Frimurerbladet 1 2005

Uandels "Hessias"

Frimureren Tor Olav Foss fotografert foran sitt mesterverk.

frimurer vekker internasjonal oppsikt Frimureren og billedkunst-neren Tor Olav Foss fra Furnes fikk for et knapt år siden det ærefulle oppdrag-et å utføre et privat bestill-ingsverk basert på Händels store oratorium "Messias". I desember ble arbeidet fullført.

- Dette er et av de mest inspirerende og krevende oppdrag jeg har hatt, sier Tor Olav Foss, som de senere år har oppnådd internasjonal oppmerksomhet rundt sine arbeider med intuitive, sakrale uttrykk som sentral tematikk. Han er nå repre-sentert i offentlige og private samlinger i hele 10 land, og i sommer var han blant 4000 billedkunstnere fra nærmere 40 land eneste nordmann som ble nominert til The Lexmark European Art Prize i Milano. Hans arbeider er å finne i flere gallerier, og 2005 erfullbooket med utstillinger. Et av høydepunktene i 2005 blir en stor separatutstilling på Svalbard

med åpning på selve nasjonaldagen. Intuitiv inspirasjon

- Mange billedkunstnere er musikk-elskere, slik også med meg, sier Tor Olav Foss.

—Selv benytter jeg alltid musikk når jeg arbeider. De store, klassiske mesterverk-ene fungerer som unike døråpnere til dypere bevissthetsnivåer og universell, intuitiv inspirasjon.

Verket er kjent for de aller fleste, ikke minst gjennom det gripende halleluja-koret. Hva kanskje færre kjenner til, er bakgrunnen til oratoriet. Her er litt av historien:

Det er den 21. august 1741. Den store komponisten Georg Friedrich Håndel befinner seg i sitt arbeidsværelse i Brook Street i London. Hankjemper med seg selv i bunnløs fortvilelse og oppgitthet. Først var han rammet av slag og lammel-se, noe han mot alle odds mirakuløst klarte å overvinne, - deretter store kunstneriske suksesser og fatale nedtur-er, ennå mer sykdom og også økonomisk ruin. I boken "Evige øyeblikk" av Stefan Zweig fortelles at Håndel, som var blitt en knekket mann og nærmest en skygge av seg selv, av og til mumlet "Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?"

Det var sen og mørk kveld, og resten av

huset sov. En pakke på skrivebordet fanget noen ark fra dikteren Jennens, som hadde laget teksten til flere av Händels store verker. I den personlige avgrunnen han befant seg i, følte Håndel seg spontant provosert og reagerte med voldsom aggresjon og sinne, siden han nå så på seg selv som kraftløs og uten besittelse av evnen til å skape. Han klarte i sin vedvarende uro imidlertid ikke å falle i søvn, og åpnet derfor til slutt mot-villig pakken, som var merket "The Messiah". De første ordene i teksten for-andret, som ved et lynnedslag, hans liv øyeblikkelig: "ComfortYe", - "vær trøst-et!" I samme øyeblikk han ble grepet av de to ordene flommet musikken i hans hjerte. Lyset var kommet! Håndel vendte igjen tilbake til livet og deler for all etter-tid sin inspirasjon med oss gjennom sitt gedigne og gripende mesterverk.

- Dette oppdraget har vært utrolig giv-ende og interessant, forteller frimureren Tor Olav Foss, siden hele arbeidet er et resultat av en intuitiv, personlig visuell opplevelse av kjernen i oratoriet forent med tidløs, universell mysteriesymbolikk. Jeg har tidligere også hatt æren av å male sidealter i Grefsen Kirke i Oslo, den gang med J. S. Bach's "Matteus Pasjon" som inspirasjonskilde.

2 Nr. 112005 frimurerbladet

Ordenens Stormester Magne Frode Nygeard

Ritudiendrinqer Det vil være kjent for de fleste at den danske, islandske, svenske og norske Frimurerorden har et felles logesystem. Dette betegnes gjerne som 'Det svenske system'. Ofte også kalt 'Det kristne system". En naturlig følge av dette er at våre ritu-aler og seremonier skal være ensartet i alle grader. De opprinnelige ritualer ble i sin tid i hovedsak utformet av Hertug Carl, den senere Kong Carl XIII og dette grunnlag er fremdeles den norm vi følg-er.

• årenes løp har det imidlertid i hvert av de nordiske lands loger blitt foretatt endringer i ritualene og dette har igjen ført til mange avvik fra originalen. Dette har også skjedd i Norge. Ett eksempel blant mange er at vi her i landet i 1972 bestemte at alle skulle reise seg under inn- og utbæring av arbeidsteppet. Det vil være kjent for de fleste at vi nylig har ført denne seremoni tilbake til originalen ved å bli sittende. Derved gjør de nordiske land også dette likt. Endring av ritualer og seremonier kan nok hos enkelte føre til at de både føler og synes at 'det var bedre før'.

Q.S.M. Magne Frode Nygaard har hatten hektisk start For å tilstrebe ensartethet i ritualer og sere- på nyåret. Her er han fotografert sammen med den

mon ier i" Det svenske systems loger, fungerer en nye Provincialmesteren for Tromsø Provincialloge,

komité som består av de nordiske ordeners kansl- Kåre-Bjørn Kongsnes.

Foto: Terje Helsingeng ere (Kanslerkomiteen) Denne møtes regelmessig for å avdekke interne forskjeller. Ved eventuelle divergenser, er det Carl Xlll's ritualer som skal benytt-es. Ritualkomiteens eventuelle endringsforslag skal så behandles av Logedirektoriet som sender sine kommentarer for endelig godkjennelse av O.S.M. i Det Høye Råd. De foreslåtte endringer blir satt ut i livet når de respektive lands Stormestere har gitt sin tilslutning. i

i Det ligger således en meget grundig behandling og kvalitetssikring bak de endringer i ritualer og

I seremonier som forekommer. I Norge har vi tillegg en egen ritualkomité som har til oppgave å påse at alle ritualer er formelt godkjent. Det er så de enkelte logers ansvar å følge ritualene og ikke foreta

i endringer til noe de synes er bedre. Som kjent foretar vi visitasjoner for å luke ut eventuell

I "synsing".

i Som man forstår, er det avgjørende at vi følger de opprinnelige akter. Derved tar vi vare på den verdifulle arv vi er satt til å forvalte.

i Magne Frode Nygaard

O.S.M.

Frimure — — — — — — — — — —

B Redaksjonskomite: Odd Grann(formann) — odd- Trykk: Merkurtrykk

Meddelelser fra Den Norske [email protected], Terje Helsingeng, Christian Bugge Henvendelse til Den Norske Frimurerorden og

Frimurerorden Hjorth, Dag Schilling Storsekretariatet: [email protected]

Nedre Voligt 19, 0158 Oslo Medarbeidere: Arne Lie og Sverre Henning Frimurerbladet utkommer fire ganger i året:

Tlf.: 22 47 95 00 Layout: Leif Magne Gramstad, [email protected] Februar, mai, september, november.

Ordenens nett-adresse: www.frimurer.no Forsiden: Flere steder i landet har Den Norske Fri- Redaktør: Terje Helsingeng Annonser: Carsten Christoffersen murerorden tatt initiativ til å avvikle Kyndelsmess i Lille Husebyvei lA, 0379 Oslo Tlf: 22 50 1842. Fax: 22 50 37 81 Conrad Hemsens v. 128, 0287 Oslo lokale kirker til ære for lyset. Dette bildet er fra fjor-

Mobiltif.: 91 5596 18, Tlf.: 22 55 00 22, Fax: 22 55 00 32 årets Kyndelsmess i Holmenkollen kaptell.

E-post: [email protected] Mobiltif.: 926 10532, e-post: [email protected] Foto: Sturlason

frimurerbadet Nr. 1/2005 3

Begivenhetsrike dager i Hamar og Troms. Ordenens Stormester Magne Frode Nygaard hedret med 11 dagers mellomrom to frontfigurer for frimureriet i Norge; først Lars Cato Bogsti, da han fratrådte som Ordførende Mester for Hamar Stewardsloge 17. januar, og deretter Sigurd Haldorsen, som fratrådte som Provincialmester i Tromsø 28. januar. O.S.M. takket og berømmet begge for stor og resultatgivende innsats og over-rakte den gaven Ordenen nå gir til fra-tredende ordførende mestere; en lysestake med et brennende hvitt lys i. Dette er et symbol på den viktige rolle de begge har hatt som lysbærere på sine områder og med et ønske om at de fort-satt må inspirere alle frimurere til å være lysbærere i sine nærmiljøer.

De har begge nedlagt flere tiår av sine liv i det frimureriske arbeidet og deres taler ga uttrykk for hvordan dette har påvirket dem. De har brukt tiden vel og opplevd en personlighetsutvikling som har vært til berikelse for dem selv og til nytte og glede for dem de oppgås.

De har lagt etter seg et arbeidsgrunnlag for frimureriet i det indre østlandsområd-et og i Tromsø Provincialloge. Brødrene i hele Ordenen vil høste fruktene av deres

innsats i mange år fremover. Når man blir revet ut fra hverdagen og får opp-leve slike dager som på Hamar og i Tromsø fylles man av takk-

Hamar: Lars Cato Bogsti nemlig het og overlot ledelsen av Hamar ydmykhet. Å Stewardsaloge til Tore se, høre og Evensen. kjenne Foto: Edmundiuliussen/- Fraternitas broderskapet

gjennom den felles glede vi

har ved å dele ritualene og symbolenes budskap kan beskrives med ett ord: Berik-ende.

Sterke takketaler Begge har gjort en formidabel innsats for at stadig flere av våre medlemmer får nye og bedre muligheter til å få åndelig påfyll i sitt intellektuelle arbeidet. I så måte var

deres avskjedstaler sterke bidrag. Lars Cato Bogsti fremførte en verbal, musik-alsk og original avskjedshilsen. Han skuet litt bakover, men først og fremst hadde han et budskap til oss alle for tiden som kommer.

Det er alltid vemodig å forlate noe man er glad i. Derfor hadde han bedt sin brod-er, Ordførende Mester i St. Johs. logen St. Hallvard, Henning Børresen om å bistå med sin trumpet. Sammen med logens organist Roger Andreassen fremføret han sin egen komposisjon "Vemod".

Lars Cato Bogsti erstattet den triste vemod med varmt følte ord om den unge mann som for 40 år siden var på vei inn i frimureriet. Han kom med den trosmess-ige forankring som vanene fra sin barnetro hadde gitt ham. Møtet med seg selv gjennom gradenes irrganger på selv-erkjennelsens vei hadde fjernet mye av troslikegyldigheten og skapt et tryggere feste for barnetroen.

Det var med takknemlighet han så til-bake på den forvandling av egoet som fri-mureriet i så måte hadde medført, selv om det hadde krevd kamp og innsats. Han visste nå med trygghet hva han har sagt ja til å leve etter og forsvare.

Lars Cato sa at en velkjent salme fra skoledagene etter hvert hadde fått en stadig mer sentral plass i hans hjerte. Han

ba derfor alle brødre være med å synge denne salmen "Alltid freidig når du går".

- Denne salmen indikerer at den vei Gud har lagt ut for oss skal preges av et åpent sinn, uten frykt for mørkets makt skal vi kjempe for det vi har kjært: kjærlighetens budskap, sa Bogsti.

Deretter ble hans "takk-for-meg-tale" avsluttet med at Hamar Frimurerkor fremførte sin versjon av Bergprekenen, I et av versene der står det: "Dere er verd-ens lys! En by som ligger på et fjell kan ikke skjules. Og når en tenner et lys, sett-er en det ikke under et kar, men i en stake, så det lyser for alle i huset".

Tiden som tema Dermed fikk vi en fin overgang til den andre mottageren av Ordenens lysestake, Sigurd Haldorsen. Han videreførte på sin måte Lars Cato Bogstis ord om at det koster noe å gjennomgå en forvandling. Dette gjelder også den type forvandling som Tromsø Provincial loge har gjennom-gått for å få til sitt nye Ordenshus. Først og fremst har det kostet en utrolig dugnadsinnsats fra brødrene i nord. Dernest har de maktet å samle inn mye penger for å få det til. Ordenen har bidratt, både økonomisk og praktisk. I Fri-murerbladet nr. 4 for 2000 oppfordret O.S.M. Syver Hagen alle landets brødre

iJur '

wi -

Nr. 1/2005 frimurerbadet

28. januar 2005: Sigurd Haldorsen hedret med lysestaker for sin innsats for frimureriet. Foto: Terje Helsingeng

om å støtte den landsomfattende inn-samling til Ordenshuset i Tromsø.

- Dette angår oss alle, sa han den gang. Hans oppfordring ga et betydelig resul-tat.

Mange vil kunne bekrefte at det har vært en kamp og en ganske trang vei frem til festdagene i Tromsø i slutten av januar da det nye Ordenshusets kapitelsal ble innviet og de øvrige lokaler står der i sin vakre nyskapning. Samtidig gikk Pro-vincialmester Sigurd Haldorsen av og overlot ledelsen til Kåre-Bjørn Kongsnes.

Landets yngste Provincialloge har hatt to provincialrnestere før ham og de to ble også behørig takket og hyllet for sin store innsats. Sven Borud for ha tatt initiativet til det nye hus og Sigurd Haldorsen for å ha realisert prosjektet.

Frimureriet i nord har fått sitt nye kraft-senter og at det er mye energi å hente i de tilhørende loger, ikke minst i Bodø og langs kysten hvor frimureriet vokser og gror er det flere klare tegn på.

Sigurd Haldorsen holdt en meget tankevekkende og klok avskjedstale der han hadde valgt "tiden" som tema. En tale som angår alle som er med i Orden-en.

- Opptagelsen til frimureriet og deltag-elsen i frimurerarbeidet skal ikke bare være en episode i livet. Det er begynnels-

en på noe nytt. Frimureriet skulle bli en integrerende del av det videre liv og av en selv. Til det skulle vi ta tiden til hjelp. I denne sammenheng blir ett spørsmål mer og mer påtrengende jo eldre man blir: Hvilken tid har jeg ennå til disposisjon? Hva gjør jeg med den? Hva er viktig? Hva er vesentlig? Det heter at alt har sin tid og at det derfor finnes et "for tidlig" og et "for sent". Innenfor disse ytterpunkter gir tiden oss en mulighet til å vokse slik at det skjer noe med oss og ved oss. Vi kan møte solstreif av et smil, omtanke og fell-esskap. Vi kan bli vesentlige for hver-andre, sa Haldorsen.

O.S.M. takket Sigurds Haldorsen for hans store innsats for å gjennomføre byggearbeidet med det nye Ordenshus og for hans personlige begeistring over å få dette til. Det har vært mange harde tak, men man er kommet til mål og der-for karakteriserte Magne Frode Nygaard hans valg om å gå av som Provincialmest-er som en tapper beslutning fra en modig mann.

Dette understreket Sigurd Haldorsen ved sine ord om at tiden er som et lån vi er satt til å forvalte, innenfor en erkjenn-else av at vi ikke kan greie det helt uten hjelp fra andre.

- Det er en av logens grunnpilarer at fri-mureriet kan hjelpe enhver av oss, til

beste for oss selv og til beste for våre omgivelser.

Fellesskapet Haldorsen hevdet at logen kan være noe langt mer enn et varmt og lunt sted hvor man uten videre kan finne trøst og oppmuntring.

- Det indre fellesskap utfordrer hver enkelt som tar del i det. Det blottlegger oss med våre evner og våre anlegg, vår svakhet og vår styrke og legger for dagen både gode og onde sider vi måtte bære på.

På samme måte som resul-tatet av ethvert byggearbeid er kjennetegnet av graden av planlegging, kravet til utførelse og valget av mater-ialer, slik må det nødvendig-vis også være i det frimurer-iske arbeid.

Kravene vi stiller til oss selv må være høye, fordi materi-alet er det levende liv, og fordi både håndverkeren selv og hans materiale er mennesket selv.

Det er tidsmerkene som gjør livet vårt kostbart og som gir handlingene vekt. Dagens møte er for meg et slikt tidsmerke - ett veiskille.

Dette var avslutningen på den integrerende del av hans 29 år lange frimurerliv, med flere ledende funksjon-er frem til Provincialmester.

- Det har gitt meg anledning til å bli kjent med en lang rekke frimurere som jeg

uten betenkning anser som mine brødre og som gjør at jeg ser tilbake på min del-takelse i frimureriets tjeneste med stor glede og takknemlighet. En spesiell takk går til

.. alle de utrettelige og oppofrende brødre som har deltatt i dugnadsar- beidet. Inn- satsen var Tromsø: 0CM. i Tromsø Pro- imponerende vincialloge Geir Kilmark

og jeg bøyer sammen med Ordenens

meg i dyp StC.M. Tore Sann og Provinci-

beundring. almester Kåre-Bjørn Kongs- nes.

iiu.e LII a Foto: Terje Helsingeng undres over at Sigurd Haldorsen ble møtt med stående applaus for sin innsats og ikke minst for sine kloke ord som har bæring langt utover de fest-pregede dagene i Tromsø.

