Handlingsprogram 2014-2017 - Budsjett 2014

Handlingsprogram 2014 - 2017. Budsjett 2014 Arendal kommune | 2013

1

1. VEDTATT BUDSJETT 2014 ........................................................................................................ 22. SAKSPROTOKOLL, Arendal bystyre 12. desember 2013 .......................................................... 2

2.1 Handlingsprogram for perioden 2014 - 2017 ........................................................................... 22.2 Årsbudsjett for 2014 ................................................................................................................ 22.3 Endringsforslaget fra samarbeidspartiene Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og Pensjonistpartiet ................................................................................................................. 3

3. VEDLEGG ................................................................................................................................... 8Vedlegg 1: Oblgatoriske oversikter ......................................................................................................... 8Vedlegg 2: Brutto investeringer kommunale foretak ............................................................................. 15Vedlegg 3: Priser for betaling av kommunale ytelser eller tjenester ..................................................... 17Vedlegg 4: Tilskudd til andre ................................................................................................................. 33


2

1. Vedtatt budsjett 2014 Arendal bystyre behandlet i møte 12. desember 2013 formannskapets forslag til handlingsprogram for 2014-2017 – herunder budsjett 2014 (bystyresak nr 163/13). Rådmannens forslag til handlings-program/budsjett ligger i dokumentet her etter bystyrets vedtak.

Bystyret fattet slikt vedtak som framkommer i vedlagte protokoll fra bystyrets møte, jfr side 1 - 7.

Etter protokollen ligger oppdaterte hovedoversikter, samt oppdaterte vedlegg 2, 3 og 4.

2. Saksprotokoll Arendal bystyre 12. desember 2013

2.1 Handlingsprogram for perioden 2014-2017 1. Arendal bystyre vedtar fremlagt forslag til handlingsprogram for perioden 2014-2017. 2. Handlingsprogrammets drifts- og investeringsrammer for perioden 2014-2017 legges til grunn for

planlegging av den kommunale virksomhet.

2.2 Årsbudsjett for 2014 1. Arendal bystyre vedtar forslag til budsjett for 2014 som framstilt i skjema 1 A, 1 B, 2 A og 2 B. 2. Arendal bystyre vedtar investeringsprogram for Arendal Eiendom KF og Arendal Havnevesen KF

slik det er framstilt i vedlegg 2 i budsjettdokumentet. 3. Bystyret slutter seg til de overordnede mål som er beskrevet i det framlagte dokumentet. 4. Bystyret vedtar at skatt til kommunen for inntektsåret 2014 utskrives med de til enhver tid gjelden-

de maksimalsatser vedtatt av Stortinget. 5. Arendal bystyre vedtar i medhold av eiendomsskatteloven §§ 2 og 3 at eiendomsskatt skal skrives

ut for alle faste eiendommer i hele kommunen for skatteåret 2014. • Arendal bystyre vedtar at den generelle skattesatsen som skal gjelde for de skattepliktige

eiendommer settes til 7 promille av eiendomsskattegrunnlaget. • Arendal bystyre vedtar i medhold av eiendomsskatteloven § 7 bokstav b at bygning som

er fredet i hht. lov, fritas for eiendomsskatt. • Eiendomsskatten innkreves sammen med kommunale eiendomsgebyrer og skal fakture-

res i minst tre terminer. • Ved taksering og utskriving av eiendomsskatt benytter Arendal kommune tidligere ved-

tatte skattevedtekter. 6. Arendal bystyre vedtar eiendomsgebyr, salgs- og leiepriser i henhold til rådmannens innstilling i

vedlegg 3. Betalingssats for Grimstad kommunes levering av avløpsvann til Saulekilen rense-anlegg økes med 4,1 % fra kr 4,93 til kr 5,13 pr m3 inkl mva fra 1.1.2014.

7. I henhold til forskrift om likeverdig behandling § 5,4. ledd vedtar Arendal bystyre følgende årlige kommunale tilskuddssatser til ordinære private barnehager for 2014 (100 %-satser):

Samlet drifts- og kapitaltilskudd pr år pr heltidsplass for små barn 198 419

Samlet drifts- og kapitaltilskudd pr år pr heltidsplass for store barn 102 734

8. Rådmannen får fullmakt til å fordele lønnsavsetningspotten og andre ufordelte fellesavsetninger på enhet 88 til øvrige enheter. Rådmannen gis fullmakt til å gjennomføre lokale lønnsforhandlinger etter de ulike lokale forhandlingshjemlene i hovedtariffavtalen. Det politiske forhandlingsutvalget forhandler med rådmannen om rådmannens lønn samt rammen for lønnsutviklingen til kommunal-sjefene.

9. Arendal bystyre vedtar å oppta lån til investeringsformål – i alt kroner 318.076.000 – i 2014 i sam-svar med investeringsbudsjettet, jfr vedlegg1, skjema 2 A. Avdragstiden settes til 30 år. Rådmannen har i henhold til delegert myndighet fullmakt til å oppta lånet.


3

10. Kommunens utlån til de kommunale foretakene til investeringsformål belastes kommunens gjennomsnittlige innlånsrente. Dette gjelder både løpende lån og nye lån i 2014. Nye lån forut-settes avdradd over 30 år.

11. Arendal bystyre vedtar å oppta startlån 85 mill kroner hos Husbanken for videre utlån. For lånet avtales flytende rente og en avdragstid på 25 år. Rådmannen har i henhold til delegert myndighet fullmakt til å oppta lånet.

12. Mottatte investeringsinntekter i løpet av 2014 (salg av tomter, avhending av utstyr og lignende) avsettes til investeringsfond. Dette gjelder også for eventuelle salgsinntekter i de kommunale fore-takene

13. Ved avslutning av investeringsprosjekter skal eventuelle ledige lånemidler avsettes egen balanse-konto for ubrukte lånemidler, avsluttede prosjekter. Midlene forutsettes i neste omgang nyttet til ekstraordinære avdrag på opptatte investeringslån.

14. Rådmannen gis innenfor vedtatt budsjettramme fullmakt til å overføre driftsmidler til investerings-budsjettet når utgiftene i henhold til budsjett- og regnskapsforskriften skal føres i investeringsregn-skapet.

15. Alle forslag om endringer i vedtatt budsjett 2014 skal behandles av formannskapet og bystyret i forbindelse med behandling av regnskapsrapportene for 1. og 2. tertial.

2.3 Endringsforslaget fra samarbeidspartiene Høyre, Kristelig Folke-parti, Venstre og Pensjonistpartiet

Arendal kommune har nå gått med underskudd i 7 av de 8 siste årene. Dette kan ikke fortsette og samarbeidspartiene H, Krf, V og Pp vil snu denne utviklingen slik at vi kan legge til rette for vekst i Arendal som et attraktivt samfunn. Vi erkjenner å ha en utfordring innen drift av Arendal Kommune på ca 60 mill kr før det gjøres grep for budsjettreduksjon og for å få et budsjett i balanse. I de 2 siste årene har budsjettene i tillegg innehatt et generelt kutt på 0,5 % poeng i 2011 og 2 % poeng i 2012. Det har ikke virket fullgodt etter sin hen-sikt. Samtidig er andre driftsutgifter ikke inflasjonsjustert. Dette skulle selvsagt også vært kompensert for. Vi konstaterer at regnskapet for Arendal kommune i 2013 går mot nok et underskudd. En sunn kommuneøkonomi tilsier at netto driftsresultat bør være ca 3 % slik at man kan opparbeide seg en buffer. Dette vil i så tilfelle ha kommet i tillegg til behovet i annet avsnitt. En fullfinansiering av Arendal Kommunale Pensjonskasse vil innebære at deler av ekstrapremien som pt betales inn kan reduseres med virkning fra 2015. Det er således budsjettåret 2014 som er særlig utfordrende i Arendal. Det folkevalgte nivå må bidra til realisme, redusere forventninger og også ha mot til å ta og gjennom-føre upopulære avgjørelser i den hensikt å få langsiktige og gode løsninger. Befolkningen må bidra gjennom en mindre heving av eiendomsskatten og en liten vekst i gebyrene for de kommunale tjenester. Det samlede avgiftsnivå vil være på linje med de fleste norske kommuner. Samarbeidspartiene erkjenner at en snuoperasjon av den økonomiske utvikling for Arendal Kommune medfører at mange av partienes programposter midlertidig må vike for det overordnede målet om å få orden på ø konomien i kommunen. Følgende endringsforslag til rådmannens budsjettfremlegg blir derfor fremmet som en samlet løsning:

1. Arendal Kommunale Pensjonskasse (AKP) fullfinansieres ved at en eiendom med verdi ca 140 mill (Plankemyra BOS) overføres til AKP fra Arendal kommune som egenkapitalinnskudd. Eiendommen tilbakeleies til Arendal Kommune. Egen sak vil fremlegges om dette. Kr 25 mill av Arendal Kommunale Pensjonskasses forventede overskudd i 2013 inntektsføres i budsjett 2014. Kr 10 mill av overskytende overskudd tillegges egenkapital i AKP. Årsoverskudd utover kr 35 mill anvendes til dekning av premie.

2. Rådmannens forslag er ikke i balanse før han benytter kr 19 mill av siste rest av fonds. Det er ikke bærekraftig og bør heller dekkes gjennom overnevnte pkt 1. Vi har funnet rom til dekning av kr 13.650.000 disse kr 19 mill. Eventuelt overskytende positivt driftsresultat i 2014 skal også gå til avsetning til fonds (sparing).


4

3. Ikke lovpålagte tjenester som i rådmannens forslag er redusert med i alt kr 6,6 mill (feilsum-mert i rådmannens forslag side 9 –skal være kr 7,148 mill) reduseres med kr 5,850 mill. Dette innebærer at følgende poster knyttet til kultur (rådmannens forslag side 60) tas inn igjen i bud-sjettet supplert med noen nye poster avmerket i rosa farge nedenfor:

Formål Beløp

Tilskudd lag og foreninger Kr 1 897 000

Arendal Byhistorie ” 600 000

PARK etc ” 500 000

Kulturskolen ” 300 000

Støttekontakttjenesten ” 300 000

Fellesaktiviteter, sommertiltak Kilden etc ” 206 000

Biblioteket ” 200 000

Internasjonalt marked, dager og KIK ” 153 000

Ung klassisk ” 90 000

Friluftrådet Sør ” 88 000

Kulturnettverket ” 80 000

Barnekultur ” 46 000

Munkehaugen ” 40 000

Til formannskapets disposisjon ” 400 000

Til Kristent Internasjonalt arbeide (KIA) ” 50 000

Økning Arendal Bibliotek (i tillegg til tilbakeført) ” 200 000

Til prosjekt ”Lev Vel” ” 50 000

Til prosjekt Ungdomslos ” 600 000

Til Nordisk informasjonskontor ” 50 000

Sum Kr 5 850 000

Spesifikasjon post tilskudd lag og foreninger

Beskrivelse tilskudd/overføring Kutt/endring 2014

Tilskudd arrangementer/tiltak "Levende historie" 35 000

Driftstilskudd historielag o.l 51 000

Driftstilskudd 27 000

Driftstilskudd barn & unge 210 000

Tilskudd arrangementer/prosjekter barn & unge -30 000

Driftstilskudd musikk 200 000

Tilskudd arrangementer/prosjekter musikk 0

Driftstilskudd idrett 220 000

Tilskudd arrangementet/prosjekter idrett 0

Driftstilskudd andre kulturformål 51 000

Tilskudd arrangementer/prosjekter andre kulturformål 50 000

Tilskudd organisjonseide bygg -50 000

Driftstilskudd diverse organisasjoner 100 000

Tilskudd til arrangementer/prosjekter eldre 75 000


5

Beskrivelse tilskudd/overføring Kutt/endring 2014

Tilskudd Arendal korfestival 25 000

Tilskidd Aust-Agder kammerorkester 60 000

Tilskudd Sørnorsk jazzsenter 45 000

Tilskudd Aust-Agder musikkråd 25 000

Tilskudd Skagerrak idrettsfestival 20 000

Tilskudd Vegårshei skisenter 40 000

Tilskudd Sørnorsk filmsenter 143 000

Tilskudd Kjæmpestaden 25 000

Subsidert leie lokale leietakere Arendal Kulturhus 100 000

Tilskudd Arendal Kulturhus 500 000

Tilskudd fritidstilbud i oppvekstområdene 19 000

-44 000

Sum tilskudd og overføringer 1 897 000

Innenfor tilskuddet overføringer på i alt kr 1.897.000 omdisponeres kr 400.000 fra investeringer Arendal Kulturhus til post subsidiert leie lag og foreninger Arendal Kulturhus slik at den opprinnelige kulturhusmillionen ”gjenoppstår”.

4. IKT Agder og Arendal Kommune utfordres med en besparelse på kr 1,6 mill ift 2013. Denne gjentas i 2015 til 2017.

5. Det skal nedsettes et politisk utvalg til å se på den politiske organiseringen. Dette arbeidet bør resultere i forenklinger som igjen gir seg utslag i sparte godtgjørelser og reduksjon i posten tapt arbeidsfortjeneste.

6. Sykefraværs-problematikk i Arendal kommune må øverst på dagsorden hos alle ledere. Målet er en reduksjon på 1 % poeng i 2014 og ytterligere et prosent-poeng i 2015. Målbildet er et sykefravær under 7,0 % etter 2015. Samarbeidspartiene støtter det arbeidet som er igangsatt administrativt for å nå målsettingene. Ingen enheter i Arendal kommune bør - over tid (1 år) - ha høyere sykefravær enn 10 %. Ordningen med egen medarbeider som kun arbeider med å redusere sykefravær skal fortsette.

7. Det etableres et politisk utvalg som skal forberede konkurranseutsetting av de tjenester som egner seg for det. Utvalget skal avgi sin innstilling til bystyret i oktober 2014.

8. Vi vil styrke kvalitet og innhold i alle skolene i Arendal. Gjennom endringer i skolestrukturen – nedleggelse av de aller minste skolene –Løddesøl og Nesheim- vil vi kunne omfordele 13,4 mill (5,7mill (Løddesøl) +7,7 mill (Nesheim) til de andre skolene ifølge skolemodellen – hvert år. (Se eget saksfremlegg). Eydehavn skole beholdes slik den er i dag ut denne valgperioden. Lokalsamfunnene på Nesheim og Løddesøl skal tilgodeses med bygningsmasse til etablering av grendehus for å støtte opp om nærmiljøet.

9. Budsjettet for 2014 må salderes ved endring i eiendomsskatt for å kunne balanseres. Man er enige om at eiendomsskatten for boliger/leiligheter skal heves med 1,0 promille – fra 5,6 til 6,6 - i 2014. I 2015 forplikter man seg til å nedsette eiendomsskatten basert på kommunens øko-nomi på det tidspunkt.

10. Ordfører skal påse at det politiske utvalg som behandler klagesaker på eiendomsskatt pga vanskelig økonomi har en imøtekommende holdning slik at de med dårligst økonomi ikke blir stilt enda vanskeligere pga eiendomsskattens beregningsgrunnlag.

11. Dersom rådmannen etter sin varslede omorganisering anbefaler ansettelsesstopp så skal dette ikke omfatte oppvekst, omsorg eller barnevern. Opptrappingsarbeidet for barnevernet skal fortsette.

12. Det opprettes et tilsynsutvalg for omsorgssektoren som en forsøksordning. 13. Moland helsehus selges ikke i inneværende valgperiode. 14. Basert på at man gjennom de overnevnte tiltak har lagt til rette for positive driftsresultater i

årene fremover så fremskynder vi utbyggingen av en ny skole på Tromøy til byggestart høsten


6

2015. Det er også inntatt strakstiltak som må utføres på Roligheden skole i 2014 på i alt kr 12,9 mill samt utbedringer knyttet til Tromøyhallen med ramme kr 2,5 mill. Finansutgiftene til dette er innarbeidet.

15. Det bes om at Rådmannen fremmer et forslag til hvordan administrasjonen i Arendal kommu-ne effektivt kan rapportere nøkkeltall i kortfattede månedlige rapporter. Ny rapportering forut-settes å ha oppstart primo 2014.

16. Det anmodes om at rådmannen tar en vurdering av skolenes fordelingsmodell. Vurderingen skal ha som formål å kunne gi skolene mer forutsigbare rammer. Bystyret ber rådmannen vur-dere en høyere elevfaktor og en redusert klassefaktor fra 2014.

Drift

Pkt Tiltak 2014 2015 2016 2017

1 Bruk av Arendal Pensjonskasses resultat til redusert reguleringspremie og dermed styr-ket likviditet

Inntekt -25,0 -25,0 -25,0 -25,0

2 Hel/delvis Eliminert rådmannens inndekning av negativt driftsresultat Sparing 13,65

Avsetning til fond Sparing 9,75 7,15 4,15

3 Eliminert kulturkuttet fra rådmannens forslag Øket utgift 4,5 4,5 4,5 4,5

3 Nye poster -jfr endringsforslag i Word-format dat. 10.12 Øket utgift 1,35 1,35 1,35 1,35

4 Ikt Agder-effektivisering Red. utgift -1,6 -1,6 -2,0 -2,0

5 Redusert politikergodtgjørelse pga forenkling Red. utgift -0,5 -1,0 -1,5 -1,5

6 Sykefravær Red. utgift -0,6 -3,0 -5,0 -7,0

7 Konkurranseutsetting Red. utgift 0,0 -3,0 -5,0 -7,0

8 Omfordeling av midler i skole/oppretthold Eydehavn Øket utgift 1,7 3,5 3,5 3,5

9 Eiendomsskatt Red. inntekt 6,0 14,0 20,0 24,0 13 14 15

Økte finansutgifter fra økte investeringer Øket utgift 0,5 1,5 4,0 8,0

16 Økonomisk rapportering Red. utgift 0,0 -1,0 -2,0 -3,0

Sum 0,0 0,0 0,0 0,0

Investering

Pkt Tiltak 2014 2015 2016 2017

1 Forsømt vedlikehold Roligheden skole 12,9 0,0 0,0 0,0

2 Forsømt arbeide Tromøyhallen 2,5 0,0 0,0 0,0

3 Samlokalisering Ellegård 0,5 -0,5 0,0 0,0

4 Fremskutt oppstart Roligheden skole 2,0 10,0 75,0 45,0

Sum 17,9 9,5 75,0 45,0

Representanten Robert Cornels Nordli, Ap, ba på vegne av Ap, Sv, Sp og FrP om lovlighet-kontroll:

Med bakgrunn i vedtak fattet 12.12.2013 av bystyret pålydende:

”Ordfører skal påse at det politiske utvalg som behandler klagesaker på eiendomsskatt på grunn av vanskelig økonomi har en imøtekommende holdning, slik at de med dårligst økonomi ikke blir stilt enda vanskeligere på grunn av eiendomsskattens beregningsgrunnlag” bes det om lovlighetskontroll, jfr. kommuneloven § 59.


7

Dette med følgende begrunnelse:

- Har ordføreren lov til å instruere andre folkevalgte i et folkevalgt organ til å innta en holdning til en eller flere saker?

- Kan Arendal kommune frita en gruppe innbyggere fra eiendomsskatt?

Dessuten bør det vurderes:

- Ble det stemt over formannskapets innstilling til handlingsprogram, årsbudsjett og skattevedtak, jfr. kommuneloven § 8?


8

3. VEDLEGG Vedlegg 1: Oblgatoriske oversikter Skjema 1 A

Konto Konto(T) Budsjett 2014 Opprinnelig ved-tatt budsjett 2013 Regnskap 2012

LN100 Skatt på inntekt og formue -985 400 000 -963 100 000 -881 709 745

LN110 Ordinært rammetilskudd -1 016 597 000 -961 900 000 -937 988 282

LN120 Skatt på eiendom -99 000 000 -84 900 000 -84 987 903

LN130 Andre direkte eller indirekte skatter 0 -337 092

LN140 Andre statlige overføringer -85 622 000 -67 325 000 -76 263 420

LN145 Sum frie disponible inntekter -2 186 619 000 -2 077 225 000 -1 981 286 442 LN150 Renteinntekter og utbytte -137 087 000 -132 800 000 -136 512 671

LN160 Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter 123 131 000 111 083 000 104 644 967

LN170 Avdrag på lån 86 427 000 82 087 000 79 000 000

LN175 Netto finansinntekter/-utgifter 72 471 000 60 370 000 47 132 295 LN190 Til ubundne avsetninger 13 650 000 1 724 000 4 494 702

LN200 Til bundne avsetninger 31 101 195

LN220 Bruk av ubundne avsetninger -1 350 300 -448 000 -42 412 807

LN230 Bruk av bundne avsetninger -18 334 000 -3 304 000 -30 948 004

LN235 Netto avsetninger -5 667 300 -2 028 000 -37 764 914 LN240 Overført til investeringsregnskapet 500 000 6 400 000 7 331 598

Korr for gen statstilskudd, mva-komp mv -2 243 700 -34 983 000 -70 223 518

LN245 Til fordeling drift -2 121 559 000 -2 047 466 000 -2 034 810 981 LN250 Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) 2 121 559 000 2 047 466 000 2 034 810 981


9

Skjema 1 B

Enhet nr Navn Budsjett 2014 Opprinnelig

vedtatt budsjett 2013

Regnskap 2012

01 Administrasjonsenheten 79 680 000 69 289 000 77 008 357

02 Informasjon og service 30 032 000 28 825 000 24 467 802

03 Infrastruktur og geodata -30 529 000 -30 901 000 -27 727 471

04 Helse,barn og unge 20 145 000 17 420 000 18 123 262

05 Barnevern 64 413 000 53 132 000 58 310 630

06 Kulturenheten 90 077 000 86 622 000 75 878 716

08 Organisasjon og personal 51 618 000 49 701 000 45 446 202

09 IKT strategi - og forvaltning 53 426 000 53 657 000 59 100 208

10 Østre Agder Brannvesen 27 439 000 27 128 000 24 722 803

23 Arendal voksenopplæring 13 805 000 12 358 000 9 682 649

25 Birkenlund skole 39 443 000 36 820 000 42 440 919

26 Arendal International School 0 0 7 008 545

27 Asdal skole 58 651 000 52 951 000 61 417 604

28 Stuenes skole 40 873 000 38 705 000 38 250 010

29 Nedenes skole 33 262 000 30 184 000 30 301 810

30 Stinta skole 47 604 000 43 160 000 49 284 522

31 Sandum skole 3 681 000 3 524 000 3 741 702

32 Roligheden skole 39 838 000 35 341 000 36 809 279

36 Eydehavn skole 12 298 000 11 859 000 11 986 603

37 Flosta skole 11 548 000 10 735 000 14 259 333

40 Løddesøl oppvekstsenter 6 727 000 8 397 000 8 162 528

41 Moltemyr skole 37 839 000 35 628 000 36 439 929

42 Myra skole 17 370 000 15 562 000 18 271 630

44 Nesheim skole 10 536 000 8 955 000 8 645 693

46 Rykene Skole 10 703 000 8 550 000 8 246 921

47 Sandnes skole 17 477 000 15 732 000 16 583 516

50 Strømmen oppvekstssenter 22 461 000 21 223 000 27 430 015

53 Tromøy barnehagene 12 739 000 11 677 000 13 037 357

54 Hisøy barnehageenhet 12 246 000 10 902 000 12 017 025

55 Barnehager Sentrum Øst 12 887 000 12 005 000 13 028 413

56 Stinta barnehageenhet 14 528 000 13 056 000 15 092 159

57 Jovannslia/Lia barnehage 16 002 000 14 390 000 15 852 989

63 Øyestad barnehageenhet 10 728 000 8 679 000 9 919 721

64 Omsorg Vest 173 007 130

65 Omsorg Øst 171 183 290

66 Psykisk helse og rus 60 089 731

67 Mestring og Rehabilitering 165 198 219

68 Aktivitet og Service 48 784 840

70 Koordinerende enhet mestring, rehabilitering og omsorg 61 106 000 44 031 000

71 Enhet Psykisk helse og rus 70 793 000 65 748 000

72 Enhet Funksjonshemmede 106 076 000 103 315 000


10

Enhet nr Navn Budsjett 2014 Opprinnelig

vedtatt budsjett 2013

Regnskap 2012

73 Enhet Hjemmebaserte tjenester 187 940 000 170 916 000

74 Enhet Institusjoner 172 201 000 173 577 000

75 Nav-Arendal 66 902 000 66 658 000 65 196 980

76 Østre Agder Krisesenter 4 219 000 3 272 000 3 444 961

80 Legevakten 10 024 000 8 542 000 8 424 572

82 Hisøy skole 37 795 000 35 405 000 39 358 978

88 Rådmannen m/stab 514 956 000 560 736 000 436 880 903

Sum 2 121 559 000 2 047 466 000 2 034 810 981


11

Skjema 2A

Konto Tekst Budsjett 2014 Opprinnelig

vedatt budsjett 2013

Regnskap 2012

LN100 Investeringer i anleggsmidler 155 100 000 110 600 000 175 420 885

LN110 Utlån og forskutteringer 287 676 000 116 808 000 180 997 045

LN120 Avdrag på lån 8 000 000 5 500 000 93 244 455

LN130 Avsetninger 0 0 23 471 244

LN135 ÅRETS FINANSIERINGSBEHOV 450 776 000 232 908 000 473 133 630

LN140 Bruk av lånemidler -416 596 000 -201 708 000 -314 311 551

LN150 Inntekter fra salg av anleggsmidler 0 0 -12 232 690

LN160 Tilskudd til investeringer 0 0 -13 249 974

LN170 Mottatte avdrag på utlån og refusjoner -33 680 000 -24 800 000 -36 080 849

LN180 Andre inntekter 0 0 -14 263 026

LN185 SUM EKSTERN FINANSIERING -450 276 000 -226 508 000 -390 138 091

LN190 Overført fra driftsregnskapet -500 000 -6 400 000 -7 331 598

LN200 Bruk av avsetninger 0 0 -75 663 942

LN210 SUM FINANSIERING -450 756 000 -232 908 000 -473 133 630 LN215 UDEKKET/UDISPONERT 0 0 0


12

Skjema 2B

Brutto investeringer Arendal kommune 2014 2015 2016 2017

Infrastruktur/Geodata: maskiner og biler 1 000 000 1 000 000 1 000 000 1 000 000

Reasfaltering 1 000 000 1 500 000 1 500 000 1 500 000

Asfaltering grusveger 500 000 500 000 500 000

Trafikksikkerhetstiltak 2 500 000 2 500 000 2 500 000 2 500 000

Gang/sykkelvei Kilsund-Vatnebu 3 000 000 3 000 000

Utskifting av brøyteutstyr 1 000 000 500 000 500 000 500 000

Landmålerutstyr 200 000 200 000 Massivregistrering 100 000 100 000 Skanning oppmålingsarkiv 900 000 Parkeringsautomater 300 000 100 000 100 000 100 000

Veg og gatelys, sammenkopling av lyskretser 500 000 500 000 Ladestasjoner el-biler 150 000 Utskifting av lysarmaturer 10 000 000 5 000 000 Erstatning PDA-er 700 000 Biler Jovannstunet 500 000 Transporttjenesten - buss 790 000 IKT-utstyr krisesenteret 210 000 Regulering turløype Harebakken-Myra 250 000 Arendal idrettspark, planlegging 2 rundløyper 250 000 Arendal og omegn kunstisbane, planlegging rehab toppdekke 250 000 Maskinkjøp park/idrett 300 000 300 000 Lekeplassutstyr 500 000 500 000

Tilrettelegging friområder 500 000 500 000 Kunstarena Torbjørnsbu Gruver 3 100 000 3 100 000 Kulturskolen - utskifting pianoparken 200 000 Kulturskoletimen 300 000 IKT- skoler og barnehager 1 500 000 1 500 000 1 500 000 1 500 000

Brann: kjøretøy 2 000 000 Infrastruktur Barbu bukt 4 950 000 17 500 000 12 500 000 Infrastruktur Kunskapshavna del 3 12 500 000 12 500 000 6 250 000

Opparbeidelse Langbrygga - Kanalplassen 6 250 000 6 250 000

Vitensenteret Sørlandet 7 500 000 Uteområder Kunnskapshavna (infrastrukturtiltak) 11 000 000 Rundkjøring Barbu 12 500 000 Inventar og utstyr Eureka trinn 2 2 500 000 Kirkegårder 1 500 000 1 500 000 2 000 000 2 000 000

Kirker 1 500 000 1 500 000 1 500 000 1 500 000

Ledningsanlegg 30 000 000 70 000 000 80 000 000 80 000 000

Biologisk rensetrinn i Saulekilen 50 000 000 25 000 000 Hovedvannledning Rykene - Lerestvedt 20 000 000 40 000 000 30 000 000 30 000 000

Sum brutto investeringer 154 600 000 196 550 000 159 950 000 137 100 000


13

Økonomisk oversikt drift

Konto Konto(T) Budsjett 2014 Opprinnelig ved-tatt budsjett 2013 Regnskap 2012

LN100 Brukerbetalinger -95 878 781 -94 519 456 -91 104 707

LN110 Andre salgs- og leieinntekter -266 099 378 -247 840 378 -241 058 545

LN120 Overføringer med krav til motytelse -269 379 434 -276 322 261 -321 650 273

LN130 Rammetilskudd -1 016 597 000 -961 900 000 -937 988 282

LN140 Andre statlige overføringer -85 622 000 -67 325 000 -76 263 420

LN150 Andre overføringer -2 198 000 -3 486 000 -11 430 203

LN160 Inntekts- og formuesskatt -985 400 000 -963 100 000 -881 709 745

LN170 Eiendomsskatt -99 000 000 -84 900 000 -84 987 903

LN180 Andre direkte og indirekte skatter -337 092

LN185 Sum driftsinntekter -2 820 174 593 -2 699 393 095 -2 646 530 171

LN190 Lønnsutgifter 1 333 495 230 1 307 668 693 1 290 581 126

LN200 Sosiale utgifter 377 677 020 365 634 828 366 951 084

LN210 Kjøp av varer og tj. inngår i komm. tj.prod. 288 404 323 244 518 212 278 581 521

LN220 Kjøp av tj. som erstatter komm. tj.prod. 640 545 200 638 353 200 574 514 828

LN230 Overføringer 196 418 120 149 448 162 208 689 909

LN240 Avskrivninger 58 000 000 45 000 000 45 307 541

LN250 Fordelte utgifter -10 886 000 -10 672 000 -29 224 916

LN255 Sum driftsutgifter 2 883 653 893 2 739 951 095 2 735 401 093 LN256 Brutto driftsresultat 63 479 300 40 558 000 88 870 922

LN260 Renteinntekter og utbytte -137 087 000 -132 800 000 -136 512 671

LN270 Mottatte avdrag på lån -72 893 000 -60 400 000 -60 376 885

LN275 Sum eksterne finansinntekter -209 980 000 -193 200 000 -196 889 556

LN280 Renteutgifter og låneomkostninger 123 131 000 111 083 000 104 644 967

LN290 Avdrag på lån 86 427 000 82 087 000 79 000 000

LN300 Utlån 110 000 100 000 114 525

LN305 Sum eksterne finansutgifter 209 668 000 193 270 000 183 759 491

LN306 Resultat eksterne finanstransaksjoner -312 000 70 000 -13 130 065

LN310 Motpost avskrivninger -58 000 000 -45 000 000 -45 307 541

LN315 Netto driftsresultat 5 167 300 -4 372 000 30 433 317

LN330 Bruk av disposisjonsfond -1 350 300 -448 000 -42 412 807

LN340 Bruk av bundne fond -17 967 000 -3 304 000 -30 948 004

LN355 Sum bruk av avsetninger -19 317 300 -3 752 000 -73 360 811

LN360 Overført til investeringsregnskapet 500 000 6 400 000 7 331 598

LN380 Avsatt til disposisjonsfond 13 650 000 1 724 000 4 494 702

LN390 Avsatt til bundne fond 31 101 195

LN395 Sum avsetninger 14 150 000 8 124 000 42 927 494

LN410 Regnskapsmessig merforbruk/ mindreforbruk 0 0 0


14

Økonomisk oversikt investering

Konto Tekst Budsjett 2014 Opprinnelig

vedtatt busjett 2013

Regnskap 2012

LN03 Salg av driftsmidler og fast eiendom 0 0 -12 232 690

LN04 Andre salgsinntekter 0 0 -11 213 473

LN05 Overføringer med krav til motytelse -25 680 000 -18 800 000 -9 206 898

LN06 Statlige overføringer 0 0 -11 840 000

LN07 Andre overføringer 0 0 -1 409 974

LN09 Sum inntekter -25 680 000 -18 800 000 -45 903 034

LN11 Lønnsutgifter 0 0 2 410 155

LN12 Sosiale utgifter 0 0 60 970

LN13 Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommu-nal e 151 600 000 107 100 000 146 809 058

LN14 Kjøp av tjenester som erstatter kommal egen-produ 0 0 285 047

LN15 Overføringer 3 500 000 3 500 000 21 547 984

LN17 Fordelte utgifter 0 0 -3 049 553

LN18 Sum utgifter 155 100 000 110 600 000 168 063 660

LN20 Avdragsutgifter 8 000 000 5 500 000 93 244 455

LN21 Utlån 287 676 000 116 808 000 180 997 045

LN22 Kjøp av aksjer og andeler 0 0 4 307 672

LN23 Avsatt til ubundne investeringsfond 0 0 22 527 069

LN24 Avsetninger til bundne fond 0 0 944 175

LN26 Sum finansieringstransaksjoner 295 676 000 122 308 000 302 020 416 LN27 Finansieringsbehov 425 096 000 214 108 000 424 181 042

LN29 Bruk av lån -416 596 000 -201 708 000 -314 311 551

LN30 Mottatte avdrag på utlån -8 000 000 -6 000 000 -26 873 952

LN32 Overføringer fra driftsregnskapet -500 000 -6 400 000 -7 331 598

LN33 Bruk av disposisjonsfond 0 0 -1 919 252

LN34 Bruk av ubundne investeringsfond 0 0 -71 569 727

LN35 Bruk av bundne fond 0 0 -2 174 963

LN37 Sum finansiering -425 096 000 -214 108 000 -424 181 042 LN38 Udekket/udisponert 0 0 0


15

Vedlegg 2: Brutto investeringer kommunale foretak Brutto investeringer Arendal Eiendom KF

Brutto investeringer Arendal Eiendom KF 2014 2015 2016 2017

Stuenes skole ekskl basseng 159 500 000 83 000 000

Ny barnehage Engene - 80 plasser 16 500 000

Ny barnehage Hisøy - 80 plasser 28 500 000

Rykene skole 7 125 000

Forsømt vedikehold Roligheten skole 12 900 000

Forsømt arbeid Tromøyhallen 2 500 000

Handlingsplan skoler-2014 arb.miljøloven 3 000 000

Stintahallen- Sikre taket og veggene 4 000 000 9 000 000

Tiltak barnehager samlet 500 000

Arendal Bibliotek - automatisering/selvbetjening 3 000 000

Akuttplasser ungdom 6 400 000

Tiltak omsorgsenheten samlet 5 520 000

Utv kontor hj.sykepleien Flosta 500 000

Færvik BOS 175 000

Tiltak skoleenhet samlet 5 000 000 4 600 000

Myndighetskrav kommunale bygg 3 000 000 4 000 000

Transportmidler 1 000 000 1 000 000

IKT utstyr/programvare 100 000 100 000 100 000 100 000

ENØK-tiltak 3 000 000 5 000 000 5 000 000 5 000 000

Fjellsikring 500 000 500 000 500 000 500 000

Kjøp av boliger 3 000 000 3 000 000 3 000 000 3 000 000

Kjøkken /vaskerier 500 000 500 000 500 000 500 000

Bomuldsfabriken - inneklima, oppgradering lys 1 150 000 300 000

Garasjer/carport hjemmesykepleie 2 000 000 2 000 000

Samlok E-gård, tr.sporttjen, hj.middellager 500 000 14 500 000

Madshaven to boenheter 3 900 000

Roligheten - ny skole 2 000 000 10 000 000 75 000 000 50 000 000

Planlegg/bygging nye øvings/prod.lokaler/ny kulturskole 500 000

Sum brutto investeringer Arendal Eiendom KF 268 720 000 137 350 000 91 300 000 59 600 000


16

Brutto investeringer Arendal Havnevesen KF

Brutto investeringer Arendal Havnevesen KF 2014 2015 2016 2017

Tekn utstyr 3 000 000 3 000 000

Bekkevik bakareal 1 000 000

Fergekai lokalferger 1 000 000 2 000 000 1 000 000

Kommune brygger 1 500 000 1 500 000

Tollbodkai Barbubukt småbåthavn 2 000 000

Ny Gjestehavn 3 000 000 5 000 000 5 000 000

Kjøp av areal N4 Eydehavn 2 000 000 3 000 000 5 000 000

Eydehavn nytt/flytting havnebygg 3 000 000 5 000 000 5 000 000

Nytt industribygg Sørkomp 25 000 000 2 000 000

Sum brutto investeringer Arendal Havnevesen KF 38 500 000 19 500 000 16 000 000 5 000 000


17

Vedlegg 3: Priser for betaling av kommunale ytelser eller tjenester

Kirkeverge GRAVFESTEAVGIFT

2013 2014 Økning Merknad

Festeavgift for 10 år 2000 2000 0

Kultur ARENDAL OG OMEGN SKØYTEBANE

Enkeltbillett familie 80 80 0 2 voksne og 2 barn

Enkeltbillett voksne over 16 år 40 40 0

Enkeltbillett barn 20 20 0

Sesongkort voksne over 16 år 700 700 0

Sesongkort barn 350 350 0

Leie av skøyter 50 50 0 Pr. gang

Sliping av hockeyskøyter 50 50 0 Pr. gang

Sliping av lengdeløpskøyter 100 100 0 Pr. gang

BETALINGSSATSER KOMMUNALE BYGG/ANLEGG

Lag og foreninger Gratis Gratis Vedtatt av bystyret 20.06.2013

Kommersielle/private/utenbys:

Grupperom/klasserom ol inntil 30m2 100/time 100/time 0% 1125/døgn

Grupperom/klasserom ol inntil 100 m2 150/time 150/time 0% 750/døgn

Gymsaler ol inntil 300m2 200/time 200/time 0% 1500/døgn

Idrettshaller/utendørsanl. 300 m2 250/ time 250/time 0% 1875/døgn

Spesialrom (musikkrom, kjøkken ol) 150/time 150/time 0% 1125/døgn

Svømmebasseng 12,5 m 250/time 250/time 0% 2000/døgn

Svømmebasseng 25 m 300/time 300/time 0% 2500/døgn

Depositum spesialrom 1000 1000 0%

Depositum nøkler 500 500 0%

BIBLIOTEK

Purregebyr voksne 50 50 0%

Purregebyr barn 20 20 0%


18

KULTURSKOLE


Vokal-/instrumentundervisning 1750 1850 5,7% Pr. halvår 25% søskenmoderasjon og ved deltakelse på flere aktiviteter

Visuell kunst 1750 1850 5,7% -”-

Scenekunst/drama 1750 1850 5,7% -”-

Baby-rytmikk 5250 5550 5,7% Ved salg av en klokketime pr. uke pr. halvår

Leie av instrument 420 420 0% Eks. moms

Dirigenttjenester skolemusikkorps 75% av reelle lønnsutgifter

Instruktørtjenester aspirantkorps, juniorkorps, Arendals Unge Strykere en klokketime pr uke

5250 5500 5,7% Pr. halvår

Dirigenttjenester voksenaktiviteter 90% av reelle lønnsutgifter

SVØMMING – STINTA SVØMMEHALL

Barn under 16 år 15 20 33% Pr. gang

Pensjonister/studenter 25 30 20% Pr. gang

Pensjonister/studenter 225 250 11% Klippekort 10 klipp

Voksen 30 40 33% Pr. gang

Voksen 270 300 11% Klippekort 10 klipp

VITENSENTERET SØRLANDET

Barn u/1 år Gratis Gratis 0%

Barn 70 70 0% 1-15 år

Voksen 90 90 0%

Familie 225 - 1v 2 barn

Familie 290 - 1v 3 barn

Famlie 353 - 1v 4 barn

Famlie 310 310 0% 2 v 2 barn

Familie 373 - 2 v 3 barn

Familie 436 - 2 v 4 barn

Student, honnør, vernepliktig 80 80 0%

Skoleelev i undervisning 1 t 60 60 0% Lærer som følger klasse er gratis Minstepris kr. 720

Skoleelever i undervisning + utstilling 2 t 100 -

Heldagsbesøk med bil 12000 - + kjøregodtgjørelse

Halvdagsbesøk med bil 6500 - + kjøregodtgjørelse

Skolebesøk av pedagog 3300 - + kjøregodtgjørelse

Barnehagekort 2500 -

Årskort barn 280 280 0%


19

VITENSENTERET SØRLANDET


Årskort voksen 360 360 0%

Årskort familie 1100

Fødselsdag 190 190 0% Pr. person Minimum kr. 1900 arrangement

Vitenklubb 1500 -

Sommerskole 2200 -

Event 2000 - + kr. 80 pr. person

Lokal leie LEIE AV LOKALER – ARENDAL BIBLIOTEK

Auditoriet innenbys lag 200 200 0 Pr. time tillegg på kr.400 for bruk av høyttaleranlegg og prosjektor

Auditoriet utenbys lag og næringsliv 400 400 0 Pr. time tillegg på kr.400 for bruk av høyttaleranlegg og prosjektor

Leie av flygel 500 500 0

Kursrom innenbys lag 300 300 0 Pr. time

Kursrom – halvdagskurs innenbys lag 750 750 0

Kursrom – heldagskurs innenbys lag 1500 1500 0

Kursrom næringsliv 500 500 0 Pr. time

Kursrom – halvdagskurs næringsliv 1250 1250 0

Kursrom – heldagskurs næringsliv 2500 2500 0

LEIE AV LOKALER - ARENDAL GAMLE RÅDHUS

Alle festlokaler 5000 5000 0 Ved større arrangement som bryllup må alle lokaler leies. Eksklusiv rengjøring

Festiviteten 2000 2000 0 Eksklusiv rengjøring

Grønnsalen 750 750 0 Eksklusiv rengjøring

Blåsalen 750 750 0 Eksklusiv rengjøring

Jurysalen 750 750 0 Eksklusiv rengjøring

Renhold utføres av rådhusets renholdspersonale til fast minstepris på kr. 1.350,- for 3 timer for arrangementer utenfor normal arbeidstid. Hvis behov for rengjøring utover dette kan Arendal kommune sende tilleggsregnig. All form for servering avtales direkte med Røed produksjonskjøkken på telefon 37 06 53 08/ 991 55 214.

