Nr 1 februar 2007

Tidsskrift for norsk optometri

Kontaktlinser og fremre segment – nordisk konferanseInvitasjon landsmøte 2007Se midtsidene!

Optikeren 1/2007 �

Tredje klasses student Øystein Albrigtsen er profil i dette nummeret.

Hvem kan mest optometri? For første gang i historien skal det kåres en norgesmester i optometri. Det skjer også lørdag 21. april.

Merk deg lørdag den 21. april. Da vises refraktiv kirurgi på storskjerm på Nordisk konferanse på Kongsberg ”live” fra ABC-klinikken i Larvik.

Nyheter

Refraktive kirurgi ”live” for første gang i Norge ................................... 6

Landsmøtefest i nytt lys ........................................................................ 7

Britiske optikere kan få tilgang til terapeutiske medikamenter ........... 7

Kvinnene kommer! ................................................................................ 8

NM i optometri ....................................................................................... 9

Ros og ris fra NOF og SIs medlemmer ................................................. 10

Banebrytende øyeforskning presenteres på Island ............................. 13

Profil

Student Øystein Albrigtsen: Opptatt av de ansattes kår ..................... 14

Artikler

Fra NOFs klagenemnd – etikkomité ..................................................... 47

Optikeren leses grundig! ....................................................................... 59

Optiker eller optometrist? ..................................................................... 61

Lov og rett

Opplysningsplikten ved mishandling og omsorgssvikt ....................... 22

Fagartikler

Lest for deg: Barn bør bruke solbriller ................................................. 20

Førstehjelp i optometrisk praksis, del 3: Anafylaktisk sjokk ............... 38

Kort klinisk kasus:

Husk å utføre arbeidet ditt ordentlig eller ikke i det hele tatt .............. 16

Fagkonferanser

Nordic Optical Council – program ........................................................ 13

Optometriens Mekka ............................................................................. 18

God stemning i Østfold! ........................................................................ 24

Vårens STORE bransjesamling ............................................................. 26

Invitasjon til Nordisk konferanse om kontaktlinser og fremre segment,

landsmøte, generalforsamling med mer ............................................... 27

Faste spalter

Leder: Direkte henvisningsrett … ......................................................... 4

Aktivitetskalender ................................................................................... 5

Nytt fra NOF ........................................................................................... 50

Litt om mangt ........................................................................................ 53

Bokanmeldelse ...................................................................................... 55

Bransjenytt ............................................................................................. 56

Fra A-Å om brillefatninger: Polyamid ................................................... 63

Forsidefoto: Graca Viktoria

6

Innhold februar 2007

14

9

Ansvarlig utgiver:Norges OptikerforbundØvre Slottsgt.18/20, 0157 OsloTelefon: 23 35 54 50Telefaks: 23 35 54 40E-post: synsinfo@optikerforbund.nowww.optikerne.no

Redaktør:Inger Lewandowski

Redaksjon:og annonseakkvisitørInger ConsultInger LewandowskiLeira 15, 3300 HokksundTelefon: 32 75 09 30Telefaks: 32 75 09 31E-post: inger@lewi.no

Redaksjonskomité:Stein Bruun, Gaute Mohn Jenssen,Tone Garaas, Inger Lewandowski, Vibeke Sundling, Gro Horgen Vikesdal og Lars Angaard

Grafisk Formgivning:Pagina ASwww.pagina.as

Trykk:PDC Tangen AS

Opplag:2500

ISSN 0���-1598

Planlagt utgivelse:7 nr. pr år

Nr. Materiell/ Utg. dato Ann.frist

2/2007 20.02 2007 20.03 20073/2007 02.05 2007 31.05 20074/2007 24.05.2007 23.06.2007

Meningsytringer i tidsskriftets ulike innlegg er ene og alene forfatternes og deles nødvendigvis ikke av redaksjonen og NOF.

Veiledning til artikkelforfattere:Faglige artikler bør ikke overskride 8 maskinskrevne sider (4000 ord). Produktinformasjon bør ikke overskride 300 ord. Reise- og besøksreportasjer, uten betydelig faglig innhold, bør begren-ses til 1-2 sider. Vi mottar gjerne bilder til artiklene. Dersom en artikkel er publisert tidligere, må det gjøres oppmerksom på dette. Kommersielle egeninteresser eller finansiell bistand knyttet til prosjek-tet må oppgis. Når det gjelder bruk av referanser viser vi til artikkel om emnet i Optikeren nr. 2/98.Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte innlegg. Optikeren legges ut på www.optikerne.no.

Har dere hørt det før?Dette hørte i alle fall de som var på lands-møtene i 2005 og 2006. Tror dere meg nå om jeg sier at vi i oktober fikk forsikring om at høringen kommer i god tid før jul 2006? Kanskje bedre: Svaret i januar er at det ”aldri har vært nærmere enn nå, da det ligger hos politisk ledelse” (det gjorde det også i 2006).Forklaringen på forsinkelsene har vært mange og sikkert relevante. Vårt inntrykk er at departementet har gjort en grundig og god jobb, men at de politiske proses-sene har ført til stadige forsinkelser. Det er allikevel for meg uforståelig og uak-septabelt. Jeg vil påstå at dette har påført organisasjonen NOF og meg selv et al-vorlig troverdighetsproblem. KOMMER DET IKKE SNART? Dere sa jo… Mens vi venter sprer frustrasjonen seg blant dere optikere, men kanskje verre: blant pasientene. Meldinger som kom-mer inn til meg, sier at syn har gått tapt i mangel på gode henvisningsrutiner både via fastlege og der man har forsøkt seg på direkte henvisning til øyelege. I dag finnes ikke allment aksepterte ru-tiner mellom yrkesgruppene fastleger, øyeleger og optikere. Et samarbeids-utvalg mellom Allmennpraktiserende legers forening (APLF) og Norges Opti-kerforbund fremmet et forslag til rutiner da fastlegeordningen ble innført. APLFs faglige utvalg avviste ethvert formelt samarbeid om henvisninger. Vi laget våre egne anbefalinger. Det har imidlertid vist seg at den enkelte lege selv bestemmer hvordan henvisningsprosessen bør være. Noen vil ikke ha skriftlige henvisninger, noen mottar dem, men legger dem vekk, andre setter stor pris på det de får skrift-lig osv. Det er ikke lett å være henvisende optiker i dette terrenget. Det må nødven-digvis være vanskelig å legge opp en ”fast sti i så ulendt og ukjent terreng”. Den en-

Direkte henvisningsrett…

kelte optiker kan umulig kjenne til hvor-dan alle distriktets fastleger vil ha/ikke ha henvisninger fra optikere. I slike tider er det fristende å si til pa-sienten: Jeg vet om øyeleger som tar imot direkte henvisninger, bare du vil betale de ekstra kostnadene…… Denne uken møtte 97 optikere fra Osloregionen representanter fra Retinak-linikken. Temaet var direkte henvisninger av AMD-pasienter. Pasienter med den våte typen har i dag større grad av håp for å kunne bevare eller forbedre sitt syn, men da haster det…Våt eller tørr: disse pasientene betaler gjerne for å komme fort fram. Styret i NOF ser alvoret i situasjonen. Mange kollegaer sover dårlig fordi de frykter for pasientenes syn i påvente av time hos øyelegen. I ventetiden skulle man ønske at vi sammen med øyelegene hadde brukt tiden til samarbeid med øyelegeforenin-gen, slik at gode rutiner var klare allerede den dagen saken var klar. Det arbeidet pågår ikke gjennom sentrale kanaler, men på noen lokale plan. Jeg klarer ikke helt å glede meg over øyehelse-Norges organisering. Hvor er likhetsprinsippet: likt behandlingstilbud for alle? Jeg ønsker meg som dere og pasi-entene, en snarlig avklaring, og lover at NOF skal gjøre sitt for at dette skal skje.

”Snart kommer det en høring på optikeres direkte henvisningsrett til øyeleger”

Kilde: Helse- og omsorgsdepartementet

ToneGaraas

Generalsekretær

Faglige kurs, seminarer, møter etc. i tiden fremover.Ta kontakt med oss dersom vi har utelatt interessante arrangementer.

14.-16. mars World Congress on Refractive Error & Service Development, Durban, Sør-AfrikaIntern. Centre for Eye Care Education (ICEE), kontakt: mirashnie@iceeafrica.org

8.-10. mars The 7th China (Shanghai) Int’l Optics Fair, Shanghaiwww.orientexhibition.com.hk

9.-11. marsMesse: C-Optikk

10.-11. marsBrillemessen DrømmeSyn, Københavnwww.drommesyn.dk

16.-17. marsKontaktlinskongressen, Gøteborg, Sveriges Kontaktlinsförening, www.kontaktlinskongressen.se

20. aprilNorges Optikerforbunds landsmøte og Synsinformasjons generalforsamling

20. april – 22. aprilNordisk konferanse for kontaktlinser og fremre segment, www.optikerne.no

21.-2�. aprilOptrafair og Optometry 2007, Birmingham, www.optrafair.co.uk

4.-7. maiMIDO 2007, Milano, Italia, www.mido.it

6.-10. maiARVO, Ft. Lauderdale, Florida, USA, www.arvo.org

11.-16. maiVision Sciences Society 6th Annual Meeting, Florida. www.vision-sciences.org

�1. mai – �. juniBCLA Clinical Conference, Manchester, UK, www.bcla.org.uk

2. juniNordisk konferanse, Reykjavik, Island Arr.: Det islandske optikerforbundet

27. juni – 1. juliAOA meeting, Boston, USA, www.aoa.org

2�. augustFagdag, Interoptik

24.-26. augustMesse: Interoptik

�0. – �1. augustProVista-seminar, Arendal

14.-16. septemberMesse: Synsam

11.-1�. oktober EFCLIN Congress and Exhibition 2007, Malaga, Spania, www.efclin.com

19.-22. oktoberSILMO, Paris, www.silmo.fr

24.-27. oktoberAcademy 2007, Tampa, Florida, www.aaopt.org

6.-8.novemberHong Kong Optical Fair, www.hkopticalfair.com

Aktivitetskalender

6 Optikeren 1/2007

Nyheter

Refraktiv kirurgi ”live” for første gang i Norge!

Fredag presentasjonFredag ettermiddag vil Thielesen pre-sentere casen for deltakerne på NOFs fagkonferanse som arrangeres i forbin-delse med landsmøtet. Han vil informere om alle relevante mål, valg av metode og hensyn som må tas før en operasjon. Flere optikere kjenner til teknologiske nyvin-

På storskjerm kan årets landsmøtedeltakere følge en operasjon direkte fra ABC-klinikken i Larvik. Det er første gang dette skjer i Norge, og kirurg Trond Thielesen er tent på oppgaven.

Illustrasjonsfoto: Steinar Figved

ninger som for eksempel Orbscan, Penta-cam og Zywave, som blant annet brukes innenfor tilpasning av stabile linser og ved oppfølging av keratokonus. Thielesen vil presentere bruk av disse i forundersø-kelsen, forteller etterutdanningsleder Gro Horgen Vikesdal, som er ansvarlig for det faglige programmet.

Lørdag operasjonLørdag formiddag vises operasjonen di-rekte fra ABC-klinikken i Larvik hvor Thielesen praktiserer. Selve inngrepet filmes og kommenteres. På Kongsberg avsluttes seansen med kommentarer og spørsmål fra salen.

Søndag resultat Søndag presenteres resultatet – også den-ne gangen på storskjerm. Målinger gjøres og pasienten undersøkes i spaltelampe. Hvilke visusresultater er oppnådd? Er de som forventet? Hvordan ser kornea ut? Er kirurgen fornøyd med resultatet? Hva er videre oppfølgning? Hva kan pasien-ten forvente fremover? Hva bør/bør ikke pasienten gjøre i den nærmeste fremtid? Er pasienten fornøyd med resultatet frem til nå? Er forventningen oppfylt? Vil pasi-enten oppfordre andre i samme situasjon å gjøre det samme?

Optikeres engasjementGro Horgen Vikesdal forteller at man i år har funnet det riktig også å fokusere på refraktiv kirurgi, fordi årets fagkonferanse omhandler emnet fremre segment. Flere og flere optikere arbeider innen dette fel-tet, enten på klinikker som tilbyr kirurgi, eller som samarbeidspartnere i optome-trisk virksomhet. De fleste optikere opp-lever dessuten fra tid til annen spørsmål fra pasienter, enten før, eller etter de har vært igjennom en operasjon. Gro Vikesdal

Optikeren 1/2007 7

Nyheter

Britiske optikere kan få tilgang til terapeutiske medikamenter

Dette kan bety at optometristene får an-ledning til å behandle pasienter med øy-einfeksjoner uten at disse må oppsøke sin allmennlege for å få en resept. De vil vi-dere få henvisningsrett til øyeavdelingen på et lokalt sykehus.- Optometristene har en unik sammen-setning av ferdigheter til å hjelpe perso-ner med øyeproblemer, og de har ofte mer kunnskap om disse forholdene enn den lokale allmennlege, uttalte den bri-tiske helseministeren, Lord Warner, da forslaget ble presentert. Britiske optikere har legalt benyttet diagnostiske medikamenter siden 1940-tallet. De har også hatt adgang til visse terapeutiske, først og fremst knyttet til øyeblikkelig hjelp-situasjoner. Fra år 2000 fikk britiske optometrister adgang til et nærmere spesifisert utvalg av terapeutika etter gjennomgått kurs og praktisk tre-ning. Samtidig steg kravene til kompe-tanse markert. Omfattende kliniske ret-ningslinjer for god praksis er utarbeidet. Disse gir rettledning om behandlings-alternativer, men også om hva som skal henvises til allmennlege eller oftalmolog. I april 2006 bestod de første tre op-tikerne ”College Common Final Assess-ments for Qualifications in Specialist

Therapeutics”. Alle kandidatene ble tes-tet i både ”Additional Supply og Sup-plementary Prescribing” og fikk sine Di-ploma in Therapeutics – DipTp (AS) (SP). Dette betyr at disse tre nå kan forordne terapeutiske medikamenter, forutsatt at de har inngått en avtale og blitt enige om en behandlingsplan med en lege eller en annen med uavhengig (independent) rett til å forordne medisiner. De har videre tilgang til medisiner til behandling av øyetilstander som ikke er synstruende. Sist høst gikk altså helseministeren enda ett skritt videre idet han foreslo å gi optometristene en uavhengig rett til å for-ordne medisiner for bestemte øyetilstan-der. Forslaget har blitt grundig diskutert internt i optikerorganisasjonene, og nylig ble det avholdt et møte hvor optikernes, oftalmologenes og allmennlegenes syn ble diskutert, foruten spørsmål rundt kvalitetssikring av den nye tjenesten. Forslaget som ble sendt ut på høring i august i fjor, hadde høringsfrist 27. okto-ber. Kilder: Pressemelding fra Department of Health (4.8.2006), www.assoc-optometrists.org, Optician, nov 17, 2006, Optikeren nr. 3-2005, Optikeren nr. 2-2006 og Optometry Today, june 16 - Inger

Illustrasjonsfoto: Magne Helland

Lands-møtefest i nytt lys

Med våren kommer lyset – og her kan du oppleve lysvirkninger du aldri tidligere har sett. Høgskolen i Buskerud, Avdeling for optometri og synsvitenskap, har utvi-klet et nytt studietilbud ved avdelingen i Drammen. Det dreier seg om en treårig utdanning som fører fram til en Bachelor-grad i lysdesign. Spennende! Høgsko-lelektor Kjell Inge Daae er mannen bak studiet og studentene, og et eget prosjekt vil føre frem til dekorering av arealene for årets landsmøtemiddag. Vi ser fram til en spektakulær opplevelse! Gro Vikesdal

Den store landsmøtemiddagen vil i år foregå i glassgangen på Høgskolen i Buskeruds lokaler, og lysdesignstudenter vil sørge for at den bokstavelig talt fremstår i et nytt lys.

Det britiske helsedepartementet sendte sist høst ut på høring et forslag som, hvis det blir vedtatt, vil gi britiske optometrister (optikere) tilgang til å forordne medisiner for spesifiserte øyetilstander.

8 Optikeren 1/2007

Nyheter

Kvinnene kommer!

Det er ingen tvil om at en revolusjon er på gang! Fra slutten av åttitallet har antallet kvinnelige optikere økt i et forrykende tempo, og NOFs totale medlemstall viser at det nå er 14 flere yrkesaktive kvinner enn menn. Og tro ikke at det slutter med dette! Når vi ser på fordelingen blant stu-dentmedlemmene, kan vi slå fast at kvin-nelige optikere om kort tid vil bli i atskillig større flertall. I januar i 2007 hadde NOF totalt registrert 190 studentmedlemmer. Av disse var 148 kvinner og 42 menn, det vil si en fordeling på henholdsvis 78% og 22%. Det er ingen tvil om at optikeryrket er godt egnet for kvinner. Dette er antagelig en av grunnene til den store søkningen. Det er også et moment at det nå er van-skelig å komme inn på optometristudiet og at kvinnelige søkere som oftest har bedre karakterer og derfor også bedre sjanser til å komme inn. Trenden med stadig flere kvinner i yrket er for øvrig internasjonal. De aller fleste landene rapporterer om samme ut-vikling, og nylig kunne vi lese i Optician at det blant engelske praktiserende opti-kere nå er flere kvinner enn menn.

Antall årsverkI en undersøkelse gjennomført av Synsin-formasjon i 1998 ble det slått fast at kvin-nelige optikere, hovedsakelig på grunn av permisjoner i forbindelse med barneføds-ler, i gjennomsnitt utfører 87% av et helt årsverk, mens menn utfører 98%. Dette betyr at andelen kvinner i op-tikeryrket har betydning for antallet op-tikere som må utdannes for å dekke be-hovet, noe det allerede synes å være tatt hensyn til ved å ta opp tre parallelle klas-ser hvert år på Avdeling for optometri og synsvitenskap.

- Inger

Totalt antall optikere og antall årsverk

Medlemmer NOF - fordeling kvinner og menn

Tradisjonelt var begrepet optiker synonymt med mann! Nå er dette i ferd med å bli satt på hodet. For første gang i historien er det flere kvinner enn menn blant de yrkesaktive optikerne.

Optikeren 1/2007 9

Nyheter

NM i optometri – for første gang!Nå har alle som melder seg på vårens landsmøte sjanse til å bli ”Norges beste optiker”! Link til spørsmålene sendes ut på epost sammen med invitasjonen. Og så er det bare å følge linken og besvare spørsmålene.

eng. Det vil ikke være tidsbegrensning på gjennomføring, men tiden logges. Hver deltaker får kun ett forsøk. Det er mulig å delta i denne første runden fram til 20. mars. De 15 beste fra første runde går videre til andre runde, som består av 25 spørs-mål med noe høyere vanskelighetsgrad. Tiden som deltakerne bruker er av-gjørende ved lik poengsum. Den som har brukt kortest tid komme først. Finalerunden foregår under festmid-dagen lørdag mens publikum nyter sine velkomstdrikker. Spørsmålene som stilles skal besvares med ja eller nei. Vinneren

er den som har best poengsum etter 10 spørsmål. Hvis lik poengsum, fortsetter spørsmålene helt til en vinner kan kåres. - Vi regner med høy stemning og stort engasjement når Norgesmesteren skal kåres, sier Gro Horgen Vikesdal, og opp-fordrer alle til å delta i denne uhøytidelige konkurransen.

- Inger

Etterutdanningsleder Gro Horgen Vikes-dal håper at mange vil svare på spørsmå-lene og delta i konkurransen. – Emnene vil være svært varierte, fra grunnleggende optikk og verkstedarbeid til diagnose og håndtering av sykdommer, sier hun. Spørsmålene stilles som flervalgsspørs-mål, det vil si at man får ulike svaralter-nativer hvor ett er riktig. Det vil være to innledende runder, hvor de beste går vi-dere. De beste tre kommer til finalen som arrangeres i forbindelse med landsmøtet på Kongsberg. Vinneren får heder og hyl-lest av kolleger og andre!

OppleggetFørste runde består av 50 spørsmål innen ulike kategorier. Riktig svar gir ett po-

Tekst: Nestleder Hans Torvald Haugovil lede finalerunden under festmiddagen lørdag- med eller uten operasjonshetta!Foto: Gro Horgen Vikesdal

10 Optikeren 1/2007

Nyheter

Ros og ris fra NOF og Sis medlemmer

Syv punkter er behandlet i undersøkelsen:• Medlemmenes generelle inntrykk av NOF/SI• Vurdering av informasjonen som kommer fra forbundet• Kontakten mellom medlemmene og forbundet• Vurdering av NOF/SI sitt arbeid • Landsmøtet i Bergen• NOFs arbeid overfor myndighetene• NOFs valg av visjon og strategi436 personer har svart på spørsmålene fra TNS Gallup. Resultatene foreligger og foreningen vil bruke innspillene som er gitt, til å legge opp sitt videre arbeid overfor medlemmene.

Litt om hovedresultateneTNS Gallup skriver i sin rapport:Det er ingen tvil om at medlemmene me-ner at NOF/SI har en viktig oppgave med hensyn til å ivareta optikernes interes-ser. I følge svarene vi har hentet inn har forbundet funnet sin posisjon, valgt en riktig strategi og utfører sitt arbeid på en tilfredsstillende måte. Til tross for dette finnes det meningsforskjeller. Mange av dem er betinget av hvor aktiv man er i forbundet med hensyn til kontakt med sekretariatet og deltagelse på Landsmø-tet. NOF/SI synes å ha en liten engasjert gruppe som er opptatt av optikerens rolle

i samfunnet og som mener det bør stilles krav til faglig standard i bransjen. Disse medlemmene er ofte i kontakt med se-kretariatet og deltar på landsmøter. De er positivt innstilt til forbundets arbeid og er godt fornøyde med tjenestene som tilbys. Dette er trolig en drivkraft for bransjen, en viktig støttespiller for forbundet og en ressurs å trekke på. Undersøkelsen viser at det er tre om-råder forbundet bør prioritere; forsterk-ning av nettsiden, mer og bedre informa-sjon ut til medlemmene og en sterkere forankring av myndighetsarbeidet. Dette er de områdene medlemmene legger mest vekt på, samtidig som mange mener at på disse er det rom for forbedring. Som en interesseorganisasjon kan man forstå at medlemmene mener det er av stor be-tydning at NOF arbeider med å fremme optikernes interesser overfor myndighe-tene og er en informasjonskilde for sine medlemmer.

Organisasjonenes kommentarer- Først og fremst vil jeg få takke for at så mange tok seg tid til å besvare undersø-kelsen, sier generalsekretær Tone Garaas. Hun peker på viktigheten av denne ty-pen undersøkelser for organisasjonene. – Styret og administrasjonen er avhengig av å vite hva medlemmene mener, for å vite at vi jobber i takt med deres ønsker. Jeg må derfor si at jeg er svært godt for-

I ukene før jul gjennomførte TNS Gallup på oppdrag for NOF/SI en spørreundersøkelse blant forbundets medlemmer. Formålet var å få et inntrykk av medlemmenes syn på forbundet og arbeidet som utføres.