På besøk på Hamar og i Tromsø:

Odd Grann

frimurerbladQt Nr. 112005

"Etforbilledlig eksempel kreativitet Oq hardt Ordenens Stormester roste det nye Ordenshuset i Tromsø For 10 år siden var det et

drbe ganske så kjedelig, anonymt og bortgjemt industribygg. I dag er den samme bygning-en landets nordligste Ord-enshus, bygget om for atskillige millioner kroner Det har blitt frimureriets nye høyborg med saler og alle andre nødvendige ritu-elle rom for å kunne ta opp og forfremme voksne menn i absolutt alle frimureriets grader.

Vi snakker selvfølgelig om Ordenshuset i Tromsø, bygningen som først og fremst huser Tromsø Provincialloge, men som like selvfølgelig også er hjemstedet for St. Johanneslogen Stella Polaris og Andreas-logen Skansen.

1900 brødre — fra Polarsirkelen i sør til Grense Jakobselv i nord - vil ha denne bygningen som sitt ankerfeste i høygrad-ene.

Midt på Tromsøya, på Forhåpningen, og med det idylliske Prestvannet som nær-meste nabo, troner nå Ordenshuset høy-ere enn noen gang etter å ha fått en ny etasje på toppen av den opprinnelige teglstensbygningen.

Ordenens Stormester, hans nærmeste medarbeidere og en rekke Ordførende Mestre og brødre fra landsdelens 10 Johannesloger deltok i den offisielle inn-vielsen av bygningen og de nye rituelle rommene, deriblant kapitelsalen som interiørmessig fremstår som en av landets fineste frimurersaler.

To dager til ende, fredag 28. og lørdag 29. januar, varte det som for alltid kom-mer til å stå i historiebøkerne som en merkedag for det nordnorske frimureriet.

Det nye taffelsalen i Iogebygningen i Tromsø. Foto: Terje Helsingeng

En større begivenhet har knapt funnet sted siden den første organiserte frimur-eraktivitet så dagens lys nettopp i Tromsø for l06år siden —i 1899. l tilfelle noe skulle konkurrere med denne begivenhet-en måtte det være innvielsen av den samme bygningen i 1996, da også Tromsø Provincialloge ble en realitet.

- Ja, også den gang var det bemerkelses-verdig og imponerende at samme år som bygningen ble kjøpt kunne daværende O.S.M., etter tradisjonell Tromsødugnad, også innvie de første lokalene, sa Orden-ens Stormester, Magne Frode Nygaard i sin innvielsestale.

10 år senere er prosessen fullført. For brødrene i nord betyr det ikke bare nytt Ordenshuset og at man kan sette ben i eget hus, men også at de slipper lange og kostbare reiser til Trondheim eller andre byer for å motta forfremmelser i høygrad-ene.

Betingelsene for frimurerisk vekst ligger bedre til rette enn noen gang. Tromsø som by har et utrolig potensial med sine 62 000 innbyggere. Sammenlignet med en annen nordnorsk by, Bodø, skulle Tromsø hatt nærmere tre ganger så mange fri-murere enn de vel 300 som de har i dag.

Store bidrag I sin tale påpekte Nygaard det faktum at omstendighetene rundt byggingen av Ordenshuset i Tromsø er ganske så for-skjellig fra andre steder. Det lokale, øko-nomiske fundamentet var ikke spesielt godt etter at man i så godt som hele for-rige århundrede leide lokaler. Derfor innebar også kjøpet, og den senere om-bygningen, at Ordenen sentralt måtte inn med betydelige midler. Ikke ubetydelig beløp kom fra innsamlingen blant alle landets frimurere. Derfor kunne lederen av den sentrale innsamlingskomiteen,

Nr. 112005 frimurerbiadet

ltdter Tre Provincialmestre i Tromsø Provincialmester. Sigurd Haldorsen (2002-2004), Kåre-Bjørn Kongsnes og Sven Borud (1996-2002). Foto: Terje Helsingeng

Stormester kunne samtidig innsette Kåre-Bjørn Kongsnes i sitt embede som Provincialmester, et valg som ble mottatt med glede i hele landsdelen.

- Du har forbilledlige egenskaper. Du er et organisasjonstalent og et arbeidsjern som trenger lite søvn. Du er relasjons- bygger og en samarbeids- koordinator. Du er god- viljens mann og en usedvanlig likendes broder. Du har evner og kvalifika- sjoner til å bli en inspirator og en samlen- de skikkelse for frimurer- virksomheten i hele Nord-Norge, sa Magne Frode Nygaard i sin hils- ningstale.

Kåre-Bjørn Kongsnes svarte med at ingen Stor- mester tidligere har vist

Hederstegnet så stor omtanke for fri- Både som symbol, men aller mest som mureriet i Nord-Norge. følge av den utrolige egeninnsatsen som Sammen med Halfdan han har nedlagt, kunne derfor Ordenens Wiberg har Nygaard sett Stormester utdele Den Norske Frimurer- nødvendigheten av at Provincialmes

ordens Hederstegnet til prosjektleder og frimureriet fikk et egnet Kare-Bjørn Kc

formann i byggekomiteen, Knut Paulsen. sted for sin virksomhet i fotografert ui

Historiene om hvordan han løste alle pro- nord. mottakelsen.

blemene som naturlig oppstår i en bygge- Dagen etter at Kongs- prosess som denne, vitner om både en nes ble innsatt i sitt nye

Hels

arbeidsom, dyktig og kreativ byggmester. embede ble hans Nygaards tale kulminerte med stående nærmeste medarbeider, Arne Eidsmo applaus, noe som kanskje ikke er så und- installert som Deputert Provincialmester.

Arne Skuseth med glede konstatere at erlig når han meddelte at et lån på en Det blir den nye duoens oppgave å forme gavebeløpene var vel tatt vare pa i million kroner, som Ordenen ga Tromsø og utvikle frimureriet i de tre nordligste Tromsø. Provincialloge i 1995, nå er ettergitt i sin fylkene.

Også husets arkitekt, Stormesterens Pro- helhet. kurator, Halfdan Wiberg hadde gode Det var ikke bare innvielsen av Ordens- På Besøk i Tromsø: dager i Tromsø etter å ha utformet en huset som fant sted i Tromsø. Ordenens Terje Helsingeng

smykker er produsert i/1000 gull - se utfyllende på vår web-butikk

Rita & Øystein Løvendahl

Bestilling på vår web-butikk eller til Gullring.no, P1,. 110, 4889 FEVIK.

Husk å oppgi ringmål - inav. diameter!

PRISER: Nr.: 03. kr. 3490,-Nr.: 05, kr. 2990,-

bygning med indre rom som kun høstet anerkjennelse og rosende omtaler. Nest-en alt er forandret i forhold til tidligere og noe av det som kanskje imponerer mest er den nye taffelsalen, som allerede tegner til å kunne bli en kjærkommen feststue også for andre enn dem som ikke er tilknyttet frimureriet.

En annen som har knyttet sitt navn for evig til Tromsø er Ragnar Tollefsen. Den tidligere Ordførende Mester i Stewards-logen i Sandefjord og nå medlem av Det Høy Råd, har, uten at han har hatt noen som helst forpliktelse eller egeninteresse, vært en kjærkommen rådgiver, inspirator o9 praktisk problem løser. Selve kronen pa verket, kapitelsa len, er på mange måt-er Ragnar Tollefsens verk, selv om absolutt ingen skal glemmes i denne sammenheng.

Den utrolige dugnadsinnsatsen er for-resten et kapitel for seg selv, og, som Ordenens Stormester sa det, et forbilled-lig eksempel på at vilje, kreativitet og hardt arbeid gir rike resultater.

ter ngsnes ider

0: Terje ingeng

frimurerbladet W. 112005 7

i11 I

en ny i uve - En nyjuvel i vår broderkjede!

Den nye Provincialmesteren, Kåre-Bjørn Kongsnes spiss-formulerte det hele da han ønsk et St. Johanneslogen Salten vel-kommen som den 10. i rekken under Tromsø Provincialloge. Det som skjedde i Bodø onsdag 26. januar var ikke bare spesielt for frimurerbrødrene i nord, men vel så viktig for Ordenen på landsbasis. Med et totalt innbyggertall på 42 000 har Bodø nå to loger som arbeider i de tre første grad-ene. Ingen andre steder står frimureriet sterk-ere enn nettopp i Bodø. Det spesielle er også at andre ordener, deriblant Odd Fellow og Temp-elridderne, nettopp melder om samme ten-dens. Bodø er dermed noe helt spesielt: Norges ubestridte ordensbys!

St. Johanneslogen Salten er skilt ut fra den veldrevne Midnatsol, som har avgitt et 80-talls medlemmer til den nye logen, og ble innviet av Ordenens Stormester Magne Frode Nygaard i en seremoni som ikke står tilbake i noe av det man opplever i de mest rutinerte loger i dette land, I Bodø kan man tydeligvis sitt frimureri!

Det tok ikke lang tid fra det første frøet ble sådd om å etablere en ny loge i Bodø til dagen var et faktum. I kortversjon er det snakk om halvannet år. Foruten en enestående entusi-asme og tro på at dette er den riktige måten å gå for å kunne ta imot alle som banker på log-ens dør for å bli medlemmer, skal det også i rettferdighetens navn sies at den nye logen allerede står på usedvanlig trygg plattform: Bodø har ett av landes fineste og mest hensikts-messige logebygg, embedsverket og alle andre tjenende funksjoner arbeider med profesjonell innsikt og de rituelle rom er av høyeste kvalitet. Derfor er det minimale økonomiske risikoer å etablere en ny loge i Bodø.

I en av sine taler ble også dette faktum under-streket av Ordenens Stormester. Men det nytter ikke bare å se tilbake, noe Nygaard også presi-serte i sin taffeltale, direkte rettet til den nye

og Johannesloge nr. 2 Ordførende Mester i St. Johanneslogen Salten, Jarle Saksenvik:

- Det synes sikkert befriende å ha nådd målet, men du vet med deg selv at det er nå det begynner.

O.S.M. tok deretter alle med på en reise til-bake i tiden da han på begynnelsen av 90-tallet selv ble installert som Ordførende Mester i Leoparden.

—Værklaroveratdufra nå av vil komme til å ha logen i tankene natt og dag, sa daværende O.S.M. til meg. Den gang, der og da, var jeg ikke helt klar over hva det innebar, men jeg skal forsikre deg, Jarle, at jeg etter hvert, og ganske snart, ble det. Og det kommer helt sik-kert også du til å erfare.

Oppgaven, slik Ordenens øverste ledelse tolk-er det, blir å lede embedmenn og andre brødre til å la enda flere menn få anledning til menn-eskets foredling gjennom deltakelse i frimureri-et. Kvalitet i logearbeidet - det være seg i selve logen som i livet utenfor — må alltid være ledet-råden.

- Jeg sier alltid til ferske Ordførende Mestere at det er en primæroppgave for dem å sørge for en atmosfære i logen som inspirerer og som utfordrer brødrene til å praktisere hjemme, i vennekretser og i arbeidsliv det de har fått med seg fra logen av medmenneskelig påvirkning, presiserte Magne Frode Nygaard i sin hilsnings-tale.

Mange, ikke minst utenbys besøkende, lurte selvfølgelig på hvorfor det alltid har vært så stor interesse for frimureriet i Bodø. Jarle Saksenvik hadde svaret klar:

- Det er bare slik. Og slik har det alltid vært! Han understreket deretter betydningen av et

godt miljø. Det er, sammen med et veltrimmet embedsverk og god kommunikasjon, det altov-erskyggende. Kanskje er det nettopp derfor det siste tilskuddet i den landsomfattende broder-kjeden allerede nå kan melde om at logen har recipiender nok til langt ut i neste år - i 2006.

Lederen av logestyret, den tidligere Glimt- og RBK-spilleren Arne Hansen, avsluttet alle taler med å forsikre følgende:

—Vi har logelokale. Vi har bibliotek. Vi har rituelle rom. Vi var velvillige og arbeidsomme brødre. Vi har recipiender. Ja, vi har alt. Vær velkommen!

På besøk i Bodø: Terje Helsingeng

r111T Frimurerkortet i Bodø imponerer alltid med sin sang.

8 Nr, 112005 frimurerMadQt

FRIMUR[RLOGEN W Jarle Saksen-vik foran logebygning-en i Bodø.

O.S.M. Mai Frode Nyg flere sverd igave til den nye logen.

Arne Hansen

holdt a vslut-

frimurerbladet W. 1/2005

Ordenens Stormester, Magne Frode Nygaard og Provincialmest-er Kåre-Bjørn Kongsnes fotograf-ert på broen til en av hurtigrute-skipene som går langs Norskekyst-en. Begge vil være med på frimur-erturen fra Bergen til Tromsø. Nygaard vil også lede ett av de tre møtene i Tromsø. Foto: Terje Helsingeng

Interessen for tidenes frimur-ertur langs hurtigruteleden oversteg alle forventninger. Når hurtigruteskipet M/S Finnmarken legger fra kai i Bergen tirsdag 5. april vil skipet være lastet med 300 frimurere og deres ledsagere.

I fem dager vil følget bevege seg nordover før det hele kulminerer i Tromsø med tre logemøter samtidig. Deretter blir det fest-lig samvær for samtlige reisende og lokale brødre—alle sammen med ledsagere. I bankettsalen på Scandic Hotell i Tromsø er det lørdag 9. april ventet over 500 gjester. Reisekomiteen, bestående av Odd Grann, John Sundal og Terje Helsingeng, har nå deltaljprogrammet så godt som klart.

—Jeg tror vi kan love mange høydepunkt-er underveis, sier reiselederen, Odd Grann.

Det hele starter i Bergen tirsdag 5. april med en sammenkomst i logen. Når skipet forlater Bergen utpå kvelden blir det vel-komstmiddag med blant annet sang og musikk i regi av den tidligere Grand Prix-sangeren Odd Børre og en annen frimurer-broder, Jan Novak. Hele tiden om bord på Finnmarken vil de underholde gjestene med sang og musikk knyttet til forskjellige temaer.

Odd Børre, med etternavn Sørensen, har også designet frimurerturens logo - hurt-igruteskipet M/S Finnmarken plassert i vinkelhaken og passeren, som bør være et kjent symbol for alle frimurere.

I Ålesund blir det byvandring og mulig-het for en visitt i logen. I Trondheim står Nidarosdomen og den praktfulle logebyg-ningen på programmet, mens Domkirken og logen er naturlige steder å gjeste når skipet anløper Bodø. Også frimurerkorene langs kysten vil glede gjestene med sin sang. Om bord på skipet vil det bli kåserier og andre underholdningsinnslag.

—Vår store utfordring blir logistikken og det faktum at vi må forflytte 300 mennesk-er når vi skal på land i de forskjellige havn-

b •W •

. . * v. • $I jsun fl «NU li «i

er, sier Odd Grann, som ser

frem til både spennende og interessante dager og kvelder om bord pa M/S Fin n-marken.

Hurtigruteskipet M/S Finnmarken kommer til Tromsø utpå dagen lørdag 9. april. Noen timer senere blir det loge-møter i henholdsvis I grad, IVN grad og VII grad i det nye Ordenshuset i Tromsø. Det er ventet mellom 30009 350 brødre til disse møtene.

Etter at det rituelle er over vil samtlige bli fraktet med buss til Scandic Hotell. Dit kommer også brødrenes ledsagere.

Nr. 1/2005 frimurerbladet

Du kan bli med på mote i Tromsø! Lokale brødre som er interessert i å delta på logemøtene il, 1V/V eller VII grad i Tromsø lørdag 9. april 2005 må melde seg på til logen i Tromsø. Antrekk for samtlige møter er mørk dress med prydelser, med unntak av embeds-verket som stiller i det antrekk de vanlig-vis benytter under rituelle møter. Du må også melde fra til logen i Tromsø om du ønsker å være med på det festlige samværet i Artic Hall på Scandic Hotell i Tromsø.

Arrangementet, som også er åpen for brødrenes ledsagere, er ventet å starte ca. kl. 21.15 lørdag 9. april. Etter at måltidet er over vil det være mulighet for å slappe av i sel-skapslokalene eller i Pingvin natt-klubb, som er reservert kun for denne anledningen. Vil du være med må du ta kontakt med Tromsø Provincialloge, Post-boks 486, 9255 Tromsø. Telefon

s

n 77682790.

Ønsker du overnatting?

Scandic Hotell i Tromsø tilbyr overnatting for tilreisende brødre

som kommer til Tromsø og som ikke er deltakere på hurtigruteturen.

