InterCity-prosjektet

Vestfoldbanen Hensetting i Tønsbergområdet

Arealsøk for hensettingsanlegg i Tønsbergområdet

Vedlegg 1

02A Revidert etter merknader fra Bane NOR 15.05.2018 KrFje MaVei TerGr 01A Revidert etter merknader fra Bane NOR 27.04.2018 KrFje MaVei TerGr 00A Høringsutkast 16.03.2018 KrFje MaVei TerGr

Revisjon Revisjonen gjelder Dato Utarb. av Kontr. av Godkj. av Tittel: InterCity-prosjektet, Vestfoldbanen Hensetting i Tønsbergområdet Arealsøk for hensettingsanlegg i Tønsbergområdet Vedlegg 1

Sider: 40

Produsert av:

Prod.dok.nr.: Rev: Erstatter: Erstattet av:

Prosjekt: 965014 Dokumentnummer: Revisjon: Parsell: 30

ICH-30-A-10000

02A

Drift dokumentnummer: Drift rev.:

Sign:

Akseptert

Akseptert m/kommentarer

Ikke akseptert / kommentert Revider og send inn på nytt Kun for informasjon

orL 53/si - f)s-rystc'tt

Fylkesmannen i Vestfold

Jernbaneverketpostboks 43502308 I IAMAR

Vår saksbehandler telefon: Deres referanse: Vår referanse: Vår dato:

Gunnar Kleven 2015/4272 18.09.2015

33 37 11 85 Arkivnr 421.6

Uttalelse til alternative lokaliteter for hensetting av tog i Vestfold -Jernbaneverkets prosjekt Hensetting Østlandet

Vi viser til Delrapport jase 3 med vedlegg 3.3.4 Analyse arealer Tonsberg ogvedleag 3.3: Analyse arealer i Drammen. Videre viser vi til møte om saken den 27.08. i år.

PlanarbeidetJernbaneverkets Prosjektet Ilensetting Cistlandet er inndelt i 3 faser:

1. 1dentifisere og definerc behov og krav knyttet til hensettingsanlegg frem mot 2040 samtutvikling etter 2040.

7. Utarbeide en overordnet plan for ulike banestrekninger/korridorer som definerer hvor ognår hensetting. service og driftsbehov inntreffer.Gjennomføre arealsok i samarbeid med de aktuelle kommunene, herunder vurderegjennomforbarhet og fordeler og ulemper ved alternativene.

Med henvisnina til møtet den 27/8 forstår vi det slik at Jernbaneverket (JBV) etter at disse faseneer fullført, vil starte en ordinær planprosess i medhold av plan- og bygningsloven (pbB for et antallalternativer knyttet til hvert område.

I Vestfold er Tønsberg et aktuelt område innen for korridor 3, med 9 alternative hensettings-lokaliteter fra Råstactlforp i syd til Jarlsberg/Barkåker i nord. I tillegg berøres Vestffild avalternativer knyttet til Drammensområdet, nemlig alternativet Tuft nord i Sande kommune.

Ettersom hensettingsanlegg for tog ikke tidliaere er vurdertiinnarbeidet i arealplaner etter pbl. vilslik planlegging normalt fordre planprogram og konsekvensutredning i samsvar med lovens §§ 4.1og 4.2 samtforskrifi om konsekvensutredningfir planer etter plan- og bygningsloven av19.12.2014.

Fylkesmannens rolleProsjektets Delrapport.firse 3 har i perioden 25.06. —10.09. i ar vært på horing hos berørtekommuner og fylkeskommuner. Under møtet den 27/8 ble ogsa de aktuelle fylkesmannsembeteneinvitert til å ai innspill til rapporten. innen 18.09. i år.

I ordinære plansaker i medhold av pb1. medvirker Fylkesmannen i Vestfold v/ miljø- ogsamfunnssikkerhetsavdeling i varslingsfase. ved horing av planprogram for KU-pliktiue planer oaved offentlig ettersyn. Videre deltar vi normalt i innledende faser som muliahetsstudier. drøfting i

Fylkesmannen i VestfoldTelefon 33 37 10 00 Postadresse Besøksadresse

Telefaks 33 37 11 35 Postboks 2076 Statens Park - Hus I

E-post fmvepostmottak@fylkesmannen no 3103 Tønsberg Anton Jenssens gate 4

wv.tw fylkesmannen nofvestfold Orgnr 974762501

regionalt planforum el.a. Mandatet for vår medvirkning følger av lovens § 3-2 Ansvar og bistand iplanleggingen. V i vil primært påse at planforslag ikke er i strid med nasjonale interesser innenformiljø, landbruk. samfunnssikkerhet, folkehelse eller barn og unges interesser.

3. Vår vurdering

3.1 Ikke-prissatte konsekvenserVi vil nedenfor meddele konklusjoner fra en grovmasket vurdering av alternativene mhp. følgende«ikke-prissatte» konsekvenser:

I. LandskapsbildeNærmiljø og friluftslivNaturmang foldNaturressurser (spesielt dyrket og d rkbar mark)

Sammenholdt med oversikten over «ikke-prissatte konsekvenser» i VegdirektoratetsIlandbok 1.712 Konsekvensanalvser har vi utelatt temaet kulturmiljo som ligger utenforFylkesmannens saksområder.

Vi understreker at vurderingen er grovmasket og basert på eksisterende. kartfestede registrerinuerinnenfor Fylkesmannens og miljøforvaltningens databaser. Vi har pa dette grunnlaget likevelestimert områdenes verdi innenfor de respektive temaene, tiltakets grad av påvirkning og dets gradav (negativ) konsekvens. Teoretisk kan et utbyggingstiltak også medføre en positiv konsekvens,men vi erfarer at dette sjelden eller aldri inntreller for samferdselsprosjektene.

Tabellen nedenfor viser konsekvensgrad på en skala fra meget stor positiv konsekvens (+ + +via ubetydelig (0) til meget stor negativ konsekvens (- - - -). Sistnevnte konfliktgrad er i tabellen itillegg markert med rød farge.

Tabell I. Alternative henseningsonfrader i Vestfald - konsekvenser for ikke -prissatte temaer

nr

Lalternativ 1 Landskaps-

bilde

1 Nærmiljeil

friluftslivNatur-

mangfoldNaturressurser

(dyrket,

dyrkbar mark)3 Bøle syd

- - (-)

Bøle nord

-(-)

1 Vestre Stavnum

0

8 Stokke sørvest

- - (-)

7 Lundskogen

- (-) - - (-)6 Østre Vølen

- (-)

5Akersmyra

- - (-)4 Auli

-

9 Tønsberg nord - (-)

10 Tuft (sør for Drammen) i- (-)- - (-)

Var vurdering av de alternative hensettingsområdene viser til dels store meget store negativekonsekvenser innenfor Fylkesmannens saksområder. Dette omfatter især store konflikter mcd

jordvernet nedfelt i /ov otn jord av 12.05.1995 (jordloven) og i nasjonalt mål om åta vare på uodmatjord, kfr. dokumentet Nasjonale fOrventninger til regional og kommunal planlegging. kgl. res.12.06.20 I5.

Videre innebærer noen av områdene meget stor konflikt med reeionaltinasjonalt verdifullelandskapsområder. Dette omfatter Jarlsberg-landskapet og Akersvannet med omgivelser sombeuge har status som A-område i regional klassifisering utfort i 2011 som ledd i Regional plan.fbrbærekrciltig arealpolitikk (RPBA). Jarlsberelandskapet syd for fv. 35 (Jarlsberelinna) har i tilleggstatus som llelhellig kulturlandskap i Miljodirektoratets Naturbase.

For området Bole nord er jordvernkonflikten i hovedsak knyttet til dyrkbar mark, ou forAkerstnira utelukkende dyrkbar mark. Området l'estre Stavnum har liten jordvernkonfiikt isolertfor omradet, men hvis vi tar hensyn til at gammelt jernbanespor må opprettholdes selv etter 2030på strekningen Råstad —Stokke sentrum, sa blir ulempen for jordbruk vesentlig. Vi har ikke tatthensyn til denne ulempen i vurderingen referert i tabell I.

Når det gjelder Tonsberg nord. så ville en flytting noen fa hundre meter nordover til det framtidigenæringsområde Barkaker ost ha redusert de negati‘e konsekvensene for naturressurser oglandskap betydelig. Videre kan det finnes mindre konfliktfylte områder på nordsiden av tettstedetBarkåker i tilknytning til nytt dobbeltspor på parsellen Nykirke - Barkåker.

Områdene Lundskogen og Ostre Volen har meget stor negativ konsekvens for landskapsområdetAkersvannet. Altemativet Tonsherg nord har tilsvarende negativ konsekvens forJarlsberglandskapet.

3.2 Behov for hensettingsplasser i Vestfold Det framgår av Vedlegg 3 5 Analyse arealer l'onsherg at det i dette området er foreslått et områdemed kapasitet til 30 nye hensettingsplasser, og at anleggetlanleggene bør ferdigstilles innen 2023.Tidspunktet sammenfaller med ferdigstillelse av to-spors IC-bane fra Oslo til Tønsberg. Hamar ogFredrikstad-/Sarpsborgområdet.

Vi forstår det slik at etablering av styrket togtilbud Tonsberg —Oslo t'r med minimum2 avganger pr. time hver vei er med å delinere behovet for hensettingsplasser, men at dcnnekapasitetsokningen ikke på lanut nær fordrer 30 hensettingsplasser. Vi refererer her til uttalelse frarepresentant fra NSB under møte i Plattform Vestfold den 26.08. i år.

Det framgår for øvrig av hovedrapporten (Delrapport fase 3) at årene 2023. 2040 samt påfolgendeår alle har gitt forineer for analy sen. Vi leguer inntil videre til grunn at tospors IC-banesannsynligvis er ferdigstilt til Skien omkring 2030, og vi antar at togtrafikk etter dettet tidspunktetrepresenterer en vesentlig del av behovet for 30 hensettingsplasser sentralt i Vestfold.

3.3 Eksisterende jembanelinje Bruk av cksisterende jembaneljnje som tilknytning til nytt dobbeltspor er en forutsetning formange av de alternative hensettingsplassene sor for Tonsberg. Dette gjelder især alternativeneBole nord. Vestre Stavnum, Lundskogen. Ostre Volen. Akersmyra og Auli. Dette er ugunstig fordidet forhindrer alternativ bruk av dagens jembanespor de aktuelle strekningene etter åpning av nyttdobbelspor. Dette gjelder især dersom korridoren over/under Nøtterøy 02 Vestfjorden blir valgtsyd for Tonsberg stasjon.

