Budsjett 2015

Budsjett |2015|

Haram kommune

side - 1 -

BUDSJETT | 2015 |

Budsjett |2015|

Haram kommune

side - 2 -

INNLEIING OG SAMANDRAG

Det har vore arbeidd hardt gjennom heile denne kommunestyreperioden for å få kommuneøkonomien inn i eit meir berekraftig spor. Ein har lukkast med å redusere veksten i dei årlege utgiftene gjennom stram rammestyring, omstillingsvilje og evne, og reduserte ambisjonar både i tenesteytinga og på andre samfunnsområde. Resultatet er at kommunen i økonomiplanperioden 2015-2018 har lagt opp til å stabilisere den årlege bruken avkastning frå kapitalfondet på eit meir realistisk og forutsigbart nivå. Føresetnaden for å lukkast med den økonomiske snuoperasjonen i tida som kjem, er framleis den same som tidlegare. Det er framleis ei usikker plattform kommunen salderer budsjettet på, så lenge kommunen ikkje har «ryggrad» til å tåle større svingingar i finansmarknaden. I tillegg går det ei grense for kor mykje driftsutgiftene kan reduserast om ein skal kunne oppretthalde drifta på eit, for brukarane, akseptabelt nivå. 2014 har vore eit lite pusterom i den årlege innsparingsprosessen sidan 2010. Driftsrammene gjorde det muleg å vidareføre drifta om lag på same nivå som året før. 2015 ser ut til å gi desto større utfordringar. Sjølv med stadig fokus på effektiv ressursutnytting og endringsarbeid har ein ikkje klart å omstille drifta raskt nok, eller radikalt nok, til å vere tilstrekkeleg førebudd på lågare driftsrammer frå 2015 og framover. Aukande etterspurnad etter kommunens oppgåver innan fleire tenesteområde bidreg også til denne situasjonen. For 2015 er i tillegg inntektsføresetnadane i statsbudsjettet endra i høve forventningane som vart lagt i økonomiplanen, basert på økonomiproposisjonen i vår. Inntektssvikt i 2015 gir derfor kommunen store utfordringar for å få budsjettet i balanse innanfor gitte føresetnader vedteken for økonomiplanperioden. Ein må forvente at inntektssvikten også vil forplante seg i åra som kjem, og det er derfor nødvendig å ta «grep» i 2015 som kan bidra til å demme opp for enno større utfordringar frå 2016 og vidare i økonomiplanperioden. Kommunelova set krav til eit budsjett i balanse og stiller krav om realistisk budsjettering både på inntekts- og utgiftssida. Med det utgangspunktet som er gitt for både gjennom sentralpolitiske og lokalpolitiske føringar for 2015, er handlingsrommet svært lite. Budsjettforslaget 2015 byggjer på dei politiske føringane som vart lagt som føresetnad for den økonomiske omstillingsprosessen, og som er nedfelt i økonomiplanen for perioden. Dette er på langt nær tilstrekkeleg til å oppretthalde driftsnivået frå 2014. Kommunen opparbeidde seg ein liten buffer med avsetning til disposisjonsfond i rekneskapen for 2013. Men kommunen må framleis kvart år saldere budsjettet med forventa avkastning frå investeringsfond, som er ei uforutsigbar inntekt. I og med at kommunen framleis er avhengig av overføringar frå finansavkastninga i dei årlege budsjetta, vil større svingingar i kapitalmarknaden kunne endre føresetnaden i budsjettet for neste år. Kommunen har ikkje ressursar til å dekke opp eit større avvik om inntektsforutsetningane sviktar, og dermed heller ikkje til å ”trygge” driftsøkonomien. Det er lagt opp til kraftige nedskjeringar for å få budsjettet i balanse i 2015.

Budsjett |2015|

Haram kommune

side - 3 -

Samstundes er det meldt behov for auka driftsrammer på fleire tenesteområde, for å oppretthalde drifta på 2014-nivå og eller vidareutvikle tenestene i tråd med sentralpolitiske forventningar og brukarretta behov. Gjennom tidlegare års budsjett er det fjerna nøkkelstillingar i organisasjonen, og redusert lønsutgifter og aktivitetsnivået på alle område. Driftsopplegget for 2015 må derfor legge opp til ei nedskalering av drifta som inneber færre årsverk i direkte brukarretta og tenesteytande aktivitetar innanfor dei mest ressurskrevjande områda for å kome i balanse. Dette må kompenserast gjennom auka produktivitet, kontinuerleg omstillingsarbeid og meir fleksibel bruk av personellressursane, samt eit redusert kvalitativt tilbod. Budsjettforslaget inneheld forslag til korleis demme opp for dei mest negative verknadene, ved å behalde ressursar til å drive aktiv omstilling retta mot dei største tenesteområda. Om budsjettet Drifta i 2014 er føresett å kome ut i balanse, og dette er utgangspunktet for driftsopplegget for 2015. I budsjettet er det lagt opp til ei stram drift på alle nivå. Det er i realiteten ei nedskalering av driftsbudsjetta med 5-8 millionar kroner. Sjølv med store innsparingar, er det framleis behov for å balansere budsjettet med hjelp av finansavkastning, dersom ytterlege store kutt i tenestene skal unngåast. Kommunen får om lag 3,2 mill kroner mindre i frie disponible inntekter enn føresett i økonomiplanen for 2015-2018. Slik opplegget er frå rådmannen, inneber budsjettet for 2015 ein auke i bruk av ekstraordinære midlar med kr 2,9 mill for dekke inntektsgapet, sett i forhold forventningane på15,8 mill lagt i økonomiplanen for 2015. Samla bruk av ekstraordinære midlar fordelar seg med kr 16 mill frå forventa finansavkastning, og kr 2,7 mill dekt frå disposisjonsfond. Disposisjonsfond vert foreslått brukt til dekning av midlertidige utgifter i 2015, som ikkje nødvendigvis vil verte vidareført i 2016. Til samanlikning er det for inneverande år budsjettert med kroner 16,5 mill frå finansavkastning til ordinær drift. Kommunen har for første gong på mange år fonderte driftsreservar (driftsfond). Opparbeidd fond frå 2013 er i realiteten på langt nær tilstrekkeleg som buffer for uforutsette svingingar i drifta eller til å dekke eventuelle underskot som følgje av svingingar i finansmarknaden. I budsjettforslaget er det likevel foreslått å bruke av driftsfond for å unngå endå større inn gripen i frå før svært stramme driftsrammer. Sjølv om driftsbudsjettet legg opp til å vidareføre målsettinga med å bruke eit langt lågare beløp av forventa avkastning til drift neste år, i forhold til starten på den økonomiske omstillingsprosessen, er ein ikkje garantert årleg avkastning i denne storleiken. Dersom finansmarknaden endrar seg i meir negativ retning, kan det gi store utfordringar for økonomien i 2015, og åra som kjem, om nye underskot må dekkast inn. Dette må framleis oppfattast som ei alvorleg utfordring og risiko for styringa av ressursbruken i kommunen framover, så lenge tilstrekkelege driftsreservar ikkje finst. Sjølv om investeringsnivået har vore redusert siste åra, og rentenivået er lågt, betalar kommunen stadig høgare rente- og avdragsutgifter på grunn av den høge lånegjelda.

Budsjett |2015|

Haram kommune

side - 4 -

Kommunen skal investere store beløp i 2015 og 2016, og det vil forsterke dette bildet og øve press på driftsutgiftene. Pensjonskostnadane har dei siste åra også vore sterkt veksande, og no vil ein merke stadig meir til utgiftsføringa av disse. I 2015 er anslaget på samla avdrag pensjonsavvik på 4,7 millionar, og det ligg enn til ein betydeleg auke dei neste åra. Endring i momskompensasjonsordninga frå 2014, gjer også at kommunen ikkje lenger kan nytte denne ordninga til å auke handlingsrommet i drifta. Budsjettframlegget for 2015 frå rådmannen legg opp til at det skal brukast om lag 603 millionar kroner til drift av kommunen. Dette er ein auke på vel 19 mill. kroner eller 3,3 %. Til nye investeringar er det budsjettert med brutto utgifter på 262,6 millionar kroner, der 107,9 millionar kroner av dette vert endeleg finansiert gjennom nye låneopptak. Av desse er 30 millionar kroner til kommunale startlån. Budsjettframlegget er bygd på: vedteken økonomiplan for perioden 2015 – 2018 framlegg til statsbudsjett for 2015 (Prop.1 S ( 2014- 2015) kommunen sin strategiplan fram mot 2017 enkeltvedtak i kommunestyret som har verknad for budsjettet 2015 Kommunebudsjettet er delt inn i eit Driftsbudsjett og eit Investerings-budsjett Informasjon om staten sitt opplegg for kommunesektoren kan lesast på departementa sine heimesider: www.regjeringen.no/dep Elles er mykje av det statistiske materialet å finne på: www.ssb.no eller www.kostra.no OM KOMMUNEOPPLEGGET FOR 2015 Regjeringa sine mål og prioriteringar Kommunesektoren (kommunar og fylkeskommunar) har det overordna ansvaret for store delar av velferdstilbodet til sine innbyggjarar. Regjeringa har som mål å gi kommunesektoren gode rammevilkår som kan styrke kommunane både som tenesteprodusentar, myndigheitsorgan, samfunnsutviklarar og som demokratiske arenaer. Regjeringa varslar ein ny politisk kurs lagt til grunn for sine hovudmål og prioriteringar. Det skal gjennomførast nye idear og betre løysingar som skaper mulegheiter for alle. I ( Prop.1 (2014-2015) er det særleg peika på to hovudperspektiv på den nye politikken;

Levande lokaldemokrati Ein enklare kvardag for folk flest

http://www.regjeringen.no/dep

http://www.ssb.no/

http://www.kostra.no/

Budsjett |2015|

Haram kommune

side - 5 -

For å skape eit levande lokaldemokrati vil regjeringa gjere følgjande: Regjeringen vil fornye og forbedre lokaldemokratiet, slik at større og mer robuste kommuner kan løse framtidens velferdsoppgaver bedre. Gjennom kommunereformen kan større kommuner få flere oppgaver og ta mer ansvar enn dagens kommuner. Dette vil styrke det lokale selvstyret og gi et bedre velferdstilbud over hele landet. For å bidra til et levende lokaldemokrati og styrke det kommunale velferdstilbudet er det viktig at kommunene har gode og forutsigbare økonomiske rammer. Det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2015 legger til rette for fortsatt vekst og kvalitetsforbedring i tjenestetilbudet i kommuner og fylkeskommuner.

For å skape ein enklare kvardag for folk flest varslar regjeringa følgjande: Regjeringen vil forenkle Norge, for å skape mer tillit som bygger samfunnet nedenfra i framtiden. Den enkelte skal få større frihet til å styre sitt eget liv. Gjennom mindre byråkrati og regulering vil Regjeringen gi mer tillit og større handlingsrom til enkeltmennesker, lokalsamfunn, bedrifter og virksomheter. Regjeringen vil fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor. Digitalisering av offentlige tjenester og arbeidsprosesser er viktig for å gi bedre tjenester og en mer effektiv offentlig sektor. Målet er en enklere hverdag for folk flest.

For kommunesektoren er det spesielt at: Regjeringen vil legge til rette for raskere og enklere prosesser for plan- og byggesaker. Det foreslås å bevilge 10 mill. kroner til å digitalisere, forenkle og automatisere plan- og byggesaksbehandlingen i kommunene. Det foreslås også å øke bevilgningen til ByggNett med 15 mill. kroner for å stimulere til økt digitalisering i byggsektoren. Det planlegges dessuten å iverksette lov- og forskriftsendringer i 2015 som skal gi raskere og mer forutsigbar planlegging og gjennomføring av byggetiltak.

I tillegg varslar regjeringa ei satsing for avhjelpe vanskelegstilte på bustadmarknaden: Regjeringen vil legge til rette for at flere vanskeligstilte skal få hjelp til å skaffe seg og bli boende i en egnet bolig. Blant annet foreslås en varig økning i tilsagnsrammen for tilskudd til utleieboliger. Videre foreslår Regjeringen en låneramme i Husbanken på 20 mrd. kroner i 2015. Dette vil hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet og legge til rette for at flere boliger og bygg møter framtidens behov. Det foreslås også en noe sterkere behovsprøving av bostøtten, ved at støtten i noe større grad avkortes for husholdninger med netto formue over et visst nivå.

Når det gjeld samfunnsutvikling legg regjeringa om virkemiddelbruken slik: Regjeringen vil legge grunnlaget for å styrke vekstkraften der den er, og for å sikre gode levekår i alle deler av landet. Regjeringen har startet arbeidet med å fornye regionalpolitikken gjennom å ha en bredere tilnærming. Innsatsen skal rettes mot å utvikle samspillet og fellesskapet mellom byene og regionene omkring og å bedre næringslivets generelle rammebetingelser. Videre målrettes den distriktspolitiske innsatsen ved å prioritere nærings- og bedriftsrettede tiltak.

Regjeringen vil innrette den distriktspolitiske innsatsen ved å prioritere generelle virkemidler framfor øremerkede tilskudd. Av bevilgningene over programkategori 13.50 foreslås 230 mill. kroner omdisponert til andre formål. Dette bidrar blant annet til å gi rom for satsinger på fysisk infrastruktur, herunder vedlikehold av fylkesveier med 200 mill. kroner, vekstfremmende skattelettelser og forskning.

Budsjett |2015|

Haram kommune

side - 6 -

Det økonomiske opplegget for 2015 Regjeringa vil sørge for ein god og forutsigbar kommuneøkonomi som gir grunnlag for å vidareutvikle velferdstilbodet til innbyggjarane. Veksten i frie inntekter må sjåast i samanheng med kommunesektorens venta meirutgifter knytt til befolkningsutviklinga. Dei venta meirutgiftene er uttrykk for kva det vil koste kommunesektoren å oppretthalde tenestetilbodet mellom anna i skule, barnehage, og omsorgstenestene med uendra standard og produktivitet i tenesteytinga. Det økonomiske opplegget for kommunane lagt opp slik (Prop.1 (2014-2015)): Regjeringen legger opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter på 6,2 mrd. kroner. Av veksten er 4,4 mrd. kroner frie inntekter. Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå i 2014 i Revidert nasjonalbudsjett 2014. Veksten i frie inntekter omfatter blant annet midler til satsinger på rus og psykisk helse, helsestasjon- og skolehelsetjeneste, mer fleksibelt barnehageopptak og opprusting av fylkesveinettet. Ut over realveksten i frie inntekter foreslår Regjeringen økning i rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommuner til særskilte tiltak som brukerstyrt personlig assistanse, nasjonalt minstekrav til foreldrebetaling i barnehagen og tunnelsikkerhet på fylkesveier. Avviklingen av kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten innebærer at om lag 5,7 mrd. kroner overføres fra kommunene til helseforetakene. Avviklingen innebærer at kommunene ikke lenger skal betale en egenandel for sykehusopphold for sine innbyggere. Dette vil redusere byråkrati og gi større økonomisk forutsigbarhet for kommunene. Regjeringen foreslår å bevilge 16 mill. kroner for å ansette prosessveiledere som skal bistå kommunene i deres arbeid med kommunereformen. For å styrke vekstkommunene vil Regjeringen utvide veksttilskuddet. Det foreslås derfor å senke vekstgrensen til 1,6 pst. slik at flere kommuner kommer med i ordningen.

Regnet i forhold til nåværende anslag på regnskap for 2014 innebærer budsjettforslaget en reell økning i kommunesektorens samlede inntekter i 2015 på 7,1 mrd. kroner. Realveksten i de frie inntektene regnet på samme måte anslås til 5,3 mrd. kroner. Veksten blir høyere når den regnes fra nåværende anslag på regnskap enn når veksten regnes fra inntektsanslaget for 2014 i revidert nasjonalbudsjett for 2014. Det skyldes at anslaget for kommunesektorens skatteinntekter i 2014 nå er nedjustert med 0,9 mrd. kroner.

Den nominelle veksten i kommunesektorens frie inntekter anslås til 4,7 pst. i 2015, regnet fra anslag på regnskap for 2014. Med anslått prisvekst i kommunesektoren i 2015 på 3 pst. tilsvarer det en realvekst på 1,7 pst. Dette utgjør vel 5,3 mrd. kroner. Det er da tatt hensyn til at skatteinntektene for 2014 er nedjustert med 0,9 mrd. kroner.

Regjeringens budsjettopplegg for 2015 legger til rette for fortsatt vekst i tjenestetilbudet i kommunesektoren. Av veksten i frie inntekter til kommunene er 200 mill. kroner begrunnet i behovet for å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Videre er 200 mill. kroner av veksten begrunnet i en styrking av kommunale tjenester til rusavhengige og personer med psykiske lidelser. 100 mill. kroner av veksten er begrunnet ut fra satsing på mer fleksibelt barnehageopptak.

Endring i differensier arbeidsgivaravgift: Dagens ordning er revidert som følge av nye retningsliner for regionalstøtte, gjeldande frå 01.07.2014 til 31.12 2020. Kommunar som får avgiftslette får trekk i statlege overføringar i 2015.

Skatteøren: I Kommuneproposisjonen 2015 vart det varsla at skattøren skal fastsettast ut frå ei målsetting om at skatteinntektene for kommunene skal utgjere 40 pst. av de samla inntektene. Det vert foreslått at den kommunale skattøren for 2015 vert sett til 11,25 pst. Det er ein reduksjon frå 2014 på 0,15 prosentpoeng.

Budsjett |2015|

Haram kommune

side - 7 -

VERKNADER FOR HARAM KOMMUNE I STATSBUDSJETTET

Utrekninga av den samla inntektsramma for neste år er basert på KS sin modell for berekning av skatt og rammetilskot. Dette opplegget inneber at kommunen sine ubundne inntekter (rammer og skatt) neste år, er berekna på same måte som for 2014 og i framlegg til økonomiplan 2015-2018. Rammetilskotet til kommunane vert fordelt gjennom inntektssystemet. Til grunn for berekna overføringar frå staten ligg innbyggjartalet. Statsbudsjettet tek ikkje andre omsyn til endringane i folketalet enn at inntektene vert tilsvarande redusert eller auka i takt med utviklinga. Nye innbyggjartal pr 1.07.14 skal leggast til grunn for overføringane neste år. Folketalet ved utgangen av 2. kvartal var 9112, ein auke frå same i tid i 2013 på 92 personar.

For neste år er dei ubundne inntektene så langt berekna til; Rammeoverføringar på samla 227,27 mill. kroner Skatt på inntekt og formue med 234,706 mill. kroner Det er korrigert for endring i oppgåvefordeling og regelendringar med konsekvens for kommunane. Frå ramma er det trekt ut 5,35 mill kroner neste år til overføring for elevar i privatskular. Dette kjem i tillegg til grunntrekket,, slik at det samla trekket i 2015 er berekna til om lag 7,99 mill kroner. Berekna trekk i ramma som følgje av endringar i medfinansieringsordninga i sjukehusinnnleggingar er berekna til kr 11,2 mill Ordninga med differensiert arbeidsgiveravgift er endra som følgje av nye retningsliner for regionalstøtta. Dette utgjer størsteparten av kommunens tildeling av generelle skjønstilskot. Kommunen får her ein reduksjon i skjønstilskotet på kr 2,35 mill i 2015 frå året før. For 2015 inneber statsbudsjettet at våre frie inntekter har ein nominell auke på 3,4 % berekna frå RNB. Det er ein auke tilsvarande 0,4% når grunnlagsberekninga av pris- og kostnadsauke (3 %) er trekt frå. Til samanlikning er auken i Møre og Romsdal samla på 4,4 %, og for landet 4,7%. Til grunn i økonomiplanen 2015-2018 vart det lagt inn ein vekst tilsvarande 4% på grunnlag av økonomiproposisjonen i vår. Resultatet er at kommunen får eit anslag på kr 3,2 millionar mindre i frie disponible inntekter for 2015 enn det som var lagt til grunn i økonomiplanen. For Haram sin del vil ikkje tildelte rammeoverføringar vere tilstrekkeleg til å oppretthalde driftsaktiviteten på 2014 nivå. Standarden på tenestene kan ikkje venta oppretthaldast på grunnlag av anslaget på frie inntekter i 2015. Utgifter til løn og pensjon (4-6% årleg auke) har gjennom fleire år ikkje fullt ut vore dekt gjennom deflatoren. Fleire nye innbyggjarar (demografi), mange med framandspråkleg bakgrunn, gir forventa underliggande vekst i tal på tenestemottakarar og auka etterspurnad på fleire av dei kommunale tenesteområda. Kommunens interne demografiutfordringar, med stadig større ubalanse mellom der det er ledig kapasitet på tenester og der etterpurnaden aukar, er ei tilleggsutfordring. Det er krevjande med tanke på auka produktivitet i tenesteytinga, og mulegheit for

Budsjett |2015|

Haram kommune

side - 8 -

effektiv utnytting av dei samla ressursane kommunen rår over. Kommunen kan ikkje rekne med å oppfylle regjeringa sine satsingar t.d. innan skulehelseteneste etter- og vidareutdanning. Rettigheitsbasert ordning med brukarstyrt assistanse frå 2015 kan også medføre auka kostnader.

Vedlikehaldsbehovet er framleis stort på kommunale bygg og anlegg for å kome opp på eit verdibevarande vedlikehaldsnivå.

Kommunen skal starte bygging av nytt omsorgssenter i 2015. Varsla auke i statstilskot til bygging av døgnbemanna omsorgsplassar vil kunne bidra til lågare låneutgifter, men får ikkje verknad før senteret står ferdig.

Om pensjonskostnadene vert høgare enn antatt, og lønsoppgjeret i 2015 vert høgare en deflatoren legg opp til, vil dette også endre utgiftsnivået. Gebyra for neste år må justerast i takt med pris- og kostnadsauken.

BUDSJETT 2015 – FORMALKRAV OG PERSPEKTIV

INNLEIING Rådmannen legg med dette fram administrasjonen sitt framlegg til budsjett for 2015. Budsjettet byggjer på dei same formelle føresetnadene som tidlegare, der reglane om budsjettet i kommunelova (KL) står sentralt.

Etter lova (KL § 45) skal: årsbudsjett for komande år vere vedtatt innan utgangen av året årsbudsjett vere bindande for kommunen sine inntekter og bruken av dei. innstillinga frå formannskapet leggast ut til offentleg ettersyn i minst 14 dagar

før behandling i kommunestyret. Frå same tidspunkt er rådmannen si saksutgreiing offentleg.

fylkesmannen skal føre kontroll med legaliteten av budsjettvedtaket i kommunestyret.

Kl ( jfr. § 46 ) stiller elles krav om at: Budsjettet skal vere realistisk og omfatte alle økonomiske midlar som er til

disposisjon for året, og bruken av dei. Driftsresultatet må minst vere tilstrekkeleg til å dekke renter, ordinære avdrag

og avsetningar som er nødvendig. Det skal alltid vere tilstrekkeleg med midlar til å dekke løpande utgifter.

Arbeidet med budsjettet tek utgangspunkt i: Statsbudsjettet for budsjettåret 2015 ( Prop 1 S (2014– 2015)) Forslag til økonomiplan for perioden 2015 – 2018 Vedtak om endringar av budsjett 2014 som har følgjer for seinare år Kommunen sin strategiplan for perioden fram til 2017 Utarbeidde budsjettgrunnlag frå einingsleiarane Einingsleiarane utarbeider budsjett og driftsprogram for sine ansvarsområde. Dette utgjer utgangspunktet for rådmannen sitt samla framlegg til driftsbudsjett. Budsjettet for neste år er utarbeidd med utgangspunkt i vedteken økonomiplan 2015- 2018,

Budsjett |2015|

Haram kommune

side - 9 -

men med nedjustert inntektsramme i tråd med føringane i statsbudsjettet, og justert i høve nye utgifter i løpet av året. Det er heller ikkje for 2015 mogleg å finansiere heile driftsopplegget med løpande driftsinntekter, men må også finansierast ved: Bruk av forventa avkastning gjennom året frå finansforvaltninga. Bruk av avsetningar til fond til å dekke ekstraordinære utgifter løpande i 2015

KOMMUNEN SINE INNTEKTER OG UTGIFTER

INNTEKTER Kommunane sine inntekter vert delt inn i : ubundne inntekter

- skattar - rammeoverføringar frå staten

bundne inntekter

- øyremerka tilskot - refusjonar, avgifter og gebyr

Ubundne inntekter utgjer i all hovudsak finansieringa av kommunesektoren. Øyremerka midlar utgjer berre om lag 5% av sektoren sine inntekter i 2015. Dei frie inntektene sin del av totalfinansieringa er eit uttrykk for kommunen sin fridom til sjølv å kunne avgjere kva som skal prioriterast av tiltak og tenester, innanfor rammene av nasjonalt lov – og regelverk. Bundne inntekter utgjer ein liten del av den samla kommunefinansieringa, knytt til spesielle prosjekt og nasjonale satsingar. For Haram utgjer dette svært lite i året som kjem. UTGIFTER Kommunen sine utgifter til drift kan delast inn i : a) Løpande driftsutgifter ( hovudansvarsområda frå 1000 - 5000 ) b) Renter og avdrag ( hovudansvarsområde 9000 ) Løpande driftsutgifter: Budsjettframlegget for 2015 legg opp til at det skal brukast om lag 603 millionar kroner til drift av kommunen. Dette er ein auke på om lag 19 mill. kroner eller 3,3 %. Renter og avdrag utgjer ein stor del av kommunen sine samla driftskostnader. For 2015 er det budsjettert med ein samla kostnad på 56,7 mill. kroner. Til samanlikning var det for 2014 budsjettert med 55,3 mill. kroner. Kommunen legg til grunn at gjennomsnittsrenta neste år vil vere på om lag 3.5 %. Dette er på nivå med 2014. Skulle renteutviklinga få ei meir ugunstig bane, vil det få innverknad på driftsbudsjettet.

