September 2015

Vel oversttt sommerLine og Ole har dratt hjem til Norge p sommerferie, og har nytt deilige, late dager p bde st-landet og Vestlandet. Dere fler kanskje at den norske sommeren ikke har levd helt opp til forhpningene i r vrmessig, men for vr del, som legger bak oss mneder med heteblger der termometeret til stadighet har krpet over 40 grader, er det deilig og forfriskende med litt typisk norsk sommervr. Vi blir i Norge frem til begynnelsen av oktober, og gleder oss allerede til dra tilbake til grensen.

Siden sist oppdatering, har skolebygningene i Kler Deh er blitt ferdigstilt, og klasserom og sovesaler har ftt selskap av bde kjkken og toaletter. Rektor og lrere er p plass, og de frste elevene er godt i gang med semesteret. Skolestarten i Kler Deh markerer en viktig milepl for gjenoppbyggingen av samfunnet p den karenske siden av grensen. 23 forventningsfulle elever mtte opp frste juni, og flere har fulgt p siden.

Vi er utrolige glade og stolte av dette prosjektet, og gleder oss til flge skolen og elevene videre. Rektor er en ung ambisis mann, som har lovet oss gjre skolen til den beste videregende skolen i Burma.

Slike ambisjoner liker vi, og vi kommer til vre bde heiagjeng og stttespillere hvis det trengs.

Kjre alle sammen

Studentene p plass i ett av de seks klaserommene p Kler Deh High School.

1

Foto: Solbakken

I vinter hadde vi gleden av bli godt kjent med Jonathan Gonzles, en spansk fotograf som en dag dukket opp i Mae Sot. Han flyttet inn i huset til Ole, og ble rask kjent med bde Gyaw Gyaw og vre gode venner i Solbakken.

Ettersom Jonathan bde er en veldig hyggelig fyr og en fantastisk fotograf, inviterte vi han med til landsbyen. Resultatet ble en fin dokumentasjon av Gyaw Gyaws arbeid med fokus p bygge-prosessen i Kler Deh.

Vi er veldig fornyde med resultatet s langt og vi gleder oss til samarbeide mer med Jonathan i rene som kommer. Enn s lenge kan dere nyte noen av blinkskuddene i denne oppdateringen.

Et av fokusomrdene til Jonathan har vrt portretter. Det er fint se hvordan han har portrettert kollegaer, dagsarbeidere og samarbeidspartnere i sine rette element og p en mte vi kjenner oss godt igjen i. Mlet er en utstilling, og vi heier p det ogs.

Jonathan Gonzlez

Foto: Line Ramstad

Jonathan i aksjon p byggeplass. Barna flger spent med og synes det er skikkelig stas se bilde av seg selv p kameraet.

Foto: Jonathan Gonzlez

Mo Jo, Kee Kee Pah og Ta Kwa Poh har alle tre har jobbet sammen med oss p Kler Deh prosjektet. De er ikke endel av teamet, men Mo Jo er Kler Deh`s tffeste mann, Kee Kee Pah er svoger av vr kollega Paw Eh Wah og Ta Kwa Poh er bror av vr kollega See Da Pah. De er endel av ca 20 personer fra omrdet som p ulike vis har bidratt til at skoleprosjektet i Kler Deh n er ferdig.

Som et ledd i profesjonalisering og videreutvikling av organisasjonen har vi i lpet av vren jobbet med noe vi har kalt The Gyaw Gyaw Charter. Dokumentet er ment som et hjelpemiddel vi skal bruke for sikre at prosjektene vre oppfyller et egendefinert sett av vilkr fr et prosjekt blir igangsatt.

Dokumentet bestende av 10 punker som m oppfylles fr prosjektering, og punktene er som flger:

1) Prosjektet m fylle et behov, og ikke kun et nske i dets omrde.

2) Prosjekter som er utelukkende politisk eller religist motivert, kan ikke iverksettes. Prosjektet skal etterstrebe en bred forankring i samfunnet.

