Vårt viktigste verksted

Landsmøte 2011:

SammenMagasinet Arbeiderpartiet.no Nr. 1 - april 2011

12 Landsmøte 2011 På Arbeiderpartiets landsmøte inviterer vi

medlemmer og velgere til å skape et samfunn der alle skal med. I temadelen kan du lese mer om

vårens vakreste eventyr, og hvordan du kan bidra.

INNHOLD

20 Mo(t) alle odds

18 Fremtidens helsetjenester

04 Tenåringer som teller

« Jeg ble med i AUF da Bratteli var AUF-leder, i 30-åra. Det ble slutt på partiarbeidet i krigsåra, og siden har jeg gått litt inn og ut av politikken » HELGE SOLVANG, KANDIDAT I BALSFJORD

03 Store og små sammenhenger

07 Næringsløftet i vest

08 Kvinner under press

09 Flere fedre blir hjemme

10 Analysen

11 mittArbeiderparti.no

16 Mangfoldets muligheter

17 Ei hand å holde i

21 På agendaen

22 Landsmøte 2.0

24 Debatt

26 Grasrotpartiet

28 By&land

29 Internasjonalen

30 Inspirasjon

31 Eventuelt

2 S A MMEN ! 0 1- 2 0 1 1

Store og små sammenhenger

Ansvarlig redaktør: Pia Gulbrandsen

Redaktør: Marte Ingul

Bidragsytere: Adrian Nøttestad, Anders Kambo Tangerås, Bjørn Tore Hansen, Bård Flårønning, Eskil Pedersen, Hilde Fahret Born, Håvard Fossbakken, Inger Sandberg, Jo Heinum, Kristine Nordenson Kallset, Laila Gustavsen, Mari Brenli, Mina Gerhardsen, Morten Ellingsen, Niclas Tokerud, Simon Næsse, Stian Simensen og Øyvind Wennesland.

Tips, ris og ros: sammen@dna.no E-avis: sammen.mittap.no

A-post: Arbeiderpartiet Postboks 8743, Youngstorget 0028 Oslo

Produksjon og administrasjon: LO Media Forsiden: Sara Johannessen/SCANPIX Korrektur: Liv Lysaker Design: Thomas Løland

Trykk: Aktietrykkeriet as Opplag: 54 000 ISSN: 1503-6855

Politisk ulikhet handler om hvordan vi ser sammenhengene. Det handler ikke bare om for-skjellige forslag og vedtak fra partiene i enkeltsaker. Det handler om ulikhet om selve samfunns-forståelsen og hvordan vi ser sammenhengene. For en stund siden diskuterte Høyres leder Erna Solberg og jeg verdiskaping. Høyre mener verdiskaping handler om skattelette, infrastruktur og satsing på forskning. Vår forståelse handler om å se verdien i menneskene. Når en elev lærer å lese eller en med ryggproblemer får god helsehjelp så hun kan komme seg på jobb igjen, så er det verdiskaping. Dette handler om å ha en forståelse for de store og små sammenhengene og

å se at når enkeltmennesker lykkes, så lykkes vi som fellesskap.

Vår nasjonalformue er ikke oljen. Det er men-neskene. Et høyt kunnskapsnivå og mange som deltar i arbeidslivet er vår suksessoppskrift. Så er jeg helt enig i at det er viktig å satse både på veg, jernbane, bredbånd og annen infra-struktur, og på forskning og utdanning. Derfor

gjør vi også det. Mer enn noen gang brukes til å ruste opp vegnett og jernbane, og vi har økt satsingen på forskning. Men dette alene blir en altfor snever forståelse av hva som skaper vekst og verdier i landet vårt. Høyresidens tunnelsyn er en farlig misforståelse. Når de overser betyd-ningen av et samfunn som tar vare på mennesker og sørger for muligheter, overser de også de viktigste faktorene for at vi skal lykkes som land også framover.

Barn i barnehagen er viktig for verdiskaping. Det gir barn som kan bedre språk, som derfor klarer seg bedre i skolen, og som dermed vil ha bedre muligheter i arbeidslivet etterpå. God forel-drepermisjon og fedrekvote er også viktig for å bidra til likestilling og den høye yrkesdeltakelsen vi har. På samme måte som god eldreomsorg er viktig for de eldre selv, men også for alle de som har en mor eller far som begynner å få skrantende helse og som trenger litt eller mye hjelp. Nettopp ved å se hvordan ting hen-ger sammen, kan vi skape de gode sammenhengene.

Høyresidens politikk er en trussel mot dette. Høye skatteletter vil svekke velferden fordi pengene må hen-tes fra et sted. Den snevre forståelsen av hva som ska-per verdier vil undergrave betydningen av det som fak-tisk skaper verdier, nemlig mennesker og muligheter. Nå møtes vi igjen til landsmøtet. Der skal vi samles om ny kommunalpolitisk plattform og integreringspolitikk. Men først og fremst om det store prosjektet vi inviterer medlemmer og velgere til å være med på: Å skape et samfunn der alle skal med. For det er når vi lykkes med det, at vi lykkes.

Facebook.com facebook.com/arbeiderpartiet facebook.com/jensstoltenberg on.fb.me/helgapedersen on.fb.me/raymondjohansen on.fb.me/jonasgahrstore

Twitter.com @arbeiderpartiet @jensstoltenberg @helgape @raymondjohansen @jonasgahrstore

mittArbeiderparti.no jensstoltenberg.no utdanning.mittap.no sammen.mittap.no velferd.mittap.no integrering.mittap.no klima.mittap.no 2029.no Youtube.com/ Arbeiderpartiet Flickr.com/ Arbeiderpartiet

utgis avArbeiderpartiet

« Høyresiden overser betyd-ningen av et samfunn som tar vare på mennesker og sørger for deres muligheter»

0 1- 2 0 1 1 ! S A MMEN 3

– Vi har laget ti punkter med

saker vi vil kjempe for på

vegne av unges stemmer,

sier Camilla Skancke Mørstad.

Hun er en av fire tenåringer

som kan få plass i Hamar

kommunestyre til høsten.

TEKST OG FOTO: Niclas Tokerud

HAMAR (Sammen): Hamar Arbeiderparti har nominert fire 17 år gamle jenter på kommune-styrelista. De er klare til å vinne valget. Hamar er nemlig en av de mange forsøkskommunene, der 16- og 17 åringene har fått stemmerett.

Helse og førerkort. Stemmerett for 16-åringer baner vei for flere ungdomspolitikere i kommu-nestyrene.

– Selvfølgelig vinner vi valget. Det ser bra ut nå, og vi har gode utsikter til å få med mange flotte folk, sier jentene.

Det er ingen mangel på engasjement og glød hos disse jentene. De er klare for å vinne valget med gode saker.

– Vi vil bedre helsesøsterordningen, og vil ha gratis trafikalt grunnkurs for alle 10.-klassinger, sier Ida Bøhmer.

Jentene har laget en liste over saker som skal hjelpe dem med å kapre de unges stemmer.

– Vi har laget en ti-punktliste med saker vi vil kjempe for. Ti ting som trekker de unges stemmer, sier Camilla Skancke Mørstad.

De er også opptatte av at det skal bli mer liv i sentrum, og at idrettsarrangement skal bli bil-ligere.

Savner ungt engasjement. Hamar kommune har et prøveprosjekt med stemmerett for 16-åringer, og jentene er klare for å ta utfordrin-gen med å overbevise de unge velgerne om å bruke stemmeretten.

– Det virker som om mange ungdommer ikke bryr seg. De tror ikke det nytter å engasjere seg, sier Ida.

Hamarjentene etterlyser mer engasjement blant ungdommen.

– Vår oppgave er å nå frem til de unge, og informere de om politikken, sier Kathrine.

Og selv om dem mener det finnes mange utfordringer med stemmerett for 16-åringer, er de positive til prøveprosjektet.

– Det er viktig å gi de unge muligheten til å være med å bestemme. Det er mange som reiser ut av Hamar for å studere etter videregående, så det er

gjerne aldersgruppen fra 25 og oppover som er bosatt her og normalt har stemmerett, sier Ida.

Viktig perspektiv. Jentene setter pris på at partiet tør å satse på dem, og er glade for det gode kurs- og skoleringstilbudet.

– Det er viktig å la de unge være med på å ta beslutninger, og det gjør Hamar Arbeiderparti, sier Kathrine.Leder av Hamar Arbeiderparti, Morten Aspeli, mener det er ekstra viktig å vise de yngste at de blir tatt på alvor.

– Ikke bare fra sak til sak, men også at de blir tatt med for å forme politikken.

Jentene er klare på hvorfor innbyggerne i Hamar skal stemme på dem.

– Vi er unge og engasjerte, og vi tenker nye tanker. Vi ser ting fra en annen vinkel.

Nye toppdomene? Du er invitert til å kome med innspel i diskusjo-nen om etablering av nye toppdomene med norsk identitet – blant anna bynamn og fylke. Slike domene er for eksempel .oslo, .trondheim eller .finnmark. I dag er .no einaste norske topp-domene på internett. Fristen er 22. april. Vil du bidra? Klikk deg inn på:toppdomener.wordpress.com

Ein milliard til breiband Betre og raskare breiband er naudsynt for at bedrifter skal kunne etablere seg eller utvikle seg i alle delar av landet. Det digitale klasse-skilje er viktig å viske ut. Derfor har den raud-grøne regjeringa løyvd meir enn ein milliard kroner til breiband over heile landet. Det er viktig at folk skal kunne bu og arbeide der dei sjølve ønskjer.

« Vi tenker nye tanker, og ser ting fra en annen vinkel»

FO

TO: M

EDOB

EAR

/IST

OCK

PHO

TO.C

OM

Tenåringene teller KLARE: I Hamar er de fire tenåringene Nora Lundanes Mageli, Ida Bøhmer, Camilla Skancke Mørstad og Katrine Ski nnehaugen på Aps liste til kommunevalget.

4 S A MMEN ! 0 1- 2 0 1 1

Enklare byggjereglar Synest du plan- og bygningslova har vore utfordrande å forstå? Statens bygningstekniske etat (BE) lanserer no byggeregler.be.no, som er eit enkelt og heilskapleg verktøy til deg som ønskjer betre vegleiing til dei nye byggjereglane.

For Balsfjord-mannen og listekandidaten Helge Solvang er ikke alder en hindring. 97-åringen er klar for innsats i høstens kommunevalg.

TEKST: Niclas Tokerud

– Jeg deltok på nominasjonsmøtet, mest for å være med å bestemme hvem som skulle være ordfører og varaordfører, men så ble jeg plut-selig foreslått et sted på lista, jeg også, fortel-ler Solvang til Sammen.

Aktiv i mellomkrigstiden. Den ferske kandi-daten var overrasket over å bli foreslått, og synes mottakelsen var overveldende. Å bli møtt med trampeklapp er tross alt ikke hverdag-skost. Han er også fornøyd med at ordføreren tar gjenvalg.

– Ordføreren vår gjør en kjempegod jobb, og har skaffet kommunen mange nye arbeids-plasser, sier Solvang.

Nå er han klar for å drive valgkamp for par-tiet han har sympatisert med siden mellom-krigsåra.

– Jeg ble med i AUF i den tida da Bratteli var AUF-leder, i 30-åra. Det ble slutt på parti-

arbeidet i krigsåra, og siden har jeg gått litt inn og ut av politikken, forklarer Solvang.

Sterkere sammen. På spørsmålet om hvorfor han valgte Arbeiderpartiet, gir han et helt klart svar, og innrømmer at det ikke er alltid han er enig med partiet.

– Arbeiderpartiet har alltid kjempet for arbeiderne, og du står sterkere sammen, enn om du står alene. Du er aldri enig med et parti i alt det står for, men du kan i hvert fall prøve å endre på det du er uenig i, sier Solvang.

Som eksempler på saker han er uenig i, og ønsker å jobbe videre med, trekker han frem oljeboring og fiskeoppdrett.

– Arbeiderpartiet kan holde fjorden fri for oppdrett, og det er viktig. All skiten etter opp-drettsvirksomhet blir liggende, og vi har fire fiskearter som gyter i fjorden. Det er viktig å holde fjorden ren, sier den ivrige 97-åringen.

Alder er ingen hindring

Mongstad og aminarInvesteringsavgjerda for fullskala CO2-reinsing på Mongstad kan bli utsett i to år. Årsaka er mistanke om at aminet som skal brukast i eit eventuelt anlegg er kreftframkallande. Kreft-faren er ikkje stor, men regjeringa meiner det ville vere uansvarleg ikkje å ta omsyn til han. Blir faren avkrefta kan investeringsavgjerda kome før 2016.

SAMMEN: Arbeiderpartiet har alltid kjempet for arbeiderne. Sammen står vi sterkere, sier Helge Solvang.

FOTO

: ALE

X SL

OBOD

KIN/

ISTO

CKPH

OTO.

COM

Tenåringene teller I Hamar er de fire tenåringene Nora Lundanes Mageli, Ida Bøhmer, Camilla Skancke Mørstad og Katrine Ski nnehaugen på Aps liste til kommunevalget.

! Valgdeltagelsen blant førstegangsvel-gere peker nedover

! Bare en av tre ungdommer stemte ved forrige kommunevalg

! Regjeringen har innført et prøvepro-sjekt med stemmerett for 16-åringer

! 143 kommuner søkte om å delta, mens 20 kommuner ble valgt ut

! Stavanger, Ålesund, Hamar og Pors-grunn er blant de største kommunene

! Institutt for samfunnsforskning og Rokkansenteret vil evaluere prosjektet

UNGE VELGEREFO

TO: J

ENS-

OLAV

LØ

VLID

0 1- 2 0 1 1 ! S A MMEN 5

E-hjelp til pårørande barnBarn som pårørande er spesielt viktig å ta vare på. Dessverre føler ofte barn ein smerte som kan vere vanskeleg å oppdage. Samtidig veit vi at barn har behov for å bli sett og få hjelp. Regjeringa har løyvd nesten 100 millionar, blant anna til nettverket Barns Beste som no tilbyr eit e-læringsprogram retta mot barn som blir pårørande. Les meir på barnsbeste.no.

