Fremtidens Byggenæring

«Bygg Reis deg 2011»

GRATISNytt fagmagasin for byggenæringen

UvæReT eR kommeT foR å BlIBlir du sittende igjen med regninga?

ekSTRemvæR vIl koSTeDystre spådommer fra ekspertene på Gløshaugen

TvUnGeT TIl dIGITAlISeRInGVVS-giganten ORAS skyller ned «flate» papirtegninger

Strengere isolasjonskrav krever nytenkingFr

emtid

ens B

ygg

enæ

rin

g n

r 1 - 2011

energi-effektiviser eller bløStrengere isolasjonskrav krever nytenkingStrengere isolasjonskrav krever nytenking

Tre avgjørende dager i kunnskapens tegn








Nr 1 • 2011

- U-verdi = 0,16W/m2K

- Tørr og lun bukomfort

- Ingen kuldebruer

- Kledning kan skruast direkte på vegg

- Teknisk godkjenning

Det geniale byggjesystemet for grunnmur og vegger

Vartdal Veggsystem®

frost media

www.vartdalplast.no

I femti år har vi gjort det enklere for oppdragsgivere over hele verden til å skape det unike. Hele vår idé om en enet front av ledende snekkeri produsenter bygger på det. Nå bytter vi navn til SSC også her i Norge. Det er bare for å gjøre det enklere at vi vil hete det samme i hele Norden. Det unike sitter jo som sagt ikke i navnet.

SSC er Nordens ledende leverandør av snekkeriprodukter og spesialinnredninger. Det brede utbudet omfatter høgklassige produkter og tjenester som gjør det lettere å skape unike miljøer. SSC omsetter for over 550 millioner kroner og har ca 550 medarbeidere. Alt salg skjer i Norden og deler av Europa.

www.sscgroup.no

Gyldendalshuset, Oslo Glassfelt og dører.

Unikt behøver ikke å staves Joinex.

Vi utvikler NorgeMulticonsult er et ledende rådgivnings- og prosjekteringsselskap.

Vi opererer både nasjonalt og internasjonalt. 1350 dyktige medarbeidere bidrar i fellesskap for å skape verdier for våre kunder og for samfunnet for øvrig. Fra våre mange kontorer i inn- og utland utfører vi komplekse multifaglige prosjekter.

Våre verdier er tuftet på engasjement, lagspill og ansvar. Sammen med våre samarbeidspartnere og kunder skapes historie og viktige bidrag i utviklingen av Norge.

www.multiconsult.no

Vi utvikler Norge, og gjør det med stolthet og visshet om at vi har

• deltatt aktivt i norsk og internasjonal vannkraftutbygging i over hundre år

• vært en aktør i det norske oljeeventyret siden starten på 1970-tallet

• bidratt til idrettshistorie gjennom store oppdrag i Holmenkollen siden før OL i 52

• store prosjekteringsoppdrag for Bybanen i Bergen

• en sentral posisjon i prosjekteringen av Barcodebyggene, Munchmuseet og Deichmanske bibliotek i Bjørvika i Oslo

Fremtidens byggenæring nr 1 - 20114

Fremtidens ByggenæringINNhold

BYGG REIS DEG

28 «Byggreisdeg»«Bygg Reis Deg» satser tungt på opplysning, diskusjon og formidling. Et bredt spekter av temaer og foredragsholdere skal gjøre byggebransjen smar-tere.

lEdER

6 «FremtidensByggenæring»Velkommen til byggenæringens splitter nye gratismagasin med formål om kunnskapsheving på tvers av bransjens mange grener og nisjer. Reza Shojaei har ordet.

AKtuElt

8 Hvemmåtaregningaforuværet?Advokatkontoret Grette har erfaring med å ri stormen av.

12 KampomarbeidskraftHadde det ikke vært for utenlandske arbeidere ville byggingen i Norge stanset helt opp.

18 12000nyeboligeriåret!For å møte etter-spørselen må det årlig produseres 12 000 nye boliger hvert år, da spesielt på det sentrale Østlandet.

20 Nyttverktøyforhåndt-verkerbedriftenMøt «ePocket Handyman», et splitter nytt elektronisk verktøy for alle administrative rutiner. Laget for håndtverkerbedriftern med respekt for seg selv.

24 Seoppfordetsvakeledd.Forsynings- og leverandørkje-den med mange aktører er ofte en sårbar del av forretnings-driften, men fortvil ikke, det finnes hjelp.

ENERGIEFFEktIVISERING

40 Klimakrisenerher,hvagjørvi?klimakrisen er over oss, hvordan skal byggenæringen forholde seg? Naturvernfor-bundets Lars Haltbrekken deler sine tanker om næringens framtid.

50 FireveggerogettakEt «nullutslippshus» er bare fire vegger og et tak, men byr i tillegg på mange økonomiske, arkitektoniske og politiske utfordringer. Hvordan løse disse?

56 RetningsgivendemiljøengasjementEiendomsgiganten Avantor lar miljøhensynet bestemme retningen. Dette har hatt inn-virkning på både omdømme og bunnlinja. Å tenke miljø lønner seg faktisk.

I N N H o L D

Naturvernfor-bundetsLarsHaltbrekkendelersinetankeromnæringensframtid.

Dagsaktuelt, lærerikt og

kanskje litt provoserende?

Vi ønsker velkommen til landets største konferansearena på

Bygg Reis Deg 2011, Norges Varemesse i Lillestrøm 19. - 23. oktober.

Konferansen består av 6 moduler med topp foredragsholdere og korte debatter som passer for

alle fagfolk i byggenæringen, politikere, lærere og studenter. I tillegg er det 70 korte “dypdykk”

seminarer som kombinert med besøk i utstillingshallene vil gi godt faglig påfyll!

Onsdag 19.10

Kl 09.30 - 11.30: Åpningskonferanse – med innovasjon i byggenæringen som hovedtema.

Utdeling av Byggenæringens Innovasjonspris. Møt bl.a Kommunal- og

regionalminister Liv Signe Navarsete, Pål Egil Rønn fra AF Gruppen og

Kyrre Olaf Johansen fra Entra AS

Egen påmelding, se byggreisdeg.no/konferanser

Kl 13.00 – 16.30: Mer vær i vente – Møt bl.a tidl. statsminister Gøran Persson og

FrPs Ketil Solvik Olsen.

Torsdag 20.10

Kl 10.30 - 12.30: Effektiv arealbruk – Møt bl.a Drammens ordfører Tore Opdal Hansen og

Martin Mæland fra OBOS.

Kl 13.30 – 16.45: Samferdsel og Infrastruktur – Møt bl.a samferdselsminister

Magnhild Meltveit Kleppa, SVs Hallgeir Langeland, og Petter Eiken fra Skanska.

Fredag 21.10

Kl 10.30 - 12.30: Energieffektivisering i eksisterende bygg – Møt bl.a

Bellonas Fredric Hauge, Christian Joys, Avantor og

Audhild Kvam, Enova.

Kl 13.30- 16.00: Håndverkerfagene setter dagsordenen – Møt bl.a.

Frank Ivar Andersen fra Byggmesterforbundet

Gratis adgang for alle med Bygg Reis Deg adgangstegn.

For komplett program og mer informasjon, se byggreisdeg.no

Messen med de beste

løsningene for bygg,

bolig og anlegg!

5Fremtidens byggenæring nr 1 - 2011

INNhold

60 Påveimotettøffereklimatåler infrastrukturen regnet som truer i horisonten? Vegdi-rektoratet tar omfattende grep for å gi oss veier som holder vann et godt stykke inn i frem-tiden.

62 Strengereisolasjons-kravkrevernytenkingStrengere isolasjonskrav er avgjørende for holdbar energi-effektivisering. kanskje ikke så rart at Vartdal Plastindustri AS ser lyst på fremtiden?

64 Hvamågjøres?SINtEF Byggforsk vet mest i landet om hva norske bygg tåler og hva som skal til for at de også skal tåle en våtere framtid. Vi har snakket med forsknings-sjefen.

68 Storepengeråtjenepåenergieffektivise-ringFor den våkne åpner det seg et stort marked innenfor ener-gieffektivisering. Noen tjener allerede grovt på å gjøre verden mer energigjerrig, vi snakket med én.

72 SømløstsamspillgirstoregevinsterMer enn 40 prosent av et byggs kostnader gjennom levetiden, er knyttet til feilaktig eller dårlig informasjonsbehandling. Søm-løst samspill retter på dette.

PoRtREttEt

74 ByggmesterenPetter Eiken (56), konsernsjef i Skanska Norge AS, brenner for flere kvinner i ledelsen og sterkere satsning på energi og miljø, fordi det lønner seg.

BIM

78 DriverBIM-revolusjonenframoverHalvor Sandbu, daglig leder i Graphisoft Norge, gir oss verk-tøyene som gjør det smartere og billigere å bygge.

82 BIMåpnerstadigstørremuligheterogsåinnenVVSDette mener tom krogsrud i rørentrepren oRAS. Å faktisk «forstå» hva som skal bygges er spesielt kjærkomment.

84 åpenBIMåpenBIM er nøkkelen til en bærekraftig utvikling mener Steen Sunesen i buildingSMARt Norge. Selv små effektiviserin-ger i ressursbruken gir store utslag.

86 ModenteknologiklarforhøstingBIM er kommet for å bli. Langt flere burde «prøvebygge» kostnadsfritt på en digital byggeplass og luke ut små og dumme byggefeil på planleg-gingsstadiet.

90 BuildingSMARTgirnyemuligheterGjennomføring av byggepro-sjekter etter BIM-modellen gir entreprenør YIt gevinster og gjennomsiktighet fra anbuds-fasen via gjennomføringen og til FDV.

92 EngyllensjanseforbyggenæringenGreen Conserve er en gyllen sjanse for byggenæringen til å komme seg ut i Europa. Virk-somheter som på den annens side ikke satser på BIM, blir hektet av nå.

96 BIMellerforsvinnHøyere kvalitet og bedre pro-duktivitet med BIM. AF Gruppen har stadig bedre erfaring med løsningsorienterte, virtuelle byggeplasser.

BIMåpnerstadigstørremuligheterogsåinnenVVS


lEdER

VIERSVæRTSToLTE av å introdusere Norges første gratis fagmagasin for en samlet bygg- og anleggsbransje. Gjennom «Fremti-dens Byggenæring» vil vi inspirere og belyse områder og temaer som alt for ofte forbigås i stillhet. Med et opplag på 15 000 eksemplarer per nummer er vi uten sammenligning det største magasinet som henvender seg til den proffret-tede delen av bygg- og anleggsbransjen. VALuEPuBLISHINg har tidligere gitt ut annonsefinansierte temabilag. At vi nå velger å ta i bruk magasinformatet har flere grun-ner. På den ene siden gir magasinformatet oss større spillerom, reportasjene får bedre plass og vi kan ta leseren litt lenger inn bak nyhe-tene og alt det spennende som skjer i bransjen. Skal magasinet leve lenge på pulten, i kantina og i avishylla må vi nemlig være flinke til å vise frem alt det positive, offensive og nyskapende som skjer i byggenæringen. På den andre siden vil våre annonsører få en bedre og mer sofistikert ramme for å vise frem sin kunn-skap, sin bedrift og sitt budskap. MAgASINETVILKoMME ti ganger i året og vil bli distribuert gratis til hele næringen via posten. Dette er en modell vi har valgt oss fordi vi ser at nyhetsstoff og informasjon i dag er lett tilgjengelig og gratis på nett, noe som har ført til at abonnementsalget - og dermed kvaliteten på gårsdagens mange redaksjonelle produkter - er sterkt synkende. Fordi vi har en sterk tro på at det både finnes et annonsemar-ked og en stor lesergruppe innenfor byggenæ-ringen som ønsker seg et dyptgående magasin med interessante artikler, spennende inter-vjuer og lekkert design, har vi gått til det inno-vative skritt å lage et hundre prosent reklame-finansiert magasin.

Velkommen til «Fremtidens Byggenæring»

VALuEPuBLISHINgASkristian IV’s gate 15,

0164 osloorg nr: 993 840 173

www.valuepublishing.com

HENVENDELSERredaksjon@

fremtidensbygg.no

annonser@ fremtidensbygg.no

gRATISABoNNEMENT

Send e-post med kontaktinformasjon

medlem@f remtidensbygg.no

ADMDIR

Reza Shojaei,[email protected]

JouRNALISTER

Webtekst ASMorten IversenHenrik SteenJan RustadLars Holm

LAYouTog

gRAFISKDESIgNtorgeir Vikan

FoTo

Studio B13Erik Burås

Åsa Marie MikkelsenJulia Naglestad

FoRSIDEFoTo: Erik Burås/Studio B13

TM

DETERVåRTHåP og tro at en rekke opp-gående aktører vil ønske å vise seg fram i en slik setting og på den måten støtte opp om «Fremtidens Byggenæring». Vi tror nemlig at byggenæringen som helhet vil lykkes bedre gjennom å kommunisere bredere, mer kvali-tativt og på tvers av faggrenser og yrkesbar-rierer. God lesning! Adm. direktør, Reza Shojaei

Godt arbeidsmiljøGodt arbeidsmiljø gir betydelig produktivitetsøkning. 25 % av produktiviteten er innemiljøstyrt. Dette er dokumentert gjennom et forskningsprosjekt som YIT har vært med å finansiere. For leietakere vil det derfor være svært lønnsomt å investere i gode bygg med moderne tekniske installasjoner. Lønnsbaserte kostnader utgjør ofte 80 % av totalkostnadene i en bedrift, og selv småproduktivitetsendringer vi slå betydelig ut på kostnads-nivå.

Lavere energiforbrukYIT har gjennom en årrekke levert totaltekniske løsninger til et betydelig antall næringsbygg. Filosofien går blant annet ut på utstrakt bruk av behovsstyring av tekniske installasjoner.

Ekspertise i alle fagMed kompetanse i alle installasjonsfag – og ikke minstekspertise i å knytte fagene sammen – er YIT Norgesstørste totalleverandør av tekniske bygginstallasjoner.YIT vil dermed kunne ta totalansvaret for alle tekniskeleveranser i ditt bygg, fra rørlegger - og elektroarbeidet tillevering av siste nytt innen audiovisuelle anlegg.

Vårt servicekonsept ServiFlex ivaretar det tekniske vedlikeholdet og verdien på bygget. Som komplett leverandør har YIT i tillegg et omfattende tjenesteprogram for eiendomsdrift.

Støtte fra Enova SFGjennom en årrekke har YIT bistått sine kunder med å søke Enova SF om støtte til energieffektive løsninger i bygg når dette har vært relevant. Dette har resultert i flere gode referanseprosjekt både for Enova SF og YIT.

www.yit.no

Med moderne, integrerte løsninger for ventilasjon, temperaturregulering, lys og andre installa-sjoner vil du oppnå både økte leieinntekter og lavere driftsutgifter. I tillegg får du bygg som er mer attraktive på eiendomsmarkedet.

• Landets ledende leverandør av byggtekniske installasjoner.

• Hovedtyngden innenfor inneklima, elektro, automasjon, kjøling, energisparing, rørfag, IKT, audiovisuelle løsninger og sikkerhet.

• 3 500 ansatte fordelt på mer enn 60 steder over hele landet.

• Omsetning i Norge på ca. 4 milliarder kroner.

voice.as

SLIK bLIrDINE bYGGMEr vErdt


Aktuelt i ByggenæringenKlimaendringer

et klima i endring:

drøye mengder regn, stormflo, leirras og elver langt over sine bredder har fylt kjellere og tømt lommebøker denne sommeren. Vi tok oss en prat med gretteadvokatene marius Langnes og Harald Fosse for å finne ut hvem som rettmessig skal ta regninga etter hvert som uværet stadig oftere vil skylle over oss.

tekst: MOrTen iVerSen

det kan følge av den virksomheten som utøves. Aktørene har i større eller mindre grad innrettet seg etter grensene utviklet gjennom rettspraksis, om når ansvar inntrer. Hvis regelverket og aktørene ikke makter å fange opp utviklingen – vanligvis «samfunnsutviklingen», men i dette tilfellet «klimautviklin-

for klimautviklingen, spør Harald Fosse, advokat og partner i Grette.

Når det ekstreme blir NormaleN. Miljøvernminister Erik Solheim ba i sommer kommu-nene ta større hensyn til «ekstrem-vær» ved utstedelse av byggetilla-telser. I forbindelse med riksrevi-sjonens rapport «Forebygging av flom- og skredfare» fra i fjor, påpe-ker også Miljøverndepartementet at «kommuner som tillater bygging i områder som er utsatt for flom eller skred, kan være økonomisk ansvarlige dersom skadene kunne vært unngått gjennom en bedre planprosess». – Med de endrede værforhol-dene blir det sterkere fokus på ansvarsfordeling for å forebygge skader, men også på ansvaret for å gjenopprette når skaden først har skjedd. Utgangspunktet i norsk rett, er at skadelidte må bære tapet, med mindre det foreligger et ansvarsgrunnlag. Ansvarsgrunn-lag kan være skyld, avtale, lov eller

et regjeriNgsutNevNt utvalg ble i 2008 satt til å redegjøre for samfunnets sårbarhet og behov for tilpasninger i forhold til kon-sekvensene av klimaendringene. Resultatet av utvalgets arbeid kom i «NOU 2010 nr 10 - Tilpassing til eit klima i endring.» I sine bereg-ninger la utvalget til grunn at ned-børsmengden vil øke med 5-30 prosent per år frem til 2100. En slik økning vil bety at det blir flere dager med styrtregn og at havni-vået langs norskekysten vil stige drastisk. Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) fastslo i fjor at det vil koste mer enn 800 milliarder kroner å ruste opp vann- og avløps-systemene, kommunale bygg samt veier og jernbane, til å tåle uværet som truer i horisonten. – At vi som samfunn står over-for enorme utfordringer er det liten tvil om. Et av de store spørs-målene som melder seg er hvem som skal bære ansvaret for ska-dene voldt av det tøffere klimaet. Er regelverket godt nok rustet

Hvem må ta regninga for uværet?

ta regNiNgeN: Marius Lang-nes og Harald Fosse om hvem som skal ta reg-ninga etter hvert som uværet stadig oftere vil skylle over oss.Foto: erik Burås/STUDiO B13


Aktuelt i Byggenæringen

fra skadevolder, der sistnevnte er å bebreide. Som det fremkom i Dagens Næringsliv i septem-ber mener forsikringsbransjen at norske kommuner er for rause med å gi byggetillatelser i flom-utsatte områder. Det er åpenbart rettslig grunnlag for å fremme erstatningskrav mot kommuner,

sjektert det, entreprenøren som har utført det eller kommunen som har tillatt det. Dette ansvaret kan følge av kontrakten som er inn-gått, lovgivningen eller ulovfestede regler. – Skadeerstatningsloven gir skadelidtes forsikringsselskap muligheten til å kreve regress

gen» – kan det oppstå en rettsusik-kerhet som vil lede til flere tvister, sier advokat Langnes.

eN klar avtale? Ved mangel-full forebygging av værskader er ifølge Fosse mulige ansvarssub-jekter byggherren som har initiert prosjektet, rådgiver som har pro-


Aktuelt i ByggenæringenKlimaendringer

i realiteten ikke har full gjennom-slagskraft: Vannskader på en byg-ning i Stavanger hadde sin årsak i manglende kapasitet i avløpsnet-tet. Kommunen hadde i avtalever-ket for tilknytning til avløpsnettet fraskrevet seg ansvaret for over-svømmelser på grunn av uvær. – Forsikringsselskapet og hus-eier krevde skadene dekket av kommunen, men tapte i Høyeste-rett – som konkluderte med at for-urensningsloven § 24 a var fravike-

lig ved avtale. I følge Dagens Næringsliv reviderer stadig flere kommuner vann- og avløpsreglementet på grunn av denne dommen. Dommen er et eksempel på at par-

tene kan avtale at oppfyllelsesplik-ter og eventuelt erstatningsansvar suspenderes ved ekstraordinære forhold, såkalt «force majeure» eller «acts of God». Ettersom den klimatiske utviklingen viser en større hyppighet av store nedbørs-mengder, må terskelen for «force majeure» flyttes på samme måte som aktsomhetsnormen. Uvær og flom er rett og slett ikke usedvan-lig nok lenger, avslutter Langnes.

dersom disse har opptrådt klan-derverdig, mener Langnes.

kartlegg gruNdig. Etter plan- og bygningsloven har kom-munene ansvaret for å kartlegge og ta hensyn til eventuelle farer. Byggeaktivitet forutsetter tilstrek-kelig sikkerhet mot synking, vann-sig, flom og ras. Byggetillatelse skal ikke gis hvor det er mar-kert risiko. Ikke bare på grunn av områdets egen beliggenhet, men også ved risiko for naturskader utenfra. Etter naturskadeloven har kommunen også ansvar for sikring av fareutsatt bebyggelse. Dersom kommunen er byggherre – for eksempel av kommunal infra-struktur eller kommunale boliger - er ansvaret altså ofte svært omfat-tende. – For det første vil kommunen kunne holdes erstatningsansvar-lig for uaktsomhet, dersom det for eksempel ikke er foretatt forsvar-lige grunnundersøkelser. Retts-praksis viser at kommunen kan holdes ansvarlig der området i utgangspunktet har et visst farepo-tensial, særlig dersom kommunen både er utbygger og samtidig har en kontrollfunksjon gjennom de kommunale bygningsmyndighe-tene, sier Fosse.

skummel dobbeltrolle. Denne dobbeltfunksjonen påleg-ger norske kommuner en skjer-pet aktsomhetsplikt som ytterli-gere skjerpes i takt med utviklin-gen og økt tilgjengelighet på data. I en lagmannsrettssak fra 2005 fremmet forsikringsselskapene krav mot Tromsø kommune etter at fem hytter ble tatt av snøras. I følge forsikringsselskapene var det uaktsomt av kommunen å gi tillatelser fordi området var rasut-satt. I de tilfellene hvor byggesøk-nadene ble godkjent i 1983 fore-tok kommunen ingen nærmere undersøkelser av den potensielle skredfaren. Retten holdt det for sannsynlig at kommunen kunne fått tilgang til skredfarevurderin-

ger, dersom de hadde gjort hen-vendelser til Norges Geotekniske Institutt (NGI). – Til tross for dette, konklu-derte retten med at det ikke forelå uaktsomhet fordi det på den tiden ikke var vanlig med rasvurderin-ger med mindre det hadde gått ras tidligere. For én av hyttene – hvor byggetillatelse forelå i 1992 - fikk imidlertid forsikringssel-skapet medhold, ettersom det da forelå tilgjengelig faresonekart, samt at detaljkartleg-ging ville medført byggeforbud. Det ble derfor konsta-tert uaktsomhet ved kommunens saksbe-handling av denne eiendommen, sier Fosse.

uvær, gyldig gruNN til aNsvarsfraskrivelse? Forurensningsloven § 24a påleg-ger den som eier et avløpsnett – som regel kommunene – objektivt ansvar for skade som skyldes at nettets kapasitet ikke strekker til eller fordi vedlikeholdet har vært utilstrekkelig. Rettspraksis viser imidlertid at denne bestemmelsen

maNgelfull forebyggiNg: Ved skader som følge av været er mulige ansvarssubjekter bygg-herren som har initiert prosjektet, rådgiver som har prosjektert det, entreprenøren som har utført det eller kommunen som har tillatt det.

kommunen hadde i avtaleverket for tilknytning til avløpsnettet fraskrevet seg ansvaret for oversvøm-melser på grunn av uvær.

HVORDAN AUTODESK LEGGERGRUNNLAGET FOR BIM.

Lær hvordan du kan utnytte BIM på autodesk.no/bim.

Design og levér nye prosjekter eller rehabilite-ringer raskere, med bedre lønnsomhet og med redu-sert miljøbelastning.

Autodesk® Revit®

Bruk digitale modeller med stor informasjons-rikdom til visualisering, energisimulering, funk-sjonsanalyse og kostnads-beregning for et prosjekt, før det bygges.

AutoCAD® Civil® 3D

Visualiser hvordan alt passer sammen og opti-maliser prosjektsamarbei-det for et mer forutsigbart resultat.

Autodesk® Navisworks®

Autodesk Revit RenderingCourtesy of SCA Consulting Engineers.

Autodesk, AutoCAD, Civil 3D, Navisworks and Revit are registered trademarks or trademarks of Autodesk, Inc., and/or its subsidiaries and/or affi liates in the USA and/or other countries. All other brand names, product names or trademarks belong to their respective holders. Autodesk reserves the right to alter product offerings and specifi cations at any time without notice, and is not responsible for typographical or graphical errors that may appear in this document. © 2009 Autodesk, Inc. All rights reserved.


Aktuelt i ByggenæringenArbeidsmarkedet

– det er stor maNgel på norske bygningsarbeidere og håndverkere for tiden. Rekrut-teringen til byggfag i Norge har vært for lav i lang tid. Dermed er vi helt avhengig av utenlandsk arbeidskraft. For å mette etter-spørselen og få gjennomført bygg og infrastrukturprosjekter i Norge, er derfor tusentalls polske, tyske og svenske arbeidere i full sving sier Tom A. Teitrem, leder i Jobzone Bygg & Anlegg. Bygge- og anleggsnærin-gen er en meget konjunkturut-satt næring. Fra 1966 til 1988 økte sysselsettingen fra om lag 80 000 til 126 000 i privat bygge- og anleggsvirksomhet. I de fire årene fra 1988–1992 sank syssel-settingen med vel 30 prosent, til-bake til nivået på slutten av 1960-tallet. Etter en roligere fase rundt årtusenskiftet har det igjen vært rekordartet vekst i bygge- og anleggsvirksomheten. – Etter finanskrisen gikk bygg-markedet kraftig ned, som gjør at vi har et betydelig etterslep i dag og det er et sterkt behov for arbeidskraft. Vi er ikke der helt ennå, men nærmer oss toppåret 2007 i aktivitetsnivå. Det er etter-slep og etterspørsel innenfor alle områder: Boliger, næringsbygg, rehabilitering av offentlige bygg og store infrastrukturprosjekter og veganlegg. Over hele fjøla kan man si, sier Teitrem.

stadig økeNde. I 2007 var antall sysselsatte i bygge- og

kamp om arbeidskraftUten bygningsarbei-dere fra Polen, sverige og tyskland, ville bygging i norge stanset opp. Kon-kurransen om bemanning er hard.

tekst: HenriK STeen

stort beHov: Uten tusentalls arbei-dere fra Sverige, Tyskland og Polen, ville byggingen i norge stanset.

Sundolitt ® Ringmur – et solid fundamentByggsystemet Sundolitt® Ringmur er ut viklet for å

gi et av markedets laveste varmetap. Det å isolere

riktig og forskrifts messig er en god investering,

både på kort og lang sikt. Det gir bedre bokomfort,

lavere energiforbruk og redusert risiko for fukt- og

frostskader. Systemet er enkelt å sette opp, og har

kort byggetid.

www.sundolitt.no

Sundolitt® Ringmur på såleblokk

HA

VN

EVIK

45° hjørneelement90° hjørneelementElementlås1 EPS grunnisolasjon2 XPS markisolasjon Standardelement

1

2

ISOLERENDE BYGGSYSTEM

Sundolitt® Ringmur • Ferdig utvendig (fiberplate)• Høy isolasjonsevne• 35, 45 og 60 cm høyde• NBI-Teknisk Godkjenning

Komplett system • Integrert Såleblokk• Tilpasset Sundolitt® Gulvplater• Tilpasset Sundolitt® Markisolasjon• Bredt bruksområde

Kort byggetid • Forskaling, isolasjon og puss i ett• Lett å håndtere/tilpasse• Settes rett på avrettet underlag• Støpes i en operasjon

Isop

or®

er

et re

gist

rert

var

emer

ke fo

r pr

oduk

ter

som

er

base

rt p

å S

undo

litt®

EP

S, o

g ei

es a

v B

rødr

. Sun

de a

s, N

orge

.


Aktuelt i ByggenæringenArbeidsmarkedet

anleggsnæringen rundt 186 000, ifølge Statistisk Sentralbyrå (SSB). I tillegg kommer innleid uten-landsk arbeidskraft – som er sterkt voksende på grunn av man-glende norsk arbeidskraft. SSB anslår at det fram til 2014, vil bli nærmere 220 000 nye arbeidsplasser i Norge. – Det er bred vekst i etterspør-selen i norsk økonomi. Både det private forbruket og investerin-gene vil vokse sterkt, sier SSB-direktør Hans Henrik Scheel. SSB tror veksten først og fremst vil skje i privat sektor som i oljeindus-trien, næringsbygg, boliger og i vannkraft-industrien. Til tross for dette, tror forskerne at ledigheten bare vil synke svakt. De fleste av innvandrerne som kommer til Norge, er i arbeidsdyktig alder, slik at de ledige jobbene vil bli fylt opp, mener Scheele.

Hard koNkurraNse. – Det er gode tider for oss, men selvfølge-lig også hard konkurranse, sier Tom A. Teitrem i Jobzone Bygg & Anlegg, som rendyrket jobber mot bygg- og anleggssektoren i Norge. Mange store aktører konkurrerer hardt på bemanningssiden. – Konkurransefortrinn i dag er å gjøre jobben ordentlig. Innføring av solidaransvaret i fjor, medfører et massivt dokumentasjonskrav. Vi konkurrerer på å håndtere de ansatte ordentlig, gi riktig kvali-fisert personell til oppgaver og å være skikkelige. For å motvirke sosial dumping, innførte regjeringen lov om solida-ransvar. Det innebærer at den som setter ut et oppdrag, er ansvar-lig for forpliktelsene nedover i hele kontraktskjeden til å betale lønn, feriepenger og så videre, og at alle oppdragsgivere i en kon-traktskjede hefter «en for alle og alle for en». Solidaransvaret gjel-der for alle kontrakter inngått

gode tider: – Det er gode tider for oss, men selvfølgelig også hard konkur-ranse, sier Tom A. Teitrem i Jobzone Bygg & Anlegg, som jobber rendyrket mot bygg- og anleggssektoren i norge.

etter 1. januar 2010. Solidaransvaret fordrer også handling fra den som mottar krav om dekning av lønn eller regress. Kravet utløser frister som må overholdes og foranlediger visse grep dersom man vil unngå å bli sittende med hele kravet alene.