3

Alternativ bruk av eksisterende linje kan være tilbakeforing til jord-iskogbruksproduksjon,omdisponering til turvei eller til andre formål. Spesielt i områder hvor nytt og gammeltjernbanespor møtes, vil det oppstå ugunstig arrondering av dyrket mark eller skogarealer dersomlinja må opprettholdes i forbindelse med hensetting.

Vi har i liten grad tatt hensyn til denne ulempen i vurderingen av konsekvenser.

4. Oppsummering, konklusjonFra vår vurdering av alternative hensettingslokaliteter vil i trekke fram følgende momenter:

Vi oppfatter at det for Vestfoldbanen hersker noe uklarhet om behovet for/fordelingen avhensettingsplasser mellom Tonsbergområdet. Sandeljord-Torp og (irenland. Vi anbefaler åavklare dette nærmere forut for neste planfase.

I Torpområdet har området Vestre Slavnum helt lokalt små negative konsekvenser. Det erimidlertid en betydelie ulempe ved alternativet at eksisterende jernbanespor må opprett-holdes i overskuelig framtid bade nordover til Stokke sentrum og sørover mot Råstad.Området Bole nord er mer negativt for jordbruksressurser, men medfører vesentlig mindrebehov tbr dagens jernbanespor (kun sydover mot Råstad). Bole syd har meget stor konfliktmcd jordvernhensynet. Etter vår oppfatning vil det i Torpområdet være mulie å finne meregnet tomt for hensettingsanlegg, som ligger i direkte tilknytning til framtidig jernbane-

Vi anbefaler at dette kartlegges nærmere.

På strekningen mellom Torp og Tønsbere har områdene Stokke sorvest, Lundskogen. OstreVolen og Auli alle meget store negative konsekvenser for jordbruksproduksjon. ØstreVolen og Lundskogen har i tillegg tilsvarende neuativ konsekvens for landskapsbilde.Akersmyra har store negative konsekvenser for nærmiljo/friluftsliv. naturmangfold ogjordbruksressurser (dyrkbar mark).

Nord for Tonsberg vil det være mulig å finne akseptable løsninger litt lengre nord enn detforeslåtte alternativ et Tonsberg nord, som har meget store kontlikter vis a viskulturlandskap og jordbruk.

Også området Tufi i Sande. som er et alternativ innenfor Drammensområdet. vil innebæremeeet stor negativ konsekvens for jordbruk.

Med hilsen

--')

e,•( 2)i1;11 4Olav Sandlund Elisabet Ruilandbruksdirektør fylkesmiljøvernsjef

4

Kopi til:

Vestfold fylkeskommune Postboks 2163 3103 TONSBERGLarvik kommune Postboks 2020 3255 LarvikTønsberg kommune Postboks 2410 3104 TønsbergHolmestrand kommune Postboks 312 3081 HolmestrandSande kommune Postboks 300 3071 Sande I VestfoldHorten kommunc Postboks 10 3191 llortenStatens vegvesen - region sør Serviceboks 723 Stoa 4808 ArendalSandefjord kommune Postboks 2025 3202 SANDEHORD

5

Fra: Per Kvaale Caspersen <perkvaalec@vfk.no>Sendt: 14. september 2015 09:17Til: Postmottak JernbaneverketKopi: Riis BodilEmne: VS: Uttalelse hensetting Østlandet - Vestfold fylkeskommuneVedlegg: Hensetting Østlandet - uttalelse fra Vestfold fylkeskom mune.pdf;

Saksprotokoll HSAM 02092015 Sak 78 - 15 Utredning hensettin .pdf;201410256 - 9 Utredning hensetting Østlandet - høring 823614_13_1.pdf

Hei.Vestfold fylkeskommune har hatt problemer med e - post, og trolig ble ikke denne e - posten mottatt avdere som planlagt fredag i forrige uke.

Vi beklager dette.

Med vennlig hilsenPer Kvaale Caspersen

Fra: Per Kvaale CaspersenSendt: 11. september 2015 15:15Til: 'postmottak@jernbaneverket.no'Kopi: Riis Bodil (bodil.riis@jbv.no); Siv TørudbakkenEmne: Uttalel se hensetting Østlandet - Vestfold fylkeskommune

Vedlagt følger uttalelse fra Vestfold fylkeskommune til rapport hensetting Østlandet.

Denne e - posten erstatter vår epost om samme sak av 10.9.15.

Vennlig hilsen

Per Kvaale Caspersenrådgiver samferdselRegionalavdelingen

Direkte: 33 34 40 45Mobil: 950 71542

Sentralbord: 33 34 40 00www.vfk.noFacebookTwitter

www.vfk.no 1 av 1

Postadresse Besøksadresse Telefon/fax/E-post Bankkonto

Postboks 2163 Svend Foynsgt. 9 +47 33344000 7058.06.49260 3103 TØNSBERG 3126 TØNSBERG +47 33315905 Organisasjonsnr. firmapost@vfk.no 944025391

Regionalsektoren

SAMFERDSELSSEKSJONEN

Jernbaneverket PB 4350 2308 HAMAR

Dato: Referanse: 10.09.2015 201410256-13 Saksbehandler: Deres referanse: Per Kvaale Caspersen 33344045

Hensetting Østlandet - uttalelse fra Vestfold fylkeskommune Vedlagt følger uttalelse fra Vestfold fylkeskommune vedrørende oversendt rapport om mulige arealer til hensetting og togoppstilling i Vestfold. Rapporten er behandlet av Hovedutvalget for samferdsel-, areal og miljø (HSAM) i møte 2.9.15. Uttalelsen følger her i form av saksprotokoll med saksutredning og vedtak. Med vennlig hilsen Siv Tørudbakken Per Kvaale Caspersen samferdselssjef Dokumentet er godkjent elektronisk og krever ikke signatur. Vedlegg:

Kopi til:

-

1

SAKSPROTOKOLL

Arkivsak-dok. 201410256-12 Saksbehandler Per Kvaale Caspersen Saksgang Møtedato Saknr 1 Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 02.09.2015 78/15 Utredning hensetting Østlandet - høring Sammendrag Jernbaneverket har gjennomført en overordnet vurdering av mulige arealer for å hensette togsett i Tønsberg- området. Det er behov for å hensette tog i nærheten av Tønsberg stasjon dersom togtilbudet skal kunne økes når IC-strekningen fra Tønsberg til Drammen står ferdig utbygd i 2024. Jernbaneverket sendte utredningsrapporten til fylkeskommunene i slutten av juni og ber om innspill til de vurderte områdene innen 10. september 2015. Fylkesrådmannens innstilling

1. Det er av stor betydning at et hensettingsområde i minst mulig grad forringer landbruksarealer og kulturmiljøer av regional og nasjonal verdi.

2. Et hensettingsområde i Vestfold bør plasseres langs fremtidig dobbeltsporparsell mellom Stokke og Sandefjord, og dermed gi mulighet for hyppigere togavganger mot Oslo fra Sandefjord stasjon.

3. Alternativ 10 – Tuft i Sande kommune – som er utredet i forbindelse med arealsøk i Drammensområdet, må tas ut av vurderingsgrunnlaget

4. Jernbaneverket må i større grad involvere lokale og regionale myndigheter i det videre utrednings- og planleggingsarbeidet.

Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø har behandlet saken i møte 02.09.2015 sak 78/15 Møtebehandling/votering Fylkesrådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak

1. Det er av stor betydning at et hensettingsområde i minst mulig grad forringer landbruksarealer og kulturmiljøer av regional og nasjonal verdi.

2. Et hensettingsområde i Vestfold bør plasseres langs fremtidig dobbeltsporparsell mellom Stokke og Sandefjord, og dermed gi mulighet for hyppigere togavganger mot Oslo fra Sandefjord stasjon.

3. Alternativ 10 – Tuft i Sande kommune – som er utredet i forbindelse med arealsøk i Drammensområdet, må tas ut av vurderingsgrunnlaget

2

4. Jernbaneverket må i større grad involvere lokale og regionale myndigheter i det videre utrednings- og planleggingsarbeidet.

1

Arkivsak-dok. 201410256-9 Arkivkode ---/N21 Saksbehandler Per Kvaale Caspersen Saksgang Møtedato Sak nr Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø (fra 26.10.2011) 02.09.2015 78/15

Utredning hensetting Østlandet - høring

Sammendrag Jernbaneverket har gjennomført en overordnet vurdering av mulige arealer for å hensette togsett i Tønsberg- området. Det er behov for å hensette tog i nærheten av Tønsberg stasjon dersom togtilbudet skal kunne økes når IC-strekningen fra Tønsberg til Drammen står ferdig utbygd i 2024. Jernbaneverket sendte utredningsrapporten til fylkeskommunene i slutten av juni og ber om innspill til de vurderte områdene innen 10. september 2015. Fylkesrådmannens innstilling

1. Det er av stor betydning at et hensettingsområde i minst mulig grad forringer landbruksarealer og kulturmiljøer av regional og nasjonal verdi.

2. Et hensettingsområde i Vestfold bør plasseres langs fremtidig dobbeltsporparsell mellom Stokke og Sandefjord, og dermed gi mulighet for hyppigere togavganger mot Oslo fra Sandefjord stasjon.

3. Alternativ 10 – Tuft i Sande kommune – som er utredet i forbindelse med arealsøk i Drammensområdet, må tas ut av vurderingsgrunnlaget

4. Jernbaneverket må i større grad involvere lokale og regionale myndigheter i det videre utrednings- og planleggingsarbeidet.