Budsjett |2015|

Haram kommune

side - 10 -

Kommunen nyttar høvet til å operere med lang avdragstid på sine investeringar. Med forventa vekst i lånegjelda også i dei komande åra, burde det alt no vore avsett betydeleg større summar til gjeldsnedbetaling.

Til nye investeringar er det budsjettert med brutto utgifter på 262,6 millionar kroner, der 107,9 millionar kroner av dette vert endeleg finansiert gjennom nye låneopptak. 30 millionar av desse er til kommunale startlån.

Tabellen viser at den reelle driftssituasjonen kjem ut med ein ubalanse utan betydeleg finansiering gjennom løpande avkastning på plasserte midlar i

Hovudtal frå budsjettet:

2014 2015 Endring

1000 kr 1000 kr i %

A. INNTEKTER

Skattar -223 800 -233 000 4,1 %

Rammetilskot frå staten -234 100 -229 000 -2,2 %

Skatt og rammetilskot (netto) -457 900 -462 000 0,9 %

Andre tilskot som er ført til inntekt

i budsjettet over ansv.område 9000: -13 100 -15 000 14,5 %

Sum inntekter -471 000 -477 000 1,3 %

B. DRIFTSUTGIFTER

Driftsutgifter, 583 448 602 790 3,3 %

Driftsinntekter -144 248 -156 190 8,3 %

Netto driftsutgifter 439 200 446 600 1,7 %

C. KAPITALKOSTNADER

Rente- og avdragsutgifter, ansv. 9000 55 283 56 700 2,6 %

Avdrag premieavvik 3 000 4 700 56,7 %

Dekning underskot 0 0

Bruk av fond 0 -2 700

Renter og budsjettert avkastning -26 483 -28 300 6,9 %

(herav avkastning til drift) (16 500) (16 000)

Netto kostnader, renter og avdrag 31 800 30 400 -4,4 %

RESULTAT (A-B-C) 0 0

Budsjett |2015|

Haram kommune

side - 11 -

kapitalmarknaden, på same måte som i 2014. Kommunen kunne i 2013 avsette midlar til driftsfond, men fonderte driftsreservar er på ingen måte tilstrekkeleg til å dekke underbalansen i drifta i 2015. Budsjettet vert også gjort opp med å nytte fondsreservar.

NÆRARE OM INNTEKSSYSTEMET

Det overordna føremålet med inntektssystemet er å jamne ut kommunane og fylkeskommunane sine føresetnader for å gi eit likeverdig tenestetilbod til innbyggjarane sine. Inntektssystemet legg til grunn ein kostnadsnøkkel som skal fange opp faktiske skilnader i etterspørsel og kostnader ved å tilby velferdstenester. Samla skal kostnadsnøkkelen bety eit rettferdig system for fordeling av inntektene mellom kommunane. Frå 2015 er det lagt til grunn endringar i veksttilskotet, slik at fleire kommunar kjem under ordninga. Kommunar som er innlemma har minimum 1,6 % gjennomsnittleg vekst i folketalet gjennom dei siste 3 åra. Haram har ikkje høg nok vekst til å kome inn under ordninga. Frie inntekter består av rammetilskot og skatteinntekter. Det er inntekter som kommunane og fylkeskommunane kan rå fritt over, utan andre føringar frå staten enn gjeldande lovar og regelverk. Inntektssystemet inneheld òg tilskot som utelukkande er grunngjeve ut frå regionalpolitiske målsetjingar. Regionalpolitiske tilskot til kommunane er Nord-Noreg- og Namdalstilskot (post62), småkommunetilskot(post 63), distriktstilskot Sør-Noreg (post 61) og storbytilskot (post 67). Kommunar med særleg høg befolkningsvekst får eit eige veksttilskot (post 66).Fylkeskommunane Nordland, Troms og Finnmark får Nord-Noreg-tilskot (post 62). I tillegg blir det gitt skjønnstilskot for å kompensere kommunar og fylkeskommunar for spesielle, lokale tilhøve som ikkje blir fanga opp i den faste delen av inntektssystemet (respektive post 571.64 og post 572.64). For Haram kommune vil tildelinga av ramma skje i kombinasjon av innbyggjartilskot og skjønstilskot. Samla overføringar over inntektssystemet til Haram kommune i 2015 er rekna til 229 mill. kroner. Innbyggjartilskot/ utgiftsutjamning: Det viktigaste elementet i inntektssystemet er innbyggartilskotet med utgifts- og inntektsutjamning. Innbyggartilskotet vert i utgangspunktet berekna som eit likt beløp pr. innbyggar til alle kommunane, og justert etter berekna utgiftsbehov. I tenesteytinga er det til dels store kostnadsskilnader mellom kommunane. Gjennom utgiftsutjamninga i inntektssystemet skal kommunane i prinsippet få full kompensasjon for dei kostnadsskilnadene som dei sjølve ikkje kan påverke. Det gjeld til dømes aldersfordelinga, og geografiske og sosiale tilhøve i kommunen. Denne kompensasjonen skjer i praksis gjennom kostnadsnøkkelen, som består av ulike kriterium med vekter. Gjennom kostnadsnøkkelen, og eit oppdatert sett med kriteriedata, blir utgiftsbehovet for kvar kommune berekna, og deretter blir tilskotet fordelt til kommunane etter deira varierande utgiftsbehov.

Budsjett |2015|

Haram kommune

side - 12 -

Utgiftsutjamninga er ei rein omfordeling – det som blir trekt inn frå nokre kommunar blir delt ut att til andre kommunar. Tilskotet før utgiftsutjamning i 2015 ( eks. fordeling av skattar m.m ) er i utgangspunktet sett til kr. 22 425 pr. innbyggjar. Dette vert korrigert for eit indeksert utgiftsbehov, der indeks 1 er gjennomsnitt. Haram kommune er utrekna til å ha ein utgiftsindeks på 1.043 i 2015, om lag på gjennomsnittet for fylket ( 1.0326). Utgangspunktet for utrekning av rammene er eit innbyggartal på 9112, som er 92 fleire enn for berekningsgrunnlaget 2014. Samla berekna utgiftsbehov pr innbyggjar i kommunen neste år er satt til kr. 48 492. Dette utgjer kr 1998 meir enn landsgjennomsnittet, og er kr. 484 høgare enn gjennomsnittsinnbyggaren i Møre og Romsdal. Det er rekna trekk for elevar i privatskule med kr 81600 pr elev. For Haram betyr dette ein samla kompensasjon på kr 12,85 mill kr i 2015, for eit høgare utgiftsnivå enn landsgjennomsnittet. Inntektsutjamning /skatteutjamning Det er store variasjonar i skattegrunnlaget mellom kommunane, noko som skapar store skilnader i inntektsnivå. Skilnader i skattegrunnlaget blir, til forskjell frå skilnader i utgiftsbehov, berre delvis utjamna. Det skjer gjennom skatteutjamninga. Skatteutjamninga jamnar delvis ut skilnader i skatteinntekter mellom kommunane. Skatteutjamninga for kommunane omfattar inntekts- og formuesskatt frå personlege skattytarar og naturressursskatt frå kraftføretak. Sidan 2011 har utjamningsgraden i skatteutjamninga vore sett til 60 pst. symmetrisk utjamning. Det betyr at kommunar med skatteinntekter under landsgjennomsnittet (kommune B) blir kompenserte for 60 pst. av differansen mellom eigen skatteinngang og landsgjennomsnittet. Kommunar med skatteinngang over landsgjennomsnittet (kommune A) blir trekte for 60 pst. av differansen mellom eigen skatteinngang og landsgjennomsnittet. Kommunar med skatteinntekter under 90 pst. Av landssnittet (kommune C) blir i tillegg, kompenserte for 35 pst. av differansen mellom eigne skatteinntekter og 90 pst. av landssnittet. Finansieringa av tilleggskompensasjonen skjer ved at kvar kommune blir trekt med eit likt beløp per innbyggjar. Inntektsutjamninga for den enkelte kommune vert berekna fortløpande ti gonger i året etter kvart som skatteinngangen ligg føre, og trekk eller tillegg i skatteutjamninga blir avrekna mot kommunens utbetaling av rammetilskot.

Budsjett |2015|

Haram kommune

side - 13 -

Figur 1. Skatteutjamninga for kommunane

Skjønstilskot Skjønstilskotet blir brukt til å kompensere kommunar for spesielle lokale tilhøve som ikkje blir fanga opp i den faste delen av inntektssystemet. Dette utgjer ein liten del av den samla rammeoverføringa. Innanfor skjønsramma er avsett midlar til kommunar som tapar meir enn 100 kroner per innbyggjar på endringane i inntektssystemet, fordeling til inntektssvake kommunar og kompensasjon for auke i arbeidsgjevaravgifta. Midlane blir direkte fordelte av departementet. Det blir lagt opp til ein revisjon av kostnadsnøklane om lag kvart fjerde år. Kompensasjonen for tap på endringar i inntektssystemet vil liggje fast til neste revisjon av kostnadsnøkkelen. Frå 2015 er ordninga med differensiert arbeidsgivaravgift revIdert som følgje av nye retningsliner for regionalstøtta. For Haram kommune er utgjer skjønsmidlane til saman kr 9,42 mill i 2015. I tillegg disponerer fylkesmannen skjønsmidlar til ekstraordinær fordeling til kommunane i løpet av året.

TILSKOT TIL HARAM KOMMUNE

For Haram kommune er samla skatt og rammetilskot i 2015 rekna til kr. 461.976.000.

Budsjett |2015|

Haram kommune

side - 14 -

OM KOMMUNEBUDSJETTET FOR 2015

Budsjettet er bygd opp på same måte som for 2014. Kontoinndelinga bygg elles på dei forskriftene og det som KOSTRA (Kommune-Stat-Rapportering) krev. Som for tidlegare år er budsjettet delt inn i eit driftsbudsjett og eit investeringsbudsjett. Kommentarar til budsjettet frå einingsleiarane er innarbeidd i saka.

Budsjettet er delt inn i følgjande hovudansvarsområde: 10 politisk 11 diverse og stab/støtte 13 tilskot kyrkjeleg fellesråd m.m. 21 grunnskuletenester 23 barnehagetenester 25 tiltakstenester barn og unge 31 helsetenester 33 omsorgsdistrikt ( ytre ) 34 omsorgsdistrikt (indre ) 35 sosialtenester 51 byggesak, landbruk og arealforvaltning 52 eigedom og teknisk drift 53 kultur, fritid og miljø

DRIFTSBUDSJETTET

I denne delen av budsjettkommentarane vert det ein kort omtale av dei driftsordningane kommunen har ansvar for, og eventuelle verknader på aktivitetsnivået som følgje av budsjettframlegget for 2015. Alle einingar er bedt om å utarbeide budsjettforslag for neste år med utgangspunkt i rammene i vedteken økonomiplan for 2015-2018. Budsjettprosessen har ført til forslag om justering i nokre av rammene som følgje av oppgåve- og kapasitetsendringar, og som følgje av behov for å kunne gjennomføre foreslegne innsparingstiltak på sikt. Endringane kjem fram av kommentarane på dei einskilde ansvarsområde. Samla netto driftsbudsjett til fordeling er kr 446,60 mill. Fordelinga på dei einskilde ansvarsområda kjem fram som netto driftsramme.

Generelt er det lagt opp til ein auke på nivå med forventa pris- og lønsvekst (deflator 3%) neste år. Utgiftsbehovet er i realiteten forventa å vere høgare, mellom anna som følgje av lønsoppgjeret i 2014, og nye komplekse behov på fleire tenesteområde. Det seier seg sjølv at driftsbudsjettet ikkje gir rom for nye oppgåver og auka aktivitet, men i staden medfører ei reell nedskalering av tenestetilbodet, og ekstraordinært stramt driftsbudsjett også neste år. Når det gjeld driftssituasjonen innan dei ulike einingane, vert det vist til fyldige kommentarar frå einingsleiarane. Driftsbudsjettet, slik det her er presentert, er basert på kjente og forventa utgifter og inntekter. I tillegg kan det for neste år verte aktuelt å vurdere å auke driftsrammene på fleire område. Dette gjeld særleg innafor tenesteområde som utøver eit ansvar som er sterkt styrt av rettar gitt gjennom lovverket. Det er ofte vanskeleg å budsjettere alle hendingane i løpet av eit år. Nokre tiltak kan vere kortsiktig, andre vil måtte etablerast for fleire år. I vår samanheng gjeld dette særleg innanfor omsorg, barnevern, spesialundervisning og barnehagesektoren. Det er heller ikkje tatt høgde for større utforutsette drifts- og vedlikehaldskostnader, men aktiviteten er foreslått vidareført på nivå med 2014.

Budsjett |2015|

Haram kommune

side - 15 -

HOVUDANSVARSOMRÅDE 10 - POLITISK ARBEID Netto driftsramme: kr 4.600.000

Dette området omhandlar m.a. delansvarsområda: Politisk arbeid Revisjon Godtgjersle til folkevalde, annonsering og kostnader til revisjon ligg under dette ansvarsområdet. Også formannskapet sin post for tilleggsløyvingar vert ført her. Posten er for 2015 satt til kr 250.000,-. Budsjettet er satt opp med ein aktivitet tilsvarande aktiviteten i 2014, men det er tatt høgde for gjennomføring av kommunevalet. HOVUDANSVARSOMRÅDE 11 - STAB/STØTTE

Netto driftsramme: kr 24.500.000

Kommentar frå leiar stab/støtte: Ansvarsområdet inneheld m.a. delansvarsområda: Rådmann Stab – og støttefunksjonar Fellesutgifter Ansvar/utgifter Store deler av fellesutgiftene går til drifting av felles ordningar for heile organisasjonen, tilskot, overføringar/ kjøp av tenester til private, interkommunal utvikling/samarbeid og medlemskontingentar. Rådmannen er leiar og ansvarleg for heile den kommunale administrasjonen. Den administrative organisasjonen er i prinsippet delt inn i to område; driftseiningar og stab/støttefunksjonar. Driftseiningane utgjer kjernen i den kommunale tenesteproduksjonen, medan stab/støttefunksjonane skal bidra til at interne prosessar vert ivaretekne, utvikla og forbetra.

Budsjett |2015|

Haram kommune

side - 16 -

Samstundes skal staben ha kompetanse til å bygge opp under rådmannen sitt ansvar, innan; strategisk planlegging / kommuneplan næringsutvikling, organisasjons- og leiarutvikling rekruttering og kompetansetiltak forvaltningssaker/saksførebuing andre spørsmål som gjeld kommunen si drift Stab/støtte er både internt og eksternt retta, og skal ivareta og yte service over for både interne og eksterne brukarar. Aktiviteten er delt mellom å støtte opp om tenesteproduksjonen, utviklingsoppgåver, andre stabsoppgåver og intern drift. Rådmannen handterer saman med staben sentrale avtalar på arbeidsgjevarsida, kommunen sine avtalar på skade- og pensjonsforsikringar, pliktig bedriftshelseteneste og andre personalpolitiske tiltak. Alle saker som omhandlar tariffspørsmål, arbeidsmiljørelaterte tema/ HMS, intern opplæring, utviklingsprogram for medarbeidarar m.m. Kommunen sine kostnader til lærlingar er og lagt til ansvarsområdet. Ansvarsområdet forvaltar ei rekkje lover som ikkje er delegert til einingsleiarane, administrerer kommunen sine sentralbord og informasjonstenester. Av andre oppgåver kan nemnast: Arkivtenesta. Kommunen sitt rekneskaps- og økonomiarbeid, rapportering og analysearbeid Utvikling av felles IKT- infrastruktur. Ålesund kommune har frå 01.02.2013 vore

vertskommune for IKT-drift for kommunane innanfor eKommune-samarbeidet. Opplæring og vedlikehald av kommunen sitt sakssystem Det overordna beredskapsansvaret Strategisk planlegging Næringsretta arbeid Arbeid med ny kommunereform og val vil krevje bruk av tid i 2015, men det er føresett at dette skal kunne skje innanfor dei personalressursane ein har. I 2015 er skulane tenkt knytt til kommunen sitt felles digitale saksbehandlingssystem, og all post til og frå skulane vil bli registrert der. Nødvendig opplæring må giast, og all post til skulane må styrast til postmottaket både elektronisk og papirpost. Dette vil kunne gi ei samordna journalføring og arkivering i tråd med gjeldande regelverk. Kommunen har i 2014 hatt beredskapstilsyn som viste at kommunen er godt i gjenge i forhold til å få på plass beredskapsplanverk i tråd med gjeldande reglar. Noko står likevel att, og må fullførast i 2015. Kommunen har starta opp, og vil i 2015 vidareføre arbeid knytt til fornying og effektivisering av tenesteproduksjonen. Eksempel på dette er eHandel, fornying av heimeside, og deltaking i arbeidet med ny digitaliseringsstrategi. IKT skal forenkle tilgangen til informasjon og tenester. Innbyggjarar og næringsliv skal få tilgang til kvalitetssikra informasjon gjennom eit betre og raskare møte med det offentlige, og

Budsjett |2015|

Haram kommune

side - 17 -

tilsette skal ha tilgang til vel fungerande IKT-system som effektiviserer og forenklar arbeidet. Eigna tenester skal tilbydast digitalt og skal vere den primære måten å kommunisere med forvaltninga på. Allereie i 2015 skal kommunen ta i bruk «SvarUt», der brev frå kommunen vert sendt ut digitalt til ein mottakssentral, og den einskilde mottakar får levert brevet i si digitale postkasse. Dersom mottakaren har reservert seg vil vedkomande få det i vanlig brevsending via mottakssentralen. Kommunen har i 2014 tatt i bruk kvalitetssystemet «Kvalitetslosen». Kvalitetssystemet skal sikre og forbetre kvaliteten over dei teneste- og produktleveransar og interne forhold som fins i organisasjonen. Kvalitetssystemet er plattforma og verktøyet som skal ivareta interne og eksterne krav for å oppnå ønska kvalitet og standard i organisasjonen. Arbeidet med å få på plass alle rutinar, instruksar mv. vil fortsette i 2015.

Kommunen har i 2014 satt i gong eit pilotprosjekt for å teste ut LEAN som metode knytt til «Fornying og effektivisering av internproduksjon og støttetenester». Arbeidet med effektivisering bør fortsette og ein vil søkje eksterne midlar der ein med tillegg av eigne tilsette kan gjennomføre nye effektiviseringsprosjekt. Det vil i 2015 vere aktuelt å søkje om ca. 200.000 i eksterne midlar til dette arbeidet. Haram kommune har i perioden 01.08.13 – 31.12.15 fått tildelt prosjektmidlar frå KRD (KMD) for å utvikle eit berekraftig program for å ta mot og integrere innvandrarar, slik at dei vert deltakarar i arbeidsliv og lokalsamfunn.

Målgruppa er arbeidsinnvandrere og deira familiar- tiltaka vil likevel vere aktuelle også for andre tilflyttarar.

Prosjektet “Integrering Haram” har i løpet av prosjektperioden kartlagt og utvikla ulike tiltak, og er no i ein gjennomføring/utprøvingsfase for å finne ut tiltak som er berekraftige nok til å vidareførast etter prosjektperioden og dermed integrerast i kommunen sin organisasjon i åra framover.

Dei tiltaka som fram til i dag ser ut til fungere som berekraftige og som er under utvikling/utprøving er:

Tilflytterteneste. (Tiltaket skal sikre at alle tilflyttarar til Haram føler seg velkomne og at dei får nødvendig informasjon som kan bidra til raskare integrering i lokalsamfunnet).

Tilpassa informasjon og kommunikasjon gjennom strategi og handlingsplan Tilpassa språkopplæring 2015 er siste året i prosjektperioden, og det er viktig at ein får følgt opp dei tiltaka som er under utprøving og implementert dei i organisasjonen så langt ein finn det formålstenleg. Status Generelt har aktivitetsnivået i stab-støtte vorte redusert som følgje av strammare rammer siste åra, samstundes som nye oppgåver har kome til. Utviklingsarbeid både internt og eksternt er tona ned, samt at oppgåver utført for einingane er redusert. Fleire stillingar er tatt bort, eller står vakante. Dette har gått på bekostning av tenester overfor einingane. ”Merkantilt” personell som stab/støtte har hatt ute i einingane har gradvis blitt tatt bort eller overført til einingane der oppgåvene har blitt meir fagspesifikke. Meir ”merkantile” tenester blir likevel etterspurt frå einingane.

Budsjett |2015|

Haram kommune

side - 18 -

Oppfølginga av det strategiske planarbeidet i kommunen har og vore skadelidande. Stillinga som samfunnsplanleggar har i fleire år stått vakant, og ein har heller ikkje i 2015 funne rom for å ta inn att denne stillinga. Kommunen har prioritert arbeidet med å revidere arealdelen av kommuneplanen, og dette arbeidet vil måtte bruke ressursar både frå stab/støtte og eining for Byggesak, landbruk og arealforvaltning. Ein ser at ein ikkje greier å få gjennomført dette arbeidet utan at ein i tillegg kjøper inn meir konsulenttenester til hjelp. Det er lagt inn kr 500.000 til dette innanfor budsjettramma til Byggesak, landbruk og arealforvaltning. Lærlingeordninga har vore finansiert over budsjettet til stab/støtte. Det varierer kor mange lærlingar kommunen har inne til ei kvar tid. Nokre av lærlingane er ferdige med lærlingetida i løpet av våren/sommaren, og ein har lagt til grunn at desse skal erstattast med nye. Lærlingane utgjer ein ressurs for einingane, og er viktig for seinare rekruttering inn i einingane. Kommunen har siste åra ikkje hatt tilsett kulturrådgjevar eller anna personell knytt til overordna administrasjon av kulturområdet. Området har derfor vorte administrert frå stab/støtte, noko som er vidareført for 2015. Konsekvensar av budsjettframlegget: Ein er inne i ein omstillingsperiode der ein må prioritere tiltak som kan gi auka produktivitet og effektivisering. Digitalisering av tenester som kan digitaliserast, effektive prosesser mv. må det arbeidast med slik at ein i åra framover kan få gevinst ut av det. Innbyggjarane skal framover kunne bli meir sjølvhjelpt der digitale tenester kan nyttast. Dei ulike einingane i kommunen vil framleis ikkje kunne få merkantile tenester i form av personalressursar på same måten som dei hadde tidlegare, men ein vil kunne arbeide med tiltak som kan lette arbeidet og oppnå ei effektivisering.

HOVUDANSVARSOMRÅDE 13 - TILSKOT KYRKJELEG FELLESRÅD M.M.


Direkte overføringar til Fellesrådet er innarbeidd med kr 5.725.000. I tillegg kjem interne føringar knytt til rekneskap og graving av graver for Fellesrådet, samt tilskot til andre trudomssamfunn inn under ansvarsområdet. Kommentarar frå kyrkjeverja: Sjå eige vedlegg

Budsjett |2015|

Haram kommune

side - 19 -

HOVUDANSVARSOMRÅDE 21 - GRUNNSKULETENESTER


Dette er ein auke på kr. 500.000 i høve økonomiplanen. Tenesta omfattar 6 barneskular, 2 ungdomsskular, 1 kombinertskule og vaksenopplæringa. I tillegg har grunnskuletenester finansielt ansvar for spesialundervisning, særskild språkopplæring og skuleskyss til 2 privatskular. Det er hausten 2014 1051 elevar i dei kommunale skulane, 99 elevar i private skular og 7 elevar frå Fjørtofta som går på Harøy skule. I hovudsak vert drifta i skulane skuleåret 2014/15 vidareført, men med om lag 20% reduksjon i spes.ped undervisninga. Dette er delvis kompensert med at 210 årstimar er omgjort til tilpassa opplæring fordelt på elevtala på skulane. Ei lærarstilling er omgjort til spesialpedagog i eit ambulerande team. Teamet er i samarbeid med TBU. Spesialundervisninga blir redusert med 2.900.000 kr. Tildelingane til skulane blir om lag 70% av det PPT har tilrådd den einskilde elev. Det er ikkje lagt inn auka SFO-prisar i 2015. Satsane vart auka med 8 % i 2013 og ligg høgt samanlikna med andre kommunar. Ein konsekvens av reduksjonen i rammene, er at Lepsøy skule blir stengt frå hausten 2015. Ei nedlegging av Lepsøy skule vil føre til ei innsparing på knapt 0,5 mill kr i budsjettåret 2015 og på vel 1,0 mill kr frå budsjettåret 2016 etter den fordelingsnøkkelen som er gjeldande i Haram. Det er lagt inn kr 300.000 for å sikre lovpålagt symjeopplæring i Haram kommune. Dette er eit tilbod som har vore ute av budsjetta dei siste 3 skuleåra. Fylkesmannen har varsla «Symjetilsyn» med kommunane i 2015. Symjeopplæring vil truleg komme som eit pålegg frå Fylkesmannen om ein skulle velje å kutte det frå budsjetta. Følgjande moment gjer det vanskeleg å få driftsramma til å strekke til: Lønsnivået i oktober 2014 er om lag 4 million over lønsnivået på same tid for 2013. Mesteparten skuldast generell lønsauke, noko skuldast auka einskildvedtak i spesialundervisninga og noko skuldast tiltak for minoritetsspråklege elevar. Det er elevar som kjem grunna arbeidsinnvandring eller familiegjenforening som fører til auka kommunale kostnadar. Haram kommune bruker vel 4 millionar kroner i 2014 på minoritetsspråklege elevar. Dette trass i at ein ikkje tilbyr morsmålsopplæring. Den store auken i uttrekk til private skular tar vel 1,3 million ekstra i 2015.