Dobbeltrom pr. døgn inklusiv frokost er kr. 400,- pr. person. Enkeltromstillegg pr. døgn er kr. 200,-. Reservasjon gjøres til Scandic Hotell, telefon 7775 5000. NB: Husk å oppgi ' Frimurerlogen ' når du bestiller rom.

frimurerbladet Nr. 1/2005

rimurerutstiIIinq med hurtigruten Bor du langs hurtigruteleden mellom Bergen og Tromsø vil du i april få en unik mulighet til å se en helt spesiell utstilling om frimureriets historie. Utstillingen er montert om bord på hurtigruteskipet Finnmarken som tirsdag 5. april legger fra kai i Bergen med 300 fri-murere og deres ledsagere. I alle havner som skipet anløper på ferden til Tromsø vil det være mulighet for To av dem som har Jobbet med utstill- absolutt alle å gå ingen som du kan se om bord på Finn-

om bord for å marken. Til venstre førsteantikvar Sture

beskue utstillingen. Smith og til høyre utstillingsansvarlig,

Utstillingen er antikvar Er/ing Grønvold Olsen.

laget i anledning at Foto:Andreasiohnsen

det iår er 100 år siden unionen med Sverige tok slutt. Når ferden med hurtigruten er over vil utstillingen bli satt opp i Stamhus-et i Oslo, hvor det fredag 3. juni er åpent hus for alle som ønsker å gjeste bygningen.

Da Frimurerordenen i 1994 skulle markere 100-årsjub-ileet for Stamhuset i Oslo ble det også besluttet å ha åpent hus og en utstilling, som i tekst og bilder present-erte både husets og frimureriets historie. I utstillingen ble vist en rekke gjenstander fra museets samlinger, ledsaget at forklarende tekster.

Årets utstilling følger i hovedtrekk de samme linjer som den forrige. Men ettersom dette er en utstilling som skal sendes rundt i landet, har museet besluttet å bruke foto-grafier av gjenstandene.

Reise gjennom tiden Utstillingen vil ta den besøkende med gjennom alle tider av det vi må kunne kalle historien relatert til den menn-eskelige byggekunst - både den materielle eller operative murerhistorie og den åndelige eller spekulative frimurer-historie. Utstillingen starter med de eldste kjente tempel-bygg på Malta, via Egypts templer og frem til middelald-erens katedralbyggverk. Likeledes vil den presentere arv-en fra middelalderens stridende ridderordener under kirkens ledelse, for så å ende opp med det som vi dag kjenner som frimurersamfunn.

Utstillingen tar videre for seg utviklingen i Norden, med spesiell vekt på frimureriet i vårt eget land. Det vil bli en presentasjon av de ritualretninger som var og er å finne, i den utstrekning dette er mulig i en utstilling som vil være åpen for alle og enhver. Den vil også inneholde en kort presentasjon av de "avsløringer" og angrep som har vært rettet mot frimurernes samfunn.

At det blir vist fotografier av gjenstander betyr ikke at detaljer går tapt, men heller at betrakteren vil kunne komme nærmere det presenterte. Et annet aspekt i denne sammenheng vil også være at det vil være mulig å arrangere tilsvarende utstillinger på andre steder til samme tid ettersom billed- og tekstmaterialet enkelt vil kunne kopieres og distribueres.

Det tekniske arbeid i forbindelse med utstillingen utfør-es av tilsatte ved Ordenens museum i Oslo. Med Antikvar, Erling Grønvold Olsen, som leder, arbeider et team bestå-

ende av Første

og her kan du se utstillingen: Antikvar, Sture Smith og Assist-

Fra kl. Til kl. entene, 5. april: Bergen 22:30 Andreas

6. april: Ålesund 12:00 15:00 Johnsen og Geir Treseng, med

6. april: Molde 17:30 18:30 tekst og bilder. 6. april: Kristiansund 22:10 23:00 De har allerede 7. april: Trondheim 06:00 12:00 lagt bak seg et

8. april: Bodø 12:30 15:00 stort og tidkrev-

8. april: Svolvær 21:00 22:00 ende arbeid.

9. april: Harstad 06:45 08:00 9. april: Finnsnes 11:10 11:45 9. april: Tromsø 14:30 18:30

verfor del Pil terc millionbeløp på de over 2000

- - j broderforeninger. Uten at en eneste krone forsvinner på veien blir de innsamlede midlene kanalisert videre til n behov for hjelp.

V I har Til sammen blir det samlet inn årlige møtene i norske loger o

ennesker som virkelig har

irel

1989 Arme Norges Røde Kors — Barn iArm€ 1990 Den Norske Frimurer-

ordens 100 års -jubileum 1991 Frelsesarmeen, sosialtjenesten

Kirkens Nødhjelp - Eritrea 1992 1993 Rikshospitalets barneavdeling 1994 Kirkens SOS i Norge 1995 Krigsinvalideforbundet 1996 Oslo Domkirke

- prosjekt "Apen kirke" 1997 Norske Kvinners Sanitetsforenii

- Fond for revmatologisk forskr 1998/1999 Norsk Kvinne og Familieforbun

"Ja til omsorg - nei til vold 2000 Kirkens Bymisjon 2001 Antirasistisk Senter 2002 Landsforeningen for Slagramm 2003 Støtteforeningen for Kreftsyke 2004 Demensforbundet i

Nasjonalforeningen for Folkehi

Også organisasjoner og spesielle tiltak kan få bidrag. Rundt om i landet er det de lokale logene som selv avgjør hvordan midlene skal disponeres. For Oslologenes vedkommende blir denne oppgaven ivaretatt av Velgjørenhetsdirektoriet. I ' Ordførende Odd Jendal, viseordførende Arne Skuseth og sekretæren ve glørenhets

Ivar Harv redegjør for hvordan tildelingene skjer i regi avVelgjørenhetsdirektoriet.

—Våre lover sier idag at Understøtt-elseskassens midler bare skal brukes til veldedighet, særlig overfor frimurer-brødre og deres etterlatte. Dette har imidlertid endret seg overtid. Hjelpen omfatter nå flere grupper enn da bestemmelse ble meislet ut omkring 1717. Alle frimurere har plikter med hen-syn til nødlidende. Det lærer vi allerede il grad.

Arne Skuseth opplyser at omlag 20 pro-

sent av de innsamlede midlene i dag går til frimurerbrødre og deres etterlatte. Det overskytende går til andre formål.

- Hvilke formål er det?

—Ja, da må vi først inn- skyte at formålet med vår organisasjon ikke primært er å samle inn midler til veldedige for-

toriet mål. Vi ønsker heller ikke å konkurrere med organ- isasjonene som har spesi-

alisert seg på dette. Ordenens formål er et annet. Men vi har et nært, godt og tett samarbeid med organisasjoner og institu-sjoner som arbeider direkte og profesjon-elt med hjelparbeid. Her kan nevnes Slumsøstrene i Frelsesarmeen, Fransiskus-hjelpen, Momentum, Foreningen til Arm-og Benprotesebrukere, Foreningen for Hjertesyke barn, Bymisjonen, Hospiceav-delingen på Lovisenberg Sykehus og Baarneferiekolonien Solaasen.

Vi er kanskje ikke flinke nok til å spore opp de som trenger det mest. Men vi ser det som en fordel at logebrødre er involvert i den støtten vi gir;

400 000 enten i ledelsen, dugnad på forskjellig vis eller medmenn-

500 000 eskelig deltagelse på 300 000 annen måte. Totalt er

400 000 det brødre involvert i 350 000 mer enn halvparten av

350 000 bidragene vi yter. Fri- murerbrødre og deres

350 000 etterlatte kan vi hjelpe rg med bidrag så langt vi

ing 400000 har kjennskap og d kunnskap om det. Vi er

1000000 også opptatt av å

500 000 kvalitetssikre de midl- 250 000 er som samles inn slik

ede 350 000 at hjelpen går til sen-

Barn 400 000 øse formål. - Gir vi nok?

elsen 350000 - Det er et relevant

spørsmål, svarer Ivar Harv, som umiddel-bart får støtte av Odd Jendal og Arne Skuseth:

- Noen ser på innsamlingene som en symbolsk handling. For den som mottar bistand er hjelpen helt konkret. Der og da. Mange blir sterkt beveget av den hjelpen de får. Håndsrekningen gjør noen ganger et sterkt inntrykk, både på hjelper og mottaker.

- Må vi fortsatt praktisere vår hjelp-ende hånd i stillhet?

- Vår Orden er i dag langt mer åpen enn tidligere. Her går Ordenens Stor-mester i spissen. Når det gjelder gaver som er gitt til organisasjoner er vi således vesentlig mer interessert i å informere om dette enn vi var før. Men Veigjørenhets-direktoriet vil aldri gi informasjon om hjelp og bidrag til enkeltpersoner. Husk også at det er ikke alle som vil henvende seg til det offentlige med anmodning om hjelp. Der kan vi komme inn med støtte.

Mottakere av Ordenens Fellesgave 1989 - 2003 År Mottaker Beløt,

ALT PÅ ETT STED ER LØNNSOMT.. Kontakt: Jens Hirsch I Fordi du får: Alt innen:

Markedets beste betingelser? Skadeforsikringer Tlf.: 22 74 04 00 Ett firma å forholde seg til Livs- og helseforsikr. E-post: ens.hirsch(äif.no • Første klasses service og oppfølgning Lån og refinansiering Mob.: 900 39 999 I Profesjonell, helhetlig økonomisk rådgivning Sparing og plassering orsikrinse i i (,j-et I Representant for: b Li Nordst I

GO Storebrand if.1. fors*rnq (II1Rsc,1&WisrBJ

12 Nr. 1/2005 frimurerMadet

Vi gir gjerne informasjon om samarbeid med andre når vi er sikre på at midlene kommer frem til trengende, sier Odd Jen-dal.

- La meg ta et konkret eksempel, sier Ivar Harv: - Det kan hende at en broder ikke har råd til å ta i mot en forfremmelse, eller holder seg borte fra logen av økonomiske grunner. Slike ting dekkes ikke av offent-lige midler. Der kan vi hjelpe til - i stillhet. - Hva er Fellesgaven? - En gang i året samler alle logene i hele

landet inn midler til en fellesgave. Det skjer i laveste grad på det siste møtet før somm-eren. Vi innhenter forslag fra alle Ordfør-ende Mestre i landet om hvordan midlene skal anvendes. De forslag som kommer blir vurdert. Fem forslag blir så lagt frem for Ordførende i Velgjørenhetsdirektoriet og de tre Provincialmestrene. De fremmer for-

slag til Ordenens Stormester som tar den endelige beslutning. Vi mener at de midler som samles inn blir forvaltet samvittighets-fullt og etter beste evne.

Oslo-logenes Juleinnsamling går til et formål som bestemmes av O.S.M. De siste årene har midlene gått til Slumsøstrene som har nærkontakt med mennesker som faller utenfor alle hjelpeapparater og som er i reell nød. Vi har her et samarbeid med Slumsøstrenes leder Marit Solli som orient-erer oss om hjelpearbeidet og som frem-legger en nøyaktig oversikt over hvordan midlene blir benyttet. Det betales ikke ut kontanter, men midlene går til mat eller til varer fra Fretex, til husleie, strømregning-er, slike ting. Narkomane og deres familier er en viktig målgruppe, forteller Ivar Harv.

Av Arne Lie

Milliongave til flomof rene Da flodbølgen slo inn over kyst-ene i Sørøst-Asia 2. juledag var det mange brødre som kontaktet Ordenen for å yte hjelp. De øns-ket også ågi så raskt som mulig. Med en gang! Resultatet ble at den Norske Frimurerorden ga et bidrag totalt på vel en million kroner til flomofrene.

Det ble i romjula umiddelbart iverksatt en ringerunde til alle landets loger med anmodning om at det ble sendt inn kr 10000,00 fra hver loge og kr 5 000,00 fra alle broderforeninger.

Samtlige som ble kontaktet svarte umiddelbart "ja" og ut-trykte stor tilfredshet med det raske initiativet.

Sjelden harde tre ringerne, Pet-er Nissen, Odd Jendal og under-tegnede hatt en hyggeligere mel-lomjulsdag. Alle loger og de Ord-førende Mestre fortjener all takk.

Pengene ble sendt inn og vi meddelte at Den Norske Frimurer-ordens loger og broderforeninger har gitt en million kroner til for-deling mellom Norges Røde Kors og Kirkens Nødhjelp.

Landets loger forskutterte be-løpet og foretok deretter, på januarmøtene, innsamlinger blant brødrene. Vi har fått meld-ing om at også disse innsamling-ene ble positivt mottatt og fikk stor oppslutning. Flere loger sam-let inn mer enn 10000 kroner og disse ekstra pengene ble også sendt til Ordenen.

Noen loger hadde allerede sendt penger til Røde Kors og andre da vår appell gikk ut. Disse beløp er ikke tatt med i vår felles støtte til de nødstedte.

Ordenens Stormester retter en hjertelig takk til alle loger, broderforeninger og frimurer-grupper som så spontant støttet opp om denne appell, og til alle brødre som fulgte oppfordringen om å gi ved innsamlingene på møtene.

Skule noen brødre som ikke har fått anledning til å være med på noen av innsamlingene ønske å bidra er vi takknemlig for ytterlig-ere støtte over girokonto 7058 05 05226.

Av Odd Grann, Ordførende i Informasjonsdirektoriet

RIMELIGE GAVER FRA EGET VERKSTED - alle annonserte produkter i 585/000 gull

1. Damering m/emalje kr. 900,- 2. Herrering m/onyx, gull 1.500,- 3. Jakkemerke, gull 100,- 4. Jakkemerke - større gull 190,- 5. Anheng, gull ' 450,- 6. Brystknapper, pr.par,gull 800,-

kontakt:

I GULLSMED

BftmBoinntmn OMGEMMOLOG, F.G.A.

(Diamantsakkyndg DG8mG.)

Arne Garborgs vei 13 A, 1472 Fjellhamar Tlf.: 67 90 12 92 - Mob: 901 23491

E-mail: [email protected]

frimurerbiadet Nr. 112005

13

10 år gammel kom Curt Eddie Falch til Orkerød Barnehjem i Moss. Barne hjemmet var på det tids-punktet drevet av Den Norske Frimurerorden. I dag takker 78-åringen for den hjelp han fikk på barnehjemmet. - Opprinnelig var stedet sommerresi-dens for Kong Oscar li. Ordenen over-tok i sin tid eiendommen og fikk det omdannet til et barnehjem for både piker og gutter. Jeg kom dit i 1936. Jeg ble der i 10 år, til jeg fylte 20 år, og fullførte i den tiden folkeskole, mid-delskole og eksamen artium. Dette var selvsagt en helt annen tid enn dagens samfunn, men jeg er svært glad for all den hjelpen jeg fikk og for vennskaps-bånd som ble stiftet den gangen, for-teller Curt Eddie Falch, som har mange gode minner fra tiden på Orkerød.

- I alt var det plass til rundt 50 piker og gutter på Orkerød. Jeg vet selv-følgelig ikke hvordan det gikk med

alle som jeg kjente den gang. Mange ble sjøfolk og vi mistet etter hvert kontakten. Men de jeg har kjennskap til gikk det bra med. Jeg fikk etter hvert gode stillinger. Jeg kom også med i frimureriet, først i Søilerne, sid-en i Murskjeen. Jeg hadde også embede som Taler.

- Det er med stor glede at jeg i dag får anledning til å takke Den Norske Frimurerorden for all den hjelp og støtte som jeg fikk den gang, sier Curt Eddie Falch.

Logen takker Curt Eddie Falch fikk sin loges Honnør-tegn 2. desember 2004 som en takk for alt det arbeid han har lagt ned for Murskjeen og brødrene. Det var tyde-lig at alle brødrene var glade og til-fredse med overrekkelsen.

- Curt Eddie Falch er en vår loges stiftere og har gjennom alle år vært sterkt engasjert i logearbeidet, ikke minst som vår loges sosialsjef gjennom mange år. Han er en kjent og kjær broder av vår loge, høyt verdsatt av brødrene, ikke minst for sin stillferd-ige måte å formidle frimureriets ånd på, sa Ordførende Mester Knut Sander Sandersen ved høytideligheten.

Av Arne Lie

Når gikk vi egentlig over til Det svenske system og hvordan gikk det til? Den hist-orien kan gjøres både lang og kort. Her skal vi lage en kortversjon og gjengi det som står i "Protokoll for St. Olai Loge" dvs. protokollen for det som i dag heter St. Johanneslogen St. Olaust.d.h. Leopard. Følgende opplysninger finner vi på side 111. Skulle noen stusse over orto-grafi er det bare å si at slik står det, bok-stav for bokstav, ord for ord og tegn for tegn.

Tenk deg til: Brødrene har fått innkall-ing til møte levert på døren av en tjen-ende broder.

De står eller sitter i et lite lokale opplyst av stearinlys. Det er en alvorlig sak som Den Ordførende Mester skal fremlegge. En knebøyning for en ny og kanskje ukjent kriger og monark som verken kunne svensk eller norsk. En hyllest som fikk virkning for deg og meg, snart 200 år senere. Hva om brødrene hadde sagt nei? Historie er en rar ting, særlig på avstand.

"5818. 10. 13. 5aabnedes der iSt. Olai en almindelig Frimurer Sc. Johannis loge under Forsæde af d.m.æ. M. Br. Treschow. Efter at logen var aabnet, overleverede den m. æ. Mester Br. Treschow en skrivelse fra den 9de Pro-vinz i Stokholm i Oversættelse til Oplæs-ning af d. v. Br. Taler Sørensen. Den m.æ. v. Mester anmældte derpaa for BBe: at Hensigten for denne Loge Samling var at hylde ifølge forelæste Skrivelse den viceste Salomons Vicarius, vor høyst oplyste Br. Kong Karl Johan.