Enklare rapportering Finansdepartementet føreslår at arbeidsgjeva-rar får ei felles rapporteringsordning (EDAG) overfor Skatteetaten, Arbeids- og velferdseta-ten (NAV) og Statistisk sentralbyrå (SSB). I dag rapporterer arbeidsgjevarar til dels dei same opplysningane til fleire offentlege instansar på ulike tidspunkt. EDAG skal redusere belastninga for arbeidsgjevar. Høyringsfristen er 4. juni.

FOTO

: SEA

N LO

CKE/

ISTO

CKPH

OTO

.COM

Forening av miljø og næring – Vi forener næringsutvikling i

nord med hensynet til fisk og

miljø, sa statsminister Jens

Stoltenberg da han presenter-

te den nye forvaltningsplanen.

TEKST: Marte Ingul

Med oppdateringen av forvaltningsplanen for Lofoten og Barentshavet fra 2006 opprettholdes leteaktiviteten etter olje og gass, samtidig som oljeindustrien får tilgang til nye letearealer innen miljømessig forsvarlige rammer.

Kunnskap. Det skal ikke gjennomføres konse-kvensutredning etter petroleumsloven i Nordland VII, Troms II (Lofoten og Vesterålen) og i uåp-nede deler av Nordland IV, V og VI.

– Olje- og energidepartementet får oppgaven med å gjennomføre kunnskapsinnhenting om

virkninger av petroleumsvirksomhet i uåpnede deler av Nordland IV, V, VI, VII og Troms II, fortsatte Stoltenberg.

Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Kommunal- og regional-departementet og Miljøverndepartementet gjen-nomfører kunnskapsinnhenting om virkninger og ringvirkninger av økt satsing på verdiskaping som reiseliv og fiskerirelaterte virksomheter.

Miljø og næring. Barentshavet og Lofoten har fått en reell aktivitetsplan.

– I tråd med forvaltningsplanen fra 2006, er Regjeringens vurdering at miljøtilstanden i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten fortsatt i hovedsak er god, la Stoltenberg til.

Utfordringene i perioden fram mot 2020 er imidlertid langtransportert forurensning, klima-endringer og havforsuring. I tillegg er det risiko for akutt oljeforurensning, og det er nedgang i sjøfuglbestandene.

– Disse oppdateringene bidrar til å utvikle enda flere arbeidsplasser og bedre næringsliv i nord, innen miljømessige rammer, avsluttet han.

AUF positiv – Den nye forvaltningsplanen er en historisk miljøseier og det rødgrønne prosjektet på sitt beste, sa AUF-leder Eskil Pedersen på deres markering.

TEKST: Bård Flårønning

Marsipankaken var pyntet med en blid fisk, og symboliserte den viktige miljøseieren. De unge miljøforkjemperne skålte i plastglass med stett og jublet over at det ikke blir kon-sekvensutredning utenfor Lofoten, Vester-ålen og Senja.

Fisk og turisme. Arbeiderpartiets ungdoms-organisasjon har i lang tid kjempet imot konsekvensutredning i regionen.

– Dette er en seier for både fiskeri, turisme og de eksisterende næringene i nord, fortsatte Pedersen.

Han understreket viktigheten av at Regjeringa har lytta til alle de kreftene i alle lokalsamfunnene som nettopp lever av fisk og turisme.

AUF mener også vedtaket er det rød-grønne prosjektet på sitt beste.

– Dette er godt politisk håndverk der man klarer å forene både miljøinteresser og næringsinteresser. Jens Stoltenberg er nå blitt en historisk miljøstatsminister, avslut-tet Pedersen.

! Den helhetlige forvaltningsplanen for Barentshavet – Lofoten fra 2006 er oppdatert

! Regjeringen åpner ikke for oljevirksom-het i det nordøstlige Norskehavet (Nordland I, III, IV, V, VI og VII, og Troms II) i denne stortingsperioden

! Det skal ikke gjennomføres konse-kvensutredning, men det blir gjennom-ført kunnskapsinnhenting om virknin-ger av oljevirksomhet i de uåpnede deler av området

OLJE I NORD

FOTO

: OLJ

EDIR

EKTO

RAT

ET

FOTO

: AD

RIA

N N

ØTT

ESTA

D

KUNNSKAP: OED henter kunnskap om virkninger av petroleumsvirksomhet i uåpnede deler av Nordland IV, V, VI, VII og Troms II.

FOR: AUF er positiv til forvaltningsplanen.

6 S A MMEN ! 0 1- 2 0 1 1

Klart språk Éin av tre nordmenn forstår ikkje innhaldet i offentleg informasjon. No rettar fornyings-minister Rigmor Aasrud blikket mot språket i lover og forskrifter. – Tekstane blir lesne av oss alle. Dei som skriv lover og forskrifter må tenkje på kven lesarane er og skrive så folk forstår, seier Aasrud som har teke initiativet til eit sam-arbeid med Justisdepartementet.

Ungdomsrøyking Den raudgrøne regjeringas mål om å halvere andelen unge som røykjer er innfridd. Statistisk sentralbyrå opply-ser at det no er 12 prosent av ungdo-mane som røykjer, mot 24 prosent i 2005. Målet om å redusere talet på daglegrøykjarar i befolkninga til under 20 prosent er òg innfridd. FO

TO: A

BDO

ABU

ZEID

/IST

OCK

PHO

TO.C

OM

– Et sterkt næringsliv i vest er

viktig for Vestlandet, og for

hele Norge, sier fylkesordføre-

ren i Rogaland, Tom Tvedt.

TEKST OG FOTO: Hilde Fahret Born

I mars ble «Næringsløftet i Vest» lansert i Sta-vanger, av Tvedt sammen med de tre andre vest-landske fylkesordførerkandidatene. Nå inviteres du sammen med næringslivet, fagbevegelsen og andre organisasjoner til å komme med innspill som former fremtidens næringspolitikk.

Bredt næringsmanifest. Initiativtakerne håper de kommer frem til mange konkrete forslag til hvordan Arbeiderpartiet kan legge enda bedre til rette for næringslivet og arbeid til alle, og de ser frem til å lytte til bedrifter, tillitsvalgte og næringslivsledere.

– Vi vil gå bredt ut for å nå flest mulig. Poli-tikkutvikling blir bare så bra som summen av menneskene som tenker den ut, sier Tom Tvedt.

Arbeiderpartiet gjør veldig mye riktig i næringspolitikken, men denne prosessen skal hjelpe oss til å bli enda bedre.

– Vi vil styrke Norges posisjon som en av ver-dens ledende energinasjoner, produktiv økonomi og beste samfunn å bo i. Vestlandet er nemlig smøringen i den store norske velferdsmaskinen, sier han, og understreker at det som er bra for Vestlandet er bra for hele Norge.

Med seg på laget har han blant annet ordfø-rerkandidatene Cecilie Bjelland, Marte Mjøs Per-sen, Terje Giertsen, stortingsrepresentant Magne Rommetveit og næringsminister Trond Giske.

Stø kurs. Siden den rødgrønne regjeringen tok over, er det blitt over 60 000 flere arbeidsplasser på Vestlandet.

– Det gror godt blant Vestlands-bedriftene, forteller fylkesordførerkandidat Åshild Kjelsnes fra Sogn og Fjordane under lanseringen.

Hennes medkandidat i Møre og Romsdal, Jon Aasen, følger opp.

– Vi har bygget skip på Møre og det skal vi fortsette med, men da trenger vi å holde den kursen i næringspolitikken Arbeiderpartiet har hatt de siste årene.

Skaper flere jobber. Hordalands kandidat Ruth Grung trekker frem at det er skapt nesten 24 000 flere arbeidsplasser i Hordaland siden 2005.

Trond Giske viser til at dette er utviklingen på hele Vestlandet.

– Dette er et veldig bra initiativ, Vestlandet er en veldig viktig næringsregion og betyr mye for Norges næringsliv. Det går godt i næringslivet på Vestlandet for tiden, men det er ingen selv-følge at det alltid vil være slik. Jeg gleder meg til å være med på det initiativet som Arbeiderpar-tiets toppkandidater har tatt, sier Giske.

Vestlandsbenken på Stortinget er også klar til å bidra.

– Vi støtter prosjektet fullt ut, og stortings-representantene fra vestlandsfylkene vil delta i arrangementene fremover, sier stortingsrepre-sentant fra Hordaland, Magne Rommetveit.

! Prosjektet skal utvikle et nytt nærings-politisk manifest for de fire vestlands-fylkene

! Initiativet kommer fra fylkesordfører-kandidatene i Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal

! Manifestet vil bli utformet gjennom samråd, innspillskonferanser og møter over hele Vestlandet

VIL DU BIDRA? KLIKK DEG INN PÅ NL.MITTAP.NO

NÆRINGSLØFTET

Næringsløftet i vest

MANIFEST: De fire vest-landske fylkesorfører-kandidatene er klar til innsats.

0 1- 2 0 1 1 ! S A MMEN 7

– Frykt ikkje Politiets sikkerheitsteneste har lagt fram ei ny trusselvurdering. Noreg er framleis eitt av dei tryggaste landa i verda, men vi har ingen garanti mot vald og terror. – Vi må ikkje la oss skremme. Frykta er terrorens viktigaste våpen. Vi må handle klokt gjennom førebygging, openheit, dialog og styrkje politi- og sikkerheitstenesta, seier konstituert justisminister Grete Faremo.FO

TO: B

ART

COEN

DERS

/IST

OCKP

HOTO

.COM Betre sommartilbod

«Ny GIV» er Regjeringa sitt prosjekt for å få flei-re elevar igjennom vidaregåande skule. Over-gangen mellom ungdomsskule og vidaregåande skule er ein kritisk fase for elevane med lite motivasjon for å halde fram med skulegang. Derfor har regjeringen løyvd 5 millionar kroner til subsidiering av sommarskule, sommarjobb eller forkurs til elevane som slit mest.

– Mange fedre, brødre, ekte-

menn og sønner ble drept, kid-

nappet, fengslet eller forsvant

under borgerkrigen i Libanon.

Kvinnene mistet sine kjære og

måtte flykte, forteller den

palestinske feministen Majeda

Jawad.

TEKST: Inger Sandberg

Palestinske kvinner i Libanon lider under poli-tiske konflikter, arbeidsledighet, vold og tidlige ekteskap. Men de fører også en aktiv kamp for å bedre sine egne kår. Majeda Jawad leder kvin-

neorganisasjonen Majd i flyktningleiren Shatila i hovedstaden Beirut.

Kampen mot volden. Da organisasjonen Majd holdt svangerskapskurs i flyktningleirene, ble de oppmerksomme på omfanget av vold mot kvinner.

– Mange kvinner ble mishandlet hjemme, og visste ikke at vold mot kvinner er et brudd på menneskerettighetene, fortsetter Jawad. Orga-nisasjonen laget en undersøkelse med 500 fami-lier i alle leirene.

–Tillit var et nøkkelord her, ellers ville ikke folk svart ærlig, men overfor oss innrømmet én av tre kvinner å ha blitt slått, legger hun til.

De ansatte utviklet et opplæringsprogram om vold mot kvinner, etablerte flere rådgivnings-sentre og holdt Kvinner Kan-kurs.

– Kvinnene er nå mye mer bevisste på sine rettigheter, legger hun til.

Lite privatliv. Nawal Hassan (45) har jobbet med kvinners rettigheter i snart 25 år. Hun mener det

er positivt at mange organisasjoner jobber så målrettet for kvinner.

– Men dessverre har arbeidsledigheten i Liba-non økt kraftig, noe som fører til økte sosiale problemer. Alle palestinere er undertrykt, og de vanskelige sosiale og økonomiske forholdene slår særlig negativt ut for kvinner i flyktningleirene.

– Vår manglende rett til arbeid og til å eie egen eiendom slår inn i alle palestinske familier, men rammer oss kvinner spesielt. Palestinske kvinner mangler i stor grad privatliv. Mange bor både kummerlig og trangt, og de arbeidsledige i fami-liene er mye hjemme, legger hun til.

Flere tenåringsekteskap. Etter økende konflik-ter i regionen har det også vært en økning i antall tenåringsekteskap, som ikke nødvendigvis er arrangert av foreldrene. Når du ikke har utsikt til jobb, kan det føles like greit å gifte seg og få barn.

– Stadig flere jenter gifter seg nå som ten-åringer, noen så unge som 14 år. Dette er alar-merende, fortsetter Hassan.

De yngste jentene er langt fra klare for noe seksualliv.

– Vi ser at tenåringsekteskap kan føre til store fysiske og mentale plager. Å arbeide for kvinners rettigheter må naturligvis også omfatte våre seksuelle rettigheter, understreker Hassan.

– Jeg har blant annet bedt lokale imamer ta opp problemene med tenåringsekteskap. Dette har de gjort i fredagsbønnen over lang tid nå, legger Hassan til – som selv ikke er religiøs.

– I arbeidet for kvinners rettigheter i flykt-ningleirene er imamene viktige allierte for oss, og derfor er det viktig å vise dem respekt, avslut-ter hun.

«Stadig flere jenter gifter seg yngre, noen så unge som 14 år»

FOTO

: GEO

RGE

HAD

DAD

/ SC

ANPI

X

Kvinner under press

SORG: To plestinske flyktninger som mistet sine kjære under borgerkrigen som varte fra 1975 til 1990.

