Jarle Bastesen: Vekst til glede og besvær

Vekst til glede og besvær, gasellebedrifters møte med finanskrisen. [email protected]

Agenda

• Vekst og utvalg – hvorfor er hurtig vekst interessant? • Kjennetegn ved bedriftene i utvalget • Voksesmerter • Hvordan fortsette veksten etter en periode med høy

vekst?

• Innspill, spørsmål og kommentarer er velkommen • Også etter møtet: [email protected] ev.

linkedin eller facebook.

2

mailto:[email protected]

Hvordan måle vekst?

• Hva er vekst? • Ingen enighet om en standard definisjon på hurtig

vekst. • Eksempel:

- Økning på minst 20 ansatte over en 5-års periode (eller %-vis økning). - Problem 1: hva med deltidsarbeid, kontraktsbasert arbeid, innleid

arbeidskraft m.m. - Problem 2: Vi har ikke gode tall på antall ansatte i Norge - Minimum 20 % salgsøkning hvert år i 5 år - 25 % salgsøkning hver år for små selskaper, 15 % for store selskaper. - Mer enn 100 % høyere vekst enn medianen i industrien over 4 år - Kombinasjon av vekst i antall ansatte og omsetning - Økning i antall ansatte, omsetning, avkastning og marginer over 3 år

3

Definisjon på hurtig vekst

• AS eller ASA • 4 års periode • Omsetning minst 1 million første år i perioden • Minimum 100 % vekst i perioden (og ingen negativ

omsetningsvekst fra ett år til et annet) • Positivt samlet driftsresultat i perioden • Har levert godkjente regnskaper • Har utgifter til lønn- og sosiale kostnader • Minus industrikode ISIC 65, 67, 75 og 85 (2002

versjon) 4

Utvalg

• Periode: 2003 – 2006 • Totalt 94.473 selskaper. • Av disse: 3650 gaseller • Ytterligere 55 fjernet (uteliggere)

• Totalt: 3595 selskaper definert som hurtigvoksende

selskaper i perioden. • = 3,8 % av den totale populasjonen

5

Kilde: SSB, Økonomiske analyser 1/2011

6

Festtalen – hvorfor er disse selskapene interessante og viktige?

7

• En suksess-historie • Skaper jobber og velstand • Drivere for lokal og nasjonal økonomi • Entreprenører – viktig i restrukturering av industrier

Kjennetegn ved vårt utvalg: Alder (2006)

• Hele populasjonen: Snitt 12.1 år (i 2006) • Gasellene: Snitt 10.6 år gamle (i 2006)

• Altså – hurtig vekst er først og fremst relatert til

bedrifters tidlige livsfase

8

Andre kjennetegn

- Har godt utbygde nettverk (trenger ressurser) - Er dynamiske og markedsorienterte – har god

kundeforståelse - De har høyere produktivitet - De gir større avkastning - De har litt større gjeld enn andre, men klarer likevel

å gi bedre driftsresultat.

9

Kunnskapsintensive industrier, vekstindustrier eller sektorer med mange nyetableringer?

• Kunnskapsintensiv industri: - Gasellene: 30 % - Hele populasjonen: 41 %

• Vekstindustrier (industrier som vokser mest):

- Gasellene: 42 % - Hele populasjonen: 52 %

• Sektorer med mange nyetableringer:

- Ja, signifikant sammenheng (0.01) – se neste figur. - Men, markeder i vekst er viktigst

10

11

0

0,05

0,1

0,15

0,2

0,25

New firms Growth firms

Presenter

Presentation Notes

Her er ikke alle sektorer tatt med, eksempelvis fiskeoppdrett og skogsdrift. Figuren viser prosentvis fordeling av ny-etableringer (av alle nyetableringer) sammenlignet med prosentvis gaseller (av alle gaseller).