I en Tale forelæste derpaa d.m.æ. Mester over Udsigten og øyemed af vor indgagne Forbindelser med den 9de Pro-vinz under den viceste Salomons Vic-arius, den høyst oplyste Br. Kong Karl Johan. Den m.æ M oplæste derpaa Hyldings Akten i hvilken BBr med høy Røst og opløftede Fingere gjentog Eeden som d m æ Mester Foreleste; herpaa blev Hyld-nings Akten af alle BBr underskreven, og af d. v Br. 2. den Forstander med BBr sigilklemmer beseglede."

Så langt protokollen. Overgangen til Det svenske system var sannsynligvis den viktigste hendelsen som inntil da hadde funnet sted siden frimureriet startet i Norge i året 1749. Fremdeles er dette vårt læresystem. Mer om dette kan du lese i boken "Under St. Olai Merke", redaktør Ordenens Historiograf Kaare J.E. Step-hensen. Boken kan kjøpes i Leopardens sekretariat, tlf. 22 47 95 03.

Med hodet i protokollen: Arne Lie I

ALLE TYPER ELEKTROMOTORER VI LEVERER og REPARERER - ALLE TYPER ELEKTROMOTORER - VI LEVERER og REPARERER -

Elektromekanisk verksted Gearoverføringer Alle typer reparasjoner Frekvensomformere Elektromotorer, -- -_ . • Norsk Elektromotor A/S

- TI!.: 23 28 98 60 - www.norsk-elektromotor.no - Prof. Birkelansv. 2Ç0 Kalbakken, 0902 Oslo - Fax: 2328 98 61 -

14 Nr. 112005 frimurerbadEt

t1 I RI

Ordførende Mester Cato Møystad sier at alle innsamlede midler går til ikke-frimurere i Elverumslogens nedslagsfelt.

on um

Tilbyr ferie for unge jenter 11923 stiftet hustruer til senere årene har tre grup- vende oss til medsøstere: frimurere i Olaf Kyrre noe per med jenter fått opp- Ta kontakt med meg på de kalte for Dameforen- hold to uker hver. Fire så- telefon 22 26 8378. ingen OK. Hensikten var i kalte tanter, ofte lærer- -Jeg garanterer at du vil utgangspunktet hyggelig studenter, har omsorgen få et godt fellesskap. Det samvær når mennene var i for barna, forteller Kari er ikke nødvendig at du logen, men resulterte Torkildsby Hansen, som har ektefelle i Olaf Kyrre etterhvert i kjøp av gamle har ledet foreningen i eller andre loger; det vikt- Hvitsten skole i 1928. Skol- mange år. igste er at du kan tenke en ble omdannet til -Vi haren bra økonomi deg å gjøre en innsats for Solaasen Barne - og ferie- og får blant annet gode jenter som trenger det. Vi koloni. bidrag fra Frimurerorden- trenger hjelp fra kvinner i - Hvert år senere har 16 en. Problemet vårt er at vi alle aldere. Jentene elsker

jenter i alderen 6-12 år trenger litt nytt blod. De Solaasen og kommer igjen vært der til gratis pleie og fleste i foreningen begyn- år etter år, sier Kan omsorg om sommeren. ner å dra på årene og der- Torkildsby Hansen. Fra starten fikk de seks for er dette en kjærkom- ukers opphold, men de men anledning til å hen- Av Arne Lie

Alt fordeles loka De midler som samles inn av frimurerne på Elverum for-valtes lokalt. Slik er det også over hele landet. Ordfør-ende Mester Cato Møystad forteller hvordan hans loge disponerer midlene som samles inn på møtene. - Har Ordførende Mester instruks for hvordan de innsamlede midler skal benyttes?

- Da vi startet egen loge, tok vi med oss det meste av det som vi følte å være en del av vår moderloge St. Halvard på Hamar. Det handlet først og fremst om diskresjon og om rutiner rundt formidl-ingen av de innsamlede midlene. Våre erfaringer fra St. Halvard blir en slags selvpålagt instruks.

- Er det Ordførende Mester alene som vurderer og beslutter hvordan hjelpen skal fordeles?

- Fra første stund søkte vi andre instan-ser som innfallsport for denne virksom-heten. Vår første Ordførende Mester, Helge Nitteberg, la en føring som i etter-tid har fungert ganske bra. Enkelte just-eringer er gjort etter innspill fra brødr-ene i St Torleiv. Av hensyn til nevnte dis-kresjon er det derfor i prinsippet kun fire personer som vet hvem som er mottag-ere: Skattmester, de to lnsp. Aerarii og Ordførende Mester. Ordførende Mester var ikke alene om å vurdere hvordan hjelpen skulle fordeles, men som en kon-sekvens er han nå alene innenfor gitte rammer å bestemme til hvem midlene skal gå til. - Hvordan fordeler hjelpen seg

mellom frimurere og andre grupper? - Frem til i dag har det ikke vært aktu-

elt å gi noe til frimurere. Alt vi samler inn går derfor til andre formål. - Samarbeider St. Torleiv med

andre organisasjoner? -Vi samarbeider ikke organisatorisk

med andre organisasjoner, men vi hen-vender oss for eksempel til den lokale avdeling av Frelsesarmeen, samt til Den norske Kirke ved sognepresten i Elverum. Det første året hadde vi også kontakt med sosialkontoret, men det fungerte ikke. Siden vi har brødre fra andre kom-muner har vi fra første stund hatt kon-takt med blant annet den tidligere sognepresten i Åmot kommune. Han var broder, men etter at han døde for noen år siden har det vært vanskelig å opp-rette en ny kontakt i kommunen. Den samme erfaring er også med de forskjel-lige kommuners prestekontorer da det ofte er utskiftninger av personell. Men dette er det en mulighet som bør utnyt-tes bedre. Våre utenbys brødre skal vite at innsamlede midler også skal gå til nødlidende i deres kommuner. I samar-beid med brødre fra de aktuelle kom-

munene har det vært gjort forsøk på å finne trengende. Men det fungerer nok ikke godt nok som et system.

I den forbindelse hadde vi et par år kontakt med en lær-er ved en videregå-ende skole. Han var lærer for unge som hadde tilpassnings-vansker og som falt utenfor sosialt og familiemessig. Hans kontaktnett blant ungdom gjorde at vi kunne fordele noen midler til denne gruppen. På samme måte benytter vi sognepresten, som med sitt kontakt-nett, også blant van-skeligstilte, har vært til stor hjelp for oss i å nå enkeltpersoner med vår hjelp. - Har St. Torleiv

spesielle innsaml-inger til lokale formål?

- Nei, ikke ennå. - Blir alle de inn-

samlede midler benyttet? - I hovedsak. Even-

tuelt overskudd går gjerne til Fellesgav-en. For et par tre år siden tillot jeg meg ved taffelet å fortelle noe om hvordan de innsamlede midler ble forvaltet og hvordan de ble delt ut - uten å gå i detaljer, selvfølgelig. Det utløste et par interessante reaksjoner, som blant annet handlet om at flere brødre ikke hadde forstått hva dette egentlig var, og som trodde at alle midl-ene gikk direkte til Oslo. Kanskje er det

for liten informasjon omkring dette lok-alt, og at givergleden kan bli påvirket nettopp av det. Jeg mener det er en styrke for oss at den enkelte loge selv forvalter sine midler. Men jeg ser selv-følgelig fordelene og nødvendigheten av at logefellesskapet har en felles opp-treden utad, sier Cato Møystad.

Av Arne Lie

frimurerhladet Nr. 112005 15

3500 har besøkt Advent onseften For Tore Johansen og alle de andre ildsjel-ene i loge Haakon ble 28. november i fjor nok en stor dag. I løpet av de 10 årene som Adventkonserten er arrangert i Stamhuset i Oslo har mer enn 3500 personer gjestet konsertene. Familien Johnsen fra Kolbotn, med frimur- ogeaa Ol erbroder Tore, hans kone Turid og datter Johnsen akt Tina, har sammen med mange andre ildsjeler sørget for at tradisjonene er holdt i hevd og at suksess-en nå er et faktum. Det første lyset som ble tent på konserten sto unge Tina for. Det symboliserer også at disse konsertene involverer hele familien og ikke bare den enkelte frimurerbroder.

Tore Johnsen, som har vært initiativtak-er og primus motor i arrangementet, ønsket velkommen og takket alle som har gjort rekken av konserter mulig. Særlig takket han Tronn A. Johansson, Trygve Svendsen og Oddvar Nylænder for 10 års sammenhengende hjelp. Det var også den 10. konsert for Ivar Gilhuus.

- Ulf Alfsen, som den gang var Ordfør-ende Mester, ga vide fullmakter og beskjed om å sette i gang. Nåværende Ordførende Mester har fulgt dette opp, sier Tore Johnsen.

Loge Haakons Ordførende Mester Knut Lunde understreket i en kort tale det store arbeid som Tore Johnsen og hans team hadde nedlagt i de 10 årene som er gått.

For publikum er dette en tradisjon som må fortsette. Det ville bli et tomrom og et vakuum dersom disse adventskonsertene skulle bli borte — en utenkelig tanke.

Konserter er vanskelige å beskrive. De må oppleves. Der og da. Sammen med andre mennesker.

Tore Johnsen understreket at det var tre ting som var vektlagt: Kvalitet, kvali-tet og kvalitet. Og det fikk vi. Det er all grunn til å være stolte og glade over hva brødrene i Ordenen får i stand som for-midlere av kulturbegivenheter. Det er dette vi lever for; opplevelser sammen med våre nærmeste som gir livet mening, kraft og retning. Ikke minst legger vi merke til den hengivenhet og kjærlighet som ligger bak et så storartet arrange-ment. Arbeid og detaljplanlegging er en annen side av saken som også avtvinger respekt.

Ansiktsuttrykk Det er vanskelig å tolke ansiktsuttrykkene til publikum; de er lykkelige, tenksomme, alvorlige, høytidstemte, konsentrerte, lyttende, reflekterende, glade, smilende

i og familien ive arrangører

og frydefulle. Det er tydelig at opp- levelsene vekker følelser og minner.

Fri m u rerb la det spurte den profesjonelle dirigent og fløytist, Anne Karin Sundal hva hun synes:

- En fin konsert og et fantastisk jentekor.

Advokat Erik Owe og Kan Bjørstein, som var med for tredje gang, ut- trykket seg slik:

- En flott forestill- ing og en storartet konsert. Særlig gjorde operasang- erne Ole Jørgen Kristiansen og Ivar Gilhuus et sterkt inntrykk med sitt ekstra- nummer fra Perlefiskerne.

Programmet varte i 90 minutter uten avbrytelser. Ordenens Stormester Magne Frode Nygaard vurderte arrangementet så betydningsfullt at han selv leste jule- evangeliet.

Aktiv arrangør - Du bør vel kunne kalle deg Manager nå Tore Johnsen, med 10 års suk-sessiv suksess. Du har grunn til å være i godt humør nå?

- Kanskje arrangør ville passe bedre, men jeg har ikke behov for noen stor titt-el. Humøret er på topp som vanlig etter konsertene. Det blir mye jobbing med dette på forhånd. Når vi har ønsket vel-kommen er jo egentlig resten opp til andre. Det er jo derfor vi engasjerer dem. - Hvordan oppsto egentlig tanken

på Adventskonserter? - Det snek seg inn en tanke ca. ett års

tid etter at jeg ble tatt opp som frimurer. Hvorfor i all verden skulle ikke min kone og mine barn få dele noe av det fantast-isk flotte som jeg er så heldig å få opp-

leve? Blant annet Stjernehimmelen og de vakre lokaler? Hva med et pikekor? En total motsetning til alle herrene som er på våre møter? Ja, så gikk det slag i slag. Ordførende Mester ga grønt lys og brødr-ene deltok med liv og lyst.

- Kan du nå røpe planene for kon-serten i 2005? -Vi har ikke noe konkret å legge frem

nå, Men vi pleier stort sett å ha tingene på plass i løpet av januar. Det er nødvend-ig av hensyn til de medvirkende og deres planer. Vi får for eksempel ikke med Kjell Magne Bondevik og Gunnar Stålsett, hvis du ikke er ute i god tid. I all den ydmyk-het og glede som følger med et slikt arrangement blir det nesten som å starte på nytt hvert år. God planlegging og teamwork gir gjerne gode resultater.

Vi Loge Haakon står med glede til råd-ighet for loger utenfor Stamhuset når det gjelder råd og tips. Ring meg gjerne på telefon 90 67 72 16, sier den foretak-somme Tore Johnsen, som i loge Haakon er Annen bevoktende Broder.

På konsert: Arne Lie

16

Nr. 1/2005 frimurerbladet

Tok alt med seg til Gjøvik Polarstjernelogen Haakon, som også arrangerer de populære Adventkonsert-ene, hadde et noe spesielt besøk hos Den hvite Svane

rike og vakre at de i seg selv er verd å overvære. De tidligere Stormesterne Paus o9 Hagen delte denne oppfat-ning pa samme måte som vår nåvær-ende Stormester Magne Frode Ny-gaard er positiv til at så mange som

flmulig får ta del i våre ritualer.

- . —Sammen med de

øvrige Polar-stjernelogene er jeg

• selvsagt meget glad for den godhet som

-. er utvist. Vi skal gjøre vart aller beste for å imøtekomme ønsker.

Ordførende Jeg vil likevel under- Mester i Haakon streke at det beste er

Knut Lunde. om den enkelte besøker oss på våre egne tufter; enten i

Oslo eller i Trondheim. - Samarbeider Polarstjernelog-

ene? - Ja, det gjør vi. Vi har nylig harmo-

nisert noen detaljer i våre ritualer og har fortløpende et kvalitetssikringsar-beid gående. Betydningen av denne oppgaven er i fokus for ledelsen i de fire loger. Vi gleder oss meget over den interesse og støtte som vi har fått fra Ordenens ledelse i dette arbeidet.

- La meg også for egen regning gi uttrykk for den oppfatning at det burde være en Polarstjerneloge i hver Provincialloge. Det ville berike det tot-ale tilbud til hver enkelt frimurerbrod-er i landet. La meg også understreke at begge de to frimurerssystemer - det svenske system og Polarstjernesystem-

-t et - er verdifulle, umistelige og uer-stattelige. Det norske samfunn har her seremonier, skikker og former som er verneverdige. De finnes ikke i andre deler av vårt kulturfellesskap, sier Ord-førende Mester Knut Lunde.

Av Arne Lie

på Gjøvik: Oslobrødrene tok nemlig med seg både utstyr, recipiend, fadder og embedsmenn - og gjennomførte deretter et fullstendig opptak etter egne ritualer. De to loger arbeider som kjent etter forskjellige systemer.

- Hvordan gikk dette egentlig fo seg Ordførende Mester i Haakon, Knut Lunde?

- Det var en meget hyggelig begiv-enhet. Vi var i alt ca. 40 brødre fra Haakon. Totalt var det 135 brødre til stede på møtet. De fleste kom fra Gjø vik, men de kom også fra Hallingdal og Valdres. Vi dekket våre egne utgift er med hensyn til overnatting og tran sport. På forhånd hadde vi innhentet tillatelse fra Ordenens ledelse slik at dette kunne gjennomføres. De tilbake meldinger vi har fått, signaliserer at dette møtet i vår regi var en fordelak-tig visning for de mange brødre som ikke hadde opplevd dette tidligere.

- Kan dere gjennomføre noe slik andre steder i landet?

—Ja, i prinsippet kan vi det under forutsetning av at nødvendig tiIlateIs blir gitt og at man blir enige om den økonomiske siden ved saken. Våre ritualer i de tre arbeidsgradene er så

solkantet investering

frimurerbladet Nr. 1/2005 17

Et kongelig kunstverk I Petifen denne gang vil jeg fortelle om de refleksjoner jeg gjorde meg under mitt besøk i St. Halvard på Hamar, der broder taler siterte kunst neren Yoko Ono.

Da Yoko Ono = besøkte Oslo i vinter hadde hun utfordret oss alle til å skape et kunstverk. Utfordringen lød: Forsøk ikke å snakke negativt om noen i tre dager —45 dager - og i tre måneder. Se hva som skjer med livet ditt.

Dette sitatet var svært tanke-vekkende. Det var også inter-essant at hun kalte dette for å skape et kunstverk, en tanke som er overensstemm-ende med den kunst vi fri-murere beskjeftiger oss med, nemlig "den kongelige kunst".

Jeg skal ikke underslå at sitat-et ga meg mer enn et stikk av dårlig samvittighet. Jeg tenkte på den gangen for mange år siden da en av mine kolleger hadde uttrykt at det som var så fint med meg var at jeg aldri sa noe negativt om andre mennesker. Jeg tenkte hvilket uutslettelig inntrykk dette hadde gjort, at noen hadde sagt dette om meg, og tatt så grundig feil.