Tekst: Eva Fosby Livgard, TNS Gallup og Inger Lewandowski

nøyd med at målsettingene og visjonene, slik de er formulert i strategiplanen, har fått meget høy skåring av medlemmene. Vi registrerer også at mange ønsker seg mer og bedre informasjon – helst elek-tronisk. Som kjent har vi hatt en omleg-ging av våre nettsider. Dette kan ha ført til frustrasjoner blant noen, men det jobbes kontinuerlig for å forbedre sidene. Også Optikeren er i en fase med stadige for-bedringer. - Totalt sett kan vi si at medlemmenes innspill er svært nyttige og vil bli tatt med i det videre arbeidet som gjøres, sier Tone Garaas.Resultater fra spørreundersøkelsen vil bli presentert grundig i de kommende utga-vene av Optikeren.

Vinnere av bokpriserBlant de som var med å besvare spørre-skjemaet ble det trukket ut tre som hver har fått velge faglitteratur for 1000 kroner. Disse tre var:

Synnøve GrimstadGerd SilkebækkenHans Torvald Haugo

12 Optikeren 1/2007

Optikeren 1/2007 1�

Nyheter

Banebrytende øye-forskning presenteres på Island

- Det som er nytt, er rett og slett at vi har funnet ut at øyets styringsmekanismer er mye mer komplekse enn man til nå har trodd, forteller Dick Bruenech. - Gjen-nom lengre tid har man spurt seg hvorfor øyet roterer annerledes enn man skulle forvente ut fra teorien om kulers rotering. Vår forskning viser at det er andre sty-ringsmekanismer som styrer øyets kom-pliserte bevegelser. En av hemmelighe-tene er at det finnes spesielle strukturer som har evnen til å endre trekkretningen på musklene. Dette har innvirkning på rotasjonen. Bruenech forteller at denne forsknin-gen faktisk er så revolusjonerende at læ-rebøker må skrives om og at kirurger må ta kunnskapen med når de skal behandle samsynsproblemer og operere for skje-ling. - Vi har fått internasjonalt gjennombrudd for forskningen, stråler han. Sammen med kollega Inga-Britt Kjellevold Hau-gen inviteres han nå til å presentere re-sultatene fra sin forskning på en rekke oftalmologkonferanser rundt omkring i verden, og Den europeiske organisasjo-nen, European Association for Vision and Eye Research, har bedt om at det lages et eget symposium om emnet.

Klinisk okulær nevroanatomiMen Dick Bruenech skal også snakke om klinisk okulær nevroanatomi på Island. – Dette er et mer klinisk rettet foredrag, sier han. – En av mine kjepphester er at den strukturelle organiseringen av det visu-elle systemet er et godt diagnostisk verk-tøy. Det gir god klinisk trygghet å kunne tolke det visuelle systemet. Strukturer og funksjon går hånd i hånd. I foredraget vil

jeg fokusere på binokulære systemer og på hvor sårbart dette systemet er.

FagkonferansenUniversitetslektor Rune Brautaset fra Ka-rolinska Institutet i Stockholm er en av de andre foredragsholderne på fagkonferan-sen. Konferansen er åpen for alle, og det er det islandske optikerforbundet som står som arrangører. Datoen er 2. juni.

- Inger

På nordisk fagkonferanse som arrangeres 2. juni i Reykjavik, vil professor Dick Bruenech blant annet presentere sin nyeste forskning rundt øyets styringsmekanismer. Funnene har stor betydning for behandling av samsynsproblemer og skjeleoperasjoner.

Grand Hótel – Reykjavík Sigtúni 38 – 105 Reykjavík tel: + 354 514 800

8.15 - 8.45 Registration

8.55 - 9.00 Opening of the Conference, President of NOR welcomes the guests. 9.00 - 9.45 Norway: Jan Richard Bruenech: “ Clinical Ocular Neuroanatomy “ 9.45 - 10.30 Norway: Jan Richard Bruenech: “The oculomotor system in a new perspective “10.30 - 11.15 Denmark: Svend-Erik Runberg: “Colour Vision: Understanding of colour vision theories and inherited Defects “11.15 - 12.00 Denmark: Svend-Erik Runberg: “Colour Vision: Acquired Deficiencies, types of tests and results with ChromaGen Lenses”

12.00 – 13.00 Lunch at Grand Hotel

13.00 – 13.45 Iceland: Einar Stefánsson “Diabetic Retinopathy: screening and prevention of Blindness“13.45 – 14.30 Iceland: Einar Stefánsson “Retinal Spectrophotometric oximetry” 14.30 – 15.00 ECOO and WCO – Presidents report.

15.00 - 16.00 Coffee Brake

16.00 – 16.45 Sweden; Rune Brautaset “Understanding the accommodation and convergence complex.The key to binocular problems. Part 1“ 16.45 – 17.30 Sweden: Rune Brautaset: “Understanding the accommodation and convergence complex. The key to binocular problems. Part 2“ 17.30 – 18.00 Final words from the Conference committee18.00 – 19.00 “Happy hour “ at Grand Hotel19.00 – 22.00 “Mingel party “ and dinner at Grand Hotel22.00 - ……. Reykjavík “ Nightlife “ …….

Program og påmelding: www.optiker.isFor annen informasjon kontakt: fis-123@hotmail.com

Nordic Optical Council- Optometrie Conference in Reykjavík - Iceland - 02.06.2007

Foto: Inger

14 Optikeren 1/2007

Opptatt av de ansattes kårØystein Albrigtsen, student i tredje klasse, er opptatt av de ansatte optikernes arbeidsforhold og bekymret for at forholdene vil bli svekket ved stadig flere sentraleide optikerforretninger. Selv har han ikke angret en dag at han valgte optikeryrket, og han trives på skolen og i miljøet.

Tekst og foto: Inger Lewandowski

Profil: Student Øystein Albrigtsen

Det er full aktivitet i resepsjonen på op-tometriavdelingen den dagen jeg kom-mer for å treffe Øystein Albrigtsen. Noen studentgrupper skal ut til skolene i byen og screene barn. Etter hvert som de får samlet sammen utstyret som skal med, forsvinner de og jeg blir alene igjen med Øystein Albrigtsen, student i tredje klas-se. Hvorfor akkurat han? Jo, fordi han har vist interesse og engasjement for optiker-ansattes ve og vel gjennom flere henven-delser til NOFs sekretariat. - Vi som skal ut i arbeidslivet trenger å vite noe mer om hva slags lønninger vi skal forlange, hva vi skal forhandle om og våre rettigheter i henhold til loven, mener han. - Dessuten er det viktig å ha et sted hvor man kan ta kontakt og få råd hvis det oppstår konflikter. NOF har en jurist som kan rådspørres gratis om arbeidsgiver og arbeidstaker-forhold, sier jeg. – Jo da, det er vel så, jeg vet jo at NOF gjør mye for medlemmene sine og gjør en god jobb, så det er ikke det, sier han. - Jeg forstår også at NOF med både ansatte og arbeidsgivere som medlemmer, sitter på begge sider av bor-det. Likevel kan jeg ikke fri meg fra at det hadde vært kjekt å ha et fagforbund som tok seg av disse spørsmålene.

Hvorfor er du så opptatt av dette?- Jeg er jo litt eldre enn de fleste andre studentene på mitt kull, 31 år, og jeg har vært ute i jobb før jeg ble optikerstudent. Derfor får jeg en del henvendelser fra de andre studentene, som føler seg usikre på hva de skal forlange når de nå skal ut og søke jobber. Jeg var også fagorganisert i mitt forrige yrke.

Hvilket yrke hadde du da?- Jeg var utdannet tekniker innen elektro-nikk fra teknisk fagskole i Drammen, og jobbet i Oslo og i Drammen.

Hvorfor ble du optiker?- På teknisk fagskole fikk vi en brosjyre som omhandlet optikerutdanninga, og

jeg tenkte alvorlig på dette. Hadde lyst til å begynne, og gjorde alvor av det etter noen år. Og det angrer jeg ikke på! Det er et tøft studium, men jeg synes det er vel-dig moro og lærerikt. Vi har også utrolig flinke lærere og et godt miljø. Jeg anbefa-ler gjerne yrket til andre. Øystein Albrigtsen forteller at han i fritiden jobber hos optiker Gabrielsen i Krokstadelva og at han trives kjempe-godt. – Der har jeg svært gode kollegaer, og der tok jeg også praksistiden min i an-dre klasse, sier han.

Mange jern i ildenØystein Albrigtsen som bor på Geithus i Modum, er en blid kar som ler mye og har et bredt engasjement. En rask sjekk på Internet avdekker at han spiller sakso-fon i Geithus Musikkorps, at han er med i KLMs fanklubb og har registrert sin egen dal (Vaks Dal), at han deltok i VGs aksjon ”Vi tenner et lys etter tsunamien” og at han har vært med i studentrådet på HiBu. Sist, men ikke minst, er han gruppeleder for det hovedprosjektet som han deltar i, og som heter: Toleransegrenser for ulike overflatebehandlinger på brilleglass med hensyn til de vanligste renholdsmetode-ne blant brillebrukere. - Jeg har spilt i korps siden jeg var 10 år, sier han, og forteller at han var med i optikerkorpset som marsjerte gjennom gatene i Kongsberg i forbindelse med NOFs 60-årsjubileum. Skiflyvning er en annen hobby – ikke som aktiv utøver, men som engasjert til-skuer! – Jeg er med i ”Team Arne Scheie”! Naturligvis er det Vikersundbakken i na-bobygda som er Stedet med stor s. – Var du i bakken under verdenscupen? spør han. - En fantastisk stemning og et fan-tastisk renn! - Men altså, det er dette med arbeids-takerne rettigheter som opptar meg mest akkurat nå. Kanskje kunne NOF finne folk som kunne ta seg av dette?

Har du tenkt på at et eventuelt medlemskap i en fagforening er dyrt?- Ja, det er naturligvis også et spørsmål. Men jeg tror at etter hvert som optiker-forretningene i stadig større grad eies av sentralstyrte kjeder, vil behovet bli enda større for oss arbeidstakere å ha noen som vi kan støtte oss til. Hva skal stå i en kontrakt? Viktig for eksempel å tenke igjennom at man kan kreve å få delta på etterutdanning. Dette er jo spesielt nød-vendig etter at optikerfaget ble et helse-fag.

Lett å få jobb hvis man flytter på segEr det lett å få jobb for nyutdannede optikere i dag?- Det er ikke spesielt vanskelig å få jobb, men du må være flyttbar! Eksempelvis sa Brilleland da de var her på skolen, at de kan ansatte mange personer. Men det er vanskelig å få jobb i Buskerud.

Har du inntrykk av at noen av dine medstu-denter ikke ønsker å fortsette i faget?- Noen er nok litt lunkne til faget ja. Men det er vel vanlig i alle fagutdanninger at noen hopper av til andre yrker. Tror ikke det er noen flere innen optikerfaget enn i andre fag. Det er jo heller ikke slik lenger at det er sønner og døtre til optikere som tar utdanningen. I min klasse er det bare en som er i den kategorien.

Du er snart ferdig optiker. Tenker du å ta masterutdanning etter hvert?- Jeg tror det er viktig å ta en master for å få mest mulig ut av utdanningen, men jeg tenker meg en annen master enn den kliniske. En alternativ master er jo under utvikling her på avdelingen. Men før jeg begynner på det, tror jeg det er lurt å få litt erfaring først, sier Øystein Albrigtsen før han haster i vei til gruppemøte.

Øystein Albrigtsen i glassgangen på HiBu

16 Optikeren 1/2007

Kort klinisk kasus – et klassisk innsyn

Husk å utføre arbeidet ditt ordentlig, eller ikke i det hele tattTrevor Warburton BSc FCOptom presenterer et eksempelkasus om journalføring for å minne sine kollegaer om et viktig budskap: Ved å svare fullstendig på en henvendelse, hjelper du både deg selv og pasienten. Du har en omsorgsplikt overfor dine pasienter, og denne kan du ivareta enten ved å se på dem selv eller ved å henvise dem til noen som kan gjøre de nødvendige undersøkelsene i tide. Hvis du ser på dem selv, må du gjøre en skikkelig jobb. Å gjøre for lite kan gjøre deg sårbar.

Artikkelen har tidligere stått på trykk i Optometry Today, Dec. 1 og gjengis med tillatelse. - Oversettelse: Gro Horgen Vikesdal

Alle har opplevd å ha hatt en pasient som starter med å fortelle deg at fastlegen har bedt om en ”rask sjekk av øyetrykket”. Det kan være fristende å ganske enkelt foreta en trykkmåling, skrive ned tallene og gi dem til pasienten, men dette er fak-tisk ikke i noens interesse, og i hvert fall ikke din, særlig ikke hvis alt ikke er ”helt rett frem”. Nettopp dette var scenariet da fru A kom inn i praksisen vår. Hun hadde al-dri vært hos oss før, men det var tydelig at hun forventet at prosessen ikke skulle ta mer enn et minutt eller to. Som vanlig forklarte vi tålmodig at spørsmålet som legen faktisk stilte var ”Har denne pasi-enten glaukom?”, og at legene bare spør etter trykkmålinger, fordi de ikke vet hva annet de skal spørre etter. Vi forklarte at mange pasienter med glaukom har nor-

malt trykk og at flere undersøkelser er nødvendige. Fru A aksepterte argumentet og gjor-de en avtale om å komme tilbake og ta en synsundersøkelse. På undersøkelsestidpunktet kom det fram at hun hadde gått oppe om nettene med alvorlige smerter i ett eller begge øy-nene, oftest det venstre, gjennom et par måneder. Hun var hypermetrop, med en liten forandring i refraksjon for å komme opp på visus R 6/6 og L 6/6. Det intrao-kulære trykket på R12 og L14 mmHg var godt innenfor normale verdier, og hennes sentrale synsfelt viste ingen defekter. Un-dersøkelse og bilder av fundi viste mo-derat store cupper, men de var runde og sentrale og det var en frisk nevro-retinal brem rundt. Etter standard testprosedyre, syntes

Kartotekkort: Det er viktig med gode opptegnelser.

alt å være normalt. Oppmerksomheten ble rettet mot spaltelampeundersøkelsen, som, i tillegg til en mild blefaritt, også av-dekket overraskende trange vinkler.Vin-klene ble vurdert til å være mellom 0 og 1 grad i henhold til Van Herick. En serie subakutte og pro-dromale angrep på den trange vinkelen syntes å være en mulig forklaring på pasientens symptomer. Et brev ble skrevet til fast-legen med anbefaling om å henvise til øyeklinikken for vurdering og flere tester. Pasienten fikk beskjed om straks å kon-takte legevakten hvis hun fikk et alvorlig anfall. Pasienten ble undersøkt på en øyekli-nikk i løpet av de neste to månedene og diagnosen ble bekreftet. Hun ble midler-tidig satt på pilokarpin og ble satt opp på liste for ”straks” å få foretatt bilateral laser iridotomi. Interessant nok avdekket den konsulterende legen informasjon om at smertene avtok når pasienten skrudde på lyset under anfall om natten. Dette kasuset bekrefter det generelle rådet om at man enten skal gjøre ting skikkelig, eller man skal la det helt være. Resultatet av trykkmålingen ville alene ikke ha gitt noen nyttig informasjon. Faktisk ville det heller ha ført til at fastle-gen feilaktig ville ha trodd at alt var bra. Pasienter spør ikke etter servicen du gir i forbindelse med kontaktlinser, de spør etter prisen fordi de ikke vet hvilke andre spørsmål de skal stille. Det er det samme med allmennlegene, så når de ber om trykkmåling (eller noe annet), må du lese mellom linjene og finne ut hva spørsmå-let egentlig går ut på. Så må du enten be-svare det fullt ut, eller ikke i det hele tatt.

18 Optikeren 1/2007

Optometriens Mekka?Undertegnede har ved flere anledninger deltatt på American Academy of Optometys (AAO) årlige møte som tradisjonelt holdes i begynnelsen av desember hvert år. Og hver gang blitt like imponert over den faglige og organisatoriske kvaliteten på møtet, så også etter det siste arrangementet i desember 2006 i Denver.

Tekst og foto: Magne Helland

Fire skandinaviske optikere i optometriens Mekka! Bildet viser (fra venstre); Magne Helland (HiBu), Dorthe Jensen (optiker på ”hjelpemiddelsentral” i Roskilde kommune), roboten Acuvue*, Hanne Weihrauch (optiker på øyeavdelingen på Rigshospitalet i København) og Gunnar Horgen (HiBu).

Det er imidlertid ikke faglige forhold knyt-tet til den nylig avholdte konferansen jeg ønsker å belyse her! Dette er for tidligere møter blitt detaljert beskrevet flere gan-ger i Optikeren (se f eks artiklene til O. Vikedal i Optikeren 1/2006 og S. Bruun i Optikeren 1/2003). På årets møte ble godt over 4000 delegater tilbudt en stor meng-de faglige aktiviteter i opp til 12 daglige parallelle sesjoner. Temaene spenner vidt innenfor de fleste optometriske og tildels også oftalmologiske områder. I tillegg blir hundrevis av ”postere” lagt fram i løpet av få hektiske arrangementsdager, og det

meste av optometrisk utstyr, synshjelpe-midler, dataapplikasjoner osv blir vist på et stort utstillingsområde. Total kan en faglig interessert optiker (med god helse) nærmest holde det gående døgnet rundt med frokostmøter, foredrag, workshops, seminarer, lunchforedrag, posterutstil-linger, utprøving av nytt optometrisk ut-styr osv. Det at det ble utgitt en separat daglig avis om hendelser på konferansen, og at deltagerne fikk gratis tilgang på et stort område med internettilknyttede da-tamaskiner, sier også noe om størrelsen på arrangementet. Og selvfølgelig, doku-

mentert deltagelse på faglige aktiviteter gir full kreditt i forbindelse med anbefalt eller pålagt etterutdanning (Continuing Education Credits), så vel i USA som i flere andre land – inkludert Norge. AAOs årlige møte er med all sannsynlig-het verdens største faglige arrangement for optikere. Eller sagt på en annen måte ... ”optometriens Mekka”! Mens kristne skal være mest opptatt av den rette lære, er muslimene mer opp-tatt av den rette handling. Og den rett handling og de fem søylene i islam, er Guds enhet, bønnen, betalingen av den rituelle avgiften zakat, fasten i ramadan og pilegrimsferden til Mekka. Minst én gang i løpet av livet skal alle muslimer som har mulighet til det, reise på pile-grimsferd til Mekka! En litt pussig overgang kanskje, men hva er parallellen til optikervirksomhet og det optometriske fagområdet? Hva skal til for å bli en god og fullverdig optiker? En bør selvfølgelig ha en god utdanning. En bør praktisere forskningsbasert god klinisk optometri. En bør kommunisere godt med sine pasienter og sikre dem optimal utnyttelse av synet og en god øyehelse. En bør følge med faglig gjen-nom fagtidsskrifter, kurs og deltagelse på nasjonale og europeiske fagkonferanser. Og sikkert enda mer! Men i tillegg til disse tingene, bør alle optikere, og det uavhengig av tro og religion, minst én gang i løpet av livet, ta seg tid og råd til en ”pilegrimsferd” til AAOs årlige møte! Det neste møtet er planlagt til 24.-27. oktober

Optikeren 1/2007 19

Fakta om American Academy of Optometry (AAO)

• Nettadresse; http://www.aaopt.org• Totalt antall medlemmer (FAAO); ca. 4000• Antall medlemmer fra andre land; ca. 500• Antall danske medlemmer; 5• Antall svenske medlemmer; 3• Antall norske medlemmer; 4

* Roboten på J&J utstillingsområde i Denver påstod at den/han tidligere hadde vært på en medisinsk konferanse i Norge. Der hadde han truffet mange dyktige leger, observert flotte norske damer, og blitt veldig forelsket i en støvsuger!

2007 og foregår i Tampa, Florida. Og for ordens skyld for – en må ikke være med-lem (eller Fellow of the American Aca-demy of Optometry (FAAO)) for å delta på disse møtene! ”Optikerens” nye veiledning for artik-kelforfattere sier at; ”Reise- og besøksre-portasjer uten betydelig faglig innhold, bør begrenses til 1-2 sider.” Dette innleg-get, dersom det kommer på trykk, holder seg trolig godt innenfor denne rammen, men er helt uten faglig innhold. Under-tegnede kan imidlertid garantere et bety-delig faglig innhold, og en opplevelse for livet, for alle som besøker optometriens Mekka!

Førstelektor/optiker Magne Helland, Avdeling for optometri og synsvitenskap,Høgskolen i Buskerud (e-post; magne.helland@hibu.no)

20 Optikeren 1/2007

Barn bør bruke solbriller Fordelene med tidlig øyebeskyttelse mot UV-stråling

Lest for deg

Ultrafiolett (UV) lys kan i tillegg til hudskader også forårsake øyeskader. Barns behov for beskyttelse mot skadelige UV-stråler er mer prekært enn hos voksne. Det er foreldrenes ansvar å passe på at barna er beskyttet, og det er allment kjent at huden bør beskyttes med solkrem, noe de fleste foreldre passer på. Hvorfor er det da slik at øynene så lett blir glemt, og at vi ofte ser foreldre som smykker seg med flotte solbriller med barn på slep uten hverken solbriller eller skyggelue?

Det er nok et behov for at både foreldre og barn blir informert om hvorfor øyebe-skyttelse mot UV-stråling er nødvendig allerede fra tidlig barndom, og her spiller optikeren som helsearbeider innen syn en viktig rolle.

UV-stråling og barnDet er flere faktorer som spiller inn i for-hold til hvor mye UV-stråling som treffer hud og øyne, og solhøyden er av størst betydning. UV-stråling oppstår både pga direkte stråling fra solen og indirekte via sollys reflektert fra himmelen/skydekke og fra naturlige omgivelser som vann, gress og snø. Tørr nysnø reflekterer 85-90% av UV-strålene, gammel våt snø 10-20%, vann 6-8%, mens gress bare reflek-terer 1-5 %. Det er estimert at barn er eksponert for tre ganger så mye UV-stråling som voksne per år, fordi de oppholder seg mye mer utendørs enn hva voksne gjør. For de aller fleste av oss betyr det at vi er utsatt for 80% av all UV-stråling gjennom livet før vi fyller 20 år! Barns øyelinser er også umodne og transmitterer derfor mer UV-lys enn voksnes. Sannsynligvis treffer mer enn 75% av UV-strålene netthinnen hos barn under 10 år, mens bare 10% når netthin-nen dersom man er eldre enn 25 år. Det er derfor liten tvil om at barn som leker i snøen utover vinteren når solen kom-mer høyere opp på himmelen, også bør ha solbriller på, for ikke å glemme påske-fjellet og sommeren når solen er på sitt høyeste. Varsling om UV-stråling der du bor finner du på www.luftkvalitet.info.