Makroøkonomiske sykluser som driver for nyetableringer og vekst

12

0

0,5

1

1,5

2

2,5

3

3,5

4

4,5

0

2000

4000

6000

8000

10000

12000

14000

16000

18000

20000

2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008

perc

ent

num

ber o

f firm

s

% unemployed New firms Growth firms

Regional vekst

• Hurtig vekst finner vi typisk i regioner med: • Størst vekst (rundt de største byene) • Områder med viktige næringsklynger, som

- Olje/gass (Rogaland/Hordaland) - Offshore, skipsbygging, fiskeri (Møre og Romsdal) - Elektro-mekanisk sektor (Vestfold) - Marine/offshore/forsvarsteknologi (Kongsberg)

13

Presenter

Presentation Notes

Når vi snakker om antall vekstbedrifter

Men, vi finner gasellene over alt

14

Regions Number of firms - percent Percent of total population All firms Growth firms

Periphery 10,0 9,2 10,1 Small towns 6,3 5,3 6,4 Medium towns 16,2 16,7 17,6 City regions 22,3 21,8 23,1 Larger cities 17,8 21,1 18,7 Metropolitan area 27,3 25,9 24,1

Total 99,9 100 100

N 94.473 3.595 4.640.219

Presenter

Presentation Notes

Small towns = områder med 5 – 15.000 innbyggere i en viss omkrets Larger cities = Bergen, Stavanger og Trondheim Metropolian areas= Oslo regionen

Den sure svie

15

Vekst kan føre til: Økt kompleksitet internt Strukturell treghet Hvordan vokse videre?

2. Studie - spørreundersøkelse • Gasellebedrifter 2003-2006: 3595 selskaper. • Fjernet:

- Bedrifter med < 10 million og > 500 million i omsetning - Bedrifter med < ½ million og > 100 million i lønn/sosiale kostnader - En del industrier underlagt strenge reguleringer og offentlige lisenser,

som fiskeri, vannverk, utdanning m.m. - En del virksomheter som bare driver «enkelt» videresalg, som

bensinstasjoner, eiendomssalg, bilutleie m.m.

• 1466 selskaper fikk spørreundersøkelsen, 400 svar. • Fjernet videre (N=307):

- Alle som ikke hadde komplett svar - Som var gått konkurs 2007-09 - Som hadde kjøpt andre selskaper, fusjonert eller solgt bedriften - Som rapporterte i undersøkelsen at veksten 2003-06 kunne skyldes

oppkjøp eller fusjon 16

Hva skjer etter hurtig vekst, og særlig i møte med økonomiske nedgangstider?

• 5 hoved-hypoteser – drivere for videre vekst (06-09): 1. Høy egenkapitalandel 2. Fokus på intern organisering 3. Intangible resources (innovasjon, forskning) 4. Internasjonal ekspansjon 5. Ledergruppe med bred erfaring

• Kontroll: - ROS (driftsmargin) - Ledernes utdanningsnivå - Eierskap (institusjonelt eid og grad av eierskapskontroll) - Alder og størrelse - Markedsdrevet vekst (2003-06) - Få/ingen konkurrenter

17

Presenter

Presentation Notes

Hypoteser/antagelser: Høy egenkapitalandel er viktig for å finansiere videre vekst, særlig i møte med finanskrisen når bankene strammer inn og pengene sitter mindre løst. Intern organisering, ref det vi snakket om interne utfordringer. Altså, de som har fokusert på dette når de vokser kraftig får betalt senere. Variabelen er satt sammen av flere spørsmål om fokus på strategi, intern strukturering, kulturbygging og endringskapasitet i organisasjonen. Dette har vi ikke et godt ord på norsk, men det gikk på spørsmål om forskning/utvikling, innovasjon, patenter. Dette er koblet til evnen til å differensiere seg til nye produkter Internasjonal ekspansjon går på å ha evnen til å differensiere seg til nye markeder. Om markedet faller hjemme, kan en ta andeler i andre markeder. Dette er også koblet til entreprenørskap, finne nye nisjer og muligheter. En ledergruppe med bred erfaring fra ulike industrier, styrer og bedrifter vil ha verdifull erfaring å bygge på, større nettverk og dermed bredere tilfang av ressurser osv Kontroll: Driftsmargin (forsøkte også mange andre økonomiske variabler som indikerer økonomiske resultater, men ingen av disse slo til) Utdanning: Om halvparten eller mer av ledergruppen har minimum 3 års utdanning ut over videregående. Eierskap: Om de er enkeltstående selskaper eller (delvis) eid av institusjonell eier eller større konglomerater. Forskning har vist at institusjonelle eiere har større ekspertise og bedre til å overvåke og korrigere ledelsen enn individuell eierskap. Investorer har også ofte et større fokus på å skape verdi for eierne, og å diversifisere selskap mot nye markedsmuligheter. De kan også lettere skaffe større ressurser om det røyner på, og har bedre nettverk. Individuelle eiere/entreprenører har mer begrensede nettverk og mer lokalt fokus Alder: Yngre selskaper kan være mindre satt, ha mindre «strukturell treghet», større omstillingsdyktighet. Men, kan lide under mindre erfaring (og kanskje mindre nettverk) Størrelse: Store selskaper kan ha mer ressurser tilgjengelig når det røyner på (finanskrise), men kan være trege i omstillingen. Har spurt selskapene i hvilken grad de mener veksten i 2003-06 skyldes konjunkturoppgang og større økning i etterspørsel. Spurte også om i hvilken grad det var få eller ingen konkurrenter i deres markedsnisje.

