Frimurerbladet 2 2010

FRIMURERbladetbladetTidsskrift for Den Norske Frimurerorden • Nr. 2- 2010 • 63. Årgang

Egypt – FrimurEriEts vuggE?

Størst på utskifting av dører og vinduer!DVS Entreprenør AS utfører hoved- og totalentrepriser med fokus på rehabilitering av bygg for:

Borettslag og sameier Forretningsbygg Store eneboliger Stat og kommune DVS Entreprenør AS er størst i Norge innen utskifting av alle typer vinduer og dører. Ta kontakt for uforpliktende pristilbud og prosjekteringsbistand.

E-post/ Telefon/ Web/22 10 55 51 [email protected]

en miljøbedrift

Produksjonen er svanemerket

Design og grafisk produksjon:www.merkurtrykk.no

Den Norske FrimurerordenNedre Vollgt. 19, OsloPostboks 506 Sentrum0105 OsloTelefon: 22 47 95 00www.frimurer.no

Frist for levering av stoff til neste nummer er 09.08.10. Redaksjonen forbeholder seg rett til å redigere og forkorte innsendte artikler, som bes sendt til [email protected]. Eventuelt kan bidrag sendes på en CD til Frimurerbladet, Postboks 506 Sentrum, 0105 Oslo.

Annonseansvarlig:Tore JohnsenPostboks 221411 KolbotnTelefon: 906 77 [email protected]

Forsiden:Kan det tenkes at templet i Jerusalem var bygget slik vi finner dem fra samme tid i Egypt? Og kunne dette være årsaken til at Stamhusets arkitekt, Johannes Henrik Nissen, ga St. Johanneslogens arbeidsrom utseende av en tempelgård i det gamle Egypt? Les vår spennende artikkel om dette på side 8.

I dette nummer:

OSM har ordet s. 4

Tilsynsutvalget for Polarstjernelogene s. 6

Var det i Egypt det startet? s. 8

Arv og miljø s. 10

Integrering av nye brødre s. 12

Studiegrupper s. 14

Medaljer i frimureriet s. 16

Bokanmeldelse «Carl XIII» s. 18

Et frimurer-Wikipedia? s. 19

Logebesøk i Tyrkia? s. 20

Bokanmeldelse «Historien om Europa» s. 22

Kvalitet gir økt trivsel i logen! s. 24

Det Høye Råd s. 25

Intervju med Halfdan Wiberg s. 26

Brødre på rett kurs s. 28

Korene harmoniseres s. 30

Trivsel på 2 hjul s. 32

Gutta som blåser i logen! s. 34

Ny instruksjonsform s. 35

Fra en reisende frimurers dagbok s. 36

Frimureri i generasjoner s. 38

Qvid Novi? s 42

I forrige nummer etterlyste vi synspunkter fra leserne om hva som skal til for å skape god trivsel i logen, og responsen har vært overveldende. Trivsel er helt klart noe som opptar mange av brødrene, og meningene om hva som gir god trivsel er også mange.

I dette nummer bringer vi derfor flere artikler relatert til trivsel, som ikke bare gjenspeiler tildels svært forskjellige oppfatninger om hva ’trivselsfaktoren’ egentlig er, men også forskjellige meninger om trivselens betydning for at

en loge skal fungere tilfredsstillende. Vi håper at disse innleggene kan bidra med idéer og inspirasjon, og mottar gjerne videre innspill fra leserne.

Til slutt et direkte spørsmål til deg som leser dette tidsskrift: Hvorfor går du i logen? – eller, hvorfor går du ikke i logen?(velg det spørsmål som passer). Vi er veldig interessert i ditt svar – på forhånd takk!

Per W. SchulzeRedaktør

Meninger om trivsel

Egypt – frimureriets vugge?

s. 8Kvalitet gir trivsel!

s. 24Arv og miljø

s. 10 studiegruppe

s. 14

4 Frimurerbladet 02 2010

FRIMURERbladetbladet

Grunnleggende forutsetning

Mine brødre

RedaktørPer W. Schulze, [email protected], tlf. 92 05 05 05

Faste spaltister

Arne Lie [email protected]

Halfdan Wiberg, [email protected]

Arne Hilmar Andresen, [email protected]

Odd Grann, [email protected]

Geir [email protected]

Henning Lønn, [email protected]

Arne Lie jr., [email protected]

Aage Wallin, [email protected]

Bidragsytere, dette nummerKnut LundeRolf ErnstsenHelge Bjørn HorrislandArvid ØvergårdNils-Jørgen SellægTerje H. PedersenMorten Edvinsen

Bladets artikler avspeiler den enkelte skribents syn på sitt emne og gir ikke nødvendigvis uttrykk for oppfatningene til Ordenen, logene eller redaksjonen.

Redaktøren av Frimurerbladet har med rette annonsert temaet TRIVSEL I LOGEN, som er en helt grunnleggende forutsetning for å sikre vår Ordens fortsatte eksistens og videre utvikling. Jeg har gjort meg noen tanker omkring hva jeg selv mener skal til for å skape god trivsel i logen, og vil her gjerne dele disse tankene med leseren.

Noe av det aller viktigste etter min mening er å fokusere på ’riktig’ valg av nye brødre, hvor vi må bli mye mer opptatt av kvalitet frem-for kvantitet. Vi ser dessverre altfor ofte at et frafall kunne vært unngått dersom personlige kunnskaper om nye brødre hadde vært bedre. En fadder må føle seg fullt ut overbevist om at den søkende han anmelder til opptak i Ordenen virkelig har den personlighet og legning som skal til for at han vil trives i vår krets, og i tillegg må fadderen ha et bevisst forhold til, og forstå rekkevidden av, kravet om at den søkende vitterlig bekjenner seg til den kristne tro.

Når en søkende er blitt tatt opp, og ’er innenfor’, er det viktig at han blir tatt vel imot og ’inkludert’ i logen. Dette er ikke et ansvar som bare påhviler fadderen, men et ansvar som alle i logen har. Visst er det vanskelig, men man må prøve å unngå ekskluderende ’klikk-dannelse’. Ikke alle yngre brødre er like utadvendte og istand til å bane seg vei på egenhånd inn i etablerte og lukkede kretser.

Sosialt samvær brødrene imellom er meget viktig, men må likevel ikke komme i første rekke. Logen er ingen selskapsklubb!

Foto

: Kris

tian

Hils

en

Grunnleggende forutsetning Mine brødre

I tillegg til å være godt forberedt må logens embedsmenn være istand til å utføre sine funksjoner på en presis og verdig måte, samt være inkluderende og motiver-ende. Kvalitet i gjennomføringen av logearbeidet er etter min mening den aller viktigste forutsetning for å skape trivsel hos brødrene på kolonnen. En broder som sier til seg selv, når logen er lukket: «Dette var et bra møte, og jeg er glad jeg var her i dag.» er en broder som vil komme igjen – fordi han trives!

Tilslutt noen tanker rundt vulkansk aske, som for tiden utgjør en stor tragedie – ikke bare for Island, men for hele Europa. Jeg må si jeg er overrasket over hvor lite fokus det egentlig er satt på Islendingene selv, som jo er de som virkelig lider – og det på toppen av alt annet de har vært nødt til å takle. Av mediadekningen får man dessverre inntrykk av at det liksom er alle andre som er mest plaget av vulkan-utbruddene.

Personlig har jeg tett kontakt med min kollega Valur Valsson, Stormester i Den Islandske Frimurerorden, og han takker for at vi tenker på dem i deres vanskelige situasjon. Jeg sender derfor alle på Island – så vel brødre som andre – min inder-ligste deltagelse og ønske om en snarlig og god løsning på problemene.

Og med det ønsker jeg alle brødre i Den Norske Frimurerorden, inklusive deres nærmeste, en god og givende sommer!

Med broderlig hilsen,Ivar A. Skar, OSM


Den første etableringen var St. Olaf til det gjenreiste Tempel, Trondheim, (etablert i 1881), deretter fulgte Olaf Kyrre til den gyldne Kjæde, Oslo (etablert i 1884), Kolbein til den oppgaaende Sol (etablert i 1891 på Lillehammer, senere overflyttet til Oslo), og Haakon til de tre Lys Oslo (etabl ert i 1920). Opprinnelig ble det etabl ert ytterligere to Polarstjerneloger; St. Halvard Hamar i 1893 og Humanitas til de tvende liljer Skien i 1900. Disse to gikk senere over til det nordiske / svenske

ritualsystem under Den Norske Store Landsloge.

Polarstjernelogenes opprinnelige ritual – et tre-grads system, tilhørte det såkalte verdensfrimureri eller det humanitære ritual - system, ikke et kristent betinget, men med troen på et høyere vesen.

Polarstjernelogenes oppslutning opp-lever så - før og etter 2. verdenskrig - en viss stagnasjon. Det antas at dette skyldes savnet av et kristent frimureri med tilhørende høygradssystem. Forhandlinger med Den

Norske Store Landsloge ble derav innledet, og med målsetning om alt frimureri i Norge skulle samles under en felles ledelse. Polar-stjernelogenes selvstendighet gjennom Storlogen Polarstjernen som administrerte disse logene ble nedlagt i 1947. Imidlertid, og i henhold til overenskomsten, ble St. Joh. Logeforbundet Polarstjernen etablert som et bindeledd til Landslogen. Dette loge-forbundet ble så endelig nedlagt i 1960, og begge parters mål var nådd.

Innen Den Norske Frimurerorden er det i dag fire Polarstjerneloger. Disse har sin opprinnelse fra Zur Sonne, i Bayreuth i Sør-Tyskland, og praktiserer

et ritualsystem som er noe annerledes enn det nordiske / svenske. For å kontrollere og sikre at arbeidet i Polarstjernelogene til enhver tid gjennomføres i henhold til gjeldende ritualer

og ceremonielle forskrifter er Polarstjernelogene underlagt et eget tilsynsutvalg.

Tilsyn med Polarstjernelogene

Frimurerbladet 02 2010 7

TilsynsutvalgetI den edle hensikt å bevare og forsvare Polarstjernelogenes særegne ritualer i St. Joh. Frimureriets I, II og III gr., ble det samtidig opprettet et Tilsynsutvalg for disse loger. Polarstjernelogenes Tilsynsutvalg har i dag en vesentlig klarere profil enn tidlig-ere. Dette synes å ha vært nødvendig for å bevare og befeste den merverdi ritualene representerer, sett i sammenheng med det nordiske / svenske ritualsystem. Den senere tids Ordensledelse har da også markert dette ved sine beslutninger.

Tilsynsutvalgets medlemmer består av de til enhver tid sittende Ordførende Mestere i disse fire Polarstjernelogene, samt en formann oppnevnt av Ordenens Stor-mester.

I Lover for Den Norske Frimurerordens reviderte utgave, niende kapitel, under Ordenens øvrige sentrale institusjoner heter det i § 14 bl.a.:

De nevnte fire St. Joh.loger skal ha et tilsynsutvalg. Utvalget står direkte under Ordenens Stormester og består av en av Stormesteren for seks år oppnevnt broder

av minst Ordenens X grad som formann og den Ordførende Mester i de fire loger.

Tilsynsutvalget skal overvåke at de i henhold til overenskomst av 1947 mellom Den Norske Frimurerorden og Den Norske Storloge Polarstjernen for de fire loger gjeldende ritualer og ceremonielle forskrifter blir nøye fulgt og korrekt utført, samt uttale seg om og i tilfelle samtykke i endringer i disse ritualer og forskrifter. Videre heter det bl.a.: Tilsynsutvalget skal treffe bestemmelse om anvendelse av rentene av Den Norske Storloge Polarstjernens Legat og Br. H.E. Fredriksens Legat overensstemmende med disse legaters statutter.

Tilsynsutvalget skal behandle og av gi uttalelser om forhold som vedrører de nevnte loger.

Dagens operative Tilsynsutvalgs posisjon innen vår Orden er fra 2009 ytterligere befestet, ved at den til enhver tid sittende formann av OSM er utnevnt som fast medlem av Ritual og Utstyrsdirektoriet.

Arbeidsoppgaver i TilsynsutvalgetFor tiden har vi bl.a. under arbeid følgende: • Nye og reviderte ritualbøker for 1.- 2. og

3. gr. med en viss referanse til de opprinnelige ritualer fra 1873, innbe fattet ritual for IB og CM’s arbeidsinstruks.

• Polarstjernelogenes innredning i 1. og 2. gr. (beskrivelse).

• Egen spørsmålsbok for 1.-2. og 3. gr.Til dette har Tilsynsutvalget oppnevnt to komitéer som har som mandat å fremlegge forslag til ovennevnte. Den ene (Ritual-komitéen – bestående av Polarstjernelogenes Deputerte Mestere) skal behandle punkter 1 og 2. Den andre (Spørsmålsbok-komitéen bestående av de av OM’s oppnevnte br. innen de respektive talerembeter) skal behandle punkt 3.

De igangsatte komitéarbeiders aktører trenger mye tid; det kreves dyktighet, stor interesse og utpreget nøyaktighet. Tilsyns-utvalget mener å kunne fremlegge de ende-lige resultater for OSM via Ritual- og Utstyrsdirektoriet i 2010 og 2011.

Polarstjernelogenes Tilsynsutvalg har vært så privilegert at de har kunnet enga-sjere to brr. som innehar betydelig dybde-kompetanse innen så vel Polarstjernelogens historie som innen det rituelle, til å koordi-nere og lede disse komiteers arbeid. Disse er tidl. Ordenes Bannerfører Trond Ivar Laache og Stor-Introduktør og OM i Forsk-ningslogen Arne Hilmar Andresen.

Økende interesseDe fire Polarstjernelogene i Norge har, særlig de seneste årene, registrert en økende inter-esse for sine ritualer fra loger tilhørende det nordiske / svenske system. Dette har med-ført at Polarstjernelogene har blitt invitert til å lede møter i andre loger, etter sitt ritual og med sine embetsmenn, på forhånd godkjent av OSM. Dette har utvilsomt vært til berik else for brr. i de loger som i sin frimurer provins ennå ikke har noen Polarstjerneloge.

Knut LundeTilsynsutvalgets formann

Tilsynsutvalgets medlemmer består av de til enhver tid sittende Ordførende Mestere i Polar- stjernelogene, samt en formann oppnevnt av Ordenens Stormester. Dagens medlemmer, fra venstre: Øyvind Anker Syversen (Haakon til de tre Lys), Karl-Erik Briskerud (Kolbein til den oppadgående Sol), Knut Lunde (Tilsynsutvalgets formann), Ole Sivert Walseth (St. Olaf til det gjenreiste Tempel) og Finn Berge Haaland (Olaf Kyrre til den gyldne Kjæde).

«Pakten er dermed endelig beseglet for all fremtid».


Var det i Egypt

SAKER & TING

I enkelte gamle ritualer sies det noe som skulle kunne tydes som at de første frimurere var de som bygde Salomos Tempel i Jerusalem (ca. 950 f. Kr). Hvordan dette tempel så ut kan vi ikke si noe om i dag. De eneste kilder er beskrivelsene vi finner i Det gamle Testamente – og der er det kun en verbal beskrivelse. Noe kan vi slutte ut fra beskrivelsene, men detaljene må vi overlate til fantasien – og det er det mange som har gjort gjennom tidene.

Kan det tenkes at templet i Jerusalem var bygget slik vi finner dem fra samme tid i Egypt?

Kunne dette være årsaken til at Stamhusets arkitekt, Johannes Henrik Nissen (1848 – 1915) ga St. Johannes-logens arbeidsrom utseende av en tempelgård i det gamle Egypt?

Ifølge tradisjonen hadde arkitekten en plan for utsmykning av salene i det monumentale hus: Å presentere flest mulig av de kjente stilarter fra stenbyggerarkitekturen. Og i 1880-årene var Egypt det sted man kjente som det eldste området hvor tilhugget sten var brukt i templer og monumentalbygg. For enkelte graders logesaler er det i Fundamentalkonstitusjonen gitt detaljerte retningslinjer for hvordan de skulle være utsmykket, men ikke når det gjelder salen for Ordenens første grad. Det var kanskje derfor han valgte ”egypterier” – den eldste stilart han kjente - for de rom der den nye frimurer skulle begynne sin vandring; forgården og arbeidsrommet for møtene i Ordenens første grad.

Om man vandrer rundt i Stamhuset i dag vil man se at br. Nissen har presentert både rokokko (enkelte mener vel at den tenderer mot barokk) i Store Festsal og ”middelaldersk stil” i Armigeralsalen. Opprinnelig var det også en praktfull gotisk sal i huset, men denne ble fullstendig ødelagt da huset under okkupasjonstiden skulle bygges om til andre formål. På mange måter kunne det synes som om arkitekten hadde hentet inspirasjon til denne fra Riddersalen i Ordenens Stamhus i Stock-holm (Bååtska Palatset), så hvorfor hentet han ikke inspirasjon til St. Johannes-logens arbeidsrom fra samme sted – med greske søyler og nøktern dekor? Det får vi vel aldri full klarhet i ettersom mye av dokumentasjonen forsvant da det var brann på arkitektens kontor.