Øyeskader og øyesykdommerTermisk skade (brennskade) kan fore-komme, men fotokjemisk skade er van-ligst. Slik skade oppstår når øyevev ab-sorberer UV-stråler. UV-A (315-380 nm)

Slik skal det være Foto: Synsinformasjon

Ikke slik Foto: Greg Renwick

er mest skadelig, men UV-B (280-315 nm) kan også forårsake skade. Det er viktig å være klar over at lav stråling over lang tid, kan medføre like mye skade som høy stråling over kort tid. Det er heller ingen sammenheng mellom hvor mye pigmen-ter en person har og skader som oppstår i øyet på grunn av UV-stråling, slik at barn uavhengig av hud/øyefarge risikerer øye-skader pga UV-stråler og trenger beskyt-telse i form av solbriller. Katarakt (grå stær) er nok den mest kjente øyeskaden på grunn av UV-strå-ling, selv om det også er andre faktorer som påvirker utviklingen av katarakt. Det er likevel grunn til å tro at katarakt oppstår tidligere for de som er utsatt for mye UV-stråling som barn, da det er den oppsamlede absorberte energien som er avgjørende i forhold til størrelsen på ska-den. Det kan også oppstå skade i annet øyevev slik som øyelokkene (hudkreft), konjunktiva (pinguecula), hornhinnen (keratopati og fotokeratitt) og netthinnen [alders-relatert makula-degenerasjon (AMD), fotoretinitis (snøblindhet)]. Solbriller som beskytter mot UV-strå-ling, er den enkleste og mest effektive måten å forhindre eller forsinke utviklin-gen av disse øyeskadene/sykdommene på. Ved å utsette aldersrelaterte øyesyk-dommer som katarakt og AMD med 20 år, vil man muligens kunne utrydde disse sykdommene, de to vanligste årsakene til svaksynthet i den vestlige verden.

Hvorfor skal barn ha CE-merkede solbriller?Det er viktig å være klar over at fordi sol-briller filtrerer bort deler av lyset, vil dette kunne forårsake en større pupillestørrelse, noe som igjen gjør til at mer UV-stråling kommer inn i øyet. Det er derfor essen-sielt at glassene i solbrillen gir nær 100% beskyttelse mot UV-A og UV-B stråling,

4

8

Optikeren 1/2007 21

Lest for deg

og at barnet ellers ikke kan skade seg ved vanlig bruk av solbrillen. En CE-merket solbrille oppfyller visse minstekrav som er fastsatt i EU-direktivet, med hensyn til helse, miljø og sikkerhet. Hvis en solbrille er merket med at den absorberer 100% av UV-A og UV-B stråler, så skal den ikke slippe igjennom mer enn 0,5% av disse strålene i henhold til CE-godkjenningen. Barn bør derfor bruke solbriller med en slik CE-merking. Fotokromatiske glass kan være en god løsning for barn som el-lers har behov for korreksjon. Se forøvrig også Norsk Standard NS-EN 1836 (utg. 2/10.01.2006) Personlig øyevern - Solbril-ler og beskyttelsesfilter for allmenn bruk og filtre for direkte observasjon av solen. Barn i dag følger med og har ofte en mening om hvordan ting skal være og se ut, og det er faktisk viktig at de har sol-briller de vil bruke. Enhver optikerforret-ning bør derfor ha et godt utvalg av CE-merkede solbriller for barn, i prisklasser som tillater at foreldrene lar barna velge selv – året rundt.

Dette sammendraget er basert på artikkelen:The benefits of early ocular UV protection in children: An overview.Av Dr. Steven LichtensteinOptician August 2006 No 6064 Vol 232 s 12 - 15

Lest for deg avRigmor C Baraas PhD1. amanuensisAvdeling for optometri & synsvitenskap Høgskolen i BuskerudKongsberg

22 Optikeren 1/2007

Lov og Rett

Opplysningsplikten ved mishandling og omsorgssviktI desember 2006 sendte Sosial- og helsedirektoratet ut et rundskriv om ”Helsespersonells plikt og rett til å gi opplysninger til barneverntjenesten, politiet og sosialtjenesten ved mistanke om: Mishandling av barn i hjemmet, andre former for alvorlig omsorgssvikt av barn og misbruk av rusmidler under graviditet.” Rund-skrivet har betegnelsen IS-17/2006.

Oppsummering: Inger Lewandowski

Som hovedregel har helsepersonell taus-hetsplikt om pasientforhold. Denne kan brytes hvis pasienten samtykker til at opplysninger kan gis videre. I enkelte situasjoner har imidlertid helsepersonell plikt til å gi opplysninger til nødetater el-ler andre. I andre tilfeller har helseperso-nell en opplysningsrett, men ingen plikt. Rundskrivet tar for seg hvilke overveiel-ser som må gjøres når man skal forholde seg til disse bestemmelsene.

DokumentasjonspliktHelsepersonell har dokumentasjonsplikt. Denne innebærer en plikt til å nedtegne relevante og nødvendige opplysninger for pasienten og helsehjelpen, samt opplys-ninger som er nødvendige for å oppfylle meldeplikt eller opplysningsplikt som er

fastsatt i lov eller i medhold av lov. Disse nedtegnelsene danner grunnlaget for de opplysninger som skal gis til barnevern-tjenesten og sosialtjenesten.

Opplysningsplikt til barneverntjenestenOpplysningsplikt til barneverntjenesten vil først inntre dersom helsepersonell finner ”grunn til å tro at barnet blir mis-handlet i hjemmet, eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt”. Helsepersonells opplysningsplikt vil vi-dere inntre dersom et barn har vist ”ved-varende og alvorlige atferdsvansker”. Barnevernlovens bestemmelser beskriver situasjoner som kan karakterisere at barn blir mishandlet i hjemmet eller om det foreligger andre former for alvorlig om-sorgssvikt:§ 4-10: Når foreldre ikke sørger for nød-vendig helsehjelp til et barn med en livs-truende eller alvorlig sykdom eller skade§4-11: Når foreldre ikke sørger for at et funksjonshemmet eller spesielt hjelpe-trengende barn får nødvendig behand-ling og opplæring§4-12: Når situasjonen er så alvorlig at vilkårene for å overta omsorgen er til stede

Opplysningsplikt til politietHelsepersonell har plikt til å varsle nød- etater, for eksempel politiet, når dette er ”nødvendig for å avverge alvorlig skade på person eller eiendom”.

Etter straffelovens §139 har enhver plikt til å forsøke å avverge at visse særskilt nevnte alvorlige forbrytelser blir begått eller gjentas. Bestemmelsen pålegger helsepersonell som får pålitelig kunnskap

om at en pasient planlegger en forbrytel-se som nevnt i §139, en plikt til å gripe inn for å hindre at forbrytelsen blir utført. Det samme gjelder hvis helsepersonell får på-litelig kunnskap om at pasienten alt har begått en forbrytelse, hvis følgen ennå ikke har inntrådt. Dersom det er for sent å avverge en alvorlig skade og det i den konkrete situasjonen ikke foreligger fare for økt skadeomfang, vil helsepersonellet ikke ha opplysningsplikt til politiet etter helsepersonelloven §31.

Opplysningsplikt til sosialtjenestenHelsepersonellovens §32 annet ledd på-legger helsepersonell en selvstendig in-formasjonsplikt (meldeplikt) dersom det er ”grunn til å tro at en gravid kvinne misbruker rusmidler på en slik måte at det er overveiende sannsynlig at barnet vil bli født med skade”.

Helsepersonells opplysningsrettTaushetsplikten er ikke til hinder for at opplysninger kan gis videre ”når tungt-veiende private eller offentlige interes-ser gjør det rettmessig.” Det er bare i de helt spesielt alvorlige tilfellene at det kan komme på tale å sette til side taushets-plikten etter denne bestemmelsen. Nød-rettssituasjoner vil vanligvis bli omfattet av unntaket. Hensyn som taler for å tilsi-desette taushetsplikten, må veie vesentlig tynger enn hensyn som taler for å bevare taushet. Helsepersonells skjønn vil her stå sentralt i vurderingen. Bestemmelsen omfatter i hovedsak truende farer eller si-tuasjoner der det er fare for gjentakelse av tidligere skadevoldende handling. Det vil ikke være anledning til å gi opplysnin-ger utelukkende for å oppklare en forbry-telse.

Kilde: Rundskriv fra Sosial- og helsedirektoratet IS-17/2006Foto: J. G. Galangco

Optikeren 1/2007 2�

24 Optikeren 1/2007

Fagkonferanse

God stemning i Østfold!Til tross for traurig høstvær var det masse blide ansikter å se da Østfoldmøtet igjen gikk av stabelen siste helgen i november. Optikerne Ingebret Mojord og Johannes Staberg sto i spissen for et ypperlig sammen-satt faglig program med temaer som blant annet nye transplantasjonsteknikker for kornea, fargeskiftende glass, glaukom og ortokeratologi.

Tekst og foto: Gro Horgen Vikesdal (MOptom) og Olav Vikesdal (MOptom)

Praktiske kasus fra flereKvelden startet med at optiker Jon Tho-resen fortalte om en kasus han selv had-de hatt, en 80 år gammel mann som viste seg å ha malignt melanom. I verste fall er dette en diagnose med dødelig utgang. Mannen kom egentlig for nye briller, men etter dilatering av pupillen oppdaget Thoresen en hevelse perifert i retina, et litt mørkere område. Han henviste dette til øyeavdelingen, som videresendte til Rikshospitalet og diagnosen choroidalt malignt melanom ble bekreftet. Ved en slik diagnose er det to mulige behand-linger, enten å fjerne øyet, eller å bestråle det ved hjelp av en radioaktiv plate som legges inntil øyet der svulsten ligger. I løpet av et par måneder vil svulsten til-bakedannes. På den aktuelle pasienten

ble denne metoden valgt, og platen lå 6 dager utenpå øyet. I dag er pasienten 87 år, kataraktoperert og har visus 0,8 og 0,9. Hva er så optometristens rolle ved et slikt kasus? Vel, vi kan informere om ulike be-handlingsmodaliteter, vi må følge visuell utvikling under og etter behandling, føl-ge øyehelse og ikke minst beskytte beste øyet. Eric Parissi er optiker med egen praksis i Aurskog-Høland. Han snakket om optometri og avsløring og kontroll av systemiske sykdommer. Parissi hadde flere interessante kasus med flotte fun-dusbilder. Han demonstrerte hvordan han ofte var første person til å oppdage både hypertensjon, høyt kolesterol, hjer-nesvulst (forhøyet intrakranialt trykk) og retrobulbær nevritt som kan være første tegn på sykdommen MS (multippel skle-rose). Parissi har opparbeidet seg et godt samarbeid med en del av fastlegene i om-rådet rundt ham, og opplever ofte at han blir henvist til for faglige vurderinger. Leo Lidre fra Transitions holdt et fore-drag om helsemessige aspekter ved bruk av fargeskiftende glass. Med en aldrende befolkning er UV-beskyttende glass vik-tig både ved forebygging av AMD og katarakt. Barn kan også ha god nytte av UV-beskyttelse, faktisk får vi nesten 80% av vår livstidseksponering av UV før vi er 18 år. Tenk også på lysømfintlige pasien-ter. I dag har vi 5. generasjons Transitions, som skifter raskt, og blir helt klare og helt mørke. Ingebret Mojord presenterte tre pasienter med forskjellige intraokulære trykk og stilte spørsmålene: Er dette glaukom eller er det ikke? Hvordan kan vi avgjøre hvilke pasienter som har størst risiko for å utvikle glaukom? Både struk-tur og funksjon må undersøkes – ta alle målinger alltid! I denne sammenhengen

er struktur optisk nervehode og nervefi-berlaget, funksjon er synsfelt. Glaukom må letes etter – det står ikke ”skrevet i øya på folk”!

AmnionhinnerFrode Gladtvedt, øyelege ved sykehuset i Østfold, fortalte om anvendelse av am-nionhinner. Amnionhinnen er det inner-ste laget av fosterhinnen. I det siste har dette vevet blitt viet særskilt interesse i behandlingen av en del sykdommer og skader på øyne. Metoden går ut på at man legger ett eller flere tynne lag med amnionhinne over det skadede området. Amnionhinnens virkningsmekanisme er at den stimulerer kroppens egne celler til å reparere skaden. Den er derfor særlig avhengig av kroppens stamceller. Sukses-sen øker hvis behandlingen kombineres med steroider og mitomycin C (cellegift). Amnionhinnene som er lagt på det ska-dede øyet, trengs ikke fjernes. De forsvin-ner gradvis av seg selv i løpet av 1-3 uker. Ved defekte stamceller er behandlingen mindre effektiv. Immunologisk har dette vevet spesielle egenskaper ved at det mangler HLA og AB0 system. Dermed slipper man å tenke på systemisk immu-nosuppresjon når dette vevet benyttes til rekonstruksjon av kornea. Teknikken kan benyttes både ved ska-der med og uten limbale stamceller intakt. Ved fjerning av store mengder vev, som for eksempel pterygium, er bruk av am-nionhinne fordelaktig. Bulløs keratopati er en tilstand der de limbale stamcellene er intakte, og her kan også amnionhinne benyttes. Andre eksempler på skader er båndformet keratopati, neurotrofiske sår, små perforasjoner og autoimmune syk-dommer. Man kan bruke flere lag med amnionhinne over hverandre for å bygge opp nok dybde på strukturen. Ofte er det unødvendig å sy amnionhinnen fast. Man bruker i stedet fibrinlim. Ved defekte limbale stamceller er teknikken litt an-nerledes, men amnionhinner har likevel

Ingebret Mojord (bildet) var sammen med Johannes Staberg ansvarlig for det faglige programmet.

Optikeren 1/2007 25

Fagkonferanse

vist seg effektive i behandlingen av et-seskader, stråleskader, Steven-Johnson syndrom og ved alvorlige bakterielle in-feksjoner.

Store muligheter med topografPå lørdagen var det tid for en leksjon om topografi, formstabile linser og ortoke-ratologi (orto-K). Randy Kojima fra BE Enterprises i Canada viste i teori og prak-sis hvor nyttig en god topograf kan være. Han tok utgangspunkt i sin Medmont to-pograf, men teknikkene og mulighetene er overførbare til flere andre topografer. Før man begynner å analysere et to-pografiplott er det viktig at man får tatt et presist bilde. Ofte må man ta flere bilder og det er viktig at pasienten sitter veldig stille. Det nyttigste plottet ved kontaktlin-setilpasninger er axial map. Her er det let-test å vurdere en astigmatisme. Faktorer man tar hensyn til ved tilpasning av RGP eller orto-K-linser, er typen astigmatisme, apical (sentral) eller limbus-to-limbus, og størrelse på astigmatisme. Andre viktige faktorer er symmetri og formfaktor/ek-sentrisitet. Eksentrisiteten forteller hvor fort kornea flater av ut mot periferien. Normale verdier for denne målingen er 5-6. En høy eksentrisitet (e-verdi) betyr at kornea flater raskere ut perifert. En lav e-verdi gir større potensial for orto-K. Medmont Studio er et dataverktøy som brukes for å se på en linsetilpasning. Ved hjelp av dette kan man få se hvordan fluoresceinbildet til en gitt kontaktlinse vil bli uten å ha den på pasientens øye! Programmet har hjelpefunksjoner som justerer for eksempel på apical clearance til denne blir tilfredsstillende (20µm). I praksis må man minst ha en clearance på 20-30 µm for i det hele tatt å kunne se fluorescein under linsa. Etter at man har justert linsa til å ha passe apical clearance kan man så justere andre parametere på linsa til den har ønsket tilpasning. Der-etter bestilles første prøvelinse, som bør være i nærheten av ønsket tilpasning. Ved orto-K bruker man topografiplot-tet før og etter en natts søvn med linsene på til å se om linsa sitter riktig og ”gjør jobben” med korneas fasong. Vurdering i spaltelampe på hvordan linsa sitter er mindre viktig. For å ha suksess med orto-K er pasientutvelgelse veldig viktig. Man bør ikke begi seg ut på pasienter med høye styrker og høye forventninger. Jo høyere styrker man skal behandle med orto-K dess mindre blir den optiske so-nen. Ifølge Kojima går grensen for når man kan forvente et bra resultat ved 3-4

D. Høyere cylinder enn -1,50 DC med-regel og -0,75DC mot-regel astigmatisme bør man også holde seg unna. Unntak finnes selvsagt, men oppnås ikke regel-messig. Det er umulig å tilpasse orto-K linser uten en god topograf. Det vil være ren gambling. Pasienter særlig egnet for orto-K er voksne personer, idrettsutøvere, folk som driver mye vannsport/lek i vann som-merstid, og som en faktor i myopikontroll hos ungdom. Dette er omdiskutert, men noe forskning viser at orto-K kan ha en forebyggende effekt på myopiutvikling. Det tar 7-10 netter med linsa på før man oppnår full effekt ved orto-K-pasient. Et-ter denne første tilpasningen vil det for en del pasienter være nok å sove med linsa hver tredje eller fjerde natt. Det gir pasienten skarpt syn med topp frihetsfø-lelse, ikke kontaktlinserelatert tørrhet, det er sikkert, reversibelt og mulig med en funksjon innen myopikontroll. Summen av dette gir fantastisk fornøyde pasienter,

Mange optikere hadde funnet veien til høstens Østfoldmøte.

Randy Kojima fra BE Enterprises i Canada viste hvor nyttig en god topograf kan være, i en leksjon om topografi, formstabile linser og ortokeratologi (orto-K).

noe som gjør orto-K veldig gøy å jobbe med. For praksisen er det utfordrende, pasientbindende og veldig god reklame!

Åtte etterutdanningspoengTotalt sett var det mulig å innhente 8 et-terutdanningspoeng i Østfold denne hel-gen, det vil si nesten et halvt landsmøte! Så er det også massevis av engasjerte op-tikere i Østfold og omegn, og flere tilrei-sende hvert år. La oss håpe tradisjonen er kommet for å bli!

26 Optikeren 1/2007

Vårens STORE bransjesamlingÅrets landsmøtesamling er større enn noen sinne. Norges Optikerforbund inviterer denne gangen også til Nordisk konferanse om kontaktlinser og fremre segment. Alt foregår på Kongsberg – i optometriens norske forankringspunkt.

Tekst: Etterutdanningsleder Gro Horgen Vikesdal

Fagdagene starter torsdag med første-hjelpskurs. Fredag er det generalforsam-ling, landsmøte, nytt fra skolen og hele fire fagforedrag i tillegg til paneldiskusjon om nødvendigheten av kontaktlinsekon-trollen. Her ventes stort engasjement! Lørdag og søndag er det Nordisk kon-taktlinsekonferanse. Programmet er fylt med faglige foredrag, workshops og ikke minst ”Live surgery” – refraktiv kirurgi di-rekte overført på storskjerm. Søndag et-termiddag og mandag er det samling for offentlig ansatte optikere. Medlemmene i Norske Optikkleve-randørers Forening har utstilling og er til stede lørdag og søndag. De bør avlegges mange besøk!

Flere personligheter skal foreleseOgså i år har vi også brakt inn interna-sjonale navn og representanter fra andre

yrkesgrupper. Her følger en kort presen-tasjon av disse. Jennifer Craig er optiker, opprinne-lig fra England men også med statsbor-gerskap i New Zealand. Hun har en dok-torgrad i “Tear Physiology in the Normal and Dry Eye”. Craig har praktisert som optiker både på sykehus og i “den virke-lige verden”, men hennes hovederfaring er fra forskning og undervisning. Hun har undervist både på grunn- og videre-utdanningsplan for optikere og øyeleger, og har veiledet flere forskningsprosjekter. Craig har forsket mye og har flere publi-kasjoner innenfor den okulære overflate og tårefilmen, og er ansett som en av de mest kunnskapsrike foreleserne innenfor disse områdene. Simon Dean er øyelege og gift med Jennifer Craig. Dean jobber for tiden ved the Midline Eye Institute i Birmingham, England, hvor han er ansatt på et prosjekt for okuloplastikk og onkologi. Han har gitt ut flere publikasjoner og har under-vist for en rekke yrkesgrupper, sykeplei-ere, leger, optikere og øyeleger. Sammen med Jennifer Craig har han presentert et omreisende, svært populært “roadshow” for kontaktlinsetilpassere i New Zealand. Der fokuseres det på den okulære over-flate, allergier og praktiske workshop’er på tørt øye og punktal dilatasjon, skylling og plugging. Philip Morgan er direktør ved Eu-rolens Research, og underviser ved The University of Manchester i England. Her har han ansvaret for samarbeidet med kontaktlinseindustrien, og leder kliniske og laboratoriebaserte forskningsprosjek-ter, i tillegg til at han underviser på både grunn- og videreutdanningsnivå. Phillip Morgan har publisert over 100 artikler, hovedsaklig relatert til kliniske egenska-per for kontaktlinser og om kontaktlinse-markedet i England og internasjonalt. Ross Grant er en engelsk optiker som arbeidet både i generell optometrisk praksis, kontaktlinsepraksis, på sykehus og i akademia før han startet hos CIBA Vision for 22 år siden. Her har han job-bet i flere land, innenfor “Professional

Services, Marketing and General Mana-gement”. Han er for tiden sjef for ”Pro-fessional Affairs” i Europa, Midtøsten og Afrika, noe som betyr både service og markedsføring mot profesjonene. Pat Caroline er assosiert professor i optometri ved the Pacific University i Oregon, USA. Han har gjennom år med erfaring og forskning blitt en ekspert på harde linser. Korneal topografi, kontakt-linsetilpasning for keratokonus, ortoke-ratologi, oksygengjennomgang og over-flatemateriale er bare noen av områdene Caroline har publisert artikler innenfor. Caroline har skrevet mange bøker og ka-pitler for bøker, og han er for tiden veile-der ved to doktorgradsprosjekter i orto-keratologi i Sydney, Australia. Liv Drolsum er øyelege og har tidligere arbeidet på Rikshospitalets øyeavdeling hvor hun tok sin doktorgrad. Hun har også arbeidet på øyeavdelingen i Drammen. Drolsum er nå professor II ved øyeavdelingen på Ullevål Univer-sitetssykehus der hun også er overlege og leder av seksjon for fremre segments øyesykdommer. Forskningsprosjektet hun skal snakke om på konferansen, er en av studiene som pågår på avdelingen. Trond Thilesen er øyelege utdan-net ved The Royal College of Surgeons i Irland i 1987. Han begynte med spe-sialistutdannelsen innen øyesykdommer ved Nordland Sentralsykehus i 1991 og ble godkjent spesialist i 1997. Thilesen har tidligere jobbet ved Rikshospita-lets øyeavdeling og har vært ansvarlig overlege ved enhet for refraktiv laserki-rurgi på Rikshospitalet. Thilesen driver ABC Synskirurgi i Vestfold sammen med øyelege Hjalmar Broch. Her jobber han med refraktiv hornhinne- og intraokulær kirurgi i tillegg til generell oftalmologi. Malin Sundström har i flere år vært forsker ved Handelshøgskolen i Göteborg med e-handel som spesialitet. Hun arbei-der også som konsulent for blant andre ”Net on Net”, som er en av de største aktørene innefor e-handel med elektro-nikk.