PreveNtiv virkNiNg. – Soli-daransvaret har hatt en preventiv virkning særlig hos de store entre-prenørene, som tidlig tok alvoret inn over seg. Alle rapportene vi får inn fra tillitsvalgte og medlemmer tilsier det, og på våre byggeplass-besøk finner vi ikke lengre grove tilfeller av sosial dumping på de

store entreprenørenes prosjekter, sier Petter Vellesen i Oslo Byg-ningsarbeiderforening. – I Jobzone rekrutterer vi mest fra Norge, men da mange uten-landske byggfagarbeidere som allerede har vært her i to, tre eller fire år. De fleste utenlandske arbeidstakere jobber på avtale-festet gjennomsnittstid. Det betyr at de kan jobbe i opptil 54 timer i uken over en åtte ukers periode, for deretter å avspasere. Mange tilbringer 12–15 uker i året hos sin familie i hjemlandet, for deretter å komme tilbake til en ny arbeidspe-riode, noe som passer alle parter bra, sier Teitrem.

ssb anslår at det fram til 2014, vil bli nær-mere 220 000 nye arbeidsplas-ser i Norge.

Solibri, Inc.Itälahdenkatu 21A00210 Helsinki, FINLANDEmail: [email protected]: +358 10 5486 800

Solibri LLC17470 N. Pacesetter Way

Scottsdale, Arizona 85255 USAEmail: [email protected]

Phone: 480 305 2120

For local sales & support visit www.solibri.com

ModeL CHeCKING FoR QUALITY

Announcing Solibri Model Checker v7

STATSBYGG BIM MANUAL SUPPORT

The Most Effective and Productive Quality Assurance and BIM Analysis Process

IMPLeMeNT AND eNFORCe BeST PRACTICeS

Low Total Cost of Ownership

GReATLY IMPROVeD PeRFORMANCe

Solibri, Inc.Itälahdenkatu 21A00210 Helsinki, FINLANDEmail: [email protected]: +358 10 5486 800

Solibri LLC17470 N. Pacesetter Way

Scottsdale, Arizona 85255 USAEmail: [email protected]

Phone: 480 305 2120

For local sales & support visit www.solibri.com

ModeL CHeCKING FoR QUALITY

Announcing Solibri Model Checker v7

STATSBYGG BIM MANUAL SUPPORT

The Most Effective and Productive Quality Assurance and BIM Analysis Process

IMPLeMeNT AND eNFORCe BeST PRACTICeS

Low Total Cost of Ownership

GReATLY IMPROVeD PeRFORMANCe

Sammenstill dine BIM-prosjekter i ArchiCADMed ArchiCAD kan du sammenstille modeller fra ulike fag og applikasjoner, strukturere og hente ut

nøkkeldata koblet mot mengdeberegninger, 4D (tid), energiberegning etc. ArchiCAD er kjent som det kraftigste Open BIM-verktøyet på markedet og har støtte for IFC. Mer enn 50% av alle norske arkitekter og de største entreprenørbedriftene har allerede oppdaget dette. Ta kontakt for demonstrasjon.

www.graphisoft.no

Torn

gaso

k Cu

ltura

l Cen

tre,

Sau

nder

s A

rchi

tect

ure

, Vis

ual:

Ken

Behe

im-S

chw

arzb

ach

Fremtidens Byggenæring oktober.indd 1 09.09.2011 09:47:07

Filipstad Brygge 2, Postboks 1397 Vika, 0114 Oslo | tlf: +47 22 34 00 00 | e-post: [email protected] | www.grette.no

Advokatfirmaet Grette er et forretningsadvokatfirma som har en unik fagkombinasjon av eiendom og entreprise. Grettes avdeling er en av landets største med i overkant av 25 advokater som jobber med disse fagfeltene.

Sammensetningen av kompetansen gjør at Grette kan bistå klienter fra begynnelse til slutt i eiendoms- og byggeprosesser; helt fra ide, til finansiering, eiendomstransak-sjoner, utvikling, byggeorganisering, tvister, driftsfasen og til eventuelt salg.

Grunnsteinen i vår filosofi er lagarbeid, og det gjør at vi sammen utgjør et fullfaglig firma innenfor eiendom og entreprise. Sammen bistår vi både små og store aktører i krevende oppdrag. Grette kombinerer juridisk spisskompetanse innenfor eiendom og entreprise med effektiv og praktisk innrettet rådgivning.

Kontaktpersoner: Harald Fosse ([email protected]) eller Dag Henden Torsteinsen ([email protected])

PÅ LAG


Aktuelt i ByggenæringenBoligbygging

– Vi ser spesielt at befolkningen kommer til å trenge dette i Oslo og Akershus, hvor behovet er 12 000 boliger pr år. Det som da blir viktig er hvilke muligheter har vi for å få dette til. En av de store utfordrin-gene som vil komme er innenfor samferd-sel, hvordan få dette til å fungere kommu-nikasjonsmessig uten for negative konsekvenser for miljøet.

PlaNloveN må eNdres. Boligprodusentene ser noen hovedutfordringer for utvikling av nye boligprosjekter. – Først og fremst må planloven endres slik

Boligprodusentenes forening:

boligprodusentenes forening ser store behov for utbygging av boliger i fremtiden, og spesielt i sentrale områder av øst-landet.

tekst: LArS HOLM

ssb Har fuNNet ut av de demografiske utfordringene spe-sielt innen befolkningsutvikling, sier Boligprodusentene, en med-lemsforening innen NHO som representerer over halvparten av boligproduksjonen i Norge. – Det som er viktig er at vi behøver ikke bare sykehjem og skole, folk må også ha et sted å bo, sier Per Jæger, Administrerende Direktør i Boligprodusentenes forening.

12 000 nye boliger

Nisjeboliger: Boligprodusentenes forening mener også at norge generelt må bygge 3000 nye studentboliger hvert år. Foto: Åsa Maria Mik-kelsen/STUDiO B13

at vi klarer å planlegge boliger raskt nok, påpeker Jæger. – Det vil si at saksbehandlingstid for nye prosjekter må forkortes betyde-lig, slik at prosjektfremdrift kan

gå raskere. Det tar alt for lang tid med planlegging i dag.

iNfrastruktur. Den andre hovedutfor-dringen er å bygge ut en

bærekraftig infrastruktur. – I Oslo gjelder dette spesielt ny t-bane til fornebuområdet, hvor det bygges store boligprosjekter og masse arbeidsplasser, sier Jæger og fort-setter: – Bærum kommune vil ha store nok utfordringer med å bygge ut skoler og barnehager

først og fremst må planloven endres slik at vi klarer å planlegge boliger raskt nok.

hvert år!


Aktuelt i Byggenæringen

som de har ansvar for. Ikke minst må det bygges ekstra tunnelløp under Oslo for nye t-banelinjer, slik at vi oppnår reell kapasitets-økning.

iNterkommuNalt samar-beid. Samtidig må vekstkom-munene gå sammen om å få til gode store byggeprosjekter. For-lengelse av t-bane fra a-hus er et eksempel på dette og reduserer behovet for busser og biler i områ-det, dette har jo også store miljø-messige fordeler.

studeNtboliger all mass. Boligprodusentenes forening mener også at Norge generelt må bygge 3000 nye studentboli-ger hvert år. – Dette vil redusere presset på leiemarkedet, påpeker Jæger: – Og dette må gjøres hvert år. Skal vi ha et aktivt uteliv i byde-

lene må det bygges ut t-baner og studentboliger. Det må bygges studentboliger over hele byen. Dette vil øke aktiviteten i boligom-rådene, og gjøre dem mer attrak-tive.

sPredNiNg av studeNtbo-ligeNe. – For eksempel kunne politihøgskolen bygges på Furu-set, slik at studentboliger også kan bygges i nærhe-ten og nært eksis-terende t-banelinje, forteller en engasjert Jæger og fortset-ter: – Dette vil øke områdets verdi og gjøre det mer attraktivt å bo der. Det må samarbeides mellom staten og kommunene, større til-skudd må gå til studentboliger

skal vi ha et aktivt uteliv i bydelene må det bygges ut t-baner og studentboliger. det må bygges studentboliger over hele byen.

Oslo enn andre byer, Oslo har det høyeste presset på boligmarkedet, som medfører høyere kostnader.

lemPNiNg På fjerNvarme-kraveNe. Myndighetene må komme med unntak for nye boli-ger i forhold til fjernvarme, mener Boligprodusentene. – I fremti-den vil vi ikke ha store behov for varme og energi i nye boliger, sier

Jæger De husene vi bygger nå bruker lite energi til oppvarming. Fremtidens bygg vil ha behov på totalt 50 kwh/m2 til oppvar-ming og varmtvann,

mens på 70-tallet var det tilsva-rende 175 kwh/m2, så miljøfor-deler kan med fordel hentes ut på andre tiltak, avslutter Per Jæger. Mer informasjon: Boligprodu-sentene.no

Norge trenger bedre veierBetong gir trygge løsninger med lave levetidskostnaderBroer, midtdelere, tunneler, kaianlegg mm.

Vi leverer

sikkerhet!

Landsdekkende leverandør med 20 betongstasjoner, fabrikk for betongvarer,

samt fabrikk for element til bygg og samferdsel. • ferdigbetong fra mobile blandeverk • ig-rør og kumsystemer

• elementer for brann-, vann- og frostsikring av samferdselstunneler

Besøk oss på Bygg Reis DegAnlegg og infrastrukturStand E01-13

5582 Ølensvåg - Tlf 53 77 52 00 - www.olenbetong.no


Aktuelt i ByggenæringenePocket Handyman

ePocket Handyman:

den tradisjonelle håndt-verkerbransjen tar i bruk nye elektroniske verktøy for sine administrative rutiner. maxbo og ePocket viser vei.

tekst: LArS HOLM

bruk av mindre ressurser til dette arbeidet i bedriftene.

kvalitetssikriNg for kuN-deNe. Byggenæringen er kjent for å være en tradisjonsbundet bransje, hvor rutinene rundt fak-turering og annen administra-sjon kan ha en tendens til å være en smule nedstøvet i 2011. – Det er viktig for oss å profesjonali-sere bransjen, sier Kristiansen, og utdyper: – Dokumentasjon fra anleggsstart til slutt gjøres mulig ved hjelp av ePocket Handyman. Sluttkunde får elektronisk doku-mentasjon på hva som er utført: Hvor mange timer, hvor mye

materiell, og ikke minst kvalite-ten på det utførte arbeidet med avviksdokumentasjon i henhold til sjekklister. Dette gir sluttkunden trygghet for at arbeidet er utført i henhold til gjeldende krav og normer og at arbeidsprosessene er gjennomført i henhold til gjel-dende regler.

iNvesteriNg i foreNkliNg. Leverandørene poengterer at ePocket Handyman er en billig investering i en forenklet hver-dag for alle. – Vi har laget et godt tilbud, så dette er ikke noen stor investering for brukerne, sier Vibeke Walløe Tvedt, Pro-

HåNdverkereNs tradisjo-nelle arbeidsuke forandrer seg. I andre bransjer har man lenge hatt tilgang og mulighet for å for-enkle det administrative arbei-det ved hjelp av verktøy som PDA og mobile PC’er. For den enkelte arbeidstaker betyr dette at hun slipper endeløse time-lister på papir, materiallister og nitid dokumentasjon av det utførte arbeidet. Det er dette som skaper vinn-vinn-situasjonen: det letter arbeidsoppgavene for både arbeidstaker og bedriften. Arbeidstakeren kan bli mer effek-tiv og treffsikker på sin arbeids-dag, mens bedriften tjener inn store verdier på riktigere tall og korrekte fakturaer ut til rett tid. – Vi ønsker å tilby proffkun-der en mulighet til å kvalitetssikre arbeidet sitt og bli mer konkur-ransedyktige i sin bransje, sier Anders Dahlberg Kristiansen, Salgssjef Maxbo Proff i Varehus. – Maxbo henvendte seg for å få en løsning for håndtverkerbran-sjen og sammen ePocket tilbyr vi nå verktøyet Handyman som proffkundene på en enkel måte kan gjøre til et effektivt verk-tøy. Spesielt faktureringsrutiner betyr mye for kundene våre, som får bedre kontroll på timeføring, materialforbruk, dette sørger for

Nytt verktøy for håndtverkerbedriften

trygt og oversiktlig: ePocket Handyman gir sluttkunden trygghet for at arbeidet er utført i henhold til gjeldende krav og normer og at arbeidsprosessene er gjennomført i henhold til gjel-dende regler. Foto: erik Burås /STUDiO B13

StartBANK er et felles leverandørregister for bygg-, anlegg- og eiendomsnæringen (BAE). StartBANK ble etablert etter et initiativ fra Byggenæringens Landsforening (BNL), med utgangspunkt i prosjektet «Seriøsitet i byggenæringen». Formålet med ordningen er å bidra til at det benyttes seriøse leverandøreri bygg- og anleggsnæringen, og at aktørene dermed kan konkurrere på like vilkår. StartBANK driftes av Achilles Systems AS, på vegne av BNL.

Om StartBANK

• StartBANK er nøytral. Bransjen setter premissene.

• Et unikt, detaljert register for leverandører som ønsker å være tilgjengelig for BAE-næringen.

• Godkjente leverandører kan inngå avtale om bruk av Start-BANKforåfinneogfølgeoppegne underleverandører.

• StartBANK brukes av næringen foråfinnemuligeleverandørertilspesifikkeanbud,ogopprettetilbyderlister med basis i leverandørregisteret

StartBANK, Achilles Systems ASPostbox 1526 Stoa, 4856 Arendal, NorwayT: +47 37 06 35 50 F: +47 37 06 35 51 E: [email protected]

Fordeler med StartBANK

• Gjennom StartBANK kan du synliggjøre egen seriøsitet overfor BAE-næringen i Norge.

• Oppdatert skatte- og avgifts-informasjon til enhver tid, som leverandører kan bruke ved svar på anbudsforespørsler.

• Ved å være registrert i StartBANK er leverandøren godkjent for ett år om gangen. Det innebærer en forenkling av dokumentasjons-kravet ved hvert anbud.

• Flere offentlige virksomheter har tatt i bruk StartBANK for å kvalitetssikre og forenkle sine anbudsrunder.

• Bedriften blir synlig og søkbar for et stort antall brukere. Store virk-somheter bruker StartBANK aktivt foråfinneleverandører,ogdebruker utelukkende leverandører som er godkjent i basen.

• Virksomheter kan gå glipp av forespørsler ved ikke å være registrert og godkjent.

Om Achilles

StartBANK driftes av Achilles, på vegne av BNL. Achilles’ kjerne- kompetanseeråidentifisere, kvalifisere,evaluereogovervåke leverandører og underleverandører på vegne av oppdragsgiverne. Achilles ble etablert i Norge i 1990, og er nå en raskt voksende global aktør med datterselskaper i over 23 land. I Norden er vi 50 medarbeidere med kontorer i Arendal, Stavanger, Oslo, København og Stockholm. Vi er etflerkultureltselskapmedfokuspåetikk og samfunnsansvar, og følger prinsippene i FNs «UN Global Compact».

c94m23,5y0k76

c18,5m0y8,5k38

Kontakt oss på telefon 37 06 35 50 for mer informasjon om registreringen, samt fordelene ved å være registrert. Vi hjelper deg med å komme i gang!

synliggjør din egen seriøsitetoverfor BAE-næringen i Norge


Aktuelt i ByggenæringenePocket Handyman

sjektansvarlig selger i ePocket Norge. – På grunn av effektivise-ring av rutiner, samt større sikker-het for at man klarer å registere tid og materiell riktig så vil denne investeringen betale seg hurtig.

PlattformuavHeNgig. Den nye løsningen for håndtverker-bransjen er fleksibel og plattfor-muavhengig. – Handyman kan brukes på Windows Mobile og Android, påpeker Tvedt. – Det vil si at det kan brukes på alle van-lige smarttelefoner og nettbrett. Vi har samarbeid med regnskaps-byrå hvor bedriftene selv kan lage faktura basert på info som lagres ute i felt. Kvestor er en nøkkel-partner for oss på dette. Faktura-grunnlaget kan overføres direkte til regnskap og fakturering. Tvedt poengterer: – Vi jobber i dag med 35 ERP-systemer, så de fleste rele-vante systemer har vi allerede en integrasjon mot.

mer effektiv ledelse. ePocket-løsningen gir ikke minst fordeler for bedriftenes ledelse. – Fordelene for byggmester er at han kjører rundt med kunde-registeret i lomma, han kan ha sanntidsoversikt over hva som er mest virksomhetskri-tiske arbeidsoppgaver, og sørge for at riktige beslutnin-ger tas til rett tid, sier Kristi-ansen. Tvedt legger til: –Registe-ring av timelister gjøres i sanntid, slik at arbeidstakerne slipper å sitte på fredag kveld og føre time-lister, materiallister, og liknende, og dermed slipper man forglem-melser som til tider kan skje når man gjør dette i ettertid, og som i mange tilfeller medfører tap for arbeidsgiver eller kunde.

maxbo - eksklusivitet. ePocket Handyman er foreløpig begrenset til Maxbos proffkunder. – Dette er et eksklusivt Maxbo-prosjekt for oss, sier Tvedt. – Sam-arbeidet vårt om dette har jo også medført noen investeringer som

tro og VVS. Det nye er altså at den tradisjonelle håndtverkerbransjen nå får muligheten til å ta i bruk nye elektroniske verktøy for sine rutiner. Kristiansen avslører: – Vi lan-serer Handyman for eksisterende og nye kunder på Bygg reis Deg - messen 19. oktober. Løsningen skal da være klar, og brukerne skal kunne kjøpe det der og da. Maxbo Proff har veldig mange proffkunder, disse serves av våre 75 varehus på landsbasis, og hvert varehus har minimum 500 tilknyt-tede kunder, så dette er et stort løft for oss som leverandør, avslut-ter Kristiansen.

gjør at vi ønsker dette. Derfor gjør vi dette ut 2013, hvoretter vi vil tilby det til resten av bran-sjen. Kristiansen utdyper: – Vi i Maxbo ønsker at våre kunder

skal kunne profesjonali-sere sine rutiner, og vi har derfor skreddersydd denne løsningen for våre kunder, slik at eksempelvis ordlister, materialister og timelister er tilpasset bransjen. Denne

eksklusive muligheten ser også vi i Maxbo som et konkurransefor-trinn for oss, ikke minst ser vi et stort potensiale for våre eksiste-rende og nye kunder med dette verktøyet.

sNarlig markedssliPP. Verktøyet er i dag i en innkjørings- og testfase, men slippes snarlig ut på markedet. – Vi har to testkun-der som er i ferd med å komme opp og stå i disse dager, sier Kris-tiansen. Tvedt innskyter: – Løs-ningen som standard er i allerede i bruk av 1300 kunder og 20.000 brukere i Norge, innen andre bransjer som for eksempel elek-

sluttkunde får elektronisk dokumentasjon på hva som er utført.

gjemt og glemt: Byggenæringen er kjent for å være en tradisjonsbundet bransje, hvor rutinene rundt fakturering og annen administrasjon kan ha en tendens til å være en smule nedstøvet. ny tek-nologi kan gjøre noe med dette. Foto: erik Burås /STUDiO B13

ePocket Handy-mannskvv mvkk bdmfbødra doluptibus ipitasi suntis ver-feri qui doloreperum cor maxim volum rendus.

• gk rfglkdflkzdk øe rk• rdsgjj roj r br jrb• dlprlplrb brpkerpb • dp tpzt 2011

Norges sterke fokus på energieffektive løsninger gir best mulig start for to helt nye energieffektive vinduer fra Danmark.

Idealcombi er blant Danmarks største vindusprodusenter og produserer et bredt spekter av vedlikeholdsfrie vinduer og dører i høy kvalitet til det nordeuropeiske markedet. Den energieffektive design er i en klasse for seg, og konstruksjoner og materialer gir produktseriene en plass i toppen av listen over kvalitetsprodukter.

Idealcombi etablerer nå salgskontor i Oslo-området, hvor medar-beidere vil gi råd om energieffektive løsninger for fasade oppus-sing og nybygg.

Møt oss på Bygg Reis Deg 11 på vores stand CO2-14 den 19.-23. oktober 2011.

NORGE ER SKAPT FOR DANSKE ENERGIVINDUER

nation nergy

w w w . i d e a l c o m b i . d k

idealcombi.dk

Bygg Reis Deg 11 | CO2-14FINN IDEAlCOMbI På MESSEN


Aktuelt i ByggenæringenRisikostyring

Se opp for svake leddForsynings- og leveran-dørkjeden med mange aktører og ledd, er ofte en sårbar del av forretnings-driften. Vet du hva som venter rundt neste hjørne?

tekst: HenriK STeen

bedrifter og vanskeligere for de useriøse. Det viktigste stikkordet her er åpenhet. I Startbank kan entreprenører og oppdragsgivere lese ut av basen om en bedrift er seriøs, sier Glenn Råna. – I dag er rundt 3400 leveran-dører og 50 store innkjøpere og innkjøpsorganisasjoner registrert i basen. Basen inneholder også registrert leverandører i andre europeiske land. Det gjelder også entreprenører og oppdragsgivere, men her er kravet at de må ha virksomhet i Norge og MVA-regis-trert i landet, opplyser Råna. Startbank samler viktig og lov-pålagt informasjon i én infobase, og er blant annet online med

Brønnøysund-registrene, Sta-tens bygningstekniske etat, Dun & Bradstreet og andre kilder. I fjor ble det også inngått samar-beid med skatteetaten om frivil-lig momsinformasjon i Startbank. Den gir raskt innsyn i om en leverandør har oppfylt dokumen-tasjonsplikten vedrørende blant annet skatte- og avgiftsmessige forhold, innfridd krav om HMS og så videre.

seriøs markedsPlass. – Flere større entreprenører, som Skanska, ISS og andre, stiller nå krav til sine leverandører at de skal være registrert i Startbank. Ved å forholde seg kun til fir-

godkjeNNiNg: Uvitenhet om underleverandører kan være skummelt for en virksomhet. Å forholde seg til firmaer som har vært gjennom en godkjenningsprosess, gir langt større grad av sikkerhet når avtaler inngås, sier glenn råna i Achilles, som drifter BnL-basen Startbank. Foto: Åsa Maria Mikkelsen / STUDiO B13

er du trygg på at leverandøren din ikke går konkurs neste uke? At den innleide arbeidskraften oppfyl-ler HMS-krav og dermed redusert risiko for at noen forulykker på din byggeplass? Oppfyller de påseplik-ten, eller risikerer entreprenøren å sitte igjen med et uforutsett lønns- og skattekrav etter den nye loven om solidaransvar? – Mange vet for lite om sine underleverandører. Risikostyring bør være viktig for alle som har en rolle i forsyningskjeden. Da er det avgjørende å ha god informasjon om leverandørene det kjøpes fra. Kunnskap om CSR-forhold, etikk og samfunnsansvar og så videre, blir av mange vektlagt like tungt som pris, kvalitet og leveranse-dyktighet, sier Glenn Råna i Achil-les. Selskapet, med hovedkontor i Arendal, Startbank – leverandør-registeret for bygge-, anleggs- og eiendomsnæringen.

åPeNHet. Startbank eies av Byggenæringens Landsforening (BNL), og ble etablert i 2005 som et tiltak i prosjektet «Seriøsitet i byggenæringen», et samarbeid mellom BNL, offentlige myndig-heter, bedrifter og organisasjoner som startet i 2002. Leverandørregisteret for bygge-, anleggs- og eiendomsnæ-ringen er en åpen dokumentasjons-base, der alle som oppfyller objek-tive kriterier kan bli registrert. – Målet med Startbank er å gjøre det enklere for seriøse

ORAS gjør komplekse tekniske entrepriser enklere med BIM.ORAS AS Kontakt oss på 22 02 43 00 eller på [email protected]


Aktuelt i ByggenæringenRisikostyring

maer som har vært gjennom en godkjenningsprosess, vil både oppdragsgiver og leverandører ha langt større grad av sikkerhet når avtalen inngås, og med større sannsynlighet vite at det er seriøse aktører som deltar i prosjektene, sier Råna. Basen er en «non-profit» virk-somhet for BNL, men driften koster noe. Registrering i basen koster 2 000 kroner i året for bedrifter med en omsetning på under ti millioner kroner, og 4 000 kroner for de med omsetning på over ti millioner kroner i året.– Det tilsvarer prisen på en liten annonse i en anbudsdatabase. En registrering i Startbank er ikke bare et signal om seriøsitet, men også en markedsportal torg der du kommer innenfor radaren til oppdragsgivere. Hos de store entreprenørene er 90 prosent av

omsetningen utført av medlem-mer i Startbank. Basen gir effekti-visering i alle ledd i forsyningskje-den. Man kan gjennom databasen identifisere leverandører basert på en rekke kriterier, som geografisk beliggenhet, finansiell informa-sjon, kapasitetsinformasjon, kva-litetssystemer, varer og tje-nester den enkelte leveran-dør kan tilby, referanser og så videre, sier Glenn Råna.

Nyttige verktøy. Utover registre med lov-pålagt informasjon og finansi-elle nøkkeltall, finnes en rekke andre nyttige verktøy for både oppdragsgivere og leverandører. Achilles tilbyr blant annet basen «Approve», som benyttes av flere innkjøpsorganisasjoner i Norden for utveksling av evalueringer og erfaringer.

Det finnes også baser for over-våking av produktområder, der brukeren blir varslet når en leve-randør registrerer en ny kode eller sletter en eksisterende kode. Basen «Notice EU», Official Journal of the European Union (OJEU), inneholder relevante

planlagte anskaffelser og kontraktstildelinger i hele EU og EØS området, helt ned til de siste 24 timer, som kan gi ditt selskap nye forretningsmuligheter. Om du er opptatt av virk-

somhetens miljøprofil, så husk at dine leverandører og forsy-ningskjede er med å utgjøre virk-somhetens totale miljøavtrykk. I basen CEMARS (Certified Emis-sions Management and Reduction Scheme), registrerer og rapporte-rer virksomhetene sine «CO2-fot-avtrykk» og annet.

basen er en «non-profit» virk-somhet for bNl, men driften koster noe.

www.ramirent.no/ecosolution

Spar miljøet, energi og penger i byggeprosessen!Les mer på www.ramirent.no

Ramirent EcoSolutionsTM

bæreK�FTInnovasjon Norge finansierer gode ideer og prosjekter. Vi tilbyr finansiering av prosjekter for utvikling av BIM og buildingSMART. Til nå har vi brukt over 70 millioner kroner på dette. I EU-prosjektet GreenConServe samarbeider vi med Forsvarsbygg og Catenda AS for å utvikle en mer produktiv og bærekraftig byggenæring.

innovasjonnorge.no

innovasjonnorge.no/greenconserve

Foto

: Kn

ud

Fr

edr

iK M

oh

n


bygg reis deg2011

«bygg reis deg» skal knytte bransjen sammen og heve kunnskapen

– Hvis vi som bransje skal lykkes i å møte alle de ut-fordringene som tårner seg opp i horisonten, er vi helt avhengig av å styrke hele verdikjeden generelt, og hvert enkelt ledd i den, spe-sielt. dette kan bare gjøres gjennom kunnskapsover-føring og aktiv kompetan-seheving. det er vår visjon at «bygg reis deg 2011»

skal være den arenaen som gjør dette mulig. Vårt håp er at årets messe skal være startskuddet for det enorme samarbeidsprosjektet som i så måte ligger foran oss, sier Halvard gavelstad, administrerende direktør og primus motor for det som har blitt norges største, åpne fagmesse. Vi har snak-ket med messegeneralen.

Vil styrke verdikjeden med kompetansen som allerede eksisterer i den:

tekst: MOrTeN iVerseN

Foto: erik Burås /sTUdiO B13


bygg reis deg


bygg reis deg2011

«Bygg Reis Deg» arrangeres i år fra 19. til 23. Oktober. Konfe-ransedelen går over de tre første dagene. Konferansesesjonene arrangeres i en egen hall som er bygd midt i «Hall E» på Norges Varemesse, Lillestrøm. Arenaen har plass til 400 deltagere og hele konferanseprogrammet er gratis. Blir det rift om sitteplassene og noen ikke får plass så er ikke det nødvendigvis noen katastrofe, alle foredrag blir i sin helhet streamet til store skjermer rundt omkring på resten av messen og til en rekke nettsider. «Bygg Reis Deg» er den første arrangøren i Norge som bygger en kunnskapsarena midt i en messehall. – Vi har etter beste evne sydd sammen et program ment å fenge bredest mulig. I tillegg til spen-nende foredragsholdere vil vi bruke særdeles profilerte møtele-dere for å sy programmet sammen på en profesjonell og verdig måte. Dag en vil bli ledet av Nadia Has-naoui, dag to av Einar Lunde og dag tre av Jon Almås, sier adminis-

«bygg reis deg 2011»

trerende direktør Halvor Galve-stad (55) som i løpet av sine 30 år i byggenæringen aldri har opplevd maken til løft for å fremme felles kunnskap i bransjen.

