,
andre plukker poeng når de går tur
med bikkja. En halvtime med ”elg-
hufs”– stavløping i motbakke – gir
52 poeng for sprekinger i ”entusiast-
gruppen”, mens feiende swingrock
belønnes med 30 poeng. Maksimal
poengscore er 1000 i løpet av en
måned, 125 pr. dag. Og det er det
mange som greier.
– De ansatte er delt i 8 lag, forteller
energidirektør, Leidulv Gagnat: Delta-
gerne registrerer sine aktiviteter på
nett, og lagresultatene offentliggjøres
jevnlig. Her legges det opp til intern
Oppslutningen er bortimot hundre prosent. Siden starten i juni har 89 av TrønderEnergi Krafts 95 ansatte deltatt i TC Trening og sanket trimpoeng gjennom et mangfold av aktiviteter.
Samler trim-poeng med sykkelturer, swingrock og elghufs
T C T R E N I N G
TC Trening gir trivsel og overskudd:
TEKST: STURE LIAN OLSEN I FOTO: TORE WUTTUDAL
Energidirektør Leidulv Gagnat og sivilingeniør Ingrid Vik, fra henholdsvis lagene Fatfighters og Team 1 TWh, foran hovedkontoret på Vestre Rosten, klar til nok en økt for å samle poeng.
2 7
konkurranse med mildt gruppepress.
Det blir premiering tre ganger i året. Vi
skal kåre både individuelle vinnere og
beste lag. Etter de to første månedene
gikk Team Fosen og Kraftkameratene
(Berkåk) rett i tet, begge med maksi-
mal score, mens ”Fatfighters” lå midt
på listen. Men mye kan endre seg
utover høsten. Her handler det om
motivasjon og ståpåvilje.
– Hvorfor startet dere med TC Trening?
– Vi hadde fått en del forespørsler om
sponsing av medlemskap i trenings-
studioer. Tanken var god, men det ville
være vanskelig å få til en rettferdig
ordning, etter som de ansatte bor
så spredt; mange har ikke noe tre-
ningsstudio innen rekkevidde. Derfor
valgte vi å knytte oss til TotalConsults
treningsopplegg for bedrifter. Det
motiverer til fysisk aktivitet på fritiden,
gjennom intern konkurranse, trimtips,
kostholdsråd etc.. Vi fikk den tidligere
storhopperen Espen Bredesen som
mentor – og det har vært inspirerende.
TC Trening bygger på frivillighet, og har
et ”handicapsystem” der deltagerne
deles inn etter eget nivå: Mosjonist,
Entusiast eller Birkebeiner. Poeng-
systemet er altså gradert, men det
kan selvfølgelig aldri bli hundre
prosent rettferdig. Det viktigste er at
folket kommer seg ut av sofaen og
deltar etter egen evne. Noen syns
bowling er artig, andre velger kanskje
brettseiling, eller en økt med skikkelig
kroppsarbeid på hytta.
– Hva med sykmeldinger?
Og svangerskapspermisjon?
– Da får man ”fritak”, slik at laget ikke
taper poeng. Men man kan saktens
komme sterkt tilbake; det finnes til
og med dem som jogger med barne-
vogn.
– Og nå skal systematisk trim bidra
til å redusere sykefraværet?
– Effekten blir knapt målbar, ettersom
TE Kraft allerede i utgangspunktet har
et gledelig lavt sykefravær, under 3
prosent i fjor. Men fysisk trening er jo
i seg selv et gode; det gir bedre helse,
både fysisk og psykisk, og økt livs-
kvalitet. TC Trening er ikke først og
fremst rettet mot folk som allerede
trener målbevisst hele året; vi er
mest opptatt av de som må dyttes
litt i gang.
– Nå gjelder det å holde trøkket oppe,
sier Ingrid Vik, som jobber i TE Krafts
plan-og utviklingsstab, og som har
vært med på å introdusere TC
Trening:
– Lagfølelsen er viktig, nå handler
lunsjpraten gjerne om trim og poeng-
sanking. Alle lag har en lagleder, og
deltagere som slutter å rapportere
følges opp. Men alt er basert på fri-
villighet. Dette skal være morsomt,
folk kan ikke tvinges til å trimme.
– TE Kraft fikk en knallstart. Når kommer
resten av TrønderEnergi-konsernet?
– TE Nett har ting på gang, jeg tror
de starter med TC Trening nå i høst.
Vi valgte å ”tjuvstarte” allerede i juni.
Sommeren er jo en fin tid når man
skal innarbeide nye treningsvaner og
virkelig komme i siget.
Nyansatte i TEMats Rene Bedin Hilstad,
ny lærling, oppstart. 22.8.11.
John Ivar Johnsen,
ny lærling, oppstart. 22.8.11.