Etter Napoleons felttog til Egypt (1798 – 1801) kom egyptisk stil på mote i Europa – så også innen frimureriet. Om Napoleon var frimurer er ikke fastslått med sikkerhet – noen hevder han var og andre at han ikke var. Sikkert er det i alle fall at en rekke av hans høyere offiserer var frimurere, bl.a. han som etter hvert skulle overta den svenske tronen. Blant de som fulgte Napoleon til Egypt var det en rekke fagfolk på for-skjellige områder – arkeologer, etnologer og kunstnere. Disse doku-menterte alt de så – tempelruiner, folkeliv, blomster, dyr, insekter o.s.v.. Og mange av de offiserer som var frimurere så templer og utsmyk-

ninger de mente å kunne identifisere som frimurer-iske (!). De tok så med seg impulser tilbake til Europa og i etterkant av felttoget

dukket det opp mer eller mindre merkelige, spekulative

ritualretninger i Frankrike. Disse levde en stakket stund, men det

kan spores en viss ”smitte” til enkelte retninger innen frimureriet også i dag.

Var det så i Egypt at frimureriet oppsto likevel?At det der var stenhuggere, i betydningen skulpterende fagfolk og i betydningen av fagfolk som kunne hugge til stenblokker til bygningselementer, er sikkert. At det også var fagfolk som kunne føye sammen stener til et byggverk som kunne motstå elementenes angrep over tid, er også sikkert. At man senere hen førte bygge-kyndige via gresk område til Romerriket er også dokumentert. Og at deres etterkommere der dannet byggekorporasjoner, som etter hvert skulle utvikle seg til byggehytter og laug, er også ganske sikkert.

Fra en koptisk kirke i Kairo som vil bli besøkt på reisen.

frimureriets vugge sto?

Var det i Egypt

Ja, så kanskje var det under Egypts brennende sol at det tidlig-ste frimureri engang oppsto? Dette kan være riktig om man sier at frimureri kun er kunsten å hugge til stener, foreta styrkebereg-ninger og føre opp bygninger med disse stener. Men dagens frimureri er jo også noe annet.

Uansett, en frimurer av i dag vil sikkert ha stor glede av å se de gamle templer og andre monumentale byggverk fra Oldtiden i Egypt. Dette er på en måte noe som rører ved sider av det vi har hørt om under arbeidet i logene, det være seg i det vi kaller arbeidsgrader eller i de såkalte høyere grader.

Igjen har du i høst muligheten til å kunne være med på en ”fri-murerreise” til Egypt og der høre hva br. Pontus Lindqvist og hans lokale guide kan fortelle om landets og folkets spennende fortid. Og du vil også kunne lytte til br. Henrik Bogdans interessante foredrag om tanker i frimureri og relasjoner til den gamle kulturen. Tilbudet er altså ikke bare den ordinære turistreisen, her er det også spesielle tilbud i flere retninger for oss brødre og våre ledsagere.

Se annonse fra Nimbus Resor i dette nummer av Frimurerbladet - og ta gjerne kontakt med undertegnede om du er interessert.

Arne Hilmar Andresen, Storintroduktø[email protected]

frimureriets vugge sto?



Arv og miljø i den kongelige kunst

KRONIKK

Vår kristne tro hviler på det som er skrevet i den gamle pakt, der Moses beskriver hvilket bilde vi er skapt i, noe som synes glemt, eller i hvert fall fortrengt i vårt selvgode samfunn. Som Adam og Eva tok for seg av kunnskapens tre synes det som om menn-eskeslekten med god appetitt og i rikelig monn har fortsatt å fortære det som en gang het ”forbuden frukt”. Resultatet kan være at man blir overbevist om at alt kan maktes på egen hånd, fra de mest kompliserte tekniske konstellasjoner til å skape liv på laboratorie-nivå.

Kain og Abels historie er stort sett hen-vist til raritetskabinettet. Forfatter Knaus-gårds noe besynderlige men meget interes-sante bok ”En tid for alt” har nettopp dette spesielle tema. I dag er vi ikke lenger så opptatt av å være vår broders vokter, heller ikke i Ordenen –kanskje unntatt der vi bedømmer andres handlinger etterpå. For-fatterens personlige kamp over mange tusen sider har øyensynlig svært mange lesere, noen har kanskje nok med sin egen kamp.

Vår oppgave i dette liv – og i vår loge-virksomhet – spenner over det relativt korte tidsrom mellom vugge og grav, og kan noen ganger synes utilstrekkelig til å opp-fylle de krav som stilles oss om videre foredling. Det frimureriske læresystem er bygget opp over et livssyn som stikker dypt ned i oss om vi er våkne og receptive. Som C. G. Jung uttrykker det : ” Å bli bevisst er kultur i videste betydning, og selver-kjennelsen er derfor dennes essens og hjerte”.

I utgangspunktet er hele frimureriet med sin læremåte, ritualer, symboler og sere-monier vår arv – en meget rik arv som det er vårt ansvar å forvalte for oss selv og for våre etterkommere. Fordi vi mennesker er forskjellige kan vi kanskje ikke forvente at alle brødre har like stort utbytte av vår

Som Adam og Eva tok for seg av kunnskapens tre, synes det som om menneskeslekten med god appetitt og i rikelig monn har fortsatt å fortære det som en gang het ”forbuden frukt”. Resultatet kan være at man blir overbevist om at alt kan maktes på egen hånd...

En omfangsrik diskusjon i media har satt ny fart i en meget gammel problemstilling – forholdet mellom arv og miljø. Vi har alle foreldre, mange av oss har barn,

og dermed rikelig anledning til å observere utviklingens besynderlige utvikling, der spesielle egenskaper og karaktertrekk følger generasjonene i høyst forskjellig kvantitet.


læremåte, og dermed kan gå glipp av noe av den lærdom og inspirasjon logen kan gi oss. I vår tid forventes det at alt skal gå fort – og at løsninger på mange problemer tilsyne-latende kan finnes lettere på internett. Logearbeidet krever stor forstandighet, aktiv innsats og en ikke liten del tålmodig-het for å få med seg det som virkelig betyr noe. Tyve år av vårt mest aktive liv går med for å nå fra A til Å i frimureriets Gyldne Bok.

Så langt om det som i vårt system er bygget en hundreårig arv fra generasjoners arbeide

og utfordringer. Det frimureriske arbeide på grunnplanet drives i vårt eget land –og mange andre steder i verden - der ”De blå loger” i St.Johannes-systemet eksisterer. Imidlertid praktiserer vi hos oss ”Det svenske system” – eller det som kanskje heller burde kalles ”Det Kristne system”. Nordisk frimureri representerer anslagsvis i underkant av 50.000 brødre i Sverige, Norge, Danmark, Island, samt noen tusen i Tyskland. Der var det etter sigende omkring 80.000 brødre innenfor det svenske system i trettiårene da Hitler kom til makten,

ca. 5.000 overlevde krigen. Etter et halvt århundre med nazisme, og etter krigen kommunisme i DDR, synes ikke gro bunnen å være den beste for videre vekst. Den nordiske andel av det internasjonale fri-mureri representerer derfor ikke mer en omtrent èn prosent.

Men hva er så miljøet i frimurerisk sammenheng? Selvsagt i logene, broder-foreningene og gruppene – aktivt frimureri er ikke bare arv. Det frimureriske arbeid i logene representerer i beste betydning ”det frimureriske miljø” om det kan uttrykkes

slik. Som all annen åndelig virksomhet er resultatet helt avhengig av et godt ”vekst-miljø” –med vekst i denne sammenheng menes ikke vekst i kvantitet, men i kvalitet.

For mer enn 250 år tilbake i tid, og langt frem i tiden var frimureriet forbeholdt ”eliten”, naturlig nok av økonomiske års-aker – men like meget grunnet den begrensete mulighet for intellektuell utdannelse for folk flest i det som helt frem til ”de harde trettiåra” var et av Europas fattigere land. I dag kan de fleste forsyne seg flittig av ”kunnskapens tre” uten alltid å

ha full forståelse for den enkeltes åndelige utvikling i iveren for å dyrke ”det ytre menneske” Derfor er miljøet i våre loger av den største betydning - ja kanskje mer enn noensinne. Det som burde forventes er et intellektuelt utviklende miljø, der de fri-mureriske holdninger og problemstillinger burde ha hovedvekten både under det ritu-elle taffel etter møtet, og i de broderlige samvær ved kaffen. At et logemiljø er ”triv-elig” i ordets enkleste betydning er selvsagt en betingelse, men det er ikke nok til å dekke spørsmålet om hva vi egentlig burde engasjere oss i under logearbeidet.

Et fruktbart og intellektuelt stimuler-ende miljø, der brødrenes søken etter svar på de evige spørsmål tas opp, er en viktig utfordring for dem som styrer virksom-heten i hvert enkelt logesamfunn. Med den størrelse vår Orden etter hvert har fått er dette en oppgave som er vanskelig å mestre, ikke bare organisatorisk. Med rik erfaring fra logelivet rundt om i vårt land, også i de senere år, er jeg optimistisk. Det helt vesentlige er imidlertid at vi konsentrerer vår virksomhet om det som er mest verdi-fullt – den frimureriske arv.

Halfdan [email protected]

Hvor kreativt bør et begravelsesbyrå være?Ikke så veldig. Men vi skal alltid værenytenkende nok til å fange opp nyetankesett og nye behov. Det inngår itradisjonen vår. Og det er nødvendigfor å kunne bistå mennesker i sorg påen god og personlig måte.

No

rdst

ran

dfo

tog

rafe

ne AVDELING NORDSTRAND: TLF 23 16 83 30

AVDELING MAJORSTUEN: TLF 23 19 61 50

WWW.WANGBEGRAVELSE.NO

I vesten er det ytre menneske kommetså sterkt i forgrunnen at det er blitt fremmed

for sitt innerste vesen. Carl Gustav Jung


Integrering av nye brødre

Jeg oppfatter dette slik, at hver enkelt av oss faktisk har plikt til å etterleve disse bestem-melsene, og yte det vi kan for at Ordenen, og derved den enkelte broder, kan få størst mulig glede av sitt medlemskap i Ordenen. Man må yte noe – for å oppnå noe.

Integrering av nye brødre er en viktig del av dette. Det blir feil, hvis vi overlater den nye broder mer eller mindre til seg selv etter at han er opptatt. Det er jo nå han skal begynne å lære seg Den Kongelige Kunst, og til dette trenger han hjelp.

Det nedenstående er basert på hvordan Carl t.d.n. Løve forholder seg overfor både nye og ”gamle” brødre. Om noe av dette praktiseres i andre loger vet jeg ikke, jeg omtaler i utgangspunktet hva vi gjør i Carl.

Når en ny broder blir opptatt i logen, har han vanligvis svært få kjente ansikter å forholde seg til. Han kjenner selvsagt fadderne, og kanskje han også støter på en og annen han kjenner fra før, men ellers er nok de fleste ukjente for ham.

De første møtene han deltar på etter sin egen opptagelse, er derfor svært viktige for ham selv, og ikke minst vik-tige for om han vil finne seg til rette i logen. Jeg tror det er de færreste som ”tør” å prøve å komme i kontakt med de andre selv, og dette mener jeg å ha fått bekreftet flere ganger i Carl.

Og ikke minst – jeg var selv i denne situasjonen da jeg ble opptatt i logen. Jeg kjente praktisk talt ingen, og jeg følte med ganske fortapt på de første møtene. Da var det at en av de eldre brø-drene – han hadde X grad, og er dessverre død for lengst – tok seg av meg, snakket med meg, fortalte om hva som skjedde under taffelet og i salongene etterpå, og fikk endog andre brødre til å ta seg av meg hvis han ikke selv var til stede. Den hjelpen disse ga, og den interessen disse brødrene viste meg, er nok mye av grunnen til at jeg har følt meg hjemme i, og velkommen i Carl.

I Carl har vi innført den regelen, at DM eller en av de Del.M står i garderoben fra dørene åpnes og helt til rett før møtet skal begynne. Han ønsker så langt det er mulig, hver eneste broder velkommen. Og han skal være spesielt oppmerksom på nye brødre.

Etter at møtet er avsluttet, samles aften-ens recepiend og hans faddere, de fleste av aftenens embedsverk og en del innbudte

Vi er alle medlemmer av en Orden, et samfunn med høye idealer og høye mål. Men dette samfunnet har og sine bestemte regler. Som et eksempel er kjærlighet til nesten nedfelt i lovenes § 3, 3. punkt. Og i § 6 nevnes menneskets foredling og kunnskap i Den Kongelige Kunst.

TRIVSEL


brødre, på OM’s kontor. Her blir det servert forfriskninger, og sammenkomsten munner ut i at OM ønsker den nye broder velkom-men i Carl. OM gir recipienden en mappe med en del praktiske opplysninger samt et dokument hvor alle fungerende embeds-menn har skrevet sine navn og som forteller hvem som har fungert under aftenens møte. Fadderne får et dokument hvor logen takker for at de brakte recepienten til logen, og gir en klar påminnelse om de plikter fadderne med dette har påtatt seg. Deretter går alle ned i salongene for å bli ført inn til taffelet.

Etter taffelet samles recepiend, faddere og OM rundt det vi kaller ”recepiend-bordet” i en av salongene.

Men allerede på neste møte hvor den nye broder deltar, begynner hverdagen. Det er da det er viktig å følge nye brødre opp for snarest mulig å integrere dem i logen, gjøre dem kjent med de andre brødrene, og for-telle dem hva Frimureriet går ut på.

Carls tidligere OM, Viggo Thomas Tande, innførte mens han var OM, ”det runde bord” i en av salongene etter taffelet. Der kunne nye brødre samles sammen med eldre brødre for å snakke om logen og hva det hele gikk ut på. Dessverre fikk ikke denne ordningen særlig lang levetid, til-taket døde etter kort tid ut av seg selv.

Jeg var en av dem som oppsøkte dette bordet på omtrent alle møter, og det ga meg god innsikt, og skjerpet min interesse helt fra starten. Senere savnet jeg dette bordet, og da jeg ble fast taler i Carl spurte jeg vår nåværende OM, Trond Ingebrigtsen, om

ikke dette var noe vi burde prøve igjen. Han ga meg full støtte til dette. Det er nå tre år siden, og jeg må vel kunne si at det vi nå kaller ”samtalebord” har blitt en suksess. Fungerende taler, og ofte en av vikarene eller ABB, har fast plass ved bordet, og der samles da de brødre som ønsker å få vite mer. Egentlig er der bare plass til åtte rundt dette bordet, men jeg har talt helt opp til 16 brødre, hvorav halvparten sto. De som ”leder” bordet svarer på spørsmål om ritualer, ting som skjer under møtet, hva de forskjel-lige prydelsene betyr, innholdet i aftenens tre taler, og mye, mye mer. Vi holder oss hele tiden innenfor grensene for den grad møtet skjer i, på et I grads møte snakker vi ikke om emner fra høyere grader, selv om det svært ofte er brødre med høyere grader ved bordet.

Men allerede før taffelet kan det være aktuelt for oss ”eldre” å se oss rundt for å se om der finnes nye – og for den saks skyld også gamle – brødre, som ikke finner seg til rette. For bare et par uker siden oppdaget jeg at recepienden fra forrige møte helt klart ikke riktig visste hvor han skulle gjøre av seg. Hans faddere var ikke tilstede. Jeg gikk bort til ham og sa rett ut at han så litt fortapt ut, noe han faktisk bekreftet at han var. Dette var rett før innføringen til taffe-let, så jeg tok ham med meg og plasserte ham ved siden av meg ved bordet. Vi fikk snakket en god del under taffelet, og jeg for-talte ham om samtalebordet, noe han tak-ket ja til å være med på. Jeg håper at han føler seg bedre ivaretatt heretter.

Men der finnes også eldre brødre, brødre som har vært med i logen i mange år og kan-skje har Xo, men som ikke besøker logen så ofte, og følgelig ikke kjenner så mange. Der kan selvsagt være mange grunner til dette. Jeg har i hvert fall erfart at også mange av disse har behov for å få kontakt, å få noen å snakke med.

Og ofte har jeg oppdaget, at jeg selv har minst like stor glede av denne samtalen, som den jeg snakker med!

En annen gruppe brødre som Carl prøver å ønske spesielt velkomne er besøkende brødre. Disse blir jo som regel lagt merke til allerede i garderoben, ved at det ofte er nye ansikter. Disse brødre skal jo skrive seg inn i gjesteboken. Passer det slik, blir de ofte invitert til den lille sammenkomsten på OM’s kontor rett etter møtet, og CM nevner disse brødre ved navn og loge når han åpner taffelet. Ganske ofte benytter den broder det gjelder denne anledningen til å takke for denne spesielle velkomsten. Vi har og hatt gleden av å få besøk av gjestende brødre ved samtalebordet etter taffelet.