Simon Dean

Jennifer Craig

Invitasjon: Spennende bransjedager i Kongsberg 19. - 23. april 2007

Nordisk konferanse om kontaktlinser og fremre segment

Landsmøte Norges OptikerforbundGeneralforsamling SynsinformasjonHøgskolen i Buskerud inviterer til• Førstehjelpskurs • Kurs for offentlig ansatte optikere

No

rdis

k ko

nfer

anse

2

Vi er allerede godt på vei inn i år 2007. 2006 er historie og 2005 enda mer historie. ”Prosjekt 2005” er et arbeid som har opptatt styret i Norges Optikerforbund de siste 3-4 årene. Målet med prosjektet har vært å befeste forbundets strategi i årene som kommer. Vi føler at prosjektet har vært framtidsrettet og har blitt en viktig byggesten for forbundets videre arbeid. Vi skal kanskje ikke se oss for mye tilbake, men for å vite hvor vi vil inn i framtiden, må vi være bevisst vår fortid.

Hvis vi skulle gjøre opp status, hvordan er situasjo-nen for optikeren i Norge i dag? En ting er sikkert, at yrket vårt har vært i stor endring. Jeg har selv vært en del av denne utviklingen i 25 år og svært mye har skjedd i løpet av disse årene. Faget vårt er i ferd med å få en helsepolitisk plattform, og vi er kommet et langt stykke på vei til å bli akseptert som øyehelsetjenestens ”første kontakt for bedre syn”.

Norsk optometri er fortsatt i sin ungdom, vi ser fortsatt mange uløste oppgaver og nye kommer til etter hvert som tiden går og samfunnet utvikles. Vi overraskes ofte av at vi ved å se oss tilbake, erfarer at utviklingen ikke gikk slik vi forestilte oss og planla. Norges Optikerforbund har i hele sin historie vært internasjonalt engasjert og i styret blir vi stadig minnet om hvor viktig og riktig dette har vært. Norsk optometri rangeres blant de beste i verden og vår generalsekretær Tone Garaas har i dag en sentral rolle i internasjonal optometri. Vi føler at våre nære kontakter med internasjonal optometri har vært en sterk støtte for utviklingen her hjemme. Vi gir nå vårt bidrag tilbake gjennom aktiv deltagelse i VISION 2020 – The Right to Sight.

Misforstå meg ikke! Norges Optikerforbunds styre ser store utfordringer for bransjen i årene som kommer og har sterk fokus på områder vi ser vil bli viktige for fagets videre utvikling. Vår bransje har i løpet av de siste årene gjennomgått store organi-

Kjære kolleger!satoriske endringer. Utviklingen av samarbeidskon-stellasjoner og kjeder, som startet samtidig med at jeg kom inn i bransjen, har i de siste årene tatt en ny vending. Eierstrukturen er endret ved at store internasjonale selskaper etter hvert overtar eierska-pet i norske optikerbedrifter. Å gi fra seg eierskap vil si å gi fra seg styring og Norges Optikerforbund ser at vi må forholde oss til andre eiere enn det vi gjorde tidligere. For oss som ansatte optikere medfører det gjerne også endringer.

Vår bransje står overfor en stor utfordring. På den ene siden står vår helsefaglige forankring som jeg føler vi langt på vei har lyktes med. På den andre siden står den merkantile delen av bransjen der krav til effektivitet og lønnsomhet kan komme i kon-flikt med den helsefaglige delen. Jeg er sikker på at det er mange av våre unge kolleger som har følt dette på kroppen. Vi rir to hester, og utfordringen for Norges Optikerforbund blir å sørge for at begge drar i samme retning.

Det som imidlertid alltid vil binde oss sammen, er faget og gleden ved å kunne hjelpe mennesker til et bedre syn. Vi mener at vi i tilknytning til dette landsmøtet kan gi et godt faglig tilbud der fokus er på kontaktlinser, refraktiv kirurgi og øyets fremre segment. I år vil du her også ha muligheten til å treffe skandinaviske kolleger da selve fagdelen inngår i et mangeårig skandinavisk samarbeid kalt Skandinavisk Kontaktlinsekongress.

Vel møtt til Norges Optikerforbunds landsmøte 2007, til faglig og kollegialt påfyll og mulighet til å påvirke egen framtid.

Bjørn WesterfjellStyreleder

No

rdis

k ko

nfer

anse

3

TORSDAG

1145-1200 Registrering

1200-1245 Velkommen! Kurs- og temaintroduksjon, lover og regler Magne Helland 1�00-1�45 Forstå kroppens akuttreaksjoner (blodtrykksregulering og immunforsvar) Jan Richard Bruenech

1400-1445 Fysiologisk besvimelse (vasovagal synkope) Magne Helland

1445-1515 Te-kaffe

1515-1600 Basal hjerte-lunge-redning Lise Gladhus

1615-1700 Anafylaktisk sjokk Lise Gladhus

1715-1745 Akutt vinkelblokkering Per Lundmark

1745-1800 Te-kaffe

1800-1845 Lab. Demonstrasjon/øvelse på relevante teknikker Alle

1900-19�0 Spørsmål, diskusjoner – avslutning og evaluering Magne Helland

Førstehjelp i optometrisk praksis – dagskurs for optikere og optikermedarbeidereHovedhensikten med kurset er å gi optikere oppdaterte kunnskaper og ferdigheter i håndtering av førstehjelpssituajoner som kan oppstå i en optometrisk praksis. Dette spesielt i lys av endringer i lovregulering og nye retningslinjer for basal hjerte-lunge-redning (BHLR). Videre kan nye akuttsituasjoner oppstå i optometriske praksiser der diagnostiske medika-menter benyttes. I løpet av kursdagen vil det bli satt fokus på håndtering av besvimelse, basal hjerte-lunge-redning, anafylaktisk sjokk og akutt vinkelblokkglaukom. Kursets faglige innhold er tilpasset autoriserte optikere, men er også åpent for interesserte optikermedarbeidere.Kurssted: HiBu, Kongsberg. Maksimum 36 deltakere. 7 EUP.

No

rdis

k ko

nfer

anse

4

FREDAG

0800-0900 Registrering

0900-10�0 Landsmøte NOF

10�0-1100 Te-kaffe

1100-11�0 “Fargesyn hos personer med diabetes type II, uten tegn til retinopati” – 0,5 EUP Dette er et foredrag fra en gruppe optikere som gikk ut fra HiBu våren 2006, og vant prisen for beste prosjektarbeid. Gruppen har undersøkt om det finnes en sammenheng mellom korttidsblodsukker og fargesyn hos pasienter med diabetes type 2 uten retinopati. De fant noe nedsatt lavkontrastvisus og fargediskriminering hos diabetikerne. Gunhild Haraldseide, Marit Stangeland, Monica Lea, Bjørnar Alsvik, Laura Håkonsund og Guro V. Svendsen, alle optikere

11�0-1145 Poengregistrering

1145-1215 Hvordan oppfatter vi bevegelse og retning? Utvikling av synsevnen hos skolebarn – 0,5 EUP Helle Falkenberg har undersøkt utvikling av evnen til å oppfatte en bevegelig stimulus og evnen til å diskriminere retningen på denne stimulus. Evnen til å diskriminere retning er ikke ferdig utviklet hos barn mellom 5 og 14 år, mens evnen til å se om en stimulus beveger seg eller ikke er fullt utviklet allerede hos 5-åringer. Helle Falkenberg ble optiker i Norge i 1996 og reiste siden til Glasgow i England, hvor hun fortsatte å studere. Hun har praktisert som optiker privat både i England og i Norge, innimellom studier og jobb som veileder og underviser på blant annet Glasgow Caledonian University. Falkenberg fikk sin PhD-grad i 2005 og jobber nå som 1. amanuensis ved Avdeling for Optometri og Synsvitenskap på Høgskolen i Buskerud. Helle Falkenberg, optiker

1215-1�45 Lunsj – Vi oppfordrer til besøk hos sponsorene i lunsjen!

1�45-1415 Binokularitet i et nytt perspektiv – 0,5 EUP Den senere tids forskning har vist at vårt tradisjonelle syn på de binokulære prinsipper må revurderes. De nye styringsmekanismene som er blitt avdekket, viser at det okulomotoriske system har en langt mer kompleks nevroanatomisk organisering enn tidligere antatt. Dette har implikasjoner for all klinisk virksomhet, både for operative og ikke-invasive metoder. Inga-Britt K Haugen ble utdannet optiker med kontaktlinsekompetanse i 1984 og har vært ansatt ved HiBu siden 1990. Hun har flere års erfaring fra forskning og undervisning innen ulike biomedisinske fagdisipliner og har publisert en rekke vitenskaplige artikler. Haugen har forskningskompetanse i kraft av fullført M. Phil. grad og nært forestående Dr. grads disputas innen okulær anatomi. Inga-Britt K. Haugen, optiker

1415-14�0 Poengregistrering

14�0-1600 Generalforsamling SI

1600-16�0 Te-kaffe

16�0-1715 Forundersøkelse LASIK – 1,0 EUP Kasus presenteres med relevante målinger for operasjon. Valg av metode diskuteres, og ulike preferanser diskuteres. Hva er optikerens rolle i forundersøkelsen? Hvilke hensyn bør tas? Trond Thilesen, øyelege

1715-17�0 Poengregistrering

17�0- Paneldiskusjon: Optiker – hvorfor må jeg til kontroll når jeg er frisk hver gang? Hvordan formidler vi kontaktlinsekontrollens viktighet? Hva kan pasientene bestemme selv – og hvordan beholder vi troverdighet og fornøyde pasienter? Optikere: Øyvind Krogh, Ingebret Mojord, Øystein Dalen m.fl. Ordstyrer: Hans Torvald Haugo, optiker og nestleder NOF

0745-0815 Registrering

0815-08�0 Åpning Nordisk Kontaktlinsekonferanse v/ Bjørn Westerfjell, leder NOF

08�0-0915 Examination of the ocular surface – 1,0 EUP Jennifer Craig will give a brief review of ocular surface disease and the role of the tear film in the functional unit. She will discuss the aetiology of dry eye and the various means we have of determining the cause of ocular surface disease / dry eye in our patients in the clinic. Focus will be on clinically available tests, to make it as relevant as possible to clinicians. The goal of this lecture is to inspire practitioners to adopt a wider range of tests, and less invasive tests in order to better diagnose dry eye and encourage superior management. Jennifer Craig, Optometrist, NZ

0915-09�0 Te-kaffe

09�0-1015 Update refractive surgery techniques – 1,0 EUP Simon Dean gives a brief history of refractive surgery and more detailed descriptions of newer laser treatments and clear lens extraction. Differences in choice of treatment and acronyms such as LASIK, LASEK, EpiLASIK and others will also be discussed. Dr. Simon Dean, Ophthalmologist, NZ

1015-10�0 Poengregistrering

10�0-1115 LIVE Surgery – 0,5 EUP Visning av LASIK-operasjon direkte på storskjerm. Selve inngrepet filmes og kommenteres underveis. Avsluttende kommentarer og diskusjon av prosedyren i etterkant. Dr. Trond Thilesen, øyelege, NO, Hans Torvald Haugo, optiker, NO

1115-11�0 Te-kaffe

11�0-1215 Vem väljer att ibland handla på nätet og varfor? – 1,0 EUP Försäljningen av kontaktlinser på Internet ökar snabbt och har på några få år tagit över 20% av den totala linsförsäljningen i Norge, Sverige och Finland. Vad kan optikern göra för att stärka sin konkurrenskraft i denna nya miljö och möta kundernas krav i framtiden? Malin Sundström kommer att prata om kundernas motiv för att handla på nätet, skillnader i manligt och kvinnligt beteende och mycket annat. Hon kommer också att ge konkreta tips om hur man kan anpassa sin verksamhet för att möta och rent av dra fördel av den nya konkurrensen. Malin Sundström, økonom, SE

1215-1�00 Panel discussion: Contact lenses for sale online – safety for the wearers? How can optometrists secure their patients’ eye health, and at the same time keep their integrity as eye specialists, and preferably also keep up profit for the business? How do contact lens manufactureres view optometrists as their partner and link to patients? What is the key to keep patients when internet shopping is growing faster than any other segment? Contributors: Magne Helland (Optometrist, Buskerud University College), Ross Grant (Optometrist, Ciba Vision), Philip Morgan (Optometrist, University of Manchester), Malin Sundström (Universitetsadjunkt, Högskolan Borås) Chairman: Gro Horgen Vikesdal, Optometrist and Director of continuing education, NOF

1�00-14�0 Lunsj – Vi oppfordrer til besøk hos sponsorene i lunsjen!

No

rdis

k ko

nfer

anse

5

LØRDAG FØR LUNSJ

No

rdis

k ko

nfer

anse

6

LØRDAG ETTER LUNSJ

Frie foredrag Workshop

14�0-1455 Foredrag A: Foredrag B: Lecture C: Workshop 1: Aktuell lovgivning for Bølgefront/aberrometri Contact Lens Punctal plugging fremre segment Prescribing – – 1,5 EUP Scandinavia versus The World 1500-1525 Foredrag D: Foredrag E: Lecture F: Måling av Kasus: Pseudomonas Compliance hornhinnetykkelse keratitt etter døgnlinsebruk. 15�0-1600 Te-kaffe

1600-1625 Foredrag G: Foredrag H: Foredrag I: Workshop 2: Aktuell lovgivning for Kontaktlinsebrukeren Resultater og Evaluation fremre segment får også glaukom tilfredshet etter of the tear LASIK film – 1,5 EUP16�0-1655 Foredrag J: Foredrag K: Foredrag L: Kasus: Den Henvisninger - hvem, Multifokale presbyope fotografen hvor og hvordan intraokulære linser

Alle frie foredrag gir 0,5 EUP.

18�0-19�0 NM i Optometri! Se egen tekst

19�0 Festmiddag

Foredrag A og G:Aktuell lovgivning for fremre segmentGro Horgen VikesdalDråpebruk i optometrisk praksis, hva er anbefalt praksis og hvilke retningslinjer har vi? Hva er tilgjengelig på apote-kene, og hvordan gir vi egentlig våre pasienter den beste helsehjelp? Praktiske eksempler vil bli gjennomgått, og det blir mulighet for diskusjon. Gro Horgen Vikesdal ble optiker i 2000 og tok mastergrad i 2004. Hun jobber deltid i opto-metrisk praksis i Oslo og deltid som etterutdanningsleder i NOF.

Foredrag B:Bølgefront/aberrometriKnut Erik HansenBølgefrontsmålinger i optometrisk praksis. Hva kan det brukes til? Hvilken nytte har det?Det vil bli gitt en teoretisk gjennomgang av prinsippene bak målingene. Deretter deles noen betraktninger ut ifra egne erfaringer det siste året. Knut Erik Hansen driver egen prak-sis i Bodø og har jobbet med klinisk optometri ca 25 år. Han har mastergrad fra PCO i 2000.

Lecture C:Contact Lens Prescribing – Scandinavia versus The World Magne Helland and Phillip MorganFor many years contact lens prescribing habits among op-tometrists in many different countries have been followed by annual surveys. In this presentation Phillip Morgan and Magne Helland will discuss some main similarities and dif-ferences, and give comments on which prescribing habits

they consider best from the patient’s point of view. They will also speculate on possible reasons for some striking diffe-rences between extreme countries. Magne Helland is a lec-turer at The Department of Optometry and Visual Science at Buskerud University College. Phillip Morgan is Director of Eurolens Research and Senior Lecturer in Optometry at The University of Manchester.

Foredrag D: Måling av hornhinnetykkelseCatharina Høegh Christensen, Kari Ness Arhaug, Therese Backe MartiniussenDette er et masterprosjekt som har sammenlignet “Orb-scan” pakymeter med håndholdt ultralyd- pakymeter; “Sonogage”. I tillegg har de sett på om bruk av anestesi gir noen endringer i hornhinnetykkelse. Catharina Høegh Christensen gikk ut fra KIH i 1984. Hun jobber hos Interop-tik Gangestad i Fredrikstad, hvor hun også er medeier. Kari Ness Arhaug gikk ut fra KIH i 1992 og jobber på Moa Op-tikk AS i Ålesund. Therese Backe Martiniussen gikk ut fra KIH i 1991, og har de siste 7 årene jobbet hos Austrheim Optikk i Tønsberg. Alle tre er andre års masterstudenter på PCO.

Foredrag E:Kasus: Pseudomonas keratitt etter døgnlinsebruk, hornhinnetransplantasjon og topografistyrt lasikTrine Søyland En casehistorie om en pasient som får pseudomonas kera-titt etter bruk av døgnlinser. Det ble utført hornhinnetrans-plantasjon og topografistyrt lasik på transplantatet. Det vil bli lagt vekt på resultater etter lasik på transplanterte horn-

No

rdis

k ko

nfer

anse

7

hinner. Trine Søyland er optiker, utdannet ved HiBu i 2003 og fikk kontaktlinsekompetanse året etter. Hun har arbeidet hos øyelege Øyvind Pedersen ved Drammen Øyekirurgiske Klinikk i 10 år og har hatt ulike arbeidsoppgaver. Etter op-tikerutdannelsen har arbeidsoppgavene hovedsakelig vært optometriske undersøkelser av pasienter som ønsker eller har fått utført refraktiv kirurgi.

Lecture F:ComplianceRoss GrantHow can the optometrist educate their patients to better compliance? Why is it so important to understand the lens regimens, wearing time, aftercare visits, and last but not least personal hygiene? This lecture will give you a better understanding of how to communicate good compliance to your patients, and save you from a lot of trouble in the future. Ross Grant is a UK trained Optometrist who wor-ked in general optometric practice, specialist contact lens practice, academia and hospital practice before joining CIBA Vision 22 years ago. He is currently the head of Pro-fessional Affairs for Europe, Middle East and Africa, which covers the roles of Professional Services and Marketing to the Professional Customer.

Foredrag H:Kontaktlinsebrukeren får også glaukom Ingebret MojordKontaktlinsekontrollen eksisterer ikke lenger! Det er like naturlig å vurdere optisk nervehode som kornea-metabo-lismen. Den presbyope kontaktlinsebrukeren får også glau-kom! Det intraokulære trykket er henholdsvis 14, 20 og 28 på tre presbyope kontaktlinsebrukere. Hvem av disse har glaukom, og hvem har størst risk for å få? Funksjon og strukturvurdering gjøres. IOT, synsfelt, nervefiberlagtykkel-se, optisk nervehode og risikofaktorer blir diskutert. Inge-bret Mojord er optiker, driver egen praksis i Fredrikstad og tok mastergrad fra PCO i 2000.

Foredrag I:Resultater og tilfredshet etter LASIK Svein Tindlund Kundetilfredshet og kliniske resultater fra to klinikker innen Norsk Synskirurgi presenteres. Dette sammenholdes med internasjonale undersøkelser. Våre tall er en del av den kon-tinuerlige registreringen av resultater som gjøres på klinik-kene. Etter det foredragsholderen har kjennskap til er det første gang et slikt tallmateriale blir presentert for optikere i Norge. Svein Tindlund er optiker MSc med utdanning fra HIBU og PCO. Han har jobbet ved Norsk Synskirurgi Sarpsborg AS i 4 år og ca. 10 år i optisk forretning.

Foredrag J:Kasus: Den presbyope fotografenKnut Evanger En aktiv presbyop fotograf kommer til optiker fordi lese-briller hemmer ham i utøvelse av yrket. Har blitt frarådet kontaktlinser på grunn av dårlig tårefilm. Bifokale kontakt-linser tilpasses og utprøves. Utmåling av kontrastsensiti-vitet. Heterochromia vurderes og bilder sendt øyelege. Synskorreksjonen ender i vekselbruk mellom monovision en-dags kontaktlinser og progressive briller. Knut Evanger er både optiker og bedriftsøkonom og er i dag fagsjef hos Essilor Norge på Kongsberg. Han har mastergrad fra PCO i 2000.

Foredrag K:Henvisninger - hvem, hvor og hvordanBjørn WesterfjellHva gjør vi når vi skal henvise en pasient? Formelle ret-ningslinjer, valg av riktig instans og journalføring blir gjen-nomgått. Bjørn Westerfjell er optiker med lang erfaring fra både privat optometrisk praksis, sykehus og ikke minst politisk arbeid som leder i NOF.

Foredrag L:Multifokale intraokulære linserKristin NistadMultifokale intraokulære linser (IOL) ble primært utviklet for å erstatte kataraktpasienters naturlige, grå linse. Teknologis-ke nyvinninger har stadig forbedret linsene og nå benyttes de også som et kirurgisk alternativ til annen presbyopi-kor-reksjon. Vi ser på utviklingen av tekniske og optiske egen-skaper til multifokale linser, frem til ReSTOR-behandling. Kristin Nistad ble ferdig utdannet optiker i 1994, og jobbet i privat praksis frem til 2001. Siden 2001 har hun vært ansatt i Alcon Norge AS, hvor hun nå arbeider som seksjonssjef for avdelingen for katarakt og refraktiv kirurgi.

Workshop 1: Punctual pluggingJennifer Craig and Simon DeanA full description of the various modes of punctual occlu-sion (temporary and permanent) will be given and, following demonstration, there will be ample opportunity for all at-tendees to insert one or more forms of temporary plug to gain first hand experience of the technique. Possible com-plications associated with punctal plugging and removal methods for the various plugs will also be discussed.The workshop should give every delegate the confidence to take the technique back to practice and incorporate punctal plugging within their dry eye management arma-mentarium.

Workshop 2: Evaluation of the tear filmJennifer CraigThis workshop will aim to provide the practitioner with a systematic method for reviewing patients susceptible to dry eye. This will include: relevant history and symptom-ta-king, assessment of tear film characteristics; both quantity (including slit-lamp and phenol red thread techniques), and quality (including non-invasive tear film stability mea-surement, DET® and tear meniscus assessment), ocular surface assessment (including conjunctival hyperaemia, and corneal and conjunctival regularity and staining, with fluorescein, lissamine green and rose bengal), and eyelid assessment (including evaluation of eyelash abnormalities, lid margin regularity and meibomian gland function). De-legates will acquire an understanding of the aetiology of idiopathic and contact lens induced dry eye. The workshop will encourage practitioners to develop an optimal routine for examining the dry eye patient in practice, and provide delegates with an opportunity to gain practical experience in the techniques described.