Tønsberg, 27.08.2015

Egil Johansen fylkesrådmann

Sverre Høifødt direktør

Vedlegg: Hensetting Østlandet Delrapport fase 3 Vedlegg 3.5: Analyse arealer Tønsberg Saker til behandling og eventuelle vedlegg til sakene ligger på www.vfk.no Se under Snarvei og velg Politikk: møter og saker. Direktelink til Politiske møter og saker: http://opengov.cloudapp.net/meetings/vestfoldfk

2

Innledning: Jernbaneverket er i ferd med å bygge ut jernbanenettet på Østlandet for å kunne øke antall togavganger i årene som kommer. Fra 2024 skal det være dobbeltspor på IC-strekningene til Tønsberg, Fredrikstad og Hamar. For at det skal være mulig å kjøre flere togavganger er det også nødvendig med flere tilgjengelig togsett, som igjen krever at det er arealer til hensetting hvor togene parkeres og rengjøres når de ikke kjører i rute. Hensettingsplassene må ligge i rimelig nærhet til stasjonen hvor togpendelen begynner/slutter, for Vestfoldbanen vil dette gjelde Skien og Tønsberg. Jernbaneverket har vært i dialog med berørte kommuner og fylkeskommuner, gjennomført analyser og foretatt en kvalitativ vurdering av aktuelle arealer som tilfredsstiller målet om tilgjengelig areal på ca 75 dekar i tilknytning til jernbanen. Det er deretter utarbeidet mer detaljerte analyser av noen alternativer, som også er tegnet ut. For Vestfolds del er dette Tuft i Sande kommune, Bøle Sør i Sandefjord kommune, Stokke sørvest og Vestre Stavnum i Stokke kommune og Tønsberg nord i Tønsberg kommune. Det er imidlertid ikke foretatt detaljerte analyser av alternativene, og hensikten med denne tidlige høringsrunden er å gi innspill til Jernbaneverket i en tidlig fase. Jernbaneverket har nå sendt utredningen til høringsinstansene med frist for uttalelse innen10.9.15. Fylkeskommunene er bedt om å koordinere uttalelsene fra kommunene, men fordi høringen ble sendt ut like før sommerferien har ikke dette vært praktisk mulig. Kommunene er derfor bedt om å sende separate høringsuttalelser. Saksutredning: Rapporten som Jernbaneverket ber om innspill til, oppsummerer fase 3 i utredningen og bygger videre på delrapport 1 og 2, som er utredninger gjennomført i 2014. I delrapport 1 ble dagens situasjon beskrevet og det ble identifisert hvor dagens hensettingsplasser befinner seg og antall tilgjengelige plasser. Tilsvarende ble dagens verksteder og driftsbaser kartlagt og beskrevet. I delrapport 2 ble det, basert på togselskapenes og Jernbaneverkets behov, foreslått plassering av anlegg for hensetting og verksteder på Østlandet. Utgangspunktet var estimert antall sett i turnering på Østlandet i 2023, 2040 og etter 2040 for lokaltog, flytog, regiontog og fjerntog. Med utgangspunkt i behov identifisert i fase 2 er det i denne fasen av utredningen gjennomført søk etter mulige arealer for etablering av nye hensettingsanlegg/plasser og verksted i samarbeid med berørte kommuner. Ved følgende steder har det blitt søkt etter arealer:

Korridor 1: Hamar, Lillestrøm/Dal/Eidsvoll og Kongsvinger Korridor 2: Ski, Mysen, Moss, Fredrikstad/Sarpsborg Korridor 3: Asker/Spikkestad, Drammen, Kongsberg, Tønsberg, Hønefoss Korridor 4: Gjøvik

Foreslåtte/identifiserte areaer er analysert opp mot hverandre Det er først foretatt en grovsiling. Arealene man satt igjen med etter grovsilingen, har blitt analysert overordnet på fire vurderingskriterier: kostnader for tomtogkjøring, kostnader knyttet til investering, ikke-prissatte konsekvenser og risiko, og imøtekommelse av behov. Basert på resultatene fra analysene har det blitt foretatt en kvalitativ vurdering om arealet virker å være egnet eller mindre egnet for etablering av hensettingsanlegg. Deretter er det valgt ut hvilke arealer man ønsker å detaljere videre. Valgene av disse arealene er basert på vurderingen av arealene (ihht evalueringskriteriene), men også andre hensyn er tatt, eks. kommunenes synspunkter og et ønske om å inkludere ulike prinsipper for plassering og utforming av anlegg. De utvalgte anleggene har så blitt tegnet ut.

3

I området rundt Tønsberg er det følgende områder som er undersøkt (se kart):

1. Vestre Stavnum 2. Bøle Nord 3. Bøle Syd 4. Auli 5. Akersmyra 6. Østre Vølen 7. Lundskogen 8. Stokke sørvest 9. Tønsberg nord

I tillegg er det utredet et område i Sande, Tuft, som et alternativ til hensettingsplasser for Drammens-området. Jernbaneverket har foretatt en sammenligning av alternativene sør og nord for Tønsberg. Kriteriene har blitt evaluert etter en 7-delt skala (+++/++/+/0/-/--/---). Kriteriene er ikke innbyrdes rangert eller vektet, men vurderes med utgangspunkt i lokale forhold på hvert enkelt sted. Med utgangspunkt i vurderingene som er foretatt har Jernbaneverket tegnet ut fire lokaliseringer som de vurderer som mest egnet (se tabell neste side). Disse er Alt. 1 Vestre Stavnum Alt. 8 Stokke sørvest Alt. 9 Tønsberg nord Alt. 3 Bøle sør

4

Kriterie 1 Kostnader for tomtogkjøring

Kriterie 2 Kostnader knyttet til investering

Kriterie 3 Ikke-prissatte konsekvenser og risiko

Kriterie 4 Imøtekommelse av behov

Alternativ 1 – Vestre Stavnum

- - - ++ + 0

Alternativ 2 – Bøle Nord

- - - ++ + 0

Alternativ 3 – Bøle Sør

- - - 0 - +

Alternativ 4 – Auli

- - ++ 0 +

Alternativ 5 – Akersmyra

- - - ++ + + +

Alternativ 6 – Østre Vølen

- - - ++ 0 +

Alternativ 7 – Lundskogen

- - - 0 + 0

Alternativ 8 – Stokke sørvest

- - - 0 0 ++

Alternativ 9 – Tønsberg nord

0 ++ 0 ++

Tabell 3: Alternativsammenligning (Vedlegg 3.5: Analyse arealer Tønsberg) Fylkesrådmannens bemerkninger: Fylkesrådmannen har vurdert forslagene i den utsendte rapporten med utgangspunkt i arealmessige vurderinger, vurdering av kulturvern og friluftsliv samt hensyn til samferdsel og by- og tettstedsutvikling. Det er en svakhet ved det utsendte materialet at underlagsdokumentene som viser vurdering av de ikke-prissatte konsekvensene ikke foreligger, det er derfor vanskelig å ta stilling til vurderingene som er gjort på et detaljert nivå. Vurderingen som fylkesrådmannen har foretatt tar derfor utgangspunkt i den overordnede vurderingen som Jernbaneverket har foretatt. Noen områder er spesielt problematiske ut fra hensyn til kulturmiljø og landbruk. Alternativ 9. Tønsberg nord Området er fastlagt til hensynsone – Bevaring av kulturmiljø, i kommuneplanens arealdel for Tønsberg for perioden 2014-2026 som nylig er vedtatt, og ligger innenfor område utpekt som regionalt viktig kulturmiljø «Jarlsberg hovedgård». Hensikten med kulturmiljøet Jarlsberg er å bevare og opprettholde et av Norges viktigste historiske områder hvor kulturminner og landskapsrom utgjør et helhetlig miljø. Jarlsberg hovedgård er et av Norges best bevarte slottsanlegg. Kulturmiljøet skal sikre Jarlsberg hovedgård i et større sammenhengende åpent landskapsrom. Området er usedvanlig rikt på kulturminner; gravhaugene nær hovedgården viser at mektige slekter hadde sete her allerede før vikingtida. Sem kirke er fra 1000-tallet, mens det barokke anlegget ble etablert på slutten av 1600-tallet. Til dette miljøet hører veier, alleer, parker, rettersted og husmannsplasser. Berg fengsel har sterke historier fra 2. verdenskrig. Landskapet er åpent og preget av gårdsdrift. Området er lagt til hensynsone i kommuneplanens arealdel for Tønsberg som nylig er vedtatt.

5

Området er av nasjonal og regional verdi, og vil fylkesrådmannen vurderer at det vil være grunnlag for å varsle innsigelse dersom området er en del av et fremtidig planarbeid. Alternativ 3, Bøle sør Området ligger innenfor et vakkert kulturlandskap med gamle gårdstun, gravhauger og boplasser tilbake til steinalder. Det er registrert i alt 12 automatisk fredete gravhauger og steinalderboplasser innenfor området, de fleste langs Råstadveien og i høydedraget lengst øst i området. Disponering av foreslått areal vil medføre store utfordringer knyttet til vernebestemmelsene. Av hensyn til områdets kulturminne- og landskapsverdier bør alternativet forlates. Vestfold har mange flotte kulturlandskap med historiske dimensjoner. Særlig gjelder dette landskapene langs den gamle grevskapsbanen, toglinja fra Tønsberg, og særlig sørover. Landskapet kjennetegnes av at det er flatt, slik at det å etablere hensettingsanlegg for tog i slike flate landskap vil kunne virke forstyrrende i nokså stort omfang. Alternativene 4, 5, 6 og 7 Fylkesrådmannen vurderer at alle alternativene nord for Stokke sentrum bør siles ut; dvs alternativene 4 – Auli, 5 – Akersmyra, 6 – Østre Vølen og 7 – Lundskogen. Alternativene 4, 6 og 7 vil i særlig grad få negative konsekvenser for jordbruksinteresser, regionalt viktige trekk- og leveområder for vilt samt kulturminner/kulturmiljøer. Alle de foreslåtte alternativene ligger langs eksisterende jernbanelinje hvor det er et flott kulturlandskap med historiske dimensjoner. Det er fylkesrådmannens vurdering at det ut fra i jordbruks-, vilt og kulturlandskapshensyn vil være uheldig og virke forstyrrende å etablere hensettingsanlegg for tog på ovennevnte alternativer. Etter fylkesrådmannens skjønn er det en svakhet ved analysen og Jernbaneverkets konklusjon fordi den mangler vurderinger av hva som er det beste alternativet dersom det blir vedtatt at ny jernbanetrase i Tønsbergområdet skal gå i tunnel under Nøtterøy og Vestfjorden; dvs det alternativet som er anbefalt i KVU-en. Fylkesrådmannen mener det er svært viktig å tenke i et langsiktig perspektiv og ikke vurdere hensettingsområde ut i fra dagens situasjon. Alternativene 1, 2, 3 og 8 Alternativene sør for Stokke er 1 – Vestre Stavnum, 2 – Bøle nord, 3 – Bøle syd og 8 – Stokke sørvest. Som tidligere nevnt mener fylkesrådmannen at et hensettingsområde for tog bør legges på ett av alternativene syd for Stokke og ses i et langsiktig perspektiv når nytt jernbanespor før for Tønsberg er etablert. I det pågående arbeidet med ny trasé mellom Tønsberg og Larvik skal det planlegges for en dobbeltsporparsell mellom Stokke og Sandefjord. Parsellen skal stå ferdig innen 2026, og er nødvendig for at det skal kunne kjøres halvtimesfrekvens fra Skien. Da vil det være naturlig at et eventuelt hensettingsområde legges i nærheten av der det den nye dobbeltsporparsellen vil gå. Den nye dobbeltsporparsellen øker kapasiteten mellom Tønsberg og Sandefjord i perioden før ny IC-strekning er ferdig bygget, og det bør derfor være tilstrekkelig sporkapasitet til at hensettingsområdet kan lokaliseres sør for Stokke. Felles planlegging og bygging av hensettingsområde og dobbeltsporparsell gir også muligheter for effektiv planprosess og ressurseffektiv byggeprosess. Alternativ 1 Vestre Stavnum ligger øst for det som er vurdert som mest egnet område for ny IC-trase i tidligere KVU, og fylkesrådmannen mener derfor at hensettingsområdet her bør utgå. Både alternativene 2, 3 og 8 beslaglegger verdifull landbruksjord. Når det gjelder alternativ 3 er det i tillegg registrert et stort antall fredete gravhauger og steinalderboplasser. Det vil medføre store utfordringer med hensyn til vernebestemmelsene dersom dette alternativet