Den kvelden på Hamar var det at min nåværende kol-lega, Tom André, ble tatt opp i Ordenen. Den alltid positive Tom André, som aldri sier noe negativt om andre. Han som velger å se det positive i menneskene, selv om han stadig vekk blir skuffet.

Det var den kvelden jeg I bestemte meg for å følge I Yoko Ono og Tom André. Tom André har jo tross alt bare første grad, mens jeg selv har tiende. Det er på tide I at jeg begynner. I Jeg tror jeg begynner i I morgen. I

nordlyset, må glob-en tiltes tilsvarende.

Blomsten nederst til venstre blir av mange oppfattet som Trond heimsros-

- Dette er imidler-tid ikke en rose, und-erstreker Bysting. Det er et blomsterkors. Dette ser vi blant annet i Erke-bispegården. Blomster-korset er plassert på den kubiske sten.

Nordlysets nåvær-ende Iogeskjold.

Sverre Henning (tekst og foto)

Nord lysets ettervekst H'1 Christian Bugge Hjorth

I 1983 ble St. Johanneslog-en Nordlyset innviet i Trond-heim med et forholdsvis beskjedent antall brødre. Fra denne lag-en skulle det meget snart foregå en betydelig knoppskyting. 11901 ble Tromsø broderforening stift-et under Nordlyset. I 1919 ble den en selv-stendig loge under navnet Stella Polaris, Som nummer to utgått fra Nordlyset finner vi Regulus i Ålesund, stiftet i 1924. Etter dette har ialt 18 St. Johannes-loger utgått fra Nordlyset, med et samlet medlemstall på vel 4000. Ni av disse loger er i dag underlagt Tromsø Provincialloge. I til-legg til disse 18 full-verdige loger har vi også et antall deput-erte loger, broderfor-eninger og frimurer-grupper.

Bright Bysting har lagt ned et stort .. - arbeid med å system- atisere dette på en vakker tavle - «Nord- Bright Bysting stude lysets slektstavle og ettervekst». Tavlen ble overrakt Nordlyset på høytidsdagen ved nyttår.

Det har fra logestart i 1882 og liketil vår tid vært knyttet en del heraldiske problem-er til Nordlysets våpenskjold. Man skal merke seg at Nordlyset overtok Den sorte hjelm' etter logen Christian til den sorte hjelm, en loge som aldri kom i drift. Av heraldiske hensyn måtte den sorte hjelm være i sølv.

Et annet problem av nærmest finurlig karakter var ti Itingen av jordkloden. Den sentrale ledelse i Ordenen mente at kloden måtte peke med nordpolen rett oppover - også det av heraldiske hensyn. Dette var man i Trondheim ikke enig i. Trondheim ligger på ca. 63 grader nord. Skal Trond-heim også på våpenskjoldet opplyses av

18 Nr. 1/2005 frimurerbiadet

Frimuerorkesterets Stor- band Iliffile101kestenets StOlhdnd i SIOVd k id

Frimurerorkesterets Storband opptrer riet fremdeles har vanskelige kår i land- skjer dette tre-fire ganger i året. Dette er ikke bare på norsk jord. Ifjor gjestet de et, og det er svært vanskelig å stå frem nok litt lite for et storband som ønsker å Slovakia og gjennomført blant annet tre som frimurer, selv i dag, 15 år etter fløy- markere seg musikalsk. spilleoppdrag i byen Piestany. Turen ble elsrevolusjonen, forteller to av Storband- Av denne grunn er storbandet inter- vellykket på alle mulige måter, men det ets medlemmer, Karol Zavodny og Arild essert i å spille ved arrangement utenfor var ikke så enkelt som mange kanskje Evensen. Stamhuset. Det har man gjort med stort hadde trodd å bli kjent med lokale fri- Frimurerorkesterets Storband har vært suksess i Johanneslogene Aldebaran i murere. ivirksomhet siden 1989, men ble først Molde og Siriusi Moss. Noen ganger har

- Under vårt besøk i Slovakia hadde vi formelt etablert 8. mai 2001, som en del Storbandet spilt i fødselsdager, danse- forhåpninger om å komme i kontakt av Frimurernes orkester. Storbandets aftener og spilling på Kielfergen, samt med noen av våre brødre frimurere i Slo- hovedoppgave er å spille ved logenes MorsaGalla (Morasaakevittens venner) i vakia. Det viste seg imidlertid at frimure- festarrangementer i Stamhuset. Normalt Moss.

Ta kontakt med oss dersom du ønsker å se og prøve Allen-kirkeorgier eller se på orgier som er levert i større eller mindre kirker i Oslo-området. Du er hjertelig velkommen til vårt nye show-room for kirke-orgier på Alnabru i Oslo.

Kontakt:

NDFBK I MUSIKK "lSTRIBU5JON A5

Strømsveien 177, Alnabru PB, 330, 0614 Oslo

Tlf: 2337 1420 / Fax: 2323 1421

Mali: [email protected] Web: www.allen.no Hermund Tronvik, organist: Mobil: 930 937 12

Mali: hermundnmdlstrlbusJon.com

rerbladet Nr. 112005 19

Orden oq foredli

111111

ng Overskriftens to begrep - Orden og foredling - er helt vesentlige i oppfat ningen avfrimureri-ets grunnlag. Sam-tidig er de nøkkelord for den som ønsker å finne kjernen i vårt arbeide. Ordensbegrepet er videreført fra middelalderens—og nåtid-ens - munkeordener, der ord-ensregler, ordensløfter og alvorlig arbeid på egen foredl-ing er hovedoppgaver. Når det gjelder begrepet foredling er det vesentlig å skille dette fra ordet forbedring. "Orden-en er ingen forbedringsan-stalt", sa for lengst avdøde Provincialmester Johan Wil-helm Eide. Menneskelig for-edling er noe annet og mer enn tillærte dyder og gode gjerninger.

I Ordenens lover hersker ing-en tvil om oppgaven, nemlig å gjenoppløfte den edleste del av sitt vesen til en nærmere forening med sitt første opp-hav, hele verdens TSBM. Dette

i er en klar henvisning om at fr mureriet er til innvortes bruk.

At Ordenen derfor pålegger hver og en av oss oppgaver og plikter som er tilstrekkelige til å fylle resten av våre liv kan det ikke være noen tvil om. Likeledes gir Ordenen oss verktøyet vi trenger - uten garanti for resultatet. Dette avhenger av hver enkelt brod-ers engasjement, evne og vilje til å fatte den egentlige kjerne i budskapet. Det skjer så mye på flere plan i løpet av ens logeliv at det noen ganger kan være lett å tape det vesentlige av syne.

Forleden fikk jeg et langt og godt brev fra en meget enga-sjert og interessert broder. Hans tanker fikk meg på ny til å tenke over vår virksomhet i forhold til den viktigste opp-gave som medlemmer av en Orden med høye mål.

I brevet skriver han blant annet: "For min egen del må jeg innrømme at jeg har mine tunge stunder med hensyn til frimureriets stilling og utvikl-

ing i Norge. De senere års eks-pansjon, medlemsvekst og i stadig større grad offentlig anskueliggjørelse av Ordenens glans og fargeprakt, har etter mitt skjønn resultert i at den indre fordypning har tapt i forhold til den ytre prakt. For-fengelighet og prestisje er dessverre blitt sterke drivkreft-er i vår Orden."

Sterke ord, men ikke helt uten holdepunkt i realitetene. Jeg kan langt på vei dele brev-skriverens etterlysning av den indre fordypning som et ves-entlig element i vårt frimurer-arbeide -helt fra utgangs-punktet i første grad. "Det moderne liv er blitt så fullt at vi trenger våre egne måter å dra ut i ørkenen på, for å befri-es fra vår overflod", skriver psykoterapeuten og tidligere servitter-munk Thomas Moore.

I denne sammenheng er det også nødvendig å ta med Ord-enens forhold til og bruk av mystikken. Førsteamanuensis Øyvind Varhøy ved Norges Musikkhøgskole uttalte nylig i en artikkel i Morgenbladet: "Eg trur at mystikaren, uav-hengig av konfesjon, søker einskap med skaparen sin."

Mer enn en forening Orden og mysterium er etter min oppfatning derfor også to ord som passer godt sammen på den virksomhet vi forutsett-es å bedrive. En Orden er noe langt mer betydningsfullt og krevende enn en forening. Mysteriets mål - også i frimureriet - Halfdan ' er gjenforeningen med vårt første opphav—en utvikling frem mot indre klarhet og balanse, der alt faller på plass. Dette er noe Ordenen mener vi kan oppnå i dette liv, ved fornuftig anvendelse av de verktøy frimureriet gir oss. Et gammelt indisk ord sier at Religionen er en vei - ikke et hus. Frimureriet er også en vei, men heller ikke noe hus. En annen sak er at veiens irrgang-er noen ganger kan være pro-blematisk å følge for den søk-ende broder. Her kommer Ordenen oss i møte på et plan hvor dagens materielt og materialistisk engasjerte menneske er understimulert. Frimureriet peker i utgangs-

punktet på betydningen av vårt indre liv, og på logear-beidets mulighet for å stimul-ere dette.

Den amerikanske Trappist-munk Thomas Merton har sagt noe vesentlig om vår indre og ytre verden. Han sier "Det ytre selv er dannet av arv og miljø. Det indre selv er evig, og det er her møtet med det gud-dommelige eller foreningen

finner sted". Vårt

Ii i Ifrimurerarbeid og de stille stunder i logerommet kan hjelpe oss på veien mot dette

Iiberg, S.M.P. møtet. Dette betyr selvsagt ikke at vi skal neglisjere den

verden vi tross alt er satt inn i - det går derimot om prioriter-ing.

En kristen mystiker på 1300-tallet, mester Eckhart, kan kanskje hjelpe oss litt på vei. Han sier at det ikke er noen motsetning mellom ytre, sosial aktivitet og den kontempla-tive veien. Det er hele tiden en vekselvirkning. De kristne dyd-er og såkalte "gode gjerning-er" er en forutsetning for å nå frem, samtidig som det som skjer i kontemplasjonen - les frimureriet— nemlig forvandl-ingen av det indre mennesket, er det som gir disse gjerning-ene verdi.

Mot sannhet og lys Mester Eckhart kretser i sine skrifter nettopp omkring menneskets kontemplative forening med en høyere ånde-lig virkelighet, en utvikling han - i likhet med andre myst-ikere - skildrer som en for-vandlingsprosess i flere nivåer, flere trinn. Dette er jo helt parallelt med vår Ordens for-utsetning om en trinnvis, grad-vis oppstigning mot sannhet og lys. I en verden som gir lite rom og anledning for kon-templasjon og fordypelse har vi ofte nok med å styre det ytre menneske i vår hverdags mediestorm. En vis mann har en gang sagt at salighet er det øyeblikk sjelen forstår. Vårt frimurerarbeid kan gi oss mulighet til å nærme oss dette om vi gir oss tid og ro til å samle våre tanker i det som kan betegnes kontemplasjon eller indre fordypning.

Som den sveitsiske dybde-psykolog Carl Gustav Jung har uttrykt det: "Det avgjørende for mennesket er om det står i forhold til det uendelige eller ikke."

Det er slike livsspørsmål Ord-enen kan hjelpe oss til å finne svar på. Ved å se det grense-løse som vesentlig vil vi kunne konsentrere vår oppmerksom-het mot denne viktige erkjennelse, og dermed unngå


nM Ungdomsklær

FOR MEN AS, AVD. CC VEST

LILLEAKERVEIEN 16,0283 OSLO Tlf.: 22 73 0111

ÅPNINGSTIDER: 10-20 (09-18) www.formen.no

"å i Vi mkke selv la oss besnære av demokratiseringens bølge-skvulp innover våre strender, slik at vi mister forankringen i ordenstanken."

NY STOR AVDELING MED SELSKAPSTØY og

LOGEANTREKK

I å kaste bort tid og energi på det som egentlig er bagateller og ting uten ves-entlig betydning for vart liv og vår åndelige utvikling.

Frimureriet har bevart det som er overlevert, og man kan her øse av kilder som i andre sammen-henger ofte er tørket ut - også når det gjelder elementer å bygge et livssyn på.

I byene heter det: "da Orden-ens formål er menneskets for-edling, og da kunnskap i Den Kongelige Kunst på særegen måte bidrar her-til, er adgangen til Ordenen åpen

for enhver mann som ærlig søker lys og kunnskap."

Åndeliq foredling Det synes klart at det her menes en åndelig foredl-ing, hen imot et livssyn og en erkjennelse som bringer den enkelte ro i sinnet. Medlemskap i frimureriet er ingen garanti for opp-nådde resultater i så måte - det er opp til den enkelte å hente de verdier som er magasinert i Ordenens ritu-aler, seremonier og lære-måte. I denne sammen-heng er frimureriets kunn-skaper som frø - de utvikles ikke på stengrunn. Hva de fleste frimurere sannsynlig-vis kan enes om er imidler-tid at de kanskje er komm-et noe lengre på selvforedl-ingens vei enn om de ikke var frimurere.

Den frimureriske lære tal-er direkte til menneskets hjerte, opplevelsen og inn-levelsen er viktigere enn stimulering av intellektet alene. På kristentroens grunn inspirerer vandring-ene gjennom Ordenens pedagogisk geniale system til en utvidelse av den enk-eltes horisont -fremover og oppover mot et helere menneske.

Frank Meidell Falch

Mange er de mysterie-samfunn som har hatt en slik utvikling som mål. Alkymistenes søken etter de vises sten var vel egent-lig intet annet enn en sann-hetssøken på linje med andre spekulative ordens-samfunn.

Carl Gustav Jung mente at vår generasjon begår de samme feilslutninger som alkymistene ved å projisere våre åndelige aspirasjoner på materien i den tro at vi forfølger de høyeste verdi-er. Ved å fornekte sjelen behandler vi hverandre som handelsvarer. I stedet, mente Jung "må vi vie behørig oppmerksomhet til den enkeltes indre liv hvis vi skal kunne forandre på den europeiske sjelløshet". Dette er nettopp hva fri-mureriet forsøker å inspir-ere oss til.

"Å nærme seg Selvet i annen halvdel av livet er derfor noe mer enn en kulturell forpliktelse til å være en god borger, det er et etisk valg om å realisere sin individuelle menneske-lighet, å transcendere sin frykt for døden og å erkjenne seg selv som et unikt uttrykk for Skaper-verket. Når den erkjennels-ener gjort, trer man inn i den religiøse dimensjon, man vinner visdom."

Dersom dette ikke var skrevet av forfatteren Ant-hony Stevens i en helt ann-en sammenheng skulle man tro det var formulert for bruk i Den Norske Fri-murerordens informasjons-brosjyre.

Når det søkende menn-eske har strevet lenge med sin oppstigning på den fri-mureriske Jakobsstige kan han til slutt oppleve å se det åpne vindu mot evig-heten. Så lenge Den Norske Frimurerorden gir sine medlemmer sjansen til denne pilegrimsvandring mot høyere erkjennelse vil Ordenen forhåpentligvis beholde sin livskraft og sin styrke, uansett påkjenning-er og fristelser til å søke en bredere vei.

Halfdan Wiberg er Stormesterens

Prokurator og tidligere Provincialmest-

er i Bergen Provincialloge

Cavaierei

frimurerbladet W. 1/2005 21

Fra Kyndelsmessen på Hamar. Foto: Hamar Dagblad

4 i

Kyndels Frimurerisk initiativ i kirken I byene til den Norske Fri-murerorden står det: "En frimurer skal være flittig og nidkjær i bønn og guds-tjeneste." En måte å være flittig på kan være å samarbeide med sin lokale kirke og gjerne bibringe den ideer og støtte. Det skjedde for vel et år siden da noen brødre fra Leoparden, med Leif P. Ott-ersen, Gisle Hollekim, Per Samson, Bjarne Reenskaug og Rolf Bjercke Paulsen i spissen, tok initiativet til å arrangere Kyndelsmess i Holmenkollen Kapell. Det var første gang på over 200 år at Kyndelsmess ble feiret på luthersk vis i Norge.

Kyndelsmessen ble en så vakker og inspirerende opplevelse for den full-satte kirke at Ordenens Stormester anbefalte lignende initiativ også andre steder i landet. lnformasjonsdirektoriet sendte derfor ut informasjon og i år ble det gjennomført Kyndelsmess flere steder. Med årets vellykkete arrange-menter regner vi med at det blir enda flere loger som nå tar kontakt med sine lokale kirker og planlegger dette for neste år.

Edith Marie Nygaard sier blant annet i sin interessante historikk at Kyndels-mess også ble kalt Marias renselsesfest som var en katolsk fest som blandet seg med Jesu fremstilling i Templet. Ifølge 3. Mosebok skal en kvinne som har født en sønn renses for urenhet i 40 dager.

t+Girard gull Jubileumsur dameur)

x, Gul//erna/je Damering

m/frimureriske symboler,

kr. 1.200,-

22

Kr. 4.975,-

!);

Alle armbåndsur kan leveres med vinkel/passer Selvopptrekk.

og dine initialer. Ca kr, 500 Tre ukers levenngstid Kr 8 740

I varer T1 !.iUhU I

Nr. 1/2005 frimurer

ness ti re for Verdens Lys Er barnet pike varte perioden i 80 dager. Da skulle det feires, derav navnet Maria renselses-fest som skjedde 2. februar. Maria og Josef bar Jesusbarnet frem for Herren, slik loven påbød og det var da den gud-fryktige Simeon og profetinn-en Anna hyllet ham som frelseren. Grunnlaget for en lysprosesjon er Simeons beskrivelse av Kristus som "et lys som åpenbarer Herren for hedningene".