Rettet mot pRoFesjo-nelle. «Bygg reis deg» har i to mannsaldre vært et kjærkomment samlingspunkt for en ellers spredt og mangslungen byggbransje, hvor utstillere har møtt opp for å presentere sine ulike produkter og løsninger for et økende antall besø-kende. I mer enn femti år har dette vært en vinnende oppskrift, men nå er tiden inne for å ta konseptet ett langt skritt videre. – Etter mange tilbakemeldin-ger og uttalte ønsker vil vi i år proffrette messen og gjøre den til mer enn ett utstillingsvindu. Gjennom innledende foredrag og påfølgende diskusjoner håper vi at kunnskapsformidling og utveks-ling av erfaringer, skal få en langt større plass. Bransjen som sådan står foran store utfordringer, sam-tidig som vi ser at innovasjons-

takten er høy og at de teknolo-giske mulighetene aldri har vært større. Vi vil derfor lage en arena for kunnskapsutveksling, en arena med formål å styrke bransjen som verdikjede. For når det kommer til stykket, er vi alle avhengige av

«bygg reis deg» satser i år tungt på opplysning, diskusjon og formidling. et bredt spekter av temaer og foredragsholdere skal lokke en hungrende byggebransje til framtidens store, felles kunnskapsløft. seks sesjoner over tre dager skal favne aktuelle temaer på tvers av byggenæringen. målet er en sterkere og mer kompetent verdikjede.

tekst: MOrTeN iVerseN

Tung kompetanseheving for alle

- ett kunnskapens mekka

Foto: erik Burås /sTUdiO B13


bygg reis deg

hverandre og en kjede er aldri ster-kere enn det svakeste leddet, sier Gavelstad.

FRemme nettveRk. Selv om messen langt på vei proffrettes, vil den fortsatt være åpen for publi-

kum. Alt i alt håper arrangørene at mer en 50 000 mennesker - hvorav 40 000 fagfolk - vil ta turen innom i løpet av de fem dagene den varer. Selv om messen går høyt opp på banen og i større grad vier seg til de store spørsmålene og linjene,

vil det fortsatt være fokus på hånd-verkerne og hverdagen i bygge-bransjen. En helt naturlig kobling i grunnen. For den teknologiske utviklingen er kommet til det sta-diet hvor den ikke lenger skaper barrierer, men tvert i mot river


bygg reis deg2011

l Bygg reis deg etable-rer innovasjonsprisen for å fremme innovasjon og nytenk-ning. Prisen deles ut til et firma, en organisasjon eller en person som har gjort en særlig innsats i Byggenærin-gen når det gjelder innova-sjon, nytenkning og verdiskap-ning. Under «Bygg reis deg» skal kommunal- og regional-minister Liv signe Navarsete og adm. direktør i innovasjon Norge, gunn Ovesen dele ut Byggenæringens innovasjons-pris. Prisen gir vinneren et diplom og en inspirasjons-sjekk på 25 000 kroner. – Fra vår side er intensjo-nen med prisen å sette fokus på innovasjon og nytenkning som et middel for å effek-tivisere byggeprosessen og styrke samhandlingen mellom aktørene i verdikjeden, sier adm. direktør Halvard gavel-stad i Bygg reis deg.

Den tverrfaglige juryen som består av:• gunn Ovesen, Adm.dir

innovasjon Norge• inger Lindgren, ekspedi-

sjonssjef Kommunal- og regionaldepartementet

• espen Hoff, Konsernsjef Byggmakker Norge As, styreleder HsH Byggevare-handel

• Jan Halstensen, Adm. dir st. gobain Byggevarer As, styreleder BNL og Bygg reis deg

ned faggrenser og bygger broer mellom de ulike grenene, proses-sene og fasene i de respektive prosjektene. Med digitale model-ler, bærbare datamaskiner, smart-telefoner og andre håndholdte enheters inntog på byggeplas-sene, rives kommunika-sjonsbarrierene mellom de utøvende og planleggende krefter ned og alle delta-gende parter får en helt ny innsikt og mulighet til å påvirke helheten. – Det mest interessante med det nye konseptet er etter mitt skjønn at det er snekret sammen på en måte som gjør det enkelt å mobili-sere de små og store nettverkene som på mange måter kjenneteg-ner næringen. Ved å mobilisere de respektive utstillernes egne nettverk - gjennom å tilby et bredt og tungt spekter av seminarer og foredrag - mener vi å kunne tilby en unik setting og merverdi som gjør at messedeltagerne både får

et solid eierskap og et helt annet faglig innhold knyttet til sine utstil-linger, sier Gavelstad.

DypDykk i anDRes kompe-tanse. I tillegg til åpningskonfe-ransen, som fokuserer på innova-

sjon og nytenkning, er det planlagt fem ulike temasesjoner i konfe-ransearenaen i den nye «hall E». I etterkant av disse vil det bli arrangert mer spissede fagsemi-narer i nær tilknytning til temaene som har blitt belyst i foredragene. Det er arrangørenes håp at

de påfølgende seminarene skal fungere som spissede dypdykk i felles kompetanse. Program-met er satt sammen for å få fram dynamikken og samspillet mellom det å vandre rundt på messen, få faglig påfyll via foredragene og sette denne kunnskapsmiksen – sammen med egne erfaringer, pro-dukter og nettverk - på prøve

konseptet er snekret sammen på en måte som gjør det enkelt å mobilisere de små og store nett-verkene som kjenne-tegner vår næring.

goDe BesØkstall: Alt i alt håper arrangørene at mer en 50 000 men-nesker - hvorav 40 000 fagfolk - vil ta turen innom i løpet av de fem dagene den varer.

Bygge-næringens pris for å fremme inn-ovasjon og nytenkning.

Dagsaktuelt, lærerikt og kanskje litt provoserende?

Vi ønsker velkommen til landets største konferansearena på Bygg Reis Deg 2011, Norges Varemesse i Lillestrøm 19. - 23. oktober.

Konferansen består av 6 moduler med topp foredragsholdere og korte debatter som passer for alle fagfolk i byggenæringen, politikere, lærere og studenter. I tillegg er det 70 korte “dypdykk” seminarer som kombinert med besøk i utstillingshallene vil gi godt faglig påfyll!

Onsdag 19.10 Kl 09.30 - 11.30: Åpningskonferanse – med innovasjon i byggenæringen som hovedtema.

Utdeling av Byggenæringens Innovasjonspris. Møt bl.a Kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete, Pål Egil Rønn fra AF Gruppen og Kyrre Olaf Johansen fra Entra AS Egen påmelding, se byggreisdeg.no/konferanser

Kl 13.00 – 16.30: Mer vær i vente – Møt bl.a tidl. statsminister Gøran Persson og FrPs Ketil Solvik Olsen.

Torsdag 20.10 Kl 10.30 - 12.30: Effektiv arealbruk – Møt bl.a Drammens ordfører Tore Opdal Hansen og

Martin Mæland fra OBOS.Kl 13.30 – 16.45: Samferdsel og Infrastruktur – Møt bl.a samferdselsminister

Magnhild Meltveit Kleppa, SVs Hallgeir Langeland, og Petter Eiken fra Skanska. Fredag 21.10 Kl 10.30 - 12.30: Energieffektivisering i eksisterende bygg – Møt bl.a

Bellonas Fredric Hauge, Christian Joys, Avantor og Audhild Kvam, Enova.

Kl 13.30- 16.00: Håndverkerfagene setter dagsordenen – Møt bl.a. Frank Ivar Andersen fra Byggmesterforbundet

Gratis adgang for alle med Bygg Reis Deg adgangstegn. For komplett program og mer informasjon, se byggreisdeg.no

Messen med de beste løsningene for bygg,

bolig og anlegg!

Statsbyggs nye miljømål for 2011-2014 og langsiktige miljøambisjoner fram mot 2030 innebærer en innskjerping av miljøkravene til oss selv som byggherre og forvalter, og også til rådgivere, entreprenører og leve-randører.

Våre konkrete mål for de neste fire årene:•Innen2014skalStatsbyggbyggeoppoghakompetansetilågjennomførenybyggpå passivhusnivå, mens bygninger som totalrehabiliteres skal ligge på lavenerginivå.•Klimagassutslippfranybyggprosjekterskaldokumenteres.•Statsbyggvilogsåsettekravtilatde5–10mestbruktematerialeneiallenyebygge- prosjekter skal ha miljødeklarasjon.•Energibrukenieksisterendebyggskalytterligerened.Olje-,gass-ogel-kjelerskal gradvis utfases som hovedkilde for oppvarming.

www.statsbygg.no

Samisk senter, arkitekt: Stein Halvorsen AS/Tromsøbygg AS, foto: Ørjan Bertelsen

Operahuset,arkitekt:SnøhettaAS,foto:TrondIsaksen

Rollemodell for BAE-næringen


bygg reis deg2011

i seminarrommene. På denne måten kan utstillerne invitere inn på en arena som åpner for helt nye vinklinger og løsninger på dagens og morgendagens utfordringer. – Vi håper at utstillere, deres kunder og publikum for øvrig vil oppleve denne dynamikken som en massiv synergibølge som synliggjøre hele ver-dikjeden. En slags i-pose-og-sekk-opplevelse som gir innblikk og forståelse i en helhet. Seminarene skal fungere som en slags «workshops» eller tanke-smier. Et sted hvor delta-gerne kan diskutere ulike utfordringer og erfaringer. Det vi er opptatt av er jo å stimulere til bedre løsninger for hele bygg og anleggsnæringen. For er det noe vi virkelig trenger å ta med oss på den stormfulle og regntunge veien inn i fremti-den så er det andres «best prac-tice», beviselig gode konsepter og bærekraftig innovasjon, sier Gavelstad.

«ByggenæRingens innova-sjonspRis» Gavelstad er av den oppfatning at byggebransjen ikke har kommet veldig langt teknolo-gisk, men at viljen er stor er han ikke i tvil om. Han håper derfor at messen skal bli en inspirasjon for alle. Et slags intensiv til å få opp

utviklingstakt og lærings-villighet. For å inspirere og motivere vil det derfor bli delt ut en egen innova-sjonspris. Under messen vil kommunal- og regio-nalminister Liv Signe Navarsete og administre-rende direktør i Innova-sjon Norge, Gunn Ovesen for første gang dele ut «Byggenæringens Inno-

vasjonspris». Prisen deles ut til en bedrift, organisasjon, etat eller person som har gjort en særlig innsats når det gjelder innovasjon knyttet til prosesser, produkter eller tjenester, innenfor nettopp nytenkning og verdiskapning til nytte for så vel samfunn som byg-genæring.

byggreisdeg.no

I år er vI større og tyngre

enn noensInneMessen med de beste løsningene for bygg,

bolig og anlegg!

Stor og stase-lig åpningsfestl Nytt av året er også den store åpningsfesten som går av stabe-len den 19. oktober klokken 19:00 i Oslo spektrum. Her vil det bli rom for strategisk mingling, solid relasjons-bygging og se på hva som rører seg i bransjen. Kveldens konferansier er sigrid Bonde Tusvik og underholdningen står Wallmans salongers forry-kende show for, noe som helst sik-kert vil skape en uforglemmelig kveld med god mat, god drikke og hyggelig selskap. Alle utstillere med stand inne får 1 billett inkludert pr. 10 kvm og alle utstillere med stand ute får 1 bil-lett inkludert pr. 30 kvm. For de som ønsker å kjøpe ekstra billetter så kan de ta kontakt med arrangørene. Prisen for festbiletten er satt til rime-lige kr 1000 pluss moms. For dette får du underholdning, mat, 3 enheter med drikke og mange potensielle nye relasjoner.

på menyen står blant annet: Nigiri med scampi, wraps med sau-naskinke og maispure, aspargessalat med nykål og poppede gresskarkjer-ner, potetsalat med aspargesbønner og karse, lakserull med sitronzest,kyllingterrin med søtlig senne-pskrem, to hjemmelagede pølser servert grillet med høstens bakte rotfrukter

seminarene skal fungere som en slags «workshops» eller tankesmier. et sted hvor deltagerne kan diskutere ulike utfordringer og erfa-ringer.

HITACHI HJULLASTERE HITACHI TEKNOLOGI

HITACHI HYDRAULIKKHITACHI DRIFTSIKKERHET

NASTA ASBommestadmoa 4, 3270 LarvikP.b. 2100 Stubberød, 3255 Larvik

t: +47 33 13 26 00f: +47 33 11 45 52www.nasta.no

Bankgiro: 6276.05.25400Org.nr: 914 523 621 MVA

Hitachi har de siste årene utvidet sitt sortiment av hjullastere og vi er stolte av å kunne presentere et vidt produktspekter. Maskinene i hjul-lasterserien fra Hitachi setter en ny standard for hjullastere. Krav fra brukere over hele verden er hensyntatt og resultatet er unikt.

Vi skal fortsatt jobbe iherdig for at fornøyde kunder vender tilbake, og være en ledende leverandør av blant annet Hitachi og Bell.Velkommen til NASTA!

Annonser 2011.indd 2 04.10.2011 07:31:39

HITACHI HJULLASTERE HITACHI TEKNOLOGI

HITACHI HYDRAULIKKHITACHI DRIFTSIKKERHET

NASTA ASBommestadmoa 4, 3270 LarvikP.b. 2100 Stubberød, 3255 Larvik

t: +47 33 13 26 00f: +47 33 11 45 52www.nasta.no

Bankgiro: 6276.05.25400Org.nr: 914 523 621 MVA

Hitachi har de siste årene utvidet sitt sortiment av hjullastere og vi er stolte av å kunne presentere et vidt produktspekter. Maskinene i hjul-lasterserien fra Hitachi setter en ny standard for hjullastere. Krav fra brukere over hele verden er hensyntatt og resultatet er unikt.

Vi skal fortsatt jobbe iherdig for at fornøyde kunder vender tilbake, og være en ledende leverandør av blant annet Hitachi og Bell.Velkommen til NASTA!

Annonser 2011.indd 2 04.10.2011 07:31:39


bygg reis deg2011

l enova utlyste tidligere i år en kon-kurranse for å stimulere til utvikling av rimelige vannbårne varmesystemer og promotere disse løsningene i konkrete eksempelbygg. resultatet foreligger nå og vil bli viet stor oppmerksomhet under messen. og offentliggjøringen av vinne-ren vil bli gjort under åpningsfesten 19. oktober. Bakgrunnen for enovas konkurranse var å bidra til utvikling av innovative og rimelige løsninger for installasjon av vannbåren varme. Noe som har gitt en

rekke leverandører muligheten til å sette av ressurser til utvikling av nye løsninger. en forutsetning for effektiv utnyttelse av fornybare energikilder til oppvarming, er vannbårne varmesystemer, som i dag ofte velges bort på grunn av høye inves-teringskostnader. Konkurransen har på denne måten bidratt til reduksjon av installasjonskostnadene for vannbårne varmesystemer, gjennom utvikling av nye løsninger og økt samhandling i byggepro-sessen. Konkurransen har også ført til at det har kommet konkrete eksempelbygg

– Fra vår side er intensjonen med prisen å sette fokus på inn-ovasjon og nytenkning som et middel for å effektivisere bygge-prosessen og styrke samhandlin-gen mellom aktørene i verdikje-den. I tildelingen av prisen vil vi legge vekt på ulike ting, men det er først og fremst viktig for oss at den går til en person, en aktør eller et produkt som har et kon-kret resultat å vise til. Det kan godt være et enkeltprodukt eller en prosess, men jeg håper jo at den skal sette innovasjon, klima og miljø enda sterkere på dagsor-denen, sier Gavelstad.

the DaRk siDe. Byggenæringen har utvilsomt mer enn én mørk side. I de senere årene har det vært en stadig flom av avslørin-ger om korrupsjon, svart arbeid, sosial dumping og brudd på HMS-reglene. Brudd som ikke alltid kan tilskrives slurv og sviktende ruti-ner. Dette er ting som ikke nødven-digvis er representativt for nærin-gen som helhet, men som Gavel-stad allikevel mener det er viktig å få opp og fram i lyset. For i all hovedsak gjøres det godt, solid og ærlig arbeid. Dessverre er det de negative sidene som havner på avi-senes forsider. Juryformann Gunn Ovesen tror at en pris som «Byg-genæringens Innovasjonspris» vil kunne gjøre noe med dette.

– Byggenæringen strever med å få frem sine positive sider. I for-hold til andre bransjer har nærin-gen mye å vinne på å få frem de gode historiene om verdiska-ping og nytenkning. Med 300 000 ansatte og en omsetning på nær-mere 300 milliarder kroner spil-ler byggenæringen en betydelig rolle i utviklingen av det norske samfunnet. Innovasjonsprisen er en unik mulighet til å få frem de positive sidene i hele verdikje-den, fastslår juryens leder, Gunn Ovesen.

tunge meDspilleRe. Et viktig element i proffrettingen av årets messe er at mange store, riksdek-kende aktører deltar aktivt. Sta-tens Vegvesen er for eksempel med både som utstiller og bidrags-yter på konferansefronten og skal

l «Bygg reis deg» har blitt arrangert hvert andre år siden 1954 og har blitt den viktigste møteplassen for byggenæringen. Mange ser begivenheten som Olym-piske leker for det byggende Norge. i 2011 arrangeres «Bygg reis deg» for 24. gang. Aldri før har messen hatt så mye nytt å by på som i år:

• Helt nytt konferansekon-sept med egen hall for foredrag og tilliggende seminarrom for påføl-gende fagdiskusjoner, tan-kesmier og workshops

• enda større fagretting og kunnskapsmessig dybde

• Anlegg og infrastruktur som egen del, frontet av statens Vegvesen

• større utstillingsområde

• stor bransjefest med plass til «hele» næringen på Oslo spektrum

• Nye nettsider som ikke bare gir bedre profilerings-muligheter, men også åpner for at deltakere som ikke kan være til stede kan følge foredragene fra standen sin, kontoret eller sofakroken.

Presentasjon av Enovas «vann-båren-varme-konkurranse»

med lave installasjonskostnader og ikke minst en kjærkommen kompetanses-predning av utviklede løsninger og erfa-ringer fra de konkrete prosjektene. du kan ta en nærmere titt på de respektive prosjektene på enovas egen stand på konferanseområdet.

avholde et foredrag med påføl-gende seminar om samferdsel og infrastruktur. – Det vil blir et stødig fokus på helhetlig byplanlegging og areal-utnyttelse. Blant annet vil man se nærmere på de helhetsgrepene som er gjort i Oslos nye bydel Bjørvika. Det er ingen tvil om at norsk byggeskikk gjennomgår en rivende utvikling og det er derfor svært gledelig at tunge statlige byggherrer går foran og involve-rer seg såpass sterkt. Med det nye konseptet vil vi jo i større grad henvende oss til beslutningsta-gere og myndighetspersoner, altså de som gjerne sitter på investe-ringsbeslutningene, og da er det viktig at også byggherrene deltar og er med på å farge agendaen og diskusjonene i etterkant, avslutter Gavelstad.

Hva er nytt på årets messe?

Byggeledelse - Teknisk Byggeledelse - Prosjekteringslsedelse

Web: www.hrprosjekt.no Widerøeveien 5, Fornebu

ProsjektledelseProsjektledelseProsjektledelse

HR Prosjekt søker 20 nye HR Prosjekt søker 20 nye HR Prosjekt søker 20 nye medarbeideremedarbeideremedarbeidere i 2012i 2012i 2012


bygg reis deg2011 Messekart Exhibition map

9.8.

Den beste møteplassen for fagfolk«Bygg Reis Deg 2011» vil med sine mer enn 450 utstillere fylle 4 haller og et stort uteområde hos Norges Varemesse. Posisjonen som «messen med de beste løsnin-gene for bygg, bolig og anlegg» gjenspeiles gjennom hele utstil-lingen.

På turen gjennom utstillingen vil de besøkende få både inspira-sjon og muligheten til å få nyhe-tene presentert av ekspertene selv. Fagfolk samles på denne møte-plassen for å utveksle erfaringer, knytte nye kontakter samt pleie eksisterende. I år er det større

bredde i utstillingen hvor hele ver-dikjeden er samlet.

BReDt sammensatt. Hoved-temaene i messehallene er VVs/Bad, kjøkken, trevare, gulv, vin-duer, dører, mur og betong, tak og isolasjon, lifter, maskiner og

Messekart Exhibition map

9.8.


bygg reis deg


9.8.

stillas, peis og varme, belysning, interiør, garderobe, byggevare-hus, fellesstand utlandet, verk-tøy, hus- og hytteprodusenter, smarthusteknologi, garasje, råd og veiledning, anlegg og infra-struktur, bolig og eiendom, kom-petanse.

inteRnasjonalt tilsnitt. Det er 100 utstillere fra andre land. Dette er en økning fra tidligere år. Danmark, Polen, Østerrike, Fin-land, Latvia og Tyskland presen-terer seg gjennom fellesstands. VA og VVS produsentene og NRL presenterer seg gjennom en stor felles stand i hall B. Det vil være

stor aktivitet i alle haller med både konkurranser og andre aktiviteter på stands.

eFFektiv syneRgi. Utstillere vil kunne invitere hele sitt nettverk inn gratis på fagarenaen hvor de kan kombinere et besøk på en kon-feranse samt en tur i hallene.


9.8.


ENERGIEFFEKTIVISERINGLars Haltbrekken

Klimakrisen er her, hva gjør vi?det er på tide å snakke alvor. ekstremværet, flommene, rasulykkene, utvaskede jernbanespor, veier som raser ut eller blir sperret. Vi er nødt til å se i øynene at kloden vår endelig reagerer på vår bruk av den, og at varige endrede klimatiske forutsetninger er en realitet heller enn en teori.

tekst: JAN RUSTAD

Foto: Åsa Maria Mikkelsen/STUDIO B13


ENERGIEFFEKTIVISERING



Mennesket er imidlertid en tilpasningsdyktig skapning, og stadig flere velger å se forholdene som en utfordring som må hånd-teres, heller enn å synke hen i for-tvilelse. Utfordringen og kravene til omstilling for byggebransjen er stor, det samme er vekstpotensia-let. De innledende grepene for å møte den nye virkeligheten er for lengst tatt, noe ikke minst leder i Norges Naturvernforbund, Lars Haltbrekken er glad for. Han nøler heller ikke med å berømme byg-gebransjen for å være i forkant av denne utviklingen.

energieFFektivisering. – Det er særlig to ting som er viktig i forhold til den norske bygnings-massen. Det første er å sette opp bygg som bruker minst mulig energi, bygg som også ideelt kan bli en bidragsyter i forhold til energibalansen der de produ-serer energi. Vi er jo nå på vei mot passive hus i Norge gjen-nom bygningsforskriftene, men vi blir nok nødt til å gå lenger enn det til vi ender på såkalte pluss-hus. Sytti prosent av de byggene som kommer til å stå i Norge i 2030, de står her allerede i dag. Derfor er det også utrolig viktig hva vi gjør med de byggene, for her ligger det et stort potensiale i forhold til å frigjøre energi. Lav-energiutvalget gjorde sine bereg-ninger og kom til at vi frem mot 2040, også når det er tatt høyde for befolkningsvekst og tilvekst av nye bygninger, kan halvere for-bruket av energi i byggsektoren fra omtrent 80 twh som er dagens nivå, til ca 40 twh. Det internasjo-nal energibyrået har jo også fast-slått at energieffektivisering, det å bruke energien vi har til rådighet mer effektivt, er det desidert vik-tigste klimatiltaket vi kan sette i verk på kort og mellomlang sikt. Det andre punktet går på hvor vi bygger. Det er i erkjennelsen av at noen klimaendringer er vi nødt til å lære oss å leve med. Det er for sent å stanse dem, og nå

er vi litt trege? – Dette er jo områder som er under kartleg-ging, men spørsmålet stiller seg jo nesten selv: Blir det da noen steder igjen å bygge?

– Det får vi da inderlig håpe, ler Lars Haltbrekken hjertelig. Det var vel etter storflommen på Østlandet i 1995 at vi fikk de første advars-lene om bygging tett

ned mot elvekanten. Mens det man så ti, femten år senere var at de advarslene ikke helt var fulgt. Det var jo ikke snakk om å fjerne hus og bygninger, men det var i tillegg bygget nye hus som sto sårbart til for en ny flom. – Har vi litt tungt for det? – Klimaendringene har jo

snakkes det om å begrense den globale oppvarmingen til maksi-mum to grader i forhold til hva som var det førindustrielle nivået, før vi begynte med storstilte Co2

utslipp. Da fikk vi et offentlig utvalg som kom med sine rapport tidligere i år der de pekte på dette med klimatilpasning. Utvalget mener vi må unngå flom- og ras-utsatte områder i forhold til hvor vi planlegger å bygge. Det gjelder såvel bygg som annen infrastruk-tur.

Det som er viktig i forhold til den norske bygningsmassen er å sette opp bygg som bruker minst mulig energi, bygg som også ideelt kan bli en bidragsyter i forhold til energibalansen der de produserer energi.

grønnere hverDag: Energieffektivisering av eksisterende bygninger vil gi en grønnere hver-dag, og redusere energi-behovet dramatisk.

Kingspan er en verdensledende leverandør av sandwichpaneler. Nyskapende design og tekniske løsninger gir arkitekter stor uttrykksfrihet. Vi er ledende innen bærekraftighet, ikke minst med utviklingen av det

CO2-nøytrale huset — og å forberede deg på framtidens bygging. Men vi satser også på bærekraftighet i kvalitet. Enkle å montere, tynne, isolert med PIR-skum, med utmerkede U-verdier og brannklasse B-s1, D0 er våre paneler

bærekraftige på mer enn én måte.

Estetisk og bærekraftig på mer enn

én måte

Framtidens design og byggemåte er her

Start å bygge framtiden din på www.kingspan.noKingspan Insulated Panels er en verdensledende leverandør av paneler og isoleringsprodukter for blant annet

forretningsbygg, haller, arenaer, landbruk og næringsmiddelindustri. Vi har produksjonsanlegg i Europa,

Nord-Amerika, Asia og Australia. Kingspan Group PLC består av fire divisjoner — Kingspan Insulated Panels,

Kingspan Insulation, Kingspan Renewables og Kingspan Access Floors.

Arkitektonisk utforming | Bærekraftig lønnsomhet | Brannklassifisert | Kvalitet og garantier

Vi utvikler NorgeMulticonsult er et ledende rådgivnings- og prosjekteringsselskap.

Vi opererer både nasjonalt og internasjonalt. 1350 dyktige medarbeidere bidrar i fellesskap for å skape verdier for våre kunder og for samfunnet for øvrig. Fra våre mange kontorer i inn- og utland utfører vi komplekse multifaglige prosjekter.