Avhengig variabel: %-vis vekst gitt industri og lokalisering. Figur: Vekst i omsetning 2003-2009, snitt ulike industrier. N=391

18

0

20000

40000

60000

80000

100000

120000

2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009

Extractive

Manufacturing

Construction

Retail & Wholesale

Transportation

IT

Service

Presenter

Presentation Notes

En eldre figur, men rakk ikke å lage ny med 307 utvalget. «Gitt industri»: noen industrier vokser mer enn andre, så vi kontrollerer for dette i den avhengige variabelen. Extractive industries: Råvareprodusenter; fisk, mat, tekstil osv. Manufacturing: Industriproduksjon; maskiner og utstyr Construction: bygg og anlegg Retail: handel Transport IT Service; Tjenesteytende næringer Det er bare innen råvareindustrien og IT vi ser en vedvarende vekst, inkludert i 2009.

Snitt omsetning gitt lokalisering (N=307)

19

0

10000

20000

30000

40000

50000

60000

70000

80000

90000

2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009

Snitt periferi

Snitt middel

Snitt sentral

Vekst 06-09: Periferi: 8,2 % Middel: 13,7 % Sentral: 22,9 %

Presenter

Presentation Notes

Også gitt lokalisering: En kan tenke seg at i mulighetene for vekst er avhengig av lokalisering. En mindre sentral lokalisering kan gi større utslag i etterspørselen. Nå ser vi jo av grafen her at i snitt så stagnerte veksten i periferien i 2006, og hadde en svak nedgang mot 2008, før den skjøt fart igjen i 2009. Samtidig ser vi at veksten er mye svakere i snitt i periferien enn i sentrale strøk. Vi ser at det er ulik vekstrate i ulike industrier, og i ulike geografiske områder, så derfor måler vi altså veksten i den enkelte bedrift ut i fra snittet i sin bransje og i forhold til hvor de er lokalisert. På den måten har vi altså kontrollert for dette også.

Resultat linjær regresjon Dev_Growth 06-09

B (SE) β

Constant 802.24 (563.59)

Equity ratio_05 598.11* (289.15) .13

Internal organizing 137.28* (58.29) .14

R&D - Intangibles -52.13 (48.59) -.07

International expansion 31.02 (41.94) .05

Managerial experience 17.94 (46.09) .02

Control

Return on sales_05 -135.97 (508.63) -.02

Education managers -12.53 (79.48) -.01

Institutional/subsidiary -33.67 (79.15) -.03

Non-Entrepreneurial control -29.96 (82.47) -.02

Log_Age -308.28** (89.51) -.20

Log_Size_05 -38.25 (114.41) -.02

Cyclical growth 03-06 -122.54** (39.96) -.18

Few competitors 03-06 0.74 (35.11) .00

R² .11

F 2.83**

Numbers of observations 307

* p < .05, ** p < .01, *** p < .001

Standard errors in parantheses. 20

Presenter

Presentation Notes

Vi hadde 5 hoved-hypoteser, og bare 2 av de slår til, nemlig: Høy egenkapitalandel er positivt for videre vekst, da spesifikt i møte med finanskrisen. Videre slår fokus på intern organisering inn som positivt for videre vekst. Bedrifter bør altså ikke glemme å holde fokus på interne forhold; bygge fornuftige strukturer, holde fokus på strategi, være endringsvillige, bygge god kultur. Kontrollvariabler: Ung alder er positivt også. Men størrelse slår ikke ut (liten størrelse). Dette kan tyde på at bedrifter som ikke er rammet av strukturell treghet og er endringsdyktige har lettere for å tilpasse seg skiftende omgivelser. De som rapporterer at deres tidligere vekst i 2003-06 i liten grad skyldes konjunkturoppgang og økt etterspørsel i markedet har videre god vekst. Det kan tyde på at mange havner i en positiv bølge, men klarer ikke å opprettholde videre vekst når markedet svinger ned igjen.