Unhealthy surface – contact lens related or pathology? – 1,0 EUP“Who wants to be a millionaire?” - Or in our case “Who wants to be an ophthalmic superstar”? Va-rious case presentations of anterior segment pat-hology will be presented, and the audience will be encouraged to participate in discussions. Jennifer Craig, Optometrist, NZ

Advances in contact lens cornea reshaping – 1,0 EUPThis lecture will discuss orthokeratology and myo-pia control. Basic principles of orthokeratology and criteria for patient selection will be covered. The lecture is designed for the contact lens specialist who wants to provide “something more” for his pa-tients.Pat Caroline, Optometrist, USA

Clinical management of dry eye – 1,0 EUPAlthough most patients report similar symptoms, the causes of dry eye are varied. Rather than simp-ly recommending artificial tears, practitioners will be encouraged to embrace more proactive mana-gement regimes including patient education, eyelid hygiene, warm compresses and tear conserva-tion. New topical and systemic therapies, surgical management of dry eye and nutrition will also be discussed.Jennifer Craig, Optometrist, NZ

No

rdis

k ko

nfer

anse

8

SØNDAG

1015-1100 Risk factors for contact lens associated keratitis – 1,0 EUPReview of the oxygen performance of silicone hy-drogel lenses and discussion on how we should best present the differences between the various silicone hydrogel lenses now available. With these lenses, aftercare examination is moving away from the analysis of hypoxia-related adverse events to the management of corneal infiltrative events. This presentation reports on the background and basis to the infiltrative response of the cornea to contact lens wear, how they present in contact lens practice, how we should manage them and the likely outcome. We will discuss the various risk factors which relate to contact lens associated ke-ratitis and what we can do to minimize the risks of this adverse event in our contact lens wearers.Philip Morgan, Optometrist, UK

Extra-ordinary Silicone Hydrogels for extra-ordinary people - made-to-order Silicone Hydrogels – 1,0 EUPSilicone hydrogels are very popular and the num-ber of fits is increasing rapidly. The benefits of much better oxygen supply to the cornea are obvious. So far these materials have not been available to patients with very high ametropias. The benefits for this group should be even bigger as the lenses are thicker. Make-to-order silicone hydrogels in a much wider parameter and power range will soon be introduced. In this presentation, Ross Grant will talk about the manufacturing, how to fit them and the clinical experience with these new lenses. He will also talk about modern toric lens designs for maximum stability, which is very critical when fitting patients with very high astigmatism.Ross Grant, Optometrist, UK

0800-0900 Registrering

0900-0945 Etterkontroll LASIK – 1,0 EUP Resultatet fra gårsdagens operasjon med relevante målinger vises på storskjerm og kommenteres. Hvilke visusresultater er oppnådd mot forventet? Hvordan ser kornea ut? Er kirurg og pasient fornøyde med resultatet? Trond Thilesen, øyelege, NO, Hans Torvald Haugo, optiker, NO

0945-1015 Te-kaffe

1100-1115 Poengregistrering

1115-1200 Management of the irregular cornea with con-tact lenses – 1,0 EUPA way of thinking to create good vision with contact lenses for people with keratoconus and irregular corneas. Practical guidelines on lenses of choice and fitting philosophies will be discussed. Pat Caroline, Optometrist, USA

1200-1�00 Lunsj – Vi oppfordrer til besøk hos sponsorene i lunsjen…

1�00-1�45

1�45-1400 Poengregistrering

1400-1445 Ocular allergy – 1,0 EUPIn this talk Simon Dean will cover the various forms of allergy, symptoms, and modes of treatment av-ailable. The cellular level of allergy will be covered briefly, but mainly focus on clinically relevant signs and management.Dr. Simon Dean, Ophthalmologist, NZ

Case discussions – 1,0 EUPEvery practitioner’s dream is to meet the pedago-gical contact lens “guru” and discuss cases. Pat Caroline will discuss his favourite cases, and be available for questions. Bring your problem cases and particular cases of interest and you will get in-put from one of the best contact lens fitters in the world. This section is not time limited! Pat Caroline, Optometrist, USA

0900-1000 Akkommodasjon og konvergens i et utviklingsperspektiv* Dr Anna Horwood

1000-1015 Pause

1015-1200 Emmetropisering og korreksjon av hypermetropi hos barn* Introduksjon ved Dr Anna Horwood Korreksjon av barn ved norske sykehus* Introduksjon ved Dr Lars Nes Spørsmål og diskusjon

1200-1245 Lunsj

1245-1�45 Hvordan undersøkes barns syn i det offentlige* Orientering om retningslinjene for undersøkelse av syn mv. hos barn. Jan Erik Arnestad

1�45-1400 Pause

1400-15�0 Eldre og syn Vi står foran en formidabel økning i antall eldre, med tilsvarende økt behov for synsomsorg. Hva er status i dag og hva blir optikerens rolle framover, offentlig ansatte eller ikke? Informasjon om pågående forskning ved AFOS etterfulgt av diskusjon. Dr Helle Falkenberg, Dr Per Lundmark , Janne Dugstad MScOptom og Vibeke Sundling MScOptom

1445-1500 Poengregistrering

1500-1545 Nye behandlingsformer for hornhinneanomalier – 1,0 EUP De fleste optikere har keratokonus-pasienter i sin praksis som ikke har tilfredsstillende syn med briller eller kontaktlinser. Pasienter med endotelsvikt opplever vi heldigvis sjeldnere. I dette innlegget vil Liv Drolsum informere om behandlinger som kan komme disse pasientene til gode, – viktig og relevant for alle klinikere! Lamellær korneatransplantasjon er en “gammel” teknikk som nå har fått ny aktualitet ved hjelp av en ny generasjon excimerlaser. Lamellær vil si at bare deler av kornea transplanteres, i motsetning til penetrerende transplantasjon der alle lag utskiftes. Intrastromale ringer - “Intacs” - er ekspanderende plastringer som stikkes inn i en “lomme” man lager i stroma. Ringene vil således kunne avflate en keratokonus-hornhinnes topografi. Collagen Crosslinking - “CR3” - er en metode som ved hjelp av Riboflavin (B-vitamin) øyedråper og eksponering for UV-lys kan forsterke de kollagene fibrene i kornea og således bremse eller stoppe en keratokonusutvikling. Dr. Liv Drolsum, øyelege, NO

1545 Poengregistrering - Slutt

1700-1715 Velkommen

1715-19�0 Rollen til den offentlig ansatte optikeren Hvilke endringer følger med retten til selvstendig bruk av diagnostiske medikamenter? Nye muligheter med videreutdanning i pediatrisk optometri og ortoptikk Fri diskusjon av andre aktuelle temaer

19�0 Middag

No

rdis

k ko

nfer

anse

9

MANDAG

Les om foredragsholderne på kurset for offentlig ansatte på www.optikerne.no.

KURS FOR OFFENTLIG ANSATTE OPTIKERE

No

rdis

k ko

nfer

anse

10

Elektronisk påmelding via www.optikerne.no, klikkpunkt Landsmøte.Har du ingen mulighet for å melde deg på via internett, kan du kontakte Norges Optikerforbunds sekretariat på telefon 23 35 54 50 for manuell påmelding. Gebyr kr 100.

Det beregnes deltakerpris per dag, som inkluderer alle faglige tilbud og måltider, CD med relevant faglig informasjon fra dagene, og transport mellom Grand hotell og HiBu lørdag kveld, er inkludert i prisen.Utstillere og andre som ikke deltar i noen faglige aktiviteter betaler kun for servering (pauseserveringer og lunsj). Konferanse- Student- Utstillere deltakere medlem NOF og andre Førstehjelpskurs torsdag: 1500 - - Lunsj og kaffepauser fredag: 225 225 225Møter/foredrag fredag: 0 0 - Dagspris lørdag: *2050 **405 405Dagspris søndag: 1100 405 405Kun middag lørdag: 610 500 610Kurs off. ansatte optikeresøndag ettermiddag/mandag: 1200 -

* Prisen gjelder alle faglige og sosiale aktiviteter samt alle måltider lørdag inkl. middag** Prisen gjelder kun studenter medlem NOF, for deltakelse hele lørdag, eksklusive middag.

Gebyr ved påmelding etter fristens utløp: Kr 500.

Enkelt Dobbelt

Quality Hotell Grand 19.-23.04. *880 1095 tlf. 32 77 28 34* tillegg for de-lux rom kr 300 anne.kari.b@choice.no

Hotell Gyldenløve 19.-20.04. 980 1130 tlf. 32 86 58 00Hotell Gyldenløve 20.-22.04. 825 975 resepsjon@gyldenlove.no

Vandrerhjemmet 19.-22.04. 595 770 tlf. 32 73 20 24

Deltakelse på faglige aktiviteter gir deg poeng i NOFs etter- og videreutdanningssystem. Husk å ta med medlemskortet for poengregistrering – det er ditt ansvar alene å få dine poeng registrert! Kontakt sekretariatet i god tid i forkant dersom du har mistet kortet ditt.

Vi tilbyr våre studentmedlemmer svært gunstige priser, men husk at påmelding er påkrevet!

Årets landsmøte-middag arrangeres i glassgangen på HiBu, og det kommer til å bli en spektakulær opplevelse hvor begrepet optikk får en ny dimensjon …. Lysdesignstuden-tene ved HiBu i Drammen vil utfolde sin kreativitet og skape rammen om festen – her skal vi virkelig få se lyset! Og selvsagt spise, drikke, danse, skravle – kort sagt: Kul kveld!Det settes opp gratis busstransport mellom sentrum og HiBu.

15. mars 2007Påmeldingsfristen gjelder både hotellbestilling og arrangementspåmelding!

Påmelding

Etterutdanningspoeng

Overnatting

Lørdagsfest

Frist

PRAKTISKE OPPLySNINGER

Priser

Optikeren 1/2007 �7

�8 Optikeren 1/2007

Førstehjelp i optometrisk praksis3. Anafylaktisk sjokk I denne serien med artikler om førstehjelp blir mulige førstehjelpssituasjoner som kan oppstå i optometrisk praksis belyst. I denne tredje artikkelen behandler vi anafylaktisk sjokk som er en ekstrem allergireak-sjon som rammer noen få mennesker med overfølsomhet ovenfor enkelte stoffer (allergen). Optikere med tilgang på diagnostiske øyedråper er pålagt å kunne håndtere en slik episode dersom den skulle oppstå. Sannsynligheten for dette er meget liten. Men dersom en episode skulle oppstå, kan den være livstruende og krever umiddelbar førstehjelp inkludert bruk av adrenalin.

Førstelektor/optikerMagne HellandAvdeling for optometri og synsvitenskapHøgskolen i BuskerudPostboks 2353601 Kongsberg(e-post; magne.helland@hibu.no)ogHøgskolelektor/sykepleierLise GladhusAvdeling for helsefagHøgskolen i BuskerudKonggaten 513019 Drammen ogIntensivavd. Sykehuset Buskerud HF(e-post; lise.gladhus@hibu.no)

IntroduksjonDenne artikkelen er den tredje i en serie artikler som totalt vil belyse besvimelse, basal hjerte-lunge-redning (BHLR), ana-fylaktisk sjokk og akutt vinkelblokkglau-kom. Den første artikkelen tok for seg forhistorien for det å yte førstehjelp innen optikerfaget, litt om relevante lover og re-gler, og belyste også ”normal” fysiologisk besvimelse (vasovagal synkope) (Hel-land og Gladhus 2006). Den andre tok for seg basal hjerte-lunge-redning (BHLR) (Gladhus og Helland 2006). Anafylaksi er en generalisert immu-nologisk stressreaksjon etter allergen- eksponering som kan føre til livstruende symptomer (Jonasson et al 1998). Sjokk generelt er kroppens svar på redusert cel-lulær sirkulasjon og fører til vevshypoksi, anaerob metabolisme, aktivering av en inflammatorisk kaskade (dominoeffekt), og i verste fall skader på vitale organer og død.

! Hovedbudskap

• Anafylaktisk sjokk generelt er sjelden• Anafylaktisk sjokk på grunn av diagnostiske øyedråper er ekstremt sjelden• Ved uventet kollaps etter bruk av diagnostiske øyedråper kan årsaken være knyttet til et anafylaktisk sjokk• Tidlig behandling med adrenalin (EpiPen®) er viktigste tiltak• Ring alltid 113 for å få adekvat veiledning og hjelp• Medikamentbivirkninger skal rapporteres

Det finnes flere typer sjokk. Vi kan dele de i tre hovedformer. Hypovolemisk sjokk betyr at blodvolumet er redusert fra det normale. Årsaker kan være blødning eller dehydrering (uttørring). Kardiogent sjokk innebærer at hjertet har kraftig nedsatt pumpeevne. Årsaker er hjertemuskel-skade, eksempelvis hjertesvikt eller hjer-teinfarkt. Distributive sjokk er den siste formen. Den består igjen av tre former for sjokktilstander; det er septisk sjokk, nevrogent sjokk og sist, men ikke minst, det denne artikkelen handler om, ana-fylaktisk sjokk. Septisk sjokk (sjokk som skyldes blodforgiftning) innebærer ek-strem utvidelse av blodårene på grunn av giftstoffer i forbindelse med en infeksjon. Dette gir redusert blodtrykk og høy puls i første omgang. Nevrogent sjokk kan skyldes skader i ryggmargen (Jacobsen 2001). Men det kan også skyldes at ner-vus vagus blir stimulert ved eksempelvis vitneobservasjon eller ved undersøkelser, eks. i synsrommet, da ofte kalt vasovagal synkope, jevnfør tidligere artikkel (Hel-

land og Gladhus 2006). Å finne omtale av alle typer sjokktilstander i en og samme artikkel i optometrisk litteratur, er sjelden, men en påminnelse om at også optikere bør kjenne til alle typer, er tidligere publi-sert i kort notis med overskriften ”Shock, shock, and more shock” (Newman 2004). Når det gjelder kunnskaper om ana-fylaktiske reaksjoner ble dette aktualisert også for norske optikere etter at en for-skriftsendring i Forskrift om rekvirering og utlevering av legemidler fra apotek trådte i kraft 1. mai 2004. Paragraf 2-10 i denne forskriften, Optikeres rett til rekvirering, gir optikere med tilstrekkelig kompetanse begrenset rekvireringsrett for utvalgte diagnostiske øyepreparater. Hvilke pre-parater som til en hver tid er tilgjengelige, bestemmes av Statens legemiddelverk (2004)1. Samme forskrift (paragraf 13-2) begrenser bruken ved at diagnostiske preparater ikke skal benyttes på pasien-ter under fylte 5 år. Med tilgang på de utvalgte preparatene innenfor medika-mentgruppene mydriatika, cykloplegika, miotika og lokalanestetika ble det også vurdert som hensiktsmessig å gi en viss rett til å rekvirere adrenalin (Statens lege-middelverk 2004)2, noe som også er spe-sifikt nevnt i paragraf 2-10 i forskriften. I forkant av forskriftsendringen ble det gitt en rekke argumenter for hvorfor tilgang på diagnostiske medikamenter ville være en fordel for optikeres syns-undersøkelser av pasienter (se f eks Ness og Garaas 2000, og Helland 2000). Tidlig oppdagelse av sykdommer og raskere og mer adekvate henvisning til lege/øyelege for behandling var viktige argumenter, hvor det også ble vist til god dokumenta-sjon av den positive effekten av spesielt

Optikeren 1/2007 �9

pupilleutvidende dråper. Videre ble det hevdet at det aktuelle utvalget av diag-nostiske medikamenter var svært trygt i bruk og forbundet med minimal risiko for alvorlige komplikasjoner. Offisielt gikk imidlertid legeforeningen i mot en rekvireringsrett for optikere og viste blant annet til muligheten for alvorlige bivirk-ninger inkludert anafylaksi (Den nor-ske lægeforening 2003, og Johannessen 2003). Dette synspunktet ble oppretthold fra legeforeningen da Helsedepartemen-tet sendte ut en separat høring i juni 2004 hvor de foreslo at optikere også kunne re-kvirere adrenalinpreparater (Den norske lægeforening 2004, og Fredriksen 2004).

AnafylaksiDefinisjonAnafylaktisk sjokk er en alvorlig og akutt allergisk reaksjon. Et slikt sjokk oppstår når en person kommer i kontakt med et antigen. I optometrisk praksis vil et eksempel på et antigen kunne være en komponent i diagnostiske øyepreparater. Et antigen som frembringer en slik reak-sjon, kalles et allergen. Antigenet binder seg til IgE-antistoffer og det blir frigjort histamin og andre stoffer, som gir en ana-fylaktisk reaksjon. Dette gir utvidelse av blodårene som medfører en feilfordeling av blodvolum til vevet. Hvis denne reak-sjonen fortsetter, fører perifer dilatasjon til redusert tilbakestrøm til hjertet, kom-binert med økt kapillærpermabilitet, som igjen leder til tap av væskevolum. Dette medfører at hjertet får problemer med å pumpe tilstrekkelig med blod, samt at det blir dårlig vevsgjennomblødning som gir fatalt blodtrykksfall. Selv om pasienten i begynnelsen bare kan oppleve kløe og noe pustebesvær, kan døden inntre i lø-pet av minutter eller timer uten behand-ling (Renck 2003). Opphavet til ordet anafylaksi skal være knyttet til ordet ”profylaksis” eller ”profylaksi” som betyr ”for beskyttelse” (MedicineNet 2002). ”Anafylaksi” betyr således ”mot beskyttelse”, eller det mot-satte av beskyttelse. Anafylaksi er betegnelsen på en al-vorlig allergisk reaksjon, som vanligvis inntrer veldig raskt. Begrepet kan inklu-dere både anafylaktiske og anafylaktoide reaksjoner (Hegvik og Rygnestad 2002).Selv om årsakene er ulike, er typiske symptomer og behandling lik. I begge

tilfeller aktiveres mastceller og basofile granulocytter som frigjør mediatorer. De viktigste mediatorene er histamin, leuk-triener og prostaglandiner. Reaksjonen fører gjerne til sympto-mer fra både luftveier og det kardiovas-kulære system, og i alvorlige tilfeller får man ødem i luftveiene og bronkospasme kombinert med kraftig blodtrykksfall på grunn av vasodilatasjon og kapillærlek-kasje. Anafylaksi uten rask og adekvat behandling kan være livstruende.

ForekomstForekomst av anafylaksi generelt er usik-ker. I følge kilder oppgitt av Hegvik og Rygnestad (2002) er det i USA rappor-tert en årlig insidens for pasienter innlagt på sykehus på 1:3000. Sykehuspasienter er imidlertid en meget selektert gruppe mennesker. I UK er det rapportert to-talt ca. 20 årlige dødsfall. I USA er antall dødsfall på grunn av anafylaksi på om-trent 1 per 2,5 millioner mennesker per år (MedicineNet 2002). Alle disse tilfellene er imidlertid med all sannsynlighet ikke knyttet til bruk av diagnostiske øyedrå-per. Artikkelforfatterne er ikke kjent med at det noen gang skal ha forekommet et dødsfall på grunn av dråpebruk i opto-metrisk eller oftalmologisk virksomhet. Når det gjelder anafylaktiske reaksjo-ner på preparater i form av øyedråper er situasjonen også uklar. Det som imidler-tid kan sies med stor sikkerhet, er at av alle kjente og rapportere anafylaktiske reaksjoner i den medisinske litteraturen, skyldes svært få øyedråper. Et søk i databasen PubMed (www.pubmed.gov) med kombinasjoner av sø-keordene anaphylaxis, ophthalmology, ophthalmic eye drops, ocular drugs, og eye drops gir kun noen få relevante treff opp mot klinisk øyehelsearbeid og de di-agnostiske øyedråpene det er snakk om for norske optikere. Av opp til rundt 20 treff er et overveiende flertall knyttet til preparater som ikke er aktuelle for opti-kere, dyreforsøk etc. (Noen treff er relatert til intravenøs bruk av fluorescein for fun-dusfotografering/angiografi (eg. Jennings og Mathews 1994), men dette er ikke vi-dere behandlet i denne artikkelen. Slik bruk av flourescein er langt utenfor den aktuelle ordningen, og offentlig ansatte optikere på landets øyeavdelinger er alle-rede godt kjent med mulige bivirkninger ved utføring av fluoresceinangiografi).

Appelbaum og Jaanus (1983) kartla optikeres bruk av diagnostiske medika-menter på universitetsklinikker og i pri-vat praksis i California (omtrent samme preparatutvalg som nå benyttes i Norge) over et halvt år. For totalt 12493 applika-sjoner av diagnostiske øyedråper ble det kun registrert bivirkninger på 8 pasienter. For disse 8 pasientene viste totalt 26 ap-plikasjoner bivirkninger (flere dråper på samme pasient, noen pasienter med flere bivirkninger). Totalt var forekomsten av bivirkninger 0.208%. Ingen av disse bi-virkningen var knyttet til anafylaksi (1 synkope, 1 forbigående forhøyet intrao-kulært trykk på grunn av platå iris og de resterende 6 forbigående smerte, følelse av lammelse i halve ansiktet, øyerødhet eller epitelskade). I 7 av disse 8 tilfellene av registrerte bivirkninger ble årsaken knyttet til bruk av lokalbedøvelse. Dette ble igjen forklart med at lokalbedøvelse var den mest benyttede typen medika-ment (59% av alle applikasjoner). Et konkret anafylaksitilfelle beskrevet i litteraturen oppsto hos en 29 år gammel mannlig pasient under måling av intrao-kulært trykk hos en optiker (Sewell et al 1999). Ett minutt etter installasjon av en dråpe 0,4% oxybuprocaine så pasienten først ”hvitt”, fikk deretter en følelse av hevelse i svelget og segnet så om og mis-tet bevisstheten. Det ble umiddelbart satt i gang hjerte-lunge-redning og satt 300µg adrenalin intramuskulært. (Rask tilgang på adrenalin ble her ivaretatt gjennom pasientens søsters allerede diagnostiserte peanøttallergi og hennes tilgjengelige adrenalin). I følge samme artikkel var det fram til 1996 ikke registrert noen tilfel-ler av anafylaktiske reaksjoner knyttet til bruk av dette preparatet av Committee on Safety of Medicines in UK. I norsk medisinsk litteratur ser ikke anafylaktisk sjokk knyttet til bruk av di-agnostiske øyedråper ut til å være beskre-vet. Det er imidlertid en pasientkasus be-skrevet under overskriften ”Anafylaktisk sjokk” på nettstedet www.doktoronline.no (2003). Her fikk en pasient hos en øye-lege et illebefinnende etter å ha bli dryp-pet for måling av intraokulært trykk og en dilatert fundusundersøkelse. Reaksjonen minnet mye om anafylaktisk sjokk, men ble kun behandlet med antihistaminer (ikke adrenalin). Pasienten ble deretter hentet med ambulanse for noen timers observasjon på sykehus.