8 S A MMEN ! 0 1- 2 0 1 1

– I 1990 var vi bare 400 fedre

som tok permisjon fra jobb for

å være hjemme. I dag er det

40 000 fedre som ønsker mer

tid med barna sine, forteller

Jens Stoltenberg stolt.

TEKST: Marte Ingul

Da Stoltenberg selv ble far for første gang, var det ingen egen permisjonskvote til ham. Fedre-kvoten ble først innført i 1993. Fra 2010 ble den utvidet til 10 uker. I dag tar 9 av 10 fedre ut per-misjonskvoten, mens 1 av 3 fedre velger å bli hjemme i mer enn 10 uker.

Likestilt rettighet. – Vi er i ferd med å få til noe vi lenge har arbeidet for, nemlig at foreldrene ser på permisjonen som en rettighet som faktisk tilhører begge foreldrene, fortsetter Stoltenberg.

Han understreker viktigheten av at ledere, både i privat og offentlig sektor, legger til rette for at flere fedre kan ta foreldrepermisjon, også utover fedrekvoten.

– Ingen av oss er uerstattelige i arbeidslivet, men vi er uerstattelige for barna våre, fortsetter han, sittende med barna til henholdsvis likestil-lingsminister og justisminister i pappaperm Audun Lysbakken og Knut Storberget på fanget.

– Når to statsråder kan ta lang permisjon, viser det hvordan det er mulig for alle, både menn og kvinner, å ta lang permisjon. Uansett hvilken posisjon man sitter i, legger Stoltenberg til.

Regler endrer tradisjoner. I mange år dreide likestillingspolitikken seg hovedsakelig om kvin-ners rett til arbeid og økonomisk selvstendighet. I dag rettes likestillingspolitikken også inn mot menns rettigheter og muligheter.

– Uten denne ordningen ville langt færre fedre tatt ut permisjon, og de ville tatt ut færre uker

enn de gjør i dag, legger han til, og viser til hvor-dan man gjennom regelverket har klart å endre den tradisjonelle ansvarsfordelingen mellom mødre og fedre i småbarnsfasen.

Den norske likestillingspolitikken har som mål å legge til rette for et likestilt foreldreskap.

– Uten fedrekvoten ville norske menn stått langt svakere når de møter opp på arbeidsgivers kontor for å gi beskjed om at de vil ta foreldre-permisjon, legger han til.

Mange arbeidsgivere er i dag positive til at menn tar ut fedrekvoten. Undersøkelser viser imidlertid at menn fremdeles blir møtt av mot-stand fra arbeidsgivere og kollegaer når de ønsker å ta ut mer enn kvoten.

To nye uker. 1. juli utvides pappapermen til 12 uker, og fedrekvoten er nær doblet under den rødgrønne regjeringen. Fedrekvoten bidrar både til likestilling hjemme og i arbeidslivet. Både Høyre og FrP har sagt de vil fjerne den. Jeg tror dette

vil bli en av de viktige sakene i neste valgkamp. Her ser vi tydelige skiller mellom partiene i syn på likestilling og moderne familiepolitikk, sier Stoltenberg.

Ifølge Statistisk sentralbyrå ble det født 61 800 barn i Norge i 2009, en økning på 1300 barn sammenlignet med 2008. Fra 2007 til 2008 var det en økning i antall fødsler på 2000.

– Gode permisjonsordninger og full barneha-gedekning gjør at kvinner i Norge kan velge å få barn og likevel fortsette å jobbe, fortsetter Stol-tenberg.

Norge er et av få land som har en økende fød-selsrate.

– Fødselsraten er selve grunnlaget for verdi-skaping og det fremtidige velferdssamfunnet. Vi må derfor verne om velferdsordningene som permisjon til både far og mor, og derfor utvider vi også disse ordningene, avslutter Stoltenberg.

Flere fedre blir hjemme

STOLT: 1. juli utvides pappapermen til 12 uker, og fedrekvoten er nær doblet under den rødgrønne regjeringen.

Årets kvinnelege gründerNæringsminister Trond Giske delte ut prisen «Årets kvinnelege gründer» til Silje Vallestad i Bipper Communi-cation AS. Vallestad har utvikla ei mobilløysing som gjer mobilbruken tryggare for barn.

– Eg er svært imponert over kva Silje Vallestad har fått til på berre tre

år. Hun har bygd opp ei verksemd med stort internasjonalt potensial, og har allereie 20 tilsette. Silje Valle-stad er ei kvinne til stor inspirasjon for andre. Vi treng fleire slike kvinner skal vi lykkast med verdiskapinga i framtida, seier nærings- og handels-minister Trond Giske.

FOTO

: IN

NO

VAS

JON

NOR

GEKvinner under press

FOTO

: STA

TSM

INIS

TER

ENS

KON

TOR

0 1- 2 0 1 1 ! S A MMEN 9

Kristine Nordenson Kallset leder politisk

avdeling på parti- kontoret. Hun har

ansvar for meningsmå-linger og velgeranaly-

ser, som er tema i denne faste spalten. Du

kan kommentere ana-lysen på

sammen.mittap.no.

ANALYSEN

Folket vil ha fellesskapHøyresiden har gjort det godt på flere meningsmålinger det siste året, men er det en høy-rebølge som skyller innover landet?

Vi ser ingen tegn til høyredreining i hvilke saker velgerne er opptatt av, men svaret mitt er likevel ja. Dagens høyrebølge er derimot ikke av samme type som 80-tallets versjon. Nesten to av tre velgere sier de vil ha mer fellesskapsorientert sam-funnsutvikling, og det er de tradi-sjonelle velferdssakene som frem-deles troner høyest som viktigste enkeltsaker. Med andre ord oppgir altså mange at de vil stemme på Høyre eller Fremskrittspartiet, men likevel ønsker de seg en politikk som vi opplever som vår.

Blått og mykt? Det er særlig Høyre som har tatt et strategisk grep og skiftet retorikk som bevisst omfav-ner velferdssamfunnet vårt, og snakker opp verdien av vårt felles spleiselag. I fjor hørte vi Erna Solberg si at «Høyres sjel ligger i velferds-politikken», mens Kristin Clemet har skrevet at «Ingen partier i Norden tar til orde for å bygge ned velferds-staten, og slik sett er den nesten ‘nullet ut’ som politisk stridstema». Solberg har også skrevet et lengre blogginnlegg som like gjerne kunne vært signert Raymond Johansen. Budskapet er at små forskjeller mel-lom folk er bra. Det er nye takter fra et gammelt parti. Kan du forresten huske sist noen fra Høyre har snak-ket høyt om viktigheten av store skattekutt og mange private skoler?

Politikken ligger fast. Selv om Høyre kommer med nye vendinger og nytt språk om gamle velferds-saker, som vi kanskje var alene om å ha hovedfokus på tidligere, er deres politiske løsninger på områ-dene de samme, og helt annerledes enn våre. Da må vi, uten å ty til skremmebilder, klare å synliggjøre hvorfor de ulike løsningene vil gi ulikt resultat. Vi må vise folk at Høyre ikke betyr status quo pluss litt mer

«valgfrihet». Nei, høyresiden ønsker en helt annen retning. Vi må vise politikkens realitet. For eksempel sier Høyre at de ikke ønsker større forskjeller mellom folk, men det som står med liten skrift, er at de vil fjerne formueskatten, den eneste skatten som sikrer at de aller rikes-te også er med på å betale til felles-skapet. Partiet må utfordres på det de faktisk mener, og ikke måten de sier det på.

Vis at valget teller. Bildet er likevel ikke så blågrått som vi tror. Selv om mange av velgerne sier de vil stem-me på høyrepartiene, mener over halvparten at samfunnsutviklingen

går i riktig retning, som er veldig gode tall. Faktisk har over halvpar-ten av velgerne ment dette siden den rødgrønne regjeringen tok over i 2005. I motsetning til under Bonde-vik-regjeringen da mange flere mente at Norge gikk i gal retning enn i riktig retning. Selv om forskjellene mellom partiene kan være utydelige når alle tilsynelatende er opptatte av de samme politiske sakene, må vi klare å vise at de reelle forskjel-lene er mye større. Klarer vi å vise at Aps politikk er den beste for å bedre folks hverdag, kan vi demme opp for den nye høyrebølgen. For velgerne vil ha mer fellesskap, ikke mindre, akkurat som oss.

0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

100

Vet ikkeIngen av deleneIndividFellesskap

60

28

39

FELLESSKAP: Flertallet vil fremdeles ha mer fellesskap, ikke mindre.

Fellesskapsorientert eller individorientert retning?

!"#$%&$'()*+,$-#")#.,/"#,0(,12.3

!"#$"%#&''()*+%*+#&%,)-./)/0&-//.(+#'"#1.**2%3+.(+%')%*.4-&#5--+%#(6#

(+*#(6#*%+-,+%#7&%#"#0&33+#1+(#&%,)-./)/0&-#&,#8)1')-0+4#

!"#!!!"#$%&$'()%$(*+(",'#5--+%#(6#7&%+(%),/1)9+%:#;+7*+%#&,#;"-($

3<8+%:#%"(#*.9#8)1')-0+)8*.$.*+*+%#&,#1)*+%.+99#/&1#9<'+/+(9+%:#'9)8)*+%#

&,#1)9+%4#

=#$)9,8)1'39&,,+-#/8%.$+%#2%3+.(+%')%*.+*/#$)9,8)1',+-+%)9+%#&1#$"%+#

'9)-+%:#*.'/#&,#%"(#*.9#/*%)*+,.)%3+.(:#&,#&1#;$)#/&1#/80+%#.#8)1')-0+-4#

---"./01/2340/3563"72

10 S A MMEN ! 0 1- 2 0 1 1

!"##$!"#$%&$"'(")%*+,

AKTUELT LOKALT TEMASONER BLOGG DEBATT

Grasrotpartiet: Det strømmer på med nye medlemmer i Arbeiderpartiet. I mars bikket vi 2000 nye medlemmer så langt i 2011. I forhold til fjoråret må vi helt til august før vi vippet over 2000 nye medlemmer. Også i 2009 måtte vi langt ut i sommerferien før vi nådde 2000. Les resten av organisasjonsinnlegget på grasrotpartiet.no.

AKTUELT LOKALT TEMASONER BLOGG DEBATT

Jens Stoltenbergs blogg: For Arbeiderpartiet er skolepolitikk en av de viktigste politiske sakene. Fra arbeidet for en felles ungdomsskole på 1950-tallet til 1990-tallets store reformer, som seksåringene inn i skolen og tiårig grunnskole, til retten til videregående opplæring. Les hele innlegget til jensstoltenberg.no og se utdanning.mittap.no.

2000 nye medlemmer!

Høyres ansvar

I Universitas skriver Mari Berdal Djupvik (H) at Oslo Høyre diskuterte studentboliger på sitt årsmøte. Fint, men problemet er at Oslo Høy-res kommunevalgprogram (2011 til 2015) som ble vedtatt på samme møte, ikke innholder ett ord om studentboliger. På bystyremøte 16. februar i år gikk flertallet, med Arbeiderpar-tiet i spissen, inn for å bygge 130 nye student-boliger. Høyre, som har styrt byen i 16 år, stemte imot. Det gjør ikke studentboligsitua-sjonen i Oslo bedre. Når Oslo opplever student-boligkrise hvert år, mener jeg at byrådspar-tiet Høyre burde ta dette på alvor. Oslo trenger et nytt byråd som jobber for studentvelferd.

Abdullah Alsabeehg, alsabeehg.origo.no

Radikalt bidrag

Siden 2005 er Norge forandret. Den tannløse Bondevik-regjering med FrP som haleheng dro Norge i usolidarisk retning. Folket protes-terte og valgte rødgrønt. Der de blå hadde styrt mot et velferdsmarked for de få, satset SV, Ap og Sp på et velferdssamfunn for alle. Mye er gjort. Skoleprivatiseringen er stoppet, bar-nehagedekningen er full, mer penger til bistand og et mer rettferdig skattesystem er ordnet. Det rødgrønne prosjektet er omfordeling og rettferdighet. AUF har protestert mot deler av regjeringens politikk, men det gir oss ikke mindre tro på regjeringsprosjektet.

Tore EikelandLes mer på hordaland.mittap.no

AKTUELT LOKALT TEMASONER BLOGG DEBATT

Klimaportalen: Jeg er veldig fornøyd med oppdateringen av forvaltningsplanen for Barentshavet og Lofoten. Forvaltningsplanen gir oljeindustrien tilgang til nye, store og lovende arealer i nord innenfor miljømessig forsvarlige rammer, skriver fraksjonsleder for Energi- og miljøkomiteen. Les hele innlegget til Eirin og se video på klima.mittap.no.

FOTO

: PET

ER D

OHER

TYFO

TO: R

EBEC

CA G

RAB

ILL/

ISTO

CKPH

OTO

.COMFremskritt for næring og miljø

Skolepartiet Arbeiderpartiet

0 1- 2 0 1 1 ! S A MMEN 11

Hva er din viktigste politiske sak og hva ser du mest frem til på landsmøtet? Tore Eikeland, Leder AUF i Hordaland, @teikeland

– Viktigste sak for meg er å få fjernet anbud i barnevernet. Her må Ap ta ansvar for de som trenger det mest, og sikre

et verdig og helhetlig tjenestetilbud. Ellers ser jeg frem til at Jens Stol-tenberg i kjent stil tar av seg dressjakken, bretter opp skjorten og fortel-ler hvorfor Høyres planer om et Adecco-samfunn for de få aldri kan slå vårt arbeid for et velferdssamfunn for alle.