6

velges. Alternativ 8 ligger i tillegg tett opp til Stokke sentrum, og etablering av hensettingsområde her vil kunne vanskeliggjøre framtidig utvikling av Stokke sentrum. Alternativ 2 – Bøle nord beslaglegger også verdifull landbruksjord og er problematisk. Imidlertid er etablering av hensettingsområde for tog er et viktig samfunnstiltak som man må finne en løsning på, og ut fra det foreliggende analysematerialet synes dette området å være det minst problematiske. Andre vurderinger Med dagens togtilbud på Vestfoldbanen går det et betydelig skille i antall togpassasjerer ved Tønsberg. Med IC-utbygging vil reisetiden mellom Vestfoldbyene og Drammen/Oslo reduseres betraktelig, og det rimelig å beregne at passasjertallene vil stige betydelig fra Stokke og Sandefjord stasjon. I tillegg er det prognostisert økning av antall flypassasjerer fra Torp Lufthavn, noe som igjen vil øke antall som reiser med tog til og fra flyplassen. Fylkesrådmannen vurderer det derfor som en fordel at hensettingsområdet etableres sør for Tønsberg slik at også stasjonene i Sandefjord, Stokke og Torp kan få hyppigere togavganger som en konsekvens av økt togkapasitet. Konklusjon Etablering av hensettingsområder for tog er et viktig tiltak som må ivaretas. Når IC-strekningen gjennom Vestfold er fullt utbygget, vil antall tog som trafikkerer på Vestfoldbanen øke. Da er det viktig å finne et parkeringsområde for tog som er hensiktsmessig sett i et langsiktig perspektiv og som ivaretar det faktiske behovet. For å lykkes med å finne et egnet areal er det av stor betydning at lokale og regionale myndigheter involveres i det videre utrednings- og planarbeidet. Fylkesrådmannen påpeker at det vanskelig fullt ut å ta stilling til vurderingene som er gjort i Jernbaneverkets utredning når underlagsdokumentene som viser vurdering av de ikke-prissatte konsekvensene ikke foreligger. Fylkesrådmannen uttaler seg derfor med forbehold. Videre planlegging må, i tillegg til å presentere et grundigere analysemateriale og konsekvensutredninger av de vurderte områdene, også være åpen for å vurdere alternativ lokalisering. Fylkesrådmannen er også opptatt av at kapasitetsbehovet som er foretatt vurderes på nytt med tanke på om det er et faktisk behov for et så stort antall hensettingsplasser i dette området. Ut fra det oversendte materialet er det fylkesrådmannens vurdering at et hensettingsområde bør plasseres langs fremtidig dobbeltsporparsell mellom Stokke og Sandefjord, og dermed gi mulighet for hyppigere togavganger mot Oslo fra Sandefjord stasjon. Det er videre av svært stor betydning at et hensettingsområde i minst mulig grad forringer landbruksarealer og kulturmiljøer av regional og nasjonal verdi. Området i Sande kommune som er utredet i forbindelse med hensettingsareal i Drammensområdet, alternativ 10 Tuft, bør tas helt ut av vurderingsgrunnlaget fordi dette arealet ligger på landbruksareal med meget høy verdi.

Side 1 av 6

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

Arkivsak: 14/4286-7+6+5

SAMLET SAKSFRAMSTILLING - AREALER FOR HENSETTING AV TOG

Saksbehandler: David Bakke Haugen Arkiv: 611

Saksnr.: Utvalg Møtedato

129/15 Formannskapet 08.09.2015

Rådmannens innstilling til formannskapet:

Rådmannen anbefaler at formannskapet fatter følgende vedtak:

1. Sandefjord kommune er positive til videre utredning av hensettingsareal. Utredningen

bør omfatte en vurdering av mulighetene for pendelstart i Søndre Vestfold.

2. Sandefjord kommune er positive til videre utredning av «Bøle-alternativene». Ved

videre utredning av disse alternativene bør det forutsettes at Torp lufthavn kan inngå i

startpendelen.

3. Et alternativ på det fremtidige næringsområdet på Torp øst bør også utredes som mulig

hensettingsareal. Utredningen må inneholde en vurdering av om arealene kan utnyttes

til flere formål og helst i flere plan.

4. Det videre utredningsarbeidet bør innbefatte:

a. En mer langsiktig vurdering av arealenes egnethet, herunder økonomiske

hensyn.

b. En grundigere vurdering av ikke-prissatte konsekvenser (herunder

landbruksinteresser) før utsiling.

c. En vurdering av arealenes egnethet som driftsbase, samt positive

ringvirkninger ved samlokalisering med andre funksjoner og annen

infrastruktur.

d. En klarere kobling mot den pågående planleggingen av IC-strekningen

Tønsberg – Larvik.

Møtebehandling:

Formannskapet behandlet saken i møte den 08.09.2015:

Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt..

Side 2 av 6

Formannskapets vedtak:

1. Sandefjord kommune er positive til videre utredning av hensettingsareal. Utredningen

bør omfatte en vurdering av mulighetene for pendelstart i Søndre Vestfold.

2. Sandefjord kommune er positive til videre utredning av «Bøle-alternativene». Ved

videre utredning av disse alternativene bør det forutsettes at Torp lufthavn kan inngå i

startpendelen.

3. Et alternativ på det fremtidige næringsområdet på Torp øst bør også utredes som mulig

hensettingsareal. Utredningen må inneholde en vurdering av om arealene kan utnyttes

til flere formål og helst i flere plan.

4. Det videre utredningsarbeidet bør innbefatte:

a. En mer langsiktig vurdering av arealenes egnethet, herunder økonomiske

hensyn.

b. En grundigere vurdering av ikke-prissatte konsekvenser (herunder

landbruksinteresser) før utsiling.

c. En vurdering av arealenes egnethet som driftsbase, samt positive

ringvirkninger ved samlokalisering med andre funksjoner og annen

infrastruktur.

d. En klarere kobling mot den pågående planleggingen av IC-strekningen

Tønsberg – Larvik.

Side 3 av 6

SAKSUTREDNING:

Bakgrunn

I forbindelse med jernbaneutbyggingen i InterCity-triangelet har Jernbaneverket (heretter

JBV) igangsatt søk etter arealer for hensetting av togsett langs fire korridorer i

Østlandsområdet. Et hensettingsområde er i hovedsak et nattparkeringssted der togene

gjennomgås, vaskes og får noe service. Økt hensettingskapasitet er en forutsetning for å

betjene et nytt og forbedret togtilbud på Vestfoldbanen.

JBV har utarbeidet en rapport på sine arealsøk som nå er på høring (se vedlegg 2).

Høringsfristen er 10. september 2015.

I det foreløpige arbeidet har JBV definert at «grensestedene» skal ha hensettingsområder for

togsett. For Vestfolds del er grensen for det indre IC-triangelet blitt definert til Tønsberg. Det

søkes etter et areal med ca. 30 hensettingsplasser. Hvert togsett (FLIRT) er 105,5m langt og

har et arealbehov på ca. 2,5 dekar. Anslått arealbehov for hensettingsanlegget blir ca. 75 dekar

(75 000 m2). Ved noen av hensettingsanleggene vil det i tillegg bli opprettet verksteder og

driftsbaser. Det er foreløpig uklart hvorvidt dette er aktuelt for Vestfoldanlegget. Anlegget

skal være ferdigstilt i 2023. Det er utarbeidet en delrapport for arealsøket rundt Tønsberg (se

vedlegg 3).

Dobbeltsporutbyggingen på Vestfoldbanen skal være ferdigstilt til Tønsberg i 2024, og til

Stokke, Sandefjord og Larvik i 2030. Planleggingsarbeidet for strekningen Tønsberg – Larvik

er nå igangsatt, og fremdriftsplanen viser at dobbeltspor på deler av strekningen Sandefjord –

Stokke tenkes ferdigstilt alt i 2026, for å oppnå halvtimesfrekvens på strekningen Oslo –

Skien. JBV har tidligere opplyst at de planlegger for en situasjon der det fra og med 2040 skal

kunne gå 4 tog i timen fra Larvik/Sandefjord, og 6 tog i timen fra Tønsberg.

Forberedende arbeid

Den 23. oktober 2014 ble det avholdt et møte mellom JBVs hensettingsgruppe og Tønsberg,

Stokke og Sandefjord kommuner. I møtet fremhevet Stokke og Sandefjord at kommunenes

arealer på Torp øst kunne være et alternativ, forutsatt at hensettingsanlegget ble bygget med

lokk som kunne bære konstruksjoner (for eksempel næringsbygg). I referatet fra møtet

understreket JBV at å bygge lokk vil bli svært kostbart og dermed urealistisk. JBV har derfor

ikke utredet dette nærmere. Møtereferatet er vedlagt (vedlegg 4).

Høringsutkastet

Høringsutkastet inneholder en vurdering og rangering av 9 lokaliseringsalternativ (se

oversiktskart - vedlegg 1), på strekningen Tønsberg nord til Sandefjord nord. To alternativer, i

rapporten omtalt som «Bøle nord» og «Bøle syd», ligger i Sandefjord. JBV har gitt en

omtrentlig karthenvisning til disse arealene (se vedlegg 3). Området som omtales som «Bøle

nord» ligger i hovedsak på eiendommen gbnr 60/2, mellom eksisterende bebyggelse (Bølevn.

nr. 41 – 55) mot vest og eksisterende jernbanespor mot øst. Kun en mindre del av det

avmerkede arealet berører de kommunalt eide arealene på Torp øst. «Bøle syd» er å forstå som

området rundt From, mellom Mjølløst og Råstadveien, rett nord for eksisterende bro over

jernbanen. Dette er privateide arealer. Verken «Bøle nord» eller «Bøle syd» er foreslått av

kommunen i det forberedende arbeidet.

