Frimurerbladet 02 2015

FR IMUR ER BLADET

Et ball med sprudlende glede Sidene 6-10

den norske frimurerorden nr. 2-2015 66. årgang

den

no

rske frimu

rerord

en frim

urerblad

et nr. 2-2015 66. årg

ang

VI ER SPESIALISTER PÅ UTSKIFTINGAV VINDUER OG DØRER

Palmgren AS er spesialisert på hoved- og totalentrepriser innen utskifting av vinduer og dører, samt rehabilitering av fasader og trappeoppganger i alle typer bygg. De ansatte i Palmgren AS har prosjektert, ledet og utført de største hoved- og totalentreprisene i Norge innen utskifting av vinduer og dører fra 1998 og fram til i dag.

Palmgren AS er lærlingebedrift.

Ta kontakt for uforpliktende befaring, prosjekteringsbistand og pristilbud.

TELEFON22 15 46 46

[email protected]

ADRESSEPalmgren AS, Mølleparken 4, 0459 Oslo

TRENGER DU NY LIVKJOLE? ELLER NYTT LOGEANTREKK?

Livkjolen leveres med jakke, benklær og sort vest direkte fra importør

kun kr 2490,- (+ porto og oppkravsgebyr.)

Bestill på www.livkjole.no• 24 timers ordretelefon: 62 52 86 66• Faks: 62 52 86 61• E-post: [email protected]• Post: Livkjole.no, postboks 6, 2301 HAMAR

Livkjole.no drives og eies av TLC.© 2008-2013. TLC All rights reserved. TLC, Postboks 6, 2301 HAMAR

Gjennom en av Europas ledende produsenter av livkjoler tilbyr vi et kvalitetsprodukt basert på de beste tilgjengelige materialer i 50 % ull og 50 % polyester. Vi leverer størrelsene 46, 48, 50, 52, 54, 56 og 58.

Livkjolepakke med jakke, benklær, sort vest, skjorte, hvit sløyfe og hvite bukseseler

Kort leveringstid med full bytte og returrett.

kun kr 3240,- (+ porto og oppkravsgebyr.)

frimurerbladet 2-2015 3

Godt å ha noe å støtte seg tilLa meg starte med Hans Børlis dikt: Under Himmelen. Himmelen stod alltid åpen over meg. Jeg levde mine år med syvstjernen som min nabo, vinden som omgangsvenn. Jeg kjenner de lave maurstiene mellom brukne strå på jordet. Men også lengselens kongevei av lys der guds fotspor står tegnet i stjernestøvet. Jeg er et menneske, jeg har erkjent storheten i det å være så uendelig liten.

Å være menneske, eller sågar i forsøket på å bli frimurer en eller annen gang, handler det om å strekke seg etter noe, eller om å løfte fram de høye idealer, som Ole Elias Holck reflekterer over i denne utgaven av Frimurerbladet.

Det handler om å tenke vidt og bredt. Kunne vi, skulle vi som ørnen ha hevet oss i glidende flukt opp mot solens klare lys, eller mot syvstjernen, som Børli skriver i diktet sitt.

Men uten vinger får vi garantert et hardt møte med virkeligheten, et skikkelig mageplask, for å si det på min måte. Eller som vår Stormester uttrykte det i en av sine mange taler:

- Frimureriet er en krykke for menn som trenger noe å støtte seg til. Det har jeg hørt noen ganger. Og det er ikke så sikkert det er positivt ment, men det er heller ikke så galt. Jeg skal gjerne innrømme at jeg, i visse situasjoner, trenger noe å støtte meg til. Jeg må innrømme at noen ganger tenker jeg: ”Det er ikke sikkert det er sant, det jeg formidler. Det er ikke sikkert det skjedde, det som skjedde i de dager… men hva skjer da, når man tviler på om krykka holder? Det kan hende man oppdager at man kan gå oppreist uten krykker. Mange lever jo fine liv uten en tro. Jeg kunne kanskje også gjort det. Våre ritualer med mål som peker bare en vei, med symboler som lar oss ane hvor på veien vi er, og med embedsmenn som er villige til å støtte oss, slik at vi som søkende brødre omsider kan finne fram; det er til å tro på, det er til å leve med og det er til å leve for. Kall det gjerne en krykke. Jeg kaller det tro, sa Stormesteren i sin tale som vakte begeistring.

Ja, vi har startet vandringen ... mot sannhet og lys!!Bare for kort tid siden deltok jeg i innvielsen av nybygget til

logefelleskapet i Bodø. En glad, varm og god opplevelse, sammen med frimurerbrødre i nord. De viste inderlig hjertevarme mellom haglbygene i stormkastene. Bodø Stewardloges Ordførende mester; Arne Hansen, overbeviste i sin rolle som midtspiss. Han har utviklet sine medmenneskelige egenskaper siden han framsto som en av landets mest hardtskytende fotballspiller i Bodø/Glimt og Rosenborgs drakt. Broder Arne har skapt et miljø rundt seg som utstråler glede og overskudd, og han har i høyeste grad levd opp til Stormesterens ønske om «mer frimureri i frimureriet»!

Takk for at jeg fikk ta del i den fantastiske innvielsen sammen med 220 brødre.

Jeg vil også takke mine mange samarbeidspartnere og medarbeidere for god bistand. Vi har plass til enda flere. For glem aldri; Frimurerbladet lages av brødre og for brødre! Sammen blir vi gode!

God sommer!!Freddie Øvergaard, redaktør

InnholdOrdenenForventning 4Et Ordensball med sprudlende glede 6Væbnerkorpset i landslogen 12Husinspektør med mange jern i ilden 14Utenriksavdelingen forbindelsen til våre internasjonale søsterorganisasjoner 16Erfaringer med «Verktøykassen2015» 18FrimurerNM i Golf 23Ordenen informerer 24Høydepunkt i kø under Ordenens Store Høytid 26

Våre brødreHederstegnet til Lie Pedersen 30Heder til trøndertrio 3140 mil for IX grad 31

Våre logerBodøs logebygg for fremtiden endelig innflyttet og tatt i bruk! 32En innvielse til å bli berørt av 34Instruksjonsmøte i Bodø 36Museet i Trondhjems Provincialloge 37«Smykkeskrinet» i Harstad 38Leoparden – en utfordring… 40Lys og varme på Gran 42Et historisk møte – og bilde! 44

På reisefotKyrrebrødre opplevde Rørosmartnan 46

RefleksjonerSkråblikk 48Broderkjeden 49Vi har alt, men det er også alt vi har… 50En av Det Gamle Testamentets best bevarte hemmeligheter? 51Fri oss fra vår egen skygge! 52Hjerterommets uendelighet 53CARITAS 53Hvem tror du at du er? 54

MusikkVelkommen til KOR 2015 56Mannskorene Spydspissen i den musikalske utvikling av norsk kulturliv etter 1814 58Storkantor prioriteter rekruttering og opplæring 61Dirigenten er viktig og nødvendig! 62Bokomtale 63Musikk i frimureriet må bli et satsningsområde for hele Ordenen! 64Organist et embede for meg? 66Musikkopplevelser i Stamhuset 67Musikk og sang i og omkring frimureriet 68

HistorieSlapp Eugen Nielsen for lett fra rettsoppgjøret? 70”Hvem svarer og går i borgen for ham?” 72St. Luke’s Lodge – 250 år med levende historie 74Johan Falkberget: Fra aftensol til solrenning 76Værne Kloster 78


ordenen

Det er vår i luften, det er markblomster på gang, det er varme og glede rundt meg. En lang logevinter har gjort meg godt. En forvent

ningsfull vårsesjon i logen har gjort meg godt. Jeg tror jeg har lært meg selv bedre å kjenne. Frimureriske tanker følger meg hver dag. Og granskende setter de følelsene i sving i meg, rett før jeg skal gå ut i glade sommermåneder. Er du klar, spør tankene. Stå nå stille et øyeblikk, og la meg få se deg, sier de. Vi kjenner hverandre godt – tankene mine og jeg, de bringer meg sjelden noe uventet. De bare er der – og ser meg.

Hva har jeg lært, som jeg har lagret i min indre loge, som jeg kan ta med meg ut i ”den alminnelige verden” nå som sommerferien snart står for døren – styrken, sorgen, gleden, sinnet?

Heldigvis er det de glade tankene og minnene som har overtaket. Jeg gleder meg til å møte familie og venner – og til å treffe dere, mine brødre. Det er så mye å glede seg over – og ha forventninger til; til et godt måltid, til å feire bursdag, til å høre på andres forventninger, til å ha god tid, til å høre, til å fortelle, til å dele. Jeg gleder meg til å ha late dager uten å måtte forberede meg til arbeidsoppgaver, til å se jobben gjort dette semesteret, og til å se at så mange brødre har bidratt med så mye i sine respektive loger – både den de går i, og den de har inne i seg.

Gled deg, sier tankene mine, du trenger det. Trenger tankene som vil meg noe godt. Jeg trenger styrke til å gi av meg selv til andre, men også at det blir igjen noe her hos meg, i mitt eget ”indre rom”. Smilet, de gode tankene, forventinger bør jeg dele med andre, men noe må jeg lagre så jeg har det når jeg skal tilbake fra hverdagene igjen. For hverdagen kan tynge, den vil bringe motgang og såre møter. Den vil sette meg på prøver og jeg vil feile. Noen ganger er det lett, andre ganger ikke. Av og til gjør mismotet meg blind, tar fra meg forventningen, og gjør det umulig å glede seg til noe som helst. Når forventningen blir borte, glemmer jeg at nye

ting kan skje og da er det lett å miste motet. Så da er det godt å ha noen gode tanker og forventninger ”på lager”.

Frimureriet har lært meg at det er mye å glede seg over og mye å glede seg til. Søken etter Sannhet og Lys kan gi store opplevelser, men vel så ofte små. Små forandringer som skyver dagen mot kveld, og natten ut i lyset. Akkurat da, i det morgenøyeblikket, etter at natten har tømt og sortert, er det bare forventningene og meg. Et stille øyeblikk som gjør det mulig å kjenne etter hva som skjer når tanker møtes. Små opplevelser som ikke alltid har ord, men som gir forventning og glede. Små tegn på at noen bryr seg. Det er mye å glede seg til, når jeg klarer å se.

Når jeg ikke ser selv, må noen hjelpe meg. Fortelle, peke, vise fram at nye ting kan skje,

Forventning

Jeg gleder meg! Forventning g jør det lettere å se at livet er i forandring.

At nye ting kan skje. Jeg gleder meg ofte.


ordenen

og holde meg fast i det. Mitt frimureri er fortellinger om tro. Tro gjennom mismot og motløshet. Det vi lærer er en stor fortelling, som viser, igjen og igjen, at forandring er mulig – gjennom tilgivelse. At det kommer noe annet, at vi kan forvente forandring – at det er noe å glede seg til.

Vi skal holde fortellingen om forandring opp for hverandre – fortelle hva vi gleder oss til, slik vi frimurere har gjort det i hundrede av år. Og vi skal lytte til de flere tusen år gamle fortellingene om forventning, om det som skal komme. Det vi gleder oss til.

Jeg vet om en annen begivenhet også, som mange gleder seg til: Landssangerstevne!

Landssangerstevnet Kor 2015 skal stemmes igang i Stavanger i juni, og mange er de brødre og ledsagere som gleder seg til den begivenheten. Vi vet alle hvor mye det betyr for Ordenen, logene og den enkelte broder, at vi har god musikk og sang både I våre rituelle møter, og som trivsels faktor i logenes sosiale rom. Som Ordenens Stormester kan jeg allerede nå si: Spenning, glede og forventninger ligger i luften… Lykke til!

God sommer, kjære brødre – i forventningenes tegn.

Tore EvensenStormester

Forventning

REDAKTØR Freddie Øvergaard

[email protected], tlf.: 94 00 67 16/90 55 53 41

BIDRAGSYTERE, DETTE NUMMER:Tore Evensen, Espen Sturlason, Jan Klausen, Knut Andreas

Nadheim, Fredrik Hilding, Tore Alm, Harald Øien, Tron B. Endresen, Axel Leversen, Kjell R. Næss, Svein Egil Akselsen, Kjell Krey Dagsloth, Per Arvid Tellemann, Børje Kajander, Terje Hansen, Ole Johnny Vestad, Steinar Lund, Terje Helsingeng, Petter Sørlle, Odd Grann, Ottar Malde, Jørgen Søvold, Torvald Sande, Anders Stende, Ole Elias

Holck, Terje Lie Pedersen, Bjørn Bergholtz, Anders Kjuus, Svein Ludvigsen, Thor Skott Hansen, Jiri Havran/Stavanger konserthus, Erik Stensland, Lars Tomtum, Britt Andresen,

Arne Hilmar Andresen, Harald Forodden, Bjarne Eilertsen, Kjell Kristoffersen, Freddie Øvergaard

Bladets artikler avspeiler den enkelte skribents syn på sitt emne og gir ikke nødvendigvis uttrykk for oppfatningene

til Ordenen, logene eller redaksjonen.

Frist for levering av stoff til neste nummer er 03. august 2015

Redaksjonen forbeholder seg rett til å redigere og forkorte innsendte artikler, som bes sendt til

[email protected]. Eventuelt kan bidrag sendes på en CD til Frimurerbladet,

Postboks 506 Sentrum, 0105 Oslo

ANNONSEANSVARLIGHSmedia v/Geir Berntsen

dir.tel. +47 62 94 10 33 / mob. +47 911 82 [email protected] www.hsmedia.no

DEN NORSKE FRIMURERORDENNedre Vollgt. 19, Oslo

Postboks 506 Sentrum, 0105 OsloTelefon: 22 47 95 00

www.frimurer.no

DESIGN OG GRAFISK PRODUKSJONwww.merkurgrafisk.no

Svanemerket er det offisielle nordiske miljømerket, og en garanti for at produktet holder høy miljømessig standard.

MerkurTrykk er godkjent som svanemerket bedrift.

Merkur Grafisk AS er PSOsertifisertetter ISO 126472.

1. siden: Elegante ballgjesteri avslutningsfasen av polo-nesen, før dansegleden fikk overtaket til taktfulle rytmer fra Storbandet. Foto: Espen Sturlason

colorlab.noThe Norwegian Color Research Laboratory

Storceremonimester Bjørn Tore Solheim og OSM Tore Evensen er stadig på farten. Ders gode humør og fine tone er smittende. Sammen g jør de hver andre enda bedre til beste for brødre flest


ordenen

Et Ordensball med sprudlende glede

Tekst: Freddie Øvergaard Foto: Espen Sturlason

Velkommen til Ordensball

• Feststemte mennesker

• Stilige omgivelser

• God mat

• Spennende viner

• Topp underholdning

• Og dans til fengende musikk.


ordenen

Velkommen til Den Norske Frimurerordens stamhus, og til dere som har vært her på Ordensball tidligere, vil jeg tro at det ga mersmak.

Og til dere som er her for første gang, vil jeg håpe at dere vil trives, slik at dere kan se tilbake på denne aftenen med glede

Stormesterens velkomsthilsen til glade balldeltakere, holdt hva den lovet. Ordensballet 2015 ble trolig et av vinterens høydepunkt for de mange festkledde og festglade menneskene, som gjestet Stamhuset.

Ballet, med sitt innhold, stil, eleganse og høytidelig, men likevel muntert og skøyeraktig i sin form, er med på å løfte oss fra

hverdagen og inn i en eventyrverden som er virkelighet, sa Sverre L. Sivertsen i sin festtale.

Feststemningen startet før vi fikk av oss yttertøyet.

Vi gikk opp til festlokalene under herlig og høytidelig musikk av Mozart, spilt av en kvartett ledet av Hjørleifur Valson, før vi under høytidelig opprop, ble vi presentert og ledsaget inn til en herlig aperitiff, mens vi ventet på å gå inn i Stjernesalen, sa Helge Eriksen i sin tale.

Den stille stunden i Stjernesalen ga rom for ettertanke. Ikke minst takket være gode ord fra Ordenens Høyeste Prelat Anders Kjuus, som talte over temaet; ”Tro, håp og kjærlighet”, godt assistert av Ordenens Stormester Tore

ProgrammetFoajemusikk1.fiolin: Hjørleifur Valsson, 2. Fiolin: Milotin PetrovitcBratsj: Marie Opsahl, Cello: Nikita SirotenkoStrykekvartetter KV 80, 155, 156, 168 av W. A, Mozart

I StjernesalenOrgel: Ordenens Storkantor Lars TomtumSang: Sopran Åshild Skiri RefsdalFiolin: Hjørleifur Valsson

Ordenens Høyeste Prelat Anders Kjuus taler over tematet; ”Tro, håp og kjærlighet”, medvirkende Ordenens Stormester Tore Evensen og Ordenens Seglbevarer Jan Sture Jørgensen.

“He shall feed His flock” fra Handel’s Messiah: George F. Handel’s (1741).

Den eneste sanne scene av oratoriet er bebudelsen til hyrdene som er hentet fra Lukasevangeliet. Bildene av gjeter og lam har en fremtredende plass i mange bevegelser, for eksempel i arien “Han skal mate Hans flokk som en gjeter”

«Solveigs sang» er sangen Solveig synger i stykket Peer Gynt, når Peer sier at kvinner er av en skrøpelig slekt. Melodien ble skrevet av Edvard Grieg og teksten ble skrevet av Henrik Ibsen.

Beethovens lovsang av Ludwig van Beethoven, f. Bonn, 1770; d. Wien, 1827

”Alt himlen priser den eviges Ære, i tordnens røst hans stemme” .

Danseglade ballg jester storkoste seg på dansegulvet til fengende rytmer fra Storbandet.


ordenen

Evensen og Ordenens Seglbevarer Jan Sture Jørgensen.

Festbordene var festdekorerte, slik det høver seg for anledninger som denne, og de kunstneriske innslagene holdt svært høy kvalitet.

Sopranen Åshild Skiri Refsdal slutter aldri å imponere. Hennes vakre og herlige røst fylte rommet og hun ble godt hjulpet av vår egen superfiolinist Hjørleifur Valssons virtuose spill og Lars Tomtums solide ledsagelse ved flygelet.

Vi har iført oss finstasen, og satt oss stevne her i disse praktfulle omgivelsene. Vi har stengt hverdagen ute, og på en måte trådt inn i en eventyrverden, hvor stil og eleganse råder. Så kjære godtfolk; la oss knytte

vennskapsbånd og glede oss over samværet med hyggelige og feststemte mennesker, sa Sivertsen.

Maten var et kapittel for seg: Her har kokken lagt seg ordentlig i selen med en meny komponert som den vakreste symfoni. En liknende forrett skal man lete lenge etter, fulgt opp med en herlig urtestekt okse indrefilet, som var behandlet med den aller største omhu og varsomhet. Sist, men ikke minst ble måltidet toppet med en deilig sjokolademousse. Vinene var av høy klasse. Vi er fristet til å tro at det sitter vinskjønnere i komiteen, sa Helge Eriksen på muntert vis i sin «takkeformaten» tale.

Ordensballet har sine tradisjoner, og polonesen er et fast innslag:

Stormester Tore Evensen og hans Unni var sammen med Seglbevarer Jan Stuire Jørgensens og hans Turid vertskap for Ordensballen. Herolder Geir Olsen passer på at alt går riktig for seg.

Stormester Tore Evensen holdt en varm og god velkomsttale.

Festbordene er dekket.

Helge Eriksen takket for maten.


ordenen

Herolder Geir Olsen i kjent mundur

Festbordene er dekket.

En fantastisk stilfull festsal.

Stemningsfullt i Stjernesalen.


ordenen

I vår tid er det en opplevelse som er i ferd med å forsvinne idet den digitale, virtuelle verden overtar. La oss derfor holde fast på denne tradisjonen. Når vi etter festsupèn sammen skal forene oss i en polonese, symboliserer det på en fin måte samspillet og harmonien som bør herske mellom alle mennesker. Polonesen, eller rettere promenaden, har opprinnelse i den gamle “polske dans” som før 1700 bestod av en rolig fordans. Den er blitt brukt i formelle

sammenhenger og under høytidelige seremonier og festligheter, spesielt ved brylluper, eller, i det senere, som den første dansen ved et formelt ball. Nå er det opp til oss alle å gi ballet det innhold av sprudlende glede og hygge som det fortjener, sa festtaler Sivertsen.

Og sprudlende glede preget balldeltakerne. De storkoste seg gjennom kvelden til tonene fra Storbandets finfine dansemusikk, under ledelse av Lars Jegleim.

Polonesen eller Promenaden er i full gang anført av Stormesteren med følge.

Slik kan også Festsalen se ut gjennom en fotolinse. Gedigen.

Hjørleifur Valsson trakterer fiolinen bedre enn de aller fleste.

- Ballet er med på å løfte oss fra hverdagen og inn i en eventyrverden som er virkelighet, sa Sverre L. Sivertsen i sin festtale.

Lars Tomtum, sopran Åshild Skiri Refsdal og fiolinisten Hjørleifur Valsson sørget for de mange gode innslagene.

DIM TO WARMMed Dim to Warm får LED lyskilder endelig den samme varme fargetempe-raturen som tradisjonelle glødepærer og halogenpærer når de dimmes.

www.nortronic.no [email protected] tlf 66 81 38 60


ordenen

Væbnerkorpset i landslogenDa frimureriet startet i Norge på midten av 1700 tallet var det mest adelen som var brr. De hadde alle sine

kammertjenere som ivaretok sin herre og mester både privat og i logesammenheng. De skulle bl.a. påse at herren hadde alle prydelser med når han skulle i logen og også ha ansvar for at disse ble med tilbake etter endt logemøte.

Kammertjenerne skulle også være behjelpelig med hans påkledningen og selvfølgelig få ham hjem.

Etter en stund overtok kammertjenerne selve arbeidet med å sette opp logesalene for kveldens møter. På det grunnlaget ble de tatt opp i logen som fullverdige brr. De fikk da benevnelsen tjenende brr. Dette fikk de en liten kompensasjon for, de ble fritatt for å betale medlemsgebyret. Dette foregikk helt frem til slutten av 70tallet.

De tjenende brr. tjenestegjorde også under taffelet. Flere av disse ble også mye brukt til servering på Slottet. Da Kong Oscar og senere Kong Haakon VII fortrakk tjenende brr. fra Logen. Dette foregår også i dag.

I 1947 ble Polarstjernelogene underlagt Ordenen. De holdt da til i Christiania gamle Rådhus. De fikk fra dette år tilgang til å gå over til Andreasskiftet og høygradene. Flere av de gamle mestere nektet og ta imot tilbudet og kunne da bare gå i sine egne loger med gang og sete som X grads brødre. De kunne ikke gå i Andreas skiftet og høygradene. Etter hvert døde de gamle mestre ut og flere og flere brr. tok imot tilbudet om forpasning til Andreasskiftet og høygradene.

I 1961 flyttet polarlogene inn i vårt Stamhus i 3. etg. som da var påført en 4. etg. Polarstjernelogene hadde sine egne tjenende brr. som satte i stand logene i 3. etg. De arbeidet aldri i det svenske system. Både i 2. og 3. etg. arbeidet de dag og kveldsskift. De var med og serverte til taffel og tellet inn antall brr. til aftenens arbeide som ble levert Hovmester. De hadde ansvar for at alt rituelt utstyr var på plass og arbeidet tett opp til CM. De var pliktoppfyllende og følte et stort ansvar for sine loger. De var som stamhusets husmenn og arbeidet også tett opp til Indentanturet hvor de bestilte alle prydelser.

I 2. etg. i det svenske system var det også faste tjenende brr. som bare arbeidet i dette system. Det var en helt annen verden mellom 2. og 3. etg. Arbeidstiden var oppsatt til 5 timers arbeidsdag. Dette kan diskuteres med den enkelte.

I 1990årene ble de tjenende brødres korps omdannet til et Væbnerkorps, de ble embedsmenn i Landslogen og fikk da embedstitler. OverVæbner bruker i dag som alltid når han er i arbeidet et Væbnerbånd med rosett. Han har sammen med sine 3 vikarer Overofficiant tittel.

Vi har en førstevæbner som er alminnelig officiant samt resten som er underofficianter. Men det er bare OverVæbner som bærer rosetten på sitt bånd. Han har som sin første plikt og ta vare på O.S.M. før og etter møtet i Kapitlet. Når ikke Stormesteren er tilstede skal han ta seg av Styrende Prefekt. Er ikke OverVæbner tilstede skal han overlate båndet til en av sine vikarer. Da er det han og bare han som er Væbnerkorpsets sjef den kvelden. Han skal da utdele plikter til resten av korpset.

År 2000 ble Væbnerkorpset omstrukturert med eget kontor og garderobe i kjelleretasjen. Vi holder fortsatt til der. Finn Kollum var da OverVæbner med kapittelprefekts grad. Jan Klausen ble hans vikar med samme grad, og hans høyre hånd. Finn hadde ansvar for innkjøp og korrespondanse utad, jeg hadde ansvar for mannskapene og den daglige driften av korpset.

Vi begynte å lage systemer for alle de store arbeidene vi utfører i året, som O.S.H., Minnelogen og IX grads oppbygging. I gamle dager brukte vi en innleid som kunne disse ting og han fikk med seg Væbnerkorpset, vaktmesterkorpset samt Husinspektøren. De brukte en uke på hver av disse arbeidene. Ordenen måtte betale en fast lønn til den innleide. Dette kostet så meget at O.S.H. ikke kunne settes opp mer enn annet hvert år.

I dag blir disse arbeidene utført gratis av Væbnerkorpset.

Væbnerkorpset består i dag av 12 væbnere. Vi har en OverVæbner, 3 vikarer for ham, 1 første væbner samt 7 alm. væbnere. Samt en Ordenens StorVæbner som ivaretar alle Væbnerkorpsene i landet.

Væbnerkorpset i Landslogen setter i stand alle logene i Stamhuset hver dag. Dagtjenesten består i å sette i stand Johanneslogene 2. og 3. etg. Det vil si at de gjør i stand logene til aftenens arbeide. Legger inn prydelser til x antall recc. Setter inn nye lys på alle plasser påser at alt rituelt utstyr er tilstede og i orden, at logesskjoldet er riktig og at søylene er plassert riktig i forhold til systemet de arbeider under, at alle detaljer på alteret er riktige i forhold til graden. Det er veldig mange detaljer som skal stemme i en logesal og ingenting er likt i noen grader. Væbnerne må tilpasse seg meget kunnskap. Når salen er istandsatt skal CM som kommer om kvelden finne alt i orden til avvikling av logemøte.

Det samme gjentar seg i Andreasskiftet. Alle detaljer må være på plass til aftenens arbeide. Dessverre hender det altfor ofte at ting blir tatt ut av logen etter aftenens møte og plassert i lukkede skap. Dette er en uting. Regelen er at: ta ikke mer ut av logen enn det som er blitt båret inn i logen. Væbnerne leter mange timer hver uke for å finne igjen disse tingene. Er de da innelåst blir dette en umulighet. De ringer til sekretariatet som har

Jan Klausen.


ordenen

hatt forrige møte men noen ganger er det ikke noen å få tak i eller så har de ikke nøkler til garderobeskapene.

Her må OM ta tak i problemet og gi CM instruks om hvordan de kan løse dette. Konferer gjerne med OverVæbner. Det er også meget viktig at OverVæbner blir innbudt til OM møter og sammen komme til enighet om detaljer, kanskje Husinspektøren også skulle være tilstede. Vi hadde denne prosedyre for noen år tilbake og det er meget ønskelig at dette kommer tilbake

I Landslogen settes vi i stand til VII, VIII, IX og X grad. Dette er også store arbeider. Derfor er det ønskelig fra Væbnerkorpset side at vi kjører to X gradsmøter, 2 VIII gradsmøter etter hverandre. Instruksjonsmøtene bør samkjøres gradene slik at f.eks. disse passer med den grad som kommer neste gang. Da sparer vi mye ekstra arbeide.

Møte med proviciallogene i stamhuset3. og 4. februar 2015 inviterte jeg til møte i Stamhuset for alle OverVæbnerne og hans vikar fra alle Provinciallogene på et 2 dagers intens møte. Fra Tromsø kom OverVæbner Harald Johansen, hans vikar Jan Seppola. Fra Bergen kom OverVæbner Harald Skaalvik og hans vikar Jan Ottosen. Fra Trondheim var de forhindret fra og komme.

Dette ble et meget givende møte hvor vi startet med VIII grad. De var med Stamhusets Væbnerkorps på alle funksjoner og de fortalte at de hadde hatt stort utbytte av dette. Hele Væbnerkorpset og gjestene våre var til taffelet hvor OTM Dag Morfelt var Styrende Prefekt den aftenen og holdt en minnerik tale over Væbnerkorpset og deres gjester.

Vår StorMester Tore Evensen var også tilstede og holdt en hjertevarm og gledelig tale til oss. I sannhet en storslått opplevelse og begivenhet.

Dagen etter ble holdt Væbnermøte på Rådsrommet i 4. etg. Hvor OTM Dag

Morfelt åpnet møtet med å fortelle litt om hva RUDs enorme ansvarsområde besto i. Meget lærerikt for alle.

Etter ham kom OSB Jan Sture Jørgensen. Han fortalte om Frimurerriets oppbyggning, planene for fremdriften og mye, mye mer. Han er så kunnskapsrik at han kunne ha holdt på hele dagen. Han sprengte tidsskjemaet vårt, men utrolig interresant.

Men sist men ikke minst Ordenens Stormester viste enorm interesse for vårt møte og mellom flere møter han hadde i Ordenen kom han innom Rådsrommet hele 2 ganger for å følge med. Han ga hver av oss en gave for livet. Tusen takk StorMester fra oss alle.

Tilslutt holdt StorVæbner Jan Klausen en tale om Væbnerkorpsene i vårt vidstrakte land. Mine fremtidsplaner for oss og provinslogene og om hvordan vi kan bli enda bedre og samkjørte på det vi arbeider med.

Etter møtet tok STI Arne Hilmar Andresen oss med på omvisning i Stam

huset, dette er han god til. Også jeg fikk endel nye opplevelser.

Med dette takker jeg ydmykt for den interesse, tiden, som ble avsatt og ekspertisen vi ble kjent med av Dag Morfelt, Jan Sture og Arne Hilmar til vårt første offisielle møte i Væbnerkorpset . Tusen takk også til Stormesteren som ga sitt bidrag slik at rammen rundt det hele ble uforglemmelig. Vi vil alle huske dette med største glede.

Skulle det være noen brr. i Stamhuset som er spreke pensjonister eller andre som er i den situasjon at kunne tenke seg å begynne i Væbnerkorpset, vil vi tilby gode og ryddige arbeidsforhold i en god atmosfære. Vi er et flott korps og arbeide i. Oppslag for ansettelser henger på tavlen i gangen. Dere vil lære logen fra en helt annen vinkel enn det dere er vant til. Arbeidstiden kan vi diskutere.

Med vennlige og broderlige hilsen fra Stor Væbner Jan Klausen.

Fra venstre stående: Trond Granby, Arvid Bredsten, Jan Dahle, Morten Frøslev, Svein Larsen, Ernst W. Andersen, Einar B. Andreassen. Sittende fra venstre: Kjell Råstad, Jan Klausen, Bjørn Strømsborg, Svein Bruu. Terje Sjøen er ikke med på bildet.

Garanterte GullsmedprodukterGi en gave som gir varig glede!Vi leverer mansjettknapper, enkle eller doble,

brystknapper, båndklemmer, jakkemerker utført i 925 S med emalje og 24 karat forgylling. Alle grader. Ta kontakt for ytterligere informasjon.

Opro ProdukterStorgaten 22, 0184 OsloTlf: 22 17 50 50 Mail: [email protected]

www.opro.no


ordenen

Husinspektør med mange jern i ilden

Tekst og foto: Knut Andreas Nadheim

Håkon H. Bjaaland er en allsidig frimurerbroder med et stort ansvarsområde. Som Husinspektør i

Stamhuset har han tilsyn med det meste; fra reparasjoner av rituelt utstyr og klar gjøring av logemøter til hovedansvar for alle malerier og portretter i hele bygningen.

Jeg ser på oppgavene i Stamhuset som en utfordring hver eneste dag.

Dette er som mitt andre hjem, sier Håkon H. Bjaaland (68) til Frimurerbladet.

Det skjer adskillig mer i Stamhuset enn de fleste er klar over. Når vi for eksempel er opptil 300 brødre i huset ved Ordenens Store Høytid må absolutt alt være klargjort i forkant. Noen vil kanskje ikke oppdage at en pære i lysekronen i den store spisesalen er defekt eller at det ligger litt papirog noen sigarettstumper foran bygningen, men jeg og mine folk ser det.

Her skal alt være i orden til enhver tid, sier 68åringen.

Når det gjelder medarbeidere har jeg dyktige folk med meg. Vi har møter klokken 08.00 på mitt kontor for en gjennomgang av dagens gjøremål. Det skal klargjøres til kveldens logemøter eller ordnes med booking av møterom og lokaler for utleie, settes opp vaktlister for resepsjonen og lages daglige oversikter over hva som skjer i hele Stamhuset.

Ordensflagg for ulike møter må også være satt på plass.

Mange leier lokaler- Er det mange som leier lokaler til for eksempel bryllup, konfirmasjoner og jubileer?

Ja, det skjer stadig at noen booker lokaler i dette store bygget. Da må alt være klappet og klart i god tid før leietakere og gjester kommer.

Jeg ser på Husinspektørens jobb som en utfordring hver eneste dag.

Her skal alt være i orden, dispensere for såpe fylles opp, tørkepapir og toalettruller må

være på plass og det må være klart hvem som levere maten. Jeg har daglige møter med restauratøren om nettopp serveringen.

Husinspektøren har ansvaret for fire renholdere og fire resepsjonsvakter.

I tillegg har jeg fem driftsassistenter med meg i denne jobben. Av og til må vi bestille eksterne firmaer for uforutsette reparasjoner.

- Noen dager er det kanskje ikke noen virksomhet i Stamhuset?

Det er ikke så ofte. Det skal for eksempel heises og fires flagg på alle offentlige flaggdager, foran bygningen skal det være fritt for sigarettstumper, annet rusk og rask må fjernes og fortauet og gårdsplassen skal spyles ved behov slik at det ser pent ut både sommer og vinter, understreker Bjaaland. – Daglig tømming av søppel i Stamhuset er også en av mange oppgaver.

HAR ALLTID KONTROLL: Husinspektør Håkon H. Bjaaland har full oversikt over hva som rører seg i Stamhuset hver eneste dag. Bildene på dataskjermene er til god hjelp i dette arbeidet.


ordenen

Parkering og nøklerAll parkering i bakgården til Stamhuset skal gå gjennom Husinspektøren. Det samme gjelder nye adgangs og IDkort. Nye låser og nøkler må bestilles.

Husinspektøren må ordne med skap for utleie av prydelser og lignende. Det er omkring 600 slike skap som leies av brødrene i dag.

– Jeg har også oppgaven med å kontrollere at innkomne faktura stemmer overens med den bestillingen som er gjort, signere og levere videre til regnskapsavdelingen. Det samme gjelder lønningslister for ansatte, som etter kontroll også går til avdelingen for regnskap.