LEIE AV LOKALER – EUREKA KURSROM

Aristoteles – 3 timer 1200 1200 0 20 plasser

Aristoteles – hel dag 2000 2000 0 20 plasser

Newton – 3 timer 1200 1200 0 30 plasser

Newton – hel dag 2000 2000 0 30 plasser

Platon – 3 timer 1000 1000 0 24 plasser


20

LEIE AV LOKALER – EUREKA KURSROM


Platon – hel dag 1500 1500 0 24 plasser

Sokrates – 3 timer 1200 1200 0 33 plasser

Sokrates – hel dag 2000 2000 0 33 plasser

Omsorg OMSORGSTJENESTER


Praktisk bistand (pr time):

Under 2G (pr mnd) 175 180 2,9% Pr. time - Tak 180 – statens satser (settes lik statens satser vedtatt i statsbudsjettet)

2-3G 200 225 12,5 % Pr. time - Tak 1575

3-5G 300 340 13,3 % Pr. time - Tak 2380

Over 5G 393 398 1,3% Pr. time - Tak 3930

Vask av tøy:

Leie av håndklær og sengetøy 150 160 6 % Pr. mnd

Vask av privat tøy inklusive sengetøy 550 580 5 % Pr. mnd - Vask av privat tøy inkl sengetøy

Enkeltoppdrag kun vask 30 50 61 % Pr. kg - Vask av privat tøy inkl sengetøy + moms

Enkeltoppdrag inkl stryking/rulling 50 80 60 % Pr. kg - Enkeltoppdrag kun vask + moms

Leie/kjøp av kommunale hjelpe-midler:

Leie av kommunalt utstyr 75 100 31 % Pr. gjenstand maksbeløp 300 kr

Kjøp av utstyr Selvkost + kr. 75

Selvkost + kr. 100 31% Tilleggspris pr. gjenstand

Mat:

Middag kafeteria 68 70 3 % Pr. stk

Middag hjemeboende 0 75 Pr. stk

Frokost/ kveld 30 33 10 % Pr. stk

Alle måltider 3300 3500 6 % Pr. mnd

Dagopphold psykiatri 54 60 10 % Pr. gang

Dag/natt-opphold sykehjem 72 74 2,8% Pr. døgn - (settes lik statens satser vedtatt i statsbudsjettet)

Døgnopphold korttid sykehjem 137 142 3,6% Pr. døgn - (settes lik statens satser vedtatt i statsbudsjettet)

Tillegg for transport 40 42 5 % Pr. gang

Leie basseng Bjorbekktunet:

Grupper funksjonshemmede 320 336 5 % Pr. gang

Andre 60 65 7 % Pr. person

Ansatte 35 100 185% Pr. person


21

OMSORGSTJENESTER


Trygghetsalarm:

Under 2G 210 225 7,4 % Pr. mnd

Fra 2 – 4G 420 451 7,4 % Pr. mnd

Over 5G 0 550 Ny Pr. mnd

TRANSPORT I OMSORGSTJENESTEN

Sats 1 Transport til og fra dag og aktivitetstilbud – alle grupper. Pris pr dag 48,25

184 193 5 % Pr. mnd

Pris 2 dager pr uke 368 386 5 % Pr. mnd



Pris 5 dager pr uke 924 970 5 % Pr. mnd Sats 2 (Sosial- og miljøturer) Inntil 30 km. Deretter kr 1,50 pr km. 40 42 5 % Deretter 2,50 kr/km. Over 200 km -

etter avtale med transporttjenesten Tak pr mnd for kjøring korte turer med kommunale tjenestebiler 1000 1050 5 % Pr. mnd

Bolig:

Trygghetshybel inkl mat 190 200 5 % Pr. døgn

Husleie ink alarm v/boliggjøring 5985 6100 2 % Pr. mnd

Husleie v/ boliggjøring ellers 5880 6000 2 % Pr. mnd

Servicepakke v/boliggjøring 105 110 5 % Pr. mnd

VAKSINASJONSKONTOR

Gruppekonsultasjon( 2 eller flere ) pris pr person) 116 119 3% Pris pr. konsultasjon

Konsultasjon voksen 176 181 3%

Konsultasjon barn 0-16 år 88 91 3%

Oppfølgende konsultasjon 88 91 3%

Eget detaljert prisregulativ vaksiner De fleste priser er økt med 5%

Parkering PARKERING

Betalingssatser på kommunale parkeringsplasser og i Torvet P-Hus Priser inkludert MVA

Barbubukt 8 14 75 % Timesparkering

Barbubukt 53 120 226,4 % Heldagsparkering

Jernbanestasjonen 11 11 0 Timesparkering

Jernbanestasjonen 74 77 4,05 % Heldagsparkering

Bendiksklev, Torvet øst, Torvgaten, Strandgaten, Peder Thomassons gate, Østregate (nederste kvartal)

30 30 0 Timeparkering, maks 1 time. Utvidet avgiftstid 08-20 inkl. lørdag.


22

PARKERING


Kittelsbukt, Tyholmen, Langbryggen fortau, Nesbakken, Kløckers plass, Kirkeplassen, Kittelsbukt, Nygaten, Østregate 2. og 3. kvartal, Hylleveien

20 20 0 Timeparkering, maks 2 timer. Utvidet avgiftstid 08-20 inkl. lørdag.

Teaterplassen, Rådhusgaten, Ferge-kaien, Munkegaten, Østregate (top-pen), Klevgaten

20 20 0 Timeparkering, maks 8 timer. Utvidet avgiftstid 08-20 inkl. lørdag.

P-Hus Torvet kl 07 - 19 14 14 0 Pr. time

P-Hus Torvet kl 19 - 07 9 14 55,6 % Pr. time

P-Hus Torvet - inne 13860 13860 0 Pr. år

P-Hus Torvet - tak 6825 6825 0 Pr. år

Sentrum; Tyholmen, Kastellveien, Gml. Kittelsbuktvei - Leieplass 5775 6825 18,2 % Pr. år

Sentrumsnære plasser; Skytebanen, Høyveien, Munkejordet, Strømsbu-neset, Fløyveien, Hansnesveien og Vrengen - Leieplass

3780 4467 18,2 % Pr. år

Barbubukt - Leieplass 5985 20000 334,2 % Pr. år

NSB (tidl fraktgodsen) - Leieplass 6200 3,5 % Pr. år

Parkulator/ Smart Park 26 26 0 Pr. time – kjøp av parkulator 1247

Regnskap FAKTURAGEBYR

Gebyr på papirfaktura 35 40 14,3%

Avtalegiro / eFaktura 0 0 0

Teknisk - Brannvesen OPPMÅLING

Gebyr for saker som behandles etter eierseksjoneringsloven Av oppmålingsgebyr beregnes det

ikke mva.

For sak som krever befaring 5xR 5xR 0 R = Rettsgebyr, nasjonal sats.

Sak som ikke krever befaring 3xR 3xR 0 R = Rettsgebyr, nasjonal sats.

Gebyrregulativ for forvaltnings-oppgaver etter matrikkelloven

1.1 Oppretting av matrikkelenhet – 1.1.1 Oppretting av grunneiendom og festegrunn, areal som skal benyttes til utbyggingsformål som krever markarbeid.

0-2000m2 15000 15000 0 Pr.enhet

2000-3000m2 17000 17000 0 Pr.enhet

3000-4000m2 19000 19000 0 Pr.enhet

4000-5000m2 21000 21000 0 Pr.enhet

5000-10000m2 21000 21000 0 +kr. 1500 pr påbegynt daa Pr.enhet

Over 10000m2 28500 28500 0 +kr. 750 pr påbegynt daa Pr.enhet


23

OPPMÅLING


1.1.2 Oppretting av grunneiendom og festegrunn, areal som skal benyttes til tilleggsareal, garasjetomt, parkeringsanlegg som krever markarbeid.

0-200m2 5000 5 000 0 Pr.enhet

200-400m2 7000 7 000 0 Pr.enhet

400-600m2 9000 9 000 0 Pr.enhet

600-800m2 11000 11 000 0 Pr.enhet

800-1000m2 13000 13 000 0 Pr.enhet

1000-2000m2 15000 15 000 0 Pr.enhet

Over 2000m2 – gebyrsatser etter punkt 1.1.1

1.1.5 Oppmåling av uteareal på eierseksjon som krever markarbeid 0-100m2 2500 2 500 0

100-250m2 7500 7 500 0

250-2000m2 11000 11 000 0

Over 2000m2 11000 11000 0

Saker som ikke krever markarbeid 0 Minste gebyr kr. 2500 jfr pkt 1.10

1.1.6 Oppretting av anleggseiendom Gebyr som for oppretting av grunneiendom faktureres etter medgått tid. Minstegebyr kr. 5 000.

1.1.7 Registrering av jordsameie

Gebyr for registrering av eksisterende jordsameie faktureres etter medgått tid. Minstegebyr kr. 5 000.

1.2 Oppretting av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning . Viser til pkt. 1.1.1, 1.1.2, 1.1.3, 1.1.4, 1.1.6 og 1.1.7.

1.3 Avbrudd i oppmålingsforretning eller matrikulering Dersom en sak blir trukket før den er fullført, må avvises, ikke lar seg matrikkelføre på grunn av endrede hjem-melsforhold eller av andre grunner ikke kan fullføres, betales en andel av tilhørende gebyr tilsvarende det arbei-det kommunen har eller må utføre. Minstegebyr, hvis saken er påbegynt, kr. 2 500.

1.4 Grensejustering

1.4.1 Grunneiendom, festegrunn og jordsameie Ved gebyr for grensejustering kan arealet for involverte eiendommer justeres med inntil 5 % av eiendommens areal. (maksimalgrensen er satt til 500 m²). En eiendom kan imidlertid ikke avgi areal som i sum overstiger 20 % av eiendommens areal før justeringen. For grensejustering til veg- eller jernbaneformål kan andre arealklasser gjelde.

0-200m2 5000 5000 0 Pr. enhet

200-400m2 7000 7000 0 Pr. enhet

400-500m2 9000 9000 0 Pr. enhet

1.4.2 Anleggseiendom For anleggseiendom kan volumet justeres med inntil 5 % av anleggseiendommens volum, men den maksimale grensen settes til 1000 m³ Gebyr som for oppretting av grunneiendom faktureres etter medgått tid. Minstegebyr kr. 5 000.

1.5 Arealoverføring

1.5.1 Grunneiendom, festegrunn og jordsameie Ved arealoverføring skal oppmålingsforretning og tinglysing gjennomføres. Arealoverføring utløser dokumentav-gift. Dette gjelder ikke arealoverføring til veg- og jernbaneformål. Gebyr: aktuell sats i gebyrpkt. 1.1.2 + 30 % (30 % skal utgjøre maksimum kr. 2 500). For saker som ikke krever markarbeid, se pkt. 1.10. Minstegebyr kr. 7 500.


24

OPPMÅLING


1.5.1 Anleggseiendom For anleggseiendom kan volum som skal overføres fra en matrikkelenhet til en annen, - ikke være registrert på en tredje matrikkelenhet. Volum kan kun overføres til en matrikkelenhet dersom vilkårene for sammenføying er til stede. Matrikkelenheten skal utgjøre et sammenhengende volum. Gebyr: aktuell sats i gebyrpkt. 1.1.6 + 30 %. Minstegebyr kr. 7 500.

1.6 Klarlegging av eksisterende grense der grensen tidligere er koordinatbestemt.

For inntil 3 punkter 3000 3000 0

For overskytende grensepunkter 1000 1000 0 Pr. punkt

1.7 Klarlegging av eksisterende grense der grensen ikke tidligere er koordinatbestemt / eller klarlegging av rettigheter. Der grensen følger terrengdetaljer (t.d. steingjerde, fjellfot), regnes 25 løpemeter som ett punkt. Klarlegging av servitutter som medfører merarbeid, gebyrlegges etter medgått tid.

For inntil 3 punkter 4500 4500 0

For overskytende grensepunkter 1200 1200 0 Pr. punkt

1.8 Privat grenseavtale

For inntil 2 punkter eller 100m grense-lengde 2000 2000 0

For hvert nytt punkt eller påbegynte 100m grenselengde 1000 1000 0 Alternativt kan gebyr fastsettes etter

medgått tid. Minstegebyr kr. 2 000

1.9 Oppretting av grunneiendom, festegrunn over større sammenhengende arealer til landbruks-, allmenn fritids-, og andre allmennyttige formål . Gebyr fastsettes etter medgått tid. Minstegebyr kr. 5 000.

1.10 Saker som ikke krever markarbeid Dersom det ikke er nødvendig med markarbeider, betales gebyr med 65 % av gebyrsatsen i aktuelt pkt.

1.11 Timepris

Oppmålingsingeniør 800 800 0 Pr . time Medgått tid rundes oppover til nærmeste time

Merkantil-/oppmålingshjelp 600 600 0 Pr. time Medgått tid rundes oppover til nærmeste time

1.12 Gebyr til statlige etater. Der kommunen skal kreve inn gebyrer til statlige etater som f.eks tinglysingsgebyr og dokumentavgift for saker etter dette regulativet, skal disse utgiftene viderefaktureres til rekvirenten. Vedr. utskriving og innkreving av statlige og kommunale gebyrer, se pkt. 1.13.

1.13 Gebyr vedrørende uttak av andre opplysninger Kostnader som kommunen påføres i forbindelse med innhenting av relevante opplysninger i forbindelse med oppmålingsforretning, viderefaktureres til rekvirenten. Utskriving og innkreving av statlige og kommunale gebyrer, samt utgifter til uttak av andre opplysninger, skal skje samordnet.

1.14 Urimelig gebyr Dersom gebyret åpenbart er urimelig i forhold til de prinsipper som er lagt til grunn, og det arbeidet og de kostnadene kommunen har hatt, kan koordinator i arbeidslaget AK 70 – Kart og Oppmåling, av eget tiltak fast-sette et passende gebyr. Koordinator i AK 70 kan under samme forutsetninger og med bakgrunn i grunngitt søknad fra den som har fått krav om betaling av gebyr, fastsette et redusert gebyr.

1.15 Betalingstidspunkt Gebyret skal kreves inn etterskuddsvis. I spesielle tilfeller kan gebyret kreves inn forskuddsvis.

1.16 Forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken Gjør rekvirenten under sakens gang forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken, reduseres ikke gebyret.

1.17 Utstedelse av matrikkelbrev Utstedelse av ett stk. matrikkelbrev pr. sak, er inkludert i gebyrregulativet.


25

OPPMÅLING


Matrikkelbrev inntil 10 sider 175 175 0 Endring i maksimalsatsen reguleres av Statens kartverk i takt med den årlige kostnadsutviklingen

Matrikkelbrev over 10 sider 350 350 0 -”-

PLAN- OG BYGGESAKSGEBYRER

GEBYRREGULATIV FOR PLAN- OG BYGGESAKER

KAP. A - ALMINNELIGE BESTEMMELSER /OPPLYSNINGER

A 1 HJEMMELSGRUNNLAG Dette gebyrregulativ er fastsatt av Arendal bystyre 13.12.12 med hjemmel i lov om planlegging og byggesaks-behandling (plan- og bygningsloven) av 27.juni 2008 § 33-1. Gebyrregulativet gjelder for saksbehandling etter plan- og bygningsloven.

A 2 REVISJONER MV. Regulativet er i kraft for bygge- og delingsaker, dispensasjoner, arealplaner, mv. innsendt etter 01.01.2014.

A 3 BENYTTEDE AREALANGIVELSER/FORKORTELSER Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) av 27.juni 2008 - pbl. Forskrift om byggesak (byggesaksforskriften) – SAK10

A 4 BETALINGSPLIKT Den som får utført tjenester etter dette regulativ skal betale gebyr etter satser og retningslinjer som fremgår av regulativet. Gebyrkravet rettes mot tiltakshaver/forslagstiller.

A 5 BEREGNINGSTIDSPUNKT I kap. B, C, D, og E beregnes gebyret etter de satsene som var gjeldene på det tidspunktet saken er mottatt (innregistreringsdato) av kommunen.

A 6 FAKTURERINGS- OG BETALINGSTIDSPUNKT For kap B, C, og D; Når vedtak fattes. For kap E; Detaljreguleringsplan: Etter at planforslaget har vært til ”1.-gangs behandling”. Mindre endringer av reguleringsplan: jfr. pbl § 12-14, 2.ledd: Når forslaget er behandlet.

A 7 PURREGEBYR Gebyr skal være betalt innen 30 dager regnet fra fakturadato. Ved for sen betaling kreves purregebyr på 10 % av inkassosatsen. Må det purres flere ganger, kreves det i tillegg til purregebyr, morarente (forsinkelsesrente) i samsvar med lov om renter

A 8 FOR MYE BETALT GEBYR Dersom det er betalt for mye gebyr tilbakebetales dette. Det utbetales rente 3 % for tidsrommet fra kommunens vedtaksdato til det tidspunkt gebyret tilbakebetales.

A 9 ENDRING/JUSTERING AV REGULATIVET OG/ELLER GEBYRSATSENE Bystyret kan vedta endringer i satsene/mindre justeringer ved den årlige budsjettbehandlingen. Ved endring av satsene i forbindelse med bystyrebehandlingen skal disse avrundes til nærmeste hele krone etter vanlige avrundingsregler.

A 10 AVSLAG Dersom en søknad om tiltak etter pbl §§ 20-1, 20-2 eller søknad om dispensasjon etter pbl §§19-1/19-2 avslås, betales 50 % av fullt gebyr etter kap. B, C, og D.

KAP. B – BYGGESAKER B 1 GENERELLE BESTEMMELSER

B 1-1 AREALANGIVELSE/DEFINISJONER/FORKORTELSER Med mindre annet er spesifisert angir m2-satsene bruksareal (BRA) som definert i norsk standard (NS 3940). Tiltak som ikke har bruksareal etter NS3940 betaler bare grunnbeløp. Dersom det søkes om flere bygninger i samme søknad skal arealet summeres.

B 1-2 TILLEGG FOR DISPENSASJON Dersom et tiltak etter kap. B og C er avhengig av dispensasjon, påløper det i tillegg for behandling av dispensasjon jfr. kap. D.

B 1-3 INNSENDT SØKNAD VIA BYGGSØK


26


Punktet fjernes fra regulativet inntil videre fordi teknisk løsning ikke er på plass

B 1-4 MAKSIMUMSPRIS Punkt fjernes. Ivaretas av punkt C2-1 og C2-2.

B 1-5 TILSKUDD VED BYGGING AV PASSIVHUS Tilskuddsordning omfattes ikke av gebyret knyttet til behandlingen av plan- og byggesak, men er et tilskudd fra kommunen som administreres av kommunens bygningsmyndighet i forbindelse med den ordinære gebyr-håndteringen knyttet til den konkrete byggesaken. Jfr. tidligere bystyresak.

B 1-6 FRAFALL AV GEBYR VED LANG SAKSBEHANDLINGSTID Der saksebehandlingstid fra saken er komplett og klar til behandling overskrider 40 uker tas det ikke gebyr.

B 1-7 ANDEL AV GEBYR TIL TILSYN 8 % av gebyrinntektene avsettes til tilsyn.

B 1-8 SAKKYNDIG BISTAND OG INNLEIDE TJENESTER FOR TILSYN I saker der kommunen rekvirerer sakkyndig bistand for gjennomføring av tilsyn kan kommunen kreve dekning av faktiske utgifter. Utgiftene belastes tiltakshaver.


B 2 BEHANDLING AV…

B 2-1 Søknader etter PBL § 20-1:

…bokstav a, b, c, e, f, h, i, j, k, l:

Ettrinnssøknad 100 % av satsen i B3

Rammetillatelse 100 % av satsen i B3

…litra d

Betaler 50 % av satsen i B3 for areal som bruksendres

…litra g 1500 1700 +15% Sammenføyning av enheter - enkelt

…søknad om etablering og rehabilite-ring av våtrom (dersom det fremmes søknad kun innholdende søknad om våtrom) jfr. SAK10 § 2-2/pbl §20-1 jfr. bystyrevedtak

0 0 -

…litra m - se kap C

B 2-2 Søknader etter PBL § 20-2:

…litra a, c, d

Betaler 100 % av B3

…litra b 4000 4600 +15%

B3 AREALSATS

0-15 m2 3900 4485 15%

15-50 m2 3900 4485 15% 2013: + 66 kr/m2 som overskrider 15 m2 2014:+ 76 kr/m2 som overskrider 15 m2

50-100 m2 7.150 8223 15% 2013: + 66 kr/m2 som overskrider 15 m2 2014:+ 76 kr/m2 som overskrider 15 m2

100-200 m2 10455 12023 15% 2013: + 50 kr/m2 som overskrider 100 m2 2014: + 58 kr/m2 som overskrider 100 m2




27



Over 1000 m2 30255 34793 15% 2013: + 9 kr/m2 som overskrider 1000 m2 2013: + 10 kr/m2 som overskrider 1000 m2

B4 Andre søknader/anmodninger

Søknad om ansvarsrett 220 250 15% basert på sentral foretaksgodkjenning

Søknad om ansvarsrett 800 920 15% basert på lokal foretaksgodkjenning

Søknad om ansvarsrett for selvbyg. 700 800 15% jf. SAK10 § 6-8

Plasseringsgodkjenning 2000 2300 15% jfr. pbl § 29-4 i forbindelse med pbl § 20-3

Midlertidig brukstillatelse 750 860 15% Pr. søknad

Ferdigattest 750 860 15% Pr. sak

Endring av tillatelse 1500 1750 15% Pr. søknad

Igangsettingstillatelse 1900 2200 15% Pr. søknad

Behandling etter pbl §31-2 1500 Ny Pr. søknad der dette skal vurderes

KAP. C – Delingssaker C-1Generelle bestemmelser C 1-1 Tillegg for dispensasjon Ved behandling av delingssaker påkommer også tillegg for behandling av eventuell dispensasjon jfr. kap. D.

C-2 Behandling av søknad jfr. PBL § 20-1, litra M:

C 2-1 Fradeling av parsell(er)/tomt(er) til byggeformål, der tomtedelingen er fastsatt i reguleringsplan:

4000 4600 15% +800 pr. parsell/tomt Maksimumspris kr.150.0000

C 2-2 Fradeling av parsell(er)/tomt(er) til byggeformål, der tomtedelingen ikke er fastsatt i reguleringsplan:

7000 8000 15% +1500 pr. parsell/tomt Maksimumspris kr.150.0000

C 2-3 Fradeling av alle andre typer arealer enn C 2-1 og C 2-2 4000 4600 15% (tilleggsarealer og tilsvarende)

KAP. D – Dispensasjonssaker D 1 Generelle bestemmelser D 1-1 Hjemmelsgrunnlag Kapittel D tar for seg behandling av dispensasjon jfr. pbl kapittel 19. Det vises videre til pbl §§ 11-6, 12-4. D 1-2 Utregning Dersom der er søkt om dispensasjon fra flere bestemmelser skal det kun tas gebyr for den dyreste.

D 2 Fra kommuneplanens arealdel

D 2.1 Fra arealformål 3500 4000 15 %

D 2.2 Fra bestemmelser 2750 3200 15 %

D 3 Fra reguleringsplan

D 3.1 Fra arealformål 5000 5750 15 %

D 3.2 Fra bestemmelser 5000 5750 15%

D 4 Fra andre bestemmelser:

D 4.1 Fra pbl § 1-8…

…i område avsatt til arealformål be-byggelse og anlegg jfr. pbl §§ 11-7, 12-5 3500 4000 15 %

…i område avsatt til alle andre areal-formål 6000 6000 0%

D 4.2 Fra bestemmelser i pbl § 29-4 3500 4000 15 %


28



D 4.3 Fra bestemmelser i pbl § 18-1, 18-2 3500 4000 15 %

KAP. E – Plansaker E 1 Generelle bestemmelser E 1-1 Når kommunen avviser planforslaget/-endringen eller deler av forslaget, reduseres gebyret med 50 % for de arealene som nektes lagt ut. E 2 Forslag til detaljreguleringsplan, etter pbl § 12-3, 2.ledd E 2-1 Gebyrene beregnes utelukkende etter det som i planforslaget foreslås regulert til nye byggeformål jfr. pbl 08 § 12-5, nr.1 med avgrensninger av E 2-5 E 2-2 Dersom planen ikke inneholder areal etter C E 2-1 betales minimumspris jfr. E 2-5

E 2-3 For de arealene på plankartet hvor det foreslås gitt hjemmel for opp-føring av bygninger inntil grensen fast-satt i pbl § 29-4

3500 3500 0% Pr.daa.

E 2-4 For de arealene på plankartet hvor det foreslås gitt hjemmel for opp-føring av bygninger høyere enn gren-sen fastsatt i pbl § 29-4,

6600 6600 0% Pr.daa.

E 2-5 Minimumspris maksimumspris

55000 200000

55000 200000 0%

E 2-6 Tillegg for plan med konse-kvensutredning 20000 Ny

E 3 Forslag til mindre endringer, pbl § 12-14, 2.ledd 15000 15000 0%

E 4 Forslag til små endringer (”baga-tellmessige endringer”), pbl § 12-14, 2.ledd

5000 5900 15%

VANN, AVLØP, SLAM, RENOVASJON

GEBYRREGULATIV FOR VANN OG AVLØP

Gebyrberegning baseres på Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter av 31. mai 1974, samt nasjonale og kommunale forskrifter om vann- og avløpsgebyrer.

1. Rammer for gebyrberegning Gebyrene skal ikke overstige kommunens kostnader, men kan avregnes over en 4 års periode. Overslag over forventede kostnader (drifts- og kapitalkostnader) for de nærmeste 4 årene skal foreligge før gebyrenes størrelse fastsettes.

2. Engangsgebyr for tilknytning Engangsgebyr betales ved tilknytning til offentlig vann- og/eller avløpsledningsnett. Engangsgebyret skal være likt for alle abonnenter og skal betales ved første gangs tilknytning.

3. Årsgebyr Årsgebyret består av et abonnementsgebyr og et forbruksgebyr.

Abonnementsgebyr Abonnementsgebyret er årsgebyrets faste del som skal dekke kommunens faste kostnader for vann- og/eller avløpstjenestene. Abonnementsgebyret differensieres etter brukerkategori:

• Abonnementsgebyr for næring betales av næringseiendommer, offentlige virksomheter og borettslag. Abonnementsgebyret er delt inn i tretten brukerkategorier i henhold til deres årlige vannforbruk.

• Abonnementsgebyr for forsamlingshus, idrettsforeninger, frikirkesamfunn, grendehus og andre lag og fo-reninger som driver sine hus på ikke kommersielt grunnlag.

• Abonnementsgebyr for bolig


29

VANN, AVLØP, SLAM, RENOVASJON

• Abonnementsgebyr en for fritidsbolig/hytte.

Alle abonnenter i en brukerkategori betaler likt abonnementsgebyr. Gebyret for næringseiendommer fastsettes på grunnlag av fjorårets vannforbruk, basert på kommunens kapitalkostnader.

Abonnementsgebyr for VA for næringsbygg baseres på abonnementsgebyr for bolig ganget opp etter beregnet forbruk: 0-200m3 -2ganger, 201-500m3 – 3,5 ganger, 501-1000m3 – 5 ganger, 1001-2000m3 – 7,5 ganger, 2001-4000m3 – 10 ganger, 4001-7000m3 – 12,5 ganger, 7001-10000m3 – 14 ganger, 10001-15000m3 – 15 ganger, 15001-25000m3 -16 ganger, 25001-50000m3 – 17 ganger, 50001-100000m3 – 18 ganger, 100001-150000m3 – 19 ganger, over 150001m3 – 20 ganger.

3.2 Forbruksgebyr Forbruksgebyret er et variabelt gebyr og beregnes på grunnlag av målt eller stipulert vannforbruk. 3.2.1 Målt forbruk (vannmåler) Forbruksgebyret baseres på faktisk vannforbruk (vannmåler) og pris pr. m3. Avløpsmengde regnes lik vannmeng-de. Unntak fra dette må dokumenteres av abonnenten 3.2.2 Stipulert forbruk (areal) Forbruksgebyret baseres på stipulert forbruk og pris pr. m3. Stipulert forbruk (m3) beregnes slik:

Bruksareal (BRA, m2) x spesifikt forbruk (m3/m2) der: Arealet beregnes som bruksareal BRA (m2) etter NS 3940 og Spesifikt forbruk er satt til

4. Årlig vannmålerleie Kommunen eier vannmåleren for alle abonnenter. Alle kostnadene for installasjon, drift, avlesning m.m. dek-kes av abonnenten. Det betales en årlig leie for måler: T.o.m. ¾ ”: 206,75 inkl. mva, 25 – 50mm kr 537,50 inlk. Mva, 51 – 150mm: kr 1.875,- inkl. mva , Kombimåler: kr 1.250,- inkl. mva VA-gebyrene og målerleie faktureres over 3 terminer.

1,25 m3/m2


Vann:

Engangsgebyr 6250 6250 0% Inkl.mva., ved tilknytning

Abonnementsgebyr pr abonnent - bolig 1089 1027 -5,7% Inkl.mva.

Abonnementsgebyr pr abonnent - hytte 1634 1541 -5,7% Inkl.mva.

Abonnementsgebyr pr abonnent -forsamlingslokale 109 103 -5,5% Inkl.mva.

Forbruksgebyr pr m3 9,64 10,04 4,1% Inkl.mva.

Avløp og slam:

Engangsgebyr 6250 6250 0% Inkl.mva., ved tilknytning

Abonnementsgebyr pr abonnent- bolig 2136 2015 -5,7% Middels bolig 140 m2 Inkl.mva

Abonnementsgebyr pr abonnent- hytte 3204 3023 -5,7% Inkl.mva.

Abonnementsgebyr pr abonnent -forsamlingslokale 214 202 -5;7% Inkl.mva.

Forbruksgebyr pr m3 12,86 13,90 8,1% Inkl.mva.

Grunngebyr for slamtømming 1671 1930 15,5% Inkl.mva.

Renovasjon:

Renovasjon (standardabonnement) 3188 3291 3,2% Inkl.mva.

KARTBASERT TJENESTEYTING - INFOLAND

Eiendomsmeglerpakke 1502 1105 5% + mva

Situasjonskart inkl. eiendomsgrenser 149 156 5% + mva

Vann og avløpsforhold 124 130 5% + mva


30

KARTBASERT TJENESTEYTING - INFOLAND


Ferdigattest/melding VA 124 130 5% + mva

Godkjente bygningstegninger 185 194 5% + mva

Vegstatus 109 114 5% + mva

Ferdigattest/midl. Brukstillatelse 124 130 5% + mva

Ledningskart 149 156 5% + mva

Reguleringsplan/beb.plan m/best 223 234 5% + mva

Matrikkelbrev 140 147 5% + mva

Kommuneplan 109 114 5% + mva

Innsendte arealplaner (PUA) 124 130 5% + mva

Kommunale avgifter/gebyrer 124 130 5% + mva

Kommunale pålegg 310 326 5% + mva

Målebrev historikk 198 208 5% + mva

Naboliste 109 114 5% + mva

Ortofoto 149 156 5% + mva

ØSTRE AGDER BRANNVESEN

Alarmavgift til brannvesen ved direkte alarmtilknytting:

Med sprinkelanlegg 6250 6469 3,5 %

Andre alarmanlegg 6250 6469 3,5 %

Tilknytningsavgift alle anlegg 3125 3234 3,5 %

Årsavgift private kunder inntil 10 detek-torer (kr 13 per detektor over 10) (ingen tilknytningsavgift)

3480 Ny Avtale inngått med ØABV (Ikke iverk-satt).

Utrykking til unødige alarmer:

Bedrifter, institusjoner og andre med overføring av alarm tilknyttet 110-sentralen.

5625 5625 0 % Fakturering finner sted etter andre unødvendige utrykking

Utrykking til helårsboliger med automa-tisk brannalarm 3438 3438 0 %

Gjelder der ØABV har tegnet avtale om utrykking med vaktselskap. 3,26 x RI

Utrykking til støtte for kommunal om-sorgsetat samt andre tjenester som ikke anses som akutt og livstruende.

5625 5625 0 % Gjelder hjemmesykepleietjenesten, helsetjenesten mfl.

Utføring av tjenester/oppgaver som ikke er lovpålagt:

Ansatt/mannskap pr anvendt time (min 1 time) inkl. kjøring 870 900 3,5 %

Utrykkingskjøretøy pr time. (Min 1 time) 760 786 3,5 %

Båt pr anvendt time. (Min 1 time) 620 641 3,5 %

Småutstyr/verktøy pr anvendt time. (Min 1 time) 125 130 3,5 %


31



Bark pr. sekk 94 98 3,5 %

Absorbent 120 Ny

Engangslenser med skjørt (til opptak av olje) 25m 5000 Ny

Engangslenser 25m 3300 Ny

Feiertjenester:

Feiergebyrer 300 300 0 % Gjelder Arendal

Feiertjenester som ikke er lovpålagt:

Arbeid på fyrkjele i boligenhet 563 583 3,5 %

Kamerakontroll på skorstein/pipe 688 712 3,5 % Pr. kontroll

Fresing av skorstein/pipe pr time 563 583 3,5 % Pr. mann

Opplysninger til eiendomsmegler 250 259 3,5 %

Kontroll av nyinstallert ildsted i eksiste-rende bolig 688 712 3,5 %

Saksbehandling pipe/illdsted eksiste-rende bolig 250 259 3,5 %

Hyttefeiing godtgjøres etter medgått tid pluss kjøregodtgjørelse 3,5 kr pr time 563 583 3 %

Utleie av materiell og utstyr

Motorsprøyt pr time 413 427 3,5 % Eksklusiv drivstoff

Lensepumpe pr time 413 427 3,5 %

Brannslange pr lengde ( 25m ) pr døgn 63 65 3,5 %

Leie av Bronto skylift pr time 3750 1875 - 50 %

Vannstøvsuger pr døgn 413 427 3,5 % Eksklusiv drivstoff

Undervisning, kurs og øvelser som ikke er lovpålagt:

Undervisningsrom pr time 313 324 3,5 % Min 1 time

Undervisningsrom pr dag 1563 1618 3,5 % Uten servering

Instruktør pr time 780 807 3,5 % Ikke mva pliktig

Undervisning for grupper over 7 stk. 100 104 3,5 % Pris pr. elev. Undervisning for grup-per over 30 stk. avtales fastpris

Håndslokkere - Service/fylling kont-roll, plombering og attestasjon:

6 og 12 kg ABC/BC-apparat 250 259 3,5 %

Mindre apparater ABC og BC 125 130 3,5 %

6 og 9 liters skumapparat 94 97 3,5 %

Periodisk trykktesting 400 414 3,5 %

Ren kontroll Sjekk av manometer og pulver, med attestasjon

Alle apparattyper 125 130 3,5 %

Kommunale bygg 75 78 3,5 %

Periodisk trykktesting 400 414 3,5 %


32



Nedbrenning av hus 40000 41400 3,5 % Egen øvelse for ØABV

Undervisning BARNEHAGE

Oppholdsbetaling barnehager pr må-ned i forhold til inntektsgrunnlag – full plass ≥ 41 timer pr. uke

Fra og med 250.001 2 330 2405 3,% Søskenmoderasjon: 30% for barn nr. 2

130.000 – 250.000 1 800 1800 0% Søskenmoderasjon: 50% for barn nr. 3 eller flere

Under 130.000 1 300 1300 0%

Det er gitt anledning til å søke redusert oppholdsavgift hvis husstandens sam-lede brutto årsinntekt er lavere enn kr. 250 001,-

VOKSENOPPLÆRING NORSKKURS

Dagtid 15 t/uke 8000 8400 5% Pr. semester

Dagtid 9 t/uke 6000 6375 5% Pr. semester

Kveld 6 t/uke 6000 6375 5% Pr. semester

Kveld 3 t/uke 4000 4000 5% Pr. semester

Nett kombi 3t skole + 5 t nett 6000 6375 5% Pr. semester

Nettkurs 5 t/u 1500 1575 5% Pr. mnd

50t samfunnskunnskap 3000 3150 5%

SKOLE – SFO

Hel plass (12 timer pr uke eller mer) Prisene inkluderer mat SFO som ikke har matservering har følgende pris (Gitt i parentes)

2 635

(2 485)

2635

(2485) 0%

Redusert plass (til og med 11 timer per uke) SFO som ikke har matservering har følgende pris (Gitt i parentes)

1 922

(1822)

1922

(1822) 0%

Ekstra tid i skolens ferier: pr dag de ukedager barnet har SFO-tid. Pr. dag for ukedager barnet ikke ellers går i SFO

110

220

110

220 0%


33

Vedlegg 4: Tilskudd til andre Tilskudd og overføringer Budsjett 2014 Beskrivelse tilskudd/overføring Tilskuddsmottaker

Oppr. ved-tatt budsjett

2013 Budsjett

2014

Tilskudd Kirkens SOS Kirkens SOS Aust-Agder 120 000 120 000

Driftstilskudd Arendal Kirkelige Fellesråd Arendal Kirkelige Fellesråd 21 200 000 22 550 000

Kontingent KS Kommunenes Sentralforbund 1 444 000 1 444 000 Granehallen - kompensasjon gratis-prinsippet Granehallen AS 170 000 170 000

Drifts-/vedlikeholdstilskudd turløype friom-råder

Øynaheia løypelag , Granestua tur-senter m.fl. 400 000 414 000

Drift Myra Grendehus Myra ungdoms- og idrettslag til drift av kommunens hus 150 000 150 000

Tilskudd arrangementer/tiltak "Levende historie"

Diverse organisasjoner og egne tiltak kulturvern 123 000 123 000

Driftstilskudd historielag o.l Historielag og kulturvernorganisa-sjoner 51 000 51 000

Driftstilskudd Stiftelsen Arkivet, Kr. Sand 27 000 27 000

Driftstilskudd Aust-Agder kulturhistoriske senter 1 443 000 1 487 000

Driftstilskudd Aust-Agder kulturhistoriske senter, Eydehavn museet 341 000 352 000

Tilskudd utbygging nytt AAKS Aust-Agder kulturhistoriske senter 2 291 000 3 099 000

Driftstilskudd barn & unge Barne- og ungdomsorganisasjoner 210 000 210 000 Tilskudd arrangementer/prosjekter barn & unge Barne- og ungdomsorganisasjoner 120 000 120 000

Driftstilskudd musikk Kor, korps og musikkorganisasjoner (2014: kun skolekorps) 300 000 300 000

Tilskudd arrangementer/prosjekter musikk Kor, korps og musikkorganisasjoner 150 000 150 000

Driftstilskudd idrett Idrettslag (2014: kun anleggsstøtte) 770 000 770 000

Tilskudd arrangementet/prosjekter idrett Idrettslag m.m. 100 000 100 000

Driftstilskudd andre kulturformål Diverse organisasjoner 51 000 51 000 Tilskudd arrangementer/prosjekter andre kulturformål Diverse organisasjoner o.l 170 000 170 000

Tilskudd organisjonseide bygg Organisasjoner med egne bygg/anlegg 100 000 100 000

Driftstilskudd diverse organisasjoner Helseorganisasjoner, humanitære org. osv. 100 000 100 000

Tilskudd til arrangementer/prosjekter eldre Kulturuka "Vi over 60", diverse organisasjoner 75 000 75 000

Tilskudd Arendal korfestival Arendal korfestival 25 000 25 000

Tilskudd Canal Street Canal Street 260 000 260 000

Tilskidd Aust-Agder kammerorkester Aust-Agder kammerorkester 60 000 60 000

Tilskudd Sørnorsk jazzsenter Sørnorsk jazzsenter 75 000 75 000

Tilskudd Aust-Agder musikkråd Aust-Agder musikkråd 55 000 55 000

Tilskudd Skagerrak idrettsfestival Skagerrak idrettsfestival 20 000 20 000

Tilskudd Vegårshei skisenter Vegårshei skisenter 40 000 40 000

Tilskudd Sørnorsk filmsenter Sørnorsk filmsenter 143 000 143 000

Tilskudd Agder Teater/Kilden Kr.sand Kilden 647 000 667 000

Tilskudd Kjæmpestaden Kjæmpestaden 25 000 25 000 Subsidert leie lokale leietakere Arendal Kulturhus

Diverse organisasjoner og andre lokale arrangører 600 000 600 000

Tilskudd Arendal Kulturhus Arendal Kulturhus - driftstilskudd, renhold og utstyr (2014: ikke utstyr)) 3 200 000 3 200 000


34

Beskrivelse tilskudd/overføring Tilskuddsmottaker Oppr. ved-

tatt budsjett 2013

Budsjett 2014

Tilskudd fritidstilbud i oppvekstområdene Oppvekstområdene 319 000 319 000

Tilskudd lokalmuseer Kløckers hus, Bomsholmen, Boy Leslie, Torungen m.fl. 365 000 365 000

Tilskudd museumstjeneste/ flaskeskutesamling Kløckers hus 348 000 350 000

Kristent innvandrerarbeid (KIA) 50 000

Tilskudd T5-senteret (sosial) T5-senteret/ Rusfri Arendal 857 000 857000

Tilskudd Eldresentre (Tyholmen, Kuben, Tromøy, Myra etc) 1 000 000 1 000 000

Tilskudd Frivillighetssentral Div Frivillighetssentraler (Tromøy, Hisøy etc) 487 500 487000

Tilskudd Alternativ til Vold Alternativ til Vold i Aust-Agder 1 000 000 700 000

Tilskudd Blå Kors Blå Kors 7 060 000 7 761 000

Tilskudd VTA (Varig Tilrettelagte ProFlex, Kafe Munken, Durapart, Torbjørnsbu verksted, Froland Kommune og Lisand industrier

3 004 000 3 109 000 Arbeisplasser) Arendals andel av syns- og audio-pedagogtjenesten Husebye kompetansesenter 668 000 660 000

Nordisk Informasjonskontor Tilskudd 582 000 511 500

Sørlandets Europakontor 302 000 302 000

Brukerstyrt senter 600 000 300 000

Sum tilskudd og overføringer 51 648 500 54 024 500

Handlingsprogram 2014 – 2017. Budsjett 2014 Arendal kommune | 2013

1

1. INNLEDNING ............................................................................................................................... 22. STRATEGI FOR BÆREKRAFTIG STRUKTUR .......................................................................... 4

2.1 Arendal 2023 ........................................................................................................................... 42.2 Kommunelovens krav til budsjettet .......................................................................................... 42.3 Oversikt over tiltak ................................................................................................................... 52.4 Saldering av budsjettet for 2014 .............................................................................................. 5

3. RAMMEBETINGELSER FOR HANDLINGSPROGRAMMET ..................................................... 73.1 Endringer i folketall og befolkningssammensetning ................................................................ 73.2 Føringer fra kommuneproposisjonen og statsbudsjettet 2014 ................................................ 83.3 Driftsbudsjettet ......................................................................................................................... 83.4 Rammer til enhetene ............................................................................................................. 133.5 Investeringsstrategi ............................................................................................................... 143.6 Finansforvaltning ................................................................................................................... 173.7 Kommunale betalingssatser og gebyrer ................................................................................ 203.8 Saldering handlingsprogramperioden 2014-2017 ................................................................. 21

4. ARBEIDSGIVERSTRATEGI ...................................................................................................... 234.1 Arbeidsgiverstrategi ............................................................................................................... 234.2 Nærvær og helsefremmende arbeidsplasser ........................................................................ 254.3 Organisasjonsutvikling og IKT ............................................................................................... 264.4 Kommunikasjon ..................................................................................................................... 274.5 Kraftsenter for læring i Sørlandet kunnskapshavn ................................................................ 28

5. KUNNSKAPSSAMFUNNET - OPPVEKST .............................................................................. 295.1 Fra kommuneplanens hovedmålsetting til HP 2014-2017 .................................................... 295.2 Barnehageøkonomi, barnehageplasser og brukertilfredshet ................................................ 355.3 Strategisk kart og virksomhetsplaner .................................................................................... 385.4 Elevtallsutvikling grunnskoler i Arendal ................................................................................. 395.5 Gode tjenester for barn og unge i Arendal – og Tidlig innsats .............................................. 405.6 Skolestruktur .......................................................................................................................... 41

6. HELSE OG OMSORG ............................................................................................................... 436.1 Tjenesteområdet i 2014 ......................................................................................................... 436.2 Fokusområder 2014 .............................................................................................................. 466.3 Mestring i fokus ...................................................................................................................... 51

7. KULTUR OG SAMFUNNSUTVIKLING ..................................................................................... 567.1 Kultur og identitet ................................................................................................................... 567.2 Vekst og verdiskaping ........................................................................................................... 607.3 Vitensenteret .......................................................................................................................... 637.4 Internasjonalisering ............................................................................................................... 637.5 Samferdsel og infrastruktur ................................................................................................... 647.6 Klima, energi og miljø ............................................................................................................ 677.7 Samfunnssikkerhet ................................................................................................................ 687.8 Arealpolitikken ....................................................................................................................... 697.9 Interkommunalt samarbeid og tjenester ................................................................................ 70


2

1. INNLEDNING

De to første valgperiodene etter kommunesammenslåingen i 1992 var det underbalanse i kommunens økonomi og Arendal kommune gikk ut av 1990-tallet med regnskapsmes-sig underskudd. Dette hadde som konsekvens at Arendal kom på den første såkalte ROBEK-lista departementet opp-rettet. Årsaken til problemene var først og fremst knyttet til dyr drift og manglende kompensasjon for bortfall av inntekter som følge av at 5 mindre kommuner ble til en stor kommune.

Løsningen bystyret valgte etter en omfattende prosess 1998 - 99 var:

Rådmann Harald Danielsen

• salg av Arendal kommunale elektrisitetsverk for 300 mill kr og tilsvarende nedbetaling av gjeld • omlegging av politisk og administrativ styringsmodell, herunder reduksjon i antall bystyrerepre-

sentanter fra 53 til 39.

Bystyret som tiltrådte høsten 1999 forsterket tiltakene ved å utnytte inntektspotensialet gjennom inn-føring av eiendomsskatt og betydelige administrative kutt. Fra 1999 til 2005 ble det både gjort store investeringer spesielt innenfor omsorgssektoren og opparbeidd en viss handlefrihet.

Handlefriheten ble deretter brukt til fortsatte investeringer, nå mest innenfor skolesektoren, samt utvidelse av driften tildels finansiert med fondsmidler.

Etter flere år med større driftsutgifter enn driftsinntekter er fokus de siste årene rettet mot å finne en struktur på kommunens drift som kan opprettholde og helst forbedre tjenestekvaliteten innenfor de tilgjengelige inntektsrammer.

Gjenstående, prioriterte skolerenoveringer har i tillegg gjort det nødvendig å skape et handlingsrom ut over driftsbalanse.