Vår OM, Trond Ingebrigtsen, har helt fra han ble innsatt i embedet, fremholdt at Carl skal være en inkluderende loge. Det å integrere nye brødre, gi dem et fotfeste og et nettverk, er en meget viktig del av dette.

Rolf [email protected]


– logenes tankesmierJeg har lenge hatt en drøm om å kunne få sitte ned i ro og fred med noen brødre,

særlig fra de laveste gradene og høre deres mening om frimureriet og hva de tror det kan bety for eget liv fremover.

SKRÅBLIKK

Drømmen er blitt forsterket av samtale-grupper vi har etablert under kaffen etter broder-måltidet, i min egen losje. De nye og yngre brødre er svært opptatt av frimureriet og hva det kan gi dem, utover et godt sosialt samvær. De blir imidlertid ofte overlatt til seg selv. De har mange tanker og de er vel-signet åpenhjertige, men også disse kaffe-samværene blir for korte, ikke før er vi i gang så er det ”full midnatt”.

Vi har snakket om å etablere et lukket forum på internett, men jeg føler ikke at det kan erstatte den personlige kontakt, dess-uten er det kanskje ikke sikkert nok, til per-sonlige ytringer. Det å kunne være sammen med interesserte brødre og bruke langsom tid i en slags tankesmie, for å utveksle fri-mureriske synspunkter, ville tilføre det f rimureriske arbeidet en ny dimensjon. Det vil være som å komme tilbake til da euro-peiske tenkere, våre forfedre, startet det ”moderne” frimureri og kom sammen i logen, som de kalte ”tankens laboratorium”.

I våre travle tider, særlig for brødre som er i full jobb og som har forpliktelser med barn og familie, var dette en uoppnåelig drøm, inntil en dag i slutten av april, da den plutselig gikk i oppfyllelse, høyst uventet.

En studiegruppe fra ”Nøkkelen” i Dram-men ble invitert av et medlem i gruppen til hans sted i Lofoten og i ren broderlig vel-vilje inviterte de meg med. Det ble en 3 døgns uforglemmelig opplevelse, på alle måter – også frimurerisk. I en usedvanlig vakker natur, i et vennligsinnet vær fikk vi bruke langsom tid, enkeltvis og i sam-værene, til å tenke og samtale.

Dette ”Skråblikk” skal ikke være en reise-beskrivelse, men en refleksjon over hva arbeidet i studiegrupper i logene kan være.

Fra jeg var med å starte den første studie-gruppen i min egen loge i 1974 har jeg vært på besøk i mange og opplevd høyst ulike former for virksomhet. Opplevelsen i Lofo-ten var så spesiell at det ikke vil være riktig

å bruke den som modell, men den har fått meg til å tenke over hvordan studiegrupper rent generelt kan arbeide som logenes tan-kesmier.

STUDIEGRUPPER

Det er så umse man får ut av studiegruppeturer.


Det er en fordel at flertallet i gruppen er på noenlunde samme nivå, gradsmessig.

Alderen spiller ikke så stor rolle, som gradsforskjellen. Det er viktigere at delta-gelsen er absolutt frivillig, og båret frem av et klart ønske om å lære mer. Jeg har blandet erfaring med at embetsmenn er med i grupp - ene. De kan selvsagt inviteres som ressurs-personer, men jo større likhet i frimurerisk bakgrunn, desto større utbytte.

Det er fornuftig at gruppen velger tema for hvert møte, og at en broder forbereder seg til å gi en 15-20 minutters introduksjon om det valgte tema. Gode forberedelser er avgjørende for suksessen. Det gir ekstra kvalitet hvis en i gruppen får i oppdrag å være ”første-opponent” og forebereder seg på å gi 4-5 minutters synspunkter på pre-sentasjonen, som helhet.

Interessen øker når gruppen velger seg et temaområde som de vil bruke et semester

(1/2 år) på å få belyst fra ulike synsvinkler. Det kan være symbolgrupper, de ulike

embeter, frimureriets historie, frimureriets fremtid, ja det kan selvsagt også være ”hvor-dan frimureriet hjelper meg i dagliglivet” eller ”hva innebærer ”menneskets fored-ling” i hverdagen?”

Tenk deg hvilket erfaringsarsenal et slikt tema vil bygge opp gjennom et halvt års belysning av 8-10 brødre, som bidrar med sine tanker og erfaringer – både positive og negative.

Møtene i studiegruppene er til for å gi deltagerne muligheter til fordypning og utveksling av synspunkter. Servering er helt underordnet, selv om det er hyggelig, så er ikke selskapelighet grunnen til slike sam-vær. Det avgjort beste er at gruppene møtes hjemme hos hverandre, på omgang hos dem som har plass til det, og de er vanligvis av 2-3 timers varighet.

Ved siden av belysning av frimurerisk innhold så har jeg vært med i studiegrupper som har kombinert disse sammenkomstene med å gi hverandre kunnskap om og trening i møtekultur, møteledelse, diskusjons-teknikk og muntlig kommunikasjon.

Det trengs sjelden noen talepedagog til dette, selv om mange av dem er frem-ragende som læremestre. Brødre er selv de beste lærere overfor hverandre, når alle aksepterer denne form for selvkritikk. Hver enkelt må være helt åpen og ærlig, både som avsender og som mottager av konstruk-tiv kritikk; av foredragets disposisjon og innhold, av ordvalg, av kroppsspråk, av fonetikk, av kontakt med tilhørerne og av forberedelsene. Det finnes sjekklister for hva som karakteriserer gode møter, gode opponenter og gode diskusjonsdeltagere, som kan være nyttig hjelpemiddel.

Det er lett å kritisere, i ettertid, men det må alltid være konstruktiv kritikk og ingen kritikk uten at man selv har positive forslag til hvordan det som kritiseres, kan gjøres bedre. Det er det man lærer av.

Jeg har hatt noen av mine mest lærerike frimureriske opplevelser de gangene jeg har opplevd studiegrupper som har tatt denne tilleggskunnskapen med inn i sine samvær. Møtelederen, foredragsholderen, de utpekte opponenter og de øvrige debatt-deltagere trener hverandre opp i å følge det gamle råd for opptreden i forsamlinger ”tal tydelig, lydelig og prydelig”.

Alle i en studiegruppe vet at hver enkelt, en gang skal ha de enkelte roller, og når alle sier det de mener om det de har fått ut av fremføringen, øker kvaliteten på studie-gruppens arbeide og logens ”tankesmie” blir akkurat det.

Odd [email protected]

En del av Studiegruppen diskuterer AT.


Et enkelt søk på nettauksjons siden ebay.com gir i skrivende stund over 19000 treff på søkeordet ”Masonic”. Mange av gjenstand ene kan gi interesserte brødre innsikt og kunnskap om frimureriets utvik-ling og omfang, og kan være en spore til å sette seg inn i dets spennende historie.

Et av de mindre områdene innen sam-linger er frimurermedaljer. Dette skyldes i stor grad at det er svært vanskelig og ikke minst kostbart å samle innen dette området, og at de eldre medaljene er laget i så lave antall at de fleste befinner seg i museale samlinger. For at en medalje skal kunne klassifiseres som en frimurermedalje må den ha frimureriske emblemer, og/eller innskrift av frimurerisk innhold eller tilknytning.

I våre naboland Sverige og Danmark har de lange tradisjoner for å prege frimurer-medaljer. Svenskene var først ute, og alle-rede i 1746 ble den første medaljen slått.

Denne er et minne om Prins Gustavs (Kong Gustav III) fødsel. Dette er en

vakker medalje som på baksiden er prydet av en oppadgående sol over et rutet gulv, og med innskripssjo-nen: ”Et Extitit Lux”( Og det ble lys). På forsiden ser vi den romerske gudinnen Minerva (gudinnen for visdom, strategi og krig) med et

spyd i sin høyre hånd, og et skjold med bokstaven G (Gustav) i sin venstre.

Nederst ligger det en rekke kjente frimureriske sinnbilder; passer, vinkelhake, murskje og vaterpass.

Danskene var 3 år senere ute med sin f ørste medalje, denne ble slått i 1749. Med-aljen bærer innskripssjonen ”Concordia Unione” (Enighet ved forbund), og er en markering av etableringen av Den Danske Provincialloge samme år. Til tross for disse medaljenes anselige alder er de allikevel ikke de eldste, de må se seg slått av det som regnes som den eldste frimurermedaljen; Sackville-medaljen.

Allerede 16 år etter opprettelsen av stor-logen i London i 1717, ble det i 1733 slått en medalje i Firenze til ære for Charles Sackville, senere Duke of Dorset. Han ble installert som O.M. i en loge i byen. Medaljen ble laget av Lorenz Natter som ble regnet blant de fremste medaljegravører av sin samtid. Han laget bl.a. kroningsmedaljen til kong Georg 3 i 1761. Medaljen refereres derfor både til som Natter og Sackville medaljen.

I Den Norske Frimurerorden har vi en relativt liten mengde medaljeutgivelser å se tilbake på. Det har faktisk kun vært 3 medaljeutgivelser i vår orden. De to siste medaljene ble utgitt til henholdsvis Orden-ens 100 års jubileum i 1991 og 250 års jubi-leet for frimureriet i Norge i 1999. Begge disse er viktige jubileer som absolutt fortjener å markeres med en medaljeutgivelse. Den tredje utgivelsen vi kan skilte med er en medalje som kom etter et ønske fra brødr ene om å hedre en broder som hadde gjort en ekstraordinær innsats for ordenen.

Etter krigen var det en lang og vanskelig prosess å gjenoppta det frimureriske

MUSÉET

I 1746 ble den første svenske frimurermedaljen slått, til minne om Prins Gustav (Kong Gustav III) sin fødsel.

Det finnes en rekke samleområder innenfor gjen-stander med tilknytning til frimureriet. Det være seg porselen, krystall, filateli, litteratur, prydelser etc. Interessen for samling innen dette området har økt kraftig de senere årene i takt med at til-gjengeligheten har blitt mye større. Antikkhand-lere og auksjonshus har gjennom internett skaffet

seg hele verden som markedsplass, og samlere kan ”vasse” i tilbud fra disse.

Allerede 16 år etter opprettelsen av storlogen i London i 1717, ble det i 1733 slått en medalje i Firenze til ære for Charles Sackville, senere Duke of Dorset.

Den første danske frimurermedaljen ble slått i 1749. Medaljen var en markering av etablerin-gen av Den Danske Provincialloge samme år.


arbeidet i Norge. 5 lange år med okkupasjon hadde satt sine tydelige spor både i Stamhuset og dets ritu-elle utstyr. De økonomiske midl ene som ordenen disponerte ved krigsut-bruddet var konfiskert. Det var virkelig et sammenrast tempel som måtte gjenreises.

Generalmajor Jacob Hvinden Haug var mannen som til slutt påtok seg den tunge oppgaven med å få arbeidet i Norge i gang igjen. Som Ordenens Stormester måtte han løse problemene som oppsto rundt enkelte medlemmers forhold til okku-pasjonsmakten, restaureringen av Stam-huset og finansieringen av dette arbeidet. Hvinden Haug var en samlende leder som gjennom sin militære bakgrunn var svært godt skikket til dette arbeidet.

Medaljen til minne om gjenreisningen av Den Norske Frimurerorden ble utgitt i 1957. Den ble produsert i 3 forskjellige val-ører; gull, sølv og bronse. Bronsemedaljen var relativt tallrik, og museet i Stamhuset har i sin varetekt eksemplarer av denne, sølvmedaljen ble slått i 4 eksemplarer

hvorav ett befinner seg i museet. Gull-medaljen derimot ble det kun slått ett eksemplar av som ble overrakt General-major Hvinden Haug, og dette eksemplaret var i mange år ”savnet”. I forbindelse med

Frimureriets 250 års jubileum i 1999, skjedde det noe svært gledelig; En mynt-handler i Oslo var blitt tilbudt å kjøpe en norsk gullmedalje fra en kontakt han hadde i Tyskland, dersom han ikke var interessert ville medaljen bli smeltet (den veier 110 gram). Mynthandleren var nylig blitt opp-tatt til frimurer, og utfra beskrivelsen han fikk av medaljen forsto han straks at dette var en medalje som fortjente en bedre skjebne enn smeltedigelen. Han kjøpte den, og over-rakte den til daværende OSM Ola Knuterud under den offisielle åpningen av utstillingen i forbindelse med jubileet. Medaljene kan betraktes i museet i Stamhuset.

Samling og registrering av frimureriske gjenstander er et svært viktig arbeid som gir oss mye kunnskap og informasjon om tidlig-ere tiders arbeid. Det finnes mange brødre som har større og mindre samlinger med gjenstander, og disse er museet svært inter-essert i å komme i kontakt med. Kunn - skap om disse gjenstandene kan være viktige bidrag til å belyse den historiske utviklingen.

Geir [email protected]

Interessen for samling av frimurerrelaterte gjenstander har økt kraftig de senere årene, i takt med at tilgjengeligheten – spesielt via internett – har blitt mye større.


Frimureriet i Sverige 275 år

Praktbok om hertug Carl

Det er blitt et praktverk hvor man på nesten 450 sider får stifte et solid bekjentskap med den mest toneangivende figuren ved oppret-telsen og innføringen av ”det sven-ske system” – den daværende her-tug Carl – senere kong Carl XIII av Sverige og Norge. Boka er blitt til i et samarbeid mellom den svenske ordenen og dens forskningslogen ”Carl Friedrich Eckleff” hvor S veriges mest profilerte frimurer-forskere i samlet flokk har levert solide bidrag.

Vi får en solid historisk oversikt over moderne frimureris bakgrunn og fødsel oppdatert med resultat-ene av nyere tids internasjonale forskning på området. En oversikt som enhver broder med talende embeter i vår orden bør ha i bakho-det når taler og instruksjoner med historisk innhold skal skrives. Her skilles klinten fra hveten, og mange av de anekdoter om frimureriets tilblivelse som med diffus historisk sannhetsgehalt har sneket seg inn i forestillingsverdenen på diverse logekolonner, blir her fjernet. Og minst like viktig er en interessant bak-grunnspresentasjon for hvorfor ”det sven-ske system” kom til som en konsekvens av de storpolitiske forhold i Norden og Sentral-Europa med de internasjonale for-handlingene ved frimurerkonventene i 1780 og 1787 samt den såkalte ”Boheman-saken” som sentrale begivenheter.

En annen sentral del i boka er også over-sikten over den idéhistoriske utviklingen på 1700tallet med fremvoksten av Opplys-ningstiden og disse idéenes påvirkning på det fremvoksende frimureriet. Men her savner jeg mer om den spesielle form for Opplysningstid som utviklet seg her i

Norden på 1700tallet og som ble viktige ikke bare for nordisk frimureri, men for Norden som egen del av Europa. Opplys-ningstiden ble forskjellig og gav seg ulike utslag i de forskjellige land både på denne og andre siden av Atlanterhavet. Og måten Opp lysningstiden vokste frem i Sverige, for-skjellig fra Danmark og Norge, var sentral for grobunnen og fremvoksten av ”det sven-ske system”.

Bokens sentrale person – hertug Carl – blir belyst fra forskjellige sider; hans familie liv, hans kones påvirkning på innfør-ingen av kvinnelig frimureri i Norden, her-tugen som byggherre og militær leder samt

det mislykkede forsøket på å inn-føre ”det svenske system” i moderne frimureris vugge – Eng-land.

Det er også en interessant del om hertug Carls nærmeste medar-beidere, Reutersholm og Tornér-hjelm, som ofte er kommet ufor-tjent mye i skyggen av sin oppdrags giver.

Boka er ikke minst viktig fordi den setter svensk frimureri inn i en samfunnsmessig og politisk sam-menheng på hertug Carls tid. Her stikkes beundringsverdig nok ikke under stolen at ”det svenske sys-tem” også ble til og ble brukt som instrument i da tidens storpolitikk, legemliggjort av antagonistene hertug Carl og prins Carl von Hessen.

Som nordmann savner jeg noen linjer om hertug Carls innflytelse på norsk frimureri både i sin sam-tid og senere. Mens Finland har fått et helt kapittel blir de frimurer-iske forhold i Norge og vårt forhold til ”det svenske system” avspist med en fotnote.