Det skjer forandringer med hensyn til rommene i bygningen, røykerommet er for eksempel borte for alltid. I dag er det museet som disponeres rommet. Mange er sikkert ikke klar over at husinspektøren har ansvaret for alle portretter og malerier i Stamhuset. Når en ny ordførende mester blir valgt, skal det males et portrett av ham. Dette bygget

har så tett med malerier på veggene at når et nytt maleri skal opp, må ett annet ned. Det er opp til ledelsen i losjen å bestemme hvilket. Deretter kommer den nye Ordførende mester på plass, understreker Husinspektøren.

Brødre som kommer til Stamhuset på ettermiddags og kveldstid ser selvsagt ikke noe til den enorme innsatsen som blir gjort av frivillige på dagtid, men det er svært mange som nedlegger et stort og viktig arbeid her.

Daglig gjennomgang- Det virker ikke som Husinspektøren selv mangler arbeidsoppgaver?

Nei, men vi er også et team som jobber veldig godt sammen. Jeg går hver dag over hele bygget og kontrollerer at alle mikrofoner, høyttalere, lys og lamper fungerer som de skal. Når det for eksempel har gått en lyspære i lysekronen i den store spisesalen er det litt av et prosjekt. Lysekronen veier to tonn, og kan ikke fires ned. Nå har vi fått en lift som heiser en mann opp for å sette i ny pære og det har forenklet jobben enormt.

Som prinsipp arbeider jeg etter mottoet at man aldri skal utsette noe til i morgen når det kan gjøres i dag. Da hoper heller aldri oppgavene seg opp, sier den allestedsværende Husinspektør Håkon H. Bjaaland i Stamhuset.

VASKER RENT HVER DAG: Reng jøringsassistent-ene har oppgaver i stamhuset hver eneste losjedag. Fra venstre Mirela, Nina og Gheorghe.

OPPHENG: Ett nytt maleri skal henges opp i losjen. Driftsassistentene Morten Frøslev og Oddbjørn Larsen g jør jobben.

HØYT TIL VÆRS: Driftsassistent Oddbjørn Larsen er høyt opp mot taket på en transportabel lift i den store spisesalen. Årsaken er at det skal skiftes en utbrent lyspære i den to tonn tunge lysekronen.


ordenen

Utenriksavdelingen - forbindelsen til våre internasjonale søsterorganisasjoner

Assistere Ordenens ledelse og brødrene ved besøk til og fra utlandet er hovedoppgaver. Andre viktige oppgaver skal også håndteres

Av Fredrik Hilding

Helt fra opprettelsen av vår Orden, har vi hatt relasjoner til være nærmeste søsterstorloger. Før vi fikk

våre egne forbindelser ble forholdet tatt vare på av den felles DanskNorske storloge og etter 1818 i det felleskap vi hadde med Sverige.

Etterhvert har Den Norske Frimurerorden etablert et formelt samarbeid med et stort antall Storloger og ordener. De to siste hvor det er knyttet opp formelle relasjoner er Den Nasjonale Storlogen i Frankrike (GLNF) og Storlogen i Montenegro.

GLNF har i noen år vært ute av det gode selskap, men er nå tilbake i den familie av loger som er betraktet som rettmessige og regulære.

For oss er derimot Montenegro et nytt bekjentskap der etablering av Storlogen er kommet til etter at Montenegro ble et selvstendig land.

Vi kommer tilbake med en presentasjon av både Den Nasjonale Franske Storlogen og Storlogen i Montenegro i senere artikler i Frimurerbladet.

Fra lang tid tilbake har relasjonen til utenlandske Storloger vært en oppgave som hørte til i Logedirektoriet. Dette ble gjennomført etter samme modell som vi fant hos Storlogene i England, Irland og Skottland. Etter hvert som samarbeidet over grensene har blitt mer aktivt har det blitt utnevnt spesielle embetsmenn til å ta seg av

disse oppgavene. Hos oss har det vært Arne Hilmar Andresen (nå Storintroduktør) som har hatt oppgaven med å bygge opp utenrikstjenesten.

Frem mot årtusenskiftet var dette en oppgave som kunne kombineres med andre oppgaver men i lys av at våre medlemmer har mulighet for å reise mer og at Ordenen vil delta på den internasjonale frimurerarena har gjort det nødvendig å sette av mer ressurser til dette arbeidet.

Fra våren 2014 er denne funksjonen forsterket slik at vi nå har en Utenriksavdelingen ledet av Storrådgiver for Utenrikssaker. Denne funksjonen skal være rådgiver for Stormesterens og Ordenens øverste ledelse i utenriksspørsmål.

Utenriksavdelingen arbeider tett med Det Høye Råds medlemmer, Logedirektoriet og Storsekretær.

Utviklingen av frimureriet internasjonalt tilsier at vi må ha egen kunnskap om nye Storloger og hvordan de setter opp sitt frimureri. Det system Storlogene i Danmark, Island, Sverige og Norge deler er en liten gruppe internasjonalt. Vi må derfor forstå hva som grunnlaget for å vurdere om en loge er regulær og om den kan anerkjennes. Alle kriteriene for vår samhandling med andre loger er gitt i våre lovers kapitel 19.

Noe av det viktigste for oss er:• Troen på et Høyeste Vesen og på sjelens

udødelighet• Den Hellige Skrift ligger oppslått • Bare menn opptas som medlemmer• Ikke deltar i noen politisk aktivitet eller

tillater at det i logen drøftes politiske emner eller omstridte religiøse eller sosiale spørsmål

I tillegg til disse grunnleggende holdninger har vi tro på at Storlogene ikke skal ta på seg eller involveres i oppgaver utenfor sitt opprinnelige formål.

Ordningen med Storloger går helt tilbake til 1717. I løpet av de første 50 år etter dette ble etablert en lang rekke nye Storloger. Alle disse Storloger var selvstendige uten at noen hadde noen overhøyhet. Når de skulle snakke sammen brukte de diplomatiske metoder tilsvarende landenes regjeringer. Derfor har vi opp til nå hatt en ordning med representanter for Storloger som skulle være kommunikasjonspunkt mellom Storlogene. Denne

Fredrik Hilding leder Utenriksavdelingen i Den Norske Frimurerorden. Foto: Freddie Øvergaard.

Advokatfirma M.N.A.

ROLAND KJELDAHLStrafferett og sivil rettegang – familierett – testamente – internasjonal kontraktsrett – prosedyre

Telefon/mobil: 913 68 764 • Fax: 22 41 84 41C J Hambros plass 5, 0164 Oslo • E-post: [email protected]


ordenen

ordningen er nå under avvikling og utenrikskontoret tar over disse oppgavene.

Siden Den Norske Frimurerorden ikke skal ha egne aktiviteter utenfor Norge er det en av de viktigste oppgaver for Utenriksavdelingen å bistå norske brødre i utlandet til å finne seg et frimurerisk hjem der, hos en lokal loge eller for de som er på besøk å få tillatelse til å komme på besøk.

Når vi i mesteparten av Europa har passfrihet og har fellesavtaler for å reise, er det ikke slik i frimureriet. Storlogene avtaler seg imellom. Det betyr at det finnes loger vi kan besøke og få besøk fra, og loger vi ikke kan besøke og få besøk fra. Ser vi på noen av våre nærmeste reisemål finnes det loger i England, Frankrike, Italia og Malta vi ikke kan besøke.

Dette betyr at alle som reiser ut av Norge skal være utstyrt med Frimurepass. Det kan utstedes etter å ha mottatt 3. grad, og ha et sertifikat som forteller at du har et gyldig medlemskap. Dette sertifikat – Letter of Good Standing (LoGS) – utstedes bare av Storsekretær.

I utgangspunktet skal alle besøk i utlandet godkjennes av den storloge som mottar besøk. Når en enkelt broder reiser kan han møte opp hos den logen han ønsker å besøke, fremlegge sitt pass og «LoGS». Etter en enkel eksaminasjon skal det så være mulig å få komme på besøk.

Reiser to brødre eller en gruppe på besøk til utlandet, skal dette alltid være godkjent av den mottagende Storloge. Alle henvendelser om besøk til utlandet for grupper, skal sendes inn via Utenrikskontoret. Det skal foreligge en bekreftet godkjenning fra utenlandsk Storloge før besøket starter.

Besøk kan normalt gjøres opp til møter som tilsvarer vår grad VI, avhengig av den grad man selv har. Besøk i utenlandske høygradssystemer skjer utelukkende etter invitasjon. Unntaket her er selvfølgelig besøk til loger innen det svenske system der vi kan besøke opp til den grad man selv har.

For brødre som skal oppholde seg i utlandet en periode, hjelper vi til med å knytte kontakt med den lokale Storloge og assisterer med å finne en loge som man kan besøke under tiden i utlandet.

Alt som har med adopsjoner av en broder fra Norge til utenlandsk storloge eller en utenlandsk broder til en norsk loge, håndteres av Utenriksavdelingen. Det finnes et sett prosedyrer som er avtalt mellom Storlogene. Med unntak av det svenske system, vil alle måtte ha 3. grad for å bli adoptert til utlandet eller fra utlandet. Innen det svenske system vil vi normalt gjøre en adopsjon i det skiftet broderen har en grad. Den Storlogen der medlemmet er, vil alltid søke på vegne av medlemmet til den nye Storlogen medlemmet ønsker å bli adoptert.

En annen viktig oppgave er å forberede Stormesterens besøk i utlandet. På samme måte som statsbesøk, skal Stormesterens besøk planlegges og de formelle aktiviteter skal på plass. Stormesteren skal ikke reise alene og som en følge av dette skal formaliteter avtales med den Storlogen som skal besøkes.

Der Den Norske Frimurerorden skal være representert ved høytidsdager og andre markeringer i utlandet, skal dette også planlegges og det skal settes opp liste over hvem som skal reise og hvem som representerer Stormesteren når han selv ikke reiser.

Den Norske Frimurerorden er alltid representert ved de nordiske Storlogers høytidsdager. Etter dette har vi en plan for å besøke logene på de britiske øyer med jevne mellomrom. Vi forsøker også å besøke høytidsdagene til de Storloger hvor vi har mange nordmenn på besøk, eller når de har jubileer.

Av de representasjonsoppgaver som skal utføres i år, er den Europeiske Stormesterkonferansen, innsettelse av ny Stormester i den Forenede Tyske Storlogen og innsettelse av ny Storkommandør for høygradene i Finland.

Utenriksavdelingen har ansvaret for å invitere og ta vare på utenlandske gjester til vår egen høytid og andre markeringer som arrangeres hos oss.

Til Den Store Høytiden i mars ble alle våre nære samarbeidspartnere innen frimureriet i Europa invitert. Vi fikk besøk av 14 Storloger og Ordener med totalt 25 gjester.

En siste oppgave som håndteres av Utenriksavdelingen, er etter bestemte regler, å foreslå hvem som skal utnevnes til æresmedlemmer i Den Norske Frimurerorden og hvem som eventuelt har gjort seg fortjent til andre hedersbevisninger.

Utenriksavdelingen har derfor en viktig rolle i samarbeidet mellom selvstendige Storloger. Det er viktig for oss at dette samarbeidet fungerer godt slik at vi fortsatt kan besøke andre og å få besøk fra andre der vi har et stabilt samarbeid i harmoni som en del av et verdensomspennende frimureri.

Ketil KoppangMobil: 90 75 90 [email protected]

koppanglandbruk.no

Vurderer du å selge landbrukseiendommen din?

Kontakt meg for en uforpliktende eiendomsprat. Vi har lang erfaring innen salg og kjøp av landbrukseiendommer på hele Østlandet. Enten eiendommen har odel eller ikke, kan den selges på det åpne markedet til riktig pris.

"Som tidligere gårdeier vet jeg å verdsette dine verdier."


ordenen

Erfaringer med «Verktøykassen-2015»

Av Tore Alm

Som taler i både en St. Johannesloge og en broderforening, er jeg blant dem som gjennom flere år har fått brynt egne

kunnskaper og ideer om både tema og innhold. Ofte har jeg også måttet slite litt med å finne frem til egnet grunnlagsmateriale som har frimurerisk innhold av god kvalitet. Taler og instruksjoner skal jo oppleves interessante og engasjerende, både for nyopptatte og erfarne brødre på kolonnen. Veien fra aldrende stensiler til en mer moderne form, og ikke minst slik at instruk

sjonstalen blir «min egen», krever som oftest en god porsjon tålmodighet og tid. Men tilbakemeldinger om at nedlagt arbeid synes, og at det gir resultater som blir verdsatt av brødrene, gjør gleden desto større.

Etter noen logesemestre kan kanskje noen mene at, ja, så er det jo ”bare å snu bunken” for å fylle kommende møter. Men jeg har alltid ønsket å lære noe nytt selv også, og har derfor heller søkt etter stadig nye, og som oftest desto enda mer utilgjengelige manuskripter i bibliotekene.

”Verktøykassen 2015” ble distribu-ert til alle loger i januar i år (se artikkel om ”Opplærings-konferansen 2015” i Frimurerbla-det nr. 1 – 2015). Det er allerede mange loger rundt om i landet som har benyttet dette materialet til å avholde instruksjonsloger på en ny og engasjerende måte, og Kunnskapsdirektoriet har mottatt en rekke hyggelige tilbakemeldin-ger, også om måltidsloger og andre former for instruksjoner som har vært avholdt. Noen av disse er tatt med her.

Representanter fra loger i Vestfold og Telemark diskuterte temaer og opplegg for instruksjonsloger under

Opplæringskonferansen 2015.

Tore Alm


ordenen

Med arbeidet som redaktør for ”Verktøykassen 2015”, ble jeg så heldig at jeg endelig fikk tilgang til en stor mengde ”moderne” materiale utarbeidet av svært erfarne og dyktige brødre med lang fartstid som talere og kunnskapsformidlere. Jeg så derfor med stor glede og forventning frem til min første mulighet til selv å gjennomføre en instruksjon basert på materialet i Verktøykassen.

Vår St. Johannes broderforening i Gudbrandsdalen flyttet i år tilbake til historiske lokaler i DaleGudbrands Gård på Hundorp, og min første bruk av et instruksjonsopplegg fra Verktøykassen ble en vandring i det nye arbeidsrommet sammen med en medinstruktør og en yngre broder, i tillegg til bidrag fra fungerende embedsverk, og selvsagt med kommentarer, refleksjoner og spørsmål fra tilhørerne underveis. En slik form der en instruktørgruppe fremfører instruksjonen, gir anledning til at flere enn ”den faste kjerne” selv kan oppleve og fordype seg i et godt og lett tilgjengelig materiale med solid frimurerisk kunnskap, og det er også en glimrende anledning til å engasjere brødre

som ellers føler seg litt usikre på det arbeidet som vanligvis er forbeholdt embedsverket.

Opplegget og gjennomføringen ble så godt mottatt, at planen nå er å gjennomgå og kommentere sentrale deler av ritualet på en helt ny måte gjennom en serie på tre instruksjoner i inneværende logeår, den første

allerede like over påske. Innholdet i Verktøykassen er godt tilrettelagt for tilpasninger. Et rikholdig tilbud på tema og innhold kan oppfylle de fleste ønsker. Deltagernes behov for egne forutgående forberedelser skal også kunne skje med veldig begrenset innsats. I vår

neste instruksjon skal derfor den sist opptatte broder i moderlogen på Lillehammer delta sammen med sin førstefadder, og også 3 andre interesserte og relativt ”yngre” brødre deltar i andre roller.

Verktøykassen har forslag til instruksjonsopplegg for alle arbeidsgrader (fra I° t.o.m. VI°). Størst er utvalget for 1. grad, her finnes blant annet 13 instruksjonsopplegg, hvert bestående av et antall frittstående «instruksjonsmoduler». Oppleggene utdyper og kommenterer et tema eller en problemstilling hentet fra ritualet i 1. grad, og flere har en overskrift av typen «Høydepunkter under opptagelsen i 1. grad».

Nå er vel ikke ”annerledes” instruksjonsloger egentlig noen ny idé, det finnes flere gode lokale eksempler på ulike former for rollespill. Men å engasjere et helt team for å kombinere elementer som musikkinnslag, rollespill, spørsmål og svar, dialoger og andre arbeidsformer har tidligere vært betraktet som svært ressurskrevende. Med Verktøykassen får loger nå en omfatten de samling

manuskripter som kan endres, kombineres, krympes eller utvides for å passe til rammene og deltakerne for det enkelte møtet. Verktøykassen har også et rikholdig utvalg av forslag til musikk, og en rekke eksempler finnes også som lydfiler innspilt på orgelet i Stamhuset.

De fleste oppleggene i Verktøykassen 2015 er manuskripter med dialoger og rollespill for grupper på 3 – 5 deltagere. Alle oppleggene har utskrevet manuskripter med forslag til aktører og ferdige replikker, med tanke på at manuskriptet skal kunne brukes under fremføring uten behov for å lære lange sekvenser utenat. Manuskriptene gir også forslag til punkter der brødrene på kolonnen inviteres til å gi kommentarer og refleksjoner, eller komme med utdypende spørsmål.

Ordenens Stormester Tore Evensen signerte de første eksemplarene av «Verktøykassen-2015», en innholds-rik CD-ROM som ble overlevert til den enkelte loge på Opplæringskonferansen 24. januar, eller sendt i posten til Ordførende Mester like etter konferansen. (Materialet er for øvrig tilg jengelig på Ordenens intranett for logens Opplæringskontakt, Ordførende Mester eller andre som har mulighet til å logge seg på i Opplæringsportalen. Spørsmål om bruk av «Verktøy-kassen-2015», forslag eller kommentarer mottas g jerne på [email protected]).

«Med Verktøykassen-2015 er det nå blitt enklere å

forberede og g jennomføre instruksjonsloger som virkelig

engasjerer brødrene»

«...Diskusjonene og begeistringen over dette nye

konseptet, og de tanke-vekkende innspill som

instruksjonen inneholdt, tok vi med oss til taffelet og langt

inn i salongene!»


ordenen

TilbakemeldingerDet er med stor glede det nå mottas tilbakemeldinger på at Verktøykassen allerede har vært et grunnlag for mange gode opplevelser. Her er et utvalg tilbakemeldinger som Kunnskapsdirektoriet mottok i vinter fra noen av logene som har gjennomført instruksjoner med utgangspunkt i Verktøykassen:

Fra St. Johanneslogen Oscar til de syv Bjerge, Bergen v/ OM Pål Fie Mathiesen: «Den 23. februar gjennomførte vi vår første instruksjonsloge basert på ett av de mange rollespill som finnes i Verktøykassen. I tillegg til de av oss som var deltagere på Opplæringskonferansen, deltok også FBB, ABB samt fungerende OM med stor innlevelse som aktører i gjennomføringen. Selv hadde jeg gleden av å innta recipiendens rolle enda en gang. Broder Taler hadde regien både på utarbeidelsen av manushefter, innkalling til øvelse og tilrettelegging for øvrig. Vi gjennomførte tre tablåer, men gjorde gode stopp underveis og åpnet for spørsmål og innspill fra kolonnebrødrene. Det var en meget lydhør forsamling som var vitne til denne premieren i Bergen! Man kunne underveis høre den berømmelige knappenålen falle... Likeledes var de tilstedeværende meget entusiastiske og deltagende i spørsmålsrundene mellom de tre tablåene. Styrken i denne instruksjonen er åpenbart at den har en stor gjenkjennelseseffekt. Brødrene delte tanker synspunkter om det de opplevde der og da, og noen delte også personlige

minner og erfaringer fra sin egen opptagelse. Diskusjonene og begeistringen over dette nye konseptet, og de tankevekkende innspill som instruksjonen inneholdt, tok vi med oss til taffelet og langt inn i salongene!

Brødrenes tilbakemeldinger etter denne første gjennomføringen er udelt positive, hvilket gir oss inspirasjon og lyst til å gjenta bedriften i vår loge allerede inneværende år. Temaene som ligger i Verktøykassen er jo både mange og interessante, og det er et fremragende stykke arbeid som er nedlagt i utarbeidelsen av dette materialet. Jeg vil derfor på denne måte hilse Verktøykassen som idebank velkommen, og uttrykke min takknemlighet og glede over den vitamin

innsprøytningen dette hjelpemidlet representerer. .»

Fra St. Johanneslogen Kolbein til den opgaaende Sol, Oslo v/ Delegert Mester Arild Drageset:«Vi gjennomførte i mars måned en

vellykket instruksjonsloge med fokus på et av høydepunktene i 1. grad, der vi på forhånd hadde omarbeidet rollespillet til å reflektere vårt opptaksrituale (Polarstjerne

systemet). Opplegget ble meget godt

mottatt, og brødrene ønsker nå mer av denne formen for utdypning og refleksjon rundt våre ritualer. Blant de tilstedeværende som fikk oppleve dette programmet, var også Ordførende Mester i en av de øvrige Polarstjernelogene (St. Johanneslogen Olaf Kyrre til den gyldne Kjæde), som umiddelbart tente på denne idéen og ønsker å gjennomføre det samme opplegget i sin loge. Neste gang vi planlegger instruksjonsloge med materiale fra Verktøykassen, vil vi nok sette av enda litt mer tid til øvelser og forberedelser, blant annet for å kunne legge litt mer personlig preg i replikkene og trene et par ganger på selve fremføringen».

På Ordenens hjemmeside (frimurer.no) finnes følgende referat fra St. Johannes logen Midnatsol v/ Kjell Krey Dagsloth: O.S.M. overvar et «nytt» Instruksjonsmøte sammen med brødrene i Bodø

En ny og meget spennende opplevelse ble det for de over 100 brødre som var til stede da St. Johs.logen Midnatsol gjennomførte et instruksjonsmøte i «ny og spesiell innpakning» den 3. mars. Det er O.S.M. Tore Evensen som har tatt initiativ til dette spesielle prosjektet fra Kunnskaps og opplæringsdirektoriet , som altså nå er gjennomført i Bodø for første gang. Stor mester ønsket selv å være til stede ved denne «urfremføringen», og ble mottatt med tradisjonell og varm velkomst av Ordf.M. Tor H. Bang.

Medlem av Opplæringsrådet, br. Espen Heggedal ledet demonstrasjonen av et tablå hentet fra «Verktøykassen-2015». Bildet ble tatt under årets Opplæringskonferanse.

«Verktøykassen-2015» inneholder blant annet forskjellige forslag til instruksjonsopplegg for alle arbeidsgrader ( fra I° t.o.m. VI°), tips for

g jennomføring av måltidsloger, studievirksomhet m.m.


ordenen

Denne spesielle instruksjonen over et tema fra recepsjonen i St. Johs. Lærlingegraden er utarbeidet av brødre i Bodølogene, Svenn Holdahl (opplæringsansvarl. i Tromsø Prov.l.), Tor H. Bang, Kjell Krey Dagsloth, Trond F. Kverno og OddJarle Eidner, og er sammen med et antall tilsvarende instruksjonsopplegg utarbeidet i andre loger, allerede innlemmet i Kunnskaps og opplæringsdirektoriets «Verktøykasse» og sendt ut til bruk i loger over hele landet.

De første reaksjoner tyder på at materialet dekker et stort behov. De rosende ord satt løst etter «forestillingen» i Stjernesalen i Bodø, alle var betatt, og man hadde opplevt en høytidelig, gripende og tankevekkende fremføring. Det var blitt øvet flere ganger på dette, og forestillingen ble helt magisk. At O.S.M. og Provincialmester deltok i møtet ble betraktet som «prikken over i’en».

Under kaffen etter aftenens høytidstaffel ble det gitt anledning for brødrene til å ytre seg og stille spørsmål. Det var begeistret enstemmighet om at man ser frem til flere instruksjoner av lignende art i fremtidige logemøter. Det synes helt klart at man her har funnet en formidlingsform som har truffet en nerve blant brødrene, uten at det dermed skal bli slutt på de tradisjonelle logetaler. Det er utarbeidet et stort antall tilsvarende instruksjonstablå for gradene til og med VI., så brødrene har mye å se frem til!

Til slutt ble O.S.M. enstemmig bedt om å ta med en hilsen og takk til Storeducator Nic. Holter fra brødrene i Bodø for det store arbeid han utfører som daglig leder av enheten i Kunnskaps og opplæringsdirek toriet hvor han organiserer Ordenens innsats med å bringe frimurerkunnskapen ut til alle brødre.

Fra St. Johanneslogen Den gyldne Cirkel, Ski v/ OM Tom Rommerud:«Broderligst overbring vår hilsen og takk til Ordenens Stormester for at vi får anledning til å bruke dette verktøyet til å planlegge og gjennomføre gode instruksjoner. I slutten av februar gjennomførte vi ett av Verktøykassens forslag til IIIgrads instruksjonsloge, noe som vakte stor interesse blant brødrene. Logens Broder Taler hadde fått frie hender til å arrangere denne instruksjonen, og han løste denne oppgaven på en meget god måte ved å benytte opplegget slik som beskrevet i Verktøykassen. Vår Deputerte Mester ledet embedsmennene trygt gjennom hele møtet, og selv hadde jeg gleden av å oppleve det hele som bisitter. Verktøykassen vil definitivt bli brukt aktivt av oss også i tiden fremover».

Fra St. Johanneslogen Sirius, Moss v/ OM Leif Gjerstad:I Loge Sirius har man i flere år hatt måltidsloger, basert på et ritual som i stor grad var lik det som brukes ved Høytidstaffel. På Opplæringskonferansen i januar introduserte Ordførende i Ritual og utstyrsdirektoriet, Ordenens Tilsynsmester Dag Morfelt et prøverituale for måltidsloger, og dette ønsket vi å se nærmere på. Hovedsaken på konferansen var det nye opplegget for instruksjoner, der ulike temaer kan belyses gjennom bidrag fra flere brødre og hvor dialoger, rollespill og musikk kan inngå. Brødrene fra Sirius som deltok på konferansen, kom begeistret tilbake.

Vi ønsket derfor å se på hvordan denne nye form for instruksjon kunne gå sammen med det nye ritualet for måltidsloge, som vi allerede hadde bestemt oss for å prøve. Den 11. mars inviterte vi til et slikt møte, og 85

forventningsfulle brødre ble kalt inn til spisesalen på vanlig måte. Måltidslogen ble ledet av Delegert Mester Ole Petter Gjerlaug, og den rituelle åpningen var gjenkjennelig for brødrene fra møter i Igrad. Instruksjonsprogrammet besto av et innledningsforedrag, et rollespill og dernest en instruksjonstale ved Broder Taler alt i et fint samspill mellom de involverte. «Spenningen» mellom fornuft og samvittighet var det sentrale temaet. Det var fint å se hvordan det å problematisere temaet via flere aktører ga en levende og engasjerende fremstilling.

Etter instruksjonen ble selve brodermål

tidet inntatt, der aftenens fungerende OM også fremførte taffeltale. Programmet ble kunstnerisk og vakkert innrammet av Landslogens sanger Svein Carlsen og vår kantor Jostein Grolid, og alt ble i sin helhet gjennomført i spisesalen og med foreskreven rituell avslutning. Det var til stor hjelp at Storeducator Nicolai Kiær Holter hadde deltatt i forberedelsen og også var aktivt med i instruksjonen.

Vi har ikke hørt om at noen tidligere har gjennomført en måltidsloge akkurat på denne måten, så vi inkludert Ordenens Tilsyns

«...Vi ønsket å se på hvordan denne nye form for

instruksjon kunne gå sammen med det nye ritualet

for måltidsloge...»

Liten butikk STORT utvalg

Kolbotn Gull og Sølv

Skivn. 57, Kolbotn Tlf. 66 80 75 20 [email protected]

Sølv/forgylt kjede (anker eller panser) m/2 stk. carabinlåser (loddet), ca. 5 cm, fra kr. 300,-

For lommeur/anheng:Gull Vinkel/Passer,

fra kr. 3.000,-

Sølv/forgylt kors med emalje, fra kr. 680,-

Gulldoublé lommeur m/frimureriske symboler,

m/lenke kr. 2.150,-

Gull/emalje Dameringm/frimureriske symboler

kr. 3.900,-

Vi kjøper gamle frimurerartikler


ordenen

mester som også var til stede, var meget spente på brødrenes reaksjoner. Midtveis i det instruktoriske programmet ble det lagt inn en kort sekvens der hver enkelt broder kunne samtale med sidemannen om sine inntrykk og refleksjoner om det rituelle temaet som både talene og rollespillet omhandlet, hvorpå de ble invitert til kort å dele noen tanker i plenum om det samme. Dette førte til betydelig aktivitet blant alle tilstedeværende, og det kom frem både gode og tankevekkende synspunkter som tydet på at denne formen for instruksjon ga brødrene mye å reflektere over. Tilbakemeldingene fra brødrene i etterkant har da også vært meget positive både når det gjelder møtets form og innhold.

«Dette er den beste instruksjon jeg har hatt i logen», uttalte en av brødrene under kaffen etter måltidslogen. Som en foreløpig konklusjon fra dette eksperimentet, må vi kunne slå fast at dersom vi kan skape både en god instruksjon og et hyggelig måltid, så trives brødrene. Og hvis brødrene trives, så husker de mer og kommer igjen!

Noen problemer ble konstatert. Med 85 brødre til bords, var det vanskelig for alle å se det som foregikk i rollespillet. Med færre brødre til stede, kunne vi ha plassert bordene slik at alle hadde kunnet se inn mot midten, men alternativet er nok å velge instruksjon med rollespill som passer til rommet. Noen instruksjoner med rollespill vil passe best i logesalen, andre kan brukes i en måltidsloge i vår spisesal.

Fra St. Johanneslogene Harald til det lysende Haab, Haugesund, og Håkon til den Gyldne Hjelm, Stord (v/ Deputert Mester Carl Lewin, Loge Harald): “Våre to loger gjennomførte den 8. april en meget vellykket felles instruksjonsloge i I grad, basert på et opplegg i ”Verktøykassen” og den inspirasjon vi fikk på siste Opplæringskonferanse. Vår vennskapsloge fra Stord

stilte med tre dyktige amatørskuespillere, som på forhånd hadde justert litt på den foreslåtte teksten slik at de fikk et meget godt eierforhold til sine replikker, og de maktet å fremføre tanker, refleksjoner og motstridende synspunkter på en særdeles engasjerende og overbevisende måte. Vår loge stilte med

Innførende Broder, ritualleser, instruktør, møteleder og musikkansvarlig, og sistnevnte hadde skrevet ny tekst knyttet til den foreslåtte musikk, og i tillegg funnet frem ytterligere musikkinnslag.

For meg ble dette en øyenåpner på det pedagogisk/metodiske plan. De musikalske innslagene tvang hjernen til å skifte fra konsentrasjon til refleksjon – fra en ”lytteforåforstå” modus til en ”lytteforåoppleveetbudskap” modus. Dette førte til at man opprettholdt konsentrasjonsevnen, både knyttet til dramaturgien så vel som til det instruktoriske innholdet. Og så unngikk vi ”mikrosøvnen”, som jo ofte inntrer under foredrag av noen lengde. Nå fikk hjernen anledning til å arbeide i flere plan og bli aktivert i flere områder. Et metodisk grep som vi bør benytte mer bevisst!

Under forhåndstreningen brukte vi ca. 25 minutter på gjennomkjøringen av opplegget, under selve fremførelsen ca. 45 minutter. Jeg spurte noen brødre etter møtet om de kanskje følte at instruksjonen tok alt for lang tid. ”Jeg merket ikke at tiden gikk i det hele tatt!”, var svaret. Entydige tilbakemeldinger – det være seg fra tidligere Ordførende Mestere til vår sist opptatte lærlingebroder – var at ”..dette var instruktivt, flott som opplæring og møtet ble annerledes og veldig

givende!”. Våre Ordførende Mestere bestemte seg der og da for at også neste fellesmøte skal være en instruksjonsloge med aktører fra begge loger. Et glimrende samarbeidsprosjekt som vi ser frem til å videreutvikle!”

Viceordførende i Kunnskaps- og opplæringsdirektoriet, Ordenens Storeducator Nicolai Kiær Holter, har følgende synspunkter om såkalt «instruksjon» i frimurerisk sammen-heng: «Logens oppgave er gjennom sin spesielle læremåte å bistå hver enkelt av oss i arbeidet med vår egen foredling, vår personlige forbedringsprosess. Det viktigste som kjennetegner denne læremåten, er at den er opplevelsesbasert. Det betyr at kunnskapen vi tilegner oss, først og fremst kommer fra opplevelsen av hva vi ser og hører på logemøtene.

Men en slik personlig erfaringslæring er ikke alltid en selvforklarende læremåte. Derfor er det en fordel å kunne supplere, utdype og styrke våre erfaringer og inntrykk ved også å ta i bruk det vi kaller eksplisitt kunnskapsoverføring. Det vil si at noen andre i logen støtter og bidrar til vår egen undring og lærdom ved å peke på tolkningsmuligheter for det vi ser og hører. De kan hjelpe oss til å få et eierforhold til ritualer og symboler, lover og instrukser, ved at de belyser disse gjennom taler, foredrag, samtaler under broderlig samvær, at vi selv deltar aktivt i en studiegruppe, eller at vi leser og fordyper oss i skriftlig materiale som logebiblioteket kan tilby.

Det er denne type kunnskapsoverføring som vi her i logen kaller frimurerisk instruksjon, og som er instruksjonslogens hovedoppgave. Når den fungerer på sitt beste, kan slike elementer av opplysning bidra til at vi gradvis får inspirasjon, kunnskap og bedre selvforståelse, som i sin tur kan være av stor betydning for vårt videre foredlingsarbeid».

«...Dette er den beste instruksjon jeg har hatt i

logen...»

BEST WESTERN Helgolandsgade 4, 1653 København V, Denmark, Tel +45 33 31 69 06 | www.hebron.dk, [email protected]

NYD KØBENHAVN TIL SPECIAL FRIMURER PRISEnkeltværelse 775 dkk, Dobbeltværelse 995 dkk,

Gruppepris; Enkeltværelse 675 dkk Dobbeltværelse 895 dkk

incl. vores store skandinaviske morgenbord Også møde og konference

facilitetter


ordenen

Frimurer-NM i GolfNærmere 30 brødre gjorde unna det første uoffisielle FrimurerNM i golf på Atlungstad

utenfor Hamar sist høst. Turneringen ga mersmak og den 9. september er det klart for en ny18hulls runde i kampen om et uoffisielt NM i Frimurergolf.

Vi spiller en Stablefordturnering og jeg håper på enda større oppslutning enn i fjor, sier Pål Jan Stokke, daglig leder av Atlungstad golf.

Turneringen falt i god smak blant brødrene sist høst, og muligheten for vekst er så absolutt til stede, sier broder Pål Jan, som kan tenke seg at turneringen blir avsluttet med premieutdeling under et felles måltid.

Tidligere har broder Øystein Haug hatt regien og ansvaret for et golfarrangement for frimurere. Nå har han overlatt ansvaret for opplegget til Erling Sandberg også fra St. Halvard i Hamar.

Rent formelt skal påmeldingene går gjennom Erling, men jeg videreformidler gjerne påmeldingene, sier Stokke, som selv har invitert vår golf spillende stormester til å delta i turneringen.

Derfor; sett av 9. september til golf på det flotte Atlungstadanlegget utenfor Hamar.

HSmedia har overtatt annonsesalgetFrimurerbladet har overlatt annonsesalget til HSmedia. Samarbeidet har startet.