Arendal kommune har lave skatteinntekter fordi befolkningen sammenliknet med landet har lav sysselsettingsgrad og lav gjennomsnittlig inntekt. Kommunen har et forhold mellom folketall og areal/avstander som tilsier at kommunen er effektiv å drive. Kommunen får dermed lav skatteinntekt. Lav skatteinntekt kompenseres delvis ved en en utjevning mellom kommuner. I tillegg får kommunen et trekk i rammeoverføringene fordi vi skal være økonomisk billig i drift.

For å tilpasse driften til inntektsforutsetningene har bystyret over en årrekke vedtatt strukturtiltak som bidrar til at Arendal i den praktiske hverdagen mer og mer framstår som én kommune:

• nedlegging av Bråstad skole og His skole i år 2000 • reduksjon i skoleadministrative kostnader ved etablering av 1-10 skoler i år 2003 • nytt kultur- og rådhus i 2004/05 som samlet kommuneadministrasjonen på ett sted (finansiert

med salg av aksjer i Agder Energi, salg av eiendommer og nedbemanning med 23 administra-tive årsverk)

• bygging av omsorgsboliger med bemanningsbase kombinert med ombygging/renovering av eldreinstitusjoner og satsing på hjemmesykepleie

• samling av helsestasjonsvirksomheten på ett sted • bygging av større kommunale barnehager for å erstatte de små og kostnadskrevende, kom-

munale barnehagene • store omlegginger i omsorgstjenestene ved bl.a. systematisk satsing på hverdagsrehabilitering

innenfor hjemmesykepleien • omlegging av sykehjemsplasser i Flosta til bofellesskap for eldre beboere med særskilte behov


3

• strategisk satsing på interkommunalt samarbeid der det kan bidre til bedre kvalitet og lavere kostnader for alle.

Tiltakene har vært viktige, men ikke tilstrekkelige. 2010-regnskapet viste et godt resultat mest på grunn av stort, inntektsført premieavvik knyttet til pensjonsføringene. Etterfølgende endringer i premieavvikene og vedtak om reduksjon i eiendomsskatten ga imidlertid driftsunderskudd igjen i 2011- og 2012-regnskapene.

Ved behandlingen av 1. tertial 2012 ble det nødvendig å vedta 0,5 % flatt budsjettkutt. Samtidig ble det i ekstra-ordinært bystyremøte høsten 2012 gitt mandat til å utrede endringer i skolestruktur m.v. for å løse budsjettutfordringene fra og med 2013. Flere av tiltakene som ble utredet ledet fram til vedtak i bystyret i desember 2012 og er nå u nder iverksetting (to nye, større barnehager til erstatning for eksisterende små kommunale barnehager er under bygging, sykehjemsplassene i Flosta er endret, m..v.). Forslagene knyttet til skolestruktur ble utsatt for ytterligere utredning i regi av et politisk sammensatt ad hoc - utvalg.

Den strategi bystyret over lang tid har fulgt for å få på plass en sunn kommuneøkonomi over tid paral-lelt med forbedringer i kommunens tjenestekvalitet, er nå nær ved å bli fullført.

Planen for kommende 4 år som her legges fram, vil dersom den blir vedtatt, fullføre strategien gjen-nom:

• kombinert styrking av kvaliteten i skolen og økonomisk mer effektiv skolestruktur (dagens skolestruktur har medført betydelig nedgang i pedagogårsverk de siste to årene)

• ytterligere reduksjoner i administrative og andre stillinger i rådhuset • utnyttelse av kommunens inntektspotensiale • konsentrasjon av ressurser knyttet til kommunens kjerneoppgaver • en viss reduksjon i bruk av ressurser på ikke lovpålagte oppgaver/standarder

Tallene viser at 2014 blir et svært krevende år ettersom ikke alle tiltak gir økonomisk effekt/full økonomisk effekt før i 2015. Harald Danielsen Rådmann


4

2. STRATEGI FOR BÆREKRAFTIG STRUKTUR

2.1 Arendal 2023 I 2023 er Arendal 300 år. Et slikt jubileum gir oppmerksomhet og naturlig foranledning til å reflektere over fortid, nåtid og framtid. Ti år er ikke veldig lenge, men lenge nok til at noe kan bli gjort.

I 2023 er vi ved inngangen til den store bølgen med ressurssterke, friske pensjonister. En bølge som vil prege samfunnsutviklingen sterkt de etterfølgende åra. Samtidig er det sannsynlig at Norge på dette tidspunkt er inne i en overgangstid hvor landets økonomi ikke på samme måte som i dag, kan baseres på oljerelaterte inntekter.

For vår kommune og vårt distrikt er det ikke lett å vite hvilke konkrete utfordringer samfunns-endringene vil gi oss. Det er imidlertid sannsynlig at den menneskelige og kulturelle kapital har størst betydning. Vår individuelle og kollektive kompetanse vil trolig avgjøre hvor godt rustet vi er til å møte framtidsutfordringene.

På individnivå er "kompetanse" av noen definert som summen av

• Kunnskaper • Ferdigheter • Evner • Holdninger

Det kommunen gjør fram til 2023 kan påvirke den menneskelige, kulturelle og sosiale kompetanse og kapital vi i 2023 har å møte framtida med. "Success is a journey, not a destination" er et uttrykk som brukes både i idrett og næringsliv. En reise som påvirkes av små og s tore valg vi hele tiden gjør. Å ikke ta valgene innebærer å la seg drive med vær og vind, med svært usikkert resultat..

Den kompetanse vi som individer og samfunn har, vil trolig være mest avgjørende for hvordan vi lykkes med omstillingene som kommer.

2.2 Kommunelovens krav til budsjettet Kommunene har ansvaret for å drive en sunn økonomiforvaltning som sikrer grunnlaget for det kom-munale og fylkeskommunale tjenestetilbudet. Kommunestyret har det øverste ansvaret for planleg-ging og styring av den kommunale økonomien. Lokale folkevalgte avgjør hvordan økonomiske midler prioriteres og disponeres innenfor fastsatte inntektsrammer og statlig regelverk.


5

Forsvarlig økonomiforvaltning og effektiv ressursutnyttelse skal bidra til å gi innbyggerne et best mulig tjenestetilbud over tid. Kommuneloven stiller krav om at den løpende drift kun skal finansieres av lø-pende inntekter, og at økonomiplaner og årsbudsjett skal være i økonomisk balanse. Låneopptak kan kun finansiere investeringer i bygninger, anlegg og eiendeler med varig verdi.

Kommuner og f ylkeskommuner skal forvalte sine midler og gjeld uten at det tas vesentlig finansiell risiko.

Kommuner og fylkeskommuner i økonomisk ubalanse er underlagt ordningen med statlig budsjettkont-roll og godkjenning av låneopptak (ROBEK).

2.3 Oversikt over tiltak Det har i budsjettprosessen vært jobbet med en økonomisk underbalanse i størrelsesorden 60 mill. kroner i forhold til den økonomiske situasjonen som tegnet seg etter at kommuneproposisjonen for 2014 ble lagt frem.

Bystyret har i egne orienteringer i juni og s eptember måneder blitt presentert for mulige tiltak for å imøtekomme kommunelovens krav til balanse i budsjettene for perioden 2014-17. Disse er i korthet listet opp under.

• Økt eiendomsskatt til 7 promille • Endringer skolestruktur • Reduksjon i ”ikke lovpålagte” oppgaver • Økning av inntekter fra gebyrer og salg • Organisering og struktur i rådhuset • Økt bosetting av flyktninger

I prosessen fra kommuneproposisjonen legges frem i mai måned til rådmannen legger frem sitt forslag til handlingsprogram, er det selvsagt bevegelse mellom postene. Enkelte tiltak som har vært på listene er sjekket ut og ikke tatt med videre, mens nye er kommet til. I sum har utfordringen vært rimelig lik utgangspunktet.

Rådmannens budsjettforslag for 2014 ivaretar dette.

2.4 Saldering av budsjettet for 2014 Følgende hovedgrep er lagt til grunn i handlingsprogramperioden:

Struktur og organisering Rådmannens forslag til ny skolestruktur er lagt fram i bystyresakene 121, 122 og 123/2013. Forslaget innebærer nedleggelse av tre barneskoler, samt flytting av elever til andre skoler. Tiltaket vil frigjøre ressurser, samt gi rom for å forsterke lærertettheten på alle de gjenværende skolene fordi deler av de innsparte ressursene videreføres i øvrige enheter. TIltaket er viktig for å forsterke resultater samt gi enhetene budsjettrammer som er tilstrekkelige til å utføre de oppgaver som ligger til enhetene.

Det er i bystyresak 203/2012 vedtatt å b ygge to nye barnehager som skal erstatte eldre og mindre effektive enheter. Disse ventes ferdig allerede i 2014 og effekten av endret drift vil komme i budsjett 2015.

Rådmannen har i bystyresak 138/2013 lagt frem forslag om en omorganiseringsprosess på rådhuset. Denne skal resultere i minst 16 færre stillinger og gi en besparelse på 3 mill. kroner allerede i 2014. På sikt vil potensialet være nærmere 9 mill. kroner.

For enkelte administrative støttefunksjoner vil interkommunalt samarbeid være aktuelt å sjekke ut. Konkret er rådmannen i dialog med rådmannen i Grimstad med tanke på evt. å etablere felles løsning for lønn, regnskap, arkiv og dokumentsenter. Kommunelovens paragraf 27 gir hjemmel for å organise-re slike fellesløsninger.


6

Økte inntekter Bystyret har tidligere vedtatt en redusert eiendomsskattesats på 5,6 promille på boliger og fritidseien-dommer. Verker og bruk har full sats på 7 promille. Rådmannen ser nå nødvendigheten av å øke den-ne inntekten for å finansiere det etablerte tjenestenivået.

Vider legges det til grunn en økning i bosetting av flyktninger fra 2014. Dette fordi behovet for boset-ting er økt, samt at kommunen mottar finansiering for disse de første 5 år etter bosetting.

Det legges opp til økt framleie av arealer på Eureka med 0,5 mill. kroner. Det forventes økt salg av tjenester knyttet til vitensenteret. De fleste av kommunens gebyrer og betalingssatser foreslås økt i 2014. Den økte inntekten går til tjenesteproduserende enhet og er med på å styrke budsjettrammene.

Kostnadsreduksjon Rådmannen har kartlagt ikke lovpålagte tjenester. Dette er oppgaver som kommunen er engasjert i uten at det skjer med grunnlag i lov eller forskrift. Kartleggingen medførte en liste på vel 68 mill. kro-ner. Etter grundigere gjennomgang er det klart at de fleste av disse påvirker andre tjenester, er fore-byggende og viktige for kommunens innbyggere. Rådmannen har etter dette kommet frem til følgende tiltak for 2014 (sum reduksjon 6,6 mill. kroner):

Formannskapets konto for tilleggsbevilgninger 0,5 mill. kroner Reduserte overføringer/tiltak kultur 4,5 mill. kroner Reduserte kostnader ”alternativ til vold” ved flere deltakere 0,3 mill. kroner Tilskudd Brukerstyrt senter reduseres 0,3 mill. kroner Tilskudd Lev vel faller bort 0,05 mill. kroner Seniortiltak reduseres 0,6 mill. kroner Ikke gatelys på private veier 0,048 mill. kroner Nedklassifisering kommunale veier 0,6 mill. kroner Redusere tilskudd Sørlandets Europakontor og Nordisk 0,25 mill. kroner

informasjonskontor

Begrenset investeringsnivå Selv om nivået på investeringene er noe redusert siste år, er det fortsatt et stort behov for nye prosjek-ter. Rådmannen har vært restriktiv på å foreslå bevilgninger til investeringer som ikke allerede er på-begynt eller vedtatt i egne saker. Det er hvert år behov for enkelte mindre prosjekter som er kommet til eller som er nødvendig i forhold til å ta vare på tidligere investeringer (bygg). Det har også vært en gjennomgang av de ulike prosjekter i forhold til å skyve noen av disse ut i tid.

I samsvar med bystyrets vedtak er det regnet med at salg av kommunale eiendommer for 50 mill kro-ner pr år i perioden 2014-2016 til finansiering av foreslåtte investeringer. Salget skjer i regi av Arendal Eiendom KF og vil redusere behovet for opptak av nye lån.

Andre forutsetninger Det er i tillegg lagt en rekke forutsetninger til grunn for salderingen av handlingsprogrammet. Disse blir grundig drøftet senere under rammebetingelser. De mest sentrale postene er følgende:

• Rentenivå i perioden • Skatteinntekter/frie inntekter • Premieavvik og reguleringspremie pensjon (Arendal kommunale pensjonskasse) • Skolestrukturendringer • Finansiering av private barnehager • Utviklingen av samhandlingsreformen.


7

3. RAMMEBETINGELSER FOR HANDLINGSPROGRAMMET Dette kapittelet omhandeler de befolkningsmessige og økonomiske rammebetingelsene som legges til grunn for handlingsprogram 2014-17. Kommunens ressursbruk må planlegges og forvaltes på en bæ-rekreftig måte for å opprettholde tilstrekkelig handlefrihet.

3.1 Endringer i folketall og befolkningssammensetning SSB presenterer ulike prognoser for befolkningsutviklingen hvert annet år. I figuren nedenfor er vist befolkningsframskrivning for Arendal kommune ifølge prognose utarbeidet i 2012.

Befolknings-framskrivning

Folketall 1/1-2013

%-andel 2013

Prognose 2015

Prognose 2017

Prognose 2020

Endring 2013-2020

%-andel 2020

0-5 år 3146 7,3 % 3 305 3 436 3 751 605 7,6 % 6-12 år 3603 8,3 % 3 838 4 083 4 316 713 8,8 % 13-15 år 1689 3,9 % 1 661 1 642 1 767 78 3,6 % 16-19 år 2301 5,3 % 2 303 2 322 2 280 -21 4,6 % 20-44 år 13999 32,3 % 14 660 15 108 15 620 1 621 31,9 % 45-66 år 12647 29,2 % 12 922 13 254 13 804 1 157 28,1 % 67-79 år 4078 9,4 % 4 535 4 917 5 493 1 415 11,2 % Over 80 år 1873 4,3 % 1 883 1 912 2 007 134 4,1 % Hovedsum 43 336 45 107 46 674 49 038 5 702

Figur 1. Befolkningsframskrivning 2013-2020

Tallene i prognosen tilsier at en fallende andel av befolkningen er i yrkesaktiv alder. Den gruppen som forventes å øke mest er den mellom 67 til 79 år. Tabellen indikerer også at gruppen førskolebarn og barn mellom 6 og 12 år vil øke noe m er enn bef olkningen samlet. Nominelt øker folketallet i alle grupper unntatt ungdommer mellom 16 og 19 år. Rådmannen vil understreke at tabellen representerer en optimistisk framskrivning (SSB-høy nasjonal vekst HHMH) og at en svakere innflytting til Norge raskt vil avspeile seg i en redusert vekst i folketallet.


8

3.2 Føringer fra kommuneproposisjonen og statsbudsjettet 2014

Kommuneproposisjonen 2014 De senere år har det vært godt samsvar mellom de signaler som gis i kommuneproposisjonen i mai og det endelige forslaget til statsbudsjett som legges frem i oktober måned. Rådmannen starter budsjett-arbeidet for kommende periode i forkant av kommuneproposisjonen og legger til grunn de endringer som proposisjonen legger opp til. Med frie inntekter på dette nivået var det rådmannens vurdering at avviket mellom forventede inntekter og dagens driftsnivå ligger på rundt 60 mill. kroner.

Statsbudsjettet 2014 Stoltenberg-regjeringen la frem sitt budsjett 14. oktober. Dette er lagt til grunn for saldering av rådmannens forslag. Den nye regjeringens forslag til endringer i budsjettforslaget legges fram som en tilleggsproposisjon. Denne kommer eventuelt fredag 8. november. Det er etter at rådmannen legger frem sitt budsjettforslag. Eventuelle vesentlige endringer for kommunen vil da bli utarbeidet som en tilleggsmelding til bystyret.

Hovedelementene i de punktene i statsbudsjettet som angår kommunesektoren er følgende:

• Av den samlede inntektsveksten er 5,2 milliarder kroner frie inntekter (i kommuneproposisjonen ble det varslet mellom 5 og 5½ mrd).

• Knapt 1 mrd. er knyttet til nye oppgaver, regelendringer etc. som kompenseres med økte frie inntekter.

• Om lag 1,2 mrd. er økte øremerkede overføringer. • Gebyrveksten på 0,3 mrd. er knyttet til volumvekst innen kommunale tjenester som er bruker-

finansiert/gebyrbelagt. • Økt bevilgninger til enkelte tiltak innen oppvekst, skole, helse og omsorg og samferdsel.

Den avgående regjering legger opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2014 på 7,7 milliarder kroner. Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå i 2013 i revidert nasjonalbudsjett 2013, dvs uten de ekstra skatteinntektene i 2013. Veksten i frie inntekter på 5,2 mrd kroner fordeles med 4,3 mrd kroner på kommunene og 0,9 mrd kroner på fylkeskommunene. Inntektsveksten til kommunene skal dekke demografikostnader (2,5 mrd. for kommunene) og økte pensjonskostnader (1,4 mrd for kommunene). I tillegg skal veksten dekke nye pålagte oppgaver innenfor oppvekst, skole, helse og omsorg og samferdsel.

Dette betyr at regjeringen legger opp til en nominell vekst i kommunens frie inntekter på 4,7 % i forhold til revidert nasjonalbudsjett som ble vedtatt i juni måned. Sett i sammenheng med økte skatteinntekter i 2013 er veksten på 4,1 %. Realveksten i kommunes frie innteker (justert for deflator) er dermed kun 1,1 % for 2014.

Videre foreslår regjeringen en reduksjon av den kommunale skattøren fra 11,6 % i 2013 til 11,4 % i 2014. Forslag til skattøre er tilpasset forutsetningen om en skatteandel på 40 % i 2014.

For Arendal kommune betyr forslagene fra statsbudsjettet en tilnærmet uendret situasjon fra kommuneproposisjonen i mai måned. Det legges til grunn noe høyere skatteinngang, samt at enkelte korreksjoner, som trekk for private skoler, trekker ned rammetilskuddet noe.

Solberg-regjeringen har utarbeidet en f elles politisk plattform som blant annet legger til en helhetlig gjennomgang av inntektsystemet, samt at kommunene skal få beholde mer av sine skatteinntekter. Dette kan bety lavere frie inntekter for Arendal og andre skattesvake kommuner i handlingsplanperio-den.

3.3 Driftsbudsjettet

Økonomisk oversikt drift Figuren under gir et sammendrag av den fullstendige hovedoversikten - Økonomisk oversikt drift – som er gjengitt i vedlegg 1.


9

Tekst (1 000 kr)

Forslag til budsjett 2014

Opprinnelig budsjett 2013

Regnskap 2012

Endring siste år

Brukerbetalinger, salg og leieinnt. -614 275 -618 682 -653 814 4 407

Rammetilskudd og overføringer -1 111 565 -1 032 711 -1 025 682 -78 854

Inntekts- og formuesskatt -985 400 -963 100 -882 047 -22 300

Eiendomsskatt -105 000 -84 900 -84 988 -20 100

Sum driftsinntekter -2 816 240 -2 699 393 -2 646 530 -116 847 Lønn- og sosiale utgifter 1 722 154 1 673 304 1 657 532 48 851

Kjøp av varer og tjenester 928 004 882 871 853 096 45 132

Overføringer 186 078 138 776 179 465 47 302

Avskrivninger 58 000 45 000 45 308 13 000

Sum driftsutgifter 2 894 236 2 739 951 2 735 401 154 285 Brutto driftsresultat 77 996 40 558 88 871 37 438 Sum eksterne finansinntekter -209 980 -193 200 -196 890 -16 780

Sum eksterne finansutgifter 209 168 193 270 183 759 15 898

Motpost avskrivninger -58 000 -45 000 -45 308 -13 000

Netto driftsresultat 19 184 -4 372 30 433 23 556 Bruk av fond -19 684 -3 752 -73 361 -15 932

Overført til investeringsregnskapet 500 6 400 7 332 -5 900

Avsatt til fond 0 1 724 35 596 -1 724 Regnskapsmessig merforbruk /mindreforbruk 0 0 0 0

Figur 2. Sammendrag økonomisk oversikt drift

Sammendraget viser et budsjett for 2014 i regnskapsmessig balanse i samsvar med kommunelovens krav. Oversikt over 4-års perioden vises i kapittel 3.8.

I forhold til opprinnelig budsjett 2013 er det for 2014 en svekkelse av forholdet mellom driftsinntekter og utgifter. Inntektene foreslås økt med 4,3 %, mens utgiftene øker med hele 5,6 % i forhold til 2013. Dersom avskrivninger holdes utenfor er utgiftsveksten 5,2 % I dette tallet ligger det til grunn en tilnær-met videreføring av sum inntekter fra brukerbetalinger og salg, mens rammetilskudd, skatteinntekter og eiendomsskatt øker. På utgiftsiden øker lønnsrelaterte kostnader med nominelt 49 mill. kroner. Det er lavere enn forventet lønnsvekst på 3,5 %. Også kjøp av varer og tjenester øker noe, i tillegg til over-føringer til andre og avskrivninger. Brutto driftsresultat er etter dette på negativt 78 mill. kroner.

Netto driftsresultat beskriver kommunens økonomiske handlingsfrihet og viser hvor mye kommunen har til disposisjon til egenfinansiering av investeringer og til avsetninger til senere år. Etter finanskost-nader og motpost avskrivninger viser oversikten et negativt netto driftsresultat på vel 19 mill. kroner. Dette dekkes ved bruk av fondsmidler. Det vesentligste av fondsmidlene er knyttet til planlagt og på-lagt bruk av selvkostfond i forbindelse med vann-, avløp- og renovasjonsgebyrene.

Kommunen har i kommuneplanen lagt til grunn et mål om et netto driftsresultat på 3 % for å dekke egenfinansiering av investeringer og mulighet til å avsette midler til senere budsjettår. Dette har ikke vært mulig å oppnå de senere år. Det er uheldig at det budsjetteres med et negativt netto driftsresultat. Dette er likevel innenfor budsjettforskriften da regnskapsmessig resultat er i balanse.

Sentrale inntektsposter drift

Frie inntekter – skatt og rammetilskudd Kommunens viktigste inntektskilde er skatteinntekter og rammetilskudd. KS har utviklet en modell for å beregne effekten av bevilgningene til frie inntekter for den enkelte kommune.

Statsbudsjett viser en relativ stor økning i frie inntekter til kommunen med nominelt 83 mill. kroner. Justert for deflator og korreksjoner er reell vekst likevel nærmest null, fordi merinntekten skal dekke nye oppgaver, satsingsområder samt deler av de økte pensjonskostnader.


10

Tekst PROGNOSE Kom.prp prognose Statsbudsjett Økning

(1000 kr) 2013 2014 2014 2013/2014 Innbyggertilskudd (likt beløp pr innb) 938 227 961 800 996 879 58 653

Utgiftsutjevning -49 128 -49 845 -64 327 -15 199

Overgangsordninger (INGAR fra 2009) -2 649 0 -2 685 -36

Saker særskilt fordeling 0 0 2 036 2 036

Ordinært skjønn 6 400 6 400 6 800 400

Kompensasjon Samhandlingsreformen 2 986 2 986 3 076 90

Endringer i revidert nasjonalbudsjett 508 -508

Sum rammetilsk uten inntektsutjevning 896 344 921 341 941 779 45 435 Netto inntektsutjevning 79 235 79 599 82 199 2 964

Sum rammetilskudd 975 579 1 000 940 1 023 978 48 399 Skatt på formue og inntekt 950 755 955 668 985 445 34 691 Sum skatt og rammetilskudd (avrundet) 1 926 300 1 956 600 2 009 400 83 100 Figur 3. Oversikt over vesentlig endringer frie inntekter for 2014

Rammetilskuddet består i hovedsak av et innbyggertilskudd, utgiftsutjevning og andre mindre tilskudd-sordninger. Rammetilskuddet justeres for deflator, og prognosen for 2014 gi r ingen reell vekst for kommunen da utgiftene øker tilsvarende.

Kommunen får et betydelig økt trekk i utgiftsutjevningen. Vel 5 m ill. kroner skyldes at kommunen objektivt sett har fått et lavere beregnet utgiftsbehov fra 2013 til 2014. De resterende 10 mill. kronene i økt trekk knytter seg til økt antall barn i private skoler. Trekket for kommunen utgjør nå vel netto 19 mill. kroner for private skoleplasser.

Overgangsordningen er finansiering av INGAR, garantiordningen i inntektssystemet som sikrer kom-munene en kompensasjon for store endringer. Saker til særskilt fordeling er finansiering av satsingen mot helsestasjoner og deltidsbrannpersonell. Midler knyttet til samhandlingsreformen økes med 90.000. Dette er betydelig lavere enn hva rådmannen legger til grunn ut fra dagens drift.

Tildeling av ordinære skjønnsmidler er økt fra 6,4 mill. kroner til 6,8 mill. kroner. Dette er en lav til-deling sett i sammenheng med kommunens størrelse og de utfordringer som en fylkeshovedstad står ovenfor. Det vil i tillegg bli søkt om prosjektmidler innen fristen for dette i februar måned 2014.

Skatteinntekter Arendal kommune er en lavinntektskommune og skattenivået ligger på 85-88 % av landssnittet. Det er lagt til grunn nasjonalt anslag for skatteveksten også for Arendal kommune for 2014. Dette vil tilsi en vekst på 3,6 % ut fra reelt nivå for 2013. Rådmannen ser ingen grunn til å øke anslaget ut over for-ventningene til Finansdepartementet for 2014.

Inntektssystemet sikrer at skattesvake kommuner kompenseres delvis for dette. Ørdningen fungerer slik at når nivået for landssnittet øker mer enn for den enkelte kommune, øker også kompensasjonen gjennom inntektsutjevningen. En høyere skattevekst for kommunen vil derimot redusere inntekts-utjevningen. Denne skattekompensasjonen er etter hvert blitt en viktig inntekt for kommunen. I 2014 er den budsjettert til 82 mill. kroner.

Eiendomsskatt Bystyret reduserte i 2011-budsjettet satsen for eiendomsskatt til 5,6 ‰ for boliger og fritidseiendom-mer, mens satsen for verker og bruk ble satt til 7,0 ‰. Basert på disse satsene er forventet inntekt fra eiendomsskatt i 2013 84,9 mill. kroner, tilsvarende beløpet for 2012.

Rådmannen foreslår igjen å øke satsen til 7,0 ‰ også for boliger og fritidseiendommer, slik eiendoms-skatteloven gir rom for. Økningen som foreslås vil årlig gi ca 20 mill. kroner i merinntekt.

Ved å benytte KOSTRA-data som grunnlag for en snitteiendom i Arendal kommune vil følgende forutsetninger legges til grunn: bolig med et bruksareal på 120 kvm, en etasje, ikke kjeller, beliggende i/nær sentrum, vanlig husbankstandard, uten garasje og med en tomt på ca 1 mål. Økningen vil da være på ca 750 kroner per år, eller 25 % fra dagens nivå.


11

Momskompensasjon Kommunen mottar kompensasjon for betalt merverdiavgift på varer og tjenester. Fram til 2009 ble all kompensasjon budsjettert og r egnskapsført som en driftsinntekt. Ifølge forskrift fra Kommunal-departementet er momskompensasjon knyttet til investeringsprosjekter nå faset ut av driftsregnskapet og skal for 2014 i sin helhet inntektsføres i investeringsbudsjettet.

For momskompensasjon knyttet til driftsutgifter er det budsjettert med 32 mill. kroner for 2014. Det er en reduksjon i forhold til budsjettert beløp for 2013, men på nivå med prognosen for 2013.

Renter og utbytte Renteinntekten til Arendal kommune er redusert de siste år som følge av lavere saldo for innskudd i banken, jf. likviditetsanalysen senere i dokumentet. Budsjettert beløp for 2014 er satt til 10 mill. kroner. Dersom beholdningen i bank ikke styrkes i løpet av 2014, vil denne inntekten måtte vurderes i tertial-rapportene.

Det budsjetteres med utbytte på til sammen 44 mill. kroner. Dette kommer fra eierskapet i Agder Energi AS. Beløpet er økt med ca 5 mill. fra 2013. Det legges til grunn en vekst i utbyttegrunnlaget i selskapet basert på resultatet etter 1. halvår 2013. På basis av den vedtatte utbyttemodellen kan det være grunnlag for å øke forventningene noe for 2014 i forhold til 2013.

Det er videre budsjettert med en garantiprovisjon fra Returkraft AS på 0,9 mill. kroner.

Et eventuelt utbytte fra Agder Renovasjon Næring AS vil bli tatt med i tertialrapporten når beløpet er kjent.

Andre tilskudd fra staten Det er over tid blitt etablert ulike tilskuddsordninger for kommunale investeringstiltak innenfor opp-vekst, omsorg og kirkebygg. I hovedsak innebærer disse ordningene at kommunen får kompensert beregnede renteutgifter for godkjente investeringsprosjekter.

For 2014 er det budsjettert med tilskudd på i alt 15,1 mill. kroner (16,8 mill. kroner for 2013).

Sentrale utgiftsposter Deflator - forventet lønns- og prisstigning Deflator brukes for å beregne realvekst i kommunesektorens inntekter. Den baseres på 2/3 lønns-vekst og 1/ 3 prisvekst knyttet til kom-munenes kjøp av varer og tjenester. Kommunene kompenseres gjennom denne for anslått pris- og lønnsvekst.

2013 2014 Deflator 3 3

Herav lønnsvekst 3,5 3,5

Det er i rammetilskuddet lagt til grunn en deflator på 3 %-poeng. Grunnen til at deflatoren er lavere enn lønnsveksten er en betydelig lavere prisvekst (2 %).

I rådmannens budsjettforslag er det beregnet at avsetning for lønnsrelaterte kostnader for 2014 bør være omlag 50 mill. kroner. Disse midlene dekker overheng fra 2013-oppgjøret på i underkant 4 mill. kroner (0,38 %), samt beregnet effekt av lønnsoppgjør med virkning fra 1. mai 2014 anslått til vel 45 mill. kroner (3,5 %). Dette inkluderer også økte sosiale kostnader knyttet til ny lønn. Enhetene kom-penseres for lønnsoppgjørene så snart disse er kjent.

Prisjustering forøvrig kompenseres ikke i budsjettrammene til enhetene. Dette innebærer en underlig-gende innstramming i enhetenes handlingsrom. Manglende prisjustering av kjøp av varer og tjenester beløper seg anslagsvis 19 mill kroner forutsatt dagens nivå på kjøp og en prisvekst på 2 %.

Pensjonsutgifter Regjeringen slår i statsbudsjettet fast at pensjonskostnadene er kommunesektorens eget ansvar. Vekst i pensjonskostnadene utover det som kompenseres gjennom deflatoren må derfor dekkes av de frie inntektene.

Ordinær årspremie i en pe nsjonsordning beregnes med bindende virkning ved årets begynnelse og utgjør de forsikringstekniske beregnede pensjonskostnadene beregnet for hver enkelt pensjons-ordning. Kommunen mottar satser for hver av de tre pensjonskassene vi er medlem i og bet aler løpende premie etter disse. Satsene for de t re pensjonskassene vi er medlem av er vist i figuren nedenfor.


12

År Statens pensjonskasse

Kommunal Landspensjonskasse

Arendal kommunale pensjonskasse

2013 11,24 % 17,00 % 14,16 %

2014 12,25 % 19,38 % 12,53 % Figur 4. Pensjonspremier 2013-2014

For pensjonskassene er premien for 2014 påvirket av kravene som følge av forventet høyere leveal-der. Det er en vekst i satsene både for Statens pensjonskasse og Kommunal Landspensjonskasse.

Som vist reduseres premiesatsen for Arendal kommunale pensjonskasse. Dette har direkte sammen-heng med at kommunen i 2013 skal innbetale en ekstraordinær premie som sikrer at pensjonskassen blir fullfinansiert. Den mest direkte effekten av dette er at den amortiseringen (innbetalingen) som hittil har skjedd ved en forhøyet arbeidsgiverpremie, blir avviklet. Isolert sett reduserer dette premien med 3 prosentpoeng. Etter justering for levealder med videre er den reelle reduksjonen på vel 0,6 prosent poeng i forhold til 2013. Dette har en effekt på ca 11 mill. kroner.

I sum er det beregnet en besparelse på ordinær premieinnbetaling på 5,5 mill. kroner for 2014.

Nåværende folkevalgtordningen opphører fra 31.12.2013. Rådmannen har i sitt budsjettforslag lagt til grunn en videreføring av en tilsvarende ordning i perioden.

Reguleringspremie Pensjonskassene har adgang til å kreve inn en reguleringspremie i tillegg til den løpende pensjons-premien. Reguleringspremien skal dekke økte forsikringstekniske avsetninger som følge av oppregule-ring av opptjente pensjonsrettigheter på grunn av lønnsøkninger. I kommunale pensjonsordninger går reguleringspremien også til dekning av oppregulering av pensjonsrettighetene til fratrådte arbeidstake-re og pe nsjonister som følge av endring av grunnbeløpet i folketrygden (G-regulering). Hovedtariff-avtalen pålegger kommunene en plikt til å regulere også disse rettighetene.

For Statens Pensjonskasse inngår reguleringspremien i den løpende pensjonspremien. For KLP mot-tar kommunen hvert år særskilt faktura på reguleringspremie.

Når det gjelder AKP, har denne premien de siste årene i hovedsak vært dekket fullt ut av premiefondet i pensjonskassen. Forrige gang kommunen fikk regning på deler av reguleringspremien fra AKP var i 2008. Den gang ble det innbetalt 14 mill kroner. For 2013 har AKP beregnet at reguleringspremien vil beløpe seg til vel 60 mill. kroner. Av dette er kommunen bedt om å innbetale 41 mill kroner. For 2014 har AKP informert om at det ikke vil være disponible midler i premiefondet til dekning av regulerings-premien. Kommunen må derfor sette av midler i budsjettet for å dekke dette. Basert på at lønnsopp-gjøret i 2014 vil få en ramme på 3,5 %, er det antydet at AKP vil fakturere kommunen for en regule-ringspremie på 75 mill kroner.

Særlige forhold i overordnede fellesinntekter og –utgifter

Premieavvik I henhold til gjeldende regnskapsforskrifter skal pensjonskassene beregne kommunens brutto pensjonsutgift for det enkelte regnskapsår i henhold til regelverk utformet av departementet. Dersom brutto pensjonsutgift avviker fra premien som er betalt i løpet av året, oppstår et premieavvik. Dette premieavviket skal regnskapsføres og v il gi kommunen en regnskapsmessig merinntekt eller mindreutgift avhengig av om premieavviket er positivt eller negativt.

Sammen med beregningen som leveres til bruk ved regnskapsavslutningen, leverer pensjonskassene også prognose for neste (evt de to neste) års premieavvik. Disse prognosene oppdateres på høsten slik at budsjetteringen for neste år blir sikrere.

Et positivt premieavvik bidrar til budsjettets inntektsside. I samsvar med regskapsforskriften skal et positivt premieavvik ved regnskapsavslutningen føres i balansen som en kortsiktig fordring. Forskriften krever videre at denne fordringen skal tilbakebetales (amortiseresFram til 2010 kunne kommunen velge å la amortiseringen skje med like store årlige beløp over 15 år. Med virkning fra 2011 må amortiserigen maksimalt skje over 10 år.

Dersom premieavviket er negativt, vil det i regnskapet det aktuelle året bli ført som utgift. I balansen blir avviket ført som en kortsiktig gjeld. Denne gjelden blir da i neste omgang inntektsført på samme måte som postiive premieavvik blir amortisert.


13

Arendal kommune har regnskapsført både pos itive og negative premieavvik. Ved regnskapsavslut-ningen 2012 hadde kommunen et netto akkumulert positivt premieavvik/netto kortsiktig fordring på 75 mill kroner. I 2013 har vi utgiftsført en netto amortisering på 9,6 mill kroner.

For 2013 er justert prognose et positivt netto premieavvik på 52,2 mill kroner. Dette beløpet bidrar til at driftregnskapet for 2013 forbedres tilsvarendetrolig.

En del kommuner har klart å amortisere sine premieavvik i det første året etter at det oppsto. Andre kommuner har valgt å avsette på eget disposisjonsfond et beløp tilsvarende premieavviket. På den måten kan kommunen dekke kommende års amortisering ved bruk av dette fondet. På landsbasis er situasjonen for de fleste kommunene den samme som for Arendal.

Det er også grunn til å peke på at føring av positive premieavvik påvirker netto driftsresultat. Rådman-nens forslag til budsjett for 2014 baserer seg på et netto driftsresultat på negativt 19 mill kroner. Uten det positive premieavviket på 52 mill kroner ville netto driftsresultat vært på 71 mill. kroner negativt.

Husleiekostnader Kommunen har store årlige husleiekostnader. Dette er husleier som betales til Arendal Eiendom KF som forvalter alle kommunale bygg. Husleien er delt i to elementer. Ett element skal dekke forvaltning, drift og vedlikeholdsutgifter (FDV-utgifter) eiendomsforetaket har. Dessuten belastes leietakerne et beløp som skal dekke foretakets rente- og avdragsutgifter (RA-utgifter) til Arendal kommune. I henhold til gjeldende avtale skal foretakets FDV- og RA-utgifter fordeles på byggene i forhold til arealet. Total husleie beregnet for 2014 er 216,7 mill kroner.

I tillegg til denne husleien betaler kommunen husleie for de byggene som er solgt til Arendal kommu-nale pensjonskasse og som det er inngått leieavtaler for. Her er budsjettert beløp på 25,3 mill kroner. I tillegg til dette er det budsjettert med 10 mill kroner for leie av nytt bygg som er forutsatt solgt i løpet av 2013 i forbindelse med fullfinansiering av AKP.

I 2014 er kommunens samlede husleieutgifter budsjettert til 252 mill kroner.

3.4 Rammer til enhetene Bystyrets budsjettvedtak innebærer at enhetene tildeles en netto utgiftsramme som danner grunnlaget for finansiering av driften i budsjettåret. Enhetsleder prioriterer deretter bruken av driftsmidlene innen-for rammen. Virksomhetsplanen for enheten redegjør for enhetens bruk av rammen.

Driftsrammene for 2014 t ar utgangspunkt i vedtatte rammer for 2013. Nye tiltak og j usteringene er marginale sammenlignet med den totale driftsrammen kommunen disponerer. For å møte utfordring-ene handler det i stor grad om å forvalte bruken av driftsrammene inn mot hovedutfordringene i dagens drift.

Det er likevel gjort enkelte endringer i overgangen fra fjoråret og dette kommenteres under. Punktene under gjelder generelt for alle enheter:

• Effekten av lønnsoppgjøret for 2012 er innarbeidet i sin helhet, samt helårseffekten av 2013-oppgjøret. Lønnsmidler knyttet til 2014-oppgjøret tildeles når oppgjøret er avsluttet og er fore-løpig avsatt på enhet 88

• Elementer av bystyrets vedtak i forbindelse med behandlign av 1. og 2. tertialrpportene for 2013 er innarbeidet der det ikke var lagt til grunn et engangstilskudd for 2013

• Enhetenes husleier knyttet til rente og avdrag (RA) er økt på grunnlag av økte låneopptak/gjeld i foretaket. Enhetenes netto budsjettrammer er økt tilsvarende

• Forslag til ny skolemodell medfører omfordeling av rammer til skolene. Rådmannens forslag til vedtak i skolestruktursakene ligger til grunn for budsjettforslaget

• Husleiejustering deflator (2,7 mill. kroner).

Enhetene har gjennom budsjettprosessen meldt om reelle behov for økte midler til å videreføre dagens tjenestenivå, samt vesentlig endringer. De fleste justeringer har rådmannen ikke kunnet imøtekomme i forhold til den totale økonomiske rammen for kommune. Det er kun foretatt enkelte konsekvensjusteringer i forbindelse med rullering av handlingsprogrammet. De mest vesentlige av de spesielle endringene er listet under:

• Kontroll og revisjon, politisk godtgjøring (0,8 mill. kroner)


14

• Kostnadsøkning/bemanning barnevernet (3,9 mill. kroner) • Helårseffekt kulturskoletimen (0,8 mill kroner) • Justeringer kulturenheten (1,1 mill. kroner) • Nødnett (brann og legevakt) (0,95 mill. kroner) • Endringer omsorg institusjoner (5,4 mill. kroner) • Endringer omsorg hjemmetjenester (1,4 mill. kroner) • Samhandlingsreformen (2,0 mill. kroner) • Økt tilskudd kirkelig fellesråd (1,3 mill kroner) • Barnehagefinansiering (6,6 mill. kroner) • Økt husleie Eureka 2 og ny brannstasjon (9,26 mill. kroner) • Krisesenteret, økt husleie med mer (0,7 mill. kroner) • Andre mindre justeringer/korrigeringer.

ABEK – Arendal BEtinget Kontroll Rådmannen har etablert en administrativ kontrollordning for enheter som ikke klarer å følge de øko-nomiske rammer som er gitt for driften. Enheter som har et negativt regnskapsresultat fra 2013, vil bli fulgt opp i særlig grad. Enheter som i løpet av 2014 varsler at de vil få problemer med å holde ramme-ne, vil også blir fulgt opp spesielt. Dette administrative tiltaket er iverksatt for å styrke budsjettkontrol-len. Dette er særlig viktig når det økonomiske handlingsrommet er svært begrenset.

Etter regnskapsavslutningen for 2012 var 18 enheter omfattet av ABEK. Til rapporten pr 2. tertial 2013 meldte 11 enheter at de trolig ville avslutte årets regnskap med merforbruk. Ny ABEK-liste vil bli pre-sentert ved regnskapsavslutningen for 2013.

I forbindelse med behandlngen av tertialrapporten for 2. tetial 2012 vedtok bystyret å be f ormann-skapet vurdere premisser for håndtering av mer/mindreutgifter i enhetenes årsregnskap. Formannska-pet behandlet sak om dette i møte 2. mai 2013. Formannskapet fattet følgende vedtak mht under-skuddsdekning:

- Enheter med merforbruk over vedatte netto driftsutgifter ved regnskapsavslutningen må dek-ke 50 % av overskridelsen ved tilsvarende reduksjon i vedtatt nettoramme i neste års budsjett.

Dette innebærer en vesentlig strengere praksis enn tidligere, hvor kravet om dekning var begrenset til kr 200.000. Intensjonjen er at ordningen skal bedre den økonomiske oppfølgingen i enhetene.

3.5 Investeringsstrategi

Hovedgrep i investeringsprogrammet Arbeidet med investeringsprogrammet for kommende planperiode bygger på strategien om å begren-se gjeldsveksten ved at opptak av ny gjeld ikke er høyere enn sum avdrag på l øpende gjeld i perioden. Unntatt fra denne regelen er investeringer innenfor VA-sektoren der finanskostnadene blir utlignet over de kommunale eiendomsgebyrene.

Fordeling brutto investeringsvolum (1 000 kr) 2014 2015 2016 2017 Sum

Arendal Eiendom KF 250 820 127 850 16 300 14 600 409 570

Arendal Havnevesen KF 38 500 19 500 16 000 5 000 79 000

Arendal kommune eks VA 54 600 61 550 49 950 27 100 193 200

Arendal kommune VA 100 000 135 000 110 000 110 000 455 000

Brutto investeringer 443 920 343 900 192 250 156 700 1 136 770 Figur 5. Brutto investeringsvolum i planperioden

Selv med en restriktiv holdning til nye investeringer, er det likevel en del prosjekter som kommunen ikke kan unnlate å gjennomføre. Dette er dels prosjekter som allerede er igangsatt og som må videre-føres, dels prosjekter som følger av lovkrav kommunen må forholde seg til og det gjelder prosjekter som baserer seg på samarbeidsavtaler med andre aktører.


15

Figur 5 over viser brutto investeringsvolum i kommunen og de to kommunale foretakene i planperio-den. Som vist beløper brutto investeringer seg til nesten 1,1 mrd. kroner. Figuren viser også at det meste av investeringene forutsettes igangsatt tidlig i planperioden.

Forslag til investeringsprogram fremlegges samlet for kommunen og de to foretakene. Detaljert forslag til investeringsbudsjett for Arendal kommune følger som skjema 2 B i vedlegg 1. Detaljerte investe-ringsforslag for Arendal Eiendom KF og Arendal Havnevesen KF følger som vedlegg 2 til dokumentet.

Investeringstiltak i regi av Arendal kommune Investeringsprogrammet for Arendal kommune er i første rekke knyttet til VA-sektoren. Her er det fore-slått investert i alt 455 mill kroner. Av dette foreslås 100 mill kroner investert i 2014, 135 mill kroner i 2015 og 110 mill kroner pr år i 2016 og 2017.

For andre investeringer er det tale om en rekke mindre poster. Investeringsvolumet for disse ligger på 54,6 mill kroner i 2014, 61,6 mill koner i 2016, 50 mill kroner i 2016 og endelig 27,1 mill kroner i 2017.