Boka er gjennomført utstyrt med utsøkt bildemateriale hentet fra samlinger over hele Europa. Det er kanskje litt tidlig å tenke på julepresanger, men til deg fri murerhustru som har en mann som har alt, vet alt og gir alt - gi han dette prakt-verket under treet, så er julefreden 2010 sikret…

Boka kan bestilles over den svenske frimurerordenens hjemmeside www.fri-murarorden.se

Helge Bjørn HorrislandA.B.B. forskningslogen ”Niels Treschow”

[email protected]

HE

RTIG C

ARL

OC

H D

ET SV

EN

SKA

FRIMU

RERIE

T

HERTIG CARLOCH DET SVENSKA FRIMURERIET

AD FONTES

Jubileumsskrift år 2010utgiven av Svenska Frimurare Orden

i samarbete med Ordens forskningslogeCarl Friedrich Eckleff

ISBN: 978-91-978336-0-8

Den svenske frimurerorden innleder årets feiring av 275 års jubileet for innføringen av frimureriet i broder landet med å ut gi en praktbok om ”det svenske system”s far og grunnlegger

- ”Hertig Carl och det svenska frimureriet”.


Et frimurer wikipedia?

PÅ NETT

For kort tid siden kunne jeg sende ut en invitasjon til samt-lige logers Ordførende Mestre, om at de enkelte loger kan starte med å redigere sine egne nettsider på www.frimurer.no . Vi har ferdig et publiserings-reglement, og et teknisk system vi nå mener er godt nok til at dette kan bli en bra løsning for de enkelte logene.

Det skal derfor bli spennende og se i hvilken grad de forskjellige loger velger å bruke nettsidene sine fremover. Som jeg skrev i forrige nummer, krever publisering på nett at man følger visse regler. Men bruker man «nettvett», gir nettsidene nærmest ube-grensede muligheter til å kommunisere med omverdenen.

Problemet med nettsurfing for den inter-esserte frimurer, er jo at nettet på ingen måte er kvalitetssikret. Det velkjente ut - trykket om at ytringen står for ytrerens mening gjelder så absolutt. Nettet nærmest flommer over av meninger og påstander om frimureriet, hvorav mange mangler enhver forankring i virkeligheten. I tillegg til de rene sverte- og løgnsidene. Og så finnes det sider som linker sammen seriøse Storloger og useriøse, obskure organisasjoner, som om de skulle være likeverdige.

Men samtidig finnes det mengder med interessant og verdifullt materiale og sider, som det så absolutt er verd å besøke.

Hvordan skal man, spesielt kanskje der-som man ikke har så lang fartstid innen fri-mureriet, skille ut det man kan «stole» på?

Et råd kan være å undersøke om siden man besøker, tilhører eller har tilknytning til en anerkjent Storloge. I vår matrikkel er de Storloger vi anerkjenner oppført på sidene 27 til 40. Og sider tilknyttet disse logene bør ansees som relativt etter-rettelige, selv om kvaliteten også her kan variere.

Jeg har tidligere anbefalt sidene til Grand Lodge of Britsh Columbia and Yukon. Museumssidene deres er en skattkiste av dimensjoner. Denne gangen skal jeg videre-formidle informasjon om et prosjekt for de som kan lese tysk: Et «wikipedia for frimu-reriet», www.freimaurer-wiki.de. Prosjektet virker kjempeinteressant, det er utrolige mengder informasjon og ikke minst bilder

og illustrasjoner prosjektet har samlet til nå. For de som behersker tysk er anbefaling til et besøk hermed gitt. Så skal de bli spenn ende og følge prosjektet, og se om det lykkes i å bli slik de håper.

Henning LønnOrdenens webredaktø[email protected]


Logebesøk i Tyrkia?Det er nok ikke mange som først og fremst tenker på å besøke en frimurerloge ved en reise til

Tyrkia, men dette er fullt ut mulig. Norske brødre har allerede benyttet seg av denne muligheten.

URIKS

Hvor kan vi besøke?Logene i Tyrkia er i hovedsak fordelt på tre steder; Ankara, Izmir og Istanbul. Som så mange andre steder, har man også her loger som arbeider på ulike språk. Foruten tyrkisktalende loger er det i Ankara én engelsktalende (Lodge Dikmen No.22). I Izmir er det én engelsk (Lodge Ephesus No.42) og én fransk, mens det i Istanbul er én engelsk (Lodge Freedom No.35), to f ranske, én tysk og 2 gresktalende loger. Antrekket er som hos oss her hjemme; mørk dress og slips.

Vær oppmerksom på at de fleste loger har sommerlukket mellom juni og august. Enkelte loger har dog likevel møter i denne varme tiden.

Kort historieDen eldste dokumentasjon man har for fri-mureriet i Tyrkia stammer fra 1738. Disse første logene synes å ha sitt utspring fra ulike europeiske storloger. Under det Otto-manske Rike ble det i 1861 opprettet et Supreme Council, høyst sannsynlig med utspring fra Grand Orient of France. Men denne hadde kun en levetid på 10 år. I 1856 ble den engelske logen Oriental No.988 stiftet, og i årene mellom 1860 – 1870 ble hele ti nye engelske loger åpnet. Også Irland, Skottland og Italia hadde loger i Tyrkia på denne tiden. Men enkelte Otto-manske sultaner forfulgte frimureriet, og i perioden under Sultan Abdulhamid II (1876-1909) måtte mange tyrkiske fri-murere flykte fra landet. Det var ikke mange loger igjen frem mot 1. verdenskrig, men noen få overlevde helt frem til 1938. The Turkish Supreme Council gjenoppsto i 1948, og styrte arbeidsgradene (the Craft) frem til 1956, hvor kontrollen av logene mer eller mindre gikk over til The Grand Lodge of Turkey, som nå var blitt opprettet på regulært vis. Denne storlogen ble aner-kjent av UGLE (England) i 1970 og er i dag også anerkjent av Den Norske Frimurer-orden.

IzmirVed Tyrkias vestkyst, ut mot Egeerhavet, finner vi byen Izmir. Hele vest- og sydkysten av Tyrkia er et yndet feriemål for mange turister. Dette vestlige området kan ha en frimurerisk, eller i hvert fall kristen, inter-esse. Det fortelles at i år 80 e.Kr. skal en av apostelen Johannes sine disipler, St. Poly-carp, ha ankommet Izmir. Han ble kors-festet og brent av romerne, og det sies at en hvit due skal ha flydd opp mot himmelen fra stedet hvor han døde. I dag er det reist en katolsk kirke på stedet, bygget i 1690.

EphesusIkke langt fra Izmir finner vi Ephesus. Navnet Ephesus menes å ha utsprunget fra Apasas, et bynavn fra ”Kingdom of Arzawa” som betyr ”Moderguddinnens By”. Ephesus blir regnet som et av de ledende politiske og intellektuelle sentre med bl.a. filosofiskole. Mange tidlige kristne sies å ha tatt veien forbi denne kulturelle og høyt utviklede

byen. Paulus skal ha vært her i årene 65 – 68 e.Kr. og bl.a. her ha holdt sine taler om troen på én Gud, og at denne ikke trengte eget hus for tilbedelse, men at Gud var alle-steds nærværende. Dette vakte så stor mot-stand fra håndverkere at Paulus med sitt følge måtte flykte. En legende forteller også at apostelen Johannes kom hit sammen med Jomfru Maria, og noen mener det var her Johannesevangeliet ble skrevet og at det er her i Ephesus han ble begravet.

Ca. 4 km fra hovedgaten i ruinbyen Ephesus finner vi et lite kapell, det såkalte Jomfru Marias hus. Mange mener det er nok belegg for å hevde at det var her hun tilbrakte sine siste levedager.

Ønsker du å besøke en tyrkisk frimurer-loge, ta kontakt med Kontoret for Utenriks-saker ([email protected] eller på tele-fon 22 47 99 80).

Aage Wallencrona [email protected]

Biblioteket i Ephesus fra det 2. århundre.

Importør av MEGAMAN® i Norge:

Ny LED-teknologi erstatter halogenpærer

MEGAMAN® har utviklet en serie LED refl ektorpærer som er fullgode erstatninger for halogenpærer. Perfekt til spot-belysning i butikk, gallerier, museer, offentlige bygg, etc.

LED

• Spar strøm for inntil 1 800,- pr. pære• 15 000 timer levetid • Spar miljøet for inntil 940kg CO2 pr. pære • Varmt, lunt lys • Silikonbelegg beskytter mennesker og miljø

• Opptil 80% energibesparelse • Liten varmeutvikling • God fargegjengivelse: Ra-indeks opptil 92

Miljøvennlig belysning ENERGISPAREPÆRER

Finn din nærmeste MEGAMAN® fagforhandler på www.nortronic.biz


Karsten Alnæs: Historien om Europa

Det er januar 2010 og jeg befinner meg i Spania og leser første bind av Historien om Europa. Jeg er ikke i stand til å legge boken fra meg. Jeg tar noen pauser; må tenke og lagre stoffet før jeg går videre. Jeg relaterer innholdet til frimureriet. Forfatteren binder meg fast. Alnæs er en mester i formuler-ingskunst og til å gi liv og innhold til det han beskriver. Første bind er på 645 sider. Jeg bruker 30 dager på å lese boken. Inni-mellom går jeg lange turer.

Slik var det da jeg leste. Boken kan beskri-ves som et bestillingsverk for frimurere; som en ønskedrøm for alle frimurerbrødre og spesielt for dem i talende embeder og for medlemmer av Forskningslogen.

Jeg skulle så gjerne ha lest dette verket for 50 år siden, men da var verken Alnæs eller jeg modne for dette – og bokverket var sannsynligvis heller ikke påtenkt.

Mange er av den oppfatning at frimureriet hadde sin begynnelse i London i 1717. Andre trekker tråder tilbake til kong Salomon. Atter andre peker på en svensk konge og hans hjelpere. Noen går tilbake til Tempelridderne.

Virkeligheten er sannsynligvis langt mer sammensatt og inneholder langt flere komponenter.

Forfatteren og historikeren Karsten Alnæs har i sitt 4 binds verk skissert utvik-lingen av Europa slik den i hovedtrekkene har forløpt frem til i dag. Fremdeles er vår verdensdel i støpeskjeen.

Historien, slik Alnæs ruller den opp, gir et ypperlig bakteppe for at frimureriet kunne oppstå og finne grobunn, ikke bare i Europa, men også i resten av verden.

Alnæs skriver ikke for sine kolleger historik - erne. Heller ikke for skolebarn, men sann-synligvis for den interesserte og opplyste allmennhet. Stoffets oppbygning er derfor meget godt egnet for frimurere.

I sitt forord går Alnæs rett inn i nåtiden og beskriver byggingen og utsmykkingen av den store basilika Temple Expiatori de la Sagrada Família i Barcelona som ble tegnet av arkitekten Antoni Gaudi. Den ble påstartet i 1883 men det vil sannsynligvis fremdeles ta 50 år før den er ferdig. Alnæs beskriver

fasadene og symbolikken; midt i blinken for frimurere og Alnæs forteller oss at kirker er det mest europeiske av alle bygg.

Hvorfor er denne boken interessant for f rimurere? Egentlig var jeg på jakt etter opp-rinnelsen til det taffel som frimureriet benytter. Alnæs har beskrevet dette meget godt på seks sider. Her har han tatt for seg livet ved taffelet hos fyrstene, biskopene og rike kjøpmenn. De startet opprinnelig med overdådighet, men utviklet seg videre med ritualer og håndbok i hvordan man skal oppføre seg til bords. Underholdning ble innført og utartet, det samme med serveringen. Ridderturnering, musikk, dans og sang ble en del. Festen varte til klokken fire om morgenen og gjestene ble overøst med presanger. Det hele ble et ’Livets Teater’. Alt er lånt, alt er ”maskering og kamu-flasje”, en heslig og meningsløs parade.

Når det var gjort, tok jeg fatt på begyn-nelsen av boken og ble fascinert av beskriv-elsen av Temple de la Segrada Familia – og dermed var det gjort.

De tårnene som nå reiser seg i Barcelona skal også en gang bli historie. Alnæs forteller levende om navnet Europa som stammer fra et gammelt gresk sagn og var navnet til en kongsdatter fra Fønikia som Zevs førte til Kreta hvor Europa fødte ham tre sønner.

Alnæs gir også innhold til Dødens ryttere: Krig, Sult, Pest og Kulde. Disse fire allegor-iske skikkelser har gjennom århundrer tatt livet av store deler av verdensdelens befolk-ning – og Alnæs skildrer dette i stor detalj. Dette er ikke lystelig lesing. Det handler om meningsløse kriger, om våpenutvikling, om kuldeperioder, om mangel på mat og de for-ferdelige pestene som herjet, om overtro og om troen på at alt dette var selvforskyldt og at det var rettferdige straffer som rammet menneskene – og at mer ville komme etter døden. Alnæs skriver i detalj om Svarte-daudens virkemekanismer.

Alnæs går også inn i hverdagslivet og tank ene til herskere og håndverkere, til bonde og kriger. En stor del av fremstill-ingen dreier seg om religion, religions-forståelse, religionskriger, religionsdrap og religionsbestyrernes maktutøvelse.

Alnæs gir presise beskrivelser av daglig-livet til håndverker og bonde, prester og kunstnere, vitenskapsmenn, politikere, filo-sofer, statsmenn, oppdagere og reformister og hva de har betydd for utviklingen av vår verdensdel. Han holder seg gjerne til krøniker - skrivere, til rettsprotokoller og regnskaper eller til resultater fra arkeologenes utgrav-inger Det som er spesielt med Alnæs er at han gir liv og innhold til sine skikkelser.

Store historiske figurer som Elizabeth I, John Wycht, Martin Luther, Jeanne la Pucelle, Jan Huus, Francis Bacon, Jean Calvin og mange andre blir langt mer enn navn. De blir menneskeliggjort med sin tro og mistro, med sine styrker og svakheter.

En gjennomgående del av boken er viet paven og hans form for maktutfoldelse. Symbiosen mellom paven på den ene side og konge- og keisermakt på den annen er inngående beskrevet på samme måte som forholdet mellom teologi på den ene siden og filosofi, realvitenskap og håndverks-fagene på den annen sider er klargjort. Kjøpmannskap har i dette verket også fått sin rettmessige plass.

FRIMURERIETS BAKTEPPE

Det er sikkert andre frimurere som er kjent med Alnæs, men for meg var dette en stor opplevelse og ga tanker om at våre talere og medlemmer av Forskningslogen også ville ha utbytte av boken. Alnæs redegjør i detalj hva som ligger i begrepet fri og ufri og går dermed direkte inn i frimurerisk terminologi.

For ordens skyld: Jeg har ennå ikke lest bind II som går rett inn i tiden for utbred-elsen av frimureriet i Europa.

Jeg kan ikke spore stor engstelighet hos Alnæs når det gjelder retthaveriske formu-leringsryttere som ser sin store glede i å peke på temavalg og kommafeil. Språket blir derfor lett å oppfatte – og ikke minst å huske. En stor del av gleden ved boken er derfor knyttet til forfatterens formulerings-kunst og fortellerevne. Hør bare på dette:

”Rollefigurer som Shylock, Ophelia, Desdemonia, Portia, Falstaff, Prosperia, er blitt emblematiske skikkelser i vårt dagligliv.”

Og;”Verden er vridd ut av ledd, kjærligheten,

makten, rikdommen, alt er forgjengelig; bedraget og forstillelsen tar oftere bolig i våre sjeler enn ærligheten og omtanken.»

Boken er meget oversiktlig ved sin inn-holdsoversikt, sine kildereferanser og sitt omfattende register.

På en måte innser jeg nå at Europa og tiden var overmoden for frimureriet, for våre grunnleggende læresetninger og den moral og etikk som er nedfelt i våre lover og ritualer og særlig i Johannesgradene. Jeg tar fatt på Bind II.

Boken kan anbefales på det varmesteKARSTEN ALNæS: HISTORIEN OM EuROPA (1300 – 1600 OPPVåKNING)GyLDENDAL NORSK FORLAG AS 2003ISBN 82-05-29812-2

Arne [email protected]

Den store basilika Temple Expiatori de la Sagrada Família i Barcelona ble tegnet

av arkitekten Antoni Gaudi, og byggearbeidet ble påstartet i 1883. Det vil sannsynligvis

fremdeles ta 50 år før den er ferdig.


Kvalitet gir økt trivsel i logen!En drøy påstand mener du kanskje, men følg med i det videre resonnement

før du gjør deg opp din mening.

TRIVSEL

Hva er egentlig trivsel, hva inneholder begrepet? Det kan være interessant å finne svar på det før vi starter aktiviteter for å øke trivselen. Jeg tror ”trivsel” er en subjektiv oppfatning av noe, en hendelse, eller opp-levelse, og dersom du spør ti personer om trivselopplevelsen av samme hendelse vil det komme mange forskjellige svar. Visste du forresten at den kjente filosofen Arne Næss hadde sin egen trivselformel?

Den lyder:Trivsel (T) = Glød (G) dividert på sjelelig (s) + legemlig (l) Smerte S (s+l)

I følge Næss kan G opphøyes i hvilket tall man vil.