Budsjett |2015|

Haram kommune

side - 20 -

Refusjonar for fosterheimselevar i andre kommuner har auka kraftig. Ein elev med mykje spesialundervisning kan koste oss meir enn ein million på årsbasis. Med den sterke auka som har vore i haust med oppmeldingar til Barnevernet er det grunn til å tru at dette kan gi ein betydeleg sprekk i våre rammer. Budsjettet som er lagt fram er rekna ut frå elevane som er i fosterheimar utanfor kommunen pr. 1.11.2014. Det er ikkje tatt høgde for ei ytterlegare auke i talet på fosterheimselevar i andre kommunar. Utviklinga med pc-ar og interaktive tavler fører til større grad av lisensar og leasingavtalar for IKT-bruk i skulane. Digitale læreverk kjem no i stor monn frå lærebokforlaga inklusive standardiserte prøver. Dette bind ein stadig større del av skulen sine driftsmidlar. Samstundes er dette ei utvikling som ikkje kan reverserast og som framover vil føre til auka driftskostnader på skulane. Konsekvensar av budsjettframlegget: 1. Dersom ein skulle oppretthalde drifta som i 2014 måtte ramma aukast med kr

3.500.000. Det er gitt ein auke på kr 500.000, noko som tilsvarar at ein må redusere drifta med ca. kr 3.000.000. Auken på kr 500.000 skal bidra til at ein kan gjeninnføre symjeundersvisninga, og at ein skal kunne starte arbeidet med å legge om spesialundervisninga.

2. Den stramme ressurstildelinga gjer at timetildelinga til spes.ped. vert redusert frå å dekke 95% av sakkunnige tilrådingar, til om lag 70% av elevane sine behov. Dette er ein kraftig reduksjon av spesialundervisninga som reduserer tilbodet til dei mest skulesvake, samt aukar trykket på klasselærarane. Det må reduserast minimum 6 årsverk frå 1.8.2015.

3. Gjennom omdisponering av rammene blir det i samarbeid med TBU etablert eit tverrfagleg ambulerande team retta mot skule og heim. Auken på kr. 500.000 i høve økonomiplanen sikrar at ein kan omgjere ei lærarstilling til dette samarbeidsprosjektet. Teamet skal innehalde inntil 300% fagstillingar der ei av stillinga vert omgjering på skulebudsjettet.

4. Det er ikkje mogleg å følgje opp regjeringa sine intensjonar om etter- og vidareutdanning av lærarar.

5. Stenging av Lepsøy skule frå 01.08.2015 vil gi ein reduksjon på knapt 500.000 kr i 2015.

Dei praktiske konsekvensane med ferje og SFO er ikkje vurdert.

6. Dei tiltaka som her er foreslått vil gi ei innsparing budsjettåret 2016 på om lag 7 millionar kroner. Ein gjer samstundes merksam på at tiltaka vil føre til svekka kvalitet i Haramskulen.

Budsjett |2015|

Haram kommune

side - 21 -

HOVUDANSVARSOMRÅDE 23 - BARNEHAGETENESTER


Status og utfordringar: Lønsutgiftene til dei kommunale barnehagane er i budsjettframlegget redusert med til saman vel 2 mill. kr. Dette utgjer ca. 3,5 stillingar på årsbasis og gjer at den tradisjonelle bemanningsnorma på 300% stilling pr 18 barn over 3 år / 9 barn under 3 år må reduserast ein god del. Ein vil ikkje kunne ta reduksjonen frå januar. Om reduksjonen først blir realisert til neste barnehageår - frå august, vil talet på stillingar bli minst dobla og det vil få store følgjer for det barnehagetilbodet ein kan tilby.

Mange instansar talar no varmt for at barnehagane er svært viktige i forhold til tidleg innsats for barn som strevar og treng ekstra støtte. Ein veit at mange kan få hjelp tidleg om vanskane blir oppdaga så tidleg som råd. Då trengst det nok vaksne, gode vaksne og stabile vaksne. Reint samfunnsøkonomisk er det lønsamt å ha god kvalitet på tidleg innsats, då det er mykje som tyder at reparasjonar og tiltak seinare i livet kostar meir.

Haram er den landkommunen i fylket som har hatt høgste talet på minoritetsspråklege barn. Barnehagane har svært store utfordringar med å gi desse barna eit kvalitativt godt tilbod. Ein har arbeidd med handlingsplanar og praktiske verkty for å lette arbeidet, og gjer eit ganske godt arbeid på området. Med ein reduksjon i grunnbemanninga, vil utfordringane sjølvsagt vekse også på dette området.

Barnehageeininga har eit forholdsvis høgt sjukefråvær, med variasjonar i fråværsprosenten frå 0,6 til 13,7 i 3. kvartal i år. Ein reduksjon i grunnbemanninga vil føre til meir slitasje på dei som blir igjen og kanskje til auka fråvær.

Nedbemanning vil òg kunne medføre reduksjon i inntak av nye barn, reduksjon av fleksibilitet i forhold til foreldra både når det gjeld opningstider, feriestenging og kvalitet i ymse daglege rutinar.

>>> Innsparing ca. 2 mill

Lepsøy barnehage er budsjettert med drift berre til 1. august. Pr. januar 2015 vil der vere 5 barn i barnehagen og 7 barn i sfo. Det er ikkje teke høgde for ev. meirutgifter i andre barnehagar for inntak av ev. barn frå Lepsøy då dette må komme i samband med hovudopptaket for 2015.

>>> Innsparing ca. 500.000 kr. Årsverknad frå 2016 kan reknast til ca. 1.100.000.

Budsjett |2015|

Haram kommune

side - 22 -

Forventa auka ressursar til speialpedagogisk hjelp og til tilrettelagt barnehagetilbod Ein er kjent med at fleire barn i Haram med sterkt nedsett funksjonsevne vil komme til å få barnehageplass i løpet av 2015. Dette vil krevje ekstra ressursar som det ikkje er funne rom for i budsjettet. Det er også enno usikkert kor mykje dette vil krevje av ressursar. I tillegg til desse har ein ein stor auke av meldingar til PPT enn ein har hatt dei siste åra, og det blir forventa ekstra ressursbruk til fleire barn enn i det ein har i dag. Ein har også utgifter til spesialpedagogisk hjelp for fosterheimsplasserte barn i andre kommunar. Barnehageeininga har tidlegare gjort grep med å tilsette ein spesialpedagogisk rådgivar. Denne medarbeidaren ser på system og strukturar ute i alle barnehagane for å få til så god utnytting som råd i forhold til dei ekstra ressursane ein brukar og i forhold til at barnehagane sjølve skal får gjort eit så godt arbeid som råd med dei barna som treng det mest. Dette har ført til innsparingar, i tillegg til at ein har hatt ein periode på eit par år med ganske få barn med nedsett funksjonsevne.

Det er ikkje sett opp utgifter til sjukevikar (meir enn det som er berekna i refusjon sjukepengar). Vikarkostnadene er likevel totalt sett oftast høgare enn det ein kan få inn. Gjeld både sjukevikar og ferievikar. Ein hadde tidlegare ein ”buffer” i kvar barnehage slik at dei av og til kunne greie seg utan vikar. Dette er skore vekk i budsjetta dei siste åra. Sjølv dei barnehagane som stengjer 3 veker om sommaren, har oftast bruk for vikarar for avvikling av den 5. og ev. den 6. ferieveka. Vikarbruken vil også auke om grunnbemanninga blir redusert. Forbrukspostane har ikkje hatt auke dei siste åra. Det er ikkje teke høgde for prisstiging, berre for kapasitetsauke, eller nedgang. (endring i barnetal). Netto utfgift pr. kommunal barnehage vil fordele seg slik:

Barnehage Sum i mill. Sum barn Minoritets-språklege barn:

Søvik 7.541 70 13

+ 7 barn i sfo

Haramsøy 2.239 22 5

Lepsøy 0.602 5 0

Tennfjord 10.019 96 4

Hildre 2.596 24 1

Sum 23.743 217 23

Oversikt private –Tilskotet til kvar bhg blir utrekna utifrå årsmelding

Brattvåg bhg 72 19

Grytestranda 21 10

Longva 24 1

Tryggheim Brattvåg 61 20

Tryggheim Vatne 54 11

Utigarden 34 0

Sum 32.821 266

Budsjett |2015|

Haram kommune

side - 23 -

Driftsstilskot til dei private barnehagane er sett opp med utgangspunkt i kommunal sats og barnetal i dag. Endeleg tilskot blir justert med endringar i barnetal og avrekning i forhold til kommunerekneskapen for 2014. Den kommunale satsen for 2015 er utrekna i følgje forskrift og retningslinjer utifrå kommunerekneskapen for 2013 / gjennomsnittskostnad for dei kommunale barnehagane, indeksregulert med faktoren for forventa pris- og kostnadsvekst i kommunesektoren, 3% for 2014 og 3% for 2015. Den nasjonale satsen for kapitaltilskot er auka til 9500 kr pr heiltidsplass. Kommunane kan velje om dei vil nytte denne satsen. Alternativet er å finne dei kommunale kapitalutgiftene på barnehageområdet. Ein har valt å nytte den nasjonale satsen.

2015 Drift inkl. adm. Kapitaltilskot Totalt

Nasjonal sats 0-2 år 197 200 9 500 206 700

Nasjonal sats 3-6 år 95 700 9 500 105 200

Haram sin sats 0-2 år 181 766 9 500 191 266

Haram sin sats 3-6 år 86 914 9 500 96 414

Maksprisen / foreldrebetalinga for barnehageplass blir avgjort av staten og ser ut til å bli sett opp frå 2405 kr til 2580 pr. mnd for 1/1 plass. Dette er rekna inn i budsjettet. Kor vidt det blir ein reduksjon for dei med lavaste familieinntekt er meir usikkert og ikkje berekna.

Signal i statsbudsjettet Auke maksimalprisen for heil barnehageplass frå 2405 kr til 2580 kr pr. mnd frå 1.

januar Redusere foreldrebetalinga for familiar med låg inntekt frå august 2015 Innføre meir fleksible opptaksordningar Greie ut alternative modellar for finansiering av ikkje-kommunale barnehagar Revidere barnehagelova og å revidere rammeplanen. MÅL: 1) Barnehagar med høg kvalitet som fremjar trivsel, leik og læring

- Personaltettleiken i barnehagen, kompetansen til personalet i barnehagen, kompetanseutvikling, rekruttering, barn med særlege behov, språkmiljø og støtte til språkutvikling

2) Eit tilgjengeleg barnehagetilbod for alle barn - Deltaking i barnehage, foreldrebetaling, opne barnehagar

3) Forutsigbare rammevilkår som medverkar til mangfald og likeverd i

barnehagesektoren. - Tilsyn med barnehagesektoren, økonomiske rammevilkår for barnehagane,

system for å følgje med på utviklinga av kvaliteten, beredskapsarbeid i barnehagesektoren

Budsjett |2015|

Haram kommune

side - 24 -

HOVUDANSVARSOMRÅDE 25 - TILTAKSTENESTER FOR BARN OG UNGE

Ramme iflg økonomiplanen kr 22.500.000

Dette er ein auke på kr. 500.000 i høve økonomiplanen. Tiltakstenester for barn og unge omfattar jordmorteneste, helsestasjon 0-6 år, skulehelseteneste, helsestasjon for ungdom, pedagogisk psykologisk teneste og barnevern. Budsjettframlegget legg opp til vidareføring av drift om lag som i 2014, og består i hovudsak av utgifter til omsorgstiltak i barnevernet og lønn til tilsette. Nokre område utgjer særskilde utfordringar i eininga ved inngangen til 2015: Barnevernet har i løpet av oktober/november fått over 40 alvorlege bekymringsmeldingar som skal undersøkast innan 6 veker. Mange familiar har rett på og behov for tiltak og oppfølging frå barnevernet. Haram kommune har omsorg for mange barn, og endring i barnevernlova pr.1. febr 2014 skjerpar kravet til kommunen ift heilskapleg oppfølging og tilsyn med desse barna. Generelt i samfunnet er det ein realitet at svært mange barn blir utsett for vald, overgrep og omsorgssvikt. Regjeringa presenterte nyleg ein nasjonal handlingsplan for å bekjempe dette, som gir føringar for det tverrfaglege arbeidet lokalt, spesielt får barnevern og helsestasjon / skulehelseteneste ei utfordring her. Kapasiteten i barnevernet er sprengt, og det er behov for å styrke bemanninga i tenesta.

Haram kommune har helsestasjonsdrift på Lepsøya, Haramsøya, Brattvåg og Vatne. Omlegging til meir effektiv drift av helsestasjonane er mogleg, td. ved å samle helsestasjonstenesta ein stad i kommunen, fortrinnsvis samlokalisert med dei andre hjelpetenestene for barn og unge. Helsesstasjonstenesta har elles sine oppgåver dels i heimane, dels ute i offentlege og private barnehagar og skular. Som viktige samarbeidspartar for foreldre, barnehagetilsette og tilsette i skulane, og med ansvar for forebygging og helsefremming ift barn og unge, er det viktig at dei er tilgjengelege og har tilstrekkeleg kapasitet til å møte barn og unge på deira arenaer: i skule og barnehagar. Ungdata-undersøkelsen gjort blant ungdom i Haram i april 2014 viser at svært mange unge slit med alvorlege psykiske vanskar, noko som indikerer at behovet for personleg oppfølging frå hjelpeapparatet er stort. Helsestasjons- og skulehelsetenesta har ei viktig rolle i dette arbeidet. Skulehelsetenesta merkar stor pågang av ungdom som har behov for oppfølging ift psykiske vanskar og psykososiale vanskar, og statsbudsjettet med si satsing på psykisk helse legg opp til ei styrking av skulehelsetenesta. For Haram kommune sitt vedkomande utgjer dette om lag kr 700.000, men budsjettramma for TBU gir ikkje rom for å auke talet på stillingar i skulehelsetenesta i tråd med statlege styringssignal.

Budsjett |2015|

Haram kommune

side - 25 -

Haram kommune ligg høgt på statistikken mht andel elevar som får spesialundervisning. PPT har dei siste åra fått svært mange henvisningar, og har då plikt til å gjennomføre grundige individuelle sakkunnige vurderingar som skal ligge til grunn for barnehagetenester og grunnskuletenester sine vedtak om spesialpedagogiske tiltak. I arbeidet med dei sakkunnige vurderingane blir barna testa og utreda, og resultata brukt som grunnlag for tiltak som blir sett i verk i skule / barnehage. Den store saksmengda i tilknyting til dette arbeidet har dei seinare åra bidratt til låg kapasitet til systemretta arbeid, som mellom anna kan hjelpe skulen i å tilrettelegge for tilpassa opplæring. Om ikkje talet på individuelle sakkunnige vurderingar går ned, vil det vere lite rom for styrking av systemretta arbeid i PPT. Saman med grunnskuletenester vil TBU gjennomføre ein snuoperasjon for å styrke tidleg innsats og tilpassa opplæring i skulen, og redusere behovet for spesialundervisning. Dei siste åra har det blitt fødd fleire barn med funksjonshemmingar i Haram kommune, noko som medfører auka behov for koordinering og oppfølging. Helsestasjonen er dei som oftast får koordineringsansvar for tenester til desse barna, men også PPT har stort ansvar ift oppfølging. Budsjettframlegget gir ikkje rom for naudsynt styrking av kapasitet ift desse oppgåvene. Haram kommune har mange barn og unge med utanlandsk bakgrunn, og det er behov for å styrke arbeidet med integrering. Bruk av tolk er viktig for å kommunisere godt med både foreldre og barn, men budsjettframlegget tek ikkje høgde for auka kostnader til tolketenester i 2015. Budsjettframlegget legg opp til eit intensivt felles tiltak frå TBU og grunnskuletenester Gjennom Saman for barn og unge har einingane barnehage, grunnskule, TBU, helse og sosial saman arbeidd for å styrke forebygging, tidleg intervensjon og samhandling sidan 2007. Felles kontinuerleg og målretta innsats på tvers av einingar skal forbetre kvaliteten i tenestetilbodet til barn og unge i eit familieperspektiv, og ein tek til å sjå at den prioriterte innsatsen gir resultat. Knappe økonomiske rammer begrenser sjølvsagt innsatsen, samtidig som tenestene får nye komplekse utfordringar. Med god utnytting av ressursar på tvers og tilføring av eksterne ressursar ( økonomisk og fagleg) har ein likevel forbetra tenestetilbodet dei siste åra. Dei fem einingane vel no å intensivere dette arbeidet, og aktivere ein snuoperasjon for å møte utfordringane som er nemnt ovanfor meir effektivt. Gjennom omdisponering av ressursar internt i eininga, samt styrking av budsjettramma med kr. 500.000, tek TBU saman med grunnskuletenester sikte på å etablere eit tverrfagleg ambulerande tiltaksteam for å hjelpe barn og unge betre. Innsatsen vil bli retta både mot skule, heim og fritid. Dei to einingane vil bruke vårhalvåret til design av team, forankring, kompetanseheving og førebuing til omstilling, og planen er å igangsette nye, intensive tiltak som skal hjelpe barn tidlegare, meir koordinert og på ein betre måte frå hausten 2015. Den tilførte stillingsressursen vil avhjelpe situasjonen i barnevernet noko vårhalvåret 2015, og etablering av ambulerande team vil vere ein føresetnad for å kunne realisere innsparinga som er lagt opp til i grunnskuletenester. Arbeidet får også drahjelp gjennom eksterne midlar frå Helsedirektoratet til utvikling

Budsjett |2015|

Haram kommune

side - 26 -

og dokumentasjon av organisatorisk forpliktande samhandlingsmodell ift psykisk helse barn og unge, i samarbeid med Helse Møre og Romsdal.

HOVUDANSVARSOMRÅDE 31 - HELSETENESTER


Budsjettframlegget for 2015 er eit svært stramt framlegg, og innsparingar må sjåast i samanheng med dei innsparingane som er gjort tidlegare.

Når drifta skal tilpassast knappare økonomiske rammer vert ein utfordra på å sjå på oppgåver, arbeidsrutinar og arbeidsform. Samhandlingsreforma legg opp til det same, samanhengande pasientforløp som set brukarane sine behov i sentrum og som samstundes gir meir økonomisk drift. Over fleire år har ein difor sett fokus på å samarbeide på tvers av einingar, og ein har oppnådd positive resultat med å utvikle samhandlinga mellom tenestene. Både gjennom Saman for barn og unge-satsinga og gjennom utviklingsarbeid for rehabiliteringstilbodet.

Ein kan oppnå mykje med å jobbe på nye måtar, men samstundes må det understrekast at det må vere samanheng mellom bemanning og oppgåvene som skal løysast. Medfinansiering Samhandlingsreforma og kommunen sitt ansvar for medfinansiering av sjukehusopphald for innbyggarane våre, vart innført i 2012. Frå 2015 fell denne ordninga bort. Ramma til Helsetenester er tilpassa dette og justert ned med 10,1 millionar kroner i forhold til økonomiplanen.

Legetenesta Det er ikkje gjort framlegg om strukturendringar i legetenesta i 2015.

Nytt naudnett I Forskrift med krav til akuttmedisinske tenester utanom sjukehus, er det krav om at kommunen skal ha berre eitt telefonnummer til legevakt heile døgnet, og at legevaktsformidlinga skal ha utstyr i samsvar med krava til det nye naudnettet. I den planlagde utrullinga av naudnettet, har ein no kome til Møre og Romsdal. Sidan Haram har interkommunal legevakt, blir dette bygd opp saman med Ålesund. Andre omliggande kommunar vel også å gå inn i interkommunalt samarbeid med Ålesund om naudnettet. Haram kommune får ei ny utgift til naudnettet, for 2015 blir den på kr 620.000,- Kostnadane blir noko høgare frå 2016.

Budsjett |2015|

Haram kommune

side - 27 -

Nytt naudnett: Ny kostnad for helsetenester 2015

Interkom.drift delar av året: 620.000,-

Abonnementsutgifter: 20.000,-

Opplæring: 15.000,-

Folkehelse Vidare arbeid innan folkehelse vil vere i fokus i 2015. Det årlege tilskotet til kommunen frå fylket til folkehelsekoordinator, kr 125.000,- er lagt inn i budsjettframlegget. Det er oppretta samarbeid mellom folkehelse og frivilligsentral, noko begge partar opplever som nyttig; både i forhold til arbeidsfordeling og ressursnytting. Fysio- og ergoterapitenester I sak KS-042/10 om Rehabiliteringsavdeling ved Haram omsorgssenter vart det vedteke at ein skulle vurdere saka på nytt i samband med budsjett for året etter. Det har ikkje blitt rom for nye fysioterapi- og ergoterapistillingar i noko av budsjetta som har vore etter det. I 2012 starta ein med utprøving og utvikling av rehabiliteringsarbeidet, for å sjå korleis dei ressursane ein har kan nyttast betre. Dette har gitt positive erfaringar. Dei økonomiske rammene set likevel grenser for kva som kan utprøvast og gjennomførast. Samhandlingsreforma legg opp til førebygging og rehabilitering. Klarer ein å gjere innbyggarane så sjølvhjelpte som råd, vil det slå positivt ut fleire stadar i kommunen sitt budsjett – særleg for omsorgseiningane, og sjølvsagt for innbyggarane sin livskvalitet. Som ein ekstra gevinst er arbeidet meir attraktivt for dei tilsette når dei får bruke fagkunnskapane sine i utviklingsarbeid. Stillingane ein har på desse to områda (2 fysioterapistillingar og 1 ergoterapistilling) har vore uendra dei siste åtte åra. Dei yter tenester til innbyggarar i alle aldrar på tvers av einingane. Over tid, og særleg det siste året har ein fått ei stor auke i innbyggarar med ekstra behov for oppfølging frå fysioterapeut og ergoterapeut. Ein ser no at missforholdet mellom ressursane ein har og behovet for tenester har auka. Innan fysioterapi har kommunen god kompetanse men for liten kapasitet. Innan ergoterapi har kommunen behov både for meir spesialkompetanse og meir kapasitet. Det vert gjort strenge prioriteringar i tenestene om korleis ressursane vert nytta, men ein opplever at habilitering- og rehabiliteringstilbodet til brukarane ikkje vert godt nok. Dette får ringverknader til helsestasjon, heimebasert omsorg, institusjonane, rehabiliteringstilbodet ved Haram omsorgssenter, då tenestene til brukarane er samansette. Som det går fram av andre tertialrapport 2014, vurderer ein behovet til å vere både ei ny fysioterapeut- og ei ny ergoterapeutstilling. Ein ser det ikkje som realistisk å klare å opprette to nye stillingar i 2015, men dersom ein prioriterer oppretting av ei fysioterapeutstilling og kjøp av ergoterapitenester ein dag i veka, ville det utgjere ein markert forskjell. Ein ville kunne imøtekome behovet til innbyggarane meir i tråd med behova til innbyggarane og i samsvar med krava i lovverket om å gi tilbod på beste og lavast mogeleg nivå og å førebygge. Det må seiast å vere eit paradoks at ein ikkje har økonomiske rammer til å sette inn tiltak som vil føre til innsparingar. Ved å kome tidleg inn vil ein kunne gi betre livskvalitet og førebygge innleggingar og utsette behov for institusjonsplassar.

Budsjett |2015|

Haram kommune

side - 28 -

Kostnad Sum løn og avgifter

Fastlønstilskot til kommunen

Dei reelle utgiftene for fysioterapeut

Ny stilling kommunal fysioterapeut

630.000,- 180.000,- 450.000 ikkje lagt inn i framlegget

Ergoterapeut ein dag i veka

150.000,- er lagt inn i framlegget

Psykiatritenesta I 2013 måtte psykiatritenesta utvide tilbodet på grunn av nye brukaroppfølgingsoppgåver. Tala for innsparingar med stillingsreduksjon og omleggingar i 2012, vart dermed ikkje så synlege lenger. Delar av kostnadane med utvidinga vert dekt av tilskot for ressurskrevjande tenester. Etter ei tid med drift ser ein at ein truleg kan rekne med eit større tilskot enn det var lagt opp til i 2014, framlegget for 2015 forutset difor eit større tilskot. Samstundes er det gjort innsparingar i forventa lønsutgifter. I budsjettet er det gjort innsparingar som gjer det mogeleg å legge inn både utgifter til kjøp av ergoterapitenester ein dag i veka og til ei ny fysioterapeutstilling. Men nye utgifter til naudnett gjer at tildelt ramme ikkje strekk til likevel. Det er difor ikkje lagt inn ei ny fysioterapistilling. Her er ein differanse på 450.000,-

HOVUDANSVARSOMRÅDE 33 - OMSORGSDISTRIKT YTRE


Ramma er auka med 1,7 millionar i høve ramma i økonomiplanen.

Ytre omsorgseining omfattar Haram omsorgssenter m/dagsenter, Kveldsro, Haram Kvileheim, heimebasert omsorg øyane og heimebasert omsorg ytre delar av fastlandet. For å oppretthalde drifta som i 2014, manglar ein kr 1,4 millionar. Årsaka til dette er svikt i inntekter særlig for langtidsopphald og auka kostnadar knytt til lønnsoppgjeret. Budsjettramma for 2015 er svært stram, men legg til grunn at inntektene knytt til langtidsopphald vil ta seg opp att. Ein har og vurdert ei nedskalering av drifta, noko som berre gir mindre utslag for drifta i 2015. I 2014 har pleie- og omsorg ytre auka kostnadar knytt til ressurskrevjande brukarar og har av den grunn behov for å få auka ramme med kr 1,7 mill. Delar av kostnadane vert dekt av tilskot for ressurskrevjande tenester. Som nemnt i tertialrapporter for 2014 ser ein noko svikt i inntekter, særleg knytt til langtidspasientar på Haram omsorgssenter. Samhandlingsreforma har gitt oss auka oppgåver knytt til behandling, både i heimetenestene og ved institusjonane. Det er

Budsjett |2015|

Haram kommune

side - 29 -

auke på korttids og avlastingsopphald, noko som ein ser i samanheng med raske utskrivingar av pasientar frå Helseforetaket, og behov for institusjonsopphald i ein overgang før pasient/brukar kan reise heim. Det er krevjande å drifte denne type avdeling både på pleiesida og for legetenesta. Ved krevjande omsorgssituasjonar i heimen prøver ein å gi et tilbod om avlastingsopphald. Dette er eit viktig tiltak både for pasient og pårørande, sånn at pasient/brukar kan bu heime lenger.