Blant de større postene her nevnes 10 mill kroner til trafikksikkerhetstiltak – fordelt med 2,5 mill kroner pr år. Det er foreslått 15 mill kroner (10 mill kroner i 2014 og 5 mill kroner i 2016) til utskifting av kvikk-sølvholdige lyspærer til gatebelysningen. Dagens lyspærer produseres ikke lenger og det må derfor gjøres store endringer i denne forbindelse.

Ellers er det fremmet forslag om en del investeringsprosjekter knyttet til utviklingen av Kunnskaps-havna i Barbu. Disse investeringene er i stor grad finansiert ved tilskudd fra utbyggerne i Barbu.

Fullstendig oversikt over forslag til investeringer i budsjettet for Arendal kommune er vist i eget ved-legg.

Investeringstiltak i regi av Arendal Eiendom KF Investeringsbudsjettet for Arendal Eiendom KF er en videreføring av planen for 2013-2016. Det er i utgangspunktet rådmannen som bestiller tiltak fra foretaket, og investeringsplanen fremkommer etter avklaringsmøter mellom både kommunen og foretaket.

Det er satt av 159,5 mill kroner i 2014 og 83 mill kroner i 2015 til bygging av nye Stuenes skole. Det er forutsatt at den nye skolen tas i bruk på nyåret 2015. Til bygging av nytt klasserom ved Rykene skole for å ta i mot elever fra Løddesøl skole, er det satt av 7,1 mill kroner. Til planlegging av ny skole på Tromøya er det satt av 5 mill kroner i 2017. For øvrig er det satt av en del mindre beløp til diverse tiltak på skolene for å imøtekomme krav i medhold av arbeidsmiljøloven mv.

Videre er det satt av 45 mill kroner til sluttføring av 2 nye barnehager på Hisøy og Engene. Dette er prosjekter som er igangsatt, og som ferdigstilles sommeren 2014.

Innenfor omsorgssektoren er det satt av midler til flere tiltak. De største beløpene er 15 mill kroner i 2015 til samlokalisering av Ellengård, transporttjenesten og hjelpemiddellageret, 6,4 mill kroner til akuttplaser for ungdom i 2014 og 3,9 mill kroner til bygging av to boenheter ved Madshaven BOS i 2016.

Videre er det avsatt 3 mill kroner til kjøp av boliger pr år i planperioden. Det er avsatt 3 mill kroner til enøk-tiltak i 2014 og deretter 5 mill kroner pr år i resten av planperioden.

Av andre spesielle prosjekter nevnes 3 mill kroner til biblioteket i 2014 for automatisering av bokmottak og 13 mill kroner til sikring av tak og vegger i Stintahallen (fordelt på 2014 og 2015).

Fullstendig oversikt over forslag til investeringer i budsjettet for Arendal Eiendom KF er vist i vedlegg 2 til HP-programmet. Investeringsprogrammet for foretaket beløper seg til en brutto utgift på 410 mill kroner hvorav 250,8 mill kroner er lagt til 2014 mens 127,9 mill kroner er forutsatt investert i 2015. For de to siste årene er foreslåtte investeringer betydelig lavere.

Investeringstiltak i regi av Arendal Havnevesen KF Investeringsprogrammet for Arendal Havnevesen KF beløper seg til i alt 79 mill kroner og er fordelt på 9 prosjekter. Alle prosjektene er forutsatt lånefinansiert.

Det største prosjektet gjelder bygging av industribygg på Eydehavn for utleie til Sørkomp. Bygget er kostnadsregnet til 27 mill kroner. Det ligger til grunn en leiekontrakt som sikrer havnevesenet to års leie og med muligheter for firmaet til å leie bygget i til sammen 20 år. Rådmannen vil understreke at kommunen hittil ikke har valgt å stå som byggherre og utleier av industribygg. Leieinntektene vil etter


16

utløpet av de to første årene kunne være usikre. I verste fall vil kommunen bli sittende med det økonomiske ansvaret for prosjektet.

Det er videre foreslått at arealet N4 i reguleringsplanen kjøpes. Det er foreslått avsatt i alt 12 mill kro-ner til dette formålet. Videre er det foreslått reist nytt bygg for havnevesenets eget behov til en antatt kostnad på 13 mill kroner.

Det er videre avsatt 13 mill kroner til ny gjestehavn. Investeringene antas å skje i løpet av perioden 2014-2016.

Øvrige prosjekter for Arendal Havnevesen KF er vist i vedlegg 2 til budsjettforslaget.

Havnefogden vil som egen sak legge fram en vurdering av behovet for utvidelse av dypvannskaien på Eydehavn.

Havnestyret legger fram et budsjett hvor renter og avdrag till de omfattende investeringene er dekket inn ved løpende driftsinntekter. Rådmannen har ikke grunnlag for å overprøve vurderingene, men vil peke på at bystyret i siste instans er ansvarlig for alle låneopptak.

Finansieringsplan investeringer Kommunens investeringer vil i hovedsak være finansiert ved bruk av lån. Det foreligger imidlertid også andre finansieringskilder. For de fleste av investeringene mottar kommunen momskompensasjon.

Med virkning fra 2014 s kal all momskompensasjon fra investeringer inntektsføres i investeringsbud-sjettet. Det er imidlertid ennå ikke helt avklart hvilke regler som vil gjelde for regnskapsføringen. Be-regnet kompensasjon er derfor budsjettert som en felles investeringsinntekt i investeringsbudsjettet inntil dette er avklart.

Kommunen vil også motta tilskudd fra andre som bidrag til gjennomføring av investeringene. De kom-munale investeringene i Kunnskapshavna vil i stor grad være dekket ved bidrag fra utbyggerne i området.

Salg av kommunale eiendommer vil være en betydelig finansieringskilde i planperioden. I samsvar med bystyrets vedtak er det lagt til grunn at det vil være til disposisjon 50 mill kroner pr år i perioden 2014-2016. Dette er eiendommer som Arendal Eiendom har ansvaret for å avhende.

Finanseringsplanen for de totale investeringene som er planlagt gjennomført i planperioden er vist i figur 6 under.

Finansieringsplan 2014-2017 (1 000 kroner) 2014 2015 2016 2017 Sum

Mva-kompensasjon 61 084 37 880 13 250 8 340 120 554

Salg av eiendommer 50 000 50 000 50 000 150 000

Bruk av fond/tilskudd/eksterne bidrag 14 760 32 500 22 700 7 000 76 960

Lån 318 076 223 520 106 300 141 360 789 256

Brutto investeringer 443 920 343 900 192 250 156 700 1 136 770 Figur 6. Finansieringsplan totale investeringer 2014-2017

Som det framgår av firguren er det budsjettert med låneopptak på nes ten 790 mill kroner i planperioden. Av disse er 455 mill kroner til VA-formål.

Finansiell leieavtale Leieavtalen for den nye brannstasjonen må håndteres som en finansiell leieavtale. Det innebærer at kommunen i sin balanse må føre verdien av bygget som et anleggsmiddel, samt som etlangsiktig lån. Anleggsmiddelet må avskrives i samsvar med regnskapsforskriften. Videre skal avtalt finansiell leie føres i kommnens regnskap som renter og avdrag.

Aktivering av brannstasjonen og føring av ny gjeldspost på 145,2 mill. kroner vil bli ført i regnskapet pr 31. desember 2013.


17

3.6 Finansforvaltning

Likviditet I medhold av kommunelovens § 52 er det bystyret som har ansvar for at kommunen alltid har midler til å dekke sine betalingsforpliktelser ved forfall. Dette er derfor tatt inn som et punkt i kommunens fi-nansreglement.

Kommunen har gjennom de siste årene hatt en gjennomgående tilfredsstillende likviditet. Dette bildet er imidlertid i ferd med å endre seg. I det følgende er det gitt en nærmere omtale av en del momenter i denne forbindelse.

I hovedsak opereres det med to måltall for likviditet. Likviditetsgrad 1 måler forholdet mellom omløps-midler og k ortsiktig gjeld. Normalt bør omløpsmidlene være dobbelt så store som kortsiktig gjeld. Likviditetsgrad 2 måler forholdet mellom kasse og b ank og k ortsiktig gjeld. Det er anbefalt at sum bank- og kassebeholdning bør være minst like stor som kortsiktig gjeld, dvs 1,0 eller høyere.

2012 2011 2010 2009 Likviditetsgrad 1 1,27 1,77 1,97 1,90

Likviditetsgrad 2 0,58 0,95 1,21 1,02 Figur 7. Likviditetsgrad 1 og 2 – 2009 - 2012

For begge måltall har vi en negativ utvikling over disse 4 årene. Det gjelder da spesielt for 2012. Mål-tallene er for de fleste årene også dårligere enn anbefalt.

Balanseført premieavvik inngår i balanseregnskapet. Positive premieavvik inngår i omløpsmidler og negative premieavvik inngår i kortsiktig gjeld. I figur 8 er vist størrelsen på premieavvikene de siste 4 åra. Netto premieavvik er positivt og påvirker likviditetsgrad 1 slik at vi får bedre verdier enn vi ville fått uten premieavviket. I praksis risikerer kommunen å komme i en situasjon hvor sum omløpsmidler er positiv, men hvor det ikke finnes likvide midler i form av kasse- eller bankbeholdning til å betale reg-ninger ved forfall.

Premieavvik (1 000 kr) 2012 2011 2010 2009

Premiavvik - kortsiktig fordring 109 791 118 610 115 321 82 205

Premieavvik - kortsiktig gjeld -34 617 -28 298 -8 475 -8 475

Netto premieavvik 75 174 90 312 106 846 73 730 Figur 8. Premieavvik 2009 – 2008

I kommuneproposisjonen for 1997 drøftet Kommunaldepartementet likviditetssituasjonen i kommune-sektoren. Departementet viste til at korrigert kontantbeholdning gir en god indikasjon på likviditetssitu-asjonen i kommunen. Korrigert kontantbeholdning er definert som omløpsmidler fratrukket kortsiktig gjeld, bundne driftsfond, investeringsfond og ubrukte lånemidler. En negativ korrigert kontantbehold-ning indikerer da at kommunen opererer med en form for kassakreditt. I figuren under er det vist en oversikt over verdier for korrigert kontantbeholdning i 2011 og 2012. I begge år er korrigert kontantbeholdning negativ og bekrefter de svake likviditetsgradtallene.

2012 2011 Omløpsmidler 527 943 389 584 545 957

- Kortsiktig gjeld -466 196 901 -369 945 560

= Arbeidskapital 61 746 488 214 600 397 - Bundne driftsfond -75 526 000 -75 373 000

- Investeringsfond -33 068 000 -83 341 000

- Ubrukte lånemidler -28 611 000 -106 644 000

= Korrigert kontantbeholdning -75 458 512 -50 757 603 Figur 9. Korrigert kontantbeholdning 2011-2012 korrigert for effekten av premieavvik


18

Kommunen har ikke hatt betalingsproblemer hittil da det gjennom året har vært nyttet midler blant annet fra fond. En fortsatt negativ utvikling vil imidlertid kunne bringe oss i en situasjon der det vil være nødvendig med opptak av likviditetslån.

Det er gitt signaler om at kommunen i 2013-regnskapet må inntektsføre et positivt premieavvik på om lag drøyt 50 m ill kroner. For 2014 h ar rådmannen lagt til grunn samme nivå på premieavviket. Det understrekes at dette representerer et vesentlig usikkerhetselement i budsjettet. Ifølge foreløpige be-regninger fra aktuar kan premieavviket komme opp mot hele 97 mill. kroner i 2014, og rundt 100 mill. i 2015.

Rådmannen finner det uforsvarlig å budsjettere med økt anslag på inntekt fra premieavvik både fordi den er høyst usikker, men også fordi denne inntekten ikke representerer ordinære budsjettmidler som kan tjene som grunnlag for kjøp av varer og tjenester eller betaling av lønn. Når positive premieavvi-kene danner basis for faktiske utgifter i budsjettet, vil kommunens likviditet svekkes ytterligere. Det er all grunn til å være oppmerksom på denne situasjonen.

Det er i rapporten for 2. tertial drøftet behovet for å opprette et fond hvor positive premieavvik avsettes til dekning av fremtidig amortisering av disse premieavvikene. Enkelte kommuner har lagt til grunn full dekning, dvs at et positivt premieavvik settes av til fond i sin helhet. Andre har lagt seg på en avset-ning på 50 %. Ved slike avsetninger vil kommunene unngå at tjenestenivået økes urealistisk ved å disponere rent regnskapstekniske inntektsposter.

Det er all grunn til å være oppmerksom på de f aresignaler som foreligger for kommunen i form av svakere måltall for kommunens likviditet.

Gjeldsforvaltning I medhold av kommuneloven er det kommunen som er ansvarlig for all lånegjeld som etableres. Det gjelder også lån som tas opp til finansiering av investeringer i de kommunale foretakene.

Kommunens totale investeringsgjeld har vokst gjennom de siste årene og utgjør en betydelig størrel-se. Etter regnskap 2012 viser KOSTRA-tallene at kommunens netto lånegjeld i prosent av brutto drifts-inntekter er på 99, 7 %, mens de m est sammenlignbare kommunene (gruppe 13) ligger vel 20 %-poeng lavere i snitt. Hvert år representerer renter og avdrag på gjelden store utgifter. For 2014 er det budsjettert med rente- og avdragsutgifter på om lag 200 mill kroner.

Forslag til nye investeringer finansiert med lån er forsøkt begrenset i kommende planperiode. Likevel er det budsjettert med at investeringsgjelden ved utløpet av planperioden vil beløpe seg til 3 443 mill kroner.

Kommunen har inntektsposter som bidrar til å avdempe belastningen av renter og avdrag på drifts-budsjettet. For lån som går til finansiering av VA-prosjekter, vil renter og avdrag inngå i beregningen av de kommunale eiendomsgebyrene. Dessuten har kommunen fått innvilget rente- og avdragskom-pensasjon for en del investeringer innenfor omsorgssektoren.

I figur 13 nedenfor er vist hvordan kommunens investeringsgjeld har utviklet seg fram til 2013. Videre er vist hvordan utviklingen vil bli basert på de lån som er forutsatt tatt opp i kommende planperiode. I tallene er også inkludert et beløp på 145,2 mill kroner vedrørende leasingavtale ny brannstasjon.

Total investeringsgjeld fortsetter å øke i planperioden og vil ved utløpet i 2017 som nevnt, beløpe seg 3 443 mill. kroner. Når det gjelder lån som dekkes over kommunens ordinære driftsinntekter, viser figuren at denne gjelden viser en viss reduksjon mot slutten av perioden etter en topp i 2015. Det er likevel slik at tendensen er at låneopptakene er størst tidlig i handlingsprogramperioden og avtar for år 3 og 4 i programmet.

Kommuneloven gir regler for hvordan kommunens investeringsgjeld skal avdras. I hovedsak følger det av disse reglene at avdagstida vil være på om lag 30 år.

Når det gjelder rentebelastningen som følger av gjeldsporteføljen, vil dette i hovedsak være bestemt av forhold utenfor kommunens kontroll. Imidlertid vil det være mulig å etablere en viss sikkerhet for utviklingen i renteutgiftene ved å inngå avtaler om rentebinding/sikring. Dette gjøres ved rådmannens forvaltning av gjeldsporteføljen.

Gjeldsforvaltningen er innrettet etter finansreglementet vedtatt av bystyret. Dette reglementet er igjen basert på departementets vedtatte finansforskrift i medhold av kommuneloven. Kommunens gjeldsfor-valtning bygger på to hovedprinsipper. På den ene siden er det en målsetting å sikre kommunen lave finansutgifter. Dette veies opp mot en målsetting om å sikre stabile og forutsigbare utgifter. Disse mål-


19

settingene står i noen grad i motsetning til hverandre fordi sikre renter samtidig innebærer høyere renter.

Kommunens gjeldsforvaltning skal innrettes etter strategien som vist i figur 11 nedenfor. I figuren er også vist situasjonen for kommunens lån ved utløpet av 2. tertial.

Forvaltningsstrategi Tidsperiode Hovedstrategi Avvik +/- Nivå pr 2. tertial 2013

Flytende/kort rente 0-1 år 50 % 35 % 47 %

Mellomlang rentebinding 1-5 år 25 % 20 % 33 %

Lang rentebinding 5-10 år 25 % 20 % 20 % Figur 10. Strategi for gjeldsforvaltningen

Rentenivået både på kort og på lang sikt er viktige for kommunen på grunn av den betydelige lånegj-leden. Renteutviklingen har de s iste årene vært ganske spesiell og det er vanskelig å vite hvilken utvikling renten vil få på kort og på lang sikt. I dette handlingsprogrammet er det derfor lagt til grunn de prognoser Kommunalbanken har angitt i et notat til kommunene. Prognosen bygger på Norges Banks pengepolitiske rapporter, rentesettingen i finansmarkedet og de r entemarginer bankene (herunder Kommunalbanken) legger til grunn i sin utlånspoltitikk.

Basert på Kommunalbankens vurderinger er det i dette handlingsprogrammet lagt til grunn følgende rentesatser for nye lån kommunen tar opp i 4-årsperioden (flytende).

Rentenivå 2014 2015 2016 2017 Kommunalbankens anslag 2,40 % 2,80 % 3,25 % 3,75 % Figur 11. Kommunalbanken renteanslag

Satsene anvendes også for den delen av eksisterende gjeld som har flytende vilkår. Deler av lånepor-teføljer er imidlertid bundet i sikringsavtaler i samsvar med finansreglement. Sikringene er i hovedsak etablert som rentebytteavtaler, dvs at det for kommunens lån avtales flytende rente og at det i tillegg inngås avtale med bank om at denne renten byttes i en fast rente. Kommunen har også for ett av lå-nene i Kommunalbanken avtalt fast rente. Dette lånet løper til 2016 med en rente på 4,86 %. Sikrings-avtalene innebærer at kommunen unngår effekten av renteøkninger på kort sikt. Samtidig innebærer avtalene et element av ”forsikringspremie”. Effektiv lånerente for de etablerte lånene vil etter dette utvikle seg slik i løpet av planperioden som vist i figur 13.

Rentenivå 2014 2015 2016 2017

Kommunalbankens anslag 2,40 % 2,80 % 3,25 % 3,75 %

Kommunens gjennomsnittlige lånerente 3,47 % 3,54 % 3,67 % 3,87 %

Figur 12. Budsjettert rentenivå for kommunale innlån

For det meste av kommunens investeringsgjeld må renter og avdrag dekkes over budsjettets ordinære inntekter. Med de lån som er foreslått opptatt i planperioden og med årlige avdrag på drøyt 80 mill kroner, vil gjeldssituasjonen utvikle seg som vist i figuren nedenfor. For de lånene som er knyttet til VA-tiltak, vil renter og avdag bli dekket over de kommunale eiendomsgebyrene. For en del lån til oms-rogsinstitusjoner mottar kommunen rente- og avdagsstøtte fra staten, mens det for andre lån ytes rentestøtte. I figuren nedenfor er vist hvordan den kommunale gjelden vil utvikle seg i løpet planperio-den. Dessuten er vist hvor stor del av denne gjelden som dekkes enten ved gebyrer eller refusjon fra staten.

Gjeld (mill kroner) pr 31.12 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Sum investeringslån 2 659 2 839 2 866 3 056 3 293 3 435 3 460 3 520

Lån med ekstern finansiering 579 636 643 646 710 806 873 938

Lån dekket over driften 2 080 2 203 2 223 2 410 2 583 2 629 2 587 2 582 Figur 13. Utvikling investeringsgjeld 2010 - 2017


20

Finansinntekter Kommunens finansinntekter består av 3 hovedgrupper. Den største gruppen rente- og avdragsinntek-ter fra de kommunale foretakene (konserninterne rente- og avdragsinntekter). Som nevnt tidligere er det kommunen som står for alt låneopptak – til egne investeringer og til foretakenes investeringer. Foretakenes gjeld avdras til kommunen over 30 år og renten fastsettes til kommunens effektive netto innlånsrente. For 2014 er det budsjettert med konserninterne rente- og avdragsinntekter på i alt 149 mill kroner.

Kommunen mottar utbytte fra Agder Energi AS. Basert på de meldinger som foreligger mht den øko-nomiske utviklingen i selskapet og den utbyttemodellen som er etablert, er det budsjettert med et ut-bytte for 2014 på 44 mill kroner. I tillegg til dette ordinære utbyttet mottar kommunen også en garanti-provisjon for garantien som er stillet for de lån Returkraft AS har tatt opp.

Endelig mottar kommunen en del renteinntekter basert på bankinnskudd i hovedbanken. Kommunen har en god avtale med hensyn til innskuddsrenten. Nivået på disse renteinntektene er likevel synken-de fordi kommunens gjennomsnittlige bankinnskudd synker.

Finansiell risiko Kommunen står overfor ulike typer finansiell risiko. Kommunens finansielle risiko vil primært være knytttet til likviditetsrisiko, refinansieringsrisiko og renterisiko.

Hovedutfordringen er en generell risiko knyttet til den aktuelle økonomiske situasjonen i landet. Dette gjelder blant annet utvikling av styringsrenten, tilgang på kapital og andre rammebetlingelser for kom-munen.

Noe av risikoen er mer spesifikk på grunn av kommunens økonomiske status. Fravær av disposisjons-fond, høy gjeldsgrad samt en l av likviditet vil være særlige utfordringer for kommunen i kommende handlingsprogramperiode. Formannskapet vil få jevnlige oppdateringer gjennom tertialrapporter og økonominotat, og det vil være vesentlig at kommunen i større grad legger opp til et mer bærekraftig økonomisk handlingsrom fremover.

Startlån Kommunen låner inn midler fra Husbanken for videre utlån til boligkjøpere i kommunen. I 2013 ble det lånt inn 75 mill kroner.

Etterspørselen etter startlån har økt sterkt de siste to årene. I samsvar med dette og i tråd med sentra-le målsettinger for det boligsosiale arbeidet, anbefaler rådmannen at kommunen øker låneopptaket til 85 mill kroner for 2014.

3.7 Kommunale betalingssatser og gebyrer Rådmannen anbefaler å øke de generelle egenbetalingene i tråd med gjeldende regler og forskrifter. Det er i hovedsak egenbatalinger innen Pleie og omsorg som er forskriftsregulert.Forslag til betalings-sater for kommunale tjenester 2014 følger i vedlegg 3 til budsjettet. I vedlegget er i tillegg oppgitt %-vise endringer i forhold til 2013.

For de aller fleste tjenestene vil prisene bli justert fra 1. januar 2014. For SFO følger det av de regler bystyret tidligere har lagt til grunn, at nye priser først gjøres gjeldende fra 1. august, dvs fra begynnel-sen av nytt skoleår.

Betaling for barn i barnehage øker med kr 30 fra kr 2330 til kr 2360 pr måned.

Vann og avløp Det er kommet nye retningslinjer i H-2140: ”Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester” i 2013 som blant annet tar for seg en tydeligere avgrensning mellom vedlikehold og påkostning. Endringen tilsier at deler av det vi til nå har satt som investeringer på vann og avløp, heller bør legges inn som vedlikehold/rehabilitering over driftsbudsjettet.

Endringen fører isolert sett til en økning i driftskostnader på 5,5 mill kroner på vann og tilsvarende på avløp.Dette, kombinert med en k ostnadsøkning på r enovasjon på grunn av endring i behandling av restavfall (som nå må kjøres til Kristiansand for avlevering) gjør at gebyrene i utgangspunktet skulle vært økt betraktelig.


21

Samtidig med at disse kostnadene øker, har det kommet en ny forskrift som fastslår at det skal bereg-nes antall boenheter på en eiendom der vi tidligere kun vurderete eiendommen som en enhet. Dette medfører en økning med ca 3000 nye abonnenter. Flere abonnenter vil bidra til å dempe behovet for økte gebyrer.

Det er for 2014 lagt til grunn bruk av selvkostfondene etter retningslinjene i forskriften. Bruk av selv-kostfond reduserer behovet for gebyrøkninger.

I figur 16 er vist hvilken effekt endrede eiendomsgebyrer vil ha for boliger av ulik størrelse. Dessuten er lagt et eksempel på hvordan økningen i eiendomsskatten kan få vil slå ut i 2014. I eksemplet er brukt en standard enebolig basert på den metoden eiendomsskatten blir rapportert i KOSTRA og angir en gjennomsnittlig bolig på 120 m2

Middels bolig 140m2 Liten bolig 100m2 Stor bolig 200m2 Beskrivelse 2013 2014 %endr 2013 2014 %endr 2013 2014 %endr Vann

Abonnementsgebyr 1 089 1 027 1 089 1 027 1 089 1 027

Forbruksgebyr 1 687 1 757 1 205 1 255 2 410 2 509

Sum årsgebyr vann 2 776 2 784 0,3 % 2 294 2 282 -0,5 % 3 499 3 536 1,1 % Avløp

Abonnementsgebyr 2 136 2 015 2 136 2 015 2 136 2 015

Forbruksgebyr 2 251 2 433 1 608 1 738 3 216 3 475

Sum årsgebyr avløp 4 387 4 448 1,4 % 3 744 3 753 0,2 % 5 352 5 490 2,6 % Standard renovasjons-gebyr 3 188 3 291 3,2 % 3 188 3 291 3,2 % 3 188 3 291 3,2 %

Feiegebyr (v/feiing hvert 2.år) 300 300 0 300 300 0 300 300 0

Eiendomsgebyrer (ekskl eiendomsskatt) 10 651 10 823 1,6 % 9 526 9 627 1,0 % 12 339 12 618 2,3 %

Eiendomsskatt - stan-dard bolig (120 m2) 3 002 3 752 25,0 % 3 002 3 752 25,0 % 3 002 3 752 25,0 %

Sum eiendomsgeby-rer og eiendomsskatt 13 653 14 574 6,7 % 12 528 13 377 6,8 % 15 341 16 369 6,7 %

Figur 14. Kommunale eiendomsgebyrer og eiendomsskatt 2013 - 2014

3.8 Saldering handlingsprogramperioden 2014-2017 Handlingsprogrammet er saldert for perioden 2014-17. Hovedhensikten med oversikten er å v ise at kommunen har en overordnet plan for å dekke sine tjenester i fireårsperioden, i henhold til kommunlo-vens krav.

I planen er det lagt til grunn betydelig inntekt fra premieaviket for hvert av årene. Dette vil være kre-vende likviditetsmessig slik det er drøftet tidligere.Det er i tillegg lagt til grunn at pensjonskassen fra 2015 gjennom pensjonsfondet skal dekke deler av kommunens reguleringspremie. Til sist er alle tiltak som er lagt inn i rådmannens forslag for 2014 videreført i perioden.

Kommunen har de s enere år tappet sin reserve i avsatte disposisjonsfond. Ved utgangen av 2013 forventes det en svært lav saldo på disse. Dette skaper en usikkerthet i å kunnemøte uforutsette end-ringer i det økonomiske bildet.

HP 2014-2017

(mill kroner) 2014 2015 2016 2017

Fellesinntekter og utgifter -2105 -2 097 -2 082 -2 065

Driftsramme enhetene 2124 2 101 2 082 2 067

Netto driftsresultat 19 4 0 2

Netto bruk av fond -19 -4 0 -2

Saldering 2014-2017 0 0 0 0 Figur 15. Driftsbudsjett 2014 – 2017


22

Det er grunn til å tro at den økonomiske situasjonen for kommunen i 2014 og i resten av planperioden vil være preget av begrensede ressurser og trange driftsrammer. Fortsatt innsats med sikte på å sikre effektive driftsformer vil være nødvendig. Det vil også være nødvendig å legge til grunn strenge priori-teringer med tanke på nye investeringsprosjekter som kan iverksettes.


23

4. ARBEIDSGIVERSTRATEGI

4.1 Arbeidsgiverstrategi Kommuneplanens overordnede mål for organisasjonen Arendal kommune er effektive tjenester av høy kvalitet. Dette styrer også arbeidet med kommunens arbeidsgiverstrategi.

I 2013 har det vært arbeidet i en prosess med en fornying av arbeidsgiverstrategien. Dette vil bli frem-lagt som egen sak for bystyret på nyåret. Ny arbeidsgiverstrategi tar utgangspunkt i kommunens visjon ”Varm, Stolt og Utadvendt”.

Arbeidsgiverstrategien skal bidra til å virkeliggjøre samfunnsoppdraget i Arendal kommune. Den vil ha som formål å synliggjøre et medarbeiderskap preget av mangfold og arbeidsglede og å sikre at alle ansatte bidrar til utviklingen av effektive tjenester av høy kvalitet.

Arbeidsgiverstrategien skal også bidra til at Arendal kommune fremstår som en god o g profesjonell arbeidsgiver, slik at vi klarer å beholde viktige medarbeidere og rekruttere de mest kompetente med-arbeiderne fremover. De viktigste ambassadørene for å s ikre fremtidig rekruttering er egne ansatte som er stolte av arbeidsplassen sin.

Ledelsesutvikling

Dyktige ledere som utøver god ledelse er viktig for å nå målet om tjenester av høy kvalitet.

Kommunens ledelsesutviklingsprogram overfor enhetslederne tar sikte på å styrke en helhetlig ledelse på alle tjenesteområder. Programmet har fokus på samfunnsoppdraget, medarbeiderskap og omstil-ling og det skal stimulere til en utviklingsorientert kultur med innovasjon og mestring som drivkraft.

I ledersamlinger fokuseres det på erfaringsdeling og refleksjon, og de t gjøres bruk av ulike typer metoder og v erktøy. Vi ønsker å ut vikle ledere som mestrer rollen sin og har fokus på de dagl ige lederoppgavene. Målet er at lederne har et endrings– og utviklingsfokus, samt engasjerer og motiverer sine medarbeidere til å finne de gode løsningene. Parallelt med dette utfordres våre ledere til å løfte blikket, tenke helhet og se muligheter i og utenfor organisasjonen.

Kommunen vil i 2014 ha et særlig fokus på lederutvikling av mellomnivået for å sikre organisasjonen ledere som på alle nivå mestrer jobben og samtidig forankrer ledelsesperspektiv og ledelsesprinsipper ut i organisasjonen.

I januar 2014 skal professor Kjetil Eikeset ved Bedriftsøkonomisk Institutt forelese på en felles leder-samling for enhetsledere, mellomledere og tillitsvalgte. Dette for å videreføre og videreutvikle det ar-beid som er påbegynt gjennom ledelsesutvikling i 2013.


24

Eureka kompetanse, kommunens innovasjons- og kompetansesenter Arendal kommune skal være en ansvarlig samfunnsutvikler med medarbeidere som besitter en bety-delig kompetanse og som sikrer at kommunen lykkes med å produsere god velferd til sine innbyggere. Gjennom satsingen på Eureka kompetanse som kommunens kurs- og kompetansesenter i Sørlandets kunnskapshavn, tydeliggjøres kommunens vilje til å prioritere kompetanseutvikling.

Eureka kompetanse vil i 2014 fortsette arbeidet med å t ilrettelegge for kurs og kompetanseheving internt i kommunen og vil dermed tydeligere fremstå som et kurs- og kompetansesenter for kommu-nens ansatte.

I 2013 h ar Eureka hatt fokus på å ut vikle og i gangsette faglige lederprogrammer innen barnehage, skole og omsorg med både enhetsledere og mellomledere som målgruppe. Arbeidet vil utvides til også å omfatte mellomledere i administrative stillinger. Det er videre utarbeidet et opplæringsprogram for veiledere som har lærlinger og det vil bli utviklet et kurs i prosjektledelse. Disse programmer vil bli tilbudt fra 2014.

Det tilbys diverse andre fagkurs innenfor kommunens ulike tjenesteområder. Flere av Eurekas kurs vil kunne tilbys til andre arbeidsgivere, kommunale og andre offentlige og etter hvert også private aktører. Dette gir inntektsmuligheter til kurssenteret.

En kultur for kunnskapsdeling og kunnskapsspredning er avgjørende for praksisnær læring. Bruk av kommunens egne anatte som kursholdere og pr osessveiledere er en viktig premiss for å k unne etablere et kommunalt kurs- og opplæringssenter. Denne strukturen må settes i system og forankres slik at aktuelle kursholdere og deres ledere sikres forutsigbarhet og muligheter til faglig utvikling, sam-tidig som Eureka kompetanse sikres nødvendige kursholdere og veiledere.

Ordføreren har i bystyrets møte 17. september tatt til orde for å utvikle ambisjonene for Eureka kom-petanse til å bli et nasjonalt innovasjons- og kompetansesenter. Dette vil det bli arbeidet videre med i 2014 med utgangspunkt i at lokalene ferdigstilles våren 2014.

Medarbeiderundersøkelse I oktober/november 2013 gjennomføres en ny medarbeiderundersøkelse i hele organisasjonen. Undersøkelsen gjennomføres som ledd i et forskningsprogram i samarbeid med professor Linda Lai ved Handelshøyskolen BI, og skal gjentas med 2 års mellomrom totalt tre ganger.

Den nye medarbeiderundersøkelsen skal ikke bare måle og sammenligne med tidligere år, men også få frem et godt grunnlag for utviklingsarbeid. Undersøkelsen skal fokusere på variabler som forskning viser er avgjørende for å oppnå gode resultater, såkalte drivere. På individuelt nivå kan driverne være motivasjon, mestring og bruk av kompetanse. For en gruppe kan det være evnen til å gi støtte og gjøre hverandre gode, og for ledere vil god rolleavklaring, tillit og riktig type støtte være en viktig driver.

Både utsending og innsamling av undersøkelsen, samt analysearbeid utføres i sin helhet i regi av Linda Lai og hennes medarbeidere kostnadsfritt for kommunen.

Resultatene av undersøkelsen vil foreligge i januar 2014. Undersøkelsen er bygget opp slik at den synliggjør konkrete utviklingstiltak og dermed gir konkret hjelp til oppfølging av resultatene på a lle nivåer i organisasjonen.

Likestilling og mangfold Arendal kommune skal føre en ar beidsgiverpolitikk som gir kvinner og m enn likeverdige arbeids-, lønns- og utviklingsmuligheter.

Kommunen deltar i et prosjekt kalt ”Rett kompetanse” i samarbeid med NAV. Prosjektet har som mål: ”Styrke overgangen til arbeid eller utdanning for særlig innvandrerkvinner gjennom et godt forankret og langsiktig samarbeid innad i kommunen og sammen med lokalt næringsliv. Målet er å få 60 % av del-takerne ut i arbeid eller utdanning etter endt programperiode.”

Kommunen vil også arbeide med mangfold gjennom å utvikle og utnytte potensialet blant ansatte med etnisk minoritetsbakgrunn. Utvikling av språkferdigheter og f orståelse av norsk kultur er sentrale elementer i dette arbeidet. Voksenopplæringen i kommunen er en viktig aktør i arbeidet.

Likestillingsloven, diskrimineringsloven og kommuneplanen setter overordnede rammer for likestil-lingsarbeidet i kommunen. I tråd med kommuneplanen vil man forsøke å b edre kjønnsfordelingen


25

blant ansatte i barnehager, skoler og helse- og omsorgssektoren. På samme måte vil man arbeide for økt andel medarbeidere med innvandrerbakgrunn.

Det arbeides aktivt for å redusere bruk av uønsket deltid, samt å øke antallet hele stillinger i tråd med bestemmelsene i lov- og avtaleverk. For å forsterke effekten av dette arbeidet igangsettes et prosjekt som skal ha f okus på å s kape en k ultur for heltid i alle deler av organisasjonen Arendal kommune. Det skal utarbeides en prosjektplan i samarbeid med tillitsvalgte som tydeliggjør begreper, synliggjør ressursbehov og setter tydelige og målbare mål for arbeidet. Prosjektplanen skal være klar ved utgangen av 1. tertial 2014.

Seniortiltak Bystyret har i oktober 2013 vedtatt å be rådmannen legge fram kommunens seniorpolitikk til behand-ling som egen sak i november. Rådmannens budsjetforslag legger opp til å redusere det økonomiske omfang av kommunens seniortiltak.

4.2 Nærvær og helsefremmende arbeidsplasser Arendal kommunes mål på nærvær er 92,7 % ved utgangen av 2013. I første del av 2014 vil det bli jobbet med å sette nye mål for perioden fram til 2017 samt vurdere å sette differensierte mål på de ulike tjenesteområder, f eks administrative tjenester, oppvekst og omsorg. Dette vil bli fremlagt i første tertialrapport.

Fokuset på nærvær og helsefremmende arbeidsplassutvikling skal videreføres og videreutvikles og er viktig for å realisere kommunens arbeidsgiverstrategi og de verdiene den uttrykker.

Det er et mål å øke kompetansen og fokuset i organisasjonen på helsefremmende ledelse og utvikling av helsefremmende arbeidsplasser.

Helsefremmende ledelse handler om mennesker - om å motivere, inspirere og å legge til rette for å oppnå resultater sammen. Ledelse betyr å håndtere mennesker og handler om følelser, både egne og andres, og om hvordan vi forholder oss til arbeidsoppgavene våre og til hverandre. Lederopplæringen i Arendal kommune må ha som mål å sette ledere på alle nivåer i stand til å mestre oppgavene sine og skal også ha fokus på å fremme helse og forebygge uhelse.

Omsorgsenhetene som har de s tørste utfordringene i forhold til nærvær, skal fortsatt få tilbud om tiltaket ”Raskere frisk” til sine ansatte. Dette tiltaket målretter innsatsen for sykemeldte og dem som står i fare for å sykemeldes, gjennom individuelt tilpasset og jobbrettet fysisk aktivitet, arbeidsmarkeds-rettet coaching, tett dialog med leder samt undervisning og veiledning.

Tiltaket ” Raskere frisk” vil fra 2014 i hovedsak finansieres ved hjelp av tilretteleggingstilskudd.

Det vil settes ekstra fokus på enheter/avdelinger i hele kommunen som har utfordringer med lavt nærvær eller i en periode har vist betydelig negativ nærværsutvikling.Disse vil bli fulgt opp med tilbud om støtte og bistand fra sentrale aktører til dem som ønsker det.

Kommunen vil fortsatt delta i utviklingsprogrammet ”Saman om ein betre kommune” for å utveksle ideer og få tilgang på kompetanse og ny kunnskap. Programmet gir oss økonomisk støtte også i 2014 og mulighet til å delta i nettverk med andre kommuner, og tar tak i noen av de viktigste utfordringene i kommunesektoren. Arendal kommune deltar under temaet ”Sykefravær”.

Kurset ”Den nødvendige samtalen” vil målrettes og gis som et tilbud til personalgrupper og enheter. Målet med kurset er å videreutvikle en kultur som raskere tar initiativ til samtaler for å bedre arbeidsmiljøet og øke kvaliteten på tjenestene.

HMS-arbeid Det er et mål å f å på plass en go d struktur på a rbeidet med HMS, både mål, rapportering og oppfølging. Det skal utarbeides en rutine for en helhetlig prosess som sikrer medvirkning og tydelig-gjør kravene i tråd med lov og forskrift.

Den enkelte enhet utarbeider HMS-mål som skal fremkomme i v irksomhetsplanen, og tar utgangs-punkt i gjeldende handlingsprogram. HMS-målene må være tydelige på det enkelte arbeidssted og være godt kjent for alle medarbeidere som arbeider der, både fast ansatte og vikarer. HMS skal være på dagsorden på personalmøter. Det er den enkelte leder som har ansvaret for at tiltak gjennomføres. Enhetene rapporterer på målene i tertialrapporter og årsberetning.


26

HMS- utvalgenes rolle tydeliggjøres gjennom utarbeidelsen av oppdaterte mål og r etningslinjer for utvalgene, og gjennom dette blir HMS-utvalgene på det enkelte arbeidssted en viktig arena for arbeid med nærvær og helsefremmende arbeidsplassutvikling. I 2014 skal det jobbes for å få en lik forståelse i hele organisasjonen for hva HMS-utvalgene skal ha fokus på og jobbe med.

Nytt HMS/Kvalitetssystem skal rulles ut og tas i bruk i 2014. Det innebærer betydelig innsats knyttet til opplæring av ledere og ansatte. Det medfører også at det må jobbes kontinuerlig for å sikre at våre lokale rutiner og retningslinjer er i overenstemmelse med lov og regelverk.

Enkelte av våre verneområder er svært store. Det vil på den bakgrunn bli foretatt en gjennomgang og en justering til mer hensiktsmessige størrelser på områdene. Det må i den forbindelse opprettes flere HMS-utvalg.

Det er i gangsatt en prosess for å se på innhold og omfang av de tjenester Arendal kommune mottar fra bedriftshelsetjenesten. Målet med prosessen er å prioritere bistanden fra Agder Arbeidsmiljø IKS med grunnlag i lovpålagte krav og kommunens behov. Dette vil synliggjøres gjennom en ny og forbed-ret handlingsplan for Agder Arbeidsmiljøs arbeid i Arendal kommune.

Det er varslet ny organisasjons- og bemanningsplan for rådhuset. Målet er en reduksjon i administrative kostnader kombinert med en forbedret og framtidsrettet organisering av berørte tjenester. I denne prosessen vil vedtatte retningslinjer for omorganisering/omstilling i Arendal kom-mune følges.

4.3 Organisasjonsutvikling og IKT Det er under arbeid et eget IKT-strategidokument for Arendal kommune 2014 -17. IKT- strategi 2014 -17 vil legges frem som egen sak i løpet av våren 2014.

IKT-strategien er et overordnet styringsdokument for IKT-forvaltningen og gjelder for alle virksomheter i kommunen som benytter IKT. Strategien vil bli revidert årlig i forbindelse med nytt handlingsprogram.

IKT-strategien er utformet på bakgrunn av kommuneplanen og med innspill fra tjenesteområdene.

IKT strategien skal:

• Være retningsgivende og styrende for kommunens virksomhetsområder innen IKT • Være et retningsgivende dokument for IKT-Agders virksomhet • Fremheve kommunen som en aktiv ”digital medspiller” i lokalsamfunnet og blant norske

kommuner.

Fra utkast til strategiplan hentes følgende fra de ulike virksomhetsområder:

Oppvekst Barn og unge bruker ulike digitale verktøy som ingen annen generasjon før har gjort. De fleste barn som begynner i barnehagen og på skolen har allerede et etablert forhold til ulike teknologier. Skoler og barnehager må være rustet til å møte barna på en god måte.

Digital kunnskap og ferdigheter er viktig for å delta i samfunnet. Kommunen må være forberedt på å utvikle barn og unges digitale kompetanse. Dette forventes både av dagens og fremtidens samfunn.

Blant delmålene finner vi:

• Skape en god læringskultur for digital kompetanse. • Tilrettelegge for bruk av moderne IKT-verktøy og infrastruktur • Rekruttere og beholde IKT-kompetent personale • Utjevne forskjeller i digital kompetanse i samfunnet • Skape et trygt og inkluderende læringsmiljø ved bruk av IKT • Benytte moderne teknologi for kommunikasjon og tilbakemelding • Benytte digitale verktøy for å kartlegge kompetanse og sette individuelle læringsmål


27

Omsorg Morgendagens omsorg handler om å tenke annerledes og smartere. Med ny teknologi og bedre løs-ninger kan mange klare seg bedre i hverdagen, til tross for sykdom og n edsatt funksjonsevne. Blant delmålene finner vi:

• Ta i bruk helhetlige fagsystemer • Øke IKT kompetansen • Ta i bruk nettbasert og billedbasert kommunikasjon • Ta i bruk teknologi for behandling og pleie • Ta i bruk teknologi for fysisk avlasting/bedre funksjonalitet • Ta i bruk trygghet- og sikkerhets-teknologi

Administrative systemer Administrative systemer er kommunens sentrale systemer for økonomi, HR, lønn og saksbehandling/ arkiv og kommunikasjon. Avsnittet behandler også temaet sikkerhet.

Blant delmålene finner vi:

• Skape en innovasjonskultur som bidrar til valg av gode løsninger, til høy kvalitet og bedre ressursutnyttelse

• Utvikle relevante kvalitetsindikatorer i dialog med brukerne og ansatte • Legge til grunn kommuneplanens føringer og innbyggernes syn ved videreutvikling

av kommunens tjenester. • Utvikle metodikk for å skape dialog med innbyggerne og sikre åpne prosesser. • Utarbeide ROS-analyser for kommunal tjenesteproduksjon som kan innebære risiko,

med sikte på å avdekke svakheter eller faremomenter • Arendal kommune skal ha et praktisk, oppdatert planverk for å håndtere konsekvenser

av uønskede hendelser i samfunnet

Plan, utvikling, kommunalteknikk og kultur Innen dette område behandles blant annet systemer knyttet til geodata. Blant delmålene finner vi:

• Leveransedyktighet. Tilby data på en effektiv måte fra ulike datakilder i ulikt format til nærings-liv og private.