Våre verdier er tuftet på engasjement, lagspill og ansvar. Sammen med våre samarbeidspartnere og kunder skapes historie og viktige bidrag i utviklingen av Norge.

www.multiconsult.no

Vi utvikler Norge, og gjør det med stolthet og visshet om at vi har

• deltatt aktivt i norsk og internasjonal vannkraftutbygging i over hundre år

• vært en aktør i det norske oljeeventyret siden starten på 1970-tallet

• bidratt til idrettshistorie gjennom store oppdrag i Holmenkollen siden før OL i 52

• store prosjekteringsoppdrag for Bybanen i Bergen

• en sentral posisjon i prosjekteringen av Barcodebyggene, Munchmuseet og Deichmanske bibliotek i Bjørvika i Oslo



lenge vært en abstrakt trussel. Vi kan mye om dem, kunnskaps-nivået i Norge er ganske høyt om konsekvensene, men samtidig har det vært en fremtidig trussel som ikke nødvendigvis skjer her og nå. Like fullt, i dag ser vi konsekven-sene, foreløpig først og fremst i andre deler av verden - og hvem vet? Ingen kan si at det vi har sett av flom i Norge de siste ukene skyldes menneskeskapte klima-endringer. Vi kan heller ikke si at regnbygene og mengden nedbør vi har sett i sep-tember skyldes menneskeskapte klimaendringer, men det vi vet er at vi kommer til å få mer av den typen vær når kli-maet endrer seg. Vi vet også at det er helt naturlig at det skjer nå når Co2 konsentrasjonen i atmosfæren er så høy, men dette kunne også ha skjedd uansett og være helt natur-lig. Vi kan aldri knytte enkelte værhendelser til klimaendringene, men dette får vi mer av - det vet vi.

hva MeD skeptikerne? – Det finnes jo fremdeles de som med stolthet kaller seg klimaskeptikere, hva er ditt budskap til dem? – Haltbrekken snøfter hørbart, og høres brått litt utålmodig ut. Vi har rett og slett ikke tid til verken å bry oss med eller høre på dem lenger. Vi har kasta bort femten

år på å skjønne at FNs klimapanel er sammensatt av folk som henter kunnskap fra et tusentalls forskere på verdensbasis, og at det er stor enighet om det som skjer. Hvis vi ser på det som er skjedd historisk så kom den første rapporten fra klimapanelet i 1990. Den gangen antok klimapanelet at mennesket var i ferd med å endre klimaet. Det hadde kommet rapporter om det samme tidligere enn det, men dette var den første tunge interna-sjonale rapporten på området. Den

gange tillot deler av den norske industrien seg å stille spørsmål ved om men-nesket faktisk

endret klimaet. De sa at dersom det skulle være sånn, så er det uan-sett så lenge til at vi rekker å sette i verk mottiltak - som å flytte byene lenger opp i lia. Akkurat det ble blant annet hevdet i debatter i Sør-Trøndelag og i Trondheim der jeg bodde på den tiden. Så har rappor-tene fra panelet kommet med jevne mellomrom, den andre kom i 1995 og den tredje i 2001. I 2001 var klimapanelet mer enn seksti prosent sikker på at den glo-bale oppvarmingen som var obser-vert de siste 50 årene var mennes-keskapt. I 2007 var panelet mer enn nitti prosent sikre, og sikrere enn det får du aldri forskere til å bli. Hadde verden lyttet til klima-

klimaendringene har jo lenge vært en abstrakt trussel.

løsningsorientert: Alle problemer mennes-ket har skapt er mennes-ket også i stand til å løse.Foto: Åsa Maria Mikkel-sen/STUDIO B13

takle Det: Klimaendringene er menneskeskapte og vi må i stor grad lære oss å leve med dem.



forskerne etter den første hoved-rapporten i 1990 og satt i verk tiltak for å begrense utslippene av Co2 allerede da, som man også dis-kuterte internasjonalt, så kunne vi ha unngått de verste virkningene. Da kunne den globale tempera-turøkningen vært holdt mellom en halv og én grad. Det gjorde vi ikke. Vi fortsatte å øke utslippene og dis-kuterte i stedet om hvorvidt dette var et problem. I dag går diskusjonen på å kunne begrense oppvarmingen til to grader. Enkelte av oss mener at vi er nødt til å holde oss på maksi-malt halvannen grad. Det mener flere miljøorganisasjoner, og det mener de fleste lavtliggende øysta-ter. Grunnen til det er naturligvis at mange av dem vil forsvinne ved en oppvarming på to grader. For to grader er ikke ufarlig for mennes-kene på kloden, det vil ha drama-tiske konsekvenser. Vi har altså kastet bort mange verdifulle år, som burde vært brukt til utslipp-skutt med ørkesløse diskusjoner. Så vi har rett og slett ikke tid til å høre på de som uten faglig auto-ritet fremdeles hevder at dette ikke er et problem. Jeg vil også peke på at vi faktisk skal være glade for at klimaendringene er menneske-skapte. For jeg tror at alle proble-mer mennesket har skapt er men-nesket også i stand til å løse. Hvis dette var naturlige svingninger så er min påstand at situasjonen ville ha vært langt alvorligere for oss. Da ville det vært langt vanskeli-gere å gjøre noe med dem. Da hadde det neppe hjulpet å kutte utslippene av Co2 og andre klima-gasser. Så i det perspektivet er det lov å være optimist.

hvor Mye er nok? – Det som da er naturlig å se på er de disku-sjonene som fremdeles fortsetter. For vi diskuterer i dag om utslipps-reduksjonene skal være 10, 20 eller 50 prosent. Er det nok? – Nei, kommer det kontant. Om førti år må Norge og andre rike land som Norge ha et tilnærmet

DIN ANNONSE BLIR SETT I FREMTIDENS BYGGENÆRING

«Bygg Reis deg 2011»

GRATISNytt fagmagasin for byggenæringen




Strengere isolasjonskrav krever nytenking

Frem

tiden

s Byg

gen

ær

ing

nr

1 - 2011

energi-effektiviser eller bløStrengere isolasjonskrav krever nytenkingStrengere isolasjonskrav krever nytenking









Nr 1 • 2011

Abonner GRATIS på magasinet Fremtidens Byggenæring, send e-post med kontaktinformasjon til [email protected] Opplysninger vi trenger på e-post er:

Navn:

Adresse:

Postnummer:

Poststed:

Telefon:

E-post:

Kontakt oss om annonseplass på[email protected]



nullutslipp av klimagasser. Vi må kunne varme og lyse opp husene våre, produsere maten vår og for-flytte oss og det meste andre som i dag produserer utslipp, tilnærmet uten utslipp av Co2. Siden jeg ble født for førti år siden har verden sett en 70 til 80 prosents økning i utslippene av Co2. Jeg tror at når vi har klart det så klarer vi også en kraftig reduksjon.

ByggeBransjen i Førin-gen. Og det er helt klart at byg-ningssiden av dette kommer til å spille en stor rolle fremover for å komme til dette målet. Jeg opple-ver også at bygningsbransjen kan-skje er blant de som tar klimautfor-dringene mest på alvor. Og som faktisk ønsker å gjøre noe med det. Jeg leste for ikke lenge siden i Dagens Næringsliv et intervju med direktøren i Norsk eiendom der han ber myndighetene om et mål for energieffektivisering, så skal han påta seg å nå det målet. Byggenæringens Landsforening fulgte opp Lavenergiutvalgets rap-port med sin egen der det heter at innen 2020 kan vi frigjøre 12 twh fra norske bygg, og det vil skape ti til tolv tusen nye arbeidsplasser. Så her ser man mulighetene.

alternativene. – Var det det som skulle til? At det begynte å bli butikk i dette? – Jeg tror i hvert fall at det er

slipps eller nullutslipps samfunn. Nettopp fordi vi har vært så vant til å lene oss på oljen. Mens igjen Sverige ligger an til å overoppfylle sine internasjonale forpliktelser gjennom Kyotoprotokollen. For Norges del tror jeg det er lurt av oss å starte denne omstillingen nå og ta den skrittvis. Heller enn å pumpe opp alt vi orker, til de siste skvettene av naturressurser er tatt ut. Da blir omstillingen, når den kommer, brå og langt mer smerte-full. – Hvordan reagerte du da Sve-rige offentliggjorde planene om en nedtrapping av kjernekraftindus-trien sin? – Jeg jublet, sier Haltbrekken ærlig, fordi at kjernekraft ikke er en løsning på framtidens utfordrin-ger. Tvert i mot er kjernekraften noe som skaffer oss høyradioaktivt avfall som ingen vet hvordan skal lagres i titalls tusenvis av år fram-over. Så har vi jo også sett, selv om akkurat det er lite sannsynlig i Sverige, at også naturkatastrofer kan sette kjernekraftverkene ut av spill og føre til alvorlig radioak-tiv forurensing. Kjernekraft er lite «feilvennlig». Det er menneske-lig å feile, og vi kommer til å gjøre mange feil også i framtiden. Det er umulig å unngå. Da trenger vi systemer der konsekvensene av feil ikke må være store, og i det perspektivet er kjernekraft en lite

viktig at noen ser at det er mulig å skape arbeidsplasser og et grønt næringsliv også i framtiden. Og at den oljetåka vi så langt har vært hyllet inn i ikke er svaret på framti-dens utfordringer. Andre land har vist at det går an å ha en velferds-stat uten olje. Vårt nærmeste nabo-land har blant annet vist det. – De er vel LITT misunnelige likevel? – Jo da, smiler Haltbrekken, hvem er vel ikke misunnelige på et land som har havet fullt av olje og gass, og som bare kan pumpe det opp og bli et av verdens rikeste land. Det er klart at vi har vunnet i livets lotteri og vel så det. Derfor blir det også tøffere for oss å få til den omstillingen som må til i arbeidet for å komme til et lavut-

Fase Ut: Sve-rige skal fase ut bruken av kjernekraft, Lars Haltbrek-ken jubler over at Oscarshavn kjernekraftverk stanser om noen år.

olje: Tenk om vi kunne får en kommi-sjon innelands i Norge som hadde mandat til å se på hvor-dan Norge skulle bli uav-hengig av fossil energi innen 2030.



ken. For der finnes det ekte vilje til å ta tak i problemene. Der pekes det helt riktig på at en ting er hva vi gjør med de byggene som ikke er bygget ennå. Det handler om å

stille de riktige kra-vene og sørge for at de blir fulgt. En helt annen ting er hva vi gjør med de sytti prosentene som allerede står der. I forbindelse med den finanskrisen vi så i 2009 kom det en

mengde bevilgninger til energief-fektivisering og rehabilitering av bygg, etter innspill fra oss og fra næringen. – Energieffektivisering er sen-tralt, men er det også en utfordring for næringen å skulle etablere en mer robust bygningsmasse?

feilvennlig energikilde. Selv om sjansene for en feil er liten, så er konsekvensene av en feil når den kommer stor.

Uavhengig av oljen? – Sven-skenes holdning til sin kjernekraft kunne kanskje vært et hint til vår egen regjering om tempoet i oljeut-vinningen? – For eksempel, men den tid-ligere svenske statsministeren Göran Persson tok før han gikk av initiativet til en kommisjon som skulle gjøre Sverige uavhengig av fossil energi innen 2020. Tenk om vi kunne ha fått til noe slikt i Norge. La oss holde sokkelen uten-for, den kommer til å dure og gå frem til 2020 eller 2030 uansett. Tenk om vi kunne ha fått en kom-misjon innenlands i Norge som hadde som mandat å se på hvor-dan Norge skulle bli uavhengig av fossil energi innen 2030. – Og fagre ord og målsettinger fra regjeringen er vel og bra, men det legges nå til rette for, nettopp fra regjeringen, at det blir som du antyder og at de siste oljereser-vene skal tas ut i et like høyt tempo som hittil? – Ja, vi skal tyne det siste ut av norsk sokkel før vi gir oss. Norske klimamål har hele tiden vært vel og bra. Norge var det første landet i verden som vedtok en reduksjon i utslippene av Co2. Det skjedde allerede i 1989 da Stortinget vedtok at utslippene i år 2000 ikke skulle være høyere enn det de var i 1989. Resul-tatet var at utslip-pene i år 2000 var 24 prosent høyere enn 1989-nivået. Så fikk vi Kyotoprotokollen der utslippene maksimalt skulle være én prosent over 1990 nivået for perioden 2008 til 2012, de ligger over det i dag. Norsk klimapolitikk blir sånn histo-rien om de fagre og brutte løftene. Politikerne bør hente inspirasjon fra byggenæringen, sier Haltbrek-

– Ja, med de klimaendringene vi vet kommer som vil gi mer nedbør og flere ras så er det klart at det også må være et fokus. – Alt i alt er uansett du og Naturvernforbundet optimister i forhold til en demonstrert vilje til å ta tak i utfordringene? – Ja, sier Lars Haltbrekken. Så er det bare å håpe at våre politiske myndigheter, særlig i Olje- og Energidepartementet og Kom-munal- og Regionaldepartemen-tet lytter til bygningsbransjen og hører etter når bransjen ber om mål for energieffektivisering, og at de lover å nå dem. Du kan, gjen-nom denne øvelsen, halvere ener-gibruken uten at det blir verken kaldere eller mørkere i de norske hjem eller på de norske konto-rene. Det er jo egentlig helt fan-tastisk!

optiMist: Lars Haltbrekken leder i Norges Naturvernforbund er optimist på byggebransjens vegne. Foto: Åsa Maria Mikkel-sen/STUDIO B13

så er det bare å håpe at våre politiske myndigheter lytter til bygningsbransjen og hører etter når bransjen ber om mål for energieffektivise-ring, og at de lover å nå dem.



KILDESORTÉR ALL PLASTFOLIE*

*Bæreposer, transportplast, bobleplast,

rundballeplast, strekkfilm ++

Karin Sandgren, IKEA

Gjenvinning av en kilo plast sparer to kilo olje. Da sier det seg selv at det er viktig å kildesortere plastfolien. Ved å kildesortere er du med på å ta ansvar for miljøet, og bedriften din viser samfunnsansvar.

Les mer på www.grontpunkt.no

Passivhus

Ikke hokus-pokus å bygge et nullutslippshus

Å bygge energieffektive bygninger er vel og bra, men det byr på mange utfordringer. – både øko-nomisk, arkitektonisk og politisk.

tekst: LARS JUNGE

Fns kliMapanel har regnet seg frem til at klimatiltak i bygg-sektoren er det mest lønnsomme, og med tanke på at 40 prosent av alle klimagassutslipp forårsakes av bygninger, høres det ut som en fornuftig ende å starte i – dersom man skal ha forhåpninger om å nå 90 prosent reduksjon (av klima-gasser) innen 2050. Men klimatiltak i form av opp-setting av nullutslippsbygg byr naturligvis på en del arkitekto-niske utfordringer. – En problemstilling er dette med glassflater. I et passivhus er det vanlig å redusere vindusfla-tene for å holde på varmen, og da får man jo straks et problem når det kommer til dagslys inne i selve bygget, sier seniorrådgiver i Enova, Tore Wigenstad. Sprang og innhuk, grep som gjerne benyt-

diskusjon som har pågått en god stund, går på dette med at i stedet for å ha x antall kvadratmeter med panel på et bygg, så kan man ha for eksempel en vindmøllepark eller solcellepark på en mer egnet plass i nærheten, hvor man nor-malt får produsert langt flere kilo-wattimer til en lavere kostnad, sier Wigenstad.

nye Direktiv. 9. Juli 2012 innføres et oppda-tert sett av

minimumskrav til byggnæringen gjennom Bygningsenergidirekti-vet. Dette kommer som følge av at EFTAs overvåkingsorgan (ESA) ikke var fornøyde med reglene den norske regjeringen hadde vedtatt for å gjennomføre det ori-ginale direktivet på. ESA brakte saken inn for EFTA-domstolen, der Norge ble dømt.

Bellona-Bygget: – Man kan jo gjøre som på Bel-lona-bygget, hvor man har integrert skrå-stilt solfan-gerne i fasaden, sier Wigenstad. Foto: Bellona

Fire vegger og et tak

tes for å live opp fasaden, gir også utfordringer i forhold til bygnings-kroppens varmetap.

sol Ute, sol inne. Dersom ambisjonen er 0-energi, er rådende løsning i dag å utstyre bygget med solfanger/solceller. Avhengig av hvor mye energi som trengs å bli produsert via disse

installasjonene, kan det være en utfordring å skaffe til veie nok utvendig areal. I tilfeller hvor tak-flaten ikke er stor nok, må en ty til deler av fasaden, med lavere vir-kningsgrad som resultat. – Man kan jo gjøre som på Bellona-bygget, hvor man har inte-grert skråstilt solfangerne i fasa-den, sier Wigenstad. – En annen

avhengig av hvor mye energi som trengs å bli produsert via disse instal-lasjonene, kan det være en utfordring å skaffe til veie nok utvendig areal.

Fns kliMa-panel: Leder Rajen-dra Pachauri. Photo: Alastair Miller OECD IEA

KILDESORTÉR ALL PLASTFOLIE*

*Bæreposer, transportplast, bobleplast,

rundballeplast, strekkfilm ++

Karin Sandgren, IKEA

Gjenvinning av en kilo plast sparer to kilo olje. Da sier det seg selv at det er viktig å kildesortere plastfolien. Ved å kildesortere er du med på å ta ansvar for miljøet, og bedriften din viser samfunnsansvar.

Les mer på www.grontpunkt.no


ENERGIEFFEKTIVISERINGPassivhus

Direktivet fra Europapar-lamentet inneholder (som de skriver selv) «...et felles ramme-verk for å fremme mer energief-fektive bygninger og tar høyde for klimatiske og nasjonale (lokale) variasjoner. Det defi-nerer en felles beregningsme-tode for bygningers energibruk og etablerer nasjonale energi-krav for nye bygg og bygninger som renoveres. Videre innfører direktivet energisertifikat for nye og eksisterende bygg som viser hvor energieffektive de er, samt krav om periodisk inspek-sjon av større klimaanlegg og fyringsanlegg hensyn på energi-effektivitet». – Ut i fra direktivteksten, går det i retning av at det blir byg-ninger med energiproduserende enheter på selve byg-ningene eller i nærhe-ten, sier Wigenstad. – For å løse dette på en god måte trengs det både forskning og pilotbygging, slik at vi kan samle erfaring og danne oss et bilde av de mest teknisk- og kostnadsoptimale løs-ningene. – Slik det er i dag er det ingenting annet enn egen målsetting som gjør at bedrifter betaler ekstra for et nullutslipps-bygg, sier Wigenstad. – Målsettingen må være at vi får ned investeringskostnadene, og at vi får fram den verdien disse byggene representerer i form av bedret byggekvalitet, mindre miljøbelastning og kan-skje også bedret image hos eier/leier?

Mot strøMMen. Dersom du har en bygning som produse-rer mer strøm enn du har behov for, og du ønsker å selge denne, vil du neppe få samme pris for den hos et kraftlag, som du må betale når du i perioder trenger energi.

Fakta om Passivhus

Et passivhus har bare 25 pro-sent av energibehovet til en

vanlig bolig.

En gjennomsnittlig norsk bolig bruker 190 kWh per

kvadratmeter.

Ved hjelp av varmegjenvin-ning og bedre isolering vil

et lavenergihus bruke under 100 kWh.

Det er cirka 70 passivhus i Norge, per i dag.

21.000 i Europa, flest i Tysk-land og Østerrike.

Innen utgangen av 2012 er antallet passivhus forventet å

nå ca. 70.000.

Det tyske Passivhaus-insti-tuttet har følgende kriterier

for passivhus:

Det årlig oppvarmingsbehov skal ikke overstige 15 kWh/

kvm. På grunn av kaldere klima vil det norske kravet heves med 5-10 kWh/kvm.

Passiv utnyttelse av solen-ergi. Ved å vende brorparten

av vindusarealet mor sør oppnår man dette.

En kompakt bygningskropp som gir lite utvendig vegg-

og takflate i forhold til bygningens gulvareal.

Superisolert bygningskropp, med U-verdier (varmetap)

under 0,15 i vegg, tak og gulv.

– Når man har et nullutslipps-hus får man normalt sett et over-skudd av strøm om sommeren, mens man må kjøpe litt om vinte-ren, sier Wigenstad – Men det er ikke bare å mate inn strøm. Det er mange aspekter å ta hensyn til, som sikker-hetsmessige. En annen ting er at slik teknolo-gien er i dag, så kan det være en utfordring å sikre god nok kvalitet på den strømmen som skal selges tilbake. – Det er en del tekniske apparater som krever god kvalitet på strømnettet, som er så sensitive at de ikke tåler store avvik. Elektrisk energi er gjennom-gående billig i Norge, særlig som-merstid. Derfor kan man ikke forvente å få særlig godt betalt

for den energien som eventuelt produseres på byggene. Enkelte land har innført og fastsatt høye priser på den energien som produseres slik. Dette som et virkemiddel til å få i gang en industri. – Om vi skal inn på en slik ordning i Norge blir et energi-politisk spørsmål. Det

kunne kanskje stimulert til at flere begynte å tenke i disse banene, sier Wigenstad. – Men lovgiv-ningen setter grenser for hva som kan subsidieres og hvordan. Enova sine ulike støtteordninger er eksempler på markedsbaserte stimuleringstiltak som er god-kjent. Hos oss jobber vi for tiden med 0-energi konseptet, og ser på måter å stimulere en utvikling innenfor denne kategorien. Hvert land har sin egen modell de ope-rerer etter, alt etter hvordan kul-turen og markedet er i det spesi-fikke landet, avslutter Wigenstad.

nUll. tUll eller gUll? Noen mener at det å komme ned i null er umulig uten å kjøpe kli-makvoter.

vi kan hvis vi vil, men mange vil nok være fris-tet til å kjøpe noen kli-makvoter for å nå målet.

tore WigenstaD: Seniorrådgiver i Enova.

!

!

!

!

!

!

!

!

!

!

!

– Jeg tror det er mulig, og vi er i startgropen med pilotbygging i Norge også. Vi trenger imidlertid erfaring rundt hva som er beste løsning hos oss. Vi må sette det hele inn i en kontekst hvor energi,

økonomi, klima og miljø inngår som ram-mebetingelser, kry-dret med lovverk og internasjonale forplik-telser. Vi kan hvis vi vil, men mange vil nok

være fristet til å kjøpe noen kli-makvoter for å nå målet, avslutter Wigenstad.

HVORDAN AUTODESK LEGGERGRUNNLAGET FOR BIM.

Lær hvordan du kan utnytte BIM på autodesk.no/bim.

Design og levér nye prosjekter eller rehabilite-ringer raskere, med bedre lønnsomhet og med redu-sert miljøbelastning.

Autodesk® Revit®

Bruk digitale modeller med stor informasjons-rikdom til visualisering, energisimulering, funk-sjonsanalyse og kostnads-beregning for et prosjekt, før det bygges.

AutoCAD® Civil® 3D

Visualiser hvordan alt passer sammen og opti-maliser prosjektsamarbei-det for et mer forutsigbart resultat.

Autodesk® Navisworks®

Autodesk Revit RenderingCourtesy of SCA Consulting Engineers.

Autodesk, AutoCAD, Civil 3D, Navisworks and Revit are registered trademarks or trademarks of Autodesk, Inc., and/or its subsidiaries and/or affi liates in the USA and/or other countries. All other brand names, product names or trademarks belong to their respective holders. Autodesk reserves the right to alter product offerings and specifi cations at any time without notice, and is not responsible for typographical or graphical errors that may appear in this document. © 2009 Autodesk, Inc. All rights reserved.


ENERGIEFFEKTIVISERINGPassivhus

– Den største UtForDrin-gen for bygging av passivhus er manglende kompetanse, særlig i byggebransjen. Dette er en stor næring bestående av mange små-bedrifter. Vi trenger et kompetan-seløft i hele næringen, sier Aud-hild Kvam – avdelingsdirektør for energibruk i Enova. Selv om store byggentreprenører som Skan-ska og Veidekke er på banen og har ervervet kompetanse på dette området, men det er fortsatt slik at de fleste bolighus i Norge bygges av små foretak hvor etterutdan-ning ikke er prioritert. – Vi jobber med å få inn de nye byggeteknikkene inn i utdannings-systemet. Gjennom blant annet Lavenergiprogrammet jobber vi med å få til opplæringsprogram for skolene, sier Kvam. Lavenergiprogrammet er et samarbeid mellom staten og byg-genæringen for å få til energief-fektivisering og energiomlegging i bygg. De som er med i program-met er Byggenæringens Lands-forening. Arkitektbedriftene, Hus-banken, Enova, Statens Byggtek-niske Etat, Norges vassdrags- og energidirektorat og Statsbygg. Standarder, veiledere og bygg-detaljblad er også viktige for å få opp kunnskapen og kompetan-sen om passivhus. Enova jobber derfor tett med Sintef Byggforsk om disse tingene. Det finnes alle-rede en Norsk standard for pas-sivhus boliger, og en standard for yrkesbygg er underveis.

Myter. Det har vært en del myter rundt passivhus, blant

Fremtidens husHøyere strømpriser og klimaendringer gjør at vi må oppgradere måten vi bygger hus på her til lands. enova jobber for at flere skal bygge boliger og næringsbygg med et så lavt energiforbruk som mulig, og anbefaler passivhus.

tekst: LARS JUNGE

annet rundt dette med dårlig inne-klima, tett luft og mugg. For å ta tyren ved hornene arrangerte Enova en konferanse sammen med blant andre Sintef Byggforsk hvor de tok opp nettopp disse mytene. – Å bygge et passivhus er ikke noe hokus pokus, sier Kvam. – Det gjelder bare å være presis og blant annet passe på at isolasjonen ikke utsettes for fukt. Byggemate-rialene og teknikkene er velkjente og har vært i bruk i årevis. Og når det kommer til tett luft handler det om å lage et balansert ventila-sjonssystem – så får man samme, og ofte bedre luftkvalitet enn i et vanlig hus. I kjølvannet av konfe-ransen føler jeg vi fikk godt gehør fra de kritiske røstene. Som sagt så ligger egentlig de største utfor-dringene rundt kunnskap og kom-petanse. Det trenger vi mer av.

ny stanDarD. Det er foreslått at passivhus skal bli den nye for-skriftstandarden i Norge og Kvam mener at det er realistisk å nå det målet innen 2020. – Enova tilbyr investeringstil-skudd og rådgiv-ning til offent-lige og private som vil bygge passivhus, og vi ser spesielt at mange næringsbygg nå er under oppføring, sier hun. – Offentlig byggforvaltere er faktisk mye mer tilbakeholdne, til tross for alle løf-tene om en grønnere linje. Når det kommer til å gjøre løfter om til faktisk handling, svikter det. Da

blir økonomien viktigere enn et energieffektivt bygg. Det skorter selvsagt på kompetanse også her. De private eiendomsforvalterne leder an, fortsetter hun.

Frigjort energi. På sikt er tanken at en ny bygningsmasse bestående av passivhus vil kunne redusere energibruken fra bygg i Norge. Hvor mye man kan spare

er det van-skelig å si eksakt, men det dreier seg om flere TWh for Norge. Den norske stan-

darden for passivhus har strenge krav, og byggene som bygges får et veldig lavt energiforbruk. Kva-liteten på de byggene som nå er under oppføring er fullt på høyde med de beste byggene nedover i Europa, avslutter Audhild Kvam.

Å bygge et passivhus er ikke noe hokus pokus. Det gjelder bare å være presis og blant annet passe på at isolasjonen ikke utsettes for fukt.

koMpetent: Avdelingsdirek-tør for energi-bruk i Enova, Audhild Kvam mener at det er fortsatt slik at de fleste bolighus i Norge bygges av små foretak hvor etterutdanning ikke er prioritert.

ORAS gjør komplekse tekniske entrepriser enklere med BIM.ORAS AS Kontakt oss på 22 02 43 00 eller på [email protected]


ENERGIEFFEKTIVISERINGEiendom og energi

Når miljøhensynet får stake ut kursen:

Avantor er en av norges største eiendomsaktører. selskapet har hatt fokus på energi-effektivisering og miljøtiltak de siste femten årene. dette har hatt en sterk innvirkning på både kursvalg, omdømme og lønnsomhet.

tekst: JAN RUSTAD

seg og etter hvert ble det naturlig for oss å fokusere på energi. Det handlet om energieffektivisering og energiproduksjon. På slutten av 1990-tallet tok vi derfor beslutnin-gen at alle våre bygg skulle opp-føres med vannbåren varme for å kunne utnytte flere energikilder. Bakgrunnen var et vedtak i Oslo kommune om at alle bygg kommu-nen skulle leie i skulle ha vannbå-ren varme.

– Vi hadde jo bygget ut her bare med elektrisk oppvarming tidli-gere. Vårt nye konsept utviklet vi videre til også å omfatte energi-produksjon, fordi Hafslund Fjern-varme vurderte markedet her som for lite. Heller enn å bygge lokale anlegg i hvert enkelt bygg, samlet vi alt i en energisentral som produ-serte varme og kjøling for alle nye bygg. Det viste seg, ikke minst på investeringssiden at det var svært lønnsomt å etablere en stor sen-tral fremfor mange små anlegg. Sammen med energikonsulenten gikk vi nok et skritt videre ved å satse på geovarme og varmepum-per i tillegg til olje og elektrisitet. Dermed fikk vi også et anlegg der vi kunne lagre varmeoverskuddet fra kjøleproduksjonen om somme-

Det er stor enighet i byg-genæringen, blant forskere og i miljøorganisasjonene at en effek-tivisering av energiutnyttelsen i den eksisterende bygningsmassen i Norge er ett av de viktigste - og mest kostnadseffektive, grepene vi kan gjøre for å møte utfordringene som ligger i det som ser ut som varige klimaendringer. En effektivi-sering av energiutnyttelsen vil i til-legg være et vesentlig bidrag til en reduksjon i utslippene av kli-magasser. Ekspertisen snak-ker om et potensiale for inn-sparinger på flere titalls Twh. Avantor er en av Norges stør-ste eiendomsaktører, og selskapet har tenkt energieffektivisering og miljøtiltak de siste femten, seksten årene.

MiljøFUnDert i FeMten År. – Vår strategi har vært miljømes-sig fundert siden midten av 1990-tallet, sier administrerende direk-tør Christian Joys i Avantor. Da utviklet vi ikke bare et bevisst for-hold til energi, men også til reno-vasjon og vann. En bærekraftig by- og byggutvikling er fundamen-tet for vårt miljømessige engasje-ment. Vi startet gjenbruk av area-ler, bygninger og alt annet som kunne sorteres og brukes på ny. Det var utgangspunktet for å ta tak i en transformasjonsoppgave som Nydalen. Så har verden utviklet

ren i fjell, og selge det som varme til de samme kundene et halvt år senere når fyringssesongen begynte. – Da energisentralen var i pro-duksjon i 2003 gikk vi videre og så på hva som kunne gjøres i de enkelte bygg med hensyn til ener-gieffektivisering.. I dag har vi en tiltaksplan for alle bygg, og i sam-arbeid med leietakerne gjennomfø-res energieffektiviseringstiltak.

– Vi blir jo på ingen måte uavhengige av strømnettet. Èn kilowattime fra nettet gir tre kilowattimer fra en var-mepumpe. Strøm må fremde-

les til for å kunne utnytte geovar-men.