I periodar har ein hatt ledige senger i institusjon og ledige omsorgsbustadar, noko som har gjort utslag på inntektene. I sånne periodar flyttar personalet på seg mellom avdelingar/bogruppe og erstattar sjukefråvær og ferieavvikling etc. i drifta. Prosjekt som kreftkoordinator, lindrande behandling har vore svært nyttig. Det har gitt oss auka kompetanse, både teoretisk og praktisk blant anna ved hospitering i Helseforetaket. Noko som ein igjen ser gir trygghet både til personell og pasient/bruker og pårørande. Det vert vurdert å søke vidare midlar i 2015, men ei forutsetting er at kommunen har ein plan for videreføring av tilbodet etter at prosjektet er avslutta. Det vil med andre ord vere behov for videreføring av ca. 50% stilling til dette arbeidet når prosjektet vert avslutta. Dagsenteret ved Haram omsorgssenter har også i 2014 hatt ein dag i veka prioritert til heimebuande demente. Dette er eit svært godt tilbod, både for pasient/brukar og pårørande. Den største utfordringa i drifta på dagsenteret er knytt til transport. Ein er i kontakt med Haram frivilligsentral både vedkomande dette og på fleire andre område ein ser kunne vere aktuelt å få til samarbeid på. Ei vurdering om ein i 2015 bør gi eit tilbod 2 dagar i veka til heimebuande demente vert vurdert løpande opp mot å stenge dagsenteret for andre heimebuande. Rehabiliteringsavdelinga ved Haram omsorgssenter har vore drifta som tidligare år, men ein ser at, som nemnd i tertialrapporten at ei styrking av fysio- og ergoterapeut er nødvendig for å førebygge institusjonsbehov og hjelpebehov. Innanfor gitte økonomiske rammer har ein ikkje kunna auka denne type personell ressursar eller anna personell. Ein ser at eit godt organisert rehabiliteringstilbod med rett kompetanse kan gi pasient/brukar muligheit til raskare å oppnå forbetring, sånn at ein i størst mogleg grad klarar seg sjølv. Dette er nærare kommentert under ansvarsområdet for Helsetenester. Om drifta i ytre omsorgseining i 2015 skulle gi rom for omdisponering av ressursar, så vil først og fremst styrking av heimebasert omsorg bli prioritert.

Alderssamansetting personell: Pleie- og omsorg ytre har 25 personer som har fylt 60 år og som skal ha ei ekstra ferieveke. Av desse vil fleire gå av med pensjon dei næraste åra. Med tanke både på rekruttering og å behandle personell er det viktig både å ha fokus på arbeidsmiljø, i vesentleg grad stillingstørrelsar, fagutvikling, at ein har rom for å ta i mot lærlingar m.m.

Budsjett |2015|

Haram kommune

side - 30 -

Økonomiske nøkkeltall i KOSTA, 2013: ”Korrigerte brutto driftsutgifter per mottaker av kommunale pleie og omsorgstjenester”.

Haram kommune Kostragruppe 11 Landet-uten Oslo 309.917,- 355.931,- 362.447,- ”Korrigerte brutto driftsutgifter per mottaker av hjemmetenester i kommunens pleie og omsorgstenesten”

Haram kommune Kostragruppe 11 Landet-uten Oslo 178.366,- 218.624,- 222.601,- ”Korrigerte brutto driftsutgift institusjon, per kommunal plass”

Haram kommune Kostragruppe 11 Landet- uten Oslo 879.146,- 934.375,- 967.230,-

Samanlikninga viser at eininga allereie drifta svært kostnadseffektivt i forhold til samanliknbare kommunar i Kostragruppe 11. Haram kommune bruker mindre ressursar til omsorgstenester per

tenestemottakar enn gjennomsnittet for landet og Kostragruppa . Haram kommune bruker mindre ressursar til heimmetenester per

tenestemottakar enn gjennomsnittet for landet og kostragruppa. Haram kommune bruker mindre ressursar på sin institusjonsdrift per plass og

per opphaldsdøgn samanlikna med gjennomsnittet for landet og kostragruppa.

En vil få auka kostnadar knytt til mottak av tryggleiksalarmar på ca. kr. 240.000,- i året. Pga. svikt i den gamle alarmsentralen har ein førebels inngått avtale med 110-sentralen i Ålesund for overføring av alarmar. I budsjettframlegget er det ellers lagt til grunn ein auke i satsane for husleige, mat, starum mv. i samsvar med vedtatt indeksregulering.

HOVUDANSVARSOMRÅDE 34 - OMSORGSDISTRIKT INDRE


Kommentar til budsjettframlegg for 2015 Driftsramma for 2015 for indre omsorgseining vil ha som følgje at ein går inn i eit svært krevjande år, der det blir vanskeleg å vidareføre driftsnivået frå 2014. Tal frå KOSTRA (kommune-/stat rapportering) har gjennom mange år vist at Haram kommune har ei driftseffektiv pleie- og omsorgsteneste med kostnader som er lågare enn kommunar ein blir samanlikna med. Dette vart også bekrefta av rapport frå RO i 2013.

Budsjett |2015|

Haram kommune

side - 31 -

Samhandlingsreforma har gitt mange nye oppgåver til kommunen både med tanke på kompetanse, kapasitet og omstillingsevne, noko som krev tid og ressursar for planlegging, samt i direkte pasientretta arbeid. Kommunen har stort sett klart å ta imot utskrivingsklare pasientar frå helseføretaket. Då utskriving frå sjukehus til kommune skjer både på kvardag, kvelder og helger, stiller dette krav til kompetanse og kapasitet på alle vakter i vårt system

Ein annan ting som har krevd ekstra arbeidsinnsats dei siste to åra er innføring av elektronisk meldingsutveksling av pasientopplysningar. I fase ein og to gjeld dette kommunikasjon mellom kommune, fastlege og delar av helseføretaket. Arbeidet skal vidareførast og gjelde fleire aktørar dei komande åra. Kommunikasjonen blir med dette meir effektiv, men det betyr ekstraarbeid for arbeidsplassane i innføringsfasen.

Indre omsorgseining har 13 arbeidstakarar over 60 år som skal ha ei ekstra ferieveke. Dei fleste av desse er i turnusarbeid og det er behov for vikar.

Gjennom heile 2014 har ein arbeidd med planlegging av nytt omsorgssenter på Eidet. Dette er arbeid som krev mykje tid, men som er svært positivt for heile tenesta. Ein ser for seg at mengda i dette arbeidet vil auke i 2015. Det er tilsette på alle nivå og i ulike roller som tek del i dette arbeidet og det har som konsekvens at der turnuspersonale blir teke ut av vakt må det vikar inn. I budsjettframlegget er det lagt til grunn at lønskostnadane knytt til gjennomføring av prosjektet vert belasta investeringsbudsjettet.

For å kunne ha forsvarleg bemanning og kompetanse i tenestene har ein siste året, i større omfang enn tidlegare, måtte bruke overtid og forskyving av arbeidstid for tilsette. Det har ikkje vore rom for å ta høgde fullt ut for dette i budsjettet for komande år. Med erfaring ein har frå dagens drift, er sjansen stor for at budsjettpostane her vil sprekke. Ein har heller ikkje hatt rom for å auke bemanning på tenesteområde der ein har fått fleire brukarar, jfr. omtale av HBO nedanfor.

I omsorgsbustadane ved sjukeheimen på Vatne er det ledige bustadar. Etterspørsel etter denne type tilbod har ein periode vore mindre. Om dette held fram også neste år, vil det føre til svikt i inntekt.

Ansvar 3410 – Vatne sjukeheim Det er ikkje lagt opp til endringar i drifta på sjukeheimen komande år. Institusjonen har hatt 1-2 ledige sengar siste halve året, sett bort frå ein kortare periode haust 2014. 1-2 ledige sengar er ikkje nok til at ein kan ta ned drifta, men det fører til mindre behov for innleige av vakter ved fråvær. Ansvar 3430 – heimebasert omsorg (HBO) HBO har hatt ei vesentleg auke i talet på pasientar siste år. Timar ein har til rådigheit for tenesteyting er ikkje i samsvar med talet på timar pasientane har fått tildelt av tenester. Til tider har dette ført til at anna ikkje direkte pasientretta arbeid har blitt forseinka eller ikkje utført slik det burde bli. Ein har dreve med det ein kan kalle «brannslokking» for at det mest nødvendige av dette arbeidet skal bli gjort, men det er ikkje tilfredsstillande over tid. Det er likevel ikkje rom i budsjettramma for å auke talet på stillingar. Heimebasert omsorg i indre omsorgseining organiserer nattevaktteneste i HBO på fastlandet i kommunen. Det er ein person på vakt på natt i HBO. Både tilsette og leiinga er samde om at det burde bli forsterka med ein person til på kvar vakt. Dette

Budsjett |2015|

Haram kommune

side - 32 -

er først og fremst ut i frå sikkerheit og tryggleik for dei tilsette, men det vil også ha postitive verknader for brukarane. Ei slik auke utgjer to stillingar – om lag 1,5 mill kr. Ved ferie og anna fråvær i desse stillingane har det tidvis vist seg vanskeleg å skaffe vikar, noko som ofte blir begrunna med at tilsette vil bli åleine på vakt og det er både eit ansvar og ei belastning dei kvier seg for. Slik budsjettramma er no, er det ikkje mogleg å finne midlar for å auke nattevakt frå ein til to personar. Om drifta i indre omsorgseining i 2015 skulle gi rom for omdisponering av ressursar, så vil først og fremst styrking av heimebasert omsorg bli prioritert. Ansvar 3431 – Solbakken bukollektiv Det blir ikkje lagt opp til endringer av drifta på Solbakken neste år.

HOVUDANSVARSOMRÅDE 35 - SOSIALTENESTER


Ramma er auka med 2 millionar i høve økonomiplanen med inndekking frå auka overføringar frå staten. Auken er knytt til arbeidet med mottak av flyktningar. Administrasjon m.m. Nivået er som for 2014.

Sosialhjelp Nivået er som for 2014. Det er vanskeleg å forutsjå t.d. behovet for sosialhjelp. Dette heng saman med andre faktorar, t.d. arbeidsmarknaden. Dei siste åra har utgiftene vore nokså stabile.

Andre sosiale føremål Støttekontaktløna har vore uendra på kr 110,- pr. time i mange år. Ein foreslår å auke denne til kr 120,- pr. time frå 01.01.2015. Statstilskotet til ressurskrevjande brukarar er utrekna etter dei signala som har kome frå statleg hald med høgre innslagspunkt, men same dekningsprosent som før. Det er behov for å styrke den administrative bemanninga i høve til saker som gjeld funksjonshemma, men dette er det ikkje funne rom for.

Buteneste psykisk utviklingshemma I kommentarane for 2014 vart det vist til nye brukargrupper, men utan auke i bemanninga. Det har kome til fleire nye brukarar, samstundes som det er andre som har fått auka behov for hjelp. Ein har derfor styrka bemanninga med ein miljøterapeut. Dette er vidareført i 2015.

Budsjett |2015|

Haram kommune

side - 33 -

Avlastningsbustad Avlastningsbustaden har ope annankvar helg, samt noko utvida i haust – og vinterferiar. Same drifta er planlagt i 2015. Ein annan kommune kjøper tenester. Førebels er det ikkje avklart korleis dette blir i 2015.

Andre avlastningstiltak I 2014 har bruken av BPA (brukarstyrt personleg assistent) auka i høve til 2013. Dette er tiltak som vil bli vidareført i 2015. Det er grunn til å tru at dette er ei teneste som vil auke i omfang, særleg fordi den vert rettigheitsfesta. I budsjettframlegget er kostnadene med dei innvilga opplegga medrekna.

Flyktningetenesta Haram kommune har vedteke å ta imot 23 flyktningar i 2014 og 22 i 2015. Med relativt store mottak to år på rad, aukar talet på deltakarar i Introduksjonsprogrammet då dette nettopp går over to år. I 2015 vil det ligge på 35 -45 alt etter kven som kjem og når dei kjem. Eit godt Introduksjonsprogram medfører betre integrering og fleire i løna arbeid, utdanning, o.l. For å oppnå dette, er det lagt inn lønsmidlar til ei ekstra programrådgjevarstilling frå februar/mars 2015. Dei direkte utgiftene til introduksjons-stønad vil også auke. På grunnlag av dette er tenesta auka med kr 2 000 000,-.

Edruskapsvern Det er lagt opp til same drift for 2015 som for 2014. Ein har fått tilsagn om prosjektmidlar frå Fylkesmannen til ei stilling knytt til utvikling av tilbod til personar med rus/psykiatriproblematikk. Dette tilskotet er ikkje lagt inn som inntekt då det ikkje er avklart kva eining som skal engasjere prosjektleiar. Inntektene vil uansett bli følgt av tilsvarande utgifter.

I vedtak FS-140/12 vart det avsett kr 100 000,- til MOT-arbeidet i kommunen. Desse vart avsett på bunde fond og er no oppbrukte. Midlane er brukt til kursing av ungdomar, arrangement i skulane, m.m. i 2013 og 2014.

Dagaktivisering Brattvåg dagaktivisering har eit budsjett på nivå med tidlegare år. Dei har no flytta inn i større lokale i tidlegare Haram sjukeheim. Dette medfører at dei kan utvide tilbodet. Det er ikkje lagt inn auka lønsmidlar. Bemanninga vert styrka gjennom samarbeid med Butenesta.

Verna sysselsetting Busjettramma er på nivå med tidlegare år, berre justert for prisauke.

Konsekvensar av budsjettframlegget: Drifta vil halde fram som i 2014 med noko auke på flyktningfeltet. På dei fleste område aukar etterspurnaden etter tenester meir enn bortfall av behov. Det vil derfor bli nok eit år med fokus på å yte best mogleg lovpålagte tenester innanfor stramme rammer.

Budsjett |2015|

Haram kommune

side - 34 -

HOVUDANSVARSOMRÅDE 51 - BYGGESAK, LANDBRUK OG AREALFORVALTNING


Ramma er redusert med kr 500.000 i høve økonomiplanen. Bemanningssituasjon Bemanninga ved landbrukskontoret vert auka frå årsskiftet med eitt årsverk. Eininga vil då ha 12 stillingar fordelt på 11,6 årsverk. Årsverka er fordelt på fagområda administrasjon, byggesak, landbruk, arealforvaltning og kart/oppmåling.

Av forskjellige grunnar, t.d. permisjonar, vil tal årsverk i 2015 ikkje overstige 8,5 - 9 årsverk. Denne situasjonen er ikkje ulik den ein har hatt i 2014.

Økonomi/drift Budsjetterte gebyrinntekter vert om lag dei same som i 2014 - kr 3.060.000.

Det er tidlegare inngått avtaler om sal av landbrukstenester til kommunane Sandøy - 0,2 årsverk og Giske - 0,5 årsverk. Det vil og bli inngått avtale om sal av tenester med Nordre Sunnmøre Landbrukskontor på Sjøholt med omlag 0,4 årsverk. Til saman utgjer dette omlag kr 800.000 i inntekter

Det er avsett kr 500.000 i årets budsjett for innkjøp av konsulenttenester i forbindelse med utarbeiding av arealdelen av kommuneplanen. Kjerneområde landbruk bør integrerast i dette arbeidet.

Det skal gjennomførast to Geovekstprosjekt i 2015 i regi av Statens kartverk. Det eine er ajourføring av kartgrunnlaget i heile kommunen, og det andre er nytt landsomfattande høgdegrunnlag. Prosjekta er fullfinansiert.

Det vert tatt sikte på å fullføre arbeidet med tildeling av vegadresser.

Produktivitet/effektivitet/sjølvbetjeningsløysingar Kommunen vurderer å inngå avtale med Ambita (tidlegare Norsk Eiendomsinformasjon AS) om nettbutikkløysing (Infoland) for sal av kommunal informasjon. Løysinga er sjølvfinansierande, genererer inntekter og vil vere tidssparande for sakshandsamarane. Løysinga kan og virke som ein stimulans til å få fortgang på scanninga av det manuelle bygningsarkivet.

Gjennom eKommunesamarbeidet vert det frå årsskiftet tatt i bruk felles kartløysing på internett (WebInnsyn/GeoInnsyn). Ein kan her logge på Id-porten for tilgang til offentlege tenester. Løysinga er tilpassa nettbrett og smarttelefonar, og vil gi dokumentinnsyn i planprosessar for innbyggarane. Det er og håp om å få på plass dokumentinnsyn i byggesaksprosessar i løpet av året.

Gjennom eKommunesamarbeidet vert det og arbeidd med innføring av løysing for

Budsjett |2015|

Haram kommune

side - 35 -

utsending av saksvedtak som digital post (SvarUt).

Budsjettkonsekvensar I hovudsak vert drifta i 2014 vidareført i 2015. Nokre utfordringar vert det, mellom anna redusert kapasitet innan bygge- og plansaker grunna permisjonar det meste av året. Bemanningssituasjonen kan føre til at sakshandsamingsfristar etter Plan og bygningslova ikkje vert overhaldne, og med reduserte sakshandsamingsgebyr som resultat.

Det vil og verte kapasitetsproblem innan kartrelaterte oppgåver, og dermed prioritering mellom t.d. vedlikehald av forskjellige kart- og planbasar/-register, arealressurskart, adressering og den tekniske biten av arealdelen av kommuneplanen.

HOVUDANSVARSOMRÅDE 52 - EIGEDOM OG TEKNISK DRIFT


Vassforsyning Ansvarsområdet er 100 % finansiert gjennom gebyra. Gebyrsatsane frå 2014 er i samsvar med forventa kostnader for 2015 og det er ikkje behov for å auke gebyra i 2015. Avløp Ansvarsområdet er 100 % finansiert gjennom gebyra. Gebyrsatsane frå 2014 er i samsvar med forventa kostnader for 2015 og det er ikkje behov for å auke gebyra i 2015 Slam Ansvarsområdet er 100 % finansiert gjennom gebyra. Slam er tenesta for tøming av septiktankar som ikkje er knytt til kommunale avløpsleidningar. Gebyrsatsane frå 2014 er i samsvar med forventa kostnader for 2015 og det er ikkje behov for å auke gebyra i 2015. Renovasjon Ansvarsområdet er 100 % finansiert gjennom gebyra..Underskot for renovasjon førte til betydelig gebyrauke i 2013. Årim har i 2013 og 2014 vedtatt å tilbakeføre fondet til kommunane med å redusere kostnaden. Dette har ført til at ein kan redusere gebyrsatsane for renovasjon med 9% for 2015. Miljøstasjonane (Nøsa) vil bli overført til Årim i 2015 i samsvar med vedtak i KS.

Budsjett |2015|

Haram kommune

side - 36 -

Dette vil ikkje få konsekvens for renovasjonsgebyr i 2015 då drift av miljøstasjon blir fakturert frå Årim til kommunene.

Vegar Kommunen har i alt 183 km kommunal veg som skal vedlikehaldast i tillegg til fylkesvegane på øyane. Etterslep knytt til manglande vedlikehald og asfaltering blir stadig større. Manglande vedlikehald aukar faren for skade ved flaum. Kostnadene er usikre med omsyn til verforhold som mykje snø. I 2014 er det starta arbeid med utskifting av alle gatelys med HQL armatur. Dette vil redusere kostnaden for vedlikehald og straum. Det er lagt inn ei auke i kostnad knytt til adresseringsprosjektet. Arbeid med å vurdere tilstand på vegnettet og lage plan for vedlikehald er oppstarta. Tilstandsrapport og forslag til vedlikehaldsplan vil bli lagt fram i 2015. Brannvern, feiing, akutt forureining Nødnett for alle nødetatane er landsomfattande og alle kommunar er pålagt å knyte seg til. Det er planlagt å sette i drift nødnettet i distriktet frå april 2015. På grunn av mange brannstasjoner og eit stort tal brannmannskap vil kostnaden bli stor i forhold til storleiken på kommunen. Staten finansierer utbyggingskost for nettet inkl. radioutstyr unntatt personsøker til mannskap utan fast vakt. Drifta av nettet blir finansiert med brukaravgift som er berekna til om lag kr 450.000 pr år for Haram. Kostnad for investering av personsøkar til alle utan fast vakt er estimert til kr 380.000,-.

Feiing Ansvarsområdet feiing er 100 % finansiert gjennom gebyra. Oppgåvene med feiing blir kjøpt frå Ålesund Feievesen. Det er forventa at driftskostnadane i 2015 vil auke med om lag 8% og det er behov for å auke gebyra tilsvarande som vil utgjere kr 32.

Bygg/eigedomar Arbeidet med å vurdere ny form for eigedomsforvaltning med mål om å synliggjere inntekter og kostnader for eigedomer er starta og vil bli fullført i 2015. Vedlikehald på skulane er i 2014 og vil i 2015 bli utført i samsvar med tilstandsrapport og vedlikehaldsplan som blei vedtatt i 2012. Vedlikehaldsplanen er eit godt verktøy og gjer vedlikehaldsarbeidet meir effektivt og økonomisk kontrollerbart. Låg ramme fører til at ikkje alle tiltak i vedlikehaldsplanen vert utført. Arbeidet vert strengt prioritert ut i frå behov for vedlikehald av andre bygg. Arbeid med å lage tilstandsrapport og vedlikehaldsplan for alle bygg i kommunen er starta og vil bli fullført i 2015. Det er gitt rom for å tilsette 1 driftsoperatør i stilling som har stått vakant i 2015. Reinhald Vedtak i KS 2012 om å redusere reinhald med kr 1 million vart gjennomført i 2013. Reinhaldsplaner for alle bygg vart gjennomgått og revidert. Med å redusere frekvens og kvalitet og bruk av vikar har ein redusert lønnskostnadane med kr 1 million, noko som tilsvarar heile 12%. Reduksjon er vidareført i 2014 og i budsjettet for 2015. Reinhaldet vert av enkelte brukarar opplevd som noko dårlig etter sparetiltaket. Det er kun tatt høgde for lønsauke i 2015.

Budsjett |2015|

Haram kommune

side - 37 -

Sal av eigedom Arbeidet med å selje nedlagde skular og bygg er utført i 2014. Det er i 2014 seld eigedomar og bygg for i alt 5 mill. kr. Salet vil føre til reduserte driftskostnader. Arbeidet med å vurdere etterbruk og avhending av bygg som Kveldsro, Solbakken, Vatne Sjukeheim som vil bli ledig med etablering av Eidet Omsorgssenter vil bli starta i 2015 Energileiing Kommunen har etablert energileiing samansett av driftspersonell og brukarar av bygga. Dette er eit målretta tiltak for å redusere energiforbruket i alle kommunale bygg. Målsetting er å redusere energiforbruket med 20% som utgjer om lag 3mill. kr. pr år. Energileiinga har i perioden gjennomført fleire energisparande tiltak og redusert energiforbruket med 17%. Arbeidet vil bli vidareført i 2015. Konsekvensar av budsjettframlegget: Vidareføring av låg ramme vil måtte føre til redusert vedlikehald av bygg og infrastruktur og utføring av brukarretta tenester. Det er i budsjettet for 2015 gitt rom for å tilsette 1 driftsoperatør i stilling som har stått vakant.

HOVUDANSVARSOMRÅDE 53 - KULTUR FRITID OG MILJØ


Eininga vert administrert frå stab/støtte og har ansvar for kulturskule, fritidsordning for funksjonshemma, bibliotek, tilskot til kultur- og Idrettsaktivitetar, tilskot til Eidet kulturhall og til Ingebrigt Davik-huset KF. Støtte til Haram Frivillegsentral vert og utgiftsført her. Ingebrigt Davik-huset KF Ingebrigt Davik-huset KF legg fram sitt framlegg til budsjett i eiga sak til kommunestyret. Overføringa til foretaket ligg under dette hovudansvarsområdet, og utgjer for 2015 kr 2.140.000. Dette er ein auke på knapt 3 % i forhold til budsjettet for 2014. Eidet Kulturhall Kommunen har gjennom avtale med Eidet kulturhall forplikta seg til å dekkje deler av kostnadane til drifta. Det har i 2014 vore drøfta ein ny avtale med foreininga som regulerer forholdet mellom kva som skal vere foreininga sitt ansvar og kva som skal vere kommunen sitt. Avtalen er ikkje sluttbehandla, og det er ikkje avklart kva sum foreininga treng i 2015 for å oppretthalde drifta i 2015. Foreininga treng ein reserve til å kunne ta uforutsette kostnadar, noko ein gjennom godt arbeid siste åra har greidd. Det er satt av ein sum på kr 300.000 i budsjettet for 2015 som overføring til foreininga, men denne summen må nærare fastsetjast gjennom godkjenning av ny

Budsjett |2015|

Haram kommune

side - 38 -

avtale. Tilsvarande sum var i 2014 kr 250.000, men har tidlegare lagt i storleiken 500.000. Foreininga får i tillegg overført midlar som kommunen tek inn i husleige frå andre innanfor foreininga sitt areal. Kulturmidlar Ordninga med kulturmidlar til ulike lag- og organisasjonar er tenkt vidareført i 2015 med om lag kr 310.000, noko som er litt lågare enn i 2014. Kulturskulen Kulturskulen er forutsatt vidareført som i dag. Bibliotek Kommunestyret fastsette i sak 73/13 ny struktur for bibliotekka. Filialen på Vatne kjem no inn i nye lokale som føIgje av at det gamle kommunehuset vart seld. Det var rekna inn litt meirkostnadar i 2014, men ansvarsområdet får no meirkostnadar til husleige og straum, noko som er tatt omsyn til i budsjettframlegget. Frivilligsentralen Kommunestyret gjorde i samband med budsjettbehandlinga for 2014 vedtak om å vidareføre Frivilligsentralen. Det vart lagt inn midlar for ca. eit halvt års drift, som ein i 2015 må auke opp på normalt nivå. Kommunen sine kostadar er då auka opp frå kr 175.000 i budsjettet i 2014 til kr 380.000 i 2015. Arbeidet i Frivilligsentralen er no godt i gang etter at ny dagleg leiar kom på plass, og har komt inn i nye lokale ved den gamle sjukeheimen i Brattvåg. Kommunen er eigar av Frivilligsentralen, men ansvaret for drifta er lagt til eit eige styre og dagleg leiar. Øvste organ er årsmøtet som er Haram formannskap. Oppgåvefordeling mellom årsmøtet, styret og dagleg leiar går fram av vedtektene. Konsekvensar av budsjettframlegget: Eininga vert administrert frå stab/støtte som i 2014. Frivilligsentralen er tatt inn i budsjettet med vanlige årskostnadar for kommunen. Bibliotekkostnadane er auka som følgje av meirkostnadar til husleige og straum

på Vatne. Tilskotet til Foreininga Eidet kulturhall er førebels satt til kr 300.000, men kan

måtte regulerast ved inngåing av justert avtale. Dei andre områda vert vidareført på 2014-nivå.