• Delta i regionale og nasjonale prosjekt for å kunne bidra til å påvirke geodatautviklingen • Gjøre geografisk informasjon lett tilgjengelig for publikum (kartløsninger/tjenester) • Effektive IKT-løsninger for å hindre og evt håndtere katastrofer og uønskede hendelser.

4.4 Kommunikasjon Kommunen er gjennom kommuneloven pålagt å drive aktiv informasjon om sin virksomhet. God kom-munikasjon er et nødvendig virkemiddel for å op pnå god t jenesteproduksjon og go dt omdømme. Arendal kommunes kommunikasjonsstrategi beskriver hvilke mål og pr insipper som gjelder for kom-munikasjon i Arendal kommune.

Innbyggerportalen er den viktigste kilden til informasjon om kommunens tjenester og virksomhets-områder. Ansattportalen er den viktigste kilden til informasjon og verktøy for ansatte i kommunen.

Arendal kommune er aktiv i sosiale medier. Kommunen er tilstede på Facebook, Twitter, YouTube, Instagram og F lickr. Innbyggerdialog via sosiale medier er økende, og kommunens Servicesenter svarer på he nvendelser på Facebook på l ik linje med henvendelser via telefon, e-post eller over skranke.

Særlige satsingsområder i handlingsprogramperioden er å ut vikle en god k ommunikasjonskultur, å øke kommunikasjonskompetansen i organisasjonen, å etablere god praksis rundt sosiale medier, samt å ha god informasjonsberedskap i tilfelle kriser.


28

Kommunikasjonsarbeidet skal bidra til godt omdømme gjennom åpenhet, tilgjengelighet og gjennom kontinuerlig fokus på våre brukeres og innbyggeres informasjons- og tjenestebehov.

4.5 Kraftsenter for læring i Sørlandet kunnskapshavn Det er en klar sammenheng mellom kompetanseheving og levekårsutvikling. Rådmannen ønsker i de kommende årene å sette inn tiltak som gjør at Arendal vil komme høyere opp på levekårsstatistikkene. Regionplanen for Agder beskriver en positiv sirkel hvor forbedring av levekårene, inkludering, næringsutvikling, attraktivitet og kreativitet fører til styrket konkurranseevne.

Høsten 2012 flyttet flere offentlige og private virksomheter til nye lokaler i Sørlandet Kunnskapshavn på Tollbodkaia. Målet er bl.a. å skape et regionalt kraftsenter for voksnes læring og utvikling, utvikle en lokal næringsklynge i Arendal, samt å satse på barn og unges lærelyst. Lokalene i kunnskapshavna benyttes bl.a. av Arendal voksenopplæring, Vitensenteret Sørlandet, Eureka kompetanse og Etable-rersenteret IKS.

Det er behov for å opprette samordnede, fleksible og skreddersydde etter- og videreutdanningstilbud som er tilpasset voksnes livssituasjon. Dette innebærer at etterutdanning for voksne må bli et ledd i en langsiktig, strategisk planlegging som tar utgangspunkt i behovene til befolkningen og næringslivet i regionen. Arendal voksenopplæring er en sentral aktør i en slik satsning gjennom integreringsarbeidet med kommunenes innvandrere, samt videreføring av arbeidet med å motvirke frafall fra både privat og offentlig sektor for arbeidstakere som har behov for å s tyrke sine basisfredigheter i bl.a. lesing og skriving samt data, gjennom den statlige ordningen BKA (Basiskompetanse i arbeidslivet).

Behovet for omstilling og kompetanseheving i kommunal sektor er betydelig. Arendalskonferansen har gjennom 13 år vist at kommunene trenger en arena for utveksling av ideer, erfaringer og drøfting av hvor vegen går videre for kommunene. Konferansen opplever nå at viktige nasjonale aktører år etter år legger betydelige ressurser i å delta på og være synlige i konferansen. Konferansen er blitt den viktigste nasjonale arenaen for offentlige innovasjon i kommunesektoren. Bl.a. KS er tungt inne som samarbeidspartner i konferansen.

Arendal har de siste år også markert seg med tunge satsinger, bl.a. gjennom det politiske verkstedet Arendalsuka og gjennom for eksempel byutviklingskonseptet Bynatt. Vi har i tillegg en rekke private festivaler og arrangementer som vekker nasjonal oppmerksomhet.

Bystyret er tidligere informert om et forslag om å utvikle et helårs innovasjons- og kompetansesenter med nasjonalt nedslagsfelt innen offentlig innovasjon i Arendal. Lykkes vi med dette vil den samlede kraften i Arendal kommunes innovasjons- og utviklingsarbeid bli langt sterkere. I løpet av våren 2014 vil det bli lagt frem forslag til organisering, mandat og økonomiske forutsetninger.


29

5. KUNNSKAPSSAMFUNNET - OPPVEKST

5.1 Fra kommuneplanens hovedmålsetting til HP 2014-2017 Kommuneplanens hovedmålsetting kap. 5, Kunnskapssamfunnet, er:

STERK KULTUR FOR LÆRING

Vi har betydelige levekårsutfordringer i Arendal, større i noen deler av kommunen enn andre. Utdan-ning og kompetanseheving er et sentralt virkemiddel for å forbedre levekår og utjevne sosiale ulikheter. Det er en nær sammenheng mellom foreldrenes utdanningsnivå og elevenes skolepresta-sjoner, men det mest avgjørende for barns læring er den gode læreren.

Å satse på god opplæring og utdanning av kommunens barn og unge er derfor helt avgjørende for å lykkes med å heve befolkningens levekår på sikt.

Barnehagen er for de al ler fleste barna starten på den livslange læringen. Barnehagen har og s kal fortsatt ha sin egenart, basert på lek, omsorg og læring. Det å sette inn tiltak tidlig i førskolealder gir også et godt grunnlag for en positiv utvikling i skolen. Både barnehager og skoler har et felles ansvar for at barn får oppleve en god overgang fra barnehage til skole.

Vi vil i Arendal at gode barnehager, gode skoler og gode hjelpetjenester skal utgjøre et viktig bidrag til å gi alle barn og unge i Arendal like muligheter til et godt liv.

Karakterer fra grunnskolen har svært stor betydning Tidligere skoleprestasjoner gir en go d pekepinn på hvordan elevene gjør det senere i utdannings-løpet. Det er en klar sammenheng mellom antall grunnskolepoeng og andelen som fullfører og består videregående opplæring. Figuren nedenfor viser andelen som fullfører og består innen normert tid + to år for elever med forskjellig antall grunnskolepoeng. Figuren viser først og f remst at det er store forskjeller mellom ungdom med få og mange grunnskolepoeng i andelen som fullfører og består v.g.o.. Én av ti med mindre enn 25 grunnskolepoeng fullfører og består, mens prosentandelen for de med over 55 grunnskolepoeng er tilnærmet 100.

Det skyggebelagte området i bunnen av figuren viser andelen elever som befinner seg innenfor hver av gruppene. Det er i Norge ca 5 000 elever som har mindre enn 30 grunnskolepoeng. Så den lave gjennomføringsgraden for elever med så få grunnskolepoeng er på ingen måte en marginal utfordring.


30

Figur 16. Fullført og bestått innen normert tid+to år, etter grunnskolepoeng, 2004-kullet. Prosent, nasjonale tall. Kilde: SSB

Gjennomføringsgraden i videregående opplæring er ikke høy nok, i landet og i Aust-Agder, og spesielt urovekende er gjennomføringsgraden innenfor yrkesfagene. For å gi elevene bedre forutsetninger til å gjennomføre videregående opplæring må hele grunnopplæringen styrke elevenes grunnleggende ferdigheter.

Elevenes læring er det Arendalsskolen jobber for. Hvordan sikrer vi det?

Læringsmiljø Med læringsmiljø menes de s amlede kulturelle, relasjonelle og f ysiske forholdene på skolen som virker inn på læring, helse og trivsel hos elevene. Læringsmiljøet består av ulike hovedkomponenter. Det handler om relasjoner mellom elevene og mellom elev og lærer. Læringsmiljøet blir også formet av hvordan læreren leder undervisningen og klassen, og a v hvordan skolen er ledet og organisert. I tillegg er samarbeidet mellom skolen og hjemmet viktig for et godt læringsmiljø.

Én viktig faktor for positive relasjoner mellom elevene er å redusere omfanget av mobbing og kren-kinger. Mobbing innebærer at en person over et visst tidsrom blir utsatt for flere krenkinger.

Evalueringen av mobbetiltak i Sverige viste at ingen av tiltakene mot mobbing virket spesielt godt. Det er òg viktig å merke seg at flere av mobbetiltakene virker ulikt på jenter og gutter. For eksempel kan tiltak som er rettet mot fysisk mobbing, redusere mobbing blant gutter, men de virker i liten grad på mobbingen som kan gå f or seg mellom jenter. Det er òg forskjell mellom tiltak som forebygger mobbing, og tiltak som reduserer mobbing. Det finnes ingen enkel løsning for å få bukt med mobbing. Det kreves systematisk arbeid med flere tiltak, både rettet mot ansatte og mot elever, for at skolene skal ha framgang i dette arbeidet.

Et generelt godt læringsmiljø, positiv kulturbygging med gode voksenmodeller som er tydelige ledere, er faktorer som forebygger mobbing.

God klasseledelse og gode læringsmiljø vil også i 2014 ha et særlig stort fokus i Arendalsskolen.

Det er en klar sammenheng mellom elevenes læringsmiljø målt i Elevundersøkelsen og e levenes læringsresultater. Høy motivasjon og arbeidsinnsats, gode relasjoner lærer-elev, trivsel med medelever, fravær av mobbing, høye forventninger, ro i klassen og et godt fysisk arbeidsmiljø gjør at elevene presterer godt. På skoler hvor det er god struktur på under visningen, ro og l ite atferds-problemer, har elevene et godt utgangspunkt for stort læringsutbytte.

En sterk og god kultur for læring kan altså bidra til å styrke klassens og skolens læringsmiljø.

Navn Mål 2012

Resultat 2012

Mål 2013

Resultat 2013

Mål 2014

Faglig veiledning 7. trinn 3,6 3,4 3,4 * 3,4

Faglig veiledning 10. trinn 3,4 2,9 3,1 * 3,1

Mobbing på skolen 7. trinn 1,4 1,4 1,3 * 1,3

Mobbing på skolen 10.trinn 1,4 1,6 1,4 * 1,4 Figur 17. Mål og resultater på noen indikatorer i elevundersøkelsen. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat for alle indeksene unntatt mobbing. Når det gjelder mobbing, betyr lav verdi liten forekomst av mobbing. (*Undersøkelsen er i år flyttet fra vårsemesteret til høstsemesteret, slik at undersøkelsen pågår pr dato.)


31

God undervisning Det er noen kjennetegn som synes å v ære til stede der lærere står for god und ervisning. Først og fremst er en slik situasjon kjennetegnet av at skolen som helhet er preget av samme praksis. Det vil si at lærerkollegiet stiller de samme krav og forventninger til hvordan en time skal organiseres og hvor-dan elevene skal oppføre seg. Lærerne må gjøre det tydelig for elevene hva det er meningen at de skal kunne, og de må kreve at elevene skal yte, samtidig som undervisningsopplegget må være tilpasset de behov og forutsetninger elevene har. Undervisningen må være godt forberedt og struktu-rert, og tida må utnyttes godt.

Kommunale styringsindikatorer. Følgende mål er satt:

Navn på indikator, resultater Mål 2012

Resultat 2012

Mål 2013

Resultat 2013

Mål 2014

Nasjonale prøver 5. trinn – lesing 2 2,0 2,0 2.0 2.0

Nasjonale prøver 5. trinn – regning 2 2,1 2,1 * **

Nasjonale prøver 5. trinn - engelsk lesing 2 1,9 2,0 * **

Nasjonale prøver 8. trinn – lesing 3,1 2,9 3,0 3.0 3.1

Nasjonale prøver 8. trinn – regning 3,1 2,9 3,0 * **

Nasjonale prøver 8. trinn - engelsk lesing 3 2,9 3,0 * **

Nasjonale prøver 9. trinn – lesing 3,5 3,4 3,5 3.3 3.4

Nasjonale prøver 9. trinn – regning 3,4 3,3 3,4 * **

Eksamenskarakter skr. hovedmål norsk 3,6 3,5 3,5 3,5 3,5

Eksamenskarakter skr. sidemål norsk 3,4 3,2 3,3 3,3 3,3

Eksamenskarakter skr. engelsk 3,6 3,8 3,6 3,6 3,6

Eksamenskarakter skr. matematikk 3,2 3,1 3,1 2,7 3,1

Gjennomsnittlige grunnskolepoeng 40,5 39,0 40,0 39,3 40,0 Figur 18. *Resultater kommer i desember **Arendal kommune vil på disse indikatorene ha nasjonalt gjennomsnitt 2013 som mål 2014, nasjonalt gjennomsnitt blir klart i desember 2013.

Ovenforstående mål er gjennomsnitt for trinnet. Vi skal være særlig opptatt av å redusere andelen elever på de laveste mestringsnivåene.

Gode læringsmiljø i kommunens barnehager og skoler Vi ønsker at barn og unge skal ha stort utbytte i sine læringsmiljøer i barnehager og skoler i Arendal. Barn og unge vil hvis de kan og de deltar hvis de finner mening.

I tråd med nasjonale føringer ønsker vi, i hver enkelt enhet, læringsmiljø som inkluderer.

Vi har noen hovedutfordringer i Arendal:

• for mange barn og unge opplever omsorgssvikt (utsettes for vold og overgrep o.a.) • for mange elever i skolen er på laveste mestringsnivå ved nasjonale prøver • behovet for spesialundervisning i skolen øker utover i skoleløpet, og mange faller utenfor den

ordinære undervisningen. Som en følge av dette, bindes en stadig større andel av ressursen opp til spesialundervisning, på bekostning av skolenes mulighet for å gi tilpasset opplæring innenfor ordinær opplæring.

• På noen skoler viser elevundersøkelsen at det er for mye mobbing • For mange elever slutter i videregående skole • Vi bruker mye penger i barnehagene på spesialpedagogisk hjelp/styrking – uten å vite

nok om nytten av dette • Vi har for mange unge sosialhjelpsmottakere i Arendal

Stortingsmelding nr 18 (2010-2011) ”Læring og fellesskap”, fremhever at - ”Forbedring av de allmenne ordningene er det viktigste grepet overfor barn, unge og voksne med særskilte behov. Å utvikle mer spesialiserte ordninger for en stadig mer mangforldig befolkning, fører til utvanning av det fellesskapet samfunnet bygger på.”


32

- ”Et mangfoldig fellesskap gir de beste rammene for det enkelte barns mulighet til å lære”.

Forskning viser (bl.a. John Hattie og Thomas Nordahl) at viktigst for hva som læres/om mål nås, er forholdet mellom personene i barnehager og skoler.Det er de voksne som har ansvaret for disse relasjonene.

Nasjonale føringer går på at læringsmiljøet skal gjøres mest mulig inkluderende og deltakervennlig for alle. Inkluderingsprosesser i læringsfellesskap må ledes.

Universell utforming var tidligere forbeholdt fysisk tilrettelegging, men er i den s enere tid også tatt i bruk om det pedagogiske og sosiale læringsmiljøet.

Hvordan er så læringsmiljøet i skoler og barnehager i Arendal?

• Er det inkluderende nok? Jobbes det nok med å identifisere utstøtingskrefter i fellesskapene? • Hvordan er relasjonene mennesker imellom i enhetene? • De barna som strever allerede i barnehagealder, får de nødvendig hjelp?

I Arendal skal vi for og med barn og unge jobbe systematisk, målrettet og langsiktig for gode lærings-miljø. ”Utenforskapet” har store konsekvenser for den enkelte og for samfunnet.

Overordnet mål: Økt sosialt og faglig læringsutbytte for alle barn/elever i Arendal

Mål for å nå overordnet mål:

1. Utvikle gode læringsmiljø som gir barn og unge godt sosialt og faglig læringsutbytte – lærings-miljø der elevene beholder sin nysgjerrighet fra de første skoleårene videre opp i skolesystemet. Variasjon i arbeidsmåter er en viktig faktor for å opprettholde motivasjonen.

2. Redusere omfanget av segregerende tiltak overfor barn/elever som trenger særskilt tilrettelegging.

Tiltak i 2014 for å nå målene:

A. Skoler og barnehager må vurdere læringsmiljøet på egen enhet Det skal foregå pedagogisk analyse/refleksjon på enheten; på enhetsnivå og på gruppe-nivå:

• Hva kjennetegner gode læringsmiljø? (Nordahl 2012: ”Pedagogisk analyse”) • Refleksjon over egen praksis og teambasert pedagogisk refleksjon • Hva kjennetegner en lærer/pedagog som ”virker” • Hva er barn og unge opptatt av? • Tiltaksplanlegging • Enhetsledelsen må lede dette analysearbeidet og arbeidet med gode tiltak for å få bedre prak-

sis. Det vil være et sterkt behov for ledelse – fra rådhuset, via enhetsledere til gruppe-/klasseledere.

• Enhetsledelsen må få enheten til å utvikle sin kollektive kapasitet – med bare gode lagdeler. Vi må og skal lykkes i å opprettholde barns og unges interesse for å lære.

• En undervisningsorientert ledelse er opptatt av kvaliteten hos alle voksne i barnehager og sko-ler – av deres virkning på barnas/elevenes læringsutvikling. Ledelsen må derfor ferdes i læringsmiljøene.

B. Tiltak ut over enhetsnivå • Nettverk for ledere for faglig drøfting og erfaringsutveksling – ”gode læringsmiljø” • Faginnslag – ”gode læringsmiljø” – på rektormøter og barnehageledermøter • Støtte fra Barnehage- og skolekontoret til de enheter som ønsker hjelp/støtte/påfyll utenfra • Fagdager med aktuelle tema for økt sosialt og faglig læringsutbytte for alle barn/elever

i Arendal

I tillegg til god klasseledelse og gode læringsmiljø skal vi i 2014 fortsatt ha fokus på:

• Vurdering for læring • Lesing • Regning


33

• Sosial kompetanse • Medvirkning

Analysene må munne ut i: Dette virker!/Dette virker ikke/Dette må gjøres annerledes. Enheten må falle ned på å gjøre noe bedre sammen!

Sentralt i dette arbeidet er at:

• Elevene forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem • Elevene får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet deres eller

prestasjonen • Elevene får råd om hvordan de kan forbedre seg • Elevene er involvert i eget læringsarbeide ved blant annet å vurdere eget arbeid og egen

utvikling

Prosjekter

Ny Giv – overgangsprosjektet Dette 3-års prosjektet som har vært ledet av Kunnskapsdepartementet, avsluttes 31.12.2013.

Erfaringen fra dette prosjektet vil bli en del av Årsberetning 2013, men vi vil i 2014 fortsette med de gode erfaringer vi har gjort gjennom prosjektet.

Overgangsprosjektet har hatt som mål å skape permanente samarbeidsrelasjoner mellom kommune-ne og fylkeskommunene om de svakest presterende elevene. Vi har opprettet et samarbeidsforum for rektorer i videregående skoler (Arendal v.g.s og Sam Eyde v.g.s) og rektorer på u- trinnet i Arendal og Froland som vil ha fokus på hovedutfordringene i det 13-årige skoleløpet. Dette vil fortsette i 2014.

Tiltakene i prosjektet har hatt som mål å øke elevenes motivasjon for og evne til å gjennomføre vide-regående opplæring.

Overgangsprosjektet har tatt konsekvensen av den nære sammenhengen det er mellom faglige pres-tasjoner på ungdomsskolen og sannsynligheten for å fullføre og bestå videregående opplæring. Derfor er de svakest presterende elevene til jul i 10. trinn tilbudt å bli med på en avtale om ekstra innsats det siste halve året på ungdomsskolen for å bedre sine lese-, skrive- og regneferdigheter i alle fag. 150 elever har deltatt i intensivundervisningen fra 2011- 2013. Normalt vil kun 30 % av disse gjennomføre videregående opplæring i løpet av 5 år . Resultat på gjennomføring i v.g.o. for Ny GIV – elevene vil ikke komme før i 2017 – 2019.

Opplæringen er lagt opp mer praktisk og variert enn elevene har vært vant til. De får noe annet enn det som har vist seg ikke å fungere, og mange elever forteller at lærelysten har kommet tilbake og de opplever mestring i fag som de nærmest hadde gitt opp. Det har vært et mål at kunnskaper ervervet gjennom dette prosjektet skal videreføres etter endt prosjektperiode. Ungdomstrinnssatsingen (se nedenfor) vil trekke med seg erfaringer fra Overgangsprosjektet i Ny Giv.

LOS-prosjektet Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet startet i 2011 et 3-årig prosjekt kalt LOS-prosjektet. Gjennom prosjektet skulle ungdommene få én person å forholde seg til som sørger for tett oppfølging og hjelper dem til å mestre tilbud som gis i skolen eller av andre tjenester.

Utdanning er helt avgjørende for å utvikle et selvstendig voksenliv. Mange unge trenger ekstra hjelp til å håndtere utfordringer i og utenfor skolen. LOSen har vært en ressurs som har gjort det enklere for utsatt ungdom i Arendal.

Når ungdom som sliter, får en person som følger dem tett, øker det sjansen for at de gjennomfører skolen og deltar i arbeidslivet. At disse ungdommene lykkes i voksenlivet betyr enormt både for sam-funnet og for ungdommene selv.

Når LOSen forsvinner fra 1.1.14, må vi forsøke å v idereføre de go de enfaringer som vi har gjort gjennom prosjektet. LO Sen har vært tilknyttet Ungdomsteamet i kommunen og har derfor samar-beidet med resten av Ungdomsteamet.


34

Tidlig innsats – for god start Dette prosjektet har foregått i tre år, initiert av fylkesmannen i Aust – Agder, finansiert av Kunnskaps-departementet. Foruten fylkesmannen, deltar Åmli kommune og Arendal kommune i prosjektet.

Prosjektets visjon: ”Alle barn og unge blir sett og får muligheter til å utvikle sitt potensiale”.

Fylkesmannen i Aust-Agder initierte dette prosjektet fordi han så at de ”velkjente” levekårsutfordringe-ne i fylket ikke er godt nok kjent nasjonalt, og at de ressurser som er tilført fylket gjennom de ordinære satsningene ikke i tilstrekkelig grad gjør kommunene i stand til å ta tak i problemstillingene på en slik måte at det gjør en forskjell. ”Kommunene har i alle disse årene som er gått siden de første rapport-ene ble lagt frem, kjent til utfordringsbildet, men sett seg ute av stand til å gjøre noe med det på en slik måte at det virkelig monner. Dette forsterkes av at mange av fylkets kommuner sliter økonomisk med stor lånegjeld. Utfordringen er å gi kommunene tro på at det er mulig å påvirke levekårene gjennom systematisk og målrettet arbeid rettet inn mot de minste barna og deres familier.

En prosjektleder har ledet prosjektet, og i Arendal har prosjektet finansiert en stor Kvelloopplæring og har bidratt til kompetanseheving innen barnehage og andre tjenester som arbeider med innbyggere i aldersgruppen 0-6 år.

Dette prosjektet et nå f orlenget med to nye år, og det er et godt samarbeid om prosjektets visjon. Arendal kommune er representert i prosjektets styringsgruppe og prosjektgruppe og det jobbes med nye tiltak for å nå prosjektets visjon og mål.

Ungdomstrinnssatsingen – skolebasert kompetanseutvikling Skolebasert kompetanseutvikling kan defineres på ulike måter. Utdanningsdirektoratet legger denne definisjonen til grunn:

Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utvik-lingsprosess på egen arbeidsplass. Hensikten er å utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter når det gjelder læring, undervisning og samarbeid.

Denne nasjonale satsingen har som mål å ut vikle skolenes praksis på om rådene klasseledelse, regning, lesing og s kriving på ung domstrinnet. En hovedprioritering er å ut vikle lærernes didaktiske kompetanse for at undervisningen skal bli mer praktisk, variert og motiverende i alle fag. Hensikten er god praksisendring over tid og å videreutvikle skolen som lærende organisasjon, slik at alle ledere og ansatte kan samarbeide godt om å forbedre elevenes læring.

Dette forutsetter:

• en systematisk utvikling på organisasjons- og individnivå over tid. Både skoleeier, skole-ledelsen og personalet ved den enkelte skole må være involvert i et forpliktende samarbeid.

• at kompetanseutviklingen er forankret i kommunens planer og målsettinger for skoleutviklingen i Arendal. Dette må inngå som et sentralt element i kommunens styring, dialog og støttende tiltak rettet mot skolene.

• at elever, lærere, ledere og eksterne kompetansemiljøer samarbeider for å utvikle god klasse-ledelse, og styrker regne-, lese- og skriveopplæringen.

Gjennomgående funn i nasjonal og internasjonal forskning viser at lærere opplever at egen læring i skolen har størst betydning for deres egen utvikling og for elevenes utbytte av undervisningen. Forsk-ning tilsier også at refleksjon basert på konkret observasjon er det beste utgangspunktet for å videre-utvikle praksis. Denne refleksjonen bør være kunnskapsbasert, og b ygge på pr aktiske efaringer og forskningsbasert teori. Det er vesentlig for medlemmene i en lærende organisasjon å ha en f elles visjon, jobbe i felleskap og dele erfaringer for å nå ulike målsettinger.

Pedagoger får kvalifikasjonsgrunnlaget gjennom sin høgskole- og universitetsutdanning. Dypere profesjonsutvikling skjer i arbeidsfellesskap der det er kultur for stadig å analysere og videreutvikle et felles lærings- og undervisningsrepertoar som kan bidra til optimal læring og utvikling for barn og unge.

Den forskningsbaserte kunnskapen må sees i sammenheng med lærernes egne erfaringer og kjenn-skap til elevene. Dette skjer gjennom læring i en sosial kontekst, og det er skolelederens oppgave å legge forholdene til rette for læring i et kollegium, og å s ørge for at kunnskapen blir en del av organisasjonen. Skolelederne vil derfor få eget tilbud om kompetanseutvikling innenfor endrings-ledelse og organisasjonsutvikling knyttet til den skolebaserte kompetanseutviklingen.


35

Arendal kommune ligger an til å bli med i pulje 2 i denne nasjonale satsingen, dvs at Arendal blir med fra auguat 2014. Prosjektperioden for pulje 2 er på 3 semestre.

Utviklingsveiledere i Aust – Agder er tilsatt, og en av disse vil ha base i Arendal rådhus, ved Barne-hage- og skolekontoret. Kunnskapsdepartementet finansierer disse veilederstillingene som skal dekke hele Aust - Agder.

5.2 Barnehageøkonomi, barnehageplasser og brukertilfredshet Barnehagekontorets budsjett består av 4 deler:

• Ordinært barnehagetilbud i private barnehager (drifts- og kapitaltilskudd) • Budsjettpotter for kompensasjon for ”moderasjonsordninger” (søskenmoderasjon og inntekts-

gradering) i kommunale og private barnehager • Lønn og driftsutgifter til spesialpedagoger i barnehagene • Budsjettpotter for tiltak for fremmedspråklige barn og barn med nedsatt funksjonsevne

Det samlede budsjettet for barnehagekontoret for 2014 er på 229,7 mill.kroner. Dette er en økning på ca 22,4 mill.kroner i forhold til opprinnelig budsjett 2013, og tilsvarer en prosentvis økning på ca 10,8%.

Ordinært barnehagetilbud Kommunen betaler ut tilskudd til private barnehager etter reglene i barnehageloven og t ilhørende forskrift om likeverdig behandling. Det er særlig 3 faktorer som øker budsjettbehovet for tilskudd til private barnehager for 2014 ift opprinnelig budsjettet for 2013:

• Flere barn i barnehagene: forventet antall plasser i de private barnehagene for 2013 er ca 4% høyere enn det budsjett 2012 tok høyde for.

• Lønnsveksten fra budsjett 2013 til budsjett 2014 i barnehagene • Opptrapping av %-andelen til de private barnehagene: Regjeringen økte minimumsprosenten

til 96% fra 1.8.2013 (mot tidligere signalisert 94%). Regelverket sier at %-andelen ikke kan være lavere året etter, derfor må dette også legges til grunn for 2014.

Bystyret vedtok i budsjettet for 2013 å bygge to nye kommunale barnehager på Stemmehagen (Hisøy) og på E ngene. Budsjettet for 2014 f orutsetter at disse nye barnehagene starter opp s om planlagt 1.8.2014.

Arendal bystyre vedtok i september 2013 nye ”lokale retningslinjer for tildeling av offentlig tilskudd til ikke-kommunale barnehager i Arendal kommune” fra 1.1.2014. Den viktigste endringen i de nye retningslinjene er at antall tidspunkter for telling av barn blir redusert fra 10 til 3 tellinger pr år.

I den rød-grønne regjeringens forslag til statsbudsjett fikk følgende punkter konsekvens for kommu-nens barnehagebudsjett for 2014:

• Foreldrebetalingen øker fra kr 2.330 til kr 2.360 pr måned. Dette reduserer det samlede finansi-eringsbehovet for hele barnehagesektoren i Arendal med ca kr 650.000

• Forslaget om at man skal gå et skritt nærmere 2 (hoved)barnehageopptak i året. Det blir fort-satt ett hovedopptak den 1.8. hvert år, men fra høsten 2014 vil også de barna som fyller ett år i september og oktober måned ha rett på plass ved hovedopptaket 1.8.

• Minimumsprosenten for de private barnehagene blir ikke økt utover 96% i 2014.

Budsjettet for tilskudd til private barnehager for 2014 tar høyde for:

• De kommunale barnehagene er fulle pr 15.12.13 og ved inngangen til neste barnehageår den 15.8.14. Dvs at det er nok pedagogressurser og areal, og at antall barn i barnehagen ikke overstiger det antall barn som barnehagen er godkjent for

• De private barnehagene har samme barnetall ved tellingene i 2014 som det har vært i 2013. Dvs at budsjettet ikke tar høyde for at de private barnehagene i større grad fyller opp barne-hagene i 2014 enn de gjorde i 2013.


36

Videre er det lagt en budsjettpott på barnehagekontoret for å d ekke det økte antall plasser fra 1.8.2014 som kommunen vil ha behov for knyttet til at retten til barnehageplass blir utvidet (ref den rød-grønne regjeringens forslag til statsbudsjett)

Samlet sett medfører dette at rådmannen foreslår følgende endringer i tilskuddssatsene til de private barnehagene (sammenlignet med endelig budsjetterte tilskuddssatser for 2013):

Kommunal sats 2014

Kommunal sats 2013 Endring i %

Ordinære private barnehager

Samlet drifts og kapitaltilskudd pr heltidsplass for små barn 198 419 187 173 6,01 %

Samlet drifts og kapitaltilskudd pr heltidsplass for store barn 102 734 95 928 7,09 %

Private familiebarnehager Samlet drifts og kapitaltilskudd pr heltidsplass for små barn 161 000 154 300 4,34 %

Samlet drifts og kapitaltilskudd pr heltidsplass for store barn 126 100 120 600 4,56 % Figur 19. Tilskuddsatsene til de private barnehagene

Det er ikke foreslått endringer i budsjettet for 2014 i forhold til budsjett 2013 når det gjelder spesial-pedagoger i barnehagene, tiltak for fremmedspråklige barn, tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne og budsjettpottene for refusjon for moderasjonsordninger.

Høring i forhold til finansieringsgrunnlaget Utdanningsdirektoratet sendte 14.10.13 forslag til endring i finansieringssystemet for barnehager ut på høring. Hovedelementet i høringsutkastet var at regnskapstall fra 2 år tilbake skal legges til grunn for tilskuddsberegningen til private barnehager i stedet for budsjett-tall for inneværende år. Begrunnelsen for dette var todelt: systemet skal bli mer forutsigbart for de private barnehagene og det skal gi mindre administrasjon for kommunene.

Bakgrunnen for forslaget var blant annet et felles innspill fra Kommunenes Sentralforbund (KS) og Private Barnehagers Landsforbund (PBL) om at regnskapstall bør legges til grunn istedenfor budsjett-tall. Derfor er det etter rådmannens vurdering sannsynlig at hovedprinsippet i forslaget vil bli vedtatt.

Hvis høringsforslaget blir vedtatt, innebærer dette at kommunen i 2014 må legge til grunn indeks-regulerte regnskapstall samt barnetall fra 2012 for tilskuddsberegningen for 2014 (istedenfor budsjett- og barnetall for 2014). Dette vil i neste omgang forandre tilskuddsnivået og d ermed finansierings-behovet for 2014.

Rådmannen har likevel valgt å legge frem budsjettforslaget for 2014 utfra reglene i dagens finansi-eringssystem. Imidlertid gjør høringsforslaget at det dessverre vil være betydelig usikkerhet knyttet til budsjettet helt frem til resultatet av høringen blir kjent. Med en så kort høringsfrist vil det også være en viss usikkerhet knyttet til om regelverket vil kunne tre i kraft så tidlig som 1.1.14. Rådmannen vil komme tilbake til bystyret med informasjon om dette så snart det blir klart, evt som en del av 1.tertialrapport 2014.

Barnehager og barnehageplasser, utvikling I Arendal er det 65 barnehager kommunale og private barnehager. Totalt var det pr 01.10.2013 2361 barn i barnehagene, og 770 av disse barna er 1 - 2 åringer.

Nye barnehager/barnehageplasser i 2014:

• Ny kommunal barnehage på Engene med 30 nye plasser i tillegg til 50 plasser som overflyttes fra Nedenes barnehage.

• Ny kommunal barnehage i Stemmehagen på Hisøy. Kolbjørnsvik og Fagerheim legges ned og plassene overflyttes til den nye barnehagen.

• Skarvedalen barnehage, med forbehold om godkjenning, øker kapasitet ved nytt barnehage-bygg på Bausplass med ca 40 plasser..

• I forbindelse med nytt boligfelt på Vippa er det tenkt inn en barnehage på ca 60 plasser. • Usikkert om dette vil bli i 2014.


37

Brukertilfredshet Barnehagene hadde brukerundersøkelse i 2012 hvor det var vekt på r espekt og an erkjennelse for hverandres ansvar og oppgaver i forhold til barnet - regelmessig kontakt der informasjon utveksles og det samarbeides om barnets trivsel og utvikling.

Navn på indikator i barnehageundersøkelsen Mål 2012

Resultat 2012

Mål 2014

Brukertilfredshet 4,9 4,7 4,9

Opplevelse av respektfull behandling 5,4 5,4 5,5

Åpningstider 5 5 5 Figur 20. Noen mål og resultater ved noen indikatorer fra barnehageundersøkelsen

Vi nådde sist ikke målet vi samlet satte oss i forhold til foreldrenes opplevelse av brukermedvirkning. Det forventes at de barnehagene som ikke nådde målet, har satt i gang tiltak for å bedre dette resulta-tet.

Områdene som er satt fokus på, er meget viktige, og det arbeides kontinuerlig med dette i alle kom-munale barnehager. Alle foreldre skal oppleve å bli sett og hørt og tatt på alvor i forhold til med- innflytelse.

Neste brukerundersøkelse er i 2014.

Kvalitetsdokument Det ble vedtatt et kvalitetsdokument for barnehagene i Arendal i bystyret 20. juni 2013. Dokumentet skal innarbeides i barnehagenes planer og brukes i planlegging, tilrettelegging, vurdering og evalue-ring av barnehagens pedagogiske innhold.

Kvalitetsdokument for barnehagene i Arendal skal:

• Være en kommunisert minstenorm for hva som er grunnlag for god kvalitet. • Være en felles visjon for barnehagene i kommunen • Inneholde pedagogiske prinsipper som danner verdier og holdninger i arbeidet med barn. • Gi foreldre en trygghet om at Arendal kommune har fokus på drift av barnehage og kvalitet på

det pedagogiske innholdet uansett hvilken barnehage barnet går i. • Være et samarbeidsprosjekt mellom kommunale og private barnehager og andre samarbeids-

partnere. • Være et dokument som danner grunnlag til barnehagens egne planer uavhengig om det er en

stor eller liten barnehage.

Vårt fokus er et trygt og lærende miljø som utvikler lekne og rause barn med en god balanse mellom selvfølelse og selvtillit.

Fokusområder i barnehagene:

• Sosial kompetanse • Språkkompetanse • Grunnleggende matematiske begreper. • Ledelse • Rom for lokale variasjoner

Tydelig ledelse og et kompetent personale Barnehagesektoren skal være en virksomhet som sikrer at den individuelle erfaringslæringen, som gjerne skjer i form av kurs og utviklingsarbeid, kommer hele organisasjonen til gode – at individuell læring bidrar til kollektiv læring.

Lærende organisasjoners suksess avhenger av fire grunnleggende faktorer (David Garvin 1993): hvordan kunnskap skapes, hvordan den spres, hvordan den tolkes og hvordan den huskes.

Arendalsbarnehagene skal ha:

• Felles kompetanseplan i kommunen som sikrer faglig utvikling av de ansatte


38

• Faglig arena og nettverk for ledere • Veiledning av nyutdannede barnehagelærere • Veiledning og kompetanseheving av ansatte

Tidlig innsats og samordnet hjelp er viktig:

• Barnehagen har og skal sørge for å ha kompetanse for å oppdage og iverksette tiltak • Foreldre/foresatte informeres om rutiner for samarbeid med tjenester • Barnehagen skal bidra til et helhetlig og tverrfaglig samarbeid mellom de ulike tjenestene

Overgangen barnehage - skole Hvert oppvekstområde har samarbeid og overgangsrutiner mellom barnehage og skole.

Barnehagen skal i samarbeid med skolen, legge til rette for barns overgang fra barnehage til 1. klasse. Dette skal skje i nært samarbeid med barnets hjem. Planer for barns overgang fra barnehage til skole må være nedfelt i barnehagens årsplan.

Det vil i 2014 bli arbeidet med en felles plan for overgangen fra barnehage til skole. Det vil være en overordnet plan som det enkelte oppvekstområde kan sette sitt lokale preg på.

Tilsyn av kommunale- og private barnehager I løpet av første halvdel av 2014 vil alle barnehagene i Arendal ha hatt skriftlig og stedlig tilsyn. Dette tilsynet begynte mars/april 2013 med et webbasert tilsyn for så å bli fulgt opp med stedlig tilsyn i for-hold til barnehageloven § 16.

Tema og type tilsyn:

Pedagogisk tilsyn Tema: Foreldremedvirkning § 1 og § 4 i Barnehageloven. Gjelder alle barnehagene.

• Informasjonsutveksling • Det enkeltes barn utvikling • Barnehagens pedagogiske virksomhet (innholdet)

Under det stedlige tilsynet drøftes resultatene fra webbasert tilsyn med den enkelte barnehage. Det gjennomføres intervju med eier/enhetsleder, styrer, pedagogisk leder og foreldrekontakt.

Økonomisk tilsyn Dette vil bli gjennomført i utvalgte barnehager: Barnehageloven § 14a Krav til bruk av offentlig tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager.

Helse, miljø og sikkerhet Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og s kole, § 2. Stedlig tilsyn, gjelder utvalgte barne-hager. Totalt er det 65 barnehager som det føres tilsyn med.

5.3 Strategisk kart og virksomhetsplaner Vi har i Arendal et ”Strategisk kart for barnehagene” og et ”Strategisk kart for grunnskoleopplæringen”.

Disse to strategiske kartene skal evalueres og oppdateres innen utgangen av 2013, i tråd med faglige resultater og resultater fra brukerundersøkelsene.

For at vi skal nå de kommunale målene, må hver enkelt barnehage og skole utarbeide sine mål og sine tiltak. Dette arbeidet pågår kontinuerlig i enhetene, gjennom arbeidet med deres lokale strate-giske kart og deres virksomhetsplaner, og i møter mellom enhetene og kommunalsjef/Barnehage- og skolekontoret.

De strategiske kartene og virksomhetsplanene er derfor svært viktige dokumenter for kvalitetsutvikling i Arendalsbarnehagene og i Arendalsskolen.


39

5.4 Elevtallsutvikling grunnskoler i Arendal Arendal kommune har vi i dag 16 kommunale skoler og 3 private skoler. I perioden fra 1992 og frem til i dag har det vært en del endringer i strukturene, men elevtallene for kommunen totalt sett påvirkes ikke av dette.

Figur 21. Elevtallsutvikling for kommunale skoler i Arendal 1992-2013

Figur 22. Elevtallsutvikling for private skoler i Arendal

Figur 23. Elevtallsutvikling for alle grunnskoler i Arendal, 1992 - 2013

Figurene for Arendal kommune sin elevtallsutvikling ovenfor viser at det har vært en liten nedgang i elever i kommunale grunnskoler i perioden fra 1992 og f rem til 2013, men samtidig ser vi en stor økning i antall elever i private skoler i Arendal. I 2013 går 8,3 % av grunnskoleelevene i Arendal kom-mune på en privat skole. Andelen har økt betraktelig fra 2002 da kun 1,4 % av elevene gikk i en privat grunnskole. Dette skyldes i stor grad at AIS i 2012 ble privat skole. Fra 2012 til 2013 økte elevtallet med 5,9 % i private skoler mens den tilsvarende økningen i kommunale skoler var på beskjedne 0,7 %. 50 % av all elevvekst fra 2012 til 2013 tilfalt altså de private skolene.

4750 4800 4850 4900 4950 5000 5050 5100 5150 5200

0

100

200

300

400

500

St Franciskus skole AIS

Steinerskolen i Arendal Totalt private skoler

4800 4900 5000 5100 5200 5300 5400


40

Tidlig innsats – risikoutsatte barn

Læring fostrer læring. Per har som barn ikke blitt lest for hjemme, ikke gått i bar-nehage, og foreldrene har ikke tatt Per med på turer.

Pål har som barn blitt lest mye for hjem-me, har gått i barnehage, og foreldrene har tatt Pål med på mange opplevelses-turer.

Det er utfordrende for skolen å tette disse ”manglene” i Pers læring i forhold til Påls læring de første leveår. Forskjell i læring de første leveår kan fort føre til at Pål lærer mer enn Per på skolen. Pål gjør det best på kartleggingsprøver, nasjonale prøver, får høyere grunnskolepoengsum, fullfører v.g.s. og får en interessant og utfordrende jobb.

Det gikk ikke så bra med Per. Og det så en altså tegn på allerede ved treårsalder ved deres ulike tall- og språkforståelse.

Men det blir svært viktig at Pers barn får Påls gode og stimulerende første leveår.

I hele perioden totalt sett har vi hatt en elevtallsøkning fra om lag 5048 i 1992 til 5368 i 2013, noe som gir en elevtallsvekst på 32 0 elever. Det er de private skolene som har fått hele elevtallsveksten i kommunen i denne perioden samt en del fler.

5.5 Gode tjenester for barn og unge i Arendal – og Tidlig innsats I Arendal skal vi ha tjenester i tråd med gjeldende lovverk - og som virker godt. Vi skal være opptatt av i hvilken grad det vi gjør virker, og om ressursene utnyttes godt. For å få svar på dette, må vi spørre brukerne, og vi må spørre de ansatte i tjenestene.

Tjenestene må ha et fungerende internkontrollsystem med hovedoppgaver og mål, fordeling av ansvar og arbeidsoppgaver, nødvendige prosedyrer, instrukser, rutiner samt analyse av egen virksomhet, bl.a. for å avdekke svakheter.

En hovedoppgave for oppvekstsektoren i Arendal er godt folkehelsearbeid og arbeid for gode levekår. Vi skal fremme sunn livsstil gjennom arbeid for:

• god selvfølelse • mestring/trygghet • fysisk aktivitet • gode kostvaner • god holdninger til rus/tobakk/seksualitet

Dette arbeidet må være rettet mot barn/elever og deres foreldre (foreldreveiledning).

Vi skal ha gode oppvekstmiljø der kommunale tjenester og frivillige tilbud treffer barn, unge og deres familier. Alle som har et ansvar knyttet til barn og unge, må jobbe målrettet og i fellesskap.

Gode barne- og ungdomstiltak i Arendal må være basert på kunnskap om barn og unges behov, inte-resser og gode oppvekstmiljø.

Formålet med tidlig innsats er å r edusere risikoen for at barn utvikler problematferd, psykiske eller fysiske helseproblemer eller problemer med skolen.

Innsatsen kan dreie seg om å kartlegge og stimulere barns ressurser og t alenter, men også om å fremme deres evne til å håndtere stress, motgang og kriser. Det kan dreie seg om å skape et

oppvekstmiljø der barna får en f ølelse av tilhørighet, og der de lærer seg viktige ferdigheter for å kunne bidra og bli verdsatt for det.

Vi trenger kunnskap for på et tidlig tidspunkt å kunne opp-dage barn og familier med behov for støtte og for å utfor-me tiltak som styrker de beskyttende faktorene og reduse-rer risikofaktorer.