Masud Gharahkhani, Ordførerkandidat i Drammen, @masudGH

– Eldreløft og integrering er viktigst for meg. Vi må sørge for sykehjemsplass til alle som trenger det. Vi kan ikke

akseptere at det begynner barn i skolen som ikke kan snakke norsk, for språk er nøkkelen til inkludering. Jeg vil lytte, lære, tale og være del av en stolt bevegelse som kjemper for fellesskap, og for politiske saker som er viktig og avgjørende for hele Norges befolkning.

Landets vikti gste

Tre på landsmøtetTre på landsmøtet

12 S A MMEN ! 0 1- 2 0 1 1

Veien til vedtakHar du som partimedlem ønske om å fremme et forslag til landsmøtet, må du først fremme det i ditt lokallag eller fylkeslag for å få gjennomslag. Blir forslaget vedtatt lokalt og i fylket blir det så sendt til sentralstyret, som behandler og tar stil-ling til alle forslag. Sentralstyret vedtar merknader til forslagene; om de skal vedtas, avvises eller oversendes til redaksjonskomiteene. Alle merk-nadene sendes så til landsstyret som foretar en endelig innstilling til landsmøtet. Alle forslagene blir offentliggjort når landsstyret behandler dem, og de sendes så ut til alle partilag og delegater.

Marianne Bremnes, Ordførerkandidat i Harstad, @maribrem

– Mine viktigste saker blir de som får direkte konsekvenser ute i kommunene. Jeg ser også frem til å knytte nettverk, høre god retorikk, godt sosialt partifellesskap og ikke minst få være med å gjøre gode vedtak.

!"##$%&'()*#+*,-$.*/$#01*+*,-$/*$

%",*'+*/*#%"#2$&2$%*.+3$"$%*43++*#$$(#%*,$

.3#%/)5+*+$67

!"#$%&&'(#)*

89:;<=>?@$+,--

TEKST: Marte Ingul

Torsdag 7. april braker det løs med nye debat-ter, lite søvn og veien til en ny og bedre parti-politikk. Landsmøtet er ikke bare Arbeider-partiets, men også en av Norges viktigste møteplasser for politikere og media, som sammen med gjester fra fjern og nær følger den poetiske prosessen fra forslag til pro-gramfestet politikk.

Partiets puls. Rundt 1000 mennesker fra hele landet samles i Folkets Hus når startskuddet

går. Musikk, politikk og journalistikk er nøkkel-ordene når de 300 delegatene, sammen med internasjonale gjester, sentralstyret, lands-styret, utsendinger fra vår stortingsgruppe og sametingsgruppe, i tillegg til nesten like mange journalister, fotografer og teknikere, samles. Partileder Jens Stoltenberg innvier talerstolen før fire fantastiske dager følger. Salen tar pul-sen på partiet, og partiet fatter vedtak som legger grunnlaget for vår fremtidige politikk.

Partiets signal. Sakene som tas opp på landsmøtet gir et signal om hvilken politisk

retning partiet skal gå i, og hva partiorgani-sasjonen ønsker å endre på. Det er ikke gitt på forhånd å spå utfallet av de mange sakene som behandles. I år tyder mye på at det blir flere jevne avstemninger. I 2009 var noen av de viktigste signalene fra de 300 delegatene vedtak for blant annet prosjektfinansiering av store vei- og jernbaneprosjekter, én mil-liard i momskompensasjon for frivilligheten og idretten, og et nytt kulturløft, som i dag er Regjeringens politikk.

300 røde stemmesedler er hentet frem igjen. Vi samles for å forme fremtidens politikk.

vikti gste verksted

FOTO

: SAR

A JO

HAN

NES

SEN

/SCA

NPI

X

0 1- 2 0 1 1 ! S A MMEN 13

«Vi som er de største forsvarerne

for flere fellesskapsløsninger må

også alltid være de første som

står opp for menneskene som

rammes av systemfeil»

FOTO

: PAA

L AU

NES

TAD

/SCA

NPI

X

14 S A MMEN ! 0 1- 2 0 1 1

– Viktigst for meg er å ta vare på partiet, og sørge for at det er minst like sterkt når jeg forlater denne stolen, sier Raymond Johansen. TEKST: Marte Ingul FOTO: Arbederpartiet.no

To år etter han overtok vervet ser partisekretæ-ren både frem og tilbake, sittende ved det runde bordet som en gang tilhørte Marcus Thrane. Det er ingen tilfeldighet. Ved et slikt bord blir nemlig ingen sittende som høvding på enden, og slik ønsker Johansen at det fortsatt skal være.

Viktige fotspor. Den diplomatiske rørleggeren var ikke sein med å svare da valgkomiteen spur-te om han kunne tenke seg å gå fra Utenriksde-partementet til Youngstorget på landsmøte i 2009.

– Jeg sa umiddelbart ja, men var selvfølgelig veldig ydmyk overfor oppgaven, forteller Johan-sen, som ble klappet opp og frem av en fullsatt landsmøtesal.

På veggen bak ham i dag henger bilder av hans forgjengere.

– Jeg sover ganske godt om natten, men er veldig opptatt av at det går bra med partiet, leg-ger han til.

På veien til Youngstorget spurte han sin fer-skeste forgjenger om råd, og han fikk ett klart svar.

– Vær glad i partiet, sa Martin (Kolberg red. anm.), og det er jeg. Derfor er det viktigste for meg å ta vare på og utvikle partiet slik at det bare blir sterkere og bedre, også etter at jeg forlater denne stolen, fortsetter han.

– Men det blir ikke riktig ennå, legger han lat-termildt til, og bekrefter at han har sagt ja til valgkomiteen til å ta to nye år, hvis organisasjo-nen ønsker det.

Partiparaplyen. Den første utfordringen Johan-sen tok fatt på som partisekretær var å lede partiets valgkamp i 2009.

– Det var stort. Vi er de første som har blitt gjenvalgt i Norge siden 1993 og den første fler-tallsregjeringen som er gjenvalgt siden 1969, forteller han.

Etter valgseieren la Johansen ut på en slags partiturné for å treffe så mange partifolk som mulig.

Johansen har siden valgseieren besøkt alle 19 fylker, noen flere ganger. Han har deltatt både på partiskoleringer, representantskap, årsmøter og i verveaksjoner.

– Jeg har fått reise veldig mye rundt i Norge for å besøke organisasjonen, og det har vært litt av en opplevelse. Tidligere har jeg reist mye i verden og snakket om Norge. Da har jeg ofte tenkt på hvor like vi er, legger han til.

Nå slår det ham hvor utrolig forskjellig vi er. – Arbeiderpartiet og medlemmene våre er

virkelig mangfoldige, både når det gjelder per-sonligheter og hvilke saker man er opptatt av. Vi kan virkelig være stolte av at vi har så mange ulike interesser og perspektiver under samme progressive paraply, fortsetter han.

Still krav. Johansen er stolt av hvor mye bra folk, aktiviteter og arrangementer som skjer i hele landet, men håper enda flere får ta del i det frem-over.

– Det er viktig at alle skal få lov til å bidra på sin måte: Om det er ved å spre våre tanker i lunsjrom-mene, debattere på internett, møte opp på lokal-lagsmøte eller invitere til åpne folkemøter, skal man ikke bare få lov til det, jeg vil oppfordre til det, legger han til.

Politikk handler om å løse de utfordringene som gjenstår. Derfor er Johansen opptatt av å få flere folk inn i partiet, og bruker nye verktøy for å nå samme mål.

– Arbeiderpartiets politikk er summen av medlemmene. Vi er 50 000 flotte mennesker, men trenger enda flere for å lage enda bedre politikk, derfor satser vi så mye på å ta i bruk nye møteplasser som Facebook, mittArbeiderparti.no og smarttelefonene, sier han, og understre-ker hvor viktig det er at både gamle, nye og poten-sielle medlemmer stiller krav til organisasjonen, samtidig som vi må være stolt over det vi allerede har fått til.

– Vi har Europas landets laveste arbeidsledig-het. Vi er fremdeles verdens beste land å bo i. Vi topper statistikken over de mest produktive og de mest innovative arbeiderne i verden. Det kom-mer ikke av selv, men er klare politiske priorite-ringer.

Behold gangsynet. Partisekretæren er opptatt av at velgerne må vinnes hver dag.

– Vi må hele tiden forbedre vår allerede gode politikk. Så er det viktig at vi beholder gangsynet. Vi er de største forsvarerne av flere fellesskaps-løsninger. Da må vi også alltid være de første som står opp for menneskene som rammes av sys-temfeil, fortsetter han, og trekker frem Trygve Brattelis tanker om at sosialdemokratiet ikke er en «isme».

– Velferdsstaten er primært et praktisk sys-tem, derfor bygger det også på et mangfold av ordninger. Målet er likevel det samme: Å sikre alle mennesker likeverd.

Johansen er også opptatt av å løfte blikket, forbi neste valgkamp.

– De beslutningene vi tar i dag, avgjør hvilket samfunn vi får om 20 år. Derfor har vi dratt i gang prosjektet «Herfra til 2029». Vi må ta debattene om fremtidens velferdssamfunn i dag, avslutter han, og oppfordrer alle til å bidra.

Med hjerte for partiet

Hva engasjerer deg? Midtøsten-konflikten Hva provoserer deg? Muhammar Gadaffi Viktigste kampsak: At folk skal ha en jobb og lønn å leve av Leser daglig: Aftenposten, BT, DN, VG, Dagbladet og KlassekampenSer på TV: Nyheter og fotballGod til: Å stå opp om morgenen Dårlig til: Å slappe avVille bli som 12-åring: Fotballproff Min favorittBok: Frihet av Jonathan Franzen Film: Forrest GumpNettside: Arbeiderpartiet.no Politiker: Willy Brandt

CV/Raymond Johansen ! Partisekretær i Arbeiderpartiet

siden 2009 ! Statssekretær i Utenriksdeparte-

mentet ! Generalsekretær i Flyktningerådet/

Flyktningehjelpen ! Avdelingsdirektør i NORAD ! Byråd (SV) i Oslo ! Utdannet rørlegger

12 raske12 raske

0 1- 2 0 1 1 ! S A MMEN 15

9. februar la Integreringsutvalget frem rapporten «Mangfold og muligheter» med en verdiforankret plattform og 99 tiltak til landsstyret. Rapporten har skapt stort engasjement i både parti og i det offentlige ordskiftet. – Vi er veldig fornøyde med den mottagelsen dokumentet har fått. Det var viktig for oss å skape debatt rundt et sentralt samfunnsspørsmål på våre ideologiske og poli-tiske premisser. Det mener jeg vi har klart, sier Støre.

Samfunnsfundament. – Jeg mener vi har skissert en rekke gode tiltak som vil bedre integreringen i Norge. Men kanskje det viktigste vi har gjort, er å skissere en ideologisk og politisk plattform hvor vi skal drive vårt integreringsarbeid ut fra.

Vår ambisjon er at Norge skal være verdens mest inkluderende samfunn, et vinnerlag i glo-baliseringens tidsalder. Vi ser på mangfold som en styrke. Men en forutsetning for å skape slikt vinnerlag er å tydeliggjøre bærebjelken i den sosialdemokratiske samfunnskontrakten – nem-lig at alle mennesker har plikter og rettigheter. Det å stille krav til mennesker, er å ha respekt for mennesker. Når samfunnet blir mer mangfoldig, må samfunnet være tydelig på fundamentet som har utviklet seg gjennom århundrer: Demokrati, rettsstat, universelle rettigheter, ytringsfrihet, likestilling og likeverd.

Trygghet for endring. Dette fundamentet skal gjelde for alle som velger å bo i Norge, og det setter rammene om fellesskapet. En slik tydelig-het vil fremme integrering. Innenfor disse ram-mene kan mangfoldet utvikle seg. Når vi er trygge på samfunnsfundamentet og spillere-glene, vil vi også være trygge på annerledeshet

og ha et godt grunnlag for å utvikle vår egen identitet. Da gjør vi mangfold til en styrke. Vår integreringspolitikk skriver seg inn i en historie der nasjonsbygging og frigjøring er gjennomgå-ende tema.

– Integrering skjer på alle samfunnets arenaer, derfor må vi ha en helhetlig tilnærming, og sette inn tiltak i skolen, på arbeidsplassen, i frivillig-heten og det sivile samfunn, sier Støre, som leg-ger til at det grunnleggende på alle arenaer er å kunne beherske norsk.

Norsk som nøkkel. – Å kunne norsk er en inn-gangsbillett til samfunnet. Derfor går god nor-skopplæring igjen som en rød tråd i hele doku-mentet. Utvalget presenterer en rekke store og små tiltak som sammen skal bidra til at flere lærer seg godt norsk, noe som er det viktigste verktøyet for å lykkes i det norske samfunnet.

Støre viser til at utvalget vil styrke norskopp-læringen i introduksjonsprogrammene, i skolen og i arbeidslivet.

– Det skal ikke bare være en rett å lære seg norsk, men også en plikt. Å begynne tidlig er vik-tig. Derfor vil vi innføre språkkartlegging ved fireårskontroll med pliktig språkstøtte om barnet behersker norsk dårlig. På skolen skal fellessprå-ket være norsk, og klassene skal legge til rette for dette.

– Enkelte har beskrevet forslaget til nytt inte-greringspolitisk program som «raust, men tøft». Det er jeg enig i. Vi skal være rause i et mangfol-dig Norge. Men vi skal stille krav til hverandre, avslutter Støre.

– Vi skal møte et mangfoldig Norge med trygghet og for-ankring og ved å stille krav og gi muligheter. Vi skal drive integrering for samhold, sier Jonas Gahr Støre, leder av Arbeiderpartiets integreringsutvalg. TEKST: Øyvind Wennesland FOTO: Mari Brenli

Mangfoldetsmuligheter

!"#$%&'()&$)

*+',$-./.01#/.$0.0,#$23&',/,24)(&4+*.#/

Dokument blir vedtatt på landsmøtet.

