Glimt nr. 2-3/2011

40
MEDLEMSBLAD FOR FORENINGEN FOR KRONISKE SMERTEPASIENTER NR. 2/3 - oktober 2011 www.kroniskesmerter.no • www.kroniskesmerter.no • www.kroniskesmerter.no • www.kroniskesmerter.no LANDSMØTE 2011 - EGERSUND

description

Medlemsblad for Foreningen for kroniske smertepasienter (FKS).

Transcript of Glimt nr. 2-3/2011

Page 1: Glimt nr. 2-3/2011

MEDLEMSBLAD FOR FORENINGEN FOR KRONISKE SMERTEPASIENTER

NR. 2/3 - oktober 2011

www.kroniskesmerter.no • www.kroniskesmerter.no • www.kroniskesmerter.no • www.kroniskesmerter.no

LANDSMØTE 2011 - EGERSUND

Page 2: Glimt nr. 2-3/2011

Hjelp...

...kanværeetgodtalternativ!

Kontakt oss for medlemskap i dag!

Page 3: Glimt nr. 2-3/2011

Hjelp...

...kanværeetgodtalternativ!

Til dem som har savnet medlemsbladet Glimt, vil jeg bare få lov til å beklage dette, dette på grunn av helsemessige årsaker. Denne gangen er Glimt nr. to og tre slått sammen til et dobbeltnummer, og håper det er noe dere finner av interesse.

Tiden flyr i fra oss, og nå er det blitt høst. Sommeren er tilbakelagt for i år, og mange har fått sine sommerminner. For mange vet jeg iallefall at høsten er den fineste årstiden, med alle de fine nyansene som man kan se på denne årstiden.

Helgen 6. - 8. mai arrangerte FKS avd. Egersund sammen med FKS avd. Stavanger vårt 18. ordinære landsmøte i Egersund. - mitt første landsmøtet bare for å nevne det. Spennende og lærerikt var det, der jeg også fikk bli bedre kjent med mange nye fjes.

Sentralstyreleder Sigurd Seim sa på vegne av FKS, at for-eningen er opptatt av at statusen til smertepasienter skal øke, og at smertelindring kommer høyere opp på dagsor-den. - Per i dag taper denne gruppen når helsekronene skal fordeles her i landet, sa han blant annet til lokalavisen som møtte opp på landsmøtet. I denne utgaven av Glimt kan dere lese mer om landsmøtet på side 6.

Neste utgave av Glimt kommer ut i desember, og har dere noe stoff til bladet som er av interesse for andre, så ta kon-takt med redaksjonen. Kontaktinformasjon finner dere bakerst i bladet.

Med vennlig hilsen Frode Tangedahl Strømø

3www.kroniskesmerter.no • Glimt 2/2011

Sentralstyreleder: Sigurd SeimNestleder: Hildur LarsenSekretær: Åse Skarde HøilandKasserer: Birger AamAnsvarlig redaktør: Frode T. StrømøGrafisk design: Frode T. StrømøTrykk: UnitedPress TrykkeriOpplag: 1500Forsidefoto: Frode T. StrømøAnnonsesalg: Kontakt redaksjonen

Annonser: Redaksjonen kan være behjelpelig med grafisk produksjon av annonser. Signerte artikler står for artikkelforfatterens regning. Redaksjonen er ikke ansvarlig for artik-kelens innhold.Innlegg og artikler sendes i digitalt format til redaktøren.

Vi tar forbehold om evt. trykkfeil.

Innhold:

Landsmøte 2011 i Egersund

Medlemsbladet Glimt utgis av:Foreningen for kroniske smertepasienterPostbok 154 Nesttun, 5852 BergenMobil: 55 91 13 41/ 970 03 332Epost: [email protected]: www.kroniskesmerter.no

3 Redaktørens hjørne4 Leders spalte6 Landsmøte 201110 Litteratur11 Fag12 Leserbrev14 Aktuelt24 Smerteklinikker i Norge 26 Glimt fra lokalavdelingene36 Matoppskrift38 Humorsiden39 Kryssord40 FKS styre og lokallag

Følg oss på:

http://www.facebook.com/kroniskesmerter

http://twitter.com/FKSnorge

Ansvarlig redaktørFrode T. Strømø

Månedens ordtak:«Prøv ikke å få alt til å gå som du gjerne vil, men ønsk heller at alt skal gå som det går, og det vil gå deg godt her i livet». Epiktet

Page 4: Glimt nr. 2-3/2011

Leder i FKSSigurd Seim

4 Glimt 2/2011 • www.kroniskesmerter.no

Kjære venner av vår forening!

Først vil jeg beklage at dere ikke har fått noe medlemsblad på lenge. Det skyldes at vår redaktør har vært syk. Derfor er dette medlems-bladet et dobbeltnummer og er noe tykkere enn tidligere.

Når jeg sitter her og skal forfatte noen ord til dere – så er høstfar-gene kommet. Luften er skarpere og himmelen sørger for at demn-ingene for vann er fulle. Jeg koser meg med varm toddy og en god bok.

Foran meg har jeg en bordkalen-der som jeg kjøpte på Vikersund sist jeg var der, en bordkalender med dagens ord til glede og opp-muntring. I dag står det ”Innvilg deg selv og de rundt deg roms-lighet til å innta nye fokus”. Og det prøver vi så godt vi kan i Sentral-styret.

Denne høsten er ekstra spennende for i juni inngikk vi et samarbeid med Mental Helse og Det Medis-inske Fakultet i Midtnorge ved St. Olavs Hospital/NTNU - hvor vi søker om prosjektmidler til pros-jektet ”Arbeidsaktiv Selvhjelp” for mennesker som lever med kroni-ske smerter.

I dette samarbeidet vil FKS og Mental Helse være bidragsytere

i forhold til brukermedvirkning i utvikling av selvhjelpspakke, og i implementering og spredning av opplegget etter at prosjektet med påfølgende forskningsevaluering er avsluttet.

Det neste vi er spent på er om FKS i samarbeid med Universitetssyke-huset i Nord Norge (UNN) får pengemidler til det samarbeid vi ønsker i forbindelse med prosjek-tet ”Bedre samarbeid og pasient-medvirkning rundt smertebehan-dling i Helse Nord”.

Dette vil være et samarbeid mel-lom vår forening, Smerteavdelin-gen ved UNN og Nasjonalt Senter for Samhandling og Telemedisin. Som alle vet – så er det store avstander både i Troms og Finn-mark Fylke, derfor vil Telemedisin være et meget sentralt arbeids-verktøy i dette prosjektet.

FKS har også samarbeidet med lege Harald Breivik i Oslo og Per Egil Haavik i Stavanger siden april måned dette året. Dette er to av våre beste leger kompetansemes-sig i landet vårt på temaet ”Smert-er, kroniske smerter, behandling og oppfølging.”

Grunnlaget for samarbeidet er at internasjonale undersøkelse og

studier viser at Norge er på Eu-ropatoppen når det gjelder kroni-ske smerter. Mens 1 av 5 på kon-tinentet lider av kroniske smerter, lider 1 av 3 av kroniske smerter i Norge – og vi lider i det stille.

Samme undersøkelse og studie viser at allmenn leger og fastleger i Norge kommer dårligst ut når det gjelder kunnskap om kroniske smerter og hvordan behandle de.Hele dette studiet er samlet i en rapport som heter ”Pain Proposal – Et Smertelig Faktum”. På et senere tidspunkt vil denne undersøkelsen være tilgjengelig for interesserte i FKS, samt at deler av den vil bli trykt i medlemsbladet Glimt.

Vår gruppe har arbeidet i det stille fram til nå, og gjort kvalita-tive forberedninger – og nå skal vi ut og spre kunnskapen til of-fentligheten og til medisinsk fag-personell i tiden fremover. Det begynner først i Stavanger den 26 oktober, hvor også FKS får anled-ning til å profilere seg, samt holde et innlegg om vår organisasjon og FKS som en viktig samfunnsaktør i Norge.

Den 11. til 13 november samles våre tillitsvalgte fra hele landet på vår årlige weekendsamling. Denne gangen er det lokalavdelingen i

Page 5: Glimt nr. 2-3/2011

5www.kroniskesmerter.no • Glimt 2/2011

Sysselsettingsstrategi like rundt hjørnetFFO deltok 18. august på møte med statssekretær Gina Lund i Arbeids-departementet, hvor det ble orientert om status i arbeidet med Sysselset-tingsstrategien for funksjonshem-mede. Fra før er det kjent at strategien skal legges frem sammen med forslag-et til statsbudsjett, som kommer 6. ok-tober. ffo.no

Smånotiser

- Det bør ikke skade å trene nakken- Noen pasienter med nakkesmerter kan bli smertefrie ved å lære å akti-vere den dype delen av nakkemusku-laturen, skriver faglig redaktør Vibeke Pilmark i en artikkel i fysio.dk.

8. september markerte fysioterapeuter kloden rundt og deres organisasjoner Verdens fysioterapidag. Den inter-nasjonale fysioterapiorganisasjonen World Confederation for Physical Therapy (WCPT), der NFF represen-terer Norge, rettet også i år søkelyset mot kampen mot livsstilssykdommer og andre ikke-smittsomme sykdom-mer. I Norge tok NFFs fysioterapeuter initiativ til lokale arrangementer, og NFF fikk også arrangert lokalpoli-tiske debatter for å få fysioterapi og kroniske sykdommer på dagsordenen i valgkampen, melder fysio.no. ■

Verdens fysioterapidag

Fordommer i barnevernetManglende kunnskap og fordommer i barnevernet knyttet til det å være foreldre med en funksjonsnedsettelse, eller det å ha et funksjonshemmet barn var ett av temaene FFO tok opp i et møte med Bufdir 15. juni. ffo.no

Kongress i København190 leger og fysioterapeuter samlet seg i København til den 11. nordiske kongressen i Muskuloskeletal Fys-ioterapi og Muskuloskeletal Medicin. Tema var smerte, samt fokus på pasi-entens evne til å ta vare på sin syk-dom. Her spiller behandlerens tilgang en stor rolle, melder fysio.dk.

Annonsering?Ring meg på telefon 467 68 944 for mer informasjon

Østfold som har invitert oss dit. Disse dagene er viktig for oss i FKS. Der får vi treffe hverandre fra alle landets kanter, utveksle erfaringer og synspunkt, samt få faglig påfyll og ikke minst ha et hyggelig sos-ialt samvær.

Alle disse tingene bringer oss tet-tere sammen og er viktig i vårt frivillige arbeid. La oss holde sam-men, spesielt i denne tiden som kan være tung for mange.

Har du tenkt på at du kan tenne et lys og være delevenn, trøstevenn eller hjertevenn i den mørke tiden?

Da vil jeg på vegne av Sentralsty-ret ønske alle og enhver en riktig god høst!

Hilsen Sigurd SeimLeder, FKS Sentralstyret.

Page 6: Glimt nr. 2-3/2011

6 Glimt 2/2011 • www.kroniskesmerter.no

LANDSMØTE 2011 - EGERSUND

FOTO

: FRO

DE

T. S

TRØ

Page 7: Glimt nr. 2-3/2011

7www.kroniskesmerter.no • Glimt 2/2011

De av oss som kom tidlig, fikk tatt seg en tur ut i sentrum av Egersund. En koselig liten by med en spen-nende gågate, der vi kunne finne blant annet Egersund Chokolade-fabrik. En lokal attraksjon, plassert litt bortgjemt og vanskelig å finne, men allikevel midt i byens vernev-erdige bebyggelse. Flere kunstverk-steder fantes det også i byen, samt Egersund Fayancefabriks c/o, som fra 1850 – årene var byens største arbeidsplass. Egersund Fayance-museum presenterer en viktig del av byens historie og en flott utstill-ing av potteri og steintøy, bare for å nevne det.

Landsmøtet åpnet fredag kveld med foredrag av smertelege Per Egil Haavik ved Smerteklinikken, Stavanger Universitetssykehus. Der han orienterte deltakerne litt om årsak, behandling og fornuftige leveregler ved kronisk og tilbakev-endende smerter.

- Livsutfoldelse er den beste smer-testillende medisin, sier han. For å dempe smertene er det derfor vik-tig at man bevisst dyrker en positiv livsholdning, og satser på å fylle dagene med meningsfylte opplev-elser. På den annen side er smerte

TEKST: FRODE T. STRØMØFOTO: SIGURD SEIM, FRODE T. STRØMØ, MARTHA TØNNESEN

Årets landsmøtet ble avholdt 6. – 8. Mai ved Grand Hotell Egersund i Egersund. Et hotell med tradisjoner tilbake til 1870-tallet, og ligger midt i hjertet i et av Norges best bevarte trehus-miljø. Landsmøtets arrangører denne gangen var lokalavdelingene i Stavanger og Egersund. Det var totalt 47 deltakere tilstede, der 26 av disse var delegater.

Landsmøte 2011 i Egersund

altså en opplevelse, og det vi opp-lever påvirkes av en rekke forhold. Sykdom, negative forventninger, mistrivsel, dårlig selvbilde, angst, depresjoner, sorg, dårlig økonomi og søvnmangel forsterker smerten. Og ved at smerte i seg selv utløser negative reaksjoner, kan smerte virke selvforsterkende.

Alle positive forhold, slik som trygghet, kjærlighet, håp, livslyst, følelse av egenverd, humor og alle engasjerende, meningsfylte og be-hagelige opplevelser virker smerte-lindrende.