Tidlig innsats lønner seg, ikke minst ut fra en sosioøkono-misk synsvinkel. Foreldre i Arendal får støtte av helsesta-sjonen under graviditeten og et ter fødsel, dessuten går nesten alle barn i barnehage. Vi har derfor en god mulighet til å oppdage og tilby støtte til barn og familier på et tidlig tidspunkt.

I noen tilfeller oppstår progressive problemer, det vil si at nye problemer legges til de gamle etter hvert som barna blir eldre. Barn med språkvansker kan for eksempel få problemer med å lære seg å lese når de begynner på sko-len, noe som i sin tur fører til økte vansker gjennom hele skolegangen.

Det er viktig å oppdage barna som er i risiko. Samtidig hjelper det lite å oppdage utfordringene, hvis vi ikke klarer å gjøre noe aktivt for å f orbedre situasjonen for barna/ familien. Arendal kommune skal ha medarbeidere som er proaktive og tar ansvar for sitt bidrag i en t otal innsats. Gode kompenserende tiltak er avgjørende for å hjelpe


41

”Per” til å få en positiv retning på sin utvikling. Personalet i støtte-tjenestene må ha gode verktøy for å kunne tilby hjelp. Hjelp til selvhjelp må være i fokus. I 2014 og 2015 vil alle ansatte i Helse Barn og Unge, Barnevernstjensten og PP-tjenesten gjennomføre, gjennom Eureka kompetanse, en felles kompetanseutvikling i samarbeid med Regionalt Ressursenter for Vold og Traumatisk Stress (RVTS).

Et mål er bedre forståelse for utsatte barns reaksjoner og at ferd. Det andre målet er å u tvikle den enkelte medarbeiders handlingskompetanse i møtet med barna og deres omgivelser. Et tredje mål for denne felles kompetansehevingen er at medarbeiderne blir bedre kjent med hverandre på t vers av tjenestene og får et felles faglig grunnlag som igjen gjør oss bedre i stand til å samhandle på en enhet-lig måte.

En befolkning med solid utdanning Arendal må ha som mål at befolkningen skal ha solid utdanning. Vi har hatt fokus på å sette inn tiltak tidlig, men vi kan bli bedre.

Vi samlokaliserte i 2013 helsestasjonene i én stasjon i sentrum – sammen med resten av enheten ”Helse, barn og unge”. Her har også Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) sin fellesbase.

Vi har hatt en omfattende ”Kvelloopplæring” og opplæring knyttet til ”Modellkommuneprosjektet”. I Arendal fikk vi fra høsten 2012 det tverrfaglige ”Oppvekstteam 0-6 år” og videreførte ”Oppvekstteam 6-16 år”.

Det er svært viktig at vi oppdager risikoutsatte barn – barn som opplever omsorgssvikt – elever som står alene om skolen – barn som har hodet fylt av annet enn skoletanker.

Tidlig identifisering bør bygge på observasjoner og vurderinger av barn i deres daglige miljø og ha et bredt perspektiv på deres fysiske, kognitive, sosiale og emosjonelle funksjonsnivå og vansker. Arbeidet bør være treffsikkert, slik at vi bruker mest tid og kompetanse på barn som trenger hjelpen mest.

Det er nødvendig med en systematikk i kartlegging og oppfølging.

De fleste barn tilhører gruppen lavrisikobarn, som fungerer godt intellektuelt, motorisk, atferdsmessig, sosialt og emosjonelt.

En mindre gruppe barn er i risikosonen og kan utvikle funksjonsvansker etter hvert som de ek spo-neres for risikoer av individuell og miljørelatert karakter. Den siste og m inste gruppen, er barn som allerede har utviklet problemer knyttet til psykisk helse, motorikk, atferd og k ognitiv funksjon. Disse barna kan trenge omfattende og langvarige hjelpe- og stimuleringstiltak.

Opplæring, veiledning og støtte til foreldre går som en rød tråd gjennom vellykkede prosjekter og tiltak, og ofte fokuserer de på å fremme kompetanse, initiativ og selvstendighet hos både foreldre og barn. Når foreldre engasjeres som spesialister på sine egne barn, blir det mulig å skape en allianse til barnets beste og komme frem til gode støttetiltak.

5.6 Skolestruktur Bystyret vedtok i 1. tertal 2012 et flatt kutt på 0.5% og i budsjett 2013 et kutt på 2%.

Arendal Revisjonsdistrikt IKS anbefalte ved sin forvaltningsrevisjon mars 2011 at kommunen i nær-meste fremtid bør vurdere om ressursbruken i grunnskolen er hensiktsmessig fordelt, da det viser seg at enkelte mindre skoler med høye kostnader pr elev ikke kan dokumentere verken trivselsorientert eller resultatmessig gevinst.

Foreløpig status 2. tertial 2013 viser et betydelig merforbruk på skolene.

Det er ekstra kostnader knyttet til elever (spesialundervisning, medisinske tilrettelegginger) som fører til merforbruket i skolene.

Det tyder altså på at skolenes økonomiske rammer, etter de to rammekuttene, ikke er tilstrekkelige til å håndtere utfordringene med krav om faglig forsvarlig drift etter Opplæringsloven.

Vi ønsker en god Arendalsskole i årene som kommer:

• Vi ønsker bedre læringsutbytte for den enkelte elev • Vi ønsker å ha skoler som er attraktive for gode søkere (ledere, pedagoger og andre ansatte)


42

• Vi ønsker å redusere spesialundervisning gjennom bedre ordinær undervisning. (Dette krever økonomisk handlingsrom)

• Vi ønsker høyere lærertetthet pr klasse/trinn for å kunne tilpasse undervisningen og gi god hjelp til de som trenger det.

• Vi ønsker sterke pedagogiske miljø som reflekterer mye og godt over egen praksis • Vi ønsker skoler med stor fleksibilitet, bredde i personalet, minst mulig sårbare • Små skoler kan være gode, store skoler kan være gode. Men vi må redusere risikofaktorene. • Vi må bruke de pengene vi har på en best mulig måte. God klasseoppfylling i Arendalsskolen

er etter rådmannens mening, helt nødvendig. Det er økonomisk gunstig og nødvendig og minst like bra sett fra en pedagogisk synsvinkel.

Rådmannen foreslår å legge ned Løddesøl skole fra 1.8.14 og Nesheim og Eydehavn skoler når nye Stuenes skole står ferdig med plass til 825 elever. Disse tiltakene er både pedagogisk og økonomisk begrunnet. De tre nedleggingene vil bety:

• Innsparing (uten husleie RA): 7 mill/år (helårsvirkning) • Til fordeling i skolemodellen: 22,1 mill/år (helårsvirkning) • Unngår strakstiltak lovkrav 2014 ved de tre skolene: 11,5 mill • Unngår vedlikehold de kommende 10 år: 19,6 mill (9,6 mill av disse i 2014)

Totaleffekt i 2014 vil være en innsparing på til sammen 21,9 mill. Totaleffekt i 2015 vil være en innsparing på til sammen 8,4 mill.

I tillegg vil en kunne få inntekter ved salg av bygg og eiendommer:

• Nesheim: takst 7,5 mill • Eydehavn: takst 10,5 mill • Løddesøl: 3,95 mill

Ved salg eller utleie til eksterne vil også strømutgifter falle bort, 0,5 mill pr år for de tre skolene totalt.

Videre vil en slippe framtidig totalrenovering/nybygg som for Løddesøl og Nesheim skoler ikke vil ligge langt fram i tid.

Beløpet, ”Til fordeling i skolemodellen”, kr 22,1 mill pr år, er en svært viktig del av tiltakene. De skole-ne som mottar elever fra de skolene rådmannen foreslår nedlagt, vil få en stor andel av de 22, 1 mill som legges i skolemodellen, men også de andre skolene vil oppleve et betydelig bedre pedagogisk/ økonomisk handlingsrom, som er nødvendig for å kunne gi alle elever i Arendal et godt skoletilbud.

Bystyret skal stille store forventninger til Arendalsskolen i årene som kommer, men skoleeier har samtidig et ansvar for å gi skolene nødvendige ressurser for å oppf ylle deres viktige samfunns-oppdrag.


43

6. HELSE OG OMSORG

6.1 Tjenesteområdet i 2014 Omsorgsenhetene har gjennom 2013 tilpasset aktivitetsnivået med totalt 2,5 % rammereduksjon gjen-nom vedtak i tertial 1 2012 og budsjettvedtak for 2013. Dette har vært svært krevende. ”Organisering som understøtter mestring” ble iverksatt januar 2013, hvor en etablerte nye tjenester som en mener har fått og vil ha betydning for tjenesteproduksjonen de neste årene.

Produksjonstall 2013 Produksjonstallene for perioden 01.01 – 01.09.13 sett opp mot samme periode 2011 og 2012 viser en reduksjon i antall brukere av hjemmesykepleie og hjemmehjelp. Antall brukere over 67 år er relativt stabilt de to siste årene mens antall brukere under 67 år er økende for hvert av årene.

Arendal kommune samlet 2011 2012 2013

Antall brukere av hjemmesykepleie 1551 1496 1396

Antall brukere av hjemmehjelp 1014 970 934 Figur 24. Produksjonstall 01.01 – 01.09.13

Tallene over viser nedgang i antall brukere, men dette er ikke ensbetydende med at det automatisk gir seg utslag i redusert ressursforbruk.

HMS, kvalitet og nærvær En gjennomgang av avviksrapportering på HMS og kvalitet for 1. og 2. tertial 2013, hvor det rappor-teres på ulike forhold viser at det er noen områder som utpeker seg mer enn andre. Omfanget varierer også mellom enhetene, og under påpekes avvik hvor man skiller seg ut mengdemessig. Dette er:

• Stress og tidspress, rapporteres særlig fra hjemmesykepleien og Solhaug aldershjem. • Psykiske forhold herunder vold, trusler og trakassering, det rapporteres avvik fra alle enhetene,

men særlig fra enhetene Funksjonshemmede, Psykisk helse og rus og Institusjon. • Medisinske/kjemiske/biologiske forhold, gjelder i hovedsak prosedyrer og rutiner håndtering

medikamenter. Meldes fra alle enhetene, men flest avvik fra enhetene Hjemmebaserte tjenes-ter, Funksjonshemmede og Institusjon.

• Andre forhold, her rapporteres det fra flere enheter at PDA’ene ikke fungerer tilfredsstillende.

Nærværstallene for 2013 viser at alle enhetene, med unntak av to enheter, ikke er langt unna kommu-nens nærværsmål. Tre enheter er over kommunes nærværsmål ved 2. tertial. De to enhetene som


44

skiller seg ut med lave nærværstall er enhetene Psykisk helse og rus og H jemmebaserte tjenester. Det er til dels store variasjoner mellom de ulike avdelinger/arbeidsplasser, og det er ulike årsaker til dette. Det jobbes på flere områder med å øke nærværet.

Budsjettutfordringer 2014 Omsorgsenhetene har meldt behov for styrkning av budsjettrammer ut over det som er foreslått ram-me 2014. Det er ulike forhold som uløser dette behovet.

Enhet hjemmebaserte tjenester Enheten har en uløst utfordring i 2014 på 6,3 mill.kroner. Årsaken til dette er flere, og tatt opp i enhetens virksomhetsplan og tertialrapport 1 og 2 (2013). Dette løses gjennom nedbemanning hjem-mehjelp med 1 mill. kroner. Det er en forventning til at hjemmesykepleien skal løse 3 m ill. gjennom samarbeid på tvers av avdelingene når det gjelder f. eks arbeidslister, implementering nytt styrings-system og effekt hverdagsrehabilitering. En kan ta ut verdiskaping tilsvarende 50 % av lærlingeløpet, og dette innebærer at lærlinger dekker opp fravær tilsvarende 1,2 mill. kr i enheten. Uløst utfordring er etter dette kr 1,1 mill. kroner, og tiltak for dette har sammenheng med de tiltak som presenteres under.

Enhet institusjon Enheten har en uløst utfordring på kr 2,15 mill. kroner. Dette er en ønsket økning i årsverk knyttet til Solhaug aldershjem og Elim bo og omsorgssenter. Solhaug har den laveste pleiefaktoren av institu-sjonene på 0,38 årsverk pr. bruker, korrigert for nattevakt. Pleiefaktor på ø vrige institusjoner ligger mellom 1,55 (forsterket skjermet avdeling Plankemyra) og 0,68 (sum for Saltrød BOS somatisk og ny skjermet avdeling) korrigert for natt. De siste årene er pleietyngden og kompleksiteten til beboerne på Solhaug endret,og flere av plassene er tilnærmet sykehjemsplasser. Det er derfor et ønske om å styr-ke sykepleieressursen med 2 årsverk slik at en har sykepleiere på jobb også ettermiddag.

Elim BOS har gjennom avviksrapportering vist et behov for styrking på natt, og dette skyldes byggets utforming mer enn brukernes behov.

Enhet Psykisk helse og rus Enheten vil i 2014 få et inntektstap tilsvarende 1,3 mill. kroner. Det meste av dette søkes løst gjennom nedbemanning og tiltakene under.Vegårshei kommune har kjøpt tjenester av Arendal kommune, og dette opphører i 2014. Enheten nedbemanner, men kan ikke av hensyn til grunnbemanning for gjen-værende beboere og eventuell ny beboer nedbemanne tilsvarende kronebeløp.

NAV De sosiale utfordringene i Arendal kommune er i stor grad forbundet med levekårssituasjonen i Arendal og Østre-Agder. At kommunen er fylkeshovedstad med helsetilbud innen rus og psykisk helse, samt at man har fengsel og andre relevante tilbud øker kommunens utfordringer.

Arbeidsledigheten er moderat økende, og vil med stor sannsynlighet ligge i overkant av 4 % i 2014. Kommunen er avhengig av et aktivt næringsutviklingsarbeid for å skape flere arbeidsplasser.

Arbeid først og S osialhjelp sist er to hovedsatsinger mot brukerne. Satsingene inneholder en rekke virkemidler for å få flere i arbeid og færre på sosialhjelp.

NAV er aktivt med i flere av de prosjektene som etableres i forhold til kommunens satsning på bedre levekår.

NAV vil stå overfor store økonomiske utfordringer i 2014, og dette skyldes flere forhold.

Bystyret vedtok i møte 31. oktober ikke å motta flere flyktninger i 2013 jf tidligere vedtak om 50 boset-tinger. Det er i tillegg vedtatt at dette skal vurderes årlig. Rådmannen legger derfor til grunn at nivået for 2014 m å økes til 75 bosettinger, jf. flyktningplanen. Et nivå på 75 bosettinger vil likevel ikke gi grunnlag for finansiering av tjenester utenfor NAV. Overføringer på til sammen kr. 2,2 mill. til andre enheter enn NAV opphører. Dette gjelder bibliotek, kultur, skole, helse og barnevern og tolketjenester, som berørte enheter må finne løsning på.

Om bystyret kommer til å opprettholde nivået på 50 bosettinger vil dette medføre en økonomisk utford-ring for NAV på k r 1,9 mill. kroner, som rådmannen ikke har funnet rom for i sitt forslag til budsjett 2014. Dersom bystyret skulle komme til et nivå høyere enn 75 bosettinger vil den økonomiske konse-kvensen av dette behandles i første tertialrapport.


45

Bortfall av arbeidsavklaringspenger og individstønad. Det første er et resultat av 4 års regelen på ar-beidsavklaringspenger. Det andre er rammefinansiert, og t ar ikke hensyn til antall personer i tiltak. Konsekvensene er økte sosialhjelpsutgifter.

Sosialhjelpssatsene ligger fortsatt på 2012 nivå i forhold til statens veiledende satser, og foreslås ikke økt. Utgiftene til Kvalifiseringsprogrammet øker som en følge av at satsene følger utviklingen til grunn-beløpet i folketrygden. Dette innebærer redusert aktivitetsnivå.

Avtale med Arendal Eiendom KF om dekning av kostnader ved hærverk i leide kommunale boliger utgjør ca 1,5 mill. kroner i 2013 for NAV. Dette vil bli en utfordring også i 2014.

Østre Agder krisesenter Nytt krisesenter gir merkostnader i 2014. Foreløpige beregning er viser at nytt bygg gir merkostnader for Arendal kommune i størrelsesorden ca kr. 663 000 for 2014, og da er det lagt til grunn husleie nytt krisesenter i 7 måneder. Rådmannen har funnet dekning for dette i sitt forslag til budsjett 2014.

Alternativ til vold I forbindelse med handlingsprogrammet for 2012-15 – herunder budsjett for 2012 (bystyresak 11/198) foreslo rådmannen å ta initiativ ovenfor Østre Agder for å se på mulig samarbeid om finansiering av tiltaket. Bakgrunnen var at ”Alternativ til vold” bisto og bistår innbyggere fra flere kommuner enn Arendal. Denne saken er nå behandlet av styret i Østre-Agder, som ber medlemskommunene vurdere et delansvar for driften av ATV-Arendal. Saken er nå til behandling i respektive kommuner, og utfallet her avgjør rådmannens forslag til videre finansiering ATV:

• Dersom øvrige kommuner slutter seg til felles samarbeid om ATV forslår rådmannen fortsatt deltagelse med en egenadel satt til kr. 880 000 i 2014.

• Dersom øvrige kommuner ikke slutter seg til delansvar for driften av ATV-Arendal foreslår råd-mannen at avtalen med ATV-stiftelsen sies opp med virkning fra 01.01.14. I hht. kontrakt er det ett års oppsigelse på denne avtalen.

Inntekter 2014 I arbeidet med å vurdere nivå på brukerbetaling er det lagt til grunn ulike vurderinger som er basert på lov og forskrift, inntektsnivå og saksbehandlerkapasitet.

Den største endringen rådmannen foreslår er noe mer gradering på tjenesten trygghetsalarm. Dette gjelder for de med inntekt over 5G, hvor det foreslås at det betales kr. 550 pr. måned. Rådmannen foreslår også en abonnementsordning for alle brukergrupper når det gjelder transport. Tidligere år har det vært lagt opp til noe ulik ordning i fht forskjellige brukergrupper.

I vedtatt handlingsprogram for 2012-15 – herunder budsjett for 2012 (bystyresak 11/198) ble det vedtatt egenandel for praktisk bistand dvs. at en tar egenandel på flere tjenester enn renhold i eget hjem. Dette er i tråd med forskrift om egenandel for kommunale helse og omsorgstjenester. Arbeidet med dette har tatt lenger tid enn ønskelig å komme i gang med, men intensiveres i 2014. I første omgang tenker en eg enandel praktisk bistand for de s om mottar hjemmesykepleie. Dersom kapasitet tillater det, vil rådmannen utvide ordningen allerede i 2014 til flere brukergrupper.

Rådmannens forslag til fordeling merinntekt og omfordeling mellom ansvar Beregninger på merinntekt viser at egenadel brukerbetaling vil gi ca. kr 920 000 i merinntekt ut fra budsjettert inntekt 2013. Videre vil vederlag institusjon gi ca kr 500 000 i merinntekter. Dette gir mulig-het til noe styrking av omsorgsenhetene i 2014. Ut fra avvik HMS og kvalitet, nærvær og enhetenes budsjettutfordringer foreslår rådmannen slik fordeling:

• Enhet hjemmebaserte tjenester kr. 900 000. • Enhet Psykisk helse og rus kr. 225 000. • Enhet institusjon kr. 299 000 til 1/1 stilling sykepleier Solhaug med virkning fra 01. august

2014. Det forutsettes at merinntekt 2015 brukerbetaling/vederlag finansierer kr. 401 000 – totalt kr. 700 000 (helårsvirkning 100 % stilling).

Denne fordelingen møter ikke enhetenes meldte utfordringer, men bidrar til å minske disse noe.


46

Kommunen har fått vesentlig større utfordringer gjennom samhandlingsreformen. Det erfares stadig at utskrivningsklare pasienter krever mer omfattende oppfølging og behandling i hjemmet og på korttids-tilbudene enn tidligere. Særlig gjelder dette brukere i siste fase av livet, og som ønsker å avslutte livet i eget hjem. Myratunet bygges nå opp til å bli et spesialisert tilbud for korttidspasienter og utskrivnings-klare pasienter, men hjemmesykepleien synes å være et minst like viktig satsningsområde. Dette er blitt mer og mer tydelig gjennom de er faringer som nå er gjort på M yratunet hvor en h ar fått bedre kunnskap og kjennskap til flere pasient- og utskrivningsforløp. Skal hjemmesykepleien settes i stand til å mestre en målsetting om å arbeide mer forebyggende, hindre unødvendige innleggelser på sykehus, og i tillegg til å sikre gode pasientforløp ved utskrivning vil det være vesentlig at tjenesten sikres tiltrekkelige ressurser, utvikler nødvendig kompetanse, har riktig utstyr og gode systemer og rutiner for å kunne sikre forsvarlighet og gode tjenester. Rådmannen foreslår å omfordele kr. 350 000 fra ansvar 885 og post utskrivningsklare pasienter til enhet hjemmebaserte tjenester. Dette øremerkes 50 % stilling som fagutviklingssykepleier, og skal sees i sammenheng med tilsvarende stilling knyttet til kommunal øyeblikkelig hjelp. Dette vil gi framdrift i arbeidet med å gjennomføre nødvendige system-forbedringer i pasientforløpene, særlig mot hjemmesykepleien.

Ressurskrevende tjenester Det er i løpet av budsjettåret 2013 meldt 5 nye ressurskrevende brukere. Dette utløser et behov for kommunal egenadel på kr. 6 930 000, og forutsettes løst gjennom toppfinansieringsordningen knyttet til ressurskrevende tjenester.

Det er foreslått endringer i tilskuddsordningen til særlige ressurskrevende helse og omsorgstjenester til enkeltbrukere. De viktigste endringene for 2014 er at innslagspunktet for egenandel øker fra 975 000 kroner til 1 010 000 kroner. I tillegg reduseres kompensasjonsgraden fra 80 til 77,5 prosent.

Denne regelendringen innebærer for Arendal kommune ca 1,8 mill. kroner mindre i tilskudd for 2013. Dette er lagt til grunn i rådmannens forslag også for 2014.

6.2 Fokusområder 2014

Samhandlingsreformen

Medfinansiering Samhandlingsreformen har virket halvannet år og erfaringene så langt er i tråd med målene for refor-men. Pasientene blir i mindre grad enn tidligere liggende på sykehus, og det blir flere og bedre tilbud i kommunene Utgiftene til kommunal medfinansiering ble på om lag 5,1 mrd. kroner i 2012. Dette er om lag 120 mill. kroner høyere enn det som er overført kommunene fra sykehusene. Kommunenes utgif-ter til kommunal medfinansiering i første tertial 2013 er 1,8 mrd. kroner. En prognose for hele 2013 gir et anslag på 5 374 mill. kroner. Det var en halvering i antall liggedøgn for ferdigbehandlede i sykehus i 2012 (fra 140 000 til 70 000 liggedøgn, sammenliknet med 2011). Per første tertial 2013 har det vært en ytterligere nedgang på 8000 liggedøgn for ferdigbehandlede i sykehus, sammenliknet med første tertial 2012 (statsbudsjettet).

Arendal kommune følger ikke den utviklingen som beskrives over, og ligger høyere sammenlignet med gjennomsnittet for andre kommuner når det gjelder kroner brukt pr. innbygger til sykehustjenester.

Sammenligning med gjennomsnittet for andre kommuner Pr. innbygger

Arendal 885 kr

Hele landet 764 kr

Helseregion Sør-Øst 769 kr

Aust-Agder 796 kr

30 000-49 999 innbyggere 834 kr Figur 25. Sammenlikningstall medfinansiering

Forbruk medfinansiering gjenspeiles i regnskap som merforbruk. Arendal kommuner har hatt et mer-forbruk på medfinansiering i 2012, og slik det ser pr. 2. tertial vil det også bli merforbruk i 2013.


47

Rådmannen foreslår å s tyrke denne p osten med kr. 2 033 000 i 2014, basert på regnskapstall så langt. Det arbeides aktivt med å se på hvilke tiltak som er hensiktsmessig framover med tanke på å ta ned forbruket på sykehustjenester som utløser medfinansiering.

Samhandlingsreformen 2014 – satsningsområder Samhandlingsreformen er tidligere omtalt som en retningsreform, noe som innebærer at tjenestene i kommunen må utvikles over tid. Arendal kommune har valgt å utvikle mye av reformen innenfor kom-munesamarbeidet i Østre Agder. Dette vil fortsette i 2014.

Satsningsområder i 2014 vil være:

• Utvikle bedre og helhetlige pasientforløp sammen med Sørlandet sykehus • Videreutvikle tiltak som reduserer behovet for innleggelser på sykehus • Styrket samhandling med den interkommunale legevakten og fastlegene • Utprøving av teknologiske løsninger innenfor velferdsteknologi i pleie – og omsorgstjenesten • Bedre samhandlingen med Sørlandet sykehus innenfor psykisk helse og rus

Det er iverksatt flere prosjekter som videreføres i 2014:

• Forbedre pasientforløp for utskrivningsklare pasienter med fokus på: • gode overganger ved utskrivning • utprøving av felles avvikshåndtering • forebygging av re – innleggelser • Pasientforløp for KOLS – pasienter ved å ta i bruk ny teknologi. Prosjektet skal prøve ut nye

behandlingsmetoder for inntil 200 pasienter på Agder, herav ca 70 pasienter i Østre Agder. • Utrede Arendal interkommunale legevakt med formål om å styrke samhandlingen i den akutt-

medisinske kjeden. Dette innebærer økt samhandling mellom fastlegene, legevakten, akuttmottaket, ambulansetjenesten og AMK.

• Etablere utprøving av flere prosjekter innenfor e – helse og velferdsteknologi sammen med de øvrige kommunene i Østre Agder.

Kommunalt øyeblikkelig hjelp døgn tilbud Et av samhandlingsreformens sentrale mål er å redusere antall sykehusinnleggelser, og gi innbygg-erne helsetjenester der de bor. Etablering av øyeblikkelig hjelp døgntilbud i kommunene er et viktig virkemiddel for å få til dette. Arendal kommune har valgt å utrede, og iverksette dette tilbudet som er lovpålagt innen 2016, innenfor samarbeidet i Østre Agder. Kommunene i Østre Agder er åtte av ca 100 kommuner som allerede har igangsatt et behandlingstilbud. Det er etablert et tilbud med fem senger ved Myratunet bo og omsorgssenter. I nært samarbeid med Sørlandet sykehus skal tilbudet i Østre Agder utvides til 11 sengeplasser innen utgangen av 2014.

Overordnede forutsetninger for arbeidet med samhandlingsreformen videre Stortingsvalget medførte et nytt politisk flertall med påfølgende regjeringsskifte. Da samhandlings-reformen ble innført var dagens flertallskoalisjon i mindretall, og h adde flere alternative forslag ved igangsetting av reformen. Arendal kommune vil derfor tilpasse det videre utviklingsarbeidet i forhold til de endringer en ny regjering vil iverksette. Det er bl.a. signalisert en reversering av den etablerte økonomiske koplingen mellom kommunene og sykehuset, kommunal medfinansiering.

Sørlandet sykehus har iverksatt et omfattende arbeid med Uviklingplan 2013 – 2030. Arbeidet som sykehuset utreder internt vurderer en framtidig arbeidsfordeling mellom kommuner og sykehus. Foreløpige forslag fra ulike arbeidsgrupper innebærer en omfattende oppgaveoverføring til kommune-ne. Kommunene på Agder er i dialog for å samordne en egen konsekvensutredning av disse forslage-ne. Det henvises for øvrig til omtaler i kap 7.9, interkommunalt samarbeid.

Enhet Hjemmebaserte tjenester

Styringsdata Hjemmesykepleien har de seneste årene opplevd en stigende etterspørsel etter tjenester. I 2013 registrerer en at tendensen med stigende kurve har flatet ut og viser en svak nedgang. En har også hatt store utfordringer med en svingende etterspørsel etter tjenester gjennom året. Regnskapstall de


48

seneste årene har vist et stadig økende merforbruk innenfor hjemmesykepleien. Etter struktur-endringen er det avdekket svakheter med estimert tid som grunnlag for ressursstyring og dette systemet vurderes ikke lenger som et godt nok grunnlag for økonomistyring, verken totalt eller i den enkelte avdeling.

For at kommunen skal kunne styre ressursene effektivt og samtidig sikre forsvarlige tjenester er det vesentlig å utvikle og ta i bruk et nytt og bedre styringssystem som baserer seg på mer valide styringsdata. Det tas derfor sikte på å innføre et nytt styringssystem tidlig i 2014 slik at mer valide styringsdata kan legges til grunn for budsjettstyring i 2014 og i budsjettprosessen for 2015.

Selv om estimert tid ikke skal brukes som styringsdata i det nye styringssystemet, skal det fortsatt brukes som grunnlag for arbeidslistene. Det skal derfor kontinuerlig arbeides med å justere estimert tid mot faktisk medgått tid, slik at arbeidslistene blir reelle og mest mulig effektive.

Organisering av arbeidet Fra 2014 vil det legges opp til et utvidet og mer systematisk samarbeid mellom avdelingene. Et for-sterket samarbeid på tvers forventes å gi en effektivitetsgevinst, men også bedre kvalitet på tjenestene ettersom dette også vil gi større muligheter for mobilisering og deling av kompetanse mellom avdelingene. Samarbeid om kompetanse vil være særlig viktig i de tilfellene det er behov for spiss-kompetanse. Dette er allerede et økende behov som følge av samhandlingsreformen.

Det er nødvendig å investere i nye og funksjonelle PDA’er basert på en fremtidsrettet plattform. Dette vil sikre muligheter for kommunikasjon og s amarbeid i og på tvers av sonene, samt gi tilgang til pasientjournaler, dokumentasjon og pr osedyrer hjemme hos bruker. De nye PDA’ene vil også gi muligheter til å ta i bruk e-lås. Innkjøp av nye storskjermer til sonene i hjemmesykepleien vil lette mulighetene for samarbeid og optimalisering av arbeidslistene. Rådmannen har i sitt budsjettforslag foreslått midler til dette i 2014.

I hjemmesykepleien vil det arbeides videre med å samordne rutiner, prosedyrer og systemer på områ-der der dette vurderes som hensiktsmessig, bl.a. rapportsystemer.

Videreutvikling av samarbeidet med innsatsteam hverdagsrehabilitering og tjenestekontoret vil også ha fokus.

Kompetanse Det blir viktig å f ølge opp strategisk kompetanseplan gjennom revisjon av årets aktivitetsplan samt legge tydelige føringer for prioriteringen av kompetansemidler. Ressurspersoner innenfor prioriterte satsningsområder skal videreføres. Det skal legges til rette for mobilisering av kompetanse gjennom systematisk internundervisning og praktisk læring mellom medarbeidere på arbeidsplassen. Intensjo-nen er at hjemmesykepleien skal arbeide mer forebyggende og bidra til å forhindre unødvendige inn-leggelser på sykehus, samt sikre gode pasientforløp. Praksis med at personell arbeider på tvers av avdelinger i hjemmesykepleien og m ellom korttidstilbud og hj emmesykepleie skal videreutvikles og settes mer i system.

Hverdagsrehabilitering Effekten av hverdagsrehabilitering er stipulert til kr 8 mill. i 2014. Dette er både effekt av igangsatt innsats hverdagsrehabilitering i 2013, pågående innsats hverdagsrehabilitering og framskrevet effekt hverdagsrehabilitering for hele 2014.

Registreringer av avsluttede saker i innsatsteam hverdagsrehabilitering for perioden 01.01 – 01.09.13 viser gode resultater. I denne perioden hadde 159 personer avsluttet tjeneste fra innsatsteamet. For hver av sakene er det registrert:

• Estimert tid hjemmesykepleie før og etter innsatsteam. • Tiden innsatsteamet bruker i de 3 uker de er inne. • Grunnlag for beregnet innsparing hjemmesykepleie. • 89 av de 159 brukerne hadde 0 timer hjemmesykepleie etter ca 3 uker med innsatsteamet. • Registreringene viste at estimerte timer hjemmesykepleie før og etter innsatsteam er redusert

med totalt 65 %.

Produksjonstallene viser at antall brukere og timer totalt er nedadgående for hjemmesykepleien. Selv om registreringer så langt viser reduksjon i behov for hjemmesykepleie, for hovedparten av brukere


49

som har mottatt tjenester fra innsatsteamet, må det understrekes at det tar tid å omsette effekt av hverdagsrehabilitering til innsparing i drift i hjemmesykepleien. Uttrekk er allerede gjort i forbindelse med budsjett 2013, og enhet Hjemmebaserte tjenester jobber videre med tilpasning av driften.

Det har blitt jobbet mye med forløp/rutiner/kommunikasjon i forbindelse med inntak og utskrivning fra innsatsteamet. Tjenestekontoret som tildeler tjenesten innsatsteam hverdagsrehabilitering, har vært en viktig faktor i dette arbeidet sammen med avdelingsleder for innsatsteam og rehabiliteringsrådgiver i Koordinerende enhet.

Figur 26. Forløp hverdagsrehabilitering

Mestring psykisk helse og rus Enhet Psykisk helse og Rus tok tidlig 2013 initiativ til delprosjekt ”Mestringsstrategi Psykisk helse og rus”. Dette er forankret i hovedprosjektet vedtatt juni 2012.

Mandatet er å u tarbeide en arbeidsmetodikk som bidrar til reell involvering av brukere og pårørende med mestring som hovedfokus.

Prosjektgruppa ledes av enhetsleder og har representanter fra avdeling for rus og a vhengighets-behandling, distriktspsykiatrisk senter, NAV og bruker- og pårørenderepresentanter.

Referansegruppa er bredt sammensatt og sikrer forankring både internt og eksternt.

Styringsgruppa (hovedtillitsvalgte og enhetsledere omsorg og k ommunalsjef helse og omsorg) gav 01.10.13 sin tilslutning til følgende satsingsområder:

• Angst og depresjon • Etter rusbehandling • Brukerinvolvering

Det nedsettes egne arbeidsgrupper som skal jobbe med de ulike satsningsområdene. Dette vil invol-vere både brukere, pårørende og behandlingsapparatet. Alle arbeidsgruppene skal komme med forslag til en mal/metodikk, som en ønsker å prøve ut i 2014.

Representanter fra kommunen og samarbeidspartnere har også vært i Trento, som en oppfølging av Arendalskonferansen, og erfart hvordan de pr aktiserer ”Doing Together” i praksis. Der blir bruker/ erfaringskompetansen sett på som likeverdig med den profesjonelle kompetansen. Erfaringene herfra tar en med i det videre arbeidet.

Hverdagsrehabilitering utviklingshemmede Arendal kommune har som målsetting at hverdagsrehabilitering blir et tilbud til alle brukergrupper. Strategien er å utvikle en mer samordnet og tverrfaglig tjeneste med mestring som fokus. Hverdags-rehabilitering skal være et bærende tiltak også for personer med utviklingshemming.

Enhet funksjonshemmede gir ulike tilbud til utviklingshemmede, som avlasting, dagaktivisering, pleie og omsorg, praktisk bistand og boveiledertjeneste. Boveiledertjeneste gis til utviklingshemmede som bor i bofellesskap, men også til brukere som er bosatt i egne leiligheter/hjem.

Søknad/ henvendelse fra - bruker - sykehuset - utøvende tjenester - fastleger

Tjen

este

kont

oret

(TK

) Første vurdering • Saksbehandlere TK vurderer om bruker skal til innsatsteam.

• Samarbeid med rehab.rådgiver og avd. leder innsatsteam

Saken overføres innsatsteam • Målsetting • Kartlegging • Trening/behandling i ca 3 uker

Avslutning innsatsteam • Bruker klarer seg enten uten tjeneste videre

• Overføres til hjemmesykepleien eller andre tjenester


50

Enhet Funksjonshemmede har i samarbeid med Koordinerende enhet planlagt å gj ennomføre et prosjekt for å videreutvikle hverdagsrehabilitering overfor mennesker med utviklingshemming.

Tjenestekontoret vil også ha en aktiv rolle inn i prosjektet. Målet med prosjektet er å etablere tiltak for å utvikle boveiledertjenesten i en struktur som understøtter mestring.

Optimalisering institusjonsplasser Høsten 2013 er institusjonstjenestene vurdert. En arbeidsgruppe, bestående av enhetsleder institusjon og avdelingsledere langtid og korttid jobbet ut fra følgende mandat:

• Utarbeide anbefaling på fremtidsrettet, optimal bruk av somatiske langtidsplasser, demens-plasser og spesialplasser i kommunens institusjoner.

• Sikre at brukergrupper ivaretas på best mulig måte ut i fra sine behov. • Sikre at organisering av tilbudene legger til rette for optimal utnyttelse og omsetting av fag-

kompetanse samt understøtter økonomisk effektivitet.

I denne omgang har arbeidsgruppen gjennom arbeidsprosessen kommet med en anbefaling som innbefatter ny organisering og plassering av lindrende avdeling på Plankemyra og korttidsavdelingen for utredning av demenslidelser på Myratunet.

Myratunet har i dag en demensavdeling med 10 korttidsplasser. På Plankemyra er det bygget opp et sterkt fagmiljø på demenstilstander og adferd. Ved å samle tjenesten til demente på Plankemyra vil brukerne få et bedre faglig tilbud, og ansatte samarbeide på tvers mellom avdelingene og dra nytte av kompetanseutveksling. Dette forslaget innebærer at man vil gå fra 10 til 8 korttidsplasser.

På Myratunet er det i 2013 etablert en avdeling for kommunal Øyeblikkelig Hjelp (KØH) og for utskriv-ningsklare Pasienter (UKP), og avdelingen har sykepleiere med høy medisinsk fagkompetanse samt legedekning alle dager i uken.

Lindrende avdeling har i dag 8 plasser plassert på Plankemyra. Målgruppen er personer med behov for spesialisert sykepleie og omsorg i livets siste fase, og der smertelindring er en viktig del av tilbudet. Avdelingen har en noe høyere bemanning enn de øvrige sykehjemsavdelingene og g od sykepleie-dekning. Det har vist seg over tid at ca. 6 plasser treffer behovet bedre, slik at 2 plasser ofte er belagt med brukere med andre behov. Lindrende avdeling i dagens form bør revurderes og omdefineres til å ta i mot et bredere pasientgrunnlag, men hvor de som gis et tilbud har behov for tett oppfølging av sykepleiere og annet helsepersonell. Det vurderes at en samlokalisering på Myratunet hvor en øker fra 8 til 10 plasser med redefinert målgruppe i tett nærhet til KØH og UKP - plasser samlet sett vil gi en større gruppe brukere et godt medisinsk tilbud.

En slik flytting vil kreve kr 150 000 til enklere oppgradering, inventar og hjelpemidler på M yratunet. I tillegg er det behov for å styrke bemanning med 50 % stilling som utgjør ca. kr 300 000. Vurderingen som er gjort i utredningsarbeidet er så faglig god at rådmannen vil vurdere dette på nytt på et senere tidspunkt.

Legevakta Rådmannen foreslår å styrke legevakta med 100 % stilling i 2014. Denne finansieres av samarbeids-kommunene til legevakta.

Våren 2013 ble det besluttet å ev aluere legevakten. Mandatet er gjennomgang av akuttmedisinske tjenester i samarbeidskommunene, og av legevaktens virksomhet. Det skal utarbeides risiko- og sårbarhetsanalyse ut fra dagens situasjon, samt en beskrivelse av de viktigste utfordringer legevakten står overfor.

På bakgrunn av dette skal det fremmes forslag til framtidig videreutvikling av legevaktens tjeneste-tilbud og organisering herunder legevaktsentral, deltakerkommunenes engasjement og styring av den interkommunale legevakten samt hensiktsmessige lokaler og lokalisering. Administrative, økonomiske, medisinskfaglige og andre konsekvenser av forslagene skal utredes.

Utredningen finansieres over Østre Agders budsjett. Frist for utredningen er mai 2014.

Nødnett Helse og omsorgsdepartementet har vedtatt at det skal bygges ut nytt landsdekkende nødnett, som skal erstatte dagens helseradionett og politiets og brannetatens samband. Oppstart for Agderfylkene


51

er planlagt til høsten 2014. Det kreves mye planlegging, organisering, nytt utstyr og opplæring før nødnett er på plass. Utstyret dekkes av staten, men legevakten må selv ta utgiftene med lokal plan-legging, bygningsmessig tilpasning, teknisk klargjøring og opplæring personell.

Østre Agder krisesenter Våren 2013 vedtok bystyret at nytt krisesenter skulle bygges. Grunnarbeidene ved krisesenteret er godt i gang og krisesenteret ferdigstilles etter planen 1. juni 2014. Høyt sikkerhetsnivå for beboere og ansatte er ivaretatt i planlegging av nytt bygg.

Økonomiske midler som tidligere var avsatt til opparbeiding av uteområdet er fjernet, som ett av flere tiltak for å nå buds jettforutsetninger lagt til grunn for nytt bygg. Resultatet er at beboere, som av sikkerhetsmessige årsaker må bevege seg innenfor sikret område, må forholde seg til gruslagt uteområde uten lekeapparater, beplantning og terrasse. Det er dermed en ut fordring å få på p lass terrasse, plen og lekeapparater. Mange av barna er utsatt for eller har vært vitne til vold i hjemmet og trenger fysiske utfoldelser og trivselstiltak i en ellers kaotisk tilværelse.

Egnet elektronisk journalsystem innføres i løpet av 2014. Det er avsatt midler til nytt fagprogram.

Det planlegges en prosess med ansatte for å få på plass fremtidsrettede organisatoriske løsninger for det nye krisesenteret.

6.3 Mestring i fokus Nærmere om kommuneplanens mål HOVEDMÅL: Stimulere innbyggerne til å ta ansvar for egen helse, og legge til rette for sunn-valg. Innbyggere skal på egne premisser settes i stand til å mestre eget liv, til tross for sykdom eller funksjonsnedsettelse. Innbyggere som trenger hjelp og har behov for bistand, skal erfare at kommunen gir omsorgstjenester som er tilpasset den enkeltes behov.

Folkehelse og levekår Folkehelsearbeid handler om å skape gode oppvekstsvilkår for barn og unge, forebygge sykdom og skader, og å utvikle et samfunn som legger til rette for sunne levevaner, beskytter mot helsetrusler og som fremmer fellesskap, trygghet, inkludering og deltagelse (Helsedirektoratet).

Viktige faktorer for mestring er:

• Å oppleve personlig verdighet - respekt og selvrespekt. • Å oppleve handlingsrom i eget liv. • Å oppleve tilhørighet til en flokk (fellesskapet).

(Per Fugelli)

Arendal vokser i folketall, og er et samfunn i stor endring. Kommunen har store levekårsutfordringer. Dette er et samfunnsproblem som må løses på individsnivå. Den enkelte må oppleve mestring i sin hverdag, og dette må kommunen legge tilrette for. Det innebærer at ingen deler av vår virksomhet kan la være å jobbe med problemstillingene som er relatert til levekår. For å møte utfordringene og for å kunne tilrettelegge for mestring må kommunen jobbe sammen som en helhet. Utfordringene berører mange. Positiv utvikling i levekår vil fortelle oss hvorvidt vi har lykkes. Fram mot 2023 m å positiv endring i levekår være et sentralt mål.

Bystyret har som tidligere nevnt vedtatt å igangsette arbeidet med kommunedelplan ”Tidlig innsats”. Gjennom arbeidet med kommunedelplan ”Tidlig innsats” må det etableres en felles forståelse om hva som er kommunens levekårsutfordringer og tiltak for å møte disse.

DELMÅL: Virksomheten i helse- og omsorgssektoren skal være kunnskapsbasert. Rekruttere og beholde kvalifiserte medarbeidere i helse- og omsorgssektoren.

Strategisk kompetanseplan Strategisk kompetanseplan for omsorg skal revideres i 2014. Omsorgsenhetene skal fortsette med utvikling og implementering av aktivitetsplanene, som skal brukes til planlegging og prioritering av kompetansetiltak. Det skal også utarbeides og implementeres aktivitetsplan kompetansetiltak for ledere i helse og omsorg.


52

Forskning i helse og omsorg Forskning på helse og omsorgstjenesten er viktig for å styrke vårt faglige arbeid. Arendal kommune har flere prosjekter på gang, for å få vurdert og etterprøvd egen praksis.

Driverprosjekt i samarbeid med BI og Linda Lai i perioden 2013-2018. Det gjennomføres 3 m edar-beiderundersøkelser og 3 brukerundersøkelser i perioden. Forskere analyserer og s er på s ammen-henger i svarene. Vi vil dermed få ny kunnskap om egen organisasjon basert på vitenskapelige, vali-derte metoder. Dette vil være grunnlag for utviklingstiltak i helse og omsorg.