Fra år 600 utviklet dette seg til en lysmesse, Missa Candelarum, der man velsign-et alle lys som skulle brukes i kirken i det kommende året.

Festen ble opphevet i vårt land i 1771, så det var på tide at denne eldgamle skikk ble tatt opp igjen og lagt til en søndag nærmest mulig 2. feb-ruar.

I Bergen Domkirke var det Kyndelsmess både i fjor og i år ved sogneprest Jacob Frode Knudsen. I Hamar Domkirke ble det 30. januar 2005, med deltagelse av Ringsaker Kantori, solister med sang, blåseinstrumenter og orgel. Kjente frimurere var tekstles-ere og de 250 deltagerne fikk en vakker høytidstund i Hamar Domkirke denne søndags-kvelden der Domprost Ole Elias Holck og Helge Hogne-stad var deltagende prester. I programheftet står det: "Hamar Menighet i samarbeid med Hamar Frimurerloger"

Søndagen etter, 6. februar, var det Kyndelsmess i Vestre Aker kirke i Oslo. Presis kl. 18.00 lød det fra inngangsdør-

en inn i den mørklagte kirke en høy og klar røst fra liturg Leif P. Ottersen: "Vi venter på lys, men se det er mørkt.. .Vi famler langs veggene som blinde.....

Medlemmene av Vestre Akers Kammerkor beveget seg sakte langs veggene og opp til alteret. Etter Kyrie-sang og ord fra liturgen, sang de "Hos deg er livets kilde, i ditt lys ser vi lys", før liturgen sa: "La ditt lys være velsignet av deg, slik at vi alle blir dine lysbærere og lev-er vårt liv i lyset. Gå med lys."

Etter dette tente alle kor-sangerne sine lys fra et stort lys fra alteret, og bragte sine lys ned til 40 lysbærende brødre som satt ytterst på benkene langs midtgangen, og kirke-rommet ble fullt opplyst.

Det ble mer sang, blant ann-et Simeons lovsang, bønner lest av frimurere og preken ved prost Trond Bakkevig, før det hele ble avsluttet med bønneslagene og unison sang "Deilig er jorden". En betag-ende og vakker stund i en nesten fullsatt kirke, langt de fleste frimurere med ledsag-ere.

Slike arrangementer er det all grunn til å forsøke å få gjennomført over hele landet. Det gjør godt med en slik høy-tidsstund i en ellers lysfattig tid av året, spesielt når det ini-tieres av "En lysets Orden". Ordenen har full beskrivelse av opplegget for alle interesserte loger. Det er bare å ta kontakt.

mi

Flere kjente frimurere deltok i Kyndelsmessen på Hamar. Foto: Hamar Dagblad

Odd Grann, Ordførende i I

Informasjonsdirektoriet Fra Kyndelsmessen på Hamar. Foto: Hamar Dagblad

(anker eller panser) m/2 stk. carabinlåser (loddet), ca. 5cm, fra kr. 200,-

- - Gulldoublé lommeur m/frimureriske symboler.

Kr. 8

frimurerbladet W. 1/2005

23

Ordenens Overantikvar Arne Hilmar Andresen

Museet tar imot... Mange av dagens museer har sin basis i kongers og fyrsters skattkamre. Andre har sin rot i privat-personers samlinger av dette og hint, raritets-kabinett om du vil. Det har i all tid vært mennesk-er som har samlet saker og ting andre har syntes

har vært snod-ige ting - eller saker som man bare har kvittet

seg med. Kanskje er de blitt umoderne eller tung-vinne å bruke. Takket være at noen har funnet en plass i en krok til disse umoderne eller ubrukelige ting har ettertiden fått mulighet til å se hva tidligere tider brukte og hadde.

Sankere Leser vi menneskets historie finner vi at i de eldre tider var vi "sankere" - samlere av matnyttige ting, ting som skulle til for å sikre livsoppholdet.

Kan det være at dette ligger i menn-eskets gener og hos enkelte individer slår ut i trangen til å samle? Nå vil du vel si at det å samle for eksempel fri-merker ikke kan sammenlignes med det å samle ting til å fylle maven med. Nei, men i det øyeblikk samlingen går ut over det rent pekuniære kan nok en, om enn svak, sammenligning trekkes.

Fra musealt hold skal det sendes en varm tanke til dem der har funnet interesse i å samle på "unyttige" ting. Uten disse ingen kunnskap om gårs-dagens gjenstander av forskjellig slag.

I mange land er det stiftet interesse-grupper for slike samlere. En slik interessegruppe for samlere av fri-murerprydelser er stiftet i England - Jewels of the Craft - "a study and collector's circle".

Prydelser Dette er en gruppe brødre hvis prim-ærinteresse er å samle prydelser brukt i loger rundt om i verden - logemerker, grads- og embedstegn etc. Hvert kvartal sender gruppen ut et medlemsblad —The Diadem - hvor det omtales spesielle prydelser av for-skjellig kategorier. Samtidig sendes det ut lister med tilbud om kjøp av interessante gjenstander, primært prydelser, og spørsmål etter slike. Og minst en gang i året holdes det "swap"-sammenkomster rundt om i England, Skottland og Wales

Samler du? Er du en slik samler"? Eller er du bare interessert i å få mer kunnskap om de prydelser som brukes innen frimureri-et rundt om i verden? Da må du gjerne ta kontakt med museet i Oslo som vil kunne formidle videre kon-takt til JOTC — ellerdu kan gå inn på internett-siden vvww.jotcorg.uk' En kjent norsk artist har en "låt som tar opp en samlers problem - pro-blem om man ser det fra den andre

90 år og like aktiv John Christian Christensen er 90 år, bosatt på Hisøy og aktiv frimurer. Men selv om det er mange år siden han fikk X grad, er det likevel opptak-elsene i I grad som fortsatt fanger hans interesse mest. I sin lokale loge i Arendal ble John hedret i anledning 90-årsjubileet.

- Hvorfor er du fortsatt en aktiv frimurer? - Å gå i logen er en avveksling. Jeg

er enkemann, og det kan bli ensomt av og til. Å gå i logen er så koselig.

På bildet er han fotografert samm-

siden: Kjekt å ha. I sangen hevdes at det kan komme til nytte en "vakker dag". Ordenens Museum vet at mange "problem" kommer til nytte en "vakker dag", for uten at det fant-es - og finnes - slike personer i vår Orden ville vi ikke hatt noe museum. En takk til dem og en oppfordring til dagens samlere:

Fortsett å sanke! Og skulle samling-en bli et problem for deg?

Ordenens museum tar gjerne imot det du måtte ha.

en med Ordf ørende Mester Alf Bringaker i Fraternitas.

BERKSHIRE COUNTRY DA Y SCHOOL

i Lenox, Mass. USA, inviterer 20 elever, 13 - 17 år,

til kurs og familieopphold 1.7. - 24/25.7.2005.

Pene, trygge omgivelser i meget solid miljø. Sport/turer/musikk/dans/teater og "arts activities". Tre dager i New

York med bl.a. Broadway-musical og 1-2 dager til Boston/Cape Cod. Henvendelse til tidligere rektor,

br. Ola Ribsskog, Evjebakken 21, 1346 GJETTUM,

TIL: 67 54 29 31-Mob.: 977 47 320 E-post: oIaribsskoqc2i.net


tsjekkiske, den tyrkiske, fra de forenede tyske storloger og en representant fra vår Orden. Og så tok malteserne over møtet på sin noe mer slentrende måte, slik mange av oss har lært å kjenne der nede. Denne litt ustrukturerte gjennomføring av sammenkomsten fortsatte over i den store banketten, hvor også ledsagerne deltok, slik at det var først i de små timer det hele var vel i havn.

Frimureriet er ingenlunde nytt på Malta. Den første loge, Parfait Harmonie, ble stiftet allerede i 1730. Medlemmene var franske riddere i Johannitterorden-en/Malteserordenen og noen fra de "sivil-es" rekker, men det var kun utlendinger som var medlemmer. Kort tid etter ble det fra ordenens side "oppdaget" at noen hadde satt seg ut over hva kirken bød, og ridderne ble straffet og landsforvist. Da franskmennene besatte Malta på vei mot Egypt i 1798 ble det straks åpnet en loge der. Tradisjonen forteller at lederen for felttoget, Napoleon Bonaparte, ble tatt opp som frimurer under sitt opphold på Malta, men et sikkert bevis for dette har det ikke lykkes noen å finne.

Under det britiske styret, 1800-1964, blomstret frimureriet, men det var svært

få maltesere som ble medlemmer. Dette skyltes, dels Pavens bannbulle mot fri-mureriet og dels de mange lokale histori-er om hva som foregikk bak logens lukk-ede dør; frimurerne bedriver avgudsdyrk-else, spiser barn og rider gjennom luften på sopelimer, ble det hevdet.

Malta er et spennende sted for dem som er historisk interessert. Der finnes noen av Europas eldste byggverk - langt eldre enn Egypts pyramider og templer. Der finnes minner fra alle de folkeslag som har seilt i Middelhavet. Der finnes minner fra tiden da ridderne kjempet mot vanntro og der finnes minner fra da de allierte kjempet mot Hitlers militærmaskin. Det som gjør Malta så interessant for turister er at avstanden mellom kultur og avkobling ved havets blå bølger er "fra den ene sid-en avveien til den andre".

De som ønsker opplysninger om Malta som reisemål må gjerne ta kontakt med undertegnede på telefon (dagtid 22482490) eller på e-mail ([email protected]).

Arne Hilmar Andresen Overantikvar

Representant for S.G.L.O.M.

Bygdøy 3-roms leilighet Unik mulighet for frimurere/enke etter frimurer og fylt 60 år!

Prisant: kr i 450 000 + omk. VtILt, Kr 1.450.000/1.200.000,- Bta/Boa: 72/68 kvm Oppført: 1984 Husleie: Kr 2.850,- inkludert diverse And.f.gj: Kr 210.000,- Visning: Etter avtale med megler. Adresse: Conrad Hemsens vei 13 B. 1.etg.

www.dnbnoreiendom.no Telefon 09999

Attraktivt beliggende med gåavstand til buss/butikk/Huk Bade-strand og turområde. Gj.gående eiL i I elg r,sevkvl adkonist levet entré, 2 soverom og Dad.wc Kik. rnlspiseplass Stue nu' utg. til overbygd/solrik uteplass og grøntarealer, I bod Behov for noe oppgradering Boligen er en del av Ladegaardsøen 8,1 Klausulert for frimurere/enke efter en frimurere over 60 år.

Megler: Stive B. Sørgen M 913 68 625 Avdeling: Oslo Sentrum T 22 99 94 09

DnBNOR E.errdom

Anno lu(isTemPIUM11111

UdbeMUS "I Lysets År hadde vi templet".

Slik oversatte Stormesteren i den nyopprettede Sovereign Grand Lodge of Malta, Joseph Cordina, den nye storlogens devise i sin tale til de tilstedeværende brødre og gjester ved stiftelsen den ellevte måneds i 8de dag i året 2004.

Den nye storlogen består av fem loger, fire loger som tidligere arbeidet under Grand Lodge of Ireland og en som tidli - ere hørte under United Grand Lodge o England. At logen på Malta, som hører under den skotske storlogen, ikke ville være med i den nye storlogen skyldes, for-teller ryktene, at de ønsket å fortsette med å bruke de tartanmønstrede prydels-er og sekkepipe.

Å si at de hadde templet på Malta i Lys-ets År kan forsvares. Etter tradisjonen fra de operative murer- og stenhuggerlaug tok frimurerne over tidsregningen fra "første gang lyset skinte over jorden", hvilket er utlagt vår tidsregning fra Kristi fødsel pluss 4000 år. Og for 6005 år siden hadde megalitt-templene på de maltes-iske øyer stått et par tusen år allerede.

I flere år har norske frimurerbrødre besøkt Malta og deltatt i logemøter, dels som fastboende, dels som turister på egenhånd og dels som deltagere i grupp-ereiser arrangert av enkelte loger og av Ordenens Museum. Mange vennskaps-bånd er knyttet under disse besøk, venn-skapsbånd som det settes stor pris på fra begge sider. Det nære forhold som er oppstått mellom brødrene fra ytterpunkt-ene av det Europeiske kontinent var nok en medvirkende årsak til at vår Orden besluttet å ville gi anerkjennelse til den nye storlogen fra det øyeblikk den ble konstituert.

På stiftelsesmøtet, hvis første del ble gjennomført på en strikt måte av den irske Stormester og hans embedsstab, var det delegasjoner fra mange storloger; den engelske, den skotske, den nasjonale franske, den regulære italienske, den


q for 56 litue le møter i aret St. Andreaslogen Oscar til den flammende Stjerne er den eldste Andreaslogen i Norge.

større

Oslo Mynthandel AS i nye lokaler!

Vi har nå åpnet i nye, lokaler i en sentral, tradisjonsrik bygning -

Dammgaarden i øvre Slottsgate 6

Åpningstider:

Mandag 10-17

fredag 9-17

Lørdag 10-14

_OSLO MYNTHANDEL e *

Aamlid & Thesen Oslo Mynthandel AS, DAMMGAARDEN, øvre Slottsgate 6,

0157 Oslo, Norway. Postboks 355 Sentrum, N-01 01 Oslo, Norway

Telefon 23 10 00 00. Telefax 23 10 00 25

Ansvdi Opprinnelig ble logen stif-tet i Drammen i 1826 som St. Johannesloge under Leoparden. Logen fikk ikke nok tilgang og ble derfor overført til Christiania i 1836 og opphøyet til St. Andreasloge. Logen har navn etter Kong Oscar I. Den flammende Stjerne peker på det aldri svikt-ende håp og på lys i mørke.

Ulf Gustavsen er i dag O.M. i Oscar. Hans moder-loge er Kolbein. Han har hatt embeder i Landslog-en og flere embeder i Oscar før han endte opp som leder. Ulf Gustavsen er krigsskoleutdannet og har blant annet arbeidet som informasjonssjef i Veterinærforeningen.

Hadde alle medlemme-ne samtidig kommet på møte ;c+ huset i Oslo

hadde det unektelig blitt trangt om plassen. Ulf Gustavsen kan nemlig vise til et medlemstall på utrolige 2 600 brødre.

- Men ærlig talt, Gustavsen, hva er hensikten med å besøke logen på nytt når brødrene allerede har fått sine grader hos dere?

- Jeg skjønner at du provoserer. Jeg kan dessverre ikke gå i detaljer, men det er så mye rikt og verdifullt i Andreasmureriet som den enkelte ikke bør være uvitende om. Det er umulig å lære alt ved selve opptaket. Dette er læring som direkte angår den enkelte. Dersom vi ikke får det med oss, da mangler fundamentet for de høyere grader. De aller fleste får stadige repetisjoner i sine moder-loger. Det er naturlig og riktig. Men det er like riktig å repetere Andreas-logen. En god regel er i alle fall å be-søke Andreaslogen to ganger i året, for eksempel IVN grad om våren og VI grad om høsten.

- Hva gjør du som Ordførende Mester med saken?

—Vi kaller inn til et samtalemøte når vi har tatt opp 10-15 nye IVN grads brødre. Her forklarer vi nærm-ere om de mest sentrale momenter som en Andreasbroder ikke må være uvitende om.

Logen tilbyr også nye Andreas-brødre å delta i en egen studiering over fire kvelder hvor flere brødre deltar. De møtene går naturligvis mer i dybden. -Vi har videre ordinære instruk-

sjonsmøter med recepsjon. Endelig har vi et lørdagsseminar sammen med St. Andreaslogen Akershus.

Det er viktig å vite at vi gir tilbud til studiegrupper som allerede er etab-lert i St. Johanneslogene. Ofte er det jo slik at disse gruppene holder sam-men over år og passerer gradene sammen. Det er da naturlig at de får informasjon og instruksjon sammen i Andreaslogene. - Hva produserer Oscar? - I løpet av siste året hadde vi 56

rituelle møter og fire andre møter. Vi forfremmet nær 90 brødre i IVN grad og bortimot tilsvarende tall i VI grad. Vi har et embedsverk på nær 60 brødre og et assistentkorps på nær 30. Til hvert møte i IVN grad kalles det inn ni brødre som fyller visse funksjoner. Disse kommer i tillegg til embedsverket og assistentene. Ord-førende Mesters viktigste oppgave er å være teambygger.

- Det er en betydelig administrativ oppgave å kalle inn recipiender. Belastningen på sekretærene blir stor. Vær derfor hurtig med å svare på våre henvendelser, ber Gustavsen.