I rapporten er de to lokalitetene i utkanten av Tønsberg rangert som mest egnet for hensetting.

Dette skyldes hovedsakelig lavere investeringskostnader og lavere årlige tomtogskostnader

Side 4 av 6

som følge av at Tønsberg er definert som startområde for pendelen. JBV foreslår imidlertid å

utarbeide geografiske sporplaner for fire alternativ; et alternativ i Tønsberg, to alternativ i

Stokke og et i Sandefjord («Bøle syd»).

Arealer i Sandefjord

Rådmannen mener at det er viktig å samarbeide med JBV for å finne hensettingsområder som

muliggjør økt togkapasitet på Vestfoldbanen og økt frekvens til/fra Sandefjord. På den annen

side er det utfordrende å finne så store arealer (75 dekar) uten vesentlige arealkonflikter. I og

rundt Sandefjord har mange områder verdier som natur-, friluftslivs-, rekreasjons- og

landbruksområder, eller som byggeområder (bolig- og næringsområder med mer). Under

følger en kort vurdering av spredtbygde/ubebygde områder nær eksisterende jernbanetrasé.

Sandefjord vest

Vest for Sandefjord by er det i kommuneplanens arealdel vist hensynssoner for kulturmiljø og

friluftsliv på store deler av arealene syd for eksisterende jernbanetrasé. I dette området finner

vi blant annet Virikvassdraget med tilhørende landskapsdrag og landbruksarealer av høy

kvalitet, Marum («Vestmarka») og golfbanen. I tillegg er det mange kulturminner i området,

på begge sider av jernbanen. Nord for dagens jernbanetrasé er det en kombinasjon av

landbruksarealer og boliger (Gemini og Furustad). Både i kommuneplanen og regional plan

for bærekraftig arealpolitikk er det antydet at en betydelig del av byens boligvekst skal skje i

Sørby/Kroken-området.

Sandefjord øst

I de bynære områdene øst og nord for sentrum er det også en kombinasjon av boligområder og

landbruksarealer. Nord for byen har man store sammenhengende friluftsområder i Hjertås

(«Nordmarka»). Syd og øst for dagens jernbanetrasé er det konflikt i forhold til

kulturminneområdene rundt Gokstadhaugen og Heimdal. Videre nordover er det påvist dårlige

grunnforhold ved Unnebergbekken.

Råstad-området

Jernbaneverket har identifisert to lokaliteter nord for Unneberg, i områdene nord og syd for

Råstad stasjon. I forhold til kulturmiljø og naturverdier kan konfliktnivået være noe lavere her

enn i de ovennevnte områdene. På den annen side er det spredt bebyggelse og mye dyrket

mark på begge sider av jernbanen i dette området, også innenfor eller i umiddelbar nærhet til

de to arealene som JBV har pekt på.

Torp øst

Med Torp øst menes det kommunaleide arealet på østsiden av lufthavnens rullebane til

kommunegrensen (gbnr 59/9). På andre siden av kommunegrensen eier Stokke kommune et

ennå større areal. På sikt har Sandefjord og Stokke ambisjoner om å utvikle arealene (totalt ca.

2 300 dekar) til et næringsområde.

Kombinasjonen av flystøy og områdets militære historie gjør at området har lavere verdi som

rekreasjons- og friluftsverdier enn øvrige omtalte områder. Det er lite/ingen boligbebyggelse

innenfor området. Også på Torp øst er det en del landbruksarealer, men betydelig mindre enn i

de øvrige områdene, og ikke i de områdene som ligger nærmest jernbanen.

Torp lufthavn

Side 5 av 6

Torp lufthavns nedslagsfelt er i dag definert som Arendal til Drammen. En vesentlig del av

klimaavtrykk fra drift av lufthavner skyldes transport av passasjerer mellom bosted og

lufthavn. For lufthavnen er en godt utbygd kollektiv tilbringertjeneste et viktig alternativ til

privatbil. På det meste har lufthavnen i dag 8 000 personer gjennom terminalen pr. døgn.

Utvikling av Torp som regionalt trafikknutepunkt blir stadig viktigere etter hvert som antall

reisende øker. Stoppested Torp har nå vært i drift siden januar 2008 med skyttelbuss til

flyplassen. Passasjertallet er i god utvikling, og i 2014 brukte 140.000 passasjerer tog til/fra

Torp. Utbygging av InterCity bane gjennom Vestfold, samt en framtidig sammenkobling av

Sørlandsbanen og Vestfoldbanen, bør muliggjøre en større andel av de reisende kan benytte

tog på reisen til/fra Torp i fremtiden.

Kommunesammenslåing

Det er vedtatt at Sandefjord, Stokke og Andebu kommuner skal slå seg sammen til én

kommune fra og med 01.01.2017. Det pågående arbeidet vil ha betydning for den nye

kommunen, fordi 3 av 4 arealer JBV foreslår å lage sporplaner for vil ligge i den nye

kommunen. Av tidshensyn blir denne saken behandlet enkeltvis av kommunene, men det er

naturlig at Fellesnemda involveres i den videre prosessen.

Rådmannens merknader til Jernbaneverkets høringsutkast

I fremtiden kan kombinasjonen av (1) vesentlig redusert reisetid Oslo – Søndre Vestfold, (2)

forbedret togtilbud, (3) befolkningsvekst, (4) mulig passasjervekst på Torp lufthavn og (5)

utvikling av et nytt stort næringsområde på Torp øst, gjøre det vel så aktuelt å starte pendelen i

Søndre Vestfold som i Tønsberg. Med bakgrunn i dette er Sandefjord kommune skeptisk til at

økonomiske hensyn i forhold til tomtogkjøring til/fra Tønsberg, i det som blir en kort

mellomfase (2024 til 2030), tillegges så stor verdi i vurderingen. Hensetting av tog vil

beslaglegge et stort areal i et hundreårsperspektiv. Det er således viktigere at lokaliseringen er

optimal i 2030, og lenge etter det, enn i 2024.

Rådmannen mener at vurderingen av de ikke-prissatte konsekvensene i høringsutkastet kan

oppfattes som noe underordnet de prissatte konsekvensene, slik som investeringskostnader og

tomtogkjøring. Det bør gjennomføres en mer omfattende vurdering av de ikke-prissatte

konsekvenser før man starter utsilingsarbeidet.

I det foreløpige rapportutkastet har man ikke vurdert alternativenes egnethet som driftsbase,

eller positive ringvirkninger ved samlokalisering med andre funksjoner eller annen

infrastruktur. Rådmannen er skeptisk til at lokalitetene vurderes som «satellitter» som ikke

forholder seg til omgivelsene. Ringvirkninger ved samlokalisering med andre funksjoner og

infrastruktur er et viktig lokaliseringskriterie som bør belyses i utredningen.

Utredningen kan med fordel knyttes tettere opp mot planleggingen av IC-strekningen

Tønsberg – Larvik. Det synes noe uheldig å foreta en rangering av alternative lokaliteter og

utsiling før man vet om ny jernbanetrasé mellom Tønsberg og Stokke vil gå i nærheten av

dagens trasé eller under Tønsbergfjorden. Det er rimelig å anta at en ny trasé under fjorden vil

styrke egnetheten til alternativ 1, 2, 3 og 8 på bekostning av alternativ 4, 5, 6 og 7. På den

annen side registrerer vi at alle alternativene det foreslås å utarbeide geografiske sporplaner

for ligger langs, eller i umiddelbar nærhet til, en mulig fremtidig trasé under Tønsbergfjorden.

Konklusjon

Side 6 av 6

Rådmannen er positiv til videre utredningsarbeid, men mener at mulighetene for pendelstart i

Søndre Vestfold må utredes nærmere. En videre utredning må forutsette et stopp ved Torp

lufthavn.

«Bøle-alternativenes» egnethet som hensettingsareal må vurderes nærmere, men Torp øst-

området bør også utredes. Rådmannens vurdering er at det potensielt er færre konflikter i

forhold eksisterende arealbruk på Torp øst enn ved «Bøle-alternativene».

Følgende forhold bør legges til grunn for det videre arbeidet:

Ved videre utredning av egnetheten til «Bøle-alternativene» og Torp øst bør det

forutsettes at Torp lufthavn inngår i startpendelen.

Utredning av hensettingsanlegg på det framtidige næringsområdet Torp øst bør også

omfatte en vurdering av mulighetene for at arealene kan utnyttes til flere formål og

helst i flere plan.

En mer langsiktig vurdering av arealenes egnethet, herunder økonomiske hensyn.

En grundigere vurdering av ikke-prissatte konsekvenser (herunder landbruksinteresser)

før utsiling.

En vurdering av arealenes egnethet som driftsbase, samt positive ringvirkninger ved

samlokalisering med andre funksjoner og annen infrastruktur.

Hensettingsutredningen bør knyttes bedre opp mot den pågående planleggingen av IC-

strekningen Tønsberg – Larvik.

Dokumenter i saken:

1. Vurderte lokaliseringsalternativer

2. Hovedrapport – Hensetting Østlandet, delrapport fase 3

3. Vedlegg 3.5 – Analyse arealer Tønsberg

4. Referat fra møte mellom kommunene og JBV, 23.10.2014

Fra: Riis Bodil Sendt: 25. september 2015 13:19 Til: Dalene Torgeir Emne: VS: Hensettingsområde, uttalelse Stokke kommune Vedlegg: Jernbane IC hensettingsområde, mulige arealer.pdf

Fra: Trondar Lien [mailto:Trondar.Lien@stokke.kommune.no]

Sendt: 10. september 2015 16:56 Til: Riis Bodil

Emne: Hensettingsområde, uttalelse Stokke kommune

Jernbaneverket v/Bodil Riis

Arkivkode Deres ref Vår ref. Dato / N10 15/3268 - 4 / TRLIE -Tlf 33295019 10.09.2015

Hensettingsområde, uttalelse Stokke kommune Jernbaneverket har utredet hensettingsområder for IC-tog innenfor det indre trianglet der Tønsberg er ytterkant. I fase 3 av utredningene er det gjort arealsøk for Tønsberg-regionen, og det er i alt 8 alternativ. Fem av dem berører Stokke kommune. Kommunestyret I Stokke har i sak 80/2015 den 7.9 2015 gitt en uttalelse om hensettingsområder for IC-tog. Vedtaket ble gjort enstemmig i seks punkt: 1. Stokke kommune er positiv til å vurdere de foreslåtte hensettingsområdene innenfor Stokke kommunes grenser nærmere. 2. Evetuell plassering av hensettingsanlegg på det framtidige næringsområdet Torp øst må løses på en slik måte at arealene kan utnyttes til flere formål og helst i flere plan. 3. Et mulig hensettingsanlegg bør ikke komme i konflikt med landbruksinteresser. 4. Videre planlegging av et eventuelt hensettingsområde må skje i nært samarbeid med kommunen 5. Stokke kommune er skeptisk til det foreslåtte området Vestre Stavnum, da det har potensial til å komme i konflikt med fremtidig utvikling av næringsområder og/eller en ny flyplassterminal. 6. Stokke kommune henstiller til at eventuelt hensettingsområde Bøle Nord og Sør ikke går på bekostning av landbruksarele Vedlagt saksutredning med politisk behandling. Vennlig hilsen

Trondar Lien Rådgiver plan og utvikling Plan og miljø

Dette dokumentet er elektronisk godkjent og derfor ikke manuelt signert.