Det lønner seg også å ha kortsik-tige mål. Ta en dag om gangen, du lever bare i dag! Langsiktige mål kan ofte virke gjerne forstyrrende på det som betyr mest; dagen i dag. Gjør det du behersker og har lyst til, om man sykler eller svømmer, jobber eller går spiller mindre rolle. Forholdene som lindrer og forverrer smerte kan altså forklares psykolo-gisk ved at smerteopplevelse for-trenges når oppmerksomheten fly-ttes til andre områder. Nevrofysiol-ogisk er det påvist hvordan det skjer endringer i hjernens aktivitet ut fra hva vi tenker, opplever og gjør. Vi vet at der fra hjernen går nerve-

baner som stanser smerteinpulser lenger nede i nervesystemet, og at disse smertehemmende banene øker aktiviteten når vi er engasjert i fysiske og positive tankemessige gjøremål. På denne måten lindres smertene. Etter foredraget så var det tid for middag og en hyggelig prat sammen.

Lørdagen åpnet leder for FKS avd. Egersund og omegn Birger Aam med en hilsen fra arrangørene. Deretter var den formelle åpningen av årets Landsmøte ved sentralsty-releder Sigurd Seim, etterfulgt av varaordfører Solveig Ege Tenges-dal, som ønsket oss velkommen til Egersund.

Etter konstitueringen startet landsmøteforhandlingene. Vi var igjennom regnskap, budsjett, årsrapporter for de to siste år, han-dlingsplan for de to neste, vedtekt-sendringer og innkommne forslag.

Møtelederne Svein Kjellgård og Per Skalleberg ledet oss igjennom forhandlingene med stor ro og ekspertise. Det var til tider heftig debatt, men Landsmøtet klarte å listen for arbeidet den kommende perioden. På ettermiddagen var

Page 8: Glimt nr. 2-3/2011

8 Glimt 2/2011 • www.kroniskesmerter.no

LANDSMØTE 2011 - EGERSUND

det klart for et innslag med vak-ker dans, og spennende informas-jon om kulturen i Turkmenistan, Vest-Kina. Uigurene, et muslimsk folk i det råstoffrike Vest-Kina som holder på å bli fremmende i sitt eget land. Det var de to damene Aman-gul Ablat og Adelya Turdeip som bidro til dette, til stor glede for oss som var til stede.

Om kvelden var det tradisjonen tro festmiddag. Egersunds leder Birger Aam hadde fått fatt i en lokal san-gerinne med en fantastisk stemme. Magnhild Hadland, som underholdt

oss med viser bade av Evert Taube, Alf Prøysen, Edith Piaf og andre. Sangen var en nytelse for oss alle etter en lang landsmøtedag. Det var mange av oss som hadde en tåre i øyekroken under denne seansen.

Maten var nydelig, og Niels Juel som toastmaster ledet oss igjennom denne med ulike morsomme vitser og innslag.

Stor var gleden og overaskelsen i forsamlingen, da det etter middagen ble delt ut to æresmedaljer. Disse var Erik Sørby fra lokalavdelingen

i Stavanger, og Finn Corneliussen fra lokalavdelingen i Oslo.

De ble på denne måten æret for lang tjeneste i sine respektive lo-kalavdelinger. Medaljene ble satt stor pris på av de respektive mot-takerne.

På landsmøtets siste dag var det klart for valg av nytt sentralstyre for kommende periode. Sigurd Seim ble gjenvalgt som leder. Hildur Larsen, Inger Brith Kjær-land, Birger Aam og Frode Tange-dahl Strømø ble også gjenvalgt.

Page 9: Glimt nr. 2-3/2011

9www.kroniskesmerter.no • Glimt 2/2011

Alle enstemmig og med akklama-sjon.

Nye styremedlemmer inn i sen-tralstyre ble det valgt Andor Helge Sagstad fra FKS avd. Haugesund og omegn og Åse Skarde Høiland, FKS avd. Stavanger og omegn.

Av varamedlemmer kom det to nye inn i sentralstyre, og disse ble Reidun Westergren fra FKS avd. Kristiansand og omegn, Åse Hagen fra FKS avd. Stavanger og omegn og Rita Lill Storås fra FKS avd. Tromsø og omegn. Sistnevnte ble gjenvalgt.

Landsmøtet 2011 avsluttes med blomsteroverrekkelse. Både møteledere, referenter, ar-rangører, medlemmer som gikk ut av styret fikk sin blomst. I tillegg ble også de som skulle videre inn i sin neste periode tilgodesett med en orkide.

Det 18. ordinære Landsmøtet for 2011 er avsluttet, og listen er lagt for et godt samarbeid i foreningen for de to neste årene.

Page 10: Glimt nr. 2-3/2011

10 Glimt 2/2011 • www.kroniskesmerter.no

LITTERATUR

Å bekjempe kroniske smerter, en selvhjelpsguide basert på kognitiv atferdsterapi

av Cole, Frances - Macdonald, Hel-en - Carus, Catherine - Howden-Leach, Hazel

Kroniske smerter påvirker alle sider ved livet og menneskene rundt deg.

Målet med denne boken er å gi deg en bedre forståelse av smertene og hvor-dan de påvirker kroppen din, og du vil få hjelp til å utforske forskjellige medisinske undersøkelses- og behan-dlingsmetoder.

Boken beskriver hvordan du kan just-ere aktivitetsnivået ditt og løse prob-lemer i hverdagen, hvordan du kan mestre humørsvingninger og ukon-struktive tankemønstre, og hvordan du kan bekjempe søvnproblemer og bruke avslapningsteknikker.

Boken egner seg for personer som * må lære seg å takle problemer med kroniske smerter, og som ønsker å håndtere hverdagen på en sikrere og bedre måte, * ønsker å være så sunne og aktive som mulig, selv om de har smerter, * ønsker hjelp mens de venter på å få smertene undersøkt eller behandlet,

Stressmestrer

10 bud for å få en hverdag med mindre stress og mer overskudd

Hva er stress, hva utløser stress, og hvordan kan du håndtere og redusere stress best mulig i hverdagen?

I dag sykemeldes like mange av psykisk utmattelse og utbrenthet som tidligere ved rent fysiske belast-ningsskader.

Rapporter viser at nesten 60 prosent av oss opplever stressrelaterte plager, som smerter i kroppen, hodepine, tretthet og søvnproblemer.

Boken har som utgangspunkt at det er du selv som må ta ansvaret for situas-jonen. Du lærer hvordan du skal lytte til kroppens signaler og bruke ulike teknikker for å finne indre ro.

Du får råd om å fokusere på, og være takknemlig for, det positive i livet ditt – og råd om hvordan du skal aksep-tere det du likevel ikke kan endre på.

Du lærer å finne en bedre balanse mellom arbeid og hvile, være snill med deg selv og le så ofte du kan!

Forfatter: Anbjørg Sætre HåtunUtgivelsesår: 2011144 sider1. utgaveBokmålISBN/EAN: 9788205408425Gyldendal Forlag

Pris: 299,-

eller etter at dette er gjort, * har oppdaget at det ikke finnes flere medisinske behandlingsmetoder som vil kunne hjelpe, * er åpne for å bruke skrevne selvhjelpsmetoder, enten alene eller med støtte fra andre.

Utgitt: 2011Innbinding: Heftet (myke permer)Språk: BokmålISBN13: 9788251927154Forlag: Tapir akademisk forlag

Kr. 245,-

Page 11: Glimt nr. 2-3/2011

11www.kroniskesmerter.no • Glimt 2/2011

FAG

http://www.facebook.com/kroniskesmerter

Kosthold og smerte

Hippokrates, den moderne le-gevitenskapens far sa: La din mat være din medisin, la din medisin være din mat. Nyere forskning viser at dette faktisk er tilfellet. I tillegg vet vi nå at enkelte matva-rer kan fremme betennelse og øke smerte.

av Naturpat Ketil Jørstad MNNLSmertemedisinsk Institutt AS, Oslo

De pasientgruppene som kanskje har mest erfaring med det siste er hodepine/migrene pasienter og reumatikere. Sammenhengen mellom kost og smerte er omfattende og det kan være flere virkningsmekanismer involvert. Enkelte matvarer, som for eksempel Cayennepepper, virker direkte på smertenervene. Andre matvarer, som for eksempel Ingefær, er betennelsesdempende.

Vi vet at det finnes en sam-menheng mellom betennelse og smerte. Svært mange matvarer kan påvirke betennelsesprosesser i kroppen, enten i positiv eller nega-tiv retning.

Dette skjer særlig gjennom på-virkning av den så kalte Prosta-glandinsyntesen som er en prosess i kroppen som omdanner fettstof-fer til betennelsesfremmende eller betennelsesdempende stoffer.

Andre forhold i kosten som kan påvirke smerte er allergier eller intolleranser for de matvarer vi spiser. I tillegg kan en uoptimal fordøyelse være med på å lage problemer. Nesten alle mine pasi-enter har problemer med fordøy-elsen.

Ved Smertemedisinsk Institutt AS får pasientene tilbud om kost-veiledning som et ledd i en inte-grert behandling. Forhold knyttet til kost og fordøyelse blir kartlagt og eventuelle problemområder blir identifisert.

I første omgang behandles det med relativt enkle metoder gjen-nom kosten. Kostomlegging krev-er at pasienten selv tar aktiv del i behandlingen. Pasienten er derfor med på å bestemme hvilke tiltak som skal settes i verk.

Naturpat Ketil Jørstad

Page 12: Glimt nr. 2-3/2011

12 Glimt 2/2011 • www.kroniskesmerter.no

LESERBREV

syrebalanse i kroppen, pga feil stilling i bekkenet var en fot lengre enn den andre, jeg har sluttet med medisiner på blå resept for allergier, smerter i bekken, rygg, armer, føtter er på vei til å lette. Hun anbefaler også denne behandlingen til ME pasienter.

Klarer ikke å skrive mer nå, men er det noe dere lurer på så er mitt mob. nr. 922 51 871, bare ring. Dere kan jo også ta kontakt med God Morgen redaksjonen for mer info.

Med vennlig hilsen Anne Mette Kristiansen i Bergen

Hei, jeg fant brosjyren deres på mitt legekontor og vil derfor informere dere om noe nytt for smertepasienter. Jeg har vært smertepasient i over 20 år, betennelser/stive ledd/helt låst na-kke osv som legene aldri har funnet noe svar på.

De siste tablettene jeg fikk var Voltar-en, noe jeg har sjeldent har brukt, fordi jeg vet de har bivirkninger. Jeg satt en morgen og så på God Morgen Norge på TV2 og de informerte om tilstanden «Lekk tarm syndrome» og fikk hakeslepp. Dette er en tilstand som gjør at det lekker stoffer fra tarmen og ut i blod-

banen, man blir forgiftet. Kontak-tet en refleksolog og hun ringte meg tilbake samme dag og sa hun kunne hjelpe meg. Jeg begynte hos henne i november i fjor og nå er jeg på bed-ringens vei.

Behandlingen går på homeopat “me-disiner” og trykk akupunktur. Jeg har ikke skrevet noe om dette tidligere, for jeg ville se om det virket, jeg har fått livet tilbake.

Hun regner med 30 måneders be-handling siden jeg var så syk. Blod og lymfesirkulasjonen hadde nesten stoppet opp i kroppen min, helt feil

budet skal styrkes, bl.a. etter innspill fra FKS på høringsmøter og frem-leggelsen av vår store nasjonale un-dersøkelse fra 2008 om behandling-stilbudet - både offentlig og privat, har dette ikke ført frem da kroniske smerter på samme vis som andre kro-niske sykdommer kommer sist i køen for å få frigitt midler fra helsebudsjet-tene.

Når FKS også fremover presser helsedepartementet og Stortingets helsekomite og de politiske partiene på å gi mennesker den helsehjelp som både gir bedret livskvalitet og er samfunnsøkonomisk gunstig for å få etablert flere og større offentlige smerteklinikker og flere avtalehjem-ler for private smertespesialister, kan sikkert Montreal deklarasjonen som er skrevet av de fremste internasjona-le eksperter på smerteproblematikk være et nyttig redskap å bruke.

Dag Simonsen

Jeg har først nå fått med meg at the International Association of the Study of pain på sin verdenskongress i Montreal, Canada i 2010 vedtok en meget viktig deklarasjon som bør komme helsepolitikere og helseby-råkrater for ørene.

Stikkord fra deklarasjonen er:"Det er store svakheter i den kunns-kap profesjonelle helsearbeidere har når det gjelder smertemekanisme og smertebehandling".

"Kronisk smerte med eller uten diag-nose er meget stigmatiserende".

"WHO anslår at 5 milliarder men-nesker lever i land med dårlig eller ingen tilgang til kontrollerte medisin-er og har dårlig eller ingen tilgang til behandling for moderate-til-sterke smerter".

"Det er sterke restriksjoner på tilgang til opioid medisinering, hvilket er kri-tisk for smertebehandlingen".

Deklarasjonens tre viktigste ar-tikler er:Artikkel 1: Alle mennesker har rett

til uten diskriminering å ha tilgang til smertebehandling.

Artikkel 2: Alle mennesker med smerte har rett til informasjon om hvorledes deres smerte kan under-søkes og om mulighetene for behan-dling.

Artikkel 3: Mennesker med smerter har rett til vurdering og behandling av et tilfredsstillende utdannet og grundig trent interdisiplinært team på alle behandlingsnivåer.

Her i Norge er det vel særlig artik-kel 3 som tilsier at kroniske smerte-pasienter faktisk har en rett til å få smertebehandling uansett hvem man er og hvor man bor. Norge har ikke klart å oppfylle den plikten samfun-net har. Vi ser dessverre at helsevesenet byg-ger ned smertebehandlingstilbudet istedenfor å bygge det opp slik at alle faktisk får det tilbud denne deklaras-jonen mener er en menneskerett.