Glød, eller entusiasme er et begrep vi kan forholde oss til, det blir kanskje vanskelig-ere å forholde seg til sjelelig og legemlig Smerte. Vi bytter ut det med likegyldighet (L) og frustrasjon (F). Resultatet blir da Trivsel (T) = Glød (G) dividert med Like-gyldighet (L) + Frustrasjon (F).

For å øke T må vi gjøre G så stor som mulig og F+L så liten som mulig. Så enkelt er det.

Hva så med begrepet ”kvalitet?”For en del år siden var kvalitet synonymt med antall hyllemeter med kvalitetsmanu-aler et firma, eller organisasjon hadde utar-beidet. Det finnes mange og til dels skrem-mende eksempler på at det ikke var noen slik sammenheng. I følge Webster diction-ary kan kvalitet, som kommer fra det greske ordet qualitas, defineres som: ”the degree of excellense a thing possesses.” Oversetter vi og omskriver litt kan vi definere kvalitet som:

”Graden av eksellens en loge, eller en Orden besitter.”

Kan et logemøte sammenlignes med besøk i teatret?Nå har vi etablert en forståelse av begrep-ene trivsel og kvalitet. Hvem er det som skal

skape disse begrepene? Jeg tillater meg å sammenligne et logemøte med et besøk i teatret. Man går kanskje med hyggelige venner, man opplever gode skuespillere og godt innhold og besøket inkluderer kanskje en god middag. Ikke vanskelig å trekke parallellen til et logebesøk. Hvorvidt man sitter igjen med en god opplevelse kommer i stor grad an på ”skuespillerne” eller embedsverket som vi kaller dem. Nøkkelen ligger altså, etter min mening i et embeds-verk som fungerer og som klarer å formidle innholdet. Å formidle vil si dels å kunne det som skal fremføres og dels måten det frem-føres på. Begge deler er en utfordring for så vel ordentlige skuespillere som våre embedsmenn. I motsetning til teatret skal ”våre skuespillere” fungere som vertskap for brødrene både før møtet, ved taffelet og ikke minst ved det sosiale samvær. Ingen liten oppgave og den krever helt klart inspir erende ledelse og god opplæring.

God ledelse er nødvendig for å skape kvalitet!Igjen en påstand, men denne finnes det bred og relevant dekning for i den profane verden. Kvalitet må komme fra toppen, enten det gjelder en bedrift, en organisa-sjon, en loge eller en Orden. Ansvaret for kvalitet i den enkelte logeenhet ligger hos lederen. Han skal gjennom inspirerende og motiverende ledelse og grundig opplæring skape den nødvendige glød (G) i sitt embedsverk. Det skal han gjøre samtidig som han sørger for at frustrasjon (F) og like-gyldighet (L) blir minimalisert. Klarer han å få dette til vil kvaliteten i logemøtet øke og brødrene vil få en større trivselopplevelse av å besøke logen. Lederen er altså av gjørende og det er ingen grunn til ikke å sammenligne med den profane verden. Nyhetene er full av beskrivelser av gode og dårlige ledere. Logelederne skal i sin tur inspireres av sine overordnende og disse skal få sine inspirerende innspill fra Orden-ens toppledelse.

PåstandenJeg har forsøkt å begrunne min påstand om at kvalitet skaper økt trivsel ved å belyse for-skjellige nødvendige forutsetninger. Jeg har ikke sagt at det er lett å få på plass disse for-utseningene. Tvert i mot, jeg tror det krever målbevisst og koordinert innsats fra ”topp til bunn.” Det er trøst å registrere at vår Orden har de fleste ressurser tilgjengelig både i form av personer og funksjoner. Det gjelder å brette opp armene og skride til verket og – ikke minst viktig sørge for at alle går i takt i dette viktige arbeidet. Brødrene skal ha den samme gode trivselopplevelsen uansett hvilken loge de besøker. Målsett-ingen er altså å øke gløden (G) og redusere frustrasjon (F) og likegyldigheten (L).

Til alle som har lederfunksjoner i vår Orden: ”Skrid til verket mine brødre og benytt tiden vel.”

Arvid Øvergård [email protected]

Den kjente filosofen Arne Næss hadde sin egen trivselformel: Trivsel = Glød dividert på sjelelig + legemlig Smerte. Foto: Natur&Miljø


Magne Frode Nygaard***Sven Jørgensen, Ordenens Storsekretær****Arne Eidsmo, Provincialmester i Tromsø Provincialloge**Hans Georg Haga, Ordenens Stormarskalk*Bjørn Bergholtz, Ordenens Tilsynsmester*Karl Jens Holmen, Ordenens Overarkitekt*Anders Kjuus, Ordenens Høyeste Prelat**Kåre-Bjørn Kongsnes, Stormesterens Statholder*Ivar Skar, Ordenens StormesterRagnar Tollefsen, Stormesterens Prokurator*Kaare S. Terland, Ordenens Seglbevarer*Lyder J. Verne, Vikar for Ordenens Høyeste Prelat**Per-Otto Gullaksen, Ordenens Administrator*Knut Falkenberg, Ordenens Rentemester*Tore Evensen, Ordenens Bannerfører*Jon Randulf Vestrheim, Provincialmester i Bergen Provincialloge**

Ikke tilstede ved fotograferingen: John Albert Solberg, Provincialmester i Trondheim Provincialloge**

* Medlem av DHR.** Ikke medlem av DHR, men har anledning til å delta på møtene.*** Invitert av OSM til å delta på møtene i egenskap av tidl. OSM.**** Ikke medlem, men fungerer som sekretær for DHR

FRIMURERbladetbladetTidsskrift for Den Norske Frimurerorden • Nr. 1- 2010 • 63. Årgang

Det Høye RåD.

Hvem eR De,

og Hva gjøR De?

84994 frimurer1.indd 1

16.02.10 14.47

På forsiden av forrige utgave av Frimurerbladet hadde vi et bilde av Det Høye Råd – DHR. Flere observante lesere har spurt hvorfor det er 16 personer på bildet når det i teksten oppgis at DHR består av ni verdslige embedsmenn. Forklaringen ligger i neden-stående oversikt. Personene på forsidebildet er, fra venstre og rundt bordet med klokken:

Det Høye Råd


INTERVJU

Hva er viktig for at Ordenen i fremtiden skal lykkes med sitt arbeide?Det er det samme som alltid har vært viktig for Ordenen: nemlig, at det vi er satt til å ta vare på blir videreført i den form det var tiltenkt. Det er viktig at vi har respekt for det vi har fått overlevert, at vi viderefører det i uendret stand, at vi ikke fristes til å endre på ritualer eller måter å praktisere dem på.

Sett fra min side er kanskje det vesentlig-ste at man i hver periode av Ordenen som skifter med dem som styrer og dem som er medlemmer, at vi konsentrerer oss om det som virkelig betyr noe. Det er kanskje ikke alltid like lett i en virkelighet der material-isme og praktiske hensyn har tatt mye av det åndelige engasjements plass.

Det er nok mange som opplever at Ordenen begynner å bli gammelmodig, synes mye er vanskelig å forstå og derfor ønsker å forenkle og gjøre det vi arbeider med mer tilgjengelig for moderne men-nesker.Jeg tror dette i realiteten er en umulighet og en farlig fristelse. Vårt system er en vev som henger nøye sammen; vi må ikke begynne å plukke ut enkelte tråder. Vi må la veven være inntakt – det er den vi skal bringe videre. Vi kan ikke oppdatere frimureriet og innføre vår tids former, fordi dette er verdier som alltid er like aktuelle, slik de er uttrykt.

Det som kan være et problem er at det er et gammelmodig språk, som ikke alltid for-stås slik det er forutsatt. Det er Ordførende

Mesters og Talers oppgave å formidle dette til brødrene. Her må man være forsiktig og ikke oversette innholdet til moderne reflek-sjoner og betoninger som ikke vil passe inn i mønsteret. Dette har mer å gjøre med talernes egenskap til selv å forstå begrepene og formidle disse enn selve ritualtekstens språkform. En dyktig taler klarer godt å for-midle en god forståelse uten at ritual teksten bringes opp til en moderne språkdrakt. Man må hele tiden relatere seg til det som ligger i Ordenens ritualer.

Presisjon synes å være viktig for deg?Et losjemøte har jo sin egen liturgi. Like som kirken er helt avhengig av at liturgien over-holdes, så er det enda mer viktig at Ordenens liturgi praktiseres i sin opprinnelige form.

Halfdan Wiberg intervjuet av Nils Jørgen Sellæg

Det er nærliggende å omtale Halfdan Wiberg som en av Ordenens åndelige ledere gjennom tidene. Han er tidligere Stormesterens Proku-rator, tidligere Provincialmester i Bergens Provincialloge og har dessuten meget omfatt-ende erfaring fra Andreasfrimureriet. Som sivilarkitekt har han bl. a. tegnet og ledet opp-føringen av Ordenshusene i Bergen og i Tromsø.

Wibergs mange frimureriske kronikker i Frimu-rerbladet er høyt verdsatt, og flere av disse er nylig utgitt i bokform. Samlinger av hans taler fra henholdsvis IV/V grad og VI grad anbefales også på det varmeste. WIberg er fortsatt en meget benyttet foredragsholder landet rundt, og setter stadig sitt preg på Ordenens virksomhet.

I april i år holdt Halfdan Wiberg foredrag i Nesodden St. Andreas Frimurergruppe, hvor intervjueren er gruppeleder. Besøket ga inspira-sjon og mulighet til følgende intervju.

Tanker om frimurerisk vedholdenhet

Halfdan Wiberg, tidligere Stormesterens Prokurator og tidligere Provincialmester i Bergens Provincialloge, her fotografert mens han

ennå var fungerende Ordensofficiant. Foto: Sturlason, Oslo


Jeg tror vi skal klare å bringe frimureriet videre til kommende slekter, slik vi har klart det i 250 år – hvis vi passer oss. Lysten til å endre er til stede og har alltid vært det, men det ser ut som man har klart å beherske seg innen den Norske Frimurerorden.

Jeg skrev en gang i en artikkel ”Den Norske Frimurerorden har grunn til å være meget fornøyd med at det svenske system prakti seres riktigst i Norge”. En tidligere Stor mester fikk meg til å stryke den setn-ingen før boken ble utgitt, fordi han ikke ville fornærme våre nordiske brødre. Men jeg holder fast ved at det frimureriske system øyensynlig har hatt best grobunn i Norge, fordi man ikke har tuklet så meget med det.

Hvilken effekt har ritualene på oss brødre?Det er det vanskelig å gi et presist svar på. Jeg tror på det gamle ord om ”vanndråpen som uthuler stenen”. Det er ikke tvil i min sjel om at vesentlige ting som sies på møte etter møte, forskjellige ting i de forskjellige grader, over så lang tid som vi har til å modnes, påvirker oss i mye større grad enn de fleste er klar over.

Når frimurere blir spurt om de er bedre enn andre mennesker, så er det klassiske svaret:

”Nei, men jeg tror jeg er bedre enn om jeg ikke var frimurer.” Jeg er ikke i tvil om at det frimureriske budskap påvirker, men frø som faller på stengrunn spirer ikke. Derfor er det viktig at vi ikke lokker eller forleder folk til å begynne i frimureriet, dersom vi har en følelse av at de ikke har legning for å ta inn det som foregår. Vi skal være klar over at evnen til å ta opp den frimureriske utfordring er forskjellig. For noen er det den sosiale del som er viktigst. Jeg ble over-rasket da jeg nylig leste om en svensk undersøkelse fra en av provinciallosjene, som viste at den sosiale delen for 70 % av de nyopptatte brødre var det mest fremtred-ende motiv for å søke å bli medlem. Dette er fremmed for frimureriets målsetting.

I tidligere utgave av Frimurerbladet kan det virke som om trivsel er i ferd med å bli et slagord også i vår OrdenJeg vil ikke bruke ordet slagord, det passer ikke. Men, selvfølgelig skal det være trivsel i losjene. For å uttale meg forsiktig så må jeg

imidlertid si at av de argumentene som jeg ville oppføre som vesentlige i frimurerisk sammenheng, så står ikke trivsel på topp. Den må selvsagt være der, men som en del av det vi holder på med. Men nei, ikke noe slagord. Det er personlighetens utvikling for hver enkelt broder som er vesentlig. Fri-mureriet er ikke noen uniform oppdragelse, men bidrar til en utvikling av de evner som ligger i hver enkelt broder frem mot et hel-hetssyn, det er dette som er det vesentlige i frimureriet.

Det kan virke som det fokuseres stadig mer på at vi skal bli bedre mennesker, mens den åndelig dimensjon ikke lenger er så fremtredende i en del sammenhenger?Dette fokus henger nok sammen med uttal-elser fra våre tre siste Stormestere om at vi skal bli bedre et medmenneske, en bedre ektefelle, og et bedre sosialt vesen. Helt riktige uttalelser, men denne forbedring må jo komme som en følge av en åndelig påvirk-ning og utvikling. Den må komme først og dermed gi resultater!

Vi burde kanskje fortelle potensielle resi-piender at Ordenen er en bevegelse med et

åndelig formål. Det er ikke tvil om at evnen til abstrakt tenkning og en intellektuell legning er vesentlige forutsetninger for å få med mest mulig i det frimureriske system. Like fullt er konkret og praktisk tenkning også viktig. Jeg er imponert over det store arbeid som jeg har sett losjene på alle trinn

utføre med stor entusiasme og stor inten-sitet over det ganske land.

Frimureriet inneholder mysterier, og det handler kanskje mer om opplevelser enn intellekt?Ja, det er klart. Mysteriet kan ikke og skal ikke forklares. Dette handler åpenbart om person-lige opplevelser. Der er en bok som heter ”Kristne mystikere”, hvor det er fantastisk å lese om hvordan dette er ting som oppleves inne i oss, og hvordan vi selv ikke kan forklare hva vi har opplevd. Våre mysterier er der, men mysterier og mystikere er ord som ikke er så lett å markedsføre i et miljø som er preget av nøkternhet. Mysteriet er et viktig element i frimureriet, det kunne vi godt snakke mer om i vår materialistiske og mer datastyrte til-værelse, der praktiske hensyn ofte tar mye av åndslivets plass.

Behovet for å forenkle kommer vel i konflikt med mysteriets natur?Det er en umulighet å gjøre mysteriet jord-nært – mysteriet er esoterisk. Frimureriet er ikke fattbart direkte, det er ikke målbart på noen måte. Hva den enkelte broder får ut av frimureriet er bare noe hver av oss kan svare på for seg selv. Jeg tror det kanskje er mulig å gå gjennom alle frimureriets 10 grader uten å bli påvirket hvis du ikke har legning for det frimureriske system, utover det å ha det hyggelig. Andre klarer å få med seg det som ligger der ved å la stoffet gå dypt inn i seg; det er neppe tilfeldig at vår virksomhet også betegnes det frimurerisk arbeid.

Å nå frem til menneskelig visdom burde alltid være målet for tilværelsen!

Nils Jørgen Sellæ[email protected]

Jeg tror på det gamle ord om «vanndråpen som uthuler stenen»

Halfdan Wiberg ved taffelet i Nesodden St. Andreas Frimurergruppe, sammen med gruppeleder Nils Jørgen Sellæg. Foto: privat


Totalt ble det arrangert fire kurs denne lør-dagen: Kurs for Østenkollegiet, talerkurs for Andreasskiftet, Annen Bevoktende Brødre-kurs for Johannesskiftet og Inn-førende Broder kurs.

Dagen ble åpnet med felles samling i Johannessalen, og Stein Løvold samt Vise-ordførende i Kunnskaps- og opplærings-

direktoriet Nic. Holter ønsket velkommen. Sammen fikk alle fremmøtte praktisk infor-masjon om dagen og en orientering om direktoriets virksomhet og ansvarsområde.

Opplæring av embedsmenn er den enkelte OM’s ansvar, og Opplæringsansvar-lige har som mandat å tilby kurs til støtte i dette viktige arbeidet. For mange av deltak-

erne var dette første gang de deltok på en organisert opplæring i sine embeder.

Artikkelforfatteren deltok på ABB-kurset som var lagt opp med diskusjoner, en prakt-isk gjennomgang og forelesning. Kurshold-erne gjorde det tidlig klart at de ikke hadde myndighet til å avgjøre hva som var rett og galt i hvordan ritualene skal gjennomføres,

Brødre på rett kurs

Et hundretalls brødre var forsamlet i Stamhuset i Oslo da det ble arrangert hele fire ulike kurs samme dag.

ABB-kurset var lagt opp med diskusjoner, en praktisk gjennomgang og forelesning, og det var mange ivrige deltagere.

Den 10. april samlet et hundretalls brødre seg i Stamhuset i Oslo. Det ble arrangert hele fire ulike kurs denne dagen, et arrangement Opplæringsansvarlig for regionen Stein Løvold kan være stolt av.