16 S A MMEN ! 0 1- 2 0 1 1

Arbeidarpartiet har lova sjuke-heimsplass eller heildøgns omsorg til alle som treng det som den viktigaste oppgåva for kommunane dei neste åra. Kommunen har òg store opp-gåver knytt til innbyggjarane sin oppvekst, arbeidsplassar og næringsutvikling. Alle tre områda er sentrale i Arbeidarpartiet sin kommunalpolitiske plattform.

Eldre. Arbeidarpartiet vil at alle skal ha ein trygg og aktiv alderdom, men framleis er det mange eldre som ikkje får den omsorga dei treng.

– Derfor er dette vår aller viktigaste oppgåve, seier Ingalill Olsen, partiet si kommunalpolitiske talskvinne. Ho har møtt mange av Arbeidarpar-tiet sine ordførarkandidatar og melder om stort fokus på å byggje ut eldreomsorga.

– For meg er det heilt tydelig at dei kommu-nane som får ein ordførar frå Arbeidarpartiet etter kommunevalet i haust, får ein ordførar som vil

vere oppteken av eldreomsorg, legg ho til. Olsen trekkjer særleg fram behovet for å

rekruttere nok fagfolk. – Derfor er det bra at delen tilsette med helse-

og sosialfagleg utdanning i kommunane aukar, understrekar ho.

Oppvekst. Plattforma inneheld òg klare ambi-sjonar om skule og oppvekst.

– Vi har vore opptekne av å tenkje heilskap. Vi lever av kvarandre sin kunnskap og kvarandre sitt arbeid, som er den viktigaste formuen lan-det har, held ho fram, og understrekar at bar-nehagane må ha eit godt pedagogisk innhald. Fellesskulen skal ha fokus på kvalitet og kunn-skap.

– Vi må ha ei undervisning som er betre til-passa den enkelte eleven for å gjere ungdoms-trinnet meir spennande. Og vi må syte for at fleire gjennomfører vidaregåande skule, held ho fram.

– Sjå på ungane på første skuledag, så enormt nysgjerrige og med stor læringsvilje. Den hald-ninga til kunnskap og læring må vi halde fast på lengst mogleg, legg Olsen til.

Arbeid. Arbeidarpartiet er oppteken av å leggje til rette for eit framtidsretta næringsliv i heile landet. Olsen er særleg oppteken av fleire lær-lingeplassar og at Noreg er leiande og nyska-pande innanfor fleire sektorar.

– Energi, maritim og marin sektor, reiseliv og

miljø er nokre av desse, seier ho. Med Arbeidar-partiet i regjering har vi fått 300 000 fleire arbeidsplassar. – To av tre har kome i privat sek-tor. Arbeidarpartiet er partiet for verdiskaping, legg ho til, og takkar for alle innspel i samband med plattformarbeidet. – Eg håper mange vil finne igjen sine idear og framlegg i plattforma.

Ei hand å holde i– Det er eit breitt og tydeleg engasjement i partiet for å prioritere dei eldre, seier Ingalill Olsen, som har leia arbeidet med kommunalpolitisk plattform. TEKST: Stian Simensen

!"##$%&'("')*)+,-

('&**."/#

« Eg håper mange finn igjen sine idear og framlegg i plattforma»

Plattformen blir vedtatt på landsmøtet.

0 1- 2 0 1 1 ! S A MMEN 17

Gårsdagens slagord er like aktuelt når vi snakker om fremtidens helsevesen. – Tilbudet ditt skal ikke avgjøres av størrelsen på lommeboken eller hvor du bor. God og riktig behandling, på rett sted og til rett tid, er essensielt, fortsetter Strøm-Erichsen i sin innledning på fylkesårsmøtet i Hordaland.

Blå fallitterklæringer. Vår kamp er ikke bare å bekjempe sykdom, men også å vinne over høy-residens forslag, som reduserer kvaliteten på helsetjenestene.

– Et eksempel er at terskelen for å mosjonere må være lavest mulig. Å bruke kommunale idrettsanlegg skal være gratis, men i Bergen vil byrådet ta betalt for voksne, Vi er imot, nettopp fordi terskelen til tre-ning skal være lav, legger Strøm-Erichsen til.

FrPs resept er imidlertid å likestille private og offentlige tilbydere, som de mener fører til kortere ventelister. – Sørgelige eksempler på det motsatte finner vi i Danmark, fortsetter hun, og understre-ker at man der etter flere år med offentlige milliardinves-teringer i privat helseindustri ikke har fått noe kortere ven-tetid på operasjoner. – Arbei-derpartiet vil bruke mer res-surser på å holde folk friske, slik at vi også i framtida får nok til de som blir syke, understreker hun.

Nærhet og forebygging. Et fremtidsrettet hel-sevesen utfordrer dagens sykehusstruktur. – Vi må desentralisere de vanligste sykehustilbu-dene og samle tilbud som krever spisskompe-tanse, fortsetter Strøm-Erichsen.

Fremtidens helsevesen må også løse frem-tidens helseutfordringer, og sykdomsbildet endrer seg.

– Utviklingen går mot flere tilfeller av kroniske sykdommer, som kols, diabetes, kreft og psykiske

lidelser. Samtidig lever flere lenger, og det er bra, men det betyr også at flere trenger mer hjelp, legger hun til.

I 2040 vil for eksempel dobbelt så mange ha demens som i dag.

– Derfor er forebygging så viktig, og her kom-mer samhandlingsreformen inn, som skal skape et helsevesen som henger bedre samme, avslut-ter Strøm-Erichsen.

Fremtidens helsevesen – Vi vil gjøre et av verdens beste helsevesen enda bedre, også for de tiårene vi har foran oss, sier helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.TEKST: Morten Ellingsen

« Flere lever lenger, og det er bra, men det betyr også at flere trenger mer hjelp»

Postens frimerker er laget av kunst-neren Sverre Mor-ken og viser utvik-lingen i den norske offentlige helse-tjenesten.

18 S A MMEN ! 0 1- 2 0 1 1

AR

BEID

gir

V ELFE R D

1. mai 2011

Samarbeidskomiteen mellom LO og Arbeiderpartiet

På www.1mai.no kan du lese alt om årets 1.mai-markering

“Arbeid gir velferd”, !nne eller dele ditt 1.mai-arrangement og

bestille 1.mai-merker og materiell.

www.1mai.no!"#"$%&'(#%)*'+%,-../"00+'

RAYMOND JOHANSENBLE FØDT I 1961.13 ÅR TIDLIGERE KOMPALESTINSKE KAMILA TIL EN FLYKTNINGLEIR I LIBANON.HUN BOR DER FREMDELES.I dag er Kamila både mor og bestemor. Nå kjemper hennes barn og barnebarn for sinerettigheter, slik Kamila har gjort hele sitt liv. Vis solidaritet med de palestinske fl yktningene.Ditt bidrag er viktig i deres kamp for rettferdighet. Folk forandrer verden!

Fot

o: W

erner

Ande

rson

GIVERKONTO 9001 08 76000GIVERTELEFON 820 43 088 (100 KR.)

STØTT 1. MAIAKSJONEN!

FOLK FORANDRER VERDEN!

- Vi må aldri bli likegyldige, sier Mo, og oppfordrer alle til å engasjere seg enda litt mer i verden vi lever i. TEKST: Marte Ingul

FOTO: Magnar Kirkenes/Scanpix

Hamar-gutten Mo fra Mogadishu sang seg inn i de tusen hjem i tv-programmet X Factor. Tåre-våt forlot han scenen da han ikke kom til finalen, men han har reist seg fra tøffere tider. Krig stjal faren og Mo ble asylbarn. I dag er han engasjert AUFer, og i april står han på scenen igjen, under Arbeiderpartiets landsmøte.

Brått voksen. Lyskasterne har sluknet og livet er normalisert, enn så lenge.

– Det er godt å være hjemme, treffe vennene mine og gå på skolen igjen, forteller Mo. Han er glad for at ingen behandler ham annerledes etter TV-programmet.

– Jeg har jo vært den samme personen hele tiden, og alltid vært den Mo jeg er nå, både på TV og på skolen, legger han til.

Men livet hans har ikke alltid vært like har-

monisk. I 1994 ble faren drept i borgerkrig. I 1999 flyktet moren med Mo til Norge, og han ble det barnet som har bodd her lengst i asyl-mottak. Daværende kommunalminister Erna Solberg nektet å bøye av for press fra blant annet daværende Hamar-biskop Rosemarie Köhn og vår justispolitiske talsmann Knut Stor-berget.

– Fem år og tre måneder tok det. Tiden var vanskelig, men jeg har også mange gode minner. Store deler av barndommen på asylmottak har formet meg til den jeg er i dag. Og musikken har alltid vært med meg. Jeg begynte tidlig å høre på James Brown, Prince og Elvis, forteller Mo, som alltid visste han ville bli artist, for å nå ut til folk. Han ble imidlertid brått voksen.

– Mamma og jeg var jo alene, så jeg ble raskt mannen i huset, kan du si.

Men 4. oktober 2004 ga Solberg etter og snudde.– Det var den beste dagen i mitt liv. Jeg gråt

av glede og feiret med mamma og mine nær-meste kamerater.

Likestilling og rettferdighet. Mo skulle ønske enda flere engasjerte seg.

– Vi må hjelpe mennesker som ikke har det bra, og kommer fra land med krig og elendighet. Nå må vi for eksempel bry oss ekstra om dem i Japan og Libya, legger han til, og tror han garan-tert ville vært politisk aktiv selv uten sin sterke historie.

– Jeg ble med i AUF da jeg var 14 år. Det ble tidlig klart for meg at Arbeiderpartiet liksom er det eneste partiet som er så klar på at alle skal få de samme mulighetene uansett hvem du er og hvor du er fra, fortsetter han.

Mo(t) alle odds

20 S A MMEN ! 0 1- 2 0 1 1

Stort og smått. Nytt og gammelt. Nasjonalt og internasjonalt. 657 for-slag har funnet veien fra partiorgani-sasjonen til landsmøtet. Her er noen av forslagene som står på agendaen.

TEKST: Øyvind Grøslie Wennesland

De politiske og organisatoriske forslagene er delt inn i fem hefter. Mange handler om helse og omsorg, samferdsel og utdanning, som er viktige politikkområder for Arbeider-partiet.

Helse. Helseforslagene handler om alt fra hvordan sykehusene skal organiseres til tannhelse og sykehjem. Flere av forslagene speiler samfunnsdebatten, og mye tyder på en bred debatt om helsepolitikken på lands-møtet.

Samferdsel. Samferdselspolitikk er viktig i hele Norge. Mange av prioriteringene for bevilgningene ligger allerede i Nasjonal transportplan, men debatten blir nok bred, fra asfaltering til mer miljøvennlig trans-portsektor.

Utdanning. Hvordan skal skolen være? Her blir det skoledebatt om hele utdanningsløpet; fra grunnskolen, via SFO til høyere utdanning, med tema som gym, helsetjenesten, lærer-tetthet og studentboliger.

Pelsdyr. Etter mange sterke medieoppslag foreslår flere å forby pelsdyrnæringen, eller kutte pengestøtten. Forrige landsmøte ved-tok et kompromiss der næringen skulle få tid til å rydde opp. Dyrevernere står på sitt

mens næringen kjemper for tilværelsen, så her blir det nok omkamp. Hva mener du?

Felles valgdag. Er du lei av å stemme annen-hvert år? Flere foreslår en felles valgdag for stortingsvalg, sametingsvalg og kommune- og fylkestingsvalg. Forslaget har vært oppe mange ganger før. Forslagsstillerne mener det vil øke valgdeltagelsen. Hva mener du?

Navneendring. Mange mener det er vanske-lig å kjenne igjen stemmeseddelen når det

står Det norske Arbeiderparti og ikke Arbeiderpartiet. Partiet vårt har skiftet navn før, under mer dramatiske omstendigheter ved splittelsen på 1920-tallet. I år er det ingen slik dramatikk, men spørsmålet er hva vi skal hete, eller hva som skal stå på stem-meseddelen?

Internasjonalt. Solidariteten kommer ofte frem på en god måte i vårt internasjonale engasjement. Verden opplever store forand-ringer i disse dager. Hva skal vi mene om utviklingen i den globale økonomien og i mange av de arabiske landene?

Heltid/deltid. Et Ap-utvalg ledet av Rigmor Aasrud foreslår konkrete lovendringer for å styrke deltidsansattes rett til heltidsstil-linger. Utvalget peker på ulike virkemidler og prosjekter som reduserer andelen deltids-ansatte. Videre understreker utvalget vik-tigheten av at partene i arbeidslivet trapper opp innsatsen mot ufrivillig deltid. Utvalget mener også at dersom vi skal nå våre mål om et mer inkluderende arbeidsliv må det også tilrettelegges for de som ønsker å jobbe deltid. Hva mener du?

Det var broren til en kamerat som fikk han på tanken om å bli med i AUF.

– Dessuten er mamma medlem i Arbeider-partiet, legger han til.

I sommer dro han også til Utøya for aller før-ste gang.

– Det var en skikkelig positiv greie der du møter fine folk fra alle fylkene. Man bor i telt og blir veldig godt kjent, også blir man både smar-tere og får flere venner, sier Mo.

På Utøya møtte han også statsminister Jens Stoltenberg.

– Han var en skikkelig grei fyr, men han hus-ker nok ikke meg, avslutter han.

Mo får snart en ny sjanse til å gjøre inntrykk på Stoltenberg når han står på scenen under Arbeiderpartiets landsmøte i april, mot alle odds.