Ordenens Overarkitekt Kjell Kristoffersen har sammen med Storarkitekt Ole Rikard Høisæther framforhandlet avtalen med HSmedia.

Vi har tidligere basert annonsesalget på frivillighet, men har innsett at salg krever 100 % engasjement og dermed ser vi det som en nødvendighet å ha et profesjonelt firma i ryggen. Vi har visse forventninger til avtalen, forteller Kristoffersen, som takker brødre som tidligere har stått for salget.

De, som tidligere har fungert i salgsrollene, har alle gjort en utmerket jobb ut fra deres ståsted, men etter som de fortsatt er yrkesaktive, var vi nødt til å gå nye veier, sier Overarkitekten.

Geir Berntsen er Frimurerbladets mann i HSmedia. Han har allerede gjort sine framstøt mot gamle og nye annonsører: Vi får ikke gjort de store framstøtene det første året, men

likevel føler jeg at Frimurerbladet har en god posisjon i sitt segment.

Så langt har jeg kun blitt mottatt positivt i markedet.HSmedia har sin base på Kirkenær, tre mil nord for Kongsvinger. Foretaket har spesialisert seg på annonsesalg: I øyeblikket representerer vi 60 ulike titler og vi har en omsetning på et sted mellom 110 og 120 millioner kroner i året. Firmaet er 23 år

gammelt og selv har jeg vært med siden 1997, forteller Geir Berntsen.

Gamle og nye kunder kan treffe Geir på telefon: +47 62 94 1033 eller på mobil; +47 911 82 123. Epost adressen hans er; [email protected].

Idylliske forhold venter brødrene som ønsker å delta under det uoffisielle golfmesterskapet for frimurerbrødre på Atlungstad den 9. september. Foto: Freddie Øvergaard.


MIN SIDE er i drift igjen etter oppgradering

ordenen informerer

VIKTIG OM 17. MAI 2015

Stamhuset i Oslo er stengt for publikum 17. mai i år.

Vi har ikke oversikt over mulige arrangementer ellers i landet og

interesserte brødre må derfor henvende seg til egen loge for opplysninger.

Ordenen informerer Denne spalten gir diverse informasjon fra Ordenen sentralt. Noen av opplysningene

vil være nye i hvert nummer, mens andre vil være faste oppslag.

Av Harald Øien

Ta gjerne kontakt med Storsekretariatet eller send en epost til [email protected] dersom det er spørsmål du vil ha svar på. Dersom spørsmålene er av felles interesse vil vi kunne ta med både spørsmålet

og svaret i denne spalten eller på MinSide. Kontakt: [email protected] Norske Frimurerordens Storsekretær (StS) Harald Øien.

Som de fleste brødre vet, blir alt arbeid i Ordenen utført på dugnad/gratis og det er mye jobb med å produsere og sende ut informasjon/brev/fakturaer/invitasjoner/kallelser/eller hva det nå kan være. Det er heller ikke mange brødre som har anledning til å jobbe gratis på dagtid.

Når dessuten porto for et vanlig brev er Kr. 10,50, sier det seg selv at vi må benytte elektroniske medier der det er mulig.

MIN SIDE er ment å danne basis for den elektroniske medlemsinformasjonen og har nå vært i drift siden sommeren 2014. Svært mange brødre har logget seg på og funksjonaliteten og innholdet er økt etter hvert.

Nå er MIN SIDE i drift igjen etter at den har vært nede noen uker på grunn av oppgraderinger. Hensikten har vært å øke sikkerheten og forberede nye funksjoner som skal gjøres tilgjengelige for brødrene.

Eksempler på funksjoner som kommer på MIN SIDE• Påmeldinger til arrangementer som

krever forhåndspåmelding• Bestillinger• Adresseendringer• Bekreftelser på kallelser til høyere grader.• Saldo – og betalingsinformasjoner.

Bestilling av avtalegiro. Hente kopi av egen faktura.

etc.Mer info om dette kommer etter hvert.

Den synlige endringen er at påloggingen er forandret, ved at det er innført brukernavn og et personlig passord for pålogging. Den gamle linken for adresseendring fungerer (rimelig nok) ikke lenger. Brukernavnet er Matrikkelnummeret ditt. Passordet blir ved første gangs pålogging sendt som SMS til det mobilnummeret som er registrert i FriSak (ikke utenfor Norge). Passordet kan skiftes etter eget ønske og kan benyttes ved senere pålogginger.

Kravene til passord er som alle andre steder: Minimum 8 karakterer og med STORE og små bokstaver, tall og/eller tegn. Pålogging starter akkurat som tidligere ved å skrive http://www.frimurer.no/minside øverst til venstre i nettleseren. Da kommer man til påloggingssiden som vist nedenfor:

Mer informasjon om MIN SIDE finnes inne på området. Brødre som ikke har registrert mobilnummer, må ta kontakt med sin egen moderloge for å få hjelp til oppdatering av mobil nummer, epostadresse og andre personlige opplysninger. Spørsmål kan også sendes til [email protected] . Da skal vi forsøke å hjelpe deg. Vi kan også lage et midlertidig passord til deg, hvis du ikke har mobiltelefon eller hvis du bor i utlandet.

AvtalegiroAdministrere/produsere/sende ut/følge opp fakturaer og innbetalinger for ca. 18000 brødre er en utfordring, det vil si at det er mye jobb for et par mann som skal gjøre alt arbeid på fritiden.

Et eksempel på en unødig ekstrabelastning, er jobben med å rydde opp etter brødre som (av gammel vane?) har innbetalt til gammel kontor eller uten KIDnummer. Det er neimen ikke lett å finne innbetalinger som har havnet på feil konto og kanskje uten navn på den broder dette gjelder.

Vi ber deg derfor bestille avtalegiro snarest mulig. Det kan gjøres direkte på MIN SIDE. Der finner du også alle opplysninger om kontonummer og KIDnummer.

Avtalegiro gir deg dessuten mulighet til å dele årsavgiften opp i 2346 eller 12 deler. Legg merke til at avtaler ikke har tilbakevirkende kraft og er bare gyldig for fremtidige fakturaer. En avtale som inngår nå vil derfor ikke ha virkning før i 2016.

Noen brødre har etterspurt efaktura. Det kommer, men det er en god del jobb med å etablere det…… Vi er også på dette feltet en frivillig organisasjon.


ordenen informerer

Hva gjør du som ikke har mobiltelefon eller bruker epost/internett

Selv om vi må benytte elektroniske medier der det er mulig, er det mer enn 1000 brødre som ikke «er på nett» og som av mange grunner ikke kommer til å benytte nettet heller.

Alle opplysninger og all funksjonalitet er og vil fortsatt være tilgjengelig for alle brødre, uavhengig om de er «på nett» eller ikke.

Du som ikke er «på nett», vil også få alle opplysninger, men det kommer rimeligvis ikke så raskt. Viktig/nødvendig informasjon vil fortsatt komme tidligere. Kontakt din moderloge eller Storsekretariatet, hvis du ønsker personlig kontakt.

Alle kontaktopplysninger/telefoner finnes på nest siste omslagsside i Matrikkelen.

Kontingenter og kontingentbetaling

Årskontingenter og betaling av kontingenten er noe mange brødre er opptatt av og spørsmålene er mange. Det er allerede skrevet en del om dette i tidligere nummere av Frimurerbladet, og her kommer mer.

Ordenen drives kun med frivilling innsats på alle nivåer, uten lønn til andre enn renholdere, restauratør og tilfeldig innleide. De innleide er stort sett håndverkere.

De største utgiftene er knyttet til drift og vedlikehold av bygninger. Typisk er strøm, varme, offentlige avgifter, HMS. Her har utgiftene jevnt over steget ganske sterkt i de senere år. Andre utgiftsposter er veldedighet, renter og reisekostnader. Regnskapene blir fremlagt for brødrene i logemøter hvert år.

Ordenens viktigste inntekter er den årlige medlemskontingenten og til dels også recepsjonsgebyrene. Utover dette er inntektene små og mer eller mindre tilfeldige. Typiske er «venneforeninger» og «aksjoner» av forskjellig slag.

Mange loger har i alle år holdt kontingentens størrelse nede for å spare brødrene for utgifter. Resultatet av dette har medført at noen av de samme logene har fått svært dårlig økonomi og har beklageligvis vært nødt til å øke kontingenten kraftig på kort tid.

Det vil si at den prosentvise økningen i noen tilfeller har vært stor, men årskontingenten i Den Norske Frimurerorden i dag, er ikke på noen måte høyere enn i organisasjoner det er naturlig å sammenligne seg med.

Består av 36 artikler fra Logekjeden 2012. 130 sider, format 17 x 24 cm med variert stoff, tilrettelagt for frimurere.Utgiver Bergens Provincialloge. Av innhold kan vi nevne: Frimureri og livssyn, Halfdan Wiberg XI · Johanitterordenen, Per Hannevold X · Til Guds ære, Einar Kallevig X · Lotus blomsten, Erik Ansvang VII · Kjærlighet, samspill og visdom, Torvald Sande VI · Om tilknytning og dybde, Tron B. Endresen XI · Hvorfor frimurer? Arvid Vestvik X · Våre

logebygg, Halfdan Wiberg XI · Nehemias, Hans Petter Tilliner X · Kjærlighet, Jone Iversen VII · Hvor er din bolig? Jon Maarten Langfeldt VI · Glem deg selv, Asbjørn Thomassen X · Karakterbygging og kriselederskap, Professor Janne Haaland Matlary · Kunsten å vente, Professor Bård Mæland.

kr 200,-

fri forsendelse

30 kronikker • forklarer hva fri mureriet dypest sett handler om • 130 sider, format 17 x 24 cm, innbundet med stivbind • illustrert av billedkunstner Tor Olav Foss X.

bok av halfdan wiberg:

Det indre rom – Frimureriske ettertanker

Halfdan Wiberg

Det indre romFrimureriske ettertanker

Det indre rom

– Frimureriske ettertanker

Halfdan W

iberg

Bøker for frimurere

egner seg også til lesing for familie og venner, er utmerket faddergave og inspirerende kilde for brødre i talende embeter.

kr 200,- fri forsendelse

q Ja takk, jeg ønsker å bestille Årsmagasin 2012 av

“Logekjeden” til en pris av kr 200,- fri forsendelse

q Ja takk, jeg ønsker å bestille boken “Det indre rom –

Frimureriske ettertanker”til en pris av kr 200,- fri forsendelse

Navn:. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Adresse:. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Postnr.:. . . . . . . . .Sted:. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Tlf:. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

E-post:. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Årsmagasin Logekjeden

Bestill på nett: www.nettbutikk.impressmedia.noBestilling over e-post: [email protected] faks: 947 63 372 / sms: 959 44 018. Vennligst ikke ring.

Bestillingen sendes til: Logekjeden, c/o Frimurerlogene i Stavanger, Postboks 35, Sentrum, 4001 Stavanger.


ordenen

Høydepunkt i kø under Ordenens Store Høytid

Thor Sigmund Bergby og Kjell Juveth Johansen ble utnevnt til Riddere og Kommandører med det Røde Kors, mens Storkommandør Alan Englefield fra Supreme Council i England og Wales og

Stormester Anti Oidsalu fra den Estiske Storlogen ble nye æresmedlemmer av Den Norske Frimurerorden. Høydepunktene sto nærmest i kø under markeringen i Oslo i slutten av mars.

Av Fredrik Hilding og Freddie Øvergaard

Stormesterens obligatoriske og stilfulle middag «dagenførdagen», samlet nærmere 50 gjester fra ut og innland,

mens selve arrangementene i forbindelse med Høytidsdagen, var nærmest fulltegnet. De mange tilstedeværende brødre var deltakere i et stilfullt arrangement:

Frimureriet er en krykke for menn som trenger noe å støtte seg til. Det har jeg hørt noen ganger. Og det er ikke så sikkert det er positivt ment, men det er heller ikke så galt. Jeg skal gjerne innrømme at jeg, i visse situasjoner, trenger noe å støtte meg til. Jeg må innrømme at noen ganger tenker jeg: ”Det er ikke sikkert det er sant, det jeg formidler. Det er ikke sikkert det skjedde, det som skjedde i de dager… men hva skjer da, når man tviler på om krykka holder? Det kan hende man

oppdager at man kan gå oppreist uten krykker. Mange lever jo fine liv uten en tro. Jeg kunne kanskje også gjort det, sa Stormester Tore Evensen innledningsvis i sin taffeltale.

Han fortsatte på følgende måte: Våre ritualer med mål som peker bare en vei, med symboler som lar oss ane hvor på veien vi er, og med embedsmenn som er villige til å støtte oss, slik at vi som søkende brødre omsider kan finne fram; det er til å tro på, det er til å leve med og det er til å leve for.

Kall det gjerne en krykke. Jeg kaller det tro, sa Stormesteren i sin tale som vakte begeistring.

Et spesielt ritualDe frimurersamfunn og storloger Den Norske Frimurerorden anerkjenner, feirer alle

sine høytider. De aller fleste storloger vi har kontakt med, arbeider gjerne bare i ett skifte. Det vi ser som en «Grand Lodge» en storloge jobber derfor i de tre første gradene. Når utenlandske frimurerordener omtaler The Grand Lodge of Norway, omtaler de våre Johannesloger. «The Norwegian Order of Freemasons» Den Norske Frimurerorden ser de som våre høygrader.

Utenfor Norden er det derfor mange parallelle ordener som hver for seg feirer sine høytidsdager. I disse er det et mer administrativt preg over feiringen der storlogen gjennomgår sine regnskaper, årsberetning og installerer sine nye embetsmenn for det kommende logeåret. En tilleggsdimensjon er at man inviterer sine «vennestorloger» for at de skal kunne

Et stort arrangement slik som OSH krever at mange seremonimestere er på jobb. Storseremonimester står Bjørn Tore Solheim står i midten.

Utenrikssjef Fredrik Hilding hadde travle dager i forbindelse med høytiden.


ordenen

knytte bånd over grenser og befeste løftet om at alle er selvstendige men at vi gjerne skal besøke hverandre.

Innen det svenske frimurersystem har vi ingen parallelle frimurersystemer. Hos oss kommer alle gradene etter hverandre. Når vi feirer Ordenes Store Høytid er det en feiring av noen av de mest sentrale verdier i vår Orden. Vi feirer det som er spesielt for den svenske rite. Vi har et spesielt ritual og i invitasjonen sier vi at møtet foregår i vår VIII grad.

Selv om rammen om vår Store Høytid gjerne er litt annerledes enn det vi kjenner fra storloger utenfor Norden, har vi noen elementer vi kjenner igjen. Disse er besøk fra utenlandske storloger og ordener, utnevnelse av æresmedlemmer samt utnevnelse av våre fremste embetsmenn. I tillegg leser vår Seglbevarer opp Ordenens årsberetning.

UtnevnelserI år var det det i tillegg til vår rituelle høytid flere hendelser å feste seg ved.

Thor Sigmund Bergby og Kjell Juveth Johansen ble utnevnt til Riddere og Kommandører med det Røde Kors. Bergby skal inn i rollen som Storkansler og Johansen får det for oppgaven som Ordførende Mester i Forskningslogen Niels Treschow.

Et annet høydepunkt i feiringen er besøket fra utenlandske storloger og ordener. Her er utnevnelsen av nye æresmedlemmer i Den Norske Frimurerorden et meget hyggelig innslag.

Besøk fra utenlandske Storloger og Ordener er et meget viktig innslag i høytiden. Det svenske system teller ikke mange medlemmer i det internasjonale frimureriet. Det er derfor viktig for oss å knytte sterke og gode kontakter med andre frimurersystemer slik at

de forstår hvordan vi arbeider og kan være ambassadører for oss i sine egne storloger. Kontakten med utenlandske storloger er avgjørende for den fremtidige forståelsen, for det vennskap og for muligheten til å besøke andre frimurersystemer. Et godt samarbeid vil skape den harmoni og trygghet vi trenger for vårt eget system i en global sammenheng. For våre gjester fra utlandet møter Ordenens Stormester disse til en mottagelse i Stamhuset dagen før høytiden. Her knyttes viktige kontakter i en uformell sammenkomst. Sammen med seg har Stormesteren de i Ordenen som har mest å gjøre med våre frimurernaboer og ellers i Europa.

Det å utnevne æresmedlemmer har vi lang tradisjon for i Ordenen. Dette er en viktig handling og er nedfelt i våre lover. I Kapitel 4 og Kapitel 6 står det at «Ordenens Stormester kan utnevne fremtredende uten

Nyslått Ridder og Kommandør, Ordførende Mester i Forskningslogen Kjell Juveth Johansen på vei inn til middag. Storinspektør Phillippe Laventure fra det Franske Storpriorat med hustru Anette.

Stormester Walther Schwartz fra Danmark. Bak skim-tes Stormester Rüdiger Templin (tv) fra Tyskland og Stormester Charles I Wolrige Gordon fra Skottland.

Armigeralsalen dekket til middag for Stormesterens g jester til høytiden.


ordenen

landske frimurere til æresmedlemmer av Den Norske Frimurerorden.» og at dette skal legges frem for Det Høye Råd før utnevnelsen.

Broderskap for verdige mennArbeidet med å nominere kandidater til å bli æresmedlemmer i år startet allerede for et år siden. DNFO har gjennom mange år hatt et langt og tett samarbeid med The Supreme Council for the Ancient and Accepted Rite for England and Wales. Dette er et høygradssystem som er forankret i kristne verdier på samme måte som vår egen Orden. Videre har DNFO arbeidet aktivt med å støtte oppbyggingen av frimureriet i Estland.

I år ble derfor Storkommandør Alan Englefield fra Supreme Council i England og Wales nominert sammen med Stormester Anti Oidsalu fra den Estiske Storlogen.

Ved mottagelsen i forkant av Ordenens Store Høytid sa Anti Oidsalu i sin hilsen til vår Stormester Tore Evensen blant annet:

«Når frimureriet snart har eksistert i 300 år og det norske har vært virksomt i mer enn 250 år er det det estiske fremdeles meget ungt. Vi kom til 101 år etter at den Norske Frimurerorden ble etablert.

Det ritualet vi bruker i Estland har vi etter Thomas Webb (York Rite). Når vi har tatt opp et nytt medlem blir han forklart at

det han nå har kommet inn er et broderskap som er etablert av verdige menn og at vi har en tradisjon som er gammel og universal. Dette har skapt en tett forståelse mellom brødre og ordener. Det universelle som undervises er så godt at det også følges av mange verdige menn som ikke er medlem av broderskapet.

Oidsalu sier at Henrik Ibsen kunne vært frimurerLa meg gi et eksempel på hvordan disse ideer kommer til syne på tvers av tid og grenser og uavhengig av frimureres lære. Henrik Ibsen skriver i Byggmester Solnes:

Stormester Tore Evensen viser frem kveldens hederspersoner. Fra venstre Stormester Anti Oidsalu fra Estland, Storkansler Thor S. Bergby, Forskningslogens Ordførende Mester Kjell J Johansen og Storkommandør Alan Englefield fra Supreme Council for England and Wales.

Fra venstre: Storinspektør Phillippe Laventure fra det Franske Storpriorat. Ass. Stormester Jean-Pierre Rollet og Stor-mester Jean-Pierre Servel fra den Franske Nasjonale Storlogen og Ordensmeister Joachim Klaus fra Tyskland.

Stormester i den Franske Nasjonale Storlogen Jean-Pi-erre Servel (tv) og OrdenMesister Joachim Klauss fra den Store Landslogen i Tyskland. I bakgrunnen skimtes Alan Englefield.


ordenen

1 Bygmester Solness 1892, Teksten er hentet fra ibsen.uio.no. Bygmester Solness, skuespill i tre akter. Stykket er et av dikterens poetiske skriftemål, og skildrer en mann som har ofret menneskelykke, egen og andres, for sin kunst. Det hadde sin uroppførelse på Hay market Theatre i London (allerede før det forelå trykt), førsteoppførelse i Norge ved W. Petersens teaterselskap i Trondheim januar 1893.

SOLNESS: Tror ikke De også det, Hilde, at der findes enkelte udkårne, udvalgte mennesker, som har fåt nåde og magt og evne til at ønske noget, begære noget, ville noget – så ihærdigt og så – så ubønhørligt – at de må få det til slut. Tror De ikke det?

HILDE: Hvis så er, vil vi engang få se – om jeg hører til de udkårne.

SOLNESS: Og da jeg stod helt der øverst oppe og hang kransen over tårnfløjen, så sa’ jeg til ham: Hør nu her, du mægtige! Herefterdags vil jeg være fri bygmester, jeg også. På mit område. Ligesom du på dit.

Kan det oppsummeres bedre de idealer vi skal søke enn det som Ibsen skriver i disse ord?Måtte vi alltid finne styrke og be om hjelp slik at vi kan bli bedre menn, bli frie byggmestere for vårt indre tempel og bli pilarer i det evige hus som ikke kan bygges av mennesker.» 1

Vi er nære venner I sin korte takketale til Tore Evensen ved Ordenens Store Høytid sa Alan Englefield blant annet:

Jeg vil takke dere alle for den ære dere har vist oss. Den er meget stor og meget uventet. Det den imidlertid understreker er at dere

bygger sten på sten i samarbeidet med de venner dere har. For Anti Oidsalu og meg selv er dette noe vi mottar ikke for oss selv, men for å beskrive at vi er en del av den familie som frimureriet er. Her kommer dette til syne ved at den Estiske Storlogen og Supreme Council i England og Wales blir bekreftet som nære venner av den Norske Frimurerorden og brødrene i Norge. Vi ønsker deg Stormester Tore Evensen og brødre lykke til i det videre arbeidet med et stort takk fra oss!

To æresmedlemmer i Den Norske Frimurerorden – Stormesterne Anti Oidsalu fra Estand og Juhanni Vouri fra Finland.

Stormester Anders Strömberg fra Sverige i samtale med Ordenens Seglbevarer Jan Sture Jørgensen

Ass Stormester Jean-Pierre Rollet med hustru Elisabeth. Restauratør Viggo Strøm foran en vel forberedt stab.

Kari Skar, Tidl Stormester Ivar A Skar, Marit Aas Øvergaard og Provincialmester Per Trygve Kongsnes.


våre brødre

Hederstegnet til Terje Lie Pedersen

Av Tron B. Endresen

VII grads møte i Stavanger Stewardsloge den 10. mars, ble et møte helt utenom det vanlige. 90

tilstedeværende brødre fikk overvære en sjelden begivenhet, nemlig tildeling av DNFOs Hederstegn til en av våre egne brødre. Ordenens Stormester, Tor Evensen hadde tatt turen til Stavanger ene og alene for å kunne tildele Hederstegnet til vår egen broder Terje Lie Pedersen.

Tidligere lover for DNFO umuliggjorde en slik hedersbevisning til en broder som allerede er Ridder & Kommandør med det Røde Kors. Først etter en lovendring i fjor høst ble dette mulig.

Br. Terje har innehatt verv og embeder i Stavanger logene i ”en mannsalder”. Han har vært OM i St. Johanneslogen St. Svithun og i Stavanger Stewardsloge. Men hans æresbevisning nå er ikke for utøvelsen av disse embeder, men for hans unike, positive innflytelse på miljøet i Stavanger og innen Bergens Provins. Br. Terje er og har vært

mentor for et stort antall brødre. Han har etablert og står alene ansvarlig for at Bergen Provins har frimurerbladet ”Logekjeden”. Bladet distribueres ikke bare til brødre i vår egen provins, men et stort antall brødre over hele landet. Br. Terje inspirerer, motiverer, stimulerer, oppmuntrer, rettleder og utvikler. Uten noe formelt embede de senere år, er Terje likevel den man spør og den man lytter til. Terje er den som vet svaret.

Skulle man noen gang kunne bruke uttrykket; ”syvende far i huset”, utelukkende i positiv mening, ja så er br. Terje nettopp denne ”far”.

Vår Ordens Stormester henviste også i sin tale under taffelet til br. Terjes ”positivisme”. En glede over frimureriets gaver og en glede over å arbeide i og for frimureriet kjennetegner br. Terjes innsats.

Også br. Terje selv svarte i sin takketale; at det ”føles rart å bli påskjønnet for noe som bare er kjekt å gjøre”!

10. mars 2015 ble en merkedag i Stavanger Frimurerloger!

Ordenens Stormester tildelte tirsdag 10. mars Den Norske Frimurerordens Hederstegn til br. Terje Lie Pedersen.Foto: Axel Leversen.

Tanker om barmhjertighet

Av Anders Stende

Barmhjertighet er en av våre fremste dyder -

det er bare så lett å glemme -vi bruker fine ord, så flott det lyder,

men det er noe som ikke kan stemme -det sitter ensomme brødre rundt omkring,

men av våre dyder merker de mest ingenting.

Hva kan vi som brødre g jøre med dette?Det er en oppgave stor -

kan vi ensomme inn i vår broderkjede flette

så det ikke bare blir tomme ord?Det er mange som trenger

broderlig kontaktmer enn den skjerv vi i bøssa har lagt.

Når broderkjeden utenfor losjen går,kan vi glede noen få av mange

som føler at de utenfor broderkjeden stårog at dagene blir ensomme lange.

En telefon, et besøk, det koster så lite,men betyr så mye for brødre som kan slite.

Jeg tror vi alle i oss selv bør gåog prøve om vi noe kan gi,

kanskje ta kontakt med brødre – noen ganske få

og høre hva de har å si.Alle setter pris på å bli husket på,

det er en av våre dyder vi etterleve må.

Vi kan alle bli gamle og ensomme en gang,vi vet ikke når det vil komme,

vi kan alle bli sittende dagen langfør livet vi lever er omme,

kan hende vi da vil savne vår kjede,savne noen som kan være til stede.


våre brødre

Heder til trønder-trio

Av Kjell R . Næss

Under et VII gradsmøte i forbindelse med Trondhjems Provincial

loges 100årsjubileum ble tre brødre hedret med Stormesterens Fortjenstmedalje.

Steinar Ravlo ledet som Deputert Mester i Innherred Deputasjonsloge arbeidet med opprettelsen av St. Johanneslogen Olavslyset, samt anskaffelse og innredning av egne logelokaler.

Steinar Ravlo utviste et initiativ og pågangsmot som går langt ut over det som normalt forventes av en Deputert Mester. Han viste også en sterk evne til å

inspirere brødrene til innsats og dugnadsarbeid i forbindelse med istandsetting og igangsetting av den nye logen.

Willy Aune la ned en betydelig innsats i planlegging og bygging av et unikt logehus på Røros samtidig som landets eldste deputasjonsloge ble utskilt som selvstendig Johannesloge.

St. Johanneslogen Morgenstjernen er i dag en meget vel fungerende loge i et særpreget logehus og Broder Willy Aune har vært sentral i å etablere denne frimurerisk sett svært verdifulle virksomheten.

Jan Olaf Lunde ble hedret for sitt mangeårige arbeide i forbindelse med utleie av lokaler i logehuset i Trondheim. Logehuset i Trondheim er helt avhengig av utleie og broder Jan Olafs arbeide i denne forbindelse har vært uvurderlig for å sikre økonomien for drift av huset.

Det er lett å ta Jan Olaf “for gitt”, han er jo der bestandig. Han er den som låser opp om morgenen, han sjekker at huset

er låst om kvelden og langt på natt etter den omfattende utleien som foregår av lokaler i huset. Han bistår i kontakten med leietakere og bistår med hjelp og samtidig ivaretar huset. Det er mange og lange dager og sene kvelder.

Vi er disse brødrene takknemlig for den innsatsen de gjør for sine loger og gratulerer dem med tildelingen av Stormesterens Fortjenstmedalje.

40 mil for IX grad

Av Svein Egil Akselsen

Torsdag morgen den 12. februar kl 07.30, startet er strabasiøs biltur på 400 km fra Sortland til Ordenshuset i Tromsø for at fem brødre fra Sortland skulle få sine IX grad. Del Mester i St.

Johanneslogen St. Stefan t.d. Tre stene hadde fadderoppgaver og fulgte dem til sin opptagelse. Vær og føreforhold var til tider så utfordrende at det ble vurdert at det kunne være fare for liv og helse, men standhaftigheten seiret og alle kom velberget fram. Lønnen ble en fantastisk opplevelse fra et flott møte som på en meget verdig måte ble ledet av Kapitelets Styrer Dep.PM Børje Kajander.

På bildet fra venstre: Kapitelets Styrer Dep.PM Børje Kajander, tidl.SMS Kåre-Bjørn

Kongsnes, Tor Olav Kvål, Stig Sørmo, Børre Ellingsen, Jan Normann Jakobsen og Agnar Johnsen samt Del. M Svein Akselsen, PM Per-Trygve Kongsnes.

Stormester Tore Evensen, Bjørn Ravlo, Jan Olaf Lunde og Provincialmester Svein O. Klokkerhaug etter tildelingen.


våre loger

Bodøreportasjen: Kjell Krey Dagsloth, Per Arvid Tellemann og Freddie Øvergaard

Litt om historien:

Bodøs logebygg for fremtiden - endelig innflyttet og tatt i bruk!

Torsdag den 9. april ble endelig alt slått fast og stadfestet. Etter at ideen om en utvidelse av logen i Bodø første gang

ble nedskrevet og skissert på en serviett av Georg Rasmussen i 2005, er den nye logebygningen innviet og tatt i bruk, ti år etter. Selve den gedigne innflytterfesten fant sted på den nevnte datoen

Når sant skal sies, tjuvstartet vi litt. Det aller første taffel som har funnet sted i den nye spisesalen, eller rettere sagt halvparten av den, var Påskelogens taffel tirsdag 31. mars, midt i «den stille uke». En uke senere, på tirsdag etter påske, holdt Forskningslogen Niels Treschow taffel på samme sted den 7. april. Og etter disse to meget vellykkede generalprøver, kunne skilleveggen i den nye spisesalen åpnes og bordene dekkes og pyntes til fest for 215 brødre. Enda var det noen som hadde skrevet seg for sent på venteliste og som ikke fikk plass. Ventelig er det et

engangsproblem som nå blir historie. Fra og med i år vil forhåpentlig alle som ønsker det få plass på julelogenes og høytidsdagenes taffel, og ventelistenes tid er forbi.

«Det kjennes nå utrolig godt å vite at vi virkelig er kommet i havn med dette som faktisk er historiens fjerde byggetrinn i utviklingen av vår logeeiendom her i Bodø», sier Georg Rasmussen, som har vært styrer av prosjektet hele veien fra servietten i 2005 og frem til i dag. «Det er en formidabel innsats av penger, oppfinnsomhet og arbeid som er investert. Resultatet kan vi fryde oss over i dag. Og frimurerbrødrene i Bodø har skaffet seg de aller beste betingelser for å være i stand til å drive et høyverdig logearbeid på alle nivåer, og utvikle frimureriet i Bodø videre i tiårene som kommer».

Sivilarkitekt br. Aksel Rønvik er den som har tegnet nybygget, og har høstet stor ros for et meget vellykket resultat. Nybygget har fått en meget funksjonell og fremtidsrettet

utforming. I tillegg er det estetisk meget tiltalende, og «står godt» til den gamle, ærverdige hovedbygningen ved siden av.

«Folk har vært utrolig dugnadsvillige», sier Georg Rasmussen. «Da vi lanserte ideen, fikk vi noen ganger høre at «dugnadenes tider er forbi, ingen vil arbeide dugnad i dag». Desto gledeligere var det at minst 80 brødre meldte seg villige til å jobbe dugnad på nybygget. Minst 15.000 dugnadstimer er levert så langt, alt fra bæring, rydding, sparkling og pussing til høykvalifisert fagarbeid. I disse dugnadstimene er også byggekomiteens ca. 6000 timer innregnet. Bl.a. har mange av disse timene vært brukt i langvarige og vanskelige forhandlinger med byråkratiet i Bodø kommune om omregulering og bruk av logens egen eiendomstomt.

Helt sikkert blir det enda mange flere dugnadstimer før også underetasjen er ferdig innredet og kan tas i bruk. Her var det


meningen at det ikke hastet med ferdigstillelsen før en gang til neste år. Men dugnadsiveren er faktisk så stor at vi allerede ligger langt foran skjema, og kanskje kan ta en god del av kontorarealene i bruk allerede i år.

Vi har beregnet at verdien av dugnadsinnsats kan settes til minst 3 mill. kroner. I tillegg kommer brødrenes gavmildhet i de innsamlinger vi har gjennomført. Også Den Norske Frimurerorden har ytet sitt med sitt gavmilde tilskudd på 1,5 mill. kr.»

«Budsjettet for hele prosjektet er på 15 millioner. Vi er stolte over å kunne si at det hele er gjennomført med en overskridelse som kan

regnes i pro mille. Dette skyldes ikke minst vår br. Øyvind Kvalnæs som en meget profesjonell teknisk prosjektleder, og i tillegg byggekomiteens økonomiske kontroll og styring i alle ledd underveis. Revisor Arne Willy Hillestad har hatt løpende «stålkontroll» med pengebruken opp mot budsjettet».

«Økonomistyringen har vært beinhard og meget godt gjennomført. Bl.a. har vi selv forhandlet med alle underleverandører, og det har spart oss for ca. 3 mill. kroner», sier Georg. Her kan det tilføyes at det er Georg selv, Jarle Saksenvik og Øyvind Kvalnæs som har utført dette arbeidet.

Logens økonomiske reserver er ikke blitt nedtappet i prosessen. Bodølogene kan fortsatt glede seg over å ha en meget god økonomi.

Hvordan har brødrene respondert på logens oppfordring om å kjøpe «din egen stol»?

«I tillegg til den generelle giverglede til nybygget har brødrenes svar på tilbudet om «egen stol» vært særdeles positivt. Til nå er det kommet inn ca. 190.000 kroner til nye stoler i spisesalen. Det er faktisk mer enn vi trengte. Noen har kjøpt fem stoler! Det er ca. 180 brødre som har deltatt i dette. Og Marialogen har kjøpt 10.

våre loger

Grunnstenen til nybygget ble allerede 22. okt. 2013 symbolsk gravet ned på byggetomten for å markere byggestart. Dette ble g jort av O.S.M. Tore Evensen sammen med br. Sture Rasmussen, O.M. i Polarcir-kelen, Mo i Rana. Sture er barnebarn av den som nedla den grunnstenen til det første logebygget i 1929. På åpningsdagen ble ceremonien g jentatt av de to, og grunnstenen ligger nå synlig under en glassplate i kjel-lergulvet i nybygget. Bildet viser O.S.M. og logestyrets formann Arne Hanssen.


våre loger

En innvielse til å bli berørt av

I Bodø ble 9.april 2015 en regntung og forblåst affære. Men inne i logebygget var det travel aktivitet og spendt forventning. Dette var dagen da Bodølogenes nye tilbygg skulle innvies. Og det ble en merkedag, helt

uten sammenlikning med tidligere høytidsdager i Bodø.

Cirka. 10 år etter at ideen om å utvide spisesal og salonger i Frimurerlogen i Bodø ble unnfanget, kunne nå det

nye tilbygget innvies. Ordenes Stormester Tore Evensen var kommet opp fra Oslo for å forta den høytidelige handlingen. I hans følge var bl.a. de tidligere stormestere Ivar Skar og Magne Frode Nygaard, foruten Stormesterens Prokurator, Ragnar Tollefsen og Provincialmester i Tromsø Provincialloge, Per Trygve Kongsnes.