Kopi til:

STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling

Tilgangskode: Paragraf:

Arkivsak nr 15/3268

Saksbehandler: Trondar Lien

Jernbane IC hensettingsområde, mulige arealer

Saksnr Utvalg Møtedato

58/2015 Hovedutvalg Plan og Miljø 19.08.2015

54/2015 Formannskapet 26.08.2015

80/2015 Kommunestyret 07.09.2015

Rådmannens innstilling:

1. Stokke kommune er positiv til å vurdere de foreslåtte hensettingsområdene innenfor Stokke kommunes grenser nærmere.

2. Evetuell plassering av hensettingsanlegg på det framtidige næringsområdet Torp øst må løses på en slik måte at arealene kan utnyttes til flere formål og helst i flere plan.

3. Et mulig hensettingsanlegg bør ikke komme i konflikt med landbruksinteresser. 4. Videre planlegging av et eventuelt hensettingsområde må skje i nært samarbeid

med kommunen.

Vedlegg:

hensetting-ostlandet_utbyggingsplan_forelopig

vedlegg-3.5-ho_hensettingsanlegg-_tonsberg

Dokumenter i saksmappen Jernbaneverket: Utredning Hensetting Østlandet – Høring av fase 3-rapport vedrørende arealsøk

Sammendrag Jernbaneverket har utredet hensettingsområder for IC-tog innenfor det indre trianglet der Tønsberg er ytterkant. I fase 3 av utredningene er det gjort arealsøk for Tønsberg-regionen, og det er i alt 8 alternativ. Fem av dem berører Stokke kommune.

Saksutredning

Faktaopplysninger / bakgrunn for saken

For å klare å øke frekvensen på avganger fra senest 2023, må det etableres en rekke hensetingsområder innenfor IC-triangelet. Jernbaneverket har laget en rekke utredninger gjeldende for ulike områder innenfor triangelet. Rapporten er nå ute på høring, der de ulike alternativene er opplistet. Jernbaneverket ber om at fylkeskommunen administrerer høringen, koordinerer innspillene fra kommunene og gir en tilbakemelding/uttalelse innen

2.september 2015. Fristen er senere utsatt til 10. sept. 2015.

Den 23. oktober 2014 ble det avholdt møte mellom Jernbaneverket (JBV) og Stokke og Sandefjord kommuner der temaet var oppe. Der ble framtidige Torp næringspark løftet opp som tema. Kommunene ønsket lokk over anlegget slik at næringsbygg kan etableres over dette. Jernbaneverket understreket i møtet at å bygge lokk vil bli svært kostbart og er dermed urealistisk. Jernbaneverket har derfor ikke gått videre med dette alternativet.

Arbeidets gang

Ettersom Stokke berøres av hensettingsområdet Tønsberg (vedlegg 3.5), og at et slikt anlegg både kan påvirke arealbruken, samferdselslinjer og hvordan Torp Øst i framtiden kan brukes, er det naturlig at Stokke kommune kommer med en uttalelse direkte, selv om Jernbaneverket ber fylkeskommunene samordne uttalelser innenfor hvert delområde.

Det pågår nå et arbeid med en «hovedrapport» som vil oppsummere resultater fra fasene 1-3. I tillegg til oppsummeringen, vil også resultater fra en overordnet kostnadsanalyse som grunnlag for NTP og forslag til utbyggingsrekkefølge/fremdrift inngå. Endelig utgave vil foreligge etter at høring av fase 3 er avsluttet.

Vedlagt ligger forslag til utbyggingsrekkefølge/fremdriftsplan som angir plan- og byggetid for de enkelte anlegg slik at de står ferdige når behovene inntreffer. Videre planlegging og bygging av hensettingsanlegg vil avhenge av når behovene inntreffer og økonomiske rammer og bevilgninger.

I alt fem av de åtte forslagene som er opplistet, er i eller berører Stokke kommune. I tillegg foreslås to i Sandefjord og to i Tønsberg. Det ene området i Tønsberg berører også Stokke.

Hensettingsområdets betydning

Det økende presset på osloregionen og utbygging av de store samferdselslinjer på Østlandet har samlet ført til at avstandene tidsmessig blir mindre. Bo- og arbeidssteder forflyttes fra kjernen og deler seg utover hele det sentrale Østlandet; det blir en stigende pendelstrøm i hele regionen.

Stokke har med sin attraktive beliggenhet mellom to store byer og i rimelig avstand til alle Vestfoldbyene, til Drammen, Grenland og til den sentrale osloregionen blitt et alternativ for etableringer. Både av boliger og av arbeidsplasser. Inter City-sambandet (IC) med to spor og hyppige avganger er derfor sett på som en nødvendig kollektivløsning for hele regionen.

Fram til nå er grensen for det indre IC-triangelet blitt definert til Tønsberg for Vestfolds del. Det er videre definert at hver av grensestedene også skal ha hensettingsområder for togsett. Et hensettingsområde er i hovedsak et nattparkeringssted der togene gjennomgås, vaskes og får noe service. Det betyr at det også etableres arbeidsplasser av betydning i tilknytning til en slikt anlegg.

Arealbehov

I Tønsberg-regionen er arealbehovet for et slikt anlegg estimert til maksimalt 70-75 da. Det forutsettes at avstanden til Tønsberg ikke blir for stor og at anlegget kan ha en beliggenhet nær framtidig trasé. Et slikt trasévalg er ennå ikke gjort, men noen (stopp)punkt er definert.

Stokke er et av disse.

Dette kommer i tillegg til de arealene som blir avsatt til ny trasé, og nødvendige areal i forbindelse med stoppesteder og infrastruktur der.

Et hensettingsted er og blir et industrielt preget parkeringsområde, som har lav estetisk verdi utover det rent jernbanetekniske. Det kan derfor legges til områder som ellers har liten eller lav verdi til andre formål.

Start og stoppsted og trasévalg

Når overordnede myndigheter skal velge et område der hensetting kan skje, er det for vårt område (Stokke) definert ut fra Tønsberg. Men i utredningen er det pekt på at om hensetting skjer ved eller i umiddelbar nærhet av Stokke stasjon, vil det kunne gi mulighet for pendelstart Stokke (alt 3.2, Vestre Stavnum og 3.2, Bøle nord. Det bør også kunne gjelde de øvrige alternativer innenfor Stokkes kommunegrenser.

Minst like viktig og avgjørende for valg av hensettingssted er hvilken trasé den framtidige IC-linja skal følge. Per sommeren 2015 er vestfjordforbindelsen den foretrukne, men det utredes hvorvidt dette er gjennomførbart innenfor de gjeldende rammer. Uansett vil traséen krysse gjennom Stokke sentrum, og også passere øst for Torp lufthavn. Både trasévalg og hensetingsområde vil kunne påvirke framtidig frekvens og kjøremønstre. Noe som i sin tur kan få betydning for nåværende og framtidige etableringer både av næringsliv og boområder.

Overordnede føringer

Utbygging av regionale og nasjonale samferdselslinjer er av overordnet betydning, og vil derfor ha høy prioritet i rekkefølgen av arealformål. Samtidig er det uttalt på alle nivå at jordvernet står sterkt og at landbruksformål skal prioriteres.

Stokke har med sin unike beliggenhet og sine svært gode landbruksarealer en viktig posisjon som landbrukskommune. Det bør også gjelde inn i en framtid der presset øker både for å skaffe boliger nok, og for å lage en god infrastruktur.

Hensynet til matjord og dyrka mark vil naturligvis derfor bli svært viktig i en totalvurdering. 70-75 da er et betydelig areal – og i RPBA ligger det heller ingen føringer for å avsette et areal i den størrelsen til samferdselsformål.

Den andre viktige føringen er bruken av Torp øst. Arbeidet med å utarbeide en kommunedelplan for dette området er under forberedelse, og en forstudie er allerede ferdig. Utfra de gjennomganger som der er gjort, vil kjernen av Torp øst være egnet som næringsarealer for kompetansearbeidsplasser. Å stykke opp området ved å plassere et hensettingsanlegg i kjernen av området, vil derfor være uheldig. Men det er mulig å vurdere andre løsninger videre.

Valg og anbefaling av hensettingssted

For Stokke vil et hensettingssted både bli en belasting og en mulighet. Belastningen vil være i form av mye togtrafikk, bruk av arealer og et synlig stort «passivt» område.

De positive elementene vil kunne være nye arbeidsplasser, pendelpunktet flyttes til Stokke

som vil gi høyere frekvens på avganger/ankomster og økt attraksjon som bosted for pendlere.

Jernbaneverkets vurdering

I sin rapport sier JBV følgende:

Fremtidig stasjonsløsning i Tønsberg vil ha mye å si for hvor hensettingsanlegget bør plasseres. Dersom stasjonen har en utforming der det vil være mulig å kjøre videre inn på den eksisterende banen sørover, i bakkant eller ved å vende på stasjonen, kan flere områder langs eksisterende bane være aktuelle:

· Semslinna: mellom Vestfoldbanen og riksveg 300 på østsiden av Aulielva · Auli: mellom Vestfoldbanen og Aulielva · Akersmyra · Østre Vølen: område med dyrket mark rett sør for Akersmyra · Lundskogen

Ved Torp flyplass og fremtidig næringslivspark er følgende områder vurdert som aktuelle. IC-prosjektet har tidligere forutsett samlokalisering av driftsbase og hensettingsanlegg sør for Tønsberg ved Torp flyplass:

· Vestre Stavnum · Bøle Nord · Bøle Syd

Som en løsning der påkobling til fremtidig IC-trasè er mulig, foreslås det å se på følgende område

· Sørvest for Stokke · Nord for Tønsberg

Vedlagt saken ligger forslag til utbyggingsrekkefølge/fremdriftsplan som angir plan- og byggetid for de enkelte anlegg slik at de står ferdige når behovene inntreffer. Videre planlegging og bygging av hensettingsanlegg vil avhenge av når behovene inntreffer og økonomiske rammer og bevilgninger.