40 Optikeren 1/2007

En annen beskrevet bivirkningsepi-sode etter bruk av lokalbedøvelse er et tilfelle hvor en 48 år gammel mann ble undersøkt etter en episode av ”sveis-blink” (i dette tilfellet sveising uten bruk av sveisebriller) (Christensen 1990). Her var det imidlertid snakk om forbigående bradykardi (langsom puls) og ikke anafy-laktisk sjokk. I legemiddelverkets database over spontanrapporterte bivirkninger finnes det ingen rapporter på alvorlige allergis-ke/anafylaktiske reaksjoner ved bruk av øyedråper (Spigset 2007).

Årsaker til anafylaktisk sjokkAnafylaktisk sjokk skyldes vanligvis med-ikamenter, matvarer eller insektstikk. Ta-bell 1 viser en oversikt over de mest van-lige utløsende faktorene.

Som det fremgår av tabellen utgjør lege-midler en viktig gruppe mulige utløsende faktorer. Når det gjelder detaljert infor-masjon om hvert enkelt preparat som inngår i rekvireringsordningen for nor-ske optikere, vises det til siste utgave av Felleskatalogen (2007) eller informasjon på www.felleskatalogen.no. Her er ingen av de aktuelle preparatene omtalt med ”anafylaktisk sjokk” som bivirkning. For flere er imidlertid ”allergisk reaksjon” tatt med under ”Bivirkninger”, men da typisk nevnt med en forekomst som mindre hyppig eller sjeldne (<1/1000). Denne informasjonen er trolig i all hovedsak ba-sert på rapportering av mindre alvorlige allergiske reaksjoner.

Kjennetegn - symptomerSymptomene på anafylaktisk sjokk kan variere mye. Det kan starte som vanlige allergireaksjoner som hudkløe, rødme, eventuelt urticaria (vabler), hoste og ny-sing. Tegn på anafylaktisk sjokk er hypo-tensjon og sirkulatorisk kollaps. Alvorlig larynxødem (opphovning av slimhinnen i strupen), svær sammensnøring i bron-kiene og lungeødem kan oppstå. Rask puls, hjerterytmeforstyrrelser og synkope er dominerende kliniske tegn (Jacobsen 2001). Slik kan en inndele alvorlighetsgra-den av anafylaktiske reaksjoner:1. Lokalt avgrensede hudreaksjoner.2. Utbredte hudreaksjoner: Erytem (rød hud), eventuelt urtikaria (vabler). Eventuelt tett nese. Uro, hodepine.3. Moderate endringer i blodtrykk og puls. Tungpustenhet. Vannlatnings- eller avføringstrang.4. Uttalt blodtrykksfall. Uttalt tungpustenhet og spasmer i bronkiene. Påvirket bevissthet, bevisstløshet.5. Respirasjons- og sirkulasjonsstans.Reaksjonene kan komme umiddelbart, men som oftest innen 15-30 minutter. For noen kan kun de innledende reaksjo-nene oppstå og episoden gå over av seg selv. Andre kan raskt oppnå et reelt livs-truende anafylaktisk sjokk. Dess raskere symptomene oppstår og utvikler seg, jo mer alvorlig kan en forvente at den ana-fylaktiske reaksjonen blir (MedicineNet 2002).

Forebyggende tiltakPredisponerende faktorer som utløser anafylaktisk sjokk, kan mangle helt. Der-for er det viktig å være observant på ulike kliniske tegn pasienten har (Eikeland, Gimnes og Madsen Holm 2005). I opto-metrisk praksis undersøker optikeren om pasienten har kjent allergi eller kjent re-aksjon på ulike medikamenter, mat eller insektstikk. Spørsmål om slike forhold må inngå i et hvert anamneseopptak for pa-sienter der diagnostiske øyedråper plan-legges benyttet (Norges Optikerforbund udatert). På lik linje med annet helseper-sonell har også optikere et ansvar for å informere pasienter som viser allergiske reaksjoner ved bruk av øyepreparater, om at de ved senere konsultasjoner hos helsepersonell (eksempelvis tannlege og allmennlege) gir beskjed om at de har al-lergireaksjoner mot enkeltpreparater. For å forebygge lignende episoder på samme pasient i egen praksis, bør det tydelig

fremgå av pasientens journal hva som har skjedd tidligere. Slik informasjon kan med fordel ”merkes” med ekstra STOR eller rød skrift og gjerne innledningsvis i journalen. For papirjournaler bør slik in-formasjon påføres utenpå kartotekkortet/journalfolderen. Videre er det viktig at optikeren har gode kunnskaper om de medikamen-tene som til en hver tid kan rekvireres (Statens legemiddelverk 20041. Dette gjelder ikke minst med hensyn til dose-ring, kontraindikasjoner, forsiktighetsre-gler og mulige bivirkninger. Her vises det til informasjon i Felleskatalogen (2007), Norsk legemiddelhåndbok (og www.le-gemiddelhåndboka.no) og konkret prepa-ratomtale som følger hvert enkelt medi-kament. Spesifikt for bruk av diagnostiske øyedråper vil det å forhindre systemisk absorbsjon etter dråpeinstallasjon også kunne ha en forebyggende effekt. Dette oppnås ved å applisere et svakt trykk mot tårepunktene etter drypping. Dette kan enten gjøres av optikeren eller av pasi-enten selv ved at tommel og pekefinger holdes mot øyelokkene nasalt med luk-kede øyne.

BehandlingDen viktigste behandlingen ved anafy-laksi er legemiddelet adrenalin. I opto-metrisk praksis vil dette si bruk av en au-toinjektor i form av en EpiPen® (Statens legemiddelverk 2004)2. Dette konkrete produktet er godt beskrevet i Felleska-talogen og finnes i to forskjellige utgaver (0,3 mg/dose for voksne, og 0,15 mg/dose for barn) (Figur 1). Anbefalt stikkordsprosedyre ved be-handling av anafylaktisk sjokk i optome-trisk praksis (Felleskatalogen 2007, Heg-vik og Rygnestad 2002):1. Legg pasienten flatt, hev bena, såfremt det ikke hemmer respirasjonen2. Injiser straks adrenalin intramuskulært (EpiPen®) (voksne og større barn: 0,3 mg, barn: 0,15 mg – 0,01 mg adrenalin/kg kroppsvekt)3. Sørg for frie luftveier4. Ring 113I følge brukerveiledningen som følger produktet, skal man ved bruk først fjerne autoinjektorens grå beskyttelseskappe for deretter å sette pennens andre/sorte ende vinkelrett mot pasientens lår. Det presses så hardt mot låret til en hører, el-ler pasienten kjenner, at sprøyten aktive-

Legemidler og liknende• Vaksiner• Antibiotika• Intravenøse kontrastmidler (inkludert fluorescein)• Intravensøs anestesimidler• Lateks

Insektstikk • Bier • Veps• Enkelte typer maur

Matvarer• Nøtter • Fisk• Skalldyr• Melk • Egg

Tabell 1: Mulige utløsende årsaker til anafylaktisk sjokk

Optikeren 1/2007 41

42 Optikeren 1/2007

res. Sprøytens spiss vil da være ”autoin-jisert” og ført ca. en cm inn i pasientens lår (intramuskulært) (Figur 2). På en figur i brukerveiledningen er pennen satt på utsiden av låret. Normalt settes EpiPen®

direkte i låret uten å ta hensyn til pasien-tens bekledning. Spissen bør sitte i pasi-entens lår i 10 sekunder. Deretter er det anbefalt å massere stikkstedet like lang tid (10 sekunder). Etter at sprøyten er satt, vil symp-tomene som regel gi seg raskt og situa-sjonen stabilisere seg. Det vil ikke være unormalt om pasienten etter setting av EpiPen® vil føle seg litt ”oppskjørtet” og også få en forhøyet puls. Dersom pasi-enten derimot ikke skulle bli bedre eller symptomene skulle forverre seg, bør en ny dose med adrenalin settes 10-15 mi-nutter etter den første sprøyten. Dersom pasienten ikke puster normalt eller slutter å puste, må basal hjerte-lunge-redning iverksettes (Gladhus og Helland 2006).

Virkningsmekanisme for adrenalinAdrenalin virker direkte på åndedretts- og hjerte-karsystemet og motvirker eventuelle livstruende virkninger av en anafylaktisk reaksjon.• Bronkier: Bronkodilaterende og slimhinne-avsvellende. • Hjertet: Økt sinuseffekt og koronargjennomblødning. • Øvrige blodkar: Karkontraksjon i hud, slimhinner og nyrer. Kardilatasjon i skjelettmuskulaturen.Effekten trer vanligvis i kraft 1-2 minut-ter etter at væsken er injisert. Varsling av medisinsk nødhjelp (telefon 113) er viktig selv om pasienten kommer seg bra etter behandling med EpiPen®. Pasienter med anafylaktiske reaksjoner skal innlegges på sykehus for observasjon og videre be-handling på grunn av fare for senreaksjo-ner. Er du i det minste tvil om pasientens tilstand, ta kontakt med medisinsk nød-telefon. Etter at akuttmedisinsk helseperso-nell fra 113 har overtatt ansvaret for si-tuasjonen, kan tiltak som for eksempel å gi pasienten oksygen og gi ulike medika-menter (f eks steroider og antihistamin), være aktuelt (Hegvik og Rygnestad 2002, Guttormsen og Florvaag 2002, og Fel-leskatalogen 2007). I ettertid bør disse pasientene tilbys en klinisk-allergologisk utredning for å nøyaktig bestemme ut-løsende årsak (antigen) (Guttormsen og Florvaag 2002). Forsettes neste side

Figur 1: Øverst; originalforpakning EpiPen® 0,3 mg/dose, nederst; EpiPen® Jr. 0,15 mg/dose. (Håndskrevet tekst påført etter innkjøp fra apotek).

Figur 2: Aktivert EpiPen® med ca. en cm lang sprøytespiss. (Den grå beskyttelsesknappen som skal fjernes før bruk – er her satt på igjen i ettertid for å vise hele pennens utseende).

Figur �: EpiPen® Trainer. Treningspenn uten sprøytespiss og aktiv adrenalindose for praktiser-ing/øvelse/bevisstgjøring.

Optikeren 1/2007 4�

44 Optikeren 1/2007

Differensial diagnoseDiagnostikk ved legemiddelutløste aller-giske reaksjoner er ikke lett (Guttormsen og Florvaag 2002). I synsprøverommet kan flere tilstander være årsak til et akutt illebefinnende hos en pasient. Selv om det kun er anafylaksi som kan ha medika-mentbruk (et allergen) som direkte årsak, kan flere typer illebefinnender teoretisk oppstå når som helt under en synsun-dersøkelse, også rett etter at diagnostiske øyedråper er installert. Selv om alle de akuttsituasjonene som kan oppstå i en optometrisk praksis er sjeldne, er nok ”fysiologisk” besvimelse (vasovagal synkope) den mest ”vanlige” (Helland og Gladhus 2006). Dersom en relativt ung pasient segner om under en konsultasjon, også rett før eller etter dråpebruk, er vasovagal synkope den mest sannsynlige årsaken. Her vil i så fall årsaken ikke være en komponent i medikamentet, men snarere pasientens engstelse for hva som skal skje og situa-sjonen i synsprøverommet forøvrig. Teo-retisk kan imidlertid anafylaktisk sjokk være årsaken, og da vil eksempelvis pus-tebesvær og rødme/kløe være til stede. Disse symptomene er ikke typiske for fysiologisk besvimelse. For å lette diffe-rensial diagnose er en del viktige variable for de to tilstandene satt opp i en tabell (Tabell 2).

MerknaderMelding til bivirkningsnemdaSelv om optikere ikke konkret er nevnt i paragraf 11-7 (Melding om bivirkninger fra rekvirenter av legemidler) i Forskrift om legemidler (legemiddelforskriften), bør alvorlige bivirkninger rapporteres. Rapportering skal foregå via et eget skje-ma Melding om bivirkninger ved bruk av legemidler (inkl.naturlegemidler) som finnes via en underside om Bivirkninger på nettsidene til Statens legemiddelverk (www.legemiddelverket.no). I Norge er det etablert et nasjonalt nettverk for al-lergiske reaksjoner under anestesi hvor

det overordnede målet er å arbeide for bedre registrering (i samarbeid med Sta-tens Legemiddelkontroll), diagnostikk og behandling (Guttormsen, Harboe og Florvaag 2000). Da dette nettverket ble etablert lenge før optikere fikk tilgang på diagnostiske medikamenter (inkludert lokalbedøvelse) er det nok av mindre vik-tighet for optometrisk virksomhet.

JournalføringAll bruk av diagnostiske øyedråper skal beskrives i pasientens journal. Her bør preparattype, preparatkonsentrasjon og antall dråper noteres. Her skal selvfølge-lig også eventuelle bivirkninger noteres.

TreningI de foregående artiklene i denne serien har vi understreket viktigheten av regel-messig trening på håndtering av første-hjelpssituasjoner (Helland og Gladhus 2006, Gladhus og Helland 2006). Regel-messig fokus og trening på bruk av Epi-Pen® er også viktig. Her kan det være et tips å skaffe seg en EpiPen® Trainer. Dette er en ”autoinjektor” som i størrelse og utforming er lik en EpiPen® med adre-nalin, bortsett fra at den ikke inneholder adrenalin og heller ikke har noen sprøy-tespiss.

Litt mer om EpiPen®

I motsetning til mange medikamenter som med fordel bør oppbevares kjølig, skal EpiPen® oppbevares i værelsestem-peratur (maks. 25°C) og beskyttes mot lys. Ved kjøp på apotek bør en forsikre seg om lengst mulig forbruksdato. Etter utløpt dato eller dersom det forekommer misfarging eller bunnfall, må nytt produkt skaffes. I Norge har optikere kun rekvire-ringsrett på EpiPen®. Det finnes imidlertid andre sammenlignbare produkter. Et slikt produkt er Anapen®, som eksempelvis i Sverige skal være langt foretrukket fram-for EpiPen® i følge en av Sveriges ledende leverandører av allergimedisin (Medeca Pharma udatert).

Hvor mange?For optikere som praktiserer i byer og tettsteder der 113 vil kunne komme til med akuttmedisinsk hjelp innen 10-15 minutter, vil det kun være behov for en eller to doser med EpiPen® (avhengig av om det gjøres synsundersøkelser kun på ”voksne”, eller både på voksne og små barn). For optikere som arbeider i mer ”grisgrendte” strøk hvor akuttmedisinsk nødhjelp ikke kommer fram så raskt, bør det vurderes å ha tilgang på flere autoin-jektorer med adrenalin.

Lateks?Som det fremgår av Tabell 1 er lateks et stoff som kan utløse en anafylaktisk re-aksjon. Foruten eventuell bruk av lateks-hansker er det trolig kun ved måling av intraokulært trykk med TonoPen® dette materialet benyttes innen dagens opto-metriske virksomhet. Her benyttes en en-gangs ”beskyttelsestupp” laget av lateks (Ocu-Film®). Artikkelforfatterne kjenner ikke til rapporterte tilfeller av anafylak-tiske reaksjoner på grunn av latekskon-takt innen optometrisk og oftalmologisk virksomhet. (Et søk i databasen PubMed (www.pubmed.gov) med kombinasjoner av søkeordene latex, anaphylaxis, ophthal-mology og optometry ga ingen relevante treff). Dersom lateksallergi avdekkes i en anamnese, bør en allikevel, for å fore-bygge eventuelle problemer, vurdere en alternativ teknikk for måling av intraoku-lært trykk. På emballasjen til Ocu-Film® er følgende advarsel påført; “This product contains natural rubber latex which may cause allergic reactions.”

Tilstand

Anafylaksi

Vasovagal synkope

Utløst av øyedråper

kan forekomme (direkte årsak)

kan forekomme (indirekte årsak)

Puls

først hurtig, etter hvert langsomt

langsom

Hud

rødme og kløe

kald, blek, evt. svette

Pust

vanskelig

normal

Bevissthet

redusert

kortvarig redusert

Tabell 2: Differensial diagnose anafylaksi versus vasovagal synkope.

Optikeren 1/2007 45

Innsliping av brilleglass utføres

Spesialist på innsliping av garnityr- og nylonbriller,

men tar imot alle typer innslipingsoppdrag.

Bestillinger mottas fra alle, enkeltoptikere og kjeder.

RASK OG GOD SERVICE.

Petter Halvorsen innslipningsservicePostboks 214, 2021 Skedsmokorset

Tlf.: 45 27 73 65, Telefaks: 63 87 41 51E-post: petterhalvorsen@online.no

Besøk min hjemmeside på: http://www.peha.no

REFERANSERApplebaum M, Jaanus SD (1983): Use of diagnostic pharmaceutical agents and incidence of adverse ef-fects. American Journal of Optometry & Physiologi-cal Optics, Vol. 60, No. 5, 384-388

Christensen C (1990): Bradycardia as a side-effect to oxybuprocaine. Acta Anaesthesiol Scand, Vol. 34, 165-166

Den norske lægeforening (2003): Høring. Vedr. Op-tikeres rett til å forskrive medikamenter (høringsut-talelse fra sentralsstyret) http://www.legeforeningen.no/index.db2?id=21206 (11.01.2007)

Den norske lægeforening (2004): Høring. Forslag til forskriftsendring - optikeres rekvireringsrett til adrenalinpreparater (høringssvar fra sentralstyret)http://www.legeforeningen.no/index.gan?id=49030 (11.01.2007)

Doktoronline.no (2003): Anafylaktisk sjokk. http://www.doktoronline.no/section/nosection/?action=showQA;QAEntryId=1851847 (12.01.2007)

Eikeland A, Gimnes M og Madsen Holm H (2005):Sirkulasjonssvikt (Kapittel 18). I: Gulbrandsen T og Stubberud D-G (red.): Intensivsykepleie. Akribe, Oslo.

Felleskatalogen (2007). Felleskatlogen. http://www.felleskatalogen.no/ (11.1.2007)

Fredriksen A (2004): Fraråder å gi optikere rekvire-ringsrett. Tidsskr Nor Lægeforen, Vol. 124, Nr. 19, 2530http://www.tidsskriftet.no/lts-pdf/pdf2004/2530.pdf (11.01.2007)

Gladhus L, Helland M (2006): Førstehjelp i op-tometrisk praksis. 2. Basal hjerte-lunge-redning. Optikeren, No. 7, 22-26

Guttormsen AB, Florvaag E (2002): Diagnostikk ved legemiddelutløste allergiske reaksjoner. Tidsskr Nor Lægeforen, Vol. 122, No. 3, 298-299http://www.tidsskriftet.no/pls/lts/PA_LT.VisSeksjon?vp_SEKS_ID=483749 (06.11.2006)

Guttormsen AB, Harboe T, Florvaag E (2000): Allergiske reaksjoner under anestesi - et nasjonalt nettverk for registrering, diagnostikk og oppfølging. Tidsskr Nor Lægeforen, Vol. 120: 127 utgavehttp://www.tidsskriftet.no/pls/lts/PA_LT.VisSeksjon?vp_SEKS_ID=91434 (06.11.2006)

Hegvik J-A, Rygnestad T (2002): Behandling av al-vorlige allergiske reaksjoner. Tidsskr Nor Lægeforen, Vol. 122, Nr. 10, 1018-1020http://www.tidsskriftet.no/pls/lts/PA_LT.VisSeksjon?vp_SEKS_ID=525498 (11.01.2007)

Helland M (2000): Optikere og bruk av diagnos-tiske medikamenter. Tidsskr Nor Lægeforen, Vol. 120, Nr. 12, 1467-1468 http://www.tidsskriftet.no/pls/lts/PA_LT.VisSeksjon?vp_SEKS_ID=36074 (11.01.2007)

Helland M, Gladhus L (2006): Førstehjelp i optome-trisk praksis. 1. Hvorfor være forberedt, og hvordan håndtere ”normal” fysiologisk besvimelse (vasovagal synkope)? Optikeren, No. 6, 22-26

Jacobsen D, Ingvaldsen B, Kjeldsen SE et al (2001): Sykdomslære: indremedisin, kirurgi og anestesi. Gyldendal Akademisk, Oslo.

Jennings BJ, Mathews DE (1994): Adverse reac-tions during retinal fluorescein angiography. Journal of the American Optometric Association, Vol. 65, No. 7, 465-471

Johannessen LB (2003): Optikere bør ikke forskrive medikamenter. Tidsskr Nor Lægeforen, Vol. 123, 3100http://www.tidsskriftet.no/lts-pdf/pdf2003/3100.pdf (11.01.2007)

Jonasson G, Hvidsten D, Carlsen K-H (1998): Ana-fylaktiske reaksjoner. PedWeb Norsk barnelegefore-ning.http://www.legeforeningen.no/index.gan?id=16867&subid=0 (16.01.2007)

Medeca Pharma (udatert): Alla landsting utom ett* har bytt till Anapen. http://www.medeca.se/anapen-internetmedicin.phtml (17.01.2007)

MedicineNet (2002): Anaphylaxis – The most serious allergic reaction. http://www.medicinenet.com/anaphylaxis/article.htm (11.01.2007)

Ness T, Garaas T (2000): Optikere ønsker diag-nostiske øyedråper. Tidsskr Nor Lægeforen, Vol. 120, Nr. 10 http://www.tidsskriftet.no/pls/lts/PA_LT.VisSeksjon?vp_SEKS_ID=98238 (11.01.2007)

Newman By (2004): Shock, shock, and more shock. Optometry, Vol. 75, No. 3, 145

Norges Optikerforbund (udatert): Kort klinisk veiled-ning i optikeres bruk av diagnostiske øyemedika-menter. http://www.optikerne.no/pop.cfm?FuseAction=Doc&pAction=View&pDocumentId=9869(11.01.2007)

Renck H (2003): Svikt i vitale funktioner. Aniva Förlag, Torekov.

Sewell WAC, Croucher JJ, Bird AG (1999): Im-munological investigations following an adverse

Flervalgspørsmål til artikkelen Flervalgspørsmål til artikkelen Første-hjelp i optometrisk praksis – del 3 Dersom du lesere denne artikkelen på Internett kan du ”klikke” på denne net-tadressen; www.optikerne.no/quiz.cfm for å få tilgang på 12 flervalgsspørsmål. Å besvare disse spørsmålene kan gi poeng i Norges Optikerforbunds etter-utdanningsprogram. Minst 60% riktige svar belønnes med 1 poeng.Dersom du leser artikkelen på papir, fin-ner du hyperlink til spørsmålene via Nor-ges Optikerforbunds hovednettside på nettadressen www.optikerne.no.Spørsmålene vil være tilgjengelige fram til neste nummer av Optikeren legges ut på nettet!Lykke til!

reaction to oxybuprocaine eye drops. British Journal of Ophthalmology, Vol. 83, No. 5, 632

Spigset O (2007): Personlig kommunikasjon. (Pro-fessor dr. med. Olav Spigset - leder av Bivirknings-nemnda).