MiljøarBeiD MeD en koM-Mersiell plattForM. – Pri-mærmotivet for dette engasjemen-tet, er det økonomi eller miljø - eller en kombinasjon? – Vårt ønske om en bærekraf-tig utvikling er et genuint utgangs-punkt. Samtidig er det slik at mens vi skal finne de praktiske løsnin-gene på oppgavene, så forlanger våre eiere at alle investeringer skal gjøres på kommersielle vilkår. Egenkapitalen våre eiere gir oss har alltid konkurrert mot inves-teringer i andre sektorer, så vi har ingen milde eiere som lar oss drive dette arbeidet på egenhånd. Også miljømessige investeringene

Retningsgivende miljøengasjement

en bærekraftig by- og bygg-utvikling er fundamentet for vårt miljømessige engasjement.



må gi avkastning, og det har de gjort. – I hvilken grad har den tidlige satsingen på energieffektivisering Avantor gjennomførte gitt et kon-kurransefortrinn? – Jeg tror vi er kjent som et selskap som er tidlig ute med miljøsatsinger, med det posi-tive omdømmet det gir i dagens marked. Vi var også tidlig ute med å arbeide for gode kollektivtrafikk- og baneløsninger , og vårt samlede engasjement har nok resultert i at Nydalen er bygget ut raskere enn den ellers ville blitt. Det har også vært en fordel for eierne, Avantor har levert positive tall hvert eneste år.

elv i gatene. – Representerer det en ekstra utfordring, i tider som disse der vassdrag fort kan bli uforutsigelige, at dere har Akers-elva rennende tvers gjennom byg-ningsmassen i Nydalen? – Vi har jo eid eiendom flere steder i landet, ikke bare i Nyda-len. Vi har opplevd krevende vær og klimaforhold med alt fra vann-lekkasjer og ødelagte tak, til at en tredjedel av en tomt vi eide i Molde ble borte under en storm. Flom i Nydalen har vi også opplevd den gang Vannverket mistet kontrollen over Maridalsvannet i 2001. Så for oss har ikke Akerselva bare vært en stille og vakker elv, den kan også være en frådende og stri nabo å ha. Vi må passe på daglig og sam-arbeider godt med Vannverket om den daglige driften som normalt ikke er noen stor utfordring. Utfor-dringen ligger i ett av de bevarings-verdige byggene som ligger oppå elven. I elveløpet under bygningen må vannføringen ikke overstige femti kubikkmeter i sekundet. Blir det mer får vi elv i gatene i Nyda-len, en kjempeutfordring. Vi plan-legger for, og har risikoanalysert en slik situasjon og er forbredt på større vannmengder fremover. I Nydalen er det også en dam som nylig er rehabilitert og forberedt på å takle store vannføringer.

ikke alltiD saMsvar: Administrerende direk-tør Christian Joys i Avantor har et ønske om en bære-kraftig utvikling: – Samti-dig er det slik at mens vi skal finne de praktiske løs-ningene på oppgavene, så forlanger våre eiere at alle investeringer skal gjøres på kommersielle vilkår. sier han. Foto: Julia Marie Naglestad / Studio B13




ENERGIEFFEKTIVISERINGEiendom og energi

Forberedt på fremtiden – Det er alminnelig enighet om at vær og klima vil by på stadig større utfordringer i årene som kommer. Er dere i Avantor klare? – I den grad det ansvaret ligger hos oss er vi klare. Vi har løftet bygg opp fra strandkanter der vi ligger lavt. På Husøy legger vi bygningene høyere enn opprin-nelig planlagt. Miljø er et sterkt fokus for oss hver gang vi tar over eller går inn i et prosjekt. Vi tar med oss energikonsulent hver gang vi begynner på et nytt bygg for å se hvordan bygget skal ligge, og hvordan vi skal utnytte de sted-lige forholdene for å få et mest mulig miljøriktig bygg. Vi var da også en av stifterne av Grønn Byggallianse. – Kan du konkretisere litt mer hvordan dere tenker i forhold til nybygg? – Tomtene ligger der, og er som de er. Det er i større grad snakk om hvordan bygget plasse-res, hvor store flater som vender mot syd, hvor store vindusflater du bruker hvor. Vi tenker energi helt fra design av bygget tar til. Så, fra å bygge helt alminnelige kontorbygg for ti år siden har vi i dag ikke problemer med å levere bygg med energimerke fra A til B+. Nydalen skole har et beregnet energiforbruk på 105 kWh /kvm / år. Statnetts nye bygning skal bli et A-bygg med et beregnet energi-bruk lavere enn 84 kWh /kvm /år. Miljøsertifisert – Har Avantor gjort beregnin-ger av den økonomiske effekten av det miljørettede arbeidet? – Vi gjennomfører ENØK-analyser av alle bygg. Vi er miljøsertifisert etter ISO-standard 14001, og vi legger planer for hvor langt vi skal komme i miljø-arbeidet hvert år. Alle våre bygg skal være energimer-ket innen utgangen av 2012. Vi har planer for det enkelte bygget om hva vi skal gjøre som huseier.

Neste år starter vi forhandlings-runder med leietakerne der de får besparelsen mens vi må gjøre

investeringen. Det er imidlertid viktig å ta med seg at alt ener-gieffektiviseringsar-beid er, og må forbli, en pågående prosess. Miljøarbeid blir man

aldri ferdig med. Offentlige krav og kravene fra markedet skjer-pes hele tiden, så nye utfordringer dukker opp hver eneste dag.

– Energieffektiviseringen er vår og bransjens største utfor-dring. Å spare en kilowattime i et bygg er langt rimeligere enn å måtte bygge ut den samme kilo-wattimen. Utfordringen for nærin-gen må være å få det offentlige til å innse at det kreves et stort omstillingsfond for å få til ener-gieffektivisering av eksisterende bygningsmasse fordi markedet ikke kan løse dette når leietaker får besparelsen mens huseier må ta investeringen.

Foto: Julia Marie Naglestad / Studio B13

Å spare en kilowattime i et bygg er langt rimeli-gere enn å måtte bygge ut den samme kilowattimen.

Norges sterke fokus på energieffektive løsninger gir best mulig start for to helt nye energieffektive vinduer fra Danmark.

Idealcombi er blant Danmarks største vindusprodusenter og produserer et bredt spekter av vedlikeholdsfrie vinduer og dører i høy kvalitet til det nordeuropeiske markedet. Den energieffektive design er i en klasse for seg, og konstruksjoner og materialer gir produktseriene en plass i toppen av listen over kvalitetsprodukter.

Idealcombi etablerer nå salgskontor i Oslo-området, hvor medar-beidere vil gi råd om energieffektive løsninger for fasade oppus-sing og nybygg.

Møt oss på Bygg Reis Deg 11 på vores stand CO2-14 den 19.-23. oktober 2011.

NORGE ER SKAPT FOR DANSKE ENERGIVINDUER

nation nergy

w w w . i d e a l c o m b i . d k

idealcombi.dk

Bygg Reis Deg 11 | CO2-14FINN IDEAlCOMbI På MESSEN


ENERGIEFFEKTIVISERINGTøffere klima

På vei mot et tøffere klimaslik de fleste har fått med seg har også veimyndig-hetene en stor utfordring i forhold til å møte en hver-dag med varig endrede klimatiske forhold. skred, flom, ødelagte broer og utvaskede veier har vært stadig hyppigere gjengan-gere i nyhetsbildet.

tekst: JAN RUSTAD

rede til dels satt i verk, men vi har også flere ønsker som ennå ikke er implementert. – For å gi deg ett eksempel, sier Petkovic, så er dimensjone-ringskravet nå at veien skal kunne møte en 200 års flom i stedet for 100 som var kravet til i fjor. Vi har også innført en klimafaktor i drenskapasiteten. Så når man tenker seg mengden vann som skal kunne ledes langs eller under en vei er det nå lagt inn en sikker-hetsmargin på 30 til 40 prosent for å ta høyde for nedbørsøkning. Dette er bare to av de umiddel-

gjennomsyre alt vi gjør, fra øverst til nederst i organisasjonen. Kon-struksjonene vi er ansvarlige for vil bli utsatt for større påkjennin-ger i fremtiden og det må hensyn-tas når vi utbedrer eller repare-rer eksisterende konstruksjoner. Mens det for nye anlegg må inn i prosjekteringen fra starten, slik at veien blir robust nok. Vannet må kunne ledes bort, og veien må bygges høy nok og utenfor flom- eller skredutsatte områder. For å kunne bygge mer robuste veier må rutiner, krav og regelverk endres tilsvarende. Det har vi alle-

vegDirektoratet har enga-sjert seg i problematikken. Sje-fingeniør Gordana Petrovic har, ved siden av å være en del av panelet til NOU 2010:10 «Tilpas-ning til eit klima i endring», også ledet direktoratets egen prosjekt-gruppe på området. Det prosjek-tet er i sluttfasen og håndtering av stadig økende nedbørsmengder vil stå sentralt i oppsummeringen. Primærproblemene er, sier Petko-vic, flom og lokale oversvømmel-ser der dreneringen ikke lenger er tilstrekkelig og det er skred. Økt skredrisiko er en av konsekven-sene til økt nedbørsmengde. I til-legg til flom og skred vil mer snø i høyfjellet gi utfordringer for vin-terdrift av veinettet. – Hvilke tiltak foreslår dere å sette inn? – Det mest generelle tiltaket er en integrering av klimatiltakene i alt man ellers gjør i forhold til veinettet. Det kan virke som en selvfølge, men er et naturlig sted å begynne. Det er kanskje også det vanskeligste å oppnå - at klima-hensyn skal spille inn ved drift og vedlikehold, planlegging, utred-ninger - klimaperspektivet må

FloM: Veien skal kunne møte en 200 års flom, i stedet for 100 som var kravet inntil i fjor.



ger og gir vedlikeholdet den nød-vendig prioriteten så vil det være en naturlig konsekvens. Samtidig vil en implementering av klima-hensyn i det vanlige vedlikeholdet kunne redusere dette vesentlig. Det verste vi gjør er å vente og se på klimatilpasning som et skipper-tak vi skal ta litt etter at vi burde ha gjort det. – Så dette må gjøres umiddel-bart? – Dette må gjøres som en del av det løpende vedlikeholdet, og vi må umiddelbart begynne å tenke på klimaendringer. Slik at vi ved neste reparasjon eller tilstandsvur-dering også tenker på hva denne veien vil bli utsatt for av nedbør i resten av sin tiltenkte levetid. Da kan det hende at den reparasjonen vi velger å gjøre blir litt mer omfat-tende enn det vi ellers ville gjort. – Hvor dyrt blir dette? – Ser vi på nye veier kan vi redusere kostnadene ved klima-tilpasning betydelig dess tidligere i prosessen tilpasningen blir en faktor. Det sier seg selv at hvis veien legges et sted der risikoen for flom og skred er liten, så sikrer man seg mot fremtidige utgifter til utbedring av flom- eller skredska-der. For nye veier tror vi derfor ikke kostnadsøkningen blir stor.

For det eksisterende nettet må vi regne med økte vedlikeholdskost-nader. Forrige Nasjonal Trans-portplan legger opp til en høy prio-ritering av vedlikehold, som er en viktig betingelse for klimatilpas-ning. Og hvis vi også kunne hente inn litt av vedlikeholdsetterslepet fra gang til gang, så har vi et mye bedre utgangspunkt for å møte det nye klimaet.

ras: Alt vi ikke klarer å forebygge må kunne håndteres når en hen-delse inntreffer.

gorDana petkovic: Sjefingeniør i Vegdirektoratet.

bare tiltakene som gjelder nye veier. – Vi ser det også som svært viktig å gjennomføre en risiko- og sårbarhetsanalyse av det eksis-terende veinettet. Hvilke proble-mer er det egentlig vi har? Hvor er de vanskeligste punktene? Slik at vi får en oversikt over hvor pro-blemene kan være størst og at de lokalitetene får den nødvendige prioriteringen ved reparasjoner og oppgraderinger. I tillegg kommer selvfølgelig beredskapen. Alt vi ikke klarer å forebygge må kunne håndteres når en hendelse inntref-fer. – Vil de klimautfordringene vi står overfor i merkbar grad for-korte levetiden til eksisterende konstruksjoner, tror du? – Hvis ikke vi gjør noe med skadene som oppstår, og hvis vi ikke tar høyde for økte påkjennin-

Verden er i endring, kunnskapen om BIM øker, anven-delsen skyter fart, IT-systemer blir mer integrert og legger grunnlag for forbedrede arbeidsprosesser og økt konkurransekraft.

Vi hjelper din bedrift å sette kunnskap i system med markeds-ledende løsninger og tjenester innen disse områdene:

Fremtiden er nå

Mer enn 10.000 brukere innen bygg & anlegg

www.isy.no

Fremtiden er nå. Les mer på www.isy.no

Kontakt:Jørn Romberg tel 99 00 82 [email protected]


ENERGIEFFEKTIVISERINGIsolasjon

Håkon Woldsund, salgssjef i byggdivisjonen i det fami-lieeide Vartdal Plastindustri As ser lyst på fremtiden, og mye av årsaken til det mener han er en ekspansiv tanke-gang i selskapet og en miljømessig riktig tilrettelegging av produksjon og logistikk.

tekst: JAN RUSTAD

plass, så er den forsvinnende liten - i forhold til gevinsten som kan høstes ved et redusert energifor-bruk. – Byggnæringens utfordrin-ger i forhold til å skulle møte endrede klimatiske forhold og mer ekstremvær er et annet fokus for årets Bygg Reis Deg. I hvilken grad er slike hensyn et fokus for dere i Vartdal Plastindustri? – Vi lever jo av å selge isola-sjon - og for så vidt også transpor-teffektive emballasjeløsninger for fiskeindustrien. Så vi føler at vårt bidrag er en pågående affære. For, er emballasjen effektiv får du sendt ut mer fisk pr. transport, som vil redusere utslippet pr. kilo fisk. Og på boligsiden er vi der at veggsys-temet vårt allerede isolerer 10 til 15 prosent bedre enn dagens krav. Vi leverer altså en kvalitet som er

BeDriFten feirer femtiårsjubi-leum i 2011, og tyvstartet jubileet gjennom etableringen av en pro-duksjonsbedrift for byggisolasjon på Ualand i Rogaland, som ble tatt i bruk i april 2010. Etableringen i Rogaland bidrar til å holde trans-port- og logistikkutgiftene nede, sier Woldsund. – Samtidig er etableringen et effektivt bidrag i selskapets uttrykte målsetting om å befeste posisjonen som en betydelig nasjo-nal aktør i plastisolasjon og prefa-brikkerte forskalingssystemer. Vi kom til et punkt der kapasiteten hadde nådd et tak her på Vartdal, og da landet vi på Rogaland som en god beliggenhet. Lokale sam-arbeidspartnere bidro godt, slik at vi fikk realisert et bygg på 6500 kvadratmeter. Det gir oss også en bedre tilgang til markedet på Øst-landet, i og med at vi bruker vårt eget transportselskap og det er en større vareutveksling den veien.

Bedre og renereVi har også i løpet av den siste tiden, sier Woldsund, lansert en ny isolasjon som har fått navnet Neopor, som isolerer 20 prosent bedre enn den konvensjonelle hvite EPS’en. Det gjør den til en av markedets mest effektiv isolasjons-materialer. – Samtidig med åpningen av den nye fabrikken, fortsetter Håkon Woldsund entusiastisk, lan-

Strengere isolasjons-krav krever nytenking

serte vi en produktserie som heter Vartdal veggsystem. Dette er et ICF (Insulated Concrete Forms) system utdyper han, altså en for-skaling med ferdig isolasjon som fylles med betong. Systemet er også en god passivhusløsning. Vi er alene om å levere dette systemet med Neopor, noe som gir oss mar-kedets beste u-verdi. Under årets Bygg Reis Deg vil vi også presen-tere Vartdal Veggsystem plass, som er en videreutvikling av det eksisterende systemet.

ingen revolusjon– Hvor viktig er den innovasjonen selskapet driver i dagens marked etter din oppfatning? – Skal du være med i dette gamet må du ligge i forkant, og en av de viktigste premissene for å holde en slik posisjon er en aktiv produktutvikling og innovasjon. Økte isolasjonskrav er egentlig ingen stor utfordring for oss. Det er i større grad et spørsmål om at flere byggherrer for nybygg er nødt til å tenke i nye baner, og gjøre ting annerledes, slik at de bygger mer effektivt i forhold til oppdaterte isolasjonskrav. Det er klart at hvis de bygger slik de er vant til, og bare smører mere på gamle løsninger - så er det klart det blir kostbart. Og hvis vi som eksempel ser på kostnaden ved å gå fra standardpakken til en løs-ning med Vartdal veggsystem

energieFFektivt: «Insulated Con-crete Forms» er en slags forskaling med ferdig isolasjon som fylles med betong.



bedre enn det myndighetene ber om. Det betyr at bygg som er iso-lert av oss slipper unna med lavere oppvarmingskostnader enn det som er normen, som også igjen er et bidrag i arbeidet for reduserte utslipp.

internajsonalt rettetVi bruker jo olje i produksjonen og til oppvarming, og EPSen er jo også et oljeprodukt, men i forhold til hva du bruker av olje i produk-sjonen, sett i sammenheng med hva du faktisk sparer så er for-bruket minimalt. Effektiviteten i Neopor betyr også at du kan klare deg med en slankere konstruksjon. Og for produsentene av betongele-menter innebar et skifte fra vanlig EPS til Neopor at de, med myndig-hetenes siste forskriftsskjerping, kunne skifte til Neopor - og slippe å gjøre noe med de elementene de allerede hadde i produksjon. Så gevinstene kan høstes på mange plan, sier Woldsund. – Vi arbeider mye sammen med internasjonale leverandører og

kunder, sier Håkon Woldsund, og vi lærer mye av dem og det som skjer på det internasjonale marke-det. For det kan vel ikke stikkes under en stol at Norge ikke nett-opp befinner seg i fremste rekke i dette arbeidet, smiler han. Vi ser blant annet for oss at de normene som ble introdusert i 2010 vil bli vesentlig skjerpet i forhold til iso-lasjonskrav i 2020. Og vi presen-terer løsninger på Bygg Reis Deg som vil tilfredsstille de kravene som kommer i 2020, så vi føler at vi ligger i forkant i så måte. Det er alltid ting du ikke kan forutse, men vi ønsker å kunne tilby kundene gode og effektive løsninger, både i produksjon og for montering. Kost-nadskurven for å bygge i Norge er skremmende der den øker mer enn lønnsnivået, og da må du se på hvordan ting kan gjøres effektivt slik at den kurven blir så slak som mulig. – Vi var forøvrig først, smiler Woldsund, med vår egen app for Iphone og Ipad der du kan meng-deberegne behovet for Vartdal

vartdal plastindustri asVartdal Plastindustri AS er en familieeid virksom-het med hovedkontor på Vartdal i Ørsta kom-mune. Selskapet er en av dagens markedsledere innenfor byggisolasjon, men har også ferskfisk-emballasje, teknisk emballasje og transport som viktige forretningsområder. Selskapet ble grunn-lagt av Jan Vartdal i 1962 og har i dag produk-sjonsbedrifter en rekke steder i Norge.

ringmur og veggsystem - artig synes vi, og nok et bevis for at vi er på hugget i forhold til utviklingen.

reFlekterenDe: Neopor absorberer og reflek-terer infrarøde stråler som reduserer varmeled-ningsevnen drastisk og inneholder små grafittpar-tikler som reflekterer varmestråling. Noe som gir materialet en sølvgrå, skinnende overflate. .

neoporNeopor inneholder små grafittpartikler som reflekterer varmestråling og gir materialet en sølvgrå, skinnende overflate. Materialet absor-berer og reflekterer infrarøde stråler som redu-serer varmeledningsevnen drastisk. Derfor kan isolasjon produsert i Neopor være opptil 20% tyn-nere enn standard isolasjon, slik reduseres også råstofforbruket og miljøgevinsten øker. Dette er hovedårsaken til at Neopor overgår andre mate-rialer når brukt i isolasjon.


ENERGIEFFEKTIVISERINGKlimaendringer

Forskning og klimaendringene

sinteF byggforsk har fulgt den norske byg-ningsmassen gjennom svært mange år, og har også gjennomført omfat-tende forskningsarbeid på ekstremvær og endrede klimatiske forhold. det er derfor all mulig grunn til å høre godt etter, og ta det særdeles alvorlig, når fors-kningssjef Kim robert Lisø har et dramatisk budskap, som vil påvirke hverdagen for de fleste av oss.

tekst: JAN RUSTAD

oss i det vi må sikre en hensikts-messig tilpasning til klimaendrin-ger for å kunne opprettholde den forventede levetiden til den eksis-terende bygningsmassen. Nye bygg må utformes for å tåle end-ringene, samtidig som kvaliteten på eksisterende bygg oppgraderes til samme nivå. Hva kan vi gjøre og hva vil det kreve? – Vi har et betydelig vedlike-holdsetterslep som kan hemme tilpasningen til klimaendringene. Det vil nok også være nødven-dig å se på utformingen av regel-verket i forhold til å ta hensyn til fremtidens klima. Det er også helt nødvendig å sikre tilstrek-kelig kompetanseutvikling i byg-genæringen når vi skal ta mil-

– Det norske kliMaet er veldig variert, og det har alltid stilt strenge krav til hvordan vi planlegger og utfører bygninger. Klimautfordringene vi står foran vil, om noe, forsterke sårbarhe-ten i dette bildet. På den ene siden vil det endrede klimaet gi oss mer ekstremvær, slik at byggene våre må tåle større påkjennin-ger. Været i seg selv kan medføre fare for liv og helse - og materi-elle verdier. Endringene i klimaet vil derfor ha betydning for hvor vi kan bosette oss, i tillegg til å ha betydning for arkitekturen og byg-geskikken i Norge. Kim Robert Lisø er definitivt ikke en mann som snakker rundt grøten.

vi tvinges til Å ta hensyn til enDringene. – Det vil påvirke hvordan og hvor vi bygger i framtiden, og det vil påvirke det som allerede er bygget. Fordi vi tvinges til å ta større hensyn til hvordan vi utformer bygnin-ger avhengig av hvor vi plasserer dem. Vi ser jo allerede at bygg-

Hva må gjøres?

skader koster samfunnet mange milliarder kroner hvert eneste år, der fukt kanskje er en av de stør-ste tekniske utfordringene. Mer nedbør og høyere temperaturer kan gi grunnlaget for uønsket bio-logisk vekst såvel på som i byg-ningskonstruksjoner over hele landet. Gjennom «Klima 2000» og andre programmer har vi de siste årene gjort et stort arbeid for å utvikle metoder slik at vi blir i stand til å ta hensyn til lokale kli-maforhold på en bedre måte enn vi gjør i dag for å kunne differen-siere mer - avhengig av hvor vi bygger. – En utfordring er at omtrent åtti prosent av den bygningsmas-sen som finnes i dag vil stå her i 2050. Det gir en stor utfordring for

enDringer: Klimautfordrin-gene vil gi end-ringer i norsk arkitektur og byggeskikk.

www.logiq.no | Tlf.: +47 94 13 43 00HALDEN SL ST H LM

Besøk osspå standD06-01!


ENERGIEFFEKTIVISERINGKlimaendringer

jøutfordringene inn over oss. Kunnskap om klimaendringene må inn i hele utdanningsløpet og på alle nivåer. Det er i dette viktig å si at næringens holdning til klimaspørsmål og viljen til å ta problemet alvorlig er et langt skritt i riktig retning. For vi skal ikke mange år tilbake før vi opp-levde at begrepet «klimaendrin-ger» ikke ga særlig gjenklang i næringen. Der føler vi i SINTEF Byggforsk at vi har bidratt ved at vi var de første som koblet temaet til bygninger og infrastruktur. Det skjedde da vi etablerte fors-kningsprogrammet «Klima 2000» ved århundreskiftet. I starten var det en begrenset forståelse for at dette var et tema som måtte være gjenstand for forskning. I dag ser jeg en helt annen bevissthet rundt dette temaet.

kliMatilpasning soM vekstoMrÅDe. – Har klima-tilpasning som vekstområde for virksomheten i næringen spilt en rolle? – Det har det nok. Det er jo noe vi ser mange steder at når en næring ser økonomiske incentiver så blir det fart i utviklingen. Det er jo en tett sammenvevd tosidig utfordring. For på den ene siden er vi nødt til å tilpasse oss de end-ringene som kommer, men på den andre siden kan de tiltakene være med på å fremme en bærekraftig utvikling rett og slett fordi vi ved å bygge mer klimatilpasset også bygger mer energieffektivt. Gjør vi det så reduserer vi også utslip-pene av klimagasser. Så en opp-nådd utslippsreduksjon henger nøye sammen med passive tiltak for klimatilpasning i byggenærin-gen. – Jeg tror også at næringen har et nasjonalt og internasjonalt konkurransefortrinn, fordi det er en næring som er vant til å jobbe under tøffe betingelser og røffe klimatiske forhold. Det er en kom-petanse som burde kunne utnyttes i større grad enn tilfellet er i dag.

«Byggforsk» serien er vi på plass med et kunnskapssystem som store deler av næringen bruker. Vi er så heldige at vi med det har en kanal for å omsette forskning til praktiske løsninger. Det er åpenbart at klimaend-ringene gir mer ekstremvær, og med det flere skader på mennes-ker og eiendom. Vi har også sett på utviklingen av analyseverk-tøy for begrensning av skader fra ekstremvær. Det som kan være en hjelp er en bedre risiko- og sår-barhetsanalyse, som kan hjelpe en kommune til å vite hva som skjer i tilfelle flom. Det finnes beregnin-ger som viser at nedbørsmengden i Norge vil øke, og føre til flere tilfeller av flom. Dagens risikoa-nalyser inkluderer i liten grad sce-narier som skyldes klimaendrin-gene.

har vi ForstÅtt hvor Det Bærer? – Har vi tatt alvorlig-hetsgraden av dette inn over oss? – Jeg mener vi er på vei dit. Jeg tror det er en ganske stor forstå-else for at handling er nødvendig både i forhold til tilpasning og i forhold til en reduksjon av ener-gibruken - som er et enkelt, billig og effektivt bidrag til en reduksjon av utslipp av klimagasser. Bevisst-heten i byggenæringen er ganske stor om at dette er en sentral utfordring som må tas alvorlig. Så utfordringen til næringen står. Det er behov for utvikling av ny tek-nologi, nye produkter og nye løs-ninger, og det er behov for å spre kunnskap om effekten av disse tiltakene. Skal vi få til den energi-revolusjonen som mange etterly-ser er vi avhengige av at marke-det etterspør en ny type bygg. Da kreves det vilje til endring både i markedet og hos myndighetene. Vårt ønske er å plassere Norge i teten av forskningen og innova-sjonen mot bygg som har lavest mulig energibehov og som ikke er netto klimabelastende. Det er en stor oppgave som vi ønsker å få til sammen med næringen.

kiM roBert lisø: Fors-kningssjef hos SINTEF Bygg-forsk.

hva skjer FreMover? – Hvilke scenarioer vil være hoved-fokus for SINTEFs forskning i de kommende årene? – Klima, miljø og energi er områder vi vil fortsette å arbeide med i flere tiår framover. Det er åpenbart at det ligger forsknings-utfordringer her. Ser vi stort på det vil den økte globaliseringen gi utfordringer knyttet til både et endret klima og demografiske end-ringer. Samtidig er det også store endringer i samfunnet som skaper et behov for et kompetanseløft. Det er, som nevnt, ingen tvil om at arkitekturen vil bli preget av klima-utfordringene. Og skal vi legge til rette for fremtidige generasjoner er det et stort behov for forsknings-innsats knyttet til spørsmålene om ressursforvaltning. Vi ønsker selv-følgelig å bidra til at næringen kan levere funksjonelle og bærekraf-tige byggverk, bygg som har lavest mulig ressursbruk og som er best mulig klimatilpasset. Og gjennom

Godt arbeidsmiljøGodt arbeidsmiljø gir betydelig produktivitetsøkning. 25 % av produktiviteten er innemiljøstyrt. Dette er dokumentert gjennom et forskningsprosjekt som YIT har vært med å finansiere. For leietakere vil det derfor være svært lønnsomt å investere i gode bygg med moderne tekniske installasjoner. Lønnsbaserte kostnader utgjør ofte 80 % av totalkostnadene i en bedrift, og selv småproduktivitetsendringer vi slå betydelig ut på kostnads-nivå.

Lavere energiforbrukYIT har gjennom en årrekke levert totaltekniske løsninger til et betydelig antall næringsbygg. Filosofien går blant annet ut på utstrakt bruk av behovsstyring av tekniske installasjoner.

Ekspertise i alle fagMed kompetanse i alle installasjonsfag – og ikke minstekspertise i å knytte fagene sammen – er YIT Norgesstørste totalleverandør av tekniske bygginstallasjoner.YIT vil dermed kunne ta totalansvaret for alle tekniskeleveranser i ditt bygg, fra rørlegger - og elektroarbeidet tillevering av siste nytt innen audiovisuelle anlegg.

Vårt servicekonsept ServiFlex ivaretar det tekniske vedlikeholdet og verdien på bygget. Som komplett leverandør har YIT i tillegg et omfattende tjenesteprogram for eiendomsdrift.

Støtte fra Enova SFGjennom en årrekke har YIT bistått sine kunder med å søke Enova SF om støtte til energieffektive løsninger i bygg når dette har vært relevant. Dette har resultert i flere gode referanseprosjekt både for Enova SF og YIT.

www.yit.no

Med moderne, integrerte løsninger for ventilasjon, temperaturregulering, lys og andre installa-sjoner vil du oppnå både økte leieinntekter og lavere driftsutgifter. I tillegg får du bygg som er mer attraktive på eiendomsmarkedet.

• Landets ledende leverandør av byggtekniske installasjoner.

• Hovedtyngden innenfor inneklima, elektro, automasjon, kjøling, energisparing, rørfag, IKT, audiovisuelle løsninger og sikkerhet.

• 3 500 ansatte fordelt på mer enn 60 steder over hele landet.