Budsjett |2015|

Haram kommune

side - 39 -

INVESTERINGSBUDSJETTET

I vedteken økonomiplan for perioden 2015-2018 ligg det inne ei investeringsramme for 2015 på 116 millionar kroner. Største investeringa var knytt til Vatne omsorgsarena på 75 millionar, ei investering som kom i tillegg til løyvinga for 2014 på 125 millionar. Samla investeringsbudsjett for 2015 er i framlegg til budsjett satt til 262,6 millionar. Av dette er 107,9 millionar nye låneopptak. Andre investeringar er finansiert gjennom tidlegare vedtatte låneopptak eller har anna finansiering. I summen på 107,9 millionar ligg forslag om å ta opp 30 millionar kroner i Husbanken til vidare utlån, og 2 millionar til VA-området. Nye investeringar ut over dette utgjer då 75,9 millionar kroner. Største investeringa vil då vere knytt til omsorgsarenaen på Eidet med 50 millionar kroner. Gjennom kommunestyresak 59/14 er det satt ei kostnadsramme på kr 215 millionar inkl. mva, og evt. restsum må då løyvast over 2016-budsjettet. I økonomiplanen er det avsett ei ramme til ikkje spesifiserte investeringar pr. år på 15 millionar kroner. Av desse er no ca. 14 millionar disponerte. Dei ulike investeringane går fram av budsjettskjema 2 B. Investeringar som medfører nye låneopptak omfattar: Strategiske grunnkjøp/kjøp av eigedomar. Her er det lagt inn ein sum på kr 10

millionar som er tenkt nytta til strategiske grunnkjøp og/eller eigedomskjøp som vert aktualisert gjennom året.

Investeringar IT. Denne er auka med 1 million i forhold til økonomiplanen. I tillegg til generell oppgradering av utstyr er det lagt inn midlar knytt til kommunestyret sitt vedtak i sak 61/14 knytt til web-tv frå kommunestyremøta og utbygging av datanett og radiolinkar. Det er og rekna inn midlar til kommunen sin del av fellesinvesteringar innanfor ekommunesamarbeidet på ca. kr 116.000.

Grunnkjøp ved Vatne ungdomsskule

Fellesrådet. Restløyving til renovering av Hamnsund kyrkjegard

Vatne omsorgsarena

Vass- og avløpsanlegg

Gang- og sykkelvegar

Renovering av utleigebygg

Renovering av skulebygg ifølge vedlikehaldsplan

SD-anlegg, ENØK-tiltak

Køyretøy brann

Nødnett brann

Diverse utlån

Det vil alltid vere slik at fleire prosjekt gjerne kjem opp i løpet av budsjettåret, utan at det er tatt med i økonomiplanen. Større prosjekt utanom dei som allereie er vedtekne, vil først bli vurdert i økonomiplanen for perioden 2016 – 2019.

Budsjett |2015|

Haram kommune

side - 40 -

RÅDMANNEN SIN KOMMENTAR TIL BUDSJETTET

PERSPEKTIV PÅ OG KONSEKVENSAR AV DRIFTSBUDSJETTET Som det går fram av budsjettkommentarane frå einingsleiarane er ein budd på eit vanskeleg driftsår i 2015. Budsjettrammene er strekt langt innan dei ymse tenesteområda, og det er ikkje tatt høgde for større uforutsette hendingar. Ein av årsakene til denne situasjonen er at det er venta lågare inntektsvekst i året som kjem som følgje av lågare statlege overføringar enn føresett. Lønsveksten er også høgare for store grupper av lønsmottakarane i kommunal sektor som følgje av lønsoppgjeret 2014, og vil ikkje kunne dekkast av kompensasjon for pris- og lønsvekst (deflatoren) åleine. Nedskalering av driftsnivået må gjennomførast som direkte følgje av det, samstundes som det frå før var lagt opp til svært stramme driftsrammer. Budsjettforslaget føreset at det blir gjort endringar i tilbodet til tenestemottakarar, og at foreslegne endringar let seg gjennomføre i praksis i tide til å gi nødvendige innsparingar i driftsbudsjetta. Regjeringa legg i sine føringar opp til at kommunane skal auke produktiviteten i tenesteytinga. Regjeringa legg fokuset på at kommunane bør etablere større og meir robuste fagmiljø for å yte varierte og godt tilpassa tenester med god kvalitet for mindre ressursar. Det vil måtte føre til meir samlokalisering, færre og større tenestestader og endra arbeidsmåtar for å nytte ressursane mest muleg målretta. Gjennom den omstillingsprosessen Haram er inne i, er kommunen på mange måtar på rett veg i høve desse utfordringane. Det er likevel eit stykke veg å gå for før ein kan seie at potensialet er tatt ut på alle område. Omstillingsarbeidet må fortsette med full styrke. I 2015 er det lagt opp til eit særskilt omstillingsfokus i skulesektoren. I omsorgssektoren held arbeidet med å planlegge omlegging av drifta frå 2016 fram. Fleire tiltak vil henge saman med at nytt omsorgssenter kan takast i bruk. For Haram sin del er det behov for å redusere «enhetskostnadene» pr brukar / innbyggjar ytterlegare sjølv om KOSTRA-tal viser at kommunen har vore på rett veg i fleire år. Det er ikkje tilstrekkeleg å ligge på eit gjennomsnittleg forbruk samanlikna med andre kommunar for å halde driftsbudsjetta i åra som kjem. Kommunen treng å auke produktiviteten langt ut over det, med dei inntektsrammene som vert stilt til rådvelde. Regjeringa ønskjer ei sterkare satsing på barn og unge, skulesektoren, rus- psykiatri, og større valfridom for brukarane. I Haram er det ikkje muleg å auke innsatsen med bruk av nye ressursar, men med budsjettforslaget 2015 ønskjer administrasjonen å rette eit fokus mot eit meir synleg og målretta arbeid for å snu innsatsen mot førebyggjande og tidleg innsats gjennom den budsjettprofilen som er lagt. Dette er eit langsiktig arbeid, og som må gjennomførast i takt med at rammevilkåra gir mulegheit for det. Samtidig må det arbeidast i retning av større driftseiningar og i større grad oppheving av geografiske grenser som utgangspunkt for tenestetilbodet.

Budsjett |2015|

Haram kommune

side - 41 -

Demografiske utfordringar Den demografiske utviklinga i Haram er ei utfordring. Den geografiske fordelinga av tenestemottakarar og tenestetilbod samsvarer ikkje, og særleg er dette synleg i at elevtal og barn i barnehagealder er sterkt synkande i øysamfunna. Befolkningsgrunnlaget er for marginalt til å kunne oppretthalde tenestene slik dei er dag med ei forsvarleg drift innan tilgjengelege ressursar, når etterspurnaden i andre delar av kommunen samstundes er sterkt aukande. Denne utfordringa vil vere lettare å takle med ein utbygd Nordøyveg. Oppstart av vegen ser ut til å vente på seg, og det er ikkje muleg å la vere å ta diskusjonen om endring i tenestene medan ein ventar, slik den økonomiske situasjonen ser ut framover. Den stadig aukande andelen med utanlandsk bakgrunn i befolkninga (ca 14%), tvingar fram behov for nye tiltak og tenester for å imøtekome denne delen av befolkninga. Det må leggast til rette for fleire framandspråklege elevar, foreldre og brukarar av tenestene for øvrig, og som tenesteytarar må vi betre kommunikasjonsevna. Det er lagt til rette for å arbeide med dette i 2015, men det er ikkje muleg å styrke tenestene tilstrekkeleg for å imøtekome behova. Kommunen mottar stadig fleire brukarar med samansette og komplekse behov, og sjukare både eldre og yngre, mellom anna som følgje av samhandlingsreforma, lovbestemte rettar og nedbygging av 2.lineteneste. For å handtere utfordringane må det til ei kvar tid gjerast strenge prioriteringar i tenestene, då det ikkje følgjer tilstrekkeleg statlege ressursar med til å ivareta nye oppgåver og utfordringar. Handlingsprogram og økonomiplan I handlingsprogram og økonomiplanen for perioden 2015-2018, er det innarbeidd følgjande prioriteringar for første del av planperioden (s.11): Fullføre gjennomgang av tenesteproduksjonen og organisering i helse-, omsorg-

og sosialeiningane med sikte på å implementere endringar seinast når nytt omsorgssenter står klart.

Gjennomgang av skulesektoren i tråd med gjeldande vedtak, men også med tanke på intern organisering og tilrettelegging av læringsmiljø (spesialundervisning)

Revidere arealdelen av kommuneplanen Fornye og effektivisere internproduksjonen I budsjettforslaget vert det lagt opp til å arbeide med alle desse områda neste år. Det er ein føresetnad for driftsbudsjettet både i 2015 og 2016 at ein kjem vidare med prosjekt som gir auka produktivitet og betre utnytting av ressursane i einingane. Det er starta prosessar i 2014, men den samla kapasiteten hausten 2014 gjer at arbeidet ikkje er kome så langt som forventa. Framdriftsplan og konkretisering av arbeidet på dei ulike områda vil verte innarbeidd i styringskortet for 2015. Konsekvensar av budsjettframlegget - oppsummert

Det er lagt opp til reell nedskalering i driftseiningane på eit nivå som gjer at kjerneverksemda og kvalitet i brukarretta tenester vert råka. Innsparingane må hovudsakleg takast innan dei einskilde einingane og ansvarsområda. I budsjettprosessen er vurdert å gjennomføre større omfordeling mellom

Budsjett |2015|

Haram kommune

side - 42 -

ansvarsområde, men handlingsrommet til å foreta slike grep er ikkje stort. Driftsnivået er redusert på alle område gjennom fleire år, og utgifter på ein del ikkje-lovpålagde oppgåver er knytt opp til avtalar. Konsekvensen av større innsparingar på mindre direkte tenesteytande område som td stab-støtte og eigedom og teknisk drift, har vore gjort tidlegare og er vurdert på nytt, men signala frå dei andre einingane er at det vil ha for store indirekte konsekvensar på dei andre tenesteytande områda. Barn og unge, skule og barnehage Konsekvensen av budsjettet rammar skule- og barnehageeiningane forholdsvis mykje. Dette skuldast mellom anna at finansieringssystemet for barnehagesektoren og overføring til private barnehagar ikkje samsvarer med slik kommunen har organisert barnehagedrifta. Det er ei stor utfordring å få endra på dette. Det vil kreve ein prinsippiell debatt om kommunen i framtida skal legge opp til å drifte større delar av barnehagesektoren i eigen regi. I skulesektoren bidreg det store uttrekket for elevar i privatskule til mindre inntekter for kommunen, og dette må dekkast inn på andre måtar. Som det går fram av einingsleiarane sine kommentarar, vert lønsutgiftene nedjustet kraftig for å få budsjettet i balanse. Det fører til færre årsverk. Ein vil forsøke å kompensere for noko av dette med å styrke det tverrfaglege arbeidet, og behalde ressursar som kan bidra til støtte i skular og barnehagar på tvers av institusjonane. Ei radikal omlegging av ordninga med tilpassa opplæring er venta å gi

økonomiske innsparingar allereie neste år, men særleg frå 2016. Dette føreset at det må brukast ekstra ressursar i omleggingsfasen i grunnskuleeininga og i Tiltakstenester for barn og unge. Det vert lagt opp til dette gjennom ei midlertidig auke i budsjettrammene i 2015 i høve økonomiplanen. Ein forventar at tilbodet skal gi betre samla ressursutnytting og auka handlingsrom i skulesektoren på sikt, men omlegginga vil krevje stor innsats og samarbeid for å lukkast. Budsjettforslaget bidreg også til midlertidig å avhjelpe den auka arbeidsmenga i barnevernet som er meldt inn i 3. tertial.

Det er ikkje funne rom for å oppretthalde drift av Lepsøy skule, SFO og

barnehage frå hausten 2015 innan gitte rammer for einingane. Lepsøy skule, SFO og barnehage er foreslått stengt frå 01.08 2015, og midlane er foreslått omdisponert til andre formål i grunnskule og barnehageeiningane. Dette utgjer samla om lag 1 mill kroner neste år. Med heilårsverknad frå 2016 er summen godt over det doble. I tillegg kjem innsparing i følgjetenester. Dette strukturendringstiltaket er muleg å gjennomføre med verknad i 2015 utan endringar i bygningsmasse, og vil gi større innsparingar på sikt.

Ein viktig del av vurderinga som ligg til grunn for forslaget, er at talet på elevar i skulen på Lepsøy har gått ned siste åra, og vil frå neste haust vere nede i 15. Prognosane viser også nedgang i åra som kjem. Tilsvarande elevtal sist skulen var foreslått stengt i 2013, var 21. Utviklinga i barnehagen er den same, og kjem fram av kommentarane frå einingsleiar. Også prognosane for barnetalet på Haramsøy skule viser nedgang. Elevane frå Lepsøy vil kunne få fullgodt undervisningstilbod ved overflytting til Haramsøy skule. I tillegg vil endringa kunne styrke det samla

Budsjett |2015|

Haram kommune

side - 43 -

skulemiljøet for elevar og lærarar frå desse to skulane både no og i framtida. Det er føresett at dei som ønskjer barnehageplass vert tilbydd dette ved andre barnehagar. Endeleg vedtak om stenging av Lepsøy skule må gjerast gjennom eiga sak med forskriftsendring på nyåret. Då bør også forhold kring skyss-situasjonen sjåast nærare på. Dersom det ikkje er politisk fleirtal for å gjennomføre vedtaket, må det framskaffast midlar til vidare drift. Ein må ta høgde for at det i tilfelle vil redusere handlingsrommet i 2016, då økonomiplanen legg opp til enno strammare driftsrammer i åra etter 2015. Det er elles lagt opp til å gjennomføre prosessar i skulesektoren i tråd med kommunestyrevedtaket oktober 2014. Andre endringsforslag vert å kome tilbake til seinare i samsvar med vedtaket. Helse-, omsorg- og sosialsektoren Innan helse- og omsorgssektoren er det ikkje lagt opp til å fjerne tilbod i 2015, men drifta må tilpassast eit lågare nivå, slik det kjem fram av einingsleiarane sine kommentarar. Det er gjort vurderingar som viser at om ein tar bort aktivitetar som vert rekna som «lavterskel» og rimelege tilbod, vil det fort kunne medføre større kostnader i andre delar av drifta. Dagtilbod vil derfor bli forsøkt oppretthalde innan gjeldande rammer. Dersom det skjer endringar som påverker drifta, vil ein måtte vurdere å avvikle tilbod på nytt gjennom året. Einingane arbeider kontinuerleg med å tilpasse ressursbruk og behov innanfor tildelte rammer, og det vil gjennom året bli gjennomført fleire tiltak for å oppnå størst muleg effekt. I 2015 vil arbeidet med å planlegge drift i nytt omsorgssenter vere eit stort og viktig arbeid. Som følgje av kommunestyrevedtaket om strukturendringar i omsorgssektoren vil også resten av tenestene verte omfatta av dette. I tråd med vedtaket i handlingsprogram og økonomiplan er det starta ein gjennomgang også av tilgrensande einingar. Det er lagt opp til at ein gjennomgang av hovudstrukturen i einingane, og eventuelle forslag til organisasjonsendringar skal vere klare i god tid før budsjettet skal leggast for 2016. Med den omlegginga av tenestene som skal planleggast og gjennomførast, vil organisering og styrking av rehabilitering og omdisponering av nattevaktressursane også vere tema. Som det går fram av kommentarane frå einingsleiarane er det eit stort behov for dette allereie. Helse- og omsorgstenestene er påført nye utgifter knytt til alarmberedskap og nødnett. Storleiken på desse kostnadane var ikkje kjent ved revidering av økonomiplanen for 2015-2018, og vart derfor ikkje innarbeidd. Budsjettforslaget inneber ikkje forslag om å auke varige driftsrammer, med den konsekvensen at andre behov er foreslått utsett i tid.

Internproduksjon og eigedomsforvaltning Som det framgår av kommentarane frå einingsleiarane, er det starta opp og gjennomført ein god del arbeid som skal betre internproduksjonen, internkontrollsystema og effektivisere arbeidsprosessar i 2014. Arbeidet med å forenkle arbeidsprosessar og synleggjere effekten av internt forbetringsarbeid bør vidareførast også i 2015. I tillegg bør arbeidet med digitalisering av tenester ut mot

Budsjett |2015|

Haram kommune

side - 44 -

innbyggjarane intensiverast. Det er ønskjeleg å vidareføre ei større satsing på dette feltet, men slik budsjettsituasjonen ser ut, har det ikkje vore muleg å avsette ekstra midlar til dette. Framdrift må då tilpassast øvrig drift, eller finansierast med hjelp av eksterne midlar. Det er sett i gang eit omfattande arbeid med å legge om eigedomsforvaltninga slik at heile driftsansvaret vert samla, og ikkje delt på fleire einingar som no. Dette har som mål å gi ein enklare og meir oversiktleg driftsmodell, der også arealkostnad og bygningsmessige kostnader vert tydleggjort. Arbeidet var planlagt ferdig før budsjettarbeidet 2015, slik at eventuelle endringar i rammene kunne tilpassast. Då arbeidet ikkje kunne fullførast i tide, tek ein sikte på å kome tilbake til dette enten i ein eigen budsjettrevisjon eller i økonomiplanbehandlinga til våren.

Andre forhold Det kan ikkje garanterast at ein kan oppfylle retten innanfor rettigheitsbaserte

tenester og lovpålagde oppgåver innanfor gitte rammer. Det er ikkje ”tatt høgde” for at etterspørsel etter tenester på sentrale lovpålagde ansvarsområde kan auke, og det er fare for meirforbruk på fleire område.

Det er ikkje tatt høgde for å oppfylle regjeringa sine nye mål og forventningar til kommunale satsingar for 2015. Det er ikkje tatt høgde for auka etterspørsel som følgje av at ordninga med brukarstyrt assistanse vert rettigheitsfesta frå 2015

Dersom lønsoppgjeret neste år vert høgare enn forventa vil det kunne endre driftssituasjonen.

Det er framleis liten kapasitet og svak framdrift på kommunale utviklingsoppgåver og samfunnsretta oppgåver. Det er ikkje tatt høgde for anna enn prosjekt som i hovudsak kan eksternt finansierast i 2015, og intensivere arbeidet med kommuneplanens arealdel.

Innanfor samfunnsutviklingsområdet vidarefører regjeringa utviklingsprogrammet for byregionar. Finansiering av andre tiltak for tettstadsutvikling og profilering er avhengig av samordning mellom fylkeskommunale og kommunale interesser og planprosessar. Kommunen er med i fase 1 innan byregion-programmet. Ein vil måtte kome tilbake deltaking til fase 2 i samband med utlysing av midlane i 2015. Budsjettforslaget er ein konsekvens av at dei samla utgiftene er forsøkt halden innafor ramma som er lagt i økonomiplanen for 2015- 2018. Forslag om utgiftsauke er berre foreslått der dette kan sjåast direkte i samanheng med statlege overføringar, og ved bruk av fond for å dekke ekstraordinære utgifter i eit avgrensa tidsrom. Budsjettforslaget utfordrar ikkje inntektssida med forslag som gir auka bruk av forventa inntekter frå finansavkastninga ut over føringane i økonomiplanen. Det er heller ikkje foreslått inntekter frå eigedomskatt. Dette er i tråd med gjeldande kommunestyrevedtak.

Budsjett |2015|

Haram kommune

side - 45 -

Investering Det er lagt inn investeringar i neste års budsjett i samsvar med tidlegare politiske vedtak. Det er lagt inn forslag til nye disponeringar innafor ramma i økonomiplanen til nye strategiske investeringar. Kommunen har høg lånegjeld og nye investeringar påverkar driftssituasjonen. Investeringsramma bør av den grunn haldast lågast muleg i tida som kjem. Kan det økonomiske handlingsrommet aukast? Det er eit generelt utviklingstrekk i kommunesektoren at det økonomiske presset på kommunane aukar. Dette skuldast ma høgare løns- og pensjonskostnader enn overføringane frå staten reelt sett dekker, at nye oppgåver vert lagt til kommunane utan at dei er fullfinansierte, og at fleire tenester vert gjort rettigheitsbaserte og gir mindre forutsigbar driftsøkonomi og lokalpolitisk kontroll over prioriteringane. Frå 2015 viser budsjettforslaget med all tydelegheit at det ikkje lenger er muleg å forvente årlege innsparingar i driftsutgiftene på nivå med tidlegare år, utan heilt gjennomgripande endringar i drifta, eller utan at det reelt sett vert gitt eit dårlegare tenestetilbod til innbyggjarane. Sjølv med store strukturelle endringar for å ta ut stordriftsfordelar, og stadig meir rasjonell drift i heile organisasjonen, vil driftssituasjonen framover vere særs krevjande. Dette sett i lys av at ein skal oppretthalde målet med ei meir forsvarleg drift utan større tilførsel av midlar frå avkastning av fondsmidlar. I aukande grad ser ein at kommunar elles i landet og i vår region aukar handlingsrommet gjennom å innføre eigedomsskatt. I alt 341 av landets 428 kommunar hadde innført eigedomsskatt i 2014 i ei eller anna form, og fleire vurderer å gjere det. Eigedomsskatt er ei lovleg inntektskjelde for kommunane, og mange kommunar ser dette som ein nødvendig skatt. Det er ei særs fleksibel skatteordning. For Haram vil eigedomsskatt anslagsvis bidra med årlege inntekter i storleiken 2- 20/25 mill kroner. Eigedomsskatt kan sjåast som eit bidrag til å balansere den økonomiske drifta i periodar med stor belastning, eller om ein vil gjennomføre større fellesløft i lokalsamfunnet som ikkje kan dekkast gjennom dei årlege overføringane frå staten. Haram har gjennomført fleire store løft innan kultur-, idrett- og samfunnsliv til glede for innbyggjarane, men som medfører årlege driftsutgifter. Bruk av eigedomsskatt kunne frigjort meir av ordinære midlar til driftsformål, og til å drifte lovpålagd aktivitet og styrke tenestene. Eigedomsskatt kan også nyttast til å oppretthalde ein «uhensiktsmessig» tenestestruktur om ønskjeleg. Statlege overføringar gir i stadig mindre grad mulegheit til dette, og det må kompenserast på andre måtar. Kommunen mottar også kvart år midlar frå ordninga med kompensasjon for auka arbeidsgivaravgift (RDA-midlar) som vert avsett på fond til finansiering av Nordøyvegen etter kommunens og næringslivets ønskje. Haram kan derfor ikkje disponere av desse til andre samfunnsutviklingsprosjekt eller samfunnsgagnlege formål, slik andre kommunar som inngår i ordninga gjer. Haram-samfunnet får dermed ikkje glede av desse inntektene så lenge vegen ikkje er bygd. Ved utgangen av 2014 vil fondet vere på om lag 250 millionar kroner.

Budsjett |2015|

Haram kommune

side - 46 -

I ein slik situasjon kan eit eventuelt vedtak om å innføre eigedomsskatt sjåast på både som ein opsjon og ei utfordring. Dersom ein får utgreidd eigedomsskatt kan ordninga tre i kraft når kommunestyret finn det formålstenleg. Utfordringa er at kommunestyret har gjort vedtak om at eigedomsskatt ikkje skal utgreiast. Dersom den politiske haldninga til å få temaet utgreidd endrar seg, er administrasjonen klar til å arbeide vidare med dette som tema.