Nevnes skal også Bodø Frimurersangforening, som sammen med sin dirigent Trond Farner Kverno, beriket logemøtet med sin sang. Ettersom korets høye beskytter, tidl. OSM Magne Frode Nygaard deltok, fikk han selvsagt høre sin yndlingssang; «Å eg veit meg eit land», noe han takket varmt for under taffelet.

Det nye tilbygget til Frimurerlogen i Bodø inneholder en ny spisesal med plass til over to

hundre brødre. I underetasjen er det gjort plass til kontorer for fellessekretariat og arkiv, hver enkelt av Bodøs fem logeenheter har egne kontorer, og i tillegg får logefellesskapet et nytt, moderne bibliotek.

Etter at OSM var ankommet, la han for annen gang ned nybyggets grunnstein med bistand av Sture Rasmussen, O.M. i St. Johs. logen Polarcirkelen i Mo i Rana. Første gang de utførte handlingen, var 22. oktober 2013 på den byggeklare tomten. Sture Rasmussen er barnebarn av bergmester Wilhelm Rasmussen, som var formann i byggekomiteen ved oppføringen av det opprinnelige logebygget og la ned grunnsteinen for dette 4. september 1929.

Deretter ble det i gulvet foran inngangen til spisesalen avduket en kvadratisk plate med innfelt vinkel og passer, en gave fra frimurerbrødre. I tillegg er mye av inventaret og utsmykning, gaver fra logebrødre.

Mange hilsenerEn storslagen lunsj for innbudte gjester innholdt som seg hør og bør, mange hilsninger og historiske tilbakeblikk. I sin hilsningstale sa Ordenens Stormester at Bodølogene er i stadig utvikling fordi logene har sett seg tjent med å stå sammen om å opprettholde kvalitet i logearbeidet og et godt samarbeid. “Klarsyn, mot, handlekraft og styrke har preget samarbeidet”, sa han.

Deretter fikk formannen i logestyret, Arne Hanssen, overrakt gaver fra bl.a. O.S.M., presidenten i Marialogen i Bodø, Margrethe Riibe, Dep. Provincialmester Anders Fahlström i Övre Norrlands Provincialloge i Sverige, O.M. Sture Rasmussen i St.Johs.logen Polarcirkelen, og Dep. Mester Terje Asmund Strand i St. Johs.logen Corona Borealis i Harstad.

Byggekomiteens formann Georg Rasmussen ga tilhørerne et innblikk i en byggeprosess som i forhold til kommunale myndigheter, ikke alltid hadde vært like lett. Tidligere formann i logestyret, MartinArne Nyheim, sa i sin redegjørelse at budsjettet ved oppstart var på ca. 15 mill. kr. Det ble finansiert med et lån på 10,6 mill., 1,5 mill. var tilskudd fra Ordenen, resten besto av egenkapital. I tillegg er verdien av brødrenes dugnadsarbeid beregnet til ca. 2 mill. kr. Regnskapet kunne nå gjøres opp uten overskridelser! Og han tilføyde:¨

Jeg sa under en orientering for brødrene at; vi bygger for fremtiden!

En kulturell «overraskelse» ble det da operasanger Mette Bjerang-Pedersen fra Den N. Opera inntrådte og sjarmerte brødrene med noen feiende operettearier.


Det er akkurat det vi har gjort. Vi er alle medeiere i et bygg vi kan glede oss over sammen, og hvor vi kan hente kunnskap og opplysninger i den edle vitenskap.”

Heder til byggekomiteenLunsjen ble avsluttet ved at byggekomiteen ble hedret. Den besto nå av Georg Rasmussen, Jarl Saksenvik og Øyvind Kvalnæs med bistand av siv.arkitekt Aksel Rønvik og regnskapsfører Roger Saksenvik. I tillegg har MartinArne Nyheim, i egenskap av logestyrets formann, vært prosjekteier. Etter at Roger Saksenvik flyttet til Trondheim, har Arne Willy Hillestad vært regnskapsfører. Disse ble kalt fram og fikk sine påskjønnelser.

Dobbel festloge og innflytterfestOm kvelden var det logemøte i 1. grad med derpå følgende taffel.

215 brødre deltok! Selve logemøtet var historisk i seg selv, idet embetsverk fra St. Johanneslogene Midnatsol og Salten i fellesskap deltok i gjennomføringen.

To recipienter ble tatt opp, en i hver av logene. Det ble delt ut honnørtegn til fem brødre som spesielt har utmerket seg under dugnadsarbeidet med det nye tilbygget til logen.

Det var et stort øyeblikk da brødrene tok plass i den nye spisesalen og logestyrets formann Arne Hanssen kunne ønske velkommen til innflytterfest. Han ga uttrykk

for at man i Bodø er litt stolte over at Ordenens ledelse sluttet så mannsterkt opp om festen.

Det gir oss alle i vårt logefellesskap en ekstra oppmuntring i vårt frimureriske arbeide. Bodølogene er kjent for et solid rituelt arbeid, et godt sosialt miljø med godt fremmøte på møtene, noe ikke minst dagens logemøte med ca. 220 brødre til stede vitner om. Nå har vi også landets kanskje mest velegnede lokaler til disposisjon. Dette har Ordenen støttet gjennom et bidrag på kr. 1.500.000,. Arne Hanssen takket og berømmet Arne Skuseth, tidligere ansvarlig for Ordenenes fond for nye logebygg, for god hjelp.

Derpå ga han ordet til Ordenes Stormester, som med ordene; Visdom, Styrke og Skjønnhet, erklærte nybygget for innviet.

Mellom forrett og hovedrett fikk brødrene overraskende en kulturell opplevelse. Mette BjerangPedersen fra Den Norske Opera med akkompagnement av Gro Bergrabb, et flott operetterepertoar. Den sensuelle framførelsen ble mottatt med stor applaus fra brødrene.

I sin taffeltale kom OSM, Tore Evensen, inn på hvor viktig det var å bli berørt og å berøre andre. Det kan føles godt med en fysisk berøring, men tanker og ord er like viktige. Inne i oss har vi et ekstra rom for frimureri. «Ord berører oss, gjør noe med oss», sa Stormesteren, og han oppfordret alle brødrene også i denne sammenheng, til å benytte tiden vel.

våre loger

Georg Rasmussen er formann for byggekomiteen. Bl.a. har han g jennom en rekke år stått i spissen for langtrukne og til tider vanskelige forhandlinger med Bodø kommune om regu-leringsplaner, byggetillatelse osv. Georg er bl.a. den som attesterer alle regninger.

Øyvind Kvalnæs er medlem av byggekomiteen, med betydelig faglig erfaring m.h.t. byggpro-sjektering.

Jarle Saksenvik er medlem av byggekomiteen, med ho-vedansvar for organisering av brødrenes dugnadsinnsats.

Martin Arne Nyheim er tidligere leder av Logestyret, og er medlem av byggekomiteen, bl.a. med ansvar for anvisning av alle utbetalinger

Arne Hanssen er leder for Lo-gestyret og mellomledd mellom dette og byggekomiteen.

Arne Willy Hillestad er revisor og fører løpende «stålkon-troll» med pengebruken opp mot budsjettet.

Aksel Rønvik er sivilarkitekt og er den som har tegnet nybyg-get. Resultat: Meget vellykket!


O.S.M. overvar et «nytt» Instruksjons

møte sammen med brødrene i Bodø

Av Kjell Krey Dagsloth

En ny og meget spennende opplevelse ble det for de over 100 brødre som var til stede da St. Johs.logen Midnatsol

gjennomførte et instruksjonsmøte i «ny og spesiell innpakning» den 3. mars. Det er O.S.M. Tore Evensen som har tatt initiativ til dette spesielle prosjektet fra Ordenens Opplæringsdirektorium , som altså nå er gjennomført i Bodø for første gang. Stormester ønsket selv å være til stede ved denne «urfremføringen», og ble mottatt med tradisjonell og varm velkomst av Ordf.M. Tor H. Bang.

Denne spesielle instruksjonen over et tema fra recepsjonen i St. Johs. Lærlingegraden er utarbeidet av brødre i Bodølogene, Svenn Holdahl (opplæringsansvarl. i Tromsø Prov.l.), Tor H. Bang, Kjell Krey Dagsloth, Trond F. Kverno og OddJarle Eidner, og er sammen med et antall tilsvarende instruksjonsopplegg utarbeidet i andre loger, allerede innlemmet i Kunnskaps og opplæringsdirektoriets «Verktøykasse» og sendt ut til bruk i loger over hele landet.

Prosjektet «Instruksjonsloge som læringsarena» ble sjøsatt som et samarbeid mellom Stormester og Kunnskaps og opplæringsdirektoriet våren 2014, og

sluttproduktet ble presentert på Ordenens opplæringskonferanse i januar i år. Prosjektet hadde som ambisjon å utvikle materiale til støtte for alle loger og broderforeninger som ønsker å gi sine brødre et inspirerende instruksjonstilbud på et høyt faglig nivå.

De første reaksjoner tyder på at materialet dekker et stort behov. De rosende ord satt løst etter «forestillingen» i Stjernesalen i Bodø, alle var betatt, og man hadde opplevt en høytidelig, gripende og tankevekkende fremføring. Det var blitt øvet flere ganger på dette, og forestillingen ble helt magisk. At O.S.M. og Provincialmester deltok i møtet ble betraktet som «prikken over i’en».

Under kaffen etter aftenens høytidstaffel ble det gitt anledning for brødrene til å ytre

seg og stille spørsmål. Det var begeistret enstemmighet om at man ser frem til flere instruksjoner av lignende art i fremtidige logemøter. Det synes helt klart at man her har funnet en formidlingsform som har truffet en nerve blant brødrene, uten at det dermed skal bli slutt på de tradisjonelle logetaler. Det er utarbeidet et stort antall tilsvarende instruksjonstablå for gradene til og med VI., så brødrene har mye å se frem til!

Til slutt ble O.S.M. enstemmig bedt om å ta med en hilsen og takk til Storeducator Nic. Holter fra brødrene i Bodø for det store arbeid han utfører som daglig leder av Kunnskaps og opplæringsdirektoriet hvor han organiserer Ordenens innsats med å bringe frimurerkunnskapen ut til alle brødre.

våre loger

ODD GRANN

Livskvalitet- hele veien

Nyttig for alle voksne – viktig for dem som vil bli eldre. Ordinær pris kr 329,-

Frimurertilbud kr 250,- inkl. fraktved bestilling til: [email protected]

Z-forlag

Stormester Tore Evensen og Prov.Mester Per Trygve Kongsnes gledet brødrene i Bodø ved å være med på den aller første fremføring av det instruksjonstablå som brødre fra Bodø-logene har utarbeidet. Fra v.: St.CM Bjørn Tore Solheim, Prov.M., O.S.M. Midnatsols O.M. og instruktør Tor H. Bang, St.Sekr. Even Bjugn. Andre rekke: fanebærer Stein Halvar Hansen, St.Vakt Knut Danielsen, St.Vakt Andor Nikolaisen, instruktør Kjell K. Dagsloth. Bakre rekke: F.B.B. Finn Landås, ritualleser Rolf Salvesen, A.B.B. Per Hasse Andersen, instruktør Svenn Holdahl, lydansvarlig Eirik Mikalsen, møteleder Arve Westgaard. Instruktør Odd-Jarle Eidner, instruktør Trond Kverno og rec. Vegard Olsen var ikke til stede da bildet ble tatt.


Museet i Trondhjems Provincialloge

Tekst og foto: Kjell R . Næss

Som så vidt ble nevnt i forrige nummer av frimurerbladet “nyåpnet” Stormester Tore Evensen museet i Trondhjems

Provincialloge under 100 årsfeiringen i Trondheim.

Det har i løpet av vinteren forgått en større og nødvendig oppussing av museets lokaler og man er nå i full gang med en modernisering og reorganisering av museets gjenstander.

Med god hjelp fra frimurerbladets redaktør Freddie Øvergaard har man basis av presentasjonen av loger og logeskjold i Frimurerbladet nr. 42014 fått laget en vegg med informasjonsplakater i A3 format av alle

skjold tilhørende loger innen Trondhjems Provincialloge.

Disse plakatene har også informasjon om stiftelsesdato og logenes valgspråk. For de av logene som startet som broderforeninger er også medtatt stiftelsesdato for denne.

Et nytt tilskudd til museets samlinger er at man har fått en glassmonter hvor alle embetsprydelsene til ordenen høyeste embedsmenn er plassert

Neste oppgave som forventes å være ferdigstilt i løpet av 2015 er å lage museets samlinger temabasert, med egne avdelinger for det Nordiske system, Polarstjernefrimureri, Andreasfrimureri o.s.v.

våre loger

Stormester Tore Evensen, Provincialmester, Svein Klokkerhaug og Stormesterens Prokurator Ragnar Tollefsen er sammen med e Geir Grøtte mer enn fornøyde med det nye og fine museet i Trondheim.

Stormester Tore Evensen, Provincialmester, Svein Klok-kerhaug og Stormesterens Prokurator Ragnar Tollefsen kan bare gratulere Geir Grøtte med det nye og fine museet i Trondheim.


våre loger

«Smykkeskrinet» i Harstad

Av Børje Kajander

En så stor begivenhet, ja en så stor utrolig stor begivenhet måtte det selvsagt to møter til for å få utført!

Som tidligere omtalt i Frimurerbladet så har Frimurerordenen mottatt som gave fem store malerier med motiver fra dikterpresten Petter Dass sin diktning, utført av kunstmaleren Karl Erik Harr.

Avtalen med giverne, ekteparet Torlaug og Karl Johan Karlsen er at disse maleriene er en gave til Ordenen, men at de skal oppbevares i Harstad logen Corona Borealis så lenge denne logen eksisterer.

OverrekkelsenDen første overrekkelsen skjedde i Julemøtet i 2012. Ordenen var da representert ved Provincialmester PerTrygve Kongsnes, som mottok gaven for så å gi den videre til Ordførende Mester i Corona Borealis, Arne Hermund Arntsen.

Ordenen fikk overrakt det største bildet, som er 5,50 meter langt og som dekker nesten hele taffelsalens kortvegg.

Den andre overrekkelsen skjedde i logens Høytidsmøte 7.mars 2014. Det var da Deputert Prov. Mester Børje Kajander som på vegne av Ordenen mottok de fire store maleriene, hver på 220x145 cm.

Disse maleriene pryder nå taffelsalens to langvegger.

Taffelsalen i Corona Borealis er både blitt et kunstgalleri og et ”smykkeskrin” med store verdier. Den er, mine brødre, vel verd et besøk!

TakketaleI sin takketale til giverne sa Dep. PM Børje Kajander bl.a.:

Kjære Torlaug og br. Karl Johan Karlsen. Det er med stor glede og takknemmelig jeg

Ordførende Mester Arne Hermund Arntsen og Provincial Mester Per-Trygve Kongsnes.


våre loger

mottar disse maleriene på vegne av Den Norske Frimurerordenen. Det er utrolig stort å få noe slikt som dette! Når maleriene nå blir hengende her i logen i Harstad, vil de være til berikelse for alle brødre som har sitt virke her, og for alle andre som besøker dette rom.

Det er ganske så uegennyttig og beundringsverdig å gi en slik gave til Logen.

I vår tid er ofte den fremste tanken; hva slags nytte kan jeg selv ha? Hva gagner først og fremst meg og mitt? Ja, så gir dere altså dette til Frimurerordenen!

Vi er dypt takknemmelig og dypt rørt!Dere skal vite at vi setter ubeskrivelig stor

pris på å få en slik skatt!”

BrødreneBrødrene i Harstad ser det som en stor berikelse å ha fått disse maleriene og er allerede blitt veldig glade i dem. Flere kommenterer at de tilstadighet ser nye ting og oppdager nye aspekter.

Her er Sola, Trekanten, Guds altseende øye, her er fullt av frimureriske symboler, og her gjennomsyrer gudstroen alle bildene, slik som også kristendommen gjennomsyrer og danner grunnlaget i vårt frimureri.

Men som en sa: ”det er så vanskelig å annamme alt, her er så mye!”

Etter overrekkelsen, sang broder Johnny Bakken til eget gitar akkompagnement fra Petter Dass sitt dikt ” Mit Reyse Tøy”

På lørdag var det sammenkomst med damer.

”Svartebok-prest”Sangeren Ola Bremnes holdt både kåseri om Petter Dass, sang flere av hans viser og fortalte historier om den gamle prelat.

En av historiene er at han var en såkalt ”svartebokprest” dvs han kunne opptre som troll mann med makt over Den onde, samtidig som han var både kristen og kirkeleder.

Det fortelles at den danske kongen ville høre han preke i København på juledag. Dett likte ikke biskopen i Bergen og han videresendte derfor brevet så sent at det ikke kom frem til Herr Petter før på julekvelden. Herr Petter viste likevel råd. Han befalte djevelen om å frakte han til København mot at djevelen skulle få de sjelene som sovnet under prekenen. Djevelen fløy så lavt at Herr Petters prestekjolen sopte i sjøen. Da skrek herr Petter: ”Høyere opp lengre frem, din Satan”.

De kom vel frem til København og avtalen var at teksten skulle ligge klar på prekestolen, men der lå kunn ett blankt ark.

”Her er intet” sa Petter og snudde arket, ”og her er heller intet”, for det var blakt også der.

Da sa Herr Petter: ” og av intet skapte Gud verden”. Så holdt han en slik preken som aldri verken før eller siden er blitt holdt i den byen, ingen sovnet og djevelen ble snytt for skysslønn.

Karl Erik Harr, Torlaug og Karl Johan Karlsen.

Taffelsalen i Corona Borealis, Harstad. Deputert PM Børje Kajander takker Karl Erik Harr.


våre loger

Leoparden – en utfordring…

Av Terje Hansen

Historien frem til nå

Når Matrikkelkontoret nå er i ferd med produksjon av

elektronisk matrikkel, kommer man opp i mange uventede problemstillinger, når historien for tidligere Ordførende Mestere skal gjenopprettes.

Det er få arkivkort i Stamhusets arkiv som gir opplysning er om Ordenens mest profilerte medlemmer, de tidligere Ordførende Mestere.

Dette kan skyldes at logene ikke har sendt kopi av sine kort på opptatte brødre inn til arkivet, eller at brødre som har nedlagt sitt jordiske verktøy er slettet i

arkivet i den enkelte loge. Brødre er nok registrert, men arkivkortet er kanskje kastet?

Under den II verdenskrig og okkupasjon av Stamhuset, ble mye arkivmateriale borte.

Samling av informasjonen om å lage nye elektroniske arkivkort startet i logene, hvor Excel ark med opptegning av Tidligere Ordførende Mestere ble laget av Matrikkelkontoret og sendt til Provincialene med oversikt over loger i eget område.

Svarene kom ikke tilbake så fort som ønskelig, men oppstarten er gjennomført. Alle de yngste Johanneslogene har nå et

komplet embedsverk fra loge nr. 129 til og med nr. 163. Svar fra de eldste logene er en vanskelig materie, når arbeide er basert på frivillig hjelp i sekretariatene. Det er forståelig at tiden går, men man ser nok ikke viktigheten i eget arbeid for å oppdatere egen loge elektronisk.

Den største utfordringen er Leoparden. Ikke som følge av sekretariatet, men at logen har startet opp og re åpnet, og hver oppstart de har gjennomført, har de begynt på nytt hver gang med nye matrikkelnummer.

Logisk tankegang av matrikkelnummer er vanskelig å følge.

St. Olaus loge Til Den Hvide Leopard er i 2015 266 år og er 107 år eldre enn Den Norske Store Landsloge. Landslogen er stiftet i 1856 som Stewardsloge av 1. Orden. Det vil si opptak i VII grad.

Opphøyet til Provincialloge år 1870.

Stormesteren i IX Provins, Kong Oscar av Sverige besluttet 24.juni 1891 at det skulle opprettes en selvstendig norsk frimurerorden under navn av Xnde Frimurerprovins. Det var i det frimurer system som ble praktisert i Norge, det Svenske System. Det kristne.

Det nåværende elektroniske medlemssystem – Frisak startet år 2007 og har fungert siden som Ordenens elektroniske medlemsregister.

Når arbeidet med å lage nye matrikkelkort på Ordførende Mestere, som la ned sitt jordiske verktøy før år 2000, ble det for

meg, interessant med historien til Ordførende Mestere i Leoparden, og innhenting av historisk materiale har gitt meg mye viten om disse fremste ledere av denne loge frem til 1785.

Det begynte med Grev Christian Conrad Danneskjold – Laurvig som ikke er i matrikkelens fortegnelse av tidlige Ordførende Mestere i Leopard en, men han er der som stifter av St. Olai loge Christiania. Det kan da antas at han ledet stiftelsesmøte med embedsmenn fra St. Martin.

Dato for Stiftelsen er i historiske skrifter fra 1907, overlevert av Redaktør Bugge i Leopardens Jubileumsbok, anslått til St. Hansdag 1749 på Ladegaards Øen, Bygdø Kongsgaard, som datterloge av St. Olai loge St. Martin’s i København. Hvis dette er tilfelle, så er spørsmålet hvorfor produserte Leoparden Jubileumsbok i 1907?

Selvfølgelig fordi man var sikker på at Leoparden var stiftet i 1757. Historien om 1749 må

Terje Hansen.


våre loger

Bugge reise til København for å finne. Der oppdager han i Protokoller fra Zorobabel og Fredrik T.D.K.H. som nå logen heter, etter sammenslåing av flere loger. Også St. Martin.

At Kong Fredrik V skulle ha vært med, men det var ikke nedskrevet noe om dette. Men man vet med sikkerhet at kongen var i Norge på dette tidspunkt. Dette fordi Bugge fant reiseregninger i Kongens Arkiv, nedskrevet av hans kammertjener.

Ordførende Mester i St. Martin’s var Greve Danneskjold Laurvig.

Under stiftelsesmøte i Christiania skal ifølge Bugge daværende Lensgreve Fredrik Christian Otto Wedel Jarlsberg være recipiend, med opptak og forfremmelse til Medbroder. Dette er ikke på noen måte bekreftet, og undersøkelse i arkivet til nåværende Wedel Jarlsberg forteller ingenting av dette. Fredrik Christian Otto Wedel Jarlsberg skal også være i følge Bugge, 1 av 2 som senere forsøkte å dra i gang virksomhet i St. Olai loge Christiania, allerede i 1752 – 1753. Dette arbeidet førte ikke frem. Fredrik Christian Otto Wedel Jarlsberg var sønn av lensgreve Fredrik Anton Wedel Jarlsberg og hans hustru Catharine, datter av Caspar Herman Storm, Leopardens 2 Ordførende Mester.

Greve Fredrik Christian Otto Wedel Jarlsberg skal ikke ha vært med da 9 brødre ble enige om å fortsette i 1757.

Fra disse møter ble Morten Leuch Elieson valgt til Ordførende Mester. Han er den første registrerte Ordførende Mester.

Jeg skal ikke ha sterke formeninger om at Grev Danneskjold Laurvig var Ordførende Mester i Leoparden fra 1749 til 1757 hvor Leoparden ble «gjenåpnet», men det var heller ingen andre som utførte Ordførende Mesters oppgave i Christiania i den tiden.

I min undersøkelse om dette i arkivene i Stockholm og København med overføringer av registrert materiale ble det sendt meg fra St. Olai logen Zorobabel i København deres historiske skrifter, scannet Forfremmelsesprotokoller, elektronisk fra tidligste tider frem til 1881 nedskrevet av logebroder E. N. Ritzau – 1892. De tidligste tidfestete forfremmelser er fra april måned 1765. Før disse var det registrert 83 opptakelser ved navns nevnelse, hvor av syv er norske, registrert ved navn og fødselsdato, men ingen dato for opptak.

Broder Ritzau kan fortelle at angivelig var det denne loge som var den første St. Olai loge i København, Zorobabel ble stiftet allerede 1744 av 2 brødre Arbien og flere brødre fra Helsingør som gikk ut av St. Martin’s for å være med og danne Zorobabel. Stiftelsesdatoen er 26. mai 1744.

Grunnen til at de ovennevnte brødre ut av den første St. Olai loge, må søkes i at at det ikke ble gjort noen ting for å få regulære Konstitusjonspatent ei heller formel godkjennelse av Storloger i London, Tyskland, og i Frankrike.

Zorobabel er som følge av mangelfull godkjennelse av St. Martin, den eldste St. Olai loge i København. St. Martin antok sitt navn 13. januar 1743, og har ved en stadfestelse selv Innrømmet ovenfor Zorobabel dette.

Grev Danneskjold – Laurvig ble valgt til Ordførende Mester i St. Martin 1749 og satte straks i gang, sammen med 14 brødre, arbeide med å få stadfestet St. Martin som regulær St. Olai loge. Dette brev ble avsendt til Storlogen i London og Westminster, ved Stormester Lord Byron, Baron av Rochdale, som var Stormester fra 1746 til 1752, og St. Martin’s mottok da sine Konstitusjonspapirer 9.oktober 1749 undertegnet av Baron Rochdale.

Imidlertid ble Greve Danneskjold – Laurvig like etter utnevnt den 10. februar 1750 til Provincial Stormester for Danmark og Norge.

Jeg hevder derfor at St. Olai loge i Christiania ikke kan være formelt stiftet St. Hansdagen 1749, men den kan godt være stiftet St. Hansdagen 1750.

Jeg hevder dette etter å ha lest Zorobabel’s historieberetning og den uenighet som var mellom Zorobabel og St. Martin. De kom til enighet om gjensidig annerkjennelse den 4. mars 1750. Og historien til Zorobabel anerkjenner også at Greve Danneskjold – Laurvig i kraft av sin utnevnelse som Provincial Stormester i Danmark og Norge, at han da gav Konstitusjonspatentet til St. Olai loge Christiania, senere St. Olaus til den hvide Leopard, men denne navneendring skjedde ikke før år 1780.

Når denne artikkelen blir forfattet har ennå ikke svar fra Storlogen i London, UGLE, United Grand Lodge of England

ankommet, med bekreftelse på utnevnelse av Danneskjold Laurvig til Stormester. Jeg avventer i spenning.

En stor takk vil jeg gi til nåværende Stamhusbesitter Carl Nicolaus Wedel Jarlsberg og hans arkivar.

Denne artikkel er ene og alene min konklusjon på det arbeidet som har foregått fra våren 2014 til dags dato og innsamling av data som ennå ikke er avsluttet.

Kildeangivelser er: Arkivet i Stockholm ved

Overarkivar Ulf Åsén. Overarkivar i København Michael Bøving. Zorobabel’s historie fra de tidligste tider til 31.desember 1881 av Broder E. N. Ritzau. Artikler i Wikipedia og Google.

Gode brødre! For meg er dette arbeid så interessant at siste del av historien, sannsynligvis ikke er skrevet.

Terje Hansen.Vikar for Redaktør av Ordenens Matrikkel.


våre loger

Lys og varme på Gran

Tekst og foto: Steinar Lund

På Gran ligger søsterkirkene, bygget allerede før 1200. Steinkirken Nikolai,

den største var fullsatt under årets Kyndelsmesse. Arrangør for messen er Hadeland Broderforening i samarbeid med menigheten på Gran. I tillegg til brødre fra Den Hvite Svane og Broderforeningen med følge var det også åpent for hele sognet å delta. I år kom også Stormester Tore Evensen for å delta i den vakre og flotte messen.

Kyndelsmesse, som også er det gamle navnet på 2. februar, ble dels kalt Marias renselsesfest. Det er en katolsk fest som blir avholdt førti dager etter fødselen. Dagen har fått navn etter de lysene som blir båret i prosesjon fra kirken denne

dagen. 2. februar er en av årets viktigste merkedager. Det er en årelang tradisjon at Hadeland St Johs Broderforening i samarbeid med menigheten på Gran arrangerer denne minnerike dagen til glede for sognet. At dette også gjøres kjent blant brødrene gjør at de også får en ekstra opplevelse utenfor Logen som har mange paralleller som vi kjenner igjen i frimureriet.

Selve messen starter med en mørklagt kirke, kun et enslig lys på alteret er tent. Landslogens taler Hans Erik Raustøl, Prost i Gran åpnet i sin gang mot alteret i mørke samtidig hvor han leste fra liturgen På leting etter lyset.

Ved alteret stopper han for å ta lyset, deretter kommer to lysbærere frem med hvert sitt lys.

De får tent sine lys og går ned til menigheten og tenner videre lysene deres, til alle i kirken sitter med hvert sitt tente lys i sine

hender. En sterk stemning, og et mektig inntrykk av et fellesskap er å se hvordan lyset sakte brer seg utover i hele rommet.

STORMESTER Tore Evensen tenner sitt lys etter at han har lest Frans av Assis bønn i den fullsatte kirken.

YOU NEVER WALK ALONE: Ordførende Mester i den Hvite Svane Vegard Thune sammen med Stormester Tore Evensen.


våre loger

Deretter var det opplesning, preken og vakker musikk som fylte hele kirkerommet.

Ordførende Broder i broderforeningen Eivind Sørum leste dikt av Rolf Jacobsen, Det er så tynt lyset. Ordførende Mester i Den Hvite Svane, Vegard Thune leste Hans Børlis dikt Ledestjerna. Musikalske innslag ved kirkens egen organist Marit Wesenberg spilte stykker alene. I tillegg spilte hun sammen med fiolinist Ola Espjug på fiolin. Stormester Tore Evensen leste Frans av Asissis bønn.

Etter lysmesse var det gang ut av kirken med lys i hendene før de ble slukket ved utgangen. På andre siden av kirken var det eget lokale dekket til kirkekaffe og sosialt samvær. En stemningsfull mandagskveld, eller for å være mer presis, en flott feiring av

Kyndelsmesse på dagen som har sin faste dato hvert år, 2. februar.

Stormester Tore Evensen oppsummerte det hele på flott vis når han han ga uttrykk for at han allerede ved inngangen til kirken kjente atmosfæren og varmen. Bare noe så flott som å få lyset utdelt fra et sted. Videre ut av kirken to og to sammen, kjenne på samholdet. You never walk alone, den kjente melodien har sin metaforiske styrke i flere sammenhenger. Stormesteren oppfordrer frimurerforeninger og grupper til å ta kontakt med menigheter rundt omkring for samarbeid i det kirkelige rom. En styrke for Frimureriet og en styrke for samfunnet rundt oss.

En stor takk til arrangør Hadeland broderforening for denne flotte kvelden!

UTGANG: Hans Erik Raustøl i front etter fulgt av Eivind Sørum. Stormesteren og resten av følge ses i bakgrunnen.

VARME OG HARMONI: Praten gikk mellom bordene etter den flotte samlingen i kirken.


våre loger

Et historisk møte – og bilde!Dette bildet er historisk. For første gang, ikke bare i norsk

frimurersammenheng, men trolig også for alle loger som praktiserer det svensknordiske system, var samtlige fungerende embedsmenn

innehavere av Ordenens høyeste grad og således Riddere og Kommandører med Det Røde Kors.

Av Terje Helsingeng

Det skjedde da tidligere Ordenens Stormester Ivar A. Skar inviterte til

veteranloge i sin moderloge, St. Johanneslogen St. Olaus til de tre Søiler, hvor han også satt som Ordførende Mester i 10 år fra 1993.

Tilstede under det godt besøkte møtet med 142 brødre fra I grad og oppover, var også nåværende Stormester Tore Evensen samt Magne Frode Nygård, som var Skars forgjenger. At tre personer som har bekledd Stormesterembedet er tilstede på samme logemøte hører også til sjeldenhetene, selv om det ikke er uvanlig.

I tillegg til disse deltok også tre brødre som er innehavere av Stormesterens Fortjenestemedalje, den siste av dem Leif Asbjørn Brenne. Han er den første frimurer som har fått utmerkelsen for sin innsats utenfor Ordenen, nemlig for Oslos ute liggere. Også Stormesterens Prokurator Ragnar Tollefsen gledet brødrene med sitt nærvær på denne minnerike dagen.

Ideen om å gjennomføre historiens første «Korsloge» kom som et resultat av at nettopp Søilene har usedvanlig mange medlemmer som innehar Ordenens XI – nemlig 16.

I sin tale ved taffelet sa Ivar A. Skar at han umiddelbart tente på ideen om å gjennomføre dette spesielle møtet og viste til at nettopp Søilene har vært en av de logene som har forsynt Ordenen med flest Stormestre, nemlig fire siden Kong Oscar II fratrådte i 1905.

I sin takketale fremhevet Tore Evensen den høye kvalitet en på møtet og at de fungerende embedsmennene var gode representanter for frimureriet.

– Jeg har med dette møtet fått en indre ro og har opplevd frimureriet på sitt beste. Dere veteraner har minnet meg om frimureriets innhold, sa Stormesteren, som umiddelbart overlot logens hammer til sin forgjenger da han ved møtets start ble ført inn i arbeidsrommet.

Disse fungerte som embedsmenn under veteranlogen 11. mars i år:

Ordførende Mester: Ivar A. SkarFørste Bevoktende Broder: Kaare O. HagnessAnnen Bevoktende Broder: Øystein KrokaasTaler: Ole Rikard HøisætherCeremonimester: Bjørn KnutsenSekretær: Harald ØienSkattmester: Terje C. HelsingengInnførende Broder: Kristian LassenOrganist: Lars TomtumVakthavende Broder: Stein Helge Tennebø.


våre loger

Historisk: Her har fotograf og broder Espen Sturlason det helt spesielle embedsverket som skapte historiens første «Kors-loge».


på reisefot

Kyrre-brødre opplevde Rørosmartnan

St. Johanneslogen Olaf Kyrre t.d.g. Kjæde besøkte St. Johanneslogen Morgenstjernen på Røros med egne Embedsmenn og Recipiend.

Av petter sørlle

34 av Kyrrefamiliens medlemmer møtte opp ved Stamhuset en sen februardag for å ta buss til Røros og for å gjennomføre et møte i vårt kjære Polarstjerne ritual med egne Embedsmenn og medbrakt Fadder og Recipiend. To tok toget og 12 kjørte egen bil. Totalt var vi 33 brødre og til sammen 48 personer.

Turen oppover gikk smertefritt, med et stopp på Alvdal for å spise sen lunch (brun lappskaus med flatbrød, tyttebærsyltetøy og med en smakfull riskrem og kaffe til dessert)

Vi ankom Røros Hotell og booket oss inn på hyggelige rom. Noen gikk over for å ta Morgenstjernens lokaler i øyesyn, hvor CM Joel A Joelsen og hans folk hadde kommet tidligere i egen bil, og gjort alt ferdig til Polarstjernemøtet.

Damene gikk til Malmplassen og hadde 4 vogner til rådighet forkanefart. Vi takker Helle Thorshaug, som tok ansvaret for å få gjennomført opplegget. Brødrene, som hadde ankommet med buss og biler, gikk i logemøte , hvor det etter hvert vanket mye ros. Et utrolig hyggelig møte med Morgenstjernens Brødre, som var veldig inkluderende på alle måter. Alle våre Embedsmenn fungerte 100 % feilfritt, og stemningen var meget god, og jeg tror vi aldri har sunget så kraft fult før. Dette er en kveld vi vil minnes, som et av Olaf Kyrres beste møter utenfor Stamhuset. All honnør til samtlige Embedsmenn.