• Omsetning i Norge på ca. 4 milliarder kroner.

voice.as

SLIK bLIrDINE bYGGMEr vErdt


ENERGIEFFEKTIVISERINGRehabilitering

Store penger å tjene på energi-effektivisering

For den våkne byggeier, entreprenør eller håndverker åp-ner det seg nå et gigantisk marked innenfor rehabilitering av eksisterende bygg. Vi har snakket med en som allerede lever godt av å gjøre verden bedre.

tekst: JAN RUSTAD

– Det har vært gjort målin-ger på hva som er effektive klima-tiltak rent kostnadsmessig. Det saliggjørende i vår tid ser ut til å være det etablerte mantraet om en økning i bruken av fornybar energi. For vår del ser vi at det er store miljøgevinster å hente i ener-gieffektivisering av den eksiste-rende bygningsmassen. Kristian Karlsen, markedssjef for Sundolitt hos Brødrene Sunde AS trekker pusten et øyeblikk, før han tar sats og fortsetter.

penger spart er penger tjent. – Det er jo uomtviste-lig slik, sier han, at en kilowat-time spart er like mye verdt som en kilowattime som kommer fra fornybar energi, logisk nok fordi den ikke må tas ut i det hele tatt. Undersøkelser som ble gjort for noen år siden i forhold til å ta i bruk kjente teknologier for å oppnå et redusert utslipp av Co2 viste at en oppgradering av iso-leringen på bestående bygnings-masse er det suverent mest økono-miske tiltaket man kan gjøre. De fleste tiltak for å spare Co2 utslipp representerer en kostnad, men når det kommer til byggisolasjon så tjener du faktisk penger. Det er

egentlig helt naturlig i og med at isolasjonen varer lenge, den skal ikke ha vedlikehold og du sparer energi hvert eneste år.

en UtgiFt soM slÅr posi-tivt Ut. – Er energieffektivise-ring av eksisterende bygninger da et hovedfokus? – Det må det være, svarer Kris-tian Karlsen kontant. Fordi hvis vi ser bort i fra et øyeblikk at vi som produsent selvfølgelig har en egen-interesse i å selge isolasjonsma-teriale så er det jo faktisk sånn at takten i nybygging er forholdsvis lav. Så åtti prosent av de byggene vi skal bruke om tjue år de står her allerede. Så hvis du skal ha en sam-funnsmessig effekt av energieffek-tivisering er du nødt til å se på de byggene som står her allerede. Det er enorme mengder energi å spare på en effektivisering av energibru-ken i den eksisterende bygnings-massen. Byggene er jo ment å vare i minst femti år, i mange tilfeller enda lenger. Og ser du på hva iso-lasjonskravene var da de ble opp-ført så er det liten gjennomsnitt-lig isolasjonstykkelse i eldre bygg, og energieffekten er jo størst på de første ekstra centimeterne du legger på av isolasjon.



optiMalt: Når en boligeier så gjennomfører etterisole-ring av huset sitt, og får på plass skikkelig ventilasjon så opplever de jo en vesent-lig bedret bokomfort og et bedret inneklima.


ENERGIEFFEKTIVISERINGRehabilitering

strengere krav skjer-per appetitten. – Hvilket for-hold har virksomheten deres til de stadig strengere kravene som myndighetene setter til isolasjon i bygg? – Dette er jo primært et fokus for kundene våre som er de som tegner, dimensjonerer og faktisk bygger. For vår del er vi opptatt av at de kravene som settes er min-stekrav og at det faktisk er mulig å spare energi i bygget i etterkant hvis det legges en liten ekstrakostnad i den fasen av arbeidet. Og det er jo ting vi vekt-legger og forsøker å belyse så godt vi kan, for det er slett ikke alle som tenker på den måten. Det er samti-dig interessekonflikter i dette fordi entrepre-nøren er interessert i å holde kostnadene ved å sette opp bygget så lave som mulig, bygg-herren skal kanskje leie det ut til en bruker som blir sittende med energikostnaden. Så hittil har mar-kedet forholdt seg til og fulgt min-stekravene, men personlig tror jeg den trenden er i ferd med å snu. De siste tre, fire årene har vi sett en økt oppmerksomhet rundt energikostnaden - og stadig flere blir klar over at forskjellene kan være store på to ellers like bygg hvis du er ute etter å kjøpe eller leie deg inn. – Og med energiprisene vi har sett de siste par vintrene er kan-skje ikke det noen stor overras-kelse? – Ja, vi blir jo brutalt minnet på det hver vinter. At det er mye å spare for en strømkunde gjennom energieffektivisering og isolering av bygg - derom hersker det ingen tvil. Og det er et veldig billig tiltak å gå inn på i de byggene der du uansett er nødt til å rehabilitere, der fasaden må tas og vinduer likevel må skiftes så er dette en liten kostnad i det store bildet. Så

vel bolig- som næringsbygg er vik-tige markeder for oss, og det er ikke store forskjeller i de to seg-mentene i forhold til salg av isola-sjon. Selv om enkelte prosjekter til næringsbygg naturlig nok er mye større.

kan et hUs Bli For goDt isolert? – Når en boligeier så gjennomfører etterisolering av huset sitt, og får på plass skikke-lig ventilasjon så opplever de jo

en vesentlig bedret bokomfort og et bedret inneklima. Og hvordan svarer du kri-tikerne som innvender at moderne isolasjon kan gjøre norske hus for tette, slik enkelte har argumentert de siste årene? – Ja, og de som hevder det retter litt baker for smed. Pro-blemet er ikke at huset er for tett, men

heller at huset er for dårlig ventilert. Gamle, utette hus hadde naturlig luftutskif-ting gjennom luftlekkasjer. Så, hvis du tetter det huset må du sørge for at du har en kontrollert luftutskif-ting. Det er jo et poeng at huset skal være tett, men samtidig skal det være en utskif-ting av luft inne i huset. – Energi og energiforbruk er et viktig fokus i produksjonen av materialet vårt, og vi har hatt et godt samarbeide med Enova for å spare energibruken mest mulig i fremstillingen vår. – Hvordan vil du beskrive den posisjonen Brødrene Sunde har i dagens norske marked? – Vi er vel etablert. Både i kraft av at vi har vært her lenge, vi har levert isolasjonsmateriale i femti år. Vi har en trygg plass i mar-kedet, men produktene våre er konkurranseutsatt. Det handler om homogene produkter, enten produsenten heter Sunde eller

Brødr. sundeBrødr. Sunde as ble etablert i 1917 i Ålesund. Selskapet har gått fra produksjon av fiskered-skaper til produkter av polystyren.Med over 50 års erfaring i produksjon av poly-styren, er Brødr. Sunde as i dag Skandinavias ledende tilbyder av ekspanderbar polystyren (EPS) og ferdigprodukter av ekspandert polysty-ren (EPS). Konsernet produserer og distribuerer sine produkter fra 7 land i Europa. Konsernkon-toret ligger i Oslo. I Norge har Brødr. Sunde AS sitt hovedkontor i Ålesund og fra 6 salgs- og produksjonsanlegg produseres og distribueres Sunpack og Sundolitt over hele landet.

noe annet. Så vår plass i marke-det er helt avhengig av vår evne til å utvikle gode og fremtidsrettede isolasjonsløsninger og hvordan vi evner å betjene markedet med vår kunnskap og logistikk.

verDen MÅ FraMover. – Hva blir de fremste utfordringene i årene som kommer? – Vi mener jo at vi er i rett bran-sje i så måte, til å møte strengere krav og strengere klima. Økte krav til energieffektive bygg sam-menholdt med en økt kunnskap hos folk om hvordan man bygger og rehabiliterer energieffektivt er med på å utvide markedet for de produktene vi produserer. Så vi har god tro på dette markedet fremover. Byggeaktiviteten er viktig for oss, men alt ligger an til at bruken av isolasjon vil øke. Vi er klare vi, til å betjene de beho-vene som måtte komme som en eventuell følge av endrede klima-forutsetninger.

– Vi driver en kontinu-erlig produktutvikling, på ferdigvaresiden, nye måter å bruke materialet i bygg på og på råvaresiden for å lage en råvare med optimalisert isolasjons-grad og som har en høy trykkstyrke med minst mulig bruk av råvare. For

kravene til produktene vi leve-rer vil nok bare øke i overskuelig fremtid.

kristian karlsen: Markedssjef for Sun-dolitt hos Brødrene Sunde AS.

For vår del ser vi at det er store miljø-gevinster å hente i energieffektivisering av den eksisterende bygningsmassen.

Medlem av: Kvali� sert gjennom: Tari� avtale med:

BEMANNING TIL BYGG OG ANLEGG Jobzone Bygg og anlegg består av erfarne bransjefolk som kjenner hverdagen på byggeplassen. Vi � nner de dyktige faglærte håndverkerne. Våre kunder skal oppleve sikker og kontinuerlig drift, og vi har bransjens beste HMS-system.

Tømrere • Forskalingssnekkere • Jernbindere Murere • Stillasbyggere • Elektrikere • Malere

Hjelpearbeidere • Arbeidsledere • Anleggsledere Prosjektledere

Jobzone har samarbeidsavtale med de � este riksentreprenørene.Vi er derfor vant til å dokumentere alle sider av vår virksomhet:• Fritak for solidaransvar• Skatteattester• Forsikringsbevis• Dokumentert minstelønn• Id-kort for byggenæringen• Startbank• Gode boligforhold • Dokumenterte kvali� kasjoner

Trygg innleie av fagarbeidere fra Jobzone

Tom A. Teitrem Tlf: 900 45 535 [email protected]

Tadeusz Grabowski Tlf: 994 66 922

[email protected]

Ståle Pedersen Tlf: 406 24 227

[email protected]

Petter Nygaard Tlf: 469 19 294

[email protected]


ENERGIEFFEKTIVISERINGInformasjonsbehandling

Sømløst sam-spill gir store gevinster

Opptil 40 prosent av et byggs kostnader gjennom dets levetid, er knyttet til feilaktig eller dårlig informasjonsbe-handling.

tekst: HENRIK STEEN

– jeg har sett prosjek-ter hvor det er involvert opptil 115 forskjellige dokumenttyper og formater. Man kan bare forestille seg hvor mye ineffektivitet, rot og tid dette innebærer, sier Rolv Møll Nilsen i Loqiq AS, som er EDI-leve-randør for en stor del av bransjen. I disse dager skjer imidlertid en stille EDI-revolusjon i byggnæ-ringen. 7. september undertegnet HSH Byggvarehandel og bransje-organisasjonen Byggevareindus-trien en viktig avtale om videre-føring av sitt samarbeid om EDI, samtidig som sluttrapporten for første del utredningen ble lagt fram, med nye felles standarder for identifisering og merking av byg-gevarer, samt elektroniske han-delsmeldinger for bestilling, ordre-bekreftelse, pakkseddel og faktura. Prosjektet startet i 2009. Da ble det etablert et standardiseringsutvalg med fagpersoner fra partene, som nå er enige om alle elektroniske standarder for bransjen. Det ligger et stort sparepoten-sial i å realisere elektronisk sam-handling i bransjen. Undersøkel-ser fra Sverige viser at EDI kan gi besparelser på to-tre prosent. – Ser man på omsetningen i Norge på 30–50 milliarder, vil besparelsene være betraktelige,

sier administrerende direktør Arne Skjelle i Byggevareindustrien.

– alle Bør MeD. – Det har så langt vært et vellykket prosjekt med gode leveranser og resulta-ter, som igjen har skapt drivkraft i både industri og handel for å rea-lisere målsettinger, kommente-rer direktør Bengt Herning i HSH Byggevarehandel. Nå er det inngått avtale om å videreføre virkeliggjøring av over-gang til elektronisk handel basert på entydige grunndata. Det er øvet et betydelig trykk på handelsbedriftene for å oppgra-dere dataløsninger. Industriaktø-rene har blitt utsatt for tilsvarende trykk både fra prosjektet og han-delen. Nå er prosjektet spisset mot informasjon og oppfølging for å få realisert og utviklet elektronisk samhandling mellom aktørene. Partene er helt enige om at dette er helt vesentlig for å sikre effekti-vitet og lønnsomhet. Allerede er over 100 leverandø-rer i gang med merking og identi-fisering av varer i henhold til stan-darden. De samme leverandørene er også i gang med innlegging av vareinformasjon i NOBB i henhold til ny standard. Videre har minst fire byggevarekjeder tatt i bruk ny

vareinformasjon. Og endelig har 50 byggevarebutikker begynt å sende EDI-bestillinger. Alle standarder er åpent tilgjengelige for nedlastning.

Felles Base. Sentralt i bygg- og anleggsbransjen er NOBB (Norsk Byggevaredatabase), en database til bruk for alle som er involvert i en byggeprosess. NOBB speiler byggevarehandelens totale pro-duktsortiment, og her finnes infor-masjon om samtlige byggevarer som omsettes gjennom byggevare-handelen i Norge. Byggtjeneste AS, som driver NOBB, arbeider målbevisst videre mot en sømløs samhandling mellom byggvaredatabasen NOBB og IFD-biblioteket i buildingS-MART-teknologien. – Vi satser også tungt på å sam-arbeide med buildingSMART-pro-



sjektet for å få til egnede løsninger for så vel e-handel som en sømløs kommunikasjon mellom alle ledd i hele byggeprosessen, sier adminis-trerende direktør Halvard Gavel-stad. – En effektiv og sømløs sam-handling basert på IFC-standarden (Industry Foundation Classes) og øvrige åpne standarder er viktig for å nå fram med informasjon og dokumentasjon gjennom alle ledd i hele byggekjeden. Dels dreier det seg om å få til en god, teknisk kob-ling mellom de respektive bran-sjedatabasene. Dels gjelder det også å skape forståelse i bransjen for behovet for «buildingSMART» samt synliggjøre gevinster, poeng-terer han. For å få full nytte av ny teknologi må produsentene sørge for at definerte egenskaper til pro-duktene i henhold til IFD-biblio-

teket til enhver tid blir å finne i NOBB. Samhandlingen må omfatte kjeden helt fra starten av, fra utvik-ling av byggekonseptet, fram til forvaltning og drift av det ferdige bygget. Medregnet i kjeden er selvfølgelig også planstadiene, byg-gesøknader samt innkjøp og utfø-relse. Ikke minst er entreprenø-rene sentrale, sier Gavelstad.

goDe nyheter. En av de store selskapene som håndterer EDI og vareinformasjon fra leverandør til NOBB, FINFO og andre produkt-databaser og videre til kunde, er Logiq AS. – Dette er gode nyheter, sier Rolv Møll Nilsen i Loqiq AS, som får mange spørsmål fra både sys-temleverandører og kunder om den nye bransjestandarden og hvilke konsekvenser den vil få for dem.

søMløst: – En effektiv og sømløs samhandling databasert nærings-kjede, basert på intenasjonale åpne standarder vil bety mye for bygge-varebransjen, sier administrerende direktør Harald Gavelstad i Byggtje-neste AS, som drifter den sentrale Norsk Byggevaredatabasen NOBB (Foto: Bygg Reis Deg).

– For EDI og utveksling av han-delsdokumenter er den nye stan-darden i seg selv uproblematisk. Det er tatt høyde for nye felter og informasjon i informasjonsstan-darden. Etter hvert som den nye standarden tas i bruk konverterer vi sømløst mellom gammelt og nytt format og opprettholder dermed trafikk mellom bedrifter uavhengig av om de har oppgradert eller ikke, sier Møll Nilsen. – Den største utfordringen med informasjonslogistikk i byggenæ-ringen er ikke av datateknisk art, men av grunndata og semantisk art. Byggenæringen er en multi-kulturell næring med svært mange forskjellige fagdisipliner, med hvert sitt fagspråk; mange ledd i verdikjeden; flere aktører i ulike land. Én ting er å utveksle data. En langt større utfordring er å utveksle samme forståelse mellom aktørene og deres datasystemer. Det er av største betydning at opp-gradering og implementering er godt koordinert og kommunisert partene i mellom. Dette er den avgjørende faktoren for å lykkes, sier Rolv Møll Nilsen.

presset til saMarBeiD: Det er øvet et betydelig trykk på handels-bedriftene for å oppgradere dataløsninger. Nå er prosjek-tet spisset mot informasjon og oppfølging for å få realisert og utviklet elektro-nisk samhand-ling mellom aktørene.

Fremtidens ByggenæringBIM

PortrettetPetter Eiken


Fra toppen av hovedkvarte-ret i Drammensveien 60 i Oslo, kan konsernsjefen i Skanska norge AS skue over Oslo, for eksempel bort til der de nettopp er tildelt andre etappe på e18–prosjektet, inkludert paradegaten Dronning eufemias gate. Kontraktsverdien er over en halv milliard kroner. Samme uke fikk selskapet i oppdrag å rehabili-tere eidsvollsbygningen ferdig opp-dresset til jubileumsfesten i 2014. Bare for å nevne to -2- av 2000 for-skjellige prosjekter som selskapet er involvert i. internt har Petter eiken uttalt at ambisjonen for Skanska norge er å doble omsetningen fra 2011 til 2015 og lande på en milliard på sluttstre-ken. – Ja, dette var ment internt, men siden du har fått tak i det skal jeg ikke forby deg å skrive det. Jeg mener det er viktig for en leder å kunne sette mål, sier Petter eiken. Selv trives han med å være målo-rientert, men ikke detaljorientert på hvordan målet oppnås. Medar-beidere beskriver lederstilen hans som synlig, tydelig, uformell og tidvis utålmodig.

i 30 år har Petter eiken vært en del av bransjen, først i ing. F. Selmer, så 15 år i Veidekke, før han igjen fant veien til Skanska og gamle kollegaer. i norge har Skanska en over 100 år lang his-torie. Firmaet ble etablert i 1906 under navnet ing. F. Selmer, som i 1983 kjøpte selskapet Thor Furuholmen og ble Selmer Furu-holmen AS. i 1989 kjøpte sven-ske Skanska AB en tredjedel av aksjene, og overtok deretter hele i 2000. i 2004 ble selskapsnavnet Skanska norge AS.

Skulle bli journaliSt. Petter eiken er født i Telemark i 1955. Hans far var bygningsinge-niør hos Hydro i Porsgrunn. Han er eldst i en brødeflokk på tre, og har selv fire barn og to barnebarn. Det var journalist han skulle bli, trodde Petter. – Det er ikke sikkert journalis-tikken gikk glipp av noe stort, men jeg har alltid vært glad i å skrive og kommunisere. Jeg jobbet på spor-ten i Porsgrunn Dagblad, som rik-tignok er et lite hjørne av journa-listikken, men oppdaget at jeg likte

Portrett: Petter eiken (56), Konsernsjef i Skanska norge AS

Petter eiken leser helst skjønnlitteratur og går gjerne på ro-ger Waters-konsert eller tur i skogen. Han brenner for flere kvinner i ledelsen i bygg- og anleggsbransjen og sterkere satsning på energi og miljø. ikke av politiske grunner, men fordi han mener det lønner seg.

tekst: HenriK STeen

konSernSjeF: Petter eiken (56) i Skanska norge AS, har vært en del bygg og anleggsbransjen i over 30 år. i ungdomsårene i Porsgrunn trodde Petter eiken opprinnelig at han skulle bli journalist.

Byggmesteren

Fremtidens Byggenæring


Portrettet

deadline, livet i redaksjonen og å se resultatet i neste dags avis. Men jeg hadde nok ikke tålmodighet til å bli journalist, sier han. etter noen måneder på journa-liststudiet hoppet han av, og har ikke angret. Han valgte da å gå i fotsporene til ingeniørfaren. etter endte studier på nTH (nTnU) star-tet han karrieren i 1980 som pro-sjektingeniør på et kraftverk langt til fjells. Senere jobbet han på iT-avdelingen med utvikling av pro-gramvare. i 1986 gikk veien til Vei-dekke, der han endte som konsern-direktør med ansvar for all bygg-virksomheten. i mai 2001 ble han spurt om å ta over ledelsen i daværende Selmer Skanska AS. eiken svarte umid-delbart ja og gjøv utålmodig i gang: Skiftet ut ledelsen og fokuserte på fire områder: kommunikasjon; eksternt fokus; selektering av pro-sjekter med bedre lønnsomhet og forbedring av sikkerhet og etikk. Han ble lagt merke til av ledelsen i Sverige, og dermed gikk veien videre til Stockholm i 2004, til Skan-skas sentrale konsernledelse. i dag har konsernet 60 000 ansatte i nær 20 land. Fem år og 1500 flyreiser senere, kom Petter eiken tilbake i førerse-tet for Skanska norge i 2009. Han tok selv initiativet til løsningen. – Det var spennende år i kon-sernledelsen, men fem år med pendling til Stockholm var nok, sier Petter eiken. Skanska norge bygger bruer, idrettsbaner, veier, fabrikker, kjø-pesentre, kraftverk, næringsbygg, bolighus, solcelleanlegg og vind-mølleparker. Blant annet. – På hjelmene våre for 15 år siden, sto det «Vi bygger alt over alt!». Det gjør vi ikke lenger. i dag er det klarere og mer profesjonelt definerte hjemmeområder, men vi bygger jo fremdeles alt mulig! Og det gjør de bra. Skanska gikk til topps i konkurransen om både Årets bygg og Årets anlegg 2011: Lambertseter senter stakk av med førstepremien for bygg og Sen-


Fremtidens ByggenæringBIM

PortrettetPetter Eiken


ketunnelen i Bjørvika ble kåret til årets anlegg. – Da ble jeg stolt. Men samti-dig må jeg si at det var fortjent. For noen fantastiske byggeprosjekter.

FaneSaker og brannFa-kler. Petter eiken vekket mye oppmerksom da han i Aftenposten for noen år tilbake uttalte: «Halvgamle, hvite menn motar-beider kvinner som ledere». – Ja, det er en av mine fanesaker. ikke av politiske grunner, men fordi mangfol-det er viktig. Hvis vi menn fortset-ter å rekruttere kopier av oss selv, vil kompetansen synke og det blir ressursknapphet. Vi er en bransje som har vært preget av macho– og cowboykultur. en ensom cowboy vil forsøke å finne alle svarene selv, og lærer ikke. De får mye opp-merksom fordi de snakker høyest, men de skaper ikke verdier. Det er faktisk dokumentert. Min erfaring er at kvinner er mer ydmyke enn menn. Jeg tror kvinner i større grad tør å vise mangel på kunnskap og stille spørsmål der menn er redde for å blottstille sin uvitenhet. Med større mangfold får diskusjonen og beslutningene et bedre fundament. Det er sunt og gjør positivt utslag på bunnlinjen, sier eiken. – Men vi ser jo også gode fram-skritt. Da jeg gikk på nTH i sin tid, var det bare åtte jenter av 210 stu-denter, altså rundt fire prosent. i dag er antallet i underkant av 40 prosent. Fortsatt har byggnæringen problemer med å satse på kvinne-lige ledere, men vår rekrutterings-holdning har gitt en bra effekt og vi opplever klar forbedring, sier eiken. Han er også sterkt opptatt av energi og miljø innen bygg- og anlegg, og brenner for Skanskas grønne satsning. Allerede i 2006 lanserte Skanska nordens første svanemerkede hus. i 2007 opprettet Skanska AB egen avdeling for mil-jøriktig bygging, med norske Hanne

rønneberg som direktør. Skanska norge er også partner i utviklingen av norges første ener-gipositive næringsbygg, «Power-house». et energipositivt nærings-bygg skal i løpet av byggets levetid produsere mer fornybar energi enn det som til sammen er brukt til produksjon av byggevarer, oppfø-

ring, drift og avhending av bygget. Dette bygges på Brattøra, sentralt i Trondheim, mellom jernbanesta-sjon, hurtigbåt og hurtigrute, et område i kraftig vekst. Framfor sol-celler, vil bygget i hovedsak benytte seg av løsninger som varmepum-per, solfangere og ny teknologi for å generere fornybar energi.

utFordringer i kø. – Vår bransje har vært gjennom en fan-tastisk utvikling. For 100 år siden hadde de 50 bygningsartikler, i dag har vi 50.000. Det synliggjør godt hvor kompleks vår leveranse har blitt, både for pro-dukt og for prosess, sier eiken. – Men det er fremdeles en lang vei å gå. norge har nærmest vært et u-land på utbygging av infrastruktur og vedlikehold. Vi står overfor mange og store oppgaver, sier eiken. Det offentlige er en viktig kunde for bransjen. Halvparten av omsetnin-gen kommer fra offentlige prosjek-ter. i følge eiken har det offentlige mye å hente på å øke effektiviteten gjennom samordning. Han mener antall kommuner bør reduseres drastisk. – Det er fantastisk dyrt å drive det offentlige norge gjennom 430 kommuner som alle bygger sine

skoler, sykehus og så videre på for-skjellige måter. Det er stor forskjell på for eksempel Trondheim som samordner byggevirksomheten profesjonelt i ett utbyggingskontor, til kommuner som eksperimente-rer hver gang. etter min mening, burde antall kommuner reduseres til en tredjedel. i det minste bør det

opprettes et opp-legg for synkroni-sering, samarbeid og kompetansede-ling mellom kom-munene på dette området. At det offentlige har en parsellstra-

tegi rundt utbygging av veier, er også galskap. Filosofien har vært å dele opp kontraktene og gi jobbene til mange leverandører, i stedet for å vurdere mer helhetlige løsnin-ger fra en eller et fåtall aktører. i norge må vi begynne å bygge ut hele strekninger. Da ville vi fått 25 prosent mer vei for pengene, sier eiken. Han er også uroet over utvik-lingen av tomteprisene. – i Oslo er ikke byggekostnadene et problem. Det er de ekstreme tomteprisene som skaper hode-bryet. De legger premisser for hvordan tomtene må utvikles. Hvis

vi ikke skal få en absurd boligsi-tuasjon her, må det etableres en regional plan og en kommunal infra-strukturplan for hovedstadsområ-det, sier eiken.

Hva med arbeidsmangelen? – i norge mangler vi både byg-ningsingeniører og fagarbeidere. i 2000 hadde vi ca. 9 600 bygnings-ingeniører, i dag har vi rundt 8 700. Folk avslutter karrieren tidligere, og utdanningsplassene er ikke blitt flere de siste årene. resultatet er at vi henter inn prosjektledere fra utlandet, primært fra Sverige og Polen. enda verre stilt er vi i for-hold til fagmedarbeidere. Bransjen har en felles utfordring i å få tilbake

norge har nærmest vært et u-land på utbyg-ging av infrastruktur og vedlikehold.

i oslo er ikke byggekostnadene et problem. det er de ekstreme tomteprisene som skaper hodebryet. de legger premis-ser for hvordan tomtene må utvikles.

Fremtidens Byggenæring


Portrettet

mer stolthet i forhold til det å være håndverker. Bransjen har vært for dårlig til å rekruttere ungdom, både de med norsk, men særlig de med utenlandsk bakgrunn. Vi er nødt til å importere arbeids-kraft, og det er dumt å være skep-tisk til landene i Øst-europa. Det er lenge siden jernteppet falt. De har høy utdannelse, høy arbeidsmoral og høy etikk. i hele verdenskonser-net Skanska, var det nettopp Polen som sist fikk utmerkelsen «Beste forretningsenhet», forteller eiken.

bochello og pink Floyd. Petter eiken er «grønn» også privat. Da han bygde huset i Lom-medalen i 1991, fikk han montert både vannbåren varme og varme-pumpe. – Du kan trygt si at jeg har erfart potensialet i grønn bygging, og det er ingen tvil om at det lønner seg. Huset vårt bruker vel bare en tred-jedel av energien som nabohusene. Jeg regnet ut at jeg ville ha nedbe-talt investeringen innen syv år. Jeg tok feil. energiprisene gikk opp og investeringen var nedbetalt etter bare tre år! PS. Hans egen bil, den tredje Volvoen, ville neppe passert en streng miljøtest… i Lommedalen bor han med sin kone, som er lærer på barnesko-len. Sammen har de fire barn og to barnebarn. Privat liker Petter eiken å koble av med litt fysiske utfordrin-ger, gå på tur, i skogen eller fjellet, og på ski om vinteren. – Det er grunnen til at jeg bor og trives i Lommedalen. ellers liker jeg å lese. Jeg har alltid lig-gende en bunke bøker, om ikke på nattbordet, så er det alltid en bok for hånden. Jeg har forsøkt å lese noe sånn management-litteratur, men orker ikke. Jeg fortrekker god skjønnlitteratur og historie. Musik-ken jeg lytter til kan være alt fra Andrea Bochelli til Pink Floyd. Jeg var forresten på den siste konser-ten til roger Waters i Oslo Spek-trum, sier eiken. Det siste store spørsmålet: Vil

eiken nå forbli på post i Skanska norge resten av sitt arbeidsliv? – Jeg synes det er et privile-gium å jobbe her, og har fremde-les oppgaver å fullføre. Det er svært interessant og givende å være i et internasjonalt konsern, med nesten 60 000 ansatte i nær 20 land. i USA drar de nå på våre erfaringer med

senketunnelen i Bjørvika, mens vi har lært mye om energi– og mil-jøtiltak i england og USA, svarer eiken. en smule unnvikende. Så er han stille en liten stund. – Du, jeg kan vel si det, tatt i betraktning av at jeg er 56 år, vil jeg nok bli værende der jeg er nå, avslutter Petter eiken.

konSernledelSe: Petter ble lagt merke til av ledelsen i Sverige, og dermed gikk veien videre til Stockholm i 2004, til Skanskas sentrale kon-sernledelse. i dag har konsernet 60 000 ansatte i nær 20 land.


BIMModelleringsverktøy

dette sier Halvor sandbu, daglig leder i graphisoft norge. et selskap som siden tidlig nittitall har satt sin ære i å gi en samlet norsk byggenæring det ypperste som finnes av modelleringsverktøy. Verktøy som ikke bare har gjort hverdagen enklere for tusenvis av brukere, men også revolusjonert måten vi bygger på.

tekst: MORTEN IVERSEN

som ligger i de nye tekniske for-skriftene TEK10 og som kan gi en effektiv elektronisk saksgang for energigodkjennelse av bygg, nye som gamle. – Vårt verktøy «EcoDesigner» tillater raske og avanserte energi-simuleringer på modellnivå. Med verktøyet «VIP-Energy» kan vi nå gjøre den endelige energibereg-ningen og eksportere dataene til NVE`s web-portal der selve ener-gimerkingen fastsettes. Dette er helt i BIM revolusjonens ånd ved at man benytter dataene fra BIM-modellen gjennom hele prosessen. Helt fram til endelig energimer-king, sier Sandbu.