3) Prosjektet m bruke brekraftige metoder, materialer og teknologier, bruke lokal arbeidskraft og vre tilpasset lokalitetens sregenhet.

4) Prosjektet m vre initiert lokalt, eventuelt i tett samarbeid og dialog med lokalsamfunnet.

5) Prosjektet skal gjennomfres i samarbeid med et bredt spekter av lokalsamfunnets aktrer, og fremtidige brukere, for sikre et felles forstelsesgrunnlag for hva som skal gjennomfres.

6) Prosjektomrdet m vre sikkert med hensyn til arbeidet som skal utfres.

7) Prosjektet skal tilrettelegge for diskusjoner, oppmuntre til dialog og kunnskapsutveksling, og fremme demokratiutvikling.

8) Prosjektet skal vre brekraftig i konomisk, kulturell og kologisk forstand.

9) Fr iverksettelse av et prosjekt, m prosjektet vre fullfinansiert og budsjettet godkjent.

10) Fr iverksettelse av et prosjekt skal ansvarsforhold om drift av prosjektet etter ferdigstillelse vre avklart.

The Gyaw Gyaw Charter

Foto: Jonathan Gonzlez

Venstre: Hver dag serveres ris med grnnsaker og suppe og egg, kjtt eller fisk til lunsj. Maten inntas i hjemmet til Kha Lue og til-beredes av medlemmer av Karen Women Organization som har jobben p omgang. Midten: See Da Pah kvesser slipemaskinen. Hyre: Balansekunst p hyt niv nr takkonstruksjonen tilpasses. Bambus fungerer ypperlig som stillas.

4Stein p stein. Phillipa er en mester nr det gjelder adobe. See Dah, som er See Da Pah snn har ogs sommerjobb for Gyaw Gyaw. Nrmest er Kyaw Shee

Klargjring til grunnmuren av den nye skolebygningen. I bakgrunnen, er klasserommene som ble ferdifstilt i fjor, og tusenvis av adobestein ligger klar til bli vegger.

Foto: Jonathan Gonzlez

Foto: Jonathan Gonzlez

De siste klasserommene tar form.

Foto: Jonathan Gonzlez

Foto: Jonathan GonzlezKyaw Shee er en av vre dyktige trofaste dagsarbeidere, som har vrt med p flere prosjekter tidligere. Med 7 barn i skolealder er jobben i Gyaw Gyaw viktig for Kyaw Shee. Og Kyaw Shee er veldig viktig for oss ogs!

Vi jobber i et omrdet som er i endring. En endring til det positive, fra krig, frykt og deleggelse til hp og fremtidstro. Men en lang og brutal borgerkrig har satt sine spor, bde hos enkeltindivider og i den kollektive tankegangen.

Demokrati og rettigheter er derfor perifere og ukjente begreper. Man er vant til streve for overleve, og lever gjerne fra dag til dag og fra hnd til munn. Selv om vre prosjekter i seg selv tilrettelegger for fremgang, utvikling og utdanning, er det et annet element som vi syntes er like viktig, nemlig bevisstgjring av rettigheter.

Vi har i Norge endel rettigheter vi tar for gitt, men som har blitt kjempet frem gjennom vre foreldre og besteforeldres kamp. Rett til utdanning, tilgang til helsetjenester og en verdig alder-dom med tilhrende alderspensjon nr den tid kommer. Vi kan ogs forvente bli ivaretatt av velferdssamfunnet hvis vi skulle bli syke eller falle utenfor arbeidslivet. Disse institusjonene er en integrert del av den skandinaviske samfunnsmodellen, men lignende institusjonelle rammer mangler for karenerne. Blir man syk er tilgangen til helsetjenester liten, og faller man utenfor ar-beidslivet som flge av sykdom eller skade, er man prisgitt familie, venner, naboer og bekjente for klare seg.