Selv om helsekomiteen på Stortin-get de siste år har kommet med klare føringer for at smertebehandlingstil-

Smertebehandling er en menneskerett

Lekk tarm syndrom

Page 13: Glimt nr. 2-3/2011

13www.kroniskesmerter.no • Glimt 2/2011

LESERBREV

tarmen blokkeres. Medikamentet er i grunnen oxycontin tilsatt nalokson.

De ulike legemiddelfirmaene forsker mye på nye medikamenter og et fell-estrekk er ønsket om å redusere antall og styrke av ulike bivirkninger.

Targiniq er kanskje for noen av oss et skritt på veien med hjelp mot det som kan være et stort problem.

Dag Simonsen

Jeg har ikke vært flink nok til løpende å holde meg orientert om alt som skjer innen smerteforskning og smertebe-handling og derfor var det først nylig jeg kom over et forholdsvis nytt pre-parat som virker intressant.

Det heter Targiniq og har vært mulig å kjøpe i snart 2 år, men det var først fra og med februar i år at Legemid-delverket fattet vedtak om at det nå er mulig å søke om å få vedtak om å få dette medikamentet på blå resept på lik linje med andre sterke opioider.

Det er ett krav som må innfris og det er at man uten effekt har forsøkt til-

strekkelige mengder av forebyggende laksantia.

Med det har jeg røpet hva som er det positive med dette nye medika-mentet, nemlig at det forhindrer ob-stipasjon. Obstipasjon er jo meget vanlig hos oss som over lang tid har stått på et sterkt opioid og mange som har kraftig obstipasjon sliter med det nærmest daglig.

Det nye med Targiniq er at man har tilsatt virkestoffet Nalokson som fo-rhindrer opioidindusert obstipasjon ved at det smertedempende virkest-offet oksykodons virkning lokalt i

Nytt medikament - til lettelse og hjelp for mange

Jeg leser av og til hjemmesidene til de ulike legemiddelfirmaene og kom over en artikkel fra Mundipharmas hjemmeside der de tilbyr en smert-erskole for praktiserende sykepleiere.

Kurset består av 2 deler med 2 timer i hver del - og er gratis!. Den eneste forutsetning er at det er minst 10 del-tagere.

Jeg vil med dette utfordre de enkelte lokalavdelinger i FKS til å tenke kreativt og å undersøke om det er mulig å samarbeide om et slikt kurs med for eksempåel det lokale sykehus eller med kommunen som har svært mange sykepleiere antsatt i eldreom-

sorgen og hjemmesykepleien eller det lokale allmennlegeforeningen som har ansatte sykepleiere.

Jeg er helt sikker på at det i hver en-este kommune erflere enn 10 syke-pleiere som ville være interessert i å lære mer om smerte og om smertebe-handling.

FKS vil med dette også få en flott mulighet til å nå mange sykepleiere i ulike funksjoner for å informere om hva vår forening gjør for vår pasient-gruppe og samtidig benytte anlednin-en til å anmode de deltagende syke-pleiere i sine ulike funksjoner om å reklamere litt for det sosiale nettverk

Smerteskole for sykepleiereog den faginformasjon og støtte FKS gir sine medlemmer.

Hvis dere får en god ide om å få tak i minst 10 sykepleiere i lokalforenin-gens nærområde, er det bare å ringe til Mundipharma og fortelle at dere har samlet tilstrekkelig mange del-tagere og gjerne vil få arrangert et kurs.

Lykke til!

Dag Simonsen

LESERBREV - er du engasjert? debattsugen eller har du meninger?Her kan du skrive og sende ditt innlegg til vårt medlemsblad Glimt. Dette er plassen for deg som har noe du vil dele med andre.

Send leserbrev til: [email protected] emnefeltet med "leserbrev".Alle innlegg må skrives under med fullt navn.

Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere og/eller forkorte innlegg.Eventuelle foto eller illustrasjoner i god kvalitet kan sendes som vedlegg. Rettighetene til bildene må være avklart.Ansvarlig redaktør har en suveren rett til å avgjøre hva som skal komme på trykk i sin publikasjon.

Page 14: Glimt nr. 2-3/2011

14 Glimt 2/2011 • www.kroniskesmerter.no

Beskytter kokekaffe mot type 2 diabetes?

Studien undersøkte kor vidt det var ein samanheng mellom kon-sum av kokekaffe og filterkaffe i 40-45 årsalderen og utvikling av type 2 diabetes i 45-60 årsalderen.

Fleire studiar har funne ein gun-stig samanheng mellom kaffe ge-nerelt og type 2 diabetes, men det er første gong ein så stor studie ser på denne samanhengen.

- Denne studien fann at risikoen for å utvikle type 2 diabetes avtok med aukande kaffekonsum i om-trent same grad for koke- og filter-kaffe, seier forskar Vidar Hjellvik ved Folkehelseinstituttet.

Dei som drakk 9 koppar kokekaffe eller meir hadde 35 prosent mind-re risiko for å utvikle type 2 diabe-tes enn dei på same alder og med same kroppsmasseindeks, røykev-aner, utdanning, og fysisk aktiv-itetsnivå som drakk mindre enn 1 kopp dagleg. For dei som drakk tilsvarande mengde filterkaffe var risikoreduksjonen på 38 prosent.

Informasjon om 360 000 kvinner og mennStudien har opplysningar om kaf-fekonsum for over 360 000 diabe-tesfrie kvinner og menn frå hel-seundersøkingar utført mellom 1985 og 1999. Ved å koble med Reseptregisteret ved Folkehelsein-stituttet kunne ein finne ut kven som brukte medisin for type 2 dia-

betes i perioden 2004-2007 (blod-glukosesenkande middel, ekskl. insulin; ATC-gruppe A10B).

Mange med type 2 diabetes kon-trollerer sjukdomen med kun diett og mosjon. Desse blei ikkje fanga opp i denne studien, og vi må anta at andelen som trong medisin av dei som fekk ei diabetesdiagnose i oppfølgingsperioden var uavhen-gig av kaffekonsum. Det kan heller ikkje utelukkast at andre faktorar som er assosiert med kaffedrik-king enn dei som er tekne omsyn til i studien har hatt betydning for utvikling av type 2 diabetes.

Kilde: Epidemiology, Volum 22, Number 3: “Boiled Coffee Intake and Subsequent Risk for Type 2 Diabetes”, Vidar Hjellvik, Aage Tverdal, and Hanne Strøm.

Kor mykje kaffe er anbefalt?Det er ikkje anbefalt at folk flest skal drikke ni koppar kaffe om da-gen.

- Alle er ulike og tåler meir eller mindre koffein. Nokre kan drikke 30 koppar om dagen mens fleste-parten ligg på ein til to. Dette har delvis med gener å gjere. Vi har ulik evne til å omsetje koffeinet i kroppen og dei som omset stoffet sakte, tåler mindre. Viss alle skal drikke fire til fem koppar kaffe kvar dag ender vi truleg berre opp med ei heil rekkje andre problem,

for eksempel søvnløyse, seier Helle Margrete Meltzer, avdel-ingsdirektør ved Folkehelseinsti-tuttet. Kor mykje kvar av oss tåler, kan dei fleste av oss føle sjølv, sier Meltzer. - Dei fleste merkar når dei går over sin eigen terskel. Dei kjen-ner rastløyse, uro, hjertebank og nervøsitet.

Når det gjeld kokekaffe har fleire tidlegare studiar dessutan vist at denne aukar kolesterolnivået og kan gi auka risiko for hjerte- og karsjukdomar.

KoffeinKoffein (kjemisk: trimetyl-xantin) finst naturleg i ei rekkje planter. Kaffe-, guarana- og tebuskene in-neheld svært høge konsentrasjonar og blir derfor nytta til produksjon av koffeinhaldige drikkar som kaffe, te, coca cola og dei såkalla energidrikkene.

Koffein har effekt på mange funks-jonar i kroppen, bl.a. sentralnerve-systemet (stimulering, søvnløyse), hjartet (pulsauke), nyrefunksjonen (auka urinproduksjon), blodsirku-lasjonen, mage- og tarm, og lunge-funksjonen. Tidlige symptom på akutt forgifting kan observerast allereie ved 500 - 600 mg/koffein per dag, tilsvarande 5 - 6 koppar kaffe, og karakteriserast ved hov-udpine, kvalme, magekramper,

AKTUELT

Risikoen for å utvikle type 2 diabetes ser ut til å avta med aukande konsum av både koke- og filterkaffe, viser ein studie frå Folkehelseinstituttet. Dette betyr likevel ikkje at ein bør drikke mest mogeleg kaffe, då høgt kaffekonsum kan gi andre helseplager.

Page 15: Glimt nr. 2-3/2011

15www.kroniskesmerter.no • Glimt 2/2011

rastløyse, rask puls og ujevn hjar-terytme. Dødeleg dose koffein er ca. 8 - 10 gram/dag, tilsvarande ca 60 - 100 kopper kaffe. Kilde: fhi.no

Boligutvalgets innstilling:

(11.8.2011) Mange funksjonshem-mede og kronisk syke trenger prak-tisk bistand og hjelp for å mestre dagliglivets oppgaver og utfordring-er. At utvalget så tydelig påpeker at mennesker med slike behov bør få anledning til å eie sin egen bolig er svært gledelig, sier Jarl Ovesen, assis-terende generalsekretær i FFO.

FFO representerer flere som regnes som vanskeligstilte på boligmarke-det, blant annet på grunn av lav inntekt eller uføretrygd. Mange leier kommunale omsorgsboliger og har aldri fått anledning til å kjøpe seg en egen bolig.

FFO håper at Regjeringen følger rådene og forslagene som utvalget har fremmet for å gjøre boligpolitikk til en av de fire grunnpilarene i den samlede velferdspolitikken i Norge.

- Utvalget har kommet med en rekke svært gode forslag. Blir dette en re-alitet vil mange funksjonshemmede og kronisk syke endelig få anledning til å eie sin egen bolig, noe flere i dag i stor grad ikke har hatt mulighet til, sier Ovesen.

FFO ser positivt på utvalgets forslag om at startlånet i større grad bør gis som lån med fastrente og få en lø-petid på 50 år. Likeledes er utvalgets forslag om at boligtilskuddet bør gis som et rente- og avdragsfritt lån et godt tiltak i FFOs øyne.

- Flere vil kunne få hjelp til å kjøpe seg en bolig, og den statlige hjelpen vil ikke begrenses av de økonomiske rammene som hvert år legges i stats-budsjettet, sier Ovesen.Kilde: ffo.no

Boligutvalget la i dag fram sin innstilling. Utvalget er tydelig på at muligheten til å eie sin egen bolig vil øke velferden og levekårene til vanskeligstilte på boligmarkedet. - Dette er svært positive signaler som Regjeringen bør lytte til, mener FFO.

- Boligpolitikk er velferdspolitikk!

9,5 prosent av befolkningen mot-tok uførepensjon ved utgangen av juli. Det er omtrent like mange som ett år tidligere. Til sammen er 302.800 personer uføre, viser tall fra Nav. På ett år har antallet økt med 3.300 personer. Kvinner utgjør 57 prosent av alle uførepensjonistene. Aller flest uførepensjonister er det i de eldste aldersgruppene. I alder-sgruppen 65-67 år er 38,8 prosent uføre.

Ifølge Nav er det også mer vanlig at personer i de aller eldste alder-sgruppene går rett fra sykemeld-ing og over på uførepensjon, mens det blant de yngre aldersgruppene er mest vanlig at man mottar ar-beidsavklaringspenger før man får uførepensjon. Kilde: NTB

Antall uføre er stabilt

Husk adresseendring!

Annonsering?Ring meg på telefon 467 68 944 for mer informasjon

Vi tar vedvarende plager på alvor!

Meld deg inn som medlem i dag,

send sms kodeord <NYMEDLEM FKS>

TIL 1963

Page 16: Glimt nr. 2-3/2011

16 Glimt 2/2011 • www.kroniskesmerter.no

De smertefulle tenåra

AKTUELT

Er du ung og har mye vondt i hode, skulder, kne eller tå? Da er du én av mange.

Det er svært vanlig at unge gutter og jenter har vondt i kroppen. En ny stor studie viser at halvparten av jentene og en tredjedel av gut-tene lider av kronisk uspesifikk smerte.

Om man har vondt for eksempel i korsryggen uten noen kjent årsak som sykdom eller skade, minst én gang i uken i løpet av de siste tre månedene, er det kronisk uspesi-fikk smerte.

– Vår studie viser at kronisk uspe-sifikk smerte er vanlig, faktisk vanligere enn vist i tidligere stud-ier, sier forskeren Gry Børmark Hoftun fra NTNU.

Vondt ofte – og mange steder– Av dem som har smerter, sier 19 prosent at de har det én gang i uka, 15 prosent mer enn én gang i uka, og 10 prosent angir nesten daglige smerter i de siste tre månedene, sier forskeren.

De vanligste smertene er mus-kel- og skjelettsmerter, rapportert av cirka en tredjedel av ungdom-mene. Deretter kommer hodepine, som cirka én av fem hadde. Innen-for muskel- og skjelettsmerte er smerter i nakke- og skulderområ-det mest vanlig, fulgt av smerter i korsrygg.

– Studien ser på smerter i hele kroppen, og fokuserer ikke på én type smerte, som svært mange andre studier gjør, forteller for-skeren.

– Mange smertestudier gransker korsryggsmerter eller hodepine isolert. Da må man være klar over at det kanskje ikke er ryggsmer-tene eller hodepinen alene som gir påvirkning i hverdagen, men heller kombinasjonen med andre typer smerter. De fleste rapport-erer nemlig smerter fra flere om-råder samtidig.