Laster ned sertifiserin-gen. Foreløpig må NVEs bereg-ninger og kriterier ligge til grunn, men rent teknisk sett hevder

gere 100 nye kontorer, sier eier og administrerende direktør Halvor Sandbu, som tror at kombinasjo-nen av teknologisk forsprang, et stadig økende fokus på fordelene ved BIM og Graphisofts tunge satsning på kursing og utleie av kompetanse, er grunnen til den pene veksten.

VirtueLL energieffektiVi-sering. BIM har revolusjonert samhandlingen mellom de ulike aktørene i byggeprosessen. Nå står korrekt energiberegning og dokumentasjon for tur. Sandbu tror at det vil skje spennende ting innenfor programvaren for energi-effektivisering. Med utgangspunkt i NS3031 har det i flere år pågått et stødig arbeid for å få utviklet programmer som kan benyttes til å effektivisere energiberegninger i bygg og ikke minst gi arkitek-tene mulighet til å simulere ener-giforbruket i en tidlig fase. Målet har vært å bringe til torgs en løs-ning som på en korrekt måte kan svare på utfordringene og kravene

– Vi driver BIM- revolusjonen framover

Framtidens energiutfordringer krever de beste verktøy

kundene strømmer til Grap-hisoft Norge som aldri før og stadig flere store entreprenører tar også i bruk den grensesprengende programvaren selskapet tilbyr for å effektivisere og kvalitetssikre sine prosjekter. Fra en omsetning på 9 millioner i 2000 landet Grap-hisoft på 27 millioner i fjor og har i skrivende stund godt over 1 000 kunder med programvare som ArchiCAD, Cinema4D, Solibri Model Checker, Artlantis, Piranesi, VIP-Energy, EcoDesigner og Vir-tual Building Explorer, installert på sine maskiner. Selv i kriseårene 2008-09 fikk selskapet rundt 90 nye kunder i året. Graphisoft Norge har dessuten to ganger i løpet av de siste fem årene blitt kåret til «Årets Distributør» worldwide av Graphisoft og to ganger mottatt utmerkelsen «Gaselle-bedrift» av Dagens Næringsliv. Er det rart direktøren for det hele smiler? – I første halvår 2011 vokste omsetningen vår med 33 prosent. Dersom veksten fortsetter, vil vi i løpet av inneværende år få ytterli-


BIM

for alle å betrakte den digitale 3D-modellen på sin egen iPhone eller iPad. En plattform vi har valgt fordi den nettopp er så utbredt og brukervennlig. Vi har riktig-nok ennå ikke gjort det mulig å kjøre kræsjkontroller og oppdatere modellen fra dette grensesnittet, men det vil komme ny funksjonali-tet på løpende bånd, sier Sandbu.

Lista Legges stadig høyere. Sandbu tror at det neste store skrittet kommer i det øyeblik-ket håndverkerne blir fortrolig med modellen. Flere store entre-prenører har da også begynt å plas-sere ut store skjermer og kraftige PC’er på byggeplassene slik at de som har lyst så smått kan begynne å leke seg med de eksisterende verktøyene. – Foreløpig er det ingen tvang

baserte database som i sin tur gjør de nødvendige beregningene. Den gitte sertifiseringen vil ligge som en epost i innboksen lenge før takstmannen har kommet seg hjem, sier Sandbu.

Liten nytte uten bred tiL-gang. Graphisoftsjefen mener at dette er ett eksempel på den veien teknologien nå begynner å ta. For også BIM-modellen som sådan må bevege seg til et bruksnivå hvor den kan distribueres ut bredere og på den måten få en helt annen praktisk nytte på tvers av bygge-bransjenen. – Jeg tror at hvis BIM-revolu-sjonen skal fortsette i den takten vi til nå har sett, må hele verdikje-den klare å nyttiggjøre seg den. Vi har av den grunn lansert et helt nytt grensesnitt som gjør det mulig

Sandbu at hans programmer lett kan gjøre disse beregningene og dele ut energimerker FØR bygget igangsettes. Dette må nok imidler-tid modnes og utvikles litt til før den nødvendige tilliten er etablert i de respektive etatene, men alle-rede nå kjøres det en pilot som er svært tidsbesparende og kvalitativt kontrollerende for energimerke-prosessen. – Vi har utstyrt utvalgte takst-menn med digitale penner som kommuniserer direkte med NVEs database. Med digitalpennen kan takstmannen gjøre sine beregnin-ger og notater i forhold til areal, isolasjonstykkelse, vinduenes beskaffenhet og andre kriterier som ligger til grunn for en energi-beregning. Notatene blir lagret i pennen og kan med et tastetrykk sendes via mobilen til NVEs web-

nytte PÅ tVers: Halvor Sandbu tror at dersom BIM-revolusjonen skal fortsette i den takten vi til nå har sett, må hele verdikje-den klare å nyt-tiggjøre seg de digitale model-lene. Foto: Erik Burås / STudIO B13 Illustrasjon: Graphisoft


BIMModelleringsverktøy

alle fremtidige byggeprosjekter blir en BIM-modell basert på helt frie standarder som ligger i Skyen, hva skal da Graphisoft leve av? – Hehe. Lisenssalget utgjør allerede mindre enn halvparten av fortjenesten vår. Brorparten av våre inntekter kommer i dag fra oppdateringer på allerede solgte lisenser, kursing og rene kon-sulentoppdrag. Vi går dessuten stadig oftere direkte inn prosjekte-ringen spesielt når et kontor tar i bruk ArchiCAD eller når en eksis-terende kunde skal starte opp et stort eller komplisert prosjekt. Denne biten av konseptet vårt har vokst til det dobbelte bare i løpet av det siste året. Jeg opplever at kundene syns dette er svært beha-gelig av flere grunner. Ikke bare får de førstehåndskunnskap rett inn på kontoret, med de fordelene det gir å ha noen i nærheten som virkelig KAN programvaren, våre konsulenter er også til enhver tid oppdatert på alle forbedringer og oppdateringer som har kommet. Vi ser også at det å få inn en kon-sulent fra oss gjerne speeder opp prosessene og øker kompetan-sen i hele virksomheten. Det å jobbe tett med noen som virke-lig kan programvaren - på et reelt prosjekt - er en form for «learning by doing» som fungerer ekstremt godt, avslutter Sandbu.

graPhisoft - mer enn software. BIM og førsteklas-ses software er vel og bra, men vi må ikke glemme det aller viktig-ste; menneskene. De som skal få alt til å fungere. Graphisoft Norge er i den heldige situasjonen at de har en gjeng stabile og meget kompetente medarbeidere. Kvali-teten i mennesker og bedriftskul-tur er målbare på flere måter. – Vi er like mange mennesker nå som for 5 år siden da vår omset-ning bare var halvparten av det den er i dag. Gjennomsnittlig ansienni-tet i bedriften ligger rundt 10 år og sykefraværet er på stakkarslige 1 prosent, avslutter Sandbu

3D-modellen opp i Skyen slik at alle med en PC kan stå hvor som helst i verden å ha full tilgang til modellen og være i stand til å opp-datere den. – Når man er tilknyttet en BIM-server har man også tilgang til et chattesystem som ikke bare viser hvem som i øyeblikket jobber opp i mot modellen, men som også gjør at du kan chatte direkte med dem. Dette åpner for helt nye

samarbeidsformer på tvers av faggrenser og geografiske barri-erer. Selv om vi lever av å selge program-vare, har vi i mange år bestrebet oss på å jobbe opp mot - og åpne for - alle de åpne standardene. I dag

er fortsatt veldig mange parame-tere styrt av hvilket program du bruker, men i den nærmeste fram-tid vil det bli selve modellen som er den grunnleggende bestandde-len i maskineriet, sier Sandbu.

komPetanse som LeVeVei. I et slikt perspektiv blir et natur-lig spørsmål å stille en program-varepusher: Hvis krumtappen i

knyttet til dette, men i løpet av relativt kort tid – la oss si et år – vil vi se at det som i dag oppleves som moro og en mulighet for den fremtidsrettede håndverker, blir et krav i flere av fagene. Å få hånd-verkerne til å bli bekvemme med de digitale formatene er et første skritt på veien. iPhone til alle i byg-gebransjen hadde vært et solid skritt på veien. Mange håndver-kere er jo over femti og det viser seg at det ikke er like enkelt for denne gruppen å ta til seg såpass grensespren-gende kunnskap. Spranget vil nok skje den dagen den digi-tale modellen tilbyr vesentlige forenklin-ger i hverdagen. Den dagen du kan gå inn å sjekke når ditt arbeid står for tur, registrere jobben som er gjort og utføre en sanntidsoppdatering opp mot en live-modell, sier Sandbu.

aLLerede kommet Langt. Mye av det grunnleggende for en slik virkelighet er allerede til stede. Graphisofts «BIM-server» har for lengst tatt den digitale

l Skal en samlet bygge-næring nærme seg kra-vene og målene i TEK-10, er korrekt energibereg-ning og dokumentasjon helt avgjørende. Mange er derfor av den oppfatning at det neste store bruksområ-det for digitale 3d-model-ler er simulering av energi-effektiviserende tiltak. Med utgangspunkt i standar-den NS3031 er det derfor arbeidet målrettet for å utvikle programvare som kan benyttes til energibe-regninger og på en effektiv måte gi et korrekt grunnlag

for en energiklassifisering av det gitte bygget. det trengs mye infor-masjon om bygget for å kunne beregne energi-bruken. dette gjelder alt fra volum og areal til de ulike objektenes kvalitet og omfang. det er derfor avgjørende at disse verdi-ene kan overføres til ener-giberegningsverktøyet, en BIM-modell i seg selv er ikke egnet for energidoku-mentasjon.. Graphisoft har lan-sert to ulike løsninger for å komme utfordringen i

møte; ECOdesigner og VIP-Energy. Ecodesigner er et nytt og forholdsvis enkelt verktøy som ikke krever voldsomme forkunnska-per av brukeren, men så tilfredsstiller det da heller ikke alle kravene til ener-giberegning etter TEK10 og dermed passivhusstandar-den. VIP-Energy tilfredsstil-ler imidlertid kravene og kan kobles direkte opp mot energimerkesystemet til NVE, noe som gjør at pro-grammet langt på vei inn-frir kravene.

Fins det effektive BIM-verktøy for energiberegning

Å få håndverkerne til å bli bekvemme med de digi-tale formatene er et første skritt på veien. iPhone til alle i byggebransjen hadde vært et solid steg på veien.

Sundolitt ® Ringmur – et solid fundamentByggsystemet Sundolitt® Ringmur er ut viklet for å

gi et av markedets laveste varmetap. Det å isolere

riktig og forskrifts messig er en god investering,

både på kort og lang sikt. Det gir bedre bokomfort,

lavere energiforbruk og redusert risiko for fukt- og

frostskader. Systemet er enkelt å sette opp, og har

kort byggetid.

www.sundolitt.no

Sundolitt® Ringmur på såleblokk

HA

VN

EVIK

45° hjørneelement90° hjørneelementElementlås1 EPS grunnisolasjon2 XPS markisolasjon Standardelement

1

2

ISOLERENDE BYGGSYSTEM

Sundolitt® Ringmur • Ferdig utvendig (fiberplate)• Høy isolasjonsevne• 35, 45 og 60 cm høyde• NBI-Teknisk Godkjenning

Komplett system • Integrert Såleblokk• Tilpasset Sundolitt® Gulvplater• Tilpasset Sundolitt® Markisolasjon• Bredt bruksområde

Kort byggetid • Forskaling, isolasjon og puss i ett• Lett å håndtere/tilpasse• Settes rett på avrettet underlag• Støpes i en operasjon

Isop

or®

er

et re

gist

rert

var

emer

ke fo

r pr

oduk

ter

som

er

base

rt p

å S

undo

litt®

EP

S, o

g ei

es a

v B

rødr

. Sun

de a

s, N

orge

.


BIMBIM

dette sier tom Krogsrud i rørentreprenørgiganten OrAs. det er spesielt for-delene ved å mer detaljert forstå hva som faktisk skal bygges, han trekker fram som et solid skritt i riktig retning.

tekst: MORTEN IVERSEN og LaRS CHRISTIaN CHRISTENSEN

å utnytte åpenBIM i størst mulig grad på alle sine prosjekter. Pro-sjekterfaringer viser at digitale 3D modeller ikke bare gir bedre løs-ningsforståelse og supplerer teg-ninger godt. Modellene rensker også vekk mye fordyrende sporing av feil, tidskrevende oppklaring og reduserer på den måten kostbar ombygging. – Det viser seg at modellene reduserer behovet for spørsmål og avklaringer hos rørleggerne. Den viktigste fordelen med BIM-modellene er at det blir lettere å forstå hva som skal bygges, vi får rett og slett et slags felles «dybde-syn» som klarlegger jobben som skal gjøres, FØR den igangsettes,

det Var i forbindeLse med et kontorbyggprosjekt i samarbeid med entreprenøren HENT, det for første gang dukket opp BIM-modeller på agendaen hos ORAS. HENT setter nemlig som krav til sine tekniske underentreprenø-rene at de skal benytte BIM – og da helst åpenBIM - i sin tegnings-produksjon og til tverrfaglig koor-dinering. – Til å begynne med var det tungt, men etter hvert begynte for-delene å manifestere seg i form av færre prosjekteringsfeil, bedre mengdekontroll og ikke minst bedre løsningsforståelse hos de som faktisk bygger. Fra begynnel-sen av 2010 har det skjedd vold-somt mye innenfor praktisk utnyt-telse av BIM på tvers av byggenæ-ringen, mener forretningsutvikler Tom Krogsrud i ORAS.

besParende satsning. ORAS har siden den gang gjort et strategisk valg og bestemt seg for

sier prosjektleder Erik Langseth i ORAS.

fortsatt et stykke igjen. ORAS har blant annet benyttet åpenBIM på sine rørentrepriser i de komplekse anleggene til KLP- og DNBNOR-byggene i Barcode-rekken, og utnyttet det faktum at de prosjekterende bruker digitale 3D modeller som underlag for pro-duksjonen av sine 2D tegninger, til fulle. – Stadig oftere opplever vi fak-tisk at de prosjekterende på grunn av lite henvendelser har blitt usikre på om noe er galt i prosjektet og har kommet ut på anlegget for å sjekke, og til sin overraskelse sett

– BIM åpner stadig større muligheter også innen VVS

entusiast: Forretningsutvikler Tom Krogsrud er entusiastisk på effekten av åpenBIM. Foto: Erik Burås / Studio B13

utfordring uten bim: Entreprenø-rene sier at byg-ging av Barcode hadde vært mer utfordrende uten BIM. Foto: Erik Burås / Studio B13

Rørgiganten Oras «tvunget» over på digital modellering:


BIM

at ting er blitt bygd nøyaktig som foreskrevet og pre-dokumentert, sier Langseth. Langseth forklarer at en av utfor-dringene er opplevelsen av at de prosjekterende kreftene overlater stadig mer av jobben med løsnings-utforming til de utførende. Replik-ker som: «..du finner det i model-len» er blitt dagligdags. Det er med andre ord noen prosjekteringspro-sesser og rutiner som ikke helt henger på greip enda, men Langs-eth tviler på at byggene i Barcode-rekken kunne vært bygd uten aktiv bruk av digitale modeller. – Med fire til fem lag rørførin-ger er det ikke lett å forholde seg til «flate» tegninger. Når man ser helheten i planene er det lettere å følge opp detaljene i praksis, noe som bidrar til langt færre monta-

sjefeil, sier Langseth, som påpeker at fra hans ståsted har bruk av BIM tydelig demonstrert behovet for økt planlegging av arbeidet hos de prosjekterende. – Manglende planlegging speiler seg i at tegninger sjelden er ferdig når de skal, litt spøkefullt kan en si at de prosjekterende arbeider med «som-bygd» tegninger.

aVsLører feiL og bidrar tiL bedre kVaLitet. Assiste-rende prosjektleder Jan Leinonen er ikke i tvil om at prosjektene ikke kunne vært fullført så effektiv uten å tilgang til BIM-modeller. – Siden tegningene produse-res ut fra modellgrunnlag, vet vi at modell og tegninger er like og utfyller hverandre. Kombinasjo-nen modell og tegning gir oss en

komPLekst: Med 4 til 5 lag med rør over hverandre må man bruke 3d-modeller. Tegninger som dokumentasjon er rett og slett for dårlig i kom-plekse bygge-prosjekter.

helt annen mulighet for innsyn og innsikt enn tidligere. Nå kan vi selv se hvor rør skal slås, og ikke minst skjønne hvorfor. Det er imidler-tid ikke bare når det gjelder innsyn og bedre forståelse BIM bidrar. Typiske feil i prosjekteringsmateria-let som; gale høyder, feil i flyt-retnin-ger, gale systemtilhørigheter, unød-vendige slag og strekk er langt på vei eliminert, avslutter Leinonen.


BIMBuildingSMART

en miljømessig bærekraftig framtid henger nøye sammen med ressursbevissthet. i og med at bygge- og eiendom-snæringen står for hver åttende omsatte krone i norge vil selv små effektiviseringer i ressursbruk få en enorm innvirkning på samfunnets totale ressursbruk.


– Utviklingen av åpenBIM har hatt stor suksess i prosjektering av bygg. Nå må fokuset utvides og hele byggenæringen må med. Anlegg, veg, landskap vann og avløp inkludert, på tvers av hele verdikjeden, fra prosjektering til driftsfase. BIM-begrepet må utvi-des til å romme også områder som for eksempel utomhus, land-skap og infrastruktur. Vi trenger bevissthet og kompetanse på 3D og BIM på alle plan og hos alle aktører. Det er ikke nok at Stats-

ning lønne seg både i et samfunns- og bedriftsøkonomisk perspektiv. – Når åpenBIM implemente-res på riktig måte i prosjekter, får man god informasjonsflyt mellom fag og faser. Byggherrene får kon-troll over konsekvensene av deres beslutninger, ikke minst hvor-dan ulike valg slår inn på bunn-linja og det byggmessige resulta-tet. Entreprenørene får på sin side full kontroll over fremdrift, kvalitet og hva de ulike scenarier koster i ressursbruk. Dermed kan alle prosesser målrettes, effektivise-res og bidra til en optimal kvalitet. Med en generelt mer hensiktsmes-sig – og etter alle solemerker langt lavere – ressursbruk, er vi på god vei mot en utvikling som kan kalles bærekraftig. Denne utviklingen forutsetter dog at vi tør være enda mer ambisiøse, innovative og mer målrettede, sier Sunesen.

aLtoPPsLukende digitaL modeLLering. Sunesen er av den oppfatning at utviklingen er alt for viktig til å bli overlatt til tekni-kere og de teknisk kyndige. Tiden er derfor overmoden for å trekke inn alle menneskelige ressurser, rulle ut de digitale modellene bredt og koble sammen de eksisterende verktøyene til en stor, sammen-hengende matrise.

bærekraftig utVikLing er et begrep som har fylt den poli-tiske og fagpolitiske arena i tiår. Brundtlandkommisjonen sa alle-rede i 1987 at «Bærekraftig utvik-ling er en samfunnsutvikling som imøtekommer dagens konsumbe-hov uten å forringe mulighetene for kommende generasjoner til å få dekket sine». – Det finnes ingen næringer som per i dag oppfyller denne definisjonen, men et sted må man jo begynne. Vi har lært oss at bærekraft er viktig og at det henger sammen med miljø og ressursbevissthet. Spørsmå-let til en samlet byggenæring blir derfor; hvordan skal vi løse denne samfunnsmessige viktige oppgaven, når vi i dagens virke-lighet har utfordringer nok med å realisere produktivitetskravene og samtidig levere en akseptabel kvalitet, spør Sten Sunesen, daglig leder og primus motor for build-ingSMART Norge.

heLheten mÅ oPP og fram. Et sentralt argument og prinsipp for Sunesen og buildingSMART Norge har i flere år vært at lønnsomhet og effektivitet i et lang-siktig perspektiv ER ressursbespa-rende. Å bidra vesentlig til bære-kraft vil derfor etter deres oppfat-

åpenBIM – nøkkelen til en bærekraftig utvikling


BIM

bygg og Forsvarsbygg sitter på eminent kompetanse, hvis ikke bransjen som helhet gis – og griper - muligheten til å utvikle seg, sier Sunesen.

neste miLePæL. Den 10. november arrangerer BuildingS-MART sin høstkonferanse. Et arrangement som har blitt en stadig viktigere møteplass for alle som tror at en bedre fram-tid ikke bare er mulig, men fak-tisk innen rekkevidde. I 2011

ønsker foreningen å fokusere på hvordan bærekraft, lønnsomhet og effektivitet henger sammen. Både på et overordnet samfunnsmessig nivå og på et mer detaljert prosjektnivå. – Mange av tek-nologiene som alle-rede finnes bidrar til ressursopti-malisering. Med fokus på hvilke effekter bruk av åpenBIM gir, går vi enda et skritt i riktig retning. Det

første vi vil gripe tak i på høstkon-feransen er å diskutere buildingS-MART i et bærekraftig perspektiv.

Vi ønsker å formidle og evaluere hvordan effektivisering av alle ledd i byggenæ-ringen kan bidra til en bærekraftig utvik-ling, avslutter Sune-

sen som oppfordrer alle til å krysse av datoen i kalenderen og bli med på en konferanse som faktisk kan gjøre en stor forskjell.

når åpenbim implemen-teres på riktig måte i pro-sjekter, får man god informa-sjonsflyt mellom fag og faser.


BIMBIM

Entreprenøren HENT utnytter modellbasert design til fulle

i 2010 besluttet entrepre-nøren hent at teknolo-gien og kompetansen på tvers av byggenæringen, var moden nok til å starte en offensive bruk av åpenbim på sine prosjek-ter. det har de ikke angret på. i dag benytter entre-prenøren åpenbim på byggeprosjekter med et samlet areal på mer enn 340 000 kvadratmeter.


digitale 3D-modeller innenfor sine respektive fag til tegningspro-duksjon i mange år, som en slags «lukket-fag-BIM». I HENT sine prosjekter resirkuleres nå disse fagmodellene for å skape tverr-faglige koordineringsmodeller, noe som gjerne går under navnet «åpen-team-BIM». Før bygningen reises i virkeligheten prøvebyg-ges den virtuelt på den digitale byggeplassen. Entreprenøren kan på den måten kvalitetssikre og fjerne åpenbare prosjekterings-feil. Den digitale prøvebyggingen fører altså til at man unngår dår-lige løsninger, kostbare produk-sjonsfeil og skjebnesvangre stans i byggingen. – Å rette en feil på PC’en er

omfattende bruk i de respek-tive prosjektene. Teknologien har skapt bedre forståelse av hva som skal leveres, av selve pro-duktet og styrket dialogen med kundene. Men kanskje enda viktigere er det at kvaliteten på produksjonsunderlaget og doku-mentasjonen har gitt en langt bedre mengdekontroll, arbeids-planlegging og mindre feil – og dermed omgjøringer - i selve produksjonen, sier Lars Chris-tian Christensen, som er HENT’s åpenBIM rådgiver.

resirkuLerer fagmodeL-Ler fra tegningsProduk-sjon. Mange arkitekter og råd-givere har brukt BIM og andre

åpenBIM – en moden teknologi klar for høsting

hent Var i sin tid en av pio-nerene innenfor åpenBIM i Norge og benyttet teknologien som entreprenør på «Front» bygget på AHUS, et pilotprosjekt innenfor åpenBIM. Erfaringene var imid-lertid delte og videre satsning på åpenBIM ble avblåst. Høsten 2010 foretok HENT en ny vurdering av åpenBIM inspirert av Rambøll - en av deres designpartnere – og Lars Chr Christensen, Rambølls egen «Virtual Design and Con-struction» rådgiver. Konklusjonen var entydig. ÅpenBIM var ikke bare modent for høsting, offen-sive bruk av verktøy som «Soli-bri Model Checker» ville gjøre en investering i kompetanse og verk-tøy svært lønnsom. I dag brukes åpenBIM på mer enn 20 prosjek-ter og 300 personer bruker Solibri Model Checker på daglig basis for å forbedre prosjektforståelsen og kvalitetssikre prosessene. – Investeringen har gitt bety-delig avkastning og er en enorm motivator for enda større og mer

bim effekt: BIM og åpenBIM har gitt effekt på aker Solutions nye kontorbygg på Fornebu. FOTO: Åsa Maria Mikkelsen/STudIO B13

VI GJØR DEG BEDRE.Våre produkter gir deg hurtigere arbeidsmetoder,

bedre ergonomi og resultater som varer.

LIM & FUGVårt lim og fug for flis og klinker gir deg trygghet under flisene uansett underlag. Bostik tetteskiktsystem er alltid et skritt bedre enn bransjens anbefalinger.

SPARKELBostik sparkel for vegg og gulv gir en jevnere flate med mindre etterbehandling. Vi vet nemlig at den ferdige flaten sjelden blir bedre enn underlaget.

LIMVåre lim for vegg, tak, gulv, montering, industri ol. utvikles stadig med flere bruksområder. Oppdag hvordan du får mindre skruing, spikring og stifting - og lang trygg holdbarhet.

FUG & TETNINGVåre fugemasser holder ute vann og fuktighet som effektivt forhindrer kondens. De er lydisolerende, brannbeskyttende, fugende samtidig som de styrker konstruksjonen. Dette sparer energi og penger.

Bostik AS, P.B.367, 1753 Halden Tlf 69-19 06 00 www.bostik.no
















BIMBIM

svært mye billigere enn å rette en feil i produksjonen, åpen-team-BIM er derfor svært verdifullt og kan i tillegg benyttes til prosjekt-salg og 3D visualisering.. Utryk-ket «et bilde sier mer enn tusen ord» er svært treffende når det kommer til BIM, sier Christensen.

«trimmet digitaL byg-ging» BIM består av digitale byggematerialer i form av objek-ter med tilknyttet egenskapsinfor-masjon som sammenstilles til en «digitalt modell av bygget». I BIM peker bokstavene «BM» på den visuelle 3D modellen og «I» på databasen med egenskapsinforma-sjonen. Ved hjelp av BIM oppnår de prosjekterende i første omgang en bedre og mer helhetlig forstå-else av totaliteten i et gitt prosjekt, men det krever samtidig at de prosjekterende parter planlegger den digitale byggingen sammen i større grad enn med tegninger. – HENT mener at de prosjek-terende kan lære mye fra produk-sjonsfasen med hensyn til beho-vet for grundig planlegging og organisering av prosessene for å oppnå en optimalt effektiv produk-sjon. De mener faktisk at prosjek-teringslederen kan sees på som en slags «digital byggeleder». HENT har kalt sitt Virtual Design and Construction (VDC) konsept i prosjektering for «Trimmet digi-tal Bygging» eller ressursgjerrig modellbasert prosjektering. Det betyr at design og prosjektering skal utføres på en smart måte, som utnytter disiplinspesifikke bygningsmodeller og resulte-rer i bærekraftige bygg levert på tid, innenfor budsjett og med null mangler, sier Christensen.

Case: aker soLutions nye kontorbygg. I kontorprosjek-tet for Aker Solutions i Jåttavå-gen i Stavanger har HENT aktivt utnyttet BIM for tegningspro-duksjon og åpenBIM for romlig koordinering og kvalitetssikring. HENT bygger også nye kontorer

ringsgruppen for å kommunisere løsninger, forbedre kommunika-sjon og øke forståelse tvers av fagene. På prosjektet har åpen-BIM også vært brukt av baser og montasjeledere til å planlegge og gjennomgå jobbene, sier Thomas Grøttvik, HENTs prosjektleder for det nye prestisjebygget til Aker Solutions i Stavanger.

Økt kundetilfredshet ved bruk av enkle modeller i tidligfase.

Mer effektivt modellbasert tegningsproduk-sjon.

Bedre mengde kontroll.

Raskere og tverrfaglig riktigere prosjektering.

Bedre romlig koordinering og kvalitetssikring av prosjekterte løsninger.

Bedre byggbarhet av prosjekterte løsninger.

Mindre feil og raskere produksjon.

Bedre strukturering og flyt av informasjon i prosjekter.

Enklere overleveringen av informasjon til bruks- og drifts-fase.

1

2

3

4

5

6

7

8

9

9 gode grunner til å benytte åpenBIMhent har høstet en rekke gevinster ved å bruke bim & åpenbim. noen av de viktigste så langt er:

for Aker Solution i Oslo på For-nebu. På begge byggeplassene, i Oslo og Stavanger, har åpenBIM vært brukt som et verktøy for mengde kontroll, romlig koordi-nering, produksjons planlegging og generell problem løsning. Erfa-ring fra prosjektet har vist at det er av avgjørende betydning å defi-nere åpenBIM som en integrert del av prosjekteringsarbeidet. – Å høste de lavthengende fruktene først og ikke være for ambisiøs de første gangene man bruker BIM og åpenBIM i pro-sjekter, er viktig for å lykkes på sikt. Den virtuelle byggeplassen er en nøkkel for å redusere bygge-feil som skyldes prosjekteringsfeil og mangler ved produksjonsdo-kumentasjonen. Å gjennomføre et åpenBIM prosjekt slikt HENT gjør på dette prosjektet innebærer å «bygge på PC’en før en bygger på plassen». Å bruke Solibri Model Checker som kvalitetssikrings-verktøy har effektivt fjernet 80 prosent av de prosjekteringsfei-lene og manglene som tidligere ble funnet under bygging. Pro-sjekteringsfremdriften kan også følges og kontrolleres mye bedre. ÅpenBIM er ikke bare et godt hjelpemiddel internt i prosjekte-

bim: dP05 akuttfunksjon ullevål, enkel HENT rigg modell i Google Earth laget med Onuma og Sketchup.