Juridiske grunnlag Plan og bygningslovens bestemmelser om medvirkning

Økonomiske konsekvenser Ingen som følge av denne saken.

Barn- og unges interesser Det forutsettes at et slikt anlegg ikke vil virke direkte inn på barn og unges interesser.

Miljøkonsekvenser Jernbane er en miljømessig positiv samferdselsform. Arealbruken vil imidlertid kunne skje på bekostning av natur- og miljøkvaliteter.

HMS/Folkehelse Det bør gjøres en grundig gjennomgang om et hensettingsanlegg vil få psykososiale følger.

Vurdering og konklusjon Rådmann mener Stokke kommune på selvstendig grunnlag bør uttale seg til Jernbaneverket– og at den mening som kommer fram bør tillegges vekt. Samtidig bør kommunen være positiv og åpen for at det anlegges et slikt anlegg innenfor kommunens grenser, men utfra at det i minst mulig grad skal gå utover aktivt landbruksland eller landbrukseiendommer.

Behandlinger og vedtak:

Hovedutvalg Plan og Miljø 19.08.2015 Forslag fremmet i møtet: Fellesforslag HPM:

Nytt pkt 5. Planutvalget er skeptisk til det foreslåtte området Vestre Stavnum, da det har potensial til å komme i konflikt med fremtidig utvikling av næringsområder og/eller en ny flyplassterminal.

Behandling: Votering:

Rådmannens innstilling pkt 1 - 4 enstemmig tiltrådt (7-0)

Fellesforslag til nytt pkt 5 enstemmig tiltrådt (7-0)

Hovedutvalg Plan og Miljøs vedtak: 1. Stokke kommune er positiv til å vurdere de foreslåtte hensettingsområdene

innenfor Stokke kommunes grenser nærmere. 2. Evetuell plassering av hensettingsanlegg på det framtidige næringsområdet Torp

øst må løses på en slik måte at arealene kan utnyttes til flere formål og helst i flere plan.

3. Et mulig hensettingsanlegg bør ikke komme i konflikt med landbruksinteresser. 4. Videre planlegging av et eventuelt hensettingsområde må skje i nært samarbeid

med kommunen.

5. Planutvalget er skeptisk til det foreslåtte området Vestre Stavnum, da det har potensial til å komme i konflikt med fremtidig utvikling av næringsområder og/eller en ny flyplassterminal.

Formannskapet 26.08.2015

Forslag fremmet i møtet: Fellesforslag:

Nytt pkt 5. Stokke kommune er skeptisk til det foreslåtte området Vestre Stavnum, da det har potensial til å komme i konflikt med fremtidig utvikling av næringsområder og/eller en ny flyplassterminal. Nytt pkt 6: Stokke kommune henstiller til at eventuelt hensettingsområde Bøle Nord og Sør ikke går på bekostning av landbruksarelaer

Behandling: Votering:

HPM sin innnstilling med endringsforslag enstemmig tiltrådt. (7-0)

Formannskapets vedtak: 1. Stokke kommune er positiv til å vurdere de foreslåtte hensettingsområdene innenfor

Stokke kommunes grenser nærmere.

2. Evetuell plassering av hensettingsanlegg på det framtidige næringsområdet Torp øst må løses på en slik måte at arealene kan utnyttes til flere formål og helst i flere plan.

3. Et mulig hensettingsanlegg bør ikke komme i konflikt med landbruksinteresser.

4. Videre planlegging av et eventuelt hensettingsområde må skje i nært samarbeid med kommunen

5. Stokke kommune er skeptisk til det foreslåtte området Vestre Stavnum, da det har potensial til å komme i konflikt med fremtidig utvikling av næringsområder og/eller en ny flyplassterminal.

6. Stokke kommune henstiller til at eventuelt hensettingsområde Bøle Nord og Sør ikke går på bekostning av landbruksarelaer

Kommunestyret 07.09.2015 Behandling: Votering:

Formannskapets innstilling enstemmig vedtatt (28-0).

Kommunestyrets vedtak: 1. Stokke kommune er positiv til å vurdere de foreslåtte hensettingsområdene

innenfor Stokke kommunes grenser nærmere.

2. Evetuell plassering av hensettingsanlegg på det framtidige næringsområdet Torp

øst må løses på en slik måte at arealene kan utnyttes til flere formål og helst i flere plan.

3. Et mulig hensettingsanlegg bør ikke komme i konflikt med landbruksinteresser.

4. Videre planlegging av et eventuelt hensettingsområde må skje i nært samarbeid med kommunen

5. Stokke kommune er skeptisk til det foreslåtte området Vestre Stavnum, da det har potensial til å komme i konflikt med fremtidig utvikling av næringsområder og/eller en ny flyplassterminal.

6. Stokke kommune henstiller til at eventuelt hensettingsområde Bøle Nord og Sør ikke går på bekostning av landbruksarelaer

Tønsberg kommune Kommuneutvikling

Saksbehandler:

Direkte telefon: Vår ref.:

Arkiv:

Deres ref.:

Jarle Krokeide

33 34 86 93 15/50270

FE-

Dato:

01.10.2015

Postadresse: Postboks 2410, 3104 Tønsberg Telefon: 33 34 80 00 Bank:

Besøksadresse: Halvdan Wilhelmsens Allé 1 Telefaks: 33 34 80 10 Org.nr. 950 611 839

E-post: postmottak@tonsberg.kommune.no Internett: www.tonsberg.kommune.no

Utredning Hensetting Østlandet - Høringsuttalelse fra Tønsberg kommune.

_

Tønsberg kommune behandlet sin høringsuttalelse til Utredning Hensetting Østlandet i

Utvalg for finans, plan og næring (FPN) i sak 103/15 den 07.09.2015.

FPN fattet følgende vedtak:

07.09.2015 Utvalg for finans, plan og næring

Møtebehandling:

Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt.

Etter dette har FPN fattet slikt vedtak:

FPN-103/15 Vedtak:

1. Tønsberg kommune ber om følgende endringer til anbefalinger for punkt 3.3.5 Tønsberg i

Delrapport fase 3 for Hensetting Østlandet:

a.) Alternativ 9 Tønsberg nord forskyves nordover til område

D14, avsatt til framtidig næringsvirksomhet på Barkåker i kommuneplanens arealdel 2014-

2026.

Dette området anses som det best egnede område nord for Tønsberg

langs ny dobbeltsporet jernbane. Kommunen anbefaler at dette alternativet

utredes og vurderes nærmere.

b.) Øvrige forslag i Tønsberg kommune anbefales ikke til hensetting av tog.

Dette gjelder følgende områder: Alternativ 4 Auli og alternativ 5 Akersmyra

langs eksisterende ensporet jernbanetrase.

FPN sak 103/15 den 07.09.2015 er vedlagt dette brevet.

Med hilsen

Jarle Krokeide

seniorrådgiver

Vedlegg: FPN sak 103/15 den 07.09.2015.

Kopi til:

Anne Beate Hekland

Geir Viksand Rådmann

Hans Ivar Nesse landsbruksrådgiver

Jan Ronald Eide

Rita Regbo

Side 1 av 8

Tønsberg kommune

JournalpostID 15/42158

Saksbehandler: Jarle Krokeide, telefon: 33 34 86 93

Kommuneutvikling

Utredning Hensetting Østlandet - Høringsuttalelse.

Utvalg Møtedato Saksnummer

Utvalg for finans, plan og næring 07.09.2015 103/15

Rådmannens innstilling

1. Tønsberg kommune ber om følgende endringer til anbefalinger for punkt 3.3.5 Tønsberg i

Delrapport fase 3 for Hensetting Østlandet:

a.) Alternativ 9 Tønsberg nord forskyves nordover til område

D14, avsatt til framtidig næringsvirksomhet på Barkåker i kommuneplanens arealdel 2014-

2026.

Dette området anses som det best egnede område nord for Tønsberg

langs ny dobbeltsporet jernbane. Kommunen anbefaler at dette alternativet

utredes og vurderes nærmere.

b.) Øvrige forslag i Tønsberg kommune anbefales ikke til hensetting av tog.

Dette gjelder følgende områder: Alternativ 4 Auli og alternativ 5 Akersmyra

langs eksisterende ensporet jernbanetrase.

07.09.2015 Utvalg for finans, plan og næring

Møtebehandling:

Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt.

Side 2 av 8

Etter dette har FPN fattet slikt vedtak:

FPN-103/15 Vedtak:

1. Tønsberg kommune ber om følgende endringer til anbefalinger for punkt 3.3.5 Tønsberg i Delrapport

fase 3 for Hensetting Østlandet:

a.) Alternativ 9 Tønsberg nord forskyves nordover til område

D14, avsatt til framtidig næringsvirksomhet på Barkåker i kommuneplanens arealdel 2014-2026.

Dette området anses som det best egnede område nord for Tønsberg

langs ny dobbeltsporet jernbane. Kommunen anbefaler at dette alternativet

utredes og vurderes nærmere.

b.) Øvrige forslag i Tønsberg kommune anbefales ikke til hensetting av tog.

Dette gjelder følgende områder: Alternativ 4 Auli og alternativ 5 Akersmyra

langs eksisterende ensporet jernbanetrase.

Side 3 av 8

Kortversjon – hva saken gjelder:

Jernbaneverket har behov for å etablere hensettingsanlegg for tog langs dobbeltsporet Intercity- løsning for

Vestfoldbanen innen 2023. Jernbaneverket (JBV) har avholdt et innledende møte med kommunene

Tønsberg, Sandefjord og Stokke i Tønsberg den 23. oktober 2014. Etter dette møtet har JBV utarbeidet 3

rapporter for å finne egnede hensettingsplasser for tog langs Vestfoldbanen.

Denne saken gjelder Delrapport 3 der JBV har vurdert nærmere 9 alternativer etter en grovsiling i tidligere

rapporter. Tønsberg kommune har gitt tilbakemelding til JBV i brev av 16.06.2015 om at områdene

alternativ 4 – Auli og alternativ 9 – Tønsberg nord ikke er ønsket av Tønsberg kommune. Disse områdene

ligger i LNF-områder i kommuneplanens arealdel, og har i tillegg beste bonitet for matproduksjon.