Morgenstjernen har fått en fantastisk logebygning både innvendig og utvendig. Maten vi fikk servert; ”Røroskål”, var av

Kyrrebrødre med følge tok seg tid til en god rast på Elgstua i Elverum.


ypperste klasse, og selvlaget av en av Brødrene i Morgenstjernen. Jeg tror alle brødrene ble mer en mette av dette konglige måltid. En en del av oss var samlet for en avsluttende ”nightcup”.

Rørosmartnan ble avviklet mens vi besøkte Bergstaden. En morsom opplevelse og alle fikk kjøpt seg noe de hadde brukt for, eller bare kjøpte fordi de ble påvirket av den hyggelige kremmer mentaliteten som er inngrodd blant de hyggelige handelsmennene/damene. Selv ente jeg opp med tre glass med honning, selv om jeg spiser ikke honning

i tillegg til seks eggeglass,mohairjakke og tøfler til siste ankomne familiemedlem på 5 måneder. Flere handlet ulltepper og andre fant pølser eller kniver.

På kvelden møttes vi til en forfriskning før maten. Stemningen var veldig god og maten smakte utmerket. Ikke noe gourmetmat, men et godt utvalg av fisk, kjøtt, salater, grønnsaker, sauser, rømmegrøt og alskens deserter. God mat var det.

Det må jo selvsagt nevnes at frokosten sto det respekt av. Et meget godt utvalg av

rundstykker, brød, pålegg, juicer og egg. Kjenner fortsatt at jeg spiste med øynene.

Søndag reiste vi hjem ned Rendalen og forbi Jutulhogget i vakkert vinter/vårvær, og vin spiste en sen lunch på Elgstua i Elverum. Stemningen var også god på hjemturen , og vi ankom Stamhuset kl. 20.30.

Takk for turen til alle deltagere, og en spesiell takk til Svein Sandberg med kone Edna, som fikk oss trygt frem og tilbake i en herlig buss..

Vi sees kanskje på neste Kyrre tur?

på reisefot

Aftenens embedsverk med recipiend.

Praten går lett og greit mellom brødre.

Trivsel og hygge rundt bordet. Taffeltalen er alltid spennende for en nyopptatt broder.


refleksjoner

SKRÅBLIKK

En viljesak!«Det er viljen som det gjelder, viljen frigjør eller feller», lar Henrik Ibsen presten Brand si i sitt dramatiske dikt;

«Brand». Han har levd sitt liv i sterk tro, med en svekkende tvil. Kampen mellom sjeleevner og materiell velstand – mellom åpenhet og lukkethet – mellom tro og tvil, preger han.

Jeg kjenner meg igjen i dette bilde – er det fler som gjør det?

Av Odd Grann

I et brev fra Roma, til Bjørnstjerne Bjørnson skriver Ibsen (1865), etter å ha fortalt at han ikke hadde fått til arbeidet

med sitt nye drama: «Så gikk jeg en dag i Peterskirken..., og der gikk det med gang opp for meg en sterk og klar form for det jeg hadde å si» .

Opplegget til Brand hadde Ibsen med seg da han forlot Norge i 1864. Ideen ble følgelig ikke unfanget i Peterskirken, men budskapet og den formen han ville gi det ble stående klart for ham inne i denne symboltunge kirken.

I skuespillet brukes Det Gamle Testamente og tesen om at Gud har skapt oss, sammen med Det Nye Testamentets invitasjon til et nytt liv. «knappt jeg vet, om jeg er en kristen», sier Brand et sted. Tross denne tvil rundt sin kristentro, er han aldri i tvil som sin oppgave som budbringer om den blant folket. I dramaet er det fragmenter fra Johannes evangeliet og fra Johannes åpen baring – med referanser til tanker både hos Grundvig («Først menneske – kristen så») og til Søren Kierkegaard («å være seg selv – det klarer alle mennesker, hvis de vil») Brands strenge kristentro og absolutte krav til å gi alt, får et lite, humant drag over seg i siste (5.) akt :

«Human er tiden,» sier fogden til Brand; ..»og dersom blott humant De tog den, De kunne vorde noget stort». Men Brand ville ikke la seg lede av noen autoritets tro – han søkte seg selv i sitt indre ... han var på vei med å lære seg selv å kjenne – en streng vei, for ham– og alt for streng for de fleste av oss andre. Gjennom kamp og tvil kjenner han hva han vil bygge sitt grunnfeste på. Et liv med absolutte, ufravikelige krav, i troen på det gode.

Stykket er aktuelt igjen, ved ny oppsetting på Det Norske Teater med Svein Tingberg i Ketil BangHansens regi. Det frister meg til å

se på Brands vei mot sitt grunnfeste, i forhold til hvordan frimureriet har gitt meg en mildere vei, også gjennom selverkjennelse, men uten strenge, oppofrende krav og på en langt mer human vei, mot min kristne tro.

«Det er viljen som det gjelder», og når det gjelder å bli formet som personlighet. Frimureriet har lært, og lærer meg fremdeles om mulighetene til å bruke min egen frie vilje til utviklingen som selvstendig individ, basert på noen forståelige verdier. En unik metode i en veldig menneskevennlig form, har lærer meg å vokse meg eldre på solid, nedarvet kunnskap.

Frimureriet har trinnvis ført meg fremover på veier med mye humanitet, uten å skape noe skille hos meg mellom de naturgitte og de kristne grunnverdier – mellom kunnskap og tro. Jeg ser ikke de store forskjeller mellom mitt vanlige liv, med sine daglige utfordringer og kulturimpulser jeg får i det, og det liv som bygger videre på min barnetro – frimureriet har bidrat til at dette for meg er blitt et hele, et fellesskap som utvikles i en positiv tilværelse. Botstankegangen, slik den fremstår blant annet hos Brand, har aldri fått noe feste her. For meg har det vært naturlig å være et enkelt, alminnelig menneske med et kristent livssyn – som ikke makter å ta inn over meg all verdens skyld og lidelse. Jeg vil stå oppreist som den jeg er, derfor må jeg hele tiden forsikre meg om at jeg vet det – det er derfor jeg finner glede og nytte av å gå ofte i logen. Der har jeg funnet min vei til et trygt grunnfeste.

Antagelig skyldes det at Johannes kunnskapene tok så kraftig tak i meg allerede fra første kvelden av – ledsaget som jeg var og fortsatt blir av forstandige venner. Denne erfaring gjør at jeg fryder meg stort over at vi

i denne rotløse, mangfoldige verden ser at mange yngre, velger veien inn i frimureriet nå for tiden. Vi og våre loger kan gjøre en betydelig samfunnsinnsats for at disse, våre nye brødre får forståelsen og nytten av å bygge sine egne grunnfester. Vi kan faktisk være «forstandige brødre» som gjennom tilstedeværelse kan formidle frimureriets måter å praktisere toleranse og broderlighet på. Vi kan ledsage dem inn i et sosialt miljø med takhøyde til å kunne bruke sin vilje til utfolde og utvikle sine egne talenter, interesser og muligheter.

Frimureriets bruk av de gamle håndverkeryrkenes gode erfaringer med å utvikle egen vilje gjennom et lærling, svenn og mestersystem – i det godes tjeneste – har vist seg bærekraftig i noen hundre år – og vil fortsette med det.

Frimureri er en viljesak !

Odd Grann.


refleksjoner

BroderkjedenSt. Johanneslogen St. Svithuns tidligere Ordførende Mester; Ottar Malde sto for taffeltalen under Veteranlogen

for et drøyt år siden. Vi bringer utdrag fra denne innholdsrike talen.

I dette jubileumsåret for grunnloven, er det naturlig for meg å snakke litt om broderkjeden. Den strekker seg fra Østen til Vesten, via Sønden og Norden. Den består av alle oss, og alle frie og antagne murerbrødre over den ganske jord.

Broderkjeden er symbol på det felles verdigrunnlag vi har, symbol på fredelig sameksistens. Våre forfedre på Eidsvold knyttet broderkjeden, beseglet sitt verk og trakk opp retningen for sitt videre arbeid: “Enig og tro til Dovre faller”.

Broderkjeden er vårt fellesskap. Det er du og jeg som hver dag former miljøet innen dette fellesskap, innen disse murer, former våre holdninger.

Broderkjeden er symbol på det ideelle samliv mellom mennesker. Den tåler ikke falskhet og kan bare holdes sammen av frie murerbrødre med mot og rettskaffenhet, av trofaste murerbrødre med nærhet og varme.

Broderkjeden har nestekjærligheten som sin forutsetning og den kommer ved losjens avslutning som en naturlig konklusjon på den 3. prøve og på ritualets ord om mildhet og rettsinn overfor alle mennesker. Og Ordenens mening med kjeden må også kunne omfatte Albert Schweizers utvidede nestekjærlighetsbegrep: “Ærefrykt for livet”.

Ærefrykt for alt som lever i oss og med oss fra de mest skjulte deler og livets første øyeblikk til vårt endelige sukk i dødens stund. Ærefrykt for hver eneste Gudgitt skapning.

Vårt lærlingeord får en fyldigere mening. Gud har ikke skapt bare meg, han har skapt alt som lever og er til. Og her ligger spiren til en erkjennelse, broen til en tro, i det vi løfter blikket med ettertanke og beundring: Dette kan umulig ha skapt seg selv.

Vi må ikke sovne i broderkjeden, stivne til en ring med ryggen vendt mot verden. Vi må fornye oss ved det symbol kjeden er og kjempe oss fram til frihet og mot til å erkjenne vår egentlige plass: såmannens gjerning på jord.

Ingen har lov til å være så stor en egoist at han bare lever for seg selv. Det er bare i relasjon til andre mennesker at de største livsverdier finnes.

Broderkjeden kan være et bilde på selvransakelsens broderkjede i vår egen indre losje. Kanskje kjenner vi oss igjen? Våre gode og dårlige egenskaper side om side, skulder ved skulder:

Broder rettskaffenhet• kjærlighet• ydmykhet• godhet• mot

men også:

Broder løgnaktighet• hat• forfengelighet• egenkjærlighet• feighet

Jeg kan ikke nevne dem alle sammen.

Her er det losjens ferment må få slippe til. Får våre gode brødre vise veien, våre gode egenskaper, så kan det være at selv det svakeste ledd i vårt sinn kan forvandles fra å gjelde oss selv og oss selv igjen til å gjelde vår broder, vår neste.

I broderkjeden legger vi selvransakelsens mål på vårt liv. Kan vi legge rettferdighetens vinkelhake og kjærlighetens passer på vårt arbeid? Er vi et ledd i kjeden i ordets beste forstand?

Hvis vi er frie murere med mot og redelighet kommer vi kanskje til motsatt resultat?

Som ledd i kjeden er jeg egentlig ganske svak, kanskje endog uverdig. Likevel hører vi hjemme i kjeden, ikke i kraft av oss selv, men i kraft av oppriktigheten i den bønn vi sender: “Visdom led oss, dyd vår ånd du heve og hver livsminutt helliges til vel. Gud, når du oss vil til regnskap kreve, blive da din dom vårt hell.”

Kjære nye broderDette var de tanker jeg gjerne ville sende deg og alle øvrige brødre som en hilsen fra en av losjens veteraner. Måtte du og vi alle oppleve gleden ved å være et ledd i broderkjeden. Måtte din og vår skulder være varm, vårt håndtrykk oppriktig, slik at vi kan høste vennskapets og broderskapets velsignede frukter.

Internasjonal kapitalutvikling fra de beste og sikreste leverandørene

Lars Gunnar [email protected] 924 35 486 www.nortrustinvest.no


refleksjoner

En forsinket påskehilsenHer kommer en liten hilsen nord ved inngangen til Påsken.Bildet er fra yttersida av Lofoten og har et lys som gir tankefylde. Bildet symboliserer noe av påskens dramatikk.Her synes avgrunn, mørke, sorg, men likevel enda sterkere:Håp, optimisme og glede.Bak det hele, også bak horisontens noe dystre lys, ligger Det Lys som fordum utgikk fra Østen og som siden hin Påskedag –Nå og alltid er.

Foto

: Bør

je K

ajan

der

Vi har alt, men det er også alt vi har…

Av Jørgen Søvold

Ukene går. Månedene går. Årene går.Forbi…Tilværelsens uutholdelige letthet. Materielt sett har vi anskaffet oss det aller meste. Så vi er lykkelige!

Er vi det?Det strebes og streves. Sommerferien bør

helst innebære en opplevelse som overgår fjorårets. Julaften kjennetegnes av små barn som river opp papir, en rask pliktklem før det ropes etter mer. Og så gråt. Fordi den overveldende lykkerusen er over og sengetiden forlengst har passert og alt plutselig ble så… trist igjen.

Har vi alt?Klarer vi å glede oss? Og leve langsomt av

og til?Kjenne på følelsen av å sitte i en båt med

et snøre i sjøen og innerst inne vite at det ikke blir fisk fordi det er midt på fjære sjø da fisken ikke biter. Men ikke bry seg om det, for lydene… av sjøen som klukker mot båtsiden, og luktene… av tang og tare og sjø og friskt liv! Det er det som betyr noe.

Sitte på sengekanten en kveldsstund og høre ungen sier “Pappa, i dag tegnet jeg en prinsesse!” og så lytte til hun som tar deg med ut på en timinutters fantasireise og avslutter med en klem som aldri tar slutt men bare varer og varer og varer…

Jeg har alt det materielle. Stort hus, bil og alle de duppedingsene som jeg tror vi trenger.

Men jeg har et barn for lite… Hun ble bare fire.

Jeg er en heldig mann som kan leve et liv sammen med en kvinne jeg elsker og barna som vi har igjen.

De som utvilsomt har fått våre gener på godt og vondt. Og som vi prøver å gi et grunnsyn, en ballast som kan gjøre de i stand til å ta de valgene som er riktige for dem når de blir voksne.

Og så prøver jeg! Å leve langsomt av og til…

Men det er ikke lett, for ukene, månedene og årene… de går dessverre av og til bare forbi.

Men det er jo her og nå vi må prøve å VÆRE!

Tidligere OM i Haakon t d g Hjelm, Roar Sæbø siterte av og til forfatteren Ingvar Moe sitt dikt «Perspektiv» i sin taffeltale. Diktet hvor hvert vers avsluttes med

«Me skal leva så kort – og vera daue så skrekkeleg lenge»

Og det er vel det som er essensen.Her. I tilværelsens uutholdelige letthet.

Hvor vi har alt, men hvor det også er alt vi har….

Det er her vi må VÆRE…


refleksjoner

En av Det Gamle Testamentets best bevarte

hemmeligheter?

Av Torvald Sande

For 50 år siden leste jeg en artikkel i Samtiden (hefte 3, 1964) som gjorde et dypt inntrykk. Den pensjonerte presten

Hans Bauge (f. 1889) fortalte hvorfor Jesus ble dømt for blasfemi. Begrunnelsen var overbevisende. De teosofiske konsekvensene av denne begrunnelsen har siden dukket opp hos meg med jevne mellomrom, og har gjennom gradene i vår Orden, hvor vi er frie for dogmer, fått et klarere lys.

Betegnelsen på GudMoses var den første som ga en abstrakt betegnelse på Gud. Denne betegnelsen fikk han av Gud da han ble kalt til å føre Israel ut av Egypt. Moses formante sitt folk om ikke å avbilde Gud som konkret objekt, bare nevne ham med navn. På hebraisk skrives dette navnet JHWH og uttales Jahveh. Dette er samtidig betegnelsen på vår egen bevissthet, dvs. JEG, eller rettere JEG ER. Presten Bauge kommenterer dette slik: ”Når dette er Guds navn, så unngår ingen å påkalle Gud når han nevner seg selv, JEG – eller misbruke Guds navn når han misbruker sitt JEG.” Bauge skriver videre at JHWH brukes som Gudsnavn gjennom hele den hebraiske Bibel (vårt GT), men ikke i våre bibler. Der er JHWH ( JEG ER) konsekvent strøket og erstattet med ”Herren”. Når jødene studerte sin hebraiske bibel leste de bare Adonai (Herren) når de fant JHWH i teksten. Videre sier Bauge at da jødiske lærde i 3. og 2. årh. f. Kr. oversatte sin bibel til gresk, ble det greske ”Kyrios” (Herren) satt inn over alt hvor JHWH står i den hebraiske teksten. Senere er ”Herren” kommet inn i alle senere bibeloversettelser.

Om dette skriver Bauge: ”Dette store mysterium, at Bibelens

JEGbetonte gudsbegrep er forsvunnet fra Bibelen, muntlig på hebraisk, skriftlig i Septuaginta og senere oversettelser, er i seg

selv oppsiktsvekkende, men har ingen oppsikt vakt.” og videre: ” dette er det samme som å formørke tankens lys både fra Moses og Kristus, som teologene ikke har lov å sette under sin skjeppe.”

Blasfemi?I Johannes evangelium sier Jesus en rekke plasser om seg selv: EGO EIMI ( JEG ER) som oversettes med ”det er meg”. Bauge sier videre:

”Særlig tydelig har det den for jødene blasfemiske betydning i kap. 18, 6 hvor Judas og prestenes tjenere kommer med fakler og våpen for å gripe Jesus. De sier de søker Jesus fra Nazaret. Han svarer EGO EMI, som våre bibler gjengir med ”det er meg”. – Men hvorfor rygget prestenes utsendinger bakover og falt til jorden, som det står at de gjorde, hvis Jesus bare bekreftet deres spørsmål? – Bare i en form som jødene fant blasfemisk, kunne svaret ha en slik virkning. Det vi vet er at prestene dømte ham for blasfemi, fordi han alternerte ”JEG” og ”Gud” eller ”JEG” og ”Faderen” og dermed ”gjorde seg selv til Gud” ( Joh. 10, 33). Og ikke nok med det – dette JEGfellesskapet med Gud tilkjente han også disiplene ( Joh. 17, 22).”

Hva tenker vi om dette i dag? Oppfatter vi det som blasfemisk at vi henvender oss til Gud med samme betegnelse som vi betegner vår egen bevissthet? Forstår vi ikke Jesus bedre når han sier: ”Guds rike er nær, det er inne i eder”. Kan vi komme nærmere? For meg er dette viktig for å kunne forstå dette radikale budskapet først fra Moses og senere fra Jesus.

For meg er dette det motsatte av blasfemi. En åpning inn i mystikken som maner til ydmykhet og hengivenhet. For igjen å sitere Bauge:

” – Bibelens dypeste hemmelighet har teologene gjemt godt både på gresk og hebraisk.”

Et lysglimt som jeg takker denne kunnskapsrike teologen for.

FramoverDet er unaturlig å gå i rette med våre teologer om denne ”hemmeligheten”. Som søkende broder frimurer, finner jeg det likevel riktig å sette lyset på hvor viktig presten Hans Bauge har vært for min murergjerning for ”sannhet og lys”. I den nevnte artikkelen i Samtiden for 50 år siden, fyller han ut med mye kunnskapsstoff om dette gudsbegrepet som ” er både mosaisk og evangelisk.”, men budskapet er at

gjennom JHWH – JEG ER – får vi en fellesskapsfølelse med Gud, slik Jesus forkynte.

Med dette perspektivet fremstår JEG ER som UNIVERSELL KJÆRLIGHET. Denne forståelsen kan også illustreres med det motsatte. Dersom jeg ringeakter JEG ER (meg selv) så ringeakter jeg den KJÆRLIGHET som evangeliet ber oss om: – å elske min neste som meg selv. For meg er dette en grunnleggende opplysning om Jesu forkynnelse, og en ny forståelse av Moses, samt et ypperlig supplement til vår Ordens egen gudsbetegnelse:

Gud, Den Aller Høyeste, hele verdens Trefold Store Byggmester.

Tanker om ferie

Du spør meg hva ferie er?Jeg svarer: Ferie er å være der

du kommer ditt eget indrealler mest nær-

reisen går ikkepå den fjerne motorvei

med endeløse køer,eksos og støy,

den går mellom ditt ytreog indre jeg.

Hvis du der finnerharmoni og fred,da kan du g jerneta familien med,

for da har du funnetditt feriested -

og skulle nå dettevære ditt hjem,

ja, da har du spilt degtil storeslem.

Anders Stende


refleksjoner

Fri oss fra vår egen skygge!

Av Ole Elias Holck

Tusener valfarter hvert år til alternativmesser. Mange er nysgjerrige på alternative livsuttrykk. Her møtes de

som søker noe nytt og annerledes. Gjerne noe eksotisk. Gjerne noe mystisk. Gjerne magiske steiner og helbredende medikamenter. På messen er de synske, de manipulerende, de med særlige evner og spesielle innsikter. Her er gammel kunnskap om velduftende, foryngende urter. Her er alvor og humbug i skjønn forening.

Alternativmessene forteller om et stort marked for noe nytt. De tradisjonelle kunnskaper om tro og livsvisdom skiftes ut med nye, moderne tanker og ideer.

Nå er det ikke så sikkert at alternativmessene egentlig handler om så mye nytt og moderne. Mangt og meget av eksperimentelle ideer og underlig praksis har mennesket drevet med før også. Vi er nå slik kobla at vi er interessert i å prøve ut egne evner og sprenge ut av vår egen begrensninger. Vi søker gjerne frihet fra gamle tanke baner og historiske bindinger. Frihet fra nedarvet tankegods. Frihet fra å være bundet til noe som helst. Friheten elsker vi. Men alt liv har også sin skyggeside. Det er som kjent vanskelig å fri seg fra den.

Kirkereformatoren Luther beskrev mennesket med tre latinske ord: Mennesket er «incurvatus in se». Mennesket er «innkrøkt i seg selv». Han var ikke så særlig optimistisk på menneskehetens vegne. Den salige Luther var realist. Vi søker gjerne friheten, men vi kommer aldri unna vår egen skygge. Vi er fra fødselen av vendt innover mot vår egen navle. Blikket vårt går mot oss selv. Om vi aldri så mye søker åndens og sjelens frihet, så ende vi opp med å sitte fast i våre egne begrensninger. For vår frihet er illusorisk. Liksom vår evne til å elske fullt ut er og forblir en drøm.

Frimurere elsker å snakke om at vi er nettopp frimurere. Den frie tanken skal være vårt adelsmerke. Men vi vet samtidig at vår frihet er en illusjon. Vi bærer på begrensnin

gens ubehag. Som det er med kroppen, slik er det også med tanken og sjelen. Det er klare rammer for hva vi kan. Glemmer vi det ender vi i både fysisk og psykisk forstrekkelse. Og overmot er som kjent ingen dyd.

Å være frimurer handler om å løfte fram de høye idealer. Det handler om å tenke vidt og bredt. Kunne vi, skulle vi som ørnen ha hevet oss i glidende flukt opp mot solens klare lys. Men som kjent har vi ikke vinger. Et hvert forsøk på å være ørn er garantert å ende med et hardt møte med virkeligheten. Det betyr ikke at vi ikke skal løfte oss mot lyset. Heller ikke handler det om å la vær å strebe etter åndens flukt og tankens klarhet. Men det kan ikke gjøres uten bevissthet om egen begrensning. Noe annet kan ende i hybris den ødeleggende tro på egen kraft og evne. Vi er og blir lukket i menneskets verden, om da ikke det ubegrensede og evige kommer og beriker oss med det som ikke er oss.

De som søker alternativmesser kjenner fort igjen menneskets ønske om å bryte sin egen begrensning. Messene bobler over av kreativitet og oppfinnsomhet. Enhver

frimurer vil forstå dette ønsket om å bryte ut av det lukkede rom. Men vi søker ikke det grensesprengende blant menneskeverk. Vi tror ikke på at det handler om å klare det ved egen makt eller kraft. Deres tanker er så likevel unnfanget i deres begrensedes univers. Frimurerne søker derfor heller kunnskapen, innsikten og verdiene i det som kommer til oss utenfra. Fra det univers som er evig, fylt av Skaperens vilje og kjærlighet, det vi bare kan se «som i en gåte», som Paulus ut trykker det.

Når vi som frimurere bekjenner oss til den kristne tro, erkjenner vi både for oss selv og for verden rundt oss at vi er frihetens menn fanget i begrensningens virkelighet. Vi vil det gode og ønsker det aller beste. Om vi nå ikke kan fly som ørnen og sveve rundt med det store overblikket, kan vi likevel få overblikket gavmildt fra ham vi kaller Den trefold store byggmester. Han som deler sin ubegrensede verden med oss begrensede. Han som åpen barer for oss det vi ikke selv kan se. Han som utvider menneskenes horisont når våre øyne ser uklart. Han som lar oss høre det våre ører ellers ikke kan oppfatte. Han som belyser oss med det lys som får livsskyggene til å svinne hen. Han som av det begrensede kan skape det uendelige, av det kortsynte kan utvikle vidsynet, av det dødelige kan nyskape til udødelighet. Han åpner den jordbundnes blikk for de himmelske visjoner og tegner med sin velsignende hånd troens, håpets og kjærlighetens grensesprengende verden.

Vi lever i en begrenset verden. Vi lever liv som alltid bærer sine skygger med seg. Men en frimurer søker utover sin egen begrensning og vil ikke forbli innkrøkt i seg selv. Vi vil reise oss mot dydenes forfall og kjemper mot all dårskap. Derfor ærer vi Den trefold store byggmester, for i ham og ved hans hjelp henter vi det grenseløse, sannheten og lyset, barmhjertigheten og fremtiden, inn i vår begrensede verden.

Ole Elias Holck.


CARITASAv Bjørn Bergholtz

Mine brødre:Jeg skriver denne gang fra Addis Abeba i Etiopia, der jeg skal være et par måneder for å gjøre et ørlite bidrag for å styrke og bedre kreftomsorgen i dette folkerike og fattige landet. Noen timers flyreise fra det trygge og rike Norge, befinner jeg meg i et land med et sted mellom 85 og 95 millioner mennesker. Typisk nok vet man ikke hvor mange mennesker det er her. Det er ikke noe folkeregister, mange har ikke noen adresse, slett ikke noe personnummer. Noen kan oppgi en fødselsdato, de fleste kan ikke. Hva trenger de den til? Pasienter som legges inn på avdelingen beskrives med kjønn, en omtrentlig alder, et fornavn og fars navn. Folk flest bor i enkle hus med blikktak. Familier bor på ett rom, men de har stort sett tilgang til elektrisitet, vann og avløp. Et trekk i bybildet som gleder meg stort når jeg er på vei til jobb hver morgen, ser jeg glade barn i skoleuniformer på vei til skolen. Kunnskap står høyt i kurs.

Det finnes ikke noe offentlig trygdesystem. Enkelte har en forsikringsordning gjennom sine arbeidsgivere, men de fleste må betale sine medisiner selv – om de kan. De som ikke kan arbeide, er prisgitt sine familier, eller de må tigge. I veikanten ser jeg tiggere, mange tiggere. De fleste er sikkert helt avhengige av de slantene de kan få inn på denne måten. På et gatehjørne like utenfor sykehusporten sitter en kone av ubestemmelig alder på sin faste plass dag etter dag. Hun smiler til meg når jeg går forbi henne på vei til lunsj på den lille restauranten rundt hjørnet. Hun vet at hun får noen Birr hver gang. Hånden som tar imot pengene mangler fingre, de bare føttene mangler tær. Hun er spedalsk. Sterke inntrykk!

Etiopia er gjenstand for mye velment bistand fra den rike del av verden. Det er storartet at mennesker og organisasjoner i vår del av verden viser engasjement og velvilje, og er villige til å bidra til å redusere nøden i et fattig land. Likevel synes jeg å merke en viss oppgitthet her over alle små og store ukoordinerte bistandsprosjekter. De store organisasjonene som Kirkens Nødhjelp, Redd Barna og FNs organer samarbeider tett med myndigheter og organisasjoner her i landet, og sikrer at innsatsen samsvarer med mottagerlandets egne prioriteringer.

Velgjørenhetsdirektoriet har inntatt det standpunkt at de midler som samles inn ved sammenkomstene i vår orden i hovedsak skal anvendes innenfor landets grenser. Selvsagt er vår orden ytterst oppmerksom på at nøden er langt større i den fattige verden enn hjemme i trygge Norge. Vi har likevel ingen ambisjoner om på egen hånd å drive internasjonale bistandsprosjekter. Ordenen gir riktignok bidrag til internasjonalt hjelpearbeid, som for eksempel vårt bidrag til TVinnsamlingen sist høst. Men forventningen om at en frimurerbroder skal utøve barmhjertighet dreier seg ikke bare om innsamlingen til de nødlidende i våre møter. Jeg vil på det sterkeste oppfordre den enkelte broder til å yte etter evne til de store bistandsorganisasjonene når sjansen byr seg. Behovene er store her ute.

refleksjoner

Hjerterommets uendelighetAv Terje Lie Pedersen

«Gå ut og lek!» - sa Gud. - «Jeg har gitt deg Universer å boltre deg fritt i.Og her – ta dette og pakk deg selv inn i det -

Det kalles KJÆRLIGHETog det vil alltid, alltid holde deg varm. -

Og stjerner! Solen og månen og stjernene!Se ofte på dem, for de vil minne deg om

ditt eget Lys!Og øynene... åh, se dypt inni alle Elskedes øyne;...

(Ed Claire)

Poeten Ed Claire var angivelig ikke frimurer, men ordene hans om Kjærlighet, Lys, Elske og at Gud har gitt oss hele universet til å leke i er i frimureriets ånd og viser livets storhet. At lek er en del av kjærlighetens varme og at livet strekker seg fra vårt hjerterom og ut i det uendelige universet. At vi er forbundet med både Solen, Månen og Stjernene på en måte vi ikke kan fatte!

Stort sett har vi mennesker fokus på det ytre! Vi identifiserer oss gjennom navn, slekt, utdannelse, hva vi jobber med, hva slags type hus vi bor i, type bil, pengesaker, oa. I tillegg så krydrer vi hverdagen med ulike personlighetstrekk. Noen gang bruker vi unødvendig lite krydrer, andre ganger alt for mye.

Den indre forestillingen vi har om oss selv har et helt annet perspektiv og omfatter en blanding av de overbevisningene vi har om Guds eksistens og hvor langt troen kan bære oss. Hva tid vi går i lås mellom god og dårlig samvittighets følelse.

Og... hva tid, hvordan og til hvem vi uttrykker vår kjærlight.

I frimureriet jobber vi utelukkende med indre verdier basert på spørsmålene; hvor kommer livet fra? – sett i relasjon av et gudommelig perspektiv.

Hva er hensikt med livet. Ikke minst hva er min personlige agenda for mitt liv? Og dødsmysteriet. Hva skjer når livet avsluttes?

Frimureriets hensikt er å stimulere oss til å forandre oppfatning om hvem vi er. Forandre fokus fra ytre fysiske relasjoner. Til gradvis å fokusere på vårt indre sjelslivet! Utlagt i ordene; lære vårt hjerte og tenkemåte å kjenne.

Det er når vi lever innenfra og ut at vi er i kontakt med det Gudommelige uendelige. Med kjærlighetens Lysende kraft. Kan se inn i alle Elskedes øyne. Elske livets lek, som poeten sa.

John Lennon beskriver dette perspektivet i ordene: En del av meg føler jeg er en taper, (Personlig komentar: leve utenefra og inn). En del av meg føler jeg er Gudallmektig. (leve innenfra og ut)

En annen kunstner (Neville) har sagt: Lev i følelsen av å være den du ønsker å være og den skal du bli.

Bjørn Bergholtz.


refleksjoner

Hvem tror du at du er?

Av Anders Kjuus

Hvem tror du at du er? De fleste kjenner vel igjen denne overskriften fra NRK’s serie, der mer eller mindre kjendiser får anledning til å vite mer om én eller flere av sine avdøde slektninger. Og det er ingen tvil: Mange har fått et nytt bilde, nye opplevelser av hvem de var, hva de hadde gjennomgått, på godt og vondt.

Det er klart at denne nye kunnskap kan gi impulser, refleksjoner over eget liv i dag. Og det er det, som jeg vil dvele litt med i det følgende.

Det er viktig at vi spør oss selv:

Hvem tror du at du er? Og kanskje kan vi føye til:

Hvem håper du at du er? Hvem vet du at du er?Og vi kan vel også ta med oss:

Si meg, tror du at du er no’, eller? Og svaret på det noe

provoserende spørsmål må bli: Ja, er jeg ikke det da? Selvsagt er jeg noe!

Hvem tror du at du er?Da jeg i sin tid skulle bli tatt

opp som frimurer, sa jeg i

forkant til min fadder: Jeg kjenner meg selv. Jeg vet hvem jeg er. Tenk å kunne ta så feil! Det var ikke siste gang, jeg ble tatt med buksene nede.

Hvem tror du at du er?Kjenn deg selv. Tegnet som

døve bruker for «å kjenne» forteller at det har noe med hodet, å gjøre, tanken å gjøre. Spørsmålet er om ordet å ”kjenne” i vår sammenheng bør være: Å kjenne med hjertet.

Ole Paus synger i en sang: Jeg ser deg min venn, og jeg kjenner meg igjen, når jeg ser på deg med innsiden av hjertet mitt.

Hvem tror du at du er? Hvem håper du at du er?

Hvem vet du at du er?Kan vi være skråsikre? Ja! Dette bekrefter vår Bibel. Vi

finner bl.a. i Salme 100 i GT: Kjenn at Herren er Gud. Han har skapt oss, vi er hans, og den flokken han gjeter. Og vi husker fra den 1. trosartikkel, hvor Gud som Skaper og Gud som Fader knyttes sammen: Jeg tror på Gud Fader, himmelens og jordens Skaper.

Hvem tror du at du er? Jeg vet hvem jeg er. Jeg har

Gud som Far. Min skaper. Og når Gud er min Far, da er jeg hans barn.

Dette bekreftes og i Johannesevangeliets 1 kapitel, der det bl.a. står:

Alle som tok i mot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn.

Her er det ikke spørsmål om å forstå det hele. Det er spørsmål om å ta i mot, med det vi er, med vår tro og med vår tvil.

Og når vi tar i mot ham, da er vi Guds barn. Det er dette som er hans hovedønske for oss.

Det er jo også som Guds barn at vi kan be bønnen, som vi har lært fra barnsben av, og som mange av oss daglig ber: Fader vår, du som er i himmelen. Ja, Gud er vår Far.

Og med dette som basis, så blir det enda mer betydningsfullt innhold i det at vi er brødre. Vi har en felles Far.

Som brødre er vi ganske forskjellige, heldigvis. Noen trives vi godt sammen med, andre er oss likegyldige. Andre igjen kan vi har problemermed å like. Men uansett: Vi er brødre.

Hvem tror du at du er? Forhåpentligvis kan vi si: Jeg

vet hvem jeg er: Gud er min Skaper og Far. Jeg er hans barn. Jeg har mange brødre som også har den samme Far. Snakk om forbrødring. Snakk om slektskap.

Vi søker kunst, antikviteter, smykker og sølv til våre kommende auksjoner.