Mo(t) alle oddsMohamed «Mo» Abdi Farah er opprinnelig fra Somalia. I 1994 ble faren hans drept i den soma-liske borgerkrigen som fremdeles pågår. I 1999 betalte moren Kaltun nesten 30 000 kroner for å bli smuglet ut av landet med sin sønn. I Norge ble veien til oppholdstillatelse lang og hard. Den lille familien endte på Ormseter asylmottak på Hamar. Der ble Mo barnet som har bodd lengst i asylmottak i Norge – fem år og tre måneder. Daværende kommunalminister Erna Solberg nektet å bøye av for press fra blant annet davæ-rende Hamar-biskop Rosemarie Köhn og Ap’s justispolitiske talsmann Knut Storberget. Men i 2004 ble Solberg tvunget til å snu. Etter denne saken kjempet blant andre Arbeiderpartiet igjennom en lovendring der barns oppholdstid i Norge må tas i betraktning når oppholdsrett-spørsmål avgjøres.

MOHAMED «MO» ABDI FARAH

På agendaen

Les alle forslagene og delta i debatten under landsmøtet på LM.mittAp.no

0 1- 2 0 1 1 ! S A MMEN 21

Partileder Jens Stoltenberg er lan-dets mest populære politiker på sosiale medier. Kanskje han tar med seg nettopp ditt innspill fra lands-møtet.

Med rundt 100 000 følgere på Facebook og 45 000 følgere på Twitter, er statsministeren både en ivrig bruker av sosiale medier og en svært populær politiker på nett. Han er spe-sielt opptatt av å få innspill både fra medlem-mer og andre som er interessert i politikk.

Ubegrenset taletid. I sin oppsummering etter landsmøtet i 2009 sa Jens Stoltenberg at Arbeiderpartiet må ta de sosiale mediene mer og mer på alvor.

– Gå inn på Facebook, gå inn på Twitter og delta i debattene med ubegrenset taletid, la han til. Under årets landsmøte kan du følge direktesendingen fra Stoltenbergs side på Facebook, der du også kan kommunisere direkte med statsministeren.

– Jeg synes noe av det beste med de sosiale mediene er at de gjør det enklere for meg å komme i kontakt både med partiets medlemmer og velgerne våre, forteller han, og håper så mange som mulig vil følge de spennende debattene på nett.

– Over 2,5 millioner nordmenn er på Face-book, og styrken er at vi kan snakke direkte sammen, avslutter Stoltenberg.

På lm.mittap.no kan du … @ Se alt som skjer på landsmøtet live @ Se bakomfilmer og eksklusive

reportasjer @ Se de viktigste innleggene i etterkant @ Se siste nytt og bilder @ Kommentere med din Facebook-profil @ Bruke hashtaggen

#aplm på Twitter@ Følger debatten og kom-

menterer via Coveritlive

Skal du ikke på landsmøtet? Følg sendingen direkte og del-ta via din egen datamaskin. TEKST: Adrian Nøttestad

Fra 7. til 10. april kan du følge Arbeiderpartiets landsmøte fra din egen stue. Det er nemlig ikke kun de 300 delegatene som kan delta i spen-nende debatter om ny politikk for Arbeiderpar-tiet og for landet. Vi ønsker å høre dine syns-punkter og innspill i debattene som foregår. Kanskje vil også noen av delegatene bli overbe-vist av dine argumenter før de avgir sine stemmer på landsmøtets siste dag.

Nye medier nytter. Landsmøtet i 2009 var det største i partiets historie med tanke på antall

deltakere. I tillegg til delegatene, mediefolk og gjester deltok også tusenvis via internett.

– Det kom inn over 4000 kommentarer fra de mange som fulgte møtet direkte på arbeider-partiet.no og nettsiden landsmote.mittap.no, forteller partisekretær Raymond Johansen, og sier at det nå blir enda enklere å kommentere det som skjer.

– Arbeiderpartiets landsmøter er reelle poli-tiske verksteder, derfor har vi alltid som mål å la enda flere få ta del i de debattene som foregår på landsmøtet, legger han til.

Johansen håper Arbeiderpartiets nesten 50 000 medlemmer vil benytte sjansen til å følge landsmøtet direkte på nett, og ikke minst komme med tilbakemeldinger og innspill underveis.

Se og kommenter. På Arbeiderpartiets lands-møteside landsmote.mittap.no kan du se møtet direkte, få med deg de siste nyhetssakene, og

Landsmøte – Vi snakkes under landsmøtet

ØYEBLIKK: Her er noen av bil-dene fra landsmøtet i 2009. Vi fotograferer de beste øyeblikkene på årets lands-møte, og du kan se dem på Flickr.com/Arbeiderpartiet

22 S A MMEN ! 0 1- 2 0 1 1

!"##$%&'(&)$&*%+,%*"-+%-&.)*&"--/0*$&*%$$&$"1&/2*%1'*%3%-+%*&/2*&#%14#$%-'"+&-5*"-+#'*"4%-'%6&($4"'%$&3)33)3%*7%-&/*)&8&$"1&9:&(;%*&2+&<=++%$&>?&>::&-=%&.%1$"'#&<)*-%.)+%31)##%*&#"'%-&@::AB

!"#!!!"#$%%&'()"*&#$%&#'(#)*+,-.)*)*#'*+#

/0)#"#10..%#$0).*#/%$.%2#0+#

%)+(1*&.%-30&-1*4',&+*)#.,4#5)($#,#

6%4+$%17*&#89::;#<(#6*4+*)#-*46#01#'(#6,4#10..%#

=>,--.*#'(#%.?21*4',&+*)#7"#*270-.#*44*)#-1-;#

>+,./*%+%#(+,#&,#9+/#?+%+#@A.//*+#(6#)*BC1+9(.-,+%#

7"+!!!"#$%%&'()"*&

2.0selvfølgelig også delta selv. Du kan kommen-tere møtet direkte med din Facebook-bruker, via Twitter med stikkordet #aplm, eller på selve siden via kommentarfeltet.

– De som bidrar med meninger og innspill på nettet vil bli lagt merke til, både blant delegater og andre i landsmøtesalen, sier kommunikasjons-sjef Pia Gulbrandsen.

Sammen med sin nettredaksjon ser hun frem til spennende samtaler med deltagerne som ikke sitter i salen, men følger møtet via internett.

– I tillegg vil redaksjonen legge ut hundrevis av gode bilder på Flickr.com/Arbeiderpartiet og publisere eksklusive videosnutter og "behind the scenes"-videoer på Youtube.com/Arbeiderpar-tiet..

Gulbrandsen lover dermed at alle som ikke kan delta på landets viktigste politiske verksted skal få følelsen av å være til stede likevel.

BIDRA: På LM.mittap.no er vi først med det siste og håper du vil følge sendingen og bidra i debatten.

0 1- 2 0 1 1 ! S A MMEN 23

DEBATTMed Sammen prøver vi nå å bygge bedre bro mellom internett og medlemsbladet. Har du noe på hjertet som du ønsker å få trykket her eller har andre innspill? Send e-post til sammen@dna.no. Du kan også lese medlemsbladet og kommentere artiklene på sammen.mittarbeiderparti.no.

Politisk makt er for mange blitt et negativt ladet begrep. Men hva er alternativet?

Makt er noe du får. Du kan ikke ta makt. I Norge fordeles det mye makt hver dag. Engasjerer du deg i disse maktendringene? Det bør du. For du er en av dem som gir makt. Passivt eller aktivt. Fra mitt synspunkt er det illevarslende at mange ikke engasjerer seg i de største forflyt-ningene av makt i vårt samfunn. Det er imidlertid ikke alltid enkelt å se for seg hvor makten flyttes til. I «Marie-Amelie saken» sa demon-stranter, nettverket rundt henne og media at politisk ledelse måtte «ta tilbake litt av makten de har delegert bort» (DN 14.1.11). Men hvem hadde fått makt om en hadde gjort om vedtaket? Til demonstrantene, og Amelie sitt sterke nettverk. Ikke til politikerne. For makten til å sette grensene for hvem som skal få bli i landet har Stortinget, og de hadde avgjort at i slike situasjoner får en

ikke lov til å bli i landet. Forvaltningen skulle gjennomføre det.

Videre kan vi spørre hvem vi gir makten til, om vi privatiserer sen-trale deler av samfunnets oppgaver? Med kun private skoler og private sykehus i Norge, ville du og jeg som forbrukere kunne bestemme om tilbudet skulle bestå. Ingen politiske nedleggelser. Er det nok kunder til et sykehus, vil noen sannsynligvis opprette et. Makten er med andre ord direkte hos oss som brukere. Problemet med argumentasjonen

er at hvis dette skal fungere fullt ut, må det være et helt fritt marked. Ingen statlige overføringer. For i det tilfellet private sykehus får overført penger fra meg og deg, via skatten, blir det politisk prioritert hvilke syke-hus som består og ikke. Det interes-sante spørsmålet er da om en privat aktør ville etablert et sykehus der distriktssykehusene ligger i dag? For å stille spørsmålet på en annen måte. Hvorfor er det ikke McDonald’s restauranter i små kommuner? Har du som forbruker mer makt i et slikt system?

En siste betraktning bør være hvil-ken motivasjon de vi gir makt til har. For eksempel ser vi at de siste ti årene skal de to største entrepre-nørene i asfaltbransjen ha samar-beidet i Midt-Norge. De delte mar-kedet mellom seg, og ble enige om hvilke priser de skulle gi i anbuds-konkurransene. Vi som samfunn ble lurt for millioner av kroner. Vi gav dem makt og mulighet, og den brukte de for å nå sitt eget formål: Mest mulig penger til seg selv. Det er mange områder hvor det vil fungere bra med et fritt marked. For eksempel i for-hold til salg og kjøp av forbruksvarer, men for å løse sentrale samfunns-oppgaver, bør allikevel makten forbli hos oss selv, gjennom det politiske system. Den viktigste egenskapen med politisk makt, er at du kan gi politikerne fornyet makt, eller ikke. Allerede i september. Da kan folk til og med velge noen som ønsker å flytte makten bort fra kommunesty-rer, og inn til styrerom i konserner og AS. Med andre ord: Den politiske makten er på valgdagene i alles hen-der igjen. Sånt sett burde politisk makt være et positivt ladet begrep.

Kommenter på rogaland.arbeiderparti.no

Ta litt makt og la den vandre

Demokratisk fremtid etter revolusjonen?

Vi ser et sunt folkeopprør i regionen, men blir fremtiden demokratisk i disse landene?

Revolusjon er startet. Sterke bilder ruller over skjermen fra land etter land. Tunisia, Egypt, Marokko, Yemen og Bahrain. Sist ute så langt, er Libya. I hele regionen ser vi folk som ikke lenger finner seg i å nektes

demokratiske rettigheter. Fortvilte arbeidsledige som går ut i gatene og protester mot et samfunn der eliten får mer og mer, mens vanlige folk får mindre og mindre. Opprøret rommer sinne over høye matpriser og manglende frihet. Vi ser et sunt folkeopprør Norge skal støtte opp om. Akkurat nå gir vi penger til utde-ling av nødhjelp i flere av landene. Norge har siden 2005 brukt mye tid på å bedre kontakten med det jeg kan kalle moderate land og krefter i regionen og i verden. Det tjener Norges interesser, og det arbeidet

er viktig i en verden som endrer seg, raskt og fundamentalt.

Sterke ord brukes. Historisk, revo-lusjon og en seier for demokratiet er uttrykk som tas i bruk når beve-gelsene i regionen omtales. Samti-dig er det for enkelt å si at valget nå står mellom diktatur og demokrati. Store deler av Midtøsten og Nord-Afrika har rett og slett ingen demo-kratisk tradisjon. Den må bygges stein for stein. Hvor lenge overgan-gen til nye tider varer, kan ingen av oss vite. Ei heller hva som kommer

i etterkant. Det vi vet er at arbeids-ledighet og høye matvarepriser ikke ble med i Mubaraks helikopter. 40 prosent av Egypts befolkning lever på under 2 dollar per dag. En formi-dabel utfordring for et land. I Libya er situasjonen svært krevende og Gadaffi står frem som en desperat despot som begår store overgrep mot sin egen befolkning. Hva de politiske alternativene står for, er også vanskelig å se. Der hvor Norge kan spille en rolle, stiller vi opp.

Kommenter på internasjonalt.mittap.no

Simon Næsse, Karmøy kommunestyre @naesse

Laila Gustavsen, Utenriks- og forsvarskomiteen @lailagustavsen

MAKT: Politisk makt bør bli et mer positivt ladet begrep.

FOTO

: KLA

US

RØD

AHL

24 S A MMEN ! 0 1- 2 0 1 1

Bare halvparten av alle eleve-ne som går på videregående i dag velger yrkesfag, men disse fagene tar ikke halve plassen i skoledebatten.

Vi må handle nå og gi framtidas arbeidskraft den statusen og opp-læringa de fortjener. I 2025 vil arbeidslivet kun ha behov for 3,5 prosent ufaglært arbeidskraft. Yrkesfaglig utdanning er framtida, og det er helt avgjørende at vi inn-retter skolen på en måte som gjør at flest mulig fullfører med best mulig kompetanse. Samtidig er fra-fallet i videregående opplæring størst på yrkesfag. Det krever en reell satsing på yrkesfaga. AUF har seks krav til Arbeiderpartiet og regjeringa for en bedre og mer fram-tidsretta yrkesfagopplæring:

Først og fremst må vi ha mer prak-sisretta teori. Krav om yrkesretting av fellesfagene i fag- og yrkesopp-læringa må gjeninnføres. AUF vil ikke ha mindre teori på yrkesfag. Det ville i realiteten vært å utdanne ungdom til et arbeidsliv som ikke lenger fin-nes. Vi vil ha smartere tilnærming til teori. I dagens samfunn er språk-kunnskaper, matte, omstillingskom-petanse og problemløsing viktig, uansett om man er bilmekaniker eller revisor. Det vil det også være i framtida. Globaliseringa stiller nye krav til norsk arbeidskraft, og da må vi ha nok og smart nok innrettet teori på yrkesfag.