AVSLUTTANDE MERKNAD - 2014

Rådmannen skal syte for at budsjettet som vert lagt fram til politisk behandling er forsvarleg. Kravet er at forslag til inntekter og utgifter skal vere realistisk, og at kommunen må avsette eit driftsoverskot som minst dekker renter og avdrag i året. Jfr KL § 46. Budsjettet er gjort opp med eit betydeleg driftsunderskot før finansinntektene er tatt inn. Det siste er vanskeleg å rekne som eintydig realistisk. Nivået som er lagt inn til fordeling drift (16 mill) ligg 0,5 mill. lågare enn i 2014. Det vert vurdert til å ligge litt i overkant av det som kan forventast i eit gjennomsnittsår. Dersom rentenivået aukar meir enn 3,5% (gjennomsnittsrente), vil det gi utslag i auka driftsutgifter, sjølv med små rentehopp. I driftsopplegget som er vedteke for økonomiplanperioden 2015- 2018 er det vidareført forslag om kutt og nedskalering i driftsutgiftene år for år. Driftsopplegget for 2016 og 2017 er i utgangspunktet lagt opp med strammare driftsrammer enn i 2015. Omstillingstiltak som foreslått gjennomført i 2015 vil kunne bidra eit stykke på veg til å få dette til. Lågare overføringar får staten i 2015 vil forplante seg ut over i økonomiplanperioden, og situasjonen ser av den grunn langt meir utfordrande ut enn tidlegare. Dette må det takast omsyn i rullering av økonomiplanen til våren. Dersom ein skal kunne oppnå målsettingane om å trygge kommunens økonomiske plattform i løpet av dei næraste åra, må det atskillig høgare endringstakt til enn det som til no har vore muleg dersom dette skal takast gjennom nedskalering av drifta åleine. Med dette for auge, og med budsjettforslaget for 2015 i botnen, bør fokuset rettast mot tiltak som kan bidra i langt sterkare grad enn tidlegare for å auke kommunens handlingsrom i åra som kjem. Dersom ein ikkje kan samle seg om felles «grep» som gir monaleg effekt på dei årlege budsjetta, er det fare for at kommunen sakker akterut når det gjeld attraktivitetsutvikling på sentrale samfunnsområde, slik det mellom anna er lagt opp til kommunens strategiplan. Utvikling av tenestene for å kunne møte stadig nye krav og behov i befolkninga, vil også kunne bli skadelidande, og kvaliteten på tenestetilbodet bli dårlegare. Brattvåg 25.11.14 Turid Hanken Rådmann

0

Budsjettskapsskjema 1A Haram kommune – Drift 2015

Rekneskap 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015

u/endring

1000 kr 1000 kr 1000 kr

1. Skatt på inntekt og formue 1) 218 298 234 100 233 000

2. Ordinært rammetilskot 1) 226 081 223 800 229 000

3. Skatt på eigedom 0 0 0

4. Andre direkte eller indirekte skattar 0 0 0

5. Andre generelle statstilskot 2) 9 990 9 000 11 000

6. Sum frie disponible inntekter 454 369 466 900 473 000

7. Renteinntekter og utbytte 5 704 3 600 5 100

8. Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidl.) 32 322 16 500 16 000

9. Renteutgifter, provisjonar og andre finansutg. 25 820 27 383 25 400

10. Tap finansielle instrumenter (omløpsmidl.) 0 0 0

11. Avdrag på lån 26 700 27 900 31 300

12. Netto finansinntekter/-utgifter -14 494 -35 183 -35 600

13. Til dekn. tidleg. reknesk.m.meirforbr. 33 489 0 0

14. Til ubundne avstningar 0 0 0

15. Til bundne avsetningar 7 104 457 0

16. Bruk av tidleg. reknesk.m.meirforbr. 17 553 0 0

17. Bruk av ubundne avsetningar 0 0 2 700

18. Bruk av bundne avsetningar 2 477 1 338 1 758

19. Netto avsetningar -20 563 881 4 458

20. Overført til investeringsrekneskapet 3 191 0 0

21. Til fordeling drift 416 122 432 598 441 858

22. Sum fordelt til drift (frå skjema 1B) 406 718 432 598 441 858

23. Reknesk.messig meir/mindreforbr. 9 404 0 0

1. Skatteanslaget er basert på KS sin modell for utrekning av skatt og rammetilskot.

2. Dei generelle statstilskota er spesifisert i budsjettet under ansvarsområde 90.

1

Budsjettskapsskjema 1B Haram kommune – Drift 2015

Budsjett 2015 Budsjett 2014

u/endring

1000 kr 1000 kr

Utgifter 4 665 000 4 562 000

Inntekter -65 000 -62 000

Netto drift 4 600 000 4 500 000

Utgifter 34 567 000 33 250 000

Inntekter -10 067 000 -9 450 000

Netto drift 24 500 000 23 800 000

Utgifter 6 300 000 6 150 000

Inntekter 0 0

Netto drift 6 300 000 6 150 000

Utgifter 124 012 000 118 554 000

Inntekter -21 012 000 -19 054 000

Netto drift 103 000 000 99 500 000

Utgifter 68 858 000 66 300 000

Inntekter -8 458 000 -7 700 000

Netto drift 60 400 000 58 600 000

Utgifter 25 109 000 23 682 000

Inntekter -2 109 000 -1 882 000

Netto drift 23 000 000 21 800 000

Utgifter 36 221 000 45 365 000

Inntekter -10 221 000 -9 265 000

Netto drift 26 000 000 36 100 000

Utgifter 101 347 000 94 645 000

Inntekter -25 547 000 -22 745 000

Netto drift 75 800 000 71 900 000

Utgifter 50 563 000 48 774 000

Inntekter -10 763 000 -10 174 000

Netto drift 39 800 000 38 600 000

Hovudansvar 23: Barnehagetenester

Hovudansvar 25: Tiltakstenester barn/unge

Hovudansvar 31: Helsetenester

Hovudansvar 33: Omsorgsdistrikt 1 (ytre)

Hovudansvar 34: Omsorgsdistrikt 2 (indre)

Til fordling drift (frå skjema 1A)

Hovudansvar 10: Politisk

Hovudansvar 11: Stab/støtte m.m.

Hovudansvar 13: Tilskot kyrkjeleg fellesråd m.m.

Hovudansvar 21: Grunnskuletenester

2

Haram kommune – Drift 2015

Budsjett 2015 Budsjett 2014

u/endring

Utgifter 48 574 000 44 194 000

Inntekter -9 074 000 -7 769 000

Netto drift 39 500 000 36 425 000

Utgifter 10 984 000 10 465 000

Inntekter -5 784 000 -4 965 000

Netto drift 5 200 000 5 500 000

Utgifter 74 379 000 71 423 000

Inntekter -47 679 000 -46 523 000

Netto drift 26 700 000 24 900 000

Utgifter 17 211 000 16 594 000

Inntekter -5 411 000 -5 169 000

Netto drift 11 800 000 11 425 000

Sum utgifter 602 790 000 583 958 000

Sum inntekter -156 190 000 -144 758 000

Netto 446 600 000 439 200 000

0 0

0 0

Renteutgifter 0 0

0 0

1 758 000 1 338 000

0 0

0 -457 000

-4 000 000 -4 100 000

-7 200 000 -6 383 000

0 0

Bundne fond 0 0

4 700 000 3 000 000

441 858 000 432 598 000

Hovudansvar 52: Kommunalteknisk drift

Sum fordelt til skjema 1A

Justering mot hovudansvar 90

Statstilskot (komp.renter/avdrag)

Motpost renter/avskr. VAR

Momskompensasjon

Avsett til ubundne avsetningar

Pensjonsavvik

Bruk av ubundne avsetningar

Bruk av bundne avsetningar

Avsett til bundne avsetningar

Hovudansvar 35: Sosialtenester

Hovudansvar 51: Byggesak og geodata

Hovudansvar 53: Kultur, fritid og miljø

Renteinntekter

Justering for føringar mot hovudansvar 90 og driftseiningar for avstemming mot skjema 1 A og

hovudoversikt drift

Justering mot driftseiningar

Del av andre tilskot/overføringar

3

Budsjettskapsskjema 2A Haram kommune – Investering 2015


u/endring

1000 kr 1000 kr 1000 kr

Investeringar i anleggsmidlar 66 234 194 370 228 920

Utlån og forskotteringar 15 470 32 200 31 700

Avdrag 3 769 2 500 2 000

Dekning av tidligere års udekket 0 0 0

Avsetningar 36 925 0 0

Årets finansieringsbehov 122 398 229 070 262 620

0 0 0

Finansiert slik: 0 0 0

Bruk av lånemidlar 75 248 224 070 258 620

Inntekter frå sal av anleggsmidlar 5 230 1 200 1 200

Tilskot til investeringar 1 163 300 300

Avdrag på utlån og refusjonar 34 138 2 500 2 000

Andre inntekter 6 575 0 0

Sum ekstern finansiering 122 353 228 070 262 120

0 0 0

Overført frå driftsbudsjett 3 191 0 0

Bruk av tidligere års udisponert 950 0 0

Bruk av avsetningar 0 1 000 500

Sum finansiering 126 494 229 070 262 620

0 0 0

Udekka/udisponert 4 096 0 0

4

Budsjettskjema 2B Haram kommune – Investering 2015

Investeringar i anleggsmidlar og utlån fordeler seg slik:

Ansvar Budsjett Nytt lån Oppteke lån Anna finans.

1100 Strategiske grunnkjøp 10 000 000 10 000 000

1124 IT - utstyr/programvare 2 000 000 2 000 000

1300 Fellesrådet 4 000 000 1 000 000 3 000 000

2115 Grunnkjøp 5 000 000 5 000 000

3410 Vatne omsorgsarena 170 000 000 50 000 000 120 000 000

5201 Vatn

Nyanlegg 0

Rehabilitering leidningsnett 4 000 000 1 000 000 3 000 000

5202 Avlaup

Nyanlegg 6 000 000 6 000 000

Rehabilitering leidningsnett 3 000 000 1 000 000 2 000 000

5204 Veg

Restarbeid gangvei Austnes 500 000 500 000

Miljøgateprosjekt Storgata 5 320 000 5 320 000

Gang/sykkelvegar 6 000 000 6 000 000

Skifte gatelys HQL LED 3 700 000 3 400 000 300 000

5220 Kommunehus 1 000 000 1 000 000

5230 Renovering utleiebygg 1 000 000 500 000 500 000

5240 Vedlikehaldsplan skular 3 000 000 3 000 000

5240 SD anlegg/enøktiltak 2 000 000 2 000 000

5250 Kjøretøy brann 2 000 000 2 000 000

5250 Nødnett brann 400 000 400 000

9400 Finans

Utlån startlån 30 000 000 30 000 000

Andel KLP 1 200 000 1 200 000

Aksjer Haram bygdebok 500 000 500 000

Avdrag startlån 2 000 000 2 000 000

SUM 262 620 000 107 900 000 150 720 000 4 000 000

Budsjettvedtak nytt låneopptak 2015:

Til nybygg/nyanlegg 77 900 000

Startlån 30 000 000

107 900 000

5

Hovudoversikt Haram kommune – Driftsbudsjett 2015


u/endring

1000 kr 1000 kr 1000 kr

Driftsinntekter

Brukerbetalinger 21 327 24 218 24 517

Andre salgs- og leieinntekter 53 872 47 974 49 008

Overføringer med krav til motytelse 65 084 45 100 54 182

Rammetilskudd 226 081 223 800 229 000

Andre statlige overføringer 9 990 9 000 11 000

Andre overføringer 2 243 35 40

Skatt på inntekt og formue 218 298 234 100 233 000

Eiendomsskatt 0 0 0

Andre direkte og indirekte skatter 0 0 0

Sum driftsinntekter 596 895 584 227 600 747

Driftsutgifter

Lønnsutgifter 293 896 294 394 310 303

Sosiale utgifter 79 391 92 361 98 600

Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon 66 343 60 283 65 621

Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon 82 473 78 385 70 607

Overføringer 28 850 25 674 26 199

Avskrivninger 28 169 27 561 26 982

Fordelte utgifter -1 699 -1 200 -941

Sum driftsutgifter 577 424 577 458 597 371

Brutto driftsresultat 19 472 6 769 3 376

Finansinntekter

Renteinntekter, utbytte og eieruttak 5 704 3 600 5 100

Gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler) 32 322 16 500 16 000

Mottatte avdrag på utlån 89 32 40

Sum eksterne finansinntekter 38 115 20 132 21 140

Finansutgifter

Renteutgifter, provisjoner og andre fin.utg. 25 820 27 383 25 400

Tap på finanselle instrumenter (omløpsmidler) 0 0 0

Avdragsutgifter 26 700 27 900 31 300

Utlån 79 60 70

Sum eksterne finansutgifter 52 599 55 343 56 770

Resultat eksterne finanstransaksjoner -14 484 -35 211 -35 630

Motpost avskrivninger 28 169 27 561 27 796

Netto driftsresultat 33 157 -881 -4 458

Interne finanstransaksjoner

Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk 17 553 0 0

Bruk av disposisjonsfond 0 0 2 700

Bruk av bundne fond 2 477 1 338 1 758

Bruk av likviditetsreserve 0 0 0

Sum bruk av avsetninger 20 030 1 338 4 458

Overført til investeringsregnskapet 3 191 0 0

Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk 33 489 0 0

Avsetninger til disposisjonsfond 0 0 0

Avsetninger til bundne fond 7 104 457 0

Avsetninger til likviditetsreserven 0 0 0

Sum avsetninger 43 783 457 0

Regnskapsmessig mer/mindreforbruk 9 404 0 0

6

Hovudoversikt Haram kommune – Investeringsbudsjett 2015


u/endring

1000 kr 1000 kr 1000 kr

Inntekter

Salg av driftsmidler og fast eiendom 5 230 1 200 1 200

Andre salgsinntekter 0 0 0

Overføringer med krav til motytelse 29 614 0 0

Statlige overføringer 163 300 300

Andre overføringer 1 000 0 0

Renteinntekter, utbytte og eieruttak 6 575 0 0

Sum inntekter 42 581 1 500 1 500

Utgifter

Lønnsutgifter 0 0 0

Sosiale utgifter 0 0 0

Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon 57 667 189 870 224 920

Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon 0 0 0

Overføringer 8 566 4 500 4 000

Renteutgifter, provisjoner og andre fin.utg. 0 0 0

Fordelte utgifter 0 0 0

Sum utgifter 66 234 194 370 228 920

Finanstransaksjoner

Avdragsutgifter 3 769 2 500 2 000

Utlån 14 303 30 000 30 000

Kjøp av aksjer og andeler 1 167 2 200 1 700

Dekning av tidligere års udekket 0 0 0

Avsetninger til ubundne investeringsfond 950 0 0

Avsetninger til bundne fond 35 975 0 0

Avsetninger til likviditetsreserve 0 0 0

Sum finansieringstransaksjoner 56 164 34 700 33 700

Finansieringsbehov 79 817 227 570 261 120

Dekket slik:

Bruk av lån 75 248 224 070 258 620

Salg av aksjer og andeler 0 0 0

Mottatte avdrag på utlån 4 524 2 500 2 000

Overført fra driftsbudsjettet 3 191 0 0

Bruk av tidligere års udisponert 950 0 0

Bruk av disposisjonsfond 0 0 0

Bruk av bundne driftsfond 0 0 0

Bruk av ubundne investeringsfond 0 1 000 500

Bruk av bundne investeringsfond 0 0 0

Bruk av likviditetsreserve 0 0 0

Sum finansiering 83 913 227 570 261 120

Udekket/udisponert 4 096 0 0

7

Vedlegg Haram kommune – Driftsbudsjett 2015

Rekneskap Budsjett Budsjett 2013 2014 2015 Ansvar: 1000 POLITISK Kontogruppe: 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER

1010 LØN FASTE STILLINGER 275 285 298 1030 EKSTRAHJELP, ENGASJEMENT, MIDL.TILSETTE 1 0 0 1040 LØN OVERTID 8 0 0 1059 ANNA LØN OG GODTGJERSLE 3 0 0 1080 LØN ORDFØRAR 830 899 967 1081 MØTEGODTGJERSLE 869 900 850 1082 DEKN. TAPT ARBEIDSFORTENESTE (POL.) 28 60 40 1090 PENSJONSUTGIFTER - KLP 412 424 432 1093 FORSIKRING ULYKKE/GRUPPELIV 1 2 2 1099 ARBEIDSGJEVARAVGIFT 335 362 376 Sum kontogruppe: 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER 2.760 2.932 2.965

Kontogruppe: 11 VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON

1100 KONTORMATRIELL 25 0 0 1122 VELFERDSTILTAK - TILSETTE 4 0 0 1124 BEVERTNING 70 60 70 1129 ANDRE FORBRUKSVARER OG TENESTER 84 40 100 1130 TELEFON OG FAX 4 5 5 1131 POST, BETALINGSFORMIDLING 0 0 0 1140 ANNONSERING, INFORMASJON 64 70 80 1150 KURS/OPPLÆRING 36 30 40 1160 OPPG.PL.GODTGJERSLE REISE, DIETT, BIL 41 50 40 1170 REISEUTGIFTER, IKKJE OPPGÅVEPL. 17 30 18 1185 SKADE/ANSVARSFORSIKRING 0 5 0 1199 ANDRE AVGIFTER, GEBYR OG LISENSAR 39 40 40 1200 INVENTAR OG UTSTYR 5 0 0 1201 EDB-UTSTYR 9 0 0 Sum kontogruppe: 11 VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKS 397 330 393

Kontogruppe: 13 TENESTER SOM ERSTATTAR EIGEN PRODUKSJO

1375 KJØP FRÅ INTERKOMMUNALE SELSKAP (KOMMUNEN SJØ 872 900 950 Sum kontogruppe: 13 TENESTER SOM ERSTATTAR EIGEN PRODUK 872 900 950

Kontogruppe: 14 OVERFØRINGSUTGIFTER

1429 MEIRVERDIAVGIFT DRIFT 35 30 30 1470 OVERFØRINGAR TIL ANDRE 66 70 60 1471 USPESIFISERTE DRIFTSTILSKOT 12 0 0 1479 DIV.OVERFØRINGAR TIL ANDRE 57 30 17 1490 TILLEGGSLØYVINGAR 0 270 250 Sum kontogruppe: 14 OVERFØRINGSUTGIFTER 170 400 357

Sum utgifter 4.199 4.562 4.665

Kontogruppe: 17 REFUSJONAR

1710 REFUSJON SJUKELØN -3 0 0 1729 KOMP. MEIRVERDIAVGIFT DRIFT -35 -30 -30 1779 REFUSJON FRÅ ANDRE -5 0 0 1798 INTERNSAL TIL KOMM.TEKN.DRIFT -33 -32 -35 Sum kontogruppe: 17 REFUSJONAR -77 -62 -65

Sum inntekter -77 -62 -65

Sum ansvar: 1000 POLITISK 4.122 4.500 4.600

8


Rekneskap Budsjett Budsjett 2013 2014 2015 Ansvar-Grupp: 11 DIVERSE OG STAB/STØTTE Ansvar: 1100 RÅDMANN

10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER 2.082 2.156 2.297 11 VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON 129 200 189 14 OVERFØRINGSUTGIFTER 15 20 20 Sum utgifter 2.226 2.376 2.506

17 REFUSJONAR -55 -62 -58 Sum inntekter -55 -62 -58

Sum ansvar: 1100 RÅDMANN 2.171 2.314 2.448

Ansvar: 1120 SEKSJON FOR STRATEGI, UTVIKL. OG PROSJ.

10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER 694 1.336 942 11 VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON 46 199 1.035 14 OVERFØRINGSUTGIFTER 9 10 10 15 FINANSUTGIFTER 360 0 0 Sum utgifter 1.109 1.545 1.987

16 SALSINNTEKTER -405 0 0 17 REFUSJONAR -484 -846 -1.086 Sum inntekter -889 -846 -1.086

Sum ansvar: 1120 SEKSJON FOR STRATEGI, UTVIKL. OG PROSJ. 220 699 901

Ansvar: 1122 SEKSJON FOR PERS-/ORGANISASJONSUTVIKLING



Sum ansvar: 1122 SEKSJON FOR PERS-/ORGANISASJONSUTVIKLI 1.321 1.406 1.485

Ansvar: 1124 SEKSJON FOR IT

10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER 240 0 0 11 VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON 2.913 1.703 2.083 13 TENESTER SOM ERSTATTAR EIGEN PRODUKSJON 2.556 3.155 3.092 14 OVERFØRINGSUTGIFTER 666 500 500 15 FINANSUTGIFTER 2.248 2.400 2.400 Sum utgifter 8.622 7.758 8.075

16 SALSINNTEKTER -434 -340 -370 17 REFUSJONAR -947 -725 -803 19 FINANSINNTEKTER -2.245 -2.400 -2.400 Sum inntekter -3.625 -3.465 -3.573

Sum ansvar: 1124 SEKSJON FOR IT 4.997 4.293 4.502

Ansvar: 1126 SEKSJON FOR FORVALTNING


9

Rekneskap Budsjett Budsjett 2013 2014 2015


Sum ansvar: 1126 SEKSJON FOR FORVALTNING 4.424 3.914 4.418

Ansvar: 1130 SEKSJON FOR ØKONOMI OG FINANS

10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER 4.861 4.972 4.990 11 VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON 432 489 499 13 TENESTER SOM ERSTATTAR EIGEN PRODUKSJON 286 335 350 14 OVERFØRINGSUTGIFTER 51 60 60 15 FINANSUTGIFTER 1 0 0 Sum utgifter 5.630 5.856 5.899

16 SALSINNTEKTER -569 -350 -330 17 REFUSJONAR -1.146 -959 -1.008 Sum inntekter -1.715 -1.309 -1.338

Sum ansvar: 1130 SEKSJON FOR ØKONOMI OG FINANS 3.915 4.547 4.561

Ansvar: 1140 NÆRING

10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER 1.509 1.576 1.632 11 VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON 113 70 70 13 TENESTER SOM ERSTATTAR EIGEN PRODUKSJON 149 199 200 14 OVERFØRINGSUTGIFTER 1.559 1.430 1.320 15 FINANSUTGIFTER 920 0 0 Sum utgifter 4.250 3.275 3.222

17 REFUSJONAR -1.080 -1.030 -1.348 19 FINANSINNTEKTER -1.182 0 0 Sum inntekter -2.263 -1.030 -1.348

Sum ansvar: 1140 NÆRING 1.987 2.245 1.874

Ansvar: 1160 LÆRLINGAR

10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER 1.144 1.263 907 Sum utgifter 1.144 1.263 907


Sum ansvar: 1160 LÆRLINGAR 940 1.063 757

Ansvar: 1170 FELLES

10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER 224 217 227 11 VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON 2.337 2.371 2.516 13 TENESTER SOM ERSTATTAR EIGEN PRODUKSJON 247 525 535 14 OVERFØRINGSUTGIFTER 792 815 870 15 FINANSUTGIFTER 0 0 0 Sum utgifter 3.601 3.928 4.148

16 SALSINNTEKTER -943 -900 -900 17 REFUSJONAR -290 -282 -289 Sum inntekter -1.233 -1.182 -1.189

Sum ansvar: 1170 FELLES 2.368 2.746 2.959

10


Ansvar: 1171 DIVERSE

11 VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON 509 600 610 14 OVERFØRINGSUTGIFTER 470 950 950 15 FINANSUTGIFTER 4 0 0 Sum utgifter 983 1.550 1.560

16 SALSINNTEKTER -2 0 0 17 REFUSJONAR -653 -977 -965 19 FINANSINNTEKTER -4 0 0 Sum inntekter -659 -977 -965

Sum ansvar: 1171 DIVERSE 324 573 595

Ansvar: 1172 OVERFORMYNDERI/FORLIKSRÅD

11 VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON 1 0 0 14 OVERFØRINGSUTGIFTER 0 0 0 Sum utgifter 1 0 0

17 REFUSJONAR -0 0 0 Sum inntekter -0 0 0

Sum ansvar: 1172 OVERFORMYNDERI/FORLIKSRÅD 1 0 0

Sum ansvar-Grupp: 11 DIVERSE OG STAB/STØTTE 22.668 23.800 24.500

Ansvar-Grupp: 13 TILSKOT KYRKJELEG FELLESRÅD M.M. Ansvar: 1300 KYRKJELEG FELLESRÅD

11 VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON 297 315 320 14 OVERFØRINGSUTGIFTER 5.190 5.590 5.725 Sum utgifter 5.487 5.905 6.045

Sum ansvar: 1300 KYRKJELEG FELLESRÅD 5.487 5.905 6.045

Ansvar: 1301 ANDRE RELIGIØSE FØREMÅL

14 OVERFØRINGSUTGIFTER 349 245 255 Sum utgifter 349 245 255

Sum ansvar: 1301 ANDRE RELIGIØSE FØREMÅL 349 245 255

Sum ansvar-Grupp: 13 TILSKOT KYRKJELEG FELLESRÅD M.M. 5.837 6.150 6.300

Ansvar-Grupp: 21 GRUNNSKULETENESTER Ansvar: 2100 ADMINISTRASJON M.M.