En hel populasjonGry Børmark Hoftun er stipendiat ved Institutt for laboratorieme-disin, barne- og kvinnesykdom-mer ved NTNU. Hun er også as-sistentlege ved barneavdelingen på St. Olavs Hospital. I studien har hun sett på ungdom i aldersgruppen 13-18 år som har deltatt i UngHUNT3. Denne undersøkelsen pågikk i årene 2006–2008 i Nord-Trøn-delag, og over 8000 har svart på spørsmål i undersøkelsen. – Studien er også unik fordi den er så stor, med mange deltakere. Den omfatter en hel ungdomspopulas-jon og ikke et utvalg, og er derfor mer representativ for ungdomsbe-folkningen, sier Hoftun.

Tåler jenter mindre?Jenter oppgir at de har oftere vondt enn guttene. 40 prosent av jentene har muskel- og skjelettsmerter mot 27 prosent hos guttene. Jentene har dobbelt så ofte hodepine og tre ganger så ofte magesmerter.

Forskeren har ikke sett på hvor-for det er slik, men det finnes flere teorier om årsakene til denne

kjønnsforskjellen.– Kjønnsforskjeller i oppfattelse av, uttrykk for og toleranse av smerte er trolig påvirket av flere psykososiale prosesser, mener for-skeren.– For eksempel vil tradisjonelle kjønnsroller ofte resultere i at menn har høyere toleranse for smerte, mens kvinner oftere ut-trykker smerte. Flere studier har også vist forskjeller i hvordan de takler smerte.– Jenter gjør mer bruk av sosial støtte og katastrofetenkning, mens gutter bruker mer distraksjon, altså forsøker ikke å fokusere på smerten. Både angst og depresjon er hyppigere hos jenter, tilstander som igjen er forbundet med økt forekomst av smerte, sier for-skeren.– Også kjønnshormoner er fore-slått som årsak til at jentene har mer smerter. Dette støttes ved at det er liten forskjell mellom kjøn-nene når det gjelder smerterappor-tering før jentene er i gang med puberteten.

Reduserer fritidsaktiviteteneCirka 80 prosent av ungdommene med kronisk uspesifikk smerte rapporterte redusert funksjon-sevne i dagliglivet på grunn av smertene.

Det kan føre til vanskeligheter med å utføre aktiviteter i fritiden, problemer med å sitte i skoletimen, søvnforstyrrelser og problemer i gymtimen.

Page 17: Glimt nr. 2-3/2011

17www.kroniskesmerter.no • Glimt 2/2011

– Ut fra vår studie kan vi ikke si noe om hvilken betydning disse smertene vil ha videre for disse ungdommene. Dette er en tverrsnittsstudie som beskriver situasjonen deres der og da, og ikke en studie som følger dem over tid.– Men tidligere studier har vist at en betydelig andel av ungdom med smerte også har smerte i voksen al-der. Dette kan ha stor innvirkning på sykefravær og uføretrygding, sier Gry Børmark Hoftun.

– Vi ønsker å forske videre på hvorfor enkelte ungdommer har mer smerte enn andre. Vi planleg-ger da å se på betydningen av ulike livsstilfaktorer, for eksempel om

mye stillesitting foran PC og TV gir økt forekomst av smerte.

Smerte trenger ikke være sykdom– Dette arbeidet er viktig på mange måter, mener førsteamanu-ensis Marite Rygg fra NTNU, som er Hoftuns veileder.

– Jeg arbeider også som barnerev-matolog på poliklinikken ved St. Olavs Hospital og får et økende antall barn og ungdom henvist med smerter og spørsmål om de har revmatisk sykdom. Da kan jeg bruke denne studien til å forklare ungdom og foreldre at det ikke er uvanlig, men tvert imot meget vanlig at barn og ungdom plages

med smerte, sier hun.

– Det behøver ikke bety at de har en revmatisk sykdom eller en syk-dom i det hele tatt. Tvert imot har ungdom ofte uforklarlige smerter fra flere steder i kroppen, som kan skyldes en rekke andre faktorer enn sykdom. Disse faktorene er det nå viktig å få kartlagt nærmere, slik at vi kan hjelpe disse ungdom-mene bedre enn vi kan i dag.

Referanse:Hoftun, Romundstad, Zwart, Rygg: Chronic idiopathic pain in adolescence - high prevalence and disability: The young HUNT study 2008, Pain 2011, June 15.Kilde: Dagensmedisin.no

Dette konkluderer Paul J Mork og kollegaer i en ny studie basert på data fra HUNT.

Målet med studien var å under-søke sammenhengen mellom fy-sisk aktivitet, kroppsmasseindeks og risiko for kroniske smerter i korsrygg og nakke/skuldre.

Studien omfatter 16 952 kvinner og 15 465 menn som deltok på både HUNT 1 og HUNT 2 under-søkelsen. Alle som ble inkludert til studien rapporterte å være smerte-frie og uten fysiske handicap på HUNT 1 (baseline).

Ved HUNT 2 var det 1824 kvinner

og 1490 menn som hadde utviklet kroniske korsryggsmerter. Tilsvar-ende var det 3317 kvinner og 2567 menn som hadde utviklet kroniske smerter i nakke/skuldre.

Statistiske analyser viste at over-vekt og fedme økte risikoen for kroniske smerter i korsrygg, na-kke/skuldre med 10-20% både blant menn og kvinner.

Hos de som i tillegg var fysisk inaktive økte risikoen med 30-50% sammenlignet med normalvektige og fysisk aktive menn og kvinner.

Videre analyser viste at fysisk ak-tivitet til en viss grad kan kom-

pensere for den negative effekten av høy kroppsmasseindeks, dvs. overvektige menn og kvinner som trente en time eller mer per uke hadde en 10-30% reduksjon i risiko for kroniske smerter sam-menlignet med de som både var inaktive og overvektige.

Fysisk inaktivitet og overvekt gir økt risiko for kroniske smerter i korsrygg og nakke/skuldre

Page 18: Glimt nr. 2-3/2011

En krigserklæring mot landets uføre

- Vi er helt sikre på at Regjerin-gens forslag om innstramminger i fribeløpet vil føre til betydelig inntektstap for svært mange uføre-pensjonister som i dag har en viss arbeidslivsdeltakelse.

I tillegg frykter vi at det nye sys-temet er utformet på en slik måte at det i praksis vil gi mindre ar-beidslivsdeltakelse fra uføres side enn i dag, sier Ovesen

Bedre enn fryktet - FFO er samtidig glade for at Regjeringen sier blankt nei til alle innstramminger i retten til uføre-pensjon, og at de gjør det enklere å kombinere arbeid og trygd.

Dette sammen med at barnetil-legget beholdes som i dag, gjør

reformen bedre enn fryktet, men dette har ikke skjedd uten be-tydelig kamp, sier Jarl Ovesen.

- Signalet om at det skal bli en-klere å kombinere arbeid og trygd er svært viktig, ikke minst fordi hele 78.000 funksjonshemmede i følge SSB sier de ønsker å jobbe. Skal vi lykkes med å få flere i ar-beid må arbeidsgivere i privat og offentlig sektor åpne dørene også for våre grupper. Regjeringens sysselsettingsstrate-gi som legges fram i oktober, vil vise om Regjeringen tar nye og viktige grep for å sikre flere funks-jonshemmede arbeid, sier Ovesen.

Usolidarisk og usosial leve -aldersjustering FFO er i imidlertid svært mis-

fornøyd med forslaget om at uføre-pensjonisters alderspensjon delvis skal levealdersjusteres. Dette in-nebærer at også uføres alderspen-sjon vil bli redusert dersom alder-skullene lever lenger.

- Folk som står i arbeid til de blir alderspensjonister kan om helsa er god nok selv velge å jobbe noe lenger for å oppveie inntektsned-gangen av levealdersjustering.

Svært mange uføre kan som re-gel ikke jobbe i det hele tatt pga. sykdom, og har derfor ikke mu-ligheten til å kompensere for en slik inntektsreduksjon, forklarer Ovesen.Kilde: ffo.no

AKTUELT

Forslaget om å redusere fribeløpet med 47.000 kroner til 0,4 G mottas med stor misnøye og skuffelse i FFO. Mange uføre vil med det nye systemet få mindre å rutte med.- Dette er rett og slett en krigserklæring mot landets uføre, sier assisterende generalsekretær Jarl Ovesen. Han lover knallhard kamp om både fribeløp og levealdersjustering.

18 Glimt 2/2011 • www.kroniskesmerter.no

Internettbaserte selvhjelpspro-grammer og informasjonssid-er mot depresjon og negative tanker kan være nyttig for unge mennesker i en tidlig fase med økte depressive symtomer.

Studenter ved Universitetet i Tromsø fikk invitasjon til studien, som ble gjennomført av stipendiat Ove K. Lintvedt og kolleger ved Institutt for psykologi ved samme universitet.Av studentene som ønsket å delta

Internett mot depresjoni studien, oppfylte 163 personer kriteriene for økte psykiske plager.

Informasjon og selvhjelp Deltakerne som ble randomisert til intervensjonsgruppen, fikk tilgang til en informasjonsside om depres-jon og et nettbasert selvhjelpspro-gram.Kontrollgruppen kunne fritt be-nytte seg av hjelp og annen til-gjengelig informasjon.

Effektive tiltak Funnene viste at internettinterven-sjonen var effektiv i å redusere depresjonssymptomer og negative tanker, i tillegg til å øke de unges kunnskap om depresjon. Det var også signifikante forbedringer et-ter to måneder.Lintvedt påpeker at en slik net-tbasert hjelp kan gi effekt med minimale kostnader, og at den kan nå ut til et stort antall mennesker.Kilde: www.dagensmedisin.no

Page 19: Glimt nr. 2-3/2011

Vi frykter at den nasjonale helse- og omsorgsplanens sterke fokuser-ing på helsetjenester og kommun-alt selvstyre vil svekke mulighe-tene for å realisere intensjonen i samhandlingsreformen, og øke mulighetene for større geografisk ulikhet i tilgangen på kommu-nale helse- og omsorgstjenester og tjenester til praktisk bistand, sier Jarl Ovesen, assisterende gene-ralsekretær i FFO.

I merknaden som ble overgitt komiteen skriver FFO at vi ikke finner grepene som skal realisere samhandlingsreformens og helse-planens mål om:

“et helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud av god kvalitet, med høy pasientsikkerhet, kort ven-tetid og med størst mulig nærhet til, og tilpasset den enkelte bruker. Brukere og pårørende skal møtes med respekt og omsorg og ha in-nflytelse over utformingen av tjen-estetilbudet.” (Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011 – 2015))

For funksjonshemmede og kro-nisk syke er sammenhengende tjenester, høy kompetanse, fokus på konsekvensene av kroniske lidelser og funksjonsnedsettel-ser svært viktig. Gode habiliter-ing- og rehabiliteringstjenester er for mange også den beste fore-bygging; det gjelder også innen psykisk helsevern.

FFO på høring om ny helselovI stortingets Helse- og omsorgskomite ba FFO om at kommuner og helseforetakene pålegges å etablere et sammenhengende habilitering- og rehabiliteringstilbud til ulike grupper av kro-nisk syke og funksjonshemmede.

Vi vet ikke hvor mange ganger sentrale politiske myndigheter har bestemt at disse forhold skal prior-iteres, både i spesialist- og kom-munehelsetjenesten. Like mange ganger er FFO og våre medlems-grupper blitt skuffet, sier Ovesen.

Han viser til “Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering” fra 2008 hvor det heter seg: “Rehabilitering har ikke den po-sisjon og prestisje i helse- og om-sorgstjenesten som de overordnede helse- og velferdspolitiske målene tilsier.”

- FFO forstår ikke hvorfor dette ikke følges opp i forslaget til ny nasjonal helse- og omsorgsplan. Men vi håper at Stortingets be-handling av de nye lovene og den nasjonale helse- og omsorgsplanen vil føre til at kommuner og helse-foretak får et klaret ansvar for å etablere et sammenhengende ha-bilitering- og rehabiliteringstilbud, påpeker Ovesen.

Her er et knippe av FFOs krav til Stortinget: - FFO ber komiteen anmode Regjeringen om at det, i forbin-delse med revideringen av 2015, legges fram en ny delplan om “Bi-stand hele livet”.

- FFO ber komiteen påpeke og sørge for at ønsket om lokalt til-passede tjenesteformer ikke må

føre til en svekkelse av formålet i folkehelseloven om å utjevne sos-iale helseforskjeller.

- FFO ber komiteen påpeke at skolehelsetjenesten må styrkes som ledd i arbeidet mot sosiale helseforskjeller.

- FFO ber komiteen presisere i helse- og omsorgstjenesteloven hvilke faglig kompetanse, utover legetjenester, enhver kommune plikter å tilby sine innbyggere

- FFO ber komiteen fastsette en frist for når Regjeringen må legge fram et forslag om rett til å velge BPA som tjenesteform.

- FFO ber komiteen sørge for at det i arbeidet med å beregne øko-nomiske konsekvenser ved ret-tighetsfesting av BPA også medtas økonomiske innsparinger ved re-duserte kostnader til alternative tjenester som hjemmetjenester, omsorgslønn og støttekontakt.

19www.kroniskesmerter.no • Glimt 2/2011

TIPS OSS!

Page 20: Glimt nr. 2-3/2011

Krevende vår for NAV

- I FFO er vi særlig bekymret for at dette har gått på bekostning av gjennomføringen av arbeidsevnevur-deringene, som det nå er lovfestet at alle nye mot-takere av arbeidsavklaringspenger (AAP) skal gjen-nomgå.

Arbeidsevnevurdering er et viktig verktøy for å sikre at mottakere av AAP får en så god og hensiktsmessig oppfølging og bistand som mulig. Det vil derfor være svært alvorlig dersom kuttene i NAV har gjort dette viktige arbeidet vanskeligere å få gjennomført, sier Stian Oen, rådgiver i FFO.