For det andre trenger vi læreplass til alle. Mangel på læreplass dreper motivasjonen og er en direkte årsak til frafall. AUF vil lovfeste retten til læreplass, vi vil sette strenge krav til at kommuner og offentlige virk-somheter tar inn lærlinger og at det ved anbud settes krav om at bedrif-tene må være godkjent lærebedrift. Det var mange motforestillinger mot å lovfeste retten til videregående opplæring i 1994. De samme argu-

mentene brukes mot lovfesting av retten til læreplass. Også denne gangen er jeg overbevist om at vi gjør motforestillingene til skamme.

For det tredje må vi ha mer fleksible løp for å fullføre den videregående opplæringa. Vi må gjøre 2+2-model-len mer fleksibel slik at elever som har behov for et alternativt opplegg kan begynne fag- og yrkesopplæring direkte i bedrift. Vi bør også fjerne aldersbestemmelsene for å ta vide-regående opplæring. Som et ledd i å gjøre skolehverdagen mer yrkes-retta bør vi legge til rette for at per-soner i arbeidslivet kan undervise i relevante fag på skolen og innføre mentorordning der ressurspersoner fra arbeidslivet følger opp elever og lærlinger med spesielle behov. Det kan gi en helt annen nærhet, inspi-rasjon og innsikt i mulighetene i arbeidslivet.

Oppdatert utstyr er viktig for en moderne yrkesfagutdanning. AUF

ønsker å innføre en låneordning for fylkeskommunene tilsvarende utlånsordningen for skolebygg slik at det blir økonomisk mulig å opp-datere dyrt utstyr, verktøy osv på yrkesfaglinjene. Vi ønsker også en økning i satsene for utstyrsstipend i videregående skole, slik at visjonen om en gratis skole blir reell.

Behovene for kvalifisert arbeids-kraft vil eksplodere i årene framover. Det betyr at vi må bygge ned skil-lelinjene mellom teoretiske og prak-tiske fag. Ungdom velger ikke lenger utdanning med tanke på hva de skal jobbe med resten av livet. Derfor er det viktig å holde flest mulig dører åpne lengst mulig, og tilrettelegge for at en kan utvide horisonten og velge nye fagområder senere i livet. Derfor mener vi at ungdom med fag- eller svennebrev skal få rett til å gjennomføre allmennfaglig påbyg-ging dersom de ønsker det. To offentlige utvalg har foreslått at alle som har fullført videregående opp-

læring bør regnes som generelt studieforberedte. AUF støtter denne tanken.

Det går klare politiske skillelinjer mellom regjeringa og høyresida når det gjelder yrkesfagopplæringa. Under dekke av «å la yrkesfag være yrkesfag» vil Høyre ha mindre tid til teori på yrkesfaga. Fin retorikk, dår-lig politikk. Globaliseringa angår ikke bare elever som tar studiespesiali-sering. Norsk ungdom trenger språk, matte og samfunnskunnskap uan-sett om de skal reparere bil eller bli lærer. Å fjerne teori er å gjøre yrkes-fagelever en bjørnetjeneste! Den skolen vi tilbyr ungdom i dag viser hvordan framtidas samfunn skal se ut. Det er på tide med et sta-tusløft for yrkesfagelevene. Da tren-ger vi en ny og offensiv satsing på kvaliteten i utdanninga! Tar Arbei-derpartiet utfordringa? Det handler tross alt om Norges framtid.

Kommenter på utdanning.mittap.no

Seks krav fra AUF: Yrkesfag er Norges framtidEskil Pedersen, AUF-leder @eskilpedersen

UTFORDRER: AUF utfordrer Arbeiderpartiet på å bli enda flinkere til å heve statusen til fremtidens arbeidskraft

FOTO

: COL

OUR

BOX

0 1- 2 0 1 1 ! S A MMEN 25

GRASROTPARTIET

Lillehovde knuste Mieto

Stortingsrepresentant Thor Lillehovde slo legendariske Juha Mieto under i det nordis-ke parlamentsmesterskapet på ski.

Kjære leser Med Sammen ønsker vi å inspirere, enga-sjere og oppdatere deg. For å kunne gjøre en enda bedre jobb har vi lagt om til nytt format og design. Med nye Sammen håper vi å lage et mer moderne magasin for deg.

Vi jobber kontinuerlig for å bli bedre til å presentere innholdet og konsekvensene av politikken som vi sammen utvikler og vedtar. Samtidig ønsker vi at terskelen for å bidra til magasinet blir lavere. Med slagordet «Alle skal med» er leservennligheten også priori-tert høyere. Arbeiderpartiet skal alltid være der folk er. Flere og flere bruker mer tid på internett. Vi jobber derfor hele tiden for at broen mellom Arbeiderpartiet på internett og medlemsmagasinet blir enda bedre.

Du kan lese e-utgaven av magasinet på sammen.mittap.no. Der kan du også disku-tere innholdet med bidragsyterne og andre medlemmer. Vi er alltid på jakt etter gode historier og bilder fra hele partiorganisasjo-nen. Du kan bidra med tekst, bilder og tips. Send e-post til sammen@dna.no. Neste utgave kommer i juni. Håper å høre fra deg,

Marte Ingul, redaktør

VINNERKRUKKEN: Hjartdal Arbeiderparti forteller om metoden bak vervesuksessen.

Hjartdal Arbeiderparti har for andre år på rad vist at de er best

på verving. Metoden er enkel.

Da Hjartdal Arbeiderparti så behovet for nyre-kruttering, valgte de den enkleste løsningen. De begynte å invitere folk inn i partiet. Det har gitt resultater. Ved utgangen av 2010 hadde Hjartdal Arbeiderparti 98 betalende medlemmer mot 46 året før. Dette er en økning på hele 113 prosent. Hjartdal var også beste vervekommune i 2009. Da økte de med 53 prosent. Dette betyr at 6 pro-sent av alle Hjartdals 1600 innbyggere er med-

lemmer i Arbeiderpartiet. Telemark er det fylkes-partiet som har økt mest i 2010. Fylkespartiet har virkelig tatt vervearbeidet på alvor, og opp-nådde en pen vekst i et år hvor flertallet av fyl-kespartiene ble stående med en liten nedgang fra året før. Med sine 2481 medlemmer har Tele-mark oppnådd en økning på over 3 prosent. Sør-Trøndelag er nummer to på lista med en vekst på en halv prosent.

Hjartdal best igjen

Navn Vervede medlemmer

Navn Vervede medlemmer

Navn Vervede medlemmer

Navn Vervede medlemmer

Navn Vervede medlemmer

Kommunepartiledere

Ordførere

Stortingsrepresentanter

Regjeringsapparat

Fylkespartiledere

Erik S. Winther 14 Ringebu, OpplandBjarne Birketvedt 06 Lindesnes, Vest-Agder

Gunda Johansen 02 Balsfjord, TromsIvan Haugland 02 Leirfjord, Nordland

Arne L. Haugen 02 Sør-TrøndelagJan Bøhler 02 Oslo

Lisbeth Berg-Hansen 01 NordlandMina Gerhardsen 01 Oslo

Inger Løite 03 Aust-AgderJan Bøhler 02 Oslo

Vervetoppen

Vårt viktigste verksted

Landsmøte 2011:

SammenMagasinet Arbeiderpartiet.no Nr. 1 - april 2011

26 S A MMEN ! 0 1- 2 0 1 1

Håvards replikkHÅVARD FOSSBAKKEN er valgkampsjef i Arbeiderpartiet

Vi skal trene litt til før det virkelig braker løs, men nå er vi kampklare for valgkamp.

Kandidatene er valgt og skoleringen er nes-ten gjennomført, både for kandidater og med-lemmene som skal ut og drive grasrotvalg-kamp. Det går gjetord om Arbeiderpartiets valgkampmaskineri. Det er fryktet og beun-dret. Men dette maskineriet er jo egentlig bare summen av oss, det! Maskineriet er deg og meg, mora mi og alle de andre 50 000 med-lemmene i Arbeiderpartiet.

Det er alle oss som møtes til husbesøksaksjon etter jobben. Alle oss som gjør klar rosene før aksjonen. Alle oss som står på stand og snak-

ker med folk. Alle oss som står oppført på valgliste i kommuner og fylker. Alle oss som skriver blogginnlegg, og deltar på sosiale medier. Alle oss som minner våre venner og bekjente på at det er viktig å stemme. Alle oss som koker og serverer kaffe med løpesedler på morgenaksjoner. Alle oss som skriver leser-innlegg i lokalavisa. Alle oss som hjelper til med de praktiske tingene som gjør valgkam-pen mulig. Det er alle oss som går med rose-merket på jakka og som er partiambassadø-rer i hverdagen. Vi er grasrotpartiet, og det er vi som nå står klare til å vinne valgkampen.

Grasrot på nett. For å gjøre ditt valgkamp-arbeid enklere og mer oversiktlig har vi laget nettsiden grasrotpartiet.no. Der finner du en

skattekiste med alle de viktigste dokumen-tene, blant annet lenker til våre løpesedler, tips til medieutspill, debatteknikker og knapp for å registrere flere frivillige. På nettsiden kan du også følge valgbloggen vår, der vi deler tanker om strategi, planer og ideer. Husk at du må være innlogget på mittAp.no med bekreftet medlemskap for å få tilgang, som bare tar noen minutter å registrere. Da får du også tilgang til faktabasen.no som gir deg oppdatert fakta om våre politiske saker. Disse nettsidene er laget ene og alene for at valg-kampen der du bor skal bli best mulig. Grip muligheten for ditt partilag i dag og klikk deg inn, for det er sammen vi er best, og motstan-deren frykter oss mest, og da vinner vi valg!

Grasrotbevegelsen er klar!

!"#$%&'$"'($")%*+%,$-#%"./'0)1%'2%,$-))%3"$4"30#53.3"(1%)-4%67889*+%"&0"3/"4:;$("00"#<#'%96=>?7

0 1- 2 0 1 1 ! S A MMEN 27

BY & LAND

Årets første politiske pubquiz på Mono arrangert av studieutvalget i Oslo Arbeiderparti.

Mani Hussaini var en av dem som delte ut roser for Arbeiderpartiet i anledning eldre-dagen i Akershus.

Partisekretær Raymond Johansen er imponert over Bjørn Robert Nordli som fri-villig ringer inn over 100 kontingenter i året.

Sjefredaktør Kim Riseth i Namdalsavisa snakket om sine forventninger til Arbeiderpartiet i høstens valgkamp.

Ordførerkandidat Cecilie Bjelland, fylkesordfører Tom Tvedt og næringsminister Trond Giske i for-bindelse med lanseringen av prosjektet «Nærings-løftet i Vest».

Her er noen av deltagerne på Arbeider-partiets samepolitiske konferanse i Tromsø, der det samepolitiske valgpro-grammet ble vedtatt.

28 S A MMEN ! 0 1- 2 0 1 1

INTERNASJONALEN

– Hva brenner du for? – Bare fantasien setter grenser for internasjonale aktiviteter i

fylkeslagene, sier Svein Roald Hansen (61) som leder Arbeider-

partiets internasjonale utvalg.

TEKST: Marte Ingul

Brenner du for internasjonal politikk? Da utfor-drer Hansen deg, og trekker frem et velbrukt slagord: tenke globalt, handle lokalt. Selv peker han på vårt flerkulturelle samfunn, det euro-peiske samarbeidet, de globale klimautfordrin-gene og nye maktstrukturer som viktige tema for internasjonalt arbeid i fylkene.

Finn og feng folk. Hansen er glad for at så mye spennende pågår av internasjonale aktiviteter i fylkene, men oppfordrer til enda mer. – Man kan for eksempel organisere temakvelder om aktu-elle internasjonale spørsmål, foreslår Hansen, men første bud er å identifisere flere engasjerte partifolk.

– Hvis man ikke allerede har gjort det, så er det lurt å etablere nettverk i kommunen av folk som er interessert i internasjonale spørsmål. Her er det viktig å inkludere LO og AUF. Lag også en kontaktliste over ressurspersoner som kan bru-kes som innledere lokalt, fortsetter han, og opp-fordrer også til samarbeid med internasjonale nettverk fylkene imellom.

Videre foreslår Hansen å invitere personer fra lokale asylmottak.

– Mange av disse menneskene har et bren-nende politisk engasjement, og har viktige og virkelige historier å fortelle, som viser at uten-rikspolitikken griper sterkt inn i innenrikspolitik-ken. Innvandringspolitikken og integreringspo-litikken har ulikt utgangspunkt, men henger veldig nøye sammen, og vi møter våre nye lands-menn i hver by og bygd, legger han til.

Mao og grensevakter. Etter nesten ti år på Stor-tinget har Hansen opplevd litt av hvert, både på godt og vondt. Den beste opplevelsen fant sted i Kina, i 1988, da han jobbet for daværende stats-minister Gro Harlem Brundtland, og møtte en av de første kinesiske lederne som åpnet Kina for Vesten.

– Jeg har vært veldig privilegert gjennom jobben min, og å møte Deng Xiaoping i Beijing på den tiden er nok noe av det største jeg har opplevd. Mannen hadde lyktes med å få kontroll over det kinesiske kommunistpartiet etter Maos død, og regjerte frem til 1997, forteller Hansen.

I motsatt ende er de triste historiene fra kon-flikten mellom Israel og Palestina.