10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER 1.623 1.728 1.786 11 VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON 140 71 105 14 OVERFØRINGSUTGIFTER 25 10 10 15 FINANSUTGIFTER 0 0 0 Sum utgifter 1.787 1.809 1.901


Sum ansvar: 2100 ADMINISTRASJON M.M. 1.731 1.799 1.891

Ansvar: 2110 GRUNNSKULE - UFORDELT

11


10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER 52 99 100 11 VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON 3.261 3.096 3.903 13 TENESTER SOM ERSTATTAR EIGEN PRODUKSJON 4.681 3.340 2.402 14 OVERFØRINGSUTGIFTER 345 300 300 15 FINANSUTGIFTER 568 0 0 Sum utgifter 8.907 6.835 6.705

17 REFUSJONAR -502 -450 -700 19 FINANSINNTEKTER -568 0 0 Sum inntekter -1.070 -450 -700

Sum ansvar: 2110 GRUNNSKULE - UFORDELT 7.837 6.385 6.005

Ansvar: 2111 BRATTVÅG BARNESKULE

10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER 16.686 17.193 18.359 11 VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON 1.074 1.100 1.106 14 OVERFØRINGSUTGIFTER 184 190 192 15 FINANSUTGIFTER 2.117 2.113 2.113 Sum utgifter 20.061 20.596 21.770

16 SALSINNTEKTER -946 -1.000 -940 17 REFUSJONAR -593 -216 -590 19 FINANSINNTEKTER -2.117 -2.113 -2.113 Sum inntekter -3.656 -3.329 -3.643

Sum ansvar: 2111 BRATTVÅG BARNESKULE 16.405 17.267 18.127

Ansvar: 2112 HILDRE SKULE

10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER -0 0 0 Sum utgifter -0 0 0


Sum ansvar: 2112 HILDRE SKULE -1 0 0

Ansvar: 2113 SØVIK SKULE

10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER 9.847 9.842 10.481 11 VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON 548 582 579 14 OVERFØRINGSUTGIFTER 90 107 107 15 FINANSUTGIFTER 1.505 1.498 1.498 Sum utgifter 11.990 12.029 12.665

16 SALSINNTEKTER -843 -830 -870 17 REFUSJONAR -1.174 -933 -1.509 19 FINANSINNTEKTER -1.504 -1.498 -1.498 Sum inntekter -3.521 -3.261 -3.877

Sum ansvar: 2113 SØVIK SKULE 8.469 8.768 8.788

Ansvar: 2115 TENNFJORD SKULE


12


16 SALSINNTEKTER -769 -850 -970 17 REFUSJONAR -704 -131 -220 19 FINANSINNTEKTER -538 -488 -488 Sum inntekter -2.010 -1.469 -1.678

Sum ansvar: 2115 TENNFJORD SKULE 9.256 10.361 10.961

Ansvar: 2116 VATNE BARNESKULE


16 SALSINNTEKTER -354 -250 -320 17 REFUSJONAR -1.691 -1.207 -415 19 FINANSINNTEKTER -376 -375 -375 Sum inntekter -2.421 -1.832 -1.110

Sum ansvar: 2116 VATNE BARNESKULE 7.368 7.542 8.908

Ansvar: 2119 FLEM SKULE


16 SALSINNTEKTER -248 -230 -230 17 REFUSJONAR -111 -101 -102 19 FINANSINNTEKTER -386 -385 -385 Sum inntekter -745 -716 -717

Sum ansvar: 2119 FLEM SKULE 5.647 5.582 5.735

Ansvar: 2121 HARAMSØY SKULE

10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER 10.178 10.768 11.703 11 VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON 1.217 888 871 14 OVERFØRINGSUTGIFTER 245 169 170 15 FINANSUTGIFTER 436 434 434 Sum utgifter 12.077 12.259 13.178

16 SALSINNTEKTER -317 -290 -300 17 REFUSJONAR -820 -221 -222 19 FINANSINNTEKTER -436 -434 -434 Sum inntekter -1.573 -945 -956

Sum ansvar: 2121 HARAMSØY SKULE 10.503 11.314 12.222

Ansvar: 2122 LEPSØY SKULE


13


17 REFUSJONAR -131 -129 -128 19 FINANSINNTEKTER -52 -50 -50 Sum inntekter -183 -179 -178

Sum ansvar: 2122 LEPSØY SKULE 2.556 2.514 1.895

Ansvar: 2123 BRATTVÅG UNGDOMSSKULE

10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER 14.968 15.106 14.899 11 VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON 1.590 1.674 1.629 14 OVERFØRINGSUTGIFTER 321 334 333 15 FINANSUTGIFTER 886 877 877 Sum utgifter 17.765 17.991 17.738

16 SALSINNTEKTER -13 -14 -14 17 REFUSJONAR -903 -826 -865 19 FINANSINNTEKTER -886 -877 -877 Sum inntekter -1.802 -1.717 -1.756

Sum ansvar: 2123 BRATTVÅG UNGDOMSSKULE 15.963 16.274 15.982

Ansvar: 2124 VATNE UNGDOMSSKULE


17 REFUSJONAR -1.689 -650 -830 19 FINANSINNTEKTER -764 -899 -899 Sum inntekter -2.453 -1.549 -1.729

Sum ansvar: 2124 VATNE UNGDOMSSKULE 10.014 11.148 11.846

Ansvar: 2125 SPESIALUNDERVISNING VAKSNE

10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER 360 381 429 11 VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON 9 59 59 13 TENESTER SOM ERSTATTAR EIGEN PRODUKSJON 172 105 51 14 OVERFØRINGSUTGIFTER 0 1 1 Sum utgifter 541 546 540


Sum ansvar: 2125 SPESIALUNDERVISNING VAKSNE 541 545 539

Ansvar: 2126 NORSKOPPLÆRING VAKSNE

10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER 2.964 3.066 4.089 11 VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON 478 401 539 13 TENESTER SOM ERSTATTAR EIGEN PRODUKSJON 147 100 100 14 OVERFØRINGSUTGIFTER 79 30 30 Sum utgifter 3.668 3.597 4.758

16 SALSINNTEKTER -341 -316 -350 17 REFUSJONAR -3.329 -3.280 -4.307 Sum inntekter -3.671 -3.596 -4.657

14


Sum ansvar: 2126 NORSKOPPLÆRING VAKSNE -3 1 101

Sum ansvar-Grupp: 21 GRUNNSKULETENESTER 96.286 99.500 103.000

Ansvar-Grupp: 23 BARNEHAGETENESTER Ansvar: 2300 ADMINISTRASJON M.M.

10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER 838 878 933 11 VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON 180 227 227 14 OVERFØRINGSUTGIFTER 37 35 35 Sum utgifter 1.055 1.140 1.195



Ansvar: 2301 SØVIK BARNEHAGE


16 SALSINNTEKTER -1.923 -1.930 -2.076 17 REFUSJONAR -1.293 -176 -216 19 FINANSINNTEKTER -303 -301 -301 Sum inntekter -3.519 -2.407 -2.593

Sum ansvar: 2301 SØVIK BARNEHAGE 7.560 7.970 7.541

Ansvar: 2302 HARAMSØY BARNEHAGE



Sum ansvar: 2302 HARAMSØY BARNEHAGE 2.197 2.189 2.239

Ansvar: 2304 LEPSØY BARNEHAGE

10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER 1.235 1.097 798 11 VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON 76 74 79 14 OVERFØRINGSUTGIFTER 5 4 4 15 FINANSUTGIFTER 63 63 63 Sum utgifter 1.379 1.238 944


15


Sum ansvar: 2304 LEPSØY BARNEHAGE 989 969 602

Ansvar: 2305 TENNFJORD BARNEHAGE


16 SALSINNTEKTER -2.276 -2.644 -2.908 17 REFUSJONAR -1.077 -180 -240 19 FINANSINNTEKTER -387 -387 -387 Sum inntekter -3.740 -3.211 -3.535

Sum ansvar: 2305 TENNFJORD BARNEHAGE 8.585 10.019 9.202

Ansvar: 2307 HILDRE BARNEHAGE


16 SALSINNTEKTER -655 -652 -720 17 REFUSJONAR -364 -63 -73 19 FINANSINNTEKTER -72 0 0 Sum inntekter -1.091 -715 -793

Sum ansvar: 2307 HILDRE BARNEHAGE 2.375 2.596 2.452

Ansvar: 2320 PRIVATE BARNEHAGAR

13 TENESTER SOM ERSTATTAR EIGEN PRODUKSJON 32.272 30.313 33.321 14 OVERFØRINGSUTGIFTER 31 300 300 Sum utgifter 32.303 30.613 33.621


Sum ansvar: 2320 PRIVATE BARNEHAGAR 32.247 30.613 33.621

Ansvar: 2330 FØRSKULE


16 SALSINNTEKTER -0 0 0 17 REFUSJONAR -333 -380 -400 Sum inntekter -333 -380 -400

Sum ansvar: 2330 FØRSKULE 3.375 3.139 3.583

Sum ansvar-Grupp: 23 BARNEHAGETENESTER 58.344 58.600 60.400

16


Ansvar-Grupp: 25 TILTAKSTENESTER BARN OG UNGE Ansvar: 2500 ADMINISTRASJON M.M.

10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER 876 889 955 11 VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON 543 95 90 14 OVERFØRINGSUTGIFTER 50 8 8 15 FINANSUTGIFTER 175 0 0 Sum utgifter 1.643 992 1.053


Sum ansvar: 2500 ADMINISTRASJON M.M. 799 984 1.045

Ansvar: 2510 BARNEVERN

10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER 7.877 7.808 7.907 11 VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON 2.585 2.557 2.634 13 TENESTER SOM ERSTATTAR EIGEN PRODUKSJON 2.432 1.790 1.700 14 OVERFØRINGSUTGIFTER 639 500 500 15 FINANSUTGIFTER 1 0 0 Sum utgifter 13.534 12.655 12.741


Sum ansvar: 2510 BARNEVERN 12.720 12.405 12.441

Ansvar: 2520 HELSESTASJON


16 SALSINNTEKTER -3 0 0 17 REFUSJONAR -758 -585 -585 19 FINANSINNTEKTER -54 -54 -54 Sum inntekter -815 -639 -639

Sum ansvar: 2520 HELSESTASJON 2.772 2.875 3.146

Ansvar: 2521 SKULEHELSETENESTE

10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER 15 0 0 11 VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON 661 660 660 14 OVERFØRINGSUTGIFTER 1 3 3 Sum utgifter 678 663 663


Sum ansvar: 2521 SKULEHELSETENESTE 677 660 660

Ansvar: 2522 JORDMOR

10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER 693 722 725 11 VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON 61 54 54 14 OVERFØRINGSUTGIFTER 6 2 2

17


15 FINANSUTGIFTER 18 0 0 Sum utgifter 777 778 781

16 SALSINNTEKTER 0 -3 -3 17 REFUSJONAR -153 -102 -102 Sum inntekter -153 -105 -105

Sum ansvar: 2522 JORDMOR 625 673 676

Ansvar: 2524 MILJØARBEID

10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER 746 1.318 1.969 11 VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON 127 41 46 13 TENESTER SOM ERSTATTAR EIGEN PRODUKSJON 11 0 0 14 OVERFØRINGSUTGIFTER 502 0 0 15 FINANSUTGIFTER 266 0 0 Sum utgifter 1.653 1.359 2.015

17 REFUSJONAR -397 0 -577 19 FINANSINNTEKTER -860 -400 0 Sum inntekter -1.257 -400 -577

Sum ansvar: 2524 MILJØARBEID 396 959 1.438

Ansvar: 2530 PEDAGOGISK-PSYK.TENESTE (PPT)



Sum ansvar: 2530 PEDAGOGISK-PSYK.TENESTE (PPT) 2.904 3.244 3.594

Ansvar: 2531 REGIONAL PED.PSYK.TENESTE

13 TENESTER SOM ERSTATTAR EIGEN PRODUKSJON 237 0 0 Sum utgifter 237 0 0

Sum ansvar: 2531 REGIONAL PED.PSYK.TENESTE 237 0 0

Sum ansvar-Grupp: 25 TILTAKSTENESTER BARN OG UNGE 21.130 21.800 23.000

Ansvar-Grupp: 31 HELSETENESTER Ansvar: 3100 ADMINISTRASJON M.M.

10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER 841 889 929 11 VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON 63 42 43 13 TENESTER SOM ERSTATTAR EIGEN PRODUKSJON 8.732 10.567 0 14 OVERFØRINGSUTGIFTER 6 6 6 Sum utgifter 9.642 11.504 978


Sum ansvar: 3100 ADMINISTRASJON M.M. 9.616 11.498 972

18


Ansvar: 3101 LEGE

10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER 6.543 7.004 7.314 11 VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON 3.481 3.532 3.571 13 TENESTER SOM ERSTATTAR EIGEN PRODUKSJON 8.002 5.703 6.919 14 OVERFØRINGSUTGIFTER 756 439 289 15 FINANSUTGIFTER 354 54 54 Sum utgifter 19.136 16.732 18.147

16 SALSINNTEKTER -286 -250 -275 17 REFUSJONAR -5.324 -5.489 -5.374 19 FINANSINNTEKTER -54 -54 -54 Sum inntekter -5.665 -5.793 -5.703

Sum ansvar: 3101 LEGE 13.472 10.939 12.444

Ansvar: 3102 MILJØRETTA HELSEVERN

10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER 26 318 305 11 VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON 277 183 183 13 TENESTER SOM ERSTATTAR EIGEN PRODUKSJON 53 0 0 14 OVERFØRINGSUTGIFTER 41 0 0 15 FINANSUTGIFTER 55 0 0 Sum utgifter 453 501 488


Sum ansvar: 3102 MILJØRETTA HELSEVERN 287 376 363

Ansvar: 3120 FYSIOTERAPI

10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER 1.399 1.298 1.360 11 VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON 122 124 137 13 TENESTER SOM ERSTATTAR EIGEN PRODUKSJON 1.568 1.934 1.986 14 OVERFØRINGSUTGIFTER 37 15 15 Sum utgifter 3.126 3.371 3.498


Sum ansvar: 3120 FYSIOTERAPI 2.529 3.010 3.117

Ansvar: 3130 ERGOTERAPI



Sum ansvar: 3130 ERGOTERAPI 454 639 829

Ansvar: 3140 TANNHELSETENESTE

11 VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON 72 81 91 14 OVERFØRINGSUTGIFTER -0 0 0 Sum utgifter 72 81 91

19


16 SALSINNTEKTER -383 -403 -420 17 REFUSJONAR 0 0 0 Sum inntekter -383 -403 -420

Sum ansvar: 3140 TANNHELSETENESTE -312 -322 -329

Ansvar: 3150 PSYKIATRI

10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER 2.300 2.423 2.513 11 VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON 352 286 317 13 TENESTER SOM ERSTATTAR EIGEN PRODUKSJON -6 0 0 14 OVERFØRINGSUTGIFTER 205 258 258 Sum utgifter 2.852 2.967 3.088


Sum ansvar: 3150 PSYKIATRI 2.795 2.959 3.080

Ansvar: 3151 BUTILBUD PSYKIATRISK


16 SALSINNTEKTER -335 -346 -355 17 REFUSJONAR -3.364 -2.117 -3.117 19 FINANSINNTEKTER -156 -92 -92 Sum inntekter -3.854 -2.555 -3.564

Sum ansvar: 3151 BUTILBUD PSYKIATRISK 4.434 6.013 4.564

Ansvar: 3152 OASEN



Sum ansvar: 3152 OASEN 874 988 960

Sum ansvar-Grupp: 31 HELSETENESTER 34.149 36.100 26.000

Ansvar-Grupp: 33 OMSORGSDISTRIKT 1 (YTRE) Ansvar: 3300 ADMINISTRASJON M.M.


20



Sum ansvar: 3300 ADMINISTRASJON M.M. 901 1.393 1.399

Ansvar: 3309 TILDELINGSKONTOR PLO



Sum ansvar: 3309 TILDELINGSKONTOR PLO 1.243 1.369 1.535

Ansvar: 3310 HARAM SJUKEHEIM

10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER 41.159 41.168 42.500 11 VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON 6.089 5.802 5.617 13 TENESTER SOM ERSTATTAR EIGEN PRODUKSJON 127 50 0 14 OVERFØRINGSUTGIFTER 1.152 1.000 1.000 15 FINANSUTGIFTER 2.279 2.115 2.115 Sum utgifter 50.805 50.135 51.232

16 SALSINNTEKTER -6.411 -7.980 -7.100 17 REFUSJONAR -3.862 -3.399 -3.961 18 OVERFØRINGSINNTEKTER -127 0 0 19 FINANSINNTEKTER -2.151 -2.115 -2.115 Sum inntekter -12.552 -13.494 -13.176

Sum ansvar: 3310 HARAM SJUKEHEIM 38.254 36.641 38.056

Ansvar: 3330 HEIMEBASERT OMSORG (YTRE) - FASTLANDET

10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER 12.297 13.346 16.777 11 VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON 3.298 3.159 3.501 14 OVERFØRINGSUTGIFTER 569 400 500 15 FINANSUTGIFTER 1.065 1.063 1.063 Sum utgifter 17.229 17.968 21.841

16 SALSINNTEKTER -3.407 -3.300 -3.300 17 REFUSJONAR -805 -500 -3.200 18 OVERFØRINGSINNTEKTER -10 0 0 19 FINANSINNTEKTER -1.055 -1.063 -1.063 Sum inntekter -5.278 -4.863 -7.563

Sum ansvar: 3330 HEIMEBASERT OMSORG (YTRE) - FASTLANDET 11.951 13.105 14.278

Ansvar: 3331 KVELDSRO


21


16 SALSINNTEKTER -356 -335 -325 17 REFUSJONAR -512 -470 -520 19 FINANSINNTEKTER -143 -139 -139 Sum inntekter -1.011 -944 -984

Sum ansvar: 3331 KVELDSRO 3.812 3.950 4.105

Ansvar: 3335 HEIMEBASERT OMSORG (YTRE) - ØYANE


16 SALSINNTEKTER -825 -800 -825 17 REFUSJONAR -512 -240 -497 18 OVERFØRINGSINNTEKTER -12 0 0 19 FINANSINNTEKTER -199 -199 -199 Sum inntekter -1.548 -1.239 -1.521

Sum ansvar: 3335 HEIMEBASERT OMSORG (YTRE) - ØYANE 9.228 9.753 10.316

Ansvar: 3336 HARAM KVILEHEIM


16 SALSINNTEKTER -1.637 -1.907 -1.875 17 REFUSJONAR -297 -170 -300 18 OVERFØRINGSINNTEKTER -16 0 0 19 FINANSINNTEKTER -244 -116 -116 Sum inntekter -2.193 -2.193 -2.291

Sum ansvar: 3336 HARAM KVILEHEIM 5.880 5.689 6.111

Sum ansvar-Grupp: 33 OMSORGSDISTRIKT 1 (YTRE) 71.268 71.900 75.800

Ansvar-Grupp: 34 OMSORGSDISTRIKT 2 (INDRE) Ansvar: 3400 ADMINISTRASJON M.M.




Ansvar: 3410 VATNE SJUKEHEIM

10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER 19.892 20.652 21.472 11 VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON 2.748 2.605 2.672

22


13 TENESTER SOM ERSTATTAR EIGEN PRODUKSJON 12 0 0 14 OVERFØRINGSUTGIFTER 535 450 455 15 FINANSUTGIFTER 264 239 239 Sum utgifter 23.450 23.946 24.838

16 SALSINNTEKTER -4.279 -4.350 -4.705 17 REFUSJONAR -1.004 -925 -980 18 OVERFØRINGSINNTEKTER -28 0 0 19 FINANSINNTEKTER -271 -239 -239 Sum inntekter -5.582 -5.514 -5.924

Sum ansvar: 3410 VATNE SJUKEHEIM 17.868 18.432 18.914

Ansvar: 3430 HEIMEBASERT OMSORG (INDRE)


16 SALSINNTEKTER -1.537 -1.742 -1.798 17 REFUSJONAR -628 -640 -640 19 FINANSINNTEKTER -491 -490 -490 Sum inntekter -2.655 -2.872 -2.928

Sum ansvar: 3430 HEIMEBASERT OMSORG (INDRE) 11.479 11.153 11.783

Ansvar: 3431 SOLBAKKEN BUKOLLEKTIV


16 SALSINNTEKTER -785 -820 -845 17 REFUSJONAR -705 -765 -865 18 OVERFØRINGSINNTEKTER -5 0 0 19 FINANSINNTEKTER -198 -193 -193 Sum inntekter -1.693 -1.778 -1.903

Sum ansvar: 3431 SOLBAKKEN BUKOLLEKTIV 7.373 7.661 7.793

Sum ansvar-Grupp: 34 OMSORGSDISTRIKT 2 (INDRE) 37.838 38.600 39.800

Ansvar-Grupp: 35 SOSIALTENESTER Ansvar: 3500 ADMINISTRASJON M.M.



Sum ansvar: 3500 ADMINISTRASJON M.M. 882 953 989

23

Rekneskap Budsjett Budsjett 2013 2014 2015 Ansvar: 3501 SOSIALKONTOR

10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER 2.967 2.726 3.028 11 VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON 408 320 326 13 TENESTER SOM ERSTATTAR EIGEN PRODUKSJON 149 202 202 14 OVERFØRINGSUTGIFTER 1.496 1.235 1.240 15 FINANSUTGIFTER 79 60 70 Sum utgifter 5.098 4.543 4.866


Sum ansvar: 3501 SOSIALKONTOR 4.659 4.356 4.726

Ansvar: 3502 ANDRE SOSIALE FØREMÅL

10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER 728 817 813 11 VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON 111 119 119 13 TENESTER SOM ERSTATTAR EIGEN PRODUKSJON 5.341 5.100 3.500 14 OVERFØRINGSUTGIFTER 6 72 9 Sum utgifter 6.186 6.108 4.441

17 REFUSJONAR -5.789 -4.258 -4.211 Sum inntekter -5.789 -4.258 -4.211

Sum ansvar: 3502 ANDRE SOSIALE FØREMÅL 397 1.850 230

Ansvar: 3503 BUTENESTE


16 SALSINNTEKTER -1.216 -1.200 -1.240 17 REFUSJONAR -411 -270 -1.508 19 FINANSINNTEKTER -388 -385 -385 Sum inntekter -2.016 -1.855 -3.133

Sum ansvar: 3503 BUTENESTE 14.498 14.984 15.295

Ansvar: 3504 AVLASTNINGSBUSTAD



Sum ansvar: 3504 AVLASTNINGSBUSTAD 2.467 2.722 3.330

Ansvar: 3505 ANDRE AVLASTNINGSTILTAK


24


16 SALSINNTEKTER -26 -20 -25 17 REFUSJONAR -60 -10 -10 Sum inntekter -86 -30 -35

Sum ansvar: 3505 ANDRE AVLASTNINGSTILTAK 1.657 1.868 2.290

Ansvar: 3506 FLYKTNINGEKONSULENT

10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER 5.043 4.966 7.456 11 VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON 1.051 1.002 1.133 14 OVERFØRINGSUTGIFTER 824 520 780 Sum utgifter 6.918 6.488 9.369

16 SALSINNTEKTER -401 -430 -530 17 REFUSJONAR -778 -420 -400 Sum inntekter -1.180 -850 -930

Sum ansvar: 3506 FLYKTNINGEKONSULENT 5.738 5.638 8.439

Ansvar: 3507 EDRUSKAPSVERN


16 SALSINNTEKTER -78 -110 -100 17 REFUSJONAR -61 -46 -34 18 OVERFØRINGSINNTEKTER -35 -35 -40 19 FINANSINNTEKTER -40 0 0 Sum inntekter -214 -191 -174

Sum ansvar: 3507 EDRUSKAPSVERN 2.234 2.180 2.250

Ansvar: 3508 SKULE- DAGAKTIVISERING



Sum ansvar: 3508 SKULE- DAGAKTIVISERING 849 874 921

Ansvar: 3520 VERNA SYSSELSETJING

13 TENESTER SOM ERSTATTAR EIGEN PRODUKSJON 983 1.000 1.030 Sum utgifter 983 1.000 1.030

Sum ansvar: 3520 VERNA SYSSELSETJING 983 1.000 1.030

Sum ansvar-Grupp: 35 SOSIALTENESTER 34.364 36.425 39.500

Ansvar-Grupp: 51 BYGGESAK OG GEODATA Ansvar: 5100 ADMINISTRASJON M.M.

10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER 830 883 904

25


11 VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON 201 201 208 14 OVERFØRINGSUTGIFTER 4 5 6 Sum utgifter 1.034 1.089 1.118


Sum ansvar: 5100 ADMINISTRASJON M.M. 908 1.084 1.012

Ansvar: 5110 BYGGESAK OG GEODATA



Sum ansvar: 5110 BYGGESAK OG GEODATA 1.793 3.105 2.667

Ansvar: 5111 LANDBRUK


16 SALSINNTEKTER -741 -594 -830 17 REFUSJONAR -903 -883 -910 Sum inntekter -1.644 -1.477 -1.740

Sum ansvar: 5111 LANDBRUK 1.013 1.311 1.511

Ansvar: 5113 SKOGBRUK

11 VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON 1 0 0 14 OVERFØRINGSUTGIFTER -0 0 0 Sum utgifter 1 0 0

16 SALSINNTEKTER -15 0 0 17 REFUSJONAR 0 0 0 Sum inntekter -15 0 0

Sum ansvar: 5113 SKOGBRUK -14 0 0

Ansvar: 5114 VILTFORVALTNING

10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER 0 6 0 11 VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON 2 17 10 13 TENESTER SOM ERSTATTAR EIGEN PRODUKSJON 12 0 0 14 OVERFØRINGSUTGIFTER 93 102 126 15 FINANSUTGIFTER 32 0 0 Sum utgifter 139 125 136

26


16 SALSINNTEKTER -134 -123 -123 17 REFUSJONAR -0 -2 -3 19 FINANSINNTEKTER -4 0 0 Sum inntekter -139 -125 -126

Sum ansvar: 5114 VILTFORVALTNING 0 0 10

Ansvar: 5115 MILJØ



Sum ansvar: 5115 MILJØ 5 0 0

Sum ansvar-Grupp: 51 BYGGESAK OG GEODATA 3.705 5.500 5.200

Ansvar-Grupp: 52 KOMMUNALTEKNISK DRIFT Ansvar: 5200 ADMINISTRASJON M.M.