Meningsløst tiltakskutt Oen forteller også at FFO har mottatt mange tilbake-meldinger om at kuttene i arbeidsmarkedstiltak som ble gjennomført i statsbudsjettet for 2011 oppfattes som meningsløse, fordi selve behovet for tiltak slett ikke er redusert sammenlignet med fjoråret.

- Rent praktisk har dette ført til bekymring hos brukere med behov for langvarige tiltak. I en del til-feller har det også gjort at brukere med behov for op-pfølging og bistand fra NAV rett og slett ikke har fått dette. Det er uakseptabelt, og noe politikerne er nødt til å ordne opp i, påpeker Oen.

Viktig sak i revidert For FFO vil derfor NAVs ressurssituasjon og mer penger til arbeidsmarkedstiltakene, som NAV har ansvaret for, bli svært viktige saker når Stortinget sn-art skal behandle forslaget til revidert nasjonalbuds-jett.

- Her har Regjeringen og Stortinget muligheten til forholdsvis raskt å rette opp en åpenbar feil som ble gjort da NAV fikk redusert bevilgningen sin for inneværende år. Denne muligheten skal vi gjøre vårt for at politikerne vil gripe, avslutter FFOs rådgiver. Kilde: www.ffo.no

AKTUELT

Som en konsekvens av at antallet arbeidsmarked-stiltaksplasser ble redusert i budsjettet for 2011, fikk NAV redusert antall ansatte. Det har bidratt til en krevende vår, der NAV-kontorene har hatt vansker med å leve opp til egne målsetninger.

- Skeptisk til uførereformen

Fremskrittspartiet er skuffet over at regjeringen ikke i større grad ønsker å stimulere til jobb, og mener de i stedet blir avhengig av, og presset over på velferdsordninger.

- De som er for syke til å delta i arbeidslivet skal selvfølgelig sikres en verdig uføretrygd, det går an å leve av. Likevel er det fortsatt slik at lavtlønnede ville kommet bedre ut av det økonomisk dersom de hadde vært uføretrygdet med barnetillegg på toppen. Dette er ikke holdbart. Samtidig svikter forslaget fun-damentalt når muligheten for gradert uføretrygd kun synker fra 50 % til 40 %. Fremskrittspartiet ønsker fleksibilitet helt ned til 20 % for å gi flest mulig sjan-sen til å benytte seg av sin arbeidsevne, sier Robert Eriksson (FrP). Leder av Stortingets arbeids-og sos-ialkomité er også lite imponert over hvilke følger re-formen får for de som blir pensjonister de nærmeste tiårene.- De som er så «uheldige» å være født etter 1963 får en dramatisk reduksjon av alderspensjonen hvis de blir trygdet før fylte 62 år, sier han

Regjeringen justerer i sitt forslag fribeløpet for uføre-trygdede til 0,4 G, et nivå Eriksson mener er for dras-tisk. - FrP ser absolutt fornuften i en justering, men i stedet for å barbere har regjeringen valgt å kutte av hodet, ved at de fjerner plattformen som sikrer ufør-etrygdede muligheten til å bruke sin restarbeidsevne. - Vi har for eksempel hele veien vært opptatt av at de under 40 år ikke skal gis opp og trygdes permanent med mindre det er utenfor enhver tvil at de ikke noen gang vil kunne komme tilbake i arbeid. Det samme var også Senterpartiet enig i, men måtte sammen med Ap gi etter for SV. Dette er svært skuffende, sier han.Nå inviterer han til samarbeid for omkamp på flere områder. - FrP ønsker å lage en egen uførereform siden vi reg-istrerer at det også innenfor regjeringen er uenighet om for eksempel barnetillegget og hvordan man skal rendyrke arbeidslinjen. Derfor håper jeg at Høyre, KrF, Venstre og Sp vil sørge for omkamp sammen med oss når reformen legges frem for Stortinget.Kilde: frp.no

20 Glimt 2/2011 • www.kroniskesmerter.no

Page 21: Glimt nr. 2-3/2011

21www.kroniskesmerter.no • Glimt 2/2011

Brukerutvalget diskuterte virksomhetsstrategiNAVs virksomhetsstrategi er et dokument som forteller hva NAVs gjennomgående fokusom-råder i det daglige skal være i årene fremover. Dette var tema på brukerutvalgsmøte i NAV 10. juni.

Fokus på brukerne og brukermed-virkning ligger an til å bli et sen-tralt element i virksomhetsstrat-egien.

- Fra FFOs side har vi vært opptatt av at NAVs ledelse og ansatte i større grad må venne seg til å se brukerne som en del av egen or-ganisasjon, istedenfor nærmest som kunder som henvender seg i skranken i en hvilken som helst servicebedrift. Først når brukerne involveres og tas med i organisas-jonens daglige drift og utvikling vil resultatene bli fullt ut til-fredsstillende. Dette understreket vi også på brukerutvalgsmøte, sier Stian Oen, rådgiver i FFO.

FFO har for øvrig tidligere et-terlyst å bli tidligst mulig involv-ert i NAVs arbeid med den typen overordnede plandokumenter som

virksomhetsstrategien er et eks-empel på.

Brukerundersøkelse på det jevne På brukerutvalgsmøtet ble også funnene fra “Personbrukerunder-søkelsen” gjennomført i vår pre-sentert. Undersøkelsen viser i all hovedsak en liten bedring av brukertilfredsheten i NAV sam-menlignet med de foregående årene. Det gjenstår imidlertid fort-satt et forbedringspotensial før NAV er tilbake på nivået i 2008.

- Dette kan nok i stor grad henge sammen med at den kanskje aller mest organisatorisk utfordrende perioden i NAV-reformen var i 2008 og 2009, med etablering av et stort antall NAV-kontorer i landets kommuner, tror Oen.

Han fastslår imidlertid at NAV fortsatt har et stykke å gå før brukertilfredsheten er på et nivå det går an å si seg fornøyd med.

- Denne grunnholdningen opp-lever vi også at NAV har, noe vi selvsagt er fornøyd med. Det er når NAV og brukerne ser likt på de overordnede utfordringene de gode resultatene kan oppnås.

Andre saker Andre saker som ble diskutert på brukerutvalgsmøtet var situas-jonen på bilområdet, NAVs situas-jon etter fremleggelsen av revidert nasjonalbudsjett, samt NAV-direk-tørens utspill om urealistiske for-ventninger blant NAVs brukere.Kilde: www.ffo.no

J o h n - A n k e r Zwart har over-tatt som leder av Formidlingsen-heten for mus-kel- og skjelett-lidelser, FOR-MI. Han overtar etter professor

dr. med. Even Lærum som gikk av med pensjon 1. juli.

FORMI er en forsknings- og for-

midlingsenhet innenfor FoU-av-delingen på Klinikk for kirurgi og nevrofag ved Oslo Universitetssy-kehus, Ullevål.

Enhetens hovedmål er å bidra til at pasienter med muskel-og skjelett-lidelser skal møte en kompetent, velinformert og kommuniserende helsetjeneste på alle tjenestenivå.

Zwart er utdannet ved universitet i Leiden, har doktorgrad fra Norges

teknisk-naturvitenskapelige uni-versitet (NTNU) i Trondheim, og er professor i nevrologi ved Uni-versitet i Oslo.

Zwart har publisert en rekke viten-skapelige artikler, blant annet om hodepine og ryggsmerter.

Ny leder i FORMI

Page 22: Glimt nr. 2-3/2011

Eldbjørg lever med kroniske smerter

SMERTEMESTRINGTekst: Marita SørbøFoto: Svein Lunde

Etter to ryggoperasjoner for isjias og fire operasjoner i skuldrene og tom-lene for slitasjegikt, har Eldbjørg måttet innse at hun må leve med smerter resten av livet.

– Smertene sitter i alle ledd, armer, beina, og spesielt i skuldrene. Det verker og er stivt. Men jeg har jo ikke noe valg, jeg må jo bare leve med det og godta at det er sånn det er.

Noen år tilbake mistet Eldbjørg mannen sin i leukemi. Han lå syk i fire år, og da måtte Eldbjørg sette seg selv til side. Mannens sykeleie og bortgang var tøft å takle. Å være psykisk nedkjørt samtidig som hun hadde kroniske smerter, var en enorm påkjenning.

– Sliter du med psyken så klarer du ikke å takle smertene. Det er så slitsomt å leve med smerter at du trenger en sterk psyke for å klare det.

Fastlegen tipset Eldbjørg om et smertemestringskurs ved Stavanger Universitetssjukehus, og Eldbjørg ble nysgjerrig. Kunne det være noe for henne? Etter seks av åtte kurs-dager i regi Lærings- og mestrings-senteret ved SUS er Eldbjørg over-rasket over hvor mye hun har lært. – Her treffer jeg andre som lever med

AKTUELT

Siden den første ryggoperasjonen i 1989 har Eldbjørg Huttunen fra Tau levd med kroniske smerter. Ingen behandling har hjulpet, og kroppen verker hver dag. – Jeg har vært helt nede, men nå er jeg på vei opp.

22 Glimt 2/2011 • www.kroniskesmerter.no

smerte og vi lærer av hverandre. Jeg har kjent meg igjen i de modellene og kurvene vi har sett på, spesielt den som handler om hvordan vi går gjennom ulike stadier med sinne, fortvilelse, angst og depresjon.

Ove Bjørnson er praksisveileder på smertemestringskurset, og har selv en kronisk smertetilstand i nakken. Han tror det å komme sammen med andre med samme utfordringer kan virke positivt på egen situasjon.

– Kurset handler om å mobilisere egne ressurser og krefter. Dette er lettere å gjøre sammen med andre som skjønner hva du snakker om enn å være alene med den usynlige funksjonshemmingen som kroniske smerter ofte er. Vi snakker om sor-gen og konsekvensene av å måtte leve med smerter og begrensninger, samtidig som vi må lære oss å ta ansvar for våre egne liv og ikke være passive pasienter, sier Bjørnson.

Smertemestringskurset tar for seg temaer som avspenning, mes-tring, selvbilde, nettverk, selvhjelp, fysisk aktivitet, kommunikasjon og ernæring. Avspenningsteknikker er en del av Eldbjørgs daglige rutine, i tillegg til gåturer i terrenget.

– Du må lære deg å slappe av i muskulaturen. Det sliter på krop-pen og psyken å gå med konstante smerter. Jeg vil påstå at jeg har blitt kjempesterk psykisk av alt jeg har

vært gjennom. Jeg har vært helt nede, men nå er jeg på vei opp igjen. Alt handler om grenser. Kroppen makter ikke alt.

(Denne artikkelen sto på trykk i SUS-nytt april 2011, og er gjengitt med tillatelse fra SUSnytt ved Stavanger Universitetssjukehus).

LMSLærings- og mestringssenteret tilbyr kunnskap, informasjon og gruppeveiledning for pasi-enter som har kronisk sykdom eller funksjonsnedsettelse, de-res familier og venner.

Målet er å øke pasienter og pårørendes kompetanse om egen situasjon, og dermed kunne bedre mulighetene til å mestre hverdagen best mulig.

Opplæringstilbudene ved LMS er et viktig supplement til me-disinsk behandling.

Det arrangeres både diag-nosekurs og temakurs.

Page 23: Glimt nr. 2-3/2011

Kroniske smerter preger hverdagen til Eldbjørg Huttunen, men hun holder seg oppe med daglige gåturer og avspenningsteknikker.

23www.kroniskesmerter.no • Glimt 2/2011

Page 24: Glimt nr. 2-3/2011

24 Glimt 2/2011 • www.kroniskesmerter.no

SMERTEKLINIKKER I NORGE

Navn: Smerteenheten, Sykehuset Telemark HFPostadresse: Smerteenheten, Sykehuset Telemark, 3710 SkienTelefon: 35 00 39 73Nettside: http://www.sthf.no

Navn: Smerteklinikken, Aker universitetssykehus HFPostadresse: Smerteklinikken, Aker universitetssykehus HF, 0514 OsloTelefon: 22 89 44 80Nettside: http://www.aus.no

Navn: Smerteklinikken, Akershus UniversitetssykehusPostadresse: Smerteklinikken, Akershus Universitetssykehus HF, 1478 LørenskogTelefon: 02900Nettside: http://www.ahus.no

Navn: Smerteseksjonen, Sykehuset Østfold HFPostadresse: Smerteseksjonen, Sykehuset Østfold HF, postboks 16, 1603 FredrikstadTelefon: 69 86 00 00Nettside: http://www.sykehuset-ostfold.no

Navn: Smerteseksjonen Nordlandssykehuset, BodøPostadresse: Nordlandssykehuset Bodø, Smerteseksjonen, 8092 BodøTelefon: 75 53 46 06Nettside: http://www.nordlandssykehuset.no

Navn: Smerteklinikken, Nordlandssykehuset VesterålenPostadresse: Nordlandssykehuset Vesterålen, Smerteklinikken, 8450 StokmarknesTelefon: 75 42 40 00Nettside: http://www.nordlandssykehuset.no

Navn: Smerteklinikken, UNNPostadresse: Universitetssykehuset Nord-Norge HF, postboks 100, 9038 TromsøTelefon: 77 62 60 00Nettside: http://www.unn.no

Navn: Smerteklinikken, Sykehuset Innlandet HF, HamarPostadresse: Sykehuset Innlandet Hamar, Smerteklinikken, Serviceboks, 2326 HamarTelefon: 06200Nettside: http://www.sykehuset-innlandet.no

Navn: Senter for smerte og sammensatte lidelser, St. Olavs HospitalPostadresse: Smertesenteret, Erik Jarlsgt 10, St. Olavs Hospital HF, 7006 TrondheimTelefon: 73 86 87 66Nettside: http://www.stolav.no

