Glimt fra Arbeiderbevegelsens historie

20
Glimt fra arbeiderbevegelse ns historie eller: Hvorfor være organisert

description

Et kjapt gjennomdrag av arbeiderbevegelsens historie i Norge, samt med paralleler til vår tid.

Transcript of Glimt fra Arbeiderbevegelsens historie

Page 1: Glimt fra Arbeiderbevegelsens historie

Glimt fra arbeiderbevegelsens historie

eller: Hvorfor være organisertRonny Kjelsberg 24.06.2014

Page 2: Glimt fra Arbeiderbevegelsens historie

Jern-arbeider-streiken

1923/24

Slåsskamp mellom arbeidere og politi på Slottsplassen under «trekk frisk luft»-aksjonen i forbindelse med den langvarige jernarbeiderstreiken i 1923/24

Page 3: Glimt fra Arbeiderbevegelsens historie

Livs- og arbeidsvillkår for vanlige folk på slutten av 1800-tallet- Ingen stemmerett- 1/10 spedbarn dør- Ingen ferie - Ingen arbeidsmiljølov- Barnearbeid- Fattigdom

Barnearbeidere ved Moss Glasværk 1902

Page 4: Glimt fra Arbeiderbevegelsens historie

Den tidlige Arbeiderbevegelsen

- Thranitterne- Kamp mot bl.a. kontraktørvesenet- Proletarisering av håndverksyrker- Paternalisme -> Klasse mot klasse- Den borgerlige arbeiderbevegelsen- Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon, 1899

Page 5: Glimt fra Arbeiderbevegelsens historie

Kamp, splittelse og samling

- Fagopposisjonen av 1911- 1918: Tranmæl og Grepp tar makta i Ap- 1919: Ap melder seg inn i komintern.- 1921: Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti bryter ut- 1923: Ap bryter med komintern etter ultimatum fra Moskva. NKP bryter ut.- 1927: Ap og NSA slår seg sammen igjenSpesielt for Norge: Fagbevegelsen holder seg samlet gjennom det hele.

Page 6: Glimt fra Arbeiderbevegelsens historie

Arbeiderbevegelsen fram mot 1935

- Økt konfliktnivå- Mange streiker, lockout, demonstrasjoner- Staten setter hardt mot hardt- Skottet i Buvika 1913- Menstadslaget 1931

Page 7: Glimt fra Arbeiderbevegelsens historie

Kriseforliket av 1935

- Den første varige Ap-regjeringa, støttet av Bp- Den første hovedavtalen LO-NHO kom også i 1935- Starten på et “klasseforlik”, eller en våpenhvile.- Arbeiderbevegelsen innså at revolusjonen ikke var like om hjørnet- De borgerlige innså at de ikke klarte å knekke arbeiderbevegelsen

Page 8: Glimt fra Arbeiderbevegelsens historie

Krigen

NS’ arbeidslivspolitikk:"De arbeidere som er tilknyttet en økonomisk velstillet bedrift bør ha den samme fordel av det som bedriftens aktionærer, mens de som er tilknyttet en svakere bør hjelpe til å arbeide den frem." Dette var i følge Quisling et utslag av den "solidaritet" i bedriftslivet "som er den nye tids hovedtanke".

Page 9: Glimt fra Arbeiderbevegelsens historie

Fagopposisjonen av 1940

- Moskva-lojal del av NKP- Opposisjon i Ap rundt Håkon Meyer- LO-folk som Jens Tangen og Halvard Olsen- Mot klassekompromiss - For fredsslutn med Tyskland- Gruppen brøt sammen etter Terbovens partiforbud 25. sept 1940- Meyer og Olsen fikk ledende pos. i NS-LO

Page 10: Glimt fra Arbeiderbevegelsens historie

Etterkrigstiden

- Arbeiderbevegelse på offensiven- Politikk for demokratisering- Politikk for sosial utjevning- Mer regulert økonomi- Aktiv stat- Motkonjunktur

Page 11: Glimt fra Arbeiderbevegelsens historie

Så et skifte:

- Nyliberalismen erstatter keynesianismen

Internasjonalt:- Pinochet, Thatcher og Reagan- Privatisering og konkurranseutsetting- Fagforeningsknusing

Page 12: Glimt fra Arbeiderbevegelsens historie

Gerhardsen 1978:

Page 13: Glimt fra Arbeiderbevegelsens historie

Norge mot vår tid:

- Høyresiden tapte EU-kampen i 73 og 94- Men vi er med i EØS- Markedsretting av boligmarkedet- Skattereform- Pensjonsreform- ASifisering/Privatisering/oppsplitting:Statoil, Telenor, Posten, NSB, Statens Vegvesen osv,

Page 14: Glimt fra Arbeiderbevegelsens historie

Organisasjonsgrad

Page 15: Glimt fra Arbeiderbevegelsens historie

Sosiale ulikheter

Page 16: Glimt fra Arbeiderbevegelsens historie

Arbeid- slivet i 2014

Page 17: Glimt fra Arbeiderbevegelsens historie
Page 18: Glimt fra Arbeiderbevegelsens historie

Fra Frp’s prinsipprogram

“Et fritt arbeidsmarked fungerer imidlertid ikke like godt så lenge monopollignende organisasjoner inngår avtaler sentralt for arbeidstakere og arbeidsgivere.”

“Arbeids-, lønns- og ansettelsesavtaler fungerer best dersom disse oppnås ved enighet mellom arbeidstakerne og arbeidsgiverne i den enkelte bedrift”

Page 19: Glimt fra Arbeiderbevegelsens historie
Page 20: Glimt fra Arbeiderbevegelsens historie

Tilbake til start?

- Neppe helt der, men:- bare en sterk fagbevegelse kan stoppe angrepene på velferdsstaten og ansattes rettigheter- i landene rundt oss bygges rettigheter ned i ly av den økonomiske krisa