Hverdagsrehabilitering er en ny arbeidsmetode i Norge, og A rendal er en av de første kommunene som har skaffet seg erfaring med forholdsvis mange brukere. Det er søkt om midler til og deltakelse i flere forskningsprosjekt, for å s ørge for utvikling av tjenestetilbudet på en s å god måte som mulig Arendal kommunes deltagelse i ulike forskningsprosjekt relatert til hverdagsrehabilitering omfatter:

• Undersøkelse av ulike modeller for hverdagsrehabilitering. FoU-prosjekt om hverdagsrehabili-tering i norske kommuner. Prosjekt i regi av KS. Vurdering av hvilke forutsetninger som må være tilstede. Ca 20 kommuner deltar med oppstart 01.11.13.

• Teknologistøtte som understøtter Hverdagsrehabilitering. Prosjekt i regi av Helsedirektoratet og Innomed/ Sintef hvor Arendal og Kristiansand kommune deltar. Oppstart 09.09.13.

• Effektmåling hverdagsrehabilitering. Tildelt midler fra Helsedirektoratet på kr 200.000. • Hverdagsrehabilitering for personer med utviklingshemming. Mestring er et kjent begrep i

tjenesteyting til utviklingshemmede. Det er likevel behov for å sette dette på dagsorden og å utvikle tjenestene med nytt fokus på tilrettelegging, bruk av teknologi, og ulike typer hjelpe-midler. Det er søkt prosjektmidler fra Helsedirektoratet og prosjektperioden er satt til 01.10.2013 tom 30.09.2014.

Prosjektet ”Med hjerte for Arendal” har fått forskningsmidler gjennom Regionalt forskningsfond. Agderforskning leder forskningsprosjektet.

Forskningsrådet har bevilget penger til følgeforskning på ”Mestringsstrategi Psykisk helse og rus”. Det er inngått samarbeid med UIA.

Lærlingeløp Lærlingeløpet har vært gjennomgått, og Helse og omsorg har endret sin organisering av lærlingeplas-sene. Det er et begrenset antall avdelinger med faste veiledere som skal motta lærlinger i framtiden. Lærlingen starter med 9 måneder i bo og omsorgssentra, 6 måneder i boveiledertjenesten og avslutter med 9 måneder i hjemmesykepleien. God veiledning er med på å s kape en t rygg og dyktig fag- arbeider. En positiv opplevelse av læretiden gir gunstig effekt på omdømme og rekruttering.

Det har i 2013 vært jobbet med et utdanningsløp for veiledere som skal sikre at den veiledningen som gis er av god kvalitet. Dette starter opp desember 2013, og skje i regi av Eureka kompetanse.

DELMÅL: Forebygge og utsette behovet for kommunale tjenester.

Frisklivssentral Frisklivssentralen er et lavterskeltilbud for personer som ønsker drahjelp til å komme i gang med livs-stilendring. Målgruppen er personer som står i fare for eller allerede har utviklet livsstilsrelaterte sykdommer, som muskel-/skjelettplager, hjerte- og karsykdom/blodtrykk, psykiske plager, overvekt, diabetes, sykdom i luftveier/lunger eller generell inaktivitet. Deltakerne kan selv ta kontakt med Frisklivssentralen eller henvises fra sin fastlege.

Deltakerne kommer til en helsesamtale hvor metoden motiverende intervju benyttes. Det tas opp temaer rundt livsstil, med spesielt fokus på fysisk aktivitet, kosthold og tobakk. Oppfølgingen består av flere samtaler (etter 3, 6 og 12 mnd.), hvor det blir satt konkrete mål og laget handlingsplan. Frisklivs-sentralen tilbyr også kurs i depresjonsmestring (KID-kurs). Kurset er utarbeidet for personer med nedstemthet og symptomer på depresjon, og er rettet mot endring av tanke- og handlingsmønsteret som vedlikeholder og forsterker nedstemtheten/depresjonen.

Frisklivssentralens tilbud er presentert på k ommunens innbyggerportal Frisklivssentralen - Arendal kommune, hvor det finnes timeplan og informasjon om egenandeler m.m. Frisklivssentralen er under stadig utvikling; og e n har nylig innledet samarbeid med Aktiv på d agtid. Dette er et tiltak som

http://www.arendal.kommune.no/frisklivssentralen�

http://www.arendal.kommune.no/frisklivssentralen�

http://www.arendal.kommune.no/Innbygger/Tjenester/Helse-og-omsorg/Helse_legetjenester/Folkehelse/Frisklivssentralen/Nyheter/�


53

rådmannen foreslår støttet med kr. 205 000 i 2014, hvor bl.a. folkehelsemidler 2014 brukes til dette tiltaket.

BASIS BASIS prosjektet vil i 2014 være inne i sitt siste år. Prosjektet har vært finansiert via Husbanken og hatt fokus på boligsosiale utfordringer i kommunen. Fra 2013 har prosjektet vært en del av NAV sitt Bolig og Økonomiteam. Her jobber prosjektet tett sammen med veiledere og saksbehandlere på Hus-bankens virkemidler og NAV medarbeidere som jobber med gjelds- og økonomirådgivning. Dette med-fører at kommunen har et helhetlig fagmiljø rundt boligutfordringer.

De 3 hovedmålene i prosjektet er å:

• Forebygge og avskaffe bostedsløshet • Øke boligsosial aktivitet i kommunen • Øke boligsosial kompetanse

Prosjektet og organiseringen har gitt gode resultater ved at bruken av Husbankens virkemidler øker. Det er lånt ut 10 mill. mer i startlån i 2013 jf. 2012, og det legges opp til en ytterlig økning i 2014, jf. kap 3.6 finansforvaltning/startlån. Bostøtten er også økende og k an på sikt være et bidrag til lavere sosialhjelpsutbetalinger. Det er også utviklet et kompetansekonsept kalt «Boligskolen» som kan bidra til å øke boevnen og senke utgifter til vedlikehold. Fra leie til eie er en satsing for å legge til rette for at brukere kan kjøpe de kommunale boligene de bor i. For at dette skal være mulig må dette inn som et element allerede når boligen skaffes. Her samarbeides det tett med Arendal Eiendom KF.

Blå Kors Torbjørnsbu Bystyret vedtok i sak PS 11/25 bygging og drift av boliger til rusmisbrukere i regi av Blå Kors rehabili-tering AS på Torbjørnsbu.

Innflyttingen i de 20 boligene startet i mars 2013. Både NAV og miljøarbeidertjenesten i enhet Psykisk helse og Rus bisto aktivt i innflyttingen. Samarbeidet med Blå Kors er godt. Ansvarsavklaringen mellom hva personalet fra Blå Kors følger opp og hva kommunen følger opp blir stadig tydeligere. Det er ingen tvil om at dette bo- og omsorgstilbudet har gitt mennesker med rusproblemer et mer verdig liv.

Forebyggende hjemmebesøk Arendal kommune har deltatt i prosjekt ”Forebyggende hjemmebesøk til eldre” i regi av Utviklingssent-rene i Agder i 2013. Målgruppen er personer født i 1935, og hensikten med hjemmebesøkene er tidlig innsats og forebyggende arbeid overfor et utvalg av befolkningen.

Arendal kommune har mottatt midler til gjennomføring av prosjektet tilsvarende 40 % stilling i ca ¾ år. Når prosjektet avsluttes ved årsskiftet 2013/2014, er det ikke rom for videreføring av prosjektet. Sys-temet med forebyggende samtale og k artlegging overfor innbyggere som søker trygghetsalarm eller andre kommunale omsorgstjenester for første gang videreføres av ordinære tjenester.

ACT ACT – teamet er et aktivt oppsøkende behandlingsteam for mennesker med psykoselidelse og ulike tilleggsproblemer (Assertive community treatment-team). Det ble opprettet som et prosjekt fra september 2010 i samarbeid mellom DPS Aust Agder og kommunene Grimstad og Arendal.

Teamet har vært tverrfaglig sammensatt av personell med ulike høgkoleutdanninger, psykolog samt psykiater i deltidsstilling. Teamet har gitt behandling og oppfølging over tid og har aktivt oppsøkt sine pasienter og stått i relasjonen over lang tid.

Arendal kommune har finansiert sin andel ved tilskuddsmidler til kommunal rusomsorg. ACT-teamet opphører ved utgangen av 2013. Distriktspsykiatrisk senter viderefører arbeidsformen i form av et rehabiliteringsteam med færre ansatte, og som vil ha hele Aust-Agder som nedslagsfelt. Dette inne-bærer at pasientene og oppgavene som har vært utført i regi av ACT tilbakeføres til kommunen.


54

DELMÅL: Brukermedvirkning på individ og systemnivå skal bidra til aktiv deltakelse og gi inn-byggerne innflytelse på tjenestetilbudet. Skape aktiv omsorg gjennom samarbeid med pårø-rende og frivillige.

Frivillighetskoordinator Stillingen som Frivillighetskoordinator har vært i virksomhet siden 12.08.13, og er en viktig funksjon i ny struktur for omsorg. Målsettingen med stillingen er å koordinere kultur og frivillig innsats med vekt på egen mestring.

Frivillighetskoordinatoren har kontorplass på Rådhuset sammen med kreftkoordinator, demensråd-givere, og rehabiliteringsrådgivere. Stillingen er under etablering og utvikling, og det er etablert kontakt med aktuelle grupper, frivillighetssentraler, menigheter, lag og foreninger.

Av frivillighetskoordinatorens oppgaver nevnes spesielt:

• Legge til rette for frivillige tilbud som er med på å spre glede, mestring og trygghet hos våre brukere.

• Rekruttere og følge opp frivillige i samarbeid med utøvende tjenester. • Jobbe for opprettelse av en følgetjeneste i samarbeid med brukerorganisasjoner.

Informasjon om frivillighetskoordinator er under utarbeidelse og vil bli lagt ut på innbyggerportalen så snart den er klar.

Aktiv Omsorg Regjeringen legger vekt på kultur, aktivitet og trivsel som helt sentrale og grunnleggende elementer i et helhetlig omsorgstilbud, slik at den enkelte får mulighet til en aktiv og meningsfull tilværelse i felles-skap med andre. Siden 2011 har Omsorgsenhetene jobbet aktivt, systematisk og målrettet for å øke trivselen blant beboere på bo- og omsorgssentrene. Det er gjennomført to studieprogram ”Det åpne bo og omsorgssenter” med til sammen ca. 40 deltakere. Livsgledesertifisering av Solhaug aldershjem er gjennomført. Færvik bo- og omsorgssenter starter Livsgledesertifiseringsprosessen nå i høst og be-regner sertifisering i 2014. Nyskogen bo og omsorgssenter skal starte opp i 2014. Høsten 2013 starter 25 ansatte fra omsorgsenhetene på deltidsstudiet Aktiv Omsorg, og er ferdig i 2014. Studiet er støttet av fylkesmannen. Videre er det etablert strategisk ledergruppe på tvers av enhetene i Omsorg som har frivillighet som satsingsområde. Gruppen jobber tett inn mot prosjekt ”Med hjertet for Arendal” og Frivillighetsbanken. Høsten 2013 og vinteren 2014 blir det etablert frivillighetskontakter på al le av-delinger i Omsorg - disse skal skoleres og inngå i et nettverk som skal ha hovedfokus på å rekruttere, beholde og lære opp frivillige.

I enhet Institusjon er det etablert felles trivselsordning – dette gir sykehjemmene en m ulighet for å gjøre trivselstiltak utover det som man får til innen for egen budsjettramme. Trivselsordningen krever godt samarbeid med pårørende og det etableres i disse dager Trivselsråd på samtlige institusjoner, der pårørende inngår med 2 personer.

Med hjerte for Arendal Prosjektet er nå etablert med et samarbeidsråd, og skal arbeide med mobilisering av sivilsamfunnet slik at Arendal blir et bedre sted å bo for alle. Prosjektet tar utgangspunkt i at anslagsvis 700 innbyg-gere i Arendal er så ensomme at de blir somatisk syk av det (kilde: helsedirektoratet). I den forbind-else er det definert et delprosjekt ”AKTIVITETSVENN”, som skal bidra til at de som trenger bistand for å bygge nettverk og kompensere for sin ensomhet får støtte til dette.

Andre områder en skal jobbe med er:

• Demensomsorg • Aktiv omsorg knyttet til kommunens institusjoner • Barn og unge • Fattigdomsbekjempelse og marginalisering • Botrening for utsatte grupper • Forebyggende helsearbeid

Arbeidet med å finne praktiske samarbeidsformer som bidrar til å styrke samhandling mellom kommu-nen og de ideelle organisasjonene fortsetter.


55

Prosjektet inngår i kommunens ambisjoner for ARENDAL 2023, og bl ir derfor samordnet med de planer og initiativ som kommer som følge av dette.

I 2014 skal prosjektet utvides fra dagens partnere som er kommunen, Kirkens Bymisjon, Nasjonal-foreningen for folkehelsen, Frelsesarmeen, Røde Kors og Blå Kors til også å inkludere 10-15 andre ideelle organisasjoner.

Prosjektet er definert som et nasjonalt pilotprosjekt og har fått kr. 600 000.- i støtte første året fra Helsedirektoratet. Det legges til grunn at dette vil videreføres med samme beløp i prosjektperioden. Sammen med bevilgningen som bystyret allerede har gjort på kr. 400 000.- pr. år danner dette det finansielle grunnlaget for prosjektet.

DELMÅL: Velferdsteknologi og IKT skal benyttes for å kunne tilby kvalitet, effektivitet og verdi-het i helse- og omsorgssektoren.

Meldingsløftet I januar 2013 tok Tjenestekontoret og sykepleietjenesten i bruk elektronisk samhandling med alle de somatiske postene ved SSA og i løpet våren også med SSK. Det innebærer at informasjons-utvekslingen knyttet til innleggelser og utskrivninger i all hovedsak skjer elektronisk. Telefontiden er vesentlig redusert, og samhandlingen blir dokumentert direkte i pasientens journal.

Fra oktober har også Klinikk for Psykisk Helse tatt i bruk elektronisk samhandling med kommunene. Det er gitt opplæring i rutiner og meldingshåndtering.

Samtlige fastlegekontor samhandler elektronisk med kommunens omsorgstjenester. Det er også etab-lert elektronisk samhandling mellom KØH og de øvrige kommunene i Østre Agder.

Norsk Helsenett SF (NHN) har det nasjonale ansvaret for elektronisk samhandling i helsesektoren. Arendal kommune har koordinatorfunksjon i hele Agder og m ottok i 2013 k r 1,7 mill i tilskudd for å bistå de andre kommunene i arbeidet med å etablere elektronisk samhandling med SSHF. Samtlige kommuner har nå fått dette på plass. Det er arrangert stormøter med kommuner og SSHF i forkant for å etablere felles rutiner. Det er også arrangert en erfaringskonferanse i høst. Tilbakemeldingene er entydig positive.

Trygghetsalarm Trygghetsalarmtjenesten er knyttet til vaktsentralen HJELP24 som formidler behov for nødvendig hjelp til hjemmesykepleien. Alarmen skal medvirke til å skape trygghet og sikkerhet for totalt 711 brukere av tjenesten pr. oktober 2013.

Tjenesten utfordres mer og mer på alternative trygghetsalarmløsninger ettersom det som oftest ikke legges inn analoge liljer i nye boliger. Alternativet til den tradisjonelle trygghetsalarmen er en mobil-løsning via GSM – nettet. Løsningen betinger simkort og en ekstra driftskostnad på kr 60,- pr. mnd. som faktureres den aktuelle bruker.

På lengre sikt bør det utredes muligheter for å k oble på f lere typer alarmer, eksempelvis fallalarm, brannvarsling, bevegelsesalarm og lignende.

I samarbeid med Tieto arbeides det nå med mulighetene for e-lås, og planen er å få til testing av et system i løpet at høsten eller tidlig i 2014.


56

7. KULTUR OG SAMFUNNSUTVIKLING Arbeidet med Kultur og Samfunnsutvikling ivaretas i hovedsak av Enhet for Kultur, Enhet for Kommunalteknikk og geodata og rådmannens Stab Samfunnsutvikling som alle vil bli berørt av råd-mannens nedbemanningsprosjekt for Rådhuset. I tillegg er kulturbudsjettet tatt ned 4,5 millioner kroner i forhold til 2013-budsjettet. Hvordan dette er tenkt gjort er nærmere beskrevet i kapittel 7.1.

I Stab Samfunnsutvikling er det lagt opp til at Byggesak tas enda lenger i retning av selvkost. For 2014 er gebyrinntektene budsjettert til 9,3 mill. kroner. I 2013 var budsjettet 8, 3 mill.kroner. Selv om gebyrene økes med en million kroner har en likevel ikke full selvkost. Målet er full selvkost dvs. at byggesaksgebyrene dekker kostnadene kommunen har til virksomheten. Et eget prosjekt er igangsatt for å k larlegge hva full selvkost vil innebære og hvilket gebyrregulativ som da må legges til grunn. Full selvkost vil bli foreslått innarbeidet i 2015 –budsjettet.

Det jobbes også med et effektiviseringsprosjekt i Byggesak for å få ned saksbehandlingstiden og for å redusere kostnadene tilknyttet behandling av klagesaker. Klagesakene kan ikke gebyrfinansieres og må dekkes direkte over kommunens drift. A rendal bystyre har gjennom gjeldende delegasjons-reglement fastlagt at kommuneplanutvalget skal behandle alle klagesaker på byggesak. Det er fylkes-mannen som er klageinstans i klagesaker knyttet til plan- og bygningsloven og ordningen med at Kommuneplanutvalget behandler klagesaker før de sendes Fylkesmannen er ikke lovpålagt og sånn sett opp til kommunen selv å ha eller ikke ha. Kostnadene knyttet til denne ”ekstra” klagebehandlingen er beregnet å være i størrelsesorden 5-700 000,- kroner i året. Rådmannen foreslår at bystyret vurderer om verdien av ordningen står i forhold til ressursbruken.

7.1 Kultur og identitet Gjennom en bevisst satsing over flere år og et godt samarbeid mellom kommune, lag og foreninger og næringsliv, har Arendal utviklet seg til en dynamisk og spennende kulturkommune med et bredt tilbud året rundt. Kultursatsingen er blitt en del av innbyggernes identitet. Satsing på kultur er også en av utviklingsstrategiene i vedtatt kommuneplan for Arendal: ”Et kulturliv som bidrar til høy livskvalitet, økt tilflytting og som styrker identitet og tilhørighet.”

Det har vært gjort store investeringer på kultur- og idrettsområdet de siste årene. I løpet av 2013 tas den nye skatehallen i bruk og om bygging av biblioteket til selvbetjening og et mer fremtidsrettet og effektivt bibliotek igangsettes. Også utbygging av ny skole på Stuenes vil gi et løft i forhold til satsing på barn og unge i oppvekstområdet, i form av bl.a nye lokaler til fritidsklubb, ny flerbruks-/volleyballhall (erstatning for tidligere gymsal) og et nytt uteområde med opprustet Stuenes stadion.

Noen utfordringer på anleggssiden er det likevel: • Nye produksjons- og øvingslokaler. Rådmannen vil i løpet av første halvdel 2014 fremme ny

sak til bystyret. En etablering av ”et Musikkens hus” er viktig for stimulering og videreutvikling


57

av Arendal som musikkby, men Arendal trenger også bedre lokaler for kulturskolen og det frivillige musikklivet.

• Turveier og turveier med lys i forbindelse med ny E18 Tvedestrand-Arendal. • Turveier med lys med utgangspunkt i Arendal idrettspark. • Rehabilitering av toppdekke Arendal og omegn kunstisbane.

Bystyret har vedtatt Kommunedelplan for kultur 2013-2016: Kultur for alle – hele året. Intensjonen med planen er å synliggjøre alt det positive Arendal har gjort så langt og samtidig gjennom planen fremme tiltak som bygger videre på dette. ”Kultur for alle – hele året” er en bevisst tittel der vi har ønsket et sterkere fokus mot all den kvalitetsaktiviteten som skjer året rundt i foreningsliv og på klubbnivå. Et godt fundament her er også av vesentlig betydning for at Arendal har fått en posisjon som festivalby med Hovefestivalen og Canal Street i front.

”Arendalsuka” er blitt en suksess og planlegges videreført med kulturenheten som en viktig bidrags-yter. Bomuldsfabriken Kunsthall regnes som et av de mest toneangivende kunstformidlingsanleggene i Norge der Kunstarena Torbjørnsbu gruver kan bli et viktig utfartssted for hele landsdelen.

Et tyngdepunkt i landsdelens kompetansemiljø innenfor kulturminnevern og arkiv Aust-Agder Kultur-historiske Senter vil flytte inn i nye lokaler i 2014. Virksomheten representerer en betydelig ressurs for Arendal kommune der vi også er medeiere. Den største eieren er Aust-Agder fylkeskommune. Det tas sikte på å etablere et nytt interkommunalt museumsselskap fra juli 2014. Ved etableringen legger en til grunn videreføring av dagens tilskuddsnivå. Det forutsettes økt statstilskudd.

Endringer og kutt 2014 Utfordringene i handlingsprogramarbeidet har vært å skjerme hovedsatsinger i kommunedelplan for kultur; barn og unge, ha fokus på forebygging, fysisk aktivitet/folkehelse og tilrettelegging for å videre-utvikle byens attraktivitet og musikkbyen Arendal innenfor tildelt ramme. Det er imidlertid ikke til å unngå at en reduksjon i kulturbudsjettet slik den er foreslått, vil bli merket innen hele kulturområdet. En står nå i fare for å ”rive ned” det som er bygd opp gjennom flere års bevisst satsing på å gjøre Arendal til en attraktiv og aktiv kulturby som er god å bo i og flytte til. Rådmannen vil i den gi situasjon sette i verk tiltak som kan avklare om det å satse på økt frivillighet i et samarbeid med kommunen, kan bøte noe på dette.

Tiltakskuttene, i alt kr 4,5 mill, er i hovedsak som følger, det vises også til egen oversikt i fig. 27:

Reduksjon budsjett kultur 2014 Reduksjon 2014

Kulturskolen 300 000

Biblioteket 200 000

Kulturnettverket 80 000

Internasjonalt Marked 50 000

Internasjonale dager 50 000

KIK - internasjonalt kulturkontor 53 000 Park -ingen blomster eller ekstra renhold i sentrum, red vedlikehold SØR amfi og Kunnskapshavna 500 000

Tilskudd/overføringer lag/foreninger/kulturinstitusjoner/arrangement - se egen liste tilskudd og overføringer 1 897 000

Ung klassisk legges ned 90 000

Barnekultur 46 000

Fellesaktiviteter, sommerferietiltak Kilden og oppvekstområdene reduseres 206 000

Munkehaugen 40 000

Arendal byhistorie gjennomføres ikke 600 000

Støttekontakttjenesten 300 000

Red. Friluftsrådet Sør - ny avtale 2014 - fra forslag kr 10,- til kr 8,- pr innbygger 88 000

I alt 4 500 000 Figur 27. Kutt i kulturbudsjettet


58

Barn og unge Driftstilskudd til oppvekstområdene og drift av Kilden videreføres. Sommerferieaktivitetene og fellesar-rangementene i oppvekstområdene reduseres, aktivitetsbrosjyrene kuttes. Kommunens innsats i for-hold barnefattigdom videreføres med finansiering av statlige og kommunale midler.

Tilskudd lag og foreninger, støtte kulturhuset Det årlige driftstilskuddet har vært fordelt etter vedtatte retningslinjer (antall medlemmer, anlegg, skjønn) og har for mange lag og foreninger ikke utgjort store beløp. Rådmannen har vurdert at ved reduksjon i tilskudd, er det viktig å sikre at det fortsatt gis mulighet til å søke støtte til spesielle tiltak og arrangementer.

Alle driftstilskudd til lag og foreninger kuttes i sin helhet, men det gis et mindre tilskudd til kommunens seks skolemusikkorps. Gratisleieprinsippet for lag og foreningers bruk av kommunale lokaler og an-legg videreføres. Anleggstilskudd til lag og foreninger som eier egne bygg og anlegg henger sammen med gratisprinsippet og opprettholdes. Kulturhusmillionen er halvert. Det betyr en reduksjon i kompen-sasjon fra 50 % til 25 %. Det er ikke lagt inn tilskudd til utstyr til kulturhuset. Løpende tilskudd til arrangementer og ulike tiltak videreføres, men med reduserte budsjettbeløp.

Andre tilskudd, arrangementer Følgende tidligere års tilskudd videreføres ikke: Aust-Agder kammerorkester, Sørnorsk Filmsenter, Arendal Korfestival, Kjæmpestaden, Ung Klassisk, Vi over 60, Stiftelsen Arkivet, Vegårshei skisenter og Skagerrak idrettsfestival. Det er også redusjon i driftsstøtten til Aust-Agder musikkråd og Sørnorsk Jazzsenter. Bortfall av støtte vil nok medføre at et par av disse institusjonene/festivalene vanskelig vil kunne drive videre, men noe må dessverre prioriteres bort.

Rådmannen ønsker å skjerme Canal Street og Internasjonalt Marked for vesentlige kutt. Bakgrunnen for dette er at CS ses på som viktig for byen med hensyn til omdømme og engasjerer byens befolk-ning både som frivillige og som publikummere. Canal Street er på kartet så å si hele året og gjør en uvurderlig innsats for regionen og omgivelsene. Canal Street er eid av Arendal kommune, Aust-Agder fylkeskommune og næringslivet og får stor støtte fra lokalt næringsliv. Internasjonalt Marked trekker mange folk til byen og det er kamp om plassene til matbodene. Dette er på en måte de to dagene i året hvor store deler av det flerkulturelle Arendal er synlige som aktive deltakere og er med på å mar-kere Arendal som internasjonal by. Både CS og IM har lange tradisjoner i Arendal og har befestet seg tydelig.

Park, idrett, friluft Kommunens egenandel til blomster og renhold i sentrum er tatt ut. Det må arbeides mot at nærings-drivende og gårdeiere betaler en større andel. Hvis ikke det går, vil det få konsekvenser for sommeren 2014. Det blir også redusert vedlikehold av uteområdene herunder ved nyanleggene SØR amfi og Kunnskapshavna. Konsekvensjustert budsjett dekker heller ikke opp økte utgifter for økt areal, så det reelle kuttet blir mer enn det som fremkommer her. Fontenedriften forsøkes overført til VA-avdelingen. Løypevedlikehold videreføres på dagens nivå. Det legges også til grunn at tilskudd til Friluftsrådet Sør reduseres fra kr 10,- til kr 8,- pr innbygger og låses der de nærmeste årene.

Resterende kutt Fordeler seg på bibliotek, kulturskole og nettverket, men kun på kommunale tjenester og reduksjon i ulike arrangement som Internasjonalt Marked, Internasjonale dager og barnekulturdagene. Kultursko-len har lagt til grunn en økning i kontingenten. Det er ikke økonomisk grunnlag for å kunne gjennom-føre Arendal byhistorie i den form og omfang bystyret la til grunn. Rådmannen vil vurdere om annen organisering og finansiering er mulig.

Nærmere om kommuneplanens mål HOVEDMÅL: Kultur for alle - hele året

DELMÅL: Alle barn skal kunne delta i kulturtilbud og friluftsaktiviteter. Friluftsliv, idrett og fysisk aktivitet for alle

Nytt gratis kulturskoletilbud i SFO-/skoletid for alle interesserte elever på 2. og 3. trinn er innført som fast tilbud til alle kommunens 16 skoler og to private skoler. Kulturskoletimen er et introduksjonstilbud til det ordinære kulturskoletilbudet og kommer i tillegg til fagene i grunnskolen. Tilbudene videreføres i 2014 og utvides til å omfatte samarbeid med alle kommunes skolemusikkorps.


59

Kulturskolen vil også ha fokus på t alentutvikling nasjonalt, regionalt og lokalt og videreutvikle ” Lørdagsskolen i Aust-Agder” med Arendal som vertskommune i nært samarbeid med den nystartede Kilden lørdagsskole i Kristiansand (som også inkluderer talentutviklingsprogrammet ved Universitetet i Agder). Aust-Agder fylkeskommune har i 6 år støttet tiltaket økonomisk. Det søkes om å v idereføre tiltaket med økonomisk støtte fra fylkeskommunen og med Arendal som vertskommune.

Det er viktig med rusfrie møteplasser for ungdom, slik fritidsklubbene ute i oppvekstområdene er og i sentrum, Kilden kulturhus for barn og unge. I forbindelse med omorganiseringen, vil også strukturen på fritidsklubbene bli vurdert. Kilden har de s iste årene jobbet med utjevningstiltak innen ferie og fritidstilbud for familier berørt av barnefattigdom og har mottatt støtte gjennom statlige støtteordninger. Arbeidet videreføres. Folkehelse og fysisk aktivitet er også her viktig.

Marka fritidsklubb har fokus på fysisk aktivitet og naturopplevelse for barn og unge. Nærområdene tas aktivt i bruk, men det er også fokus på mer spenningsaktiviteter for lettere å n å ungdom. Tilbudet driftes også med statlige midler.

SØR Amfi er ferdig. Anlegget huser store brukergrupper og målsettingen er at det blir et kompetanse-senter for idrett. I høringsuttalelsen til fylkeskommunens ”Aktive Austegder” vedtok bystyret at det måtte legges landslinjer for idrett til Sam Eyde videregående skole. De mest aktuelle særidrettene er: skøyter, håndball, turn og tennis. Det arbeides også med å knytte det unike anlegget med mulighetene naturen rundt gir i form av sommer- og vinterløyper, tilknytning til eksisterende løypenett m.v. Det er for 2014 avsatt planleggingsmidler for rundløyper knyttet til Arendal idrettspark. Første del av rundløy-pa utgjør også Tveitenløypa.

Videre vil ny skole på Stuenes med bl.a. lokaliteter for fritidsklubb samt oppgradering av uteområder inkludert ombygging av Stuenes Stadion til kunstgress og delfriidrettsanlegg, bli en flott og nødvendig tilvekst. Oppvekstområdet får et anlegg som gir muligheter for mange aktiviteter. Utfordringen de neste årene blir å fylle anlegget med innhold også etter skoletid. Samarbeid mellom lokale lag og foreninger og kommunen må etableres.

Kulturenheten har ansvar for fritidstilbud for funksjonshemmede, herunder støttekontakttjenesten etter lov om sosiale tjenester. Enheten vil fortsatt ha f okus på at tilrettelagte aktiviteter skal ha m estring, sosial inkludering og etablering av nettverk som målsetting.

DELMÅL: Støtte opp om lag og foreninger og annet frivillig arbeid, samt samarbeide med dem på best mulig måte

Det er en utfordring å kutte i tilskudd til lag og foreninger, arrangementer/festivaler og annen frivillig virksomhet. Det å ha et mangfold av aktivitets- og foreningstilbud i kommunen er svært viktig for å være en god kommune å bo i. Imidlertid har rådmannen i forslaget delvis skjermet de t ilskudds-formene som mest stimulerer til aktivitet og tilbud til innbyggerne, herunder et mindre tilskudd øre-merket skolekorpsene. I tillegg opprettholdes gratisprinsippet og støtten som tildeles lag og foreninger som eier egne bygg/anlegg. Frivillighetsprisen og kulturprisen videreføres.

Kulturskolen viderefører samarbeidet med alle skolemusikkorpsene ved kjøp av lærere til instrumen-talopplæring og dirigentvirksomhet.

DELMÅL: Kunst- og kulturinstitusjonene skal medvirke til at Arendal blir en synlig Kulturby. Bruke kunst- og kultur som virkemiddel i byutviklingen.

Biblioteket vil med sin aktive bruk av webportal forsterke sin posisjon som døgnåpen kunnskaps- og kulturarena i kommende handlingsprogramperiode. Gjennom portalen får befolkning og brukere tilgang til en rekke tjenester utenfor bibliotekets åpningstider. Biblioteket har utviklet seg til å bli en av de største sosiale møteplassene for byens innbyggere. Biblioteket er også et populært møtested for de internasjonale miljøene. Her gjennomføres mange arrangement, spesielt for barn.

Den digitale utviklingen stiller både samfunnet og den enkelte overfor stadig nye utfordringer, f. eks. økende digitale skiller i befolkningen. Bibliotekets rolle som veileder i en slik sammenheng vil forster-kes i årene framover. Kommunens økonomiske utfordringer gjennom flere år forsterker presset på bibliotekets innhold (innkjøp av medier) og aktiviteter (arrangementer).

Et bemanningskrevende bygg utfordrer effektive løsninger som for eksempel automatisering av manuelle arbeidsoppgaver. Det er igangsatt en pr osess med en b ygningsmessig- og organisatorisk gjennomgang av bibliotekdriften med tanke på å videreutvikle et fremtidsrettet og effektivt bibliotek.


60

Rådmannen har ikke funnet det mulig å videreføre kulturhusmillionen i sin helhet, den er redusert til kr 500.000,-. Heller ikke er det rom for tilskudd til utstyr. Driftstilskuddet holdes på dage ns nivå. Lokal bruk av huset er viktig for husets profil og innbyggernes eierskap til huset, men ikke minst fordi lokale arrangement, revyer og konferanser er med på å s ikre det økonomiske fundamentet. Kulturhus-millionen må forsøkes innarbeidet i kommende års budsjetter.

Munkehaugen Kultursenter er blitt et viktig lavterskel møtested for mange ulike grupper. For Arendal som musikk- og kulturby er senteret sentralt, med egen s cene, leirskole for ungdom og pr osjektet rytmisk fabrikk som arbeider for å ivareta unge talenter. Bomuldsfabriken Kunsthall fikk økt statstilskudd på en m illion i 2013. Dette fordrer at kommunen ikke reduserer ytterligere på sitt engasjement. Rådmannen vil imidlertid vurdere om annen organisa-sjonsform enn dag ens kan være tjenlig. Til realisering av prosjektet Kunstarena Torbjørnsbu gruver har Bomuldsfabriken mottatt kr 1,5 millioner fra Norsk kulturråd og kr 1,7 millioner fra Aust-Agder fylke, samt at årlig tilskuddsøkning henger sammen med realisering av gruveprosjektet. Prosjektet er i en innledende fase. Det arbeides nå med detaljplanlegging som grunnlag for anbudsdokumentene og byggesøknad. Prosjektet er med i kommunens investeringsprogram og det vil arbeides med ytterligere ekstern finansiering.

Kommunens engasjement i Canal Street, arrangementsvirksomhet i Bakgården og på Munkehaugen, fortsetter. Det arbeides med videreføring av Vinterfestivalen, et arrangement som ønsker å ta byen i bruk og som retter seg mot byens befolkning. Vinterfestivalen gjennomføres som et samarbeid mellom lag, foreninger, næringsdrivende, kommunen og frivillige.

BYnatt har fokus på utvikling av et levende og bærekraftig sentrum. Denne forsøkes også videreført og skjer i samarbeid mellom lokale aktører, Arendal By, kulturliv, næringsdrivende, kommunen med flere.

Virksomheten i Bakgården er avhengig av samarbeid med flere aktører. I 2013 var det et svært godt samarbeid med Turistkontoret og Arendalsuka. Dette samarbeidet videreføres og vil være med på å sikre et allsidig tilbud til Arendals tilreisende og innbyggere også i 2014. Arrangørkompetansen på arrangementskontoret og kulturenheten/kommunen generelt er viktig å i vareta og videreutvikle for Arendal som vertsby for konferanser og større arrangement/festivaler. Også forvalting av byrommene og scenene og håndtering av utleiereglement og støyproblematikk er viktig for å kunne fremstå som en ryddig by med kvalitet i tilbudene.

Siden 2009 har kommunen i samarbeid med Arendal musikkråd og Aust-Agder musikkråd hatt ansvar for festivalen Ung Klassisk, en arena for talentfull ungdom fra hele Sørlandet. Festivalen er lokalisert til Arendal og har mange gode samarbeidspartnere over hele Sørlandet. Dessverre er det usikkert om denne blir videreført i 2014, da den kommunale andelen ikke er mulig å videreføre innenfor budsjettets rammer.

DELMÅL: Fra kulturminner til levende historie

Kulturenheten vil fortsette med å gjøre vår kulturarv og historie levende og tilgjengelig gjennom støtte og samarbeid med museene; Aust-Agder Kulturhistoriske Senter, Eydehavn-museet, Bomsholmen fløtingsmuseum og K løckers Hus/Arendal Bymuseum. Populære tiltak som byvandringene og åpent Arendal gamle rådhus, videreføres dersom det blir budsjettmessig dekning. Arbeidet med Kulturløyper fortsetter, et viktig tiltak både for å gjøre lokalhistorien kjent men også et viktig folkehelsetiltak. Det er ikke avsatt midler til videreføring av prosjektet Arendal by- og regionshistorie 2023. Dersom det ikke finnes private aktører som kan finansiere arbeidet, må prosjektet avsluttes.

Grunnlovsjubileet 2014 vil markeres innenfor ordinært budsjett. Om markeringen for 17. mai 2014 skal gjøres ekstraordinær, vil evt finansiering fremmes 1. tertial 2014. Formannskapet er nedsatt som jubileumskomite.

7.2 Vekst og verdiskaping Offensiv arealtilrettelegging, rask byggesaksbehandling og tilrettelegging av teknisk infrastruktur er, sammen med et rikt kultur- og idrettstilbud og generelt gode offentlige tjenester, de viktigste offentlige virkemidlene for å legge til rette for privat investeringsvilje.

Arendals sterke vekst de siste år bygger på et initiativrikt næringsliv som oppnår gode resultater og en kommune som har hatt fokus på offentlig tilrettelegging for vekst.


61

Også i kommende år legger administrasjonen opp til å møte næringslivets behov på en åpen og offen-siv måte, med vekt på dialog og effektiv saksbehandling.

Rådmannens ambisjon er, i løpet av handlingsprogramperioden, å kunne tilby en saksbehandlingstid på arealplan- og byggesaker på linje med de beste sammenliknbare byene i landet.

Nærmere om kommuneplanens mål HOVEDMÅL: Vilje til vekst, miljø og verdiskaping – Arendal blant Norges beste næringslivs-kommuner

DELMÅL: Fremstå som en forutsigbar og effektiv samarbeidspartner for næringslivet

De faste møtene mellom Arendal Næringsforening og kommunens politiske og administrative ledelse vil bli videreført i kommende periode. Det legges også opp til å videreføre de regelmessige bedrifts-besøkene for bystyrets kultur-, miljø og næringskomité.

DELMÅL: Tilby konkurransedyktige næringsarealer for eksisterende næringsliv og for tilflytting av nye bedrifter

Planlegging og tilrettelegging av nye næringsarealer i Stoa/Bråstadområdet prioriteres gjennom ferdigstillelse av områdereguleringsplan for Agderparken Nord (Stoa – Bråstad) i løpet av perioden. Dette følges opp med en parallell detaljregulering av et første utbyggingsområde.

Videreutvikling av Eydehavn havn/næringsområde prioriteres også tilrettelagt for utbygging i 2014, men manglende veiløsning fra Neskil bro er fortsatt en uløst utfordring med hensyn til finansiering. Arbeidet med å finne en samfinansieringsløsning mellom stat, fylkeskommune, kommune og nærings-livet videreføres.

Arealer i tilknytning til framtidig E18 og nye kryssløsninger utredes med sikte på reguleringsplanavkla-ring og tilrettelegging av arealer for næringsutvikling. Det er særlig Heftingsdalområdet som utpeker seg i denne sammenheng. En egen områderegulering er igangsatt i regi av Arendal Eiendom KF.

For øvrig jobbes det med områderegulering på Strømsbusletta/Myrene i forhold til transformasjon til kombinert formål kontor/handel og boligfortetting. Denne planen forventes ferdig i løpet av 2014.

Prosjekt Vekst i Arendal Øst videreføres i 2014 og 2015 i tråd med vedtatt prosjektplan. Dette prosjek-tet vil også se på nye næringsarealer.

DELMÅL: Utvikle konkurransefortrinn innenfor bærekraftig næringsutvikling

Arendal kommune er også initiativtager og partner i ”Klimapartner”, som er et nettverksprosjekt hvor det offentlige og næringslivspartnerne forplikter seg til å kartlegge/måle sine klimautslipp og til utarbei-de plan for reduksjon av disse klimautslippene. Formålet med Klimapartner er å støtte og stimulere til miljøsatsing hos sentrale og utviklingsdrivende næringslivsaktører på Agder. Kommunens partnerskap videreføres i 2014.

I Sørlandet Kunnskapshavn er det i samarbeid med Etablerersenteret IKS bygget opp et Vekstmiljø av kunnskapsbedrifter som består av små bærekraftige bedrifter og kompetansemiljøer. En målsetting er at dette vekstmiljøet gjennom samarbeid med hverandre og med regional forvaltning og ak tuelle innovasjonsaktører kan stimulere til utvikling av nye bærekraftige arbeidsplasser, prosjekter og ideer.

DELMÅL: Styrke offentlige og private virksomheter i Arendalsregionen

Det vil i handlingsprogramperioden bli jobbet både administrativt og politisk for å beholde Sørlandets Sykehus HF Arendal som et fullverdig akuttsykehus.

Den viktigste ressursen i offentlige og private virksomheter er de ans attes kompetanse. Gjennom fokus på Livslang læring vil kommunen i samarbeid med andre kommuner og næringslivet være en viktig tilrettelegger. De ulike aktørene tilknyttet Sørlandet Kunnskapshavn vil være sentrale bidrag-sytere.

DELMÅL: Styrke Arendal posisjon som etableringssted for kompetansebasert Næringsliv

I Sørlandet Kunnskapshavn er det dannet et sterkt cluster innenfor bygg- og anleggsteknisk rådgivning og utførelse. I tillegg er det samlet bedrifter knyttet til IT. Kjernebedriftene her består av Asplan Viak, Rambøll, Secode, BW Offshore, Husbanken, Handelsbanken, Ernst & Young, bedriftene i Vekstmiljøet


62

av kunnskapsbedrifter, m.fl.. Arendal kommune vil være en pådriver i arbeidet med å utvikle synergier fra disse miljøene.

Gjennom selskapet Kystveien Utvikling AS er reguleringsplan Kunnskapshavna del 3 (Dauholla/ Skydebaneveien) under utarbeidelse, og forventes ferdig i løpet av 2014.

I tillegg til de pågående og planlagte utbyggingene i kunnskapshavna er det tilgjengelig kommunale arealer vest i Barbubukt, samt private arealer på Vindholmen og i Kittelsbukt. Godkjente arealplaner for disse områdene forventes ferdig i løpet av perioden. Forutsetningene for å kunne tilby fremtids-rettede sentrale kontorlokaler i nærheten av sentrum er dermed god.

Den store satsningen på n ye kontorlokaliteter med tidsmessig standard ser ut til å s timulere andre eiendomsbesittere til å satse på fornying og oppgradering av eksisterende bygningsmasse.

Administrasjonen har etablert et tettere samarbeid med de andr e kommunene i Østre Agder inkl. Grimstad, bl.a. om etablererveiledning. Arbeid med en felles strategisk næringsplan vil bli avsluttet i løpet av 2014.

DELMÅL: Styrke Arendal som opplevelsesby og reisemål

Den viktigste arenaen for utvikling av byens reiselivs- og opplevelsesnæringen er reiselivs-clusteret Arena Usus, der lokale reiselivsbedrifter også er med. Agderbedrifter samarbeider om kompetanse-utvikling og driver erfaringsdeling. Arena Usus er en del av det nasjonale Arena-programmet i regi av Innovasjon Norge, SIVA og Forskningsrådet. Landsdelsselskapet Visit Sørlandet er kontraktspartner for Arena-programmet. Kommunal innsats i Arena Usus vil foregå gjennom de selskapene vi har eier-interesser i Canal Street, Hove Utviklingsselskap, Sørlandets vitensenter og fra turistkontoret. Fylkesmannen har tatt initiativet mot Miljøverndepartementet om å innlemme Hove i en ny nasjonal-park for Raet, med utstrekning fra Hesnes i Grimstad i vest til Tvedestrand i øst. Erfaring fra andre nasjonalparker (40 i Norge) viser at en nasjonalpark kan utvikles til å bli attraktive reisemål i tillegg til vern og betydningen det har for kompetanseutvikling innen en rekke fagområder. Hove drifts- og utviklingsselskap bør utvikle en mulighetsstudie vedrørende besøkssenter og t ilrette-legging av fasiliteter for å k unne utnytte nasjonalparkstatusen på en god måte. Synergier med for eksempel Vitensenteret Sørlandet og Havforskningsinstituttet i Flødevigen ligger det også til rette for. Finansiering vil være i et samarbeid mellom stat, fylke og kommune. (Ref: Ytre Hvaler og Kosterhavet nasjonalpark).