Navn: Smerteklinikken, RikshospitaletPostadresse: Smerteklinikken, Rikshospitalet, 0027 OsloTelefon: 23 07 00 00Nettside: http://www.rikshospitalet.no

Navn: Smertepoliklinikken TønsbergPostadresse: Poliklinikk for smertebehandling, Sykehuset i Vestfold HF, Postboks 2168, Postterminalen, 3103 TønsbergTelefon: 33 34 22 10Nettside: http://www.siv.no

Navn: Smerteklinikken, Haukeland UniversitetssykehusPostadresse: Smerteklinikken, Haukeland universitetssykehus, postboks 1, 5021 BergenTelefon: 55 97 40 11Nettside: http://www.helse-bergen.no

Navn: Smerteklinikken, Sykehuset Buskerud HFPostadresse: Smerteklinikken, Sykehuset Buskerud HF, Dronninggt. 28. 3004 DrammenTelefon: 32 80 30 00Nettside: http://www.sykehuset-buskerud.no

Navn: Smerteklinikken, Blefjell sykehus HFPostadresse: Smerteklinikken, Blefjell Sykehus HF, postboks 10, 3612 KongsbergTelefon: 32 72 59 45Nettside: http://www.blefjellsykehus.no

Navn: Smerteklinikken Stavanger UniversitetssykehusPostadresse: Stavanger Universitetssjukehus, - Helse Stavanger HF, postboks 8100, 4086 StavangerTelefon: 51 51 81 10Nettside: http://www.helse-stavanger.no

Navn: Smertepoliklinikken, Haugesund sjukehusPostadresse: Smertepoliklinikken, Haugesund sjukehus, postboks 2170, bedriftspostkontoret, 5504 HaugesundTelefon: 52 73 26 50Nettside: http://www.helse-fonna.no

Navn: Smerteklinikken, Molde SjukehusPostadresse: Smerteklinikken, Molde Sjukehus, Parkvn. 84, 6407 MoldeTelefon: 71 12 00 00Nettside: http://www.helsenr.no

Navn: Smertemedisinsk Institutt (SMI), OsloPostadresse: SMI, Majorstuveien 38, 0367 OsloTelefon: 23 33 42 50Nettside: www.smertemedisinskinstitutt.no

Page 25: Glimt nr. 2-3/2011

25www.kroniskesmerter.no • Glimt 2/2011

Gjennom Grasrotandelen fra Norsk Tipping, kan du støtte oss uten at det koster deg noe!

Tilknytt oss som din grasrotmottaker, så mottar vi 5 prosent* av ALT du spiller for.

Du kan tilknytte oss hos kommisjonæren, via grasrotandelen.no eller på norsk tipping mobilspill!

Les mer på grasrotandelen.no

Støtt oss med DIN Grasrotandel!

*For Multix genereres halvparten av overskuddet til Grasrotandelen. Grasrotandelen beregnes ikke for Extra og Flax.

Page 26: Glimt nr. 2-3/2011

26 Glimt 2/2011 • www.kroniskesmerter.no

GLIMT FRA LOKALAVDELINGENE

Seminar på Stord Hotel

FKS Haugesund lokalavdeling

TEKST: FRODE T. STRØMØFOTO: FRODE T. STRØMØ, ØYVIND SÆTRE

FKS avdeling Haugesund og omegn arrangerte seminar hel-gen 18. – 20. mars 2011 ved Stord Hotel på Stord. Det var 32 ivrige medlemmer som deltok i det som skulle bli en svært så lærerik helg, der Gunn og Jan A. Haug fra Vikersund var in-vitert av lokalforeningen for å holde helgens foredrag.

Seminarets deltakerne ble på etter-middagen møtt med rundstykker og kaffe, der fikk dem også hilse på de andre deltakerne som hadde møtt fram. Leder for FKS avd. Haugesund og omegn Kari Solaas og Martha Tønnesen kunne etter-på ønske alle hjertelig velkommen, og åpnet seminaret med en orien-tering om helgens program.

VinsmakingDette var nok noe de fleste så frem til på seminarets første dag. Med sine kunnskaper om vin og vinhis-torie, kunne stedets hotelldirektør Martin Tveita presentere forskjel-lige viner til seminarets deltakere.

Han hadde plukket ut fire forskjel-lige viner til prøvesmaking denne

Page 27: Glimt nr. 2-3/2011

27www.kroniskesmerter.no • Glimt 2/2011

gangen, der noe falt i smak og noen ikke.

Første vinen hotelldirektøren presenterte var en Amarone della Valpolicella Podere Cariano fra 2007, en vin laget av druetypene Corviua, Rondinella og Mollin-iara. Gjæringen av denne vinen foregår to ganger etter «Ripasso-metoden», da blir vinen kraftige-re, får mer alkohol, tanniner og høyere syre. Den har en mørk dyp farge, fyldig og smaksrik, elegant og konsentrert. Innslag av tørket frukt, mørk sjokolade og bitter mandel. Denne vinen passet bra til storfe, vilt og ost.

Andre vinen som ble presentert var en italiensk vin fra Barolo dis-triktet, kalt Fenacocchio-Monte-fortie di alba. Dette distriktet lig-ger sørvest av byen Alba. Vinen ble introdusert av Marchesa Gui-letta Falletti som først produserte vinen i begynnelsen av 1800-tal-

let. Druetypen som blir brukt til denne vinen er 100 prosent Neb-biolo med en smak som er innby-dende, kraftfull, likevel elegant og klassisk. Og kjennetrekket til denne vinen er en dyp rødfarge, frukt, lakris, eik, knuste blomster og hint av mint med en lang smak.

Tredje vinen fikk deltakerne smake en rosèvin kalt Bourgeois Sancerre les Baronnes fra Loire-dalen i Frankrike. Laget av 100 prosent Pinot Noir. Videre kunne Tveita fortelle at dem som ikke lik-er gardesyre, er denne vinen midt i blinken. Vinen blir ofte brukt til blant annet apertiff og fiskesuppe. Lagringsdyktig er den heller ikke, men et par dager i kjøleskap går greit.

Siste vinen deltakerne fikk smake var en hvitvin kalt Wa-chenheimer Riesling Trocken, Dr. Burklin – Wolf fra 2006. Denne kommer fra Moseldalen sør i

Tyskland. Riesling betegnes som en tørrvin, laget av 100 prosent hvit rieslingdruer. Den er fruktig og syrlig riesling med aromaer av lime, grapefrukt, mandarin og hvit rips – og litt restsødme. Vinen har lavt alkohol innhold, og passer godt til torsk, feit fisk, krabbe og skalldyr. Etter hvert vartet noen av deltakerne opp med både vitser og morsomme historier som fikk de fleste vinsmakende til å le.

Oppmerksomhet nærværEtter den lærerike begivenheten med hotelldirektøren var over, kunne blide og fornøyde deltakere gå videre til hotellets restaurant for å innta et deilig middagsmåltid.Lørdagen kunne leder for FKS avd. Haugesund og omegn ønske Gunn og Jan A. Haug velkommen og overlot ordet videre til dem.Dagens tema var Mindfulness, et nytt begrep på norsk, også kalt

Page 28: Glimt nr. 2-3/2011

28 Glimt 2/2011 • www.kroniskesmerter.no

GLIMT FRA LOKALAVDELINGENE

oppmerksomhets nærvær. Målet med Mindfulness er å styrke evnen til nærvær og muligheten til å mestre det stresset vi alle ut-settes for. Økt oppmerksomhet og nærvær gjør at vi blir flinkere til å nyte livet. Vi lærer å kjenne våre egne reaksjoner bedre og kan opp-dage flere valgmuligheter i retning av å ha det godt. Derfor er det også stressforebyggende. Nøkkelen er å styrke vår oppmerksomhet om det som skjer, slik at vi kan rea-gere annerledes. Vi kan for eks-empel velge å være rolige selv om det hersker kaos i omgivelsene. Vi unngår stress gjennom mestring. Oppmerksom nærvær fører også

til en bedre balanse mellom gjøren og væren, indre og ytre oppmerk-somhet, å være fokusert og ha en identifikasjon med sinnet og sitt vesen.

Deltakerne fikk også lytte til en avspenningscd, en viktig øvelse der den gikk ut på å kjenne hvor-dan vi er her og nå. – Å gjøre en ting om gangen er en kjempeu-tfordring, det også sanse gjennom varme og tyngde gjør at man må øve oss til å være her og nå for-teller Jan. Mye forskning og er-faringer på dette tyder på at dette fungerer, og for den enkelte kan det bli en uvant tanke å gjøre in-genting. Tar man en slik øvelse i

bruk får en mer energi.Videre tar Gunn med oss inn i

en annen øvelse med eksempel på appelsin. Der ser vi fargen, kjen-ner smaken, spytt i munnen. Man kunne kjenne konsistensen på det en smakte og være oppmerksom på det. Sansene får oppmerksom-het og en får nærvær med seg selv som videre gir oss den gode følelsen.

Deltakerne fikk også lytte til Kine Hellebust låt «Handler om å leve». En øvelse deltakerne fikk for å kjenne på tyngdekraften av bena og kjenne til hvordan krop-pen reagerte. Videre ble det utført et par øvelser av Jan der deltak-

Page 29: Glimt nr. 2-3/2011

29www.kroniskesmerter.no • Glimt 2/2011

erne kom frem for å teste energit-ilstand/nivå, noe deltakerne ble forbauset over. Neste øvelse var en såkalt glidelåsøvelse som gikk ut på det samme som å ta på og av glidelåsen på en jakke. Dette for å beskytte seg og få styrke. Del-takerne fikk også praktisere en øvelse sammen med Jan og Gunn vedrørende det å ha fokus på hjelp-erollen, det vil si å være et med-menneske, omsorgsmenneske, å gi og motta.

MestringSiste dagen på seminaret fikk del-takerne vite om mestring. Hva er mestring? Med dette menes med

alt vi gjør for å takle ytre og indre krav som oppleves som belastende, eller som utfordrer våre ressurser og truer vårt velvære. Mestring er ikke bare at man skal «yte mer», det er også at man takler de indre krav/følelser som oppstår f.eks det å sette grenser.

Å være din egen sjef er aktiv mestring, mens passiv mestring er å overlate det til andre. Det er også viktig å vite hvordan man har det og hvordan man tar det.

For å mestre trenger man å opp-dage hvor skoen trykker – altså det å lære er å oppdage. Man må også ha en mestringstro og ikke minst motivasjon.

Mot slutten av seminaret var det tid for spørsmål og evaluering. Alle deltakere syntes det hadde vært et lærerikt seminar, samti-dig ble deltakerne bedre kjent med hverandre.

Leder Kari Solaas takket Gunn og Jan for deres interessante fore-drag og ønsket samtidig deltak-erne vel hjem.

Page 30: Glimt nr. 2-3/2011

For å få hjelp med ”æren og samvit-tigheten” i Selvangivelsen hadde osloavdelingen invitert konsulent Astrid Naalsund fra Skatt Øst til å orientere oss om regelverket som gjelder for ”Særfradrag for store sykdomsutgifter”.

Hun innledet med å henvise til hjemmel i skattelovens $ 6-83 der det står.:Skatteyter som i inntektsåret har hatt usedvanlige store kostnader på grunn av varig sykdom eller annen svakhet, gis særfradrag i alminnelig inntekt så langt kost-nadene kan dokumenteres - og minst utgjør kr 9.180,-

Videre er vilkårene at det må fore-ligge varig sykdom eller svakhet og at det må være årsakssammen-heng mellom sykdom og kost-nader samt at kostnadene må være dekket av skatteyter selv.

Oppført beløp i post 3.5.4 skal kunne dokumenteres/sannsynlig-gjøres på forespørsel, men do-kumentasjonen skal ikke legges ved selvangivelsen. Et nytt skjema utarbeidet av skatteetaten kan be-nyttes , – men er ikke pliktig.Legeattest av nyere dato med di-agnose må kunne framlegges, men ved kronisk sykdom må denne ikke innsendes hvert år.

Hva er så merutgifter:Kostnader som er høyere enn det som er normalt for friske men-nesker; f eks medisiner, egenan-deler, kostnader ved økte strømut-gifter til hjelpemidler og ekstra oppvarming av bolig, reiseutgifter, ombygging/tilpassing av bolig, helsereiser/behandlingsreiser og behandling utenfor offentlig norsk helsevesen dersom det ikke fore-ligger tilsvarende offentlig tilbud eller ventetiden ved offentlige in-stitusjoner er urimelig lang.

Eksempler her er fastleger uten driftstilskudd, ulike private klinikker, kiropraktor, akupunk-tur, homøopat, kvantemedisin, psykologer uten driftavtale og be-handling i utlandet.

Et sjablongfradrag på kr 4.000,- kan gis ved sykdom som er kostholdsregulert, f eks diabetes eller matallergi. Her må det fore-ligge legeattest.

Fradrag kan gis i bilutgifter som skyldes sykdom eller når nær fam-ilie er innlagt på sykehus.

Feriereiser gir fradragsrett dersom merkostnader pga sykdom gir pris-differanse mellom hotellrom med og uten toalett for funksjonshem-mede, sykelugar/lugar for funks-

jonshemmede mot vanlig lugar, og ekstralugar til ledsager.

Klagefrist for skatteoppgjøret for 2010 har fire datoer:• klagefrist 10. august for oppgjør 24. juni 2011. • klagefrist 28. september for op-pgjør 17. august 2011.

• klagefrist 26. oktober for oppgjør 14. september 2011.

• klagefrist 30. november for oppgjør 19. oktober 2011.

GLIMT FRA LOKALAVDELINGENE

TEKST: FINN CORNELIUSSEN

GLIMT FRA LOKALAVDELINGENE

Skattemøte i Osloavdelingen i mars

FKS Oslo lokalavdeling

Husk adresseendring!