Marius Dahlø,
ny lærling, oppstart. 22.8.11.
Tommy Ingemar Steen,
ny lærling, oppstart. 22.8.11.
Morten Danielsen Rausand,
ny lærling, oppstart. 22.8.11.
Jan Tore Tronstad,
ny lærling, oppstart. 22.8.11.
Anne Knudsen Rønning,
gikk pr. 22.08.11. over fra status
innleid til fast ansatt.
Rolf Erik Blokkum,
driftsingeniør, oppstart 01.09.11.
Kathrine Paulsen,
lærling kontor, oppstart 15.08.11.
Familiedag på Leangen
TEKST/FOTO: KJELL DAHLE
F A M I L I E D A G P Å L E A N G E N2 8
TRONDHEIM: Over 100 deltakere med stort og smått fra Trønder-Energi-familien entret travbanen på Leangen denne flotte septemberlørdagen. Personalforeningen hadde lagt opp til en alle tiders familiedag.
Her var det ponniridning, hoppeslott,
fotballtest og ikke å forglemme trav-
løp. Her fikk våre amatører forsøke seg
sammen med profesjonelle kusker.
Og Leangen travbane stilte ikke opp
med noen middelmådige hester. Fra
stallene til kuskene Jomar Blekkan og
Bjørn Garberg stilte seks av de bedre
hestene til start.
Men dette var først og fremst barnas
dag, og ponniridningen var et høyde-
punkt for mange av de de små, deres
foreldre og endog besteforeldre.
Ros til personalforeningen som anført
av Hilde Stangeland, sørget for et flott
arrangement.
2 9F A M I L I E D A G P Å L E A N G E N
Til høyre: POPULÆRT MED PONNI: Lille Carmen med sin mor, Janne Iversen på ponnien Proffen K. med ledsager Amanda Flataunet.
Over: VINNER: Vegard Stormo vinner sitt heat med Namsos-traveren Cassius Hall.
Til venstre: FOTBALL: Unge håpefulle sto i kø for å teste sine fotballferdigheter.
Statsråd Ola Borten Moe var i sommer
på besøk hos TrønderEnergi. Først
ved et møte med konsernsjef Torbjørn
Skjerve i NTE og TrønderEnergis
konsernsjef Rune Malmo på vårt
hovedkontor på Vestre Rosten.
Senere på dagen gikk ferden til Vals-
neset i Bjugn der statsråden, som nå
hadde fått følge av en rekke andre
lokalpolitikere fra Fosen.
Statsråden på besøk
Her er statsråden i samtale med Oddbjørn Rømma fra Åfjord og sin egen politiske rådgiver Ivar Vigdenes. (Foto: Anders Beversmark, Fosna-Folket)
G L I M T F R A . . .3 0
Her ser vi hvordan våre to vindkraft-
anlegg fortoner seg for de reisende
med Hurtigruta, ”Verdens vakreste
sjøreise”, en sommerlig solskinnsdag.
Det øverste bildet viser Valsneset
vindkraftverk, som består av fem
vindaggregat ytterst ute på det flate
Valsneset i Bjugn kommune.
Nederste bilde viser så å si alle
vindaggregat tilhørende Bessaker-
fjellet vindkraftverk oppe på
Bessakerfjellet i Roan kommune.
Hvite tårn og vinger er ikke like lett
å få øye på mot de hvite skyene.
Vindkraft
Møllerittet
Økonomiavdelingen underholdt under konsernstabssamlingen på Brekstad i sommer. Fv: Roger Dønnem, Grethe Skaarn, Hans Petter Wenngren (delvis skjult), Mona Agnethe Kongestøl, Anne Marie Sæterli Jensen, Wenche Bjørnbeth, Kirsti Vatn, Astrid Houen Ler og Christian Tørriseng.
Underholdningen på toppen sørget Jolly Jumper & Big Moe for, i Jan Erik Moes og Kjell Inge Brovolds skikkelser.
Møllerittet på Bessakerfjellet i juni ble en suksess. Syklistene startet ved fotball-
banen i Bessaker og syklet opp til Møllestua, 384 meter over havet.
Martin Carlson (nederst) vant konkurranse-klassen etter en imponerende oppvisning. Trimklassen ble vunnet av Tore Haller.
G L I M T F R A . . . 3 1
Returadresse: TrønderEnergi, Postboks 9480, Sluppen 7496 Trondheim
B
Milj
øm
erke
t tr
ykks
ak fr
a Tr
ykkp
artn
er L
ade
AS
N
asjo
nal
t se
rtifi
kat
nr.
1638
Postboks 9480, Sluppen 7496 Trondheim | Hovedkontor: Vestre Rosten 77, Trondheim | Tlf. 07273 | www.tronderenergi.no