10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER 1.273 1.286 908 11 VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON 449 588 568 14 OVERFØRINGSUTGIFTER 48 140 140 Sum utgifter 1.769 2.014 1.616


Sum ansvar: 5200 ADMINISTRASJON M.M. 923 1.135 756

Ansvar: 5201 VATN

10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER 2.286 2.938 2.756 11 VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON 1.476 2.028 2.099 13 TENESTER SOM ERSTATTAR EIGEN PRODUKSJON 1.748 1.661 1.816 15 FINANSUTGIFTER 4.776 3.253 3.253 Sum utgifter 10.285 9.880 9.924

16 SALSINNTEKTER -10.218 -8.614 -8.614 17 REFUSJONAR -67 -360 -360 19 FINANSINNTEKTER 0 -906 -950 Sum inntekter -10.285 -9.880 -9.924

Sum ansvar: 5201 VATN 0 0 0

Ansvar: 5202 AVLAUP

10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER 1.620 2.625 2.226 11 VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON 2.151 2.278 2.939 13 TENESTER SOM ERSTATTAR EIGEN PRODUKSJON 1.426 1.100 1.500 15 FINANSUTGIFTER 3.707 3.215 2.806 Sum utgifter 8.904 9.218 9.471

16 SALSINNTEKTER -8.864 -9.048 -9.000 17 REFUSJONAR -40 -170 -100 19 FINANSINNTEKTER 0 0 -371 Sum inntekter -8.904 -9.218 -9.471

27


Sum ansvar: 5202 AVLAUP 0 0 0

Ansvar: 5203 RENOVASJON

10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER 1.027 1.145 872 11 VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON 1.035 1.152 1.022 13 TENESTER SOM ERSTATTAR EIGEN PRODUKSJON 7.030 7.158 7.902 15 FINANSUTGIFTER 269 324 327 Sum utgifter 9.361 9.779 10.123

16 SALSINNTEKTER -11.842 -10.710 -9.718 17 REFUSJONAR -235 0 0 19 FINANSINNTEKTER 0 0 -405 Sum inntekter -12.077 -10.710 -10.123

Sum ansvar: 5203 RENOVASJON -2.715 -931 0

Ansvar: 5204 VEG

10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER 2.702 3.603 3.622 11 VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON 4.616 3.623 4.146 13 TENESTER SOM ERSTATTAR EIGEN PRODUKSJON 0 2 2 14 OVERFØRINGSUTGIFTER 1.830 600 600 15 FINANSUTGIFTER 3.365 3.262 3.262 Sum utgifter 12.514 11.090 11.632

16 SALSINNTEKTER 0 -50 -50 17 REFUSJONAR -3.182 -2.225 -2.225 19 FINANSINNTEKTER -3.365 -3.262 -3.262 Sum inntekter -6.547 -5.537 -5.537

Sum ansvar: 5204 VEG 5.967 5.553 6.095

Ansvar: 5205 SLAM

11 VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON 85 57 92 13 TENESTER SOM ERSTATTAR EIGEN PRODUKSJON 1.120 1.136 1.136 15 FINANSUTGIFTER 233 48 0 Sum utgifter 1.438 1.241 1.228

16 SALSINNTEKTER -1.333 -1.241 -1.200 17 REFUSJONAR -104 0 0 19 FINANSINNTEKTER 0 0 -28 Sum inntekter -1.438 -1.241 -1.228

Sum ansvar: 5205 SLAM 0 0 0

Ansvar: 5210 BYGGEFELT BRATTVÅG-OMRÅDET



Sum ansvar: 5210 BYGGEFELT BRATTVÅG-OMRÅDET 19 0 0

Ansvar: 5220 KOMMUNEHUS

28


11 VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON 1.929 637 623 14 OVERFØRINGSUTGIFTER 468 600 600 15 FINANSUTGIFTER 332 329 329 Sum utgifter 2.729 1.566 1.552

16 SALSINNTEKTER -67 -60 -60 17 REFUSJONAR -538 -698 -676 19 FINANSINNTEKTER -332 -329 -329 Sum inntekter -938 -1.087 -1.065

Sum ansvar: 5220 KOMMUNEHUS 1.792 479 487

Ansvar: 5230 UTLEIGE AV HUS M.M.

10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER 2 0 0 11 VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON 1.356 1.225 1.461 14 OVERFØRINGSUTGIFTER 88 30 80 15 FINANSUTGIFTER 746 783 783 Sum utgifter 2.192 2.038 2.324


Sum ansvar: 5230 UTLEIGE AV HUS M.M. -556 -530 -652

Ansvar: 5231 UTLEIGEAREAL-KJØKKEN, BUTIKK M.M.

11 VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON 2.135 910 1.837 13 TENESTER SOM ERSTATTAR EIGEN PRODUKSJON 0 1 1 14 OVERFØRINGSUTGIFTER 0 0 0 15 FINANSUTGIFTER 716 625 625 Sum utgifter 2.851 1.536 2.463

16 SALSINNTEKTER -2.699 -1.104 -2.265 17 REFUSJONAR -124 0 -120 19 FINANSINNTEKTER -716 -625 -625 Sum inntekter -3.538 -1.729 -3.010

Sum ansvar: 5231 UTLEIGEAREAL-KJØKKEN, BUTIKK M.M. -688 -193 -547

Ansvar: 5240 VAKTMEISTRAR

10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER 4.748 4.858 4.436 11 VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON 2.474 2.928 3.165 13 TENESTER SOM ERSTATTAR EIGEN PRODUKSJON 14 0 0 14 OVERFØRINGSUTGIFTER 572 550 550 15 FINANSUTGIFTER 0 0 0 Sum utgifter 7.808 8.336 8.151

16 SALSINNTEKTER -245 -300 0 17 REFUSJONAR -1.570 -998 -998 Sum inntekter -1.816 -1.298 -998

Sum ansvar: 5240 VAKTMEISTRAR 5.992 7.038 7.153

Ansvar: 5241 REINHALDARAR

10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER 8.711 8.829 9.246

29


11 VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON 296 340 415 14 OVERFØRINGSUTGIFTER 40 100 100 Sum utgifter 9.046 9.269 9.761

16 SALSINNTEKTER -168 0 0 17 REFUSJONAR -1.096 -1.112 -1.211 Sum inntekter -1.264 -1.112 -1.211

Sum ansvar: 5241 REINHALDARAR 7.782 8.157 8.550

Ansvar: 5242 RENOVERINGSPROSJEKT



Sum ansvar: 5242 RENOVERINGSPROSJEKT 626 0 0

Ansvar: 5250 BRANNVERN

10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER 2.703 2.742 2.925 11 VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON 665 690 1.160 13 TENESTER SOM ERSTATTAR EIGEN PRODUKSJON 710 760 773 14 OVERFØRINGSUTGIFTER 202 100 100 15 FINANSUTGIFTER 368 307 307 Sum utgifter 4.649 4.599 5.265


Sum ansvar: 5250 BRANNVERN 4.057 4.192 4.858

Ansvar: 5251 FEIING

10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER 137 143 146 11 VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON 98 117 126 13 TENESTER SOM ERSTATTAR EIGEN PRODUKSJON 559 597 597 15 FINANSUTGIFTER 0 0 0 Sum utgifter 795 857 869

16 SALSINNTEKTER -810 -825 -865 19 FINANSINNTEKTER 0 -32 -4 Sum inntekter -810 -857 -869

Sum ansvar: 5251 FEIING -16 0 0

Sum ansvar-Grupp: 52 KOMMUNALTEKNISK DRIFT 23.183 24.900 26.700

Ansvar-Grupp: 53 KULTUR, FRITID OG MILJØ Ansvar: 5300 ADMINISTRASJON M.M.

11 VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON 9 0 0 Sum utgifter 9 0 0

Sum ansvar: 5300 ADMINISTRASJON M.M. 9 0 0

30


Ansvar: 5310 KULTUR



Sum ansvar: 5310 KULTUR 0 0 0

Ansvar: 5311 MUSIKK- OG KULTURSKULE


16 SALSINNTEKTER -540 -654 -693 17 REFUSJONAR -447 -463 -454 Sum inntekter -988 -1.117 -1.147

Sum ansvar: 5311 MUSIKK- OG KULTURSKULE 2.847 3.097 3.218

Ansvar: 5313 SONG OG MUSIKK

14 OVERFØRINGSUTGIFTER 129 145 125 Sum utgifter 129 145 125

Sum ansvar: 5313 SONG OG MUSIKK 129 145 125

Ansvar: 5314 IDRETT OG FRILUFTSLIV

11 VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON 1.562 1.574 1.545 14 OVERFØRINGSUTGIFTER 1.614 1.130 1.217 15 FINANSUTGIFTER 1.044 1.044 1.044 Sum utgifter 4.219 3.748 3.806

16 SALSINNTEKTER -71 -72 -72 17 REFUSJONAR -436 -320 -430 19 FINANSINNTEKTER -1.044 -1.044 -1.044 Sum inntekter -1.552 -1.436 -1.546

Sum ansvar: 5314 IDRETT OG FRILUFTSLIV 2.668 2.312 2.260

Ansvar: 5315 ANDRE KULTURFØREMÅL

10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER 3 0 0 11 VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON 377 498 351 13 TENESTER SOM ERSTATTAR EIGEN PRODUKSJON 89 72 100 14 OVERFØRINGSUTGIFTER 2.510 2.495 2.530 15 FINANSUTGIFTER 2.020 2.020 2.020 Sum utgifter 4.999 5.085 5.001

17 REFUSJONAR -307 -130 -130 19 FINANSINNTEKTER -2.025 -2.020 -2.020 Sum inntekter -2.331 -2.150 -2.150

Sum ansvar: 5315 ANDRE KULTURFØREMÅL 2.667 2.935 2.851

31


Ansvar: 5320 FRITID FUNKSJONSHEMMA



Sum ansvar: 5320 FRITID FUNKSJONSHEMMA 234 264 270

Ansvar: 5325 BIBLIOTEK

10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER 1.363 1.495 1.720 11 VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON 1.083 1.002 1.076 14 OVERFØRINGSUTGIFTER 146 155 155 Sum utgifter 2.591 2.652 2.951


Sum ansvar: 5325 BIBLIOTEK 2.406 2.497 2.696

Ansvar: 5350 FRIVILLIGESENTRAL

10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER 602 485 594 11 VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON 94 0 96 14 OVERFØRINGSUTGIFTER 7 0 2 15 FINANSUTGIFTER 0 0 0 Sum utgifter 703 485 692

17 REFUSJONAR -366 -310 -312 19 FINANSINNTEKTER -200 0 0 Sum inntekter -566 -310 -312

Sum ansvar: 5350 FRIVILLIGESENTRAL 137 175 380

Sum ansvar-Grupp: 53 KULTUR, FRITID OG MILJØ 11.096 11.425 11.800

32


Rekneskap Budsjett Budsjett 2013 2014 2015 Ansvar: 9000 SKATT PÅ INNTEKT OG FORMUE Kontogruppe: 18 OVERFØRINGSINNTEKTER

1870 SKATT PÅ FORMUE OG INNTEKT -218.298 -234.100 -233.000 Sum kontogruppe: 18 OVERFØRINGSINNTEKTER -218.298 -234.100 -233.000

Sum inntekter -218.298 -234.100 -233.000

Sum ansvar: 9000 SKATT PÅ INNTEKT OG FORMUE -218.298 -234.100 -233.000

Ansvar: 9100 STATLEG RAMMETILSKOT Kontogruppe: 18 OVERFØRINGSINNTEKTER

1800 RAMMETILSKOT -226.081 -223.800 -229.000 Sum kontogruppe: 18 OVERFØRINGSINNTEKTER -226.081 -223.800 -229.000

Sum inntekter -226.081 -223.800 -229.000

Sum ansvar: 9100 STATLEG RAMMETILSKOT -226.081 -223.800 -229.000

Ansvar: 9200 MOMSKOMPENSASJON Kontogruppe: 17 REFUSJONAR

1728 KOMP. MEIRVERDIAVGIFT INVESTERING -3.988 0 0 Sum kontogruppe: 17 REFUSJONAR -3.988 0 0

Sum inntekter -3.988 0 0

Sum ansvar: 9200 MOMSKOMPENSASJON -3.988 0 0

Ansvar: 9201 KOMP.INVEST.KOSTN. GRUNNSKULEREFORM 97 Kontogruppe: 17 REFUSJONAR

1700 REFUSJON FRÅ STATEN -722 -900 -800 Sum kontogruppe: 17 REFUSJONAR -722 -900 -800

Sum inntekter -722 -900 -800

Sum ansvar: 9201 KOMP.INVEST.KOSTN. GRUNNSKULEREFORM 97 -722 -900 -800

Ansvar: 9204 KOMPENSASJON INVESTERING OMSORGSBUSTADAR Kontogruppe: 17 REFUSJONAR

1700 REFUSJON FRÅ STATEN -2.914 -3.200 -3.200 Sum kontogruppe: 17 REFUSJONAR -2.914 -3.200 -3.200

Sum inntekter -2.914 -3.200 -3.200

Sum ansvar: 9204 KOMPENSASJON INVESTERING OMSORGSBUSTA -2.914 -3.200 -3.200

Ansvar: 9205 KOMPENSASJON INVEST. KYRKJEBYGG Kontogruppe: 17 REFUSJONAR

1700 REFUSJON FRÅ STATEN -6 0 0 Sum kontogruppe: 17 REFUSJONAR -6 0 0

Sum inntekter -6 0 0

Sum ansvar: 9205 KOMPENSASJON INVEST. KYRKJEBYGG -6 0 0

Ansvar: 9300 STATSTILSKOT FLYKTNINGAR Kontogruppe: 18 OVERFØRINGSINNTEKTER

33


1810 OVERFØRINGAR FRÅ STATEN -9.990 -9.000 -11.000 Sum kontogruppe: 18 OVERFØRINGSINNTEKTER -9.990 -9.000 -11.000

Sum inntekter -9.990 -9.000 -11.000

Sum ansvar: 9300 STATSTILSKOT FLYKTNINGAR -9.990 -9.000 -11.000

Ansvar: 9400 FINANSIERING OG FINANSKOSTNADER Kontogruppe: 15 FINANSUTGIFTER

1500 RENTEUTGIFTER - PÅLØPT 24.457 25.783 23.800 1501 RENTEUTGIFTER FORMIDLINGSLÅN 1.350 1.600 1.600 1510 AVDRAG 26.700 27.900 31.300 Sum kontogruppe: 15 FINANSUTGIFTER 52.507 55.283 56.700

Kontogruppe: 35 FINANSUTGIFTER - INVESTERING

3510 AVDRAG 2.500 2.500 2.000 3511 EKSTRAORDINÆRE AVDRAG 1.269 0 0 3520 UTLÅN 14.303 30.000 30.000 3529 KJØP AV AKSJAR OG ANDELAR 1.167 2.200 1.700 Sum kontogruppe: 35 FINANSUTGIFTER - INVESTERING 19.240 34.700 33.700

Sum utgifter 71.746 89.983 90.400

Kontogruppe: 19 FINANSINNTEKTER

1900 RENTEINNTEKTER BANKINNSKOT -2.870 -900 -2.400 1901 RENTEINNTEKTER FORMIDLINGSLÅN -1.376 -1.600 -1.600 1903 ANDRE RENTEINNTEKTER -153 -100 -100 1904 AVKASTNING LIKVIDITETSPLASSERING -1.206 -1.000 -1.000 1909 GEVINST FINANSPLASSERING -32.322 -16.500 -16.000 1990 MOTPOST AVSKRIVINGAR -3.581 -3.665 -3.900 1996 KALKULATORISKE RENTER (INNT.) -2.800 -2.718 -3.300 Sum kontogruppe: 19 FINANSINNTEKTER -44.309 -26.483 -28.300

Kontogruppe: 39 FINANSINNTEKTER - INVESTERING

3910 BRUK AV LÅN -75.248 -224.070 -258.620 3920 MOTTATTE AVDRAG PÅ UTLÅN -4.524 -2.500 -2.000 Sum kontogruppe: 39 FINANSINNTEKTER - INVESTERING -79.772 -226.570 -260.620

Sum inntekter -124.081 -253.053 -288.920

Sum ansvar: 9400 FINANSIERING OG FINANSKOSTNADER -52.334 -163.070 -198.520

Ansvar: 9500 DISPOSISJONSFOND Kontogruppe: 35 FINANSUTGIFTER - INVESTERING

3548 AVSETNING TIL UBUNDNE INVESTERINGSFOND 950 0 0 Sum kontogruppe: 35 FINANSUTGIFTER - INVESTERING 950 0 0

Sum utgifter 950 0 0


1940 BRUK AV DISPOSISJONSFOND 0 0 -2.700 Sum kontogruppe: 19 FINANSINNTEKTER 0 0 -2.700


3948 BRUK AV UBUNDNE INVESTERINGSFOND 0 -1.000 -500 Sum kontogruppe: 39 FINANSINNTEKTER - INVESTERING 0 -1.000 -500

34


Sum inntekter 0 -1.000 -3.200

Sum ansvar: 9500 DISPOSISJONSFOND 950 -1.000 -3.200

Ansvar: 9510 BUNDNE FOND Kontogruppe: 15 FINANSUTGIFTER

1550 AVSETNING TIL BUNDNE FOND 2.070 0 0 Sum kontogruppe: 15 FINANSUTGIFTER 2.070 0 0

Sum utgifter 2.070 0 0

Kontogruppe: 18 OVERFØRINGSINNTEKTER

1890 OVERFØRINGAR FRÅ ANDRE/PRIVATE -2.010 0 0 Sum kontogruppe: 18 OVERFØRINGSINNTEKTER -2.010 0 0


1900 RENTEINNTEKTER BANKINNSKOT -59 0 0 Sum kontogruppe: 19 FINANSINNTEKTER -59 0 0


Sum ansvar: 9510 BUNDNE FOND 0 0 0

Ansvar: 9600 OVERFØRING TIL INVESTERINGSREKNESKAPEN Kontogruppe: 15 FINANSUTGIFTER

1570 OVERFØRING TIL KAPITALREKNESKAPEN 3.191 0 0 Sum kontogruppe: 15 FINANSUTGIFTER 3.191 0 0



3970 OVERFØRINGAR FRÅ DRIFTSREKNESKAPEN -3.191 0 0 Sum kontogruppe: 39 FINANSINNTEKTER - INVESTERING -3.191 0 0


Sum ansvar: 9600 OVERFØRING TIL INVESTERINGSREKNESKAPEN 0 0 0

Ansvar: 9700 OVERSKOT/UNDERSKOT TIDLEGARE ÅR Kontogruppe: 15 FINANSUTGIFTER

1530 DEKNING AV TIDLEGARE UNDERSKOT 33.489 0 0 Sum kontogruppe: 15 FINANSUTGIFTER 33.489 0 0



1930 DISPONERING AV TIDLEGARE IKKJE-DISP.RES. -17.553 0 0 Sum kontogruppe: 19 FINANSINNTEKTER -17.553 0 0


Sum ansvar: 9700 OVERSKOT/UNDERSKOT TIDLEGARE ÅR 15.936 0 0

Ansvar: 9710 REKNESKAPSMESS. OVER-/UNDERSKOT FOR ÅRET Kontogruppe: 15 FINANSUTGIFTER

35


1580 REKNESKAPSMESSIG OVERSKOT 12.135 0 0 Sum kontogruppe: 15 FINANSUTGIFTER 12.135 0 0



1980 REKNESKAPSMESSIG UNDERSKOT -2.731 0 0 Sum kontogruppe: 19 FINANSINNTEKTER -2.731 0 0


Sum ansvar: 9710 REKNESKAPSMESS. OVER-/UNDERSKOT FOR ÅRE 9.404 0 0

Ansvar: 9800 PENSJONSORDNING-PREMIEAVVIK Kontogruppe: 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER

1090 PENSJONSUTGIFTER - KLP -536 2.630 4.100 1091 PENSJONSUTGIFTER - SPK 1.659 0 0 1099 ARBEIDSGJEVARAVGIFT 158 370 600 Sum kontogruppe: 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER 1.281 3.000 4.700

Sum utgifter 1.281 3.000 4.700

Sum ansvar: 9800 PENSJONSORDNING-PREMIEAVVIK 1.281 3.000 4.700

T O T A L T 0 0 0

36

Vedlegg Haram kommune – Investeringsbudsjett 2015

Rekneskap Budsjett Budsjett 2013 2014 2015 Ansvar: 1100 RÅDMANN

30 INVESTERINGSUTGIFTER 0 0 10.000 Sum utgifter 0 0 10.000

Sum ansvar: 1100 RÅDMANN 0 0 10.000

Ansvar: 1124 SEKSJON FOR IT

30 INVESTERINGSUTGIFTER 1.200 2.300 2.000 Sum utgifter 1.200 2.300 2.000

Sum ansvar: 1124 SEKSJON FOR IT 1.200 2.300 2.000

Ansvar: 1300 KYRKJELEG FELLESRÅD


Sum ansvar: 1300 KYRKJELEG FELLESRÅD 4.578 4.500 4.000

Ansvar: 2112 HILDRE SKULE

30 INVESTERINGSUTGIFTER 623 0 0 Sum utgifter 623 0 0

Sum ansvar: 2112 HILDRE SKULE 623 0 0

Ansvar: 2113 SØVIK SKULE


Sum ansvar: 2113 SØVIK SKULE 462 0 0

Ansvar: 2115 TENNFJORD SKULE

30 INVESTERINGSUTGIFTER 0 0 5.000 Sum utgifter 0 0 5.000

Sum ansvar: 2115 TENNFJORD SKULE 0 0 5.000

Ansvar: 2302 HARAMSØY BARNEHAGE


Sum ansvar: 2302 HARAMSØY BARNEHAGE 103 0 0

Ansvar: 2305 TENNFJORD BARNEHAGE

30 INVESTERINGSUTGIFTER 4.056 0 0 Sum utgifter 4.056 0 0

Sum ansvar: 2305 TENNFJORD BARNEHAGE 4.056 0 0

Ansvar: 3151 BUTILBUD PSYKIATRISK

30 INVESTERINGSUTGIFTER 31 10.000 0 Sum utgifter 31 10.000 0

Sum ansvar: 3151 BUTILBUD PSYKIATRISK 31 10.000 0

Ansvar: 3310 HARAM SJUKEHEIM

30 INVESTERINGSUTGIFTER 111 0 0

37

Rekneskap Budsjett Budsjett 2013 2014 2015 Sum utgifter 111 0 0

Sum ansvar: 3310 HARAM SJUKEHEIM 111 0 0

Ansvar: 3410 VATNE SJUKEHEIM


Sum ansvar: 3410 VATNE SJUKEHEIM 4.316 125.000 170.000

Ansvar: 5201 VATN

30 INVESTERINGSUTGIFTER 299 4.000 4.000 Sum utgifter 299 4.000 4.000

36 INVESTERINGSINNTEKTER -214 0 0 Sum inntekter -214 0 0

Sum ansvar: 5201 VATN 85 4.000 4.000

Ansvar: 5202 AVLAUP


Sum ansvar: 5202 AVLAUP 454 11.000 9.000

Ansvar: 5204 VEG

30 INVESTERINGSUTGIFTER 2.179 26.820 15.520 35 FINANSUTGIFTER - INVESTERING 35.975 0 0 Sum utgifter 38.153 26.820 15.520

36 INVESTERINGSINNTEKTER -30.530 -300 -300 39 FINANSINNTEKTER - INVESTERING -6.575 0 0 Sum inntekter -37.105 -300 -300

Sum ansvar: 5204 VEG 1.049 26.520 15.220

Ansvar: 5210 BYGGEFELT BRATTVÅG-OMRÅDET


36 INVESTERINGSINNTEKTER -169 -100 -400 Sum inntekter -169 -100 -400

Sum ansvar: 5210 BYGGEFELT BRATTVÅG-OMRÅDET 39 -100 -400

Ansvar: 5211 BYGGEFELT VATNE-OMRÅDET



Sum ansvar: 5211 BYGGEFELT VATNE-OMRÅDET -276 -400 -400

Ansvar: 5212 BYGGEFELT SØVIK-OMRÅDET

30 INVESTERINGSUTGIFTER 84 0 0

38

Rekneskap Budsjett Budsjett 2013 2014 2015 Sum utgifter 84 0 0

36 INVESTERINGSINNTEKTER -2.183 -400 -200 Sum inntekter -2.183 -400 -200

Sum ansvar: 5212 BYGGEFELT SØVIK-OMRÅDET -2.098 -400 -200

Ansvar: 5213 BYGGEFELT ØYANE



Sum ansvar: 5213 BYGGEFELT ØYANE -360 -300 -200

Ansvar: 5214 INDUSTRIOMRÅDE


Sum ansvar: 5214 INDUSTRIOMRÅDE 17 0 0

Ansvar: 5220 KOMMUNEHUS


Sum ansvar: 5220 KOMMUNEHUS 34.280 1.000 1.000

Ansvar: 5230 UTLEIGE AV HUS M.M.


36 INVESTERINGSINNTEKTER -1.711 0 0 Sum inntekter -1.711 0 0

Sum ansvar: 5230 UTLEIGE AV HUS M.M. 349 1.000 1.000

Ansvar: 5240 VAKTMEISTRAR


Sum ansvar: 5240 VAKTMEISTRAR 10.656 7.000 5.000

Ansvar: 5250 BRANNVERN


Sum ansvar: 5250 BRANNVERN 0 1.500 2.000

Ansvar: 5314 IDRETT OG FRILUFTSLIV


Sum ansvar: 5314 IDRETT OG FRILUFTSLIV 115 0 0

Ansvar: 5315 ANDRE KULTURFØREMÅL

39



36 INVESTERINGSINNTEKTER -163 0 0 Sum inntekter -163 0 0

Sum ansvar: 5315 ANDRE KULTURFØREMÅL -163 250 400

Ansvar: 9400 FINANSIERING OG FINANSKOSTNADER

35 FINANSUTGIFTER - INVESTERING 19.240 34.700 33.700 Sum utgifter 19.240 34.700 33.700

39 FINANSINNTEKTER - INVESTERING -79.772 -226.570 -260.620 Sum inntekter -79.772 -226.570 -260.620

Sum ansvar: 9400 FINANSIERING OG FINANSKOSTNADER -60.532 -191.870 -226.920

Ansvar: 9500 DISPOSISJONSFOND

35 FINANSUTGIFTER - INVESTERING 950 0 0 Sum utgifter 950 0 0

39 FINANSINNTEKTER - INVESTERING 0 -1.000 -500 Sum inntekter 0 -1.000 -500

Sum ansvar: 9500 DISPOSISJONSFOND 950 -1.000 -500

Ansvar: 9600 OVERFØRING TIL INVESTERINGSREKNESKAPEN

39 FINANSINNTEKTER - INVESTERING -3.191 0 0 Sum inntekter -3.191 0 0

Sum ansvar: 9600 OVERFØRING TIL INVESTERINGSREKNESKAPEN -3.191 0 0

T O T A L T -3.146 0 0

Budsjett 2015

Documents

Transcript of Budsjett 2015