- Innen embedsverket har vi et godt og nært samhold. Vi har faste årlige besøk fra flere loger. Oscar har besøksordning med en loge i Køben-havn og har besøkt flere St. Andreas loger i Sverige.

Dessuten har vi et godt samarbeid med St. Andreaslogen Akershus som er vår nærmeste nabo og som vi deler våre logelokaler med. Våre loger har fått verdifull støtte og interesse fra Ordenens Stormester, slik at vi nå har fått satt lokalene skikkelig i stand. - Du er katolikk. Er det greit å

være frimurer i forhold til din tro og din kirke? -Ubetinget ja! Frimureriet erstat-

ter ikke kirken, men bygger opp om det som min kirke lærer meg. Kato-likker har noe med seg fra kirken som gjør at vi finner oss godt til rette i fri-mureriet, sier Gustavsen.

Av Arne Lie

Nr. 112005 frimurerbladet

I år ble Mats Morell (bildet) utnevnt til Datasjef i Stamhuset i Oslo. Han har 35 års bakgrunn, blant annet som system- og programmerer i regnskap, fakturering og lønn, samt brukerstøtte mot slutt-brukere. Mats var Førstesekretær i Ordenens data-avdeling fra 01.01.2000 til 31.12.2004. Hans mål som Datasjef er blant annet å oppgrad-ere helt datasystemet og programvarene som benyttes i Stamhuset. I tillegg er det aktuelt å se på Ordenens bruk av Internett.

Stamhusets dataavdeling søker medarbeidere Har du noe tid til overs som du kunne tenke å bruke hos oss, ta kontakt med meg på telefon 22479536 / 90532971. Vi trenger medarbeidere til brukerstøtte for Word og Exel, noe produktions-kjøring. i til 2 dager i uken på dagtid, 1-4 timer, avhengig av behov, pr. dag. Opplæring vil bli gitt. Vi har et fint sosialt miljø i fjerde etg. Søkeren må ha minst VIII grad.

Mats Morell Stamhusets Datasjef

Ny Stormester velges 8. oktober Den Norske Frimurerordens Stor-mester og Høyeste Styrer, Magne Frode Nygaard trekker seg i 2005 tilbake under henvisning til aldersgrensen i lovenes fjerde kapitel § 14. Deter berammet valgmøte lørdag 8. oktober, med installasjon av den nyvalgte Stor-mesteren lørdag 22. oktober 2005.

Som Ordenens Stormester kan velges en broder av verdslig stand som minst innehar Ordenens X grad (lovenes fjerde kapitel § 17). Stemmeberettiget er alle med-lemmer av Det Store Råd, som består av Ordenes høyeste embedsmenn (Ordensofficiant-ene), sammen med Landslogens Storofficianter og øvrige Riddere og Kommandører med Det Røde Kors.

Valget er fritt, hvilket innebærer at de stemmeberettigede kan stemme på alle som er valgbare, enten det er fremsatt forslag om vedkommende på forhånd eller ikke.

Forslagskomite For å legge forholdende til rette for et velordnet valg, og for å få frem egnede kandidater i god tid, har Stormesteren i møte i Det Høye Råd 2. desember 2004 ned-satt en forslagskomité. Denne komité består av: 0. St. Mk. Hans Georg Haga 0. H. P. Per-Otto Gullaksen Tidligere O.S.B. Kåre Tønsberg

Komiteens oppgave er å sam-ordne innkomne forslag og selv å fremsette forslag på egnede kan-didater. Komiteen vil søke å avklare på forhånd hvem som vil bli foreslått, og om vedkomm-ende er beredt til motta valg. Komiteen tar sikte på å gi under-retning om dette til alle stemme-berettigede i god tid før selve valget.

Brødre som har tanker om egn-ede kandidater oppfordres til å ta kontakt med noen som er

stemmeberettiget, slik at eventu-elle forslag kan komme så tidlig som mulig.

Installasjon av nye Ordførende Mestere Ar 2004: 31.03.04. Borg Stewardsloge av Annen Orden. Sarpsborg: Sverre Strand. 20.04.04. St.Johs.logen d.g. Nøkk- el. Drammen: Bjørn Bakken. 22.05.04. St.Johs.logen St.Knud t.d.s. Ørn. Brønnøysund: Odd H. Kristiansen. 26.05.04. St.Johs.logen Polarlys. Alta: Sigfrid N. Johannessen. 01.06.04. St.Johs.logen Humanitas t.d.t. Liljer. Skien: Oscar J. Andersen. 31.08.04. Sandefjord Stewardsloge av Første Orden. Sandefjord: Ola Horg Jacobsen. 22.10.04. St.Johs.logen Øystein. Svolvær: Harald H. Larsen. 07.05.04. St.Johs.logen Corona Borealis Harstad: Kjell Roar Kaneborg. 11.11.04. St.Johs.logen Carl Johan. Horten: Kjell Mørch.

I tillegg ble det installert tre nye OM før 31mars 2004.

År 2005: 10.01.05. St.Johs.logen St.M ichael. Tønsberg: Svein Hansen. 17.01 .05. Hamar Stewardsloge av første Orden. Hamar: Tore Evensen. 26.01.05. St.Johs.logen Salten. Bodø: Jarle H. Saksenvik. 28.01.05. Tromsø Provincialloge. Tromsø: Kåre-Bjørn Kongsnes.

Tildeling av Den Norske Frimurer-ordens Hederstegn. 28.01.05 til: Knut Harald Paulsen. Tromsø.

Ny Datasjef i Stamhuset

ADVOKAT M.N.A.

ROLAND KJELDAHL Strafferett - skifterett - arv - testamente - Intern. avtalerett - prosedyre

Tlf.: 24140300 —Fax: 24 14 03 01 —Mob.: 913 68 764

Grensen 18, 0159 OSLO — E -post: [email protected]

HØRSELTESTING - TILPASSING AV HØREAPPARAT Vi tar imot nye pasienter med henvisning fra lege -

KORT VENTETID 4

Lillestrøm øre - Nese - Hals Dr. Bjørn H. Rudjord, spes. øre-nese-hals

Telefon: 63 80 16 10 - Solheimsgt. 1, 2000 Lillestrøm

EIENDOM COSTA DEL SOL?

Ønsker du å kjøpe eller selge eiendom på den spanske solkysten?

- Kontakt broder Bjørn Kalleberg for nærmere avtale. Han har arbeidet som eiendomsmegler på kysten siden 1985 i

samarbeid med norske og spanske advok- ater, og sørger for nødvendig sikkerhet

gjennom hele prosessen. - Kun normal meglervirksomhet - ikke

ti me-sha re HOLIDAY INTERNATIONAL Tlf./Fax: 00-34-952933310

E-mail: [email protected]

frimurerbiadet Nr. 1/2005 27

Om å Spille med åpne ort Tidligere Ordenens Storbibliotekar Olaf Chr. Torp

Årets bestseller er en krim-inalroman (Brown: da-Vin-ci-koden, norsk overs. Oslo 2004) som av mange blir lest som om den skulle være en vederheftig faglitterær bok. Flere logeblader har kastet seg over den og kommentert den fordi den inneholder noen meget løse og ikke

særlig interessante hen-

7 J visninger til blioteket internasjon- alt frimurer Frimu-

reriet er likevel et helt perifert anligg-ende for forfatteren. Langt viktigere synes det å være å ramme den kristne kirke, ja selve kristendommen på et meget sentralt område. Om man ser bort fra interessante (og meget tvil-somme) påstander om den hellige gral (som er blitt et motetema i dag), sitter man igjen med inntrykk av at bokens sentrale budskap (bortsett fra å være en uhyre spennende og velskrevet kriminalroman) er å markedsføre den urgamle påstand om at Jesus overlevde korsfestelsen, giftet seg med Maria Magdalena og bosatte seg i Frankrike hvor slekten føres videre gjennom den merovingiske kongeætt. Indirekte har man derved rettet nådestøtet mot grunnlaget for vår kristne tro som for-utsetter Kristi oppstandelse (jfr. 1. Kor. 15, 12-15).

Når Da Vinci-koden ligger på topp på alle bestsellerlister, er det neppe bare fordi den er en utrolig spennende roman som fengsler leseren fra begyn-nelse til slutt. Den nr på en bølge av meget utbredt interesse for mystikk, okkultisme, middelalder og fromhet. Verken forfatteren eller vanlige lesere har faglige kunnskaper eller innsikt i disse spørsmål. Fremstillingen både hos Brown og hos den norske forløper Tom Egeland (Sirkelens ende, Oslo 2003) er i det hele tatt så omfattende og inn-fløkte at det er lite trolig at enkeltper-soner sitter inne med kunnskaper (ikke meninger!) innen så mange og kompli-serte fagområder. Den mest leste bok-en om disse spørsmål, før Da Vinci-kod-en kom, var Baigent og Leigh: The Holy Blood and the Holy Grail som nå er oversatt til norsk. Denne boken forelå i en dansk oversettelse allerede i 1982 og ble lest av mange frimurere. En av vår ordens mest beleste og kunnskaps-rike frimurere, avdøde S.M. Sth. Ingvald Johannessen hadde skaffet seg boken. Etter å ha studert den, kom han ned på mitt kontor i Stamhuset og ga meg boken med følgende ord: Ta den og gjør hva du vil med den. Jeg vil ikke se den i mitt hus". Før sin død skjenket I an hele sin frimureriske boksamling på 500 bind til Ordensbiblioteket, men i den samlingen passet ikke Baigent og Leigh.

En mann som Johannessen var meget bevisst på hva han stod for som frimur-er. Han kjente Ordenens akter ut og inn og fant den veiledning han trengte der og i annen frimurerisk lesning. Han var dessuten meget fortrolig med å søke i Bibelen, det fornemste av Ord-enens tre store lys. Han kjente seg med

andre ord forpliktet på vår Ordens kristne fundament.

Vår tids påfallende interesse for sensasjonspregede bøker om mystikk, hemmelige selskaper, kabbala, tempel-herreordenen og den hellige gral kan muligens forklares med en utbredt kunnskapsløshet. Den kjente filmskap-er og forfatter Ingmar Bergman har gjennom et langt liv tumlet med religi-øse problemstillinger i sine filmer og teateroppsettinger. Da han ved en anledning møtte en del motbør fra pressefolk, utbrøt han (sitert etter hukommelsen): "Dessa journalister! Dom kan ju inte ens sin katekes!"

Det undrer meg i blant at frimurere, som har sluttet seg til den kristne lære og høytidelig erklært at de 'bekjenner seg til den kristne tro av overbevis-ning', tilsynelatende lett lar seg "kaste hit og dit og drive med vinden fra enhver lære, så vi blir bytte for menn-eskenes falske spill og villfarelsens listige kunster" (Ef. 4,14). Man bør merke seg at hovedpersonene i Browns og Egelands bøker er forskere og høyt utdannede vitenskapsmenn. Dette bidrar til å gi fremstillingen av "histor-iske begivenheter" og den tilhørende argumentasjon et pålitelig preg som virker meget besnærende. Det er unektelig også ganske utspekulert å presentere dens slags tvilsomme påstander i spennende kriminalroman-er. Det er i seg selv et vitnesbyrd om at de teorier og hypoteser man forfekter ikke ville holde vann om man ville pre-sentere dem som sakprosa og bli imøtegått på vanlig måte med faglige innvendinger. Det burde gi oss alle noe å tenke på.

WANGS Begravelses- og Kremasjonsbyrå Norges eldste begravelsesbyrå

Siden 1877 har vi hjulpet de etterlatte med rådgivning, tilrettelegging og gjennomføring av gravferden basert på lange tradisjoner og med personlig oppfølging. Våre tjenester tilpasses alltid familiens ønsker til en på forhånd avtalt pris. Vi kan kontaktes til enhver tid for personlig informasjon, konferanser og avtaler, gjerne i Deres hjem.

NORDSTRAND * WANG KRISTIANIA BEGRAVELSES BUREAU AS

DØGNVAKT Majorstuen: Jacob Aallsgt 42 Tlf.: 23 19 61 50 Nordstrand: Ekebergveien 230 Tlf.: 23 16 83 30

www.nwb.no

Adm. Direktør Tredje generasjon i familie bedriften

Nr. 112005 frimurerbiadet

Thomas Angellsgt. 12B, P.b. 571,

' viKing hoteLit . 7406 Trondheim Tlf: 73 51 21 33 Fax: 73 5143 14

www.vikinghotel.no - E-post: [email protected]

Trondheimshotellet der brødre trives!

HVA KAN JEG GJØRE FOR DEG? Hjelp med lederforedling? Styrke - livsverdier - glede - mot - angst - visjoner? Personlig coaching eller grupper?

Ole Petter Ottersen - prest og coach Fax: 22 23 00 83

Mob.: 950 54 950 - e-post: [email protected]

ADVOKATFIRMA

ANDREAS BJØRN SALVESEN MEDLEM AV DEN NORSKE ADVOKATFORENING

Teif.: 38 39 59 59

Fax.: 38 39 59 50

Epost: [email protected]

Strandgt. 10- Boks 24

4551 FARSUND

Betenk din neste med en broderlig gave!

Vi har stort utvalg i: Frimurerylass Karafler Mansjett- og brystknapper Frimurererringer 14K Jakkemerker Båndklemmer Slips og slipsholdere Sverd med balg Frimurerkuler

- 3 storr. Armbåndsur m, symb.

- flere modeller Vimpler og flagg

BRODERGAVE DESIGN Aps østbanegade 15, DK-2100 København 0

Tlf. og fax: 00 45 35 38 5600 ' Man-fre. 11-17 (Eller e. avtale)

Bank: D.n.B. knt.: 7058.07.23762 E-post: brodergave@adr.ç!k BESØK: www.brodergave.com

fl FLOSSHATTER KLAPP HATTER

får dui spesialforretningen som fører hatter og luer for

nettopp ditt hode!

Sender over hele landet.

THV. L. HOLM A/S H. Heyerdahls gt. i - 0160 Oslo.

Tlf.: 22 41 15 74 - Fax: 22 41 75 37 E-post:

[email protected]

Besøk våre hjemmesider: www.hatteholm.com

LAVPRISBUTIKKER FØRDE • HAUGESU N D.STAVANG ER BRYN E'SANDN ES' KRISTIANSAND HØNEFOSS.SOTRA.ÅSANE KOKSTAD (ved FLESLAND).SKI STRANDGATEN (BERGEN).DRAMMEN •SVEBERG (ved TRONDHEIM)

Trykkluft for profesjonelle

KAESER Kompressorer AS Verpetveien 28 - 1540 Vestby Tlf.: 64983400 Faks:64983401

E-post:[email protected] wvvw.kaeser.com

TLF: 55 52 70 00 AS SPAR KJØP-POSTBOKS 7303 - 5020 BERGEN

Skandinavisk Ring oss Oslo 22083660 Vittjärn +46 560 50 126

j>

ørje 69819940 Hån +46573638700 Ed a 6283 7888 Storlien +46 64 77 02 25 Grensespedition Østby 6245 5095 Östersund +4663 13 34 19

FORTOLLING VED RIKSGRENSEN HELE DØGNET


En hj111

ort som1111

våpenskjold Rime & Co ADVOKATFIRMA

71f: (+47) 23 CO 34 00

Fax: (+47)23003401

Mobil: 91883 869

E-mail: Iawftrm()rimeco.no

Rime & Co Advokatfirma DA

11900 ble apoteker August Nicolay Nissen opptatt som frimurer i St. Johanneslogen Nordlyset i Trondheim. Da han i høygradene skulle få sitt våpenskjold valgte han en løpende hjort som emblem. Hans valgspråk var "Nihil sine labore" - legg ikke ned arbeidet. Han

-El ri Ei Øvre Slottsgate 12 B

NO-01 57 Oslo.

r:i brukte også det samme motiv som sitt personlige segl.

Med hjortemotivet hadde August Nico-lay Nissen tatt vare på en eldgammel slektstradisjon. Nissen-slekten kom fra Danmark og hjorten er sentral i flere av deres våpen tilbake til siste halvdel av 1600-tallet. Da etatsråd Herman Lorentz Nissen ble adlet i 1710 anla han et meget detaljert våpen med hjortehode som sentralmotiv.

Det er interessant at en så eldgammel tradisjon ble bevart i frimurerisk samm-enheng. Det kan være to grunner for å bruke en hjort som motiv. Den ene kan være at hjorten er et viktig jaktvilt, men aller helst kan det bero på at hjorten har hatt en viktig symbolsk betydning. I Trondhjems Provincialloge er hjorten motiv også på andre skjold enn Nissens.

Hjorten ble tidlig et symbol på det selv-

Vennligst hjelp oss i dette arbeidet! På forhånd takk!

Apotekers Nissens personlige forslag til sitt våpenskjold.

fornyede livet og på gjenfødelse. Dette mener man har sin årsak i hjortens selv-fornyende og trelignende gevir. Geviret oppfattes også som symbol for solstråler.

Ifølge norrøn mytologi beitet fire hjorter i Yggdrasils krone. Symbolikken her har med tidsbegrepet å gjøre. Hjort-en var også betraktet som en fiende av giftslangene, blant annet kunne brent hjorterevir drive bort disse dyrene.