30 års erfaring med fornying av rør, uten å rive eller grave. Vi rehabiliterer rørene slik at de får tilbake sin opprinnelige funksjon.

Vår metode er sammensatt av markedsledende produkter mht garantier, kvalitet og holdbarhet.

Kontakt oss gjerne for en uforpliktende befaring på

69 26 69 00

RØRFORNYING NORGE Årvollskogen 46, 1529 Moss - 69 26 69 00 - www.rorfornying.no

Nye rør uten graving, riving eller utflytting

Selvfølgelig har vi

Teknisk Godkjenning

(TG) for rørfornying

av innvendige

stammer og grenrør.

30 års erfaring med fornying av rør, uten å rive eller grave. Vi rehabiliterer rørene slik at de får tilbake sin opprinnelige funksjon.

Vår metode er sammensatt av markedsledende produkter mht garantier, kvalitet og holdbarhet.

Kontakt oss gjerne for en uforpliktende befaring på

69 26 69 00

RØRFORNYING NORGE Årvollskogen 46, 1529 Moss - 69 26 69 00 - www.rorfornying.no

Nye rør uten graving, riving eller utflytting

Selvfølgelig har vi

Teknisk Godkjenning

(TG) for rørfornying

av innvendige

stammer og grenrør.


BIMBuildingSMART

gjennomføring av byggeprosjekter etter bim-modellen gjennomsyrer hele prosjektet og gir gevinster både i an-budsfasen, under gjennomføringen og i forvaltning, drift og vedlikehold i ettertid.

tekst: LaRS HOLM

– yit ser kLare fordeLer med BIM (Building information modeling) etter å ha deltatt i For-svarsbyggs pilotprosjekt på Haa-konsvern. Det sier prosjektleder Kjartan Hansen i YIT. – Vi har bygget det som kalles Nytt admi-nistrasjonsbygg for Sjef Kyste-skadren (SJKE). Prosjektet har vi utført sammen GK, og Forsvars-bygg var oppdragsgiveren. Vi tok oss av elektro, ventilasjon og rør.

ÅPen PLattform og stan-dardisering. En BIM er en digital prototype. Den bygges vir-tuelt, i modellen er det mulig å finne og rette feil. – Vi skulle jobbe sammen med et program som heter DDS, fort-setter Hansen. Dette innebærer å jobbe med fagene, og generere såkalte IFC filer, som er et åpent filformat. IFC standardiserer beskrivelsene av objekttyper som for eksempel vegg, søyle eller vindu. I programmet Solibri kjørte vi deretter kollisjonssjekker mellom fagene. Det vil si at vi kjørte installasjonsprose-dyre og kunne se hvor kollisjoner kom mellom applikasjoner og byg-ningsmasse.

krasjtest gir besPareL-ser. 30 prosent av prosjektkost-

nadene brukes til feil relatert blant annet til manglende tverrfaglig koordinering, slås det fast av build-ingSMART Norge. – Det kan nok være riktig sier Hansen og fortset-ter: – I krasjtest-fasen er det mye å spare ved at man får sjekket ut feil. Det oppdages for eksempel at oppheng for elektro kolliderer med VVS-installasjoner. Fordelen med dette er at vi får forhåndsin-formasjon om feil som vil oppstå under selve byggingen, og kan rette det opp før bygningsstart. Hvis feil skjer på byggeplassen blir det gjerne stopp i arbeidet, det må kanskje omprosjekteres, utført arbeid omgjøres, og det er da kostnadene virkelig begynner å løpe. – BIM gir muligheter for å visualisere alle deler av et bygge-prosjekt før man iverksetter selve byggingen. Det som var det beste

for oss var nettopp visualiserin-gen av prosjektet. Alle kommuni-serer med den samme modellen i en BIM. Dette fører til at aktuelle folk finner aktuelle feil, og disse løses først og fremst ved at alle

har tilgang til all informasjon i til-nærmet sanntid, sier Hansen.

simuLert bygging Viser sVakhetene. Et byggepro-sjekt er ferdig koordinert før det bygges, forutsatt at alle aktørene

har gjort jobben sin. – Ved å «bygge» først i datamodell, kan en se eventuelle kollisjoner, føringer og så videre. Å ha tekniske

kollisjonmøter før bygging reduserer sjansen for kollisjoner i byggefasen. Prosjektet blir helt klart også enklere å utføre når utførerne ser hva som skjer på forhånd, mye enklere enn at

YIT:

BuildingSMART gir nye muligheter

bim gir muligheter for å visua-lisere alle deler av et byggeprosjekt før man iverksetter selve byggingen.


BIM

tingene oppdages ute på bygge-plassen, sier Hansen. Et annet moment er at de varene som en bestiller skal bestil-les riktig. Visualiseringen gjør at dette er lettere å kommunisere med kunden. Vi skal kunne tegne bygget ferdig før bestilling, slik at alle kan se alt i 3D. Alle kan klikke på elementer i modellen og se hva som ligger i bygget.

fri informasjonsfLyt. Sam-handlingen i byggebransjen er tradisjonell, alle kommuniserer med alle, og det blir lett et preg av uklare tjenesteveier for informa-sjon. Dette medfører høy risiko for feil, blant annet fordi ikke alle

får den informasjonen de tren-ger. – På Håkonsvern-prosjektet lå programmet på PCer ute på byg-geplass, hvor folk fra de forskjel-lige fagene kunne gå inn og se på 3D - modeller under byggepe-rioden, påpeker Hansen. – All info fløt fritt. Alle fagmodel-ler sammenset-tes til en koor-dinert BIM. Med åpne formater som IFC blir det fri flyt av informa-sjon til og fra alle fag. For montø-rene var det enkelt at de hadde PC med programmene liggende, slik at de når som helst kunne gå

inn og sjekke detaljer under utfø-relsen. I tillegg lå modellen og all annen relevant prosjektinforma-sjon på et webhotel vi etablerte for prosjektet.

drift og VedLikehoLd. I ettertid skal også bygg kunne ved-likeholdes og driftes på en effektiv måte. – Under Drifts- og Vedli-keholds-perioden kan man også gå inn og finne spesifikasjoner på installert utstyr ved behov for utskiftinger eller reparasjoner. – Building smart og BIM gir

en ferdig modell som inneholder alle relevante data på det instal-lerte utstyret og materiellet. Denne infoen skal finnes fra

dag 1, og kunne brukes videre. Slik kan montørene som skal drive med drift og vedlikehold bruke dette, og gjerne med direkte bestil-lingslenke til produsenten, avslut-ter Hansen.

På håkonsvern-prosjektet lå programmet på PCer ute på bygge-plass, hvor folk fra de forskjellige fagene kunne gå inn og se på 3d - modeller under byggeperioden.

gjennomført: BuildingSMaRT ble gjennomført fra start til slutt i byg-gingen av hovedkvarteret til sjefen for Kysteskadren ved Håkonsvern i Bergen. Foto: Magne Åhjem


BIMBuildingSMART

Building SMaRT i Europa - Green Conserve

En gyllen sjanse for byggenæringenbyggenæringen står foran en vesentlig erkjennelse om at toget er i ferd med å forlate stasjonen. den virksomheten som ikke er etablert på en buildingsmArt plattform i løpet av de neste fem årene vil bli hektet av utviklingen og være ute av stand til å delta i utviklingen av nye prosjekter. tekst: JaN RuSTad

fordi dette er en del av EU2020 strategien som går på klima, miljø og Kyotoavtalen. Vant gjorde vi nok fordi vi laget det konsortiet som ligger i bunnen for dette, med en krevende kunde, en kompetan-seorganisasjon og virkemiddelap-paratet. Så viser vi hvordan vi kan

gå sammen om å utvikle bedrif-ter. Vi er to år inne i prosjektet, vi har gjennom-ført opplæring og bedriftssam-linger i Bergen

og på Sessvollmoen i samarbeide med Norsk Teknologi, og skal også i gang i Nord-Norge.

trenden Peker nedoVer. – Bakgrunnen er en nedadgående produktivitetsutvikling i byggnæ-ringen som strekker seg førti år bakover i tid. Samtidig kommer det nye krav om mindre energibruk i bygg, materialbruken skjerpes inn og miljøkravene blir høyere. De siste ti årene har Innovasjon Norge brukt minst 70 mill. kroner på innføringen av BIM eller build-ingSMART, digitale metoder for å tegne bygg. buildingSMART er et konsept som er utviklet gjen-nom BIT Programmet og BIT Bygg basert på sterk forankring

og deltakelse fra byggebransjen. buildingSMART og åpenBIM er i dag internasjonal med aktiviteter i mange verdensdeler. Utfordrin-gen er at det heller ikke så langt har gitt produktivitetsøkning, bare en annen måte å arbeide på. Vi har med andre ord alle faktorene, men har til gode å få en sammensetning som gir en bærekraftig miljøeffekt. Tanken nå er altså å utvikle tjenes-televerandørene og entreprenørbe-driftene slik at vi får en utnyttelse av materialene og produktene som er mer bærekraftig. Nå kan energi-forbruket i bygg beregnes, vi kan optimalisere materialstrømmen og byggingen slik at vi unngår over-skuddsmaterialer.

– samtidig er det sLik at majoriteten av bedriftene i nærin-gen er små og mellomstore bedrif-ter der kapasiteten og ressursene til å ta inn over seg en ny teknolo-gisk hverdag er begrenset. Derfor er vi partnere i det EU-finansi-erte voucher-prosjektet Green ConServe, der bedriftene kan søke øremer-ket økonomisk støtte for å kjøpe teknisk eller kommersiell ekspertise - der det endelige målet naturligvis er at det etableres en buildingSMART plattform i virksomheten. Spesial-rådgiver hos Innovasjon Norge, Tor Mühlbradt lener seg entusi-astisk over bordet. Deltakerland er Norge, Tyskland og Frankrike, men også Polen er inne, fortsetter Mühlbradt. Formålet er å utvikle grønne tjenesteleverandører og entreprenørbedrifter til byggebran-sjen. – Prosjektet kom i gang da vi vant en konkurranse om tildeling av midler i EU, og vi er svært for-nøyd med at det aldri har vært en høyere score på en prosjektbe-skrivelse enn det vi så på vår, sier Mühlbradt. EU finansierer 75% av timene i prosjektet, og det gjør de

grønnere næring: build-ingSMaRT er nøkkelen til en grønnere byg-genæring, sier Knud Mohn i Forsvarsbygg.Foto: Åsa Maria Mikkelsen/STudIO B13

dagens situasjon er at ti prosent av det som fraktes til et byggeprosjekt fraktes ut igjen som søppel


BIM

– Dagens situasjon er at ti pro-sent av det som fraktes til et byg-geprosjekt fraktes ut igjen som søppel, supplerer seniorrådgiver Knud Mohn i Forsvarsbygg. Det skyldes delvis endringer underveis eller rene feilbestillinger. Fjerner vi den faktoren er såvel den mil-jømessige som den økonomiske gevinsten betydelig. Og alt som er knyttet til miljø må gi gevinst, ellers er erfaringen at det ikke blir gjennomført. – Det som er et viktig tillegg i dette prosjektet er at det skal utvi-kle små og mellomstore bedrifter til å tenke på denne måten. Derfor har man plukket fire såkalte «Lions» i Norge, det er Forsvars-bygg, Statsbygg, YIT og Sweco. Dette er store bedrifter som skal vise vei. De har markedsmakt og vil være retningsgivende. De skal være med og påvirke de små og mellomstore bedriftene som ikke har egne forsknings- og utviklings-avdelinger. Der kommer Voucher konseptet inn.

smÅbedriftene mÅ med. –Den norske utfordringen er at småbedriftene må med, ellers vil den økonomiske effekten utebli, fortsetter Mühlbradt. Det småbe-driftene ikke har er tid, i tillegg til kompetanse på dette nivået. Så det vi tilbyr er å finansiere det vi kan kalle gode hjelpere. De er behjel-pelige med å finne den rette tekno-logien for den enkelte bedriften, i tillegg til å se på mulighetene for økt inntjening og nye markeder. På sikt kan vi for eksempel tenke oss at leietaker betaler for kvalitet på luft og inneklima, og ikke som nå for investeringer i ventilasjons-anlegg og betaling for energibruk. Du kan med andre ord tjene pen-gene på en annen måte. Vouch-erne er en form for betalingsbon-ger som gis til småbedriftene for at de skal ta posisjonen som fyrtårn i denne utviklingen. – Det samme er tilfellet i Tysk-land og Frankrike. Der er det tilsvarende prosjekter selv om

angrepsvinkelen blir en litt annen. I Polen er fokuset på hvordan EUs strukturfond kan brukes for å introdusere dette i de nye EU-lan-dene.

bim gir grønne Løsninger. – Det typiske er, sier Håvard Bell fra Catenda, at en bedrift som skal levere eksempelvis en kjøleløsning får en plantegning av hvor anlegget skal plasseres. Dette blir utgangs-punktet for ham når han skal dimensjonere en løsning. Dette er svært lite informasjon om kravene, så kvalifisert gjetting og erfaring blir medvirkende faktorer. Hvis den samme bedriften får vite hva de skal spørre om hos oppdragsgi-ver så kan de få en datamodell som viser grunnlaget tredimensjonalt og inneholder langt mer informa-sjon. Beslutningsgrunnlaget blir bedre og leveransen blir bedre kvalitetssikret, uansett hvilken opp-gave det er snakk om. – Dette er med andre ord, sier Knud Mohn, snakk om å ta i bruk en tredimensjonal modell, et verk-tøy som vil gjøre det mulig å prefa-brikkere i større grad for leveran-døren, heller enn den skredder-sømmen på byggeplass som i dag er regelen. Dette har et potensiale for en tilnærmet femdobling av produktivitetsveksten. Byggebran-sjens hovedproblem er at 97% av virksom-hetene har færre enn femti ansatte. I Norge er det førti tusen enheter som forholder seg til byg-gebransjen og som ikke samarbei-der. Samarbeid betyr planlegging og det blir ikke betalt. Når du så får en digital modell med innhold, og det siste er viktig. Visualise-ring av bygg har vi gjort i tretti år. Legger du innhold i den kan du utvikle tjenester fordi du vet hvilke deler dette består av og du vet hvordan de skal høre sammen, du kjenner hvert elements egenska-per. Fordi det tilføres i underlaget til modellen slik at det er tilgjenge-

lig. Da oppnår vi en industrialise-ring av byggebransjen, fordi det er det vi snakker om og det har ikke vært tilfellet så langt. building- SMART gir muligheten, ser vi på implementeringen av building-SMART i Norge så er det ett bygg som er gjennomført etter denne modellen og det er det vi i For-svarsbygg som har gjort. Det er en gryende og svært spennende start, flere bygg er på vei, og det ligger store fortjenester i dette. Vi kan utarbeide prosjektene sammen og gjøre kaken større, så kan vi kran-

gle om kakestykkene etterpå. Det gir en åpenhet og en dialog, og når to mennes-ker snakker sammen lærer man av hveran-dre og får en utvik-

ling. Der har ikke byggebransjen vært og derfor er det en utrolig interessant omveltning vi står over-for, som også vil bli brutal. De som ikke følger med i timen blir hengt av, og det er nå det skjer.

norge i front. – Hvordan er infrastrukturen i prosjektet delta-kerlandene i mellom? –Vi har møter to ganger i året, sier Mühlbradt. I tillegg har vi som er i virkemiddelapparatet

dekket bord: Håvard Bell og Catenda er klare med soft-wareløsningene og ekspertisen på buildingS-MaRT, byg-gebransjen kommer til dekket bord når de nå skal tenke grønnere. Foto: Åsa Maria Mik-kelsen/STudIO B13

– den norske utfordrin-gen er at småbedriftene må med, ellers vil den økono-miske effekten utebli.


BIMBuildingSMART

et møte eller to i tillegg. Rela-tivt hyppige møter med andre ord, men også en hyppig kontakt særlig på e-post. Vi har jo under-veis oppdaget at vi er svært for-skjellige. For Norges del er det slik at mye baseres på IKT-baserte tjenester. Det er fordi Norge er lengst fremme på verdensbasis i utviklingen av BIM. De andre landene, særlig Frankrike satser på mer tradisjonelle løsninger. Nettverket som er bygget opp multi-lateralt er blitt godt og interessant - og det åpner forret-ningsmuligheter for Catenda fremover. Fordi hvis vi ligger i forkant på disse tje-nestene, så er Innovasjon Norges mål at virksomhetene som er gode på BIM nasjonalt vil kunne gå internasjonalt. Og ved da å kunne benytte seg av nettverket som allerede er der må være en stor mulighet for Catenda og mange av de andre bedriftene. Kundene er krevende i andre land også, markedet ligger der og det hele avhenger av et systematisk arbeid. – Norge har vært foran mange ganger, skyter Knud Mohn inn. Det vi sammenligner building-SMART med er GSM som de fleste har hørt om i dag. Så det vi er opptatt av er at vi ikke gjør den samme tabben der vi utviklet ideen, og bare satt og så på utlen-dingene ta businessen. Det er jo fortsatt en risiko, så oppgaven for oss som ligger i front er å holde trykket oppe så kommer marke-det.

muLighetene er store. – Det er jo ingen garantier i dette, fortsetter Håvard Bell, men i Norge er mulighetene store nett-opp fordi vi er små nok til å kunne håndtere den bredden som er nødvendig for å få dette til. Ved å levere og være innovative er vår mulighet å trekke veksler på det nettverket vi er en del av i dette

prosjektet. Vi har også anledning til, i dialog med Innovasjon Norge til å se på forretningsmulighetene og ta de vi kan. I hvilken grad er Catenda en nøkkelbedrift for implementering av buildingSMART i byggenærin-gen? – Vi har i hvert fall kompetan-sen til å bidra på dette feltet, og et ønske om å levere softwareløsnin-ger som bruker den nye build-

ingSMART standar-den. Det som er fan-tastisk spennende er at det er nytt, revolusjonerende og vil endre mye - og det er uklart hva som blir de ende-lige løsningene. Der

har vi en ekspertise som er sentral og som vi satser mye på å få pro-duktifisert. – Er dette så dødskysset for den tradisjonelle håndverkerbe-driften? – Tvert i mot. smiler Bell. Du må alltid ha håndverkere som kan levere, og selve håndverksfaget blir enda viktigere. Det de vil få er enklere verktøy og en større grad av samhandling. Det er kjernen i dette, at du åpner opp fagene i mellom. For en fremadstormende håndverksbedrift er dette en stor vinner. For den som ikke har et

ønske om å utvikle seg er det selvsagt dødskysset, men det har ingenting med størrelsen å gjøre.

bærekraftige bygg gir bedre utteLLing. – Det er en interessant utvikling, sier Mühl-bradt, at det nå ser ut som de som bygger bærekraftige bygg får en høyere leiepris enn de som bygger på gamlemåten, så incen-tivene for å ta i bruk teknologien

begynner å bli mange etter hvert. Så når man jobber smartere og grønnere vil de som ikke er med på utviklingen få et problem. Vår oppgave er å få dem med, og derfor er opplæring en viktig del av prosjektet. – For å konkludere, sier Mohn, vi skal altså tjenesteutvikle små og mellomstore bedrifter. For å kunne gjøre det må de først ha

en forretningsstra-tegi, det har de ikke i dag. Det er en kjensgjerning. Vi som har erfa-ring fra bransjen har visst det uten

at det har brydd oss nevneverdig. Det har vært greit nok. Dernest er det spennet mellom de store og premissgivende bedriftene og de små. Så er det hvordan informa-sjonen formidles om at det finnes et prosjekt for å gjøre de små og mellomstore bedriftene grøn-nere. Prosjektet er ambisiøst og vi bruker store ord, smiler Mohn, men vi mener sterkt at innholdet står i stil.

tor mühL-bradt, inn-oVasjon norge: Bære-kraftige bygg får en høyere leiepris enn de som bygger på gamlemåten. Foto: Åsa Maria Mikkelsen/STudIO B13

du må alltid ha håndverkere som kan levere, og selve hånd-verksfaget blir enda viktigere.

de som bygger bærekraftige bygg får en høyere leiepris enn de som bygger på gamle-måten, så incentivene for å ta i bruk teknolo-gien begynner å bli mange etter hvert.

Vi harrom for alle

HTH har helt fra begynnelsen av tenkt i løsninger for mennesker. Liker du store kjøkken? Liker du mindre kjøkken? Eller er du bare på jakt etter drømme-kjøkkenet ditt? Svaret er HTH. Og vi bistår selvsagt også med gjennomtenkte løsninger til bad, garderobe – og der du ellers måtte ha behov for lekre oppbevaringsmøbler. HTH har nemlig rom for alle. Hos HTH kan du kjøpe et kjøkken til nettopp den prisen som passer deg. Vi kaller det HTH à la carte.

Finn nærmeste forhandler på www.hth.no

Kjøp medett klikk

Trygt

oggodt

Gjør det

selv

Vi mo d e r nis e r e r N or g e


BIMBIM

det kan minne mer om et avansert dataspill på gutterom-met enn seriøs prosjektering når bim-operatører beveger seg rundt på sine virtuelle byggeplasser. men dette er blodig alvor for bransjen, mener forskere.

tekst: HENRIK STEEN

med systemer for bygningsin-formasjonsmodellering (BIM) vil man vil modellere bygninger og andre byggverk med alle detaljer. De opprettes som objekter som kan tildeles egenskaper, og har relasjoner mellom seg. Under pro-sjekteringen utarbeides en datamo-dell av bygget i 3D, som innehol-der informasjon om for eksempel romskjema, areal og volum, navn, typebetegnelser, samlet oversikt over materialer og så videre. Når et objekt endres, forteller program-met hvordan dette påvirker relasjo-nen til andre objekter. BIM er de siste årene tatt i bruk hos flere store selskaper, og det er høye forventninger til hva det kan gi av effekt i bygg- og anleggsbran-sjen.

høyere kVaLitet og Pro-duktiVitet. AF Gruppen er et av selskapene som har jobbet med BIM de siste par årene. I forbin-delse med bygging av 57 nye lei-ligheter i Grefsenkollen i Oslo, benyttet AF Gruppen anledningen

til utføre dette som et stort pilot-prosjekt med BIM. Byggestart var i april 2010, og leilighetsblokkene er ferdig og klar til overlevering i høst. Her ble alle tekniske disipliner lagt inn i en datamodell forut for byggestart. Med BIM ble det laget en tredimensjonal datamodell, der rør, elektro, ventilasjon med mer var integrert i samme modell. Endog stillaser og riggområder ble modellert inn på byggeplassen. – Min jobb er å modellere og bygge virtuelt på basis av model-ler fra arkitekter, rådgivende inge-niører, elektro, vvs og andre, og sette dette sammen. Vi kan sjekke at fagene fungerer sammen med regelbaserte kontroller og vi kan kvalitetssikre mengder og det som er prosjektert, forteller BIM-opera-tør Inge Handagard i AF Gruppen. – Erfaringene er gode. Vi hadde noen små startvansker, men etter hvert har vi kommet på sporet og alt fungerer. BIM brukes også til kalkulasjon og at man kan legge inn alle typer informasjon, om

BIM eller forsvinn


BIM

besPareLser: – Vi har allerede mye besparel-ser ved bruk av BIM, sier Inge Handagard, BIM-operatør i aF Gruppen. På dataskjermen er han godt kjent med byg-geplassen for 57 nye leilighe-ter på Grefskol-len lenge før spaden er satt i jorda (Foto: Sverre Christian Jarild)

dører, vinduer, alle dimensjoner, brann- og lydkrav. I pilotprosjek-tet fant vi nytte i av BIM i meng-dekontroll. Dette er et spennende verktøy med uanede muligheter. Vi benytter nå BIM i tidlig fase i alle nybyggprosjekter, sier Handagard. Kollisjoner og konflikter mellom for eksempel ventilasjons-kanaler, byggtekniske struktu-rer og elektriske anlegg kommer tydelig frem og kan rettes opp ved bruk av BIM i prosjekteringsfa-sen. Det er gull verdt for byggher-ren at feil og mangler avdekkes på prosjekteringsstadiet i stedet for på byggeplassen.

sparer tidAF Gruppen bruker nå BIM i alle anbud, enten det foreligger en modell eller ikke. – Om vi lager modellen, er BIM et flott verktøy. Om det allerede foreligger en modell som skal bygges, benytter vi også BIM til å kvalitetssikre modellen, sier Inge Handagard. Ved å legge all informasjon om bygget i 3D modeller, kan BIM gi fotorealistiske fremstillinger fra alle vinkler. Det er lett å se hvor-dan løsningen blir og også lett å vise alternativer. Mens 2D tegnin-ger er ganske «gresk» for de fleste, gjør 3D modeller det ekstremt mye lettere å kommunisere prosjekter med både interessenter, aktører og beslutningstakere. Selv helt utenforstående kan lett forstå og sette seg inn i en 3D modell. Det er lettere å se både begrensninger og muligheter, og å se hva som til


BIMBIM

slutt vil bli resultatet. Det er også tidsbesparende. – Vi har allerede målt ukers besparelser. Vi sparer inn to uker på mengde- og beskrivelsespro-sessen i et anbud ved å bruke BIM, sier Handagard.

«et Paradigmeskifte» – Innføring av BIM kan sammen-lignes med da arkitekter gikk fra papir og tegnebrett til AutoCad på 1980–90 tallet, sier FAFO-for-skerne Svein Erik Moen og Leif E. Moland, som i fjor utførte en større studie på innføring av BIM i bransjen. – Det er grunn til å snakke om et paradigmeskifte. Det er ikke bare teknologien som forandrer seg, men det vil også medføre for-andring i arbeidsrutiner, arbeids-oppgaver, arbeidsroller og samar-beidsformer, altså organisatorisk så vel som teknologisk. Gitt at de forventende effektene ved bruk av BIM er reelle, må alle aktø-rene i bygg- og anleggsbransjen vurdere omstilling til BIM. Fors-kning på innovasjonsprosesser og

industriutvikling viser at bedrif-ter eller sektorer som ikke har vilje eller evne til å ta i bruk nye produksjonsprosesser eller å lage nye produkter, forsvinner, mens de som klarer å forholde seg til bransjeendringer på en proaktiv måte, overlever, påpeker Moen og Moland. For at arbeid med BIM skal være effektivt, er det et poeng at man kan dele informasjon med andre aktører i et byggepro-sjekt. Enten må da alle jobbe i det samme systemet - med de eventu-elle begrensninger det gir på tvers av fagområdene - eller så må man

kunne dele BIM gjennom et eller annet filformat. Størst fleksibilitet og valgfri-het får man dersom man baserer seg på programvare som er serti-fisert for utveksling av BIM gjen-nom åpne standardiserte filforma-ter slik som IFC og jobber etter de retningslinjene som beskrives gjennom buildingSMART. Flere fagskoler, blant annet Fagskolen i Oslo og på Gjøvik med flere, har innført egen ett-årig utdanning som BIM-tekni-ker. Dette er en videreutvikling av utdanningen teknisk tegning som forsvinner med Kunnskapsløftet.

fremstiLLing: Ved å legge all informasjon om bygget i 3d-modeller, kan BIM gi fotorealistiske fremstillinger fra alle vinkler. det er lett å se hvordan løsningen blir og også lett å vise alternativer.

Elkjøp business- din totalleverandør

Visste du at Elkjøp har en egen bedriftsavdeling?Elkjøp Business er opprettet for å ivareta deg og din bedrifts behov på en profesjonell måte. Vi har en nasjonal organisasjon med kompetente og dedikerte medarbeidere som kan koordinere større leveranser og prosjekter. I tillegg disponerer vi dyktige fagfolk som monterer og installerer alle våre produkter, og har etablert et solid serviceapparat for å gi din bedrift den beste service og oppfølging.

Besøk vår hjemmeside elkjopbusiness.no og registrer din bedrift som kunde.

TotalleverandørMed vårt komplette sortiment innen elektrovarer og kjøkken kan vi være en totalleverandør og dekke alle behov innen elektronikk, telecom og kjøkken - Elkjøp kan tilby et utvalg som få aktører kan måle seg med.

• Vi har hvitevarer fra alle de store produsentene og vi kan i tillegg inkludere tilbud på alt av elektronikk til hjemmet. • Vi tilbyr et stort utvalg av kjøkken fra vår egeneide kjøkkenprodusent Epoq. • Vi dekker alle behov til internt bruk i din bedrift og har blant annet egen nasjonal avdeling på telecom som kan

analysere din bedrift og fi nne store muligheter for besparelser.

Kontakt våre nasjonale spesialister

KjøkkenRoy YvenTlf: 909 97 301E-post: [email protected]

Nybygg / rehabiliteringKenneth TveitenTlf: 452 10 888E-post: [email protected]

TelecomThomas Brudeseth Tlf: 473 28 753E-post: [email protected]

RammeavtalerMorten FinstadTlf: 997 68 000E-post: morten.fi [email protected]

Vi ta

r fo

rbe

ho

ld o

m t

rykkfe

il.

www.elkjopbusiness.no

Vi tar i mot kasserte el-artikler helt

gra

tis!

www.logiq.no | Tlf.: +47 94 13 43 00HALDEN SL ST H LM

Besøk osspå standD06-01!

Fremtidens Byggenæring

Documents

Transcript of Fremtidens Byggenæring