Statens legemiddelverk (2004)1: Rekvireringsliste for optikere. http://www.legemiddelverket.no/templa-tes/InterPage____17074.aspx (11.02.2007)

Statens legemiddelverk (2004)2: Optikere får en viss rett til å rekvirere adrenalin. http://www.legemid-delverket.no/templates/InterPage____17073.aspx (11.02.2007)

Optikeren 1/2007 47

Fra NOFs klagenemnd-etikkomitéKlagesakSak nr. X /2006 omhandlet reklamasjon på kjøp av briller. Etter synsprøve ble NN, 52 år gammel, anbefalt progressive glass satt inn i en ny fatning. Hun hadde ikke brukt progressive glass tidligere. For dette betalte hun kr. 4964. Ved første gangs bruk oppdaget hun at brillen satt dårlig på og at stengene var uvanlig lange. Ved retur til optiker X ble stengene forsøkt tilpasset. Resultatet ble at bøyen ble ”flyttet” frem-over i en slik grad at buen rundt øret ble unormalt lang. Dette resulterte i at hun ikke lenger fikk brillen ned i etuiet, som måtte byttes i et større ”herreetui”. Hun syntes nå at brillefatningen kjentes ube-haglig ut, dessuten så hun noe ”uklart”. I tillegg til dette oppdaget hun et lite hakk i kanten av det ene brilleglasset. Stengene ble forsøkt ytterligere til-passet, men uten tilfredsstillende resultat.

Hun reklamerte kjøpet og fikk da til svar at brillen var riktig og at ripen måtte være selvpåført. Etter å ha konsultert en annen optiker i samme by fikk hun medhold i at brillen var dårlig tilpasset. Det ble her også uttalt at man i minst mulig grad måt-te justere på brillen etter at de progressive glassene var oppmålt og montert. Klagenemnda kunne ved hjelp av fo-tografier tatt av brillen in situ ved selvsyn konstatere at stengene i utgangspunktet var altfor lange og passet dårlig. Når det gjaldt det uklare synet, ble dette rappor-tert bedre etter noe tilvenning og ble an-sett for å være begynnerproblemer med progressive glass. Nemndas vurdering var at optiker X ikke hadde gjort nok for å gi kunden en komfortabel og mer passende fatning, ved for eksempel å gi henne en ny og annen

type fatning eventuelt ved å skifte sten-ger. Når det gjaldt hakket i glasset ble an-svaret for dette en påstand mot påstand. Det ble fra NN antydet at hakket kunne ha kommet ved bruk av tenger brukt ved justering av fatningen. Nemnda anbefalte partene å komme til en minnelig ordning når det gjaldt hakket. Tilpassing av tilfredsstillende fat-ning måtte være optiker Xs ansvar alene.

Stein Bruun

Illustrasjonsfoto

50 Optikeren 1/2007

Kort og godt, nytt og nyttig fra NOF og SI

Nytt fra NOF

”Farlig vintermørke på veien”I desember sendte Newswire på vegne av NOF ut en pressemelding hvor man ad-varte mot mørke vinterveier på grunn av manglende snø. ”Særlig eldre bilister har problemer med å se fotgjengere uten re-fleks” heter det i meldingen, hvor optiker Egil B. Stensholt og direktør Kari Sand-berg i Trygg Trafikk ble intervjuet. Pres-semeldingen førte til rundt 20 oppslag i media.

”Deler ut en million rakettbriller”Dette var også en pressemelding som gikk ut fra Newswire i desember. Her ble det fokusert på at det for første gang ble delt ut gratis beskyttelsesbriller til alle som kjøpte fyrverkeri før nyttår. Det var Norsk Pyroteknisk Bransjeråd som stod for utdelingen. Totalt førte meldingen til over 80 omtaler i media, blant annet av NRK Dagsrevyen, TV2, TV Norge, foruten at den fikk dobbeltsider i både Aftenpos-ten og Dagsavisen.

Hvor blir det av optikerne?Det ropes i bransjen stadig på flere op-tikere, til tross for at HiBu de siste årene har utdannet tre parallelle klasser på Av-deling for optometri og synsvitenskap (AFOS). Nå ønsker Synsinformasjon (SI) å finne ut av hvor det er blitt av dis-se nyutdannede. Er det mange som har gått over i andre bransjer? Er det mange hjemmeværende? For å finne svar på disse og andre relevante spørsmål, vil SI i samarbeid med AFOS foreta en undersø-kelse blant alle studentene som har gått ut de siste årene.

Spørreundersøkelse om meldeplikt i førerkortsakerSpørreundersøkelsen som ble besvart av 218 personer er nå avsluttet, og tallene blir vurdert og satt sammen. Gjennom-snittlig svarte disse at de foretar 43 fører-kortattesteringer per år. Tre av disse (7%) tilfredsstiller ikke kravene i forskriften. Endelig rapport fra undersøkelsen vil bli presentert i Optikeren nr. 2.

Studentdag på KongsbergDen 31. januar arrangerte Norges Opti-kerforbund studentdag på Høgskolen i Buskerud. Dette er en dag, hvor NOF står

for arrangementet, men hvor foredrag og innhold er blitt til gjennom en dialog med studentene. I år ønsket studentene å lære mer om kommunikasjon og laseropera-sjoner. Det ble derfor engasjert en person som er spesialist på temaet til å snakke om kommunikasjon, mens optiker Svein Tindlund snakket om laseroperasjoner.

Kurs i pediatrisk optometri og ortoptikkI siste Optikeren utlyste SI stipend for deltakelse på kurs i pediatrisk optometri og ortoptikk. Stipendet, som kunne søkes av optikere ansatt på sykehus i minimum 50% stilling, hadde i midten av januar fått søknader fra sju personer. Man forventer at flere vil søke.

Diagnostiske medikamenter og rutinerNOF har sendt brev til Sosial- og Helse-direktoratet med ønske om et møte for å diskutere rutiner for rekvirering av medi-kamenter på apotek, og for å diskutere nordisk konvensjon i forhold til autorisa-sjon.

Stadig flere optikere med spesialkompetanseIfølge Statens Autorisasjonskontor for Helsepersonell var det per 1. oktober i fjor 947 optikere som hadde spesialist-godkjenning som kontaktlinsetilpassere. 270 optikere hadde ved utgangen av 2006 mottatt kompetansebevis for rekvirering av diagnostiske medikamenter.

WCO søker nye kandidaterWorld Council of Optometry ønsker nye kandidater/frivillige til sitt arbeid. WCO jobber for å fremme optometri og øyehelse verden over. Over 200 000 optometrister er representert gjennom sin organisasjon. WCO har 70 organisasjonsmedlemmer fra 40 forskjellige land. NOF er medlem, og generalsekretær Tone Garaas har gjen-nom flere år vært aktiv i WCOs arbeid. Tone kan kontaktes ved spørsmål (tone@optikerforbund.no).

InformasjonsutvekslingI desember møttes styrene i NOF og SI med staben på AFOS for å gi hverandre informasjoner om hva som skjer. Det er stor aktivitet begge steder og et klart be-

hov for en årlig oppdatering. Møtet anses som svært nyttig for alle parter.

Styremøte på LillehammerI midten av januar avholdt styrene sine møter på Lillehammer. Man diskuterte blant annet strategi- og fremdriftspla-ner, og organisasjonenes engasjement i forskning. Jan-Erik Arnestad og Gunnar Horgen var invitert som innledere og res-surspersoner. Det ble også tid til en om-visning på Lillehammer Sykehus’ øyeav-deling. På bildet beundres utsikten mot hoppbakken hvor det var stor aktivitet.

Vinnere av bokpremie på kr. 1000Alle som svarte på spørreundersøkelsen om organisasjonenes arbeid før jul, var med i trekningen av tre bokpremier a kr. 1000. De heldige vinnerne ble: Synnøve Grimstad, Gerd Silkebekken og Hans Torvald Haugo. De kan kjøpe seg faglit-teratur for kr. 1000 og få utgiftene dekket av NOF.

Juridisk rådgivning til NOFs medlemmerAdvokat Siv Bjørklid gir enkel kostnads-fri konsultasjon til medlemmer. Ring 22 40 36 40 eller send epost til: tnodelan@online.no

NOFs sekretariat Telefon 23 35 54 50 mellom kl 09.15 og 15.00 mandag – fredag. Direkte innvalg er: Tone: 23 35 54 55Berit: 23 35 54 51Gro 23 35 54 57 Inger 23 35 54 54Per Thore, regnskap: 948 22 550

Optikeren 1/2007 51

ANNONSE

Optikeren 1/2007 5�

Verdensnyhet: Blindeskrift med hjelp av blekkstrålerFra det sveitsiske firmaet Fritz Gyger AS er det kommet en verdensnyhet i form av braille (blindeskrift) på papir-/kartong- emballasje med hjelp av høyviskøs og raskt tørkende blekk i den såkalte ”drop on demand Ink Jet”-metoden. Det dreier seg om en ny type teknikk som enkelt lar seg integrere i eksisterende trykkmaski-ner. Fra mikroventiler i trykkhodet blir det høyviskøse blekket omformet til braille i svært små mengder. Blekket er av en UV-utgave som tørker på sekunder. Den ak-tuelle teksten i blindeskrift kan løpende trykkes på emballasjen eller etiketten. Testgrupper av blinde og svaksynte skal være svært godt fornøyd med resultatet. Krav til braille på medisinemballasjer er slått fast i et EU-direktiv.Kilde: www.packnews.no

leggene, vil ha stor nytte av denne tele-fonen.Tjenesten er den norske legemiddelin-dustriens svar på et EU-direktiv om at alle pakningsvedleggene skal være til-gjengelige i egnet format for blinde og svaksynte. Kilde: bt.no (NTB)

Mangfoldig brillemoteHeidi Solheim i Interoptik informerte i desember Alle Kvinner om at brillemoten ikke lenger er bare én trend, men flere trender. Kraftige plastinnfatninger er til-bake. Per Spook, Woody Allan og Johnny Depp bruker pantobriller og har gjort de halvrunde innfatningene populære igjen. Pilotbrillene er også trendy og skal helst være i sølv eller gull og store. Bruk av stei-ner og strass er tonet ned, mens fargeto-nene er flere enn før – ofte flere farger i en og samme modell. Videre er kombinasjon av materialer et viktig element i vinterens mote. Kilde: www.allekvinner.no

Fra vår lille og den store verden

Litt om mangt

Dramatisk ran av ur-optisk forretningSaastad Ur-Optikk i Porsgrunn ble i ok-tober utsatt for et bevæpnet ran midt på lyse dagen. Daglig leder Cathrine Saa-stad (30) som akkurat da ranet foregikk, var i 2. etasje for å slipe briller, hørte hva som skjedde i første etasje. Hun fikk ringt politiet og hvisket: ”Det er fra Saastad. Vi blir ranet.” Politiet kom raskt, men ra-nerne var allerede forduftet og med seg hadde de dyre klokker. Kilde: Telemark Arbeiderblad www.ta.no

Medisintelefon for synshemmedeFra midten av desember 2006 ble en ny informasjonstelefon for medisiner ope-rativ i Norge. Ved å slå telefonnummeret 800 35 550 kan man få lest opp paknings-vedlegget for legemidler av den synte-tiske stemmen ”Kari”, slik informasjonen er gjort tilgjengelig på Felleskatalogens pasientweb. Særlig eldre synshemmede som er storforbrukere av legemidler, og som sliter med å lese den tettpakkede og ofte knøttlille skriften på pakningsved-

Mange fallulykker Hvert år dør 50 nordmenn etter fall i trap-per. Mange flere blir skadet, og en rekke dødsfall og svært mange uhell kunne vært unngått ved enkle tiltak. I følge Sta-tistisk Sentralbyrå har 130.000 nordmenn betydelige synsproblemer. De fleste eldre i Norge er i praksis synshemmet i mange situasjoner. – Uhell oppstår fordi man ikke ser dørstokker, glassdører, filleryer, vannsøl på gulvet og glatte partier ute. Alvorlige skader som lårhalsbrudd og an-dre bruddskader, hjernerystelse og dype kutt er resultatet, sier Sverre Fuglerud, interessepolitisk leder i Norges Blinde-forbund.Kilde: www.bladet-tromso.no

Solgte godter til inntekt for øyehelseprosjektLions Club Moss solgte godteposer for 100.000 kroner i forbindelse med julefei-ringen i Moss. Overskuddet deles mellom lokale prosjekter og et stort øyehelsepro-sjekt i Malawi.Kilde: www.moss-avis.no

Lydløse trafikklys forvirrerPå grunn av naboklager har Statens veg-vesen fjernet lydsignalet på trafikklysene i Ski. I stedet skal blinde og svaksynte trykke på en spesiell knapp for å få lyd. Dette skaper forvirring og vanskeligheter. Pipingen fra trafikklysstolpene fungerte som navigeringsfyr for de blinde og svak-synte. Nå er dette vekk. I tillegg er det vanskelig å finne knappen som det skal trykkes på. Kilde: Østlandets Blad www.oblad.no

54 Optikeren 1/2007

Se video i dine egne brilleglass!Et israelsk selskap har utviklet en minia-tyr videoprojektor som forvandler vanlige brilleglass til en personlig kinosal. Tekno-logien projiserer et bilde på innsiden av glasset og det er kun brillebrukeren som kan se hva som skjer. Videobrillen skal også kunne kobles til telefonen eller Ipo-den, slik at det skal være enkelt å overføre mulitimedia til brillene.Det var www.dagbladet.no som brakte ny-heten i slutten av desember. De mener at dette betyr at det er duket for en ny og innovativ brillemote. Vi for vår del lurer på hvilke nye utfordringer dette gir vår bransje.

Droppet vernebrillene – ble skadetTil tross for at det ble delt ut gratis opp mot en million vernebriller sammen med salget av fyrverkeri før nyttår, ble det re-gistrert 20 øyeskader etter fyrverkeriuhell. Øyelege Nils Bull ved Haukeland univer-sitetssjukehus kunne fortelle at ingen av de skadde hadde brukt brillene. Kilde: Handelsbladet FK

stig til bruk i solskinn og sterkt lys. – Den skal fremheve kontrasten mellom mørke og lyse partier. Er som en solbrille. Man ser rett og slett bedre, uttalte daglig leder Geir Gundersen Lapidus ved Centrum Optik til Drammens Tidende. – Linsen kan være avgjørende i opprykkskampen, mente daglig leder i SIF, Tom Saxegaard.Nå etter serieslutt vet vi at Strømsgodset rykket opp i eliteserien, mon tro om det skyldtes linsene?

seum for store summer ved å restaurere vinduer på gamle Marienlyst gård. Det dreier seg om 80 vinduer som er 236 år gamle og tilhører byens eldste lystgård. – Når rutene er fjernet, starter vårt arbeid. Først skraper og pusser vi vinduene, så fjerner vi all gammel maling og skifter ut råtne deler, sier Lund-Kristensen, som er ansvarlig for fin-snekringen. Når vindu-ene er ferdige, regner dugnadsgjengen med at ytterdørene på Marienlyst gård blir neste oppussingsprosjekt.Kilde: dt.no

Fra vår lille og den store verden

Litt om mangt

Superlinser skyld i opprykk?I april i fjor kunne Drammens Tidende melde at fotballspillerne i Strømsgodset (SIF) hadde fått tilgang på to typer kon-taktlinser. Den ene linsen har en orange farge, en tone som ifølge artikkelen gjør at øynene hurtig stiller om fra sol til skygge. Den andre er grå-grønn og spesielt gun-

Hvorfor refraktiv kirurgi?En undersøkelse gjennomført i England blant 212 personer som har blitt operert for brytningsfeil og blant 115 kontaktlin-sebrukere, så på hvilke faktorer som er avgjørende for valg av korreksjonsme-tode. Kontaktlinsepasientene svarte at de først og fremst brukte kontaktlinser av kosmetiske grunner, mens bekvemmelig-het var den viktigste grunnen til at pasi-entene valgte refraktiv kirurgi. Annon-sering hadde liten betydning for begge gruppene, men profesjonelle råd var høyt verdsatt. Ønsket om å operere øynene var like sterkt enten pasientene hadde brukt linser eller briller tidligere. Kilde: Nordic Vision 3-2006 (Contact Lens & Anterior Eye)

Optiker viktig dugnadsarbeiderOptiker Thor Lund-Kristensen i Dram-men er med i en dugnadsgjeng på seks pensjonister som sparer Drammen mu-

WHO opptatt av verdens svaksynteI forbindelse med Verdens synsdag infor-merte Verdens Helseorganisasjon (WHO) om at nye tall tyder på at flere enn 153 millioner mennesker verden over er i praksis er svaksynte fordi de mangler briller eller kontaktlinser. Millioner barn får av denne grunn ingen utdanning og voksne ekskluderes fra arbeidslivet. Dette har alvorlige økonomiske og sosiale kon-sekvenser. Tidligere har organisasjonen vist til at det er 161 millioner mennesker som er svaksynte på grunn av katarakt, glaukom og AMD. Totalt snakker vi altså om 314 millioner mennesker verden over, hvorav minst 13 millioner er barn og 45 millioner er personer i arbeidsfør alder.Kilde: Optician, Dec, 2006

Optikeren 1/2007 55

Bokanmeldelse

Komprimert og bra om ”low vision assessment”.Av Lorraine Cassidy og Jane Olver

Denne boken er utgitt i serien ”eye essen-tials” som tar for seg ulike temaer innen optometrien og tilgrensende områder. Bøkene er bygget over samme lest og skal kunne brukes på samme måte uavhengig av tema. Formatet er likt (pocketbok-format) og forkjellige kapitler er inndelt etter fargekoder som også gjenspeiles i innholdsfortegnelsen. Videre ønsker re-daktøren for serien at praktisk informa-sjon vektlegges framfor teoretiske beskri-velser. Dette er et valg som også gjennom-syrer denne boken. Det er for eksempel en grei praktisk forklaring på betydnin-gen av å bruke riktig brille og/eller ak-kommodasjon når en stativlupe benyttes, men ønsker man en teoretisk forklaring på hva som skjer må man søke til mer omfattende bøker innen feltet.

Boka inneholder følgende kapitler:1. Definitions, certification and registration2. Epidemiology and causes of blindness3. Adapting the eye examination for the visually impaired4. Determining and prescribing magnification5. Optical principles of low vision6. Electronic magnification7. Additional strategies and non-optical methods for improving visual performance8. Psychological factors in visual impairment9. Community care, benefits and services10. Education and employment11. Some useful information sources

Mange grunnleggende prinsipper innen ”low vision”-området er faste og utførlig

beskrevet i tidligere litteratur. Fordelen med nyere litteratur er at nye tenkemå-ter, nye hjelpemidler og nye konsepter (forhåpentligvis) er fanget opp. Dette er i stor grad tilfelle med denne boken. Blant annet omtales prosjektet Vision 2020 i ka-pitlet om epidemiologi, og i flere kapitler kommer forfatteren inn på betydningen av lesevisusreserve og kontrastreserve. Begreper som for få år siden ikke ble tenkt på i forhold til valg av hjelpemid-ler/løsninger. Boka er fint illustrert både med teg-ninger og fargebilder, og enkelte ”case” er brukt som eksempler i de ulike kapit-lene. Som ofte med utenlandsk litteratur omtales en rekke forhold i utgiverlandet (i dette tilfellet United Kingdom) som ikke har særlig relevans i et annet land. I denne boka gjelder det spesielt i kapit-lene 9, 10 og 11.

KonklusjonJeg synes boka fyller de kravene den er ment å fylle, nemlig være en innføring (for optometrister) innen området ”low vision”, hvor fornuftige arbeidsrutiner og praktiske løsninger vektlegges. Videre har den på en fin måte fanget opp endringer og ”nyheter”. Boka bør likevel ikke være den eneste innen fagfeltet i bokhylla. Øn-sker man å gå mer i dybden bør det gjøres i en mer omfattende fagbok.

Low Vision AssessmentAv Jane Macnaugthon, MCOptom City Univerity, LondonElsevier Butterworth-Heinemann 2005Pocketbokformat, 237 sider Pris kr 298,00ISBN 0-7506-8854-8

Optiker Gaute Mohn Jenssen, Elverum

Low Vision AssessmentAv Jane Macnaugthon, MCOptom City Univerity, LondonElsevier Butterworth-Heinemann 2005Pocketbokformat, 237 sider Pris kr 298,00ISBN 0-7506-8854-8

56 Optikeren 1/2007

Navnet i.Scription™ står for den op-timerte algoritmen som tar hensyn til aberrasjon av høyere orden for øyet, (se Fig. 1). Disse aberrasjonene forårsa-ker redusert kontrastsyn og redusert syn i skumring eller mørke. Carl Zeiss Vision har fra før en vel-renommert kompetanse innen dette området. Teknikken benyttes daglig ved refraktiv kirurgi på hornhinnen (LASIK) og ved tilpasning av intraokulære linser. Carl Zeiss Vision har nå tatt ett skritt vi-dere og utviklet teknikken til å beregne og produsere brilleglass på en revolusjo-nerende metode. Ved hjelp av i.Scription™-kalkula-sjonen kan Carl Zeiss Vision beregne og optimere brilleglassenes styrke i henhold til utførte målinger. I kombinasjon med høykvalitative produksjonsprosesser og

den nye teknikken i måleinstrumentet kan optikeren tilby sluttbrukeren disse optimerte brilleglassene. Resultatet er et skarpere syn – spesielt i skumring og i mørke. Optikeren bestiller brilleglassene på vanlig måte hos Carl Zeiss Vision sammen med måleverdiene fra det nye måleinstrumentet i.Profiler™. Instru-mentet analyserer det menneskelige øye med unik presisjon og gir detaljert og verdifull informasjon om lysbrytningen i øyets overflate, spesielt i forhold til aber-rasjoner av høyere orden.

i.Scription™ vil i første omgang leveres på følgende progressive glass fra Carl Zeiss Vision: Gradal Individual FrameFit, Gradal Top og Gradal HS. Carl Zeiss Vision

Carl Zeiss Vision setter ny standard for fremtidens brilleglass i ScriptionTM – en ny metode for optisk beregning.

Bransjenytt

Fig.1 Måling med i.Profiler™. Ulike fargefelt illustrerer aberrasjon av høyere orden for øyet.