Alternativ 9 Tønsberg nord foreslås flyttet nordover til område D14, avsatt til framtidig næringsvirksomhet

på Barkåker i kommuneplanens arealdel 2014 - 2026. Dette området anses som det best egnede område nord

for Tønsberg langs ny dobbeltsporet jernbane. Rådmannen anbefaler at dette utredes og vurderes nærmere.

Vedlegg:

Vedlegg

1. Hensetting Østlandet - Delrapport 3.

2. Vedlegg 3.5 Hensettingsanlegg - Tønsberg.

3. Hensetting Østlandet. Utbyggingsplan - Foreløpig.

Dokumenter i saksmappen:

Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel

6 I 09.12.2014 Dalene Torgeir

Torgeir.Dalene@jbv.no

SV: Hensetting Østlandet - Referat fra

møte med Tønsberg, Stokke,

Sandefjord kommuner 23.10.14.

1 I 02.06.2015 region øst Jernbaneverket Dokument 201303904-9

Kommuneplanens arealdel, innspill

om behov for arealer til hensetting

sendt fra Jernbaneverket

2 U 16.06.2015 Jernbaneverket Vedr. kommuneplanens arealdel for

Tønsberg, og innspill om behov for

arealer til hensetting av tog.

3 I 25.06.2015 Jernbaneverket Dokument 201306319-74 Utredning

Hensetting Østlandet – Høring av

rapport vedrørende arealsøk sendt fra

Jernbaneverket

4 I 15.07.2015 Banedivisjon Øst

Jernbaneverket

Kommuneplanens arealdel 2014-2026

- PlanID 0704 99007 - Utsettelse av

høringsfrist sendt fra Jernbaneverket

Innledning/bakgrunn:

Det legges opp til økt togproduksjon på Østlandet i årene fremover. Dette som en følge av videre utbygging av jernbanenettet og økt frekvens på eksisterende nett. Dette gjør det nødvendig å bygge mer hensettingskapasitet, samt øke kapasiteten for verksteder og driftsbaser. Jernbaneverket har derfor igangsatt utredning Hensetting Østlandet der målet er «å tilrettelegge for

Side 4 av 8

toghensetting, verkstedsfunksjoner for togmateriell samt baser for drift og vedlikehold av jernbaneinfrastrukturen som gjør det mulig å gjennomføre ønsket tilbudsforbedring på kort og lang sikt med bakgrunn i forventet etterspørsel». Denne rapporten oppsummerer fase 3 i utredningen og bygger videre på delrapport 1 og 2. I delrapport 1 ble dagens situasjon beskrevet og det ble identifisert hvor dagens hensettingsplasser befinner seg og antall tilgjengelige plasser. Tilsvarende ble dagens verksteder og driftsbaser kartlagt og beskrevet. I delrapport 2 ble det, basert på togselskapenes og Jernbaneverkets behov, foreslått plassering av anlegg for hensetting og verksteder på Østlandet. Utgangspunktet var estimert antall sett i turnering på Østlandet i 2023, 2040 og etter 2040 for lokaltog, flytog, regiontog og fjerntog. Med utgangspunkt i behov identifisert i fase 2 er det i denne fasen av utredningen gjennomført søk etter mulige arealer for etablering av nye hensettingsanlegg/plasser og verksted i samarbeid med berørte kommuner. Ved følgende steder har det blitt søkt etter arealer:

Korridor 1: Hamar, Lillestrøm/Dal/Eidsvoll og Kongsvinger

Korridor 2: Ski, Mysen, Moss, Fredrikstad/Sarpsborg

Korridor 3: Asker/Spikkestad, Drammen, Kongsberg, Tønsberg, Hønefoss

Korridor 4: Gjøvik Foreslåtte/identifiserte arealer er analysert opp mot hverandre Det er først foretatt en grovsiling. Arealene man satt igjen med etter grovsilingen, har blitt analysert overordnet på fire vurderingskriterier: kostnader for tomtogkjøring, kostnader knyttet til investering, ikke-prissatte konsekvenser og risiko, og imøtekommelse av behov. Basert på resultatene fra analysene har det blitt foretatt en kvalitativ vurdering av om arealet virker å være egnet eller mindre egnet for etablering av hensettingsanlegg. Deretter er det valgt ut hvilke arealer man ønsker å detaljere videre. Valgene av disse arealene er basert på vurderingen av arealene (ihht evalueringskriteriene), men også andre hensyn er tatt, eks. kommunenes synspunkter og et ønske om å inkludere ulike prinsipper for plassering og utforming av anlegg. De utvalgte anleggene har så blitt tegnet ut. Når det gjelder arealsøk etter mulig plassering av driftsbaser ble det besluttet at dette avventes i påvente av konklusjoner fra pågående prosesser internt i Jernbaneverket. Det skal gjennomføres usikkerhetsanalyse og en samfunnsøkonomisk analyse knyttet til kostnader for de

alternativene som er tegnet ut. Disse analysene skal, sammen med resultatene fra de tre fasene oppsummeres

i en hovedrapport.

Forholdet til kommuneplanen:

Alle foreslåtte alternativer i Tønsberg kommune ligger i LNF-områder i kommuneplanens arealdel

2014 – 2026, vedtatt 17.06.2015.

Vurderinger:

I møte mellom Jernbaneverket og flere vestfoldkommune (deriblant Tønsberg) i oktober 2014 ble

det gitt signaler fra Tønsberg om egnede arealer for hensetting av tog. Det ble formidlet at de mest

egnede arealene var "Sem og sørover" eller "Barkåker og nordover". Rådmannen oppfatter at disse

signalene i dette siste innspillet fra Jernbaneverket ikke er hensyntatt.

Områdene 4 og 9 som Jernbaneverket peker på for hensetting av tog er konfliktfylte:

- Område 4 - Auli: Dyrket mark av god kvalitet/bonitet

Side 5 av 8

- Område 9 - Tønsberg nord: Omfattes av hensynssone Jarlsberg H570_47: Bevaring av

nasjonalt og lokalt viktige kulturmiljø og kulturlandskap. Hensynsonen her er innarbeidet i

arealdelen i denne revisjonen, og tidligere vedtatt gjennom Regional plan for bærekraftig

utvikling (Vestfold fylkeskommune). I tillegg er det dyrket mark av god kvalitet/bonitet her,

samt at det er i delvis konflikt med GS-veg under etablering fra Tønsberg sentrum til

Barkåker.

Utdrag fra retningslinje for hensynssonen for Jarlsbergområdet i kommuneplanens utfyllende

bestemmelser med retningslinjer:

«Innenfor de avsatte sonene drives det aktivt landbruk og viktig produksjon av mat.

Denne næringen sikrer opprettholdelse av kulturlandskapet slik vi kjenner det.

Hensikten med hensynssonene er å bevare nasjonalt viktige historiske områder hvor

kulturminner og landskapsrom samlet danner et særegent, helhetlig kulturmiljø.

Retningslinjene er ment å være verktøy for vurdering av tiltak slik at kulturminnene

og kulturmiljøene, sammenhengen mellom disse og landskapene de ligger i

opprettholdes.

Områdenes særpreg skal bevares og vesentlige tiltak vurderes strengt».

«Jarlsberg H570_47

Jarlsberg Hovedgård er et av Norges best bevarte barokke slottsanlegg og

kan oppleves i sin opprinnelige, landskapsmessige sammenheng. Gårdsanlegget

med Sem kirke, husmannsplasser, veier, allèer, parker, rettersted mm ligger i et

sammenhengende, åpent kulturlandskap som skal bevares. Området er usedvanlig

rikt på kulturminner.»

Vi ber om at Jernbaneverket innarbeider hensynene ovenfor i fremtidige vurderinger av alternativer

for hensetting av tog, og finner andre områder som er mindre konfliktfylte.

Opplysninger om området Alternativ 9 - Tønsberg nord i Jernbaneverkets utredningsrapport om

hensettingsplasser for tog:

Side 6 av 8

Beliggenhet, fra utredningen til Jernbaneverket. Beliggenheten av ”Tønsberg nord” er i området

vest for Nordre Berg. Lokalene til Tønsberg hundeklubb ligger i nordre kant av området og søndre

del ligger i utkanten av Berg fengsel.

Beliggenhet av ”Tønsberg nord”, markert med rødt rektangel. Blått polygon viser omtrentlig

beliggenhet av et område som i den nylig vedtatte kommuneplanens arealdel er satt av til framtidig

næringsområde.

Side 7 av 8

Utsnitt av temakart for jordkvalitet viser at store deler av ”Tønsberg nord” består av matjord av

beste kvalitet (kilde: Kilden, Norsk institutt for bioøkonomi). ”Tønsberg nord” er angitt som et rødt

rektangel. Blått polygon viser omtrentlig beliggenhet av et område som i den nylig vedtatte

kommuneplanens arealdel er satt av til framtidig næringsområde.

I tillegg til å bestå av matjord av beste kvalitet, er jordene i området godt arrondert og svært

lettdrevne. De grønne feltene på kartet over er skogbevokste arealer. Mesteparten av disse arealene

har svært høy bonitet.

Alternative løsninger:

Tønsberg kommune har i brev av 16.06.2015 gitt tilbakemelding til Jernbaneverket om at områdene

alternativ 4 – Auli og alternativ 9 – Tønsberg nord som er vurdert i Delrapport 3 Hensetting

Østlandet ikke er ønsket av kommunen. Tønsberg kommune anbefaler at alternativ

4 – Auli tas ut i videre arbeid og at alternativ 9 – Tønsberg nord forskyves nordover til område D14,

avsatt til framtidig næringsvirksomhet på Barkåker i kommuneplanens arealdel 2014 - 2026. Dette

området anses som det best egnede område nord for Tønsberg langs ny dobbeltsporet jernbane som

ferdigstilles innen 2023. Valg av trase sør for Tønsberg mellom Tønsberg og Larvik er ikke avklart

enda og det blir derfor uheldig å legge et nytt hensettingsanlegg langs dagens ensporet jernbane sør

for Tønsberg. Dette vil også øke tomkjøringskostnadene betydelig og fører til behov for endring av

planlagt sporplan for Tønsberg stasjon.

Videre behandling:

Saken sluttbehandles i FPN.

Tønsberg 21.08.2015

Side 8 av 8

Geir Viksand

rådmann

Rita Regbo

by- og arealplansjef