30 Glimt 2/2011 • www.kroniskesmerter.no

Page 31: Glimt nr. 2-3/2011

På «blåtur» med Osloavdelingen

TEKST OG FOTO: FINN CORNELIUSSEN

Strålende vårvær, og en hyg-gelig meteorolog som meldte om 2 sekundmeters vind i ytre os-lofjord, var opptakten for årets første sosiale utflukt tilbudt medlemmene i FKS avd Oslo og Omegn.

Oppmøte fant sted foran Hotel Opera i Bjørvika fredag 29 april kl 1000. En behagelig turistbuss med hyggelige VIDAR bak rattet tok vel imot en “halvpart” her, og ved hjelp av GPS kjørte vi sight-seeing på lange omkjøringsveier i Oslo grunnet de siste tunnelar-beidene relatert senketunnellen, før vi langt om lenge kunne plukke opp den “andre halvdel” av våre 22

deltagere på Høvik.

Her kom reiseleder om bord med to svære bagger, en stor nybakt krin-gle, kaffe og “noe som skulle sikre passasjerene mot reisesyke”. Turen fortsatte, med en innlagt røke- og kaffepause på Tollerud, sørover mot Sandefjord der vi embarkerte Color Lines ”Bohus” for en 2 ½ times overfart til Strømstad.

Ombord hadde reiseleder reservert plass i restauranten til ”Stor lunsj” – og drikke var allment tilgjen-gelig fra selvbetjente kraner med både rød- og hvit vin, øl eller min-eralvann etter fritt ønske.

Godt forsynte gikk turen til tax-free-sjappen må vite – vi var jo på utenlandstur og kunne ”provi-antere” litt moms- og avgiftsfritt, så det ble en del bæreposer å han-skes med under ilandstigningen i Strømstad. Bussen fulgte med over, og vel om bord fortsatte fer-den til Nordbysenteret på Svine-sund.

En ”Harry-tur” uten å ha fått med seg litt ”rimmad flæsk, grillmat, nøt-kjøtt og andre svenskevarer” i samme slengen ville ha vært uhørt, – og dermed enda flere uhåndterlige bæreposer. Hvem be-kymret seg for videretransporten

etter ankomst Oslo når en bare kunne plukke ”nesten gratis” fra øverste hylle.

En siste kaffe- og røykepause fikk vi også tid til i nærheten av Moss før en meget vellykket blåtur ble avsluttet seint på fredagskvelden utenfor Hotel Opera. En stor takk til reiseleder for en minnerik tur.

Beklager prins William og Kate Middleton at vi gikk glipp av bryl-lupsseremonien i London – men den kommer vel i reprise utover våren og sommeren.

31www.kroniskesmerter.no • Glimt 2/2011

Page 32: Glimt nr. 2-3/2011

MEDLEMSMØTESESONGENS HØYDEPUNKT:

Etter en noe laber medlemsinter-esse for osloavdelingens aktivitet-sprogram på vårparten ga styret ”jernet” og inviterte til en storstillet sesongavslutningsfest onsdag 25 mai. Et 30-talls medlemmer ble ønsket velkommen med en spe-sialkomponert drink og en ”pep-talk” av vår alles leder/reiseleder/festarrangør etc, Marit G Sætre.

Som tonefølge til unison gjen-nomsynging av det framskaffede sangheftet var ”gamlegutta” fra 1950 /1960 årenes danseband, The Souvenirs, engasjert. Vårt medlem, og tidligere leder i osloavdelingen Kjell Strømberg, frontet nå – som da - bandet der han i en årrekke har spilt kontraba-ja-ss.

Fra kjøkkenavdelingen ble det sendt ut en lekker sommertallerken med diverse koldt pålegg og brød levert

fra Mortens Kro på Gjelleråsen. Hertil kom fri adgang til drikke av varierende styrke etter ønske og be-hov. Etter maten spilte bandet opp for fullt med melodier fra sin glans-periode, mens Kjell memorerte til-bake og trakk fram høydepunkter fra bandets karriere.

Hvem husker vel ikke sendingene lørdagskvelden når NRK sendte dansemusikk direkte fra Stratos eller Regnbuen restauranter. Kjell og gutta var engasjert en periode av IOGT-restauranten Stratos på toppen av datidens ”skyskraper” på Youngstorget, og var med på å sende lystig dansemusikk ut i eteren på lørdagskvelden.

Her deltok også en av datidens pop-idoler Tommi Steel. Kjell erindret også da de ”reddet” et større utendørs arrangement på Kongsvinger, bl a med Jens Book Jensen, da hele arenaen ble mørklagt og gutta fortsatte å spille med sine halv-akkustiske instru-menter med en scene opplyst av turnebilens lyskastere. Arrangøren syntes dette var så fantasifullt at han sendte gutta en flaske Rød Martini til vederkvegelse på hotell-rommet etter konserten.Til kaffen ble det framtryllet de

lekreste hjemmebakte kaker både med krem og makron og dette sammen med en liten cognac gjorde virkelig susen til å få fart på kveldens høydepunkt, loddsalget. Og iht kasserer, som fikk jobben med å telle både klingene mynt- og stille knitring, gikk salget stryk-ende.Alt i alt et meget vellykket ses-ongavslutning som styret håper var med på å akklimatisere de av foreningens nye medlemmer som var tilstede.

En stor takk til komiteen, hjelperne og musikken som sammen ga oss en minneverdig kveld og en meget vellykket sesongavslutning.

- Vel møtt igjen til høsten!

GLIMT FRA LOKALAVDELINGENE

TEKST OG FOTO: FINN CORNELIUSSEN

GLIMT FRA LOKALAVDELINGENE

Sesongavslutningsfest i FKS Oslo

FKS Oslo lokalavdeling

- Ja takk, bare fortsett å riv av, sier Bjørn til Inger-Lise.

32 Glimt 2/2011 • www.kroniskesmerter.no

«Gamlegutta» i dansebandet The Sou-venirs spilte under avslutningen.

Page 33: Glimt nr. 2-3/2011

Til fjells med FKS avd. OSLO

TEKST OG FOTO: FINN CORNELIUSSEN

Det var en noe kald og vindfull mai-helg på Geilo som tok imot avdelingens 18 ”kronikere” som hadde meldt seg på til årets tradis-jonelle hotellweekend i den norske fjellheimen. Men om det var surt utendørs var det desto med hygge og lunhet i finne i Bardøla høy-fjellshotells etablisement. Fredag kveld ble vi ønsket velkommen med et fantastisk ”gourmet” koldt-bord, etterfulgt av en rolig kveld med ”gode samtale- og minneu-tveksling i hotellets salonger med fin musikk og åpen bar.

Lørdag var aktivitetsdag og etter frokost tok de sprekeste beina fatt for å ”gjøre” Geilo, mens andre satset på fire hjul. Tilgjengelighet-en i Geilo sentrum var ikke helt problemfri med stor byggeaktiv-itet med avsperrede gater og torg, men ikke verre enn at Erling med fare for eget liv sikret seg et par solide spiker til ettermiddagens FKS aktiviteter.

Reiselederne hadde nedlagt et stort arbeid for å utfordre deltagernes kulturelle og fysiske ferdigheter med bl a ringspill, kreativ avisriv-ing, pilkasting og litt hjernetrim. Før middag samlet vi oss i suiten til Marit og Erling for å få resul-tatene fra ”dagens arbeider” samt et glass ”gammel sjampis” rasket

sammen fra reiseledernes hjem-lige barskap. Premideutdelingen var rettferdig og jevnt fordelt blant deltagerne, men med Erling på topp.

En lekker velsmakende 4 ret-ters middag med hotellimport-ert fransk vinpakke/alternativt ”Flåm-vann” (fritt valgt lager, pils eller export) fra et lite bryggeri i Sogn) ble deretter servert.Kokkene på Bardøla er virkelig av høy klasse så Michelin-stjernene fra Hellstrøms ”Bagatell” kunne, etter våre kulinariske opplevelser meget vel oversendes Bardøla Høyfjellshotell.

Etter litt fotball på storskjerm, beklager Manchester Unitet men Barcelona tok nok hele kaka denne gangen, ble det noe roligere i vår salongdel utover lørdagskvelden mens naboselskapet hadde firmaf-est noe vi også merket. Det ble visst muligens også tid til en svin-gom på en av våre mest dansely-stne før kvelden var omme.

Søndag tittet sola fram fra mor-genen av, men de fleste av oss hadde allerede gjort ferdig snip-peskene, var klar for utsjekking fra ho0tellet og innstilt på en 25 mils hjemreise.På ny må vi igjen bare få berømme

reisekomiteen for et meget vellyk-ket opplegg, et hyggelig hotell og kjempegod mat. Det kulturelle innslaget traff også meget godt.

FaktaBardøla Høyfjellshotell ligger på Geilo ved foten av Hallingskarvet. Bardøla er lokalt eid og drevet. Vi er et hotell med lange tradis-joner som vi er opptatt av å holde ved like. Vi ønsker å gi deg som gjest et minneverdig opphold, enten du er her på ferie, eller på kurs og konferanse.

Vi har 125 rom hvorav halvparten er romslige familierom/ demisuiter med balkong. Barna kan boltre seg på lekerommene eller spille biliard. Barock`n er åpen hver dag. Nyt bas-senget med tilhørende badstue og trening-srom, eller bestill time hos Sylvias Velvære eller Geilo fotklinikk.

33www.kroniskesmerter.no • Glimt 2/2011

Page 34: Glimt nr. 2-3/2011

Etter å ha godsnakket med vær-gudene valgte styret i osloavdelin-gen å åpne høstsesongen med å in-vitere til en ”Ut i det blå-tur” på en av de få soldagene vi har østpå fikk oppleve sommeren 2011.

Tirsdag 30.august fant 21 av våre medlemmer fram til bussen som ventet utenfor hotell Opera i Bjør-vika, og forventningsfull rullet vi av gårde nordover på motorveien ut av Oslo. Spørsmålet hvor hen vi skulle lå tykt i lufta, men reiseleder lot seg ikke påvirke, men startet ”blåturen” med å pakke opp en stor medbrakt bag inneholdende hjem-mebakst og kaffe.

Deretter ble det utdelt noen lap-

per hvor vi skulle tippe opplegget for turen. Etter passering av Min-nesund var det nok enkelte som fikk en anelse om at Lillehammer og hjuldamperen Skibsladner kunne være svaret – men dette var delvis feil da bussen på Mjøsbrua fort-satte i retning Gjøvik. Men Judith fulgte sin intuisjon og skrev på lap-pen Gjøvik/Skibsladner, noe som innbrakte henne en KvikkLunch i premie.

Ved kaia i Gjøvik lå hjuldamperen klar til avgang, og som eneste pas-sasjergruppe ble vi ønsket velkom-men ombord av kapteinen, mens maskinsjefen påtok seg å være vår guide under den vel 2 timers lange turen til Lillehammer.

GLIMT FRA LOKALAVDELINGENE

TEKST: FINN CORNELIUSSEN

GLIMT FRA LOKALAVDELINGENE

Ut i det blå med FKS avd. Oslo

FKS Oslo lokalavdeling

I skipets elegante spisesalong med store flotte messinglamper, store antikke speil, blomsteroppsatser og langbord med slingrekant ble det servert en lekker lunchtallerken og jordbær med fløte (båtens spesial-itet) før ankomst Lillehammer. Her ventet bussen – og en liten oppsti-ver etter ”sjøreisen”.

Neste stopp, for å strekke litt på bei-na, var Rudshøgda med Prøysen-stua og Prøysenhusets museum. ”On the road again” fortsatte fer-den videre mot Oslo, men først en middagsstopp ved Nebbestad Kro i 17-tiden der det ble servert en ryk-ende varm skinkestek middag.

En meget vellykket ”Ut i det blå-tur” som vi håper samler enda flere medlemmer neste gang.Mange takk til reiseleder og hjelper fra fornøyde FKS medlemmer.

Foto: Beate Tønnessen © Oplandske Dampskibsselskap

34 Glimt 2/2011 • www.kroniskesmerter.no

Page 35: Glimt nr. 2-3/2011

Send kodeordet NYMEDLEM FKS til 1963

Er du ung - med kroniske smerter?

Ønsker du å annonsere her?

Kontakt oss for priser!

Epost:[email protected]

Telefon:46 76 89 44

Jobber du med mennesker med vedvarende plager?

GLIMT-redaksjonen står for utgivelse av FKS’ medlemsblad, en landsdekkende publikasjon for

foreningens medlemmer.

Sekundært informasjons- og påvirkningsorgan overfor myndigheter,

samt helse- og sosialinstitusjoner.

GLIMT distribueres gratis til medlemmer, sykehus med anestesiavdelinger og/eller smerteklinikk,

fylkesleger, politikere lokalt og sentralt, samt media.

hØnsker du å være med å bidra med fagartikler,

rettet mot mennesker med vedvarende plager?

Ta kontakt med redaksjonen på epost:[email protected]

35www.kroniskesmerter.no • Glimt 2/2011

Page 36: Glimt nr. 2-3/2011

36 Glimt 2/2011 • www.kroniskesmerter.no

Lammefilet med sopp og ristede små-poteter

Foto: Mari Svenningsen, matprat.no

MATOPPSKRIFT - LAM

Lammefilet er nydelig mat. Er du så heldig å ha skogsopp i tillegg kan du lage gourmetmat på enkelt vis. Dette er norsk mat på sitt beste!