Bølgefrontsteknikken i praksis - i Profiler™ For å demonstrere avanserte målemetoder presenterer Carl Zeiss Vision det multi-funksjonelle måleinstrument : i.Profiler™. Det er det første helautomatiske autore-fraktor/keratometerinstrumentet fra Carl Zeiss Vision basert på bølgefrontsteknikk med tilhørende integrert topografisystem for kontaktlinsetilpasning:• Pålitelig objektiv refraksjon• Lett håndtering• Ekstremt hurtige målingerMåleresultater som konvensjonelle auto-refraktorer gir, er de refraksjonsverdiene som er standard: sfære, cylinder og ak-seretning. Verdiene måles tradisjonelt på et område som begrenses til en diameter på mellom 3,3 til 3,5 millimeter i pupillen. i.Profiler™ projiserer en presis lavinten-siv stråle på den undersøktes netthinne, og denne strålingen reflekteres. Aber-rasjonene som oppstår deformerer den reflekterte bølgefronten, og avviket måles og analyseres. I motsetning til tradisjonelle autore-fraktorer måler i.Profiler™ refraksjonen i hele pupillåpningen. Det er disse måle-verdier som gjør det mulig å beregne re-fraksjonen i ulike situasjoner eller aberra-sjon av høyere orden for øyet som koma, trefoil (en form for astigmatisme med tre akseretninger) eller sfærisk aberrasjon Med kombinasjonen av i.Scription™ og i.Profiler™ setter Carl Zeiss Vision en helt ny standard for fremtidens bril-leglass! Carl Zeiss Vision

Fig.2 i.Profiler™ fra Carl Zeiss Vision

Hoya og Pentax danner nytt selskapHoya og Pentax meddelte pr 21.12.2006 den internasjonale pressen at det er inn-gått en gjensidig forretningsavtale med formål å integrere de to selskapene. Avta-len beregnes å være klar 01.10.2007.Det nye selskapet får navnet HOYA PEN-TAX HD Corporation.Det vil raskt bli etablert et forretnings-sentrum med funksjoner innen strategisk planlegging, som skal utvikle og omgrup-pere de ulike forretningsområdene i Hoya og Pentax. Vi antar at dette vil få minimale kon-sekvenser for oss i det norske markedet,

da Sentralslip kun distribuerer brilleglass fra Hoya. Pentax brilleglass er ikke med i avtalen som er inngått mellom Hoya og Pentax, da Pentax solgte sine rettigheter til å markedsføre og distribuere Pentax brilleglass til Seiko i 2004. For ytterligere informasjon henvi-ses til den engelske pressemeldingen på www.hoya.co.jp/english/

Oslo 21.12.2006, Sentralslip ASTom Winger, Daglig lederTel: +47 23 12 24 21tom.winger@sentralslip.no

Optikeren 1/2007 57

Stockholm – Bausch & Lomb lanserar sin nya endagslins SofLens® daily disposa-ble. Denna unika lins ger inte bara en förträfflig synkvalitet, också i låg belys-ning, men även ett komfortabelt lins-bärande hela dagen och enkel hantering.

Förträfflig SynkvalitetSfärisk aberration är ögats oförmåga att fokusera ljusstrålar som passerar centralt och perifert på en enda punkt. Sfärisk aberration är medfött i ögat och för mån-ga kontaktlinsbärare kan detta resultera i oklar syn, speciellt under förhållande med skymning eller låg belysning. Avbildnin-gen på retina blir suddig på grund av att de perifera strålarna fokuseras framför näthinnan. Den nya endagslinsen SofLens® dai-ly disposable hjälper till att reducera och kontrollera den sfäriska aberrationen,

Bausch & Lomb SofLens® daily disposable – en ny endagslins med förträfflig synkvalitet, som är komfortabel hela dagen och enkel att hantera

Bransjenytt

eftersom linsen är utformad med en as-färisk frontyta för att förbättra kontrasten av den retinala avbildningen. Den avan-cerade optiska teknologin hos SofLens® daily disposable ser också till att den sfäriska aberrationen reduceras över alla linsstyrkor.

Komfort hela dagen SofLens® daily disposable har utformats med ett icke-joniskt linsmaterial, hila-filcon B för att minimera proteinupptag. Linsbäraren får då en känsla av fuktighet och komfort som varar längre. Endagslinsen SofLens® daily dispo-sable har en förbättrad linsdesign som reducerar materialmassan på den bakre ytan vilket hjälper till att skapa en smi-digare övergång mellan de mittperifera och perifera zonerna. Linsen är också de-signad för minimering av interaktionen

Eierendringer i Rodenstock GmbHDet private investeringsselskapet Permira (www.permira.com), som har hatt ma-joriteten av eierandelene i Rodenstock GmbH de seneste tre og et halvt år, har solgt sine eierandeler til investerings-selskapet Bridgepoint (ww.bridgepoint.eu). Dette er et europeisk investerings-selskap som fokuserer på oppkjøp av sel-skap med verdi inntil 1 milliard euro. Et typisk investeringsobjekt for Bridgepoint er veldrevne firmaer i attraktive sektorer med et potensial til egen vekst og vekst gjennom oppkjøp. Det er ikke varslet noen endringer i Rodenstocks strategiske valg og struktur etter oppkjøpet – tvert i mot. Vi vil fort-satt holde fokus på kursen med lønnsom vekst. Siden Permira tok over Rodenstock har mye endret seg til det bedre, og Ro-denstock er i dag igjen ledende med hen-syn til teknologi og innovasjon innenfor optikk. Vårt finansielle ståsted er nå me-get solid, ikke bare i det tyske hjemme-markedet, men også internasjonalt. Sammen med vår nye eier Bridgepoint vil vi bruke dette gode utgangspunkt til å bygge videre vår kjernekompetanse, styr-ke vår markedsposisjon og øke interessen for våre gode produkter.

CEO Rodenstock Group og Rodenstock Norge AS

Optimal Optik blir Retail Planit NorgeOptimal Optik Datasystemer as ble kjøpt opp av Retail Planit Danmark i septem-ber 2006, og vil etter hvert skifte navn til Retail Planit Norge. I et nyhetsbrev fra desember 2006 informerer firmaene om at samtlige produkter fra Danmark og Norge vil bli supportert og videreutviklet, og at hensikten er å smelte sammen opti-kersystemene til et felles system. Alle Retail Planits produkter vil i fremtiden bli basert på Microsofts .net-

plattform som betyr at hele it-plattformen er oppbygd i tre lag: databasen nederst, de grunnleggende forretningsprosessene i midten og applikasjonene øverst. Med .net-plattformen får alle applikasjonene det samme lettforståelige brukergrense-snittet som er kjent fra MS Office, heter det.

Kilde: Nyhetsbrev desember 2006 fra Optimal Optik Datasystemer

mellan lins/ögonlock under blinkning och med en central zon som är 90 mikro-ner, kan mer syre passera. Linsen ligger i en förvaringsvätska som innehåller po-loxamin, vilket gör att linsen behåller sin fuktighet längre.

Enkel hanteringDen nya blisterförpackningen har en tabb som är lätt att greppa och en etikett som lätt kan rivas av. Förstärkta materialegen-skaper hjälper till att minska risken för at linsen går sönder, även för en nybörjare. Blisterförpackningarna kan lätt sätta ihop två och två, så att man smidigt ska kunna ta med sig ett extrapar. Bausch & Lomb

58 Optikeren 1/2007

Optikeren 1/2007 59

Arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV)består av den statligeArbeids- og velferdsetaten og sosialtjenesten i kommunene.

NAV-reformens mål er å:• få flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad • gjøre det enklere for brukerne, og tilpasse forvaltningen til brukernes behov • få en helhetlig og effektiv arbeids- og velferds- forvaltning

Innen 2010 skal alle innbyg-gere ha tilgang til et NAV-kontor. Dette er en av de største forvalt-ningsreformene i nyere tid.

Arbeids- og velferdsetatenhar ca. 13.000 ansatte over hele landet. Vi skal i størst mu-lig grad gjenspeile mangfoldet i befolkningen. Derfor er det et personalpolitisk mål å oppnå en balansert alders- og kjønnssam-mensetting, og rekruttere flere personer med redusert funk-sjonsevne og personer med inn-vandrerbakgrunn.

Ved NAV HjelpemiddelsentralVestfold er det ledig 1 års vikariat som Rådgiver – Optiker Ref.nr. finnes i annonsen på ledige stillinger - nav.no Optikeren vil inngå i hjelpemiddelsentralens rådgivningsavdeling, hvor det i tillegg til faggruppe syn, finnes fagkompetanse innen hørsel, IT/kognisjon/kommunikasjon, bevegelse og bil.

Arbeids- og ansvarsområde:Ansvar for utredninger og valg av gode hjelpemiddelløsninger innen synsområdet.

Sentrale oppgaver vil være:• Rådgivning og utredning i kompliserte brukersaker i hovedsak overfor synshemmede barn og unge/voksne• Rådgivning/veiledning overfor kommunal 1.linjetjeneste og sluttbrukere• Utvikling og gjennomføring av kurs, opplæring, internt og eksternt • Deltagelse i tverrfaglig samarbeid, internt og eksternt• Utstrakt tverretatlig samarbeid med 1., 2. og 3.linje• KompetansebyggingDet tas forbehold om endring i arbeidsoppgavene.

Kvalifikasjonskrav:• Offentlig godkjent optiker. Synspedagog kan også komme i betraktning for stillingen.• Tilleggsutdanning eller relevant erfaring innenfor IT–området med IT/IT-baserte hjelpemidler • Arbeidserfaring med synshemmede/funksjonshemmede er en fordel • Erfaring fra bruk av edb som arbeidsverktøy• Førerkort, må disponere bil • Gode norskkunnskaper og god skriftlig fremstillingsevneGode kommunikasjons- og samarbeidsevner, fleksibilitet og per-sonlig egnethet vil bli tillagt stor vekt. Kjennskap til hjelpemiddel-formidling og arbeid med funksjonshemmede vil være en fordel.

Vi tilbyr:• Et flerfaglig og trivelig arbeidsmiljø• Utfordrende jobb i en moderne serviceetat i endring• Mulighet for faglig utvikling• Statlige tilsettingsvilkår, herunder 6 mnd. prøvetid og pliktig innskudd i Statens Pensjonskasse med 2% av bruttolønn.• Lønn som rådgiver, stillingskode 1434, l.tr. 45 – 47 etter kvalifikasjoner• FleksitidsordningNærmere opplysninger om stillingen kan fås ved henvendelse på tlf. 33 30 75 00, spør etter avdelingsleder Liv Bj. Taranrød, admi-nistrasjonssjef Torgeir Stuestøl eller Optiker Else Hansen.

Søknad med CV sendes på epost til als@nav.no eller pr post til NAV Økonomitjeneste Steinkjer Statens Hus 7734 Steinkjer.

Vi gjør oppmerksom på at CV benyttes i utvidet søkerliste. Søknaden returneres ikke.Bekreftede kopier av vitnemål og attester tas med til et eventuelt intervju. Den statlige arbeidsstyrken skal i størst mulig grad gjenspeile mangfoldet i befolkningen. Det er derfor et personalpolitisk mål å oppnå en balansert alders- og kjønnssammensetting og rekrutte-re personer med ulik bakgrunn. Funksjonshemmede og personer med ulik etnisk bakgrunn oppfordres derfor til å søke stillingen.

Søknadsfrist: 28/2.07

Som et ressurs- og kompetansesenter forvalter NAV Hjelpemiddel-sentral Vestfold det statlige ansvar for formidling av tekniske hjelpe-midler, i en nasjonal styringslinje for spesialenheter i NAV Arbeids- og Velferdsetaten. NAV Hjelpemiddelsentral Vestfold er et ressurs- og kompetansesenter på andrelinjenivå, og har et overordnet og koordi-nerende ansvar for formidling av tekniske hjelpemidler til funksjons-hemmede ved utredning, kurs og rådgivning, samt tolketjeneste for døve og døvblinde.

Optikeren leses grundig!

På senhøsten gjorde Gallup på vegne av Norges Optikerforbund en undersøkelse blant forbundets medlemmer. Her ble det stilt en rekke spørsmål, blant annet to om bladet Optikeren. Godt over 400 personer svarte på undersøkelsen. Ett av spørsmå-lene var: I løpet av det siste året har det blitt gjort noen forandringer med Optike-ren. Synes du disse endringene har gjort bladet bedre, dårligere eller omtrent som tidligere? Her svarte to av tre at bladet er ”som tidligere”, mens en av tre svarte ”bedre”. Kun 1% synes at forandringene har gjort bladet dårligere. Når det gjaldt hvor lang tid leserne bruker på bladet svarte totalt 64% av le-serne at de hadde brukt fra 30 minutter og helt opp til over to timer. 36% svarte under 30 minutter. Sammenligner vi med tall fra undersøkelsen i 2004, er dette en liten økning i gjennomsnittstid, idet tal-lene den gangen var på henholdsvis 60% over 30 minutter og 40% under 30 minut-ter. I en tid med mange konkurrerende medier – kanskje spesielt Internet – er det hyggelig å registrere at Optikeren holder stand og at den synes å være en viktig kilde til informasjon for leserne. Dette in-spirerer til et forsøk på stadig forbedring.

- Inger

Halvparten av Optikerens lesere oppgir at de bruker mellom 30 og 60 minutter på å lese hver utgave av Optikeren, mens 13% bruker mellom en og to timer og 2% bruker over to timer.

60 Optikeren 1/2007

Optikerforretning til salgs! Ønsker du å drive eller eie egen butikk? Vi søker kjøper eller leier til optisk forretning sentralt i Oslo - bra beliggenhet - store utviklingsmuligheter Ta kontakt for mer informasjon ved å sende mail til inger@lewi.no merket: ”Bill.mrk. Optikeren nr 1”

Optikeren 1/2007 61

Optikereller optometrist?La oss slå det fast med en gang: Det er lov å kalle seg op-tometrist! Men la oss også ha det klart for oss at det er den nor-ske tittelen ”optiker” som er beskyttet i Norge. Kun de som har offentlig godkjenning kan kalle seg optikere. Ingen bør likevel være i tvil om at faget er ”optometri”, og at ”optikk” er en del av dette faget. Optometrist er den engelske oversettelsen av optiker, og det som norske optikere bør kalle seg når de reiser til utlandet. Slår du opp i ordboka vil du nok se at den slett ikke er enig med oss i dette. Der står det: optiker = optician (Kunnskapsforlagets store ordbok norsk – engelsk, 1998). Hva kan så dette komme av? Årsaken finner vi i historien. For 25 år siden var overset-telsen korrekt. Den norske optikeren var håndverksutdan-net og tok sin svenneprøve. Arbeidet bestod av brilleglass-bestemmelse og verkstedarbeid. En mer riktig oversettelse av ”optician” kunne i dag kanskje være ”verkstedoptiker”, men denne yrkesgruppen finnes som kjent ikke i Norge, og når alt kommer til alt har de engelske ”opticians” også beveget seg bort fra kun å jobbe på verkstedet. Blant annet tilpasser de kontaktlinser. Den største forskjellen på de engelske fagbetegnelsene ”optician” og ”optometrist” og vårt eget ”optiker” er åpen-bar: Hos oss finnes kun en yrkesgruppe, mens det i noen land, blant annet England, finnes to. Grunnen til at vi har bare en, er at det har vært sett på som nødvendig for norske optikere å beherske alle deler av faget, for å ivareta befolk-ningens behov for synshjelp i vårt lille og grisgrendt land. Slik ser vi det fortsatt. Fordi utdanningens fokus de siste 25 årene har endret seg fra det optikertekniske til det mer hel-sefaglige, i takt med utviklingen i blant annet England, er det derfor naturlig og riktig for norske optikere å kalle seg ”optometrists” når de beveger seg ut over landets grenser.

Tone Garaas

Vi søker en dyktig optikervikar med kontakt-linsekompetanse til vårt firma, tiltredelse ca. mai -07, og med varighet på ca. 15 mnd.

Vi holder til på Grorud i Oslo, på et hyggelig og moderne butikksenter. Grorud er et trafikk-knutepunkt for Oslo nord, og det er kun 19 min med T-bane til sentrum. Vi har et faglig interessant miljø, med samar-beid med andre faggrupper som: Leger, skole-helsetjeneste, psykologer, spesialpedagoger og øyelege, som har praksis hos oss til faste tider. Vi tilbyr: Normal arbeidstid, ikke senteråpning-stider, faglig utfordrende miljø, ordnede arbeids-forhold og meget god lønn.

Mail en søknad til ebentzon@online.no eller send til: Grorud Optikk v/EspenBoks 70, 0905 OSLO

62 Optikeren 1/2007

• Planlagt kursstart: mandag 21. mai 2007. • Planlagte kursperioder: del 1; ukene 21, 22 og 23; del 2; ukene 36 og 37 og del 3; ukene 46 og 47 (2007).

• Kursavgiften er foreløpig stipulert til: NOK 34 000,-

• Ytterligere informasjon og søknadsskjema: Høgskolen i Buskerud, Studiested Kongsberg, Postboks 251, 3602 Kongsberg, telefon (sentralbord) 3286 9500.

• Kursinformasjon med søknadsskjema finnes også på høgskolens websider under http://www.hibu.no/AFOS Se videreutdanning - spesialistutdanning i kontaktlinsetilpassing.

SøknadSfriSt: 15. MarS 2007Benytt eget søknadsskjema som finnes på HiBus nettsider.

UtLYSninG - kUrS VEd HøGSkOLEn i BUSkErUdSpesialistutdanning i kontaktlinsetilpassing - Kurskode 2007 - 1

• Målgruppe: Autoriserte optikere som ønsker å tilpasse kontaktlinser. Gjennomført og bestått kurs kvalifiserer for spesialistautorisasjon i kontaktlinsetilpassing etter lov om helsepersonell m.v. av 2.7.1999, og egen forskrift hjemlet i denne.

• Kurssted: Høgskolen i Buskerud, Studiested Kongsberg, Avdeling for optometri og synsvitenskap

• Opptakskrav: Spesialistutdanningen forutsetter faglig kompetanse tilsvarende optikerutdanningen ved høgskolen. Offentlig godkjente eller autoriserte optikere med 1 års relevant praksis har adgang til kurset. Søkere blir prioritert i henhold til opptaksreglement.

• Vitnemål: Deltakerne vil få vitnemål etter bestått eksamen i henhold til gjeldende regler. De som har studiekompetanse eller godkjent realkompetanse får godtgjort 30 studiepoeng til bruk i akademisk sammenheng.

• Kursledelse: Høgskolelektor Ann E. Ystenæs og høgskolelektor Irene Langeggen

• Antall deltagere: 20. Dersom det ikke blir nok kvalifiserte søkere, vurderes det om kurset kan avholdes til en høyere pris med færre deltakere

Optikeren 1/2007 6�

”Materialer som er lagd i nylonvarianter er ofte merket”Dette sier lite om brillematerialet bortsett fra hva produsenten ønsker at vi skal vite. Navnene som brukes i produksjonen av brilleinnfatninger er ikke de samme som opprinnelig ble brukt om materialet. ”Nylors” er handelsnavnet på spesifikke polyamider, men dette er en enorm grup-pe plast med svært forskjellige egenska-per (figur 1).

”Nylon er sterkt”Utvilsomt er dette korrekt når det er snakk om ”ekte” nylon, men noen av copolymer-fatningene opptrer ikke som signifikant vanskeligere å ødelegge ved bruk enn mer konvensjonelle acetat- og propionat-fatninger, selv om de kanskje er sterkere på papiret.

”SPX har en forhøyning heller enn en rand som holder linsene på plass (figur 2)”Denne måten å holde glassene på plass på brukes også sjelden i SPX-materialer, men når den ses på en plastfront kan man være nesten sikker på at det er SPX.

”Nylonfatninger har brillestenger uten for-sterkning”Dette er riktig når det gjelder mange sports- og sikkerhetsbriller, men ikke når det gjelder de fleste ”kosmetiske” brille-fatninger (figur 3).

”Nylonfatninger har hengsler som er støpt som en del av materialet”Dette kan være riktig, men er verken et karakteristisk kjennetegn på nylon eller alltid tilfelle.

”Nylon er lett”Nylon er et av brillematerialene som har laves gjennomsnittlig tetthet. Det kan være vanskelig å få tak i data for copolya-mid, selv om tettheten i SPX tilsvarer de mest konvensjonelle nylontypene på 1.04 gram per kubikkcentimeter. Hvis det ikke er noen forsterkninger i stengene (van-

ligvis konvensjonell nylon), økes denne fordelen betydelig.

”Nylonmaterialer er noe herk å justere”De er termoplastiske materialer, men mange kryper når de varmes opp og blir myke ved en uforutsigelig høy tempera-tur. Det er vanlig å justere dem og sette inn glassene når de er kalde. Noen im-portører av copolyamidfatninger har slut-tet å bruke disse nettopp på grunn av disse problemene.

”Nylon er alltid opak eller i beste fall ugjennomsiktig”Vanlig nylon som er i handelen er det, men skikkelig gjennomsiktig nylon har vært tilgjengelig i minst 10 år.

”Nylonfatninger er alltid gjennomfargede”Dette synes å være riktig for vanlige ny-lonmaterialer, men hos noen fatninger er overflaten farget (figur 4).

”Overflatekvaliteten på nylonfatninger er dårlig”For vanlige nylonmaterialer stemmer dette, men noen har et lakkbelegg som er like godt som på noe annet materiale. Av de som ikke har lakkbelegg, har noen en overflatekvalitet ikke langt unna det som er i acetatfatninger med mindre god overflatebehandling.

”Nylonmaterialene er svært resistente overfor de fleste oppløsningsmidler”Det er sant, men de er ikke resistente overfor alle oppløsningsmidler (for ek-sempel noen alkoholholdige).

”Nylonmaterialer er ikke allergifremmende”Dette kommer an på hvem du snakker med og hvor gamle de er. I 1950-årene var nylon et av de mest allergifremkal-lende stoffene man kjente. Nå er de mye bedre. På samme måte som mye annen plast, finnes det en del tilsetningsstoffer som nylon ikke binder seg til. De første nylonmaterialene brukte noen motbyde-

lige. Hva angår lakken, gjelder det sam-me som for andre lakkerte materialer (et mysterium!).

Dr. Glyn Walsh underviser ved Glasgow Caledonian UniversityArtikkelen har tidligere stått på trykk i Optician og er gjengitt med tillatelse.

Siste artikkel i dr. Glyn Walsh’ serie om vanlige oppfatninger om brillefatninger

Fra A-Å om brilleinnfatninger

Polyamid (nylon/nylon copolymer/copolyamid)

Oversettelse: Inger Lewandowski

Fig. 1

Fig. 4

Fig. 3

Fig. 2