Indirekte og medierende effekter

21

Få/ingen konkurrenter

Ikke markeds-drevet vekst

Høy egenkapital andel

Forskning/ innovasjon

Internasjonal ekspansjon

Vekst

Institusjonelt eierskap

Presenter

Presentation Notes

Videre målte jeg om det var signifikante sammenhenger mellom de uavhengige variablene. De som rapporterte få/ingen konkurrenter har signifikant høyere egenkapitalandel enn andre (men ikke høyere driftsmargin). Få/ingen konkurrenter er også koblet mot internasjonal ekspansjon, og vi kan anta at disse er innenfor en spesialisert nisje der de må utvide markedet for å ekspandere. Det er også en signifikant sammenheng mellom høy egenkapital andel og internasjonal ekspansjon. Altså, en kan tenke seg at en må ha finansielle muskler for å gå ut i verden. MEN – vi fant ingen medierende signifikant effekt, fra egenkapitalandel via int. eksp og til vekst, eller fra få konkurrenter eller ikke-markedsdrevet vekst via noen andre variabler til vekst Det er også naturlig at de som i stor grad driver med forskning/utvikling har få konkurrenter, da de pløyer ny mark, og at veksten ikke er markedsdrevet, men mer innovasjonsbasert. Høy egenkapitalandel slår ut på vekst via forskning/innovasjon. Institusjonelt eierskap slår også positivt ut på vekst via forskning og innovasjon. Dette kan tyde på at en forutsetning for å ha god vekst videre når man driver forskningsrettet produktutvikling, er god støtte i ryggen, gjennom høy egenkapital eller eierskap. Se også neste to slides.

Medierende effekter; erfaring

22

Bred erfaring ledergruppen

Intern organisering



Vekst

Presenter

Presentation Notes

Det å ha en bredt sammensatt ledergruppe med bred erfaring slår positivt ut på vekst via intern organisering, forskningsbasert virksomhet og internasjonal ekspansjon. Denne variabelen er sammensatt av spørsmål om hvor vidt ledelsen i selskapet har erfaring fra andre bedrifter som har hatt god vekst, etablering av andre bedrifter, styremedlemmer i andre bedrifter og erfaring fra bedrifter i andre industrier. Ene og alene slår ikke denne variabelen positivt ut på vekst, men den slår positivt ut via noen av de andre variablene som vi ser her. Har bedriften bred erfaring, har den med seg lærdom om hva som har fungert, og hva som ikke har fungert i andre bedrifter og andre markeder. En utfordring er selvsagt at i en slik ledergruppe vil de da være mange meninger og erfaringer. Men, det er samtidig spennende fordi en får mange innspill og synspunkter når en skal ta gode beslutninger.

Medierende effekter; erfaring og utdanning

23

Bred erfaring ledergruppen

Høy utdanning ledergruppen

Intern organisering



Vekst

Presenter

Presentation Notes

Høy utdanning: Det er naturlig at høy utdanning er koblet til forskning og innovasjon. Men innovativ virksomhet i seg selv slår ikke positivt ut for videre vekst. Internasjonal ekspansjon slår heller ikke positivt ut på vekst alene, men med bred erfaring og god utdanning slår det positivt ut.

Oppsummering

• Hurtig vekst: - Mange definisjoner -> vanskelig å sammenligne forskning - Interessant for myndigheter; skaper arbeidsplasser, fornyelse - Interessant for investorer; gir i snitt god avkastning - Konjunkturer/etterspørsel viktigste driver for vekst - Gasellene er gode på å lese kundenes og markedets behov

• Kjennetegn: - Ikke bare kunnskapsintensive næringer. - Vekstmuligheter i alle bransjer og lokasjoner

• Videre vekst: - Høy egenkapitalandel, fokus på intern organisering og

«ungdommelighet»/lite strukturell treghet er positivt. - Bredt sammensatt ledergruppe og høyt utdannede ledere er

bakenforliggende variabler (via F&U og internasjonal ekspansjon)

24

Jarle Bastesen: Vekst til glede og besvær

Documents

Transcript of Jarle Bastesen: Vekst til glede og besvær