Christiania auktionsforretning as har lange tradisjoner og kan vise til mange rekordnoteringer.Ta kontakt for en uforpliktende og kostnadsfri verdivurdering. Gunstige betingelser ved salg.

www.chr-auksjon.no - tlf. 22123636 / 91614021 Arnold HAUKELAND (1920-1983)Edvard MUNCH (1863-1944)

Tresnitt, “Kyss IV”

Anders Kjus.


refleksjoner

Sann og ekte omsorg Av Svein Ludvigsen

I siste nummer av Frimurerbladet skriver Stormesteren i sin leder at han bærer : “....håp om å kunne tenne et lys for medmennesker som ikke har det så godt.....”.Jeg er selv frimurer og har noen måneder slitt med kreft og fått

fantastisk behandling ved UNN i Tromsø.I tillegg har jeg opplevd varmen og omsorgen fra brødrene i Tromsø

og Harstad. I så måte kan jeg bekrefte at det er bedre å tenne lys enn å forbanne mørke.

Omsorgskomiteen i logoene i Tromsø, med broder Erik Solvang og broder Arne Nymo i spissen, har vært på hjemmebesøk i tillegg til jevnlige telefoner og besøk ved sykesengen. Brødre i alle grader har sendt meldinger og besøkt meg på sykehuset. Glemt er heller ikke at Brødrene i Harstadlogene tillike har sendt blomster med ønske om god bedring. Og vi har en Provincialmester i nord som med klokskap og mildhet løfter Lyset. Hvilket privilegium, tenker jeg, det er å være i en Orden sammen med slike Brødre. For Brødre som bærer Lyset med seg i symbolsk betydning har tatt med seg frimureriets dypeste lære.

Jeg har i denne vanskelige tiden fått anskueliggjort frimureriets budskap om nestekjærlighet og medmenneskelighet. Så både håper og tror jeg at Brødrenes omsorg bærer preg av vår felles målsetting om i fellesskap å virke for forbedring og foredling av oss selv innenfor og utenfor Logens rom. Våre lover pålegger enhver Broder å nære og vise deltakelse, medlidenhet og barmhjertighet mot alle sine på jorden vandrende medmennesker.

Jeg håper alle logebrødre i hele landet opplever det samme, og på alles vegne takker jeg enhver Broder som viser sann broderkjærlighet, slik Stormesteren ønsker vi skal gjøre. I alle fall i min Logen virker Omsorgskomiteen etter sin hensikt, og jeg håper at sånn er det over alt. Hvis ikke har Logens OM en ugjort jobb.

Jeg forteller dette fordi i den tiden jeg har vært syk, med oppturer og nedturer, har jeg også opplevd at Brødrenes omsorg har vært en sann virkeliggjøring av Ordens lære.

I Salomos Ordspråk står det at “den generøses verden blir større og større, mens den gjerriges verden blir mindre og mindre”. For den gode frimurer som utøver barmhjertigheten, en av våre fire fremste dyder, er belønningen stor.

Martin Luther King sa det slik, og det minner meg om frimureriets forpliktelse til å synliggjøre Lyset i ord og gjerning, såvel som barmhjertighets gode gjerninger: “Mørket kan aldri fordrive mørke, det kan bare lyset. Hat kan aldri fordrive hat, det kan bare kjærlighet”.

Jeg synes det et vakkert sagt på vår egen hjemmeside på nettet at “vi har en Skaper over oss, men vår neste ved vår side. Den frimureriske arbeidet begynner ved erkjennelsen av at Skaperen er større enn det skapte, og at vi alle har et forpliktende forhold til de mennesker som omgir oss”.

Under min sykdom har jeg erfart Brødrenes forpliktende forhold basert på den sanne og ekte omsorg, og jeg takker hver og en fordi de tente lys sånn at mørke tanker tapte sin kraft.

Vi tilbyr -20% på livkjole og losjevest.

-10% på mørk dress, smoking, lakksko, livkjole-skjorte og frakk.

ALLTID VELKLEDD!

Bogstadvn. 37 Tlf. 22 56 62 09

www.nordseth.as [email protected]


Velkommen til KOR 2015

Tekst og foto: Terje Lie Pedersen

Landssangerstevnet er et av de største arrangementer innen Den Norske Frimurerorden.

Vi treffer prosjektansvarlig for KOR 2015 Reidar N. Egeland og spør:

- Hvordan ble det til at Landssangerstevner 2015 skal være i Stavanger?

For fem år siden sendte Sangerforbundet ut en forespørsel til alle kor om hvem som kunne påta seg å arrangere Landssangerstevne i 2015. Styret i vårt kor vurderte henvendelsen og på Generalforsamlingen den 17. februar 2010 ble det besluttet å søke om å bli arrangør. Som også blir en fin markering i Sangforeningens115 årsjubileum dette året.

Sangforeningen – eller St. Svithun Sangforening 1895, som koret heter – er en gruppe

korister som synes å ha en todelt funksjon i logefellesskapet i Stavanger. Koret deltar i ulike logemøter og har egne konserter. Men det synes også som om dere er en egen «loge» – en slags sangerloge med eget gradsystem og egne prydelser med navn «Den Sprellende Mort».

- Hva er dette? Mort er en fisk. Dens levetid er begrenset

til tiden fra august til april. Det finnes dem som hevder at morten i virkeligheten er en liten sei. Til støtte for denne ganske uholdbare påstand kan det visstnok anføres vitenskapelige undersøkelser som viser at enhver mort er født den foregående februar av foreldre som begge var sei, og at den (morten) i løpet av neste sommer opptrer som gauksei (etter at

den har hørt gjøken gale). Videre er det på det rene at den (morten) det følgende år blir småsei og det tredje år pale (dette siste gjelder bare de enkelte individer som har forvillet seg nordover og som innbringes til Bergen for salg).

Tradisjonen er at de fleste frimurerkor har egne Ordener. Navnet på vår er altså »Den Sprellende Mort». En sangerorden som har 3 grader. I. gr «Ridder», II. grad «Kommandør», og III grad «Ridder og Kommandør m/ Storkors».

Øverste embedsmann i Ordenen «Den Sprellende Mort» er Stormester. Han kan også utnevne frimurerbrødre til «Ridder» som en honnør til personer som har bidratt positivt for koret.

Det kommer ca. 800 mennesker til Landssangerstevnet. Et betydelig antall! Arrangementet skal begge dagene være i det nye Konserthuset – Stavangers storstue.

- Hvordan kan en liten gruppe som dyrker sangens gleder, på et lite sangerloft på Løkkeveien, påta seg et slikt stort arrangement?

Det er 45 år siden at Landssangerstevnet ble arrangert i Stavanger. Det var nå på tide at vi tok et tak. Etter stevne i Svolvær i 2010 møtte de fleste korister til en ”brainstorming” på hva som skulle til. Det første vi tenkte på var å få leie Konserthuset som var under bygging og ble åpnet 15. september 2012. En ideell plass, sentrumsnært og i gangavstand til hotellene alle tilreisende skal bo på.

Vi ser frem til Landssangerstevnet og gleder oss til å ta imot alle tilreisende, avslutter Reidar N. Egeland.

musikk – kor 2015 – stavanger

Reidar N. Egeland, prosjektansvarlig for KOR 2015.


Mannskor i perspektiv:

Flommende LivsglædeSt. Svithuns Sangforening ble etablert i 1895 samtidig som etablering av mannskor begynte å skyte fart. I boken «Ottende Store Sangerfest» kan vi lese følgende:

«Det var i begyndelsen av det 19 aarhundrede, at mandssangen rundt om i landene for alvor begyndte at ta opsving. Vi hadde gjennom lange aarhundreder savnet selvstendighet og folkefrihet og dermed betingelserne for den flommende livsglæde, som i sangen saa gjerne vil løfte sine vinger til flugt. Men det hænder, at den som kommer sent, kommer godt. For nu skulde vi vel med rette kunne vente paa en sangens tid over Norges dale.»

I 1851 ble «Første Store Sangerfest» avviklet i Asker med 173 deltagere. Antall kor økte mot århundreskifte. I 1909 var Stavanger arrangør av den «Ottende Store Sangerfest», med 800 sangere og kr 46 266,14 i inntekter. For å kunne ta imot så mange tilreisende måtte det bygges en provisorisk sangerhall som var 60 m lang og 32 meter bred med plass til 3000 tilhørere og tribune for 1000 mennesker. Denne ble bygget midt i Stavanger sentrum, ved jernbanen og Bredevandet – som det den gang ble betegnet.

I dette arrangementet var flere frimurere sentrale i arrangementet.

Slike arrangementer var store begivenheter. Tilreisende kom med egne sangerbåter som måtte møtes et sted ved kysten og gjøre felles innseiling til havnen og ble ønsket velkommen av hovedkomiteen og tusenvis av

skuelystne. I sannhet har sangen vært en kulturbærer.

St. Svithun Sangforening 1895 har gjennom 120 år ivaretatt sangens «flommende livsglæde» i frimurerlogene i Stavanger. På samme måte som landets frimurerkor ivaretar dette på sine hjemsteder.

Litt fakta og programmet for Kor 2015For snart fem år siden ble St. Svithuns sangforening 1895 tildelt Landssangerstevne 2015. Stevnet arrangerer hvert femte år og er et av de største arrangementene innen Den Norske Frimurerorden. Nå nærmer det seg! 5. og 6. juni kommer det 20 sangkor med ca 400 korister + ca 300 ledsagere.

På fredagskvelden blir det et sceneshow med internasjonale artister. Awake Projects er etablert i Stockholm av Stavangergutten

Christopher Sivertsen som nå har base i London. Pia Tjelta vil delta som gjesteartist. Sceneshowet er satt sammen som “livsrytmen” i et logemøte. Etter denne konserten blir det sosial sammenkomst, et «Bli kjent treff».

Selve korkonserten på lørdagen, som Ordfører Christine Sagen Helgø åpner, vil ha et høydepunkt når konserthusets orgel slår an tonen for fellesnumre med alle 400 sangerne. En opplevelse det ikke går an å glemme. Billetter til begge disse arrangementene er lagt ut for salg i Stavanger konserthus. Disse konsertene er åpne for alle, så ta med familie og venner og bli med på en flott opplevelse. Awake konserten koster kr. 220. og Sangkor konserten koster kr. 250.

Lørdagskvelden er det Bankett i Stavanger konserthus for alle deltakerne. Vi har et begrenset antall billetter igjen både til «Bli kjent treffet» og til Banketten. Billetter til disse arrangementene kan kjøpes ved å kontakte: [email protected] Foruten konsertene og banketten er det satt opp tur til Flor & Fjære og Byvandring på lørdag formiddag.

Siden tildelingen for snart fem år siden har en komite bestående av tre / fire brødre arbeidet med arrangementet. Komiteen er gradvis utvidet til en hovedkomite og på selve dagene vil det være i sving ca 30/40 brødre.

Hovedkomiteen er: Harald Horjen, Kåre Idsøe, Reidar Egeland, Kay Hustoft, Lars Sivertsen, Ingve Digernes, Gunnar Gustavsen, Per Svein Tau, Svein B. Nilsen, Torvald Sande og Terje Lie Pedersen.


Fra foajeen i Konserthuset.

Konsertsalen Fartein Valen, hvor sangerstevnet arrangeres.


Mannskorene Spydspissen i den musikalske utvikling av norsk kulturliv etter 1814

Av Thor Skott Hansen

I forbindelse med frimurernes landssangerstevne i Stavanger i år, er det grunn til å minne om nettopp mannskorenes

betydning for landets kulturliv etter 1814. Frimurerkor og deres ledere tok også ansvar for landets utvikling som kunstnasjon. Denne artikkelen er en videreføring av artikkelen «Frimurere som kulturbyggere etter 1814», i Frimurerbladet nr 2 2014..

Norges politiske plassering frem til 1814 preger selvfølgelig den norske musikkhistorien.

Den lange unionen med Danmark påvirket Norge som kunstnasjon, ikke minst

når det gjelder kunstmusikk. Nasjonens senter frem til 1814 hadde vært København og det var her og i Danmark kunstmusikken fikk utvikle seg. Norsk kunstmusikk begynte først å gjøre seg gjeldende i siste halvdel av det 19.århundre og det var i starten på denne utviklingen at mannskorbevegelsen ble en sentral aktør.

Vi snakker om en tid da skolerte musikere var en mangelvare.

Av ensembler hadde vi Musikkselskabet Harmonien startet i Bergen i 1765. Orkesteret er 250 år i år og nest eldst i Europa. Bare Leipzig hadde da et offentlig orkester.

Trondheim fikk sitt musikkselskap i 1786, mens først i 1810 fikk Christiania sitt Det musicalske Lyceum, et orkester som ble oppløst 1838. Christiania Theater sto ferdig på Bankplassen i 1837, etter at det tidligere hadde vært drevet teatervirksomhet i byen med mer eller mindre hell.

Landets første notetrykker.Som nevnt i artikkelen (nr 2 – 2014) var det musikkpedagogen Lars Roverud (17761859) som virkelig tok tak i problemet. Nasjonens mangel på kunstmusikalsk opplæring og spesielt sang. Han hadde tidligere gjort en


Vertskoret ved «Kor 2015».


markert innsats for å bedre sangens vilkår i Norge – både på universitetet og i skolestuene på landsbygda, men følte at han arbeidet i motvind. Da mannskorbevegelsen slo rot omkring 1850, tok det ikke lang tid før den skjøt skudd over hele landet. Grunnen var beredt i bygd og by.

Sangen kunne stimulere fellesskapsfølelsen og skape et meningsfullt sosialt samvær — på tvers av miljøene og over landegrensene. Utøveren av sang kunne gjennom tonesatte ord lære sitt eget verd og sin nasjon å kjenne. Sangen fikk en funksjon i samband med idéene om folkeopplysning, for å bygge opp en selvstendig nasjon innenfra og skape en kulturell profil etter 400 års lydriketilværelse under Danmark.

Roverud hadde studert musikk i København, bl.a. med den tyskfødte komponisten og frimureren Hardenack Otto Conrad Zinck, (1746 – 1832.) Zinck var syngemester ved teateret, organist i Vor Frues kirke og hadde opprettet et sanginstitutt. Han regnes som en dyktig og produktiv komponist og etterlater seg bl.a. den kjente koralen Nu rinner solen opp. For Roverud var han et forbilde.

Høsten 1808 tilbrakte Roverud i Altona, som det øvrige SchleswigHolstein var en del av Danmark frem til 1864. Han hadde bestemt seg for å starte både musikkhandel, forleggervirksomhet og notetrykkeri hjemme i Christiania og i hans dagbok finnes detaljerte beskrivelser av læretiden hos

notestikker Mahncke i Altona. Det dreier seg om notetrykk fra metallplater (tinn) som ble stukket med både løse typer og med en type stempler kalt punsler.

Med dette var Roverud den første i Norge som trykte noter.

Zincks musikkpedagogiske tanker og ideer var beslektet med idéer vi møter hos franske filantroper fra opplysningstiden, men ikke minst de pedagogiske tankene til den sveitsiske pedagog, filosof og skolereformator Heinrich Pestalozzi (se nr 4 – 2014). Når Pestalozzis idé om korsang fikk mottakere i

nettopp 1840årenes Norge, skyldes det vår egen blomstrende romantikk på dette tidspunktet. Folkets våknende sans for kulturelle skatter. Mannskorbevegelsen ble lokomotivet i den kulturutvikling landet opplevde.

To dansker og en tysker.Den første korleder vi finner etter 1814 var Lars Møller Ibsen (1787 – 1846). Møller Ibsen var dansk og kom til Christiania sommeren 1810. Her var forholdene små og oversiktlige. Innen musikkliv og scenekunst var det ikke flere aktører enn at man kjente hverandre. Musikere som Roverud, Thrane og Møller Ibsen hadde mye faglig kontakt. Sistnevnte var sanglærer/kantor ved Katedralskolen og fra 1829 sangmester ved Christiania Theater. Han ble opptatt til frimurer i 1819 og ledet korsang i logen. Møller Ibsen skrev bl.a. rituell musikk ca 1830, som ble benyttet frem til 1846. Andre sanger han har komponert er bl.a.: Det norske Flag (C. N. Swach), Mens Nordhavet bruser og De røde og Hvide Roser (H.A. Bjerregaard).

Den neste danske musikeren var fiolinisten August Schrumph (1804 – 1856) f. i Güstrow som lå i Holstein og på den tiden var dansk. Han kom til Norge på konsertturne i 1829, sammen med broren Oscar, og endte som dirigent ved Christiania Theater. Han var opptatt som frimurer i hjembyen og ble adoptert i St.Olaus i 1830. Det var Schrumph som ledet et mannskor av


Frimurerordenen har også en musikkulturell oppgave.

Stavanger konserthus. Foto: Jiri Havran/Stavanger konserthus.


frimurere ved innvielsen av den nye logebygningen på Grev Wedels Plass 4.april 1839 og siden var dirigent for Frimurernes sangkor ved den offisielle stiftelsen i 1842.

Friedrich August Reissiger, født 1809 i byen Belzig i Sachsen i Tyskland og døde i 1883 i Fredrikshald (Halden). Han var organist, sangpedagog og dirigent, og kom til Christiania i 1840, engasjert som sangmester og dirigent ved Christiania Theater. Han flyttet videre til Fredikshald i 1850, etter å ha blitt avskjediget ved teateret. Reissiger maktet å holde sin posisjon som en av de ledende norske musikere, på tross av at han ble henvist til provinsen. Reissiger ble opptatt som frimurer i 1844 og ble dirigent for sangforeningen i 1845. Har skrevet flere ting for sangforeningen og frimureriet, hvorav noe er bevart. Det mest sentrale er ritualmusikk vi fremdeles bruker. Han regnes som den fremste frimurerkomponist i norsk sammenheng.

Sammen med Behrens, Conradi og Kjerulf skapte Reissiger mannskorbevegelsen i Norge, hvis gjennombrudd vi regner var i 1843.

Mannskorbevegelsen tar form.Det er bergenseren Johan D. Behrens (1820 – 1890), stifter av den Den norske Studenter-sangforening i 1845, som historisk regnes som mannskorbevegelsens far. Han var ikke alene. Fadderskapet til mannskoraktiviteten må fordeles på hele fire personer. Foruten

Behrens var det Halvdan Kjerulf (1815 – 1868), Johan Gottfried Conradi (18201896) og Friedrich August Reissiger, med sistnevnte som den eldste og den mest musikkteoretisk skolerte. Behrens var pådriver og administrator og ikke minst forlegger. Conradi var idemakeren og initiativtakeren for å få startet nye kor, mens Kjerulf og Reissiger var de musikkfaglig sterke, både som komponister og dirigenter. Det er i denne sammenhengen Reissiger nærmest blir glemt og oversett av våre musikkhistorikere. Hvorfor får ikke Reissiger en større og fortjent plass i norsk musikkhistorie?

Det første møte mellom Reissiger og Behrens var noe spesielt. Sistnevnte var leder av en mannskvartett bestående av studenter. En gang hadde Reissiger gått forbi på gaten utenfor huset hvor kvartetten øvde. Han ble så begeistret for det han hørte, så han oppsøkte sangerne. Dermed var det etablert kontakt mellom den erfarne musiker Reissiger og den musiserende student Behrens. Det er grunn til å anta at den interesse kapellmester Reissiger viste Behrens kvartetten, virket stimulerende i retning av ytterligere aktivitet. Behrens musikalske utdannelse var forholdsvis begrenset, men etter hvert fikk han undervisning av Reissiger i sang og musikkteori.

Grunnlaget var lagt for et livslangt samarbeid og vennskap. Dette samarbeidet førte til utallige komposisjoner, hvor mange

blei trykket og utgitt. Videre førte det til stor konsertvirksomhet med bl.a. De store sangerfestene som ble arrangert i Horten i 1853, Fredrikshald i 1856, Arendal i 1859 og i Bergen i 1863. Her var det Reissige sammen med Behrens, som dirigerte de store felleskor og Reissigers komposisjoner hadde en fremtredende plass på programmene.

Foruten Frimurernes Sangforening stiftet i 1842, fikk vi Oslo Håndverker Sangforening (OHS) et mannskor stiftet i 1845 av Johan Gottfried Conradi. Koret var opprinnelig tilknyttet Christiania Haandværkerforening og mesterlaugene, men er i dag frittstående og har medlemmer fra alle yrkesgrupper. Den 23årige musiker Conradi startet forløperen allerede i 1843, en mannssangforening som bestod av 20 akademikere og håndverkere. Dette ble det første offentlige mannskor i Norge.

Den norske Studentersangforeningen så dagens lys på sommeren samme år som (OHS). Vårt fremragende studentkor ble stiftet ved en studentsamling i Lund og København i 1845, hvor Behrens dobbeltkvartett utgjorde grunnstammen i koret. Det skal nevnes at Studentersangforeningen i de første 50 år av sin virksomhet, ofte benyttet seg av Frimurelogens lokaler til sine konserter, matineer og fester.

Handelsstandens Sangforening, i dag Karl Johan Koret, ble stiftet av sangerhøvdingen Johan Behrens i 1847 og må regnes som det fjerde og siste koret av de som utgjorde grunnstammen i norsk mannskorsang og denne felles sangtradisjon. Fire kor som fortsatt er aktive i 2015.

Mer enn et sangerstevneDet at Frimurernes Sangerforbund med rundt 30 aktive kor, kaller til sangerfest i Stavanger i juni, er ikke bare en markering av aktiviteten i norske frimurerkor. Det er like mye en bekreftelse på at de kulturelle frø som ble sådd for snart to hundre år siden etter løsrivelsen fra Danmark, har spiret og vokst seg sterke. Sangerstevnet i Stavanger kan like godt være en påminnelse og markering om at det var mannskorsangen som la grunnlaget for det kulturelle musikkliv etter 1814. Det som fikk vokse frem og utvikle Norge som kunstnasjon. Starten på en utvikling hvor norske frimurere var medvirkende.


Stavanger Domkirke.


I DNFOsystemet er det våren 2015 cirka 13 – 14 St. Johannesloger, hvor det mangler utøvende organist. Tallet stemmer meget godt med tilsvarende data fra kartleggingsundersøkelsen, som ble avsluttet i 2014.

Dette er en situasjon Storkantor ønsker å gjøre noe med. Se hans egen artikkel om saken.

Storkantor prioriterer rekruttering og opplæring


Mangel på organister i logene er et problem. Saken ble drøftet på Ordenskantoratets møte i

Trondheim, i slutten av februar i år. Her rapporterte overkantorene fra Landlogen og Provinciallogene om aktiviteter og virksomhet fra sine respektive ansvarsområder. Rapportene viste at det er mye å glede seg over når det gjelder musikkaktiviteter i våre loger.

Det at mer enn 40 % av våre St.Johannesloger ikke har, eller kun har en organist, til å dekke logens samlede musikkaktivitet, ser Storkantor og kantorats øvrige medlemmer som et problem. Derfor er rekruttering og opplæring av de tiltak Ordenens musikalske leder ønsker å prioritere i tiden fremover. Det å rekruttere brødre som kan bidra musikalsk er et tiltak som bør engasjere.

En naturlig videreføring av en rekrutteringskampanje er opplæring og faglig skole

ring. Viktig også for de organister og dirigenter som allerede utfører en nødvendig oppgave og bidrar med musikk. Vi har flere dyktige musikere og pedagoger blant brødrene, godt geografisk fordelt, som vil kunne bidra på de mer fagspesifiserte kursområder. Et opplæringsprosjekt bør være overkommelig.

Av andre saker som stod på sakslista var den generelle kursvirksomheten om musikk. Kurset Musikken i Johanneslogene – vil innen utgangen av 2015 være tilbudt alle våre Johannesloger. Både innen de enkelte Provincialloger og i Landslogens tilsynsområder. Erfaringen fra gjennomførte kurs er god, men behovet for dette kurset vil alltid være der. Når revidert Instruks for musikken i Johanneslogene, nå kommer i ny utgave er det igjen behov for kurs. Før starten på høsthalvåret vil alle loger ha mottatt meddelelsen om revidert instruks for musikken. Primært

er det OM, CM og organister og deres vikarer som inviteres til disse kursene.

Ordenskantoratet er også et faglig organ som drøfter fagsaker. Ved årets møte var musikken i medbrodergraden og musikken i kapitelgradene gjenstand for vurdering. Det er viktig at kantoratet som forum, hvor medlemmene har formell musikkfaglig kompetanse, også drøfter og behandler saker av direkte faglig karakter.

Gjenstand for drøfting var også en sak som bør interessere mange. Frimurerkorenes tilknytning til den enkelte loge og Ordenen, eller retter sagt – mangelen på dette. Frimurerkorenes plass i logesammenheng er ikke formalisert. Dette er forhold både Storkantor og sangerforbundets styre ønsker å endre. Behovet for å få dette i ordnede forhold er overmoden. Vi har fått en Storkantor og vi har fått en instruks for Storkantor og kantoratene, samt en organisasjonsplan. Tidspunktet passer derfor bra, når frimurerkorene nå samles til stevne og representantskapsmøte, i begynnelsen av juni i år.

Det ble også tid til en musikalsk demonstrasjon under besøket i stiftsstaden. Som en avslutning på samlingens første dag, hadde Overkantor Øystein Løvli fått ordnet med et besøk i Nidarosdomen for en demonstrasjon av katedralens nyrestaurerte Steinmeyerorgel. Domkantor Magne H. Draagen fortalte om og demonstrerte det nyrenoverte instrumentet på en utmerket måte. En inspirerende opplevelse og en god variant i to dagers møtevirksomhet med saker på papir.

Dette var fjerde året på rad at Storkantor samler Overkantorene til møte. Gruppen utøver en viktig funksjon innen vår Orden. Både rituelt og kulturelt har musikk som kunstart, gjennom alle tider, vært tett knyttet til frimureriet.


Fra venstre : Ivar Heide, Thor Skott Hansen, Øystein Løvli, Lars Tomtum, Stig Wernø Holter, Thrøstur Eiriksson , ved spillepulten i Nidarosdomen.


ordenen

Dirigenten er viktig og nødvendig!Et sangerstevne er ikke bare sosialt, medaljer og festtaler. Det må også ha en faglig forankring.

St. Svitun Sangforening har sørget for at dette er lagt i de beste hender.Musikkfaglig ansvarlig i Stavanger blir korets kunstneriske leder kantor Vidar Vikøren.


Frimurerbladet syntes det er viktig å presentere den musikkfaglige ansvarlige ved årets samling og hoved dirigent ved

konserten i Stavangers nye storstue, – Vidar Vikøren.

Broder Vidar er til daglig førsteamanuensis ved Institutt for musikk og dans, ved Universitetet i Stavanger (UiS) og organist ved St. Petri kirke i arrangørbyen. Han kan vise til en meget solid og allsidig musikkfaglig utdannelse.

Etter kandidateksamen i kirkemusikk ved Norges musikkhøgskole var han fransk statsstipendiat ved musikkonservatoriet i Strasbourg, hvor han studerte orgel. Siden har han hatt studieopphold med Harald Vogel ved NordDeutsche Orgelakademie, Bunde, og med Jacques van Oortmerssen ved Musikkhøgskolen i Gøteborg. Videre er han cand.philol. i musikkvitenskap fra Universitetet i Oslo, og har doktorgrad i musikalsk gestaltning fra Universitetet i Gøteborg. Ved siden av sin virksomhet som pedagog, kirkemusiker og utøver er han også aktiv som kordirigent og forsker. Vidar Vikøren ble opptatt til frimurer i

februar 1990, og alt året etter – (februar 1991) ble han engasjert som dirigent for koret, som han ledet frem til 1997. Da var det studier ved Universitetet i Oslo og doktorgradsarbeid ved Universitetet i Gøteborg som måtte prioriteres. Etter doktordisputasen høsten 2007, ble han igjen engasjert som dirigent for koret.

Til Frimurerbladet forteller den dyktige dirigenten følgende:

Et vesentlig mål for mitt arbeid med St. Svithun-koret har vært å få koret ut av logen - d. v. s. at koret deltar i byens kulturliv og ikke bare synger på frimurermøter. Det har medført at koret jevnlig medvirker på

konserter og gudstjenester i St. Petri kirke. F.eks. medvirket koret ved en stor markering av grunnlovsjubileet i St. Petri kirke i fjor i mai. Hvert år har vi julekonsert samme sted.

Som en kuriositet nevner han til slutt, at i alt tre av organistene ved St. Petri i Stavanger også har fungert som dirigenter for frimurerkoret Georg Washington Magnus (1913 1919, Gustav Eriksen (1919 1950) og Vidar selv (1991 1997 og fra 2007).

Frimurebladet ønsker Vidar Vikøren lykke til med Sangerfesten 2015 og med videre arbeid med St. Svitun Sangforening.


St. Svitun-korets dirigent Vidar Vikøren.

Alvor-Portimao


musikk

Bokomtale

Erik Stensland:

På sangens vinger gjennom frimurerlogen

Sangen er vel en av de aktiviteter som tettest har fulgt vår frimureriske virksomhet. I Bergen var logen ikke mer enn to og en halv måned gammel før også sangforeningen så dagens lys. Først da kunne logearbeidet drives fullverdig.

Dette skjedde i 1875, hvilket kommer til å ligge nøyaktig 140 år tilbake i tid, den 13. oktober i år (forutsatt at tradisjonen om stiftelsestidspunktet er riktig). Den begivenheten må selvsagt feires, ikke minst i en by som er så til de grader flink til å feire seg selv som Bergen. Som opptakt til jubileet har sangforeningen til og med gitt ut en bok, som allerede foreligger og som her skal omtales.

Broder Erik Stensland har satt den i pennen, og Bodoni Forlag har transformert hans tekst til en riktig lekker trykksak på 144 sider mellom stive permer, rikt illustrert hele veien, med fint papir og med en meget smakfull layout, som gjør det til en fornøyelse å ta fatt på lesingen.

Stensland forteller levende hvordan den første famlingen, uten styre og statutter, etter noen år måtte struktureres til en noe fastere organisasjon, hvordan arbeidet med «fattige børns beklædning» da ble tatt opp og har fulgt sangforeningen hele tiden siden, og hvordan sangforeningen opprettet sin egen orden «Den glade Gauk» i 1895.

I tråd med sangforeningen selv er historikken formet enkelt og muntert i følgende hoved kapitler: Starten, Frem mot sekelskiftet, Et nytt århundre, Et nytt årtusen, og til slutt et kort kapitel om Hvor går veien videre? Men her mangler heller ikke de oversiktene som en hver jubileumsbok bør ha, nemlig oversikt over medlemmer (helt tilbake til starten), æres medlemmer, formenn, dirigenter og innehavere av forskjellige slags æresbevis ninger. Det hele avsluttes med kilder og en tabula gratulatoria.

Den historiske fremstillingen utgjør likevel den dominerende del av innholdet. Vi føres nen somt fra den ene perioden til den andre, gjennom lykkelige og noen ganger mindre lykkelige tider. Særlig motsetningsfylt må man ha følt det omkring år 1900, da mannskorbevegelsen på den ene siden nådde toppen av sin

popularitet, mens det norske frimureriet generelt på den annen side var gjennom en krise, som følge av forholdet til det svenske kongehus. Noe til svarende skjedde da all frimurerisk virk somhet ble forbudt under siste krig, ordenshuset ble annektert og sangforeningen likeledes måtte innstille sin virksomhet.

Dette viser at Sangforeningen og Logen henger sammen, men for øvrig har sangforeningen tydeligvis levd et svært så selvstendig liv. Boken er jubileumsbok for foreningen, ikke for logen. Den er spekket med innskutte bisetninger, alt fra festanekdoter og hylningskvad til reise ruter og fyndige person karakteristikker. Her er artige menyer og frodige sangtekster til mange av foreningens allehånde anledninger. Her vrimler med gode sitater fra protokoller og

referater opp gjennom tidene, og noen innskudd er så løsrevet fra bokens røde tråd, at de er trykket på blå bunn. Forfatterens oppgave har nærmest vært å sy sammen hele dette mangslungne konglomerat av enkeltepisoder og begivenheter.

Det har han klart til fulle, og boken må utvilsomt være en minnenes og nostalgiens brønn for alle som har vært med på noe av dette. For oss andre er det en fin og sjarmerende innføring i foreningens indre liv, i frimureriets utvikling og i landets kulturhistorie. Dersom bokens innhold er representativ for foreningens virke, kan man likevel etter gjennomlesningen stille seg det spørsmål: Når øver disse menneskene, for de kan jo ikke bare ha drevet med fest og moro i 140 år?

Tryggve Fett

Addendum:Boken kan bestilles med en epost til Frimurernes Sangforening i Bergen sin adresse [email protected]. Prisen er kr. 300 pluss eventuelt porto kr. 65 ved postforsendelse. Den vil også være å få kjøpt under landssangerstevnet i Stavanger i juni 2015, samt ved enkelte arrangementer i Ordenshuset i Bergen.


Prosjektleder Thor Skott Hansen:

- Musikk i frimureriet må bli et satsningsområde for hele Ordenen!

Det er litt av en Prosjektrapport som vår entusiastiske Overkantor Thor Skott Hansen, har lagt på Stormesterens bord. Her får Ordenens ledelse en særdeles innholdsrik og velbegrunnet

beskrivelse av all musikkaktivitet innen Den Norske Frimurerorden.

Av Freddie Øvergaard

Forskningsarbeidet er gjort i regi av Forskningslogen Niels Treschow og Den Norske Frimurerordens Kantorat

og ført i pennen av Thor Skott Hansen, som også har innehatt rollen som Prosjektleder.

Selv har han følgende å si om bakgrunnen for opplegget:

Dette er et personlig prosjekt inspirert av tanken om kanskje å gjøre noe nytt innen DNFO. Noe fra mitt fagområde, hvor jeg bruker min erfaring fra en yrkesvei i musikken og lærerutdanningens tjeneste. Kan et enkelt kartleggingsverktøy fra utdanningssektoren også tjene musikken i norsk frimureri, spør Skott Hansen, og fortsetter:

Konklusjonene har jeg gjort som musiker og prosjektleder, og ikke primært som frimurer. Samtidig vil jeg understreke at mine konklusjoner og påstander er gjort som positive innspill.

Thor Skott Hansen har de siste 30 årene arbeidet som toppleder ved musikkonservatorium og lærerutdanning og han har en solid erfaring som faglig og administrativ toppleder innen høgre utdanning. Også med forskningsadministrativt ansvar med ulike utviklingsprosjekter.

Derfor er det av stor interesse å lese hans konklusjoner og anbefalinger basert på følgende prosjektbeskrivelse:

Prosjekt «Frimurermusiker»Prosjektbeskrivelse:Prosjektets nødvendighet har sammenheng med:

A. Prosjektet er avledet av hva som trolig er et økende problem i organisasjonen (DNFO)

B. Prosjektet er oppstått for å forebygge et antatt problem

C. At problemet har fått utvikle seg over tid og at den utviklingen må stanses.

Prosjektets kortsiktige mål er å innfri delmål 1, det langsiktige mål er å innfri alle de tre delmål.

De hovedinteresser som tilgodeses er: DNFO, den enkelte loge, den enkelte musiker

Etter min mening er organistenes status og rolle i St.Johanneslogene for anonym og for nedvurdert i logesammenheng. Den synkende rekruttering av organister og

musikk – kor 2015

Thor Skott Hansen står bak den innholdsrike prosjektrapporten.


musikk – kor 2015

«musikkutdannede» brødre til DNFO, er betenkelig og bekymringsfull.