Vi er en liten organisasjon, med et begrenset konomisk handlingsrom, men likevel nsker vi fokusere p disse elementene. Introduksjonen av arbeidskontrakter, som klargjr hvilke rettigheter (og plikter) vre ansatte har, er et ledd i en bevisstgjring av nettopp dette. Dersom man blir syk, eller skader seg, har vi i Gyaw Gyaw et ansvar som arbeidsgiver. Det er ingen som verken forventer eller kontrollerer at vi tar et slikt ansvar, for slike luksusgoder er langt fra vanlig, men vi ser p det som et lite, men viktig steg i retning av utvikling og demokrati.

Demokratiutvikling i praksis og fokus p rettigheter

6

Teammte en tidlig mandagsmorgen i Noh Bo. Hver uke har vi gjennomgang av forrige ukes arbeid og konomi, denne ukas gjreml, hvor mye vi kommer til bruke av penger og materialer, og ikke minst gjennomgang av tegningsmateriale. I dette tilfellet forklarer Line tegningene til det nye kjkkenet i Kler Deh. Resten av Gyaw Gyaw flger konsentrert med.

I tillegg har vi innfrt et annet element fra det norske arbeidslivet, nemlig feriepenger. I august, mens regntiden er p sitt verste, har alle i Gyaw Gyaw fri. Men som Phillipa s treffende ppekte i fjor, Nee Ga Mwee (Line red.adm), vi har jo familie ta vare p i regntiden ogs. vre uten inntekt i en mned er vanskelig, og det spare eller planlegge til tffere konomiske tider, er en egenskap endel karenere ikke ndvendigvis er de beste til. S i stedet for den vanlige lnns-kningen, sparer vi i r heller 5 kroner pr ansatt for hver dag de jobber. Dette fr de utbetalt som feriepenger i august. Det hres kanskje ikke s mye ut, men det utgjr over et helt r nesten en hel mnedslnn. Denne lsning var hele teamet veldig fornyd med, og vi ville ikke introdusert den dersom vi ikke hadde alle med oss.

I tillegg til arbeidskontrakter for de fast ansatte, er slike sm grep som feriepenger, og sykelnnsordninger noe som skiller Gyaw Gyaw fra de fleste andre organisasjoner og bedrifter i omrdet. Det er vi stolte av, og vi vil i fremtiden fortsette med introdusere konsepter som ivaretar og forbedrer rettighetene til vre kjre kolleger. Forhpentligvis flger flere i vre eksempler.

rets monsunsesong har vrt den verste i Burma p mange r, og den verste naturkatastrofen siden syklonen Nargis krevde over 140.000 menneskeliv i 2008.

Over 100 mennesker har mistet livet, og mer enn en kvart million mennesker er huslse som flge av uvret. Verst rammet er Arakan State og Chin State p stkysten av Burma. Disse regionene er noen av de fattigste omrdene i landet, og er dessverre ogs de som er drligst i stand til takle slike naturkatastrofer. I tillegg til tap av menneskeliv og hjem, er ogs 5.000 kvadratkilometer med rismarker fullstendig delagt av det voldsomme regnvret.

I motsetning til hva tilfellet var da Nargis herjet i 2008, har burmesiske myndigheter denne gangen bedt det internasjonale samfunnet om hjelp for takle naturkatastrofen. S langt har bde EU og USA bidratt, begge med ca 1 million dollar hver. Med tanke p de enorme deleggelsene landet har vrt utsatt for, rekker dette desverre ikke langt.

8. november er det valg i Burma, og det spekuleres i om valget kan bli utsatt som flge av flom-men. Store omrder er rammet, mange har mistet alt de eier, og oppbygningsarbeidet kommer til ta lang tid. Flere internasjonale politiske organisasjoner har tatt til orde for at valget br utsettes, men det er lite som tyder p at dette tas til etteretning.

S flg med, det blir ganske sikkert mer om valget i neste nyhetbrev fra oss.

P vegne av Gyaw Gyaw, Ole og Line

Storflom i Burma

Det er fortsatt regntid, og faren enn ikke over, men forelpig ser det ut som om grensetraktene og omrdene i Karen State blir forsknet for store flommer denne gangen. Elvene brukes som vanlig og livet gr sin gang. I sentrale deler av Burma har situas-jonen derimot vrt en annen.