I gamle keltiske myter ble hjorten sett på som budbærer mellom gudene og menneskenes verden. Kilder: Heraldisk Tidskrift, oktober 1978.

Hans Biedermann: Symbolleksikon.

Av Sverre Henning

HAAVE AS P.b. 4, 3996 Pors unn

Telefon: 35 51 61 50- Fax: 35 51 61 60 / -4777

E-post: [email protected] BESØK: www.haave-treprofiler.no

- og du vil finne utrolig mye interessant: Listeverkprofiler og tresorter. Bruksområder, tradisjoner, overtro, askeavkok, tyri, hellige trær, skogs-

typer, vekstområder, drivhuseffekten, tre og miljø, maritimt listverk, finér og mye mer.

Persienner-Gardinbrett/Skinner Foldedører - Markiser Rullegardiner

P.b. 227 - 2001 Lillestrøm TIf.: 63 89 32 89 Fax: 63 89 32 90

E-post: [email protected] Besøk: www.Iady.no

Er du kjent med siste side i matrikkelen? Hvis du har endret adresse, stilling eller hvis det skulle være feil i matrikk-elen hva angår navn og fødselsdato ber vi deg fylle ut dette skjemaet og sende det til din moderloge. Dette vil bl.a. sikre deg post i rett tid, samtid-ig blir man spart for ekstraarbeid ved retur av post med feil adresse. Videre: Matrikkelnummeret finner du i Frimurerbladets adressefelt eller på kontingentgiroen. Matrikkelnummeret har 7 siffer. I de tilfelle dette er oppført med bare 6 siffer, setter du 0 foran. Nummer og navn må alltid fylles ut, ellers bare det som skal endres.

30 Nr. 1/2005 frimurerbadet

Saft og syltetøy

Besøk fabrikkutsalget i: Ringeriksveien 173 1339 Vøyenenga

Åpent: Man-tor:07:00-16:00, fre:til 15

TIf.:67131222— Fax: 67132256 E-post: as-Iisa(onhine.no

KUNNGJØRING Vær oppmerksom på at alle

logemerker, også ved efterbestilling,

må godkjennes av

Heraldicus Magnus STAMHUSET

Tlf.: 22 47 95 13 - Fax: 22 47 95 21

C,4 TV- DVB- TVRO- VSAT Bredbånd - IT Nettverk Marine Stabilisert SatConi Kabelsøkere og TOR

www. westronno

Telefon: 22 02 18 10 Telefax: 22021820

Et unikt design, en kompromissløs

satsning på kvalitet med fokus på

inneklima og miljø, gjør ege til det

foretrukne teppe over hele verden. STOREYS

ege egetepper norge 0/5 • Hoff Gård • Hoffsveien 40 • 0275 Oslo

Tel. 22 51 63 00 • Fax. 22 51 63 01 • [email protected] • www.egecarpet.com

INTERESSANT LESESTOFF FOR Deg:

Chess: Billigst på mobil! - Se www.chess.no

besøk: www.storeys.no

1918-2003

Velkommen til

GM Fridtjof Kristiansen AS Internasjonal transport, spedisjon og skipsmegling

Regelmessige transporter til/fra: Danmark, Sverige, England, Tyskland, Holland, Belgia, Sveits, Italia og Spania.

Fortolling, lagring og innenlandsdistribusjon. Alt med personlig oppfølging og service.

Adr.: Sørenga (Oslo Havn) Datterselskap av: Tlf.: 23.16.30.50 - Fax.: 23.16.30.51 Toten Transport AL E-mail: [email protected] Raufoss.

Senter

..............

............ Sko Ski-,i

Per Christian Knobelauch

I snart l Sår har • . - vi vært ledende

. på utstopping . av dyr og fugl-

er. Har levert til bl.a. Stat, kom-munerog Lille-hammer-OL

ØSTLANDET PREPARASJON

Stein Ove Lyngstad - Medl. Norsk Taxidermistforbund. Stein Ove Lyngstad - 2647 Sør-Fron (Harpefoss)

Telefon 6l 2981 89-Mobi1992.98.189

TIL VÅRE ANNONSØRER Gjennom Frimurerbiadet når du mer enn 18.200 brødre 4 ganger i året -

- intet annet blad kan gi deg tilsvarende tilbud!

frimurerbladQt Nr. 112005 31

fl Henvendelse til Den Norske Frimurerorden og Storsekretariatet

L E-post: [email protected] Besøk: www. frimurer. no

Er du "FRIMURERKONE" - Da må du forvisse deg om at din mann er

medlem i Begravelseskassen!

- Det er vondt og sårt for en hustru som er blitt

enke, å bli møtt med svaret:

Dessverre frue, din mann var ikke medlem i Begra

elseskassen.

- Be ham allerede i dag å bringe dette i orden!

Livkjole. Mørk dress, enkel-

eller dobbeltspent. Vi har

utvalget - og tilbehøret.

Kom innom og prøv.

NÅR DU LESER DETTE

GI.IINNAR ØYE Bogstadveien 52- 03660s10 - Tlf. 22 69 34 90

vet du at våre annonser leses!

KONTAKT: [email protected] - Mob.: 926.10.532

Karenslyst Allé 10 Postboks 364 Skøyen

0213 Oslo Tlf. 23 0140 40 - Fax: 23 0140 41

web: www.renhold.org

Piløp-FESTANTREKK Utleie av selskaps-og kamev.utstyr

s Storgt. 13, 2.etg. i Strøget Tlf.: 22 42 78 02 - Fax: 22 42 36 09

LIVKJOLE m/Skjorte, vest og sløyfe: Leie: Kr.: 550,- Salg: Kr.: 3.500,-

SORT _DRESS: _Salg: Kr.: 1.850,-

UFØRETRYGDET? Gjelder det deg - ta kontakt!

Kjenner du en - vis til annonsen Har du spørsmål - ta kontakt

Vårt fellesskap - gir oss styrke

OFU

ORGANISASJON for UFIJRETYRYGDEOE En landsdekkende interessepolitisk

organisasjon. Org.nr.: 985.616.620

Tlf.: 5149 00 46, torsdag 10— 14 (Svartjeneste hele døgnet)

OFU

Postboks 129, 4379 EGERSUND E-mail: sekretariatetofu . no

Besøk: www.ofu.no

Blomqvist er landets eldste og største auksjonshus.

Vi utfører taksering for assuranse, skifte og salg.

Innlevering pågår.

For mer informasjon, vennligst kontakt oss på

tlf. 22 70 87 70 eller se www.blomqvist.no

Henv. br. Arild Storm Ruud

En landsdekkende kjede av takentrepenører

EKTAKON A.S - POSTBOKS 214 - 3054 KROGSTADELVA

TLF.:3223 15 90 - FAX: 32 23 1591

E-post: [email protected] www.ektakon.no

- som avtalt

32 Nr. 112005 frimurertadet

V: :MMEft HJEM TIL DEG TLF 22 38 48 58

Har du dataproblemer?

Datamesterne kommer hjem til deg og bistår deg med dine dataproblemer. Datamesterne tilbyr ogsa bistand til bedrifter. Kontakt oss gjerne for en firmaavtale.

• Vi løser raskt og rimelig dine dataproblemer!

• Vi kommer hjem til deg. \' j • Prisen er alltid tydelig!

Kontakt oss pa telefon : 22 38 48 58 eller besøk vare internettsider:

http://www.datamesterne .no

ADVOKATENE

STEPHENSENog BERGE KONTORFELLESSKAP - MNA

ARBEIDSRETT - BOLIG/FAST EIENDOM - ERSTATNING - FAMILIE/ARV/SKIFTE

Møllergaten 24, 0179 OSLO - Tlf.. 22 36 26 50— Fax: 22 36 23 61

Viser DU ansvar for dine pårørende - er DU medlem i BEGRAVELSESKASSEN

av 1899 FOR FRIMURERE? Midt i blinken som FADDERGAVE!

Folder utlagt i Stamhusets vestibyle.

Kontakt forretningsfører: Lars Gjertsen Tlf.: 22 47 95 38—idag!

Balg Kjøp din personlige balg. Håndsydd i sort bøffel-lær med beltefeste.

Forskudssbetaling til kto.: 7074 05 05228, og vi sender direkte.

Pris kr. 200,-

eller bestilling til

FRIGG TRAD ING AS, Pres. Harbitz gt. 25 A, 0259 OSLO.

Fax: 85 03 64 90 E-post:ebjorkonline.no

SOVLY FENGCAR05 Aks

JØRNSEN TAK AMS Pb 214 - 3054 KROKSTADELVA

TIf.:3223 1580-Fax: 3223 1581

E-post: [email protected]

www.ektakon.no

ET FIRMA I

•1 5(OYY-Gi?U PPIN

Deres: STOR-husholdnings-grossist

i STOR-Oslo Prof. Birkelandsv. 24 A, 1081 Oslo Tlf.: 22 79 35 50 - Fax: 22 79 35 60 — som avtalt

Laskenveien 70, P.b. 1086, 3204 Sandefjord.

Telefon: 33 47 98 44 / Telefax: 33 47 98 45

Mob.telefoner: 97 1405 05

e-post: [email protected] ,iuroeiscRr r1i,v r,ll røR

4 Skips-installasj on

Bolig- og industriinstallasjon

frimurerbladet Nr. 112005 33

------,- STRAND FJELLSTUE 730 m.o.h.

i Espedalen -24 mil fra Oslo

Hjertelig velkommen til herlig natur, broderlig atmosfære

- og god, hjemmelaget mat! Et sted hvor brødre og søstre gjerne treffes.

Sølvi og Geir Solbakken Tlf.: 61 28 57 20 Fax: 61 28 57 21 Besøk. www.strand-fjellstue.no

$piii?fl ORGELBYGGERI

Kvartsveien 17,4823 Nedenes Tlf.: 37 03 64 08 - Mob.: 901 12987 Nybygg - reparasjoner - stemming

S' undstens Kranservice as

- Fagfolk på loft

Tevlingveien 1 Furuset 1081 Oslo Tlf 22300971 • Fax 22300972 [email protected]

Vister Vister Byggeadministrasjon AS

PotboI, 1252- 3264 LrvIk. TIf,33121465- Fax; 33 12 74 66

E-pot, potevitr.no

JOHS. IV[R[N AI BYGGMESTER OG ENTREPENØRFORRETNING

NYBYGG - RESTAURERING - OMBYGGING

Aikevn. 1, P.b. 2248, 9269 Tromsø Tlf.: 77 75 3040 Fax: 77 75 3041

E-post: [email protected]

TRONDM REGNSKAP ARS

Ledig kapasitet Spesialist enkeltmannsforetak

Tlf 45603498 Telefax. 22503676 Mali: trondtrondm.no

På jakt etter kalosjer? se

www.Iialosjer.no

C. M. JAIK111111DIDSEN Papirforretning "BLANKETTSPESIALISTEN"

kontorrekvisita Ring: 22 4140 03

Kirkegaten 17, 0153 Oslo

PEDERORJ[ Er. Langes gt. 14, P.b. 279, 9253 Tromsø Telefon: 77 60 03 80 Telefax: 77 60 03 90 Internett: www.norbye.no

MESSING RØRDELER KIRSEBOM & IMS AS

NOR - CA RGO Nor-Cargo Tromsø AS

Postboks 1053,9261 Tromsø Tlf.: 776 48090 Fax: 776 75344

Corner Motell 8901 Brønnøysund Telefon 75 02 08 77

Godt og rimelig - Midt i sentrum

Transport og spedisjonstjenester innenlands eller utenlands til/fra Tromsø og Svalbard.

Små og store forsendelser med bil, båt eller fly.

Valget er enkelt!

Aktiv Kapital OSLO - RØRVIK - HELSINKI - LAHTI - STOCKHOLM - UPPSALA - OOTHENBURG - CHESTER - COPENHAGEN

Aktiv Kapital er en ledende aktør som bistår kunder i å frigjøre ressurser bundet i kundenes kredittkjede. Dette oppnås gjennom tjenester som:

* Fakturaadministrasjon * Reskontroservice * Inkasso

* Betalingsgaranti * Factoring * Kjøp av kreditter

østensjøveier, 36, Postboks 6426, Etterstad 0605 Oslo

Aktiv Kapital TIf. 2288 41 00 Fax 22 88 41 50 e-mail: firrnapostaktixkapjtaLcom WM, aktivkapital.com

Nor-Cargo, det naturlige valg når kvalitet, sikkerhet og fleksibilitet

står i fokus Derfor er vi en naturlig

- samarbeidspartner

NOR - C/IRLiO NOR-CARGO MÅLØY AS

TLF. 57 85 42 00

ET GODT TILBUD PÅ NYE LEIEBILER Richard Withspl. 4- P.b. 480 - NO 9255 Tromsø - Tlf.: 77 62 44 00

SAGA BILUTLEIE AS.

Hertz Licensee Når kjøreglede og sikkerhet prioriteres, er din leiebil-leverandør:

I

34 Nr. 1/2005 frimurerbadet

Frimurerkuler i 14 karat gull! l3 mm: 16 mm: mot 'VENTILASJON

kr.2.500,- kr. 3.000,- oppkrav 'KLIMAANLEGG Scandinavian Damond Exchange 'KJØLING f Svensenga 49, 0882 Oslo

Tlf.: 22 23 52 93 Å og 22 41 74 74 Ventilasjon

Nærmere opplysninger etter kl. 17.00 ved hr. Werner Dyås, tlf.: og klima- 22235624

teknikk a1s

\!j» Haugervn. 1,1400 Ski

SERVICE 64 87 7120

Aut. Rørleggerbedrift MEDLEM AV

Haslevangen 45 b vvs Rb. 229 Økern,

INNOVASJON Kurs og foredrag

PROFESSOR SJUR DAGESTAD 0510 OSLO. filmene: Se fi www.innoco.no INFORMASJON

Tlf.: 23.17.40.60-Fax: 22.65.84.07 NORGE Iiii.r.i.j Tlf. 97 75 9104 E-post: [email protected]

I MEDIAINFORMASJON FRIMURERBLADET 2005 I Bladet utgis av Den Norske Frimurerorden og sendes 4 ganger i året

(kvartalsvis) til Ordenens mer enn 18.200 medlemmer. Intet annet presseorgan kan gi Dem dette tilbud!

Frimurerbiadet er fritatt for merverdiavgift.

Priser for annonser på rubrikkside. De oppgitte priser er for ett år - 4 innrykk - i sort/hvitt I Rubr. Nr.: (H x B) mm Pris i NOK for 4 innrykk:

ønskes 4 farger på rubr.- eller tekstside: + 10% ønskes annonsen på tekstside.............: + 10%

Annonser på tekstside mottas også som enkeltinnrykk - og i andre formater

B e om tilbud!

I 28 x 61 1.418,- Il 28 x 122 2.877,- Ill 56 x 61 2.877,- IV 56 x 122 5.754,- V 84 x 61 4.316,- VI 28 x 183 4.316,- Vil 116 x 61 5.755.-

Alle henvendelser ang. annonser rettes til: Carsten S. Christoffersen, Conrad Hemsens vei 12 B, NO - 0287 OSLO. Tlf.: +47122.55.00.22 Fax: +47122.55.00.32 Mobil: +47/ 926.10.532 E-mail: [email protected]

Utgave: IDeadline: Utgivelse: I Bestilling i godl

I tid gir mulighet I 200501 01 .feb 14feb

200502 18apr 02mai I for BEDRE I 200503 01aug 15aug PLASSERING! I 200504 01nov I 14nov I I

Betaling skjer til kto.: 7058.05.05226, Den Store Norske Landsioge, Nedre VolIgt. 19, NO -0158 OSLO.

VI YTER GRATIS HJELP TIL UTFORMING AV ANNONSER!

frimurerb.. Nr. 1/2005 35

En sugetablett

ZII%IKORALTM fjerner årsaken til dårlig ånde på 3 minutter

*

Virkningen varer i minst 6timer

Dokumentert av norske forskere

* ZIIIIKORALTM

får du på apoteket

En personlig og verdig gravferd til

en rimelig kostnad

akasen BEGRAVELSESBYRÅ

Oslo—Asker—Bærum 23 22 13 10/ 67 80 87 80 hele døgnet

Prest/dag/leder

KRISTIN KOLSTAD

www.akasien-norge.no

GULLSMED med frimureriske c

Tinnkrus Slipsklype/

m/gravert V&P 590,-

- bandkleiu

KVi utfører også maskin- og åndgravering. des i inandert

oppkrav. ÅJ

SEBYGG Entreprenør innen

nybygg og rehabilitering Sentral godkjenning for

ansvarsrett Godkjent våtromsbedrift

Stamveien 8, 1481 Hagan

Telefon: 67 07 37 37 Telefax: 67 07 37 38

B ()jI(E Strandgt. 33— Hamar Postboks 112-2301 HAMAR Telefon 62536450— Telefaks 62536451

ff 1857 E-mail: [email protected] www.borke.no (xx)

Frimurerbladet 1 2005

Documents

Transcript of Frimurerbladet 1 2005