– Å se israelske bosettere trakassere pales-tinere i Hebron sentrum, er virkelig noe av det verste jeg har opplevd. Det er den ultimate urett-ferdighet som er tøft å se med egne øyne, men samtidig er det jo nettopp på grunn av slike situasjoner at engasjementet for internasjonal politikk er så viktig, avslutter han.

MatvarekriseMatvareprisane stig i verda. Kombinasjonen av redusert kornproduksjon og auka etter-spurnad i 2010 gjer at dei globale kornlagra minkar drastisk. Internasjonale kornprisar har auka kraftig, og eksportprisane på dei viktigaste kornslaga auka med 70 prosent samanlikna med same tid i fjor. Den uventa prisoppgangen på olje kan auke transport-kostnadene og forverre ein allereie usikker situasjon på matvaremarknaden, melder FNs organisasjon for landbruk.

KvinnerFN har etablert UNWOMEN for å setje kvin-nerettane høgare på dagsordenen. Den nye FN-organisasjonen sitt arbeid handlar sær-skilt om kampen mot diskriminering mot kvinner og jenter, og kampen for full kjønns-likestilling til blant anna tryggleik og fred. Les meir på unwomen.org.

Mobilt opprørDet begynte med ein blogg i Tunisia og heldt fram på Facebook og Tahir-plassen i Egypt. Demonstrasjonane mot totalitære leiarar, manglande fridom og store forskjellar har nådd Iran, Jemen, Bahrain og Libya. Opprøra påverkar òg Algerie, Marokko og Jordan. Stemmane er unge og velutdanna som trur "ei anna verd er mogleg". Internett og nye medium er ikkje i seg sjølv forklaring på dei folkelege oppstandane, men desse nye media har utvilsamt vore svært viktige verktøy for å skape blest, press og presse for unge, studentar og velutdanna aktivistar i den arabiske verda dei siste månadene. Les meir på rorg.no.

«Å se israelske bosettere trakassere palestinere i Hebron sentrum, er virkelig noe av det verste jeg har opplevd. Det er den ultimate urettferdighet» SVEIN ROALD HANSEN

FOTO

: MAR

TE IN

GUL

FOTO

: MAR

TE IN

GUL

KOMMUNISTISK KONTROLL: På den kinesiske mur trekker Hansen frem møtet med Deng Xiaoping, man-nen som tok kontroll i det kinesiske kommunistpar-tiet etter Maos død, som det største han har opplevd.

FOTO

: PR

IVAT

Brenner du for internasjonal politikk? Diskuter med ham og andre partifeller på internasjonalt.mittap.no

0 1- 2 0 1 1 ! S A MMEN 29

INSPIRASJON

Sjanger: DramaProdusent: DR DramaProduksjonsår: 2010

Snart er det både dansk og norsk valgkamp på ekte. I mel-lomtiden kan du se god politisk fiksjon fra Chris-tiansborg.

Moderatenes leder Birgitte Nyborg Christensen vinner en knusende seier, og utnevnes til Danmarks første kvinnelige statsminister. Hittil har det lykkes Birgitte og mannen hennes å ta seg av familien, kjærligheten og karrieren, men det skal vise seg vanskelig å være både mor, kone og statsminister samtidig. Hun blir hardt presset av meningsmå-lingene frem til åpningen av et nytt folketingsår. Så står utfor-dringene i kø med kjøp av nye jagerfly og kontroversielt stats-besøk, boklansering fra en politisk motstander og funn av overvåk-ningsutstyr. TV-dramaet Borgen fokuserer på menneskene rundt bordet i maktens sentrum. Vi føl-ger statsminister Birgitte Nyborg

Christensen, hennes pressetals-mann Kasper Juul og den unge nyhetsjournalisten Katrine Føns-mark. Serien demonstrerer de personlige omkostninger og kon-sekvenser det politiske spillet har for de involverte parter – både på

og bak den politiske scenen.Siste episode av første sesong ble sendt på NRK i desember, men serien kom ut på DVD 26. januar. Innspillingen av andre sesong er snart ferdig.

Marte Ingul

Påskepocket Orginaltittel: The Secret SpeechForfatter: Tom Rob SmithOversetter: Pål F. Breivik Forlag: Cappelen Damm

Er det en bok du bør pakke med deg til påskeferien i år er det Den hemmelige talen av forfatter Tom Rob Smith.

Året er 1956. Tre år tidligere risikerte MGB-offiseren Leo Demidov livet for å stoppe en morder. Nå leder han en gruppe etterforskere i drapsavdelingen i Moskva. Viktigst for ham er livet han forsøker å bygge med sin kone, Raisa, og deres to adoptivdøtre, Zoya og Elena. Men den mørke arven fra hans tidligere karriere i det hemmelige politiet, glemmes ikke så lett. Hans fortid vil få et brutalt møte med nåtiden, og sende ham hodestups fra de sibirske Gulagene til oppstanden i Ungarn … og fremfor alt: true livet til noen han elsker.

«Spennende i fleng, mens bokens store fortjeneste er analysene av dik-taturets vesen og egenart.»

TERJE STEMLAND, AFTENPOSTEN

Memoarer fra en rød bautaTittel: TrettenForfatter: Mia Berner Forlag: Juritzen

I denne erindrings-boken forteller Mia Berner (1923–2009) om sin van-skelige oppvekst i et borgerlig hjem, om tilhørighet, venn-skap, klassebevissthet og sorg.

Tekstene i denne boka ble påbe-gynt da Mia Berner visste at hun skulle dø, og hun valgte å gå inn i en tid da livet var i ferd med å begyn-ne, da hun var sårbar på en annen måte. Boka drar oss inn i de dypt

alvorlige temaene som preget alt Mia Berner skrev: tilhørighet, klas-sebevissthet, død, sorg, seksuali-tet, kunst og estetikk. Dette er en bok som overrumpler. Den handler også om det helt nære. Om foreldre og barn. Om vennskap. Om et hus som ingen har sett maken til. Hun var altfor klok til å beskrive barn-dommen som en uskyldig tid, og tittelkapitlet er et mesterstykke av erindringskunst, både et smerte-punkt og et vendepunkt. Det var umulig å forholde seg likegyldig til Mia Berner da hun levde, slik det er umulig å forholde seg likegyldig til bøkene hun etterlot seg.

Linn Ullmann

Kampen om Christiansborg

Lucas om døden Tittel: Døden & CoForfatter: Lukas MoodyssonOversetter: Kyrre Haugen BakkeForlag: Oktober

Døden & Co er en roman om far og sønn, tilsynelatende selvbio-grafisk, men med åpenbare forskyvnin-ger og kamufleringer. Lucas, en forfatter og filmskaper i begynnelsen av førtiå-rene, blir tilkalt til legevakten der faren er innlagt. Han tropper opp på sykehuset med sjakkbrett, men det blir ikke sjakkspill med pappa, for pappa dør. I tiden etter begravelsen

blir Lucas mer og mer nedstemt og deprimert, og sorgen får til dels bisarre uttrykk. Triste minner flom-mer, han kjæler for tanken på døden og alt i livet som har tatt slutt. På en reise til Thailand glir drøm og virke-lighet helt over i hverandre, og alt som er vondt i verden slår rett inn hos ham. Bare Mor Teresa og Kate Moss kan gi håp og trøst. Tilbake i Sverige letter gradvis trykket av døden, og Lucas kan gå inn i mindre angstfylte samtaler med sin pappa og med en kjæreste han ikke lenger har.

Oktober forlag

FOTO

: MIK

E KO

LLÖF

FEL,

DR

FOTO

: DR

FOTO

: MIK

E KO

LLÖF

FEL,

DR

30 S A MMEN ! 0 1- 2 0 1 1

EVENTUELT

Adresseliste fylkespartiene Ostfold.arbeiderparti.noSt. Mariesgate 42,1706 SarpsborgTlf: 69 13 01 60E-post: ostfold@dna.no

Akershus.arbeiderparti.noYoungstorget 2 bPB 8794, 0028 OsloTlf: 24 14 41 70E-post: akershus@dna.no

Oslo.arbeiderparti.noYoungstorget 2b, 4. etg.Pb 8794, 0028 OsloTlf: 24 14 41 50E-post: oslo@dna.no

Hedmark.arbeiderparti.noFolkets Hus, 2326 HamarTlf: 62 54 09 35E-post: hedmark@dna.no

Oppland.arbeiderparti.noFolkets Hus, Serviceboks 552809 Hunndalen Tlf: 61 18 79 75E-post: oppland@dna.no

Buskerud.arbeiderparti.noFolkets Hus, 3017 DrammenTlf: 32 21 77 10E-post: buskerud@dna.no

Vestfold.arbeiderparti.noStensarmen 16, 3112 TønsbergTlf: 33 38 11 30E-post: vestfold@dna.no

Telemark.arbeiderparti.noBølevegen 152, PB 2830, 3702 SkienTlf: 35 91 57 00E-post: telemark@dna.no

Aust-agder.arbeiderparti.noSkytebanen 14, 4841 ArendalTlf: 37 07 30 20E-post: aust-agder@dna.no

Vest-agder.arbeiderparti.noSkippergata 21, 4611 Kristiansand STlf: 38 02 49 05E-post: vest-agder@dna.no

Rogaland.arbeiderparti.noBreitorget, 4006 StavangerTlf: 51 89 55 10E-post: rogaland@dna.no

Hordaland.arbeiderparti.noTeatergaten 34, 5010 BergenTlf: 55 30 91 40E-post: hordaland@dna.no

Sognogfjordane.arbeiderparti.noStorehagen 5, PB 128, 6801 FørdeTlf: 57 82 87 05E-post: sogn-og-fjordane@dna.no

Moreogromsdal.arbeiderparti.noStorgata 9,Postboks 168, 6401 MoldeTlf: 71 20 16 17E-post: more-og-romsdal@dna.no

Sor-trondelag.arbeiderparti.noFolkets Hus, Postboks 817, 7408 TrondheimTlf: 73 88 33 80E-post: sor-trondelag@dna.no

Nord-trondelag.arbeiderparti.noKongensgate 26, Samfunnshuset, 7713 SteinkjerTlf: 74 13 56 40E-post: nord-trondelag@dna.no

Nordland.arbeiderparti.noNyholmsgate 15, 8005 BodøTlf: 75 54 96 50E-post: nordland@dna.no

Troms.arbeiderparti.noSkippergaten 41Postboks 6166, 9291 TromsøTlf: 77 60 35 30E-post: troms@dna.no

Finnmark.arbeiderparti.noPostboks 95, 9811 VadsøTlf: 91 30 12 17E-post: finnmark@dna.no

Røde faner anno 1909To av parolene under 1. mai på Slemmestad i 1909 var «Kamp mot mili-tarismens humbug» og «Lovfestet rett til 8 timers normalarbeidsdag».

FOTO: ARBARK.NO

JuniSend ris, ros eller tips til sammen@dna.noLes også e-avisen på sammen.mittap.no

Neste utgave av Sammen kommer i

0 1- 2 0 1 1 ! S A MMEN 31

!"#$%&'(!")&#%(!*+,$"$&!'&-.*/0

!"##$%&'"('%)*%#"+,-.*/'&--0+/-!

12"##'%+/-!

!"#$"%#&'()*+,-.*/).#

#+12344%5167#0'(#)1#2,&3.#

4.&.#+,-.-#)/%.0-.5#2"#+.)#

).3#).#$/0-/3*-.#

(64.-.(.5#73#).&-'#/##

).8'--.(#+.)#07++.(-'%.%#

73#/((*9/&&:

;/#.%#-/&#*-.).#9"#89:;<77=#1().%#4.&.#&'()*+,-.-<#=/#)/(.#/((*9/&&#-/&#

>.(*#?-7&-.(8.%35#@'6+7()#>74'(*.(#.&&.%#-/&#).#'()%.#).&.3'-.(.<#!"#*/).(##+12344%5167#0'(#)1#73*"#).&-'#/#).8'--.(#+.)######)/(#A'B.8770C8%10.%<

=/#)/(.#/((*9/&&#73#07++.(-'%.%-/&#).-#*7+#*0D.%#9"#&'()*+,-.-#9"#$>344;?<#E%10#*-/007%).-#

@%A#+#27%#"#2"#)/(.#####799)'-.%/(3.%#+.)#/#

######7$.%*/0-.(#7$.%#).-#*7+################*/.*#7+#&'()*+,-.-<

B3&C3D&EFG?;&H?;4I&%?<;3J;?59?43D96JI2G4;&43D&J;4&I4G?I4;&3&K3I47?3;60&B3&43D<L?&J;E&7E&96J?;&364;?;II;?4;&H&J;D49&3&I5;66;6J;&J;<944;?M&=722;&2;J&366I53DD&7E&NGDE;&KC;?4&236O44&9C&D96JI2G4;4&5H&CH?;&KF;22;I3J;?&7E&3&I7I39D;&2;J3;?1&B3&C3D&7EIH&IG?E;&N7?&94&J;4&I72&<D3?&I9E4&5H&6;44;4&<D3?&I;44&7E&D9E4&2;?=;&43D&9C&EF;I4;?M&43DKG?;?;&7E&J;D;E94;6;&5H&I;DC;&2G4;41&!;D49&JO&7EIHM&7E&=96I=F;&<D3?&J36&I4;22;&KG?4P

Q9?&JO&I29?44;D;N76&;DD;?&6;44<?;44PF#"%#0'(#)1#73*"#2,&3.#&'()*+,-.*.()/(3.(.#)/%.0-.#2%'#+78/&-.&.27(.(#.&&.%#(.--8%.--.-#)/--<##A,&3#*.()/(3.(.#9"#%?<;3J;?59?43;4167#.&&.%##+12344%5167

B-PostAbonnementReturadresse:Det norske ArbeiderpartiPostboks 8743 Youngstorget0028 OSLO