Ingredienser800 g ytrefilet av lam½ ts salt (evt.maldonsalt)½ ts nykvernet pepper2 stilk frisk rosmarin2 ss smør til steking Saus:6 dl vann /stekesjy1 ½ ss maisstivelse (maizena)½ ts salt½ ts pepper400 g skogsopp2 stilk frisk rosmarin½ ts salt (evt.maldonsalt)½ ts nykvernet pepper2 ss smør til steking800 g partypotet /småpotet½ ts salt (evt.maldonsalt)2 ss smør til steking

Slik gjør du1. Kok potetene.

2. Ha salt og pepper på filetene og brun dem raskt på sterk varme, sammen med rosmarin. Sett i et steketermom-eter og etterstek dem i ovnen på 125 grader til kjøttet har 65 grader kjernetemperatur. Kok ut stekepannen med halvparten av vannet til sausen.

3. Stek soppen i margarin med salt, pepper og rosmarin. Kok ut stekepannen med resten av vannet.

4. Ha utkoket over i en kjele. Rør maizena ut i litt kaldt vann og hell over i kjelen under omrøring. Kok opp på ny og smak til med salt og pepper.

5. Stek potetene raskt i en stekepanne til de er gylne. Strø over salt.

Til 4 porsjoner

Page 37: Glimt nr. 2-3/2011

37www.kroniskesmerter.no • Glimt 2/2011

I samarbeid med

Frivillighet Norge

og Idretts-forbundet

Hjelp oss å VERVEgrasrotgivere

*For Multix genereres halvparten av overskuddet til Grasrotandelen. Grasrotandelen beregnes ikke for Extra og Flax.

Alle som spiller hos Norsk Tipping kan være med å støtte oss – uten at det koster dem noe ekstra.

Gjennom Grasrotandelen går 5 prosent* av spilleinnsatsen direkte til oss. Dette går ikke utover premien eller vinner-sjansene deres.

Spre det glade budskap – fortell alle du kjenner om at de kan støtte oss via Grasrotandelen.

Alt de må gjøre er å gå til kommisjonæren og si hvem de vil støtte. De kan også tilknytte oss på grasrotandelen.no eller viaMobilspill hos Norsk Tipping.

Les mer på grasrotandelen.no

Scandic Hotels(avtalekode D000004481).For bestilling benytt www.scandichotels.no eller tlf.: 23 15 50 00

Choice Hotels(avtalekode CH146600).For bestilling benytt [email protected] tlf.: 22 33 42 00

Thon Hotels(avtalekode FFO).For bestilling [email protected] tlf.: 23 08 02 00

For mer informasjon: Les mer om hotellavtalene på www.ffo.no (under Samarbeidspartnere i venstremenyen på startsiden).

Hvordan booke hotell?

God tilgjengelighet til hotellene er ett av FFOs mål med avtalene.

Kontaktperson for avtalene i FFO er Cato Lie, tlf.: 96 62 27 28 og e-post: [email protected]

FFO har avtale med Scandic Hotels, Choice Hotels og Thon Hotels. Prisene vi oppnår er svært gunstige.FFOs medlemsorganisasjoner og organisasjonsledd kan benytte seg av hotellavtalene ved alle typer møter.

For å oppnå de beste betingelsene lønner det seg å booke tidlig og i perioder med lavt belegg. Vi anbefaler dere å benytte hotellenes egne bookingsystemer.

Siden Foreningen for kroniske smertepasienter er under FFO gjelder også dette hotellopphold i privat regi, foretatt av organisasjonenes enkelmedlemmmer og ansatte.

Page 38: Glimt nr. 2-3/2011

Har DU noen gode historier eller noen vitser, send dem til redaksjonen: [email protected] eller brevpost:Glimtredaksjonen v/ Frode Tangedahl Strømø, Wergelands gate 12, 5531 Haugesund

Humor

Lett

MiddelsSudoku

25 3 2 4

1 62 7 4 33 41 6 8

8 27 5 9

6

6 4 24 9

1 72 9 3 65 9 1

4 3 6 2 9 72 8 45 1

...i 1917 ble bokstaven å innført i ste-det for aa?

...det gammalnorske skriftmålet så å seie bukka under for svartedauden (1349), saman med dei skriftkun-nige?

...den sterkeste muskelen i kroppen er tungen.

...de gamle egypterne trodde intelli-gensen lå i hjertet?

... vi mennesker har hele fem million-er hårstrå på kroppen?

Visste du at

Musklene er noen slags nakkekoteletter som vi har i armene.Sindre 6 år

Morfar mistet jobben sin, fordi de ga ham opp der han jobbet. Men nå er han omskjært til snekker. Adrian 7 år

Gullkorn fra barnemunn

ParkeringsbotJeg var i byen for å handle, og da jeg kom ut, stod det en politimann og skrev en parkeringsbot. Jeg sa til ham at det var da unødvendig, men han var nok av den sure sorten for han han skrev sannelig ut en til. Jeg ble rimelig irritert så jeg trampet i en sølepytt slik at han ble litt våt! Da gikk han rundt hele bilen og sjekket diverse mangler på den gamle Yaris-en. Ikke mindre enn 3 bøter til! Men da orket jeg ikke å krangle mer og gikk min vei. Jeg hadde jo min egen bil rett rundt hjørnet...

38 Glimt 2/2011 • www.kroniskesmerter.no

Siden

SynstestDoktoren: - Hva står det på den nest nederste linjen?På tavlen står følgende bokstaver og tall: B A T A C T Q A V 9 10 APasienten: - Be a Tea se te kua ved ni tia.

Riktig rekkefølgeOversykepleieren la merke til at den distré kirurgen gikk og snakket med seg selv ute på gangen. Hun listet seg etter for å høre hva han sa.- Først bedøve, så operere. Først bedøve, så operere, gjentok han for seg selv.- Hvorfor sier du dette? spurte sykepleieren.- Å, svarte han. - Jeg gjorde det i feil rekkefølge i forrige uke, og da var pasienten så forferdelig misfornøyd.

Å virkelig nyte livetEn rik foretningsmann fra Østlandet var på ferie i nord-Norge og la merke til en fisker som lå og slappet av ved siden av båten sin, mens han sugde på pipa si. - Unnskyld meg, men det er fortsatt tidlig, jeg bare lurte på hvorfor du ikke er ute og fisker? sa mannen. - Fordi jeg har gjort dagens fangst, sa fiskeren. - Hvorfor går du ikke ut og fanger mer? spurt den rike mannen. - Hva ville jeg gjort med all den fisken? spurte fiskeren. - Du kunne tjent mer penger, svarte foretningsmannen. - Med de pengene kunne du ha fikset motoren din og gått ut dypere for å fange mer fisk. Da kunne du tjent nok penger til å kjøpe nylonnett. Det ville gjort det mulig for deg å fange mer fisk og mer penger. Før du vet ordet av det så ville du hatt nok penger til å eie to båter, kanskje til og med en hel flåte med båter. Da ville du blitt like rik som meg. - Hva ville jeg gjort da? spurte fiskeren. - Da kunne du virkelig nyte livet, svarte den rike mannen. Fiskeren smilte og sa, – Og hva tror du det er jeg gjør akkurat nå?

Page 39: Glimt nr. 2-3/2011

39www.kroniskesmerter.no • Glimt 2/2011

TRE PREMIER FOR RIKTIG KRYSSORDLØSNING: Vi trekker tre vinnere som får 3 Flaxlodd hver. Send oss en epost eller et postkort med løsningen til redaksjonen innen 7. november 2011. Løsningen sendes via epost til [email protected] eller i brevpost til Glimtredaksjonen v/ Frode Tangedahl Strømø, Wergelands gate 12, 5531 Haugesund. Husk å skriv ditt navn og adresse også.

Kryssord2/2011

SE UTSOM

HJERNE-TRIM

MORENENMYNT

DRETTFJERNSYN

MIDLER-TIDIGJOBB

VANNVEI

STRØM

STORE BØNN

PUSTEIE

HODE-PLAGG

GRANNE FUGLERNESTE

UNGE

BLADER

KJEPP

LAGELYD

MERK-VERDIG-

HETIRRITERE

AN-MODER

JORD-BÆR-

FARGE

OPP-RØRER

KULØRER

LITENPLOG

GRIND

OVERTA

DRETTER

DYRETPREP.

SÅRT

FUGL

KONJ.

BØNN

MEN

DET HARSPRINK-

LER

DRIKKSINT

TALER

VID

GRUSOM

PLAGER

BRENSEL

VILTER

FJÆRKRE

HØST ERFØR

.........?

POSEGRAN ER

ET ...?

SVAR

DRIKK

DIKT

ROM

KJØRE-TØY

KV.-NAVN PAR

KANVÆRETVÆRE

STOR-SINNET

RAGE 365DAGER

HEST

KARAK-TER

3,14

FLATE-MÅL

RYDDE

BOKSEN

SLÅR TILRIDDER

KAN KUAGJØRE VISERE PLANTE

MUSE

KLOKKE

SITTE

REAL

SVAKT

GLIR

TOALETT

TANKETRIO

TØY

GUDINNE

ODELS-TINGET

EURO-PEER

NOK

HA DETVONDT

FASE

FLOKK GENIET

IKKE HER DANNERBELEGG

NY-VASKEDE

Heldige vinnere av Kryssord 1/2011 er: Elisabeth Hansen, 5527 Haugesund - Odd Egil Gundersen, 1274 Oslo - Eva Pagani, 5523 Haugesund.

Løsn

ings

ord

krys

sord

nr.

1/20

11: V

i syn

es m

alin

g av

pås

keeg

g er

kje

kt.

Page 40: Glimt nr. 2-3/2011

FKS lokalavdelinger

FKS sekretariatetPostboks 154 Nesttun, 5852 BergenMobil: 55 91 13 41/ 970 03 332Epost: [email protected]: www.kroniskesmerter.no

RETURADRESSE: FKSPostboks 154 Nesttun,5852 Bergen

40 Glimt 2/2011 • www.kroniskesmerter.no

Neste nummer av Glimt kommer desember 2011- SISTE FRIST FOR INNLEVERING AV STOFF ER 7. NOVEMBER 2011

Glimt redaksjonenAnsvarlig Redaktør: Frode Tangedahl StrømøWergelandsgate 12, 5531 HaugesundMobil: 46 76 89 44Epost:[email protected]

FKS sentralstyre 2011 - 2013

Styreleder: Sigurd SeimMyravegen 1, 5231 ParadisTlf.: 55 91 13 41/ 970 03 332Epost: [email protected]

Nestleder: Hildur LarsenLeiteveien 3, 5550 SveioTlf.: 53 74 01 55/ 976 03 276Epost: [email protected]

Sekretær: Åse Skarde HøilandRamslandssmauet2, 4014 StavangerTlf.: 977 62 022Epost: [email protected]

Kasserer: Birger AamHolan 22, 4370 EgersundTlf.: 51 49 52 00/ 974 77 918Epost: [email protected]

Styremedlem: Inger Britt KjærlandFjellvegen 25, L. 507, 5532 HaugesundTlf.: 52 71 64 14/ 930 83 575Epost: [email protected]

Styremedlem: Frode T. StrømøWergelands gate 12, 5531 HaugesundTlf.: 467 68 944Epost:[email protected]

Styremedlem: Andor Helge SagstadKopervikgate 3 B, 5529 HaugesundTlf.: 906 90 893Epost: [email protected]

Varamedlem 1: Reidun WestergrenToftelandsvegen 2, 4640 SøgneTlf.: 905 45 078

Varamedlem 2: Åse HagenDalveien 28, 4070 RandabergTlf.: 408 45 915Epost: [email protected]

Varamedlem 3: Rita Lill StoråsEdderdunvegen 301, 9013 TromsøTlf: 77 69 91 08/992 75 863Epost: [email protected]

Avdeling Tromsø og omegn:Leder: Ellinor OsPostadr.: Boks 2216, 9268 TromsøTlf.: 77 61 80 67, mobil: 97 66 66 86Epost: [email protected]: www.kroniskesmerter.org

Avdeling Bergen og omegn:Leder: Turid Leganger, Postadr.: Myrdalskogen 35, 5118 UlsetTlf.: 55 23 16 08, mobil: 93 00 98 78Epost: [email protected]øksadr.: Johan Hjortsvei 48, 5081 Bergen

Avdeling Egersund og omegn:Leder: Birger Aam Postadr.: Holan 22, 4370 EgersundTlf: 51 49 52 00, mobil: 97 47 79 18Epost: [email protected]

Avdeling Stavanger, Sandnes og omegn:Leder: Åse HagenPostadr.: Dalveien 28, 4070 Randaberg Mobil: 40 84 59 15, Mobil (FKS): 90 67 08 39Epost: [email protected]

Avdeling Haugesund og omegn:Leder: Kari J. SolåsPostadr.: Postboks 311, 5501 HaugesundTlf.: 52 83 03 12, mobil: 94 86 63 19Epost: [email protected]

Avdeling Kristiansand og omegn:Leder: Leni Irene Borø, Postadr.: Eikeheiveien 20, 4640 SøgneTlf.: 38 05 02 05, mobil: 90 10 99 47Epost: [email protected]

Avdeling Østfold:Leder: Jorunn ArnesenPostadr.: Boks 227, 1620 GressvikTlf.: 69 33 23 20, mobil: 92 23 17 56Epost: [email protected]

Avdeling Oslo og omegn:Leder: Marit Grønhaug SætrePostadr.: Gamle Leirdalsvei 16, 1081 OsloTlf.: 67 53 71 40, mobil: 99 72 80 96Epost: [email protected].: Gamle Leirdalsvei 16, 1081 OsloTlf.: 94 88 46 42, Epost: [email protected]: www.smerter.org

GrasrotmottakereOrg. nr. for Grasrotandelsmottakere:FKS Bergen og omegn : 983543553FKS Haugesund og omegn : 979698690FKS Stavanger og omegn : 984228813FKS Oslo og omegn : 983983219

http://www.facebook.com/kroniskesmerter