Skott Hansen stiller spørsmålet om dette er et resultat av organistens status og rolle, og om ikke musikken lenger er den kunstart som i tillegg til det rituelle, utvikler brødrenes sosiale og kulturelle kapital gjennom frimureriets verdisystem? Han stiller avslutningsvis spørsmål om frimurernes musikkaktivitet langt på vei er i ferd med å bli et historisk dokument i et arkiv?

Etter et godt stykke forskningsarbeid har Thor Skott Hansen kommet fram til følgende konklusjon og anbefalinger:• Ønsker frimurere fremdeles å bli kalt De

sjungende brødre?• Ønsker frimurere fremdeles å ha levende

musikk som en del av ritualet ved logemøtene?

• Ønsker DNFO at Ordenen for fremtiden også skal være en kulturell institusjon hvor musikken har en sentral plass?

• Hvis disse ønskene fremdeles står ved makt, må vi handle.

Følgende tiltak bør iverksettes:• Det må gis organisert opplæring i orgelspill

(eller pianospill) prosjektets delmål 2. • Det startes et systematisk rekrutterings

prosjekt prosjektets delmål 3.• Rekruttering og opplæring må utvikles

parallelt.

For en slik handling kreves videre plan legging, fullmakter og noe økonomisk ressurs.

Musikk må få den samme status som andre opplæringsfelter.

Det kreves brødre som er villige og kan påta seg oppgaver som kursadministratorer,

kursinstruktører og brødre som kan være ansvarlig for markedsføring og informasjon, både internt og eksternt.

Videre må vi engasjere brødre som kan formidle den frimureriske musikkhistorie og musikkens rituelle betydning. Her tenkes det en dekning for hele landet.

Vi trenger også brødre som kan gi opplæring i spill.

Skott Hansen kommer med et knippe konstruktive forslag om rekruttering av organister og dirigenter, ideer som det er verd å dvele ved.

Han viser også til en skoleringsplan gjennom kurs og utdanning, som vil gi resultater. I Prosjektrapporten skisserer også vår Overkantor ulike administrative løsningsmodeller.

Thor Skott Hansen er helt klar i sin dom: Musikk i frimureriet må bli et satsnings

område for hele Ordenen!Thor Skott Hansen har rapporten

tilgjengelig for dem som er interesserte i å gjøre å ta et skikkelig dypdykk.

Å bedre rekrutteringen av o rganister, musikere og sangere

til DNFO

Å starte et organisert program for opplæring

Å starte et systematisk rekrutterings-prosjekt

Å skaffe en best mulig oversikt over organister, musikere, sangere og kor

innen DNFO

HOVEDMÅL

DELMÅL 2 DELMÅL 3DELMÅL 1

SOMMERMØTE I KRAGERØKragerøbrødrene ønsker igjen velkommen til sommermøte

tirsdag 7. juli kl. 18.30 på Restaurant Admiralen

Aftenens foredragsholder:

Helge Bjørn Horrisland DM Forskningslogen Niels Treschow

Før møtet arrangerer vi båttur med veteranfergen ”Gamle Kragerø”Avgang kl. 15.00. Denne turen håper vi mange blir med på.

Det blir enkel servering om bord.Etter møtet dekker vi bordet med havets delikatesser

Antrekk: Pent ferieantrekk

Påmelding innen 1. juli Steinar Kjærra, sekr. - 915 99 506 / [email protected]

Hjertelig velkommen til Kragerø «Perlen blandt kystbyene»


musikk

Organist - et embede for meg?I et tidligere nummer av Frimurerbladet sto det en artikkel av Eindride Hveding med tittelen “Uten musikk blir

møtet fattigere”. Jeg vil faktisk driste meg til å legge til at uten levende musikk blir møtene enda fattigere.

Av Lars Tomtum

Overkantor Thor Skott Hansen har nedlagt et stort arbeide med å kartlegge musikkvirksomheten

innen DNFO. Det er mange positive trekk å lese ut fra den undersøkelsen. Mange loger har relativt god dekning på organistfronten, men vi ser også at noen loger ikke har tilgang på levende musikk. Dette skyldes mangel på musikere og/eller instrument. Flere loger har også bare en broder til å betjene orgelkrakken, noe som lett kan føre til “rovdrift” på denne broderen. Resultatet kan lett bli utbrenthet. Det er viktig at alle også får oppleve møter fra kolonnen for å hente næring til sitt frimurerliv. Når man har en oppgave under et logemøte, vil fokus selvsagt ligge på å løse oppgaven på en best mulig måte til glede for de tilstedeværende brødre.

Det er mange oppgaver å ta tak i som Storkantor innen DNFO, men et av mine mål i min funksjonstid som Storkantor er å legge til rette for at alle loger skal ha tilgang

til levende musikk på sine møter. En orden som setter det menneskelige i fokus på den måten som Den Norske Frimurerorden gjør, må også ha levende musikk som mål og ikke bare bruke ferdig innspilt musikk.

Når vi ser nærmere på forskningsprosjektet til Skott Hansen, ser vi at vi har en god blanding av profesjonelle og amatører til å sørge for levende musikk under våre logemøter – en blanding som er helt avgjørende for

at brødrene på kolonnen skal få oppleve levende musikk under våre møter. Dette er og en blanding som er med til å skape variasjon i det musikalske uttrykket, og det vil være berikende for den musikalske opplevelsen man får under møtet.

Med denne artikkelen henvender jeg meg til deg som har spilt orgel eller klaver tidligere, og som kunne tenke deg til å bidra i logen med dine musikalske kunnskaper. Ikke flink nok, sier du? La andre få lov til å avgjøre det, og det finnes bestandig muligheter til å tilegne seg kunnskaper som trengs for å bekle de forskjellige embedene i logen.

På musikksiden har kantoratet innen DNFO arbeidet aktivt på kursfronten. Vi kan tilby kurspakker om rolleforståelse og samarbeidet mellom OM, CM og organist, vi

har kurs for å arbeide med utvikling av ferdigheter innen orgelspill – mest med tanke på de med liten erfaring og det å finne passende repertoir for å spille et logemøte. Her snakker vi om et passende repertoir innen flere vanskelighetsgrader, tilpasset den enkeltes nivå.

Synes du dette høres interessant ut? Da bør du kontakte organisten i din loge, og hvis dere ikke har det, ta en samtale med din Ordførende Mester. Hvis du/dere ønsker mere informasjon om kurspakker m.m., kan kantoratet kontaktes på epost: [email protected], eller direkte til meg: [email protected].

Da håper jeg du tar utfordringen og blir med på å sørge for levende musikk under våre logemøter. Vi høres vel?

«Uten levende musikk blir møtene

enda fattigere»

Storkantor Lars Tomtum på orgelkrakken i Stamhuset. Foto: Freddie Øvergaard.


musikk

Musikkopplevelser i Stamhuset

Av Britt Andresen

Musikk er en viktig del av livet til de fleste – enten en nå foretrekker klassisk, folkemusikk, populærmu

sikk eller annet. Gjennom årene har jeg hatt mange fine musikkopplevelser, og jeg vil dele noen fra Stamhuset med dere.

Noen av mine tidligste minner fra Stamhuset er soireer i moderlogen til faren min. Alltid hyggelig stemning, og litt enkel servering og gode samtaler etter det musikalske. Musikken var gjerne ved logens egne medlemmer, både sangere og musikere. Første møte med noen av duettene fra ”Gluntarne” fikk jeg da. Her var jeg både sammen med foreldrene mine, hadde med klassevenninner, senere også sammen med ham jeg ble gift med. Hadde vært en tanke å ta opp igjen slike enkle sammenkomster?

Musikk i Stjernesalen er et kapitel for seg. Det å høre sang og musikk fra orgelgalleriet kan i gi frysninger på ryggen av glede og høytid. Mange er de ganger jeg har lukket øynene og bare frydet meg over opplevelsen.

Men noen helt spesielle minner har jeg fra dette rommet. For mange år siden opplevde jeg cembalomusikk her inne. Ikke bare var lyden av instrumentet annerledes enn hva en hører i det daglige – instrumentet var flott å se på og utøveren fantastisk dyktig. Også mine dyktige kolleger fra musikklinjen på den skolen jeg arbeidet, har spilt og sunget i Stjernesalen da skolen feiret et jubileum. Da ble det ene flygelet fraktet inn i salen, og vi fikk en flott konsert før vi gikk til bords. Jeg tok gjerne med elevene til Stamhuset for å se en bygning fra slutten av 1800tallet. Når det passetfor ham, stilte en av organistene i huset opp og spilte for elevene – han er og en tidligere kollega. Både elevene og jeg satt stor pris på at han ville gjøre stunden så spesiell for oss. I fjor var det åpent hus i Stamhuset under kulturnatten i Oslo, med svært mange besøkende. Konserten som ble holdt i Stjernesalen av organist og fiolinist var flott. For meg var det ekstra morsomt å se publikums reaksjon på konserten – de var tydelig

imponerte over musikken og stemningen de dyktige musikerne skapte i i den fullsatte salen.

Hver vår og høst holder Frimurernes Orkester konsert. Disse prøver jeg å få med meg – det er fest over dagen når orkesteret spiller for en fullsatt sal! . Må innrømme at jeg er spesielt svak for Storbandet. Det skal mye til at jeg ikke dukker opp på deres konserter. Flott er det også når de spiller i andre sammenheng. Morsomt når de spiller så en har følelsen av at den store lysekronen gynger i takt med musikken.

Den store spisesalen i Stamhuset fullsatt med glade mennesker som feirer et jubileum er en helt spesiell opplevelse. Ved en slik anledning kom et av de kjente guttekorene i Oslo og sang for over 300 gjester. En annen gang var det et mindre kor, hentet utenfra, som underholdt. Det er opplevelser som har gitt gleder både der og senere når en har tenkt tilbake. Gleden over musikk og sang forsterkes av omgivelsene – de vakre rommene og positive mennesker gir noe ekstra til musikken og sangen som fremføres. Kanskje vi ”hører” med andre sanser enn ørene også?

Jeg kan anbefale alle som ikke har møtt frem til konserter å komme neste gang – enten det er sangkoret, orkesteret eller små grupper dyktige musikere og sangere som skal glede oss – kom og del gleden med alle oss andre!

«Musikk i Stjernesalen er et kapitel for seg. Det å høre sang

og musikk fra orgelgalleriet kan i gi frysninger på ryggen

av glede og høytid»

Ekteparet Britt og Arne Hilmar Andresen er dyktige bidragsytere til beste for Frimurerbladets mange lesere.


Musikk og sang i og omkring frimureriet

Av Arne Hilmar Andresen

Mitt første møte med frimureriet var da jeg som nyforelsket ung mann midt på 1960årene av min

blivende svigerfar ble invitert til å være med på soiré i Frimurerlogen. Kveldskonserten var i regi av Sangkoret Polarstjernen og, skulle det vise seg, ble den første i en lang rekke musikalske opplevelser i det vakre Stamhuset i Oslo i årene som fulgte. Til å begynne med var det vel heller ikke i mine tanker det skulle bli noe mer enn deltagelse i de konserter og ”show” som ble tilbudt. Ja, det var riktig underholdende – kanskje særlig når en stor og røslig bass stilte mot en liten tenor i ”konkurranse” under fremførelse av kjente viser og sanger. Lite visste jeg den gang at musikk og sang til alle tider har hatt en viktig rolle i det rituelle arbeid og ved andre sammenkomster innen og i tilknytning til frimureriet, det være seg her i landet og ellers i verden.

Noen år senere lærte jeg frimureriet å kjenne fra innsiden. Jeg fikk vite ved deltagelse i det rituelle arbeid at musikk og sang på mange måter understreker og utdyper innholdet i møtene. For her, slik som i mange sammenheng ellers, brukes musikken og sangen aktivt for å poengtere sekvenser i møtenes innhold som hver broder skal lære å kjenne og tilegne seg meningen med. Vi vet jo fra andre sammenheng at kunnskaper presentert i dikt og i bunden form, og da også i sangtekster, ofte er lettere å huske og å gjenkalle i erindringen enn en ren prosatekst. Og når da kjernekunnskaper er knyttet opp imot det man hører og opplever i visse systemer og grader, ja da forstår vi verdien av musikk og sang som faste elementer i møtene.

Egentlig var det vel en utøvende musiker eller sanger innen Ordenen som burde skrive en artikkel om musikk og sang i logene. Men det betyr ikke at også andre kan skrive om temaet og da vinklet på en litt annen måte – som mottaker eller på et historisk grunnlag. Og med en, skal vi kalle det slektsmessig forankring til det å utøve musikk så ble det til

at jeg svarte ja til utfordringen om å skrive noe om dette tema også.

Her i landet har mannskorsang lang tradisjon. Og her kan frimureriet skilte med det eldste koret i landet som fortsatt er i aktivitet. Frimurernes sangforening i Oslo ble stiftet i 1842 og er fortsatt aktiv i ubrutt linje! Senere er det kommet til kor i en rekke byer knyttet til de lokale frimurersamfunn. De bistår under det rituelle arbeid på forskjellig vis og, og det er kanskje vel så viktig, til glede og underholdning i tilknytning til logenes tilbud til brødrenes familier, deres venner og andre som vet å sette pris på slike tilbud.

Også orkestermusikk har lang tradisjon innen Ordenen. Allerede i 1894, samme år

som vårt ærverdige og vakre Stamhus ble høytidelig innvidd, ble Frimurernes orkester stiftet. I Ordenens museum er å finne ”oppropet” eller invitasjonen til å melde seg som interessert. Orkesteret skulle bidra til å underholde på arrangementer i regi av logene, på konserter, ball og ved andre arrangementer i logesammenheng. Og det skulle, slik som når det gjaldt korene, i noen forbindelser bidra i de rituelle møter i logene. I de senere år har det også kommet til et storband som bidrar ved festlige sammenkomster i egen regi og i regi av logene først og fremst i Stamhuset i Oslo, men også annen steds. Det var vel

noen som til å begynne med rynket litt på både nese og panne over dette ”nymotens påfunn”; kunne slik musikk aksepteres i en så ærverdig orden som vår? Vel var dette noe nytt og uprøvd her hos oss, men går vi mot vest – til USA finner vi lang tradisjon for jazz i logesammenheng. Så hvorfor skulle det ikke passe inn her hos oss også? Riktignok er det sjelden vi hører jazztoner under logemøtene, men

Av naturlige årsaker kan jeg ikke berette detaljer om hvordan sang og musikk er elementer i det rituelle arbeid i logene, men den som leser matrikkelen og Ordenens lover vil forstå at i så vel de høyere grader som i St. Johannes logen er det musikalske ”innslag”. Hvorfor skulle det ellers være Kantor og Organist i embedsmannslisten?

Noen steder burde kanskje tittelen kantor eller organist være erstattet med ”knappetrykker”? Ja, for det er ikke i alle logerom at det finnes et orgel av et eller annet slag eller om det finnes der, at man har en broder til å traktere det. Da er det godt å kunne ty til musikk ”hermetisert” på lydbånd, grammofonplate eller CD. At det mangler utøvende kunstnere lokalt er ikke et særnorsk fenomen. Jeg husker for mange år siden i en middels stor tysk by, i et noe bortgjemt logelokale, at jeg stusset over at en broder kom bærende på en stabel grammofonplater. Det gikk ikke lenge før jeg forsto sammenhengen. I kroken, bakerst i lokalet, sto det en grammofon av noe eldre type og etter hvert som møtet skred frem fikk vi høre det ene musikkstykket etter

musikk

Fra Anderson’s Constitution 1723 – Lærlingenes sang.

«Vi vet fra andre sammen-heng at kunnskaper presentert i dikt og i bunden form, og da

også i sangtekster, ofte er lettere å huske og å g jenkalle i

erindringen enn en ren prosatekst»


musikk

det andre – med innlagt skurring og ”hakk i plata”. Men hvem brød seg om det? Musikken understreket hva som skjedde på logens gulv, slik meningen var.

Bruk av sang og musikk i logene kan vi spore tilbake til det moderne, spekulative frimureris tidligste tider. Og da er det vel ganske sikkert at man i disse loger videreførte tradisjonene fra de operative stenbyggeres loger og kanskje så langt tilbake som fra Middelalderens byggehytter. Vi vet jo at i de sammenslutninger som ledet opp til dagens frimurersamfunn var det sammenkomster der det nok var naturlig med unison sang.

Da den første engelske storloge ble stiftet i London i 1717 av de fire St. Johannes logene (Craft Lodges) som da fantes sentralt i byen, synes det tydelig at det var tradisjon for at

sang hørte med. Dette fremgår av den bok som presten James Anderson skrev etter oppdrag fra storlogen og som ble utgitt i 1723 – senere kjent som Anderson’s Constitution. Innholdet omfatter en presentasjon av frimureriets historie (som vi i dag vel ikke fester så sterk tiltro til på alle punkter), beskrivelser av det rituelle innhold i sammenkomstene og også sanger som skulle kunne fremføres i logesammenheng. Her var det sanger til Mesteren (Ordførende Mester sier vi), til Medbroderen og, som illustrasjonen her viser, til Lærlingen. Og som det sees av den innledende tekst skulle sangen kunne synges når ”de alvorlige forretninger” var til ende og når Mesteren ga tillatelse. Dettefant nok sted under det broderlige måltid og samvær etter logearbeidets avslutning. Av illustrasjoner og tekster i andre skrifter med mer eller mindre direkte knytning til frimureriet og dets praktisering, går det tydelig frem at å samles rundt bordet med noe å bite i og noe ”godt” i glasset var praksis på den tid – og da ble det fremført passende musikk og de deltagende medlemmer sang sanger som hyldest til en broder eller til ren felles glede.

Musikk og sang hadde og har en naturlig plass i vårt frimureriske arbeid i dag. Til glede og vederkvegelse, og for å understreke deler av hva som skjer i logerommet. Og dette har en lang rekke kjente komponister og tekstforfattere tatt tak i. Noe er skrevet direkte til rituelt logebruk og noe er skrevet til bruk utenfor logens rom, men med tydelig henvisning til det frimureriske tankegods. Jeg skal ikke gi meg inn på å beskrive og skrive om så meget av dette ettersom jeg ikke er fagmann på musikk og sang (men en som finner stor glede i det), men noen navn kan jeg i alle fall nevne.

Den kan hende mest kjente komponist og utøver når det gjelder klassisk musikk og sang knyttet til frimureriet er vel Wolfgang Amadeus Mozart. Mange tenker da kanskje først og fremst på operaen Trylleføyten, med en handling som viser noe som kan tolkes i retning av frimureri. Det var hans logebroder Emanuel Schikaneder som skrev teksten (librettoen) og som selv spilte en av rollene da operaen første gang ble oppført den 30. september 1791. Men Mozart komponerte også til ”hjemmebruk” i sin loge og det finnes en lang rekke musikkstykker til logebruk, dels med rituelle tekster (forfattet av forskjellige) og dels kun instrumentalverk. Og fortsatt brukes disse i loger verden over under de rituelle møter, ved brodermåltidet eller til ren underholdning.

En annen komponist som nevnes ofte når brødre får spørsmål om hvem de kjenner som ”leverandør” av musikk brukt i logesammenheng er Jean Sibelius, den kjente, finske ”tonsättare”. I noen grad har han skrevet for rituelt bruk, men hos oss er det vel ofte slik at vi tar til hans komposisjoner til bruk i en litt løsere knytning mot ritualene. Hvor ofte har vi ikke hørt ”Stjernesangen” sunget i mer eller mindre rituell knytning i en del loger. At melodien er ”kjent og kjær” vises også ved at vår egen Dag Kristoffersen (pianist og dirigent for mange kor) for en del år tilbake forfattet en tekst til den nevnte melodi og som til tider brukes mer i vår sammenheng:

”O Store Mester, vi deg ydmykt tjener. I egen kraft vi intet kan formå. I skjønnhets glans vi Brødre oss forener, så vi vårt store, skjønne mål kan nå.

Og om vi feiler gir du oss din nåde, i selv erkjendelsen vi svake er. Du kan gi svar på livets store gåde og styrkens ild vi har når du er nær.

O Store Mester, stå oss bi på færden. I visdoms lys vi finne skal vår vei om alt er mørkt omkring oss her i verden. O Trefold Mester, la oss finne deg.”

Enhver broder med erfaring fra ”guttemusikken” vil kjenne til frimurerbroderen John Philip Sousa. Kjent og kjær som komponist, dirigent og utøvende musiker. Hos oss er vel hans komposisjoner mer kjent fra barnetog og militære parader, men i U.S.A. forkommer det ofte i frimurerisk sammenheng at hans marsjer spilles. Illustrasjonen her er fra notene til en marsj som kan brukes i de parader de såkalte Shriners ofte har i amerikanske byer og steder. Disse brødre opptrer i opptog, på idrettsarrangementer og andre steder i mer eller mindre merkelig ”karnevalsutstyr” for på den måte å samle inn midler til de hospitaler og institusjoner av meget høy medisinsk kvalitet for barn med ortopediske problemer, brannskader og annet. At det ikke tas betalt og at de som har fått behandling følges opp videre i livet, ja det må vel sies å være ut fra en god frimurerisk tankegang om å hjelpe dem som lider nød.

Og når det nevnes utøvere av populærmusikk ”over there” kan det være naturlig å nevne at Irving Berlin, Louis Armstrong, Count Basie og Duke Ellington var brødre i ”The Craft” og ble i mange sammenheng brukt til ”inntekt” for frimureriet.

Noen nevnt, mange glemt – det ville føre for langt å skulle nevne opp alle kjente og mindre kjente komponister, utøvende musikere og sangere med tilknytning til frimureriet. Vi får bare si at de skjønne kunster tradisjonelt har hatt en naturlig tilknytning til vårt arbeid mellom passer og vinkelhake.

Og at dette skal vi være takknemmelige for. Det virker berikende!

Måltid med musikk og sang.

John Philip Sousa.


historie

Slapp Eugen Nielsen for lett fra rettsoppgjøret?

Av Knut Andreas Nadheim

Arkitekt Eugen Nielsen har gått inn i Norgeshistorien som den verste frimurermotstander under krigen.

Han ble i 1940 oppnevnt som «administrator» for avvikling av hele det norske frimureriet. Etter HitlerTysklands nederlag slapp han unna med ett års fengsel og 20.000 kroner i bot. Men hadde han også andre svin på skogen?

Etter at landssvikarkivet nå er gjort tilgjengelig for både forskere og andre interesserte, har en rekke politiforklaringer fra den omfattende etterforskningen, fra både Nilsens ektefelle og ansatte, satt «frimureradministrator» Eugen Nielsen i et litt annet lys. Han ga gjentatte ganger under rettsoppgjøret uttrykk for at han var motstander at den tyske okkupasjonen. Men vaktmesteren, som jobbet for Nielsen i 14 år, kunne etter krigen fortelle politiet at arkitekten under okkupasjonen titt og ofte inviterte høyere tyske offiserer til store selskaper i sitt hjem på

Frogner – og der ble det ikke spart på verken god mat og de dyreste drikkevarer.

– Disse selskapene varte som regel til langt på natt, forklarte vaktmesteren.

Hushjelper og andre ansatte fortalte at de flere ganger hadde hørt fru Nielsen, under tretter med sin mann, rope «at han skulle bare passe seg – ellers skulle hun fortelle myndighetene etter krigen at han visste Hitler ville angripe Norge 9. april, over en uke før tyskerne faktisk sto i landet.»

Og like før kapitulasjonen i mai 1945, fikk en stuepike beskjed av arkitekten om å brenne en mengde papirer og dokumenter i fyrhuset i kjelleren. Hun gjorde som hun fikk beskjed om. Disse forklaringene ble først offentlig kjent da landssvikarkivet ble åpnet for innsyn tidligere i år. Under rettsoppgjøret ble forholdene ikke etterforsket og heller ikke tatt med i tiltalen mot Nielsen.

Museum over en «utdødd frimurer-orden»Etter at Eugen Nielsen (1884 – 1969) ble oppnevnt som administrator for avvikling av frimureriet i Norge var planen at losjebygningen i Nedre Vollgate 19 skulle ombygges og overtas av det tyske sikkerhetspolitiet.

Inventaret var planlagt sendt til HitlerTyskland. Mye havnet da også på tysk jord, men i mai 1945 ble to lastebillass med blant annet møbler, tepper og gamle sverd fra Frimurerlogen funnet hjemme i Nielsens bolig.

Og omtrent samtidig kom det for dagen at en rekke losjemalerier og annet inventar var lagret på Folkemuseet på Bygdøy. Her ville Nielsen nemlig lage «et museum over en utdødd frimurerorden».

Antifrimureren Eugen Nielsen ble først i august 1950 trukket for retten og straffen ble svært mild: ett års fengsel og 20.000 kroner i bot.

Nielsen hadde da tilbrakt et drøyt år i

Arkivbilde av arkitekt Eugen Nilsen.

Inngangspartiet til Folkemuseet på Bygdøy.


historie

varetekt og straffen ble dermed ansett som sonet. Nielsen ble også dømt i en erstatningssak, som Den norske frimurerorden reiste mot ham.

Etter løslatelsen førte Nielsen en iherdig og langvarig kamp for å renvaske seg og påsto at han «hadde reddet mye for frimureriet». Den påstanden falt på stengrunn.

Eugen Nielsen, som var arkitekt, var en svært formuende mann og kjøpte etter hvert en rekke leiegårder på Oslos østkant.

Han la tidlig for dagen et ekstremistisk politisk syn og var i 1927 styremedlem i Karl Meyers fascistiske parti «Den nasjonale legion». Samtidig hentet han tankegods fra den tyske generalen Erich Ludendorffs bok «Frimureriets avsløring».

Bokens hoved tese var at det bak frimurerbevegelsens tilsynelatende respektable fasade skjulte seg; «et demonisk jødisk brorskap med planer om et fullstendig verdensherredømme.»

Nielsens gode økonomi gjorde ham i stand til å engasjere seg på heltid for sine synspunkter før krigsutbruddet.

Etter at han startet «Antiforlaget» og utga litteratur der både frimurere og jøder fikk gjennomgå, stiftet han i 1932 Norges NasjonalSosialistiske Arbeiderparti (NNSAP). Nielsen mente at Nasjonal Samling ikke gikk langt nok i fascistisk retning.

Men hans nye parti fikk bare minimal oppslutning. I stedet startet han avisen «Fronten», som heller ikke ble noen suksess og som kom med sitt siste nummer høsten 1940.

Hvorfor Eugen Nielsen hadde lagt frimureriet for hat kom aldri frem. Men han gikk så langt at han utarbeidet lister med stamtavler på nåværende og tidligere frimurerfamilier helt tilbake til 1807. Han utarbeidet også lister over befal, fra sersjanter og opp til generalnivå, som var medlemmer i frimurerordenen. Disse listene ble sendt okkupasjonsmyndighetene.

Med det enorme antifrimurerengasjementet som Eugen Nielsen la for dagen under krigen, er det all grunn til å tro at at hans arkitektvirksomhet lå mer eller mindre brakk.

Ville ha ny EidsvollsforsamlingEugen Nielsen påsto etter krigen at han ikke var tilhenger av verken Adolf Hitler eller tysk okkupasjon av Norge. Men han hadde i en årrekke forfektet sitt høyst eiendommelige syn om at samfunnet; både NSledelsen,

domstolene og store deler av Stortinget var gjennomsyret av frimurerisk tankegods. Og da tyskerne hadde nedkjempet den norske motstanden på norsk jord, grep Nielsen sjansen og fikk raskt i oppdrag å administrere losjebygg og inventar, i hovedsak Stamhuset i Oslo.

Det ble opprettet en komite «for frimurerlogens ombyggelse» med NSmannen og riksøkonomisjef Thorvald Throndsen som formann. Meningen var at Stamhuset skulle bygges om og disponeres av det tyske sikkerhetspolitiet.

Arkitekter ble engasjert og store planer utarbeidet, men da krigen for alvor begynte å dårlig for Tyskland, ble prosjektet roppet.

1.september 1940 foreslo Nielsen i sin avis «Fronten» at det skulle velges en ny Eidsvollsforsamling som skulle «arbeide på vennskapelig basis med tyskerne. «Frimurere, tidligere politiske partiledere, stortingsrepresentanter og jøder var ikke valgbare.» Denne «nye Eidsvollsforsamling» skulle erklære kong Haakon VII for avsatt og Londonregjeringen ulovlig. Det skulle utarbeides en ny grunnlov basert på den «nasjonalsosialistiske verdensanskuelse.»

Og stort flere oppgaver ville neppe en «ny Eidsvollsforsamling» fått.

Forslaget ble aldri seriøst vurdert av okkupasjonsmakten.

I den samme avis gikk for øvrig Nielsen i sterke ordelag inn for å støtte tyskernes syn på frimurere som «internasjonale jødelakeier» og prøvde å rettferdiggjøre oppløsning av frimurerlosjene, konfiskasjon av eiendommene og tyveri av både innbo og andre verdier.

Og den iherdige antifrimurer gjorde så godt han kunne. I 1945 fikk frimurerordenen tilbake et ramponert bygg der også en lang

rekke verdifulle gjenstander var stjålet, bibliotek og museum ribbet og til og med tepper og våpenskjold forsvunnet. Takket være iherdige brødres innsats gjennom år, har mye kommet til rette.

Museum over en utdødd ordenSom nevnt ble mange store malerier og gjenstander fra Stamhuset i Oslo funnet på Norsk Folkemuseum etter krigens slutt.

Tidligere direktør ved Folkemuseet, Reidar Kjellberg skiver i Folkemuseets årbok for 1946 at det var Eugen Nielsens plan å skape et frimurermuseum som ment til antifrimurerisk propaganda. Han mente museet kunne passe på Folkemuseet.

Men før dette gikk i orden hadde Nielsen nøye studert en liste over museets styre og funksjonærer og forvisset seg om at ingen av disse var frimurere…

Noe «Frimurermuseum» på Bygdøy så aldri dagens lys. Men museets ansatte tok godt vare på losjens verdier, som ble plassert i godt låste saler og rom som man klarte å holde tyskerne unna. Da Stamhuset ble ryddet og istandsatt etter tyskernes herjinger kom de lagrede verdiene tilbake der de hørte hjemme.

Det hører med til historien at tyskerne det siste halvåret av krigen omgjorde Folkemuseet til en ren festning. Det ble reist piggtrådsperringer rundt bygningene og tyske soldater patruljerte i terrenget. Inspektørboligen ble beslaglagt og tilfluktsrommene stengt for publikum. Store kanoner ble satt opp, sterke lyskastere ble brukt nattestid og det ble til og med bygget bunkere i området.

I ettertid kom det fram at tyskerne drev eksperimenter med peileapparater og optiske instrumenter, skriver direktør Kjellberg.

Et tilsvarende anlegg var blitt bombet sønder og sammen i Tyskland og dette arbeidet var så viktig at det ble flyttet til Norge.

Men så kom endelig maidagene 1945 – og da ble nordmenn igjen herrer i eget land.

Det bør nevnes at Eugen Nielsen var en meget holden mann – også etter 1945. En bot til statskassen på 20.000 kroner var bare småpenger for ham. Noen år etter hans død solgte for øvrig arvingene hans private våpensamling – som var ervervet på lovlig måte, på auksjon hos det kjente auksjonshuset Christie’s i London for seks millioner kroner…

Kilder: Landssvikarkivet, RiksarkivetFolkemuseets årbok 1946Bjørn Helge Horrisland: «Operasjon Poznan», årbok for forskningslogen Niels Treschow 2006

Inngangspartiet til Riksarkivet i Oslo.


historie

”Hvem svarer og går i borgen for ham?”

Av Harald Forodden

Vi kjenner alle disse ordene. Og fra min tid som taler i Nordlyset husker jeg det ble presisert at dette ikke har

noe med borg i betydningen festningsverk å gjøre, men er et merkantilt ord for å kausjonere. Mye energi ble brukt på å gi ordet den rette betoningen slik at det lå lengst mulig fra den fysiske borgen. Men etter en samtale med en av landets ledende språk og litteraturvitere professor Helge Nordahl fikk jeg en annen oppfatning av begrepet.

RolandsangenUnder Litteraturfest Røros 2010 hadde Eiliv Grue og undertegnede den store glede å få vise den kjente professoren Morgenstjernens lokaler. Han sendte etterpå et langt takkebrev. Og boken «Rolandsangen i gjendiktning ved Helge Nordahl». Denne boken som utkom på Ascehaug i 1985 er den første fullstendige gjendiktning til norsk av Rolandsangen. Som er et av mesterverkene i europeisk litteratur. Og den mest berømte av de gammelfranske helteepos. Antagelig fra slutten av 1000 tallet og skildrer i detalj slaget ved Roncevaux i Pyreneene i 778. Forfatteren er ukjent. Muligens hett han Turoldus.

Karl den store var på vei tilbake etter et vellykket krigstog mot sarasenerne i Spania, da baktroppen av hæren blir angrepet av baskiske

stammer og hugget ned. Indre intriger og overmot feller den overmenneskelige krigshelten Roland som nekter å tilkalle forsterkninger. Hjelp kommer. Men for sent til å redde Roland og hans menn. Karl den store forfølger fienden og nedkjemper dem i et veldig slag, mens Gud stanser solen i dens bane. Kristendommen seirer over hedendommen.

Rolandsangen har 4002 linjer og 291 «laisses» eller kapitel. Og her på «laisses» 278 og 286 288 fikk jeg se hva riddertiden la i ordene «gå i borgen”.

Foræderen Ganelon og gisleneEtter slaget blir grev Ganelon beskyldt for forræderi og for å ha forårsaket Roland og hans menns død. Han gripes og føres til borgen i Aachen for å dømmes. Men også Ganelon har sine tilhengere, de mener det var Rolands overmot som førte til ulykken. De trygler kong Karl om å la Ganelon slippe fri så han igjen kan tjene sin konge. Men ridderen Tierri trer da frem og sier han står fast ved dommen over Ganelon og er villig til å kjempe med den av hans menn som ”går i skranken” for ham. Og ridderen Pinabel tar straks utfordringen. Det er duket for riddertidens tvekamp for å la Gud avgjøre dommen. Men kong Karl krever gisler. Og tretti av Ganelons ætt må gå god for ham og blir holdt under streng bevoktning i borgen i Aachen til

kampen er avgjort. Det som følger deretter er vel ikke akkurat det vi i dag forbinder med ridderlighet. Men slik var den tids retts og æresbegreper. Riddere av Østen har en grusom fortid!

278Frem for sin konge trådte Pinabelog han var stor og sterk og rask og modig.Den som han rammer, han er døden nær.Han sa til Karl: «Du byder over retten.Byd nå at denne uro skal forstumme.Der står Tierre, som fremmet klagemål.Han farer vill. La meg få slåss mot ham.»Da sa kong Karl: «Sett fangen fri igjen.»Men de ble voktet vel til dommen falt.

KampenNå følger en detaljert beskrivelse av en blodig kamp på liv og død mellom de to riddere. Pinabel er en mektig motstander. Men Tierri kjemper tappert og Herren verner ham så han til slutt går av med seier. ”Rett var det nu om Ganelon ble hengt, og alle de som gikk i borgen for ham.”Gru Helge Nordahl ved besøk i Morgenstjernens bibliotek 2010.