FEM På kURS 1: Navn / Loge / funksjon?2: Hvorfor vil du på kurs?3: Hva har du lært i dag?4: Hva synes du om opplegget?5: Hvor fikk du informasjon om kurset?

1: TOm STØnjum / ST. ClEmEnS / VABB2: Dyktiggjøre og utvilkle meg som ABB3: At jeg har mye å lære av andre4: Opplegget er veldig bra5: Kursholderne Yngve og Stein

1: EmIl ØVErAASEn / murSKjEEn / Dm2: Som ny i østenkollegiet gir dette meg innsikt i arbeidet3: At det er forskjeller mellom logene, men grunnleggende

er det lik fordeling av oppgaver4: Fint opplegg, passe blanding av foredrag og debatt5: OM i egen loge

1: TOr YSTGAArD / ASKEr OG Bærum BrODErFOrEnInG / VFBB2: Lage og holde en føringstale som duger,

FBB og ABB veksler på dette i broderforeningen3: Kunne fange og holde interessen hos brødrene4: Godt opplegg, velorganisert, bra at agendaen ble fulgt5: Ordførende Broder

1: TErjE STrAnD / KrOnEn / VT2: For å bli en bedre taler3: Å sette pris på brødrenes kunnskap som kan brukes til å bli

bedre i egen funksjon, samt kalibrere egen kunnskap mot andres4: Veldig bra, mange finner dette viktig5: Under talekurset i Moss i høst

1: OlE HAAVErSTAD / lEOPArDEn / VIB2: Ny i funksjonen, må lære dette før jeg skal fungere3: Har lært mye om ritualene4: Tett, menneskelig og befriende lite teknikk5: IB i Leoparden

dette ligger under Ritual- og utstyrsdirekto-riet. På enkelte områder er det små ulik-heter i hvordan ritualene utføres, og det ble interessante diskusjoner rundt dette.

At det innen Ordenen er stort behov for opp-læring og trening, kom tydelig frem i samtaler med flere av deltakerne. Initiativet som Ordenen har tatt bør hver enkelt loge og broderforening gripe fatt i og oppfordre sine embedsmenn til deltakelse. Gjennom å dyktig-gjøre embedsmennene vil kvaliteten på møtene øke og brødrenes opplevelse bli bedre. Det styrker både brødrenes vekst og Ordenens formål.



Oppfyring til Svolvær

KOrEnE HArmOnISErES

Overkantor Lars Tomtum vagler seg på sin krakk. Dirigenten løfter taktstokken og 35 par øyne fokuserer på den. Et sekund senere toner ”Morgensang af ”Elverskud.” bedre kjent som ” I Østen stiger Solen op.” Et par forsinkede sangere kommer inn og slutter seg til koret uten dikke-darer. Dirigenten leer ikke på et øyelokk; han har full kontroll. Vi ser på Overkantor. Han beveger hender, fingre og føtter dit de skal. Øynene har kontakt med notene og musikken harmoni-seres med sangerne.

Dette er nesten utrolig for en legmann. Dette er brødre som ikke har øvet sammen tidligere. De kjenner knapt noen av de andre og kommer fra alle kanter av landet, blir byltet sammen og leverer kollektivt et perfekt produkt. Dirigenten avbryter; gir en beskjed om intonasjon og forsikrer sangerne om at han føler seg trygg.

Alle ledere – og særlig de Ordførende Mestere – kan lære meget om teamwork, om pedagogikk, om stemmebruk og bruk av ros og tydelighet ved å studere en sang-øvelse. Dette bekrefter Ordførende Mester i

Rosene, Harald Sundin, som selv er sanger og som denne kvelden har gleden av å få så mange sangere til å medvirke ved gjennom-føringen av et II grads møte.

Sangerstevne i SvolværHvert femte år setter landets frimurerkor hverandre stevne. I år er det vakre og ver-densberømte Lofoten som er stedet i dagene 21. – 23. mai. I skrivende stund er det ennå noen ledige plasser der oppe. Lofoten byr på dagsturer til Trollfjorden og til Å, på herlig mat, på minikonsert og på

Sangseminar 2010

På galleriet i St. Johs.salen i Stamhuset er 35 sangere stuet inn og det er trangt om saligheten. Dirigenten Thor Skott Hansen kommer inn i full fart. Knepper ut et par ordrer og sangerne gruppe-rer seg. Det går lynsnart.


den berømte Lofotkatedralen. Kirken er en opplevelse med rik historikk og berømte prester og masse annet. Men dette handler først og fremst om sang. 500-600 sangere med ledsagere vil finne veien oppover til Lysets land og denne historiske begivenhet.

SangerseminarerSom en forberedelse og oppfyring til Lofoten hadde Frimurernes Sangerforbund arrangert henholdsvis seminar for dirigen-tene og et formannsmøte. Sangpedagog drillet dirigentene om sangteknikk, tone-danning, korklang, oppvarmingsøvelser m.m. Ord som vi ikke hadde hørt før fikk innhold: direksjonsteknikk, stemmeinn-sats. Alt handler om dirigentens ledelse – og om å levere et produkt til sangernes og de lyttende brødrenes glede.

Korenes arbeidsbetingelserFormennene drøftet jordnære forhold:• Økonomi• Rekruttering av sangere og dirigenter

• Digitalisering av korenes virksomhet• Aldersfordeling• Korenes formål og ambisjonsnivå• Gjeldende instruks fra Ordenen• Sang på logemøter• Antrekk for sangere

Vi fikk et klart inntrykk av at sangere er engasjerte brødre med høy temperatur og klare meninger. Vi fikk også et krystallklart inntrykk av at de setter pris på tilbake-meldinger. På godt norsk og til Ordførende Mester og CM: Gi god applaus når anled-ningen er der. Vær høflig ved innmarsj til taffelet og glem heller ikke å fokusere på sangere, kantor og organist under måltidet.

reissiger-forskningThor Skott Hansen som i den alminnelige verden er tilknyttet Høyskolen i Oslo har forsket på komponisten Friedrich August Reissiger som har gitt betydelige bidrag til frimurerisk musikk. Br. Thor fortalte bl.a. om sitt arbeid med å etterspore verket

”Frimurermarsj”. Det var tydelig at forsk-ningen hadde brakt ham i kontakt med en rekke andre musikkforskere, både innen-lands og utenlands og til stor glede for hvert eneste skritt han hadde kommet videre i sine undersøkelser. For spesielt interesserte finnes informasjon på internett.

HodejegereFrimurernes Sangforening i Oslo ble stiftet i 1842 og er den eldste sangerorganisasjon i landet. Over hele Norge trenger korene nye medlemmer. Korene tar på seg oppgaven med å trene nye medlemmer og du behøver ikke ha sangererfaring fra tidligere. Miljøet er tett og sosialt og gleden ved fellesskapet må oppleves. Meld deg og bli med. Prøv ett års medlemskap – du kommer aldri til å angre!

Arne [email protected]

Garanterte GullsmedprodukterGi en gave som gir varig glede!Vi leverer mansjettknapper, enkle eller doble,

brystknapper, båndklemmer, jakkemerker utført i 925 S med emalje og 24 karat forgylling. Alle grader. Ta kontakt for ytterligere informasjon.

Opro ProdukterStorgaten 22, 0184 OsloTlf: 22 17 50 50 Mail: [email protected]

www.opro.no

Overkantor Lars Tomtom Fra venstre Ivar H. Heide, Tor Skott Hansen og Jan K. Tjervåg (3)


Stella Polaris MC ble startet for å samle frimur ere som har felles interesse av motorsykkel, fremme godt vennskap, samt vise i ord og gjern ing at vi til-

hører frimureriet. Vi har ikke til hensikt på noen måte å representere Den Norske Frimurerloge, men medlemmene i klubben skal være logebrødre.

Omtanken for 2008, kr. 24.000,- ble tildelt Borg MC i Sarpsborg. Utenlandske brødre deltar ofte på Stella Polaris sine arrangementer.


Stella Polaris MC ble stiftet i «år 2004, den tredje måned og den syvende dag”, og er altså godt over seks år gammel.

Klubben har nå mer enn 100 medlemmer, fordelt på samtlige grader og hjemme-hørende over hele landet. ”Rosinen i pølsa” er at ca. 15 av medlemmene ikke har egen tohjuling i det hele tatt, og heller aldri vil få det. Men de er likevel medlemmer fordi de trives i det sosiale miljøet i klubben.

Og hva bedriver så vi som er medlemmer tiden med?

Jo, om sommeren kjører vi selvfølgelig på turer. Vi har blant annet vært:• på sommermøte i Kristiansand• på sommermøter i Den Gyldne Cirkel på Ski• på Tyrigrava kafé (onsdager), på gamle

Mossevei sør for Oslo• i Kragerø broderforening• ved Tinnsjøen, Tinn kommune i Telemark.• på Vågå.

Om høsten, vinteren og våren oppsøker vi loger hvor vi har medlemmer, og bedriver litt PR–virksomhet for oss selv. Vi har fått internasjonale kontakter i Europa og loge-brødre fra andre land deltar på vår turer – og kanskje etter hvert ”visa versa”.

Og så har vi noe som vi kaller for ”Om tanken”, som er basert på at hvert av med-

lemmene er pålagt én gang i året å sette inn på egen konto ca. den sum en tank med bensin koster; i praksis kr. 200 – 400,-. Disse pengene deles så ut etterfølgende år til formål som oppfattes å bidra på best mulig måte til trafikkskadde barns velferd, samt bidra til god trafikkopplæring blant barn og unge.

Omtanken er til nå delt ut:• for 2005: kr. 10.000,- til den Norske

Frimurerorden• for 2006: kr. 12.500,- fordelt på en

ATV–gruppe i Ålesund og en underav-deling av NAF i Breivika, til arbeid for funksjonshemmede barn

• for 2007: kr. 17.800,- til samme ATV–gruppe i Ålesund

• for 2008: kr. 24.000,- til Borg MC i Sarpsborg

• for 2009: kr. 17.500,- til Solør MC KlubbStella Polaris MC har en hjemmeside –

www.stellapolarismc.no – som anbefales for dem som måtte ønske å vite mer om klub-ben og evt. bli medlem. Du kan også sende en mail til [email protected], eller ringe klubbens president Kai Heidenreich Raa direkte på tlf. 90 16 93 21.

Terje H. [email protected]

Kai Heidenreich Raa, President

Anders Torp, Sekretær

Terje H. Pedersen, Skattmester

Håkon H. Bjaaland, Materialforvalter

Thore Johnsen, Turoperatør

Bjørn Throndsen, Kontakt v/logebesøk

Tore Løkkeberg, Adm. for turopplegg

Gunnar Sanne, Turoperatør

Gutta på tur!

Klubbfargene bæres godt synlig.

STYrET I STEllA POlArIS mC


Delta sammen med brødre fra hele verden på en unik luksusreise oppover Nilen ledsaget av Pontus

Lindqvist, egyptolog med mange års erfaring som reiseleder i Egypt. Spesielt invitert til å holde et antall forelesninger under reisens gang, bl.a. om det antikke

Egypts påvirkning på frimureriet, er Docent Henrik Bogdan ved Gøteborgs Universitet og arkeologen dr.

philos. Aymen George fra Kairo Universitet. Reisen har et internasjonalt perspektiv og brødre fra hele Skandinavia, reiser 27 nov - 11. des 2010 til Kairo, Luxor og Aswan. Vi opplever det antikke Egypts historie og religion med en mangfoldige gudeskare i relasjon til frimureriet. Under vår seilas på en luksuskrysser oppover Nilens rolige vann, gjør vi strandhugg for å besøke templer og antikke kirker. Vi får også et innblikk i den koptiske kristendommen og i nåtidens egyptiske kultur. Ektefeller/samboere, slekt og venner er velkomne til å følge med.

Prisen er NOK 22.500 pr. person i dobbeltrom / dobbeltlugar. Omfatter flybillett (t/r Stockholm – Kairo), 5-stjerners cruisebåt m. helpensjon, 4-stjerners hotell inkl. frokost, utvalgte lunsjer, guiding, alle transporter i Egypt og inngangspenger.

OBS! Begrenset antall plasser! Nimbus Resor har reisegaranti. For mer informasjon: Telefon 0046 (0)739820193

E-post: [email protected] Internett: www.nimbusresor.se

Vi som var tilstede på Landslogens Høytidsdag den 9. mars i år var så heldig å få oppleve vakre musikalske innslag ganske utenom det vanlige, i alle fall i logesammenheng.

Det var Blåsergruppen fra Frimurernes orkester som denne festaften spilte særegen og stemningsfull musikk. Under møtet, etter talen, spilte Blåsergruppen «Eg veit i himmerik ei borg», og til innsamlingen «Kirken den er et gammelt hus». Ved inngang til taffelet ble det spilt «Alla Hornpipe» av G.F. Händel og ved avslutning av taffelet «Amazing Grace». Vakker klang.

Besetningen i Blåsergruppen, som alle egentlig spiller i Frimurernes orkester, er åtte brødre med følgende instru-menter:Sopran saxophone – Ernst Rolf Asplund (gruppens leder).Obo – Hans S. Nilssen.B klarinetter – Pål Kirkeby Hansen, Per Nordberg og Willy Bjørn Wilhelmsen.B Bass klarinett – Finn Fløystrand.Horn – Bjørn Gunnar Throndsen og Helge Eriksen (Orkesterets formann)

Er kanskje du musikant? Og kunne kanskje du tenke deg å spille i Blåsergruppen eller i Orkesteret? Da vil Orkesteret gjerne høre fra deg. Situasjonen er nemlig den at Orkesteret, inkl. Blåsergruppen, kanskje spiller på siste vers – bokstavelig talt. Tilgangen på nye krefter er dessverre ikke lenger hva den var, og man er i dag spesielt interessert i å få med nye yngre brødre som kan bidra til å trygge kontinuiteten og Orkesterets fortsatte eksistens. Dersom du kunne tenke deg å bli medlem, ta direkte kontakt med Orkesterets formann Helge Eriksen på [email protected] – evt. på mobil 918 19 989, eller med Blåsergruppens leder Ernst Rolf Asplund på [email protected] – evt. mobil 926 49 918.

Gutta som blåser i logen!

Blåsergruppen består av musikere som alle spiller i Frimurernes Orkester.

Uvant flott musikk ved inngangen til taffelet.


Ny INSTRuKSJONSFORM:

Murskjeen viser pedagogisk vei

I tillegg til de tradisjonelle instruksjoner ved å fremføre taler av varierende lengde, har St. Johs. Logen Murskjeen i Oslo gått nye veier når det gjelder den pedagogiske utforming av frimurerisk instruksjon.

utviklingarbeideOrdførende Mester i Murskjeen Bernt August Nissen, forteller til Frimurerbladet at embedsverket i Murskjeen har arbeidet med denne saken en tid. Man startet med formuleringen ”Den undrende broder” som ble lansert av tidligere OM Yngvar Dagfinn Reiersen på midten av 1980-tallet.

Det hele utviklet seg videre og resulterte i en fullstendig instruksjon som tar utgangs-punkt i strukturen i et simulert opptak i et ordinært logemøte i I grad.

Her får ”Den undrende broder” svar på de fleste spørsmål han måtte stille. Alle embedsposisjoner deltar i instruksjonen og medvirker ved å sette det hele inn i en lett-fattelig ramme. Dette kan være et alternativ til en lang rekke av kortere instruksjoner.

Nissen forteller at hver og en av embeds-mennene kommenterer sine oppgaver i logen og forklarer sine embedsprydelser.

ImponerendeFrimurerbladet har fått anledning til å over-være en slik instruksjon. Den tar ca. 60 minutter. På sett og vis kan instruksjonen sammenlignes med librettoen i en opera eller et skuespill hvor anvisningene er tyde-lige for alle medvirkende.

På enkelte punkter utdypet Br. Taler detaljer ved det som blir fremført. Dette kjenner vi også igjen fra scenekunsten. Progresjonen i læringsprosessen blir styrt av fungerende Ordførende Mester. Og kort sagt: vi ble dypt imponert og vi lærte meget, eksempelvis om arbeidsteppet.

Det pedagogiske aspektDen pedagogiske del av medlemskapet i Ordenen ansees av de fleste som den viktig-

ste. Lærlingegraden vektlegges nok også av de fleste som den mest betydningsfulle. All fremmøtestatistikk bekrefter også det. Det er ingen stor frimurerisk hemmelighet at hele frimureriets hensikt og mål befinner seg i lærlingegraden. Nettopp derfor kan alle tilstedeværende dra nytte og lærdom av den instruksjon som blir gitt, uansett hvilken grad de måtte ha og hvor langt de er kommet på sin frimureriske vandring.