”Perleraden” er et opplevelsesprodukt på s ykkel i og mellom de 5 hv ite byene i Aust-Agder. Det er tildelt midler fra RUP(regionale utviklingsprogram) til et samarbeidsprosjekt mellom Arendal og Grimstad, hvor Arendal turistkontor vil ha prosjektansvar og konseptualisere ”Perleraden”. Forprosjek-tet er nå ferdig og vil danne grunnlag for igangsetting hovedprosjektet i 2014.

Vitensenteret Sørlandet er innarbeidet som reisemål og opplevelsesbedrift i regionen. Det vises til eget punkt.

Arendalsuka er nå etablert etter suksessen i 2012 og 2013. Målet er å utvikle dette møtestedet mellom politikk og næringsliv til å bli den viktigste nasjonale politiske begivenheten i året. Arendal kommune har fortsatt ønske om å være i førersetet i videreutviklingen av Arendalsuka ved å stille ordfører og rådmann til disposisjon som henholdsvis styreleder og sekretær. Samt en arbeidsgruppe bestående av kommunalt ansatte.

Markedsføring av Arendal vil fortsatt foregå gjennom landsdelselskapet Visit Sørlandet, Arendal.com, Arendal.kommune.no og Turistkontoret, samt ved bruk av sosiale medier som Facebook ogTwitter og nye applikasjoner til Smart-telefoner. R egjeringens Reiselivstrategi vil legge føringer for organise-ringen av reiselivet på Sørlandet.

DELMÅL: Videreutvikle handelsbyen Arendal

Videreutvikling av handelsbyen Arendal vil fortasatt foregå på 3 supplerende arenaer:

• Arendal sentrum inklusive Barbu, Kittelsbukt, Strømsbusletta og Ormetjern – Arbeidet her vil foregå i tett samarbeid med Arendal By AS

• Agderparken Stoa med fokus på fortetting i gamle Stoa og Stoa Vest.


63

• Handels- og servicetilbud i boområdene med fokus på styrking av bydels- og lokalsenterne Nedenes, His, Ormetjern, Myrene, Harebakken, Krøgenes, Tromøytunet, Saltrød, Eydehavn og Kilsund.

DELMÅL: Sikre og videreutvikle landbruksnæringen

Revisjon av kommunedelplan for landbruk i påbegynnes høsten 2013 og ferdigstilles våren 2014.

7.3 Vitensenteret I vitensenteret står lærelyst og forskertrang i fokus. Man lærer kjemi, fysikk, matematikk, teknologi eller biologi gjennom å gjøre praktiske øvelser og eksperimenter.

Siden Vitensenteret Sørlandet ble etablert i 2010 har nærmere 35.000 personer enten besøkt lokale-ne, eller deltatt på opplegg gjennom den ut adrettede virksomheten senteret driver i begge Agder-fylkene. Senteret har lagt stor vekt på å bli synlig i hele regionen, og har levert egne opplegg i flere kommuner. Samarbeidet med viktige samfunnsaktører og bedrifter på Sørlandet betegnes som svært vellykket, og vil fortsette i handlingsplanperioden.

I september 2013 ble det kjent at kunnskapsministeren har innvilget Vitensenteret Sørlandet regional status. Potten til de regionale vitensentrene er foreslått økt med kr. 4,5 mill. i 2014. Hovedgrunnen til økningen er at Sørlandet får sitt regionale Vitensenter, men vårt endelige beløp er ikke klart. Midlene fordeles til de r egionale vitensentrene av Norges Forskningsråd, basert på gr undige søknader og møter med de ulike sentrene. Slik søknad ble sendt fra Vitensenteret Sørlandet 21.10.2013. Søkna-den gir en omfattende beskrivelse av historikken for vitensenteret frem til i dag, samt planer, målset-tinger, samarbeidsparter mv. for 2014. Denne søknadsprosessen gjentas hvert år.

Vitensenteret Sørlandets oppgave er å bidra til at Agder får fremtidig kvalifisert arbeidskraft for å kunne løse morgendagens utfordringer. Senteret har som hovedmålsettinger å være en sentral aktør i arbeidet med livslang læring, bli det beste vitensenteret i Norge på næ ringsnært samarbeid, samt aktivt bidra til økt folkehelse.

Det ble innvilget kr. 2 m illioner i regionalutviklingsmidler fra fylkeskommunene i 2013, og samme beløpet forventes i 2014. Øvrige inntekter er billettsalg, salg av pedagogiske opplegg og tjenester til fylkeskommunene og andre kommuner, Vitenklubb, sommerskole mv., samt inntekter ved ulike even-ter. Arendal kommunes netto kostnad til vitensenteret er i 2014 foreslått redusert med ca kr. 1 million i forhold til 2013. Senteret har nå en grunnbemanning på 7 årsverk.

Våren 2014 utvides vitensenteret til byggetrinn 2 i Eurekabygget, og vil da tilby flere nye under-visningsopplegg. Hovedutstillingen i trinn 2 vil ha temaet ”Egen helse”. I tillegg vil senteret ta imot ulike vandreutstillinger, og tilby flere nye undervisningsopplegg. Det må også settes inn mer ressurser på markedsføring og nettverksarbeid for å nå de ambisiøse budsjettmålene som er satt.

7.4 Internasjonalisering Kravet til omstilling og evne til å tilpasse seg samfunnets internasjonalisering blir større. Vårt næring liv blir i økende grad internasjonalisert og vår befolkning blir mer og mer sammensatt, med erfaring og kunnskap fra liv over store deler av kloden. Det gir utfordringer, men også gode muligheter for å videreutvikle Arendal som en moderne og utadvent by.

Sett på bakgrunn av kommunens svært vanskelige økonomiske stilling er det nødvendig å redusere utgiftene også på dette feltet. Rådmannen har derfor pålagt arbeidsfeltet å redusere utgiftene. De utgifter som er avtalfestet må bli gjenstand for dialog med andre eiere forut for reduksjon av Arendal bidrag. Foreløpig er det derfor kun Nordisk Informasjonskontor som har fått reduksjon i sin drifts-ramme (120.500). Intensjonen er å gjennomgå avtaler knyttet til internasjonale virksomheter med sikte på å innfri kravet om 250.000 i reduksjon.

Administrasjonen arbeider med en evaluering av kommunens internasjonale arbeid. Denne forventes ferdig første halvår 2014.


64

Nærmere om kommuneplanens mål HOVEDMÅL: Arendal er en moderne og framtidsrettet kommune i en verden i endring

DELMÅL: Styrke Arendals posisjon som Norges FN-by

Kommunens markante satsing på reduksjon av klimagassutslipp, klimanøytral kommunevirksomhet og utvikling av Lavutslippsamfunnet har høstet anerkjennelse, både nasjonalt og i FN-systemet, og har bidratt til å forsterke Arendals posisjon som Norges FNby.

De neste årene legges det opp til å fortsette denne satsingen med kommunens miljøambassadør og politisk ledelse som spydspiss. FN-by prosjektet videreføres med fokus på å samle FNaktiviteter som foregår i Norge til Arendal. Prosjektet er videreført med en uendret årlig ramme.

DELMÅL: Regionen er attraktiv for internasjonal arbeidskraft med høy kompetanse

Arendal Internasjonale Skole videreføres som en privat skole. Det sikrer barn til internasjonal arbeids-kraft et relevant skoletilbud.

DELMÅL: Være i landstoppen i forhold til innvandrere og flyktninger i arbeid

Arendal Voksenopplæring har med ny lokalisering i Sørlandet Kunnskapshavn fått en mer fremskutt rolle i kommunens satsning på r egional kompetanseutvikling. Vi har forventninger om at samlokali-sering av Voksenopplæring og ulike kompetansebedrifter gir positive synergieffekter slik at vi i større grad evner å utnytte de betydelige ressursene innvandrere og flyktninger representerer.

DELMÅL: Drive utviklingsarbeid med sikte på effektivisering av offentlig sektor, kunnskaps-heving og bærekraftig utvikling

Kommunen vil også i kommende handlingsprogramperiode engasjere seg i utviklingsarbeid i Mwanza i Tanzania og Rezekne i Latvia i samsvar med intensjonene i internasjonal plattform.

Engasjement i Interregprosjektet Scankomp ønskes videreført for å styrke etter- og videreutdanningen i bedrifter og offentlig sektor. Kommunen deltar i 2013/2014 i et forprosjekt sammen med Larvik kommune, Aust-Agder og Vestfold fylkeskommuner, NAV-kontorene i Arendal og Larvik, samt svens-ke og danske partnere. Målsettingen med forprosjektet er å forberede en søknad til et Scancomp 2 - prosjekt med et sterkt fokus på næringsutvikling.

7.5 Samferdsel og infrastruktur De to største utfordringene på dette feltet er fortsatt trafikksikkerheten på den gamle E18 mellom Tvedestrand og Arendal og de tiltagende kapasitetsproblemene på Kystveien øst for sentrum. Fortsatt vekst og ut vikling forsterker utfordringene og behovet for bedre løsninger øker. 1 til 1½ % folketall vekst pr.år gir 4.000-6.000 nye innbyggere på ti år med det økte transport- og tjenestebehov dette genererer.

Planlegging av ny E18-tracè Arendal-Tvedestrand er kommet godt i gang. Kommunedelplan for ny E18 ble vedtatt i 2012 og reguleringsplan for nye E18 Tvedestrand – Arendal er tenkt førstegangs-behandlet i kommunene i januar 2014 og vedtatt sommeren/høsten 2014. Den viktigste oppgaven de kommende år er å jobbe for at prosjektet tilføreres tilstrekkelig ressurser til å s ikre en t idligst mulig byggestart og til å holde et maksimalt tempo i anleggsarbeidene. Kommunens politiske og administ-rative ledelse vil følge dette nøye og spille på lag med Aust-Ager fylkeskommune og Sørlandets Sam-ferdselsløft i det videre påvirkningarbeidet mot departement og Storting.

Aust-Agder fylkeskommune og Arendal kommune fikk i 2012 utarbeidet en supplerende forstudie av fremtidig transportsystem i Arendal. Forstudiet har analysert de mest relevante alternative transport-systemene som kan løse kapasitetsutfordringene og sett nærmere på hvordan disse best kan knyttes opp mot ny E18. Både Arendal bystyre og Aust-Agder fylkesting har vedtatt å legge forstudiet til grunn for en ønsket statlig Konseptvalgutredning (KVU) for Arendals fremtidige transportsystem. Dette for å legge forholdende til rette for å utarbeide og realisere en samlet investeringspakke for å løse byens fremtidige transportutfordringer.

Det er forventet at Samferdselsdepartementet sluttbehandler fylkeskommunens forespørsel om KVU Arendal vinteren 2014. Med sikte på å f å fortgang i dette arbeidet vil bystyret høsten 2013/vinteren 2014 få forelagt en s ak hvor kommunen tar initiativ til oppstart av dette planarbeidet sammen med Aust-Agder fylkeskommune.


65

I tillegg til hovedveinettet som i stor grad består av E-18 og fylkesveier i kommunen, har Arendal kommune ansvar for ca 250 km med kommunale veier. Dette veinettet benyttes av kommunens innbyggere mellom hjem, skole og arbeid. Vedlikehold og opprusting av dette veinettet inklusive veilys har vært forsømt i en årrekke på grunn av lave budsjett.

Nærmere om kommuneplanens mål

HOVEDMÅL: Ha en fremtidsrettet infrastruktur i Arendalsregionen basert på effektive kommu-nikasjons- og kollektivløsninger og et velfungerende transportsystem

DELMÅL: Kollektivtilbud i Arendals-området skal være tilgjengelig og ha høy frekvens

Som en del av Områdeplan for Arendal sentrum vil administrasjonen forsette å bidra til planlegging av nye busstopp med universell utforming. Samtidig vil det også bli prioritert kollektivframkommelighet ved vurdering av planforslag i andre områder. Det er ikke avsatt særskilte investeringsmidler til utbyg-ging i kommende fireårsperiode.

DELMÅL: I fremtiden erstatter sykkelbruk bilen på korte transportetapper

Oppfølging av Kommunedelplan for sykkel skjer ved gjennomføring av konkrete utbyggingsprosjekter først og f remst i regi av Aust-Agder fylkeskommune og Vegvesenet. Prosjektet Kilsund-Vatnebu er inne på fylkeskommunens tiltaksliste for gang- og sykkelveier, men når den kan sluttføres er usikkert. Ut over dette er dette vil fylkeskommunen avsatte en million kroner pr. år i perioden 2012-2015 for å ivareta Sykkelbyprosjektet i Arendal og Grimstad. Egen sykkeltrase i tunellen fra jernbanestasjonen til Torvet vurderes.

Også tiltak foreslått i Kommunedelplan for trafikksikkerhet vil kunne bidra til økt sykkelbruk. Disse pro-sjektene gjennomføres av kommunen selv med statlige tilskuddsmidler.

DELMÅL: Lokalveinettet skal være sikkert, velfungerende og ha tilstrekkelig kapasitet. E18 skal ha 4 felt gjennom hele kommunen

Administrasjon og politisk ledelse vil, sammen med Arendal Næringsforening, fortsatt bidra aktivt i reguleringsplanarbeidet knyttet til ny firefelts E18 Tvedstrand-Arendal og i arbeidet tilknyttet KVU Arendal dersom dette igangsettes i 2014.

(De kommunale veiene er omtalt under kapittelets siste delmål)

DELMÅL: Arendal Lufthavn Gullknapp skal være en tidsmessig flyplass for næringslivets behov. Landsdelens flyplass Kristiansand Lufthavn Kjevik videreutvikles

Kommunen støtter aktivt opp under landsdelens innsats for videre utvikling av rutetilbudet ved Kjevik. Videre utbyggingen av Arendal Lufthavn Gullknapp ivaretas av Gullknapp AS uten ytterligere kommunale tilskudd. Planlegging av trace for ny veg til Gullknapp vil bli vurdert igangsatt i slutten av handlingsplanperioden.

DELMÅL: Jernbanen skal ha en sentral rolle i fremtidens transportsystem i Arendalsregionen

Jernbanetilbudet har begrensede utviklingsmuligheter innenfor rammen av eksisterende infrastruktur. Kommunen har derfor støttet opp under det nasjonale arbeidet som er gjennomført med utredning av en kystnær høyhastighetsbane på Sørlandet. Utredningsarbeidet så langt har pekt på en f remtidig jernbanestasjon i Stoa-området. Rådmannen vil våren 2014 f remme forslag til Kommunedelplan for Agderparken Nord hvor et område for en fremtidig jernbanestasjon er innarbeidet.

DELMÅL: Videre utvikling av Eydehavn og næringsområdet skal bidra til økt vekst i kommunen

Utvikling av Eydehavn havn er avhengig av etablering av planlagt veiforbindelse til Neskilen og areal-tilrettelegging. Det er ikke avsatt investeringsmidler til vegbygging i 4-årsperioden. Kommende år vil det vil bli jobbet med å finne alternative finansieringsmåter.

DELMÅL: Regionen skal ha konkurransedyktig teknisk infrastruktur

I rammen som er gitt til Enhet for kommunalteknikk og geodata må kart- og oppmålingsoppgaver, drift av parkeringsordningen og drift og vedlikehold av kommunale veier sees i sammenheng. Pålagte kutt er innarbeidet i reduksjon av budsjettet til vedlikehold av kommunale veier. Dette er en skremmende utvikling for veidriften. Selvkostområdene vann, avløp, renovasjon og slam behandles for seg.


66

Parkering Endring av parkeringsavgifter på parkeringsplass i Barbubukt fører til redusert inntekt for parkeringen. Foreslått prisendring på all gateparkering er imidlertid beregnet til å kunne dekke dette tapet. Redusert bruk av korttidsbetalende i P-Hus Torvet bør i størst mulig grad kompenseres med et høyere antall leieplasser i parkeringshuset. Myndigheten til å gjennomføre endringer foreslås tillagt rådmannen. Inntektene av parkeringsordningen er ved foreslåtte tiltak beregnet å kunne ligge på 2013-nivå.

Veilys Kommunen har i samarbeid med fylkeskommunen og Statens vegvesen arbeidet med å få til en avtale med Agder Energi Nett om overtakelse av eieransvaret for veilyset langs kommunale- og fylkes-kommunale veier i kommunen. Det er foreløpig ikke kommet til enighet i saken. Etter to års drift av veilyset med ny driftsavtale og ny entreprenør, sitter kommunen med en ny erfaring. Veilyset er i svært dårlig stand. Det er mye feil som må rettes, mange gamle armaturer og s tolper som må skiftes ut. Kommunen må regne med større kostnader til drift av veilyset i årene som kommer. I tillegg må kommunen etter årsskiftet betale for leie av plass til veilys i AE’s stolper med kr. 325 000,- pr år (2012 beløp). Det er satt av kr. 1,2 mill investeringsmidler til utskifting av lysarmaturer. Utskifting av 3000 armaturer med Hql pærer er tatt med i investeringsbudsjettet. Denne pæretypen vil ikke bli produsert etter 01.01.15. Enheten for Infrastruktur og Geodata har ikke hatt kapasitet til å gjennomføre planleg-ging av denne utskiftingen. Arbeidet vil bli prioritert i 2014.

Drift av kommunale veier Konsekvensene av rammen slik den ligger er dramatisk for veidriften. Den gjør at det er stor risiko for at vinterkostnadene vil ta en vesentlig del av veibudsjettet. Vår-, sommer-, og høstvedlikeholdet må da reduseres ut over det kommunens innbyggere forventer og det som er forsvarlig for veidriften. Det vil si at vi på nytt må redusere renholdet langs veinettet og i byen, kantklipping vil neppe kunne bli gjennomført. Grøfterensk, reparasjon av gjerder, murer, kanter og skråninger vil ikke bli gjort. Videre må det forventes at mange ødelagte veilys ikke vil bli reparert.

Selv om det er satt av midler til investeringer som asfaltering, etablering av sikringstiltak langs vei-nettet mv, er dette langt mindre enn hva som kreves for å kunne ivareta veikapitalen. Det er lagt inn midler til fornyelse av brøyteutstyr. Men investeringene her burde også ligge på et langt høyere nivå. Mange av de 31 rodene sliter med skader på gammelt materiell, noe som fører til at brøytingen tar lang tid å gjennomføre. Mye av materiellet ber ikke egnet til bruk på moderne traktorer. Noe som igjen fører til dårligere vinterstandard på veinettet.

Konsekvensene blir at vi ikke kan betjene innbyggerne, næringslivet og kollektivtrafikken på e n til-fredsstillende måte langs det kommunale veinettet.

Saksbehandlingen på s aker etter veiloven burde vært kortere enn v i opplever i dag. Dette er ikke mulig å forbedre uten større ressurser til slik saksbehandling.

Kart og oppmåling Gjennomføring av kartforetninger etter matrikkelloven har vi tilstrekkelig kapasitet til å gj ennomføre. Dersom mengden saker holder seg inn i 2014, gir det grunn til å forvente et overskudd på linje med 2013. Det vil bli gjennomført en ny selvkostberegning av disse tjenestene i 2014. Vi har imidlertid ikke kapasitet til å videreutvikle tjenesten eller gjennomføre oppmåling av gamle saker som krever opp-måling.

Vann, avløp, renovasjon og slam Driften av vann- og avløpsnettet følger i stor grad opplegget fra tidligere år. På renseanlegget på Saulekilen er det bygget en gassgenerator til produksjon av elektrisitet. Dette gjør at energikostnadene her reduseres, da renseanlegget store deler av året vil være selvforsynt med elektrisk energi.

Investeringene på VA-sektoren økes vesentlig i handlingsplanperioden. Sanering av gammelt ledningsnett er høyt prioritert. Men også til utbygging og forsterkning av ledningsnett til nye bolig-områder og næringsutvikling i områdene som vedtatt i kommuneplanen, vil det gå m ed vesentlige investeringsmidler. Dessuten er planlegging og bygging av ny hovedvannledning mellom Rykene og Stensås og utbygging av renseanlegget på Saulekilen med et sekundærrensetrinn. Disse anleggene vi få sin oppstart i 2014.

Det er lagt inn bruk av fond både i vann-, avløps- og renovasjonssektoren.


67

Miljø Kommunen opplever en økning på forurensingssaker som det må tas tak i etter forurensingsloven. Vi vil i løpet av 2014 vurdere å innføre et forurensingsgebyr i slike saker.

7.6 Klima, energi og miljø Klimautfordringene er store og ø kende. Av den grunn er handling lokalt og globalt nødvendig for å skape en utvikling som kan tilpasse ressursbruk til klodens bærekraft. Fossile energikilder erstattes med klimanøytrale løsninger. Alle oljekjeler er faset ut og erstattet med varmepumper. Energioppføl-gingssystem (EOS) er innført. Oppvarming i kommunale bygg styres fra et sentralt driftsanlegg (SD-anlegg) og forbruk overvåkes. Arbeidet med å redusere klimagassutslippende foregår på kort sikt ved å fase ut og erstatte fossile energikilder med klimanøytrale løsninger.

På lengre sikt arbeides det gjennom arealplanlegging med å legge til rette for et lavutslippssamfunn, hvor transportbehovet minimeres og hvor det legges godt til rette for kollektive transportløsninger.

Kommunen utarbeider årlig klimaregnskap for kommuneorganisasjonens virksomhet. For å kompen-sere for kommunens klimautslipp vil det i planperioden bli kjøpt klimakvoter tilsvarende utslippene. Dette er innarbeidet i budsjettet(kr.50.000). Rullering av kommunens klima- og energiplan vil bli fullført i løpet av februar 2014.

Kommunens ansvar for den nye naturmangfoldloven er betydelig. Det vil kommende år gjennomføres administrativ og politisk kompetanseoppbygging knyttet til plan- og byggesaksbehandlingen.

Kommunen har som grunneier i Eydehavn Næringsområde ansvar for å håndt ere forurenset grunn før/parallelt med videre utvikling av området. Arbeidet med opprydding av forurenset grunn i Bukke-vika er ferdigstilt.

På Elektrodetomta ble det i 2012 gjennomført kartlegging av forurensingssituasjonen og behovet for tiltak. Kostnadene vedr. oppryddingstiltak er foreløpig ikke beregnet og derfor ikke tatt med i investe-ringsbudsjettet for 2014.

I planperioden vil det igangsettes utbygging i Kittelsbukt. Kommunen vil her sørge for å prosjektere i tråd med pålegget om tildekking av forurensede sedimenter. Søknad om tilskudd sendes Staten ved Miljødirektoratet.

Nærmere om kommuneplanens mål HOVEDMÅL: Klima- og miljøperspektivet ligger til grunn for kommunens politikk for å skape lavutslippssamfunnet, sikre biologisk mangfold og ivareta jordvern

DELMÅL: Som samfunnsutvikler er kommunen partner, eier eller informasjonsformidler i miljøarbeidet. Kommunikasjon og kunnskapsformidling om mer bærekraftig utvikling og de valgmuligheter næringsliv, organisasjoner og innbyggerne har, skal være sentralt for å nå klima, energi og miljømål

Innenfor rammen av egen arbeidsinnsats og t ilskuddsmidler vil administrasjonen videreføre arbeid med ulike prosjekter med på f okus på k lima, energi og miljø. Det legges også opp til å videreføre deltagelse i Klimapartnere. Det vil også bli lagt vekt på videreutvikle nettbasert klima- og miljøinforma-sjon via kommunens hjemmeside og Facebook.

Arbeidet med å få kommunens enheter miljøfyrtårnsertifisert vil fortsette i planperioden.

DELMÅL: Som forvaltningsmyndighet skal kommunen bidra som beslutningstager gjennom aktivt bruk av lovverk, forskrifter, planer og retningslinjer til en samfunnsutvikling som ivaretar klima, energi og miljøhensyn

Kommunen vil bruke myndighet etter plan- og bygningsloven for å bi dra til redusere energibruk og utslipp av klimagasser ved å tilrettelegge for Lavutslippsamfunnet. For øvrig legges det opp til videre oppfølging av kommunens klimahandlingsplan og strategier gjennom den løpende saksbehandlingen. Det er etablert en egen tilskuddsordning for Passivhus hvor private husbyggere kan få tilskudd tilsvarende halve byggesaksgebyret.


68

DELMÅL: Som tjenesteleverandør skal Arendal kommune lede an og legge grunnlag for et sa funn der innbyggerne kan gjøre gode klima, energi og miljøvalg. I egen virksomhet skal kom-munen gå foran i valg av bærekraftige løsninger

Det er fortsatt store muligheter for å redusere energiforbruket knyttet til kommunens bygningsmasse. På sikt bidrar tiltak vedr. energiøkonomisering og utfasing av oljekjeler til bedre driftsøkonomi og der-med til å utvikle kommunen i retning av Lavutslippsamfunnet.

Eiendomsforetaket vil følge opp dette i samråd med kommunens klima- og miljøkompetanse. Siste kommunal oljekjele vil bli faset ut når Stuenes skole står ferdig.

Arendalssamfunnet har høy grad (97 %) av gjenvinning av avfall. Kommunen vil i økende grad benytte livsløpsanalyser og klimaperspektiv som grunnlag for egne anskaffelser. Innkjøp av ladbare kjøretøy vil fortsette.

Et interkommunalt spydspissprosjekt i regi av ZERO har i et kunnskapsnotat lansert Arendal som en Solby (kartlagt potensial for en storstilt satsing på solenergi). En solenergisatsing bør vurderes i revi-dert klima- og energiplan.

Andre satsinger videreføres, herunder: Beintøft, som er et prosjekt for å få flere til å gå og s ykle til skolen, Aksjon Rydd strand, bruk av El-biler i hjemmetjenesten og Reklame-nei-takk for å redusere søppelmengden.

7.7 Samfunnssikkerhet For 2 år siden la det regjeringsoppnevnte Klimatilpasningsutvalget frem sin rapport: NOU 2010:10 Tilpassing til eit klima i endring - Samfunnet si sårbarheit og behov for tilpassing. Utvalget mener landet må håndtere større usikkerhet og prioritere vedlikehold, flom- og ras-sikring for å opprettholde samfunnssikkerheten. I etterkant av hendelsene 22 juli 2011 er det generelt blitt et større fokus på beredskap, og det blir stilt og vil bli stilt høyere krav til kommunene framover.

Med dette som utgangspunkt har administrasjonen gjennomført en overordnet ROS-analyse for å kartlegge de mest sannsynlige uventede hendelsene Arendalssamfunnet vil kunne oppleve i årene fremover. Analysen er et viktig grunnlag for revisjon av kommunens beredskapsplan som behandles av bystyret i 2014.

Nærmere om kommuneplanens mål Hovedmål: I Arendal er det trygt å være

DELMÅL: Gjennom aktiv samfunnsplanlegging skal Arendal kommune forebygge at uønskede hendelser inntreffer

Kartlagte flomsoner langs vassdrag og sjø, rasfarlige områder og andre områder med naturgitte eller menneskeskapte forhold som kan utgjøre en r isiko for liv, helse og verdier skal legges til grunn for arealplanlegging på alle nivå. Kommunen vil arbeide for å få gjennomført en kartlegging av de risiko-faktorene som ennå ikke er tilstrekkelig klarlagt. Felles for disse oppgavene er at de har en kostnad som krever statlig finansiering for å kunne gjennomføres.

Ut over dette vil det i handlingsprogramperioden bli lagt ekstra vekt på å sikre at det i alle nye areal-planer er avsatt tilstrekkelig kapasitet i flomvannløp og fordrøyningsmagasin i utsatte nedslagsfelt, og at det er tatt tilstrekkelig hensyn til deponering av snø ved store snøfall.

DELMÅL: Som samfunnsaktør skal Arendal kommune være i beredskap og kunne håndtere konsekvenser av uønskede hendelser i samfunnet

Østre Agder Brannvesen er flyttet inn i tidsmessige og effektive lokaler på Stoa, samlokalisert med Sivilforsvaret. Dette forventes å gi en bedret beredskap. Beliggenheten til den nye brannstasjonen gir rask tilgang til store områder via E18, noe som vil bli enda bedre når den nye traseen mellom Arendal og Tvedestrand står ferdig.

Kommunens Psykososiale Kriseteam er en annen sentral virksomhet med stor betydning for kommu-nens beredskapsevne. Det psykososiale kriseteamet har ikke bare en r olle i forhold til større kriser eller katastrofer, teamet er aktivt i en r ekke situasjoner gjennom hele året hvor enkeltpersoner eller grupper er rammet av krise.


69

Den kommunale legevakten er en viktig aktør både under normale forhold og i tilfelle krise eller kata-strofer. Den kommunale legevakten vil i løpet av kort tid bli knyttet til det nye nødnettet, slik at kommunikasjon med andre aktører vil bli opprettholdt under de fleste forhold.

DELMÅL: Arendal kommune skal ha et praktisk, oppdatert og godt planverk for å håndtere kon-sekvenser av uønskede hendelser i samfunnet

Kommunens beredskapsplanverk skal gjennomgås og samordnes for å bli et verktøy som er dynamisk i forhold til endringer i eksterne og interne forhold. Det vil bli lagt vekt på å gjøre planverket til et nyttig redskap i en aktuell krisesituasjon. Kommunen har tatt i bruk kriseledelsessystemet CIM som når det er fullt rullet ut, vil gi et grunnlag for en bedre samordnet og rasjonell krisehåndtering. Kommunen vil også lage en internkontroll for beredskapsarbeidet, hvor jevnlig gjennomføring av større eller mindre beredskapsøvelser vil være et viktig og nødvendig element.

DELMÅL: Arendal kommune skal tilrettelegge for produksjon av trygge tjenester til innbyggere, besøkende og næringsliv

De siste vintrenes snøfall og bortfall av strøm og IKT i korte perioder har avdekket behov for en rekke tiltak for å m otvirke resultatene av dette. Dette skal løses gjennom en plan for nyanskaffelser, opp-gradering og kontroll av nye strømaggregater både på rådhuset og de viktigste institusjonene i regi av Arendal Eiendom KF. For å stå bedre rustet ved bortfall av telefoni har kommunen anskaffet et mindre antall satellitt-telefoner. Samtidig vil utrullingen av det nye nødnettet gi mulighet for å ta dette i bruk i begrenset skala i kommunen ved en krise, da f ørst og f remst i helse- og sosialtjenesten. Arendal kommune vil avvente en innføring av nødnett hos fastlegene pga uklare kostnader og en vurdering av nytte/kostnad i forhold til vår nærhet til det lokale sykehuset. Kostnadene med abonnementer knyttet til nødnett og satellitt-telefoner er forsøkt reflektert i budsjettet.

DELMÅL: Tilstrekkelig og korrekt informasjon skal formidles til innbyggere, presse og andre om forebyggende arbeid for økt samfunnssikkerhet, når det oppstår fare for uønskede hendel-ser eller når en krisesituasjon er oppstått

Det er utarbeidet en egen plan for informasjonsberedskap med underordnede dokumenter. I vår nye hverdag preget av sosiale medier er informasjonsarbeidet stadig viktigere i en krisesituasjon. Kommunen vil i arbeidet med revisjon av beredskapsplanen og i øvelser legge stor vekt på s am-ordning av informasjonsplaner innad i kommunen og i forhold til samarbeidende aktører.

7.8 Arealpolitikken Kommunal planstrategi Den kommunale planstrategien er et hjelpemiddel for det nyvalgte bystyret til å avklare hvilke plan-oppgaver kommunen skal prioritere i valgperioden for å møte kommunens behov. Et viktig siktemål er å styrke den politiske styringen av hvilke planoppgaver som skal prioriteres. Arendal bystyre vedtok Planstrategi for Arendal kommune 2012-2015 høsten 2012.

Arealplanarbeid i 2014 I tråd med den vedtatte planstrategien vil kommunen i 2014 ha følgende arealplaner under arbeid egen regi:

• Kommunedelplan for Agderparken nord som forventes vedtatt første halvår 2014 • Områderegulering for Strømsbusletta-Myrene som forventes vedtatt første halvår 2014 • Detaljregulering for nedre del av Barbubudalen som forventes vedtatt vinteren 2014 • Byplan Arendal 2023, hvor de fem analysene Byrom, Transport, Handel/næring/service, Bolig

og kulturhistorie stedsanalyse legges frem for politisk behandling vinteren 2014. Et samlet forslag til Byutviklingsstrategi for Arendal forventes lagt frem for politisk behandling våren 2014.

I tilegg er det i 2012 igangsatt revisjon av kommuneplanens arealdel som forventes ferdigbehandlet tidlig i 2014. Nærmere 50 private arealplaninnspill venter på avklaring der.

Det er dessuten et stort behov for å innarbeide byggegrenser i 100-metes beltet mot sjø.


70

Nærmere om kommuneplanens mål Hovedmål: Med perspektiv på klimautfordringer og folkehelse er utvikling av Lavutslippsam-funnet et mål for arealplanleggingen, i samsvar med nasjonale og regionale føringer

Arendal kommune ønsker vekst i folketall og arbeidsplasser gjennom å satse på attraktive bo-ligområder og boliger, en offensiv næringspolitikk og en bred kultursatsning

Dette skal i et arealperspektiv gjøres i balanse mellom utvikling og vern. Det må settes av til-strekkelig med areal til næringsformål, boligformål og tjenesteytende formål, samtidig som en sikrer naturgrunnlaget, kulturmiljø, idretts- og friluftsområder

Utvikle Lavutslippsamfunnet med fokus på klima og helseforebygging I arealplansammenheng handler tilrettelegging for Lavutslippsamfunnet om å r edusere samfunnets transportbehov, om arealeffektivitet og om å tilrettelegge for utvikling av kollektivakser og økt bruk av sykkel som transportmiddel. Helseforebygging handler om god arealplanlegging dvs. å planlegge for trivsel, som for eksempel å legge til rette for gode møteplasser, for god estetikk, for grønne lunger, for idrett og friluftsliv, for tilpassede boliger med liv løpsstandard, for flere leiligheter for husholdninger bestående av enslige og par, for universell utforming, m.m..

Fortette med kvalitet For å sikre at fortetting og arealeffektivisering faktisk opprettholder og øker kvaliteten i boområdene er det avgjørende å involvere innbyggere, organisasjoner og næ ringsliv tidlig i arealplanprosessene. I handlingsprogramperioden vil administrasjonen legge til grunn dialogbaserte planprosesser for alle arealplaner som utarbeides i egen regi.

Innføre planprinsippet Liv-Rom-Hus Prinsippet ble for første gang brukt i Arendal ved utarbeidelsen av reguleringsplan for Barbubukt. Gjennom først å fastlegge størrelsen og plasseringen av de grønne fellesområdene ble byggeomrde-ne konkretisert i neste omgang. Prinsippet vil også bli lagt til grunn for Byplan Arendal 2023.

Utvikle det historiske bysentrum I 2011 ble det startet opp et felles faglig utviklingsprogram sammen med planadministrasjonene i byene Risør, Tvedestrand, Grimstad og L illesand og Aust-Agder fylkeskommune. Gjennom fagsam-linger og workshops belyser og di skuterer kommunene gode grep for utvikling av de historiske by-kjernene. Dette arbeidet vil bli videreført i 2014.

Bruke kulturarven som en ressurs for steds- og byutviklingen Store deler av Arendal sentrum er registrert i Riksantikvarens NB-register over særlig bevaringsverdi-ge bymiljø. Som del av Byplan Arendal 2023 er det under utarbeiding en kulturhistorisk stedsanalyse for byens sentrumsområde. Dette er helt i tråd med hva riksantikvaren anbefaler for slike byområder.

Innføre byggegrenser i strandsonen Langs sjøen i 100-meters-beltet er det etter plan og bygningslovens § 1 – 8 et bygge- og deleforbud. Når hensynet bak bestemmelsen og l ovens formål ikke blir vesentlig tilsidesatt, og fordelene med dispensasjonen er større enn ulempene, skal det kunne dispenseres fra forbudet.

For å unngå et stort antall dispensasjonssaker har bystyret gjennom kommuneplanen vedtatt at byggeforbudet i 100-meters-beltet snarest skal erstattes av arealplaner med byggegrenser og tilhø-rende planbestemmelser.

Bevare store sammenhengende skog- og jordbruksområder I handlingsprogramperioden vil særlig ny E18 gjennom Moland, boligutbyggingen på Nedenes og reiselivsutviklingen på Tromøy innebære de største utfordringene i forhold til store sammenhengende skog- og jordbruksområder. Dette vil fra administrasjonens side få et særskilt fokus i kommende arealplanprosesser.

7.9 Interkommunalt samarbeid og tjenester Behovet for samarbeid mellom kommunene i regionen er stort. Gjennom styret for Østre Agder samordnes synspunkter mellom kommunene på ordførernivå. Store nasjonale og regionale reformer utfordrer kontinuerlig kommunene i forhold til innhold og omfang på t jenesteytingen. Endringer i


71

barnevernslovgivningen og arbeidet med strategiplan for Sørlandet sykehus HF er eksempler på slike viktige prosesser som blir viktige premissleverandører for kommunenes tjenesteyting nå og i framtiden. For å i vareta kommunesektorens interesser i de ulike prosessene er det kommunenes oppfatning at vi står sterkere om vi kan stå sammen som region og som sektor. Det er kommunenes bekymring at for mange endringsprosesser, som får direkte konsekvenser for kommunene i forhold til lovkrav og f orventninger til tjenesteyting, mangler full finansiering. Slik delvis dekning av utgiftene bidrar til at annen viktig tjenesteyting forvitrer. I erkjennelse av at hver enkelt kommuneregions påvirk-ningskraft er begrenset, så vil en være opptatt av å utvikle samarbeid mellom alle de fem kommune-regionene i Agder.

All erfaring viser at lokaliseringsdebatter bidrar til splid mellom kommunene som deltar i Østre Agder samarbeidet. Derfor er det viktig å se på samarbeid på flere tjenesteområder slik at opplevelsen i de små kommunene av stadig å avgi funksjoner, kompenseres ved at også de påtar seg/tildeles funksjoner for hele regionen. En mer helhetlig utredning av aktuelle samarbeidsfelt vil bli gjort i 2014.

Kommunalt øyeblikkelig hjelp I løpet av 2013 ble felles øyeblikkelig hjelp tjeneste etablert ved Myratunet for de åt te kommunene innenfor Østre Agder samarbeidet, basert på finansiering fra Helsedirektoratet og Sørlandet sykehus HF. Tilbudet skal videreutvikles gjennom 2014 og 2015 tilpasset de signaler nasjonale myndigheter gir for iverksetting av Samhandlingsreformen. Utvidelse av tjenestetilbudet med lokalisering til en eller flere av de deltakende kommuner vil bli løpende vurdert i forhold til økonomi og faglig standard.

Erfaringen fra oppstarten er at funksjonene til dette nye elementet i helsetjenesten er under utvikling og behovet for tjenesten er vanskelig å vurdere i en oppstartsfase. Leger i primærhelsetjenesten og ved sykehusene blir over tid kjent med hvilke helsetjenester som ivaretas av dette nye tjenestetilbudet. Samspillet mellom denne tjenesten og den interkommunale legevakten vil bli belyst gjennom den pågående legevaktsutredningen.

Østre Agder er opptatt av å bruke tid på oppbygging av tilbudet øyeblikkelig hjelp for:

• å kunne sikre høy faglig standard • riktig kapasitet på tilbudet • optimal utnyttelse av ressursene som er tildelt kommunene

Innenfor rammen av arbeidet med tjenestetilbudet vil kompetanseoppbygging i kommunens hjemme-baserte helsetjenester fortsatt være et viktig satsningsfelt. Høy kompetanse i de hj emmebaserte tjenestene vil bidra til riktige og forsvarlige helsetjenester for kommunenes innbyggere.

Ehelse og bruk av velferdsteknologi Kommunene i Østre Agder-samarbeidet er opptatt av at utfordringer knyttet til at befolkningen blir eldre må møtes. En av flere strategier for å møte økende tjenestebehov i befolkningen skal være en felles satsning på pr osjektet Ehelse og velferdsteknologi. Målet for prosjektet er å i ntrodusere nye teknologiske løsninger i kommunenes helsetjenester. Utprøving av løsninger i en k ommune skal effektiv kunne overføres til alle, dersom erfaringene en høster blir gode. Demonstrasjonsleilighet vil kunne nyttes overfor brukere og pårørende i alle de kommuner som deltar i samarbeidet. Hver kommune må sørge for sterk lokal forankring av satsningen blant medarbeiderne i egen kommune. Den felles koordinerende ressursen som inngår i prosjektet vil bli engasjert for årene 2014 og 2015, med mulighet for forlenging ut 2016.


72

Strategisk næringsplan for Østre Agder Kommunene i Østre Agder har med unntak av Froland kommune gått sammen for å styrke nærings-utviklingsarbeidet i regionen gjennom utarbeidelse på en f elles strategisk næringsplan. Det er et faktum at statistikken viser liten vekst i tallet på arbeidsplasser/arbeidstakere i forhold til veksten i folketall.

Østre Agder arbeids-markedsregion

Syssesatte bosted

2008

Sysselsatte arbeidssted

2008

Syssesatte bosted 2010


2010

Sysselsatte bosted 2012


2012 Risør 3394 2796 3241 2622 3191 2643

Grimstad 10138 8362 10239 8276 10540 8486

Arendal 20734 21586 20519 21403 20829 21803

Gjerstad 1229 925 1165 899 1185 903

Vegårshei 943 676 943 667 966 655

Tvedestrand 2928 2525 2799 2406 2822 2407

Froland 2555 1285 2566 1358 2684 1275

Åmli 895 797 859 757 844 705

Østre Agder arbeids-markedsregion 42816 38952 42331 38388 43061 38877

Netto utpendling fra Østre Agder 3864 3943 4184

Netto utpendling i prosent 9 % 9,3 % 9,7 %

Vekstselskaper i Norge Den felles planprosessen skal bidra til en f elles holdning til utfordringene blant regionens kommuner, i erkjennelse av at jobbskaping i hele arbeidsmarkedsregionen er avgjørende for en videre positiv utvikling. Som tallene i tabellen så øker utpendlingen både nominelt og i prosent. På fire år øker utpendlingen med 320 personer.

I tillegg er det få bedrifter i Aust-Agder med sterk vekst. Det er registrert 48 slike selskap i fylket og det utgjør 43 pr.100.000, mens Oslo og Rogaland som er på t opp har over 100 pr.100.000. Denne utfordringen må belyses i planarbeidet.

Planen legges tett opptil Regionplan Agder 2020 med sikte på å oppnå best mulig effekt av de regionale utviklingsmidlene og v irkemidlene Innovasjon Norge har hånd om. Samhandlingen med Aust-Agder fylkeskommune som den sentrale regionale utviklingsaktøren sammen med kommunene er en viktig premiss for arbei-det. Fylkeskommunen har vært med å initiere denne satsningen og skal bidra med finansiering sammen med Østre Agder og de t o regionale næringsfondene.

Plassering 2013(2012) Fylke

Vekstselsk. tot. /pr 100 000

innb. 1 (1) Oslo 704/113 2 (2) Rogaland 454/100 3 (3) Akershus 356/63 4(4) Hordaland 324/65

5 (5) Sør-Trøndelag 216/71 6 (6) Buskerud 191/71 7 (7) Møre og Romsdal 171/66 8 (8) Østfold 141/50

9 (10) Vestfold 123/52 10 (9) Nordland 105/44

11 (12) Vest-Agder 97/55 12 (11) Oppland 76/41 13 (15) Sogn og Fjordane 72/66 14 (14) Hedemark 69/36 15 (17) Nord-Trøndelag 65/48 16 (15) Telemark 64/37 17 (13) Troms 64/40 18 (18) Aust-Agder 48/43 19 (19) Finnmark 28/38


73

Etablerersenteret Etablerersenteret IKS er eid av Arendal kommune (90%) og F roland kommune (10%). Senteret er ansvarlig for kommunenes førstelinjetjeneste/veiledning av nyetablerere. I tillegg til tjenester for eier-kommunene ytes også tjenester for Grimstad og Tvedestrand kommuner. Senteret finansieres av de aktuelle kommuner samt NAV. Det er ansatt daglig leder i 100%. De siste årene har daglig leder vært frikjøpt i 50% for å bi dra til oppbygging og dr ift av Vekstmiljøet av kunnskapsbedrifter i Sørlandet Kunnskapshavn. Etablerersenteret har utbredt dialog med resten av virkemiddelapparatet på Sørlan-det, og bistår grunderne over i nye faser etter at den første veiledningen er gjennomført. Senteret gjennomfører etablererkurs på v egne av Aust-Agder fylkeskommune flere ganger i året. I samsvar med vedtak i bystyret i mai 2013 arbeides det for å utvide antall kommuner i Etablerersenteret, samt å forsterke samarbeidet om etablererveiledning i regionen.

Handlingsprogram 2014-2017 - Budsjett 2014

Documents

Transcript of Handlingsprogram 2014-2017 - Budsjett 2014