Fotografering av boken «Rolandsangen i g jendiktning ved Helge Nordahl».


historie

286Tierre forstår at ansiktet er såret,for blodet drypper ned på slettens gress.Han treffer fienden på hans mørke hjelmog kløver hjelmen helt til nesevernetså hodet deles, hjernen spruter ut.Han rykker sverdet løs, den døde faller.Ved dette hugg vant rett og rettferd seier.Da ropte frankerne: «Et Herrens under.Rett var det nu om Ganelon ble hengt,og alle de som gikk i borgen for ham.»

”Nu skal de dømme dem som gikk i borgen”Nå hadde Gud talt og stadfestet dommen over Ganelon. Av laisses 287 og 288 ser vi hvordan det gikk med dem som gikk i borgen. De ble hengt alle som en. Å gå i borgen for noen var tydeligvis en alvorlig affære i riddertiden! Og Ganelon selv blir revet i filler mellom fire hester. En bloddryppende beretning jeg skal spare dagens sarte riddere for!

287Så stod da Tierre med seir på valen.Frem trådte nu den høye keiser Karlog hele førti av hans riddere.Holger fra Danmark, Naimes, hertugenWilliam fra Blaive og Godtfred fra Anjou…Og så tok Karl Tierre i sine armerog tørket kinnet hans med sobelpelsen.Han gav ham den og tok en annen på.Forsiktig tar de alle våpen fra ham.Så løfter de ham på et mulesel.Så drar de glade hjem i samlet troppog stanser først i borggården i Acchen.Nu skal de dømme dem som gikk i borgen.

288Nu kalte Karl på hertuger og grever:«Hva gjør vi nu med dem som gikk i borgen?For Ganelons skyld kom de hit til domsog innestod med livet for sin slektning.»Sa frankerne: «La ikke en få leve.»Da kalte Karl på domsmannen Basbrun:«La alle dingle straks i galgetreet.Ved dette skjegg, hvis hår er hvitt som sne,om en går fri, har du ditt liv forbrutt.»Da svarte han: «Vær trygg, jeg henger alle.»Så kom de med en vakt på hundre mann,og alle tredve hengte de i treet.Den som forråder, dreper seg og andre.

”Jeg og den søkendes faddere går i borgen for ham; !”

Ny restauratør i Stamhuset

Viggo Sørnes er Stamhusets nye restauratør fra 1. august. Han overtar etter Trygve Strøm, som har hatt ansvaret

for all servering i mer enn ti år.

Av Freddie Øvergaard

Broder Viggo er medlem av St. Johanneslogen Haakon t.d. Tre Lys, og han er allerede godt kjent i Stamhuset.

De to siste årene har han i større eller mindre grad fungert som restauratør i Trygve Strøms sykefravær:

Jeg kjenner Trygve og hans familie godt fra før. Han hentet meg mens jeg hadde ansvaret for restaurantdriften ved Dizzie Showteater. Der var jeg i tolv år. Som ny restauratør i Stamhuset blir det annerledes. Jeg får også personalansvaret. Tidligere sørget og lønnet Ordenen betjeningen. Etter 1. august ligger også den biten hos meg. Jeg kommer kun til å ha en fast ansatt, nemlig kokken. Dessuten må jeg knytte til meg et 40talls servitører på deltids basis. De fleste i den gruppen er ufaglærte studenter, så det vil alltid foregå en fortløpende opplæringsvirksomhet.

Viggo Sørnes har i øyeblikket 3. grad, er 47 år gammel og kommer opprinnelig fra Sandnessjøen. Brødre som har sitt sete i Stamhuset, kjenner ham allerede som en dyktig og omgjengelig hovmester. Han vet hva han vil, og han får det til.

Skiftet av restauratør skjer uten noen form for dramatikk, og brødre flest vil ikke merke endringen:

Innledningsvis kjører vi etter samme mønster, men litt nytekning må til. En ide kan være å åpne for minnestunder, når det er naturlig. Dessuten kan det bli åpninger for å utleie til andre festlige sammenkomster. Kafeen i Grillen lever videre hver tirsdag, og kanskje er det stedet hvor vi – i første omgang forsøker oss med enkle varmretter, sier Viggo Sørnes, Stamhusets nye restauratør.

Stamhusets nye restauratør; Viggo Sørnes.


historie

St. Luke’s Lodge – 250 år med levende historie

Bli med på en logemøte, 250 års feiring og en spasertur gjennom 250 år i Chelsea

Av Fredrik Hilding

Denne historien starter i det gamle Chelsea for 250 år siden. Det er lenge før det ble hipt, dyrt og mest

kjent for fotball.

Historien til St Luke’s LodgeVi skal starte historien og vandringen på Edbury Square i det som engang var Chelsea men nå en del av det fasjonable Belgravia. På det som nå er en liten grønn park sto det stedet hvor Flask Lodge ble opprettet for 250 år siden. Hvorfor ble den hetende Flask Lodge? Spørsmålet har et enkelt svar.

Logen ble gitt navn etter det stedet den hadde sitt møtested. Neste spørsmål er like enkelt som det er vanskelig. Hvorfor skulle de møtes der når de kunne ha møttes i Freemasons Tavern i Covent Garden? Alle loger måte betale leie for de rom de skulle bruke. De som stiftet Flask Lodge gikk rundt til alle kafeer og puber og spurte hva de skulle ha i

leie. Fant de i tillegg en kafeeier som var et godt frimureremne tok de ham med seg og gjorde ham til medlem. Dermed ble leien lav og de som hadde møte betalte ved at de kjøpte mat og øl.

De som forteller og er guider er nåværende og påtroppende Ordførende Mester i St. Lukes Lodge. De har tatt meg med på en spasertur i en del av London som ikke er kjent for sin frimurerhistorie. Her kommer vi imidlertid rett på det som var det opprinnelige.

Her står vi på historisk grunn siden denne plassen er der Flask Tavern sto.

De som opprettet logen hadde fått sitt patent fra «The Moderns» som var den gamle storlogen. Den nye storlogen hadde navnet «Ancients» siden de hevdet at de sto for de opprinnelige verdier. Midt i konflikten mellom disse storlogen ble «Flask Lodge» opprettet på Edbury Square. Innvielsen av denne logen fant sted 24 juli 1765. Logen har dermed historie fra lenge før Moderns og Ancients slo seg sammen til United Grand Lodge.

Ved innvielsen kostet det 1 pund og 6 shilling for de 2 første gradene og 6 shilling i tillegg for å bli mester.

Hvordan kommer vi hitDen enkleste måten å komme seg hit på er å ta Underground til Victoria eller til Sloane Square. Herfra er det 5 minutters fottur til Edbury Square.

Logen hadde sitt tilhold her i 5 år før den flyttet videre til neste tilhold.

Vi hopper på bussen og kjører ned mot Thamsen. På veien passerer vi Chelsea Royal Hospital og kommer nå til Flood Street. Her flytter de inn i Dukes Head og endrer navn til Dukes Head Lodge.

Etter få år er de igjen på flyttefot og flytter inn hos Don Salteros Coffee House.

Kaffehuset lå i Cheney Walk. Nå er vi i nærheten av St. Luke kirke og i 1786 ble logen omdøpt til St. Luke’s Lodge.

Brødrene var sikre på det var mer sømmelig å være oppkalt etter en kirke enn en pub.

Utover årene flyttet St Luke’s rundt til flere steder i Chelsea for å ha gode og rimelige steder for sitt arbeid.

Når de passerer år 1800 har de en god medlemsliste med alle yrker representert:9 Gentlemenn

Logemerket til St Luke’s Lodge No 144.

Flask Tavern på Edbury Square i Chelsea. Fra jubileumsboken ved 200 års jubileet til St Lukes.


2 Lintøy handlere2 Skreddere1 Urmaker1 Eksamensvakt2 Advokater1 Ølbrygger1 Handelsmann1 Fuktdyrker1 Gartner2 murereKontingenten ble hevet til 2 pund og flere møter ble avlyst på grunn av dårlig oppmøte.

Aktiviteten tok seg etter hvert opp og 1863 fikk St Lukes det logenummeret den har i dag 144.

Den gode aktiviteten som logen etter hvert fikk gjorde at den har er utspringet for mer enn 300 nye loger. Dette er imponerende for en loge opprettet i 1765

Fra elven og til Smith Street midt i ChelseaVi går fra elven og oppover i Chelsea. Her kommer vi til puben The Phoenix. Her var logen boende fra 1811 til 1816.

Her forteller Richard Harris at det var viktig for logene å ha medlemmer som var «Landlords». Disse hadde greie på penger og kunne gi dem god husleie. I flere omganger hadde de Landlords som i tillegg til at de var medlemmer var kasserere og forvaltet logens penger og det fond de bygget opp for å gi penger til nødlidende. Det å støtte de nødlidende var noe av det viktigste arbeidet i logen.

Når vi stopper opp foran The Phoenix ser vi et hus som er det samme som logen hadde tilhold i 1881. Her kan vi gå inn på historisk grunn for en forfriskning.

Vi blir møtt av St Luke’s Sekretær Andy Smith. Han forteller at de etter tilholdet i

The Phoenix har flakket rundt på et 20 tall steder som dette i Chelsea.

På denne tiden var det en pub på nesten hvert hjørne og konkurransen var meget hard. Flere av stedene gikk derfor konkurs og logen måtte finne et nytt hjem.

Da Freemasons Hall ble bygget som et monument over de falne etter første verdenskrig flyttet St Lukes dit.

historie

FAKTASt. Lukes Lodge No 144, som er den engelske loge med det største stamtreet, 332 i alt hvorav 279 fortsatt er aktive, feirer sitt 250års jubileum 21. september 2015 med et møte åpen for alle grader i Grand Lodge, Freemasons Hall. Brødre fra Norge er velkommen til å delta. Representanter fra Ordenen vil delta sammen med Metropolitan Grand Master. Grunnet begrensning på antall plasser ved taffelet, kreves det et depositum kr. 500, for påmelding til taffelet. Her gjelder “første mann til mølla” prinsippet. Det arrangeres en bankett for brødre med ledsagere lørdag 19. september som også er åpen for påmelding. Det er i tillegg inngått en hotellavtale med Russell Hotel i London hvor overnatting kan reserveres via påmeldingen. Carl til den norske Løve, som er “twinned” med St. Lukes, koordinerer tur (ikke flyreise) til London for alle brødre i Norge som ønsker å delta og tar imot påmeldinger. Alle brødre uansett grad er altså hjertelig og broderlig velkommen, enten alene eller sammen med sine ledsagere. Informasjon og påmeldingsskjema blir tilsendt ved henvendelse til Trond Ingebrigtsen, enten pr. epost: [email protected] eller mobil: 900 64 400

St Lukes Church. Kilde:Wikpedia Commons.

Nåværende OM David Clarke og påtroppende OM Richard Harris (th).Freemasons Hall, London Wikepedia Commons.

The Phoenix. Møtested for St Lukes. Fra venstre: Richard Harris, Andy Smith og David Clarke.


Johan Falkberget: Fra aftensol til solrenning

Av Harald Forodden

1917

Enden på en brytningstid?I 1917 var ti år gått siden debutromanen Svarte Fjelde. Modningens ti år. Var den etter hvert så kjente forfatteren kommet til enden på en brytningstid? Selv kommenterer han sin livssituasjon i et brev til den konservative avisen «Dovre» på Røros på flertydig vis: «Jeg tror jeg kommer til aa forlate de gamle venner nu. For tiden staar jeg litt uviss paa et veiskille. Endnu er jeg ikke 40 aar – vaaren er forbi. Det er mulig, at sommeren ikke indfrir de løfter vaaren gav.»

Nå var Johan, kona Anna, datteren Aasta og sønnen Magnus godt etablert på Grorud. Etter at de flyttet hit i 1911 fra sentrum av hovedstaden til landlige omgivelser. Ja, så landlige at Johan fant det tryggest å bevæpne seg med en revolver til beskyttelse når han

i sene kveldstimer var på vei hjem fra Oslo. Den ble i følge Aasta ivrig pusset og prøveskutt om helgene. Her er Johan på linje med mange andre som bar revolver i sosialismens kamptid. Både på borgerlige og sosialistisk side væpnet man seg til en revolusjon som heldigvis aldri kom!

En herre i flossJohan deltok 1aktivt i folkelivet på Grorud. Han meldte seg inn i Arbeiderungdomslaget og var med å fremføre skuespill. På det rik holdige repertoar sto også et skuespill av H. Østerholdt, Den siste fest Falkbergets glansnummer her var: «Her kommer det en herre i floss, men hva vill nå han med oss?» I følge Aasta ble replikken slynget ut med stor effekt og forakt. «Floss» betegnet liksom avgrunnen mellom proletariatet og overklassen. Men som Aasta bemerker så hun senere utallige ganger sin far opptre i nettopp høy floss. «Den kledte ham storartet, og han bar den med en største selvfølgelig-het.» I Grorudtiden var Johan i høy grad et søkende menneske. I 1913 var han blitt opptatt som Lærling i Frimurerlogen. Han ble Medbroder i 1915 og skulle i 1919 bli St. Johannes Mester. Så «herrer med floss» var nå blitt en del av omgangskretsen.

Han måtte finne fram til Gud igjenMen hva opptok ham som forfatter i 1917? Selvsagt har alle litterære produkter en modnings

tid. Ikke minst hos Falkberget. Så tiden for produktet behøver ikke nødvendigvis å gjenspeile nuet. I 1917 var romanen Brændoffer kommet ut. Den har en avslutning som mange lesere så på med vantro, men som peker fremover i forfatterskapet. Jon Jernblåstr får besøk av sin gamle far Embret når han sitter i fengsel for å ha drept sitt eget barn. Langt om lenge sa Embret: Kom hit til meg alle I som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi eder kvile! - - - Jon sto lenge og grundet på sin fars enkle enfoldige ord. Nettopp de ordene var det han hungret og tørstet etter. Han måtte finne fram til Gud ig jen. Og Jon Jernblåstr skimtet randen av en ny dag. Kanskje skimtet også forfatteren randen av en ny dag?

TimeglassetDiktene fra Grorudtiden er det verdt å merke seg. Fordi Johan Falkberget gjentatte ganger har fremhevet lyrikken som den sjangeren der han trer mest personlig fram. I 1918 skrev han diktet «Eden» som en hyldest til Karl Marx’ hundreårsdag. Med patos og begeistring i en revolusjonær tradisjon. Til julelogen i St. Johanneslogen St Olai til den hvide Leopard samme året, skrev han det kjente diktet Timeglasset som begynner slik: Vi staar i aarets aftensol og ser den siste sand i timeglasset falder.

For Johan var det tid for å snu timeglasset. Nå var det gullkorn som falt i hans timeglass. Han var kommet til enden på en brytningstid.

1957

Da solen randtVåren 1957 flyttet Johan og Anna tilbake til Ratvolden etter å ha tilbragt noen måneder av den hardeste vinteren på Røros. Skrive videre på sluttromanen i mesterverket Nattens brød greide han ikke utenfor dikterhjemmet. Det ble mest avisartikler og brev. Men vel tilbake arbeidet han i følge Aasta flittig på romanen. Bortsett fra i påsken. Den var etter hvert blitt så hellig for ham at han nærmest led seg gjennom lidelseshistorien inntil det stigmatiske. Så trolig har diktet «Da solen randt», som har sin handling fra evangelienes fortelling om de tre kvinnene ved Jesu grav, blitt til før den stille uke. Diktet sto Skjærtorsdag 18. april 1957 i ukeavisa Søndagsekspressen. (Avisen kom ut noen få måneder i 1957 og var en fortsettelse av Nidaros). I motsetning til i 1917, da leserne med vantro leste bibelsitatet i sluttordene i Brændoffer, var nå bibelske sitater og motiver blitt den folkekjære forfatterens varemerke. Noe han behandlet med den største selvfølgelighet.

Når livskvelden kjemSkrivingen på romanen fikk en bråstopp i juni da både Johan og

historie

Dette er en relativt ukjent tegning av forfatteren Johan Falkberget utført av kunstneren Sv. Skancke. Originalen eies i dag av Jon Torstein Kvikne. Avfotogra-fert av Ole Jørgen Kjellmark.

4

«Herre i floss.» Bildet er antagelig fra omkring 1950. Da Johan Falkberget ble Æresdoktor ved Stockholm Høgskola.


Anna ble liggende i Asiasyken. En influensaepidemi som herjet stygt. Aasta måtte komme oppover for å pleie sine gamle foreldre. Men ble selv syk. De to lyspunktene disse dagene var i følge henne doktorens hyppige besøk og Magnus som ringte hver kveld fra turneen med Bør Børson i NordNorge tross egne plagsomme nerver. Så bekymringer var det nok av. Ja, så alvorlig at Aasta i sine mest pessimistiske stunder trodde sluttromanen aldri skulle bli fullført. Men de kom seg. Og Johan og Anna så nå frem til at Trygve Lie og hans store følge skulle komme til Liset. Det bragte med seg mye besøkende og rene kulturkveldene på Ratvolden. Det året hadde de besøk av HKH Kronprins Olav. En stor begivenhet. Men da høstferien var over ble det igjen stille på Ratvolden etter at de hadde vinket farvel til Aasta og Sverre, Diddi og Magnus. Det skulle bli siste gang for Magnus. Han døde på feriereise i Roma 4. desember i 1957. Falk bergets første boktittel «Når livskvelden kjem» var i ferd med å bli virkelighet.

I all beskjedenhetMitt eneste møte med Falkberget var denne høsten. Det hadde seg slik at jeg var reist til byen for å besøke min onkel noen dager. Formålet med turen var å se Bør Børson på teateret. Dessverre var det bare de dyreste billettene igjen. Så det ble til at vi gikk på kino isteden. Husker ennå filmen «Oteren» som handlet om en svensk gutt og en oter. Filmen var vel ikke særlig spesiell. Men jeg husker den så godt fordi den minner meg om skuffelsen over ikke å ha råd til å se «Bør Børson».

På reisen hjem fra Trondheim tok jeg motorvogna. Ble sittende i enden der det var doble benker mot hverandre. Rett over for meg satt en eldre høyreist mann som røkte pipe og gløttet vennlig på meg. Men beskjeden som jeg var

ble jeg sittende å se unnselig ned uten å gjengjelde blikket og langt mindre våge å snakke. Jeg skjønte jo at det var den berømte forfatteren av min yndlingslektyre. (Gjett om jeg mange ganger har angret min beskjedenhet!) Senere har jeg jo også forstått at den yngre pratsomme damen ved siden av var Aasta. Det er mulig jeg etterredigerer. Men jeg syntes det to snakket bekymret sammen om noen som sto dem nær. Gjaldt det Magnus?

For meg skulle disse hendelsene huskes når jeg senere i livet ble stilt overfor sparing og beskjedenhet!

Fra aftensol til solrenningDet var nå gått 40 år siden Falkberget skrev bibelstedet «Kom hit til mig alle i som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi eder hvile». Og nesten like lenge siden han som ung mann «Sto i livets aftensol» i julelogen med brødrene. Nå skrev han diktet «Da solen randt» eller «De tre» om kvinnene ved Jesu grav påskemorgen. Det er nesten et paradoks at aftensol og solrenning står i motsatte ender av Falkbergets liv mot det en kunne forvente. Men kanskje er det ikke det? Tar man som Falkberget påskebudskapet på alvor er det aftensol før solrenning i livet.

Påskemorgen slukker sorgen!

Påsketanker 2015(Under vårjevndøgn og solfor-mørkelse) 20.03.2015Harald Forodden

Kilder: Aasta Falkberget: Far og mor i unge årAasta Falkberget: I Trondalen og på Ratrvolden Sturle Kojen: Johan Falkberget – Forteller og stridsmannEiliv Grue: Johan Falkberget. Forfatter og frimurerHans Svenne: Johan Falkberget – en bibliografiEgne artikler, foredrag og notater

historie

De treAv Johan Falkberget

«Da sabbaten var til ende, kjøpte Maria Magdalena og Maria, Jakobs mor, og Salome velluktende urter for å gå og salve ham. Og meget tidlig på den første dagen i uken kom de til graven, da solen gikk opp.»

Salome:Vet noen omså lang en natt?Timene står stilleog tidens klokkegår i stå,–den skjønne solhar Kedrons dal forlatt;og solens glans i gårpå Fasael i nord -det var dens farveltil vår jord;i mulm og tåkeligger Sion og det gamleofferalter;de blodbestenkte stenersmuldrer i sin aske nu,de skal aldri merunder offerelden gløde.Maria Magdalena,sover du?Og i dette mørke skulle Han stå oppifra de døde?Nei!

Maria Magdalena:Jo, Salomenu er timen nær.kan du ei seen hær av englerstiger ned fra stjernenede er som snø i solog kledd iall himlens herlighet!

De kommer forå vekke Ham:nu går dei graven inn, -å Salome,sol og lysog røde rosersynger i mitt sinn!

Maria Jakobs mor:Sang og roserog engler her?Nei, Maria,det er syner baresom dine trette nattevåkne øyne ser.

Salome:Maria, og Maria Magdalena. lytt --nu hører jeg de harde tungehammerslag på nyttI alle tidervil jeg seblodet dryppe fraHans g jennomstuknehender.

Maria Magdalena:Opp Maria, opp Salome,natten svinner,ser I morgenstjernenover Hinnom rinner?Bind opp,finn sjal og sandalerog urtekrukkenløft på armen!

De reiser seg og tumler utmed krukkene i fang.Og deres kvite, kalde armerdirrer undersjalets sorte svøp.

I den åpne portforgyller dagensførste solveggenes nattgrå ler.Og i duggen på den slitte gatestende speiler sine tåreskjønne øyne--- og de ilerarm i armmed sine skygger,opp de morgenstille gater.

Maria Magdalena ved graven:Han er ei her, -urtegårdsmann,å, si meg hvor Han er?

Den oppstandne:Maria!


historie

Johannitterordenen i Norge:

Værne KlosterAv Bjarne Eilertsen

I korstogstiden oppstod det etter hvert tre store og mektige ridderordener: Tempelridderordenen, Johannitterordenen og

Den tyske orden. Få vet imidlertid at Johannitterordenen var organisert i Norge fra ca. 1190 til 1532, og bidro til finansieringen av korstogene. Artikkelen forteller litt om dette.

KORSTOGSTIDENKorstogene fant sted fra det 11. til det 13. århundre og de fleste var godkjent av Paven. De fleste hadde som mål å sikre kristen kontroll over Det hellige land, som var under muslimsk kontroll. I korstogstiden oppstod det etter hvert tre store og mektige ridderordener: Tempelridderordenen, Johannitterordenen og Den tyske orden.

TempelridderordenenDens fulle navn var De fattige riddere av Salomos tempel (eventuelt Kristi og Salomos tempels fattige riddere). Den var en katolsk klosterorden med militære funksjoner og mål, som etter hvert også drev en omfattende handels og bankvirksomhet i Europa. Den ble stiftet ca 1128 og tvangsoppløst i 1312.

JohannitterordenenDens fulle navn var Den hellige Sankt Johannes av Jerusalems hospitalorden. Johannitterne eller hospitalridderne oppsto som en sykepleierorden i Jerusalem på midten av 1000tallet. Den skulle ta seg av syke pilegrimer uansett hvilke religiøs overbevisning de hadde. Den ble militarisert etter 1120.

Den tyske ordenDen ble stiftet i 1190 som en hospitalorden for å ta seg av pilegrimer og sårede i Det hellige land. I 1199 ble den omgjort til en ridder og presteorden og fikk etter hvert ØstEuropa som virkefelt.

JOHANNITTERORDENEN I NORDENDet startet i Danmark. Den mektige danske kongen Valdemar den store donerte i 1170 et gods, Antvorskov til Johannitterne. Det ble

ordenens første og største kloster, og hovedbase i Norden. I Norge ble kongsgården godset Varna i Rygge, Østfold, gitt til johannitterne i 1170årene, og det fikk navnet Værne kloster. I Sverige fikk johannitterne et hospital i1255 i Eskiltuna.

VÆRNE KLOSTERGaven omfattet gården Værne og seks omkringliggende gårder. Tilsammen utgjorde de et godskompleks, som ga Johannitterbrødrene gode inntekter allerede fra begynnelsen.

Størrelsen på godset og inntektene økte etterhvert, som følge av både gaver klosteret mottok, og dyktig drift av munkene.

Klosteret ble en betydelig jordeier i løpet av middelalderen. De eide eller hadde hatt eierinteresser i hele 186 gårdsbruk i Norge. Av disse lå 88 i dagens Østfold, dengang nesten halvparten av alle gårdsbruk i det fylket.

Inntektene omfattet tre deler. Den første var produkter fra jordbruks og skogproduksjon og alt tilhørende dette, som sagbruk og handel. Den andre var hjelp og pleie av syke og trengende medmennesker, og av “inngivne donati,” bedrestilte personer som kjøpte seg inn i klosteret og skulle ha bolig, underhold og eventuelt pleie. Den tredje var forskjellige religiøse tjenester som andakter, messer, bønner, aftensanger, våkenetter, og fremfor alt avlatshandel.

Munkene skulle fø seg selv, men også skape et overskudd som skulle sendes til hjelp og støtte til ordenens kamp mot muslimene i Det hellige land. Og det skjedde.

AvlatshandelNår man overfor en prest hadde bekjent sine synder og mottatt absolusjon, det vil si at presten i Guds sted tilgir de synder som er

bekjent, kunne den som skriftet bli pålagt botsøvelser. Disse kunne være strenge i middelalderen. Det ble etter hvert mulig å erstatte botsøvelser med pengegaver. Dette utartet seg i senmiddelalderen, hvor folk fikk den forestilling at man ved avlat kunne kjøpe seg fri fra de evige syndestraffer.

IdagVIDERE LESNING?Artikkelen over bygger på kildene oppgitt under, som også egner seg for videre lesning, for den som er interessert. Artiklene Korstog i Store norske leksikon (https://snl.no/korstog) og i Wikipedia (http://no.wikipedia.org/wiki/Korstog) gir en grei oversikt over korstogene, og bakgrunnen. Artikkelen Avlat i Store norske leksikon (https://snl.no/avlat) omtaler avalatshandel. Ytterligere opplysninger om Værne kloster finnes i A: RYGGE bind II BYGDEHISTORIEN INNTIL 1800 av Lauritz Opstad med bidrag av statsstipendiat Erling Johansen. Boka kan kjøpes i de fleste antikvariater for 200300 kr. B: Hellige krigere Johannitterne på Værne kloster av Trond Svandal utgitt på Valdisholm forlag i 2010. Den kan kjøpes i de fleste bokhandler.

Bunadsølv siden 1901

Vi leverer sølv til de fleste bunader

www.sando.noGullsmed K.E. SANDO

Sam Eydesgt. 63, Rjukan Tlf. 35 09 05 01

Viser DU ansvar for dine pårørende– er DU medlem i BEGRAVELSESKASSEN

av 1899 FOR FRIMURERE?

Midt i blinken som FADDERGAVE!Kontakt forretningsfører Joe R. Svelland. Tlf.: 940 06 771

E-post: [email protected]

Husk å meldeadresseendring!

Se: frimurer.no/adresseendring

Frimurerbrødremed jevnlige opphold i Tyrkia, Alanya området

Vi ønsker å få kontakt med brødre - med tanke på å opprette en frimurergruppe, med senter i Alanya.

Kan det være av interesse for deg - ber vi deg henvende deg til en av følgende:

Anton M. Beck, [email protected] • norsk telefon +47 900 98 896 tyrkisk telef. +90 534 544 76 56

Frode Møvik, [email protected] • norsk telefon +47 951 44 110tyrkisk telef. +90 535 320 69 45

Guttorm Mastad, [email protected] • norsk telefon +47 958 59 469 Flott leilighet i Spania

www.spaniaopplevelse.no

Forum regnskap as autorisert regnskapsfører selskapTjenester:• Økonomisk rådgivning • regnskap• Lønn• Årsoppgjør • selvangivelser

Mobilnr: 900 37 418E-post: [email protected] 57, 0250 Oslo

DATAPROBLEMER?

Datasikkerhet- og service, virus, tapte data Personlig service og konfidensialitet. 30 års politierfaring

Firma BACKUP i Sandefjord

Bjørn Marum Olsen 975 16 660 www.marum.net [email protected]

Søker du drømme-Leiligheten i Spania?

Costablancacasa

www.costablancacasa.noTlf. 40202000 eller

+34 626224799

Chapeau Claque

THV. L. HoLm ASFagkunnskap siden 1937

Velkommen!

H. Heyerdahlsgt. 1 – 0160 OsloTlf: 22 41 15 74

www.hattebutikken.noVi sender over hele landet

LivkjoLepakke :LEIE: Kr 700.-

SALG: Kr 3700.-NB! Ny adr.

Schweigaardsgate 76 BTlf: 908 41 687 mail:[email protected]

UTLEIE PÅ COSTA DEL SOLwww.levvel.as - mail: [email protected]

FR IMUR ER BLADET

Her kunne din annonse stått

Ta kontakt med Geir Berntsendir.tel. +47 62 94 10 33 / mob. +47 911 82 123

[email protected] – www.hsmedia.no

Mediainformasjon – FrimurerbladetFrimurerbladet utgis av Den Norske Frimurerorden og sendes fire ganger i året (kvartalsvis) til Ordenens mer enn

19.000 medlemmer. Det er dokumentert at bladet også leses av familiemedlemmer, venner og bekjente, slik at den effektive målgruppen totalt kan sies å ligge på ca. 40.000 lesere. Lesergruppen utgjør en attraktiv og kjøpesterk målgruppe

som kun nås samlet gjennom Frimurerbladet.

Prisertekstsideannonser (bredde x høyde, mål i mm)1/1side (186 x 247) 16.500,1/1 bakside (186 x 236) 22.000,1/2side stående (91 x 247) 8.250,1/2 side liggende (186 x 121,5) 8.250,1/3 side (= 1 spalte) (59 x 247) 5.800,1/4side stående (91 x 121,5) 4.700,1/4 side liggende (186 x 59) 4.700,

RubrikkannonserPrisen på rubrikkannonser er basert på en grunn modul på 59 x 27,5 mm, som tilsvarer 1/24 side. Sidene med rubrikkannonser består av tre kolonner med åtte moduler i hver kolonne. En annonse kan settes sammen av så få eller så mange moduler man vil.

Pris pr. modul kr. 1.400,2 moduler kr. 2.000,, 3 moduler kr. 2.700,, 4 moduler kr. 3.400,

MerverdiavgiftFrimurerbladet er fritatt for merverdiavgift.

Utgivelsesplan 2014utgave Utgivelse Matr.frist1/2014 09.02.15 14.01.152/2014 07.05.15 07.04.153/2014 03.09.15 10.08.154/2014 20.11.15 26.10.15

Opplag: 19.600Format: 215 x 280 mm

Ansvarlig utgiver:Den Norske FrimurerordenPostboks 506 Sentrum, 0105 OsloOrganisasjonsnr 940 539 439

Annonseansvarlig:HSmediav/Geir Berntsendir.tel. +47 62 94 10 33 / mob. +47 911 82 [email protected]

Bogstadv. 52 – 0366 Oslo. Telefon 22 69 34 90

OSLO

Tlf. 61 32 77 70, 2770 Jaren

Advokat Olav Farstad+47 76 07 44 05

[email protected]

www.skjaeveland-as.com

Vi har fusjonert og kan yte mer. Vi har alltid hatt de samme verdiene: personlig kontakt og verdighet. Forskjellen er at vi nå har � ere kollegaer og større ressurser å trekke veksler på. Det betyr at familier i sorg kan knytte enda større forventninger til oss.

DU KAN FREMDELES KNYTTE FORVENTNINGER TIL OSS.

Wang Nordstrand: Tlf 23 16 83 30Wang Majorstuen: Tlf 23 19 61 50Olav Werner Grünerløkka: Tlf 22 35 40 10Olav Werner Stabekk: Tlf 67 12 19 89Wang Hasle: Tlf 23 16 83 25

www.wangbegravelse.no www.olavwerner.no

B E G R A V E L S E S B Y R Å

Returadresse: Den Norske FrimurerordenP.b. 506 Sentrum0105 OSLO

den

no

rske frimu

rerord

en frim

urerblad

et nr. 2-2015 66. årg

ang

SAMLEOBJEKTER SØKES!Skanfil Auksjoner er et av Nordens største auksjonshus av samleobjekter. De siste årene har vi opplevd en sterk økning i nye samlere. Vi formidler dine samleobjekter til våre 85.000 registrerte kunder. Til våre samlerauksjoner søkes: frimerker, mynter, sedler, postkort, medaljer, aksjebrev, fotoapparat, gull og sølv, kart, klokker, krigshistorie, kunst, reklame, tegneserier, ja det meste som kan samles! Interessen for alle typer samlerobjekter er nå meget stor, og veldig gode priser oppnås. Rydd opp i skuffer og skap – og kontakt oss for en uforpliktende vurdering:

Skanfil Auksjoner AS Postboks 2030, 5504 Haugesund Tlf. 52 70 39 40. Mail: [email protected] www.skanfil.no

Mansjettknapper(sølvforgylt)

900,-

Mansjettknapper(sølvforgylt)

900,-

Skjorte-knapper

750,-

Skj.knapper 750,-Mansj.kn. 900,-

Mansjett-knapper

900,-

Skj.knapper

750,-

JakkemerkeV&P

50,-

Slipsklype/båndklemme 95,-Slipsklype/båndklemme 95,-

50,-JakkemerkeV&P, gull

750,-750,- 50,-

450,-

900,-

Jakkemerkeakasie

50,-

Jakkemerkerødt kors(sølvforgylt)

450,-

Mansjett-knapper

900,-

Slipsklype/båndkl. 550,-

Skj.knapper

750,-

Båndklemme 550,-

5. GENERASJON GULLSMEDMESTER

SIDEN 1857

Båndklemme 550,-

Bånd-klemme 550,-

Skjorte-knapper

750,-

Skj.kn.

750,-Skj.kn.

750,-

Skj.knapper 750,-

Mansjett-knapper

900,-

Mansj.kn.900,-

Slipsklype/båndkl. 550,-

Slipsklype/båndklemme 550,-Slipsklype/båndklemme 550,-

Bånd-klemme 550,-

Gravering utføres.Sendes i oppkrav.

Slips,i polyester 200,-i silke 350,-

Slips,i polyester 200,-i silke 350,-

ETABLERT 1857

Strandgt. 33 – 2317 Hamar Postboks 112 – 2301 Hamar

Telefon 62 53 64 50E-post: [email protected]

www.gullsmedborke.no

Jakkemerker,tre farger

550,-

Jakkemerker,tre farger

550,-pr. stk.

Båndklemmer (slipsklype)MansjettknapperSkjorteknapperJakkemerker

Tinnkrusm/gravert V&P 700,-Tinnkrusm/gravert V&P 700,-

GULLSMEDARTIKLER med frimureriske emblemerGULLSMEDARTIKLER med frimureriske emblemerBåndklemmer (slipsklype)MansjettknapperSkjorteknapperJakkemerker

Gullsmedartikler_2014_207x135_2 korr_TORE 19.02.14 10.28 Side 1

Frimurerbladet 02 2015

Documents

Transcript of Frimurerbladet 02 2015