Trening på fremførelse Ordførende Mester Nissen forteller at det ligger mye arbeid i form av samtrening av embedsverket forut for fremføringen. Alt skal harmoniseres og fremføres med presi-sjon. Det er en ubetinget forutsetning for et godt resultat; og det blir gjort. Denne sam-trening har også sin egenverdi i form av et sammensveiset embedsverk. Man kan gjerne sammenligne det med det utbytte som mange brødre har fremhevet så sterkt ved dugnadsarbeid på logebygninger, understreker Nissen.

nytteverdiFrimurerbladet vil tro at alle St. Johannesloger over hele landet ville ha stor nytte av

det pedagogiske pionerarbeid som er utført av Murskjeen og vi spør derfor Nissen om det skriftlige konsept kan stilles til rådighet for dem som ønsker det?

- Ja selvsagt. Dette er ikke noe som er for-beholdt vår egen loge. Vi lærer jo alle etter et større system som er utviklet av andre frimurere. Vi er selvsagt glade dersom andre kan gjøre seg nytte av det utviklingsarbeide og de erfaringer som brødrene i Murskjeen har gjort på dette område.

Stilles det vilkår for å bruke dette materialet?-Nei, vi stiller ingen vilkår. Men i all

beskjedenhet er det er riktig å peke på at dette er en instruksjon som det har vært arbeidet med i nesten 25 år. Dersom noen vil ha mer informasjon eller drahjelp for å komme i gang stiller vi selvsagt opp. Vi er også glad for at Frimurerbladet gjør vårt arbeid kjent blant landets frimurere. Vi ser heller ikke bort fra at St. Andreaslogene kan utvikle grunnkonseptet videre til sitt bruk, sier Ordførende Mester i Murskjeen Bernt August Nissen til slutt.

Av: Arne [email protected]

OM i St. Johanneslogen St. Olaus til den gyldne Murskje, Bernt August Nissen.


Siden jeg hadde 40 års dag i februar var det naturlig at denne reisen skulle gjennomføres i den måneden. Jeg ønsket å starte i en loge med historie og som jeg ikke hadde noe for-hold til fra før. Da måtte det bli St. Johannes- logen St. Olaus til de tre Søiler i Oslo. Onsdag den 3. februar startet jeg min reise i Olaus til de tre Søiler, som hadde et instruksjonsmøte om Ordenens læresystem og innholdet i I grad, med tittelen ”JEG, en frimurer.” Det er som det blir sagt, denne loge kan dette med ritualet, selv om flere i embetsverket gjen-nomførte sitt første møte – uten problemer. Etter samtale med OM Harald Manheim fikk jeg bekreftet at det stilles gode og sunne krav til embedsverket.

Taffelet var litt annerledes enn det jeg var vant til fra tidligere. Fungerende OM klapper selv og skåler; dette er første gang jeg ser dette. Litt spesielt, gammalt og tradisjons-bundet fikk jeg vite. Kaffen ble gjennomført i Leopardsalen med mulighet til å stille spørs-mål til aftenens instruksjon. Det ble stilt flere spørsmål, men to av dem ble det brukt mye tid på. Det ene var ”Hva er den konge-lige kunst?” og det andre var ”Hva gjør disse nye avsløringene med vår Orden”? Jeg vil ikke kommentere disse spørsmålene, men la dem ligge til enhver broders refleksjon.

Turen gikk videre med bil på fredag den 5. februar, til Bergstaden og St. Johanneslogen Morgenstjernen på Røros. Jeg hadde booket et rom på forhånd fordi Femundsløpet skulle avholdes samme helg. Jeg overnattet på vertshuset, og det kan anbefales. Rommene er vakre, med god plass og morsomme løs-ninger. Under bilturen tenkte jeg på logen og undret meg over hvorfor det hadde tatt så lang tid å etablere en Loge på stedet når der hadde vært Broderforening på Røros siden 1884. Svaret fikk jeg av OM Willy Aune i

Morgenstjernen før møte. Det var for lite brødre til at de kunne starte en selvstendig Loge på Røros. Artikkelen i frimurerbladet sier mye om innsatsen som ble nedlagt for at de skulle få et eget Logehus. Det som imid-lertid ikke kom frem i Frimurerbladet var alle de hendelser som inntraff under bygg-ingen. Under kaffen ble det ivrig fortalt om ulykker og utfordringer som endte godt og som er blitt gode historier. For de av dere som ikke har vært på logemøte på Røros er det å anbefale!

Jeg har vært i flere loger og ser godt om den enkelte loge er nyetablert eller av gam-mel årgang. Morgenstjerne har funnet sin stil og har en litt annen vri på ting enn det jeg har sett tidligere. Moderne teknologi er med på å gjøre stjernehimmelen i Morgenstjernen til en fantastisk opplevelse. Aftenens tale hadde tittelen ”Sorte og hvite som symbolikk”. Broder taler holdt talen på dialekt (han var fra Alvdal) og det var for meg en flott og morsom opplevelse. Arbeidsrommet til Morgenstjernen er det minste jeg har vært i så langt, men salen er praktfull og det utøves et godt logearbeid. Vi var 37 brødre tilstede på møtet, og jeg ble senere fortalt at det pleier å være 40 - 50 på hvert møte. Jeg vil

veldig gjerne takke DM Trond Dalseg for et annerledes og meget flott møte!

Etter en spasertur i gatene på Røros lørdag satte jeg kursen mot Nidaros og St. Johan-neslogen Nordlyset, men først skulle jeg besøke venner og familie i Trondheim samt avlegge et besøk i selveste Nidarosdomen.

Søndag ble det avlagt et besøk i Nidaros-domen hvor jeg deltok på kveldsmesse i for-bindelse med samefolkets dag den 6. februar. En spesiell opplevelse med samisk innslag og

Fra en reisende frimurers dagbok...Desember 2009 reiste jeg og min samboer til Egypt. I koffer-ten hadde jeg godt med fri-murerisk lesestoff, blant annet årets siste nummer av frimur-erbladet (Nr. 4- 2009). Da jeg leste dette bladet fikk jeg idéen om en reise fra Sønden mot Norden; besøke de loger som var omtalt i bladet – og noen til.

Bergstaden Røros.

Skulptur av St. Clemens, i vestveggen på Nidarosdomen.


joik. Under omvisning i Nidarosdomen tidligere på dagen fant jeg min Loges helgen St. Clemens på veggen ute; figur nr. 3. i vestveggen.

Endelig kom mandag den 8. februar, og det var på tide å komme seg inn i logen igjen, Nordlyset. Jeg opplevde for første gang at det var mulig å betale taffelet med kredittkort, og det var positivt. Veien ned til garderoben var litt spesiell, og dess lengre ned jeg kom desto mer skeptisk ble jeg. Men så møtte jeg museumsbestyreren, som dro meg inn i logens flotte museum, og da begynte broder-varmen å merkes og mine litt undrende tanker forsvant. Bestyreren viste meg gladelig rundt i museet, og mye flott og gammel frimurerisk historie kunne han stolt vise frem.

Jeg ble senere kjent med en broder som viste meg storsalen, den var flott og hadde et vakkert dekorert tak med en flott lyse-krone. Lysekronen i salen ble kjøpt og montert før det kom elektrisitet til Trondheim, ble det fortalt.

Noen overraskelser får man alltid, og det fikk jeg denne gangen også. Det skulle egent-lig være en enkel instruksjonsloge denne aften, men Nordlyset hadde fått en recipiend og selveste Provincialmesteren skulle lede møte. Jeg fikk senere vite at dette var første gang Provincialmesteren ledet et møte i det svenske system, men han gjennomførte et perfekt møte. Logesalen bar tydelig preg av at den var restaurert, og den var stor og flott. Det kom flere overraskelser; stjernehimme-len hadde faktisk nordlys – fantastisk. Arbeidet ble avsluttet med vakker sang, ”Eg ser”.

Under taffelet opplevde jeg flere overrask-elser, da det viste seg at tidligere Provincial-mester Frank Hauan var tilstede. Nøyaktig på denne dagen for 50 år siden ble han med-lem av den Norske Frimurerorden. Det var også en jubilant tilstede, og da ble det noen ekstra taler og gaver som skulle overbringes. Jeg som hadde forberedt en enkel hilsen og ville overbringe St. Clemens sin 5 års jubile-ums bok til OM fikk en utfordring. Jeg hadde

heldigvis en reservebok med meg i vesken og jeg måtte improvisere talen min ved taffelet. Jeg valgte å gi en bok til Nordlysets OM og en til jubilanten. Dermed måtte jeg også love å sende en til Provincialmesteren i posten, noe han syntes var en god løsning. Så avleverte jeg mine hilsninger og slappet av så godt jeg kunne etter en meget minnerik aften.

Turen min skulle fortsette neste dag til Levanger, hvor St. Johanneslogen Olavslyset skulle besøkes, men jeg traff en hyggelig tredjegrads broder som fortalte meg at loge-møtet på Levanger var utsatt. De hadde ikke greid å ferdigstille logebygget. Istedet ble jeg invitert til møte i St. Johanneslogen St. Olaf til det gjenreiste Tempel neste dag – noe som jeg takket ja til.

Om morgenen den 9. februar bestemte jeg meg for at reiseplanen skulle følges og logen på Levanger skulle besøkes. Det er jeg glad for at jeg gjorde. Da jeg fant logebygningen fant jeg også mange flotte og ivrige brødre som jobbet med å ferdigstille logesalen. De utstrålte stolthet og glede over å være nesten ferdig. Logens DM Per Audun Letnes var til-stede, og jeg ble invitert til et enkelt broder-måltid i støvete omgivelser.

Som det sto i Frimurerbladet (nr. 4-2009) om brødrene i Olavlyset, så er det ikke van-skelig å finne varme blant brødrene på Levanger. Jeg blir lett revet med av den gemyttlige gjengen som delte kaffen i en pause fra oppussingen.

Jeg finner anledningen riktig til å over-bringe mine hilsninger til DM, og overleve-rer min lille gave samt mitt logemerke som tegn på at en broder fra St. Clemens var der på dagen som de egentlig skulle ha hatt loge-møte – og dermed ble jeg den første gjesten deres og ble med på å skrive litt frimurerisk historie hos Olavlyset.

Etter dette korte møtet hos Olavlyset måtte jeg videre, og jeg begynte å nærme meg mitt siste logemøte for denne gang. Mosjøen og St. Johanneslogen St. Michael til

den gyldne Stjerne skulle besøkes onsdag den 10. februar, på deres Høytidsdag.

Etter å ha besøkt mange loger tidligere var jeg veldig spent på hvordan dette møte skulle bli. Logebygget var praktfullt, men det man-glet en ’skikkelig’ kaffesal, og etter det jeg for-sto var den allerede under planlegging. Møtet var et ’normalt’ møte med gode og godt trente embetsmenn, og OM Thorstein Andreas Karstensen har noe å være stolt over.

Som jeg har skrevet tidligere så blir det alltid noen overraskelser, og det opplevde jeg også denne gangen. Frimurerne i Mosjøen har noe å være stolte av, og det er de. Et museum som fullstendig tok pusten fra meg, og jeg ønsker at alle dere som leser dette måtte reise til St. Michael i Mosjøen for å oppleve dette museet.

Selv er jeg opprinnelig fra Helgeland og fant meg godt til rette blant brødrene, og jeg var ikke den eneste tilreisende på denne dagen. Nesten alle loger fra Helgeland var representert, samt loger fra Bodø og Tromsø. Det er ikke vanskelig å føle seg hjemme i et sånt miljø når det serveres skrei, lever og rogn ved taffelet i to omganger. Det er fantastisk godt å komme hjem til Helgeland! I tillegg fikk vi servert en meget god tale fra OM til recipienden. Jeg takker OM i St. Michael for en utrolig flott aften – jeg kom-mer ikke til å glemme denne opplevelsen!

En reise fra Sønden mot Norden er nå kommet til veis ende for denne gang, og jeg har kjørt ca 96 mil. Jeg må begynne å tenke på hjemveien som er like lang. Reisen ble for meg en slags signingsferd, og jeg vil fortsette denne reisen videre en annen gang. Min-nene har brent seg i mitt hjerte og jeg føler meg privilegert som kunne gjøre dette.

Takk til Frimurerbladet som gav meg inspirasjon og idé til denne reisen, og til alle mine brødre som tok så varmt imot meg da jeg banket på deres dør.

Morten [email protected]

Reisen startet i St. Johanneslogen Olaus til de tre Søiler. Godt å komme hjem til Helgeland! Logemøte på Røros er å anbefale!


Frimureri i generasjoner

8. februar 2010 ble Svend Salicath tatt opp som lærlingebroder i Leoparden. Det var Leop - ardens Ordførende Mester, Leif Jan Bjørnson som ved denne anledning ledet møtet.

Faddere var recipiendens far, Tore Sali-cath og broren Carl Peter Salicath. Studerer vi Leopardens jubileumsskrifter vil vi finne at navnet Salicath går igjen over et langt tidsspenn. I snart 150 år har familien Sali-cath satt spor etter seg i frimureriet i Norge. Recipiendens far, farfar og oldefar var murerbrødre.

En tydelig personlighetEn markant skikkelse finner vi i Fredrik Theokar Salicath som ble politiinspektør i Bergen og som ville forby buekorpsene. Noe verre kunne han neppe ha funnet på i den byen. I Stavanger ble han politimester og beriket språket på den kanten. Også i Larvik var hans aktivitetsnivå på høyden. Fredrik Theokar ble den første Ordførende Mester i St. Svithun i Stavanger og derfor husker vi ham spesielt.

50-årsjubilantTore Salicath har lang tjeneste i ulike embe-der og avsluttet som Officiant og Ordenens Drapiarius. På denne dagen - da hans sønn

ble tatt opp som lærling -hadde br. Tore 50 års medlemskap i Den Norske Frimurer-orden og i Leoparden.

Frimurere i generasjonerDet er mange fasetter ved familiers med-lemskap i Ordenen

I Leopardens Jubileumsbok fra 1949 finner vi at far og sønn ble opptatt samtidig; det skjedde 28.oktober 1895 i familien Køltzow og 14. mars 1901 med far og sønn i familien Herlofson.

Vi finner også ved tre anledninger at tre kjødelige brødre ble opptatt samtidig.

Ved en rekke anledninger er to kjødelige brødre tatt opp som lærlingebrødre på samme dato. Ved en annen anledning ble to brødre og en fetter tatt opp som lærlinger.

Vi kan spekulere på hvorfor så mange slektninger ble tatt opp samtidig; Ren nød-vendighet! På et tidspunkt hadde Leoparden 2000 medlemmer og i 1921 var antallet fore-liggende nyanmeldelser og ennå ikke opp-tatte 246. Men det var nok svært hyggelig å bli tatt opp sammen med pappa eller bror.

Far-sønn logeI likhet med andre St. Johannesloger har også St. Olaus t.d.h. Leopard avsatt en årlig

logeaften til far-sønn loge. Det gjelder også svigerfar-svigersønn. Det er alltid god opp-slutning om disse arrangementene.

Hva betyr det at frimureriet går i genera-sjoner? Det kan sikkert utarbeides spreng-lærde og gråhårete betraktninger om det tema, men det kan også kokes ned til at eksemplets makt er stor, eller at eplet ikke faller så langt fra stammen. Det kan man kanskje enes om.

Ved utarbeidelsen av disse linjer har vi funnet en rekke navn og familier som nok burde vært nevnt og omtalt fordi det er både interessant, både fra et frimurerisk perspektiv, men også rent sosiologisk. Men redaksjonen må holde seg innen et visst sidetall av økonomiske grunner. Kanskje får vi komme tilbake til dette tema ved en annen anledning.


Fra venstre : Ordførende Mester i Leoparden Leif Jan Bjørnson, Tore Salicath, Svend Salicath, Carl Peter Salicath

Ved en gjennomgang av Ordenens matrikler og historiske jubileumsskrifter vil du finne en lang rekke slektsnavn som går igjen. Mange av disse har satt spor etter seg, både i Ordenen og i samfunnet utenfor frimureriet.

St. JohanneSlogen aldebaran 75 årStor jubileumsfest med damer 9.oktober i år. Ledsagerprogram og jubileumsloge. Jubileumsboken til Aldebarans 75-årsjubileum vil fortelle at det har vært aktive frimurere i Molde siden 1870-årene. Og veien fram til selvstendig loge i 30-åra var lang og trang, og ildebrann og husløshet har det vært siden og. Men også mange gleder og nå en allsidig logeaktivitet.

bli med på gratUlaSJonSlISten som trykkes i boken.For kr 399,- får du boken tilsendt og navnet i Tabula Gratulatoria.Vil du delta på jubiléet 9. oktober , så send oss en melding og vi gir alle nødvendige opplysninger. Skriv eget navn samt navn på evt. ledsager, og send enten pr. post tilDag Brekke, Fannebakken 21, 6422 Molde – eller som epost til: [email protected] Husk å oppgi om du/dere ønsker å stå oppført i Tabula Gratulatoria og motta Aldebarans jubileumsbok for kr 399,- inklusive forsendelse.

Vennlig hilsen Dag BrekkeOM i St. Johanneslogen Aldebaran


GAMLE TING SØKES!Til våre samlerauksjoner søkes: frimerker, mynter, postkort, medaljer,

antikviteter, iddiser, aksjebrev, bøker, fotoapparat, gull og sølv, kart, klokker, krigshistorie, kunst, reklame, tegneserier, ja det meste som kan samles!

Rydd opp i skuffer og skap – og kontakt oss for en uforpliktende vurdering. Interessen for alle typer samlerobjekter er nå meget stor, og veldig gode priser oppnås.

Gjør dine ”støvsamlere” om i kontanter! Ta kontakt med oss:Postboks 2030 - 5504 Haugesund

tlf. 52 70 39 40 e-post: [email protected] www.skanfil.no

Postboks 4134 – 3005 Drammen –Tlf. 32 20 29 00 – Fax: 32 23 15 91E-post: [email protected] – www.takringen.no

En landsdekkende kjede av takentreprenørerTAKRINGEN A.S

– som avtalt

Bunadsølv siden 1901

Vi leverer sølv til de fleste bunader

www.sando.noGullsmed K.E. SANDO

Sam Eydesgt. 63, Rjukan Tlf. 35 09 05 01

Tlf. 61 32 77 70, 2770 Jaren


NESTE UTGAVEDEADLINE

9. august 2010TA KONTAKT

I GOD TID

Er du "FRIMURERKONE"?- Da må du forvisse deg om at din mann ermedlem i Begravelseskassen!– Det er vondt og sårt for en hustru som er blittenke, å bli møtt med svaret:"Dessverre frue, din mann var ikke medlem iBegravelseskassen."

- Be ham allerede i dag å bringe dette i orden!

Livkjole. Mørk dress, enkel- eller dobbeltspent. Vi har utvalget – og tilbehøret.

Kom innom og prøv.


Postboks 4134 – 3005 Drammen Tlf. 32 26 44 60 – Fax: 32 23 15 81E-post: [email protected] www.takringen.no

JørnsenTak a.s

– som avtalt


Etter spørsmål fra en leser, skal vi denne gang se på ordet «kabellengde»

Jeg vil denne gang se på ordet ”kabellengde”, som finnes i Polar-stjerneritualet. For de som ikke har opplevd det, vil jeg opp-fordre alle til å delta på et møte. Det finnes Polarstjerneloger i Trondheim og Oslo. En kabellengde er et gammelt norsk lende- mål brukt til sjøs. Det var opprinnelig 120 favner (225,9 meter), men er senere omdefinert til 1/10 nautisk mil som er 185,2 meter.

På vår frimurervandring møter vi ord som ikke finnes i dagligtale. De kan enten ha gått ut av språket, eller være spesielle ord som er hentet fra fagter-minologi. I denne spalten vil noen av disse ordene bli omtalt. De ordene som finnes i ritualene vil bli omtalt uten referanse til hvor de finnes.

ORD PÅ VEIENAv Arne Lie jr.

Ordenen tilbyr omvisning på tirsdager mellom kl. 10 og 13, hvor-etter det er anledning til å spise lunsj i ’grillen’ i 1. et. Forhånds-påmelding kan skje til Trond K. Tollerud på mobil 414 13 121 evt. mail til [email protected], eller til Dag Schilling på mobil 922 63 794 evt. mail til [email protected].

Ikke bare har Br. Ernst Thue i år vært frimurer i 60 år; denne måned fyller han 90 år! Både farfar og far har vært frimurere, sistnevnte som CM i Landslogen. Selv har Ernst vært Taler i mange år, og har de siste 20 år vært mye benyttet som foredragsholder i loger og broderforeninger. På bildet ses Ernst i sitt rette element: turutstyr!

21. mars arrangerte St. Johanneslogen Haakon nok en gang Vår-konsert i Stamhuset, til stor glede for fremmøtte brødre og deres familie og venner. Det var to forestillinger denne dag, som begge ble holdt i den store festsalen i annen etasje. På bildet ses konsertens eneste kvinnelige operasanger, Ivonne Grundtvig Flåm, idet hun gjør sin entré.

BEsøkE stamhusEt?

VÅRkONsERt

2 x juBIlEum


QVID nOVI? – Hva skjer?Tips redaksjonen om ting som skjer i din del av kongeriket! Send tekst og bilder til: [email protected]

Natt til 8. mai i år ble St. Johanneslogen Flikke til de tvende Fjorde i Flekkefjord utsatt for ildspåsettelse. Heldig- vis ble bilder og annet ikke-ersattelig materiale reddet ut i tide, og også biblioteketser ut til å være intakt. OM Thore B. Sirnes har allerede begynt å planlegge nye lokaler, men årets sommermøte har man dessverre måttet avlyse. Vi ønsker lykke til med gjenreisingen!

BRaNN I FlIkkE

WWW.FRIMURARBUTIKEN.SERomslig regalieveske i skinn (30x20 cm). Elegant design i høyeste kvalitet

550 SEK inkl mva

Du sparer ca 400 SEK.Lommebok (plass ti l 18 kort)

Dokumentmappe - med rom for PCRegalieveske

3295 SEK inkl mva

På oppfordring -- en båtvimpel i polyester!

395 SEK inkl mva

3295 SEK3295 SEK

Dett e er et utvalg. Vi

har fl ere produkter på

vår hjemmeside.

Kragerøbrødrene ønsker velkommen til sommermøte tirsdag 6. juli kl. 18.30 på Restaurant AdmiralenAftenens foredragsholder: Storintroduktør Arne Hilmar AndresenEtter møtet dekker vi bordet med havets delikatesserAntrekk: Pent ferieantrekk

Påmelding: Steinar Kjærra - 915 99 506 / [email protected] E. Drivdal - 913 913 65 / [email protected] innen 1. juliVelkommen til Kragerø «Perlen blandt kystbyene»

4. mars ble Hans Georg Askjem innsatt som ny OM i St. Johanneslogen Humanitas til de tvende Liljer i Skien. Askjem avløste Oscar Johan Andersen som hadde fungert seks år i samme embede. Humanitas feiret i fjor sitt 100 års jubileum og fremstår i dag som en veldrevet loge med bra tilgang på nye fremmede søkende. Stormesterens Prokurator Ragnar Tollefsen var aftenens installasjons-forretter, og på bildet overrekker han et frimurerglass i gave til den nye OM.

Ny Om I humaNItas

sOmmERmøtE I kRaGERø


ADVOKAT M.N.A.

R O L A N D K J E L D A H LStrafferett - skifterett - arv - testamente - internasjonal arverett - prosedyre

Telefon 24 14 03 00 - Fax 24 14 03 01 - Mobil 913 68 764Grensen 18, 0159 OSLO - E-post: [email protected]

I Stamhuset var det i år Rosernes tur til å avholde recepsjonsmøte i I grad den 23. april, på den såkalte St. Georgsdagen. Møtet ble ledet av tidligere DM Nicolai Kiær Holter, kontaktmann for Speiding og Frimureri i Norge. Samtlige fungerende embedsmenn, som på bildet ses klar til aftenens arbeid, hadde en fortid som speidere. Dette gjaldt også for 70 av aftenens 105 møtedeltakere, som kom fra 12 forskjellige loger rundt om i landet.

st. GEORGsDaGEN(Foto: Paul de G

lasenapp)

Lørdag 6. mars ble det i regi av Informasjonsdirektoriet gjennom- ført seminar i Stamhuset for redaktører av frimurerpublika sjoner. Hensikten med arrangementet var å gi de ansvarlige medarbeidere en styrket fagkompetanse, samt å koordinere prinsippene og føring-ene for den informasjonen som distribueres ut fra Frimurer ordenen totalt sett. Det deltok mer enn 30 påmeldte fra hele landet.

Ordenens Stormester har oppfordret brødre fra hele landet til å ikke bare å besøke Stamhuset i Oslo, men også å benytte det – når mulig – i forbindelse med gradsforfremmelser. Da br. Alf Lie fra Aldebaran i Molde skulle få VII gr. var han ikke sen om å følge OSMs oppfordring, og søkte om at opptaket måtte skje i Landslogen. Den 13. april skjedde forfremmelsen, og tre faddere fra Molde fulgte med på reisen til Oslo for å overvære møtet. En meget begeistret Alf Lie uttalte etter møtet til Fri-murerbladet at han anbefalte ’alle’ å oppleve Stamhuset, og den anbefalingen videreformidler vi gjerne. På bildet ser vi, fra venstre: Dag Brekke og Stein A. Waagbø (faddere), Alf Lie (nyopptatt VII gr. broder) og Jan K. Svendsen (fadder).

– BENytt stamhusEt!

REDaktøR-sEmINaR


QVID nOVI? – Hva skjer?Tips redaksjonen om ting som skjer i din del av kongeriket! Send tekst og bilder til: [email protected]

stOR DaG FORtROmsø PROV.lOGE

Ordenens Store Høytidsdag, 23. mars, ble en stor dag for Tromsø Pro-vincialloge. For det første ble tidl. OM i St. Andreaslogen Skansen i Tromsø, Hermod Lauritzsen, tildelt Ordenens Hederstegn. På bildet ses Hermod flankert av Prov.M. Arne Eidsmo (venstre) og SMS Kåre-Bjørn Kongsnes. For det andre ble D.Prov.M. Børje Kajander utnevnt til Ridder og Kommandør med det Røde Kors. På det andre bildet ser vi, fra venstre: Torstein Ringholm (Børjes fadder ved inntredelsei Ordenen), Prov.M. Arne Eidsmo, Børje Kajander, OSM Ivar A. Skar og SMS Kåre-Bjørn Kongsnes.

I løpet av sommeren vil treskapene i garderoben på Stam-huset bli byttet ut med nye, låsbare stålskap. Brødre som oppbevarer prydelser m.m. i treskap oppfordres derfor til å ta med seg tingene hjem før sommeren. Uavhentede, gjen-lagte gjenstander vil imidlertid bli tatt vare på, og kan hentes etter sommerferien hos Intendanturen.

tREskaPENE FjERNEs

Da br. Stein Liasjø nylig ble avløst som OM i St. Johan-neslogen Polarcirkelen var det etter en imponerende tjenesteperiode på hele 20 år. Såvidt vi kjenner til må dette være rekord. På bildet ses, fra venstre, Prov.M. John Solberg, den nye OM Sture Brandt og avtroppende OM Stein Liasjø.

REttElsEI forrige nummer skrev vi at OHP og VOHP i Ordenen har gang og sete umiddelbart etter SMS. Dette var nok korrekt for noen år siden, men ikke nå. I dag har OHP og VOHP gang og sete umiddelbart etter OSB.

REkORD sOm Om?


Chapeau Claque

THV. L. HoLm ASFagkunnskap siden 1937

Velkommen!

H. Heyerdahlsgt. 1 – 0160 OsloTlf: 22 41 15 74

www.hattebutikken.noVi sender over hele landet

TRONDM REGNSKAPAUTORISERT REGNSKAPSFØRERSELSKAP

Ledig kapasitetSpesialist enkeltmannsforetak

Tlf: 45 60 34 98 Fax: 22 50 36 76Mail: [email protected]

Glass med frimurer-symboler– Et godt tilbud –www.broderglas.dkHARRo HEllESKoVtlf/Fax + 45/55 34 45 70E-post: [email protected]


Mediainformasjon – Frimurerbladet 2010Bladet utgis av Den Norske Frimurerorden og sendes 4 ganger i året. Frimurerbladet utgis av Den Norske Frimurerorden og sendes fire ganger i året (kvartalsvis) til Ordenens mer enn 19.000 medlemmer. Det er dokumentert at bladet også leses av familiemedlemmer, venner og bekjente, slik at den effektive målgruppen totalt kan sies å ligge på ca. 40.000 lesere. Lesergruppen utgjør en attraktiv og kjøpesterk målgruppe som kun nås samlet gjennom Frimurerbladet.

PriserTekstsideannonser (bredde x høyde, mål i mm)1/1-side (186 x 247) 15.000,-1/1 bakside (186 x 236) 20.000,-1/2-side stående (91 x 247) 7.500,-1/2 side liggende (186 x 121,5) 7.500,-1/3 side (= 1 spalte) (59 x 247) 5.200,-1/4-side stående (91 x 121,5) 4.200,-1/4 side liggende (186 x 59) 4.200,-

RubrikkannonserPrisen på rubrikkannonser er basert på en grunn modul på 59 x 27,5 mm, som tilsvarer 1/24 side. Sidene med rubrikkannonser består av tre kolonner med åtte moduler i hver kolonne. En annonse kan settes sammen av så få eller så mange moduler man vil.

Pris pr. modul kr. 1.200,-2 moduler kr. 1.800,-, 3 moduler kr. 2.400,-, 4 moduler kr. 3.000,-

MerverdiavgiftFrimurerbladet er fritatt for merverdiavgift.

Utgivelsesplan 2010Utgave Utgivelse Matr.frist1/2010 22.02.10 02.02.102/2010 25.05.10 28.04.103/2010 01.09.10 09.08.104/2010 23.11.10 01.11.10

Opplag: 19.600Format: 215 x 280 mm

Ansvarlig utgiver:Den Norske FrimurerordenPostboks 506 Sentrum, 0105 Oslo

Annonseansvarlig:Tore JohnsenPostboks 22, 1411 KolbotnTlf. 906 77 [email protected]

For deg som har mer enn et par handleposer å dra på

Discovery 4 trekker 3500 kg.Pris fra kr 480 515,- (varebil).Personbil fra kr 857 570,-

Ikke et vondt ord om små bybiler, men noen ganger kreves det litt mer muskler. For deg som er opptatt av båt, kan det være interessant å kikke nærmere på ytelsene til Land Rover. Alle våre modeller er bygget for å kunne ta i et tak – enten det er ved sjøen eller på fjellet. Velkommen til Motorpool på Høvik utenfor Oslo, eller gå inn på www.motorpool.no

Discovery 4: Forbruk 3.0 TDV6 fra 9,3 l per 100 km blandet kjøring. CO2-utslipp fra 244 g pr km. Prisene på alle Land Rover modeller som selges nye i Norge inneholder en CO2-kompensasjon for 75 000 km, utviklet i samarbeid med Climate Care. Mer detaljert informasjon: www.landrover.no. Årsavgift kommer i tillegg.

Sandviksveien 731363 HøvikTel 67 80 72 00www.motorpool.no

ww

w.m

atri

xco

m.n

o

Mansjettknapper(sølvforgylt)

850,-

Mansjettknapper(sølvforgylt)

850,-

Frimurer-kule 16 mm

3750,-

Skjorte-knapper

650,-

Skj.knapper 650,-Mansj.kn. 850,-

Mansjett-knapper

850,-

Skj.knapper

650,-

Tinnkrusm/gravert V&P

590,-

JakkemerkeV&P

50,-

Jakkemerker,tre farger

400,-

Slipsklype/båndklemme 95,-

Tinnkrusm/gravert V&P

590,-

Slipsklype/båndklemme 95,-

50,-JakkemerkeV&P, gull

650,-650,-50,-

240,-

850,-

Jakkemerkeakasie

50,-

Jakkemerkerødt kors(sølvforgylt)

240,-

Mansjett-knapper

850,-

Slipsklype/båndkl. 450,-

Skj.knapper

650,-

Frimurer-kule 16 mm

3750,-

Båndklemme 450,-

Strandgt. 33 – HamarPostboks 112 – 2301 HAMARTelefon 62 53 64 50 – Telefaks 62 53 64 51

E-mail: [email protected] www.borke.no

5. GENERASJONGULLSMED-MESTER SIDEN 1857

Båndklemme 450,-

Bånd-klemme 450,-

Skjorte-knapper

650,-

Skj.kn.

650,-Skj.kn.

650,-

Skj.knapper 650,-

Mansjett-knapper

850,-

Mansj.kn.850,-

Jakkemerker,tre farger

400,-pr. stk.

Slipsklype/båndkl. 450,-

Slipsklype/båndklemme 450,-Slipsklype/båndklemme 450,-

Bånd-klemme 450,-

GULLSMED-ARTIKLERmedfrimureriske emblemer

Vi utfører også maskin- og

håndgravering.

Sendes i oppkrav(frakt og gebyr

kr 180,- pr. pakke).

Vi utfører også maskin- og

håndgravering.

Sendes i oppkrav(frakt og gebyr

kr 180,- pr. pakke).

GULLSMED-ARTIKLERmedfrimureriske emblemer

Slips,i polyester 200,-i silke 350,-

Slips,i polyester 200,-i silke 350,-

2009

-01

B-PostAbonnementReturadresse:Den Norske FrimurerordenP.b. 506 Sentrum, 0105 OSLO

Frimurerbladet 2 2010

Documents

Transcript of Frimurerbladet 2 2010